Del 2
Budsjettforslag

7 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 18 Olje- og energiformål

Programkategori 18.00 Administrasjon

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleums- og energipolitikk.

Departementet ivaretar rollen som sektorforvalter, har ansvar for etatsstyringen av Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat og eieroppfølgingen av Statnett SF, Gassnova SF og Gassco AS. Videre har departementet ansvar for forvaltningen av Fond for CO₂-håndtering.

Det ble utført 144 årsverk i Olje- og energidepartementet i 2020. Departementet har i tillegg en energiråd ved Norges delegasjon til EU i Brussel, en energiråd ved ambassaden i Washington og en energimedarbeider ved OECD-delegasjonen i Paris.

Departementets petroleums- og energipolitiske mål og oppgaver for 2022 og resultatrapport for 2020 beskrives under de aktuelle programkategoriene.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Vedrørende 2021

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 2021 ble post 21 økt med 4 mill. kroner, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på om lag 194 mill. kroner til lønnsutgifter og andre driftsutgifter til Olje- og energidepartementet i 2022. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 80 prosent.

Økningen fra saldert budsjett 2021 har i hovedsak sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret for 2021.

Økningen motsvares av en reduksjon som følge av at ansvaret for forvaltningen av Equinor ASA, Petoro AS og SDØE blir overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet fra og med budsjettet for 2022. Videre reduseres bevilgningen som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift, er redusert, jf. nærmere omtale under punkt 3.1 i proposisjonens Del I. Bevilgningen er også redusert grunnet krav om effektivisering og forventning om redusert reisevirksomhet etter pandemien, jf. nærmere omtale under punkt 3.2 i proposisjonens Del I.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

Posten omfatter utgifter til tjenester, oppdrag og prosjekter som er vesentlige for Olje- og energidepartementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter blant annet større utredninger og analyser, beslutningsstøtte, uavhengige vurderinger og evalueringer og annen kunnskapsutvikling.

Videre omfatter posten utgifter til kulturminneundersøkelser i regulerte vassdrag i regi av Riksantikvaren.

Det foreslås en bevilgning på om lag 15,5 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Reduksjon fra saldert budsjett 2021 har i hovedsak sammenheng med overføring av oppgaver fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet fra og med budsjettet for 2022, jf. omtale under kap. 1800, post 01.

Resultatrapport 2020

Kulturminneundersøkelser i regulerte vassdrag

Riksantikvaren har utbetalt om lag 3 mill. kroner til gjennomføring av undersøkelser og analyser i 2020. De største utbetalingene gjelder følgende vassdrag:

• Osensjøen: Osteologiske analyser av beinmaterialer fra eldre jernalder som ble innsamlet ved utgravningene i 2019

• Årdalvassdraget: Utvikling av registreringsmetode under vann

• Mesna: Metodeutvikling og analyse av bunnsedimenter

Post 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

Posten omfatter overføringer til andre forvaltningsorganer, herunder universiteter.

I 2021 er det bevilget 499 000 kroner til Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo til gjennomføring av energikonferansen gjennom Lektor2-ordningen1. Grunnet pandemien ble ikke konferansen gjennomført som planlagt i 2021. Utbetalte midler i 2021 benyttes til gjennomføring av konferansen i 2022.

Det foreslås derfor ikke et øremerket tilskudd til Naturfagsenteret ved Universitet i Oslo for 2022.

Resultatrapport 2020

Universitetet i Oslo

Det ble utbetalt 500 000 kroner til Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo til gjennomføring av den årlige energikonferansen gjennom Lektor2-ordningen. Gjennom konferansen fikk lærerne relevant og oppdatert informasjon om energisektoren og økt kunnskap om teknologiske nyvinninger og anvendelse av teknologi i arbeidslivet.

Universitetet i Bergen

Det ble foretatt en sluttutbetaling på 100 000 kroner til Universitetet i Bergen. Gjennom Nasjonal forskerskole i petroleumsfag har Universitet i Bergen inngått fem samarbeidsavtaler med ulike universiteter i Colorado og Texas. Samarbeidet har omfattet konferanser og workshops, hvorav ett ble gjennomført i samarbeid med det norske generalkonsulatet i Houston. Faglig innretning har vært CO₂-håndtering og metoder for økt oljeutvinning.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

Det foreslås en bevilgning på 7,5 mill. kroner til ulike internasjonale organisasjoner. Utbetalingene avhenger blant annet av valutakurs på betalingstidspunktet for de aktuelle betalingsvalutaene og endring i anslag for utbetaling i det enkelte budsjettår. Reduksjonen fra saldert budsjett 2021 har sammenheng med oppdaterte valutakursforutsetninger.

ACER

Innlemmelse av forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel og forordning 713/2009 i EØS-avtalen sikrer norsk deltakelse i EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på energiområdet, ACER2. Det økonomiske bidraget til ACER er anslått til om lag 400 000 euro.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforum (IEF) er en arena for global energidialog. Målet for organisasjonen er å skape forståelse for fellesinteresser blant medlemslandene, tilrettelegge for stabile markeder og global handel med energi og teknologi, styrke energisikkerheten på tilbuds- og etterspørselssiden og utvikle prinsipper og retningslinjer for transparente og robuste energimarkeder. Innsamling, analyse og spredning av informasjon er en sentral del av dette arbeidet, og sekretariatene til det internasjonale energibyrået (IEA) og OPEC3 yter viktige bidrag i så måte.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges økonomiske bidrag til Det internasjonale energiforum er beregnet til 150 000 amerikanske dollar.

Gasseksporterende lands forum

Gasseksporterende lands forum (GECF) er en organisasjon for dialog mellom gassproduserende land og består av elleve medlemsland og syv observatørland. Målet for organisasjonen er å utveksle informasjon om temaer av felles interesse. Deltakelse som observatør i forumet gir Norge mulighet til å utveksle informasjon om og ha dialog rundt utviklingen i gassektoren globalt. Deltakelsen er en god måte å opprettholde kontakten med sentrale gassproduserende land på. Observatørrollen gjør også at man nært kan følge utviklingen i forumet over tid.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges økonomiske bidrag til Gasseksporterende lands forum er beregnet til 120 000 amerikanske dollar.

Massachusetts Institute of Technology

Massachusetts Institute of Technology’s Joint Program on the Science and Policy of Global Change er et forskningsprogram som har et tverrfaglig perspektiv på hvordan løse globale klimaproblemer. Deltakelse i programmet gir departementet faglig innspill på relevante områder, dialog med et bredt faglig og internasjonalt miljø med høy kompetanse og bidrar til økt teknisk forståelse av globale problemstillinger knyttet til energi, klima og samfunn.

Bidraget til Massachusetts Institute of Technology’s forskningsprogram er beregnet til 100 000 amerikanske dollar.

The Oxford Institute for Energy Studies

Oxford Institute for Energy Studies er et anerkjent uavhengig energiforskningsinstitutt med fokus på tverrfaglig analyse av globale energispørsmål på tvers av olje-, gass- og elektrisitetsmarkedene. Instituttet arrangerer blant annet kurs, møteplasser for energimarkedseksperter og utgir forskningsrapporter og andre publikasjoner.

Deltakelse i olje- og gassprogrammene ved instituttet bidrar til å gi departementet økt forståelse av relevante problemstillinger knyttet til olje- og gassmarkedene og gir departementet tilgang til et bredt faglig miljø med høy kompetanse relatert til globale energispørsmål.

Bidraget til Oxford Institute for Energy Studies naturgass- og oljeprogram er beregnet til 50 000 britiske pund.

Gas and Oil Technology Collaboration Programme

Gas and Oil Technology Collaboration Programme (GOTCP) er et internasjonalt FoU-samarbeid under International Energy Agency (IEA) som skal bidra til innovasjon i petroleumssektoren. Et sentralt mål er å bidra til at olje og gass kan utvinnes på en bærekraftig måte. Australia, EU-kommisjonen, Norge, Sveits og USA deltar. Deltakelsen i GOTCP omfatter myndigheter, industri og forskningsmiljøer.

GOTCP arrangerer møteplasser for eksperter innenfor prioriterte teknologiområder og utarbeider studier og rapporter for medlemslandene og IEAs teknologinettverk. Gjennom GOTCP får departementet tilgang på internasjonal ekspertise og kvalitetssikret informasjon som inngår i kunnskapsgrunnlaget for departementets forsknings- og utviklingspolitikk.

Bidraget til Gas and Oil Technology Collaboration Programme er beregnet til 15 000 euro.

International Centre for Hydropower

International Centre for Hydropower har omfattende kursvirksomhet globalt der en deler norsk kompetanse og erfaring fra vannkraftutvikling, noe som er et viktig bidrag til å fremme bærekraftige vannkraftløsninger internasjonalt samt å profilere norsk vannkraftkompetanse i det globale markedet.

Bidraget til International Centre for Hydropower er beregnet til 35 000 kroner.

Clean Energy Ministerial

Hydrogeninitiativet under Clean Energy Ministerial (CEM H2I) er en viktig arena for hydrogensamarbeid globalt, herunder kunnskapsbygging, kompetanseoverføring og samarbeid om utvikling av rammer for hydrogenproduksjon, distribusjon og bruk. Hovedhensikten med initiativet er å akselerere hydrogenetterspørsel og -bruk innen energisektoren. Det internasjonale energibyrået (IEA) ivaretar sekretariatsfunksjonen i henhold til rammeverket for initiativer under «Clean Energy Ministerial».

De største energinasjonene i verden deltar i initiativet: Australia, Brasil, Canada, Chile, Costa Rica, Finland, India, Italia, Japan, Kina, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Russland, Saudi-Arabia, Storbritannia, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tyskland, USA og Østerrike. I tillegg deltar Europakommisjonen.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges økonomiske bidrag til CEM H21 er beregnet til 20 000 euro.

International Partnership for Hydrogen and Fuel Cells in the Economy

International Partnership for Hydrogen and Fuel Cells in the Economy (IPHE) skal fremme internasjonalt samarbeid om hydrogen og brenselceller. IPHE har blant annet etablert en Task Force, «Hydrogen Production Analysis (H2PA) Task Force», som skal utvikle metodikk for å finne CO₂-fotavtrykket ved ulike former for hydrogenproduksjon. Målet er at en rekke IPHE-land skal bli enige om metodikk for å finne CO₂-fotavtrykket for hydrogen produsert ved blant annet elektrolyse og dampreformering med CO₂-håndtering.

Per i dag består samarbeidet av 20 deltakerland: Australia, Brasil, Canada, Chile, Costa Rica, Europakommisjonen, Frankrike, India, Italia, Island, Japan, Nederland, Norge, Kina, Russland, Storbritannia, Sveits, Sør-Korea, Sør-Afrika, Tyskland, USA og Østerrike.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges økonomiske bidrag til IPHE er beregnet til 10 000 euro.

Post 71 Norsk Oljemuseum

Stiftelsen Norsk Oljemuseum er et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. Museets hovedoppgave er å dokumentere og formidle den norske oljehistorien gjennom å samle inn, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale, samt å gjøre denne informasjonen tilgjengelig gjennom utstillinger og annen publisering.

Driften av museet blir finansiert gjennom offentlige driftstilskudd fra stat, fylkeskommune og kommune, avkastning fra fondsmidler, bidrag fra oljeindustrien og egne inntekter.

Det foreslås et tilskudd på 16,5 mill. kroner til Norsk Oljemuseum. Økningen fra saldert budsjett 2021 har blant annet sammenheng med et planlagt historisk dokumentasjonsprosjekt om Alexander L. Kielland-ulykken.

Ved Stortingets behandling av Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken, jf. Dokument 3:6 (2020–2021) og Innst. 577 S (2020–2021), ble det fattet følgende vedtak nr. 1157, 8. juni 2021:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Kielland-nettverket og bidra til et arbeid med å samle og gjøre tilgjengelig nettverkets arbeid, dokumentasjon og innsamlet materiell i en historisk dokumentasjon om Alexander L. Kielland-ulykken og arbeidet i etterkant, med den hensikt å dokumentere opplevelsene sett fra overlevende og etterlattes ståsted.»

Det vises til nærmere omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022), kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv., post 70 Tilskudd, hvor det foreslås å sette av 6,5 mill. kroner til å gjennomføre en historisk dokumentasjon av Kielland-nettverkets arbeid og de overlevende og etterlattes opplevelser. Arbeids- og sosialdepartementet vil gå i dialog med Kielland-nettverket om oppfølging av ovennevnte vedtak og at Norsk Oljemuseum gis et slik oppdrag. Det forutsettes at inntil 1,5 mill. kroner av tilskuddet over Olje- og energidepartementets budsjett til Norsk Oljemuseum for 2022 benyttes til gjennomføring av dokumentasjonsprosjektet.

Resultatrapport 2020

Norsk Oljemuseum hadde inntekter på om lag 31 mill. kroner i 2020, hvorav 15,8 mill. kroner i tilskudd fra Olje- og energidepartementet. Som følge av pandemien er billettinntektene redusert med om lag 3,6 mill. kroner sammenlignet med 2019. Museet har delvis fått dekket dette inntektstapet gjennom en kompensasjonsordning administrert av Kulturrådet. Sammen med interne kostnadskutt og disponeringer har dette bidratt til at museet viser et økonomisk resultat for 2020 som er bedre enn forventet. Ved å definere alternative arbeidsoppgaver for ansatte som er mest involvert i mottak av publikum og skoleelever, har museet også lyktes i å unngå permitteringer i 2020.

Museet hadde et positivt årsresultat på om lag 0,6 mill. kroner, som ble overført til annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 53,3 mill. kroner per 31. desember 2020. Annen egenkapital utgjør tidligere «sponsorfond» som består av finansielle bidrag fra privat næringsliv, som fra og med 2016 ble tatt inn som en del av det ordinære regnskapet og balansen til museet. Det innebærer at avkastningen fra denne fondskapitalen føres som finansinntekt i museets regnskap. Disponering av denne inntekten skjer gjennom et årlig uttak av egenkapitalen, det vil si dekning av det tapet som fremkommer i museets regnskap – negativt årsresultat.

Arbeidet med å produsere innhold til Equinors 50-års jubileumsprosjekt (1972–2022) ble påbegynt tidlig i 2020. Prosjektet har arbeidstittelen «Equinor 50 år på nett» og skal resultere i et nettsted om selskapets første 50 år.

Utstillingen «På jobb under vann» ble åpnet 6. februar 2020.

40-årsdagen for når Alexander L. Kielland-plattformen kantret ble markert med en helt ny utstilling, «Arven etter Kielland», som forteller historien om den katastrofale ulykken, konsekvensene av den, lærdommen og hvordan industri, fagforeninger og myndigheter i dag jobber med sikkerhet for å unngå at nye ulykker skal skje. Restriksjoner knyttet til pandemien satte en stopper for det planlagte åpningsarrangementet for Kielland-utstillingen 27. mars. Den ble likevel åpnet denne dagen med en digital omvisning streamet og publisert på Facebook.

Gjennom året ble det arbeidet med to nye utstillingsprosjekter: «Fotografisk hukommelse», som er et utvalg av bilder fra museets fotosamling, og den nye basisutstillingen om undervannsteknologi.

Museets hadde en tilvekst i både foto og gjenstandssamlingen samt biblioteket i 2020.

Museet har etablert en ny, felles plattform for alle industriminneprosjektene – industriminne.no. Til sammen er mer enn 900 artikler, 13 000 foto, hundrevis av bøker og tidsskrift tilgjengelige og søkbare fra samme sted.

Norsk Oljemuseum startet arbeidet med å etablere en ny basisutstilling som forteller historien om subsea-næringen. Utstillingen presenterer historien gjennom fem tiår og skal vise hvordan undervannsteknologi brukt i operasjoner under vann, på store dyp og i utfordrende farvann, har blitt en norsk eksportindustri.

Post 72 Tilskudd til petroleums- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås et tilskudd til Standard Norge på 3 mill. kroner til et treårig prosjekt (2022–2024) som skal bidra til utvikling og bruk av standardiserte digitaliserte løsninger for NORSOK4-porteføljen.

Videre foreslås det å sette av 1 mill. kroner til tilskuddsordningen knyttet til forsknings-, samarbeids- og utviklingstiltak innenfor petroleums- og energiområdet.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 126 mill. kroner som kan benyttes til å delta i samarbeid med andre europeiske lands myndigheter om fremtidige demonstrasjonsprosjekter for CO₂-håndtering i Europa, jf. forslag til vedtak IV.

Tilskuddsordning til forsknings-, samarbeids- og utviklingstiltak innenfor petroleums- og energiområdet

Mål og målgruppe

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke departementets kunnskap og arbeid med petroleums- og energipolitikk, herunder CO₂-håndtering.

Dette omfatter støtte til virksomhet, tiltak eller samarbeid, herunder institusjoner som driver oppdragsforskning, universiteter og høgskoler. Dette kan omfatte forsknings- og utredningsprosjekter som kan bidra til økt eller ny kunnskap.

Tildelingskriterier og oppfølging

Departementet kan gi tilskudd til samarbeids- og utviklingstiltak innenfor petroleums- og energiområdet, etter en særskilt vurdering. Det vil bli lagt vekt på å støtte prosjekter og prosesser der forholdene ligger godt til rette for å oppnå resultater gjennom ulike samarbeid og fellesfinansiering, eller prosjekter som bidrar til økt kunnskap og informasjonsspredning om viktige tema innenfor departementets ansvarsområder.

Det kan også ytes tilskudd til aktiviteter som bidrar til økt kunnskap og informasjonsspredning om CO₂-håndtering som klimatiltak. Det kan være spesielt aktuelt å støtte prosjekter og aktiviteter som bidrar til økt kunnskap om og aksept for CO₂-håndtering som klimatiltak i viktige utslippsland.

Departementet er ansvarlig for oppfølging og kontroll. Ordningen kunngjøres på departementets nettsider.

Resultatrapport 2020

Standard Norge

Departementet har utbetalt 4 mill. kroner til Sektorstyret for petroleumsstandardisering ved Standard Norge. Tilskuddet har bidratt til å ferdigstille og tilgjengeliggjøre 45 NORSOK standarder for industrien på maskinlesbart digitalt format. Gode og oppdaterte NORSOK-standarder og internasjonale standarder bidrar til å redusere kostnader i forbindelse med drift og bygging av installasjoner på norsk sokkel, og de bidrar til et høyt og forsvarlig sikkerhetsnivå. Oppdaterte NORSOK-standarder dokumenterer teknologi og kompetanse opparbeidet på norsk sokkel. Denne kollektive kompetansen kan nyttiggjøres av nye aktører.

Norsk Industri

Departementet har gitt tilsagn på inntil 10 mill. kroner til utvikling av norske leveransemodeller innenfor havvind, hvorav 5 mill. kroner ble utbetalt i 2020. Prosjektet er nærmere beskrevet i Prop. 127 S (2019–2020). I henhold til prosjektplanen er det etablert følgende arbeidsgrupper:

• teknologi og produkter

• leverandørkjeder

• kartlegging av maritime operasjoner

• havner, verft og sammenstillingssteder

• det globale havvindmarkedet

• kartlegging av kompetansemiljøer

• drift og vedlikehold

• rammeverk og kontrakter

I tillegg er det utredet og publisert delrapporter om klynger, HMS innen havvind, regulering i ulike land og kompetansebehov.

Faktainnsamling, spørreundersøkelser og påfølgende rapportskriving og publisering er gjennomført. Prosjektet har fått et bredt og stort engasjement fra leverandørindustrien og relevante klynger. Prosjektsiden med hovedrapport og delrapporter finnes her: https://www.norskindustri.no/dette-jobber-vi-med/energi-og-klima/fornybar-energi-til-havs/leveransemodeller-for-havvind/.

EXPO 2020

Nærings- og fiskeridepartementet har belastet Olje- og energidepartementets kap. 1800, post 72 med 3,33 mill. kroner for deltakelse i verdensutstillingen EXPO 2020. Norges deltakelse gjøres gjennom en samfinansiering mellom staten og næringslivet. Utstillingen ble utsatt med ett år som følge av pandemien og arrangeres fra oktober 2021 til april 2022. Tema for Norges deltakelse er havrommet.

UN Global Compact Initiative

Nærings- og fiskeridepartementet har belastet Olje- og energidepartementets kap. 1800, post 72 med 0,94 mill. kroner til samfinansiering av den norske deltakelsen i UN Global Compacts (UNGC). UNGC er et FN-basert globalt nettverk for bedrifter som ønsker å arbeide med samfunnsansvar og bidra til forsvarlig og bærekraftig bedriftspraksis. Norge har vært hovedsponsor for UNGC Business Action Platform for Oceans. Arbeidet har resultert i blant annet en handlingsplan for bærekraftig næringsutvikling i og på havet.

IEA Greenhouse Gas R&D Programme

På det niende Clean Energy Ministerial (CEM) møtet i København 24. mai 2018, ble medlemmene enige om å etablere et nytt initiativ om karbonfangst, utnyttelse og lagring (CCUS). CCUS-initiativet tar sikte på å øke framdriften på CCUS som et levedyktig CO₂-reduserende alternativ; for å lette spredning av kunnskap om teknologier, forskrifter og retningslinjer; og føre til strategiske partnerskap for å akselerere investering i CCUS.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Departementet har utbetalt 50 000 amerikanske dollar til IEA Greenhouse Gas R&D Programme i 2020.

International Hydropower Association

Departementet har utbetalt 15 000 amerikanske dollar til International Hydropower Association i 2020. Forumet er en plattform for økt forståelse og utforming av rollen pumpekraftverk kan spille i framtidens kraftsystemer.

Kielland-nettverket

Det ble utbetalt 50 000 kroner til Kielland-nettverket til gjennomføring av Nasjonal minnekonsert i anledning av at det var 40 år siden Alexander L. Kielland-ulykken. Grunnet pandemien ble ikke minnekonserten gjennomført som planlagt i 2020. Det er planlagt å gjennomføre konserten 21. oktober 2021.

Post 73 Ekstraordinært tilskudd til ONS

Resultatrapport 2020

Stiftelsen ONS (Offshore Northern Seas) arrangerer annet hvert år et av verdens ledende energimøtesteder med rundt 70 000 besøkende fra 100 nasjoner. ONS 2020 ble kansellert på grunn av myndighetenes tiltak for å motvirke smittespredning. Avlysningen førte til en svært krevende økonomisk situasjon for stiftelsen. Stortinget vedtok ved behandlingen av Prop. 142 S (2019–2020) å bevilge 21 mill. kroner i ekstraordinært tilskudd for å dekke deler av underskuddet til ONS i 2020, jf. Innst. 19 S (2020–2021).

Stiftelsens årsregnskap for 2020 viser et underskudd på 25 445 132 kroner etter at statsstøtten på 21 mill. kroner er inkludert som annen driftsinntekt. Underskuddet er dekket av stiftelsens egenkapital.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Post 10 Refusjoner

Posten omfatter refusjoner fra andre offentlige virksomheter som Olje- og energidepartementet samarbeider med, blant annet NORAD.

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Olje- og energidepartementet har stilt en garanti innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som har oppstått som følge av forsettlige handlinger hos ledende personell i Gassco AS, jf. garantifullmakt i Vedlegg 1.

Garantiprovisjonen er satt til 70 prosent av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring.

Programkategori 18.10 Petroleum

Utviklingstrekk

Petroleumssektoren

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Virksomheten er en viktig bidragsyter til å finansiere velferdsstaten. Næringen sysselsetter og bidrar til aktivitet over hele landet, og stimulerer til positiv nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling.

I 2020 stod petroleumssektoren for om lag 10 prosent av all verdiskaping i landet og utgjorde om lag 33 prosent av eksportinntektene. Petroleumsinvesteringene i 2020 utgjorde rundt en femtedel av alle investeringer i produksjonskapital i Norge. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen ville vært store industriprosjekter om de ble gjennomført på land. Menon Economics (2021) har gjort beregninger av den totale sysselsettingen knyttet til næringen i 2019. Disse viser at om lag 200 000 personer over hele landet var direkte eller indirekte knyttet til petroleumsnæringen. De direkte sysselsatte knyttet til aktiviteten på kontinentalsokkelen har bosted i over 300 kommuner over hele landet. Verdiskapingen per direkte sysselsatt i petroleumsnæringen var i 2020 om lag 14 mill. kroner, mot om lag 1 mill. kroner for fastlandsøkonomien samlet (Statistisk sentralbyrå, 2021).

Anslaget på totalt utvinnbare petroleumsressurser har økt med lag 30 mill. standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) fra utgangen av 2019 til utgangen av 2020. Det totale ressursestimatet for påviste og ikke påviste ressurser er på 15,8 mrd. Sm³ o.e. Av de totale ressursene var 49 prosent solgt og levert ved utgangen av 2020, slik at estimatet for gjenværende ressurser er 8 mrd. Sm³ o.e. Det er vesentlig usikkerhet i estimatet over ikke påviste ressurser, og estimatet inkluderer også antatte ressurser på deler av norsk sokkel som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.

Aktivitetsnivået på norsk sokkel innenfor leting, utbygging og drift var i 2020 på et relativt høyt nivå, selv gjennom håndteringen av pandemien. I 2020 ble det påbegynt 31 letebrønner, som var noe lavere enn nivået i 2019. Det ble gjort 14 funn på norsk sokkel i 2020, med et samlet ressursestimat på 77 mill. Sm³ o.e. På grunn av pandemien ble noe av leteaktiviteten forskjøvet til 2021. Det ventes derfor å bli boret flere letebrønner i 2021 sammenlignet med 2020. I perioden 2010 til 2020 er det avsluttet om lag 360 undersøkelsesbrønner, hvor om lag 175 resulterte i funn. Dette innebærer en funnsuksess på nær 50 prosent, noe som er høyt i internasjonal sammenheng.

Dagens funnportefølje inneholder få store funn som kan gi betydelig bidrag til samlet produksjon over tid. For å opprettholde aktivitetsnivå, sysselsetting, verdiskaping og statlige inntekter over tid, er man derfor avhengig av også å gjøre nye store drivverdige funn. For å legge til rette for dette, er tildeling av attraktivt leteareal i konsesjonsrunder viktig. Det er størst mulighet for å gjøre slike funn i relativt lite utforskede områder.

I 2020 ble det produsert totalt 226,5 mill. Sm³ o.e. Dette var en oppgang på om lag 6 prosent sammenlignet med produksjonen i 2019. Samlet produksjon ventes å stige frem mot 2024. Oppstarten av Johan Sverdrup-feltet er hovedårsaken til at produksjonen har økt.

Som følge av pandemien og den sterkt reduserte oljeprisen i deler av 2020, iverksatte Norge produksjonsbegrensninger av råolje for å raskere bidra til en stabilisering av oljemarkedet. Produksjonsbegrensningen førte til kutt i produksjonen fra og med juni 2020 og ut året. Reguleringsperioden opphørte ved utgangen av 2020.

Rundt halvparten av produksjonen på norsk sokkel er gass. Totalt ble det produsert og solgt 110,1 mrd. Sm³ (v/40MJ) gass i 2020. Av gasseksporten ble om lag 97 prosent eksportert til Europa via rørledninger. Resten ble eksportert som flytende nedkjølt naturgass fra LNG-anlegget på Melkøya. LNG herfra leveres til kunder både i og utenfor Europa.

Samlet investeringsanslag for petroleumsaktiviteten for 2020, inkludert lete- og fjerningskostnader, var om lag 186 mrd. kroner. Dette er om lag på samme nivå som 2019, og hva som forventes i 2021. Operatørene på sokkelen opplevde driftsutfordringer på grunn av smittevernstiltak som følge av pandemien. Nasjonale smitteverntiltak har medført betydelige ekstrakostnader og lavere produktivitet og dermed redusert prosjektframdrift hos norske og utenlandske leverandører.

Stortinget besluttet sommeren 2020 å gjennomføre midlertidige endringer i petroleumsskatten for å legge til rette for at utbyggingsprosjekter i planleggingsfasen ikke stanset opp som følge av pandemien, noe som ville kunne få store konsekvenser for leverandørindustrien. Endringene har bidratt til at prosjektaktiviteten i næringen er opprettholdt og på en rekke prosjekter ventes det investeringsbeslutning i 2021 og 2022.

Per utgangen av august 2021 var det 92 felt i produksjon. Det gjøres investeringer på eksisterende felt slik at utvinningsgraden øker og levetiden forlenges, samtidig som nye funn bygges ut. De fleste nye utbygginger vil være tilknyttet eksisterende felt og infrastruktur. I 2020 mottok departementet utbyggingsplaner for Breidablikk, Hod nyutvikling og endret kraftløsning på Sleipner. I 2021 har departementet mottatt plan for utbygging og drift av Kobra East og Gekko, Kristin Sør, Ormen Lange fase 3 og kraft fra land til Troll B og C. Det er videre ventet at myndighetene før utgangen av 2021 vil motta flere utbyggingsplaner, blant annet for kraft fra land til Oseberg-feltet.

Olje- og gassmarkedet

Pandemien og smitteverntiltak har hatt store konsekvenser for oljemarkedet med et dramatisk fall i etterspørselen og oljeprisen i første halvår 2020. Bortfallet av oljeetterspørsel som følge av pandemien utgjorde i 2020 i snitt om lag 9 mill. fat per dag, eller mer enn fem ganger norsk oljeproduksjon. Nedstengingen av verdenssamfunnet våren 2020 reduserte kraftig behovet for transporttjenester, og etterspørselen etter olje falt derfor umiddelbart. Bortfallet av oljeforbruk våren 2020 førte til en kraftig lageroppbygging av råolje og oljeprodukter ettersom produksjonen ikke falt tilsvarende.

En gruppe oljeproduserende land (OPEC+), bestående av OPEC og en del land utenfor OPEC, herunder Russland, besluttet i april 2020 et historisk stort kutt i oljeproduksjonen på nærmere 10 mill. fat per dag som bidrag til å rebalansere markedet. I den ekstraordinære situasjonen besluttet også norske myndigheter i mai 2020, på unilateral basis og for å ivareta norske interesser, å kutte i norsk oljeproduksjon for perioden juni til desember 2020. De lavere oljeprisene medførte etter hvert også bortfall av produksjon i høykostregioner som USA, Canada og Brasil.

Økonomiske stimulanspakker, vaksinering og lettelser i smitteverntiltakene gjorde at etterspørselen etter olje igjen startet å øke i andre halvår 2020, men den har ikke kommet tilbake til nivået fra 2019. Luftfarten ble særlig hardt rammet av pandemien, og her tar det lenger tid å nå tilbake til nivået før pandemien. Det er særlig internasjonale flyreiser som fortsatt etterspørres i mindre omfang. Oljeforbruket nærmer seg nivået fra før pandemien på om lag 100 mill. fat per dag, og forventes å nå dette nivået i løpet av 2022.

Fra andre halvår 2020 førte veksten i etterspørselen, sammen med tiltakene på produksjonssiden, til bedre balanse i oljemarkedet. Selv om lagrene fortsatt var høye, begynte også oljeprisen å øke, blant annet på grunn av OPEC+-landenes tilpasning. Deres vedtatte kutt har i stor grad blitt gjennomført etter planen, og i perioder har land som Saudi-Arabia ved behov kuttet betydelige volumer i tillegg. OPEC+ har fulgt markedsutviklingen tett og tilpasset kuttene til utviklingen.

Midtveis i 2021 antar man at lagernivået er tilbake på et tilfredsstillende nivå. Kuttene vil gradvis oppheves. I august anslås kuttene fra OPEC+ å være i om lag 5 mill. fat per dag, og OPEC+ er enige om en månedlig økning i produksjonen fremover på om lag 400 000 fat per dag.

