Del 1
Innledende del

1 Norsk økonomi er ute av krisen

Norsk økonomi er ute av krisen. Nå skal vi sammen ut av pandemien. Vi skal fortsette å skape mer og inkludere flere.

1. Norsk økonomi er ute av krisen.

   Med samarbeid og handlekraft har vi håndtert den bratteste økonomiske nedgangen siden andre verdenskrig. Norsk økonomi er nå ute av krisen, selv om noen bransjer forsatt er påvirket. I 2022 ser det ut til at aktiviteten vil være høy, jobbmulighetene gode og over 90 prosent av alle voksne vil være vaksinerte. Med fortsatt god beredskap i helsetjenesten og felles innsats skal vi sammen legge pandemien bak oss.

2. Mulighetene som oppsto i krisen er en del av svaret på de langsiktige utfordringene

   Norge svarte på koronakrisen med omstilling og innovasjon. Vi har tatt store og viktige steg i retning et grønnere og mer digitalisert samfunn, og det blir skapt rekordmange nye bedrifter i landet vårt. Med statsbudsjettet legger vi til rette for grønn omstilling og vekst.

3. Vi skal sikre god hjelp til de som ble rammet av krisen

   Krisen rammet skjevt. Det ble satt i gang mange tiltak under krisen for å hjelpe de som ble hardt rammet både av ledighet, psykiske helseutfordringer og hjemmeskole. Også i 2022 vil det være behov for ekstra innsats for å inkludere flere i arbeidslivet, tette kunnskapshull og hjelpe de som sliter. Regjeringen har som mål at denne krisen, i motsetning til tidligere kriser, ikke fører til at personer blir stående varig utenfor arbeidslivet.

4. Vi fører en ansvarlig og bærekraftig politikk

   Nå som norsk økonomi er ute av krisen må oljepengebruken ned igjen. Vi er på vei inn i en ny fase i finanspolitikken – utgiftene i statsbudsjettet vil vokse mer enn inntektene. Vi må derfor tørre å prioritere, og vi må prioritere smart. Vi må legge til rette for økt sysselsetting i privat sektor og fjerne flaskehalser for grønn omstilling og vekst.

   I statsbudsjettet for 2022 prioriterer regjeringen tiltak som:

   • legger til rette for flere nye jobber i private bedrifter

   • hjelper de som fortsatt er preget av at krisen rammet skjevt

   • bidrar til at folk og bedrifter har kompetansen de trenger

   • setter fart om omstillingen mot et grønnere og mer digitalisert samfunn

   • gir folk trygge og gode liv over hele landet

   • bidrar til god pandemiberedskap, blant annet gjennom å sikre tilgang til vaksiner, smittevernutstyr og legemidler

2 Regjeringens petroleums- og energipolitikk

Regjeringen vil opprettholde Norges posisjon som energinasjon. Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser presenterer politikk som legger grunnlaget for at energiressursene fortsatt brukes til å skape verdier, arbeid og velferd i Norge. Energipolitikken bygger opp under regjeringens overordnede mål om å skape flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor og å kutte utslippene, ikke utviklingen. Målet er å sikre konkurransekraft til etablert industri og samtidig gjøre det enklere å etablere nye arbeidsplasser og ny virksomhet. I tillegg er energipolitikken viktig for at vi skal nå klimamålene. Meldingen bygger videre på regjeringens klimaplan for 2021–2030 og viser hvordan fornybar energi og overføringsnettet legger grunnlaget for elektrifisering og utfasing av fossil energi. Regjeringens overordnede mål med energipolitikken er høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene.

Vi står foran store endringer i globale energimarkeder, blant annet som følge av ny teknologi, skjerpet klimapolitikk og stadig økende energietterspørsel. Dette skaper nye utfordringer og muligheter, som regjeringen vil møte med en fremtidsrettet energipolitikk. Regjeringen vil omstille norsk økonomi og bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn innen 2050.

Regjeringen legger opp til at utvinning og foredling av energiressurser skal gi betydelig nærings- og teknologiutvikling i Norge og bidra til arbeidsplasser og velstand for landets innbyggere. Arbeidet med næringsfremme og internasjonalisering av energiteknologi vil bidra til dette. Satsing på kunnskap og forskning skal fremskaffe ny viten og bidra til utvikling av ny petroleums-, energi- og klimateknologi.

En forutsetning for høy sysselsetting, verdiskaping og aktivitet på petroleums- og energiområdet, er å gi tilgang til nye, attraktive arealer, sikre stabile og forutsigbare rammevilkår og øke innsatsen på forskning og teknologiutvikling.

Stabil og forutsigbar tilgang på elektrisitet skal fortsatt være et konkurransefortrinn for norsk industri. Vårt gode utgangspunkt gir muligheter til økt elektrifisering for å erstatte fossil energibruk og til nye næringer som produksjon av batterier og andre verdikjeder basert på fornybar kraft. Omstillingen som skal skje i energimarkedene rundt oss, gir også grunnlag for næringsvirksomhet basert på Norges erfaring med elektrifisering. Takten og omfanget av elektrifiseringen må bygge på helhetlige vurderinger av virkninger for samfunnet, behovet for kraft- og nettutbygginger, konsekvenser av utbygging for miljø og naturmangfold, tiltak for energieffektivisering og oppnåelse av Norges klimamål og forpliktelser under Parisavtalen.

2.1 Petroleum

Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel er Norges største næring målt i verdiskaping, inntekter til staten, investeringer og eksportverdi. Den bidrar også til økonomisk aktivitet over hele landet og stimulerer til nærings-, teknologi og samfunnsutvikling. Norges petroleumsressurser tilhører fellesskapet og virksomheten er en viktig bidragsyter til å finansiere velferdsstaten. Virksomheten er i kontinuerlig utvikling, og de neste tiårene må forventes også å bli svært forskjellig fra de tiårene som ligger bak oss.

I 2020 stod petroleumsvirksomheten for rundt 10 prosent av all verdiskaping i landet og utgjorde om lag 33 prosent av eksportinntektene. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen ville vært store industriprosjekter hvis gjennomført på land. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2021 er anslått til 184 mrd. kroner.

Menon Economics (2021) har gjort beregninger av den totale sysselsettingen knyttet til næringen i 2019. Disse viser at om lag 200 000 personer over hele landet var direkte og indirekte knyttet til petroleumsvirksomheten. Om lag 160 000 av disse er tilknyttet aktiviteten på norsk kontinentalsokkel. De øvrige kan knyttes til leverandørnæringens eksport til den internasjonale petroleumsindustrien. Hjemmemarkedet på norsk kontinentalsokkel er avgjørende både for sysselsettingen i Norge og internasjonalt. De direkte sysselsatte som er knyttet til aktiviteten på kontinentalsokkelen har bosted i over 300 kommuner over hele landet.

Regjeringen har i Meld. St. 36 (2020–2021) lagt frem en politikk for en fremtidsrettet olje- og gassnæring. Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Regjeringen vil legge til rette for dette innenfor rammen av norsk klimapolitikk og våre forpliktelser under Parisavtalen. Samtidig skal en stor andel av verdiskapingen tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode. For å oppnå dette vil regjeringen blant annet opprettholde stabile og forutsigbare rammebetingelser, tildele attraktivt leteareal og aktivt bidra innenfor forskning og utvikling.

Forvaltningen av petroleumsressursene skal skje innenfor forsvarlige rammer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Regjeringen vil legge til rette for at norsk petroleumsindustri fortsatt skal være ledende, også på helse, miljø og sikkerhet. Rollen som petroleumsprodusent skal utøves i tråd med målene i miljø- og klimapolitikken. Det vil gis en årlig statusoppdatering for utslippsutviklingen i petroleumsvirksomheten. Det skal legges til rette for god sameksistens på havet, der både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer videreutvikles.

Sentralt for å nå målene i petroleumspolitikken, er å opprettholde et forutsigbart, effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta, og samtidig ha rettighetshavere som kan og vil hente ut verdiene i bakken på en sikker og effektiv måte.

En aktiv letepolitikk vil bidra til å opprettholde dette. Jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel vil gi næringen tilgang på nytt og attraktivt leteareal. Nye lønnsomme funn vil legge til rette for statlige inntekter, verdiskaping og sysselsetting, som er viktig for å opprettholde landets velferd.

Aktiviteten på norsk sokkel gir store muligheter til en positiv videreutvikling av norsk leverandørindustri ved å opprettholde et stort hjemmemarked. Regjeringen vil understøtte næringens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom forskning og innovasjon, effektivisering og digitalisering. Satsing på forskning vil også bidra til næringens internasjonale konkurransekraft og redusere næringens klima- og miljøavtrykk.

Innsatsen knyttet til utforskning og utvinning av petroleum gir positive læringseffekter, ikke bare mellom leverandørbedrifter innenfor næringen, men likeså mellom bedrifter i petroleumsnæringen og andre deler av økonomien. Slik sett bidrar samspillet mellom leverandørindustrien og den tradisjonelle konkurranseutsatte fastlandsindustrien til en bredere, mer robust og kunnskapsrik næringsstruktur – i hele landet.

Pandemien skapte våren 2020 store likviditets- og finansieringsutfordringer som ga økt usikkerhet om framtiden også for rettighetshavere på norsk sokkel. For å unngå at nye utbyggingsprosjekter på norsk sokkel ble utsatt av selskapene, med tilhørende svikt i markedsmulighetene for leverandørindustrien vedtok Stortinget midlertidige endringer i petroleumsskatten, jf. Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020). Disse endringene har bidratt til at arbeidet med utbyggingsprosjekter har blitt videreført. Finansdepartementet sendte 3. september 2021 et forslag på høring om å legge om særskatten til en kontantstrømskatt fra inntektsåret 2022. Forslaget omfatter kun investeringer som skattlegges etter de ordinære reglene. De midlertidige reglene vil gradvis fases ut i tråd med Stortingets vedtak.

2.2 Energi og vannressurser

Energi- og vannressurspolitikken skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Regjeringen har ambisiøse klimamål. Å stimulere til bruk av alternativer til fossil energi er derfor en viktig del av energipolitikken. De fornybare energiressursene og tilgang på strøm er avgjørende for å skape en grønn fremtid. Elektrifisering eller bruk av andre energibærere basert på fornybar energi, som for eksempel hydrogen, er viktig for å redusere klimagassutslippene.

Regjeringen vil at våre fornybare energiressurser skal tas i bruk og foredles i Norge. Både kraftproduksjon i seg selv og bruk av kraft i næringslivet skaper store verdier og gir grunnlag for mange arbeidsplasser. Regjeringen har i Meld. St. 36 (2020–2021) lagt frem en politikk for å ta i bruk våre energiressurser til å skape verdier og arbeid som kommer hele samfunnet til gode.

