Del 3
Omtale av særlige tema

6 Informasjonssaker

6.1 Videre utvikling av Kystjegerkommandoen

I behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016), la Stortinget til grunn at det skulle gjennomføres en vurdering av hvordan Kystjegerkommandoen kunne videreutvikles for å være mest mulig relevant for framtiden og at avdelingens kapasiteter skulle vurderes tettere knyttet opp mot andre avdelinger, herunder Forsvarets spesialstyrker. En slik vurdering er nå gjennomført.

Kystjegerkommandoen er en organisatorisk del av Sjøforsvaret med tilholdssted i Trondenes og i Harstad syd. Avdelingens primære oppdrag er å bidra til situasjonsforståelse og gi målanvisning i kystsonen. Avdelingen har også kapasitet til å gjennomføre bordingsoperasjoner i situasjoner som ikke krever bruk av spesialstyrker. Kystjegerkommandoen støtter spesialstyrkene innenfor avdelingens kapasiteter, men ikke som et dimensjonerende oppdrag.

I tråd med Stortingets føringer har regjeringen vurdert ulike alternativer for hvordan Kystjegerkommandoens kapasiteter bør utvikles for å være mest mulig relevant i framtiden, inkludert en vurdering av å knytte kapasitetene tettere opp mot andre avdelinger og framtidig alternativ lokalisering.

Forsvarssjefen har gitt regjeringen sin militærfaglige anbefaling. Forsvarsjefens anbefaling er at Kystjegerkommandoen bør videreføres på Trondenes som del av Sjøforsvaret, der avdelingens oppgaver og kapasiteter på sikt utvikles mot å gjennomføre bordingsoperasjoner samt langtrekkende informasjonsinnhenting og målanvisning ved bruk av ubemannede og autonome systemer. Slike kapasiteter er nødvendige for at Sjøforsvarets fartøyer skal ha fleksibilitet til å løse oppgaver i hele konfliktspekteret og bedre kunne utnytte langtrekkende våpensystemer. Regjeringen legger forsvarssjefens anbefaling til grunn, da en slik utvikling vil tilføre Forsvaret økt operativ evne innenfor forutsetningene og prioriteringene i langtidsplanen.

Regjeringen har vurdert et alternativ der Kystjegerkommandoen tilknyttes som en del av Forsvarets spesialstyrker, for å ytterligere øke spesialstyrkenes kapasitet. Konsekvensen av et slikt alternativ er at Sjøforsvarets bordingskapasitet ikke kan videreføres og at fartøyene ikke vil få den nødvendige evne til oppdragsløsning som forutsatt. Regjeringen prioriterer ikke et alternativ som øker ambisjonen for spesialstyrkene utover det som allerede ligger i langtidsplanen, og som reduserer kapasiteten på andre viktige områder.

Regjeringens anbefaling gjør likevel at Kystjegerkommandoen vil utvikles med en kapasitet som bidrar til å dekke et viktig behov for spesialstyrkene. Samarbeidet ivaretas med dagens grensesnitt, der støtte til spesialstyrkene videreføres som i dag.

6.2 Forbedring og effektivisering av vedlikeholdsvirksomheten i Forsvaret

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» ble det gitt tilslutning til at logistikkvirksomheten i Forsvaret skal gjennomgå en omfattende modernisering og effektivisering. Det ble lagt opp til at vedlikeholdsvirksomheten i større grad enn i dag skal baseres på et strategisk samarbeid med forsvarsindustrien for å effektivisere vedlikeholdet der dette bidrar til økt operativ evne og er kostnadseffektivt. Gjennom et strategisk samarbeid med forsvarsindustrien vil det kunne oppnås fordeler som mer effektiv ressursutnyttelse og økt operativ tilgjengelighet.

Logistikkvirksomheten skal tilpasses de struktur- og organisasjonsendringene som gjøres i andre deler av sektoren. Verkstedsstrukturen på landsiden vil vurderes under ett i sammenheng med omstruktureringen av landmakten med styrking i nord. Dette vil kombineres med utnyttelse av tilgjengelig sivil kapasitet.

Forsvaret gjennomgår og forbedrer sine interne prosesser slik at vedlikeholdsvirksomheten effektiviseres og utgiftene kan reduseres. Det er utarbeidet et nytt konsept for vedlikehold basert på sentralisert styring og et utvidet samarbeid med sivil industri. Vedlikehold av Forsvarets materiell på brukernivå skal fortsatt utføres av Forsvarets personell. Avdelingene kan forsterkes med vedlikeholdskapasitet, både fra Forsvarets egne verksteder og/eller fra sivile verksteder som har nødvendig kompetanse, slik at utholdenheten og den operative evnen opprettholdes. Spesielt legges det opp til en mer fleksibel ressursutnyttelse mellom Luftforsvaret og industrien.

Forsvaret er i ferd med å operasjonalisere tiltakene. Det skal utarbeides en plan for hvordan konseptet kan realiseres, inkludert en risikovurdering. Regjeringen vil om nødvendig komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

6.3 Objektsikkerhet

Regjeringen har siden tiltredelsen i 2013 arbeidet for å løfte sikkerhet og beredskap for å få til et godt samarbeid på tvers av sektorene. Regjeringen har igangsatt en rekke initiativer for å styrke beredskapen, og lagt fram tydelige budsjetter gjennom flere år der beredskapsarbeidet er løftet fram. I forsvarssektoren er det iverksatt tiltak for å bedre beredskapen, noe som er tydeliggjort gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020, jf. Prop. 151 S (2015–2016). Samtidig har regjeringen informert om at selv om mye er gjort, er det fremdeles mye som gjenstår. For Forsvarets del har regjeringen gradvis økt den operative evnen til å drive objektsikring med sikringsstyrker, mens regjeringen ikke er kommet så langt som den ønsker når det gjelder forebyggende grunnsikring av objekter. Årsaken til dette er at gjennomføringen har vist seg å være langt mer komplisert, kostnadskrevende, ressurskrevende og tidkrevende enn det som ble forutsatt da forskriften om objektsikkerhet ble fastsatt i 2010. Arbeidet med objektsikring hadde i tillegg hatt lite praktisk fokus fram til 2013.

For planperioden 2017–2020 er forebyggende sikkerhet etablert som et strategisk mål for forsvarssektoren, noe som innebærer et ytterligere fokus på objektsikkerhet i den løpende styringen, og at Forsvarsdepartementet har etablert et system for å følge opp de enkelte etatene i forsvarssektoren på måloppnåelsen innenfor forebyggende sikkerhet. Objektsikring består av flere delelementer. Det omhandler både sikring av objekter ved hjelp av sikringsstyrker og forebyggende grunnsikring i henhold til sikkerhetsloven. For Forsvarets objektsikring med sikringsstyrker omhandler dette både sikring av nøkkelobjekter og Forsvarets bistand til politiets objektsikring. Heimevernets operative evne er et viktig element, da de er Forsvarets viktigste ressurs når objekter skal sikres med sikringsstyrker.

Riksrevisjonens rapport om objektsikring for budsjettåret 2015 ble grundig behandlet i Stortinget i 2017, jf. Dokument 1, tillegg nr. 1 (2016–2017) og Innst. 483 S (2016–2017). I juni 2018 la Riksrevisjonen fram Dokument 3:11 (2017–2018) «Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring». Denne rapporten bekrefter at det har skjedd klare forbedringer siden 2015, men at det fremdeles gjenstår mye arbeid. Forsvarsdepartementet tar de gjenstående utfordringene på det største alvor og arbeidet vil fortsatt ha meget høy prioritet.

Forsvarets sikring av nøkkelobjekter

Forsvaret skal forberede og gjennomføre sikring av nøkkelobjekter ved sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt. Dette er objekter med avgjørende betydning for forsvarsevnen og det militære forsvar i krig, og som er å anse som lovlige militære mål i krig. Da den nye instruksen for objektsikring med sikringsstyrker kom i 2012, hadde dette arbeidet ikke vært prioritert på flere år.

Siden 2012 har nøkkelobjektlisten blitt oppdatert hvert år. Siden 2017 har listen også hatt et stort innslag av sivile objekter utpekt i samarbeid mellom Forsvaret og sivile myndigheter. Det er nå utarbeidet objektplaner for mer enn 90 pst. av nøkkelobjektene, og i 2018 planlegges det å øve på om lag halvparten av objektene.

Forsvarets bistand til politiets objektsikring

Politiet kan be om bistand fra Forsvaret for å sikre objekter mot kriminelle handlinger, herunder mot terroraksjoner. Andelen forhåndsutpekte objekter som det er utarbeidet objektplaner for er kommet opp i 80 pst. Det er enighet mellom Heimevernet og politiet at hvert politidistrikt og heimevernsdistrikt som et minimum skal gjennomføre en samøvelse hvert år. Disse øvelsene kan være som planøvelser, eller det kan være et fysisk samvirke mellom heimevernssoldater og personell fra politiet.

Samarbeidet og dialogen mellom de to etatene har blitt videreutviklet blant annet ved tiltak som faste liaisoner og faste videokonferanser på hovedkvarternivå, felles utdanningsmodul i krisehåndtering og beredskap, samt ved forbedringer innenfor helikopterstøtte, maritim kontraterror og øvelser. Forsvarets bistand har blitt lovfestet i politiloven. Ny bistandsinstruks trådte i kraft 1. september 2017, og medfører blant annet forenklede prosedyrer for bistandsanmodninger. Når det gjelder objektsikringsinstruksen synes den å ha fungert etter hensikten i forsvarssektoren. Det kan likevel være nyttig å gjennomgå instruksen etter seks år med erfaringer. Regjeringen har derfor satt ned en arbeidsgruppe med deltakelse fra Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet for å gjennomgå instruksen i lys av Riksrevisjonens nye rapport.

Heimevernets operative evne for objektsikring

Heimevernet er Forsvarets viktigste ressurs både for sikring av nøkkelobjektene og for bistand til politiets objektsikring. Heimevernets styrker skal kunne benyttes over hele landet og der behovet er størst. Utilstrekkelig finansiering av Forsvaret over mange år resulterte i et etterslep på vedlikehold, mangel på reservedeler og kutt i operativ virksomhet. Dette har gitt svakheter blant annet i Heimevernets operative evne. Langtidsplanen for 2017–2020 representerer et viktig løft for Forsvaret, hvor regjeringen har snudd den langvarige, negative utviklingen og lagt det nødvendige grunnlaget for å bygge det Forsvaret vi trenger.

Regjeringen har styrket Heimevernets budsjetter for å gi bedre materiell og økt trening og øving. Dette er en styrking som ble påbegynt i forrige planperiode (langtidsplanen for 2013–2016), og som videreføres og økes ytterligere i langtidsplanen for 2017–2020. Heimevernet tilføres nytt materiell på linje med forsvarsgrenene gjennom ordinære materiellanskaffelser. Blant annet investeres det i nye håndvåpen og nye feltvogner. For 2017 ble Heimevernet styrket med en ekstrabevilgning på 191 mill. kroner, blant annet for å ta igjen etterslep i vedlikehold og reservedelsbeholdninger, øke beredskapsbeholdninger og for å legge til rette for høyere aktivitet og øving i prioriterte avdelinger. Dette var en forsering av styrkingen til Heimevernet sammenliknet med forutsetningen i langtidsplanen og omfattet også 27 mill. kroner til sperremateriell. I tillegg pågår eiendoms-, bygge og anleggsprosjekter for å støtte opp under Heimevernets virksomhet, herunder blant annet et prosjekt for tilbygg til administrasjonsbygget for HV-08 i Vatneleiren med en ramme på om lag 30 mill. kroner.

Forsvaret er i ferd med å tilpasse Heimevernets struktur til 40 000 soldater i tråd med Stortingets vedtak. Dette arbeidet går blant annet ut på å plassere rett kompetanse i de ulike stillingene i strukturen. I Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2018 ble bevilgningene til Heimevernet økt med 11 mill. kroner knyttet til økningen i områdestrukturen og til gjennomføring av kurs, trening og øving for å heve kompetansen hos befal og soldater. Heimevernets oppgaver ligger fast, herunder sikring av objekter med sjøside. Deler av kompetansen i dagens Sjøheimevern videreføres i Heimevernet. Det ble i RNB for 2018 bevilget 25 mill. kroner til materiellanskaffelser for Heimevernet, herunder anskaffelse av maritimt sperre- og markeringsmateriell for vakthold og sikring av objekter i kystsonen. Anskaffelsen av det maritime materiellet, i kombinasjon med etablering av et system for rekvirering av sivile fartøy, vil bidra til at Heimevernet fortsatt kan ivareta evnen til vakthold og sikring av objekter med sjøside.

Regjeringen foreslår å styrke Heimevernet ytterligere fra 2019 med om lag 61 mill. kroner til økt øving av Heimevernets områdestruktur, jf. omtale i denne proposisjonens del II, 5. Budsjettforslag, Kap. 1734 Heimevernet. Omfanget på trening og øving i områdestrukturen heves gjennom å øke antallet soldater som er inne til årlig trening, samtidig som lengden på den årlige øvingen og treningen for både befal og mannskaper økes til samme høye nivå som allerede er etablert i HV-16 og HV-17. Dette innebærer at den årlige treningen vil være sju dagers trening for befal og fem dager for mannskaper. I tillegg foreslås Heimevernet styrket med om lag 25 mill. kroner for å ivareta en områdestruktur på 37 000 soldater, samt øke den årlige kurs- og treningsaktiviteten for å bedre kompetansen hos befal og soldater.

Forebyggende grunnsikring

Forsvaret er, i likhet med alle eiere av skjermingsverdige objekter, pålagt å etablere permanent grunnsikring for sine egne objekter etter sikkerhetslovens forskrift om objektsikkerhet. Slik sikring omfatter for eksempel gjerder, sperringer, vakthold og elektronisk sikring. Alle Forsvarets skjermingsverdige objekter har en form for permanent grunnsikring. Nesten halvparten av objektene befinner seg på militære baser som har gjerder, vakthold og elektronisk sikring i tillegg til sikringen av selve objektet. Det gjenstår fremdeles skjermingsverdige objekter i Forsvaret som ikke er sikret etter alle krav i forskrift om objektsikkerhet. Arbeidet med å få på plass grunnsikringen for Forsvarets skjermingsverdige objekter, slik det står i objektsikkerhetsforskriften fra 2010, har vist seg å være mer kompetanskrevende, ressurskrevende og omfangsrikt enn først antatt. Fristen som ble satt til 2015 i forskriften har vist seg å være urealistisk å møte.

