Del 2
Budsjettforslag

6 Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag for 2019

Det vises til omtale av regjeringens mål i del I. Under de tre hovedmålene for arbeids- og velferdspolitikken er det fastsatt ni delmål. Delmålene er knyttet til noen sentrale utfordringer og synliggjør endringer som er nødvendige for å nå de overordnede målene, se figur 6.1.

6.1 Hovedmål: Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

Høy sysselsetting og god produktivitetsutvikling er grunnlaget for verdiskapingen. Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen har bidratt til god produktivitetsutvikling, god omstillingsevne, høy yrkesdeltakelse, lav arbeidsledighet og jevn inntektsfordeling. Selv med et godt utgangspunkt, står norsk økonomi likevel overfor utfordringer.

En aldrende befolkning vil i økende grad legge press på offentlige finanser gjennom økende pensjonsutgifter og økende utgifter til helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester. Økende levealder innebærer at det vil bli gradvis færre arbeidstakere per pensjonist i Norge. På den bakgrunn har det siden 2001 pågått et arbeid med å reformere pensjonssystemet for å gjøre det mer bærekraftig. Et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til et nytt pensjonssystem som innebærer at dersom pensjonsnivåene skal opprettholdes på dagens nivå, må flere stå lenger i arbeid.

Arbeidslivet er avhengig av stabil, tilstrekkelig tilgang på kompetent arbeidskraft både for å sikre produksjon og unngå presstendenser i økonomien. Endringene i arbeidsmarkedet stiller krav til at de som er i arbeid utvikler sin kompetanse gjennom hele yrkeslivet. Arbeidssøkere må omstille seg og kvalifisere seg for nye jobber gjennom hele yrkeslivet.

Økt etterspørsel etter arbeidskraft gjør det særlig viktig å mobilisere dem som står utenfor arbeidsmarkedet. Regjeringen har derfor tatt initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere som står på utsiden av arbeidslivet, inn i ordinære jobber.

Unge er en gruppe som ofte er utsatt på arbeidsmarkedet. Kostnaden ved at ungdom blir stående utenfor arbeidsliv og utdanning er høy, både for den enkelte og for samfunnet. Det er derfor et prioritert mål at flere unge kommer i arbeid og utdanning.

Innvandrere, særlig med bakgrunn fra Asia, Afrika m.fl., har lavere deltakelse i arbeidsmarkedet enn andre grupper. Det er et mål at flere innvandrere kommer i arbeid. Mange av disse har relativt lav kompetanse med seg fra hjemlandet. Det er en utfordring å integrere disse i arbeidsmarkedet samtidig som personer med lavt utdanningsnivå allerede er overrepresentert blant dem som står utenfor arbeidslivet i Norge.

Blant personer som står utenfor arbeidslivet i Norge, er det mange som mottar offentlige ytelser. Risikoen for varig utenforskap øker med lengden på fraværet. Det er derfor viktig å redusere langtidsfraværet.

Arbeidsmiljøstandarden i Norge holder et stabilt høyt nivå, men det er likevel utfordringer i enkelte yrker og næringer. Et mer målrettet og kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid er viktig for å opprettholde et høyt nivå på arbeidsmiljøstandarden. Dette vil samtidig kunne bidra til å ivareta et sikkert og seriøst arbeidsliv, at flere skal kunne stå lenger i arbeid, at færre faller fra gjennom skader og sykdom og at flere som står utenfor arbeidslivet kan inkluderes. For nærmere omtale av arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, se også omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

6.1.1 Bidra til et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften

Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og god utnyttelse av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping og for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Et velfungerende arbeidsmarked skal sørge for god tilgang på arbeidskraft til virksomheter som trenger det, og bidra til at personer som tilbyr arbeidskraft, kan få arbeid. Det er også viktig for å forebygge langvarig ledighet og varig utenforskap for den enkelte, slik at flest mulig er i arbeid og får brukt sine evner.

Tilknytningsformer i arbeidslivet

De fleste arbeidstakere jobber under gode og forsvarlige arbeidsforhold, og om lag ni av ti rapporterer at de trives i jobben. Rammevilkår i arbeidslivet, som ulike tilknytningsformer, har betydning for både arbeidstakere og bedriftenes mulighet for tilpassinger som følge av endringer i etterspørsel.

Regjeringen legger til grunn at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Samtidig er det viktig at regelverket gir adgang til alternative tilknytningsformer, som vil kunne bidra til et omstillingsdyktig arbeidsliv. For at arbeidsmarkedet skal fungere hensiktsmessig er det viktig at virksomhetene har mulighet til å dekke fravær og uforutsette arbeidstopper gjennom midlertidig ansettelse og innleie av arbeidskraft. I 2015 ble det innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil tolv måneder, kombinert med enkelte begrensninger i regelverket. På bakgrunn av Prop. 73 L (2017–2018) Endringer i arbeidsmiljøloven (fast og midlertidig ansettelse og innleie fra bemanningsforetak) ble det vedtatt regelverksendringer for å sikre mer forutsigbarhet bl.a. for arbeidstakere i bemanningsbransjen ved at det tydeliggjøres hva som er en lovlig fast ansettelse.

De aller fleste jobber heltid eller frivillig deltid. Litt over 90 pst. av de som jobber deltid oppgir at de ikke ønsker å arbeide mer, mens om lag 10 pst. ønsker å jobbe mer. Regjeringen fremmer en heltidskultur i arbeidslivet og legger til rette for at de som ønsker det kan få heltidsarbeid. Ufrivillig deltid innebærer samfunnsøkonomiske kostnader, bl.a. fordi arbeidskraften ikke fullt ut blir benyttet. Ufrivillig deltid er en særlig utfordring for de som rammes, og det er flest kvinner som arbeider deltid. Etter forslag fra regjeringen har Stortinget vedtatt å styrke bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om fortrinnsrett for deltidsansatte til utvidet stilling framfor nyansettelser.

Se nærmere omtale under hovedmålet om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Permitteringsordningen

Permitteringsregelverket gjør det mulig for bedrifter å tilpasse arbeidskraftkostnadene til variasjoner i etterspørselen, og samtidig holde på kompetent arbeidskraft ved midlertidige innskrenkninger.

Etter hovedregelen i lov om lønnsplikt under permittering er maksimal periode med fritak fra lønnsplikt 26 uker. Som følge av ringvirkningene i norsk økonomi av oljeprisfallet i 2014, ble perioden utvidet i 2015 og videre i 2016 til 49 uker. Arbeidsgiver har ti dagers lønnsplikt i starten av permitteringsperioden (arbeidsgiverperiode I). I 2016 ble det innført ytterligere fem dagers lønnsplikt etter 30 uker (arbeidsgiverperiode II).

Arbeidsledigheten har nå gått betydelig ned, og etterspørselen etter arbeidskraft stiger. Antall permitterte er også redusert. Ved utgangen av august 2018 var det registrert 2 500 helt eller delvis permitterte. Det er vel 1 000 færre enn på samme tid i fjor. En studie fra Oslo Economics og Frischsenteret1 tyder på at et mer sjenerøst permitteringsregelverk med lengre fritaksperiode og kortere arbeidsgiverperiode bidrar til å øke innstrømmingen til permittering. Det er viktig at inntektssikringsordningene understøtter høy sysselsetting. Regjeringen foreslår at maksimal periode med fritak fra lønnsplikt under permittering reduseres fra 49 til 26 uker fra 1. januar 2019. Samtidig bortfaller arbeidsgiverperiode II. Forslaget om at maksimal periode med fritak fra lønnsplikt under permittering reduseres fra 49 til 26 uker vil redusere dagpengebevilgningen i 2019, jf. omtale under kap. 2541, post 70 Dagpenger.

I en studie av regelverksendringene i 2016 sammenligner Arbeids- og velferdsdirektoratet personer som blir permitterte med personer som startet ledighetsforløpet som helt ledige. Studien følger utstrømmingen fra ledighet til sysselsetting for ledige og permitterte før og etter innføringen av en andre arbeidsgiverperiode etter 30 uker med dagpenger. Etter innføring av den andre arbeidsgiverperioden ble de permitterte raskere tilbakekalt til bedriften. Analysen konkluderer med at arbeidsgivers plikt til å betale lønn under andre arbeidsgiverperiode er den sannsynlige årsaken til dette, da overgangen fra ledighet til jobb ikke ble endret for ledige som ikke var permitterte.

En arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet vurderer ulike modeller for arbeidsgiverbetaling ved permitteringer som i større grad enn i dag kan reflektere samfunnsøkonomiske kostnader. Det skal også vurderes om arbeidsgiverbetalingen skal variere med konjunkturene og graden av knapphet på arbeidskraft. Arbeidsgruppen skal i tillegg utrede hvordan lovfesting av rett til drøfting og varsling kan gjennomføres, herunder skissere forslag til regelverk for drøfting og varsling i forbindelse med permittering. Arbeidsgruppen sluttfører sitt arbeid i løpet av 2018.

Dagpengeordningen

Dagpengene sikrer arbeidsledige stønad til livsopphold, og skal samtidig motivere til aktiv jobbsøking. For å sikre rask tilgang på arbeidskraft der behovet er, legges det vekt på at arbeidssøkere må være villige til å bytte arbeidsplass og bosted, eller å skifte yrke. For å understreke at de som mottar dagpenger skal være reelle arbeidssøkere, legger regjeringen vekt på at mobilitetskravene i dagpengeregelverket skal håndheves strengt og konsekvent.

I en studie i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet ble det undersøkt hvordan den geografiske og yrkesmessige mobiliteten varierer mellom ulike grupper av arbeidsledige som mottar dagpenger.2 Studien viser at sannsynligheten for både geografisk og yrkesmessig mobilitet øker når dagpengeperioden nærmer seg slutten. Studien viser at det er lav sannsynlighet for å flytte blant de arbeidsledige, og at flytting i stor grad utsettes til dagpengeperioden går mot slutten. Studien viser videre at det er stor fleksibilitet når det gjelder pendling og yrkesmessig mobilitet. Mange begynner å jobbe i et annet yrke enn det de hadde før de ble ledige. Det er variasjon i mobilitet mellom ulike grupper arbeidsledige. Arbeidsledige som har ektefelle og barn velger i større grad å pendle eller å bytte yrke, og flytter i mindre grad. Høy utdanning og høy inntekt før man blir ledig gir økt sannsynlighet for å være mobil, både yrkesmessig og geografisk. Mobiliteten varierer mellom arbeidsledige i ulike fylker. Flytting er minst vanlig i Oslo og Akershus, og mest vanlig i Finnmark. Pendling er mest vanlig i fylkene rundt Oslo og Akershus. Rogaland, som opplevde en svært kraftig økning i ledigheten i perioden studien har sett på, har lite flytting sammenlignet med andre fylker.

Arbeidsledige som mottar dagpenger kan søke om å beholde dagpengene i en periode under planlegging og etablering av egen virksomhet. I 2016 ble perioden med adgang til dagpenger under etablering av egen virksomhet utvidet fra ni til tolv måneder. Utvidelsen har ført til at flere har benyttet denne muligheten.

I dag legges inntekt det siste eller de tre siste avsluttede kalenderår til grunn i vurderingen av minsteinntektskrav og beregningsgrunnlag for å få dagpenger, fordi det er dette man har hatt tilgjengelige opplysninger om til nå. Når kravet til minsteinntekt og beregningsgrunnlag vurderes ut fra inntekt det siste eller de siste tre avsluttede kalenderår, kan det gi urimelige utslag for enkelte. Ledige som eksempelvis har opptjent krav til minsteinntekt i perioden januar til juni, men som ikke var i arbeid året før, vil ikke få dagpenger samme år. De må vente til årsskiftet. Med innføring av A-ordningen rapporteres inntekten månedlig, og Arbeids- og velferdsetaten har nå tilgang til løpende opplysninger om inntekt.

Forsikringshensyn tilsier at inngangsvilkårene og beregningsreglene bør knyttes til det mest aktuelle inntektstapet, og ikke et inntektstap som ligger langt tilbake i tid. Regjeringen foreslår derfor å flytte opptjeningsperioden for minsteinntekt og beregningsgrunnlag nærmere søknadstidspunktet. Fra 1. juli 2019 skal inntekten de siste 12 eller 36 månedene forut for søknadstidspunktet legges til grunn. Dagpengene vil da i større grad enn i dag baseres på inntekt kort tid før ledigheten inntreffer. Forslaget vil gi bedre inntektssikring for personer som nylig har blitt arbeidsledige, jf. også anmodningsvedtak nr. 63, 4. desember 2017. Forslaget anslås ikke å ha budsjettmessige konsekvenser for dagpengebevilgningen.

Se programkategori 33.30 Arbeidsliv for nærmere omtale av dagpenger.

Motvirke langtidsledighet

Det er viktig å yte bistand til personer som ikke klarer å skaffe seg arbeid på egen hånd. De fleste arbeidsledige kommer raskt over i arbeid igjen, men for en del blir ledigheten langvarig. Personer som har vært helt arbeidsledige i minst seks måneder regnes som langtidsledige. Langtidsledige er i gjennomsnitt eldre, har lavere utdanning og har i større grad opplevd arbeidsledighet tidligere sammenliknet med alle ledige. Videre er andelen ikke-vestlige innvandrere høyere blant langtidsledige. Sannsynligheten for å komme over i arbeid synker med ledighetsperiodens lengde, men tiltar igjen ved utløpet av perioden med dagpenger. Fra 2. halvår 2017 styrket regjeringen oppfølgingen av dagpengemottakere med kort tid igjen av dagpengeperioden. Innsatsen innebærer at dagpengemottakere med om lag et halvt år igjen av dagpengeperioden vil få oppfølgingssamtaler for å motiveres til forsterket jobbsøking. Informasjon om ledige stillinger, jobbsøkingsaktiviteter, avklaring av rettigheter til livsopphold og andre tiltak med sikte på overgang til arbeid er aktuelle tema for oppfølgingssamtalen. Den forsterkede innsatsen for langtidsledige videreføres i 2019.

I april 2017 var det registrert 12 700 dagpengemottakere med mindre enn seks måneder igjen av dagpengeperioden. Etter dette er omfanget redusert, og ved utgangen av 1. halvår 2018 var antallet dagpengemottakere med mindre enn seks måneder igjen av dagpengeperioden lavere enn i samme periode i 2016 og 2017. Ved utgangen av juni 2018 var det i alt 10 600 dagpengemottakere med mindre enn seks måneder igjen av dagpengeperioden. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer om økt oppmerksomhet og tettere oppfølging av langtidsledige i etaten.

Arbeidsmarkedstiltak

Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til høy sysselsetting og lav ledighet, bl.a. gjennom å motvirke utstøting av utsatte arbeidstakere, bedre mulighetene i ordinært arbeidsliv for personer med nedsatt arbeidsevne og sikre et tilrettelagt arbeidstilbud for særlig utsatte grupper. Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale virkemidler for å få flere over i arbeid. Tiltakene kan bidra til å gjøre personer som står utenfor arbeidslivet bedre kvalifisert, og forhindre at svake grupper varig faller ut av arbeidsmarkedet. Det er viktig at tiltakene understøtter aktivitet og jobbsøking.

Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. For å motvirke svekkelsen i arbeidsmarkedet etter oljeprisfallet i 2014, ble omfanget av tiltaksplasser rettet mot arbeidsledige økt. Det går nå bedre i norsk økonomi, og etterspørselen etter arbeidskraft øker markert. Veksten i sysselsettingen det siste året har ført til lavere arbeidsledighet. Utsiktene for arbeidsmarkedet i 2019 tilsier at tiltaksomfanget kan reduseres. Regjeringen foreslår derfor en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for 2019. Bevilgningen sikrer fortsatt et godt tilbud for personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper. Flere personer med rusproblemer skal tilbys tiltaksplass, jf. også Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020).

Arbeidsmarkedstiltaket lønnstilskudd er et godt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid. Innenfor rammen av arbeidsmarkedstiltakene skal bruken av lønnstilskudd økes i 2019. I sammenheng med inkluderingsdugnaden legges det også opp til endringer i regelverket for ordningen slik at den blir enklere å ta i bruk. Det legges også opp til endringer i reglene for opplæringstiltakene for 2019.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Gjennom VTA tilbys det arbeid i skjermet virksomhet, eller på en ordinær arbeidsplass med oppfølging. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til tiltaksplasser i VTA i 2019, jf. også anmodningsvedtak nr. 54, 4. desember 2017. VTA ble også styrket i Saldert budsjett 2018 og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018.

Noen grupper er særlig utsatte på arbeidsmarkedet. Blant ungdom, og blant innvandrere fra land utenfor EØS-området, er det grupper som stiller svakere på arbeidsmarkedet. Det samme gjelder personer som har stått lenge uten arbeid. Disse gruppene er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Den særskilte innsatsen for ungdom og langtidsledige som ble igangsatt i 2017, videreføres. Innsatsen for disse gruppene støttes også av inkluderingsdugnaden.

Oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi omfatter utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte. Dette finansieres i 2018 med en omdisponeringsfullmakt på inntil 200 mill. kroner fra arbeidsmarkedstiltakene til Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett. Denne innsatsen videreføres, men foreslås budsjettert over egen post (kap. 634, post 01 Driftsutgifter) fra 2019.

Se programkategori 09.30 Arbeidsmarked for nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltakene.

Arbeidsinnvandring

Gjennom arbeidsinnvandring reduseres mangelen på arbeidskraft i ulike sektorer, og det norske samfunnet tilføres viktig kompetanse. Norge har gjennom mange år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked, og med EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen er Norge en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet som sikrer fri bevegelse av arbeidskraft mellom medlemslandene. EØS-avtalen fastsetter prinsippet om like konkurransevilkår i hele markedet.

Regjeringens hovedstrategi for å møte etterspørselen etter arbeidskraft er å mobilisere innenlandske arbeidskraftsressurser. Ved etterspørsel som ikke kan dekkes innenlands, er det lagt til rette for enkel og rask rekruttering av kompetanse fra utlandet. Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med andre europeiske arbeidskraftmyndigheter gjennom EURES-nettverket (European Employment Services) med sikte på å hjelpe arbeidsgivere som har behov for å rekruttere arbeidskraft fra utlandet, eller hjelpe enkeltindivider som ønsker å søke jobb i andre EØS-land.

Servicesentra for utenlandske arbeidstakere (SUA-kontor) gir utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere effektiv saksbehandling og informasjon om rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet. I SUA-kontoret samarbeider Skatteetaten, politiet, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet. Et tett samarbeid mellom etatene gir utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere et viktig kontaktpunkt med norske myndigheter. Et tett samarbeid mellom etatene kan også bidra til å avdekke arbeidslivskriminalitet og ev. juks med identitet. Det er etablert slike kontorer i Oslo, Stavanger, Kirkenes, Bergen og Trondheim.

Regelverket om arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS/EFTA gir muligheter for norske arbeidsgivere til å rekruttere den utenlandske arbeidskraften som er nødvendig for virksomheten, på en enkel måte. Rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS-området omfatter for det meste faglært arbeidskraft, utsendte tjenesteytere og sesongarbeidere. Disse må ha oppholdstillatelse for å kunne arbeide i Norge. Søknad om oppholdstillatelse behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI). Arbeids- og sosialdepartementet vurderer løpende behov for endringer i utlendingsregelverket som kan bidra til enklere rekruttering av høyt kvalifiserte arbeidstakere. Den årlige kvoten på 5 000 tillatelser til faglærte arbeidstakere har så langt ikke vært noen reell begrensning. Kvoten opprettholdes for å bidra til forutsigbarhet for næringslivet.

6.1.2 Innsats for å motvirke frafall fra arbeidslivet

Bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

Høy yrkesdeltaking og arbeidsproduktivitet er vesentlig for at vi skal kunne bevare levestandarden. For å kunne lykkes med dette må arbeidet organiseres og tilrettelegges slik at jobbrelaterte helseutfordringer forebygges. Et systematisk og kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid er sentralt for å sørge for at flest mulig kan stå lenger i arbeid. Samtidig bidrar dette til å redusere frafall fra arbeidslivet og styrke inkluderingen. Det store flertallet av arbeidstakere i Norge har gode arbeidsforhold. Likevel har vi høyere sykefravær enn sammenlignbare land, og også en høy andel som faller ut av arbeidslivet3. Det kan tyde på at innretningen av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene ikke har vært tilstrekkelig målrettet.

Arbeidsforholdene i Norge er jevnt over bedre enn i andre land, likevel er det også et klart potensiale for forbedring. Oslo Economics har i rapporten Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten (2018)4 beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved et ikke-optimalt arbeidsmiljø. Med et ikke-optimalt arbeidsmiljø menes at det er forhold ved arbeidsmiljøet som forhindrer arbeidstakerne å produsere det de ellers kunne ha gjort eller som utsetter arbeidstakerne for skade og sykdom. Selv om det er stor usikkerhet i kostnadsanslagene, synliggjør beregningene et betydelig nyttepotensiale ved bedre forebygging. De samfunnsøkonomiske kostnadene er beregnet til 75 mrd. kroner årlig (med en usikkerhetsmargin fra 30–110 mrd.). Den årlige kostnaden for virksomhetene er beregnet til 30 mrd. kroner (med en usikkerhetsmargin fra 15–45 mrd.).

Forbedret arbeidsmiljø oppnås bl.a. ved å redusere og fjerne fysiske og kjemiske forhold som kan gi negative helseutfall i arbeidssituasjoner. Samtidig er det viktig å ha fokus på de faktorene som innvirker på det psykososiale arbeidsmiljøet. Internasjonale undersøkelser viser at kravene som stilles i arbeidslivet generelt når det gjelder tempo, mengde og emosjonelle krav, er høyere i de nordiske landene enn i EU-land det er naturlig å sammenligne seg med5. Norge må, som et høykostland, stille høye krav til arbeidet og produktiviteten for å være konkurransedyktig i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. Samtidig har forskningen vist at høye jobbkrav kombinert med lav kontroll kan være forbundet med negative helseutfall6. For å motvirke negative utfall er bl.a. ansattes medvirkning og kontroll over egen arbeidssituasjon en betydelig faktor, og et godt lokalt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass er derfor viktig.

Virksomhetene er selv ansvarlige for at arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass er fullt forsvarlig. For mer effektivt å forebygge negative eksponeringer må virksomhetene gjøre risikokartlegginger og iverksette tiltak ut fra virksomhetens behov, på bakgrunn av oppdatert kunnskap om hvilke faktorer som har dokumentert betydning for arbeidshelse, sykefravær og arbeidsskader. Det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet må videre implementeres systematisk og inngå i virksomhetens drift knyttet til de konkrete arbeidsoppgavene på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet følger opp at virksomheter ivaretar sitt ansvar gjennom tilsyn og veiledning.

Underveisvurderingen av IA-avtalen i 2016 viser også at det er potensiale for bedre forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene. Myndighetene og partene samarbeider derfor om å tydeliggjøre at arbeidsmiljø handler om arbeidets innhold, og at tiltakene som iverksettes må være knyttet til utførelsen og organiseringen av selve arbeidet. Det er i denne forbindelse igangsatt flere forsknings- og utviklingsprosjekter. Statens arbeidsmiljøinstitutt gjennomfører i 2018 og 2019 et pilotprosjekt i fire bransjer, for å utvikle nye og mer treffsikre metoder for et mer målrettet forebyggende arbeid på virksomhetsnivå. SINTEF ferdigstiller i år et prosjekt for å høste erfaring med hvordan partssamarbeid bidrar til godt forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Partene og myndighetene samarbeider høsten 2018 om en rekke regionale samlinger med tema om et godt og treffsikkert forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Det er i takt med endringene i arbeidslivet fortsatt behov for en systematisk kartlegging av og forskningen på betydningen arbeidsmiljøforhold har på arbeidstakeres helse i spesifikke yrker, bransjer og næringer. Myndighetene følger opp sitt ansvar gjennom regulering, tilsyn og tilrettelegging for et velfungerende arbeidsliv, og bidrar til økt kunnskap gjennom forskningsprogrammer og -prosjekter, systematisk dokumentasjon og kunnskapsformidling, bl.a. ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

For omtale av Arbeidsmiljøtilstanden, se Del I, pkt. 3.3. For nærmere omtale av arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, se hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv. For omtale av Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutts innsats, se Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Redusere langtidsfraværet

Det samlede sykefraværet har vært relativt stabilt siden 2012. I 2017 utgjorde sykefraværet 6,4 pst. av alle avtalte dagsverk, mot 6,3 pst. i 2016, 6,4 pst. i 2015 og 2014 og 6,5 pst. i 2013 og 2012. IA-avtalen har som mål å redusere sykefraværet med 20 pst. fra nivået i 2. kvartal 2001. Siste tilgjengelige statistikk (2. kvartal 2018) viser sesong- og influensajustert en nedgang på vel 14 pst.7 Dermed er IA-avtalens mål så langt ikke nådd, selv om årsgjennomsnittet for 2017 er blant det laveste i hele IA-perioden og nivået per 2. kvartal 2018, sammen med nivået per 1. kvartal 2016, er det laveste som er registrert i IA-perioden.

Norge har et høyere sykefravær enn land det er naturlig å sammenligne seg med, og det er en utfordring at det samlede sykefraværet har vært stabilt høyt over flere år. Analyser viser at utviklingen i langtidssykefraværet følger utviklingen i det samlede sykefraværet tett, og at utviklingen i sykefraværet dermed har nær sammenheng med antall personer som har overgang til andre helserelaterte ytelser.8 Det betyr at å redusere sykefraværet vil være et viktig bidrag for å hindre frafall fra arbeidslivet og overgang til mer langvarige helserelaterte ytelser. Særlig er det viktig å redusere langtidsfraværet, både fordi flest dagsverk går tapt i forbindelse med lengre fravær, men også fordi sannsynligheten for frafall fra arbeidslivet øker med fraværets varighet. Samtidig er det ikke slik at alle som har brukt opp sykepengerettighetene sine går ut av arbeidslivet. Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at så mange som 59 pst. var i et arbeidsforhold seks måneder etter at sykepengerettighetene var brukt opp. I underkant av 70 pst. av denne gruppen var i et arbeidsforhold i kombinasjon med mottak av en annen helserelatert ytelse, i hovedsak arbeidsavklaringspenger.

Det har over flere år vært et omfattende lovregulert system for oppfølging av sykefravær. De fire sentrale sykefraværsaktørene – den sykmeldte, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten – omfattes av dette systemet og det stilles ulike krav til hver enkelt av disse. Formålet med dagens oppfølgingssystem er bl.a. tidlig innsats, tett oppfølging, tilrettelegging og utprøving av arbeidsevne. Samlet sett er intensjonen at dette skal bidra til redusert sykefravær. Økt og bedre bruk av gradert sykmelding er i denne forbindelse et sentralt virkemiddel, og er også et uttalt mål i dagens IA-avtale. En rekke studier tyder på at gradert sykmelding kan bidra til lavere sykefravær og økt arbeidstilknytning.9 Den gjennomsnittlige sykmeldingsgraden10 er redusert siden starten av IA-samarbeidet – fra 87,7 pst. i 2. kvartal 2001 til 83,7 pst. i 4. kvartal 2017. De to siste årene har årsgjennomsnittet for gjennomsnittlig sykmeldingsgrad økt noe. Selv om omfanget av gradert sykefravær de siste årene har ligget på de høyeste nivåene i IA-perioden, ser det ut som om tendensen til stadig økt gradering – som vi har sett de siste årene – har snudd.

I 2018 ble forsøksprosjektet ny medisinsk vurdering av ny lege etter seks måneders sykmelding (NMV) avsluttet. Formålet med forsøket har vært å undersøke om en ny medisinsk vurdering av en ny lege for personer som har vært sykmeldt i seks måneder, kan redusere sykefraværet og øke arbeidstilknytningen. Sluttrapporten11 fra NMV-forsøket viser at tiltaket ikke hadde noen effekt verken på antall dager sykmeldt, på gradering av sykmelding, på sannsynligheten for å gå ut av sykmelding før sykmeldingsretten var oppbrukt, eller på overgang til arbeidsavklaringspenger. Samtidig viser evalueringen at det er en klar tendens til at NMV-legene har en mer positiv vurdering av pasientens arbeidsevne enn fastlegene, og dermed at sykmeldingsgraden burde vært lavere. Disse funnene kan imidlertid være påvirket av at NMV-legenes vurdering er foretatt noen uker senere enn fastlegenes vurderinger. I forsøket var NMV-legene begrenset til å ha en rådgivende rolle, og det var fortsatt fastlegen som hadde ansvar for oppfølging og ev. videre sykmelding. I lys av resultatene fra NMV-forsøket har departementet besluttet ikke å gå videre med å vurdere endringer i dagens sykmeldingssystem i retning det som ble prøvd ut gjennom NMV-forsøket.

Prosjektet med å utvikle et beslutningsstøttesystem for sykmeldere videreføres i 2019. Systemet består bl.a. av beskrivelser av anbefalt sykmeldingslengde og gradering/arbeidsbelastning for om lag 250 ulike diagnoser, og skal gi faglig støtte til sykmeldere og sikre større forutsigbarhet og likebehandling i sykmeldingsprosessen. Prosessen med å fullintegrere beslutningsstøttesystemet i fastlegenes elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ) er underveis og er nå fullført av enkelte EPJ-leverandører, men fortsatt gjenstår enkelte leverandører. En kvalitativ evaluering av systemet er foreløpig forventet medio 2019. Det vises til omtale under kap. 762 Primærhelsetjeneste, post 21 Spesielle driftsutgifter i Prop. 1 S (2018—2019) for Helse- og omsorgsdepartementet for nærmere informasjon om prosjektet samt bevilgning.

Arbeids- og velferdsetaten har en sentral rolle i sykefraværsarbeidet, og etatens oppfølging av sykmeldte har de senere årene blitt styrket gjennom en bedre og mer konsekvent håndheving av aktivitetskravet for rett til sykepenger ved åtte ukers sykmelding. For tiden pågår det en omfattende digitalisering av etatens arbeid med sykefravær, i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Bl.a. er det nå innført digital sykmelding og søknad om sykepenger over hele landet. Det er i denne forbindelse også gjort endringer som gjør det mulig for 100 pst. sykmeldte arbeidstakere å prøve seg i jobb uten å gi særskilt melding til Arbeids- og velferdsetaten og uten å miste sin yrkesskadedekning. Direktoratet og etaten jobber nå bl.a. med videreutvikling av digital oppfølgingsplan/-dialog og digital avklaring av behov for dialogmøte. De digitale løsningene justeres fortløpende basert på tilbakemeldinger fra brukere. Målsettingene ved digitaliseringen av sykefraværsområdet er bl.a. redusert sykefravær, bedre brukermøter og redusert ressursbruk for alle aktørene.

Flere eldre står lenger i arbeid

Ettersom det blir en større andel eldre i befolkningen, blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigere i årene som kommer.

Som følge av økt levealder, bedre helse og insentiver i pensjonssystemet er det grunn til å forvente økt arbeidstilbud fra eldre arbeidstakere. Kunnskap om pensjon, holdninger til eldre arbeidstakere og forebyggende tiltak som legger til rette for at folk ikke faller ut av arbeidslivet pga. mangelfull kompetanse og skadelige arbeidsmiljøbelastninger er sentralt for at flere skal kunne stå lenger i arbeid.

Et sentralt mål med pensjonsreformen er å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid. Dette sikrer den enkelte gode pensjoner, samtidig som en høy arbeidsstyrke bidrar til økte skatteinntekter og til at våre velferdsordninger kan videreføres og videreutvikles. Gjennom pensjonsreformen har den enkelte fra 2011 hatt mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år, samt å kombinere arbeid og alderspensjon uten avkorting av pensjonen. Samtidig er regelverket utformet slik at det stimulerer til å stå lenge i arbeid. AFP og tjenestepensjonsordningene i privat sektor er lagt om slik at de støtter opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon.

I 2018 ble det enighet om en omlegging av AFP og tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor som vil stimulere til å stå lenger i arbeid. Endringene skal gjelde fra og med 1963-kullet, og vil dermed gradvis kunne få effekt på uttak av pensjon fra 2025 og framover.

I Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), er et av målene å øke yrkesdeltakelsen blant eldre. Dette ble operasjonalisert ved at forventet yrkesaktivitet etter 50 år skulle økes med 0,5 år i løpet av perioden 2009–2013. I avtalen som gjelder for perioden 2014–2018, er dette målet videreført slik at forventet yrkesaktivitet etter 50 år skal økes med ett år i perioden 2009–2018. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en indikator for «forventet yrkesaktivitet etter 50 år». Ved beregning av indikatoren tas det hensyn til stillingsandel, slik at indikatoren viser forventet antall årsverk etter fylte 50 år som et gjennomsnitt for hele befolkningen.

De siste årene har det vært en klar vekst i yrkesaktiviteten blant eldre. Fra 2009 til 2017 økte antall forventede yrkesaktive år etter 50 år med ett år, se figur 6.2. I 2017 kunne en 50-åring forvente å ha 11,9 gjenstående årsverk i arbeidslivet. De foreløpige tallene for 2017 innebærer at målet for inneværende avtaleperiode om å øke yrkesaktiviteten for personer over 50 år med 12 måneder sammenliknet med nivået i 2009 innen 2018 er nådd ett år før avtaleperiodens utløp. En videre nedgang i arbeidsledigheten fra 2017 til 201812 kan trekke i retning av en ytterligere økning i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet etter 50 år. Forventet yrkesaktivitet etter 50 år er høyere for menn enn for kvinner. Økningen i forventet gjenstående yrkesaktivitet har vært noe sterkere for kvinner enn menn i perioden fra 2001 til 2017, og kjønnsforskjellene har dermed blitt noe redusert over tid.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Nytt datagrunnlag om arbeidsforhold fra 2015 gir et brudd i tidsserien fra 2014 til 2015. Det er usikkert i hvilken retning dette bruddet trekker. Tallene for 2017 er foreløpige.

Økningen i sysselsettingsandelen blant eldre de senere årene kan skyldes flere forhold:

• Pensjonsreformen fra 2011 har gjort det mer gunstig å stå lenger i jobb, og jobbinsentivene har i størst grad blitt forbedret for arbeidstakere i privat sektor med rett til AFP

• Levealderen øker over tid, og dette har også medført en økning i antall friske leveår

• Kvinner er generelt mer yrkesaktive enn tidligere, og dette bidrar til å øke yrkesaktiviteten blant eldre kvinner

• Sysselsettingen blant seniorer øker med utdanningsnivået, og andelen med høyere utdanning har økt også blant de eldre

• Bedre helse, høyere utdanning og økt andel seniorer i arbeidsstyrken kan ha bidratt til mer positive holdninger til eldre arbeidstakere

• IA-arbeidet kan i seg selv kan ha hatt en positiv effekt ved at flere omfattes av seniortiltak, og at virksomheter med IA-avtale har økt fokus på seniorpolitikk

• Aldersgrensen i arbeidsmiljøloven ble hevet til 72 år i 2015, samtidig som det ble innført en nedre grense på 70 år for såkalte bedriftsinterne aldersgrenser. Tidligere praktiserte mange bedrifter en aldersgrense på 67 år.

6.1.3 Inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet

Innsats for utsatte grupper generelt

Mange som faller ut av arbeidslivet, kan ha problemer med å få jobb igjen. Regjeringen legger stor vekt på å virkeliggjøre målet om et arbeidsliv hvor alle kan delta. Det er viktig å utnytte konjunkturoppgangen til å få inkludert flest mulig i ordinært arbeidsliv fra de gruppene som over tid har stått svakt på arbeidsmarkedet.

Inkluderingsdugnad

I 2018 tok regjeringen initiativ til en inkluderingsdugnad for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal komme over i ordinære jobber. Dugnaden innebærer bl.a. samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Inkluderingsdugnaden har tre hovedinnsatsområder:

• Senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer fra inkluderingsdugnadens målgrupper. Dette skal skje gjennom bruk av virkemidler som reduserer risiko og skaper trygghet for både arbeidsgiver og arbeidssøker.

• Videreutvikle og styrke tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, slik at flere kan delta i arbeidslivet samtidig som de mottar medisinsk oppfølging.

• Styrke mulighetene for opplæring slik at flere kvalifiseres inn i arbeid. Dette kan f.eks. skje gjennom tilrettelagte opplegg for fagopplæring, eller gjennom kortere, yrkesrettede kurs.

Til hvert av disse innsatsområdene knytter det seg virkemiddelpakker som skal bidra til at flere i målgruppen kommer inn i arbeidslivet.

Arbeids- og velferdsetaten vil ha en sentral rolle i gjennomføringen av inkluderingsdugnaden, i samarbeid med andre aktører. For å intensivere rekrutteringsbistanden til arbeidsgivere ble Arbeids- og velferdsetaten styrket med midler til flere markedskontakter fra 2. halvår 2018. Styrkingen videreføres i 2019, og vil bidra til å øke arbeidsmarkedskompetansen i etaten, jf. omtale under kap. 605, post 01 Driftsutgifter. Markedskontaktene har bl.a. ansvar for å avklare virksomhetenes behov for arbeidskraft, finne kandidater som kan være aktuelle for jobb i virksomhetene og sikre koordinert innsats for virksomheter med samarbeidsavtale om rekruttering og inkludering. Arbeids- og velferdsetaten har inngått samarbeidsavtaler om rekruttering, kvalifisering og inkludering med store virksomheter.

Tett kontakt med arbeidsgivere er viktig for å oppnå økt sysselsetting av utsatte grupper. Arbeidsmarkedstiltaket lønnstilskudd er et godt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid. Ordningen har relativt få deltakere, bl.a. fordi både Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgiverne opplever ordningen som komplisert og krevende å ta i bruk. For å legge til rette for at flere kan innvilges lønnstilskudd, vil ordningen i løpet av 2019 bli lagt om slik at den blir enklere å bruke. Det vil bli innført et standardisert refusjonssystem hvor støttesatsen utgjør 60 pst. av lønn og sosiale utgifter for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, og 40 pst. for andre arbeidssøkere som har vanskeligheter med å skaffe seg arbeid. Støttesatsen vil trappes ned over tid. De fastsatte støttesatsene ligger gjennomsnittlig noe over det som Arbeids- og velferdsetaten utbetaler i lønnsrefusjon i dag. Som del av inkluderingsdugnaden skal bruken av lønnstilskudd økes i 2019, innenfor rammen av arbeidsmarkedstiltakene.

I dialogen med arbeidsgivere er det også viktig at hjelpemiddelsentralens kompetanse tas i bruk, og kan bidra til at flere personer med nedsatt funksjonsevne ansettes. Hjelpemiddelsentralene har særskilt kompetanse på tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne.

Staten skal gå foran i inkluderingsarbeidet. Regjeringen foreslår å utvikle verktøy og tiltak som skal understøtte målet om at fem pst. av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Gjennom forsøket Ringer i vannet i regi av NHO og Arbeids- og inkluderingsbedriftene, har NHO-bedrifter fått tilbud om tett oppfølging med utgangspunkt i bedriftenes behov for arbeidskraft. Regjeringen foreslår å styrke Arbeids- og velferdsetatens bistand til arbeidsgivere gjennom et toårig samarbeidsprosjekt, Ringer i vannet 2 (2019–2020). I forståelse med NHO vil prosjektet nå favne en større gruppe arbeidsgivere. Ringer i vannet 2 vil være egnet til å utvikle etatens tjenester til arbeidsgivere, samt bygge ut Arbeids- og velferdsetatens kontaktnett med bedrifter som er villige til å delta i inkluderingsdugnaden. Det er også viktig for Arbeids- og velferdsetaten å få en bedre koordinering av bistanden til arbeidsgiverne. Det foreslås at det opprettes prosjektlederstillinger i Arbeids- og velferdsetaten i tre utvalgte regioner knyttet til dette prosjektet, samt at det bevilges midler til erfaringskonferanse og følgeforskning, jf. omtale under kap. 605, post 01 Driftsutgifter. Prosjektet vil bli gjennomført i nært samarbeid med flere av arbeidsgiverorganisasjonene.

Flere står utenfor arbeidslivet av helsemessige årsaker, herunder psykiske helseplager. Regjeringen foreslår å styrke ordningen med individuell jobbstøtte slik at flere med moderate og alvorlige psykiske helseproblemer skal få integrert helse- og arbeidsrettet bistand med sikte på overgang til arbeid. Styrkingen gir flere jobbspesialister i Arbeids- og velferdsetaten i 2019, jf. omtale under kap. 634, post 01 Driftsutgifter.

Videre vil regjeringen styrke tilskuddet til individuell jobbstøtte over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett med ytterligere 5 mill. kroner i 2019. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Flere av dem som har hull i CV-en mangler den kompetansen som arbeidslivet etterspør. For arbeidssøkere med svake formelle kvalifikasjoner har det vært behov for å styrke Arbeids- og velferdsetatens opplæringstilbud. I løpet av 2019 opprettes det et nytt tilbud. Tilbudet bygger på de tidligere tiltakene arbeidsmarkedsopplæring (AMO-kurs) og yrkesrettet, toårig opplæring. Formålet er å styrke mulighetene til Arbeids- og velferdsetatens brukere om formell, grunnleggende kompetanse og fag- og yrkesopplæring på videregående nivå. Målgruppen vil være både ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for kvalifisering for å komme i arbeid. Varigheten bestemmes individuelt med en maksimalgrense på tre år, og med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år. Det nye opplæringsopplegget vil legge til rette for bedre samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsmyndighetene, særlig med sikte på å utvikle tilrettelagte fag- og yrkesopplæringsopplegg. Aldersgrensen for opplæringen settes til 19 år.

Regjeringen foreslår videre å styrke Kompetansepluss-ordningen slik at flere kan få opplæring i grunnleggende ferdigheter. Det legges også opp til iverksetting av forsøk med modulstrukturert forberedende voksenopplæring (FVO) og forsøk med modulstrukturerte læreplaner i flere lærefag i videregående opplæring. Forsøkene skal styrkes slik at flere kombinasjonsforsøk mellom FVO og fagopplæring kan settes i gang. Utvidelsen av forsøkene skal bl.a. rettes mot helse- og omsorgsfag, hvor det er etterspørsel etter arbeidskraft. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet.

Se Del 1, punkt 2.2.1 Regjeringens satsingsområder i Jæløyerklæringa for samlet oversikt over tiltak i inkluderingsdugnaden.

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ble iverksatt i 2012, og er siden videreført og styrket. I løpet av denne perioden er det bl.a. bevilget midler til stillinger i Arbeids- og velferdsetaten, arbeidsmarkedstiltak og informasjons- og kompetansetiltak. Mentor, funksjonsassistent og tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler er blant virkemidlene som er videreutviklet som ledd i arbeidet med strategien. Regjeringens jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne vil fases inn i inkluderingsdugnaden fra 2019. Det betyr bl.a. at ansatte med verdifull kompetanse på arbeidsinkludering og arbeidsgiverkontakt vil fortsette med sitt arbeid, men for en bredere målgruppe. Arbeids- og velferdsetatens innsats på inkluderingsområdet vil med dette samles i en enhetlig og målrettet innsats hvor tjenestetilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne vil bli videreutviklet og styrket.

Innsats for personer med nedsatt funksjonsevne

Partene og myndighetene har under delmål 2 i IA-avtalen for perioden 2014–2018 vært enige om en forsterket innsats for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Innsatsen skulle særlig rettes mot unge. Som følge av underveisvurderingen av IA-avtalen i 2016 ble dette fokuset på unge ytterligere forsterket gjennom tiltak initiert av en partssammensatt arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Andelen sysselsatte blant dem som oppgir å ha en funksjonshemming har siden 2006 holdt seg relativt stabil. Ifølge faggruppen for IA-avtalen viser både utviklingen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og overgang til arbeid og uføretrygd, relativt små endringer de siste årene. Dette viser at vi fortsatt ikke har nådd målet om å øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen har startet arbeidet med en ny strategiplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser. Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer arbeidet. Arbeidstilknytning for personer med funksjonsnedsettelser vil være et viktig innsatsområde i strategiplanen. Planen vil være todelt med en strategidel og en handlingsplandel. Strategidelen vil se på hvordan man kan sikre samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Handlingsplanen skal inneholde konkrete tiltak for å bedre situasjonene for personer med funksjonsnedsettelser, herunder personer med utviklingshemming.

Endringer i inntektssikringsordningene som skal bidra til at flere kommer i arbeid

Regjeringen har også gjort flere endringer i inntektssikringsordningene som skal bidra til at flere kommer i arbeid. Fra 1. januar 2017 ble det innført en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven til mottakere under 30 år. Det er videre gjort flere endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger for å gjøre ordningen mer arbeidsrettet. Færre skal komme inn på ordningen, maksimal stønadsperiode kortes ned, og personene som er i ordningen skal få raskere og mer individuelt tilpasset bistand. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018. Videre har forslag til endringer i regelverket for kvalifiseringsprogrammet nylig vært på alminnelig høring. De foreslåtte endringene skal bidra til å gjøre programmet mer fleksibelt og tilgjengelig. Ny uføretrygd innført fra 2015 gjør det enklere å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt og gir bedre insentiver for uføre til å utnytte sin restarbeidsevne. Endringene i inntektssikringsordningene er nærmere omtalt under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet.

Forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd ble i 2013 iverksatt i fire fylker, og senere utvidet med ett fylke. Forsøket gikk over fem år, og ble avsluttet i 2017. Det ble etablert en overgangsordning for deltakere som ved utgangen av 2017 hadde behov for videre lønnstilskudd innenfor rammen av forsøket, slik at disse fortsatte på samme vilkår som da de kom inn i ordningen. En effektevaluering vil foreligge ved årsskiftet 2018/2019.

På oppdrag fra departementet satte Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2016 i gang forsøk med arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver for personer som mottar arbeidsavklaringspenger etter at sykepengeperioden er utløpt. Formålet med forsøket var at flere skulle komme tilbake i arbeid hos egen arbeidsgiver på heltid eller deltid, alternativt at det ble avklart at det ikke er mulig å komme tilbake til dette arbeidet. Oslo Economics fikk sammen med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Centre for Empirical Labor Economics of Choice LAB i oppdrag å evaluere forsøket. Endelig rapport ble oversendt i juli 2018, og departementet vil vurdere videre oppfølging.

Arbeid og helse

Det er et mål for regjeringen at flere med nedsatt arbeidsevne som følge av ulike helseproblemer, skal kunne delta i arbeidslivet. Mange vil trenge samtidig bistand fra både arbeids- og velferdsforvaltningen og helsetjenestene for at målet om arbeid skal nås. Dette gjør at helsetjenestene og arbeids- og velferdsforvaltningen må samarbeide for å kunne møte brukernes behov for tjenester.

Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en strategi for felles innsats på arbeid-helseområdet. Som en oppfølging av strategien har de to direktoratene etablert et fagråd for arbeid og helse som skal bidra til å styrke direktoratenes fagkompetanse, og sette agendaen for fremtidige satsinger på fagfeltet. Direktoratene har også utarbeidet modeller for samarbeid mellom helsetjenestene og Arbeids- og velferdsetaten:

• om helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot arbeidslivet

• for personer med moderate til alvorlige psykiske helse- og/eller rusproblemer og

• for personer med lettere til moderate psykiske helseproblemer.

For å støtte opp under samarbeidet mellom helse- og arbeidsrettede tjenester har Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gitt oppdrag til Arbeids- og velferdsdirektoratet og de regionale helseforetakene om å etablere tiltak som kan bidra til et mer systematisk samarbeid mellom helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har også gitt Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å samarbeide om å utvikle arbeid-helseområdet som et fagfelt, herunder bidra til å videreutvikle tjenester med god effekt til personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester for å forbli eller komme i arbeid.

Utdanning er en nøkkelfaktor i arbeidet med å videreutvikle de helse- og arbeidsrettede tjenestene. For å styrke kvaliteten og relevansen i de helse- og sosialfaglige utdanningene på universitets- og høgskolenivå er det fastsatt en forskrift om felles rammeplan for alle grunnutdanningene innen helse- og sosialfagutdanningene. Av denne framgår det at studentene etter å ha fullført utdanning bl.a. skal forstå sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kunne anvende dette i sin tjenesteutøvelse. Det er nå i gang et arbeid med å utarbeide og fastsette læringsutbyttebeskrivelser for disse utdanningene.

Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet vil i 2019 videreføre et strukturert samarbeid med mål om å bedre tjenestetilbudet til personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester for å forbli eller komme i arbeid. Å videreutvikle samarbeidet mellom helse- og arbeidsrettede tjenester er også et sentralt tema i inkluderingsdugnaden. Målet med dugnaden er å få flere personer som i dag står utenfor arbeidslivet, over i arbeid, og der bl.a. personer med psykiske lidelser er en sentral målgruppe.

Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe skal analysere utviklingen i sysselsettingen og i mottak av inntektssikringsytelser

Regjeringen satte i januar 2018 ned en ekspertgruppe som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge, og i mottak av inntektssikringsytelser. Ekspertgruppen skal vurdere mulige tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant personer som har nedsatt funksjonsevne, nedsatt produktivitet eller ikke kan jobbe full tid. Ekspertgruppen skal også vurdere om offentlige overføringer og støtteordninger til personer i yrkesaktiv alder er tilstrekkelig formålsrettet og egnet til å støtte opp under økt yrkesdeltakelse og sysselsetting. Ekspertgruppen skal i tilknytning til dette komme med anbefalinger til mulige endringer i systemet som kan understøtte økt sysselsetting, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Ekspertgruppen ledes av professor Steinar Holden, og er første del av et sysselsettingsutvalg hvor arbeidet skjer i to faser. I fase to vil partene i arbeidslivet og fageksperter fortsette drøftingen, og ta stilling til forslagene fra ekspertgruppen og eventuelle ytterligere forslag som fremmes i fase to. Det legges opp til at hver av de to fasene skal vare i om lag ett år.

