Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

De følgende to tabellene viser nominelle endringer på de forskjellige budsjettkapitlene og -postene. I forslaget for 2019 er det lagt inn lønns-, soldat- og priskompensasjon. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med en reduksjon på 183,5 mill. kroner sammenliknet med 2018.

På utgiftssiden er det inkludert budsjetterte inntekter i henhold til etablert praksis. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert. Dersom inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

For en del av budsjettpostene er det satt inn en tabell som viser mer detaljert nedbrytning av endringene på posten fra 2018 til 2019. I tabellen framgår kompensasjoner som er lagt til posten. I tillegg framgår tekniske endringer, som blant annet er flytting av oppgaver og organisatoriske endringer, med tilhørende ressurser, som endrer bevilgningen uten at det har økonomisk betydning for virksomheten. Videre inngår frigjøring av midler gjennom forbedring og effektivisering, og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Så framkommer de budsjettmessige endringene inndelt i hva som er direkte knyttet til oppfølging av langtidsplanen (LTP), jf. Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og øvrige reelle endringer i 2019.

For budsjettkapitlene 1710, 1720, 1731, 1732, 1733, 1734 og 1760 er det i tillegg lagt inn en tabell som viser bevilgningsmessige økninger i 2019 til oppfølging av LTP og til oppfølging av landmaktsproposisjonen, jf. Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Disse tabellene er en detaljering av tabell 1.3 i Del I, 1. Hovedmål og prioriteringer.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

I tillegg til Forsvarsdepartementets egne driftsutgifter, dekker kapitlet utgifter til Norges faste delegasjon til NATO og Militærmisjonen i Brussel, forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner, den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner, tilskudd til frivillige organisasjoner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter samt uforutsette utgifter som trenger rask avklaring.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter, utgifter til Forsvarets materielltilsyn, Statens havarikommisjon for Forsvaret, internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren, Senter for integritet i forsvarssektoren, Norges faste delegasjon til NATO, Militærmisjonen i Brussel, forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner samt deler av den personlige staben til generalsekretæren i NATO. Posten dekker videre utgifter knyttet til blant annet kapasitetsbygging i forsvarssektoren, beredskap og krisehåndtering og forsvarssektorens miljødatabase.

Posten foreslås økt nominelt med 19,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

De tekniske endringene på 1,0 mill. kroner som foreslås på posten er knyttet til komponentutskifting. Videre foreslås at Forsvarsdepartementet skal effektivisere for 10,5 mill. kroner i 2019. Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 6,9 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig anvendelse av realisert forbedring og effektivisering på posten.

Styrke FNs fredsoperative virksomhet

Fredsoperasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Norge er opptatt av å bidra til at arbeidet med å reformere FNs fredsbevarende og politiske operasjoner styrkes. Norge vil i 2019 aktivt støtte flere ulike reformtiltak i FN, gjennom ulike forskningsinstitusjoner og Forsvarets høgskoles internasjonale kurssenter, herunder prosjekter knyttet til beskyttelse av sivile i væpnede konflikter og bekjempelse av konfliktrelatert seksualisert vold.

Kapasitetsbygging i forsvarssektoren

Kapasitetsbygging i forsvarssektoren omfatter tiltak for å bistå konfliktutsatte staters lovlige myndigheter i reform av forsvarssektoren. Tiltakene skjer innenfor rammen av bilateralt samarbeid så vel som innenfor flernasjonale operasjoner og koalisjonsoperasjoner. Norske bidrag vil i 2019 omfatte støtte til Georgia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia. I 2019 vil de nordiske landene starte nedtrappingen av støtten til kapasitetsbygging i Eastern Africa Standby Force, som har hovedkvarter i Kenya. Norge leder utviklingen av Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP). Dette er et åttelandssamarbeid som støtter NATO-, EU-, og FN-ledet kapasitetsbygging ved å tilby nøkkelferdige moduler som kan plugges inn i disse organisasjonenes programmer og operasjoner. NBAP danner kjernen i NATOs støttepakke til Georgia. NBAPs medlemsland vurderer løpende muligheten for å bruke dette formatet til innsats også i andre land.

Nordisk forsvarssamarbeid (NORDEFCO)

Et selvhevdende og uforutsigbart Russland har ført til økt felles situasjonsforståelse og sikkerhetspolitisk utsyn i de nordiske landene, samt bidratt til å framheve sikkerhetspolitikk som fundamentet for nordisk forsvarssamarbeid. Dette gir rom for en tettere dialog og økt forsvarssamarbeid innenfor NORDEFCO-rammen. NORDEFCO, som Norge hadde formannskapet for i 2018, har kommet fram til en rekke avtaler og initiativer for å understøtte de nordiske landenes evne til situasjonsforståelse, samt for å tilrettelegge for operativt samarbeid i egne nærområder. Under formannskapet blir det også utarbeidet en ny visjon for NORDEFCO, som legger til rette for konkret samarbeid blant annet innenfor totalforsvar, logistikk, økt fellesøving og operasjoner, støtte til sivilsamfunnet samt muligheter for materiellsamarbeid.

Forsvarsattacheer, forsvarsråder og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets militære representanter, mens forsvarsrådene er Forsvarsdepartementets sivile representanter ved norske utenriksstasjoner. Attacheer, råder og militærrådgivere har ansvar for koordinering og oppfølging av forsvarssamarbeid, forsvarsmateriellsamarbeid samt oppfølging av sikkerhets- og forsvarspolitiske forhold i de land eller organisasjoner de er akkreditert og sideakkreditert til. Den norske NATO-delegasjonen ivaretar Norges interesser i NATO-hovedkvarterets stående komiteer og arbeidsprosesser. Attachéordningen vurderes kontinuerlig og personellets lokalisering endres etter behov. Behovet knyttes blant annet til sikkerhetspolitisk viktighet, forholdet til nære allierte og prioriterte samarbeidspartnere samt omfang av bilateralt forsvarsrelatert samarbeid. Norge har innenfor denne ordningen i dag attacheer og råder ved 15 ambassader og ved fire organisasjoner (NATO, FN, OSSE og EU). Attacheen i Addis Abeba avvikles fra 1. august 2019.

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel (MMB) er regjeringens militære representasjon ved NATOs hovedkvarter. Misjonen ivaretar Norges interesser og er stedlig militær representasjon i både NATO og EU. MMB spiller en sentral rolle i Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmål i NATO og EU. MMB har også en administrativ støttefunksjon for alle norske militære og sivile stillinger i Belgia, der utgiftene dekkes over kapittel 1700, post 01, samt for enkelte andre norske stillinger i NATOs kommandostruktur. MMB og Norges delegasjon til NATO er samlokalisert i NATOs nye hovedkvarter.

Oppdatering av lov om Etterretningstjenesten

Forsvarsdepartementet gjennomfører en oppdatering av lov om Etterretningstjenesten, herunder avklaring av etablering av en form for digitalt grenseforsvar i Norge. Lovprosjektet skal etter planen være gjennomført i løpet av 2019. Se omtale i Del I, 1.4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning

Statens pensjonskasse forvalter den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner. Statens pensjonskasse utarbeider også prognoser for utbetalinger under ordningen. Prognosene gjelder for utbetalinger etter 35G- og 65G-ordningene samlet. Det er likevel knyttet stor usikkerhet til utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen. Statens pensjonskasse opplyser at anslagene i prognosene er usikre, og sensitive for endringer i de underliggende driverne. Usikkerheten beror i stor grad på antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå sammenliknet med saldert budsjett for 2018.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring og foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2018.

Post 71 Overføringer til andre

Støtte til frivillige organisasjoner

Støtte til forsvarsrelaterte organisasjoner

Forsvarsdepartementet ønsker å stimulere til at samfunnet bidrar til og støtter opp om Forsvarets mål og virksomhet, samt bidra til økt kunnskap om, og forståelse for, norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Organisasjoner og virksomheter som bidrar til dette kan søke midler over Forsvarsdepartementets budsjett. Tildelte midler belastes denne posten. Tildelingene skjer etter gitte kriterier som det opplyses om på regjeringens hjemmesider. Forsvarsdepartementet ønsker å prioritere konkrete prosjekter framfor drift av organisasjoner samt tiltak som kan bidra til Forsvarets operative evne. Tiltak som fører til fornying, gevinster av digitalisering, tverrsektorielt samarbeid og samarbeid mellom virksomheter eller organisasjoner vil bli prioritert i budsjettåret 2019.

Tildelingen til forsvarsrelaterte organisasjoner foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2018.

Støtte til prosjekter relatert til andre verdenskrig og kulturhistoriske hendelser

Forsvarsdepartementet tildeler midler etter søknad til mindre prosjekter knyttet til andre verdenskrig og andre kulturhistoriske prosjekter og hendelser.

Tildelingen til prosjekter relatert til andre verdenskrig og kulturhistoriske hendelser foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2018.

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949 om henholdsvis behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å etablere og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetenes åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors påtok seg i 2007 dette ansvaret på vegne av Norge gjennom avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta på møter, trening og øvelser på dette området.

Tildelingen til Nasjonalt opplysningskontor foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2018.

Post 73 Forskning og utvikling

Bevilgningene til forsknings- og utviklingsaktivitetene på personell- og kompetanseområdet foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2018.

I 2019 vil midler til forskning og utvikling også prioriteres til å framskaffe faktagrunnlag for nye og kostnadseffektive tiltak som bidrar til at forsvarssektoren blir en mer moderne kompetanseorganisasjon. Forsvarsdepartementet vil blant annet støtte utviklingsprosjekter knyttet til bedre anvendelse av sivil kompetanse, videreutvikling av fag- og funksjonsrettet utdanning i Forsvaret, digitalisering og videreutvikling av lønns- og insentivsystemer. Videre avsettes det midler til ordningen for militært tilsatte, allmenn verneplikt, utdanningsreformen og til oppfølgingsplanen for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner «I tjeneste for Norge». Forsvarsdepartementet finansierer i tillegg videreutvikling av verktøy for å kartlegge og identifisere årsaker til mobbing og seksuell trakassering.

Oppfølgingen av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid», legger til rette for høy reform- og omstillingstakt innenfor personell- og kompetanseområdet i sektoren. Innføringen av ordningen for militært tilsatte, allmenn verneplikt og utdanningsreformen er viktige bidrag for å styrke den operative evnen. Dette er sentrale omstillingstiltak som krever et solid faktagrunnlag i implementeringen. Forskningsmidlene vil videre prioriteres til å skape faktagrunnlag for nye og kosteffektive tiltak som bidrar til at forsvarssektoren blir en mer moderne kompetanseorganisasjon. Forsvarsdepartementet vil støtte forskningsprosjekter knyttet til personelløkonomi, løsninger til nytte for hele sektoren og digitalisering, som sentrale bidrag for videreutvikling av personell- og kompetanseområdet. Det avsettes i tillegg FoU-midler til regjeringens oppfølgingsplan til handlingsplanen «I tjeneste for Norge» for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner på vegne av Norge.