Selv om pandemien fortsatt preger markedet, er situasjonen i 2021 betydelig bedre, og oljeprisen er tilbake på nivået forut for pandemien. Oljeprisen har steget i takt med lettelser i smittevernsrestriksjoner og tilpasninger på tilbudssiden, særlig fra OPEC+-landene. Oljemarkedet er syklisk, og det må også fremover påregnes svingninger i oljeprisen.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til utviklingen i pandemien og utbredelsen av vaksiner. Gitt at vaksinering av befolkningen globalt fortsetter, pandemien svekkes og smitteverntiltakene kan reduseres og oppheves, forventes oljemarkedet de neste par årene å være i god balanse med priser på dagens nivå; rundt USD 70 per fat. Et fortsatt godt samarbeid i OPEC+ og en gradvis reduksjon i kuttene vil være en viktig faktor for prisen også de nærmeste månedene. Iran og USA forhandler om å gjenoppta atomavtalen. Ved eventuelle lettelser i sanksjonene mot Iran vil landet ha kapasitet til å øke sin eksport betydelig.

Fordi oljefelt og oljebrønner over hele verden har fallende produksjon som følge av uttømming, vil det fortløpende kreves betydelig ny produksjon også fra nye utbygginger selv om ikke oljeforbruket vokser. Pandemien og lave oljepriser i 2020 førte til et betydelig kutt i investeringene. Investeringene er ikke vesentlig høyere i år. Det vil få betydning for tilbudet på sikt.

Ressursene på norsk sokkel er internasjonalt konkurransedyktige. De langsiktige globale tilbuds- og etterspørselsforholdene tilsier at oljeprisnivået over tid vil understøtte en fortsatt lønnsom utvikling av ressursbasen på norsk sokkel.

Gassmarkedet har endret seg betydelig gjennom det siste året. Høyere økonomisk vekst og kaldt vintervær har bidratt til relativt stor vekst i gassetterspørselen globalt og betydelig oppgang i globale gasspriser i 2021. Det er fortsatt regionale forskjeller i markedsstruktur og prisnivå på gass, men den økende gasshandelen på skip (LNG) og LNG-markedets sykliske natur påvirker markedsbalansen og verdien av gass i alle verdens regioner. Den globale markeds- og prisutviklingen vil derfor være avgjørende for verdien av norsk gass.

EU-landene og Storbritannia har stort behov for import av gass. I 2019 var EU og Storbritannias samlede forbruk om lag 470 mrd. Sm³, mens egenproduksjonen var på om lag 100 mrd. Sm³. Importen skjer dels gjennom rørledninger – med Russland og Norge som de største leverandørene – og dels gjennom import av nedkjølt flytende naturgass (LNG).

I Europa, hvor det aller meste av norsk gass selges, har spotprisen steget fra rundt 7 USD per MMBtu ved årsskiftet 2020/2021 til over 15 USD i august, tilsvarende drøyt 4,5 kroner per Sm³. Prisene har aldri før vært så høye på denne tiden av året. Gjennomsnittsprisen pr. 1. september 2021 er om lag 9,5 USD MMBtu, som tilsvarer om lag 3 kroner per Sm³. I 2020 var gjennomsnittet for året 1,1 kroner per Sm³.

Prisene i Europa påvirkes av utviklingen i markedene i Asia og Nord-Amerika. Mange selgere av LNG kan velge hvilket marked de vil levere i og vil levere gass i det markedet som gir høyest fortjeneste for dem. I Asia har veksten i etterspørselen etter gass ført til økte priser på LNG og økte importvolumer. Mindre LNG har derfor blitt importert til Europa noe som har bidratt til høyere priser i Europa.

Det forventes at Nord Stream 2-rørledningen fra Russland til Tyskland kan bli ferdig i løpet av andre halvår 2021. Dette vil gi økt transportkapasitet for gass fra Russland til Europa og kan føre til at russisk eksport øker noe.

Kaldere vær enn normalt i Europa førte til høyt gassforbruk i første halvår og stor reduksjon i gasslagrene. Lagrene er etter sommeren under normalnivået på denne tiden av året. Det gjør at det vil etterspørres mer gass enn normalt til fylling av lagrene før vinteren. I Europa begynner fyringssesongen i fjerde kvartal og med det nedbyggingen av lagrene.

Gassetterspørselen har også blitt stimulert av betydelig høyere karbon- og kullpriser, noe som betyr at gasskraft kan konkurrere mot kull i kraftsektoren på høyere gassprisnivåer.

Usikkerheten om prisutviklingen i Europa er betydelig på grunn av de høye prisene. Med forventninger om normalt vintervær og etter hvert større leveranser fra Russland og potensielt mer LNG til Europa, forventes det at gassprisene fremover vil bli redusert fra de svært høye nivåene som har vært sommeren og høsten 2021.

Frem mot midten av dette tiåret forventes det at det kommer lite ny LNG til det globale markedet. Sammen med fortsatt økt etterspørsel etter gass globalt, vil det bidra til å understøtte gassprisene. Variasjoner i vær og temperatur vil fortsatt bidra til svingninger i gassprisene.

Hovedmål for petroleumspolitikken

Regjeringen vil videreføre en stabil og langsiktig petroleumspolitikk. Hovedmålet for regjeringens petroleumspolitikk er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. For å oppnå dette vil regjeringen opprettholde stabile og forutsigbare rammebetingelser, tildele leteareal og aktivt bidra innenfor forskning og utvikling som bidrar til god ressursutnyttelse og lavere klimagassutslipp fra produksjonen på norsk sokkel. Regjeringen vil videreføre en letepolitikk med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gjøre nytt leteareal tilgjengelig for selskapene. Regjeringen vil fortsette kunnskapsinnhentingen gjennom videre kartlegging av petroleumsressursene også i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Fortsatt jevn tilgang på areal er viktig for å opprettholde leteaktivitet og finne nye ressurser.

Regjeringen vil legge til rette for langsiktig verdiskaping fra olje- og gassressursene innenfor rammene av norsk klimapolitikk og våre forpliktelser under Parisavtalen. Sentralt i dette arbeidet er både å legge til rette for å håndtere klimarisiko, god ressursforvaltning og utvikling av lavutslippsløsninger som reduserer klimagassutslippene fra utvinning på norsk sokkel. Den globale klimapolitikken og utviklingen i internasjonale markeder vil ha konsekvenser for virksomheten på norsk sokkel gjennom utviklingen i energimarkedene. På sikt vil den globale etterspørselen etter olje og gass påvirkes av at de enkelte land gjennomfører klimatiltak under Parisavtalen. Ved beslutninger om nye utbygginger av olje- og gassfelt skal prisusikkerheten også forbundet med globale klimatiltak fremover (klimarisikoen) innarbeides i selskapenes beslutningsgrunnlag.

Petroleumsvirksomheten har i tiår vært underlagt streng virkemiddelbruk for å drive effektivt og med lave utslipp. Hovedvirkemidlene for å redusere utslipp vil fortsatt være EUs kvotesystem og CO₂-avgift. Norsk olje og gass utvinnes allerede med lave utslipp, men utslippene skal videre ned. Arbeidet med å redusere utslipp fra utvinning er nødvendig og en prioritet. Regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodning om å legge frem en plan for reduserte utslipp fra produksjonen frem til 2030. Denne er underbygget av regjeringens forslag om å øke samlet utslippskostnad for næringen til 2 000 kroner per tonn i 2030.

Aktiviteten på norsk sokkel gir store muligheter til videreutvikling av norsk leverandørindustri, noe som gir store lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger i norsk økonomi.

Gjennom forutsigbare rammevilkår skal det legges til rette for lønnsom produksjon av olje og gass fra norsk sokkel. Det skal satses på økt utvinning og utbygging av alle drivverdige funn. En aktiv utforskning av attraktivt leteareal skal påvise uoppdagede ressurser.

Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet.

Gassco AS skal som operatør for det norske transportsystemet for gass bidra til maksimal verdiskaping av gassressursene på norsk kontinentalsokkel gjennom sikker og effektiv drift og helhetlig utvikling av gasstransportsystemet på norsk sokkel. Som særskilt operatør innebærer dette oppgaver knyttet til systemdrift, kapasitetsadministrasjon og infrastrukturutvikling. Som alminnelige operatør på vegne av eierne innebærer dette styring av prosessanlegg, rørledninger, plattformer og gassterminaler i henhold til lovgivningens krav.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleumsforvaltning slik at hovedmålet for politikken kan nås. Et overordnet mål er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og forsvarlig forvaltning av ressursene på sokkelen. Norsk petroleumsindustri skal fortsatt være ledende også innen helse, miljø og sikkerhet. Arbeids- og sosialdepartementet har det overordnede ansvaret for forvaltningen av arbeidsmiljøet og for sikkerhet og beredskap i petroleumsvirksomheten.

Departementet skal være en forvalter med et langsiktig perspektiv og legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Dette skal blant annet skje gjennom jevnlige konsesjonsrunder og forutsigbare rammevilkår.

Det er oljeselskapene som har ansvaret for, og utøver, den operasjonelle aktiviteten innenfor leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Sentralt for å nå målene for politikken er derfor rettighetshavere som henter ut alle lønnsomme ressurser i sin portefølje på en sikker og effektiv måte. Departementet vil derfor videreføre arbeidet med å ha et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta, og som legger til rette for at beslutningene til oljeselskapene også er gode for staten som ressurseier.

Departementet arbeider med å videreutvikle og opprettholde en helhetlig og effektiv petroleumspolitikk. Bærebjelkene i petroleumspolitikken, jf. Meld. St. 36 (2020–2021), er å

• legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass, blant annet gjennom forutsigbare rammevilkår

• videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen tilgang på nye letearealer innenfor de arealmessige rammene i forvaltningsplanene

• aktiv innsats innen forskning og utvikling

Andre virkemidler for å oppnå effektiv, lønnsom produksjon med lave utslipp, er å fortsatt legge til rette for å ha en effektiv og konkurransedyktig petroleumsnæring og å fortsatt ha en god samhandling med andre brukere av havet.

Denne petroleumspolitikken vil

• legge til rette for at potensialet i eksisterende felt og infrastruktur utnyttes

• legge til rette for at alle lønnsomme funn bygges ut

• legge til rette for at det regelmessig gjøres nye store funn og at påvisningen av nye ressurser fortsetter i modne områder

• støtte opp under næringens arbeid med omstilling, kostnadskontroll og ta i bruk nye, mer effektive tekniske og kommersielle løsninger

Det er viktig for staten som ressurseier å ha oversikt over nasjonens naturressurser. Departementet vil fortsette kartlegging av petroleumsressursene på norsk sokkel, også i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.

Departementet vil videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen tilgang på nye leteareal. Tilgang til nye leteområder er nødvendig for å gjøre nye funn og opprettholde verdiskaping, sysselsetting og statlige inntekter på lang sikt. Departementet vil videreføre årlige konsesjonsrunder i forhåndsdefinerte områder (TFO). Disse rundene omfatter størstedelen av de åpne områdene på norsk sokkel og der det foregår mest leteaktivitet i dag. Søknadene under årets konsesjonsrunde i det forhåndsdefinerte området (TFO 2021) som omfatter areal i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er til behandling, og det tas, i henhold til langvarig praksis, sikte på tildeling i januar 2022. Tildelinger under 25. konsesjonsrunde ble behandlet av Kongen i statsråd i september 2021. Departementet vil følge opp rettighetshavernes leteaktivitet under utvinningstillatelsene.

Departementet vil foreta en grundig behandling av fremlagte planer for utbygging, anlegg og drift, samt disponering. Departementet vil som del av dette fortsatt stille krav til at selskapene synliggjør klimarisiko i sine utbyggingsplaner og at ringvirkninger på fastlandet utredes. Departementet har dialog med rettighetshaverne også i forkant av innlevering av plan for utbygging og drift (PUD). Departementet vil fortsette med å gi Stortinget informasjon om prosjekter under utbygging som har en godkjent PUD, jf. punkt 10 Prosjekter under utbygging i proposisjonens Del III. Departementet vil følge opp rettighetshavernes drift av feltene for å bidra til en effektiv ressursutnyttelse.

Mange kommende utbygginger på norsk sokkel vil bli koblet til eksisterende infrastruktur, og departementet vil også i 2022 ha særlig oppmerksomhet rettet mot tidsriktig utbygging av påviste ressurser.

Departementet har i samråd med industrien utarbeidet en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen, innenfor dagens virkemiddelbruk, kan reduseres med 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005, jf. redegjørelse i kapittel 5.3.2 i Meld. St. 36 (2020–2021). Departementet vil følge opp planen, herunder gi status for utslippsutviklingen i neste års budsjettproposisjon.

Departementet har i proposisjonens Del III, kap. 9. Null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon, gitt en redegjørelse for oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak 683 (12. juni 2020) hvor Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon. Det legges opp til å komme tilbake med en ny status for arbeidet i forbindelse med budsjettet for 2023.

Departementet vil understøtte næringens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom effektivisering, digitalisering og innovasjon.

Departementet vil legge til rette for å videreutvikle både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer.

Departementet vil videreføre arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder bidra med anslag til nasjonalbudsjettet og følge markedsutviklingen for olje og gass.

Departementet vil følge opp Oljedirektoratets arbeid med en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning gjennom styringsdialogen.

Staten eier 100 prosent av aksjene i Gassco AS som er operatør for gasstransportsystemet på norsk sokkel. Departementet vil bidra til at Gassco er en effektiv og nøytral operatør for gasstransportsystemet.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, jf. forslag til vedtak V. Olje- og energidepartementet vil rapportere til Stortinget på bruk av fullmakten, vanligvis i departementets proposisjon om endringer i statsbudsjettet for inneværende år.

Departementet vil legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineraler på havbunnen og gjennomføre en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel i henhold til havbunnsmineralloven, herunder en konsekvensutredning, og videreføre kartleggingen av ressurspotensialet for havbunnsmineraler på norsk sokkel.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2020

Departementet bidro gjennom sitt arbeid i 2020 til å legge til rette for effektiv forvaltning av petroleumsressursene i et langsiktig perspektiv. Arbeidet har skjedd i nært samarbeid med Oljedirektoratet og Gassco AS innenfor selskapets ansvarsområde.

En forutsetning for å realisere de store verdiene i uoppdagede ressurser er at næringen får tilgang til interessante leteområder. Departementet har, i tråd med etablert politikk, arbeidet med konsesjonsrunder i det forhåndsdefinerte området (TFO-området) i 2020. I TFO 2019 ble det tildelt 83 nye utvinningstillatelser til 33 selskaper. Staten beholdt andeler i nye utvinningstillatelser i henhold til etablert politikk. TFO 2020 ble utlyst i mai 2020. Departementet mottok og behandlet søknadene som kom inn i runden i 2020.

Departementet har prekvalifisert tre nye selskaper som rettighetshaver eller operatør på norsk sokkel. Departementet har fulgt opp selskapenes letevirksomhet i tråd med gjeldende petroleumspolitikk.

Departementet har godkjent plan for utbygging og drift (PUD) for prosjektene Balder Future, Hod nyutvikling og Hywind Tampen.

Departementet har, innenfor sitt ansvarsområde, fulgt opp selskapenes arbeid med pågående og fremtidige feltutbygginger og videreutviklingsprosjekter. De ulike rettighetshavergruppenes arbeid med felt i drift er fulgt opp i nært samarbeid med Oljedirektoratet.

Departementet har gitt årlige produksjonstillatelser for henholdsvis gass og væske, inkludert tillatelse til fakling.

Som følge av pandemien og midlertidig sterkt redusert etterspørsel etter olje iverksatte Norge i mai 2020 produksjonsbegrensninger av råolje for å bidra til en raskere stabilisering av oljemarkedet. Produksjonsbegrensningen innebar kutt i produksjonen av råolje fra og med juni 2020. Reguleringsperioden opphørte ved utgangen av 2020. Departementet gjennomført disse produksjonsbegrensningene i råoljeproduksjonen ved å revidere produksjonstillatelsene til feltene som var omfattet av begrensingen.

Departementet har behandlet en rekke søknader om samtykke til overdragelser av deltakerandeler mellom ulike selskaper.

Departementet har videreført arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder anslag til nasjonalbudsjettet.

Departementet har som sekretariat for Petroleumsprisrådet utarbeidet nødvendig beslutningsmateriale for fastsettelse av skattereferansepriser (normpriser) for olje.

Departementet er ansvarlig for implementeringen av gjeldende standarder under Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) og har jobbet med rapportering og har avholdt et åpent informasjonsmøte i tråd med kravene.

Departementet har deltatt i ulike internasjonale energiorganisasjoner som International Energy Agency (IEA), Gas Exporting Countries Forum (GECF) og International Energy Forum (IEF). I tillegg har departementet hatt dialog og bilaterale møter med en rekke sentrale energinasjoner.

Departementet har fulgt prosessene for regelverksutviklingen i EU av betydning for markedet for naturgass og norsk gasseksport. Dette har inkludert deltakelse på møter både på embetsnivå og politisk nivå, samt innspill og kommentarer til pågående arbeid på gassområdet i Kommisjonen.

Staten v/Olje- og energidepartementet ble i 2016 saksøkt med påstand om at tildelingen av 23. konsesjonsrunde var i strid med Grunnloven § 112 (miljøparagrafen) og derfor ugyldig. Saken ble behandlet av Oslo tingrett høsten 2017. I dom av 4. januar 2018 ble staten frifunnet. Saken ble deretter anket av motpartene. Etter at Høyesterett avviste motpartenes anmodning om å la saken slippe direkte inn for Høyesterett, ble saken behandlet av lagmannsretten i november 2019. Borgarting lagmannsrett avsa dom i saken 23. januar 2020. Motpartenes anke ble forkastet. Motpartene anket deretter saken til Høyesterett, som behandlet den i plenum i november 2020. Dom ble avsagt 22. desember 2020 og anken ble på ny forkastet.

Departementet arbeider med en konsekvensutredning for mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Departementet har gjennomført etatsoppfølging av Oljedirektoratet.

Departementet har fulgt opp statens eierinteresser i Equinor ASA, Gassco AS, Petoro AS og ivaretakelsen av SDØE-andelene. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) overtar fra og med 2022 ansvaret fra Olje- og energidepartementet som har ivaretatt eierskapsforvaltningen av Equinor ASA, Petoro AS og SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten).

Oljedirektoratet

Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for departementet innenfor petroleumsvirksomheten.

OD skal være en aktiv pådriver for å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen for derigjennom å skape størst mulig verdier for samfunnet.

OD skal bidra til forsvarlig utvinning av norske petroleumsressurser, og har derfor en sentral rolle i forvaltningen av ressursene på norsk kontinentalsokkel.

OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med tildeling av areal, leting etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. OD er rådgiver for OED knyttet til videreutvikling av regler og rammer for aktiviteten på norsk kontinentalsokkel, og har på enkelte områder myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i henhold til regelverket for petroleumsvirksomheten.

OD har videre et nasjonalt ansvar for data fra kontinentalsokkelen og har en oversikts- og formidlerrolle når det gjelder data, analyser og beslutningsgrunnlag.

OD er også departementets fagetat når det gjelder forvaltningen av havbunnsmineraler.

OD gir departementet faglige råd om lagring av CO₂ på norsk sokkel og vurderer blant annet plan for utbygging og drift av undersjøisk reservoar til injeksjon og lagring av CO₂.

OD gir departementet faglige innspill knyttet til forsvarlig bruk av arealene på norsk sokkel og skal bidra til god sameksistens mellom ulike brukere av havet.

OD er engasjert i forskning og utvikling (FoU) og internasjonalt utviklingssamarbeid innenfor sine ansvarsområder.

OD har hovedkontor i Stavanger, samt et kontor i Harstad. Det ble utført 200 årsverk i 2020.

Mål

Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet.

Hovedmålet søkes nådd ved at OD skal arbeide for å nå utvalgte delmål. Direktoratet har videre et delmål som omfatter havbunnsmineraler og et for lagring av CO₂.

Rasjonell og helhetlig arealforvaltning, tildeling av attraktivt leteareal og langsiktig ressurstilgang

OD er fagetat for arbeidet med petroleumsressurser på kontinentalsokkelen, og gir faglige råd i forbindelse med vurdering, undersøkelse og utvinning av disse.

OD har ansvar for å ha oversikt over petroleumsressursene på den norske kontinentalsokkelen. OD gjennomfører eget arbeid for å innhente og bearbeide data, men innhenter også data fra næringen.

OD gir faglige råd til departementet ved konsesjonsrunder og bidrar til oppfølging av leteaktiviteten i tildelte utvinningstillatelser.

Videre bidrar OD til at arealene på norsk sokkel forvaltes slik at den samlede verdiskaping blir høy, og at det sikres god sameksistens mellom etablerte og nye næringer som gjør bruk av havet.

Arbeide for samfunnsøkonomisk lønnsom utvinning av petroleum gjennom forsvarlig og effektiv leting, utbygging og drift.

OD skal være en pådriver for å sikre at muligheter for langsiktig verdiskaping blir vurdert innenfor leting, utbygging og drift på norsk sokkel. OD skal bidra til at aktørene innenfor sektoren, som har ansvaret for leting, utbygging, drift og disponering, arbeider aktivt for at tildelt areal utforskes tidsriktig og effektivt, at funn bygges ut og at tiltak for å øke utvinningen fra felt i drift identifiseres og gjennomføres.

OD skal særlig følge opp økt utvinning, effektive områdeløsninger og realisering av tidskritiske ressurser.

OD har en viktig rolle i å vurdere søknader og følge opp tillatelser som følger av petroleumslov og konsesjonssystem. I den forbindelse gir OD råd til departementet.

Effektivt innhente, forvalte, gjøre tilgjengelig og formidle data, analyser og kunnskap om norsk kontinentalsokkel

OD har en viktig rolle som nasjonalt sokkelbibliotek gjennom å samle inn, forvalte og gjøre data og informasjon tilgjengelig.

OD har ansvar for å innhente og formidle analyser og kunnskap om petroleumspotensialet, mineralressursene og lagringspotensialet for CO₂ på norsk sokkel for blant annet å bidra til norsk sokkels attraktivitet og konkurransekraft.

Legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen

OD er departementets fagetat innenfor undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen, og skal bistå, gi råd og legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen.

OD har viktige oppgaver i åpningsprosessen for havbunnsmineraler, både i konsekvensutredningsprosessen og gjennom en ressursvurdering.

Legge til rette for sikker lagring av CO₂

OD skal bistå og gi råd til departementet med arbeid innen injeksjon og lagring av CO₂, herunder knyttet til eventuelle utlysninger av areal og behandling av utbyggingsplaner.

Resultatrapport 2020

OD har gjennom sin virksomhet fulgt opp og bidratt til å realisere regjeringens hovedambisjoner for petroleumsnæringen, herunder direktoratets mål slik de er beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020).

Arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet

Det ble påbegynt 31 letebrønner. Av disse ligger 15 i Nordsjøen, elleve i Norskehavet og fem i Barentshavet. Letevirksomheten resulterte i syv funn i Nordsjøen og syv i Norskehavet.

I forhåndsdefinerte områder i 2020 (TFO 2020) ble det foretatt en utvidelse i Norskehavet med til sammen 36 blokker basert på petroleumsfaglige vurderinger. Myndighetene mottok søknader fra 33 selskaper. OD gjorde vurderinger av alle søknadene. Tidlig i 2021 fikk 30 selskap tilbud om til sammen 61 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel. Av disse ligger 34 i Nordsjøen, 24 i Norskehavet og tre i Barentshavet.

OD gjorde en petroleumsfaglig vurdering av hvilke områder som burde inngå i 25. konsesjonsrunde. Basert på dette ble det foreslått å lyse ut ni nye områder. Av disse lå åtte i Barentshavet og ett i Norskehavet med totalt 136 blokker eller deler av blokker.

I den innledende perioden av leteaktiviteten følger OD opp arbeidsforpliktelser og frister i utvinningstillatelsene og ser til at rettighetshaverne følger opp sine forpliktelser i henhold til gjeldende regelverk. Videre ser OD til at lovpålagt krav om rapportering og informasjon til myndighetene blir etterkommet. OD gir tillatelse til leteboring og følger opp boreoperasjonene med særlig vekt på datainnsamling og rapportering. Ved avsluttet boring sender OD ut en pressemelding.

OD fortsatte arbeidet med å kartlegge petroleumspotensialet på sokkelen. Ressurskartleggingen i uåpnede områder har i hovedsak foregått i Barentshavet nord. Prosessering av data fra en 3D-seismisk undersøkelse ved grensen mot Russland, som ble samlet inn i 2019, ble ferdigstilt. Arbeidet har resultert i bedre forståelse av petroleumspotensialet i disse områdene.

OD har deltatt i arbeidsgrupper som har utarbeidet det faglige grunnlaget for å oppdatere/revidere helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene.

Prekvalifisering er et tilbud til nye selskaper på norsk sokkel. Prekvalifisering innebærer en vurdering av om faglig kompetanse, kapasitet og HMS-kompetanse er tilstrekkelig til å kunne bli rettighetshaver/operatør. OD vurderte tre selskaper for prekvalifisering.

OD ivaretar oppfølging innenfor området seismikk og sameksistens, tildeler undersøkelsestillatelser og koordinerer meldinger og tilbakemeldinger for alle undersøkelser på kontinentalsokkelen. Det ble gjennomført 78 undersøkelser. Undersøkelsene fordelte seg geografisk med seks i Barentshavet, 23 i Norskehavet og 70 i Nordsjøen.

OD ferdigstilte første versjon av et nytt meldesystem for geofysiske undersøkelser.

OD har deltatt i flere prosjekter med Universitetet i Tromsø der det er samlet inn havbunnsdata og data fra vannsøylen og registrert gasslekkasjer fra havbunnen. Dette har økt forståelsen av omfanget og frekvensen av naturlige hydrokarbonlekkasjer. Denne typen data og observasjoner bidrar til økt forståelse av ressurspotensialet.

Departementet vurderer at OD i 2020 gjennom sitt arbeid har bidratt til å styrke den langsiktige ressurstilgangen.

Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift

OD legger vekt på å følge opp alle funn og felt på norsk sokkel og se til at det skapes størst mulig verdier for samfunnet fra petroleumsvirksomheten på en måte som tar hensyn til det ytre miljøet.

OD følger med på fremdriften av om lag 90 funn som vurderes for utbygging. OD har særskilt oppmerksomhet rundt tidskritiske ressurser, det vil si ressurser som står i fare for å gå tapt dersom beslutning om utbygging ikke blir vedtatt tidsnok. Situasjonen med lav oljepris og restriksjoner på grunn av pandemien, førte til at OD gjennomgikk eventuelle ressursmessige konsekvenser av utsettelser og kansellering av prosjekter på funn og felt, særlig med vekt på tidskritiske ressurser. Dette ble fulgt opp i felles møteserie med OD/OED og operatører for felt i drift.

OD har vurdert og gitt anbefalinger til departementet om plan for utbygging og drift for prosjektene Hod nyutvikling, Breidablikk, Balder Future og Sleipner elektrifisering. OD etterspør vurdering av mulighetene for bruk av kraft fra land i alle nye selvstendige feltutbygginger og større ombygginger på felt i drift.

Direktoratet har også gjort vurderinger av prosjekter i tilknytning til Statfjord Øst, Gråsel og Goliat Vest.

OD gjennomfører årlig områdestudier med ulike formål og varierende omfang. OD har vært særlig opptatt av potensialet i området mellom Alvheim og Oseberg, Grane nord og Halten sørøst. Målet er å få frem oppdaterte bilder av ressursene og mulighetene i et definert område for å kunne identifisere tiltak for god ressursforvaltning. Studiene er viktige for ODs forståelse av mulighetene og for dialogen med rettighetshaverne i området.

I samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat, Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet oppdaterte og publiserte OD rapporten «Kraft fra land til norsk sokkel fra 2008. Da rapporten ble publisert var det 16 felt som enten hadde eller hadde vedtatt å ta i bruk kraft fra land.

OD har i flere år gjennomført møteserier med operatører for pågående og nylig ferdigstilte utbyggingsprosjekter for å systematisk samle erfaringer og lærdom fra prosjektgjennomføringene. Disse erfaringene legger OD vekt på å dele med næringen slik at det kan tas lærdom til nye prosjekter.

OD har publisert rapporten «Prosjekter på norsk sokkel» som ga en status på gjennomføringstid og kostnadsutvikling i prosjektgjennomføring, basert på en gjennomgang av 66 utbyggingsprosjekter i perioden mellom 2007 og 2018. Et viktig formål med å samle disse erfaringene er at OD løfter frem og påpeker lærdommen til nye prosjekter.

OD har fulgt opp felt i drift. Ved utgangen av 2020 var det 90 felt i drift på norsk sokkel. Fire nye felt ble satt i produksjon i løpet av året; Tor II, Ærfugl, Dvalin og Skogul.

OED og OD har i flere år gjennomført en møteserie med operatørene for produserende felt. Formålet for ressursmyndighetene er å få status for pågående og nye planer for videreutvikling av feltene. OED og OD er opptatt av at rettighetshaverne kontinuerlig søker etter nye muligheter for verdiskaping på feltene og at potensielle tiltak utredes og eventuelt besluttes og gjennomføres i henhold til planlagt framdrift.

Regjeringen besluttet i april 2020 å regulere produksjon av råolje fra norsk sokkel fra juni til desember 2020. OD bistod OED i arbeidet med å tilrettelegge faktagrunnlag og følge opp at produksjonen på feltene var i henhold til produksjonskvotene.

OD er opptatt av at avveiningen mellom uttak av olje og gass fra feltene håndteres på en måte som sikrer størst mulig verdiskaping i et langsiktig perspektiv. OD har fulgt opp Troll, Oseberg og Heidrun spesielt tett på dette punktet.

Produksjonen på Gyda-feltet ble avsluttet. På Heimdal ble egenproduksjonen avsluttet, men samtidig opprettholder denne innretningen produksjon fra de feltene som er tilknyttet infrastrukturen på Heimdal.

OD har arbeidet med avslutningsplan for feltene Heimdal, Vale og Knarr i tillegg til Veslefrikk.

Departementet vurderer at OD gjennom sitt arbeid innenfor utbygging og drift i 2020 har bidratt til effektiv ressursforvaltning og høy verdiskaping for samfunnet.

Være nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap

Selskapene på norsk sokkel rapporterer jevnlig data om all sin virksomhet til OD. Disse dataene dannet blant annet grunnlag for det årlige ressursregnskapet. Som ledd i arbeidet med ressursregnskap og prognoser gjennomfører OD analyser og vurderinger av produksjon, kostnader, kostnadsnivå, investeringer og utslipp for norsk kontinentalsokkel på aggregert nivå.

I november 2020 publiserte OD en ressursrapport med blant annet oppdaterte estimater for uoppdagede ressurser. Rapporten inneholdt en rekke letefaglige analyser og oppdaterte tall for lønnsomheten av leting på sokkelen i perioden 2000–2019. Analysene viser at leteaktiviteten har vært lønnsom i alle områder på sokkelen. Rapporten peker også på viktige tiltak for å forbedre leteresultatene i årene fremover. Blant annet vil datadeling og ny teknologi spille en viktig rolle.

OD arbeider for å gjøre mest mulig data tilgjengelig, i en form og på en plattform som kan brukes av flere. OD arbeider også kontinuerlig med å systematisere og kvalitetssikre data. Disse registreres i databaser og tilrettelegges for videre bruk gjennom diverse portaler og nettsteder som driftes av OD eller andre. En sentral del av kunnskapsgrunnlaget er blant annet knyttet til informasjon lagret i databasen Diskos, oljeprøver lagret i ODs lokaler, samt geobanken som inneholder kjerneprøver fra alle letebrønner på norsk sokkel.

OD har videreutviklet npd.no, norskpetroleum.no og Faktasidene for å sikre universell utforming i IT-løsninger.

OD prioriterer formidling av fakta om norsk sokkel svært høyt, blant annet gjennom presentasjoner på konferanser og seminarer både nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet fortsatte for fullt til tross for at fysiske arrangement uteble på grunn av pandemien.