Flere unge i arbeid og utdanning

Unges arbeidstilbud er fleksibelt. Gjennomstrømmingen av unge som er registrert i Arbeids- og velferdsetaten er stor. Unge har ofte korte ledighetsperioder, og flere skifter mellom utdanning og arbeid i starten av sin arbeidskarriere. Mange jobber deltid samtidig som de er under utdanning. Samtidig er unge mer utsatt på arbeidsmarkedet. Det er spesielt viktig å fange opp unge tidlig, slik at de får nødvendig bistand til å fullføre utdanning og delta i arbeidslivet.

Ungdomsinnsatsen som regjeringen iverksatte i 2017, er nå etablert i hele landet og videreføres i 2019. Gjennom ungdomsinnsatsen er NAV-kontorene styrket med kompetanse og ressurser til tverrfaglige ungdomsteam og ungdomskontakter. Dette har ført til forsterket prioritering av unge ved NAV-kontorene, og til økt vekt på tidlig kartlegging av den enkeltes muligheter og utfordringer. Digital aktivitetsplan er tatt i bruk og vil kunne bedre oppfølgingen ytterligere.

Målet er å motivere unge til raskt å komme over i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet. Innsatsen er rettet mot unge under 30 år som etter åtte uker står utenfor skole og arbeidsliv. Sammen med innføringen av en lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år i 2017, understøtter dette NAV-kontorenes arbeid med oppfølging av utsatte unge på tvers av statlige og kommunale arbeidsområder.

Unge under 30 år er prioritert i Arbeids- og velferdsetatens tjenestetilbud, både ved oppfølging og tildeling av arbeidsmarkedstiltak. Det har ført til at en større andel unge under 30 år deltar på tiltak og følges opp av NAV-kontorene enn i andre aldersgrupper. Ungdomsledigheten har gått ned, og andelen unge som går fra Arbeids- og velferdsetaten til arbeid har hatt positiv utvikling de siste årene. Fafo har fått i oppdrag å gjennomføre en evaluering av innføringen av ungdomsinnsatsen.

Kunnskapsdepartementet leder det femårige 0–24-samarbeidet (2015–2020), der også Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet deltar. Samarbeidet skal tilrettelegge for bedre koordinerte tjenester og oppfølging av utsatte barn og unge i alderen 0–24 år. Gjennom bedre samordnede tjenester skal utsatte barn og unge og familiene deres få tilpasset og tidlig hjelp. Målet er at flere skal lykkes i skolen og fullføre videregående opplæring, som grunnlag for en varig tilknytning til arbeidslivet.

Innsatsen for utsatte unge må også ses i sammenheng med oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, delmål 8.6 om å redusere andelen unge som verken er i arbeid, utdanning eller opplæring, betydelig innen 2020.

Flere innvandrere i arbeid

Sysselsettingen blant innvandrere er lavere enn for majoritetsbefolkningen, og det er viktig at denne gruppen integreres i arbeidsmarkedet på en god måte. Det er likevel store forskjeller mellom grupper, avhengig av landbakgrunn, innvandringsårsak, kjønn og alder.

Arbeidsmarkedspolitikken spiller en viktig rolle for integreringen av utsatte grupper i arbeidslivet. Innvandrere som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd, vil kunne motta arbeidsrettet bistand fra NAV-kontoret. Innvandrere fra land utenfor EØS-området prioriteres ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak. Blant arbeidsledige i denne gruppen deltok 28 pst. på arbeidsmarkedstiltak i 2017, mot 21 pst. i befolkningen for øvrig. Majoriteten av deltakerne kom fra Asia og Afrika. Blant innvandrere deltok flere kvinner enn menn på arbeidsmarkedstiltak.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med kommunene om introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. For innvandrere som har en kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet, har regjeringen og partene i arbeidslivet blitt enige om å samarbeide om et hurtigspor inn i arbeidslivet. Hurtigsporet er mest aktuelt for en avgrenset målgruppe som har med seg en kompetanse som relativt raskt kan anvendes i arbeidslivet.

Oppfølgingsansvaret for hurtigsporet er lagt til Arbeids- og velferdsetaten. Hurtigsporet bygger på ordninger som allerede eksisterer, og Arbeids- og velferdsetaten benytter relevante virkemidler, herunder lønnstilskudd, kombinert med tilbud om norskopplæring i kommunal regi. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at antallet introduksjonsdeltakere med lønnstilskuddsavtale har økt, selv om antallet deltakere isolert sett er lavt. Ved årsskiftet 2017–2018 kom samarbeidsrundskrivet mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsprogrammet i revidert utgave, der det kommunale ansvaret for å identifisere aktuelle hurtigspordeltakere tydeliggjøres.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og NHO samarbeidet våren 2018 om en kampanje om hurtigsporet i fire byer. Arbeidet med kampanjen ga nyttige erfaringer til det videre arbeidet.

Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider høsten 2018 om å utarbeide felles faglige anbefalinger for de kommunale introduksjonsprogrammenes og NAV-kontorenes samarbeid, herunder praktiske rutineverktøy for å gjennomføre, dokumentere og evaluere hurtigsporet.

Arbeidet med å utvikle kvalifiserende og arbeidsrettede opplæringsløp innen ulike bransjer tilrettelagt for nyankomne innvandrere, er i gang. I NAV Hordaland er det bl.a. utviklet et opplæringsløp for helsefagarbeidere. Arbeids- og velferdsdirektoratet bidrar i 2018 også til å utvikle slike opplæringsløp i flere fylker og i flere ulike fag.

Regjeringen er i gang med et integreringsløft og vil mot slutten av 2018 legge fram en strategi som skal gi tydelig retning for integreringsarbeidet fremover. Formålet med strategien er å øke innvandreres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Arbeidet innebærer innsats i flere sektorer og involverer flere departementer. Integreringsstrategien vil presentere regjeringens hovedgrep og tiltak for å bedre resultatene i integreringsarbeidet innenfor følgende fire innsatsområder: 1) Kvalifisering og utdanning, 2) Arbeid, 3) Hverdagsintegrering og 4) Retten til å leve frie liv.

Ett av hovedgrepene under innsatsområde 1) vil være å reformere introduksjonsprogrammet og fornye og forbedre norskopplæringen. En evaluering av introduksjonsloven viser store kommunale variasjoner i hvordan introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk organiseres og implementeres. Dette er variasjoner som igjen påvirker deltakernes resultater, både når det gjelder resultatene på norskprøven og overgang til arbeid og utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram.

6.2 Hovedmål: Økonomisk og sosial sikkerhet

Gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktige både for arbeidslivets omstillingsevne og for den enkelte. Velferdsordningene må stimulere til arbeid, samtidig som de som ikke kan delta i arbeidslivet pga. helse eller alder skal være sikret en forsvarlig inntekt.

Alderspensjon fra folketrygden gir et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt. Samtidig skal pensjonssystemet stimulere til at eldre arbeidstakere står lenger i arbeid. Pensjonsreformen begrenser veksten i utgiftene til alderspensjon og legger til rette for et økt arbeidstilbud, men er ikke alene tilstrekkelig for å sikre bærekraften i velferdsordningene.

Mange av de som i perioder står utenfor arbeidslivet mottar helserelaterte ytelser. Inntektssikringsordningene skal gi gode arbeidsinsentiver og gjøre det lønnsomt for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne. Det sosiale sikkerhetsnettet bidrar til at alle får nødvendig bistand for å kunne delta i arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet. Et helhetlig og godt samordnet tjenestetilbud til utsatte barn og unge og deres familier er viktig for å redusere risikoen for at levekårsutfordringer går i arv.

6.2.1 Inntektssikring for de i yrkesaktiv alder

Noen mennesker er ikke i stand til å ta inntektsgivende arbeid av helsemessige årsaker. Andre vil i perioder ikke finne arbeid. Inntektssikringsordningene i folketrygden gir økonomisk trygghet ved å sikre den enkelte inntekt. Dette gjelder både ved midlertidig inntektsbortfall som for eksempel ved arbeidsledighet eller sykdom, og når man trer ut av arbeidslivet på grunn av alder eller varig svikt i arbeidsevnen. Folketrygdens system for å sikre inntekt ved sykdom og ledighet er utformet slik at man i hovedsak opparbeider rettigheter gjennom arbeid. For flere ytelser er tidligere arbeidsinntekt også en forutsetning for å komme inn under ordningen. Deltakelse i arbeidslivet gir dermed god inntektssikring ved ledighet, sykdom og eventuell uførhet siden retten til og størrelsen på stønadsinntekter ofte avhenger av tidligere arbeidsinntekt.

Norge har en høy andel stønadsmottakere, jf. omtale i del I, punkt 3 Sysselsetting, levekår og utviklingen i sentrale inntektssikringsordninger. Dette er dels et uttrykk for et romslig velferdssamfunn med mål om sosial og økonomisk utjevning. Videre fører en høy andel sysselsatte også til at flere har rett til stønad. Den høye andelen som mottar stønad kan imidlertid også være et uttrykk for at personer med helseproblemer og/eller manglende kompetanse har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet.

Et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner. Det må alltid lønne seg å jobbe. Flere må stå i arbeid lenger, og flere må inkluderes i arbeidslivet. Bruk av aktivitetskrav i inntektssikringsordningene kan bidra til færre passive mottakere og økt sysselsetting, og er et sentralt virkemiddel for å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget.

God kvalitet, rask behandling og brukervennlige tjenester i ytelsesforvaltningen er viktig for å gi den enkelte rett ytelse til rett tid, forebygge feilutbetalinger og hindre misbruk. Digitale tjenester som gir brukerne selvbetjeningsløsninger, innsyn i egen sak og muligheter for digital kommunikasjon med forvaltningen, bidrar både til gode brukeropplevelser, kortere saksbehandlingstid og økt kvalitet i ytelsesforvaltningen. IKT-moderniseringen i arbeids- og velferdsforvaltningen er derfor et nødvendig tiltak for å gi brukerne bedre tjenester og sikre en effektiv forvaltning med god kvalitet. Prosjekt 2 i dette moderniseringsprogrammet gjennomføres nå etter planen. Regjeringen foreslår i denne proposisjonen å starte opp Prosjekt 3 med hovedformål å innføre nye løsninger for sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger m.m. Se nærmere omtale under kap. 604.

Bedre arbeidsinsentiver i inntektssikringsordningene

Inntektssikringsordningene gir økonomisk trygghet. Samtidig er trygde- og skattesystemet innrettet for å stimulere til arbeid. Det er en nær sammenheng mellom arbeid og velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Regjeringen legger derfor vekt på å utforme virkemidlene og velferdsordningene slik at det skal lønne seg å arbeide. Inntektssikringsordningene må utformes slik at de stimulerer til at flest mulig deltar i arbeidslivet. Aktivitetskrav må kombineres med raskere avklaring og tettere oppfølging for å øke overgangen til arbeid.

Kompensasjonsgraden, eller hvor stor andel av den bortfalte inntekten som blir erstattet, er noe ulik i de forskjellige ordningene. I sykepengeperioden gis det full inntektskompensasjon opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. De andre ordningene har en noe lavere kompensasjonsgrad. De fleste vil dermed få høyere inntekt dersom de går fra trygd til arbeid. Dette stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. Når en tar hensyn til samspillet mellom livsoppholdsytelser, minstenivåer i disse, tilleggsytelser og skattesystem, kan det likevel være tilfeller hvor den økonomiske gevinsten av å arbeide framfor å motta trygd på kort sikt kan være liten eller fraværende. Dette vil særlig gjelde for personer med lave inntekter.

Bruk av aktivitetskrav bidrar til å motvirke passivitet, bedrer insentivene for overgang til arbeid og gir legitimitet til velferdsordningene. For å nå målet om arbeid er det helt avgjørende at bruker medvirker aktivt. Analyser viser at krav til aktivitet kan bidra til økt arbeidstilknytning og kortere stønadsløp, men at dette forutsetter systematisk og konsekvent håndheving.13 Med unntak av uføretrygd stilles det aktivitetskrav i inntektssikringsordningene. Det er et krav at dagpengemottakere skal være reelle arbeidssøkere og kunne, med visse forbehold, ta ethvert arbeid hvor som helst i landet. For de helserelaterte ytelsene fastsettes aktivitetskrav ut fra hva som er hensiktsmessig av helsemessige grunner. Det er innført aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp under 30 år. Det skal reageres ved manglende oppfyllelse av aktivitetsplikter.

Andelen av befolkningen som mottar en helserelatert ytelse er nå langt høyere enn for 30–40 år siden. Denne gruppen utgjør størstedelen av de i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Særlig bekymringsfull er veksten blant personer under 30 år, samtidig som yrkesdeltakelsen i denne aldersgruppen har falt. Regjeringen satte i januar i år ned en ekspertgruppe, som skal utrede tiltak for å øke sysselsettingen, jf. omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Ekspertgruppen er første del av et sysselsettingsutvalg i to faser. I mandatet er ekspertgruppen bedt om å vurdere mulige tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant personer som har nedsatt funksjonsevne, nedsatt produktivitet eller ikke kan jobbe full tid. Ekspertgruppen skal også vurdere om offentlige overføringer og støtteordninger til personer i yrkesaktiv alder er tilstrekkelig formålsrettet og egnet til å støtte opp under økt yrkesdeltakelse og sysselsetting. I denne vurderingen inngår betydningen av aktivitetskrav knyttet til de ulike ordningene. Herunder skal ekspertgruppen se på forholdet mellom de helserelaterte ordningene og øvrige inntektssikringsordninger, og vurdere hvordan de ulike ordningene påvirker den enkeltes muligheter til å komme i arbeid og aktivitet.

Ny uføretrygd innført fra 2015 legger til rette for at uføre som har restarbeidsevne kan utnytte denne. Det har blitt enklere å ha inntekt ved siden av uføretrygden. Det er for tidlig å trekke klare konklusjoner om effekten av reformen, men nyere forskning kan tyde på at reformen så langt har ført til noe økt yrkesaktivitet blant uføre. Økningen skyldes både at uføre som var i jobb før reformen jobber mer, men også at noe flere uføre har kommet i arbeid.14

Da ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010, var målet tidligere og bedre oppfølging, og at flere skulle raskere tilbake til arbeidslivet. Hovedbildet er at samlet varighet med arbeidsavklaringspenger ikke er blitt redusert sammenlignet med de tre tidligere ytelsene. Overgangen til arbeid har heller ikke økt. Dette er bakgrunnen for lovendringene som ble innført fra 1. januar i år, jf. Prop. 74 L (2016–2017) og Innst. 390 L (2016–2017). For å oppnå økt overgang til arbeid, må innsatsen settes inn tidlig. Risikoen for å ikke komme tilbake til arbeid øker med varigheten av fraværet. Bedre og mer målrettede stønadsløp reduserer risikoen for varig frafall fra arbeidslivet, og kan oppnås gjennom tidligere igangsetting av arbeidsrettet aktivitet og ved å gjennomføre medisinsk behandling og arbeidsrettet aktivitet samtidig.

Maksimal stønadsperiode ble derfor redusert fra fire til tre år. Vilkårene for forlengelse ble strammet inn, og varigheten på perioden det kan gis forlengelse ble begrenset til to år. Samtidig som det ble lagt til rette for et strammere stønadsløp, ble det også innført endringer som innebærer en smalere inngang til ordningen og økte arbeidsinsentiver. Perioden mottaker kan arbeide inntil 80 pst. uten å miste ytelsen er økt fra seks til tolv måneder, samt at perioden en kan motta arbeidsavklaringspenger samtidig som en søker arbeid er økt fra tre til seks måneder. Oppfølgingen er i større grad tilpasset mottakerens bistands- og oppfølgingsbehov og knyttet til naturlige stoppunkter i stønadsløpet. Mottaker skal følges opp etter at behandlingen eller det arbeidsrettede tiltaket er gjennomført. Sammen med iverksatte tiltak for å styrke og målrette det arbeidsrettede tilbudet i Arbeids- og velferdsetaten er målet at dette vil gi en raskere avklaring av stønadsmottakers arbeidsevne og raskere overgang til arbeid. Departementet følger effektene av regelverksendringene løpende.

I forbindelse med endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger, er det også innført en ny bestemmelse som gir Arbeids- og velferdsetaten muligheten til å ilegge en mildere og mer umiddelbar reaksjon ved brudd på nærmere bestemte plikter. Den nye reaksjonsbestemmelsen forventes å ha positive effekter bl.a. gjennom forbedring i oppmøte på aktiviteter og økt overgang til arbeid.

Stortinget har videre vedtatt en lovfestet aktivitetsplikt for alle mottakere av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, jf. Innst. 208 L (2014–2015). Regjeringen foreslo høsten 2016, og fikk Stortingets tilslutning til, at det i første omgang innføres en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til mottakere under 30 år. Lovendringen ble innført fra 1. januar 2017. Se nærmere omtale under pkt. 6.2.4 Det sosiale sikkerhetsnettet.

Forsøk med kommunalt ansvar for deler av trygdeordningene

Det framgår av Jeløyerklæringen at regjeringen vil vurdere en nasjonal forsøksordning hvor en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til utvalgte kommuner som får ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten, og får beholde besparelsen dersom de lykkes i å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet.

Departementet har i en veiledende kunngjøring på Doffin invitert forskningsmiljøer til å komme med råd og innspill til hvordan et slik forsøk kan utformes for å få pålitelig kunnskap om effekter. Kunngjøringen er basert på at et forsøk skal gå ut på å gi enkelte kommuner økt økonomisk ansvar for arbeidsavklaringspenger og undersøke om dette kan bidra til at flere inkluderes i arbeid og at antall stønadsmottakere dermed reduseres.

Innspillene fra denne prosessen vil danne et grunnlag for departementets videre arbeid med utforming av forsøket, som også vil skje i dialog med KS. Det tas videre sikte på at forsøket gjennomføres som del av et forskningsoppdrag, hvor forskere bidrar til den endelige utformingen og evalueringen av forsøket.

6.2.2 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne

Endringer i grunnstønadsordningen

Formålet med grunnstønad etter folketrygdloven kapittel 6 er å kompensere for nødvendige, varige og løpende ekstrautgifter som funksjonshemmede og kronisk syke har. Grunnstønad gis etter seks satser.

Det har over tid skjedd store endringer i bruken av grunnstønadsordningen, både hva gjelder hvilke diagnoser stønadsmottakerne har og hvilke typer utgifter som dekkes. I lys av denne utviklingen, samt at ordningen sist ble evaluert i 2005, har det på oppdrag av departementet blitt gjennomført en ekstern gjennomgang (Proba samfunnsanalyse, Rapport 2017-012). Hovedkonklusjonen fra den eksterne gjennomgangen er at ordningen er innrettet og forvaltet slik at mottakerne i hovedsak får dekket sine merutgifter, dvs. at målene for ordningen i hovedsak nås.

Det har over tid vært en sterk vekst i antall personer som mottar stønad til fordyret kosthold ved diett. De fleste nye mottakere av grunnstønad får nå innvilget stønad til fordyret kosthold på grunn av cøliaki og andre glutenintoleranser. I rapporten fra Proba pekes det på at satsnivået for ekstrautgifter ved glutenfri diett ble satt for nesten 20 år siden og at de faktiske merutgiftene er lavere enn stønaden som gis. Glutenfrie produkter har over tid blitt mer tilgjengelige på markedet, og prisen på disse produktene har falt. Per desember 2017 var det ca. 27 500 personer som mottok grunnstønad til ekstrautgifter for glutenfritt kosthold. Dette antallet omfatter både personer med cøliaki og personer med non-cøliaki glutenintoleranse. Begge disse gruppene får i dag sats 4 i grunnstønad til fordyret kosthold. I forslaget til statsbudsjett utgjør sats 4 2 021 kroner per måned fra 1. januar 2019 (24 252 kroner per år).

Forbruksforskningsinstituttet SIFO har på oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet kartlagt ekstrautgifter for nødvendig diett som følge av cøliaki (Oppdragsrapport nr. 6-2018). SIFO har beregnet ekstrakostnaden ved et glutenfritt kosthold til i størrelsesorden 655 kroner per måned, noe som er vesentlig lavere enn gjeldende stønadsnivå til formålet.

Beregningene gir grunnlag for å redusere satsen for grunnstønad til personer som har ekstrautgifter til glutenfritt kosthold som følge av cøliaki fra sats 4 til sats 1. I forslaget til statsbudsjett utgjør sats 1 686 kroner per måned fra 1. januar 2019 (8 232 kroner per år). Endringen fra sats 4 til sats 1 for grunnstønad til ekstrautgifter for glutenfritt kosthold iverksettes 1. mars 2019.

Etter folketrygdloven § 6-3 er det en forutsetning for å få grunnstønad til fordyret kosthold at nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle sykdomsdiagnosen er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Ifølge gjeldende praksis har personer med non-cøliaki glutenintoleranse vært ansett for å oppfylle vilkårene for grunnstønad til fordyret kosthold. Medisinske fagmiljøer mener at non-cøliaki glutenintoleranse ikke kan anses som en sykdom som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent. Det gjennomføres derfor en endring i praksis ved at grunnstønad til personer med non-cøliaki glutenintoleranse opphører. Endringen gjennomføres fra 1. mars 2019.

Probas gjennomgang peker på at en bør se på muligheten for økt bruk av standardsatser. Standardsatser vil redusere dokumentasjonskravene og innebære en forenkling både for stønadsmottakerne og for Arbeids- og velferdsetaten. Forbruksforskningsinstituttet SIFO har på oppdrag av departementet kartlagt ekstrautgifter for visse typer utgifter for utvalgte diagnosegrupper (Oppdragsrapport nr. 6-2018). Det innføres en standardsats for personer med hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD, hyperaktivitet mv.) for ekstrautgifter til slitasje på klær, sengetøy mv. Basert på SIFOs kartlegging settes standardsatsen til sats 1 (8 232 kroner per år fra 1. januar 2019). Innføring av en standardsats vil kunne føre til at flere søker om og tilstås grunnstønad. SIFOs kartlegging viser at det er grunnlag for å myke opp gjeldende stønadspraksis for ekstrautgifter til slitasje på klær, sengetøy mv. for personer med psoriasis og atopisk eksem. En oppmykning av stønadspraksis vil innebære at flere stønadsmottakere vil kunne få grunnstønad med en høyere sats enn sats 1, samtidig som flere med mindre omfattende sykdomsutbrudd vil kunne komme inn i ordningen og tilstås sats 1.

Se også omtale av endringene under programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Hjelpemiddelområdet

Hjelpemidler og tilrettelegging er helt nødvendig for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i samfunnslivet på lik linje som andre. Tiltak etter folketrygdloven kapittel 10 skal sikre at personer med varig nedsatt funksjonsevne får tilgang til nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å oppnå dette.

Et ekspertutvalg (Hjelpemiddelutvalget) gjennomgikk i 2016–2017 hjelpemiddelpolitikken. Bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt var at man så utfordringer i dagens system, og særlig et behov for å vurdere hvorvidt systemet er godt nok organisert for å møte framtidens utfordringer. Det vil de neste årene bli langt flere brukere av hjelpemiddelsentralenes tjenester, noe som utfordrer dagens organisering. Utvalget påpekte svakheter i dagens system, bl.a. i form av noe uklare ansvarsforhold mellom stat og kommune på visse områder, samt et for svakt tilpasset IKT-verktøy. Det ble foreslått en rekke tiltak til forbedringer, bl.a. en begrenset ansvarsoverføring fra stat til kommune på visse definerte områder. Utvalget begrunnet dette med at det ville gi en mer effektiv hjelpemiddelformidling, og raskere og enklere tilgang på hjelpemidler for brukerne. Stortinget har gitt føringer for oppfølgingen av flere av utvalgets forslag, bl.a. gjennom en rekke anmodningsvedtak.

Departementet har nå bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om en ny vurdering av ekspertutvalgets forslag, herunder hvordan man skal møte de utfordringene som kommer i tiden framover bl.a. som følge av langt flere brukere av tjenestene på hjelpemiddelsentralene. Departementet har i dette oppdraget også vist til Stortingets anmodningsvedtak, herunder det om å stanse arbeidet med å vurdere en ev. begrenset ansvarsoverføring fra stat til kommune. Departementet har videre lyst ut et oppdrag der Sintef skal gi en vurdering av dagens organisering av formidlingen av høreapparat og ortopediske hjelpemidler. Rapporten ventes å foreligge i april 2019.

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag av departementet gjort en vurdering av organiseringen av tolketjenesten i Norge. Rapporten foreligger nå, og departementet vil vurdere hvordan denne skal følges opp videre.

Arbeids- og sosialdepartementet skal sammen med Samferdselsdepartementet foreta en helhetlig gjennomgang av transportordningene for funksjonshemmede. Gjennomgangen vil starte opp høsten 2018 med en utlysning av et oppdrag for en ekstern vurdering. Det legges opp til at rapporten fra denne gjennomgangen vil foreligge våren/sommeren 2019.

6.2.3 Pensjon

Pensjonspolitikken har som mål at pensjonssystemet skal være økonomisk og sosialt bærekraftig, og sikre både dagens og kommende generasjoner forutsigbare og gode pensjoner. Pensjonssystemet må derfor gi gode insentiver til arbeid, samtidig som det er fleksibelt slik at den enkelte kan tilpasse seg sine behov. Det må videre ha en god likestillings- og fordelingsprofil, oppleves som rettferdig, være mest mulig oversiktlig og forutsigbart, og ha god oppslutning i befolkningen.

Det er fra 2011 gjennomført en omfattende reform av pensjonssystemet som trygger framtidens pensjoner og bidrar til å styrke bærekraften. Reformen stimulerer til høy yrkesdeltakelse som styrker offentlige inntekter. Yrkesaktiviteten blant eldre har økt etter 2010, samtidig som reformen gir mulighet for en fleksibel overgang mellom arbeid og pensjon. Utgiftene til alderspensjon blir på lang sikt lavere enn om reformen ikke hadde blitt gjennomført, men utgiftene vil selv med pensjonsreformen fortsette å øke sterkt i årene framover som følge av en økende andel eldre.

På lang sikt er det særlig levealdersjusteringen som bidrar til innsparinger. Nye årskull av alderspensjonister må ved økende levealder utsette uttaket av pensjon for å få samme pensjon som eldre årskull. Den nye reguleringen av alderspensjon fra 2011 gjelder for alle alderspensjonister og demper utgiftsveksten de første årene. Med de utfordringene vi står overfor med finansiering av velferdsordningene er det rimelig at også dagens eldre bidrar til å sikre et bærekraftig pensjonssystem.

Regjeringen vil fullføre pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor, med et pensjonssystem som bidrar til at flere står lenger i arbeid.

Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet, og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og levealdersjustering fra 2011 har gjort det nødvendig å justere en rekke tilstøtende ordninger, både i og utenfor folketrygden. Mye av dette arbeidet er gjennomført, men det pågår fortsatt arbeid på ulike områder som omtales nærmere nedenfor.

Offentlig tjenestepensjon

Regjeringen og partene i offentlig sektor kom til enighet om en ny pensjonsløsning for offentlig sektor 3. mars 2018. Avtalen omfatter både alderspensjon og AFP. Som i dag vil reglene være like for kvinner og menn, og sikre en livsvarig utbetaling av pensjon. De nye ordningene gir bedre insentiver til å stå lenger i jobb, gjør det lettere for offentlig ansatte å kompensere for effekten av levealdersjusteringen og gjør det enklere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor. Ny AFP utformes etter mønster av ny AFP i privat sektor og ny alderspensjon utformes som en påslagsordning hvor:

• alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptjening

• pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden

• pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

De nye ordningene er avtalt å gjelde fra 2020 og omfatte årskull født fra og med 1963. Departementet vil sende ut et høringsnotat høsten 2018 med forslag til nødvendige lovendringer.

I avtalen 3. mars 2018 framgår det at partene skal utrede og avtale løsninger for personer som har særaldersgrense og opptjening i påslagsmodellen. Løsningene skal kunne virke fra 2020. Målet med utredningsarbeidet er en enighet mellom partene om modell for og elementer i nødvendige tilpasninger. Avtalen sier videre at regjeringen vil utarbeide et lovforslag i tråd med den løsningen det da er oppnådd enighet om.

AFP i privat sektor

LO og NHO gjennomførte en evaluering av AFP-ordningen i 2017, og både LO og NHO konkluderte etter evalueringen med at det er enkelte forhold ved dagens ordning som bør utredes videre. Dette gjelder bl.a. at AFP-ytelsen kan være uforutsigbar for arbeidstakerne og arbeidsgiverne, og at de ufonderte forpliktelsene i AFP-ordningen med uendret premie forventes å øke i årene fremover. I evalueringsrapporten er dette synliggjort ved beregninger som anslår at de ufonderte forpliktelsene kan øke fra 13 mrd. kroner i 2016 til mellom 40 og 60 mrd. kroner i 2040, med ulike forutsetninger om den framtidige avkastningen på midlene i fondet.

LO og NHO ble i tariffoppgjøret i 2018 enige om å igangsette et arbeid for å utrede et grunnlag for forhandlinger om endringer i dagens AFP-ordning i et kommende tariffoppgjør. Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet bistår partene i arbeidet med å utrede ulike alternativer til dagens ordning, under forutsetning av at ny AFP-ordning har et bærekraftig finansielt grunnlag over tid, understøtter målene med pensjonsreformen, herunder ved at den gir insentiver til å være i arbeid, og fungerer godt som en del av det samlede pensjonssystemet, jf. statsministerens brev til Riksmegleren 8. april. Som det framgår av brevet legger regjeringen til grunn at statens økonomiske bidrag begrenses til det som med realistiske forutsetninger følger av en videreføring av dagens ordning. Videre forutsettes det og at utredningen belyser alle relevante forhold ved alternativer til dagens AFP-ordning.

Alderspensjon til uføre

Levealdersjustering av alderspensjonen innebærer at en må arbeide noe lengre for å få samme pensjon når befolkningens levealder øker, alternativt akseptere lavere pensjon. Personer som mottar uføretrygd har varig nedsatt inntektsevne, og kan dermed ikke kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Dette reiser spørsmål om og eventuelt i hvilken grad de uføres alderspensjon skal skjermes for effekten av levealdersjusteringen. Stortinget vedtok i 2011 en midlertidig skjermingsordning som innebærer at personer født i årene 1944–1951 som mottar uføretrygd ved fylte 67 år, får et livsvarig tillegg til alderspensjonen som skjermer for om lag halvparten av virkningen av levealdersjusteringen. Stortinget la videre til grunn at en i 2018 skulle vurdere en varig løsning for beregning av de uføres alderspensjon med utgangspunkt i indikatorer for hvordan de arbeidsføre faktisk tilpasser seg levealdersjusteringen, med sikte på at nivået på uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. Fra januar 2019 og utover vil personer født i 1952 ha overgang fra uføretrygd til alderspensjon. Departementet foreslo derfor en forlengelse av dagens skjermingsordning i Prop. 57 L (2017–2018) for årskullene 1952 og 1953, i påvente av en mer langsiktig løsning. Stortinget sluttet seg til dette. Departementet kommer tilbake til Stortinget med en bred vurdering av uføres alderspensjon.

Evaluering av pensjonsreformen

Forskningsrådet har i perioden 2011–2018 gjennomført en evaluering av virkningene av pensjonsreformen på initiativ fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Evalueringen er i sluttfasen, og mange av prosjektene ble presentert på en konferanse i regi av Forskningsrådet 24.–25. mai 2018, der det også ble lagt fram noen artikler med sentrale resultater fra en del av prosjektene. Evalueringen har gitt verdifull kunnskap om hvordan reformen fungerer, og har bidratt til å styrke pensjonsforskningen i Norge. Forskning på dette feltet vil bli viktig også framover med en økende andel eldre i samfunnet.

Viktige temaer i evalueringen har vært:

• Pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft

• Virkninger av pensjonsreformen på eldres yrkesaktivitet og uttak av pensjon

• Pensjonssystemets fordelings- og likestillingsprofil

• Utviklingen i det samlede pensjonssystemet når det også tas hensyn til bl.a. AFP og tjenestepensjonsordninger

• Gjennomføringen av pensjonsreformen

FAFO, Frischsenteret, ISF og SSB er blant de institusjonene som har hatt prosjekter.

FAFO har bl.a. analysert samspillet mellom folketrygden og de arbeidsmarkedsbaserte pensjonene i Norge, og hvilken effekt reformene kan få på nivå og sammensetning av pensjonene i Norge i framtiden. I privat sektor vil de med gode tjenestepensjonsordninger og AFP kunne få et vesentlig bidrag til samlet pensjon i framtiden i tillegg til folketrygden. For ansatte uten AFP og med en minimums OTP-ordning vil bidraget fra supplerende ordninger være mindre.

I et kjønnsperspektiv er bildet sammensatt. Rundt halvparten av yrkesaktive kvinner er omfattet av offentlig tjenestepensjon, som gir relativt gode ytelser og like pensjonsvilkår. I privat sektor er menn i større grad enn kvinner dekket av AFP, og kvinner er overrepresentert blant de som bare har obligatorisk tjenestepensjon.

Frischsenteret har evaluert virkninger av den nye fleksible alderspensjonen og omleggingen av AFP i privat sektor. Deres analyser viser at omleggingen i form av bedre insentiver til å stå lenge i arbeid har hatt store positive effekter på arbeidstilbudet, og at virkningene har vært sterkest for ansatte med AFP i privat sektor. Det har også vært noe økning i yrkesaktiviteten blant eldre i offentlig sektor, og en mulighet er at adgangen til å ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden samtidig som en fortsetter å jobbe har slått positivt ut også her.

Andelen uføre i eldre aldersgrupper har blitt redusert i de senere årene. Analysene fra Frischsenteret viser at for dem som ikke tidligere hadde mulighet til fleksibel alderspensjon fra 62 år så går uføretrygdingen ned. Blant de (få) som mister sin adgang til tidligpensjon som følge av at de ikke har nok opptjening til å kunne ta ut alderspensjon fra folketrygden og ny privat AFP går uføretrygdingen opp.

En annen studie fra Frischsenteret har undersøkt om en reduksjon i pensjonsalderen fra 67 til 62 år kan påvirke bedrifters tilbøyelighet til å ansette eldre arbeidstakere. Studien finner at sannsynligheten for at bedrifter ansetter eldre øker noe når avstanden til laveste pensjonsalder reduseres. Dette kan ha sammenheng med at risikoen for den enkelte bedrift ved å ansette eldre reduseres.

ISF har studert bl.a. de politiske prosessene som ledet fram til pensjonsreformen, samt fordelingsvirkninger av pensjonsreformen mellom kvinner og menn og virkninger av ulike tiltak i pensjonssystemet for å fremme en jevn fordeling. Analysene viser at for 1963-kullet som omfattes fullt ut av det nye systemet kommer kvinner gjennomgående relativt godt ut som følge av ulike omfordelende elementer. Flere av disse som omsorgsopptjening, arv av pensjonsrettigheter og garantipensjonen kan imidlertid bidra til å svekke incentivene til arbeid for kvinner. Garantipensjon gis f.eks. til personer som i liten grad har deltatt i arbeidslivet og avkortes mot inntektspensjonen. Omsorgsopptjening kompenserer i stor grad pensjonsmessig for personer som i perioder er utenfor arbeidslivet for å utføre omsorgsoppgaver.

Analyser fra SSB bekrefter at pensjonsreformen over tid vil føre til lavere pensjonsutgifter sammenliknet med en videreføring av det gamle systemet som følge av levealdersjusteringen og ny regulering av alderspensjon. Skatteinntektene er anslått å øke som følge av at bedre insentiver til å stå lenge i arbeid fører til en økning i arbeidsstyrken. De offentlige finansene vil dermed utvikle seg langt bedre enn om det gamle pensjonssystemet hadde vært videreført. Samtidig er de omfordelende elementene i den gamle folketrygden i stor grad beholdt.

SSB anslår tre typer effekter på sysselsettingen av pensjonsreformen:

• Virkninger av en tettere kobling mellom yrkesaktivitet og pensjon

• Kortsiktige virkninger av bedre incentiver til å fortsette i arbeid som følge av innføringen av fleksibel alderspensjon i 2011

• Ytterligere incentiver som følge av levealdersjusteringen og at yngre kohorter må utsette pensjoneringen for å få like høy pensjon som andel av inntekten som eldre kohorter.

Etterlattepensjon

Regjeringen oppnevnte 2. oktober 2015 et offentlig utvalg med oppdrag å utrede etterlatteytelsene i folketrygden. Utvalget hadde i mandat å vurdere behovet for de enkelte etterlatteytelsene, og komme med tilråding om hvilke etterlatteytelser folketrygden skal ha i fremtiden og eventuelt utformingen av disse. Utvalget leverte sin rapport, NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – forslag til reform, 2. februar 2017. Forslaget ble sendt på høring med høringsfrist 1. juni 2017, og er til oppfølging i departementet.

Pensjonsordningene for sjømenn og fiskere

De årlige utgiftene til pensjoner og administrasjon dekkes løpende etter et utligningsprinsipp. Etter lov om pensjonstrygd for sjømenn § 8 er inntektene avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Trygden er garantert av staten. Det betyr at dersom de ordinære finansieringskildene ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsforpliktelsene, plikter staten å dekke underskuddet.

Et offentlig utvalg har utredet en varig løsning for tilpasninger av pensjonstrygden for sjømenn til prinsippene i pensjonsreformen. Utvalget leverte sin rapport NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs 17. desember 2014. Utvalget foreslår en ny pensjonsmodell for sjømenn, tilpasset pensjonsreformen og tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Utvalget legger til grunn at dagens finansieringsmodell videreføres ved at pensjonsutgiftene finansieres løpende og staten garanterer for pensjonsutbetalingene, og at forventede pensjonsutgifter ikke skal øke utover det som følger av dagens regler for opptjening og utbetaling. Ordningen er nå selvfinansierende, og foreliggende prognoser tilsier at den fortsatt vil være det fremover. Utvalget viser til at det i oppfølgingen av innstillingen bør foretas ytterligere kvalitetssikring av de økonomiske konsekvensene. På grunn av behovet for nye beregninger mv. har oppfølgingsarbeidet tatt noe tid. Utvalgets forslag vil medføre at arbeidet med å utvikle IKT-løsninger må iverksettes som forberedelse til innføringen av de nye reglene. Det tas sikte på å fremlegge et lovforslag våren 2019.

Pensjonstrygden for fiskere finansieres av næringen selv gjennom et utligningssystem, der utgiftene i et kalenderår i prinsippet skal dekkes av inntekter i det samme året. Finansieringskildene er medlemspremie og omsetningsavgift på fisk. Medlemspremien økes årlig i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Det er bygget opp et likviditetsfond som fungerer som en buffer ved variasjoner i inntektene. I 2017 var samlede utgifter i ordningen 139,2 mill. kroner. Inntektene fra medlemspremie utgjorde 34,5 mill. kroner og omsetningsavgift utgjorde 46,9 mill. kroner.

Gjennom flere år har trygdens inntekter vært lavere enn utgiftene, og man har måttet bruke av fondskapitalen i likviditetsfondet for å dekke deler av pensjonsforpliktelsene. Det ble i 2017 overført 57,7 mill. kroner fra likviditetsfondet, fordelt på avkastning 14,5 mill. kroner og uttak av fondskapital 43,2 mill. kroner. De siste prognosene for utviklingen i ordningen tilsier at likviditetsfondet vil være oppbrukt i 2020. Ordningen er garantert av staten, og staten må derfor dekke underskuddet i ordningen når likviditetsfondet er oppbrukt.

Arbeids- og sosialdepartementet har varslet at det, i samråd med partene, skal foretas en gjennomgang av pensjonstrygden for fiskere, med sikte på å finne frem til en varig løsning for pensjonstrygden for fiskere tilpasset prinsippene i pensjonsreformen.

Melding om trygdeoppgjøret

Regjeringen legger frem for Stortinget en melding om regulering av pensjoner mv. i 2018 i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S for 2019. Meldingen inneholder en redegjørelse for gjennomføringen og resultatet av trygdeoppgjøret, samt en redegjørelse for pensjonisters inntektsforhold.

6.2.4 Det sosiale sikkerhetsnettet

Det sosiale sikkerhetsnettet skal bidra til at alle får nødvendig bistand for å kunne delta i arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet. Regjeringen styrker det sosiale sikkerhetsnettet for de som trenger hjelp.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvaret for gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken og har en viktig rolle i forvaltningen av store deler av det sosiale sikkerhetsnettet. De sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er det nedre sikkerhetsnettet i de offentlige velferdsordningene. Sikkerhetsnettet omfatter også velferdstjenester og tiltak under andre departementer. Det er en utfordring å sikre at enkeltpersoner og familier med levekårsutfordringer gis samordnet bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen og andre hjelpeinstanser.

Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører yter viktige bidrag for å hindre at mennesker faller utenfor sosiale arenaer, og er en del av samfunnets sikkerhetsnett.

Redusert risiko for at levekårsutfordringer går i arv

Norge er et land med høy sosial mobilitet, og tendensen til at ulikhet går i arv er svakere enn i mange andre land. Høy sysselsetting, universelle velferdsordninger og et godt utbygd utdanningssystem bidrar til at det store flertallet i befolkningen har gode levekår og at omfanget av lavinntekt og levekårsproblemer er begrenset. For mange rammes likevel av fattigdom og utenforskap. Regjeringens mål er et samfunn med små forskjeller, der alle kan delta og der alle gis muligheten til å bidra. Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget om sosial bærekraft og ulikhet.

FN vedtok i september 2015 bærekraftsmål for perioden fram mot 2030 (Agenda 2030). Disse målene forplikter Norge også nasjonalt. Bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom følges opp nasjonalt gjennom innsatsen for å redusere fattigdom og for å hindre at levekårsutfordringer går i arv. Arbeids- og velferdspolitikken står sentralt her, men innsatsen omfatter også tiltak og virkemidler i utdanningspolitikken, oppvekst- og familiepolitikken, helse- og omsorgspolitikken, boligpolitikken mv. I del III av denne proposisjonen er det en samlet omtale av regjeringens innsats mot fattigdom.

Det største skillet i Norge går mellom de som har jobb og de som står utenfor arbeidslivet. Det å ikke være i arbeid over tid er en viktig årsak til lav inntekt, og kan føre til dårligere levekår, helse og livskvalitet. Deltakelse i arbeidslivet er det viktigste virkemiddelet for å bedre inntekt og levekår og forebygge fattigdom. Flere må gis muligheten til å forsørge seg selv og sin familie gjennom lønnet arbeid. Enkelte grupper kan ha særlige utfordringer med å komme i arbeid. Regjeringen har tatt initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet. Se omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Kunnskap og utdanning er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker sosial mobilitet. Ved at den enkelte får utnyttet evnene og ferdighetene sine, vil de kunne realisere sine ønsker og ambisjoner og bidra til fellesskapet. Gjennom å fjerne økonomiske hindringer for at barn får gå i barnehage og tidlig innsats i hele utdanningsløpet legger regjeringen til rette for bred deltakelse, skolemestring og økt gjennomføring i videregående opplæring. Regjeringen vil sette i gang en kompetansereform som legger til rette for å lære hele livet. For nærmere omtale se del III i denne proposisjonen og Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet.

Forsøket med NAV-veiledere i videregående skole har som mål å øke gjennomføringen i videregående opplæring og er særlig rettet mot elever som står i fare for å falle ut grunnet levekårsutfordringer og sosiale problemer. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

De fleste barn i Norge vokser opp i trygge familier med gode økonomiske vilkår. Samtidig er det familier som faller utenfor på grunn av dårlige levekår eller svak økonomi. Dette rammer barna. Det har over en tid vært en økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Utviklingen er bl.a. forklart av et større innslag av barnefamilier med innvandrerbakgrunn og samtidig svak yrkestilknytning. Det har også vært en økning i lavinntekt blant barn med etnisk norsk bakgrunn, hovedsakelig blant barn som lever med enslig forsørger.

Arbeid er den viktigste faktoren for å forebygge fattigdom også blant barn. Tiltak som bidrar til at foreldrene kommer i arbeid bedrer barnas og familiens levekår og muligheter, både på kort og på lang sikt. Det er særlig viktig å få mødre med innvandrerbakgrunn ut i arbeid. Introduksjonsprogrammet gjøres mer arbeidsrettet. Regjeringen vil mot slutten av 2018 legge frem en integreringsstrategi. For nærmere omtale se del III i denne proposisjonen og Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet.

Langvarig lavinntekt henger ofte sammen med andre levekårsutfordringer som familien har. Utfordringer knyttet til helse, bolig og andre sosiale forhold kan innebære lavere levestandard og reduserte muligheter for barna til å delta på sosiale arenaer sammen med jevnaldrende. Dette kan ha negative konsekvenser for barnas levekår og livskvalitet og påvirke barnas utvikling og livsmuligheter på lengre sikt.

For å sikre at alle barn og unge får en trygg og god oppvekst, styrkes det sosiale sikkerhetsnettet og den forebyggende innsatsen rundt utsatte familier. Bevilgningene til familievernet, til foreldrestøtte, til helsestasjon- og skolehelsetjenestene, til barnevernet, i rus- og psykiatriomsorgen og i arbeidet mot vold og overgrep er styrket.

For å forebygge at fattigdom går i arv og bidra til at alle barn får lik mulighet til deltakelse og utvikling la regjeringen våren 2015 fram Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi (2015–2017). Strategiperioden er utløpt, men strategiens innsatsområder ligger fast og en rekke av tiltakene er videreført. Tiltakene legger vekt på tidlig og forebyggende innsats og tiltak som kan dempe negative konsekvenser av fattigdom for barn og unge. Se nærmere omtale i del III i denne proposisjonen og i Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Det gjennomføres en systematisk utprøving av en helhetlig oppfølgingsmodell i NAV-kontor i prosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier. Familiene får oppfølging på områdene arbeid, økonomi, bolig og barnas situasjon. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

Mange som står utenfor arbeidsmarkedet og har langvarig lav inntekt har helseproblemer og utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Helsetjenestene bidrar til bedre levekår og til å styrke den enkeltes forutsetninger for å delta i arbeidslivet. Gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) styrkes tjenestetilbudet til rusavhengige. Se omtale i del III i denne proposisjonen og i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Den boligsosiale innsatsen og innsatsen for å skape trygge og gode boforhold for alle er viktig for å bedre levekårene for vanskeligstilte. Barnefamilier og vanskeligstilte på boligmarkedet er prioritert i den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020). Se omtale i del III i denne proposisjonen og i Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Områdesatsinger skal medvirke til inkludering og likeverdige levekår i utsatte byområder gjennom å forbedre tjenester og nærmiljøkvaliteter. Målet er at flere blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunnet. Se nærmere omtale i del III i denne proposisjonen og i Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Innsatsen mot fattigdom er nærmere omtalt i del III i denne proposisjonen. Regjeringen forslår i statsbudsjettet for 2019 å styrke målrettede tiltak mot fattigdom for å hindre at levekårsutfordringer går i arv. Se omtale i del I, punkt 2.2.1 Regjeringens satsingsområder i Jeløyerklæringen.

De sosiale tjenestene i NAV-kontoret

Kommunene har gjennom sitt ansvar for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen en sentral rolle i å fremme sosial og økonomisk trygghet. Dette ansvaret omfatter forebyggende sosialt arbeid og de individuelle tjenestene opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram.

Et flertall av mottakere av økonomisk stønad har et midlertidig og forbigående hjelpebehov, og mottar stønad kun i en kort periode, noe som også er i tråd med formålet med ordningen. En betydelig andel mottar imidlertid stønad over lengre tid og har høy grad av stønadsavhengighet. Disse har gjennomgående svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og mange har helsemessige og sosiale problemer i tillegg.

Det er en utfordring å sikre at enkeltpersoner og familier med levekårsutfordringer gis samordnet bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen og andre hjelpeinstanser. Det er spesielt viktig å hjelpe de unge ut av en passiv tilværelse.

Stortinget har vedtatt en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet for alle mottakere av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, jf. Innst. 208 L (2014–2015).

Kommuner som har erfaringer med å stille vilkår om aktivitet, kan vise til gode resultater, og da særlig for unge sosialhjelpsmottakere. Dette var bakgrunnen for at regjeringen høsten 2016 foreslo, og fikk Stortingets tilslutning til, at det i første omgang innføres en aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år.

I en flertallsmerknad i Innst. 111 L (2016–2017) vises det til at flertallet forventer at regjeringen følger opp med en utvidelse av aktivitetsplikten til å gjelde uavhengig av mottakerens alder, i tråd med Stortingets tidligere vedtak. Arbeids- og sosialdepartementet viste i Prop. 1 S (2017–2018) til at man vil følge opp dette bl.a. ved at aktivitetsplikten for mottakere under 30 år skal evalueres. Denne evalueringen og erfaringene med aktivitetsplikt for mottakere under 30 år vil utgjøre et viktig grunnlag for vurdering av videre oppfølging.

Fra 2016 til 2017 ble antall mottakere redusert i aldersgruppen under 30 år. Dette kan ha sammenheng med innføring av plikten for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til denne aldersgruppen.

Kvalifiseringsprogrammet ble en lovpålagt oppgave for alle kommuner fra 2010. Programmet er innrettet mot personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Formålet med programmet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Deltakelse i kvalifiseringsprogrammet er en rettighet for de som fyller vilkårene i loven. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet var opp mot 9 000 da det ble landsomfattende i 2010. Ved utgangen av 2017 deltok om lag 5 400 personer.

Det framgår av Prop. 1 S (2017–2018) at departementet vil foreta en gjennomgang av regelverket og erfaringer med kvalifiseringsprogrammet for å vurdere om det er behov for endringer for å øke deltakelsen i programmet. Arbeids- og sosialdepartementet sendte 20. mars 2018 forslag til endringer i sosialtjenesteloven om kvalifiseringsprogrammet på høring med høringsfrist 20. juni. Det kom 72 høringssvar. Høringsinstansene var i all hovedsak positive til de foreslåtte endringene.