Det er en målsetting å bidra til et høyt kunnskapsnivå og en informert offentlig debatt om tema av interesse for forsvarssektoren. Forskningsstøtte vil bli gitt både til bidrags- og oppdragsforskning. I 2019 vil støtten omfatte kortvarige prosjekter på inntil ett år og langvarige prosjekter. Kortvarig prosjektstøtte baseres på faglige kriterier som revideres årlig for å gjenspeile relevante tema. Langsiktige prosjekter vil være støtte til flerårige forskningsprogrammer og doktorgradsstipender. Støtten skal styrke forskning som bidrar til kunnskap om, og innsikt i, sikkerhetspolitiske utviklingstrekk som også Norge må forholde seg til. Forskningen konsentreres om geografiske og tematiske områder som er særlig relevante for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samarbeid med relevante utenlandske institusjoner bidrar i tillegg til å fremme norske interesser og synspunkter i utlandet.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO, inkludert drift av kommandostrukturen og overvåkings- og kommunikasjonssystemer. Dette inkluderer blant annet driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control (NAEW&C), NATO Alliance Ground Surveillance (AGS), NATO Communications and Information Organization (NCIO) og NATO Support and Procurement Agency (NSPA) med tilhørende programmer. Posten dekker også øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner. Videre dekker posten utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU, samt til det flernasjonale samarbeidet innenfor strategisk lufttransport mellom ti NATO-land, Finland og Sverige. Posten foreslås økt med 18,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018, for å dekke en økning av Norges bidrag til NATOs militærbudsjett for 2019.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Inntektene gjelder i all hovedsak viderefakturering av husleie og andre driftskostnader knyttet til Forsvarsdepartementets lokaler på Akershus festning, samt brukerbetaling for tilkobling til nasjonalt BEGRENSET nett.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2018.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg er et bruttobudsjettert ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalter sektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Virksomheten dekker sine utgifter gjennom bevilgninger, husleie fra brukerne og betaling for utførte oppdrag.

Fra og med 2018 er innredning til nybygg og nyanlegg budsjettert over kapittel 1710, post 47.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkludert bygninger og festningsmurer ved de nasjonale festningsverkene. I tillegg omfatter posten blant annet utgifter til miljøtiltak, beredskapsarbeid, tilrettelegging for allmenn verneplikt og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

Posten foreslås økt nominelt med 271,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

Som et ledd i oppfølgingen av Dokument 3:3 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg, inntas finansiering av utskifting av bygningskomponenter i husleien fra og med 2019, i stedet for dagens ordning hvor utskiftinger finansieres som investeringer over kapittel 1710, post 47. Dette er et tiltak som vil skape forutsetninger for en mer helhetlig eiendomsforvaltning og bedre prioritering av disponible ressurser. Samtidig vil endringen styrke insentivene i husleiemodellen. Tiltaket vil også medføre en teknisk økning av husleien på driftskapitlene til leietakere i forsvarssektoren på til sammen 106,0 mill. kroner samtidig som kapittel 1710, post 47, reduseres tilsvarende.

Hensyntatt den budsjettekniske endringen foreslås det en økning på 146,3 mill. kroner. I dette ligger det at Forsvarsbygg skal effektivisere for 19,5 mill. kroner i 2019 knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. I tillegg skal Forsvarsbygg gjennom forbedrings- og effektiviseringstiltak frigjøre ytterligere 60,1 mill. kroner som vil bli omdisponert til høyere prioriterte formål i forsvarssektoren. Posten foreslås økt reelt hovedsakelig som følge av økte utgifter relatert til etablering av EBA for nye redningshelikoptre (NAWSARH) for Justisdepartementet. Denne økningen følges av en tilsvarende inntektsøkning.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten omfatter investering i eiendom, bygg og anlegg. Det gjennomføres investeringsprosjekter for å ivareta krav innenfor arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter. Videre vil det bli prioritert å gjennomføre omstillingstiltak for å understøtte vedtatte flyttinger, og investeringer i eiendom, bygg og anlegg som følger av langtidsplanen, herunder til grunnsikring av skjermingsverdige objekter for å møte kravene i sikkerhetsloven. Posten omfatter også tiltak som er nødvendige for å ivareta fornyelse av bygningsmassen.

Posten foreslås redusert teknisk med 106,0 mill. kroner som følge av ny ordning for finansiering av utskiftinger som omtalt under kapittel 1710, post 01. Posten er for øvrig redusert som følge av omdisponeringer til kapittel 1761, post 47, for å finansiere forsering av prioriterte prosjekter knyttet til kampflybasen på Ørland og som følge av bortfall av engangsinntekter i 2018 med tilhørende utgiftsreduksjoner.

I 2019 prioriteres prosjekter for å understøtte Stortingets vedtak til langtidsplanen for 2017–2020, jf. Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Det er planlagt å benytte en stor del av bevilgningen til å gjennomføre prosjekter for å lokalisere nye maritime patruljefly (333 skvadron) på Evenes, og for etablering av en framskutt base på Evenes for NATOs kampflyberedskap (QRA) med et mindre antall F-35. Videre vil bevilgningen i 2019 bli benyttet til å gjennomføre nødvendig fornyelse av eksisterende eiendom, bygg og anlegg og andre tiltak på Ørland flystasjon som ikke er budsjettert på kapittel 1761, post 47. I 2019 er det planlagt å benytte midler på Værnes i forbindelse med flytting av staben ved Luftforsvarets tekniske skolesenter og befalsskolen fra Kjevik. For å øke tilstedeværelsen og kapasiteten i Finnmark fortsetter arbeidet med å etablere nødvendige fasiliteter for et jegerkompani på Garnisonen i Sør-Varanger. Videre vil bevilgningen i 2019 bli prioritert til prosjekter for å bedre grunnsikringen for forsvarssektorens skjermingsverdige objekter, investeringsprosjekter for ENØK og for å fase ut fossil fyringsolje i forsvarssektorens bygg.

Det legges fram ett nytt prosjekt for godkjenning i denne proposisjonen, og ett prosjekt foreslås videreført med en ny kostnadsramme. For nærmere omtale av status i prosjekter med kostnadsramme over 200 mill. kroner vises det til del I, 4. Investeringer.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt med 235,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018.

Posten omfatter inntekter knyttet til blant annet forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens EBA samt oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter, med tilsvarende utgifter på kapittel 1710, post 01. Posten foreslås økt hovedsakelig som følge av en teknisk økning av husleien for finansiering av utskifting av komponenter som omtalt under kapittel 1710, post 01, samt økte inntekter relatert til etablering av EBA for nye redningshelikoptre (NAWSARH) for Justisdepartementet. Økningen samsvarer med tilsvarende endringer på kapittel 1710, post 01.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2019 foreslås at inntektskravet reduseres med 238,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Reduksjonen skyldes at det for 2019 forventes et mer normalisert avhendingsnivå enn i 2018, der overdragelse av luftfartskritisk areal ved Flesland til Avinor representerte inntekter på mer enn 400 mill. kroner.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Styret er instituttets øverste organ, og er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor Forsvarsdepartementet. Instituttet har som formål å drive forskning og utvikling for forsvarssektoren. Om lag 12,2 pst. av FFIs aktivitet var oppdrag fra kunder utenom forsvarssektoren i 2017.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2019 på 193,5 mill. kroner, som vil utgjøre omlag 20 pst. av FFIs budsjetterte inntekter i 2019. Den nominelle økningen er 7,6 mill. kroner. Av dette utgjør 5,4 mill. kroner kompensasjoner, 0,5 mill. kroner i tekniske endringer, 0,9 mill. kroner i effektivisering og 2,6 mill. kroner som er den reelle økningen i 2019. Denne vil bli benyttet til å styrke grunnforskningen ved instituttet. Dette tilskuddet er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging og dets evne til å kunne ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

FFIs åtte virksomhetsområder er:

• forsvarsstruktur-, konsept- og operasjonsanalyser,

• samfunnssikkerhet,

• nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon,

• etterretning, overvåking og oppklaring,

• kampsystemer,

• sensorsystemer og signaturtilpasning,

• våpensystemer, virkninger og beskyttelse, og

• menneskelige faktorer, utstyr og beskyttelse.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2015, 2016 og 2017, jf. Vedlegg 2 til denne proposisjonen.

Kap. 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret

Kapittel 1720 ble utvidet i 2018 for å samle felles- og støtteavdelinger i Forsvaret på ett budsjettkapittel. Endringen har bidratt til økt styringskraft, og er i tråd med regjeringens mål om forenkling og forbedring av forvaltningen. Kapitlet omfatter nå ni driftsenheter i Forsvaret samt militære stillinger ved NATOs ulike hovedkvarter.

Modernisering av informasjonsinfrastruktur er viktig, og utvikling prioriteres i alle avdelinger. Forsvarets operative hovedkvarter bedrer gjennom dette evne til å lede fellesoperasjoner. Forbedring av kommando- og kontrollsystemer bedrer spesialstyrkenes evnen til å løse oppdrag. Cyberforsvaret er en viktig brikke i et moderne forsvar, og regjeringen ser det som spesielt viktig å ivareta evnen til å håndtere en økende prosjektportefølje samt sikre understøttelsen av Luftforsvaret ved innfasing F-35. Forsvarets logistikkorganisasjon vil videreutvikle og forbedre logistikkonsept og inngå nye avtaler som støtter opp om Forsvarets operative evne. Samtidig blir logistikkreserven stadig forbedret. Etablering av ny regnskapsløsning for å tilpasse virksomheten for effektiv understøttelse av to etater (Forsvaret og Forsvarsmateriell) er etablert. En viktig prioritering er understøttelse av NATO-styrken Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) og stående styrker. Forsvarsstabens fellesutgifter knyttet til understøttelse av alliert trening og øving i Norge er prioritert. I 2019 vil Forsvarets høgskole videreutvikle sine utdanningsprogrammer for befal og offiserer og sluttføre omstillingen innenfor rammen av utdanningsreformen i Forsvaret. Forsvarets fellestjenester styrkes på sikkerhetsdomenet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 392,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

De tekniske endringene som foreslås er blant annet knyttet til økt salg av verkstedtjenester. Felleskapasiteter i Forsvaret skal effektivisere for 473,3 mill. kroner i 2019. I dette inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med en reduksjon på 74,1 mill. kroner.

Forsvarets operative hovedkvarter

Forsvaret operative hovedkvarter (FOH) er forsvarssjefens overordnede utøvende operative enhet. Sjef FOH utøver operativ kommando over Forsvarets styrker, samt støtter og kontrollerer nasjonale styrker som bidrar i internasjonale operasjoner.

Øvelsen Trident Juncture avholdes høsten 2018, noe som innebærer økt aktivitetsnivå for fellesoperative leveranser. I 2019 vil FOH gå tilbake til normalnivå knyttet til aktivitet og leveranser. Det vil likevel gjenstå noe etterarbeid knyttet til øvelsen.

FOH vil fortsette arbeidet med å styrke NATOs evne til å planlegge og lede operasjoner i Norge og på alliansens maritime flanke. For Norge er det et mål at alliansen skal ha en tydeligere rolle i nord, samt få økt kompetanse og situasjonsforståelse for alliansens maritime flanke. Sjef FOH er tillagt et ansvar for planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge.

Forsvarets spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrker (FS) inkluderer Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen. FS foreslås styrket i 2019 blant annet for å legge til rette for videreutvikling, samt styrket evne til interoperabilitet og samband. Materiellporteføljen er styrket, og FS er prioritert når det kommer til teknologisk fordyrelse for materiell. I tillegg tas ny EBA i bruk på Haakonsvern. Aktivitetsnivået fra 2018 vil i all hovedsak videreføres i 2019.

FS vil også i 2019 bidra i internasjonale operasjoner samtidig som nasjonal beredskap ivaretas. Enheten skal på anmodning yte bistand til justissektoren i forbindelse med kontraterroroperasjoner, med et særskilt oppdrag innenfor maritim kontraterror mot offshoreinstallasjoner. Evnen til å bistå politiet på anmodning, innenfor avklarte ansvarsforhold og med tilgjengelige ressurser, vil også i 2019 ha høy prioritet.

Cyberforsvaret

Cyberforsvaret understøtter Forsvarets operasjoner hjemme og ute ved å stille krav til, etablere, drifte og beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Cyberforsvaret vektlegger sikker drift av kritiske IKT-systemer. Dette for å kunne gjøre tidsmessige utskiftninger av komponenter og maskinvare. Forsvaret har over lengre tid opplevd utfordringer med økte utgifter grunnet driftssetting av nye systemer og økte driftsutgifter som følge av omfattende utskiftinger og oppgraderinger. Utgifter knyttet til nye prosjekter gir også økte driftsutgifter for IKT-området. Etterslepet er betydelig og det er en prioritert oppgave å redusere dette.