Ny sikkerhetslov ble vedtatt av Stortinget i 2018 og det tas sikte på at loven med tilhørende forskrifter vil tre i kraft 1. januar 2019. Samtidig oppheves gjeldende lov med tilhørende forskrifter. Forslaget vil gjøre myndigheter og virksomheter bedre i stand til å sikre samfunnet og sentrale nasjonale sikkerhetsinteresser mot trusler, i en verden som stadig er i endring. Loven vil legge til rette for en styrket samhandling mellom myndigheter og virksomheter slik at det forebyggende sikkerhetsarbeidet mot terror, sabotasje og spionasje kan gjennomføres på en mer effektiv og forsvarlig måte på tvers av samfunnssektorene. Med ny sikkerhetslov vil det stilles fleksible og funksjonelle krav, som vil legge til rette for mer treffsikre og kostnadseffektive sikkerhetstiltak også når det gjelder sikring av skjermingsverdige objekter og skjermingsverdig infrastruktur.

Forsvarsdepartementet har brukt store summer på grunnsikring, og planlegger å gjøre dette også i framtiden. Forsvarsdepartementet har siden 2015 igangsatt, eller har under igangsetting grunnsikringstiltak med en total kostnadsramme på om lag 1,6 mrd. kroner. De største enkeltprosjektene er knyttet til Ørland, Evenes og Forsvarets operative hovedkvarter. Disse tiltakene inkluderer både bygg som defineres som skjermingsverdige objekter og andre bygg det er nødvendig å sikre mot uautorisert adgang. Alle nye bygg har fysisk og elektronisk grunnsikring som en integrert del av investeringsprosjektet.

Forsvarsdepartementet igangsatte i november 2016 planlegging av et landsomfattende program på totalt 450 mill. kroner for å få på plass grunnsikringen for Forsvarets eksisterende skjermingsverdige objekter. Disse tiltakene er en del av departementets perspektivplan for eiendom, bygg og anlegg (EBA), en plan som omfatter alle EBA-investeringer som sektoren planlegger å gjennomføre de neste årene. Perspektivplanen som ble utgitt i januar 2017 strakk seg fram til og med 2025. Planen er rullerende og justeres normalt to ganger i året. Enkeltprosjektene innenfor det landsomfattende programmet iverksettes fortløpende innenfor Forsvarsdepartementets fullmakt til å starte opp og gjennomføre EBA-prosjekter med en kostnadsramme på under 200 mill. kroner.

Det er igangsatt et arbeid for å se på muligheten for å forsere gjennomføringen av grunnsikringstiltak på skjermingsverdige objekter. Forsvarsdepartementet vil senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2019 komme tilbake med en status i arbeidet og muligheter for forsering. Implementeringen av ny sikkerhetslov med forskrifter vil måtte hensyntas, og dette vil kunne påvirke muligheten for forsering. Av den foreslåtte bevilgningen på kapittel 1710, post 47, for 2019, er om lag 180 mill. kroner satt av til gjennomføring av tiltak på skjermingsverdige objekter.

Siden 2009 har det blitt foretatt investeringer for rundt 800 mill. kroner for å erstatte dagens radiolinjenett med fiberkabler, noe som vil kunne redusere antallet skjermingsverdige objekter betydelig. Forsvarsdepartementet vil fram mot 2021 bruke ytterligere 200 mill. kroner for å sluttføre dette arbeidet.

Regjeringen har styrket Nasjonal sikkerhetsmyndighets budsjetter over flere år, og styrkingen videreføres i inneværende langtidsplan. Nasjonal sikkerhetsmyndighet gir råd og veiledning om oppfølging av objektsikkerhetsforskriften i alle sektorer, og fører tilsyn med etterlevelsen av den. I forbindelse med innføringen av ny sikkerhetslov planlegges det med en ytterligere styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet ut over de økonomiske planrammene for langtidsplanen.

6.4 Rapport fra Libya-utvalget

Stortinget ba 18. april 2017 regjeringen om å ta initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet form av den norske militære og sivile deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011, jf. Stortingets behandling av Innst. 248 S (2016–2017). Libya-utvalgets rapport om evaluering av norsk deltakelse i Libya-operasjonene i 2011 ble offentliggjort og overlevert forsvarsministeren og utenriksministeren 13. september 2018. Rapporten belyser viktige og vanskelige dilemmaer knyttet til deltakelse i internasjonale operasjoner, og vil være et viktig bidrag til den politiske debatten i Norge. Utvalget konkluderer blant annet med at regjeringens beslutningsprosesser oppfylte de nødvendige konstitusjonelle kravene, og at de formelle prosedyrene for regjeringens konsultasjon med Stortinget ble fulgt. Utvalget påpeker også at ordningen der Stortinget konsulteres, uten krav til samtykke eller vedtak, bidrar til effektivitet og fleksibilitet, samtidig som viktige beslutninger blir parlamentarisk forankret. Utvalget konkluderer videre med at regimeendring i Libya ikke var en målsetting for norske myndigheter, men at norske myndigheter må ha vært kjent med at dette kunne bli en konsekvens av den militære innsatsen, og at dette i større grad burde ha vært problematisert og kommunisert utad. Rapporten følger som utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

6.5 Utdanningsreformen i Forsvaret

Stortinget ba på bakgrunn av behandlingen av Innst. 360 S (2017–2018) til Dokument 8:164 S (2017–2018) i vedtak nr. 833 av 20. juni 2018 regjeringen legge fram utdanningsreformen i Forsvaret som en egen sak til behandling i Stortinget.

I Innst. 360 S (2017–2018) viste Stortingets utenriks- og forsvarskomité til Representantforslag 164 S (2017–2018) om utdanningsreformen i Forsvaret. Innstillingen la blant annet til grunn et behov for et inngående svar fra regjeringen om hvordan de føringer, forutsetninger og forbehold stortingsflertallet knesatte for gjennomføringen av reformen er fulgt opp. Blant annet ble følgende momenter framhevet:

• Behov for å reformere forsvarssektorens utdanningssystem

• Målene for utdanningsreformen

• Utdanningssystemets rolle i å bygge felles kultur og profesjonsidentitet

• Tilrettelegge for mer felles utdanning og samling av funksjoner

• Samarbeidet om fellesutdanning mellom sivile og militære tjenester, inkludert skjermingsbehov og ivaretakelse av sikkerhetslovens bestemmelser

• Unngå at organisatorisk sammenslåing av Forsvarets høyskoler fører med seg et nytt lag av komplekse styringslinjer og unødig byråkratisering

• Nært samarbeid mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene

• Økt harmonisering med sivil sektor

• Bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen

• Mer robuste fagmiljøer

• Relevante, behovsprøvde og fleksible studier

• Utdanningssystemet må tilpasses den nye militærordningen og understøtte egenarten i den militære profesjon

• Mer sivilt samarbeid

• Innsparing, effektivisering og rasjonalisering skal ikke gå på bekostning av utdanningskvaliteten.

Videre ble det lagt til grunn en bekymring for at offiserer uten erfaring sammen med befal med vesentlig kortere utdanning, skal settes til å lede vernepliktige i førstegangstjeneste. Innstillingen omtaler også ønsket om en detaljert gjennomgang av endringene som skal skje med utdanningen i Forsvaret, for å vurdere om disse er i tråd med målsettingene for sektoren.

Forsvarsministeren informerte Stortinget 5. juni 2018 om at han i Prop. 1 S for budsjettåret 2019 ville redegjøre for status og oppfølging av Stortingets mål og forutsetninger for reformen.

6.5.1 Bakgrunnen og behovet for utdanningsreformen

Utdanningsreformen i Forsvaret er en nødvendig struktur- og kvalitetsreform for å tilpasse utdanningssystemet til nye behov. Reformer er krevende. Regjeringen anerkjenner de bekymringer som trekkes fram og mener det er en styrke at både regjeringen og Stortinget følger denne reformen tett i årene som kommer.

En gjennomgang av utdanningssystemet ble varslet i Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid». Det framgår der at det var behov for å utrede innretningen og organiseringen av Forsvarets utdanningssystem som følge av utredningen av framtidige personellordninger, og at utdanningssystemet skulle bidra til å møte Forsvarets behov for bredde- og dybdekompetanse. Stortinget fattet vedtak om en ordning for militært tilsatte (militærordningen) med to komplementære karrieresystemer i henhold til NATO-standard gjennom Innst. 336 S (2014–2015) og Innst. 335 L (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015). Ordningen ble iverksatt 1. januar 2016.

Tidligere hadde Forsvaret én utdanning for befal og offiserer. Militærordningen etablerer én karrierevei for offiserer og én karrierevei for grenaderer, konstabler og befal (spesialister). Innføringen av spesialistkorpset medførte endringer for offiseren og den rollen hun eller han skal ha i profesjonsfellesskapet. Utdanningssystemet må derfor tilpasses de nye rollene og oppgavene til både offiserene og spesialistene, slik at Forsvarets utdanning understøtter egenarten i den militære profesjon. Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» legger til grunn en framtidig fordeling mellom offiserer og spesialister på om lag 30 pst. offiserer og om lag 70 pst. spesialister. Dette påvirker behovet for nivådannende profesjonsutdanning innenfor begge karrieresystemene. Det bekrefter samtidig behovet for fag- og funksjonsrettet utdanning som volummessig tyngdepunkt i utdanningssystemet framover. Regjeringen ville reformere Forsvarets utdanningssystem på en måte som både ivaretok egenarten til den militære profesjonsutdanningen og samtidig la til rette for god kvalitet.

Struktur- og kvalitetsreformen i universitets- og høyskolesektoren var en annen viktig driver for utdanningsreformen. Det er over ti år siden den første av Forsvarets skoler ble akkreditert av NOKUT. En harmonisering mot det sivile utdanningssystemet er viktig for å opprettholde anseelsen til den militære profesjonsutdanningen.

Forsvarets utdanningssystem var fragmentert og kostbart og hadde små og sårbare fagmiljøer. Utdanningssystemet besto av én akkreditert høyskole som ga mastergrad, fem akkrediterte høyskoler som leverte i overkant av ti bachelorgrader, ti våpenskoler som leverte fag- og funksjonsrettet utdanning og seks leverandører av befalsutdanning. Institusjonene var spredt på 16 geografiske steder. De totale utgiftene for utdanningssystemet var om lag 2,5 mrd. kroner i 2016. Forholdstallet mellom faglig ansatte og studenter var svært lavt. Gjennomsnittet for krigsskolene var tre studenter pr. faglig ansatt. Et fagområde var for eksempel ivaretatt av én til to fagpersoner, mens det ved sivile utdanningsinstitusjoner ofte er ti personer eller mer pr. fagområde. Forsvarets utdanningssystem var underlagt flere ulike driftsenheter, som medførte at styringsmodellen hadde mange aktører og både horisontale og vertikale styringslinjer. Det var lite strategisk informasjon om behov, volum, kvalitet og andre relevante styringsparametere for en utdanningsinstitusjon.

Gjennom Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» ga Stortinget sin tilslutning til behovet for å reformere utdanningssystemet.

6.5.2 Regjeringens hovedgrep i Forsvarets utdanningsreform innenfor særlige viktige områder

Forsvarets utdanningssystem omfatter både nivådannende utdanning og fag- og funksjonsrettet utdanning. Nivådannende utdanning er den generelle og grunnleggende militære utdanningen som tidligere ble levert av befalsskoler, krigsskoler og høyskoler i Forsvaret, og som etter organisatorisk sammenslåing nå tilbys av Forsvarets høgskole. Spesialisert fag- og funksjonsrettet utdanning foregår hovedsakelig ved Forsvarets våpenskoler og kompetansesentre.

Målet for utdanningsreformen er å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter. Utdanningsreformen er en struktur- og kvalitetsreform. Regjeringens hovedgrep er for det første å videreutvikle utdanningssystemet til et helhetlig utdanningssystem der all utdanning ses i sammenheng – på tvers av forsvarsgrener, nivåer og utdanninger. For det andre skal det etableres tydeligere styring og ledelse av Forsvarets utdanningssystem, i tråd med struktur- og kvalitetsreformen i universitets- og høyskolesektoren. Det tredje hovedgrepet er å endre måten Forsvaret leverer utdanning på, ved å sikre mer felles, relevant og behovsprøvd utdanning med vekt på militær kjernekompetanse og tilpasset offiserer og spesialisters ulike behov.

6.5.2.1 Hovedgrep: Et helhetlig utdanningssystem

De vedtatte strukturelle endringene i utdanningsreformen er nødvendige for å kunne skape et helhetlig utdanningssystem med tydelig styring og ledelse og bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen. Innenfor nivådannende utdanning ble fem høyskoler organisatorisk sammenslått til én felles høyskole med ansvar for all nivådannende utdanning og annen akkreditert fagutdanning. Innenfor fag- og funksjonsrettet utdanning ble våpenskolene organisatorisk slått sammen til ett skolemiljø i hver forsvarsgren/driftsenhet med én ansvarlig sjef i hver gren/driftsenhet.

De strukturelle endringene er langt på vei gjennomført. 1. august 2017 er Forsvarets høgskole, Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Forsvarets ingeniørhøgskole slått sammen til én høyskole. Sammenslåingen er av organisatorisk art og verken krigsskolene eller ingeniørhøyskolen er lagt ned. Videre er våpenskolene samlet i hver gren under én ansvarlig kompetansesjef. Sammenslåingene bidrar til en mindre fragmentert struktur, og er en nødvendig forenkling sammenliknet med da Forsvaret hadde seks høyskoler og ti våpenskoler med ulikt organisatorisk oppheng i driftsenhetene.