Forslagene til endringer i kvalifiseringsprogrammet gjelder inngangsvilkår, varighet og innhold i programmet. Forslagene skal samlet sett bidra til å gjøre programmet mer fleksibelt og tilgjengelig enn i dag. Det vil om kort tid legges fram en lovproposisjon for Stortinget.

Arbeidet med kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak for kvalifiseringsprogrammet videreføres. I 2019 skal tiltak for å øke kunnskapen om regelverket og forståelsen av kvalifiseringsprogrammet som en lovbestemt rettighet vektlegges.

Statens helsetilsyn har besluttet at fylkesmennene i 2019 skal gjennomføre landsomfattende tilsyn med om brukere som har mottatt tiltak fra barneverntjenesten får samordnede tjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen og barnevern i overgangen til voksentilværelsen.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 525, 6. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen om å utrede om barnetrygden bør holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp, og fremme sak for Stortinget på egnet måte.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om rettferdig og fattigdomsbekjempende barnetrygd, jf. dokument Dok. 8:20 S (2017–2018) og Innst. 149 S (2017–2018).

Departementet viser til at i oppfølgingen av Barnefamilieutvalget (NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene) inngår det å vurdere barnetrygden og mulighetene for støtte til barnefamilier med lav inntekt. Sosialtjenestelovens formål er bl.a. å bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet. Dette betyr bl.a. at barn og unge skal ha en levestandard og livsvilkår som er tilstrekkelig for barnets utvikling.

Økonomisk sosialhjelp er en subsidiær og behovsprøvd ytelse som skal sikre et forsvarlig livsopphold. Hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlige hensyn til deres behov i de individuelle vurderingene. Ved vurderingen av retten til stønad og beregningen av stønadsnivået kan i utgangspunktet alle former for inntekter hensynstas, herunder barnetrygd. Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner, og kommunen må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt ved beregningen av økonomisk stønad. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst, og utgifter til barn og unge kan være del av livsoppholdet, selv om tilsvarende utgifter for voksne ikke er det.

Departementet utarbeider hvert år veiledende retningslinjer (satser) for beregning av økonomisk sosialhjelp, hvor utgifter til barn også er tatt i betraktning. Satsene er ment å gi kommunene veiledning om stønadsnivået, men kommunen har uansett rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad og ved utmåling av stønad. Det lokalpolitiske handlingsrommet gir rom for kommunene til å behandle barnetrygden ulikt ved beregning av stønad til barnefamilier. Ifølge kommunenes rapportering gjennom KOSTRA regner flertallet av kommunene barnetrygden som inntekt ved utmåling av økonomisk stønad, mens noen kommuner holder barnetrygden utenfor. Det er videre variasjoner i kommunenes veiledende satser for barns livsopphold.

Det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom, er å sørge for at flest mulig er i arbeid. Samtidig er det viktig med gode velferdsordninger for barnefamilier. Barnetrygd utgjør en viktig del av inntektene til barnefamilier i lavinntektsgruppen. Forslaget forutsetter en lovendring som etter departementets vurdering ikke er et treffsikkert eller godt tiltak for å bedre barnefamilienes levekår. Det er ikke nødvendigvis slik at kommuner som ser bort fra barnetrygden i beregningen av økonomisk sosialhjelp, samtidig har god kvalitet på de sosiale tjenestene som gis barnefamilier. Fastsettelsen av nivået er skjønnsbasert og ikke en fast størrelse. Det er derfor vanskelig å sikre at en lovendring om at én bestemt inntekt skal holdes utenfor, faktisk fører til at søkerens stønad blir tilsvarende mye høyere. En slik lovendring kan like gjerne føre til at kommunen blir mindre oppmerksom på lovens krav til individuelle vurderinger, slik at stønadsnivået i praksis standardiseres og dermed undergraver det sentrale prinsippet i loven om retten og plikten til å utøve skjønn.

Departementet viser også til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har igangsatt tiltak for å styrke barneperspektivet i arbeids- og velferdsforvaltningen og bedre oppfølgingen av økonomisk vanskeligstilte barnefamilier.

Sosialt entreprenørskap

Sosiale entreprenører utvikler og tar i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige utfordringer. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å bedre betingelsene for sosiale entreprenører slik at de kan bidra til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, særlig ved å få flere inn i arbeidslivet.

En tverrdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Arbeids- og sosialdepartementet har vurdert hvordan innsatsen for sosialt entreprenørskap i Norge kan videreutvikles. Arbeidsgruppen leverte i januar 2018 rapporten Samarbeid om sosialt entreprenørskap som gjennomgår utfordringer som aktører i feltet har tatt opp i møter og utredninger, samt aktuelle virkemidler og tiltak i offentlig regi. Som ledd i oppfølgingen av rapporten, er det i 2018 igangsatt en kartlegging av omfang og erfaringer med samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og sosiale entreprenører om tiltak for å inkludere flere i arbeid og samfunnsliv. Den tverrdepartementale arbeidsgruppen videreføres som en kontaktgruppe for departementer som har virkemidler av relevans for sosialt entreprenørskap.

Under det norske formannskapet for Nordisk Ministerråd i 2017 ble det avholdt et kontaktmøte mellom departementene i de nordiske landene om arbeid på sosialt entreprenørskapsområdet. Norge var i desember 2017 vertskap for et europeisk læringsseminar om sosialt entreprenørskap.

Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter et tilskudd til sosiale entreprenører og sosialt entreprenørskap rettet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Tilskuddsordningen videreføres i 2019. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

Velferdsobligasjoner brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang et arbeid med et pilotprosjekt med formål å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

6.3 Hovedmål: Et sikkert og seriøst arbeidsliv

De fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Arbeidsforholdene er jevnt over bedre enn i andre land. Selv om helhetsbildet er bra er det likevel store variasjoner mellom yrker og bransjer. Vi står derfor fortsatt overfor viktige utfordringer når det gjelder å bidra til et seriøst, trygt og fleksibelt arbeidsliv. I tillegg til innsatsen mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, samt myndighetenes oppfølging og regulering av arbeidsforhold og sikkerhet, vil også innsatsen knyttet til det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet bidra til målet om et sikkert og seriøst arbeidsliv. For en nærmere omtale av arbeidsmiljøtilstanden, se Del I punkt 3.3. For omtale av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, se omtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

6.3.1 Fleksibilitet og trygge rammer i arbeidslivet

Regjeringen legger til rette for et arbeidsliv med både trygghet og fleksibilitet for arbeidstakere, seriøse arbeidsgivere og et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid. Sysselsettingsandelen i Norge er høy sammenlignet med mange andre europeiske land. Den langvarige nedgangen i sysselsettingsandelen stoppet opp i fjor, og har økt noe igjen så langt i år. Sammenlignet med land i Europa har vi høy sysselsetting blant kvinner og eldre. Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy omstillingsgrad og høye krav i jobben, og de fleste opplever stor grad av selvbestemmelse i arbeidssituasjonen (Faktaboka 2018, STAMI). Arbeidsmarkedet er i rask endring. Utviklingen går i retning av økende spesialisering og høyere krav til kompetanse. Behovet for, og mulighetene til, mer fleksibilitet i arbeidslivet er økende. Mange arbeidstakere ønsker mer fleksibilitet for å gjøre det enklere å kombinere jobb og privatliv. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å modernisere og tilpasse regelverket til et omstillingsdyktig og velfungerende arbeidsliv.

Arbeidstid

Arbeidstidsbestemmelsene i lov og avtaleverk skal sikre vern av arbeidstakere. Reglene ivaretar også arbeidstakernes og virksomhetenes behov og ønsker om fleksibilitet. Arbeidstidsbestemmelsene har betydning for gjennomføringen av sentrale politiske mål om høy sysselsettingsandel og best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser.

I 2015 ble arbeidsmiljølovens regler om overtid og gjennomsnittsberegning av arbeidstiden endret slik at det ble enklere å få på plass lokale løsninger. På bakgrunn av Arbeidstidsutvalgets innstilling, NOU 2016: 1 Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet, er det gjennomført endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra 1. juli 2017 om adgangen til å arbeide mellom klokken 21.00 og 23.00. I medleverforskriften er det gjennomført en utvidelse av virkeområdet og klargjøring av forskriftsteksten, som trådte i kraft fra 1. juli 2017. Videre opprettet departementet to arbeidsgrupper med partene i arbeidslivet. Disse har diskutert utvalgets forslag om ledende og særlig uavhengig stilling og skift- og turnusordninger. Arbeidsgruppen for skift- og turnusordninger avsluttet sitt arbeid i 2017. Partene har arbeidet videre med problemstillingene i etterkant, og Arbeids- og sosialdepartementet følger dette arbeidet. Arbeidsgruppen for ledende og særlig uavhengig stilling avsluttet sitt arbeid i 2018, og Arbeids- og sosialdepartementet har på bakgrunn av arbeidsgruppens diskusjoner fått et grunnlag for videre arbeid med sikte på å tydeliggjøre og forenkle arbeidsmiljølovens unntak for særlig uavhengig stilling.

Heltid/deltid

Andelen deltidsansatte i norsk arbeidsliv er på om lag 25 pst. Det aller meste av deltidsarbeidet i Norge er frivillig. Fra 2016 til 2017 gikk tallet på undersysselsatte15 ned med 15 000 personer (Arbeidskraftundersøkelsen, SSB).

Arbeidsmiljøloven har siden 2005 hatt regler som gir deltidsansatte rett til å få utvidet sin stilling framfor at arbeidsgiver gjør en ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten er et av flere virkemidler for å legge til rette for heltidsarbeid. En lovendring fra 2014 gir deltidsansatte som de siste 12 månedene jevnlig har arbeidet utover den avtalte arbeidstiden rett til å få utvidet sin stilling tilsvarende det som har vært den faktiske arbeidstiden. En lovendring fra 11. juni 2018 (ikrafttredelse 1. januar 2019) fastslår at en deltidsansatt også kan ha fortrinnsrett til bare en del av en utlyst stilling.

Tilknytningsformer i arbeidslivet

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at arbeidstakere skal ha fast ansettelse. Slik er det også i praksis. Omfanget av midlertidige ansettelser og andre atypiske tilknytningsformer i arbeidslivet er generelt lavere i Norge enn gjennomsnittet for OECD- og EU-landene.

Midlertidig ansatte utgjorde 8,3 pst. av alle ansatte i andre kvartal 2018 (Arbeidskraftundersøkelsen, SSB). Andelen har gått ned over tid, fra om lag 13 pst. på midten av 1990-tallet til om lag 8 pst. i dag. Det har vært små endringer i bruken av midlertidig ansettelse siden lovendringen i 2015, da det ble innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil tolv måneder. Det ble samtidig innført regler om karantene og kvote for denne adgangen. Et av formålene med endringen var at flere skulle få en sjanse til å vise seg fram i jobb og på den måten komme inn i arbeidslivet. En undersøkelse basert på tall fra 2015 og 201616 viser at endringen i reglene om midlertidig ansettelse så langt i liten grad har påvirket sysselsetting og jobbmuligheter for innvandrere, personer med redusert arbeidsevne og unge med lite utdanning. Det er imidlertid ikke mulig å skille virkninger av reglene om midlertidig ansettelse fullt ut fra effektene av nedgangskonjunkturen i perioden. Endringene av reglene om midlertidig ansettelse skal evalueres i samarbeid med partene i arbeidslivet. Departementet har også satt i gang flere kartlegginger og forskningsprosjekter, og vil følge utviklingen på området videre.

Om lag 1,5–2 pst. av årsverkene i norsk arbeidsliv utføres av arbeidstakere som leies ut fra bemanningsforetak. Erfaringsmessig svinger etterspørselen etter bemanningsforetakenes tjenester med konjunkturene. Omfanget har vært relativt stabilt de siste fem–seks årene, med en viss vekst fra og med høsten 2016. Innen bygge- og anleggsnæringen har det imidlertid i lengre tid vært en økende bruk av innleie, dette gjelder særlig for Oslo-området.

Det er bred enighet om at bruk av innleie av arbeidskraft ikke skal erstatte faste ansettelser, men være et supplement i særskilte situasjoner. For å sikre klarere rammer og større forutsigbarhet for både arbeidstakere og virksomheter i bemanningsbransjen, samt å redusere den høye innleieandelen i bygge- og anleggsvirksomhet fremmet regjeringen en lovproposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven (Prop. 73 L (2017 – 2018)). Forslagene var forberedt gjennom en bred høring og flere møter med partene i arbeidslivet. Ved behandling i Stortinget ble regjeringens forslag vedtatt når det gjelder en presisering i arbeidsmiljøloven av hva fast ansettelse innebærer, samt en presisering av at arbeidsavtalen skal gi forutsigbarhet for når arbeid skal utføres også der arbeid skal utføres periodevis. Stortinget vedtok dessuten at alle virksomheter som ønsker å inngå lokal avtale om tidsbegrenset innleie, må være bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven. Endringene trer i kraft 1. januar 2019. Endringen i bestemmelsen om avtale om innleie (§ 14-12 andre ledd), gis virkning fra 1. juli 2019 når det gjelder konkrete innleieforhold som allerede eksisterer ved ikrafttredelsen. Departementet har også satt i gang flere kartlegginger og forskningsprosjekter, og vil følge utviklingen på innleieområdet videre.

Departementet varslet i Prop. 73 L (2017–2018) også et arbeid med tiltak for bedre kontroll og håndheving for å redusere ulovlig innleie. Dette arbeidet følges opp som varslet i lovproposisjonen.

Varsling

Regler og mekanismer for dialog og medbestemmelse mellom arbeidstakere og ledelsen er generelt godt utviklet i norske virksomheter. Gode, reelle muligheter til å si fra om feil og mangler er et vesentlig trekk ved et godt arbeidsmiljø og en sunn bedriftskultur. Arbeidstakere som melder fra om kritikkverdige forhold i virksomheten kan bidra til at lovbrudd, korrupsjon og annen uakseptabel adferd blir avdekket og opphører. Forskning indikerer17 at om lag 25 pst. av de som varsler blir utsatt for negative reaksjoner som følge av varslingen. Det er viktig at arbeidstakere som varsler om slike forhold har et godt vern, og regjeringen har iverksatt flere tiltak for å sikre dette vernet.

Arbeidsmiljølovens regler om varsling ble endret med virkning fra 1. juli 2017. En viktig endring var at også innleide arbeidstakere ble omfattet av vernet for varslere hvis de varsler om kritikkverdige forhold i innleiebedriften. Det er Arbeidstilsynet som veileder om arbeidsmiljølovens varslingsregler til varslere, arbeidsgivere og andre aktører. Arbeidstilsynet leder et prosjekt som skal bidra til økt samarbeid mellom relevante myndigheter og tilsyn for bedre informasjon og samhandling om varsling. Formålet med arbeidet er at varslere som henvender seg til offentlige myndigheter, blir fulgt opp på en god og mer samordnet måte. Prosjektet har resultert i en handlingsplan som det nå arbeides med å følge opp.

Regjeringen oppnevnte i 2016 et offentlig utvalg som har foretatt en bred gjennomgang av varslingsregelverket. Varslingsutvalget har lagt fram en rekke forslag i NOU 2018: 6 Varsling – verdier og vern. Utredningen har vært på høring i 2018, og sammen med utredningen gir høringsuttalelsene et godt grunnlag for å vurdere om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak for å fremme varsling og ivareta aktørene i varslingsprosessene på en god nok måte.

Det pågår videre i EU et arbeid med et forslag til direktiv om vern av personer som varsler om brudd på nærmere angitt EU-regelverk. Regjeringen følger dette arbeidet nøye og vil vurdere om, og eventuelt i hvilken grad, dette er relevant for det norske regelverket.

6.3.2 Seriøse og anstendige arbeidsvilkår

De aller fleste i Norge har gode og anstendige arbeidsvilkår. Useriøsitet er likevel en utfordring i deler av arbeidslivet, og innebærer bl.a. brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven om arbeidskontrakter, arbeidstid, overtid mv. Det kan også innebære mangler ved opplæring, sikkerhetstiltak og innkvartering som arbeidsgiver har ansvar for. Utenlandske arbeidstakere med begrensede språkkunnskaper og manglende kunnskap om rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet er særlig utsatt for useriøs virksomhet. Det har uheldige konsekvenser for de arbeidstakerne det gjelder, men også for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge. Utnytting av utenlandske arbeidstakere kan bidra til en urettferdig konkurransesituasjon med press på opparbeidede rettigheter, svekket rekruttering til særlig utsatte yrker og bransjer og til at seriøse virksomheter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører. Utfordringene med useriøsitet gjelder imidlertid ikke bare arbeidsinnvandrere. Innen enkelte næringer finner tilsynsmyndighetene mange useriøse virksomheter med dårlige arbeidsforhold og høy arbeidsmiljøbelastning. Arbeidstilsynet erfarer at flere oppdragsgivere mangler kunnskap om sitt påseansvar knyttet til oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører.

Allmenngjøring av tariffavtaler er et viktig virkemiddel for å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Det er Tariffnemnda, som et uavhengig forvaltningsorgan, som fastsetter allmenngjøringsforskrifter. Etter krav fra en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon kan Tariffnemnda fastsette at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, herunder utenlandske arbeidstakere og uorganiserte norske arbeidstakere. Det er allmenngjorte forskrifter for 9 bransjer. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av forskriftene.

Arbeids- og sosialdepartementet har i samarbeid med KS, Arbeidstilsynet og Difi, utviklet en ny veileder om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Formålet er å sette oppdragsgivere i kommunesektoren bedre i stand til å etterleve forskriften om lønns- og arbeidsvilkår både ved inngåelse og i oppfølging av offentlige kontrakter. Dette arbeidet er for øvrig også en oppfølging av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner om myndighetenes arbeid mot sosial dumping i offentlige anskaffelser og regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Det er viktig at utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere kjenner til sine plikter og rettigheter i det norske arbeidslivet. Informasjonstilbudet til denne gruppen er blitt mer målrettet og styrket. Gjennom servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA) samarbeider Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Politiet og Utlendingsdirektoratet om å gi god veiledning. SUA er også viktig for å avdekke ulovlige arbeidsforhold og identitetsjuks. Jf. også omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Treparts bransjeprogrammer – Samarbeid om innsats mot utsatte bransjer

Treparts bransjeprogrammer er et viktig virkemiddel for å målrette innsatsen overfor de deler av arbeidslivet hvor utfordringene er størst, og for å mobilisere arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter til i felleskap å dokumentere og ta fatt i felles erkjente utfordringer knyttet til arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Treparts bransjesamarbeid er i første rekke et operativt samarbeid mellom partene og myndighetene om å utvikle nye innfallsvinkler, arbeidsformer og metoder og hvor målet er å bidra til bedre resultater enn det myndighetene og partene kan oppnå hver for seg. Arbeidstilsynet tilrettelegger aktiviteten fra myndighetenes side.

Det er etablert treparts bransjeprogrammer innen renhold, uteliv og for deler av transportnæringen. Det er også besluttet å etablere et bransjeprogram for bilbransjen, arbeidet starter høsten 2018. I renholdsbransjen er det iverksatt flere tiltak og aktiviteter for å bidra til bedre arbeidsforhold gjennom ulike informasjonstiltak og forskningsprosjekter. Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter er forsterket i 2018. Det stilles nå strengere krav til å være en godkjent renholdsbedrift, og for kjøperne er det blitt enklere å få en oversikt over godkjente renholdsvirksomheter. Fra 1. juli 2018 ble også forbud mot kjøp fra ikke-godkjente virksomheter utvidet til å omfatte forbrukere. Bransjeprogrammet innen uteliv har i samarbeid med Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet satt i gang tiltak mot seksuell trakassering, som er en betydelig utfordring i bransjen. Det er gjennomført flere informasjonstiltak overfor nye arbeidstakere innen uteliv, som er en bransje hvor mange unge møter arbeidslivet for første gang. For bransjeprogrammet knyttet til transportbransjen er det utarbeidet en veileder for bestillere av transporttjenester og satt i gang en kartlegging av lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske sjåfører i Norge.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 437, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som bidrar til at organisasjonsgraden kan økes, som en anerkjennelse av betydningen av at mange arbeidstakere velger å være fagorganisert.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Erklæring fra Regjeringen Solberg.

Det siste tiåret har organisasjonsgraden for arbeidstakere ligget stabilt på 49–50 pst. (K. Nergaard, Organisasjonsgraden 2017, Fafo-notat 2018:20).

På arbeidsgiversiden har det vært en betydelig økning i de private bedriftenes organisasjonsgrad, fra om lag 50 pst. på 1980-tallet til i underkant av 70 pst. i dag.

Om lag 70 pst. av arbeidstakerne arbeider i en virksomhet som er omfattet av tariffavtale. Gjennomsnittet for OECD-landene er 33 pst. I offentlig sektor er det full tariffavtaledekning. I privat sektor er tariffavtaledekningen om lag 54 pst. Dette er lavere enn i de andre nordiske landene, men likevel blant de høyeste i Europa.

Et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid er regjeringens viktigste bidrag til å fremme et organisert arbeidsliv. Regjeringen har et bredt samarbeid med partene i arbeidslivet, bl.a. gjennom Regjeringens Kontaktutvalg og Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd.

Det er også lange tradisjoner for trepartssamarbeid i utdanningssektoren, og bred enighet om betydningen av å videreføre dette samarbeidet. Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, Fagskolerådet, Universitets- og høyskolerådet og Kompetansepolitisk råd skal bl.a. bidra til bedre samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv innen sine sektorområder. Gjennom Kompetansepolitisk råd har alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet, Sametinget og fem departementer utarbeidet Nasjonal kompetansepolitisk strategi.

Regjeringen mener det er en konkurransefordel for Norge at vi har et likestilt og inkluderende arbeidsliv med høy organisasjonsgrad. Det bidrar til å styrke mulighetene for koordineringen mellom partene i arbeidslivet og dermed for en lønnsdannelse som kan ivareta hensynet til høy sysselsetting og lav ledighet. Regjeringen legger vekt på å ha dialog med alle organisasjonene i arbeidslivet. Selv om det kan være uenighet om enkeltsaker, preges norsk arbeidsliv av en grunnleggende enighet om verdien av å samarbeide. Gjennom trepartssamarbeidet i arbeidslivet utvikles det konstruktive svar på felles utfordringer i samfunns- og arbeidslivet, som for eksempel enigheten om offentlig tjenestepensjon som partene og myndighetene kom fram til tidligere i år.

Regjeringen vil styrke det organiserte arbeidslivet som et fundament for å sikre et seriøst arbeidsliv. Strategi mot arbeidslivkriminalitet er utformet etter dialog med partene. Utfordringene i utsatte bransjer og næringer takles i samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, bl.a. gjennom treparts bransjeprogrammer. Etter innspill fra partene er det satt i gang arbeid med et nytt bransjeprogram innen bilbransjen.

Arbeidet for å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet er tatt opp som tema i trepartssamarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden er nå i gang med et felles arbeid for å øke organisasjonsgraden. Også organisasjonene på arbeidsgiversiden har lagt vekt på betydningen av å fremme et organisert arbeidsliv. Regjeringen vil drøfte utfordringene nærmere med partene i arbeidslivet.

6.3.3 Innsats mot arbeidslivskriminalitet

Flere kriminelle aktører avdekkes og stanses

Arbeidslivskriminalitet kan betegnes som profittmotivert kriminalitet som foregår i arbeidsmarkedet. Et karakteristisk trekk er at det foregår systematiske brudd på lover og regler som gjelder en rekke ulike områder. Den vanligste formen for arbeidslivskriminalitet er en kombinasjon av svart arbeid og svart omsetning i sammenheng med brudd på arbeidslivsreguleringen. Foreløpige vurderinger tyder på at arbeidslivskriminalitet ikke lenger øker i omfang18. Samtidig er de kriminelle aktørene blitt vanskeligere å avdekke gjennom kontroll og sanksjoner. I større grad enn tidligere skjuler de aktiviteten sin bak tilsynelatende lovlig virksomhet. Bruk av stråmenn i forbindelse med konkurser, profesjonelle medhjelpere og misbruk av offentlige ordninger slik som arbeidsmarkedstiltak og trygdeytelser ser også ut til å være utbredt. Det innebærer at arbeidslivskriminalitet er blitt mer krevende å bekjempe, og krever kontinuerlig innsats av kontrolletatene. Arbeidslivskriminalitet er i tillegg en grenseoverskridende utfordring.

Det er vanskelig å fastslå det samlede omfanget av arbeidslivskriminalitet i Norge. Det er beregnet at omfanget av verdiskaping knyttet til ulovlig virksomhet som er skjult for omverden utgjorde 1,2 pst. av fastlands-BNP, det vil tilsi omkring 30 mrd. kroner i 2015 (Samfunnsøkonomisk analyse, rapport 69-2017). I følge kontrolletatene hadde utfordringene med den type kriminalitet vært enda større uten regjeringens innsats på området. I det tverretatlige samarbeidet er det oppnådd viktige resultater. I 2017 kontrollerte etatene om lag 3 400 virksomheter. 481 kriminelle aktører er fjernet fra markedet eller fikk sin kapasitet redusert. 61 kriminelle nettverk ble identifisert. A-krimsentrenes plassering er basert på etatenes samlede erfaringer og faglige vurderinger om hvor det er størst risiko for arbeidslivskriminalitet og hvor det er viktig at innsatsen settes inn.

Regjeringen la i 2015, etter dialog med hovedorganisasjonene i arbeidslivet, fram en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet. Hovedtilnærmingen i strategien er et styrket samarbeid med partene i arbeidslivet, mer koordinert kontroll og oppfølging fra tilsynsmyndighetene, krav til offentlige innkjøp, kunnskap for å fremme seriøsitet, informasjon til utenlandske arbeidstakere og internasjonalt samarbeid mellom tilsynsmyndighetene. Tiltakene berører flere departementers områder. Strategien ble revidert og utvidet i 2017.

En sentral del i strategien er bedret koordinering mellom de offentlige etatene, slik at deres felles innsats blir så slagkraftig og effektiv som mulig. Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten samarbeider om å identifisere kriminelle aktører og nettverk. Det er etablert syv arbeidslivskriminalitetssentre (a-krimsentre) hvor disse etatene og andre offentlige myndigheter samarbeider om oppfølgingen av konkrete saker. I tillegg skjer det også et operativt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet flere andre steder i landet. Etatene utarbeider felles handlingsplaner mot arbeidslivskriminalitet, og har utarbeidet en felles styringsmodell for a-krimsentrene.

Informasjonsdeling er en viktig forutsetning for at etatene skal kunne jobbe mer effektivt. Det er derfor satt i gang et arbeid med å styrke mulighetene for at etatene kan dele taushetsbelagte opplysninger. For å få en mest mulig effektiv innsats mot kriminelle aktører er det viktig for etatene å bruke de virkemidlene og sanksjonene som de samlet sett disponerer, slik at kriminelle aktører ikke får mulighet til å fortsette sin virksomhet, eller slik at deres kapasitet til å drive kriminell virksomhet blir redusert over tid. Det er foretatt en vurdering av etatenes sanksjonsmuligheter, og Riksadvokaten skal lede et arbeid sammen med etatene for å se på hvordan sanksjonsmulighetene kan benyttes på den mest effektive måten. Som et ledd i å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet er det også etablert et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Analyse- og etterretningssenteret skal utarbeide nasjonale trussel- og risikovurderinger og samle etterretning som vil gi et grunnlag for etatenes oppfølging. Politiet, Skatteetaten, Tolletaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten deltar i dette arbeidet.

Det er viktig å redusere spillerommet for kriminelle slik at det blir vanskeligere for de kriminelle aktørene å tilby sine tjenester. Strengere krav til offentlige anskaffelser og bevisste forbrukervalg kan bidra til dette. Det forventes at det offentlige gjennom sine anskaffelser går foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv og forhindrer at useriøse aktører får oppdrag. Fra 1. januar 2017 er regelverket for offentlige anskaffelser endret slik at det nå stilles strengere krav til bestillere og leverandører. Det er innført krav om maksimalt to nivå av underleverandører i bygg- og renholdskontrakter. Det er også innført krav om bruk av lærlinger ved større anskaffelser. I 2018 er det gitt en fellesføring i tildelingsbrevene til alle offentlige virksomheter som skal sikre at offentlige anskaffelser gjennomføres på en måte som motvirker arbeidslivskriminalitet. Det er videre viktig å se på ulike informasjonstiltak for å hjelpe forbrukere til å ta gode og informerte valg.

I 2017 tok regjeringen et initiativ overfor EU-kommisjonen om en styrket europeisk innsats mot arbeidslivskriminalitet. Det foreslås et tettere samarbeid med EU og de enkelte medlemsland om innsats mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. Ett av forslagene er at det bør vurderes å utarbeide en samlet strategi mot arbeidslivskriminalitet på europeisk nivå. Et annet forslag er styrket samarbeid med tilsynsmyndigheter i andre land. Det er bl.a. inngått samarbeid med tilsynsetater i Litauen, Latvia, Estland, Romania, Bulgaria og Polen. Norge har gitt innspill til EU om hvordan det foreslåtte europeiske arbeidsmarkedsbyrået kan bidra til å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. EU har invitert Norge med i en rådgivende gruppe om det europeiske arbeidsmarkedsbyrået. De nordiske arbeidsministrene har utarbeidet et felles innspill om temaet som er oversendt EU.

Arbeidslivskriminalitet er et område som er i stadig utvikling og som krever kontinuerlig og koordinert myndighetsinnsats. Regjeringen har derfor foreslått en styrking av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet med 20 mill. kroner. Se nærmere omtale i Del I punkt 2 og Del II kategori 09.40.

FN har utviklet et sett med bærekraftsmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Delmål 8.8 omhandler behovet for å beskytte arbeidstakerrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, herunder arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige arbeidsinnvandrere, samt arbeidstakere i vanskelige arbeidsforhold. Innsatsen knyttet til utfordringer med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i norsk arbeidsliv vil bl.a. også støtte opp om dette. For en nærmere omtale av bærekraftsmålene vises til Nasjonalbudsjettet for 2019.

6.3.4 Sikkerhet i petroleumssektoren

Redusert risiko for storulykke i petroleumssektoren

Over tid har HMS-nivået i petroleumsvirksomheten utviklet seg i en positiv retning, og myndighetene og partene er enige om at sikkerhetsnivået i næringen i Norge er høyt. Fra år 2000 har det i hovedtrekk vært en stabil og positiv utvikling når en ser på de fleste indikatorene for storulykke. Dette indikerer at næringen er blitt bedre til å styre forhold som påvirker risiko.

Storulykkeindikatoren som reflekterer både antall alvorlige hendelser og hendelsenes potensial med tanke på tap av liv, nådde et lavt nivå i 2013 og 2014, men var høyere i 2015 og 2016. I 2017 er storulykkeindikatoren igjen på samme nivå som i 2013 og 2014.

Arbeidsmiljøstandarden i petroleumsvirksomheten har i hovedsak hatt en positiv utvikling, men næringen har fortsatt en rekke arbeidsmiljøutfordringer. De siste ti årene har det vært fire dødsulykker i norsk petroleumsvirksomhet og i 2017 var det en økning i alvorlige personskader. Det har vært et økende antall varsler og bekymringsmeldinger de siste årene, og spørreundersøkelsen i forbindelse med Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) 2015 og 2017 viser at det er utfordringer når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø, sikkerhetsklima og rapporteringskultur. Petroleumstilsynet har også erfart et økende press på partssamarbeidet, spesielt i forbindelse med effektivisering og nedbemanning.

Petroleumsnæringen er en syklisk bransje som over tid gjennomgår endrings- og effektiviseringsprosesser. Endringene er omfattende og kan bl.a. dreie seg om nedbemanning, teknologiutvikling, investeringsreduksjoner, aktivitetsreduksjoner og endret organisering av arbeid. Endringstakten er i perioder, som etter oljeprisfallet i 2014, særlig høy og flere endringsprosesser foregår samtidig. Dette gjør endringsprosessene komplekse, og det kan være utfordrende å gjennomføre helhetlige vurderinger av hvilke HMS-konsekvenser endringene kan få.

Kunnskap og ny teknologi er i rask utvikling i petroleumsvirksomheten. Teknologiutvikling bidrar til høyere HMS-nivå og effektivitet i petroleumsvirksomheten, men kan også medføre nye utfordringer som næringen må håndtere. Det er en økende bruk av digitale teknologier og de siste årene har det i økende grad blitt utviklet og tatt i bruk nye driftskonsepter som enklere innretninger. I tillegg rapporteres det om økende bruk av såkalte flerbruksfartøy. Utviklingen er en konsekvens av teknologi- og innovasjonsutvikling og et økende fokus på mer kostnadseffektive løsninger i norsk petroleumsvirksomhet.

Aktørene i petroleumsnæringen slutter opp om regjeringens ambisjon om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS. Denne ambisjonen er et tydelig signal om at petroleumsnæringen ikke kan ta et høyt sikkerhetsnivå for gitt, men må jobbe for stadig forbedring. Stortinget behandlet i juni 2018 Meld. St. 12 (2017–2018) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. I meldingen er det en bred gjennomgang av HMS-tilstanden i næringen og en vurdering av tilsynsoppfølging og regelverk, samt ulike tiltak for videre oppfølging.

Norsk petroleumsvirksomhet er regulert gjennom lover og forskrifter som innebærer at alle sentrale aktiviteter i alle faser av petroleumsvirksomheten krever tillatelser, samtykker og godkjenninger fra myndighetene. Systemet bidrar til å gi myndighetene god styring og kontroll med petroleumsvirksomheten, fra leting etter petroleumsforekomster, utbygging og utvinning til avslutning av virksomheten. En overordnet strategi for kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået er å ansvarliggjøre aktørene i næringen slik at disse til enhver tid opptrer forsvarlig og i samsvar med regelverket. Forebygging av storulykker har vært, og forblir, den viktigste oppgaven til aktørene i petroleumsvirksomheten.

Kunnskapsutvikling er et viktig grunnlag for å identifisere utfordringer, iverksette målrettede tiltak og videreutvikle sikkerhetsnivået. Næringens investeringer i FoU har stor betydning for kunnskapsutviklingen i petroleumsvirksomheten. Det offentlig finansierte bidraget til forskningen knyttet til HMS i petroleumsvirksomheten er i hovedsak organisert som del av Forskningsrådets store petroleumsprogram, PETROMAKS 2, jf. nærmere omtale under programkategori 09.00.

Petroleumstilsynet følger opp at næringen etterlever kravene i regelverket. Tilsynet må opptre sterkt og tydelig overfor næringen. Det er viktig at myndighetene innretter sin oppfølging slik at den på en effektiv måte bidrar til at virksomhetene jobber forebyggende og målrettet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Det er også viktig at myndighetenes oppfølging ligger i forkant av utviklingen i næringen og baseres på de aktuelle risikoforhold. Kunnskap om risiko er et viktig grunnlag for næringens prioriteringer og myndighetenes oppfølging. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) er et viktig grunnlag for felles virkelighetsforståelse av risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet. Det er derfor viktig at RNNP sikres høy kvalitet og legitimitet.

Økende bruk av digitale teknologier gjør petroleumsindustrien mer utsatt som følge av sårbarheter i IKT-systemer og avanserte digitale trusler. Endringene i risikobildet krever at aktørene løpende har oppmerksomhet mot å forbedre sin IKT-sikkerhet og evne til å håndtere uønskede digitale hendelser. Behovet for styrket tilsyn med petroleumsvirksomhetens IKT-sikkerhet og sårbarhet ble både påpekt av Lysne-utvalget, NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – Sikkert samfunn og Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar. Myndighetenes oppfølging er derfor styrket på dette området. Regjeringens satsing i 2018 på oppfølging av IKT-sikkerhet i petroleumssektoren foreslås videreført med helårseffekt i 2019.

Som grunnlag for at HMS-reguleringen skal basere seg på gode samfunnsøkonomiske analyser har Arbeids- og sosialdepartementet også deltatt i et fellesprosjekt med å utvikle en sektorveileder for samfunnsøkonomiske analyser. Arbeidet ble ledet av Olje- og energidepartementet.

På bakgrunn av endringene i petroleumsnæringen og de samlede HMS-utfordringene foreslår regjeringen å styrke Petroleumstilsynet med 7 mill. kroner fra 2019. Se nærmere omtale i Del I punkt 2 og Del II under kap. 642.

Programkategori 09.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 01: 11 410 000 kroner

Arbeids- og sosialdepartementets oppgaver og prioriteringer følger av politikken som utformes og de mål som er fastsatt for arbeids- og velferdspolitikken.

Administrasjonens hovedoppgave er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert, samordnet og helhetlig politikk på departementets ansvarsområde. Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for politisk ledelse. Det skal være en tydelig og forutsigbar etatsstyrer og forvalter av gjeldende lover og annet regelverk.

Rapport 2017

Per 1. oktober 2017 var det 196 ansatte19. Kvinneandelen var på 61,7 pst. Det vises til omtale av kjønnsfordeling for de ulike stillingskategoriene i Del III, punkt 10 Likestilling og mangfald.

Regnskapet for 2017 under kap. 600, post 01 viste et forbruk på 221,8 mill. kroner. Midlene er nyttet til å dekke departementets ordinære driftsutgifter. Av det totale regnskapet ble 165,9 mill. kroner nyttet til å dekke lønn og sosiale kostnader og 55,9 mill. kroner til å dekke andre driftskostnader.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. De største driftsutgiftene er knyttet til lønn, husleie, tjenesteavtaler med Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og utvalgsutgifter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,847 mill. kroner i forbindelse med at finansieringen av IKT-tjenester fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon endres fra brukerfinansiering til bevilgningsfinansiering. Jf. omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019). Det foreslås å øke bevilgningen tilsvarende under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,295 mill. kroner knyttet til videreutvikling av fellestjenestene i departementsfellesskapet. Tjenestetilbudet skal utvides og nye fellestjenester skal etableres og det er lagt til grunn en økning av 10 årsverk i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Jf. omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019). Det foreslås å øke bevilgningen tilsvarende under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter.

Departementet har hatt midlertidige lokaler i Møllergata 37. Husleiekostnadene var på 11,7 mill. kroner og leiekontrakten ble avsluttet høsten 2017. Som følge av dette ble bevilgningen redusert med 8,2 mill. kroner i 2018, restbeløpet på 3,5 mill. kroner ble avsatt til anskaffelse av reservekraftanlegg i 2018. Bevilgningen foreslås redusert med 3,5 mill. kroner.

For 2019 foreslås en bevilgning på 215,6 mill. kroner.

Kap. 3600 Arbeids- og sosialdepartementet

Bevilgningen under kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3600, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 21: 2 781 000 kroner

Allmenn omtale

Sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk innebærer at departementet har et overordnet ansvar for forskning for sektoren og egne ansvarsområder. Ansvaret innebærer å bidra til forskning og kompetansebygging for sektoren, og å sørge for forskning for politikkutvikling og forvaltning. Myndigheter og forvaltningen selv utgjør en stor del av egen sektor og er viktige brukere av forskningens resultater.

Forskning og kunnskapsutvikling er virkemiddel for å nå de fastsatte målene for arbeids- og velferdspolitikken, jf. målomtalen i Del I Innledende del.

Departementet og sektoren trenger et variert kunnskapsgrunnlag med bredde og god kvalitet for at det skal fungere som grunnlag for beslutninger og veivalg. Noen områder er avhengig av forutsigbar og løpende statistikkproduksjon. Andre områder, som for eksempel arbeidsmarkedstiltak og reguleringer i arbeidslivet må jevnlig evalueres og vurderes mht. måloppnåelse og effekt. Kunnskapsutviklingen må bidra til god forståelse av hvordan samfunn, arbeidsmarked og arbeidsliv utvikler seg, og bidra til å avdekke årsaker og drivkrefter bak samfunnsendringer og også nye utfordringer. Større samfunnsutfordringer og utviklingstrekk må møtes med langsiktig forskning basert på omfattende datagrunnlag og empiri. Sektoren er preget av komplekse sammenhenger som skal forstås og omsettes til faglig godt kunnskapsgrunnlag.

Behovet for et variert kunnskapsgrunnlag gjenspeiles i finansiering av forskning og tilgrensende aktiviteter. Departementets viktigste virkemidler i arbeidet med forskning og kunnskapsutvikling er:

• Forskning i regi av Norges forskningsråd

• Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet

• Forskning og kunnskapsutvikling i regi av underliggende virksomheter, herunder Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Deltakelse i internasjonale organisasjoner er også en kilde til kunnskap for departementet. Departementet bevilger tilskudd til internasjonale organisasjoner under kap. 601, post 70.

Rapportering, strategier og tiltak for 2019

Departementets investeringer i forskning og annen kunnskaputvikling ses i sammenheng med målene og utfordringene som departementet jobber opp i mot. Utfordringer som globalisering og migrasjon, endringer i demografi og teknologi, digitalisering samt nødvendig omstilling i norsk økonomi arbeids- og næringsliv kan påvirke rammebetingelser for departementets ansvarsområder, politikk og tjenester. Investeringene i forskning skal dekke hele bredden av departementets fagområde, men forskningsprofilen vil variere over tid avhengig av utfordringer og kunnskapsbehov som følger av dette.

Samtidig med forslag til statsbudsjettet for 2019, legger regjeringen fram Meld. St. 4 (2018-2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Planen er en revisjon av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024. Langtidsplanen har tiårige mål og prioriteringer og gir uttrykk for hva regjeringen mener er særlig viktig å prioriter den kommende fireårsperioden. For perioden 2019–2022 lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner. For nærmere omtale, se del III, kap. 5 i Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet.

Arbeids- og sosialdepartementet bidrar til forskning og kunnskapsutvikling på flere av områdene som er omtalt i langtidsplanen. Det vises spesielt til de deler av planen som omtaler betydningen av forskning og kunnskapsutvikling for å møte samfunnsutfordringer på områder som bærekraftig velferd, arbeidsinkludering, fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor, integrering, utenforskap, fattigdom, samt helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Departementet finansierer forskning hovedsakelig gjennom fire virkemidler. Disse har ulike formål og egenskaper. Virkemidlene skal enkeltvis og i sammenheng bidra til at sektoransvaret ivaretas og kunnskapsbehov dekkes.

Departementets tildelinger til Norges forskningsråd skal i hovedsak bidra til langsiktig og målrettet kompetanse- og kunnskapsoppbygging for departementet og andre relevante aktører innenfor sektoren som departementet har ansvar for. Det vises til omtale av Norges forskningsråd under kap. 601, post 50.

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet har som hovedformål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltning på kort og mellomlang sikt. Utgangspunktet er ofte knyttet til pågående eller kommende utviklingsprosesser samt dagsaktuelle problemstillinger som krever presise beskrivelser av kunnskapsbehov. Det vises til omtale under kap. 601, post 21.

Arbeids- og velferdsetatens midler til forsknings- og utredningsaktiviteter omtales under kap. 605, post 22. Direktoratet skal gjennom sin rolle som rådgiver og faglig premissleverandør for departementet arbeide for at egen virksomhet er kunnskapsbasert og har over tid bygget opp sin kunnskapsfunksjon. Direktoratet skal som hovedregel ha ansvar for evalueringer av virkemidler, tjenester og tiltak på arbeids- og velferdsforvaltningens områder. Dette innebærer både kjøp av forskning i markedet og bruk av direktoratets egen utrednings- og analysekompetanse.

STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet og et sentralt kunnskapsorgan for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Det overordnede målet for STAMI er å frambringe og å formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. STAMI bistår med kvalitetssikret fagkunnskap til bl.a departementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjenesten og partene i arbeidslivet. Det vises til omtale av STAMI under kap. 643.

Departementet yter også tilskudd til Senter for seniorpolitikk, hvorav en andel går til forsknings- og utviklingsarbeid. Det vises til omtale under kap. 601, post 72.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Allmenn omtale

Posten finansierer departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet. Hovedformålet med anskaffelsene er å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis. Posten dekker hele bredden av departementets fagområde, men faglig fokus/innretning vil variere over tid avhengig av departementets kunnskapsbehov og kommende utviklingsprosesser. Posten finansierer i hovedsak kjøp av forskningsoppdrag, kunnskapsinnhenting i regi av utvalg og andre utviklingsprosesser, samt statistikk og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder. Posten finansierer også internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap på departementets fagområde, kunnskapsoversikter og formidlingsaktiviteter.

På noen utvalgte områder har departementet valgt å inngå flerårige forskningskontrakter som i særlig grad skal bidra til systematisk oppbygging og vedlikehold av kompetanse og kunnskap både i forskningsmiljøene og i departementet. Innenfor en faglig ramme fastsatt av departementet gir avtalene noe større rom for forskerinitierte problemstillinger og vinklinger enn det som er vanlig innenfor de ordinære forsknings- og analyseoppdragene.

Rapport

Nedenfor gis eksempler på prosjekter som ble ferdigstilt i 2017/2018

• Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (SSB)

• Samfunnsøkonomisk virkning av varsling (Oslo Economics)

• Kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Norge ( Institutt for samfunnsforskning)

• Evaluering av grunnstønadsordningen (Proba Samfunnsanalyse/Rambøll Management)

• Mobilitetshindringer i pensjonsordningene (Frischsenteret/Actecan)

Departementet har også inngått to langsiktige forskningsavtaler. Disse er:

• Kollektive aktører og reguleringer (Fafo)

• Pensjon og yrkesaktivitet blant eldre (SSB, ISF, Fafo, Frischsenteret)

Budsjettforslag 2019

Deler av midlene på posten er bundet til å finansiere inngåtte avtaler og aktivitet som videreføres fra 2018 og tidligere år. Det omfatter bl.a. innhenting av statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på departementets ansvarsområder, evalueringer og flerårige forskningsavtaler.

Årlig finansieres også internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap på departementets fagområde. Det omfatter bl.a. samarbeid i regi av OECD, ILO og EU-kommisjonen.

Nye kunnskapsbehov og prosjekter som skal finansieres over posten i 2019 planlegges høsten 2018.

Departementet viderefører finansieringen av forløpsdatabasen FD-Trygd og MOSART-modellen i Statistisk sentralbyrå. FD-Trygd er en viktig kilde til data om arbeidsmarkedstilpasningen til målgrupper for arbeidsmarkedspolitikken, og for trygdeforskningen. Departementet henter inn kunnskap gjennom bruk og utvikling av MOSART-modellen bl.a. for å kunne vurdere langsiktige effekter av pensjonsreformen.

Tidligere har midler for ivaretagelse av oppgaven som nasjonalt rapporteringssenter for EUROFOUND blitt gitt som tilskudd under kap. 601, post 70. Oppgaven er imidlertid de siste periodene utlyst som anskaffelse og er derfor foreslått overført til kap. 601, post 21. Ny ettårig avtale er inngått med Fafo fra 1. mars 2018, med opsjon på forlengelse i ytterligere tre år.

For 2019 foreslås en bevilgning på 55,1 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

Allmenn omtale

Norges forskningsråd (Forskningsrådet) er regjeringens viktigste verktøy for gjennomføring av forskningspolitikken.

Regjeringen har fastsatt fem mål for Norges forskningsråd. Målene er:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet utarbeidet et styringssystem for departementenes styring av Forskningsrådet. Arbeids- og sosialdepartementet styrer sine midler til Forskningsrådet i tråd med dette. Samlet resultat av Forskningsrådets virksomhet i 2017 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2019.

Fra 2018 er alle bevilgninger til drift av Forskningsrådet samlet på en post på statsbudsjettet til Kunnskapsdepartementet, se nærmere omtale kap. 285, post 55 Virksomhetskostnader.

Departementets tildelinger til Forskningsrådet skal bidra til anvendt forskning og langsiktig kompetanse- og kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektor og ansvarsområder.

Bevilgningen fra Arbeids- og sosialdepartementet under post 50 går til programmer beskrevet nedenfor. Programmene gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner mm. Interessene til departementet og aktører i sektoren er representert i programstyrene.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM II)

VAM II er en ny satsing på arbeids- og velferdsforskningen og en videreføring av forskningsinnsatsen til de avsluttede programmene VAM, Sykefravær, arbeid og helse samt evaluering av pensjonsreformen (EVAPEN), alle finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet. Det vises til omtale av disse programmene i Prop. 1 S (2017–2018) Arbeids- og sosialdepartementet. Det nye programmet skal organiseres som en løpende satsing med 3-årige handlingsplaner. Programmet skal gi kunnskapsutvikling om hvordan bl.a demografi, globalisering, omstilling i økonomien, migrasjon og teknologiske endringer påvirker hvordan arbeidsmarked og arbeidsliv utvikler seg og fungerer, hvordan arbeidskraften utvikles og utnyttes og hvordan store velferdsordninger påvirkes når det gjelder økonomisk bærekraft, måloppnåelse og effektivitet samt legitimitet. Programmet skal følge opp Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 og målet om å møte store samfunnsutfordringer og sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Regjeringen vil øke kunnskapen om hva som kan bidra til at færre faller utenfor arbeidslivet og at flere står lenger i arbeid. Departementet er i dialog med Forskningsrådet om innretningen på det nye programmet.

HelseVel og praksisrettet FoU for utvikling av helse- og velferdstjenestene

Som en oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd ble programmet Praksisrettet forskning og utvikling for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel) etablert i 2012. Målet med satsingen er å styrke forskningen for helse- og velferdstjenestene, i tillegg til å utvikle utdanningene innenfor dette fagfeltet. PraksisVel skal bidra til samarbeid mellom forskning, utdanning, yrkesutøvere og brukere, og styrke praksisrettet forskning og kunnskapsbasert praksis. Tjenestene og ytelsene fra arbeids- og velferdsforvaltningen er en del av praksisfeltet i denne satsingen.

Satsingen ble i 2015 innlemmet i programmet Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL). Programmets innretning og prioriteringer skal bl.a. følge opp den langsiktige prioriteringen Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Forskningssvake og tverrsektorielle områder er vektlagt.