IKT skal benyttes som et virkemiddel for bedret samhandling i forsvarsoperasjoner og for å effektivisere styrkeproduksjon og forvaltning i forsvarssektoren. Cyberforsvaret er ansvarlig for at det utvikles en IKT-infrastruktur som gir Forsvaret nødvendig evne til å lede og samvirke i et fellesoperativt perspektiv. Videreutvikling av IKT som samvirker med NATO skal fortsette for å kunne oppnå bedret samhandling i framtidige operasjoner.

I 2019 skal Cyberforsvaret prioritere oppgaver som kun kan løses av Forsvaret, herunder bedret evne til å beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Videre skal arbeidet med realisering av gevinster i Forsvarets portefølje av IKT-systemer fortsette gjennom 2019.

Det vises for øvrig til omtale i del I, 1. Hovedmål og prioriteringer om videreutvikling av IKT-virksomheten i forsvarssektoren.

Forsvarets logistikkorganisasjon

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er på vegne av forsvarssjefen fagmyndighet for logistikk. FLO har gjennomgående ansvar for forsyningstjenester i Forsvaret og utfører tyngre vedlikehold. Vertslandstøttebataljonen settes opp som et operativt strukturelement av FLO og ansvaret for strategisk luft- og sjøtransport er tillagt FLO. Nasjonalt logistikkoperasjonssenter (NLOGS) er et felles nasjonalt ledelseselement for logistikk, sanitet og vertslandsstøtte på det taktiske kommandonivået.

FLO foreslås styrket i 2019 for å bidra til økt omsetningsevne og understøttelse av Forsvarets tiltak på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger (VRB). Det foreslås også å styrke FLO for å sikre etablering av logistikkreserve, nye logistikkonsepter samt utbedring av drifts- og strukturmateriell innenfor forsyningsområdet. Innretningen skal bidra til bedre teknisk stand på materiell, planverk og gi god kapasitet til vertslandsstøtte og til dels utholdenhet. Understøttelse av bidrag til NATOs hurtige reaksjonsstyrke NRF (NATO Response Force), inkludert styrken VJTF (Very High Readiness Joint Task Force) og stående styrker er prioritert. I samarbeid med styrkesjefene vil FLO fortsette arbeidet med å redusere etterslep på vedlikehold, reservedelsbeholdningen og beredskapslagre.

For å sikre forsvarlig forvalting styrkes FLO videre for å ivareta sine oppgaver innenfor Forsvarets forvaltningssystem FIF 3.0.

Anskaffelsesfunksjonen i Forsvaret er sentralisert i FLO. Dette skal bidra til gevinstrealisering og forbedret kvalitet på anskaffelsene. I tråd med Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft», vil forsyningstjenesten videreutvikles og antall forsyningslagre i Forsvaret reduseres. Hovemoen leir ved Lillehammer ble vedtatt lagt ned ved behandlingen av Innst. S 62 (2016–2017). I forbindelse med utarbeidelsen av helhetlig plan for lagerkapasitet vurderer Forsvaret behov for å likevel videreføre Hovemoen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om en eventuell videreføring. Det ble også i langtidsplanen lagt til grunn at vedlikeholdsvirksomheten skal effektiviseres og tilpasses styrkestrukturen. Behovet for verksteder vil gjennom dette arbeidet kunne endres. Gjennom videre strategisk samarbeid med forsvarsindustrien skal vedlikeholdsvirksomheten effektiviseres ytterligere på de områder dette er hensiktsmessig. Se nærmere omtale under del III, 6. Informasjonssaker. Arbeidet med strategiske beredskapsavtaler med norsk næringsliv for å sikre Forsvaret tilgang på nødvendige logistikkressurser i fred, krise og krig, fortsetter og utvikles videre.

Merkantile restaktiviteter knyttet til Trident Juncture 2018 vil avsluttes i 2019 i samarbeid med Forsvarets regnskapsadministrasjon og Forsvarets operative hovedkvarter.

Forsvarets sanitet

Sjef Forsvarets sanitet (FSAN) med stab er lokalisert på Sessvollmoen. FSAN er den sentrale overordnede sanitetsorganisasjon i Forsvaret. FSAN leverer sanitet til understøttelse av operativ virksomhet, og er fagmyndighet innenfor sanitet og veterinærtjenester. FSAN skal styrkeprodusere og bemanne de felles militærmedisinske kapasitetene i nært samarbeid med samfunnets øvrige helsetilbud. ROLE 2-driftsbygget er under oppsetting og skal stå ferdig i 2019. Dette vil bidra til at ROLE 2-kapasiteten blir beredskapsklar i henhold til plan.

FSAN skal styrkeprodusere forsterkende militære sanitetskapasiteter til støtte for Forsvarets operative hovedkvarter og styrkesjefene. FSANs operative leveranser skal videreutvikles som modulbaserte, fleksible og deployerbare kapasiteter. Dette skal gjennomføres i nært samarbeid med øvrig sanitetskapasitet i Forsvaret og skape mulighet for multinasjonalt samarbeid på helseområdet der det er hensiktsmessig og bidrar til videreutvikling av det sivil-militære samarbeidet. Målet er en mer sammenhengende sanitetstjeneste i hele konfliktspekteret, slik at tjenesten skal kunne understøtte operativ militær virksomhet.

FSAN skal videreutvikle opplegget for kartlegging av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Målet er å gjennomføre slik kartlegging to, seks og ti år etter avsluttet tjeneste.

Sanitets- og veterinærvirksomheten i Forsvaret er kunnskapsbasert, og forskning og utvikling er avgjørende for å sikre god kvalitet. Utvikling av sivil-militære behandlingsmetoder prioriteres, og innsats for å understøtte operasjoner i kaldt klima videreføres i 2019.

Forsvarets høgskole

Kjernevirksomheten ved Forsvarets høgskole (FHS) er utdanning og formidling, samt forskning og utvikling (FoU). Ny organisasjon ved høyskolen ble iverksatt 1. august 2018. FHS omfatter nå Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen, Cyberingeniørskolen, Befalsskolen, Institutt for forsvarsstudier og Institutt for militær ledelse og operasjoner.

Ansvaret for all akkreditert og nivådannende utdanning i Forsvaret for befal og offiserer er nå samlet i én høyskole. Dette gir grunnlag for økt effektivisering og mer robuste fagmiljøer. Målet er mer felles utdanning for militært personell, økt faglig samarbeid på tvers av forsvarsgrenene og utvidet samarbeid med sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner.

FoU ved FHS tar utgangspunkt i kravene til militær kjernekompetanse. FHS ivaretar forskningsbasert undervisning for forsvarssektoren, og ivaretar samfunnets behov for kunnskap om norsk og internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk, militær ledelse og operasjoner, samfunnssikkerhet og beredskap, samt sivil-militære relasjoner. I 2019–2020 vil FHS videreutvikle sine utdanningsprogrammer for befal og offiserer, samle og prioritere forskningsinnsatsen, og sluttføre omstillingen innenfor rammen av utdanningsreformen i Forsvaret.

Det er satt av omstillingsmidler til FHS for å legge til rette for gjennomføring av utdanningsreformen.

Forsvarsstaben og Forsvarets fellestjenester

På vegne av forsvarssjefen har Forsvarsstaben (FST) gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Gjennomføring av tiltak i iverksettingsbrevet til langtidsplanen for 2017–2020, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft», vil fortsette i 2019.

Endringen med finansiering av utskifting av bygningskomponenter i husleien fra og med 2019 innebærer en teknisk økning av husleien på driftskapitlene til leietakere i forsvarssektoren.

Forsvarets fellestjenester (FFT) har et særskilt ansvar for å koordinere og videreutvikle kulturvirksomheten i Forsvaret. Kulturvirksomheten inngår i Forsvarets profesjonskultur og leverer sentrale bidrag til utvikling av Forsvarets profesjonsidentitet. Kulturvirksomheten omfatter Forsvarets kommandantskap, Forsvarets musikk og Forsvarets museer. De tre avdelingene skal forvalte Forsvarets kultur og en rekke tradisjoner. Forsvarets museer skal i tillegg bidra til innsikt i Forsvarets historie og utvikling. I 2018 fremmet forsvarssjefen en anbefaling om framtiden til Forsvarets museer. Han anbefalte blant annet et nytt forsvarsmuseum på Akershus festning og ett sentralt magasin. Regjeringen vil i 2019 vurdere disse anbefalingene.

Forsvarets musikk videreføres med fem profesjonelle korps. I tråd med Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) skal 40 pst. av de samlede utgiftene til fire av korpsene i Forsvarets musikk finansieres av Kulturdepartementet. I Kulturdepartementets budsjettforslag for 2019 foreslås bevilgningen til korpsene videreført med 47,5 mill. kroner, jf. omtale under kapittel 323, post 22, i Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet.

Bevilgningen til Forsvarets musikk foreslås videreført på 2018-nivå, med unntak av bevilgningen til Norsk Military Tattoo. Dette arrangementet gjennomføres i partallsår og dermed ikke i 2019.

I tråd med Stortingets vedtak, jf. Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016), har Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet satt i gang et arbeid for å utrede om kommuner og fylkeskommuner skal finansiere deler av virksomheten til Forsvarets musikk. Utredningen vil bli ferdigstilt høsten 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Forsvarets fellestjenester foreslås styrket innenfor sikkerhetsdomenet og for å bidra til bedre understøttelse av regnskapsområdet for Forsvaret og Forsvarsmateriell.

For øvrig videreføres ambisjonsnivået i FFT, sammenliknet med 2018.

Forsvarets personell- og vernepliktssenter

Sjef Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) utøver forsvarssjefens arbeidsgiveransvar innenfor de rammer som er fastsatt av Forsvarsdepartementet. Dette omfatter blant annet ivaretakelse av arbeidsgiverrolle innenfor delegerte avtaler, samt ivaretakelse av forhandlingsmyndighet på vegne av forsvarssjefen for særavtaler i Forsvaret.

FPVS har ansvaret for forvaltning av verneplikten. Forvaltningen omfatter blant annet gjennomføring av sesjon, innkalling til førstegangs- og repetisjonstjeneste, gjennomføring av opptak og seleksjon, styrkedisponering og kontinuerlig oppdatering av verneplikts- og tjenesteregisteret. Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter forvalter tilbudet om stipend og lærlingeutdanning til soldater i førstegangstjenesten. Et nytt tilbud for tilretteleggelse av karriereveiledning er til vurdering.

FPVS forvalter og kurser personell før, under og etter internasjonal tjeneste og operasjoner, herunder forsvarsattacheer og militærrådgivere. I tillegg håndteres lønns-, flytte- og reisekompensasjon for alt personell i Forsvaret. Ved behov ytes det også støtte til Forsvarets operative hovedkvarter og driftsenhetene i Forsvaret ved krisehåndtering med responstelefon, pårørendesenter og pårørendekontakter. Gjennom Forsvarets narkotikagruppe ivaretar FPVS ansvaret for forebygging, etterforskning og strafferettslig forfølging innenfor fagområdet doping og narkotika. FPVS støtter Forsvarsmateriell med tjenester i henhold til inngåtte avtaler.

Dagens systemunderstøttelse for HR-tjenester baserer seg på Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem. Eksisterende teknologi videreutvikles innenfor alle domener for å ivareta Forsvarets framtidige behov for personellforvaltning.

