Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Alle skal ha likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet uansett hvor i landet man bor. Regjeringen vil fremme god helse og livskvalitet i befolkningen og redusere sosiale forskjeller i helse. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgstjenestene. Målet er å sikre at alle skal ha trygghet for at gode offentlig finansierte helse- og omsorgstjenester er der for seg og familien, når man trenger dem.

Vi skal ta Norge ut av koronakrisen. Vi skal sikre godt smittevern, god behandling i helse- og omsorgstjenesten og oppfølgingstilbud til de som trenger det, etter gjennomgått covid-19-sykdom eller andre negative virkninger av pandemien. Samtidig skal vi svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Vi skal skape mer og inkludere flere slik at flere får mulighet til å delta både i arbeidsliv og i samfunnsliv. I tillegg skal tryggheten og tilliten i det norske samfunnet bevares, og det sterke internasjonale engasjementet skal videreføres.

Sentrale mål for regjeringen er:

1. Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasienten.

2. Fremme kommunenes evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på kvalitetsreformen Leve hele livet.

3. Prioritere psykisk helse- og rusfeltet med satsing på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling .

4. Øke tilgjengelighet og kapasitet samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten.

5. Folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet.

Regjeringen vil styrke pasientens rettigheter og muligheter og vil flytte makt fra systemet over til den enkelte. Målet er bedre kvalitet, forutsigbarhet og trygghet for pasienter, brukere og pårørende.

Mye er bra i helse- og omsorgstjenesten. Innenfor en rekke områder viser forskning og analyser at vi oppnår svært gode resultater. Dyktige ansatte i alle deler av tjenesten gjør en uvurderlig jobb og sørger for god kvalitet i tjenestene. Det er imidlertid fortsatt behov for endringer og forbedringer på viktige områder. Det er fremdeles for mange uønskede hendelser som kunne vært forebygget, og som fører til unødig skade på pasienter og brukere. Særlig er det behov for livslang læring og kompetanseutvikling hos helsepersonell, bedre organisering, ledelse og kommunikasjon og at ny kunnskap raskere blir tatt i bruk i tjenestene. Overganger og samhandling på tvers av nivåer og funksjoner må bli bedre. Det er for mye uønsket variasjon i kvaliteten mellom ulike sykehus, mellom kommuner og mellom tjenestene som tilbys. For mange venter fortsatt for lenge på helsehjelp. Regjeringen vil ta vare på det som fungerer bra, og forbedre det som kan bli bedre.

Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen har økt. Det er likevel store utfordringer, blant annet med økte sosiale helseforskjeller. Ensomhet er et problem blant mange, og forekomsten av overvekt og fedme er økende. Utfordringene må møtes med en tverrsektoriell tilnærming både lokalt og nasjonalt, med et livsløpsperspektiv og i samarbeid med frivillig sektor og næringslivet.

1.1 Pasientens helsetjeneste

Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre tjenesten med utgangspunkt i pasientens behov. Norge har – og skal ha – et godt offentlig helsetilbud som har tillit i befolkningen. Skal tilliten ivaretas, må tjenestene utvikles og mangfoldet tas i bruk i utvikling av tjenestene. Brukernes medvirkning skal ivaretas på alle nivåer – fra utvikling av tjenestene gjennom forskning, innovasjon og kvalitetsforbedring, til møtet mellom pasient og helse- og sosialpersonell. Regjeringen vil i budsjettet for 2022 fortsette å prioritere tiltak som styrker disse målene.

For å skape pasientens helsetjeneste må tjenestene legge til rette for at pasientene skal kunne ta kunnskapsbaserte beslutninger om sin egen helse. Da må pasienter med ulik helsekompetanse kunne forstå og ta i bruk helseinformasjon. Undersøkelser om helsekompetanse i den norske befolkningen og i utvalgte innvandrerpopulasjoner tyder på at en relativt stor andel av befolkningen har lav helsekompetanse. Det er derfor viktig at helse- og omsorgstjenesten tar høyde for dette i sin virksomhet og tjenesteyting. Regjeringens strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen skal bidra til dette. Det er i 2021 gjennomført kartlegging av helsekompetansen i befolkningen samt en kartlegging av helsekompetanse blant fem innvandrergrupper i Norge. Kartleggingene viser at så mange som én av tre i befolkningen kan ha lav helsekompetanse. For enkelte av innvandrergruppene kan andelen med lav helsekompetanse være høyere.

Regjeringen vil videreutvikle lærings- og mestringstjenester som skal gi pasienter og pårørende økt innsikt i egen livssituasjon slik at de kan mestre den bedre.

God helse ligger i evnen til å mestre sin livssituasjon, oppleve selvbestemmelse og føle verdighet. Mange vil leve hele eller deler av livet med sykdom eller funksjonsnedsettelse. I fremtiden vil det bli flere pasienter og brukere med kronisk sykdom som vil kreve langvarig oppfølging i helse- og omsorgstjenesten. For å møte denne utfordringen må tjenestene tilpasse seg brukernes og pasientenes behov, ønsker og forutsetninger. Pasienten skal kunne være en aktiv deltaker i alle spørsmål om egen helse.

Nye arbeidsformer i helse- og omsorgstjenesten skal bidra til økt mestring. Mennesker med kronisk sykdom skal få bedre oppfølging blant annet gjennom digital hjemmeoppfølging og primærhelseteam som er under utprøving. I 2020 hadde 235 kommuner (66 pst. av landets kommuner) etablert frisklivssentral som en helsetjeneste som skal drive sykdomsforebyggende tiltak. Læring og mestring inngår i økende grad i dette tilbudet.

Det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig behandling. Det gjelder også helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene har regjeringen redusert ventetiden og økt pasientbehandlingen. Ventetidene har gått ned med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021.

For å lykkes med å redusere ventetider og antall fristbrudd har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler. Regjeringen har fjernet taket for hvor mange pasienter sykehusene kan behandle. Samtidig får sykehusene betalt for å behandle flere pasienter gjennom innsatsstyrt finansiering, som er økt fra 40 til 50 pst. Pasientene har også fått større valgfrihet. Dette gjør regjeringen ved å ta i bruk et mangfold av aktører i offentlig og privat sektor og ved å bruke mer av den ledige kapasiteten hos private, blant annet gjennom reformen fritt behandlingsvalg. Evalueringen av fritt behandlingsvalg viser at de som har benyttet seg av ordningen, har fått kortere ventetider, og at fritt behandlingsvalg har bidratt til økt valgfrihet og mangfold.

Koronapandemien har gjort det nødvendig å redusere planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr til håndtering av pasienter med covid-19. Aktiviteten har også vært tatt ned av smittevernhensyn. Dette førte til økt ventetid i spesialisthelsetjenesten i 2020. Gjennom budsjettet for 2021 har regjeringen lagt til rette for at ventetidene reduseres i 2021. Det er blant annet bevilget 200 mill. kroner til en insentivordning som skal stimulere sykehusene til å gjennomføre tiltak som reduserer ventetidene.

Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten gir pasienter med begrenset levetid mulighet for å få en ny vurdering av sine behandlingsmuligheter. De regionale helseforetakene skal innen utgangen av 2021 evaluere Ekspertpanelet. Målet er at flere pasientgrupper skal få ekspertråd. Regjeringen vil ha større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten er etablert for å undersøke alvorlige hendelser og andre forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Fra 1. juli 2019 fikk den kommunale helse- og omsorgstjenesten varslingsplikt til Statens helsetilsyn, og fra 1. juli 2021 fikk de varslingsplikt til undersøkelseskommisjonen. Arbeidet til det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet videreføres gjennom Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019–2023).

Regjeringen følger opp Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Meldingen setter retningen for utviklingen av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hovedtemaene er samhandling, psykisk helsevern, akuttmedisinske tjenester, kompetanse, teknologi og digitalisering. Regjeringen og KS har inngått en avtale om å etablere 19 helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak for å bidra til sammenhengende og bærekraftige helse- og omsorgstjenester. I noen områder vil også private ideelle sykehus være en del av helsefellesskapene. Stortinget har, gjennom behandlingen av Prop. 102 L (2020–2021), sluttet seg til regjeringens forslag om å innføre et nytt krav til samarbeidsavtalen. Kravet innebærer at kommuner og helseforetak må avtale hvordan de sammen skal planlegge og utvikle tjenester.

Regjeringen følger opp Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester. Bedre samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og næringslivet vil bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi, flere lønnsomme arbeidsplasser og et bedre og mer effektivt tilbud til pasienter og brukere. Politikk og tiltak i meldingen skal bidra til at den offentlige helse- og omsorgstjenesten bedre kan dra nytte av innovasjonskraften, kompetansen og ressursene som finnes i næringslivet. Regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk og ønsker å legge til rette for god samhandling og samarbeid mellom det offentlige og private, ideelle og frivillige aktører.

Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal lage en ny utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Utvalget skal se helse i et helhetlig perspektiv og gjennomgå problemstillinger som gjelder likeverdighet mellom kjønnene på helseområdet. Utredningen skal også ta opp helse i et kjønnsperspektiv blant etniske minoriteter.

1.2 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Det overordnede målet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Tjenestene må i større grad legge til rette for at brukerne kan leve et aktivt liv, samtidig som de skal ha trygghet for at de får god hjelp og omsorg, når de har behov for det.

Koronapandemien har utfordret den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunene har hatt en helt sentral rolle i pandemibekjempelsen. Alle kommunene har hatt behov for beredskapsplanlegging og for å sikre smittevernkompetanse, smittevernutstyr og smittevernkapasitet for å ivareta de viktige «TISK-oppgavene», det vil si testing, isolering, smittesporing og karantene. Dette har vært både kompetanse- og ressurskrevende og krevd at kommunene har omstilt og tenkt nytt i tråd med lokale behov og nasjonale føringer. Kommunene har i tillegg hatt ansvar for å tilby innbyggerne vaksinering mot covid-19 i tråd med det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Samtidig med de covid-relaterte oppgavene har de skullet holde mest mulig normal drift i de vanlige tjenestene.

Konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene for ulike grupper er kontinuerlig vurdert og fulgt opp gjennom flere kunnskapsinnhentinger og statlige grep. I mars 2020 ble det nedsatt en koordineringsgruppe for å vurdere tjenestetilbudet til barn og unge under covid-19-pandemien. I februar 2021 nedsatte Helse- og omsorgsdepartementet en arbeidsgruppe som så på konsekvensene for personer med funksjonsnedsettelser, og den ble bedt om å komme med forslag til tiltak på helse- og omsorgsområdet for å redusere konsekvensene av pandemien for personer med funksjonsnedsettelser og deres pårørende. Regjeringen nedsatte i mars 2021 en ekspertgruppe som har sett på konsekvenser pandemien har hatt for befolkningens psykiske helse, livskvalitet og rusmiddelbruk. Ekspertgruppen har tatt utgangspunkt i forskning og erfaringer fra Norge og andre land, og de har innhentet erfaringer fra tjenestene, brukere og pårørende.

Forskningen som er gjennomgått, viser ingen entydig forverring av den psykiske helsen og rusmiddelbruk under pandemien. Men de finner at pandemien har rammet skjevt, og i størst grad rammet dem som allerede var mest sårbare, herunder personer som lever i familier preget av økonomisk uro, rus og psykiske lidelser. Gruppen foreslo konkrete tiltak til hvor innsatsen bør styrkes innenfor psykisk helse- og rusfeltet, både på kort og lengre sikt. I revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble det bevilget 750 mill. kroner til tiltak på kort sikt.

Regjeringen har løftet rehabiliteringsfeltet i statsbudsjettene fra 2017 til og med 2019 med en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det er bevilget totalt 300 mill. kroner til opptrappingsplanen, hvorav mesteparten av midlene fra 2021 inngår i kommunerammen. Det er et mål at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor. Derfor er oppmerksomheten i opptrappingsplanen rettet mot kommunene. Opptrappingsplanen ble evaluert i 2020 og viser flere positive utviklingstrekk, men også at det fortsatt er behov for ytterligere innsats på området.

Regjeringen gjennomfører Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Leve hele livet er regjeringens hovedsatsing for å skape et mer aldersvennlig samfunn og bedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene til eldre. Målet er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Målet er også å bidra til at pårørende ikke blir utslitt, og at ansatte får gjort en faglig god jobb i et godt arbeidsmiljø. Kommunene er godt i gang med arbeidet til tross for en krevende periode, men reformarbeidet som helhet er om lag et år forsinket på grunn av pandemien. For å sikre kommunene tilstrekkelig tid og kapasitet til gjennomføring forlenges reformperioden med ett år, ut 2024. De kommunene som omstiller seg i tråd med reformen, blir prioritert innenfor flere tilskuddsordninger fra og med 2021. Rapporteringen fra statsforvalterne per 1. mai 2021 viser at nesten alle kommunene enten har vedtatt en plan eller er i prosess for å vedta en plan i 2021. De fleste kommunene rapporterer at de deltar i, eller planlegger å delta i nettverk.

Gjennomføringen av Leve hele livet er avhengig av en rekke nye strategier og planer gjeldende fra 2020/2021, herunder Kompetanseløft 2025, Demensplan 2025, pårørendestrategi og handlingsplan, nasjonal ernæringsstrategi for eldre og stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg. De nye satsingene inneholder en rekke virkemidler som er avgjørende for å lykkes med Leve hele livet. For eksempel vil det være avgjørende at fag- og kompetansevirkemidler i Kompetanseløft 2025 innrettes for å realisere målene i reformen, og ernæringsstrategi for eldre understøtter innsatsområdet mat og måltider. Satsingene skal, sammen med de nye løsninger i Leve hele livet, bidra til en ny og bærekraftig politikk som skal sikre innbyggerne et godt og trygt liv. Regjeringen vil bidra til å samordne de statlige initiativene overfor kommunene på omsorgsfeltet. Vi vil legge grunnlaget for en felles oppfølging både i statlig og kommunal sektor slik at kommunene lager helhetlige planer som ser de statlige virkemidlene i sammenheng.

Regjeringen er opptatt av god kvalitet og trygghet i tjenestene. Det skal være enkelt for ledere å finne frem til informasjon og verktøy som oppleves nyttig i det systematiske arbeidet med forbedring av kvalitet og sikkerhet. Derfor har regjeringen i 2021 lansert lederverktøyet Trygghetsstandard i sykehjem. Trygghetsstandard i sykehjem er et viktig tiltak for å understøtte målene i Leve hele livet. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester vil ha en avgjørende rolle i implementeringen av Trygghetsstandard-verktøyet.

Regjeringen vil ha en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan fremme god helse, drive godt forebyggende arbeid og gi god helsehjelp og omsorg. Derfor har regjeringen lagt frem en ny plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten – Kompetanseløft 2025. Kompetanseløft 2025 er et virkemiddel i gjennomføringen av nasjonal helse- og omsorgspolitikk.

Norge var et av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Demensplan 2025 ble lagt frem høsten 2020, og planperioden er fra 2021 til ut 2025. Målet er å skape et mer demensvennlig samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens. Det er fire innsatsområder med tilhørende tiltak i planen.

Omsorg og hjelp som ytes av pårørende, står sterkt i Norge, og innsatsen er på størrelse med den profesjonelle omsorgen i de kommunale omsorgstjenestene. Med en økende andel eldre i befolkningen, utfordringer med å rekruttere fagpersonell og økt press på tjenestene er det viktig å opprettholde den uformelle omsorgen. Pårørende er en viktig ressurs for sine nære, for tjenestene og for samfunnet. Det er viktig at pårørende anerkjennes, og får den støtten og avlastningen de har behov for. Regjeringen har derfor lagt frem en samlet pårørendestrategi og handlingsplan for perioden 2021–2025. Strategien har tre hovedmål: Å anerkjenne pårørende som en ressurs, god og helhetlig ivaretakelse av alle pårørende slik at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid, og at ingen barn skal måtte ta omsorgsansvar for familie eller andre.

Regjeringen har lagt frem Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og de som mottar hjemmetjenester. Regjeringen vil gjennom en egen ernæringsstrategi for eldre bidra til å skape gode måltidsopplevelser og redusere feil- og underernæring hos eldre, i tråd med målene i Leve hele livet og Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. De som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, skal få en trygg og god mat- og ernæringsoppfølging som er tilrettelagt med utgangspunkt i den enkeltes ønsker og behov. Strategien understøtter innsatsområdet mat og måltider i Leve hele livet-reformen og skal danne grunnlaget for at kommunene kan iverksette lokale ernæringstiltak.

Regjeringen gjennomfører Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Målet er å styrke innsatsen for personer som trenger lindrende behandling og omsorg. Tiltakene er knyttet til seks innsatsområder: åpenhet om døden, en helhetlig tilnærming, medvirkning og valgfrihet, barn og unge, familien, pårørende og frivillige og kompetanse og kunnskap. Gjennom stortingsmeldingen vil regjeringen bidra til at alle får en verdig avslutning på livet, i tråd med egne ønsker og behov. Stortingsmeldingen følger opp NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende.

Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Det er lagt til rette for 19 500 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2014–2021. I 2022 foreslår regjeringen en tilsagnsramme tilsvarende tilskudd til om lag 500 heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen har startet arbeidet med et kunnskapsgrunnlag for fremtidens boformer slik at vi kan legge til rette for gode tilpassede boligløsninger, både for de som ønsker å bli boende hjemme, og for kommunale heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2022 at det opprettes en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Videre skal det innføres et plankrav for investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser. Hensikten er å stimulere til bedre og mer helhetlige behovsvurderinger.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene startet i 2016 og skulle pågå i tre år. Forsøket er senere videreført og utvidet med flere deltakende kommuner. Regjeringen kan ikke se at det er behov for å prøve ut denne modellen for finansiering av omsorgstjenesten ytterligere. De gode erfaringene fra forsøket vil bli fulgt opp som en del av kvalitetsreformen Leve hele livet. Det foreslås at forsøket avsluttes 31. desember 2021.

Stortinget har lovfestet en valgfri godkjenningsmodell for fritt brukervalg der pasienter og brukere kan velge mellom leverandører som er forhåndsgodkjent av kommunen de oppholder seg i. Godkjenningsmodellen kan bidra til økt valgfrihet for pasienter og brukere, god ressursutnyttelse av aktørene i markedet og trygge rammer gjennom kommunal organisering. Det er opp til kommunene selv om de ønsker å innføre fritt brukervalg i de kommunale helse og omsorgstjenestene.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig område for regjeringen. Regjeringen vil at BPA skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere BPA i sin helhet, og komme med forslag til hvordan ordningen bør utformes for å sikre at den fungerer etter hensikten. Med bakgrunn i pandemien fikk utvalget utvidet frist, og utredningen skal etter planen leveres i desember 2021. Utvalgets mandat omfatter flere av punktene i regjeringsplattformen. Fra 1. juli 2020 ble retten til BPA utvidet til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget ordningen før fylte 67 år. Tiltakene er et ledd i regjeringens arbeid med å skape et samfunn der alle skal kunne delta på lik linje

Samboergaranti på sykehjem ble innført fra 1. juli 2020. Hensikten er å legge til rette for at eldre mennesker får bli gamle sammen, også når den ene parten har behov for opphold i sykehjem.

Handlingsplanen for allmennlegetjenesten ble lansert i mai 2020 for perioden 2020 og ut 2024. Handlingsplanen ble lagt fram som en forpliktende opptrappingsplan. I 2024 vil regjeringen ha styrket allmennlegetjenesten med 1,6 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020. Planen er fulgt aktivt opp i 2021. De 17 tiltakene i handlingsplanen skal tilrettelegge for en bærekraftig og fremtidsrettet allmennlegetjeneste. Tiltakene skal bidra til å realisere tre målområder:

• En attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene.

• God kvalitet til alle.

• En fremtid med teambaserte allmennlegetjenester.

Tiltakene skal bidra til å senke terskelen for leger til å gå inn i allmennpraksis. Det skal være attraktivt både å bli allmennlege og å forbli i allmennlegetjenesten.

På kort sikt er det viktigste målet å bedre rekrutteringen til og stabiliteten i tjenesten. Basisfinansieringen ble lagt om og styrket allerede fra 2020. Basistilskuddet er styrket også i 2021 og foreslås styrket ytterligere i 2022. I tillegg foreslås å øke refusjonstakstene fra 1. jaunar 2022. Andre viktige rekrutteringstiltak omfatter ALIS-avtaler (Allmennleger i spesialisering) og å etablere ALIS-kontorer som støtter kommunene i arbeidet med å etablere og gjennomføre avtaler mellom kommuner og leger i spesialisering i allmennmedisin. Regjeringen vil øke antall ALIS-avtaler. Fra 2022 foreslår regjeringen å innføre en nasjonal ALIS-ordning. Videre foreslår regjeringen å innføre introduksjonsavtaler i 2022. Introduksjonsavtaler har som hovedformål å øke stabiliteten i og styrke rekruttering til stillinger i sykehjem, i legevakt og annet allmennlegearbeid utenfor fastlegeordningen.

Mange fastleger rapporterer om for høy arbeidsbelastning. Fastlegers utstedelser av attester og erklæringer gjennomgås, og forenklinger vurderes. En ekspertgruppe på legevakt ble nedsatt i januar 2021. Den har satt i gang et omfattende kartleggingsarbeid av vaktbelastning i legevakt på tvers av kommuner av ulik størrelse og sentralitet. Alternative organisasjonsmodeller for legevakt i distriktene utprøves i de pågående legevaktpilotene.

Fastlegeordningen har ikke klart å gi gode nok tjenester til alle brukere med sammensatte problemer og omfattende behov. Det mangler gode data om kvaliteten i tjenesten. Planen har derfor flere tiltak for å styrke det systematiske kvalitetsarbeidet og måle kvalitet. Dette arbeidet er i god gang.

Tiltak skal også sørge for bedre tilgjengelighet, særlig for brukerne med størst behov. Det er samtidig viktig å bruke de samlede ressursene i helse- og omsorgstjenesten best mulig. Det forutsetter riktig bruk av personellressursene. Godt samarbeid og riktig arbeidsdeling mellom personellgrupper og å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer er viktig for å skape kvalitet og helhet. Målet er en teambasert fastlegeordning og allmennlegetjeneste. Arbeidet med å gjøre fastlegeordningen teambasert har startet gjennom forsøket med primærhelseteam. Dette arbeidet vil fortsette både i og etter planperioden.

Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – prioritering i helse- og omsorgstjenesten ble lagt frem 18. juni 2021. Meldingen bygger på NOU 2018: 16 Det viktigste først (Blankholm-utvalget). Regjeringen foreslår nytte, ressurs og alvorlighet som gjennomgående prioriteringskriterier og prioriteringsprinsipper i hele helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås videre at kriteriene for spesialisthelsetjenesten også skal omfatte mestring.

1.3 En folkehelsepolitikk som skaper gode liv i et trygt samfunn

Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen er høy. Likevel er sosial ulikhet i helse og levekår fortsatt en utfordring. God helse og gode levekår er viktig for å gi bedre muligheter for alle. Regjeringen vil legge til rette for at enkeltmennesket blir sett i et helhetlig livstidsperspektiv, hvor særlig tidlig innsats gir gode vaner og gode holdninger. Regjeringen vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må til grunn i folkehelsearbeidet. Det skal skapes gode rammer for flere leveår med god helse og økt livskvalitet i befolkningen. Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg, er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse.

Arbeidet med å legge til rette for gode helsevalg er fulgt opp i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Utfordringene innen fysisk og psykisk helse er synliggjort sammen med den tverrsektorielle innsatsen for å møte disse utfordringene. Betydningen av en god oppvekst og av at tidlig innsats gir gode vaner og gode holdninger, er et sentralt tema i meldingen. Videre vektlegges betydningen av å redusere sosiale forskjeller i helse. Folkehelsemeldingen presenterte en strategi for å forebygge ensomhet, som følges opp blant annet gjennom et samarbeid med frivillig sektor.

Regjeringens mål om at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet, er fulgt opp blant annet gjennom regjeringens strategi Mestre hele livet – Strategi for god psykisk helse (2017–2022), Program for folkehelsearbeid i kommunene (2017–2026), Strategi for å forebygge ensomhet (2019–2023) og Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024). Arbeid knyttet til befolkningens livskvalitet, bidrar også til at målet om at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet, blir nådd. Regjeringen vil vurdere å tydeliggjøre ensomhet, psykisk helsefremmende folkehelsearbeid og krav om samfunnspsykologfaglig kompetanse i folkehelseloven når den revideres.

Selvmord er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem og regjeringen har utgitt Handlingsplan for å forebygge selvmord (2020–2025). Et viktig tiltak er å utvikle og gjennomføre en pilot for å kartlegge alle selvmord i Norge både innenfor og utenfor helsetjenesten slik at forbedringen også blir på et samfunnsnivå.

Regjeringen har besluttet å utarbeide en nasjonal livskvalitetsstrategi. Arbeidet med livskvalitet er forankret i de to siste folkehelsemeldingene (2014–2015) og (2018–2019) og i Strategi for god psykisk helse (2017–2022). Hovedmålet med strategien er å utvikle mål på samfunnsutviklingen som gjenspeiler befolkningens opplevelse av hva som er viktig for et godt liv. Politiske tiltak kan derved utvikles mer i tråd med innbyggernes behov og også bidra til redusert sosial ulikhet og et mer bærekraftig samfunn.

Folkehelsemeldingen inkluderte også en nasjonal tobakksstrategi for perioden 2019–2021. I Norge er vi nå nær å oppnå målet om en røykfri ungdomsgenerasjon. Regjeringen ønsker å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og har i strategien presentert en rekke nye tiltak for å oppnå dette. Røyking er en risikofaktor for alvorlig utfall av covid-19. De fleste som røyker ønsker å slutte, og fra høsten 2020 startet regjeringen et treårig pilotprosjekt for røykeslutt i helseforetaket Vestre Viken. Deltakerne får veiledning fra frisklivssentraler og gratis legemidler til røykeslutt. Pågangen til prosjektet har vært langt høyere enn forventet.

Meldingen varslet videre en ny NCD-strategi (non-communicable diseases/ikke-smittsomme sykdommer) som særlig skal løfte frem psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser, overvekt og fedme og luftforurensning. Arbeidet med ny folkehelsemelding 2023 er startet opp.

Regjeringen følger opp Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) – Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Handlingsplanperioden er forlenget til 2023. Samarbeidet med næringslivet for et sunnere kosthold videreføres gjennom revidert intensjonsavtale som trer i kraft 1. januar 2022, og varer til 2025.

Aktiv og sunn aldring er satt på dagsorden i folkehelsepolitikken. Med flere eldre og økende levealder er det et stort potensial for å øke antall aktive leveår og deltakelse i eldrebefolkningen. Regjeringen vil utvikle et aldersvennlig samfunn. Som del av kvalitetsreformen Leve hele livet er det etablert et program for et aldersvennlig Norge. Rådet for et aldersvennlig Norge er oppnevnt for å bidra til gjennomføring og forankring i alle sektorer. Senteret for et aldersvennlig Norge skal gjennomføre programmet og er sekretariat for rådet. Fra høsten 2020 har regjeringen etablert Eldreombudet for å fremme en uavhengig stemme for eldres interesser og behov på alle samfunnsområder. Eldreombudet og Senteret for et aldersvennlig Norge er samlokalisert i Ålesund.

Det er viktig for regjeringen å styrke de eldres helse. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall hoftebrudd. Regjeringen har derfor startet arbeidet med å utvikle en nullvisjon for fallulykker i og ved hjemmet som medfører alvorlige personskader og død. Regjeringen vil sette målbare nasjonale mål og utarbeide tiltak for å nå målene. Helsedirektoratet vil i 2022 komme med et utkast til handlingsplan for å følge opp visjonen.

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv ble lagt frem våren 2020 og er under oppfølging. Flere departementer samarbeider om oppfølgingen av planen med tiltak rettet mot fem innsatsområder: Gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer, fritids- og hverdagsarenaer, helse- og omsorgstjenester og kunnskapsutvikling og innovasjon. Det er et hovedmål å skape et mer aktivitetsvennlig samfunn som gjør det lettere for alle å være fysisk aktive, og å øke andelen fysisk aktive med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen 2030, sammenliknet med 2010.

Våren 2021 ble Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025) lagt frem. Strategien følger opp Verdens helseorganisasjons globale mål om en reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025 sammenliknet med 2010, jf. Verdens helseorganisasjons handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer. Nasjonal alkoholstrategi inneholder seks hovedprioriteringer for å redusere skadelig alkoholbruk: 1) videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken, 2) understøtte alkoholforebygging i kommunene, 3) forsterke tidlig innsats mot skadelig alkoholbruk, 4) fremme alkoholfrie arenaer i samarbeid med idretten, skolen og arbeidslivets parter, 5) styrke kunnskapen og kompetansen om alkohol og 6) prioritere forskning på sykdomsutvikling og skader knyttet til alkohol.

Koronapandemien har vist at infeksjonssykdommer fortsatt utgjør et folkehelseproblem. Antibiotikaresistens er et økende problem globalt, og regjeringen har lykkes med å få ned antibiotikabruken i Norge. Nivået av resistente mikrober er lavt i Norge, sammenliknet med i resten av verden. Spesielt har vi et lavt forbruk av antibiotika i landbruket. Regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens skal revideres. Målet er blant annet fortsatt reduksjon i antibiotikaforbruket og å få ned bruken av bredspektret antibiotika. Resistens er et globalt problem som krever videre internasjonal innsats og samarbeid.

Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om oppryddingen tilknyttet de norske atomanleggene, jf. Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall. Som øverste faglige myndighet, tilsynsmyndighet og som godkjenner av tillatelser på feltet, vil Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) være en viktig aktør i det som kalles dekommisjoneringsfasen av de norske atomanleggene. Direktoratet er ansvarlig for norsk atomberedskap gjennom sin rolle som leder av kriseutvalget for atomberedskapen (KU). Med utviklingen i nordområdene og i den internasjonale situasjonen vil betydningen av denne rollen bli sterkere. En hovedoppgave innen medisinsk strålevern vil være å støtte opp under planlagte protonbehandlingssentre i Norge med faglig veiledning og som tilsynsmyndighet.