Forskning om Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten – delsatsing under PETROMAKS 2-programmet

Forskning med hovedvekt på helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten har siden 2002 i hovedsak vært organisert som del av de store petroleumsforskningsprogrammene i Forskningsrådet (PETROMAKS/PETROMAKS2) finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet. HMS-forskningen i PETROMAKS blir fulgt opp av en egen referansegruppe med koblinger til partene i næringslivet. Fra og med 2016 er FoU-innsatsen innenfor helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten et eget temaområde på linje med fire andre forskningstema innen naturvitenskap og teknologi i PETROMAKS2. Det innebærer at det nå er en løpende satsing med 3-årige programplaner.

Behovet for ny kunnskap for å opprettholde det høye nivået på helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet inngår i prioriteringen Hav i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.

Rapport

Forskningsrådet rapporterer i henhold til det nye felles styringssystemet for departementenes styring. Rapporteringspunkter er bl.a. resultater, virkninger og effekter, forskningskapasitet og forskningskvalitet.

VAM-programmet avsluttes i 2018 og ble evaluert av en ekstern komite i 2016. Det har vært høy forskningsaktivitet og stor vitenskapelig produksjon i programmet. Resultatene fra evalueringen dokumenterer at programmet har bidratt til omfattende forskningsproduksjon og forskningen er på et høyt nivå, også på internasjonalt toppnivå. Programmet Sykefravær, arbeid og helse ble avsluttet i 2016. Bevilgningen til programmet ble videreført i to år for å ivareta forskning om betydningen av kompetanse, utdanning og ferdigheter for inkludering i arbeidslivet og kunnskap som kan kaste lys over sammenhenger mellom manglende ferdigheter og helse. Dette er fulgt opp av Forskningsrådet.

I 2017 ble HELSEVEL-programmet styrket med 20 mill. kroner årlig over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Formålet var å bidra til gode kompetansemiljøer og bedre kvalitet og relevans innen arbeids- og velferdstjenesteforskningen. Forskningsrådet har arbeidet systematisk med å styrke dette området. I 2017 er erfaringen at det har vært en positiv utvikling i søknadstilfang og kvalitet i prosjektene.

Evaluering av pensjonsreformen (EVAPEN) avsluttes i 2018. Avslutningskonferansen ble gjennomført i mai 2018. Evalueringen har bidratt til å bygge opp kompetanse på pensjonsforskning, som tidligere har hatt noe lav rekruttering. I følge Forskningsrådet er området fortsatt preget av det. Evalueringen er nærmere omtalt i avsnittet «Pensjon» under «Hovedmål: Økonomisk og sosial sikkerhet»

Den overordnede vurderingen av HMS-forskningen i PETROMAKS2 er at denne er innrettet i tråd med programmets mål og med de forventninger departementet har til programmet. Nye prosjekter innvilget i 2017 vil gi en sterk økning i forskningsinnsatsen rettet mot arbeidsrelatert benzen-eksponering og mot immunologiske kort- og langtidseffekter av profesjonell dykking. Utviklingen har over tid gått i retning av betydelig høyere kvalitet på de innvilgede prosjektene.

Budsjettforslag 2019

Bevilgningen går til programmer og satsinger som er omtalt under Allmenn omtale ovenfor.

Departementet vil i samarbeid med Forskningsrådet foreta en vurdering av innretningen av departementets forskningsbevilgning til Forskningsrådet på arbeids- og velferdsområdet fra og med 2019. Dette med utgangspunkt i relevans for sektorens utfordringer og strategiske kunnskapsbehov.

For 2019 foreslås en bevilgning på 166,7 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde og departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler. Store deler av bevilgningen er bundet opp av internasjonale avtaler og driftstilskudd til ulike organisasjoner.

Rapport 2017

Av en bevilgning på 22,3 mill. kroner ble det regnskapsført 21,5 mill. kroner i 2017.

Om lag 60 pst. av det totale regnskapet på posten knytter seg til departementets internasjonale forpliktelser, hvorav de to største gjelder EaSI-programmets PROGRESS-akse og Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao.

Institusjoner og organisasjoner som ble tildelt midler i 2017 var:

Budsjettforslag 2019

Store deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. Det gis tilskudd til Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao som bistår EØS-land, Kommisjonen og andre beslutningstakere med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon for å fremme bedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet på arbeidsplassene.

Norge deltar i EaSI-programmets PROGRESS-akse. PROGRESS fremmer tiltak på de arbeidslivs- og sosialpolitiske områdene. Deltakelsen i PROGRESS ivaretar Norges interesser på arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet. Aktiviteter som finansieres av PROGRESS omfatter bl.a. plattformen mot svart arbeid, fremme av mobilitet av personer innen EØS-området, samt fattigdomsbekjempelse. Programmet omfatter i tillegg aktiviteter for de europeiske paraplyorganisasjonene på det sosialpolitiske området, hvor norske frivillige organisasjoner og fagmyndigheter inngår som medlemmer. Under PROGRESS-programmet har Norge bl.a. nasjonale eksperter i EU-kommisjonen. I tillegg deltar Norge i EaSI-programmets EURES-akse, et europeisk arbeidsformidlingsnettverk, som forvaltes og finansieres av Arbeids- og velferdsetaten.

De samlede kostnadene for deltakelse i PROGRESS-aksen anslås til å utgjøre om lag 21 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2015–2020. Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år over perioden avhengig av aktiviteten og valutakursen.

Andre større tilskuddsmottakere knyttet til internasjonale forpliktelser er:

• EUROFOUND (kontingent)

• Nordiska expertgruppen för kriteriedokument om kjemiska hälsorisker (driftsstøtte)

• Grensetjenesten, Morokulien

• FN-sambandet (informasjonsvirksomhet om International Labour Organisation)

Bevilgningen nyttes også til å gi støtte til ulike institusjoner og organisasjoner og for 2019 foreslås å gi følgende tilskudd:

• Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

• Norsk arbeidslivsforum (driftstilskudd)

Forsøk med effektiviseringsnettverk for NAV-kontor er et samarbeid med Kommunesektorens organisasjon (KS) for analyse og læring i egen virksomhet. Arbeidet med vitalisering og utvikling av partnerskapet som startet i 2018 videreføres i 2019, og det foreslås avsatt 80 000 kroner til dette i 2019.

Det foreslås å sette av inntil kr 200 000 årlig fra 2018 til 2020 for å dekke ekstrautgifter til Elevators tilbud om §12-soning i forbindelse med endringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltakene. Beløpet overføres fra Arbeids- og velferdsetaten til Kriminalomsorgen som har inngått avtale med Elevator.

Tidligere har midler for ivaretagelse av oppgaven som nasjonalt rapporteringssenter for EUROFOUND blitt gitt som tilskudd under kap. 601, post 70. Oppgaven er imidlertid de siste periodene utlyst som anskaffelse, og foreslås derfor flyttet til kap. 601, post 21.

For 2019 foreslås en bevilgning på 34,7 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som skal stimulere og bidra til å utvikle en god seniorpolitikk i private og offentlige virksomheter. Målet er at flere seniorer kan fortsette lenger i arbeid. SSPs virksomhet skal være basert på aktuell og relevant kunnskap.

30 organisasjoner er tilsluttet SSP. SSP har et eget styre der arbeidslivets organisasjoner er representert. Senteret får alle sine midler fra departementet. Tilskuddet går til driften av senteret, til informasjon og rådgiving, kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid.

Rapport

Senter for seniorpolitikk (SSP) har et høyt aktivitetsnivå. SSP holdt om lag 80 foredrag og innlegg i 2017. Den årlige forskningskonferansen i oktober 2017 belyste flere tema og hadde stor deltakelse. Den årlige undersøkelsen Norsk seniorpolitisk barometer om oppfatninger av og holdninger til seniorer og andre seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet, er gjennomført i regi av SSP siden 2003. SSPs ulike publikasjoner og arrangement, herunder utdeling av årets seniorprofil, har bidratt til oppmerksomhet om seniorer i arbeidslivet. Senteret er aktive på sosiale medier.

SSPs FOU-arbeid i 2017 har bl.a. omfattet kartleggingsprosjekter om seniorenes situasjon i flere bransjer. I 2017 har SSP gjennomført eller iverksatt prosjekter knyttet til finansnæringen, persontransport, varehandelen og industrien. SSP deltar som samarbeidspartner i to prosjekter finansiert av Norges forskningsråd (VAM-programmet), under ledelse av hhv. NOVA/AFI og FAFO, og i referansegruppen til et prosjekt i regi av NIFU. SSP får i tillegg løpende oppdatert kunnskap om seniorpolitisk forskning gjennom sitt forskernettverk.

SSP har et utstrakt samarbeid med bl.a. arbeidslivets organisasjoner, arbeidsgivere og NAV Arbeidslivssentrene. SSP og Arbeids- og velferdsdirektoratet har en samarbeidsavtale om IA-avtalens delmål 3. Sentrale områder i avtalen er kompetanseutvikling og nettverksarbeid. SSP har også samarbeidet med Innovasjon Norge om en analyse av seniorer og gründerskap i 2018.

Budsjettforslag 2019

SSP vil i 2019 fortsette sitt arbeid med å synliggjøre seniorenes ressurser i arbeidslivet, bidra til å utvikle et inkluderende arbeidsliv og arbeide for et utvidet samarbeid om seniorpolitikk mellom arbeidslivets organisasjoner og mellom organisasjonene og myndighetene. SSP viderefører sitt engasjement i tråd med senterets strategiplan for 2016–2019 og igangsatt aktivitet.

SSPs arbeid vil i 2019 omfatte følgende innsatsområder:

• Kompetanseutvikling for nøkkelpersonell i tilsluttede organisasjoner, i virksomheter, bedrifter, arbeids- og velferdsforvaltningen og andre offentlige myndigheter vil fortsatt ha høy prioritet.

• Informasjon og samfunnspåvirkning, herunder satsingen #de 15 beste, videreføres. Bruk av sosiale medier og andre informasjonsplattformer med sikte på å nå seniorene som målgruppe videreutvikles.

• Forsknings- og utviklingsarbeidet vil ha fokus på praksisnære prosjekter som kan gi ulike bransjer praktisk kunnskap om tilpasset seniorpolitikk. I tillegg til å gjennomføre FOU-prosjekter, vil formidling av forskning og fakta om seniorer i arbeidslivet være sentralt. Den årlige undersøkelsen Norsk seniorpolitisk barometer videreføres.

• Etablert samarbeid og samhandling, herunder med organisasjonene tilsluttet senteret samt andre samarbeidspartnere, videreføres. SSP ønsker også å samarbeide med organisasjoner, virksomheter og bedrifter om utvikling av seniorpolitikk i praksis, særlig hvor prosjektet kan gi læringseffekter utover den enkelte virksomhet eller organisasjon.

For 2019 foreslås en bevilgning på 16,3 mill. kroner.

Kap. 3601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Det er ikke ført inntekter på dette kapitlet i 2017.

Bevilgningen under kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3601, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 21: 5 078 000 kroner

• Post 45: 124 823 000 kroner

Allmenn omtale

Bevilgningen dekker utgifter til særskilte utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen. For 2019 dekker bevilgningen utgifter knyttet til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten. IKT-moderniseringen er et langsiktig program fordelt på tre prosjekter som skal etablere moderne systemløsninger for Arbeids- og velferdsetatens ytelsesforvaltning. Modernisering av etatens IKT-systemer er nødvendig for å skifte ut svært gamle systemer som ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet og brukervennlige tjenester. Systemene medfører unødvendig mye manuell behandling i ytelsesforvaltningen og gjør det vanskelig å implementere politiske reformer. Målene for programmet er å bidra til bedre tjenester for brukerne, en enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning og bedre tjenester overfor offentlige og private samarbeidspartnere.

Programmet gir bl.a. økt automatisering av vedtaksbehandlingen, nye selvbetjeningsløsninger for brukerne og bedre integrasjon med viktige fellesløsninger i offentlige sektor. Brukerne vil i stadig større grad oppleve at de ikke behøver å gi opplysninger til forvaltningen mer enn én gang. IKT-moderniseringsprogrammet er også et nødvendig tiltak for å skifte ut en gammel og kompleks systemportefølje som nå ikke gir tilfredsstillende IKT-sikkerhet på alle områder. I moderniserte løsninger er nødvendig informasjonssikkerhet definert som et absolutt krav.

Prosjekt 1 ble avsluttet i 2015. Prosjekt 2 er planlagt avsluttet i løpet av 2. kvartal 2019 og er i god rute. Prosjekt 3 foreslås startet opp i 2019 og er planlagt avsluttet i 2020.

IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten er et stort og komplekst program med tydelig risiko i gjennomføringen av programmet. Arbeids- og sosialdepartementet vil følge Prosjekt 3 og avslutningen av Prosjekt 2 nøye med hensyn til gjennomføring, risiko og ikke minst nødvendige tiltak underveis for å nå målene med moderniseringsarbeidet.

I Prosjekt 3 planlegges det å innføre nye løsninger for sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger m.m. Hensikten med Prosjekt 3 er å etablere fleksible IKT-løsninger som skal gi høy grad av automatisering og god kvalitet i saksbehandlingen. Det vil etableres selvbetjeningsløsninger med tilpasset veiledning til utfylling, innsending av søknader og dokumentasjon. Løsningene gir bedre tjenester for brukerne og reduserer tidsbruken knyttet til veiledning og saksbehandling, og gir store gevinster for Arbeids- og velferdsetaten. Det vil bli etablert nye elektroniske løsninger med arbeidsgivere og helseaktører som vil gi betydelige gevinster, særlig for arbeidsgivere. Nye løsninger vil også bidra til å forebygge og avdekke trygdesvindel.

Styringsgrunnlaget for Prosjekt 3 har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring (KS2). Ekstern kvalitetssikrer, Metier OEC, anbefaler at Prosjekt 3 kan startes opp fra 2019.

I gjennomføringen av Prosjekt 3 vil omfanget tilpasses slik at summen av kostnadene for de tre prosjektene ikke overstiger kostnadsrammen for Moderniseringsprogrammet, beregnet av Metier OEC til 3 797 mill. kroner (februar 2018-kroner). I KS2-rapporten fra juni 2018 er det beregnet en gjenstående ramme for Prosjekt 3, og det er denne som ligger til grunn for kostnadsrammen for Prosjekt 3 som foreslås i denne proposisjonen. Det er derfor i foreliggende styringsgrunnlag for Prosjekt 3 definert en opsjonsliste med ytterligere tiltak som kan iverksettes hvis det skulle bli økonomisk rom for det og en kuttliste for å kunne redusere kostnader i tråd med gjenstående ramme («design to cost»). Når den faktiske sluttkostnaden for Prosjekt 2 blir kjent (2. kvartal 2019), skal gjenstående investeringsramme oppdateres. Dette blir endelig kostnadsramme for Prosjekt 3. I overgangen mellom Prosjekt 2 og 3 er det lagt opp til at deler av rammen i Prosjekt 2 vil bli benyttet til brobyggingsaktiviteter for å få til en smidig overgang til Prosjekt 3.

Gevinstberegninger for Prosjekt 3 viser en gradvis realisering av gevinstene, med full effekt av netto besparelser for Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett på 130 mill. kroner fra 2024. Det legges til grunn at 50 pst. av de årlige netto besparelsene skal bidra til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen.

Rammen for Prosjekt 3 er beregnet til 847 mill. kroner (2019-kroner). For Prosjekt 2 er det tidligere bevilget tilstrekkelig med midler. Ettersom midlene er overførbare mellom år, foreslås det derfor ikke å bevilge ytterligere midler til Prosjekt 2 i 2019. Det vises til forslag til romertallsvedtak VI om oppstart og kostnadsramme for Prosjekt 3.

Budsjettforslag 2019

For 2019 foreslås en bevilgning på 423,5 mill. kroner til Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

For 2019 foreslås en bevilgning på 71 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

For 2019 foreslås en bevilgning på 352,5 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 01: 337 555 000 kroner

• Post 21: 1 595 000 kroner

• Post 22: 2 284 000 kroner

• Post 45: 24 204 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsforvaltningen består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunenes tjenester som inngår i NAV-kontoret. Gjennom det statlig-kommunale samarbeidet i NAV-kontoret, partnerskapet, får brukerne både statlige og kommunale arbeids- og velferdstjenester. Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar for å gi brukerne bistand for å fremme overgang til arbeid, sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter og for å bidra til sosial inkludering eller aktiv deltakelse i samfunnet.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å gjennomføre den statlige delen av arbeids- og velferdspolitikken. Det innebærer bl.a. arbeidsrettet oppfølging, forvaltning av folketrygdens ytelser og å tilby gode tjenester til etatens brukere på disse områdene. Sentrale brukergrupper omfatter arbeidssøkere, mottakere av helserelaterte ytelser og familieytelser, pensjonister og brukere av hjelpemidler. Etaten yter også tjenester til arbeidsgivere og samhandler med aktører i ulike sektorer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetaten og er fagdirektorat for etaten og for de kommunale sosiale tjenestene. Oppfølging av brukere og tilbud om tjenester finner i de fleste tilfeller sted ved de lokale NAV-kontorene. I 2017 var det i gjennomsnitt om lag 18 670 årsverk i arbeids- og velferdsforvaltningen, hvorav 13 670 statlige årsverk og om lag 5 000 kommunale årsverk.

I 2017 ble det utbetalt 506 mrd. kroner i statlige ytelser. Utgifter til kommunale stønader som NAV-kontorene forvalter kommer i tillegg. I løpet av et år betjener arbeids- og velferdsforvaltningen om lag 2,8 millioner brukere og behandler rundt 3,5 millioner ytelsessaker.

Rapportering, strategier og tiltak for 2019

Arbeids- og velferdsforvaltningen er sentral for gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken. Forvaltningen er en viktig bidragsyter for å kunne nå hovedmålene om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting og om økonomisk og sosial sikkerhet, og bidrar også til hovedmålet om et sikkert og seriøst arbeidsliv. Arbeids- og velferdsetaten prioriterer ressurser til brukere som trenger det mest. Selvbetjenings- og dialogløsninger etableres for å forbedre og forenkle kommunikasjonen mellom etaten og brukerne, og utvikling av systemstøtte og tjenester legger til rette for bedre oppfølging av brukere for å øke overgangen til arbeid. For at mest mulig ressurser skal komme brukerne til gode og for å sikre en robust forvaltning i møte med framtidens utfordringer, er det behov for effektivisering og omstilling av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Modernisering av IKT-systemene i etaten vil fortsatt gi et vesentlig bidrag til effektivisering, se nærmere omtale under kap. 604. Moderniseringen legger bl.a. til rette for automatisering av saksbehandlingen, og sammen med spesialisering av ytelsesforvaltningen gir det rom for omprioritering av ressurser internt i etaten. Organisasjonen tilpasser seg også den nye kommune- og regionstrukturen, og ressurser som frigjøres i denne prosessen, vil komme brukerne av NAV-kontorene til gode.

Selv om de pågående effektiviserings- og omorganiseringsprosessene vil bedre tjenestetilbudet til brukerne og kvaliteten i ytelsesforvaltingen på sikt, er det erfaringsmessig risiko for at slike omstillinger kan føre til en midlertidig svekket måloppnåelse på enkelte områder. Departementet følger derfor prosessene tett og har en god dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Ytelsesforvaltningen og hjelpemiddelforvaltningen

Et sentralt mål for ytelsesforvaltningen er at brukerne skal få utbetalt rett ytelse til rett tid. I 2017 oppnådde Arbeids- og velferdsetaten resultatkravene for saksbehandlingstid i ytelsesforvaltningen for de fleste ytelsene. Enkelte ytelsesområder trekker likevel den samlede måloppnåelsen for 2017 ned, som dagpenger, barnebidrag, enslig forsørger, utland og uføretrygd. Lang saksbehandlingstid på uføreområdet skyldes bl.a. at inngangen av nye saker har økt betydelig, og at omfanget av klagesaker er høyt. På utlandsområdet var saksinngangen særlig stor på medlemskapsområdet, noe som har ført til omfattende restanser.

Ytelsesforvaltningen har vært gjennom en omfattende omorganisering med spesialisering av saksbehandlingen. Spesialiseringen innebærer at behandlingen av hver enkelt ytelse samles i færre enheter. Dessuten er utlandssakene nå delt inn i ytelsesområder tilsvarende de nasjonale sakene. Selv om spesialiseringen av ytelsesområdet i en periode har bidratt til økt saksbehandlingstid for enkelte ytelser, var det på de fleste områder en positiv utvikling gjennom 2017. På sikt er det ventet at spesialiseringen vil føre til bedre måloppnåelse med bl.a. redusert saksbehandlingstid, bedre kvalitet og økt likebehandling. Gjennom spesialisering og organisasjonsutvikling etableres større fagmiljøer innenfor de ulike ytelsesområdene. Samtidig gir omorganisering, spesialisering og modernisering rom for mer effektiv drift og dermed grunnlag for å flytte mer ressurser fra forvaltning av ytelser til oppfølging av brukerne.

På hjelpemiddelområdet har saksbehandlingstiden samlet sett gått ned selv om antall brukere av hjelpemidler fortsetter å øke. Økt saksinngang skyldes først og fremst en økning i antallet eldre brukere av hjelpemiddelsentralene.

Arbeids- og velferdsetaten arbeider målrettet og systematisk for å bedre kvaliteten i saksbehandlingen. Det ble innført nye kvalitetsmålinger for hjelpemidler og uføretrygd i 2017, og til sammen ble det gjennomført kvalitetsmålinger for åtte ytelser. Resultatene fra kvalitetsmålingene er jevnt over gode og viser for de fleste ytelsene stabil utvikling eller bedring sammenlignet med 2016.

Brukere kan klage på vedtak fattet av Arbeids- og velferdsetaten.20 På enkelte stønadsområder er andelen avslag og andelen omgjøringer etter klage på vedtak forholdsvis høy. Omgjøring trenger ikke nødvendigvis bety at det første vedtaket var feil, ettersom det i en del saker kommer til nye opplysninger sammen med klagen slik at vedtaket endres. Spesialiseringen av ytelsesforvaltningen vil over tid kunne gi økt kvalitet i saksbehandlingen, og bedre systemstøtte vil på sikt føre til bedre dialog knyttet til dokumentasjon fra bruker. Dette vil kunne bidra til at avslags- og omgjøringsandelene avtar.

I desember 2016 ferdigstilte Arbeids- og velferdsetaten en handlingsplan på feilutbetalingsområdet. Planen har et langsiktig perspektiv og gir en helhetlig analyse av utfordringer og mulige tiltak. Etatens innsats på området er blitt styrket etter at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017 ble bevilget 30 mill. kroner til oppfølging av prioriterte tiltak i handlingsplanen. Det er igangsatt arbeid med å utvikle styringsinformasjon på området, på enkelte områder er det innført automatiserte prosesser (robotisering) og opplysninger fra a-ordningen er gjort tilgjengelig for NAV-kontorene. Etaten viderefører innsatsen på området. Tiltak og aktiviteter som forebygger feilutbetalinger blir prioritert.

Som ledd i Arbeids- og velferdsetatens kontrollarbeid, deltar etaten i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Grov trygdesvindel er ofte muliggjort eller blir kombinert med annen arbeidslivskriminalitet. Arbeids- og velferdsetaten er derfor en viktig deltaker i a-krimsentrene og annet samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Utveksling av opplysninger og felles kontroller bidrar til å avdekke kriminalitet som ellers ikke ville ha blitt oppdaget. For 2019 forslår regjeringen en styrking av innsatsen ved a-krimsentrene. Det vises til omtalen av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv samt til forslag om bevilgningsøkning under post 01.

Arbeidsrettede tjenester

Arbeids- og velferdsetaten arbeider for å fremme overgang til arbeid og bistår personer som trenger hjelp til å komme i arbeid. Dette omfatter både ordinære arbeidssøkere og personer som står lenger unna arbeidsmarkedet, og som har et mer omfattende oppfølgingsbehov. I 1. tertial 2018 var andelen arbeidssøkere med overgang til arbeid 65 pst., noe høyere enn i samme periode i fjor. Blant personer med nedsatt arbeidsevne var overgangen til arbeid 45 pst., på samme nivå som i 1. tertial 2017. Personer under 30 år, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS er prioritert i etatens oppfølgingsarbeid og ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak.

Etatens arbeidsrettede tjenester omfatter også bistand til arbeidsgivere, bl.a. i forbindelse med rekruttering og ved permitteringer og nedbemanning. Arbeids- og velferdsetaten har også en sentral rolle i sykefraværsarbeidet og har bl.a. ansvar for å avholde dialogmøte 2 for sykmeldte.

Det vises til hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting for en nærmere omtale av etatens arbeidsrettede tjenester. Det vises også til omtale nedenfor av arbeidet med videreutvikling av de arbeidsrettede tjenestene.

På bakgrunn av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene, ble det i Saldert budsjett 2018 bevilget 10 mill. kroner til tilskudd til tiltak som forebygger ungdomsledighet. Midlene er tildelt Arbeids- og velferdsetaten og benyttes til å styrke karrieresentrene i fylkene. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil også igangsette en dialog med Kompetanse Norge og Utdanningsdirektoratet for å utvikle støtte til bruk av e-læringsplattformer og digitale verktøy til karriereveiledning av unge.

Bedre brukermøter

Arbeids- og velferdsetaten driver et omfattende kartleggings- og utviklingsarbeid for å legge til rette for bedre brukermøter. Gjennom årlige brukerundersøkelser rettet mot personbrukere og arbeidsgivere innhenter Arbeids- og velferdsdirektoratet informasjon om brukernes erfaringer med og vurderinger av etatens tjenester. Undersøkelsene våren 2018 viser at flertallet av brukerne er fornøyde med servicen i Arbeids- og velferdsetaten. Det er ingen signifikante endringer i brukertilfredshet fra 2017 til 2018.

Brukermedvirkning, både på individ- og systemnivå, står sentralt når Arbeids- og velferdsetaten utvikler sitt tilbud til brukerne. Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider en årlig brukermelding som gir informasjon om hva arbeids- og velferdsforvaltningen lærer av brukerne og hva som gjøres for å bedre brukeropplevelsene. I 2017 ble denne brukermeldingen digital, noe som øker muligheten for å spre erfaringene både innad i og utenfor organisasjonen. Etter initiativ fra det sentrale brukerutvalget er det i 2018 blitt utarbeidet en strategi for brukermedvirkning i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Bruken av innloggede tjenester på nav.no fortsetter å øke. I 2017 foretok brukere 31,4 mill. innlogginger til nettstedet Ditt NAV for å benytte seg av ulike tjenester, en økning på mer enn 30 pst. fra 2016. Digitalisering av tjenestene endrer måten Arbeids- og velferdsforvaltningen tilbyr sine tjenester på. Utviklingen av de digitale tjenestene tar utgangspunkt i innbyggernes behov og forutsetninger. Brukerinvolvering er en viktig del av utviklingsarbeidet, og brukere inviteres til å uttale seg om og teste de ulike fasene i utviklingsarbeidet. Digitale tjenester gir i mange tilfeller grunnlag for å erstatte besøk på NAV-kontor med bruk av selvbetjening på nett.

For brukere som har behov for å oppsøke NAV-kontoret, for eksempel ved individuelle vurderinger om stønad til livsopphold, vil det være nødvendig og mest hensiktsmessig med en timeavtale slik at både bruker og veileder kan være forberedt og ha mulighet til å sette av tilstrekkelig tid. NAV-kontoret er imidlertid også åpent for personer uten timeavtale og skal sørge for nødvendig bistand til brukere som ikke er digitale, har lese- og skrivevansker, språkproblemer eller som av andre årsaker har vanskelig for å bruke selvbetjening og telefoni. NAV-kontoret er i alle tilfelle tilgjengelig for dem som trenger hjelp i en nødssituasjon. Dette kan for eksempel innebære akutt stønad til mat, reiseutgifter, regninger som må betales for å hindre avstengning eller hjelp til et midlertidig sted å bo.

Arbeids- og velferdsetaten mottok til sammen i underkant av 15 700 serviceklager i 2017. Selv om en del av disse klagene er vurdert å være andre henvendelser enn klager, var antallet serviceklager betydelig høyere enn året før. En god del av klagene må ses i sammenheng med at det gjennom 2017 var utfordringer med lang saksbehandlingstid og svartid på telefon på flere områder. I tillegg til å gi tilbakemelding til de som klager, benytter Arbeids- og velferdsetaten serviceklagene til selv å lære og derigjennom forbedre tilbudet til brukerne.

Arbeidsmengden hos NAV Kontaktsenter har økt, og i 2017 var det i perioder for lang ventetid på telefon. Også våren 2018 har ventetiden tidvis vært lang. Det er iverksatt flere tiltak for å få ned svartiden, herunder tiltak som påvirker samtaletiden. Bl.a. har endring av kanalen «Skriv til oss» til «Beskjed til NAV» gitt kortere behandlingstid per henvendelse. Andre tiltak omfatter forbedring av tekniske løsninger og økt bemanning. De siste månedene har svartiden vært klart lavere enn våren 2017. Arbeids- og velferdsdirektoratet har oppmerksomhet rettet mot utviklingen i svartid ved NAV Kontaktsenter.

Oppfølging av Meld. St. 33 (2015–2016)

I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet la regjeringen fram flere hovedstrategier og tiltak for å videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen. Tiltakene skal understøtte målet om flere i arbeid og færre på trygd. Tiltakene er ikke minst rettet mot å:

• Styrke de arbeidsrettede tjenestene – både overfor arbeidsgivere og brukere

• Gi NAV større handlingsrom til å tilpasse tjenestene til brukernes behov

• Gi brukerne bedre tjenester i digitale kanaler

• Vri ressurser til arbeidsrettede tjenester – for å styrke oppfølgingen av de som trenger det

• Skape større kompetansemiljøer og kunnskapsbaserte tjenester

• Legge mindre vekt på telling av gjennomførte aktiviteter og mer vekt på ledelse og resultater

Siden meldingen ble lagt fram har regjeringen fulgt opp flere sentrale tiltak gjennom regelverksendringer og budsjettvedtak som er omtalt i egne proposisjoner og i statsbudsjettene de siste årene. Dette omfatter bl.a. endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, ungdomsinnsatsen, aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år, omlegging av styringsprinsipp for arbeidsmarkedstiltakene, økt fleksibilitet i Arbeids- og velferdsetaten til selv i større grad å kunne utføre oppfølgingstjenester i egen regi, utvikling av digitale tjenester til brukerne og beslutning om færre regionale enheter i arbeids- og tjenestelinjen.

Flere av tiltakene i meldingen initieres, utvikles videre og følges opp i Arbeids- og velferdsetaten. Målet er å utvikle tjenestene basert på kunnskap om brukernes ulike behov og kunnskap om hva som gir resultater slik at flere kommer i arbeid. Veilederne får verktøy for mer målrettet oppfølging, bedre og tettere kontakt med arbeidsgiverne og større handlingsrom til å tilpasse tjenestene til den enkeltes behov. Flere av de største utviklingstiltakene er samlet i et pågående program for arbeidsrettede tjenester som fortløpende utvikler og iverksetter forbedrede tjenester. Programmets hovedsatsinger retter seg mot enklere og bedre brukerinvolvering i oppfølgingen av den enkelte, digitalisering av sykefraværsoppfølgingen og en ny plattform for arbeidsmarkedet. Plattformen gjør det bl.a. enklere for arbeidsgiver å finne relevante søkere og gir NAV-veilederne bedre informasjonsgrunnlag i samhandlingen med arbeidsgivere, i oppfølgingen og veiledningen av brukere og i planleggingen av arbeidsrettede tiltak.

Utviklingen av nye tjenester medfører at veiledere i større grad vil kunne møte brukerne i flere kanaler, bruke mer tid på arbeidsrettet oppfølging og mindre tid på interne prosesser. Den nye aktivitetsplanen som ble lansert i desember 2017 og som tas i bruk av stadig flere brukere, er et eksempel der et digitalt samhandlingsverktøy legger til rette for at bruker får økt eierskap til egen sak, styrker brukermedvirkningen i dialogen med veileder og gir mer aktive brukere.

Arbeids- og velferdsforvaltningen må tilpasse seg kommunereformen og regionreformen og arbeide for større og mer robuste NAV-kontor. Kommunereformen innebærer en reduksjon fra 428 til 356 kommuner. I tillegg har flere kommuner valgt å samarbeide om NAV-kontor i interkommunale samarbeidsløsninger. Som følge av regionreformen er det besluttet at Arbeids- og velferdsetaten skal gå fra 19 fylkesledd til tolv regioner innen 2020. Samlet sett er om lag 175 NAV-kontor involvert i endringsprosesser. Oppgaver og ressurser flyttes til enheter i lokale og regionale sentra for å sikre større kompetansemiljøer i naturlige arbeidsmarkedsregioner. En større andel av ressursene skal flyttes til NAV-kontorene og nærmere de brukerne som trenger mest hjelp.

Partnerskapet mellom stat og kommune i NAV-kontorene utøves lokalt. Tjenesteinnholdet i NAV-kontorene vil variere, avhengig av samarbeidsavtalen som er inngått mellom etaten og den enkelte kommune. For å styrke partnerskapet og bidra til videreutvikling av NAV-kontorene, har KS og Arbeids- og sosialdepartementet inngått en ny samarbeidsavtale som konkretiserer viktige forpliktelser og målsettinger i samarbeidet mellom KS og Arbeids- og sosialdepartementet.

Økt handlingsrom for NAV-kontorene handler i stor grad om at kommune og stat på lokalt nivå kan gi tjenester til brukerne ut fra felles mål og forventninger. Ikke minst betyr det større fleksibilitet i praktiseringen av arbeids- og velferdspolitikken i møte med den enkelte bruker. Det er iverksatt flere tiltak som tydeliggjør NAV-kontorenes ansvar for oppfølging av utsatte grupper. Fra årsskiftet ble NAV-kontorets ansvar for arbeidsavklaringspenger styrket ved at NAV-kontoret fikk ansvar for å foreta alle vurderinger av brukers arbeidsevne. Tidligere var dette delt mellom NAV-kontoret og forvaltningsenhetene i Arbeids- og velferdsetaten. Denne endringen gir NAV-kontoret økt myndighet og styrker en helhetlig samhandling med bruker.

Kunnskapsbaserte tjenester

Arbeids- og velferdsforvaltningens brukere skal bli møtt av veiledere og saksbehandlere med riktig og god kompetanse.

Oppfølgingen av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, jf. Innst. 320 S (2011–2012), fortsetter. Det skal etableres et nytt styringssystem for de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene på universitets- og høyskolenivå. Det overordnede målet er å oppnå større fleksibilitet i styringen, og å sikre at det utdannes helse- og sosialpersonell som i større grad enn med dagens system imøtekommer helse- og velferdstjenestenes behov for kompetanse og brukernes behov for kvalitet i tjenestene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har styrket samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren for å gi grunnlag for økt kvalitet og relevans i forskningen på forvaltningens tjenesteområder. Et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet-Storbyuniversitetet, Høgskolen i Lillehammer og Universitetet i Tromsø-Norges Arktiske Universitet er allerede inngått, og det skal innen 2020 bygges opp 2-4 robuste universitets- og høgskolemiljøer med særskilt kompetanse om arbeids- og velferdsforvaltningen. Direktoratet samarbeider også med to forskningssentre ved Universitetet i Oslo: Oslo Institute for Research on the Impact of Science (OSIRIS) og SFI-Big Insight.

Kunnskapstilfanget på arbeids- og velferdsfeltet er betydelig, både gjennom forskningsprogrammer, evalueringer av NAV-reformen, kunnskapsoversikter og en rekke FoU-prosjekter i regi av forvaltningen selv. Arbeids- og velferdsetaten hadde i 2018 totalt åtte offentlig sektor ph.d. stipendiater. Undersøkelser av effekter av tiltak og tjenester forvaltningen administrerer og iverksetter, suppleres med systematiske kartlegginger av erfaringer fra tjenesteytere og brukere. Kunnskapen som framkommer vil være et viktig bidrag til stadig kvalitetsforbedring av tiltak og tjenester framover.

Arbeids- og sosialdepartementet startet i 2015 sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet et arbeid for langsiktige prioriteringer av kunnskapsbehov i arbeids- og velferdssektoren. Arbeidet omfattet en plan for FoU og evaluering i arbeids- og velferdsforvaltningen (2015–2019) innen de fire tematiske satsningsområdene arbeidsinkludering, arbeid og helse, interaksjon med brukere og innovasjon og læring. Dette arbeidet videreføres og oppsummeres i 2019. Ny plan og strategi for neste fireårsperiode (2020–2024) vil foreligge i løpet av 2019.

Arbeids- og velferdsdirektoratets rolle som fagdirektorat for etaten og de kommunale sosiale tjenestene skal fortsatt videreutvikles. Det innebærer både å ha oversikt over kunnskapsutviklingen på feltet, og å legge til rette for en lærende organisasjon hvor kunnskap kan formidles og tas i bruk i forvaltningen på hensiktsmessige måter lokalt, regionalt og sentralt.

Evaluering av strategier og tiltak i Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet startet opp ved årsskiftet 2017/2018. Etter planen skal sluttrapport fra evalueringen leveres i 2020.

Effektivisering gjennom digitalisering og omorganisering

Arbeidet med å utvikle gode digitale løsninger for brukerne og gjennomføre organisatoriske tilpasninger for økt kvalitet og effektivitet i saksbehandling og tjenesteproduksjon, er viktig for å kunne gi bedre oppfølging av de brukerne som trenger bistand for å komme i arbeid. Ressurskartlegging i etaten viser at NAV-kontorene siden 2015 er blitt styrket med om lag 490 årsverk. Styrkingen har vært mulig i første rekke som følge av spesialisering og digitalisering av saksbehandlingen i samme periode. Arbeids- og velferdsdirektoratet reduserer bemanningen stort sett på alle områder utenom IKT. Innen IKT bidrar nedgang i bruk av eksterne konsulenter til økt bemanning, siden utviklingsressurser ansettes i egen virksomhet.

Gevinstene av ulike utviklingstiltak kan både være bedre tjenester og redusert tidsbruk for brukerne, og bedre kvalitet og en mer effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. I 2017 er det blitt realisert 175 mill. kroner i økonomiske gevinster som bidrar til å styrke NAV-kontorets evne til å gi brukerne god bistand. Størsteparten av effektiviseringsgevinstene i Arbeids- og velferdsetaten er tatt ut ved å effektivisere saksbehandlingen.

I tillegg til IKT-moderniseringen er etaten i gang med en rekke viktige digitaliseringsprosjekter som hver for seg vil kunne gi store positive virkninger for samfunnet og for effektiviseringen i forvaltningen. Noen av de viktigste prosjektene er knyttet til tilpasninger til nytt folkeregister, program for arbeidsrettede tjenester og utvikling av de kommunale tjenestene i NAV kontoret (Digisos).

Hovedprosjektet for modernisering av nytt folkeregister gjennomføres av Skattedirektoratet. Arbeids- og velferdsetaten er deltager i prosjektet for de opplysninger etaten skal oppdatere i nytt folkeregister. Nytt folkeregister og tilknyttet ID-forvaltning er helt sentrale elementer i de fleste IKT-løsninger i etaten. Tilpasning av Arbeids- og velferdsetatens systemløsninger slik at de kan utnytte nye funksjoner, som umiddelbar oppdatering av informasjon og nye informasjonselementer fra nytt folkeregister, er et omfattende arbeid. Arbeidet med slike tilpasninger startet i 2017 og skal etter planen pågå fram til 2021. I 2018 ble Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning økt med 35 mill. kroner for dekke deler av etatens utgifter til arbeidet. For 2019 foreslås en ytterligere bevilgningsøkning til formålet, se omtale under post 01 og post 45.

Arbeids- og velferdsetaten samlet i 2016 alle de arbeidsrettede prosjektene i ett program. Leveransene herfra vil medføre en omfattende omstilling av arbeids- og tjenestelinjen, og de nye tjenestene og løsningene vil endre arbeidshverdagen i NAV-kontorene. Dette er i tråd med tiltakene i Meld. St. 33 (2015–2016). Bedre systemstøtte i oppfølgingsarbeidet vil kunne gi betydelige gevinster både for brukerne og etaten, bl.a. ved dialogtjenester som erstatter tungvinte arbeidsprosesser og sikrer bedre brukermedvirkning og eierskap til egen sak.

Prosjektet Digisos har som formål å gi bedre tjenester for de som søker om stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Arbeids- og velferdsdirektoratet og prosjektkommunene har gjennom KS sin FIKS-integrasjonsløsning valgt å videresende brukernes sosialsøknader fra Ditt NAV til kommunenes sosialsystemer. Første leveranse er en Veiviser om økonomisk sosialhjelp, som ble lansert 30. juni 2017.

I tråd med regjeringens Digitale agenda (Meld. St. 27 (2015–2016)) arbeider også Arbeids- og sosialdepartementet sammen med forvaltningen for å tilpasse regelverket slik at det tilrettelegges for digital utvikling, forenkling og en effektiv forvaltning.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

For 2019 foreslås en bevilgning på 11 657,1 mill. kroner, som samlet sett innebærer en økning på 162,9 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2018. Dette inkluderer lønns- og prisjustering. Nedenfor oppsummeres de fleste forslagene til bevilgingsendringer på posten.

Som et ledd i inkluderingsdugnaden, foreslås driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten økt med 25,2 mill. kroner i 2019 for å videreføre styrkingen fra Revidert nasjonalbudsjett 2018 av markedskontaktfunksjonen ved større NAV-kontor. Det vises til nærmere omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Det vises også til omtale i del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Driftsbevilgningen foreslås økt med 3,5 mill. kroner til gjennomføring av prosjektet Ringer i Vannet 2. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgiverorganisasjonene og inngår i inkluderingsdugnaden. Midlene vil gå til å dekke driftskostnader til prosjektlederstillinger i Arbeids- og velferdsetaten, erfaringskonferanse og følgeforskning. Det vises til nærmere omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Det vises også til omtale i del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 4,4 mill. kroner knyttet til en styrking av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Styrkingen er en del av en samlet styrking for de samarbeidende kontrolletatene, Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten, på til sammen 20 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale i del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

I 2018 ble Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning økt med 35 mill. kroner som en ettårsbevilgning til å dekke deler av etatens utgifter til arbeidet med å tilpasse etatens systemløsninger til nytt folkeregister. For 2019 foreslås en bevilgning til formålet på 40 mill. kroner, en økning på 5 mill. kroner sammenlignet med 2018. Deler av midlene til formålet, 24 mill. kroner, foreslås bevilget under post 45, og ikke under post 01, noe som isolert innebærer en tilsvarende nedjustering av bevilgningen på post 01. Sammen med forslaget om bevilgningsøkning på 5 mill. kroner, innebærer det en netto reduksjon av driftsbevilgningen på 19 mill. kroner i 2019. Det vises til forslag om bevilgningsøkning under post 45.

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform skal gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer på statsbudsjettet. For Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning er det lagt til grunn en innsparing som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen på 57,5 mill. kroner i 2019.

Prosjektet EESSI skal innfri kravet som følger av EU-forordning om at all utveksling av trygdeinformasjon skal skje ved bruk av elektroniske dokumenter. Det foreslås å redusere driftsbevilgningen med 19,6 mill. kroner som følge av lavere bevilgningsbehov til formålet i 2019.

Arbeids- og velferdsetatens innkrevingsvirksomhet ble innlemmet i Skatteetaten med virkning fra 1. april 2018. Det foreslås rammeoverført 37,5 mill. kroner til kap. 1618 Skatteetaten, post 01 Driftsutgifter for å ta høyde for helårseffekten av innlemmingen.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås redusert som følge av forslag om reduksjon i tiltaksbevilgningen, jf. omtale under kap. 634, post 76. Samtidig foreslås en økning av driftsbevilgningen som følge av at bevilgningen til tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid foreslås økt, jf. omtale under kap. 634, post 77. Sett under ett tilsier dette en nedjustering av personalressursene i Arbeids- og velferdsetaten, og etatens driftsbevilgning foreslås derfor redusert med 51,4 mill. kroner i 2019.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås redusert med 4,8 mill. kroner som følge av avvikling av forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd. Det vises til nærmere omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Driftsbevilgningen foreslås nedjustert med 6 mill. kroner som følge av lavere administrasjonsvederlag for Arbeids- og velferdsetaten, jf. omtale under kap. 3605, post 01. Dette er en parallell justering av utgifts- og inntektskapittelet og må ses i lys av merinntektsfullmakten knyttet til de aktuelle postene.

For 2019 foreslås en bevilgning på 11 657,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggings- og oppfølgingsavtale, ulike tiltak for å styrke arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering og øvrige arbeidsmarkedstiltak for sykmeldte.

For 2019 foreslås en bevilgning på 33,3 mill. kroner.

Post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter

Arbeids- og velferdsdirektoratets FoU-midler er i hovedsak samlet under post 22. Evalueringer av virkemidler på arbeids- og velferdsforvaltningens områder skal som hovedregel være Arbeids- og velferdsdirektoratets ansvar. Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyser FoU-midler både som enkeltoppdrag og i form av åpne utlysninger av prosjektmidler innenfor tematiske satsingsområder.

For 2019 foreslås en bevilgning på 54,2 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IKT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten. Dette omfatter bl.a. utskiftning og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet og utskiftning av programvare.

Bevilgningen foreslås økt med 24 mill. kroner til å dekke deler av Arbeids- og velferdsetatens utgifter i 2019 til arbeidet med å tilpasse etatens systemløsninger til nytt folkeregister. Det vises til forslag om nedjustering av bevilgningen under post 01.

For 2019 foreslås en bevilgning på 303,7 mill. kroner.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Administrasjonsvederlag

Inntektene under post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser. Kildene for administrasjonsvederlag er:

• Kommunale tilleggsytelser

• Statens pensjonskasse

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Administrasjonsvederlagene som Statens pensjonskasse betaler til Arbeids- og velferdsetaten er ventet å bli noe lavere i 2019 enn i 2018. Det vises også til omtale under kap. 605, post 01.

For 2019 foreslås en bevilgning på 9,3 mill. kroner.

Post 02 Refusjoner m.m.

Under post 02 inntektsføres refusjoner fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten mv. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 04 Tolketjenester

Under post 04 regnskapsføres inntekter fra tolketjenester som skal dekkes av andre instanser enn Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningem under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2019 foreslås en bevilgning på 2,7 mill. kroner.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. oppdrag, fremleie og kantinesalg i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2019 foreslås en bevilgning på 27,2 mill. kroner.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Partene i bidragssaker skal betale gebyr ved offentlig fastsettelse og endring av underholdsbidrag. Gebyr ilegges når inntekten overstiger en fastsatt grense, som per 1. juli 2018 er 271 200 kroner. Gebyret utgjør ett rettsgebyr for hver av partene i bidragssaken. Rettsgebyret reguleres årlig og utgjør fra 1. januar 2018 1 130 kroner.

Antallet nye bidragssaker reduseres noe fra år til år ettersom flere foreldre avtaler størrelsen på underholdsbidraget seg imellom. På grunn av den årlige indekseringen av gebyrets størrelse forventes likevel inntekten å øke noe i 2018 og 2019 sammenlignet med 2017.

For 2019 foreslås en bevilgning på 27,6 mill. kroner.

Kap. 606 Trygderetten

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 01: 2 926 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten ble opprettet ved egen lov i 1967 og er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter i trygde- og pensjonsspørsmål, jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Trygderetten behandler også ankesaker som gjelder retten til offentlig tjenestepensjon der ankemotparten i hovedsak er Statens pensjonskasse og kommunale pensjonskasser.

Trygderetten disponerte om lag 62 årsverk i 2017. Trygderetten er lokalisert i Oslo og flyttet i 2017 inn i nye lokaler.

Rapportering, strategier og tiltak for 2019

Nøkkeltall saksbehandling 2014–2017

Tabellen viser utviklingen på vesentlige indikatorer for ankebehandlingen i Trygderetten.

Saksinngangen til Trygderetten blir påvirket av bl.a. antall vedtak om pensjons- og trygdeytelser og avslagshyppighet hos ankemotpartene. Arbeids- og velferdsetaten er ankemotpart i om lag 90 pst. av ankesakene

I 2017 mottok Trygderetten i underkant av 4 000 saker til behandling. Dette er en økning fra om lag 3 500 innkomne ankesaker i 2016, men er noe lavere enn i 2015 da Trygderetten mottok knappe 4 300 ankesaker. Størst saksinngang i 2017 var det på områdene sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføreytelser som utgjorde til sammen ca. 46 pst. av saksinngangen.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt betydelig de senere årene. Ved utgangen av 2017 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i underkant av åtte måneder, en økning på nesten en måned fra utgangen av 2016.

Produksjonen i Trygderetten har økt de senere år, men gikk noe ned i 2017. Dette må bl.a. ses i sammenheng med flytting til nye lokaler.

Økt saksinngang og redusert saksproduksjon førte til en betydelig vekst i restansene i 2017. Ved utgangen av året var restansene på om lag 2 700 saker, en økning på om lag 33 pst. fra utgangen av 2016.

I 2018 og i årene framover er det anslått at saksinngangen vil være høyere enn foregående år. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018 ble Trygderettens bevilgning økt med 2,9 mill. kroner for å dekke utgifter til økt bemanning samt engangsutgifter til saksbehandlings- og arkivsystem. Som et bidrag til å effektivisere driften, arbeider Trygderetten med sikte på å gå over til fullelektronisk saksbehandling i løpet av 2019.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 skal dekke lønns- og driftsutgifter i Trygderetten.

For å dekke utgifter til økt bemanning slik at Trygderetten kan møte høy saksinngang og begrense restansene, foreslås en økning av bevilgningen på 5,4 mill. kroner i 2019. Økningen vil bl.a. gi rom for en videreføring av styrkingen som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018.