De strukturelle grepene bidrar til å rendyrke de ulike kompetansemiljøene i Forsvaret. Våpenskolene er de ypperste kompetansemiljøene innenfor det operative og funksjonsspesifikke, og blir en viktig leverandør til Forsvarets høgskole når det skal undervises i slike fag. Samhandlingen mellom høyskolen og våpenskolene er således et viktig virkemiddel for å ivareta koblingen mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene.

Et viktig kvalitativt mål med reformen er å legge til rette for felles kultur og profesjonsidentitet på tvers av skoler og forsvarsgrener. Felles kultur og profesjonsidentitet tidlig i karrieren forventes å bidra til å skape et offiserskorps med felles forståelse, som er mer egnet til å se på tvers av egen forsvarsgren og se helheten i et forsvar i endring. De strukturelle og styringsmessige endringene skal legge til rette for mer fleksibel og felles utdanning. Et tettere samarbeid på tvers av de ulike nivåene og fagområdene, vil også kunne bidra til felles kultur og profesjonsidentitet. Det legges derfor opp til betydelig mer felles utdanning enn tidligere, samtidig som undervisningen i forsvarsgrenene videreføres.

Det framgår av Revidert nasjonalbudsjett for 2018 at det er opprettet én felles befalsskole. Felles videregående befalsutdanning og felles videregående offisersutdanning videreføres. Forsvaret legger opp til mer felles utdanning under den grunnleggende offisersutdanningen ved å gjennomføre flere felles, samlokaliserte moduler. Felles utdanning fokuserer på fag og emner som er like for alle forsvarsgrenene. De grenvise modulene dekker det mer forsvarsgrenspesifikke behovet. I løpet av offisersutdanningen legges det også opp til opplæring knyttet til den stilling og funksjon offiserene skal bekle etter endt utdanning. Et tett samarbeid mellom Forsvarets høgskole og våpenskolene skal bidra til å bygge felles kultur og identitet på tvers av skolene og forsvarsgrenene.

Forsvarets etterretningshøgskole ble, etter anmodning fra Etterretningstjenesten, unntatt fra sammenslåingen. Forsvarets etterretningshøgskole vil endre status fra høyskole til våpenskole når allerede påbegynte bachelorkull har fullført sin utdanning, og vil også i framtiden være underlagt Etterretningstjenesten. Skolen skal fortsatt levere utdanning innenfor språk og etterretning, men ikke lenger være nivådannende. Samarbeidet med relevante sivile aktører vil fortsette, inkludert skjermingsbehov og ivaretakelse av sikkerhetslovens bestemmelser.

6.5.2.2 Hovedgrep: Tydeligere styring og ledelse

Det første tiltaket for tydeligere styring og ledelse var å etablere strategisk styring av hele utdanningssystemet i Forsvarsstaben. Forsvarsstaben er tilført kompetanse og kapasitet for å sikre strategisk styring av hele utdanningssystemet og ivareta forsvarssjefens helhetlige ansvar for utdanning. Forsvarsstaben vil blant annet fastsette utdanningsvolum og kompetansekrav på bakgrunn av analyser og innmeldte behov fra avdelingene i Forsvaret. Etablering av styringsinformasjon for profesjonell og kunnskapsbasert styring er en viktig og nødvendig forutsetning for å kunne styre og lede Forsvarets utdanningssystem mer helhetlig. Forsvaret har startet arbeidet med å etablere nødvendig systemunderstøttelse og definere hvilken styringsinformasjon som er mest relevant.

Det andre tiltaket var å flytte styringslinjer og budsjettmidler fra forsvarsgrenene og andre driftsenheter i Forsvaret til én felles høyskole. Styringslinjer og budsjettmidler er derfor flyttet til Forsvarets høgskole som del av de strukturelle endringene. Dette bidrar til å forenkle styringslinjene.

Tiltaket om endrede styringslinjer inkluderte å opprette et styre etter universitets- og høyskoleloven som skolens øverste faglige organ. Samtidig ble det opprettet en sjef i hver forsvarsgren/driftsenhet med ansvar for hele grenens/driftsenhetens kompetanseproduksjon. Det nye styret ved Forsvarets høgskole ble konstituert 1. juli 2018. Styret forventes å bidra til et helhetlig utdanningssystem, enhetlig styring og kvalitet i utdanningen. Styret skal trekke opp strategien for høyskolens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet. Videre skal styret legge planer for den faglige utviklingen i samsvar med overordnede mål og resultatkrav. Styret har ansvaret for at institusjonens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med overordnede rammer.

Styret er underlagt forsvarssjefen. Dette skiller styret ved Forsvarets høgskole fra styrene ved andre høyskoler. Forsvarssjefen har kommandomyndighet over militært tilsatte, også ved Forsvarets høgskole. Regjeringen anså det derfor som nødvendig å underlegge styret forsvarssjefen. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen. Styret vil sammen med forsvarssjefen avklare rollene mellom forsvarssjefen, styret og rektor. Sjef Forsvarets høgskole er rektor og vil ha ansvaret for den daglige dialogen med forsvarssjefen og Forsvaret. Formålet er å sikre at det i den daglige driften forblir én styringslinje som løper fra forsvarssjefen, gjennom styret og til sjef Forsvarets høgskole.

Styrets leder og eksternt styremedlem skal ikke være ansatt i Forsvarsdepartementet eller dets underliggende etater. De skal ha solid akademisk kompetanse og ledererfaring, lang erfaring fra universitets- eller høyskolesektoren og erfaring fra forskningsarbeid. De militære styrkesjefene er representert i styret og representerer militær kompetanse. Strategisk styring og reell innflytelse fra Forsvaret, samt et tett samarbeid mellom Forsvarets høgskole og våpenskolene, skal bidra til at endringene i Forsvarets utdanning skjer i tråd med målsettingene for forsvarssektoren.

På tross av at opprettelsen av et styre ved Forsvarets høgskole kan gi inntrykk av et ekstra lag av komplekse styringslinjer, mener regjeringen den nye organiseringen samlet sett medfører betydelig mindre byråkratisering. Styret vil tilføre Forsvarets høgskole akademisk tyngde og en kobling til høyskolesektoren. Samtidig som forsvarsgrensjefenes deltakelse i styret vil bidra til Forsvarets involvering og økt militær kompetanse, samt et nært samarbeid mellom det operative leddet og Forsvarets høgskole. Regjeringen mener styrets kompetanse- og erfaringssammensetning er et viktig virkemiddel for å muliggjøre økt kvalitet i utdanningen, og regjeringen mener derfor det er riktig å innføre denne organisasjonsmodellen.

Det tredje tiltaket er å skape forutsetninger for framtidig bedre styring og ledelse av fag- og funksjonsrettet utdanning. For å bidra til dette er det etablert et koordinerende fagutdanningsråd, ledet av Forsvarsstaben. Fagutdanningsrådet skal koordinere all fag- og funksjonsrettet utdanning i Forsvaret. Det skal blant annet søke å identifisere løsninger på tvers av fag og avdeling, og utvikle relevante og målbare styringsparametere for fag- og funksjonsrettet utdanning i Forsvaret.

Utdanningsreformens endringer innenfor styring- og ledelse er langt på vei gjennomført, og er nødvendige forutsetninger for arbeidet med kvalitet i Forsvarets utdanning framover. Endringene skal bidra til at styringen av utdanningssystemet går fra å være fragmentert gjennom flere nivåer og fordelt på flere driftsenheter, til enhetlig, strategisk og kunnskapsbasert på tvers av nivådannende utdanning, fag- og funksjonsrettede utdanning og etter- og videreutdanning.

6.5.2.3 Hovedgrep: Kvalitetshevende tiltak

Regjeringen legger til grunn at Forsvaret skal levere relevant og god militær utdanning som ivaretar egenarten til den militære profesjonsutdanningen. Gjennom Prop. 151 S (2015–2016) ga regjeringen rammer for utvikling av det nye utdanningssystemet, slik som mer felles, mer behovsprøvd og fleksibelt, mer sivilt samarbeid, mer samling av funksjoner, mer robuste fagmiljøer, mer åpenhet og mer harmonisering med sivil sektor. Forsvarssjefen er gitt myndighet til å beslutte utdanningens omfang og innhold innenfor de fastsatte rammene. Forsvarsstaben og Forsvarets høgskole er i full gang med å implementere endringene i utdanningsordningen. De største endringene i måten utdanning leveres på er gjennomført, og de første kullene på nye utdanninger startet i august 2018. Forsvarssjefen vurderer det som tidskritisk at tempoet i reformen opprettholdes. Implementeringen av endringene skjer gradvis og strekker seg fram til og med 2020.

Mer robuste fagmiljøer og bedre forutsetninger for kvalitet

Regjeringen har lagt til grunn at det å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner, bidrar til mer robuste fagmiljøer og bedre forskning og utvikling. Dette er i tråd med struktur- og kvalitetsreformen i universitets- og høyskolesektoren. Tilgang til sterkere fagmiljøer, samt godt integrert forskning og utvikling, vil legge til rette for mer forskningsbasert undervisning. Sammen med gode rutiner for kvalitetsarbeidet ved Forsvarets høgskole og god administrativ kompetanse, er dette viktige virkemidler for å sikre kvalitet i utdanningen.

Antallet faglige og administrative ansatte ved Forsvarets høgskole er redusert for å effektivisere og i større grad harmonisere militær utdanning med sammenliknbare sivile profesjonsutdanninger. Militærordningen medfører en dreining av Forsvarets struktur i retning av 30 pst. offiserer og 70 pst. spesialister. Dette fører til et redusert behov i utdanningsvolum for befalsutdanning, og, på sikt, en nedgang i antall studenter ved den grunnleggende offisersutdanningen. Behovet for fag- og funksjonsrettet utdanning antas å øke framover, og den nivådannende utdanningen må også endres for å speile framtidens behov.

Effektivisering som reduserer antall årsverk må ses i sammenheng med regjeringens hovedgrep om å etablere ett helhetlig utdanningssystem. Antall ansatte tilknyttet utdanningsvirksomheten før utdanningsreformen trådte i kraft var tilpasset en fragmentert struktur, der hver forsvarsgren/driftsenhet hadde årsverk for å dekke eget behov. De strukturelle- og styringsmessige endringene innebærer at ressursene i dag i større grad kan anvendes på tvers, og bidrar til at målet om økt grad av profesjonalisering i utdanningen kan oppnås.

Endringene som er gjennomført, er viktige forutsetninger for å oppnå mer robuste fagmiljøer og kvalitet i utdanningen. Videre har Forsvaret samlokalisert Institutt for forsvarsstudier med fagmiljøet ved Institutt for militær ledelse og operasjoner (tidligere Forsvarets stabsskole) for å skape mer robuste fagmiljøer. Det er etablert én felles dekan ved Forsvarets høgskole, mot tidligere én dekan ved hver av de fem høyskolene. Dette forventes å bidra til tettere integrasjon og faglig samhandling mellom de ulike utdanningsløpene og avdelingene ved Forsvarets høgskole. Fellesmoduler ved krigsskolene baseres på felles utnyttelse av fagmiljøene på tvers av befals- og offisersutdanningene.

Forsvaret arbeider med å øke datakvaliteten og utvikle systemer som skal måle effekt av kvalitative gevinster. Videre har Forsvarets høgskole interne kvalitetssystemer som følger av universitets- og høyskoleloven, med NOKUT som kontrollorgan. Forsvaret arbeider også med å etablere systemer for å følge opp at utdanningen tilfredsstiller de operative kravene som stilles til de ulike avdelingene. Utdanningsreformen har således bidratt til å rette søkelyset mot nødvendigheten av å ha relevant styringsinformasjon.

Mer relevant utdanning som understøtter Forsvarets behov

Regjeringen prioriterer den militære kjernekompetansen ved at Forsvarets utdanningssystem innrettes mot å utvikle kunnskaper, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for å planlegge, gjennomføre og lede militære operasjoner. Dette vil gi relevant utdanning som understøtter Forsvarets behov. Kvalitet knytter seg også i stor grad til relevans.

Utdanningen for offiserer rendyrkes og spisses mot rollen som offiser. Befalsutdanningen tilpasses behovet for en egen rendyrket utdanning av spesialister. I Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) merker komiteen seg at befal, grenaderer og konstabler, gjennom militærordningen, vil ha muligheter for en livslang karriere innenfor den militære profesjon uten å måtte bytte personellkategori og karrieresystem. Dette er et løft og en vesentlig forbedring sett i forhold til tidligere ordning for avdelingsbefal og vervede. For å understøtte militærordningen og karrieresystemet for spesialister er det derfor viktig med god kvalitet i en egen utdanningssøyle for spesialister. Behovsprøvd, fleksibel og relevant utdanning skal blant annet legge til rette for økt ståtid og mer erfarne spesialister.

Fag- og funksjonsrettet utdanning utgjør en vesentlig del av kompetansen både for offiserer og spesialister. Denne utdanningen leveres av våpenskolene og vil i stor grad bidra til å opprettholde et nært samarbeid mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene. Regjeringen mener kombinasjonen av nivådannende og fag- og funksjonsrettet utdanning, sammen med spissing av utdanningsløpene innenfor hver karrieresøyle, vil tilføre Forsvaret relevant og fleksibel kompetanse tilpasset Forsvarets behov.

Et eksempel på et nært samarbeid mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene er gjennomføringen av grunnleggende offisersutdanning (GOU). I den nye ordningen bidrar våpenskolene inn i utdanningen av kadetter ved krigsskolene. Et annet eksempel er videregående offisersutdanning (VOU). Utdanningen gir en mastergrad i militær ledelse, og gjennomføres delvis i samarbeid med operative avdelinger. Utdanningen vektlegger ledelse, planlegging og gjennomføring av militære operasjoner i en fellesoperativ kontekst. Studentene vil blant annet gjennomføre deler av utdanningen parallelt med tjeneste ved avdeling. Den fleksible utdanningsmodellen vil bidra til tettere samarbeid mellom utdanningsmiljøet og de operative avdelingene.