1.4 Koronapandemien

Norge har opplevd en av de alvorligste krisene siden andre verdenskrig. Regjeringen har iverksatt svært inngripende tiltak som har hatt store konsekvenser for alle deler av samfunnet. Befolkningen har stilt opp, og innsatsen har gitt resultater. Norge har, sammenliknet med svært mange andre land, hatt et lavt antall smittede og dødsfall av covid-19 under pandemien. Vaksineringen har også vært en suksess. Koronavaksinasjonsprogrammet omfatter nå alle som er 12 år og eldre, og oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet har vært svært høy, med over 90 pst. dekning i noen grupper.

Vi vil fortsatt se smitte med covid-19 i lang tid fremover, men vaksineringen gjør at det blir færre alvorlige infeksjoner og dermed færre innleggelser og dødsfall. Nye mutasjoner av viruset kan også oppstå. Vi må derfor være forberedt på å håndtere nye utbrudd selv om virkemidlene vil endre seg og være mindre inngripende. Når vaksinasjonsdekningen er tilfredsstillende, vil vi i Norge kunne leve tilnærmet som normalt, men samtidig ha en økt beredskap for å overvåke og håndtere eventuelle smittetilfeller. Pandemien er imidlertid ikke over i resten av verden, hvor majoriteten av befolkningen fremdeles er uvaksinerte og hvor smitten fortsatt kan bre seg.

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har vært helt sentrale i å gi faglige råd og anbefalinger til regjeringen om håndtering av pandemien. Prosessen med rådgivning til regjeringen har vært basert på oppdrag som er besvart og offentliggjort, slik at rådene er transparente og tilgjengelige for befolkningen. Bidragene fra etatene har vært grunnpilarene for regjeringens strategi og den løpende håndteringen av pandemien. Etatene har også vært sentrale bidragsytere som rådgivere til kommunene under hele pandemien.

Tiltakene for å slå ned og holde kontroll over pandemien har vært både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Kommunene har ansvar for å håndtere pandemien lokalt. I bekjempelsen av covid-19 har det vært iverksatt ulike typer tiltak: 1) hygienetiltak som hyppig håndvask og renhold, 2) tidlig identifisering og isolering av smittede, 3) oppsporing og karantene av nærkontakter av smittende, 4) færre reisende fra områder med epidemisk spredning som reisefrarådinger eller reiseforbud, samt innreisekarantene, 5) redusert kontakthyppighet i befolkningen, blant annet gjennom råd om avstand og strengere tiltak som stenging av virksomheter, arrangementer mv., 6) inngripende beskyttelsestiltak for beboere i heldøgns pleie- og omsorgsinstitusjoner, pasienter på sykehus og andre i høyrisikogruppen. Disse tiltakene har vært på plass for å holde pandemien under kontroll inntil vaksineringen, som er det viktigste tiltaket mot pandemien, har fått effekt. Etter hvert som pandemien har forløpt, har vektleggingen mellom nasjonale og lokale tiltak endret seg med økende bruk av regionale og lokale tiltak over tid. Fordi det har vært store forskjeller mellom geografiske områder i smittespredningen, har det vært behov for ulike grader av tiltak.

Regjeringen bestemte at vaksiner mot covid-19 skulle tilbys befolkningen som et nasjonalt vaksinasjonsprogram. Det innebærer at kommunene har hatt ansvar for å tilby vaksine til alle som bor eller oppholder seg i kommunen. Noen har også blitt tilbudt vaksine gjennom spesialisthelsetjenesten. Det er besluttet at vaksinasjonen skal være gratis for befolkningen, og staten dekker kommunenes og helseforetakenes utgifter til vaksinasjon som del av rammetilskuddet til kommuner og basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Vaksinasjonen startet i slutten av desember 2020 og omfattet i utgangspunktet befolkningen over 18 år. På grunn av begrenset tilgang til vaksiner har vaksinene vært tilbudt i prioritert rekkefølge etter risikoen for alvorlig sykdom og død som følge av covid-19. Utvalgte helsepersonellgrupper ble også prioritert tidlig i vaksinasjonsprogrammet. Vaksinene ble også i en periode geografisk omfordelt. På bakgrunn av ny kunnskap om vaksinenes effekt på smittespredning ble de yngste gruppene over 18 år prioritert foran de noe eldre unge. I august/september 2021 ble koronavaksinasjonsprogrammet utvidet til å omfatte aldersgruppene 12–17 år og en tredje dose til immunsupprimerte. Kommunene har gjort en stor innsats i forbindelse med vaksinasjonen. Vaksinasjonsoppslutningen er svært høy. Ambisjonen er å klare å fullvaksinere 90 pst. av den voksne befolkningen.

Regjeringen la 7. mai 2020 fram en overordnet langsiktig strategi og plan for håndtering av koronapandemien og justering av tiltak. Målet var at sykdomsbyrden skal være lav, og at antallet pasienter er håndterbart i helse- og omsorgstjenesten. Prioriteringen har hele tiden vært at barn og unge skal beskyttes mot inngripende tiltak.

Regjeringens langsiktige strategi for håndtering av covid-19-pandemien og beredskapsplan for smitteverntiltak under covid-19-pandemien ble sist oppdatert 5. juli 2021. Plan for gradvis gjenåpning ble sist oppdatert 2. september 2021.

Regjeringen la i april 2021 fram en plan for gradvis gjenåpning av samfunnet. Gjenåpningsplanen la opp til en trinnvis nedtrapping av de nasjonale tiltakene. Planen innebar at man gradvis lettet på nasjonalt bestemte tiltak, samtidig som det fortsatt var nødvendig å slå ned lokale utbrudd med kommunale eller regionale tiltak. Bakgrunnen har hele tiden vært at tiltakene skulle stå i forhold til smittesituasjonen. Da planen ble presentert, inneholdt den fire trinn for gradvis gjenåpning, som senere ble justert ned til tre trinn. Fasen etter trinn 3 er kalt «en normal hverdag med økt beredskap».

Regjeringen innførte målrettede tiltak for å ivareta tilgangen til legemidler under pandemien. Blant annet ble det iverksatt oppbygging av beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten, herunder også H-reseptlegemidler og legemidler som brukes i intensivbehandling av covid-19-pasienter. Som et ytterligere tiltak er det kjøpt inn råstoff for å kunne produsere enkelte forsyningskritiske intensivlegemidler. Det har ikke vært nødvendig å iverksette slik kriseproduksjon fordi andre tiltak har vært tilstrekkelig for å ivareta legemiddeltilgangen. Norge har også vært i stand til å bistå andre land i kritiske mangelsituasjoner. Koronakommisjonen har blant annet funnet at det ikke oppsto reell mangel på legemidler i løpet av 2020. Organisering og omfang av fremtidige beredskapslagre for legemidler er under utredning.

Det var knapphet på medisinsk utstyr globalt, herunder smittevernutstyr. Pandemien påvirket tilgangen til og forbruket av mange produkter som er nødvendige for en forsvarlig håndtering av koronapandemien. Markedet og forsyningskjedene for alle disse produktene er globale, og Norge er avhengig av import. Det ble derfor etablert en midlertidig nasjonal ordning 6. mars 2020, der Sykehusinnkjøp HF fikk ansvar for å kjøpe inn smittevernutstyr og legemidler både til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Helse Sør-Øst RHF koordinerer arbeidet og er formell avtalepart. Regjeringen fremmer forslag om et permanent beredskapslager av smittevernutstyr og personlig beskyttelsesutstyr.

Som et lite land er Norge helt avhengig av å samarbeide med andre land om vaksineanskaffelser. Norge samarbeider med EU-kommisjonen om norsk involvering i felleseuropeiske vaksineanskaffelser.

En global krise krever global ledelse og internasjonalt samarbeid. Det er nødvendig at Verdens helseorganisasjon leder arbeidet med å utvikle kunnskap om viruset og tiltakene som trengs for å bekjempe sykdommen. Regjeringen støtter Verdens helseorganisasjon og har aktivt søkt internasjonale løsninger i krisehåndteringen både regionalt og globalt.

Koronapandemien har vist hvor viktig EU er som samarbeidspartner med Norge, blant annet gjennom EUs felles innkjøpsmekanismer og EUs instrument for krisestøtte. Regjeringen har deltatt aktivt i EUs helseminister- og justisministermøter om koronasituasjonen. I tillegg har norsk deltakelse i EUs helsesikkerhetskomité (HSC) og Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) vært viktig i den nasjonale krisehåndteringen. EU har tatt initiativ til å bedre arbeidet med helseberedskap, beredskapssikring av legemidler og medisinsk utstyr gjennom EUs helseunion. Regjeringen arbeider for norsk deltagelse.

Det nordiske samarbeidet er også viktig i denne krisen. Gjennom tett kontakt mellom de nordiske landene har vi utvekslet nyttige erfaringer og bistått hverandre med råd, til tross for at vi har valgt forskjellige strategier. Nordisk samarbeid kan være et viktig bidrag inn i EUs arbeid på helseberedskapsområdet.

Koronapandemien har tydeliggjort at vi trenger mer internasjonal solidaritet og multilateralt samarbeid, ikke mindre. Ingen land kan løse denne krisen alene. Derfor har det vært viktig for Norge å støtte opp om FNs kriserespons. Norge har derfor tatt initiativ til å opprette et nytt flerpartnerfond i FN for å bremse konsekvensene av krisen. Norge har utbetalt et første bidrag på 150 mill. kroner og tar politisk lederskap for å mobilisere internasjonal støtte til fondet.

Det er fortsatt usikkerhet om den videre utviklingen av koronapandemien. Utviklingen avhenger også av hva som skjer i andre land. Så langt har Norge kommet relativt godt ut av det med få døde og syke sammenlignet med andre land. Vi har også kommet bedre ut av det økonomisk enn de fleste andre land. Vi vet ennå ikke hvor hardt en svekket verdensøkonomi vil ramme oss på sikt. Vi vet heller ikke om vi skal tilbake til den gamle normalen, eller om pandemien vil sette langvarige spor som endrer hva vi oppfatter som normalt. Selv om vi her i Norge nå på det nærmeste har vaksinert befolkningen, er vi avhengige av at alle land i verden gjør det samme. Hvor lenge smitteverntiltak må opprettholdes i Norge og internasjonalt, avhenger av vaksineringen i verden for øvrig.

Regjeringen har besluttet overgang til «En normal hverdag med økt beredskap». Håndteringen av pandemien går da fra en kontrollstrategi til bered­skapsstrategi. Det legges til grunn at dagens beredskap (organisasjons- og ledelsesberedskap), samt økt overvåking av situasjonen sammenlignet med en normalsituasjon, opprettholdes ut 2021. Dette kan innebære økte kostnader for kommunesektoren, statsforvaltere, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk mv. også i 2022. Dette gjelder blant annet beredskap til vaksinering og TISK, i tillegg til kostnader knyttet til økt beredskapsnivå. Beredskapsnivået for kommunene kommende vinter vil bli vurdert på nytt i november. Samtidig vil et generelt lavere tiltaksnivå føre til reduserte utgifter knyttet til en rekke tiltak. Regjeringen legger til grunn at beredskap prioriteres høyt blant de oppgavene virksomhetene og kommunesektoren har ansvaret for. Pandemien er ikke over, og situasjonen vil fortsatt vurderes nøye fremover. De bevilgningsmessige konsekvensene er planlagt håndtert i den ordinære budsjettpro­sessen og gjennom raskt å fremme forslag for Stortinget gjennom en egen proposisjon hvis situ­asjonen tilsier det. På samme måte som tidligere vil staten dekke kommunesektorens koronakost­nader også i vintersesongen 2022.

Det er et viktig prinsipp at alle store hendelser skal evalueres. Regjeringen har, etter dialog med partiene på Stortinget, nedsatt en uavhengig kommisjon som skal evaluere myndighetenes håndtering av koronapandemien på en grundig og helhetlig måte. Kommisjonen la frem sin første rapport 14. april 2021. Hovedkonklusjonen er at regjeringen har gjort en god jobb med å håndtere pandemien. Likevel påpeker Kommisjonen flere forbedringspunkter. Regjeringen har allerede gjennomført flere av tiltakene Kommisjonen foreslår. Regjeringen vil følge opp Kommisjonens rapport. Regjeringen har bedt Koronakommisjonen fortsette arbeidet og komme med en ny rapport når krisehåndteringen er fullført.

I tillegg skal alle deler av helsetjenesten på normal måte planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere egen virksomhet slik at tjenesten er faglig forsvarlig. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten beskriver hvilke oppgaver plikten til å evaluere innebærer. En gjennomgang av egen håndtering av pandemien vil være et naturlig og sentralt tema i en slik evaluering.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en stortingsmelding når krisehåndteringen er avsluttet.

1.5 Rus, psykisk helse, vold og traumer

Å prioritere arbeidet med rus, psykisk helse, vold og traumer er et sentralt mål for regjeringen. Disse områdene har tidligere ikke fått den oppmerksomhet og prioritering som utfordringene på området tilsier. Utfordringene er omfattende og dokumentert over flere år. Regjeringen vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus-, psykisk helse- og voldsfeltet. De generelle bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er økt, og helseregionene er bedt om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk.

Regjeringen ønsker en mer moderne og human narkotikapolitikk og la i 2021 frem Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.). Straffeforfølgning av bruk og besittelse av narkotika til egen bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting og har stått i veien for å møte den enkelte med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging. Gjennom lovforslaget ønsket regjeringen å overføre ansvaret for samfunnets reaksjoner på erverv, bruk og besittelse av narkotika til egen bruk fra justissektoren til helsetjenesten. Forslag til rusreform fikk ikke flertall i Stortinget, men jf. lovvedtak 148 (2020–2021), skal kommunene ha en rådgivende enhet for russaker. Enheten skal ha ansvar for å møte personer der oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon knyttet til mindre alvorlige narkotikaovertredelser.

Gjennom bevilgningen i statsbudsjettet for 2020 oppfylte regjeringen den lovede økonomiske rammen i Opptrappingsplanen for rusfeltet. Arbeidet med å innfri planens fem hovedmål har ført til at stadig flere rusavhengige kommer i aktivitet og får jobb, og antall årsverk innen rus og psykisk helse i kommunene har økt med 2600 siden 2016. Antallet personer med rus- og psykisk helseutfordringer som er uten egnet bolig, er kraftig redusert de siste årene.

I januar 2020 ble Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) behandlet i Stortinget. Planen inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Regjeringen vil i de årlige budsjettforslagene vurdere innfasing og prioritering av enkelttiltak i planen.

Regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og fra 1. januar 2020 ble alle kommuner lovpålagt å ha psykolog. Regjeringen har over flere år styrket tilskuddet til rekruttering av psykolog i kommunene og slik lagt til rette for at alle kommuner kunne motta tilskudd før plikten trådte i kraft. I 2013 hadde 95 kommuner og bydeler rekruttert psykolog, ved utgangen av 2019 hadde 384 kommuner og bydeler denne kompetansen. Antallet psykologer i norske kommuner økte fra 130 til over 617 i løpet av 6 år. Fra 2020 ble tilskuddet innlemmet i kommunerammen. I 2022 fortsetter arbeidet med en gradvis omlegging av tilskuddsordningen for Rask psykisk helsehjelp for å sørge for at flere kommuner etablerer tilbudet om lavterskel behandling av angst, depresjon og søvnproblemer for personer over 16 år.

Regjeringen har innført pakkeforløp for rus og psykisk helse. Pakkeforløpene skal gi helhetlige og forutsigbare behandlingsforløp uten unødig ventetid. Pasientene skal få mer innflytelse på behandlingen, og den skal evalueres systematisk underveis. Fra 2019 til juni 2021 har 375 000 pasienter blitt henvist til pakkeforløp. Det er etablert indikatorer og en nettbasert løsning for å følge med på resultatene av pakkeforløpene. I tillegg følges innføringen av pakkeforløpene av en treårig følgeevaluering i regi av Sintef. I 2020 ble pakkeforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus i barnevernet lansert. Det skal bidra til strukturert samarbeid og tidlig innsats til barn i barnevernet som trenger psykisk helsehjelp. Pakkeforløpet skal utvides til å omfatte somatisk helse i 2022. Pakkeforløp for spiseforstyrrelser er utvidet fra 18 til 23 år. Det lages anbefalinger om utredning av ADHD hos barn og unge, oppfølging etter rusmiddeloverdose, samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) og om familiearbeid og ivaretakelse av barn som pårørende. Dette vil inngå som kapitler i eksisterende pakkeforløp. I tillegg er det gjort et arbeid for å redusere og forbedre rapportering. Det vil i tillegg utarbeides en samlet oversikt over dagens registreringskrav i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for å synliggjøre områder med dobbeltkartlegging. Målet er å redusere den samlede registreringsbyrden og øke tilgangen på data til bruk i kvalitetsforbedring, forskning, planlegging og styring.

Høsten 2020 la regjeringen frem Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste. Med denne handlingsplanen er nullvisjon for selvmord innført i Norge. Åtte departementer samarbeider om planen. Planen har både et befolkningsperspektiv og et tjenesteperspektiv.

Psykisk helsevern er et prioritert område i Nasjonal helse og sykehusplan 2020–2023, og det er skissert ti mål for planperioden. Blant annet vil regjeringen at helsefellesskapene skal utvikle bedre tjenester til brukere med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer og tjenester til barn og unge, herunder bedre henvisningsrutiner til psykisk helsevern for barn og unge, slik at barn og familier får raskere helsehjelp på riktig sted. Ved tettere samarbeid og dialog på tvers av nivåene er det et mål at avslag til psykisk helsevern for barn og unge skal reduseres betydelig. Helsefellesskapene vil være en viktig arena for samarbeid på tvers av nivåene. Kommuner og spesialisthelsetjenesten skal også samarbeide om å innføre ambulante tverrfaglige team der det er befolkningsmessig grunnlag for det. Brukermedvirkning og kunnskap om brukernes opplevelser skal styrkes. Helsesatsingen i barnevernet skal utvikles videre.

Det er et mål å få bedre kunnskap om fremtidig behov for psykiske helsetjenester i befolkningen og hvordan tjenestene skal organiseres. Helseregionene, i samarbeid med Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet og KS, har lagt fram en rapport om fremtidig behov for tjenester. Andre viktige tiltak er ny veileder om barn og unges psykiske helse og revidering av veilederen Sammen om mestring. Dette vil gi anbefalinger om det helhetlige tilbudet til barn, unge og voksne med psykiske vansker og rusmiddelproblemer. Regjeringen vil også prioritere kvalitet og innhold i tjenestene, herunder å styrke brukermedvirkning, oppdatere retningslinjer og øke kunnskap om variasjon og utfall av behandling gjennom utvikling av kvalitetsregistre og helseatlas.

Regjeringen har igangsatt et femårig forsøk med heroinassistert behandling. Det skal etableres ett tilbud i Oslo og ett i Bergen for opptil 300 opiatavhengige totalt. Det legges opp til egne heroinklinikker i begge byene med god helse- og sosialfaglig bemanning. Tiltaket skal følgeevalueres for å systematisere erfaringene og få ny kunnskap.

Regjeringen vil styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i kriminalomsorgen. De regionale helseforetakene fikk i 2021 i oppdrag å etablere en områdefunksjon for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling som sikrer faste stedlige tjenester i alle fengsler.

Helsedirektoratet har sendt på høring utkast til revidert retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Den reviderte retningslinjen vil blant annet medføre økt brukermedvirkning og nye legemidler i LAR. Regjeringen har sørget for at kvinner i fertil alder som har fått rett til helsehjelp i LAR, skal få veiledning om, få satt inn eller eventuelt fjernet langtidsvirkende prevensjon uten å betale egenandel.

Som ledd i oppfølgingen av regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) ble det i 2020 etablert en anonym lavterskeltjeneste og et behandlingstilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Helsetilbudet består av kampanjer som startet høsten 2020, en felles nettside, en landsdekkende lavterskeltjeneste for generell veiledning og timebestilling og behandlingstilbud i alle fire helseregioner. Regjeringen har også styrket tilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd gjennom økt kompetanse og styrket behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. Det skal også utvikles lavterskeltilbud for å forebygge at barn og unge utøver skadelig seksuell atferd. Regjeringen la i august 2021 frem en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner og en ny strategi mot internettrelatert overgrep mot barn. I juni 2021 ble ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold lagt frem. Alle har rett til en trygg og god helse- og omsorgstjeneste, og ingen skal oppleve frykt for å bli utsatt for vold og overgrep i tjenestene. Regjeringen vil følge opp rapporter om vold og overgrep mot eldre og vurdere tiltak som kan bidra til å forebygge, hindre og følge opp overgrep generelt og i sykehjem spesielt.

Regjeringen vil videreføre og videreutvikle samarbeidet mellom NAV og helsetjenesten, jf. Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Viktige tiltak er individuell jobb og studiestøtte (IPS), HelseIarbeid og samarbeid om utvikling av tverretatlige team, for eksempel FACTung.

1.6 Bedre tilbud til kreftpasienter

Kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Pasienter etterspør forutsigbare pasientforløp. Derfor er det utarbeidet pakkeforløp for utvalgte tilstander. Pakkeforløpene beskriver planlagt pasientforløp med fastsatt innhold og tidsfrister for de enkelte elementene i forløpet.

I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft. Disse skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider samt raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft.

Regjeringen ønsker å gi kreftpasienter mer systematisk og forutsigbar oppfølging etter endt kreftbehandling. Pakkeforløp hjem for kreftpasienter skal bidra til dette. Helsedirektoratet jobber med å utvikle pakkeforløp hjem for kreftpasienter og sendte dette på høring i september. Målet er at pakkeforløp hjem for kreftpasienter skal være klart i 2021. Pakkeforløpet skal beskrive hvordan pasientenes behov kan ivaretas i overgangen fra sykehus til kommunen. Mange kreftpasienter og pårørende har behov for psykososial oppfølging.

I 2018 ble det lagt frem en ny Leve med kreft – Nasjonal kreftstrategi (2018–2022). Denne strategien er en videreføring og en oppdatering av Sammen – mot kreft – Nasjonal kreftstrategi 2013–2017.

1.7 Pakkeforløp for nye grupper

Regjeringen er opptatt av å ta erfaringene fra pakkeforløpene for kreft med i arbeidet med andre sykdommer og lidelser. I tillegg til pasientforløp for pasienter med kreft er det innført pakkeforløp for hjerneslag. Innen psykisk helse og rus er sju pakkeforløp gradvis innført fra 2019. Helsedirektoratet arbeider med forbedring og videreutvikling av pakkeforløpene.

Videre er regjeringen i gang med å utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser, og det tas sikte på at disse kan tas i bruk i 2022.

1.8 Hjernehelse

Å ivareta god hjernehelse handler om å løfte frem det enkelte menneskes mulighet for å fremme egen helse og mestre livet med nedsatt funksjon på grunn av en hjernesykdom.

Regjeringen la frem Nasjonal hjernehelsestrategi (2018–2024) i 2017, den første i sitt slag i Europa. Helsedirektoratet har fulgt opp arbeidet og etablert et partnerskap med representasjon fra brukerorganisasjoner, Hjernerådet, de regionale helseforetakene, KS og Oslo kommune. Det er iverksatt konkrete tiltak i tråd med hoved- og delmålene i strategien. Oppfølging av tiltakene er en kontinuerlig prosess i strategiperioden og må ses i sammenheng med øvrige satsningsområder som har tilknytning til hjernehelse, blant annet varslet NCD-strategi. Demensplan 2020 varte ut 2020 og har bidratt til en positiv utvikling på feltet. Regjeringen har besluttet at arbeidet må fortsette, og har lansert en ny demensplan – Demensplan 2025. Planen ble lagt frem høsten 2020 og har en planperiode fra 2021 til ut 2025.

Helsedirektoratet vil ha et overordnet blikk på utviklingstrekk i helsetjenestene til pasienter, brukere og pårørende med diagnoser innen hjernehelsedefinisjonen, med strategiske valg på noen områder som trenger spesiell oppmerksomhet.

Forskningssenteret for klinisk behandling av hjernesykdommer, Neuro-SysMed, er i gang. Dette er Norges første nasjonale forskningssenter for klinisk behandling. Det er satt i gang flere kliniske studier som rekrutterer pasienter eller friske kontrollpersoner innen multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom, demens og amyotrofisk lateralsklerose (ALS).

I november 2019 publiserte Helsedirektoratet et helhetlig pakkeforløp for hjerneslag som omfatter både akuttforløp, oppfølging og rehabilitering etter hjerneslag. Den befolkningsrettede informasjonskampanjen for hjerneslag, «Løfte, smile, prate», ble gjennomført i 2019.

Regjeringen er opptatt av at personer med ALS opplever bedre kvalitet og sammenheng i helsetjenestene. Helsedirektoratet er i gang med å utarbeide nasjonale faglige råd til helse- og omsorgstjenestene samt å oppdatere informasjon og opplæringsmateriell om ALS til ansatte og beslutningstakere i tjenestene. Arbeidet har blitt forsinket på grunn av koronapandemien. Regjeringen har bedt de regionale helseforetakene om å evaluere Ekspertpanelets mandat med sikte på om også pasienter med ALS bør omfattes av ordningen.

I 2017 ble ParkinsonNet, som bygger på en nederlandsk behandlingsmodell, innført som et pilotprosjekt i Oslo og Stavanger. De regionale helseforetakene har utarbeidet en plan for nasjonal iverksetting, som startet i juni 2021. ParkinsonNet er utviklet i tett samarbeid med Norges Parkinsonforbund. ParkinsonNet er i en tidlig fase, og først i 2024 vil modellen være ferdig utviklet og satt i system i sykehus og kommuner. Modellen, som er basert på faglige nettverk, tverrfaglig samarbeid og kompetanseheving, skal bidra til at personer med Parkinsons sykdom får optimal behandling og best mulig livskvalitet der de bor.

1.9 Likeverdsreformen

Regjeringen har lagt frem Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen. Stortinget har sluttet seg til meldingen, jf. Innst. 570 S (2020–2021). Målet med reformen er at familier og barn med behov for sammensatte tjenester, får oppleve et samfunn som stiller opp, og har bruk for alle. Alle skal ha like muligheter til å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet på lik linje med andre, uavhengig av funksjonsnivå. Likeverdsreformen er en omfattende reform som består av mange tiltak under flere departementer. Tiltak i reformen skal utvikles og presenteres fortløpende i reformperioden til og med 2023.

Mange familier med barn som har behov for sammensatte tjenester, bruker mye tid på å koordinere og administrere tjenester. Et sentralt tiltak er å lovfeste en ny barnekoordinatorordning, jf. Prop. 100 L (2020–2021). Koordinatorgarantien vil være viktig for å avlaste familiene med blant annet å finne frem i alle hjelpetilbud, bistå med søknader og sørge for bedre koordinering av velferdstjenestene. Forslaget om barnekoordinator inngår i forslag til en felles styrking av samarbeidet mellom velferdstjenestene, blant annet harmonisere og styrke lovbestemmelsene om samarbeid mellom velferdstjenestene og harmonisere reglene om individuell plan.

Barrierer som hindrer deltakelse i arbeid eller utdanning, må bygges ned. Gjennom Likeverdsreformen vil vi satse på et inkluderende arbeidsliv og har derfor lagt til rette for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne. Vi jobber også med tiltak for å bidra til bedre overganger fra skole til arbeidsliv. Det er også nedsatt et utvalg som skal gjennomgå ordningen med BPA (brukerstyrt personlig assistanse).

Pårørende må anerkjennes og støttes slik at de kan hjelpe og støtte sine nære, uten selv å bli utslitt. Vi har lagt frem en egen pårørendestrategi, etablert en kontaktfamilieordning og viderefører satsingene i pårørendeprogrammet. Videre er det lagt frem en ny nasjonal veileder om kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.

1.10 Digitalisering

Digitalisering og teknologi er en forutsetning for å realisere pasientens helse- og omsorgstjeneste, sikre et sammenhengende tjenestetilbud og for å effektivisere og videreutvikle helse- og omsorgstjenesten. For å sikre bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet og mer effektiv bruk av offentlige ressurser er det nødvendig å utnytte mulighetene som ligger i teknologi, på en bedre måte. Vi står overfor en digital transformasjon som innebærer grunnleggende endringer i måten virksomhetene løser oppgavene på ved hjelp av teknologi.

Digitaliseringen skal ta utgangspunkt i tjenestenes behov og planer og legge til rette for at utviklingen av digitale løsninger bidrar til å realisere regjeringens mål for utvikling av helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen er opptatt av at digitale løsninger skal gi gevinster for pasienter og helsepersonell etter hvert som de innføres. God involvering av aktørene i sektoren og tydelig fordeling av ansvar og roller i utvikling og innføring av nasjonale e-helseløsninger er viktig for å lykkes. Innovasjon og næringsutvikling skal stimuleres gjennom å legge til rette for nye løsninger og bruk av markedet.

Den nasjonale styringsmodellen for e-helse er etablert for å styrke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren og bidra til sterkere nasjonal koordinering. Styringsmodellen skal sikre forankring av e-helseutviklingen gjennom felles prioriteringer og bidra til koordinert gjennomføring slik at gevinstene av investeringene hentes ut. Styringsmodellen har tre nasjonale utvalg: Nasjonalt e-helsestyre, prioriteringsutvalget (NUIT) og fagutvalget (NUFA). Utvalgene har en rådgivende funksjon overfor Direktoratet for e-helse. Nasjonalt e-helsestyre har representasjon fra kommuner og KS, regionale helseforetak, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Sykepleierforbundet, Legeforeningen, Direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Digitaliseringsdirektoratet. Norsk helsenett SF er representert som observatør. For å styrke styringsmodellen som virkemiddel har departementet gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å evaluere og videreutvikle modellen i samarbeid med aktørene i helse- og omsorgssektoren. Forslag til endringer skal sendes på høring.