Sikker tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser er grunnlaget for store deler av den etablerte kraftintensive industrien, og ikke minst for ny verdiskaping og nye arbeidsplasser. Stabil og forutsigbar tilgang på fornybar kraft skal fortsatt være et konkurransefortrinn for norsk industri. Utgangspunktet for fortsatt å ta i bruk fornybar kraft til elektrifisering og verdiskaping i flere sektorer er godt. 98 prosent av kraftproduksjonen vår er fornybar, vi har et velfungerende kraftmarked med lave kostnader og god forsyningssikkerhet. Det er forventet et betydelig kraftoverskudd i Norge og Norden i årene framover.

Regjeringen har i Meld. St. 36 (2020–2021) lagt fram en strategi for smart og effektiv elektrifisering som skal bidra til reduserte utslipp samtidig som Norges gode utgangspunkt i kraftforsyningen videreføres. Strategien består av tiltak som på kort og lang sikt skal bidra til en balansert utvikling i kraftforsyningen. Dette avhenger av tilgangen på fornybar kraft og et godt utbygd overføringsnett, som må avveies mot hensynet til å begrense tapet av natur og andre samfunnsinteresser.

Det er fortsatt store muligheter til utbygging av fornybar kraftproduksjon i Norge. Regjeringen vil gjennom gode avveininger i konsesjonsbehandlingen fortsatt legge til rette for utbygging av lønnsom fornybar energi. All kraftproduksjon innebærer miljøkonsekvenser. Våre fornybare energiressurser skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunn, nasjonen og framtidige generasjoner til gode.

Vannkraftens rolle blir viktigere i årene framover, ettersom behovet for regulerbar fleksibel kraftproduksjon øker. Regjeringen vil legge til rette for en forsvarlig utnyttelse av det gjenværende potensialet for ny vannkraft. I konsesjonsbehandlingen av ny vannkraft skal det i større grad legges vekt på evnen til å produsere når behovet er størst.

Regjeringen vil legge til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygginger. De miljøforbedringer som kan oppnås må veies opp mot tapt kraftproduksjon og reguleringsevne.

Vindkraft på land er en viktig del av den norske energiforsyningen. Norge har svært gode vindressurser, og vindkraft på land er i dag kraftproduksjonsteknologien med lavest kostnader. Våren 2020 la regjeringen frem Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen. Regjeringen vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft. Konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land vil på sikt bli gjenopptatt etter at framtidig lovgrunnlag er avklart. Regjeringen legger opp til en god lokal og regional forankring i konsesjonsbehandlingen. Miljø og andre viktige samfunnsinteresser skal vektlegges sterkere, og tidsløpet fra planlegging til bygging av vindkraftverk skal skjerpes inn.

Vindkraft til havs er i rask utvikling og byr på muligheter for Norge. Norske bedrifter er aktive i utbygging av vindkraft til havs i andre land, med utgangspunkt i erfaring fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi. Regjeringen vil legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av havvind i Norge, og legger til grunn at utbygging av bunnfast vindkraft til havs kan skje uten statsstøtte. Enova skal være hovedvirkemiddelet for eventuelle støtteordninger for flytende havvind. Regjeringen vil åpne for at interesserte selskaper så snart som mulig kan søke om konsesjon til å utvikle havvind innenfor de åpnede områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Selv om Norge har god tilgang på energi, må energien brukes på en effektiv måte for å unngå unødige naturinngrep. Mange effektiviseringstiltak kan også bidra til å redusere maksimalbelastningen i nettet og dermed behovet for nettutbygginger. Regjeringen vil legge til rette for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, og for et bedre samspill mellom kraftsystemet, fjernvarmesystemet og mulighetene for forbrukerfleksibilitet.

Elektrifisering kan innebære at nytt, stort forbruk etableres raskt i ulike deler av landet. Utfordringene som kan oppstå regionalt og nasjonalt som følge av begrenset kapasitet i overføringsnettet og usikkerhet om framtidig forbruk må utredes nærmere. Nye nettutbygginger tar tid og har konsekvenser for miljø og andre samfunnsinteresser. Regjeringen har satt ned et hurtigarbeidende offentlig utvalg som skal vurdere problemstillinger knyttet til utviklingen av strømnettet. Samtidig vil energimyndighetene vurdere hvilke tiltak som på kort sikt kan bidra til bedre utnyttelse av nettet og om konsesjonsprosessene kan effektiviseres.

Norges kraftoverskudd gir et godt utgangspunkt for å ta i bruk den fornybare kraften til elektrifisering. Et langt høyere kraftforbruk enn i dag, vil imidlertid måtte dekkes også i perioder der værforholdene i Norge og Norden gir lavere vind- og vannkraftproduksjon enn normalt. Det er derfor viktig at elektrifiseringen skjer på en måte som ikke utfordrer forsyningssikkerheten for strøm eller påfører kraftforsyningen og forbrukerne for store kostnader. For å legge til rette for framtidig elektrifisering har regjeringen bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i samarbeid med Statnett, vurdere hvordan en større elektrifisering påvirker forsyningssikkerhet og effektbehov.

Et klimatilpasset samfunn er i stand til å begrense eller unngå skader som følge av klimapåvirkning. Flom og skred kan medføre fare for liv og helse og skade på eiendom, infrastruktur og miljø. Det er viktig at folk opplever trygghet for liv og eiendom. Samtidig vil det ikke være mulig å sikre seg fullt ut, og vi må leve med at flom og skred kan føre til skader. NVE skal prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier, slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.

I Gjerdrum gikk det 30. desember 2020 et stort og tragisk kvikkeleireskred der ti mennesker omkom og det ble store skader. Et ekspertutvalg er oppnevnt for å undersøke årsaker til kvikkleireskredet og vurdere tiltak for å styrke forebyggingen av slike skredulykker i hele landet.

2.3 Forskning og næringsutvikling

Meld. St. 36 (2020–2021) beskriver hvordan regjeringen vil bidra til å videreutvikle og sikre verdiskaping og sysselsetting i de etablerte energinæringene og utvikle nye, lønnsomme næringer basert på norske energiressurser. Eksempler på framvoksende nye næringer er hydrogen, CO₂-håndtering og havvind. Utviklingen av disse næringene er nært knyttet til de eksisterende næringene. Norsk petroleumsindustris kunnskap og erfaring med store industriprosjekter, geologi og reservoarstyring er et fundament for den norske satsingen på CO₂-håndtering. Tilgang til energiressurser, som fornybar energi og naturgass, samt CO₂-håndtering er en forutsetning for produksjon av hydrogen med lave utslipp. En leverandørindustri med betydelig kompetanse fra aktiviteter til havs kombinert med store vindkraftressurser, gir et godt grunnlag for å bygge en konkurransedyktig havvindsnæring.

De overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer, omstilling og kunnskapsoverføring til eksisterende og nye næringer, og sikre sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumsnæringene.

Regjeringen vil bidra til å videreutvikle norsk næringsliv gjennom satsing på energi- og klimateknologi. Dette gjøres gjennom å sikre forutsigbare rammevilkår og langsiktig satsing på forskning, utvikling, demonstrasjon og markedsintroduksjon av ny teknologi og løsninger i et lavutslippsperspektiv, samt å støtte internasjonalisering av energinæringene.

Norge har sterke forsknings- og teknologimiljøer og en betydelig leverandørindustri som er basert på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Offentlig støtte til forskning, teknologi og næringsutvikling, skal bidra til verdiskaping fra utnyttelsen av våre energi- og petroleumsressurser, styrking av konkurransekraften til etablert virksomhet, utvikling av ny næringsvirksomhet, nye lavutslippsteknologier og at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse og internasjonale konkurranseevne.

Teknologiutvikling og innovasjon er viktig for at norsk petroleumsvirksomhet skal forbli konkurransedyktig i en fremtid preget av digitalisering, eldre infrastruktur, mindre funn og strengere regulering av utslipp av klimagasser.

For å bidra til fortsatt høy verdiskaping fra petroleumsvirksomheten vektlegger derfor regjeringen FoU som øker funnsannsynligheten, gir økt utvinningsgrad fra eksisterende felt, reduserer utslipp av klimagasser og forbedrer sikkerhetsnivået.

Satsingen på forskning og kunnskapsutvikling skal også bidra til å ivareta samfunnets og næringens behov for langsiktig kompetanseutvikling. Utforskning og utvinning av petroleum gir positive læringseffekter, ikke bare mellom leverandørbedrifter innenfor næringen, men også mellom bedrifter i petroleumsnæringen og andre deler av økonomien. Dette bidrar til økt produktivitet og produksjon ikke bare i tradisjonell konkurranseutsatt fastlandsøkonomi, men også i sektorer som ikke er direkte konkurranseutsatt. Det skal utvikles ny teknologi som fremmer verdiskaping og konkurransekraft i industrien og i forskningsmiljøene, samtidig som aktiviteten foregår sikkert og med stadig lavere utslipp. Konkret skal det utvikles ny teknologi og kunnskap som skal gjøre det mulig å finne mer ressurser, øke utvinningen i eksisterende felt, forbedre effektivitet og ytelse, redusere kostnader i utbygging og drift av petroleumsforekomster og redusere miljø- og klimapåvirkningen av virksomheten. Kostnadseffektive løsninger for nedstenging og plugging av petroleumsbrønner skal prioriteres som del av dette.

Forskning og utvikling er viktig for å utnytte norske energiressurser effektivt og bærekraftig, og for å utvikle nødvendig teknologi og kompetanse for langsiktig verdiskaping og næringsutvikling. Den offentlige innsatsen vil være rettet mot mer effektiv og miljøvennlig energiproduksjon, effektiv energioverføring og -bruk samt økt energitilgang basert på fornybar energi, inklusive bedre sikkerhet og fleksibilitet.

Forskningsinnsatsen skal gi økt kunnskap som grunnlag for politikkutforming og god forvaltning av energi- og petroleumsressursene.

Regjeringen har i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028, beskrevet tiårige mål og prioriteringer og tre opptrappingsplaner for perioden 2019–2022. Langtidsplanen er nå under revisjon i regi av Kunnskapsdepartementet. Ny langtidsplan vil gjelde for perioden 2023–2032.

Utvikling og bruk av hydrogenbaserte løsninger kan bidra til utslippsreduksjoner og skape verdier for norsk næringsliv. Norge har gode forutsetninger for å lykkes i en satsing på hydrogen. Vi har et sterkt næringsliv og gode forsknings- og teknologimiljøer på området, vi har industrivirksomheter med kompetanse og store ambisjoner, og vi har store fornybarressurser og naturgassressurser som kan gi produksjonsfortrinn i et voksende marked for hydrogen.