I januar 2021 presenterte OD resultater fra olje- og gassvirksomheten i 2020 og prognoser for de nærmeste årene.

Departementet vurderer at OD gjennom sitt arbeid med å være nasjonalt sokkelbibliotek i 2020 har bidratt til å spre fakta og kunnskap på en effektiv og god måte.

Legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen

OD har oppdatert korte og langsiktige planer for kartlegging av de kommersielt mest interessante mineralforekomstene på sokkelen.

Det ble gjennomført tre datainnsamlingstokt for geologisk kartlegging av sulfidavsetninger. I samarbeid med Universitetet i Bergen ble det utført detaljert kartlegging av hydrotermale systemer på Mohnsryggen. I samarbeid med Universitetet i Tromsø ble det samlet inn havbunnsdata over et stort område over den sørlige delen av Knipovitsjryggen i Norskehavet. Det ble også gjennomført et eget boretokt på tre påviste sulfidforekomster ved Mohnsryggen.

OD startet et arbeid med å etablere et datadomene med tilhørende database og datastruktur for havbunnsmineraler. Første versjon av dette forventes ferdig medio 2021.

OD bistår departementet i arbeidet med konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og har på oppdrag fra departementet utarbeidet forslag til konsekvensutredningsprogram. Arbeidet med enkelte grunnlagsstudier i konsekvensutredningen er startet.

Departementet vurderer at OD i 2020 har bidratt til å legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel på en god måte.

Andre aktiviteter

OD har fulgt opp nye og pågående CO₂-lagringsprosjekter og gitt anbefalinger til departementet om hvilke områder som kan egne seg for lagring av CO₂.

Direktoratet vurderte PUD og PAD for lagringsdelen av Langskip, Northern Lights, og ga anbefaling til departementet.

OD har gjennomført 37 måletekniske tilsyn. Korrekte fiskale kvantumsmålinger er sentralt blant annet for å sikre at selskapene betaler riktig skatt.

OD har bidratt i Norad-programmet Olje for utvikling. OD bidrar til kapasitetsbygging i samarbeidslandenes myndighetsorgan med programledelse, utvikling av rammeverk, ressursforvaltning i alle faser av virksomheten, dataforvaltning, styrking av lokalt innhold og opplæring.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Vedrørende 2021

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 2021 ble post 23 redusert med 35,881 mill. kroner, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 319,6 mill. kroner til lønnsutgifter og andre driftsutgifter til Oljedirektoratet i 2022. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 68 prosent.

Økningen fra saldert budsjett 2021 har sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret for 2021 og at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift, er økt, jf. nærmere omtale under punkt 3.1 i proposisjonens Del I.

Økningen motsvares av en reduksjon som følge av krav om effektivisering og forventning om redusert reisevirksomhet etter pandemien, jf. nærmere omtale under punkt 3.2 i proposisjonens Del I.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til studier, analyser og geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen, herunder petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. Som en oppfølging av tidligere datainnsamlinger, vil Oljedirektoratet gjennomføre nye undersøkelser og kartlegging av mineralforekomster på havbunnen. Dette vil danne grunnlag for ODs ressursvurdering av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel.

Videre omfatter posten midler til digitaliseringsprogrammet «Sokkelbiblioteket 2026». Midlene skal blant annet benyttes til etablering av ny arkitektur for sokkelbiblioteket og gradvis overføring av data fra gammel til ny arkitektur. Det vises til omtale under punkt 6.1.1 i proposisjonens Del I.

Det foreslås en bevilgning på 67 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Posten omfatter blant annet utgifter til samarbeidsprogrammene Diskos og Force innen dataforvaltning og utvinningsteknologi. Videre omfatter posten utgifter til samarbeidsavtale med Norad om rådgivning innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland.

Det foreslås en bevilgning på 85,9 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II. Reduksjonen fra saldert budsjett 2021 har sammenheng med redusert omfang av den internasjonale oppdrags- og samarbeidsvirksomheten. Det er gradvis ventet mindre aktivitet under bistandsprogrammet Olje for utvikling som har aktiviteter i elleve land.

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Vedrørende 2021

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 2021 ble post 02 redusert med 35,881 mill. kroner, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra konsesjonssøknader, undersøkelses- og utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1810, post 23.

Petoro AS

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) overtar ansvaret for å ivareta eierskapsforvaltningen av Petoro AS og SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten) fra og med 2022. Forslag til bevilgninger og vedtak knyttet til Petoro og SDØE er på den bakgrunn flyttet til NFDs budsjettproposisjon for 2022.

Resultatrapport 2020

Petoro AS hadde et positivt årsresultat på om lag 4 mill. kroner, som ble overført annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 18 mill. kroner per 31. desember 2020.

Ivaretakelse av statens direkte andeler

Petoro har i 2020 fortsatt arbeidet for økt utvinning på modne felt i SDØE-porteføljen. Selskapet har gjennomført egne studier blant annet for Heidrun, Snorre, Åsgard og Gullfaks. For Gullfaks og Snorre er brønnpotensiale og muligheter for flere brønnslisser blitt vurdert og for Åsgard er det identifisert og konkretisert nye utvinningsprosjekter. Petoro har også gjennomført egne studier på Troll for å vurdere effekten på oljeproduksjonen av økt gassproduksjon.

Petoro har videre arbeidet for implementering av digitale løsninger på tvers av SDØE-porteføljen. Etablering og oppfølging av planer er gjennomført på utvalgte felt. Petoro er pådriver for effektivisering og kostnadsreduksjoner spesielt innenfor området boring og brønn, samt drift og vedlikehold. Utviklingen i boreeffektiviteten på ti faste installasjoner på fem utvalgte felt er fulgt opp spesielt. Petoro har i 2020 etablert et veikart for økt boreeffektivitet for å øke boretakten og redusere kostnaden per brønn. Petoro har identifisert konkrete forbedringsmuligheter og foreslått disse i utvalgte interessentskap. I tillegg har selskapet, gjennom strategisk samarbeid med Schlumberger, rettet spesiell innsats mot å øke kvaliteten og effektivisere arbeidsprosesser innen reservoarmodellering.

Industrien har iverksatt en rekke initiativer for å identifisere og modne frem elektrifiseringsprosjekter som vil gi betydelige reduksjoner i norske klimagassutslipp dersom initiativene realiseres. Petoro har fulgt opp prosjektene i SDØE-porteføljen og spesielt prosjektene på Snøhvit og Troll.

Petoros oppfølging av utbyggingsprosjekter i gjennomføringsfasen, som Johan Sverdrup fase 2, Johan Castberg, Martin Linge og Troll fase 3, har vært rettet mot forhold som påvirker HMS-, klima- og gjennomføringsrisiko samt å sikre gode driftsforberedelser. Pandemien har medført forsinkelser og økte kostnader for blant annet Martin Linge og Johan Castberg. I tillegg til flere og store forsinkelser i Martin Linge-prosjektet har det vært utfordringer knyttet til brønnintegritet på forborede brønner. Petoro har ledet et prosjektteam hvor selskapet sammen med operatøren har vurdert brønnintegritet og som har resultert i at det skal bores flere nye brønner. For Johan Castberg har Petoro fulgt tett utviklingen av retting av sveisefeil, samt hatt høy oppmerksomhet på HMS i prosjektgjennomføringen.

Petoro har gjennomført egne vurderinger knyttet til utbyggingsprosjekter med stor usikkerhet i ressurspotensialet, herunder kvalitetssikring av operatørens geologiske modell for Grosbeak. Selskapet har videre vurdert og kommet med innspill i forbindelse med utvikling av en ny utbygging på Kristin Sør.

For funnene i porteføljen, som Wisting, Linnorm, Grosbeak, Lavrans og Peon, har Petoros innsats vært knyttet til vurdering av ulike utbyggingsløsninger frem mot konseptvalg. Petoro har lagt vekt på løsninger med kapasitet og utvidelsesmuligheter til å realisere verdipotensialet, samt lave utslipp av CO₂. Robusthet i valg av løsninger og teknisk modenhet i beslutningsunderlag har også vært en viktig del av Petoros vurdering.

Petoro har i løpet av året deltatt på flere digitale møter med oppmerksomhet på helse, miljø og sikkerhet på utvalgte felt, prosjekter og landanlegg. Petoro har stilt tydelige forventninger til god HMS-ledelse og kultur i den operasjonelle virksomheten og i prosjekter i SDØE-porteføljen.

Overvåking av Equinors avsetning av statens petroleum

Petoro har i oppfølgingen av Equinors avsetning av statens petroleum i 2020 hatt et særlig fokus på Equinors styrings- og oppfølgingssystem og modeller for maksimal verdiskaping og rettmessig fordeling. I tillegg har selskapet hatt særlig oppmerksomhet på utfordringene relatert til pandemien med påfølgende volatile olje- og gasspriser.

Økonomistyring

Petoro har ivaretatt god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med regelverk for økonomistyring i staten og instruks for økonomistyring av SDØE.

Programkategori 18.20 Energi og vannressurser

Utviklingstrekk

Energisystemet er en sentral del av norsk økonomi, og alle viktige samfunnsfunksjoner er avhengige av sikker energiforsyning.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Den store andelen fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser fra energiforsyningen. Vår elektrisitetsproduksjon er basert på vannkraft og etter hvert også vindkraft. Norges utgangspunkt er derfor annerledes enn i land hvor kull- og kjernekraft må erstattes med fornybar energi.

Tilgangen på vannkraft har lagt grunnlaget for at den norske energibruken har en høy andel elektrisitet. Norge har en stor kraftintensiv industri, og elektrisitet blir i større grad enn i andre land benyttet til oppvarming i bygg. De senere årene har elektrisitet blitt tatt i bruk i nye sektorer og på nye bruksområder. I transportsektoren spiller elektrisitet en stadig viktigere rolle.

Forsyningssikkerheten for strøm i Norge er god. Ny fornybar kraftproduksjon er under utbygging og det gjøres store investeringer for å styrke strømnettet. Det norske kraftoverskuddet er anslått til 19 TWh i år med normale værforhold. Dette gir et godt grunnlag for fortsatt elektrifisering og næringsutvikling i årene som kommer.

Norsk kraftforsyning påvirkes av utviklingen internasjonalt. Energimarkedene er i endring. Teknologiutvikling og en mer ambisiøs politikk for reduksjon av klimagassutslipp gir en gradvis omlegging av produksjon og forbruk av energi. I flere land utgjør fornybare energikilder en stadig større andel av kraftproduksjonen, der fossile brensler tidligere var dominerende. Særlig er utbyggingen av vindkraft og solkraft stor i landene rundt oss. En økt andel uregulerbar produksjon gir større variasjon i krafttilgangen over ulike deler av året. Dette påvirker prisutviklingen på kraft også i Norge og påvirker krafthandelen med andre land. I årene som kommer vil den norske kraftforsyningen bli tettere integrert med det europeiske kraftmarkedet. Utviklingen i Europa er derfor av økende betydning for Norge og verdien av norske fornybarressurser.

Norge har et gunstig utgangspunkt med en stor andel fornybar og regulerbar vannkraft i kraftforsyningen. Dette gir evne til å produsere kraft når behovet er størst, en egenskap som blir stadig viktigere med omstillingen som nå skjer i kraftmarkedene, både i Norge og landene rundt oss. Elforbruket i samfunnet øker som følge av større befolkning og økonomisk aktivitet, men også som følge av en underliggende trend mot mer digitalisering, elektrifisering og bruk av nye teknologier som krever elektrisitet. Gradvis større avhengighet av elektrisitet, en økende andel uregulerbar fornybar kraftproduksjon og en tettere sammenkobling av kraftmarkedene, gjør tilgangen på effekt og fleksibilitet stadig viktigere.

Norge har fortsatt et stort potensial for utbygging av fornybar kraft. Regjeringen vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft og bevare og videreutvikle lønnsom vannkraft.

Evnen til å produsere når behovet er størst, skal vektlegges i konsesjonsbehandlingen av regulerbar vannkraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige miljø- og samfunnshensyn. Ved utgangen av 2. kvartal 2021 var det 1,8 TWh ny vannkraftproduksjon under bygging. Økt tilsig til vannkraftsystemet har også gitt større normalårsproduksjon av vannkraft. NVE forventer at denne utviklingen fortsetter fremover. Per 1. januar 2021 er produksjonen av vannkraft i et år med normal nedbør beregnet til 140,3 TWh per år.

Vindkraft har de siste årene blitt en større del av den norske energiforsyningen. Norge har svært gode vindressurser, og vindkraft på land er teknologien som vil ha de laveste utbyggingskostnadene framover. Økningen i vindkraftproduksjon har vært stor de senere årene. I 2020 ble det satt i drift 1 532 MW ny vindkraft. Dette var den største utbyggingen av vindkraft i hele Europa, og økte den årlige produksjonsevnen for vindkraft fra 7,8 til 13,1 TWh i løpet av ett år. Med dette utgjør vindkraften nå 8,6 prosent av samlet norsk normalårsproduksjon. Den store produksjonsøkningen skyldes blant annet kostnadsreduksjoner som har gjort vindkraft på land i Norge konkurransedyktig. I årene etter 2021 forventes det begrenset utbygging. Kun et fåtall nye vindkraftprosjekter har i dag kommet langt i prosessen med å få konsesjon.

Våren 2020 la regjeringen frem Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen. Regjeringen legger opp til at den lokale og regionale forankringen skal styrkes i konsesjonsbehandlingen fremover. Miljø og andre viktige samfunnsinteresser skal vektlegges sterkere, og tidsløpet fra planlegging til bygging av et vindkraftverk skal skjerpes inn.

Potensialet for fornybar energiproduksjon er stort i de norske havområdene, der det meste er dypt hav. Den internasjonale utbyggingen av vindkraft til havs skjer i hovedsak på grunt hav med bunnfast vindkraft. Flytende vindkraft til havs er langt mer kostbart. Regjeringen vil legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av havvind i Norge, og legger til grunn at utbygging av bunnfast vindkraft til havs kan skje uten statsstøtte. Enova skal være hovedvirkemiddelet for eventuelle støtteordninger for flytende havvind. Regjeringen vil åpne for at interesserte selskaper så snart som mulig kan søke om konsesjon til å utvikle havvind innenfor de åpnede områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Driftssikkerheten i kraftnettet i Norge er god. Større innfasing av uregulerbar fornybar energi, både i Norge og i nabolandene våre, stiller imidlertid økte krav til kraftsystemet. Et godt utbygd nett og et godt fungerende kraftmarked er avgjørende for forsyningssikkerheten for strøm. Samtidig må aktører som er helt avhengig av en uavbrutt strømforsyning selv ta ansvar for tilstrekkelig egenberedskap slik at de er forberedt ved et eventuelt bortfall av strømforsyning.

Strømnettet skal driftes og utvikles i tråd med samfunnsøkonomiske kriterier. Etter en periode med moderate investeringer i transmisjonsnettet, har vi siden 2013 vært inne i en periode med betydelige investeringer i strømnettet. I perioden 2020–2024 forventer Statnett å investere 4–6 mrd. kroner årlig.

Store deler av strømnettet er gammelt, og flere anlegg nærmer seg slutten av teknisk levetid. Også på lavere nettnivåer er det et betydelig investeringsbehov. Nye teknologiske løsninger og bruk av smarte styringssystemer vil kunne bidra til å styrke forsyningssikkerheten i årene fremover. Tiltak som er under gjennomføring bidrar til å bedre forsyningssikkerheten regionalt og nasjonalt, og legger til rette for nytt forbruk, ny fornybar kraftproduksjon og økt kraftutveksling med utlandet.

Tiltakene i strømnettet innebærer store investeringskostnader som brukerne av nettet må betale. I tillegg medfører tiltakene negative virkninger for natur og andre arealinteresser. Det er derfor viktig at det samlede investeringsomfanget ikke blir større enn nødvendig, og at investeringene gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Nye markedsløsninger og teknologi kan bidra til mer effektiv utnyttelse av strømnettet og til at fleksibiliteten i systemet utnyttes bedre.

Investeringene i strømnettet finansieres i hovedsak gjennom nettariffene. Nettselskapene skal utforme tariffer slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet.

Utenlandsforbindelsene har vært viktig for å sikre tilgang på kraft i år og i perioder med lavere vannkraftproduksjon enn normalt. Norge har i dag utvekslingskapasitet med Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Finland og Russland. Forbindelsen til Tyskland ble satt i drift i 2020 og forbindelsen til Storbritannia skal etter planen settes i drift i slutten av 2021. Til sammen vil disse to forbindelsene øke Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet med 2 800 MW, eller 50 prosent. Ved inngangen til 2022 vil den norske utvekslingskapasiteten utgjøre 9 000 MW.

Etablering av utenlandsforbindelser berører mange interesser, og i konsesjonsbehandlingen veies de samlede gevinstene ved økt kraftutveksling opp mot de samlede kostnadene. Kun prosjekter som blir vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomme tildeles konsesjon.

Utviklingen i energibruken påvirkes av langsiktige utviklingstrekk i samfunnet som sammensetning og nivå på den økonomiske veksten, utvikling av mer energieffektiv teknologi, endret bosettingsmønster, befolkningsutvikling og endringer i næringsstruktur. Skatter, avgifter og direkte reguleringer på energi-, miljø- og klimaområdet vil påvirke hvordan vi bruker energi. I tillegg svinger energibruken mellom år på grunn av temperaturvariasjoner.

Elektrifisering av energibruken er en utvikling som preger de fleste land, ettersom økende vel- ferd og teknologiutvikling legger til rette for bruk av strøm på nye områder. Elektrisitet tas i bruk i stadig større omfang i både husholdninger, industri og øvrig næringsliv. I årene som kommer vil flere sektorer i norsk økonomi erstatte bruk av fossil energi med fornybar energi.

Innenlands energibruk var om lag 211 TWh i 2020. Av dette var elektrisitetsforbruket 113 TWh (54 prosent). Industri, transport og bygg står for 97 prosent av forbruket, med henholdsvis 74 TWh, 52 TWh og 78 TWh.

Siden 1990 har innenlands energiforbruk økt med 15 prosent. Veitransport har stått for mesteparten av økningen med en vekst på 32 prosent. Toppåret for energiforbruk var imidlertid i 2010, og det har siden den gang vært en utflating i forbruket.

Samtidig som samlet energibruk øker så skjer det en betydelig energieffektivisering i økonomien. Norge har et mål om 30 prosent energieffektivisering innen 2030, sammenliknet med 2015. Fra 2015 til 2020 har innenlands energiforbruk gått ned med 1 prosent. I samme periode har BNP for Fastlands-Norge økt med 5 prosent, noe som har gitt en forbedring i energiintensiteten på 6 prosent siden 2015

Til sammenligning har innenlands energiforbruk gått ned med 3,6 prosent fra 2019 til 2020, samtidig ble BNP for Fastlands-Norge redusert 2,5 prosent. Det har ført til en forbedring i energiintensiteten med 1,1 prosent det siste året. Beregninger fra NVE viser at alle sektorer har hatt en forbedring i energieffektiviteten som følge av tilstramninger i energikravene til bygg, overgang til elektrisitet i transportsektoren og ulike virkemidler i Enova. I 2020 tilsvarte effektiviseringen 16 TWh sammenlignet med 2014. I tillegg kommer en betydelig effektivisering som følge av produktreguleringer fra EU.

Norge har store vannressurser og verdifull vassdragsnatur. Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene, og gir viktig fleksibilitet i den norske kraftforsyningen. Det har stor betydning for kraftsystemet at vannkraften som er bygd ut kan opprettholdes og videreutvikles. Det skal samtidig legges til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygging basert på gode avveininger av samfunnsmessig nytte og ulemper. I de nærmeste årene vil det bli behandlet flere saker om revisjon av vilkår i eldre vassdragsreguleringskonsesjoner.

Å ivareta sikkerheten ved vassdragsanlegg er en viktig oppgave. Brudd på dammer kan ha alvorlige konsekvenser, og det er derfor viktig at NVE fører et effektivt tilsyn basert på gode vurderinger av risiko. Klimaendringer forsterker utfordringene knyttet til damsikkerhet.

Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Kvikkleireskredet i Gjerdrum i desember 2020 var en tragisk hendelse som viste hvor sårbare vi kan være i møte med slik naturfare. Norge har de senere årene også opplevd flere andre flom- og skredhendelser med betydelige skader. Farekartlegging har avdekket flere fareområder og økt bevisstheten i samfunnet omkring risiko. Befolkningsvekst og økonomisk vekst bidrar til at skadepotensialet er voksende. Klimaendringer vil forsterke dette.

NVE bistår kommunene med å forebygge flom- og skredskader innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking, varsling og beredskap. I arealplanleggingen skal NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede kommuneplaner og områdereguleringsplaner. Videre bistår NVE kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og veiledning til kommunal arealplanlegging. NVEs bistand til kommunene prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for skader.

Hovedmål for energi- og vannressursområdet

De overordnede målene på energi- og vannressursområdet er å

• legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning

• bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene

• bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko i et klima i endring

NVE har ansvar for å forvalte landets energi- og vannressurser. NVE bistår kommunene og andre aktører i arbeidet med å forebygge flom- og skredfare.

I NVEs organisasjon inngår også Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

Statnett er operatør og eier av transmisjonsnettet (TSO) og er det systemansvarlige nettselskapet i Norge. Statnett har ansvar for en samfunnsmessig rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for et effektivt og velfungerende kraftmarked.

Departementet vil i 2022 arbeide videre med forbedringer og forenklinger i konsesjonsbehandlingen av produksjons- og nettanlegg, og følge opp forslagene i Meld. St. 28 (2019–2020) i lys av Stortingets behandling. I konsesjons- og klagebehandlingen vil departementet vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjennom gode avveininger av fordeler og ulemper.

Departementet vil i 2022 arbeide med å følge opp politikken for vindkraft til havs, jf. Meld. St. 36 (2020–2021). Departementet vil følge opp regjeringens mål om å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av fornybar kraftproduksjon til havs i Norge. Som del av dette vil departementet blant annet følge opp arbeidet med arealtildeling innenfor de åpnede områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Departementet vil utrede ulike virkninger og juridiske sider ved hybridprosjekter, utrede og eventuelt foreslå nødvendige lovendringer og nærmere regler for effektiv tilgang til og bruk av nett til havs, starte arbeidet med en nærmere regulering av systemansvaret til havs og utpeke Statnett som systemansvarlig etter havenergilova for kabler og anlegg som ikke reguleres av petroleumsloven. Videre vil departementet starte et arbeid med å identifisere nye områder som egner seg for fornybar energiproduksjon til havs og gjennomføre ny konsekvensutredning.

Departementet vil arbeide med å gjennomføre tiltak under regjeringens elektrifiseringsstrategi som på kort og lang sikt skal bidra til en balansert utvikling i kraftforsyningen, jf. Meld. St. 36 (2020–2021).

Det er en prioritert oppgave for departementet å legge til rette for en sikker kraftforsyning gjennom god beredskap. NVE er delegert viktige beredskapsoppgaver.

Det europeiske kraftmarkedet blir stadig tettere integrert. Departementet vil arbeide videre for at det utfyllende regelverket under den tredje energimarkedspakken kan gjennomføres med eventuelle tilpasninger i norsk regelverk.

EU-landene vedtok i 2018 og 2019 gjennom Ren Energi-pakken en rekke forslag til nye og reviderte rettsakter på energiområdet (Clean Energy for all Europeans). Departementet følger opp de ulike delene av Ren Energi-pakken i tråd med EØS-avtalen, der konsekvenser og relevansen av forslagene gjennomgås.

Departementet tar sikte på at prosessen med innlemmelse av det første energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektiv II i EØS-avtalen kan ferdigstilles.

Departementet vil følge opp forvaltningen av elsertifikatsystemet i god kontakt med Infrastrukturdepartementet i Sverige.

Departementet tar sikte på å ferdigstille arbeidet med å gjøre energimerkeordningen for bygg mer relevant for eksisterende bygg.

Departementet vil følge opp NVEs arbeid med å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko, og arbeidet NVE gjør med å påse at sikkerheten ved vassdragsanlegg er tilfredsstillende.

Departementet vil vurdere anbefalingene fra ekspertutvalget som ble oppnevnt etter kvikkleireskredet i Gjerdrum, og følge opp disse på egnet måte.

Departementet vil bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene. Det innebærer både å ivareta miljøhensyn ved ny utbygging og å legge til rette for miljøforbedring i allerede regulerte vassdrag. Departementet vil bidra i arbeidet med å oppdatere gjeldende forvaltningsplaner etter vannforskriften som skal godkjennes av Klima- og miljødepartementet i 2022. Departementet vil prioritere arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår for å oppfylle miljømålene innen de frister som følger av planene.

Departementet vil følge opp NVEs arbeid med å forvalte de innenlandske energi- og vannressursene gjennom styringsdialogen.

Departementet vil følge opp statens eierskap i Statnett SF.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2020

Departementet bidro i 2020 til effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene, en sikker kraftforsyning, et effektivt og velfungerende kraftmarked, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene samt bedring av samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko. Arbeidet skjedde i et nært samarbeid med NVE og Statnett.

Kraftåret 2020 startet med relativt lave kraftpriser for årstiden, og utover våren og sommeren sank prisene ytterligere. Svært store mengder snø i fjellet ga forventinger om fulle magasiner utover året. Etter snøsmeltingen ble magasinene fylt opp, og var i flere uker over det som tidligere er målt som den høyeste fyllingsgraden. Det hydrologiske overskuddet varte gjennom hele 2020. Dette medvirket til at gjennomsnittlig norsk kraftpris endte på i underkant av 10 øre per kWh i 2020, noe som er 28 øre per kWh lavere enn kraftprisen året før. Vi må 20 år tilbake for å finne et tilsvarende lavt prisnivå over året. I juli 2020 ble det for første gang også notert negative kraftpriser i Norge, og deretter i november samme år.

Den hydrologiske situasjonen gjennom 2020 bidro også til ny norsk produksjonsrekord. Samlet kraftproduksjon i 2020 ble 154,2 TWh. Av dette utgjorde vindkraft 9,9 TWh. I 2020 hadde Norge en samlet nettoeksport av kraft på 20,5 TWh. Nettoeksporten av kraft har ikke vært så høy i noe tidligere år.

Leveringskvaliteten på strøm i Norge er god, og leveringspåliteligheten i 2020 var på 99,985 prosent. I gjennomsnitt opplevde en strømkunde to langvarige avbrudd (over 3 minutter) i 2020, og 1,8 kortvarige avbrudd (under 3 minutter). Gjennomsnittlig gjenopprettingstid for langvarige avbrudd var 1 time og 7 minutter. Tydelige krav til beredskapsarbeid og utstrakt informasjonsvirksomhet fra NVE, bidrar til å sette fokus på beredskap i selskapene.

Som en del av gjennomføringen av den tredje energimarkedspakken, ble Reguleringsmyndigheten for energi (RME) utpekt som uavhengig reguleringsmyndighet for kraft- og gassmarkedene i Norge med virkning fra 1. november 2019. Fra samme tidspunkt trådte forskrift om Energiklagenemnda i kraft. Energiklagenemnda er en uavhengig klageinstans for enkeltvedtak fattet av RME. Klager på enkeltvedtak som er fattet av RME etter 1. november 2019 behandles av Energiklagenemnda. Departementet har i 2020 behandlet i alt 44 klagesaker, blant annet knyttet til adgang til kontroll og fastsetting av gebyr for kostnader forbundet med manuell måleravlesning, installasjon av AMS, KILE og anleggsbidrag og tariffer. Klagesakene som departementet behandlet i 2020 var klager på enkeltvedtak fattet av NVE før RME ble utpekt som uavhengig reguleringsmyndighet.

Departementet har forvaltet statens eierskap i Statnett SF. Statnett er systemansvarlig for den norske kraftforsyningen, og et viktig sektorpolitisk foretak med ansvar for kritisk infrastruktur. Som eier holdt departementet seg orientert om blant annet foretakets investeringsportefølje, økonomi og drift.

Departementet har arbeidet videre med løsninger for at ordningen med opprinnelsesgarantier kan fungere bedre. På oppdrag fra departementet utarbeidet NVE en ny klimadeklarasjon for fysisk levert strøm. Informasjonen knyttet til varedeklarasjon for strømleverandører ble endret.

Departementet arbeidet med revidering av energimerkeordningen for bygg, blant annet for at den skal bli mer relevant for eksisterende bygg. Arbeid med forskrifter ble startet opp. Videre arbeidet departementet med gjennomføringen av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektiv II med nødvendige tilpasninger, og direktivene er i en pågående EØS-prosess. Forskrifter om energikartlegging i store foretak var på alminnelig høring og forskrifter for måling og avregning av naturgass og varme ble forberedt.

Departementet hadde ansvar for gjennomføring av forordninger under økodesigndirektivet og energimerkedirektivet. Energimerkedirektivet ble erstattet av ny rammeforordning for energimerking av produkter. Det er gjort endringer i forbrukermerkeloven, jf. Prop. 85 LS (2019–2020), til gjennomføring av energimerkeforordningen. Departementet innledet et samarbeid med Klima- og miljødepartementet for å håndtere forordninger som regulerer miljø, reparerbarhet og gjenvinning i tillegg til energi.

Departementet har i 2020 bistått Justis- og beredskapsdepartementet med vurderinger av tilstanden til energiverket og situasjonen knyttet til forsyningssikkerhet i Longyearbyen. Departementet har arbeidet med å utrede fremtidig energiforsyning på Svalbard i tråd med Stortingets anmodning i Innst. 88 S (2016–2017).

Departementet har i 2020 fulgt og analysert utviklingen i de nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedene. Departementet har deltatt i arbeidsgrupper på nordisk nivå for å videreføre det nordiske energisamarbeidet.

Departementet har fulgt prosessene for regelverksutviklingen i EU på energiområdet tett. EUs Ren Energi-pakke ble vedtatt i 2018 og 2019. I 2020 har departementet arbeidet med å vurdere innholdet i det vedtatte regelverket. Departementet deltok i de regionale gruppene som er etablert under infrastrukturforordningen.

Departementet arbeidet med oppfølgingen av den tredje kontrollstasjonen for elsertifikatordningen og det ble inngått en avtale mellom Norge og Sverige om endring av rammene for det felles elsertifikatmarkedet.

Departementet har i 2020 arbeidet med å forbedre grunnlaget for å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet i konsesjonssaker.

I 2020 var det færre klagesaker på konsesjon til produksjonsanlegg etter energiloven til behandling enn i de foregående årene. Det ble stadfestet ett avslag til vindkraftverk gitt av NVE. Departementet har behandlet åtte klagesaker om kraftledninger.

Ved kongelig resolusjon ble det gitt konsesjon til ett nytt vannkraftprosjekt og tre opprustings- og utvidelsesprosjekter med en samlet produksjon på om lag 229 GWh per år. Departementet avslo tre søknader om konsesjon etter vassdragsreguleringsloven. I tillegg fattet departementet endelig vedtak i 19 saker om små vannkraftverk. Det ble gitt konsesjon i fem småkraftsaker som ved utbygging vil kunne gi en produksjon på om lag 70 GWh per år.

Departementet har sluttbehandlet en sak om revisjon av konsesjonsvilkår.

Vannforvaltningsplanene etter vannforskriften ble fulgt opp med sikte på at miljømålene kan nås innen tidsfristene i planene.

Våren 2020 la regjeringen frem Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen. I meldingen ble det lagt opp til en god lokal og regional forankring i konsesjonsbehandlingen fremover. Miljø og andre viktige samfunnsinteresser skal vektlegges sterkere, og tidsløpet fra planlegging til bygging av vindkraftverk skal skjerpes inn.

Departementet har arbeidet med å tilrettelegge for utvikling av vindkraft til havs. Forskrift til havenergilova ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 12. juni 2020. Samtidig ble områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II med virkning fra 1. januar 2021 åpnet for søknader om fornybar energiproduksjon til havs.