Trygderetten har inngått avtale med Direktoratet for økonomistyring om å gå fra å være en delservicekunde til å bli en fullservice kunde på lønnsområdet. For å dekke tilhørende driftsutgifter, foreslås en rammeoverføring på 0,05 mill. kroner til kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring, post 01 Driftsutgifter.

For 2019 foreslås en bevilgning på 78,8 mill. kroner.

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 21: 3 208 000 kroner

• Post 63: 9 820 000 kroner

• Post 70: 2 836 000 kroner

Kap. 621 omfatter bevilgninger til utvikling av de sosiale tjenestene i kommunene og tilskudd til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Bevilgningene forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ivaretar oppgaver på sosial- og levekårsområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til tiltak for å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene. Størsteparten av midlene går til å dekke drift av Arbeids- og velferdsdirektoratets og Fylkesmannens kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak rettet mot kommuner og NAV-kontor, jf. kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for kommunale sosiale tjenester og levekårsområdet. Direktoratet skal gjennom kompetansehevende og tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte.

Direktoratet og Fylkesmannen samarbeider om kompetanseutviklingstiltak for de sosiale tjenestene i NAV-kontorene. Fylkesmannen har i samarbeid med NAV fylke særlige oppfølgingsoppgaver knyttet til kvalifiseringsprogrammet. Arbeidet med kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak videreføres. I 2019 skal tiltak for å øke kunnskapen om regelverket og forståelsen av kvalifiseringsprogrammet som en lovbestemt rettighet vektlegges.

Kompetanse- og utviklingstiltak i boligsosialt arbeid og økonomisk rådgivning vil bli videreført i 2019. Det er satset særskilt på forsøk og faglige utviklingstiltak for å styrke barneperspektivet i NAV-kontorene og bedre oppfølgingen av vanskeligstilte barnefamilier.

0–24-samarbeidet (2015–2020) har som mål å styrke kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med utsatte barn og unge under 24 år. Utdanningsdirektoratet leder arbeidet, men Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar sammen med andre berørte direktorater med å legge til rette for bedre samarbeid mellom sektorene og en mer samordnet innsats. Fylkesmennene gis likelydende oppdrag om å bidra inn i 0–24 samarbeidet.

Fylkesmennene skal også sette i verk kompetansehevende tiltak og legge til rette for erfaringsutveksling om oppfølging av utsatt ungdom i NAV-kontorene, i samarbeid med NAV fylke.

Deler av bevilgningen går til å dekke driftsutgifter til enkelte nasjonale tiltak på sosialtjenesteområdet.

Den landsdekkende økonomirådstelefonen i NAV har som formål å gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig og bidra til at personer med økonomiske problemer kommer raskere i gang med å finne en løsning. Økonomirådstelefonen er et lavterskeltilbud, som tilbyr enkel rådgivning med sikte på hjelp til selvhjelp. Tjenesten omfatter råd og veiledning over telefon og via chat. Servicegraden er god med lav gjennomsnittlig ventetid. De fleste sakene handler om kredittkortgjeld og inkassosaker.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en veileder for NAV-ansatte om saker som gjelder vold i nære relasjoner og menneskehandel. Hensikten med veilederen er å øke kompetansen i NAV-kontorene om disse gruppenes særlige behov ved oppfølging og bistand. Tiltak i regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020) videreføres, og i veilederen er det tatt inn informasjon om håndtering av saker som gjelder trusselutsatte personer. Tiltak i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel videreføres. NAV Grünerløkka har særskilt kompetanse på saker som gjelder menneskehandel, og skal brukes som et kompetansemiljø for råd og veiledning overfor øvrige NAV-kontor.

Budsjettforslag 2019

For 2019 foreslås en bevilgning på 81 mill. kroner.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til tilskudd til kommunene til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret, og prosjekter rettet mot sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kommunene har gjennom sosialtjenesteloven ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår.

For å gi økt handlingsrom til kommunene slik at de kan rette innsatsen inn hvor behovene er størst lokalt og se ulike områder og tjenester i sammenheng, ble midler over denne posten fra 2017 samlet i en kommunerettet tilskuddsordning. Regelverk for den nye tilskuddsordningen, Tilskudd til utvikling av sosiale tjenester i NAV-kontoret, ble lagt til grunn ved behandling av nye søknader i 2017.

Kommuner som i 2016 mottok tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn, unge og barnefamilier, har i 2017 og 2018 hatt mulighet for å søke om videreføring ut perioden under den nye ordningen. Kommuner som i 2016 mottok tilskudd til boligsosialt arbeid ble gitt mulighet for å søke om videreføring ut perioden etter tidligere regelverk innenfor rammen av overgangsordningen for innlemming av tilskuddet i kommunerammen.

Igangsatte tidsavgrensede forsøk, prosjekter og tiltak videreføres ut tiltaksperioden. Etter at disse er avsluttet, vil midlene bli lagt til den nye tilskuddsordningen. Se omtale under.

Tilskudd til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av sosiale tjenester og tiltak i kommunene etter sosialtjenesteloven. Ordningen skal støtte opp om nasjonale mål og prioriteringer. Overordnede mål er et helhetlig og samordnet tjenestetilbud tilpasset brukernes behov og økt kvalitet på tjenestene. Målgruppen for ordningen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som har behov for sosiale tjenester, og andre som står i fare for å komme i en vanskelig livssituasjon. Kommunen i NAV-kontorene kan søke om tilskudd. Tilskudd gis for ett år av gangen og kan gis i inntil tre år. Tiltakene skal ta utgangspunkt i lokale utfordringer, sett i sammenheng med målene for ordningen. Det kan innenfor målene for ordningen også gis tilskudd til lokale tiltak som inngår i nasjonale forsøk.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2018 fordelt om lag 66 mill. kroner til 92 tiltak i NAV-kontor. Det er tiltak i alle landets fylker. Tilskuddsordningen videreføres i 2019.

Boligsosialt arbeid

Stortinget besluttet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017 å innlemme tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene. Kommunene har gjennom sin nærhet til innbyggerne og kunnskap om lokale forhold en nøkkelrolle i det boligsosiale arbeidet. Innlemming av tilskuddene vil øke det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Dette vil også redusere kommunenes administrative arbeid knyttet til søknader og rapportering og dermed frigjøre kapasitet til tjenesterettet arbeid.

Tilskudd til boligsosialt arbeid var i 2016 på om lag 60 mill. kroner. 10 mill. kroner er innlemmet i 2017 og 28,5 mill. kroner i 2018. Det foreslås at 8,9 mill. kroner innlemmes i 2019. For at Arbeids- og velferdsdirektoratet skal kunne bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder utviklingsarbeid hvor arbeid, bolig og sosiale tjenester ses i sammenheng, videreføres etter 2019 om lag 10 mill. kroner over denne posten. Midlene vil inngå i tilskuddsordningen for utvikling av sosiale tjenester i NAV- kontoret.

I 2017 ble det fordelt midler til tiltak i 70 kommuner og bydeler. Rapporteringen fra kommunene viser at midlene har bidratt til at nærmere 3 300 personer har mottatt oppfølgingstjenester.

Det ytes et bredt spekter av tjenester, herunder råd og veiledning, bistand til å beholde og skaffe bolig, etablering i bolig, praktisk bistand/miljøtiltak i hjemmet, økonomisk rådgivning, helsefremmende tiltak og arbeids-, aktivitets- og fritidstiltak. 25 pst. av tjenestemottakerne var under 25 år, og 20,5 pst. var barnefamilier. Viktige innsatsområder i 2017 var å redusere bruken av midlertidig botilbud og å legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt, å gjennomføre tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etableringsfasen samt tiltak overfor barnefamilier. I 2018 har i alt 28 tiltak i 14 fylker mottatt midler til boligsosialt arbeid. Prioriterte innsatsområder i 2018 er å redusere bruken av midlertidige botilbud, legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt og tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etableringsfasen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet bidrar sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet i gjennomføringen av den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020), som regjeringen la fram våren 2014. Formålet med strategien er å styrke kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Målet er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet. Innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra, skal forsterkes. I den gjenstående strategiperioden for Bolig for velferd er to tiltak prioritert. Det ene er å tilrettelegge for at vanskeligstilte barnefamilier bor i egnet bolig. Det andre prioriterte tiltaket er å etablere arbeidsprosesser for helhetlig tilbud av boliger og bo- og oppfølgingstjenester for mennesker med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser som mangler eller risikerer å miste boligen sin. Se nærmere omtale av Bolig for velferd i Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg.

Innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier

Tilskudd til tiltak i kommunene for å forebygge og redusere fattigdom blant barn, unge og barnefamilier inngår fra 2017 i ordningen Tilskudd til utvikling av sosiale tjenester i NAV-kontoret, se omtale over. Tiltak som er tildelt midler fra den tidligere tilskuddsordningen har hatt anledning å søke om tilskudd i inntil tre år. 30 kommuner og bydeler har fått midler i 2018. Midlene har gått til tiltak rettet mot tjenesteutvikling, å få flere ut i arbeid, utdanning og aktivitet, herunder oppfølging av ungdom som står i fare for å falle ut eller har falt ut av videregående opplæring. Midlene har også gått til tiltak for barn og familier som en integrert del av helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier samt tiltak for å sikre barneperspektivet i NAV-kontorene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører i perioden 2016–2019 en systematisk utprøving av en helhetlig oppfølgingsmodell i NAV-kontor for oppfølging av lavinntektsfamilier med barn. Prosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier pågår i 29 NAV-kontor fordelt på en tiltaks- og en sammenligningsgruppe. Målgruppen er familier der foreldre mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Familiene følges helhetlig opp på fire målområder; arbeid, bolig, økonomi og barnas situasjon. Prosjektet prøver ut effekten av en modell med tilhørende metodikk for oppfølging av familier, med støtte av egne familiekoordinatorer i NAV-kontorene. Tiltakskontorene prøver ut oppfølgingsmodellen, mens sammenligningskontorene følger opp samme målgruppe men velger selv innretning på oppfølgingsarbeidet. Modellen omfatter også samhandling med andre tjenester i kommunen.

Prosjektet er underlagt en randomisert kontrollert studie med tilhørende prosessevaluering som utføres av Sosialforsk i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet. Sluttrapport fra evalueringen vil foreligge sommeren 2019. Siste halvår 2019 skal deltakende kontorer benytte familiekoordinatorressursene til implementering av funn fra evalueringen.

Innsats overfor utsatte unge

Som et ledd i innsatsen for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, ble det fra høsten 2015 etablert et landsdekkende forsøk med NAV-veiledere i videregående skole. Forsøket består i utprøving av modeller for samordning av tjenester og tiltak mellom NAV-kontor, andre kommunale tjenester, videregående opplæring og oppfølgingstjenesten. Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Målet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring ved å hjelpe ungdom med sammensatte problemer på et tidlig tidspunkt. Forsøket er basert på lav terskel, forebygging og tett individuell oppfølging. Veiledere fra NAV-kontor inngår som en del av elevtjenesten ved den videregående skolen. NAV-veilederne er knyttet opp til ungdomsteamet ved det lokale NAV-kontoret. 32 NAV-kontor har til sammen 44 NAV-veiledere ved 28 videregående skoler. Forsøket fortsetter ut 2018. Elever som har fått oppfølging fra NAV-veiledere i skole har fått bistand knyttet til bolig, hjemmesituasjon og andre sosiale problemer, helseutfordringer og økonomi.

For et flertall av pilotene er det besluttet en eller annen form for videreføring etter forsøksperioden. Enkelte steder videreføres samarbeidet med delt finansiering mellom fylkeskommunen og NAV, andre steder avsetter NAV-kontoret egne ressurser for å fortsette samarbeidet med den videregående skolen. Det er flere steder også etablert samarbeid mellom NAV fylke, fylkeskommunene og fylkesmennene for erfaringsoverføring til andre videregående skoler som har utfordringer knyttet til frafall.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomfører en effektevaluering av forsøket. Evalueringsrapport forventes å foreligge våren 2019.

Trøndelag fylkeskommune gjennomfører et prosjekt (2015–2018) for å prøve ut en modell hvor oppfølgingstjenesten har fått midler til å kjøpe tjenester fra to arbeids- og inkluderingsbedrifter. Formålet er å få flere unge utenfor opplæring og arbeid tilbake i utdanning. Målgruppen i prosjektet er ungdom som har stor risiko for ikke å gjennomføre videregående opplæring. Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2018. Foreløpige erfaringer viser at tett oppfølging i overgangen mellom arbeidstrening og opplæring har gitt positive resultater. NTNU gjennomfører en følgeevaluering av prosjektet som vil foreligge høsten 2018.

Økonomi- og gjeldsrådgivning

Økonomisk rådgivning er en obligatorisk tjeneste i NAV-kontorene. Formålet med økonomisk rådgivning er å bidra til at enkeltpersoner og familier med økonomiske problemer og gjeldsbyrder får kontroll og styring over egen økonomi. Tjenesten har i utgangspunktet alle kommunens innbyggere som målgruppe, men er også et viktig virkemiddel for å unngå eller redusere behovet for økonomisk stønad.

Økonomisk rådgivning krever god, og i enkelte tilfeller spesialisert, kompetanse. Det er iverksatt flere tiltak for å utvikle kvalitet og øke kompetansen i kommunenes tilbud til personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i 2019 fortsette arbeidet med kompetanseheving gjennom kurs, samlinger og faglige fora for økonomiske rådgivere. Også ansatte i publikumsmottak vil kunne ha nytte av tilbudet. Det er etablert et interkommunalt kompetansesenter i Trøndelag, der 25 kommuner samarbeider om de tyngste gjeldsordningssakene. Et nasjonalt forebyggingsprosjekt med base i Trondheim, «fra minus til pluss», har 34 kommuner tilknyttet prosjektet. Se omtale av den landsdekkende økonomirådstelefonen i NAV under kap. 621, post 21.

Områdesatsinger

Det har i årene 2014–2018 vært satt av 4 mill. kroner årlig over posten til satsingen i indre Oslo øst. Midlene har gått til bydel Gamle Oslo til tiltak for å bedre levekårene for barn, unge og barnefamilier på Tøyen. Midlene videreføres i 2019 til en ny områdesatsing i Oslo indre øst, og skal gå til kvalifisering til arbeid.

I 2017 ble det satt av 2,5 mill. kroner til Groruddalssatsingen. Midlene gikk til utvikling av sosiale tjenester i Groruddalen, med mål om at flere kommer i ordinært arbeid og at flere får varig tilknytning til arbeidslivet. Satsingen ble styrket med 2,5 mill. kroner i 2018. Midlene videreføres i 2019, og skal gå til kvalifisering til arbeid.

Det ble i 2018 avsatt 1 mill. kroner til områdesatsingen Oslo sør. Midlene videreføres i 2019.

Staten og Stavanger inngikk i 2017 et langsiktig samarbeid om områderettet innsats i de nordøstlige delene av Storhaug bydel. Et av satsingsområdene er sosialt entreprenørskap for å skape nye veier til velferd og arbeid. Det er i 2018 satt av 3 mill. kroner til dette formålet. Midlene videreføres i 2019.

Se nærmere omtale av områdesatsinger i Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Andre innsatser

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang arbeidet med et pilotprosjekt med formål å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Velferdsobligasjoner brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte.

Et utvalg av kommuner ble i april 2018 invitert til å søke om midler til utvikling av lokale prosjekter. Det er i 2018 satt av i alt 600 000 kroner til formålet. Det er innvilget tilskudd til utvikling av to lokale prosjekter, et i Kristiansand kommune og et felles initiativ fra fem kommuner i Vestfold; Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord og Larvik kommune.

Kommunene vil høsten 2018 bli invitert til å søke om tilsagn om tilskuddsmidler for å dekke deler av kommunens sluttoppgjør hvis de lokale prosjektene når målene som er satt. Regelverk for dette tilskuddet er under arbeid. Prosjektet skal evalueres. Se omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet og forslag til romertallsvedtak VII.

Midler over denne posten kan også gå til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter knyttet til de sosiale tjenestene rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er gitt tilskudd til et prosjekt i Fredrikstad kommune og et prosjekt i Tønsberg kommune som et ledd i oppfølging av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det bevilget 5 mill. kroner til et pilotprosjekt for langtidsledige i en eller flere kommuner i Rogaland, jf. Innst. 401 S (2016–2017). Midlene ble tildelt Stavanger kommune som et enkelttilskudd. Målgruppen for pilotprosjektet er langtidsledige som har gått ut maksimal dagpengeperiode på 104 uker og som ikke mottar økonomisk sosialhjelp eller andre livsoppholdsytelser. Formålet med prosjektet er å sikre inntekt i en overgangsperiode på inntil ett år under jobbsøking, hindre overgang til helserelaterte ytelser og sørge for tilbud om arbeidsrelatert aktivitet. Midlene er tildelt av departementet og inngår ikke i tilskuddsordningen for utvikling av sosiale tjenester i NAV-kontoret.

På bakgrunn av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene ble det i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 bevilget 2,3 mill. kroner i 2017 (halvårseffekt) til et treårig pilotprosjekt mellom Klepp, Time og Hå kommune, organisasjonen No Limitation og Arbeids- og velferdsetaten for å sikre fleksibelt ettervern og jobb for tidligere innsatte, jf. Innst. 15 S (2016–2017). Etter initiativ fra de involverte kommunene og No Limitation, ble målgruppen utvidet til også å omfatte personer med rusbakgrunn og/eller langvarige psykiske lidelser. Dette er målgrupper som til dels overlapper med tidligere innsatte. Pilotprosjektet ble samtidig utvidet til også å omfatte Gjesdal kommune. De involverte kommunene og No Limitation utarbeidet i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet en prosjektbeskrivelse, som angir hvordan prosjektet organiseres og som beskriver metodikken for pilotprosjektet. Metodikken som benyttes er delvis «recovery basert», der en bedringsprosess eller tilfriskning er i fokus, og delvis basert på individuell jobbstøtte (IPS). Pilotprosjektet ble igangsatt høsten 2017. En gruppe bestående av relevante fagpersoner, som f.eks. lege, sosionom og ruskonsulent, utarbeider en skreddersydd plan for den enkelte deltakeren. Målsetningen er at 60 personer skal delta i programmet i løpet av prosjektperioden fram til 2020. Budsjettet for den gjenstående prosjektperioden er 4,6 mill. kroner i 2019 og 2,3 mill. kroner i 2020. Pilotprosjektet evalueres av IRIS (International Research Institute of Stavanger).

Budsjettforslag 2019

Som ledd i innlemming av tilskudd til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene, foreslås 8,9 mill. kroner overført til kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

For 2019 foreslås en bevilgning på 146,8 mill. kroner.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte organisasjoner tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen.

Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte er en arena for dialog og samarbeid. Kontaktutvalget hadde tre møter i 2017 og to møter i 1. halvår 2018. Samarbeidsforum mot fattigdom består av tolv landsdekkende organisasjoner. Representanter fra Samarbeidsforum deltar på møter i Kontaktutvalget. Batteriet Oslo er et landsdekkende ressurssenter for egenorganisering, selvhjelp og påvirkningsarbeid, og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Batteriet Oslo er sekretariat for Samarbeidsforum mot fattigdom. Det er også etablert Batterier i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand. Disse er i kontakt med et stort nettverk av organisasjoner lokalt.

Tilskudd til organisasjoner og prosjekter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte

Det gis over posten driftstilskudd til organisasjoner som er drevet av sosialt og økonomisk vanskeligstilte og som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon. Det gis også tilskudd til prosjekter og aktiviteter som er rettet mot fattigdom og sosial eksklusjon. Formålet med tilskuddsordningen er å styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid.

Samarbeidsforum mot fattigdom og de fem Batteriene mottar driftsstøtte fra ordningen. I 2018 er det i tillegg gitt driftstilskudd til 16 organisasjoner og tilskudd til 17 prosjekter. Gjennom driftsstøtten til organisasjonene styrkes mulighetene for egenorganisering og selvhjelpsaktiviteter for mange sosialt og økonomisk vanskeligstilte.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilskuddet videreføres i 2019, og vil bli evaluert.

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner som tilbyr aktivisering og arbeidstrening til personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner. Det overordnede målet er å gi alle muligheter til å komme i arbeid og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange sammenhenger er sosialt ekskludert. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg av mer arbeidsrettede tiltak med sikte på inkludering i arbeidslivet. En evaluering viser at tiltakene bidrar til at personer som ønsker seg arbeidstrening, men som ikke mestrer terskelen i vanlige arbeidsmarkedstiltak, får et tilbud. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak fra sosial trening og hverdagsmestring til mer arbeidsrettede tiltak.

Ordningen ble styrket i 2016. Personer med rusproblemer og tidligere rusavhengige er en prioritert målgruppe for tiltak.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2018 er det tildelt tilskudd til 71 prosjekter. Tilskuddet videreføres i 2019.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap

Det gis over posten tilskudd for å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Formålet med tilskuddsordningen er også å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial eksklusjon stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon. Det er innenfor tilskuddsordningen også mulig å søke om utviklingstilskudd. Utviklingstilskuddet skal stimulere til utvikling av gode ideer og forretningsmodeller for søkere som er eller vil bli sosiale entreprenører på fattigdomsfeltet.

Tilskuddsordningen er styrket ved flere anledninger, senest i 2016.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2018 har 30 aktører mottatt tilskudd gjennom ordningen. Av disse har 20 mottatt tilskudd til videreføring av pågående aktiviteter og ti til nye aktiviteter. Nær en tredjedel av tilskuddsmottakerne har barn og unge som målgruppe. Personer med rusproblemer og tidligere rusmisbrukere, løslatte, innvandrere og personer med psykiske lidelser er også i målgruppen for flere av aktørene.

Tilskuddet videreføres i 2019.

Se kap. 621, post 63 for omtale av sosialt entreprenørskap som innsatsområde i en områdesatsing og pilotprosjekt med velferdsobligasjoner.

Tilskudd til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner og kommuner som tilbyr overnatting, sanitære tiltak og matutdeling til EØS-borgere som tigger i Norge i kortere eller lengre perioder. Formålet med tilskuddsordningen er å bedre humanitære forhold for EØS-borgere som kommer til Norge uten egne midler og uten rett til offentlige ytelser. I tillegg til grunnleggende humanitære tiltak kan det gis tilskudd til helsehjelp, rådgivingstiltak og mer langsiktige prosjekter, som for eksempel arbeidsformidling. Rådgivningen skal bidra til å gi et realistisk bilde av de kompetanse- og språkkrav som kreves for å få innpass i det regulære norske arbeidsmarkedet.

I 2018 ble det lyst ut og fordelt 22,9 mill. kroner. Tilskuddsordningen er fra 2013 til 2018 forvaltet av Justis- og beredskapsdepartementet. Fra og med 2019 overføres ordningen fra Justis- og beredskapsdepartementet til Arbeids- og sosialdepartementet. Tilskuddsordningen vil bli forvaltet av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Budsjettforslag 2019

Bevilgningen på posten foreslås økt med 23,5 mill. kroner som følge av at tilskudd til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere overføres fra kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 70 Tilskudd under Justis- og beredskapsdepartementet til Arbeids- og sosialdepartementet.

For 2019 foreslås en bevilgning på 122 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Tilskuddsordningen skal gi økonomiske bidrag til pensjonistorganisasjoners drift og eldrepolitisk arbeid. Ordningen er regulert i en egen forskrift. Målet er økt engasjement og aktivitet på området. Målgruppen for tilskuddsordningen er landsdekkende pensjonistorganisasjoner som har som formål å fremme eldrepolitiske interesser, herunder pensjonistenes sosiale, økonomiske, helsemessige og kulturelle interesser, og styrke pensjonistenes stilling i samfunnet. Ni organisasjoner ble innvilget tilskudd i 2018, fordelt forholdsmessig etter antall medlemmer. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Regjeringen vil møte frivilligheten med mest mulig ensartet praksis, holdninger og bruk av begreper. Kulturdepartementet sendte i desember 2015 på høring forslag til felles definisjoner av tellende medlem og tellende lokallag og krav til dokumentasjon i form av sentralt medlemsregister for frivillige organisasjoner. Forslag til nye definisjoner av tellende medlemmer legger opp til at det kun er individuelt innmeldte medlemmer som skal godtas som tellende medlemmer.

For å harmonisere regelverket for tilskudd til pensjonistenes organisasjoner med de nye definisjonene og dokumentasjonskravene som er innført for andre tilskuddsordninger, er regelverket for tilskudd til pensjonistenes organisasjoner endret i juli 2018 og vil ha virkning for tilskuddsåret 2020.

Formål med endringene er at felles definisjoner og krav til dokumentasjon skal bidra til at begrepene oppfattes på samme måte og at medlemmer og lokallag beregnes og dokumenteres på samme måte uavhengig av tilskuddsordning. Det skal være enkelt å oppfylle kravene til dokumentasjon, og dette vil gjøre det mulig å bruke samme dokumentasjon i ulike ordninger.

Budsjettforslag 2019

For 2019 foreslås en bevilgning på 13,7 mill. kroner.

Kap. 3621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det er ikke ført inntekter på dette kapitlet i 2017.

Bevilgningen under kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3621, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 77: 23 865 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsmarkedstiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Hovedformålet med arbeidsmarkedstiltakene er å styrke tiltaksdeltakernes muligheter for å skaffe seg eller beholde arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes individuelle behov for arbeidsrettet bistand, uavhengig av hvilke ytelser personen mottar. Arbeids- og velferdsetaten har en stor portefølje av arbeidsmarkedstiltak som kan tildeles personer med behov for bistand for å komme i arbeid. Noen tiltaksformer av lengre varighet og med tettere oppfølging er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne. Tiltakene kan grovt sett deles i følgende hovedgrupper:

Avklaring –kan kjøpes som en ekstern tjeneste når behovsvurderingen Arbeids- og velferdsetaten gjør, ikke er tilstrekkelig. Avklaringstiltaket skal kartlegge og vurdere personens arbeidsevne og eventuelle spesifikke behov for bistand for å komme i, eller beholde arbeid.

Oppfølging – kan tilbys personer som har behov for mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn det NAV-kontoret vanligvis tilbyr. Oppfølgingstjenester kan inneholde kartlegging og veiledning til tiltaksdeltaker, arbeidsgiver og tiltaksarrangør, oppfølging på arbeidsplassen, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter, samt tilpasning og tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon.

Arbeidstrening – skal prøve ut personens muligheter på arbeidsmarkedet, gi relevant arbeidserfaring og bidra til å styrke mulighetene til å få ordinær ansettelse. Tiltaksdeltakeren skal få tilrettelagt arbeidstrening i ordinært arbeidsliv. Personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidstrening i en skjermet virksomhet før arbeidstrening eller opplæring i ordinært arbeidsliv, kan tilbys tiltaket arbeidsforberedende trening.

Opplæring – kan tilbys personer som har lite formell utdanning eller gi ny kompetanse til personer som må skifte yrke av helsemessige årsaker. Ordinær utdanning kan gis til personer med nedsatt arbeidsevne.

Lønnstilskudd(midlertidig og varig) – kan gis til arbeidsgivere for å bidra til at personer blir fast ansatt i ordinære virksomheter og hindre utstøting av personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.

Varig tilrettelagt arbeid – arrangeres i skjermet eller ordinær virksomhet for personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket er uten tidsbegrensning.

Utgiftene til arbeidsmarkedstiltak er fordelt på fem ulike poster under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Hovedvekten av arbeidsmarkedstiltakene budsjetteres på post 76 Tiltak for arbeidssøkere. I tillegg kommer post 01 Driftsutgifter, som inneholder utgifter til Arbeids- og velferdsetatens produksjon av oppfølgingstjenester i egen regi. Tiltaket varig tilrettelagt arbeid budsjetteres på post 77 Varig tilrettelagt arbeid. Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser budsjetteres på post 78. Post 79 inneholder utgifter til funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Post 01 Driftsutgifter

Oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi omfatter utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte, og finansieres i 2018 med en omdisponeringsfullmakt på inntil 200 mill. kroner fra arbeidsmarkedstiltakene til Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett. Denne innsatsen videreføres, men foreslås budsjettert over egen post fra 2019.

Arbeids- og velferdsetatens innsats i form av utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte under kap. 634, post 01 Driftsutgifter vil inngå i det samlede tiltaksnivået, jf. omtale nedenfor.

Budsjettforslag 2019

Bevilgningen under kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere foreslås redusert med 200 mill. kroner i 2019. Bevilgningen under kap. 634, post 01 Driftsutgifter foreslås økt tilsvarende.

I sammenheng med inkluderingsdugnaden foreslår regjeringen i tillegg å styrke ordningen med individuell jobbstøtte med 50 mill. kroner i 2019. Styrkingen skal bidra til at flere med moderate og alvorlige psykiske helseproblemer kan få integrert helse- og arbeidsrettet bistand med sikte på overgang til arbeid.

For 2019 foreslås en bevilgning på 250 mill. kroner.

Omdisponeringsfullmakt

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 01 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil ti pst. av bevilgningen under kap. 634, post 01 Driftsutgifter til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere for å sikre fleksibilitet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Forslaget til bevilgning under post 76 må ses i sammenheng med omtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Rapport

Gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak

For å legge til rette for at valg av tiltak kan gjøres ut fra hva som er mest hensiktsmessig for å få arbeidssøkere ut i jobb, kan Arbeids- og velferdsetaten fra budsjettåret 2017 i større grad avvike fra den tiltakssammensetningen, og det tiltaksnivået, som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen, jf. Prop. 1 S (2017–2018) og Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet. Valg av hvilke tiltakstyper som er mest hensiktsmessige for forskjellig grupper og ulike regioner, gir derfor noe variasjoner i tiltaksnivået siden prisene på ulike tiltak varierer.

I lys av den økte arbeidsledigheten trappet regjeringen opp tiltaksinnsatsen i 2017. Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det var en gjennomsnittlig tiltaksgjennomføring på om lag 66 800 plasser i 2017 under kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Gjennomføringen av tiltaksplasser fordelte seg med om lag 20 100 plasser rettet mot ledige og 46 600 plasser til personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg ble det gjennomført om lag 1 400 plasser i Arbeids- og velferdsetatens egen regi i 2017.

I 1. halvår 2018 ble det gjennomført om lag 63 500 plasser, hvorav om lag 18 700 plasser for ledige og om lag 44 800 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg ble det gjennomført om lag 2 800 plasser i Arbeids- og velferdsetatens egen regi.

Et ytterligere antall plasser rettet mot dem med nedsatt arbeidsevne ble gjennomført i varig tilrettelagt arbeid, omtalt under kap. 634, post 77.

Prioriterte grupper ved tildeling av tiltak i 2017 var innvandrere fra land utenfor EØS-området, ungdom og personer som var blitt ledige som følge av utviklingen i oljeindustrien på Sør- og Vestlandet. Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at bruken av arbeidsmarkedstiltak har økt, spesielt på Sør- og Vestlandet. Blant arbeidssøkere under 30 år og innvandrere fra land utenfor EØS deltok hhv. 27 pst. og 28 pst. på statlige arbeidsmarkedstiltak, mot i 21 pst. blant arbeidssøkere sett under ett. I gruppen med nedsatt arbeidsevne var andelene på tiltak for unge under 30 år og innvandrere utenfor EØS-området hhv. 40 pst. og 27 pst., sammenlignet med 29 pst. samlet sett. I 2017 ble 70 pst. av tiltaksplassene benyttet for personer med nedsatt arbeidsevne. 40 pst. av disse var mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Det tre mest brukte tiltakene i 2017 var arbeidstrening, oppfølging og utdanning. Disse utgjør til sammen mer enn halvparten tiltaksplassene. Oppfølging og arbeidstrening har i tillegg økt som andel av gjennomførte plasser sammenlignet med 2016. Bruken av midlertidig og varig lønnstilskudd økte også i 2017.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Arbeidsmarkedstiltak i statlig eller kommunal regi inngår som viktige elementer i programmet. Ved utgangen av 2017 oppga NAV-kontorene at om lag 75 pst. av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet deltok i statlige tiltak som del av programmet.

Kvalitet, resultater og utvikling

Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserer statistikk om arbeidssituasjonen for arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne et halvt år etter avgang fra arbeidsmarkedstiltak. Statistikken omfatter personer i alderen 16–66 år.21 Blant personer med nedsatt arbeidsevne som hadde avgang fra tiltak i perioden juli 2016 til juni 2017, kombinerer nesten halvparten av dem som er i arbeid dette med en offentlig ytelse. Andelen som kom i arbeid, eller som kom i arbeid kombinert med en ytelse, var høyest blant dem som hadde deltatt på midlertidig lønnstilskudd, hhv. 78 pst. for arbeidssøkere og 75 pst. for personer med nedsatt arbeidsevne. For personer som hadde avgang fra oppfølgingstiltak var andelene hhv. 57 pst. og 41 pst. For personer som hadde avgang fra ulike arbeidspraksis og avklaringstiltak var andelene hhv. 51 pst. og 32 pst.

Som ledd i styringen av arbeidsmarkedstiltakene, står det sentralt å videreutvikle kunnskapen om hva som er god tiltaksbruk. Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegger å gjøre resultater av evalueringer og analyser av arbeidsmarkedstiltak kjent for veilederne i NAV-kontoret, slik at denne kunnskapen kan benyttes ved valg av tiltak. Arbeids- og velferdsetaten er opptatt av å stille krav til resultater av arbeidsmarkedstiltakene, og følger opp dette overfor tiltaksleverandørene. Arbeids- og sosialdepartementet vurderer i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet mulige indikatorer som i større grad analyserer resultater i form av overgang til arbeid fra arbeidsmarkedstiltak.

Gjennomføring av forsøk

Frisch-senteret evaluerer to forsøk der tiltak fordeles mellom aktuelle arbeidssøkere gjennom randomisering av deltakere. I ett forsøk er hensikten å måle om kortere ventetid på arbeidsmarkedstiltak har betydning for overgangen til arbeid.

I 1. halvår 2014 ble det iverksatt et forsøk med oppfølgingsmetodikken «Supported Employment». Formålet med forsøket er å kartlegge om denne tilnærmingen til individuell oppfølging, fører til at flere personer med nedsatt arbeidsevne får og beholder arbeid i ordinært arbeidsliv. Forsøket videreføres i 2019. Frischsenteret evaluerer forsøket.

Som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet har Arbeids- og velferdsetaten iverksatt et nytt forsøk med resultatbasert finansiering av oppfølging fra 1. januar 2018. Forsøket er designet slik at eventuelle effekter av forsøket kan evalueres på en forskningsmessig god måte. Forsøket videreføres i 2019.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 317, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med resultatet av evalueringen av konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor med tanke på brukermedvirkning og oppnådde resultater og foreslå eventuelle endringer i anbudspraksis for bedre måloppnåelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Proba Samfunnsanalyse AS har evaluert anskaffelsene av avklarings- og oppfølgingstiltak på oppdrag fra departementet. Evalueringen konkluderer med at anbudsutsettingen av avklarings- og oppfølgingstiltak har bidratt til forenkling av regelverk og anskaffelser. Videre har endringen ført til mer mangfold ved at nye kommersielle leverandører og et større spenn av tjenester har kommet inn. Samtidig har det samlet sett blitt færre leverandører. Evalueringen konkluderer med at de nye tiltakene har bidratt til mer arbeidsretting og et bredere spekter av arbeidsplasser. Kontraktene ble vunnet på grunn av god kvalitet og ikke på grunn av lav pris. Reformen har heller ikke medført såkalt «fløteskumming» ved at leverandørene har prioritert personer med best forutsetninger for overgang til arbeid.

Det framgår av rapporten at informanter fra Arbeids- og velferdsetaten er bekymret for at tilbudet er dårligere for de svakeste brukerne. Dette reflekteres ikke i Arbeids- og velferdsetatens statistikk. Denne viser at overgangen til arbeid er blitt vesentlig bedre for alle arbeidssøkergrupper etter anbudsutsettingen. Statistikken fra Arbeids- og velferdsetaten viser at personer med nedsatt arbeidsevne prioriteres. Deltakersammensetningen er lite endret, samtidig som antall deltakere i avklarings- og oppfølgingstiltak har økt. Departementet kan på denne bakgrunn ikke se at det er grunnlag for å konkludere med at tilbudet til de med de svakeste forutsetningene på arbeidsmarkedet generelt har blitt dårligere. Departementet vil likevel undersøke dette nærmere i en ny evaluering som skal analysere resultater for ulike brukergrupper etter type leverandører.

Anskaffelsesregelverket er endret for å legge til rette for flere leverandører i anbudsopplegget. Det vurderes tiltak som kan styrke konkurransen og redusere faren for monopoldannelser.

Arbeids- og sosialdepartementet er opptatt av et levedyktig leverandørmarked for avklarings- og oppfølgingstjenester og et mangfold av tilbud som gavner brukerne. Samtidig videreutvikles innretningen i oppfølgingstiltak i etatens egen regi. Arbeids- og velferdsetaten har derfor en strategi for fremtidige anskaffelser, der disse prosessene ses i sammenheng. Etaten har tett dialog med aktuelle tiltaksleverandører om ansettelsesforhold for veiledere.

Budsjettforslag 2019

Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene tilpasses situasjonen på arbeidsmarkedet

For å motvirke svekkelsen i arbeidsmarkedet etter oljeprisfallet i 2014, ble innsatsen for arbeidsledige styrket. Det går nå bedre i norsk økonomi, og etterspørselen etter arbeidskraft øker markert. Veksten i sysselsettingen det siste året har ført til lavere arbeidsledighet. Utsiktene for arbeidsmarkedet i 2019 tilsier at tiltaksomfanget kan reduseres. Regjeringen foreslår derfor en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for 2019. Denne reduksjonen tilsier en nedjustering av personellressursene i Arbeids- og velferdsetaten, jf. kap. 605, post 01 Driftsutgifter. Regjeringens forslag til bevilgning sikrer et fortsatt godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper.

For å kunne tilby flere personer med rusproblemer tiltaksplass, jf. også Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), er bevilgningen isolert sett økt med 16,4 mill. kroner til denne gruppen. I tillegg kommer driftsmidler, jf. omtale under kap. 605, post 01 Driftsutgifter.

Noen grupper er særlig utsatte på arbeidsmarkedet. Blant ungdom og blant innvandrere fra land utenfor EØS-området er det arbeidssøkere som stiller svakere på arbeidsmarkedet. Det samme gjelder personer som har stått lenge uten arbeid. Disse gruppene blir særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Inkluderingsdugnaden støtter også opp om innsatsen for utsatte grupper.

Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden. Det legges opp til tett kontakt med arbeidsgivere for å understøtte muligheten for ansettelser. Som del av inkluderingsdugnaden skal bruken av arbeidsmarkedstiltaket lønnstilskudd økes i 2019, innenfor rammen av arbeidsmarkedstiltakene.

Lønnstilskudd er et godt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid. Ordningen har imidlertid relativt få deltakere, bl.a. fordi både Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgiverne opplever ordningen som komplisert og krevende å ta i bruk. For å legge til rette for at flere kan innvilges lønnstilskudd, vil ordningen bli lagt om slik at den blir enklere å bruke. Det vil i løpet av 2019 bli innført et standardisert refusjonssystem hvor støttesatsen utgjør 60 pst. av lønn og sosiale utgifter for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, og 40 pst. for andre arbeidssøkere som har vanskeligheter med å skaffe seg arbeid. Støttesatsen vil trappes ned over tid. De fastsatte støttesatsene ligger gjennomsnittlig noe over det Arbeids- og velferdsetaten utbetaler i lønnsrefusjon i dag.

Et annet sentralt innsatsområde i inkluderingsdugnaden er å kunne tilby kvalifiserende tiltak. Flere av dem som har hull i CV-en, mangler den kompetansen som arbeidslivet etterspør. Det har vært behov for å styrke Arbeids- og velferdsetatens opplæringstilbud for arbeidssøkere med svake formelle kvalifikasjoner.

I løpet av 2019 opprettes det et nytt opplæringstilbud. Tilbudet bygger på de tidligere tiltakene arbeidsmarkedsopplæring (AMO-kurs) og yrkesrettet, toårig opplæring. Formålet er å styrke tilbudet til Arbeids- og velferdsetatens brukere om formell, grunnleggende kompetanse og fag- og yrkesopplæring på videregående nivå. Målgruppen vil være både ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for kvalifisering for å komme i arbeid. Varigheten bestemmes individuelt med en maksimalgrense på tre år, og med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år. Det nye opplæringsopplegget vil legge til rette for bedre samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsmyndighetene, særlig med sikte på å utvikle tilrettelagte fag- og yrkesopplæringsopplegg. Aldersgrensen for opplæringen settes til 19 år.

Arbeidsmarkedstiltak er også sentrale elementer i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, satsingen på kvalifiseringsprogrammet og innsatsen for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på disse områdene videreføres i 2019.

Bevilgningen under kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere foreslås redusert med 200 mill. kroner i 2019. Bevilgningen under kap. 634, post 01 Driftsutgifter foreslås økt tilsvarende, jf. også omtale under kap. 634, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen under kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere foreslås redusert med 38,2 mill. kroner som følge av avvikling av forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd, jf. omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Satsene for stønad til barnetilsyn prisjusteres med 2,3 pst. Øvrige satser for tilleggsstønader prisjusteres med 1,1 pst.

Beregningsteknisk tilsvarer regjeringens forslag til bevilgning i 2019 under kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere og post 01 Driftsutgifter et samlet tiltaksnivå på om lag 59 000 plasser. For personer med nedsatt arbeidsevne finansieres ytterligere 10 300 plasser under kap. 643, post 77 Varig tilrettelagt arbeid, jf. omtale nedenfor. Siden prisene på ulike tiltak varierer, vil det realiserte tiltaksnivået kunne avvike fra det som beregningsteknisk er lagt til grunn for bevilgningen.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 01 til kap. 634, post 76

Det vises til omtale under kap. 634, post 01 Driftsutgifter.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Det vises til omtale under kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 77

Det vises til omtale under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid.

Budsjettforslag

For 2019 foreslås en bevilgning på 7 110,5 mill. kroner.

I tillegg til bevilgningen i 2019 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 2 774,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2019, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2020, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2019/2020.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser i skjermede eller ordinære virksomheter. Tiltaket finansieres gjennom tilskudd etter faste satser.

I varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet er deltakerne ansatt i virksomheter som har attføring som hovedformål. Det kreves i utgangspunktet at disse virksomhetene er organisert som aksjeselskaper med kommunal aksjemajoritet, men enkelte av virksomhetene er eid av ideelle organisasjoner.

Finansieringen av varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet er et delt ansvar mellom staten og deltakernes bostedskommuner. Kommunen forutsettes å bidra med minst 25 pst. av tilskuddet.

I tillegg til tiltak i skjermede virksomheter kan varig tilrettelagt arbeid kjøpes som enkeltplasser i ordinære virksomheter. Ordningen innebærer at bedriften får ansvar for å stille til rådighet arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Arbeidsplassen skal oppnevne en fadder som følger opp deltakerne, og en kontaktperson som Arbeids- og velferdsetaten kan kontakte ved behov. I tildelingsbrevet for 2018 er Arbeids- og velferdsetaten bedt om å igangsette en kartlegging av ordningen med VTA i ordinær virksomhet.

Det er også adgang til å få permisjon fra skjermet virksomhet for å prøve seg på en vanlig arbeidsplass (hospitering). Formålet med hospitering er å legge til rette for en overgang fra skjermet til ordinær virksomhet.

Rapport

Det ble gjennomført om lag 9 800 plasser i varig tilrettelagt arbeid i 2017. I 1. halvår 2018 ble det gjennomført om lag 10 100 tiltaksplasser, hvorav om lag 8 400 i skjermet virksomhet og 1 700 plasser i ordinær virksomhet. Over tid har andelen av VTA-plassene som er i ordinær virksomhet økt gradvis. Fordi tilskuddet til VTA i ordinær virksomhet er lavere enn til VTA i skjermet virksomhet, har dette gitt rom for noen flere plasser enn det som beregningsteknisk var lagt til grunn. Per juni 2018 utgjør plasser i ordinær virksomhet om lag 17 pst. av alle plasser i varig tilrettelagt arbeid.

Budsjettforslag 2019

For at flere brukere skal få tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA) foreslår regjeringen å styrke bevilgningen til tiltaksplasser i VTA med 17,3 mill. kroner i 2019. I tillegg kommer driftsmidler, jf. omtale under kap. 605, post 01 Driftsutgifter. VTA ble også styrket i forbindelse med Saldert budsjett 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2018.

Beregningsteknisk gir bevilgningen rom for å gjennomføre om lag 10 300 tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid i 2019. Fleksibiliteten til å gjennomføre plassene i skjermede og ordinære virksomheter kan føre til at det gjennomførte nivået kan avvike noe fra det tiltaksnivået som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen.

Omdisponeringsfullmakt

For å sikre nødvendig fleksibilitet og god ressursutnyttelse i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil ti pst. av bevilgningen under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forsøk med endringer i ansvarsdelingen for VTA-tiltaket mellom stat og kommune

Det er igangsatt et treårig forsøk i seks kommuner hvor man prøver ut endringer i ansvarsdelingen for VTA-tiltaket mellom stat og kommune. Forsøkskommunene vil bli gitt et større ansvar for oppgaver og tiltak knyttet til den aktuelle målgruppen. Formålet er å høste kunnskap om fordeler og ulemper ved en eventuell overføring av ansvaret for varig tilrettelagt arbeid til kommunene.

For gjennomføring av forsøket foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 77

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 11 mill. kroner i 2019 fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid i forbindelse med forsøk med varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi, jf. forslag til romertallsvedtak.

Budsjettforslag

For 2019 foreslås en bevilgning på 1 459,4 mill. kroner.

I tillegg til bevilgningen i 2019 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 822,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2019, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2020, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2019/2020.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Rapport

Stønad til arbeids- og utdanningsreiser skal bidra til at personer med forflyttingsvansker på grunn av nedsatt funksjonsevne kan være i ordinært arbeid, eller gjennomføre arbeidsrettet utdanning. I 1. halvår 2018 var det i gjennomsnitt om lag 730 deltakere i ordningen.

Budsjettforslag 2019

For 2019 foreslås en bevilgning på 68,1 mill. kroner.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte. Funksjonsassistanse må være nødvendig for at deltakeren skal kunne være i ordinært lønnet arbeid. Ordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte funksjonshemmede med hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver.

Ordningen sikrer forutsigbarhet hos arbeidsgivere og brukere for nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen, og er en vesentlig del av virkemiddelapparatet for å inkludere målgruppen i ordinært arbeidsliv.

Rapport

Funksjonsassistanse i arbeidslivet bidrar til at personer med sterk funksjonsnedsettelse kan være i arbeid. Tiltaket er et viktig virkemiddel for å sikre nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Antall brukere i ordningen har gradvis økt. I 1. halvår 2018 var det i gjennomsnitt om lag 245 deltakere i ordningen. Bevilgningen har vært tilstrekkelig til å sikre at brukere som mottar funksjonsassistanse i arbeidslivet kan fortsette med ordningen, og til å innvilge nye søknader fra brukere som oppfyller inngangsvilkårene, jf. også forslag til omdisponeringsfullmakt for 2019.

Budsjettforslag 2019

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av ordningen funksjonsassistanse i arbeidslivet, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementets gis fullmakt til å omdisponere et beløp fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet på inntil ti pst. av bevilgningen under kap. 634, post 79 i 2019, jf. forslag til romertallsvedtak.

Budsjettforslag

For 2019 foreslås en bevilgning på 61,9 mill. kroner.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Budsjettforslag 2019

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 har sammenheng med innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere.

For 2019 foreslås en bevilgning på 0,2 mill. kroner.

Kap. 635 Ventelønn

Hovedtrekk ved regelverket

Ventelønnsordningen ga tjenestemenn som ble sagt opp uten egen skyld rett til ventelønn dersom bestemte vilkår var oppfylt. Virksomhetene måtte selv dekke ventelønnskostnadene gjennom refusjonsplikt. Arbeids- og velferdsetaten beregner og utbetaler ventelønn.

Ventelønnsordningen fases ut med virkning fra 1. mars 2016. Personer som før dette tidspunktet hadde fått utløst retten til ventelønn vil fortsatt ha disse rettighetene i samsvar med tidligere regelverk.

Rapport

Det har de siste årene vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn. Fra 2016 til 2017 ble antallet redusert fra om lag 200 til om lag 140 personer. Utbetalingene ble redusert fra om lag 50 mill. kroner i 2016 til om lag 33 mill. kroner i 2017. De aller fleste mottakerne går ut den maksimale stønadsperioden, oftest til fylte 67 år. En viss andel går over på AFP eller uførepensjon. Noen få går over til arbeid. Om lag 88 pst. av dagens ventelønnsmottakere er over fylte 60 år.

Ved utgangen av 1. halvår 2018 mottok 69 personer ventelønn.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

For 2019 foreslås en bevilgning på 12 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn mv.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter fra statlige arbeidsgivere.

For 2019 foreslås en bevilgning på 8 mill. kroner.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

Innfordring av feilutbetaling av ventelønn har bl.a. sammenheng med omfanget av feilutbetalinger av ventelønn og størrelsen på utbetalingene.

Innfordring av feilutbetaling av de fleste ytelsene fra Arbeids- og velferdsetaten budsjetteres under kap. 5701, post 86 Innkreving feilutbetalinger. Av forenklingshensyn foreslås det at innfordring av feilutbetaling av ventelønn budsjetteres under post 86 Innkreving feilutbetalinger fra 2019. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil fortsatt kunne rapportere om feilutbetalinger knyttet til de ulike ytelsene.

Bevilgningen under post 85 foreslås flyttet til kap. 5701, post 86 Innkreving feilutbetalinger.