Regjeringen har styrket arbeidet med digital samhandling og nasjonale e-helseløsninger. De nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, helsenorge.no, e-resept og grunndata skal videreutvikles, og det skal etableres en ny nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar. Kjernejournal og helsenorge.no er tilrettelagt med ny funksjonalitet som har hatt stor betydning i håndtering av koronapandemien, slik som elektronisk tilgang til prøvesvar og koronasertifikat. Det er gode erfaringer med deling av dokumenter via kjernejournal, som er under utprøving i Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF. Pasientens legemiddelliste er et viktig tiltak for å bedre pasientsikkerheten og redusere antall legemiddelfeil. Regjeringen foreslår å styrke arbeidet i 2022. Enklere tilgang til oppdatert legemiddelinformasjon er høyt prioritert, og utprøving av pasientens legemiddelliste starter i 2021. Innføring og bruk av nasjonale e-helseløsninger i kommunale helse- og omsorgstjenester er prioritert i 2022. Kjernejournal er under innføring og er tatt i bruk i 68 kommuner per august 2021. Departementet bidrar med støtte til KS’ kompetansenettverk for å styrke innføring av nasjonale e-helseløsninger i kommunene.

Regjeringen har samtidig med statsbudsjettet lagt frem et forslag om lovfestet plikt til tilgjengeliggjøring av og betaling for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene helsenettet, kjernejournal, e-resept og helsenorge.no. De nasjonale e-helseløsningene er nødvendige for å levere gode helse- og omsorgstjenester til innbyggerne og for å ivareta hensynet til pasientsikkerhet, personvern og effektiv bruk av offentlige ressurser. For at de nasjonale e-helseløsningene skal bli mest mulig effektive, er det viktig at de tas i bruk av alle relevante aktører i sektoren.

Regjeringen viderefører arbeidet med å modernisere journalløsningene gjennom flere strategiske tiltak. I 2022 starter innføring av felles journalløsning i helseregion Midt-Norge (Helseplattformen). Samordnet utvikling av de øvrige regionale helseforetakenes journalløsninger fortsetter, og arbeidet i samarbeidsprosjektet felles kommunal journal utenfor helseregion Midt-Norge pågår under ledelse av kommunesektoren. Direktoratet for e-helse gjennomfører høsten 2021 en samlet vurdering av sektorens utvikling av journal- og kurveløsninger for å nå målene om én innbygger – én journal. Dette vil gi et grunnlag for videre oppfølging av arbeidet.

Felles standarder og arkitekturstyring er en forutsetning for helhetlig samhandling mellom ulike systemer og virksomheter i helse- og omsorgssektoren. Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger ble sommeren 2021 oppdatert med ny formålsbestemmelse, utvidelse av hjemmelsgrunnlag til å omfatte helseregisterloven, flere obligatoriske standarder mv. Regjeringen viderefører satsingen på standardisert språk, kodeverk og terminologi. Dette vil styrke pasientsikkerheten og samhandlingen i helse- og omsorgstjenesten og gi et bedre grunnlag for analyse og forskning ved at helsefaglige opplysninger kan dokumenteres, formidles og forstås på en entydig måte. I 2022 vil felles, standardisert språk tas i bruk i Helseplattformen i Midt-Norge.

Regjeringens satsing på Helseanalyseplattformen og Helsedataservice skal bidra til at Norges omfattende og verdifulle helsedata gjøres mer tilgjengelige for forskning og andre viktige formål for pasienter og befolkning. Etableringen av Helseanalyseplattformen med dataplattform og analysetjenester er godt i gang, og Helsedataservice som nasjonal tilgangsforvalter er under etablering på Tynset. Stortinget har vedtatt nødvendige lovendringer, og forskriften som skal regulere Helseanalyseplattformen og Helsedataservice og nasjonal løsning for tilgang til helsedata, har vært på høring. I 2022 går Helseanalyseplattformen og Helsedataservice over i ordinær drift. Helsedataprogrammet er i en krevende fase i gjennomføringen når løsningen skal realiseres, og det gjenstår fremdeles et betydelig arbeid for å innfri ambisjonene for en nasjonal infrastruktur for helseanalyse.

Bruk av velferdsteknologiske løsninger og digital hjemmeoppfølging av personer med kroniske sykdommer kan bidra til økt mestringsevne, selvstendighet og bedre livskvalitet for brukere og pårørende. Nasjonalt velferdsteknologiprogram foreslås videreført i perioden 2022–2024. Målet er å bidra til at det etableres varige strukturer for velferdsteknologi, og at det legges til rette for tjenesteinnovasjon i kommunene. Trygghets- og mestringsteknologi til barn, unge og unge voksne med nedsatt funksjonsevne samt digital hjemmeoppfølging skal prioriteres i programperioden.

En grunnleggende forutsetning for digitaliseringsarbeidet er at personvern og informasjonssikkerhet ivaretas. Riksrevisjonen har gjennomført en revisjon av helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer, jf. Dokument 3:2 (2020–2021). Riksrevisjonens undersøkelse tydeliggjør behovet for å styrke arbeidet med informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Helseregionene arbeider systematisk med å styrke informasjonssikkerheten og evnen til å forebygge, oppdage og håndtere dataangrep i samarbeid med Norsk helsenett SF og Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse arbeider med en strategi for digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren, som skal bidra til å løfte sikkerhetsnivået i sektoren. Strategien skal tydeliggjøre roller og ansvar og identifisere relevante strategiske virkemidler og tiltak for å styrke arbeidet med digital sikkerhet i sektoren. Regjeringen styrker HelseCERT, helsetjenestenes kompetansemiljø for operativ informasjonssikkerhet, i Norsk helsenett SF. HelseCERT får økt kapasitet til å gjennomføre sikkerhetstesting av aktørene i sektoren, overvåke sikkerhetssituasjonen og drive aktiv kommunikasjon og bistand til aktørene slik at sektoren skal stå sterkere rustet overfor et trusselbilde som er i stadig endring.

1.11 Kunnskapsbaserte tjenester

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenesten og folkehelsearbeidet er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap og å legge til rette for at helse- og sosialpersonellets kompetanse er oppdatert og fremtidsrettet. Det arbeides systematisk med å omsette ny kunnskap til innovasjon og bedre praksis. Et godt samarbeid mellom de ulike aktørene, herunder næringslivet og det offentlige, er en forutsetning for dette. Regjeringen har satt i gang en evaluering av det nasjonale systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Systemet skal bidra til at pasienter gis rask og likeverdig tilgang til trygge og effektive nye metoder.

For å sikre et system som bedre svarer på nye kompetansebehov, er det innført endringer i styringssystemet for de nasjonale kompetansetjenestene. Det er innført tydeligere tidsavgrensning for en kompetansetjeneste for å sikre et mer dynamisk system i tråd med forskriften.

De ansatte og deres kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenesten. Dette forutsetter ledelse som planlegger strategisk for bemanning og kunnskaps- og kompetanseutvikling. I oppdragsdokumentet for 2021 er de regionale helseforetakene bedt om å opprette minst 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie i sykehus. De regionale helseforetakene skal utarbeide en behovsanalyse og plan for å sikre tilstrekkelig tilgang til intensivsykepleiere på kort, mellomlang og lang sikt. Planarbeidet skal også inkludere en vurdering av sammensetning av kompetanse. Planen skal bidra til å ivareta behovet for å utdanne, rekruttere og beholde intensivsykepleiere og deres kompetanse i spesialisthelsetjenesten. Metodene som brukes i planleggingen, skal kunne overføres til planlegging for andre spesialsykepleiegrupper, inkludert jordmødre. Regjeringen har styrket utdanningskapasiteten i helse- og sosialfag, og det er opprettet 138 nye stillinger for leger i spesialisering (LIS1-stillinger, som er første del av spesialistutdanningen) fra og med høsten 2020, hvorav 100 er midlertidige. I 2021 opprettes det 100 nye permanente LIS1-stillinger. I budsjettforslaget for 2022 foreslås det å opprette ytterligere 62 LIS1-stillinger, slik at antall årlige utlyste stillinger blir i tråd med det anslåtte behovet på 1150 stillinger. De nye stillingene foreslås bundet til spesialitetene allmennmedisin og psykiatri. Det er også lagt til rette for å utvide bruken av simulering i intern opplæring av ansatte i helseforetakene. Tiltakene understøtter kompetanse som et sentralt virkemiddel for å nå målene for pasientens helsetjeneste, som er omtalt i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023.

Kompetanseløft 2025 skal bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er en faglig sterk tjeneste og har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2025 består av om lag 60 tiltak med en samlet bevilgning på om lag 2,2 mrd. kroner. Tiltaksporteføljen i Kompetanseløft 2025 skal videreutvikles i planperioden 2021–2025. Regjeringen har etablert et samarbeidsforum med sentrale parter i arbeidslivet for å videreutvikle Kompetanseløft 2025.

HelseOmsorg21-rådet er en nasjonal dialogarena for viktige aktører innenfor helse og omsorg. Rådet skal bidra til videre oppfølging av HelseOmsorg21-strategien og andre relevante meldinger samt delta i samfunnsdebatten.

Regjeringen har i 2021 lagt frem den første nasjonale handlingsplanen for kliniske studier (2021–2025). Visjonen er at klinisk forskning skal være en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis. Regjeringens mål er at mange flere pasienter skal delta i kliniske studier, og at antall kliniske studier som gjennomføres i spesialisthelsetjenesten, er doblet i 2025. Nullpunktsmåling gjennomført i 2021 viser at 2,52 pst. av relevante pasienter i 2020 ble rekruttert til kliniske studier i helseforetakene og private ideelle som inngår i nasjonalt målesystem for forskning i helseforetakene. Implementering av NorTrials-satsingen startet i juni 2021. NorTrials skal være en partnerskapsmodell for kliniske studier som skal fungere som én vei inn i norsk helsetjeneste. NorTrials skal blant annet definere satsingsområder sammen med næringslivet, styrke kapasiteten når det gjelder studiepersonell og markedsføre Norge som utprøverland.

Regjeringen følger opp helsedatautvalgets forslag som skal bidra til enklere tilgang og bedre utnyttelse av helsedata. Mer bruk av kvalitetsindikatorer og data fra helse- og kvalitetsregistre skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis, redusert variasjon og kvalitetsforbedring. I 2021 ble Helseatlas for kvalitet publisert. Atlaset inkluderer 31 kvalitetsindikatorer med data fra kvalitetsregistre innen fagområdene hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes, nyresykdom og hoftebrudd.

Innenfor persontilpasset medisin fortsetter regjeringen oppbyggingen av kompetanse og infrastruktur, inkludert infrastruktur for genetisk presisjonsdiagnostikk. Det skal etableres et nasjonalt genomsenter med tilhørende register. Det nasjonale kompetansenettverket innen persontilpasset medisin er etablert. Infrastruktur for molekylære tester er under etablering i alle helseregioner. Nasjonal strategi for persontilpasset medisin forlenges ut 2022. Det vil for 2022 gis oppdrag om å revidere den nasjonale strategien.

Et offentlig utvalg som skal utrede fremtidens apotek, ble oppnevnt 3. september 2021. Utvalget skal utrede hvordan framtidens apotek skal innrettes, samtidig som de legemiddelpolitiske målsettingene ivaretas. Utvalget skal levere sin utredning (NOU) innen 1. januar 2023, jf. omtale under Kap. 717.

1.12 Rapportering av bærekraftsmålene

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet en koordinerende rolle for helsesektorens innsats for å nå bærekraftmålene, både i nasjonal og internasjonal kontekst.

På nasjonalt plan vil innsatsen knyttet til mål 3 om helse konsentreres om følgende delmål: 3.3 om smittsomme sykdommer, 3.4 om ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse, 3.5 om forebygging og behandling av misbruk og 3.9 om å redusere sykdom og død forårsaket av forurensing og farlige kjemikalier. For nærmere omtale vises det til programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene, i Del II Budsjettomtaler og kap. 5 Folkehelsepolitikken, i Del III, Omtale av særlige tema.

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innen 2025. Dette målet er allerede nådd. Målet er videreført i bærekraftsmålene, med en tredel reduksjon innen 2030. Helse- og omsorgsdepartementet startet i 2020 arbeidet med en ny NCD-strategi hvor psykiske lidelser, rusbrukslidelser og muskel- og skjelettlidelser inngår, og der det også legges vekt på å møte utfordringene med overvekt og fedme. Arbeidet er satt på vent for å kunne ivareta økende kunnskap om pandemien og virkninger av denne.

I tillegg til målet om å redusere tidlige dødsfall, har Verdens helseorganisasjon satt globale mål for alkoholbruk, fysisk aktivitet, tobakksbruk, salt i kostholdet, diabetes, fedme, høyt blodtrykk og tilgang til behandling. For flere av målene er Norge på god vei. For to mål har vi ikke hatt framgang. Det gjelder målene om å øke den fysiske aktiviteten og stoppe økningen i diabetes og fedme. For salt i kostholdet mangler det datagrunnlag.

De globale målene for bærekraftig utvikling fram mot 2030 (bærekraftsmålene) ligger til grunn for nasjonal og internasjonal politikkutvikling. Bærekraftsmål 3 om helse innebærer å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. Våren 2021 la regjeringen fram Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening, med en nasjonal handlingsplan for oppfølging av bærekraftsmålene.

1.13 Redegjørelse om resultater i en fireårsperiode

Pasientens helsetjeneste

Regjeringens viktigste helsepolitiske prosjekt er å skape pasientens helsetjeneste. Det er du som pasient som er ekspert på hva som er viktig for deg, i møte med helsetjenesten. I pasientens helsetjeneste er det pasienten som er viktigst, ikke systemet. Det grunnleggende spørsmålet er «Hva er viktig for deg?». Spørsmålet skal stilles i møte med den enkelte pasient, men også når pasientene og deres organisasjoner deltar i utforming av tjenesten. Svarene må vi ta på alvor, og de skal være førende for arbeidet med pasientens helsetjeneste.

Fritt behandlingsvalg

For pasientene er valgmulighet en verdi i seg selv. Det bidrar til å endre maktforholdet og styrker pasientens mestring. Da må både offentlige og private aktører tas i bruk. Derfor har regjeringen innført fritt behandlingsvalg, som betyr at pasienter selv kan velge private behandlingssteder som er godkjent av Helfo, på det offentliges regning. Tidligere var det kun offentlige sykehus og private som helseforetakene inngikk avtale med, som var omfattet av denne valgfriheten. Evalueringen av fritt behandlingsvalg som kom i 2021, viser at de som har benyttet seg av ordningen, har fått kortere ventetider, og evalueringen fremhever at fritt behandlingsvalg har bidratt til økt valgfrihet og mangfold. Det slås fast at dette oppleves som svært viktig for noen pasienter, særlig innen psykisk helse, rusbehandling og rehabilitering.

Ventetider

En av de største utfordringene i helsetjenesten er at for mange pasienter venter unødvendig lenge for å få behandling. Fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021 er ventetidene i sykehusene redusert med to uker. Regjeringen har lagt til rette for dette ved å ha prioritert vekst i sykehusenes aktivitet, tatt i bruk ledig kapasitet hos private, organisert pasientforløpene bedre gjennom pakkeforløp og fjernet aktivtetstaket som begrenset hvor mange pasienter de offentlige sykehusene kunne behandle. På grunn av pandemien økte ventetidene i 2020, og det er også en svak økning i 1. tertial 2021 sammenliknet med samme periode i fjor. Sykehusene er godt i gang med å hente igjen utsatt aktivitet, noe som legger til rette for at ventetidene reduseres fremover.

Psykisk helse

Regjeringens klare prioritering av psykisk helse og rus har bidratt til en vekst på 2600 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid fra 2016 til 2020. I tillegg har regjeringen stilt krav om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse, og 93,8 prosent av kommunene hadde mottatt tilskudd til rekruttering ved inngangen til 2020. Vi vet at mange har behov for hjelp før små problemer rekker å vokse seg store. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er betydelig styrket. Rask psykisk helsehjelp er et tiltak som gir tidlig hjelp for angst, depresjon og søvnvansker. I 2013 var det kun 11 kommuner og interkommunale samarbeid som tilbød Rask psykisk helsehjelp. Nå tilbys dette i om lag 60 kommuner og bydeler. Under denne regjeringen har Norge løftet psykisk helse inn i det systematiske folkehelsearbeidet. Vi er blant de første landene som har gjort dette.

På Verdensdagen for psykisk helse i 2020 la regjeringen frem en ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Med den innførte regjeringen en nullvisjon for selvmord i Norge. Det er en forpliktelse om å jobbe ut fra at vi ikke har noen å miste.

Regjeringen har lagt frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Å investere i barn og unges psykiske helse er viktig for den enkelte og for samfunnet. Målet med planen er at barn og unge skal oppleve å få et godt behandlingstilbud når de trenger det.

Regjeringen gjeninnførte den gylne regel som stiller krav om at veksten i aktivitet og reduksjonen i ventetider skal være større i psykisk helsevern og rusbehandling hver for seg, enn veksten i somatisk spesialisthelsetjeneste. Dette er et ambisiøst mål som helseregionene har måttet strekke seg etter. Målet er ikke nådd, men har ført til en ønsket prioritering av psykisk helse og rusbehandling.

Koronapandemien har vært en krevende periode. Regjeringen nedsatte i mars 2021 en ekspertgruppe som har sett på konsekvensen pandemien har hatt for folks psykiske helse og rusmiddelbruk, og foreslått konkrete tiltak for å styrke innsatsen. Allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2021 foreslo regjeringen 750 millioner kroner til psykisk helse og rusfeltet. Flere av tiltakene er oppfølging av ekspertgruppens forslag.

Rus

Å forbedre helsetilbudet til mennesker som sliter med rusproblemer, har vært et av regjeringens viktigste satsningsområder. Vi har nær halvert ventetiden på rusbehandling, gjennomført en opptrappingsplan for rusfeltet med en ramme på 2,4 milliarder kroner, og økt tilgang til bolig for personer med rusproblematikk. Evalueringen av opptrappingsplanen viser at utviklingen går i riktig retning. Det har vært høy aktivitet på rusfeltet, økt kapasitet og kompetanse, og tilbudene er blitt mer tilgjengelige for brukerne. Brukerundersøkelser viser også økt tilfredshet med tjenestetilbudene.

Våren 2021 la regjeringen frem et forslag til rusreform. Dette ville vært det viktigste grepet for å sikre at mennesker med rusproblemer og avhengighet får et bedre behandlingstilbud. Straff virker ikke forebyggende på narkotikabruk, men gjør livet vanskeligere for dem som allerede har det vanskelig. Rusreformen ville gitt oss mulighet til å hjelpe flere og samtidig forebygge rusproblemer hos unge ved å komme tidligere inn med helserettet hjelp. Dessverre støttet ikke flertallet på Stortinget rusreformen.

Sykehusinvesteringer

Sykehus-Norge fornyes og forbedres. Det gjennomføres nå et investeringsløft i sykehus over hele landet. Gjennom det store investeringsløftet som nå foregår ved norske sykehus, vil det legges til rette for nye, moderne og fremtidsrettede sykehusbygg som vil bidra til bedre pasientbehandling og arbeidsforhold for de ansatte. Det bygges fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. Totalt gjennomføres nå 15 større sykehusprosjekter, og i tillegg kommer en rekke mindre prosjekter. Dette har vært muliggjort gjennom regjeringens sykehusbudsjetter og at sykehusene selv har hatt kontroll med egen drift, og prioritert oppgradering av bygg, utstyr og IKT. De nye sykehusene vil legge til rette for god og effektiv pasientbehandling med enerom og økt grad av tekniske løsninger.

Folkehelsepolitikken

Regjeringen har ført en aktiv folkehelsepolitikk der både tversektorielle tiltak og det å legge til rette for gode valg hos den enkelte skal bidra til en bedre folkehelse. Vi ser at stadig færre dør av kreft og hjerte- og karsykdommer, men vi har fortsatt utfordringer knyttet til psykisk helse, overvekt og fedme, og vi beveger oss for lite. I folkehelsemeldingen som ble lagt frem i 2015, ble psykisk helse likestilt med somatisk helse i folkehelsepolitikken. På bakgrunn av dette la regjeringen frem en stortingsmelding om folkehelsepolitikken våren 2019. Inkludert i meldingen var blant annet nasjonal tobakksstrategi (2019–2021) og strategi for å forebygge ensomhet (2019–2023). I 2016 inngikk helse- og omsorgsministeren en intensjonsavtale med matvarebransjen. Målet er å redusere salt, sukker og mettet fett i de varene vi bruker mest, og øke forbruket av fisk, frukt, grønnsaker og grove kornvarer. Samarbeidet gir gode resultater og ble fornyet våren 2021.

Regjeringen tok initiativ til at Norge var blant de første landene i verden som innførte standardiserte tobakkspakninger, for å redusere industriens muligheter for å rekruttere nye generasjoner til tobakksavhengighet.

Pakkeforløp

Pakkeforløp gir pasienter og pårørende en bedre hverdag med større trygghet og forutsigbarhet. Målet er å bidra til rask utredning og oppstart av behandling uten unødvendig ventetid. Regjeringen har innført flere pakkeforløp for kreft, psykisk helse og rus samt hjerneslag. Samtidig er vi godt i gang med å utrede pakkeforløp for blant annet langvarige smerter, utmattelse, hjem etter kreft og flere nye pakkeforløp for psykisk helse og rus. Selv i et krevende år har tjenestene jobbet godt med å sikre pasienter og brukere utredning innen anbefalt tid. Pakkeforløp er en stor kvalitetsreform. Evalueringen av pakkeforløp kreft viser gode resultater som kortere ventetid, større forutsigbarhet og trygghet for pasientene. Innen psykisk helse og rus gir også pakkeforløpene større medvirkning for pasientene. Regjeringen har tro på at pakkeforløpene innenfor psykisk helse og rusbehandling vil gi tilsvarende resultater på sikt.

Leve hele livet

Regjeringen gjennomfører kvalitetsreformen Leve hele livet. Målet er at eldre kan mestre livet lenger, og ha en trygg og aktiv alderdom. Leve hele livet handler om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Leve hele livet er regjeringens hovedsatsing for å skape et mer aldersvennlig samfunn og bedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene til eldre. Kommunene er godt i gang med arbeidet, men reformarbeidet som helhet er forsinket med ett år på grunn av koronapandemien. Reformperioden er derfor forlenget med ett år, ut 2024. Sammen med KS har vi etablert et nasjonalt og regionalt støtteapparat som bistår og veileder kommunene med å planlegge og gjennomføre reformen. Det regionale støtteapparatet skal også legge til rette for erfaringsdeling og læring.

Heldøgns omsorgsplasser

Regjeringen har økt bevilgningene til kommunene slik at de kan gi eldre, alvorlig syke og andre som trenger det, gode omsorgstjenester. Vi har bidratt til en historisk satsing på heldøgns omsorgsplasser, flere årsverk og økt kompetanse hos ansatte. Gjennom investeringstilskuddet er det blitt lagt til rette for om lag 8900 heldøgns omsorgsplasser (2018–2021), både til netto tilvekst og til rehabilitering av plasser.

Fritt brukervalg

Regjeringen ønsker at flere innbyggere skal få fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenesten. Derfor har vi foreslått å innføre en godkjenningsmodell for fritt brukervalg. Denne ble vedtatt av Stortinget i 2021. Det vil føre til at kommuner som politisk bestemmer at de vil innføre fritt brukervalg, enklere og raskere kan innføre ordningen. Brukerne i kommuner som benytter seg av godkjenningsmodellen, vil kunne få velge mellom leverandører som kommunen på forhånd har godkjent. Det gir ikke brukerne bare klagerett, men i praksis også bytterett, og skifter maktforholdet i møtet med kommunen. Kommunen fastsetter prisen på forhånd slik at leverandørene leverer tjenester til samme pris. For å være attraktive for brukerne må leverandørene konkurrere på kvalitet.

Kompetansekrav

Rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende at regjeringen har sikret lovfesting av kompetansekrav. Det betyr at fra 2018 må kommunene ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Regjeringen bestemte at fra 2020 må kommunene også ha knyttet til seg ergoterapeut og psykolog.

Kompetanseløft 2020 og 2025

Oppgavene som skal løses i omsorgstjenesten, krever personell med god og riktig kompetanse. Med midler fra Kompetanseløft 2020 har om lag 146 000 ansatte fullført en grunn-, videre- eller etterutdanning i perioden 2016–2020. Fordi Kompetanseløft 2020 har vært en suksess, har regjeringen fortsatt å satse på grunn-, videre- og etterutdanning i et nytt kompetanseløft – Kompetanseløft 2025. Kompetanseløft 2025 ble lagt frem 7. oktober 2020. Det inneholder en rekke virkemidler og tiltak som skal understøtte kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for å tilby helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester. Etablering av en heltidskultur i tjenestene, redusert vikarbruk og økt kontinuitet i bemanningen løftes opp som noen av temaene det særlig vil jobbes videre med i planperioden 2021–2025.

Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023

Regjeringen la i 2019 frem Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Meldingen setter retningen for utviklingen av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Meldingen favner bredt og dekker store tema som psykisk helse, teknologi, digitalisering, kompetanse og samhandling. Syke skal ikke være kasteballer mellom sykehus og helse- og omsorgstjenesten i kommunen. De skal få god oppfølging og føle seg trygge. Sammen med KS har vi derfor blitt enige om å etablere 19 helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak. Disse er i ferd med å bli etablert. Helsefellesskapene skal bidra til bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner slik at pasienter ikke faller mellom to stoler. Skrøpelige eldre er én av de prioriterte pasientgruppene for helsefellesskapene.

Lindrende behandling og omsorg

Våren 2020 la regjeringen frem Norges første stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg – En dag skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Formålet er å bidra til å styrke lindrende behandling og omsorg og synliggjøre døden som en del av livet – i familien, i helse- og omsorgstjenesten og i samfunnet. De som trenger lindrende behandling og omsorg, og deres pårørende skal ivaretas på en helhetlig måte for best mulig livskvalitet og økt grad av valgfrihet ved livets slutt. Det er et mål at flere skal få mulighet til mer hjemmetid ved livets slutt, og muligheten til hjemmedød for de som ønsker det. For å bidra til at alle får en verdig avslutning på livet, i tråd med egne ønsker og behov, løfter meldingen frem 30 ulike tiltak for økt åpenhet om døden, en mer helhetlig tilnærming, styrket medvirkning og valgfrihet, ivaretakelse av pårørende og familien og økt kompetanse i tjenestene.

Demensplan 2025

Demens er en av de største globale utfordringene verden står overfor. Derfor har regjeringen lagt frem Demensplan 2025. Dette er den tredje demensplanen i rekken. Vi har hatt gode erfaringer med demensplaner – men vi er ikke i mål. Fortsatt lever altfor mange med demens uten å bli utredet eller diagnostisert. Mange opplever for lite aktivitet, og flere pårørende sliter seg ut. Derfor er det fortsatt behov for satsing på dette feltet. Et viktig mål med Demensplan 2025 er at mennesker med demens skal fanges opp til rett tid og få gode og tilpassede tjenester. Vi vil at alle, til tross for sykdommen, skal kunne oppleve mestring og leve aktive og meningsfulle liv. Det overordnede målet er å bidra til et mer demensvennlig samfunn.

Digitaliseringstiltak

Pasientens helsetjeneste er også digital. I løpet av de siste fire årene er det gjennomført en rekke viktige digitaliseringstiltak. Nasjonale e-helseløsninger, som e-resept, kjernejournal og helsenorge.no, er innført og tatt i bruk i store deler av tjenesten. Løsningene har vist stor nytte under pandemien og bidratt til mer effektiv håndtering. Flere digitale løsninger er etablert for å understøtte pandemihåndteringen, herunder applikasjonen Smittestopp, koronasertifikat, digital tilgang til prøvesvar for helsepersonell og innbyggere og enklere tilgang til data om smitte for aktørene i tjenesten. Innføring av de nasjonale e-helseløsningene legger grunnlaget for realiseringen av pasientens legemiddelliste hvor utprøving skal starte i Helse Vest RHF og Bergen kommune i 2021. Gjennom nasjonalt velferdsteknologiprogram har over 300 kommuner tatt i bruk teknologier for trygghet og mestring. Regjeringen har gjennom satsingen på Helseanalyseplattformen og Helsedataservice lagt et viktig grunnlag for å gjøre Norges helsedata mer tilgjengelige for forskning og andre viktige formål for pasienter og øvrig befolkning. Felles kommunal journal er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom KS, kommunesektoren og staten. KS vil høsten 2021 etablere et heleid aksjeselskap som vil ivareta videre programaktiviteter og utredningsarbeid frem til et beslutningsgrunnlag legges frem for kommuner for videre veivalg. Regjeringen har satset på å forbedre og styrke de nasjonale samhandlingsløsningene for å bidra til at nødvendig informasjon om pasienten er tilgjengelig for helsepersonell på en trygg, rask og effektiv måte.

Internasjonalt samarbeid

Pandemien har vist at europeisk samarbeid er avgjørende for Norges evne til å håndtere grensekryssende helsetrusler. Det siste året har regjeringen intensivert samarbeidet med EU på helseberedskapsområdet. Pandemien har vært en vekker. Som et lite land er Norge sårbart når det gjelder forsyningssikkerhet for legemidler, herunder vaksiner, medisinsk utstyr og smittevernutstyr. EU har politisk og økonomisk slagkraft til å vise lederskap for Europas borgere og verden. EUs vaksinestrategi har sikret verdifulle doser til norske borgere. Regjeringen er stolt av å være en del av det europeiske samarbeidet. Regjeringen har aktivt støttet opp under EUs styrkede ambisjoner for helseberedskap. Regjeringen ønsker en bred tilknytning til EU-samarbeidet for å styrke Norges evne til å ivareta nasjonal krisehåndtering på helseområdet og for å bidra til at Europa kommer sterkere ut av krisen.