Forsvarsstaben skal i løpet av planperioden 2017–2020 vurdere om Forsvaret tilføres tidsriktig og relevant kompetanse i lys av militærordningen og gjøre nødvendige tilpasninger i utdanningssystemet basert på dette. Dette arbeidet er allerede påbegynt.

Mer behovsprøvd og fleksibel utdanning

Utdanningsreformen legger opp til at utgangspunktet for utdanning skal være den enkeltes behov for kompetanse i forhold til kravene som stilles i stilling eller funksjon. Reformen legger til rette for at offiserer, befal, grenaderer og konstabler skal få den utdanningen det er behov for, for å fylle den funksjonen den enkelte har eller skal ha. Utdanningen skal være tidsriktig og tilstrekkelig. Mer modulbasert utdanning skaper økt fleksibilitet for felles utdanning på tvers av forsvarsgrenene og muliggjør bedre utnyttelse av sivile utdanningsinstitusjoner.

Med bakgrunn i målet om personellfordeling på om lag 30 pst. offiserer og 70 pst. spesialister, har Forsvaret endret stillingsstrukturen. Der det tidligere var et krav om befalsutdanning i alle faste militære stillinger, er det nå identifisert en rekke stillinger hvor det ikke er behov for befals- eller offisersutdanning. Videre er det utviklet fleksible, modulbaserte utdanningsløp som svarer til den enkelte kategoris behov for utdanning.

Offiserer tilbys grunnleggende, høyere og videregående offisersutdanning, og trenger ikke lengre gå befalsskole før offisersutdanning. Forsvaret har også utviklet en grunnleggende offiserspåbygging (GOP), som er en militær tilleggsutdanning for de med sivil bachelorgrad. Dette for å unngå dublering av utdanninger, men gi den utdanningen den enkelte har behov for. Det første kullet med grunnleggende offiserpåbygging i ny ordning startet i august 2018. De følger den første delen av den grunnleggende offisersutdanningen, integrert med øvrige krigsskolekadetter.

Grenaderer og konstabler tilbys grunnleggende og videregående grenader- og konstabelutdanning. Befal tilbys grunnleggende, videregående og høyere befalsutdanning, og trenger ikke lenger å gå krigsskole for å få fast tilsetting som militær i Forsvaret.

Offisersutdanningen

Den største endringen i offisersutdanningen er at utdanningens lengde er redusert. Dette for å redusere tiden det tar fra en kandidat starter sin militære karriere til vedkommende er uteksaminert fra krigsskole og tilsatt som offiser. Utdanningens lengde er redusert ved at det ikke stilles krav til gjennomført befalsutdanning før opptak. Prop. 111 LS (2014–2015) la, i sin beskrivelse av den overordnede rammen, til grunn at den grunnleggende utdanningen for befal skal være en forutsetning for å bli offiser. For å skape bredere rekrutteringsgrunnlag og mer fleksibilitet, rendyrke offisersrollen, samt å tilnærme seg universitets- og høyskolesektoren, var det i utdanningsreformen behov for å endre denne forutsetningen. Det ble derfor i Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» lagt til grunn at den grunnleggende befalsutdanningen ikke lenger skal være en forutsetning for personell som skal bli offiser. Nødvendig grunnleggende soldatutdanning innlemmes i offisersutdanningen. Forsvaret har god erfaring med å rekruttere direkte fra videregående skole til krigsskolene, såkalt gjennomgående krigsskole. Sjøkrigsskolen har hatt denne modellen siden midten av 1990-tallet.

Den grunnleggende offisersutdanningen (GOU) går over tre år og gir bachelorgrad i militære studier. Utdanningen skal gi kadettene kunnskap og forståelse for offiserprofesjonen og kunnskaper, holdninger og ferdigheter for å kunne operere som offiser i et krevende stridsmiljø. Allerede ansatte spesialister vil også kunne søke om opptak til grunnleggende offisersutdanning. Regjeringen åpner for økt rekruttering av personer med fullført sivil bachelorgrad for å tiltrekke generell akademisk kompetanse til Forsvaret, samt redusere utdanningens lengde og utgifter.

Forsvaret har i tråd med føringene i langtidsplanen harmonisert vilkårene under bachelorutdanningen for alle. For gruppen som skal rekrutteres til krigsskolene ved Forsvarets høgskole antas den vedtatte kompensasjonsmodellen å være et attraktivt alternativ som fortsatt vil rekruttere godt. Modellen har rekruttert godt til Forsvarets ingeniør- og etterretningsutdanning de siste årene. Kadetter ved krigsskolene mottar ikke lønn, men får en godtgjøring tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden, i tillegg til fri kost og losji. Etter endt utdanning er kadettene sikret fast tilsetting i Forsvaret.

Selv om offiserene som uteksamineres fra Forsvarets høgskole vil være yngre enn tidligere, og ha mindre erfaringsbasert kompetanse når de uteksamineres, har offiserene fått en mer tilpasset utdanning til funksjonene de skal ivareta som offiserer i Forsvaret. Tilsvarende får spesialistene en utdanning tilpasset Forsvarets behov og de funksjoner spesialistene skal ivareta gjennom sine spesialistkarrierer i Forsvaret.

Det første opptaket til Forsvarets høgskoles offisersutdanning ble gjennomført i juni/juli 2018. Det første kullet med kadetter startet sin utdanning i august 2018. Innføringen av en ny ordning og en ny måte å rekruttere til offisersutdanningen på, gjør at tidligere års søkertall ikke er sammenliknbare med søkertallet til årets offisersutdanning. Med utgangspunkt i en omfattende omlegging av utdanningsordningen anses imidlertid nesten 3 000 søkere til 212 skoleplasser på bachelorutdanning ved Forsvarets høgskole som gode søkertall. Kvalitative tall for opptaket som omfatter karaktersnitt og resultat fra tester, viser også at årets kandidater er like godt kvalifisert som tidligere år. Alle linjene for bachelorutdanning er fylt opp med godt kvalifiserte kandidater. Skoleprognosen, som er summen av skolekarakterer og tester som gjennomføres under opptaket til utdanningen, viser at årets kandidater hadde et høyere gjennomsnitt enn fjorårets kandidater.

Antallet kandidater som ble kalt inn til opptak, men som takket nei, var høyere enn tidligere år. Forsvaret har videre ikke fylt opp alle tilgjengelige plasser ved grunnleggende offiserspåbygging (GOP). Grunnleggende offiserspåbygging er en ny utdanningsordning som krevde mer forarbeid enn de øvrige studiene før utlysning. Forsvaret vurderte derfor tidligere i år å utsette oppstarten av denne ordningen til 2019. Det ble kort tid før søknadsfristen besluttet å likevel etablere noen få studieplasser for å skaffe erfaring med rekruttering og gjennomføring av studiet. Forsvaret vil analysere erfaringene gjort gjennom årets opptak, og spesielt vurdere hvordan rekruttere målrettet mot den grunnleggende offiserspåbyggingen.

Forsvaret er i gang med å analysere bakgrunnen for resultatene fra årets opptak og seleksjon. Forsvarsdepartementet og Forsvaret vil følge utviklingen nøye og iverksette tiltak dersom det viser seg nødvendig etter å ha høstet mer erfaring med den nye ordningen.

Videregående offisersutdanning (VOU) etter ny modell startet opp ved Forsvarets høgskole i august 2018. Studentene ved denne utdanningen ble selektert allerede i 2017, og søkertall til årets kull er derfor ikke berørt av reformen. Regjeringen mener det samlet sett er for tidlig å evaluere endringene som er gjort i offisersutdanningen. Slike evalueringer vil fanges opp av høyskolens kvalitetssikringssystemer og vil framkomme etter hvert som evalueringer blir klare.

Spesialistutdanningen

Spesialistkorpset skal ha kompetanse bestående av tjenesteerfaring og fagutdanning kombinert med behovsprøvd påbygging i ledelse tilpasset spesialistenes rolle i Forsvaret. Spesialistene gjennomfører grunnleggende grenader- og konstabelutdanning når de tilsettes. Grenaderer og konstabler tilbys videregående grenader- og konstabelkurs eller lagfører-/instruktørutdanning, som etableres i tilknytning til våpenskolene i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Gjennom Innst. 400 S (2017–2018) til Prop. 85 S (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett for 2018 ga Stortinget sin tilslutning til opprettelsen av en felles befalsutdanning for Forsvaret under Forsvarets høgskole. Befal rekrutteres blant soldater med fullført førstegangstjeneste og ansatte grenaderer og konstabler med motivasjon og talent for ledelse. Etter befalsskolen tilbys videregående og høyere befalsutdanning, slik det er beskrevet i ordningen for militært tilsatte.

Befalsskolen var tidligere en kombinasjon av førstegangstjeneste og grunnleggende lederutdanning. Forsvaret har i den nye ordningen utviklet en ny befalsskolemodell som bygger på det tidligere grunnleggende befalskurset (GBK), som er gjennomført i forsvarsgrenene i flere år. Modellen baserer seg på å rekruttere allerede ansatte grenaderer og konstabler med relevant tjenesteerfaring, samt evner og motivasjon til å bekle lederroller, til en kortere lederutdanning. Det stilles krav om gjennomført førstegangstjeneste før opptak til befalsskolen. Ambisjonen er at befalselevene i tillegg har tjenesteerfaring som grenader/konstabel, samt gjennomført fag- og funksjonsutdanning i forsvarsgrenene. Dette vil i framtiden gi betydelig mer erfarent befal sammenliknet med tidligere. En veksling mellom nivådannende utdanning, fag- og funksjonsrettet utdanning og erfaring fra tjenesten vil gi relevant og god kompetanse for spesialistene, og forventes å gi økt ståtid. Økt ståtid, mer relevant og tilpasset utdanning av spesialister og en langt høyere andel av spesialister enn offiserer, vil sammen kunne bidra til et høyere erfaringsnivå i Forsvarets operative avdelinger.

Tidligere var det ungt befal som, sammen med mer erfarne offiserer, ledet de vernepliktige som var i førstegangstjeneste. I den nye utdanningsmodellen blir befalet mer erfarent, mens offiserene starter sin karriere i yngre alder. Utdanningen ved Forsvarets befalsskole starter først i 2019, etter at nødvendig kapasitet er tilgjengelig ved Sessvollmoen etter avviklingen av øvelse Trident Juncture høsten 2018. Endringene som innføres for befalsutdanningen er omfattende, og det vil gå noe tid før erfaringer kan høstes og eventuelt justeringer vurderes. Forsvarsdepartementet vil følge utviklingen tett og ha nær dialog med Forsvaret.

6.5.2.4 Mer harmonisering og samarbeid med sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner

Det skal legges til rette for økt samarbeid med sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner for å gi økt kvalitet i forskning, utvikling og utdanning, og bidra til å redusere utgiftene. Kompensasjon og insentiver til faglig ansatte og studenter skal i større grad harmoniseres med universitets- og høyskolesektoren. Reformen legger videre opp til økt samarbeid mellom sivile og militære utdanningsinstitusjoner, spesielt innenfor ingeniør- og forvaltningsutdanning. Forsvarets utdanninger skal fokusere på militære kjernefag som ikke tilbys av andre utdanningsinstitusjoner. Samtidig bør Forsvarets skoler ikke duplisere fag som tilbys på sivile utdanningsinstitusjoner.

Ny forskrift 15. desember 2017 nr. 2135 om å gi lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler delvis anvendelse for Forsvarets høgskole ble iverksatt 1. januar 2018. Den ble erstattet av ny forskrift 30. juli 2018 nr. 1211 om delvis anvendelse av universitets- og høyskoleloven for Forsvarets høgskole og om nemnder, som ble iverksatt 1. august 2018. Forskriften gjør større deler av universitets- og høyskoleloven gjeldende for Forsvarets høgskole og bidrar til mer enhetlig styring, bedre forutsetning for kvalitet i utdanningen og sivil harmonisering.

Forsvarets høgskole har videre utarbeidet forskrift 29. juni 2018 nr. 1138 om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole, med virkning fra 1. august 2018. Denne forskriften erstatter ti forskrifter fra de fem tidligere skolene, og forenkler styringen ytterligere. Forskriften bidrar også til et mer helhetlig og harmonisert system. Arbeidet med videreutvikling av det sivil-militære samarbeidet innenfor nivådannende utdanning er pågående i Forsvaret. Forsvaret vil i den videre utviklingen av utdanningssystemet også se på muligheter for ytterligere sivilt-militært samarbeid innenfor fag- og funksjonsrettet utdanning.

En harmonisering av vilkår under utdanning er gjennomført. Dette bidrar til likhet mellom skolene og forsvarsgrenene og er en tilnærming til sivil sektor. Like vilkår for alle skaper forutsigbarhet og bidrar til å bygge fellesskap og profesjonsidentitet.

6.5.2.5 Kostnadsreduserende tiltak og økonomiske konsekvenser

Det er viktig å understreke at utdanningsinstitusjonene i Forsvaret ikke skal gjøre det samme som tidligere, med færre ressurser. Ressursbesparelsene skal oppnås ved å utdanne personellet på en ny måte tilpasset nye behov. Omlegging av Forsvarets utdanningssystem er forutsatt å gi årlige innsparinger på om lag 560 mill. 2017-kroner. Innsparingene skal blant annet oppnås gjennom redusert årsverksforbruk, lavere driftsutgifter, endrede vilkår for kadetter, mer felles utdanning i Forsvaret, økt sivilt-militært samarbeid samt sammenslåing av skoler og fagmiljøer. Midlene skal brukes til å styrke operativ struktur og legge forholdene til rette for økt operativ evne.

Forsvarssjefen rapporterer at Forsvaret forventer å kunne realisere de planlagte innsparingene i fireårsperioden. Antallet faglige og administrative ansatte ved Forsvarets høgskole er redusert. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til innsparingspotensialet for det sivil-militære samarbeidet. Dette arbeider Forsvaret videre med.