Regjeringen vil bidra til at bruk av hydrogen blir et konkurransedyktig alternativ til direkte fossil energibruk. Innsatsen skal prioriteres på de områder der Norge har særlige fortrinn, hvor Norge og norske bedrifter og teknologimiljøer kan påvirke utviklingen og hvor det er muligheter for økt verdiskaping og grønn vekst. Regjeringen vil derfor i tillegg til å satse på forskning og utvikling også støtte opp under tiltak som legger til rette for markedsutvikling og kommersiell bruk av hydrogen. Dette er nærmere beskrevet i Meld. St. 36 (2020–2021) der regjeringen legger frem et veikart for hydrogen som angir retning og ambisjoner for utvikling i produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen i Norge de neste fem til ti årene og en visjon frem mot 2050.

Forvaltningen av energiressursene har skapt en viktig og teknologirettet leverandørnæring som konkurrerer i et internasjonalt marked. Regjeringen vil bruke det samlede virkemiddelapparatet på en effektiv og samordnet måte, herunder Norwegian Energy Partners (NORWEP), som er regjeringens viktigste virkemiddel for å internasjonalisere energinæringene. Innovasjon Norge og utestasjonene er også viktige aktører for å bistå norske energiteknologibedrifter internasjonalt. Næringsfremme i utlandet bidrar til å styrke verdiskaping og sysselsetting i Norge innenfor de norskbaserte energinæringene.

En samlet innsats på forskning, teknologi- og kompetanseutvikling samt tilrettelegging for økt internasjonalisering og næringsutvikling er avgjørende for å styrke konkurransekraften til petroleums- og energinæringene. Den er et viktig ledd i blant annet regjeringens strategi for økt eksport og internasjonalisering.

Smitteverntiltak for å bremse pandemien fra første halvår 2020 fikk betydelige konsekvenser også for norske energi- og petroleumsvirksomheter. Regjeringen iverksatte flere tiltak innen forskning og utvikling for å motvirke effektene av disse hendelsene. NORWEP ble også styrket for å opprettholde virksomheten på høyt nivå gjennom pandemien. Tiltakene bidro til at bedriftenes arbeid med utvikling av nye teknologier og løsninger for økt konkurransekraft og grønn omstilling kunne opprettholdes.

2.4 CO₂-håndtering

Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂. Rapportene fra FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at det vil være nødvendig med fangst og lagring av CO₂ for å redusere globale klimagassutslipp i tråd med klimamålene til lavest mulig kostnad.

Regjeringens strategi for arbeidet med CO₂-håndtering omfatter flere tiltak. Sentralt i strategien er realiseringen av en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndteringsanlegg i Norge gjennom Langskip. Høsten 2020 la regjeringen fram stortingsmeldingen om Langskip, et norsk demonstrasjonsprosjekt for CO₂-håndtering, jf. Meld. St. 33 (2019–2020). Meldingen gir en omfattende omtale av Langskip og regjeringens satsing på CO₂-håndtering. Stortinget vedtok i januar 2021 å gjennomføre Langskip i tråd med regjeringens forslag i Meld. St. 33 (2019–2020) og Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2020–2021).

Langskip består av fangst av om lag 400 000 tonn CO₂ per år fra Norcems sementfabrikk i Brevik i Porsgrunn kommune som første fangstanlegg. CO₂ transporteres fra fangstanlegget med skip til en mottaksterminal i Naturgassparken i Øygarden kommune. Fra mottaksterminalen sendes CO₂ videre i rør om lag 100 kilometer ut i havet til en brønn der den injiseres i en geologisk struktur under havbunnen for permanent og sikker lagring. Langskip vil også omfatte fangst av ytterligere om lag 400 000 tonn CO₂ per år fra Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder.

Et vellykket Langskip vil bidra vesentlig til utvikling av CO₂-håndtering som et effektivt klimatiltak. Langskip skal demonstrere at CO₂-håndtering er trygt og mulig, og skal legge til rette for læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter og infrastruktur som andre prosjekter kan benytte seg av. På denne måten skal prosjektet bidra til å senke terskelen for å etablere nye prosjekter. Langskip kan også legge til rette for næringsutvikling gjennom å bevare, omstille og skape ny industri og næringsvirksomhet i Norge. Nye anlegg i Europa og verden er en forutsetning for at CO₂-håndtering skal kunne bli et effektivt og konkurransedyktig klimatiltak. Regjeringen har derfor uttrykt en klar forventning om at Europa nå følger etter, og at restkapasiteten i lageret skal kunne benyttes av tredjeparter som ikke den norske stat finansierer direkte. Eventuelle framtidige CO₂-håndteringsprosjekter i Norge må konkurrere om investerings- og driftsstøtte fra generelle støtteordninger som Enova og EUs innovasjonsfond. Staten vil ikke gå inn i direkte forhandlinger om statsstøtte med enkeltaktører.

I tillegg til Langskip inkluderer regjeringens arbeid blant annet forskning, utvikling og demonstrasjon, Teknologisenter Mongstad (TCM), samt internasjonalt arbeid for å fremme CO₂-håndtering.

TCM er en arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Driften av TCM er et samarbeid mellom staten og de industrielle eierne Equinor, Shell og Total. Det er stor internasjonal interesse for TCM. Flere forskningsmiljøer og teknologileverandører tester teknologi for CO₂-fangst på TCM. Samarbeidet med amerikanske Department of Energy fortsetter. Amerikanske myndigheter har blant annet tildelt midler til selskapet InnoSepra som har inngått en avtale med TCM om å teste deres nyutviklede karbonfangstteknologi på TCM i 2022.

Regjeringen vil fortsette å støtte forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier gjennom CLIMIT, forskningssentre for miljøvennlig energi og internasjonale forskningsaktiviteter. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO₂ fra fossilt basert kraftproduksjon og industri.

2.5 Klimahensyn i petroleums- og energipolitikken

Norge er en energinasjon. Vi har store fornybare energiressurser og er en stor eksportør av olje og gass. Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. I Meld. St. 36 (2020–2021) viser regjeringen blant annet hvordan energipolitikken er viktig for at vi skal nå klimamålene.

FNs klimapanels (IPCC) sjette hovedrapport del 1, gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag og understreker alvoret i situasjonen dersom ikke verdens land gjør ord til handling og kutter i utslippene. Rapporten endrer imidlertid ikke grunnlaget i Meld. St. 36 (2020–2021). Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk med mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Norge har videre forsterket utslippsmålet for 2030. Det nye målet er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent i 2030 sammenliknet med 1990-nivå. Klimautfordringen er global og kan bare løses gjennom et bredt internasjonalt samarbeid. Norges tilslutning til Parisavtalen og avtale med EU om felles oppfyllelse av klimamålene for 2030 er viktig i den sammenheng. Regjeringen ønsker å samarbeide med EU om å gjennomføre det forsterkede utslippsmålet for 2030.

Regjeringen la i januar 2021 fram Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 som viser hvordan regjeringen planlegger å redusere klimagassutslippene frem mot 2030 med hovedvekt på reduksjon i de ikke-kvotepliktige utslippene. De største ikke-kvotepliktige utslippene i Norge kommer fra transport og jordbruk, og omfatter også utslipp fra avfallsforbrenning, bygg og enkelte utslipp fra industri og petroleum. Blant de viktigste virkemidlene for å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene er forslaget om å øke CO₂-avgiften til 2 000 kroner per tonn i 2030 fra dagens nivå på 590 kroner per tonn.

Regjeringen la i Meld. St. 36 (2020–2021) blant annet frem en strategi for smart og effektiv elektrifisering. Elektrifisering erstatter direkte bruk av fossile brensler med ren elektrisk kraft. På kort sikt skal strategien bidra til å oppfylle Klimaplanen for 2021–2030, og legge til rette for gjennomføring av modne prosjekter for kraft fra land til norsk sokkel.

Overgangen fra dagens bruk av fossil energi til stadig mer energi med lave eller ingen utslipp, er en ønsket utvikling og nødvendig for at vi skal nå målene i Parisavtalen. Det vil være etterspørsel etter olje og gass i en lavutslippsfremtid, selv om denne gradvis vil bli lavere. Feltene på norsk sokkel dekker i dag om lag 2 prosent av verden oljebruk og 3 prosent av verdens bruk av naturgass. Produksjonen forventes gradvis avta på lang sikt som følge av ressursuttapping. Hvor mye olje og gass verden vil bruke i 2050 og deretter er usikkert. Gjennom regjeringens politikk skal Norge være med å dekke denne etterspørselen. Det skal gjøres med olje og gass produsert effektivt og med stadig lavere utslipp av klimagasser.

Olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel er underlagt det europeiske kvotesystemet for utslipp av klimagasser og virksomhetene betaler i tillegg CO₂-avgift. Prisen på utslipp i EUs kvotesystem har økt betydelig den senere tiden. Med dagens kvotepris vil samlet karbonpris (kvotepris pluss avgift) i petroleumsvirksomheten være på over 1 200 kroner per tonn CO₂ i 2022. Europakommisjonen la i juni fram en pakke med tolv lovforslag som skal bidra til at EU når sitt oppdaterte klimamål for 2030. Pakken inkluderer forslag til ytterligere skjerping av kvotesystemet. I Klimaplanen varsler regjeringen at samlet CO₂-pris for kvotepliktige utslipp fra petroleumsvirksomheten skal økes til 2 000 kroner per tonn i 2030. Dette gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine utslipp. En økning av utslippskostnaden til 2 000 kroner per tonn ventes derfor å medføre ytterligere utslippsreduksjoner og at det vil bli gjennomført tiltak med en vesentlig høyere tiltakskostnad enn i dag. I Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 er arbeidet med utslippsreduksjoner i næringen nærmere beskrevet. Regjeringen har etablert en plan der framdriften i selskapenes arbeid med å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon over tid måles og synliggjøres. Regjeringen vil videreføre kvoteplikt og CO₂-avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel.

Forskning og utvikling på fornybar energi, miljøvennlige energiteknologier og energieffektivisering er viktig for å nå klima- og miljømålene og for å ha en effektiv forvaltning av energi- og petroleumsressursene. Regjeringens satsing på forskning og utvikling medvirker til å utvikle og ta i bruk nye teknologier og løsninger, og til en effektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Samtidig skal støtten gi norsk næringsliv og kompetansemiljøer bedre evne til å konkurrere i de internasjonale markedene for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Olje- og energidepartementet er den største bidragsyteren til finansiering av miljø- og klimarelevant forskning og utvikling gjennom Norges forskningsråd.

3 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

3.1 Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022

Effektiv bruk av ressurser i staten krever riktig prising av innsatsfaktorene. Pensjonspremie er et viktig kostnadselement og påvirkes blant annet av den enkelte virksomhets lønnsutgifter og de ansattes uttak av tidligpensjon. Det pågår et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse. Fra 2022 innføres en ny virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter. Den nye premiemodellen tar løpende hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, så som lønnsendringer og uttak av pensjon, slik at premiereserven er a jour med medlemmenes opptjening. Dette skal bidra til økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader. Pensjonspremien for de statlige virksomhetene vil fra samme tidspunkt bli beregnet etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler, samt ny dødelighetstariff.