Nasjonale og internasjonale stillinger i utlandet og NATO-stillinger i Norge

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen etter 2014 synliggjorde at NATO hadde store mangler i evnen til avskrekking og forsvar. Det var bakgrunnen for beslutningen på NATO-toppmøtet i Wales i 2014 hvor en større tilpasning av alliansen ble initiert, særlig evnen til kollektivt forsvar.

For å legge til rette for ivaretakelse av norske interesser er det viktig for Norge å være representert i NATOs kommandostruktur og øvrige multinasjonale ledelsesstrukturer. Norges internasjonale representasjon skal til enhver tid være tilpasset NATOs byrdefordelingsprinsipp, nasjonale behov og balanse mellom stillinger innenlands og utenlands.

Post 71 Overføringer til andre

Posten omhandler tilskuddsmidler til veteranrelatert virksomhet, og midler tildeles veteranorganisasjonene i form av drifts- og prosjektstøtte etter søknad. Tildelingene skjer etter gitte kriterier som det opplyses om på Forsvarets hjemmesider. Veteranorganisasjonene bidrar på denne måten i gjennomføringen av regjeringens veteranpolitikk. Bevilgningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2018.

Kap. 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt nominelt med om lag 294 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Dette skyldes i hovedsak at en andel av refusjonene fra deltakernasjonene i forbindelse med øvelse Trident Juncture 2018 kommer i 2019.

Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Regjeringen legger opp til at ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) trer i kraft fra januar 2019, noe som innebærer utvidet ansvar og oppgaveportefølje for Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet styrkes i 2019 med 38 mill. kroner for å settes i stand til å implementere og starte utøvelsen av nye og utvidede oppgaver som sikkerhetsmyndighet i henhold til ny sikkerhetslov, herunder også for å forbedre kapasiteten til å gjennomføre inntrengingstester. NSM vil også framover måtte styrkes for å følge opp den nye sikkerhetsloven på en tilstrekkelig måte.

Oppfølgingen av langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020 innebærer videre at NSM styrkes med 1,7 mill. kroner for ytterligere å forbedre kapasiteten til å gjennomføre tilsyn med tekniske IKT-sikkerhetstiltak og videreutvikle kurssenter for forebyggende sikkerhet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 47,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 1,3 mill. kroner. Hensyntatt kompensasjoner og tekniske endring øker posten med 40,8 mill. kroner.

NSM vil i 2019 særlig prioritere å utøve nye og utvidede oppgaver som sikkerhetsmyndighet i henhold til ny sikkerhetslov. Dette innebærer å gi støtte til myndigheter og berørte virksomheters implementering av den nye sikkerhetsloven. NSM skal videre prioritere arbeidet med IKT-sikkerhet, særlig krypto samt avdekking og håndtering av digitale angrep.

Overordnede oppgaver

NSM er underlagt Forsvarsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har instruksjonsmyndighet overfor NSM i saker innenfor JDs ansvarsområde.

Lov om nasjonal sikkerhet ble vedtatt av Stortinget 6. mars 2018. Sikkerhetsloven med tilhørende forskrifter, som regjeringen legger opp til skal ikraftsettes 1. januar 2019, legger føringer på utviklingen av det forebyggende sikkerhetsarbeidet og NSMs ansvar og oppgaver.

NSM har det sektorovergripende ansvaret for at forebyggende sikkerhetsarbeid utføres i samsvar med sikkerhetsloven. Dette inkluderer et overordnet ansvar for at sikkerhetstilstanden i alle sektorer kontrolleres, og at NSM skal se til at virksomhetene oppfyller sine plikter etter loven. NSM er videre nasjonal fagmyndighet overfor andre land og internasjonale organisasjoner.

NSM skal også avdekke, analysere og koordinere håndteringen av alvorlige digitale angrep mot digital infrastruktur. Dette innebærer blant annet å drive en nasjonal responsfunksjon for alvorlige digitale angrep og et nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur. Det skal opprettes et nasjonalt cybersikkerhetssenter som en del av NSM. NSM NorCERT og andre relevante miljøer vil inngå i senteret. Hensikten er blant annet å tydeliggjøre NSMs funksjon og rolle innenfor IKT-sikkerhet, og å understreke ambisjonen om å styrke samarbeidet mellom offentlige og private nasjonale aktører innenfor dette området

NSM skal, som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet, understøtte Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i deres ansvar på IKT-sikkerhetsområdet. NSM skal identifisere og foreslå nasjonale tiltak og krav samt gi råd og veiledning.

NSM skal årlig produsere en risikorapport innenfor forebyggende sikkerhet og en rapport om det helhetlige IKT-risikobildet. NSM skal også legge til rette for at virksomheter som loven gjelder for, får tilgang til informasjon om trusselvurderinger og andre opplysninger som er av betydning for virksomhetenes forebyggende sikkerhetsarbeid. NSM skal bidra til fortsatt videreutvikling av samarbeidet med de øvrige nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Kap. 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 01 Driftsinntekter

NSMs inntekter består i hovedsak av næringslivets medlemskapsavgifter til varslingssystem for digital infrastruktur (VDI), kurs- og konferanseavgifter og brukerbetaling ved sikkerhetsgodkjenning av informasjonssystemer. Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2018.

Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Kapitlet har tidligere dekket Forsvarsstaben og enkelte avdelinger under driftsenheten Forsvarets fellestjenester. Fra 2018 ble bevilgningene samlet på kapittel 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

Fra 2018 ble bevilgningene samlet på kapittel 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 1731 Hæren

I 2019 vil aktiviteten i Brigade Nord, i Hans Majestets Kongens Garde (HMKG) og ved Garnisonen i Sør-Varanger øke i tråd med ambisjonene i langtidsplanen. Etableringen av jegerkompaniet i Sør-Varanger fortsetter gjennom en gradvis oppbygging fram mot 2020, og vil oppnå full operativ kapasitet innen 2022. Artilleribataljonen fortsetter oppbyggingen i henhold til plan for etableringen av kampluftvern og mottak av nye artilleriskyts.

For å styrke den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark starter etableringen av en manøverenhet på Porsangmoen. Avdelingen er første del i etableringen av Kavaleribataljonen i tråd med Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Kavaleribataljonen vil inngå som del av Finnmark landforsvar. Nasjonalt landoperasjonssenter for enhetlig ledelse av Hærens avdelinger med sjef Hæren som styrkesjef er under etablering. For å legge til rette for Hærens tilstedeværelse i nord legger regjeringen i 2019 opp til å styrke driften av Hæren og samtidig opprettholde vervingsgraden og kompetansen. Tiltaket vil bidra til å bedre Hærens beredskap i nordområdene.

Bevilgninger til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger fortsetter. Arbeidet med å ta inn etterslep har gitt en betydelig bedring i materielltilgjengeligheten i Hæren, og det legges til rette for at denne positive utviklingen skal fortsette i 2019.

I 2019 vil Hærens styrkestruktur øve for første gang på flere år ved at deler av Hærens aktive reserve av vernepliktige mannskaper kalles inn og øver sammen med personell som tjenestegjør til daglig. Den aktive reserven vil fylle stillinger i Hærens avdelinger som ikke fullt ut er oppsatt til daglig. Denne aktiviteten innebærer blant annet innkalling, oppkledning, utdanning, trening og øving av de innkalte mannskapene. Aktiviteten vil gjennomføres med involvering fra flere av Forsvarets øvrige avdelinger. Dette er i tråd med Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) og ventes å gi økt operativ evne.

Regjeringen legger i 2019 opp til økt trening, øving og samvirke i Norge mellom Hærens avdelinger og utvalgte allierte som vil være aktuelle i forsterkningsøyemed. Regjeringen er opptatt av å finne funksjonelle og effektive løsninger, slik at alliert tilstedeværelse i Norge gir maksimalt utbytte for utenlandske og egne avdelinger. Den økte satsingen er i tråd med regjeringens nordområdepolitikk og langtidsplanen. Regjeringen foreslår å styrke Hæren med 15,8 mill. kroner til vertslandsstøtte for å understøtte rotasjonsordningen med amerikanske styrker i Indre Troms.

Det er satt av omstillingsmidler til Hæren for å legge til rette for gjennomføring av utdanningsreformen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 499,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til overføring av ressurser til Heimevernet i forbindelse med overføring av Forsvarets kompetansesenter for objektsikring. Hæren skal effektivisere for 23,5 mill. kroner i 2019. Endringen med finansiering av utskifting av bygningskomponenter i husleien fra og med 2019 innebærer en teknisk økning av husleien på driftskapitlene til leietakere i forsvarssektoren.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 369,8 mill. kroner.

Overordnede oppgaver

Hæren skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å produsere landmilitære styrker som besitter tilstrekkelig og nødvendig operativ evne, som blant annet omfatter stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider.

Hærens hovedoppgave er å produsere evne til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i et fellesoperativt miljø. Denne evnen relaterer seg til de av Forsvarets oppgaver som omfatter forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar, samt å avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser. For å oppnå dette skal Hæren fortsette videreutviklingen av Brigade Nord med vekt på evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme.

Hæren vil i all hovedsak bidra til å løse oppgavene knyttet til daglig å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter ved å nytte avdelingene Garnisonen i Sør-Varanger og Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) til formålet. Gjennom tilstedeværelse og informasjonsinnhenting har Grensevakten, med utgangspunkt i to nye og moderne grensestasjoner (Pasvik og Jarfjord), evne til å reagere mot krenkelser av norsk suverenitet langs den norsk-russiske grensen. HMKG utfører kontinuerlig vakthold og sikring av kongehuset. I tillegg skal HMKG kunne løse oppdrag i hovedstadsområdet relatert til samfunnssikkerhet innenfor rammen av bistandsinstruksen. Øvrige oppdrag som seremonier, parader og musikk videreføres. HMKG og Grensevakten viderefører sine oppgaver.

Hæren har også i 2019 avdelinger og enheter på kontinuerlig nasjonal beredskap for raskt å kunne møte oppdukkende hendelser, men også for å kunne bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Hærens hovedbidrag til Forsvarets oppgave om å delta i flernasjonal krisehåndtering vil for 2019 være én mekanisert bataljonsstridsgruppe med støtteelementer, hvor Telemark bataljon utgjør kjernen i stridsgruppen. Stridsgruppen skal stå på NATO-beredskap og inngår som del av Very High Readiness Joint Task Force i 2019 (VJTF19). Videre skal et artilleribatteri tilhørende Artilleribataljonen inngå i VJTF19 sin tyskledede multinasjonale artilleribataljon. I tillegg kommer et antall stabsoffiserer som skal bekle stillinger i bataljons- og brigadehovedkvarter, samt støtteelementer. Hæren vil også være forberedt på å bidra i Operation Inherent Resolve i Irak samt bidra med stabsoffiserer til øvrige pågående operasjoner og misjoner i utlandet. Som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar har alliansen besluttet å etablere et forsterket framskutt nærvær, Enhanced Forward Presence (eFP), med multinasjonale styrker deployert til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Norge har deltatt med landbidrag til den tyskledede stridsgruppen i Litauen fra 2017 og vil også i 2019 være forberedt på å kunne bidra med styrker til et framskutt nærvær med multinasjonale styrker i Litauen.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjef Hæren med stab er lokalisert i Heggelia i Troms. Hærens tyngdepunkt i Indre Troms og Østerdal garnison videreføres innenfor rammen av Brigade Nord. Landmakten vil omstilles og fornyes i tråd med Stortingets beslutninger gjennom behandlingen av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Finnmark landforsvar for felles ledelse av operasjoner i Finnmark ble etablert i Porsanger i 2018. Fra 2019 starter etableringen av en manøverenhet på Porsangmoen. Dette er første ledd i etableringen av Kavaleribataljonen, med framskutte elementer fra støtteavdelinger. Nytt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger fortsetter etableringen gjennom en gradvis oppbygging fram mot 2020, og vil ha full operativ kapasitet innen 2022.