Regjeringen har videre vært en pådriver for styrking av den globale innsatsen mot pandemien med Verdens helseorganisasjon som leder i det internasjonale helsearbeidet. Regjeringen har også investert i tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget for mottiltak mot pandemier og utvikling av vaksiner mot framtidige vaksineresistente varianter.

Norge var under Regjeringen Solberg en av initiativtakerne til at antibiotikaresistens ble løftet opp som eget tema på høynivåmøtet i FN. Det har bidratt til et tversektorielt arbeid i FNs organisasjoner for helse, miljø, og dyrehelse. Pandemien har satt søkelyset på viktigheten av arbeidet mot antibiotikaresistens, som er helsetjenestens klimautfordring.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 241,6 mrd. kroner, jf. tabell 2.1. Dette er fordelt med 204,3 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 37,3 mrd. kroner på programområde 30, Helsetjenester, folketrygden. Samlet foreslås om lag 1,3 mrd. kroner mindre enn i Saldert budsjett 2021. Dette svarer til en reduksjon på 0,5 pst.

For å komme fram til hvor stor reell endring budsjettforslaget representerer sammenliknet med Saldert budsjett 2021, må det bl.a. gjøres fratrekk for bevilgningsøkninger for å dekke opp for forventet pris- og kostnadsvekst, herunder takstoppgjør for leger, psykologer, fysioterapeuter mv., samt korrigere for flytting av oppgaver og ansvar mellom departementene. For 2022 foreslås det bl.a. overført om lag 2,3 mrd. kroner til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett knyttet til forslag om å avvikle forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene og endret finansieringsansvar for forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger. Selv om bevilgningene til formålene er de samme på statsbudsjettet samlet sett, vil slike ansvarsoverføringer medføre at budsjettproposisjonene for avgivende og mottakende departement ikke gir et dekkende bilde for hvor stor reell endring budsjettforslagene representerer. Den reelle endringen som presenteres i denne proposisjonen er således regnet i forhold til samme ansvarsforhold som i saldert budsjett for 2021, dvs. før eventuell flytting av bevilgninger mellom departementer. Korrigert for ovennevnte forhold representerer budsjettforslaget en reell nedgang på om lag 6,9 mrd. kroner, eller om lag -2,8 pst. sammenliknet med Saldert budsjett 2021. Realnedgangen skyldes at det i Saldert budsjett 2021 ble bevilget vel 12 mrd. kroner til ekstraordinære tiltak ifb. koronapandemien, mens det i denne proposisjonen foreslås vel 3,8 mrd. kroner til samme formål i 2022. Realnedgangen fordeler seg med om lag -7,5 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag +0,6 mrd. kroner på programområde 30 Helsetjenester, folketrygden. De viktigste styrkingene i budsjettforslaget ut over anslag for regelstyrte ordninger under folketrygden er omtalt i boks 2.1. Under pkt. 2.42 redegjøres det for gjennomgående budsjett- og strukturtiltak som foreslås for 2022.

100 mill. kroner til lovfestet rett til barnekoordinator og 100 mill. kroner til etablering av kommunale rådgivende enheter for russaker, som begge foreslås bevilget over rammetilskuddet til kommunene på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, inngår i anslag for reell endring i denne proposisjonen. I tillegg er 100 mill. kroner av den foreslåtte veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med tiltak for barn og unges psykiske helse.

2.1 Vaksiner mot covid-19

Det foreslås 3,2 mrd. kroner knyttet til innkjøp av vaksine mot covid-19 og vaksinasjon mv. Det er ventet at hele befolkningen fra 12 år og oppover vil ha fått tilbud om vaksiner som beskytter mot covid-19 i løpet av 2021. Pandemisituasjonen tilsier imidlertid at befolkningen også i 2022, og sannsynligvis i årene framover, vil ha behov for oppfriskningsdoser og/eller vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter.

Deltakelse i EUs vaksineanskaffelser er regjeringens hovedstrategi for tilgang til koronavaksiner til befolkningen i Norge, også gjennom deltagelse i vaksineavtaler for 2022 og 2023. Den første avtalen om avrop på EUs leveranser i 2022 og 2023 ble inngått i juni 2021. For å kunne inngå ytterligere avtaler om framtidige vaksineleveranser, foreslås en bestillingsfullmakt på inntil 2 mrd. kroner i 2022.

2.2 Aktivitetsvekst sykehus

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2022 med 1 647 mill. kroner. Samtidig er ekstraordinære bevilgninger i Saldert budsjett 2021 på 4 840 mill. kroner grunnet covid-19 ikke videreført i 2022. Beløpet 1 647 mill. kroner inkluderer 150 mill. kroner til innføring av ny inntektsmodell, jf. NOU 2019: 24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak.

I saldert budsjett for 2021 ble det bevilget 1 140 mill. kroner til ekstraordinær ettårig aktivitetsvekst på 1 pst. for å sette sykehusene i stand til å håndtere pandemien. Det legges til grunn at sykehusene i 2022 vil være tilbake i en mer normal driftssituasjon og de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene foreslås derfor ikke videreført i 2022. Med dette som utgangspunkt legges det opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1 500 mill. kroner, eller om lag 1,4 pst., regnet fra Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner.

Foreslått økt driftsbevilgning på 1 647 mill. kroner framkommer etter at det er gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (206 mill. kroner) og underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (29 mill. kroner). Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen for de regionale helseforetakene gjennomføres i tråd med etablert praksis, jf. nærmere omtale under punkt 2.43. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,7 pst.

Virusutbruddet har fra 2020 og gjennom 2021 endret driftssituasjonen for de regionale helseforetakene. Bevilgningsforslaget for 2022 tar derfor utgangspunkt i Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner for budsjettpostene innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser. Dette nivået representerer et normalår og understøtter målet om at sykehusene skal ha mest mulig normal drift framover.

Sykehusene har hatt betydelige merutgifter og reduserte inntekter som følge av virusutbruddet i 2020 og 2021, bl.a. som følge av økt beredskap, smitteverntiltak og utsatt planlagt aktivitet. De regionale helseforetakene er kompensert for dette gjennom flere ekstraordinære tiltak i 2020 og 2021, og som ikke videreføres i 2022. Sammenlignet med Saldert budsjett 2021 videreføres ikke midler til ekstrakostnader og smittevernutstyr ifm. covid-19 (3 500 mill. kroner), ettårig aktivitetsvekst i sykehus (1 140 mill. kroner medregnet 250 mill. kroner til økt kjøp fra private) og midlertidig insentivordning for å redusere ventetider og forbedre kapasitetsutnyttelsen ved poliklinikker (200 mill. kroner). Insentivordningen i 2021 skal dekke utgifter til ulike forbedringstiltak som analyser, bemanningsplanlegging samt pasientrettet arbeid.

Den foreslåtte aktivitetsveksten på 1 497 mill. kroner legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 pst. fra Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner. I tråd med etablert praksis fra 2008 er det da lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittlig behandlingskostnad.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene, fritt behandlingsvalg og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. De regionale helseforetakene har ansvar for utredning og diagnostisering av pasienter som får langvarige, komplekse og sammensatte symptomer etter akuttforløpet av covid-19 i senfølgeklinikker. Tilbudet for rehabilitering etter covid-19 skal følge de nasjonale faglige rådene og nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19-sykdom. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres.

Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,2 pst. i 2022.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering legges det til rette for en vekst på om lag 1,3 pst. fra Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner, mens det innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges til rette for en vekst på om lag 2,7 pst. neste år.

2.3 Nasjonalt beredskapslager for legemidler

Det foreslås 300 mill. kroner til beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten i 2022. For å trygge forsyningen av legemidler i forbindelse med koronapandemien er det i 2020 og 2021 iverksatt oppbygging av nasjonale beredskapslagre. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene vurderer i 2021 fremtidig omfang av lagrene og organisering.

2.4 Lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter

Det foreslås en samlet låneramme på 722 mill. 2022-kroner til byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF, med en lånebevilgning i 2022 på 173 mill. kroner. Videre foreslås det en samlet låneramme på 695 mill. 2022-kroner til nytt bygg for samling av sykehusbasert psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus HF, med en lånebevilgning på 35 mill. kroner i 2022. Det foreslås også en samlet låneramme på 928 mill. 2022-kroner til utbygging ved Sykehuset Telemark HF i Skien, med en lånebevilgning på 66 mill. kroner i 2022.

2.5 Opptrappingsplan for allmennlegetjenesten

Handlingsplanen for allmennlegetjenesten ble lagt frem 11. mai 2020 som en forpliktende opptrappingsplan for perioden 2020 og ut 2024. Det inngår 17 tiltak i handlingsplanen som til sammen skal tilrettelegge for en bærekraftig og framtidsrettet allmennlegetjeneste. Tiltakene skal bidra til å realisere de tre målområdene; en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester.

Det foreslås å øke bevilgningene til tiltak i opptrappingsplanen med 300 mill. kroner i 2022, hvorav 205 mill. kroner på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Refusjonstakstene for allmennlegene økes med 49 mill. kroner fra 1. januar 2022. Basert på erfaringer med ALIS vest og ALIS nord foreslås det 29 mill. kroner til en ordning med nasjonal ALIS for alle leger som spesialiserer seg i allmennmedisin. Totalt foreslås det 195 mill. kroner til dette tiltaket. Videre foreslås det 17 mill. kroner til introduksjonsavtaler som har som hovedformål å øke stabiliteten i og styrke rekruttering til stillinger i sykehjem, i legevakt og annet allmennlegearbeid utenfor fastlegeordningen ved å bedre tilrettelegge for spesialisering i allmennmedisin. Dette vil bidra til å heve kvaliteten i disse tjenestene. Totalt foreslås det 20 mill. kroner til introduksjonsavtaler.

2.6 Endringer i bioteknologiloven

Det foreslås 225 mill. kroner til helårseffekt av endringer i bioteknologiloven og oppfølging av anmodningsvedtak. Dette gjelder tidlig ultralyd, endret aldersgrense for fosterdiagnostikk inklusiv NIPT og andre kostnader som tilkommer på sykehusene i tilknytning til å etablere og tilby assistert befruktning med eggdonasjon.

2.7 Barn og unges psykiske helse og forebygging av selvmord

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) foreslås fulgt opp med ytterligere 200 mill. kroner i 2022, hvor av 100 mill. kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 100 mill. kroner på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Det foreslås 53,5 mill. kroner til etablering av flere oppsøkende og tverrfaglige FACT ung-team for barn og unge med sammensatte og alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser, samt en styrking på 2 mill. kroner til evaluering av teamene. Det foreslås videre 20 mill. kroner til utvikling, pilotering og evaluering av lavterskeltilbud for barn og unge i kommunene, 5 mill. kroner til økt kunnskap om barn og unges psykiske helse og 5 mill. kroner til Rådgivning for spiseforstyrrelser. Det foreslås videre 4,5 mill. kroner til lavterskeltilbud til barn og unge som står i fare for problematisk eller skadelig seksuell atferd. I tillegg foreslås det 5 mill. kroner til kompetanseutvikling om selvskadings- og selvmordstematikk hos personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten, samt 5 mill. kroner til utvikling av felles opplæringsmodul forhjelpetelefoner innen psykisk helse. Sistnevnte to forslag følger opp tiltak i Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025. Videre begrunnes 100 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter med tiltak for barn og unges psykiske helse, herunder psykisk helse i VGS og lavterskeltilbud i kommunene.

Forslagene som inngår i oppfølgingen av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse svarer også på anbefalingene i rapporten fra ekspertgruppen som har sett på konsekvenser koronapandemien har hatt for befolkningens psykiske helse, livskvalitet og rusmiddelbruk.

2.8 EU-programmer – deltakelse i helseprogrammet EU4Health

Det foreslås 195 mill. kroner i 2022 til deltakelse i EUs helseprogram EU4Health med programperiode 2021–2027. EU4Health skal bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forbedre tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr samt bidra til å styrke de nasjonale helsesystemene. EU4Health skal støtte tiltak som bidrar til mer europeisk egenproduksjon av legemidler, medisinsk utstyr og personlig beskyttelsesutstyr, samt til felles anskaffelser og lagring. Programmet vil også støtte tiltak som gjør slik produksjon mer miljø- og klimavennlig.

2.9 Nasjonalt permanent beredskapslager for smittevernutstyr

Det foreslås 150 mill. kroner til etablering av et nasjonalt permanent beredskapslager for smittevernutstyr. Lageret vil kunne supplere helsetjenesten med smittevernutstyr dersom det oppstår behov for dette, men kommer ikke til erstatning for kommunenes og sykehusenes ansvar for å sørge for tilstrekkelig smittevernutstyr i egen tjeneste.

2.10 Drift av koronavaksinasjonsprogrammet

Det foreslås 150 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet, herunder 122 mill. kroner til utgifter i Folkehelseinstituttet, 19,2 mill. kroner i Legemiddelverket og 8,8 mill. kroner til utstyr mv. i primærhelsetjenesten.

2.11 Felles kommunal journal

Det foreslås å styrke arbeidet med felles kommunal journal med 113 mill. kroner for å dekke statens bidrag til programaktiviteter i felles kommunal journal (Akson) for kommunal helse- og omsorgstjeneste utenfor helseregion Midt-Norge. Totalt foreslås bevilget 211,4 mill. kroner i 2022. Tilskuddet skal bidra til fremdrift, god styring og forankring og koordinering med nasjonale fagmyndigheter. Staten skal gjennom tilskuddsordningen bidra som pådriver og tilrettelegger for å realisere målet om én innbygger – én journal.

2.12 Etablering av kommunale rådgivende enheter for russaker

Det foreslås 100 mill. kroner til etablering av kommunale rådgivende enheter for russaker. Forslaget har sammenheng med Stortingets behandling av Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.).

2.13 Likeverdsreformen – lovfestet rett til barnekoordinator

Regjeringen har i Prop. 100 L (2020–2021), jf. Innst. 581 L (2020–2021), foreslått å lovfeste en rett til barnekoordinator. Lovfesting av barnekoordinator er en ny oppgave for kommunene, og skal kompenseres i tråd med retningslinjene for statlig styring av kommunesektoren. Helårsvirkningen av forslaget er 180 mill. kroner, tilsvarende om lag 280 koordinatorstillinger. Det foreslås at lovendringen trer i kraft fra og med 1. august 2022. Det foreslås å kompensere kommunene med 100 mill. kroner over rammetilskuddet til kommunene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

2.14 500 heldøgns omsorgsplasser – investeringstilskudd

Det foreslås 95,1 mill. kroner til å dekke første års utbetaling av investeringstilskudd til om lag 500 heldøgns omsorgsplasser, med en samlet tilsagnsramme svarende til om lag 951 mill. kroner. 50 pst. av tilsagnsrammen er øremerket til netto tilvekst av heldøgns plasser i kommunene. Den resterende delen av tilsagnsrammen kan i tillegg nyttes til rehabilitering og modernisering.

2.15 LIS1-stillinger

Samlet foreslås det å øke bevilgningene til LIS1-stillinger med 58,8 mill. kroner i 2022. Det foreslås 15,7 mill. kroner i 2022 til å øke antallet årlige LIS1-stillinger med 62 stillinger, med oppstart av 31 stillinger høsten 2022. Det foreslås å binde stillingene til spesialitetene allmennmedisin og psykiatri, begrunnet med at det er særlige rekrutteringsutfordringer knyttet til disse spesialitetene. Kombinert med økningen i antall utlyste LIS1-stillinger i 2020 og 2021, medfører dette at det årlige antallet utlyste stillinger fra 2023 vil være i samsvar med det anslåtte behovet fra Helsedirektoratet på 200 nye stillinger. Videre foreslås det ytterligere 19,8 mill. kroner til å fase inn flere stillinger i Helse Nord som ble opprettet i 2020 og 125,8 mill. kroner til 100 permanente LIS1-stillinger med oppstart høsten 2021. Samtidig reduseres bevilgningen med 102,5 mill. kroner knyttet til 100 midlertidige stillinger som ble opprettet i 2020 for å håndtere virusutbruddet i tjenesten.

2.16 Pasientens legemiddelliste til kommunal helse- og omsorgstjeneste

Det foreslås 57,9 mill. kroner til pasientens legemiddelliste for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Pasientens legemiddelliste skal samle pasientens legemiddelopplysninger i én felles, nasjonal oversikt.

2.17 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Det foreslås ytterligere 45 mill. kroner til tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede, med en samlet bevilgning på om lag 160 mill. kroner i 2022. Midlene skal dekke økte kostnader knyttet til gjennomføring av dom til tvungen omsorg.

2.18 Nasjonalt smittesporingsteam

Det foreslås å videreføre 34 mill. kroner til for å sikre at det nasjonale smittesporingsarbeidet ifm. med covid-19 pandemien ivaretas på en robust og bærekraftig måte. Folkehelseinstituttets nasjonale smittesporingsteam skal bistå kommunene i utbruddshåndtering, samordne håndtering av utbrudd dersom flere kommuner og har ansvar for smittesporing på fly og annen offentlig transport der denne ikke kan knyttes til en kommune.

2.19 Tarmscreening

Det foreslås ytterligere 28,9 mill. kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft, med en samlet bevilgning på 157,1 mill. kroner i 2022. Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.

2.20 Heroinassistert behandling

Det foreslås ytterligere 21,2 mill. kroner til videreføring av 5-årig forsøk med heroinassistert behandling. Midlene finansierer behandlingstilbud i Oslo og Bergen samt følgeforskning i regi av Helsedirektoratet.

2.21 Livmorhalsscreening – hjemmetester

Det foreslås 20,5 mill. kroner i 2022 for å dekke oppstarts- og utviklingskostnader ved innføring av tilbud om hjemmetest til kvinner som har falt ut av Livmorhalsprogrammet. Målet med å innføre hjemmetest er at deltakelsen i Livmorhalsprogrammet skal øke og at færre kvinner på sikt skal utvikle livmorhalskreft. En ny norsk studie viser at tilbud om hjemmetest fører til økt deltakelse, avdekker et betydelig antall forstadier til kreft og kreft som ikke ville blitt avdekket ved ordinær påminnelse om å ta screeningprøve hos lege.

2.22 WHO Collaborating Center

Det foreslås 20 mill. kroner til «WHO Collaborating Centre» i Folkehelseinstituttet. Bevilgningen skal dekke effektstudier, gjennomføring av evalueringsstudier av smitteverntiltak, kunnskapsoppsummeringer, midler til nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, samt kjøp av utstyr og forskningstjenester.

2.23 Styrking av fylkeskommunens TOO-tilbud

Det foreslås 20 mill. kroner til styrking av tannhelsetjenestetilbudet rettet mot tortur- og overgrepsofre, og personer med alvorlig angst for tannbehandling (odontofobi).

2.24 Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19

Det foreslås å videreføre 14 mill. kroner til et kunnskapsprogram for å dekke akutte kunnskapsbehov i forbindelse med koronapandemien. Programmet skal sikre pålitelig kunnskap for rådgiving, pasientbehandling og sentrale beslutninger i håndteringen av covid-19-epidemien i Norge.

2.25 Tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet

Det foreslås 13,5 mill. kroner til å finansiere de regionale helseforetakenes utgifter til helsepersonell i kartleggingsteamene.

2.26 Pilotprosjekt med anbud på legemidler under folketrygden

Områdegjennomgangen av legemidler under folketrygden peker på at økt bruk av konkurransemekanismer i årene fremover kan bidra til å begrense folketrygdens og pasientenes legemiddelutgifter. Anbud har vært benyttet i spesialisthelsetjenesten i flere år med gode resultater, og har bidratt til å oppfylle flere legemiddelpolitiske mål. Det foreslås 11 mill. kroner for å gjennomføre en pilot for anbud på folketrygdfinansierte legemidler.

2.27 Digital samhandling – utvikling av nasjonale e-helseløsninger

Det foreslås 10 mill. kroner for å styrke arbeidet med de nasjonale e-helseløsningene, gjennom investeringer i grunndata- og tillitstjenester, og nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar i 2022. Totalt foreslås bevilget 204,2 mill. kroner til digital samhandling.

2.28 Implementering av Trygghets- standard som del av Leve hele livet

Bevilgningen til oppfølgingen av Leve hele livet foreslås videreført i 2022. Innenfor denne bevilgningen foreslås det å styrke Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) med 10 mill. kroner. USHTene vil framover ha en større og viktigere rolle i den regionale oppfølgingen av Leve hele livet. De fleste kommunene er over i en gjennomføringsfase og har behov for faglig støtte og veiledning til endrings- og implementeringsarbeidet. USHTene vil være en avgjørende bidragsyter i dette arbeidet. I tillegg skal USHTene ha en avgjørende rolle i implementeringen av Trygghetsstandard-verktøyet. Verktøyet skal bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene og redusere uønsket variasjon i sykehjem.

2.29 Vold og overgrep

Det foreslås til sammen 8 mill. kroner over kap. 765, post 21 til lavterskeltilbud for barn og unge som står i fare for å utvikle problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA). Formålet er å komme tidlig inn for å forhindre at barn og unge utvikler skadelig seksuell atferd og begår overgrep mot andre barn. 4,5 mill. kroner foreslås innenfor rammen av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. pkt. 2.7. I tillegg foreslås 3,5 mill. kroner til formålet gjennom arbeidet mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. For omtale av øvrige tiltak på voldsfeltet, se budsjettproposisjonene til Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

2.30 Digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren

Det foreslås 8,9 mill. kroner for å styrke Norsk helsenett SFs arbeid med digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren.

2.31 Investeringstilskudd til trygghetsboliger

Regjeringen foreslår å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Det foreslås 5,7 mill. kroner til første års utbetaling av en samlet tilsagnsramme på 57 mill. kroner i 2022, tilsvarende investeringstilskudd til om lag 50 trygghetsboliger. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere kommunene og borettslag til å øke tilbudet av trygghetsboliger til eldre. Det foreslås opprettet en investeringstilskuddsordning til bygging av trygghetsboliger, avgrenset til distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Målgruppen for boligene er eldre, og det foreslås en nedre aldersgrense på 65 år. Dette kan bidra til at flere kan leve et selvhjulpent liv og bidra til å utsette behovet for omsorgstjenester.

2.32 Fagmyndighet medisinsk utstyr

Det foreslås 5 mill. kroner til styrking av fagmyndighet på området medisinsk utstyr. Nye EU-forordninger for medisinsk utstyr trådte i kraft 26. mai 2017 og kommer gradvis til full anvendelse over en overgangsperiode på 4 til 6 år. Rettsaktene vil medføre større arbeidsbyrde for Statens legemiddelverk, og det er behov for flere personellressurser for å oppfylle myndighetskravene.

2.33 Økt saksbehandlingskapasitet i Helseklage

Det foreslås 3,5 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

2.34 Tilskudd til Dødehavstiftelsen

Det foreslås 3 mill. kroner til å videreføre tilskudd til Dødehavstiftelsen i 2022. Ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det bevilget 3 mill. kroner i øremerket tilskudd til Dødehavstiftelsen til pasientopphold i Israel.

2.35 Legemiddelregister

Det foreslås 2,5 mill. kroner for å dekke kostnader til etablering av dagens pseudonyme reseptregister som et personidentifiserbart register. Legemiddelregisteret skal baseres på og erstatte dagens reseptregister, og er viktig for å få økt kunnskap om legemidlenes effekt og sikkerhet.

2.36 Senteret for et aldersvennlig Norge

Det foreslås 2,2 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til å øke den utadrettede virksomheten til senteret for å fremme aldersvennlig samfunnsutvikling, herunder å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene og styrke arbeidet til Rådet for et aldersvennlig Norge.

2.37 Etisk kompetanseheving

Det foreslås 2 mill. kroner til å styrke satsingen på etisk kompetanseheving i regi av KS. Etikksatsingen i KS bistår kommunene regionalt og lokalt med nyttige verktøy for etisk refleksjon og tett og praksisnær oppfølging. Tiltaket bidrar til systematisk kompetanseheving på etisk refleksjon i tjenestene. Gjennom kompetanseheving bidrar tiltaket til å øke kvaliteten i tjenestene, som er ett av målene i kvalitetsreformen for eldre, Leve hele livet. Samlet foreslås det 4,6 mill. kroner til formålet i 2022 for å oppnå et likeverdig tilbud i hele landet.

2.38 Velferdsteknologi

Det foreslås å videreføre nasjonalt velferdsteknologiprogram i perioden 2022–2024 med en samlet bevilgning på 93 mill. kroner. Forslaget innebærer en styrking på 2 mill. kroner til teknologisk støtte til fritidsaktiviteter for barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser med formål å gjøre det enklere å delta i og mestre fritidsaktiviteter. Totalt foreslås en bevilgning på 12 mill. kroner til dette formålet i 2022.

2.39 Pasienterfaringsundersøkelse i psykisk helsevern for barn og unge

Det foreslås 1,5 mill. kroner for å gjennomføre en pasienterfaringsundersøkelse innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle landets poliklinikker i 2022. Undersøkelsen gjennomføres av Folkehelseinstituttet, som har en nasjonal funksjon for måling av brukererfaringer med helsetjenesten.

2.40 Økt saksbehandlingskapasitet i Norsk pasientskadeerstatning

Det foreslås 1,5 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Norsk pasientskadeerstatning.

2.41 Eldreombudet

Det foreslås 1 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til ordinære driftsutgifter og til å videreutvikle virksomheten. Eldreombudet sin virksomhet er hjemlet i lov om Eldreombudet (eldreombudsloven) av 8. juni 2020 og ble etablert høsten 2020.

2.42 Budsjett- og strukturtiltak

Gjennomgående budsjettiltak

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensiale for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

For Helse- og omsorgsdepartementet innebærer dette at bevilgningene reduseres med 862 mill. 2022-kroner, hvorav 823,7 mill. kroner for regionale helseforetak og 38,4 mill. kroner for sentral helseforvaltning mv. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2021, og det foreslås å tilføre 617,8 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2022.

Videre er det, med enkelte unntak, foreslått at tilskudds- og 21-poster underreguleres med om lag 0,9 pst. sammenliknet med forventet pris- og kostnadsvekst, svarende til en samlet innsparing til andre prioriterte formål på om lag 38 mill. kroner. Det er gjort unntak bl.a. for bevilgninger til de regionale helseforetakene og tilskuddsposter til private ideelle organisasjoner, som blir prisomregnet fullt ut.

Avvikling av forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Det vurderes å ikke være behov for ytterligere å prøve ut modellen for statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det foreslås at forsøket avsluttes 31.12.2021. I 2022 innebærer dette innsparinger på statsbudsjettet knyttet til aktivitet, enhetskostnader, inntektspåslag og administrasjon av forsøket. Ved avvikling av forsøket skal inntektspåslaget settes ned med 40 pst. første år og med 60 pst. andre år etter avslutning. Tredje året etter avslutning utbetales ikke inntektspåslag. Samlet medfører dette en innsparing i 2022 på 313 mill. kroner.

Kommunene i forsøkets finansieringsmodell får dekket utgifter til ressurskrevende tjenester samme år som de påløper, mens øvrige kommuner får dekket disse utgiftene året etter. Som følge av foreslått avvikling av forsøket skal bevilgningen reduseres med ytterligere 307,8 mill. kroner i 2022, til sammen 620,8 mill. kroner.

I tillegg foreslås det å flytte 1 983,4 mill. kroner tilbake til kommunenes rammetilskudd over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Budsjett- og strukturtiltak under folketrygden

For 2022 foreslås egenandelsbetalingene i sum prisjustert med 2 ¼ pst., svarende til 101 mill. kroner. Dette foreslås gjennomført ved å øke egenandelstaket med 74 kroner. Ut over dette foreslås egenandelstaket økt ytterligere med 352 kroner, med en samlet innsparing for folketrygden på anslagsvis 500 mill. kroner. Dagens bagatellgrense på 200 kroner medfører i praksis en høyere egenandelsbetaling enn egenandelstaket for de som har betalt mer i egenandeler enn taket, men mindre enn 200 kroner over. Det foreslås å oppheve bagatellgrensen f.o.m. 2022. Merutgiftene på anslagsvis 52 mill. kroner foreslås dekket inn ved å øke egenandelstaket med 35 kroner. Nytt egenandelstak foreslås fastsatt til 2921 kroner.

Som oppfølging av anbefalingene i områdegjennomgangen av legemidler under folketrygden, sendte Statens legemiddelverk sommeren 2021 på høring forslag til endringer i legemiddelforskriften om avvikling av det første kuttet for syntetiske legemidler i trinnprisordningen. Endringen vil innebære at dagens første trinnpriskutt for syntetiske legemidler på 35 pst. fjernes. Forutsatt at forskriftsendringene kan tre i kraft 1. januar 2022 antas forslaget å redusere folketrygdens utgifter med om lag 30 mill. kroner i 2022. Videre følges anbefalingene i områdegjennomgangen opp når det gjelder legereservasjoner uten faglig begrunnelse gjennom styrkede informasjons- og kontrolltiltak. Tiltakene anslås å redusere folketrygdens utgifter med om lag 8,5 mill. kroner i 2022.

Videre foreslås takstene for stønad til tannbehandling fra folketrygden prisjustert med 1,7 pst. for 2022. Dette er 0,9 pst. under forventet pris- og kostnadsvekst. Innsparingen på folketrygden, anslått til 20 mill. kroner, foreslås rettet inn mot å styrke fylkeskommunenes tverrfaglige psykolog- og tannbehandlingstilbud til personer utsatt for tortur eller overgrep, samt personer med alvorlig angst for tannbehandling (odontofobi), jf. pkt. 2.23.