6.5.3 Avslutning

Regjeringen har satt tydelige rammer og føringer for utdanningsreformen i Forsvaret. Likevel er det knyttet risiko til en slik omfattende endringsprosess. Det kan derfor være behov for justeringer på sikt. Utdanningsreformen innføres parallelt med implementeringen av ordning for militært tilsatte, og er fortsatt under implementering. Det er forståelig at usikkerhet oppstår blant ansatte, arbeidstakerorganisasjonene og internt i Forsvaret. Samtidig er endringene av en slik karakter at det vil gå flere år før effektene blir godt synlige. Det er derfor avgjørende at gjennomføringen av reformen fortsetter, og at Forsvaret gis rom for å justere underveis innenfor gitte rammer og føringer.

Forsvarssjefen påpekte i sitt fagmilitære råd av 1. oktober 2015 at innføringen av ny militær ordning krever omlegging og endring i både offisersutdanningen og befals- og fagutdanningen. Han anbefalte likevel å vente med strukturelle endringer i utdanningssystemet til Forsvaret hadde implementert ny militær ordning og erfaringer med denne var kartlagt. Han påpekte i sitt vedlegg til Prop. 151 S (2015–2016) at han var bekymret for at manglende konsekvensvurderinger kunne bidra til et vel optimistisk innsparingspotensial innenfor utdanning. Erfaringene Forsvaret gjorde gjennom prosjektarbeidet med og implementeringen av utdanningsreformen, har belyst denne utfordringen. Gjennom parallelt arbeid med begge reformer har Forsvaret vært i stand til å komme fram til gode og nødvendige løsninger for begge reformene. Forsvarssjefens vurdering pr. juni 2018 er derfor at han har stor tro på at det nye utdanningssystemet vil gi Forsvaret nødvendig kompetanse til rett tid. Omleggingen av utdanningssystemet har samtidig frigjort betydelige midler til den operative strukturen.

Regjeringen er av den oppfatning at tiltakene innenfor utdanningsreformen er avgjørende for å legge til rette for at Forsvarets kompetansebehov ivaretas på en god måte i framtiden.

Det nye utdanningssystemet skal bidra til å bygge felles kultur og profesjonsidentitet tidlig i karrieren. Et helhetlig utdanningssystem skal understøtte egenarten i den militære profesjon og legge til rette for et nært samarbeid mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene. Ved blant annet å skape én utdanningssøyle for offiserer og én for spesialister samt opprette modulbasert og felles utdanning, vil reformen legge til rette for at studiene blir relevante, behovsprøvde, fleksible og kostnadseffektive. Ny organisering av Forsvarets skoler skal bidra til enhetlig styring med forenklede styringslinjer og mindre byråkratisering. Fellesutdanning mellom sivile og militære tjenester videreføres, og reformen legger til rette for økt harmonisering med sivile høyskoler. Kvalitative tiltak som en ny, mer behovsprøvd og fleksibel måte å levere utdanning på, mer robuste fagmiljøer, mer forskningsbasert utdanning og mer sivilt samarbeid, skal legge til rette for at effektivisering og innsparing ikke skal gå på bekostning av kvalitet.

Regjeringen er opptatt av at Stortingets føringer, forutsetninger og forbehold følges opp i det videre arbeidet med utdanningsreformen i Forsvaret. Det er viktig at tempoet i reformen opprettholdes siden implementeringen av reformen er godt i gang. Regjeringen erkjenner samtidig at utdanningsreformen innebærer omfattende endringer som griper inn i den militære profesjon og kultur. Det er derfor naturlig at reformen evalueres etter noen år. Dersom det viser seg nødvendig vil regjeringen vurdere justeringer i utdanningssystemet etter at det er høstet mer erfaring med den nye ordningen.

7 Oppfølging av § 1 a i likestillingsloven

7.1 Forsvarsdepartementet

Arbeidet med likestilling i Forsvarsdepartementet er integrert i departementets daglige virksomhet. Forsvarsdepartementet er en IA-bedrift. Det tilrettelegges for et fleksibelt arbeidsliv, med utgangspunkt i den enkeltes livssituasjon. Forsvarsdepartementet tilrettelegger individuelt, spesielt for småbarnsforeldre, gravide, langtidssyke og eldre arbeidstakere.

Forsvarsdepartementet legger til rette for mangfold og variert kompetanse i rekruttering av nye arbeidstakere gjennom blant annet konsekvent å følge kompetanseprinsippet i utvelgelsen av nye medarbeidere eller ved opprykk til høyere stillinger. Gjennom oppfølging av resultatene i medarbeiderundersøkelsen arbeider Forsvarsdepartementet for å være en trivselsfremmende og inkluderende arbeidsplass. Som i tidligere år har undersøkelsen inkludert spørsmål om mobbing og seksuell trakassering, og dette er fulgt opp gjennom holdningsskapende tiltak rettet mot diskriminering og seksuell trakassering. Eksempelvis avholdt Forsvarsdepartementet et seminar for ledere og tillitsvalgte der det lovmessige grunnlaget i forbindelse med seksuell trakassering var hovedtema.

Den 31. desember 2017 var 361 personer ansatt i Forsvarsdepartementet. 107, altså 30 pst., var kvinner. Dette er samme andel som i 2016.

Av arbeidsstyrken på 361 ansatte var 78 militære stillinger. Av disse var fem stillinger, altså 6,4 pst., bemannet av kvinner. Det innebærer en nedgang sammenliknet med 2016, da 7,7 pst. av de militært ansatte var kvinner. Den lave andelen kvinner i militære stillinger ligger generelt noe lavere enn i Forsvaret generelt, på de gradsnivåene det her er snakk om.

Forsvarsdepartementet hadde 28,6 pst. kvinner i lederstillinger i 2017, hvilket var det samme som i 2016. I toppledergruppen med åtte ansatte var to kvinner, mot tre året før.

Det totale sykefraværet i Forsvarsdepartementet er redusert fra 4,4 pst. i 2016 til 3,8 pst. i 2017. Kvinnene hadde et høyere sykefravær enn mennene, 5,3 pst. i 2016 og 5,5 pst. i 2017.

7.2 Forsvaret

Forsvaret skal gjenspeile samfunnets mangfold. Det er fastsatt i Forsvarets verdigrunnlag. Behovet for mangfold begrunnes også i operative behov og behovet for å øke kompetansen. Riktig kompetanse og et godt arbeidsmiljø, preget av likeverd, øker effektiviteten. Forsvarets vektlegging av mangfold og likestilling har direkte tilknytning til hvordan oppdragene løses.

Forsvaret arbeider for at det ikke skal være strukturelle, funksjonelle eller kulturelle hindre for at organisasjonen skal fortsette å utvikle seg og løse oppdragene på best mulig måte.

Forsvaret har mål om at driftsenhetene skal utarbeide lokale handlingsplaner for mangfold og likestilling. Dette bidrar til å forankre likestillingsarbeidet i hele organisasjonen, og gir avdelingene verktøy for mer systematisk likestillingsarbeid. Arbeidet for å fremme likestilling og ikke-diskriminering skal integreres i det daglige arbeidet på alle nivåer i virksomheten.

Forsvaret har fått stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt for likestillingsarbeidet. Dette gjelder spesielt innføringen av allmenn verneplikt, men også andre tiltak har vekket oppmerksomhet, for eksempel spesialstyrkenes «Jegertropp» som bare består av kvinner, bruk av kjønnsblandede rom og det faktum at Norge har frembrakt den første kvinnelige militære leder i FN-operasjoner. Forsvaret jobber aktivt for å formidle sine erfaringer med likestillingsarbeid til nasjonale og internasjonale partnere.

Forsvaret har en rekke konkrete oppdrag i forbindelse med regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet 2015–2018. Arbeidet innebærer blant annet fagutvikling, kompetanseheving og genderperspektiv i all analyse, planlegging, gjennomføring, rapportering og evaluering av militære øvelser og operasjoner. Et genderperspektiv er innarbeidet i planverket, i tråd med NATOs operasjonsplanlegging. Det arbeides for å rekruttere flere kvinner til operative avdelinger og styrkebidrag, samt til internasjonale militære lederstillinger. Målet er likeverdig, rettferdig og nødvendig samfunnsdeltakelse fra kvinner som lever i områder der internasjonale operasjoner foregår, slik at kvinnene kan påvirke sin egen situasjon. I tillegg skal utsatte grupper beskyttes mot overgrep, inkludert mot seksualisert vold. I 2017 ble generalmajor Kristin Lund utnevnt til sjef for United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midtøsten. I 2017 var kvinneandelen i norske styrkebidrag 9,3 pst., mot 8,5 pst. i 2016. Fra midten av 2016 har Norge hatt to offiserer ved det Nordiske senteret for gender i militære operasjoner (NCGM) i Sverige, og et fagmiljø på gender og kultur ved Forsvarets høgskole. Ved Forsvarets høgskole ble det i 2017 på oppdrag fra Forsvarsdepartementet arbeidet med å utvikle en håndbok for å håndtere konfliktbasert seksualisert vold i FN-operasjoner. Håndboken er et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets høgskole og FN-sekretariatet og skal kunne brukes i alle FN-operasjoner. Håndboken vil lanseres av FN-sekretariatet i 2019.

På forsvarssjefens årlige likestillingskonferanse deles det ut en likestillingspris. I 2017 ble prisen tildelt oberstløytnant Stein Garang. Han fikk prisen for arbeidet som gjøres med Forsvarets opptak og seleksjon, som danner grunnlaget for videre karriere i Forsvaret.

Ved utgangen av 2017 var andelen kvinner som avtjente verneplikten 25,3 pst., mot 20,6 pst. året før. De to siste årene har sommerinnrykkene hatt en kvinneandel på rundt 26 pst.. Blant de militært ansatte i Forsvaret er 10,2 pst. av offiserene og 13,3 pst. av spesialistene kvinner, mot henholdsvis 9,9 pst. og 12,9 pst. i 2016. Den totale kvinneandelen blant militært ansatte var på 11,6 pst., mot 10,9 pst. i 2016. Militært ansatte som tjenestegjør i øvrige etater i sektoren samt i Forsvarsdepartementet inngår ikke i tallene.

Kvinneandelen på oberst- og kommandørnivå og høyere viser en positiv utvikling. I 2007 var det tre kvinnelige offiserer på dette nivået. I 2015 økte andelen til 14, hvorav én var generalmajor eller kontreadmiral. I 2017 var det 21 kvinner på dette nivået, og tre av dem er på generalmajor- eller kontreadmiralsnivå. Kvinner i sivile stillinger utgjør 33,2 pst.. Totalt utgjør kvinner 17,4 pst. av ansatte i Forsvaret. Denne andelen har ligget stabilt i flere år.

På grunnleggende befalsutdanning, inkludert befalskurs, var kvinneandelen i 2017 20,7 pst., mot 17,0 pst. i 2016. På grunnleggende offisersutdanning var kvinneandelen i 2017 20,7 pst., mot 16,9 pst. i 2016.

I 2017 jobbet Forsvaret for å ta imot flere kvinner til førstegangstjeneste – en viktig rekrutteringsarena for videre tjeneste. Forsvaret forventer at allmenn verneplikt vil bidra i arbeidet med å øke kvinneandelen blant de ansatte. Forsvaret nedsatte i 2017 en arbeidsgruppe for likeverd og mangfold i lys av allmenn verneplikt og ny likestillings- og diskrimineringslov. I 2018 har arbeidsgruppen fremmet anbefalinger om konkrete tiltak.

Samtidig med at kvinneandelen øker i verneplikten og på Forsvarets utdanningsprogrammer, har det vist seg utfordrende å beholde kvinner i en livslang militær karriere. Noen bruker Forsvaret som et springbrett til andre karrierer. Blant andre årsaker til at kvinner slutter er at de ikke finner seg til rette i organisasjonskulturen. For å motvirke dette er Forsvaret bevisst på å ha en inkluderende organisasjonskultur. Dette er både et leder- og medarbeideransvar.

Forsvaret har nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering. Hvert år gjennomføres det undersøkelser der mobbing og trakassering blir tatt opp. Forvarets forskningsinstitutt har utarbeidet et forskningsbasert verktøy i form av en kvalitetsmessig bedre kartlegging av forekomst av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Verktøyet skulle etter planen vært tatt i bruk i 2017, men dette er utsatt til 2018. Kartleggingen skal gi bedre data og munne ut i tiltak.

Forsvaret utlyser generelt ikke deltidsstillinger. De som arbeider deltid, gjør det i all hovedsak frivillig. Bruk av midlertidige stillinger avhenger av Forsvarets oppdukkende behov for kompetanse, og gjenspeiler kjønnsbalansen i Forsvaret ellers.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det pr. 2016 var i overkant av to pst. med minoritetsbakgrunn blant fast ansatte i Forsvaret. Det er små bevegelser på dette området. Forsvaret arbeider for å motivere og rekruttere personell med etnisk minoritetsbakgrunn til førstegangstjeneste og utdanning. Befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå viser at personer med innvandrerbakgrunn utgjør et stort rekrutteringspotensial for Forsvaret på sikt.

Det kontinuerlige arbeidet med verdigrunnlag og holdninger, etikk og ledelse bidrar til at etniske minoriteter får tilgang til og integreres i organisasjonen.

Forsvaret legger til rette for religionsutøvelse. Det gjøres blant annet ved å møte spesielle behov, for eksempel mat og kosthold, permisjoner i forbindelse med religiøse høytider og tilgang på bønnerom eller stillerom. Feltprestkorpset spiller en viktig rolle i de ulike avdelingene. I tillegg har Forsvaret tilsatt en livssynshumanetiker og en imam for å ivareta økt religiøs og livssynspluralisme. Medlemmer av religiøse trossamfunn har rett til å bære religiøse symboler som det enkelte trossamfunnet identifiserer som betydningsfulle (ikke-diskutable) for troen. Dette er symboler som må bæres synlig for å kunne identifisere vedkommende som medlem. Denne praksisen er over 20 år gammel. Bakgrunnen er at mange tjenestegjør som vernepliktige, ikke som ansatte.

Forsvaret har i 2017 gjennomført tiltak i tråd med oppdragene som ligger i Regjeringens handlingsplan «Trygghet, mangfold og åpenhet» (2017–2020), som omhandler diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Deltakelse på Oslo Pride er et slik oppdrag.