Hæren vil i 2019 forberede omstillingen av Brigade Nord. I 2019 videreføres Brigade Nord med to mekaniserte bataljoner (Telemark bataljon og Panserbataljonen) og én infanteribataljon (2. bataljon).

I tillegg kommer ledelses-, kampstøtte- og logistikkavdelinger. Arbeidet med å lukke etterslepet i vedlikehold, anskaffelse av reservedeler og oppbygging av beredskapsbeholdninger fortsetter og vil bidra til økt operativ evne.

Hans Majestet Kongens Garde videreføres som en oppdragstilpasset lett infanteribataljon.

Grensevakten ved Garnisonen i Sør-Varanger videreutvikles og forsterkes, der ett nytt jegerkompani etableres i henhold til plan.

Hærens våpenskole er Hærens kompetanse- og utviklingsavdeling. Avdelingen holder til i Rena leir og Terningmoen leir, og avdelingen videreutvikles i tråd med vedtakene om omstillingen av landmakten og utdanningsreformen i Forsvaret.

Operasjonsstøtteavdelingen med ansvar for leirdrift og vedlikehold videreføres. Avdelingen holder til i alle Hærens garnisoner og ledes fra Bardufoss.

Personell, utdanning og kompetanse

Hærens hovedoppgave er å produsere evne til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i et fellesoperativt miljø, og Hæren må bemannes med motivert personell med riktig kompetanse for å løse komplekse oppgaver i fred, krise og krig.

Hæren skal i 2019 starte etablering av flere nye avdelinger, jf. omtale under organisasjon og styrkestruktur. Dette medfører tilpasning av personell- og kommandostruktur for å nå operative målsettinger.

Innføring av ordningen for militært tilsatte, og videreutvikling og tilpasning til nye teknologiske løsninger vil også i 2019 bli prioritert. Dette er viktige tiltak for at Hæren skal nå målsettingen om nok personell med riktig kompetanse til rett tid.

Hæren understøtter arbeidet med gjennomføringen av utdanningsreformen. For beskrivelse av reformen henvises det til egen omtale i del III, 6. Informasjonssaker.

Vernepliktige i førstegangstjeneste utgjør en vesentlig del av den operative bemanningen i Hærens avdelinger. I tillegg rekrutteres menige til videre tjeneste i Hæren. Tilrettelegging for allmenn verneplikt vektlegges.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Hæren. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kap. 4731 Hæren

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2018.

Kap. 1732 Sjøforsvaret

Kapitlet dekker Sjøforsvaret utenom Kystvakten, som er budsjettert over kapittel 1790.

Den betydelige satsingen i Sjøforsvaret på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk videreføres i 2019. Dette bidrar til å dekke et etterslep, samtidig som styrkingen bidrar til et varig og bærekraftig vedlikeholdsnivå. Risiko for at den planlagte aktiviteten ikke kan gjennomføres reduseres dermed betraktelig. Denne tydelige styrkingen begynte allerede med en vesentlig ettårig bevilgningsøkning i 2016-budsjettet, og tiltakene som er iverksatt øker utholdenhet og tilgjengelighet på Sjøforsvarets struktur. Sjøforsvaret tilføres ressurser slik at aktivitet for fregatt, korvett og ubåt øker i 2019 i tråd med LTP, og det bygges opp flere besetninger i Sjøforsvaret. I tillegg styrkes materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst.

Sjøforsvarets moderniserte struktur gir et svært moderne og styrket sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft og økt evne til tilstedeværelse i nord.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 295,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

I nominell endring inngår at Sjøforsvaret skal effektivisere for 15,8 mill. kroner. De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til overføring av oppgaver og ressurser til kapittel 1720 i forbindelse med gjennomføring av utdanningsreformen og overføring av fartøyet Magnus Lagabøte fra Kystvakten til Sjøforsvaret.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 188,8 mill. kroner.

Det er satt av omstillingsmidler for Sjøforsvaret for å legge til rette for gjennomføring av utdanningsreformen.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvaret skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å produsere sjømilitære styrker som besitter tilstrekkelig og nødvendig operativ evne. Dette omfatter blant annet stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider. Sjøforsvarets kapasiteter skal bidra til suverenitetshevdelse, utøve myndighet og støtte opp om ivaretakelsen av norske interesser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og er viktig for den daglige maritime sikkerheten i norske havområder.

Stadig tilstedeværelse av ubåt i Nord-Norge videreføres for å gi en maritim operativ tilgjengelighet i Nord-Norge.

Forsvarets oppgaver omfatter forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, bygges kompetanse for effektivt å utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsning av gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeid med andre.

Sjøforsvaret vil i 2019 delta med substansielle bidrag til NATOs Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), Initial Follow-on Forces Group (IFFG) og Follow-on Forces Group (FFG). Som en del av VJTF-beredskapen vil Sjøforsvaret periodevis delta med fartøyer i Standing Naval Maritime Group 1 (SNMG1), Standing Naval Mine Countermeasures Maritime Group 1 (SNMCMG1) og et mindre antall offiserer til Naval Co-operation and Guidance for Shipping (NCAGS).

Organisasjon og styrkestruktur

Sjøforsvaret omfatter Marinen og basestrukturen. I tillegg kommer Kystvakten, som omtales under kapittel 1790.

Sjef Sjøforsvaret med stab er lokalisert til Haakonsvern orlogsstasjon og har et helhetlig ansvar som styrkesjef. Et felles taktisk ledelseselement styrker den operative ledelsen av Marinens enheter. Fregattene viderefører sin kapasitet som mobil kommandoplattform for operativ ledelse på taktisk nivå. Styrkestrukturen i Marinen videreføres og videreutvikles i 2019.

Arbeidet med å lukke etterslepet i vedlikehold, anskaffelse av reservedeler og oppbygging av beredskapsbeholdninger fortsetter og vil bidra til økt operativ evne.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvarets høyteknologiske plattformer må bemannes av offiserer, befal og konstabler med riktig kompetanse for å sikre at de kan løse komplekse oppgaver i fred, krise og krig. Sjøforsvaret skal i 2019 videreføre tilpasning av personell- og kompetansestrukturen for å nå operative målsetninger. Innføring av ordningen for militært tilsatte, og videreutvikling og tilpasning til nye teknologiske løsninger vil også i 2019 bli prioritert. Dette er viktige tiltak for at Sjøforsvaret skal nå målsetningen om nok personell med riktig kompetanse til rett tid.

Sjøforsvaret har redusert bemanningen på land og overført stillinger til fartøysstrukturen. I 2019 vil Sjøforsvaret ytterligere styrke besetningene i tråd med intensjonene i langtidsplanen. Dette er en langsiktig prosess som på sikt vil føre til at flere fartøyer kan bemannes, noe som vil bidra til styrket sjømilitær kompetanse og operativ evne.

Sjøforsvaret understøtter arbeidet med gjennomføringen av utdanningsreformen. For beskrivelse av reformen henvises det til egen sak i del III, 6. Informasjonssaker.

Vernepliktige i førstegangstjeneste og lærlinger utgjør en vesentlig del av den operative bemanningen på fartøyene. I tillegg rekrutteres menige til videre tjeneste i Sjøforsvaret. Tilrettelegging for allmenn verneplikt vektlegges.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Sjøforsvaret. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder på forvaltningsområdet.

Kap. 4732 Sjøforsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2018.

Kap. 1733 Luftforsvaret

Luftforsvaret står midt i en stor omstilling med fornyelse på mange områder. Mye nytt materiell mottas, som vil bidra til å øke den operative evnen og beredskapen for Forsvaret. Ny og viktig kompetanse er under oppbygging. Flere baser har stor aktivitet med bygging av ny infrastruktur og klargjøring for mottak og drift av det nye materiellet. I sum vil dette gi et styrket og moderne Luftforsvar.

Luftforsvaret styrkes i budsjettforslaget for 2019 i tråd med langtidsplanen. Profilen på budsjettforslaget innebærer at bevilgningene til drift som følge av innfasing av nytt utstyr økes, og satsingen innenfor områdene vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger videreføres.

I tillegg styrkes materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst, innfasing av NH90-helikoptre og overgangsfasene mellom F-16 og F-35, og mellom P-3 og P-8.

Det er satt av omstillingsmidler for Luftforsvaret for å legge til rette for gjennomføring av utdanningsreformen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 356,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

I nominell endring inngår at Luftforsvaret skal effektivisere for 28,2 mill. kroner. De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til overføring av oppgaver og ressurser til kapittel 1720 i forbindelse med gjennomføring av utdanningsreformen. Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 233,6 mill. kroner.

Overordnede oppgaver

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til Forsvarets styrkestruktur, samt stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet, i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute. Tilstedeværelse i nordområdene prioriteres.

Luftromsovervåking og suverenitetshevdelse med F-16 kampfly på beredskap blir ivaretatt i henhold til operativ ambisjon i overgangsfasen hvor F-35 innfases. Tilstedeværelse i nordområdene prioriteres og synliggjøres gjennom aktiviteter som kontroll- og varslingstjeneste, kampflyenes evne til beredskap og ivaretakelse av NATOs kampflyberedskap (QRA) og overvåking og patruljering med overvåkningsfly.

Luftforsvaret skal også kunne løse oppdrag innenfor ressurs- og miljøoppsyn over havområdene samt søk- og redningsoperasjoner (SAR). Beredskapen på Rygge og Bardufoss med Bell 412 videreføres, med tilhørende aktivitet. C-130J transportfly bidrar med transport av gods og personell i inn- og utland, og skal i 2019 delta i FNs operasjon i Mali (MINUSMA). Støtte til maritim kontraterrorberedskap videreføres. Trening og øving i Luftforsvaret i 2019 vil bidra til evnen til å løse oppdrag i nordområdene, herunder evnen til maritim luftovervåking og håndtering av eventuelle krenkelser av norsk territorium på en troverdig måte.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjef Luftforsvaret videreføres på Rygge samlokalisert med Luftforsvarsstaben og Luftoperativt inspektorat.

Luftforsvaret vil de kommende årene gjennomgå en nødvendig og omfattende endring og modernisering, inkludert innfasing av nye materiellsystemer. Den videre omstillingen mot et kraftig styrket og mer slagkraftig luftforsvar er kompleks. De grepene som regjeringen nå tar vil bidra til økt kampkraft og bærekraftig drift.

Luftforsvarets organisasjon og styrkestruktur vil i 2019 være på omlag samme nivå som i 2018. Moderniseringen av forsvarsgrenen fortsetter. Etablering av en ny basestruktur, utfasing av F-16 og innfasing F-35 fortsetter som planlagt. Forsvarets evne til å ta vare på personellet og deres kompetanse vil være en kritisk suksessfaktor gjennom hele omstillingen av Forsvaret i årene som kommer. Ved enhver omstilling vil det likevel være en risiko for midlertidig tap av kompetanse. Forsvaret vil iverksette nødvendige tiltak for å sikre fortsatt høy operativ leveranse med maritime patruljefly fra Andøya, og i budsjettforslaget er det satt av midler til omstilling for å beholde kompetanse i Luftforsvaret.

Anskaffelse av F-35 skjer i henhold til plan. Det vil i løpet av 2019 være mottatt 15 fly som vil operere i Norge og det legges opp til at første operative evne (IOC) nås i løpet av 2019. Sju fly er i bruk ved det internasjonale treningssenteret for F-35 i USA for å lære opp norsk personell. Utbyggingen av kampflybasen på Ørland fortsetter i 2019.

F-16-strukturen videreføres som kampflysystem og helt nødvendige oppgraderinger blir foretatt i tråd med overgangsløpet mellom gamle og nye kampfly. Utfasingen av F-16 vil være balansert opp mot innfasingen av F-35. Kampflyberedskap (QRA) vil bli utført fra Bodø med F-16.