Departementet har fulgt opp NVEs arbeid med å forebygge flom- og skredskader. Som følge av store snømengder var det stor fare for skadeflom våren 2020. Vårflommen forløp likevel uten vesentlige skader fordi værforholdene var gunstige i den kritiske perioden. 30. desember 2020 gikk det et stort kvikkleireskred på Ask i Gjerdrum kommune. Skredet førte til at ti personer omkom og mange ble skadet. De materielle skadene var også store. Et ekspertutvalg ble oppnevnt i februar 2021 for å undersøke årsakene til kvikkleireskredet, og for å vurdere tiltak for å styrke forebyggingen av slike skredulykker i hele landet.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene. Videre har direktoratet ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredskader. NVE er engasjert i forskning og utvikling (FoU) og internasjonalt utviklingssamarbeid innenfor sine ansvarsområder. NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. NVE har også kontorer på Stranda i Møre og Romsdal og i Kåfjord i Troms og Finnmark. Det ble utført 570 årsverk i 2020.

Mål

NVE skal i 2022 bidra til å nå fire hovedmål inkludert et antall nærmere spesifiserte delmål.

Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

NVE skal

• ha god oversikt over hydrologi og vannressurser i Norge og gjøre hydrologiske data og analyser lett tilgjengelig

• ha god kunnskap om konsekvensene for vannressurser og miljø av inngrep, andre fysiske påvirkninger og klimaendringer

• avveie miljø- og brukerinteresser når nye tiltak og endringer i eksisterende tiltak behandles

• påse at miljøkrav og sikkerhetskrav til nye og bestående vassdragsanlegg følges

• bidra til en god forvaltning av vassdragsvernet

• bidra til gjennomføring av vannforskriften med særlig hensyn til vannkraftproduksjon og en sikker energiforsyning

• bidra til å bevare og formidle norsk vassdrags- og energihistorie

Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring og bruk av energi

NVE skal

• ha god kunnskap om ressursgrunnlag, utviklingen i kostnader og lønnsomhet og miljøeffekter for aktuelle energiteknologier

• ha god kunnskap om kostnader, virkninger av klimaendringer, kraftforbruk, produksjon og forsyningssikkerhet i kraftsystemet

• ha god kunnskap om utviklingen av energibruk, fordelt på ulike energibærere og formål og hvilke faktorer som påvirker denne

• ha god oversikt over de relevante utviklingstrekkene i det europeiske energisystemet, politikk- og regelverksutviklingen i EU og hvordan dette påvirker Norge

• bidra til samfunnsøkonomisk riktig ressursutnyttelse gjennom konsesjonsbehandling av anlegg for produksjon og overføring av energi

• påse at kravene til utbygging og drift av anlegg for produksjon og overføring av energi følges

• bidra til effektiv energibruk og utvikling av kraftnettet og produksjonsressurser gjennom regulering og tilsyn

Fremme en sikker kraftforsyning

NVE skal

• overvåke og analysere utviklingen i kraft- og effektbalansene på kort og lang sikt

• ha god oversikt over kraftsituasjonen i ulike regioner, og være forberedt på mulige knapphetssituasjoner og andre anstrengte kraftsituasjoner

• påse at sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen er god, gitt ny risiko som følge av klimaendringer, digitalisering og et nytt sikkerhetspolitisk bilde, og at kravene til sikkerhet og beredskap følges

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko i et klima i endring

NVE skal

• øke kunnskapen i samfunnet om flom- og skredfare

• bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging

• redusere risikoen for flom- og skredskader ved å bidra til fysiske sikringstiltak

• redusere konsekvensene av flom- og skredhendelser gjennom overvåking, varsling og rådgivning

• fremme godt samarbeid og god koordinering mellom berørte aktører på flom- og skredområdet

• bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging

Resultatrapport 2020

NVEs arbeid i 2020 ble påvirket av pandemien, og arbeidet er i stor grad utført fra hjemmekontor. Investeringer i IT-teknologi de siste årene har gjort at dette har latt seg gjennomføre på en god måte. Pandemien har samtidig hatt noen negative konsekvenser for NVEs arbeid. For eksempel har det ikke vært mulig å gjennomføre befaringer og inspeksjoner med anlegg i den utstrekning som det er ønskelig. Det er likevel departementets vurdering at NVEs måloppnåelse ikke er vesentlig påvirket eller svekket.

Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

NVE overvåker vannressursene i Norge ved hjelp av over 600 hydrologiske målestasjoner i elver og innsjøer, i tillegg til målinger av markvann, grunnvannstand, vanntemperaturer, bre, snø, is og sedimenttransport på utvalgte steder. De hydrologiske målestasjonene gir god oversikt over vannressursene og er viktige blant annet for NVEs flom- og jordskredvarsling.

NVE har arbeidet med målinger, innsamlinger og kvalitetssikring av data. Ny teknologi som satellittdata og droner for overvåking og kartlegging er tatt i bruk. Driften av det hydrologiske stasjonsnettet har blitt prioritert høyt.

For å gjøre hydrologiske data lett tilgjengelig for gjenbruk har NVE sluttført to større tiltak: lanseringen av en ny versjon av analyse- og kartverktøyet «NEVINA» og en ny versjon av karttjenesten NVE Temakart. NVE har fortsatt arbeidet med å ta i bruk nye verktøy for flomberegninger.

NVE har formidlet informasjon om klimaendringer og klimatilpasning. Når det gjelder konsekvensene av klimaendringer på hydrologi og kryosfære (snø, bre og is), har NVE vært involvert i et kontinuerlig arbeid innenfor ulike FoU-prosjekter og i samarbeidet Norsk klimaservicesenter. Et flerårig prosjekt som skal gi nye oppdaterte klima- og hydrologiske framskrivninger for Norge basert på FNs IPCC rapport, som lanseres i 2021 og 2022, har startet opp.

NVE har prioritert arbeid med miljøtiltak i vassdrag, blant annet knyttet til kunnskap- og metodeutvikling, restaureringsarbeid i vassdrag og deltakelse i strategiske nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekt.

I konsesjonsbehandlingen av tiltak i vassdrag har påvirkninger på miljø- og brukerinteresser blitt utredet og helhetlig avveid. NVE har prioritert fremdrift i vilkårsrevisjoner samt innkallings- og omgjøringssaker i vassdrag med miljømål 2021 og 2027 etter vannforskriften. I arbeidet med revisjon av vilkår i eldre vassdragskonsesjoner har NVE åpnet opp for vilkårsrevisjoner i to nye saker, og levert innstilling til departementet i tre saker.

NVE har behandlet søknader om uttak av vann til akvakulturanlegg, drikkevann og andre inngrep i vassdrag. NVE vil fortsette å prioritere behandling av slike søknader. For å sikre at pålagte konsesjonsvilkår blir fulgt opp i planlegging, bygging og drift av anlegg har NVE fattet 167 vedtak om godkjenning av detaljplaner for miljø og landskap, inkludert planendringer.

Året har vært preget av at mange vassdragsanlegg er under bygging. NVE har prioritert miljøtilsyn med vassdragsanlegg i byggefasen. På grunn av pandemien har det imidlertid blitt gjennomført færre inspeksjoner enn i et normalt år. NVE har også hatt tilsyn med vassdragsanlegg i drift, og fortløpende fulgt opp hendelser som har blitt rapportert inn. I hovedsak har kontrollene avdekket at vannkraftaktører kjenner til kravene, men at forståelsen av hvordan disse skal etterleves kan være ulik. Kontroller av settefiskanlegg har blitt særlig prioritert. NVE har publisert en revidert veileder for slipp av minstevannføring.

NVE har hatt høy aktivitet innenfor arbeidet med damsikkerhet. Sammenlignet med tidligere år er det utført færre stedlige tilsyn, men det har vært en økt mengde saker til behandling i form av dokumentkontroll og godkjenninger. Revisjoner har også blitt utført digitalt. Oppfølging av anleggene med størst bruddkonsekvenser har blitt prioritert.

Dammer og vannveier skal klassifiseres i en av fem konsekvensklasser slik at det settes riktige krav til sikkerhet ved planlegging, bygging og drift av anleggene. NVE har fattet vedtak om konsekvensklasse i over 500 saker. Alle dammer i konsekvensklasse 4, 3 og 2 har gyldig vedtak om konsekvensklasse. Det samme gjelder over 95 prosent av dammene i konsekvensklasse 1 og 0 der bruddkonsekvensene er små.

Vassdragsvernet omfatter 390 objekter som er vernet mot kraftutbygging. Ved vurdering av tiltak i vernede vassdrag har NVE lagt stor vekt på verneverdiene. NVE gir informasjon om vernede vassdrag på sine nettsider, vurderer potensielle konflikter med vassdragsvern i høringer av kommunale arealplaner og har innsigelseskompetanse knyttet til NVEs fagområder.

NVE har også bidratt til oppfølgingen av vannforskriften. NVE har prioritert koordineringen av et samlet sektoransvar, som også omfatter andre vassdragsinngrep enn kraftproduksjon og energiforsyning.

Gjennom videreutvikling av portalen vann-nett.no og karttjenesten «Vann-Nett Saksbehandler» i tråd med føringer fra Miljødirektoratet har NVE bidratt til å organisere arbeidet med EUs vanndirektiv på en bedre måte. Datagrunnlaget for vanndirektivet ble revidert for deler av landet.

Gjennom tilskudd til Anno Norsk Skogmuseum, Kraftmuseet, det fredede kraftanlegget Tysso I og Telemarkskanalen, har NVE bidratt til bevaring og formidling av norsk vassdrags- og energihistorie. Den største satsningen i 2020 har vært utvikling av Kraftlandet, et felles nettsted for museumssamarbeidet som dokumenterer, formidler og aktualiserer vassdrags- og energihistorien og fortløpende publiserer ny informasjon.

NVE har startet et revideringsarbeid for sektorens listeførte kulturminner i samarbeid med Riksantikvaren og den regionale kulturmiljøforvaltningen og har utviklet digitalisert innsamling av dokumentasjon av kulturmiljø. I tillegg er FoU-prosjektet Kraft og kunnskap satt i gang. Vandreutstillingen om Alta-utbyggingen er vist på flere steder i Norge og oversatt til nord- og sørsamisk. Nettutstillingen er tilgjengelig på nve.no/kampenomalta.

Departementet vurderer at NVE har lagt til rette for en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene.

Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring og bruk av energi

NVEs analysearbeid er viktig for å opprettholde og videreutvikle god kunnskap om utviklingen innen aktuelle energiteknologier, kraftproduksjon og -forbruk, forsyningssikkerhet og ulike energibærere. I forbindelse med FoU-prosjektet Klima og kraft har NVE sammenstilt et konsistent datasett fra 1979 til 2100 for nedbør, temperatur og tilsig, som viser historisk og potensiell framtidig utvikling. Dette tilrettelegger for analyser som bedrer kunnskapen om hvordan fornybar kraftproduksjon fra ulike teknologier varierer over tid og mellom steder, og hvordan været og klimaendringer spiller inn.

NVE ga ut rapporten «Det svinger mer med fornybar strøm», et første blikk på hvordan været over Nord-Europa påvirker mer tilknyttede og fornybare kraftsystem.

NVE ga også ut rapportene «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2020» og «Elektrifiseringstiltak i Norge». Rapportene beskriver blant annet hvordan kraftsystemet og kraftprisene i Norge kan påvirkes av ulike utviklingstrekk både hjemme og i Europa, og hvilke konsekvenser en stor elektrifisering av Norge kan ha for kraftsystemet. NVE har også bidratt inn i flere rapporter som kartlegger elektrifiseringstiltak i ulike sektorer: «Kraft fra land til norsk sokkel» i samarbeid med blant annet Oljedirektoratet og «Klimakur 2030» i samarbeid med blant annet Miljødirektoratet. NVE har også publisert rapporten «Elektrifisering av landbasert industri i Norge». NVE har bistått departementet med vurderinger av nye energiløsninger på Svalbard.

En viktig oppgave for NVE er å følge utviklingen i det europeiske energisystemet, og hvordan EUs politikk- og regelverksutvikling påvirker Norge. NVE har fulgt opp regelverksutviklingen i EU innen økodesign og energimerking av produkter, og gjennomførte forordninger i forskrifter.

NVE har bistått departementet i arbeidet med implementeringen av regelverk i Norge innen flere områder og har blant annet utarbeidet flere forskrifter og analyser innen energikartlegging, varme og gjenbruk av spillvarme. NVE har også arbeidet med tilpasninger til nye europeiske regler og identifisering av behov for endringer i eksisterende regelverk. Videre har NVE vurdert konsekvensene for Norge av energirelaterte aspekter ved «European Green Deal», og bidratt med innspill til ulike regelverksprosesser i EU, blant annet knyttet til taksonomi og energieffektivseringskrav for varmtvannsberedere.

Gjennom konsesjonsbehandlingen av anlegg for produksjon og overføring av energi har NVE bidratt til en god forvaltning av landets energiressurser. Det er en vesentlig økning i antall søknader vedrørende nettanlegg. Dette fører til en kø av saker hos NVE. NVE har orientert om prioriteringskategorier, informert om lenger saksbehandlingstid og har iverksatt tiltak innenfor virksomhetens rammer. Prosjekter som skal opprettholde eller bedre forsyningssikkerheten har blitt prioritert.

NVE har styrket arbeidet med samfunnsøkonomiske vurderinger i konsesjonsbehandlingen. Data fra kraftbransjen som gir bedre oversikt over kostnader ved ny kraftproduksjon er innhentet, og NVE har utarbeidet en metode for mer systematisk framstilling av ikke-prissatte konsekvenser i konsesjonsvedtak og innstillinger. NVE har sammen med blant annet Miljødirektoratet påbegynt et arbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget om virkninger av vindkraftverk.

Tilsynsvirksomheten til NVE er delt inn i hovedkategoriene vassdragsanlegg, energiforsyning og energibruk. Det er stor byggeaktivitet innen sektoren, særlig har engasjementet knyttet til vindkraftutbyggingen vært stort. NVE har i 2020 prioritert saksbehandling og kontroll knyttet til vindkraftverk under bygging. NVE har gjennomført flere revisjoner, skriftlige kontroller, inspeksjoner og mottatt rapporter fra virksomheter for å påse at energimyndighetenes vilkår i tillatelser oppfylles. Pandemien har medført at det var nødvendig å erstatte enkelte stedlige tilsyn (inspeksjoner og revisjoner) med alternative metoder som dokumentkontroll og digitale revisjoner.

NVE har et vidtrekkende ansvar for tilsyn innenfor energilovgivningen og annet energirelatert regelverk og har ført tilsyn innen kraftsystemutredninger, elsertifikat, opprinnelsesgarantier, energimerking av bygg og energivurderinger og økodesign og energimerking av produkter. NVE førte også tilsyn med konsesjonsvilkårene for fjernvarme og at relevante bestemmelser i kraftberedskapsforskriften blir fulgt opp.

Departementet vurderer at NVE gjennom sitt arbeid har bidratt til samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi.

Fremme en sikker kraftforsyning

Arbeidet med sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen er viktig for forsyningssikkerheten. Det har vært stor oppmerksomhet både på tiltak som sikrer kraftforsyningen mot hendelser, og på beredskap for å håndtere hendelser og gjenopprette forsyningen ved utfall.

Siden mars 2020 har pandemien påvirket dette arbeidet. Kraftforsyningen har vært robust i håndteringen av pandemien. Regelmessig rapportering og informasjonsdeling har bidratt til å styrke samarbeidet i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO).

I forkant av vinteren lager NVE interne prognoser for forsyningssituasjonen gjennom den kommende vinteren og våren. NVE følger spesielt med på utviklingen i enkelte områder hvor magasinsituasjonen er særlig viktig for evnen til å dekke forbruket gjennom vinteren. For å sikre god kunnskap om tilgangen på kraft i Norge utarbeider NVE en kvartalsvis rapport med oversikt over hvor mye ny kraft som har kommet til, hvor mye kraft som er under bygging og hvor mange konsesjoner som er gitt. Det er lagt ned et stort arbeid med å digitalisere rapporten, slik at den kan oppdateres jevnlig i stedet for å utgis kvartalsvis. Det utgis også ukentlige kraftsituasjonsrapporter.

NVE har bistått Olje- og energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet med vurderinger av den løpende forsyningssikkerhetssituasjonen på Svalbard.

Forsyningssikkerheten for strøm er god. Økt digitalisering, endret trusselbilde og endret klima med mer uvær og sterk skogvekst, innebærer at energibransjen fortsatt må følges opp fremover for å holde forsyningssikkerheten på et høyt nivå.

Kraftbransjen blir stadig mer digitalisert og dermed også sårbar for digitale angrep. NVE har hatt økt oppmerksomhet på oppfølging av IKT-sikkerhet i sektoren. IKT-sikkerhet prioriteres gjennom FoU og tiltak som øker IKT-kompetansen i kraftforsyningen. I tillegg er det rettet oppmerksomhet mot kraftsensitiv informasjon. NVE har rollen som sektorvis responsmiljø (SRM) for IKT-hendelser i kraftforsyningen, og har satt ut oppgaver som varsling og analyse til KraftCERT5.

På grunn av pandemien har det vært vanskelig å gjennomføre en del av de planlagte aktivitetene. Det har for eksempel vært nødvendig å erstatte fysiske tilsyn med tilsyn fra kontor. Ressursene har blitt prioritert til oppfølging av kraftforsyningen og bistand til overordnede myndigheter. NVE har arbeidet med å formidle forståelse av endringer i regelverk knyttet til pandemien og holdt oversikt over situasjonen i kraftforsyningen. Dette innebar vurdering av sårbarheter, bidrag til vurdering av aktuelle tiltak og råd om IKT-sikkerhet både i en kritisk smittesituasjon og knyttet til arbeid fra hjemmekontor i kraftforsyningen. I håndteringen har et nært samarbeid med DSB bidratt til et godt og fullstendig situasjonsbilde for kraftforsyningen. NVEs evalueringer knyttet til intern håndtering og i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) viser at det å ha en velfungerende beredskapsorganisasjon er viktig.

NVE er beredskapsmyndighet og leder KBO. NVE har bidratt til å holde oppmerksomheten på forebyggende sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen på et høyt nivå blant annet gjennom å arrangere webinar i samarbeid med KraftCERT og standardiseringsselskapet REN med fokus på reparasjonsberedskap og IKT-sikkerhet, flere møter med kraftforsyningens distriktssjefer (KDS), foredrag, deltakelse i en rekke digitale fagforum mv. NVE har også arbeidet med å oppdatere risiko- og sårbarhetsanalyse for kraftforsyningen som skal leveres til departementet i 2021.

For å sikre kraftforsyningen mot innsidetrusler og etterretning har NVE fått hjemmel i energiloven til å kreve politiattest i forbindelse med personellkontroll, og kraftberedskapsforskriften vil bli revidert på dette punktet.

NVE har bidratt til arbeidet med en fremtidig løsning for nød- og beredskapskommunikasjon i regi av Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Arbeidet er viktig på grunn av gjensidig avhengighet mellom strømforsyning og elektronisk kommunikasjon, samtidig som at sektorene har et selvstendig ansvar for egenberedskap.

Sammen med DSB har NVE bidratt i å utarbeide et mandat for en nasjonal gjennomgang av elsikkerhetsområdet. Arbeidet skal se både på hvordan Det lokale eltilsyn (DLE) er finansiert og vurdere behov for endringer i DLEs virksomhet som følge av at kundenes bruk av elektrisitet blir stadig med digitalisert.

Kraftforsyning er utpekt som en grunnleggende nasjonal funksjon (GNF) og Statnett er underlagt sikkerhetsloven. NVE er tilsynsmyndighet i kraftforsyningen etter sikkerhetsloven. NVE har derfor deltatt i NSMs samhandlingsarena for sektortilsyn etter sikkerhetsloven.

Videre har NVE deltatt i arbeidsgruppen på IKT-sikkerhet innenfor Nordisk beredskapssamarbeid (NordBER). Samarbeidet involverer beredskapsmyndigheter og systemansvarlige nettselskap i de nordiske landene og bidrar til en felles forståelse av utfordringer og muligheter i kraftforsyningsberedskapen.

NVE har videreført det systematiske arbeidet med læring etter øvelser og hendelser ved å systematisk utvikle planverk og arrangere felles læringsarenaer.

Departementet vurderer at NVE gjennom sitt arbeid og sine prioriteringer har bidratt til å ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen i en krevende periode.

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE har arbeidet med faresonekartlegging for skred i bratt terreng for tre kommuner, og publisert en ny veileder. NVE har også videreført kartlegging av kvikkleiresoner i utsatt bosetning, og integrert utvikling av aktsomhetskart i oversiktskartleggingen i fem gjenstående kommuner. NVE har utarbeidet «Plan for flaumkartlegging 2021–2025».

Tilgang på laserdata for å lage detaljerte høydemodeller er vesentlig for all farekartlegging. NVE bidrar i Geovekst-samarbeidet og arbeidet med «Ny nasjonal detaljert høydemodell». Basert på dette har NVE utarbeidet en ny versjon av det landsdekkende temakartet «Aktsemd for flaum».

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra NVE utført skredgeologisk kartlegging og kartlegging av løsmasser som underlag for farekartlegging av skred i bratt terreng og for kvikkleirekartlegging.

NVE har intensivert arbeidet med å samle inn og tilgjengeliggjøre fareutredninger, faresoner og geotekniske grunnundersøkelser som andre aktører har gjennomført. Det gjelder både for flomfare, fare for skred i bratt terreng og fare for kvikkleireskred. NVE fremmet forslag til Olje- og energidepartementet om å innføre en lovpålagt innmeldingsplikt for naturfareutredninger og geotekniske grunnundersøkelser.

Ordningen med tilskudd for å kartlegge kritiske punkter i bekker og bratte vassdrag er videreført, og åtte nye kommuner fikk tilskudd til dette.

NVE har gitt mer enn 4 500 innspill og uttalelser i arealplansaker, og saksmengden har stabilisert seg jevnt på et høyt nivå. Innsigelse ble fremmet i 136 saker. NVE har arbeidet med verktøy og hjelpemidler for kommuner i arealplanlegging, og jobbet etter egen veileder om «Nasjonale og vesentlige regionale interesser» innenfor NVEs saksområder i arealplanlegging.

NVE har utviklet et nytt digitalt verktøy for automatiske innspill ved varsel om oppstart av reguleringsplaner. Verktøyet vil gjøre NVEs arealeplanmedvirkning mer effektiv og føre til bedre kvalitet på planer som blir sendt på offentlig ettersyn. Løsningen vil bli testet ut i utvalgte pilotkommuner i 2021.

NVE har prioritert særskilt opplæring og veiledning av kommuner med store utfordringer, og har hatt egne møter med om lag 80 kommuner.

I plansaker har NVE prioritert å gi uttalelser der kommunen selv har bedt om bistand, og i tillegg prioritert kommuner med høy risiko for naturfare eller andre interesser innenfor NVEs ansvarsområde. Formidling, veiledning og innspill fra NVE til de enkelte arealplanene har bidratt til at kommunene i økende grad tar hensyn til flom- og skredfare i arealplanleggingen.

NVEs arbeid med sikringstiltak har vært preget av oppfølging etter hendelser og stor aktivitet på ordinære tiltak. Arbeidet dreies mot store sikringstiltak slik at bistanden fra NVE skal bli mer effektiv. NVE har sluttført 36 sikringstiltak, og flere er under gjennomføring.

Blant tiltak som ble prioritert var krise- og hastetiltak etter flommen i Jølster og Førde i juli 2019 som i stor grad ble ferdigstilt i 2020. Arbeidet med flomsikring av tettstedet Brandbu i Gran kommune startet opp for å sikre sentrum mot flom fra elven Vigga.

NVE har arbeidet tett med lokalstyret og Sysselmesteren på Svalbard etter skredhendelsene i desember 2015 og januar 2017, og fullført flere sikringstiltak. I tillegg er flere tiltak på Svalbard ferdig detaljprosjektert. Arbeidet har fortsatt i 2021.

Andre tiltak som har blitt prioritert er blant annet sikring mot kvikkleireskred i Mjøndalen, ferdigstilling av forprosjekt for flomsikringstiltak langs Vossovassdraget og sikring mot kvikkleireskred flere steder i Trøndelag.

NVE gir faglige råd til kommuner, statsforvalteren og nødetater om tiltak som flytting, evakuering, innhenting av faglig bistand, tekniske undersøkelser og eventuelle fysiske tiltak. Den uten sammenlikning mest alvorlige i hendelsen i 2020 var kvikkleireskredet som gikk på Ask i Gjerdrum kommune 30. desember 2020. NVE bisto Gjerdrum kommune i den akutte fasen, og vil fortsatt bistå kommunen i arbeidet med tiltak etter skredet.

NVEs overvåkings- og varslingstjenester for flom- og skred på varsom.no og som abonnementsløsning har gitt viktig informasjon til kommuner, andre myndigheter og allmennheten. Flom- og jordskredvarslingen har publisert om lag 30 nyhetssaker på varsom.no, og varslingen har også bidratt til kunnskapsdeling mellom statlige, regionale og kommunale aktører.

NVE sendte ut varsel om jordskredfare 66 dager, flomvarsel 81 dager og varsel om styrtregn om lag 20 dager. I forbindelse med utsiktene for stor vårflom hadde NVE en omfattende møte- og informasjonsvirksomhet med eksterne. I tillegg til gunstige værforhold og vassdragsreguleringer, bidro gode forberedelser til at vårflommen ikke ble så dramatisk som det var grunn til å forvente.

Varslingstjenesten med abonnementsløsning på SMS og e-post for varsling av flom og skred omfatter også alle landbaserte naturfarevarsel fra Meteorologisk institutt. Bruk av tjenesten har økt med om lag 30 prosent i 2020, og den har nær 13 000 unike brukere i begynnelsen av 2021.

NVE har fortsatt arbeidet med å øke oppmerksomheten om snøskred. Sammen med Meteorologisk institutt og Statens vegvesen har NVE forbedret varslingssystemet og stasjonsnettet, og utvidet ordningen med en ny varslingsregion, Finnmarkskysten. NVE ledet også den europeiske foreningen for snøskredvarsling, EAWS, som samarbeider for å standardisere og utvikle skredvarslingen i Europa.

NVE har hatt normal drift på overvåkingen av høyrisikoobjektene for fjellskred. Det statlige kartleggingsprogrammet for fjellskred har hatt spesiell oppmerksomhet på oppfølging av enkeltområder som kan bli definert som høyrisikobjekter.

NVE har fortsatt det omfattende arbeidet med vurdering av drenering som aktuelt tiltak ved Åknes i Stranda kommune. Sluttrapporten fra prosjektet ble ferdigstilt i september 2021.

Gjennom ulike samarbeidsfora og ved konkrete hendelser har NVE sørget for godt samarbeid og god koordinering mellom aktører på flom- og skredområdet.

NVE skal bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og gi veiledning til kommunal planlegging. NVE har fortsatt med sitt treårige prosjekt for overvann som startet i 2019.

NVE har gjennomført flere informasjonstiltak, arbeidet med å utarbeide veiledere og har i tillegg samarbeidet med flere kommuner. I 2020 fikk NVE også ansvaret for å drifte databasen ovase.no.

Departementet vurderer at NVE har bidratt til å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Reguleringsmyndigheten for energi

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er reguleringsmyndighet for kraft- og gassmarkedene i Norge. RMEs oppgaver og ansvarsområder følger av Prop. 5 L (2017–2018) og Prop. 6 L (2017–2018), jf. Prop. 4 S (2017–2018) som ble behandlet våren 2018, samt tilhørende forskrifter til energiloven og naturgassloven som ble fastsatt 1. november 2019. Oppgavene er knyttet til oppsyn med de nasjonale markedene for elektrisitet og naturgass, utvikling og oppfølging av markedsregelverket og samarbeid med andre norske myndigheter og andre lands reguleringsmyndigheter og internasjonale organisasjoner i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser. RME fungerer i samsvar med de vedtatte lov og forskriftsendringene som en egen og uavhengig enhet i NVEs organisasjon med et eget budsjett fastsatt av Stortinget gjennom bevilgningsvedtak, jf. kap. 1820, post 26.

Mål

RMEs hovedmål er fremme et samfunnsøkonomisk effektivt kraftmarked og et velfungerende kraftsystem. Hovedmålet søkes nådd ved at RME skal arbeide for å nå seks nærmere spesifiserte delmål. RME skal

• ha oppsyn med elektrisitetsmarkedene og bidra til effektive markeder gjennom utvikling og håndheving av reguleringen

• bidra til effektiv drift, utnyttelse og utvikling av kraftnettet gjennom utvikling og håndheving av reguleringen

• følge opp systemansvarlig gjennom utvikling og håndheving av reguleringen

• bidra til å sikre at innenlands distribusjonsnett for naturgass driftes på en samfunnsmessig rasjonell måte

• ha god oversikt over utviklingstrekkene i det europeiske energisystemet, energipolitikken og energimarkedsregelverket i EU, og hvordan dette påvirker det norske energimarkedet

• delta aktivt i regionalt og europeisk regulatorsamarbeid

Resultatrapport 2020

RME har gjort nær 2 000 ulike tilsyn i 2020. Til sammen ble det avdekket 366 avvik. Resultatene viser at gjennomføring av tilsyn er viktig for å sikre overholdelse av regelverket. Som følge av pandemien har RMEs tilsynsvirksomhet innenfor enkelte tilsynsområder blitt redusert. RME varslet 108 reaksjoner og gjorde 89 vedtak om bruk av reaksjoner. Retting og tvangsmulkt var de mest benyttede formene for reaksjon.

RME førte tilsyn med fire nettselskap angående regelverket for anskaffelser fra selskap i samme konsern. Det ble avdekket ti avvik relatert til at anskaffelser til nettvirksomheten ikke var gjort i tilstrekkelig konkurranse. RME førte også tilsyn med leveringskvalitetsforskriften og systemansvarsforskriften. Det ble avdekket avvik på krav til saksbehandling i saker om spenningskvalitet og leveringspålitelighet.

Det norske kraftsystemet er tett integrert med Norden og Europa. RME har brukt mye ressurser knyttet til arbeid med å ivareta Norge sine interesser og behov på prioriterte områder innenfor energi- og klimapolitikken i EU. RME har deltatt i arbeidet med å komme frem til felles syn og vedtak blant reguleringsmyndighetene samt å følge prosessene gjennom nordisk og europeisk regulatorsamarbeid. RME har arbeidet spesielt med markedsdesigndelen av Ren energipakken, som ble vedtatt i EU i 2019, og har gitt innspill til Olje- og energidepartementet på dette regelverket.

RME har deltatt i europeisk regelverksutvikling og regeltolkning i det europeiske regulatorsamarbeidet, CEER, ACER og i det nordiske regulatorsamarbeidet, NordREG. RME har også informert bransjen om pågående regelverksutforming og gjennomført høringer. RME har også bidratt med ressurser inn i CEER.

RME har sammen med de andre nordiske reguleringsmyndighetene arbeidet med forordningene for systemdrift og marked. RME har samarbeidet med systemansvarlig og de andre nordiske reguleringsmyndighetene om å utarbeide en metode for flytbasert kapasitetsfastsettelse.

RME har utarbeidet flere tiltak for å bidra til effektive kraftmarkeder. Blant annet har RME foreslått å innføre et standardisert gebyr for håndtering og kontroll av måledata som er manuelt avlest. Formålet med et standardisert gebyr for manuell måleravlesning er å tydeliggjøre reglene for kundene og nettselskapene samt redusere mengden uenighetssaker. RME foreslo også endringer i kravene til funksjonalitet og sikkerhet i avanserte måle- og styringssystem (AMS).

RME har arbeidet med å vurdere tiltak for å øke installasjonsgraden av AMS-målere da alle målere av ulike grunner ikke har blitt installert innen fristen 1. januar 2019.