Som for de regionale helseforetakene foreslås refusjonstakstene for private laboratorie- og radiologitjenester underregulert sammenliknet med forventet pris- og kostnadsvekst, svarende til en innsparing for folketrygden med om lag 20 mill. kroner i 2022.

Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022

Effektiv bruk av ressurser i staten krever riktig prising av innsatsfaktorene. Pensjonspremie er et viktig kostnadselement og påvirkes bl.a. av den enkelte virksomhets lønnsutgifter og de ansattes uttak av tidligpensjon. Det pågår et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse. Fra 2022 innføres en ny virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter. Den nye premiemodellen tar løpende hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, så som lønnsendringer og uttak av pensjon, slik at premiereserven er a jour med medlemmenes opptjening. Dette skal bidra til økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader. Pensjonspremien for de statlige virksomhetene vil fra samme tidspunkt bli beregnet etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler, samt ny dødelighetstariff.

Innføringen av ny modell skal være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene får en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie. Beregningene er basert på en sammenligning av nytt premienivå for 2022 med hva pensjonspremien ville blitt for 2022 med dagens premiemodell. Ettersom virksomhetene også betaler arbeidsgiveravgift av pensjonspremien, innebærer en endring av premienivået også endringer i arbeidsgiveravgiften virksomhetene skal betale. Det er hensyntatt i beregningene. Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022) for nærmere omtale.

Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Pandemien har krevd økt bruk av digitale møter og gitt statlige virksomheter en mulighet til å redusere reiseomfanget både på kort og lang sikt. Selv om reiseaktiviteten vil gå opp igjen etter hvert som samfunnet åpner ytterligere opp, vil nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. Dette vil redusere reiseutgifter i virksomhetene og spare reisetid for de ansatte. Regjeringen foreslår et varig gevinstuttak på 5 pst. av reiseutgiftene slik de var før pandemien fra og med 2022. Departementet viser videre til Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok for nærmere redegjørelse av gevinstuttaket.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021, samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Stortingssesjon (2020–2021)

Besøk i boliger for eldre og funksjonshemmede

Vedtak nr. 4, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en kartlegging av offentlige myndigheters håndtering av besøksrestriksjoner og besøksstans i boliger for eldre og funksjonshemmede under koronapandemien, enten som egen gransking eller ved å tydeliggjøre mandatet til koronakommisjonen til å omfatte dette.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Koronakommisjonens rapport og rapporten Senter for omsorgsforskning utarbeidet på oppdrag fra Koronakommisjonen om hvordan pandemien har rammet de eldste og mest sårbare i Norge. Videre vises det til pågående arbeider og særskilte satsinger rettet mot eldre og personer med funksjonsnedsettelser, jf. blant annet Prop. 117 S (2019–2020), Prop. 127 S (2019–2020), Innst. 360 S (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021), Innst. 11 S (2020–2021). Det vises til nærmere vurdering under kap. 761.

Økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika

Vedtak nr. 5, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Norge har bidratt i arbeidet med utvikling av nye antibiotika, i hovedsak gjennom deltakelse i EU-prosjekter. Folkehelseinstituttet har ledet arbeidet med å utvikle nye insentiver. Insentivene er designet med hensyn til både å stimulere ny antibiotikainnovasjon, men samtidig sikre forutsigbar tilgang. Folkehelseinstituttet har gjennom EU-samarbeid samlet 13 lands uformelle tilbakemelding angående insentiver, med mål om at flere land vil samarbeide og teste disse. Fra 2019 har Legemiddelverket tillatt inklusjonen av den brede samfunnsmessige merverdien i legemiddeløkonomiske analyser til nye antibiotika. Ved behandlingen av Prop. 42 S (2020–2021), jf. Innst. 165 S (2020–2021), vedtok Stortinget en bevilgning på 15 mill. kroner knyttet til en mulighetsstudie for antibiotikaproduksjon. I 2020 ble 15 mill. kroner stilt til disposisjon til Helsedirektoratet, men midlene vil først bli utbetalt i 2021. Den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens skal revideres og regjeringen vil i den anledning komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovendring om mennesker på sykehjem mot deres egen vilje

Vedtak nr. 9, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Hans Majestet Kongens tale til det 165. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt).

Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang et utredningsarbeid med tanke på å sende på høring forslag som følger opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonal plan for rehabilitering av personer som har gjennomgått covid-19

Vedtak nr. 12, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest få på plass en nasjonal plan for rehabilitering av personer som har gjennomgått covid-19, og har behov for opptrening.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trondaledebatt i Stortinget, 6. oktober 2020. Anmodningsvedtaket anses som utkvittert gjennom Helsedirektoratets lansering av nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19 den 21. juni 2021. Planen angir anbefalt retning for arbeidet med rehabilitering for personer som har rehabiliteringsbehov etter å ha gjennomgått covid-19-sykdom. Det vises til omtale på kap. 762.

Retningslinjer for hvordan grupper skal ivaretas ved en eventuell ny nedstenging

Vedtak nr. 13, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide klare retningslinjer for hvordan sårbare barn og unge, rusavhengige, funksjonshemmede, mennesker med alvorlige psykiske lidelser og andre utsatte grupper skal ivaretas ved en eventuell ny nedstenging.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trondaledebatt i Stortinget, 6. oktober 2020.

Vedtaket anses som oppfylt gjennom oppdrag 220 til Helsedirektoratet som ble sendt 6. november 2020. Helsedirektoratet besvarte oppdraget 12. november, og har på bakgrunn av oppdraget blant annet oppdatert relevante veiledere fortløpende under pandemien. Det er også iverksatt tiltak for mer tilpasset informasjon til særlig sårbare grupper, herunder også deler av innvandrerbefolkningen. Direktoratet gjennomførte også nasjonale kampanjer på flere digitale arenaer med råd om ivaretakelse av egen psykisk helse vinteren 2020 og våren 2021. Det vises til omtale på kap. 765, post 21.

Innsyn i pasienttall

Vedtak nr. 14, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen gjøre konkrete vurderinger av meroffentlighet når det bes HOD om innsyn i de samlede pasienttallene for hver helseregion i forbindelse med covid-19.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom Folkehelseinstituttets statistikker over antall smittede og inneliggende pasienter for hver helseregion. Folkehelseinstituttets statistikk gir et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne følge smitteutvikling og pasienttall både på nasjonalt og lokalt nivå. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Offentlig tilgjengelig faglig grunnlag for smitteverntiltak

Vedtak nr. 24, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen gjøre offentlig tilgjengelig det faglige grunnlaget for nye smitteverntiltak før de annonseres.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Vedtaket anses som fulgt opp ved at det fra og med oktober 2020 er lagt til rette for at alle oppdragsbesvarelser og annet faglig grunnlag utarbeidet i Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet som benyttes som underlag for politiske vedtak om smitteverntiltak, offentliggjøres før smitteverntiltak annonseres. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

FoU-samarbeidet med legemiddelindustrien

Vedtak nr. 83, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen styrke FoU-samarbeidet med legemiddelindustrien, slik at offentlige forskningsmidler kan bidra til å øke mulighetene for deltakelse i kliniske studier for norske pasienter, samt bedre tilgangen på legemidler.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:98 S (2019–2020).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i 2021 om etablering av NorTrials, et gjensidig forpliktende partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og helsenæringen. Det vises til omtale under kap. 732, post 78.

Helhetlig revisjon av smittevernloven

Vedtak nr. 84, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:109 S (2019–2020), jf. Innst. 56 S (2020–2021)

Arbeidet har blitt forsinket som følge av arbeid med håndtering av koronapandemien. Oppfølging av vedtaket må også sees i sammenheng med at regjeringen 15. april 2021 ba koronakommisjonen fortsette sitt arbeid etter at kommisjonen 14. april 2021 fremla sin første rapport, NOU 2021: 6 – Myndighetenes håndtering av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Etablering av palliativ medisin som en medisinsk spesialitet

Vedtak nr. 90, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen etablere palliativ medisin som en medisinsk spesialitet, eller påbyggingsspesialitet som gir en formalisering av kompetanse i palliativ medisin med status som medisinsk spesialitet. Muligheten for å bygge på læringsmål/innhold fra ulike spesialiteter skal inngå i etableringen av den nye spesialiteten. Som en følge av dette må det opprettes kliniske utdanningsstillinger.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve, jf. Innst. 73 S (2020–2021).

Helsedirektoratet er gitt oppdrag i tildelingsbrevet for 2021 om å starte arbeidet med å etablere en ny medisinsk spesialitet i palliasjon i henhold til Stortingets vedtak. Muligheten for å bygge på læringsmål og innhold fra ulike spesialiteter skal inngå i etableringen av den nye spesialiteten. Den nye spesialiteten skal ivareta faglige behov i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, jf. Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger skal legges til grunn for arbeidet med etableringen. Anmodningsvedtaket anses å være oppfylt. Det vises til omtale i kap. 783.

Handlingsplan for lindrende behandling og omsorg

Vedtak nr. 91, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen forpliktende handlingsplan for lindrende behandling og omsorg og fremlegge den for Stortinget på egnet måte. Planen bør blant annet sikre:

• at sykehusene har en plan for å forhindre overbehandling mot livets slutt

• at helseforetakene har en plan for hvordan de i et samarbeid med kommunene kan forhindre uverdige transporter av pasienter i livets sluttfase

• at ingen som mottar hjelp fra helsetjenesten – i den grad det er mulig – skal dø alene eller være alene i livets sluttfase. Dette målet gjelder også i pandemier og tilsvarende kriser

• bedre samarbeid om den alvorlig syke pasienten ved at det opprettes samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus om felles utvikling og bruk av pasienttilpassede forløp innenfor palliasjon, og ved å involvere pasientorganisasjonene i arbeidet.

• en plan for å styrke kompetansen til å ivareta menneskers åndelige og eksistensielle behov, slik at pasienter og pårørende sikres helhetlig behandling og omsorg.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 24 (2019–2020).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom regjeringens omtale i Prop. 1 S (2021–2022), del III. De fem områdene Stortinget foreslår i ny handlingsplan er i all hovedsak en videreutvikling av innsatsområder og tiltak som allerede inngår i stortingsmeldingen. Innenfor de fem områdene finnes det nye og pågående tiltak, både som en del av stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg, og som en del av pågående arbeid i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å sikre en helhetlig oppfølging av Meld. St. 24 (2019–2020), der tiltakene ses i sammenheng, også på tvers av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har utarbeidet en plan for gjennomføring, og det tas sikte på at alle tiltak som er identifisert gjennom Stortingets behandling vil bli fulgt opp innen utgangen av 2023.

Organiseringen av arbeidet involverer fagmiljøet og relevante organisasjoner. Statsforvalterne skal følge opp meldingen regionalt. Oppfølgingen av stortingsmeldingen skal også ses i sammenheng med oppfølgingen av øvrige satsinger innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Målet med å se satsingene i sammenheng er å samordne de statlige initiativene overfor kommunene på helse- og omsorgsfeltet, og legge grunnlaget for en felles oppfølging av satsingene i både statlig og kommunal sektor. Vedtaket anses som oppfylt, og det vises til omtale i del III.

Finansiering av spesialisthelsetjenestens palliative team

Vedtak nr. 92, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen ta en gjennomgang av finansieringsordningen, slik at måten veiledning og ambulerende virksomhet finansieres på for spesialisthelsetjenestens palliative team, ikke blir et hinder for å oppnå gode oppfølgingsløp.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 24 (2019–2020), jf. Innst. 73 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp gjennom å gi Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere om finansieringsordningene understøtter ønsket kvalitet og faglig utvikling knyttet til veiledning og ambulerende virksomhet for spesialisthelsetjenestens palliative team. På bakgrunn av Helsedirektoratets svar på oppdraget, tas det sikte på å gjøre enkelte endringer i regelverket for innsatsstyrt finansiering fra 2022. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 76. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Finansiering av Lukas Hospice i Malvik

Vedtak nr. 93, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Lukas Hospice i Malvik sikres forutsigbar finansiering i prosjektperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 24 (2019–2020), jf. Innst. 73 S (2020–2021).

Det vises til anmodningsvedtak 153 av 3. desember 2020 om å øremerke tilskudd til hospice Malvik og barnehospice i Kristiansand i pilotperioden. Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn en femårig pilotperiode for Lukas hospice Malvik, fra og med første år med tilskudd. For Lukas hospice Malvik er pilotperioden definert til å være fra og med 2019 til og med 2023. Regjeringen foreslår å avslutte rapporteringen på vedtak nr. 93 og viser til videre oppfølging av vedtak 153 fra stortingssesjonen 2020–2021. Det vises for øvrig til omtale under kap. 761, post 73.

Helseregistre i helseanalyseplattformen

Vedtak nr. 95, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen konsultere Sametinget før forskrift etter § 20 i helseregisterloven som skal regulere hvilke helseregistre som skal tilgjengeliggjøres i helseanalyseplattformen, sendes på høring, med mål om å oppnå enighet om sikring av urfolks kontroll med innsamling, tilgang til, analyse og fortolkning av helserelaterte data.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 59 L (2019–2020), jf. Innst. 75 L (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp gjennom konsultasjon med Sametinget ved utarbeidelse av høringsnotat om «Forslag til forskrift om løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata (Helseanalyseplattformen og Helsedataservice)». Departementet foreslår å ikke innlemme den befolkningsbaserte helseundersøkelsen Saminor i ordningen på det nåværende tidspunkt. Konsultasjonsprosessen er avsluttet med enighet mellom Sametinget og Helse- og omsorgsdepartementet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurdering under kap. 701.

Gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling

Vedtak nr. 96, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling. Stortinget ber om forslag til forbedring og forenkling av ordningene, og spesielt § 22-15 a om tilbakekreving av utbetaling etter direkteoppgjørsordningen. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette før oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 L (2019–2020) Endringer i folketrygdloven (krav til direkte oppgjør), jf. Innst. 72 L (2020–2021) og Lovvedtak 20 (2020–2021).

Vedtaket er vurdert i sammenheng med Stortingets vedtak nr. 20 fra 15. november 2018 om styrking av norsk tannhelse, der Stortinget ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak blant annet basert på en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet. I Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – om prioritering i helse- og omsorgstjenesten, er det er tydeliggjort at en slik gjennomgang forutsetter bred involvering fra brukere, fagfelt og organisasjoner og tid til kunnskapsinnhenting. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med en egen melding om tannhelsetjenesten.

Folketrygdloven § 22-15 a gir hjemmel for å kreve tilbake feil utbetalt refusjon til behandlere, tjenesteytere og andre som har direkte oppgjør med hhv. Helfo og Nav. Paragrafen har et bredt virkeområde og omfatter bl.a. leger, tannleger, fysioterapeuter, psykologer, kiropraktorer, private laboratorier og røntgeninstitutter, apotek og bandasjister samt leverandører av ortopediske hjelpemidler og brystproteser. Tilbakekreving skjer som hovedregel på objektivt grunnlag.

En objektiv tilbakekrevingsregel sikrer forutsigbarhet og likebehandling mellom grupper av behandlere og tjenesteytere. Gjennom unntaksreglene i § 22-15 a er det tatt høyde for at bl.a. feil hos Helfo og subjektive forhold hos behandleren kan frita for krav om tilbakebetaling.

Det vurderes ikke som nødvendig eller hensiktsmessig å endre ordlyden eller foreta presiseringer i folketrygdloven § 22-15 a, med sikte på forenkling av regelverket spesielt i forhold til tannleger. Det vises til omtalte på kap. 2711, post 72.

Hospice Malvik og Barnehospice Kristiansand

Vedtak nr. 153, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen øremerke 30 millioner kroner til Hospice Malvik og 30 millioner kroner til barnehospice i Kristiansand også hele pilotperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Regjeringen foreslår å videreføre øremerket tilskudd med 30,8 mill. kroner til Lukas hospice Malvik og til barnehospice i Kristiansand i 2022.

Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn en femårig pilotperiode for både Lukas hospice Malvik og for barnehospice i Kristiansand, fra og med første år med tilskudd. For Lukas hospice Malvik er pilotperioden definert til å være fra og med 2019 til og med 2023. For barnehospice i Kristiansand er pilotperioden definert til å være fra 2020 til og med 2024.

E-sigaretter og tobakksfri nikotinsnus

Vedtak nr. 164, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest, i tråd med Stortingets vedtak om godkjenningsordning basert på EUs tobakksdirektiv, tillate salg av e-sigaretter med nikotin og tobakksfri nikotinsnus.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Vedtaket er dels fulgt opp ved at forskrift 13. oktober 1989 nr. 1044 om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter er opphevet fra 1. juli 2021 og erstattet med forskrift 17. juni 2021 nr. 2131 om godkjenningsordning for nye tobakks- og nikotinprodukter. Videre er en registreringsordning for salg av e-sigaretter med nikotin allerede vedtatt, jf. lov 10. februar 2017 nr. 5 om endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger) § 34 a. Ikrafttredelse av bestemmelsen avventer innlemmelse av EUs tobakksdirektiv i EØS-avtalen, som forventes høsten 2021. Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 714.

Autorisasjon til naprapater, osteopater og akupunktører

Vedtak nr. 165, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gi offentlig autorisasjon til naprapater og osteopater, samt ta en ny vurdering av om akupunktører skal autoriseres som helsepersonell. Inntil vurderingen av akupunktører er fullført skal momsunntak videreføres.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 11 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp ved Prop. 236 L (2020–2021) om endringer i helsepersonelloven som ble fremmet for Stortinget 17. september 2021. I proposisjonen er det foreslått å autorisere naprapater og osteopater etter helsepersonelloven, jf. omtale av vedtak nr. 1347.

Etter en helhetlig vurdering av om akupunktører skal gis autorisasjon som helsepersonell eller ikke, er det besluttet at akupunktører ikke gis autorisasjon. Det er lagt vekt på hovedformålet med autorisasjonsordningen, kriteriene som bør tillegges vekt ved vurderingen av autorisasjon av nye yrkesgrupper. Det vises til omtale under kap. 783.

Godkjenningsordning for private aktører som vil tilby NIPT

Vedtak nr. 174, 3. desember 2020.

«Stortinget ber regjeringen innen 1. april få på plass en godkjenningsordning for private aktører som vil tilby NIPT, i tråd med føringene fra Stortingets flertall i Innst. 296 L (2019–2020).»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har etablert en godkjenningsordning for private virksomheter som ønsker å tilby NIPT. Søknadsskjema og informasjon om godkjenningsordningen er tilgjengelig på direktoratets hjemmeside. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurdering under kap. 732.

NIPT-test til gravide

Vedtak nr. 177, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag om at gravide kan tilbys NIPT-test også i offentlig regi i løpet av 2021, i tråd med føringene fra Stortingets flertall i Innst. 296 L (2019–2020).»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Vedtaket anses oppfylt ved at Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2021 har sagt at gravide med rett til fosterdiagnostikk høsten 2021 skal gis tilbud om NIPT, i tråd med Stortingets føringer. Nødvendige bevilgninger til formålet er gitt i revidert nasjonalbudsjett 2021. Det vises til omtale under kap. 732.

Pasientomlastning på Skaidi

Vedtak nr. 178, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere løsninger for å stoppe pasientomlastning på Skaidi for pasientreiser mellom Alta og Hammerfest.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Helse Nord RHF fikk i foretaksmøte juni 2019 i oppdrag å gjennomføre en pilot for personalbytte for strekningen Alta-Hammerfest. Helse Nord skal i samarbeid med Helsedirektoratet kartlegge mulige løsninger for personalbytte. Konsekvenser for personell, pasientsikkerhet og beredskapen skal utredes. Tekniske løsninger som kan understøtte personalbytte skal utredes. Piloten ble avsluttet i 2020 og evalueres nå av Helsedirektoratet. Vedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Styrking av regionale barnepalliative team

Vedtak nr. 179, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen styrke de regionale barnepalliative teamene, for sikre at det gis et godt og likeverdig til barn og deres familier.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S ( 2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt ved at Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentet for 2021 har bedt de regionale helseforetakene sørge for et mer tilrettelagte tilbud om lindrende behandling og omsorg i spesialisthelsetjenesten for de aller sykeste barna og deres familier, og tilstrekkelig kompetanse gjennom barnepalliative team. Som oppfølging av Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020) er det presisert i Helse- og omsorgsdepartementets brev av 24. juni 2020 at tilleggsbevilgningen på 600 mill. kroner også skal gå til etablering av barnepalliative team. Det vises til omtale under kap. 732.

Modell for økt testing for covid-19 ved grensen

Vedtak nr. 226 10. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere en modell for økt testing for covid-19 ved grensen, som sammen med innreisekarantene kan bidra til lavere smitte i Norge, der man også tar med erfaringene fra Island.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:2 S (2020–2021), jf. Innst. 142 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt ettersom alle innreisende til Norge fikk testplikt ved åpne grenseoverganger ved inngangen til 2021. Antallet teststasjoner er utvidet og kapasiteten er bygget opp slik at kapasiteten står i forhold til testkravet. Dette sammen med innreisekarantene har bidratt til redusert importsmitte. Det vises også til omtale og utkvittering av vedtaket i Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021). Det vises til omtale på kap. 762, post 63.

Økt testkapasitet i hele landet

Vedtak nr. 227, 10. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med en oppdatert plan for hvordan man skal sikre økt testkapasitet i hele landet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:2 S (2020–2021), jf. Innst. 142 S (2020–2021).

Vedtaket anses som utkvittert gjennom den løpende oppfølgingen Helsedirektoratet har med testkapasiteten, samt midler bevilget over kommunerammen og andre tilskudd. I all hovedsak har kapasiteten vært god gjennom pandemien. Kommunene har hatt beredskap til å teste inntil 5 pst. av befolkningen i uken. Midler til TISK (testing, isolering, smittesporing og karantinering) er i all hovedsak bevilget over kommunerammen, samt enkelte egne tilskudd til blant annet teststasjoner på grensene. Det vises også til omtale og utkvittering av vedtaket i Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021). Det vises til omtale på kap. 762, post 63.

Økt testing og testkapasitet for risikogrupper

Vedtak nr. 228, 20. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan sikre økt testing og økt testkapasitet for risikogrupper, og straks legge til rette for testing for covid-19 hos ansatte og personer uten symptomer i helseinstitusjoner, dersom fagmyndighetene tilrår dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:2 S (2020–2021), jf. Innst. 142 S (2020–2021).

Vedtaket anses som utkvittert gjennom den løpende oppfølgingen Helsedirektoratet har av testkapasiteten, samt midler bevilget over kommunerammen og andre tilskudd. I all hovedsak har kapasiteten vært god gjennom pandemien. Kommunene har hatt beredskap til å teste inntil 5 pst. av befolkningen i uken. Midler til TISK (testing, isolering, smittesporing og karantinering) er i all hovedsak bevilget over kommunerammen, samt enkelte over egne tilskudd til blant annet teststasjoner på grensene. Det vises til omtale på kap. 762, post 63.

Sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien

Vedtak nr. 229, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle forhold rundt sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien, herunder også de private, slik at helsetjenesten er forberedt på krisesituasjoner som innebærer økt pasienttilstrømning.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av representantforslag Dokument 8:144 S (2019–2020) om å styrke norsk intensivkapasitet, jf. Innst. 144 S (2020–2021).

I oppdragsdokument for 2021 ble de regionale helseforetakene bedt om å utrede det fremtidige behovet for intensivkapasitet i spesialisthelsetjenesten. Utredningen skal omfatte organisering, sammensetning av kompetanse, utforming og utstyrsnivå. Variasjoner i behov ved intensivenheter skal ivaretas i utredningen. Relevante aktører herunder Helsedirektoratet skal involveres i arbeidet. Arbeidet må sees i sammenheng med oppdrag om plan for tilstrekkelig tilgang til og opprettelse av nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Alternative behandlere – fritak fra merverdiavgiftsloven

Vedtak nr. 328, 18. desember 2020.

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 LS (2020–2021) og regjeringens forslag om å oppheve merverdiavgiftsloven § 3-3 om avgiftsunntak for alternativ behandling som ytes av utøvere som er registrert i Register for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene, jf. Innst. 4 L (2020–2021).

Oppfølgingen av vedtaket har blitt forsinket, hovedsakelig på grunn av pandemisituasjonen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, men viser imidlertid til at regjeringen i Prop. 236 L (2020–2021) om endringer i helsepersonelloven, som ble fremmet for Stortinget 17. september 2021, har foreslått å autorisere naprapater og osteopater etter helsepersonelloven.

Alkoholservering i kommuner med lavt smittetrykk

Vedtak nr. 531, 19. januar 2021.

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner med lavt smittetrykk skal kunne tillate alkoholservering i forbindelse med matservering.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling 19. januar 2021 av statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien og helse- og omsorgsministerens redegjørelse om status for vaksinearbeidet.

Vedtaket ble fulgt opp ved endring av covid-19-forskriften § 14a fra 22. januar slik at det generelle forbudet mot alkoholservering ble erstattet med krav om matservering samtidig med servering av alkohol. I tillegg ble det innført skjenkestopp ved midnatt og forbud mot å slippe inn gjester etter kl 22, slik reglene var før innstrammingen 4. januar 2021. Det vises til omtale under kap. 714.

Testkapasitet i kommuner

Vedtak nr. 556, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen tilføre kommunene tilstrekkelige ressurser for å øke testkapasiteten i samsvar med testplikt direkte ved ankomst og ved karantenehotell, og for å kunne sikre økt testing for covid 19 blant risikogrupper i kommunale helseinstitusjoner.»

Vedtaket ble fattet i etterkant av statsministerens redegjørelse om håndteringen av koronapandemien i Stortinget, 18. januar.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at det fra 2. januar ble obligatorisk å teste seg ved innreise fra røde land. Fra 18. januar ble det obligatorisk å teste seg ved teststasjoner på grensen ved innreise til Norge fra røde land. Antallet teststasjoner er utvidet og kapasiteten er bygget opp slik at kapasiteten står i forhold til testkravet. Utgiftene til ordningen dekkes gjennom et øremerket tilskudd til kommuner med teststasjoner på grensen forvaltet av Helsedirektoratet og via folketrygden. Det er også opprettet et eget øremerket tilskudd til testing i karantenehotellene. Alle beboere i sykehjem som kan ta vaksinen er vaksinert. Det vises til omtale på kap. 762, post 63. Det vises også til omtale og utkvittering av vedtaket i Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Tilstrekkelig testkapasitet ved lufthavnene

Vedtak nr. 557, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig testkapasitet ved lufthavnene slik at testing kan skje på flyplassene ved ankomst.»

Vedtaket ble fattet i etterkant av statsministerens redegjørelse om håndteringen av koronapandemien i Stortinget, 18. januar.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at antallet teststasjoner er utvidet og kapasiteten er bygget opp slik at kapasiteten står i forhold til testkravet. Fra 2. januar ble det obligatorisk å teste seg ved innreise fra røde land. Fra 18. januar ble det obligatorisk å teste seg ved teststasjoner på grensen ved innreise til Norge fra røde land. Utgiftene til ordningen dekkes gjennom et øremerket tilskudd til kommuner med teststasjoner på grensen forvaltet av Helsedirektoratet og via folketrygden. Det vises til omtale på kap. 762, post 63. Det vises også til omtale og utkvittering av vedtaket i Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Kontrollsystem for etterlevelse av testplikt og karanteneplikt

Vedtak nr. 558, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for et bedre kontrollsystem for etterlevelse av testplikt og karanteneplikt med økt bruk av stikkprøver og bruk av bøter.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av statsministerens redegjørelse om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at regjeringen besluttet å opprette Nasjonalt kontrollsenter for innreisende, en nasjonal telefontjeneste for oppfølging av innreisende til Norge. Hensikten er å kontrollere etterlevelsen av karantenereglene og at innreisende testes i tråd med regler og anbefalinger. Vedtaket er omtalt i Prop. 79 S (2020–2021) og anses fulgt opp, jf. Innst. 233 S (2020–2021). Det vises til omtale under kap. 740.

Kobling mellom innreiseregisteret og MSIS-labdatabase

Vedtak nr. 560, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen om å raskt få på plass en kobling mellom innreiseregisteret og MSIS-labdatabase i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger, for å sikre bedre oppfølging av plikt for testing og overholdelse av karanteneregler/isolasjon.»

Ved behandling av Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 233 S (2020–2021) ble anmodningsvedtaket behandlet og anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse, Norsk helsenett SF og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet lagt til rette for at kommunene får tilgang til innreiseregisteret og MSIS for å følge opp etterlevelse av karanteneplikt, gjennomføre smitteoppsporing og for å vurdere risiko for smittespredning.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og det vises til omtale under kap. 701.

Karanteneregler ved import av arbeidskraft

Vedtak nr. 561, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om strenge reaksjoner mot arbeidsgivere som gjennom sin virksomhet bryter karanteneregler ved import av arbeidskraft.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling 19. januar 2021 av statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien og helse- og omsorgsministerens redegjørelse om status for vaksinearbeidet.

Vedtaket anses som utkvittert ved at det 19. februar 2021 ble fastsatt et nytt kapittel 2A i covid-19-forskriften om krav om forhåndsgodkjenning fra Arbeidstilsynet av oppholdssted som benyttes av arbeids- eller oppdragstagere til gjennomføring av innreisekarantene, jf. forskriften § 8a. Vilkår for slik godkjenning følger av § 8b og av § 8c fremgår at Arbeidstilsynet kan trekke tilbake godkjenning av oppholdssted for gjennomføring av innreisekarantene, dersom karantene ikke gjennomføres på en forsvarlig måte. Brudd på covid-19-forskriften kan straffes, jf. forskriften § 24. Dette vil også kunne ramme arbeidsgiver som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter covid-19-forskriften for å omgå innreisekarantenereglene ved import av arbeidskraft, både generelle regler om innreisekarantene og reglene i forskriften kapittel 2A. Det vises til omtale under kap. 714.