Den operative virksomheten videreføres ved alle helikopteravdelingene. Operativ testing og evaluering av NH90-helikoptrene gjennomføres fortsatt ved Bardufoss flystasjon. Levering av NH90 i endelig utgave fortsetter i 2019. NH90, underlagt 337 skvadron på Bardufoss, innfases for bruk på kystvaktens helikopterbærende fartøyer. NH90 integreres gradvis for bruk på fregattene under 334 skvadron på Haakonsvern orlogsstasjon.

De nye redningshelikoptrene AW101 innfases gjennom operativ testing og evaluering på Sola.

Luftforsvarets skolesenter etableres på Værnes, og Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla, i samarbeid med Sjøforsvaret.

Personell, utdanning og kompetanse

Luftforsvaret løser daglig skarpe oppdrag over hele landet. Dette krever motivert personell med høy kompetanse som kan løse oppdrag i fred, krise og krig. Luftforsvarets hovedutfordringer knyttet til personell, utdanning og kompetanse er å tilrettelegge for en vellykket gjennomføring av den pågående omstillingen.

For at daglige oppdrag skal løses samtidig som nye kampfly, maritime helikoptre og nye maritime patruljefly skal fases inn og anvendes på en effektiv og forsvarlig måte, er Luftforsvaret avhengig av å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse, og forlenge tiden den enkelte står i samme stilling.

Innføring av ordningen for militært tilsatte, og videreutvikling og tilpasning til nye teknologiske løsninger vil også i 2019 bli prioritert. Dette er viktige tiltak for at Luftforsvaret skal nå målsettingen om nok personell med riktig kompetanse til rett tid.

Ordningen for militært tilsatte åpner for direkte rekruttering fra førstegangstjenesten til spesialistutdanning i Luftforsvaret og tilsetting som spesialist. I tillegg vil Luftforsvaret rekruttere personell med relevant kompetanse fra sivil sektor.

Luftforsvaret understøtter arbeidet med gjennomføringen av utdanningsreformen. For beskrivelse av reformen henvises det til egen sak i del III, 6. Informasjonssaker.

Rekruttering til Luftforsvaret vil i større grad rettes inn mot vernepliktige i førstegangstjeneste i tiden som kommer. Tilrettelegging for allmenn verneplikt vektlegges.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Luftforsvaret. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder forvaltningsnivået.

Kap. 4733 Luftforsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2018.

Kap. 1734 Heimevernet

Regjeringen foreslår at Heimevernet (HV) i 2019 styrkes i tråd med Stortingets beslutning om den framtidige utviklingen av landmakten, jf. Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Videre prioriterer regjeringen å legge til rette for å øke evnen til objektsikring. Dette innebærer en styrking av HV innenfor flere områder.

Regjeringen styrker HV med om lag 61 mill. kroner til økt øving av HVs områdestruktur. Omfanget på øving og trening i områdestrukturen heves gjennom å øke antallet soldater som er inne til årlig trening, samtidig som lengden på den årlige øvingen og treningen for både befal og mannskaper økes til samme høye nivå som allerede er etablert i HV-16 og HV-17. Videre styrkes HV med om lag 25 mill. kroner for å ivareta en økning av områdestrukturen med 2 000 soldater, fra 35 000 til 37 000, samt øke den årlige kurs- og treningsaktiviteten for å øke kompetansen hos befal og soldater. I tillegg foreslår regjeringen investeringer i moderne bekledning og utrustning samt kommersielle småbåter og maritimt markerings- og sperremateriell til Heimevernet for 119 mill. kroner, jf. kapittel 1760.

Regjeringen ønsker å styrke HVs operative evne, herunder evne til objektsikring, og følger opp den videre satsingen ved at HVs soldater settes opp med moderne bekledning og utrustning, som blant annet inkluderer moderne våpen til den enkelte soldat. I 2019 vil et rekvisisjonssystem for sivile fartøy tas i bruk, som sammen med anskaffelsen av kommersielle småbåter og maritimt markerings- og sperremateriell, vil gi økt evne til vakthold og sikring av objekter med sjøside.

Innsatsstyrkene styrkes med om lag 10 mill. kroner for å innarbeide, ivareta og videreutvikle nødvendig kompetanse i sjødomenet, herunder blant annet evnen til å sikre utvalgte nøkkelobjekter i kystsonen.

Regjeringen foreslår å styrke HV med 31,5 mill. kroner til verstslandsstøtte for å videreføre rotasjonsordningen med amerikanske styrker på Værnes.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 153,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til overføring av Forsvarets kompetansesenter for objektsikring fra kapittel 1731 Hæren.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 93,9 mill. kroner i samsvar med langtidsplanen, herunder oppfølging av Stortingets vedtak etter behandlingen av landmakten, jf. Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018).

Endringen med finansiering av utskifting av bygningskomponenter i husleien fra og med 2019 innebærer en teknisk økning av husleien på driftskapitlene til leietakere i forsvarssektoren.

Overordnede oppgaver

HV skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å styrkeprodusere militære kapasiteter til innsatsstyrkene og områdestrukturen slik at HV som helhet har tilstrekkelig og nødvendig operativ evne bestående av fastsatt reaksjonstid, stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet.

HV har et territorielt ansvar som innebærer vakt og sikring av utpekte objekter og infrastruktur, territoriell overvåking og kontroll, tilrettelegging for og mottak av allierte forsterkninger og sivilt-militært samarbeid. HV skal også ha evne til nedkjemping av mindre, fiendtlige styrker, til grensevakt og til styrkebeskyttelse av nasjonale og allierte styrker. HV utgjør derfor et vesentlig bidrag til løsning av Forsvarets oppgaver med forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar, samt til avverging og håndtering av episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

Som del av styrkeproduksjonen, og for å kunne ivareta det territorielle ansvaret, gjennomfører HV oppdragsrelaterte øvelser med relevante militære og sivile samvirkepartnere.

HV utgjør en betydelig ressurs for i ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver, både for den militære og den sivile sektoren, og kan bli anmodet om å bistå sivile myndigheter ved naturkatastrofer, ulykker, leteaksjoner og terrorhendelser.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjef Heimevernet med stab er lokalisert på Terningmoen på Elverum.

HV skal fortsatt være mobiliseringsbasert, og videreføres med elleve heimevernsdistrikter innenfor en ramme på 37 000 befal og mannskaper i områdestrukturen og 3 000 befal og mannskaper i innsatsstyrkene. HVs innsatsstyrker skal kunne benyttes over hele landet og der behovet er størst.

Sjef HV vil i 2019 videreutvikle sin rolle som styrkesjef. Territorielt operasjonssenter (TOS), tidligere Nasjonal territoriell kommando (NTK), videreutvikles som en integrert del av HV-staben på Terningmoen for taktisk ledelse av HVs styrker.

Distriktsstaben i HV-17 samlokaliseres med ledelseselementet i Finnmark landforsvar. HV-17 er styrket med blant annet økt mobilitet og kapasitet til sperreoppdrag. Innsatsstyrkene i HV-17 skal styrkes med nye kapasiteter og må ses i sammenheng med øvrige kapasiteter i Finnmark.

Forsvarets logistikkorganisasjons logistikkonsept, basert på avtale med Wilnor Governmental Services AS, videreføres. HVs lagre tilpasses konsept og struktur, samt Forsvarets øvrige lokalisering.

Personell, utdanning og kompetanse

HV har territorielt ansvar med en rekke oppgaver i fred, krise og krig. HVs personellbehov i den operative strukturen er forutsatt dekket av styrkeproduksjonen av militært personell i forsvarsgrenene. Tilgangen på befal fra forsvarsgrenene dekker imidlertid ikke HVs behov fullt ut. HV må derfor fortsatt gi særskilt opplæring til personell uten formell befalsutdanning for å dekke befalsstillinger i styrkestrukturen.

Øvrig kompetanseproduksjon til styrkestrukturen i HV videreføres ved egen utdanningsinstitusjon, ved distriktsstabene og gjennomføres som kurs, trening og øvelser.

Innføring av ordningen for militært tilsatte, og videreutvikling og tilpasning til nye teknologiske løsninger vil også i 2019 bli prioritert. Dette er viktige tiltak for at HV skal nå målsetningen om nok personell med riktig kompetanse til rett tid.

Årlig trening og øving er prioritert i 2019, og tilpasset styrkestrukturen. Ordningen med at personell som står i HVs styrkestruktur på frivillig basis kan delta i styrkebidrag til internasjonale operasjoner videreføres.

Arbeidet knyttet til likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i HV. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kap. 4734 Heimevernet

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2018.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er i økende grad kompliserte og uforutsigbare. Regjeringen anser at en relevant og effektiv utenlandsetterretningstjeneste er svært viktig for å sikre en god situasjonsforståelse og et relevant beslutningsgrunnlag for norske myndigheter. Dette er igjen en viktig forutsetning i arbeidet med å trygge norsk sikkerhet og norske interesser. Regjeringen har de seneste årene styrket Etterretningstjenestens budsjetter betydelig, også utover de opprinnelige planene for perioden 2013–2016. De økte bevilgningene bidrar til en teknologisk og kapasitetsmessig modernisering av tjenesten. Dette gjør Etterretningstjenesten bedre i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver i framtiden.

Norges evne til å håndtere det uforutsette må fortsatt styrkes. Regjeringen vil i tråd med Prop. 151 S (2015–2016) fortsette styrkingen av Etterretningstjenesten i løpet av perioden 2017–2020, for å ytterligere øke kapasitet, kompetanse og relevans innenfor tjenestens ansvarsområde. Den stadig raskere teknologiske utviklingen innebærer betydelige utfordringer med tilhørende behov for rask støtte og høy endringstakt på stadig nye felt.

Forsvarsdepartementet har foretatt en full gjennomgang av Etterretningstjenestens rettsgrunnlag. Dagens lov og forarbeider er kortfattede og departementet mener det er behov for et mer omfattende og helhetlig regelverk. Å sikre at lovforslaget er i overensstemmelse med menneskerettighetsforpliktelsene i Grunnloven og internasjonale konvensjoner har vært en sentral del av utredningsarbeidet. Forsvarsdepartementet har også utredet hvordan en form for et digitalt grenseforsvar kan etableres og lovreguleres. Arbeidet har hatt jevn framdrift og Forsvarsdepartementet planlegger at lovforslaget kan sendes på alminnelig høring i løpet av 2018. En lovproposisjon forventes å kunne fremmes for Stortinget i stortingssesjonen 2019–2020. Se omtale i Del I, 1.4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.

Etterretningstjenesten vil i 2019 prioritere å følge opp utviklingen i Russland og nordområdene, det digitale rom og utfordringene fra internasjonal terrorisme. Utviklingen i Ukraina, Midtøsten og Nord-Afrika er forhold som blir fulgt nøye, og vil bli gitt høy prioritet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 100,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018.

Etterretningstjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1998 nr. 11 om etterretningstjenesten. Etterretningstjenesten skal bidra til å kartlegge og motvirke ytre trusler mot Norge og viktige nasjonale interesser. Oppgavene omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. Etterretningstjenesten støtter i tillegg forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner i utlandet. Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste er underlagt forsvarssjefen, og støtter både militære og sivile myndigheter, samt Norges allierte, med informasjon og vurderinger innenfor rammene av etterretningstjenesteloven.

Etterretningstjenesten skal holde Forsvarsdepartementet og andre departement orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde. Bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme, trusler i det digitale rom og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør videre sentrale deler av Etterretningstjenestens aktiviteter. Viktigheten av et rettidig og godt beslutningsgrunnlag for militære og sivile myndigheter stiller store krav til den videre utviklingen av Etterretningstjenesten.