RME har fulgt driften og utviklingen av Elhub og videreutviklet den økonomiske reguleringen av Elhub. I 2020 ble det for første gang publisert sluttbrukerstatistikk over leverandørskifter, markedsandeler og pliktleveranser og andel kunder på leveringsplikt med data fra Elhub.

På oppdrag fra RME utarbeidet Oslo Economics en rapport om tiltak for et mer effektivt sluttbrukermarked. Denne rapporten skal ligge til grunn for videre arbeid videreutvikling av reguleringen av sluttbrukermarkedet.

Alle selskap som selger elektrisk energi eller eier og drifter overføringsnett må ha omsetningskonsesjon fra RME. I 2020 fornyet RME omsetningskonsesjonene til alle konsesjonærer. I forbindelse med fornyingen har RME utviklet et system for automatisk håndtering av søknaden.

Regelverket om nøytralitet stiller krav om at nettselskap som har felles kunde- eller måleverdidatabase med en integrert kraftleverandør må splitte disse databasene innen 1. januar 2021. Flere nettselskap har hatt behov for å søke om utsatt frist blant annet på grunn av koronapandemien. RME har gitt flere midlertidige dispensasjoner fra kravet for å sikre at arbeidet med splitting kan gjøres på en effektiv måte.

På grunnlag av gjennomførte tilsyn med strømleverandørene fattet RME vedtak om avvikling av strømavtaler hos 15 strømleverandører der kunden betaler et jevnt månedsbeløp for strøm og nettleie gjennom året.

RME har rollen som regulator for det norske nedstrømsmarkedet for gass. I tråd med endringene i naturgassforskriften som følge av EUs tredje energimarkedspakke, er Lyse Neo AS og Gasnor AS er utpekt som systemoperatører for hvert sitt distribusjonsnett på Vestlandet.

RME har fulgt opp at ansvaret som markedsplasskonsesjonærer og avregningsansvarlig håndterer er i tråd med konsesjonene. RME har også arbeidet med å få på plass de regulatoriske avklaringene i tide til oppstarten av mellomlandsforbindelsene NordLink og NorthSeaLink.

RME har arbeidet med å utvikle verktøy for å overvåke engrosmarkedet på en bedre måte. RME har også utarbeidet og publisert flere veiledninger til markedsaktørene om regelverket om forbud mot markedsmanipulasjon og publisering av innsideinformasjon.

Hvert år samler RME inn og rapporterer økonomiske og tekniske data som blant annet blir brukt i regulering av nettselskapene. Disse tallene er nyttige for RMEs arbeid med å overvåke utviklingen i bransjen og i vurderingen av om det er behov for justeringer i reguleringen.

RME har gjennomført eksterne vurderinger av behovet for kompensasjonen for arbeidskapitalbindingen i inntektsreguleringen og vurdering av kostnadsnormen som inngår i inntektsrammene til nettselskapene for å se om denne er tilstrekkelig nøytral når nettselskapene skal vurdere driftstiltak og bruk av fleksibilitet som alternativ til å investere i mer nett.

RME har vurdert oppgavevariablene som brukes i effektivitetsanalysene av de lokale distribusjonsnettene for å se om insentivene i inntektsrammereguleringen kan styrkes og bidra til at effektivitetsanalysene også vil være relevante når bruken av nettet endres som følge av ny produksjonsteknologi og økt elektrifisering. Det er et krevende arbeid som RME vil arbeide med i flere år fremover.

RME har foreslått å endre metoden for fastsetting av kostnadsnormen som inngår i beregningen av Statnetts inntektsramme for å styrke foretakets insentiver til kostnadseffektivitet.

RME sendte på høring et forslag til endringer i nettleiestrukturen for kunder i distribusjonsnettet. I etterkant av høringen sendte RME en anbefaling til departementet (effektbaserte tariffer). Forslaget til endringer innebærer at nettleien i større grad skal reflektere kostnadene de ulike kundene påfører strømnettet.

RME har på oppdrag fra departementet levert utkast til høringsnotat om endring i regelverket for tilknytning av forbruk slik at nettselskap og kunde kan inngå avtaler med vilkår om utkobling dersom begge parter ønsker det, noe som kan bidra til bedre utnyttelse av nettet.

RME har levert en gjennomgang av organiseringen av driftskoordineringen i kraftsystemet. I rapporten peker RME blant annet på at økt digital informasjonsutveksling legger til rette for at mer informasjon med bedre kvalitet kan deles effektivt mellom nettselskaper, systemansvarlig og markedsaktører.

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet la RME fram anbefaling til en ny modell for å fordele tilskudd til utjevning av nettleie. RME sendte i 2020 på høring et forslag til løsning og tidsplan for innføring av 15 minutters tidsoppløsning i balanseavregningen. Finere tidsoppløsning er viktig for å bedre håndtere ubalanser og frekvensavvik, og opprettholde god driftssikkerhet.

RME publiserte rapporten «Driften av Kraftsystemet 2019». Rapporten omtaler ulike forhold av betydning for forsyningssikkerheten i kraftsystemet.

RME har også satt ut et oppdrag om å kartlegge hva som er vanlig praksis hos nettselskapene for tilknytning av nye kunder. Kartleggingen viser at det er store variasjoner i selskapenes prosesser for tilknytning av nye kunder. Dette er noe RME vil arbeide videre med fremover. RME har gjennomført en ekstern vurdering av de tekniske konsekvensene av solkraft i lavspent distribusjonsnett. Analysen viste at det var varierende kapasitet til solceller i nettet, og at det er tekniske utfordringer med solceller i nettet. RME tar resultatene fra undersøkelsen med seg i det videre arbeidet med regulering av solceller.

Departementet vurderer at RME i 2020 gjennom sitt arbeid har bidratt til samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Vedrørende 2021

Ved Stortingets vedtak 23. februar 2021 ble post 01, 22 og 25 økt med henholdsvis 5, 10 og 150 mill. kroner, jf. Prop. 79 S (2019–2020) og Innst. 233 S (2020–2021). Ved Stortingets vedtak av 18. juni 2021 ble post 01 og 74 økt med henholdsvis 4 og 0,5 mill. kroner. Videre ble post 23 redusert med 19,913 mill. kroner, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 645,4 mill. kroner til lønnsutgifter og andre utgifter til drift av NVE i 2022. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 77 prosent.

Økningen fra saldert budsjett 2021 har blant annet sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret for 2021. Videre foreslås det å øke bevilgningen med:

• 14 mill. kroner til stillinger for å håndtere økte oppgaver innen kartlegging av flom- og skredfare, arealplanoppfølging og oppfølging av sikringstiltak, jf. post 22. Av dette er 11 mill. kroner en videreføring av tilleggsbevilgningene i 2021.

• 5 mill. kroner til stillinger for å styrke arbeidet med overvann og helhetlig vannhåndtering i byer

• 10 mill. kroner til stillinger for å håndtere økning i saker om nettanlegg

• 5 mill. kroner til stillinger for å håndtere økte oppgaver innen vindkraft til havs mv.

Økningene forutsetter at NVE omprioriterer 5 mill. kroner innenfor eksisterende budsjettrammer til ovennevnte oppgaver. Økningen motsvares delvis av en reduksjon av bevilgningen som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift, er redusert, jf. nærmere omtale under punkt 3.1 i proposisjonens Del I. Bevilgningen er også redusert grunnet krav om effektivisering og forventning om redusert reisevirksomhet etter pandemien, jf. nærmere omtale under punkt 3.2 i proposisjonens Del I.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til prosjekter som skal bidra til å øke NVEs forvaltningskompetanse og kvalitet innenfor direktoratets ansvarsområder. NVE samarbeider med en rekke utdannings- og forskningsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt.

Videre omfatter bevilgningen midler til digitaliseringsprogram i direktoratet som omfatter oppgradering og videreutvikling av IKT-systemene. Programmet innebærer også forbedringsprosjekter med effektiviseringstiltak og gevinster for næringen, NVE og andre etater. Det vises til omtale under punkt 6.1.2 i proposisjonens Del I.

Det foreslås en bevilgning på 32,5 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Økningen fra saldert budsjett 2021 skal benyttes til arbeidet med digitalisering av kraftsystemutredningene (KSU). Midlene skal bidra til å sikre bedre og mer effektiv koordinering av nettutvikling på tvers av ulike nettnivåer, netteiere og myndigheter. Dette skjer gjennom å digitalisere informasjonsutvekslingen om nettselskapenes utrednings- og prosjektporteføljer.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

Posten omfatter utgifter til tiltak for forebygging av flom- og skredskader som gjennomføres i regi av NVE. Det foreslås en bevilgning på 225,3 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 150 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Økningen fra saldert budsjett 2021 skal benyttes til å øke fremdriften i kartleggingen av kvikkleireområder og gjennomføring av sikringstiltak. Øvrige driftsutgifter dekkes under post 01, jf. nærmere omtale og økning under kap. 1820, post 01.

Sikrings- og miljøtiltak

Det foreslås 143,3 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak i regi av NVE. Videre foreslås det 25 mill. kroner til sluttføring av arbeidet med skredsikring av Sukkertoppen i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett (Svalbardbudsjettet).

Sikringstiltak er fysiske tiltak som enten skal beskytte eksisterende bebyggelse mot skredmasser og flomvann, hindre erosjon eller redusere sannsynligheten for at skred utløses. NVE prioriterer tiltak som gir størst samfunnsmessig nytte i form av redusert risiko for flom- og skredskader i forhold til kostnaden. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering innenfor samlet tilgjengelig budsjettramme.

Miljøtiltak er tiltak som avbøter virkningene av fysiske inngrep som kanalisering og forbygninger i vassdrag. Eksempler på slike tiltak er åpning av avstengte sideløp og meandersvinger, etablering av vegetasjon, utlegging av stor stein for å skape variasjon i elva og tilførsel av gytegrus.

Bistand kan enten gis i form av at NVE tar på seg dette arbeidet på vegne av kommunen eller at det gis tilskudd der kommunen selv tar på seg oppgavene med utredning, planlegging og gjennomføring, jf. kap. 1820, post 60.

Det gis normalt ikke bistand til tiltak med en kostnad mindre enn 500 000 kroner. NVE kan dekke inntil 80 prosent av kostnadene ved et tiltak. Kommunen er ansvarlig for å dekke resterende 20 prosent, jf. kap. 4820, post 40.

Kartlegging av flom- og skredfare

Det foreslås 64 mill. kroner til kartlegging av flom- og skredfare.

Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er utsatt og hvilke konsekvenser flom og skred kan medføre. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.

NVE er ansvarlig for den statlige farekartleggingen når det gjelder flom og skred. Denne tar utgangspunkt i områder med eksisterende bebyggelse der de naturgitte forholdene medfører størst risiko. Effekter av klimaendring vil inngå i vurderingene av risiko. Kommunene vil fortsatt drive farekartlegging av både nyere og eldre bebyggelse som en del av ansvaret for arealplanlegging og for lokal beredskap. Statlige infrastruktureiere har som eiere og utbyggere et selvstendig ansvar for nødvendig kartlegging i tilknytning til sine anlegg.

Systematisk forebyggende arbeid innebærer å kartlegge farene, identifisere de områder der risikoen er størst og gjennomføre de tiltak som gir størst nytte for innsatsen. Gjennom gode farekart som avklarer hvilke områder som er utsatt, legges fundamentet for det øvrige forebyggende arbeidet.

Fjellskredovervåking

Det foreslås 18 mill. kroner til drift, utvikling og vedlikehold av anlegg for fjellskredovervåking.

Så langt er syv fjell vurdert å utgjøre en så høy risiko at de overvåkes døgnkontinuerlig; Åknes, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal, Jettan, Indre Nordnes og Gámanjunni i Troms og Joasetbergi i Sogn og Fjordane. Måledata overføres løpende til NVEs overvåkingssentre på Stranda i Møre og Romsdal eller Kåfjord i Troms og Finnmark. Formålet er å kunne varsle beredskapsmyndighetene i god tid slik at befolkningen kan evakueres før det går fjellskred. Videre overvåker NVE 17 nye objekter med operativ periodisk overvåking.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Posten omfatter utgifter til hydrologisk oppdragsvirksomhet og institusjonelle oppdrag, drift av hydrologiske målestasjoner for regulanter og andre kunder, samt oppdragsforskning og rådgivning i Norge og utlandet.

Videre omfatter posten utgifter til samarbeidsavtale med Norad om rådgivning innenfor vann- og energisektoren. Innenfor samarbeidsavtalen skal NVE bidra til kompetanse- og institusjonsbygging i utvalgte samarbeidsland, med særlig vekt på fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Det foreslås en bevilgning på 76,3 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II. Reduksjonen fra saldert budsjett 2021 har sammenheng med redusert omfang av den internasjonale oppdrags- og samarbeidsvirksomheten.

Post 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

Krisetiltak er tiltak som er nødvendige for avverge overhengende fare umiddelbart før, under og rett etter en flom- eller skredhendelse. Det kreves ikke distriktsandel for krisetiltak.

Hastetiltak er tiltak som må gjennomføres raskt for avverge eller redusere ytterligere skadeutvikling, men der det er tid til forenklet planlegging og saksbehandling. Distriktsandel for hastetiltak er 10 prosent, jf. kap. 4820, post 40.

Tilskudd til kommuner for utførelse av krise- og hastetiltak kan også dekkes under posten.

Det foreslås en bevilgning på 150 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Økningen fra saldert budsjett 2021 har sammenheng med gjennomføring av de omfattende krisetiltakene etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune for å sikre bebyggelsen i Ask sentrum.

Post 26 Reguleringsmyndigheten for energi

Det foreslås en bevilgning på 62,7 mill. kroner til lønnsutgifter og andre driftsutgifter til Reguleringsmyndigheten for energi i 2022. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 90 prosent.

Økningen fra saldert budsjett 2021 har sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret for 2021.

Økningen motsvares delvis av en reduksjon av bevilgningen som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift, er redusert, jf. nærmere omtale under punkt 3.1 i proposisjonens Del I. Videre er bevilgningen redusert grunnet krav om effektivisering og forventning om redusert reisevirksomhet etter pandemien, jf. nærmere omtale under punkt 3.2 i proposisjonens Del I.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

Posten omfatter utgifter til investeringer i instrumentering og utstyr til fjellskredovervåking, oppgraderinger og utvikling av det hydrologiske stasjonsnettet, urbanhydrologiske målestasjoner og målestasjoner for jord- og snøskredvarsling.

Det foreslås en bevilgning på 24,5 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 03 Salg av utstyr mv., jf. forslag til vedtak II. Økningen fra saldert budsjett 2021 har sammenheng med investeringer i nye urbanhydrologiske målestasjoner og utstyr til fjellskredovervåking.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Det foreslås å bevilge 82 mill. kroner i tilskudd til flom- og skredforebygging, miljøtiltak langs vassdrag og kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag. Målgruppen er kommuner som selv ønsker å ta på seg oppgavene med planlegging og gjennomføring av tiltak.

Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 130 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV.

Olje- og energidepartementet tar sikte på å fastsette regelverk for tilskudd til flom- og skredforebygging, miljøtiltak langs vassdrag og kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag som forskrift.

Det tas videre sikte på å utvide tilskuddsordningen til å omfatte kartlegging av naturfare utover kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag, men ikke kartlegging av ustabile fjellparti.

Mål for tilskuddsordningen

Ordningen skal bidra til å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred. Formålet med ordningen er også å bidra til gjennomføring av tiltak for bedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep.

Tildelingskriterier og oppfølging

Det kan søkes om tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred og til miljøtiltak i vassdrag. Videre kan det gis tilskudd til kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag.

Søknader om tilskudd fra kommuner skal prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering innenfor samlet tilgjengelig budsjettramme. Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om kommunen har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred i sin arealplanlegging og byggesaksbehandling. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som kommunen eller annen part har ansvaret for. Det gis normalt ikke tilskudd til tiltak med en kostnad mindre enn 500 000 kroner.

NVE er ansvarlig for oppfølging og kontroll av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider

Resultatrapport 2020

Det ble utbetalt om lag 57 mill. kroner i tilskudd til kommuner til flom- og skredforebygging, miljøtiltak og kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag. De største utbetalingene knyttet seg til sikring i kommunene Hå, Hammerfest og Volda. Det er også gitt nye tilsagn om tilskudd til 37 kommuner i løpet av 2020, blant annet til flomsikring i Eigersund og i Volda. Tilskuddene vil bli utbetalt når prosjektene er sluttført.

Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV.

Norges geotekniske institutt

Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til Norges geotekniske institutt (NGI) til drift og utvikling av Ryggfonn i Grasdalen (Stryn) som er et fullskala feltlaboratorium for snøskredforskning. Dette vil bidra til at Ryggfonn opprettholdes som nasjonal infrastruktur til bruk i forskningsprosjekter. Tilskuddet skal også bidra til å styrke fagmiljøet som en viktig del av den nasjonale forskningskompetansen innen snøskred.

Resultatrapport 2020

NVE har gitt tilsagn om tilskudd på 4 mill. kroner til snøskredforskning ved NGI, hvor av 1 mill. kroner ble utbetalt i 2021. Midlene har finansiert driften av Ryggfonn, og dekket utgifter knyttet til forskning på snøskredmodellering, skreddynamikk, sørpeskred, særlige relevante snøskredhendelser mot bygninger og snøskredvarsling.

Tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag

Det foreslås å sette av 2 mill. kroner i tilskudd til flom- og skredforebygging, og miljøtiltak langs vassdrag. Målgruppen er private eiere av bebyggelse, herunder borettslag og sameier, samt lag og foreninger som arbeider for bedring i forholdene for fisk og andre deler av vassdragsmiljøet.

Olje- og energidepartementet tar sikte på å fastsette regelverk for tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag som forskrift.

Mål for tilskuddsordningen

Ordningen skal bidra til å redusere faren for tap av menneskeliv og materielle verdier ved flom og skred. Formålet med ordningen er også å bidra til tiltak for å bedre vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep.

Tildelingskriterier og oppfølging

Det kan søkes om tilskudd til følgende typer tiltak:

1. Gjennomføring av fysiske sikringstiltak for å redusere faren for skader fra flom og skred på eksisterende bebyggelse.

2. Andre typer risikoreduserende tiltak, så som overvåking og varsling, der fysisk sikring ikke er hensiktsmessig.

3. Planlegging og gjennomføring av miljøtiltak langs vassdrag for å bedre vassdragsmiljøet der det er vesentlig forringet ved tidligere inngrep.

Søknader om tilskudd fra private skal prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering innenfor samlet tilgjengelig budsjettramme. Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om søker har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder plassering og utforming av byggverk, utforming og drenering av byggetomt, utearealer og lignende. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som søker eller annen part har ansvaret for.

NVE er ansvarlig for oppfølging og kontroll av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettside.

Resultatrapport 2020

NVE har utbetalt om lag 1,5 mill. kroner i tilskudd til private til flom- og skredforebyggingstiltak.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner i tilskudd til utjevning av overføringstariffer. Tilskuddsordningen er utformet slik at den ikke fjerner nettselskapenes insentiver til å drive effektivt og holde nettleien lav.

Mål og målgruppe for tilskuddsordningen

Ordningen skal bidra til å redusere forskjeller i nettleien for kunder i distribusjonsnettet som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Formålet med ordningen er å bidra til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader.

Alle nettselskap som oppfyller tildelingskriteriene og som har mer enn 300 kunder i lokalt distribusjonsnett er berettigede tilskuddsmottakere. Det kreves ikke søknad.

Tildelingskriterier og oppfølging

Tilskudd gis til nettselskapene med lokalt distribusjonsnett som har høyest gjennomsnittlige overføringskostnader hensyntatt elavgift og merverdiavgift, med formål å redusere selskapenes overføringstariffer. Det foretas også justeringer slik at nettselskap med mange næringskunder ikke kommer dårlig ut på grunn av avgiftsfritakene til næringskunder.

Tilskuddene skal beregnes på grunnlag av nettselskapenes årlige økonomiske og tekniske rapportering (eRapp) til RME og fastsatte satser for elavgift og merverdiavgift i tildelingsåret. Fra eRapp benyttes data fra regnskapsåret to år før tildelingsåret.

Det fastsettes en terskelverdi for gjennomsnittlige nettkostnader, beregnet ut fra størrelsen på den årlige bevilgningen. Hvert distribusjonsselskap som omfattes av ordningen mottar tre fjerdedeler av differansen mellom terskelverdien og den gjennomsnittlige nettkostnaden i selskapet. Distribusjonsselskap der støtten blir mindre enn 1 øre per kWh omfattes ikke av ordningen. Tilskudd beregnes basert på siste tilgjengelige økonomiske og tekniske rapportering til RME, som er to år før året det gis tilskudd.

Tilskuddet trekkes fra selskapets tillatte inntekt før nettleien beregnes og bidrar slik til direkte reduksjon i nettleien for forbruker.

Ved oppkjøp eller fusjoner, som er gjennomført 1. januar 2021 eller senere skal beregnet tilskudd tilfalle selskapet som har overtatt kundene til tilskuddsberettiget selskap. Beregnet tilskudd vil kunne utbetales i inntil to år når det er samsvar mellom datagrunnlaget som brukes til beregning av tilskudd og den nye selskapsstrukturen. Ved oppkjøp eller fusjoner som er gjennomført før 1. januar 2021 skal det oppkjøpte/innfusjonerte selskapets data tas ut av beregningsgrunnlaget for fordeling av tilskuddene.

RME er ansvarlig for tildeling av midler til det enkelte distribusjonsselskap og for oppfølging av ordningen. Utjevningsmidlene administreres lokalt av distribusjonsselskapene gjennom fastsettelsen av nettleien.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner i tilskudd til museums- og kulturminnetiltak.

Telemarkskanalen

Det foreslås et tilskudd på 3 mill. kroner til Telemarkskanalen som skal benyttes til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene. Tilskuddet skal bidra til å sikre at anleggene er i samsvar med krav etter NVEs «Retningslinjer for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg» samt «Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg» og vannressursloven.

Resultatrapport 2020

NVE har utbetalt 3 mill. kroner i tilskudd til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene til Telemarkskanalen i 2020.

Kraftmuseet

Det foreslås et tilskudd på 2,35 mill. kroner til Kraftmuseet som skal dekke lønns- og prosjektmidler til ett årsverk ved museet og vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I i Ullensvang kommune. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vassdragssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Videre skal midlene benyttes til drift og videreutvikling av nettstedene flommer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2020

NVE har utbetalt 2,35 mill. kroner i tilskudd til dokumentasjon og formidling ved Kraftmuseet, herunder 0,5 mill. kroner til periodisk vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso 1. Museet har blant annet åpnet en tidslinjeutstilling om norsk vannkraft og videreutviklet KraftLaben i 2020. Videre har museet bidratt i arbeidet med utvikling av Kraftlandet, et felles nettsted for museumssamarbeidet som dokumenterer, formidler og aktualiserer vassdrags- og energihistorien og fortløpende publiserer ny informasjon.

Anno Norsk Skogmuseum

Det foreslås et tilskudd på 1,85 mill. kroner til Anno Norsk Skogmuseum i Elverum kommune som skal dekke lønns- og prosjektmidler til ett årsverk ved museet. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vannressurssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Videre skal midlene benyttes til drift og videreutvikling av nettstedene flommer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2020

NVE har utbetalt 1,85 mill. kroner i tilskudd til dokumentasjon og formidling ved Anno Norsk skogmuseum. Museet har arbeidet med dokumentasjon av byggingen av Kjølberget vindkraftverk og en ny fast utstilling Ferskvannet der NVE bidrar med kompetanse. Videre har museet bidratt i arbeidet med utvikling av Kraftlandet, et felles nettsted for museumssamarbeidet som dokumenterer, formidler og aktualiserer vassdrags- og energihistorien og fortløpende publiserer ny informasjon.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Vedrørende 2021

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 2021 ble post 02 redusert med 19,913 mill. kroner, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra miljøtilsyn, tilsyn med vedlikehold og modernisering av elektriske anlegg, fjernvarmeanlegg og tilsyn med utenlandskonsesjoner. Reduksjonen fra saldert budsjett 2021 har sammenhengen med at tilsyn og oppfølging av elsertifikatordningen avvikles fra 2022. Det budsjetteres med 1 mill. kroner i etterslep til behandlingen i 2022 etter at ordningen er avviklet.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1820, post 23.

Post 40 Flom- og skredforebygging

Posten omfatter innbetalinger fra kommuner for utførelse av sikrings- og miljøtiltak som er gjennomført i regi av NVE. Kommunene må normalt dekke en distriktsandel som utgjør 20 prosent av totalkostnaden for tiltaket.

Distriktsandel for hastetiltak er 10 prosent. Hastetiltak er tiltak som må gjennomføres raskt for å avverge eller redusere ytterligere skadeutvikling, men der det er tid til forenklet planlegging og saksbehandling.

Det kreves ikke distriktsandel for krisetiltak. Dette er tiltak som er nødvendige for å avverge overhengende fare under og rett etter en flom- eller skredhendelse. Det er også praksis for at distriktsandelen kan reduseres for tiltak som primært er begrunnet med allmenne hensyn.

Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

Vedrørende 2021

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 2021 ble post 70 økt med 3,4 mill. kroner, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Post 70 Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag

Sektoravgift for kulturminnevern i regulerte vassdrag dekker kostnader til arkeologiske undersøkelser i vassdrag. Det er konsesjoner gitt før 1960 der det ikke ble gjort arkeologiske undersøkelser ved utbygging, som omfattes av ordningen når konsesjon skal fornyes eller vilkårene revideres.

Konsesjonæren betaler et beløp basert på størrelsen på produksjonen i reguleringsmagasinet, og midlene stilles til disposisjon til Riksantikvaren som følger opp de arkeologiske undersøkelsene, jf. kap. 1800, post 21.

Post 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

Ved konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven, plikter kraftverkseierne å betale en årlig avgift til staten og berørte kommuner. Sektoravgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor energi- og vassdragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte og avbøte skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer.

Anslaget på inntekter fra konsesjonsavgiftene for vannkraft er beregnet ut fra eksisterende avgiftspliktige konsesjoner. Avgiftssatsene blir indeksjustert hvert femte år med utgangspunkt i konsesjonsdato. I tillegg vil nye konsesjoner utløse konsesjonsavgift.

Post 72 Dam- og beredskapstilsyn

Tilsynet med sikkerheten av norske vassdragsanlegg utføres av NVE. Med hjemmel i vannressurslovens § 58, forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) § 8-3 og forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen § 12, skal anleggseier betale et gebyr for dette tilsynet. Gebyret fastsettes ut fra en dams bruddkonsekvens, høyde og oppdemt magasinvolum.

Beredskapstilsynet er hjemlet i energiloven § 9-6 som gir NVE rett til å «kreve gebyr fra enheter i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) til dekning av utgiftene ved beredskapsmyndighetens arbeid med kraftforsyningsberedskap». Gebyret fastsettes for den enkelte KBO-enhet på grunnlag av installert ytelse i klassifiserte anlegg og nettstasjoner per 1. januar det år gebyret beregnes for.

Gebyrsatsene settes slik at gebyrene samlet ikke overskrider NVEs kostnader med tilsynsvirksomheten.

Gebyrene beregnes og innkreves av NVE en gang i året. Det skrives ut en faktura til alle aktørene som omfattes av tilsynsvirksomheten uavhengig om det faktisk er gjennomført tilsynsaktivitet hos den enkelte aktør. Utformingen og innkrevingen av finansieringen av tilsynsutgiftene fra aktørene i sektoren er å betrakte som en sektoravgift i tråd bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering.

Statnett SF

Statnett er systemansvarlig nettselskap i det norske kraftsystemet og har ansvar for å utvikle, drifte og vedlikeholde transmisjonsnettet på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte.

Inntektene reguleres av NVE, som årlig fastsetter en tillatt inntekt. Tillatt inntekt skal over tid dekke kostnadene ved drift og vedlikehold av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.

Kap. 5680 Statnett SF

Vedrørende 2021

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 2021 ble post 85 økt med 131 mill. kroner, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Post 85 Utbytte

Det er lagt til grunn en utbyttepolitikk på 50 prosent. For regnskapsåret 2021 vil et utbytte på 50 prosent av resultat etter skatt, justert for endring i mer-/mindreinntekt utgjøre 975 mill. kroner basert på siste resultatanslag (1 949 mill. kroner). Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2022 basert på faktisk resultat for 2021.

Programkategori 18.30 Forskning og næringsutvikling

Utviklingstrekk

Regjeringen vil legge til rette for fortsatt verdiskaping og vekst, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. De norske energiressursene står her sentralt. Dette er beskrevet i Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon, samt satsing på internasjonalisering og eksport, legges grunnlaget for nye jobber med høy verdiskaping og en utvikling som legger til rette for lavutslippssamfunnet i midten av dette århundret. Gode kompetansemiljøer og ordninger for å stimulere til forskning og innovasjon øker konkurransekraften for norsk næringsliv og gjør det mer attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Norge.

Norge har sterke forsknings- og teknologimiljøer og en betydelig industriell virksomhet som bygger på bærekraftig utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Offentlig støtte til forskning, teknologi og næringsutvikling skal bidra til økt verdiskaping fra utnyttelsen av våre energi- og petroleumsressurser, styrking av konkurransekraften til etablert virksomhet, utvikling av ny næringsvirksomhet, nye lavutslippsteknologier og at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse og internasjonale konkurranseevne.

Energinæringene er viktige næringer både nasjonalt og i eksportsammenheng. Olje- og gassnæringen står i en særstilling som Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Fornybarnæringen viser en positiv vekst. Nye eksportnæringer for fornybar energi og andre lavutslippsløsninger vokser gradvis fram. Dette er verdikjeder med både små og store bedrifter som ofte leverer en kombinasjon av varer og tjenester. Flere har utspring i tradisjonelle næringer som petroleum og maritim sektor. Eksempler på næringer som har hatt en positiv eksportutvikling de siste årene er utstyr og installasjonstjenester til havvind, både bunnfast og i økende grad flytende, samt nullutslippsløsninger for maritim transport. Videre kan nye områder som CO₂-håndtering, hydrogen og havbunnsmineraler på sikt gi økte muligheter for verdiskaping og eksport for Norge.

I Meld. St. 36 (2020–2021) la regjeringen frem et veikart for hydrogen som følger opp hydrogenstrategien fra juni 2020. Veikartet angir retning og ambisjoner for utvikling i produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen i Norge de neste fem til ti årene og en visjon frem mot 2050:

• Innen 2050 er markedet for produksjon og bruk av hydrogen i Norge godt etablert.

• Hydrogen brukes som innsatsfaktor der det er den beste løsningen i industriell virksomhet, som brensel i skip og fartøy både i kystnære farvann og til langtransport samt som brensel til tunge kjøretøy på land.

• Norsk energi- og leverandørindustri og relaterte næringer er internasjonalt ledende på eksport av hydrogen og enkelte hydrogenteknologier og -løsninger, og bidrar med høy verdiskaping til gode for det norske samfunn.

Viktige mål for regjeringen er å etablere hydrogenknutepunkter for maritim transport og landtransport, etablere industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen, og etablere pilotprosjekter for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive hydrogenteknologier og -løsninger. Målene understøttes av en bred satsing på nullutslippsteknologier og -løsninger gjennom hele virkemiddelapparatet, herunder Innovasjon Norge, Enova og Norges forskningsråd.

I Meld. St. 36 (2020–2021) ga regjeringen også en redegjørelse for potensialet som ligger i utvikling av havvind på norsk kontinentalsokkel. En satsing på mer fornybar energi fra havvind kan åpne opp for store industrielle muligheter i Norge gjennom etablering av ny virksomhet basert på teknologioverføring fra petroleumssektoren. Det kan også bidra til en mer klimavennlig petroleumsproduksjon. På sikt kan også deler av den produserte kraften mates inn i det europeiske kraftsystemet, og dermed bidra med mer fornybar energi. En viktig suksessfaktor er investeringer i næringsrettet forskning og utvikling innen havvind og samarbeid med virkemiddelaktører som Norwegian Energy Partners (NORWEP). Dette vil styrke kompetansen og konkurransekraften til norske aktører som skal eksportere teknologi til internasjonale markeder.