Fra 2015 har Forsvaret deltatt med informasjonsstand og personell under Oslo Pride. Personell som ønsker å delta har forsvarsledelsens støtte til å delta i uniform. Slik ønsker Forsvaret å vise at verken legning, kjønn eller kjønnsuttrykk er til hinder for en karriere i Forsvaret. Forsvaret samarbeider med andre statlige norske og nordiske aktører (nordisk forsvarssamarbeid) for å forebygge diskriminering av LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). I tillegg deltar Forsvaret i NATO informal working group on LGBT.

Sykefraværet i Forsvaret er totalt sett lavt. Menn har generelt et lavere sykefravær enn kvinner. Både menn og kvinner i virksomheten har et lavere fravær enn i den generelle befolkningen. I de avdelingene som lettest kan sammenliknes med det sivile arbeidslivet, ligger sykefraværet nærmere samfunnssnittet.

Det lave sykefraværet totalt sett skyldes dels demografiske og strukturelle forhold, og dels er det et resultat av målrettet arbeid for å forebygge og følge opp sykdom.

Militært ansatte er selektert inn i Forsvaret på bakgrunn av blant annet helsestatus. Helsemessige utfordringer diskvalifiserer arbeidstakere til noen stillinger, men langt fra alle. Seleksjon forklarer imidlertid ikke det lave sykefraværet alene. Å arbeide i Forsvaret medfører, for et utvalg arbeidstakere, mange og tøffe fysiske og psykiske påkjenninger gjennom øvelser og oppdrag i internasjonale operasjoner. Forsvaret arbeider for at den enkelte, på tross av sykdom, skal få fortsette i sitt arbeid så langt det er mulig og hensiktsmessig. Siden 2006 har Forsvaret praktisert et inkluderende arbeidsliv (IA). Gjennom disse årene har Forsvaret fått bedre kunnskap og prosedyrer for å forebygge og følge opp ansatte ved sykdom.

Som IA-virksomhet jobber Forsvaret bevisst og målrettet for å tilrettelegge for ansatte med redusert funksjons- og/eller arbeidsevne. Det er utarbeidet hensiktsmessige og tilgjengelige prosedyrer som arbeidsgiver følger opp. Dette gjøres i nært samarbeid med blant annet Forsvarets bedriftshelsetjeneste, hovedverneombudene, tillitsvalgte, veterantjenesten, prestene og NAV Arbeidslivssentra. Målet er at ingen skal miste arbeidet sitt på grunn av svekket funksjons- og/eller arbeidsevne uten vektig og veldokumentert begrunnelse.

7.3 Forsvarsbygg

Forsvarsbygg har som målsetting at arbeidsmiljøet skal preges av tverrfaglighet, mangfold og likestilling. I innstillinger til ansettelsesrådet skal kjønnsbalansen redegjøres for, og dette bidrar til å rette oppmerksomhet på kjønnsmangfold. Forsvarsbyggs verdier skal etterleves i alt vi gjør, og prege vår tenkning og atferd. Forsvarsbyggs verdier er tillit, ansvar, integritet og innsikt.

Forsvarsbyggs HR-politikk er styrende for HR-tiltakene i virksomheten. HR-politikken deles inn i leder- og medarbeiderprinsipper, kompetansepolitikk, lønnspolitikk, livsfasepolitikk og arbeidsmiljøpolitikk. Likestilling inngår som eget tema i kompetanse- og lønnspolitikken.

I 2017 ble handlingsplan for IA-arbeidet videreført. Forsvarsbygg har utarbeidet eget HMS-kurs, hvor inkluderende arbeidsliv er et sentralt tema. Samtlige ledere og HMS-aktører skal gjennomføre denne utdanningen. I 2017 ble det gjennomført tre kurs. I 2017 var sykefraværet i Forsvarsbygg på 4,5 pst., hvilket er innenfor målet om et tak på 5,0 pst.

Gjennom kommunikasjon, profilmateriale og stillingsannonser skal Forsvarsbygg underbygge og styrke arbeidet for mangfold i virksomheten. For eksempel innkalles søkere til stillinger fra det underrepresenterte kjønnet og personer med bakgrunn fra etniske minoriteter til jobbintervjuer.

Ved utgangen av 2017 hadde Forsvarsbygg 1 266 ansatte, mot 1 372 i 2016. Dette inkluderer sykevikarer, timelønnede og ansatte på pensjonistvilkår. Kvinneandelen var 25,9 pst. i 2017, mot 25,4 pst. i 2016. Midlertidig ansatte utgjorde 5,0 pst. av arbeidsstokken, mot 7,4 pst. i 2016. Her var kvinneandelen 33,0 pst.. Deltidsansatte utgjorde 5,0 pst., mot 4,8 pst. i 2016. Blant disse var 50,0 pst. kvinner, mot 51,6 pst. i 2016.

I 2017 var andelen kvinnelige ledere 21,9 pst., mot 20,6 pst. i 2016. Forsvarsbygg vil jobbe videre med å øke andelen kvinnelige ledere ytterligere. I stillingene knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og renhold var kvinneandelen 5,0 pst.. I ingeniør-/ arkitektstillinger og prosjektlederstillinger var kvinneandelen 19,0 pst.. Blant rådgivere i Forsvarsbygg var kvinneandelen 42,0 pst.. Blant ledere på alle nivåer var kvinneandelen 30,5 pst.. I administrative stillinger var kvinneandelen 58,5 pst.. De militært tilsatte utgjorde 1,0 pst. av ansatte i Forsvarsbygg. Alle militært tilsatte var menn.

I 2017 ble 72 nye medarbeidere ansatt i Forsvarsbygg, mot 111 i 2016. Av disse var 30 kvinner, mot 28 i 2016. Kvinner utgjorde 42,0 pst. av dem som ble rekruttert, mot 25,0 pst. i 2016.

Forsvarsbygg har i 2017 gjennomført en omstilling med fokus på effektivisering av områdene stab-, støtte og ledelse. Omstillingen har i liten grad påvirket kjønnsbalansen i Forsvarsbygg.

Det er liten innbyrdes lønnsforskjell mellom kvinner og menn i de ulike stillingskodene i Forsvarsbygg, og ingen kjønnsbaserte forskjeller. Det er tolv stillingskoder i Forsvarsbygg hvor det er fire eller flere av hvert kjønn. I fire av disse stillingskodene er gjennomsnittslønnen mellom kjønnene mindre enn 7 000 kroner, og kvinnene har høyest gjennomsnittslønn i to av disse stillingskodene. I tre stillingskoder er forskjellen mellom kvinner og menn mellom 7 000 og 16 000 kroner. Her har kvinnene høyest gjennomsnittslønn i en av stillingskodene. I de øvrige fem stillingskodene er lønnsforskjellen mellom 19 000 og 51 000 kroner. I tre av stillingskodene er det kvinnene som har høyest gjennomsnittslønn. I gruppen personer med spesialkompetanse er lønnsforskjellene størst. Her er det kun ni ansatte.

Overtidsbruken i Forsvarsbygg utgjorde 2,2 pst. av total arbeidstid i 2017. Kvinnenes andel av det totale overtidsarbeidet utgjorde 17,8 pst., mens mennenes andel utgjorde 82,2 pst.. Menn utgjorde 74,1 pst. av de ansatte.

Forsvarsbygg ønsker å øke andelen kvinnelige ansatte og ledere, og jobber langsiktig med likestilling, blant annet gjennom rekrutteringsprosesser og lederutvikling. I 2017 hadde Forsvarsbygg fire kvinner på Solstrandprogrammene.

7.4 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Ved utgangen av 2017 var 32,0 pst. av de ansatte i Nasjonal sikkerhetsmyndighets ansatte kvinner, mot 30,5 pst. i 2016. På toppledernivå var fordelingen 50/50, mens det på mellomledernivå (enhet- og seksjonsledere) var ti kvinner.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet legger til grunn kvalifikasjonsprinsippet. Det betyr at den best kvalifiserte kandidat ansettes i alle rekrutteringsprosesser. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har en del stillinger der det er krav om norsk statsborgerskap.

I stillinger hvor det har vist seg vanskelig å rekruttere kvinner, oppfordres kvinner til å søke stillingene. Kvalifiserte kvinnelige søkere inviteres alltid til intervju. Dette gjelder spesielt tekniske stillinger, og mer spesifikt innenfor IKT-sikkerhet. I andre fagmiljøer er kjønnsfordelingen jevn, og i enkelte miljøer er kvinneandelen høy. I de tilfellene hvor det er to like godt kvalifiserte kandidater til en stilling, kan kjønn være utslagsgivende.

I profilering utad, blant annet i media, ser Nasjonal sikkerhetsmyndighet at det er av betydning at begge kjønn er representert. Dette følges kontinuerlig opp.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal være en attraktiv arbeidsplass for begge kjønn og preges av et arbeidsmiljø der begge kjønn er likt representert. Dette kan først og fremst påvirkes gjennom rekrutteringsprosessene. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er opptatt av å ha personalgoder som er kjønnsnøytrale og som kan appellere til alle ansatte, uavhengig av kjønn.

7.5 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt tilrettelegger for at instituttet skal ha en sammensetning av ansatte som viser mangfold i alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Målrettet rekrutteringsopplegg, gjennomarbeidet lønnspolitikk og bevisstgjøring av lederne er tiltak Forsvarets forskningsinstitutt bruker for å oppnå dette. Det er et mål å øke kvinneandelen i de gruppene der denne andelen er lav.

Ved utløpet av 2017 hadde Forsvarets forskningsinstitutt 702 ansatte, hvorav 26,6 pst. kvinner, mot 26,9 pst. i 2016. Kvinneandelen innenfor gruppen vitenskapelige ansatte, forskere og ingeniører utgjør 20,8 pst., mot 20,7 pst. i 2016.

Det arbeides for å øke andelen kvinner i ledergruppen. I 2017 utgjorde kvinneandelen her 22,0 pst., mot 19,7 pst. i 2016. Det forventes en høyere kvinneandel i 2018, grunnet en omstrukturering. Kvinneandelen blant lederne på alle nivåer var 21,5 pst., mot 19,7 pst. i 2016.

Forsvarets forskningsinstitutt rekrutterer fra fag som er dominert av menn. Rekrutteringspolitikken er aktiv og målrettet, og det vektlegges å rekruttere flere kvinner, spesielt til vitenskapelige stillinger. Siden 2004 har kvinneandelen blant vitenskapelig ansatte økt fra om lag 13,0 pst. til nær 21,0 pst.. Instituttets mål er å fortsatt hevde seg i konkurransen om de dyktigste kandidatene og framstå som en attraktiv arbeidsplass. Dette betyr blant annet å avdekke relevante faktorer knyttet til å beholde kvinner i vitenskapelige stillinger. Dette gjøres for eksempel gjennom analyse av medarbeiderundersøkelser, tilbakemeldinger fra nyansatte og sluttsamtaler. Samtidig vil instituttet fortsette med målrettet profilering overfor utvalgte studentgrupper. I 2017 var 23,0 pst. av sommerstudentene kvinner, mot 21,0 pst. i 2016.

Arbeidstiden blir tilrettelagt ved spesielle behov, i tråd med instituttets livsfasepolitikk. I 2017 hadde 55 ansatte deltidsarbeid etter eget ønske og behov, og 47,0 pst. av disse er kvinner. Antallet har vært relativt stabilt de siste årene. Det er én person ansatt i deltidsstilling; dette er en mann.

Overtidsbruken var i 2017 fordelt med 23,0 pst. for kvinner og 77,0 pst. for menn. Dette innebærer at kvinners andel av overtidstimene er noe lavere enn mennenes, i og med at kvinneandelen totalt er 26,6 pst..

Sykefraværet i 2017 var 3,0 pst., mot 3,2 pst. i 2016, og godt innenfor målet i «Handlingsplan for Inkluderende Arbeidsliv». I hovedsak har generelt lavt langtidssykefravær, bidratt til dette.

Andelen ansatte med utenlandsk statsborgerskap har siden 2009 hatt en svak økning, og ligger i 2017 på omtrent 3 pst. av de ansatte, omtrent det samme som året før. Den lave andelen må ses i sammenheng med at mye av forskningen krever at forskeren har norsk statsborgerskap. Ansatte med innvandrerbakgrunn utgjorde 5,8 pst. i 2017, samme andel som i 2016.

Antall ansatte med nedsatt funksjonsevne er uendret. Rekruttering av personell med nedsatt funksjonsevne behandles på ordinær måte i tilsettingsprosessen i henhold til gjeldende lover og regler for hvordan dette skal registreres og behandles. For egne ansatte som får nedsatt funksjonsevne, sørger Forsvarets forskningsinstitutt for tilrettelegging og omplassering ved behov, og benytter bedriftshelsetjenesten som bistand i oppfølging av dem dette gjelder.

7.6 Forsvarsmateriell

Arbeidet for likestilling og mangfold i Forsvarsmateriell preger sentrale HR-prosesser som rekruttering og seleksjon, kompetanseutvikling og lønnsfastsettelse. Kjerneverdiene integritet, respekt og ansvar er fundamentet i arbeidet med å utvikle organisasjonskulturen. Arbeidet med likestilling starter allerede i ansettelsesprosessen, ved at det i stillingsutlysningene vektlegges et mangfoldig arbeidsmiljø.

Forsvarsmateriell ønsker å tiltrekke seg den beste kompetansen. Derfor er rekruttering profesjonalisert. Det brukes profesjonelle tester ved tilsetting både i lederstillinger og stillinger med særskilte krav. Strukturerte og kompetansebaserte intervjuer reduserer sjansen for ubevisst diskriminering og bidrar til at den som er best kvalifisert, blir ansatt. Det gjøres individuelle vurderinger av kandidatene uavhengig av kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Det skal ikke være noen strukturelle, funksjonelle eller kulturelle begrunnelser for at den enkelte ikke skal ansettes. Samtidig krever mange stillinger sikkerhetsklarering. Dette vil i noen grad begrense muligheten for ansettelse for personer med bakgrunn fra land Norge ikke har sikkerhetsavtale med.