For å ivareta oppgavene som er tillagt tjenesten vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet, samt videreutvikling av tjenestens tekniske kapasitet og evne til å prosessere store mengder informasjon. Det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med den raske teknologiske utviklingen, vil også i framtiden utfordre kravene til en moderne og effektiv tjeneste med god tilgang til relevant informasjon fra utenlandske samarbeidspartnere. Dette gjør det nødvendig med tiltak for å modernisere tjenesten.

Felles kontraterrorsenter (FKTS) med bemanning fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten skal sikre et effektivt samarbeid mellom de to tjenestene på kontraterrorfeltet og for de grenseoverskridende truslene. For å videreutvikle samarbeidet mellom PST, Kripos, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten, er det etablert et felles cyberkoordineringssenter (FCKS). Senteret bidrar til å styrke evnen til å motvirke truslene i det digitale rom.

Kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Kapitlet har tidligere dekket Forsvarets logistikkorganisasjon.

Bevilgningene er fra 2018 samlet på kapittel 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Inntektene er fra 2018 samlet på kapittel 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

I 2019 legges det opp til betydelige utbetalinger til nye kystvaktfartøyer, maritime patruljefly, kampluftvern til Hæren, artillerisystem og feltvogner til Heimevernet. I tillegg fortsetter utbetalingene til viktige pågående prosjekter som NH90-helikoptrene og kampvogner i Hæren. For å følge opp det økonomiske løftet i langtidsplanen vil investeringsnivået økes betydelig i 2019, og økningen er planlagt å fortsette i perioden framover.

Post 01 Driftsutgifter

Posten finansierer driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell, og dekker gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter og utgifter knyttet til materiellforvaltning i forsvarssektoren.

Posten foreslås økt nominelt med 47,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018, blant annet for å kunne planlegge og gjennomføre økningen i investeringsporteføljen som er lagt til grunn i inneværende langtidsplan, samt eierskapsforvaltning og understøttelse av drift av ulike systemer i parallell med investeringene.

Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 16,9 mill. kroner. I dette ligger det at Forsvarsmateriell skal effektivisere for 19,5 mill. kroner i 2019. Denne effektiviseringen er trukket ut av den nominelle endringen.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet, samt prefinansiering av NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Posten foreslås redusert nominelt med 13,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Reduksjonen skyldes i hovedsak færre nye godkjente og planlagte prosjekter.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i materiell til forsvarssektoren, unntatt nye kampfly med baseløsning, som bevilges over kapittel 1761, og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. For omtale av kategori 1-prosjektene, vises til del I, 4. Investeringer. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) og Concept, Development and Experimentation-aktiviteter. I tillegg omfatter posten bidrag til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe, herunder markedsføring overfor utenlandske myndigheter og bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftsutgifter, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsbygg har en egen FoU- og investeringsportefølje inkludert i posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet.

Posten foreslås økt nominelt med 3 037,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018, til styrking av investeringsporteføljen i tråd med langtidsplanen.

Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

I nominell endring inngår at Forsvarsmateriell skal effektivisere for 30,6 mill. kroner. I tillegg er posten tilført 1,8 mill. kroner til komponentutskifting som en teknisk overføring fra kapittel 1710. De største økningene innenfor øvrige endringer på 1 476,4 mill. kroner er omdisponering av midler fra kapittel 1761, post 45 på 996,8 mill. kroner, forsert anskaffelse av nye kystvaktfartøyer på 312,0 mill. koner og 84 mill. kroner til finansiering av motormoduler knyttet til AIM Norway AS’ etablering av motordepot for understøttelse av F-35 kampfly i Norge.

Materiellinvesteringsporteføljen styrkes i budsjettforslaget som følge av LTP-tiltak til strategiske investeringer, forsert investering i kampluftvern til Hæren og investeringer i moderne bekledning og utrustning samt kommersielle småbåter og maritimt markerings- og sperremateriell til Heimevernet.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Posten dekker nasjonal forskuttering av den fellesfinansierte andelen av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO, og inntektsføres på kapittel 4760, post 48. Posten foreslås økt med 133,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018, grunnet økt omfang av fellesfinansierte prosjekter i Norge. Det er foreslått en tilsvarende inntektsøkning på kapittel 4760, post 48.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2018. Utbetalingene er avhengige av framdriften i prosjekter i alle NATOs medlemsland, og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarsdepartementet tar i løpet av 2018 sikte på å gjenoppta arbeidet med å avhende materiell ved gjennomføring av nasjonale auksjonssalg, i tråd med føringer i Normalinstruksen. Slike salg har siden 2015 vært midlertidig stanset i påvente av en omfattende og detaljert gjennomgang av avhendingsområdet, noe som har medført betydelige regelverksendringer, forbedrede rutiner og intensivert kontroll på avhendingen. Materiellet som vil være aktuelt for slikt salg er utelukkende materiell som ikke er underlagt krav om tredjepartsgodkjenninger eller utførselslisens etter Utenriksdepartementets varelister. En gjenopptakelse av salg av materiell kan føre til økte inntekter fra salg og reduserte utgifter til lagring og destruksjon. Det er imidlertid vanskelig å beregne eksakte økonomiske konsekvenser, da dette blant annet avhenger av materielltyper og markedssituasjonen.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2018.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten foreslås økt med 133,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Posten gjelder refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ut fra forventet framdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kapittel 1760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48.

Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

Kapitlet omfatter anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly med baseløsning, som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Da kampflyanskaffelsen ble besluttet, ble det lagt opp til en midlertidig styrking av forsvarsbudsjettet med samlet inntil 28 mrd. 2012-kroner. Tabellen under synliggjør forventet fordeling mellom ordinær bevilgning på kapittel 1761 og den midlertidige styrkingen av kapitlet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringsutgifter for kampflyprogrammet. Dette er driftsutgifter for prosjektorganisasjonen både i Norge og internasjonalt, prosjektaktiviteter ved Ørland flystasjon og utdanningsvirksomhet for flygere og teknikere.

Posten foreslås økt nominelt med 4,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Posten foreslås redusert nominelt med 778 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Hovedgrunnen til reduksjonen er at produksjonen av de norske flyene er inne i en stabil produksjonstakt og at de initielle anskaffelsene knyttet til etableringen av Ørlandet som hovedbase for kampflyvåpenet er gjennomført.

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av den usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen av investeringer. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2019 er derfor basert på estimater, og vil kunne bli justert i gjennomføringen av budsjettåret. Kostnadsrammen for hele kampflyanskaffelsen og for de enkelte prosjekter oppjusteres årlig i forhold til den faktiske priskompensasjonen på kapittel 1761, post 45. Regjeringen legger til grunn at endringer i økonomisk omfang for prosjekter som følge av priskompensasjon og valutaendring ikke krever særskilt behandling av Stortinget.

Utover de direkte utgiftene til anskaffelsen påløper det programrelaterte utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen for F-35, som i 2019 vil beløpe seg til om lag 150 mill. kroner.

Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

De tekniske endringene som foreslås er knyttet til omdisponeringer mellom kapittel 1760, post 45, og kapittel 1761, post 45 i tråd med oppdatert utbetalingsplan for kampflyprosjektet.

Kampflyanskaffelsen – endring i bestillingsfullmakter

I tråd med den leveranseplanen Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) ber regjeringen i denne proposisjonen om en fullmakt for å kunne bestille seks kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2023.

Forventet behov for økte bestillingsfullmakter knyttet til planlagte bestillinger i 2019 er netto på 7,1 mrd. kroner. Av dette utgjør flyprisen 4,0 mrd. kroner for seks fly. Den resterende del av fullmakten utgjøres av kjøp av presisjonsstyrte våpen mot luftmål, økt anskaffelse av initielle reservedeler og utviklingskostnader på Joint Strike Missile (JSM). I tillegg inngår oppgraderingskostnader fra gjeldende versjon av flyet og opp til block 4-versjon. Block 4 er den konfigurasjonen av F-35 som Forsvaret trenger for å nå full operative evne (FOC) i 2025. I denne konfigurasjonen tilfredsstiller F-35 alle norske krav og vil ha de tekniske og operative forutsetningene for å tilfredsstille ambisjonsnivået slik Stortinget ga sin tilslutning til gjennom behandlingen av St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Prop. 73 S (2011–2012). Endringen i vekslingskursen mot USD for allerede inngåtte forpliktelser bidrar til å redusere behovet for bestillingsfullmakter.

Det samlede beløpet for forslaget til bestillingsfullmakt knyttet til kapittel 1761, post 45, er som følge av dette på 28,6 mrd. kroner. Denne bestillingsfullmakten vil sammen med forventet bevilgning i 2019 dekke de samlede gjenstående forpliktelser for å anskaffe 46 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og nødvendige tjenester.

For leveransen av nye fly er det, i henhold til bestillingsprosedyrene nedfelt i avtalen mellom partnernasjonene, behov for innmelding og bekreftelse av bestilling fire år før leveranse. Dette medfører at for fly som skal leveres i 2024, må bestilling foretas i 2020. Den endelige hovedleveransen av kampfly skulle i henhold til Prop. 73 S (2011–2012) ligge i et intervall på 42–48 kampfly. I tillegg kommer de fire flyene til treningsformål i USA. Endelig beslutning om de siste seks kampflyene vil tas etter at bestillingsfullmakt for de første 42 kampflyene i hovedleveransen er gitt. Regjeringen legger derfor opp til å komme tilbake til dette i budsjettproposisjonen for 2020.

Leveranseplanen legger til grunn at Norge vil motta seks fly hvert år fram til og med 2024.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten omfatter investering i eiendommer, bygg og anlegg for F-35, og foreslås økt nominelt med om lag 154 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018, i tråd med gjennomføringsplanen for utbyggingen på Ørland og Evenes.

Foreslått bevilgning i 2019 vil i hovedsak bli benyttet til videreføring av investeringsprosjekter i eiendom, bygg og anlegg som ble besluttet igangsatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S. (2016–2017). Disse prosjektene er viktige for å tilrettelegge for oppnåelse av første operative evne (IOC) med F-35 kampfly på Ørland innen utgangen av 2019. I denne proposisjonen legges det ikke fram nye EBA-prosjekter knyttet til innfasing av nye kampfly på Ørland.

Når det gjelder kostnadsbildet for etablering av eiendommer, bygg og anlegg for F-35 vises det til Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016).

Status i de enkelte investeringsprosjektene og utbyggingen av Evenes som framskutt operasjonsbase for et mindre antall F-35 kampfly er omtalt under del I, 4. Investeringer.

Kap. 1790 Kystvakten

Post 01 Driftsutgifter

Kystvakten har god kapasitet og fartøystrukturen kan løse hele spennet av oppgaver som er forutsatt. Ivaretakelsen av Kystvaktens oppgaver må ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter som etterretning og overvåking, herunder maritim luftovervåking. Fartøystrukturen er gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) besluttet til 13 fartøyer fra 2018, hvorav åtte i Ytre kystvakt og fem i Indre kystvakt. Aktiviteten i 2019 vil være på et normalt nivå for strukturen. Ny løsning for slepeberedskap innebærer et nytt oppdrag for Kystvakten, som skal ivareta den nasjonale slepeberedskapen på vegne av Samferdselsdepartementet fra 1. januar 2020.

Posten foreslås økt nominelt med 130,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

Det foreslås å rammeoverføre 46 mill. kroner fra Samferdselsdepartementet til Forsvarsdepartementet i 2019, for å dekke engangsinvesteringen til klargjøring av to nye kystvaktfartøy. Disse fartøyene skal inngå i den statlige slepeberedskapen fra 2020, og overføringen er en forutsetning for at Kystvakten overtar operativ slepeberedskap fra 2020.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 89,1 mill. kroner som i hovedsak er knyttet til klargjøring av fartøy til slepeberedskapen, økt vedlikehold for kystvaktfartøyene og forventede høyere drivstoffpriser i 2019 enn i saldert budsjett for 2018. Kystvakten har ikke et internt effektiviseringskrav i 2019.