Norge har lang erfaring med næringsvirksomhet knyttet til havet og havets ressurser, og dermed et godt utgangspunkt for å kunne utvikle lønnsom mineralvirksomhet på havbunnen. Norskbaserte miljøer har gode forutsetninger for å bli teknologi- og kunnskapsleverandører til en eventuell ny næring. Kunnskap om mengde og kvalitet på mineraler er fortsatt begrenset, og aktiviteten er fortsatt på et relativt tidlig stadium. Flere kommersielle aktører viser imidlertid interesse for slik virksomhet. Det gjelder både etablering av nye selskaper med utspring i olje- og gassektoren, samt mer etablerte selskaper i olje- og gassnæringen og innenfor havbunnskartlegging. Regjeringen vil be Norges Forskningsråd legge til rette for at FoU skal få fram ny kunnskap om ressursgrunnlaget, natur- og miljøforhold og ny teknologi som muliggjør undersøkelser og utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel.

Forskning og teknologiutvikling

Petroleum

Teknologiutvikling og innovasjon er viktig for at norsk petroleumsvirksomhet skal forbli konkurransedyktig i en fremtid preget av markedsusikkerhet for olje og gass, mindre funn, og økte krav til reduserte utslipp av klimagasser.

For å bidra til fortsatt høy verdiskaping fra petroleumsvirksomheten, vektlegger derfor regjeringen FoU som øker funnsannsynligheten, gir økt utvinningsgrad fra eksisterende felt, reduserer utslipp av klimagasser og forbedrer sikkerhetsnivået.

Fallende oljeproduksjon i modne felt representerer en hovedutfordring som krever bedre teknologiske løsninger og produktivitetsøkning innen både leting, utbygging og produksjon for å øke utvinningsgraden.

I Meld. St. 36 (2020–2021) har departementet lagt frem en plan om å redusere utslippene fra olje- og gassproduksjonen med 50 prosent innen 2030. Satsing på forskning og utvikling er en viktig del av denne planen. Opprettelsen av et forskningssenter for lavutslippsteknologier i 2019 er en viktig del av satsingen. At senteret har oppnådd en sterk og bred industriinvolvering understeker at denne type satsinger er mobiliserende. For øvrig viser erfaringer fra gjennomførte prosjekter generelt at forskning og utvikling av petroleumsteknologi ofte bidrar til mer miljøvennlige løsninger, også der det primære formålet ikke er miljøhensyn.

Den nasjonale FoU-strategien for olje- og gassektoren, Olje og gass i det 21. århundre (OG21), bidrar til en effektiv og målrettet forskningsinnsats, både innenfor offentlig og privat finansiert forskning. OG21 retter oppmerksomheten mot hovedutfordringene knyttet til en langsiktig og bærekraftig verdiskaping i næringen.

OG21 har fem teknologigrupper som arbeider med teknologiområder som vil være avgjørende for den videre utviklingen av petroleumsaktiviteten:

• klima og miljø

• undergrunnsforståelse

• boring, komplettering, intervensjon og nedstenging av brønner

• produksjon, prosessering og transport

• sikkerhet og arbeidsmiljø

OG21 er også opptatt av at nye løsninger skal kunne tas i bruk så raskt som mulig og at de bidrar til reduserte kostnader, reduserte utslipp og økt lønnsomhet. Tverrgående temaer, som for eksempel digitalisering, sikkerhet og mer innovative arbeidsprosesser ved bruk av ny teknologi, vektlegges i stadig større grad.

OG21 er i ferd med å revidere sin strategi. Den nye strategien lanseres på OG21-forum i november 2021. Noen områder peker seg allerede ut som strategisk viktige og omfatter blant annet lavutslippsteknologi, permanent plugging av brønner (jf. anmodningsvedtak nr. 682, 12. juni 2020), undergrunnsforståelse og digitalisering. I lys av fornyet mandat, vil også sikkerhet og arbeidsmiljø få oppmerksomhet.

Energi

Forskning og utvikling er viktig for å utnytte norske energiressurser effektivt og på en bærekraftig måte, og utvikle nødvendig teknologi og kompetanse for langsiktig verdiskaping og næringsutvikling. Dette inkluderer også omstilling av petroleumsrelatert leverandørindustri som ser fremtidige muligheter på nye teknologiområder. Den offentlige innsatsen vil være rettet mot mer effektiv energiproduksjon, -overføring og -bruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, og bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig støtte skal også bidra til videreutvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv. Satsingen på forskning og utvikling er sentral for regjeringens mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Energi21 er den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny, klimavennlig energiteknologi. Strategien bidrar til en samordnet, effektiv og målrettet forsknings- og teknologiinnsats, der økt engasjement i energinæringen står sentralt. Strategien favner bredt og dekker i prinsippet alle relevante energiteknologier. Energi21 gir råd til myndigheter og næringsliv om innretning og prioritering av FoU-innsatsen som bør gjennomføres.

Energi21-strategien anbefaler at seks teknologiområder prioriteres:

• digitaliserte og integrerte energisystemer (overordnet prioritering)

• klimavennlige energiteknologier til maritim transport

• solkraft for et internasjonalt marked

• vannkraft som ryggraden i norsk energiforsyning

• havvind for et internasjonalt marked

• klimavennlig og energieffektiv industri inklusive CO₂-håndtering

I tillegg trekker strategien frem behovet for å videreutvikle en solid kunnskaps- og teknologibase for hele bredden av fagområder innenfor energi. Blant annet trekkes hydrogen frem som et viktig satsingsområde i fremtidens klimavennlige energi- og transportsystem. Videre anbefaler strategien å styrke arbeidet med å påvirke EUs forskningsprogrammer, slik at EUs forskningsagenda inkluderer temaer av felles interesse for EU og Norge.

Styret for Energi21 reviderer strategien om lag hvert fjerde år. Ny revisjonsprosess er i gang, der planen er å legge frem en ny strategi våren 2022.

For norske energiforskningsmiljøer og energinæringen vil EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa (2021–2027), være den viktigste arenaen for internasjonalt forskningssamarbeid. Norske aktører har hatt svært god uttelling i søknadsrundene innenfor energidelen av det forrige rammeprogrammet Horisont 2020. I Horisont Europa er energiområdet slått sammen med klima og transport, slik at disse temaene ses mer i sammenheng. Det skal etableres offentlig-private partnerskap innenfor utvalgte temaområder. Det mest sentrale for Olje- og energidepartementets del er Clean Energy Transition Partnership (CETP). Fra norsk side følges dette opp av Norges forskningsråd. Innretningen av energidelen i Horisont Europa er i stor grad sammenfallende med prioriteringene i Energi21 og energiprogrammene i Norges forskningsråd.

Mission Innovation er et globalt initiativ som ble lansert i forbindelse med klimaforhandlingene i Paris i 2015 (COP21) med mål om å påskynde teknologiutviklingen for ren energi. Fase to av Mission Innovation (MI 2.0) ble lansert i juni 2021 og Norge deltar sammen med 21 andre land pluss EU-kommisjonen. Det er foreslått å etablere offentlig-private innovasjonsallianser der landene og aktørene samarbeider om å redusere kostnadene for nye, rene energiløsninger slik at de blir konkurransedyktige. I første omgang er det foreslått tre slike fokusområder (Missions), ett på rent hydrogen, ett på nullutslipp shipping og ett på grønn kraft. Norge vil være med i de to førstnevnte, og Norges forskningsråd følger dette arbeidet opp i samarbeid med Olje- og energidepartementet.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Forvaltningen av energiressursene har skapt en viktig og teknologirettet norsk leverandørnæring som konkurrerer i et internasjonalt marked. Regjeringen vil bruke hele virkemiddelapparatet på en effektiv og samordnet måte, herunder Norwegian Energy Partners (NORWEP) som er regjeringens viktigste virkemiddel for å internasjonalisere energinæringene. Innovasjon Norge og utestasjonene er også viktige virkemidler for å internasjonalisere energinæringene. Eksportfinansiering Norge, som ble opprettet sommeren 2021 ved sammenslåingen av tidligere GIEK og Eksportkreditt, er en sentral aktør for å fremme norsk eksport, herunder fra energinæringene. Det nylig etablerte Eksportstrategirådet vil spille en viktig rolle i å koordinere den samlede innsatsen til norske virkemiddelaktører.

Industrien som leverer varer og tjenester til virksomheten på norsk sokkel og til andre petroleumsprovinser er Norges nest største næring målt i omsetning etter produksjon og salg av olje og gass. Totalomsetningen for norske oljeserviceselskaper utgjorde 397 mrd. kroner i 2019, en økning på 55 mrd. kroner fra 2018. Den internasjonale omsetningen i 2019 utgjorde 120 mrd. kroner, en økning på 18 mrd. kroner fra 2018, og utgjorde drøye 30 prosent av totalomsetningen (Rystad Energy, 2020).

Om lag 200 000 sysselsatte er direkte eller indirekte knyttet til petroleumsnæringen. De direkte sysselsatte som er knyttet til aktiviteten på kontinentalsokkelen har bosted i over 300 kommuner over hele landet. Den petroleumsrettede leverandørindustrien har virksomhet i alle landets fylker og i de fleste kommuner. Den er derfor også en svært viktig distriktsnæring. Norske petroleumsrettede selskaper er regnet som verdensledende innen flere områder, som seismikk, undervannsproduksjonssystemer, boreutstyr og servicefartøy. Hjemmemarkedet på norsk sokkel er viktig for den norskbaserte leverandørindustrien. Grunnlaget for denne utviklingen er lagt blant annet gjennom en langsiktig FoU-innsats i industrien, i samarbeid med forskningsinstituttene og akademia. Det felles europeiske arbeidsmarkedet er svært viktig for mange norskbaserte leverandørbedrifter. Denne innsatsen har gjort det mulig å løse teknologiske utfordringer for å utvikle ressursene på norsk sokkel på en effektiv og bærekraftig måte. Utforskning og utvinning av olje- og gassressurser til havs er karakterisert av at aktiviteten er kunnskaps-, teknologi- og kapitalintensiv. Særlig nye, større utbygginger gir sterke impulser til teknologiske nyvinninger. Denne innsatsen knyttet til utforskning og utvinning av petroleum gir positive læringseffekter, ikke bare mellom leverandørbedrifter innenfor næringen, men også mellom bedrifter i petroleumsnæringen og andre deler av økonomien. I Meld. St. 36 (2020–2021) vises det til seks unike karakteristika ved petroleumsvirksomheten som kan forklare dens rolle som industriell driver i norsk økonomi:

• Lønnsomhet og spesielt muligheten for svært høy lønnsomhet gjennom innsats indikerer både evne og villighet til å kjøpe avanserte varer og tjenester.

• Stor eksport indikerer at virksomheten ikke kun lever av innenlandske kunder og/eller offentlig sektor.

• Kontinuerlig høye innkjøp gir høy etterspørsel etter varer og tjenester og legger grunnlag for en konkurransedyktig leverandørnæring.

• Store kostnader til FoU indikerer teknologisk kompleksitet og betydelig etterspørsel etter avanserte varer og tjenester.

• Aktivt innovasjonssamarbeid med leverandører gir mulighet for læring som leverandørene kan nytte også mot andre markeder.

• Relativt lav importandel indikerer at det eksisterer en betydelig nasjonal leverandørindustri.

Petroleumsnæringen bidrar til økt produktivitet og produksjon i tradisjonell konkurranseutsatt fastlandsøkonomi og i sektorer som ikke er direkte konkurranseutsatt. Slik bidrar samspillet mellom leverandørindustrien og den tradisjonelle konkurranseutsatte fastlandsindustrien til en bredere, mer robust og kunnskapsrik næringsstruktur – i hele landet. Petroleumssektoren er syklisk av natur og stadig i endring. Økt effektivitet og nyskaping har bidratt til et betydelig forbedret kostnadsnivå blant aktørene på norsk sokkel. Innovasjon basert på FoU og nye samarbeids- og forretningsmodeller har gitt effektiviseringsgevinster. Det er fortsatt overkapasitet innenfor deler av næringen, og effektene av pandemien og nivået på oljeprisen er viktige faktorer også framover. Norske leverandører har klart å opprettholde konkurranseevnen, noe selskapene har vist ved å vinne en rekke store anbudskonkurranser, både på norsk sokkel og i utenlandske markeder.

Innenfor energinæringen har Norge lang erfaring innen vannkraft og har bygget opp sterk kompetanse innen utbygging og drift, samt overføring, distribusjon og handel med elektrisk kraft. Vindkraft på land og havvind er områder som har vært i vekst de senere årene. Norge har god kompetanse på å ivareta miljøhensyn i energiprosjekter. Denne næringen er også internasjonalt rettet. Det er muligheter for å ta en større andel av det økende globale markedet innenfor fornybar energi. Leveranser av varer og tjenester til fornybarnæringen (eksklusiv kraftomsetning) utgjorde i 2019 over 45 mrd. kroner, inklusiv eksport. Dette er en vekst på nesten 30 prosent fra 2018. Fornybarnæringen eksporterte for om lag 10 mrd. kroner, i tillegg til en internasjonal omsetning på nær 10 mrd. kroner, og sysselsatte om lag 14 500 personer. I tillegg kommer om lag 12 000 årsverk i tilknyttede næringer som kraftnett og kraftmarked og -handel. Denne delen av kraftsektoren hadde en nasjonal omsetning på nær 11 mrd. kroner knyttet til blant annet utstyrsleveranse og utbygging. I tillegg kommer en internasjonal omsetning på 4 mrd. kroner, hvorav 70 prosent eksportomsetning (Multiconsult, 2020).

Forventningene til fremtidige kraftpriser vil kunne påvirke graden av nye utbyggings- og opprustingsprosjekter. Dette er også med på å påvirke markedsbildet i Norge for leverandørindustrien til sektoren. Som for petroleumsnæringen er det derfor viktig å fortsette med statlig bidrag til internasjonal satsing slik at bedriftene både kan vokse i nye markeder og balansere eventuelle negative effekter av markedssvingninger i Norge. Havvind peker seg ut som et nytt viktig teknologiområde. Det globale markedet er i sterk vekst, og åpner nye muligheter for en rekke norske selskaper. Mange av disse har tradisjonelt vært rettet mot petroleumsnæringen, men søker nå også å utnytte de mulighetene som ligger i teknologi- og kompetanseoverføring fra arbeidet med store og krevende prosjekter til havs. Av fornybarteknologiene hadde havbasert vindkraft den største eksporten og utenlandsomsetningen i 2019, med henholdsvis 5,3 og 4 mrd. kroner. Også antall sysselsatte i Norge er økende innenfor dette området og var i 2019 over 2 400 (Multiconsult, 2020).

Hovedmål innenfor forskning og næringsutvikling

De overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer, omstilling og kunnskapsoverføring til eksisterende og nye næringer, og sikre sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumsnæringene.

Forskning og teknologiutvikling

Forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsvirksomheten skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energi- og petroleumsressursene i et lavutslippsperspektiv. Regjeringen vil bidra til å videreutvikle norsk næringsliv gjennom satsing på energi- og klimateknologi som kan være lønnsom over tid. Dette gjøres gjennom å sikre forutsigbare rammevilkår og langsiktig satsing på forskning, utvikling, demonstrasjon, og markedsintroduksjon av ny teknologi og løsninger. Regjeringen vil øke verdiskapingen, styrke internasjonal konkurransekraft og redusere klima- og miljøpåvirkningen fra petroleumsvirksomheten ved å videreføre satsingen på forskning.

Forskningsinnsatsen har følgende delmål:

• sikre langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling

• fremme konkurransedyktighet og økt verdiskaping i energi- og petroleumsnæringene i Norge

• bidra med teknologi og løsninger som legger til rette for et lavutslippssamfunn innen 2050

Forskningsinnsatsen skal være langsiktig, og samtidig tilpasningsdyktig til nye behov og endringer i samfunnet. Offentlig støtte skal forsterke og utløse økt aktivitet i næringenes egen satsing på FoU. Midlene skal gå til prosjekter med samfunnsøkonomisk nytte som ikke ville blitt realisert, eller blitt realisert i et mindre omfang, uten støtte.

Olje- og energidepartementet har et overordnet ansvar for at disse målene nås. Viktige roller og oppgaver er tildelt Norges forskningsråd.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Arbeidet med næringsutvikling og internasjonalisering støtter industriens utvikling av konkurransekraften nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen vil at Norge skal fortsette å eksportere varer og tjenester fra energinæringene hvor vi har viktige konkurransefortrinn. Samtidig skal Norge være en leverandør av fremtidens løsninger i fremvoksende næringer og i et energisystem i endring. Norske bedrifter har gode forutsetninger for å ta del i raskt voksende globale markeder for lavutslippsløsninger, blant annet gjennom teknologioverføring mellom næringer, høy grad av digitalisering, og et fleksibelt næringsliv med høy kompetanse.

Offentlig støtte for næringsfremme internasjonalt skal bidra til at norske bedrifter samlet sett lykkes i internasjonale markeder og bidra til å diversifisere norsk eksport. Dette er viktig for sysselsetting og verdiskaping over hele landet. Olje- og energidepartementet har et spesielt ansvar for å følge opp energinæringene i dette arbeidet.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig politikk for forskning, teknologi og næringsutvikling innenfor energi- og petroleumsområdet. Virkemidlene departementet finansierer innenfor forskning, utvikling og internasjonalisering er i all hovedsak næringsrettede. Næringsrettet FoU er viktig for å opprettholde og styrke næringenes konkurransekraft.

Eksportstrategirådet skal bidra til å samle de ulike virkemiddelaktørene som jobber med eksportnæringene. Det legges til grunn at det nye rådet og NORWEP samarbeider effektivt og konstruktivt om fremme av energinæringene i internasjonale markeder.

Forskning og teknologiutvikling

Olje- og energidepartementet er det tredje største bevilgende sektordepartement til Norges forskningsråd. Departementet vil i forvaltningen av midlene til Forskningsrådet følge opp Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Langtidsplanen inneholder tiårige mål og prioriteringer og tre opptrappingsplaner for perioden 2019–2022. Kunnskapsdepartementet har satt i gang et arbeid med å revidere langtidsplanen (som skjer hvert fjerde år). Den nye langtidsplanen skal gjelde for perioden 2023–2032. Olje- og energidepartementet vil være aktivt med i revisjonsarbeidet.

Departementet vil videreføre den etablerte forvaltningen av FoU-bevilgningene gjennom Norges forskningsråd, der konkurranseutsetting av forskningsmidler står sentralt.

FoU-strategiene OG21 og Energi21 gir et godt og omforent grunnlag for en helhetlig og langsiktig satsing innenfor energi- og petroleumsforskningen. Departementet vil følge arbeidet i de departementsoppnevnte styrene for OG21 og Energi21 og påse at prioriteringene i strategiene blir ivaretatt gjennom Norges forskningsråds virksomhet. Styret for Energi21 har satt i gang et arbeid for å revidere strategien. Ny strategi skal legges frem for olje- og energiministeren våren 2022.

Departementet vil følge aktiviteten ved forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) og petroleumsvirksomhet (PETROSENTER). Dette er konsentrerte og langsiktige satsinger på nye energi- og petroleumsteknologier, der forskningen skjer i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. I 2022 vil det være særlig oppmerksomhet på etableringen av et nytt FME på hydrogen og ammoniakk.

Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid innen energi og petroleum er et viktig supplement til den nasjonale FoU-innsatsen, og bidrar til å styrke kompetansen i norske forskningsmiljøer og næringsliv. Departementet er opptatt av at de norske energiaktørene lykkes med sin deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa (2021–2027). Departementet legger til rette for dette gjennom deltakelse i relevante komitéer og møteplasser nasjonalt og i EU, inklusive styringsgruppen for SET-planen (EU Strategic Energy Technology Plan). Departementet finansierer også virkemidler i Norges forskningsråd som skal styrke deltakelsen i og påvirke innretningen av EUs forsknings- og innovasjonssatsing i tråd med norske interesser. Sentrale internasjonale samarbeidsarenaer for FoU omfatter også Det internasjonale energibyrået (IEA), Mission Innovation og Nordisk Energiforskning, så vel som bilateralt samarbeid med USA og Brasil.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Departementet vil arbeide for å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i petroleums- og energinæringene.

Departementet vil bidra til å styrke petroleums- og energinæringenes konkurransekraft både i hjemmemarkedet og internasjonalt, herunder å videreføre arbeidet med internasjonalisering av de norskbaserte petroleums- og energinæringene gjennom blant annet støtte til NORWEP. Departementet vil i tillegg arbeide for å realisere det store potensialet for omstilling og kompetanseoverføring gjennom å ta ut synergiene i et tettere samspill mellom petroleums-, fornybar- og maritime næringer.

Departementet er opptatt av å bidra til en mer målrettet bruk av de samlede ressursene i det norske virkemiddelapparatet på myndighetsnivå, blant annet gjennom tett samarbeid med aktører innenfor «Team Norway» og med Eksportstrategirådet. Departementet vil i samarbeid med NORWEP arbeide videre med dette, slik at denne spesialiserte virkemiddelaktøren for energinæringene og andre aktører innenfor det norske virkemiddelapparatet kan samarbeide mest mulig effektivt.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2020

Regjeringen iverksatte flere tiltak innen forskning og utvikling for å motvirke effektene av oljeprisfallet og pandemien. Tiltakene har bidratt til at bedriftenes eksisterende prosjekter ble opprettholdt og at nye prosjekter har blitt satt i gang for å utvikle nye teknologier og løsninger for økt konkurransekraft og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Olje- og energidepartementet har gjennom satsingen på forskning og teknologiutvikling arbeidet for å styrke kompetansen og innovasjonsevnen innenfor energi- og petroleumssektorene. Det har vært et tett samarbeid med Norges forskningsråd i dette arbeidet.

Arbeidet i FoU-strategiene OG21 og Energi21 ble fulgt opp av departementet, blant annet gjennom observatørrollen i strategistyrene. Videre har OG21 og Energi21 sine prioriteringer og anbefalinger blitt kommunisert på viktige møteplasser gjennom hele året, herunder OG21-forum, som ble gjennomført med god deltakelse høsten 2020.

Samarbeidsprosjektet som Energi21 hadde med Digital21 ble avsluttet våren 2020. Resultatene er dokumentert i sluttrapporten «Digitalisering av energisektoren – et mulighetsrom». Styret for Energi21 startet høsten 2020 arbeidet med å revidere strategien. Som en del av kunnskapsgrunnlaget for revisjonsarbeidet, startet Energi21 opp utredningsprosjektet «Forsknings- og innovasjonsdrevet næringsutvikling». Hovedmålet med prosjektet er å kartlegge barrierer for kommersialisering av forsknings- og innovasjonsresultater, komme med forslag som skaper næringsutvikling og sikre effektivt bruk av virkemidler. Prosjektet er støttet av departementet og relevante virkemiddelaktører og ble ferdigstilt mai 2021. Departementet har deltatt som observatør i styringsgruppen for prosjektet.

OG21 gjennomførte i 2020 en studie om digitale teknologier med vektlegging av maskinlæring, som har blitt bredt publisert og kommunisert. I tillegg påbegynte OG21 høsten 2020 revideringen av strategien. OG21s mandat har blitt utvidet til å omfatte sikkerhet og arbeidsmiljø.

Departementet har deltatt som observatør i Norges forskningsråds porteføljestyrer som har ansvar for programmene PETROMAKS 2, DEMO 2000, ENERGIX og CLIMIT. I tillegg har departementet fulgt utviklingen i de tre forskningssentrene for petroleum (PETROSENTER), og aktiviteten i de elleve forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME). I 2020 ble det opprettet et nytt FME på vindkraft med hovedvekt på utnyttelse av havvind.

Departementet har deltatt i internasjonale fora for FoU-samarbeid innenfor energi- og petroleumsområdet, hovedsakelig innenfor EU-samarbeidet, IEA og i Nordisk energiforskning. På EU-arenaen har departementet engasjert seg i arbeidet i EUs Strategic Energy Technology Plan (SET-planen), i første rekke gjennom deltakelse i styringsgruppen og den underliggende arbeidsgruppen for CO₂-håndtering. Norge, ved Olje- og energidepartementet, leder arbeidsgruppen sammen med Nederland. Departementet har også deltatt i programkomiteen for energidelen av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Innenfor IEA-samarbeidet, har departementet vært engasjert i de teknologisk rettede styringsgruppene i IEA og i samarbeidsprogrammet Gas and Oil Technologies Collaboration Programme. Departementet har også i 2020 deltatt i møter i styret for Nordisk energiforskning, samt i møter i det globale energiteknologisamarbeidet Mission Innovation der det var et ministermøte i september.

Som et ledd i departementets kunnskapsinnhenting ble det i 2020 gjennomført en rekke digitale møter med ulike aktører innenfor petroleums- og energinæringene, herunder forskningsinstitutter, bedrifter, relevante interesseorganisasjoner og virkemiddelaktører. Videre ble det gjennomført studier av internasjonal omsetning og sysselsetting i petroleumsnæringen og i fornybarnæringen. Dette ga viktig innsikt om hvordan næringene påvirkes av markedssituasjonen nasjonalt og internasjonalt, og gir en god pekepinn om trendene fremover. Pandemien har gjort det særlig utfordrende å opprettholde en like høy aktivitet med å fremme norsk næringsliv i utlandet. Gjennom tett kontakt med sentrale virkemiddelaktører som NORWEP og norske bedrifter var det mulig å opprettholde en tilfredsstillende aktivitet og kunnskapsinnhenting. Departementet deltok aktivt i Team Norway, samt i arbeidet med regjeringens eksporthandlingsplan, som fokuserer på mulighetene som ligger i økt internasjonalisering og eksport fra alle næringer, og hvor energinæringene er blant de største.

Pandemien har ført til at internasjonalt FoU-samarbeid har vært krevende, og generelt har aktivitetsnivået vært lavere enn normalt. Likevel har arbeidet med det bilaterale forsknings- og teknologisamarbeidet innen olje og gass mellom Brasil og Norge blitt videreført. Norske universiteter, forskningsinstitutter og norsk industri deltar i dette samarbeidet. Departementet har støttet Forskningsrådets arbeid med å inngå FoU-samarbeid med Canada som vektlegger offshore petroleumsaktivitet i kaldt klima. Departementet har en MoU med US Department of Energy. Med utgangspunkt i denne avtalen har partene samarbeidet om å styrke FoU-innsatsen for CO₂-håndtering. I 2020 ble det imidlertid ikke anledning til å gjennomføre fysiske møter. Departementet har involvert norske bedrifter og forskningsmiljøer i samarbeidet. Departementet har også en MoU med Sør-Korea om samarbeid innen hydrogen og andre lavutslippsteknologier.

Departementet har også i 2020 deltatt i Departementenes Forskningsutvalg (DFU) og EØS Spesialutvalg for forskning i regi av Kunnskapsdepartementet.

Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Vedrørende 2021

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 2021 ble post 50 og 51 økt med henholdsvis 7,246 mill. kroner og 80 mill. kroner, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Post 50 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er en sentral aktør i oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater.

Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Mål for Norges forskningsråd:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et system for styring av Norges forskningsråd i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Olje- og energidepartementet styrer sine midler til Forskningsrådet i tråd med dette.

Samlet resultat av Norges forskningsråds virksomhet i 2020 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2022.

Midler til drift av Norges forskningsråds virksomhet og forskningsprogrammene bevilges over Kunnskapsdepartementets kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader.

Det foreslås 787,5 mill. kroner til Norges forskningsråd i 2022. Økningen på om lag 57 mill. kroner fra saldert budsjett 2021 knytter seg til ENERGIX og FME.

I tillegg til forslag til bevilgning for 2022, kan Forskningsrådet bruke 55 mill. kroner av avsetningene i Forskningsrådet til forskning og innovasjon på hydrogen, havrelaterte energiteknologier og lavutslipp. Det vises til ytterligere omtale under kap. 285 i Kunnskapsdepartements Prop. 1 S (2021–2022). Generelt, når det gjelder avsetninger i Norges forskningsråd og tiltak for å redusere avsetningene, vises det til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Gjennom programmene finansieres langsiktig strategisk forskning, anvendt forskning, teknologiutvikling, pilot- og demonstrasjonsprosjekter, samt samfunnsfaglig energi- og petroleumsforskning. Konkurranseutsetting av forskningsmidlene i programmene står sentralt.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av forskningen, men blir i hovedsak finansiert over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett.

Mer informasjon om programmene finnes på forskningsradet.no.

Petroleum

PETROMAKS 2 – stort program for petroleumsforskning

Det foreslås 195 mill. kroner til PETROMAKS 2, som støtter strategisk grunnleggende forskning, kunnskaps- og kompetansebygging, anvendt forskning og teknologiutvikling på petroleumsområdet. Programmet skal bidra til å nå målsetningene som er satt i OG21-strategien. Helse, miljø og sikkerhet er nå en del av strategien. Teknologiutvikling knyttet til forbedret ressursutnyttelse vil fortsatt være et av innsatsområdene i petroleumsforskningen.

Gjennom støtte til kunnskaps- og teknologiutvikling skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes effektivt innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Programmet har fem tematiske prioriteringer:

• reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø

• leting og økt utvinning

• boring, komplettering og intervensjon

• produksjon, prosessering og transport

• storulykker og arbeidsmiljø

Programmet har fire tverrgående prioriteringer som skal knyttes opp mot de fem temaområdene:

• nordområdene

• reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering

• digitalisering

• utfordringer ved organisering, implementering og bruk av ny teknologi

PETROMAKS 2 vil også vektlegge utfordringer som krever tverr-/flerfaglige forskning og involvering av samfunnsvitenskapelige disipliner.

Programmet er viktig for forskerrekruttering og utvikling av fremtidens kompetanse i en petroleumssektor som fortsatt vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden.

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

Det foreslås 70 mill. kroner til DEMO 2000. Programmet har som formål å kvalifisere norsk teknologi primært til bruk på norsk sokkel samt bidra til økt teknologieksport fra Norge.

Midlene skal bidra til å opprettholde og styrke kompetanse og kapasitet i leverandørindustrien. Programmet skal utløse nye teknologiprosjekter og vil derigjennom ha en viktig sysselsettingseffekt. Midlene skal også bidra til at mer miljøvennlig og energieffektiv teknologi blir demonstrert. Dette kan gi reduserte utslipp og mer kostnadseffektiv utnyttelse av petroleumsressursene.

DEMO 2000 skal bidra til å kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til kvalifisering av teknologier og gjennomføring av pilot- og demonstrasjonsprosjekter. En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon med lave utslipp samt reduserte lete- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi og tester ut nye løsninger. Erfaringsmessig er dette en utfordring, fordi uttesting av ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Offentlig støtte gjennom DEMO 2000 bidrar til å utløse slike prosjekter. DEMO 2000 bistår også norske leverandør-/servicebedrifter og forskningsinstitutter med å gjennomføre piloter på utenlandsk sokkel, der dette kan hjelpe bedriftene med kvalifisering av ny teknologi og raskere kommersialisering i et globalt marked. Teknologien som testes ut må være relevant for norsk sokkel.

Programmet skal vektlegge kostnadseffektiv permanent plugging av oljebrønner i kommende utlysninger.

PETROSENTER – Forskningssentre for petroleum

Det foreslås 30 mill. kroner til forskningssentrene for petroleum (PETROSENTER). Sentrene skal ved konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå løse utpekte utfordringer for utnyttelse av petroleumsressursene.