Forsvarsmateriell legger arbeidsforholdet til rette for personer med redusert funksjonsevne. I tillegg er Forsvarsmateriell opptatt av å formidle dette til andre organisasjoner i sektoren. HR-sjefen i Forsvarsmateriell holdt blant annet et foredrag om dette temaet på Forsvarets likestillingskonferanse i 2017.

Kvinneandelen i Forsvarsmateriell i 2017 var 19,8 pst., mot 18,4 pst. i 2016. Blant sivile var andelen 36,5 pst., mot 29,0 pst. i 2016, og blant militære 4,1 pst., mot 3,2 pst. i 2016. Det ble tilsatt 99 sivile i 2017, hvorav 48 kvinner. Kvinneandelen i lederstillinger på øverste nivå (ledernivå 1) var 18,2 pst., mot 10 pst. i 2016. Andelen kvinner på ledernivå 2 var 10,0 pst., mot 16,7 pst. i 2016. Det er flest kvinner i saksbehandler- og rådgiverstillinger i organisasjonen. Sett opp mot kjønnsbalansen i Forsvarsmateriell i dag, er kvinner underrepresentert i lederstillinger og tyngre tekniske fagstillinger. Det jobbes aktivt med å rekruttere kvinner inn i lederfunksjoner.

Kompetansenivået er høyt i organisasjonen: 86 pst. av de ansatte har høyere sivil eller militær utdanning. Forsvarsmateriell jobber kontinuerlig med likelønn. I etatens lønnspolitikk er det angitt at objektive faktorer som har med stilling, person eller marked skal vurderes. Fastsettelsen av lønn er basert på kvalifikasjoner og er kjønnsnøytral. Gjennomsnittslønn for kvinner var i 2017 på 582 803 kroner og for menn på 619 839 kroner.

8 Omtale av klima- og miljørelevante saker

8.1 Innledende del

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljøpolitiske målene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon.

Forsvarssektoren skal ivareta sektoransvaret på klima- og miljøområdet. Etatene i forsvarssektoren har et selvstendig ansvar for å finne gode løsninger og effektive virkemidler for å redusere belastningen på miljøet. Miljøvernarbeidet i forsvarssektoren omfatter både forebygging av naturskade og forurensning, bevaring av kulturminner, reduksjon av klimagassutslipp og fortsatt innsats for opprydding etter tidligere tiders forurensning.

Forsvarssektorens klima- og miljøutfordringer er spesielt knyttet til at bruk av materiell, trening, øving og operativ virksomhet kan påføre omgivelsene støyplager, skader på natur og miljø og utslipp av klimagasser. Forsvarssektorens omfattende bygningsmasse medfører dessuten et betydelig forbruk av energi til drift og oppvarming, som direkte og indirekte medfører utslipp av klimagasser. Forsvarets miljøoffiserer og kompetansemiljøer i etatene legger ned en omfattende innsats for å redusere skader på miljøet under utdanning og øvelser, og de samarbeider i den forbindelse tett med sentrale og lokale myndigheter.

8.2 Naturmangfold

Forsvarssektoren er en av landets største eiendomsforvaltere, med til dels store og svært varierte arealer spredt over hele landet. Store landområder benyttes som skyte- og øvingsfelt. Det legges betydelige ressurser i å forebygge skade på naturen. Forvaltning av forsvarssektorens eiendommer skal være kunnskapsbasert, og det skal gjøres naturfaglige vurderinger ved gjennomføring av aktiviteter og tiltak.

Tilbakeføring av Forsvarets utrangerte skyte- og øvingsfelt til sivile formål omfatter, i tillegg til rydding av eksplosivrester og forurensning, også landskapsforming og etablering av ny vegetasjon. Rydding av skyte- og øvingsfelt er tid- og ressurskrevende, og pågår over mange år. Rydding av Hjerkinn skytefelt ble påbegynt i 2006 og planlegges avsluttet i 2020.

8.3 Kulturminner og kulturmiljø

Kulturminner og kulturmiljøer i forsvarssektoren skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. De nasjonale festningsverkene er viktige kulturminner og skal sikres for dagens og framtidens generasjoner. Forsvarssektoren skal ha kunnskap om forekomster av kulturminner og kulturmiljøer i øvings- og operasjonsområdene. Det utføres kartlegging, arkeologiske utgravinger og merking av arkeologiske kulturminner i forsvarssektorens områder.

8.4 Forurensning

Virksomhet ved forsvarssektorens baser og anlegg skal ikke medføre fare for alvorlig forurensning. Det gjennomføres derfor blant annet tiltak for å rydde opp i grunn og i sjøbunn som er forurenset som følge av tidligere tiders virksomhet. I samarbeid med sentrale og lokale myndigheter og andre samarbeidsparter gjennomføres tiltak for opprydning av forurenset sjøbunn. Ved Laksevåg i Bergen følges det opp med måling av effekt på tiltaket som er gjennomført i 2017, mens det planlegges med gjennomføring av miljøopprydding i Horten indre havn i samarbeid med andre parter i området.

Det gjennomføres forebyggende tiltak på eksisterende skyte- og øvingsfelt for å redusere framtidig utlekking av tungmetaller og andre miljøfarlige stoffer som følge av Forsvarets ammunisjonsbruk. Det gjøres kartlegging og iverksettes tiltak for å rydde opp i tidligere tiders forurensning på flyplasser og ved andre baser og anlegg.

Bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier er en stor utfordring for forsvarssektoren, og det skal kontinuerlig arbeides for å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en trussel mot helse og miljø. Det er et mål å stanse eller redusere vesentlige utslipp og spredning av miljøgifter innen 2020.

8.5 Klima

Forsvarssektoren følger opp regjeringens arbeid for å fase ut fossil fyringsolje til oppvarming. Det gjennomføres omfattende prosjekter for å konvertere varmesentraler og fyrkjeler fra fossil fyringsolje til bioenergi, varmepumper eller tilknytning til fjernvarme. Forbruk av fossil fyringsolje til oppvarming er redusert med nesten 80 pst. sammenliknet med 2006. Regjeringen planlegger for at fossil fyringsolje til grunnlast i Forsvarets bygg i hovedsak fases ut i 2018, og at fossil fyringsolje ikke skal benyttes etter 2020. For å redusere framtidig energibehov er det krav om at nye bygg skal være passivbygg eller nullenergibygg der det er relevant.

8.6 Miljøansvar ved forsvarssektorens anskaffelser

Forsvarssektoren er en stor innkjøper av bygg, materiell, varer og tjenester, og kan således påvirke og stimulere leverandører til å utvikle og prioritere løsninger som er miljøvennlige og holder et etisk forsvarlig nivå. Det skal stilles miljøkrav når forsvarssektoren inngår avtaler om anskaffelser. Forsvarssektoren skal sikre at leverandører dokumenterer at leveranser ikke bryter med relevante konvensjoner.

9 NATOs vurdering av Norge

9.1 Overordnet vurdering

NATO gjennomfører, som ledd i sin felles forsvarsplanprosess, regelmessige vurderinger av den enkelte alliertes forsvarsplaner og forsvarsinnsats. Ved siden av å hovedsakelig beskrive utviklingen innenfor ulike deler av forsvarssektoren, inneholder vurderingene anbefalinger til den enkelte nasjon om prioriteringer i det kontinuerlige arbeidet med å videreutvikle forsvarsevnen. En rekke av de påpekningene som framgår av NATOs vurdering av Norge er hensyntatt i Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» og er viktige i arbeidet med neste langtidsplan. NATOs seneste vurdering av Norge følger nedenfor. Enkelte tall vil avvike fra nasjonale tall, da NATO har egne beregningsmetoder for måling av forsvarsutgifter. Vurderingen, som ble ferdigstilt i juni 2018, er oversatt fra engelsk.

NATO-gjennomgang av Norges forsvarspolitikk, styrkeplaner og ressursanvendelse 2017/2018

1. Norges langtidsplan for forsvarssektoren (Prop. 151 S (2015–2016)) for 2017 og utover viderefører i all hovedsak Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske mål med en fornyet forpliktelse om å styrke Forsvaret, og den legger opp til budsjettøkninger. Hovedtemaene er: styrking av Norges nasjonale forsvar, styrking av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar, bidrag til internasjonal krisehåndtering, samt fortsatt utvikling av totalforsvarskonseptet. Norges førsteprioritet er å forsvare norsk territorium med et særlig fokus på områdene i nord, samt beskyttelse av bredere nasjonale og allierte interesser i nærliggende farvann i nordområdene og i Nord-Atlanteren. NATO og transatlantisk sikkerhet utgjør fremdeles hjørnesteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, noe som illustreres ved at Norge er vertsland for øvelsen Trident Juncture 2018. Langtidsplanen legger opp til økte investeringer i etterretning, overvåking, utholdenhet og kampkraft for å styrke Norges og NATOs evne til å avverge og avskrekke en angriper. Regjeringen har forpliktet seg til å øke de årlige forsvarsbudsjettene, modernisering og reform. Første trinnet var å adressere gap i den eksisterende strukturen, og Norge har iverksatt tiltak for å forbedre beredskap, tilgjengelighet og utholdenhet. Trinn to er styrket beredskapsnivå (klartidene), økt bemanning i kampavdelinger, samt nivåheving på trening og øvelser. Det forventede resultatet er en bedre trent, og mer hensiktsmessig bemannet og utstyrt styrkestruktur.

2. I trinn tre av langtidsplanen planlegger Norge å oppgradere strategiske kjernekapabiliteter. Dette inkluderer anskaffelse av inntil 52 F-35 kampfly, anskaffelse av fire nye undervannsbåter i løpet av siste halvdel av neste tiår, erstatning av P-3 maritime patruljefly med fem nye P-8A, samt styrking av Norges bakkebaserte luftforsvar ved å oppgradere NASAMS mellomdistanse luftvernsystem med missiler med lengre rekkevidde. Et nytt luftforsvarssystem med missiler og sensorer med lengre rekkevidde skal også etter planen innføres. Regjeringen har identifisert en akkumulert tilleggsfinansiering på 180 mrd. kroner over de neste 20 årene for å finansiere disse prosjektene. Regjeringen anbefaler en gradvis økning av forsvarsbudsjettet på 7,8 mrd. kroner over 2016-nivået innen 2020. Intensjonen er å utbedre påviste mangler, samt å styrke bemanningen, tilgjengeligheten og reaksjonsevnen til den norske styrkestrukturen, samt gjøre det mulig å investere i strategiske kapabiliteter. Etter denne oppstartsfasen, er det planlagt en ytterligere bevilgningsøkning for 2021–2026 for å sikre videre implementering av programmene. I tillegg forutsetter langtidsplanen at innsparinger fra forbedring og effektivisering på om lag 2,5 mrd. kroner innen 2020 vil bli omdisponert til andre høyt prioriterte områder i forsvarssektoren.

3. I 2017 besto Forsvaret (eksklusive Heimevernet) av om lag 20 300 militært personell (en nedgang på om lag 700 fra 2015), inkludert om lag 8 300 vernepliktige, støttet av om lag 4 400 sivile. Innenfor denne totale bemanningsrammen vil styrkestrukturen bli justert for å øke antallet personell i operative enheter, slik at reaksjonsevnen og tilgjengeligheten kan styrkes. Det er forventet at reaksjonsevnen og den operative evnen vil forbedres i de operative avdelingene. Dette gjennom å skille ut rekruttutdanningen fra de styrkeproduserende enhetene, øke antallet vernepliktige og forlenge varigheten av førstegangstjenesten, samt inkludere reservestyrker i jevnlige øvinger. Dette vil man kunne oppnå til tross for en mindre netto personellreduksjon i Forsvaret, fordi man samtidig vil redusere antallet personell i administrative roller, eller ved å omdisponere operativt personell til høyere prioriterte avdelinger. Allmenn verneplikt ble innført i 2016 og årlig gjennomfører om lag 8 000 vernepliktige 12 måneders førstegangstjeneste, hvorav noen vil bli innkalt til 16 måneders tjeneste. I tillegg kan Forsvaret forlenge tjenesten til 18 måneder for vernepliktige som selv ønsker dette. Dette for å ytterligere styrke trening og reaksjonsevne.

4. I tillegg til stadig tjenestegjørende militært- og mobiliseringsbasertpersonell består Heimevernet av 40 000 soldater og befal, hvorav om lag 3 000 befal og soldater fordelt på elleve innsatstyrker med høy beredskap. De resterende 37 000 er organisert i enheter tilsvarende kompanier under ledelse av elleve distriktsstaber i Heimevernet.

5. Norsk økonomi viser nå tegn til en gradvis styrking etter flere år med en svak og ujevn innhenting etter finanskrisen. Andelen av BNP til forsvarsformål har økt fra 1,54 pst. i 2009 til estimerte 1,55 pst. i 2017, og er anslått til å være 1,61 pst. i 2018 og 1,57 pst. i 2019 og 2020, hvilket ligger under NATOs målsetting på 2 pst., som angitt i Defence Investment Pledge (DIP). Derimot var andelen av materiellinvesteringer på hele 24,05 pst. i 2016, estimerte til å være 24,70 pst. i 2017 og ventes å være 26,77 pst. i 2018, 28,39 pst. i 2019 og 28,23 pst. i 2020. Dette overstiger således NATOs målsetting om 20 pst., som angitt i DIP. Gitt budsjettøkningen som er lagt til grunn i langtidsplanen og finansiering av tilhørende strategiske kjernekapabiliteter, vil Norge møte de fleste av de kortsiktige kapabilitetsmålene, dog med utfordringer primært, men ikke utelukkende, innenfor landdomenet som beskrives nedenfor.

6. Det norske Forsvaret bidrar regelmessig til operasjoner og oppdrag i utlandet, men den relative størrelsen på bidragene er beskjedne, sammenliknet med størrelsen på Forsvaret og sammenliknet med andre allierte. Norge bidrar med betydelige bidrag til NATO Response Force, særlig den anbefalte bidraget til Very High Readiness Joint Task Force (land) i 2019. I tillegg bidrar Norge i Baltic Air Policing. Norges nasjonale ambisjonsnivå for kort- og langvarige operasjoner er i tråd med kravene i NATOs kapabilitetsmål. Men, Norges evne til å kunne ha en kompanistridsgruppe deployert i utlandet over tid for langvarige operasjoner er lav sammenliknet med Hærens totale størrelse.