Overordnede oppgaver

Kystvaktens hovedfunksjon i fredstid er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Kystvakten skal også øves for sine krigsoppgaver. Prioritert område for Kystvaktens aktivitet er fortsatt de nordlige havområdene.

Kystvaktens oppgaver er fastsatt i Lov om Kystvakten som legger til rette for at Kystvakten best mulig kan bidra til det statlige oppsynet med kysten og havområdene. Innenfor ressursforvaltning har Kystvaktens bidrag betydning gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områder med fangst og fiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidet av fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll knyttet til fiskeriene. Kystvakten bidrar til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver som er fastsatt i kystvaktloven og avtaler med andre statlige etater. Kystvakten representerer i internasjonalt kystvaktsamarbeid, som for eksempel Arctic Coast Guard Forum og North Atlantic Coast Guard Forum.

Organisasjon og styrkestruktur

Kystvaktens felles ledelse videreføres på Sortland. Innfasingen av nye maritime helikoptre (NH90) vil være en prioritert aktivitet for de helikopterbærende fartøyene, som vil få et betydelig og utvidet dekningsområde. Potensialet vil kunne utnyttes fullt ut når alle helikoptrene er innfaset og operative. Fem av fartøyene som opererer i kystnære farvann er utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøyer for å øke fleksibilitet og rekkevidde, samt redusere reaksjonstiden ved hendelser.

Det vises til del I, 4. Investeringer, hvor planlagte investeringsprosjekter for videre modernisering av Kystvakten omtales. En fornyelse av fartøystrukturen med tre nye helikopterbærende fartøyer vil gi Kystvakten fartøyer med betydelig bedre egenskaper og kapasiteter. Dette gjelder i særlig grad økt overvåkingskapasitet, mobilitet og økte kommunikasjonsmuligheter. Den operative evnen en slik oppgradering vil gi, vil forsterkes ytterligere ved innfasing av nye maritime helikoptre. For å sikre evnen til luftovervåking for Kystvakten videreføres samarbeidet med Kystverket for bruk av Kystverkets overvåkingsfly, på samme nivå som i 2018.

Moderniseringen medfører at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon også i framtiden kan ivaretas på en god måte.

Personell, utdanning og kompetanse

Forsvarets utdanningssystem skal også ivareta Kystvaktens personellbehov. Det foregår styrt utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret. Kystvakten må innenfor utdanning, trening og øving ses i sammenheng med Sjøforsvaret, jf. kapittel 1732. Utdanning, trening og øving vil også i 2019 rettes mot å videreutvikle kompetansen med tanke på suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, og å løse Kystvaktens øvrige oppgaver.

Arbeidet knyttet til likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kap. 4790 Kystvakten

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2018.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Redningshelikoptertjenesten utgjør en vesentlig del av Forsvarets daglige bistand til det sivile samfunn. Årlig utfører 330 skvadron godt over 1 000 søk-, rednings- og ambulanseoppdrag, og skvadronen har spesiell kompetanse og særskilt utstyr til å utføre søk etter savnede personer, også under vann. Det er vesentlig at samfunnsberedskapen opprettholdes, og det omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogrammet SK 2020 for dagens Sea King-redningshelikoptre videreføres fram til 2020. Programmet skal anskaffe reservedeler for å sikre en forutsigbar og god beredskap og tilgjengelighet i perioden fram til nye redningshelikoptre AW101 er innfaset. Utgiftene til Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Forsvarsdepartementet. Denne er formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Dette innebærer for 2019 at JD dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift. I tillegg kommer utgiftene knyttet til utdanning av personellet, som i sin helhet dekkes av Forsvaret.

Posten foreslås økt nominelt med 12,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er allerede trukket fra JDs overføring til Redningshelikoptertjenesten og framkommer ikke under FDs bevilgning. Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 5,3 mill. kroner som i hovedsak skyldes refusjoner for Forsvarets deltakelse i prosjekt NAWSARH.

Oppdrag og organisering

Hovedoppgaven for 330 skvadron i fredstid er å utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig. Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Det inngår tolv Sea King-helikoptre i 330 skvadron, som fra 1. august 2018 er underlagt redningshelikoptertjenestens base på Sola, og støtter redningstjenesten på permanent basis.

Den operative virksomheten for redningshelikopter opprettholdes ved alle detasjementene. De nye redningshelikoptrene, AW101, innfases gjennom operativ testing og evaluering på den nye redningshelikopterbasen på Sola, som ble åpnet i 2017.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste skal helikoptrene også i 2019 inngå i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter i forbindelse med krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap, som ble reetablert i 2016, videreføres med eksisterende systemer og vedlikeholder kapasiteten til hurtig innsetting av personell mot skip i fart i kystnære farvann.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet er den del av utgiftene som belastes Justis-, beredskaps- og innvandringsdepartementet, og foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2018.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

Norge vil også i 2019 aktivt bidra til internasjonal innsats. Regjeringen vil videreføre innsatsen mot internasjonal terrorisme, med hovedvekt på de norske bidragene til Operation Inherent Resolve og Resolute Support Mission. Videre vil regjeringen opprettholde internasjonal innsats for å bidra til NATOs kollektive forsvar gjennom deltagelse i NATOs forsterkede nærvær i Øst-Europa og innmeldinger til NATOs beredskapsstyrker.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 19,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Nedenfor følger endringene fra 2018 til 2019:

De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til omdisponering av bygningsmasse. Hensyntatt de budsjettekniske endringene er posten foreslått redusert med 38,9 mill. kroner. Reduksjonen skyldes justeringer i de samlede utgiftene for operasjonene.

Overordnede målsettinger

Deltakelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere formål. For det første demonstrerer det Norges vilje til å ta medansvar for å sikre stabilitet og sikkerhet i konfliktrammede områder. Videre tjener det Norges egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og eventuelt utvikler seg til trusler i norske nærområder. Det bidrar også til at Norge støtter opp om FN, opprettholder et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og andre nærstående land samt bidrar til EU og andre viktige internasjonale institusjoner. Slik deltakelse vil dessuten bidra til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og bidrag til NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtte og sanitet er nødvendige, men knappe og kostnadskrevende kapasiteter.

Irak

Det norske militære styrkebidraget til den internasjonale koalisjonen som bidrar til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak gjennom OperationInherent Resolve (OIR). OIR vil også i 2019 være et av Norges største internasjonale militære bidrag. Bidraget vil støtte irakiske myndigheter med trening og rådgivning av landets sikkerhetsstyrker i deres kamp mot ISIL. I tillegg vil Norge stille et mindre bidrag til NATOs operasjon som skal komplimentere OIRs kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker. Norge vil også stille et begrenset antall stabsoffiserer i relevante hovedkvarter i OIR.

Jordan

Norge vil videreføre et mindre antall personell til anti-ISIL-koalisjonens arbeid med å bedre forståelsen for forholdene rundt fremmedkrigere i regionen. Norge vil også stille et begrenset bidrag til kapasitetsbygging av jordanske sikkerhetsstyrker.

Mali og Sahel

Norge vil videreføre sin innsats i FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA) i 2019. Norge har tatt initiativ til etablering av en ny flernasjonal rotasjonsordning for transportflybidrag til MINUSMA ut 2022. Norge tilbyr et flybidrag i seks måneder i 2019 og i 2021. Transportfly er en svært etterspurt og kritisk nisjekapasitet. Norge vil videreføre driften av den norske leiren (Camp Bifrost) til 2022. Dette tilrettelegger for andre nasjoners transportflybidrag i denne perioden, og gir forutsigbarhet for nære allierte og partnere. I tillegg viderefører Norge deltakelsen med stabsoffiserer og etterretningspersonell i operasjonens stab i hele perioden.

På grunn av de krevende sikkerhetsutfordringene i Sahel-regionen, vil Norge videreføre deltakelsen i flernasjonale kapasitetsbyggingsaktiviteter i 2019.

Afghanistan

På grunn av den krevende sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har NATO besluttet å videreføre Resolute Support Mission (RSM). Alliansen har nå et flerårig perspektiv før det vil være aktuelt å redusere innsatsen. Norge vil i 2019 øke den norske innsatsen i RSM noe. Hovedvekten vil fortsatt være støtte til opplæring og støtte til den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit (CRU) i Kabul i 2019. CRUs hovedoppgave er å forhindre og bekjempe terrorisme i Kabul og omkringliggende provinser, men CRU er samtidig en nasjonal kapasitet med hele Afghanistan som ansvarsområde. Norge vil videreføre et antall stabsoffiserer til RSMs kommandostruktur.

Afghan National Army (ANA) Trust Fund

Det internasjonale samfunns finansiering av de afghanske sikkerhetsstyrkene kanaliseres blant annet gjennom ANA Trust Fund (støttefond). Fondet ble opprinnelig opprettet i 2007. Norge har forpliktet seg å yte finansiell støtte til ANA Trust Fund fram til 2024. For 2019 vil Norges andel utgjøre 60 mill. kroner.

Styrket framskutt alliert tilstedeværelse i Estland, Latvia, Litauen og Polen

Som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar har alliansen etablert et forsterket framskutt nærvær (Enhanced Forward Presence (eFP)) med multinasjonale styrker deployert til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Dette innebærer at det er etablert en mekanisert bataljonsstridsgruppe i hver av de fire nasjonene. De fire stridsgruppene ledes av et multinasjonalt divisjonshovedkvarter i Polen. Norge har stilt med styrker til den tyskledede bataljonsstridsgruppen eFP siden 2017. Regjeringen har besluttet at Norge skal opprettholde en militær tilstedeværelse i eFP ut 2023.

Balkan

Norges bidrag til NATO på Balkan planlegges videreført på 2018-nivå, men med mulighet for tilpasninger på basis av endrede behov og prioriteringer.

Deltakelse i flernasjonale stående beredskapsstyrker

Forberedelser, trening og øvelser forut for deltakelse i flernasjonale beredskapsstyrker dekkes innenfor styrkeprodusentenes driftskapitler. En eventuell innsetting av norske styrker forutsetter en politisk behandling. Det vil i forbindelse med den politiske behandlingen også tas stilling til utgiftsinndekningen.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF)

NATO har de siste årene økt reaksjonsevnen og volumet for NRF, og alliansen vil ha behov for forutsigbarhet over lengre perioder for sine reaksjonsstyrker. For 2019 meldes det inn flere norske bidrag til NRF både på land- og sjøsiden. Hovedvekten vil være en mekanisert bataljonsstridsgruppe med støtteelementer. I tillegg melder Norge inn et antall stabspersonell på NRF-beredskap til relevante hovedkvarter.

Andre operasjoner

Norge vil videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner og beredskapsregistre innenfor rammene av NATO, EU og FN. Bidragene til United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS), United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) samt Multinational Force and Observers (MFO) planlegges videreført på om lag samme nivå som i 2018. Regjeringen vurderer fortløpende behovet for å stille bidrag til andre internasjonale operasjoner.

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Det er i 2019 avsatt 1,5 mill. kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter, i forbindelse med hjemkomst etter tjeneste i operasjoner i utlandet, videreføres i 2019.

Kap. 4792 Norske styrker i utlandet

Post 01 Driftsinntekter

Posten forslås redusert nominelt med 0,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Reduksjonen er knyttet til effektivisering på posten.

Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål

Fra 2018 er bevilgningene på post 01 samlet på kapittel 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret og post 72 samlet på kapittel 1700, post 71. Det vises til omtale på disse budsjettkapitlene.

Kap. 4795 Kulturelle og allmennyttige formål

Post 01 Driftsinntekter

Inntektene er fra 2018 samlet på kapittel 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 4799 Militære bøter

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.