SINTEF Energi er vert for lavutslippssenteret, som har som mål å utvikle nye teknologier og konsepter for offshore energisystemer, energieffektivisering og integrasjon av fornybar kraftproduksjonsteknologi for implementering på norsk sokkel. Senteret skal også utvikle teknologi som kan bidra til en betydelig reduksjon av utslipp fra eksisterende petroleumsinnretninger/-installasjoner. Lavutslippssenteret vil jobbe med å redusere kostnader for utslippsreduserende offshoreteknologier, og har som mål å utvikle minst 10–15 nye innovative lavutslippsløsninger. Senteret har flere FoU-partnere og industripartnere også fra Europa og USA.

Forskningsrådet har kunngjort utlysning av PETROSENTER med mål om å tildele to nye sentre for oppstart i 2022. Utlysningen er rettet mot bedre undergrunnsforståelse, som er avgjørende for økt verdiskaping og realisering av gjenværende ressurser på norsk sokkel. Temaet er også relevant for plugging og nedstenging av brønner, jf. Stortingets tidligere anmodningsvedtak. Forskningen skal innrettes mot metodikk for digitalisering av basseng- og reservoarrelaterte prosesser og datadeling av undergrunnsdata. Digitale verktøy kan utløse betydelige verdier både i form av bedre ressursutnyttelse og reduserte klimagassutslipp.

SEAPOP – Sjøfuglprogram

Det foreslås 3 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabird Population Management and Petroleum Operations).

Programmet skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen, blant annet innenfor petroleumsvirksomheten. Kartlegging av sjøfuglers arealbruk gjennom modulen SEATRACK (Seabird Tracking) er prioritert aktivitet.

DIV-INT – Annet internasjonalt samarbeid

Det foreslås 3 mill. kroner til The International Ocean Discovery Program, et internasjonalt, maringeologisk forskningsprogram rettet blant annet mot forskning i arktiske områder. Resultatene fra ulike tokt er viktige referanser for både akademia og industrien i deres forståelse av utviklingen av norsk sokkel gjennom geologisk tid.

FRINATEK – matematikk, naturvitenskap og teknologi

Det foreslås 1 mill. kroner til ordningen Fri prosjektstøtte (FRIPRO) innen matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energi

ENERGIX – Stort program for energi

Det foreslås 257 mill. kroner til ENERGIX. Økningen har sammenheng med at budsjettrammen i 2021 ble nedjustert som en ettårig reduksjon for å redusere avsetningen av overførte midler mellom budsjettår.

Programmet skal bidra til:

• bærekraftig utnyttelse og bruk av de fornybare energiressursene

• reduksjon av norske og globale klimagassutslipp

• styrket nasjonal forsyningssikkerhet

• styrking av innovasjon i næringslivet og offentlig sektor

• videreutvikling av norske forsknings- og utdanningsmiljøer

Programmet skal videre bidra til å nå målsetningene som er satt i Energi21-strategien og karakteriseres av et tett samspill mellom næringsliv, akademia og myndighetene. Programmet støtter forskning på fornybar energi, energisystem og effektiv energibruk, inklusive forskning på miljøvennlig energi i transport. Programmet støtter også samfunnsfaglig energiforskning, inklusive energipolitikk og kompetanseoppbygging og forskning innenfor rettsspørsmål med tilknytning til energisektoren. Virkemidlene inkluderer støtte til forskerprosjekter, kompetanse- og samarbeidsprosjekter og innovasjonsprosjekter, og støtte til medvirkning i internasjonale fora og programmer, i første rekke rettet mot EU. ENERGIX samarbeider og koordinerer sine aktiviteter med forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) samt andre relevante forskningsprogrammer i forskningsrådet.

PILOT-E er et samarbeid mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova som samkjører tilgjengelige finansieringstilbud til næringslivet for å akselerere utviklingen av miljøvennlige energiteknologiprosjekter gjennom hele utviklingsløpet fra idé til marked. Forskningsrådets bidrag inn i ordningen kommer fra ENERGIX-programmet.

FME – Forskningssentre for miljøvennlig energi

Det foreslås 222 mill. kroner til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Økningen på 30 mill. kroner knytter seg etablering av et nytt FME innen hydrogen og ammoniakk som skal arbeide med hydrogenproduksjon fra både naturgass og fornybar kraft gjennom elektrolyse. FME-et skal styrke og koordinere forsknings- og innovasjonsinnsatsen på hydrogenområdet. Det skal bidra til raskere utvikling av konkurransedyktig teknologi og løsninger for produksjon og bruk av hydrogen og ammoniakk. Sikkerheten ved storskala bruk av hydrogen vil også inngå i arbeidet. Senteret skal etableres tidlig i 2022.

Forskningssentrene arbeider med langsiktige, målrettede og tematiske satsinger innenfor fornybar energi, energieffektivisering, CO₂-håndtering og samfunnsvitenskap. Sentrene skal ha potensial for innovasjon og verdiskaping og er etablert for en periode på inntil åtte år, men vurderes etter fem års virksomhet.

Sentrene er satt sammen av sterke forskningsmiljøer og et stort antall brukerpartnere fra næringslivet og offentlig forvaltning. Brukerpartnere skal delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning. Forskningen i sentrene skal ligge på et høyt faglig nivå og styrke innovasjonsevnen i næringslivet. FME-ordningen skal også stimulere til utdanning av forskere og internasjonalt forskningssamarbeid på energiområdet.

Det er etablert ni teknologiske FME-er innenfor områdene CO₂-håndtering, vannkraft, vindkraft, biodrivstoff, smarte energisystemer, energieffektivisering i industrien, solceller, nullutslipp i transport og nullutslippsområder i smarte byer.

I tillegg er det etablert to samfunnsvitenskapelige FME-er innenfor energiomstilling. Forskningssenteret NTRANS forsker på energisystemets rolle i omstillingen til nullutslippssamfunnet, og INCLUDE skal frembringe kunnskap om hvordan vi kan realisere et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn gjennom inkluderende prosesser og nære samarbeid mellom forskning og offentlig, privat og frivillig sektor.

PES2020 – Prosjektetableringsstøtte, Horisont Europa

Det foreslås 6,5 mill. kroner til støtteordningen PES2020, som skal styrke norske forsknings- og teknologimiljøers deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. Det gis økonomisk støtte til å finne partnere, nettverk og relevante utlysninger, samt støtte til å skrive prosjektsøknader.

Resultatrapport 2020

Petroleum

De to største målrettede forskningsprogrammene for petroleumssektoren er PETROMAKS 2 og DEMO 2000. Sammen bidrar programmene til prosjektgjennomføring i hele innovasjonskjeden fra grunnforskning til demonstrasjon av ny teknologi innen de prioriterte områdene fra OG21-strategien:

• Tema 1 – Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø

• Tema 2 – Undergrunnsforståelse

• Tema 3 – Boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner

• Tema 4 – Produksjon, prosessering og transport

• Tema 5 – Sikkerhet og arbeidsmiljø

Gjennom oppfølging av OG21-strategien bidrar forskningsprogrammene blant annet til kompetanseutvikling, økte petroleumsreserver, økt verdiskaping og lavere klimagassutslipp på norsk sokkel. I underkant av to tredjedeler av prosjektene tilhører de to største områdene Tema 3 og 4, mens Tema 1 og 2 utgjør om lag en tredjedel. PETROMAKS 2 støtter prosjekter innen Tema 5, som utgjør 6 prosent av porteføljen.

I 2020 ble det tildelt 157 mill. kroner til prosjekter med relevans for energieffektivisering og reduserte klimagassutslepp gjennom PETROMAKS 2 og DEMO 2000, hvorav 25 mill. kroner til målrettede prosjekter rettet mot reduksjon av klimagassutslipp, energieffektivisering og miljø og 132 mill. kroner med relevans for energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. Dette tilsvarte rundt 40 prosent av alle tildelingene fra programmene på til sammen 374 mill. kroner. Med en andel på 14 prosent av aktive prosjekter i 2020 er det relativt få prosjekter innen Tema 1 i prosjektporteføljen, og det er behov for å styrke forskningsinnsatsen innenfor dette temaområdet. Samtidig bidrar en rekke prosjekter i de øvrige tematiske områdene til reduserte utslipp av klimagasser og energieffektivisering, selv om dette ikke er hovedmålet for prosjektene.

Gjennom ordningen PETROSENTER vies det særlig oppmerksomhet mot spesielt prioriterte områder som undergrunnsforståelse og klimagassutslipp. Ordningen støtter tre forskningssentre og tilrettelegger for koordinert og langsiktig forskningsinnsats i tett samarbeid mellom forskningsmiljøer og industrien.

Internasjonalt forskningssamarbeid bidrar til å stimulere norske forskningsmiljøer og industripartnere til å samarbeide med aktører fra andre land som har felles forskningsbehov, og til å gi leverandørindustrien eksportmuligheter gjennom teknologiutvikling og samarbeid. Forskningsprogrammenes arbeid med felles utlysninger bilateralt og deltakelse i EUs virkemidler har gitt norske aktører mulighet til å samarbeide med sterke fag- og teknologimiljøer både i og utenfor Europa. Av 255 aktive prosjekter i 2020 ble 95 prosjekter gjennomført med deltakelse fra andre land.

En studie gjennomført av Rystad Energy i 2020 viste at forskningsprogrammene og senterordningen har gitt betydelig positive resultater i perioden 2008–2018. Resultatene omfatter blant annet verdiskaping nasjonalt og internasjonalt, sysselsetting, kostnadsreduksjoner, reduserte klimagassutslipp og bedre sikkerhet på norsk sokkel. I følge rapporten fremgår det at Forskningsrådets støtte har medført økte reservevolumer på nærmere 900 mill. fat oljeekvivalenter i støtteperioden, med ytterligere volumoppside på 11 mrd. fat frem mot 2050. Sistnevnte tilsvarer fire ganger totalvolumet i det nyoppstartede Johan Sverdrup-feltet. Støtten har også utløst kostnadsbesparelser på til sammen 18 mrd. kroner med ytterligere 1 200 mrd. kroner i fremtidig besparelsespotensiale. Sistnevnte tilsvarer nesten et helt statsbudsjett. Den klare anbefalingen fra studien er å «fortsette med bred støtte til petroleumsforskning slik at Norge kan fortsette å høste av petroleumsforekomstene på en trygg og karboneffektiv måte».

PETROMAKS 2 – stort program for petroleumsforskning

PETROMAKS 2 fortsatte i 2020 å støtte nye prosjekter helt fra grunnforskning til demonstrasjon av ny teknologi innen hele den tematiske bredden av porteføljen. I 2020 innvilget PETROMAKS 2 om lag 226 mill. kroner i støtte til 22 nye prosjekter. Prosjektene er av svært høy kvalitet og det er sterk konkurranse om midlene. I løpet av 2020 var det til sammen 149 aktive prosjekter i programmet. PETROMAKS 2 hadde i tillegg finansiering fra Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet på til sammen 59 mill. kroner.

De målrettede petroleumssatsingene omfatter tematikk i tråd med OG21-strategien. PETROMAKS 2 har flest prosjekter innenfor temaområdene undergrunnsforståelse, boring og intervensjon og produksjon, prosessering og transport. PETROMAKS 2 støtter i tillegg prosjekter innen Tema 5 – Storulykker og arbeidsmiljø, med finansiering fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Tilleggsbevilgningen til PETROMAKS 2 på 50 mill. kroner har finansiert gode prosjekter som fikk avslag i 2019, og økt støtten til prosjekter under oppstart for å sikre gjennomføring under pandemien.

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

I DEMO 2000 er porteføljen av prosjekter dominert av teknologier innen boring og brønn, etterfulgt av produksjon, prosessering og transport. Dette representerer også de største markedene for leverandørene til sektoren.

I 2020 innvilget DEMO 2000 148 mill. kroner i støtte til 19 prosjekter. Søknadene var av svært høy kvalitet og det er sterk konkurranse om midlene. I løpet av 2020 har DEMO 2000 finansiert 60 aktive prosjekter.

Tilleggsbevilgningen til DEMO 2000 på 80 mill. kroner har finansiert gode prosjekter som fikk avslag i 2019, og økt utlysningen for 2020 til oppstart av nye prosjekter og sikret gjennomføring av prosjektene under pandemien.

PETROSENTER – Forskningssentre for petroleum

PETROSENTER hadde i 2020 et forbruk på 48 mill. kroner. Det er tre sentre som finansieres i denne ordningen. ARCEx og IOR-senteret har forskningsaktiviteter innen undergrunnsforståelse, mens Lavutslippssenteret har forskningsaktiviteter innen teknologi og løsninger for reduserte utslipp på norsk sokkel. Forskningssentrene er viktige bidragsytere til å øke forskningskapasiteten gjennom forskerrekruttering. For eksempel bidrar ARCEx inn i et nytt senter for utdanning innen geovitenskap.

Det ble avlagt ni doktorgradsavhandlinger i forskningssentrene i 2020. Forskningssentrene genererer også forsknings- og innovasjonsprosjekter. I 2020 mottok blant annet to kompetansebyggende prosjekter for næringslivet med utspring fra Lavutslippssenteret støtte fra Forskningsrådet.

SEAPOP – Sjøfuglprogram

Modulen SEATRACK bruker små lysloggere festet til fuglenes fotring for å kartlegge deres bevegelser utenfor hekkesesongen. I 2020 ble ni arter sjøfugl fra 56 lokaliteter utstyrt med totalt 2 803 loggere. Dette har gitt kunnskap om bestandenes trekkruter og vinteroppholdssteder. Ni andre nasjoner deltar med tilsvarende instrumentering av sjøfugl i sine kolonier for å dekke de viktigste bestandene som bruker norske havområder. I 2020 startet produksjonen av et eget temahefte i tidsskriftet Marine Ecology Progress Series som vil omfatte tolv studier fra virksomheten. Artiklene publiseres på SEAPOPs nettsted.

DIV-INT – Annet internasjonalt samarbeid

The International Ocean Discovery Program (IODP) har utforsket områder i sørlige Stillehavet øst for New Zealand for å styrke kunnskapen om jordens klima for om lag 55 millioner år siden, en særlig varm periode på kloden.

I tillegg utførte forskningsskipet Joides Resolution et boretokt til spredningsryggen sør for Island for å teste boreutstyr til bruk for senere tokt. Norske forskere har arbeidet for at en større del av boreprogrammet skal foretas på Vøringplatået på norsk kontinentalsokkel med Universitetet i Oslo som forskningsleder.

FRINATEK – matematikk, naturvitenskap og teknologi

Det er utbetalt om lag 1 mill. kroner til satsingen på teknologifag gjennom FRINATEK – Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energi

Forskningsrådets målrettede satsinger innen energisektoren omfatter Stort program for energi (ENERGIX), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologi (CLIMIT). Over Olje- og energidepartementets budsjett ble det totalt tildelt 673,5 mill. kroner til energiforskning i 2020 gjennom Forskningsrådets programmer. For nærmere omtale av CLIMIT, se kap. 1840, post 50.

Det er god koordinering mellom programmene ENERGIX og CLIMIT, blant annet innen forskning på hydrogen. Programmene samarbeider om finansiering av prosjekter hvor hydrogen kan produseres enten fra fornybare kilder eller fra naturgass med CO₂-håndtering. Synergien mellom programmene ENERGIX/CLIMIT og FME er betydelige. Aktiviteten i programmene og sentrene er tett integrert og det er gode vekselvirkninger gjennom den brede og langsiktige satsingen i FME-ene og ENERGIX/CLIMIT-programmene som ivaretar fleksibilitet, dynamikk og de industridrevne prosjektene.

ENERGIX – Stort program for energi

ENERGIX hadde i 2020 sitt åttende driftsår og er godt etablert som et sentralt virkemiddel for energiomstilling. Olje- og energidepartementet finansierte programmet med 395 mill. kroner (om lag 70 prosent av budsjettet). ENERGIX hadde i tillegg finansiering fra KLD, LMD, SD og KD. I 2020 finansierte ENERGIX 265 pågående prosjekter med totalt 463,3 mill. kroner. Gjennom utlysningene i 2020 bevilget programmet totalt 489 mill. kroner til 50 nye prosjekter. Innenfor miljøvennlig energi har det i 2020 vært rekordøkning og rekordtildeling til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Også i 2020 har søknadene i ENERGIX holdt høy faglig kvalitet.

Tilleggsbevilgningen til ENERGIX på 120 mill. kroner var rettet mot innovasjonsprosjekter. Midlene ble brukt til å øke rammene for innovasjonsprosjekter slik at et høyt antall prosjekter kunne bli støttet. Det ble gitt en spesiell prioritering til oppfølging av regjeringens hydrogenstrategi som ble lagt frem i juni 2020. I tillegg ble tilleggsbevilgningen brukt til å styrke nylig etablerte prosjekter, med en samlet ekstratildeling på 30 mill. kroner til 11 prosjekter.

Samarbeidet mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova om PILOT-E ble videreført. Finansieringen fra Forskningsrådet kommer fra ENERGIX. Utlysningen i 2020 var rettet mot temaene maritim transport og klimanøytral industri. Det kom inn 12 søknader fra konsortier med til sammen 60 partnere. Alle prosjektene var rettet mot utslippsfri maritim transport – ingen mot klimanøytral industri. Det er etablert en dialog med aktørene i prosessindustrien gjennom Prosess21 for å avklare hvorfor ikke aktørene så på denne utlysningen som en god mulighet til prosjektstøtte. Resultatene fra utlysningen var at det ble gitt støtte til tre prosjekter med til sammen 70 mill. kroner for å utvikle nye utslippsfrie havgående transportløsninger. De tre prosjektene som får støtte er henholdsvis et skip som skal transportere og bruke ammoniakk som drivstoff, og to utslippsfrie fartøy for persontrafikk og last.

I 2020 ble det gjennomført en evaluering av PILOT-E-ordningen. Evalueringen peker på at når samfunnsutfordringene som skal løses er store og gjennomgripende, slik som klimautfordringene, er det et spesielt stort behov for et koordinert og langsiktig samarbeid på tvers av sektorer og interessenter. Evaluators samlede vurdering av PILOT-E er at dette er et godt tiltak for å få løsninger innen miljø- og energiteknologi raskere ut i markedet og at ordningen dekker markedets behov for bedre koordinering av virkemidlene. Evalueringen vurderer videre at PILOT-E er en kostnadseffektiv ordning med en effektiv samarbeidsmodell.

FME – Forskningssentre for miljøvennlig energi

FME hadde i 2020 en finansiering på 192 mill. kroner fra Olje- og energidepartementet, samt 5 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementet og 3 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet. Midler over Olje- og energidepartementets budsjett finansierte ti sentre. De åtte teknologiske FME-ene var i 2020 inne i sitt fjerde driftsår. Dette er en periode med svært høy forskningsaktivitet og til sammen 134 stipendiater er knyttet til disse sentrene. I desember 2020 ble et niende teknologisk FME utnevnt, Norwegian Research Centre on Wind Energy (NorthWind). Der skal forskere og næringslivet samarbeide om teknologiutvikling som er nødvendig for å gjøre norske bedrifter konkurransedyktige på et internasjonalt marked for vindkraft på land og til havs.

De to nye samfunnsvitenskapelige sentrene, NTRANS og INCLUDE, startet opp i slutten av 2019 og i begynnelsen av 2020. Selv om oppstarten har blitt preget av pandemien, har begge sentrene kommet godt i gang.

En kartlegging av Forskningsrådets målrettede virkemidler innenfor energiforskning viser at FME-ene har vært sentrale i struktureringen av energiforskningen og viktige for å få til det omfattende tverrfaglige samarbeidet som skjer innenfor energiforskningen i dag. Det er tette kontaktflater mellom flere av sentrene. Dette gjelder både mellom de forskjellige teknologiske FME-ene, eksempelvis MoZEES og Bio4Fuels, men også mellom de teknologiske og samfunnsvitenskapelige sentrene. På initiativ fra SINTEF Energi og NTNU er det etablert et FME-innovasjonsforum der sentrene kan utveksle erfaringer om innovasjonsarbeid.

PES2020 – Prosjektetableringsstøtte, Horisont 2020

PES2020, som var rettet mot å øke norsk deltakelse i Horisont 2020 (2014–2020), ga også i 2020 støtte til etablering av prosjekter og utforming av prosjektsøknader rettet mot EUs rammeprogram. I dette siste året av Horisont 2020s programperiode, leverte norske aktører nok en gang sterke resultater i delprogram energi. Norge har hentet hjem nær 1,8 mrd. kroner fra energiprogrammet (per jan 2021) til forsknings- og innovasjonsprosjekter. Midlene fordeler seg på deltakere fra alle sektorer; fra NGOer til kommuner, fylkeskommuner, offentlige fagetater, kommunalt eide foretak, høyskoler, universiteter, bedrifter i alle størrelser, næringsklynger og institutter. Midlene til norske aktører innenfor energidelen av rammeprogrammet tilfalt i størst grad bedrifter og institutter. Dette skiller seg fra andre tematiske deler av rammeprogrammet, der det gjerne er universitets- og høyskolesektoren som henter hjem den største andelen av midlene.

Norges returandel fra energiprogrammet, et uttrykk for hvor stor andel av de konkurranseutsatte midlene et land blir tildelt, er nå oppe i 4,1 prosent siden programmets begynnelse. Suksessraten for søknader med norske deltakere ligger på 19 prosent, som betyr at nesten hver femte søknad med norske aktører med i prosjektet ble innstilt til finansiering. Tilsvarende rate for gruppen «alle land» er 13 prosent. De norske energiprosjektene som fikk tildeling under den ekstraordinære Green Deal-utlysningen, som hadde frist sent i januar 2021, er ikke med i de offisielle resultatene ennå. Også her hadde Norge stor suksess.

Tematisk samsvarer EU-prosjektene Norge deltar i på energiområdet fortsatt godt med de nasjonale prioriteringene i Energi21-strategien. De viser også at Norge har kompetanse og makter å danne gode internasjonale konsortier over et vidt spenn av fagfelt.

Post 51 Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen

Regjeringen la i 2020 frem en hydrogenstrategi der hovedbudskapet var at utvikling og bruk av hydrogenbaserte løsninger kan bidra til utslippsreduksjoner og skape verdier for norsk næringsliv. Økt bruk av hydrogen vil bidra til realisering av lavutslippssamfunnet, særlig innenfor maritim, tungtransport og industri. Høye kostnader, umodent marked og manglende infrastruktur er blant de sentrale barrierene for å øke bruken av hydrogen. Regjeringen ønsker å prioritere innsatsen der det ligger til rette for utvikling og bruk av hydrogen som energibærer i flere sektorer og bruksområder.

Strategien ble fulgt opp i 2021 med en egen bevilgning på 100 mill. kroner og et veikart for hydrogen, som er presentert i Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – Langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Veikartet angir retning og ambisjoner på kort sikt (frem mot 2025) og mellomlang sikt (frem mot 2030) for å kunne realisere en visjon om at markedet for produksjon og bruk av hydrogen i Norge er godt etablert innen 2050.

Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner i 2022 for å følge opp veikartet for hydrogen, med satsing på pilot- og demonstrasjonsprosjekter som bidrar til tidligfase markedsutvikling for hydrogen. Det skal legges særlig vekt på å støtte opp under utvikling og etablering av infrastruktur med fokus på knutepunkter og leveransekjeder som legger til rette for markedsutvikling og kommersiell bruk av hydrogen.

Oppfølgingen av veikartet støttes av en bred satsing gjennom et godt utbygd virkemiddelapparat med etablerte støtteordninger som dekker hele innovasjonskjeden fra forskning til marked. De mest sentrale virkemiddelaktørene, Norges forskningsråd og Enova, har i samarbeid med Gassnova og Innovasjon Norge styrket sitt samarbeid på hydrogenområdet gjennom etableringen av HEILO – Hydrogen som Energibærer for Lavutslipp og Omstilling. HEILO-samarbeidet skal bidra til bedre samkjøring og koordinering av aktørenes virkemidler og aktiviteter på området.

Det legges opp til at Forskningsrådet og Enova samarbeider om å innrette satsingen sammen med øvrige tiltak og i dialog med aktuelle aktører. Bevilgningen skal komme i tillegg til eksisterende midler som aktørene forvalter. I tråd med vanlig praksis er det virkemiddelaktørenes ansvar å vurdere hvilke prosjekter som bør støttes.

Post 70 Nordisk Energiforskning

Bevilgningen skal dekke Norges andel av finansieringen av Nordisk Energiforskning, som finansieres i fellesskap av de nordiske landene etter en fastsatt fordelingsnøkkel basert på landenes bruttonasjonalprodukt.

Nordisk Energiforsknings hovedmål er å understøtte det nordiske energisamarbeidet. Nordisk Energiforskning finansierer og fremmer det nordiske samarbeidet, skaper forskningsbaserte grunnlag for energipolitiske beslutninger og er et mellomledd mellom industri, forskning og politikere. Institusjonen har et spesielt fokus på bærekraftige og konkurransedyktige energiløsninger.

Det foreslås en bevilging på 10 mill. kroner, som er et anslag på det norske bidraget i 2022.

Resultatrapport 2020

Fellesfinansiert forskning har vært et sentralt virkemiddel for Nordisk Energiforskning (NEF) siden den nye strategien ble vedtatt i 2018. Det omfatter områder som er spesielt viktige for de nordiske landene, slik som digitalisering av elnettet, utviklingen av det nordiske energimarkedet, energilagring, grønn transport, bioenergi samt karbonfangst- og lagring.

I tråd med strategien opprettet NEF i 2020 et nordisk forskningsprogram for maritim transport med midler fra ulike nordiske forskningsinstitusjoner samt toppfinansiering fra Nordisk Energiforskning. Totalrammen på utlysningen var på om lag 30 mill. kroner. Det er også planer om å lage et nordisk CCS-program. Innen forskningssamarbeidet for elnettet «NordGrid», ble det i 2020 signert en felles MoU (memorandum of understanding) mellom tre nordiske forskningsinstitusjoner for å få til fellesutlysninger på sikt.

Et annet viktig område for NEF er å støtte forskermobilitet og nettverk i den nordiske regionen. Det har blitt gjennomført to slike utlysninger i 2020.

Et tredje sentralt område for NEF er rapporter og analyser. «Tracking Clean Energy Progress» ble gitt ut og fikk mange positive tilbakemeldinger. Mot slutten av året signerte flere nordiske forskningsinstitusjoner en avtale som legger grunnlaget for et nordisk samarbeid og forskningsprogram innen energisystemanalyse med en ramme på 8,3 mill. kroner. Det ble også satt i gang et omfattende arbeid for å kartlegge kvinners andel i energisektoren.

Grunnet pandemien ble den årlige konferansen «Nordic Energy Research Forum» utsatt, men NEF klarte å gjennomføre en nystartet konkurranse for nordiske forskere, «Nordic Energy Challenge». Her vant et dansk prosjekt om bruk av satellitter for innsamling av relevant data til bruk i grønn omstilling.

Post 72 Norwegian Energy Partners

Norwegian Energy Partners (NORWEP) er en stiftelse med formål å styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting i energirelaterte virksomheter ved å tilrettelegge for fokusert internasjonal forretningsutvikling.

Det foreslås et tilskudd på 34 mill. kroner til NORWEP, en reduksjon på 1 mill. kroner fra saldert budsjett 2021. Reduksjonen har sammenheng med gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet hvor det ble identifisert effektiviseringsmuligheter og potensiale for gevinstrealisering. Det legges til grunn at NORWEP fortsatt kan opprettholde aktivitet som er viktig for å sikre verdiskaping, sysselsetting og grønn omstilling i de norskbaserte energinæringene.

Mål og aktiviteter

NORWEPs nedfelte formål er operasjonalisert gjennom å arbeide for

• å opprettholde den sterke posisjonen norsk leverandørindustri har innenfor olje- og gassnæringen, og styrke norsk leverandørindustri sin posisjon innen fornybar energi

• at norske virksomheter innenfor energirelaterte næringer tar en økende andel av et sterkt voksende marked globalt

• å bidra til både vekst og risikospredning ved å utnytte eksisterende kompetanser og styrker på tvers av flere bransjer, og dermed oppnå en bedre integrering av energirelaterte virksomheter i Norge

• at norske virksomheter bidrar til å utvikle og levere bærekraftige energiløsninger globalt

Den stadig økende graden av digitalisering berører energinæringene i sterk grad. Dette gir mange nye muligheter for teknologiselskapene. Den norske energinæringen er allerede langt framme på mange områder innen digitalisering. Digital teknologi vil derfor fortsette å være et viktig satsingsområde i årene som kommer.

Det er fortsatt mange internasjonale prosjektmuligheter innenfor olje og gass. NORWEP vil opprettholde nivået på sine aktiviteter her, slik at Norge kan beholde, og helst øke, sin markedsandel på om lag 7 prosent av det globale markedet. De prioriterte markedene for petroleumsnæringen er fortsatt Australia, Brasil, Canada, De forente arabiske emirater, Kina, Malaysia, Mexico, Storbritannia, Sør-Korea og USA. Internasjonale ingeniørsentre som Houston, London, Haag, Paris, Milano og Kuala Lumpur er viktige samarbeidspartnere hvor det tas sentrale beslutninger og gjøres ingeniørarbeid på prosjekter som blant annet skal til norsk sokkel. Markedsprioriteringene til NORWEP vurderes fortløpende i tråd med utviklingen, og i nært samråd med industripartnerne, stifterne og andre sentrale aktører.

Mulighetene for vekst i den norskbaserte fornybarnæringen er hovedsakelig i det internasjonale markedet, selv om det har vært relativt høy aktivitet innen landbasert vind i Norge, samt noen vannkraftrelaterte prosjekter. Havvind forventes å spille en stadig større rolle. Norske aktører har fortsatt en forholdsvis liten andel av det sterkt voksende internasjonale markedet innenfor fornybar energi, og det er potensial for en økning. NORWEP arbeider systematisk med hele verdikjeden – leverandører, konsulenter og utviklere. Fornybarnæringen er mer sammensatt når det gjelder markeder og teknologier. Det er i realiteten snakk om flere ulike næringer som har en del fellestrekk.

Innsatsen innen fornybar energi/kraftsektoren vil ha hovedvekt på vannkraft, havvind og såkalte muliggjørende teknologier, det vil si kompetanse knyttet til kraftsystemer som naturlig hører til, herunder digitalisering. For vannkraft vil fokus i utgangspunktet rette seg mot Afrika og Sør-øst Asia samt Europa. For havvind er nordsjøområdet fortsatt det viktigste markedet. Det er imidlertid en trend med kraftig vekst i markedene utover Europa, blant annet Nord-Amerika og deler av Asia. NORWEP vil fortsette arbeidet med å kartlegge markedet for fremtidige behov, både geografisk og på prosjektnivå. Innen solenergi er Kina, USA og Japan viktige markeder i tillegg til utviklingsregioner.

Det er fortsatt barrierer som hindrer norske selskaper i å ekspandere internasjonalt. Dette gjelder manglende klyngesamarbeid og nettverk, samt manglende internasjonaliseringskompetanse, risikoforståelse og nødvendige ressurser, både økonomisk og personalmessig. For små selskaper er det ekstra krevende å gå ut i internasjonale markeder. NORWEP tilbyr derfor rådgiving til partnerne innenfor disse områdene og har et eget opplegg knyttet til antikorrupsjon. Ved å i større grad opptre samlet får særlig de små og mellomstore bedriftene lettere tilgang til myndigheter og kunder.

Et viktig område for NORWEP er å utforske nye teknologiområder der kompetanse fra både fornybar- og petroleumsnæringen kan utnyttes for å øke eksporten av norske varer og tjenester. Særlig innenfor havvind er det økende interesse fra selskaper som i dag hovedsakelig er leverandører til petroleumssektoren. Innenfor CO₂-håndtering og hydrogen er det også interessante muligheter der NORWEP vil ha en naturlig rolle i å internasjonalisere norskbasert teknologi og kompetanse.