Innføringen av ny modell skal være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene får en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie. Beregningene er basert på en sammenligning av nytt premienivå for 2022 med hva pensjonspremien ville blitt for 2022 med dagens premiemodell. Ettersom virksomhetene også betaler arbeidsgiveravgift av pensjonspremien, innebærer en endring av premienivået også endringer i arbeidsgiveravgiften virksomhetene skal betale. Det er hensyntatt i beregningene. Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022) for nærmere omtale.

3.2 Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Pandemien har krevd økt bruk av digitale møter og gitt statlige virksomheter en mulighet til å redusere reiseomfanget, både på kort og lang sikt. Selv om reiseaktiviteten vil gå opp igjen etter hvert som samfunnet åpner ytterligere opp, vil nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. Dette vil redusere reiseutgifter i virksomhetene og spare reisetid for de ansatte. Regjeringen foreslår et varig gevinstuttak på 5 prosent av reiseutgiftene slik de var før pandemien fra og med 2022. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok for nærmere redegjørelse av gevinstuttaket.

4 Viktige resultater innenfor olje og energi (2018–2021)

Norge har rik tilgang på energi, både fossil og fornybar. Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, som ble lagt fram i juni 2021, omtaler regjeringens politikk for langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser organisert etter fire mål:

1. Verdiskaping som gir grunnlag for arbeidsplasser i Norge.

2. Elektrifiseringen skal gjøre Norge grønnere og bedre.

3. Etablering av nye, lønnsomme næringer.

4. Videreutvikle en framtidsrettet olje- og gassnæring innenfor rammene av klimamålene.

4.1 Fornybar energi

Regjeringen har lagt til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi og et kraftsystem med god forsyningssikkerhet. Våre fornybare energiressurser er et viktig konkurransefortrinn for norsk industri og næringsliv, og våre kraftpriser er blant de laveste i Europa.

Norge er nå inne i en periode der det bygges ut mer fornybar kraft enn på flere tiår. Siden enigheten om Granavolden-plattformen har regjeringen gitt konsesjon til 734 GWh ny vannkraft. Det er ikke gitt konsesjon til ny vindkraft i perioden. Ved utgangen av andre kvartal 2021 er det 5,7 TWh vind- og vannkraft under bygging i Norge, som tilsvarer strømforbruket til om lag 350 000 husstander. Det norske kraftoverskuddet i et år med normale værforhold er beregnet til 19 TWh.

I Meld. St. 36 (2020–2021) legger regjeringen fram en strategi for en smart og effektiv elektrifisering av Norge som viser hvordan de fornybare ressursene kan legge grunnlag for omstilling og verdiskapning både på land og på sokkelen. Regjeringen endret i 2021 grunnrenteskatten på vannkraft til en kontantstrømskatt for nye investeringer. Kontantstrømskatten legger til rette for lønnsomme investeringer i norske vannkraftverk.

Regjeringen foreslo i Meld. St. 28 (2019–2020) innstramminger i konsesjonsbehandlingen av vindkraft. Fremover skal den lokale og regionale forankringen styrkes, og miljø og andre viktige samfunnsinteresser vektlegges sterkere.

I regjeringsperioden har en rekke nettinvesteringer som bedrer forsyningssikkerheten og legger til rette for nytt kraftforbruk og ny produksjon blitt gjennomført. Statnett har ferdigstilt viktige kraftledninger som Ofoten-Balsfjord og videre fra Balsfjord til Skillemoen utenfor Alta. Store deler av Vestre korridor (transmisjonsnettet på Sør-Vestlandet) og en ny forbindelse mellom Mongstad og Modalen i bergensområdet er fullført og satt i drift. Statnett har også fornyet og satt i drift to sjøkabelforbindelser i indre Oslofjord.

En ny utenlandsforbindelse mellom Norge og Tyskland har blitt satt i drift, og en forbindelse til Storbritannia settes i drift høsten 2021.

Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal vurdere utviklingen av strømnettet. En viktig oppgave for utvalget er å foreslå tiltak som kan redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg. Utvalget skal også vurdere prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk lønnsom utvikling av overføringsnettet i en tid med stor usikkerhet om forbruksutviklingen og mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt.

For å legge til rette for at strømnettet utnyttes best mulig er det innført tilknytning med vilkår som alternativ til nettinvesteringer og effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet. Utformingen av nettleien gir insentiver til effektiv nettutnyttelse og bidrar til å holde nettleien nede ved å redusere behovet for nettutbygging.

Regjeringen har lagt frem Prop. 25 L (2020–2021) om endringer i energiloven som innebærer krav om funksjonelt skille for nettselskap med flere enn 10 000 kunder. Lovendringene ble vedtatt våren 2021. Kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille legger til rette for en rasjonell nettutvikling og en bedre organisering av strømnettet, til fordel for både nettselskap og kunder. Regjeringen fremmet Prop. 160 L (2020–2021) og Stortinget vedtok endringer i energiloven om at konsesjon for utenlandsforbindelser for overføring av elektrisk energi i fremtiden bare skal gis til den systemansvarlige eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse.

Regjeringen foreslo å gjeninnføre tilskuddsordningen for utjevning av nettleien med modifikasjoner som også tar hensyn til avgifter. Ordningen har en årlig ramme på 20 mill. kroner.

Regjeringen innførte avanserte måle- og styringssystemer (AMS) og initierte Elhub som viktige deler av moderniseringen av strømnettet i Norge. AMS-målere legger til rette for at kunder kan bruke strøm mer effektivt og fleksibelt.

Norge har et nasjonalt mål om 30 prosent forbedring i energiintensiteten fra 2015 til 2030. Fra 2015 til 2020 har innenlands energiforbruk gått ned med 1 prosent. I samme periode gikk BNP for Fastlands-Norge opp med 5 prosent, noe som medførte en forbedring i energiintensiteten med 6 prosent.

NVE publiserte for første gang i 2020 en Klimadeklarasjon for fysisk levert strøm i Norge. Den nye deklarasjonen skal publiseres årlig og kan brukes av industrien og andre til å beregne klimaavtrykket av strømforbruket sitt.

I perioden har Norge deltatt på flere arenaer for å fremme norske interesser knyttet til markeds- og regelverksutviklingen i Norden og EU.

Regjeringen gjennomførte i 2019 EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen, jf. Prop. 4 S (2017–2018) og Innst. 178 S (2017–2018). Det ble samtidig gjort endringer i energiloven og naturgassloven for å gjennomføre energimarkedspakken i norsk rett. I tråd med Prop. 199 LS (2020–2021) vedtok Stortinget våren 2021 samtykke til at fire forordninger som utfyller deler av den tredje energimarkedspakken inntas i EØS-avtalen.

4.2 Vindkraft til havs

Regjeringen mener havvind kan bli en viktig næring for Norge. Norske selskaper eksporterer allerede for betydelige verdier til utbygging av vindkraft til havs i andre land. I 2019 omsatte norske selskaper for 11,1 mrd. kroner i havvind.

Hywind Tampen – verdens største flytende vindkraftverk – skal delelektrifisere Snorre og Gullfaks. Prosjektet er under bygging og skal være i drift i løpet av 2022. Prosjektet er et viktig steg i utviklingen av teknologi for flytende vindkraft og kostnadsreduksjoner.

Havområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord ble åpnet for produksjon av fornybar energi til havs 1. januar 2021. Veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs, og forslag til endringer i havenergilova og havenergilovforskrifta har vært på offentlig høring sommeren 2021. Regjeringen arbeider videre med rammeverket for arealtildeling for vindkraft til havs, og har som mål å starte prosessen med tildeling av areal på Utsira Nord rundt årsskiftet og starte auksjonsprosessen på Sørlige Nordsjø II i løpet av første kvartal 2022.

Det ble bevilget 10 mill. kroner i støtte til et større prosjekt for fornybar energi til havs i regi av Norsk Industri. Formålet med prosjektet er å identifisere og etablere leverandørkjeder og gode industristandarder og gjennomføringsmodeller tilpasset markedet for havvind.

4.3 Forebygging av flom- og skredskader

Regjeringen er opptatt av å tilpasse samfunnet for å begrense og i størst mulig grad unngå skader som følge av klimaendringer. Regjeringen har styrket bevilgningene til flom- og skredforebygging over NVEs budsjett i perioden.

Etter det tragiske kvikkleireskredet i Gjerdrum er det bevilget 165 mill. kroner til sikring av områdene rundt skredet, økt kartlegging av kvikkleireområder og krisetiltak i 2021. Regjeringen har også satt ned et eksternt ekspertutvalg som skal undersøke årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum, og vurdere tiltak for å styrke forebyggingen av slike skredulykker i hele Norge.

Regjeringen ga i 2019 NVE i oppdrag å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og veiledning til kommunal arealplanlegging. NVEs bistand til kommunene prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for skader.

4.4 Forskning og innovasjon for økt verdiskaping, økt konkurransekraft og utvikling av klimateknologi

Forskning og innovasjon gir økt verdiskaping, økt konkurransekraft og utvikling av klimateknologi. Regjeringen mener offentlig og privat satsing på forskning og utvikling er avgjørende for utvikling av eksisterende og nytt næringsliv, sysselsetting og fremtidig verdiskaping fra norske energiressurser, både på land og til havs. Det er en forutsetning for at vi skal nå våre klimamål. Effektstudiene om energiforskning og petroleumsrelatert forskning viser at offentlig satsing på forskning og utvikling historisk sett har vært svært lønnsomt for samfunnet og for næringslivet.

Regjeringen legger til rette for satsingen gjennom blant annet støtte til forskning og utvikling (FoU), demonstrasjon og markedsintroduksjon av nye teknologier og løsninger.

Regjeringen har styrket demonstrasjon og energiforskningen gjennom Norges forskningsråd, Enova og Gassnova fra et årlig nivå på om lag 570 mill. kroner til om lag 780 mill. kroner i 2021 over Olje- og energidepartementets budsjett. Regjeringen har videre styrket petroleumsforskningen gjennom Norges forskningsråd fra et årlig nivå på om lag 260 mill. kroner til i overkant av 300 mill. kroner i 2021 over Olje- og energidepartementets budsjett. I tillegg kommer bevilgninger over andre departementers budsjetter.

Regjeringen økte også bevilgningene til petroleumsforskning og energiforskning med henholdsvis 130 og 135 mill. kroner i 2020, for å motvirke effektene av pandemien. Disse midlene ble satt raskt i arbeid og bidro blant annet til at næringslivets forskningsaktivitet ble opprettholdt og til at satsingen på hydrogen som klimavennlig energibærer ble styrket.

Regjeringen lyste ut et forskningssenter (FME) for vindkraft gjennom Norges forskningsråd i 2020. Senteret NorthWind ble tildelt SINTEF Energi med partnere i 2020 og fokuserer hovedsakelig på utfordringer for utnyttelse av vindkraft til havs.