Planlegging og evaluering av nye sykehusbygg

Vedtak nr. 604, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte involveres i planlegging og evaluering av nye sykehusbygg.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dok 8:147 S (2020–2021), jf. Innst. 205 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i foretaksmøte i de regionale helseforetakene 15. juni 2021. Det er vist til at det ved planlegging av nye sykehusbygg i dag er slik at det er stor grad av involvering av de ansatte i planleggingsprosessene. I foretaksmøtet ble de regionale helseforetakene bedt om å rapportere på hvilke rutiner og prosesser som foreligger for å involvere de ansatte i planlegging og evaluering av nye sykehusbygg i årlig melding for 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Økt bruk av avtalespesialister i helseforetakene

Vedtak nr. 605, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for tiltak som kan bidra til økt bruk av avtalespesialister i helseforetakene, og informere Stortinget på egnet vis.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:147 S (2019–2020), jf. Innst. 205 S (2020–2021).

Helse- og omsorgsdepartementet har arbeidet med tiltak som skal bidra til økt bruk av avtalespesialister. Tiltakene omfatter samarbeidsavtaler med sykehusene, avtalespesialistenes rolle i utdanning av nye spesialister, avtalespesialistenes rett og plikt til å vurdere og tildele pasientrettigheter og mulige endringer i finansieringssystemet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom de forskjellige utviklingsprosjekter departementet har initiert siden 2013. Det vises til omtale i kap. 732.

Utredning av endringer i innkjøpsforskriften for Vinmonopolet

Vedtak nr. 607, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i innkjøpsforskriften for Vinmonopolet med sikte på å øke utvalget av lokalproduserte varer ved hvert enkelt utsalg. Utgangspunktet kan være modellen til Systembolaget i Sverige, men kriteriene må tilpasses norske forhold, og de må være objektive.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok 8:54 S (2020–2021), jf. Innst. 206 S (2020–2021). Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Medisinsk og palliativ behandling av eldre personar med covid-19-smitte

Vedtak nr. 608, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa sørge for at medisinsk og palliativ behandling av eldre personar med covid-19 smitte må vurderast individuelt og etter behov».

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:68 (2020–2021), jf. Innst. 196 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom dagens lovverk og pågående satsinger og tiltak. Det er kommunene og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å yte gode tjenester og finne gode løsninger i møte med mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Tjenestene skal utformes etter en individuell vurdering og tilpasses den enkeltes behov.

Regjeringen har videre lagt frem Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Stortingsmeldingen skal bidra til å legge til rette for at mennesker som trenger palliativ behandling skal få god omsorg og pleie basert på vurderinger av den enkeltes behov og ønsker. Prioriteringsråd til sykehjem og hjemmebaserte tjenester (covid – 19), Nasjonale faglige råd om lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase skal bidra til god palliativ behandling under pandemier. Det vises til nærmere omtale under kap. 761.

Eldre på helseinstitusjon og tilstedeværelse frå pårørende

Vedtak nr. 609, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa sikre at ingen eldre på helseinstitusjonar skal måtte døy åleine under pandemien. Nære pårørande må få høve til vere til stades i livets sluttfase.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:68 (2020–2021), jf. Innst. 196 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom dagens lovverk og pågående satsinger og tiltak. Det er kommunene og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å yte gode tjenester og finne gode løsninger i møte med mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Tjenestene skal utformes etter en individuell vurdering og tilpasses den enkeltes behov.

Regjeringen har lagt frem Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Stortingsmeldingen skal bidra til å legge til rette for at mennesker som trenger palliativ behandling skal få god omsorg og pleie i tråd med egne ønsker og behov. Prioriteringsråd til sykehjem og hjemmebaserte tjenester (covid–19) og Nasjonale faglige råd om lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase skal bidra til god palliativ behandling, herunder tilrettelegging for døende pasienter under pandemier. Det vises til omtale under kap. 761.

Rapportering om eldre som dør alene på helseinstitusjon

Vedtak nr. 610, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa sikre at kommunar og sjukehus rapporterer om tilfelle der eldre døyr åleine på helseinstitusjon, og kvifor pårørande ikkje kunne vere til stades.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av ved behandling av Dok 8:68 (2020–2021), jf. Innst. 196 S (2020–2021). Vedtaket anses som utkvittert gjennom følgende:

Det er kommunene og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å yte gode tjenester og finne gode løsninger i møte med mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Tjenestene skal utformes etter en individuell vurdering og tilpasses den enkeltes behov.

Det innebærer at det er sykehusene og kommunene som sammen med de pårørende må finne fram til en god løsning slik at de pårørende får være mest mulig sammen med sine nære den siste levetiden. Det innebærer også at kommunene og spesialisthelsetjenesten må ha oversikt over brukeres, pasienters og pårørendes behov og hvordan tjenestetilbudet ved livets slutt ytes for å dekke den enkeltes behov i tråd med regelverk og retningslinjer. Kommuner og helseforetak har også ansvar for å evaluere og korrigere tjenestene. Det vises til omtale under kap. 761.

Tiltak for å sikre eldre bedre smittevern og verdig omsorg

Vedtak nr. 611, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa foreslå tiltak for å sikre eldre betre smittevern og verdig omsorg under koronapandemien, og snarast råd kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:68 (2020–2021), jf. Innst. 196 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom dagens lovverk og pågående satsinger og tiltak.

Det er kommunene og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å yte gode tjenester og finne gode løsninger i møte med mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Tjenestene skal utformes etter en individuell vurdering og tilpasses den enkeltes behov.

Regjeringen har lagt frem Meld. St. 24. (2019-2020) Stortingsmeldingen skal bidra til å legge til rette for at mennesker som trenger palliativ behandling skal få god omsorg og pleie i tråd med egne ønsker og behov. I Prioriteringsråd til sykehjem og hjemmebaserte tjenester (covid–19), viser Helsedirektoratet til at personer i livets sluttfase må gis god lindrende behandling og omsorg, samt at man for døende pasienter i sykehjem bør legge til rette for at pårørende kan være til stede og at dette ivaretas innenfor rammen av forsvarlig smittevern. Nasjonale faglige råd om lindrende behandling i livets sluttfase omhandler blant annet symptomlindrende legemiddelbehandling og at den døende pasientens ønske om hvor han eller hun vil motta omsorg den siste tiden så langt som mulig skal innfris, samt at pasient og pårørendes behov for samtale og informasjon imøtekommes. Det vises til omtale under kap. 761.

Kommunikasjon til kommuner og kommuneoverleger om nasjonale endringar og tiltak

Vedtak nr. 612, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa endre sin kommunikasjonspraksis under pandemien på ein slik måte at kommunane og kommuneoverlegane blir direkte varsla om nasjonale endringar og tiltak.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:68 S (2020–2021), jf. Innst. 196 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som utkvittert ved at det er lagt til rette for at det faglige grunnlag utarbeidet av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet som medfører endring i smitteverntiltak og/eller forskriftsendringer, videreformidles til statsforvalterne og kommunene så raskt som mulig. Det vises til omtale under kap. 762.

Voksenvaksinasjonsprogram

Vedtak nr. 645, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dok. 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021). Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Automatisk informasjonsordning

Vedtak nr. 646, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og også innebære mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dok. 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021). Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svangerskapsoppfølging for partner

Vedtak nr. 649, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at hurtigtester kan brukes på sykehusene slik at det legges bedre til rette for at partneren får være med på svangerskapsoppfølgingen og i fødsels- og barseltiden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dok. 8:7 S (2020–2021), jf. Innst. 217 S (2020–2021).

Helsedirektoratet fikk den 17. februar i oppdrag å gi råd om hvilke smittevernstiltak som er nødvendige for å åpne for at partner er mer til stede, inkludert bruk av hurtigtester.

I sitt svar til Helse- og omsorgsdepartementet den 26. februar anbefalte Helsedirektoratet bruk av hurtigtester i situasjoner der det er nødvendig for å sikre partners mulighet til deltakelse før, under og etter fødsel. Det ble imidlertid ikke anbefalt hurtigtesting av alle partnere.

Folkehelseinstituttet uttalte senere i sine råd til spesialisthelsetjenesten at avdelingene må etablere rutiner for pre-triagering av partner/nærmeste pårørende. Når dette er på plass, anses antigen-hurtigtester, brukt som rutinemessig screening, å ha minimal tilleggsgevinst og anbefales derfor ikke.

Helsedirektoratet og FHI sine vurderinger ble meddelt de regionale helseforetakene i møte 3. mars. De regionale helseforetakene har fulgt opp anbefalingene overfor sine helseforetak. Anmodningsvedtaket er omtalt under kap. 732.

Sikring av fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund

Vedtak nr. 650, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen instruere Helse Midt-Norge RHF om å sikre fortsatt drift av fødeavdelingen i Kristiansund i tråd med Stortingets vedtak nr. 574 (2019–2020).»

Vedtak 650 og 651 ble truffet ved behandlingen av Dok. 8:7 S (2020–2021), jf. Innst. 217 S (2020–2021).

Vedtakene er fulgt opp i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 8. mars 2021. Det ble i denne forbindelse vist til at forsvarlighetskravet også gjelder for fødetilbudet ved Molde sjukehus, og at vedtaket må følges opp på en måte som ivaretar dette. Helseforetaket jobber med sikte på å kunne gjenåpne fødetilbudet i Kristiansund som forutsatt senere i år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Drift av fødeavdelingen i Kristiansund

Vedtak nr. 651, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at Helse Møre og Romsdal HF tilføres de nødvendige faglige og økonomiske ressursene til å sikre forsvarlig drift av fødeavdelingen i Kristiansund, og informere Stortinget på egnet måte.»

Vedtak 650 og 651 ble truffet ved behandlingen av Dok. 8:7 S (2020–2021), jf. Innst. 217 S (2020–2021.

Det vises til omtale under vedtak 650. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regelverket for pasientreiseordningen

Vedtak nr. 652, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig og innen 1. april 2021 fremme en sak for Stortinget om forenklinger og forbedringer i regelverket for pasientreiser og de regionale helseforetakenes organisering av tilbudet, jf. Stortingets anmodningsvedtak av 19. april 2018, jf. Innst. 196 S (2017–2018).»

Vedtak 652 og 653 ble truffet ved behandlingen av Dok. 8:13 S (2020–2021), jf. Innst. 218 S (2020–2021).

Det ble gitt en orientering om arbeidet med å følge opp vedtakene i Prop. 195 S (2020–2021). Vedtakene er fulgt opp i foretaksmøte i de regionale helseforetakene 15. juni 2021. Det tas sikte på å sende høringsnotat om revisjon av pasientreiseforskriften på offentlig høring høsten 2021. Det vises til omtale under kap. 732.

Pasientreiseordningen og avtaler med taxiselskap

Vedtak 653, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen presisere de regionale helseforetakenes plikt til å yte pasienttransport og pålegge alle helseforetak å ha avtaler med taxiselskap slik at pasienter med rettigheter til å få dekket sin pasientreise ikke skal måtte legge ut for reisen selv.»

Vedtak 652 og 653 ble truffet ved behandlingen av Dok. 8:13 S (2020–2021), jf. Innst. 218 S (2020–2021).

Det vises til omtalen under vedtak 652. Vedtakene er omtalt under kap. 732. Vedtakene anses som fulgt opp.

Botilbud for personer som har kommet ut av aktiv rus

Vedtak nr. 692, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag, Tore Hagebakken, Hege Haukeland Liadal og Tellef Inge Mørland om at rusavhengige fortjener bedre behandling, jf. Dok. 8:49 S (2020–2021) og Innst. 235 S (2020–2021).

I desember 2020 lanserte regjeringen sin nye strategi for sosial boligpolitikk «Alle trenger et trygt hjem – nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024)». Strategien varsler flere tiltak for å styrke bo- og tjenestetilbudet til personer med rus- og psykiske lidelser. Regjeringen har også tatt initiativ til å utvikle KOBO – en digital løsning for å søke, tildele og forvalte kommunale utleieboliger. KOBO vil gjøre det enklere for kommunene å holde oversikt og tildele egnede boliger tilpasset den enkelte beboers behov. Regjeringen sendte i desember 2020 på høring et forslag om en ny boligsosial lov som klargjør kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen tar sikte på å fremme endelig lovforslag for Stortinget i 2022. Oppfølging av anmodningsvedtaket vil blant annet bli vurdert i forbindelse med dette arbeidet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Finansieringsordning innen rusfeltet

Vedtak nr. 693, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en forbedret og mer rettferdig finansieringsordning for de heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbudene innen rusfeltet som ikke er å anse som en del av spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), Innst. 235 S (2020–2021).

Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 6c, plikt til å tilby plass i institusjon, dersom det er det eneste tilbudet som kan sikre at en pasient eller bruker mottar nødvendige- og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder også pasienter og brukere med rusmiddelproblematikk. Det finnes noen slike institusjoner i kommunal regi, men kommunene har ingen plikt til selv å ha institusjoner som yter heldøgns helse- og omsorgstjenester til personer med rusmiddelproblemer. Det er følgelig heller ingen oversikt over antall kommunale institusjonstilbud rette mot denne gruppen. Både ideelle og kommersielle aktører tilbyr imidlertid døgnplasser til kommunene. I 2021 ble det gitt tilskudd til 17 ideelle og frivillige organisasjoner som driver institusjonstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, se omtale under kap. 765. Det pågår allerede et arbeid knyttet til ordningens regelverk og regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan den fremtidige innretningen bør utformes.

Levekårundersøkelse for personer med alvorlig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP)

Vedtak nr. 694, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei levekårundersøking for personar med alvorleg rusliding og psykisk liding (ROP) med utgangspunkt i evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243 S (2020–2021).

Det er allerede godt dokumentert, blant annet gjennom brukerplankartlegginger, at personer med samtidige rus- og psykiske lidelser har større levekårsutfordringer enn personer uten samtidige lidelser. Evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet (Prop. 15 S (2015–2016) viser ikke at situasjonen for denne gruppen har bedret seg under planperioden. Regjeringen har styrket tiltak innen psykisk helsefeltet som har vist seg å være effektive også overfor personer med samtidige rusbrukslidelser, som ACT og FACT. I Oslo er det fra 2018 etablert et eget FACT-team (RusFACT) for personer med rusproblemer med omfattende og sammensatte hjelpebehov som ikke drar nytte av det ordinære hjelpetilbudet. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for at flere kommuner og helseforetak samarbeider om å etablere slike tjenstilbud til målgruppen. Videre vil regjeringen vurdere på hvilken måte og utstrekning kunnskap om målgruppens levekårsutfordringer bør styrkes, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nedbygging av døgnplasser i psykisk helsevern

Vedtak nr. 695, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at foretaksmøtet 20. april 2021 ba de regionale helseforetakene følge opp Stortingets vedtak. Foretaksmøtet viste for øvrig til at det er satt i gang en gjennomgang av kapasitet og analyse av fremtidige behov for døgnplasser og øvrige tjenester i psykisk helsevern. Oppdraget ble gitt i revidert oppdragsdokument 2019 og rapport om arbeidet ble levert til Helse- og omsorgsdepartementet sommeren 2021. Foretaksmøtet la til grunn at de regionale helseforetakene vurderer kapasiteten innenfor psykisk helsevern på bakgrunn av denne rapporten.

Foretaksmøtet vedtok: De regionale helseforetakene skal ikke redusere døgnkapasiteten i psykisk helsevern før det er foretatt en ny vurdering på grunnlag av en samlet analyse av fremtidig kapasitetsbehov, jf. oppdrag i revidert oppdragsdokument 2019. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Gjennomgang av kapasitet og behov innen psykisk helsevern

Vedtak nr. 696, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilgjengelig kapasitet og behov innen psykisk helsevern, med sikte på å øke døgnkapasiteten i tråd med behovet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som oppfylt. I tråd med nasjonal helse- og sykehusplan ble det satt ut oppdrag i 2019 om å videreutvikle framskrivningsmodellen i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Som grunnlag for dette har man gjennomgått kapasitet, og gjort analyser av fremtidige behov. Dette omfatter både behov for døgnbehandling, poliklinisk- og ambulant behandling. Det ble også gitt i oppdrag å etablere et fagnettverk som utvikler og forvalter framskrivningsmodellene. Arbeidet har vært ledet av Helse Sør-Øst RHF i samarbeid med en bredt sammensatt arbeidsgruppe.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Gjennomgang av utskrivningspraksis innenfor rus- og psykisk helsevern

Vedtak nr. 697, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av utskrivningspraksis innenfor rus- og psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som oppfylt. En god utskrivningsprosess er viktig for å sikre kontinuitet til tjenestene, og er tydelig adressert i pakkeforløpene. Det er anbefalinger om samhandling før utskrivning og hva som må gjennomgås i avsluttende samtale, slik som bolig, nettverk, aktiviteter, kriseplan, kontaktperson i kommunen mv. Helsedirektoratet følger med på utskrivningspraksis i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjennom pakkeforløpene og brukerundersøkelser.

I tillegg har Helsedirektoratet i oppdrag gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan å utrede hva som er ønsket innretning av utskrivningsprosessen og basert på dette foreslå eventuelle endringer i nasjonale rammevilkår, herunder forskrift om utskrivningsklare pasienter, relevant veileder, styringsinformasjon, finansieringsordninger og digitale forutsetninger. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med endring av kjønn

Vedtak nr. 699, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen påse at de som har måttet gjennomgå et irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med endring av kjønn, får sakene sine grundig behandlet innenfor de generelle erstatningsordningene som i dag finnes.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:25 S (2020–2021), jf. Innst. 238 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom allerede eksisterende erstatningsordninger og gjennom de saksbehandlingsregler som der gjelder. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 732.

Synsundersøkelse av pasienter med hjerneslag

Vedtak nr. 700, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for en fast praksis i alle helseforetak, der alle personer som er innlagt etter hjerneslag, får undersøkt synsfunksjonen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:34 S (2020–2021), jf. Innst. 237 S (2020–2021).

Helsedirektoratet har igangsatt et arbeid for å sikre at anbefalingen i retningslinjen for behandling og rehabilitering av hjerneslag om oppfølging av synsforstyrrelser blir fulgt i alle helseforetak. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Rehabilitering for pasienter med synsnedsettelse

Vedtak nr. 701, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for en fast praksis i alle helseforetak, der alle pasienter med påvist synsnedsettelse blir henvist til nødvendig rehabilitering.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:34 S (2020–2021), jf. Innst. 237 S (2020–2021).

Helsedirektoratet har igangsatt et arbeid med å foreslå tiltak for en styrking av det helhetlige rehabiliteringstilbudet til personer med alvorlige øyesykdommer. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud

Vedtak nr. 702, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a, slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, barn ikke bosettes i sykehjem i strid med familiens ønske og barnets beste, samt pasienter mellom 18-49 år ikke bosettes i sykehjem i strid med eget eller vergens ønske.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:16 S (2020–2021), jf. Innst. 242 S (2020–2021).

Departementet tar sikte på å sende lovforslaget ut på høring i løpet av høsten 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nedlegging av rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten

Vedtak nr. 707, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten ikke legges ned før man har sikret at kommunene er i stand til å overta ansvaret for de aktuelle pasientgruppene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:43 S (2020–2021), jf. Innst. 271 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp gjennom foretaksmøte med de regionale helseforetakene hvor foretaksmøtet vedtok at de regionale helseforetakene bes om å sikre at rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten ikke legges ned før man har sikret at kommunene eventuelt er i stand til å overta ansvaret for de aktuelle pasientgruppene. Det vises til omtale under kap. 732.

Bruk av avtalespesialister innen psykisk helsevern

Vedtak nr. 709, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene utvider bruken av avtalespesialister innen psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:47 S (2020–2021), jf. Innst. 261 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom vedtak i foretaksmøter med de regionale helseforetakene. Det vises til omtale i kap. 732.

Nedlegging av det barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet på Sykehuset innlandet

Vedtak nr. 710, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen stanse Sykehuset Innlandet sin plan om nedlegging av det barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet ved Kringsjåtunet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:47S (2020–2021), jf. Innst. 261 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Foretaksmøtet 20. april 2021 ba Helse Sør-Øst RHF følge opp Stortingets vedtak. Foretaksmøtet viste til oppdrag i revidert oppdragsdokument 2019 om å gjøre særskilte analyser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for å videreutvikle framskrivningsmodellen for disse tjenesteområdene. Foretaksmøtet vedtok at tilbudet ved Kringsjåtunet skal opprettholdes til det er foretatt en ny vurdering på grunnlag av en samlet analyse av fremtidig kapasitetsbehov i psykisk helsevern, jf. oppdrag i revidert oppdragsdokument 2019 om en samlet analyse av fremtidig kapasitetsbehov. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Pandemiberedskap og legemiddelberedskap

Vedtak nr. 723, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen øke pandemiberedskapen og legemiddelberedskapen ved å sørge for økt produksjonskapasitet og økt tilgang på smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr

Vedtak nr. 724, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen styrke norsk beredskapsproduksjon av og beredskap for viktige legemidler og medisinsk utstyr, vaksiner, smittevernutstyr og laboratoriediagnostikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Regjeringen vil videre se nærmere på mulighetene for produksjon eller delproduksjon av vaksiner i Norge. Arbeidet ble satt i gang i 2021 gjennom to studier: en markedsanalyse for vaksineproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og en gjennomgang av ulike virkemidler og modeller for samarbeid mellom offentlige og private aktører om vaksineproduksjon i sammenliknbare EU/EØS-land i regi av Nærings- og fiskeridepartementet. Det vises til omtale i Prop. 232 S (2020–2021). Regjeringen vil vurdere videre oppfølging når resultatene av disse studiene foreligger. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Lagre av essensielle legemidler

Vedtak nr. 725, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge skal ha lagre for minimum tre måneders forbruk av essensielle legemidler.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Responstider, kompetanse og akuttmedisinsk utstyr

Vedtak nr. 726, 2. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket blir fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet om å vurdere forslaget og utrede hvordan forslaget eventuelt kan innføres, slik at departementet får et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Helsedirektoratet skal utrede modeller for hvordan forskriftsfesting av responstid kan innføres og konsekvensene av dette, samt foreslå funksjonskrav for kompetanse og medisinsk utstyr. Frist for oppdraget er utgangen av 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norges tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr

Vedtak nr. 727, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge har tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr, herunder gjennom offentlig-private avtaler som raskt kan etablere produksjonslinjer for smittevernutstyr og kritiske medikamenter.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Salg av sykehustomta på Ullevål

Vedtak nr. 806, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen ikke tillate salg av sykehustomta på Ullevål, og avvente en eventuell salgsbeslutning til etter at etappe 2 av Nye Oslo universitetssykehus er regulert og utredet i forprosjekt og det foreligger detaljerte planer som sikrer at hele Groruddalens befolkning får sitt lokalsykehustilbud ved Aker sykehus.»

Vedtak 806, 807 og 808 ble fattet under behandlingen av Dok 8:72 S (2020–2021), jf. Innst. 319 S (2020–2021).

Vedtakene er fulgt opp i foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2021. Helse Sør-Øst RHF har opplyst at salg av Ullevål-tomten ikke vil skje før forprosjekt for etappe 2 av planene for Nye Oslo universitetssykehus gjennomføres. Det planlegges også for at bydelene i Groruddalen skal bli en del av opptaksområdet til Nye Aker sykehus så raskt dette er forsvarlig. I foretaksmøtet 15. juni 2021 ble det presisert at den framskrevne sykehusaktiviteten skal legges til grunn for den videre planleggingen av Nye Oslo universitetssykehus. Det vises til omtale under kap. 732. Vedtakene anses som fulgt opp.

Aker sykehus – fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen

Vedtak nr. 807, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Aker sykehus snarest blir et fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen.»

Vedtak 806, 807 og 808 ble fattet under behandlingen av Dok 8:72 S (2020–2021), jf. Innst. 319 S (2020–2021).

Det vises til omtalen under vedtak 806. Det vises til omtale under kap. 732. Vedtakene anses som fulgt opp.

Sykehusaktiviteten i Oslo

Vedtak nr. 808, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke planlegges for en reduksjon i den fremskrevne sykehusaktiviteten i Oslo.»

Vedtak 806, 807 og 808 ble fattet under behandlingen av Dok 8:72 S (2020–2021), jf. Innst. 319 S (2020–2021).

Det vises til omtalen under vedtak 806. Det vises til omtale under kap. 732. Vedtakene anses som fulgt opp.

Granheim lungesykehus

Vedtak nr. 809, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tilbudet på Granheim lungesykehus som et minimum opprettholdes på samme nivå som i dag, inntil den bebudede evalueringen av behovet for rehabilitering og behandling for lungesyke i regionen er ferdig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:84 S (2020–2021), jf. Innst. 318 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2021. Helse Sør-Øst RHF ble bedt om å sørge for at Sykehuset Innlandet HF følger opp Stortingets vedtak om at tilbudet på Granheim lungesykehus som et minimum opprettholdes som i dag, inntil den bebudede evalueringen av behovet for rehabilitering og behandling av lungesyke er ferdig. Foretaksmøtet merket seg styrevedtaket i Sykehuset Innlandet HF i februar 2021 om å utsette prosessen med samlokalisering av tilbudet på Lillehammer sykehus og at en ny vurdering vil skje våren 2023. Styret vektla at faglige endringer i tråd med nasjonale føringer vil være viktige for behandling og oppfølging av pasienter med behov for spesialisert lungerehabilitering uavhengig av lokalisering. Det vises til omtale under kap. 732. Vedtaket anses som fulgt opp.

Uavhengig gransking av regjeringens arbeid for å sikre Norges befolkning vaksiner

Vedtak nr. 873, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette en uavhengig gransking av regjeringens arbeid for å sikre Norges befolkning vaksiner og sammenligne denne med sammenlignbare land utenfor EU som Israel og Storbritannia.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26.4.2021 om Koronakommisjonens rapport.

Koronakommisjonen ble oppnevnt i statsråd 24. april 2020 for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid 19-pandemien. NOU 2021: 6 ble lagt frem 14. april 2021.

Den 15. april 2021 ba regjeringen kommisjonen om å fortsette sitt arbeid. Den har et vidt mandat som gir kommisjonen stor frihet til å velge hvilke områder den bør gå inn i. Kommisjonen er av statsministeren særskilt bedt om å granske regjeringens arbeid med å sikre Norges befolkning vaksiner og strategien for utrulling av vaksiner. Etter at kommisjonen har levert sin sluttrapport, vil regjeringen legge frem en melding til Stortinget blant annet om oppfølgingen av kommisjonens arbeid. Det vises til omtale under kap. 710. Vedtaket ansees som fulgt opp.

Uavhengig gransking – vaksiner

Vedtak nr. 874, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette en uavhengig gransking av strategien for utrulling av vaksiner, herunder prioriteringer og tempo.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26.4.2021 om Koronakommisjonens rapport.

Koronakommisjonen ble oppnevnt i statsråd 24. april 2020 for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19 pandemien. NOU 2021: 6 ble lagt frem 14. april 2021.

Den 15. april 2021 ba regjeringen kommisjonen om å fortsette sitt arbeid. Den har et vidt mandat som gir kommisjonen stor frihet til å velge hvilke områder den bør gå inn i. Immunitet i befolkningen mot covid-19 gjennom vaksinering, er avgjørende for å avslutte pandemien. Departementet mener at anmodningsvedtaket om dette temaet er innenfor koronakommisjonens mandat. Anmodningsvedtaket anses som utkvittert. Det vises til omtale under kap. 710.

Koronakommisjonen – sengekapasitet og intensivberedskap i helseforetakene

Vedtak nr. 875, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Koronakommisjonen gjør en grundig vurdering av behovet for sengekapasitet og intensivberedskap i helseforetakene og på den bakgrunn fremme anbefalinger om hvor mye kapasitet og bemanning bør økes for å gjøre sykehusene rustet til møte eventuelle kommende pandemier.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26. april 2021 om Koronakommisjonens rapport.

Den 12. mai 2021 ba regjeringen Koronakommisjonen om å gjøre en grundig vurdering av behovet for sengekapasitet og intensivberedskap i helseforetakene, og på den bakgrunn fremme anbefalinger om hvor mye kapasitet og bemanning bør økes for å gjøre sykehusene rustet til å møte eventuelle kommende pandemier. Det vises til nærmere omtale og vurderinger omtalt under kap. 732.

Koronakommisjonen – situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger

Vedtak nr. 876 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Koronakommisjonen gjør en grundig vurdering av situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger under pandemien og fremme forslag til nødvendige tiltak for tilstrekkelig rekruttering og stabilisering i denne delen av tjenesten.»

Vedtak 876 ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26. april 2021 om Koronakommisjonens rapport.

Koronakommisjonen ble oppnevnt i statsråd 24. april 2020 for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19 pandemien. NOU 2021: 6 ble lagt frem 14. april 2021. Den 15. april 2021 ba regjeringen kommisjonen om å fortsette sitt arbeid. I etterkant av kommisjonens sluttrapport vil regjeringen gjøre en gjennomgang av regelverk og planer innen helseberedskap, og legge frem en melding til Stortinget blant annet om oppfølgingen av kommisjonens arbeid. Regjerningen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende oppfølgingen av anmodningsvedtaket.

Ekspertgruppe – koronapandemien og smitteverntiltakene for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne

Vedtak nr. 877, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sette ned en ekspertgruppe for å gå gjennom konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne og fremme konkrete forslag om hvordan innsatsen framover bør styrkes.»

Vedtak 877 ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26.4.2021 om Koronakommisjonens rapport.