Resultatrapport 2020

NORWEP hadde inntekter på om lag 74 mill. kroner i 2020, hvorav 54 mill. kroner i tilskudd fra Olje- og energidepartementet. NORWEP hadde et positivt årsresultat på om lag 16,6 mill. kroner, som ble overført til annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 30 mill. kroner per 31. desember 2020.

Det ble gjennomført 112 arrangementer, som er det høyeste antall i NORWEPs historie. Drøyt halvparten var innen olje og gass og drøyt 40 prosent innen fornybar energi. I tillegg ble det gjennomført en del arrangementer som omfattet hele energiområdet. Arrangementene omfattet fysiske workshops og konferanser (frem til nedstengningen i mars) og i stor grad webinarer, virtuelle konferanser og digitale workshops med partnerne fra april. Antallet deltakere på NORWEPs arrangementer nådde over 9 500, hvorav flere enn 6 000 var fra partnerselskaper. Kombinasjon av digitale møteplasser og økt behov for tjenestene under pandemien forklarer mye av økningen.

NORWEP videreførte arbeidet med å utvikle gode rutiner for håndtering av risiko, spesielt innenfor antikorrupsjon. Partnerne får tilbud om trening på dette feltet.

NORWEP hadde ved utgangen av 2020 søkbare databaser for teknologi og løsninger innen olje og gass, vannkraft, LNG/Midstrøm, havvind og sol, og fortsatte arbeidet med å kartlegge markedsmulighetene gjennom årlige markedsrapporter. I 2020 ble det levert markedsrapporter for olje og gass, havvind og for vannkraft. NORWEP har 66 prosjekter under kontinuerlig overvåkning for olje og gass og NORWEP Offshore Wind Tool inneholder oppdatert informasjon om mer enn 900 prosjekter globalt. I 2020 ble vannkraftfeltet styrket ved at NORWEP har 20 prioriterte markeder og følger 44 prioriterte prosjekter samt har en oversikt over 5 700 prosjekter globalt.

Programkategori 18.40 CO₂-håndtering

Utviklingstrekk

Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂. Rapportene til FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at det vil være nødvendig med fangst og lagring av CO₂ for å redusere globale klimagassutslipp i tråd med klimamålene til lavest mulig kostnad.

Det er relativt få anlegg i drift globalt, og det er behov for kostnadsreduksjoner og effektivisering for at CO₂-håndtering skal få ønsket effekt. Nye og flere prosjekter som gir læring, teknologisk utvikling og stordriftsfordeler vil redusere kostnadene.

Høsten 2020 la regjeringen fram Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂. Stortingsmeldingen gir en omfattende omtale av Langskip, et norsk demonstrasjonsprosjekt for CO₂-håndtering, og regjeringens satsing på CO₂-håndtering. Stortinget vedtok i januar 2021 å gjennomføre Langskip i tråd med regjeringens forslag i Meld. St. 33 (2019–2020) og Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2020–2021).

Teknologisenter Mongstad (TCM) er en arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Staten og dagens industrielle eiere av TCM har en driftsavtale ut 2023. Fra statens side er det ønske om økt industrideltakelse og -finansiering av teknologisenteret. Gassnova og dagens industrideltakere arbeider med å få med flere eiere og øke annen finansiering, blant annet gjennom større bidrag fra aktører som bruker testanlegget, samt effektivisering av driften.

Det er stor internasjonal interesse for TCM. Flere forskningsmiljøer og teknologileverandører tester teknologi for CO₂-fangst på TCM. Samarbeidet med det amerikanske energidepartementet fortsetter. Amerikanske myndigheter har tildelt midler til amerikanske selskaper for testing på TCM.

CLIMIT er et program som støtter utvikling og demonstrasjon av teknologi og løsninger for CO₂-håndtering. Programmet administreres av Norges forskningsråd og Gassnova i samarbeid. Mange av prosjektene som gjennomføres med støtte fra CLIMIT bidrar med utvikling av teknologi og løsninger som kan tas i bruk og bidra til gevinstrealiseringen av fullskalaprosjektet. CLIMIT støtter blant annet utredningsprosjekter knyttet til fangst av CO₂ fra avfallsforbrenningsanlegg. Langskip har ført til økt interesse fra industrien om støtte til CO₂-håndteringsprosjekter. Langskip, med sin fleksible løsning for lagring av CO₂, gjør at det blir mer attraktivt for industriaktører både nasjonalt og internasjonalt å vurdere og utvikle muligheter for fangst av CO₂.

Hovedmål for arbeidet med CO₂-håndtering

Regjeringen vil fortsette å bidra til utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂. Det overordnede målet er å bidra til at CO₂-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Dette omfatter Langskip, forskning, utvikling og demonstrasjon. For å nå målet legges det også opp til et omfattende arbeid for å fremme CO₂-håndtering internasjonalt.

Viktige roller og oppgaver med å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive løsninger for CO₂-håndtering er tildelt Norges forskningsråd og Gassnova.

Regjeringen vil legge til rette for at kvalifiserte, kommersielle aktører som ser lønnsomme forretningsmuligheter som inkluderer CO₂-lagring på norsk kontinentalsokkel kan realisere sine planer.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring eller alternativ bruk av CO₂ som reduserer utslippene av klimagasser og som gir bred utbredelse av CO₂-håndtering internasjonalt.

Departementet skal arbeide for å fremme fangst og lagring av CO₂ internasjonalt, sammen med utenriksapparatet, andre berørte departementer, Norges forskningsråd og Gassnova. Olje- og energidepartementet skal arbeide tett med EU og delta i internasjonalt samarbeid for å dele kunnskap om CO₂-håndtering og bidra til utviklingen av rammer og regelverk for fangst og lagring av CO₂.

For at det skal være mulig å importere CO₂ for lagring på norsk sokkel, kreves en bilateral avtale mellom de berørte landene, jf. omtale under resultatrapport 2020. Departementet prioriterer arbeidet med slike avtaler høyt, men er også avhengig av at arbeidet prioriteres i andre berørte land.

Som omtalt i Meld. St. 33 (2019–2020) vil departementet bidra til gjennomføring av tiltak som reduserer kostnader og teknisk og økonomisk risiko knyttet til fangst, transport og lagring av CO₂.

Departementet vil legge til rette for en effektiv og helhetlig regulering av CO₂-håndtering i Norge. Ved interesse fra kvalifiserte, kommersielle aktører – som ser lønnsomme forretningsmuligheter som inkluderer CO₂-lagring på norsk kontinentalsokkel, ved å behandle søknader om tilgang til lagringsareal og ved å behandle eventuelle påfølgende utbyggingsplaner effektivt, transparent og forutsigbart.

Olje- og energidepartementet vil følge opp Norges forskningsråd og Gassnova SF.

Olje- og energidepartementet skal følge opp avtalene med Norcem, Northern Lights6 og Fortum Oslo Varme samt andre aktiviteter for å sørge for en god gjennomføring av Langskip-prosjektet.

Olje- og energidepartementet godkjente i februar utbyggingen av Northern Lights fase 1 etter Stortingets behandling, jf. Meld. St. 33 (2019–2020) og Innst. 143 S (2020–2021). Det fremgår av meldingen at det kunne bli aktuelt å bore en injeksjonsbrønn nr. 2 etter oppstart av prosjektet. Eierne av Northern Lights søkte i april 2021 departementet, i medhold av lagringsforskriften § 4-5 siste ledd, om godkjennelse av en injeksjonsbrønn nr. 2 allerede før oppstart. Departementet har søknaden til behandling og tar sikte på å fatte vedtak etter lagringsforskriften.

Kostnader for en injeksjonsbrønn nr. 2 er innarbeidet i styrings- og kostnadsrammen for Langskip som ble forelagt Stortinget i Prop. 1 S (2020–2021) og Meld. St. 33 (2019–2020).

Gassnova, på vegne av staten, vil følge opp aktørenes prosjektstyring gjennom avtalt rapportering, koordinere arbeidet med gevinstrealisering og legge til rette for at relevante erfaringer deles med andre prosjekt og interessenter.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2020

Olje- og energidepartementet har i 2020 fulgt opp regjeringens strategi for arbeidet med CO₂-håndtering. Departementet utarbeidet beslutningsgrunnlaget for Langskip, herunder utarbeidelse av tilskuddsavtaler, tilrettelegging for ferdigstillelse av forprosjektrapporter og gjennomføring av ekstern kvalitetssikring av prosjektet. Departementet har også fulgt opp arbeidet med å realisere gevinster fra Langskip.

Departementet har ivaretatt eieroppfølgingen av Gassnova SF, herunder foretakets forvaltning av statens eierinteresser i Teknologisenter Mongstad.

Departementet har deltatt som observatører i programstyret for CLIMIT, som er Norges forskningsråds og Gassnovas felles program for forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier.

Olje- og energidepartementet arbeider sammen med berørte departementer og utenriksapparatet for å fremme fangst og lagring av CO₂ internasjonalt. I 2019 kom en viktig regulatorisk avklaring for transport av CO₂ på tvers av landegrenser. Partene til Londonprotokollen ga støtte til et forslag om å tillate midlertidig ikrafttredelse av en endring til protokollen fra 2009, som tillater eksport av CO₂ for lagringsformål. Slik eksport krever at de berørte landene inngår en bilateral avtale, eller lignende, i tråd med kravene i Londonprotokollen. I 2020 har departementet arbeidet med å legge til rette for å regulere import og eksport av CO₂ for permanent geologisk lagring i Norge.

Norge samarbeider tett med EU og deltar i en rekke fora og organer rettet mot blant annet utvikling av rammer og regelverk for fangst og lagring av CO₂. Departementet har dialog med Europakommisjonen om fangst og lagring av CO₂. I 2020 har departementet fulgt opp regelverksutvikling og bidratt med innspill knyttet til initiativene under energiunionen og Europas grønne giv «European Green Deal».

I 2020 har departementet ledet myndighetsgruppa for Zero Emission Platform og deltatt i ledelsen av en arbeidsgruppe for CO₂-håndtering innenfor arbeidet i SET-planen (EUs Strategic Energy Technology Plan). Gruppen består av representanter for myndigheter, industri og forskning og arbeider sammen for å følge opp SET-planens implementeringsplan for CO₂-håndtering i Europa. Videre sitter departementet i ekspertgruppa for Innovasjonsfondet, som er EUs støtteordning for innovativ klimateknologi. Fondet finansieres gjennom salg av kvoter i Det europeiske kvotesystemet, og skal støtte demonstrasjon av innovativ teknologi for å unngå klimagassutslipp, herunder CO₂-håndtering. Departementet har bidratt aktivt i utformingen av reglene for tildeling av støtte. I 2020 har departementet fulgt opp første tildelingsrunde og Enovas oppfølging av norske søknader, deriblant Fortum Oslo Varme.

I forbindelse med oppstarten av EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa (2021–2027), har departementet i 2020 arbeidet sammen med Norges forskningsråd for å få større oppmerksomhet om forskning, utvikling og demonstrasjon av nye teknologier for CO₂-håndtering. Blant annet er det gitt innspill i tråd med norske interesser til innretningen av det første arbeidsprogrammet, som vil styre prosjektutlysningsrundene de to første årene av Horisont Europa.

Norge samarbeider med europeiske partnere gjennom regionale samarbeidsforum, som North Sea Basin Task Force og Nordic Baltic Networking group on Carbon Capture, Utilisation and Storage. The North Sea Basin Task Force arbeider for felles prinsipper for sikker transport og lagring av CO₂ i Nordsjøbassenget og består av myndigheter og industri fra Norge, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Flandern. Et annet sentralt multilateralt samarbeidsorgan er Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF), der Norge samarbeidet med en rekke sentrale land, herunder USA, Canada, Australia, Saudi-Arabia og europeiske land for å fremme CO₂-håndtering.

Departementet leder sammen med USA, Storbritannia og Saudi-Arabia CO₂-håndteringsinitiativet under Clean Energy Ministerial (CEM). Et sentralt formål med CEM er å styrke samarbeidet mellom offentlige og private aktører på feltet. I 2020 arrangerte initiativet en rekke webinarer, fulgte opp samarbeidet med Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) og et samarbeid med de store utviklingsbankene og andre finansinstitusjoner og la fram prinsipper for finansiering av CO₂-håndtering. Norge har besluttet å delta i fase to av Mission Innovation (MI 2.0), der 24 land samt EU-kommisjonen samarbeider for å påskynde teknologiutvikling og innovasjon innen ren energi, deriblant CO₂-håndtering. Departementet deltar sammen med Forskningsrådet i oppfølgingen av Mission Innovation.

Departementet har sammen med blant annet Gassnova og Norges forskningsråd fulgt opp samarbeidsavtalen om forskning og teknologiutvikling mellom Olje- og energidepartementet og det amerikanske energidepartementet.

Gassnova SF

Gassnova er et statsforetak som forvalter statens interesser knyttet til CO₂-håndtering. Foretaket er lokalisert i Porsgrunn. Det ble utført om lag 40 årsverk i 2020.

Mål og oppgaver

Gassnovas hovedmål er å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering.

CLIMIT-Demo

Gassnova skal gjennom sitt ansvar for demonstrasjonsdelen av CLIMIT-programmet gi økonomisk støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-håndtering som bidrar til

• utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering

• utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med kommersielt og internasjonalt potensial

Teknologisenter Mongstad

Teknologisenter Mongstad skal bidra til økt utbredelse av CO₂-fangst globalt. Teknologisenteret er en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst og for internasjonal spredning av disse erfaringene. Målet er at kostnader og risiko ved fullskala CO₂-fangst skal reduseres.

Gassnova skal

• legge til rette for at statens deltakelse i teknologisenteret kan nyttiggjøres best mulig blant annet gjennom kunnskapsspredning og teknologiutbredelse, slik at kostnader og risiko ved fullskala CO₂-fangst kan reduseres

• legge til rette for en langsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen

• arbeide med å rekruttere flere eiere, annen finansiering, blant annet gjennom større bidrag fra aktører som bruker testanlegget, samt effektivisering av driften

Langskip (fangst og lagring av CO₂)

Gassnova skal

• på vegne av staten følge opp aktørenes prosjektstyring gjennom avtalt rapportering i prosjektet

• koordinere og følge opp arbeidet med gevinstrealisering i prosjektet i samarbeid med industriaktørene og legge til rette for at relevant erfaring og kunnskap blir delt med andre prosjekter og interessenter

Resultatrapport 2020

Morselskapet Gassnova SF hadde et positivt årsresultat på om lag 3,9 mill. kroner, mens konsernet hadde et negativt årsresultat på om lag 11,3 mill. kroner. Annen egenkapital var om lag 31,6 mill. kroner i morselskapet og 97,8 mill. kroner for konsernet per 31. desember 2020.

TCM Assets AS, et datterselskap av Gassnova SF, overtok anleggene ved TCM og har påtatt seg en forpliktelse til å rive anleggene mv. ved testsenteret ved eventuell opphør av driften. Konsernet har på denne bakgrunn en beregnet fjerningsforpliktelse på 134 mill. kroner. Staten har garantert for dekning av statens andel av utgiftene som påløper for TCM Assets AS ved eventuell riving av anleggene ved TCM, jf. fullmakt i Vedlegg 1, Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017). Statens garanti, som gir TCM Assets AS rett til å få refundert utgiftene til fjerning av anleggene ved testsenteret, er fra 2020 nettoført mot fjerningsforpliktelsen.

Statens deltakelse i TCM bidrar til kunnskapsspredning og teknologiutbredelse, slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres. I 2020 ble det inngått en ny driftsavtale for TCM fram til og med 2023. Statens andel er fra høsten 2020 redusert fra 77,5 prosent til 73,9 prosent. De industrielle eierne Equinor, Shell og Total har til sammen økt sin andel til 26,1 prosent.

Oppfølging av arbeidet med Langskip har vært en sentral del av Gassnovas arbeid i 2020. Gassnova har fulgt opp industriaktørenes arbeid, håndtert grensesnittet mellom aktørene og samordnet aktiviteter knyttet til kjeden for CO₂-håndtering. Gassnova har fulgt opp og evaluert forprosjektstudiet for Northern Lights, som ble ferdigstilt i april 2020. Gassnova har også bistått Olje- og energidepartementet i arbeidet med forhandlingene om rammer for investering og drift av prosjektet. I denne sammenheng har Gassnova deltatt sammen med departementet i forhandlingene med industriaktørene og bidratt til å utarbeide avtaler med vedlegg.

Gassnova har arbeidet videre med gevinstrealisering av prosjektet, for å oppnå nytteeffekter og samordnet industriaktørenes bidrag til måloppnåelse. En viktig del av gevinstrealiseringsarbeidet er å dokumentere og dele læring fra Langskip. I november 2020 publiserte Gassnova erfaringsrapporten «Developing Longship – Key lessons learned». Rapporten og viktige læringspunkter er delt med etterfølgende prosjekter og myndighetsaktører internasjonalt. Norcem og selskapets teknologileverandører har i interimfasen fortsatt arbeidet med å utnytte og gjenvinne energien for å redusere kostnadene per tonn fanget CO₂ og derved også bedre miljøprofilen. Dette er løsninger som etterfølgende prosjekter potensielt også kan dra nytte av.

Kap. 1840 CO₂-håndtering

Vedrørende 2021

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 2021 ble post 50 redusert med 5 mill. kroner, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Post 50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndtering

Posten omfatter overføring til Norges forskningsråd som forvalter midlene til CLIMIT-FoU og overføring til Fond for CO₂-håndtering som finansierer CLIMIT-Demo og videreutvikling av Teknologisenter Mongstad. Gassnova SF er ansvarlig for forvaltningen av midlene fra Fond for CO₂-håndtering.

Det foreslås en bevilgning på 164 mill. kroner.

CLIMIT-programmet

Mål for programmet

CLIMIT har som hovedmål å bidra til å utvikle teknologi og løsninger for CO₂-håndtering. Programmet skal gjennom støtte til prosjekter i hele kjeden fra forskning til demonstrasjon bidra til utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering. Samtidig skal CLIMIT bidra til utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med internasjonalt potensial.

Innsatsen i programmet skal være rettet mot teknologiutvikling. Det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri. Programmet henvender seg til norske bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler, gjerne i samarbeid med internasjonale bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til å påskynde kommersialisering av CO₂-håndtering. En mindre del av CLIMITs portefølje settes av til samfunnsfaglig forskning. Vurderingene skal være forankret i arbeidet med å fremme utvikling, demonstrasjon og implementering av CO₂-håndtering.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

CLIMIT skal støtte forskning, utvikling og demonstrasjon av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger for:

• CO₂-fangst

• kompresjon eller annen håndtering av CO₂

• transport av CO₂

• langtidslagring av CO₂ i form av injeksjon og deponering

• bruk av CO₂ som medfører langtidslagring

Kriterier som vektlegges i søknadsbehandlingen er kommersielt potensial, faglig grunnlag, støttens utløsende effekt og verdiskaping i Norge. Tilskuddsordningene kunngjøres på programmets nettside climit.no, via Gassnovas nettside gassnova.no og via Norges forskningsråds nettside forskningsradet.no.

Resultatrapport 2020

CLIMIT-Demo

Gassnova har forvaltet demonstrasjonsdelen av CLIMIT og vært leder for CLIMIT-programstyrets sekretariat. Prosjektstøtten fra CLIMIT-Demo skal gi økonomisk støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-håndtering, som bidrar til utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering samt utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter, med kommersielt og internasjonalt potensial. Prosjektporteføljen 2020 startet med 57 prosjekter med en total budsjettramme på 727 mill. kroner, inkludert CLIMIT-Demo støtte på 381 mill. kroner. Gjennom året støttet CLIMIT-Demo 26 nye prosjekter med 88 mill. kroner. De 83 prosjektene i 2020-porteføljen hadde en total budsjettramme på mer enn 891 mill. kroner inkludert CLIMIT-Demo-støtte på 469 mill. kroner. I disse prosjektene er det 162 tekniske og finansielle partnere fra 13 land. 24 av prosjektene ble avsluttet i 2020.

Langskip har skapt økt interesse fra industriaktører som sluttbrukere av CO₂-håndteringsteknologi. I 2020 støtter CLIMIT tolv idé- og mulighetsstudier knyttet til sluttbrukerprosjekter med 30 mill. kroner av prosjektenes totalbudsjett på om lag 80 mill. kroner. Prosjektene har 50 partnere fordelt mellom ulike bransjer som smelteverk, avfallshåndtering, oljeproduksjon og petrokjemivirksomhet i Norge og Sverige. CLIMIT er i kontinuerlig dialog med flere virksomheter som er i oppstartsfasen for vurdering av CCS-teknologi ved sine anlegg, og forventer ytterligere vekst i dette søkersegmentet fremover. Gassnova inkludert CLIMIT er i dialog med Enova for å styrke samarbeidet om CCS-prosjekter som nærmer seg kommersiell fase.

CLIMIT-FoU

Norges forskningsråd forvalter FoU-delen av CLIMIT. CLIMIT-FoU hadde en portefølje på 59 aktive prosjekter i 2020 som samlet mottok 84 mill. kroner i støtte fra Forskningsrådet. Tre prosjekter ble startet opp mens 17 prosjekter ble avsluttet i løpet av 2020. Porteføljen bestod ved utgangen av 2020 av 42 prosjekter. Prosjektene har en varighet på flere år og total innvilget støtte til prosjektene i porteføljen er på 431 mill. kroner.

Det har ikke blitt gjennomført nasjonale utlysninger i 2020 under CLIMIT-FoU. CLIMIT-FoU deltok imidlertid i en utlysning gjennom det internasjonale samarbeidet Accelerating CCS Technologies (ACT) med tildeling i 2021.

Post 70 Gassnova SF, kan overføres

Posten omfatter utgifter til Gassnovas administrasjon og oppfølging oppdragene fra staten; CLIMIT-Demo, Teknologisenter Mongstad og Langskip. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og selskapets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og ekstern spisskompetanse.

Det foreslås en bevilgning på 95 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på inntil 20 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV.

Post 71 Teknologisenter Mongstad

Posten omfatter utgifter til TCM DA som står for driften av testanleggene, hvor staten er majoritetseier med en eierandel på 73,9 prosent. De øvrige eierne i driftsselskapet, Equinor, Shell og Total, har en eierandel hver på 8,7 prosent. Staten, eller den staten utpeker, kan invitere andre selskaper som medeiere i driftsselskapet, noe som vil redusere statens andel i selskapet, jf. Vedlegg 1. Gassnova SF ivaretar statens eierandel i TCM DA. Videre omfatter posten utgifter til TCM Assets AS, et datterselskap av Gassnova SF, som står som eier av anleggene ved teknologisenteret og betaler den kommunale eiendomsskatten.

Det foreslås en bevilgning på 160 mill. kroner, som utgjør statens bidrag til å dekke driftsutgifter til TCM DA og TCM Assets AS. Statens andel av investeringer og videreutvikling ved TCM dekkes fra Fond for CO₂-håndtering.

Mål og aktiviteter

Teknologisenter Mongstad (TCM) fremmer karbonfangst som virkemiddel for en renere og grønnere fremtid ved å bygge bro mellom teknologiutviklere, vitenskap og industriell anvendelse av teknologier for CO₂-fangst. Teknologisenterets viktigste oppgave er å teste, verifisere og demonstrere forskjellige teknologier relatert til kostnadseffektiv og industriell CO₂-fangst i full skala. Målet er å legge til rette for utbredelse av karbonfangstteknologi i ulike bransjer og industrier.

Med bakgrunn i ovennevnte vil det i 2022 blant annet arbeides med følgende aktiviteter:

• sikker og effektiv gjennomføring av planlagte testkampanjer

• rekruttering av nye aktører for gjennomføring av testkampanjer

• kunnskapsspredning, herunder bidrag til gevinstrealisering i Langskip

• redusere statens kostnader gjennom blant annet å rekruttere flere eiere, annen finansiering, større bidrag fra aktører som bruker testanlegget, samt effektivisering av driften

• utvikling av modeller for mulig drift av TCM etter 31. desember 2023 med betydelig lavere statlig finansiering

Resultatrapport 2020

I 2020 ble det gjennomført to åpne vitenskapelige kampanjer med en ny referansesolvent (CESAR 1). Denne nye solventen erstatter nå MEA (Monoetanolamin) som standard referansesolvent for åpen, ikke-patentert fangstteknologi.

Fokus for disse åpne kampanjene var blant annet

• demonstrasjon og etablering av referanseverdier for den nye CESAR-1 solventen

• etablering av HMS-standarder og utslippsmålinger

• simulering av CO₂-fangst fra produksjon av hydrogen fra naturgass

• erfaringsoverføring til kommersielle prosjekter (Net Zero Teesside Project (NZT), og SSE (tidligere Scottish and Southern Energy) og TCM-eierne

• etablering av rutiner for gjenvinning av CESAR-1 solvent

Investeringene i det nye forsøksområdet, Site 3, ble fullført i 2020 innenfor tid og budsjett. Dette området tillater testing av mindre, modulære fangstsystemer. Etter planen skal de to amerikanske selskapene TDA Research Inc. og Membrane Technology Research Inc. teste sine teknologier på Site 3 i 2021.

Selskapsmøtet for TCM DA godkjente i 2020 en lengre testkampanje med det amerikanske selskapet Research Triangle Institute (RTI). Kampanjen er planlagt startet i årsskiftet 2021/2022 og medfører en større ombygging av aminanlegget høsten 2021. Denne ombyggingen finansieres med midler fra det amerikanske energidepartementet (DoE) og vil øke attraktiviteten av aminanlegget i markedet.

En avtale for videre drift av TCM ble fremforhandlet i 2020. Avtalen innebærer drift ut 2023. De tre industrielle eierne øker sin andel noe. Avtalen setter et tak på driftskostnadene for alle parter og forutsetter ytterligere tiltak for kostnadsreduksjoner.

Kostnadene for 2020 er de laveste siden oppstarten i 2013. Dette skyldes delvis den nye operatøravtalen som ble fremforhandlet med Equinor Mongstad i forbindelse med ny driftsperiode. Avtalen innebærer et tettere samarbeid med raffineriet på Mongstad.

TCM har arbeidet videre med økt ekstern finansiering av testkampanjer, og fremtidige testavtaler forutsetter nå større bidrag fra aktørene. Betalingsviljen til markedet skal testes ytterligere fremover.

Det er en målsetting for samtlige eiere å få inn flere industrielle aktører på eiersiden. Tidlig i 2020 ble det ført samtaler med flere kandidater. Disse samtalene stoppet dessverre opp etter nedstengingen i mars som følge av pandemien.

Post 72 Langskip – fangst og lagring av CO₂, kan overføres

Posten omfatter utgifter til delprosjektene i Langskip. Byggearbeidene hos Norcem og Northern Lights begynte i januar 2021, med planlagt ferdigstillelse i 2024. Langskip vil også omfatte et fangstprosjekt på Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder.

Det foreslås en bevilgning på 3 450 mill. kroner, som utgjør statens bidrag til å dekke utbetalingene under tilskuddsavtalene som er inngått med Norcem og Northern Lights. Forslag til bevilgning tar høyde for utgifter til boring av en andre injeksjonsbrønn i Northern Lights. Brønnen er en del av styrings- og kostnadsrammen for Langskip og er nærmere omtalt i Meld. St. 33 (2019–2020).

Forslag til bevilgning for 2022 omfatter ikke midler til et prosjekt hos Fortum Oslo Varme ettersom tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder ikke er avklart på nåværende tidspunkt. Forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder foreslås det en fullmakt til Olje- og energidepartementet til å pådra forpliktelser til investering og drift i forbindelse med Fortum Oslo Varmes del av Langskip i tråd med ovennevnte forutsetninger og nærmere beskrivelse i Meld. St. 33 (2019–2020), jf. forslag til vedtak VI. Statens maksimale støtte, justert for prisendringer, kan utgjøre 2 040 mill. 2022-kroner i investeringer og 1 020 mill. 2022-kroner i driftsutgifter, med tillegg av eventuell tilleggsstøtte for fanget CO₂ som ikke er kvotepliktig.

Kostnadsrammene for statens andel av utgiftene for Northern Lights og Norcem følger av Prop. 1 S (2020–2021), jf. tabell 7.5 og fullmakt i Vedlegg 1. Driftsutgifter omfatter støtte i inntil ti år, med tillegg av eventuell tilleggsstøtte for fanget CO₂ som ikke er kvotepliktig. Driftsutgiftene er ikke justert for endringer i valutakurser ettersom utgiftene først er antatt å pådras fra 2025, og det foreligger ikke anslag for hvor stor andel som eventuelt vil pådras i utenlandsk valuta. Justert kostnadsramme for endringer i priser og valuta framgår av tabell 7.5.

Industriaktørene vil legge fram oppdaterte kostnadsestimater i løpet av oktober 2021. Et foreløpig og usikkert anslag viser at investeringskostnadene til prosjektet hos Norcem kan øke med totalt om lag 300 mill. kroner. For Northern Lights viser et foreløpig og usikkert anslag en mulig reduksjon i prosjektkostnadene på om lag 100 mill. kroner over prosjektperioden. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake med kvalitetssikrede estimater til Stortinget på egnet måte.

Mål og aktiviteter

Langskip skal demonstrere at CO₂-håndtering er trygt og mulig, samt legge til rette for læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter.

Selskapene bak fangst-, transport- og lagerprosjektene skal eie og drive sine respektive deler av prosjektet. Statsstøtteavtalene regulerer kostnads- og risikodeling mellom selskapene og staten. Staten tar en vesentlig del av kostnadene og risikoen i Langskip, herunder risikoen i grensesnittet mellom fangst, transport og lager, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Innst. 9 S (2020–2021), stortingsvedtak nr. 256, 14. desember 2020.

Gassnova skal legge til rette for at byggeaktivitetene for Langskip går som planlagt og håndtere den daglige oppfølgingen av tilskuddsavtalene. Gassnova skal også prioritere aktiviteter som bidrar til måloppnåelse for Langskip, herunder bidra til å realisere CO₂-fangst ved Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo kommune i tråd med forutsetninger beskrevet i Prop. 1 S (2020–2021) og Meld. St. 33 (2019–2020).

Resultatrapport 2020

Høsten 2020 la regjeringen fram Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂. Stortingsmeldingen gir en omfattende omtale av Langskip og regjeringens satsing på CO₂-håndtering. Stortinget vedtok høsten 2020 å gjennomføre Langskip i tråd med regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2021, jf. Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2020–2021) og Meld. St. 33 (2019–2020).

Langskip omfatter fangst av om lag 400 000 tonn CO₂ per år fra Norcems sementfabrikk i Brevik i Porsgrunn kommune som første fangstanlegg, samt transport av CO₂ fra fangstanlegget med skip til en mottaksterminal i Naturgassparken i Øygarden kommune. Fra mottaksterminalen sendes CO₂ videre i rør om lag 100 kilometer ut i havet til en brønn der den injiseres i en geologisk struktur under havbunnen for permanent og sikker lagring.

Northern Lights JV DA, som er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total, skal bygge og drive transport- og lagringsinfrastrukturen i Langskip. Transport- og lagringsinfrastrukturen er skalerbar og Northern Lights planlegger utbyggingen i flere faser. Gjennom tilskuddsavtalen får Northern Lights statsstøtte til første fase, som har en planlagt transport- og lagringskapasitet på 1,5 mill. tonn CO₂ årlig.

Langskip vil også omfatte fangst av ytterligere om lag 400 000 tonn CO₂ per år fra Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Utover volumene fra Norcem og eventuelt Fortum Oslo Varme, kan Northern Lights selge øvrig lagerkapasitet til andre fangstaktører. En forutsetning for at Langskip skal lykkes er etterfølgende prosjekter internasjonalt som benytter seg av læringen og infrastrukturen som blir etablert i prosjektet.

Byggestart for prosjektene til Norcem og Northern Lights var i januar 2021.