Norges forskningsråd tildelte FME-status til to nye forskningssentre med samfunnsfaglig innretning i 2019. NTRANS, med NTNU som vertsinstitusjon, forsker på energisystemets rolle i omstillingen til nullutslippssamfunnet. Include, med Universitetet i Oslo som vertsinstitusjon, skal frembringe kunnskap om hvordan vi kan realisere et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn.

Regjeringen åpnet i 2019 et forskningssenter for lavutslippsteknologi i petroleumsindustrien. Senteret skal utvikle ny kunnskap og teknologi som kan bidra til betydelige reduksjoner i klimagassutslippene fra norsk sokkel.

Siva etablerte i 2018 flere katapultsentre, deriblant «Sustainable Energy» som tilgjengeliggjør testinfrastruktur for å teste og demonstrere bærekraftige løsninger innen energisektoren.

For å sikre at de norske energinæringene opprettholder sine markedsandeler globalt i en krevende tid i og etter pandemien, ble det gitt en tilleggsbevilgning på 20 mill. kroner til Norwegian Energy Partners (NORWEP) i 2020.

4.5 Hydrogen

Regjeringen har lagt fram en hydrogenstrategi og veikart for hydrogen som gir retning og ambisjon for utvikling i produksjon og bruk av hydrogen i Norge. Det legges vekt på å støtte opp under utvikling og etablering av infrastruktur med fokus på knutepunkter og leveransekjeder som legger til rette for kommersiell bruk av hydrogen. Regjeringen har styrket forskning, utvikling og demonstrasjon av nye hydrogenløsninger og -teknologier og har satt i gang en prosess for å opprette et eget forskningssenter (FME) innen hydrogen og ammoniakk.

I 2020 ble det totalt tildelt 772 mill. kroner til ulike hydrogenprosjekter ifølge Forskningsrådet, Enova, Gassnova og Innovasjon Norge. Dette fremgår av deres felles informasjonsportal (HEILO) om arbeidet med å fremme hydrogen som energibærer (enova.no/heilo). Tildelingene utløste 1,33 mrd. kroner i privat kapital.

I budsjettet for 2021 har regjeringen fulgt opp hydrogenstrategien og veikartet med bevilgninger på 110 mill. kroner til Norges forskningsråd og 80 mill. kroner til Enova. Bevilgningene skal bidra til å støtte opp under teknologiutvikling gjennom etablering av et forskningssenter (FME) på hydrogen og ammoniakk og en satsing på pilot- og demonstrasjonsprosjekter som bidrar til tidligfase markedsutvikling for hydrogen. Midlene inngår i etablerte ordninger og eksisterende samarbeid, som HEILO-samarbeidet, og skal støtte opp under teknologi- og markedsutviklingen for hydrogen gjennom blant annet etablering av nødvendig infrastruktur, løsninger for konkurransedyktige og energieffektive leveransekjeder, og knutepunkter i kommersiell skala for hydrogen.

Norge har sluttet seg til arbeidet med Important Projects of Common European Interest (IPCEI) for hydrogen. Norge, ved Olje- og energidepartementet, har også meldt seg inn i Den europeiske hydrogenalliansen for utvikling av verdikjeder for rent hydrogen i EU.

Norge har besluttet å delta i fase to av Mission Innovation (MI 2.0), som er et globalt initiativ for å påskynde teknologiutvikling og markedsintroduksjon for ren energi. Norge har i første omgang konsentrert innsatsen på fokusområdene hydrogen og utslippsfri skipsfart.

4.6 Olje og gass

Regjeringens politikk for en fremtidsrettet petroleumsnæring ble lagt frem i Meld. St. 36 (2020–2021). Hovedmålet i regjeringens petroleumspolitikk er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. For å oppnå dette vil regjeringen opprettholde stabile og forutsigbare rammebetingelser, tildele leteareal og aktivt bidra innenfor forskning og utvikling som bidrar til god ressursutnyttelse og lavere klimagassutslipp fra produksjonen på norsk sokkel. Regjeringen vil videreføre en letepolitikk med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gjøre nytt leteareal tilgjengelig for selskapene. Regjeringen vil fortsette kunnskapsinnhentingen gjennom videre kartlegging av petroleumsressursene også i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Regjeringen vil legge til rette for langsiktig verdiskaping fra olje- og gassressursene innenfor rammene av norsk klimapolitikk og våre forpliktelser under Parisavtalen. Sentralt i dette arbeidet er både å legge til rette for å håndtere klimarisiko, god ressursforvaltning og utvikling av lavutslippsløsninger som reduserer klimagassutslippene fra utvinning på norsk sokkel.

Pandemien skapte våren 2020 store likviditets- og finansieringsutfordringer som ga økt usikkerhet om framtiden også for rettighetshaverne på norsk sokkel. For å unngå at nye utbyggingsprosjekter på norsk sokkel ble utsatt av selskapene med tilhørende svikt i markedsmulighetene for leverandørindustrien, foreslo regjeringen midlertidige endringer i petroleumsskatten, jf. Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020). En målsetting var å hjelpe leverandørindustrien med å holde hjulene i gang ved at forventede kontrakter knyttet til nye prosjekter kommer ut på anbud, og motvirke en negativ utvikling med permitteringer, oppsigelser og eventuelt konkurser. Det har til nå ikke blitt stans i planleggingen av nye utbygginger og prosjekter på norsk sokkel. De går i stor grad videre i henhold til etablerte planer. Disse vil gi store muligheter for oppdrag til leverandørindustrien hvis investeringsbeslutning tas og prosjektene gjennomføres.

Regjeringen har videreført praksisen med jevnlig tildeling av åpnet, tilgjengelig leteareal gjennom konsesjonsrunder. Det er to likestilte konsesjonsrunder på norsk sokkel; TFO (Tildeling i forhåndsdefinerte områder) i de best kjente leteområdene og nummerte runder i øvrig areal. TFO-rundene omfatter størstedelen av åpnet, tilgjengelig areal på norsk sokkel. Regjeringen har tildelt til sammen 288 utvinningstillatelser under de årlige TFO-rundene i perioden 2017 til 2020. Regjeringen har også tildelt 16 utvinningstillatelser under 24. og 25. konsesjonsrunde i samme periode. Konsesjonspolitikken gir selskapene forutsigbarhet knyttet til tilgjengelig areal, den gir staten som ressurseier mulighet for å opprettholde en leteaktivitet over tid og legger til rette for tidsriktig utforskning, utvikling og utbygging av funn på norsk sokkel. På denne måten legger regjeringen til rette for verdiskaping i hele landet.

Regjeringen har gjennom Oljedirektoratet fortsatt kartleggingen av petroleumsressursene både i åpne og uåpnede områder i 2019, 2020 og 2021. Nye data er samlet inn og bearbeidet, og eldre data er blitt betydelig forbedret med nye metoder. Forståelsen av ressurspotensialet oppdateres kontinuerlig basert på disse nye og forbedrede dataene.

Per utgangen av august 2021 var det 92 olje- og gassfelt i drift på norsk sokkel. Leveranser av varer og tjenester til disse feltene gir sysselsetting over hele landet. Fra 2018 fram til sommeren 2021 ble det levert plan for utbygging og drift for 15 utbyggingsprosjekter til myndighetene med en samlet investeringsramme på om lag 159 mrd. kroner. Denne porteføljen består både av utbyggingsprosjekter med god forventet lønnsomhet og robusthet, samt prosjekter for omlegging av energiforsyningen til drift basert helt eller delvis på kraft fra land.

Gjennomsnittlig balansepris for godkjente utbyggingsprosjekter i perioden var om lag 30 dollar per fat, vesentlig lavere enn forventede fremtidige priser. De mottatte planene for utbygging og drift omfatter flere kraft-fra-land-prosjekter: Troll B og C, Sleipner Øst og områdeløsningen på Utsirahøyden, samt havvindanlegget Hywind Tampen knyttet til feltene Gullfaks og Snorre.

Regjeringen har videreført kvoteplikt og CO₂-avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel, og samtidig opprettholdt strenge miljøkrav til norsk oljeproduksjon. I klimaplan for 2021–2030 varslet regjeringen at den samlede CO₂-prisen på kvotepliktige utslipp fra olje- og gassutvinning vil øke i takt med økningen i avgiften på ikke-kvotepliktige utslipp slik at den samlede prisen i 2030 er om lag 2 000 kroner per tonn målt i faste 2020-kroner. Høyere utslippskostnader vil gi selskapene som opererer på norsk sokkel sterk egeninteresse av å redusere utslipp av klimagasser. En økning av utslippskostnaden for CO₂ til 2 000 kroner per tonn ventes derfor å medføre ytterligere utslippsreduksjoner og at det vil bli gjennomført tiltak med en vesentlig høyere tiltakskostnad enn i dag. En høyere utslippskostnad vil kunne medføre svekket ressursforvaltning og redusere statens totale inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Departementet mottok i juni 2020 Oljedirektoratets oppdatering av studien «Kraft fra land til norsk sokkel» som viste at det er stor aktivitet i næringen for å utrede nye kraft-fra-land-prosjekter.

Olje- og energidepartementet har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 684 av 12. juni 2020 ved å rapportere på og synliggjøre utslippsutviklingen og utviklingen i selskapenes arbeid med å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon, jf. Meld. St. 36 (2020–2021).

Regjeringen er opptatt av at havnæringene skal kunne utvikle seg side om side og ivareta miljøverdien i havområdene. God sameksistens sikres i gjennomføring av sektorpolitikken, ved å ivareta hensyn til ulike næringer ved ulike beslutninger i sektoren.

4.7 Havbunnsmineraler

Regjeringen har i perioden videreført innsatsen med å kartlegge mineralressursene på havbunnen. Kartleggingsarbeidet skjer i regi av Oljedirektoratet.

Regjeringen har igangsatt åpningsprosess for mineralvirksomhet på havbunnen for deler av norsk kontinentalsokkel i henhold til havbunnsmineralloven. Som del av åpningsprosessen gjennomfører Olje- og energidepartementet en konsekvensutredning. Oljedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en ressursvurdering som skal inngå i beslutningsgrunnlaget for åpningsprosessen. Formålet med konsekvensutredningsprosessen er å framskaffe mer, oppdatert og samlet kunnskap om hva effektene av havbunnsmineralaktivitet kan bli, slik at en beslutning om åpning kan treffes på et best mulig faglig grunnlag.

4.8 CO₂-håndtering

Regjeringen har gjennom Langskip iverksatt det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne. Langskip består av fangst av om lag 400 000 tonn CO₂ per år fra Norcems sementfabrikk i Brevik i Porsgrunn kommune som første fangstanlegg og skipstransport og lager med tilhørende infrastruktur.

Northern Lights JV DA, som er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total, skal bygge og drive transport- og lagringsinfrastrukturen i Langskip. Transport- og lagringsinfrastrukturen er skalerbar og planlegges utbygget i flere faser. Gjennom tilskuddsavtalen får Northern Lights statsstøtte til første fase, som har en planlagt transport- og lagringskapasitet på 1,5 mill. tonn CO₂ årlig.