7. Alliansens forsvarsministre ble enige om at Norge skulle prioritere utviklingen av en fullt ut kapabel tung brigade med tilhørende støtteelementer samt at Norge skulle minimere gapet i evnen til å kunne levere presisjonsstyrte våpen i forbindelse med innfasing av F-35. Langtidsplanen dekker i hovedsak den første av disse prioriteringene. Når det gjelder utviklingen av den tunge brigaden innen 2024, imøtekommer Norges gjeldende plan for landmakten i hovedsak målsettingen. Det gjenstår imidlertid visse utfordringer, herunder omvæpningen av den lette infanteribataljonen til en tyngre bataljon, samt å fortsette styrkingen av Hærens høyteknologiske kampsystemer og kampstøttekapasitet. Når det gjelder å minimere gap i evnen til å levere presisjonsstyrte våpen i forbindelse med innfasing av F-35, er det ingen konkrete planer for å redusere gapet, noe som bidrar til betydelig bekymring. Selv om Norge investerer i kjernekapabiliteter, så synes de ikke å være helt fokusert på nevnte overordnede prioriteringer som ble vedtatt av forsvarsministrene.

8. De to hovedelementene i landstyrkene er Hæren og Heimevernet. Brigade Nord utgjør kjernen i Hæren og består av to tunge og én lett infanteribataljon med tilhørende støtteelementer. De resterende enhetene er Hærens våpenskole, Forsvarets militærpolitiavdeling, Operasjonsstøtteavdelingen, Hans Majestet Kongens Garde, og Garnisonen i Sør-Varanger. Landmaktstudien fra 2017 har som målsetting å øke Hærens og Heimevernets reaksjonsevne, utholdenhet og tilgjengelighet. Av denne grunn pågår nå en strukturell omorganisering, med etableringen av en ny taktisk landkommando (inklusive elementer av etterretning, samband og militærpolitielementer) innen utgangen av 2018, og et jegerkompani er opprettet for å forsterke grensevakten. Heimevernets hovedoppgave er territorialforsvar, inklusive beskyttelse av og tilrettelegging for mottak og forflytning av allierte forsterkninger. Heimevernets enheter kan også gjøres tilgjengelig for NATO på norsk territorium. En sekundæroppgave er å støtte andre myndigheter i håndteringen av kriser, ulykker, kriminalitet eller naturkatastrofer. Heimevernet er inndelt i elleve territorielle distriktsstaber og strukturen består i hovedsak av reservestyrker. Kun kommandonivået er besatt av heltidspersonell.

9. Norge vil møte alle sine landrelaterte kvantitative kapabilitetsmål, men med noen kvalitative mangler i støtteelementer (etterretning, overvåking, målutvelgelse og rekognosering, kjemisk, biologisk, radiologisk og kjernefysisk beskyttelse og ingeniørstyrker) noe som begrenser den overordnede kampevnen. Heimevernets interoperabilitet må forbedres. Utviklingen av tung brigade med tilhørende støtteelementer er i hovedsak ivaretatt, men med de utfordringer som er angitt ovenfor.

10. Sjøforsvaret består av et stabselement og fem avdelinger: Marinen, Kystvakten, Sjøforsvarets hovedbase og Sjøforsvarets sanitet samt Sjøforsvarets skoler. Innretningen av kommando og kontroll forblir uendret, og overflateflåten innehar en rekke kapabiliteter som er optimalisert for norske forhold. Marinen fortsetter med modernisering og styrkingen av sine kapabiliteter. Fregattene er fullt operative, selv om de maritime NH90-helikoptrene ikke vil oppnå full operativ kapabilitet før i 2022. Det pågående oppdateringsprogrammet for dagens MPA-er, anskaffelsen av nye MPA og ubåter, og den nylige styrkingen i avansert trening på anti-ubåt krigføring (ASW), vil bidra til en betydelig styrking av Marinens ASW-kapabiliteter. Evnen til gi logistikkstøtte har blitt styrket med introduksjon av det nye logistikkfartøyet som kan understøtte task group-operasjoner. Den generelle tilgjengeligheten var tidligere redusert på grunn av lav bemanning, vedlikehold og trening. Heldigvis har dette blitt adressert, og det er nå tilstrekkelig bemanning og tilleggsfinansiering for økt vedlikehold og anskaffelse av reservedeler.

11. Marinen kan levere alle de maritime styrkene som etterspørres på kort sikt i NATOs kapabilitetsmål. Dette med noen kvalitative mangler som begrenset utholdenhetsevne og styrkebeskyttelse for de nåværende klassene av mindre krigsskip, samt manglende mode 5 identifisering av venn-eller-fiende (IFF) for Norges enheter som er NATO-deployerbare. Til tross for forbedringene av flåtens kapabiliteter er det visse alvorlige bekymringer som kan være forårsaket av ressursmangler på mellomlang sikt. Mest bekymringsfullt er den planlagte utfasingen av kapabiliteter i 2025, med delvis unntak av maritim kampkraft, som de seks korvettene utgjør, uten at det foreligger planer for erstatning av disse etter dette.

12. Det pågår betydelige strukturelle endringer av Luftforsvaret. I perioden 2019 til 2025 planlegger skvadronene å innfase F-35 som erstatter F-16. Kampflyskvadronene samles på Ørland hovedflystasjon, med en framskutt operasjonsbase på Evenes for Quick Reaction Alert (QRA). I tillegg til en rekke andre endringer, planlegges det å etablere en maritim helikopterskvadron på Bardufoss innen 2023, med en framskutt operasjonsbase i Bergen, og MPA-ene flytter fra Andøya til Evenes i perioden 2022–2023. Etter planen vil F-16 bli utfaset innen utgangen av 2021. Stortinget har vedtatt anskaffelse av 40 F-35 og en beslutning om ytterligere tolv kampfly vil bli tatt for ytterligere to anskaffelser av seks kampfly i henholdsvis 2018 og 2019. Hittil har ti F-35 blitt levert, sju for treningsformål i USA og tre til Ørland hovedflystasjon. F-35 forventes å være fullt operative i 2025.

13. Norge vil innfri de fleste av sine luftrelaterte kortsiktige NATO-kapabilitetsmål. Imidlertid er det nå kun et lavt antall etterretnings-, overvåkings- og rekognoseringskapable fly tilgjengelig. Med unntak Norges deltakelse i multirolle tank- og transportflyprosjektet (MRTT), mangler Norge lufttankingskapabilitet; begge disse kapabilitetene er etterspurt i NATOs kapabilitetsmål på mellomlang sikt. Det er en betydelig bekymring over at tilgjengeligheten på norske kampfly i perioden 2019–2025 vil være meget begrenset (kun QRA) i overgangsfasen til F-35, noe som igjen fører til at Norge ikke vil ha en kapabilitet for bruk av presisjonsstyrte våpen.

14. Strukturen til de norske spesialstyrkene (SOF) har ikke endret seg siden forrige kapabilitetsgjennomgang. Forsvarets spesialstyrker består av Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen, begge med tilhørende støtteelementer. Et rammeverk for organisering av en framtidig Special Operations ForcesAir Task Group-kapasitet er etablert som en del av Luftforsvaret og forventes å utgjøre en komplett kapabilitet innen utgangen av 2019. Luftforsvaret kan stille med inntil fem SOF-kapable Bell 412-helikoptre og ett SOF-kapabelt C-130J transportfly. Norge innfrir de fleste av sine kvantitative kapabilitetsmål, men med noen kvalitative mangler innenfor visse områder. Intensjonen er at Norge vil adressere alle eksisterende SOF-begrensninger og mangler innen 2024. Men, det forventes imidlertid at Norge, som ledende nasjon for SOF komponentkommando for mindre fellesoperasjoner (SOCC(SJO)), raskt adresserer mangler innenfor deployerbare kommunikasjons- og informasjonssystemer, og det oppfordres samtidig til å søke samarbeidspartnere for å etablere en fullverdig SOCC(SJO) innen 2021.

15. Norge viderefører en rekke felleskapabiliteter som sikrer en evne til å deployere og understøtte styrkebidrag, samt til å motta allierte forsterkninger. Felleskapabilitetene er dimensjonert i forhold til kampstyrkene, men med noen kvantitative begrensninger. Dette kan i visse tilfeller skape en konflikt mellom behovet for direkte støtte på taktisk nivå og støtte til allierte behov på operasjonelt nivå. Norge kan stille med mesteparten av de kvantitative styrkene og kapabilitetene som er etterspurt i NATOs kapabilitetsmål og kan fullt ut implementere mesteparten av de kvalitative kravene innenfor området støtteelementer. En rekke av de nye kapabilitetsmålene som NATO etterspør på kort og mellomlang sikt vil ikke bli vurdert for implementering før tidligst i neste langtidsplan i 2020, og finansiering av disse programmene vil måtte opprettholdes. Dette omfatter en kommando- og kontrollkapabilitet for mindre fellesoperasjoner, et felles hovedkvarter for logistikkstøttegruppe, sambandsbataljon, deployerbare cyberforsvarsteam, og manglende implementering av enkelte CBRN-relaterte kapabilitetsmål.

16. Norge fortsetter å bidra til NATO-kapabiliteter som understøtter stabilisering og gjenoppbygging (S&R) samt kapasitetsbygging med både militære og ikke-militære midler og innfrir fullt ut alle relaterte kapabilitetsmål. Norsk policy innenfor S&R er som tidligere at disse aktivitetene vanligvis skal gjennomføres av relevante sivile internasjonale aktører.

17. Generelt har Norge en robust tilnærming til sivil beredskap som koordineres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som igjen er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Det er god framgang i implementeringen av NATOs sju grunnleggende forventninger. Selv om sivile og militære planer er koordinerte, er det rom for å styrke mekanismer for å håndtere konkurrerende behov for bruk av ressurser.

18. I sum er det forventet at Norge vil innfri alle sine kvantitative kortsiktige kapabilitetsmål, men med enkelte kvalitative mangler. Vurderingen er at Norge vil ha utfordringer med å møte alle de kvantitative kapabilitetsmålene som gjelder på mellomlang sikt. Med implementeringen av langtidsplanen fra 2016 har Norge startet en strukturreform som innebærer at personell overføres til høyere prioriterte operative oppgaver både for profesjonelle og reserveenheter. Den pågående omstruktureringen av Forsvaret, for å møte økte krav til reaksjonsevne, tilgjengelighet og understøttelse, forventes å være ferdigstilt innen 2025. Norge har identifisert og vil investere 180 mrd. kroner i strategiske kjernekapabiliteter over de neste 20 år, inklusive en økning av forsvarsbudsjettet på 7,8 mrd. kroner innen 2020. Disse identifiserte kjernekapabilitetene er i hovedsak sammenfallende med NATOs kapabilitetsmål, selv om de ikke sammenfaller helt med de prioriteringene som allierte forsvarsministere sluttet seg til. Likevel vil investeringene bidra til å styrke det norske Forsvarets evne til å gjennomføre høy-intensitetsoperasjoner og således styrke deres avskrekkende effekt.

19. Norge vil imidlertid fortsatt være avhengig av en sterk politisk vilje og økte budsjetter for å kunne innfri NATOs kapabilitetsmål på mellomlang sikt, ettersom alle mål ikke blir adressert gjennom finansieringsplanen i gjeldende langtidsplan. Neste langtidsplan i 2020 bør adressere finansieringsbehovene for samtlige NATO kapabilitetsmål slik at man sikrer at disse blir levert i henhold til kvantitet, kvalitet og til rett tid.

9.2 Resultatmåling

I tillegg til de mer omfattende vurderingene av den enkelte nasjons forsvarsplaner og forsvarsinnsats har NATO egne målesystemer som synliggjør medlemslandenes bidrag innenfor utvalgte områder. Oversikten som gjengis her gir status innenfor utvalgte områder for 2016 og 2017.

Målingen gir en pekepinn på hvordan nasjonene har anvendt sine ressurser og styrker. I tillegg gis en vurdering av hvor stor andel av styrkene som er tilgjengelige for, og kan opprettholdes over tid i, internasjonale operasjoner. Oversikten viser i tillegg i hvilken grad Norge oppfyller de kvantitative og kvalitative kapabilitetsmålene.

Det er utfordrende å etablere systemer i NATO som på en helhetlig og dekkende måte kan måle nasjonenes samlede bidrag, og ikke minst kvaliteten på bidragene. Målingene gir derfor kun en forenklet kvantitativ framstilling av statenes bidrag på enkelte områder, og er et supplement til de mer grundige og helhetlige vurderingene.

Nedenfor følger et faktaark for Norge som lister opp de ulike indikatorene i målingen og som illustrerer hvordan Norge er plassert, sammenliknet med NATOs øvrige medlemsland. Indikatorene er basert på regnskapstall og ikke på salderte budsjetter. Resultatmålingen viser blant annet at Norge økte sine forsvarsutgifter fra 2016 til 2017 og at forsvarsutgiftenes andel av brutto nasjonalproduktet økte i samme periode. Andelen av forsvarsutgiftene som brukes på materiellinvesteringer øker i samme periode. Samlet vurdert kommer Norge godt ut av denne målingen.

10 Lederes ansettelsesvilkår i heleide foretak under Forsvarsdepartementet

10.1 Aerospace Industrial Maintenance Norway AS (AIM Norway AS)

Administrerende direktør i AIM Norway AS, Ove Haukåssveen, mottok i 2017 en fastlønn på 1 936 000 kroner og 300 000 kroner i bonus. Andre godtgjørelser utgjorde 188 000 kroner. Administrerende direktør er del av foretakets innskuddsbaserte pensjonsordning, og beregnet pensjonsutgift utgjør 63 000 kroner. Dersom styret sier opp ansettelsesforholdet gis det tolv måneders etterlønn etter oppsigelsestidens utløp.