Anmodningsvedtaket anses som avgrenset til Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområder og fulgt opp gjennom gjennomførte konsekvensvurderinger, pågående arbeid og særskilte satsinger rettet mot eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Det vises til nærmere omtale og vurderinger under kap. 761.

Nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr

Vedtak nr. 889, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennom dialog med potensielle norske produsenter sikre en nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Investeringstilskudd til norske produsenter av smittevernutstyr

Vedtak nr. 890, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen stille til rådighet investeringstilskudd til norske produsenter av smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at bevilgningen til Innovasjon Norges Innovasjonstilskudd rettet mot små og mellomstore gründer- og vekstbedrifter er økt med 500 mill. kroner. Målet er å bidra til at virksomheter kan gjennomføre utviklingsprosjekter, herunder produksjon av smittevernutstyr, til tross for utfordringer med likviditeten. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Nasjonal produksjon av beredskapsprodukter

Vedtak nr. 891, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hensynet til nasjonal produksjon av beredskapsprodukter tillegges større vekt i anbudsprosesser.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Beredskapsavtaler for produksjon av smittevernutstyr

Vedtak nr. 892, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere beredskapsavtaler med norske produksjonsmiljøer for produksjon av smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Beredskapsavtaler for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 963, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:171 S (2020–2021), jf. Innst. 405 S (2020–2021).

Det vises til omtale av vedtak nr. 575 og 578 av 14. mai 2020. Eventuell kriseproduksjon av legemidler må sees i sammenheng med andre tiltak for å ivareta forsyningssikkerheten, som utvidet beredskapslagring og internasjonalt samarbeid. Helsedirektoratet skal vurdere om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff. Etter departementets syn ivaretar arbeidet intensjonen om å vurdere behov for produksjon av legemidler i eventuelle tilfeller der markedet ikke kan levere og andre iverksatte tiltak ikke er tilstrekkelig for å ivareta forsyningssikkerheten. Videre vises det til at regelverk for statsstøtte og for offentlige anskaffelser i hovedsak er gjeldende når helsetjenesten kjøper inn legemidler. Vedtaket anses som fulgt opp og er omtalt under kap. 702.

Forhåndskjøpsavtaler med private – norsk vaksineproduksjon

Vedtak nr. 964, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og om mulig inngå forhåndskjøpsavtaler med private aktører som ønsker å etablere norsk vaksineproduksjon.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:171 S (2020–2021), jf. Innst. 405 S (2020–2021).

Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for produksjon eller delproduksjon av vaksiner i Norge. Arbeidet ble satt i gang i 2021 gjennom to studier: en markedsanalyse for vaksineproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og en gjennomgang av ulike virkemidler og modeller for samarbeid mellom offentlige og private aktører om vaksineproduksjon i sammenliknbare EU/EØS-land i regi av Nærings- og fiskeridepartementet. Det vises til omtale i Prop. 232 S (2020–2021). Regjeringen vil vurdere videre oppfølging når resultatene av disse studiene foreligger. Vedtaket anses som fulgt opp og er omtalt under kap. 702.

Lovregulering av språkkrav – kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten

Vedtak nr. 966, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede en lovregulering av språkkrav – kombinert med tilbud om språkopplæring – som er nødvendig for a ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:181 S (2020–2021), Innst. 401 S (2020–2021).

Vedtaket anses oppfylt ved at spørsmålet om lovregulering av språkkrav er utredet i Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utarbeide en nasjonal veileder med eksempler på nødvendige språkkunnskaper i ulike type jobber. Formålet med veilederen er å understøtte arbeidsgiveres ansvar for å sikre nødvendige språkkunnskaper. Vedtaket er omtalt under kap. 783.

Eldrevoldssaker – nasjonale retningslinjer

Vedtak nr. 986, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8: 218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Eldrevoldssaker – meldeplikt

Vedtak nr. 987, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8: 218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Pasienter med ALS – kliniske studier

Vedtak nr. 989, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med ALS får mulighet til å kunne delta i kliniske behandlingsstudier og til å få vurdering hos Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:220 S (2020–2021), Innst. 487 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom to tiltak. De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet 16. april 2021 i oppdrag å evaluere Ekspertpanelet og vurdere endringer i mandatet slik at dette fanger opp eventuelle behov for justeringer identifisert gjennom evalueringen, samt de føringer som ble gitt i interpellasjonsdebatten om at pasienter med ALS også bør omfattes av ordningen. Frist for oppdraget er innen utgangen av 2021.

Videre, og i forbindelse med til Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021) og den økte bevilgningen til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder gjennom klinisk utprøvning for pasientgrupper over kap. 732, post 70, ble det i revidert oppdragsdokument for 2021 omtalt at den økte bevilgningen skal knyttes til å finansiere nasjonale behovsidentifiserte studier som gir tilgang til klinisk utprøvning av nye legemidler og andre behandlingsmetoder til blant annet behandling av hjernesykdommer som demens og ALS. Det vises til rapportering på vedtak nr. 990. Det vises til omtale under kap. 732.

Forskning på sykdommer som rammer sentralnervesystemet

Vedtak nr. 990, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjering sørge for økt finansering av klinisk forskning på alvorlige sykdommer som rammer sentralnervesystemet slik som ALS, MS og demens.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:220 S (2020–2021), Innst. 487 S (2020–2021). Det vises også til Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021) vedrørende økt bevilgning til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder gjennom klinisk utprøvning for pasientgrupper over kap. 732, post 70.

Vedtaket anses som oppfylt gjennom revidert oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2021. Her vises det til at den økte bevilgningen skal knyttes til å finansiere nasjonale behovsidentifiserte studier som gir tilgang til klinisk utprøvning av nye legemidler og andre behandlingsmetoder til prioriterte pasientgrupper. De prioriterte områdene med et svakt kunnskapsgrunnlag som det ble vist til var bruk av amfetamin som substitutt for behandling av personer med rusmiddelavhengighet, behandling av hjernesykdommer som demens og ALS og bruk av genterapi for behandling av pasienter med sjeldne diagnoser og tilstander som uhelbredelig blodkreft, øyesykdommer, sjeldne immunsykdommer og alvorlige sykdommer som rammer barn. De regionale helseforetakene rapporterer på igangsatte studier i årlig melding for 2021. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

Stamcellebehandling for MS-pasienter

Vedtak nr. 991, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest foreslå tiltak for å sikre at et økt antall MS-pasienter får delta i klinisk utprøving av stamcellebehandling i Norge, og informere Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Dokument 8:221 S (2020–2021) Innst. 483 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom revidert oppdragsdokument for 2021 der de regionale helseforetakene ble bedt om å sikre god informasjon til MS-pasienter om muligheten for å delta i klinisk utprøving av stamcellebehandling i Norge, og vurdere strategier for å øke antall pasienter som deltar i den pågående kliniske studien med stamcellebehandling i Norge. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

Beslutningsforum for nye metoder – beslutninger på tvers av spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Vedtak nr. 994, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Beslutningsforum for nye metoder kan ta best mulige beslutninger på tvers av spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at man sikrer gode samfunnsøkonomiske beslutninger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:141 S (2020–2021), jf. Innst. 471 S (2020–2021).

Vedtaket anses som utkvittert gjennom vurderinger i Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering, vedtatte prinsipper for prioritering, samt forslag om videreføring og revidering av disse i Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Sistnevnte melding ligger nå til behandling i Stortinget. Det vises til nærmere omtale av anmodningsvedtaket under kap. 732.

Helse-, sosial- og omsorgssektoren – saksbehandling av klager

Vedtak nr. 1105, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingstiden hos statsforvalteren i klagesaker på helse-, sosial- og omsorgssektoren reduseres. Stortinget orienteres på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 25 (2020–2021), jf. Innst. 570 S (2020–2021).

Vedtaket anses som utkvittert ved den gradvise implementeringen av den nye budsjettfordelingsmodellen til statsforvalterne, som vil tilføre midler til de embetene med størst restanser i dag. Videre har Helse- og omsorgsdepartementet igangsatt restanseprosjekter hos Statsforvalteren for å redusere saksbehandlingstiden. Rapportering og utvikling for saksbehandlingstid i klagesaker kan leses i statsforvalterenes årsrapporter. Det vises til omtale på kap. 762, post 21.

Legemiddelloven – narkotika til eget bruk

Vedtak nr. 1114, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også foreslå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov.»

Vedtaket ble truffet ved første behandling av Prop. 92 L (2020–2021), jf. Innst. 612 L (2020–2021)

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i legemiddelloven § 31 annet ledd, vedrørende strafferammen for overtredelse av legemiddelloven § 24 første ledd. Regjeringen vil videre legge frem forslag til eventuelle avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov.

Bruk av Naltrekson

Vedtak nr. 1119, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide bruken av Naltrekson.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom at Helsedirektoratet har foreslått Naltrekson depotinjeksjoner som legemiddel i LAR overfor Nye metoder, som er det nasjonale systemet for innføring og utfasing av metoder i spesialisthelsetjenesten. Det er de regionale helseforetakene som tar beslutninger i Nye metoder. Konklusjonen i Bestillerforum RHF 21. september 2020 var at videre behandling og beslutning i Nye metoder avventer søknad om markedsføringstillatelse i Europa. Så langt er det ikke kommet inn en slik søknad.

Bruk av legemidler uten norsk markedsføringstillatelse regnes i stor grad som utprøvende behandling. Det vil si at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon av effekt og sikkerhet til at behandlingen kan være en del av det ordinære behandlingstilbudet. Regjeringen har ambisiøse mål når det kommer til kliniske studier. Med den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier har regjeringen lansert en visjon om at klinisk forskning skal bli en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis. Målet er at langt flere pasienter enn i dag skal delta i kliniske studier og at antall kliniske studier skal være doblet i 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Rusfaglig kompetanse i BUP

Vedtak nr. 1120, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) får rusfaglig kompetanse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom ved at det enkelte helseforetak har ansvar for tilstrekkelig kunnskap om rusproblematikk hos spesialister i psykisk helsevern for barn og unge og kompetanse i intervensjoner og behandling. Regjeringen har en målsetning om å utvikle det faglige samarbeidet mellom psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og derved også behandlingstilbudet til unge med skadelig bruk av rusmidler og rusbrukslidelser. I tillegg legger regjeringen til rette for å utvikle oppfølgings- og behandlingstilbudet til barn og unge med rusproblemer, jf. opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Gjennom regjeringens Nasjonal alkoholstrategi 2021–2025 fremgår det videre at regjeringen også ønsker å utrede tverrfaglig spesialisert rusbehandling for barn og unge (TSB-Ung). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Avrusning og videre behandling

Vedtak nr. 1121, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer at det etter avrusning normalt ikke går mer enn 24 timer før pasienten får tilbud om videre poliklinisk eller annen behandling.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom innføring av pakkeforløp og faglige retningslinjer som inkluderer overgang til videre behandling. Her fremgår det at oppfølging og/eller behandling i kommunen eller spesialisthelsetjenesten etter avrusningen bør planlegges i forkant eller i løpet av behandlingen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Ettervernsreform for rusavhengige

Vedtak nr. 1122, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Regjeringen har løpende prioritert og styrket rusfeltet, herunder lagt til rette for bedre oppfølgingstjenester fra kommunene og aktivitets- og oppfølgingstilbud fra frivillig og ideell sektor. Regjeringen har også innført og videreutviklet pakkeforløp for rusbehandling der samhandling og forberedelser av oppfølging etter behandling inngår. Det vises også til nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017–2021) og ny nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024) samt forslag til en egen boligsosial lov. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om det foreligger behov for en reform vedrørende oppfølging etter rusbehandling og fengselsopphold utover de rettigheter og krav på tjenester og ytelser som allerede følger av dagens lovverk, herunder sektorenes og tjenestenivåenes samhandlingsplikt.

Bruk av Nalokson

Vedtak nr. 1123, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide bruken av Nalokson nesespray til en nasjonal ordning for å behandle overdoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

I dag deles Nalokson nesespray ut i om lag 50 kommuner og er et sentralt tiltak i overdosestrategien. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan ordningen bør utvikles og innrettes.

Midlertidig løsning før koronasertifikat

Vedtak nr. 1144, 7. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i påvente av koronasertifikat snarest få på plass en trygg og verifiserbar midlertidig løsning som sikrer at personer som er beskyttet, ikke skal behøve opphold på koronahotell.»

Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 203 LS (2020–2021), jf. Innst. 649 L (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som utkvittert gjennom den midlertidige ordningen på helsenorge.no, som ble innført 3. juni 2021. Løsning innebar at reisende ikke ble pålagt opphold på karantenehotell, men kunne ta karantenen hjemme eller på annet egnet sted, hvis de på grensen kunne dokumentere på helsenorge.no at de er vaksinert eller har hatt covid-19 de siste seks månedene. Politiet på grensen hadde i oppgave å verifisere den digitale informasjonen. Den midlertidige ordningen varte frem til 11. juni 2021, hvor verifiserbart koronasertifikat ble implementert i Norge. Det vises til omtale på kap. 762.

NKVTS – studie om Alexander L. Kielland-ulykken

Vedtak nr. 1156, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gi Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å gjennomføre en studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken for å få kunnskap om hvilke konsekvenser manglende oppfølging etter ulykken, og ulykken i seg selv, har for menneskers fysiske og psykiske helse. Studiene skal gjøres i samarbeid med Kielland-nettverket.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 3:6 (2020–2021), jf. Innst. 577 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som utkvittert ved at det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til formålet, og Helsedirektoratet gis i oppdrag å sørge for at en slik studie igangsettes. NKVTS AS er et aksjeselskap eiet av forskningsstiftelsen Norce. Slik eierforholdene knyttet til NKVTS er i dag, har ikke regjeringen anledning til å direkte tildele oppdrag om forskningsaktiviteter til senteret. Oppdraget gis derfor til Helsedirektoratet. Det vises til omtale på kap. 765, post 21.

Evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene

Vedtak nr. 1164, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene. Evalueringen må blant annet vurdere hvorvidt man har nådd målet om at sentrene skal bidra til en desentralisering av spesialisert kompetanse på tannhelsefeltet, om innretningen av dagens statlige tilskuddsordning er riktig, og hvorvidt bruken av disse statlige tilskuddsmidlene bør endres, for bedre å kunne bidra til at man sikrer pasienter tilgang på god spesialisert tannhelsebehandling i hele landet. Resultatet av evalueringen og forslag til tiltak legges fram for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Departementet vil foreta en evaluering av tannhelsetjenestens kompetansesentre i 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av tannhelsetilbudet – TOO

Vedtak 1165, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen styrke det tilrettelagte tannhelsetilbudet til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi) (TOO) og fremme forslag i budsjettet for 2022 for å sikre nødvendig finansiering.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Vedtaket anses som utkvittert ved forslag om styrking av det tilrettelagte tannhelsetilbudet til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi) (TOO) med 20 mill. kroner. Det vises til omtale på kap. 770, post 70.

WHO – tilgang til effektive antibiotika

Vedtak 1170, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen inkludere tilgang til effektive antibiotika i arbeidet med å utarbeide en traktat for helseberedskap i regi av WHO. Stortinget ber regjeringen vurdere om antibiotikaresistens egner seg for behandling under denne traktaten, og alternativt komme tilbake til Stortinget med forslag til videre oppfølging av antibiotikaresistens i WHO.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp blant annet i forbindelse med oppfølging av Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens. De mellomstatlige diskusjonene om utvikling av et bindende internasjonalt regelverk for helseberedskap, for eksempel en traktat, er fortsatt i startfasen. WHO-sekretariatets anbefalinger om hvilket innhold en avtale bør ha, inkludert om en slik avtale er et egnet verktøy for oppfølging av antibiotikaresistens, vil være en del av grunnlaget for et forslag til avtaletekst. Antibiotikaresistens er et felt hvor internasjonalt samarbeid er avgjørende for mulighetene til å lykkes nasjonalt. Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens skal revideres, og internasjonalt samarbeid vil inngå i en revidert strategi. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrket opplæring av eldrerådene

Vedtak nr. 1281, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en styrket opplæring av eldrerådene gjennom at det søkes å få til et samarbeid mellom Pensjonistforbundet, KS og Rådet for et aldersvennlig Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold, jf. Innst. 665 S (2020–2021).

Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, å gi Helsedirektoratet ved Senteret for et aldersvennlig Norge i oppdrag å tilby de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene og andre kommunale folkevalgte og administrative medarbeidere opplæring i eldrerådenes oppgaver og i medvirkningsarbeid for å fremme mer aldersvennlige lokalsamfunn. Oppgaven skal løses i samarbeid med Rådet for et aldersvennlig Norge, herunder med Pensjonistforbundet og KS, og også involvere andre organisasjoner som representerer eldre innbyggere. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vern av sårbare eldre

Vedtak nr. 1284, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan styrke vernet av sårbare eldre i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold, jf. Innst. 665 S (2020–2021).

Vedtaket anses som utkvittert gjennom forslag om å styrke TryggEst over Kulturdepartementets budsjett. Det vises også til andre nasjonale satsinger som er med og bidrar til å styrke vernet av sårbare eldre i helse- og omsorgstjenesten, herunder Kompetanseløft 202, Demensplan 2025, Leve hele livet, Pårørendestrategien og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 ved etablering av helsefellesskap. Det vises til nærmere omtale på kap. 761.

Anbud på folketrygdfinansierte legemidler

Vedtak nr. 1344, 23. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for pasienter av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler og de helseøkonomiske gevinstene av legemidlene, og legge frem vurderingen for Stortinget på egnet måte. Anbud på folketrygdfinansierte legemidler iverksettes ikke før Stortinget har behandlet saken.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021).

En vurdering av helseøkonomiske gevinster inngår i metodevurderingen for hvert enkelt legemiddel. Metodevurderingen innebærer en samlet vurdering av om kostnadene ved å ta i bruk legemidlet står i et rimelig forhold til nytten, tatt i betraktning alvorlighetsgraden til den aktuelle tilstanden, jf. legemiddelforskriftens § 14-3 andre ledd. Utgangspunktet for en anbudskonkurranse på folketrygdfinansierte legemidler vil som hovedregel være at de legemidlene som inngår er metodevurdert og funnet kostnadseffektive. Videre fikk Legemiddelverket – som ledd i oppfølging av områdegjennomgangen – i oppdrag å gjennomføre en konsekvensvurdering av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen gjengitt under kap. 2751, post 70.

Offentlig autorisasjon til naprapater og osteopater

Vedtak nr. 1347, 23. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at naprapater og osteopater gis offentlig autorisasjon, og fremme et lovforslag om dette så raskt som mulig over sommeren og senest i september, samt sikre at det midlertidige momsfritaket videreføres frem til autorisasjon er på plass.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp ved Prop. 236 L (2021–2022) om endringer i helsepersonelloven som ble fremmet for Stortinget 17. september. I proposisjonen er det foreslått å autorisere naprapater og osteopater etter helsepersonelloven. Det tas sikte på at loven trer i kraft raskt etter en ev. vedtakelse. Vedtaket er omtalt under kap. 783.

Plan for rekruttering i helse- og omsorgstjenesten

Vedtak nr. 1348, 23. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en plan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene fremover. Planen skal inneholde forslag til ulike tiltak som bidrar til rekruttering og sikrer nok kompetente hender og hoder i helse- og omsorgstjenestene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 2 (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale i del III. Kompetanseløft 2025 og Nasjonal helse- og syehusplan legges til grunn for denne planen som oppsummerer status, igangsatte og nye tiltak som skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene som kommer. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

Stortingssesjon (2019–2020)

Evaluering av systemet for nye metoder for legemidler

Vedtak nr. 294, 13. desember 2019

«Stortinget ber regjeringen å – i tråd med prioriteringsmeldingen og de vedtatte målene for legemiddelpolitikken samt premissene i Prop. 55 L (2018–2019) – sørge for en evaluering av dagens organisering av og saksbehandling i systemet for nye metoder, med hensikt å videreutvikle et system for likeverdig og rask introduksjon av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 55 L (2018–2019), jf. Innst. 93 L (2019–2020).

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) merknad om at de ikke anser tiltaket for å være oppfylt før evaluering er gjennomført. I Innst. 580 S (2020–2021) merket Kontroll- og konstitusjonskomiteen at departementet har tildelt oppdrag om evaluering, og avventer fremleggelse av evalueringsrapporten før vedtaket kan kvitteres ut.

Helse- og omsorgsdepartementet inngikk høsten 2020 kontrakt med Proba Samfunnsanalyse om gjennomføring av evalueringen etter anbudskonkurranse. Frist for evalueringen er 31. oktober 2021. Vedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP

Vedtak nr. 347, 4. februar 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019–2020).

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdag å vurdere en slik ordning. Helsedirektoratet har frist for leveranse av første deloppdrag 30. juni 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende oppfølging av anmodningsvedtaket.

Permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og jetfly i Tromsø

Vedtak nr. 573, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly stasjonert fast i Tromsø.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Helse- og omsorgskomiteen, jf. Innst. 11 S (2020–2021, og Kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 580 S (2020–2021), mente begge at vedtaket bare delvis er fulgt opp ettersom jetfly i Tromsø ennå ikke er på plass, og at vedtaket derfor opprettholdes.

Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Nord RHF 10. juni 2020. Her ble det vist til foretaksmøte i Helse Nord RHF 17. april 2020, der det ble gitt oppdrag om at det fra 15. juli 2020 skulle stasjoneres et sivilt ambulansehelikopter i Kirkenes til erstatning for Forsvarets Bell-helikopter. Dette er gjennomført og den delen av Stortingets anmodningsvedtak som er knyttet til ambulansehelikopter i Kirkenes er med dette oppfylt. Det vises også til bevilgning til ambulansehelikopter i Kirkenes under kap. 732, post 70.

I foretaksmøtet 10. juni 2020 ble de regionale helseforetakene bedt om å legge til rette for stasjonering av et jetfly i Tromsø, om mulig gjennom anskaffelse av et jetfly som norsk bistand for transport av pasienter med «høy-risiko for smitte» under RescEU-programmet. Luftambulansetjenesten HF har etter dette inngått avtale med operatør og det er gjort en bestilling av nytt jetfly til dette formålet. Det er forventet at jetflyet er stasjonert i Tromsø fra og med 1. mars 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Beredskapsmodell for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 575, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette. «

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019– 2020).

Som ledd i oppbyggingen av beredskapslagre for legemidler under pandemien er det kjøpt inn råstoff for å kunne kriseprodusere enkelte forsyningskritiske intensivlegemidler ved behov. Helsedirektoratet vurderer fremtidig organisering og omfang av beredskapslager av legemidler i primærhelsetjenesten, herunder om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff. Dersom utredningen kommer frem til at dette er aktuelt, skal det utarbeides systemer for vurdering og lagerføring, samt tydelige kriterier for når og hvordan kriseproduksjon ev. kan iverksettes. Helsedirektoratet utreder mulighetsrommet for produksjon av antibiotika, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sykehuset i Kirkenes – intensivvirksomhet nivå 2

Vedtak nr. 577, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021), men hadde ingen merknader til vedtaket. I Innst. 11 S (2020–2021) merket komiteen seg at dette er under vurdering i Helse Nord RHF, og kunne ikke anse vedtaket som utkvittert. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom vedtak i foretaksmøtet 10. juni 2020 hvor Helse Nord RHF ble bedt om å vurdere styrevedtaket fra 2008 om nivådeling av intensivavdelingene i regionen på nytt på bakgrunn av erfaringer gjort siden den gang og på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Produksjonskapasitet av legemidler og medisinsk utstyr

Vedtak nr. 578, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken produksjonskapasitet som eksisterer i Norge, og hvilke essensielle legemidler og medisinsk utstyr som kan og bør produseres nasjonalt for å sikre forsyning og beredskap, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019– 2020).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom Legemiddelverkets kartlegging av produksjonskapasitet for legemidler våren 2020. Som oppfølgning av kartleggingen ble det kjøpt inn råstoff for å kunne kriseprodusere enkelte forsyningskritiske intensivlegemidler ved behov, samt igangsatt en mulighetsstudie for antibiotikaproduksjon i regi av Helsedirektoratet. I forbindelse med videre utredning av fremtidige beredskapslagre for legemidler skal det vurderes om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff for kriseproduksjon, jf. omtale av vedtak nr. 575 av 14. mai 2020. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer. Det er også igangsatt produksjon av desinfeksjonsmiddel. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Gjennomgang av helselovgivningen jf. FNs barnekonvensjon

Vedtak nr. 581, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

Etter regjeringens oppfatning er barnekonvensjonens prinsipper fullt ut gjennomført i norsk helselovgivning og oppfyller barns rett til å bli hørt, beslutninger til barns beste og rett til privatliv. Regjeringen vil likevel gjennomgå reglene på bakgrunn av Stortingets vedtak. Arbeidet har blitt forsinket som følge av pandemisituasjonen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Medisinsk fødselsregister

Vedtak nr. 609, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen endre Medisinsk fødselsregisterforskriften med sikte på å registrere alle behandlinger med assistert befruktning i Medisinsk fødselsregister, uavhengig av utfall.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), Innst. 296 L (2019–2020).

Vedtaket er fulgt opp ved endringer i forskrift 21. desember 2001 nr. 1483 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister fastsatt ved kongelig resolusjon 11. juni 2021, jf. forskrift 11. juni 2021 nr. 1877. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurdering under kap. 745.

Biomedisinkonvensjonen og mitokondriedonasjon

Vedtak nr. 610, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen jobbe for å endre Biomedisinkonvensjonen eller forståelsen av den, for å sikre at mitokondriedonasjon kan bli tillatt i Norge når metoden er trygg og faglig forsvarlig.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), Innst. 296 L (2019–2020).

Helsedirektoratet deltar i Europarådets komite for bioetikk (DH-BIO) sine diskusjoner om forståelsen av forbudet i Biomedisinkonvensjonen artikkel 13, inkludert forholdet til mitokondriedonasjon. I plenumsmøte 3. til 6. november 2020 stemte de norske representantene for å se på mulighetene for å klargjøre bestemmelsen i artikkel 13. Forslaget fikk flertall. Våren 2021 ble delegasjonene bedt om å sende inn forslag til tema som bør klargjøres. Norge har gitt innspill. I møtet ble det gjort klart at mitokondriedonasjon ikke er et tema som kan tas inn i en slik klargjøring, siden denne teknologien ikke var mulig eller tenkt på da Oviedo-konvensjonen ble vedtatt. Det betyr ikke at tema er uaktuelt, men det må håndteres på annen måte. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning av markedet for genetisk selvtesting

Vedtak 611, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. Utredningen må blant annet ivareta hensynet til personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i dette vedtaket. Direktoratet skal involvere Bioteknologirådet og Forbrukerrådet i arbeidet. Utredningen skal også omfatte forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt, jf. vedtak 612. Frist for levering av oppdraget er 1. desember 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud genetisk testing av barn

Vedtak nr. 612, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten er forbudt.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i vedtak 611. Direktoratet skal involvere Bioteknologirådet og Forbrukerrådet i arbeidet. Utredningen skal også omfatte forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt, jf. vedtak 612. Frist for levering av oppdraget er 1. desember 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kompensasjon av donasjon av kjønnsceller

Vedtak nr. 613, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer ved kompensasjon av donasjon av kjønnsceller, som reflekterer belastningen og tidsbruken for donor. Kompensasjonen settes på et moderat nivå, som ikke driver opp det generelle kompensasjonsnivået i nordiske land. Dokumenterte reiseutgifter dekkes i tillegg.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet utarbeidet retningslinjer for økonomisk kompensasjon til eggdonor og oppdatert retningslinjene for kompensasjon til sæddonor. Retningslinjene er inntatt i Helsedirektoratets oppdaterte rundskriv Assistert befruktning med donoregg og donorsæd. Det vises til omtale under kap. 732.

Prioriteringsveileder for donasjon av egg

Vedtak nr. 615, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utforme en prioriteringsveileder for donasjon av egg, som i stor grad harmoniserer med prioriteringsveilederen for donasjon av sæd.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har oppdatert sitt rundskriv Assistert befruktning med donoregg og donorsæd. Det vises til omtale under kap. 732.

Preimplantasjonsdiagnostikk

Vedtak nr. 616, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av vilkår og retningslinjer for preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, slik at disse kan ses i sammenheng og gi et helhetlig og sammenhengende tilbud for kvinner og familier som har særlig risiko for alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgangen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet ved lindrende og livsforlengende behandling i gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de nødvendige lovendringer som følge av denne gjennomgangen.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå vilkårene og retningslinjene for PGD og fosterdiagnostikk. Direktoratet er også bedt om å utrede og foreslå eventuelle lovendringer som følge av gjennomgangen. Frist for levering av oppdraget er 1. desember 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svangerskap – ultralyd med tilleggsundersøkelser

Vedtak nr. 617, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være tilgjengelig for alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen innen 1. januar 2021.

Vedtaket er fulgt opp gjennom bevilgningsforslag under kap. 732 i Prop. 1 S (2021–2022). Vedtaket er omtalt under kap. 732.

Aldersgrense tilbud om fosterdiagnostikk

Vedtak nr. 618, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at aldersgrensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk senkes fra kvinner som er over 38 år ved termin, til kvinner som er over 35 år ved termin»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Vedtaket er fulgt gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2021 hvor de regionale helseforetakene er bedt om å forberede innføring av tilbud om tidlig ultralyd og NIPT til gravide over 35 år og andre med indikasjon for fosterdiagnostikk slik at dette kan gis fra høsten 2021. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

NIPT til alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk

Vedtak nr. 619, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.