Langskip vil også omfatte fangst av ytterligere om lag 400 000 tonn CO₂ per år fra Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Utover volumene fra Norcem og eventuelt Fortum Oslo Varme, kan Northern Lights selge øvrig lagerkapasitet til andre fangstaktører.

Driften ved Teknologisenter Mongstad (TCM) er videreført frem til 31. desember 2023. TCM og Langskip vil redusere utslipp, bidra til teknologiutvikling og legge til rette for ny teknologi og nye jobber. Prosjektene styrker Norges ledende posisjon innen CO₂-håndtering. CO₂-håndtering bygger på over 50 års erfaring fra olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel, 25 års erfaring med offshore CO₂-lagring, leverandørindustri og forskningsmiljø i verdensklasse. Prosjektene vil:

• styrke norsk industri og legge til rette for at industrien kan møte framtidens klimakrav. Det muliggjør også ny industri og nye muligheter for leverandørindustri og olje- og gasselskaper.

• legge til rette for blå hydrogen fra naturgass med CO₂-håndtering. Dette gir stort potensial for verdiskaping i Norge og for klimakutt i Europa. Hydrogen har en sentral rolle i EUs grønne giv.

• bidra til at teknologi for CO₂-håndtering tas raskere i bruk, blant annet ved at Langskip skal legge til rette for å knytte nye prosjekter til et lager i Norge

5 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Olje- og energidepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var utkvittert. I tabell 5.1 angis hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodnings- og utredningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

5.1 Stortingssesjon 2020–2021

Vindkraft på land – frist for å sette vindkraftanlegg i drift

Vedtak 141, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sette en frist på inntil 5 år fra et prosjekt er endelig godkjent til vindkraftanlegget må være i drift.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen og Innst. 101 S (2020–2021).

Norges vassdrags- og energidirektorat vil, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, utarbeide forslag til reviderte standardvilkår for vindkraftverk, i samråd med Miljødirektoratet, Riksantikvaren og andre relevante sektormyndigheter. Byggefrister og andre frister tiltakshavere må forholde seg til, vil bli vurdert i den sammenheng. Departementet legger til grunn at det framover ikke vil bli gitt nye konsesjoner med en frist for idriftsettelse som er lenger enn fem år.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vindkraft på land – krav til innhold i konsesjon

Vedtak nr. 142, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen om at det i konsesjonen fremkommer antall og høyde på vindturbiner og at det etableres en buffersone til bebyggelse eller annen aktivitet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen og Innst. 101 S (2020–2021).

Norges vassdrags- og energidirektorat vil, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, utarbeide forslag til reviderte standardvilkår for vindkraftverk i samråd med Miljødirektoratet, Riksantikvaren og andre relevante sektormyndigheter.

Departementet legger til grunn at maksimal høyde på turbiner og maksimalt antall turbiner i et vindkraftverk, samt buffersone til boliger og annen støysensitiv aktivitet, for nye vindkraftprosjekter skal reguleres gjennom vilkår i vindkraftkonsesjonene.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vindkraft på land – innlemme planlegging og bygging av vindkraftverk i plan- og bygningsloven

Vedtak nr. 143, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen og Innst. 101 S (2020–2021).

Det er departementets vurdering at oppfølging av anmodningsvedtaket krever lovendring. Departementet vil derfor sammen med andre berørte departementer og i tråd med utredningsinstruksen, utarbeide et høringsnotat med forslag til oppfølging. Etter høringen vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vindkraft på land – avvikling av den felles svensk-norske elsertifikatordningen og de særskilte avskrivningsordningene for vindkraftanlegg

Vedtak nr. 144, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at både den felles svensk-norske elsertifikatordningen og de særskilte avskrivningsordningene for vindkraftanlegg avvikles senest 31. desember 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen og Innst. 101 S (2020–2021).

Det vises til redegjørelse i Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021, punkt 5.3 Vindkraftbeskatning – anmodningsvedtak nr. 144, 146 og 147 (2020–2021).

Olje- og energidepartementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vindkraft på land – garantistillelse for opprydding av vindkraftanlegget

Vedtak nr. 145, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte utrede og fremlegge for Stortinget alternativer for hvordan det kan stilles garanti for opprydding ved oppstart av vindkraftanlegget.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen og Innst. 101 S (2020–2021).

Olje- og energidepartementet mottok 15. juni 2021 en ekstern utredning som vurderer kostnader ved å stille krav om garantistillelse knyttet til nedleggingskostnader for vindkraftanlegg på et tidligere tidspunkt enn i dag, og ulike former for økonomisk sikkerhetsstillelse.

Departementet vil vurdere utredningen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Transport- og lagerpartnerskapet for CO₂-lagring

Vedtak nr. 158, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til forhandlinger om å gå inn i transport- og lagerpartnerskapet med statlig eierandeler ved en eventuell utvidelse av infrastrukturen til mer enn 1,5 millioner tonn CO₂ per år.»

Bakgrunnen for vedtaket er stortingsbehandling av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2021, samt Meld. St. 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 2 S (2020–2021).

I punkt 8 Langskip – fangst og lagring av CO₂, i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse under punkt 8.1 Transport- og lagringspartnerskap for CO₂.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Inntekter fra framtidige utnyttelsestillatelser for CO₂-lagring

Vedtak nr. 159, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget om hvordan staten kan ta endel av inntektene fra fremtidige utnyttelsestillatelser for CO₂-lagring. Vurderingen skal inkludere skattlegging og alternativer for statlige eierskap herunder SDØE-modell.»

Bakgrunnen for vedtaket er stortingsbehandling av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2021, samt Meld. St. 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 2 S (2020–2021).

I punkt 8 Langskip – fangst og lagring av CO₂, i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse under punkt 8.2 Inntekter fra framtidige utnyttelsestillatelser for CO₂-lagring.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Oppfølging av kostnads- og risikokontroll i Langskip

Vedtak nr. 160, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen følge tett opp kostnads- og risikokontroll i Langskip, på en slik måte at potensielle vesentlige negative avvik i prosjektene identifiseres tidlig, og at regjeringen bruker avtalens handlingsrom til å holde statens kostnader så lave som mulig.»

Bakgrunnen for vedtaket er stortingsbehandling av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2021, samt Meld. St. 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 2 S (2020–2021).

I punkt 8 Langskip – fangst og lagring av CO₂, i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse under punkt 8.3 Oppfølging av kostnads- og risikokontroll i Langskip.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Organiseringen av Langskip og teknologiutvikling

Vedtak nr. 184, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan Langskip er organisert, hvem som eier teknologien som blir utviklet og demonstrert og hvordan det kan legges til rette for at samfunnet får mest mulig igjen for at teknologien blir utviklet og demonstrert gjennom statlig støtte.»

Bakgrunnen for vedtaket er stortingsbehandling av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2021, samt Meld. St. 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 2 S (2020–2021).

I punkt 8 Langskip – fangst og lagring av CO₂, i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse under punkt 8.4 Organiseringen av Langskip og teknologiutvikling.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Utnyttelse av teknologien som blir utviklet i Langskip i Norge

Vedtak nr. 185, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at så mye som mulig av teknologien som blir utviklet og demonstrert i Langskip og øvrig læring fra prosjektet blir utnyttet i Norge.»

Bakgrunnen for vedtaket er stortingsbehandling av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2021, samt Meld. St. 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 2 S (2020–2021).

I punkt 8 Langskip – fangst og lagring av CO₂, i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse under punkt 8.5 Utnyttelse av teknologien som er utviklet i Langskip i Norge.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Røldal-Suldal kraftanlegg- vilkårsrevisjon

Vedtak nr. 656, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa om at vilkårsrevisjon av Røldal-Suldal-anlegga blir prioritert etter at konsesjon til desse anlegga er omgjord til ein konsesjon på uavgrensa tid.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Andre Myhrvold, Ruth Grung, Nils T. Bjørke, Kjersti Toppe, Øystein Langholm Hansen og Ingrid Heggø, jf. Dokument 8:82 S (2020–2021) og Innst. 222 S (2020–2021).

Konsesjonssaken og saken om omgjøring av konsesjonsvilkår i forbindelse med etableringen av Lyse Kraft DA ble avgjort 11. juni 2021. Departementet har i brev av 11. juni 2021 bedt Norges vassdrags- og energidirektorat om å åpne revisjonssak.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Røldal-Suldal kraftanlegg – næringsfond eller andre økonomiske vilkår

Vedtak nr. 657, 23 februar 2021

«Stortinget ber regjeringa sjå til at konsesjonsstyresmaktene vurderer om det på fagleg grunnlag er spesielle forhold som tilseier etablering av næringsfond eller andre økonomiske vilkår basert på eksisterande praksis og retningslinjer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ole Andre Myhrvold, Ruth Grung, Nils T. Bjørke, Kjersti Toppe, Øystein Langholm Hansen og Ingrid Heggø, jf. Dokument 8:82 S (2020–2021) og Innst. 222 S (2020–2021).

Olje- og energidepartementet har i brev av 11. juni 2021 bedt Norges vassdrags- og energidirektorat åpne revisjonssak og vist til anmodningsvedtak nr. 657. De spørsmål som anmodningsvedtaket tar opp vil bli nærmere vurdert i revisjonssaken.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Styrket beredskap for strømbrudd, flere øvelser og nasjonal kartlegging av nød-/reservestrøm i vitale samfunnsfunksjoner

Vedtak nr. 732, 11. mars 2021:

«Stortinget ber regjeringen styrke beredskapen for strømbrudd gjennom flere øvelser og gjøre en nasjonal kartlegging av tilstanden for nød- og reservestrøm i vitale samfunns-funksjoner.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden og Innst. 275 S (2020–2021).

Olje- og energidepartementet har i 2021 videreutviklet sin øvelsesplan i henhold til Samfunnssikkerhetsinstruksen og utarbeidet en flerårig plan for øvingsaktivitet som gjør departementet bedre rustet til å øve på en effektiv og formålstjenstlig måte. Som hovedansvarlig departement for kraftforsyningen skal departementet i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomføre en beredskapsøvelse i desember 2021. Andre relevante departementer, beredskapsmyndigheter og selskap vil få tilbud om å delta i øvelsen.

Det fremgår av Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, jf. Innst. 275 (2020–2021), kapittel 4, boks 4.4 Egenberedskap ved bortfall av strømforsyning, at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og NVE planlegger et felles prosjekt for å se nærmere på egenberedskap hos aktører som er kritisk avhengig av strøm. Dette kan være et bidrag til en nasjonal kartlegging av tilstanden for nød- og reservestrøm i vitale samfunnsfunksjoner. Prosjektet er ikke igangsatt.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtakets del om flere øvelser som fulgt opp. Anmodningsvedtakets del om nasjonal kartlegging av tilstanden for nød- og reservestrøm vil blant annet følges opp i DSBs og NVEs prosjekt om egenberedskap. Olje- og energidepartementet vil i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging.

Veileder for konsesjon for havvind

Vedtak nr. 796, 13. april 2021:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig lansere sin veileder for konsesjon for havvind.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 og Innst. 325. S (2020–2021).

Olje- og energidepartementet har gjennomført offentlig høring av utkast til veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs, og forslag til endringer i havenergilova og havenergilovforskrifta sommeren 2021. Det er kommet inn om lag 150 høringssvar, og departementet tar sikte på å fastsette endelig veileder så snart alle høringssvar er gjennomgått og vurdert.

Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når veilederen er endelig er fastsatt.

5.2 Stortingssesjon 2019–2020

Null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon

Vedtak nr. 683, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).

Det pågår et arbeid knyttet til slike fartøy som del av oppfølgingen av Handlingsplanen for grønn skipsfart, Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring og Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030. Sjøfartsdirektoratet utreder konsekvensene av et eventuelt krav om slike løsninger for driftsfartøy i forbindelse med petroleumsproduksjon.

I punkt 9 Null- og lågutsleppsløysingar for offshorefartøy i petroleumsproduksjon, i proposisjonenes Del III, redegjør departementet for status for arbeidet knyttet til oppfølging av anmodningsvedtaket.

Det legges opp til å komme tilbake med en ny status for arbeidet i forbindelse med budsjettet for 2023.

Reduserte utslipp på norsk sokkel

Vedtak nr. 684, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sammen med bransjen legge frem en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel reduseres med 50 pst. innen 2030, sammenlignet med 2005, innenfor dagens virkemiddelbruk. Videre må planen ivareta hensynet til kostnadseffektive utslippsreduksjoner, herunder videre elektrifisering av eksisterende felt og lav- og nullutslippsteknologi på nye felt og hensynet til kraftsystemet på fastlandet. Dette arbeidet ferdigstilles i løpet av 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).

Det vises til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, kapittel 5.3.2 der anmodningsvedtaket behandles.

I meldingen fremgår det at departementet vil følge opp Stortingets anmodning ved å rapportere på og synliggjøre utslippsutviklingen og utviklingen i selskapenes arbeid med å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon. Departementet vil gi en status for utviklingen i de årlige budsjettproposisjonene, samt gi en bredere gjennomgang hvert tredje år, første gang i 2024. Oppfølgingsplanen er avstemt med bransjen, representert ved Konkraft, gjennom møter både forut for og i etterkant av at meldingen ble lagt fram.

Olje- og energidepartementet anser med denne redegjørelsen og oppfølgingsplanen at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kontraktstrategier for rettighetshaverne i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet

Vedtak nr. 686, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre overfor rettighetshaverne at de i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet for investeringer og aktivitet bør velge kontraktstrategier som vektlegger leveringssikkerhet, HMS-standarder på minst norsk nivå, og bruk av fagarbeidere og lærlinger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).

Olje- og energidepartementet gjennomførte høsten 2020 en møteserie med rettighetshaverne på norsk sokkel, jf. kapittel 5.3.3 i Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. I møteserien tydeliggjorde departementet blant annet overfor selskapene viktigheten av å velge kontraktsstrategier som vektlegger leveringssikkerhet, HMS-standarder minimum på norsk nivå, og bruk av fagarbeidere og lærlinger i selskapenes virksomhet.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Utrede ringvirkninger på fastlandet ved nye utbygginger som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten

Vedtak nr. 687, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ringvirkninger på fastlandet utredes ved nye utbygginger, og gjennomføre en evaluering av lokale, regionale og netto nasjonale ringvirkninger/sysselsetting ved nye prosjekter som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten, samt bruk av null- og lavutslippsteknologi, og legge dette frem for Stortinget i en vurdering i løpet av første halvår 2023.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).

Olje- og energidepartementet viser til omtale av anmodningsvedtaket i departementets Prop. 1 S (2020–2021), del I. Departementet vil sørge for at ringvirkninger er relevant utredet ved nye utbygginger, jf. veileder for plan for utbygging og drift/plan for anlegg og drift.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med den etterspurte evalueringen i 2023 på egnet måte.

Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).

5.3 Stortingssesjon 2016–2017

Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030

Vedtak nr. 714, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Janne Sjelmo Nordås om en sterkere satsing på arbeidet for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering, jf. Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017).

Hvordan regjeringen planlegger å oppnå målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWh, herunder gjennomføring av en konkret nedtrappingsplan, er sist gang beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet, kapittel 10 Mål om 10 TWh energisparing i bygg innan 2030. Her redegjøres det for at kravet i EUs energieffektiviseringsdirektiv (2012/27/EU) om en langsiktig strategi for rehabilitering av bygg, vil besvare Stortingets anmodningsvedtak om en konkret nedtrappingsplan. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020) hadde Stortinget ingen merknader til regjeringens forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket.

I Innst. 373 S (2019–2020) viste kontroll- og konstitusjonskomiteen til vedtakets ordlyd, hvor det etterlyses en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å nå målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWh. Komiteen finner ikke at kravet om nedtrappingsplan og virkemiddelpakke er innfridd, og avventer dette før vedtaket kan anses som oppfylt.

Olje- og energidepartementet har satt i gang arbeidet med en langsiktig strategi for renovering av bygninger i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er satt ned en arbeidsgruppe bestående av Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for byggkvalitet som skal levere et underlag for strategien.

Olje- og energidepartementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp når den langsiktige strategi for rehabilitering av bygg blir lagt frem. Framdriften vil følge prosessen for innlemming av energieffektiviseringsdirektivet.

Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når strategien er lagt fram.

6 Fornye, forenkle og forbedre

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive og øke produktiviteten. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften og øke produktiviteten når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene.

Ansvaret for å hente ut effektiviserings- og produktivitetsgevinstene ligger hos den enkelte virksomhet. Departementet følger opp at kravet blir lagt til grunn som et minimumskrav for alle drifts- og administrasjonsbevilgninger på departementets område.

6.1 Digitalisering som virkemiddel for forenkling og effektivisering

Digitalisering er et viktig virkemiddel for mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Gjennom digitalisering ønsker vi å forenkle arbeidsprosesser og effektivisere driften i statlige virksomheter, fremme innovasjon og legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet. Regjeringen har de siste årene lansert flere strategier for digitalisering av offentlig sektor (blant annet digital sikkerhet), som sammen med digitaliseringsrundskrivet stiller krav til digitaliseringen av offentlige virksomheter.

Innenfor departementets ansvarsområde arbeides det systematisk og målrettet for å øke produktiviteten og gjennomføre forenklinger blant annet ved nye og forbedrete digitale verktøy, deling av data og forenkling av regelverk og rapporteringsløsninger.

For departementsfelleskapet er det utarbeidet en strategi for bedre og mer effektive administrative tjenester med mål om å i større grad organisere tjenestene som standardiserte fellesløsninger. Som del av oppfølgingen av strategien er det utarbeidet en handlingsplan som angir tiltak og forventet resultatoppnåelse. Flere av tiltakene omfatter effektivisering ved økt bruk av digitale løsninger.

6.1.1 Oljedirektoratet

Oljedirektoratet (OD) forvalter store mengder data om norsk sokkel og petroleumsvirksomheten. Dataene og tjenestene knyttet til dette kalles sokkelbiblioteket. Petroleumsnæringens tilgang til data om norsk sokkel er et av Norges store konkurransefortrinn og unikt i global sammenheng.

For å opprettholde kvaliteten på både dataene og tjenestene, må OD videreutvikle og digitalisere virksomheten i takt med digitaliseringsutviklingen og initiativene i petroleumsnæringen. Det er også et stort behov for å forenkle, automatisere og forbedre arbeidsprosessene knyttet til forvaltningen av det store omfanget av data som ligger i sokkelbiblioteket. Videre har OD mange grenseflater til petroleumsnæringen og andre statlige etater i form av saksbehandling og dataflyt. Det ligger en stor potensiell effektiviseringsgevinst i å digitalisere disse grenseflatene. OD har arbeidet målbevisst de siste årene med henblikk på å utnytte de mulighetene som digitalisering kan gi. Dette vil ha stor effekt på egen evne til å effektivisere direktoratets arbeid, og vil også gi positive ringvirkninger gjennom samhandlingsløsninger med andre etater og med industrien. Gevinstene kan være vel så store for de OD samhandler med, enten det er industri eller andre myndigheter, som for OD selv.

Flere utvinningstillatelser, et mer sammensatt aktørbilde og flere aktører på havet gjør at arbeidet med ressursforvaltning er stadig mer omfattende og krevende. Det er derfor nødvendig å arbeide med effektivisering og produktivitetsforbedring. Et viktig virkemiddel i dette arbeidet er digitalisering av arbeidsprosesser.

Sokkelbiblioteket 2026 er den største satsingen innenfor det digitale utviklingsarbeidet i direktoratet. Arbeidet startet i 2017 og vil gå over flere år. Det innebærer etablering av ny arkitektur for sokkelbiblioteket og gradvis overføring av data fra gammel til ny arkitektur. Alle digitaliseringsprosjekter i OD porteføljestyres og gjennomføres i tråd med en prosjektmodell basert på Difis prosjektveiviser, der målet er gevinstrealisering i alle faser.

I tillegg til å arbeide med effektiviseringstiltak gjennom digitaliseringsprogrammet vurderes det hvordan manuelle arbeidsprosesser i dataforvaltningen kan effektiviseres. På denne måten er det så langt spart inn om lag 1,5 årsverk i dataforvaltningen. Kapasiteten er overført til andre oppgaver i direktoratet.

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) har medført at ODs driftsbudsjett er redusert med til sammen rundt 9 mill. kroner i årene 2015–2020. ODs interne økonomistyring er basert på et prinsipp om felles ressursstyring. Dette innebærer at omprioriteringer og reallokering av ressurser skjer kontinuerlig og på en fleksibel måte på tvers av hele virksomheten. Denne fleksibiliteten har så langt bidratt til at OD har håndtert budsjettreduksjonene samtidig som tilfanget av oppgaver har økt.

OD deler flere datasett på data.norge.no. Disse er tilgjengelig både for nedlasting og for direkte anvendelse i andre parters applikasjoner. Direktoratet jobber løpende med å gjøre flere typer data offentlig tilgjengelig. Undergrunnsdata innsamlet til bruk i utforsking skal i henhold til regelverk sendes inn til OD og lagres i den nasjonale Diskos-databasen. OD forvalter innholdet i databasen og skal sikre at data frigis i henhold til gjeldende regelverk. Det arbeides med å videreutvikle Diskos for å skape en mer skalerbar og fleksibel løsning samt legge til rette for mer effektiv bruk data. Det legges også til rette for at selskapene kan jobbe direkte mot databasen og dermed slipper å laste ned store mengder data.

6.1.2 Norges vassdrags- og energidirektorat

I NVEs digitaliseringsstrategi for perioden 2018–2021 er det satt opp fem hovedmål som i sum dekker både krav til NVEs digitalisering overfor eksterne aktører og digitalisering som virkemiddel for å effektivisere de interne arbeidsprosessene.

Digitalisering gir muligheter for effektivisering internt og nye muligheter i kraftforsyningen, men digitalisering gir også nye utfordringer. Både erkjennelse av risiko for uønskede digitale angrep og risiko for uønsket informasjonseksponering må ligge til grunn i digitaliseringsarbeidet NVE gjør rettet mot kraftforsyningen.

NVE satser på digital sikkerhet i energiforsyningen. Det pågår et flerårig prosjekt for å finne «Effektive trygghetstiltak for driftskontrollsystemene i energisektoren». Innsatsen på området «IKT-sikkerhet i kraftbransjen» økes fremover.

Kraftmarkedsmodeller hjelper NVE å forstå viktige sammenhenger og utviklingstrekk i kraftsystemet og kraftmarkedet, og er nyttige verktøy for både myndighetene, markedsaktører og forskningsmiljøer. NVE benytter modellanalyser for å vurdere samfunnsøkonomisk nytte, virkninger og fordelingseffekter av ulike tiltak i kraftsystemet som underlag i faglige vurderinger av ulike veivalg i norsk klima- og energipolitikk. NVE utarbeider årlig langsiktige kraftmarkedsanalyser. Resultatene benyttes i konsesjonsbehandlingen til å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet av kraftproduksjon og nett.

NVE arbeider med å videreutvikle metodene som benyttes i den langsiktige kraftmarkedsanalysen og med å styrke modell- og analysekompetansen ytterligere. NVE har allerede automatisert deler av arbeidsprosessene, slik at modell- og analysearbeidet gjennomføres mer effektivt. Framover vil det skje store endringer i kraftsystemet, med blant annet økende andel variabel kraftproduksjon, økende elektrifisering og nye typer forbruk, samt tettere integrasjon med Norden og Europa. Dette gir behov for andre og nye funksjonaliteter i kraftmarkedsmodellene, og det er behov for å bygge neste generasjon kraftmarkedsmodeller som er bedre egnet for å analysere disse endringene. Data må også i større grad deles og gjenbrukes for å sikre forskning og innovasjon og for å være i tråd med regjeringens digitaliseringsstrategi. NVE arbeider derfor aktivt for at det skal utvikles nye kraftmarkedsmodeller som dekker myndighetenes behov, og som tilrettelegger for gode og åpne analyser av framtidens energisystem.

For å ta hensyn til verdien av regulerbar kraftproduksjon, har NVE utviklet en metode for å fastsette verdifaktorer. Gjennom verdifaktorer tar NVE hensyn til at forventet inntekt er høyere for kraftverk med store magasiner som kan tilpasse produksjonen til markedet, enn for uregulerbar kraftproduksjon. Verdifaktorer er et mål på hvor stor andel av gjennomsnittlig kraftpris et kraftverk kan forventes å oppnå i markedet. NVE har tidligere brukt en empirisk sammenheng mellom oppnådd kraftpris, reguleringsevne og andel kraftproduksjon om vinteren til å anslå verdifaktor. Fra 2021 har NVE i større vannkraftsaker tatt i bruk detaljerte modellresultater og modellerte priser slik at komplekse sammenhenger i vassdraget kommer fram i beregningen av nåverdien. Dette automatiserer og forenkler lønnsomhetsberegningene, og gir samtidig et bedre anslag for verdien av kraftproduksjon i kompliserte kraftverkssystemer. Slike anslag er viktig i arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår i vassdrag.

Et velfungerende kraftmarked er viktig for en effektiv og sikker kraftforsyning. NVE har ansvar for markedsovervåking, og undersøker og sanksjonerer markedsmanipulering og innsidehandel. NVE videreutvikler løpende digitale løsninger for å løse denne oppgaven, og ser på bruk av maskinlæring for å effektivisere arbeidet.

Oppdatert og standardisert utveksling av informasjon er vesentlig for effektiv drift, planlegging og utvikling av kraftnettet. En omforent digital beskrivelse av det fysiske kraftnettet vil være sentralt både for digitalisering for bedre driftskoordinering og digitalisering av ordningen med kraftsystemutredningene (KSU).

NVE deltar blant annet i nettselskapenes bransjesamarbeid DIGIN som er bransjens eget digitaliseringsinitiativ der selskapene har gått sammen for å utarbeide digital samhandling i drift og planlegging av nettvirksomheten. NVE har sammen med DIGIN startet prosjektet «Digital KSU». Kraftsystemutredninger (KSU) skal bidra til en koordinert utvikling av kraftsystemet, skape en felles forståelse for behov for endringer og samfunnsmessig rasjonell utbygging av regional- og transmisjonsnettet i Norge. Målet med Digital KSU er å sikre bedre og mer effektiv koordinering av nettutvikling på tvers av ulike nettnivåer, netteiere og myndigheter. Dette skjer gjennom å digitalisere informasjonsutvekslingen om nettselskapenes utrednings- og prosjektporteføljer. Så langt har prosjektet etablert en felles informasjonsmodell, og startet arbeidet med en testløsning for utveksling av informasjon etter denne modellen. Å videreutvikle Digital KSU vil være et viktig skritt for raskere planprosesser for nettutvikling og vil danne grunnlaget for ytterligere digitaliseringstiltak.

Deling av data er en sentral oppgave for NVE. Via interaktive rapporter på nve.no kan stadig mer informasjon hentes direkte ut fra NVEs fagsystemer. Tilsvarende kan data lastes ned fra NVEs ulike kartløsninger (temakart og analyseverktøy). NVE deler en rekke datasett offentlig på data.norge.no og geonorge.no.

NVE deltar i og gjennomfører flere prosjekter for å utforme felles informasjonsmodeller til bruk i kraftbransjen. Slike modeller er viktige for en felles beskrivelse av kraftnettet og de komponenter og prosesser som inngår der.

NVE har etablert en ny felles informasjonsmodell «KAKE» (Kobling-Anlegg-Konsesjon-Energi) som skal effektivisere flere interne prosesser. Informasjon skal gjenbrukes mellom ulike arbeidsoppgaver og manuelt registreringsarbeid unngås på tvers av konsesjons- og tilsynsoppgaver. Samtidig vil flere manuelle rapporteringsoppgaver kunne automatiseres.

Behandlinger av søknader om omsetningskonsesjon er en oppgave som er blitt mer automatisert. I 2020 er mer enn 650 slike søknader blitt behandlet i et nytt fagsystem, og av disse er om lag 90 prosent fullt automatiserte. Aktørene som søker om omsetningskonsesjon får en enklere søknadsprosess og raskere behandling. Tidsbruk for behandling er redusert fra flere timer per søknad til om lag 15 sekunder. De søknadene som ikke blir godkjent automatisk, har også stor reduksjon i tidsbruk da det er en minimal manuell behandling som må gjøres.

Ny tilsynsløsning «Kontroll» ble tatt i bruk i 2020 for kontrollmetoden revisjon. Løsningen forenkler selve tilsynsprosessen. Kontroll vil også bli utviklet til et mer omfattende styringssystem for tilsynsområdet i tiden som kommer, og vil sammen med resultatet av andre digitaliseringsprosjekter på sikt bidra til effektivisering av tilsynsarbeidet. I 2021 vil NVE også inkludere nye kontrollmetoder og en mobil utgave av Kontroll til bruk under arbeid ute på tilsyn.

NVE er også en pådriver for digitalisering innenfor hydrologi og naturfare gjennom å samle inn, kvalitetssikre og dele informasjon og data som NVE besitter til alle aktører. NVEs omfattende hydrologiske datasett er gjort tilgjengelig i tilnærmet sanntid. Dette forenkler tilgangen og eksterne interessenter kan benytte NVEs hydrologiske tidsserier både til egne formål eller benytte disse til å tilby nye produkter. Nettstedet sildre.nve.no gir innsikt i NVEs hydrologiske data i en brukervennlig portal. Nye interaktive verktøy for NVEs felthydrologer er lansert i 2021 basert på samme plattform.

Nettstedet flomhendelser.no gir god oversikt over de største flomhendelsene i Norge. NVE har utviklet en nettapplikasjon for beregning av dimensjonerende flom. Den er nyttig for å vise hvordan vi best kan beskytte samfunnet mot skader fra for eksempel en 200-årsflom, både med dagens og framtidens klima.

Data fra Sentinel-satelitter (EUs Copernicus-program) er i bruk på stadig flere områder for å overvåke store arealer effektivt. FoU-prosjekter tester ut egnethet på de ulike sensordataene og etablerer modeller som tas i bruk for å overvåke blant annet skredaktivitet, snødekning, isdannelse og oversvømt areal. Disse kildene er viktig input til NVEs ulike varslingstjenester.

Det er gjennomføres løpende store prosjekter rundt varslingstjenestene. Varsom-plattformen videreutvikles og i 2021 er både portalen, abonnementsløsningen og tjenester for feltobservasjoner – «RegObs» – oppdatert. Antall brukere av Varsom-portalen økte med 31 prosent i 2020. På nettstedet varsles det om snøskredfare, flomfare, jordskredfare og istykkelser. Målet er å samle varslingen av naturfarer på ett sted, slik at brukeren får en enkel og oversiktlig presentasjon av gjeldende farenivåer knyttet til NVEs og andres varsling av naturfarer. Tilbudet er særlig viktig for alle med beredskapsansvar lokalt.

En omfattende oppgave i NVE er å gjennomgå arealplaner. I 2021 er det laget en pilotløsning som basert på NVEs kartplattform automatisk sjekker innsendte arealplaner for en rekke ulike forhold (vassdrag, rasfare, flomfare, kvikkleire, kraftanlegg mv.). Basert på kartanalysen utarbeides det skreddersydde dokumenter tilpasset den enkelte arealplan. Dette frigir ressurser hos NVE til de mer komplekse arealsakene samtidig som relevansen i NVEs tilbakemeldinger er langt høyere enn ved tidligere standardbrev. Løsningen krever økt digitalisering av kommunenes arealplaner, men gir lovende resultater for de kommuner som deltar i pilottestingen.

Etter skredet i Gjerdrum i desember 2020 har det vært en kraftig økning i etterspørselen etter NVEs karttjenester. Flere nettaviser og nyhetsaktører har etablert tjenester som benytter NVEs karttjenester slik at innbyggere kan sjekke kvikkleiresoner og rasfarlige områder. For å hindre at høy trafikk forstyrrer NVEs interne tjenester er det gjennomført et prosjekt for å flytte flere av NVEs karttjenester ut i skyen slik at kapasiteten raskt kan mangedobles. Prosjektet videreføres i 2021 og sikrer gode publikumstjenester samtidig som NVEs krisehåndteringsverktøy ikke påvirkes internt.