Det foreslås ingen bevilgning på post 85 i 2019.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på postgrupper

Ansvarsområdet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv på land og på norsk kontinentalsokkel. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, enkeltbestemmelser i petroleumsloven med tilhørende HMS-forskriftsverk og arbeidstvistlovgivningen. Forvaltningsansvaret inkluderer også bl.a. regelverk for medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven, lønnsgarantiloven, lov om lønnsnemnd i arbeidstvister, samt allmenngjøringsloven. Departementet har på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet etatsstyringsansvar for Arbeidstilsynet (kap. 640), Petroleumstilsynet (kap. 642) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (kap. 643), administrativt ansvar for Riksmekleren (kap. 648) og Arbeidsretten (kap. 648).

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter også de deler av programkategori 33.30 Arbeidsliv som omhandler lønnsgaranti. Nærmere bestemt gjelder dette kap. 2542, post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. og kap. 5704, post 70 Dividende.

Målbildet på Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter både forebyggende arbeidsmiljøarbeid under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting og bl.a. innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og sikkerhet i petroleumsvirksomheten under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Myndighetenes hovedstrategi for å nå målene er å støtte opp under arbeidsgiveransvaret og å bidra til at virksomhetene driver et systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og sørger for lovlige arbeidsforhold. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om at det er arbeidsgiver selv som skal sørge for et fullt forsvarlig og inkluderende arbeidsmiljø og petroleumslovens krav om forsvarlig virksomhet.

Strategiske virkemidler

Tilsyn, veiledning og informasjon

Tilsynsmyndighetene velger hvilke bransjer og virksomheter innsatsen bør rettes mot, basert på kunnskap om risiko. Valg av virkemidler tar utgangspunkt i forholdene i den aktuelle bransjen og hva som vil bidra til mest effektiv påvirkning. Det er også viktig at myndighetenes fokus og prioritering av tema og arbeidsmiljøutfordringer svarer på bransjenes og de aktuelle virksomheters viktigste utfordringer.

I kampen mot arbeidslivskriminalitet rettes innsatsen mot aktuelle aktører basert på kunnskap fra de samarbeidene etatene. Basert på de ulike etatenes verktøykasse, velges virkemidler og reaksjoner ut fra hva som gir mest effektiv måloppnåelse samlet sett.

Kunnskapsformidling, veiledning og informasjon er viktige virkemidler i oppfølgingen av virksomheter og bransjer/næringer for å bidra til at virksomhetene har tilstrekkelig kunnskap for å kunne arbeide forebyggende med HMS. I forbindelse med tilsyn i enkeltvirksomheter kan Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet benytte ulike reaksjoner dersom de avdekker brudd på regelverket. Reaksjonene må stå i forhold til alvorlighetsgrad og vesentlighet.

Regelverksutvikling

Regelverket på arbeidsretts-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet skal bidra til en god HMS-tilstand og gode arbeidsforhold i virksomhetene. Regelverket skal være brukervennlig og tilgjengelig, og det er også en målsetting at det er stabilt og forutsigbart. Samtidig må regelverket håndtere arbeidslivets stadige endringer og utfordringer. I tråd med EØS-avtalen gjennomfører Norge bl.a. EUs direktiver om arbeidsrett og arbeidsmiljø. Både rettspraksis og regelverksendringer i EU påvirker behovet for regelverksutvikling på feltet.

Kunnskapsutvikling

Det er store og sammensatte kunnskapsbehov knyttet til områdene arbeidsrett, arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet. Oppdatert kunnskap om risikoforhold og årsakssammenhenger mellom arbeid og helse er avgjørende både for at virksomhetene og partene i arbeidslivet skal kunne følge opp sitt ansvar for å forebygge helseskader og ivareta arbeidstakerne, og for at myndighetene skal kunne følge opp sitt ansvar og sine oppgaver. Det er et særskilt stort behov for mer kunnskap om treffsikre tiltak på arbeidsplassnivå, både for å forebygge helseskader, fravær og frafall og for å tilrettelegge for vellykket inkludering av utsatte grupper og individer.

De senere årene har arbeidsmiljømyndighetene fått ny og bedre kunnskap om en rekke sammenhenger om påvirkninger i arbeidsmiljøet og helseutfall. Samtidig er arbeidslivet og arbeidsplassene i stadig endring. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap om treffsikre tiltak på arbeidsplassnivå, både for å forebygge skader, fravær og frafall og for å tilrettelegge for vellykket inkludering av utsatte grupper og individer.

Det er også behov for videre kunnskapsutvikling knyttet til useriøse arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet, samt utvikling og endringer i tilknytningsformer og nye former for organisering i arbeidslivet, i partsrelasjonene og samarbeids- og medvirkningsformene i arbeidslivet. Det er behov for kunnskapsutvikling og forskning om risikoforhold knyttet til arbeidsmiljø, sikkerhet og storulykker i petroleumsnæringen og virksomhet i nordområdene, jf. omtale under kap. 642 Petroleumstilsynet.

Arbeids- og sosialdepartementet ivaretar sitt overordnede sektoransvar for forskning på området arbeidsvilkår, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet gjennom tre sentrale strategiske virkemidler: Statens arbeidsmiljøinstitutt, relevante forskningsprogrammer i Norges forskningsråd, samt gjennom målrettede FoU-oppdrag knyttet til departementets forskningsbehov i forbindelse med politikkutforming og forvaltning.

Samarbeid – partssamarbeid

Den norske arbeidslivsmodellen, med bl.a. et utstrakt partssamarbeid, blir ofte sett på som en av forutsetningene for de gode resultatene som er oppnådd med et velfungerende arbeidsliv, et godt arbeidsmiljø, lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltagelse.

Regjeringen vil jobbe for et godt tilrettelagt trepartssamarbeid. Dette er ett av flere virkemidler i arbeidet for et seriøst arbeidsliv uten sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 01: 5 059 000 kroner

• Post 45: 6 426 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidstilsynet skal legge premisser for og følge opp at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag, følge opp at virksomehetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen, allmenngjøringslovgivningen og øvrig relevant regelverk som er tillagt Arbeidstilsynets regelverk.

Arbeidstilsynet har tilsynsmyndighet overfor mer enn 250 000 virksomheter i det landbaserte arbeidslivet. Etatens utadrettede aktivitet er kunnskaps- og risikobasert. Dette innebærer at Arbeidstilsynets innsats rettes mot utsatte næringer, yrker og virksomheter og de områder der det er størst risiko for arbeidsrelaterte helseskader, useriøsitet og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Tilsynet samarbeider med andre myndigheter og arbeidslivets parter for å bidra til et seriøst og trygt arbeidsmiljø.

Arbeidstilsynet fungerer også som sekretariat for Rikslønnsnemnda, Tariffnemnda og Tvisteløsningsnemnda, som er egne forvaltningsorgan.

Arbeidstilsynet består av et direktorat og en ytre etat (det lokale arbeidstilsynet). Arbeidstilsynet disponerte ved inngangen av 2018 om lag 675 årsverk jf. også likestillingsomtalen i Del III bak.

Rapportering, strategier og tiltak for 2019

Arbeidstilsynets oppfølging og veiledning knyttet til forebygging av arbeidsmiljøutfordringer vil kunne bidra til hovedmålet om et sikkert og seriøst arbeidsliv, og herunder bidra til å hindre frafall og gi økt inkludering, og slik også bidra til hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Arbeidstilsynet har ulike virkemidler til rådighet i sin oppfølging av om virksomhetene ivaretar sitt ansvar for et forsvarlig arbeidsmiljø og forsvarlige arbeidsvilkår: tilsyn, kunnskapsformidling, veiledning, premissgiving og samarbeid. Etaten vil derfor benytte sine virkemidler slik at de får størst mulig forventet effekt.

I 2017 gjennomførte Arbeidstilsynet om lag 14 000 tilsyn og om lag 1 600 veiledninger.

Tilsyn er fortsatt et av Arbeidstilsynets viktigste virkemiddel, men erfaringene viser at det ikke er tilstrekkelig med tilsyn dersom målet er å forebygge sykdom og skader. I tillegg til veiledning og kunnskapsformidling, er samarbeid med partene gjennom ulike nærings-og temaaktiviteter også viktige virkemidler for å øke kunnskapen og bevisstheten om ulike tema.

Arbeidstilsynet har også faglige plattformer hvor publikum selv kan oppsøke informasjon og veiledning, slik som Arbeidstilsynets hjemmeside og Svartjenesten.

Bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

I deler av arbeidslivet er det virksomheter som ikke i tilstrekkelig grad arbeider systematisk og forebyggende med kjente og til dels alvorlige arbeidsmiljøutfordringer. Næringene bygg og anlegg, transport, overnatting/servering og jord/skogbruk/fiske ser ut til å ha størst forekomst av ulike arbeidsmiljøproblemer. Arbeidstilsynet erfarer at særlig små virksomheter kan ha mangelfulle risikovurderinger, og utfordringene varierer både mellom yrker og bransjer og fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Arbeidstilsynet har et tett samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt, for å sikre oppdatert og kunnskapsbasert tilstandsvurdering og risikobilde. På bakgrunn av risikobildet, har Arbeidstilsynet prioritert innsatsen mot næringer med særlig stor opphopning av enkelte arbeidsmiljøproblemer. Arbeidstilsynet tilpasser bruken av virkemidler for på best mulig måte å påvirke virksomhetene til å arbeide forebyggende. I 2017 har Arbeidstilsynet gjennomført flere veiledninger enn tidligere, med mål om å øke kunnskap og bevissthet rundt ulike arbeidsmiljøproblemer og hvordan man som arbeidsgiver kan forebygge dette.

Arbeidsmiljø handler om arbeidets innhold og om hvordan virksomhetene organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Virksomhetene må derfor gjøre risikokartlegginger på bakgrunn av oppdatert kunnskap om hvilke faktorer som har dokumentert betydning for helse, sykefravær og arbeidsskader. Forebygging er et langsiktig og kontinuerlig arbeid, hvor bl.a. arbeidsgiveres og arbeidstakeres kunnskap om arbeidsmiljø, motivasjon og holdninger til forebyggende arbeid er viktige faktorer for å lykkes. Videre ser Arbeidstilsynet viktigheten av at samarbeidet med partene styrkes gjennom ulike nærings- og temaaktiviteter, gjennom løpende dialog og konkret samarbeid. Arbeidstilsynet vil derfor prioritere videreutvikling av faktabasert arbeidsmiljøkunnskap for å være bedre i stand til å påvirke virksomhetene til å arbeide bedre og mer målrettet med det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Seriøse og anstendige arbeidsvilkår

Arbeidstilsynet har også i 2017 hatt fokus på forebyggende aktivitet knyttet til lønns- og arbeidsvilkår og sikkerhet for utenlandske arbeidstakere, spesielt i næringer med høy andel utenlandske arbeidstakere og i næringer med allmenngjort lønn. Veiledning og kunnskapsformidling gjennom servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA) har vært en viktig del av dette.

I treparts bransjeprogrammer i transport, renhold og uteliv, har Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet gjennomført flere veilednings- og informasjonstiltak for å øke kunnskapen om arbeidsmiljøutfordringer og forebygge useriøsitet i disse bransjene. Videre har det både i treparts bransjeprogram for transport og renhold vært jobbet med å utvikle et risikovurderingsverktøy for å hjelpe virksomheter til å gjennomføre lovpålagt risikovurdering knyttet til relevante arbeidsmiljøutfordringer. Det vises til ytterligere omtale av bransjeprogrammene i Del II, under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Arbeidstilsynet ønsker i hovedsak en mer dialogbasert tilnærming til utfordringene med oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, og har derfor gjennomført flere veiledningstiltak rettet mot offentlige oppdragsgivere. I 2017 har Arbeidstilsynet også deltatt i samarbeidsprosjektet med Arbeids- og sosialdepartementet, KS og Difi for å utvikle ny veileder om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Innsats mot arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet er fortsatt en utfordring i deler av arbeidslivet. For en nærmere omtale av arbeidsmiljømyndighetenes innsats mot arbeidslivskriminalitet, se også Del II under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Arbeidstilsynet erfarer at tilsyn er et avgjørende virkemiddel i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet baserer sin innsats ut fra risikobildet, og på bakgrunn av det har bygge- og anleggsnæringen vært høyest prioritert i 2017.

Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet krever også et bredt samarbeid. Arbeidstilsynets samarbeid med politiet, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og andre myndigheter, bl.a. i a-krimsentrene, har vært viktig for å avdekke kriminelle aktører og nettverk, gjennomføre kontroller og aksjoner, men også for å følge opp med et bredt sett av virkemidler og sanksjoner.

I tillegg til a-krimsentrene skjer det også et operativt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet flere andre steder i landet. Arbeidstilsynet deltar også i samarbeidet med bl.a. Statens vegvesen i egne enheter for trafikk- og kjøretøyskriminalitet. Formålet er å gjennomføre effektive kontroller med arbeidslivskriminalitet i vegtransportsektoren.

Arbeidstilsynet har samarbeidsavtaler med arbeidstilsynene i land som er store eksportører av arbeidskraft til Norge slik som Litauen, Polen og Bulgaria. I 2017 har Arbeidstilsynet inngått ytterligere samarbeidsavtaler med Estland og Romania. Formålet med avtalene er å samarbeide om tiltak på kontroll og informasjons- og veiledningssiden, slik som felles samordnede kontroller for å gjøre det vanskeligere for utenlandske aktører å drive arbeidslivskriminalitet i Norge.

Ettersom kriminelle aktører tilpasser og unndrar seg kontrolletatenes innsats, og at kriminalitet blir vanskeligere å avdekke, er det særlig viktig å videreutvikle samarbeidet i a-krimsentrene. Informasjonsdeling og egnede IKT-løsninger som legger til rette for deling av informasjon og felles rapportering er sentrale tiltak. For å jobbe effektivt for å bekjempe arbeidslivskriminalitet er det i det videre arbeidet behov for kontinuerlig myndighetsoppfølging og samarbeid mellom kontrolletatene.

Regjeringen foreslår å styrke innsatsen i arbeidslivskriminalitetssentrene med 20 mill. kroner. Av styrkingen skal 10 mill. kroner gå til teknologistøtte og 10 mill. kroner til øvrig styrking av arbeidslivskriminalitetssentrenes arbeid, ut fra etatenes felles vurdering av hvor innsatsen gir størst effekt. Styrkingen innebærer en bevilgningsøkning til de samarbeidende etatene, Arbeidstilsynet (kap. 640), Skatteetaten (se Finansdepartementets budsjettproposisjon), politiet (se Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon) og Arbeids- og velferdsetaten (se kap. 605). For ytterligere omtale av utfordringer, strategier og tiltak knyttet til innsatsen mot arbeidslivskriminalitet vises det til omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til direktoratet, ytre etat og Svartjenesten. Dette skal finansiere tilsyn, informasjon, behandling av søknader, dispensasjoner, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid.

For 2019 foreslås det en bevilgning på 639,5 mill. kroner, som samlet sett innebærer en endring på 19,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2018, inkludert lønns- og prisjusteringer og justeringer som følge av ABE-reformen.

Bevilgningen foreslås økt med 5,2 mill. kroner knyttet til en styrking av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Styrkingen er en del av en samlet styrking for de samarbeidende kontrolletatene, Skatteetaten (5,2 mill. kroner), politiet (5,2 mill. kroner), Arbeidstilsynet (5,2 mill. kroner) og Arbeids- og velferdsetaten (4,4 mill. kroner). Dette utgjør en samlet styrking av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet på 20 mill. kroner, jf. omtale i Del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Bevilgningen foreslås også økt med 0,4 mill. kroner ved en omdisponering fra kap 648, post 01 knyttet til sekretariatsfunksjon for Tariffnemnda og Riksiønnsnemnda som fra 2018 ble overført fra Arbeids- og sosialdepartementet til Arbeidstilsynet.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 640, post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3640, postene 06 og 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

Bevilgningen skal dekke kostnader som Arbeidstilsynet har ved å administrere ordningen med regionale verneombud i overnattings- og serveringsvirksomhetene og renholdsbransjen. Utgiftene vil bli refundert fra Stiftelsen for regionale verneombud i overnattings- og serveringsvirksomhetene og renholdsbransjen.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3640, post 08 Refusjon utgifter regionale verneombud, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2019 foreslås en bevilgning på 11,8 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke vedlikehold av bygninger samt større utstyrsanskaffelser.

For 2019 foreslås en bevilgning på 4,9 mill. kroner.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet

Post 01 Diverse inntekter

Posten omfatter diverse inntekter, herunder abonnements- og annonseinntekter knyttet til tidsskriftet Arbeidervern. Tidsskriftet er avviklet og det foreslås ingen bevilgning på posten.

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Posten omfatter inntekter fra gebyrer i forbindelse med kjemikaliekontroll.

For 2019 foreslås en bevilgning på 7 mill. kroner.

Post 05 Tvangsmulkt

Inntektene under posten omfatter innkrevd tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt pga. manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet.

For 2019 foreslås en bevilgning på 2,5 mill. kroner.

Post 06 Refusjoner

Posten omfatter bl.a. refusjoner for midlertidige utlegg, og innbetaling av kursavgift der Arbeidstilsynet tar deltakeravgift.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 07 Byggesaksbehandling, gebyrer

De tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene ved byggesaksbehandling etter arbeidsmiljølovens § 18–9, gebyrfinansieres og inntektene føres på denne posten.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2019 foreslås en bevilgning på 22,7 mill. kroner.

Post 08 Refusjon utgifter regionale verneombud

Inntektene under posten er refusjon for utgifter til drift av regionale verneombud som administreres av Arbeidstilsynet. Utgiftene føres på kap. 640, post 21.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2019 foreslås en bevilgning på 13,1 mill. kroner.

Post 09 Overtredelsesgebyr

Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyrer ilagt virksomheter for brudd på arbeidsmiljøregelverket. Gebyrordningen trådte i kraft 1. januar 2014.

Kap. 642 Petroleumstilsynet

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 01: 12 999 000 kroner

• Post 21: 1 429 000 kroner

• Post 45: 2 387 000 kroner

Allmenn omtale

Petroleumstilsynet har tilsyns- og regelverksansvar for arbeidsmiljø, sikkerhet, sikring og beredskap i petroleumsvirksomheten. Myndighetsansvaret omfatter petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, i tillegg til enkelte nærmere angitte petroleumsanlegg på land. Innenfor sitt myndighetsområde har Petroleumstilsynet også ansvar for å følge opp aktørenes sikringstiltak og beredskap mot bevisste anslag. Petroleumstilsynet er også delegert myndighet for så vidt gjelder sikkerhet med henblikk på eventuelle fremtidige anlegg for transport og lagring av CO₂ i undersjøiske geologiske formasjoner på kontinentalsokkelen.

Petroleumstilsynet disponerte ved inngangen av 2018 om lag 169 årsverk, jf. også likestillingsomtalen i Del III bak.

Rapportering, strategier og tiltak for 2019

Effektene av Petroleumstilsynets arbeid vil ofte oppstå over tid, og Petroleumstilsynet må derfor se på måloppnåelse også i et langsiktig perspektiv. Petroleumstilsynets oppfølging og veiledning knyttet til forebygging av storulykker og arbeidsmiljøutfordringer i petroleumsnæringen vil kunne bidra til hovedmålet om et sikkert og seriøst arbeidsliv, og herunder bidra til å hindre frafall, økt inkludering, og slik også bidra til hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Petroleumstilsynet tilpasser seg fortløpende endringer i næringen. Dette innebærer at tilsynet på en aktiv og systematisk måte tar stilling til effektiv virkemiddelbruk, og tar i bruk hele bredden av virkemidler om nødvendig.

Bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

Arbeidsforhold og organisering av arbeidet har betydning for sikkerhet, arbeidsmiljø og helse. Systematisk arbeid for å redusere omfanget av arbeidsrelaterte helseskader er viktig for å sikre en fortsatt god langsiktig utvikling av arbeidsmiljøet i petroleumsnæringen. For en nærmere omtale av sikkerheten i petroleumssektoren, se omtale i del II, under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Petroleumstilsynet har også i 2017 rettet oppmerksomheten mot at omstillinger og nedbemanninger i næringen ikke skal ha negative HMS-konsekvenser. Petroleumstilsynet har hatt fokus på at medvirkningsordningen benyttes i omstillingsarbeidet og har lagt vekt på at selskapene, gjennom ledelse og styring av aktiviteter i en krevende situasjon, samtidig jobber for at et høyt HMS-nivå opprettholdes og utvikles. Petroleumstilsynet prioriterer bl.a. tilsyn med aktørenes arbeid for å forebygge arbeidsrelatert sykdom og utfordringer knyttet til kjemikalier, støy og ergonomi er to sentrale områder som har blitt fulgt opp i 2017, særlig innenfor risikoutsatte grupper i entreprenørbedrifter. I takt med at virksomheten flytter seg nordover er det også lagt vekt på håndtering av risiko og arbeidsmiljø i kaldt klima.

Redusert risiko for storulykke i petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynet prioriterer, som en del av sitt risikobaserte tilsyn, oppfølging av risiko- og barrierestyring, brønnkontrollhendelser, hydrokarbonlekkasjer, oppfølging av prosjekter i tidlig fase, anlegg i senfase og utfordringer knyttet til virksomhet i nordområdene.

Som følge av effektivisering og nedbemanning i næringen har Petroleumstilsynet i 2017 hatt økt fokus på vedlikehold og videreutvikling av etablerte trepartsarenaer og oppfølging av partssamarbeidet i næringen.

Det rapporteres om økende bruk av flerbruksfartøy i norsk petroleumsvirksomhet. Petroleumstilsynet vil derfor styrke tilsynsaktiviteten mot fartøysbruken på norsk sokkel innenfor rammene av petroleumsloven.

Det er videre en rask utvikling innen digitalisering som vil ha betydning for petroleumsvirksomheten fremover. Petroleumstilsynet har derfor også styrket sin innsats innen tilsyn med IKT-sikkerhet. Både næringen og Petroleumstilsynet arbeider for å få kunnskapsoversikt over HMS-muligheter og utfordringer knyttet til digitalisering, og hvordan disse utfordringene kan håndteres.

I 2018 har Petroleumstilsynet valgt «Sikkerhet er et verdivalg» som sitt hovedtema. Tilsynet understreker med dette at sikkerhet er bærebjelken i norsk petroleumsvirksomhet. Uten en trygg næring står verdier på spill. Bransjen endres og velger stadig nye løsninger, men vern om menneskers liv og helse må fortsatt være fremste prioritet.

Petroleumstilsynet bidrar til å utvikle og formidle relevant kunnskap om risikoforhold, samt bidrar til at næringen og myndighetene har en felles forståelse av utviklingstrekk og risikoforhold. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) er et viktig grunnlag for felles virkelighetsforståelse om risikonivået på sokkelen. Petroleumstilsynet samarbeider med STAMI om en videreutvikling og oppfølging av RNNP, bl.a. om hvordan RNNP kan organiseres og styrkes for å sikre en balansert og presis bruk av resultater og analyser.

Seriøse og anstendige arbeidsvilkår

Petroleumstilsynet overvåker utviklingen og vurderer behov for oppfølging mot useriøsitet i petroleumsnæringen, spesielt ved bygge- og anleggsaktivitet eller omfattende bruk av innleid arbeidskraft. I denne sammenhengen er det etablert et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og politi- og skattemyndighetene om eventuell oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår for ansatte på landanlegg i petroleumsvirksomheten.

På bakgrunn av endringene i petroleumsnæringen og HMS-utfordringer i sektoren foreslår regjeringen å styrke Petroleumstilsynets oppfølging knyttet til kunnskapsutvikling og læring, herunder videreutvikling av tilsynsmetoder knyttet til oppfølging av nye driftskonsepter og flerbruksfartøy, samt arbeid med videreutvikling av RNNP og risikokartlegging. Satsingen innebærer en styrking av Petroleumstilsynet på 7 mill. kroner, se kap. 642 og kap. 5571.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Bevilgningen under posten dekker lønns- og driftsutgifter for etaten og skal finansiere tilsyn, regelverksarbeid, informasjon, internasjonalt arbeid mv.

For 2019 foreslås det en bevilgning på 284,5 mill. kroner, som samlet sett innebærer en endring på 17,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2018, inkludert lønns- og prisjusteringer og justeringer som følge av ABE-reformen.

Bevilgningen foreslås økt med 6,6 mill. kroner knyttet til styrket oppfølging av petroleumsvirksomheten, mot en samtidig parallelløkning under kap. 5571, post 70 på 7 mill. kroner, samt regnskapsført om lag 0,4 mill. kroner i mva under kap. 1633, post 01.

Bevilgningen foreslås videre økt med 5 mill. kroner til helårseffekt av bevilgningsøkningen fra 2018 knyttet til styrket oppfølging av IKT-sikkerhet. Økningen foreslås mot en samtidig parallelløkning under kap. 5571, post 70. Det er beregnet om lag 1,2 mill. kroner mva, som regnskapsføres under kap. 1633, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter særlige utgifter til tilsyn med petroleumsaktiviteter som Petroleumstilsynet vil utføre på egen hånd, eller ved hjelp av bistand. Posten omfatter også bistandsetaters refunderbare kontrollutgifter. Utgiftene refunderes i sin helhet av gebyrer og sektoravgift fra operatørselskapene/kontraktørene som inntektsføres under kap. 3642, post 03 Gebyr tilsyn og kap. 5571, post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift. Videre dekker bevilgningen reisekostnader etc. som Petroleumstilsynet har i forbindelse med NORADs virksomhet. Utgiftene refunderes i sin helhet under kap. 3642, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

For 2019 foreslås en bevilgning på 29,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, herunder utgifter knyttet til IKT-relatert utstyr.

For 2019 foreslås en bevilgning på 1,7 mill. kroner.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen skal dekke refunderbare timer som Petroleumstilsynets ansatte utfører og reisekostnader mv. knyttet til NORADs virksomhet.

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2019 foreslås en bevilgning på 7,5 mill. kroner.

Post 03 Gebyr tilsyn

Posten omfatter gebyrer for Petroleumstilsynets tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren.

For 2019 foreslås en bevilgning på 71,2 mill. kroner.

Post 06 Andre innbetalinger

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 07 Leieinntekter bedriftshytte

Posten omfatter inntekter for fremleie av bedriftshytte blant ansatte i Petroleumstilsynet, samt inntekter i forbindelse med konferanser og seminarer rettet mot petroleumsnæringen.

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet

Post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift

Posten skal dekke Petroleumstilsynets faktiske kostnader for oppfølging av næringen i tillegg til tilsynsgebyrer under post 03.

Bevilgningen foreslås økt med 7 mill. kroner knyttet til styrket oppfølging av petroleumsvirksomheten, mot en samtidig parallelløkning under kap. 642, post 01 på 6,6 mill. kroner, samt regnskapsført om lag 0,4 mill. kroner i mva. under kap. 1633, post 01.

Bevilgningen foreslås videre økt med 6,2 mill. kroner til helårseffekt av styrking fra 2018 knyttet til styrket oppfølging av IKT-sikkerhet. Økningen foreslås mot en samtidig parallelløkning under kap. 642, post 01.

For 2019 foreslås en bevilgning på 122,1 mill. kroner.

Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

Allmenn omtale

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet og et sentralt kunnskapsorgan for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet skal arbeide med forskning og kunnskapsoppbygging knyttet til påvirkninger i arbeidsmiljøet som kan hindre arbeidsrelatert sykdom eller skade, og bidra til helsefremmende arbeid og produktivitet. Instituttet skal så langt det er mulig dekke arbeidslivets behov for ny kunnskap om arbeidsmiljø- og arbeidshelseforhold, og er tillagt et særlig ansvar for å opprettholde og videreutvikle kompetanse på forskning om arbeidsrelaterte kjemikalieskader.

STAMIs faglige nedslagsfelt dekker alle forhold av betydning for arbeidsmiljø og arbeidshelse. STAMI bygger sin virksomhet på flerfaglig integrering av vitenskapsbasert kunnskap om arbeidsliv og helse. STAMI fordeler ressursinnsatsen mellom forskning, arbeidsmiljøovervåkning, undervisning, kunnskapsformidling og andre forvaltnings- og arbeidslivsstøttende funksjoner. Forskningen søkes i størst mulig grad kvalitetssikret og publisert i internasjonale tidsskrifter med fagfellebedømming. STAMI bistår med kvalitetssikret fagkunnskap til bl.a. Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjenesten, partene i arbeidslivet mv.

STAMI har et fagråd med representasjon fra arbeidslivets parter, arbeidsmiljømyndighetene, samt andre brukergrupper og samarbeidspartnere.

STAMI disponerte ved inngangen av 2018 om lag 110 årsverk, jf. også likestillingsomtalen i Del III bak.

Rapportering, tiltak og strategier for 2019

STAMI bidrar til kvalitetssikret kunnskap om årsakssammenhenger mellom arbeid og helse og arbeidsevne. Sikker kunnskap er viktig for å drive god forebygging og forbedring, særlig i en tid preget av høy endrings- og omstillingstakt. På arbeidsmiljøområdet er det spesielt viktig med en partsnøytral premissleverandør av kunnskap med høy vitenskapelig standard og tillit.

STAMI har i 2017 hatt en høy forskningsproduksjon, med bl.a. 68 løpende forskningsprosjekter, og har publisert 78 vitenskapelige artikler i anerkjente fagfellebedømte tidsskrifter. STAMI har i 2017 hatt særlig fokus på å formidle kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som er av størst betydning i Norge, samt sammenhengen mellom arbeidsmiljø og produktivitet, og knyttet dette opp mot forebyggingspotensialet i Norge. Nyere studier viser at virksomheter som lykkes med å identifisere forbedringspotensial og gjennomføre målrettede og kunnskapsbaserte forebyggende tiltak, også øker mulighetene til å oppnå økt konkurransekraft.

STAMI vil i tråd med sin strategi fordele forskningsinnsatsen mellom tre hovedområder. Disse områdene gjenspeiler utfordringer knyttet til arbeidsrelatert sykdom i norsk arbeidsliv:

• psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, herunder frafall, inkluderende arbeidsliv og nye organisasjonsformer,

• mekaniske arbeidseksponeringer,

• kjemisk, fysisk og biologisk arbeidsmiljø, herunder effekter av nanoteknologi og andre nye teknologier.

Et av STAMIs sentrale innsatsområder er Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA). NOAs målsetting er å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag om status og utviklingen på arbeidsmiljøområdet for aktørene i arbeidslivet. NOAs viktigste oppgaver er å samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge, samt tilrettelegge dette materialet for kunnskapsbaserte risikovurderinger og prioriteringer hos tilsynsetatene. NOA gjør data og informasjon tilgjengelig for alle aktørene på arbeidsmiljøfeltet, dvs. myndighetene, arbeidslivets parter, FoU-miljøer og allmennheten for øvrig.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet bidrar med veiledning og kunnskapsformidling, både som del av tilsyn og som egen aktivitet, for å oppnå best mulig effekt i det forebyggende arbeidet. Dette for å gi virksomhetene bedre forståelse av hva som bidrar til et forebyggende og inkluderende arbeidsliv, slik at de aktuelle virksomhetene selv kan iverksette nødvendige tiltak.

Arbeidstilsynet bidrar også, særlig i samarbeid med NOA, til at det foreligger et omforent og helhetlig bilde av arbeidsmiljøtilstanden og risikoforholdene som grunnlag for oppfølging og iverksettelse av forebyggende tiltak i det landbaserte arbeidslivet.

Petroleumstilsynet videreutvikler RNNP-arbeidet i samarbeid med STAMI og i dialog med partene i petroleumsnæringen, slik at det til enhver tid gir et best mulig grunnlag for å identifisere forbedringstiltak i næringen.

STAMI videreutvikler kontinuerlig metoder og kanaler for kunnskapsutvikling og -formidling for å styrke tilbudet til alle målgrupper og dermed legge til rette for forskningsbasert forebyggende virksomhet. STAMI har et særskilt ansvar for å følge med på, kvalitetssikre og hente hjem relevant kunnskap fra den internasjonale forskningsfronten, og omsette og formidle denne kunnskapen nasjonalt.

Budsjettforslag 2019

Post 50 Statstilskudd

Statens arbeidsmiljøinstitutt er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, med bevilgning som netto tilskudd til drift av instituttet. Instituttets inntekter fra bidragsforskningen utgjør om lag 11 pst. av instituttets totale budsjett. Øvrige inntektskildene er i all hovedsak offentlige midler fra andre finansieringskilder, hovedsakelig Norges forskningsråd og andre forskningsfond.

Bevilgningen er endret som følge av lønns- og prisjusteringer og justeringer som følge av ABE-reformen.

For 2019 foreslås en bevilgning på 124,9 mill. kroner.

Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 71: 700 000 kroner

• Post 72: 823 000 kroner

Allmenn omtale

Med bakgrunn i Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2002–2003), Innst. S. nr. 137 og 138 (2003–2004) ble stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkerkontakten) opprettet, med bl.a. en døgnåpen telefontjeneste for oppfølging av tidligere nordsjødykkere.

Rapport

Alle søknader fra dykkere og etterlatte er behandlet, og pionerdykkernemnda ble lagt ned i januar 2015. Utbetaling til dykkere etter ordningene fra 2004 og 2014 er gjennomført, og saken anses som endelig avsluttet. Samlede utbetalinger under ordningene utgjorde per 31. mai 2016 om lag 1 216,3 mill. kroner.

Dykkerkontakten har i 2017 hatt daglig leder i 20 pst. stilling samt 2 stillinger som henholdsvis kontaktsykepleier og sosionom. Svartelefontjenesten har også i 2017 vært døgnåpent bemannet, men hovedtyngden av henvendelsene har kommet på dagtid. Dykkerkontakten har også holdt et seminar, flere samtalegrupper og kurs. Dykkerkontakten har i tillegg egen nettside for informasjon.

Budsjettforslag 2019

Post 72 Tilskudd, kan overføres

Posten dekker tilskudd til Stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkekontakten). Stiftelsen er knyttet til Sjømannskirken og drifter bl.a. en kontakttelefon for tidligere nordsjødykkere. Stiftelsen har videre knyttet til seg relevant kompetanse på gjeldsrådgivning og annen rådgivning for å kunne hjelpe nordsjødykkere som er i en vanskelig situasjon.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,3 mill. kroner knyttet til noe nedgang i driftsutgifter over tid.

For 2019 foreslås en bevilgning på 3,3 mill. kroner.

Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren m.m.

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 01: 952 000 kroner

• Post 21: 2 932 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsretten og Riksmekleren disponerte ved inngangen av 2018 om lag henholdsvis 4 og 2 ansatte, jf. også likestillingsomtalen i Del III bak.

Arbeidsretten er en spesialdomstol som behandler tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Den behandler også visse tvister om fortolkning av arbeidstvistlovens og tjenestetvistlovens regler, saker om brudd på fredsplikten og saker om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

Riksmekleren skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, det vil si i tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt, og dermed bevare arbeidsfreden.

Rapport

Arbeidsretten fikk i 2017 inn 37 nye saker, mot 33 i 2016. Det ble avsagt 17 dommer i 2017, mot 21 i 2016, og antall dager med hovedforhandlinger var 36 i 2017 mot 46 i 2016. Etter målrettet arbeid med saksavvikling gjennom flere år ble saksbehandlingstiden ytterligere redusert i 2017, fra 4 måneder og 20 dager i 2016 til 4 måneder og 8 dager i 2017.

Riksmeklerens saksmengde kan variere sterkt fra år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. I mellomoppgjørsåret 2017 var det mekling i 25 rikssaker, mot 23 i mellomåret 2015. I hovedoppgjørsåret 2016 var det mekling i 114 rikssaker, mot 95 i hovedoppgjøret 2014. I 2017 endte 10 riksmeklinger i konflikt. Videre ble 49 kretssaker ferdigbehandlet i 2017, og en kretsmekling endte i konflikt.

Rikslønnsnemnda fikk ingen saker i 2017. Tariffnemnda behandlet begjæringer om justeringer og videreføring av gjeldende allmenngjøringsforskrifter som følge av lønnsoppgjøret i 2017.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsutgiftene til Arbeidsretten og Riksmekleren m.m.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,4 mill. kroner ved en omdisponering til kap. 640, post 01 knyttet til sekretariatsfunksjon for Tariffnemnda og Riksiønnsnemnda som fra 2018 ble overført fra Arbeids- og sosialdepartementet til Arbeidstilsynet.

For 2019 foreslås en bevilgning på 19,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01

Saksmengden og utgiftene til institusjonene på kapitlet varierer, særlig i forhold til hvordan lønnsoppgjørene forløper, om det er hoved- eller mellomoppgjør og om oppgjørene er samordnet eller forbundsvise. Posten skal dekke økte utgifter ved institusjonene på kapitlet, samt kompetanseoppbygging og utredninger innen feltet kollektiv arbeidsrett.

For 2019 foreslås en bevilgning på 1,6 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til faglig utvikling

I 2008 ble det etablert et tiårig faglig utviklingsprosjekt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med formål å ivareta den arbeidsrettslige kompetansen for fremtiden. Prosjektet videreføres i perioden 2018–2027, ved en viderebygging og videreutvikling av resultatene så langt. Det ble avtalt en 50-50 fordeling av kostnadene fremover slik at myndighetene dekker 2 mill. kroner årlig og fakultetet dekker 2 mill. kroner årlig.

For 2019 foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner.

Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 21: 140 000 kroner

Allmenn omtale

Myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om Treparts bransjeprogrammer, som er langsiktige satsinger for å fremme mer seriøsitet og bedre arbeidsforhold i utsatte bransjer.

Det er startet Treparts bransjeprogrammer innen renholdsbransjen, i utelivsbransjen og transportbransjen. Et bransjeprogram for bilbransjen er startet høsten 2018.

Arbeidstilsynet organiserer det løpende arbeidet med Treparts bransjeprogrammer, som følges opp gjennom Treparts bransjeprogramgrupper med deltakelse fra partene i arbeidslivet og myndighetene. Gruppene følger utviklingen i bransjene, drøfter behovet for tiltak og iverksetter egne tiltak og initiativer, basert på tilgjengelig kunnskap om de aktuelle bransjene.

Rapport, strategier og tiltak er beskrevet foran under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Budsjettforslag 2019

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer

Midler på posten vil bli benyttet til ivaretakelse av koordineringsbehov, informasjon, veiledning og kunnskapsinnhenting bl.a. knyttet til behov for nye bransjeprogrammer og endringer i og gjennomføring av allerede eksisterende programmer.

For 2019 foreslås en bevilgning på 2,9 mill. kroner.

Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Allmenn omtale

Programkategorien omhandler både ytelsene som Statens pensjonskasse administrerer, og den administrative driften av Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift. Statens pensjonskasse dekker, gjennom premieinnkreving eller bevilgning over statsbudsjettet, de ytelser som etter lov om Statens pensjonskasse eller andre lover og avtaler skal utbetales til medlemmene.

Statens pensjonskasses tilknytningsform til staten som forvaltningsbedrift med nettobudsjettert driftsbudsjett gir driftsmessig større økonomisk fleksibilitet sammenlignet med ordinære forvaltningsorganer. Statens pensjonskasse er like fullt et statlig forvaltningsorgan som er underlagt ordinær etatsstyring og instruksjon fra departementet.

Statens pensjonskasse forvalter Norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter:

• Alderspensjon

• Uførepensjon

• Enke- og enkemannspensjon

• Barnepensjon

Statens pensjonskasse administrerer også egne pensjonsordninger for bl.a. statsråder, stortingsrepresentanter, apotekvirksomhet, det kunstneriske personale ved Den Norske Opera & Ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:

• Erstatning ved yrkesskade, jf. nærmere omtale under kap. 615.

• Gruppelivsforsikring (erstatning til etterlatte ved medlemmers død), jf. nærmere omtale under kap. 616.

• Enkelte særordninger for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner m.m.).

• Engangserstatningsordning for vernepliktige m.m.

• Tariffbaserte personskadeerstatninger (særavtaler for reiser innenlands og utenlands, stasjonering i utlandet m.m.).

• Pensjoner av statskassen, jf. nærmere omtale under kap. 611.

• Avtalefestet pensjon (AFP).

• Boliglån for yrkesaktive medlemmer av Statens pensjonskasse og pensjonister, jf. nærmere omtale under kap. 614.

• Erstatning etter bilansvarsloven for personskade forårsaket av statens biler.

• Vartpenger.

Departementet viser til at det pågår et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse som omfatter om lag 1400 medlemsvirksomheter, jf. nærmere omtale under kap. 2470 Statens pensjonskasse. Departementet viser for øvrig til at Statens pensjonskasse i 2019 vil fortsette arbeidet med de administrative forberedelser for innføring av nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell. Nye regler for slik samordning ble vedtatt av Stortinget 4. juni 2018, jf. Prop. 61 L (2017–2018) og Innst. 343 L (2017–2018), jf. nærmere omtale under kap. 2470 Statens pensjonskasse.

Medlemmer

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn og for skoleverket. Statens pensjonskasse hadde ved utgangen av 2017 om lag 1 075 000 medlemmer. Av disse er det om lag 283 000 pensjonister, 302 000 yrkesaktive medlemmer og 15 000 som er delvis yrkesaktive i kombinasjon med pensjon. I tillegg har 475 000 medlemmer rett til såkalt oppsatt pensjon. Disse medlemmene har tidligere opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men er for tiden ikke ansatt i en medlemsvirksomhet.

Statsansatte (ansatte i staten som juridisk enhet) og kommunalt og fylkeskommunalt ansatte lærere har obligatorisk medlemskap i Statens pensjonskasse. De yrkesaktive medlemmene kan deles inn i fire hovedgrupper etter arbeidsgiver:

• Statsforvaltningen (51 pst.).

• Skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor (34 pst.).

• Selskap og foretak (12 pst.).

• Stiftelser og organisasjoner mv. (3 pst.).

Overføringsavtalen

Det er inngått en avtale (Overføringsavtalen) mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger (kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger). Overføringsavtalen skal sikre at medlemmenes pensjon ikke blir påvirket ved skifte av arbeidsgiver innenfor offentlig sektor.

Statens pensjonskasse er koordinerende organ for Overføringsavtalen, og administrerer bl.a. regelverket for oppgjør mellom pensjonsordningene.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Allmenn omtale

Pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning etablert gjennom praksis med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Gjennom ordningen kan Stortinget, ut i fra en rimelighetsvurdering, gi pensjon til personer som ikke har kunnet tjene opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse på ordinær måte. De som får pensjon av statskassen i dag er i hovedsak tidligere lokalt tilsatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner som ikke er omfattet av adekvate lokale trygde- og forsikringsordninger.

Pensjon fra statskassen blir bare gitt unntaksvis, men representerer en viktig sikkerhetsventil som har stor verdi for de få det gjelder. Ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen utbetales gjennom utenrikstjenesten.

Rapport

Arbeids- og sosialdepartementet gir midlertidig tilsagn om pensjoner av statskassen etter søknad. Forslag til vedtak legges frem for Stortinget i en egen årlig proposisjon. Departementet ga tilsagn om 15 nye pensjoner i 2017. Tilsvarende ble det gitt tilsagn om 13 nye pensjoner i 2016.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger til pensjoner av statskassen. Utgiftsanslaget for 2019 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2019. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2019 med 0,4 mill. kroner.

Anslaget for 2019 er på 17,5 mill. kroner. Dette er 0,3 mill. kroner høyere enn regnskap 2017, og 0,9 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2018. Anslaget for 2019 er basert på utbetalt beløp i 2017 og prognose for 2018.

For 2019 foreslås en bevilgning på 17,5 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

De årlige pensjonsutbetalingene blir delvis finansiert av Statens pensjonskasses inntekter på kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse. Den delen av netto pensjonsutgifter som ikke blir finansiert av premieinnbetalinger, dekkes av staten ved årlig tilskudd. Inntektssiden er bl.a. regulert i lov om Statens pensjonskasse § 16, som sier at alle medlemmer skal betale innskudd med to pst. av pensjonsgrunnlaget. I tillegg er alle medlemsvirksomheter, med få unntak, pålagt å betale arbeidsgiverandel, jf. lov om Statens pensjonskasse § 18.

Inntektssiden utgjør i første rekke pensjonspremie fra medlemsvirksomhetene. Dette er innskudd for pensjonsrettigheter som skal utbetales langt fram i tid, mens utbetalingene er til dem som tidligere har vært yrkesaktive. Det er derfor ikke noen direkte sammenheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det enkelte budsjettår. Arbeidsgiverandelen blir i de fleste tilfeller regnet ut som en fellessats for grupper av virksomheter (premiebetaling uten bruk av simulert fondsoppbygging og forsikringstekniske oppgjør). En del virksomheter, bl.a. aksjeselskapene, får likevel premien regnet ut individuelt (premiebetaling med bruk av forsikringstekniske oppgjør og simulert fondsoppbygging). Arbeidsgiverandelen varierer derfor fra virksomhet til virksomhet, eller for ulike grupper av virksomheter, avhengig av f.eks. lønnsnivå, aldersfordeling og aldersgrenser. I tillegg inntektsføres refusjon for bl.a. yrkesskadeutbetalinger og refusjoner fra andre pensjonsordninger.

Utgiftssiden utgjør i første rekke utbetalinger til alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). I tillegg blir det budsjettert avskrivinger, administrasjonsutgifter og renteutbetalinger. Det blir også budsjettert utbetalinger til yrkesskadeforsikring før 1. januar 1996 som ikke blir dekket av premieinnbetalinger.

Hovedtrekk ved regelverket

Tjenestepensjonsordningen i staten er en bruttoordning, det vil si at den sikrer et samlet nivå på tjenestepensjonen og folketrygden. Først beregnes brutto tjenestepensjon som ved full opptjeningstid utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget av sluttlønn opp til 12 G før levealdersjustering. Netto tjenestepensjon beregnes ved at det gjøres fradrag for folketrygden etter bestemte samordningsregler. Samordningsreglene er utformet slik at deler av folketrygden ikke kommer til fradrag, slik at samlet pensjon i praksis gjennomgående blir høyere enn bruttogarantien på 66 pst.

I forbindelse med pensjonsreformen ble det gjort enkelte tilpasninger i offentlig tjenestepensjon. AFP-ordningen og bruttoordningen ble videreført med nødvendige tilpasninger til fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som fulgte av Stortingets vedtak fra mai 2005. De viktigste endringene i reglene for offentlig tjenestepensjon som følge av pensjonsreformen er:

• Alderspensjonen levealdersjusteres på samme måte som i folketrygden.

• Den enkelte kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen ved å fortsette i stillingen etter 67 år, fram til bruttopensjonen er like høy som uten levealdersjusteringen.

• Det er gitt en individuell garanti som sikrer årskullene til og med 1958-kullet en samlet pensjon på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år ved minst 30 års opptjening.

• Alderspensjon under utbetaling reguleres på samme måte som i folketrygden.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslo i Prop. 61 L (2017–2018) samordningsregler for årskull som omfattes av nye opptjeningsregler i folketrygden, og regler for hvordan tjenestepensjonen skal levealdersjusteres i disse tilfellene. Stortinget har vedtatt de foreslåtte lovendringene, jf. behandlingen av Innst. 343 L (2017–2018). De nye samordningsreglene bygger på samme prinsipper som dagens samordningsregler ved at følgende sentrale prinsipper videreføres:

• Samordning og levealdersjustering skal tidligst skje fra fylte 67 år.

• Dersom alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut tidligere enn tjenestepensjonen, skal det samordnes som om pensjonene er tatt ut samtidig.

• Den enkelte kan kompensere for virkningen av levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å utsette uttaket av pensjon etter 67 år.

De nye opptjeningsreglene i folketrygden gjelder fullt ut fra og med 1963-kullet og delvis for årskullene 1954–1962.

Dagens tjenestepensjon for offentlig ansatte er ikke fullt ut tilpasset levealdersjusteringen og den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden. Det er derfor vanskeligere for offentlig ansatte å kompensere for effekten av levealdersjusteringen enn for ansatte i privat sektor. Departementet har siden sommeren 2015 arbeidet sammen med partene i offentlig sektor for å utrede en ny pensjonsløsning.

Regjeringen og partene i offentlig sektor kom til enighet om en ny pensjonsløsning for offentlig sektor 3. mars 2018. Avtalen omfatter både alderspensjon og AFP. Som i dag vil reglene være like for kvinner og menn, og sikre en livsvarig utbetaling av pensjon. De nye ordningene gir bedre insentiver til å stå lenger i jobb, gjør det lettere for offentlig ansatte å kompensere for effekten av levealdersjusteringen og gjør det enklere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor. Ny AFP utformes etter mønster av ny AFP i privat sektor og ny alderspensjon utformes som en påslagsordning hvor:

• Alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptjening.

• Pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.

• Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

De nye ordningene skal gjelde fra 2020 og omfatte årskull født fra og med 1963.

Arbeidstakerorganisasjonene har bekreftet at de stiller seg bak avtalen av 3. mars 2018. Departementet vil følge opp avtalen i form av forslag til lovendringer som vil sendes på alminnelig høring i løpet av høsten 2018.

I tråd med avtalen om tjenestepensjon 3. mars 2018 vil departementet sammen med partene avtale pensjonsregler i den nye pensjonsordningen for personer med særaldersgrenser slik at disse reglene skal kunne virke fra 2020.

Fra og med 2015 ble det innført ny uføretrygd i folketrygden, og skattereglene for uføreytelser ble lagt om. I den forbindelse ble det innført en ny uføreordning i offentlig sektor. Den nye uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger er en nettoordning der ytelsen beregnes uavhengig av folketrygden. Reglene for avkortning av uførepensjon mot arbeidsinntekt er lagt tett opp til reglene som gjelder for den nye uføretrygden i folketrygden. De som mottok uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger da ny uførepensjon trådte i kraft, har fått beholde den samme uføreytelsen fra tjenestepensjonsordningen, før skatt, som de hadde etter de gamle reglene.

Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger er fremdeles avhengig av tjenestetid, mens ny uførepensjon fra de private tjenestepensjonsordningene er blitt en ren forsikringsordning der uførepensjonen beregnes uavhengig av tjenestetid. Regelverket i privat sektor åpner likevel for fripoliseopptjening. Det er ikke obligatorisk med uføredekning i de private tjenestepensjonsordningene, og lovbestemmelsene angir de øvre rammene for hva uføredekningen i en skattefavorisert tjenestepensjonsordning kan være.

Selv om bedrifter som tidligere hadde uføredekning etter foretakspensjonsloven senest fra 1. januar 2017 har måtte innrette sin uførepensjonsordning i tråd med den nye uførepensjonsordningen i privat sektor, er det for tidlig å si hvilken utbredelse den nye uførepensjonsordningen vil få, og hvor gunstige ordninger som blir valgt. Det er også for tidlig å si hvor utbredt det vil bli med uførepensjon med fripoliseopptjening i privat sektor. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om uførepensjon i offentlig sektor bør legges om til en ren forsikringsordning når de nye uføreordningene har fått virke over noe tid og det foreligger mer informasjon om tilpassingen til det nye regelverket for uførepensjon i de private tjenestepensjonsordningene.

Opptjente pensjonsrettigheter

Verdien av opptjente pensjonsrettigheter og verdien av forventet utbetaling av AFP ble ved utgangen av 2017 estimert til om lag 522 mrd. kroner (ekskl. apotekvirksomhet), hvorav 386 mrd. kroner er reserver for alderspensjon. Ektefellepensjon utgjør 64 mrd. kroner, uførepensjon 28 mrd. kroner og barnepensjon 1 mrd. kroner. Forventet utbetaling av AFP er beregnet til 43 mrd. kroner. Beregningene er utført utfra det regelverk som gjaldt ved utgangen av 2017. Siden det har Stortinget vedtatt å endre samordningsregelverket som følge av tilpasninger til ny alderspensjon fra folketrygden og regjeringen inngikk 3. mars 2018 en avtale om ny offentlig tjenestepensjon og ny AFP i offentlig sektor, jf. ovenfor.

Pensjoner fra Statens pensjonskasse – utviklingstrekk

Som figuren nedenfor viser, har antallet pensjonister i Statens pensjonskasse økt kraftig fra år 2000 og fram til i dag. Antall alderspensjonister økte fra om lag 89 000 i 2000 til over 190 000 i 2017. Antall særalderspensjonister (pensjonister som går av ved særaldersgrense før de fyller 67 år) økte fra 5 100 i 2000 til 11 000 i 2017. Antall AFP-pensjonister økte fra 7 300 i 2000 til om lag 10 700 i 2017. Antall AFP-pensjonister har i perioden 2015–2017 økt noe etter en periode med redusert uttak. Antall uførepensjonister er tilbake på år 2000-nivå med ca. 43 000 etter år med vekst og deretter reduksjon. Antall uførepensjonister har imidlertid vist en synkende tendens som forventes å stabilisere seg rundt 40 000.

I perioden 2018–2035 forventes en fortsatt høy vekst i antall alderspensjonister. Deretter forventes veksten å flate ut. Dette er basert på en forutsetning om at antall aktive medlemmer forblir stabilt, rundt 300 000, i hele framskrivingsperioden. Dette har vært situasjonen fra 2000 og fram til i dag. Antall alderspensjonister med særaldersgrense forventes å stabilisere seg på et nivå mellom 13 000 og 14 000. Antall AFP-pensjonister er i perioden forventet å stabiliseres rundt 12 000. I framskrivningen er det forutsatt at uttaksgraden (andel som pensjonerer seg i forhold til potensialet) er stabil lik de siste tre år.

Framskrivingen er basert på dagens adferdsmønster og dagens regelverk. Den store økningen av pensjonister fram til 2018 skyldes primært at flere medlemmer har nådd pensjonsalderen, samt at levetiden har økt for alderspensjonistene. Det er videre en endring i nivå for antall alderspensjonister og uførepensjonister fra og med 2015. Dette skyldes at knapt 8 000 uførepensjonister mellom 67 og 70 år ved årsskiftet 2014/2015 ble overført til alderspensjon.

Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader

Fra og med 2017 ble det innført en forenklet modell for betaling av pensjonspremie (lik arbeidsgiverandel på tolv pst. i tillegg til medlemsandelen på to pst.) til Statens pensjonskasse for de fleste statlige virksomheter som tidligere ikke betalte slik premie, jf. omtale i Prop. 1 S for 2017. Fra og med 2019 innføres modellen også for statssekretærer og politiske rådgivere og for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner. Økt premieinntekt til Statens pensjonskasse som følge av dette anslås til om lag 20 mill. kroner og netto tilskudd under kap. 612 reduseres tilsvarende. Samtidig vil arbeidsgiveravgift av pensjonspremie som til nå har vært sentralt beregnet og belastet på kap. 613, reduseres med om lag 2 mill. kroner.

De ulike medlemsvirksomhetene i Statens pensjonskasse følges opp etter ulike prinsipper for premiebetaling, avhengig delvis av tilhørighet til staten og delvis av historiske vedtak. Betalingen av pensjonspremie for yrkesaktive medlemmer i Statens pensjonskasse kan deles inn etter virksomheter som ikke betaler pensjonspremie utover medlemsandelen på to pst., virksomheter betaler pensjonspremie uten at det gjennomføres et forsikringsteknisk oppgjør og virksomheter som betaler pensjonspremie med forsikringsteknisk oppgjør.

Bakgrunnen for ordningen med virksomhetsspesifikk premie med bruk av forsikringstekniske oppgjør og simulert fondsoppbygging, er ønsket om å kunne få en mest mulig korrekt premieoppfølging av virksomhetene. Oppfølging med bruk av simulert fondsoppbygging innebærer at det beregnes en innskuddssats på samme måte som ved ordinær fondsoppbygging. Innbetalingen av innskuddet går til statskassen, for så å motregnes mot Statens pensjonskasses utgifter22. Disse virksomhetene betaler en aktuarielt beregnet pensjonspremie og har et årlig forsikringsteknisk oppgjør. Dette sikrer at ordningen er i balanse (over- og underdekning i ordningen tas hensyn til i premien), og at utilsiktet statsstøtte til for eksempel fristilte statlige virksomheter som opererer i et konkurransemarked unngås. En slik målsetting er bl.a. uttrykt i St.meld. nr. 33 (1993–94) Om medlemskap i Statens pensjonskasse, jf. Innst. S. nr. 159 (1993–94).

Medlemsvirksomheter med virksomhetsspesifikk premie med bruk av forsikringstekniske oppgjør og simulert fondsoppbygging betaler reguleringspremie for pensjonister. De betaler også reguleringspremie for oppsatte rettigheter når virksomheten er utmeldt eller lukket i Statens pensjonskasse. Fra og med 1. januar 2018 betaler fristilte statlige virksomheter med medlemskap i Statens pensjonskasse, men som kan velge en annen pensjonsleverandør, også for premie for regulering av nye oppsatte pensjonsrettigheter.

For kundegrupper uten fiktivt fond betales det ikke reguleringspremie for tidligere yrkesaktive medlemmer (pensjonister og oppsatte). Tidligere yrkesaktive medlemmer utgjør i underkant av 70 pst. av den totale medlemsmassen i Statens pensjonskasse. Årlig regulering av rettighetene til tidligere yrkesaktive medlemmer dekkes gjennom det årlige tilskuddet til Statens pensjonskasse.

Statens pensjonskasse innfører såkalt hendelsesbasert premiemodell. Premiemodellen skal hver termin ta hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, slik at over-/underdekningen løpende tas hensyn til i premien. Dette er en premiemodell som tilsvarer den bransjen for øvrig bruker, og har erstattet den tidligere forenklede premiemodellen. Modellen innføres gradvis. Per 1. januar 2017 hadde 60 medlemsvirksomheter fått innført denne modellen. Fra 2018 fikk også grunnskoler og videregående skoler innført hendelsesbasert premiemodell.

Departementet viser for øvrig til at det pågår et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse, jf. nærmere omtale under kap. 2470.

Rapport

Utvikling i antall pensjoner 2016–2017 og anslag for 2018–2019

Netto økning i antallet pensjoner var på 8 500 i 2017, fra 307 600 til 316 100. Det er videre anslått en netto økning på 7 400 i 2018 og ytterligere 7 300 i 2019.

Budsjettforslag 2019

Det foreslås bevilget 2 574 mill. kroner i 2019, fordelt med 4 262 mill. kroner på post 01, 161 mill. kroner på post 70 samt -1 849 mill. kroner på post 22. Dette er 2 166 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2018, og 3 016 mill. kroner lavere enn regnskap 2017. Reduksjonen, sammenlignet med 2017 og 2018, skyldes i hovedsak beregnede sluttoppgjør i 2019, jf. nærmere omtale under post 22 Sluttoppgjør.

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2019 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2019. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2019 med 670 mill. kroner under kap. 612, fordelt med 664 mill. kroner på post 01 og 6 mill. kroner på post 70.

Pensjonsutbetalinger

Utbetalingene for alderspensjoner, uførepensjoner og etterlattepensjoner er i sum ventet å utgjøre 24 805 mill. kroner i 2019. Dette er en økning på 1 805 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2017, og en økning på 920 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2018. Av denne differansen utgjør anslaget for trygdeoppgjøret i 2019 586 mill. kroner. Videre er det lagt til grunn en netto vekst i antall alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner med totalt 7 100, fra 310 900 i 2018 til 318 000. Anslagene for de ulike pensjonsartene fremgår av tabellen ovenfor.

Avtalefestet pensjon

Det er budsjettert med en utbetaling på 3 472 mill. kroner til avtalefestede pensjoner i 2019. Dette er en økning på 168 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2017, og en økning på 187 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2018. Effekten av anslaget for trygdeoppgjøret i 2019 utgjør en økning på 84 mill. kroner.

Pensjonspremie

Anslaget for innbetaling av pensjonspremie er 23 829 mill. kroner. Dette er 3 089 mill. kroner høyere enn regnskap 2017 og 1 240 mill. kroner høyere enn i saldert budsjett 2018. Økningen i anslaget sammenlignet med 2018 skyldes bl.a. at premiesatsene for 2019 er økt sammenlignet med 2018.

Inntekter og utgifter til Statens pensjonskasse – postene 01, 22 og 70 (i 1 000 kroner)

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens pensjonskasse.

For 2019 foreslås en bevilgning på 4 262 mill. kroner.

Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke sluttoppgjør for virksomheter som melder seg ut av Statens pensjonskasse i 2019. Det er lagt til grunn netto innbetaling av sluttoppgjør og engangsoppgjør på 1 849 mill. kroner i 2019 knyttet til virksomheter som har søkt om utmelding fra 1. januar 2019. Anslaget inkluderer foreløpig beregnet innbetaling av engangsoppgjør fra NSB AS og Mantena AS med henholdsvis 1 436 mill. kroner og 500 mill. kroner.

Videre inkluderer anslaget et foreløpig beregnet sluttoppgjør for Flytoget AS, Sophies Minde Ortopedi AS, NSB Trafikkservice AS, NSB Gjøvikbanen AS, Cargo Net AS og RailCombi AS som medfører at de i sum vil få utbetalt 87 mill. kroner.

For 2019 foreslås en bevilgning på -1 849 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Av de yrkesaktive medlemmene i Statens pensjonskasse er de aller fleste ansatte i statsforvaltningen, skoleverket, og i en del fristilte statlige virksomheter. I tillegg har enkelte ideelle og humanitære virksomheter medlemskap i Statens pensjonskasse.

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt til ansatte i ikke-statlige virksomheter som er medlemmer av Statens pensjonskasse. Dette gjelder for eksempel ideelle og humanitære virksomheter.

For 2019 foreslås en bevilgning på 161 mill. kroner.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av beregnet arbeidsgiverandel og medlemsandel for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen og medlemsandelen av pensjonsinnskuddet for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2019 er beregnet til 1 mill. kroner. Dette er 14 mill. kroner lavere enn regnskap 2017 og 3 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2018.

Reduksjonen i 2019 i forhold til anslaget i saldert budsjett 2018 skyldes i hovedsak at det fra og med 2019 innføres premiebetaling for statssekretærer og politiske rådgivere ved Statsministerens kontor, samt for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner. Disse virksomhetene må nå selv betale arbeidsgiveravgift til folketrygden av arbeidsgiverandelen og medlemsandelen. Dette medfører at den sentralt beregnede bevilgningen på kap. 613 må settes ned.

For 2019 foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler slikt innskudd direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2019 er beregnet til 24 mill. kroner, som er en økning på 7 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2017 og en økning på 2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2018.

For 2019 foreslås en bevilgning på 24 mill. kroner.

Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

I hovedtariffavtalen i staten fremgår det at boliglån kan ytes med inntil 2,0 mill. kroner. Maksimalt lånebeløp ble økt fra 1,7 mill. kroner til 2,0 mill. kroner i lønnsoppgjøret i staten for 2018. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Det kan gis lån til følgende medlemmer i Statens pensjonskasse:

• Yrkesaktive medlemmer.

• Dersom det foreligger særskilte grunner, kan Statens pensjonskasse også gi lån til barn som grunnet begge foreldrenes død må flytte fra tjenestebolig.

• Pensjonister, med unntak av pensjonister med pensjon basert på oppsatte rettigheter.

• Statsråder og stortingsrepresentanter.

Lån blir innvilget til kjøp av egen bolig, til refinansiering av boliglån eller til å modernisere/pusse opp egen bolig. Lån blir gitt mot sikkerhet innenfor 80 pst. av markedsverdien til boligen. Lån har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, der fem år kan være avdragsfrie.

Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Normrenten beregnes seks ganger i året og fastsettes på grunnlag av en basisrente. Basisrenten fastsettes av Finanstilsynet med utgangspunkt i uttrekk av priser på boliglån fra Finansportalen. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Det blir ikke tilbudt faste renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Rapport

Utviklingen i Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

I 2017 utbetalte Statens pensjonskasse 3 143 lån, som er 14,1 pst. flere enn i 2016. Den totale utlånsporteføljen ble redusert fra 58,3 mrd. kroner til 49,3 mrd. kroner, en nedgang på 15,5 pst. fra 2016.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen. Hoveddelen av disse kostnadene blir dekket av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. gebyrinntekter under kap. 3614, post 01.

For 2019 foreslås en bevilgning på 27 mill. kroner.

Post 70 Tap/avskrivninger

Bevilgningen på posten gjelder forventet tap på utlån i 2019. Tap på hovedstol anslås til 1,5 mill. kroner og opparbeidet rentegjeld 0,5 mill. kroner.

For 2019 foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614, post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 5 900 mill. kroner i 2019. Dette er 1 826 mill. kroner høyere enn regnskap 2017, og 2 500 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2018.

Anslaget for 2019 inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter per 31. desember 2019, med 57 mill. kroner. Forventet hovedstol per 31. desember 2019 utgjør 36 500 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2019 er forventet å utgjøre 38 900 lån. Det er lagt til grunn et forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp på 1,465 mill. kroner i 2019. Det er lagt til grunn 4 000 utbetalte lån i 2019.

Videre er det i budsjettforslaget for 2019 gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd beløp per lån. Det er knyttet usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

For 2019 foreslås en bevilgning på 5 900 mill. kroner.

Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Budsjettforslag 2019

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Anslaget på posten gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr og lignende.

For 2019 foreslås en bevilgning på 23 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614, post 90 Utlån.

For budsjettåret 2019 er det lagt til grunn innbetalinger på 10 900 mill. kroner. Dette er 2 700 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2018, og 2 253 mill. kroner lavere enn regnskap 2017. Anslaget inkluderer 65 mill. kroner i tilbakeføring av beregnet opptjente renter per 1. januar 2019, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en reduksjon i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp i forhold til saldert budsjett 2018. Forutsetningen om 730 innfrielser per måned i 2019 innebærer en reduksjon på 70 sammenlignet med saldert budsjett 2018. Som følge av redusert hovedstol er det forventet en reduksjon i årlige forventede avdrag sammenlignet med saldert budsjett 2018.

For 2019 foreslås en bevilgning på 10 900 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

Kapitlet gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold.

Budsjettforslag 2019

Post 80 Renter

Anslaget på posten gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Anslaget på renteinntekter er på 963 mill. kroner i 2019. Dette er 210 mill. kroner lavere enn regnskap 2017, og 138 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2018. Det er i anslaget for 2019 lagt til grunn en reduksjon i utlånsporteføljen, jf. kap. 614 og 3614. Det er videre lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,50 pst. i 2019. Anslaget på post 80 inkluderer en økning i beregnede opptjente renter i 2019 med 13 mill. kroner.

For 2019 foreslås en bevilgning på 963 mill. kroner.

Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

Allmenn omtale

Alle som arbeider i tjeneste for arbeidsgiver, er omfattet av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgiver er selvassurandør, men arbeidstakere i staten har de samme rettighetene etter loven som andre arbeidstakere. Arbeidstakere som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten, er i tillegg dekket av reglene i avtalen om ytelser ved yrkesskader. Utbetalinger fra disse to regelverkene blir samordnet, slik at arbeidstaker får erstatning etter det regelverket som gir høyest sum. Yrkesskadeordningen omfatter personskader som følge av arbeidsulykker, og sykdommer som følge av påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Erstatning skal ytes uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Vilkåret er at skaden skjer i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Fra 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringen i staten basert på et premiesystem. Dette innebærer at det blir krevd en premie av arbeidsgivere hvert år, som skal dekke kostnadene for de skadene som blir konstatert dette året. Det gjelder også om skaden blir meldt og gjort opp flere år senere. Når Statens pensjonskasse behandler saker der skaden ble konstatert før 1. januar 1996, utbetaler Statens pensjonskasse erstatningen for deretter å kreve summen refundert fra den aktuelle arbeidsgiveren med tillegg av et administrasjonsgebyr. Skader konstaterte etter 1. januar 1996 blir dekket av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som selvassurandør ansvarlig for en rekke andre grupper som er definerte som arbeidstakere. Dette er grupper som er sysselsatt av staten, men som likevel faller utenfor tjenestemannsloven og hovedtariffavtalen.

Rapport

I 2017 hadde Statens pensjonskasse 99 utbetalinger i yrkesskadesaker, samme antall som i 2016 og 2014. I 2015 var det 101 utbetalinger.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger i 2019. Bevilgningen skal også dekke kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere yrkesskadeordningen, jf. omtale under kap. 2470. Utgiftsanslaget for 2019 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2019. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2019 med 1 mill. kroner.

Anslaget for 2019 er på totalt 91 mill. kroner. Dette er 2,6 mill. kroner lavere enn regnskap 2017 og 6 mill. kroner høyere enn saldert budsjett for 2018. Forslaget til budsjett for 2019 er basert på faktiske erstatningsutbetalinger de siste årene.

For 2019 foreslås en bevilgning på 91 mill. kroner.

Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgivere som er omfattet av ordningen.

Beregnet innbetalt premie er høyere enn forventet utbetalt erstatning i 2019. Dette har sammenheng med at det ofte kan ta flere år før skadetidspunktet blir konstatert, og utbetalingene kommer dermed ofte flere år etter at premien er innbetalt.

For 2019 foreslås en bevilgning på 118 mill. kroner.

Kap. 616 Gruppelivsforsikring

Allmenn omtale

Bevilgningen gjelder § 23 i hovedtariffavtalen i staten.

Rapport

I 2017 ble det utbetalt erstatning til 183 personer med til sammen 168 mill. kroner, mot 206 personer med til sammen 201 mill. kroner i 2016.

Budsjettforslag 2019

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder erstatningsutbetalinger og kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere gruppelivsordningen, jf. omtale under kap. 2470. Utgiftsanslaget for 2019 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2019. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2019 med 6 mill. kroner.

Anslaget for 2019 er på 206 mill. kroner. Dette er 36,9 mill. kroner høyere enn regnskap 2017, og 6 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2018.

For 2019 foreslås en bevilgning på 206 mill. kroner.

Kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av gruppelivspremie for de virksomheter som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Budsjetterte premieinntekter i 2019 er 98 mill. kroner. Dette er 9,8 mill. kroner lavere enn regnskap 2017 og 20 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2018.

For 2019 foreslås en bevilgning på 98 mill. kroner.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 45: 17 908 000 kroner

Allmenn omtale

Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Statens pensjonskasse hadde gjennom 2017 et snitt på 375 årsverk. Statens pensjonskasse forvalter Norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse er nærmere omtalt under innledningen til programkategori 09.50.

Rapportering, strategier og tiltak for 2019

Utbetaling av ytelser og innkreving av premie

Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid, samt fastsette og kreve inn rett premie til rett tid. Tabellen nedenfor viser resultatkravene for 2017 knyttet til disse målene, samt resultatene for 2017:

Det vises til omtale under kap. 612 om nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell. Nye regler for slik samordning ble vedtatt av Stortinget 4. juni 2018, jf. Prop 61 L (2017–2018) og Innst. 343 L (2017–2018). Samordningsreglene trer i kraft fra 2021 når årskullet født i 1954 fyller 67 år. Dette kullet vil da motta offentlig tjenestepensjon samordnet med alderspensjon fra folketrygden delvis beregnet med ny opptjeningsmodell.

Statens pensjonskasse vil i 2019 fortsette arbeidet med de administrative forberedelser slik at de kan forvalte det nye regelverket på en effektiv og korrekt måte. Dette bidrar til rettssikkerhet og trygghet for medlemmene i Statens pensjonskasse. Både Digitaliseringsrådet og et eksternt konsulentselskap har gjennomført en kvalitetssikring av det foreløpige planverket. Statens pensjonskasse følger opp merknader og anbefalinger fra kvalitetssikringene. Statens pensjonskasse har også startet de administrative forberedelser knyttet til ny offentlig tjenestepensjon som følge av avtalen som ble inngått 3. mars 2018 mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. De samlede forberedelser i Statens pensjonskasse er omfattende, kostnads- og tidkrevende. Departementet vil på egnet måte orientere Stortinget om status i de videre administrative forberedelser.

Det pågår et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse som omfatter om lag 1400 medlemsvirksomheter. Gjennomgangen er bl.a. knyttet til medlemsvirksomhetenes betaling av arbeidsgiverandel. Formålet er å gi den enkelte virksomhet et riktigere bilde av ressursbruken og synliggjøre pensjon som et viktig kostnadselement. Slik ansvarliggjøres virksomhetene i større grad for sine pensjonskostnader. Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon og vil være et langsiktig arbeid.

I tråd med dette, som et første ledd i arbeidet med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse, er det innført betaling av arbeidsgiverandel (pensjonspremie) for de fleste statlige bruttobudsjetterte virksomheter som før 2017 ikke betalte arbeidsgiverandel.

Fra og med 2018 ble det innført premiebetaling for nye tilfeller av oppsatte pensjoner. Tiltaket gjelder for ikke-statlige medlemsvirksomheter med simulert fondsoppfølging. Disse virksomhetene kan fritt velge en annen pensjonsleverandør enn Statens pensjonskasse.

Fra og med 2019 innføres premiebetaling for statssekretærer og politiske rådgivere ved Statsministerens kontor, samt for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner.

Informasjon og kunnskapsformidling

Statens pensjonskasse skal gi objektiv og korrekt informasjon om pensjon, slik at medlemsvirksomheter og medlemmer kan ta velfunderte valg. Statens pensjonskasse skal ha høy kompetanse på tjenestepensjon og virksomheten har startet et program som skal bidra til at Statens pensjonskasse blir mer proaktive i kommunikasjonen med medlemmene. Dette blir spesielt viktig framover da det er forventet at nye reformer som kommer, vil medføre et økt behov for informasjon til kunder og medlemmer. Statens pensjonskasse har også oppdatert sin betjeningsstrategi for å bedre imøtekomme forventninger i markedet. Statens pensjonskasse traff 725 medlemsvirksomheter og gjennomførte 12 strategiske møter med større virksomheter i 2017. Det ble også gjennomført totalt 340 kurs med over 11 000 deltakere. Tilfredsheten med kurs, møter og seminarer er gjennomgående høy.

Statens pensjonskasses startet i 2017 en ny metode for måling av tilfredshet. Det vil si at Statens pensjonskasse gikk bort fra én stor årlig undersøkelse for hhv. medlemsvirksomheter og medlemmer, og over til kvartalsvise målinger av ulike tjenester og leveranser. Videre er det lagt om fra å måle tilfredshet hos tilfeldig utvalgte medlemmer, som ikke nødvendigvis har hatt kontakt med Statens pensjonskasse, til å måle tilfredsheten kun til dem som har hatt aktiv kontakt med Statens pensjonskasse i måleperioden. Endringene betyr at det ikke foreligger tall for 2017 som kan sammenlignes med tallene for 2016. De første målingene med den nye metoden viser en samlet medlems- og kundetilfredshet på 80 pst. for tredje kvartal 2017.

Selvbetjening

Statens pensjonskasse har også i 2017 hatt fokus på selvbetjening, og selvbetjeningsgraden har økt med 0,5 prosentpoeng til 88 pst. Statens pensjonskasse har forbedret informasjonen og verktøyene på Min side og Min virksomhet for å gjøre det enklere for medlemsvirksomheter og medlemmer å betjene seg selv. Statens pensjonskasse har også arbeidet med prosessforbedringer de siste årene. Det har blitt etablert leveranseteam for å sikre en mer helhetlig betjening i organisasjonen med mål om å lede til web. Totalt sett har antall manuelle henvendelser gått ned i 2017 med om lag 2 pst. Årsaken til nedgangen er i hovedsak færre henvendelser om lån. Isolert sett har det vært en liten økning i henvendelser om pensjon sammenliknet med året før. Dette må ses i sammenheng med at det er mange årskull som ikke har et klart definert regelverk på plass. Det har vært en reduksjon i antall telefonhenvendelser på 6,5 pst. og på epost med 5,5 pst. Chat er den kanalen som øker mest, i 2017 var det en økning på 48 pst. Dette er en positiv utvikling ettersom chat er den mest effektive kanalen, og den kan benyttes til å veilede medlemsvirksomheter og medlemmer til økt selvbetjening. For medlemsvirksomhetene er det også blitt levert bedre løsninger for rapportering og enklere oppslag på egne ansatte. Det er også blitt levert forenklede løsninger som gir Statens pensjonskasse anledning til å publisere flere relevante leveranser gjennom denne kanalen.

Øvrige områder under Statens pensjonskasse

Ut over ovennevnte fulgte Statens pensjonskasse spesielt opp følgende områder i 2017:

• Statens pensjonskasse startet i 2017 opp pensjonsprogrammet Pro 25 – et program som samler og samordner arbeidet med de kommende regelverksendringene og andre store utviklingsoppgaver som skal løses i tidsrommet 2017 – 2025. Programmet omfatter implementering av nye samordningsregler og ny offentlig tjenestepensjon, utvikling av ny løsning for premieberegning samt forbedring av saksbehandlersystemet for pensjon.

• Statens pensjonskasse har i 2017 arbeidet med å skifte ut regelmotoren, som er kjernen i pensjonssystemet.

• Statens pensjonskasse ga i desember 2017 sitt høringssvar på forslaget til nye samordningsregler for offentlig tjenestepensjon.

• Det er i 2017 gjennomført flere tiltak som har forbedret automatiseringen av Statens pensjonskasses interne arbeidsprosesser for pensjonering.

• Statens pensjonskasse har i 2017 ferdigstilt ny selvbetjeningsløsning for arbeidsgiverne på spk.no og gjort forbedringer i medlemsbetjeningen på bl.a. Min side og i låneprosessen.

• Statens pensjonskasse har i 2017 arbeidet med ny pris- og kostnadsmodell, hvor formålet er å sikre at kundene betaler riktig pris for tjenester de mottar.

• 1. juli 2017 var det 100 år siden Statens pensjonskasse ble etablert. I den forbindelse lanserte Statens pensjonskasse boken «Pensjonsløftet – statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år» samt at det ble gjennomført gratis pensjonskurs for medlemmene.

Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid og fastsette og kreve inn rett premie til rett tid. Videre skal Statens pensjonskasse sørge for at tjenester og informasjon er tilpasset medlemsvirksomhetenes og medlemmenes behov, samt sørge for effektiv drift og god gjennomføring av reformer.

Sentrale utviklingsprosjekt for Statens pensjonskasse i årene fremover er særlig arbeidet med administrative forberedelser for innføring av nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell, jf. Prop. 61 L (2017–2018) og Innst. 343 L (2017–2018), og administrative forberedelser knyttet til ny offentlig tjenestepensjon som følge av den avtalen som ble inngått 3. mars 2018 mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Det pågår også et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse, jf. nærmere omtale ovenfor.

Den underliggende målstruktur, styringsparametere og resultatkrav fastsettes i styringsdialogen mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Statens pensjonskasse.

Post 24 Driftsresultat

Det foreslås en bevilgning på -17,415 mill. kroner på post 24 Driftsresultat for 2019.

Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslags-bevilgning

Inntektene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som blir utført for pensjonsordninger og andre produkter i Statens pensjonskasse forsikring. Vel 80 pst. av inntektene kommer fra administrasjon av de ulike pensjonsordningene, der inntekten knyttet til den statlige pensjonsordningen etter lov om Statens pensjonskasse utgjør det aller meste. Inntektsreduksjonen sammenlignet med saldert budsjett 2018 skyldes reduserte administrative priser.

Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslags-bevilgning

Lønnskostnader utgjør om lag halvparten av virksomhetens driftskostnader.

De reduserte driftsutgiftene i 2019 sammenlignet med saldert budsjett 2018, skyldes økt produktivitet samt at en større andel av investeringsprosjektene som gjennomføres i Statens pensjonskasse kan aktiveres.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Statens pensjonskasse avskriver aktiverte driftsmidler. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er produksjonssatt. Det blir benyttet lineære avskrivninger der historisk kostpris på aktiverte driftsmidler blir avskrevet over tre til fem år. Investeringene i pensjonssystemet blir avskrevet over ti år. Dette fordi systemet har en forventet lengre levetid enn det som er normalt for andre investeringer.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

I samsvar med reglene for forvaltningsbedrifter, skal det beregnes rente for den kapital som er investert i bedriften. Nedgangen i rentekostnadene skyldes lavere investeringsnivå.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet skal benyttes til å dekke svingninger i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke uforutsette utgifter i det enkelte budsjettåret. Fondet er en del av egenkapitalen til forvaltningsbedriften. Det legges til grunn at fondet kan benyttes til gjenkjøp av bl.a. systemløsninger. Det fremmes forslag om at det blir gitt anledning til å omdisponere inntil 50 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i varige driftsmidler, herunder systemutvikling. Det foreslås en bevilgning på 122,4 mill. kroner for 2019. Dette er 81,6 mill. kroner høyere enn bevilgningen i saldert budsjett 2018. I tillegg til økt avsetning til egenfinansierte investeringer med 30,6 mill. kroner, jf. underpost 24.5 Til investeringsformål, foreslås bevilgningen økt med 50 mill. kroner slik at arbeidet med administrative forberedelser for innføring av nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell, kan fortsette.

Videre skal posten bl.a. dekke investeringer knyttet til videreutvikling av fagsystemer for pensjon og premie samt administrative forberedelser til innføring av ny offentlig tjenestepensjon. Bevilgningen er prisjustert fra 2018.

For 2019 foreslås en bevilgning på 122,4 mill. kroner.

Balanse Statens pensjonskasse

Kap. 5470 Statens pensjonskasse

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Bevilgningen på posten skal dekke avsetninger til investeringsformål til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5.

For 2019 foreslås en bevilgning på 55,6 mill. kroner.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden, som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder krigspensjon, pensjonstrygden for sjømenn, avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP), samt supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Kap. 660 Krigspensjon

Hovedtrekk ved regelverket

Hovedformålet med krigspensjonen er å gi invalidepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig.

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon, og er hjemlet i fire lover:

• Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), som omfatter militærpersoner som har fått mén som følge av skade, sykdom eller påkjenninger under tjenestegjøring i andre verdenskrig.

• Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven), som gjelder personer som er påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap.

• Tilleggslov 29. juni 1951 nr. 34, som gjelder sjømenn med en fartstid på minst seks måneder under andre verdenskrig som ikke var utsatt for krigsulykke som angitt i sivilloven, og personell ved det norske feltsykehuset i Korea.

• Lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, som omfatter seks kategorier av krigsdeltakere og politiske fanger som var utsatt for usedvanlig hard påkjenning.

Det gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene, og ett for tilfeldige krigsrammede. For innsats- og overgrepsgruppene og tilfeldige krigsrammede under 67 år utgjør årspensjonen henholdsvis 429 492 kroner og 239 148 kroner. For personer over 67 år utgjør pensjonen for de to gruppene henholdsvis 404 388 kroner og 225 180 kroner per 1. mai 2018.

Hovedprioriteringen framover er fortsatt å sikre de krigsskadde og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Rapport

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2017 fordelte seg med 14,4 mill. kroner til invalidepensjon, 67,0 mill. kroner til enkepensjon og 0,2 mill. kroner til skadekur. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang fra 2016 på 23 pst. for invalidepensjonistene og 16 pst. for enkepensjonistene.

I desember 2017 var det 85 militære invalidepensjonister og 607 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 21 pst. fra samme periode i 2016, mens antall enkepensjonister gikk ned med 14 pst. I 2017 var avgangen 24 invalidepensjonister og 109 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 2 invalidepensjonister og 7 enkepensjonister.

Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2017 var 94,2 år for invalidepensjonistene og 90,0 år for enkepensjonistene.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2017 fordelte seg med 63,9 mill. kroner til invalidepensjon, 141,9 mill. kroner til enkepensjon og 0,7 mill. kroner til skadekur. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang fra 2016 på 15 pst. for invalidepensjonistene og 16 pst. for enkepensjonistene.

I desember 2017 var det 578 sivile invalidepensjonister og 1 413 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 14 pst. fra samme periode i 2016, mens antall enkepensjonister gikk ned med 12 pst. I 2017 var det en avgang på 93 invalidepensjonister og 226 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 1 invalidepensjonist og 26 enkepensjonister.

Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2017 var 86,6 år for invalidepensjonistene og 88,9 år for enkepensjonistene.

Budsjettforslag for 2019

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og utgiftene til krigspensjon går ned for hvert år som følge av at antallet pensjonister synker.

Utgiftsanslaget for 2019 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2019. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2018 med til sammen 5 mill. kroner under kap. 660, fordelt med 1 mill. kroner på post 70 og 4 mill. kroner på post 71.

For 2019 foreslås det bevilget 218 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 520 pensjonister og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 112 500 kroner.

For 2019 foreslås en bevilgning på 59 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 1 600 pensjonister og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 98 300 kroner.

For 2019 foreslås en bevilgning på 159 mill. kroner.

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Allmenn omtale

Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig pliktig tjenestepensjonsordning. Den har som hovedformål å yte sjømannspensjon fra pensjonsalderen for sjømenn, 60 år, og frem til den ordinære pensjonsalderen i folketrygden, 67 år. Ordningen administreres av Pensjonstrygden for sjømenn som har ca. 24 ansatte.

De årlige utgiftene til pensjoner og administrasjon dekkes løpende etter et utligningsprinsipp. Etter lov om pensjonstrygd for sjømenn § 8 er inntektene avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Trygden er garantert av staten. Det betyr at dersom de ordinære finansieringskildene ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsforpliktelsene, plikter staten å dekke underskuddet.

Etter § 15 skal staten dekke den beregnede del av pensjonsutgiftene som skyldes:

• tillegg for fartstid under andre verdenskrig,

• enkepensjoner etter arbeidstakere som sluttet i pensjonsgivende tjeneste før 1. september 1939, og

• utenlandsk hvalfangst.

Staten skal dessuten gi et årlig tilskudd på 8 mill. kroner fra og med 1983. Videre må staten dekke underskudd i trygden på grunn av sitt garantiansvar. Trygden gikk med underskudd i perioden 1994 til 2014. Statens garantiansvar ble aktivert i 2003 fordi det ikke lenger var tilstrekkelig midler i trygdens reguleringsfond til å dekke årlige underskudd. I perioden 2003–2013 har staten gitt om lag 3,9 mrd. kroner (nominelle kroner) i tilskudd for å dekke de årlige underskuddene. I samme periode har staten gitt om lag 1,5 mrd. kroner (nominelle kroner) i tilskudd etter § 15. Det samlede statstilskuddet for perioden 2003–2013 utgjorde dermed om lag 5,4 mrd. kroner (nominelle kroner).

Et offentlig utvalg har utredet en fremtidig løsning for pensjonsordningen for sjømenn for å tilpasse pensjonsordningen til pensjonsreformen. Utvalget leverte sin rapport NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs 17. desember 2014. Se nærmere omtale under Del II, Hovedmål: Økonomisk og sosial sikkerhet, 6.2.3 Pensjon, Pensjonstrygden for sjømenn og fiskere.

I det følgende gis først en redegjørelse for hovedtrekk for regelverket, deretter en oversikt med rapport, strategier og tiltak for 2019.

Hovedtrekk ved regelverket

Formålet med pensjonstrygden for sjømenn er å gi arbeidstakere på skip mv. førtids alderspensjon fra fylte 60 til 67 år. Ordningen forvaltes av Pensjonstrygden for sjømenn.

Pensjonstrygden for sjømenn ble opprettet ved lov 3. desember 1948 nr. 7. Trygden omfatter som hovedregel norske statsborgere, og personer med fast bopel i Norge som er tilsatt som arbeidstakere på skip og visse flyttbare innretninger som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst 100 bruttotonn. I gjennomsnitt var 26 558 yrkesaktive medlemmer omfattet av ordningen i 2017.

Fullt opptjent alderspensjon fra 1. mai 2018

For rett til alderspensjon kreves det minst 150 pensjonsgivende måneder (12,5 år), og 360 måneder (30 år) for full alderspensjon. Årlig pensjon utgjør 0,91 pst. av G per fartsmåned for overordnet sjømann, og 0,76 pst. av G for underordnet sjømann (0,65 pst. av G for fartstid før 1. mai 1993). Pensjonen ytes fullt ut ved siden av eventuell alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjon under utbetaling reguleres som alderspensjon fra folketrygden. Det utbetales et engangsbeløp (tilbakebetaling av pensjonsavgift) etter nærmere regler for personer som ikke har opptjent nok fartstid til å få pensjon. Det kan ytes et pensjonstillegg til personer som har minst tre års fartstid de siste fem årene før pensjonering.

Alderspensjonen faller bort når pensjonisten har uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden gradert, faller en tilsvarende del av sjømannspensjonen bort. Tilsvarende gjelder når pensjonisten mottar full eller gradert avtalefestet pensjon i offentlig sektor fram til 65 år.

Rapport, strategier og tiltak for 2019

Hovedprioriteringer for Pensjonstrygden for sjømenn i 2017 var å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid, samt løpende analyser av trygdens økonomiske situasjon. Pensjonstrygden for sjømenn har hatt god måloppnåelse på daglig drift. Pensjonstrygden for sjømenn har gjennomført et fornyingsprosjekt på IKT-området. De nye systemløsningene har bidratt til modernisering og effektivisering av Pensjonstrygden for sjømenn. De viktigste tiltakene i prosjektet har vært å utvikle internettbaserte selvbetjeningsløsninger for kunder og medlemmer, samt nye støttesystemer for både premie- og pensjonsprosessen. IKT-systemet er også tilrettelagt for et justert pensjonsregelverk i forbindelse med den langsiktige tilpasningen til pensjonsreformen. Utvalgets forslag til langsiktig løsning vil medføre at arbeidet med å utvikle IKT-løsninger må iverksettes som forberedelse til innføringen av de nye reglene.

Etaten har hatt fokus på en kvalitativ og effektiv administrasjon, brukerservice, samt forenkling og fornyelse. Pensjonstrygden for sjømenn har gjennomført kunde- og medlemsundersøkelser som viser at brukerne er fornøyd med de nye løsningene.

Videre har Pensjonstrygden for sjømenn videreført utviklingsarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å finne fram til gode rutiner for utveksling av meldinger. Hovedbildet er at samhandlingen fungerer bra.

Pensjonstrygden for sjømenn har hatt stor oppmerksomhet på stabilisering av driften som følge av nye IKT-løsninger og at løsningene har tilstrekkelig god kvalitet og sikkerhet. Videre har Pensjonstrygden for sjømenn foretatt tekniske forberedelser til implementering av nytt regelverk.

Trygdens økonomi er svært sensitiv for eventuelle endringer i medlemsmassen. Inntekter fra pensjonsavgiften er direkte avhengig av antall aktive sjømenn som er pliktig omfattet av ordningen til enhver tid, samt hvilket inntektsnivå som gjelder for disse. Disse forhold avhenger dels av den generelle sysselsettingssituasjonen for sjømenn og offshorepersonell om bord på norske og utenlandske skip og installasjoner som disponeres av norske rederier. Inntektene avhenger også av i hvilken utstrekning disse rederiene velger å sysselsette ikke-trygdepliktige sjømenn fra utenfor EU/EØS-området. Dette er igjen avhengig av en rekke forhold som bl.a. har sammenheng med rammevilkårene for norsk skipsfart og offshorevirksomhet. Om lag 50 pst. av den aktive medlemsmassen er sysselsatt innenfor offshoresektoren per juni 2018.

Trygden har gått med overskudd de siste årene. Overskuddet skal etter loven legges til trygdens reguleringsfond. Reguleringsfondet var ved utgangen av 2017 på 41 mill. kroner. Pensjonstrygden for sjømenn har fra januar 2015 drevet med fondsforvaltning. Det er pensjonstrygdens styre som skal forvalte pensjonstrygdens samlede fond etter eget reglement.

Det tidligere grunnfondet på 186 mill. kroner er avviklet og midlene er overført til reguleringsfondet. Det har styrket bufferkapitalen i ordningen og dermed redusert risikoen for at statsgarantien i ordningen utløses dersom økonomien i ordningen skulle svikte. Tiltaket gir også mulighet for bedre avkastning.

I forlengelsen av arbeidet med ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, vil departementet utrede Pensjonstrygden for sjømenns tilknytningsform til staten.

Budsjettforslag 2019

Post 70 Tilskudd

Utgiftsanslaget for 2019 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2019. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2019 med 1 mill. kroner under kap. 664.

Anslag over antall pensjonister og pensjoner for 2019¹

Det forventes at trygden vil gå med 21 mill. kroner i underskudd i 2018 og at reguleringsfondet vil utgjøre 206 mill. kroner ved årets utløp. I 2019 forventes det et overskudd på 48 mill. kroner, som vil gi en tilsvarende økning i reguleringsfondet, til 254 mill. kroner. Avviklingen av trygdens grunnfond og overføring av midlene til trygdens reguleringsfond har styrket reguleringsfondet med 186 mill. kroner fra 2018. Det forventes således at det ikke vil være behov for garantitilskudd i 2019, og at statstilskuddet med disse forutsetningene vil bestå av tilskudd etter lovens § 15. Den beregnede del av pensjonsutgiftene etter lovens § 15 forventes å utgjøre om lag 29 mill. kroner i 2019. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på 1 680 og en gjennomsnittlig ytelse på 17 153 kroner. Det faste årlige tilskuddet utgjør 8 mill. kroner.

For 2019 foreslås en bevilgning på 37 mill. kroner.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Hovedtrekk ved regelverket

Staten gir tilskudd til AFP etter lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). Statens tilskudd skal etter loven utgjøre en tredel av pensjonsutgiftene til AFP-pensjonistene. Staten skal også dekke utgiftene til kompensasjonstillegget som ytes til arbeidstakere født i årene 1944 til 1962. I forbindelse med LO og NHOs evaluering av AFP i privat sektor ble det lagt frem en rapport 7. desember 2017. Av rapporten fremgår det at statens andel av AFP-utbetalingene, når kompensasjonstillegget medregnes, i 2016 utgjorde 45 pst. De øvrige utgiftene til AFP i privat sektor dekkes av arbeidsgiverne. I tillegg til å dekke en del av pensjonsutgiftene, bidrar staten indirekte til finansieringen ved at kompensasjonstillegget er skattefritt og at det er skattefritak for bedriftenes premieinnbetalinger, samt ved å dekke utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens administrasjon. Statens utgifter til AFP er i 2019 anslått til 2 490 mill. kroner.

Ytelsen er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden. Pensjonen beregnes på grunnlag av alle år med pensjonsgivende inntekt til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år. Årskullene født i 1944–1962 mottar i tillegg et kompensasjonstillegg. Formålet med kompensasjonstillegget er å kompensere de aktuelle årskullene som hadde kort igjen til pensjonering og dermed begrensede muligheter til å tilpasse seg ny AFP. AFP beregnes slik at summen av de årlige utbetalingene skal være uavhengig av når pensjonen tas ut, det vil si samme nøytrale løsning som gjelder for alders-pensjon fra folketrygden. AFP kan tas ut fra 62 år og fritt kombineres med arbeidsinntekt. AFP-ordningen er en kvalifikasjonsordning, det vil si at arbeidstakere må oppfylle bestemte krav for rett til ytelsen, herunder forutsettes at arbeidstaker er yrkesaktiv på uttakstidspunktet og dessuten ansatt i en bedrift som er omfattet av AFP-ordningen.

Arbeids- og sosialdepartementet fører tilsyn med Fellesordningen for AFP i privat sektor. Formålet med tilsynet er å sikre at administrasjon og finansiering av pensjonsordningen er i samsvar med bestemmelsene i AFP-tilskottsloven og vedtektene.

I tråd med forskrift om tilsyn med ordninger for avtalefestet pensjon har departementet avholdt to tilsyn i 2017.

I følge AFP-tilskottsloven skal arbeidsgivers premie fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter og gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. Pensjonsfondet skal, sammen med arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt premiebetaling etter avtalenes eventuelle opphør, gi tilstrekkelig sikkerhet for dekning av arbeidsgivernes forventede framtidige forpliktelser. Som forventede fremtidige forpliktelser regnes pensjonsutbetalinger til arbeidstakere som er tilstått eller fyller vilkårene i AFP-tilskottsloven. Departementet har merket seg at langsiktig kapital i forvaltning (pensjonsfondet) øker og at pensjonsfondets andel av Fellesordningens AFP-forpliktelse ved årsskiftet var på om lag 67 pst. Fellesordningens revisor, KPMG, har ingen merknader til regnskapet for 2017.

LO og NHO gjennomførte en evaluering av AFP-ordningen i 2017, og både LO og NHO konkluderte etter evalueringen med at det er enkelte forhold ved dagens ordning som bør utredes videre. I tariffoppgjøret i 2018 ble LO og NHO enige om å igangsette et arbeid for å utrede et grunnlag for forhandlinger om endringer i dagens AFP-ordning. Regjeringen bistår LO og NHO i arbeidet, se nærmere omtale under Hovedmål: økonomisk og sosial sikkerhet, punkt 6.2.3.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Det er bare ordningene i privat sektor som får statstilskudd under kap. 666, post 70. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.

Utgiftene til AFP under kap. 666 i 2017 var på 1 923 mill. kroner, mot 1 639 mill. kroner i 2016. Målt i løpende priser var dette en økning på 284 mill. kroner, eller 17,3 pst. Økningen skyldes vekst i antall mottakere. Ettersom den nye AFP-ordningen i privat sektor fortsatt er under innfasing, må det forventes høy årlig vekst også i årene framover.

Viktige utviklingstrekk for grupper som omfattes av kap. 666, post 70

Antall mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70, tall ved utgangen av året 2015–2017

Veksten i antall mottakere av ny AFP skyldes ikke tilgangen av nye mottakere, som har ligget på i underkant av 10 000 personer de siste tre årene. Ettersom AFP i privat sektor gis som et livsvarig påslag til alderspensjonen, og det første kullet som hadde mulighet til å ta ut AFP etter ny ordning var født i 1944, er det imidlertid begrenset med avgang fra ordningen.

Ved utgangen av 2017 mottok 67 196 pensjonister AFP i privat sektor, hvorav 40 284 var under 67 år. Økningen fra utgangen av 2016 er på 9 431. Den årlige økningen i perioden 2011–2017 lå på 9 000–10 000 personer hvert år.

Det har vært en omfattende vekst i antall mottakere av ny AFP i privat sektor. Dette skyldes i hovedsak at AFP nå gis som et livsvarig tillegg til alderspensjonen, og at den nye ordningen som ble innført i 2011 fortsatt er under innfasing. I tillegg kommer også at en høyere andel av de som har muligheten til det har tatt ut AFP. Antall mottakere av ny AFP som andel av befolkningen i alderen 62–66 år har økt fra 3,3 pst. i 2011 til 14,1 pst. i 2017.

Antall nye mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70, tall ved utgangen av året 2015–2017

Utviklingen i gjennomsnittlig AFP-pensjon

Ved utgangen av 2017 var gjennomsnittlig årlig pensjon 66 813 kroner for mottakere av AFP. Gjennomsnittlig pensjon var høyere for menn enn for kvinner.

Gjennomsnittlig pensjon. Per 31. desember 2013–2017, nominelle beløp

De fleste som tar ut AFP, starter uttaket ved 62 år. I 2017 gjaldt dette 83 pst. av de nye mottakerne. Andelen som tar ut ved 62 år har ellers variert mellom 55 og 79 pst. siden 2011. 97 pst. av de som tok ut AFP i 2017 tok ut ytelsen før de fylte 67 år.

Utviklingen i andelen AFP-pensjonister i privat sektor som kombinerer pensjon med arbeid

Blant mottakerne av ny AFP i alderen 62–66 år var det 56 pst. som kombinerte pensjonen med arbeid ved utgangen av 2017. Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkortning har ført til at mange som ellers ikke ville tatt ut pensjon, nå har tatt ut alderspensjon og ny AFP ved siden av arbeid. De i alderen 62–66 år som kombinerte ny AFP med arbeid, hadde en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på 33 timer per uke, noe som viser at de fleste arbeider opp mot heltid.

Budsjettforslag 2019

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Utgiftsanslaget for 2019 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2019. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2019 med 29 mill. kroner under kap 666.