Vedtaket er fulgt opp gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2021 hvor de regionale helseforetakene er bedt om å forberede innføring av tilbud om tidlig ultralyd og NIPT til gravide over 35 år og andre med indikasjon for fosterdiagnostikk slik at dette kan gis fra høsten 2021. Behovet for kompetansehevende tiltak, mer personell, tilstrekkelig analysekapasitet og investeringer i utstyr må blant annet vurderes. Helsedirektoratet skal involveres i vurderingene vedrørende kompetansehevende tiltak. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

NIPT tillatt å utføre i Norge for alle gravide

Vedtak nr. 620, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 580 S (2020–2021) viser komiteen til at regjeringen har gitt Helsedirektoratet i oppgave å etablere en godkjenningsordning for private aktører som vil tilby NIPT innen 1. april 2021 og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag. Helse- og omsorgsdepartementet har ved vedtak 18. mars 2021 endret vilkårene for å bruke Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21, jf. bioteknologiloven § 4-2. Metoden kan etter dette tilbys alle gravide. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen under kapittel 732.

Endringer i bioteknologiloven – økonomiske konsekvenser

Vedtak nr. 622, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen innarbeide de økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven i statsbudsjett for 2021.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

I Innst. 11 S (2020–2021) mente komiteen at vedtaket ikke kan anses å være fulgt opp, da de totale økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven ikke er innarbeidet i nasjonalbudsjettet for 2021. I Innst. 580 S (2020–2021) bemerket komiteen at regjeringen vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene i revidert statsbudsjett for 2021 og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Helse- og omsorgsdepartementet har innarbeidet de økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven gjennom bevilgningsforslag i Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 195 S (2020–2021) og i budsjettforslaget for 2022 under kap. 732, post 70, 72-77 og kap. 2755, post 70 og 72. Samlet foreslås det 225 mill. kroner over ulike poster som følge av endringer i bioteknologiloven i 2022. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale i kap. 732.

Endringer i Smittestopp-applikasjonen

Vedtak nr. 711, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen endre Smittestopp-applikasjonen og sørge for at de som laster ned appen får mulighet til delt samtykke. Ett til smittesporing og ett til kunnskapsinnhenting.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 130 L (2019–2020), jf. Innst. 385 L (2019–2020).

Ved behandling av Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021) ble anmodningsvedtaket behandlet og en ny applikasjon er utviklet, kun med funksjonalitet for varsling av nærkontakter. Med dette bortfalt også grunnlaget for å utvikle en egen samtykkeløsning for innsamling av statistikk til analyseformål. Applikasjonen er frivillig i bruk, og den har to samtykkeløsninger, én for nasjonal smittesporing og én for den europeiske smittesporingsløsningen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom omtalen under kap. 701.

Planlagt svangerskapsavbrudd på sykehus

Vedtak nr. 712, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset, dersom kvinnen selv ønsker det.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 S (2019–2020).

Vedtaket er fulgt opp gjennom følgende oppdrag til de regionale helseforetakene for 2021:

De regionale helseforetakene skal sørge for at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset dersom kvinnen selv ønsker det, samt sørge for at alle kvinner som blir behandlet på sykehus ved spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

Spontanabort – oppfølging fra helsepersonell

Vedtak nr. 713, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle som gjennomgår en spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 S (2019–2020).

Vedtaket er fulgt opp gjennom følgende oppdrag til de regionale helseforetakene for 2021:

De regionale helseforetakene skal sørge for at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset dersom kvinnen selv ønsker det, samt sørge for at alle kvinner som blir behandlet på sykehus ved spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell. Vedtaket er omtalt under kap. 732.

Stortingssesjon (2018–2019)

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

1. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

2. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

3. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

4. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at regjeringen vil komme tilbake på egnet måte. I Innst. 580 S (2020–2021) opprettholder komiteen vedtaket. Vedtaket vil bli fulgt opp i arbeidet med en egen melding om tannhelsetjenesten som er varslet i Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte ressurs og alvorlighet, prioritering i helse- og omsorgstjenesten, som ble lagt frem i Stortinget 18. juni 2021. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ensomhet inn i folkehelseloven § 7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018.

I tråd med Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn vil regjeringen ta initiativ til en samlet gjennomgang av folkehelseloven med forskrifter. Gjennomgangen vil bl.a. bidra til at regelverket er bedre tilpasset ny kunnskap om forhold som påvirker helsen, slik som ensomhet. Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonal strategi for ernæring hos eldre

Vedtak nr. 28, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, med forslag til konkrete, målrettede tiltak.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom framleggelsen av Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring, jf. nærmere omtale under kap. 761.

Ernæringskompetanse og arbeid i tjenesten

Vedtak nr. 29, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere særskilte tiltak for å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom framleggelsen av Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester, jf. nærmere omtale under kap. 761.

Samarbeid om holdninger til alkohol i arbeidslivet

Vedtak nr. 38, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen invitere arbeidslivets parter til et styrket samarbeid for økt bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet, for å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet og redusert alkoholpress i arbeidssammenheng.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen la våren 2021 fram Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). Strategien følger opp WHO-målet om en reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025 sammenliknet med 2010. Som en del av strategien, og som et ledd i arbeidet med å styrke samarbeidet med arbeidslivets parter om forebygging av rusmidler i arbeidslivet, arrangerte Helsedirektoratet i samarbeid med Akan kompetansesenter, et toppmøte om rus og arbeidsliv 1. september 2021. Det var enighet om å nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra arbeidslivets parter og med støtte fra Helsedirektoratet og Akan kompetansesenter. Arbeidsgruppen vil utarbeide forslag til tiltak og videreutvikling av innsatsen som drøftes på et nytt toppmøte i 2022. Det vises til omtale under kap. 714.

Forslag om merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen la våren 2021 fram Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). Strategien følger opp WHO-målet om en reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025 sammenliknet med 2010. I strategien framgår det at regjeringen vil starte en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking i Norge. Som et ledd i dette arbeidet har departementet gitt Mattilsynet oppdrag om å vurdere muligheten for å innføre innholdsmerking på alkoholholdige drikkevarer i Norge, herunder både næringsdeklarasjon og ingrediensliste. Frist for oppdraget er 1. februar 2022. Departementet vil følge opp dette videre og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføring av merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen la våren 2021 fram Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). Strategien følger opp WHO-målet om en reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025 sammenliknet med 2010. I strategien framgår det at regjeringen vil foreslå å innføre krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge. Som et ledd i dette arbeidet har departementet gitt Helsedirektoratet oppdrag om å utrede forslag til en ordning med advarselsmerking på alkoholholdig drikk med siktemål å innføre slik merking i Norge. Frist for oppdraget er 1. februar 2022. Departementet vil følge opp dette videre og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer. Anmodningsvedtaket forutsetter et omfattende kartleggingsarbeid når det gjelder i hvor stor grad kommunene og fylkeskommunene allerede har påtatt seg forpliktelser, og i hvilket omfang kommuner og fylkeskommuner i dag står uten ansvar. Utredningen har blitt forsinket som følge av koronasituasjonen både i 2020 og hittil i 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning om BPA-ordningen

Vedtak nr. 87, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utvalget er godt i gang med arbeidet, og skal levere sin utredning desember 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik:

«Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.»

Som redegjort i svarbrevet til justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT). Utredningen ble sendt på høring med frist 16. desember samme år. Regjeringen arbeider med å følge opp høringen. Regjeringen sendte 6. juli 2021 ut et høringsnotat om oppfølging av forslagene fra Tvangslovutvalget der høringsinstansene inviteres til å komme med innspill til hva som må til for å lykkes med innføring av et nytt regelverk for bruk av tvang. Det går fram av notatet at departement i det videre arbeidet med tvangslovgivningen vil ta utgangspunkt i Tvangslovutvalgets forslag om lovfesting av en snever adgang til å bruke ECT. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forskrivningsrett på prevensjon til de under 16 år

Vedtak nr. 589, 13. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen som gjør at helsesykepleiere og jordmødre ikke har forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge under 16 år.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Innst. 269 S (2018–2019).

I Innst. 11 S (2020–2021) viser komiteens flertall til at forslaget er sendt ut på høring med frist 8. januar 2021, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtaket anses som utkvittert ettersom Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2020 sendte på høring forslag om å utvide rekvireringsretten slik at jordmødre og helsesykepleiere også gis rett til å rekvirere hormonell prevensjon til unge under 16 år. I Innst. 580 S (2020–2021) merket kontroll- og konstitusjonskomiteen seg at forslaget var sendt på høring, og avventet utkvittering av vedtaket til forskriftsendringene ble gjennomført. Det ble 24. august 2021 fastsatt endringer i forskrift om rekvirering av legemidler fra apotek som innebærer at helsesykepleiere og jordmødre kan rekvirere alle typer prevensjon, også til personer under 16 år. Forskriften trer i kraft 01.01.22. Det vises til omtale på kap. 762, post 21.

Stortingssesjon (2017–2018)

Medisinstudenter i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 363, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).

I Innst. 11 S (2020–2021) viser Helse- og omsorgskomiteen til at Stortinget ikke har mottatt egen sak og anser derfor ikke vedtaket som utkvittert. I Innst. 580 S (2020–2021) har kontroll- og konstitusjonskomiteen vist til behandlingen av vedtaket i helse- og omsorgskomiteen og at departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte. Komiteen avventer tilbakemeldingen før vedtaket kvitteres ut. I Innst. 12 S (2020–2021) sluttet Stortinget seg til en økning i kapasiteten av medisinutdanningen i Norge ved bruk av desentraliserte studiemodeller.

I den nasjonale retningslinjen for medisinutdanningen som ble vedtatt i 2020 ble det forskriftsfestet at alle medisinstudenter skal ha 10 ukers praksis i primærhelsetjenesten. Som en oppfølging av Grimstadutvalgets rapport har regjeringen nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som ser på mulighetene for å øke utdanningskapasiteten i medisin i Norge gjennom bruk å ta en større deler av helsetjenesten i bruk. Gjennom dette arbeidet har universitetene ved de medisinske fakultetene meldt om utfordringer knyttet til praksisplasser i kommunene.

I Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler vises det til en nasjonal prosess om dimensjoneringen av medisinutdanningen i årene framover. Stortinget behandlet meldingen våren 2021.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede etablering av praksiskontor i kommunene for helse- og sosialfaglige utdanninger. Praksiskontorer kan bidra til bedre organisering og koordinering av praksis. Vedtaket er omtalt under kap. 783.

Reduksjon i alkoholforbruk

Vedtak nr. 436, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å nå de politiske målene om reduksjon i alkoholforbruket.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 1 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.

Regjeringen la våren 2021 fram Nasjonal alkoholstrategi. Strategien følger opp WHO-målet om en reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025 sammenliknet med 2010. Alkoholstrategien inneholder seks hovedprioriteringer for å redusere skadelig alkoholbruk, der den første hovedprioriteringen er å videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken: Bl.a. bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgiftene og aldersgrensene. De andre hovedprioriteringene er å understøtte alkoholforebygging i kommunene, forsterke tidlig innsats, fremme alkoholfrie arenaer, styrke kunnskapen og kompetansen om alkohol samt prioritere forskning på sykdomsutvikling og skader knyttet til alkohol. Strategien inneholder en rekke tiltak knyttet til de ulike hovedprioriteringene. Både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er sentrale i oppfølgingen av alkoholstrategien. Vedtaket er nærmere omtalt under kap. 714 Folkehelse.

Nye finansieringsformer – Boliger til eldre

Vedtak nr. 438, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 3 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Regjeringen har hatt et forslag til investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre på høring og foreslår på denne bakgrunn å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger i distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Videre tas det sikte på å innføre et plankrav f.o.m. 2022 for investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser Videre tas det sikte på å innføre et plankrav f.o.m. 2022 for investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser, som skal stimulere til bedre og mer helhetlige behovsvurderinger fra kommunene. Det vises til nærmere vurdering under kap. 761.

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

I Innst. 11 S (2020–2021) viste Helse- og omsorgskomiteen til at Stortinget ikke har mottatt en egen sak om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen, samt at regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten ikke gikk nærmere inn i legevaktordningen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021). Komiteen viser til vedtakets ordlyd hvoretter regjeringen ble bedt om å legge fram en egen sak om legevakts- og fastlegeordningen og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.

Vedtaket er fulgt opp gjennom handlingsplanen for allmennlegetjenesten. Legevakt inngår som eget tiltak i handlingsplanen «regjeringen vil skaffe økt innsikt om legevaktarbeid og prøve ut nye måter å drive legevakt». I januar 2021 nedsatte departementet en ekspertgruppe som skal kartlegge hvordan legers vaktbelastning er fordelt på kommuner av ulik størrelse og sentralitet. Ekspertgruppen leverte sin rapport november 2021.

Legevaktspiloten videreføres og vil gi erfaring med alternative måter å organisere legevakt på. Innsikten fra ekspertgruppen og piloten vil bli brukt aktivt forbedringen av legevaktordningen slik at den ikke virker til hinder for rekruttering til allmennlegetjenesten. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.

Evaluering av turnusordningen

Vedtak nr. 469, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Representantforslag om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen (Dokument 8:3 S (2017–2018)).

Helsedirektoratet har gjennomført en evaluering av omleggingen av turnusordningen til LIS1. Direktoratet har også kommet med forslag til ulike forbedringer, herunder tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen av leger til de delene av tjenestene og landet som har særlig behov for leger. Direktoratet overleverte rapporten 9. juni 2021. Departementet vil vurdere oppfølgingen av de foreslåtte tiltakene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Institusjonsplasser for barn

Vedtak nr. 508, 27. februar 2018

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familiens ønsker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018).

I Innst. 580 S (2020–2021) ble utkvitteringen av vedtaket avvist. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ba om en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familienes ønske.

Det vises til anmodningsvedtak 9 av 6. oktober 2020, der Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. Det fremgår av vedtaket at for barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde. Det vises også til anmodningsvedtak. 702 av 16. februar 2021 der Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, barn ikke bosettes i sykehjem i strid med familiens ønske og barnets beste, samt pasienter mellom 18-49 år ikke bosettes i sykehjem i strid med eget eller vergens ønske.

Regjeringen foreslår å avslutte rapporteringen på vedtak 508 og viser til videre oppfølging av vedtak 9 og 702 fra stortingssesjonen 2020–2021. Det vises til omtale på kap. 761.

Handlingsplan mot selvmord og selvskading

Vedtak nr. 614, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en ny handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av selvmord blant pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern. Fagmiljø, pasient- og pårørendegrupper må involveres i utarbeidingen, og nullvisjon må vurderes som overordnet målsetting.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag om lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, jf. Innst. 193 S (2017–2018).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen valgte i Innst. 580 S (2020–2021) å opprettholde vedtaket.

Vedtaket er fulgt opp gjennom regjeringens Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste, som ble lagt frem 10. september 2020. Med denne handlingsplanen er nullvisjon for selvmord innført i Norge. Åtte departementer samarbeider om planen. Planen har både et befolkningsperspektiv og et tjenesteperspektiv. Tjenestedelen inkluderer den kommunale helse- og omsorgstjenesten, psykisk helsevern (PHV), tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og somatiske enheter. Som del av planen er det opprettet et nytt nasjonalt forum for forebygging av selvmord, som har som mandat å jevnlig vurdere måloppnåelse og å komme med forslag til justering av tiltakene i lys av ny kunnskap. Forumet er bredt sammensatt med representanter fra bruker-, pårørende- og etterlatteorganisasjoner, tjenester og ulike fag- og kompetansemiljøer. Det er også opprettet et tilhørende direktoratssamarbeid. Forebygging av selvskading er omhandlet i Prop. 121 S (2018–2019). Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024), jf. Prop. 1 S (2018–2019). I tillegg er det tiltak som omhandler både selvmord og selvskading i handlingsplanen. Det vises til omtale på kap. 765, post 21.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser. Det tas sikte på å sende høringsnotat om revisjon av pasientreiseforskriften på offentlig høring høsten 2021. Basert på høringen vil departementet vurdere endringer i pasientreiseforskriften. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Evaluering av pasientreiseforskriften

Vedtak nr. 616, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen starte evalueringsprosessen av pasientreiseforskriften i løpet august 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Det vises til omtale under vedtak 615. Vedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Organisering av pasientreiseordningen

Vedtak 617, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsdokument be de regionale helseforetak gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Denne gjennomgangen bør foretas parallelt med evalueringen av pasientreiseforskriften.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Det vises til omtale under vedtak 615. Vedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 732.

Oppfølging av rapporten «Gode liv i Norge»

Vedtak nr. 624,19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport Gode liv i Norge, slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Gode liv i Norge er fulgt opp av en arbeidsgruppe med deltakelse fra Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå (SSB), OsloMet/NOVA og Helsedirektoratet i rapporten «Livskvalitet – anbefalinger for et bedre målesystem» (Helsedirektoratet 2018, IS-2727). Vedtaket har blitt fulgt opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og SSB. Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en nasjonal livskvalitetsstrategi som blant annet skal bidra til at livskvalitet blir et supplerende mål på samfunnsutviklingen. Det ble videre besluttet at Helse- og omsorgsdepartementet skal lede arbeidet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 714.

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og må sees i sammenheng med vedtak nr. 627. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Folkehelseinstituttet – målesystem for livskvalitet

Vedtak nr. 626, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordineringen av målesystemet for livskvalitet.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Det er flere etater som kan være godt egnet for å koordinere målesystemet. I henhold til organisering hittil har Helsedirektoratet gitt SSB i oppdrag å gjennomføre nasjonale, undersøkelser, mens FHI har fått oppdrag om å gjennomføre regionale undersøkelser. Helse- og omsorgsdepartementet har tatt dette opp med etatene som melder at virksomhetene har ulike roller og fyller ulike behov, slik at det ikke lenger er hensiktsmessig å peke på én aktør eller institusjon. I arbeidet så langt har det vært en styrke å være flere og det vil fortsatt være behov for å fortsette samarbeidet på feltet og koordinere dette. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 714.

Nasjonale undersøkelser om livskvalitet

Vedtak nr. 627, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan utvide eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet, herunder hvordan man kan legge til rette for nødvendig støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser for best mulig datatilfang.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtakene 627, 628 og 629 må sees i sammenheng. Spørsmål om livskvalitet er nå innarbeidet i opplegget for fylkeshelseundersøkelsene. Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark som ble gjennomført i juni 2019, benyttet det nye instrumentet for måling av livskvalitet i befolkningen. Flere fylker gjennomfører nå, eller planlegger å gjennomføre fylkeshelseundersøkelser hvor livskvalitet nå er innarbeidet. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet skal fortsette arbeidet med å innhente og publisere data om livskvalitet. Fullversjonen av målebatteriet er testet ut en gang regionalt (i Hallingdal), og en gang nasjonalt. Datainnsamling for den nasjonale målingen ble foretatt i mars-april 2020. Resultater forelå høsten 2020. I tillegg er det publisert en foreløpig rapport om livskvalitet før og etter innføring av korona-tiltakene og resultater i forbindelse med tiltak ble publisert i desember 2020. Folkehelseinstituttet utgav i august 2020 rapporten Livskvalitet i Norge – fra nord til sør.

SSB publiserte på oppdrag fra Helsedirektoratet resultatene fra den første nasjonale målingen om livskvalitet i oktober 2020. Nasjonale og regionale datainnsamlinger skal følges opp som del av arbeidet med en nasjonal livskvalitetsstrategi som starter opp under ledelse av Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2021. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 714.

Data om livskvalitet

Vedtak nr. 628, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for hvordan de vil gjøre tilfanget av data om livskvalitet tilgjengelig på en best mulig måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med nr. 627, og anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 714.

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018).

Det vises til merknader i Innst. 11 S (2020–2021) der komiteen viser til at regjeringen skal publisere en revidert retningslinje i løpet av 2020 og avventer dette før vedtaket kan utkvitteres. Videre mener komiteen at en revidert retningslinje ikke er tilstrekkelig for å kvittere ut vedtaket. En ny retningslinje er ikke en garanti for at LAR-ordningen skal fungere normalt. Det burde også handle om å sikre LAR-ordningen nok ressurser og bemanning til å for eksempel sikre innhold, kvalitet, og rehabilitering, redusere lekkasje av LAR-medisin og overdoser av LAR-medisin.

Det vises og til Innst. 580 S (2020–2021) der komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2022. Komiteen anser ikke vedtaket for å være fulgt opp.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har revidert den nasjonale faglige retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Formålet er å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt. Den reviderte retningslinjen er sendt på høring og vil etter planen bli publisert i løpet av andre halvår 2021. Helsedirektoratet har videre fått i oppdrag å gjennomføre en følge-evaluering av implementeringen av den nye retningslinjen. Helsedirektoratet har og utarbeidet egne pandemianbefalinger om LAR. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Spesialisering innen geriatri

Vedtak nr. 642, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle akuttsykehus i Norge har breddekompetanse innen behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018). I Innst. 11 S (2019–2020) og Innst. 373 S (2019–2020), samt i Innst. 11 S (2020–2021) uttaler Stortinget at de avventer med å utkvittere vedtaket til slik bemanning er på plass ved samtlige store sykehus, herunder i Helse Førde HF og Nordlandsykehuset HF. Det vises til tilsvarende merknad fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

De regionale helseforetakene fikk i 2020 i oppdrag å sikre at alle akuttsykehus skal ha breddekompetanse innenfor behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri. I årlig melding for 2020 rapporterer Helse Vest RHF at Helse Førde HF har ansatt geriater i bistilling, i et samarbeid med Haraldsplass diakonale sykehus, og de har leger i spesialisering i geriatri. Helse Nord RHF rapporterer at det ved Nordlandssykehuset HF er geriater i Bodø. De regionale helseforetakene rapporterer at de arbeider med rekruttering og de har leger i spesialisering i denne spesialiteten ved mange sykehus. I tillegg arbeides det mange steder med breddekompetanse på tvers av personellgrupper og legespesialiteter for å ivareta og styrke tilbudet innen geriatri. Anmodningsvedtaket ansees som oppfylt. Vedtaket er også omtalt i kap. 783.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 753, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner /barselkvinner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Etter anbefaling fra Helsedirektoratet vurderer Helse- og omsorgsdepartementet at det vil være hensiktsmessig å vurdere behovet for screening av gravide og barselkvinner som en del av et pågående nordisk prosjekt innen samme fagområde som tar sikte legge fram sine erfaringer i 2021. Det nordiske prosjektet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kosmetiske injeksjoner

Vedtak nr. 839, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av representantforslag Dokument 8:174 S (2017–2018) om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner og innstilling fra helse- og omsorgskomiteen (Innst. 348 S (2017–2018)).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 221 L (2020–2021) om endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven med regulering av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling. I proposisjonen foreslås det en aldersgrense på 18 år for å få utført kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Videre foreslås det endringer i helsepersonelloven som innebærer et kompetansekrav for å gjennomføre visse former for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandlinger slik at bare helsepersonell skal kunne utføre disse behandlingene dersom de kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger. I proposisjonen drøftes videre hvorvidt markedsføring av kosmetiske injeksjoner og bestilling og bruk i private hjem bør forbys, uten at departementet kommer frem til at det ikke er grunnlag for et generelt forbud, men at det vil foretas enkelte presiseringer i forskrift. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom vurderingen under kap. 732.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 843, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet av personer med ruslidelser både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dok. 8:179 S (2017–2018), jf. Innst. 345 S (2017–2018).

Det vises til merknader i Innst. 11 S (2020–2021) der flertallet merker seg at regjeringen viser til pakkeforløpene, og ikke til vedtakets konkrete forespørsel om at en finansieringsnøkkel for å sikre tilstrekkelig ettervern vurderes. Flertallet kan derfor ikke anse vedtaket som utkvittert. Det vises og til Innst. 580 S (2020–2021) der komiteen viser til at departementet vil komme tilbake til Stortinget i tilknytning til statsbudsjettet for 2022 og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket blant annet ved å innføre pakkeforløp innen psykisk helse og rus, der oppfølging etter behandling også inngår. Regjeringen har vurdert om en ny finansieringsnøkkel kunne være hensiktsmessig, men mener det ikke er ønskelig å gjøre endringer i dagens ansvars- og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Når pasienter skrives ut fra døgnbehandling er det et kommunalt ansvar å sørge for et godt tilbud for den enkelte. Samtidig kan personer med ruslidelser få oppfølging av spesialisthelsetjenesten, også etter utskrivning fra døgninstitusjon. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734.

Markedsføring av kosmetisk kirurgi

Vedtak nr. 851, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal og som også når barn og unge.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av representantforslag Dokument 8:174 S (2017–2018) om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner og innstilling fra helse- og omsorgskomiteen (Innst. 348 S (2017–2018)).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 221 L (2020–2021) under punkt 9.4. Her redegjør departementet for hvorfor det ikke vil være grunnlag for å innføre et generelt forbud mot markedsføring av produkter og tjenesteytingen ved utføring av kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling. Departementet finner det mer hensiktsmessig å foreta enkelte presiserende endringer i forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep. I denne forbindelse er det foreslått at helsepersonell skal utforme markedsføringen slik at den ikke oppfattes av barn under 18 år til å være rettet mot deres aldersgruppe, eller på annen måte bidrar til kroppspress blant barn. Videre er det foreslått endringer som gjør at det skal fremgå tydelig at markedsføringsreglene skal gjelde for kosmetiske inngrep i form av kosmetiske injeksjoner eller ved bruk av fillers og legemidler, i motsetning til kosmetiske inngrep i form av plastikkirurgiske inngrep og inngrep i hud og underhud slik det er i dag. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom utredning i Prop. 221 L (2020–2021) og planlagte forskriftsendringer.

Drift av luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 861, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dok. 224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018).

En ekspertgruppe har utredet framtidig drift av luftambulansetjenesten, jf. omtale i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan. Ekspertgruppen leverte sin utredning i mars 2021. På bakgrunn av ekspertgruppens utredning og anbefalinger vil regjeringen i all hovedsak videreføre dagens modell, med noen justeringer. Det vises til omtale under kap. 732. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018). Regjeringen la frem en nasjonal tobakksstrategi for perioden 2019–2021 i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, hvor det ble varslet at flere ulike tiltak ville utredes og vurderes. Forslag til endringer i tobakksskadeloven ble sendt på høring 22. juni 2021, herunder forslag om strengere regulering av e-sigaretter og utvidelse av røykeforbudet på flere utendørs områder og i biler hvor barn er passasjer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kvalitet i spesialistutdanning for leger

Vedtak nr. 922, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger gjennom nasjonalt standardiserte læringsaktiviteter, og følge opp at de regionale helseforetakene legger anbefalt antall læringsaktiviteter, benevnt som prosedyrelistene, til grunn for å sikre grunnleggende og lik kompetanse for alle legespesialister som utdannes i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:210 S (2017–2018), jf. Innst. 339 S (2017–2018). I Innst. 373 (2020–2021) framgår det at komiteen opprettholder vedtaket.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å sørge for nasjonal standardisering i legenes spesialistutdanning i henhold til Stortingets vedtak. Direktoratet rapporterer at de har gjennomført en bred høring for å kvalitetssikre prosedyrelistene. Videre er direktoratet i gang med å utvikle en helhetlig plan for kvalitetsoppfølging av alle elementene i ny spesialistutdanning for leger. Anmodningsvedtaket ansees som oppfylt. Vedtaket er også omtalt i kap. 783.

Stortingssesjon (2016–2017)

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 847, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Forutsetningene for gjennomføring av forsøket hvor utvalgte kommuner overtar ansvaret for tannhelsetjenesten, er betydelig endret som følge av pandemisituasjonen. Utbruddet av covid-19 har hatt vesentlige konsekvenser for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, og vil ha betydning for tjenestens drift det kommende året. Tilsvarende er kommunene i en krevende situasjon på grunn av pandemiutbruddet. Oppstart av forsøket er utsatt til 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 848, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket på grunn av pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner og tidspunktet for oppstart av forsøket er utsatt til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 849, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket på grunn av pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner og tidspunktet for oppstart av forsøket er utsatt til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 850, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket på grunn av pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner og tidspunktet for oppstart av forsøket er utsatt til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2015–2016)

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Vedtak nr. 545, 17. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) – Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016).

I Innst. 11 S (2020–2021) viser komiteen til at regjeringen mener dette er svart ut med Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Flertallet viser til at under behandlingen av denne planen ble det vedtatt at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge, som må omfatte Innlandet og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Flertallet kan ikke se at dette er gjort og anser ingen av vedtakene som utkvittert. I Innst. 580 S (2020–2021) merker komiteen seg at departementet i Meld. St. 15 (2020–2021) opplyser at det vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

De regionale helseforetakene har utredet basestruktur for luftambulansetjenesten, og tilrådningene er fulgt opp. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

I Innst. 11 S (2020–2021) viser komiteen til at saken fortsatt er under behandling, og forventer videre oppfølging av vedtaket. Komiteen merker seg at vedtaket er over tre år gammelt, og det har vært anledning til å høste erfaringer fra gratis prevensjon til kvinner i LAR. Komiteen merker seg at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon til alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet, vil reise flere juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette spørsmålet etter å ha høstet flere erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ungdomshelsestrategi og reklame

Vedtak nr. 786, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).

I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtaket har vært fulgt opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849–853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Forslag i Prop. 134 L (2020–2021) om å endre markedsføringsloven § 21 for å tydeliggjøre at markedsføring som bidrar til kroppspress kan anses å stride mot god markedsføringsskikk etter markedsføringsloven § 2 ble vedtatt av Stortinget 2. juni 2021. Endringen forventes å tre i kraft 1. juli 2022. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 714.

Ungdomshelsestrategi og tiltak mot kroppspress

Vedtak nr. 787, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849 – 853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Forslag i Prop. 134 L (2020–2021) om endringer i markedsføringsloven ved blant annet å innføre en plikt til å merke retusjert eller på annen måte manipulert reklame ble vedtatt av Stortinget 2. juni 2021. Det skal utarbeides et merke og forskrift om unntak til merkekravet. Det legges opp til at loven kan tre i kraft 1. juli 2022. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til nærmere omtale under kap. 714.