For 2019 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig statlig bidrag på om lag 30 500 kroner pr. mottaker og gjennomsnittlig antall pensjonister på 81 800 personer

For 2019 foreslås en bevilgning på 2 490 mill. kroner.

Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Supplerende stønad ble innført fra 2006 og har som formål å garantere en minsteinntekt for eldre personer med kort botid i Norge. Ordningen er ment som en avlastning av kommunenes utgifter til økonomisk stønad til den aktuelle gruppen. Stønaden er behovsprøvd.

Hovedtrekk ved regelverket

Stønaden er regulert i lov 29. april 2005 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, og er ikke en folketrygdytelse.

Ordningen sikrer personer som har fylt 67 år og som har liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden, en inntekt på nivå med minste pensjonsnivå, men uten forsørgingstillegg. De eldre får dermed en mer stabil inntekt enn økonomisk stønad (sosialhjelp), som de må søke om fra måned til måned.

Stønaden gis etter en streng behovsprøving. Ytelsen reduseres eller faller bort hvis mottaker eller ektefellen/samboer/registrert partner har pensjon, inntekt eller formue. Det er begrensninger på hvor lenge mottakere av stønaden kan oppholde seg i utlandet. Søknad må derfor settes fram ved personlig oppmøte og stønad gis bare for tolv måneder av gangen.

Resultatrapport 2017

Antallet mottakere har økt noe fra ordningen ble innført i 2006. Ved utgangen av 2017 var det 2 728 personer, og det er omtrent uforandret sammenlignet med utgangen av 2016. Veksten over tid har sammenheng med en vekst i antall innvandrere over 67 år. Antall mottakere gikk vesentlig ned i løpet av 2016 som følge av regelendringer som bestod i begrenset rett til supplerende stønad for foreldre som var kommet til Norge på grunnlag av familiegjenforening med via barn/slektninger, og satsendring for mottakere som bor sammen med andre voksne personer i bofellesskap, uten at de definerer seg som samboere.

Personer som har fylt 67 år, og som er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatte her, har fra 1. januar 2016 ikke lenger rett til supplerende stønad. En analyse av regelendringene23 anslår at mellom 500 og 700 mistet retten til stønad. Om lag halvparten av de som mistet retten til supplerende stønad mottok økonomisk sosialhjelp i løpet av 2016.

Mottakere av supplerende stønad som deler bolig med andre voksne, har for nye vedtak fra 1. januar 2016 ikke rett til stønad med høy sats. Høy sats er forbeholdt de som reelt sett er enslige og stønadsmottakere med ektefelle/samboer/partner under 67 år. Endringen fikk full effekt fra desember 2016, og det var da 782 enslige mottakere som fikk stønad med ordinær sats og som etter tidligere regler ville fått høy sats.

Om lag to tredeler av mottakerne er enslige og om lag 60 pst. er kvinner. Ved utgangen av 2017 fikk 87,5 pst. av mottakerne redusert ytelse, de aller fleste fordi de også mottok alderspensjon fra folketrygden. I 2017 var for første gang siden ordningen ble innført, andelen kvinner med redusert ytelse høyere enn andelen menn med redusert ytelse, henholdsvis 88,1 pst. og 86, 7 pst.

I desember 2017 mottok 6,9 pst. av innvandrere over 67 år supplerende stønad. Til sammenligning mottok 0,3 pst av den samlede befolkningen over 67 år supplerende stønad.

Mottakerne er hovedsakelig innvandrere fra land med lite utbygde sikringssystemer i Afrika, Asia og Øst-Europa utenfor EU. Mange har bodd lenge nok i Norge til å ha fått norsk statsborgerskap. Blant mottakerne i desember 2017 var det 125 personer som er født i Norge.

Utgiftene til supplerende stønad var 316 mill. kroner i 2017. Etter årlige utgiftsøkninger fram til 2015, har utgiftene gått ned etter regelendringene i 2016. Gjennomsnittlig årlig ytelse var 117 697 kroner i 2017. Målt i faste kroner har gjennomsnittlig ytelse gått ned over tid, fordi mottakerne i stadig større grad har andre inntekter ved siden av.

Antall personer med supplerende stønad, andel med redusert ytelse, og gjennomsnittlig ytelse, gjennomsnitt for året. 2015–2017

Utgiftsutviklingen 2015–2017

Budsjettforslag for 2019

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Utgiftsanslaget for 2019 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2019. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2019 med 11 mill. kroner under kap. 667.

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på 2 833 og en gjennomsnittlig ytelse på 121 603 kroner.

For 2019 foreslås en bevilgning på 345 mill. kroner.

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på postgrupper

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Hovedtrekk ved regelverket

Formålet med stønadene bevilget under postene 70–75 er å sikre inntekt for foreldre som er alene om omsorgen for barn, og gi dem hjelp til å bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid. En mor eller far er definert som å ha aleneomsorg for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre forelderen. Full overgangsstønad utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Den er inntektsprøvd og reduseres med 45 pst. for inntekt som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

Overgangsstønad kan som hovedregel gis i inntil tre år, fram til barnet fyller åtte år. Stønadsperioden kan utvides, f.eks. dersom den enslige moren eller faren er under nødvendig utdanning eller har særlig tilsynskrevende barn.

Det stilles krav om yrkesrettet aktivitet for å kunne motta overgangsstønad fra yngste barn fyller ett år. Aktivitetskravet kan fylles ved å være i arbeid som utgjør minst 50 pst. av full tid, under nødvendig og hensiktsmessig utdanning som utgjør minst 50 pst. av utdanning på full tid, eller ved å stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker.

Tilleggsstønader (i forbindelse med utdanning) og stønad til skolepenger, samt stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som er i arbeid, kan også gis på bestemte vilkår.

Forsørgelse av barn er foreldrenes ansvar. Når foreldrene ikke bor sammen, skal den forelderen som ikke bor sammen med barnet, betale underholdsbidrag til forsørgelse av barnet. Forskotteringsordningen har som formål å sikre et minstebidrag til barnets forsørgelse når bidraget fra den bidragspliktige er forsinket eller uteblir. Staten krever refusjon fra den bidragspliktige for det forskotterte bidraget. Barn under 18 år bosatt i Norge som ikke bor sammen med begge foreldrene, har rett til forskott på underholdsbidrag. Dette utbetales til den forelderen som barnet bor sammen med.

Bidragsforskottet er inntektsprøvd ut fra mottakerens inntekt, antall barn i husstanden og om vedkommende bor alene med barnet/barna eller ikke. Stønaden ytes i dag etter tre satser, redusert forskott (800 kroner per barn per måned), ordinært forskott (1 200 kroner per barn per måned) eller forhøyet forskott (1 600 kroner per barn per måned). Mottakerne med de laveste inntektene får utbetalt et tillegg på en tredel av ordinær forskottssats hvis barnet er over elleve år (2 000 kroner per barn over 11 år per måned). Retten til forskott faller bort ved inntekt over 512 000 kroner.

Det tas refusjon i innbetalt bidrag, og derfor må bidrag fastsettes eller avtales for at forskott skal kunne ytes. Før bidragsforskott blir utbetalt, skjer en automatisk kontroll av om bidrag er innbetalt fra den bidragspliktige. Forskott utbetales bare i den utstrekning forskottet overstiger innbetalt bidrag.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Stønadsutgifter til enslig mor eller far, løpende kroner (i 1 000 kroner) ved utgangen av 2016–2017

Fra 2016 til 2017 falt utgiftene under kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far med 8,5 pst. målt i løpende kroner. Utbetalingene av overgangsstønad falt med 10,5 pst. Målt i fast G (grunnbeløpet i folketrygden) gikk utgiftene til overgangsstønad ned med 11,9 pst.

Fast G innebærer at regnskapstallene er justert for utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, slik at de årlige utgiftene i større grad blir sammenlignbare. Nedgangen i utgifter målt i fast G skyldes en nedgang i antall mottakere av overgangsstønad.

I 1. halvår 2018 ble det regnskapsført 945 mill. kroner i overgangsstønad til enslig mor eller far under kap. 2620, post 70. Dette innebærer en nedgang i utgiftene til overgangsstønad på om lag 13 pst. sammenlignet med 1. halvår 2017.

Mottakere av overgangsstønad

Ved utgangen av 2017 mottok om lag 12 500 personer overgangsstønad, en reduksjon på om lag 2 000 personer, eller 14 pst. fra året før. Ved utgangen av 1. halvår 2018 mottok om lag 12 400 personer overgangsstønad. Dette er en reduksjon på 12 pst. fra samme periode året før.

Ved utgangen av 2017 mottok om lag 8 400 enslige forsørgere stønad til barnetilsyn. Av disse mottok om lag 4 400 personer stønad til barnetilsyn uten å samtidig motta overgangsstønad, en liten økning fra utgangen av 2016. Antall personer som mottok stønad til barnetilsyn samtidig som de mottok overgangsstønad har gått noe ned fra 2016.

Blant mottakerne av overgangsstønad med yngste barn på ett år eller eldre, fylte 62 pst. aktivitetskravet ved å være i arbeid, 20 pst. var under utdanning, og 18 pst. var arbeidssøkere. Dette innebærer en liten økning i andelen i arbeid, og i andelen som er arbeidssøkere. Andelen i utdanning viser en svak nedgang.

Statens utgifter til bidragsforskott

Utbetalingene til bidragsforskott gikk betydelig ned i 2003 da bidragsreformen ble gjennomført og bidragsforskott ble en inntektsprøvd ytelse. Utbetalingene til bidragsforskott har fortsatt å gå ned hvert år siden reformen. Utgiftene forventes fortsatt å gå nedover de kommende årene.

Statens utgifter til bidragsforskott var i 2017 på 744,7 mill. kroner, og refusjon i betalt underholdsbidrag fra de bidragspliktige var på 251,6 mill. kroner, jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 493,1 mill. kroner. For 2016 var utgiftene på 754,8 mill. kroner, og refusjon i betalt bidrag fra de bidragspliktige var på 245,2 mill. kroner, jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 509,6 mill. kroner.

Budsjettforslag 2019

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2019 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2019. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2019 med til sammen 61 mill. kroner under kap. 2620, post 70 Overgangsstønad.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Det anslås at om lag 12 100 personer vil motta overgangsstønad i gjennomsnitt i 2019. Gjennomsnittlig ytelse anslås til om lag 160 800 kroner i 2019.

For 2019 foreslås en bevilgning på 1 940 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

Stønad til barnetilsyn dekker 64 pst. av de dokumenterte utgiftene til barnetilsyn opp til en maksimumssats. Det anslås at om lag 5 200 personer vil motta stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid i 2019. Gjennomsnittlig ytelse anslås til om lag 31 600 kroner.

For 2019 foreslås en bevilgning på 170 mill. kroner.

Post 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Post 73 omfatter stønad til skolepenger og alle tilleggsstønadene, herunder stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i utdanning og arbeidssøking. Noen av tilleggsstønadene gis etter faste satser.

Satsene for stønad til barnetilsyn under post 73 prisjusteres med 2,3 pst. Øvrige satser for tilleggsstønader prisjusteres med 1,1 pst.

For 2019 foreslås en bevilgning på 91,7 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

Fra og med 1. januar 2018 budsjetteres tilskudd til flytting i sin helhet over post 73, sammen med øvrige tilleggsstønader etter tilleggsstønadsforskriften.

Det foreslås ingen bevilgning på post 75 for 2019.

Post 76 Bidragsforskott

Anslaget fastsettes på bakgrunn av forventet endring av antall barn med bidragsforskott og endring i utbetaling per barn. Antall barn med rett til bidragsforskott er ventet å gå ned med 5 pst. fra 2017 til 2018 og med ytterligere 4 pst. i 2019.

Tilstått forskott kan utbetales hvis underholdsbidraget ikke er innbetalt innen fastsatt frist. Hvis fastsatt bidrag er lavere enn tilstått forskott, blir differansen utbetalt. Om lag to tredeler av tilstått forskott kommer til utbetaling. Når forskott er utbetalt, blir innbetaling fra bidragspliktige ført som refusjon av bidragsforskott på post 73 under kap. 5701, Diverse inntekter. Av utbetalt forskott forventes det at om lag 34 pst. vil bli refundert i 2019.

Satsene for bidragsforskott under post 76 prisjusteres med 1,1 pst.

For 2019 foreslås en bevilgning på 704,2 mill. kroner.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ytelser til uføre. Under sykepenger inngår sykepenger, pleie-, opplærings- og omsorgspenger, tilskudd til tilretteleggingstiltak, samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8 og 9. Under arbeidsavklaringspenger inngår arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og 11 A og legeerklæringer. Under ytelser til uføre inngår uføretrygd og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13.

Kap. 2650 Sykepenger

• Overført fra 2017 til 2018:

• Post 73: 133 265 000 kroner

Hovedtrekk ved regelverket

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Sykepengeperioden er inntil ett år. Arbeidsgiver skal betale sykepenger i inntil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Selvstendig næringsdrivende og frilansere må selv dekke tapt arbeidsinntekt i de første 16 kalenderdagene av en sykepengeperiode. Sykepenger beregnes på grunnlag av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Sykepenger til arbeidstakere og frilansere gis med 100 pst. av grunnlaget, mens selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 75 pst. av grunnlaget. Sykepenger kan graderes ned til 20 pst. ved delvis arbeidsuførhet. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan mot særskilt premie tegne forsikring som omfatter sykepenger for de første 16 sykedagene og/eller sykepenger med 100 pst. av grunnlaget. Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver, Arbeids- og velferdsetaten og den sykmeldte en rekke oppfølgings- og aktivitetskrav. Hensikten med disse kravene er å stimulere og hjelpe den sykmeldte så raskt som mulig helt eller delvis tilbake i arbeidslivet.

Pleiepenger og omsorgspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger kompenserer også for bortfall av arbeidsinntekt ved pleie av nærstående i livets sluttfase.

Nye regler for pleiepenger i forbindelse med syke barn trådte i kraft 1. oktober 2017. De nye reglene har til hensikt å gi en utvidet, bedre og mer fleksibel pleiepengeordning. Pleiepenger kan gis dersom man har omsorg for barn under 18 år som på grunn av sykdom har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Fra 1. februar 2018 ytes pleiepengene uten hensyn til aldersgrensen på 18 år ved omsorg for en person med utviklingshemming med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie pga. livstruende eller annen alvorlig sykdom. Ved behov kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig. Pleiepenger kan gis i 1 300 dager, og ytes med 100 pst. kompensasjon. Pleiepenger kan graderes ned til 20 pst. når barnet passes av andre i etablert tilsyn- og avlastningsordning. Når det tas ut graderte pleiepenger, telles stønadsdagene slik at pleiepengeperioden kan forlenges i inntil maksimalt ti år. Dersom dagkontoen på 1 300 dager er brukt opp, kan pleiepenger gis med 66 pst. kompensasjon for barn med livstruende, ikke-varig sykdom. Stortinget fattet flere anmodningsvedtak høsten 2017, se nærmere omtale under punkt 4 Anmodningsvedtak i Del I.

Omsorgspenger tilstås arbeidstaker som må være borte fra arbeidet på grunn av omsorg for sykt barn under tolv år. Ytelsen gis i inntil ti stønadsdager for hvert kalenderår. Hvis vedkommende har ansvar for mer enn to barn, gis omsorgspenger i opptil 15 dager. Til arbeidstaker med kronisk syke eller funksjonshemmede barn kan det gis ti stønadsdager ekstra. Når arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Arbeidsgiver dekker de første ti stønadsdagene, mens folketrygden dekker omsorgspenger utover ti stønadsdager.

Kompensasjonsgraden for pleie- og opplæringspenger til selvstendig næringsdrivende ble økt fra 65 pst. til 100 pst. fra 1. januar 2015. Videre ble det gitt rett til omsorgspenger med 100 pst. kompensasjon for selvstendig næringsdrivende fra 1. juli 2015. Kompensasjonsgraden for sykepenger til selvstendige næringsdrivende ble økt fra 65 pst. til 75 pst. fra 1. oktober 2017.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var 39 801 mill. kroner i 2017. Det tilsvarer en økning på 1,5 pst. sammenlignet med 2016.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I 2017 ble det utbetalt sykepenger for 10,6 dager per sysselsatt lønnstaker. Dersom en justerer for gradert sykefravær, ble det utbetalt sykepenger for 8,3 dager per lønnstaker i 2017, se figur 6.4. Dette er en reduksjon fra 2016 hvor det ble utbetalt sykepenger for 8,6 dager, og tilsvarer en nedgang på 3,6 pst. Justert for gradert sykefravær var antall sykepengedager per lønnstaker i 2017 på sitt laveste nivå siden 1995.

Utgiftene til sykepenger til arbeidstakere økte med om lag 1,9 pst. Dette skyldes en økning i antall sykepengetilfeller fra 2016 til 2017, en økning i gjennomsnittlig sykepengegrunnlag og en økning i sysselsettingen. Gjennomsnittlig sykepengegrunnlag økte med 2,3 pst. i 2017. Det er identisk med den generelle lønnsveksten. Gjennomsnittlig sykepengegrad og gjennomsnittlig varighet har gått litt ned. 95 pst. av sykepengeutgiftene til arbeidstakere (33 616 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden på 16 dager.

Fra 2016 til 2017 har utgiftene til sykepenger til arbeidsledige økt med 2,2 pst. til 836 mill. kroner. Refusjon til ordningen for kronisk syke har økt med 3,1 pst. til 731 mill. kroner. Utgiftene til refusjonsordningen for gravide var 133 mill. kroner i 2017, og ble redusert med 3,3 pst. fra 2016. Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid gikk ned med 7,0 pst., fra 242 mill. kroner i 2016 til 225 mill. kroner i 2017.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende var 1 370 mill. kroner i 2017. Dette tilsvarer en nedgang på 0,5 pst. fra 2016 til 2017.

Utgiftene til pleie, opplærings- og omsorgspenger økte med 4,4 pst. til 631 mill. kroner i 2017. Utgiftene til pleie av syke barn økte til i alt 500 mill. kroner. Dette tilsvarer en vekst på 5,5 pst. I tillegg kom utgiftene til omsorgspenger på 39 mill. kroner for 2017, tilsvarende en vekst på 19 pst. fra 2016. Utgiftene til pleiepenger ved pleie av pårørende i livets sluttfase ble redusert med 3,2 pst., til 31 mill. kroner. Også utgiftene til opplæringspenger gikk ned, til 61 mill. kroner. Nedgangen var dermed på 7,3 pst. sammenliknet med utgiftene i 2016.

For å bidra til å nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble Tilretteleggingstilskuddet og Refusjon av bedriftshelsetjenester igangsatt i 2002. De totale utgiftene til tilretteleggingstiltakene var 334 mill. kroner i 2016 og 297 mill. kroner i 2017.

I løpet av 1. halvår 2018 er det regnskapsført 16 597 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en nominell nedgang i utgiftene på 2,0 pst. sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2017. Utgiftsnedgangen har sammenheng med en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet.

I 1. halvår 2018 er det regnskapsført 681 mill. kroner i sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Dette er en reduksjon på 0,5 pst. sammenlignet med utgiftene etter 1. halvår 2017.

Utgiftene til pleie-, opplærings- og omsorgspenger var på 327 mill. kroner etter 1. halvår 2018, som tilsvarer en økning på 14,6 pst. i forhold til samme periode i 2017.

For en nærmere beskrivelse av utviklingen i sykefraværet vises det til omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Budsjettforslag 2019

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år legges det til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet tilsvarende 4 pst. for 2018. For 2019 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2018. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2019 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,6 pst. i 2018 og 1,3 pst. i 2019. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst) på 2,5 pst. i 2018 og 3,25 pst. i 2019.

For 2019 foreslås en bevilgning på 37 190 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år legges det til grunn en nedgang i det trydefinansierte sykefraværet for 2018 for selvstendige på 4 pst., sammenlignet med 2017. For 2019 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet, sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2018. I tillegg er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,6 pst. i 2018 og 1,3 pst. i 2019 og en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst) på 2,0 pst. i 2018 og 3,25 pst. i 2019.

For 2019 foreslås en bevilgning på 1 480 mill. kroner.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

For 2019 er det lagt til grunn en underliggende vekst i antall mottakere på 0 pst. og en økning i utbetalingsgrunnlaget på 3,25 pst.

Helårseffekten av ny pleiepengeordning innført fra 1. oktober 2017 ble opprinnelig anslått til 574 mill. kroner. Endringen som følge av budsjettforliket for 2018 som innebærer 100 pst. kompensasjon ved mottak av pleiepenger fra dag 261 til dag 1 300, ble opprinnelig anslått å ha en helårseffekt på 130 mill. kroner.

På bakgrunn av regnskapstall for 2018 og opplysninger fra forvaltningen nedjusteres helårseffekten av ny pleiepengeordning, samt helårseffekten av innføring av 100 pst. kompensasjon ved mottak av pleiepenger fra dag 261 til dag 1 300 med 25 pst., til hhv. 430 mill. kroner og 98 mill. kroner.

Tilgjengelige opplysninger ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2018 tydet på at det ville ta noe lengre tid enn tidligere lagt til grunn før effekten av ny pleiepengeordning inntreffer. Som følge av dette ble bevilgningen for 2018 vedtatt redusert med 276 mill. kroner. Oppdaterte opplysninger tyder nå på at det vil ta ytterligere tid før budsjetteffektene av tiltakene inntreffer.

På bakgrunn av dette anslås effekten av ny pleiepengeordning fra 1. oktober 2017 og 100 pst. kompensasjon ved mottak av pleiepenger fra dag 261 til dag 1 300 å gi en samlet merutgift på posten på 155 mill. kroner i 2019.

For 2019 foreslås en bevilgning på 1 000 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Det legges til grunn at satsene for tilskudd til tilretteleggingstiltak prisjusteres med 2,3 pst. i 2019.

For 2019 foreslås en bevilgning på 293,7 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

For 2019 er det lagt til grunn en feriepengeandel på 5,85 pst. av anslått utbetaling til sykepenger til arbeidstakere i 2018.

For 2019 foreslås en bevilgning på 2 080 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Hovedtrekk ved regelverket

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 pst. på grunn av sykdom, skade eller lyte. Arbeidsavklaringspenger beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Ytelsen gis med 66 pst. av pensjonsgivende inntekt siste år, eller gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste kalenderårene, regnet fra året før arbeidsevnen ble satt ned. Alle er sikret en årlig minsteytelse på 2 G. Den som får arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert (ung ufør), er sikret en årlig minsteytelse på 2,44 G. Ytelsen innvilges for inntil ett år av gangen. Fra og med 1. januar 2018 ble maksimal stønadsperiode redusert fra fire til tre år. Vilkårene for forlengelse ble strammet inn, og varigheten ble begrenset til inntil to år. Samtidig som det ble lagt til rette for et strammere stønadsløp, ble det også innført endringer som innebærer en smalere inngang til ordningen og økte arbeidsinsentiver. For en mer detaljert informasjon om endringene viser vi til omtale på sidene 82–83 i Prop. 1 S (2017–2018).

Tilleggsstønader skal kompensere for utgifter til bøker og undervisningsmateriell, reiser, flytting, barnetilsyn og bosted som stønadsmottaker har i forbindelse med deltakelse på arbeidsrettede tiltak. Samtidig med at det ble gjort endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, ble den nedre aldersgrensen for å motta tilleggsstønader hevet fra 16 til 18 år med virkning fra 1. januar 2018.

Legeerklæringer gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Rapport

Utgiftsutviklingen

I 2017 ble det utbetalt 34 119 mill. kroner til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er en reduksjon på 0,5 pst. sammenlignet med 2016. I 1. halvår 2018 er det regnskapsført 16 404 mill. kroner i arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer en nominell reduksjon i utgiftene på 4,7 pst. sammenlignet med 1. halvår 2017. Det har vært en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og en økning i gjennomsnittlig utbetaling. Nettoeffekten er en reduksjon i utgiftene til arbeidsavklaringspenger.

Økningen i gjennomsnittlig utbetaling fra 1. halvår 2017 til 1. halvår 2018 skyldes hovedsakelig at gjennomsnittlig grunnbeløp økte med 1,9 pst. i samme periode. Veksten i gjennomsnittlig utbetaling er imidlertid noe lavere enn veksten i grunnbeløpet og kan skyldes økt andel som kombinerer arbeidsavklaringspenger med arbeid samt eventuelle endringer i sammensetningen av mottakerne av arbeidsavklaringspenger.

I 2017 ble det utbetalt 263 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette er en reduksjon på 33 mill. kroner eller 11,0 pst. sammenlignet med 2016. I 1. halvår 2018 er det regnskapsført 117 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette innebærer en nedgang i utgiftene på 14,1 pst. sammenlignet med 1. halvår 2017.

Utgifter til legeerklæringer var 407 mill. kroner i 2017, mens utgiftene i 2016 ble 388 mill. kroner. Dette er en økning på 18 mill. kroner eller 4,8 pst. fra 2016. I 1. halvår 2018 er det regnskapsført 211 mill. kroner til legeerklæringer, og utgiftene var dermed uendret fra samme periode i fjor.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var om lag 147 400 i 2016 og 144 200 i 2017, tilsvarende en reduksjon på 2,1 pst. Etter at arbeidsavklaringspenger ble innført i mars 2010 økte antallet mottakere fram til sommeren 2011. Deretter har antall mottakere avtatt, og i desember 2017 var antall mottakere av arbeidsavklaringspenger om lag 140 600. Dette tilsvarer en reduksjon på 20 600 personer fra mars 2010.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2010–2017. Etter kjønn

Det var en nedgang i gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 3 200 fra 2016 til 2017. Nedgangen i gjennomsnittlig antall mottakere var større i 2015 og 2014. Dette må ses i sammenheng med en særlig sterk reduksjon i antall mottakere gjennom 2014. Nedgangen var ventet fordi en del av personene som kom over på arbeidsavklaringspenger fra de tidligere ordningene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, nådde den generelle maksimale varigheten på arbeidsavklaringspenger ved utgangen av februar 2014. Mange av disse gikk over til uføretrygd. Nedgangen i 2017 skyldes delvis at mange har gått over til uføretrygd, samt at antallet som har kommet inn på arbeidsavklaringspenger, har vært relativt lavt.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger som andel av befolkningen i alderen 18–66 år, var 4,0 pst. i mai 2018. Tilsvarende andel i mai 2017 var 4,3 pst. I mai 2018 var det om lag 135 300 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er om lag 9 150 færre enn i mai 2017.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2017. Etter alder og kjønn

47 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er i aldersgruppen 30–49 år, mens 33 pst. er 50 år og eldre. Andelen i aldersgruppen under 30 år er 20 pst. Andelen kvinner er 59 pst.

Personer med rett på arbeidsavklaringspenger på tiltak¹. Totalt antall og prosentvis andel på ulike tiltak. Årsgjennomsnitt, 2014–2017.

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak var om lag 31 900 i 2017. Dette utgjør 22 pst. av alle mottakerne av arbeidsavklaringspenger. De fleste av disse var i arbeidspraksis (34,4 pst.), under opplæring (28,9 pst.) eller fikk oppfølging (24,8 pst.). Mange mottakere av arbeidsavklaringspenger er under aktiv medisinsk behandling og/eller delvis i ordinært arbeid, og inngår derfor ikke i tabellen ovenfor.

Status etter avgang fra arbeidsavklaringspenger viser at 48 pst. av de som avsluttet et stønadsløp på arbeidsavklaringspenger i 2017, mottok uføretrygd tre måneder etter at stønadsperioden ble avsluttet. Dette er 3,4 prosentpoeng høyere enn i 2016. 18 pst. av de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 2017, var i arbeid tre måneder etter at stønadsperioden ble avsluttet uten å motta noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette er en økning på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med 2016.

3,1 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2017, mottok igjen arbeidsavklaringspenger tre måneder etter at stønadsperioden var avsluttet. Dette er 2,8 prosentpoeng lavere enn i 2016.

30,8 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2017, var verken registrert som mottakere av uføretrygd, i arbeid uten noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten eller som mottaker av arbeidsavklaringspenger. Dette kan eksempelvis være personer som mottok sosialhjelp, var privat forsørget eller ordinære arbeidssøkere. Tilsvarende andel i 2016 var 31,8 pst.

Budsjettforslag 2019

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2019 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2019. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2019 med til sammen 995 mill. kroner under kap. 2651, post 70.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

For 2019 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 127 200 og en gjennomsnittlig utbetaling per mottaker på 248 978 kroner.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner som følge av at taket for beregningsgrunnlaget tilsvarende 6 G er endret til å gjelde per kalenderår, og ikke som gjennomsnitt av pensjonsgivende inntekt de tre siste kalenderårene. Dette er en oppfølging av vedtak i Stortinget ved behandling av Prop. 74 L (2016–2017) om endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.) og Innst. 390 L (2016–2017).

Bevilgningen foreslås økt med 21,2 mill. kroner som følge av avvikling av forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd, se nærmere omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

For 2019 foreslås en bevilgning på 31 670 mill. kroner.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

For 2019 er det lagt til grunn en nedgang på 3,9 pst. i antall mottakere av tilleggsstønader. Satsene til stønad til barnetilsyn prisjusteres med 2,3 pst., mens øvrige satser til tilleggsstønader prisjusteres med 1,1 pst.

For 2019 foreslås en bevilgning på 229,6 mill. kroner.

Post 72 Legeerklæringer

Posten gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

For 2019 foreslås en bevilgning på 425 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet

Hovedtrekk ved regelverket

Uføretrygd skal sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Arbeidsrettede tiltak skal være gjennomført hvis ikke åpenbare grunner tilsier at dette ikke er hensiktsmessig. Uføretrygden tilsvarer 66 pst. av tidligere inntekt, dvs. gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene forut for uføretidspunktet. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet medregnes ikke. Dersom trygdetiden (bosatt og/eller i arbeid i Norge) er mindre enn 40 år, avkortes uføretrygden tilsvarende. Minste årlige ytelse er 2,28 ganger grunnbeløpet for personer som lever sammen med ektefelle/samboer og 2,48 ganger grunnbeløpet for enslige. Den som blir ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert, er sikret en årlig minsteytelse på henholdsvis 2,66 og 2,91 ganger grunnbeløpet. Det gis behovsprøvd barnetillegg for hvert barn den uføretrygdede forsørger. Uføretrygd og barnetillegg kan fra 1. januar 2016 ikke utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet. Det gjelder egne overgangsregler for mottakere av barnetillegg per 31. desember 2015.

Personer som ikke har mistet hele inntektsevnen, får en gradert uføretrygd tilsvarende den delen av inntektsevnen som er tapt. Det fastsettes en inntektsgrense for den uføretrygdede, som tilsvarer inntekt etter uførhet tillagt 40 pst. av grunnbeløpet. For personer som har fått uførepensjonen omregnet til uføretrygd fra 1. januar 2015, tillegges 60 000 kroner i stedet for 40 pst. av grunnbeløpet til og med 2018. Når inntekten overstiger inntektsgrensen, skal den overstigende inntekten føre til en forholdsmessig reduksjon i uføretrygden. Reduksjonen skjer etter hvor stor andel uføretrygd ved 100 pst. uføretrygd utgjør av inntekten på uføretidspunktet, dvs. etter den enkeltes kompensasjonsgrad. Uføregraden ligger fast selv om uføretrygden blir redusert pga. inntekt.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til uføretrygd økte med 3,8 pst. eller 3 005 mill. kroner fra 2016 til 2017. Totalt var utgiftene til uføretrygd i 2017 på 82 955 mill. kroner mot 79 949 mill. kroner i 2016.

Utgiftsveksten skyldes i hovedsak økning i grunnbeløpet, samt en økning i antall mottakere av uføretrygd. Gjennomsnittlig grunnbeløp økte i perioden 2016 til 2017 med om lag 1,7 pst. Utover økningen i grunnbeløpet skyldes utgiftsveksten hovedsakelig økt antall mottakere, som økte med om lag 1,6 pst.

I 1. halvår 2018 er det regnskapsført utgifter på 43 081 mill. kroner til uføretrygd. Dette innebærer en vekst på 4,7 pst. i forhold til samme periode i 2017.

Mottakere av uføretrygd

Ved utgangen av 2017 mottok om lag 325 900 personer uføretrygd. Dette er en oppgang på 2,4 pst., eller 7 600 personer sammenlignet med 2016. Ved utgangen av 2017 var 9,6 pst. av befolkningen i alderen 18–67 år24 mottakere av uføretrygd. Andelen har økt med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med utgangen av 2016.

Ved utgangen av juni 2018 mottok om lag 332 100 personer uføretrygd. Antallet har økt med 6 200 mottakere sammenlignet med utgangen av 2017. Ved utgangen av juni 2018 mottok 9,8 pst. av befolkningen i alderen 18–67 år uføretrygd, en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med utgangen av 2017. Veksten i antall mottakere i 2018 har sammenheng med høy overgang fra arbeidsavklaringspenger. Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger har vist en sterk nedgang så langt i 2018, jf. omtale under kap. 2651.

Figur 6.5 viser utviklingen i antall personer som mottok uføretrygd fra 2001 til 2017.25 I perioden fra 2001 til 2003 var det både en økning i antall uføretrygdede og uføretrygdede som andel av befolkningen i alderen 18–67 år. Da tidsbegrenset uførestønad ble innført i 200426, fikk mange som tidligere ville fått innvilget uførepensjon i stedet tidsbegrenset uførestønad. Det førte til at antallet uføretrygdede avtok i årene etter at tidsbegrenset uførestønad ble innført. I årene fra 2008 til 2017 økte antallet uføretrygdede igjen, med unntak av en midlertidig nedgang i 2013.

Antall uføretrygdede som andel av befolkningen i alderen 18–67 år avtok etter innføringen av tidsbegrenset uførestønad. Andelen har avtatt eller vært uendret i alle årene i perioden 2003–2013. I 2003 var andelen 10,4 pst. av befolkningen, mens andelen var redusert til 9,3 pst. ved utgangen av 2013. Fra 2013 til 2017 økte andelen av befolkningen med uføretrygd igjen noe til 9,6 pst. Under omtalen av helserelaterte ytelser i del I ses utviklingen for de helserelaterte ytelsene gjennom flere år i sammenheng, og betydningen av demografiske endringer og arbeidsmarkedssituasjonen drøftes nærmere.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Antall nye mottakere av uføretrygd i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2015–2017

I 2017 ble det 31 687 nye uføretrygdede. Dette er en oppgang på 2 269 personer sammenlignet med 2016, tilsvarende en økning på 7,7 pst. Økningen gjaldt både for menn og kvinner.

Økningen i antall nye uføretrygdede i 2017 må ses i sammenheng med en vekst i antall personer som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger. I løpet av 1. halvår 2018 ble det om lag 18 100 nye uføretrygdede. Dette er en oppgang på 13,3 pst., eller om lag 2 100 personer sammenlignet med tilsvarende periode i 2017.27

Det er flere kvinner enn menn som mottar uføretrygd. Som andel av befolkningen i alderen 18–67 år, mottok 11,5 pst. av kvinnene uføretrygd i 2017, mens tilsvarende andel for menn var 7,9 pst. Dette innebærer en økning på 0,2 prosentpoeng i andelene for kvinner, og 0,1 prosentpoeng for menn, sammenlignet med 2016. Med unntak av aldersgruppen under 30 år, er uføreandelen blant kvinner høyere enn blant menn i alle aldersgrupper. Forskjellene mellom kjønn øker med alderen og er særlig stor for gruppen 50 år og over. Av nye uføretrygdede i 2017 var 57 pst. kvinner. Andelen er uendret fra 2016.

Ved utgangen av 2017 var det 328 400 personer med et vedtak om uføretrygd. Av disse var 18,3 pst. registrert med et arbeidsforhold. Sammenlignet med samme tidspunkt i 2016 er det en nedgang på 0,7 prosentpoeng.

Om lag 264 00 personer, eller 81 pst., mottok 100 pst. uføretrygd ved utgangen av 2017. Om lag 61 900 uføretrygdede, eller 19 pst., mottok en ytelse med utbetalingsgrad lavere enn 100 pst.28 Dette innebærer en reduksjon i andelen som mottok en ytelse med utbetalingsgrad lavere enn 100 pst. på 0,2 prosentpoeng, sammenlignet med utgangen av 2016.

23,2 pst. av uføretrygdede med vedtak om 100 pst. uføretrygd hadde inntekt ved siden av ytelsen i 2016. Dette innebærer en økning på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med 2015.

Mottakere av uføretrygd under 30 år

Ved utgangen av 2017 mottok om lag 15 800 personer under 30 år uføretrygd. Siden 2007 har antall uføretrygdede under 30 år økt med om lag 8 400 personer. Veksten i antall unge uføre i perioden må ses i sammenheng med en betydelig befolkningsvekst i aldersgruppen. I tillegg har den tidligere ordningen med tidsbegrenset uførestønad (2004–2010) medført at tidspunktet for innvilgelse av uføretrygd ble utsatt, som også bidrar til å forklare økningen i unge uføretrygdede de senere årene.

Uføre under 30 år som andel av befolkningen i samme aldersgruppe har økt fra om lag 1,1 pst. i 2007 til om lag 1,9 pst. i 2017. Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn på samme tid i 2016. Mye av veksten i uføreandelen blant unge skyldes en økning i andelen som blir uføretrygdet ved 18-års alder. En mulig årsak som er trukket fram er at flere barn med alvorlige helseproblemer når voksen alder.29

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Yrkesskadetrygden har avtakende betydning, fordi den bare omfatter skader inntruffet før 1971 og meldt før 1. januar 1990. I 2017 var utgiftene 45,4 mill. kroner mot 50,9 mill. kroner i 2016.

Budsjettforslag 2019

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2019 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2019.

Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2019 med til sammen 2 934 mill. kroner under kap. 2655, fordelt med 2 930 mill. kroner på post 70, 3 mill. kroner på post 75 og 1 mill. kroner på post 76.

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

I 2019 er det lagt til grunn gjennomsnittlig antall mottakere av uføretrygd på 340 880 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling per mottaker på 272 680 kroner.

For 2019 foreslås en bevilgning på 92 950 mill. kroner.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 322, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en gjennomgang av utilsiktede virkninger av uførereformen basert på ligningstall for 2015 og 2016 ut fra målsettingen om at uføre skulle få en nettoinntekt fremover om lag på nivå med nettoinntekten frem til 1. januar 2015.»

Anmodningsvedtaket følges opp ved en redegjørelse for beregninger av virkninger på uføres nettoinntekt i 2015 av omleggingen til nytt regelverk med uførereformen, jf. omtale nedenfor.

Da uførepensjonen ble omregnet til uføretrygd, ble det tatt utgangspunkt i skattereglene for 2014 og nivået på den enkeltes uførepensjon i 2014. Uføre som ikke hadde andre inntekter og ingen fradrag utover minstefradrag, særfradrag for uførhet og personfradrag ville med den konverterte uføretrygden få nøyaktig den samme inntekten etter skatt i 2014, med de skatteregler som da gjaldt. Mange forhold kan bidra til at den enkeltes inntekt etter skatt endrer seg fra 2014 til 2015, bl.a. endring i arbeidsinntekt, gjeld, renteutgifter med mer. I et forsøk på å analysere den isolerte effekten av uførereformen har man sammenlignet faktisk inntekt etter skatt i 2015, med hva inntekt etter skatt ville vært dersom uførepensjonen ikke var omregnet til uføretrygd, og dersom skattereglene for uførepensjon i 2014 var blitt videreført i 2015. Forskjellen i inntekt etter skatt i disse to beregningene er et uttrykk for om den enkelte hadde høyere eller lavere inntekt etter skatt i 2015, enn hva vedkommende ville ha hatt dersom uføreytelsen ikke hadde blitt omregnet og skattereglene for uføreytelser ikke hadde blitt endret.

Beregningene gjennomføres ved å framskrive uførepensjon og skatteregler for 2014, og sammenligne nettoinntekt med faktisk nettoinntekt etter uførereformen. Departementet vil påpeke at de isolerte effektene av skatteomleggingen må måles ved å sammenligne faktisk inntekt etter skatt etter konverteringen, med en hypotetisk situasjon der skattereglene ble videreført og uførepensjonen ikke ble konvertert. Endringer i inntekt etter skatt som ikke skyldes reformen bør holdes utenfor en slik analyse. Uføretrygden, annen inntekt og fradrag mv. vil av mange grunner kunne endres over tid, og en slik sammenligning vil dermed bli påvirket av mange andre forhold enn selve omleggingen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning. Jo lengre tid som går etter omleggingen av skattereglene, jo flere andre forhold vil ha påvirket enkeltpersoners inntekt etter skatt. Beregninger basert på ligningstall for 2016 vil dermed i så stor grad være påvirket av andre forhold enn uførereformen at det ikke vil være mulig å gi en fornuftig tolkning av tallmaterialet. På denne bakgrunn baseres gjennomgangen nedenfor kun på beregninger basert på ligningstall for 2015.

1. januar 2015 ble folketrygdens uførepensjon erstattet med ny uføretrygd. Alle de om lag 310 000 personene som mottok uførepensjon ved utgangen av 2014, ble i januar 2015 overført til nytt regelverk. Stortinget ga i desember 2011 tilslutning til regler for konverteringen av uførepensjon til uføretrygd som kompenserer uføre for bortfall av særlige skattefordeler for uføre, men hvor det er sett bort fra eventuelle andre inntekter, andre fradrag eller andre skattemessige forhold. Mange uføre har opplevd endring i nettoinntekt fra 2014 til 2015. Dette kan skyldes en rekke forhold, bl.a. endring i forhold som ikke har noen sammenheng med omleggingen av uføreytelsen og skattleggingen av denne. For mange uføre har likevel nettoinntekten endret seg fordi omleggingen av skattereglene har ført til endret skattemessig effekt av andre inntekter og fradrag og andre skattemessige forhold som det ikke er tatt hensyn til i konverteringsreglene.

Etter forslag fra regjeringen i budsjettet for 2015 ble det derfor innført en overgangsordning med et individuelt beregnet skattefradrag for å lette overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning for uføretrygdede som fikk en betydelig nedgang i inntekt etter skatt på grunn høye renteutgifter. Overgangsregelen gjaldt uføre som tidligere ble skattlagt etter den såkalte skattebegrensningsregelen, og som hadde høyere kapitalutgifter enn kapitalinntekter. Skattebegrensningsregelen ga en marginalskatt, og dermed også skatteverdi av fradrag (herunder rentefradrag) på opp mot 55 pst. Etter forslag fra regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble grensen for nedgang i inntekt etter skatt for å bli omfattet av ordningen senket fra 6 000 til 4 000 kroner. Skattefradraget for 2015 ble begrenset oppad til 100 000 kroner, og ble trappet ned jevnt for årene 2016 og 2017.

I forbindelse med initiativdebatt 1 (2014–2015) og i Prop.1 S (2015–2016) for Arbeids- og sosialdepartementet, ble det redegjort for anslag på virkninger av uførereformen. Beregningene var utført av Skattedirektoratet og var basert på forskuddstrekket for 2015. Forskuddstrekket bygget på framskrevne inntekter mv. for 2013 og opplysninger om forventede utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten for 2015. Det er i redegjørelsene for anslagene blitt understreket at framføringer fra ett inntektsår til et annet alltid vil være usikre. Videre vil en ved forskuddstrekket ikke fange opp endringer i inntekt og fradrag mv. i løpet av inntektsåret. Anslagene har blitt presentert som foreløpige, og det er vist til at en vil komme tilbake med nye anslag basert på ligningstall for 2015.

Som varslet i Prop.1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet viste det seg at det av tekniske årsaker likevel ikke var mulig for Skattedirektoratet å gjøre beregninger basert på ligningen for 2015 som viser hva inntekt etter skatt ville vært for uføre som ble overført til nytt regelverk, dersom skatteregler og uførepensjon for 2014 hadde blitt videreført. Skattedirektoratet har kun hatt mulighet for å gjøre en slik beregning for uføre som ble omfattet av overgangsordningen. Departementet ga derfor Statistisk sentralbyrå (SSB) i oppdrag å gjennomføre slike beregninger basert på ligningen for 2015. Det understrekes at dette rent teknisk må gjøres ved at inntekt etter skatt med reglene før reformen beregnes ved å fremføre uførepensjon og skatteregler fra 2014 til 2015, og ellers benytte faktiske inntekter og fradrag fra skatteoppgjøret for 2015. Dette medfører at den beregnede endringen ikke nødvendigvis fullt ut samsvarer med den faktiske endringen for den enkelte uføre fra 2014 til 2015.

SSBs beregninger gjelder uføre som ikke ble omfattet av overgangsordningen, om lag 185 500 personer.30 For uføre som ble omfattet av overgangsordningen, om lag 70 600 personer, er det benyttet Skattedirektoratets tall fra skatteoppgjøret for 2015.31 Det er dermed beregnet utslag i nettoinntekten for et samlet antall uføre på 256 100.

Antallet på om lag 70 600 uføre som ble omfattet av overgangsordningen, er om lag 31 600 flere uføre enn det som ble lagt til grunn ved forskuddstrekket. Skattedirektoratet oppgir at en mulig årsak til at det er flere enn først antatt som fikk kompensasjon gjennom overgangsordningen kan være at kun 88 pst. av minstefradraget legges til grunn ved forskuddsutskrivingen. Mindre endringer i minstefradraget vil kunne bestemme om den uføre ville hatt skattebegrensning eller ikke. Det er heller ikke uvanlig at faktisk inntekt, fradrag og skatt i løpet av et inntektsår ikke samsvarer med det som legges til grunn ved forskuddsutskrivingen. Om lag 50 100 uføre har fått et skattefradrag på inntil 10 000 kroner. Videre viser tallene fra Skattedirektoratet at størrelsen på skattefradraget øker med gjennomsnittlig inntekt. Til sammen ble det gitt om lag 580 mill. kroner i skattefradrag i overgangsordningen i 2015.

SSB har beregnet at om lag 133 300 av de uføre som ikke ble omfattet av overgangsordningen, dvs. 52 pst. av alle det er beregnet utslag for, har fått økt nettoinntekt. Av disse har om lag 46 000 fått en økning på mellom 0 og 6 000 kroner. 62 000 uføre har fått en økning på mellom 6 000 og 18 000 kroner. Om lag 25 300 uføre, eller 10 pst. av alle det er beregnet utslag for, har fått en økning på 18 000 kroner eller mer.

SSBs beregninger viser at om lag 52 200 uføre har fått en nedgang i nettoinntekt, uten at de ble omfattet av overgangsordningen. Inkludert de om lag 70 600 uføre som har fått skattefradrag i overgangsordningen, gir dette et samlet antall på 122 800 uføre med nedgang i inntekt etter skatt, dvs. 48 pst. av alle uføre det er beregnet utslag for.32 Ved forskuddstrekket for 2015 ble det beregnet at 60 pst. av de uføre overført til nytt regelverk ville få en økning, og 40 pst. en nedgang i nettoinntekt etter overgangen til nytt regelverk.

Av de 52 200 uføre som SSB har beregnet til å få en nedgang i nettoinntekt, er det om lag 35 500 uføre som beregnes til en nedgang på mindre enn 4 000 kroner, som er en for lav nedgang for å kvalifisere for skattefradraget. SSB har beregnet at om lag 16 700 uføre har fått en nedgang i inntekt etter skatt på mer enn 4 000 kroner, uten at de blir omfattet av overgangsordningen. I denne gruppen beregnes 66 pst. å ha fått en nedgang i inntekt etter skatt på inntil 12 000 kroner. De nye skattereglene for uføreytelser omfatter også uføreytelser ut over folketrygden. Med lønnsbeskatning av alle uføreytelser har marginalskatten på uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger for de som tidligere ble skattlagt etter skattebegrensningsregelen gått ned. Den høyere trygdeavgiftssatsen kan imidlertid ha gitt økt skatt for de med et høyere inntektsnivå. Det er redegjort for effektene av de nye skattereglene for disse gruppene under avsnitt 4.6.2 i Prop. 1 LS (2012–2013), fremmet av Regjeringen Stoltenberg II 28. september 2012. Eksempelberegninger presentert i denne proposisjonen viste bl.a. at uføre med lave og midlere nivåer på tidligere inntekt, og som ved omleggingen til nye skatteregler mottok både uførepensjon fra folketrygden og tjenestepensjon, kunne få økt inntekt etter skatt, mens uføre med høyere nivåer på tidligere inntekt kunne få redusert inntekten etter skatt med mer enn 10 000 kroner.33 Det er også enkelte andre faktorer som forklarer hvorfor noen har fått økt og andre har fått redusert nettoinntekt som følge av nye skatteregler for uføre. Enkelte uføre har bl.a. hatt store fradrag som skyldes andre forhold enn negativ kapitalinntekt. Skatteverdien av disse fradragene er også redusert, men en eventuell inntektsnedgang som følge av dette, omfattes ikke av vilkårene for overgangsordningen. Det er også noen kombinasjoner av uførepensjon og arbeidsinntekt som ga lavere nettoinntekt etter at uførepensjonen ble konvertert til uføretrygd.

Økt brutto uføreytelse som følge av uførereformen vil kunne ha betydning for den statlige bostøtteordningen fra Husbanken. En skjerming innenfor bostøtten løper fram til 2019. Regjeringen foreslår at denne kompensasjonen blir varig for dem som omfattes. Kompensasjonsordningen omfatter uføre som mottok bostøtte før 1. januar 2015. Det vises til Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet for nærmere omtale.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

I 2017 var utgiftene på posten på 81,45 mill. kroner, mens vedtatt budsjett for 2018, etter Revidert nasjonalbudsjett, er på 84 mill. kroner.

For 2019 foreslås en bevilgning på 86 mill. kroner.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter til uførepensjon for yrkesskader inntruffet før 1971 og utgiftene for denne posten faller marginalt fra år til år.

For 2019 foreslås en bevilgning på 41 mill. kroner.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper