Del 2
Budsjettomtaler

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslag mv.

Alle budsjettforslag er endringer sammenliknet med saldert budsjett 2021 så framt ikke annet er angitt.

Budsjettkapitler uten bevilgning i 2021 og uten bevilgningsforslag i 2020, er ikke omtalt.

Programområde 10 Helse- og omsorg

Programkategori 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2021:

• Bioteknologirådet

• Direktoratet for e-helse

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

• Eldreombudet

• Folkehelseinstituttet

• Helsedirektoratet, inkl. Helfo

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

• Norsk helsearkiv (Arkivverket)1

• Norsk pasientskadeerstatning

• Statens helsetilsyn

• Statens legemiddelverk

• Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (Ukom)

• Mattilsynet (faglig ansvar)

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Norsk helsenett SF

• AS Vinmonopolet

I sesjonen 2021–2021 er det lagt fram følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

• Prop. 12 S (2020–2021) – Endringar i statsbudsjettet 2020 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar)

• Prop. 16 L (2020–2021) – Endringer i folketrygdloven (sammenslåing av egenandelstak 1 og 2)

• Prop. 28 L (2020–2021) – Midlertidige endringer i helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige endringer for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19)

• Prop. 42 S (2020–2021) – Endringer i statsbudsjettet 2020 under Helse- og omsorgsdepartementet

• Prop. 65 L (2020–2021) – Endringer i helsepersonelloven mv. (lovfestet opprettelse av klinisk etikkomité, utvidet varslingsplikt og enkelte unntak fra taushetsplikten mv.)

• Prop. 84 L (2020–2021) – Endringer i legemiddelloven og apotekloven (bytte av biologiske legemidler i apotek)

• Prop. 92 L (2020–2021) – Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.)

• Prop. 102 L (2020–2021) – Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (nytt krav til samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak)

• Prop. 112 L (2020–2021) – Endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven (bruk av helseopplysninger for å lette samarbeid, læring og bruk av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten mv.)

• Prop. 116 L (2020–2021) – Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (godkjenningsmodell for fritt brukervalg)

• Prop. 121 L (2020–2021) – Endringer i helsepersonelloven (melding ved helsesvekkelse av betydning for trafikksikkerheten)

• Prop. 131 L (2020–2021) – Midlertidige endringer i smittevernloven (forskriftshjemmel om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet for å forebygge eller motvirke overføring av SARS-CoV-2)

• Prop. 187 L (2020–2021) – Midlertidige endringer i helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige endringer for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19)

• Prop. 202 S (2020–2021) – Endringer i statsbudsjettet 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet for å dekke økte kostnader til koronasertifikat, under Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i karantenehotellordningen, under Nærings- og fiskeridepartementet for å dekke kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft

• Prop. 203 LS (2020–2021) – Midlertidige endringer i smittevernloven mv. (koronasertifikat) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) om koronasertifikat i EØS-avtalen

• Prop. 205 S (2020–2021) – Endringar i statsbudsjettet 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar)

• Prop. 215 L (2020–2021) – Lov om informasjonstilgang m.m. for utvalg som skal undersøke saker om overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020

• Prop. 219 S (2020–2021) – Endringer i statsbudsjettet 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet som følge av statlig finansiering av testing til koronasertifikat ved bruk av private aktører uten avtale med det offentlige

• Prop. 221 L (2020–2021) – Endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven (regulering av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling)

• Meld. St. 6 (2020–2021) – Tilbaketrekning av Prop. 65 L (2019–2020) Lov om e-helse (e-helseloven)

• Meld. St. 11 (2020–2021) – Kvalitet og pasientsikkerhet 2019

• Meld. St. 25 (2020–2021) – Likeverdsreformen

• Meld. St. 38 (2020–2021) – Nytte, ressurs og alvorlighet — Prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Helse- og omsorgsdepartementet hadde om lag 208 årsverk i 2020, mot om lag 207 årsverk i 2019.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Det foreslås å flytte 3,2 mill. kroner til kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter knyttet til opprettelsen av ny stilling i 2021 som spesialutsending ved EU-delegasjonen med ansvar for covid-19 og fremtidig helseberedskap, jf. omtale i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021.

Det foreslås å flytte 0,2 mill. kroner fra kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 01 Driftsutgifter i tilknytning til finansiering av SAP-lisenser og fakturahåndtering for kunder av DFØ, jf. omtale i Finansdepartementets Prop. 1 S (2021–2022).

Bevilgningen under posten er økt med 3 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er økt, jf. nærmere omtale under kap. 2 Profilen i budsjettforslaget.

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I og generell prisjustering:

Bevilgningen foreslås økt med:

• 113 mill. kroner til å dekke statens bidrag til programaktiviteter i felles kommunal journal for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor helseregion Midt-Norge

• 57,9 mill. kroner til Pasientens legemiddelliste til kommunal helse- og omsorgstjeneste

• 36,4 mill. kroner mot tilsvarende merinntekter over kap. 3701, post 02

• 5 mill. kroner til nettverk i regi av KS som er flyttet fra kap. 761

• 10 mill. kroner til steg 1 i program digital samhandling

• 7,8 mill. kroner til Norsk helsenett SFs arbeid med digital sikkerhet

• 1 mill. kroner til forvaltning og drift av Én vei inn som er flyttet fra kap. 781, post 21

Det foreslås å flytte:

• 322,2 mill. kroner til kap. 571, post 60 Rammetilskudd til kommuner Innbyggertilskudd, til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

• 267,9 mill. kroner til kap. 732, post 72-75 til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

• 0,23 mill. kroner til kap. 740, post 21 til forvaltning og drift av innsynsløsningen for Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Bevilgningen foreslås redusert med:

• 159,4 mill. kroner til Helseanalyseplattformen

• 20 mill. kroner til Modernisert folkeregister

Regjeringen vil realisere målene i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal gjennom å utvikle nasjonale e-helseløsninger for å bedre digital samhandling, modernisere sektorens journalløsninger og legge til rette for mer og bedre bruk av helsedata. Digitale løsninger gjør det mulig å levere helsetjenester av høy kvalitet samtidig som vi ivaretar en bærekraftig utvikling for helse- og omsorgstjenesten. Digitale løsninger gjør kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere for innbyggerne samtidig som de får større innflytelse over egen behandling og helse. Gode journalløsninger forenkler arbeidshverdagen for helsepersonell, tilrettelegger for bedre arbeidsprosesser og samhandling slik at pasienter blir ivaretatt på en helhetlig og god måte. Med enkel og sikker tilgang til helsedata ruster vi forsknings- og utviklingsmiljøene til arbeidet med å utvikle fremtidsrettede behandlingsmetoder som kommer enkeltpasienter og felleskapet til gode. En grunnleggende forutsetning for å lykkes med digitaliseringen er at personvern og informasjonssikkerhet ivaretas.

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet med oppfølging av stortingsmeldingen om én innbygger – én journal. Riksrevisjonen konkluderer i Dokument 3:14 (2020–2021) med at det er store svakheter i departementets oppfølging og at det ikke har vært god nok fremdrift i gjennomføring av tiltakene.

Departementet viser til at arbeidet med én innbygger – én journal har vært gjenstand for flere faser med tilhørende beslutningspunkter. Som det framgår av statsrådens redegjørelse til Riksrevisjonen mener departementet at rapporteringen til Stortinget har gjenspeilet en utredning i flere faser, der detaljeringsgraden har økt ved sentrale beslutninger. Departementet mener at de vesentligste saksopplysninger er rapportert til Stortinget i arbeidet med én innbygger – én journal, og viser til at konseptvalget også er vurdert to ganger av ekstern kvalitetssikrer. Risiko og samfunnsøkonomiske beregninger ble kommunisert til Stortinget i Prop. 1 S (2020–2021) etter at KS2 for Akson – felles kommunal journal og helhetlig samhandling, var gjennomført.

Departementet viser videre til at samhandlingsfunksjonalitet har vært høyt prioritert gjennom hele arbeidet, og det er ikke gjort en aktiv nedprioritering av samhandlingsløsningen i forprosjektet for Akson. Det ble vurdert å gjennomføre samhandling stegvis, for å redusere risiko og kompleksitet i arbeidet. Det pågår en betydelig satsing for å styrke nasjonale e-helseløsninger gjennom investeringer i tjenester for enkel og sikker tilgang til helsedata, grunndataregistre for personell og virksomhet i kommunal helse- og omsorgstjeneste, og utvikling av en nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar. Det er etablert et forprosjekt for å utrede neste steg i utviklingen av digital samhandling.

Riksrevisjonen anbefaler blant annet at departementet sørger for koordinering av IT-utviklingen, sikrer bedre involvering og medinnflytelse fra sektor, i større grad involverer forsknings- og fagmiljøer i utredningsprosesser, videreutvikler og avklarer rollefordeling, viderefører arbeidet med nye mekanismer for prioritering og samfinansiering, og sørger for at felles grunnmur og nasjonale e-helseløsninger videreutvikles i tråd med sektorens behov.

Departementet viser til at den nasjonale styringsmodellen er styrket i 2020 gjennom etableringen av et felles veikart for utvikling og innføring av nasjonale e-helseløsninger. Veikartet er utarbeidet i tett samarbeid med sektoren og gir en samlet oversikt over utvikling og innføring av de nasjonale e-helseløsningene. Veikartet skal videreutvikles som del av nasjonal portefølje. Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å videreutvikle den nasjonale styringsmodellen for e-helse, og det pågår arbeid med å etablere en mer helhetlig og forutsigbar oversikt over framtidige kostnader til forvaltning og drift.

Det pågår videre en rekke tiltak for å styrke arbeidet med å følge opp målene i én innbygger – én journal:

• Pasientens legemiddelliste er høyt prioritert, og i 2022 har regjeringen foreslått en satsing på å utvikle funksjonalitet for sykehjem og hjemmetjenester

• Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å gjøre en samlet vurdering av sektorens utvikling av journal- og kurveløsninger

• Departementet har sendt på høring forslag om endringer i pasientjournalloven som legger det rettslige grunnlaget for målene i én innbygger – én journal

• Regjeringen har sammen med statsbudsjettet lagt fram et forslag til lovhjemmel om plikt til tilgjengeliggjøring av, og betaling for drift og forvaltning av de fire nasjonale e-helseløsningene (helsenettet, kjernejournal, e-resept og helsenorge.no).

• Det er etablert et teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger som har en viktig rolle med å bidra til transparens og best mulig tallgrunnlag

• Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å utrede og komme med en anbefaling på hvordan aktører innen forskning, innovasjon og næringsutvikling kan mobiliseres for å øke gjennomføringsevnen på e-helseområdet.

Anmodningsvedtak

Endringer i Smittestopp-applikasjonen

Vedtak nr. 711, 16. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen endre Smittestopp-applikasjonen og sørge for at de som laster ned appen får mulighet til delt samtykke. Ett til smittesporing og ett til kunnskapsinnhenting.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 130 L (2019–2020), jf. Innst. 385 L (2019–2020).

Ved behandling av Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021) ble anmodningsvedtaket behandlet og en ny applikasjon er utviklet, kun med funksjonalitet for varsling av nærkontakter. Med dette bortfalt også grunnlaget for å utvikle en egen samtykkeløsning for innsamling av statistikk til analyseformål. Applikasjonen er frivillig i bruk, og den har to samtykkeløsninger, én for nasjonal smittesporing og én for den europeiske smittesporingsløsningen.

Helseregistre som skal tilgjengeliggjøres i helseanalyseplattformen

Vedtak nr. 95, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen konsultere Sametinget før forskrift etter § 20 i helseregisterloven som skal regulere hvilke helseregistre som skal tilgjengeliggjøres i helseanalyseplattformen, sendes på høring, med mål om å oppnå enighet om sikring av urfolks kontroll med innsamling, tilgang til, analyse og fortolkning av helserelaterte data.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 59 L (2019–2020), jf. Innst. 75 L (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp gjennom konsultasjon med Sametinget ved utarbeidelse av høringsnotat om Forslag til forskrift om løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata (Helseanalyseplattformen og Helsedataservice). Departementet foreslår å ikke innlemme den befolkningsbaserte helseundersøkelsen Saminor i ordningen på det nåværende tidspunkt. Konsultasjonsprosessen er avsluttet med enighet mellom Sametinget og Helse- og omsorgsdepartementet.

Kobling mellom innreiseregisteret og MSIS-labdatabase

Vedtak nr. 560, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen om å raskt få på plass en kobling mellom innreiseregisteret og MSIS-labdatabase i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger, for å sikre bedre oppfølging av plikt for testing og overholdelse av karanteneregler/isolasjon.»

Ved behandling av Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 233 S (2020–2021) ble anmodningsvedtaket behandlet og anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse, Norsk helsenett SF og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet lagt til rette for at kommunene får tilgang til innreiseregisteret og MSIS for å følge opp etterlevelse av karanteneplikt, gjennomføre smitteoppsporing og for å vurdere risiko for smittespredning.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker oppfølgning og gjennomføring av tiltak som bidrar til digitalisering av helse- og omsorgstjenesten, og bedre utnyttelse av helsedata, herunder videreutvikling av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

Bevilgningen foreslås økt med:

• 57,9 mill. kroner til Pasientens legemiddelliste til kommunal helse- og omsorgstjeneste

• 36,4 mill. kroner mot tilsvarende merinntekter over kap. 3701, post 02

• 10 mill. kroner til steg 1 i program digital samhandling

Det foreslås å flytte:

• 98,4 mill. kroner til kap. 701, post 73 for å dekke statens kostnader til programaktivitetene i arbeidet med felles kommunal journal

• 15 mill. kroner til kap. 701, post 73 til nettverksaktiviteter for innføring av nasjonale e-helseløsninger i regi av KS

Bevilgningen foreslås redusert med:

• 159,4 mill. kroner til Helseanalyseplattformen som følge av at deler av investeringene er gjennomført

• 20 mill. kroner til Modernisert folkeregister i henhold til planlagt gjennomføring av tiltaket

EPJ-løftet for fastleger, privatpraktiserende spesialister og fysioterapeuter videreføres med 20 mill. kroner for avtaleåret 2021/2022.

Digital samhandling

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner, til totalt 204,2 mill. kroner, til steg 1 i digital samhandling for å styrke arbeidet med grunndata- og tillitstjenester, etablere nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar, og gjennomføre forprosjekt for neste steg i utviklingen.

Målet for arbeidet med digital samhandling er å gi innbyggere og helsepersonell bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt. I helse- og omsorgstjenesten er normalsituasjonen at pasienter har behov for tjenester fra ulike virksomheter og tjenestenivåer i et behandlingsforløp. Skiftet mellom ulike virksomheter kan skje raskt og hyppig.

Tjenester for enkel og sikker tilgang til relevant helseinformasjon skal støtte samhandling mellom helsepersonell, gi innbyggere tilgang til enkle og sikre digitale tjenester og tilgjengeliggjøre data for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Det er allerede etablert flere nasjonale e-helseløsninger for bedre digital samhandling. For å nå målene om helhetlig og effektiv digital samhandling og få realisert gevinstene fullt ut, er det behov for å styrke og videreutvikle dagens nasjonale e-helseløsninger og etablere nye tjenester og ny funksjonalitet på flere områder.

Det ble med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2020–2021) besluttet investeringer for steg 1 av digital samhandling, innenfor en samlet styringsramme på 635 mill. kroner (P50) og samlet kostnadsramme på 730,5 mill. kroner (P85) over fire år eksklusiv mva. Digital samhandling steg 1 omfatter følgende prosjekter: 1) tjenester for enkel og sikker tilgang til helseopplysninger (grunndata- og tillitstjenester), 2) nasjonal informasjonstjeneste for laboratorie- og radiologisvar og 3) forprosjekt for neste steg i utviklingen av digital samhandling. Programmet digital samhandling ledes av Direktoratet for e-helse og arbeidet gjennomføres i samarbeid med Norsk helsenett SF og aktører i helse- og omsorgssektoren som er bredt representert i programmet.

I 2021 har løsninger for å håndtere koronapandemien vært prioritert, noe som har ført til at det har tatt lenger tid å samle sektoren om felles omfang og innretning på arbeidet i neste steg i utviklingen av digital samhandling. I 2022 vil innsatsen i programmet bli rettet mot å etablere tillitstjenester for å støtte laboratorie- og radiologisvartjenesten, tjenester og funksjonalitet for dokumentdeling og modernisering av grunndatatjenester.

Nasjonal informasjonstjeneste for oppslag i laboratorie- og radiologisvar skal gjøre prøvesvar innen laboratoriefag, radiologi og nukleærmedisinmedisin lettere tilgjengelig for helsepersonell og innbyggerne. Målet er å gjøre laboratorie- og radiologisvar tilgjengelige for helsepersonell gjennom kjernejournal og/eller pasientjournal, og for innbyggerne via helsenorge.no. Departementet vil vurdere de rettslige konsekvensene av de ulike løsningsalternativene og om det eventuelt er behov for regelendringer.

Direktoratet for e-helse fikk i desember 2020 i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for det neste steget i utviklingsretningen av digital samhandling. Prioritering av tiltak i steg 2 skal ta utgangspunkt i veikartet for utvikling og innføring av nasjonale e-helseløsninger og prinsipper om at hvert steg har selvstendig verdi, dekker behov i tjenesten, og er teknisk modent.

Forprosjektet vil synliggjøre hvordan steg 2 bidrar til å realisere målene for digital samhandling, og danne grunnlag for planleggingen av påfølgende steg i utviklingen. Forprosjektet for digital samhandling steg 2 vil bli kvalitetssikret i henhold til statens prosjektmodell som grunnlag for å legge fram en eventuell investeringsbeslutning for Stortinget.

E-helsetiltak for trygg og sikker legemiddelhåndtering

Realisering av pasientens legemiddelliste foreslås styrket med 57,9 mill. kroner i 2022. Midlene skal gå til utvikling av funksjonalitet i sentral forskrivningsmodul for sykehjem og hjemmetjenester i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen legger opp til at minst 50 pst. av gevinstene synliggjøres i kommuneopplegget i statsbudsjettet det enkelte år. Pasientens legemiddelliste krever samtidighet for å lykkes, og styrkingen gir kommunene mulighet til å være med på utviklings- og innføringsløpet som legges for programmet.

Digitalisering av legemiddelområdet skal gi helsepersonell tilgang til riktige legemiddelopplysninger uavhengig av tid og sted, og legge til rette for at pasientsikkerheten kan ivaretas gjennom hele pasientforløpet. Pasientens legemiddelliste er et sentralt tiltak for å realisere dette. I dag finnes det ikke én samlet oversikt over pasientens legemidler. Det medfører at helsepersonell bruker tid på å skaffe oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker og at risikoen for feil øker.

Realisering av pasientens legemiddelliste er høyt prioritert. Det legges opp til en trinnvis utvikling som gradvis vil gi helsepersonell bedre oversikt over oppdatert legemiddelopplysninger. Pasientens legemiddelliste er summen av ulike tiltak som til sammen skal gi en mer helhetlig og oppdatert oversikt. Tiltakene bygger videre på eksisterende nasjonale løsninger, som kjernejournal for rask tilgang til legemiddelopplysninger for helsepersonell, e-resept og helsenorge.no for innbyggernes tilgang til egne legemiddelpopplysninger. I tillegg etableres en ny tjeneste for legemiddelforskrivning (sentral forskrivningsmodul).

I 2020 ble Legemiddelprogrammet reorganisert med bedre forankring og sterkere representasjon fra sektoren. I 2021 har programmet endret navn til Program pasientens legemiddelliste, og det er utarbeidet et styringsdokument med mer detaljerte planer for det videre arbeidet. I 2021 starter utprøving av pasientens legemiddelliste i Helse Vest RHF og Bergen kommune. Riksrevisjonen mener det er alvorlig at realisering av pasientens legemiddelliste er forsinket. Direktoratet for e-helse har iverksatt tiltak og departementet vil følge opp videre framdrift i styringsdialogen i 2022.

Kjernejournal og e-resept er viktig for at alle grupper av helsepersonell skal få tilgang til pasientens legemiddelinformasjon. Løsningene er tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, hos legevakter og majoriteten av fastleger, og er under innføring i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Per august 2021 er 68 kommuner i gang med å innføre kjernejournal i helse- og omsorgstjenesten og ytterligere 70 kommuner har foreløpig meldt inn ønske om å ta løsningen i bruk.

I 2022 er de viktigste aktivitetene innføring av kjernejournal i flere kommuner, videre utprøving av pasientens legemiddelliste i Helse Vest RHF og Bergen kommune, tilrettelegging for Helseplattformen, og utprøving og videreutvikling av sentral forskrivningsmodul for å redusere de tekniske hindringene for innføring av pasientens legemiddelliste. Samtidig vil Direktoratet for e-helse arbeide tett med sektoren for å utvikle en forutsigbar innføringsplan. Arbeidet krever samarbeid mellom flere ulike leverandører og aktører i sektoren, både nasjonalt og lokalt, og det er fortsatt risiko knyttet til gjennomføring av aktivitetene.

Modernisering av journalløsningene

Et viktig arbeid for å realisere én innbygger – én journal er modernisering av journalløsningene som skjer gjennom: 1) innføring av en felles journalløsning i helseregion Midt-Norge (Helseplattformen), 2) samordnet utvikling av journalløsningene i øvrige regionale helseforetak, og 3) utvikling av en felles kommunal journal i kommunene utenfor helseregion Midt-Norge. Moderniseringen av journalløsningene skal understøttes av etablerte og nye nasjonale løsninger for digital samhandling.

I helseregion Midt-Norge er Helseplattformen under utvikling som en ny felles elektronisk pasientjournal for sykehus, kommuner og fastleger, jf. omtale under kap. 732, post 70. Helseplattformen AS eies av Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune. Alle kommuner i regionen har opsjon på å slutte seg til journalløsningen, og flere kommuner har vedtak på å utløse opsjon i 2020 og 2021. Per 2. juli 2021 har 28 kommuner i helseregion Midt-Norge vedtatt å utløse opsjon på Helseplattformen. Innføringsplan for Helseplattformen ble i 2021 utsatt med 6 måneder som følge av forsinkelser i prosjektet, blant annet grunnet covid-19. I 2021 preges arbeidet av forberedelser og opplæring i organisasjonene, integrasjon mot tredjeparter og mot nasjonale tjenester. Det er etablert et tett samarbeid mellom Helse Midt-Norge RHF, Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF om innføringen. Innføring av løsningen er planlagt å starte i Trondheim kommune og St. Olav hospital våren 2022. Som utprøvningsarena for det nasjonale målbildet én innbygger – én journal, er det viktig med overføring av erfaring fra arbeidet til øvrige deler av sektoren.

I Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF pågår et langsiktig arbeid med å videreutvikle og samordne eksisterende journalsystemer. Modernisering av journalløsningene vil bidra til bedre kvalitet i pasientbehandlingen og skal gjøre det enklere å ta i bruk nasjonale løsninger for digital samhandling, slik at helsepersonell får tilgang til nødvendig og relevant informasjon uavhengig av hvor pasienten har fått behandling tidligere. De regionale helseforetakene skal i 2021 utarbeide en felles plan for arbeidet med å modernisere journal- og samhandlingsløsningene hvor det også skal legges til rette for samhandling mellom helseforetak og kommunene. Regionenes planer skal ses i sammenheng med de nasjonale planene for digital samhandling. Direktoratet for e-helse vil høsten 2021 gjøre en samlet vurdering av sektorens utvikling av journal- og kurveløsninger for å nå målene i én innbygger – én journal. Se nærmere omtale av arbeidet med modernisering av journalløsninger i de regionale helseforetakene under kap. 732 Regionale helseforetak.

Se omtale av arbeidet med felles kommunal journal under post 73.

Forslag til lovendringer

Helse- og omsorgsdepartementet sendte 5. juli 2021 forslag til endringer i pasientjournalloven mv. for å sikre nasjonal digital samhandling til beste for pasienter og brukere på høring. Høringsnotatet består av tre deler som omfatter 1) regulering av nasjonal digital datainfrastruktur, 2) lovhjemmel for å automatisere individuelle administrative vedtak, og 3) lovhjemmel for bruk av journalopplysninger for å utvikle og teste behandlingsrettede helseregistre (pasientjournalsystemer mv.). Høringsfristen er satt til 15. oktober.

Lovforslaget skal sikre at relevante og nødvendige opplysninger om pasientene er tilgjengelige for helsepersonell i forbindelse med helsehjelp. Målet én innbygger – én journal forutsetter en nasjonal digital datainfrastruktur som samlet vil utgjøre en nasjonal løsning.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram og digital hjemmeoppfølging

Det foreslås å videreføre nasjonalt velferdsteknologiprogram i perioden 2022–2024, der formålet er å understøtte kommunene i deres arbeid med å integrere velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det foreslås en rekke nye og videreførte tiltak, med en samlet bevilging på 93 mill. kroner i 2022 over kap. 761, post 21, kap. 762, post 63 og kap. 701, post 73.

Koronapandemien har ført til en betydelig økning i bruken av velferdsteknologiske løsninger i den kommunale helse- og omsorgstjeneste. Kommunene har under koronapandemien vist evne til rask omstilling og samarbeid. Dette har bidratt til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har kunnet opprettholde et tilnærmet likt tjenestetilbud under pandemien. Det har også bidratt til å redusere smittespredning, da hjemmetjenesten har kunnet redusere antall fysiske besøk samtidig som brukerne blir ivaretatt og føler trygghet.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram har i perioden 2013–2021 bidratt til utvikling, utprøving og innføring av velferdsteknologiske løsninger i kommunene, kompetanseheving og opplæring, og etablering av åpne standarder for velferdsteknologi. Gjennomføringen av programmet ledes av Helsedirektoratet og er gjort i tett samarbeid med KS, kommunesektoren, Direktoratet for e-helse, Norsk helsenett SF og statsforvalterne.

Helsedirektoratet rapporterte høsten 2020 at innføring av trygghets- og mestringsteknologi som GPS, trygghetsalarmer, medisindispensere mv., har gitt gode resultater i den kommunale helse- og omsorgstjeneste. Det rapporteres om spart tid, unngåtte kostnader og økt kvalitet på tjenesten for brukeren, pårørende og ansatte. Innføringstakten har vært rask. Oppmerksomheten på kompetanseheving, helhetlige tjenestemodeller og nettverksarbeid har bidratt til at en stor del av kommunene har innført velferdsteknologi, i hovedsak trygghets- og mestringsteknologi, som en del av tjenestetilbudet. Over 300 kommuner har tatt i bruk teknologi for trygghet og mestring. Samtidig er det flere kommuner, særlig mindre og mellomstore kommuner, som ikke har kommet like langt i innføringen av velferdsteknologi. For å understøtte disse kommunene, bidra til videre utbredelse og sikre at etablerte strukturer for samarbeid omkring velferdsteknologi ikke avvikles, mener regjeringen at det er viktig å videreføre programmet.

Som del av programmet er det gjennomført en nasjonal utprøving av digital hjemmeoppfølging i kommunal helse- og omsorgstjeneste, inkludert fastlegekontor og primærhelseteam, for pasienter med kroniske sykdommer. De foreløpige resultatene viser at digital hjemmeoppfølging gir mindre bruk av helsetjenester i hjemmet, ingen forskjell i bruk av spesialisthelsetjenester, men flere kontakter med fastlegen. En foreløpig samfunnsøkonomisk vurdering viser at kostnadene ved innføring av digital hjemmeoppfølging overstiger verdien av den tallfestede samfunnsøkonomiske nytte. Samtidig er brukerne mer fornøyde og opplever større grad av mestring, og en ser et potensiale for at tjenesten kan bidra til redusert bruk av andre tjenester på sikt. Sluttrapporten fra utprøvingen vil foreligge i desember 2021. På bakgrunn av resultatene, vil Helsedirektoratet vurdere om det er behov for å videreføre utprøvingen for å innhente mer kunnskap før eventuelt innføring og utforming av nasjonale anbefalinger i 2022.

For å bygge videre på erfaringene fra arbeidet og bidra til at implementering og spredning av velferdsteknologi fortsetter i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, foreslås det å gjøre virkemidlene for nettverk og prosessveiledning i kommunene varige og legge dem til etablerte strukturer. Det foreslås å etablere et varig nettverk for innføring av velferdsteknologi i kommunene i regi av KS, og å etablere en varig løsning på prosessveiledning av kommunene. Det foreslås videre å styrke satsingen på teknologisk støtte til barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser og digital hjemmeoppfølging.

Innenfor trygghets- og mestringsteknologi vil nasjonale myndigheter først og fremst støtte kommunene gjennom nettverk og prosessveiledning. Arbeidet vil basere seg på metodikken og erfaringene fra Nasjonalt velferdsteknologiprograms arbeid med trygghet- og mestringsteknologi. Se nærmere omtaler på kap. 761, post 21.

Arbeidet med arkitektur og infrastruktur, herunder velferdsteknologisk knutepunkt, videreføres i en ny programperiode under ledelse av Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse leverte 20. mai en første vurdering av helse- og omsorgssektorens behov for tilgang til relevant informasjon fra medisinsk utstyr som benyttes ved digital hjemmoppfølging, nåværende og mulig fremtidig rolle for velferdsteknologisk knutepunkt og anbefalte nasjonale tiltak som understøtter behovene. Leveransen viser til at det pågår flere relevante aktiviteter på området. Det er behov for å konkretisere de foreslåtte tiltakene nærmere i samarbeid med sektoren. Direktoratet for e-helse vil legge fram en plan for det videre arbeidet høsten 2021.

Se nærmere omtale av prosjektene som inngår i velferdsteknologiprogrammet under kap. 761, post 21, kap. 762, post 63 og kap. 701, post 73.

Oppdaterte og tilgjengelige helsedata

Det foreslås samlet bevilget 77,9 mill. kroner til investeringer for å videreutvikle analysetjenester og dataprodukter, etablere Helsedataservice som forvaltningsorganisasjon, og til forvaltning og drift av løsningen. For øvrig finansieres forvaltning og drift av løsningen gjennom ulike former for brukerfinansiering.

Helseanalyseplattformen og Helsedataservice skal bidra til at Norges omfattende og verdifulle helsedata gjøres mer tilgjengelige for forskning og andre viktige formål for pasienter og befolkning. Målet er å bidra til bedre helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling.

Direktoratet for e-helse har i regi av Helsedataprogrammet (2017–2021) etablert helsedata.no med en oversikt over data i nasjonale helseregistre, felles søknadsskjema, variabelutforsker og informasjon og veiledning om søknadsprosessen. Det er også utviklet felles tjenester for helseregistrene for innsyn, samtykke og reservasjon. Stortinget har vedtatt nødvendige endringer i helseregisterloven. Forskriften som skal regulere Helsedataservice og Helseanalyseplattformen har vært på høring og er til behandling i departementet.

Arbeidet med å bygge opp Helsedataservice vil stå sentralt høsten 2021. Det pågår rekruttering av ansatte på Tynset og i Trondheim, og det er etablert samarbeid med registerforvalterne og Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) om opplæring og kompetanseoverføring. Videre skal tjenestene som tilbys på helsedata.no utvides og videreutvikles. Felles søknadsskjema og andre tjenester skal utvides med flere datakilder og så langt i 2021 er tjenestene utvidet med data fra Statistisk sentralbyrå og Helsearkivregisteret. Registerforvalterne skal rapportere variabler og metadata fra helseregistrene og helseundersøkelsene til ny nasjonal variabelkatalog til bruk for forskning og kvalitetsarbeid. Innsynsløsningen på helsenorge.no skal innføres for flere registre og det skal etableres innsynsløsninger for data på Helseanalyseplattformen. Arbeidet med å utvikle løsninger for tilrettelegging og utlevering av data pågår. Det samme gjelder felles saksbehandlingssystem, analysetjenester (kohortutforsker) og analyserom.

I 2022 skal Helsedataservice settes i drift med vedtaksmyndighet og tilgjengeliggjøring av data. Videre skal Helsedataprogrammet fases ut og det skal etableres en ny organisering av fag- og brukerinnflytelse. Helsedataprogrammet er i en krevende fase både når det gjelder framdrift og ressurser når løsningen nå skal realiseres. Den nye saksbehandlingsløsningen er fremdeles under utvikling og innføring, det pågår oppbygging av et helt nytt fagmiljø på Tynset og det har oppstått utfordringer knyttet til Schrems II-dommen. Videre er forskriftsarbeidet forsinket fordi Stortingets behandling av nødvendige lovendring ble utsatt som følge av koronapandemien. Det gjenstår derfor utviklings- og innføringsarbeid før løsningene kan settes i drift 2022. Programmet har replanlagt og oppdatert framdriftsplanen i 2021 og arbeider kontinuerlig med å redusere risiko i gjennomføringen.

Helseanalyseplattformen og Helsedataservice etableres på et tidspunkt der europakommisjonen satser på helsedata, digital helse og datadrevet innovasjon. Oppmerksomheten på data og digitale løsninger er styrket i kjølvannet av covid-19. Gode data er en forutsetning for den planlagte styrkingen av rådgivningskapasiteten til European Medicines Agency (EMA) og European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC). Norge deltar i et samarbeidsprosjekt som skal utrede juridisk, organisatorisk, teknisk og medisinsk-faglig rammeverk for et europeisk helsedatafellesskap – European Health Data Space. Norge leder, sammen med Finland, et nordisk samarbeidsprosjekt på helsedata – Nordic Commons – som har som mål å utvikle en nordisk infrastruktur for å utveksle helsedata og etablere nordiske samarbeidsprosjekter for forskningsmiljø og næringsliv. Helse- og omsorgsdepartementet legger vekt på god koordinering mellom nasjonalt, nordisk og europeisk arbeid for å sikre effektiv bruk av ressurser og økt gjennomføringskraft.

Det har i sammenheng med etablering av Helseanalyseplattformen og Helsedataservice som nasjonal løsning for tilgang til helsedata vært rettet mye oppmerksomhet mot å gjøre helsedata enklere tilgjengelig. Løsningen er fremdeles under etablering og arbeidet vil prege helsedataområdet i lang tid framover. Samtidig går vi over i en ny fase der det i økende grad er behov for å rette oppmerksomheten mot de langsiktige ambisjonene for oppdaterte og tilgjengelige helsedata. Direktoratet for e-helse har på bakgrunn av dette fått i oppdrag å beskrive utviklingsretning for arbeidet med automatisk innrapportering og datafangst til helseregistre som grunnlag for å styrke datagrunnlaget.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Formålet til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er å gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. KPR er etablert med data fra allerede etablerte registre som Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) og Individbaserte pleie- og omsorgsdata (Iplos). I 2020 rapporterte alle 356 kommuner Iplos-data. KPR inneholder også oppdaterte data som viser aktivitet i den kommunale allmennlegetjenesten. Statistikk utvikles og publiseres på helsedirektoratet.no. Registeret er etablert med innebygget personvern og har løsninger for innsyn og reservasjon på helsenorge.no.

Under koronapandemien er det økt etterspørsel etter mer oppdaterte data i registeret. Helsedirektoratet arbeider derfor med å legge til rette for hyppigere innsending av Iplos-data. Dette piloteres sammen med kommuner og leverandører, implementeres i kommunenes EPJ og skal omfatte resten av tjenestene i 2022. Framdrift for pilot og implementering er avhengig av EPJ-leverandører.

Prioriterte områder for utvikling av registeret i 2022 er ytterligere datafangst fra allmennlegetjenesten, omsorgstjenestene og helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Helsedirektoratet gjennomfører også et forprosjekt om innsamling og behandling av tannhelsedata. Se omtale under kap. 770, post 21.

Modernisering av Folkeregisteret

Bevilgningen til modernisert folkeregister for helse- og omsorgssektoren foreslås videreført med 61,6 mill. kroner i 2022.

Skatteetaten har i perioden 2016 – 2020 modernisert Folkeregisteret, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Finansdepartementet. Tiltaket gjør informasjon om innbyggere raskere tilgjengelig samtidig som arbeidsprosesser forenkles og sikkerheten øker. Direktoratet for e-helse koordinerer helse- og omsorgssektorens arbeid. Fra 2020 ble alle nyfødte barn meldt inn elektronisk til modernisert Folkeregister. I 2020 ble innføring av elektroniske meldinger om dødsfall fremskyndet pga. covid-19. Ved utgangen av 2020 ble tilnærmet 65 pst. av alle dødsfall meldt elektronisk til modernisert Folkeregister og Dødsårsaksregisteret. Digitaliseringen reduserer tiden det tar å oppdatere disse registrene, fra måneder og uker, til timer. Arbeidet med å etablere helse- og omsorgstjenestens kopi av Folkeregisteret (Persontjenesten) i Norsk helsenett SF ble i 2020 utsatt på grunn av Schrems II-dommen. Tjenesten blir etablert i Norsk helsenett SFs infrastruktur høsten 2021. Nasjonal innføring starter i 2022. Planen er at den nye persontjenesten erstatter dagens løsning (PREG) slik at denne kan avvikles i 2023.

Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019 – 2025: Alvorlig sykt barn

Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer arbeidet med livshendelsen Alvorlig sykt barn. Dette er én av syv prioriterte livshendelser i regjeringens og KS felles digitaliseringsstrategi for 2019–2025. I 2020 fikk Helsedirektoratet midler til å gjennomføre en Stimulab-prosess for å få en bred og omforent innsikt i brukerens behov og utfordringer. Helsedirektoratet leder arbeidet i samarbeid med Direktoratet for e-helse, Utdanningsdirektoratet, Statped, NAV, KS og Flekkefjord kommune. Stimulab-prosjektet startet opp i januar 2021 og skal etter planen ferdigstilles i løpet av året. Prosjektet har i 2021 gjennomført en innsikts- og innovasjonsfase, hvor det er kartlagt utfordringer i tjenesten knyttet til livshendelsen. Helsedirektoratet vil på bakgrunn av dette arbeidet foreslå relevante prioriterte tiltak for det videre arbeidet med livshendelsen Alvorlig sykt barn, som ses i sammenheng og koordineres med andre tiltak som retter seg mot målgruppen, som for eksempel 0-24-samarbeidet og BarnUnge21-strategien.

Post 70 Norsk helsenett SF

Bevilgningen dekker kostnadene til Norsk helsenett SFs arbeid med infrastruktur og nasjonale løsninger for elektronisk samhandling og digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Videre dekker bevilgingen midler til Center for Cyber and Information Security (CCIS).

Bevilgningen foreslås styrket med:

• 7,8 mill. kroner til Norsk helsenett SFs arbeid med digital sikkerhet

• 4,1 mill. kroner fra kapittel 701, post 72 og 1 mill. kroner fra kap. 781, post 21 til forvaltning og drift av Én vei inn

Det foreslås å flytte:

• 72,1 mill. kroner fra posten til kap. 571, post 60 som følge av gjeninnføring av medlemsavgift til helsenettet for kommunene, jf. forslag om innføring av plikt til betaling for nasjonale e-helseløsninger

• 1,8 mill. kroner fra posten til kap. 571, post 60 som kompensasjon for betaling for forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger, jf. forslag om innføring av plikt til betaling for nasjonale e-helseløsninger

• 1,9 mill. kroner fra posten til kap. 732, post 72-75, fordelt mellom de regionale helseforetakene etter fordelingsnøklene i inntektssystemet for fordeling av basisfinansieringen. Gjelder kompensasjon for innføring av betaling for nasjonale helseløsninger

• 0,23 mill. kroner fra posten til kap. 740, post 21 som gjelder forvaltning og drift av innsynsløsningen for Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Rollen som nasjonal tjenesteleverandør

Norsk helsenett SF er nasjonal tjenesteleverandør på e-helseområdet og skal legge til rette for sikker og effektiv elektronisk samhandling. Statsforetaket sørger for sikker, stabil og effektiv drift av IKT-infrastruktur og de nasjonale e-helseløsningene, og har en sentral rolle i arbeidet med å nå målene for digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Norsk helsenett SF har under pandemien sørget for at de nasjonale e-helseløsningene ble utviklet med funksjonalitet for å understøtte sektorens håndtering, slik som rask tilgang til prøvesvar for helsepersonell og innbyggere, vaksinasjonsstatus, koronasertifikat og bestilling av time for test og vaksinasjon. Dette var viktig for regjeringens strategi for testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) og koronavaksinasjonsprogrammet. Statsforetaket har som nasjonal tjenesteleverandør en viktig rolle i det nasjonale e-helsearbeidet, og bidrar med leveranser i arbeidet med pasientens legemiddelliste, program digital samhandling, Helseanalyseplattformen, dokumentdeling via kjernejournal, velferdsteknologisk knutepunkt, ny funksjonalitet på helsenorge.no, Modernisert folkeregister mv.

Norsk helsenett SF har ansvar for forvaltning av elektronisk meldingsutveksling og bidrar til koordinert innføring i sektoren. I 2020 ble det sendt 193,5 millioner elektroniske meldinger over helsenettet. Antallet mikrobiologiske meldinger økte med over syv millioner i andre halvår 2020 som følge av koronatesting.

Norsk helsenett SF har i 2020 og 2021 videreutviklet helsenettet med sikre tjenester og nødvendig kapasitet. Blant annet bli infrastrukturen styrket gjennom pågående utbygging av stamnettet til Helse Sør-Øst RHF. Første hovedleveranse til Helse Sør-Øst RHF ble ferdigstilt våren 2021 og arbeidet videreføres. I tillegg har statsforetaket tilrettelagt for at medlemmer i helsenettet kan benytte skybaserte løsninger av elektronisk pasientjournal på en enklere måte. Under koronapandemien har statsforetaket oppgradert løsninger for bruk av hjemmekontor og video for egne ansatte, helseforvaltningen og medlemmene i helsenettet. Kapasiteten på hjemmekontorløsningen økte i 2020 fra 2000 til 20 000 samtidige brukere. Antall virtuelle møterom økte fra 1200 til 22 930 for å kunne møte både pasienter og kolleger over video. Statsforetaket har videre arbeidet med å forbedre hele prosessen fra bestilling, levering og forvaltning av helsenettilknytning og tjenester i stamnettet. Dette skal bidra til at tjenestene forvaltes og videreutvikles i tråd med sektorens behov.

Digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren

Bevilgningen foreslås styrket med 8,9 mill. kroner i 2022, inkludert 1,1 mill. kroner fra Center for Cyber and Information Security (CCIS). Bevilgningen skal bidra til å styrke HelseCERT, helsetjenestenes kompetansemiljø for operativ informasjonssikkerhet, med økt kapasitet til å gjennomføre sikkerhetstesting av aktørene i sektoren, overvåke sikkerhetssituasjonen og drive aktiv kommunikasjon og bistand til aktørene i helse- og omsorgssektoren. Samtidig vil HelseCERTs kapasitet til å inngå i nasjonalt IKT-beredskapsarbeid styrkes. Den interne sikkerhetsmonitoreringen i helseregionene og Norsk helsenett SF forsterkes, og arbeidet gjøres i samarbeid med de regionale helseforetakene, slik at HelseCERT bygger monitoreringstjenester som treffer de regionale helseforetakenes behov. Trusselbildet og sårbarhetene for digitale angrep er i endring og styrking av arbeidet med informasjonssikkerhet er viktig for å sikre at sensitive opplysninger ikke kommer på avveie.

Riksrevisjonen har gjennomført en revisjon av helseforetakenes forebygging av angrep mot IKT-systemene, jf. Dokument 3:2 (2020–2021). Riksrevisjonens undersøkelse tydeliggjør behovet for å styrke arbeidet med informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Norsk helsenett SF har som tjenesteleverandør en viktig rolle i dette arbeidet. Norsk helsenett SF skal sørge for en sikker og trygg infrastruktur for effektiv samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren, og bidra til at den nasjonale helseberedskapen blir ivaretatt, jf. Nasjonal helseberedskapsplan. Norsk helsenett SF skal bidra til godt samarbeid med relevante aktører, inkludert Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Folkehelseinstituttet. Gjennom HelseCERT samarbeider Norsk helsenett SF tett med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC) og øvrige sektorers responsmiljøer (CERTer) for å oppdage, forebygge og håndtere ondsinnede inntrengingsforsøk og uønskede hendelser.

HelseCERT har siden 2011 videreutviklet Nasjonalt beskyttelsesprogram til helse- og omsorgstjenesten for å styrke den operative sikkerheten. Det er etablert løsninger for sikkerhetsmonitorering som kan oppdage cyberangrep og tekniske sårbarheter før de utnyttes av trusselaktører. Over 400 virksomheter deltar i beskyttelsesprogrammet per juni 2021. Dette inkluderer 326 kommuner, etater underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, spesialisthelsetjenesten og en rekke leverandører tilknyttet Helsenettet. HelseCERT deler viktig kunnskap og innsikt som virksomhetene i sektoren kan bruke i egne risikovurderinger. Digital beskyttelse i dybden (DBD) er et program som ble utviklet og etablert i 2020. Målet er at virksomhetene i helsesektoren, sammen med HelseCERT, aktivt kan forsvare seg mot og oppdage cyberangrep som skjer i infrastrukturen internt i den enkelte virksomhet. I 2021 har Norsk helsenett SF inngått avtale med Helse Nord IKT om å knytte seg til denne tjenesten. Dialog med IKT-miljøene i de øvrige regionale helseforetakene pågår.

I 2021 har samarbeidet med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bidratt til at sentrale virksomheter i helse- og omsorgssektoren har tatt i bruk NSMs varslingssystem for digital infrastruktur. Samarbeidet skal videreutvikles i 2022 og bidrar til økt evne til å avdekke mistenkelig aktivitet i virksomheters nett. Norsk helsenett SF har i 2021 gjennomført inntrengingstester hos helseregioner, kommuner og andre virksomheter i sektoren og statsforetaket vurderer samlet sett at sikkerhetsnivået i sektoren er bedret. HelseCERT har også gjennomført øvelser, inkludert øvelser på IKT-sikkerhet, gjenoppretting av tjenester og Nasjonal helseøvelse 2021.

Center for Cyber and Information Security (CCIS)

Det foreslås 1 mill. kroner til Center for Cyber and Information Security (CCIS) i 2022. Det innebærer en reduksjon på 1,1 mill. kroner som går til å styrke Norsk helsenett SFs arbeid med digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. CCIS ved Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetansebygging innen cyber- og informasjonssikkerhet. Senterets mandat er å styrke samfunnets kompetanse og ferdigheter når det gjelder å beskytte mot, oppdage, respondere på og etterforske kriminelle handlinger som gjennomføres ved bruk av digital teknologi. I 2020 utarbeidet CCIS på oppdrag fra departementet et forslag om etter- og videreutdanning innen digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Oppdraget er fulgt opp i 2021 og CCIS vil gjøre nærmere vurderinger av mulighetene for etablering av en slik etter- og videreutdanning.

Meldeportalen Én vei inn

Det foreslås til sammen 5,1 mill. kroner til forvaltning og drift av meldeportalen Én vei inn på melde.no for melde- og varselplikter som er pålagt helse- og omsorgstjenesten. I tillegg vil forvaltnings- og driftskostnader knyttet til meldinger av bivirkninger av koronavaksiner faktureres Folkehelseinstituttet som del av koronavaksinasjonsprogrammet, se kap. 745, post 01.

Målet med Én vei inn er å gjøre det enklere for helsetjenesten, pasienter og pårørende å melde og å redusere underrapportering slik at pasientsikkerheten kan forbedres. Meldeportalen for helsepersonell inkluderer bivirkninger av vaksiner, legemidler, kosmetikk, medisinsk og elektromedisinsk utstyr, varsler om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten samt uønskede hendelser knyttet til blod, celler og vev og organer (biovigilans).

Meldeportalen er i 2020 og 2021 videreutviklet i tett samarbeid med eierne av meldeordningene og koronavaksinasjonsprogrammet. Portalen er blitt viktig i koronavaksinasjonsprogrammet, blant annet ved melding av bivirkninger av vaksiner. Det er etablert egen portal for meldinger fra pasienter og pårørende, videreutviklet felles funksjonalitet på melde.no for toveisdialog, og påbegynt arbeid med å integrere melde.no mot virksomhetssystemene. I 2022 er målet at kosttilskudd inkluderes og det planlegges for å inkludere uønskede hendelser ved bruk av strålegivende utstyr. Videreutvikling vil fortsette i samarbeid med eierne av ordningene og finansieres i tråd med modellen som er etablert mellom Norsk helsenett SF og aktørene.

Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Bevilgningen dekker finansiering av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF. Nasjonalt servicemiljø har en sentral faglig og koordinerende rolle på kvalitetsregisterområdet. Videre dekker bevilgningen videreutvikling av tekniske fellesløsninger og implementering av felles infrastruktur for medisinske kvalitetsregistre i regi av de regionale helseforetakene. Regionale servicemiljø bidrar i utvikling og implementering av fellesløsninger for å bedre datakvalitet, legger til rette for pasientrapporterte data, og bistår i bruk og analyse av kvalitetsregisterdata.

Medisinske kvalitetsregistre er registre som løpende dokumenterer behandlingsresultater for en avgrenset pasientgruppe med utgangspunkt i individuelle behandlingsforløp. Hovedformålet er kvalitetsforbedring og forskning. Helsedirektoratet beslutter hvilke registre som får nasjonal status. I alt 51 kvalitetsregistre har nasjonal status medio 2021. Etter forskrift om medisinske kvalitetsregistre er det meldeplikt til registre med nasjonal status.

SKDE utarbeider årlige statusrapporter for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre på kvalitetsregistre.no. Statusrapporten for 2020 viser nøkkeltall basert på årsrapportene til de nasjonale kvalitetsregistrene for 2019. Rapporten viser fortsatt positiv utvikling på datakvalitet og inkludering av pasientrapporterte data i kvalitetsregistrene, og dokumenterer at de nasjonale kvalitetsregistrene i økende grad brukes til kvalitetsforbedring og forskning. Alle nasjonale medisinske kvalitetsregistre publiserer kvalitetsindikatorer på nettportalen på kvalitetsregistre.no. Portalen er under stadig utvikling og inneholder fra 2020 en sammenstilling av resultater på sykehusnivå på tvers av registre som gir en samlet framstilling av kvalitet for styringsformål.

Det er fortsatt en utfordring at løsningene for elektronisk innrapportering til kvalitetsregistre mangler direkte tilknytning til elektronisk pasientjournal, noe som medfører manuell duplisering av informasjon som kunne vært hentet ut direkte. Direktoratet for e-helse har i 2021 fått i oppdrag å beskrive en utviklingsretning for datafangst og automatisk innrapportering til helseregistre. De regionale helseforetakene har en sentral rolle i å legge til rette for automatisert datafangst til helse- og kvalitetsregistre fra strukturerte data i journalsystemene.

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre i SKDE og Helsedirektoratet har etablert samarbeid for å benytte sentrale helseregistre som datakilde for utvalgte medisinske kvalitetsregistre for å unngå unødig dobbeltrapportering. Det pågår et prosjekt for å etablere kvalitetsregistre innenfor psykisk helsevern med utgangspunkt i automatisk uttrekk fra tilgjengelige datakilder.

De regionale helseforetakene og fagmiljøene knyttet til kvalitetsregistrene er viktige premissleverandører i det nasjonale arbeidet med å utvikle felles løsninger for helseregistrene. Målet er å dreie ressursene fra datainnhenting til kvalitetssikring og analyse av data, og kunne analysere data fra flere fagområder enn i dag.

Post 72 Nasjonale e-helseløsninger

Bevilgningen til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID overføres til kommunerammen og sykehusrammen i tråd med forslaget om å innføre plikt til betaling for forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger.

Det foreslås å flytte:

• 4,1 mill. kroner til kap. 701, post 70 til forvaltning og drift av meldeportalen Én vei inn

• 248,3 mill. kroner til kap. 571, post 60, jf. forslaget om å innføre plikt til betaling for forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

• 261,7 mill. kroner til kap. 732, post 72-75, fordelt mellom de regionale helseforetakene etter fordelingsnøklene i inntektssystemet for fordeling av basisfinansieringen, jf. forslaget om å innføre plikt til betaling for forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger. Beløpet inkluderer også 13,6 mill. kroner som gjelder felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Nasjonale e-helseløsninger

Nasjonale e-helseløsninger gir innbyggerne og helsepersonell muligheten til å få tilgang til, se, bruke og dele helseinformasjon digitalt. Helsepersonellets adgang til informasjon om pasientene er knyttet til tjenstlig behov og regulert i eget regelverk. De nasjonale e-helseløsningene helsenettet, inkludert grunndata og helseID, kjernejournal, e-resept og helsenorge.no er viktige for at helse- og omsorgstjenesten skal kunne sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester for innbyggerne. Løsningene bør benyttes av alle relevante aktører i tjenesten for å gi best mulig effekt.

Kjernejournal gir helsepersonell innsyn i nødvendig pasientinformasjon. Kjernejournal er innført ved sykehus, legevakter og fastlegekontor. I tillegg har alle innbyggere fått tilgang til egen kjernejournal via helsenorge.no. Bruken av kjernejournal er økende, og antall oppslag fra helsepersonell passerte 100 000 per måned i 2020. Bruken har økt jevnt gjennom 2020. I mars 2021 ble det registrert totalt 160 000 oppslag fra helsepersonell fra akuttmedisinsk kjede og kommunal pleie- og omsorg. Det gjøres flest oppslag fra helseforetak og fastlegekontor. Kjernejournal var per første tertial 2021 i bruk i totalt 552 virksomheter innenfor tjenesteområdene sykehjem og hjemmetjenesten i kommunene. Norsk helsenett SF samarbeider med KS og utvalgte kommuner om utprøving og innføring i sykehjem og i hjemmetjenestene. Per juni 2021 har om lag 50 kommuner startet med å bruke kjernejournal og enda flere er koblet til.

Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF har i tett samarbeid med Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF gjennomført en utprøving av dokumentdeling via kjernejournal fra høsten 2020. Erfaringene fra utprøvingen er positiv og helsepersonell opplever at deling av journaldokumenter, slik som epikriser, sammenfatninger og radiologisvar, forenkler samarbeidet mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og sykehusene. Dokumentdeling bidrar til å effektivisere arbeidsprosesser og gi bedre beslutningsgrunnlag, helsepersonell sparer tid på å innhente opplysninger og de får mer tid til behandling og oppfølging av pasienter og brukere. Det arbeides med å utvide utprøvingen til flere aktører og flere grupper helsepersonell. Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF samarbeider med aktørene om planer for videre innføring i 2022.

E-resept er en løsning for sikker overføring av resepter mellom rekvirenter, apotek og bandasjist. Løsningen bidrar til at helsepersonell får bedre oversikt over pasientens gyldige resepter, og pasienter får oversikt over egne resepter på helsenorge.no. E-resept er tatt i bruk av fastleger, apotek og alle sykehus. Over 90 pst. av alle resepter er elektroniske, og det arbeides med å innføre løsningen for flere rekvirentgrupper. I 2020 ble de to aktuelle journalløsningene for tannleger godkjent for e-resept.

Helsenorge.no er innbyggernes inngang til offentlige helse- og omsorgstjenester på nett og gir tilgang til kvalitetssikret helseinformasjon, digitale helsetjenester og sikker dialog med helse- og omsorgstjenesten. Helsenorge.no har vært en svært viktig kilde til informasjon og tjenester for innbyggerne under koronapandemien og det har vært en sterk økning i bruken av nettstedet i 2020 og 2021. Fra 2019 til 2021 økte antall brukere fra 3,2 til 4,7 millioner innbyggere. I juni 2021 var det 13 millioner besøk på nettstedet, tre ganger så høyt besøkstall som samme måned året før. I sammenheng med koronapandemien er det utviklet tjenester for innsyn i prøvesvar på koronatester, selvbetjent timebestilling for koronatesting, innkalling til vaksinering, og innbyggerne kan hente ut koronasertifikat.

Nasjonale e-helseløsninger omfatter også grunndata som gir tilgang til ulike registre med informasjon om personer, personell og virksomheter, og helseID som gir helsepersonell enkel og sikker tilgang til ulike systemer via én pålogging. Både grunndata og helseID er felleskomponenter i helsenettet, og en forutsetning for identitetsforvaltning, sporbarhet og tilgangsstyring som bidrar til å øke digital sikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. I 2020 og 2021 er grunndataplattformen gjort tryggere gjennom å innføre helseID for pålogging og innføring av egne konti per fagsystem for tilgang til grunndata. Informasjonen i grunndata benyttes av hele helse- og omsorgstjenesten og er nødvendig for sikker og helhetlig samhandling mellom aktørene. Totalt er 13 000 virksomheter integrert med grunndata. Det har vært en økning i oppslag i løsningen i 2020 på om lag 38 pst. sammenlignet med 2019. HelseID er i 2020 og 2021 videreutviklet for å støtte Helseplattformen i helseregion Midt-Norge, gi helsepersonell tilgang til e-resept via elektronisk pasientjournal og informasjonssikkerhet og stabilitet er forbedret. Se omtale av helsenettet under post 70 Norsk helsenett SF.

Forslag til lovendringer

Helse- og omsorgsdepartementet legger fram forslag til endringer i pasientjournalloven (tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger) samtidig med statsbudsjettet. Formålet med lovendringene er å bidra til gode og effektive helse- og omsorgstjenester for å ivareta hensynet til pasientsikkerhet, personvern og effektiv bruk av offentlige ressurser. Det forutsetter at relevante og nødvendige opplysninger følger den enkelte pasienten og er tilgjengelige for helsepersonellet. For at de nasjonale e-helseløsningene skal bli mest mulig effektive, er det viktig at de brukes av alle relevante aktører i sektoren.

For å stimulere til innføring og bruk, foreslår departementet blant annet hjemler for tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger. Forslaget pålegger virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester å gjøre tilgjengelig og ta i bruk fire bestemte nasjonale e-helseløsninger i sin virksomhet. Forslaget omfatter løsningen for elektroniske resepter (e-resept), Nasjonal kjernejournal, helsenorge.no og helsenettet, inkludert grunndata. Forslaget gir videre hjemmel til å pålegge regionale helseforetak og kommuner å betale for forvaltning og drift av løsningene, apotek og bandasjist pålegges å betale for e-resept. Norsk helsenett SF skal ha plikt til å tilby de nasjonale e-helseløsningene til helse- og omsorgssektoren. Videre foreslår departementet at Norsk helsenett SF gis lovhjemmel til å innhente personopplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt og til å etablere en kopi av Folkeregisteret. Forslaget er en videreføring av enkelte av lovbestemmelsen i Prop. 65 L (2019–2020) Lov om e-helse (e-helseloven) og følger opp Meld. St. 6 (2020–2021) og Innst. 59 S (2020–2021) om tilbaketrekking av e-helseloven.

Teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger

Teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger ble satt ned av Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2019. Utvalget skal legge fram en best mulig vurdering av tallgrunnlaget for beregnede kostnader til forvaltning og drift av eksisterende nasjonale e-helseløsninger, inkludert helsenettet, og bidra til transparens og størst mulig grad av konsensus blant aktørene både når det gjelder kostnadsanslag og fordeling mellom aktørene. Utvalget ledes av Direktoratet for e-helse og består for øvrig av representanter for kommunesektoren, regionale helseforetak, Legeforeningen, Apotekforeningene og Norsk helsenett SF. Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF er sekretariat for utvalget. Utvalget ble etablert som et supplement til den nasjonale styringsmodellen for e-helse. Sektorens forslag til prioriteringer vil gjøres gjennom den nasjonale styringsmodellen, mens beregningsutvalget vil vurdere og kvalitetssikre kostnader knyttet til forvaltning og drift av disse prioriteringene.

Utvalget skal som grunnlag for fastsetting av betalingen, hvert år gjennomføre en overordnet gjennomgang av tallmaterialet i løpet av våren basert på prognoser fra Norsk helsenett SF. På høsten skal utvalget behandle Norsk helsenett SFs beregninger av priser og avgiftsatser på et mer detaljert nivå. Utvalget vurderte våren 2021 både nivå på og fordeling av kostnadene til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene.

I høring av forslag til endringer i pasientjournalloven og forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten, foreslår departementet at oppgaver og sammensetning av det tekniske beregningsutvalget reguleres i forskrift. Departementet vil videre vurdere om det er behov for å justere mandatet til utvalget når det er avklart hvordan betalingen for nasjonale e-helseløsninger skal reguleres.

Meldeportalen Én vei inn

Bevilgningen til meldeportalen Én vei inn foreslås flyttet til post 70 Norsk helsenett SF og status for arbeidet og prioriteringer i 2022 er omtalt der.

Post 73 Tilskudd til e-helse i kommunal sektor

Bevilgningen dekker tilskudd til programaktiviteter i felles kommunal journal for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor helseregion Midt-Norge og tilskudd til nettverk i regi av KS for å bidra til innføring av nasjonale e-helseløsninger i kommunene.

Det foreslås:

• 211,4 mill. kroner for å dekke statens kostnader til programaktivitetene i arbeidet med felles kommunal journal, 113 mill. kroner er styrking og 98,4 mill. kroner er flyttet fra kap. 701, post 21

• 20 mill. kroner til nettverksaktiviteter for innføring av nasjonale e-helseløsninger i regi av KS, hvorav 15 mill. kroner er flyttet fra kap. 701, post 21 og 5 mill. kroner er flyttet fra kap. 761.

Felles kommunal journal

Det foreslås å styrke arbeidet med felles kommunal journal (Akson) med 113 mill. kroner for å dekke statens bidrag til programaktiviteter i felles kommunal journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste utenfor helseregion Midt-Norge. Totalt foreslås bevilget 211,4 mill. kroner i 2022.

Det er etablert en tilskuddsordning for å finansiere statens bidrag til programaktiviteter i realiseringen av felles kommunal journal, som forvaltes av Direktoratet for e-helse. Tilskuddsordningen skal bidra til å realisere felles kommunal journal for kommunene utenfor helseregion Midt-Norge, jf. Innst. 11 S (2020–2021). Statens bidrag til programaktivitetene har en øvre grense på 1 374,8 mill. kroner (P50) over ti år, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Kommunene har ansvar for å dekke øvrige kostnader. Statens bidrag til finansiering av programaktiviteter til felles kommunal journal utover 2022 betinger at føringene omtalt under punkt a-c, jf. Prop. 1 S (2020–2021), er oppfylt:

1. den forberedende styringsgruppen, og senere selskapet med kommunalt majoritetseierskap, skal utarbeide et oppdatert styringsdokument for felles kommunal journalløsning

2. styringsdokumentet skal underlegges kvalitetssikring, men det stilles ikke krav om bruk av statens kvalitetssikringsordning (KS2)

3. før kunngjøring av anskaffelse skal det være forpliktende deltagelse fra kommuner som representerer minst 55 pst. av befolkningen utenfor helseregion Midt-Norge.

Staten skal gjennom tilskuddsordningen bidra som pådriver og tilrettelegger for å realisere målet om én innbygger – én journal. Programaktivitetene skal bidra til fremdrift, god styring og forankring og koordinering med nasjonale fagmyndigheter. Tilskuddet skal blant annet dekke frikjøp av ressurser fra kommunene, KS, Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF som bidrar inn i prosjektet.

Direktoratet for e-helse leverte i 2020 et sentralt styringsdokument for prosjektet basert på konseptvalget Løsning for helhetlig samhandling og felles kommunal journal i kommunal helse- og omsorgstjenesten, jf. omtale i Prop. 1 S (2019–2020). Konseptet fikk arbeidstittelen Akson. Styringsunderlag og kostnadsestimeringen for investeringene i felles kommunal journalløsning ble eksternt kvalitetssikret (KS2) våren 2020, i tråd med statens prosjektmodell. Risiko og samfunnsøkonomiske beregninger ble kommunisert til Stortinget i Prop. 1 S (2020–2021) etter at kvalitetssikringen var gjennomført.

Felles kommunal journal er et samarbeidsprosjekt mellom staten, KS og samarbeidskommuner. Tiltaket Felles kommunal journal innebærer en stegvis utvikling av fremtidens journalplattform for helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste, der ulike løsninger spiller sammen, og der brukerflatene skal kunne tilpasses den enkelte helsepersonells ulike behov. Målet er at helsepersonell i kommunene på sikt jobber mot en felles journalplattform slik at informasjon kan deles effektivt og ulike deler av løsningen kan gjenbrukes på tvers.

KS har vedtatt å etablereet heleid aksjeselskap høsten 2021 som vil være mottaker av statens tilskudd til programaktiviteter og ivareta videre utredningsarbeid frem til et beslutningsgrunnlag legges frem for kommuner for videre veivalg. Utredningsarbeidet skal skje i nært samarbeid med samarbeidskommuner, KS, Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF. Regjeringen og KS har i 2021 inngått en samarbeidsavtale om det videre arbeidet med Felles kommunal journal. Avtalen er forankret i konsultasjonsordningen.

KS har som juridisk vertskapssorganisasjon og tilskuddsmottager for samarbeidsprosjektet Felles kommunal journal rapportert (juni 2021) risiko ved valgt organisasjonsmodell og tilhørende sårbar ressurssituasjon. Arbeidet med stegvis tilnærming til utvikling av journal har hatt lavere framdrift enn forutsatt på grunn av ressursmangel i prosjektet, delvis som følge av covid-19-håndteringen i kommunene.

Samarbeidsprosjektet skal i 2021 og 2022 utarbeide et oppdatert styringsdokumentet som skal underlegges ekstern kvalitetssikring. I 2022 skal samarbeidsprosjektet arbeide videre med å forberede beslutningsgrunnlag for kommunal behandling, gjennomføre ekstern kvalitetssikring, og sikre forankring til det videre arbeidet med å realisere Felles kommunal journal hos samarbeidskommunene og øvrige kommuner utenfor helseregion Midt-Norge. Videre skal endelig organisasjons- og styringsmodell avklares. Ved en eventuell videreføring av prosjektet, til gjennomføringsfase og videre inn i permanent drift og forvaltning, er staten ved Helse- og omsorgsdepartementet villig til å gå inn på eiersiden i et aksjeselskap med en minoritetspost som ikke gir negativ kontroll, dersom kommunene ønsker det. Statens videre rolle, herunder en eventuell statlig minoritetspost i selskapet, utredes nærmere før det legges frem for Stortinget.

I lys av oppdatert styringsdokument vil departementet vurdere periodiseringen av det statlige bidraget til programaktivitetene.

Nettverk for innføring av e-helseløsninger i kommunene

Det foreslås 20 mill. kroner til nettverksaktiviteter i regi av KS. Støtte til kommunale nettverk for innføring av e-helseløsninger i kommunene er et viktig virkemiddel for å understøtte kommunenes arbeid med innføring av nasjonale e-helseløsninger, jf. samarbeidsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS fra desember 2020. Kommunesektoren forventes fremover å skulle ta i bruk flere digitale løsninger i takt med innføringen av felles kommunal journal og andre samhandlingsløsninger. KS kompetansenettverk for e-helse (KS e-Komp) har i 2021 blant annet bidratt til innføring av kjernejournal i den kommunale helse- og omsorgssektoren og digitaliseringstiltak i forbindelse med håndtering av pandemien, herunder forsert innføring av elektronisk melding om dødsfall.

I 2022 skal nettverket bidra til å støtte opp under innføring av prioriterte e-helseløsninger, som pasientens legemiddelliste og forberedelser til innføring av felles kommunal journal. Nettverket skal også understøtte kommunenes arbeid med innføring av velferdsteknologi. Dette er løsninger som vil understøtte en sammenhengende helse- og omsorgstjenestene. Direktoratet for e-helse forvalter tilskuddet.

Kap. 3701 E-helse, helseregistre mv.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås økt med 36,4 mill. kroner mot tilsvarende merutgifter over kap. 701, post 21 som følge av økte inntekter ved etablering av Helsedataservice og reduserte inntekter fra regionale helseforetak.

Kap. 702 Beredskap

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell prisjustering:

• Bevilgningen foreslås satt ned til 150 mill. kroner over post 22.

• Bevilgningen foreslås økt med 300 mill. kroner over ny post 71 til beredskapslager av legemidler og smittevernutstyr – personlig verneutstyr (PVU)

Helseberedskap er en del av regjeringens innsats for samfunnssikkerhet og beredskap og har til formål å verne liv og helse, samt bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig. Helseberedskapsloven og øvrig helselovgivning regulerer ansvar og finansiering ivaretas i hovedsak over de ordinære driftsbudsjettene. Nasjonal helseberedskapsplan beskriver mål, lov og plangrunnlag, aktører, ansvar og oppgaver, samt system for risikostyring. Prinsippene om ansvar-, nærhet- og likhet- og samvirke ligger til grunn. Helseberedskapen bygger på den daglige helse- og omsorgstjenesten og folkehelsearbeidet. Kommunene har ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester for alle som oppholder seg i kommunen. Kommunene har også ansvar for å beskytte befolkningens helse og forebygge sykdom og skade ved å sørge for smittevern, miljørettet helsevern, trygt drikkevann og strålevern. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester. Kommuner og helseforetak skal ved kriser kunne legge om, og utvide driften for å yte nødvendige tjenester tilpasset situasjonen. Statsforvalteren er bindeledd mellom lokalt og sentralt nivå og har en samordningsrolle i fylket. På sentralt nivå er de viktigste aktørene Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, Mattilsynet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Direktoratet for e-helse, Norsk helsenett SF og Statens helsetilsyn. Helsedirektoratet har koordinerende rolle i kriser. Helse- og omsorgsdepartementet har det nasjonale ansvaret for helseberedskapen. Departementet er hovedansvarlig departement for de kritiske samfunnsfunksjonene helse- og omsorg og vann og avløp og koordinerer innsatsen på området med andre departementer og sektorer. Dette følger av instruks av 1. september 2017 for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet.

Strategiske mål er å ha en robust og bærekraftig helse- og omsorgssektor som er forberedt og kan håndtere hendelser og kriser i fred og krig, på grunnlag av daglig drift, oversikter og analyser av risiko- og sårbarhet, og erfaring fra øvelser og hendelser.

Mål og hovedprioriteringer for 2022 er å:

• Styrke informasjon- og digital sikkerhet i sektoren og implementere sikkerhetsloven

• Styrke helsesektorens robusthet og beredskap mot pandemier og andre alvorlige kriser ved å følge opp Koronakommisjonen, andre erfaringer og risiko og sårbarhetsanalyser;

  • Forbedre systemer, som lov- og planverk, organisering, styring, roller og ansvar

  • Øke robusthet for tilgang på kompetanse og innsatsfaktorer, særlig vann, strøm, IKT, legemidler, smittevernutstyr/personlig verneutstyr og materiell, analyse, for å ha nødvendig kapasitet for TISK, intensivkapasitet, analyse mv.

• Videreutvikle spesialiserte beredskapskapasiteter for nasjonal og internasjonal innsats

• Utvikle og øve planer for masseskader ved tverrsektorielt og sivilt-militært samarbeid

• Forberede og gjennomføre nasjonal og internasjonal atomberedskapsøvelse 2022

• Fremme en stortingsmelding om helseberedskap.

Robuste og forberedte systemer

Regelverk, beredskapsplaner og systemer for å forhindre og håndtere hendelser og kriser skal være integrert i virksomhetenes ledelses- og styringssystemer i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Det er nå 10 år siden terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Evaluering av denne og andre tidligere hendelser avdekket læringspunkter, men har konkludert med at hovedinnretningen på helseberedskapen i Norge er god. Eksempler på større hendelser og øvelser er Ebolautbruddet i Vest-Afrika 2014–2015, skredulykken i Longyearbyen 2015, cyberangrepet på Helse Sør-Øst RHF 2018, vannforurensningen på Askøy 2019 og Nasjonal helseøvelse, som var del av NATO øvelsen Trident Juncture 2018.

Koronapandemien har gitt oss nye erfaringer. Regjeringen har siden januar 2020 håndtert koronautbruddet med det formål å slå ned og ha utbruddet under kontroll, ved hjelp av smitteverntiltak for å forhindre smitte, testing, isolering, sporing og karantene (TISK) for å oppdage og slå ned smitte, innsats for å skaffe vaksiner og vaksinere befolkningen for å utvikle immunitet, og tiltak for å bygge opp og sikre kapasitet i helse- og omsorgstjenestene for å kunne behandle de som blir syke av covid-19 og andre sykdommer. Strategi og tiltak vurderes jevnlig basert på oppdaterte risikoanalyser og erfaringer. HOD har gitt innspill til Koronakommisjonens rapport og vil gi innspill til kommisjonens avsluttende rapport. Regjeringen legger kommisjonens analyse og anbefalinger til grunn, følger opp læringspunkter, og innfører nye tiltak ved behov så lenge pandemien pågår. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om helseberedskap i løpet av 2022. Gjennomgang av regelverk, beredskapsplaner, systemer og hvordan sikre robust tilgang på kompetanse, innsatsfaktorer og infrastruktur vil bli belyst i meldingen.

Ny lov om nasjonal sikkerhet trådte i kraft 1. januar 2019 og implementeres i alle sektorer. Hovedformålet med loven er å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser og forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene ivaretas ved å identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF), det vil si tjenester, produksjon og andre former for virksomhet der et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Departementet har identifisert GNFene helseberedskap og trygg vannforsyning innenfor eget myndighetsområde, samt en felles departemental GNF. Virksomheter i helsesektoren har utarbeidet skadevurderinger, som vil danne grunnlag for å identifisere virksomheter med vesentlig og avgjørende betydning for GNFene, samt utpeking og klassifisering av eventuelle skjermingsverdige verdier, og fastsettelse av frister for gjennomføring av sikringstiltak. Skadevurderingene vil også gi grunnlag for å identifisere avhengigheter til andre offentlige og private virksomheter, som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF. Inntil det er fattet vedtak etter ny lov, gjelder alle vedtak fattet etter den gamle loven. Dette betyr blant annet at objekter klassifisert etter gammel sikkerhetslov også er klassifisert og sikret etter ny lov, jf. kgl.res. 20. desember 2018.

Helseberedskapen er generisk og aktørene, skal med utgangspunkt planer som angir ansvar, roller, kompetanse og ressurser, kunne omstille seg og mobilisere for å håndtere hendelsen. Samtidig er det noen scenarier og områder som krever særlig oppmerksomhet og oppfølging.

Beredskapsplaner for håndtering av masseskader

Masseskadehendelser kan forekomme både ved naturkatastrofer og ulykker og tilsiktede hendelser. Det er sannsynlig at masseskadehendelser vil skje i framtiden. Beredskapsplaner for å håndtere masseskader utvikles i en pilot ledet av Helse Nord RHF. Arbeidet bygger på Totalforsvarsprogrammet, erfaring fra Nasjonal helseøvelse og Trident Juncture i 2018 og oppfølging etter terrorangrepet 22. juli 2011. Det er tidligere utarbeidet prosedyre for samvirke mellom politi, brannvesen, redningstjenesten og helsetjenesten ved hendelser der det utøves Pågående Livstruende Vold mot flere personer (PLIVO) og andre retningslinjer.

Beredskapsplaner mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer (CBRNE)

CBRNE er en fellesbetegnelse på hendelser med høyt farepotensiale som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer, nukleært materiale (RN) og eksplosiver (E). Koronapandemien er et eksempel på en slik hendelse. Helsesektorens beredskap mot CBRNE-hendelser bygger på smittevernberedskap, miljørettet helsevern, og atomberedskap, supplert av spesialiserte planer og kompetansemiljøer. Det er nasjonale og internasjonale systemer for overvåkning, deteksjon, varsling, måling, analyse og tiltak for å forebygge og møte slike hendelser. Folkehelseinstituttet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er faginstanser og har eksperter som kan bistå kommuner og andre ved hendelser. Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for kjemiske og biologiske agens, radioaktiv stråling og eksplosiver (CBRNE-skader) er lagt til Helse Sør-Øst RHF og Oslo Universitetssykehus. Det vises til omtale under kap. 710 om vaksiner og kap. 745 om Folkehelseinstituttets ansvar, samt kap. 747 for omtale av Direktoratet for strålevern og atomberedskap.

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for tverrsektoriell koordinering av smittevernberedskap og atomberedskap. Når det gjelder utbrudd og pandemier fastsatte departementet i 2019 Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og etablerte Beredskapsutvalg mot biologiske hendelser for å koordinere beredskap og håndtering av utbrudd. I 2022 vil departementet utbedre beredskapen mot pandemier og andre alvorlig smittsomme sykdommer med utgangspunkt i rapportene fra Koronakommisjonen og andre relevante erfaringer.

Atomberedskapen koordineres av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, som leder Kriseutvalget for atomberedskap. Øvrige deltakere er Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Politidirektoratet, Mattilsynet, Kystverket og Utenriksdepartementet. Prioriterte tiltak i 2021 og 2022 er å videreutvikle planer og systemer, herunder målekapasiteter, modellverktøy og tiltaksstrategier, bygge kompetanse i regionale målelaboratorier og opprettholde DSAs kapasitet som avansert laboratorium, trene og øve.

Øvelser

Nasjonal helseøvelse 2020 hadde fokus på IKT sikkerhet. Norske myndigheter forbereder en atomberedskapsøvelse i 2022, med deltakelse fra alle sektorer og nivåer nasjonalt, samt flere nordiske og europeiske land. Formålet er å øve hele det norske atomberedskapsapparatet for å videreutvikle atomberedskapen. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er ansvarlig for og leder planleggingen i Norge i samarbeid med DSB, Kystverket og Hovedredningssentralen, i tillegg til Kriseutvalget for atomberedskap med rådgivere, regionale helseforetak, kommuner og fylker. Det legges også opp til deltakelse fra helsesektoren i Barents Rescue og andre relevante øvelser.

Robust tilgang til kompetanse, kritiske innsatsfaktorer og infrastruktur

Kommuner og helseforetak skal, som ledd i arbeidet med å utvikle en bærekraftig forberedt tjeneste, sikre tilgang til kompetanse/personell, analysekapasitet og ressurser som vann, IKT, energi, og mat, legemidler, materiell og utstyr ved hendelser og kriser.

Legemidler, medisinsk materiell og personlig verneutstyr

De regionale helseforetakene og helseforetakene har ansvaret for legemiddelberedskapen i spesialisthelsetjenesten, mens legemiddelgrossistene plikter å ha beredskapslagre av enkelte legemidler til bruk i primærhelsetjenesten for minst to måneders ordinær omsetning, jf. vedlegg til grossistforskriften. Apotekloven pålegger apotek leveringsplikt for forhandlingspliktige varer. Helsedirektoratet har i tillegg avtaler med grossister om beredskapslagre av antivirale legemidler og jod. De siste årene har det oppstått stadig flere situasjoner med legemiddelmangel. Dette er en global utfordring. De viktigste årsakene til mangelsituasjoner er produksjonsproblemer, at legemidler trekkes fra markedet, logistikkproblemer og rask etterspørselsendring. Vekst i antall mangelmeldinger har imidlertid flatet ut i 2020. Helsedirektoratet gjennomgikk i 2019 legemiddelberedskapen og foreslått en rekke tiltak, jf. rapport IS-2837. Rapporten har blitt fulgt opp i ulike spor. Blant annet er anbefalinger om beredskapslagring fulgt opp gjennom omfattende grossistavtaler, tilpasninger i apotekdrift, elektronisk tilgang til grossistenes lagerstatus og regler om omsetningsrestriksjoner som rasjonering av legemidler, prioritering mellom pasientgrupper og eksportforbud. Forslag til lovendring for å styrke Legemiddelverkets hjemler har vært på høring og departementet jobber med en proposisjon til Stortinget. Helsedirektoratet leder en større mulighetsstudie for norsk antibiotikaproduksjon. Koronakommisjonen fant at gjennomgangen i 2019 bidro til at helsemyndighetene kunne komme raskt i gang med tiltak for å sikre legemiddelforsyningen i første fase av pandemien. For å sikre befolkningens tilgang til kritiske legemidler er det iverksatt oppbygging av beredskapslagre for primær- og spesialisthelsetjenesten. Fremtidig omfang og organisering er under vurdering, jf. omtale og forslag til bevilgning under post 22 og post 71. Både markedet og forsyningslinjene for legemidler er globale. Internasjonalt samarbeid er viktig for å redusere antall mangelsituasjoner og sikre god informasjon. Norge deltar i samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå. Samarbeidet med EU har vært av stor betydning under pandemien, og Norge deltar i innkjøp av legemidler under EUs felles innkjøpsmekanisme. Koronakommisjonen har anbefalt at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap styrkes. Det vises til omtale under kap. 703.

Helsedirektoratet har avtaler med grossister om beredskapslagre av helseberedskapsmateriell. Under pandemien er det i tillegg bygget opp nasjonal beredskap av smittevernutstyr – personlig verneutstyr (PVU). Det vises til omtale og forslag til bevilgning under post 71.

Informasjonssikkerhet og digital sikkerhet

De regionale helseforetakene og helseforetakene har over tid utviklet styringssystemer og styrket forsyningssikkerheten for kritiske innsatsfaktorer og styrket informasjonssikkerheten. Riksrevisjonen har gjennomført en revisjon av helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer, jf. Dokument 3:2 (2020–2021). Som oppfølging arbeider helseregionene systematisk med å styrke evnen til å forebygge, oppdage og håndtere dataangrep i samarbeid med Norsk helsenett SF og Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse arbeider med en strategi for digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren, som skal bidra til å løfte sikkerhetsnivået i sektoren. Regjeringen styrker HelseCERT, helsetjenestenes kompetansemiljø for operativ informasjonssikkerhet, i Norsk helsenett SF. HelseCERT får økt kapasitet til å gjennomføre sikkerhetstesting av aktørene i sektoren, overvåke sikkerhetssituasjonen og drive aktiv kommunikasjon og bistand til aktørene slik at sektoren skal stå sterkere rustet overfor et trusselbilde som er i stadig endring. Det vises til kap. 701, kap. 732 og kap. 744 for nærmere omtale av informasjonssikkerhet og digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren og oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse av helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer.

Trygg vannforsyning

Departementet har sektoransvar for regelverk og tilsyn på drikkevannsområdet, jf. drikkevannsforskriften. Departementet er hovedansvarlig departement for den kritiske infrastrukturen vann og avløp og koordinerer innsats på området med andre departementer. Det gjelder Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har ansvar for plan- og bygningsloven og Klima- og miljødepartementet, som har ansvar for forurensingsloven.

Kommuner og vannverk har ansvar for helsemessig trygg og leveringsmessig sikker drikkevannsforsyning. Det sikres gjennom kommunal og fylkeskommunal planlegging. Mattilsynet forvalter drikkevannsforskriften og fører tilsyn med vannforsyningssystemer og påser at drikkevannshensyn blir ivaretatt i kommunale og fylkeskommunale planer, mens Folkehelseinstituttet er kunnskapsinstitusjon på drikkevannsområdet for HOD og Mattilsynet.

De aller fleste vannverk, som forsyner minst 50 personer, har rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplaner. Noe over halvparten av disse har ifølge rapportene oppdatert planene siste år. En del mindre vannverk har mangler i planene og enkelte større vannverk mangler tilstrekkelig reservevannforsyning. Dette siste gjelder også Oslo kommune. Departementet og Mattilsynet følger særskilt opp arbeidet med Oslos nye reservevannforsyning som skal stå klar i 2028. For øvrig er den viktigste utfordringen på vannområdet gammelt og dårlig ledningsnett. Forebyggende sikkerhet og beredskap på drikkevannsområdet følges opp i tråd med Meld. St. 19 (2019–2020) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Samfunnssikkerhet og beredskap for å sikre trygg vannforsyning i Norge vil også bli belyst i den planlagte stortingsmeldingen om helseberedskap.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Departementet deltar i Kriserådet og forvalter mandat for Kriseutvalget for atomberedskap og Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser og Helseberedskapsrådet. Helseberedskapsrådet er et samarbeidsforum mellom sivile og militære myndigheter under departementsnivået. Helsesektoren samarbeider med forsvaret om planverk og øvelser blant annet i en pilot ledet av Helse Nord RHF, som oppfølging av Nasjonal helseøvelse og Trident Juncture 2018.

En rekke helsetrusler er grenseoverskridende. Norge deltar derfor i internasjonalt samarbeid om overvåking, varsling, analyse og tiltak for å forebygge, oppdage og håndtere hendelser i Verdens helseorganisasjon, Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), NATO og OECD. Nordisk helseberedskapsavtale gir rammer for nordisk samarbeid og omfatter blant annet informasjonsutveksling og assistanse ved kriser. Norge samarbeider nært med EU om helseberedskap. Det vises til omtale under kap. 703. Norge har i samarbeid med EU etablert medisinske team (Emergency Medical Team (EMT)) som kan ivareta prehospital triage, stabilisering og livreddende behandling av pasienter en avgrenset periode i et land som er rammet av en krise. NOR EMT ble godkjent av WHO i 2018 og er meldt inn som kapasitet til EU. NOR EMT er et supplement til mottakerlandets helsetjeneste og ikke-statlige aktørers innsats i akutte kriser. Norge bidro i 2020 med NOR EMT i Italia og Hellas, og NOR EMT bistår nå i Haiti. HOD forvalter en pilot for ordningen sammen med Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Helsedirektoratet leder piloten i samarbeid med de regionale helseforetakene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Folkehelseinstituttet, Forsvaret og frivillige organisasjoner. Piloten skal gjennom en ekstern evaluering i 2022, som grunnlag for beslutning om permanent etablering fra 2023.

Anmodningsvedtak

Innsyn i pasienttall

Vedtak nr 14, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen gjøre konkrete vurderinger av meroffentlighet når det bes HOD om innsyn i de samlede pasienttallene for hver helseregion i forbindelse med covid-19.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom Folkehelseinstituttets statistikk over antall smittede og inneliggende pasienter for hver helseregion. Folkehelseinstituttets statistikk gir et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne følge smitteutvikling og pasienttall både på nasjonalt og lokalt nivå.

Offentlig tilgjengelig faglig grunnlag for smitteverntiltak

Vedtak nr 24, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen gjøre offentlig tilgjengelig det faglige grunnlaget for nye smitteverntiltak før de annonseres.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Vedtaket anses som fulgt opp ved at det fra og med oktober 2020 er lagt til rette for at alle oppdragsbesvarelser og annet faglig grunnlag utarbeidet i Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet som benyttes som underlag for politiske vedtak om smitteverntiltak, offentliggjøres før smitteverntiltak annonseres.

Pandemiberedskap og legemiddelberedskap

Vedtak nr. 723, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen øke pandemiberedskapen og legemiddelberedskapen ved å sørge for økt produksjonskapasitet og økt tilgang på smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel.

Norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr

Vedtak nr. 724, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen styrke norsk beredskapsproduksjon av og beredskap for viktige legemidler og medisinsk utstyr, vaksiner, smittevernutstyr og laboratoriediagnostikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel. Regjeringen vil videre se nærmere på mulighetene for produksjon eller delproduksjon av vaksiner i Norge. Arbeidet ble satt i gang i 2021 gjennom to studier: en markedsanalyse for vaksineproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og en gjennomgang av ulike virkemidler og modeller for samarbeid mellom offentlige og private aktører om vaksineproduksjon i sammenliknbare utvalgte EU/EØS-land i regi av Nærings- og fiskeridepartementet. Det vises til omtale i Prop. 232 S (2020–2021). Regjeringen vil vurdere videre oppfølging når resultatene av disse studiene foreligger.

Lagre av essensielle legemidler

Vedtak nr. 725, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge skal ha lagre for minimum tre måneders forbruk av essensielle legemidler.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket ansees som fulgt opp gjennom oppbygging av beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten under covid-19.

Norges tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr

Vedtak nr. 727, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge har tilgang til produksjonskapasitet for kritisk medisinsk utstyr, herunder gjennom offentlig-private avtaler som raskt kan etablere produksjonslinjer for smittevernutstyr og kritiske medikamenter.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel.

Uavhengig gransking av regjeringens arbeid for å sikre Norges befolkning vaksiner

Vedtak nr. 873, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette en uavhengig gransking av regjeringens arbeid for å sikre Norges befolkning vaksiner og sammenligne denne med sammenlignbare land utenfor EU som Israel og Storbritannia.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26.4.2021 om Koronakommisjonens rapport.

Koronakommisjonen ble oppnevnt i statsråd 24. april 2020 for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid 19-pandemien. NOU 2021: 6 ble lagt frem 14. april 2021.

Den 15. april 2021 ba regjeringen kommisjonen om å fortsette sitt arbeid. Den har et vidt mandat som gir kommisjonen stor frihet til å velge hvilke områder den bør gå inn i. Kommisjonen er av statsministeren særskilt bedt om å granske regjeringens arbeid med å sikre Norges befolkning vaksiner og strategien for utrulling av vaksiner. Etter at kommisjonen har levert sin sluttrapport, vil regjeringen legge frem en melding til Stortinget blant annet om oppfølgingen av kommisjonens arbeid. Vedtaket ansees som fulgt opp.

Nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr

Vedtak nr. 889, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennom dialog med potensielle norske produsenter sikre en nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel.

Investeringstilskudd til norske produsenter av smittevernutstyr

Vedtak nr. 890, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen stille til rådighet investeringstilskudd til norske produsenter av smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at bevilgningen til Innovasjon Norges Innovasjonstilskudd rettet mot små og mellomstore gründer- og vekstbedrifter er økt med 500 mill. kroner. Målet er å bidra til at virksomheter kan gjennomføre utviklingsprosjekter, herunder produksjon av smittevernutstyr, til tross for utfordringer med likviditeten.

Nasjonal produksjon av beredskapsprodukter

Vedtak nr. 891, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hensynet til nasjonal produksjon av beredskapsprodukter tillegges større vekt i anbudsprosesser.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel.

Beredskapsavtaler for produksjon av smittevernutstyr

Vedtak nr. 892, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere beredskapsavtaler med norske produksjonsmiljøer for produksjon av smittevernutstyr.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:124 S (2020–2021), jf. Innst. 363 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel.

Beredskapsavtaler for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 963, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:171 S (2020–2021), jf. Innst. 405 S (2020–2021).

Det vises til omtale av vedtak nr. 575 og 578 av 14. mai 2020. Eventuell kriseproduksjon av legemidler må sees i sammenheng med andre tiltak for å ivareta forsyningssikkerheten, som utvidet beredskapslagring og internasjonalt samarbeid. Helsedirektoratet skal vurdere om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff. Etter departementets syn ivaretar arbeidet intensjonen om å vurdere behov for produksjon av legemidler i eventuelle tilfeller der markedet ikke kan levere og andre iverksatte tiltak ikke er tilstrekkelig for å ivareta forsyningssikkerheten. Videre vises det til at regelverk for statsstøtte og for offentlige anskaffelser i hovedsak er gjeldende når helsetjenesten kjøper inn legemidler.

Forhåndskjøpsavtaler med private – norsk vaksineproduksjon

Vedtak nr. 964, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og om mulig inngå forhåndskjøpsavtaler med private aktører som ønsker å etablere norsk vaksineproduksjon.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:171 S (2020–2021), jf. Innst. 405 S (2020–2021).

Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for produksjon eller delproduksjon av vaksiner i Norge. Arbeidet ble satt i gang i 2021 gjennom to studier: en markedsanalyse for vaksineproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og en gjennomgang av ulike virkemidler og modeller for samarbeid mellom offentlige og private aktører om vaksineproduksjon i sammenliknbare EU/EØS-land i regi av Nærings- og fiskeridepartementet. Det vises til omtale i Prop. 232 S (2020–2021). Regjeringen vil vurdere videre oppfølging når resultatene av disse studiene foreligger.

Produksjonskapasitet av legemidler og medisinsk utstyr

Vedtak nr. 578, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken produksjonskapasitet som eksisterer i Norge, og hvilke essensielle legemidler og medisinsk utstyr som kan og bør produseres nasjonalt for å sikre forsyning og beredskap, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019– 2020).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom Legemiddelverkets kartlegging av produksjonskapasitet for legemidler våren 2020. Som oppfølgning av kartleggingen ble det kjøpt inn råstoff for å kunne kriseprodusere enkelte forsyningskritiske intensivlegemidler ved behov, samt igangsatt en mulighetsstudie for antibiotikaproduksjon i regi av Helsedirektoratet. I forbindelse med videre utredning av fremtidige beredskapslagre for legemidler skal det vurderes om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff for kriseproduksjon, jf. omtale av vedtak nr. 575 av 14. mai 2020. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer. Det er også igangsatt produksjon av desinfeksjonsmiddel.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker beredskapstiltak, som analyser, plan- og systemutvikling, øvelser og kompetansetiltak, beredskapslagre av legemidler, materiell og utstyr, systemer for overvåkning, målekapasiteter, varsling, laboratorieberedskap og ulike innsatsteam.

Det foreslås å flytte 2 mill. kroner til kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 01 Driftsutgifter i tilknytning til øvelsen Barents Rescue 2022, jf. omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2021–2022).

Post 22 Beredskapslagring legemidler

Det foreslås 150 mill. kroner til beredskapslagring av legemidler. Det vises også til post 71 Tilskudd beredskapslagring legemidler og smittevern.

Som ledd i håndteringen av pandemien ble det i 2020 og 2021 iverksatt oppbygging av beredskapslagre av forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet fikk sommeren 2020 i oppdrag å vurdere behov og innretning av et permanent beredskapslager. Videre utredningsarbeid gjøres basert på videreføring av en todelt modell for beredskapslagring av legemidler, med avtalebasert beredskapslagring for spesialisthelsetjenesten og en forskiftfestet beredskapsplikt for legemiddelgrossistene for legemidler i primærhelsetjenesten. I dag plikter legemiddelgrossister som distribuerer legemidler til apotek å beredskapssikre et ekstra lager av legemidler, jf. vedlegg til grossistforskriften. Helsedirektoratet fikk i mai 2021 i oppdrag å utarbeide forslag til forskriftsendringer om beredskapslager av legemidler i primærhelsetjenesten. Oppdraget omfatter bl.a. oppgavebeskrivelser for og sammensetning av en ev. videreutvikling av Nasjonal legemiddelberedskapskomite. Det skal også vurderes om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff. Dersom dette er tilfellet, skal det utarbeides systemer for vurdering og lagerføring, samt tydelige kriterier for når og hvordan kriseproduksjon iverksettes. Våren 2021 ble de regionale helseforetakene bedt om å konsolidere og redimensjonere beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler i spesialisthelsetjenesten ut fra smitte- og forsyningssituasjonen.

I lys av overnevnte oppdrag presiseres det at anslagene er usikre. Regjeringen vil ev. komme tilbake med forslag til justeringer i forbindelse med revidert budsjett.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til beredskapstiltak til Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for CBRNE-skader og til Røde Kors for tilrettelegging av pårørendeberedskap.

Post 71 Tilskudd beredskapslagring legemidler og smittevern

Legemidler

Det foreslås 150 mill. kroner til tilskudd til beredskapslagring av legemidler. Det vises også til post 22 Beredskapslagring legemidler.

Smittevernutstyr- personlig verneutstyr (PVU)

Det foreslås 150 mill. kroner til drift, forvaltning, videre oppbygging og utvikling av nasjonalt beredskapslager av smittevernutstyr – personlig verneutstyr (PVU).

Det ble i mars 2020 opprettet en midlertidig nasjonal innkjøps- og distribusjonsordning for smittevernutstyr som gjaldt ut 2020. I 2021 ble det bevilget 771 mill. kroner som et engangsbeløp til oppbygging, drift og vedlikehold av et lager for smittevernutstyr, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 11 S (2020–2021). De siste inngåtte anskaffelsene fra nasjonale leverandører vil bli levert i 2022. Lageret inneholder åndedrettsvern, munnbind, hansker, øyebeskyttelse, smittefrakker og heldekkende dresser, sprøyter, opptrekkskanyler og injeksjonskanyler til vaksinasjon. Lageret har et volum tilsvarende seks mnd. pandemiforbruk. Det foreslås at lageret etableres som et permanent nasjonalt beredskapslager og utvides med smittevernutstyr for å møte utbrudd med delvis smitte via luftsmitte.

Målgruppen for nasjonal beredskapslagring av smittevernutstyr er den offentlige helse- og omsorgstjenesten og andre offentlige og private instanser som etter lov eller avtale ivaretar helse- og omsorgstjenester til befolkningen, offentlig tannhelsetjeneste og militær sanitet.

Gitt en holdbarhet på 5-6 år, kan årlig kassasjon av smittevernutstyr bli på 173 mill. kroner. Dette fordi lageret er langt større enn det helsetjenesten kan rullere. For å sikre gode insentiver til effektiv drift foreslås det at beredskapslageret organiseres i en modell med lager i helseregionene, der de regionale helseforetakene eier varebeholdningen, står for innkjøp, rullering og utvikling av lageret.

De regionale helseforetakene kan over tid utvikle beredskapslageret gjennom innkjøps- og beredskapsavtaler. Det er under pandemien inngått samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer. Det er også igangsatt produksjon av desinfeksjonsmiddel. Departementet vil også utrede forskriftsfesting av krav til kommuner og helseregioner om å sørge for tilgang til smittevernutstyr – personlig verneutstyr, for eksempel tilsvarende seks måneders normalforbruk, ved å ha beredskapslager eller produksjon i Norge.

De nasjonale løsningene må tilpasses Norges internasjonale samarbeid. Dette er forhold som skal utredes i en mulighetsstudie for den videre utviklingen av det nasjonale pandemilageret.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell prisjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 195 mill. kroner til deltakelse i helseprogrammet EU4Health over post 71 Internasjonale organisasjoner

• Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til deltakelse i andre programmer og byråer i EU over post 71 Internasjonale organisasjoner knyttet i hovedsak til høyere utgifter til EU-byråer

Det overordnede målet for Helse- og omsorgsdepartementets internasjonale arbeid er å bidra til god folkehelse og helsesikkerhet, økt kompetanse og økt kapasitet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og helserelaterte tjenester, nasjonalt og globalt.

Internasjonalt helsesamarbeid er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære budsjettkapitler. Hovedområder er FN/Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO), EU/EØS, Europarådet, OECD, nordisk samarbeid og helsesamarbeidet i nordområdene (Den nordlige dimensjon, Barentssamarbeidet og Arktisk råd). Norge har bilaterale helsesamarbeidsavtaler Russland og Kina samt samarbeid med Ukraina og Colombia.

Helse som globalt fellesgode

Koronapandemien har vist hvordan alle lands nasjonale helsesikkerhet og beredskap er avhengig av solide strukturer for internasjonalt samarbeid – også land med sterke helsesystemer, slik som Norge. Ingen land kan effektivt håndtere en pandemi uten internasjonale systemer for funksjoner som overvåkning, effektiv varsling, forskning og utvikling, tilgang til vaksiner, legemidler og medisinsk utstyr. Disse er avgjørende for den nasjonale evnen til å forebygge og bekjempe smitte. Slike funksjoner avhenger både av kvaliteten og kapasiteten på nasjonale helsesystemer, nasjonale myndigheters evne og vilje til å delta i internasjonalt samarbeid, og av organisasjoner som har globalt allmennyttige funksjoner innen helse, slik som Verdens helseorganisasjon (WHO) og vaksineutviklingskoalisjonen CEPI. Alt dette er innsatsfaktorer i helsesikkerhet som kommer alle til gode. Helsesikkerhet er et globalt fellesgode.

Hoveddelen av internasjonale investeringer for bedre helse har i flere tiår vært rettet inn mot å bekjempe sykdommer i utviklingsland gjennom utviklingsbistanden. Norge har tatt en lederrolle i dette arbeidet. Denne helsebistanden har bidratt til gode resultater, f.eks. økt vaksinedekning og redusert mødre- og barnedødelighet.

Det er en økende erkjennelse av at verden har underinvestert i global helsesikkerhet, som styrket beredskap og responsevne for nye pandemier. Alle land har egeninteresse i å investere i slike globale fellesgoder. Slike investeringer kan ses på som investeringer i kritisk infrastruktur for nasjonal beredskap i en verden som blir vevet stadig tettere sammen.

Evalueringer fra blant andre det WHO-oppnevnte uavhengige panelet for pandemiberedskap og -respons (IPPPR) og G20 sitt høynivåpanel for finansiering av globale fellesgoder (HLIP) viser til et samlet behov for internasjonale investeringer på 15 mrd. USD per år, og for muligheten til raskt å kunne frigjøre flere titalls mrd. USD når en krise inntreffer. Mesteparten av dette vil trolig ikke falle inn under kriteriene for offisiell utviklingsbistand (ODA), og vil måtte finansieres utenfor rammen som settes av til bistand.

For at verden skal stå bedre rustet når neste helsekrise inntreffer, må landene være bedre koordinert på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Pandemien har gjort det enda tydeligere hvilken avgjørende betydning helse og helsesikkerhet har for samfunnet som helhet. Forebygging og håndtering av helsekriser må skje på tvers av sektorer og bygge på en bred samfunnsinnsats. Forbedringer av systemer på nasjonalt og internasjonalt nivå bør forankres på øverste politiske nivå. Det er også behov for mer klarhet om organisasjoners roller og lands ansvar når en helsekrise inntreffer, for å sikre bedre samarbeid og økt forutsigbarhet. Land bør kunne stille hverandre til ansvar for dette gjennom sterkere regulering og økt åpenhet.

Norge deltar aktivt i internasjonale prosesser for en styrket global helseberedskap. Dette arbeidet er i en tidlig fase, og prioriteringer og behov er ennå ikke avklart. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med ytterligere informasjon.

Selv om land har håndtert pandemien svært ulikt, har alle land vært avhengige av et bredt utvalg tiltak som spenner fra vaksiner og andre farmakologiske mottiltak til samfunnsrettede folkehelsetiltak som for eksempel nedstenging av skoler. Mens de farmakologiske mottiltakene i all hovedsak er underbygget av robuste, randomiserte studier som kartlegger nytte og risiko, er kunnskapsgrunnlaget for de inngripende samfunnsrettede folkehelsetiltakene svært begrenset. Som en konsekvens har det vært vanskelig for lands regjeringer å vurdere betydningen og konsekvensene av de enkelte inngripende tiltakene som i sum har vært nødvendige for å begrense smittespredningen i samfunnet. Norge tok derfor i 2021 initiativet til et samarbeid med WHO for en systematisk styrking av dette kunnskapsgrunnlaget. Regjeringen bevilget 20 mill. kroner til et WHO collaborating centre ved Folkehelseinstituttet for dette formålet (se kapittel 745 post 01).

Norge har videre påtatt seg en lederrolle i arbeidet for å sikre likeverdig tilgang til legemidler globalt, herunder vaksiner, og medisinsk utstyr i kampen mot covid-19. Sammen med Sør-Afrika leder Norge fasiliteringsrådet for det globale samarbeidet Access to covid-19 Tools Accelerator (ACT-A) som også inkluderer vaksinepilaren COVAX.

Europeisk samarbeid

Pandemien har vist at europeisk samarbeid er avgjørende for Norges evne til å håndtere grensekryssende helsetrusler. Det siste året har regjeringen særlig intensivert samarbeidet med EU på helseberedskapsområdet, inkludert for legemidler, medisinsk utstyr og digital helse. Det er bred politisk enighet i Europa om at det er behov for ytterlige samarbeid om helse. Samtidig som krisen håndteres, er EU er allerede i gang med å forbedre sine systemer. Pandemien har vært en vekker. I sin tale om Unionens tilstand 16. september 2020 lanserte Kommisjonspresident von der Leyen en ambisjon om et styrket europeisk helsesamarbeid. Satsingen har fått navnet den europeiske helseunionen. Den har støtte blant EUs stats- og regjeringssjefer – og denne regjeringen.

EUs helseunion har som mål å gjøre EU bedre rustet til å møte fremtidige helsekriser, både akutte kriser som pandemier, og bidra i mer langsiktige utfordringer, som bl.a. forhold som omfattes av EUs nylig fremlagte kreftplan og EUs legemiddelstrategi fra 2020. Sistnevnte har som mål å skape et mer bærekraftig legemiddelmarked. Kjernen i satsingen er tre forslag til forordninger som omhandler styrket mandat og rolle for EUs legemiddelbyrå EMA og EUs smittevernbyrå ECDC, samt intensivere samarbeidet om helseberedskap. I tillegg vil EU etablere en ny helseberedskapsmyndighet, HERA, Health Emergency Response Authority. Det er et bindeledd mellom forskning, utvikling og produksjon av bl.a. legemidler og medisinsk utstyr som Europa vil trenge i en krisetid. Samlet sett skal dette bidra til at Europa møter fremtidige helsetrusler mer koordinert og styrke datagrunnlaget for krisehåndtering.

Norge er en del av det indre marked og del av Schengen. Norges yttergrenser er EUs yttergrense. Grensekryssende helsetrusler må løses i fellesskap. Norge er avhengig av kunnskap, informasjon, felles overvåkingssystemer, koordinering av tiltak, dialog og nettverk i møte med grenseoverskridende helsetrusler. Utviklingen av europeiske koronasertifikater er et eksempel på hva man i fellesskap kan få til på kort tid for å sikre trygg gjenåpning av Europa. Departementet hadde inntil sommeren 2021 en nasjonal ekspert i Europakommisjonen som var sentral på e-helseområdet, inkludert utviklingen av koronasertifikatene. Departementet arbeider med innplassering av ny nasjonal ekspert fra 2022.

Som et lite land er Norge sårbart når det gjelder forsyningssikkerhet for legemidler, herunder vaksiner, medisinsk utstyr og smittevernutstyr. EU har politisk og økonomisk slagkraft til å vise lederskap for Europas borgere og verden for øvrig. EUs vaksinestrategi, som har finansiert og fremmet en rekke vaksinekandidater, representerer et slikt lederskap. Strategien, også kalt Team Europe, har sikret verdifulle doser til også norske borgere, og bygget opp produksjonskapasitet som nå kommer resten av verden til gode. Regjeringen er stolt av å være en del av Team Europe. Sammen med Utenriksdepartementet, har Helse- og omsorgsdepartementet brukt våre efaringer med videreformidling av EUs doser til å bistå Europakommisjonen og Team Europa ved donasjon og videresalg av vaksiner internt i EU og til tredjeland. Norge leder sekretariatet som har ansvaret for det juridiske arbeidet knyttet til donasjons- og videresalgsavtalene for EU-landene. Dette arbeidet vil være viktig for å sikre global tilgang til vaksiner fremover, og en sentral samarbeidspartner til andre initiativer som ACT-A og Covax.

Regjeringen har aktivt støttet opp under EUs styrkede ambisjoner for helseberedskap, både på politisk nivå og på embetsnivå. Regjeringen ønsker en bred tilknytning til EU-samarbeidet for å styrke Norges evne til å ivareta nasjonal krisehåndtering på helseområdet, og for å bidra til at Europa kommer sterkere ut av krisen. Sammen med andre europeiske land ønsker regjeringen å bidra til å utforme gode europeiske løsninger for framtiden. Til det trenger vi å aktivt utvikle gode interesseanalyser og søke oppdatert kunnskap.

EUs helseprogram EU4Health, samt forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa, vil støtte opp under den styrkede europeiske helseberedskapen. Norge investerer, sammen med resten av EUs medlemsland, i europeisk helseberedskap og folkehelse gjennom deltakelsen i disse programmene. Vi er allerede med i relevante felleseuropeiske initiativer, under det tidligere helseprogrammet, såkalte Joint Actions, hvor medlemslandene deler gode løsninger og bereder grunnen for politikkutviklingen. Norge, gjennom Helsedirektoratet, leder arbeidet for biologiske og kjemiske helsetrusler, og har i 2020 vært aktive i initiativer på tobakksområdet, psykisk helse og bedre bruk av helsedata. Det europeiske samarbeidet skaper en merverdi. Ved å eksempelvis delta i det europeiske samarbeidet på helsedata vil vi sikre at vår helsedata-analyseplattform er kompatibel med plattformer i andre land. Slik får norske forsknings- og utviklingsmiljøer tilgang til europeiske pasientpopulasjoner og samarbeidskonstellasjoner når vi skal utvikle framtidens løsninger for helse- og omsorgssektoren. EU4Health legger listen enda høyere, med ti innsatsområder som spenner fra forebygging til grensekryssende helsetrusler, tilgang til medisiner og sterkere helsesystemer. Departementet iverksetter nå en plan for nasjonal mobilisering og deltakelse i programmet. Regjeringen vil prioritere deltakelse som styrker norsk helseberedskap, fremmer en sunn og frisk befolkning, et sterkt digitalt helsesystem, styrket konkurranseevne for norsk helsenæring og sikrer ny kunnskap. Regjeringen styrker også satsningen på global helseforskning for å bidra til varige forbedringer i helsetilstanden for sårbare grupper i lav- og mellominntektsland.

Helse- og omsorgsdepartementets EU/EØS-portefølje rommer imidlertid mer enn helseberedskap. Norge har et omfattende samarbeid med EU om helse og mattrygghet. Det spenner fra regelverk for næringsmidler og drikkevann, kosmetikk, alkohol og tobakk til legemidler og medisinsk utstyr, behandling av personopplysninger og digital helse, helsehjelp mottatt i andre EU/EØS-land, og satsinger i kampen mot antibiotikaresistens.

Rettsaktene på matområdet utgjør om lag 40 pst. av rettsaktene i EØS-avtalen. Matområdet er dermed i volum det største rettsområdet i EØS-avtalen. I 2020 har det bl.a. vært arbeidet særlig mye med Farm to Fork-strategien som Europakommisjonen la frem som en del av Europas grønne giv. Strategien tar sikte på å gjøre matsystemene bærekraftige, rettferdige, sunne og miljøvennlige. Videre vil åpenhetsforordningen (EU) 1381/2019, som skal sikre økt åpenhet i risikoanalysen av den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA), bli sentral. Den skal sikre bedre kvalitet og styrke påliteligheten av EFSAs risikovurderinger, forbedre risikokommunikasjonen og bedre styringen av EFSA. Forordningen planlegges tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Det vil bli lagt frem en Proposisjon LS til Stortinget.

Samarbeidet i Europarådet har som hovedmålsetting å fremme demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettigheter. Innenfor helseområdet tar Norge aktivt del i Pompidou-gruppen, et tverrfaglig samarbeid om narkotikaspørsmål, og i Europarådets direktorat for legemiddelkvalitet (EDQM). EDQM utvikler bl.a. standarder for virkestoffer og hjelpestoffer som inngår i legemidler.

Mål for 2022:

• Fremme norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn ved å delta i EUs ulike prosesser, programmer, byråer og komiteer på helse- og mattrygghetsområdet, herunder:

  • styrke samarbeidet med EU om helsesikkerhet og beredskap i utviklingen av EUs helseunion og deltagelse i EUs helseprogram EU4Health, med mål om en bred tilknytning til EUs helseberedskapsamarbeid for å styrke Norges evne til å ivareta nasjonal krisehåndtering og for å bidra til at Europa kommer sterkere ut av krisen

  • bidra til gode europeiske fellesløsninger for å ivareta tilgangen til og produksjon av legemidler, herunder vaksiner, bl.a. ved utviklingen av den nye heleberedskapsmyndigheten HERA og oppfølgingen av EUs legemiddelstrategi

  • intensivere oppfølgingen i EUs nye helseprogram EU4Health for å sikre faglig, økonomisk og politisk uttelling for norsk deltakelse som bidrar til å ruste Europa mot helsetrusler.

Nordisk samarbeid

Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringers formelle samarbeidsorgan. Samarbeidet skal fremme nordisk merverdi ved at utvalgte oppgaver belyses og løses på nordisk nivå for å øke nordisk kompetanse og konkurransekraft. I økende grad blir dette arbeidet også brukt som plattform i det europeiske og globale samarbeidet. De nordiske statsministerne vedtok i 2019 Visjon 2030 der Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. I 2020 ble en handlingsplan for visjonen vedtatt, for årene 2021–2024. Handlingsplanen har tre strategiske områder; et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden.

Norge skal ha formannskapet i Nordisk ministerråd i 2022. Ministerrådet for sosial- og helsesaker leder satsingen av Norden som ledende region for sikker digital infrastruktur for helsedata: The Nordic Commons. Denne etableringen er viktig for nordisk samarbeid om helseforskning og næringsutvikling. Økt samarbeid om nordisk helseberedskap har vært et sentralt tema for arbeidet i Ministerrådet i 2020 og 2021, ikke minst som følge av det finske statsministerinitiativet av 2020 om et økt nordisk samarbeid om beredskap, bl.a. samarbeid under krisehåndtering (utveksling av informasjon, erfaringer og situasjonsforståelse) og forsyningssikkerhet (samarbeid om innkjøp, erfarings- og informasjonsutveksling om legemiddelberedskap og – produksjon). Nordisk helseberedskapssamarbeid har gode eksempler å vise til inn i EUs arbeid med beredskap og sikkerhet. Departementet bidrar også inn i formannskapsarbeidet under Ministerrådet for fisk, jordbruk, mat og skogbruk, der bærekraftige matsystemer og sunt kosthold er sentrale tema.

Mål for 2022:

• Styrke samarbeidet i Nordisk ministerråd, herunder bidra aktivt i arbeidet med handlingsplanen for Visjon 2030

• Under det norske formannskapet Nordisk ministerråd bl.a. følge opp satsingen med en digital infrastruktur for helsedata (Nordic Commons), det finske statsministerinitiativet om økt nordisk samarbeid om beredskap samt bærekraftige matsystemer og sunt kosthold.

Helsesamarbeidet i nordområdene

Norge bidrar til å styrke helsesamarbeidet i nordområdene, gjennom deltakelse i Barents helsesamarbeid, Den nordlige dimensjons helsepartnerskap, og helsesamarbeidet under Arktisk råd.

Norge var en av initiativtakerne til samarbeidet om ny teknologi og metoder for bedre helse i Barentsregionen i 2019. Som følge av koronapandemien fikk arbeidet økt aktualitet i 2020/21. Styringsgruppens rapport om bruk av e-helseteknologi i Barentsregionen ble presentert på en digital statssekretærkonferanse i desember 2020.

Den nordlige dimensjons helsepartnerskap skal vedta en ny strategi på sitt ministermøte i november 2021. Det foreslås bl.a. å videreføre samarbeidet om ikke-smittsomme sykdommer og alkohol, narkotika og tobakk der Norge har lederansvar.

Fra helsesiden bidrar vi i forberedelsene til Norges formannskap i Arktisk råd i 2023. Gjennom Folkehelseinstituttet deltar Norge i satsingen «One Health – One Arctic» sammen med bl.a. USA og Canada.

Mål for 2022:

• Helsesamarbeidet skal bidra til bedre helse og livskvalitet i nordområdene og samtidig støtte opp om Norges nordområdepolitikk. I 2022 legges det særlig vekt på forberedelsene til det norske formannskapet i Arktisk råd.

FN og Verdens helseorganisasjon

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 globale mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Målene utgjør et rammeverk for utvikling og samarbeid om verdens utfordringer og gjelder for alle land. Helseforvaltningen har et særskilt ansvar for å følge opp bærekraftsmål 3 om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, og se dette i sammenheng med øvrige relevante bærekraftsmål. Arbeidet er integrert i eksisterende organisasjoner og prosesser, og utgjør dermed rammen for samlet norsk innsats i internasjonalt helsearbeid.

Koronapandemien har satt arbeidet med å nå bærekraftsmålene tilbake i mange land. Den globale handlingsplanen for bærekraftsmål tre om helse og relaterte delmål (GAP) ble opprettet bl.a. på Norges initiativ, og spiller en viktig rolle i å redusere skadevirkningene av pandemien for de helserelaterte bærekraftsmålene.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er verdens ledende, koordinerende og normerende organisasjon innen helse. Som FNs særorganisasjon for helse er den verdens helseministres møteplass. Dette gjør den til en sentral arena for å fremme norske helsepolitiske interesser. Norge er medlem av Den stående komiteen for Regionalkomiteen (SCRC) i WHOs europeiske region. Norge vektlegger bl.a. arbeidet med beredskap i WHOs europaregion og god styring av WHOs regionalkontor. Videre har Norge et tett samarbeid med WHOs Europakontor om å skape økt åpenhet i legemiddelmarkedene. Dette er et viktig innsatspunkt for å oppnå universell helsedekning i vår egen region. Norge er derfor vertskap for Oslo Medicines Initiative i 2022, i samarbeid med WHOs Europakontor (se omtale under).

I helsekriser er det særlig viktig at WHO har evne til å uføre sitt mandat. Alle land avhenger av WHOs evne til å undersøke utbrudd, opptre faglig uavhengig og normerende, legge til rette for rask forskning og utvikling, og lede og veilede landenes respons på en god måte. Tidlig oppdagelse og varsling av smittsomme helsetrusler, og lands samarbeid med WHO om dette, er avgjørende for å komme i inngripen med en potensiell pandemi så tidlig som mulig.

Dagens internasjonale krisesamarbeid er regulert gjennom Det internasjonale helsereglementet (IHR 2005). IHR 2005 fastsetter statsparters og WHOs roller og ansvar i helsekriser, bl.a. rutiner for varsling og håndtering av utbrudd. IHR identifiserer også kjernekapasiteter i nasjonale helsesystemer som trengs for best mulig håndtering av utbrudd. Evalueringer av koronapandemien viser imidlertid at det er behov for styrking av samarbeidet mellom land på flere områder, for klarere roller og plikter for land og organisasjoner, for et mer bindende juridisk regelverk. Diskusjoner om styrking av Verdens helseorganisasjons krisearbeid og et bindende regelverk pågår. Norge arbeider for at det etableres et bindende regelverk som bidrar til å tette hull i dagens beredskapssystem, som øker forutsigbarheten i det internasjonale systemet og som understøtter WHOs rolle og myndighet i kriser.

Et WHO som er i stand til å utføre sitt mandat på en god måte er et eksempel på et globalt fellesgode. WHO trenger forutsigbare og fleksible ressurser som står i forhold til de oppgavene organisasjonen skal utføre. Det pågår medlemslandsdiskusjoner om hvordan man kan sikre at WHO finansieres på en mer bærekraftig måte, inkludert i beredskapssammenheng. Norge arbeider aktivt for at landene skal enes om en vesentlig økning i medlemslandenes faste bidrag og for at frivillige bidrag gis på en måte som er i tråd med WHOs oppgaver og kjernefunksjoner. Helse- og omsorgsdepartementet bidro med 20 mill. kroner til WHO i 2020. Støtten har som formål å understøtte norske helsepolitiske prioriteringer og behov, og kommer i tillegg til det årlige kjernebidraget og bidragene Norge tildeler WHO over bistandsbudsjettet. Støtten er videreført med samme beløp og formål i 2021.

Norge var i 2017 blant initiativtakerne til opprettelsen av den globale vaksinekoalisjonen CEPI, bl.a. for å kompensere for markedssvikt for utvikling av vaksiner mot fremtidige epidemier. Deler av CEPIs investeringer er rettet mot sykdommer som i all hovedsak forekommer i lav- og lavere mellominntektsland, og tilfredsstiller OECDs definisjoner for utviklingshjelp, ODA. En betydelig andel av CEPIs investeringer vil imidlertid ikke dekkes av denne definisjonen, men vil være å anse som globale fellesgoder som også kommer høyinntektsland som Norge til gode. Dette inkluderer CEPIs investeringer i vaksineplattformer basert på bl.a. mRNA- og virusvektorteknologi.

I 2021 investerte Norge 200 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett som et bidrag til å finansiere utvikling av vaksiner som kan beskytte mot et bredt spekter av SARS-CoV-2-virusvarianter og mot øvrige betakoronavirus. For å sikre fremtidig nasjonal beredskap vil det i tiden fremover være behov for investeringer i slike globale fellesgoder. Regjeringen vil vurdere ytterligere støtte til vaksineorganisasjonen CEPI for utvikling av slike vaksiner på et senere tidspunkt.

Uforholdsmessig høye priser for nye legemidler bidrar til å undergrave helsesystemer og begrenser tilgang til behandling. Norge samarbeider med WHOs Europakontor om Oslo Medicine Initiative for bedre tilgang til nye, effektive og kostbare legemidler. Initiativet har som mål å bidra til mer bærekraftige prismodeller og økt åpenhet i verdikjeden for nye legemidler.

Halvparten av verdens befolkning mangler tilgang til grunnleggende helsetjenester. Universell tilgang til grunnleggende helsetjenester (Universal health coverage, UHC) inngår i de helserelaterte bærekraftsmålene og er et sentralt mål for Norges internasjonale helsesamarbeid. For at verdens skal oppnå UHC, må lands primærhelsetjenester og helsesystemer bygges ut. Utdanning og sysselsetting av helsepersonell er sentralt. Tjenestene må bygge på robuste institusjoner og kunne brukes av alle, uavhengig av inntektsnivå. UHC er ikke utelukkende en agenda for utviklingsland. De fleste land har grupper som ikke nås i tråd med visjonen for UHC. Høye legemiddelpriser er også en utfordring for å nå UHC. Åpenhet i det internasjonale markedet for legemidler, inkludert kostnader knyttet til forskning og utvikling vil bidra til å nå UHC.

Universell helsedekning er også avgjørende for lands helseberedskap. Sentrale tiltak som testing, isolering, smittesporing og karantenering, overvåkning og vaksinasjon, er basert på en robust primærhelsetjeneste.

Norge arbeider aktivt for at verdens land skal nå målet om etablering av UHC innen 2030. Norge arbeider også for at styrkingen av verdens beredskap mot framtidige helsekriser gjøres på en måte som kommer hele helsesystemet til gode. Dette innebærer bl.a. vekt på styrking av primærhelsetjenester og essensielle folkehelsefunksjoner.

Ikke-smittsomme sykdommer (NCD) utgjør samlet sett den viktigste årsaken til for tidlig død i verden, bl.a. grunnet risikofaktorer som tobakk, alkohol og andre rusmidler, usunt kosthold og mangel på fysisk aktivitet. Nesten en fjerdedel av alle dødsfall på verdensbasis er relatert til miljøforhold og da særlig luftforurensning. Psykiske lidelser utgjør en betydelig del av landenes sykdomsbyrde og bidrar mer til den samlede uførheten globalt enn de fleste andre sykdommer. Psykiske lidelser er fortsatt ofte forbundet med stigma og diskriminering i mange land. Regjeringen lanserte i 2021 strategien Bedre helse, bedre liv, som inkluderer ikke-smittsomme sykdommer i regjeringens helserettede utviklingsarbeid fram til 2024. Denne strategien er det første i sitt slag, og reflekterer at det globale sykdomsbildet har endret seg. Gjennomføring av denne strategien vil stå sentralt i Norges internasjonale arbeid mot ikke-smittsomme sykdommer.

Resistente mikroorganismer truer med å sette moderne medisin flere tiår tilbake, siden antimikrobielle legemidler mot vanlige infeksjoner kan bli ineffektive. Dermed kan vi risikere at vanlige operasjoner i fremtiden vil være forbundet med så stor infeksjonsrisiko at man ikke kan operere. Arbeidet mot antibiotikaresistens må være et felles løft fra flere sektorer, og inkluderer OneHealth som skal sikre optimal helse for mennesker, dyr og miljøet vårt. Norge skal være en pådriver for internasjonalt, normativt arbeid for å styrke tilgang, ansvarlig bruk og utvikling av nye antibiotika, vaksiner og bedre diagnostiske hjelpemidler.

Migrasjon og demografiske endringer stiller helsesystemer overfor nye utfordringer. Moderne teknologi og digitale løsninger revolusjonerer vår mulighet til å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer. Samtidig reiser digitale helseteknologier, herunder utviklingen på området kunstig intelligens, spørsmål og utfordringer knyttet til monitorering, regulering og personvern.

Verdens klimautfordringer påvirker både folkehelse og miljø i form av temperatursvingninger og ekstremvær, spredning av smittsomme sykdommer blant mennesker og mellom mennesker dyr, tilgang til rent drikkevann og matsikkerhet.

«Grønn helse» betinger et grønt skifte. Luftforurensing og utslipp, men også helsesektoren og bærekraftige matsystemer, er viktige faktorer i arbeidet mot klimaendringene. Forskning og utvikling skjer på tvers av fagområder og landegrenser og må ses i et helhetsperspektiv der ulike bærekraftsmål samspiller.

Norge er en aktiv part i Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse, samt i miljø og helseprosessen generelt. Protokollen bidrar til gjennomføring av FNs bærekraftsmål 6 om rent vann og gode sanitærforhold i Pan-Europeiske land. Norge har gjennom flere år bidratt til kapasitetsbygging knyttet til overvåking av drikkevann, vannbårne sykdommer og utbrudd i Øst-Europa i forbindelse med deltagelse i protokollen.

Mål for 2022:

• Det er et mål at verden står vesentlig bedre rustet mot framtidige helsekriser. På globalt plan skal Norge arbeide for:

  • økt og mer målrettet finansiering av helseberedskap og helsesystemer som et globalt fellesgode

  • at det legges bedre til rette for at verdens land og relevante organisasjoner kan agere koordinert, raskt og presist ved framtidige pandemier

  • at land kan holde hverandre ansvarlige for investeringer og forbedringer i helsesikkerhet på nasjonalt nivå

  • styrket regulering av relevante områder innen helsesamarbeid.

• Norge skal arbeide for at WHO gis bedre muligheter for å utføre sitt mandat som verdens koordinerende, normative og ledende organisasjon innen helse. Norge skal arbeide for at medlemslandenes faste bidrag økes vesentlig, og at øvrige bidrag gir WHO fleksibilitet og forutsigbarhet. Norge skal også på alle områder forsvare WHOs normative rolle og faglige uavhengighet.

• Norge skal sikre at bærekraftsmålene fortsetter å utgjøre rammen for globalt helsearbeid. Norge skal:

  • Sikre at arbeidet for universell helsedekning (UHC) gis høyeste prioritet etter koronapandemien og at helsesikkerhetsarbeidet som gjøres på landnivå har størst mulig overlapp med arbeidet for UHC. Norge skal også ta et særlig ansvar for at det skapes økt åpenhet om priser i legemiddelmarkedet.

  • Fortsette å rette oppmerksomhet mot andre viktige norske prioriteringer, som arbeidet mot antimikrobiell resistens, globalt bedre tilgang til helsepersonell, arbeidet med verdens narkotikaproblem, samt følge opp WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse, bl.a. gjennom regjeringens strategi for ikke-smittsomme sykdommer i bistandsarbeid

Handel og helse

Norge har inngått handelsavtaler, både gjennom EFTA og Verdens handelsorganisasjon (WTO), på flere områder som berører helse, bl.a. regler for handel med varer og tjenester. Det har de siste årene vært en økende bevissthet rundt at internasjonale handels- og investeringsavtaler kan utfordre nasjonalstatenes rett til å regulere for å beskytte folkehelsen. Helse- og omsorgsdepartementet følger opp arbeidet med forhandlinger av nye avtaler slik at helsepolitiske hensyn kan innarbeides og ivaretas tidlig i prosessene.

Mål for 2022:

• Ivareta helsepolitiske hensyn i forhandlinger om nye internasjonale handels- og investeringsavtaler

• Sikre at helserelaterte aspekter som følge av Storbritannias uttreden fra EU blir best mulig ivaretatt

Deltakelsen i internasjonale fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes, er viktig for å kunne fremme norske helseinteresser, bidra til gode fellesskapsløsninger, og sørge for at nasjonale tiltak utvikles i sammenheng med verden omkring. Dette har særlig blitt synliggjort for beredskapsarbeidet i forbindelse med koronapandemien. Gjennom samarbeid vil en også dra nytte av andre lands erfaringer.

For nærmere omtale vises det til kapittel 12 Internasjonalt samarbeid i del III, Omtale av særlige tema.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker kostnader i tilknytning til internasjonalt samarbeid, herunder bl.a. ekspertstillinger i internasjonale organisasjoner og kontingent til Europarådet.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Bevilgningen dekker årlige kontingenter til programmer og byråer i EU hvor Norge er forpliktet til å delta. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år, som følge av generell årlig beregning av EØS/EFTA-landenes bidrag til EU for deltakelse i komiteer og programmer, basert på utviklingen av Norges BNP sammenliknet med EU-landenes BNP, valutautvikling og generell kostnadsutvikling i programmene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 195 mill. kroner i 2022 til deltakelse i EUs helseprogram EU4Health for programperiode 2021–2027. EU4Healths overordnede mål er å bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forbedre tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr samt bidra til å styrke de nasjonale helsesystemene. EU4Health skal støtte tiltak som bidrar til mer europeisk egenproduksjon av legemidler, medisinsk utstyr og personlig beskyttelsesutstyr, samt til felles anskaffelser og lagring. Programmet vil også støtte tiltak som gjør slik produksjon mer miljø- og klimavennlig, jf. Prop. 173 S (2020–2021) «Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2021/522 om opprettelse av EUs helseprogram EU4Health (2021–2027) og endringer i statsbudsjettet 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet» og Innst. 558 S (2020–2021).

Post 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Det foreslås å videreføre bevilgningen til Verdens helseorganisasjon (WHO). Formålet er å ivareta norske helsepolitiske og faglige prioriteringer i WHO. Støtten vil komme i tillegg til det årlige kjernebidraget og bidragene Norge tildeler WHO over bistandsbudsjettet, jf. også omtale i Prop. 127 S (2019–2020).

Kap. 704 Norsk helsearkiv

Norsk helsearkiv er organisert som en enhet i Arkivverket og har om lag 50 ansatte med spesialisert kompetanse innen IT, arkiv, registerforvaltning, informasjonssikkerhet, helserett, organisasjon og ledelse. Formålet med helsearkivet er å sikre en forsvarlig bevaring og tilgjengeliggjøring av pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten og fremme medisinsk og helsefaglig forskning.

Et nasjonalt helseregister for ny kunnskap og bedre folkehelse

Norsk helsearkiv forvalter Helsearkivregisteret som er et nytt nasjonalt helseregister, jf. helseregisterloven §12. Helsearkivregisteret inneholder personidentifiserbar pasientdokumentasjon om avdøde pasienter og vil være en viktig kilde for forskning.

Digitaliseringen av papirbaserte pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten vil føre til økt tilgjengelighet for forskere og pårørende. Det er etablert et kvalitetssystem for oppfyllelse av lov- og forskriftskrav knyttet til personvern og informasjonssikkerhet, og det er en kontinuerlig og prioritert oppgave å ha høy grad av etterlevelse i arbeidet. En sentral oppgave i 2022 er å gjøre Helsearkivregisteret kjent for forskere slik at de kan utnytte datakilden på en god og effektiv måte. Norsk helsearkiv samarbeider med Direktoratet for e-helse i Helsedataprogrammet, og vil, som ett av Norges sentrale helseregistre, bli en fremtidig del av den nye Helseanalyseplattformen.

Effektiv digitalisering av pasientarkivmateriale

Norsk helsearkiv ivaretar funksjoner for mottak, digitalisering og tilhørende kassasjon, digital bevaring, innlemming og forvaltning av helsearkivregisteret, tilgjengeliggjøring av pasientjournalene i henhold til reglene om utlevering og taushetsplikt. Alle funksjoner knyttet til Norsk helsearkiv, med unntak av varig bevaring av et utvalg papirarkiv i Mo i Rana, ivaretas på Tynset.

Norsk helsearkiv er i full produksjon med 22 produksjonslinjer, og vil optimalisere disse i 2022 for mest mulig effektiv digitalisering av pasientarkivene. Produksjonen er avhengig av at helseforetak og andre avleveringspliktige virksomheter avleverer sine pasientarkiver og oppfyller sine forpliktelser etter helsearkivforskriften. Ved utløpet av 2021 forventes nærmere 70 millioner sider å være digitalisert siden oppstarten. Målet for 2022 er å digitalisere ytterligere 36 millioner sider.

Digital langtidsbevaring av helsedata

Norsk helsearkiv skal motta og bevare elektroniske pasientjournaler fra spesialisthelsetjenesten. Første avlevering gjennomføres i samarbeid med Helse Nord RHF, journalleverandøren DIPS ASA og Direktoratet for e-helse som har etablert et prosjekt for å utvikle funksjonalitet for arkivuttrekk fra det elektroniske pasientjournalsystemet. Digital langtidsbevaring foretas etter internasjonale krav og det er etablert rutiner for kvalitetskontroll av materialet i henhold til helsearkivforskriften.

Fra utløpet av 2021 skal Norsk helsearkiv også ivareta den nasjonale ordningen for oppbevaring av pasientjournaler. Ordningen gjelder journaler som kommer fra virksomheter som opphører eller avvikles der annen behandler ikke overtar. Norsk helsearkiv får i oppgave å drifte og stå for den praktiske gjennomføring av ordningen, mens databehandlingsansvaret vil ligge hos Helsedirektoratet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget er i hovedsak knyttet til lønnsutgifter, utgifter til bygning, årlig support, drift og vedlikehold av datasenter, IT-infrastruktur (lagring, nettverk, overvåkings- og sikkerhetsløsninger m.m.) og systemer for Norsk helsearkiv. Bevilgningen skal også dekke kostnadene knyttet til bruk av Arkivverkets fellestjenester og systemer.

Bevilgningen under posten er redusert med 0,7 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er redusert, jf. nærmere omtale under kap. 2 Profilen i budsjettforslaget.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget er knyttet til utvidelse av IT-lagring og oppgradering av datasenteret i tråd med økt produksjon og lagringsvolum, samt kommende investeringer knyttet til oppgradering og migrering av maskinvare, utstyr og systemer ved Norsk helsearkiv. Dette er bl.a. viktig for å tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav og anbefalinger for digital langtidsbevaring.

Kap. 3704 Norsk helsearkiv

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker inntekter knyttet til bistand til helseforetakene med avleveringsprosessen av arkivmateriell. Dette er oppgaver som etter helsearkivforskriften er en del av avleveringsplikten for virksomhetene.

Kap. 708 Eldreombudet

Eldreombudets virksomhet er hjemlet i lov om Eldreombudet (eldreombudsloven) av 8. juni 2020 og ledes av et eldreombud for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning. Hovedoppgaven til Eldreombudet er å bidra til å fremme eldres interesser og behov på alle offentlige og private samfunnsområder. Eldreombudet er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet, og skal utføre sine oppgaver selvstendig og uavhengig.

Eldreombudet skal til enhver tid følge med på utviklingen i samfunnet som berører eldrebefolkningen. Eldreombudet skal foreslå tiltak som kan styrke eldres interesser og løse eller forebygge utfordringer for eldre i samfunnet. Dette gir Eldreombudet både en pådriverrolle og en følge med-rolle. Eldreombudets kontor er lokalisert i Ålesund og samlokalisert med Senter for et aldersvennlig Norge.

Hovedbrukergruppene til Eldreombudet er eldrebefolkningen og de som tar beslutninger som berører eldre. Eldreombudet henvender seg til myndigheter, kommuner, fylkeskommuner, interesseorganisasjoner, foreninger, næringslivsaktører, fagmiljø innen forskjellige institusjoner og eldre selv.

Strategier og tiltak 2022

Virksomheten Eldreombudet ble etablert høsten 2020 og formelt åpnet i april 2021. Eldreombudet har gradvis bygget opp sin virksomhet med å få plass administrative systemer, kommunikasjonskanaler, utarbeidet mål og arbeidsmetoder og etablert samarbeid med virksomheter innen forskjellig målområder. I tillegg til det personlige eldreombudet er det siden oppstarten ansatt fire medarbeidere som dekker ulike fagområder. Eldreombudet har vært aktivt i å fremme eldres interesser og behov under korona-pandemien overfor nasjonale og lokale myndigheter, og har særlig belyst utfordringene med fysisk og sosial isolasjon og digitalt utenforskap. Andre temaer som er tatt opp er blant annet aldersgrenser i arbeidslivet, voldsproblematikk, kapasitet i omsorgstjenesten og fravær av nominasjoner av eldre på valglister.

For 2022 vil Eldreombudet fortsette å bygge opp arbeidet innenfor områdene helse og omsorg, samfunnsdeltakelse, arbeid, digitalisering, hvordan eldre får medvirke lokalt og de kommunale eldrerådenes funksjon. Ombudet får også mange henvendelser fra eldre selv og fra pårørende som gir økt behov for informasjon og veiledning.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Sammenliknet med saldert budsjett 2021 foreslås følgende endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak og generell prisjustering:

• 1 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til ordinære driftsutgifter slik at Eldreombudet kan styrke innsatsen innenfor sitt mandat.

• 10 000 kroner i redusert bevilgning som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er redusert, jf. nærmere omtale under kap. 2 Profilen i budsjettforslaget.

Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven. Formålet med ordningen er å arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Fra 2020 er det etablert et nasjonalt koordinerende ombud, og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er innlemmet i ordningen, jf. Prop. 64 L (2018–2019).

Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud som skal gi alle landets innbyggere et likeverdig tilbud. Ombudene anser det som sin viktigste oppgave å være tilgjengelig for pasienter og brukere når de trenger ombudets tjenester og bistand. Ombudet søker å løse saker på lavest mulig nivå og gjerne i direkte dialog med tjenestestedene. Ombudene prioriterer utadrettet og oppsøkende virksomhet for å spre kunnskap og informasjon om pasientrettigheter og om ombudsordningen. Gjennom møter med pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenestene samler ombudene erfaringer som brukes til å bedre kvaliteten i tjenestene.

Norge har 15 pasient- og brukerombud lokalisert i Hammerfest, Tromsø, Bodø, Trondheim, Kristiansund, Førde, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Skien, Tønsberg, Drammen, Hamar, Moss og Oslo. Pasient- og brukerombudene er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet med unntak av kontoret i Oslo som administreres av Oslo kommune etter avtale med Helsedirektoratet. Pasient- og brukerombudet utfører sin virksomhet selvstendig og faglig uavhengig. Ombudet med kontorsted i Bergen skal ha rollen som nasjonalt, koordinerende ombud for de 15 lokale ombudene. Det koordinerende ombudet skal blant annet bidra til å utvikle felles arbeidsmetodikk, bistå de øvrige ombudene med systematisk kompetanseutvikling og veiledning, samt bidra til felles løsning og forståelse av prinsipielle saker. Ombudet skal ha et overordnet ansvar for faglig utvikling, kommunikasjon og kommunikasjonsstrategi, brukerperspektiv, interne veiledere og kodeverk, intern tjenestekatalog. Det koordinerende ombudet skal også være nasjonal talsperson i saker av nasjonal karakter og av nasjonal interesse.

Pasient- og brukerombudene mottok 14 417 nye henvendelser i 2020. Dette er en nedgang i forhold til 2019 (15 116 nye henvendelser i 2019). Nedgangen antas å være knyttet til pandemien. Utviklingen siste år er at andelen saker som gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester øker (41 pst. i 2019).

Årsverkene i Pasient- og brukerombudene inngår i oversikten under Helsedirektoratet, se kap. 740.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjørelse, varer og tjenester. Sammenliknet med saldert budsjett 2021 er det ingen endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak og generell prisjustering.

Programkategori 10.10 Folkehelse mv.

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter nasjonale satsinger og tilskudd på folkehelseområdet, vaksineforsyning, legemiddeltiltak, sektoravgifter samt Bioteknologirådet og Vinmonopolet.

Regjeringen vil videreføre og videreutvikle et effektivt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. En viktig del av dette er å legge til rette for gode liv i et trygt samfunn, jf. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga.

Regjeringen viderefører de tre nasjonale målene for folkehelsepolitikken:

• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder

• Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Folkehelsen i Norge er god, og forventet levealder øker stadig: Den er nå 84,9 år for kvinner og 81,5 år for menn.

Det er fortsatt sosiale ulikheter i helse i alle aldersgrupper. Barn som lever i lavinntektsfamilier er særlig utsatt. Regjeringen vil forsterke innsatsen for å redusere ulikhetene, bl.a. ved å legge vekt på fordelingseffekter ved prioritering av folkehelsetiltak og gjennom en samarbeidsstrategi for å gi barn i lavinntektsfamilier større muligheter for deltakelse og utvikling.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å fremme god helse og øke livskvaliteten til barn og unge høyt. Dette handler bl.a. om å legge til rette for godt foreldreskap, trygge hjem og gode nærmiljøer og å motvirke ensomhet. Regjeringen har arbeidet systematisk for å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Regjeringen vil synliggjøre ensomhet som et folkehelseproblem, og har i folkehelsemeldingen lansert en egen ensomhetsstrategi. Å forebygge ensomhet kan bidra til god helse og livskvalitet. Målet er mer kunnskap og bedre forebygging.

Regjeringen vil arbeide for at befolkningens livskvalitet blir et mål på samfunnsutviklingen og har vedtatt å utarbeide en nasjonal livskvalitetsstrategi, jf. omtale under kap. 740.

Selvmord er et folkehelse- og samfunnsproblem. Regjeringen har lagt frem en strategi for å forebygge selvmord. Et viktig tiltak er å utvikle og gjennomføre en pilot hvor alle sider ved hvert enkelt selvmord kartlegges uavhengig av om det skjer innenfor eller utenfor helse- og omsorgstjenesten, jf. omtale under kap. 745.

Regjeringen vil skape et mer aldersvennlig samfunn. Med økende andel eldre må det legges bedre til rette for at eldre kan delta og bruke sine ressurser lenger, i tråd med bærekraftsperspektivet. Arbeidet skal bygge på tverrsektorielt samarbeid og medvirkning fra eldre selv og involverte aktører, og det er organisert med program, råd og senter, jf. omtale i kap. 714, post 21 og kap. 761, post 21. Senteret er etablert i Ålesund, administrativt underlagt Helsedirektoratet. Regjeringen har i 2020 også etablert Eldreombudet i Ålesund. Eldreombudet skal være en uavhengig stemme for eldrebefolkningens interesser i samfunnet, jf. omtale under kap. 708.

Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innen 2025. Dette målet er allerede nådd. Målet er videreført i bærekraftsmålene, med 1/3 reduksjon innen 2030. Helse- og omsorgsdepartementet startet i 2020 opp arbeidet med en ny NCD-strategi hvor psykiske lidelser, rusbrukslidelser og muskel- og skjelettlidelser inngår og der det også legges vekt på å møte utfordringene med overvekt og fedme. Arbeidet er satt på vent for å kunne ivareta økende kunnskap om pandemien og virkninger av denne.

I tillegg til målet om å redusere tidlige dødsfall, har WHO satt globale mål for alkoholbruk, fysisk aktivitet, tobakksbruk, salt i kostholdet, diabetes, fedme, høyt blodtrykk og tilgang til behandling. For flere av målene er Norge på god vei. For to mål har vi ikke hatt framgang, og det gjelder målene om å øke den fysiske aktiviteten og stoppe økningen i diabetes og fedme. For salt i kostholdet mangler det datagrunnlag.

De globale målene for bærekraftig utvikling fram mot 2030 (bærekraftsmålene) ligger til grunn for nasjonal og internasjonal politikkutvikling. Bærekraftsmål 3 om helse innebærer å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. Våren 2021 la regjeringen fram Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening med en nasjonal handlingsplan for oppfølging av bærekraftsmålene. Det vises til omtale i Del III og til Nasjonalbudsjettet.

Regjeringen la i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga fram en nasjonal tobakksstrategi for perioden 2019–2021. De overordnede målene for strategien er å oppnå en tobakksfri ungdomsgenerasjon og å hjelpe flere voksne røykere til å slutte. Regjeringen er opptatt av at dette skal gjøres på en måte som ikke begrenser folks handlefrihet. Strategien er blant annet fulgt opp med et treårig pilotprosjekt for røykeslutt og en rekke forslag til endringer i tobakksskadeloven ble sendt på høring i juni 2021, særlig knyttet til strengere regulering av e-sigaretter og bedre vern mot passiv røyking.

Regjeringen la våren 2021 fram Nasjonal alkoholstrategi. Strategien følger opp WHO-målet om en reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025 sammenliknet med 2010. Alkoholstrategien inneholder seks hovedprioriteringer for å redusere skadelig alkoholbruk, der den første hovedprioriteringen er å videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken: Bl.a. bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgiftene og aldersgrensene. De andre hovedprioriteringene er å understøtte alkoholforebygging i kommunene, forsterke tidlig innsats, fremme alkoholfrie arenaer, styrke kunnskapen og kompetansen om alkohol samt prioritere forskning på sykdomsutvikling og skader knyttet til alkohol. Helsedirektoratet er i gang med oppfølgingen innenfor sitt område, og følger blant annet opp overfor kommunene, helsetjenestene og i arbeidet med å fremme alkoholfrie arenaer. FHI vil foreta en kvalitativ evaluering av strategien, med en midtveis-evaluering i 2023. De sektorovergripende virkemidlene i strategien følges opp i samarbeid med bl.a. Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv, ble lagt fram våren 2020. I tråd med føringer omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, rettes innsatsen mot forhold som påvirker folks muligheter til å være fysisk aktive i hverdag og fritid. Handlingsplanens hovedmål er å skape et mer aktivitetsvennlig samfunn, og å øke andelen i befolkningen som oppfyller helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen 2030, gjennom tiltak i flere departementer på fem innsatsområder. Bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet og en mer aktiv befolkning, er viktige bidrag til å oppfylle de nasjonale folkehelsemålene. Handlingsplanen er under oppfølging i samarbeid med berørte departementer. Helsedirektoratet har en sentral rolle i oppfølgingen av handlingsplanen. Det vises til omtale under kap. 740.

Midtveisevaluering av Nasjonal Handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) viste at man er langt fra å nå målene på kostholdsområdet, og handlingsplanperioden er besluttet forlenget til 2023.

Trygg mat og trygt drikkevann, god matinformasjon til forbrukerne og riktig merking av mat samt videre utvikling av bærekraftige matsystemer er grunnleggende forutsetninger for god folkehelse og et godt livsmiljø. Hovedmålene på det matpolitiske området er omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) for Landbruks- og matdepartementet. Det faglige ansvaret på mattrygghetsområdet og styringen av Mattilsynet er delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Smittevern og infeksjonsforebygging er én av fem pilarer i WHOs globale handlingsplan mot antibiotikaresistens. Arbeidet mot antibiotikaresistens er et viktig satsingsområde i Handlingsplan for et bedre smittevern (2019–2023). Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015–2020) har angitt regjeringens mål for arbeidet med antibiotikaresistens, og målene er forlenget til gjelde ut 2021. Helse- og omsorgsdepartementet etablerte, sammen med Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet, en tverrsektoriell ekspertgruppe under ledelse av Folkehelseinstituttet som har utarbeidet en kunnskapshullrapport om antibiotikaresistens. Denne rapporten vil bidra som kunnskapsgrunnlag når revidert strategi utarbeides.

Regjeringens overordnede visjon for legemiddelpolitikken, om at den skal bidra til bedre folkehelse, ligger fast. Dette gjenspeiles i målene for legemiddelpolitikken. Riktig legemiddelbruk innebærer best mulig effekt, færrest mulig bivirkninger og at pasienten mestrer livet med behandling på en god måte.

Kap. 710 Vaksiner mv.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 30,1 mill. kroner til innkjøp av programvaksiner og beredskapsavtale for vaksine mot pandemisk influensa

• 3,2 mrd. kroner knyttet til innkjøp av koronavaksiner og knyttet til vaksinasjon i kommuner/Svalbard og helseforetak

Folkehelseinstituttet er en sentral faginstans for kommunene og helsestasjonene i forbindelse med vaksinasjon. Folkehelseinstituttet er pålagt å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, mens det er kommunene som skal tilby og gjennomføre vaksineringen av programvaksiner. Instituttet sørger for innkjøp, lagring og distribusjon av vaksiner til nasjonale vaksinasjonsprogram. Innkjøp av vaksiner gjennomføres etter utlyst anbud i EØS-området. Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av de nasjonale vaksinasjonsprogrammet herunder målgrupper, hyppighet og den tekniske sammensetningen av vaksinene.

Av smittevernloven følger det at Helse- og omsorgsdepartementet skal fastsette et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Revidert smittevernlov ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. juli 2019. Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet består av barnevaksinasjoner, influensavaksinasjoner og vaksinasjon mot covid-19. Barnevaksinasjonsprogrammet skal etter forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 4 tilbys alle barn i førskole- og grunnskolealder og gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskriften lister opp vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Influensavaksinasjonsprogrammet gjelder vaksine mot sesonginfluensa som årlig skal tilbys alle personer med økt risiko for komplikasjoner ved sesonginfluensa. I tillegg tilbys vaksine mot pandemisk influensa og mot covid-19 etter retningslinjer fra Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse om vaksiner og om forebygging av smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet skal åpent formidle kunnskap og innsikt i relaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 873, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette en uavhengig gransking av regjeringens arbeid for å sikre Norges befolkning vaksiner og sammenligne denne med sammenlignbare land utenfor EU som Israel og Storbritannia.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26.4.2021 om Koronakommisjonens rapport.

Koronakommisjonen ble oppnevnt i statsråd 24. april 2020 for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid 19-pandemien. NOU 2021: 6 ble lagt frem 14. april 2021.

Den 15. april 2021 ba regjeringen kommisjonen om å fortsette sitt arbeid. Den har et vidt mandat som gir kommisjonen stor frihet til å velge hvilke områder den bør gå inn i. Kommisjonen er av statsministeren særskilt bedt om å granske regjeringens arbeid med å sikre Norges befolkning vaksiner og strategien for utrulling av vaksiner. Etter at kommisjonen har levert sin sluttrapport, vil regjeringen legge frem en melding til Stortinget blant annet om oppfølgingen av kommisjonens arbeid. Vedtaket ansees som fulgt opp.

Vedtak nr. 874, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette en uavhengig gransking av strategien for utrulling av vaksiner, herunder prioriteringer og tempo.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26.4.2021 om Koronakommisjonens rapport.

Koronakommisjonen ble oppnevnt i statsråd 24. april 2020 for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid 19-pandemien. NOU 2021: 6 ble lagt frem 14. april 2021.

Den 15. april 2021 ba regjeringen kommisjonen om å fortsette sitt arbeid. Den har et vidt mandat som gir kommisjonen stor frihet til å velge hvilke områder den bør gå inn i. Immunitet i befolkningen mot covid-19 gjennom vaksinering, er avgjørende for å avslutte pandemien. Departementet mener at anmodningsvedtaket om dette temaet er innenfor koronakommisjonens mandat. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet, vaksiner mot sesonginfluensa og beredskapsavtale for vaksine mot pandemisk influensa. Anskaffelsene omfatter også etablering av beredskapslager for programvaksinene samt beredskapslager av vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som ikke dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene.

Det foreslås å totalt øke bevilgningen med 30,1 mill. kroner, i hovedsak knyttet til endringer i behandlingen av merverdiavgift på programvaksinen som deles ut gratis og vil være gjenstand for uttaksmerverdiavgift. Forslaget er også justert for redusert innkjøp til lagerhold og prisøkning som følge av nye avtaler.

Helse- og omsorgsdepartementet har bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til vaksiner utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Gjennom etatsstyringen delegeres fullmakten til Folkehelseinstituttet. Bestillingsfullmakten for 2021 på post 21 på 580 mill. kroner forslås videreført.

Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m.

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner til utbrudd, beredskap og salgsvaksiner. Innkjøp omfatter også etablering av beredskapslager med vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som ikke dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene.

Helse- og omsorgsdepartementet har bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til salgs- og beredskapsprodukter utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Gjennom etatsstyringen delegeres fullmakten til Folkehelseinstituttet. Bestillingsfullmakten for 2021 på post 22 foreslås økt med 30 mill. kroner til totalt 80 mill. kroner.

Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner mot covid-19 og vaksinasjon innenfor koronavaksinasjonsprogrammet.

Det foreslås 3,2 mrd. kroner knyttet til forhåndsavtaler, innkjøp av vaksine mot covid-19 og vaksinasjon. Forslaget er inkludert uttaksmerverdiavgift, jf. omtale under post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det er ventet at hele befolkningen fra 12 år og oppover vil ha fått tilbud om vaksiner som beskytter mot covid-19 i løpet av 2021. Pandemisituasjonen tilsier imidlertid at befolkningen også i 2022, og sannsynligvis i årene framover, vil ha behov for oppfriskningsdoser og/eller vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter.

EU inngår vaksineavtaler der Norge gis anledning til å delta. Den første avtalen om avrop på EUs leveranser i 2022 og 2023 ble inngått i juni 2021. Det vil kunne oppstå behov for å delta i nye avtaler. Dette er usikkerheter som det er vanskelig å ta høyde for og som regjeringen ev. vil komme tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.

I forslaget er det lagt til grunn at staten dekker kommunenes, Svalbards og helseforetakenes kostnader til gjennomføring av vaksinasjonsprogrammet. Regjeringen vil komme tilbake til disse utgiftene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022, etter en nærmere gjennomgang av kommunenes kostander i forbindelse med vaksinasjon mot covid-19.

Det foreslås at Helse- og omsorgsdepartementet gis bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til vaksiner mot covid-19 utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Bestillingsfullmakten for 2022 på post 23 foreslås til 2 mrd. kroner.

Det foreslås at posten tilføyes stikkordet «kan overføres». For å kunne inngå avtaler der det er usikkerhet om leveringstidspunktet, er det nødvendig at posten er overførbar.

Kap. 3710 Vaksiner mv.

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen dekker bl.a. anskaffelse av:

• vaksine mot sesonginfluensa og sykdom forårsaket av pneumokokkinfeksjon

• vaksiner dekket av folketrygden etter blåreseptforskriften § 4

• beredskapslager av vaksiner mot sjeldne sykdommer

• reisevaksiner

Kap. 712 Bioteknologirådet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 0,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ekstrakostnadene som følge av flyttingen av Bioteknologirådets sekretariat til Bergen i 2020.

Bioteknologirådet er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter, skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene for bruk av bioteknologi. Rådet er også høringsinstans for søknader om godkjenning av genmodifiserte dyr og planter. Bioteknologirådet blir oppnevnt for fire år av gangen med 15 medlemmer og fem varamedlemmer. Gjeldende Bioteknologiråd ble utnevnt 15. april 2019. Bioteknologirådet arrangerer åpne debattmøter og driver utstrakt informasjons- og undervisningsaktivitet.

Bioteknologirådets sekretariat hadde 8 årsverk i 2021. Bioteknologirådet flyttet til Bergen ved utgangen av 2020.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner i 2022 som følge av reduserte ekstrautgifter i forbindelse med flytting av sekretariatet til Bergen i 2020. Bevilgningen under posten er redusert med 123 000 kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er redusert, jf. nærmere omtale under kap. 2 Profilen i budsjettforslaget.

Kap. 714 Folkehelse

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 5 mill. kroner knyttet til økt kunnskap om barn og unges psykiske helse

• 16,3 mill. kroner knyttet til flytting av ordningen Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk fra kap. 765, post 73

• 2,2 mill. kroner knyttet til å øke den utadrettede innsatsen til Senter for et aldersvennlig Norge

• 25,1 mill. kroner knyttet til flytting av avgifts- og gebyrinntekter på tobakksområdet

Formålet med bevilgningen er å styrke det generelle folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Viktige innsatsområder er å ha oversikt over utviklingen i helsetilstanden og forhold som påvirker denne, legge til rette for at andre sektorer som har virkemidler ivaretar sitt ansvar for å fremme befolkningens helse og livskvalitet samt å legge til rette for å gjøre sunne valg enkle. Videre er det en sentral oppgave å arbeide for en samfunnsutvikling som fremmer deltakelse og sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring. Regjeringens mål om å inkludere psykisk helse i folkehelsearbeidet er en viktig del av dette arbeidet og et innsatsområde.

Anmodningsvedtak

Samarbeid om holdninger til alkohol i arbeidslivet

Vedtak nr. 38, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen invitere arbeidslivets parter til et styrket samarbeid for økt bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet, for å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet og redusert alkoholpress i arbeidssammenheng.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen la våren 2021 fram Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). Strategien følger opp WHO-målet om en reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025 sammenliknet med 2010. Som en del av strategien, og som et ledd i arbeidet med å styrke samarbeidet med arbeidslivets parter om forebygging av rusmidler i arbeidslivet, arrangerte Helsedirektoratet i samarbeid med Akan kompetansesenter, et toppmøte om rus og arbeidsliv 1. september 2021. Det var enighet om å nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra arbeidslivets parter og med støtte fra Helsedirektoratet og Akan kompetansesenter. Arbeidsgruppen vil utarbeide forslag til tiltak og videreutvikling av innsatsen som drøftes på et nytt toppmøte i 2022.

Alkoholservering i kommuner med lavt smittetrykk

Vedtak nr. 531, 19. januar 2021.

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner med lavt smittetrykk skal kunne tillate alkoholservering i forbindelse med matservering.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling 19. januar 2021 av statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien og helse- og omsorgsministerens redegjørelse om status for vaksinearbeidet.

Vedtaket anses som utkvittert gjennom den løpende vurderingen av hvilke smittevernstiltak og begrensninger som til enhver tid skal følge av covid-19-forskriften. I henhold til forskriften § 14a er det ikke lenger et generelt forbud mot alkoholservering ved matservering, men det stilles nå krav om at serveringssteder som har skjenkebevilling kun skal servere alkohol ved bordservering, og krav om at det skal være sitteplasser til alle gjester.

Karanteneregler ved import av arbeidskraft

Vedtak nr. 561, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om strenge reaksjoner mot arbeidsgivere som gjennom sin virksomhet bryter karanteneregler ved import av arbeidskraft.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling 19. januar 2021 av statsministerens redegjørelse 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien og helse- og omsorgsministerens redegjørelse om status for vaksinearbeidet.

Vedtaket anses som utkvittert ved at det 19. februar 2021 ble fastsatt et nytt kapittel 2A i covid-19-forskriften om krav om forhåndsgodkjenning fra Arbeidstilsynet av oppholdssted som benyttes av arbeids- eller oppdragstagere til gjennomføring av innreisekarantene, jf. forskriften § 8a. Vilkår for slik godkjenning følger av § 8b, og av § 8c fremgår at Arbeidstilsynet kan trekke tilbake godkjenning av oppholdssted for gjennomføring av innreisekarantene, dersom karantene ikke gjennomføres på en forsvarlig måte. Brudd på covid-19-forskriften kan straffes, jf. forskriften § 24. Dette vil også kunne ramme arbeidsgiver som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter covid-19-forskriften for å omgå innreisekarantenereglene ved import av arbeidskraft, både de generelle reglene om innreisekarantene og reglene i forskriften kapittel 2A.

Reduksjon i alkoholforbruk

Vedtak nr. 436, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å nå de politiske målene om reduksjon i alkoholforbruket.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 1 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.

Regjeringen la våren 2021 fram Nasjonal alkoholstrategi. Strategien følger opp WHO-målet om er en reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025 sammenliknet med 2010. Alkoholstrategien inneholder seks hovedprioriteringer for å redusere skadelig alkoholbruk, der den første hovedprioriteringen er å videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken: Bl.a. bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgiftene og aldersgrensene. De andre hovedprioriteringene er å understøtte alkoholforebygging i kommunene, forsterke tidlig innsats, fremme alkoholfrie arenaer, styrke kunnskapen og kompetansen om alkohol samt prioritere forskning på sykdomsutvikling og skader knyttet til alkohol. Strategien inneholder en rekke tiltak knyttet til de ulike hovedprioriteringene. Både FHI og Helsedirektoratet er sentrale i oppfølgingen av alkoholstrategien.

Oppfølging av rapporten «Gode liv i Norge»

Vedtak nr. 624,19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport Gode liv i Norge, slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Gode liv i Norge er fulgt opp av en arbeidsgruppe med deltakelse fra Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå (SSB), OsloMet/NOVA og Helsedirektoratet i rapporten «Livskvalitet – anbefalinger for et bedre målesystem» (Helsedirektoratet 2018, IS-2727). Vedtaket har blitt fulgt opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og SSB. Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en nasjonal livskvalitetsstrategi som blant annet skal bidra til at livskvalitet blir et supplerende mål på samfunnsutviklingen. Det ble videre besluttet at Helse- og omsorgsdepartementet skal lede arbeidet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Folkehelseinstituttet – målesystem for livskvalitet

Vedtak nr. 626, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordineringen av målesystemet for livskvalitet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Det er flere etater som kan være godt egnet for å koordinere målesystemet. I henhold til organisering hittil har Helsedirektoratet gitt SSB i oppdrag å gjennomføre nasjonale, undersøkelser, mens FHI har fått oppdrag om å gjennomføre regionale undersøkelser. Helse- og omsorgsdepartementet har tatt dette opp med etatene som melder at virksomhetene har ulike roller og fyller ulike behov, slik at det ikke lenger er hensiktsmessig å peke på én aktør eller institusjon. I arbeidet så langt har det vært en styrke å være flere og det vil fortsatt være behov for å fortsette samarbeidet på feltet og koordinere dette. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Nasjonale undersøkelser om livskvalitet

Vedtak nr. 627, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan utvide eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet, herunder hvordan man kan legge til rette for nødvendig støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser for best mulig datatilfang.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtakene 627, 628 og 629 må sees i sammenheng. Spørsmål om livskvalitet er nå innarbeidet i opplegget for fylkeshelseundersøkelsene. Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark som ble gjennomført i juni 2019, benyttet det nye instrumentet for måling av livskvalitet i befolkningen. Flere fylker gjennomfører nå, eller planlegger å gjennomføre fylkeshelseundersøkelser hvor livskvalitet nå er innarbeidet. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet skal fortsette arbeidet med å innhente og publisere data om livskvalitet. Fullversjonen av målebatteriet er testet ut en gang regionalt (i Hallingdal), og en gang nasjonalt. Datainnsamling for den nasjonale målingen ble foretatt i mars-april 2020. Resultater forelå høsten 2020. I tillegg er det publisert en foreløpig rapport om livskvalitet før og etter innføring av korona-tiltakene og resultater i forbindelse med tiltak ble publisert i desember 2020. Folkehelseinstituttet utgav i august 2020 rapporten Livskvalitet i Norge – fra nord til sør.

SSB publiserte på oppdrag fra Helsedirektoratet resultatene fra den første nasjonale målingen om livskvalitet i oktober. Nasjonale og regionale datainnsamlinger skal følges opp som del av arbeidet med en nasjonal livskvalitetsstrategi som starter opp under ledelse av Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2021. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Data om livskvalitet

Vedtak nr. 628, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for hvordan de vil gjøre tilfanget av data om livskvalitet tilgjengelig på en best mulig måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med nr. 627, og anses som fulgt opp.

Rapportering om livskvaliteten i Norge

Vedtak nr. 629, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen rapportere om status for livskvaliteten i Norge som helhet og for utvalgte sårbare grupper, i de ordinære statsbudsjettbehandlingene i Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med nr. 627. Arbeidet med den nye nasjonale livskvalitetsstrategien vil bidra til regelmessige rapporteringer om livskvalitet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

E-sigaretter og tobakksfri nikotinsnus

Vedtak nr. 164, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest, i tråd med Stortingets vedtak om godkjenningsordning basert på EUs tobakksdirektiv, tillate salg av e-sigaretter med nikotin og tobakksfri nikotinsnus.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Vedtaket er dels fulgt opp ved at forskrift 13. oktober 1989 nr. 1044 om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter er opphevet fra 1. juli 2021 og erstattet med forskrift 17. juni 2021 nr. 2131 om godkjenningsordning for nye tobakks- og nikotinprodukter. Videre er en registreringsordning for salg av e-sigaretter med nikotin allerede vedtatt, jf. lov 10. februar 2017 nr. 5 om endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger) § 34 a. Ikrafttredelse av bestemmelsen avventer innlemmelse av EUs tobakksdirektiv i EØS-avtalen, som forventes høsten 2021. Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter på folkehelseområdet og oppgaver finansiert av gebyrer og avgifter, jf. kap. 3714, post 04.

Ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, foreslås:

• 5 mill. kroner knyttet til økt kunnskap om barn og unges psykiske helse, jf. nærmere omtale under.

• å flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 740, post 01 til 714, post 21 knyttet til tilskudd til Frivillighet Norge for drift av Møteplass for folkehelse, jf. omtale under kap. 740.

• å flytte totalt 0,2 mill. kroner fra kap. 714, post 21 og kap. 746, post 01 til kap. 451, post 01 knyttet til opprettelsen av nytt samordningskontor for markedstilsyn med varer hos DSB.

• å flytte 25,1 mill. kroner fra kap. 740, post 01 til kap. 714, post 21 knyttet til Helsedirektoratets oppgaver med bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer, registreringsordningen for salg av tobakksvarer mv. og gjennomføringen av EUs tobakksdirektiv, jf. nærmere omtale under.

Økt kunnskap om barn og unges psykiske helse

Det foreslås 5 mill. kroner til forskning ved Folkehelseinstituttet for økt kunnskap om årsaker og konsekvenser av den observerte økningen i psykiske plager og lidelser blant norsk ungdom, samt til forskning på effektive helsefremmende og forebyggende tiltak som kan snu utviklingen.

Bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet

Det foreslås å flytte 25,1 mill. kroner fra kap. 740, post 01 knyttet til Helsedirektoratets gebyr- og avgiftsfinansierte oppgaver på tobakksfeltet. En slik flytting vil gi et mer tydelig skille mellom utgiftsrammene innenfor tobakksområdet og direktoratets ordinære driftsmidler. Bevilgningen dekker 2,4 mill. kroner knyttet til søknadsbehandling for bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer og 4,3 mill. kroner knyttet til gjennomføring av EUs tobakksdirektiv, jf. inntektskrav på kap. 3714, post 04. Bevilgningen dekker også 3,1 mill. kroner knyttet til registreringsordningen for tobakkssalg og 15,3 mill. kroner knyttet til nytt system for sporing og sikkerhetsmerking av tobakksvarer, jf. sektoravgift på kap. 5572, post 75.

Prosjekt for røykeslutt

Det foreslås 10 mill. kroner i 2022 til et tre-årig pilotprosjekt for røykeslutt i Vestre Viken helseregion. Prosjektet startet opp høsten 2020 og pågangen har vært større enn forventet. Til tross for smitteverntiltak og omplassering av ansatte til smittesporing, fulgte de 21 frisklivssentralene opp om lag 750 deltakere med hjelp til røykeslutt i løpet av perioden september til desember 2020. Det er dobbelt så mange som planlagt før oppstart, og flere enn frisklivssentralene i hele Norge hjalp med røykeslutt i 2019. Deltakerne får veiledning ved frisklivssentraler og gratis legemidler til røykeslutt. Erfaringer fra et lignende prosjekt i Danmark har vist svært gode resultater. Prosjektet evalueres av Folkehelseinstituttet.

Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet)

Folkehelseprogrammet (2017–2026) har som formål å fremme psykisk helse og livskvalitet og godt rusmiddelforebyggende arbeid i befolkningen. I tillegg handler programmet om å styrke tiltaksutvikling innen programmets tematikk, og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i alle landets kommuner. Helsedirektoratet, som har ansvar for å implementere folkehelseprogrammet, har sammen med FHI og KS ulike aktiviteter for å styrke kunnskap på områder kommuner har ønsket kompetanse på. I 2021 er det utviklet kurs i implementering av tiltak i regi av kompetansesentrene på psykisk helse (RKBU/RBUP) og kurs i bruk av kvalitative data i folkehelsearbeidet av Høyskolen i Volda.

Helsedirektoratet har et samarbeid med Frivillighet Norge (og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) og Landsforeningen Ungdom og fritid. Formålet er å fremme gode miljøer for barn og unge i frivillige organisasjoner og på fritidssektoren, samt utvikling av kommunal frivillighetspolitikk. Kompetansesentre på psykisk helse (RKBU/RBUP), kompetansesentre på rus (KoRus) og kompetansesentre på vold og traumatisk stress (RVTS) bidrar alle i folkehelseprogrammet både med kompetanse i regionale samarbeidsorgan, ved veiledning og evaluering av tiltak i kommuner og med sin fagspesifikke kompetanse på kurs og konferanser. I 2021 gjennomføres en midtveisevaluering av programmet og funnene vil danne grunnlag for innretning av kompetansestøtten som skal gis de neste fem årene mot kommuner og fylkeskommuner. Ungdata junior og støtte til Korus’ arbeid med Ungdata har også vært del av kompetansestøtten i Folkehelseprogrammet da gode styringsdata om barn og unges situasjon er viktig for alle kommuner i Norge.

Aldersvennlig Norge

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,2 mill. kroner til Senteret for et aldersvennlig Norge i Ålesund til totalt 7,2 mill. kroner i tillegg til 5 mill. kroner over kap. 761, post 21 som del av eldrereformen Leve hele livet. Regjeringen vil skape et aldersvennlig samfunn slik at den økende andel av eldre mennesker kan leve mer aktive og deltakende liv. Arbeidet er organisert gjennom Senteret for et aldersvennlig Norge som skal gjennomføre et nasjonalt program, være et ressurs- og kunnskapsmiljø og sekretariat for Rådet for et aldersvennlig Norge. Økningen vil bidra til å bygge opp funksjonen som sekretariat for rådet og økt faglig kompetanse slik at senteret kan drive mer utadrettet kunnskapsformidling overfor kommunene i tverrsektorielt arbeid for å utvikle aldersvennlige lokalsamfunn og være et ressursmiljø for de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene, jf. anmodningsvedtak 1281 om styrket opplæring av eldrerådene.

Program for et aldersvennlig Norge er et av fem hovedområder i eldrereformen Leve hele livet. Rådet for et aldersvennlig Norge prioriterer blant annet aldersvennlig bolig- og stedsutvikling, frivillighet, medvirkning og digitalisering og eldre. Sammen med senteret har rådet bidratt i Leve hele livet-reformen og vil også holde en nasjonal konferanse om samarbeid om aldersvennlig samfunnsutvikling høsten 2021.

Det foreslås å videreføre 2 mill. kroner til kunnskapsutvikling om aldersvennlig samfunn over kap. 714, post 21. Helsedirektoratet følger opp Flere år – flere muligheter, regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, med å få fram kunnskaps- og metodeutvikling.

Kommunikasjon om levevaner og helse

Det foreslås 28 mill. kroner til kommunikasjon om levevaner og helse. Helsedirektoratet arbeider for å øke befolkningens kunnskap om sammenheng mellom levevaner og fysisk og psykisk helse (ikke-smittsomme sykdommer), om forebyggende tiltak og tilrettelegging for å ta helsevennlige valg. Arbeidet med kommunikasjon om betydningen av fysisk aktivitet, sunt kosthold, snus- og røykeslutt samt mindre bruk av alkohol for fysisk og psykisk helse, gjennomføres i tråd med Helsedirektoratets helhetlige kommunikasjonsstrategi og andre føringer, herunder intensjonsavtalen med matvarebransjen. Helsedirektoratet skal intensivere arbeidet med å synliggjøre sammenhenger mellom levevaner og psykisk helse. Se nærmere omtale under kap. 740, post 01.

Kostholdstiltak

Det foreslås 7,8 mill. kroner til kostholdstiltak for oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023). Det er et mål å øke andelen som har et kosthold i tråd med kostrådene. Innsatsen skal ses i sammenheng med, og følge opp tiltak i Meld. St.13 (2020–2021) Klimaplan 2021–2030, Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening og strategien Matnasjonen Norge. Det skal særlig legges vekt på forankring av kostholdsarbeidet i kommunene, herunder tilrettelegging for gode mat- og måltidsvaner i barnehage, skole og SFO. Pandemien har bidratt til at mange skoler, barnehager og SFO har begrenset tilbud om og tilrettelegging for et mat og måltidstilbud i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider på disse arenaene. Det blir viktig å bygge opp igjen en slik tilrettelegging.

Matjungelen, utarbeidet av Folkelig AS er et aktivitetsopplegg om mat, helse og miljø for barn på SFO/AKS. Høsten 2021 var vel 30 000 barn i 91 kommuner påmeldt. Matjungelen blir et viktig verktøy for å implementere ny rammeplan for SFO. Matjungelen barnehage ble lansert mars 2021. Det arbeides videre med offentlig privat samarbeid for utvikling av Matjungelen. Programmet er aktuelt å se i sammenheng med arbeidet med å vurdere etablering av en modell for styrket tverrsektorielt samarbeid for tilrettelegging for et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i fylker og kommuner. Helsedirektoratet skal i samarbeid med Miljødirektoratet starte opp et slikt arbeid i tråd med Klimaplan 2030.

Selvreguleringsordningen for redusert markedsføring av usunn mat og alkoholfrie drikkevarer til barn, MFU (Matbransjens faglige utvalg) er evaluert av Folkehelseinstituttet. Oppfølging av resultatene drøftes med MFU. Markedsføring via sosiale medier er særlig utfordrende.

Ordningen med utdeling av gratis vitamin D-preparat til utvalgte grupper barn som ammes via helsestasjonene ble startet opp igjen våren 2021. Arbeidet for å fremme amming og god spedbarnsernæring i tråd med mål i kostholdsplanen, er styrket gjennom en digital løsning for spedbarnsernæring, «Alt om spedbarnsmat», publisert på Helsenorge.

Et sentralt tiltak i handlingsplanen er det forpliktende samarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og matvarebransjen gjennom en intensjonsavtale om et sunnere kosthold. Avtalen utløper 31.12.2021. Totalt er om lag 100 aktører tilknyttet intensjonsavtalen. En ny avtale med varighet 2022–2025 er underskrevet. Den nye avtalen inneholder fortsatt konkrete målsetninger for reduksjon av salt, mettet fett og sukker, samt mål for å øke inntak av frukt, bær, grove kornvarer og fisk i tillegg til målsetninger om bruk av nøkkelhullsmerket. Helsedirektoratet skal fortsette med å understøtte arbeidet knyttet til intensjonsavtalen generelt også gjennom sitt kommunikasjonsarbeid. Helsedirektoratet har inngått en FoU-avtale med SSB om å få publisert kostholdsstatistikk innen utgangen av 2021. Folkehelseinstituttets arbeid med å få oversikt over omfanget av grensehandel av matvarer skal fortsette. Arbeidet skal ses i sammenheng med SSBs arbeid med grensehandelstatistikk.

Helse- og omsorgsdepartementets utmerkelser for godt arbeid i medhold av intensjonsavtalen for et sunnere kosthold ble for første gang utlyst i 2020. Ny konkurranse er lyst ut høsten 2021.

Arbeidet med de nordiske næringsstoffanbefalingene er under revisjon under norsk ledelse og vil bli sluttført i 2022. Disse utarbeides hovedsakelig utfra et helseperspektiv, men der det er tilstrekkelig dokumentasjon vil også bærekraft bli en del av de matvarebaserte anbefalingene.

Nasjonale mål for vann og helse

Det foreslås videreført 1 mill. kroner til arbeidet med å nå nasjonale mål for vann og helse. Målene som ble fastsatt av regjeringen i 2014 skal videreføres i samsvar med departementets gjennomføringsplan sist oppdatert høsten 2017. Gjennomføringsplanen skulle etter planen evalueres, oppdateres og fastsettes på nytt i 2020, men arbeidet har blitt forsinket pga. pandemisituasjonen. Målene er fastsatt i samsvar med Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse og bidrar til gjennomføring av FNs bærekraftsmål seks om rent vann og gode sanitærforhold.

Et flerårig arbeid i regi av Folkehelseinstituttet for å kartlegge sykdomsbyrden knyttet til norsk drikkevannsforsyning skulle vært avsluttet og lagt fram i 2020. Prosjektet er forsinket grunnet koronaepidemien, og forventes å være ferdig i 2021.

Ungdata

Det foreslås 4,1 mill. kroner til OsloMet til drift av Ungdata. Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Siden 2010 har om lag 666 000 ungdommer fra 347 av dagens 356 kommuner gjennomført Ungdataundersøkelsene, i tillegg til Svalbard. I tillegg har 97 kommuner og 50 000 barn deltatt i Ungdata junior, som har vært prosjektfinansiert gjennom Program for folkehelsearbeid. Ungdata gir dermed et godt innblikk i hvordan det er å være ung i Norge i dag. De årlige Ungdata-tallene er et viktig bidrag i beslutningsgrunnlaget for nasjonale, regionale og kommunale myndigheter i folkehelsearbeidet.

I 2020 ble undersøkelsen noe redusert grunnet nedstengningen av skolene og om lag halvparten av de planlagte undersøkelsene ble gjennomført. Kommunene som ikke fikk gjennomført i 2020 har fått tilbud om å gjennomføre undersøkelsen i 2021.

Rusmiddelforebyggende arbeid

Det foreslås 9,4 mill. kroner til Helsedirektoratets rusmiddelforebyggende arbeid, blant annet til Helsedirektoratets oppfølging av Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). Se omtale av folkehelse under Helsedirektoratet, kap. 745, post 01.

Andre sentrale tiltak

Det foreslås 2,6 mill. kroner til Helsedirektoratets forvaltning av bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige skjenkebevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5-3 første ledd nr. 1 og 2, jf. også kap. 3714, post 04.

Det foreslås 3 mill. kroner til helseundersøkelser i regi av Folkehelseinstituttet, herunder Fylkeshelseundersøkelser, Nasjonale folkehelseundersøkelser og Barnevekststudien, jf. omtale under kap. 745.

Det foreslås 0,525 mill. kroner til Folkehelseinstituttet for å sluttføre arbeidet med å kartlegge omfang og helsefaglige konsekvenser forbundet med søskenbarnekteskap.

Post 60 Kommunale tiltak

Bevilgningen dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, bl.a. gjennom kommunalt utviklingsarbeid og implementering av program for folkehelsearbeid i kommunene.

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Det foreslås 5 mill. kroner i tilskudd til videreføring av program for teknologiutvikling i vannbransjen (2020–2024), betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Målet med et program for teknologiutvikling i vannbransjen er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.

Det er etablert en tilskuddsordning betegnet «Program for teknologiutvikling i vannbransjen». Kommuner, kommunale foretak og interkommunale selskaper kan søke om tilskudd. Private vannverk vil kunne omfattes dersom kommunen har basert sin vannforsyning på et eller flere private vannverk og kommunen på bakgrunn av sitt ansvar etter helselovgivningen finner det relevant å fremme en slik søknad. Folkehelseinstituttet forvalter tilskuddsordningen. Det legges opp til at ordningen evalueres etter fem år eller eventuelt tidligere dersom den avsluttes før dette.

Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet)

Det foreslås 77 mill. kroner til tilskuddsordningen «Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene». Folkehelseprogrammet ble opprettet i 2017 i samarbeid med KS. Programmet består av en tilskuddsordning og et system for kunnskapsstøtte og evaluering, jf. omtale under post 21.

Målet med tilskuddsordningen er å styrke kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Folkehelseprogrammet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge er en prioritert målgruppe. Tilskuddsordningen skal bidra til

• utvikling av kunnskapsbaserte lokale tiltak, arbeidsmåter og verktøy for å fremme barn og unges livskvalitet og psykiske helse og rusforebyggende arbeid i kommunene

• å integrere barn og unges psykiske helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet

• samarbeid mellom aktører innen bl.a. skole og barnehage, fritidssektoren, helsetjenesten, politiet og frivillig sektor

Det er etablert et samarbeid med forsknings- og kompetansemiljøer om helsefremmende tiltak i kommunene, og alle fylkeskommunene har etablert samarbeid om tiltaksutvikling og/eller evalueringsbistand. Underveis er det gjennomført kvalitativt gode evalueringer av helsefremmende tiltak i kommunene, og samtlige fylkeskommuner er i gang med tiltaksevalueringer. Helsedirektoratet vil vurdere måloppnåelsen nærmere etter at første tilskuddsperiode på seks år utløper i 2022.

Det foreslås å videreføre utprøvingen i Vestfold og Telemark av hvordan arbeidet mot vold og overgrep kan utvikles i tråd med forebyggende psykisk helse- og rustiltak i programmet. Det vises til omtale under kap. 765, post 75. Det foreslås 3,3 mill. kroner til dette, som kommer i tillegg til tilskuddsordningen i folkehelseprogrammet.

Andre tiltak

Det foreslås 8 mill. kroner i tilskudd til Rusinfo (tidligere Rustelefonen) som drives av Oslo kommune. Rusinfo er en landsdekkende informasjonstjeneste som gir faktainformasjon om rus og rusmidler, kunnskap om ulike hjelpetilbud og individuell veiledning via telefon og internett. Rusinfo besvarte over 10 000 henvendelser i 2020.

Det foreslås 4,5 mill. kroner til bidrag på folkehelsefeltet i områdesatsinger i Oslo. Formålet med midlene er å styrke arbeid for mer helsefremmende og sosialt bærekraftige lokalmiljøer i utsatte områder. Satsingen omtales i sin helhet i Prop. 1 S (2021–2022) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. Programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata.

Det foreslås 0,8 mill. kroner i tilskudd til nettverket av Sunne kommuner.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til rusmiddelforebyggende innsats. Ut over generell prisjustering foreslås å flytte

• 5,5 mill. kroner knyttet til tilskuddsordningen Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk til kap. 714, post 79, jf. nærmere omtale der.

Tilskuddsordninger

Det foreslås 46,747 mill. kroner til tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats. Tilskuddsordningen skal gjennom støtte til forebyggende tiltak og rusmiddelpolitisk påvirkningsarbeid bygge opp under frivillig sektors rusmiddel- og spillavhengighetsforebyggende innsats. Det gis støtte til tiltak som retter seg mot befolkningen generelt, barn og unge og utsatte grupper, jf. forskrift om tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats.

Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet som vurderer at den oppfyller sitt formål om å støtte opp om frivillige organisasjoners rusmiddelforebyggende innsats, og dermed bidrar til større mangfold i samfunnets samlede rusmiddelforebyggende innsats overfor målgruppen.

Organisasjonene har rapportert om frivillig innsats på om lag 45 000 timer totalt. Det er god geografisk spredning på tiltakene. De største byene (Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim og Tromsø) er fortsatt overrepresentert når det gjelder gjennomføring av tiltak, rekruttering av frivillige og lokallag besøkt. Antall personer som har vært direkte involvert eller deltatt i ulike tiltak/ aktiviteter rapporteres til om lag 90 000.

Det foreslås 23,6 mill. kroner til tilskuddsordningen for drift av frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner. Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til frivillig, ruspolitisk engasjement og aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå, og å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler.

Andre tiltak

Det foreslås 39,7 mill. kroner som øremerket tilskudd til det rusmiddelforebyggende arbeidet i regi av de regionale kompetansesentrene på rusfeltet (Korusene). Korusene har bistått et stort antall kommuner i kartleggings- og oversiktsarbeid, herunder Ungdata- og Brukerplankartlegginger. De fleste kommunene som har kartlagt rusmiddelsituasjonen i 2020 har brukt BrukerPlan (71 prosent) og over halvparten av kommunene svarer at de har benyttet Ungdata (58 prosent). Resultatene fra Ungdata og BrukerPlan er viktige som grunnlag for kommunale planer, herunder folkehelsearbeid og rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Korusene bidrar gjennom dette arbeidet til at kommunene ser rusmiddelbruk som en viktig del av folkehelseutfordringene. Arbeidet med å integrere rusmiddelforebygging i kommunenes systematiske folkehelsearbeid gjennom ulike kartlegginger, innsatser og tiltak skal videreføres også i 2022. Det øvrige arbeidet til de regionale kompetansesentrene på rusområdet er nærmere omtalt under kap. 765, post 74.

Det foreslås 21 mill. kroner til kampanjeorganisasjonen Av-og-til. Av-og-til samarbeider med kommuner over hele landet om lokaltilpasset rusforebygging. Kommunene bruker Av-og-tils kampanjer som et virkemiddel for å nå ut til innbyggerne med informasjon og budskapet om alkovett. Arbeidet blir tilpasset lokale behov og er et viktig bidrag i det kommunale, rusmiddelpolitiske arbeidet.

Det foreslås 19 mill. kroner til Akan kompetansesenter. Akan bygger opp under arbeidslivets evne til å forebygge rus- og avhengighetsproblematikk, slik at sykefravær reduseres og effektivitet og livskvalitet økes. Akan har et bredt samarbeid med partene i arbeidslivet, staten, organisasjoner og enkeltbedrifter. Akan kompetansesenter rapporterer om høyt aktivitetsnivå i 2020. Antall veiledningshenvendelser økte med 14 pst. sammenlignet med 2019.

Akans tjenester blir benyttet av aktører i alle bransjer fra hele landet. 31 pst. av henvendelsene var fra virksomheter med færre enn 50 ansatte. Helsedirektoratet samarbeidet med Akan om dialogen med arbeidslivets parter om bevissthet rundt holdninger til alkohol og verdien av alkoholfrie arenaer, jf. Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025).

Det foreslås 16,4 mill. kroner til Actis. Actis er et samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner på rusfeltet og en samfunnspåvirker innenfor ruspolitikk. Actis har i 2020 gjennom høringer og innspill bidratt til å påvirke norsk og internasjonal alkohol- og narkotikapolitikk.

Det foreslås 8,6 mill. kroner til Antidoping Norges (ADNO) arbeid mot doping som samfunnsproblem. ADNO har gjennom pandemiperioden klart å opprettholde et godt antidopingtilbud til utsatte grupper, fagmiljøer og viktige samarbeidspartnere. Kort tid etter at landet stengte ned i mars 2020, utviklet ADNO et digitalt læringsopplegg for elever og relevante faggrupper.

Det foreslås 3,7 mill. kroner til Nubu (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge) for utvikling av tverrfaglig kunnskap og kompetanse i arbeidet med barn og unge. Formålet er å forebygge og redusere barn og unges problematferd og bedre deres psykososiale utvikling og sosiale kompetanse.

Det foreslås 1 mill. kroner til organisasjonen Juventes rusforebygging blant unge.

Post 74 Skolefrukt mv.

Bevilgningen dekker tiltak som skal stimulere til gode kost- og måltidsvaner generelt og økt inntak av frukt og grønnsaker spesielt hos barn og unge, herunder abonnementsordningen Skolefrukt. Det foreslås ingen endringer ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i Del I.

Det foreslås 21,1 mill. kroner til formålet. Tiltakene er rettet mot skoleeier, foreldre og elever. Abonnementsordningen administreres av Opplysningskontoret for frukt og grønt på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den består av et statlig tilskudd på for tiden 1,50 kroner per frukt/grønt, med en egenandel på 3,60 kroner per frukt/grønt. Ordningen kan enten være foreldrebetalt eller ved at skolen oppretter felles bestilling som blir betalt av kommune, skole, FAU eller andre. Ordningen innebærer videre et sentralt administrasjons-/bestillingssystem som skal forenkle arbeidet for skoleeier, skole og foresatte. Årlige kartlegginger viser at både ansvarlige for Skolefrukt på skolene og elever og foresatte opplever ordningen positivt. Pandemien i 2020 og 2021 påvirket ordningen på grunn av flere perioder med hel eller delvis nedstenging, og endret drift i skoler og kommuner har medført en lavere oppslutning om ordningen. Våren 2021 abonnerte om lag 33 000 elever på skolefrukt gjennom ordningen. Dette tilsvarer om lag 5 pst. av elevene i grunnskolen. Av disse er det nærmere 16 000 som får gratis skolefrukt betalt av skolen eller kommunen. Det er flest rene barneskoler som benytter tilbudet om foreldrebetaling. For å bygge opp under formålet kunnskap om mat og kosthold videreutvikles dataverktøyet Kostplanleggeren som benyttes av elever i mat og helsefaget.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til generelt folkehelsearbeid. Ut over generell prisjustering foreslås å flytte

• 16,3 mill. kroner fra kap. 765, post 73 og 5,5 mill. kroner fra kap. 714, post 70 for å samle bevilgningen til forebyggende arbeid med studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk.

Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk

Det foreslås 21,8 mill. kroner til tilskuddsordningen Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk. Formålet er å fremme god helse og trivsel blant studenter og forebygge problemer knyttet til rusmiddelbruk. Tilskuddsordningen foreslås videreført med ny, treårig utlysning i 2022. SHOT-undersøkelsene viser bl.a. at det har vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager fra 2010 til 2021. Andelen studenter med det som kan karakteriserer som høyt nivå psykiske plager har økt fra nesten hver 6. student i 2010 til nesten halvparten i 2021. I den nye utlysningen vil det være viktig å følge opp funnene i SHOT-undersøkelsen.

Mobilisering mot ensomhet (2020–2025)

Det foreslås 18,3 mill. kroner til tilskuddsordningen som ble etablert i 2020 for å sikre at det utvikles og iverksettes effektive tiltak for å forebygge og redusere ensomhet og bidra til bedre helse og livskvalitet i befolkningen.

Målgrupper er unge og eldre mennesker som er ensomme eller er særlig utsatt for å oppleve ensomhet. Frivillige og ideelle organisasjoner og private aktører vil sammen eller hver for seg kunne iverksette tiltak for å forebygge og redusere ensomhet blant unge og eldre. Det forutsettes at tiltakene utvikles og gjennomføres i samarbeid med kommunene og at tiltakene evalueres. For å sikre at ordningen bidrar til å forebygge og redusere ensomhet har Folkehelseinstituttet fått i oppdrag å oppsummere kunnskap om effektive tiltak og evaluere tilskuddsordningen. Tilskuddsordningen forvaltes av Helsedirektoratet.

Psykisk helse i skolen

Det foreslås 22,8 mill. kroner til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen. Formålet med ordningen foreslås til følgende, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 og Innst. 391 (2018–2019):

• styrke læring, helse og trivsel til de elever i skolen som har psykiske vansker eller lidelser

• videreføre og styrke skolens systematiske arbeid for å skape et læringsmiljø som fremmer alle elevenes psykiske helse

• bidra til at elever er bedre i stand til å ivareta egen psykiske helse og ha kunnskap om hva de kan gjøre dersom de selv eller venner/nære opplever psykiske vansker

• heve kunnskap og kompetanse om psykisk helse blant lærere og andre aktører i skolen

• styrke samarbeid mellom viktige instanser for elevenes læringsmiljø og psykiske helse

• gi psykologistudenter erfaring med forebyggende arbeid

Tilskuddet fordeles på ulike skoleprogram som understøtter undervisning om psykisk helse og mobbing, totalt 13 ulike mottakere (14 prosjekt). Psykisk helse i skolen vurderes å ha mange gode enkeltprogrammer. Det ble i 2019 gjennomført en ekstern evaluering av tilskuddsordningen i regi av NIFU. Hovedformålet med evalueringen var å kartlegge spredningen til programmene som inngår i ordningen, innhente skoleeieres og skolers erfaringer og vurderinger av programmenes rolle i det systematiske arbeidet med elevenes psykiske helse, samt vurdere hvilken rolle stat og programtilbydere bør ha i å støtte kommunenes arbeid med dette. Evalueringen viser at programmene når ut til mange skoler og kommuner, men ikke alle. Manglende kapasitet hos programtilbyder påvirker muligheten til å tilby programmet til alle. Skoleeiere og -ledere forteller at programmene inngår i det systematiske arbeidet, men at dette også varierer med programmets utforming, omfang og innhold. Helse- og omsorgsdepartementet vil på bakgrunn av evalueringsrapporten vurdere videre oppfølging.

Andre tiltak

Det foreslås å videreføre følgende øremerkede tilskudd:

• 7 mill. kroner til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet til drift av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

• 7 mill. kroner til Norges arktiske universitet til drift av Tromsøundersøkelsen

• 3,8 mill. kroner i driftstilskudd til Norges astma- og allergiforbund, bl.a. til drift av Pollenvarslingen

• 1,5 mill. kroner i driftstilskudd til Ammehjelpen for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om amming. Ammehjelpen lanserte i 2020 en ny nettside som har medført en markant økning i bruk. Samtidig har antall følgere på Ammehjelpens offisielle facebookside økt.

• 1 mill. kroner i driftsstøtte til Norges sjømatråd til det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell. I 2021 gikk Klima- og miljødepartementet inn i samarbeidet sammen med Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Sjømatnæringen. Det er utarbeidet en ny langsiktig strategi for programmet.

• 2 mill. kroner til å videreføre og forsterke samarbeid med frivillige og privat sektor i arbeidet med skadeforebygging. Tilskuddet skal dekke samarbeidsavtalen med Finans Norge om Skadeforebyggende forum (2019–2023).

• 0,5 mill. kroner i driftstilskudd til organisasjonen Mot

Kap. 3714 Folkehelse

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til gebyrordninger som forvaltes av Helsedirektoratet, jf. kap. 714, post 21.

Ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, foreslås å flytte 9 mill. kroner fra kap. 3740, post 04 til kap. 3714, post 04 knyttet til Helsedirektoratets oppgaver med bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer og registreringsordningen for salg av tobakksvarer mv. 2,5 mill. kroner er knyttet til den nye bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer. 6,5 mill. kroner er knyttet til gjennomføringen av EUs tobakksdirektiv, hvorav 4,3 mill. kroner skal dekke Helsedirektoratets kostnader over kap. 714, post 21 og 2,2 mill. kroner skal dekke Folkehelseinstituttets kostnader over kap. 745, post 01.

Bevilgningen dekker videre bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og gebyrer på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly. Ordningene er selvfinansierte og inntektskravet for alkoholordningene utgjør til sammen 2,6 mill. kroner.

Kap. 717 Legemiddeltiltak

Bevilgningen dekker ulike tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk, herunder finansiering av Norsk legemiddelhåndbok. Videre dekker bevilgningen tiltak på området medisinsk utstyr, tilskudd til Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, apotektilskudd, fraktrefusjon av legemidler og tilskudd til henholdsvis regionale legemiddelinformasjonssentre og veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter.

Et utvalg (NOU) som skal utrede framtidens apotek ble oppnevnt 3. september 2021. I de senere år har det kommet ulike nye apotekformer, herunder nettapotek, bl.a. som følge av nye regler om salg av legemidler over Internett i 2016. Apotekloven ble ikke gitt med tanke på å omfatte apotekløsninger som er mulig med den utviklingen av ny teknologi vi har i dag, som gir nye muligheter for distribusjon, samhandling og informasjonsutveksling mellom apotek, kunder og helsetjenesten. Utvalget skal utrede hvordan framtidens apotek skal innrettes, samtidig som de legemiddelpolitiske målsettingene ivaretas. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. januar 2023.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Utover pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2021.

Bevilgningen nyttes til finansiering av Norsk legemiddelhåndbok. I tillegg nyttes bevilgningen bl.a. til tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk og arbeid med tilsyn samt tiltak på området for medisinsk utstyr.

Informasjon om legemidler til barn i norsk helsetjeneste

Norsk legemiddelhåndbok startet i 2018 arbeidet med å tilrettelegge for et norsk oppslagsverk med informasjon om legemidler til barn. Oppslagsverket Koble (Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler) vil legge til rette for at både helsetjenesten og allmennheten får tilgang til solid, trygg, uavhengig og kvalitetssikret informasjon om dosering og bruk av legemidler til barn. Redaksjonsansvaret er lagt til Norsk legemiddelhåndbok som samarbeider tett med Kompetansenettverket for legemidler til barn. Grunnet behov for mer tilpasning og kvalitetssikring enn først antatt, ble nettsiden først lansert som en betaversjon i desember 2020. Endelig versjon planlegges lansert innen utgangen av 2021.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker følgende tilskudd til ulike legemiddeltiltak:

Kompetansenettverk for legemidler til barn

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn arbeider for at legemiddelbehandling til barn skal være hensiktsmessig og trygg. Kompetansenettverket har administrasjon og ledelse lokalisert ved Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen. Nettverket har en styringsgruppe med representanter fra de ulike helseregionene og en allmennlege. I tillegg har nettverket en stab for å ivareta administrative og faglige oppgaver. Det er etablert lokale tverrfaglige legemiddelutvalg for barn ved alle sykehus som har barneavdeling.

Nettverket har følgende arbeidsområder: Pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling, vitenskapelig kompetanseutvikling, og kunnskapsoppsummering og forskning på legemidler til barn.

Det foreslås å øremerke tilskudd på 7,0 mill. kroner til Haukeland Universitetssykehus til drift av kompetansenettverket, inkludert sekretariatet for NorPedMed – et klinisk forskningsnettverk for legemiddelstudier på barn.

Kompetansenettverket vil utvides til å inkludere bruk av psykofarmaka. Det vises til omtale under kap. 765, post 21.

Apotek

Ved utgangen av 2020 var det 995 apotek i Norge. Det var en økning på 27 apotek sammenliknet med 2019.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis det støtte til samfunnsfunksjoner ved Institutt for energiteknikk i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler. I 2021 er det gitt støtte til seks vaktapotek og seks distriktsapotek. I 2020 fikk seks vaktapotek og syv distriktsapotek støtte.

Fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen dekker utgifter til frakt av noen spesifiserte legemiddelgrupper som brukes til behandling av alvorlig sykdom som krever langvarig behandling. Dette er legemidler til behandling av allmenfarlige og smittsomme sykdommer, immunsvikt, cystisk fibrose, spesialproduserte legemidler med kort holdbarhet og faktorkonsentrat til personer med alvorlig blødersykdom.

Regionale legemiddelsentra

Det er fire regionale legemiddelinformasjonssentra, Relis. Relis er en del av helseforetakssystemet, og driften er lagt til universitetssykehusene. Legemiddelverket har en sentral rolle i styringen av sentrene. Relis skal bidra til riktig legemiddelbruk gjennom gratis, produsentuavhengig informasjon til helsepersonell og publikum. Relis gir viktig informasjon ved legemiddelforskrivning gjennom sin spørsmål- og svartjeneste for helsepersonell, som også omfatter spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient med spesielle behov.

Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, vurderer hendelsesforløp og årsakssammenheng og kommenterer i skriftlig tilbakemelding til melder. Bivirkningsrapportene registreres i en nasjonal bivirkningsdatabase, i nært samarbeid med Legemiddelverket. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

Trygg mammamedisin er en gratis nettbasert tjeneste for publikum hvor Relis besvarer spørsmål om bruk av legemidler ved graviditet og amming.

Siden 2015 har Relis gjennomført Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp). I Kupp tilbys allmennleger en faglig oppdatering om et terapiområde i en-til-en møter på legens kontor. Hensikten er å gi legen en kunnskapsbasert, produsentuavhengig oppdatering på et tema som er direkte anvendbart i den kliniske hverdagen.

Relis har gjennomført omtrent 4 700 legebesøk i regi av Kupp i alle helseregioner i perioden 2015–2021. Tema har vært riktig bruk av NSAIDs (betennelsesdempende legemidler), riktig bruk av antibiotika, legemidler mot diabetes type 2 og opioider ved ikke-maligne smerter. Mange planlagte besøk i 2020 måtte avlyses som følge av koronapandemien. Kupp har utviklet en modell for gjennomføring av besøk per video og har gjennomført flere video-besøk. En ny kampanje med tema Riktigere bruk av menopausal hormonterapi (MHT) har planlagt oppstart høsten 2021. Målsetningen er å gjennomføre 1 200 Kupp-besøk i løpet av 2021. Det foreslås en videreføring av bevilgningen på 3 mill. kroner til dette arbeidet i 2022.

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, Vetlis, er organisert under Helse Sør-Øst RHF, men finansiert gjennom Legemiddelverket. Vetlis har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er viktig for å ivareta dyrehelsen, mattryggheten og for å forebygge antibiotikaresistens. Vetlis bidrar også med å utarbeide og evaluere statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Kapitlet dekker sektoravgifter på legemiddelområdet og på tobakksområdet.

Ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, foreslås det en reduksjon i sektoravgift tobakk på 11 mill. kroner, og det foreslås å flytte 3 mill. kroner fra kap. 3740, post 04 til kap. 5572, post 75, knyttet til Helsedirektoratets drift av tobakkssalgsregisteret og tilsyn med grossister og visse utsalgssteder, jf. omtale under post 75.

Post 70 Legemiddeldetaljistavgift

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist, jf. legemiddelloven § 18. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv, jf. omtale under kap. 717, post 70, samt delfinansiering av driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001). Det legges til grunn en uendret avgiftssats på 0,3 pst. i 2022.

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek, jf. legemiddelloven § 16. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader til tilsyn. Det legges til grunn en uendret avgiftssats på 1,2 pst. i 2022.

Post 73 Legemiddelleverandøravgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning, jf. legemiddelloven § 10 og legemiddelforskriften § 15-3 fjerde ledd. Avgiften skal finansiere myndighetenes utgifter til kvalitetskontroll, overvåking av bivirkninger, informasjon om legemidler, regulatorisk og vitenskapelig veiledning, metodevurderinger, tilsyn med legemiddelreklame og fastsettelse av pris på legemidler. Avgiften skal også dekke myndighetenes utgifter ved deltakelse i vitenskapelige komiteer og faste grupper i EU/EØS-samarbeidet, kvalitetssikring og utstedelse av dokumenter knyttet til markedsføringstillatelser og markedsføring i Norge som ikke dekkes av gebyr eller oppdragsinntekt. Det legges til grunn en uendret avgiftssats på 1 pst. i 2022.

Post 74 Tilsynsavgift

Inntektene fra avgiften på 3,77 mill. kroner skal dekke Legemiddelverkets kostnader til tilsynsaktiviteter med e-sigaretter, jf. omtale under kap. 746, post 01. Systemet er under utarbeidelse og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på inntektene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Post 75 Sektoravgift tobakk

Sektoravgiften skal dekke Helsedirektoratets kostnader til nytt register for bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer, tilsyn med bevillingshaverne samt nytt system for sporing- og sikkerhetsmerking av tobakksvarer, jf. Prop. 75 L (2017–2018) og omtale under kap. 740, post 01. Deler av systemene er fortsatt under utarbeidelse og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022.

I statsbudsjettet for 2021 ble sektoravgiften økt med 11 mill. kroner, til totalt 26 mill. kroner, som en etterskuddsvis innhenting av etableringskostnader påløpt i 2019 og 2020. Tilsvarende foreslås det nå at inntektsposten reduseres med 11 mill. kroner.

Det foreslås videre å flytte et inntektskrav på 3 mill. kroner fra kap. 3740, post 04 til kap. 5572, post 75, knyttet til Helsedirektoratets drift av tobakkssalgsregisteret og tilsyn med grossister og visse utsalgssteder. Samlet inntektskrav på kap. 5572, post 75 blir da 18 mill. kroner.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet i tråd med alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Vinmonopolet er organisert som et særlovselskap etter lov 19. juni 1931 om Aksjeselskapet Vinmonopolet, og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel, og selskapet har et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og uten privatøkonomiske interesser. Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljmonopoler er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer. Vinmonopolet skal sikre ansvarlig salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol slik at skadevirkningene av alkohol for den enkelte og for samfunnet begrenses. I 2020 kontrollerte selskapets ansatte alder på om lag 10,4 pst. av kundene tilsvarende om lag 4,5 mill. kundemøter. 8360 personer ble avvist pga. alder, 2258 personer ble avvist pga. beruselse og 668 personer ble avvist pga. langing.

2020 var et ekstraordinært år. Pandemien har på ulike måter påvirket selskapet, ansatte og kunder. Reiserestriksjoner og periodisk skjenkestopp har ført til at Vinmonopolets salg har økt betydelig.

Vinmonopolet solgte totalt 115,5 mill. liter i 2020. Dette er en salgsøkning på om lag 40 pst. målt mot 2019. Salgsøkningen er historisk, og må ses i sammenheng med stans i grensehandel og taxfree-salg og reduksjon i uteliv og restaurantbesøk. Det var til dels store geografiske forskjeller i omsetningen, hvor de grensenære områdene opplevde den største veksten. Enkelte sentrumsbutikker i de store byene har hatt en salgsnedgang, mens butikkene i randsonene av byene, der folk bor, hadde økning. Dette skyldes at mange har hatt hjemmekontor og derfor ikke har reist inn til sentrum for å arbeide.

Svakvin utgjorde 82,5 pst. av salget i 2020 og brennevin utgjorde 13 pst. Det ble solgt 95,2 mill. liter svakvin i 2020 mot 67,1 mill. liter i 2019. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker økte fra 11,4 mill. liter i 2019 til 15 mill. liter i 2020. Salget av sterkvin økte fra 478 000 liter i 2019 til 631 000 liter i 2020, mens salget av sterkøl økte fra 2,9 mill. liter til 3,8 mill. liter. Salget av alkoholfrie drikker økte fra 596 000 liter i 2019 til 689 000 liter i 2020.

Vinmonopolets salgsinntekter i 2020 var 20 568 mill. kroner eksklusiv mva., av dette var 10 415 mill. kroner alkoholavgift. Salgsinntektene økte med 6 264 mill. kroner som er en økning på 43,8 pst. fra 2019. Driftsresultatet for 2020 ble 706 mill. kroner, 129 mill. kroner høyere enn i 2019.

Resultatet før skatt ble 735 mill. kroner som er 133 mill. kroner høyere enn i 2019. Stortinget har fastsatt at 50 pst. av overskuddet etter skatt skal tilfalle staten. Dette utgjorde for 2020 286,7 mill. kroner som innbetales i 2021.

Selskapet skal videreføre arbeidet med å effektivisere driften og forbedre lønnsomheten og soliditeten uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske målsettinger.

Forbrukerne skal sikres mest mulig lik tilgjengelighet til Vinmonopolet i hele landet. I 2020 åpnet Vinmonopolet tre nye butikker, og hadde ved utgangen av 2020 totalt 337 butikker i drift. Om lag 97,7 pst. av befolkningen bor i en kommune med eget vinmonopol eller har mindre enn 30 km til nærmeste vinmonopolbutikk. Kommuner som ønsker poletablering kan rette en forespørsel til Vinmonopolet som årlig vurderer etablering av nye butikker. Vinmonopolets produkter er også tilgjengelig gjennom mulighet for handel både via telefon og nettbutikk. I 2020 var 2,3 pst. av salgsvolumet fra nett, en økning på 130 pst. fra 2019, mens kundesenteret stod for 0,2 pst. av salget.

Vinmonopolets butikker er inndelt i seks kategorier. Kategori seks-butikkene er de største og fører om lag 1700 produkter, mens kategori en-butikkene er de minste med rundt 200 produkter. Ved utgangen av 2020 hadde Vinmonopolet 27 264 aktive produkter i sitt sortiment. Frakten er kostnadsfri for kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk, og som bor langt unna nærmeste utsalg.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2020 et resultat på 5,4 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er for 2021 fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2020 før ekstraordinære poster. I 2020 ble overskuddsandelen 286,7 mill. kroner. Det er forventet at tiltakene som følge av covid-19-pandemien også vil få innvirkning på Vinmonopolets salg i 2021 og at omsetningen vil være høyere enn i et normalår også i 2021. Som en følge av dette foreslås det at det i 2022 tas en større andel av netto-overskudd i 2022 enn i 2021. For 2022 foreslås det at statens andel av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 80 pst. av resultatet i 2021 før ekstraordinære poster. Økningen anses å være forenelig med hensyn til selskapets likviditet og behov for egenkapital. Foreslått beløp er beregnet ut fra Vinmonopolets budsjetterte resultat for 2021. Vinmonopolet har budsjettert med et resultat etter skatt for 2021 på 183 mill. kroner. 80 pst. overskuddsandel av dette er 146,4 mill. kroner.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2020. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenesten

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

Vesentlige endringsforslag er omtalt under hvert budsjettkapittel.

Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer, skader og helseplager. Spesialisthelsetjenesten løser oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg til pasientbehandling, har regionale helseforetak ansvar for utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Innovasjon og samarbeid med næringslivet, universiteter og høyskoler er viktig for å understøtte tjenesteutvikling. De fire regionale helseforetakene har ansvar for å tilby befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester (sørge for-ansvaret). De fire regionale helseforetakene skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i de helseforetakene de eier. Sørge for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra andre private og ideelle aktører.

De regionale helseforetakene skal samarbeide med kommunene om å tilby tjenester. Det er opprettet 19 helsefellesskap mellom helseforetak og kommuner for å skape en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Videre er det et mål å skape mer utadvendte sykehus. Det innebærer f.eks. at spesialister fra store sykehus bistår spesialister på mindre sykehus nærmere pasienten, at spesialister fra sykehus samarbeider med kommunal helse- og omsorgstjeneste og at pasienter i større grad møter spesialisthelsetjenesten hjemme, digitalt eller ved ambulante tjenester.

En sentral målsetting med statens eierskap av de regionale helseforetakene er å sikre helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten og god ressursutnyttelse for å drifte og videreutvikle gode spesialisthelsetjenester. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken, innenfor lover og forskrifter og de økonomiske rammene som stilles til disposisjon. Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet. Departementet holder seg orientert om foretakenes virksomhet og om foretakene drives i samsvar med mål og krav gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom rapportering med tilhørende oppfølgingsmøter.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 1 497 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til pasientbehandling i sykehusene, inkludert 91 mill. kroner i kompensasjon for merverdiavgift

• 150 mill. kroner i økt bevilgning til innføring av ny inntektsmodell til de regionale helseforetakene

• 1,1 mrd. kroner i netto økning knyttet til endrede anslag for de regionale helseforetakenes pensjonspremier og -kostnader

• 274 mill. kroner i lånebevilgninger til nye sykehusprosjekter

• 263,6 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til kompensasjon for innføring av betaling for nasjonale e-helseløsninger og nettløsning

• 206,5 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til endringer i bioteknologiloven og anmodningsvedtak

• 125,2 mill. kroner i økt anslag mva-kompensasjon, utenom aktivitetsvekst og flytting av legemidler

• Netto 31,15 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til oppretting av flere LIS1-stillinger og utfasing av midlertidige LIS1-stillinger

• 28,9 mill. kroner i økt bevilgning til Nasjonalt tarmscreeningprogram

• 21,2 mill. kroner i økt bevilgning til videreføring av 5-årig forsøk med heroinassistert behandling

• 20,5 mill. kroner i økt bevilgning til Helsedirektoratet knyttet til hjemmetesting i screeningprogrammet for livmorhalskreft

• 4,9 mill. kroner knyttet til ny redningshelikopterbase i Tromsø

• 3,6 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til tolkeloven

• 1,8 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til helårsvirkning av et nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredtveit fengsel og forvaltningsanstalt

• 13,5 mill. kroner knyttet til helsekartlegging i barnevernet, flyttet fra kap. 855, post 01

• 7 mill. kroner knyttet til overføring av finansieringsansvar for legemiddelgrupper, flyttet fra folketrygden kap. 2751, post 70

• 6 mill. kroner knyttet til flytting av Nasjonal kompetansetjeneste for amming til kap. 745, post 01

• 3 500 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av at midler til ekstrakostnader og smittevernutstyr ifm. covid-19 ikke er foreslått videreført i 2022

• 1 140 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til midlertidig aktivitetsvekst ifm. covid-19

• om lag 450 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til tilskudd til protonsenter, lån og byggelånsrenter til pågående investeringsprosjekter i helseforetakene

• 200 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til midlertidig insentivordning for å redusere ventetider ifm. covid-19

• 132,4 mill. kroner i redusert bevilgning til tilskudd til Helseplattformen

• 15 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til operasjonsstue i Alta

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning (kap. 732, post 72–75) og aktivitetsbasert finansiering (kap. 732, post 76, Innsatsstyrt finansiering, kap. 732, post 77, Laboratorie- og radiologiske undersøkelser og kap. 732, post 80, Kompensasjon for merverdiavgift). I tillegg kommer bevilgninger til avtalespesialister (kap. 2711, post 70, og post 71) og private laboratorier og røntgeninstitutt (kap. 2711, post 76). Det gis også tilskudd basert på resultater (kap. 732, post 71) og tilskudd til forskning og nasjonale kompetansetjenester (kap. 732, post 78).

I årlig melding 2020 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppdragsdokument og foretaksmøter. Det vises til rapportering 2020 i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Årlig melding inngår som en del av grunnlaget for departementets særskilte satsingsområder og budsjettforslag for 2022.

Hovedtrekk i forslag 2022

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2022 med 1 647 mill. kroner. Samtidig er ekstraordinære bevilgninger i Saldert budsjett 2021 på 4 840 mill. kroner grunnet covid-19 ikke videreført i 2022. Beløpet 1 647 mill. kroner inkluderer 150 mill. kroner til innføring av ny inntektsmodell, jf. NOU 2019: 24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak.

I saldert budsjett for 2021 ble det bevilget 1 140 mill. kroner til ekstraordinær ettårig aktivitetsvekst på 1 pst. for å sette sykehusene i stand til å håndtere pandemien. Det legges til grunn at sykehusene i 2022 vil være tilbake i en mer normal driftssituasjon og de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene foreslås derfor ikke videreført i 2022. Med dette som utgangspunkt legges det opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1 500 mill. kroner, eller om lag 1,4 pst., regnet fra Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner.

Foreslått økt driftsbevilgning på 1 647 mill. kroner framkommer etter at det er gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (206 mill. kroner) og underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (29 mill. kroner). Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen for de regionale helseforetakene gjennomføres i tråd med etablert praksis, jf. nærmere omtale under punkt 2.43. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,7 pst.

Virusutbruddet har fra 2020 og gjennom 2021 endret driftssituasjonen for de regionale helseforetakene. Bevilgningsforslaget for 2022 tar derfor utgangspunkt i Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner for budsjettpostene innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser. Dette nivået representerer et normalår og understøtter målet om at sykehusene skal ha mest mulig normal drift framover.

Sykehusene har hatt betydelige merutgifter og reduserte inntekter som følge av virusutbruddet i 2020 og 2021, bl.a. som følge av økt beredskap, smitteverntiltak og utsatt planlagt aktivitet. De regionale helseforetakene er kompensert for dette gjennom flere ekstraordinære tiltak i 2020 og 2021, og som ikke videreføres i 2022. Sammenlignet med Saldert budsjett 2021 videreføres ikke midler til ekstrakostnader og smittevernutstyr ifm. covid-19 (3 500 mill. kroner), ettårig aktivitetsvekst i sykehus (1 140 mill. kroner medregnet 250 mill. kroner til økt kjøp fra private) og midlertidig insentivordning for å redusere ventetider og forbedre kapasitetsutnyttelsen ved poliklinikker (200 mill. kroner). Insentivordningen i 2021 skal dekke utgifter til ulike forbedringstiltak som analyser, bemanningsplanlegging samt pasientrettet arbeid.

Den foreslåtte aktivitetsveksten på 1 497 mill. kroner legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 pst. fra Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner. I tråd med etablert praksis fra 2008 er det da lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittlig behandlingskostnad.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene, fritt behandlingsvalg og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. De regionale helseforetakene har ansvar for utredning og diagnostisering av pasienter som får langvarige, komplekse og sammensatte symptomer etter akuttforløpet av covid-19 i senfølgeklinikker. Tilbudet for rehabilitering etter covid-19 skal følge de nasjonale faglige rådene og nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19-sykdom. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres.

Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,2 pst. i 2022.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering legges det til rette for en vekst på om lag 1,3 pst. fra Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner, mens det innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges til rette for en vekst på om lag 2,7 pst. neste år.

Det foreslås en samlet låneramme på 722 mill. 2022-kroner til byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF, med en lånebevilgning i 2022 på 173 mill. kroner. Videre foreslås det en samlet låneramme på 695 mill. 2022-kroner til nytt bygg for samling av sykehusbasert psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus HF, med en lånebevilgning på 35 mill. kroner i 2022. Det foreslås også en samlet låneramme på 928 mill. 2022-kroner til utbygging ved Sykehuset Telemark HF i Skien, med en lånebevilgning på 66 mill. kroner i 2022.

Særskilte satsingsområder 2022

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr å involvere pasientene som partnere i utviklingen av tjenestene og involvere den enkelte pasient i egen helse.

Regjeringen la frem Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 høsten 2019. Stortinget har sluttet seg til meldingen. Meldingen angir retning og rammer for utviklingen av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Målet er å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. Hovedtemaene i meldingen er samhandling, psykisk helsevern, kompetanse, teknologi og digitalisering. Meldingen gjør også rede for den akuttmedisinske kjeden, investeringsplanene for helseforetakene og tiltak for å legge til rette for at pasienten kan være en aktiv deltaker i egen helse og i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. Etablering av 19 helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak er blant de mest sentrale tiltakene i planen for å skape en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Helsedirektoratet skal følge med på måloppnåelsen for planen og rapportere årlig til departementet i planperioden.

Styringskrav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøte for 2022 samles i følgende hovedområder:

• Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

• Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

• Teknologi og digitalisering

• Ressursutnyttelse og samordning

Håndteringen av koronautbrudd har påvirket de regionale helseforetakenes evne til å nå mål, krav og gjennomføre oppdrag i 2020 og 2021.

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd, har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler. I perioden første tertial 2013 til første tertial 2021 gikk gjennomsnittlig ventetid ned med 14 dager.

Koronapandemien har gjort det nødvendig i perioder å redusere planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr til håndtering av pasienter med covid-19. Aktiviteten har også vært tatt ned av beredskaps- og smittevernhensyn. Dette førte til at ventetidene i spesialisthelsetjenesten økte med fire dager i 2020. Tall for første tertial 2021 viser at gjennomsnittlig ventetid økte med to dager, sammenliknet med første tertial 2020. Ventetidene er imidlertid betydelig redusert i mai, juni og juli, sammenliknet med tilsvarende måneder i 2020. Det er bevilget 200 mill. kroner til en midlertidig ordning som skal bidra til å redusere ventetidene i 2021.

Bruk av video- og telefonkonsultasjoner har vært avgjørende for å kunne opprettholde et tilbud til pasientene på en trygg måte under pandemien. I 2021 ble det satt et mål om at andelen polikliniske konsultasjoner som gjennomføres over video og telefon skulle være over 15 pst. Ulike former for digital hjemmeoppfølging og nettbasert behandling kan gi mer tilpasset oppfølging og bedre ressursutnyttelse. Helse Nord RHF har fått i oppdrag, i samarbeid med de andre regionene, å foreslå nasjonale måltall for bruk av digital hjemmeoppfølging for 2022.

Pasientene etterspør forutsigbare pasientforløp. Regjeringen har derfor innført pakkeforløp for flere ulike områder. Pakkeforløpene beskriver planlagte pasientforløp, og det er utviklet flere nasjonale kvalitetsindikatorer som gir informasjon som helseforetakene skal bruke i forbedringsarbeidet. Det er etablert pakkeforløp for kreft, hjerneslag, psykisk helse og rus. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle pakkeforløp hjem for kreftpasienter og pakkeforløp for utmattelse, smertebehandling, og muskel- og skjelettlidelser.

Det er viktig med en sammenhengende akuttmedisinsk kjede for å sikre trygghet og gode tilbud for hele befolkningen. Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus er omtalt i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Regjeringen vil styrke kompetanse, samarbeid og samhandling og sikre god ressursutnyttelse i de akuttmedisinske tjenestene.

Fritt behandlingsvalgreformen ble innført i 2015, og omfatter døgnbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt enkelte tjenester innen somatikk og rehabilitering. Ordningen gir pasienter med rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten rett til å velge seg til godkjente private leverandører. Det betyr at pasientene kommer raskere til helsehjelp enn de ellers ville gjort, eller at de får behandling ved den institusjonen som de mener har det beste tilbudet.

I budsjettforslaget for 2022 er det lagt til rette for en generell aktivitetsvekst som omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører.

Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Regjeringen fortsetter å prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2022. Regjeringen vil gi barn og unge og brukere med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer særlig oppmerksomhet. Derfor er dette to av fire pasientgrupper som helsefellesskapene skal prioritere å utvikle gode tjenester for. Pakkeforløpene er et viktig virkemiddel for at pasientene skal få god behandling i rett tid, jf. omtale under kap. 781.

Regjeringen vil sikre at behandlingskapasiteten for de som sliter psykisk eller har rusmiddelproblemer er god nok. I 2019 fikk helseregionene, i samarbeid med KS, FHI og Helsedirektorat, i oppdrag å vurdere hvor stort behovet for psykisk helsehjelp og rusbehandling vil bli i årene som kommer, og samarbeide om gode planleggingsverktøy for å sørge for riktig kapasitet ved sykehusene. Dette gjelder både døgn-, poliklinisk og ambulant virksomhet. En rapport om arbeidet ble lagt frem i september 2021. Analysene peker på at det vil bli økende behov for polikliniske og ambulante tjenester for barn og unge, eldre, personer med alkoholrelaterte lidelser, spiseforstyrrelser, psykose og bipolar lidelse og personer med tilpasningsforstyrrelser og andre nevrologiske lidelser. Videre pekes det mot en utflating av reduksjonen i antall sengeplasser og noe økt behov for sengeplasser til barn og unge, pasienter med psykose, rusutløst psykose, bipolare lidelser og spiseforstyrrelser. Det pekes og på behov for å bygge ut akuttilbudet innen TSB. Flere med lettere og midlere psykiske lidelser vurderes å være best tjent med kommunale tilbud og polikliniske spesialisthelsetjenester. Framskrivingen av behovet for tjenester i psykisk helsevern og TSB vil være en viktig del av grunnlaget for arbeidet med regionale utviklingsplaner på psykisk helse og TSB-området. Regjeringen vurderer hvordan prioriteringsregelen kan gjøres enda mer målrettet for å understøtte ønsket utvikling.

Det skal utarbeides en samlet oversikt over dagens registreringskrav i psykisk helsevern og TSB. Målet er å sikre at det som registreres er nyttig for kvalitets- og tjenesteutvikling, styring og forskning, og redusere den samlede registreringen slik at behandlerne kan bruke mest mulig tid på direkte pasientarbeid.

Regjeringen vil ha økt fokus på innhold i behandlingen og hvordan det går med pasientene. Helseregionene etablerte i 2019 et nasjonalt prosjekt for etablering av kvalitetsregistre innenfor psykisk helsevern og rus, og vedtok modell for organisering av flere nasjonale kvalitetsregistre innenfor fagområdet. Flere registre er klare for søknad om nasjonal status. Nasjonalt kvalitetsregister for behandling i psykisk helsevern voksne og Nasjonalt kvalitetsregister for barn- og unges psykiske helse planlegges basert på automatisert datafangst og ingen manuell registering av data. Helsedirektoratet skal utarbeide anbefalinger til kommunene og spesialisthelsetjenesten på psykisk helse- og rusområdet.

For å utvikle tjenestene til det beste for pasienter og pårørende skal brukermedvirkning og innhold og kvalitet i behandlingen prioriteres. Helsedirektoratet har startet arbeidet med å utvikle nasjonale anbefalinger for brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet sluttfører i 2021 arbeidet med revisjon av Nasjonal faglig retningslinje for behandling av personer med opioidavhengighet.

Ambulante tjenester skal utvikles videre, bl.a. i form av flere ACT/FACT-team til mennesker med langvarig og alvorlig psykisk lidelse. Dette er tverrfaglige team som gir oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester. I 2020 var det om lag 80 slike team. Helsedirektoratet har utredet hvordan team for unge, FACT-ung, bør innrettes, implementeres og evalueres, og arbeidet fortsetter i 2022. Helsedirektoratet gir tilskudd til opprettelse av nye team i 2021.

I tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 skal dialog og nærmere samarbeid ved henvisning til psykisk helsevern for barn og unge videreføres i 2022. Målet er raskere hjelp på riktig sted ved at det i forkant av eller som ledd i henvisningsprosessen avklares hvor og hvem som skal gi helsehjelpen.

Helsesatsingen i barnevernet skal evalueres og videreføres. Pakkeforløpet «Kartlegging og undersøkelse av psykisk helse og rus i barnevernet» forankret i de kommunale helse- og barnevernstjenestene skal sikre barna tidlig helsehjelp/oppfølging og skal utvides med bl.a. somatiske helsetjenester i 2022. Barn som plasseres utenfor hjemmet og hvor det er behov for ytterligere kartlegging, skal tilbys en mer omfattende helsekartlegging for å sikre en hensiktsmessig omsorgsbase og godt tilpasset oppfølging i barnevernet og helsehjelp, jf. Prop. L 222 (2020–2021). Slik helsekartlegging er under oppstart og skal videre utvikles i 2022. Kartleggingen er organisatorisk forankret i Bufetat, men utføres i samarbeid med helsetjenesten – primært spesialisthelsetjenesten. For 2022 foreslås det 3 mill. kroner til opplæring, implementering og utvidelse av pakkeforløpet over kap. 765, post 21. Videre foreslås det til sammen 45 mill. kroner til opprettelse av tverrfaglige team for helsekartlegging av barn som plasseres utenfor hjemmet, hvorav 13,5 mill. kroner foreslås til spesialisthelsetjenesten over kap. 732, post 70. Disse midlene vil bli fordelt mellom de regionale helseforetakene når det er avklart hvor nye kartleggingsteam skal etableres i 2022. Resterende midler foreslås over Barne- og familiedepartementets budsjett.

Som ledd i regjeringens innsats for forebygging av seksuelle overgrep er et nasjonalt behandlingstilbud til personer dømt for seksuallovbrudd etablert i alle helseregioner. I Helse Sør-Øst RHF er tilbudet lagt til den nyopprettede Spesialpoliklinisk enhet ved Oslo universitetssykehus, hvor bl.a. også det polikliniske lavterskeltilbudet «Det finnes hjelp» er lokalisert. Se nærmere omtale av lavterskeltjenesten under kap. 765, post 21.

Kvalitetsutvikling innen psykisk helsevern skal bl.a. lede til å forebygge kriser og akuttinnleggelser, samt bidra til riktigere og mindre bruk av tvang. Dette forutsetter nært samarbeid med kommunale tjenester. Høsten 2021 publiseres Nasjonale faglige råd for forebygging og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne. Rådene skal ses i sammenheng med relevante pakkeforløp i psykisk helsevern.

Tvangslovutvalget (NOU 2019: 14) leverte sin utredning i juni 2019. Departementet vil i tråd med Granavolden-plattformen foreta en revisjon av alle tvangshjemlene, basert på utvalgets anbefalinger. Utredningen har vært på alminnelig høring. Departementet ønsker å involvere bredt i arbeidet med utforming av nytt lovverk og har sendt ut høringsbrev for å få innspill til hva som må til for å lykkes med innføring av et nytt regelverk for bruk av tvang. Et lovforslag vil bli lagt fram så fort det lar seg gjøre etter dette.

Sikkerhet- fengsels- og rettspsykiatri er sentrale områder i psykisk helsevern og TSB. To rapporter fra helseregionene viser at mye er på plass innen sikkerhetspsykiatrien, men at det er behov for blant annet å styrke tilbudet fremover, øke kompetansen og utvikle samarbeidsløsninger for å følge opp pasienter med langvarig behov for tjenester fra både kommunene og spesialisthelsetjenesten.

De siste årene har i gjennomsnitt 640 mennesker årlig tatt livet sitt i Norge. Det er mellom 7-15 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord. Operatører i Legevaktsentralene (LVS) og Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) vil i mange tilfeller være de første som møter personer i selvmordsfare. Problemstillingen krever gode kommunikasjonsferdigheter og gode beslutningsstøtteverktøy, samt kompetanse i å vurdere og håndtere selvmordsfare. Viktige tiltak i handlingsplanen for forebygging av selvmord er derfor å videreutvikle og gi opplæring i beslutningsstøtteverktøy i akuttmedisinske kommunikasjonssentraler og legevaktsentraler, øke personellets kompetanse om selvmordsfare og styrke de praktiske kommunikasjonsferdighetene.

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Meld. St. 9 (2019–2020) om kvalitet og pasientsikkerhet pekte ut følgende mål for kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeidet:

• Videreutvikle pasientens helsetjeneste

• Legge til rette for åpenhet, læring og forbedring

• Målrettet og samordnet innsats for kvalitet og pasientsikkerhet

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring og Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019–2023 er sentrale virkemidler for å nå disse målene.

De regionale helseforetakene skal bidra til å sikre etterlevelse av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i alle helseforetak. Det skal arbeides mer systematisk for bedre kvalitet og pasientsikkerhet og for mindre uønsket variasjon i kvalitet på tjenestetilbudet.

Pasienter skal være i trygge hender i møte med helsetjenesten. Andel pasientskader i somatikken har økt fra 2018 til 2020 og skal reduseres. Dette fordrer at ledelse og ansatte i virksomhetene tar tak i de områdene de selv har pasientsikkerhetsutfordringer på, lærer av andre og at risikovurdering om pasientsikkerhet utføres i planlegging og gjennomføring av alle tiltak innad i og på tvers av virksomheter og nivåer.

Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring skal sikre videreføring av arbeidet i pasientsikkerhetsprogrammet, fortsatt målrettet og samordnet innsats for bedre pasientsikkerhet, og legge til rette for at krav i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring kan etterleves. De regionale helseforetakene skal følge opp egne handlingsplaner for bedre pasientsikkerhet innenfor rammen av den nasjonale handlingsplanen.

De regionale helseforetakene skal i samarbeid med Helsedirektoratet videreføre arbeidet med å kartlegge omfanget av pasientskader gjennom å videreutvikle metoden GTT, og bruke data fra undersøkelsen ForBedring som grunnlag for nasjonale indikatorer på pasientsikkerhetskultur. Resultatene skal følges opp på alle nivå med konkrete tiltak for å forebygge og redusere antall pasientskader, og forbedre pasientsikkerhetskulturen.

Helsetjenesten har mange meldeplikter om uønskede hendelser. Meldeportalen «En vei inn» på melde.no skal koples til virksomhetssystemene og brukes av helseforetakene. Portalen er utviklet for å forenkle meldeplikten og forebygge underrapportering til de ulike melde- og varselpliktene. Se omtale under kap. 701, post 72.

Medisinske kvalitetsregistre er viktige for å sikre kunnskap om kvaliteten på diagnostikk og behandling i helsetjenesten. Forskrift om medisinske kvalitetsregistre trådte i kraft høsten 2019 og inneholder bl.a. meldeplikt for kvalitetsregistre med nasjonal status. De regionale helseforetakene skal videreføre arbeidet med å etablere fellesløsninger, nye nasjonale kvalitetsregistre, fremme god datakvalitet og mer bruk av eksisterende registre, herunder også til rekruttering av pasienter til kliniske studier og dokumentasjon av utprøvende behandling. Prøveordningen i innsatsstyrt finansiering (ISF), hvor de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon per registrerte pasient i utvalgte medisinske kvalitetsregistre videreføres for å stimulere til økt dekningsgrad. De regionale helseforetakene skal videreføre arbeidet med å legge til rette for automatisk uttrekk av data fra journal til kvalitetsregistre, bidra med å etablere Helseanalyseplattformen og Helsedataservice og sikre at kvalitetsregisterperspektivet ivaretas i dette arbeidet og i arbeidet med å modernisere journalsystemene. Det vises til kap. 701 for nærmere omtale.

De regionale helseforetakene skal arbeide for å sikre kunnskapsbasert praksis i tjenesten. Arbeidet med å vurdere utfasing eller avgrenset bruk av behandlingsmetoder skal videreføres for metoder der det i dag mangler forskningsbasert dokumentasjon om effekt, eller der det er utviklet bedre, mindre invasive eller tryggere metoder. Det vises til omtale av rapportering på revurderingsprosjektet under del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. System for nye metoder er i kontinuerlig utvikling for å sikre pasienter likeverdig og sikker tilgang på nye metoder. Utviklingsarbeidet igangsettes etter initiativ av tjenesten og etatene selv og på bakgrunn av konkrete oppdrag gitt fra departementet.

De regionale helseforetakene skal etablere en infrastruktur for presisjonsdiagnostikk og et nasjonalt genomsenter for persontilpasset medisin. Dette vil bidra til innføringen av persontilpasset medisin og legge til rette for flere kliniske studier i Norge.

Det er et mål å gi flere kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom tilgang til utprøvende behandling. De regionale helseforetakene skal utvikle og etablere felles kriterier/rammeverk for når utprøvende behandling tilbys enkeltpasienter etter en individuell vurdering, utenfor rammen av en klinisk studie. Disse skal være i tråd med den nasjonale veilederen for utprøvende behandling.

Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten gir pasienter med begrenset levetid mulighet for en ny vurdering av sine behandlingsmuligheter, inkludert utprøvende behandling. De regionale helseforetakene skal i 2021 evaluere Ekspertpanelet. Målet er at flere pasientgrupper skal få ekspertråd fra panelet. De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet 16. april d.å. i oppdrag å evaluere Ekspertpanelet og vurdere endringer i mandatet slik at dette fanger opp eventuelle behov for justeringer identifisert gjennom evalueringen, samt de føringer som ble gitt i interpellasjonsdebatten om at pasienter med ALS også bør omfattes av ordningen. Frist for oppdraget er innen utgangen av 2021.

Pasienter og pårørende skal oppleve en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. De regionale helseforetakene skal sørge for at helseforetakene innretter sitt samarbeid med kommunene i tråd med mål og rammer i Nasjonal helse- og sykehusplan og avtalen mellom Regjeringen og KS om etablering av helsefelleskap. Helsefellesskap er nærmere omtalt under kap. 761, post 67.

Regjeringen la i august fram Norges første strategi for sjeldne diagnoser. Strategien beskriver målrettet og konkret arbeidet videre for å sikre tidlig diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter og brukere. For å følge opp strategien, vil det bli gitt oppdrag til de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse. Tiltak for å styrke samarbeidet internasjonalt, og for å styrke diagnostikk, behandling, forskning og kunnskapsutvikling her i Norge vil bli prioritert.

Personell, utdanning og kompetanse

Helseforetakene skal arbeide strategisk på kort, mellomlang og lang sikt for å sikre tilstrekkelig tilgang til personell. De har fått i oppdrag å lage en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse, hvor det bl.a. skal legges til rette for livslang læring. Dette inngår i helseforetakenes kontinuerlige arbeid for å sørge for riktig kapasitet og en personellsammensetning som møter pasientenes behov og følger den medisinske utviklingen. De regionale helseforetakene skal følge opp plan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere, jf. omtale av Stortingets anmodningsvedtak 1344 som ble fattet ved Stortingets behandling av Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021). Det vises til omtale i del III, kap. 8.

Framskrivinger viser et økt behov for spesialisthelsetjenester de kommende tiårene, men det kan ikke møtes med økt bemanning alene. Det må også legges til rette for at helsepersonell kan benytte og utvikle sin kompetanse gjennom hele yrkeslivet, individuelt og i teamarbeid. God ledelse, og særlig førstelinjeledere, er viktig for å identifisere kompetansebehov og å planlegge strategisk for kompetanse og personell. Regjeringen er opptatt av å utvikle en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene. Dette er et langsiktig arbeid og det er fortsatt behov for videre innsats. I spesialisthelsetjenesten er det oppnådd positiv utvikling. Fortsatt utvikling og nye tiltak vil vurderes, spesielt for sykepleiere uten spesialistutdanning og jordmødre. Bruk av teknologiske løsninger, riktig bruk av kompetanse og god logistikk er noen virkemidler som må utnyttes for å møte behovet for kompetanse og den høye omstillingstakten de ansatte i spesialisthelsetjenesten håndterer hver dag. Erfaringene under pandemien, med oppbygging og deling av kompetanse f.eks. gjennom egne kursopplegg er viktig å bygge videre på. De regionale utdanningssentrene kan utvikles for å ivareta en slik rolle. Helsefellesskapene vil ha en viktig rolle i arbeidet med kompetanseutvikling, utdanning og personellplanlegging.

Helseforetakene er store utdanningsarenaer og samarbeider med utdanningssektoren i videregående skole og i universitets- og høgskolesektoren. De etablerte samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universiteter og høyskoler er en viktig arena for forankring og oppfølging av samarbeidsavtaler om utdanning og praksisundervisning. Helseforetakene skal bidra til at nyutdannet helsepersonell har riktig kompetanse ved å delta i arbeidet med å utarbeide og revidere nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene gjennom Kunnskapsdepartementets styringssystem RETHOS. Helseforetakene skal videreføre arbeidet med å heve egne ansattes kompetanse gjennom intern etterutdanning og kompetanseheving. Blant annet skal helseforetakene samarbeide nasjonalt om deling av metoder for utvikling av simuleringsopplegg som brukes i kompetanseheving, og legge til rette for deling av disse mellom helseforetakene.

Kompetansen hos helsefagarbeidere og sykepleiere, som er de største helsepersonellgruppene i helse- og omsorgstjenestene, må utnyttes for å understøtte utvikling av bærekraftige helsetjenester, både når det gjelder bredde- og spesialkompetanse. Spesialisthelsetjenesten er også ansvarlige for gjennomføring av legers spesialistutdanning i sykehus som leder frem til spesialistgodkjenning. Med en økning i antall stillinger i første del av legenes spesialistutdanning (LIS1) er det viktig å tilrettelegge for effektive løp for leger i spesialisering, jf. at det foreslås å opprette 62 nye LIS1-stillinger med oppstart høsten 2022.

Moderniseringen av legenes spesialistutdanning må følges opp. Å ivareta leger under spesialisering i allmennmedisin sitt behov for sykehuspraksis vil være en viktig oppgave framover.

Forskning og innovasjon

Det er viktig å heve kvaliteten på og omfanget av tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning, helsetjenesteforskning, innovasjon og næringsutvikling.

Med nasjonal handlingsplan for kliniske studier (2021–2025) har regjeringen lansert en visjon om at klinisk forskning skal være en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis. Planen har to målsetninger, den ene er at antall kliniske studier i sykehusene er doblet i 2025. Økningen i antallet kliniske studier skal både omfatte studier som initieres i tjenesten og av helsenæringen. Den andre er at andelen pasienter som er rekruttert til kliniske studier i spesialisthelsetjenesten er på 5 pst. i 2025, det vil si i løpet av handlingsplanens varighet. En arbeidsgruppe nedsatt av departementet har i 2021 sett på hvordan indikatoren skal defineres, og har gjennomført en nullpunktsmåling. Indikatoren er nærmere beskrevet på regjeringen.no. Nullpunktsmålingen viser at 2,52 pst. av relevante pasienter i 2020 ble rekruttert til kliniske studier i helseforetakene og private, ideelle som inngår i nasjonalt målesystem for forskning i helseforetakene. Målingen vil gjentas årlig på nasjonalt nivå og danne grunnlag for evaluering av måloppnåelse i 2025. Departementet vil vurdere behov for ev. justeringer i indikatoren over tid, også med hensyn til indikatorens robusthet.

Handlingsplanen gjelder hele helse- og omsorgstjenesten, og legger en bred forståelse av kliniske studier til grunn. Målene skal nås gjennom ni innsatsområder og 20 tiltak. Sentrale tiltak er etablering av NorTrials, etablering av et nasjonalt genomsenter og infrastruktur for genetisk presisjonsdiagnostikk. Program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten skal dekke kunnskapsbehov gjennom kliniske studier i spesialisthelsetjenesten og kunnskapsbehov som avdekkes i Nye metoder, ev. gjennom samfinansiering med ideelle organisasjoner og stiftelser. I utlysningen for 2021 er det en prioritering av studier innen kirurgisk behandling av lipødem og ikke-kirurgisk behandling av barn/unge med alvorlig fedme.

Det vises til Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021) og den økte bevilgningen for 2021 til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder gjennom klinisk utprøvning for pasientgrupper over kap. 732, post 70. Det ble i revidert oppdragsdokument for 2021 sagt at den økte bevilgningen skal knyttes til å finansiere nasjonale behovsidentifiserte studier som gir tilgang til klinisk utprøvning av nye legemidler og andre behandlingsmetoder innen prioriterte områder med et svakt kunnskapsgrunnlag. Det vises til rapportering på Stortingets vedtak nr. 990.

De regionale helseforetakene har rapportert på indikator for kliniske behandlingsstudier og pasienter som inngår. Målingen baserer seg på tall fra 2020. Resultatene vil legges til grunn for fordeling av det resultatbaserte tilskuddet til forskning i helseforetakene. Det vises til kap. 732, post 78.

Det vurderes om bruken av helseklassifikasjonssystemet Health Research Classification System (HRCS) skal utvides til målingen av ressursbruk til forskning i helseforetakene, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Alle vitenskapelige artikler som utgår fra forskningsmidler utlyst fra og med 1. januar 2021 i de regionale helseforetakene skal være åpent tilgjengelige. For å bidra til økt åpenhet om kliniske studier skal resultater fra kliniske studier registreres, jf. nasjonal handlingsplan for kliniske studier.

Det er et mål å øke helseforetakenes deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og det nordiske samarbeidet om kliniske studier og persontilpasset medisin.

De regionale helseforetakene har rapportert på ny innovasjonsindikator. Det vises til omtale i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Etater og virksomheter under Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å følge opp Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen. Det er gitt føringer om å bruke markedet til utvikling av nye tjenester og løsninger og om å involvere næringslivet i utforming av planer og veivalg. Virksomhetene skal ha rutiner for samarbeid med næringslivet. Norges forskningsråd har etablert en helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon, Pilot Helse, i samarbeid med de regionale helseforetakene og Innovasjon Norge. Det vises til omtale i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Forskningsrådet er fra 2021 tildelt 20 mill. kroner til formålet.

Teknologi og digitalisering

Det norske samfunnet blir stadig mer digitalisert. Digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren legger grunnlaget for økt samhandling mellom helsepersonell på tvers av behandlingsteder, og det styrker pasientsikkerheten og gir pasienten mulighet til å ivareta egen helse. Pasientene skal i større grad kunne møte spesialisthelsetjenesten i eget hjem gjennom e-konsultasjoner, nettbasert behandling og digital hjemmeoppfølging, og noen ganger hjemmesykehus.

Digitale innbyggertjenester skal gjøre det enklere for pasienter å administrere og delta i egen behandling og oppfølging. Digitalisering er en forutsetning for å realisere pasientens helsetjeneste og helhetlige pasientforløp. Digitalisering er videre et sentralt virkemiddel for å effektivisere og videreutvikle helse- og omsorgstjenesten. For å sikre bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet og mer effektiv bruk av offentlige ressurser, er det nødvendig å utnytte mulighetene som ligger i teknologi på en bedre måte. De regionale helseforetakene har gjort en betydelig innsats med digitaliseringstiltak under koronapandemien.

Helhet og sammenheng – bedre journal- og samhandlingsløsninger

En sammenhengende helse- og omsorgstjeneste forutsetter økt nasjonal koordinering, felles prioritering og felles innsats om nasjonale digitaliseringstiltak. Det er behov for nasjonal samordning for å sikre en helhetlig e-helseutvikling som understøtter hele pasientforløpet i alle ledd av tjenesten.

De regionale helseforetakene har en viktig rolle i arbeidet med å nå målene om én innbygger – én journal, og bidrar med nødvendige forberedelser til å ta i bruk nasjonale samhandlingsløsninger og i planleggingen av hvilke informasjonselementer som må på plass til hvilken tid for å dekke samhandlingsbehovene til tjenesten fremover.

De regionale helseforetakene skal videreføre sine faglige og finansielle bidrag i utvikling av nasjonale e-helseløsninger. De regionale helseforetakene skal understøtte og bidra i allerede igangsatte tiltak, herunder arbeidet med digital samhandling, pasientens legemiddelliste, bedre bruk av helsedata og standardisert språk (kodeverk og terminologi), jf. omtale under kap. 701 og 744.

Bruken av etablerte nasjonale e-helseløsninger skal økes for å sikre et likeverdig tilbud til befolkningen, herunder digitale tjenester for innbyggerne på helsenorge.no. De regionale helseforetakene skal ta med seg erfaringene med den økte bruken av digitale løsninger i forbindelse med utbruddet av covid-19, som f.eks. e-konsultasjon. De regionale helseforetakene skal søke å samordne utvikling og etablering av nye løsninger. Felles anskaffelser skal gjennomføres der det er formålstjenlig. Det skal være prosesser for erfaringsutveksling fra anskaffelsesprosesser og innføring av ny teknologi.

Det pågår betydelig arbeid i regionene med å modernisere journal- og kurvesystemer gjennom arbeidet med Helseplattformen i Helse Midt-Norge RHF og moderniseringsprosjekter i Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF. Det er viktig at de regionale helseforetakenes planer understøtter målbildet for digital samhandling og felles kommunal journal. Legemiddelprogrammet skal prioriteres høyt og det skal bl.a. gjennomføres en utprøving av pasientens legemiddelliste i Helse Vest RHF og i Bergen kommune, og tilrettelegges for at Helseplattformen skal kunne knyttes til e-resept.

I Midt-Norge pågår et arbeid med å etablere felles pasientjournalløsning ved sykehus og kommuner i hele regionen (Helseplattformen). Det er første gang det etableres en felles journalløsning for primær- og spesialisthelsetjeneste i Norge, som også inkluderer fastleger og avtalespesialister.

Helseplattformen skal kunne omfatte alle helse- og omsorgstjenester i Midt-Norge. Journalopplysningene skal følge pasienter og brukere i alle møter med helse- og omsorgstjenesten i regionen. Helseplattformen skal bidra til økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte.

Det er etablert et samarbeid mellom Helseplattformen og Direktoratet for e-helse om utvikling av helsefaglig standardisering, terminologi og kodeverk osv. som er avgjørende for samhandlingen mellom Helseplattformen og journalløsningene i helse- og omsorgstjenesten utenfor Midt-Norge. Det skal også utarbeides planer for bruk av standardisert språk på utvalgte områder i de øvrige tre regionene.

Bedre bruk av helsedata

Utvikling og tilgjengeliggjøring av helsedata skal legge til rette for forskning, innovasjon og næringsutvikling til det beste for pasienter og innbyggere. Helseanalyseplattformen og Helsedataservice skal bidra til at Norges omfattende og verdifulle helsedata gjøres mer tilgjengelige for forskning og andre viktige formål for pasienter og befolkning. Målet er å bidra til bedre helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling. De regionale helseforetakene skal legge til rette for økt bruk av data fra de medisinske kvalitetsregistrene gjennom Helsedataservice og Helseanalyseplattformen.

Informasjonssikkerhet

I helse- og omsorgssektoren behandles det store mengder sensitive personopplysninger. Det er viktig at opplysningene blir behandlet på en trygg og sikker måte, og at personvernet ivaretas. Opplysningene skal sikres mot uautorisert bruk. Samtidig må informasjonsflyten mellom helsepersonell være god slik at oppdatert informasjon er tilgjengelig ved tjenstlig behov. Dette er nødvendig for at pasientene skal kunne få forsvarlig helsehjelp.

Befolkningen skal ha tillit til at helsetjenesten ivaretar deres personvern. Helseforetakene skal ha etablert god sikkerhetskultur der personell forstår hvordan de skal bidra til digital sikkerhet og hva deres personlige ansvar for dette er.

Trusselbildet har endret seg de seneste årene, og sykehusene har i økende grad blitt interessante mål for digitale trusselaktører. Arbeidet med å styrke det forebyggende arbeidet mot dataangrep har høy prioritet. Dette innebærer også økt samarbeid og erfaringsoverføring mellom de regionale helseforetakene, Direktoratet for e-helse, Norsk helsenett SF og med de nasjonale sikkerhetsmyndigheter og helsesektorens eget sikkerhetsmiljø i HelseCERT.

Det systematiske arbeidet med å styrke informasjonssikkerhet er en integrert del av drift og forvaltning i de regionale helseforetakene og helseforetakene.

Det vises til Riksrevisjonens revisjon av helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer. Hovedfunnene fra undersøkelsen viser at dette er et område som vil kreve stor grad av oppmerksomhet og prioritet i spesialisthelsetjenesten fremover.

De regionale helseforetakene har i 2021 fått i oppdrag å legge til grunn Riksrevisjonens hovedfunn, merknader og anbefalinger i det systematiske arbeidet med å styrke informasjonssikkerheten. Dette innebærer blant annet at de skal utvikle regionale handlingsplaner for arbeidet med informasjonssikkerhet som også omfatter langsiktige tiltak. Videre arbeider Direktoratet for e-helse med en strategi for digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren, som skal bidra til å løfte sikkerhetsnivået i sektoren. Strategien skal tydeliggjøre roller og ansvar, og identifisere relevante strategiske virkemidler og tiltak for å løfte arbeidet med digital sikkerhet i sektoren.

Ressursutnyttelse og samordning

Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Det forutsettes at drift og videreutvikling i helseforetakene skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken og innenfor de rammene som er fastlagt, både økonomisk og juridisk, slik at de regionale helseforetakenes ansvar oppfylles på en mest mulig effektiv måte. De regionale helseforetakene skal legge til rette for en bærekraftig utvikling over tid.

Det er etablert fem felleseide nasjonale foretak for å sikre felles løsninger for spesialisthelsetjenesten. Dette er Sykehusinnkjøp HF, Sykehusbygg HF, Luftambulansetjenesten HF, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF og Pasientreiser HF. Det er stilt krav om at de regionale helseforetakene sikrer rammebetingelser for de felleseide nasjonale foretakene slik at de kan ha en utvikling i tråd med fastlagte mål og strategier.

Private og ideelle tjenesteytere utgjør en viktig del av det samlede tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at de regionale helseforetakene vurderer hvordan ledig kapasitet hos private tjenesteytere kan benyttes på en best mulig måte.

Anmodningsvedtak

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Vedtak nr. 545, 17. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) – Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016).

Vedtaket anses som fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i foretaksmøtet i mai 2016 fikk i oppdrag å utrede basestrukturen og ved at Helse Sør-Øst RHF i oppdragsdokument for 2017 ble tildelt 10 mill. kroner til prosjektering av luftambulansebase Innlandet, jf. Innst. 11 S (2016–2017). Det framgår i oppdragsdokumentet at prosjektering av luftambulansebase Innlandet må inngå som en del av de regionale helseforetakenes samlede gjennomgang av basestrukturen. Helse Sør-Øst RHF ble også i 2018 tildelt 10 mill. kroner til prosjektering av basestruktur. De regionale helseforetakene leverte sin utredning om basestruktur i 2018. Utredningen viste at befolkningen er godt dekket av ambulansehelikopter. Om lag 98 pst. av befolkningen nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter, som er godt innenfor målet om 90 pst.

Utredningen viste at det er lang responstid i Øst-Finnmark. I Finnmark ble beredskapen styrket i 2019 med et helikopter fra Forsvaret i Kirkenes, som ble erstattet med et sivilt helikopter fra juli 2020. Som en del av EUs sivile beredskap, RescEU, vil det bli etablert et ambulansefly med fast base i Tromsø. Jetflyet vil, når det ikke er på oppdrag i EU, styrke beredskapen i nord. I Nord-Trøndelag, som for det meste er lite befolket, anbefales det ikke nye baser. Både Telemark og Innlandet har områder hvor det er lang responstid, men utredningen viser at utfordringen med lang responstid er størst i østre del av Hedmark, fordi det er en forholdsvis stor befolkning i området kombinert med lang vei til sykehus. Færre luftambulansebaser når dette området sammenliknet med Telemarkområdet. For Innlandet ble flere løsningsalternativer drøftet i utredningen, herunder flytting av Dombåsbasen. På grunn av vær- og flyforhold, samt det at Dombåsbasen er bundet opp i en 20 års uoppsigelig kontrakt, anbefales det ikke å flytte Dombåsbasen. Utredningen tilråder å opprette en ny luftambulansebase i Mjøsområdet. Opprettelsen av den nye basen i Innlandet vil ha konsekvenser for aktiviteten til andre nærliggende baser, og utredningen anbefaler derfor ikke å etablere mer enn en ny base i Helse Sør-Øst RHF. Utredningen viser at områdene i Telemark nås av syv til åtte andre baser, og ved bedre koordinering mellom AMK-sentralene kan pasientene nås raskere.

I 2020 gjennomgikk de regionale helseforetakene basestrukturen med ny kunnskap og eventuelle endringer som kunne påvirke basestruktur og behov for luftambulansetjenester. Rapporten viste at nye redningshelikoptre vil nå ut til en større del av landet innen 45 minutter. Helseregionenes vurdering er at kapasiteten til ambulansehelikoptrene i Norge er tilfredsstillende, og at dekningsgraden nasjonalt er tilfredsstillende. Legebiler vil kunne avlaste ambulansehelikopter dersom det skulle oppstå framtidige kapasitetsproblemer. I gjennomgangen i 2020 ble det gjort en særlig vurdering av Innlandet og Bykle/ Vinje. For Innlandet planlegges det en ny luftambulansebase i forbindelse med nytt Mjøssykehus. Bykle kommune befinner seg ifølge rapporten nå i helhet innenfor dekningsområdet til det nye redningshelikoptret på Sola (30 minutters flytid). Det er kun 2–5 pst. av befolkningen i Vinje som teoretisk ikke nås innen 30 minutters flytid. Beredskapen i indre Agder, Vestfold og Telemark vurderes som god, og en ny base vil føre til overkapasitet. Helse Nord RHF vil gjøre en egen vurdering av helikopterstrukturen i egen region, sett i en helhetlig akuttmedisinske sammenheng.

Det vises til Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 for omtale av hvordan rapporten er fulgt opp. Det er satt i verk tiltak for bedre koordinering mellom AMK-sentralene, og det er etablert anestesibemannede legebiler i Mjøsområdet og Grenlandsområdet for å bedre akuttberedskapen. Helse- og omsorgsdepartementet ser ikke at det er grunnlag for å legge fram en egen sak til Stortinget om basestruktur, men viser til omtalen over. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser. Det tas sikte på å sende høringsnotat om revisjon av pasientreiseforskriften på offentlig høring høsten 2021. Basert på høringen vil departementet vurdere endringer i pasientreiseforskriften.

De regionale helseforetakene har gjennomført et prosjekt for å følge opp sitt oppdrag fra foretaksmøtet i januar 2019. Det fremgår av rapport fra prosjektet at de regionale helseforetakene vil videreføre en organisasjonsstruktur hvor pasientreisekontorene ivaretar reiser med rekvisisjon og er underlagt helseforetakene, samtidig som tjenesten knyttes tettere opp mot prehospitale tjenester. Pasientreiser HF vil ivareta fellesoppgaver som før, slik som blant annet forvaltning av IKT-løsninger og oppgjørsordningen for reiser uten rekvisisjon. De regionale helseforetakene vil legge opp til en mer samordnet styring og en felles overordnet strategi på pasientreiseområdet.

Helse- og omsorgsdepartementet fulgte opp de regionale helseforetakene med styringskrav på foretaksmøte 15. juni 2021 gjennom å be om at de følger opp de mål og tiltak som er beskrevet i rapporten «Interregional utredning av organiseringen av pasientreiseområdet», herunder:

• fortsatt utvikle rekvirentordningen slik at pasientene får en både forsvarlig og effektiv tjeneste, tilpasset deres funksjonsnivå. Behandleres attestasjon og opplysninger om funksjonsnivå bør kunne lagres og gjenbrukes både for å gi gode opplysninger om pasienters behov og for å bidra til en effektiv forvaltning av ordningen.

• utvikle regionale standarder/retningslinjer for venting på transport og samkjøring.

• videreutvikle nasjonalt rammeverk for å standardisere anbud og forvaltning av avtaler med transportleverandører.

• fortsette den digitale satsingen innen pasientreiseområdet, slik at tjenesten effektiviseres for både pasientene og helseforetakene.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Evaluering av pasientreiseforskriften

Vedtak nr. 616, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen starte evalueringsprosessen av pasientreiseforskriften i løpet august 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018). Det vises til omtale under vedtak 615. Vedtaket anses som fulgt opp.

Organisering av pasientreiseordningen

Vedtak 617, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsdokument be de regionale helseforetak gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Denne gjennomgangen bør foretas parallelt med evalueringen av pasientreiseforskriften.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018). Det vises til omtale under vedtak 615. Vedtaket anses som fulgt opp.

Drift av luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 861, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dok. 224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018).

En ekspertgruppe har utredet framtidig drift av luftambulansetjenesten, jf. omtale i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan. Ekspertgruppen leverte sin utredning i mars 2021. På bakgrunn av ekspertgruppens utredning og anbefalinger vil regjeringen i all hovedsak videreføre dagens modell, med noen justeringer.

En uavhengig ekspertgruppe ble oppnevnt i 2019 for å utrede fremtidig drift av den operative delen av luftambulansetjenesten. Mandatet for ekspertgruppen var å gjennomgå erfaringene med operatørbytte, beskrive aktuelle modeller for fremtidig drift av luftambulansetjenesten, samt å beskrive fordeler, ulemper og risiko ved de ulike modellene. Ekspertgruppen har i sitt arbeid lagt vekt på dialog med de involverte aktørene for å få belyst alle sider ved organiseringen av tjenesten. Ekspertgruppen avga sin rapport i mars 2021. Ekspertgruppen mener det er fordeler og ulemper ved alle modellene som ble utredet. Alle modellene er mulige og kan gi en god drift av tjenesten. Ekspertgruppen mener imidlertid at dagens modell med forbedringer, der operativ drift også i fremtiden blir ivaretatt av profesjonelle luftfartsorganisasjoner etter anbudskonkurranse, er den beste løsningen for fremtiden.

Det legges til grunn at dagens modell videreføres, men at det gjøres endringer for å sikre videreføring av arbeids- og lønnsvilkår ved eventuelle operatørbytter. Dette vil bidra til å ivareta kompetanse og sikre kontinuitet i samarbeidsforhold som er opparbeidet over lang tid, redusere uro i forbindelse med anskaffelsesprosesser og operatørbytte, og slik bidra til å ivareta beredskap og flysikkerhet. Helse- og omsorgsdepartementet vil gjennom eierstyring av de regionale helseforetakene sikre at det blir arbeidet videre med forbedringer i anskaffelsesprosessene, samt at det stilles krav i kontraktene om gradvis overføring av baser og operatørbytte. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kosmetiske injeksjoner

Vedtak nr. 839, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av representantforslag Dokument 8:174 S (2017–2018) om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner og innstilling fra helse- og omsorgskomiteen (Innst. 348 S (2017–2018)).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 221 L (2020–2021) om endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven med regulering av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling. I proposisjonen foreslås det en aldersgrense på 18 år for å få utført kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Videre foreslås det endringer i helsepersonelloven som innebærer et kompetansekrav for å gjennomføre visse former for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandlinger slik at bare helsepersonell skal kunne utføre disse behandlingene dersom de kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger. I proposisjonen drøftes videre hvorvidt markedsføring av kosmetiske injeksjoner og bestilling og bruk i private hjem bør forbys, uten at departementet kommer frem til at det ikke er grunnlag for et generelt forbud, men at det vil foretas enkelte presiseringer i forskrift.

Evaluering av systemet for nye metoder

Vedtak nr. 294, 13. desember 2019

«Stortinget ber regjeringen å – i tråd med prioriteringsmeldingen og de vedtatte målene for legemiddelpolitikken samt premissene i Prop. 55 L (2018–2019) – sørge for en evaluering av dagens organisering av og saksbehandling i systemet for nye metoder, med hensikt å videreutvikle et system for likeverdig og rask introduksjon av nye metoder i spesialisthelsetjenesten»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 55 L (2018–2019), jf. Innst. 93 L (2019–2020).

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) merknad om at de ikke anser tiltaket for å være oppfylt før evaluering er gjennomført. I Innst. 580 S (2020–2021) merket Kontroll- og konstitusjonskomiteen at departementet har tildelt oppdrag om evaluering, og avventer fremleggelse av evalueringsrapporten før vedtaket kan kvitteres ut.

Helse- og omsorgsdepartementet inngikk høsten 2020 kontrakt med Proba Samfunnsanalyse om gjennomføring av evalueringen etter anbudskonkurranse. Frist for evalueringen er 31. oktober 2021. Vedtaket anses som fulgt opp.

Kompensasjon av donasjon av kjønnsceller

Vedtak 613, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer ved kompensasjon av donasjon av kjønnsceller, som reflekterer belastningen og tidsbruken for donor. Kompensasjonen settes på et moderat nivå, som ikke driver opp det generelle kompensasjonsnivået i nordiske land. Dokumenterte reiseutgifter dekkes i tillegg.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet utarbeidet retningslinjer for økonomisk kompensasjon til eggdonor og oppdatert retningslinjene for kompensasjon til sæddonor. Retningslinjene er inntatt i Helsedirektoratets oppdaterte rundskriv Assistert befruktning med donoregg og donorsæd.

Prioriteringsveileder for donasjon av egg

Vedtak 615, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utforme en prioriteringsveileder for donasjon av egg, som i stor grad harmoniserer med prioriteringsveilederen for donasjon av sæd.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har oppdatert sitt rundskriv Assistert befruktning med donoregg og donorsæd.

NIPT tillatt å utføre i Norge for alle gravide

Vedtak 620, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Helse- og omsorgsdepartementet har ved vedtak 18. mars 2021 endret vilkårene for å bruke Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21, jf. bioteknologiloven § 4–2. Metoden kan etter dette tilbys alle gravide.

Godkjenningsordning for private aktører som vil tilby NIPT

Vedtak nr. 174, 3. desember 2020.

«Stortinget ber regjeringen innen 1. april få på plass en godkjenningsordning for private aktører som vil tilby NIPT, i tråd med føringene fra Stortingets flertall i Innst. 296 L (2019–2020).»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021). Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har etablert en godkjenningsordning for private virksomheter som ønsker å tilby NIPT. Søknadsskjema og informasjon om godkjenningsordningen er tilgjengelig på direktoratets hjemmeside.

Pasientomlastning på Skaidi

Vedtak nr. 178, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere løsninger for å stoppe pasientomlastning på Skaidi for pasientreiser mellom Alta og Hammerfest.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Helse Nord RHF fikk i foretaksmøte juni 2019 i oppdrag å gjennomføre en pilot for personalbytte for strekningen Alta-Hammerfest. Helse Nord RHF skal i samarbeid med Helsedirektoratet kartlegge mulige løsninger for personalbytte. Konsekvenser for personell, pasientsikkerhet og beredskapen skal utredes. Tekniske løsninger som kan understøtte personalbytte skal utredes. Piloten ble avsluttet i 2020 og evalueres nå av Helsedirektoratet. Vedtaket anses som fulgt opp.

Beslutningsforum for nye metoder – beslutninger på tvers av spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Vedtak nr. 994, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Beslutningsforum for nye metoder kan ta best mulige beslutninger på tvers av spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at man sikrer gode samfunnsøkonomiske beslutninger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:141 S (2020–2021), jf. Innst. 471 S (2020–2021). Vedtaket anses som utkvittert gjennom vurderinger i Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering, vedtatte prinsipper for prioritering, samt forslag om videreføring og revidering av disse i Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Sistnevnte melding ligger nå til behandling i Stortinget.

Regjeringen la i 2015 fram Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjenesten – Melding om prioritering. Stortingsmeldingen ga en beskrivelse av prinsippene for prioritering som omfatter, i tillegg til en beskrivelse av de tre prioriteringskriteriene, hvilken avveining det skal være mellom kriteriene og hvilke andre hensyn enn kriteriene det er relevant å legge vekt på i prioriteringsbeslutninger. Stortinget sluttet seg til meldingen, jf. Innst. 57 S (2016–2017).

Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering trakk opp følgende avgrensninger for hvilken nytte og ressursbruk som skal vektlegges i prioriteringsbeslutninger:

• Helseforbedringer for pårørende kan i relevante tilfeller telles med i beregning av nytte.

• All relevant ressursbruk i helsetjenesten skal så langt som mulig tas hensyn til.

• Konsekvenser for ressursbruk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten utløst av tiltak i spesialisthelsetjenesten skal tas hensyn til i metodevurderinger på gruppenivå.

• Det skal tas hensyn til pasientens tidsbruk knyttet til gjennomføring av helsehjelpen.

• Konsekvenser av helsehjelp for pasientens fremtidige produktivitet skal ikke tillegges vekt.

• Konsekvenser av helsehjelp for pasienters fremtidige forbruk av offentlige tjenester og mottak av stønader/pensjoner skal ikke tillegges vekt.

Disse rammene har siden ligget til grunn for prioriteringsbeslutninger i spesialisthelsetjenesten, for legemidler finansiert over folketrygden og når henvisninger fra primærhelsetjenesten vurderes i spesialisthelsetjenesten. Det utvidede helsetjenesteperspektiv som ble lagt til grunn i Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering innebærer at alle relevante helseeffekter og kostnader, for pasienten og i helsetjenesten, som enten oppstår som følge av, eller kan forventes å endres som følge av tiltaket som vurderes, skal inngå i vurderingen. Andre forhold skal ikke vektlegges i prioriteringsbeslutninger.

Det ble i Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering understreket at tiltak som fremmer tilknytning til arbeidslivet kan ha stor betydning for den enkeltes helse. Helserelaterte livskvalitetsaspekter ved det å være i arbeid kan derfor inngå i nyttevurderinger. Framtidig arbeidsevne og den framtidige verdiskapningen til en yrkesaktiv pasient skal imidlertid ikke inkluderes i grunnlaget for vurdering av et tiltaks nytte. Dette ville i så fall føre til at yrkesaktive ville prioriteres over uføre og at sykdommer overrepresentert hos personer med høy inntekt ville prioriteres over sykdommer overrepresentert hos personer med lav inntekt. Dette ville være i strid med verdigrunnlaget for helse- og omsorgstjenesten.

Helsehjelp kan også ha konsekvenser for pasientenes framtidige forbruk av offentlige tjenester og stønader. En pasientgruppe som får økt sin forventede levetid på grunn av et nytt tiltak, kan i mange tilfeller forventes å få økt offentlig og privat konsum av varer og tjenester. Dagens prinsipper for prioritering slår fast at konsekvenser for pasienters framtidige forbruk av offentlige tjenester og mottak av stønader/pensjoner som følge av helsehjelp ikke skal tillegges vekt i prioriteringsbeslutninger. Mennesket har verdi i seg selv – menneskeverdet avhenger ikke av produksjonsevnen til den enkelte eller hvor mange andre tjenester eller ytelser fra det offentlige vedkommende mottar.

Regjeringen la før sommeren fram Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten for Stortinget. Regjeringen foreslår i meldingen gjennomgående prioriteringskriterier for hele helse- og omsorgstjenesten. Prinsippene for prioritering er tuftet på verdigrunnlaget for helse- og omsorgstjenesten. Det er bred enighet om dette verdigrunnlaget, og gjennom prinsippene for prioritering gir man verdiene i helse- og omsorgstjenesten et konkret uttrykk. Forslaget om å gjøre kriteriene gjennomgående i hele helse- og omsorgstjenesten og forslagene i meldingen til konkrete endringer i kriteriene, endrer ikke avgrensningen som ble trukket opp i Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering av hvilken nytte og ressursbruk som skal vektlegges i prioriteringsbeslutninger.

Departementet viser til at felles prioriteringskriterier i hele helse- og omsorgstjenesten kan bidra til å løse prioriteringsutfordringer mellom tjenestenivåene og understøtte økt samhandling. Felles prioriteringskriterier vil kunne bidra til en felles virkelighetsforståelse og gjøre det lettere å fatte beslutninger i fellesskap. Det vises til nærmere beskrivelser og vurderinger i kapittel 9 i Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten som nå ligger til behandling i Stortinget.

Produksjonskapasitet av legemidler og medisinsk utstyr

Vedtak nr. 578, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken produksjonskapasitet som eksisterer i Norge, og hvilke essensielle legemidler og medisinsk utstyr som kan og bør produseres nasjonalt for å sikre forsyning og beredskap, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019– 2020). Vedtaket anses som fulgt opp gjennom Legemiddelverkets kartlegging av produksjonskapasitet for legemidler våren 2020. Som oppfølging av kartleggingen ble det kjøpt inn råstoff for å kunne kriseprodusere enkelte forsyningskritiske intensivlegemidler ved behov, samt igangsatt en mulighetsstudie for antibiotikaproduksjon i regi av Helsedirektoratet. I forbindelse med videre utredning av fremtidige beredskapslagre for legemidler skal det vurderes om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff for kriseproduksjon, jf. omtale av vedtak nr. 575 av 14. mai 2020. Vedtaket er videre fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir og operasjonsluer. Det er også igangsatt produksjon av desinfeksjonsmiddel. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Svangerskap – ultralyd med tilleggsundersøkelser

Vedtak 617, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Vedtaket er fulgt opp gjennom bevilgningsforslag under kap. 732 i Prop. 1 S (2021–2022).

Aldersgrense tilbud om fosterdiagnostikk

Vedtak nr. 618, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at aldersgrensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk senkes fra kvinner som er over 38 år ved termin, til kvinner som er over 35 år ved termin»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Vedtaket er fulgt gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2021 hvor de regionale helseforetakene er bedt om å forberede innføring av tilbud om tidlig ultralyd og NIPT til gravide over 35 år og andre med indikasjon for fosterdiagnostikk slik at dette kan gis fra høsten 2021. Nødvendige bevilgninger er gitt ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2021.

NIPT til alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk

Vedtak nr. 619, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

Vedtaket er fulgt gjennom følgende oppdrag til de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2021:

De regionale helseforetakene skal forberede innføring av tilbud om tidlig ultralyd og NIPT til gravide over 35 år og andre med indikasjon for fosterdiagnostikk slik at dette kan gis fra høsten 2021. Behovet for kompetansehevende tiltak, mer personell, tilstrekkelig analysekapasitet og investeringer i utstyr må blant annet vurderes. Helsedirektoratet skal involveres i vurderingene vedrørende kompetansehevende tiltak.

Endringer i bioteknologiloven og vedtak om fostermedisinske undersøkelser – økonomiske konsekvenser

Vedtak nr. 622, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen innarbeide de økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven i statsbudsjett for 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Vedtaket er fulgt opp gjennom budsjettforslag i Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 195 S (2020–2021).

Helse- og omsorgsdepartementet har innarbeidet de økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven og anmodningsvedtak gjennom bevilgningsforslag i Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 195 S (2020–2021) og i budsjettforslaget for 2022 under kap. 732, post 70, 72–77 og kap. 2755, post 70 og 72. Samlet foreslås det 225 mill. kroner over ulike poster som følge av endringer i bioteknologiloven og anmodningsvedtak i 2022. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Med bakgrunn i anslag fra Helsedirektoratet ble det fremmet bevilgningsforslag i Prop. 1 S (2020–2021) tilsvarende 8,2 mill. kroner under kap. 732, kap. 740 og kap. 2790. Dette gjaldt assistert befruktning for enslige, kompensasjon til eggdonor og donorregister. I Prop. 195 S (2020–2021) ble det fremmet forslag tilsvarende 184 mill. kroner under kap. 732, kap. 858 og kap. 2755. Dette gjaldt tidlig ultralyd, fosterdiagnostikk med NIPT, kompetansehevende tiltak, utstyrs- og arealinvesteringer, rådgivende instans der legen er i tvil om omsorgsevnen til kvinnen eller paret som søker assistert befruktning og virkninger for primærhelsetjenesten.

Planlagt svangerskapsavbrudd på sykehus

Vedtak 712, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset, dersom kvinnen selv ønsker det.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 S (2019–2020).

Vedtaket er fulgt opp gjennom følgende oppdrag til de regionale helseforetakene for 2021:

De regionale helseforetakene skal sørge for at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset dersom kvinnen selv ønsker det, samt sørge for at alle kvinner som blir behandlet på sykehus ved spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell.

Spontanabort – oppfølging fra helsepersonell

Vedtak 713, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle som gjennomgår en spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 S (2019–2020).

Vedtaket er fulgt opp gjennom følgende oppdrag til de regionale helseforetakene for 2021:

De regionale helseforetakene skal sørge for at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset dersom kvinnen selv ønsker det, samt sørge for at alle kvinner som blir behandlet på sykehus ved spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell.

FoU-samarbeidet med legemiddelindustrien

Vedtak nr. 83, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen styrke FoU-samarbeidet med legemiddelindustrien, slik at offentlige forskningsmidler kan bidra til å øke mulighetene for deltakelse i kliniske studier for norske pasienter, samt bedre tilgangen på legemidler.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:98 S (2019–2020). Det vises til oppdrag til de regionale helseforetakene i 2021 om etablering av NorTrials, et gjensidig forpliktende partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og helsenæringen. Det vises til kap. 732, post 78. Anmodningsvedtaket anses som oppfylt.

Handlingsplan for lindrende behandling og omsorg

Vedtak nr. 91, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen forpliktende handlingsplan for lindrende behandling og omsorg og fremlegge den for Stortinget på egnet måte. Planen bør blant annet sikre:

• at sykehusene har en plan for å forhindre overbehandling mot livets slutt

• at helseforetakene har en plan for hvordan de i et samarbeid med kommunene kan forhindre uverdige transporter av pasienter i livets sluttfase

• at ingen som mottar hjelp fra helsetjenesten – i den grad det er mulig – skal dø alene eller være alene i livets sluttfase. Dette målet gjelder også i pandemier og tilsvarende kriser

• bedre samarbeid om den alvorlig syke pasienten ved at det opprettes samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus om felles utvikling og bruk av pasienttilpassede forløp innenfor palliasjon, og ved å involvere pasientorganisasjonene i arbeidet.

• en plan for å styrke kompetansen til å ivareta menneskers åndelige og eksistensielle behov, slik at pasienter og pårørende sikres helhetlig behandling og omsorg.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve, jf. Innst. 73 S (2020–2021). Vedtaket anses som oppfylt gjennom regjeringens omtale i Prop. 1 S (2021–2022), del III. De fem områdene Stortinget foreslår i ny handlingsplan er i all hovedsak en videreutvikling av innsatsområder og tiltak som allerede inngår i stortingsmeldingen. Innenfor de fem områdene finnes det nye og pågående tiltak, både som en del av stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg, og som en del av pågående arbeid i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å sikre en helhetlig oppfølging av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, der tiltakene ses i sammenheng, også på tvers av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har utarbeidet en plan for gjennomføring, og det tas sikte på at alle tiltak i stortingsmeldingen vil bli fulgt opp innen utgangen av 2023, inkludert anmodningsvedtakene som kom i forbindelse med behandlingen av meldingen. Helsedirektoratet vil orientere om framdrift og måloppnåelse gjennom egne årsrapporter til departementet hvert år.

Organiseringen av arbeidet involverer bredt fagmiljøet og relevante organisasjoner. Statsforvalterne skal følge opp meldingen regionalt. Oppfølgingen av stortingsmeldingen skal ses i sammenheng med oppfølgingen av øvrige satsinger innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Målet er å samordne de statlige initiativene overfor kommunene på helse- og omsorgsfeltet, og legge grunnlaget for en felles oppfølging av satsingene i både statlig og kommunal sektor.

Finansiering av palliative team i spesialisthelsetjenesten

Vedtak nr. 92, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen ta en gjennomgang av finansieringsordningen, slik at måten veiledning og ambulerende virksomhet finansieres på for spesialisthelsetjenestens palliative team, ikke blir et hinder for å oppnå gode oppfølgingsløp.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 24 (2019–2020), jf. Innst. 73 S (2020–2021). Vedtaket ble fulgt opp gjennom å gi Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere om finansieringsordningene understøtter ønsket kvalitet og faglig utvikling knyttet til veiledning og ambulerende virksomhet for spesialisthelsetjenestens palliative team. På bakgrunn av Helsedirektoratets svar på oppdraget, tas det sikte på å gjøre enkelte endringer i regelverket for innsatsstyrt finansiering fra 2022.

Endringene innebærer bl.a. en generell økning av tilleggsrefusjonen for ambulante konsultasjoner innen ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF). Videre vil det gjøres tilpasninger i ISF-regelverket som åpner for tilleggsrefusjon ved hhv. palliativ dagbehandling og ved palliative tjenestetilbud til barn, selv om ordinære krav til organisering i palliative team ikke er oppfylt.

Veiledning knyttet til pasientbehandling gjennom samarbeidssamtaler og -møter teller med i ISF-beregningsgrunnlaget. Det foreslås ikke å gjøre endringer i ISF-regelverket knyttet til generelle veilednings- og oppfølgingsaktiviteter overfor kommuner. En form for aktivitetsbasert finansiering av aktiviteter som ikke kan knyttes til enkeltpersoner og rapporteres til Norsk pasientregister, vil falle utenfor ISF-ordningens formål og heller ikke være praktisk gjennomførbar. Et eventuelt eget rapporteringssystem for slike aktiviteter vurderes å være uforholdsmessig krevende å etablere og administrere for både helseforetakene og helseforvaltningen.

Departementet understreker at spesialisthelsetjenesten har en lovfestet veiledningsplikt overfor kommunene. Denne aktiviteten må prioriteres innenfor de gjeldende rammene til de regionale helseforetakene.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

NIPT-test til gravide

Vedtak nr. 177, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag om at gravide kan tilbys NIPT-test også i offentlig regi i løpet av 2021, i tråd med føringene fra Stortingets flertall i Innst. 296 L (2019–2020).»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S ( 2020–2021). Vedtaket anses oppfylt ved at Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2021 har sagt at gravide med rett til fosterdiagnostikk høsten 2021 skal gis tilbud om NIPT, i tråd med Stortingets føringer. Nødvendige bevilgninger til formålet er gitt i revidert nasjonalbudsjett 2021.

Styrking av regionale barnepalliative team

Vedtak nr. 179, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen styrke de regionale barnepalliative teamene, for sikre at det gis et godt og likeverdig til barn og deres familier.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S ( 2020–2021). Vedtaket anses som oppfylt ved at Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentet for 2021 har bedt de regionale helseforetakene sørge for et mer tilrettelagte tilbud om lindrende behandling og omsorg i spesialisthelsetjenesten for de aller sykeste barna og deres familier, og tilstrekkelig kompetanse gjennom barnepalliative team. Som oppfølging av Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020) er det presisert i Helse- og omsorgsdepartementets brev av 24. juni 2020 at tilleggsbevilgningen på 600 mill. kroner også skal gå til etablering av barnepalliative team.

Økt bruk av avtalespesialister i helseforetakene

Vedtak nr. 605, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for tiltak som kan bidra til økt bruk av avtalespesialister i helseforetakene, og informere Stortinget på egnet vis.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:147 S (2019–2020), jf. Innst. 205 S (2020–2021).

Departementet har arbeidet med ulike tiltak som skal bidra til økt bruk av avtalespesialister. Dette for å legge til rette for at avtalespesialistene skal være en fullverdig og integrert del av spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at de forskjellige aktørene i helsetjenesten samarbeider. Det er derfor nå inngått samarbeidsavtaler mellom avtalespesialistene og helseforetakene. Det er også kommet på plass en ordning der avtalespesialistene kan delta i utdanningen av nye spesialister. I motsetning til sykehusene kan ikke avtalespesialistene vurdere og tildele pasientrettigheter. Det har derfor vært arbeidet med ulike løsninger med sikte på å få dette på plass. Det ble varslet i Prop. 1 S (2017–2018) at det tas sikte på å gi avtalespesialistene både rett og plikt til å tildele pasientrettigheter innen utgangen av stortingsperioden. Det pågikk da et arbeid med å starte pilotprosjekter i tilknytning til rettighetsvurdering, med sikte på videre bredding. Av ulike årsaker ble ingen av de prosjekterte pilotprosjektene startet. I 2020 ble derfor de regionale helseforetakene og profesjonsforeningene enige om at avtalespesialister innen psykisk helsevern skal inngå i felles henvisningsmottak med sykehusenes poliklinikker. Etableringen av disse henvisningsmottakene vil gjøres trinnvis, men det er et mål at alle regioner skal etablere noen i løpet av 2021 og har en videre tydelig plan for sluttføring av innføring i 2022. Innenfor somatiske fagområder vil det tas initiativ når nevnte etablering er fremskreden. I Prop. 1 S (2019–2020) ble det varslet at det tas sikte på å inkludere avtalespesialistene i ISF-ordningen. Dette vil innebære en avvikling av dagens trygdetakstfinansiering av disse behandlerne. En slik endring vil legge til rette for at avtalespesialistene kan tas bedre hensyn til ved planlegging av tilbudet til pasientene. Dette er et større arbeid som bl.a. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene må utføre, i samarbeid med profesjonsforeningene. Helsedirektoratets første leveranse forelå i juni 2021 og følges opp av departementet.

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom de forskjellige utviklingsprosjekter departementet har initiert siden 2013.

Svangerskapsoppfølging for partner

Vedtak nr. 649, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at hurtigtester kan brukes på sykehusene slik at det legges bedre til rette for at partneren får være med på svangerskapsoppfølgingen og i fødsels- og barseltiden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:7 S (2020–2021), jf. Innst. 217 S (2020–2021).

Helsedirektoratet fikk den 17. februar i oppdrag å gi råd om hvilke smittevernstiltak som er nødvendige for å åpne for at partner er mer til stede, inkludert bruk av hurtigtester.

I sitt svar til Helse- og omsorgsdepartementet den 26. februar anbefalte Helsedirektoratet bruk av hurtigtester i situasjoner der det er nødvendig for å sikre partners mulighet til deltakelse før, under og etter fødsel. Det ble imidlertid ikke anbefalt hurtigtesting av alle partnere.

Folkehelseinstituttet uttalte senere i sine råd til spesialisthelsetjenesten at avdelingene må etablere rutiner for pre-triagering av partner/nærmeste pårørende. Når dette er på plass, anses antigen-hurtigtester, brukt som rutinemessig screening, å ha minimal tilleggsgevinst og anbefales derfor ikke.

Helsedirektoratet og FHI sine vurderinger ble meddelt de regionale helseforetakene i møte 3. mars. De regionale helseforetakene har fulgt opp anbefalingene overfor sine helseforetak.

Regelverket for pasientreiseordningen

Vedtak nr. 652, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig og innen 1. april 2021 fremme en sak for Stortinget om forenklinger og forbedringer i regelverket for pasientreiser og de regionale helseforetakenes organisering av tilbudet, jf. Stortingets anmodningsvedtak av 19. april 2018, jf. Innst. 196 S (2017–2018).»

Vedtak 652 og 653 ble truffet ved behandlingen av Dok. 8:13 S (2020–2021), jf. Innst. 218 S (2020–2021).

Det ble gitt en orientering om arbeidet med å følge opp vedtakene i Prop. 195 S (2020–2021). Vedtakene er fulgt opp i foretaksmøte i de regionale helseforetakene 15. juni 2021. Det tas sikte på å sende høringsnotat om revisjon av pasientreiseforskriften på offentlig høring høsten 2021. Vedtaket anses som fulgt opp.

Pasientreiseordningen og avtaler med taxiselskap

Vedtak 653, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen presisere de regionale helseforetakenes plikt til å yte pasienttransport og pålegge alle helseforetak å ha avtaler med taxiselskap slik at pasienter med rettigheter til å få dekket sin pasientreise ikke skal måtte legge ut for reisen selv.»

Vedtak 652 og 653 ble truffet ved behandlingen av Dok. 8:13 S (2020–2021), jf. Innst. 218 S (2020–2021). Det vises til omtalen under vedtak 652. Vedtaket anses som fulgt opp.

Irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med endring av kjønn

Vedtak nr. 699, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen påse at de som har måttet gjennomgå et irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med endring av kjønn, får sakene sine grundig behandlet innenfor de generelle erstatningsordningene som i dag finnes.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:25 S (2020–2021), jf. Innst. 238 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom allerede eksisterende erstatningsordninger og gjennom de saksbehandlingsregler som der gjelder.

En person som mener seg utsatt for svikt ved behandling i helsetjenesten, kan søke om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). NPE er underlagt forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Blant annet skal NPE påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Det er en mulighet å søke om rettferdsvederlag fra Statens sivilrettsforvaltning. Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen oppreisningsordning. Ordningen er ment å være en mulighet for å få en viss økonomisk kompensasjon for en skade eller ulempe man er blitt påført, og som man ikke har mulighet til å få dekket på annen måte.

Nedlegging av rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten

Vedtak nr. 707, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten ikke legges ned før man har sikret at kommunene er i stand til å overta ansvaret for de aktuelle pasientgruppene.»

Vedtaket ble truffet behandling av Dok. 8:43 S (2020–2021), jf. Innst. 271 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp gjennom foretaksmøte med de regionale helseforetakene hvor foretaksmøtet vedtok at de regionale helseforetakene bes om å sikre at rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten ikke legges ned før man har sikret at kommunene eventuelt er i stand til å overta ansvaret for de aktuelle pasientgruppene.

Bruk av avtalespesialister innen psykisk helsevern

Vedtak nr. 709, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene utvider bruken av avtalespesialister innen psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:47 S (2020–2021), jf. Innst. 261 S (2020–2021).

Ved årsskiftet 2020/21 ble det enighet mellom de regionale helseforetakene og profesjonsforeningene om endringer i de inngåtte rammeavtalene, som legger til rette for at avtalespesialister innenfor psykisk helsevern skal ha plikt og rett til å vurdere og tildele pasientrettigheter. I foretaksmøter med de regionale helseforetakene 20. april 2021 ble det vist til de endrete rammeavtalene, og foretaksmøtet vedtok på denne bakgrunn følgende: «De regionale helseforetakene bes om å utvide bruken av avtalespesialister innen psykisk helsevern i lys av de endrede rammeavtalene.» Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom foretaksmøtets vedtak.

Lagre av essensielle legemidler

Vedtak nr. 725, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge skal ha lagre for minimum tre måneders forbruk av essensielle legemidler.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppbygging av beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Salg av sykehustomta på Ullevål

Vedtak nr. 806, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen ikke tillate salg av sykehustomta på Ullevål, og avvente en eventuell salgsbeslutning til etter at etappe 2 av Nye Oslo universitetssykehus er regulert og utredet i forprosjekt og det foreligger detaljerte planer som sikrer at hele Groruddalens befolkning får sitt lokalsykehustilbud ved Aker sykehus.»

Vedtak 806 ble fattet under behandlingen av Dok. 8:72 S (2020–2021), jf. Innst. 319 S (2020–2021).

Vedtak 806, 807 og 808 er fulgt opp i foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2021. Helse Sør-Øst RHF har opplyst at salg av Ullevål-tomten ikke vil skje før forprosjekt for etappe 2 av planene for Nye Oslo universitetssykehus gjennomføres. Det planlegges også for at bydelene i Groruddalen skal bli en del av opptaksområdet til Nye Aker sykehus så raskt dette er forsvarlig. I foretaksmøtet 15. juni 2021 ble det presisert at den framskrevne sykehusaktiviteten skal legges til grunn for den videre planleggingen av Nye Oslo universitetssykehus. Vedtakene anses som fulgt opp.

Aker sykehus – fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen

Vedtak nr. 807, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Aker sykehus snarest blir et fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen.»

Vedtak 807 ble fattet under behandlingen av Dok. 8:72 S (2020–2021), jf. Innst. 319 S (2020–2021). Det vises til omtalen under vedtak 806. Vedtakene anses som fulgt opp.

Sykehusaktiviteten i Oslo

Vedtak nr. 808, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke planlegges for en reduksjon i den fremskrevne sykehusaktiviteten i Oslo.»

Vedtak 808 ble fattet under behandlingen av Dok. 8:72 S (2020–2021), jf. Innst. 319 S (2020–2021). Det vises til omtalen under vedtak 806. Vedtakene anses som fulgt opp.

Granheim lungesykehus

Vedtak nr. 809, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tilbudet på Granheim lungesykehus som et minimum opprettholdes på samme nivå som i dag, inntil den bebudede evalueringen av behovet for rehabilitering og behandling for lungesyke i regionen er ferdig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:84 S (2020–2021), jf. Innst. 318 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2021. Helse Sør-Øst RHF ble bedt om å sørge for at Sykehuset Innlandet HF følger opp Stortingets vedtak om at tilbudet på Granheim lungesykehus som et minimum opprettholdes som i dag, inntil den bebudede evalueringen av behovet for rehabilitering og behandling av lungesyke er ferdig. Foretaksmøtet merket seg styrevedtaket i Sykehuset Innlandet HF i februar 2021 om å utsette prosessen med samlokalisering av tilbudet på Lillehammer sykehus og at en ny vurdering vil skje våren 2023. Styret vektla at faglige endringer i tråd med nasjonale føringer vil være viktige for behandling og oppfølging av pasienter med behov for spesialisert lungerehabilitering uavhengig av lokalisering. Vedtaket anses som fulgt opp.

Koronakommisjonen – sengekapasitet og intensivberedskap i helseforetakene

Vedtak nr. 875, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Koronakommisjonen gjør en grundig vurdering av behovet for sengekapasitet og intensivberedskap i helseforetakene og på den bakgrunn fremme anbefalinger om hvor mye kapasitet og bemanning bør økes for å gjøre sykehusene rustet til møte eventuelle kommende pandemier.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med debatten etter statsministerens redegjørelse om Koronakommisjonens rapport og regjeringens videre oppfølging av denne.

Den 12. mai 2021 ba regjeringen Koronakommisjonen om å gjøre en grundig vurdering av behovet for sengekapasitet og intensivberedskap i helseforetakene, og på den bakgrunn fremme anbefalinger om hvor mye kapasitet og bemanning bør økes for å gjøre sykehusene rustet til å møte eventuelle kommende pandemier.

Beredskapsavtaler for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 963, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:171 S (2020–2021), jf. Innst. 405 S (2020–2021).

Det vises til omtale vedtak nr. 575 og 578 av 14. mai 2020. Ev. kriseproduksjon av legemidler må sees i sammenheng med andre tiltak for å ivareta forsyningssikkerheten, som utvidet beredskapslagring og internasjonalt samarbeid. Helsedirektoratet skal vurdere om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff. Etter departementets syn ivaretar arbeidet intensjonen om å vurdere behov for produksjon av legemidler i ev. tilfeller der markedet ikke kan levere og andre iverksatte tiltak ikke er tilstrekkelig for å ivareta forsyningssikkerheten. Videre vises det til at regelverk for statsstøtte og for offentlige anskaffelser er gjeldende når helsetjenesten kjøper inn legemidler. Vedtaket er omtalt under kap. 702.

Pasienter med ALS – kliniske studier

Vedtak nr. 989, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med ALS får mulighet til å kunne delta i kliniske behandlingsstudier og til å få vurdering hos Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:220 S (2020–2021), jf. Innst. 487 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom to tiltak. De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet 16. april d.å. i oppdrag å evaluere Ekspertpanelet og vurdere endringer i mandatet slik at dette fanger opp eventuelle behov for justeringer identifisert gjennom evalueringen, samt de føringer som ble gitt i interpellasjonsdebatten om at pasienter med ALS også bør omfattes av ordningen. Frist for oppdraget er innen utgangen av 2021.

Videre, og i forbindelse med Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021) og den økte bevilgningen til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder gjennom klinisk utprøvning for pasientgrupper over kap. 732, post 70, ble det i revidert oppdragsdokument for 2021 sagt at den økte bevilgningen skal knyttes til å finansiere nasjonale behovsidentifiserte studier som gir tilgang til klinisk utprøvning av nye legemidler og andre behandlingsmetoder til blant annet behandling av hjernesykdommer som demens og ALS. Det vises til rapportering på vedtak nr. 990.

Forskning på sykdommer som rammer sentralnervesystemet

Vedtak nr. 990, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjering sørge for økt finansering av klinisk forskning på alvorlige sykdommer som rammer sentralnervesystemet slik som ALS, MS og demens.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:220 S (2020–2021), jf. Innst. 487 S (2020–2021).

Det vises også til Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021) vedrørende økt bevilgning til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder gjennom klinisk utprøvning for pasientgrupper over kap. 732, post 70. Anmodningsvedtaket anses som oppfylt.

I revidert oppdragsdokument til de regionale helseforetakene vises det til at den økte bevilgningen skal knyttes til å finansiere nasjonale behovsidentifiserte studier som gir tilgang til klinisk utprøvning av nye legemidler og andre behandlingsmetoder til prioriterte pasientgrupper. De prioriterte områdene med et svakt kunnskapsgrunnlag som det ble vist til var bruk av amfetamin som substitutt for behandling av personer med rusmiddelavhengighet, behandling av hjernesykdommer som demens og ALS og bruk av genterapi for behandling av pasienter med sjeldne diagnoser og tilstander som uhelbredelig blodkreft, øyesykdommer, sjeldne immunsykdommer og alvorlige sykdommer som rammer barn. De regionale helseforetakene rapporterer på igangsatte studier i årlig melding for 2021.

Stamcellebehandling for MS-pasienter

Vedtak nr. 991, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest foreslå tiltak for å sikre at et økt antall MS-pasienter får delta i klinisk utprøving av stamcellebehandling i Norge, og informere Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Dokument 8:221 S (2020–2021), jf. Innst. 483 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom revidert oppdragsdokument for 2021 der de regionale helseforetakene ble bedt om å sikre god informasjon til pasienter med MS om muligheten for å delta i klinisk utprøving av stamcellebehandling i Norge, og vurdere strategier for å øke antall pasienter som deltar i den pågående kliniske studien med stamcellebehandling i Norge.

Anbud på folketrygdfinansierte legemidler

Vedtak nr. 1344, 23. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for pasienter av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler og de helseøkonomiske gevinstene av legemidlene, og legge frem vurderingen for Stortinget på egnet måte. Anbud på folketrygdfinansierte legemidler iverksettes ikke før Stortinget har behandlet saken.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021).

En vurdering av helseøkonomiske gevinster inngår i metodevurderingen for hvert enkelt legemiddel. Metodevurderingen innebærer en samlet vurdering av om kostnadene ved å ta i bruk legemidlet står i et rimelig forhold til nytten, tatt i betraktning alvorlighetsgraden til den aktuelle tilstanden, jf. legemiddelforskriftens § 14–3 andre ledd. Utgangspunktet for en anbudskonkurranse på folketrygdfinansierte legemidler vil som hovedregel være at de preparatene som inngår er metodevurdert og innvilget forhåndsgodkjent refusjon (§ 2) på bestemte vilkår eller er funnet kostnadseffektive på vilkår som kontrolleres gjennom søknad om individuell stønad (§ 3), er kvalifisert for å delta i konkurransen. Videre fikk Legemiddelverket – som ledd i oppfølging av områdegjennomgangen – i oppdrag å gjennomføre en konsekvensvurdering av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen gjengitt under kap. 746, post 01.

Plan for rekruttering i helse- og omsorgstjenesten

Vedtak nr. 1348, 23. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en plan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene fremover. Planen skal inneholde forslag til ulike tiltak som bidrar til rekruttering og sikrer nok kompetente hender og hoder i helse- og omsorgstjenestene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innst. 600 S (2020–2021).

Planen presenteres i kap. 8 under del III. Anmodningsvedtaket anses som oppfylt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Kunnskapsdepartementet har besluttet at Statistisk sentralbyrå (SSB) skal overta ansvaret for statistikk om forskning og innovasjon. Det vises til Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 285, post 52. Dette påvirker måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene, som hittil er gjennomført av NIFU for Helse- og omsorgsdepartementet. Det foreslås å overføre ansvaret for målingen til SSB, og 0,5 mill. kroner flyttes til Finansdepartementets kap. 1620, post 01 for dekning av kostnader til målingen.

Bevilgningen over posten dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. I 2020 og 2021 er bl.a. følgende prosjekter finansiert over posten:

• Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

• Framskrivinger og analyser i helse- og omsorgstjenesten fra SSB

• Evaluering av system for Nye metoder

• Områdegjennomgang legemidler

• Utvalg som utreder kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv

• Ekspertgruppe som utreder operativ drift av luftambulansetjenesten

Post 70 Særskilte tilskudd

Hovedregelen er at basisbevilgningene til de regionale helseforetakene budsjetteres over postene 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70.

Følgende tiltak fra saldert budsjett 2021 foreslås videreført i budsjettforslaget for 2022:

• 186,4 mill. kroner til rettsmedisinske fag

• 124,4 mill. kroner til drift av Kreftregisteret

• 103,5 mill. kroner til persontilpasset medisin

• 102,6 mill. kroner til Helseplattformen – tilskudd til kommunene

• 61,3 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes

• 41,1 mill. kroner til nasjonalt senter for e-helseforskning

• 38,4 mill. kroner til tilskudd til turnustjeneste

• 35,4 mill. kroner til medisinske undersøkelser i Statens barnehus

• 14,9 mill. kroner til kvinnehelseforskning

• 14,0 mill. kroner til bedre psykisk hjelp i barnevernet

• 11,0 mill. kroner til landsdekkende modell for organisering av rettspsykiatri

• 10,9 mill. kroner til anestesibemannede legebiler i Mjøsområdet og Grenlandsområdet

• 10,6 mill. kroner til tilskudd til sykestuene i Finnmark

• 6,7 mill. kroner til drift av Nye metoder

• 6,6 mill. kroner til å videreutvikle avansert hjemmesykehus for alvorlig syke barn i Helse Stavanger

• 5,2 mill. kroner til et pilotprosjekt med en avrusingsenhet i Bjørgvin fengsel

• 4,9 mill. kroner til økt kunnskap om behandling av personer med skadelig bruk av doping

• 4,3 mill. kroner til å videreutvikle avansert hjemmesykehus for barn i Helse Vest

• 3,9 mill. kroner til oppfølging av barn og unge med identifisert narkolepsi som mulig følge av influensavaksinen Pandemrix

• 3,3 mill. kroner til Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang

• 2,1 mill. kroner til monitorering og kunnskapsspredning av Raskere tilbake

• 1,7 mill. kroner til Nasjonal koordineringsenhet for dom til behandling

• 1 mill. kroner til tematisk biobank for CFS/ME

Del 1 i spesialistutdanningen for leger og turnustjeneste for fysioterapeuter i sykehus

LIS1 (stillinger for leger i spesialisering) er starten på spesialistutdanningen for legene, med tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Stillingene utlyses sentralt gjennom en søknadsportal, mens tilsettingene gjøres lokalt i to årlige søknadsrunder. Det var 1275 søkere våren 2020 og 969 søkere høsten 2020 til de utlyste LIS1-stillingene.

Helsedirektoratet anslo i 2019 at det var behov for å øke antallet LIS1 stillinger med 200 fra 950 til 1 150 stillinger per år.

Det foreslås å øke bevilgningen med 15,5 mill. kroner for å øke antallet årlige LIS1-stillinger med 62 stillinger, med oppstart av 31 nye stillinger høsten 2022. Kombinert med tidligere økninger i antall utlyste LIS1-stillinger, vil antallet utlyste stillinger per år være i samsvar med det anslåtte behovet fra Helsedirektoratet på 200 nye stillinger når de nye stillingene er fullt ut faset inn fra 2023. Det foreslås at de 62 nye stillingene bindes til spesialitetene allmennmedisin og psykiatri. Det begrunnes med at det er særlige rekrutteringsutfordringer knyttet til disse spesialitetene.

I statsbudsjettet for 2020 ble antallet LIS1-stillinger økt med 38 stillinger i Helse Nord RHF, 19 med oppstart høsten 2020 og resten fra våren 2021. Bevilgningen over kap. 732, post 70 foreslås økt med 4,15 mill. kroner til 57,8 mill. kroner knyttet til disse stillingene i 2022.

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 127 S (2019–2020) ble det som følge av økt behov for leger i forbindelse med koronapandemien, opprettet 100 midlertidige LIS1-stillinger med oppstart høsten 2020. Bevilgningen på 100 mill. kroner knyttet til disse stillingene videreføres derfor ikke i 2022.

I statsbudsjettet for 2021 ble bevilgningen over kap. 732, post 70 økt med 26 mill. kroner for å opprette 100 nye permanente LIS1-stillinger, hvorav 50 stillinger startet høsten 2021 og resterende stillinger lyses ut våren 2022. Bevilgningen over kap. 732, post 70 foreslås økt med 111,5 mill. kroner til disse stillingene i 2022.

Samlet innebærer tidligere og foreslått økning i LIS1-stillinger at det fra våren 2023 vil bli utlyst 1 150 LIS1-stillinger tilgjengelig per år. Det vises også til omtale under kap. 783, post 61.

Fysioterapeutenes turnustjeneste er seks måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Formålet er å kvalifisere til selvstendighet i yrkesutøvelsen og gi grunnlag for autorisasjon som fysioterapeut. I 2020 var det 330 kandidater, mens det i 2021 er 340 fysioterapeuter i turnustjeneste. For 2022 er det estimert et behov for om lag 350 turnusplasser, men dette kan øke som følge av søkere med utdanning fra utlandet.

Det ytes et årlig tilskudd per turnusplass for fysioterapeuter og de opprinnelige 950 LIS1-stillingene på om lag 28 500 kroner. De regionale helseforetakene skal fordele tilskudd også til private opptreningsinstitusjoner som det er inngått avtale med. Hoveddelen av kostnadene dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, postene 72–75). Det årlige tilskuddet kommer i tillegg og skal kompensere for tilrettelegging, veiledning og supervisjon av kandidatene. Det foreslås et tilskudd på 38,4 mill. kroner i 2022 som fordeles mellom de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2022.

Nasjonalt program for screening av tarmkreft

Regjeringen vil innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft, og programmet skal være landsdekkende innen 2024, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år. Screeningprogrammet skal baseres på undersøkelse av blod i avføringen (iFOBT) med gradvis overgang til kikkertundersøkelse av tarmen (koloskopi). For koloskopi gjøres undersøkelsen en gang i livet, mens for iFOBT gjøres undersøkelsen hvert annet år i en periode på 10 år.

Et pilotprosjekt ble gjennomført i to helseforetak i Helse Sør-Øst i 2012–2019. Erfaringene fra piloten ble brukt i planleggingen av hvordan et nasjonalt screeningprogram kan organiseres. Det ble i 2018 etablert et interregionalt prosjekt med en styringsgruppe under ledelse av Helse Sør-Øst RHF. Det var opprinnelig planlagt at første invitasjon skulle sendes ut i 2019. Det har imidlertid blitt nødvendig å forskyve denne milepelen, grunnet utfordringer med planlegging og utviklingstid for IKT-system for det nasjonale programmet. Første invitasjon til deltakere i programmet forventes å kunne sendes ut i løpet av første halvdel av 2022. Regjeringen vurderer at det fortsatt kan planlegges for etablering av et landsdekkende tilbud innen utløpet av 2024.

Det foreslås en bevilgning på 157,1 mill. kroner i 2022.

Livmorhalsscreening

Livmorhalskreft rammer om lag 400 kvinner årlig, og en stor andel er yngre kvinner. Over halvparten av livmorhalskrefttilfellene diagnostisert i Norge er blant kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøver som anbefalt. I tillegg får de som aldri eller sjelden gjennomgår screening oftere påvist livmorhalskreft på et høyere stadium enn de som undersøker seg som anbefalt. Målet med å innføre hjemmetest er at deltakelsen i Livmorhalsprogrammet skal øke og at færre kvinner på sikt skal utvikle livmorhalskreft. Deltakelsen i det norske Livmorhalsprogrammet ligger i dag på 70 pst. Det er ønskelig å øke denne til minst 80 pst.

En ny norsk studie viser at tilbud om hjemmetest til denne gruppen fører til økt deltakelse, avdekker et betydelig antall forstadier til kreft, og kreft som ikke ville blitt avdekket ved ordinær påminnelse om å ta screeningprøve hos lege.

Helsedirektoratet foreslår at hjemmetest implementeres i regi av Kreftregisteret, og det planlegges å starte med en utviklingsperiode fra 2021 til 2022 og en implementeringsperiode fra 2023 til 2027. Det første implementeringsåret planlegges det å invitere kvinner som ikke har deltatt i screening på mer enn 10 år ved å sende de en hjemmetest i posten. Etter at implementeringen har vart i ett år, planlegges det at kvinner som ikke har deltatt i screening på mer enn 8 til 9 år inkluderes ved å få tilbud om å bestille en hjemmetest.

Det foreslås 20,5 mill. kroner i 2022 for å dekke oppstarts- og utviklingskostnader. Midlene skal dekke økte driftsutgifter for Kreftregisteret, IKT-utvikling samt investeringskostnader i laboratorium.

Helseplattformen – tilskudd til kommunene

Det er etablert en tilskuddsordning for Helseplattformen i Midt-Norge for å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at Helse Midt-Norge og kommunene som går inn i prosjektet avlastes for risiko knyttet til manglende deltakelse. Tilskuddet skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen.

Ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) ble tilskuddsrammen satt til 601 mill. 2019-kroner. Tilskuddet inkluderer ikke Trondheim kommune, som gikk inn i prosjektet høsten 2019 og ikke har behov for statlig mellomfinansiering gjennom tilskuddsordningen.

Det foreslås et tilskudd på 102,6 mill. kroner i 2022.

Persontilpasset medisin

Det ble i 2021 tildelt 101,3 mill. kroner til etablering av infrastruktur for presisjonsdiagnostikk, utredning og etablering av et nasjonalt genomsenter med tilhørende registerløsninger, finansiering av det nasjonale kompetansenettverket for persontilpasset medisin og sekvenseringsutstyr i helseforetakene. Infrastrukturen for genetisk presisjonsdiagnostikk skal omfatte sjeldne diagnoser, jf. Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser. Det foreslås å videreføre tilskuddet i 2022. Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021) forlenges ut 2022. Strategien revideres i 2022.

Heroinassistert behandling

Et femårig forsøk med heroinassistert behandling ble igangsatt i 2020. Det skal etableres tilbud i Oslo og i Bergen for opptil 300 opiatavhengige gjennom egne klinikker med god helse- og sosialfaglig bemanning. Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) fikk i 2020 i oppgave å lede følgeevalueringen av forsøket, som skal følge det kliniske prosjektet så lenge prøveprosjektet varer. Tilskuddet foreslås økt med 21,2 mill. kroner i 2022. Samlet foreslås det et tilskudd på 55 mill. kroner i 2022 til videreføring av forsøket, der 36,7 mill. kroner fordeles til Helse Sør-Øst RHF og 18,3 mill. kroner til Helse Vest RHF. I tillegg tildeles Helsedirektoratet 5 mill. kroner til følgeevalueringen, jf. omtale under kap. 734, post 21.

Innføring av tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide

Helse Sør-Øst RHF har anslått årlige kostnader tilsvarende 15,3 mill. kroner i kompetansehevende tiltak (frikjøp) for personellet som må øke sin kompetanse for å tilby tidlig ultralyd til gravide. Helse- og omsorgsdepartementet anslår at de øvrige tre regionale helseforetakene samlet vil ha et tilsvarende bevilgningsbehov. Helse Sør-Øst RHF har anslått et investeringsbehov tilsvarende 20,6 mill. kroner for å tilrettelegge eksisterende lokaler. Videre må det etablerte etterutdanningstilbudet i ultralyd ved NTNU styrkes med 4,5 mill. kroner. Samlet innebærer dette en økt kostnad tilsvarende 55,7 mill. kroner som foreslås bevilget på kap. 732, post 70.

Tverrfaglig helsekartlegging

Det foreslås å øke bevilgningen med 13,5 mill. kroner for å videreføre helsesatsingen i barnevernet. Helsekartlegging i barnevernet er under oppstart og skal videre utvikles i 2022. Kartleggingen er organisatorisk forankret i Bufetat, men utføres i samarbeid med helsetjenesten, primært spesialisthelsetjenesten. Midlene til de regionale helseforetakene skal fordeles mellom regionene når det er avklart hvor nye kartleggingsteam skal etableres i 2022. Det vises også til omtale av helsesatsingen i barnevernet under kap. 765, post 21.

Tromsøbasen

Stortinget har i tråd med Prop. 85 S (2020–2021) vedtatt etablering av en ny redningshelikopterbase i Tromsø. Tjenesten på Tromsøbasen skal ha god kvalitet, med krav om 98 pst. tilgjengelighet, døgnkontinuerlig tilstedevakt og 15 minutters beredskap. Det legges til grunn at døgnkontinuerlig medisinsk tilstedevakt betjenes av personell fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Det foreslås derfor en bevilgning til Helse Nord RHF på 4,9 mill. kroner i 2022 (halvårseffekt) til kompensasjon for merutgifter ved innføring av tilstedevakt for lege.

Ressursteam ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

Noen innsatte har helt spesielle behov pga. sin psykiske helse. I 2020 ble det etablert en egen nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for denne gruppen ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Avdelingen skal bidra til å forebygge og hindre langvarig isolasjon for mannlige innsatte med alvorlige psykiske lidelser. I Prop. 1 S (2020–2021) foreslo regjeringen å etablere et tilsvarende nasjonalt tilbud for kvinner gjennom etablering av et ressursteam ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, med oppstart andre halvår 2021. For 2022 foreslås det å gjøre dette til en permanent ordning. Det foreslås å øke bevilgningen med 1,8 mill. kroner, slik at det samlede tilskuddet i 2022 utgjør 3,6 mill. kroner (helårsvirkning). Midlene skal gå til helsefaglig bemanning med særlig kompetanse innen sikkerhetspsykiatri i Helse Sør-Øst RHF.

Post 71 Resultatbasert finansiering

Ordningen med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene ble innført i 2014. Kvalitetsbasert finansiering innebærer at en andel av budsjettet til de regionale helseforetakene gjøres avhengig av måloppnåelse på utvalgte kvalitetsindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. I Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 viste regjeringen til at ordningen har bidratt til økt oppmerksomhet rundt kvalitetsforbedring i tjenesten. Inntrykket er likevel at ordningen i begrenset grad har påvirket resultatene i tjenesten. Indikatorene er for mange og sammenhengen knyttet til atferd hos ledere og personell er ikke sterk nok. Regjeringen varslet derfor at den ønsker å målrette ordningen i større grad gjennom å redusere antall indikatorer i ordningen, og knytte dem tettere til de mest sentrale målene for utvikling av spesialisthelsetjenesten, særlig samhandling og digitalisering.

Helsedirektoratet har utredet en videreutvikling av modellen, i tråd med føringene fra Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Det er lagt til grunn at formålet med modellen endres fra et mål om overordnet fokus på kvalitetsarbeid til mer målrettet stimulans til ønsket tjenesteutvikling. På bakgrunn av Helsedirektoratets utredning, foreslås det at den nye modellen inkluderer følgende 7 indikatorer:

• Andel video- og telefonkonsultasjoner

• Andel pasienter med digital skjemabasert oppfølging og monitorering

• Andel pasienter med gjennomført nettbasert behandlingsprogram

• Andel pasienter med samarbeidsmøter mellom spesialist- og primærhelsetjenesten innen psykisk helsevern og rusbehandling

• Andel pasienter med teambasert oppfølging (for eksempel ACT-/FACT-team)

• Andelen schizofrenidiagnostiserte som har fått individuell plan

• Andel epikriser sendt innen en dag

Det er satt måltall for de ulike indikatorene. Videre vektes de noe ulikt, ut fra antall observasjoner.

Departementet foreslår at den nye modellen innføres fra 2022. Videre foreslås det at navnet endres fra Kvalitetsbasert finansiering til Resultatbasert finansiering, siden den nye modellen har et noe endret formål. Beløpet som fordeles gjennom ordningen foreslås videreført. Det innebærer at et større beløp blir knyttet til hver enkelt indikator, siden nåværende modell inkluderer om lag 40 indikatorer.

Med de foreslåtte indikatorene i ny modell er det mulig å redusere tidsetterslepet mellom resultater og utbetaling. I dagens modell er det resultater fra 2018 og 2019 som ligger til grunn for 2021-fordelingen. Med de nye indikatorene kan data for 1. tertial 2021 brukes til å beregne fordelingen for 2022. Departementet foreslår at det gjennomføres en avregning ifm. revidert nasjonalbudsjett, der data for hele foregående år benyttes. Det vil gi en sterkere kobling mellom endring i resultat og belønning enn i dagens modell. Det foreslås ikke å kompensere de regionale helseforetakene for ev. omfordelingseffekter som følger av overgang til ny modell. Det ble heller ikke gjort da kvalitetsbasert finansiering ble innført i 2014.

Helsedirektoratet publiserer årlig regelverk for ordningen. Fordelingen for 2022 følger av tabell 4.1.

Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF øker sine inntekter gjennom resultatbasert finansiering i 2022, sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. De får hhv. 4,6 mill. kroner og 22,9 mill. kroner i økte inntekter. Helse Vest har jevnt over høy måloppnåelse på alle indikatorene. Helse Midt-Norge har jevnt over høy måloppnåelse, med unntak av en indikator som trekker ned. Helse Sør-Øst og Helse Nord hhv. 20,5 mill. kroner og 7 mill. kroner i reduserte inntekter sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. Helse Sør-Øst har jevnt over middels måloppnåelse, men har ingen resultater som drar opp totalbeløpet. Helse Nord gjør det jevnt over godt, men har en relativt lav måloppnåelse på indikatoren andel schizofrenidiagnostiserte som har fått individuell plan. Dette trekker totalbeløpet noe ned.

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Basisbevilgningen fra staten til de regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsettingene i spesialisthelsetjenesten. Det er etablert et inntektssystem som fordeler basisbevilgningen mellom Helse Sør-Øst RHF (post 72), Helse Vest RHF (post 73), Helse Midt-Norge RHF (post 74) og Helse Nord RHF (post 75). Nedenfor følger enkeltforslag med bevilgningsmessige konsekvenser samt forslag til modell for fordeling av basisbevilgningene mellom de fire regionale helseforetakene i 2022.

Aktivitetsvekst på om lag 1,4 pst.

Den foreslåtte aktivitetsveksten på 1 497 mill. kroner legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 pst. fra Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner. I tråd med etablert praksis fra 2008 er det da lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittlig behandlingskostnad.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene, fritt behandlingsvalg og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. De regionale helseforetakene har ansvar for utredning og diagnostisering av pasienter som får langvarige, komplekse og sammensatte symptomer etter akuttforløpet av covid-19 i senfølgeklinikker. Tilbudet for rehabilitering etter covid-19 skal følge de nasjonale faglige rådene og nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19-sykdom. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres.

Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,2 pst. i 2022.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering legges det til rette for en vekst på om lag 1,3 pst. fra Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner, mens det innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges til rette for en vekst på om lag 2,7 pst. neste år.

Av den foreslåtte aktivitetsveksten på 1 497 mill. kroner, tildeles 1 003,3 mill. kroner på basisbevilgningene. Det foreslås å øke basisbevilgningene i 2022 med 1 003,3 mill. kroner med følgende fordeling:

• 540,9 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 191,6 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 143,5 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 127,3 mill. kroner til kap. 732, post 75

Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalgreformen ble innført i 2015 og er en bred reform som skal redusere ventetidene, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Reformen består av tre elementer som gjensidig forsterker hverandre:

• En rett for pasientene til å velge seg til godkjente private aktører, om de har rett på behandling

• At mer ledig kapasitet hos private skal kjøpes gjennom anbud

• Fjerning av aktivitetstaket for offentlige sykehus

Ordningen omfatter døgnbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samt enkelte somatiske tjenester og rehabiliteringstjenester. Siden innføring av ordningen i 2015 til første tertial 2021 har nesten 60 000 pasienter fått behandling gjennom ordningen. Det er om lag 90 godkjente private leverandører. I 2020 ble det utbetalt om lag 385 mill. kroner knyttet til pasientbehandling omfattet av ordningen. I første tertial 2021 ble det utbetalt om lag 153 mill. kroner.

I forbindelse med etableringen av ordningen ble det bevilget 10 mill. kroner til gjennomføring av en forskningsbasert følgeevaluering av fritt behandlingsvalg i regi av Forskningsrådet. Evalueringsrapporten ble lansert i august 2021. Det vises til kap. 780, post 50 for en nærmere omtale av evalueringen.

Pensjon

Til grunn for basisbevilgningen ligger et anslått nivå for helseforetakenes samlede pensjonskostnader på 14 200 mill. kroner. Dette er 1 100 mill. kroner høyere enn bevilgningsnivået ved Saldert budsjett for 2021, vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2020–2021). Økningen foreslås fordelt på følgende måte:

• 592,6 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 208,7 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 157,8 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 141,0 mill. kroner til kap. 732, post 75

Overføring av finansieringsansvaret for legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene

Finansieringsansvaret for enkelte legemidler til behandling av MS, narkolepsi, immunsvikt og sjeldne sykdommer ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene 1. februar 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Stortingets innstilling til denne. I 2022 vil helseforetakene få helårskostnader for legemidlene. Det foreslås å flytte 7 mill. kroner fra folketrygdens kap. 2751, post 70 til hhv. kap. 732, post 72-75 og kap. 732, post 80 som følge av dette. Av disse legges 5,6 mill. kroner på de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med følgende fordeling:

• 3 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 1,1 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 0,8 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 0,7 mill. kroner til kap. 732, post 75

Det kan være aktuelt å overføre finansieringsansvaret for enkelte andre legemidler til de regionale helseforetakene i løpet av annet halvår 2022. Dette gjelder blant annet legemidler til intravenøs behandling av infeksjoner og parenteral ernæring. Helsedirektoratet vil utrede og sende på høring forslag om overføring av aktuelle legemidler. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med ev. forslag om legemidler og beløp som skal overføres.

Det vises til omtale under kap. 732, post 80 og kap. 2751, post 70.

Endringer i bioteknologiloven og vedtak om fostermedisinske undersøkelser

Det foreslås å øke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med 70,9 mill. kroner til oppfølging av anmodningsvedtak og lovendringer i bioteknologiloven. Dette gjelder tidlig ultralyd, endret aldersgrense for fosterdiagnostikk inklusiv NIPT og andre kostnader som tilkommer på sykehusene i tilknytning til å etablere og tilby assistert befruktning med eggdonasjon. Samlet foreslås det 225 mill. kroner over ulike poster som følge av endringer i bioteknologiloven og anmodningsvedtak i 2022. Det vises også til omtale og bevilgningsforslag under kap. 732, post 70, 76 og 77 og kap. 2755, post 70 og 72. Det vises også til omtale av anmodningsvedtak 622, 26. mai 2020. Midlene på 70,9 mill. kroner foreslås fordelt slik:

• 38,2 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 13,5 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 10,1 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 9 mill. kroner til kap. 732, post 75

Innføring av betaling for nasjonale e-helseløsninger og nettløsning

Bevilgningen foreslås økt med 263,6 mill. kroner som kompensasjon for innføring av betaling for nasjonale e-helseløsninger. Beløpet inkluderer også 13,6 mill. kroner som gjelder felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten. Kompensasjonen er en oppfølging av forslaget til endringer i pasientjournalloven (tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger) som legges fram sammen med statsbudsjettet. Forslaget inkluderer en hjemmel for å kunne pålegge virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester betaling for forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger. Bevilgningen fordeles slik:

• 142,1 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 50,3 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 37,7 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 33,4 mill. kroner til kap. 732, post 75

Tolkeloven

I forbindelse med tolkeloven som trer i kraft fra 1. januar 2022 styrkes bevilgningen med 3,6 mill. kroner fordelt slik:

• 1,9 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 0,7 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 0,5 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 0,5 mill. kroner til kap. 732, post 75

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffelovens § 39a), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet etablering av egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge RHF.

Finansieringen av ordningen ble lagt om i 2020 og det ble innført en egenandel på 20 pst. for de regionale helseforetakene for å stimulere til økt kostnadskontroll. Øvrige utgifter til ordningen finansieres over kap. 734, post 71 og utbetales til Helse Midt-Norge RHF som har det økonomiske og faglige ansvaret for ordningen. Helse Midt-Norge RHF fakturerer de regionale helseforetakene for 20 pst. av utgiftene til pasienter basert på bostedsregion. Det vises til forslag for 2022 under kap. 734, post 71.

NTT – Nasjonalt tverrfaglig team for diagnostisering og identifisering av døvblindhet

Det foreslås å flytte 0,6 mill. kroner knyttet til Nasjonalt tverrfaglig team for diagnostisering og identifisering av døvblindhet (NTT) fra kap. 732, post 72 til kap. 732 post 75, da Helse Nord RHF etter avtale med Helse Sør-Øst RHF har overtatt ansvaret for NTT.

Ny inntektsmodell for regionale helseforetak

Basisbevilgningene til de regionale helseforetakene over kap. 732, postene 72–75 fordeles gjennom en inntektsmodell. Modellen tar hensyn til regionale forskjeller i behov for spesialisthelsetjenester og forskjeller i kostnader ved å yte spesialisthelsetjenester, slik det også er i inntektssystemet for kommunesektoren.

Regjeringen foreslo i Prop. 1 S (2020–2021) å innføre ny inntektsfordelingsmodell for de regionale helseforetakene. Videre ble det foreslått å innføre den nye modellen over to år gjennom inntektsvekst i 2021 og 2022. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 11 S (2020–2021). Den nye modellen bygger på forslaget i NOU 2019: 24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak. Den tidligere modellen ble innført i 2009 og 2010, jf. Stortingets behandling av budsjettforslaget for 2009. Det vises til Prop. 1 S (2020–2021) for en beskrivelse av den nye inntektsmodellen.

Samlet omfordeling av ny inntektsmodell ble beregnet med utgangspunkt i Saldert budsjett 2020 omregnet i 2021-kroner og korrigert for oppgaveendringer. I budsjettforslaget for 2021 ble det foreslått at ny inntektsmodell skal innføres gjennom inntektsvekst i basisbevilgningene på 324,6 mill. kroner i 2021 og 2022.

I tråd med dette ble bevilgningen økt med 175 mill. kroner i 2021. For å fullføre overgangen til ny modell gjennom inntektsvekst i 2022 foreslås det å øke bevilgningen med ytterligere 150 mill. kroner, slik at samlet beløp for å dekke omfordelingseffektene utgjør 325 mill. kroner. Fordelingen av midlene til innføring av ny modell i 2021 og 2022 fremgår av tabell 4.2.

Oppdatering av befolkningstall og andre kriterieverdier i modellen medfører på vanlig måte omfordeling mellom de regionale helseforetakene fra 2021 til 2022. Denne omfordelingen kommer i tillegg til effekten av å implementere den nye inntektsmodellen som ble beregnet til 324,6 mill. kroner i budsjettforslaget for 2021. Det er en tilsiktet og ønsket virkning av en inntektsmodell som tar hensyn til endringer i befolkningen og helse- og sosiale kriterier som har betydning for behovet for spesialisthelsetjenester. For 2022 innebærer oppdatering av kriterieverdiene at Helse Nord RHF og Helse Midt-Norge RHF isolert sett får redusert sine basisbevilgninger mens Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF får økt sine basisbevilgninger. Departementet viser til at forslaget til generell aktivitetsvekst på om lag 1,4 pst. over Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner innebærer at også Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF får økt sin basisbevilgninger fra 2021 til 2022, korrigert for oppgaveendringer og pris- og lønnsvekst.

Det er Helse Nord RHF som får redusert sin basisbevilgning mest som følge av oppdatering av kriterieverdiene i modellen, både i absolutt og relativt nivå. Hovedgrunnen til dette er at Helse Nord har befolkningsnedgang fra 2020 til 2021, mens de tre øvrige regionene har befolkningsvekst. Samtidig mottar Helse Nord RHF høyest andel av basisbevilgningen per innbygger.

Fordelingsnøkkelen for fordeling av basisbevilgning mellom de regionale helseforetakene i 2022 fremgår av tabell 4.3.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2020 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 61 150,3 mill. kroner.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2020 vises det til Del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 21 660,1 mill. kroner.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2020 vises det til Del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 16 222,1 mill. kroner.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2020 vises det til Del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten Det foreslås bevilget 14 387,4 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Det viktigste formålet med innsatsstyrt finansiering er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Videre skal ordningen stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling. Gjennom innsatsstyrt finansiering gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange og hva slags pasienter som får behandling. Dersom aktiviteten blir mindre enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering. Arbeidet utføres i dialog med de regionale helseforetakene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 27,9 mill. kroner til helårseffekt av oppfølging av endringer i bioteknologiloven og anmodningsvedtak i de regionale helseforetakene. Det vises til omtale under kap. 732, post 72–75.

Nærmere om ISF-ordningen

Innsatsstyrt finansiering (ISF) omfatter somatisk spesialisthelsetjeneste, både innleggelser, poliklinisk utredning og -behandling, samt pasientbehandling utenfor sykehus, herunder pasientadministrert legemiddelbehandling. I tillegg ble den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling overført til ISF-ordningen fra 2017.

ISF er rettet mot de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har egne modeller for fordeling av inntektene til det enkelte helseforetak, basert på lokal kunnskap om sykehus, pasientsammensetning og kostnadsstrukturen ved disse.

ISF skal understøtte ønsket faglig utvikling i spesialisthelsetjenesten. ISF utvikles for at ordningen skal understøtte sammenhengende forløp, bruk av ny teknologi og andre nye og effektive måter å organisere tjenestetilbudet på. De seneste årene har det vært lagt vekt på at ordningen gjøres mer nøytral med tanke på hvilke personellgrupper som utfører behandling, hvor behandlingen finner sted, og hvordan pasientforløpene organiseres. Finansieringen bør i størst mulig grad være arena-, teknologi- og helsepersonellnøytral når det er snakk om likeverdig tjenesteinnhold. Dette skal bl.a. bidra til mer effektiv utnyttelse av personellressurser i sykehus og at tjenester i større grad flyttes hjem til pasienten ved bruk av teknologi.

Utvikling av ISF skal bidra til at finansieringsordningen avspeiler og understøtter medisinsk praksis. Målsettingen om en mest mulig oppdatert finansieringsordning kan imidlertid komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Disse hensynene må veies mot hverandre. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig, og det vil ikke være mulig å være a jour til enhver tid.

Innsatsstyrt finansiering bygger på DRG-systemet, jf. boks 4.5. ISF-andelen er 50 pst. innenfor somatikken. Det innebærer at refusjonene i gjennomsnitt er ment å dekke 50 pst. av driftskostnadene knyttet til aktiviteten for somatisk spesialisthelsetjeneste. De øvrige kostnadene skal dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, postene 72–75. Innenfor hver enkelt pasientgruppe kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon.

Regelverket for innsatsstyrt finansiering beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ISF-ordningen kan bli utbetalt. Helsedirektoratet publiserer regelverket og de regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket gjøres kjent og følges i virksomheter som utfører helsetjenester på vegne av dem.

Regjeringen vil legge til rette for at lege- og psykologspesialister som har driftsavtale med regionalt helseforetak (avtalespesialister) skal være en fullverdig og integrert del av spesialisthelsetjenesten. Avtalespesialistene utfører om lag 25 pst. av den samlede polikliniske aktiviteten og utgjør en stor og effektiv ressurs. I Prop. 1 S (2019–2020) ble det varslet at det tas sikte på å inkludere avtalespesialistene i ISF-ordningen. Dette vil innebære en avvikling av dagens trygdetakstfinansiering av disse behandlerne. En slik endring vil legge til rette for at avtalespesialistene kan tas bedre hensyn til ved planlegging av tilbudet til pasientene. Dette er et større arbeid som bl.a. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene må utføre, i samarbeid med profesjonsforeningene. Helsedirektoratets første leveranse forelå i juni 2021 og følges opp av departementet.

Nærmere om poliklinisk psykisk helsevern og TSB

ISF-ordningen ble fra 2017 utvidet til også å omfatte polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB. I den del av ISF-ordningen som gjelder for somatisk pasientbehandling utgjør det aktivitetsbaserte tilskuddet om lag 50 pst. av finansieringen. Andelen aktivitetsbasert finansiering er lavere i den del av ISF-ordningen som gjelder for psykisk helsevern og TSB. Det ble varslet i Prop. 1 S (2016–2017) at det tas sikte på å øke denne andelen, og i perioden 2018 til 2020 ble det årlig flyttet penger fra basisbevilgningen for å gjøre dette. På grunn av koronautbruddet har det vært ønskelig med stabile rammebetingelser, og det ble derfor ikke foreslått slik flytting for 2021, noe som heller ikke foreslås for 2022.

Ved utvidelsen i 2017 ble det i denne delen av ISF-ordningen etablert vekter som for en stor del gjenspeilet de tidligere refusjonstakstene. Basert på kostnadsinformasjon fra sykehusene er det nå laget nye vekter som i større grad gjenspeiler faktiske kostnader. Disse vektene vil innføres fra 2022. Bruken av de nye vektene vil ikke bety noe for de totale utbetalingene til poliklinisk psykisk helsevern og TSB. Det vil likevel bli en intern omfordeling i ISF, der voksenpsykiatrien får relativt sett høyere vekter basert på kostnadsberegningene. ISF er et finansieringssystem som utbetales fra staten til de regionale helseforetakene på bakgrunn av faktisk aktivitet. Helsedirektoratet vil gi de regionale helseforeforetakene økonomiske beregninger og informasjonsmateriell som kan anvendes av virksomhetene for budsjettilpasninger som virksomhetene skulle synes er nødvendige.

ISF for poliklinisk psykisk helsevern og TSB vil også i 2022 holdes atskilt fra den øvrige delen (somatikk), ved at det blir forskjellige enhetspriser for de to delene av systemet.

Resultat 2020

I Saldert budsjett 2020 ble det lagt til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,4 pst. i sykehusene fra 2019 til 2020, med utgangspunkt i anslag for 2019 basert på aktivitetstall per første tertial. Endelig aktivitet i 2019 ble lavere enn forutsatt, og Saldert budsjett 2020 ga derfor rom for en aktivitetsvekst på om lag 1,6 pst.

Det vises til Prop. 42 S (2020–2021) og Innst. 165 S (2020–2021) hvor bevilgningen for 2020 ble redusert med til sammen 2 941,3 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at virusutbruddet ga lavere aktivitet ved sykehusene fra mars 2020. Lavere aktivitet gir lavere aktivitetsbaserte inntekter fra innsatsstyrt finansiering for de regionale helseforetakene. Det vises til at bevilgningen på kap. 732, post 70 samtidig ble økt med 2 406,2 mill. kroner for å kompensere de regionale helseforetakene for tapte aktivitetsbaserte inntekter for perioden fra mars til mai 2020. Reduksjonen skyldes også at kvalitetssikring av endelig avregningsgrunnlag for 2019 viste at det var utbetalt 227,6 mill. kroner for mye i a-kontoutbetalinger i 2019.

Analysene for hele 2020 tilsier at det samlet er utbetalt om lag 207 mill. kroner for lite i 2020, sammenlignet med det som ble lagt til grunn i Prop. 42 S (2020–2021). Aktiviteten ble 0,6 pst. høyere enn forutsatt. Analysene for 2020 tilsier at reell aktivitetsendring i 2020 er om lag -6,3 pst., sammenlignet med Saldert budsjett 2020.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2020 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2021, inkludert ev. justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Ev. mer- eller mindreutgifter i 2020 vil på vanlig måte bli motregnet mot a-kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2021.

Status 2021

Saldert budsjett 2021 legger til rette for et aktivitetsnivå som ligger om lag 2,2 pst. over Saldert budsjett 2020. Fra 2020 har driftssituasjonen for de regionale helseforetakene blitt endret som følge av virusutbruddet. Bevilgningen for 2021 tok derfor utgangspunkt i Saldert budsjett 2020, og ikke prognoser basert på aktivitet per første tertial 2020. Dette nivået representerte et normalår, understøttet målet om at sykehusene skulle ha mest mulig normal drift framover, øke aktiviteten og ta igjen utsatt pasientbehandling fra 2020.

Aktiviteten i 2021 er lavere enn i et normalår som følge av covid-19, og dette påvirker prognosene for hele året 2021. Prognosen for hele 2021 er, som i 2020, i større grad enn tidligere beheftet med usikkerhet. Prognosen for 2021 er basert på aktivitet per 1. tertial 2021. Det er forutsatt at aktiviteten i andre halvår 2021 blir normalisert. Bevilgningen på posten ble i revidert nasjonalbudsjett 2021 redusert med 1 500 mill. kroner for å kompensere for tapte aktivitetsbaserte inntekter i første halvår 2021.

Det anslås et negativt avvik i innsatsstyrt finansiering på om lag 3 pst. sammenliknet med Saldert budsjett 2021. Prognosen viser et positivt avvik på om lag 1 pst. sammenliknet med bevilgningen etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2021.

Mål 2022

For 2022 foreslås det bevilget 42 834 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for et aktivitetsnivå i 2022 som ligger om lag 1,3 pst. over Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner. Det vises til begrunnelse for å ta utgangspunkt i Saldert budsjett 2021 under omtalen av aktivitetsvekst i sykehusene.

Enhetsprisen for somatiske fagområder foreslås satt til 47 742 kroner, mens enhetsprisen for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling foreslås satt til 3 294 kroner. I forslaget er det hensyntatt 208,3 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Dette innebærer at enhetsprisene er redusert med 0,5 pst.

Fra 2020 opphørte praksis med i forkant å underregulere enhetsprisen i ISF for å ta høyde for endret registreringspraksis. Det legges fortsatt til grunn at enhetsprisen kan justeres i fm. årsavregning dersom aktivitetsgrunnlaget avviker fra det som er lagt til grunn ved fastsettelse av ISF-regelverket. Ev. endring i kodepraksis forutsettes ivaretatt gjennom Helsedirektoratets ordinære kontrollarbeid, herunder også arbeidet i avregningsutvalget.

Fra 2019 ble det innført en prøveordning i ISF, hvor de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon per registrerte pasient i utvalgte medisinske kvalitetsregistre. Målet er å stimulere til økt dekningsgrad i kvalitetsregistrene. Ordningen videreføres i 2022.

Det foreslås å øke bevilgningen med 27,9 mill. kroner til helårseffekt av oppfølging av endringer i bioteknologiloven og anmodningsvedtak i de regionale helseforetakene.

Fra 2022 vil det gjøres enkelte endringer i regelverket for ISF for at ordningen bedre skal understøtte palliativ behandling i tjenesten. Endringene vil håndteres innenfor rammene av ISF-ordningen i 2022. Det vises til nærmere omtale under kap. 732 om anmodningsvedtak.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

Bevilgningen omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også. For 2022 foreslås det bevilget 3 428,7 mill. kroner, tilsvarende en vekst på om lag 2,7 pst. fra saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner. Det vises til begrunnelse for å ta utgangspunkt i Saldert budsjett 2021 under omtalen av aktivitetsvekst i sykehusene.

I forbindelse med endringer i bioteknologiloven og anmodningsvedtak inkluderer bevilgningsforslaget 52 mill. kroner. Dette gjelder tidlig ultralyd og endret aldersgrense for fosterdiagnostikk inklusiv NIPT. Det vises også til omtale under kap. 732, post 72-75.

Finansieringssystemet for laboratorieanalyser ble lagt om fra 2018. Ikke alle fagområder og prosedyrer var omfattet av omleggingen. De regionale helseforetakene har ulike IKT-forutsetninger som innebærer en trinnvis inkludering av fagområdet patologi i 2022 og 2023. Helse Vest RHF vil legge om fra 1. januar 2022, mens Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF vil legge om fra 1. mai 2022. Helse Sør-Øst RHF vil først legge om fra 2023. Det er en forutsetning at omleggingen til det nye systemet skal skje budsjettnøytralt. Dersom utgiftene skulle avvike fra denne forutsetningen, vil utbetalingene i det nye systemet korrigeres.

For ytterligere å stimulere til økt effektivisering, underreguleres de aktivitetsbaserte refusjonene for laboratorie- og radiologiområdet med 28,8 mill. kroner utover ABE-reformen. Refusjonssatsene for radiologi og laboratorievirksomhet øker i gjennomsnitt med 1,2 pst. i 2022.

Status 2021

I saldert budsjett 2021 ble det samlet lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 3,2 pst. utover Saldert budsjett 2020. Basert på regnskapstall for perioden januar til mai 2021, er samlede utbetalinger i 2021 anslått til å bli 4 060 mill. kroner eller 779 mill. kroner over saldert budsjett. Anslaget er svært usikkert. Det er særlig laboratorieanalyser etter koronaviruset som er årsaken til veksten.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester mv.

Det foreslås å flytte 6,05 mill. kroner til kap. 745, post 01 Folkehelseinstituttet i forbindelse med at Nasjonal kompetansetjeneste for amming avvikles som kompetansetjeneste og virksomheten innlemmes og videreføres i Folkehelseinstituttet.

Bevilgningen dekker:

• Tilskudd til forskning i spesialisthelsetjenesten. Tilskuddet skal være et økonomisk bidrag og insentiv for forskning i helseforetakene. Alle helseforetak skal ha forskning integrert i pasientbehandling og i sin virksomhet. Basisdelen (30 pst.) fordeles likt. Den resultatbaserte delen (70 pst.) fordeles etter et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater de siste tre år.

• Program for klinisk behandlingsforskning. Programmet eies og følges opp av de fire regionale helseforetakene og skal imøtekomme behovet for større nasjonale kliniske studier som svarer på identifiserte kunnskapsbehov i tjenesten.

• NorTrials. NorTrials skal være et gjensidig forpliktende partnerskap mellom tjenesten og helsenæringen. Satsingen omfatter «en vei inn» for kliniske studier, NorTrials sentre og frikjøpsordninger for studiepersonell og markedsføring av Norge som utprøverland. Koordineringsansvaret for NorTrials-satsningen flyttes i 2021 til Helse Sør-Øst RHF.

• Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester mv. Tilskuddet skal gi et økonomisk bidrag til drift av nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. Formålet er å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings- og behandlingsforløpet. Som ledd i endringene i styringssystemet for nasjonale kompetansetjenester vil midlene på posten i en overgangsperiode inkludere midler til både nasjonale kompetansetjenester som videreføres innenfor regelverket for nasjonale tjenester, samt til tjenester som avvikles som kompetansetjeneste, men videreføres som nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk eller i annen form. Se nærmere omtale av endringer under mål 2022.

Resultat 2020

Samlet bevilgning var 1 234,3 mill. kroner i 2020. Tilskudd til forskning utgjorde 743,2 mill. kroner. Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten utgjorde 491,2 mill. kroner, herunder 222,2 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser.

Status 2021

Forskning

Tilskuddet til forskning i helseregionene var i saldert budsjett for 2021 på 821,6 mill. kroner. Dette inkluderer 176,8 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning (KLINBEFORSK). Dette omfattet 20 mill. kroner til å utvide den nasjonale studien på stamcellebehandling ved multippel sklerose (RAM-MS) til flere pasientgrupper og 10 mill. kroner til nasjonal klinisk studie innenfor persontilpasset medisin på kreftområdet. I revidert nasjonalbudsjett 2021 ble tilskuddet til KLINBEFORSK for 2021 økt med 100 mill. kroner for å finansiere nasjonale behovsidentifiserte studier som gir tilgang til klinisk utprøvning av nye legemidler og andre behandlingsmetoder til prioriterte områder med et svakt kunnskapsgrunnlag, det vises til Stortingets vedtak nr. 990.

Årlige målinger av forskningsaktiviteten i helseforetakene ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av tilskuddet. Cristin (Current research information system) brukes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner. Cristin er et nasjonalt forskningsinformasjonssystem som samler og tilgjengeliggjør informasjon om norsk forskning, forenkler forskningsadministrative oppgaver og følger opp rapporteringen av vitenskapelige publikasjoner for Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Indikatorene som inngår i poengberegningen er publiserte artikler, avlagte doktorgrader, uttelling for tildelinger av midler fra EU og Norges forskningsråd og ny indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS). Tabell 4.4 viser hvordan den nye indikatoren virker inn på fordelingen av forskningspoeng i regionale helseforetak. Det er tallene som inkluderer ny indikator som ligger til grunn for fordelingen av det resultatbaserte tilskuddet. For utdypende omtale av forskningsaktivitet og resultater for 2020, se del III kap. 5 Spesialisthelsetjenesten.

Nasjonale kompetansetjenester

Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester utgjør 503,9 mill. kroner i 2021, herunder 227,9 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 57,4 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF.

Mål 2022

Det foreslås bevilget 1 347,1 mill. kroner i 2022. I forslaget er det tatt hensyn til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Forskning

Det foreslås et tilskudd på 838,7 mill. kroner til forskning i 2022. Dette inkluderer 180,5 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) og 30,6 mill. kroner til NorTrials.

Tilskuddet til KLINBEFORSK fordeles i sin helhet til Helse Sør-Øst RHF som håndterer midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene.

Tilskuddet til NorTrials fordeles til Helse Sør-Øst RHF som skal koordinere implementeringen av satsningen og håndtere midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene.

Nasjonale kompetansetjenester mv.

Det foreslås 508,4 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester mv. i 2022. Dette inkluderer 232,7 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 58,6 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF.

Det foreslås å flytte 6,05 mill. kroner til kap. 745, post 01 i forbindelse med at Nasjonal kompetansetjeneste for amming avvikles som kompetansetjeneste, og virksomheten innlemmes og videreføres i Folkehelseinstituttet.

Posten inkluderer også finansiering av nasjonalt servicemiljø med regionale noder som de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere, samt tjenester som avvikles som nasjonale kompetansetjenester, men videreføres som nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk eller i annen form.

Formålet til nasjonale kompetansetjenester er å bygge opp og spre kompetanse i alle helseregioner på kompetansesvake områder innenfor en begrenset tidsperiode. I 2018 ga Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet i oppdrag å evaluere nasjonale kompetansetjenester, i tråd med føringene i regelverket om en helhetlig gjennomgang om lag hvert femte år. Gjennomgangen avdekket at flere kompetansetjenester ikke driver i henhold til regelverket og at dagens styringssystem ikke er dynamisk. Svært få nasjonale tjenester er avviklet eller videreført i andre former de siste tiårene til tross for at mange nasjonale kompetansetjenester har nådd formålet.

Basert på evalueringen og en innspillsrunde på nett besluttet departementet nedenstående endringer og tiltak som ble presentert i statsbudsjettet for 2021:

• tydelig krav om tidsbegrenset funksjon for nasjonale kompetansetjenester og kategorisering av tjenestene i hhv. kategori opplæring med fem års funksjonstid og kategori kompetanseoppbygging med ti års funksjonstid.

• etablere nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk som skal fungere som et naturlig utviklingstrinn for kompetansetjenester som har oppfylt sitt formål. Disse reguleres ikke i regelverk for nasjonale tjenester.

• Utrede og etablere et nasjonalt servicemiljø med regionale noder for nasjonale tjenester og kvalitets- og kompetansenettverk etter modell fra medisinske kvalitetsregistre.

Omorganiseringsprosessen kommer til å gå over flere år, og Helse- og omsorgsdepartementet startet høsten 2020 prosessen med å gjennomføre endringene. Departementet har i samarbeid med de regionale helseforetakene gjennomført egne møter med 46 av de 51 nasjonale kompetansetjenestene. Av de 46 tjenestene er 28 av tjenestene etablert før 2012, og har dermed vært i drift i ti år eller mer. Hele 17 av disse tjenestene ble etablert i perioden 1990–2000. For å sikre et mer dynamisk system som bedre svarer på nye kompetansebehov tas det sikte på at nasjonale kompetansetjenester etablert før 2012 avvikles i løpet av 2022 og 2023. De fleste kompetansetjenestene som blir avviklet videreføres som kvalitets- og kompetansenettverk. Nettverkene blir et faglig, interregionalt samarbeid der aktørene har felles ansvar for kompetansespredning, men koordineres fra det helseforetaket som hadde ansvar for den nasjonale kompetansetjenesten. Formålet er å bidra til likeverdige helsetjenester med god kvalitet og å redusere variasjon i praksis. De regionale helseforetakene har ansvar for å etablere og finansiere drift av nettverkene innenfor rammen av denne budsjettposten. I tillegg er det noen kompetansetjenester som avvikles som blir omorganisert og videreført på andre måter. RHF-ene samordner prosessen, men selve omorganiseringen gjennomføres regionalt med involvering av brukere og tillitsvalgte.

Fem nasjonale kompetansetjenester forankret i hhv. Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF foreslås avviklet fra 2022, og videreført i annen form. Dette gjelder nasjonale kompetansetjenester for amming og aldring og helse (Helse Sør-Øst RHF) og for avansert laparoskopisk kirurgi, ultralyd – og bildeveiledet behandling og funksjonell MRI (Helse Midt-Norge RHF).

Nasjonal kompetansetjeneste for amming foreslås innlemmet i Folkehelseinstituttet fra 2022. Se nærmere omtale under kap. 745, post 01. De fire andre kompetansetjenestene foreslås videreført gjennom etablering av henholdsvis Nasjonalt senter for aldring og helse og Nasjonalt forskningssenter for minimal invasiv og bildeassistert diagnostikk og behandling.

Nasjonalt senter for aldring og helse

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997 og foreslås avviklet som kompetansetjeneste fra 2022, men videreført som Nasjonalt senter for aldring og helse underlagt Helse Sør-Øst RHF. Tjenesten retter seg mot både primær- og spesialisthelsetjenesten, helsepersonell, pasienter og pårørende. Det nasjonale senteret skal bygge videre på og videreutvikle oppgaver knyttet til forskning, kunnskaps- og kompetanseutvikling og kompetansespredning om aldring og eldrehelse, innenfor områdene demens, normal aldring og aldringsprosesser, fysisk og psykisk helse, sykdom og funksjonsevne ved aldring, folkehelse og forebygging med betydning for aldring og utviklingshemning. Helse Sør-Øst RHF har ansvar for å etablere senteret innenfor rammen av midlene til nasjonale kompetansetjenester mv.

Nasjonalt forskningssenter for minimal invasiv og bildeassistert diagnostikk og behandling

Det foreslås å etablere et Nasjonalt forskningssenter for minimal invasiv og bildeassistert diagnostikk og behandling. Senteret skal bygge videre på og utnytte synergieffekter i opparbeidet kompetanse ved de tre nasjonale kompetansetjenestene i Helse Midt-Norge RHF som avvikles. Senteret skal drive med forskning, innovasjon, kompetanseutvikling og -spredning samt utdanning innen minimalt invasiv kirurgi, medisinsk bildedannelse, bildeanalyse (inkludert kunstig intelligens), bildeveiledet diagnostikk og behandling/intervensjon (inkludert robotikk) og simulatorbasert læring. Utdanningsaktiviteten forutsettes forankret i de ordinære systemene for utdanning av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Helse Midt-Norge RHF har ansvar for å etablere senteret innenfor rammen av midlene deres til nasjonale kompetansetjenester mv.

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift

Bevilgningen dekker kompensasjon for merverdiavgift til de regionale helseforetakene. Bevilgningen på posten skal dekke utbetaling av seks etterskuddsvise kompensasjonskrav i budsjettåret. Det foreslås å flytte 7 mill. kroner fra folketrygden til de regionale helseforetakene som følge av helårskostnader for legemidler hvor finansieringsansvaret ble overført i 2021. Som følge av ordningen med nøytral merverdiavgift bevilges 1,4 mill. kroner av dette beløpet på kap. 732, post 80. Det foreslås en aktivitetsvekst på om lag 1,4 pst. regnet fra Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner. Som følge av ordningen med nøytral merverdiavgift må deler av veksten bevilges på kap. 732, post 80. Det foreslås at 91 mill. kroner av økningen bevilges på kap. 732, post 80. Det vises til omtale under kap. 732, postene 72–75 og kap. 2751, post 70. Samlet foreslås det en bevilgning på 8 182 mill. kroner i 2022.

Post 81 Protonsenter

Bevilgningen dekker tilskudd til etablering av protonbehandling på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus og på Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen. Sentrene skal stå ferdig i 2023/2024. Det er fastsatt øvre tilskuddsramme til prosjektene med hhv. 389 mill. 2018-kroner for prosjektet ved Haukeland og 513 mill. 2018-kroner til senteret på Radiumhospitalet. Tilskuddsrammene utgjør 30 pst. av forventede kostnader i prosjektene. Det ble i 2020 utbetalt 26 mill. kroner med en fordeling på hhv. 2 mill. kroner og 24 mill. kroner til prosjektene på Radiumhospitalet og på Haukeland. I 2021 er det utbetalt 176 mill. kroner mill. kroner på posten. Tilskuddet er fordelt med 105 mill. kroner til prosjektet på Radiumhospitalet og 71 mill. kroner til prosjektet på Haukeland.

Det foreslås bevilget til sammen 181 mill. kroner på posten i 2022. Tilskuddet fordeles med 86 mill. kroner til prosjektet på Radiumhospitalet og 95 mill. kroner til prosjektet på Haukeland.

Post 82 Investeringslån

Bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer på over 500 mill. kroner. Fra 2017 har helseforetakene kunnet få lån på inntil 70 pst. av forventet prosjektkostnad inklusiv usikkerhetsmargin (P85), basert på kvalitetssikrede konseptplaner. De regionale helseforetakene kan kun ta opp lån gjennom denne låneordningen.

Lån i 2020

I 2020 ble det bevilget 5 782,8 mill. kroner i investeringslån til de regionale helseforetakene. Alle helseregioner har investeringsprosjekter innenfor låneordningen.

Ved inngangen til 2021 utgjør samlede låneopptak til investeringer i de regionale helseforetakene om lag 28,4 mrd. kroner. Av dette er 13,9 mrd. kroner omgjort til langsiktige lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 14,5 mrd. kroner, er byggelån til prosjekter som er under gjennomføring. Saldert budsjett for 2021 utgjør 7 859,4 mill. kroner. Bevilgningen sikrer fortsatt framdrift av vedtatte investeringsprosjekter.

Budsjettforslag 2022

Det foreslås en bevilgning på 7 260,4 mill. kroner i 2022. Det foreslås vedtatt lånerammer til tre nye investeringsprosjekter i 2022. De tre investeringsprosjektene er: samling av sykehusbasert psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus HF, utbygging av Sykehuset Telemark, Skien og utbygging av Haugesund sjukehus, trinn 2.

Samling av sykehusbasert psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus

Med et senter for psykisk helsevern skal Akershus universitetssykehus på sikt samle sykehusbasert psykisk helsevern for barn, unge og voksne innenfor akuttpsykiatri, alderspsykiatri, psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri. I dag er disse geografisk spredt. Etableringen av et samlet tilbud for sykehusbasert psykisk helsevern på Nordbyhagen gir samlokalisering med den somatiske virksomheten. Byggeprosjektet består av fire delprosjekter. Det skal bygges 50 nye senger i voksenpsykiatri, som sammen med de 73 eksisterende sengene i akuttpsykiatri vil gi 123 senger for voksne i et døgnsenter for psykisk helsevern for voksne. Utbyggingsprosjektet planlegges å være ferdigstilt i 2026. Det dimensjoneres for at ansvaret for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for bydelene Alna, Grorud og Stovner overføres til Oslo universitetssykehus når Nye Aker etter planen er ferdigstilt i 2030.

Det foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner i 2022 og en samlet låneramme på 695 mill. 2022-kroner til samling av sykehusbasert psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus, tilsvarende 70 pst. av kostnadsrammen P85.

Utbygging av Sykehuset Telemark, Skien

Sykehuset Telemark har behov for oppgradering og utbygging. Prosjektbehovet for nyetablering av strålesenter har oppstått som følge av beslutning i Helse Sør-Øst RHF om å desentralisere denne tjenesten. Videre er dagens bygningsmasse utdatert og støtter ikke opp under god funksjonalitet og effektiv drift. Det er også behov for økt kapasitet. Utbyggingen av kreftsenteret vil dekke stordelen av behovet for stråling for befolkningen i både Vestfold og Telemark. Utbyggingen gir også nytt sengebygg og utvidelse av akuttsenteret, som det er stort behov for.

Kreftsenteret omfatter to strålebunkere, 21 dagplasser og 13 poliklinikkrom. I tillegg er det forberedt for en eventuell senere utvidelse med to strålebunkere. Sengebygget planlegges med 101 senger. Akuttsenteret er planlagt med 19 mottaksplasser, 5 poliklinikkrom og 15 avklaringssenger.

Det foreslås en bevilgning på 66 mill. kroner i 2022 og en samlet låneramme på 928 mill. 2022-kroner til utbygging av Sykehuset Telemark, Skien, tilsvarende 70 pst. av kostnadsrammen P85.

Utbygging av Haugesund sjukehus, trinn 2

Helse Fonna HF og Helse Vest RHF har vedtatt utbygging og modernisering av Haugesund sjukehus i flere trinn. Det ble gjennomført en samlet konseptfase for utbyggingen. Byggetrinn 1 startet i 2018 og deler tatt i bruk i 2021. Det ble gitt en låneramme på 1 350 mill. 2018-kroner til prosjektet i statsbudsjettet for 2018.

Byggetrinn 2 var opprinnelig planlagt å starte i 2030. Ulike forhold har gitt mulighet for å starte tidligere. Flere funksjoner har latt seg løse innenfor den økonomiske rammen for byggetrinn 1 og det økonomiske grunnlaget og helseforetaket sin bæreevne er bedret.

I byggetrinn 1 ble det funnet plass for teknisk krevende funksjoner som blant annet intensiv, operasjonsstuer og laboratorium. Byggetrinn 2 vil inneholde nye sengeposter, infeksjonsavdeling, kreftavdeling og flere isolat samt ombygging av poliklinikker og dagbehandling. Det er planlagt ferdigstilt i 2025. Pandemien har også forsterket behovet for en tidligere gjennomføring av byggetrinn 2, da dagens sykehus har hatt mangel på isolat og har flersengsrom uten bad. Dette har skapt utfordringer i smittevernsarbeidet.

Det foreslås en bevilgning på 173 mill. kroner i 2022 og en samlet låneramme på 722 mill. kroner til utbygging av Haugesund sjukehus, trinn 2, tilsvarende 70 pst. av kostnadsrammen P85.

Nye Oslo universitetssykehus – Livsvitenskapsbygget

Stortinget godkjente ved behandling av statsbudsjettet 2020 lånerammen til utbyggingen av Nye Oslo universitetssykehus. Det arbeides nå med forprosjekt for utbyggingene på Rikshospitalet og Aker.

I Prop. 79 S (2020–2021) varslet regjeringen Stortinget om at deler av bevilgningen til arbeidet med nytt livsvitenskapsbygg for 2021 ville bli benyttet til å utrede innplassering av Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) ved Oslo universitetssykehus HF i et utvidet Livsvitenskapsbygg. Samlokaliseringen av Universitetet i Oslo og KLM vil forsterke eksisterende og skape nye synergier på livsvitenskapsområdet. I tråd med tilrådingen fra ekstern kvalitetssikrer foreslår regjeringen et styringsmål for prosjektet på 10 417 mill. kroner, og en kostnadsramme på 11 974 mill. kroner. Oslo universitetssykehus vil leie om lag 30 pst. av arealene.

Lokaler for samling av KLMs virksomhet var opprinnelig planlagt i fase 2 av utbyggingen av nye Rikshospitalet, men er nå planlagt realisert tidligere som følge av samlokaliseringen i Livsvitenskapsbygget.

Regjeringen legger til grunn at Helse Sør-Øst RHF etter innflytting skal motta husleiekompensasjon på 90 mill. 2021-kroner årlig. Kompensasjonen er knyttet til at vilkårene i statens husleieordning avviker fra det som ligger til grunn i den ordinære finansieringsordningen for store investeringsprosjekter i helseforetakene. I tillegg vil Helse Sør-Øst RHF få kompensasjon for engangskostnader på 87,5 mill. kroner som følge av midlertidig stans i prosjektet og covid-19.

Helse Sør-Øst RHF har parallelt med den eksterne kvalitetssikringen gjennomført en egen kvalitetssikring av konseptfase (KSK) for samlokalisering av laboratoriefunksjoner for Oslo universitetssykehus HF i Livsvitenskapsbygget. Styret i Helse Sør-Øst RHF har vedtatt å videreføre samarbeidsprosjektet, forutsatt at de mottar kompensasjon som beskrevet over.

Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital

I Prop. 1. S (2017–2018) ble det lagt fram en hovedmodell for finansiering og eierskap av universitetsarealer i sykehus. Det ble her lagt til grunn at utbygging av sykehus med universitetsarealer skulle gjennomføres som felles prosjekter mellom universiteter og helseforetak. Hovedmodellen la til grunn at helseforetakene er eiere av byggene, også universitetsarealene, og har ansvar for finansieringen av utbyggingen. Universitetene leier lokaler av helseforetakene og det må inngås langsiktige leieavtaler som regulerer ansvar og forpliktelser for begge parter.

St. Olavs hospital HF har i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) satt i gang planlegging av et Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital på Øya i Trondheim.

St. Olavs hospital på Øya i Trondheim ble bygget som et integrert universitetssykehus hvor klinikker og helsepersonell er fysisk tett på universitetsfunksjonene, universitetsansatte og studenter. Det er etablert en sameiemodell der byggene er eid og driftes i fellesskap av St. Olavs hospital og NTNU. Sameiemodellen har vært velfungerende. St. Olavs hospital består av syv kliniske sentre. Senter for psykisk helse gjenstår for å få et samlet og integrert universitetssykehus på Øya. Senteret er også en viktig del av NTNUs Campussamling.

Det legges til grunn at Senter for psykisk helse blir gjennomført som et felles prosjekt, hvor helseforetakenes planleggingsregime benyttes. St. Olavs hospital vil være byggherre og Sykehusbygg står ansvarlig for utbyggingen. Helseforetakenes planleggings- og kvalitetssikringsregime skal benyttes i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Partene er ansvarlige for hver sin del av finansieringen.

NTNUs andel av utbyggingen finansieres gjennom tilskudd over statsbudsjettet på maksimalt 639 mill. kroner (kroneverdi juli 2022), tilsvarende p50-estimatet for NTNUs del av prosjektet. Den antatte kostnadsrammen for NTNU Campussamling reduseres tilsvarende. En ev. kostnadsoverskridelse for universitetets del av utbyggingen av senteret skal finansieres av NTNU. Kostnadsramme til NTNU sin del av senter for psykisk helse fastsettes samtidig med at lånerammer til Helse Midt-Norge RHF sin del av prosjektet fastsettes. Gjennomføring forutsetter at det gjennomføres en ekstern kvalitetssikring og at Stortinget godkjenner en ev. lånesøknad fra Helse Midt-Norge RHF.

Post 83 Byggelånsrenter

I perioden fram til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt låneporteføljene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). I 2020 utgjorde byggelånsrenter på denne posten 120,2 mill. kroner. Anslag for byggelånsrenter i 2022 utgjør 460 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

Bevilgningen på posten benyttes til å håndtere svingninger i forholdet mellom pensjonskostnader og -premier. Det foreslås en bevilgning på 2 859 mill. kroner i 2022.

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fordele rammen mellom de regionale helseforetakene. Det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene innebærer at pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsettelse av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Hvis pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden, blir likviditet tilført gjennom økt tilførsel av driftskreditt. Hvis pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden, blir overskuddslikviditet trukket inn gjennom krav til nedbetaling av driftskreditt. Dersom det skjer betydelige endringer i pensjonskostnaden, vurderes det i det enkelte tilfelle om det skal gjøres endringer i basisbevilgningene til helseforetakene.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2020

Helseforetakenes samlede ramme for driftskreditt var per 1. januar 2020 på 2 092 mill. kroner. Ved behandling av Prop. 1 S (2019–2020) ble det lagt til grunn en samlet pensjonskostnad på 13 000 mill. kroner og pensjonspremier på 18 600 mill. kroner. Det ble lagt opp til at helseforetakene skulle benytte 1 000 mill. kroner fra premiefondet til premiebetaling i 2020. Gjennom økning av driftskredittrammen med 4 459 mill. kroner ble de regionale helseforetakene tilført tilstrekkelig likviditet til å håndtere premienivået.

Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ga et nytt anslag for pensjonskostnaden i 2020 på 9 900 mill. kroner, som var 3 100 mill. kroner lavere enn forutsatt i Saldert budsjett. Basisbevilgningen til de regionale helseforetakene ble derfor redusert med 3 100 mill. kroner og driftskredittrammen ble økt med 1 959 mill. kroner fra 6 551 mill. kroner til 8 510 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020. I tillegg ble helseforetakenes bruk av premiefond til betaling av pensjonspremie for 2020 økt med 1 mrd. kroner. Det svares ikke arbeidsgiveravgift av premie betalt ved premiefond. I sum ble dermed helseforetakenes økte likviditetsbehov som følge av reduksjonen i basisbevilgningen på 3 100 mill. kroner dekket.

Oppdaterte beregninger fra helseforetakenes pensjonsleverandører høsten 2020 viste en samlet pensjonspremie på 14 700 mill. kroner før bruk av premiefond, som var 3 900 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett, jf. Prop. 42 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Helse- og omsorgsdepartementet. Driftskredittrammen til de regionale helseforetakene ble derfor redusert med 3 900 mill. kroner. Som følge av de endelige nivåene for pensjonskostnad og -premie og dertil hørende bevilgninger, ble endelig driftskredittramme for de regionale helseforetakene 4 610 mill. kroner ved utgangen av 2020.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2021

Saldert budsjett for 2021 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader for helseforetakene på 13 100 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift og pensjonspremier på 14 900 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Anslag for pensjonspremie for 2021 ble utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 1,6 pst. som var i tråd med SSBs siste prognose. I tillegg påvirkes premienivået av øvrige faktorer som G-regulering, beholdning av og avkastning på pensjonsmidler samt bemanningsendringer. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjorde i Saldert budsjett 1 800 mill. kroner, som i sin helhet ble håndtert gjennom en tilsvarende økning av helseforetakenes driftskredittramme. Det ble ikke lagt opp til at helseforetakene skulle benytte midler fra premiefondet til premiebetaling i 2021. Ny ramme for driftskreditt ble derfor justert fra 4 610 mill. kroner til 6 410 mill. kroner ved utgangen av 2021.

Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ga et nytt anslag for pensjonskostnaden for 2021 på 14,2 mrd. kroner, som er 1 100 mill. kroner høyere enn forutsatt i Saldert budsjett. Dette skyldtes hovedsakelig endringer i de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for beregning av pensjonskostnaden, redusert forventet avkastning fra 3,8 pst. til 3,1 pst. og noe vekst i antall ansatte. På denne bakgrunn ble basisbevilgningen til de regionale helseforetakene økt med 1 100 mill. kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020. Samtidig viste de nye anslagene for 2021 en pensjonspremie på 20 mrd. kroner, noe som innebar en økning på 5,1 mrd. kroner sammenliknet med Saldert budsjett 2021. Den økte pensjonspremien skyldtes hovedsakelig et økt lønnsvekstanslag fra 1,6 pst. til 2,7 pst., samt redusert grunnlagsrente og noe økt antall ansatte. I tillegg kom en engangseffekt på anslagsvis 900 mill. kroner som følge av regelendringene som ble innført i offentlig tjenestepensjonsordninger per 1.1.2020. For sykehuslegeordningen medfører endringen et økt reservekrav som faktureres i annet halvår 2021 og effektene er ennå ikke fullt ut kjent. I sum ga den økte pensjonspremien på 5,1 mrd. kroner og den økte basisbevilgningen på 1 100 mill. kroner et økt likviditetsbehov på 4 mrd. kroner. For å dekke de regionale helseforetakenes likviditetsbehov ble helseforetakene gitt anledning til å bruke 2 mrd. kroner av premiefond til betaling av pensjonspremier i 2021. Det betales ikke arbeidsgiveravgift av premie dekket gjennom premiefond, noe som reduserer likviditetsbehovet med 282 mill. kroner. I tillegg ble driftskredittrammen til de regionale helseforetakenes økt med 1 718 mill. kroner til 8 218 mill. kroner. I sum ble dermed det økte likviditetsbehovet dekket.

Endelig informasjon om nivået på pensjonspremie for 2021 vil først være kjent høsten 2021 etter at effektene av årets lønnsoppgjør er kjent. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer som følge av dette.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2022

Budsjettforslaget for 2022 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader for helseforetakene på 14 200 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift og pensjonspremier på 18 200 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Anslag for pensjonspremie for 2021 er utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 3,2 pst. I tillegg påvirkes premienivået av øvrige faktorer som G-regulering, beholdning av og avkastning på pensjonsmidler samt bemanningsendringer. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 4 000 mill. kroner, som foreslås håndtert dels gjennom bruk av helseforetakenes premiefond og dels gjennom øking av driftskredittrammen. Det foreslås at helseforetakene gis anledning til å bruke 1,0 mrd. kroner av premiefond til betaling av pensjonspremier i 2021. Ved bruk av premiefond til å betale pensjonspremier svares det ikke arbeidsgiveravgift og likviditetsbehovet reduseres derfor med 141 mill. kroner. I tillegg foreslås driftskredittrammen til de regionale helseforetakenes økt med 2 859 mill. kroner til 10 987 mill. kroner ved utgangen av 2022. I sum er dermed det økte likviditetsbehovet dekket.

Endelig informasjon om nivået på pensjonskostnad i 2022 vil tidligst være kjent ultimo januar 2022, mens nivået for pensjonspremie først vil være kjent høsten 2022. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle endringer.

Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har langsiktige avtaler med private ideelle institusjoner som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument fra de regionale helseforetakene. Endringer i disse institusjonenes pensjonskostnader som følge av forhold de selv i liten grad kan påvirke, håndteres som hovedregel på linje med helseforetakene. Imidlertid fikk disse virksomhetene beholde hele den positive regnskapsmessige effekten i 2014 av at levealdersjustering var blitt innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere. Økte pensjonskostnader i årene etter 2014 har for disse virksomhetene blitt sett i sammenheng med den positive resultateffekten dette forholdet medførte i 2014. Per 2021 begynner enkelte av de private ideelle institusjonene å nærme seg en samlet årlig kostnadsøkning som er større enn den positive resultateffekten fra 2014. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer for Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF som følge av dette.

Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring et forslag om å regulere pensjoner fra folketrygden under utbetaling med gjennomsnitt av lønns- og prisveksten fra og med 2022. Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 622 (2020–2021). Høringsnotatet omfatter også lovfestede pensjonsordninger som reguleres på samme måte som i folketrygden. Omleggingen er lagt til grunn for Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022). For ordninger og ytelser basert på tariffavtaler som i dag har samme reguleringsregler som i folketrygden, legges det i høringsnotatet til grunn at partene i ordningene vil følge opp med eventuelle endringer. Dersom omleggingen vedtas av Stortinget, og følges opp med tilsvarende endringer i helseforetakene, vil dette kunne påvirke pensjonskostnader og -premier i betydelig grad. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle bevilgningsmessige endringer som følge av dette.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningen dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2020 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 262,1 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene. Anslag for renter på investeringslån i 2022 er på 229 mill. kroner.

Avdrag på investeringslån

Avdrag knyttet til investeringslån er todelt, det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter. I 2020 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 1 205,8 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82 for fordeling av avdrag per regionalt helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. I 2020 utgjorde avdrag på denne posten 574 mill. kroner. Anslag for avdrag i 2022 er på 742 mill. kroner.

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 632 mill. kroner i 2020. Anslag for avdrag i 2022 er på 632 mill. kroner.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 3 mill. kroner i økt bevilgning under kap. 733, post 70 til pasientopphold i Israel.

Spesialisthelsetjenesten og kommunene har ansvar for å yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester til personer med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne. Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017–2019) hadde som mål å styrke kompetanse, kapasitet, medvirkning, organisering og samhandling i disse tjenestene. Evalueringen av opptrappingsplanen viser at det fortsatt er behov for å styrke disse tjenestene.

Opptrappingsplanen var særlig rettet mot virkemidler i kommunene. For å sikre helhetlige rehabiliteringsforløp viser evalueringen at det er behov for tiltak både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Evalueringen etterlyser et sterkere kost-nytte-perspektiv og behovet for å se sektorer og nivåer i sammenheng for å tilby et samlet og kostnadseffektivt behandlingstilbud. Evalueringen peker også på behovet for bedre datagrunnlag slik at det kan utvikles indikatorer for et målrettet utviklingsarbeid.

De regionale helseforetakene fikk i 2021 i oppdrag å vurdere behov for økte ressurser for å sikre faglig kvalitet, kompetanse, likeverdige tjenestetilbud og samhandling i habiliteringstjenestene, i samsvar med Helsedirektoratets veileder.

De prioriterte målgruppene i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 trenger i stor grad sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og/eller rehabilitering i sine behandlingstilbud. Samhandling, kompetanseutvikling og avklaring av ansvar mellom nivåene innen habilitering og rehabilitering er viktige temaer for arbeidet i helsefellesskapene.

Evalueringen viser nedgang i rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fra 2015 til 2019 på 9 pst. Det er en økning i antall pasienter ved private institusjoner. Denne økningen oppveier imidlertid ikke nedgangen i sykehus.

Opptrappingsplanen la vekt på økt veiledning og ambulante tjenester, samt økt bruk av teknologi i tjenestene på begge nivåer. Prosjekt Innovativ rehabilitering i Indre Østfold, som avsluttet sitt 5-årige utviklingsarbeid i 2021, viser økt kvalitet i samhandlingen mellom sykehus og kommuner på dette området, og at dette gir bedre resultater for pasientene.

Pandemien, herunder smittevernstiltakene, har hatt negative konsekvenser for personer med behov for habilitering og for rehabilitering. Innen habilitering har dette ført til økt ventetid på diagnostiske utredninger i habiliteringstjenesten og andre tilbud, sosial isolasjon og ensomhet. Innen rehabilitering førte pandemien til at planlagte rehabiliteringsopphold og mestrings- og treningstilbud ble avlyst eller satt på vent. For mange var dette nødvendige tjenester for å kunne gjenvinne og opprettholde funksjon. For mange vil også covid-19 medføre behov for rehabilitering i kortere eller lengre periode. Behovet for rehabilitering har derfor økt i pandemiperioden.

Helsedirektoratet utviklet i 2020 faglige råd for rehabilitering etter covid-19 og i 2021 lanserte direktoratet en nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19. Planen inneholder viktige tiltak for å sikre at pasienter med behov for rehabilitering etter covid-19 skal få dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er å bidra til en fortsatt styrking i tråd med de nasjonale målene om at alle med behov for habilitering og rehabilitering skal tilbys dette og at tjenestene skal tilbys nærmest mulig pasientens vante miljø. Veileder om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator skal legges til grunn i utviklingsarbeidet. Funnene i evalueringen av opptrappingsplanen er i tillegg et viktig kunnskapsgrunnlag for prioritering av tiltak.

Det er viktig at spesialisthelsetjenesten utvikler sin kapasitet og kompetanse i tett dialog med kommunene slik at de i fellesskap kan bidra til et helhetlig tilbud til pasientene.

Behovet for rehabilitering bør avklares så tidlig som mulig og bør være integrert med medisinsk behandling i sykehusavdeling. Dette er sentralt for mange pasientgrupper.

Utviklingsarbeid for en videre styrking av både habilitering og rehabilitering forutsetter bedre kunnskap om innhold og kvalitet i tjenestene samt bedre systematikk i utredning av behov for habilitering og rehabilitering. Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å kunne sette mål for utviklingsarbeid og sikre gode prioriteringer.

Helsedirektoratet skal i 2022 følge opp iverksetting og videre utvikling av pakkeforløp for hjerneslag og de publiserte nasjonale kvalitetsindikatorene i pakkeforløpet, inkludert koder og monitoreringsløsning.

Arbeidet med koder og monitoreringsløsning i pakkeforløpet må ses i sammenheng med et eventuelt arbeid for å utvikle og implementere nye koder/verdier for registrering av habilitering og rehabilitering i kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Dette vil kunne gi en god oversikt over innhold i og omfang av tjenester som gis, og stimulere til utvikling av fagfeltet.

Som ledd i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering er det startet utvikling av et rehabiliteringsregister. Sunnaas sykehus og sykehusene i Vestfold, Ålesund og Levanger er med i et pilotprosjekt. Det er per august 2021 over 400 pasienter registrert i registeret.

Registeret skal danne grunnlag for kvalitetsforbedringstiltak lokalt for det enkelte helseforetak og private rehabiliteringsinstitusjon og for nasjonale tiltak. Flere helseforetak og private institusjoner skal bli med i arbeidet, slik at erfaringer fra alle helseregioner inngår i registeret før det tas en beslutning om nasjonal implementering. På sikt vil det være mulig å utvide registeret til også å omfatte primærhelsetjenesten.

Det vil også være nødvendig å styrke det faglige innholdet i tjenestene slik at pasientene blir møtt med nødvendig kompetanse både knyttet til sine somatiske, psykiske, kognitive, sansemessige og sosiale funksjonsutfordringer og helsetilstand. Å bygge ned «tersklene» mellom somatikk og psykisk helse er viktig. Innen habilitering er det særlig viktig å sikre riktig medisinskfaglig kompetanse for tidlig diagnostisering og utredning samt veiledning til kommunene. Dette er også et viktig tiltak i Hjernehelsestrategien.

Det arbeides målrettet og systematisk med å intensivere bruken av teknologi i tjenestene og utnytte potensialet som ligger i dette, også i samhandlingen mellom nivåene. Her bør det bygges videre på erfaringer fra prosjektet i Indre Østfold og velferdsteknologiprogrammet.

Helsedirektoratet har siden 2017 vurdert og innfaset tjenester i godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg. Flere tjenesteområder innen blant annet intensiv habilitering, nevrologi og kroniske tilstander har økt valgmulighetene for pasientene. Vurderingene gjøres i samspill med brukerorganisasjoner, nasjonale fagmiljøer og sentrale aktører på området. Helsedirektoratet vil fortsette vurderingen av tjenester som kan egne seg som en del av godkjenningsordningen.

Den nasjonale hjernehelsestrategien har habilitering og rehabilitering som et prioritert område. Faglig utvikling, utfordringer og muligheter drøftes og forankres i strategiens partnerskap. Partnerskapet består av brukerorganisasjoner, fagmiljøer og representanter fra kommunal sektor og helseforetak/regionale helseforetak. I 2022 skal partnerskapet fortsette innsatsen med bedre hjernehelse og bidra til tilgjengelige tjenester av god kvalitet til pasienter og brukere.

Helsedirektoratet har i samarbeid med fagmiljøer og brukerorganisasjoner utredet tilbudet til hørselshemmede. Utredningen omhandler spesielt aldersbetinget hørselshemning. Tiltak i utredningen følges opp i departementet.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandlingstilbud i Norge. Formålet med tilbudet er å gi bedret funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen, samt redusere symptomer forårsaket av sykdommen. Ordningen innebærer diagnosespesifikke behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal oppfylle faglige krav og gi dokumentert nytte. Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus HF har det faglige og administrative ansvaret for ordningen. Egenandelen for pasienter er omfattet av utgiftstaket for egenandeler. Pga. koronapandemien har det siden 12. mars 2020 ikke vært mulig å sende pasienter til utlandet.

Ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det bevilget 3 mill. kroner i øremerket tilskudd til Dødehavstiftelsen til pasientopphold i Israel. Bevilgningen foreslås videreført i 2022. Tilskuddsordningen forvaltes av Helsedirektoratet.

Post 72 Kjøp av opptrening mv.

Livsstilsprosjektet ved LHL-sykehuset Gardermoen (tidligere Feiringklinikken) har som formål å bygge opp og spre kunnskap om forebygging av hjerte- og karsykdommer gjennom samhandling og livsstilsendring. Prosjektet avsluttes i 2021 med ubrukte midler fra tidligere år.

Post 79 Andre tilskudd

Det ble i budsjettet for 2017 omprioritert 13,7 mill. kroner til kap. 732, postene 72–75 for å etablere et behandlingstilbud i alle helseregioner til barn med ervervet hjerneskade. Det skal iverksettes behandlingslinjer i alle regioner. Arbeidet med å utarbeide nye behandlingslinjer er sluttført. Iverksetting har startet i alle regioner. I noen helseforetak er behandlingslinjen noe forsinket på grunn av covid-19-pandemien. Forløpene skal omfatte tidligrehabilitering i sykehus og samarbeid med hjemkommune om videre rehabilitering, inkludert pedagogisk tilbud.

Rehabiliteringstilbud til ryggmargsskadde

Gjennom flere år har Camp Spinal vært et unikt tilbud til personer med ryggmargskade. Sunnaasstiftelsen organiserer denne senfaserehabiliteringen som foregår utenfor institusjon. Motivasjons- og treningsleirene legger vekt på mestring, trening og fysisk aktivitet som virkemidler for økt selvstendighet, integritet og et innholdsrikt liv. Det foreslås å videreføre tilskuddet til Sunnaasstiftelsen til dette formålet i 2022. Helsedirektoratet forvalter tilskuddet.

Anmodningsvedtak

Synsundersøkelse av pasienter med hjerneslag

Vedtak nr. 700, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for en fast praksis i alle helseforetak, der alle pasienter som er innlagt etter hjerneslag, får undersøkt synsfunksjonen».

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:34 S (2020–2021), jf. Innst. 237 S (2020–2021).

Helsedirektoratet har fått et samlet oppdrag om å følge opp vedtakene 700 og 701. Som oppfølging av Stortingets vedtak nr. 700 skal Helsedirektoratet gjennomgå status for synsundersøkelse av pasienter med gjennomgått hjerneslag og foreslå hvordan Stortingets vedtak kan ivaretas i helsetjenestene. Helsedirektoratet skal vurdere behov for presiseringer i nasjonal retningslinje om hjerneslag, blant annet for å unngå uønsket variasjon i praksisen på sykehusene. Brukerorganisasjoner og tjenestene i relevante sektorer skal involveres i arbeidet med disse oppdragene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rehabilitering for pasienter med synsnedsettelse

Vedtak nr. 701, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for en fast praksis i alle helseforetak, der alle pasienter med påvist synsnedsettelse blir henvist til nødvendig rehabilitering».

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok 8:34 S (2020–2021), jf. Innst. 237 S (2020–2021).

Helsedirektoratet har fått et samlet om å følge opp vedtakene 700 og 701. Som oppfølging av Stortingets vedtak nr. 701 skal Helsedirektoratet utforme et kunnskapsgrunnlag for rehabiliteringstjenestene til personer med alvorlige øyesykdommer. Basert på kunnskapsgrunnlaget skal Helsedirektoratet foreslå mulige tiltak for en styrking av det helhetlige rehabiliteringstilbudet til personer med alvorlige øyesykdommer. Helsedirektoratet skal også inkludere rehabiliteringstilbudet til synshemmede i arbeidet som skal gjøres i oppfølgingen av evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Brukerorganisasjoner og tjenestene i relevante sektorer skal involveres i arbeidet med disse oppdragene.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 45 mill. kroner i økt bevilgning under kap. 734, post 71 for å styrke ordningen med tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede.

Formålet med bevilgningen er å ivareta særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Kapittelet dekker også drift av landets kontrollkommisjoner i psykisk helsevern, utgifter til hjemhenting av psykisk syke i utlandet og tilskudd til drift av fagenheten for tvungen omsorg som drives av Helse Midt-Norge RHF. Den generelle omtalen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser ligger under kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid, kap. 732 Regionale helseforetak og del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Utvikling av pakkeforløp er omtalt og finansiert over kap. 781.

Det foreslås 1,5 mill. kroner til gjennomføring av pasienterfaringsundersøkelse i psykisk helsevern for barn og unge i 2022 over kap. 745, post 01, jf. nærmere omtale der.

Anmodningsvedtak

Bruk av Naltrekson

Vedtak nr. 1119, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide bruken av Naltrekson.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom at Helsedirektoratet har foreslått naltrekson depotinjeksjoner som legemiddel i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) overfor Nye metoder, som er det nasjonale systemet for innføring og utfasing av metoder i spesialisthelsetjenesten. Det er de regionale helseforetakene som tar beslutninger i Nye metoder. Konklusjonen i Bestillerforum RHF 21. september 2020 var at videre behandling og beslutning i Nye metoder avventer søknad om markedsføringstillatelse i Europa. Så langt er det ikke kommet inn en slik søknad.

Rusfaglig kompetanse i bup

Vedtak nr. 1120, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) får rusfaglig kompetanse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt gjennom ved at det enkelte helseforetak har ansvar for tilstrekkelig kunnskap om rusproblematikk hos spesialister i psykisk helsevern for barn og unge og kompetanse i intervensjoner og behandling. Regjeringen har en målsetning om å utvikle det faglige samarbeidet mellom psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og derved også behandlingstilbudet til unge med skadelig bruk av rusmidler og rusbrukslidelser. I tillegg legger regjeringen til rette for å utvikle oppfølgings- og behandlingstilbudet til barn og unge med rusproblemer, jf. opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Gjennom Nasjonal alkoholstrategi 2021–2025 fremgår det videre at regjeringen også ønsker å utrede tverrfaglig spesialisert rusbehandling for barn og unge (TSB-Ung).

Avrusning og videre behandling

Vedtak nr. 1121, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer at det etter avrusning normalt ikke går mer enn 24 timer før pasienten får tilbud om videre poliklinisk eller annen behandling.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Vedtaket anses som oppfylt ved at overgang til videre behandling er godt ivaretatt både i pakkeforløp og faglige retningslinjer. Her fremgår det at oppfølging og/eller behandling i kommunen eller spesialisthelsetjenesten etter avrusningen bør planlegges i forkant eller i løpet av behandlingen.

Stanse nedleggelse av det barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet ved Kringsjåtunet

Vedtak nr. 710, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen stanse Sykehuset Innlandet sin plan om nedlegging av det barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet ved Kringsjåtunet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:47S (2020–2021), jf. Innstilling 261S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Foretaksmøtet 20. april 2021 ba Helse Sør-Øst RHF følge opp Stortingets vedtak. Foretaksmøtet viste til oppdrag i revidert oppdragsdokument 2019 om å gjøre særskilte analyser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for å videreutvikle framskrivingsmodellen for disse tjenesteområdene. Foretaksmøtet vedtok at tilbudet ved Kringsjåtunet skal opprettholdes til det er foretatt en ny vurdering på grunnlag av en samlet analyse av fremtidig kapasitetsbehov i psykisk helsevern, jf. oppdrag i revidert oppdragsdokument 2019.

Stanse nedbygging av døgnplasser

Vedtak nr. 695, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Foretaksmøtet av 20. april 2021 ba de regionale helseforetakene følge opp Stortingets vedtak. Foretaksmøtet viste for øvrig til at det er satt i gang en gjennomgang av kapasitet og analyse av fremtidige behov for døgnplasser og øvrige tjenester i psykisk helsevern. Oppdraget ble gitt i revidert oppdragsdokument 2019 og rapport om arbeidet ble levert til Helse- og omsorgsdepartementet sommeren 2021. Foretaksmøtet la til grunn at de regionale helseforetakene vurderer kapasiteten innenfor psykisk helsevern på bakgrunn av denne rapporten. Foretaksmøtet vedtok at de regionale helseforetakene ikke skal redusere døgnkapasiteten i psykisk helsevern før det er foretatt en ny vurdering på grunnlag av en samlet analyse av fremtidig kapasitetsbehov, jf. oppdrag i revidert oppdragsdokument 2019.

Behov innen psykisk helsevern

Vedtak nr. 696, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilgjengelig kapasitet og behov innen psykisk helsevern, med sikte på å øke døgnkapasiteten i tråd med behovet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. I tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 ble det i 2019 gitt oppdrag til de regionale helseforetakene om å videreutvikle framskrivningsmodellen i psykisk helsevern og TSB. De regionale helseforetakene har gjennomgått kapasitet og gjort analyser av fremtidige behov. Dette omfatter både behov for døgnbehandling, poliklinisk- og ambulant behandling. Det ble også gitt i oppdrag å etablere et fagnettverk som utvikler og forvalter framskrivingsmodellene. Arbeidet har vært ledet av Helse Sør-Øst RHF i samarbeid med en bredt sammensatt arbeidsgruppe.

Departementet legger til grunn at de regionale helseforetakene vil bruke ny framskrivingsmodell som et av flere verktøy for videreutvikling av tjenestene. Framskrivingene skal også legges til grunn ved regionale og lokale utviklingsplaner, organisering og innretting av helsetjenester, planlegging av utdanning og rekruttering av personell, planlegging av nye bygg, kjøp av helsetjenester og etablering av teknologisk infrastruktur.

De som har behov for døgnbehandling, har ofte også behov for en kombinasjon av døgntilbud og polikliniske og ambulante tjenester i tillegg til bolig og øvrig oppfølging i kommunene. Dette for å sikre sammenhengende tjenester og muligheten til å mestre hverdagen i sitt nærmiljø. Derfor skal personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer prioriteres som en av fire grupper i helsefellesskapene.

Utskrivningspraksis psykisk helsevern og TSB

Vedtak nr. 697, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av utskrivningspraksis innenfor rus- og psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:130 S (2019–2020), jf. Innst. 243 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. En god utskrivningsprosess er viktig for å sikre kontinuitet til tjenestene, og er tydelig adressert i pakkeforløpene. Det er anbefalinger om samhandling før utskrivning og hva som må gjennomgås i avsluttende samtale, slik som bolig, nettverk, aktiviteter, kriseplan, kontaktperson i kommunen mv. Helsedirektoratet følger med på utskrivningspraksis i psykisk helsevern og TSB gjennom pakkeforløpene og brukerundersøkelser.

I tillegg har Helsedirektoratet, i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, fått i oppdrag å utrede hva som er ønsket innretning av utskrivningsprosessen og basert på dette foreslå eventuelle endringer i nasjonale rammevilkår, herunder forskrift om utskrivningsklare pasienter, relevant veileder, styringsinformasjon, finansieringsordninger og digitale forutsetninger.

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018).

Det vises til merknader til Innst. 11 S (2020–2021) der komiteen viser til at regjeringen skal publisere en revidert retningslinje i løpet av 2020 og avventer dette før vedtaket kan utkvitteres. Det vises og til Innst. 580 S (2020–2021) der komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2022. Komiteen anser ikke vedtaket for å være fulgt opp.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har revidert den nasjonale faglige retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Formålet er å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt. Den reviderte retningslinjen er sendt på høring og vil etter planen bli publisert i løpet av andre halvår 2021. Helsedirektoratet har videre fått i oppdrag å gjennomføre en følge-evaluering av implementeringen av den nye retningslinjen. Helsedirektoratet har og utarbeidet egne pandemianbefalinger om LAR.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 843, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet av personer med ruslidelser både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), jf. Innst. 345 S (2017–2018).

Det vises og til merknader til Innst. 11 S (2020–2021) og Innst. 580 S (2020–2021). Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket blant annet ved å innføre pakkeforløp innen psykisk helse og rus, der oppfølging etter behandling også inngår. Regjeringen har vurdert om en ny finansieringsnøkkel kunne være hensiktsmessig, men mener det ikke er ønskelig å gjøre endringer i dagens ansvars- og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Når pasienter skrives ut fra døgnbehandling er det et kommunalt ansvar å sørge for et godt tilbud for den enkelte. Samtidig kan personer med ruslidelser få oppfølging av spesialisthelsetjenesten, også etter utskrivning fra døgninstitusjon.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet.

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon. Landet har 54 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene skal ivareta rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Kommisjonene skal gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon. Kontrollkommisjonen er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven, og skal i tillegg drive velferdskontroll. Enkelte av de vedtak kontrollkommisjonen fatter, kan pasienten få overprøvd av domstolene etter tvisteloven kap. 36, jf. psykisk helsevernloven § 7–1. De siste 10 årene har antall slike klagesaker som har blitt brakt til domstolene fordoblet seg, og ligger nå på om lag 250 per år. Helsedirektoratet forbereder sakene for staten og har prosessansvar i om lag 50 saker årlig. Helsedirektoratet har et faglig og praktisk oppfølgingsansvar overfor kommisjonene. Den økonomiske forvaltningen er delegert til fylkesmennene gjennom embetsoppdrag og fullmaktsbrev.

Som ledd i oppfølgingen av kontrollkommisjonene er den årlige konferansen for alle medlemmene avholdt, herunder en egen dag med opplæring av nye medlemmer. Det er også avholdt en egen samling for lederne. Det er blitt lagd et e-læringsprogram for kontrollkommisjonene med et eget kurs om vurdering av samtykkekompetanse. Direktoratet har etablert en ressursgruppe for kontrollkommisjonene, for å sikre god og lik praksis på landsbasis. Helsedirektoratet har også arrangert en konferanse for landets fylkesmenn om tvangsreglene i Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9, pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A og forslag til ny tvangsbegrensningslov (NOU 2019: 14).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte 4 mill. kroner til Justis- og beredskapsdepartementets kap. 430, post 01 knyttet til at BASIS-prosjektet går over i ordinær drift.

Posten dekker bl.a. utgifter til behandling av personer som er dømt for seksuelle overgrep, følgeevaluering av prøveprosjektet med heroinassistert behandling, samt ivaretakelse av særskilte utviklingsbehov innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern.

Behandling av personer som er dømt for seksuelle overgrep.

Behandlingstilbudet for personer som er dømt for overgrep/seksuallovbrudd har de siste årene blitt styrket. Det ble i 2015 igangsatt et prosjekt (BASIS-prosjektet) for kartlegging og behandling av denne gruppen, i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, fengselspsykiatrisk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus HF, Kriminalomsorgen region sør og Helse Sør-Øst RHF. I oppdragsdokumentet for 2019 ble de regionale helseforetakene bedt om å etablere et behandlingstilbud etter modell av BASIS. Helsedirektoratet fikk tildelt tilskudd over kap. 734, post 21 for perioden 2019 til2021 til fordeling mellom helseforetakene. Etableringen av behandlingstilbudet fikk en tidsramme på to år. Det nasjonale implementeringsarbeidet har vært ledet av Oslo universitetssykehus HF på vegne av Helse Sør-Øst RHF.

Kriminalomsorgen har i perioden juni 2019 til juni 2021 screenet over 900 personer som er dømt for seksuallovbrudd. Resultatene viser at en fjerdedel befinner seg i BASIS’ antatte målgruppe. Dette er i tråd med internasjonale funn og stemmer overens med estimatet som dannet grunnlag for den nasjonale utrullingen av BASIS. Koronapandemien førte til forsinkelser i implementeringen av tilbudet, men helseforetakene har likevel nådd målet om å få igangsatt behandling i alle helseregioner innen utgangen av 2020. Antallet pasienter i behandling (til sammen 77 pasienter) svarer til behovet som ble anslått ved oppstart. Oppdraget med å etablere regionale behandlingstilbud til personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep vurderes av Helsedirektoratet som fullført.

Heroinassistert behandling

Et femårig prøveprosjekt med heroinassistert behandling ble igangsatt i 2020. Det skal etableres tilbud i Oslo og i Bergen for opptil 300 opiatavhengige gjennom egne klinikker med god helse- og sosialfaglig bemanning. Som en del av prosjektet gjennomføres en følgeevaluering for å innhente mer kunnskap. Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) fikk i 2020 i oppgave å lede evalueringen som følger det kliniske prosjektet så lenge prøveprosjektet varer. Det foreslås et tilskudd på 5 mill. kroner til følgeevalueringen i 2022. Det vises til omtale av prosjektet under kap. 732, post 70.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

For å utvikle tjenestene til det beste for pasienter og pårørende skal brukermedvirkning og innhold og kvalitet i behandlingen prioriteres. Helsedirektoratet har startet arbeidet med å utvikle nasjonale anbefalinger for brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten innenfor områdene psykisk helse og rus, som skal kunne videreutvikles til også å omfatte brukermedvirkning for somatiske områder på sikt. Dette er en prosess som krever god forankring hos både brukere, pårørende og i fagmiljøet. Det er igangsatt innsamling og vurdering av kunnskapsgrunnlaget for bruker- og pårørendemedvirkning, og det tilrettelegges for bred medvirkning på mange arenaer. De nasjonale anbefalingene er planlagt publisert i 2022 og implementering vil pågå i 2023.

Helsedirektoratet har sendt på høring revidert nasjonal faglig retningslinje for behandling ved opioidavhengighet. Den reviderte retningslinjen skal etter planen publiseres høsten 2021. Det skal også gjennomføres en følgeevaluering av implementering av retningslinjen, med oppstart i 2021. Helsedirektoratet vil følge opp plan for oppdatering og videreutvikling av øvrige normerende produkter, som nasjonale faglige retningslinjer, råd, veiledere og pakkeforløp. Se også omtale av pakkeforløp psykisk helse og rus under kap. 781.

Kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (KvaRus) ble tatt i bruk i 2020, og det pågår et arbeid for innføring og utvikling av kvalitetsregistre innen psykisk helsevern.

Kvalitetsregistre, kvalitetsindikatorer, helseatlas og framskriving av framtidige behandlingsbehov i psykisk helsevern og TSB vil gi økt kunnskap om behandling og variasjon i tjenestene og må være koordinert med øvrig fag- og kvalitetsutvikling.

Bruk av tvang i psykisk helsevern

Det har gjennom mange år vært en målsetting å oppnå økt frivillighet for pasienter med psykiske helseproblemer. Med virkning fra 1. september 2017 ble psykisk helsevernloven revidert med formål om å øke pasientenes selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet. I praksis betyr lovendringen at samtykkekompetente pasienter som ikke utgjør fare for eget liv eller andres liv eller helse kan avslå et tilbud om behandling og oppfølging i psykisk helsevern. Lovendringen gjaldt også vedtaksplikt for alle tilfeller av skjerming som pasienten motsetter seg. Det nye kravet om vedtaksfesting av tilbakeholdelse og behandling av pasienter som ikke kan avgi et gyldig samtykke, antas å ha bidratt til økt oppmerksomhet om at vedtaksplikten også gjelder for pasienter som ikke aktivt motsetter seg behandlingen. Dette kan være noe av årsaken til økningen i tvangsinnleggelser. Helsedirektoratet publiserte i 2020 rapporten «Tvang i psykisk helsevern – status etter lovendringene i 2017».

Fra 2016 til 2017 viste aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern reduksjon for flere tvangsformer. Utviklingen inn i 2018 viste igjen økning for både tvangsinnleggelser, tvangsbehandling, tvangsmidler og skjerming. Det ble likevel funnet indikasjoner på effekter av lovendringen, blant annet redusert varighet av tvungent psykisk helsevern.

Lovendringen kan ha hatt som effekt at antallet tvangsvedtak øker noe, uten at det er blitt mer reell tvang. Én av grunnene kan være at det før lovendringen ikke ble truffet tvangsvedtak for pasienter uten samtykkekompetanse som ikke motsatte seg innleggelse. Antallet reinnleggelser har ifølge Helsedirektoratet ikke gått opp. Forholdstallet mellom innleggelser og pasienter har holdt seg stabilt på 1,4 innleggelser per pasient gjennom perioden 2014 til 2019, og det er foreløpig ikke blitt observert endringer i omfang av reinnleggelser på tvang etter lovendringen.

I 2020 publiserte Helsedirektoratet en oversikt over institusjoner som er godkjent for å ta ansvar for tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold etter psykisk helsevernloven § 3-5 og psykisk helsevernforskriften §§ 2 til 5. Høsten 2021 publiseres Nasjonale faglige råd for forebygging og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne. Det er utviklet 12 faglige råd som er sendt til ekstern høring med frist juni 2021. Høringsinstansene er bedt om å gi innspill til egnede implementeringstiltak. Rådene skal ses i sammenheng med relevante pakkeforløp på psykisk helsefeltet.

Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang (Tvangsforsk) ble overført til Helse Nord RHF fra 2019 og innlemmet i Sifer Nord. De viderefører arbeidet på nasjonalt nivå, og er en samarbeidspartner for direktoratet ved behov for oppdatert kunnskap.

Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Bevilgningen på posten dekker utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere ved alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffelovens § 39a), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet å etablere en egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere.

Fra januar 2002 til juni 2021 er til sammen 33 personer dømt til tvungen omsorg. Dom er opphørt for 13 personer i perioden. Per juni 2021 var 5 personer innlagt i fagenhetens sengepost for gjennomføring av hhv. dom til tvungen omsorg etter straffelovens § 63 (3 personer) og etter straffeprosessloven § 188, varetektssurrogati (2 personer). De to i varetektssurrogat er tiltalt med påstand om dom på overføring til tvungen omsorg, hvor hovedforhandlingene nylig er gjennomført for den ene, og den andre antatt berammet til høsten 2021. 18 personer befinner seg i eksterne tiltak under fagenhetens ansvar, for gjennomføring av dom til tvungen omsorg. Det er etablert avtale om slik gjennomføring for enda en person (oppstart medio september), og ytterligere ett eksternt tiltak antas å starte opp i begynnelsen av september, forutsatt rettskraftig dom. Den sentrale fagenheten for tvungen omsorg regner med at det totalt blir etablert 7 nye eksterne tiltak i løpet av 2021.

Ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge RHF. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes delvis over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. I 2020 ble finansieringen av ordningen lagt om og de regionale helseforetakene dekker 20 pst. av utgiftene til ordningen, jf. omtale under kap. 732, post 72–75.

Bevilgningen foreslås økt med 45 mill. kroner i 2022.

Som følge av den sterke økningen i nye dommer til tvungen omsorg, vil Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet, se nærmere på årsakene til økningen og vurdere tiltak for å oppnå større forutsigbarhet og kontroll med utgiftene til ordningen.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (Sifer)

Behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De fire regionale kompetansesentrene (Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim) og de regionale sikkerhetsavdelingene har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov. Driften av kompetansesentrene er forankret i de regionale helseforetakene. De regionale kompetansesentrene har etablert et nasjonalt kompetansenettverk seg imellom for å styrke de nasjonale forsknings- og fagutviklingsprosjektene innenfor de tre fagområdene. Det forslås å videreføre tilskuddet til kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf)

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (Seraf) har en omfattende virksomhet og er en viktig instans i å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, i særlig grad innen spesialisthelsetjenesten/tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tilskuddet til senteret foreslås videreført i 2022.

Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Post 70 Tilskudd

Det ble i 2019 etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen er hjemlet i lov 1. mars 2019 nr. 3 om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning og reguleres nærmere i forskrift. Ordningen gjelder privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barneverntjenester som staten nå er ansvarlig for. For nærmere omtale av ordningen vises det til Prop. 1 S (2018–2019) og (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen, også for den delen som gjelder statlige barnevernstjenester. Det ble utbetalt totalt 27,8 mill. kroner i tilskudd i 2020.

For 2022 foreslås det en bevilgning på 83,1 mill. kroner.

Programkategori 10.40 Sentral helseforvaltning

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på postgrupper

Kap. 740 Helsedirektoratet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisjustering:

• Bevilgningen foreslås redusert med 92,6 mill. kroner knyttet til utfasing av ekstraordinære kostnader knyttet til pandemihåndteringen. Regjeringen vil følge smittesituasjonen i 2022, og vurdere bevilgningsbehovet knyttet til beredskapsarbeidet i lys av smittesituasjonen

• 25,1 mill. kroner, knyttet til utgifter til enkelte bevillings- og registreringsordninger på tobakksområdet, flyttes fra kap. 740, post 01 til kap. 714, post 21

• 10 mill. kroner flyttes fra kap. 740, post 21 til kap. 740, post 01 for å korrigere en feil fra Prop. 1 S (2020–2021)

• 9,9 mill. kroner flyttes fra kap.781, post 21 til kap. 740, post 01 for å følge opp arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring

• 1,3 mill. kroner i økt bevilgning til dekning av driftsutgifter ved tiltak rettet mot legereservasjoner uten faglig begrunnelse. Det vises til omtale under kap. 2751, post 70.

Samfunnsoppdrag og roller

Helsedirektoratet skal bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk og at flere får god og sikker behandling. Direktoratet understøtter også at pasienter og brukere skal få møte en samordnet tjeneste og tilrettelegger for økt samfunnssikkerhet og beredskap. Hovedaktivitetene er å:

• gi råd om kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse, tobakk, alkohol og andre rusmidler

• redusere helseforskjeller ved å samarbeide med helsesektoren og andre sektorer som skole, transport, nærmiljø og arbeidsliv

• sammen med helsepersonell og brukere utvikle tjenestene

• bidra til at pasientene får oppfylt sine rettigheter og påvirker behandling og tjenestetilbud

• videreutvikle og drifte finansieringsordningene for helsetjenestene og pasientene

• sikre at pasienter møter helsepersonell som har riktig utdanning og kompetanse

• ta ansvar for å koordinere helsetjenesten i en stor krise

• følge med på helseutviklingen og foreslå tiltak som skal gi folk bedre helse

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet utfører oppgaver innen tre ulike roller:

• Fagrollen: Helsedirektoratet er fagorgan på folkehelse-, levekårs- og helse- og omsorgstjenesteområdet. Direktoratet skal være en pådriver for kunnskapsbasert arbeid, og sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt faglig normerende.

• Forvaltningsrollen: Helsedirektoratet har en rekke forvaltningsoppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor folkehelse og helse- og omsorgssektoren.

• Iverksetter av vedtatt politikk: Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk på helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir. Direktoratet har ansvaret for å oppnå fastlagte mål og prioriteringer i tråd med styringssignal.

I tillegg har Helsedirektoratet et særskilt ansvar for nasjonal helseberedskap.

Helsedirektoratets ansvar knyttet til nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven av 2011 og i spesialisthelsetjenesteloven av 1999. I folkehelselovgivningen er Helsedirektoratets ansvar innen folkehelsearbeid fastsatt.

Oppfølging av prioriterte strategier

Pandemihåndtering og lovpålagte myndighetsoppgaver har vært høyest prioritert i 2021. Helsedirektoratet har et sentralt ansvar for å iverksette politisk vedtatte strategier for utvikling av helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet. I tildelingsbrevet for 2021 var følgende strategier særlig prioritert:

• Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023

• Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre.

• Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn

• Handlingsplan for allmennlegetjenesten (2020–2024)

I tillegg ble psykisk helse og rus fremhevet som et prioritert fagområde med vekt på videreutvikling av pakkeforløp, arbeid med tvangsbegrensningsloven, oppfølging av tiltak i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 og gjennomføring av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Helsedirektoratet har en særskilt rolle i oppfølgingen av Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. I tillegg til en rekke spesielle oppdrag, skal direktoratet hver høst levere en rapport med vurdering av status for gjennomføring, risiko og anbefaling om tiltak. Direktoratet har oppdrag innenfor alle planens områder. Arbeidet er forsinket som følge av pandemihåndteringen, men direktoratet har likevel levert på flere oppdrag. Støtte og tilrettelegging for helsefellesskapene har vært høyt prioritert. Hdir har opprettet en egen temaside med informasjon og veiledning for helsefellesskapene, og direktoratet fasiliterer et nasjonalt nettverk for erfaringsutveksling og informasjonsdeling mellom de 19 helsefellesskapene. De regionale helseforetakene og KS deltar også i nettverket.

Helsedirektoratet, i samarbeid med KS og Senter for omsorgsforskning, utgjør det nasjonale støtteapparatet for Leve hele livet-reformen. Det nasjonale støtteapparatet driver blant annet informasjons- og kommunikasjonsarbeid, tilrettelegger og sprer faglig kunnskap, tilbyr veiledning i arbeidsmetodikk og sørger for evaluering av reformen. Det vises til omtale under kap. 761, post 21.

Helsedirektoratet har ansvar for oppfølgingen av Handlingsplan for allmennlegetjenesten. Direktoratet har flere oppdrag knyttet til gjennomføring av tiltakene i planen, og er ansvarlig for rapportering på og evaluering av tiltakenes og handlingsplanens måloppnåelse. Helsedirektoratet er også ansvarlig for anskaffelse av en ekstern evaluator. Det vises til nærmere omtale under kap. 762, post 21

Helsedirektoratets aktiviteter innenfor psykisk helse og rus er omtalt under kap. 765, 734 og 781.

Pandemihåndtering

Helsedirektoratet har hatt en sentral rolle i håndteringen av koronapandemien gjennom å koordinere helsesektoren, gi råd, innhente kunnskap, og være et kompetanseorgan – for departement og regjering og for alle samfunnssektorer og innbyggere.

Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser (BUB) ledes av Helsedirektøren og består av ni sentrale virksomheter utover Helsedirektoratet. Gjennom BUB har andre sektorer, representanter for statsforvalterne og helsesektoren løftet bekymringer for konsekvenser av ulike tiltak, og komme med forslag til justeringer.

Helsedirektoratet har arbeidet aktivt med å sørge for oppdatert informasjon og veiledning til alle ansatte i helsetjenesten gjennom helsedirektoratet.no, webinarer og portalen Helseaktuelt. For å bidra til rekruttering av helsepersonell, ble det i 2020 etablert et register for reservepersonell der helsepersonell med ledig kapasitet kunne registrere seg. Registeret vedlikeholdes og videreutvikles med tanke på å være en permanent ressurs. Gjennom en utvidet adgang til lisens for helsefagstudenter, har direktoratet klargjort 2340 studenter for innsats i helsetjenesten.

Helsedirektoratet har publisert nye styringsdata under pandemien for å understøtte lokal og sentral helseforvaltning sitt arbeid med pandemihåndtering. Det er etablert flere ulike rapporteringer fra helsesektoren til Helsedirektoratet i forbindelse med koronasituasjonen, og det er behov for å samle disse i større grad og sørge for at data et tilgjengelig på en hensiktsmessig måte.

Det er etablert et skjema i altinn der kommunene logger seg inn og rapporterer lagertall og forbruk av smittevernutstyr, antall hurtigtester på lager, antall de ønsker å bestille, antall isolerte personer i sykehjem og institusjon, kommunens kapasitet i arbeidet med smittesporing og hvor mange innbyggere som er i karantene. Rapporteringen vil i løpet av høsten flyttes fra altinn.no til egen løsning som er utviklet hos statsforvalteren. Dette skal gjøre det enklere for kommunene å rapportere inn sine tall. Dette vil innebære endringer i de tekniske løsningene som Helsedirektoratet har etablert.

Med bakgrunn i NPR-forskriften er det etablert et system som samler inn og sammenstiller data fra alle regionale helseforetak og trekker ut data som er relevant for Folkehelseinstituttet, kvalitetssikrer diagnosekoder mot MSIS, og maskerer data som ikke skal deles av personvernhensyn. Løsningen har vært en svært viktig informasjonskilde for instituttet sitt analysemiljø, både for arbeid med å følge pandemien, og for å utvikle en modell for vaksinasjon og oppfølging av denne. Den har videre gitt verdifulle innspill til behov som oppstår i en pandemisituasjon og rustet Helsedirektoratet betydelig for å håndtere lignende situasjoner i framtiden.

Det juridiske arbeidet i Helsedirektoratet har sjelden vært så omfattende og så hurtig utviklet som i 2020. Hjemler i Smittevernloven og Beredskapsloven ble tatt i bruk for første gang. Etter at den nye covid-19-forskriften ble fastsatt i slutten av mars 2020, er den blitt endret et høyt antall ganger som et ledd i regjeringens strategi om å ha kontroll på pandemien.

Helsedirektoratet har som følge av koronapandemien hatt en svært høy arbeidsbelastning i 2020 og 2021, både samlet sett og særlig for enkeltmedarbeidere med kompetanse som har vært viktig for å kunne håndtere pandemien.

Folkehelse

Helsedirektoratets folkehelsearbeid er rettet inn mot de nasjonale målene for folkehelsepolitikken, WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) samt FNs bærekraftsmål om god helse, jf. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga og Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening.

Helsedirektoratet er, sammen med Folkehelseinstituttet, Helse- og omsorgsdepartementets viktigste premissleverandør i arbeidet med utvikling og oppfølging av strategier og meldinger på folkehelseområdet. I 2022 vil bl.a. arbeidet med ny folkehelsemelding og ny NCD-strategi være viktig.

I 2020 startet arbeidet med implementering av veileder i systematisk folkehelsearbeid i fylker og kommuner. Helsedirektoratet har lagt vekt på å støtte kommunene i deres arbeid med tiltak for å redusere sosiale ulikheter i helse og utvikle indikatorer som gir informasjon om status for kommunenes systematiske folkehelsearbeid. Indikatorsettet skal bidra til standarder for godt folkehelsearbeid og gi muligheter for sammenlikninger mellom kommuner og med gjennomsnittsstatus regionalt og lokalt.

Den første nasjonale undersøkelsen av livskvalitet ble i 2020 gjennomført av Statistisk sentralbyrå, etter et oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. En ny nasjonal livskvalitetsundersøkelse vil gjennomføres i 2021.

I mars 2021 ble ny avtale for Partnerskap mot mobbing (2021–2025) undertegnet av 15 partnere. Partnernes forpliktelser skal styrkes og tydeliggjøres. Det vil også være viktig å sørge for en tydeligere stemme fra barn.

Helsedirektoratet følger opp Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023), og oppfølging skal ses i sammenheng med strategien Matnasjonen Norge og Klimaplan 2030 som løfter fram tiltak om systematisk tverrsektorielt kostholdsarbeid i kommunene. Handlingsplanens tiltak om å gjøre en overordnet vurdering av ernæringsområdet i spesialisthelsetjenesten, oppdatere oversikt over kliniske ernæringsfysiologer og ernæringsarbeid rettet mot særlige grupper følges opp.

Helsedirektoratet bistår Utdanningsdirektoratet i arbeidet med veiledere og støttemateriell til ny nasjonal rammeplan for SFO om bl.a. kosthold og fysisk aktivitet, samt i etableringen av satsingen barn og unge i bevegelse.

Helsedirektoratet følger opp regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn med kunnskaps- og metodeutvikling, og Senteret for et aldersvennlig Norge er etablert i Ålesund, jf. kap. 714, post 21.

Helsedirektoratet bistår i oppfølgingen av Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – sammen om aktive liv, blant annet for å sikre at fysisk aktivitet blir ivaretatt som et nasjonalt hensyn i samfunns- og arealplanlegging og for å legge grunnlag for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer. I handlingsplanen legges det bl.a. vekt på gjøre nye nasjonale råd om fysisk aktivitet kjent i befolkningen, formidle lavterskeltilbud som «Smart mosjon i arbeidslivet» og oppdatere kostnads- og nyttevurderinger av daglig fysisk aktivitet i skolen. Kunnskap og erfaringer fra Helsedirektoratets treårige utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse har blitt tatt i bruk kommuner og organisasjoner.

Helsedirektoratets arbeid på tobakksfeltet tar utgangspunkt i den nasjonale tobakksstrategien inntatt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga. Et satsingsområde er pilotprosjektet for røykeslutt i Vestre Viken helseregion, jf. omtale under kap. 714, post 21. Helsedirektoratets oppgaver knyttet til EUs tobakksdirektiv, ny bevillingsordning for import, eksport og produksjon av tobakksvarer samt registreringsordningen for tobakkssalg finansieres med gebyrinntekter over kap. 3714, post 04 og sektoravgift over kap. 5572, post 75.

Helsedirektoratet viderefører sitt rusmiddelforebyggende arbeid, og følger opp sentrale prioriteringer i Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). Helsedirektoratet har blant annet et ansvar for å understøtte alkoholforebygging i kommunene og bidra til å fremme alkoholfrie arenaer. Helsedirektoratet vil vurdere hvordan den rusforebyggende innsatsen blant unge voksne kan styrkes, blant annet gjennom oppfølgingen av informasjonskampanjen om cannabis som ble gjennomført høsten 2020.

Helsedirektoratet arbeider med kommunikasjon for å hjelpe befolkningen til å ta gode selvstendige valg på levevaneområdet. Psykisk helse og levevaner ses i sammenheng i kommunikasjonssatsingen. I 2020 og 2021 har kommunikasjons- og annonseringsaktivitet stort sett vært konsentrert rundt korona. Arbeidet med kommunikasjon på levevaneområdene skal gjenopptas og videreføres i 2022.

Registre

Helsedirektoratet forvalter en rekke registre, herunder Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og Norsk pasientregister (NPR), Egg- og sæddonorregisteret (ESDR), Helsepersonellregisteret, Medisinsk kvalitetsregister for forskning, Fastlegeregisteret og Register for reservepersonell og innsatspersonell i forbindelse med covid-19, mv.

Det er i 2021 etablert en felles løsning (meldingstjener) for mottak og utsending av data i Norsk helsenett. Løsningen validerer og avviser teknisk underkjente meldinger, og legger til rette for automatisert rapportering til helseregistre. Dette skal understøtte arbeidet med å bedre kvaliteten på innrapporterte data til NPR og KPR.

Norsk pasientregister (NPR)

Norsk pasientregister (NPR) inneholder informasjon om alle pasienter som venter på, eller som har fått behandling innen spesialisthelsetjenesten. Et sentralt pasientregister er avgjørende for å sikre pasienters rett til helsetjenester, for å forbedre kvaliteten i helsetjenestene og for å finansiere helsesektoren. Helsedirektoratet utfører et betydelig antall leveranser av data fra registeret til styringsformål, Nasjonal Kjernejournal, kvalitetsregistre, pasientregister og forskning. Videre legges det ned betydelig innsats for å understøtte Helsedataprogrammets arbeid med å etablere Helsedataservice og Helseanalyseplattformen.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Kommunalt Pasient- og brukerregister (KPR) inneholder opplysninger om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, fra virksomheter som yter tannhelsetjenester etter tannhelsetjenesteloven og fra private uten driftsavtale med kommune eller fylkeskommune som yter helse- og omsorgstjenester på kommunalt nivå. Formålet med registeret er å gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Informasjon i registeret bidrar til å øke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene, sikre god planlegging og et likeverdig helsetilbud uavhengig av kjønn, bosted og sosial status, gi mer kunnskap om effekten av behandling og sykdommers utbredelse, årsaker og forløp. Se omtale under kap. 701, post 21.

Egg- og sæddonorregisteret (ESDR)

Det sentrale egg- og sæddonorregisteret er hjemlet i bioteknologiloven § 2-8 og skal ha informasjon om identiteten til en egg- eller sæddonor som benyttes i assistert befruktning, både norske og utenlandske. Formålet er at barn født ved hjelp av donor skal kunne få innsikt i donors identitet. Registeret ble etablert i Helsedirektoratet i 2019 med funksjonalitet for å registrere sæddonor. I 2020 er registeret utvidet med mulighet for å registrere eggdonor.

Fra 1. januar 2023 må registeret kunne håndtere de første henvendelsene fra personer født ved hjelp av assistert befruktning med donorsæd (henvendelser fra personer født ved hjelp av donoregg vil tidligst komme i 2036). Helsedirektoratet må derfor innen 1. januar 2023 ha etablert en løsning for formidling av informasjonen om donors identitet. Dette vil kreve utredning og utvikling (inkl. utvikling av registerløsningen).

Strategi for utvikling av registerfeltet

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrev for 2021 fra Helse- og omsorgsdepartementet oppdrag knyttet til strategisk utvikling av direktoratets helseregistre. Direktoratet skal utarbeide en strategi for utviklingen av helseregistrene som forvaltes av direktoratet og synliggjøre hvordan helseregistrene understøtter Helsedirektoratets øvrige oppgaver, samt innrettes med sikte på bedre samlet måloppnåelse for direktoratet. Strategien skal også utdype sammenhengen med mål og tiltak i helsedataprogrammet, herunder etablering av Helsedataservice (HDS) og Helseanalyseplattformen (HAP). Oppdraget skal sees i sammenheng med utvikling av Helsedirektoratet sine registre som ledd i arbeidet med koronapandemien.

Styringsinformasjon – analyse og statistikk

Helsedirektoratet skal bidra til at ulike sektorer og forvaltningsnivå har nødvendig kunnskap for å ivareta sitt ansvar for å forebygge sykdom og fremme helse. Helsedirektoratet skal analysere utviklingstrekk og gjøre gode samlede vurderinger på tvers av nivå og tjenesteansvar på hvordan tjenestene og forvaltningen møter målene som er satt i helsepolitikken. Det innebærer å vurdere om helsesystemet (folkehelse, tverrsektorielle innsatser, forebygging og helse- og omsorgstjenester) er tilpasset befolkningens behov og utvikler seg i ønsket retning.

Helsedirektoratet hadde i 2020 rett over 1300 faste leveranser av styringsinformasjon til de regionale helseforetakene. Leveranser til kommunene er under etablering og utvides fortløpende. Kommunene får informasjon om innhold og kvalitet i innsendte opplysninger fra helse- og omsorgstjenesten i dashboards. I 2020 er styringsinformasjon til kommunene styrket med en satsning på allmennlegedata. Det er, i samarbeid med tjenesten, publisert 13 nye statistikker som et ledd i arbeidet med å for å få oversikt over aktivitet i allmennlegetjenesten. Arbeidet med å utvikle ytterligere relevant styringsinformasjon for kommunene fortsetter i 2021 og styrkes med etablering av påloggingsløsning. Helsedirektoratet har begynt arbeidet med å etablere styringsinformasjon knyttet til helsefellesskap, for primær- og spesialisthelsetjenesten.

Styringsinformasjon til Helse- og omsorgsdepartementet leveres i egne dashboards, rapporter, og løpende ved spesifikke henvendelser.

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Nasjonale kvalitetsindikatorer brukes til kvalitetsforbedring i tjenestene, de skal gi pasienter, brukere og pårørende mulighet til å velge behandlingssted på et kvalifisert og informert grunnlag og de skal gi politisk ledelse, myndigheter og ledere på alle nivå et godt grunnlag for planlegging og styring og bidra til åpenhet om kvalitet og variasjon i tjenestetilbudet. Resultatene offentliggjøres regelmessig på Helsedirektoratets nettside. Kvalitetsindikatorene brukes også i resultatbasert finansiering (tidligere kvalitetsbasert finansiering) for spesialisthelsetjenesten, se nærmere omtale under kap. 732, post 71.

I 2021 er drift og publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer høyt prioritert samtidig som utviklingsløp for nye kvalitetsindikatorer fortsetter. Helsedirektoratet publiserer oppdaterte resultater på nasjonale kvalitetsindikatorer 4 ganger per år (5 ganger i 2021). Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet består ved utgangen av juni av 186 indikatorer. Kvalitetsindikatorene ble publisert 24. mars (allmennlegetjenesten), 6. mai (spesialisthelsetjenesten) og 24. juni (kommunale helse- og omsorgstjenester, tannhelsetjenester). Det er videre planlagt publisering av kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten 16. september og 2. desember.

I 2021 arbeides det med utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer på flere ulike områder. Kvalitetsindikatorene utarbeides i nært samarbeid med relevante fag- og registermiljø. Følgende er publisert eller under utvikling i 2021:

• Allmennlegetjenesten. Helsedirektoratet publiserte 24. mars de to første nasjonale kvalitetsindikatorene for fastlegetjenesten: Fastleger med spesialisering i allmennmedisin, og Varighet på kommunenes avtaler med fastleger. Dette arbeidet vil fortsette også i 2022 gitt fortsatt tilgang på ressurser.

• Pakkeforløp psykisk helse og rus. Helsedirektoratet publiserte ni nye nasjonale kvalitetsindikatorer for pakkeforløp psykisk helse og rus den 6. mai.

• Demens/velferdsteknologi. 24. juni ble det publisert en ny kvalitetsindikator innen demens: Hjemmeboende personer med demens som har lokaliseringsteknologi (GPS) fra kommunen.

• Pakkeforløp for hjerneslag. Det planlegges to nye kvalitetsindikatorer fra pakkeforløp hjerneslag til publiseringen den 16. september: Innleggelse i slagenhet innen anbefalt tid og Gjennomført tverrfaglig funksjonsvurdering innen anbefalt tid.

Direktoratet jobber også med utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer for ytterligere områder, herunder heltid og deltid for ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester, legevakt og akuttmedisin, pasientsikkerhetskultur i spesialisthelsetjenesten, legemiddelbruk blant eldre/forskrivinger fra fastlege og brukererfaringsundersøkelse på fastlegefeltet. Helsedirektoratet skal videre utvikle kvalitetsindikatorer for ernæring i spesialisthelsetjenesten som oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold.

I forbindelse med utvikling av nye indikatorer for kommunale helse- og omsorgstjenester/allmennlege og legevakt er det behov for å forbedre statistikkvisningene med sikte på økt brukervennlighet. Dette arbeidet er påbegynt og vil fortsette utover i 2021.

Tilskuddsforvaltning

Tilskuddsforvaltning er en sentral oppgave i Helsedirektoratet. I 2020 hadde direktoratet ansvaret for 166 tilskuddsordninger med et totalt budsjett på 18,8 mrd. kroner. Tolv av ordningene, med et budsjett på 1,6 mrd. kroner, ble forvaltet av Statsforvalteren, Stiftelsen Dam og Aldring og helse (nasjonalt kompetansesenter) på vegne av Helsedirektoratet. Direktoratet jobber med digitalisering av tilskuddsområdet for å få en brukervennlig, effektiv og målrettet tilskuddsforvaltning. Modernisering av tilskuddsområdet vil forenkle hverdagen for både brukere og saksbehandlere.

Pasientsikkerhet – «I trygge hender»

Ved avslutning av pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender», ble det besluttet at arbeidet med pasientsikkerhet skulle videreføres på permanent basis i tråd med etablerte ansvarsposisjoner, og med utgangspunkt i en nasjonal handlingsplan. I 2019 la Helsedirektoratet frem Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019–2023). Handlingsplanen skal bidra til samordnet og målrettet innsats for å redusere pasientskader, samt understøtte og legge til rette for at krav i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten etterleves. Tiltaksområdene i planen bygger opp under behovet for bedre ledelse og kultur, kompetanse samt systemer og strukturer. Pågående nasjonale satsinger for å redusere pasientskader videreføres, og det arbeides med å styrke og videreutvikle nasjonale satsinger knyttet til legemidler, helsetjenesteassosierte infeksjoner samt arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur. Helsedirektoratet har som fast oppgave – uavhengig av tidsrammen for handlingsplanen – å sikre en målrettet og samordnet innsats for trygge og sikre tjenester og å være et kompetansemiljø for pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. For å sikre at arbeidet med «I trygge hender» videreføres på permanent basis, foreslås det å flytte midlene på kap.781, post 21 til «I trygge hender» til kap. 740, post 01 i 2022.

Autorisasjon og godkjenning

Godkjenning av helsepersonell er en viktig oppgave for Helsedirektoratet. I 2020 mottok direktoratet ca. 26 000 saker knyttet til søknader om autorisasjon og lisens. Det ble innvilget 17 043 autorisasjoner og 4 895 lisenser, fordelt på 29 profesjoner. Det ble gitt 917 avslag og 212 avslag med praksisløp. Avslagene utgjør 4,3 pst. av de behandlede søknadene. Det er innvilget flest autorisasjoner innenfor profesjonene sykepleiere (5 500), helsefagarbeidere (4 760), leger (1 623), vernepleiere (975), helsesekretærer (587) og psykologer (425).

I arbeidet med håndteringen av covid-19 var det i 2020 behov for å mobilisere helsefagstudenter som reservepersonell i helsetjenesten. Det ble derfor åpnet opp for at også studenter, elever og lærlinger som er under annen helse- og sosialfaglig utdanning enn medisin og farmasi, kan få innvilget studentlisens i siste studieår.

Det ble fastsatt ny forskriftsbestemmelse i forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) om lisens til helsefaglige studenter slik at disse i arbeidet med covid-19 skal kunne gi helsehjelp som helsepersonell utenfor helsefaglig opplæring, jf. § 17 a. Så langt er det utstedt 2340 studentlisenser etter denne bestemmelsen.

Internasjonalt samarbeid

Helsedirektoratet har rolle som departementets kompetansemiljø for å fange opp hvilke muligheter for Norge som ligger innenfor EUs aktiviteter i helsesektoren. Helsedirektoratet bidrar med faglige innspill til Helse- og omsorgsdepartementets deltakelse i internasjonale organisasjoner (WHO, Norden, EU/EØS mm) og andre internasjonale arenaer. Dette arbeidet er viktig for direktoratet både som helsemyndighet og for utviklingen av direktoratets faglige rolle. Internasjonalt samarbeid har vært spesielt aktuelt i 2020 og 2021 da Helsedirektoratet har en sentral rolle i den nasjonale helseberedskapen og det internasjonale samarbeidet om helseberedskap.

Det internasjonale helsesamarbeidet er spesielt rettet mot å redusere ikke-smittsomme sykdommer, universell helsedekning, og ikke minst, beredskapsfeltet. Samarbeidet gjøres gjennom EØS-midlene, i nærområdene (Russland og den nordlige dimensjon), EUs helseprogram, Europarådet, Nordisk ministerråd og i samarbeid med nordisk-baltisk gruppe i WHO. På helseberedskapsfeltet koordinerer direktoratet 18 andre land i Europa i samarbeidsprosjektet Joint Action Terror. Direktoratet leder også WHO-EURO sitt strategiske arbeid med å utvikle Emergency Medical Teams, en ordning hvor forsterkede helseressurser på kort varsel kan sendes til områder rundt om i verden med behov for hjelp.

Helfo

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat. Helfo forvalter 36 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester. Ved utgangen av 2020 hadde Helfo 476 faste årsverk. Følgende overordnede mål er knyttet til Helfos virksomhet:

• Finansieringsordninger som bidrar til likeverdige og effektive helsetjenester av riktig kvalitet

• Rett ytelse til rett tid

• Veiledning og servicetjenester med riktig kvalitet

• Effektiv ressursutnyttelse i forvaltning av helserefusjonsområdet

Omstilling og digitalisering

Innovasjon og digitalisering er essensielt for å oppnå en brukerrettet og effektiv offentlig sektor. Omstillingene som ble besluttet av Regjeringen våren 2018 er gjennomført i henhold til plan og ble sluttført sommeren 2021. Gjennom økt digitalisering og ny kontorstruktur vil antall ansatte i Helfo bli redusert med nærmere 90 personer over 5 år.

I perioden 2018–2021 er det gjennomført IKT-investeringer på Helfos tjenesteområder for om lag 150 mill. kroner. Det vises til omtale av digitaliseringsprogrammet Enklere digitale Tjenester (EDiT). Nye IKT-løsninger på helserefusjonsområdet har gitt bedre og enklere tjenester for både innbyggere og helseaktører, samt en mer effektiv forvaltning.

Enklere digitale tjenester (EDiT)

EDiT ble igangsatt for å effektivisere og forenkle ulike tjenester for innbyggere, helseaktører og Helfo gjennom regelendringer og digitale løsninger. Programmet ble ferdigstilt i juni 2021 etter 3 års aktivitet, og leverte viktige gevinster, herunder:

• Takstoppgjør. Fra 1. januar 2021 ble en ny lov om direkte oppgjør og forskrift om digital innsending iverksatt. Dette skjermer innbyggerne for utlegg. En opplastingstjeneste for refusjonskrav er gjort tilgjengelig i Helsedirektoratets tjenesteportal, og sikrer automatiserte takstoppgjør også for de minste praksisene.

• Etterlevelse og kontroll. EDiT har gjennom 2020 og våren 2021 jobbet med å totalrevidere flere rundskriv innen helserefusjon. Dette sikrer et mer ensrettet, tydeligere og forutsigbart takstregelverk.

• Individuell søknad om blå resept. En ny løsning for individuelle blåreseptsøknader ble lansert februar 2020, og fastsatt som obligatorisk standard fra mai 2021. Leger sender om lag 170.000 søknader i året på vegne av sine pasienter til Helfo. Over 70 pst. av søknadene blir behandlet automatisk i ny løsning, og gir da øyeblikkelig svar. Apotekene og bandasjist har tilsvarende tatt i bruk en ny vedtaksspørring mot den samme løsningen, slik at pasienten med innvilgelse kan hente ut blå resept rett etter legekonsultasjonen.

• Innbyggertjenester. I april 2021 ble frikortene fulldigitale, da både frikortbevis og vedtaksbrev var tilgjengelig på mobil og Helsenorge for innbyggerne. Våren 2021 ble ny løsning for Europeisk Helsetrygdkort lansert, sammen med andre viktige løsninger innen utenlandsområdet. I løpet av 2020 og 2021 ble tjenestene på Helsenorge forbedret, med bedre brukeropplevelser, digitale skjemaer, endre eget kontonummer og chatbot. Chatboten EDiT anskaffet ble i første omgang brukt til korona-henvendelser på Helsenorge.

• Grunnmurstjenester for Helfo og Helsedirektoratet. Digitaliseringsprosessen har bidratt til en bedre arkitektur og sikkerhetsmodell for direktoratet og Helfo, som tilrettelegger for toveis dialog med ulike aktører på en sikker måte også på nye områder. Datavarehuset har gjennom programperioden utviklet et viktig og effektivt rapporteringsgrunnlag for fastlegeordningen og helserefusjon

Saksbehandlingstider

Helfo har i 2020 en bedre måloppnåelse på saksbehandling av legemiddelsaker enn året før. Helfo mottok 202 000 krav på legemiddelområdet i 2020, mot 170 700 krav i 2019, en økning på 18 pst. Vel 160 000 krav omhandlet forhåndstilsagn for legemidler og per utgangen av året var nær 30 pst. av disse gjenstand for automatisert saksbehandling. Tilsvarende andel for utgangen av 2019 var 16 pst. I 2020 ble 98 pst. av de prioriterte legemiddelsakene behandlet innen fire uker og med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på fem dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for øvrige saker var 26 dager i første tertial og 17 dager i tredje tertial. 95 pst. av sakene behandles innen saksbehandlingsfristen på 8 uker.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for refusjon for tannhelsebehandling er redusert fra 48 dager ved inngangen til året til vel 28 dager ved utgangen av året. Nær alle saker (98 pst.) ble behandlet innen 56 dager (8 uker) som er ytre grense på fagområdet.

Redusert reiseaktivitet i 2020 har påvirket saksmengden på utlandsområdet, og da spesielt for søknader om refusjon for behandling i et annet EØS-land. Saksinngangen for stønad etter § 5-24 a (behandling i annet EØS-land) er redusert med 39 pst. i forhold til 2019. Først og fremst som følge av reduksjon av utenlandsbehandling innenfor fysioterapi og tannhelse. Reduksjon av saker utenom EØS på 15 pst. skyldes i hovedsak færre studenter i utlandet. Saksbehandlingstidene er noe økt, grunnet større andel sykehusbehandling, omstilling til ny kontorstruktur og omdisponering av ressurser internt i Helfo.

Servicetjenester

Servicetjenester til brukere og behandlere omfatter informasjon og veiledning på telefon, nett og øvrige kanaler, og selvbetjeningsløsninger som bytte av fastlege og utstedelse av europeisk helsetrygdkort.

All informasjon til private brukere fra Helfo er samlet på helsenorge.no. Besøkstallene til helsenorge.no har økt betydelig fra 2019 til 2020, med en dobling i gjennomsnittlig besøk per måned fra 3,2 til 6,5 millioner. Dette skyldes økt informasjonsbehov i befolkningen som følge av pandemien. Nettportalen helfo.no gir informasjon om forhold som avtaleinngåelse med Helfo, hvordan sende inn refusjonskrav og motta utbetaling og informasjon om regelverk, takster og refusjoner. I 2020 hadde helfo.no nær 1,6 millioner nettbesøk fra helseaktører.

Helfo mottok i alt 416 000 henvendelser fra innbyggere (privatpersoner og helseaktører) i sine ordinære telefontjenester i 2020, en reduksjon på 14 pst. fra 2019. Veiledningstjenesten Helsenorge hadde alene nær 300 000 henvendelser.

Andel digitale brukermøter er nær 96 pst. Brukere som i liten grad bruker nett, men fremdeles ringer servicetjenestene har oftere sammensatte problemstillinger og trenger veiledning. Samtaletiden er derfor økende, noe som gir kapasitetsutfordringer. Gjennomsnittlig ventetid på telefon var 190 sekunder, mens ventetiden i 2019 var 168 sekunder. Til tross for lange ventetider var brukertilfredsheten på hele 87 pst. Det betyr at kvaliteten på telefontjenesten er høy og ventetiden oppleves som akseptabel.

Informasjonstelefonen for korona ble etablert som tjeneste i Helfo fra 28. februar 2020 og har i 2020 hatt nær 330 000 henvendelser. Brukerundersøkelser viser at over 90 pst. er fornøyd med tjenestene (juni 2020). Etablering og drift av informasjonstelefonen for korona har krevd betydelig innsats og fleksibilitet i Helfo og hatt betydning for kapasitet og tilgjengelighet for øvrige servicetjenester.

Innsending av refusjonskrav og oppgjør

Helfo håndterte i 2020 vel 1 million oppgjørsmeldinger fra behandlere, en økning på 3,4 pst. sammenliknet med 2019. Andel unike helseaktører som i siste tertial 2020 fremmet krav elektronisk utgjorde 85 pst.

Etterlevelse

Rett behandlingsrefusjon og ytelse og bedre etterlevelse av regelverket er sentrale mål for Helfos virksomhet. Helfo har styrket sitt analysearbeid, bl.a. som følge av nye verktøy, samt økt sin tannhelsefaglige kompetanse.

Helfo har en egen telefontjeneste for behandlere som ivaretar informasjon og veiledning, samt en proaktiv tjeneste som arbeider aktivt med rettledning og informasjon ut mot behandlergruppene. Videre er det utviklet omfattende automatiserte kontroller i mottak og behandling av refusjonskrav og interne kontrolltiltak i saksbehandlingen av individuelle søknader. Arbeidet med etterkontroll har som formål å avdekke og reagere på økonomisk misbruk, bedrageri og feil, og systematisk formidle kontrollresultatene slik at de bidrar til økt etterlevelse og bygger tillit. Helfo gjennomfører etterkontroller på basis av risikovurderinger.

I 2020 utgjorde tilbakekrevd beløp 56 mill. kroner fordelt på 33 ulike saker, mens omfanget var 28 mill. kroner i 2019 basert på 70 saker. Åtte helseaktører ble fratatt retten til å praktisere for trygdens regning og Helfo gikk til anmeldelse i ni saker. I tillegg fikk en helseaktør pålegg om endring av praksis. Refusjonsområdene lege/avtalespesialist og tannhelse har vært prioritert for etterkontroll, samt oppfølging av tips og funnsaker. Effektvurderinger tyder på at etterkontroll gir endret adferd hos helseaktørene.

Fristbrudd

Helfo har i 2020 registrert 4536 fristbrudd, mens antallet registrerte fristbrudd i 2019 var 11 745. Reduksjonen i antall registrerte fristbrudd er begrunnet i suspensjon av ordningen i store deler av 2020 som følge av pandemien. De aller fleste saker (75 pst.) ble håndtert innen ti virkedager og gjennomsnittlig saksbehandlingstid er på ni dager. 95 pst. av fristbruddpasientene var fornøyde med Helfos håndtering av formidlingsprosessen.

Fritt behandlingsvalg

Helfo behandler søknader fra private behandlingsinstitusjoner om å bli godkjent som helsetilbud i ordningen Fritt behandlingsvalg. Retten til fritt behandlingsvalg var delvis suspendert i perioden 27. mars til 27. mai 2020 som følge av pandemien. Per utgangen av 2020 var det totalt 69 godkjente leverandører innenfor ordningen. Krav til saksbehandlingstid er åtte uker og oppnås i 73 pst. av sakene. Hovedårsaken til manglende måloppnåelse er at mange av søknadene har utilstrekkelig dokumentasjon på søknadstidspunktet. Brukerundersøkelse viser at 96 pst. var fornøyd med informasjon og oppfølging i søknadsprosessen. Helfo har en risikobasert oppfølging av de godkjente leverandørene. Om lag 17 800 pasienter fikk helsetjenester i form av utredning eller behandling.

Helfo legger stor vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre relevante aktører som de regionale helseforetakene, Norsk pasientregister og statsforvalterne.

Årsverk

Helsedirektoratet, inkl. pasient- og brukerombudene, hadde 685 årsverk ved utgangen av 2020, mot 637 årsverk i 2019. Helfo hadde 476 årsverk ved utgangen av 2020, mot 493 årsverk i 2019.

Anmodningsvedtak

Kontrollsystem for etterlevelse av testplikt og karanteneplikt

Vedtak nr. 558, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for et bedre kontrollsystem for etterlevelse av testplikt og karanteneplikt med økt bruk av stikkprøver og bruk av bøter.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av statsministerens redegjørelse om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at regjeringen besluttet å opprette Nasjonalt kontrollsenter for innreise, en nasjonal telefontjeneste for oppfølging av innreisende til Norge. Hensikten er å kontrollere etterlevelsen av karantenereglene og at innreisende testes i tråd med regler og anbefalinger. Vedtaket er omtalt i Prop. 79 S (2020–2021) og anses fulgt opp, jf. Innst. 233 S (2020–2021). Det vises til omtale under kap. 740.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

• Bevilgningen foreslås redusert med 92,6 mill. kroner knyttet til utfasing av ekstraordinære kostnader knyttet til pandemihåndteringen. Regjeringen vil følge smittesituasjonen i 2022, og vurdere bevilgningsbehovet knyttet til beredskapsarbeidet i lys av smittesituasjonen.

• Det foreslås å flytte 2 mill. kroner fra kap. 740, post 21 til kap. 740, post 01 i forbindelse med Helsedirektoratets forvaltning av tilskuddsordningen for historiske pensjonskostnader. Forvaltningen er nå etablert og vil være en fast del av driften til direktoratet fremover.

• Det foreslås at Helsedirektoratets utgifter knyttet til enkelte bevillings- og registreringsordninger på tobakksområdet, på 25,1 mill. kroner, flyttes fra kap. 740, post 01 til kap. 714, post 21. Det vises til omtale under kap. 714, post 21.

• Det foreslås å flytte 10 mill. kroner fra kap. 740, post 21 til kap. 740, post 01. I statsbudsjettet for 2021 ble det ved en feil trukket ut 10 mill. kroner over kap. 740, post 01 i forbindelse med arbeidet med ulike skjermingsordninger for egenbetaling. Uttrekket skulle vært foretatt under kap. 740, post 21 Spesielle driftsutgifter.

• Det foreslås å flytte 9,9 mill. kroner fra kap.781, post 21 til kap. 740, post 01 for å følge opp arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring («i trygge hender»).

• Det foreslås 1,3 mill. kroner i økt bevilgning til dekning av driftsutgifter ved tiltak rettet mot legereservasjoner uten faglig begrunnelse. Det vises til omtale under kap. kap. 2751, post 70.

• Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 740, post 01 til kap. 714, post 21. Midlene er knyttet til tilskudd til Frivillighet Norge for drift av Møteplass for folkehelse, og ble ved en feil flyttet fra kap. 714, post 21 til kap. 740, post 01 i Prop. 1 S (2020–2021).

• Bevilgningen er foreslått styrket med 1 mill. kroner knyttet til autorisasjon av tre nye personellgrupper som helsepersonell. Den økte rammen er finansiert med tilsvarende autorisasjonsinntekter fra de nye personellgruppene. Helsedirektoratet vil i 2022 ha utgifter til behandling av autorisasjonssøknadene fra de nye helsepersonellgruppene som overstiger beløpet på 1 mill. kroner. Disse kostnadene må etaten finansiere innenfor eksisterende budsjettramme.

• Helsedirektoratet, Vegdirektoratet, Direktoratet for e-helse, Politidirektoratet og Norsk helsenett har etablert et program for digitalisering av førerrettsforvaltningen. Helsedirektoratets utgifter er anslått til 1 mill. kroner. Etaten må dekke utgiftene innenfor eksisterende budsjettramme.

• I forbindelse med nasjonal plan for rehabilitering etter covid -19 har Helsedirektoratet i 2021 fått i oppdrag å etablere en nettportal for senfølger av covid-19. Arbeidet omfatter bl.a å utvikle informasjons- og opplæringstiltak som sikrer personell tilstrekkelig kunnskap til å informere og veilede pasienter og pårørende. Helsedirektoratet skal etablere en enkel nettportalløsning som vil gi bedre tilgjengelig informasjon og digitale selvhjelpsløsninger. De totale kostnader for Helsedirektoratet er estimert til om lag 6,5 mill. kroner. I tillegg kommer utgifter til Norsk Helsenett SF. Helsedirektoratet skal dekke sine egne kostnader innenfor eksisterende budsjettramme.

• Etter bioteknologiloven § 2-7 har den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd rett til å få opplysninger om donors identitet, ved fylte 15 år. Per i dag er det etablert et sentralt donorregister etter bioteknologiloven § 2-8, og lokale mor-donorkoderegistre ved de enkelte IVF-klinikkene. Helsedirektoratet er bedt om å utrede og etablere et sentralt mor-donorkoderegister for best å sikre barnets rett til informasjon om donors identitet etter bioteknologiloven § 2-7. Etableringen vil koste i underkant av 3 mill. kroner. Helsedirektoratet må dekke kostnadene innenfor eksisterende budsjettramme.

• Bevilgningen under posten er redusert med 1,289 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er redusert, jf. nærmere omtale under del I.

Helsedirektoratet har forvaltningsansvar for en rekke sentrale fagområder hvor økt digitalisering i stor grad vil bidra til mer moderne, brukervennlige, effektive interne og eksterne tjenester med økt kvalitet. Viktige områder er ytterligere digitalisering av helserefusjonsområdet, tilskuddsforvaltning, autorisasjons- og spesialistgodkjenningsordningene for helsepersonell og utvikling og analyser av systemet for nasjonale kvalitetsindikatorer. Systemet for nasjonale kvalitetsindikatorer omfatter om lag 170 indikatorer fra om lag 20 registre, herunder Norsk pasientregister og Kommunal pasient- og brukerregister. Helsedirektoratet skal i 2022 arbeide med konseptutvikling og gjennomføring av piloter for digitalisering innen ovennevnte fagområder. Arbeidet finansieres innenfor etatens eksisterende budsjettramme.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

• Det foreslås 3,7 mill. kroner i økt bevilgning til utredning om inntektsavhengig egenandelstak.

• Det foreslås å flytte 10 mill. kroner til kap. 740, post 01, jf. omtale der

• Det foreslås å flytte 0,23 mill. kroner fra kap. 701, post 70 til kap. 740, post 21 som gjelder forvaltning og drift av innsynsløsningen for Kommunalt pasient- og brukerregister som ikke er en del av samfinansieringsmodellen, og ved en feil ble inkludert i nedtrekket av bevilgningen til Helsedirektoratet i budsjettet for 2020.

Post 60 Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Gjesteinnbyggeroppgjøret for fastlegeordningen er et oppgjør mellom landets kommuner for kostnader knyttet til pasienter som har fastlege i en annen kommune enn bostedskommunen. Oppgjøret gjelder per capita-kostnadene.

Dette er et nullsum-oppgjør, fordi det for hver avgivende kommune skal være en mottakende kommune. I 2019 ble det regnskapsført 88,1 mill. kroner på posten. Basistilskuddet til fastlegene er endret fra 1. mai 2020. Per capita-satsen er høyere under knekkpunktet på 1000 listeinnbyggere enn over knekkpunktet. I gjesteinnbyggeroppgjøret for 2021 vil man bruke samme sats som gjelder for listeinnbyggere 0-1000 i basistilskuddet. Det er Helfo som står for gjesteinnbyggeroppgjøret mellom kommunene. Posten må ses sammen med kap. 3740, post 06.

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Forskrift om stønad til helsetjenester i annet EØS-land ble innført 1. januar 2011. Som ledd i gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet ble forskriften utvidet til å omfatte sykehusbehandling fra 1. mars 2015. Pasienten må betale behandlingsutgiftene, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Helfos refusjonsutgifter til bl.a. allmennlegetjenester, tannbehandling i fylkeskommunen, spesialisthelsetjenester og fysioterapi føres på posten. Helfo sender krav om dekning av utgiftene til hhv. kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene, og disse inntektsføres på kap. 3740, post 03.

Det ble utbetalt refusjoner for 70,7 mill. kroner på posten i 2020, dvs. på om lag samme nivå som i 2019. Sykehusbehandling, fysioterapi og tannbehandling dominerte i 2020. Mindre reisevirksomhet som følge av covid-19 har ført til færre søknader om refusjon på alle områder i 2020 bortsett fra sykehusbehandling der det har vært en økning.

I 2020 ble det innvilget vel 2 000 refusjonskrav innen sykehusbehandling for til sammen 61,2 mill. kroner. Dette er en økning i utbetalinger fra 2019. De innvilgede sakene fordeler seg på flere diagnoser, men det er flest innen akutt hjelp i Spania. En trend de siste årene er at forsikringsselskaper søker regress og får innvilget det i ordningen. Dette omfatter tilfeller der vilkårene for refusjon etter forskriften er oppfylt og pasienten har overført kravet om refusjon til sitt forsikringsselskap. Dette utgjør en høy andel av den totale utbetalingen for sykehusbehandling.

Som følge av covid-19 er det usikkert hvor mange pasienter som vil søke om refusjon i 2021.

Post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

H-reseptlegemidler er legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus, og som rekvireres på h-resept. Legemidlene utleveres på apotek, og apotekene sender oppgjørskrav til Helfo, som foretar utbetaling til apotek. Helfo krever refusjon fra helseforetakene, og inntektsfører på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning.

Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Det vises til omtale av fritt behandlingsvalg under kap. 732 Regionale helseforetak. Fritt behandlingsvalg innebærer at private aktører som tilfredsstiller kravene, kan levere nærmere definerte helsetjenester til en fastsatt pris. Utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg skal dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene. Forvaltningen av ordningen innebærer bl.a. at Helfo skal betale til de private aktørene. Det er derfor nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og de regionale helseforetakene. Helfo krever refusjon fra helseforetakene og inntektsfører på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning.

Kap. 3740 Helsedirektoratet

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til salg av trykksaker, publikasjoner og gjennomføring av prosjekter og tiltak finansiert av andre offentlige organer.

Post 03 Helsetjenester i annet EØS-land

Helfo sender krav om dekning av refusjoner belastet kap. 740, post 70, til kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene. Dette inntektsføres på post 03.

Post 04 Gebyrinntekter

Helsedirektoratet har ansvar for å godkjenne enkeltsøknader om spesialistgodkjenning. Ordningen er gebyrbelagt og omfatter spesialistgodkjenning av leger og tannleger. Det fastsettes også gebyrer for resertifisering av allmennleger. Posten omfatter også inntekter til behandling av søknader om autorisasjon og lisens for helsepersonell. 1 mill. kroner av inntektene er knyttet til autorisasjon av tre nye personellgrupper som helsepersonell.

Gebyrinntekter knyttet til tobakk under kap. 3740, post 04 foreslås redusert med 12 mill. kroner som følge av at gebyrinntekter og sektoravgifter fra tobakksområdet flyttes fra Helsedirektoratets ordinære driftskapittel til kap. 3714, post 04 og kap. 5572, post 75. Dette vil gi et mer tydelig skille mellom utgiftsrammene innenfor visse bevillings- og registreringsordninger på tobakksområdet og direktoratets ordinære driftsmidler. Det vises til omtale under kap. 3714, post 04 og kap. 5572, post 75.

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Bevilgningen dekker refusjon fra utlandet for pasienter som har fått behandling i Norge etter EØS-avtalen.

Post 06 Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Gjesteinnbyggeroppgjøret er et nullsum-oppgjør, fordi det for hver avgivende kommune skal være en mottakende kommune.

Det vises til omtale under kap. 740, post 60.

Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisjustering:

• 1,5 mill. kroner i økt bevilgning til økt saksbehandlingskapasitet.

Samfunnsoppdrag

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det foreligger et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes svikt i ytelsen av helsehjelp. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Myndighet

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE sin myndighet følger av pasientskadeloven med forskrifter. Helse- og omsorgsdepartementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser av enkeltsaker. NPE forvalter finansieringssystemene innenfor pasientskadeordningen. Det er fastsatt egne instrukser for fondene for hhv offentlig helsetjeneste og privat helsetjeneste. NPE skal uten unødig opphold varsle departementet når det blir kjent med vesentlige avvik på eget ansvarsområde, eller når det blir kjent med vesentlige forhold som er av betydning for sektorens samlede måloppnåelse.

Forvaltning

Rask og god saksavvikling har høy prioritet i Norsk pasientskadeerstatning (NPE), samtidig som ressursbruken er tilpasset de økonomiske rammene. Fra NPE ble opprettet i 1988 og fram til utgangen av 2020, har NPE mottatt 105 571 erstatningskrav, inkludert 2151 legemiddelsaker. Saksmengden har i perioden fra 1988 i store trekk vært økende fra år til år, men den har flatet noe ut de siste årene. I 2020 kom det inn 5695 erstatningskrav, hvilket er bortimot identisk med 2019 (5696).

Privat helsetjeneste, som ble en del av pasientskadeordningen i 2009, står for 14 pst. av erstatningskravene i 2020. I 2020 ble det gitt medhold i 1441 erstatningskrav, mens 3425 ble avslått. I tillegg ble 1031 krav avvist og 347 henlagt. Medholdsandelen er på 30 pst. for kravene som ble realitetsbehandlet.

Totalt ble det utbetalt 1 100 mill. kroner i erstatning i 2020. Det er 26 mill. kroner mer enn i 2019. Nesten 6 pst. av erstatningsbeløpet er knyttet til privat helsetjeneste. I gjennomsnitt ble det utbetalt 713 735 kroner for saker som ble ferdig beregnet i 2019. Erstatningsbeløpene har en spredning fra 5000 kroner til 14,5 mill. kroner.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra saken ble mottatt til ansvarsvedtak var 235 dager i 2020. Det er en reduksjon på 26 dager sammenliknet med 2019. For saker som ble ferdig beregnet i 2020 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra medhold til avsluttet erstatningsberegning 285 dager. Det er en reduksjon på 49 dager sammenliknet med 2019. NPE har et kontinuerlig søkelys på å redusere saksbehandlingstiden, og arbeidet med dette fortsetter i 2021 og 2022. Det er også en prioritert oppgave å øke saksavviklingen i NPE. Avviklingen i 2020 gikk noe ned sammenlignet med 2019. Dette skyldes avviklingsforstyrrelser knyttet til koronasituasjonen. NPE jobber kontinuerlig med kompetansebygging og endringer i arbeidsmetodikken.

Fagutvikling

NPE har i 2020 jobbet med å følge opp strategien for virksomheten, der den strategiske hovedmålsettingen for årene 2019 til 2023 er å redusere saksbehandlingstiden ved å forenkle måten de jobber på. Det har vært lagt stor vekt på å følge opp hovedmålsettingen i strategien gjennom fire satsningsområder: effektiv tidsbruk, innovativ og løsningsorientert bruk av kompetanse, effektive og målrettede beslutningsprosesser, samt bruk av gode digitale verktøy.

Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. I 2020 er det arbeidet mye i virksomheten med å forbedre saksflyt, arbeidsmetodikk og jobbe målrettet med avvikling av saker som har vært i systemet mer enn to år. Det er videre jobbet mye med å styrke saksbehandlernes beslutningsdyktighet, samt utvikle gode opplæringsplaner. Det ble også gjennomført et forprosjekt for vurdering av å ta i bruk automatisering og robotisering.

NPE har, etter at drift- og brukerstøtteoppgaver ble sentralisert i Norsk Helsenett fra 2017, oppgaver innen IKT-forvaltning og utvikling for egen virksomhet og for Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

En viktig oppgave for NPE i årene framover vil være å utvikle gode digitale løsninger for erstatningssøkerne. Brukerportalen Min side, hvor erstatningssøkerne kan melde saken sin og følge behandlingen videre, har etter lanseringen i 2019 blitt den viktigste kommunikasjonskanalen mellom erstatningssøkerne og NPE. Mot slutten av 2020 åpnet NPE denne tjenesten også for advokater og andre fullmektiger. Min side er et utviklingssamarbeid med Helseklage.

NPE arbeider videre med å utvide utnyttelsen av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Etaten har gjennom økt kontakt med helsetjenesten og sentrale aktører innen helseforvaltningen sørget for at erfaringsmaterialet i skadedatabasen nyttes i flere forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter. Dette arbeidet vil fortsette i 2021 og 2022.

Årsverk

NPE hadde 150,1 årsverk i 2020 mot 146,6 årsverk i 2019.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet, herunder dekning av økte utgifter til medisinsk sakkyndige.

Bevilgningen under posten er redusert med 1,289 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er redusert, jf. nærmere omtale under del I.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i Norsk pasientskadeerstatning og i forbindelse med en ev. klage over vedtak i Norsk pasientskadeerstatning til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten/Pasientskadenemnda.

Post 71 Særskilte tilskudd

Bevilgningen omfatter erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det ble funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine var det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt framstilling eller kontroll av vaksinen, at produsenten ikke er ansvarlig for finansiering av eventuelle framtidige erstatninger knyttet til ukjente skader eller bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal behandle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og eventuelle skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordningen.

Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene på posten er relatert til en oppgjørsordning mellom Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Norsk pasientskadeerstatning har bl.a. i oppgave å utvikle IKT-systemene for Helseklage, herunder systemene til de nye enhetene som inngår i Helseklage.

I tillegg er inntektene under posten knyttet til behandling av søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. Norsk pasientskadeerstatning fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenester.

Post 50 Premie fra private

Pasientskadeloven trådte i kraft for privat helsetjeneste 1. januar 2009. Det er lovfestet at aktørene i privat helsetjeneste skal melde fra og yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddet skal dekke saksbehandling, advokatutgifter og erstatningsutbetalinger. Tilskuddene, som er fastsatt i forskrift, er differensiert i grupper av helsepersonell basert på skaderisiko og omfang på virksomheten. Innbetalingene av tilskuddene plasseres i et eget fond. Inntektene under post 50 er en overføring fra fondet til Norsk pasientskadeerstatning for å dekke etatens utgifter til saksbehandling av saker fra privat helsetjeneste.

Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisjustering:

• 3,5 mill. kroner i økt bevilgning til økt saksbehandlingskapasitet.

Samfunnsoppdrag

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) ivaretar rettssikkerheten til brukere av og ansatte i helsetjenestene. Helseklages vurderinger er viktige for både enkeltpersoners livssituasjon og fellesskapets interesse i offentlig finansierte og velfungerende helsetjenester.

Helseklage er klageinstans på vedtak i over 25 ulike sakstyper fra tolv offentlige førsteinstanser:

• Helfo

• Helsedirektoratet

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Luftfartstilsynet

• Norsk pasientskadeerstatning

• Oslo universitetssykehus

• Statens helsetilsyn

• Statens legemiddelverk

• Statsforvalteren

Helseklage er sekretariat for fire uavhengige nemnder:

• Pasientskadenemnda

• Statens helsepersonellnemnd

• Apotekklagenemnda

• Klagenemnda for behandling i utlandet

Roller

Helseklage utfører forvaltningsoppgaver. Helseklage er prosessfullmektig når staten ved Pasientskadenemnda saksøkes. Søksmål på de øvrige saksområdene håndteres av Regjeringsadvokaten. Helse- og omsorgsdepartementet har delegert rollen som partsrepresentant i disse sakene til Helseklage.

Myndighet

Helseklage er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatstyringsmøter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere Helseklage om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser i enkeltsaker. Nemndsekretariatet er faglig underlagt nemndene og kan ikke instrueres av departementet i faglige spørsmål.

Generelt om saksbehandlingen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Helseklage er blitt et stort nasjonalt fagmiljø med bred juridisk og medisinsk kompetanse. Helseklage er nå det største samlede juridiske fagmiljøet i Bergen.

I 2020 behandlet Helseklage det høyeste antall klagesaker siden opprettelsen i 2016. Helseklage mottok 4036 saker og behandlet 4127 saker. Helseklage har fortsatt lang saksbehandlingstid på pasientskadesaker og klagesaker fra Helfo, men arbeider kontinuerlig for å redusere saksbehandlingstiden.

Følgende klagesaker behandles i nemnd (førsteinstans i parentes):

• pasientskadeerstatning (Norsk pasientskadeerstatning)

• administrative reaksjoner mot helsepersonell (Statens helsetilsyn)

• autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning til helsepersonell (Helsedirektoratet)

• behandling i utlandet (Helse Midt-Norge, Helse Nord, Helse Vest, Helse Sør-øst)

• vedtak etter apotekloven (Statens legemiddelverk)

Pasientskadesaker som ikke byr på vesentlig tvil, behandles av Helseklage som sekretariat etter delegasjon fra Pasientskadenemnda. Det er ikke delegasjonsadgang for de øvrige nemndene. Klagesakene fra de andre førsteinstansene behandles av Helseklage som klageorgan uten nemndbehandling.

Pasientskadenemnda

I 2020 behandlet Helseklage for første gang flere pasientskadesaker enn de fikk inn, og det nest høyeste antall pasientskadesaker siden opprettelsen av Pasientskadenemnda i 2003. Helseklage mottok 2061 klagesaker fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i 2020 og behandlet 2095.

Helseklage har økt saksavviklingen på pasientskadeområdet de siste årene, og antall saker som er under eller venter på behandling er synkende. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ferdigbehandlede pasientskadesaker var 19 måneder ved utgangen av 2020.

Helseklage skal innen utgangen av 2021 ferdigbehandle alle pasientskadesaker mottatt før 2019 og 600 saker mottatt i 2019. I tillegg skal saksbehandlingen økes med 25 pst. Etter første tertial 2021 er Helseklage godt i gang med å nå målet om å ferdigbehandle klagesakene mottatt før 2019. Saksbehandlingen var i første tertial 2021 økt med 14 pst. sammenlignet med første tertial i 2020. Dersom Helseklage fortsetter å øke saksavviklingen, vil de nå målet om 12 måneders saksbehandlingstid i løpet av to til tre år.

Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

Helseklage mottok 315 klagesaker til Statens helsepersonellnemnd i 2020. Saksinngangen er litt høyere enn gjennomsnittet de siste årene. Helseklage behandlet 198 klagesaker i 2020. Dette er en nedgang fra 2019. Nedgangen skyldes flytting av saksbehandlerressurser til pasientskadeområdet og færre nemndmøter. Helseklage forventer å nå målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på åtte måneder.

Helseklage har om lag 90 saker til behandling som gjelder klage på avslag på søknad om autorisasjon som psykolog etter endt utdanning ved Eötvös Loránd University i Ungarn. Helseklage har avventet en rettslig avklaring før disse sakene kan ferdigbehandles. Klagesakene utgjør over en tredjedel av alle sakene til behandling hos Statens helsepersonellnemnd. Derfor vil den endelige behandlingstiden for disse sakene påvirke den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden til Statens helsepersonellnemnd i betydelig grad.

Helseklage mottok én klagesak til Apotekklagenemnda i 2020. Saken er ferdigbehandlet. Klagesaken i 2020 var første siden 2016.

Klagenemnda for behandling i utlandet

Helseklage mottok 27 klagesaker til Klagenemnda for behandling i utlandet i 2020, og behandlet 28 klagesaker. Dette er en liten økning fra 2019. Helseklage behandler disse sakene fortløpende. Saksbehandlingstiden i hastesaker er tre måneder, og fem måneder i andre saker.

Klagesaker fra Helfo

Helseklage mottok 1508 og behandlet 1653 klagesaker fra Helfo i 2020, noe som var litt høyere enn året før. Helseklage har økt saksavviklingen på dette fagområdet hvert år siden de overtok som klageinstans i 2017.

Helseklage skal i 2021 opprettholde antall ferdigbehandlede klagesaker på nivå med 2020, og antall saker eldre enn to år skal reduseres med 25 pst.

Andre klagesaker

Helseklage behandler mange andre sakstyper fra flere førsteinstanser. Det har vært en liten nedgang i antall saker innenfor «Andre klagesaker». Klagesaker fra Statsforvalteren som gjelder førerkortforskriftens helsekrav og klagesaker fra Oslo universitetssykehus om behandlingsreiser til utlandet er de største saksområdene. De andre sakstypene har et begrenset omfang.

I 2020 mottok Helseklage 54 førerkortsaker, av totalt 94 andre klagesaker. 110 saker ble behandlet, hvorav 72 førerkortsaker.

Målet om seks måneders behandlingstid vil bli nådd.

Rettssaker på pasientskadeområdet

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er prosessfullmektig når staten ved Pasientskadenemnda saksøkes.

Det har vært en økning i antall stevninger de siste to årene. I 2020 mottok staten ved Pasientskadenemnda 133 stevninger. I første tertial 2021 mottok staten ved Pasientskadenemnda 54 stevninger. Det er det høyeste antallet i første tertial siden 2015. Det er naturlig og forventet at antallet stevninger øker når saksavviklingen i Pasientskadenemnda øker.

100 stevninger ble avsluttet i 2020. Det er det laveste på mange år. Hovedårsaken til dette er at mange rettssaker ble utsatt som følge av smitteverntiltak. 31 saker ble avsluttet etter rettssak, mens de resterende 69 ble enten trukket (41) eller forlikt (28). Av de 31 sakene som ble avsluttet i retten, ble staten frikjent i 24.

Særlig om koronasituasjonen

Helseklage har ikke hatt negative effekter av koronapandemien på saksbehandlingen. Helseklages ansatte har i hovedsak arbeidet hjemmefra siden mars 2020, og nemndmøtene er gjennomført digitalt. Helseklage kommer til å fortsette med noen digitale nemndmøter etter pandemien. Mange av rettssakene innenfor pasientskadeområdet ble i 2020 utsatt som følge av pandemien, og noen ble gjennomført digitalt. En del av rettssakene egner seg dårlig til digital hovedforhandling på grunn av store dokumentmengder og at flere sakkyndige vitner ofte deltar. På grunn av færre fysiske nemndmøter og tjenestereiser, har Helseklage hatt en vesentlig reduksjon i utgifter til reise og overnatting. Estimert besparelse er om lag 2,0 mill. kroner i 2020, sammenlignet med 2019.

Fagutvikling

Helseklage arbeider med kontinuerlig forbedring og digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester for å nå regjeringens målsetting om å effektivisere offentlige etater. Helseklage samarbeider med NPE for å oppgradere saksarkivsystemet. Systemet skal også gjøres mer bærekraftig, ved å redusere spesialtilpasninger og løfte ut funksjonalitet som ikke naturlig hører hjemme i kjernesystemet. Helseklage skal ta i bruk tjenesten eFormidling i løpet av 2021.

Helseklage lanserte brukerportalen «Min side» ved årsskiftet 2020/2021. I «Min side» kan brukere (inkludert advokater, fullmektig, verge og etterlatt), følge utviklingen i klagesaken, se dokumenter, sende/motta dokumenter og fylle ut aktuelle skjema. «Min side» gjør det tryggere og raskere å sende personsensitiv informasjon og bidrar til effektivisering av saksbehandlingen.

Helseklage følger opp virksomhetsstrategien for 2020 til 2024. Det overordnede målet i strategien er å bli en rollemodell innen offentlig forvaltning. Strategien er delt inn i tre strategiske retninger: effektivisering, brukerorientering og organisasjonsutvikling.

Noen av hovedmålene i strategien er å

• redusere saksbehandlingen vesentlig

• forbedre brukerreisen

• opprettholde den gode kvaliteten

• være en attraktiv og kompetanseledende arbeidsplass

Kommunikasjon

Helseklage skal, i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken, gi informasjon til brukerne om rettigheter, plikter og muligheter. Helseklage skal gi alle som bringer en klagesak inn informasjon om hvordan saken blir behandlet og hvor lang tid det forventes å ta. Helseklage skal bruke et klart og korrekt språk som er tilpasset brukerne.

Vedtak fra nemndene blir publisert på helseklage.no og Lovdata.

Årsverk

Helseklage hadde i gjennomsnitt 141 ansatte per måned i 2020. Antall avtalte årsverk i 2020 var 133, mens antall utførte årsverk var 116. Antall ansatte i Helseklage kommer til å stige i 2021. Dette skyldes økt bevilgning i 2021 til saksbehandlerkapasitet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Bevilgningen foreslås styrket med 3,5 mill. kroner for å bygge ned antall restanser og redusere saksbehandlingstiden innenfor pasientskadeområdet.

Bevilgningen under posten er redusert med 4,161 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er redusert, jf. nærmere omtale under del I.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til drift og forvaltning av IKT-tjenester i samarbeid med Norsk pasientskadeerstatning, kjøp av konsulenttjenester og prosjekt for å øke saksavviklingen.

Kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Post 50 Premie fra private

Bevilgningen dekker utgifter til Helseklages arbeid med behandling av saker fra privat helsetjeneste. Det vises til kap. 3741, post 50 for nærmere omtale av ordningen.

Kap. 744 Direktoratet for e-helse

Bevilgningen foreslås redusert med 17 mill. kroner knyttet til standardisert språk i henhold til planlagt periodisering.

Samfunnsoppdrag

Direktoratet for e-helse skal styrke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren for å understøtte effektive og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Direktoratet skal legge til rette for nasjonal samordning og en helhetlig og forutsigbar e-helseutvikling.

Myndighetsrolle

Direktoratet for e-helse er et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og nasjonal myndighet på e-helseområdet. Direktoratet skal bidra til at vedtatt politikk settes i verk i tråd med de føringene Helse- og omsorgsdepartementet gir.

Direktoratet skal legge til rette for en helhetlig e-helseutvikling gjennom å samle sektorens behov og utarbeide forslag til nasjonale strategier og planer på e-helseområdet. Videre skal direktoratet utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale veiledere og retningslinjer om standarder, kodeverk, klassifikasjoner, terminologi, arkitektur, informasjonssikkerhet mv. Direktoratet har, etter fullmakt fra Helse- og omsorgsdepartementet, fortolkningsansvar for deler av pasientjournalloven med tilhørende forskrifter.

Fagutvikling

Direktoratet for e-helse skal være helse- og omsorgssektorens og departementets sentrale rådgiver på e-helseområdet, og legge til rette for inkluderende og kunnskapsbaserte beslutningsprosesser. Direktoratet skal være det sentrale kompetansemiljøet for nasjonale digitaliseringstiltak i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet skal følge med på e-helseutviklingen nasjonalt og internasjonalt, og publisere relevante nøkkeltall. Direktoratet skal sammenstille kunnskap og erfaringer i faglige spørsmål og tilrettelegge for at kunnskapen kommer til anvendelse i politikk og praksis. Det innbefatter å ha oversikt over og formidle nasjonale kunnskapsbehov og bidra til at sektoren har tilgang til relevant analyse og forskning ved planlegging, gjennomføring og evaluering av e-helsetiltak.

Kommunikasjon

Direktoratet for e-helse skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Direktoratet for e-helse skal formidle kunnskap og innsikt i e-helserelaterte tema og bidra til en faktabasert offentlig debatt. Dialog med og involvering av innbyggere, pasienter, helsepersonell, leverandører og andre sentrale interessegrupper er en viktig forutsetning for direktoratets oppgaver.

Årsverk

Direktoratet for e-helse hadde 167,5 årsverk per 31. desember 2020. Antall årsverk i direktoratet ble redusert da ny e-helseorganisering ble iverksatt 1. januar 2020.

I 2020 utgjorde andelen konsulenter 29 pst., tilsvarende 69 årsverk. I perioden 2016–2020 har andelen innleide timeførende konsulenter utgjort om lag 20 til 30 pst.

Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelser av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse, jf. Dokument 3:14 (2020–2021), viser at Direktoratet for e-helse ikke har hatt gode nok rutiner og praksis for anskaffelse og bruk av konsulenter. Helse- og omsorgsdepartementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger i etatsstyringsdialogen med Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse har i 2020 og 2021 gjennomført flere tiltak for forbedring av rutiner og praksis. Tiltakene omfatter både områdene hvor Riksrevisjonen konkluderer med brudd på anskaffelsesregelverket og der det er behov for å forbedre rutinene for kostnadskontroll og håndtering av avhengighet til enkeltkonsulenter og enkeltleverandører. Direktoratet skal følge opp at rutiner og retningslinjer etterleves og at behov for forbedringer av rutiner vurderes kontinuerlig.

Direktoratet har, basert på egne gjennomganger, videreutviklet rutiner og praksis innen anskaffelsesområdet siden høsten 2020, og har iverksatt flere tiltak som er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger. Hovedprinsipper for bruk av konsulenter er tydeliggjort i direktoratets HR-strategi, og det er utarbeidet nye retningslinjer og rutiner for bruk av konsulenter. Videre har direktoratet iverksatt tiltak for bedre oppfølging av økonomien i hver enkelt avropskontrakt, både med forbedrede rutiner i det enkelte program og sentralt i direktoratet. I 2021 har direktoratet i tillegg utarbeidet interne etiske retningslinjer som omfatter alle med et arbeidsforhold i direktoratet, inkludert innleide konsulenter. Hele anskaffelsesområdet gjennomgås av direktoratets internrevisjon i andre kvartal 2021. Resultatene fra internrevisjonen vil gi direktoratets ledelse grunnlag for å vurdere effekten av iverksatte tiltak og vurdere behov for ytterligere tiltak.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Bevilgningen under posten er økt med 1,7 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er økt, jf. nærmere omtale under kap. 2 Profilen i budsjettforslaget.

Nasjonal koordinering og samordning på e-helseområdet

Direktoratet for e-helse skal som nasjonal myndighet ivareta en helhetlig utvikling på e-helseområdet. Som en del av dette arbeidet, videreutvikler direktoratet den nasjonale porteføljestyringen for å skaffe relevant oversikt over e-helsetiltak av nasjonal betydning. I 2020 etablerte direktoratet et felles veikart for utvikling og innføring av nasjonale e-helseløsninger. Veikartet er utarbeidet i tett samarbeid med sektoren og gir en samlet oversikt over utvikling og innføring av de nasjonale e-helseløsningene, og vil inngå i nasjonal e-helseportefølje. Et felles veikart skal bidra til å samle sektoren om felles prioriteringer og planer. De nasjonale e-helseløsningene har størst nytte når alle relevante aktører tar de i bruk, og det kreves samtidighet i innføringen for å lykkes. Veikartet synliggjør avhengigheter mellom ulike tiltak og aktører, og skal bidra til en mer koordinert utvikling og innføring.

Direktoratet for e-helse har en viktig rolle i å samle og samordne sektorens behov, og skape en felles og kunnskapsbasert forståelse av utfordringsbildet, felles retning og strategi på digitaliseringsarbeidet. Direktoratet arbeider med å videreutvikle myndighetsrollen på e-helseområdet etter omorganiseringen 1. januar 2020. Direktoratet har ansvar for den nasjonale styringsmodellen for e-helse som har til hensikt å samle sektoren om felles mål, strategier og prioriteringer. Styringsmodellen er en viktig arena for å drøfte felles utfordringer og felles behov. Arbeidet med å videreutvikle og styrke styringsmodellen pågår, og forslag til endringer skal sendes på høring. Innspill fra høringen vil gi grunnlag for det videre arbeidet i 2022.

Direktoratet for e-helse har under koronapandemien hatt ansvar for å koordinere arbeidet med relevante digitaliseringstiltak. I tett samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Norsk helsenett SF, regionale helseforetak, KS og kommuner vurderte direktoratet over 320 digitaliseringstiltak. Rundt 30 tiltak ble prioritert og gjennomført. Videre har direktoratet bidratt i arbeidet med digitaliseringstiltak som er gjennomført i regi av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Høsten 2020 leverte direktoratet en samlet vurdering av sektorens og egen måloppnåelse knyttet til gjennomføring av nødvendige digitaliseringstiltak for å realisere målbildet i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Rapporten viser et overordnet bilde av status, planer og utfordringer, og var grunnlag for styring og oppfølging i 2021. Vurderingen av måloppnåelse skal oppdateres årlig.

Direktoratet for e-helse arbeider med anbefalinger til hvordan forskning, innovasjon og næringsutvikling kan benyttes for å styrke gjennomføringskraften på e-helseområdet. Som en del av arbeidet inngår også forslag til prinsipper for bruk av markedet. Relevante aktører fra forskningssektoren, helse- og omsorgstjenesten og privat næringsliv er involvert i arbeidet og direktoratet gjennomfører en markedsanalyse som vil gi økt innsikt i sektorens e-helseinvesteringer. Arbeidet skal følges opp i 2022.

Direktoratet koordinerer sektorens internasjonale samarbeid på e-helseområdet og deltar på ulike arenaer og i flere samarbeidsprosjekter i regi av internasjonale organisasjoner som Nordisk Ministerråd, EU og Verdens helseorganisasjon. Formålet er å understøtte Norges internasjonale helsepolitikk og følge med på og ivareta norske interesser i den internasjonale e-helseutviklingen. Det europeiske knutepunktet for mobile smittesporingsapplikasjoner og de europeiske løsningene for verifikasjon av koronasertifikater er aktuelle eksempler på internasjonalt arbeid. Direktoratet vil delta i Nordisk Ministerråds prosjekt Nordic Commons, som er del av Norges formannskapsprogram for Nordisk Ministerråd i 2022. Formålet er å utvikle og prøve ut en infrastruktur for tilgang til helsedata på tvers av de nordiske landene. Norge ivaretar i 2021 og 2022 også sekretariatsfunksjonen for Nordisk Ministerråds e-helsegruppe. Videre deltar direktoratet sammen med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i et europeisk samarbeidsprosjekt med mål om å utvikle et europeisk fellesområde for helsedata – Towards the European Health Data Space.

Standardisering, informasjonssikkerhet og personvern

Felles standarder og arkitekturstyring er en forutsetning for samhandling mellom systemer og virksomheter i helse- og omsorgssektoren. Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger er et verktøy for å begrense uønsket variasjon og sikre enhetlig elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Forskriften ble sommeren 2021 oppdatert med ny formålsbestemmelse, utvidelse av hjemmelsgrunnlag til også å omfatte helseregisterloven, flere obligatoriske standarder mv. Tydelige rammebetingelser med krav og prinsipper for digitalisering vil stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Utveksling av standardiserte meldinger, slik som epikrise, henvisning og prøvesvar, er den mest utbredte samhandlingsformen i dag. Innføring av vedtatte standarder for helsefaglig dialog, henvisning og tjenestebasert adressering pågår. Samtidig arbeides det med nye samhandlingsformer som følge av nye behov og teknologisk utvikling.

Et første steg er deling av journaldokumenter via kjernejournal hvor utprøving startet opp i Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF i 2020. Erfaringen så lang er at dokumentdeling bidrar til bedre samhandling og samarbeid mellom helsepersonell, se omtale under kap. 701, post 72. Direktoratet for e-helse har tilrettelagt for enhetlig deling av dokumenter gjennom anbefalinger om bruk av målarkitektur og internasjonale standarder i utprøvingen. Videre har Direktoratet for e-helse i tett samarbeid med representanter fra helse- og omsorgssektoren utarbeidet en foreløpig plan for videre bruk av dokumentdeling. Resultatene fra utprøvingsperioden legger grunnlag for å vurdere behovet for endringer før innføring og videre utbredelse av dokumentdeling.

Behovet for standarder innen e-helse er stort, og drives av økt digitalisering på mange områder. Direktoratet etablerte i 2020 et eget sektorsammensatt utvalg for arbeidet med internasjonale e-helsestandarder i helse- og omsorgssektoren. Utvalget skal bidra til å styrke og koordinere bruken av internasjonale standarder i Norge. Internasjonale standarder legger til rette for raskere og mer effektiv utvikling av sammenhengende helse- og omsorgstjenester, og bruk av internasjonale standarder er et mål. Direktoratet for e-helse har på oppdrag fra departementet i 2021 utarbeidet en plan for internasjonale standarder for perioden 2021–2024. Planen beskriver tiltak og anbefalinger om bruk av internasjonale standarder på prioriterte områder, inkludert tiltak for å fremme innovasjon og næringsutvikling.

Digital sikkerhet er en avgjørende forutsetning for både pasientsikkerhet og personvern. Det er et mål å løfte sikkerhetsnivået i sektoren på kort og mellomlang sikt. Befolkningen skal ha tillit til at helsetjenesten både ivaretar deres personvern og tar i bruk mulighetene teknologien gir for å utvikle bedre tjenester. Direktoratet for e-helse har som myndighet et hovedansvar for å tydeliggjøre rammebetingelsene for arbeidet med informasjonssikkerhet i digitaliseringsarbeidet i sektoren. Direktoratet for e-helse arbeider med strategi for digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Formålet er å løfte sikkerhetsnivået i sektoren. Strategien skal tydeliggjøre roller og ansvar og identifisere relevante virkemidler og tiltak for å løfte arbeidet med digital sikkerhet i sektoren. I 2022 vil arbeidet med å følge opp strategien være en viktig oppgave.

Direktoratet for e-helse er sekretariat for Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgstjenesten (Normen). Normen er en bransjenorm som forvaltes av organisasjoner og virksomheter i sektoren. Den sektorsammensatte styringsgruppen vedtok en ny versjon av Normen i 2020 og det gjennomføres kontinuerlig en oppdatering og revisjon av veiledningsmateriell til aktørene. I tillegg gjennomføres det kurs og konferanser for å spre kunnskap om personvern og informasjonssikkerhet. Normen skal bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet og godt personvern hos den enkelte virksomhet og i sektoren generelt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter.

Bevilgningen foreslås redusert med 17 mill. kroner knyttet til standardisert språk i henhold til planlagt periodisering.

Bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk

Arbeidet med standardisert språk foreslås videreført med en bevilgning på 65,7 mill. kroner. Inkludert Direktoratet for e-helses egenfinansiering utgjør den totale satsingen 74,9 mill. kroner i 2022. I tillegg til dette vil sektoren bidra med betydelige helsefaglige ressurser.

Med standardisert språk menes helsefaglige kodeverk og terminologi som benyttes for å strukturere informasjon i elektroniske informasjonssystemer i helse- og omsorgstjenesten. Et felles, standardisert språk gjør det mulig å behandle helsefaglige opplysninger på en entydig måte. Slik blir det enklere å oppnå helhetlig samhandling og gjenbruk av opplysninger til analyse og forskning, og bidrar til bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

Direktoratet for e-helse leder arbeidet med å etablere et standardisert språk i helse- og omsorgssektoren, og har etablert et program for kodeverk og terminologi med bred sektordeltagelse. Sentralt i arbeidet er innføring og bruk av den internasjonale terminologistandarden Snomed CT. I 2020 og 2021 har en sentral oppgave vært å realisere første versjon av et felles, standardisert språk sammen med Helseplattformen i Midt-Norge. Dette legger grunnlaget for at Helseplattformen kan ta i bruk standardisert språk fra 2022. Det legges opp til at standardisert språk på sikt skal innføres i øvrige virksomheters journalsystemer og de nasjonale e-helseløsningene. Innføringen vil skje trinnvis på egnede områder. I 2020 tok helsenorge.no i bruk deler av standardisert språk i digitale tjenester til innbyggerne.

I 2021 har Direktoratet for e-helse etablert en forvaltningsløsning og retningslinje for bruk av Snomed CT i Norge. I retningslinjen anbefaler direktoratet at Snomed CT skal vurderes brukt som helsefaglig terminologi ved anskaffelse eller videreutvikling av e-helseløsninger. Prioriterte aktiviteter i 2022 er å understøtte videre innføring av felles språk i Helseplattformen, arbeide for at de øvrige regionale helseforetakene tar i bruk felles språk og vurdere behov for nasjonal koordinering for å styrke bruk av standardisert språk ved utvikling av digitale behandlings- og egenbehandlingsplaner.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 122 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet

• 138,1 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til utfasing av ekstraordinære kostnader knyttet til pandemihåndteringen. Regjeringen vil følge smittesituasjonen i 2022, og vurdere bevilgningsbehovet knyttet til beredskapsarbeidet i lys av smittesituasjonen

• 9,01 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er økt, jf. nærmere omtale under kap. 2 Profilen i budsjettforslaget

• 20 mill. kroner til etablering av et WHO Collaborating Center for ikke-farmakologiske

• 3,5 mill. kroner knyttet til Folkehelseinstituttets arbeid med GDPR og beredskap herunder personvern, juridiske vurderinger og internkontroll

• 2,5 mill. kroner til etablering av dagens pseudonyme reseptregister som et personidentifiserbart register

Samfunnsoppdrag

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar Folkehelseinstituttet til bedre helse i Norge og globalt.

Folkehelseinstituttet er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Instituttet arbeider med beredskap, kunnskap og infrastruktur. Instituttet skal understøtte Helse- og omsorgs-departementet, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Mattilsynet, Miljødirektoratet og andre nasjonale og lokale myndigheter og tjenester med relevant kunnskap. Folkehelseinstituttet skal sammenstille og kommunisere kunnskap om helserelaterte tema for å bidra til kunnskapsbasert praksis og offentlig debatt. Folkehelseinstituttet er faglig uavhengig.

Roller

Folkehelseinstituttet har en sentral rolle i den nasjonale og internasjonale helseberedskapen, jf. helseberedskapsloven, smittevernloven og lov om folkehelsearbeid. Beredskapsarbeidet skjer i tett samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter og fagmiljø. Samarbeidet med Helsedirektoratet er tett og bygger på en rolledeling med utgangspunkt i ansvarsprinsippet og samvirkeprinsippet. I definerte kriser koordinerer Helsedirektoratet håndteringen, mens Folkehelseinstituttet overvåker helsetilstanden og yter kunnskapsstøtte og gir råd til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, andre beslutningstakere, tjenester og publikum.

Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt, jf. smittevernloven § 7-9, med tilhørende funksjoner og ansvar. Instituttet skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter, helsepersonell og befolkningen om smittevern og miljømedisin.

Folkehelseinstituttet skal sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap og har ansvar for innkjøp, lagring, distribusjon og oppfølging av vaksiner i vaksinasjonsprogrammene, jf. omtale under kap. 710 Vaksiner mv. Oppfølging av vaksiner innebærer bl.a. å skaffe gode data og analyser av vaksinasjonsdekning, forekomst av sykdom, immunitet i befolkningen, uønskede hendelser etter vaksinering og holdninger til vaksine.

Folkehelseinstituttet produserer selv kunnskap gjennom forskning, utredninger og statistikk, men har også en rolle som forvalter av helsedata som nasjonal infrastruktur for andres kunnskapsproduksjon.

Folkehelseinstituttet samarbeider med søsterinstitusjoner internasjonalt og bidrar til utvikling av globale folkehelsesystemer gjennom forskning, kapasitetsbygging og kompetansedeling. Folkehelseinstituttet bidrar i grunn-, videre- og etterutdanning innenfor instituttets fagområder. Instituttet veileder master- og doktorgradskandidater, er godkjent institusjon for legespesialistutdanning og bidrar i undervisning i universitets- og høyskolesektoren. Instituttet driver også omfattende kunnskapsformidling og kommunikasjonsarbeid.

Myndighetsfunksjoner

Folkehelseinstituttet skal overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen og delta i overvåkningen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen og utføre helseanalyser på smittevernfeltet. Instituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet (Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 3), anbefalinger om innholdet i tuberkuloseundersøkelsen (Forskrift om tuberkulosekontroll § 4-5) og samordner utarbeiding av faglige veiledere og retningslinjer for smittevernarbeidet (Forskrift om smittevern i helsetjenesten § 3-3). Folkehelseinstituttet godkjenner skadedyrbekjempere (Forskrift om skadedyrbekjempelse § 4-2).

Når det er nødvendig for å sette i verk tiltak eller for å få oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan Folkehelseinstituttet kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, jf. smittevernloven § 2-2.

Forvaltningsoppgaver

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag deles inn i områdene:

• Kunnskap

• Beredskap og sikkerhet

• Tjenester og infrastruktur

Områdene omtales nærmere under post 01 Driftsutgifter.

Fagutvikling

Folkehelseinstituttet driver fagutvikling på samtlige av instituttets fagområder. Instituttet driver bl.a. en rekke utviklingsprosjekter for digitalisering av virksomheten og tjenestene, samt satsinger på tiltaksforskning, sykdomsbyrdeanalyser, kunnskapsoppsummeringer av folkehelsetiltak, folkehelse globalt, helse- og helsetjenesteanalyser, og samarbeid med kommunene og spesialisthelsetjenestene om psykisk helse, rus og vold og om smittevern og miljømedisin. Instituttet er også pådriver i arbeidet for bedre tilgang til helsedata og biobanker, persontilpasset medisin, innovasjon og utviklingen av et kunnskapssystem for bedre folkehelse i tråd med HelseOmsorg21-strategien.

Kommunikasjon

Folkehelseinstituttet skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Folkehelseinstituttet skal formidle kunnskap og vurderinger av helserelaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Instituttet skal ha en bred kontaktflate og bidra til bedre folkehelse og gode helse- og omsorgstjenester. Instituttet utvikler kontinuerlig nettsiden og bruken av sosiale medier og andre kanaler for dialog med brukere og kommunikasjon med befolkning og fagfolk. Instituttet skal bidra til en opplyst samfunnsdebatt gjennom åpenhet om forskning, helseanalyse, vurderinger og råd og arbeidsmetoder. Videre har instituttet lovpålagte oppgaver knyttet til smittevern og beredskap som særlig krever en rask og åpen kommunikasjon overfor beslutningstakere lokalt, nasjonalt og internasjonalt, samt media og befolkningen generelt.

Årsverk

Folkehelseinstituttet hadde 969 årsverk ved utgangen av 2020, mot 901 årsverk ved utgangen av 2019. I underkant av 20 pst. av årsverkene i 2020 var knyttet til eksternt finansierte oppdrag.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Det foreslås

• å flytte 6,05 mill. kroner fra kap.732, post 78 i forbindelse med at Nasjonal kompetansetjeneste for amming avvikles som nasjonal kompetansetjeneste, og virksomheten innlemmes og videreføres i Folkehelseinstituttet, jf. nærmere omtale under

• å redusere bevilgningen med 138,1mill. kroner knyttet til utfasing av ekstraordinære kostnader knyttet til pandemihåndteringen. Regjeringen vil følge smittesituasjonen i 2022, og vurdere bevilgningsbehovet knyttet til beredskapsarbeidet i lys av smittesituasjonen

• å redusere bevilgningen med 9,01 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er redusert, jf. nærmere omtale under kap. 2 Profilen i budsjettforslaget

• å videreføre 34 mill. kroner knyttet til Nasjonalt smittesporingsteam

• å videreføre 14 mill. kroner knyttet til Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19

Koronavaksinasjonsprogrammet

Det foreslås 122 mill. kroner til Folkehelseinstis drift av koronavaksinasjonsprogrammet. Instituttet har ansvar for innkjøp, lager og distribusjon av pandemivaksinene, Sysvak- og Bivak-registrene, håndtering av bivirkningsmeldinger på vegne av Statens legemiddelverk og for å gi informasjon om vaksinen og retningslinjer om bruk, herunder prioritering av grupper for vaksinasjon. Folkehelseinstituttet har også betydelig kostnader til overvåking, registerdrift, analyse og rådgivning i oppfølgingen etter vaksinasjon. I tillegg er det kostnader til gjennomføring av programmet i Norsk Helsenett og Direktoratet for e-helse som faktureres Folkehelseinstituttet.

Det er for øvrig foreslått 8,8 mill. kroner over kap. 762, post 21 og 19,2 mill. kroner over kap. 746, post 01 til koronavaksinasjonsprogrammet. Til sammen er det foreslått 150 mill. kroner til drift og distribusjon knyttet til koronavaksinasjonsprogrammet.

Utgiftene til drift av koronavaksinasjonsprogrammet er nært knyttet til behovet for vaksiner i befolkningen. Det er ventet at hele den voksne befolkingen vil ha fått tilbud om vaksiner som beskytter mot covid-19 i løpet av 2021. Pandemisituasjonen tilsier imidlertid at befolkningen også i 2022, og sannsynligvis i årene framover, vil ha behov for oppfriskningsdoser og/eller vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter. Dette er usikkerheter som det er vanskelig å ta høyde for og som regjeringen ev. vil komme tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.

WHO Collaborating Center

Det foreslås 20 mill. kroner knyttet til «WHO Collaborating Center» for ikke-farmakologiske tiltak i FHI. Senteret er under etablering i 2021, jf. Prop. 173 S (2020–2021) og Innst. 558 S (2020–2021). Bevilgningen skal dekke effektstudier, gjennomføring av evalueringsstudier av smitteverntiltak, kunnskapsoppsummeringer, midler til nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, samt kjøp av utstyr og forskningstjenester.

Regjeringen vil styrke WHOs arbeid for nytte-effekt, sosiale og økonomiske kostnader, samt utvikling av bedre metoder for å vurdere ikke-farmakologiske tiltak. Senteret skal også brukes til å styrke FHIs arbeid med å gi helhetlige vurderinger av alle sentrale virkninger av tiltak som foreslås eller vurderes i tråd med utredningsinstruksens krav. Dette innebærer ikke nødvendigvis at senteret bygger opp kompetanse på andre fagfelt selv, men å ha et miljø som kan innhente slik kunnskap og sammenstille det på en helhetlig måte i arbeidet med samfunnsøkonomiske analyser av smitteverntiltak.

Virksomhetsoverdragelse, Nasjonal kompetansetjeneste for amming

Helse- og omsorgsdepartementet vil legge til rette for ny organisatorisk forankring av nasjonal kompetansetjeneste for amming. Tjenesten foreslås avviklet som nasjonal kompetansetjeneste, men departementet tar sikte på at enheten overdras fra Oslo universitetssykehus til Folkehelseinstituttet med virkning fra 1.januar 2022.

Nasjonal kompetansetjeneste for amming ble etablert som Nasjonalt ammesenter i 1999 og fikk status som nasjonal kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten i 2005. Nasjonal kompetansetjeneste for amming er i dag lokalisert i Kvinneklinikken ved Oslo Universitetssykehus, og jobber med kompetansespredning, iverksetting av faglige standarder i spesialist- og kommunehelsetjenesten, forskning og tilrettelegging for amming i samfunnet. At andelen som ammer er høy er viktig i et folkehelseperspektiv, jf. Handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021/23). Det å opprettholde en nasjonal enhet for amming er også i tråd med WHOs anbefalinger om å ha en nasjonal koordinerende funksjon, og tjenestens oppgaver skal videreføres i sin helhet.

Da tjenestens oppgaver knyttet til amming vurderes å være et viktig tiltak for å styrke folkehelsen, har innlemmelse i Folkehelseinstituttet vært trukket frem av de aktuelle aktørene som en aktuell fremtidig organisatorisk tilknytning for tjenesten siden arbeidet med endringene i system for nasjonale tjenester startet. Se nærmere omtale av endringene i kap. 732, post 78.

Pasienterfaringsundersøkelse innen psykisk helsevern for barn og unge

Det foreslås 1,5 mill. kroner for å gjennomføre en pasienterfaringsundersøkelse innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle landets poliklinikker i 2022. Undersøkelsen gjennomføres av Folkehelseinstituttet, som har en nasjonal funksjon for måling av brukererfaringer med helsetjenesten. Undersøkelsen måler pårørendes og ungdommers erfaringer og vurderinger av poliklinikkene, inkludert brukermedvirkning, relasjon til behandlerne, utbytte av behandling og samarbeid mellom BUP og andre instanser. Den framskaffer resultater på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og indikatorer til det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.

God kunnskap

Befolkningen og myndighetene trenger kunnskap om folkehelse og helsetjenester for å kunne ta gode avgjørelser. Folkehelseinstituttet står for overvåkning og analyser av helsetilstanden i befolkningen og forhold som påvirker den, og produserer kunnskap som bidrar til bedre helse- og omsorgstjenester.

Folkehelseinstituttet skal bidra med kunnskap på folkehelse- og helsetjenestefeltet basert på forskning og helseanalyse som inkluderer helsetjenesteanalyse, helsetjenesteforskning, kunnskapsoppsummeringer, metodevurderinger og risikovurderinger. Kunnskapsstøtten skal gi Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, kommunene og andre myndigheter nødvendig grunnlag for riktige prioriteringer og policy- og tjenesteutvikling samt fremme kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene.

Folkehelseinstituttet utarbeider metodevurderinger for de regionale helseforetak for å understøtte kunnskapsbasert praksis ved innføring av nye metoder som medisinsk utstyr, diagnostiske metoder m.m.

På de områdene der Folkehelseinstituttet er nasjonalt kompetanseorgan, skal instituttet også være en premissleverandør for Norges internasjonale arbeid og sentral bidragsyter innen global helse.

Folkehelseinstituttet publiserte i 2020 711 vitenskapelige artikler, og andelen artikler i nivå 2-tidsskrifter var på 24 pst. Det ble avlagt 3 doktorgrader ved instituttet i 2020. Folkehelseinstituttet har levert en rekke rapporter med analyse av helsetilstand og helsetilbud i Norge. I tillegg er det publisert oppdaterte folkehelseprofiler for kommuner, fylker og bydeler. I 2020 publiserte instituttet Oppvekstprofiler i samarbeid mellom instituttet, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet om utvikling av felles styringsinformasjon til kommunene om oppvekstforhold.

Folkehelseinstituttet har i 2020 hatt en sentral rolle i kunnskapsproduksjonen for håndteringen av covid-19-epidemien. I 2020 ble det etablert et nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19, ledet av instituttet. Programmet har som mål å sikre et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for rådgiving, klinisk behandling og sentrale beslutninger i håndteringen av covid-19-epidemien og dens konsekvenser i Norge. Kunnskapsprogrammet har tre hovedoppgaver: 1) dekke kritiske kunnskapshull, 2) legge til rette for nasjonalt samarbeid og 3) gjøre det nasjonale kunnskapssystemet bedre rustet for neste epidemi og folkehelsekrise. Satsninger initiert av programmet har bl.a. fremskaffet ny kunnskap om risikofaktorer og konsekvenser av infeksjon, innleggelse på sykehus og død; covid-19 i helseinstitusjoner; effekt av smitteverntiltak; etterlevelse av råd; og sosial ulikhet og innvandrergrupper. I regi av programmet har det også blitt utviklet en skisse til framtidens kunnskapssystem for epidemier. Flere av arbeidsoppgavene til programmet vil ha økende relevans gjennom de neste årene. Det gjelder også kunnskap om vaksinasjon, der oppfølgingsstudier vil bli viktige.

Folkehelseinstituttet etablerte tidlig i epidemien et levende kart over forskning på covid-19. Kartet har bidratt til en oppdatert oversikt over forskningen om covid-19 og gjort det lettere å finne relevante publikasjoner. Mengden av covid-relaterte publikasjoner ble i løpet av høsten 2020 så omfattende at det ikke var mulig å holde kartet oppdatert. Som et alternativ har Folkehelseinstituttet nå innledet et internasjonalt samarbeid for å identifisere covid-relaterte systematiske oversikter av høy kvalitet som formidles nasjonalt. Folkehelseinstituttet utarbeider kunnskapsoppsummeringer for å understøtte myndigheter, helsepersonell og andre i deres arbeid med covid-19. Oppsummeringene har blitt mye brukt, inkludert i den offentlige debatten.

Instituttet har i tett samarbeid med Helsedirektoratet opprettet et beredskapsregister, kalt BeredtC19. Det er et registerbasert system for daglig oppdatert informasjon om innleggelser i og utskrivinger fra sykehus og bruk av primærhelsetjenester, både for covid-19-pasienter og andre, smitte, testing, vaksinering og bivirkninger av vaksinasjon i ulike grupper av befolkningen. Informasjonen gjør det mulig daglig å følge med på og analysere sentrale forhold for håndteringen av epidemien, herunder å følge pasientene fra symptomdebut, via allmennlegekontakt, sykehuskontakt og innleggelse, til utskriving og reinnleggelser eller død. BeredtC19 gjør det også mulig å følge med på smitte, testing og utbrudd og vaksinasjon i helseinstitusjoner, yrkesgrupper, risikogrupper, innvandrergrupper og ulike sosioøkonomiske befolkningslag, og å følge med på helsetjenestebruk for andre pasientgrupper og i sosioøkonomiske grupper. Informasjonen har bidratt til at myndighetene får bedre kunnskap for planlegging og håndtering av epidemien, og dermed et bedre kunnskapsgrunnlag for å sikre befolkningen tilgang til nødvendig helsehjelp til tross for epidemien og tiltakene mot den.

Instituttet har i 2020 satt i gang kontinuerlig innhenting av brukererfaringene fra alle pasienter i det de skrives ut fra døgnopphold i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og resultatene har vært publisert i flere rapporter gjennom 2020.

Helse- og omsorgsdepartementet tildeler årlig midler til KS som, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, driver flere nasjonale læringsnettverk for gode pasientforløp. Det foreslås å videreføre læringsnettverkene i 2022 og det vises til omtale under kap. 762, post 21 og kap. 765, post 21.

Det er behov for mer kunnskap om utbredelsen av psykiske lidelser i befolkningen i Norge. Som en del av HUNT4 har Folkehelseinstituttet gjennomført en befolkningsbasert helseundersøkelse om psykiske lidelser i Nord-Trøndelag. Resultater fra undersøkelsen om utbredelsen av psykiske lidelser vil foreligge i 2021.

Folkehelseinstituttet skal utvikle og gjennomføre en pilot for å kartlegge alle sider ved alle selvmord i Norge uavhengig av om de skjer innenfor eller utenfor helse- og omsorgstjenestene. Oppdraget er forankret i Regjeringens handlingsplan for å forebygge selvmord.

Instituttet samordningsansvar innen kunnskap om psykisk helse med hovedvekt på forebygging og folkehelse, herunder etablere en gruppe med relevante fagmiljøer, videreføres.

Instituttet analyserer data for Norge som en del av det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet. En studie ledet av forskere ved Folkehelseinstituttet, publisert i Lancet, viser betydelige variasjoner i sykdomsbyrde innad i Norden. I 2020 presenterte Senter for sykdomsbyrde fylkesvise beregninger av sykdomsbyrde. Det vil arbeids videre med framskrivninger for sykdomsutvikling og levealder.

Folkehelseinstituttet har etablert et senter for evaluering av folkehelsetiltak. Senteret gjennomfører nasjonale evalueringer og støtter kommuner og fylkeskommuner i metodikk for tiltaksevaluering, som en del av Program for folkehelsearbeid i kommunene. Senter for informerte helsebeslutninger utvikler metoder som gjør kunnskapsoppsummeringer lettere tilgjengelige og mer forståelige, samt øker befolkningens evne til kritisk vurdering av helsepåstander.

Arbeidet med å videreutvikle den nasjonale folkehelseundersøkelsen videreføres. Formålet er å få bedre kunnskap om folkehelsen, levevaner og andre forhold som påvirker helsa. Denne åpner muligheter for å koble svar fra spørreskjema til biologiske markører innhentet fra et utvalg av respondentene fra folkehelseundersøkelsen. Som en del av undersøkelsen ble det utviklet et spørreskjema med særlig vekt på grensehandel, kosthold og også kroppsvekt. Dette er viktige data for å kunne følge utviklingen og studere trender som grunnlag for tiltak, og som supplement til de store landsomfattende kostholdsundersøkelsene som gjennomføres kun om lag hvert tiende år. Resultatene er presentert i en egen rapport.

Folkehelseinstituttet har bidratt med kunnskap om aktivitetsnivået i befolkningen, andelen som fyller helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet og med oppdatert kunnskap om fysisk aktivitet og helse til arbeidet med Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029. Instituttet bidrar i utviklingen av et system for å følge opp målene på fysisk aktivitet basert på indikatorer.

Arbeidet med ny folkehelsemelding 2023 starter opp i 2021 og Folkehelseinstituttet skal bidra med innspill. Videre bidrar Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i arbeidet med ny NCD-strategi. Kunnskap om effekter av pandemien vil være viktig som del av strategien.

Senter for fruktbarhet og helse er et Senter for fremragende forskning (SFF) ved Folkehelseinstituttet, med grunnfinansiering fra Norges forskningsråd. Senteret søker aktivt om eksterne konkurranseutsatte forskningsmidler, og har et utstrakt samarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Forskningen dreier seg overordnet om hvordan endringer i fruktbarhet og familiestruktur påvirker helse gjennom biologiske og sosiale mekanismer.

Folkehelseinstituttet arbeider for å identifisere, karakterisere og begrense helseskadelige effekter av stoffer fra miljøet med hensyn til ikke-smittsomme sykdommer. Instituttet utarbeider kunnskapsgrunnlag og risikovurderinger av kjemiske stoffer i miljøet for bruk i regulering, grenseverdisetting og tiltak gjennom nasjonale og internasjonale fora, som bl.a. det europeiske mattrygghetsorganet EFSA og WHO, for å forebygge helseeffekter av kjemikalier generelt og luftforurensning fra ulike kilder.

Enhet for migrasjonshelse ved instituttet arbeider for å fremskaffe mer og bedre kunnskap om innvandreres helse, tilgang til helsetjenester og kvaliteten på tjenestene. Det legges vekt på å utnytte kunnskapspotensialet i migrasjonsvariabler i ulike registerdata bedre. Brukererfaringer er en viktig del av kunnskapen om kvaliteten på helsetjenesten. Folkehelseinstituttet skal planlegge, gjennomføre og rapportere nasjonale brukererfaringsundersøkelser i tråd med fem-årsplanen som Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har utarbeidet for Helse- og omsorgsdepartementet.

Folkehelseinstituttet har hatt en sentral rolle i OECDs nye undersøkelse av brukeropplevd kvalitet (Patient-Reported Indicator Survey, PaRIS), og vil fortsette dette arbeidet for å bidra til komparative undersøkelser av de norske helsetjenestene i forhold til organiseringen i andre OECD-land.

Folkehelseinstituttet samarbeider med Statistisk sentralbyrå om årlige befolkningsundersøkelser om tobakk og rusmidler og deltar i den europeiske skoleundersøkelsen Espad (European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs, ESPAD). Folkehelseinstituttet har bidratt med helseanalyser knyttet til bruk av rusmidler og tobakk, inkludert bl.a. bruksmønster, omsetning og holdninger til rusmiddelbruk. Folkehelseinstituttet følger utviklingen i de nasjonale NCD-målene og har bl.a. levert innspill til den nasjonale alkoholstrategien. Folkehelseinstituttet er Norges kontaktpunkt for EUs narkotikaovervåkningsbyrå, EMCDDA.

Folkehelseinstituttet deltar i EUs Joint Action for Tobacco Control. Prosjektet skal bidra til felleseuropeisk regulering av tobakksprodukter. Oppgavene knyttet til vurderinger av nye tobakks- og nikotinprodukter har økt, og Folkehelseinstituttet arbeider med en ny rapport om helserisiko ved bruk av e-sigaretter. Folkehelseinstituttet har også fått nye oppgaver som følge av forventet innlemmelse av EUs nye tobakksdirektiv. Kostnadene for 2022 er estimert til 2,2 mill. kroner og vil dekkes inn gjennom gebyrinntekter fra tobakksindustrien, jf. kap. 3714, post 04. Systemene er under utarbeidelse, og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.

God beredskap og sikkerhet

Beredskap handler om å kunne oppdage helsetrusler raskt og iverksette tiltak som effektivt beskytter liv og helse, og bidrar til samfunnets sikkerhet. Folkehelseinstituttet driver kontinuerlig overvåking og støtter andre myndigheter med kunnskap, og har bl.a. døgnåpne beredskapstelefoner og forvalter et nasjonalt beredskapslaboratorium.

Folkehelseinstituttets beredskapsansvar er forankret i smittevernloven, helseberedskapsloven, folkehelseloven og sikkerhetsloven, samt i overordnede nasjonale beredskapsplaner som beredskapsplanen for pandemisk influensa, Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og Nasjonal helseberedskapsplan, men også andre lover og dokumenter er relevante. Folkehelseinstituttet skal tilby nødvendige tjenester i eksterne og interne krisesituasjoner og være i stand til å håndtere situasjoner innen instituttets ansvarsområder som krever ekstraordinær innsats over tid. God nasjonal helseberedskap er også avhengig av godt samarbeid mellom de nasjonale aktørene og en god global helseberedskap. Folkehelseinstituttet deltar i Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser og er nasjonalt kontaktpunkt for bl.a. EUs og WHOs meldesystemer for smittsomme sykdommer.

Folkehelseinstituttet har hatt en svært sentral rolle i å overvåke utbruddssituasjonen ved covid-19. Instituttet har sørget for at internasjonal informasjon om forløpet av epidemien er blitt kanalisert og analysert. Instituttet har benyttet sine veletablerte metoder for å overvåke og analysere utbredelsen av epidemien i Norge. I tillegg har instituttet etablert nye overvåkningsmetoder, delvis basert på digital teknologi. Det er blitt etablert dataflyt fra de mikrobiologiske laboratoriene til infeksjonsregisteret; det er blitt etablert et nytt beredskapsregister. Krisen har gjort at Folkehelseinstituttet har fått realisert flere planlagte satsninger innen digitalisering av beredskap, eksempelvis videreutvikling av Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) og modernisering av nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK).

Instituttet har utviklet matematiske modeller og tatt dem i bruk som viktige verktøy for å styre utviklingen av epidemien gjennom å tilpasse tiltak som følge av respons og fremskrivninger. Instituttet har regelmessig levert risikovurderinger som viktig del av kunnskapsgrunnlaget for styring og beslutning under utbruddet. Instituttet har utarbeidet en rekke veiledere underveis i epidemien og instituttet har drevet et omfattende kommunikasjonsarbeid rettet mot publikum, helsetjenesten og myndigheter. Instituttets vaktordninger har vært hardt belastet, og kapasiteten ble tidlig på året utvidet for å kunne ta unna henvendelser. Instituttet var også sentral ved etablering av laboratoriediagnostikk for påvisning av SARS-CoV-2, og instituttet har etablert referansefunksjon for SARS-CoV-2 der instituttet analyserer og følger den genetiske tilpasning av viruset i den norske populasjonen.

Instituttet skal understøtte myndigheter og operative enheter med kunnskap om risiko og helsekonsekvenser av hendelser, herunder smittevernvakt, mikrobiologisk beredskapsvakt, nasjonal vannvakt og vaktordning for kjemikalieberedskap ved Giftinformasjonen. Dette omfatter også laboratoriekapasitet og vaksineforsyning i beredskapssituasjoner. Ved miljø- og kjemikaliehendelser bistår Folkehelseinstituttet kommuner, nødetater, helsetjenesten og befolkningen med råd om helserisiko forbundet med akutt eller langvarig eksponering for helseskadelige kjemikalier. Antall henvendelser til Folkehelseinstituttet om miljø- og kjemikaliehendelser er økende bl.a. som følge av en tydeliggjøring av instituttets ansvar på dette området.

Folkehelseinstituttet er sekretariat for Nasjonal vannvakt som er en døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser. Vaktordningen har vært i permanent drift siden 2017. Arbeidet med å nå de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet videreføres i 2021.

Folkehelseinstituttet skal videreutvikle kapasiteten knyttet til miljø- og kjemikaliehendelser som kan skade mennesker. Døgnåpen varslingsordning for mottak og håndtering av varsler om hendelser iht. varslingsplikt for kommuner i forskrift om miljørettet helsevern er etablert ved instituttet. Folkehelseinstituttet bistår hvert år lokale helsemyndigheter og Mattilsynet ved en rekke utbrudd av smittsomme sykdommer. Eksempelvis var det vinteren 2021 et nasjonalt utbrudd av salmonellose der det ble påvist at smittekilden var storfekjøtt innført fra Tyskland. Folkehelseinstituttet gir råd og bistand for håndteringen og har også en feltepidemiologisk gruppe som rykker ut i snitt to til tre ganger i året for lokal bistand.

Effektive tjenester og infrastruktur

Godt folkehelsearbeid krever pålitelige helsedata, avanserte laboratorieanalyser og effektiv logistikk. Folkehelseinstituttet leverer infrastruktur for å fremme folkehelse gjennom å forvalte nasjonale helseregistre, biobanker og referanselaboratorier, og ved å sørge for trygg vaksineforsyning.

Folkehelseinstituttet utvikler og leverer tjenester og infrastruktur som møter brukernes og helse- og omsorgstjenestenes behov, bl.a. vaksineinnkjøp og distribusjon, giftinformasjon, utlevering av data fra nasjonale helseregistre og helseundersøkelser, datainnsamling, biobanktjenester (inkl. utlevering av biologisk materiale fra helseundersøkelser), bibliotekstjenester, herunder Helsebiblioteket, og nettbaserte tjenester som «Mine vaksiner». Instituttet legger til rette for bruk av digitale tjenester som skal bygge på tilgjengelige nasjonale felleskomponenter. Helsebibliotekets avtaler gir helsepersonell fri tilgang til relevante kunnskapsressurser. Avtalene inkluderer tilgang til sentrale kliniske oppslagsverk.

Folkehelseinstituttet bidrar gjennom deltakelse i Helsedataprogrammet til sektorens planer om realisering av fellestjenester og utvikling av en helseanalyseplattform og en felles tilgangsforvalter (Helsedataservice). Arbeid knyttet til personidentifiserbart legemiddelregister er en viktig forutsetning for å kunne oppnå de samfunnsøkonomiske gevinstene som Helsedataprogrammet legger grunnlaget for, og Folkehelseinstituttets arbeid med dette vil fortsette også i 2022.

Folkehelseinstituttet bruker fellesløsninger for personverntjenester og innbyggertjenester for relevante helseregistre. Folkehelseinstituttet bidrar også med arbeid knyttet til selvrapporteringsløsningen på helsenorge.no (Symptometer) i forbindelse med covid19-epidemien, og vil ved behov fortsette dette arbeidet i 2021. Videre bidrar Folkehelseinstituttet til harmonisering og interoperabilitet mellom helseregistrene og helseundersøkelsene, slik at data i større grad skal kunne analyseres på en effektiv måte på tvers av datakilder. Se også omtale av Helsedataprogrammet under kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Folkehelseinstituttet følger opp arbeidet med helseundersøkelser, med særlig fokus på folkehelse i kommunene (fylkeshelseundersøkelser FHUS). Innsamling av nye data baseres i all hovedsak på web-løsninger. I 2020 samarbeidet instituttet med fylkeskommunene om fylkeshelseundersøkelser i Agder, Nordland og Rogaland. Spørsmål om livskvalitet er innarbeidet i undersøkelsene, og instituttet skal i 2021, sammen med Helsedirektoratet, fortsette arbeidet med å innhente og publisere data om livskvalitet i befolkningen.

Instituttet har i 2021 fortsatt å sikre at forvaltningen av Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) tillater størst mulig gjenbruk av data, inkludert genetiske data. Som ledd i arbeidet med covid-19 har det også i 2021 vært samlet inn nye helsedata og biologisk materiale fra hele eller deler av kohorten. Arbeidet med nødvendige tilpasninger i forbindelse med at barna i MoBa-undersøkelsen blir voksne fortsetter i 2022.

Folkehelseinstituttet har i 2021 arbeidet med å videreutvikle Smittestopp, en applikasjon som brukes i forbindelse med smittesporing. Applikasjonen ble blant annet tilknyttet Eus knutepunkt «European Federated Gateway Service», noe som gjøre det mulig med anonym varsling av smitte til nærkontakter på tvers av landegrenser. Applikasjonen hadde per 19. august 2021 over 1 million nedlastinger og 4200 utsendte varsler om nærkontakt. Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å vurdere om applikasjonen skal videreføres eller avvikles, og departementet vil vurdere videre forvaltning av applikasjonen i løpet av høsten 2021.

Instituttet etablerte høsten 2020 et nasjonalt smittesporingsteam, med oppgave å bistå og støtte kommunene og helseforetakene i deres arbeid med håndtering av lokale smitteutbrudd av covid-19. I tillegg bistår smittesporingsteamet med samordning av anbefalinger og smitteverntiltak ved utbrudd som involverer flere kommuner og smittesporing knyttet til offentlig transport som går over enkelt kommuner.

Koronapandemien har belastet mange kommuner tungt i arbeidet med smittesporing og utbruddsetterforsking. Det ble i løpet av sommeren 2020 klart at mange kommuner hadde behov for bistand og støtte i sitt arbeid med håndtering av lokale smitteutbrudd av covid-19. Nasjonalt smittesporingsteam har arbeidet tett med kommunene gjennom pandemien og har bistått med hjelp til vurdering av smittesituasjonen, analyser, og råd om tiltak. Teamet har daglig kontakt med ulike kommuner som opplever utbrudd, og gir råd på telefon, e-post og i digitale møter. For å sikre kontinuitet i rådgivning, spesielt for utbrudd som går over tid, har teamet etablert en vakttelefon som er tilgjengelig 24/7 for kommuner som ønsker veiledning om utbruddshåndtering. Teamet rykker også ut til kommunene for å bistå lokalt ved behov.

Fra etableringen av smittesporingsteamet i august 2020 til slutten av 2020 var over 500 covid-19 utbrudd varslet til Folkehelseinstituttet, og det nasjonale smittesporingsteamet har bistått i håndteringen av over 200 utbrudd. Utbruddene er blitt varslet fra om lag 100 kommuner og omfatter alle landets fylker. I tillegg har teamet reist ut til flere ulike fylker for å bistå med håndteringen av utbrudd tilknyttet arbeidsplasser, helseinstitusjoner og skoler. Smittesporingsteamet har også gjort smittesporing etter over 1000 flyreiser og over 100 båt, buss og tog reiser i 2020.

Folkehelseinstituttet har i 2020 bidratt til intensivert innføring av elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak i helse- og omsorgstjenesten, i samarbeid med Direktoratet for e-helse. Det er besluttet at alle covid-19-dødsfall skal meldes inn via eDÅR fra 1.1.2022. Løsningen videreutvikles for tettere integrasjon med pasientjournalsystemene i sektoren. Innføring av elektronisk melding må samordnes med Skattedirektoratets arbeid med å modernisere Folkeregisteret og Direktoratet for e-helse sitt samarbeidsprosjekt for modernisert folkeregister i helse- og omsorgssektoren. Se nærmere omtale under kap. 701, post 21.

Folkehelseinstituttet drifter i samarbeid med Legemiddelverket «System for innføring av vaksiner i offentlig regi». Prosessen som fører frem til beslutning om at en vaksine skal finansieres av det offentlige må være forutsigbar, transparent og kunnskapsbasert. Viktige bidrag for å oppnå dette er gjennomføring av metodevarsling og metodevurdering, slik som for andre legemidler. En faglig referansegruppe skal støtte Folkehelseinstituttet i arbeidet med å identifisere behov for endringer i nasjonalt vaksinasjonsprogram. Referansegruppen består av representanter fra helsetjenesten, myndigheter og brukere, og skal gjenspeile bredden av de ulike funksjoner som berøres av vaksinasjonsspørsmål i landet.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

God kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon er avgjørende for å nå målene i mat- og miljøpolitikken. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) er en tverrfaglig uavhengig komité. VKM har egne vedtekter fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. april 2018. Komiteen består av om lag 100 vitenskapelige eksperter fra en rekke fagfelt. Komiteen er avhengig av at kunnskapsinstitusjonene legger til rette for at deres ansatte kan delta i komiteens arbeid. VKM utfører uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger, nytte- og risikovurderinger og andre typer kunnskapssynteser på mat-, helse- og miljøområdet på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Sekretariatet er norsk kontaktpunkt for den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority EFSA), deltar i EFSA Advisory Forum og i EFSAs faglige nettverk. VKM er vitenskapelig myndighet for konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES) i Norge. Administrativt er sekretariatet en egen organisatorisk enhet i Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet har ingen faglig instruksjonsrett over sekretariatet.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 609, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen endre Medisinsk fødselsregisterforskriften med sikte på å registrere alle behandlinger med assistert befruktning i Medisinsk fødselsregister, uavhengig av utfall.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), Innst. 296 L (2019–2020). Vedtaket er fulgt opp ved endringer i forskrift 21. desember 2001 nr. 1483 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister fastsatt ved kongelig resolusjon 11. juni 2021, jf. forskrift 11. juni 2021 nr. 1877.

Post 21 spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensende prosjekter, herunder utgifter til eksternfinansierte oppdrag. Se nærmere omtale under post 01 Kunnskap.

Bevilgningen under foreslås redusert med 1,84 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er redusert, jf. nærmere omtale under kap. 2 Profilen i budsjettforslaget.

Etablering av legemiddelregister

Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner i 2022 for å dekke kostnader til etablering av dagens pseudonyme reseptregister som et personidentifiserbart register. Bevilgningen skal dekke kostnader til utvikling av registeret, inkludert IT-ressurser, fagressurser og kostnader til sanering i Reseptregisteret. Det er bevilget 6,2 mill. kroner til formålet i 2021.

Legemiddelregisteret skal baseres på og erstatte dagens reseptregister, og er viktig for å få økt kunnskap om legemidlenes effekt og sikkerhet. Behovet for strukturert og tilgjengelig informasjon om legemiddelbruk på individnivå er stadig økende. Selv om det foreligger dokumentasjon av effekt, sikkerhet og kvalitet for alle legemidler før de kan godkjennes for salg, vil det kunne fremkomme nye opplysninger om dette når legemidlene tas i alminnelig bruk i befolkningen. Dagens pseudonyme reseptregister legger store restriksjoner på bruken av data og skaper en tidkrevende og tungvint prosess for datautlevering, spesielt ved sammenstilling med andre datakilder. Pseudonymisering er også til hinder for kvalitetskontroll av dataene. Et direkte personidentifiserbart legemiddelregister er også viktig for å hente ut gevinster av helseanalyseplattformen fordi legemiddeldata inngår i svært mange forskningsprosjekter. Med et pseudonymt register vil sammenstillinger med andre datakilder ikke kunne gjøres på helseanalyseplattformen, og legemiddelopplysninger vil ikke kunne omfattes av de nye analysemulighetene som plattformen vil gi. Stortinget vedtok i november 2020 nødvendige endringer i helseregisterloven, og forskrift om Legemiddelregisteret trådte i kraft 15. april 2021.

Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker bl.a. inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet og laboratorieprøver.

Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I.

Kap. 746 Statens legemiddelverk

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I, og generell prisjustering:

• 19,2 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet, jf. omtale under kap. 746, post 01

• 11 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til en pilot for anbud på folketrygdfinansierte legemidler. Det vises til omtale under kap. 2751 post 70

• 5 mill. kroner i økt bevilgning til styrking av arbeidet som fagmyndighet på området medisinsk utstyr

• 0,5 mill. kroner i økt bevilgning for økte driftsutgifter ved tiltak rettet mot legereservasjoner uten faglig begrunnelse. Det vises til omtale under kap. 2751 post 70

• Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner knyttet til utfasing av ekstraordinære kostnader knyttet til pandemihåndteringen. Regjeringen vil følge smittesituasjonen i 2022, og vurdere bevilgningsbehovet knyttet til beredskapsarbeidet i lys av smittesituasjonen.

Samfunnsoppdrag

Legemiddelverkets samfunnsoppdrag er å være fag- og tilsynsmyndighet for legemidler og medisinsk utstyr. Legemiddelverket skal bidra til at de overordnede målene for legemiddelpolitikken blir oppfylt. Målene er å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, at legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og legge til rette for forskning og innovasjon. For medisinsk utstyr skal Legemiddelverket påse at medisinsk utstyr som produseres og omsettes i Norge er trygt og sikkert.

Roller

Legemiddelverket er gjennom forskrifter tillagt forvaltningsmyndighet for regulering av legemiddel- og medisinsk utstyrsmarkedet.

Myndighetsfunksjoner

Legemiddelverket godkjenner hvilke legemidler som kan markedsføres i Norge og fastsetter prisen på reseptpliktige legemidler til mennesker. Legemiddelverket fatter videre vedtak om hvilke legemidler som skal gis forhåndsgodkjent refusjon innenfor blåreseptordningen hvis budsjettkonsekvensen er under fullmaktsgrensen. Legemiddelverket fatter vedtak om apotekkonsesjon og om tillatelse til tilvirknings- og grossistvirksomhet med legemidler, og er tilsynsmyndighet overfor legemiddelprodusenter, grossister og apotek.

Legemiddelverket representerer Norge i internasjonale fora, herunder det europeiske legemiddelbyrået (EMA), Heads of Medicines Agencies (HMA) og det europeiske direktoratet for legemiddelkvalitet og helseomsorg (EDQM).

Legemiddelverket representerer Norge i europeiske fora på området medisinsk utstyr, herunder MDCG (Medical Device Coordination Group), CAMD (Competent Authority Medical Devices) og diverse arbeidsgrupper i Europakommisjonen. Markedstilsyn, utpeking og tilsyn av norsk kontrollorgan, regelverksutvikling og fortolkning på området medisinsk utstyr er også Legemiddelverkets ansvar.

Forvaltningsoppgaver

Legemiddelverkets oppgaver omfatter utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt og vurdering av nytte-risikoforholdet ved godkjenning av legemidler (markedsføringstillatelse), godkjenning av produktinformasjon (preparatomtale, pakningsvedlegg og merking), fastsettelse av maksimalpris og trinnpris for reseptpliktige legemidler med markedsføringstillatelse til mennesker, opptak av legemidler for forhåndsgodkjent refusjon, hurtig metodevurdering av legemidler, endringer og vedlikehold av markedsføringstillatelser for legemidler, bivirkningsovervåking, kvalitetskontroll og tilsyn med aktører i legemiddelforsyningskjeden. I tillegg har Legemiddelverket ansvar for håndtering av meldinger om legemiddelmangel og løse akutte mangelsituasjoner innenfor eksisterende hjemler. Videre inngår veiledning om riktig legemiddelbruk, godkjenning av legemiddelutprøvinger, utviklingsplaner for legemidler til barn og godkjenning av avansert terapi. Legemiddelverkets oppgaver omfatter også utredning av dokumentasjon for miljøkonsekvenser av legemiddelbruk. Legemiddelverket arbeider med å tilrettelegge for systematisk veiledning av norske aktører innen legemiddelforskning og legemiddelutvikling. Legemiddelverket har også ansvar for regelverket som fastslår hva som er narkotiske stoffer (narkotikalisten) og forvalter ordningen med salg av legemidler utenom apotek. Videre er Legemiddelverket tilskuddsforvalter for Relis (regionale legemiddelinformasjonssentre) og Vetlis (Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter).

Legemiddelverket forvalter regelverket for medisinsk utstyr og fører tilsyn med at regelverket etterleves. Sentrale forvaltningsoppgaver er veiledning av aktørene og tilsyn med markedsaktørene og tekniske kontrollorgan. Legemiddelverket skal arbeide aktivt for at relevante aktører er kjent med gjeldende regelverk, og være en pådriver for å formidle viktig informasjon om sikkerhet ved medisinsk utstyr. Legemiddelverket forvalter en ordning med registrering av homøopatiske legemidler, og fra 2018 har Legemiddelverket hatt ansvar for å forberede og etter hvert forvalte en registreringsordning for elektroniske sigaretter.

Fagutvikling

Legemiddelverket skal følge med på forhold som påvirker målene for legemiddelpolitikken og gi råd og veiledning på legemiddelområdet. Legemiddelverket skal sammenstille kunnskap og erfaringer, og gjennomføre utredninger og situasjonsanalyser innenfor etatens ansvarsområder.

Kommunikasjon

Legemiddelverket skal, i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken, ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Legemiddelverket skal formidle kunnskap og innsikt i relevante tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Etaten skal ha en bred kontaktflate og bidra til gode helse- og omsorgstjenester.

Årsverk

Legemiddelverket hadde om lag 294 årsverk ved utgangen av 2020. Antall årsverk inkluderer flere midlertidige engasjementer og administrative ansettelser på grunn av koronapandemien. Videre er oppbygging av fagområdet medisinsk utstyr inkludert, et område som ble overført til Legemiddelverket i 2018.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Sammenliknet med saldert budsjett 2020 foreslås følgende endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I, og generell prisjustering:

• 19,2 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet, jf. omtale under kap. 745, post 01.

• 11 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til en pilot for anbud på folketrygdfinansierte legemidler, jf. omtale under kap. 2751 post 70.

• 5 mill. kroner i økt bevilgning til styrking av arbeidet som fagmyndighet på området medisinsk utstyr.

• 0,5 mill. kroner i økt bevilgning for økte driftsutgifter ved tiltak rettet mot legereservasjoner uten faglig begrunnelse, jf. omtale under kap. 2751, post 70.

• å flytte totalt 0,2 mill. kroner fra kap. 714, post 21 og kap. 746, post 01 til kap. 451, post 01 knyttet til opprettelsen av nytt samordningskontor for markedstilsyn med varer hos DSB.

• Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner knyttet til utfasing av ekstraordinære kostnader knyttet til pandemihåndteringen. Regjeringen vil følge smittesituasjonen i 2022, og vurdere bevilgningsbehovet knyttet til beredskapsarbeidet i lys av smittesituasjonen.

God kvalitet ved behandling med legemidler

Søknader om markedsføringstillatelser for viktige/nye innovative legemidler behandles innenfor et europeisk samarbeid hvor Norge har de samme plikter og rettigheter som andre europeiske land. Aktiv og målrettet deltagelse i det europeiske samarbeidet gir arbeidsdeling, styrker kvaliteten på vedtakene som fattes og bidrar til å sikre god nasjonal forvaltning. Legemiddelverket yter særlig innsats innen biologiske og biotilsvarende legemidler, avanserte terapier (celler og vev og genterapi) og legemidler med immunologiske effekter. Kreftlegemidler, vaksiner, antibiotika og legemidler til bruk mot sykdommer i sentralnervesystemet er prioriterte terapiområder. Det europeiske samarbeidet gir Norge muligheter til å effektivisere gjennom arbeidsdeling, påvirke godkjenning og bruk av legemidler og utforming av det europeiske regelverket. Dette europeiske samarbeidet har vært viktig under pandemien, både for tilgangen til legemidler og nye vaksiner mot covid-19.

Innenfor legemidler til dyr er legemidler til fisk et spesielt viktig område, da tilgang på effektive vaksiner og andre legemidler har stor betydning for oppdrettsnæringen.

Antall preparater med markedsføringstillatelse på det norske markedet er i løpet av de siste ti årene mer enn firedoblet. Samtidig er legemiddelmangel en økende nasjonal og internasjonal utfordring. Det skyldes i stor grad avhengigheten av globale produksjons- og forsyningskjeder. Det kan dreie seg om stans i markedsføring eller redusert produksjon av et legemiddel pga. endringer i produksjonslinjen, redusert tilgang på råvarer, kvalitetssvikt i ferdigprodusert legemiddel, eller naturkatastrofer som kan resultere i plutselig skade på produksjonsanlegg. Legemiddelverket har opprettet samarbeid med Legemiddelindustrien (LMI), Farma Norge, Apotekforeningen, Helsedirektoratet, Oslo universitetssykehus HF og legemiddelgrossister for å håndtere utfordringen best mulig. Legemiddelverket er også aktiv i nordisk og europeisk samarbeid på området og arbeider aktivt i EU-fora for å bekjempe årsakene til legemiddelmangel. I 2019 innførte Legemiddelverket en mer brukervennlig web-basert oversikt over mangelsituasjoner, med mulighet for søk, sortering og lenke til aktuelle nyhetssaker. Denne oversikten oppdateres daglig. I 2020 ble det innført elektroniske meldeskjemaer som innebærer blant annet at melder mottar kvittering for skjema/innmelding. Våren 2020 ble det også innført midlertidige regler for å ivareta tilgangen til legemidler i Norge under koronapandemien.

Bivirkningsovervåking av legemidler til mennesker er viktig for å sikre trygg og riktig bruk. Bivirkningsmeldinger samles i det nasjonale Bivirkningsregisteret ved Legemiddelverket. Data i dette registeret deles internasjonalt. Dette samarbeidet gjør at nye bivirkninger kan identifiseres raskt og at harmoniserte tiltak kan settes i verk.

Koronapandemien har bidratt til høy arbeidsbelastning i Legemiddelverket på flere fagområder, og etaten har derfor i 2020 og 2021 fått ekstraordinære midler til pandemihåndteringen.

Legemiddelverket bidrar inn i koronavaksinasjonsprogrammet, og har bl.a. ansvar for saksbehandling av bivirkningsmeldinger, analyse og signaldeteksjon, kobling av registerdata samt kommunikasjon til helsepersonell og allmennheten. Det er ventet at hele befolkningen fra 12 år og oppover vil ha fått tilbud om vaksiner som beskytter mot covid-19 i løpet av 2021. Pandemisituasjonen tilsier imidlertid at befolkningen også i 2022, og sannsynligvis i årene framover, vil ha behov for oppfriskningsdoser og/eller vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter. Dette er usikkerheter som det er vanskelig å ta høyde for og som regjeringen ev. vil komme tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.

Bivirkningsregisterforskriften ble gjort gjeldende fra 1. januar 2020 og med dette er også meldeplikt for alvorlige og uventede bivirkninger utvidet til å gjelde for alle typer helsepersonell. Gjennom meldeportalen «Én vei inn» på melde.no har helsepersonell kunnet melde bivirkninger elektronisk siden 1. november 2018. I 2021 er det etablert felles portal for melding av uønskede hendelser for pasienter og pårørende som del av «Én vei inn». Oppfølging av bivirkningsmeldinger etter vaksinering mot covid-19 har vært prioritert i 2021. Det vises til omtale under kap. 701 post 70.

Målsetning for Legemiddelverkets tilsynsaktivitet er tilsyn med om lag 10 pst. av virksomhetene i legemiddelforsyningskjeden årlig. I tillegg føres det tilsyn med kliniske legemiddelutprøvinger, systemer for bivirkningsrapportering, blodbanker og virksomheter som håndterer celler og vev. Som følge av Norges internasjonale forpliktelser på legemiddelområdet, gjennomføres også inspeksjoner av legemiddelprodusenter og kliniske utprøvninger i land utenfor EØS.

Forfalskede legemidler er en trussel for folkehelsen. Legemiddelverket arbeider sammen med politi- og tolletaten samt internasjonalt i regi av EU og Europarådet for å redusere risikoen for at forfalskede legemidler når norske utsalgssteder. Gjennom felles EØS-regelverk er det innført skjerpede krav til aktørene i distribusjonskjeden og til netthandel med legemidler. Legemiddelverkets tilsynsoppgaver har dermed økt. I 2019 ble det innført krav til unik identifisering av hver enkelt legemiddelpakning i EU/EØS-området og Legemiddelverket fører tilsyn med aktørene i Norge sin ivaretakelse av disse kravene.

For å avdekke nye stoffer og stoffgrupper som bør føres opp på narkotikalisten, samarbeider Legemiddelverket med Kripos, Tolletaten og Folkehelseinstituttet. Før oppføring på listen vurderer Legemiddelverket om kriteriene for oppføring på narkotikalisten er oppfylt, blant annet hvor vanedannende og farlig et stoff er.

Legemiddelverket informerer om riktig medisinsk og økonomisk forskrivning av legemidler. Informasjonsarbeidet er rettet mot både helsepersonell og publikum. For å fremme trygg og effektiv legemiddelbruk har Legemiddelverket utviklet tjenesten Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (Fest), som en del av e-reseptløsningen. Fest muliggjør oppdatert, kvalitetssikret og lik legemiddelinformasjon i legers elektroniske journalsystemer, i apotekenes ekspedisjonssystem og i journalsystem benyttet av pleie- og omsorgstjenesten. Dataene i Fest inneholder faktainformasjon om legemidler, herunder priser, refusjonsvilkår og legemiddelinteraksjoner. Tjenesten inneholder også informasjon som gjør at legene i forskrivningsprosessen kan få informasjonsvarsler for de legemidlene de er i ferd med å forskrive. Varsler fra Legemiddelverket er også tatt i bruk av Felleskatalogen, og planlegges utvidet til andre informasjonskanaler. Gjennom Safest-prosjektet etableres og tilgjengeliggjøres en kilde til strukturert legemiddelinformasjon som understøtter behovene i sykehus. Prosjektet er et samarbeid mellom Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, sykehusapotekene og Direktoratet for e-helse. Prosjektet omfatter fire informasjonsområder, herunder datakvalitet, virkestofforskrivning, produktkoder og ernæringsprodukter. Løsningen skulle etter planen settes i drift i 2021, men prosjektet er blitt forsinket og forventes først være ferdig i løpet av 2022. Løsningen skal forvaltes av Legemiddelverket i samarbeid med overnevnte aktører.

Medisinsk utstyr

Produktregelverket for medisinsk utstyr er harmonisert innenfor EØS og nytt EØS-regelverk for medisinsk utstyr (MDR) ble gjeldende fra mai 2021. Nytt EØS-regelverk om in-vitro medisinsk utstyr (IVDR) blir gjeldende i mai 2022. Nye lovgivningsrammer skjerper kravene til medisinsk utstyr. Formålet er at utstyret skal være trygt, sikkert og effektivt når det plasseres på markedet og tas i bruk. I tillegg skal nytt regelverk fremme innovasjon av medisinsk utstyr. Rollen som fag- og tilsynsmyndighet er med nytt regelverk betydelig utvidet. Legemiddelverkets oppgaver innenfor medisinsk utstyrsfeltet omfatter blant annet forvaltnings- og rådgivingsoppgaver, tilsyn overfor produsenter, importører, distributører og teknisk kontrollorgan, markedsovervåking, tollsamarbeid, oppfølging av meldinger om svikt og uhell, vurdering av søknader om klinisk utprøving/ytelsesstudier samt internasjonalt samarbeid på feltet.

Medisinsk utstyr dekker et stort spekter av produkter. Produktene blir stadig mer avanserte, og utviklingen går i retning av utvidet bruk av bio-gen- og nanoteknologi. Samtidig kan utstyret inneholde bl.a. legemidler, celler/vev og derivater av blod. Software kan også være medisinsk utstyr. Nytt regelverk utvider produktomfanget betydelig, og kan også inkludere produkter uten et medisinsk formål.

Det er vedtatt ny lov og forskrift om medisinsk utstyr som gjennomfører nytt EØS-regelverk. Ny lov og forskrift trådte i kraft 26. mai 2021 i tråd med anvendelsen av regelverket i EU.

Legemidler skal ha lavest mulig pris

For å sikre lavest mulig pris på reseptpliktige legemidler fastsettes apotekenes maksimale innkjøpspriser (AIP) som gjennomsnittet av de tre billigste av ni land i Vest-Europa. Disse prisene revurderes årlig for de mest omsatte legemidlene. For å utnytte konkurransen i markedet for byttbare legemidler er trinnprissystemet innført. Trinnprissystemet omfatter 138 virkestoff. Legemiddelverket følger utviklingen tett og vurderer løpende opptak av nye legemidler i denne ordningen.

Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

Legemiddelverket har ansvar for å utføre hurtig- og forenklede metodevurderinger av legemidler i systemet for nye metoder i spesialisthelsetjenesten og folketrygdfinansierte legemidler, og fatter beslutning om opptak på forhåndsgodkjent refusjon. Legemiddelverket har også fått ansvaret for tidligvarsler om nye legemidler.

Legge til rette for forskning og innovasjon

Nytt EØS-regelverk for klinisk utprøvning av legemidler til mennesker trer i kraft i januar 2022. Vesentlige endringer er at søknader om kliniske utprøvninger som involverer flere land skal sendes inn i en felles europeisk portal og det skal gis ett svar tilbake fra myndighetene. Allmennheten vil få mulighet til innsyn i hvilke studier som er planlagt eller pågår og resultater av avsluttede studier gjennom denne portalen. Legemiddelverket har fått ekstra oppgaver knyttet til å koordineringen av den nasjonale delen av prosessen mellom Legemiddelverket og den etiske komitéen for legemiddelutprøving. Legemiddelverket gir innovasjonsstøtte til bedrifter og akademia gjennom veiledning og råd innen legemiddelutvikling, klinisk forskning (legemidler og medisinsk utstyr) og metodevurdering. Regjeringen la i januar 2021 frem den første nasjonale handlingsplanen for kliniske studier. Legemiddelverket spiller en viktig rolle i oppfølgingen, og skal bl.a. bidra til at data om kliniske utprøvninger av legemidler som gjennomføres i sykehusene fortsatt er tilgjengelig når ny løsning for slike studier innføres som følge av ny legemiddelforordning, samt at det utvikles kriterier for nivå og omfang av saksbehandling basert på en risikovurdering. Det forventes større satsing på innovasjon og bedriftsetablering innen helseområdet i årene som kommer. For å øke sannsynligheten for å lykkes med å utvikle et produkt som kan få markedsføringstillatelse, er det viktig med en god regulatorisk strategi. Veiledning i regi av legemiddelmyndigheter er et vesentlig bidrag til dette. Beslutningen om offentlig finansiering er i mange tilfeller avgjørende for når pasientene får reell tilgang til legemidlet. God og relevant dokumentasjon om kostnadseffektivitet er sentral for denne beslutningen, og det er derfor viktig med nasjonal rådgivning også når det gjelder krav til dokumentasjon for bruk i metodevurderinger før det settes i gang kliniske studier.

Tobakksdirektivet

EUs tobakksdirektiv oppstiller nye registrerings- og produktkrav for e-sigaretter, jf. Prop. 142 L (2015–2016). Ved innlemmelse av tobakksdirektivet i EØS-avtalen og ikrafttredelse av endringer i tobakksskadeloven, vil Legemiddelverket få nye oppgaver. Etter flere forsinkelser er innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen ventet i løpet av 2021, med ikrafttredelse i 2022. Legemiddelverkets kostnader til etablering og tilsyn med registreringsordningen dekkes av registreringsgebyr, jf. kap. 3746, post 04, og tilsynsavgift, jf. kap. 5572, post 74.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter Legemiddelverkets kostnader knyttet til oppdragsvirksomhet/inntektsgivende arbeid innenfor det europeiske samarbeidet på legemiddelområdet, jf. kap. 3746, post 02.

Kap. 3746 Statens legemiddelverk

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner og narkotikasertifikater, godtgjørelse og refusjoner fra EMA samt diverse inntekter (seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.).

Nytt gebyr for utstedelse av narkotikasertifikater innføres fra 1. januar 2022. I forbindelse med import og eksport av narkotika til medisinsk og vitenskapelig bruk, utsteder Legemiddelverket narkotikasertifikater som må følge sendingene. Legemiddelverket utsteder om lag 2700 narkotikasertifikater (innførsel og utførsel) i året, og det er fastsatt et gebyr på 1300 kroner per sertifikat. Legemiddelverket kan i noen særlige tilfelle redusere gebyrets størrelse eller frafalle kravet om gebyr, jf. narkotikaforskriften § 18.

Post 04 Registreringsgebyr

Bevilgningen dekker gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelse eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel samt en registreringsordning for homøopatiske legemidler. Videre er 10 mill. kroner av bevilgningen knyttet til en registreringsordning for e-sigaretter etter tobakksdirektivet, jf. omtale under kap. 746, post 01. Registreringsordningen for e-sigaretter er under utarbeidelse, og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på disse inntektene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater for registreringsordningen for e-sigaretter i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Samlet er gebyrinngang i 2022 over post 04 anslått til i størrelsesorden 80 mill. kroner.

Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I, og generell pris- og lønnsjustering, foreslås:

• 8,6 mill. kroner knyttet til økt tilsynsavgift og konsesjonsgebyr etter atomenergiloven § 57

• 3 mill. kroner knyttet til økt behov for rådgivning og veiledning i regi av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ifb. dekommisjonering av Institutt for energiteknikks atomanlegg

Samfunnsoppdrag

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. DSA arbeider for å redusere negative følger av stråling ved å påse at all håndtering av strålekilder, all medisinsk strålebruk, all håndtering av radioaktivt avfall og utslipp samt at avvikling og opprydding av atomanlegg (dekommisjonering) gjennomføres riktig og forsvarlig. Videre arbeider DSA for å redusere eksponering for radon og UV. DSA arbeider for økt atomsikkerhet både nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til ikke-spredning av radioaktivt materiale. Rest-risiko håndteres ved å sikre en forsvarlig atomberedskap med god krisehåndteringsevne.

Roller

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet utøver sitt samfunnsoppdrag bl.a. ved å forvalte regelverk, føre tilsyn, informere, overvåke, veilede, bygge og forvalte kunnskap innen etatens område. DSA er fag- og forvaltningsmyndighet på områdene strålevern, atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. DSA overvåker naturlig og kunstig stråling, driver forsknings- og utviklingsvirksomhet og deltar i internasjonale prosjekter på strålevern- og atomsikkerhetsområdet. DSA leder den nasjonale tverrsektorielle atomberedskapen, DSA er nasjonalt referanselaboratorium på vegne av Justervesenet for måleenheter innenfor stråling og radioaktivitet.

Myndighetsfunksjoner

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har selvstendig beslutningsmyndighet etter strålevernloven, atomenergiloven og forurensingsloven. DSA er Klima- og miljødepartementets direktorat på området radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø. DSA er direktorat for Utenriksdepartementet på områdene internasjonal atomsikkerhet, ikke-spredning, nedrustning og eksportkontroll. DSA er innstillende myndighet overfor Forsvarsdepartementet etter atomenergiloven når det gjelder anløp av militære reaktordrevne fartøy. DSA leder, har sekretariat og operasjonslokale for den nasjonale atomberedskapen.

Forvaltningsoppgaver

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har ansvar for forvaltning og tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning, med de to atomanleggene i Norge, ved anløp av reaktordrevne fartøyer og med radioaktive utslipp og håndtering av radioaktivt avfall. DSA forestår forvaltning av tilskuddsmidler under regjeringens Atomhandlingsplan. DSA skal holde oversikt over stråledoser til yrkeseksponerte, pasienter, befolkningen og i miljøet fra alle strålekilder, og øke kunnskapen om forekomst, risiko og effekt av stråling. Data om tilstand og endringer over tid danner grunnlaget for forvaltning, vurderinger og for nasjonal og internasjonal rapportering.

Fagutvikling og internasjonalt samarbeid

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har spesifikk kompetanse innenfor sine fag- og ansvarsområder. Med nye oppgaver kreves ny kompetanse bl.a. til avvikling av de nukleære anleggene i Halden og Kjeller og etablering og forvaltning av protonterapibehandling. Dette omfatter både å videreutvikle kompetanse og kunnskap samt bruke ekstern ekspertise. For å sikre dette har DSA bl.a. opprettet en egen rådgivende komite med eksterne eksperter på området reaktorsikkerhet og håndtering av brukt brensel. DSA deltar i et Senter for fremragende forskning (CERAD) finansiert av Forskningsrådet, i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Folkehelseinstituttet, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for vannforskning. DSA deltar i nordisk, EØS- og EU-finansierte prosjekter. Slik aktivitet bidrar til å videreutvikle kompetanse som er nødvendig for å ivareta DSAs ulike myndighets- og forvaltningsoppgaver. Videre følger DSA kontinuerlig med på ny kunnskap, normer og anbefalinger som utvikles i internasjonale fora, blant andre International Atomic Energy Agency (IAEA), Heads of the European Radiological Protection Competent Authorities (HERCA), OECD Nuclear Energy Agency (NEA), WHO og United Nations Scientific Committee on Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR) og legger dette til grunn for videreutvikling av nasjonal forvaltning.

Kommunikasjon

DSA har som hovedmål å formidle kunnskap til samfunnet innenfor sine fagområder, for på den måten bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt og til å påvirke beslutninger og atferd til vern for helse og miljø. DSA har særskilte kommunikasjonsoppgaver knyttet til nasjonal atomberedskap. Gjennom landsomfattende befolkningsundersøkelser får DSA kunnskap om endringer i befolkningens kjennskap og holdninger til temaer som angår beredskap, strålevern og atomsikkerhet.

Årsverk

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet hadde om lag 127 årsverk i 2020, mot om lag 114 årsverk i 2019.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Bevilgningen foreslås økt med 8,6 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 3747, post 04 knyttet til økt tilsynsavgift og konsesjonsavgift etter atomenergiloven § 57, jf. nærmere omtale under kap. 3747, post 04. Etter atomenergiloven skal Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forberede og avgi innstilling om søknader om konsesjon, samt føre tilsyn med at regelverket etterleves og konsesjonsvilkårene oppfylles.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,02 mill. som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er redusert, jf. nærmere omtale under kap. 2 Profilen i budsjettforslaget.

Oppfølging av Integrated Regulatory Review Service (IRRS).

DSA skal i 2021 fortsette å følge opp relevante forslag fra det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) Integrated Regulatory Review Service (IRRS), basert på utredningen og en tiltaksplan. DSA skal i løpet av 2022 levere tiltaksplanen til sine eierdepartementer.

Medisinsk diagnostikk og behandling, nye utfordringer

Norge etablerer stråleterapi med protoner som en ny metode i kreftbehandlingen. Utbyggingen av to protonterapianlegg, ett i Oslo og ett i Bergen i har startet. Anleggene skal etter planen tas i bruk for pasientbehandling i 2024. Flere nye sykehus skal etablere behandlingstilbud med stråleterapi med fotoner. Som en følge av etableringen av protonterapi og fotonterapi, har DSA fått nye forvaltningsoppgaver. DSA bygger nødvendig kompetanse og kapasitet for å forvalte fagdirektorats- og myndighetsoppgavene knyttet til planlegging, bygging og drift av de to protonanleggene og den kommende økningen i stråleterapikapasitet i Norge på en forsvarlig måte.

DSA skal i tett dialog og samhandling med helseforetakene og Sykehusbygg arbeide for å sikre at strålevern blir ivaretatt i videre planlegging, bygging og drift av strålebehandling med protoner og fotoner. I 2022 skal DSA fortsette nødvendig kompetansebygging på strålebiologiske effekter og risiko for pasienter som får protonterapi, ansatte og allmenhet, for å kunne sikre en forsvarlig godkjenningsprosess og oppstart av protonterapi. DSA deltar i samarbeidsfora, herunder for Beslutningsforum for nye metoder for å videreutvikle arbeidsprosesser som sikrer at strålevern blir ivaretatt ved innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Videre skal DSA, gjennom sitt nasjonale mandat i kvalitetssikring i stråleterapi (KVIST), innlemme nye stråleterapivirksomheter i KVIST-arbeidet.

Utviklingen i medisinsk strålegivende utstyr og -prosedyrer gir nye muligheter og utfordringer. DSA deltar i nasjonale samarbeidsfora, herunder Bestillerforum for nye metoder, for å sikre at strålevern blir ivaretatt ved innføring og utfasing av strålegivende utstyr og prosedyrer i spesialisthelsetjenesten.

DSA jobber for å redusere antall uønskede, alvorlige strålerelaterte pasienthendelser i medisinsk strålebruk. I 2022 skal DSA samarbeide med relevante aktører for å vurdere å knytte egen varselordning til en felles nasjonal plattform for melding og håndtering av uønskede hendelser i helsetjenesten, «Melde.no». DSA skal videreføre arbeidet med å innhente kunnskap om og analysere årsaker til uønskede hendelser i stråleterapi, radiologi og nukleærmedisinsk virksomhet.

DSA og Helsedirektoratet skal fortsette etablert samarbeid om å ferdigstille og drifte nasjonalt system for overvåking av medisinsk strålebruk, basert på Norsk pasientregister (NPR) som nøkkelregister. Systemet ble operativt til å motta data fra virksomhetene i 2020. Et viktig fokusområde for 2022 er utvikling og ferdigstilling av løsninger for visning av aggregerte data for DSA og rapporterende virksomheter. Arbeid med å øke kvalitet og kompletthet på innrapporterte data videreføres. Videreutvikling av systemet og arbeid med kvalitetssikring av data skal gjøres i nær dialog med berørte parter.

DSA skal i 2022 bistå Helsedirektoratet i å følge opp Nasjonal strategi om rasjonell bruk av bildediagnostikk, og jobbe for å nå effektmålene om redusert antall dobbeltundersøkelser, redusert overdiagnostikk, redusert uønsket variasjon i bruk av bildediagnostikk og redusert antall undersøkelser med manglende berettigelse. Arbeid med oppfølgning av strategien ledes av Helsedirektoratet og skal gjøres i samarbeid med relevante aktører. Prosjektet skulle vært gjennomført i 2020, men er forsinket grunnet koronasituasjonen.

Når det gjelder veterinærmedisin så er bruk av stråling til diagnostikk og behandling av dyr økende. Med tanke på apparatur, type undersøkelser og behandling, er veterinærmedisinsk strålebruk beslektet med medisinsk strålebruk på mennesker. Siden den veterinærmedisinske strålebruken er mangelfullt regulert, har DSA i 2021 foreslått konkrete endringer i regelverket, bl.a. å innføre godkjenningsplikt for avansert veterinærmedisinsk strålebruk. I 2022 vil DSA følge opp eventuelle regelverksendringer med informasjon og veiledning til virksomhetene.

Atomsikkerhet og miljø ved avvikling av nukleære anlegg – nye utfordringer

Institutt for energiteknikk (IFE) eier og driver de to atomanleggene i Norge. I 2018 og 2019 besluttet IFE å stenge forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller. Halden-reaktoren er imidlertid fortsatt i operativ tilstand da brenselselementene ikke er fjernet, og IFE søkte i 2019 om ny konsesjonen til å eie og drive atomanlegget i Halden for ti nye år fra 1. januar 2021. Beslutning om ny konsesjon ble vedtatt i statsråd i slutten av 2020. I tråd med konsesjonen for atomanlegget på Kjeller, arbeider IFE med oppgraderinger av sikkerhetsrapporten for atomanlegget, inkludert avfallslagrene for å oppfylle internasjonale sikkerhetsstandarder, internasjonal praksis og nasjonale lovkrav, og forberede avvikling og dekommisjonering. I sin innstilling til konsesjon for atomanlegget på Kjeller, påpekte DSA spesielt at sikkerheten ved lageret for historisk brukt brensel, JEEP I stavbrønn, ikke er akseptabel og at det er behov for spesiell oppfølging. I Halden-konsesjonen er det lagt inn krav om jevnlig rapportering til DSA for status på Halden-reaktoren

I overgangsfasen mot dekommisjonering vil det være fokus på tilstanden ved begge atomanleggene, oppgradering av sikkerhetsrapporten, krav til forsvarlig og tilstrekkelige lagringskapasitet for det brukte brenselet, samt planlegging for dekommisjonering. Overgangen mot en avviklings- og oppryddingsfase for begge reaktorene og senere for hele atomanleggene, er pågående, og det må gjøres et betydelig planleggings- og kartleggingsarbeid i denne fasen. Avviklingen og oppryddingen forventes å pågå over to tiår, og skaper nye oppgaver og utfordringer både for IFE som ansvarlig operatør og for DSA som forvaltnings- og tilsynsmyndighet. DSA skal fortsette å følge opp IFEs sikkerhets- og sikringsarbeid som beskrevet i de nye konsesjonene for atomanleggene på Kjeller og i Halden, også under arbeidet med avvikling reaktorene og tilhørende anlegg (verksteder, avfallslagre mv.).

I 2018 etablerte Nærings- og fiskeridepartementet er nytt nasjonalt organ for opprydning etter nukleær virksomhet inklusive avfallshåndtering, Norsk nukleær dekommisjonering (NND). NND må søke om nye konsesjoner for de nukleære anleggene og DSA må revidere og gjennomgå sikkerheten og sikkerhetsrapportene for anleggene det søkes for, og avgi innstillinger til konsesjon. NND blir operatør og et nytt tilsynsobjekt for DSA. DSA skal veilede NND i søknadsprosessen, og rådgi departementene i oppfølging av konseptvalgutredningene knyttet til dekommisjonering og håndtering av brukt brensel og radioaktivt avfall fra atomanleggene.

Anløp reaktordrevne fartøy

Antallet anløp av reaktordrevne fartøy til norske farvann er økt. DSA skal i 2022 videreføre sitt arbeid med å styrke sin rolle som forvaltnings- og tilsynsmyndighet for anløp og gjennomgå beredskapsplaner på både militær og sivil side, særlig gjelder dette oppfølgingen ved den nyetablerte anløpshavnen i nord.

Nukleært og radioaktivt materiale, sikkerhet og ikke-spredning

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal i 2022 prioritere oppfølging av anbefalingene fra IAEAs evaluering fra 2019 av Norges gjennomføring av forpliktelsene i Konvensjonen om fysisk sikring. Arbeidet innebærer bl.a. pålegg om tiltak av sikkerhetsmessig art, oppdatering av regelverk og tversektorielt samarbeid. DSA skal føre tilsyn med IFEs arbeid med sikring av atomanleggene og nukleært materiale, inkludert arbeidet med cyber-sikkerhet, i tråd med ny dimensjonerende trusselvurdering som ble fastsatt ved årsskiftet 2017/2018. DSA leder Myndighetsforumet som består av DSA, Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Politidirektoratet (POD) og Tollvesenet for å hindre at nukleært og radioaktivt materiale kommer på avveier og for sikring av norske atomanlegg. Videre skal DSA følge opp forpliktelsene med kontroll av nukleært materiale i henhold til ikke-spredningsavtalen og safeguardsavtalen med IAEA. Norges arbeid internasjonalt med å hindre smugling av nukleært og radiologisk materiale som kan brukes i terrorsammenheng skal intensiveres. Styrket grensekontroll for å hindre smugling av nukleært og annet radioaktivt materiale er et viktig element i dette arbeidet.

I 2022 skal DSA videreføre arbeidet med å bidra til å redusere risikoen for hendelser i nærområdene i Russland, Ukraina, Hviterussland, Eurasia og Øst- Europa og for å hindre at nukleært materiale kommer på avveier. DSA skal delta aktivt i det internasjonale arbeidet knyttet til ikke-spredning av kjernevåpen og radioaktivt materiale samt for verifikasjon av nedrusting, og bistå Utenriksdepartementet i eksportkontrollarbeidet

Radioaktive strålekilder til industriell strålebruk

I Norge er det registrert 4000 radioaktive strålekilder innenfor ulike typer industri og forskning. I 2021 gjennomgikk og reviderte strålevernregelverket og annet relevant regelverk med tanke på sikkerhet og sikring ved innførsel, transport, bruk og avhending av radioaktive kilder. DSA skal i 2022 styrke sin evne til å kontrollere og føre tilsyn med virksomheter for å redusere risikoen for uhell, tyveri, sabotasje og ondsinnede handlinger med bruk av radioaktive kilder, og forhindre at radioaktive kilder blir eierløse og kommer på avveier, samt ivareta sikkerhet og sikring i de ulike situasjonene.

Beredskap, trusselbilde i endring

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal lede arbeidet for ytterlige styrking av den operative krisehåndteringsevnen for den norske atomberedskapsorganisasjonen. I oppfølgingen av Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap (2016–2020), har DSA bl.a. ferdigstilt det syvende dimensjonerende beredskapsscenarioet som er knyttet til bruk av atomvåpen i eller i nærheten av Norge. Endringer i trusselbildet skal i 2022 tas opp i planverk og aktiviteter for å møte endrede behov i beredskap. En ny beredskapsstrategi skal ha fokus på å videreutvikle målekapasiteter, modellverktøy og tiltaksstrategier som på sikt vil gi en nødvendig styrking av den nasjonale atomberedskapen. DSA vil som sekretariat for Kriseutvalget for atomberedskap være en sentral pådriver for dette. Atomberedskapen er styrket ved at målekapasiteten er økt og avtaler er etablert med regionale målelaboratorier. I 2022 skal DSA bygge opp kompetansen og gjennomføre øvelser for de regionale målelaboratoriene og opprettholde egen kapasitet og kvalitet som avansert laboratorium. Videre skal DSA i samarbeid med Mattilsynet følge opp gjennomføringsplan for håndtering av radioaktivitet i næringsmidler og fòr. DSA skal også operasjonalisere og øve beredskapsplanverk innenfor miljøsektoren med fokus på roller og ansvar. DSA skal planlegge og gjennomføre en stor atomberedskapsøvelse i 2022 med internasjonal deltakelse. Målsetningen er forberede og å øve hele den norske atomberedskapsorganisasjonen, herunder alle berørte sektorer på alle nivåer. Formålet er å gi et best mulig grunnlag for videreutvikling av den norske atomberedskapen.

Ultrafiolett stråling (sol og solarier) og radon, nasjonale strategier

Hudkreft er et vedvarende folkehelseproblem i Norge, og den nasjonale UV- og hudkreftstrategien som gjelder fra 2019 til 2023 legger vekt på en bred innsats for å stanse utviklingen. DSA skal i 2022 følge opp tiltakene i hudkreftstrategien i samarbeid med den nasjonale koordineringsgruppen og andre relevante aktører. DSA skal fortsette arbeidet for å øke kunnskap om forebygging av hudkreft i skoler og barnehager, og øke kompetansen og støtte opp under arbeidet som gjøres i kommunal og regional forvaltning. Spesielt fokus i 2022 vil være målrettet og tidligere oppdagelse av hudkreft, gjennom arbeid for å øke kunnskap og bevissthet om faresignaler på hudkreft hos befolkningen, blant fastleger og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten. I 2022 skal det også gjennomføres en ny nasjonal tilsynskampanje for solarier i samarbeid med kommunene. Overvåkning av UV-stråling fra sola er viktig for varsling, informasjonsarbeid og forskning innen helse, klima og miljø. DSA jobber for en oppgradering av nettverket for overvåking av naturlig UV.

Reduksjon av radoneksponeringen i Norge krever tverrsektoriell innsats. Dette viser evalueringen som er gjort av den nasjonale radonstrategien (2009–2020). I samarbeid med den etablerte tverrsektorielle koordineringsgruppen for radon, skal DSA bidra inn i arbeidet med ny nasjonal radonstrategi. Dette er i tråd med Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga og anbefalingene fra Det internasjonale atomenergibyrået sin gjennomgang av norsk strålevernforvaltning (IAEAs IRRS).

Elektromagnetisk stråling

Deler av befolkningen er bekymret for, og hevder å få plager av, elektromagnetiske felt knyttet til f.eks. utbygging av 5G i Norge. DSA følger utbyggingen av 5G tett og samarbeider godt med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM). NKOM gjør regelmessige målinger, slik at myndighetene til enhver tid har god oversikt over eksponering fra elektromagnetiske felt. DSA leder et nasjonalt samarbeidsforum mellom offentlige myndigheter om helserisiko, eksponering fra elektromagnetiske felt og oppfølging i helsetjenesten.

Bruk av lasere i samfunnet

Laserbruken i samfunnet er omfattende og økende. Lasere benyttes til ulike formål, bl.a. innen vitenskap, medisin, industri, underholdning, dekorasjon og i militære sammenhenger. Dagens regelverk tillater bruk av mange typer sterke lasere uten at det er krav godkjenning. For å forhindre potensielt farlig bruk av lasere har DSA i 2020 foreslått regelverksendringer om bl.a. å innføre en utvidet godkjenningsplikt. I 2022 vil DSA følge opp eventuelle regelverksendringer med informasjon, veiledning og tilsyn.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter.

Det foreslås 3 mill. kroner knyttet til økt behov for rådgivning og veiledning i regi av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ifb. dekommisjonering av Institutt for energiteknikks atomanlegg.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er redusert, jf. nærmere omtale under kap. 2 Profilen i budsjettforslaget.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeid herunder oppgradering, fornyelse og drift av basalt måleutstyr på atomberedskapsområdet.

Kap. 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker utgifter knyttet til salg av tjenester og prosjektfinansiering, f.eks. doseovervåkning, yrkeseksponerte og kalibrering av solarier og strålekilder i sykehus. Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til inntekter fra gebyr for behandling av søknad om konsesjon etter atomenergiloven og tilsynsavgift i forbindelse med oppføring og drift av atomanlegg. Inntektskravet foreslås økt med 8,6 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 747, post 01, jf. omtale der. Konsesjonsgebyret er anslått til 10 mill. kroner i 2022.

Kap. 748 Statens helsetilsyn

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell prisjustering:

• 1,2 mill. kroner i økt bevilgning til å dekke Statens helsetilsyn sine utgifter til uavhengig tilsynsordning med innkvartering av enslige mindreårige som bor i asylmottak. Forslaget innebærer en halvårseffekt for 2022, med en helårseffekt på 2,4 mill. kroner fra 2023.

• 1,6 mill. kroner i økt bevilgning som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er økt, jf. nærmere omtale under kap. 2 Profilen i budsjettforslaget.

Samfunnsoppdrag

Tilsynsmyndighetene er Statens helsetilsyn og statsforvalterne.

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid. Som overordnet tilsynsmyndighet skal Statens helsetilsyn bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i tjenestene, og gjennom dette styrke befolkningens tillit til disse tjenestene. Tilsyn fører til læring og bidrar til bedre regeletterlevelse, jf. DFØ-rapport 2020:9 Statlig tilsyn med kommunene. Statens helsetilsyn er i tillegg overordnet myndighet for klager om manglende innfrielse av rettigheter.

Det overordnede tilsynsansvaret innebærer å følge med på sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. For at tilsyn skal ha effekt og bidra til varige endringer i tjenestene må tilsynsmyndighetene rette ressursene mot praksis der det er høy sannsynlighet for at brukere kan bli utsatt for svikt og mangler i tjenesteytingen. Bruken av virkemidler og reaksjoner skal være målrettet for å få til forbedring og øke sikkerheten i tjenestene. For å oppnå dette må Statens helsetilsyn ha god faglig styring av tilsynet med tjenestene. Det innebærer å koordinere og harmonisere tilsynet som utføres av statsforvalterne, slik at tilsynet har høy kvalitet og at det ikke er utilsiktede variasjoner mellom statsforvalterne.

Statens helsetilsyn skal videreutvikle effektiv tilsynsmetodikk, slik at nødvendige endringer skjer og forholdene bringes i tråd med kravene. Metodikken i tilsynet skal være gjenkjennelig, etterrettelig og forutsigbar, samtidig som den stadig videreutvikles og forbedres. Statens helsetilsyn og statsforvalterne skal involvere pasienter, brukere og pårørende i alt tilsyn for å forstå situasjoner og hendelsesforløp bedre. Det overordnede målet for tilsynsmyndigheten gjennom klagebehandling, tilsyn og rådgivning er å bidra til at:

• rettssikkerhet, pasientsikkerhet og befolkningens behov for tjenester ivaretas

• sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig og folkehelsearbeid ivaretas

• barneverntjenestene er forsvarlige og til barnas beste

• svikt i tjenestene avdekkes, følges opp og forebygges

Roller

For å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i de aktuelle tjenestene, har Statens helsetilsyn ulike roller. Disse er å:

• utøve overordnet faglig styring av statsforvalternes tilsyn med tjenestene.

• formidle tilsynserfaringer til nytte for samfunnet.

• være forvaltningsmyndighet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

• gi innspill til fagdepartementer og samarbeidspartnere.

Statsforvalteren er utøvende klage- og tilsynsmyndighet, og er i gjennomføringen av tilsyns- og klageoppgavene direkte underlagt Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn følger med på statsforvalternes saksbehandling og rapporter, utarbeider veiledere og gir jevnlige tilbakemeldinger til statsforvalterne for å sikre at tilsyn og klagesaker blir utført hensiktsmessig, riktig og raskt i hele landet.

Statens helsetilsyn har også det faglige ansvaret for å vurdere helsemessige konsekvenser av lovlige arbeidskonflikter.

Myndighetsfunksjoner

Statens helsetilsyn har myndighet til å ilegge administrative reaksjoner overfor helsepersonell og virksomheter. Statens helsetilsyn kan begjære offentlig påtale mot helsepersonell eller virksomheter for brudd på helsepersonelloven, jf. helsepersonelloven § 67 annet ledd

Statens helsetilsyn har myndighet til å gi pålegg om å rette forhold i helse- og omsorgstjenestene som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på annen måte er uforsvarlig. Dersom pålegg overfor spesialisthelsetjenesten ikke etterkommes, kan tvangsmulkt og stengning av institusjon brukes.

Som overordnet faglig myndighet for statsforvalternes tilsyn og klagebehandling, har Statens helsetilsyn myndighet til å overprøve statsforvalterens avgjørelser av eget tiltak, herunder kontrollere om det foreligger feil ved faktum, saksbehandling og/eller rettsanvendelse. I tillegg er Statens helsetilsyn klageinstans for pålegg statsforvalteren har gitt barnevernsinstitusjoner, barneverntjenesten og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Tilsynsoppgaver

Tilsynsoppgavene under samfunnsoppdraget deles inn i:

• planlagte tilsyn

• tilsynssaker

• tilsyn etter alvorlige hendelser

• klagebehandling

• rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

• tilsyn som Statens helsetilsyn utfører selv

Fagutvikling

Statens helsetilsyn arbeider langsiktig for å skape bedre sammenheng mellom ulike former for tilsyn med bakgrunn i enkelthendelser og planlagt tilsyn basert på risikovurderinger, og for å styrke samlet effekt av tilsynet.

Ett av fem mål i Statens helsetilsyn strategiske plan for 2020–2025 er at brukerinvolvering skal gi best mulig tilsyn. Statens helsetilsyns brukerråd skal bidra til at brukeres, pasienters og pårørendes erfaringer kommer til nytte. I 2020 samarbeidet Statens helsetilsyn og brukerrådet på flere områder, særlig prosjektet om brukererfaringer under koronapandemien, som er beskrevet i Rapport fra Helsetilsynet 6/2020. I 2021 arbeider brukerrådet med å gi konkrete innspill til prosesser av strategisk betydning for Statens helsetilsyn.

Overordnet faglig styring av statsforvalterne innebærer at Statens helsetilsyn utvikler en sammenhengende tilsynskjede som har høy kvalitet og sikrer at det ikke er utilsiktede variasjoner mellom statsforvalterne. Dette følger Statens helsetilsyn opp på ulike måter, ved bl.a. å utvikle veiledere for statsforvalterens tilsyn og klagebehandling for å harmonisere praksis, øke effekt, tolke regelverk og definere prioritering. Statens helsetilsyn har igangsatt et utviklingsprosjekt for å styrke dette arbeidet, i tett dialog med statsforvalterne, KMD og aktuelle fagdirektorat.

Tilsynsskolen er et sammenhengende opplegg for å kvalifisere og øke kompetanse hos ansatte hos statsforvalterne og i Statens helsetilsyn, og skal bidra til at tilsyn og klagebehandling holder et faglig høyt nivå og at praksis er lik over hele landet. Oppdatert tilsynskompetanse er avgjørende for virkningsfullt tilsyn. Tilsynsskolens opplæringstilbud er derfor i kontinuerlig utvikling både innholdsmessig, pedagogisk og teknologisk for å svare ut dette behovet.

Tilsynsmyndighetene kan benytte ulike metoder og tilnærmingsmåter for å påse at kravene i lovgivningen blir overholdt. Statens helsetilsyn har i 2020 og 2021 iverksatt flere prosjekter for å utvikle våre tilsynsmetoder slik at tilsynet kan bidra til varig forbedring i tjenestene.

Ett av disse prosjektene er «Utvikling av landsomfattende tilsyn» som skal prøve ut nye tilnærmingsmåter ved gjennomføring av landsomfattende tilsyn med barnevern- og sosialtjenesten i 2022 og 2023. For å bidra til kunnskapsutvikling på tilsynsfeltet skal prosjektet også undersøke betydningen tilsynet har på tjenestene når det gjelder endring av praksis.

Statens helsetilsyn skal videreutvikle og i større grad ta i bruk egenrapportering og -vurdering som tilsynsmetode. Det skal utarbeides veiledningsmateriell slik at også statsforvalterne kan bruke tilsynsmetoden i sine tilsyn. Hensikten med å ta i bruk egenrapporter er å ansvarliggjøre virksomheten i alle ledd av prosessen, for bedre å oppnå formålet med tilsyn og forbedring i tjenestene.

I 2019 etablerte Statens helsetilsyn et utviklingsprosjekt for å oppnå mer ressurseffektiv og målrettet håndtering av tilsynssaker på helseområdet. Prosjektet utarbeider veiledning for hvordan statsforvalterne og Statens helsetilsyn skal håndtere tilsynssaker i tråd med nye styrende dokumenter. Statens helsetilsyn etablerer ulike opplæringstiltak knyttet til å ta i bruk ny veiledning, og disse ses i helhet og sammenheng med tilsynsskolen.

I 2020 startet Statens helsetilsyn et tilsvarende arbeid med tilsynssaker på barnevern- og sosialområdet. Målet med arbeidet er økt harmonisering av tilsynspraksis og at tilsynssakene skal bidra til forbedringer i tjenestene.

Barn og unge som for en periode av sitt liv bor på barneverninstitusjon, skal motta et kvalitativt godt og forsvarlig tilbud under institusjonsoppholdet. Statens helsetilsyn har i 2021 igangsatt et prosjekt for å forbedre statsforvalternes tilsyn med barneverninstitusjoner slik at de i større grad kan fange opp hvordan institusjonen ivaretar sitt omsorgsansvar for barna som bor der. Prosjektet må ses i sammenheng med det digitale verktøyet som er utviklet for at statsforvalterne skal ha oversikt over risikoforholdene på de ulike barneverninstitusjonene.

Statens helsetilsyn gjennomfører i 2021 en nasjonal risikovurdering med forskere, fagfolk og brukerrepresentanter på sosialtjenesteområdet. Hensikten er å få kunnskap om hvilke områder som har størst risiko for svikt, og risikovurderingen er en del av et utviklingsarbeid for å styrke tilsyn med sosiale tjenester. I forlengelse skal Statens helsetilsyn i 2022 videreutvikle statsforvalternes arbeid med klagesaker etter sosialtjenesteloven og utvikle et risikoverktøy som gir oversikt over risikoområder i kommunene, slik at statsforvalterne lett kan identifisere områder for tilsyn.

Statens helsetilsyn utreder i 2021 om det i 2022 skal igangsettes et arbeid med å utvikle et digitalt register for å få bedre oversikt over omfang av tvangsbruk mot barn på barnevernsinstitusjoner. Tvang på barnevernsinstitusjoner er et stort inngrep mot barn, og et slikt register vil være et nyttig verktøy i statsforvalternes tilsyn med barneverninstitusjoner og behandling av klager på tvangsbruk. Statens helsetilsyn mener det er viktig at barn og unge som bor på institusjon lett kan komme i kontakt med tilsynsmyndigheten. Statens helsetilsyn ønsker å utrede muligheten for å utvikle et digitalt samtaleverktøy for barn og unge i barneverninstitusjon i 2022.

Kommunikasjon

Statens helsetilsyn skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om målgruppene sine og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Statens helsetilsyn skal formidle kunnskap og innsikt om helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester og om barnevern, og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt.

Tilsynserfaringer ble i 2020 formidlet løpende i ulike kanaler, på nettstedet, i sosiale medier og gjennom fagmedier og andre medier. I serien Rapport fra Helsetilsynet ble det gitt ut åtte rapporter med oppsummerte funn og risikovurderinger.

For 2020 er det laget en elektronisk tilsynsmelding som vil bli oppdatert løpende med aktuelle artikler i løpet av året. Statens helsetilsyns årsrapport 2020 gir også mer omfattende omtale av tilsynserfaringer.

Årsverk

Statens helsetilsyn hadde 138 medarbeidere per 31. desember 2020. Det ble utført til sammen 108 årsverk i 2020.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Koronapandemien medførte store endringer for tjenestene i 2020. Landsomfattende tilsyn som var planlagt gjennomført av statsforvalterne i 2020 ble utsatt, forlenget og dimensjonert annerledes. Statens helsetilsyn har fulgt med på konsekvensene for tjenester, pasienter og brukere av de covid-19-tiltakene som ble iverksatt, og har gitt veiledning til statsforvalterne om å justere sin prioritering og gjennomføring av tilsynsaktiviteter for et situasjonstilpasset tilsyn under pandemien. Hvilke forhold og tema det skal føres tilsyn med, og hvordan tilsynsaktivitetene skal gjennomføres, må løpende vurderes for å sørge for relevans og situasjonstilpassede aktiviteter.

Tilsyn etter alvorlige hendelser

Alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester har plikt til å straks varsle Statens helsetilsyn om dødsfall og alvorlige skader etter alvorlige hendelser som inntreffer utenfor påregnelig risiko. Pasienter, brukere eller nærmeste pårørende har rett til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser. Formålet med tilsyn etter varsel om alvorlige hendelser er å identifisere uforsvarlige forhold raskere slik at forholdene rettes opp, samt å bidra til bedre pasientsikkerhet ved at erfaringer fra tilsynsmessig oppfølging formidles.

Statens helsetilsyn skal ta imot og vurdere alle varslene. I de sakene der det gjennomføres stedlig tilsyn, blir saken grundig opplyst og de organisatoriske forholdene som har betydning for kvalitet og forsvarlighet utredet og analysert. Formålet er å identifisere risikoområder, hvilke risikoreduserende og skadebegrensende tiltak som er iverksatt eller mangler, for gjennom tilsyn å bidra til økt kvalitet og tillit til tjenestene.

I 2020 mottok Statens helsetilsyn 1068 varsler, herav 148 varsler om alvorlige hendelser fra virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, 72 varsler fra pasienter og 84 fra pårørende. Etter mottak gjør Statens helsetilsyn innledende undersøkelser for å avgjøre hvordan sakene eventuelt skal følges opp videre. Statens helsetilsyn gjennomførte stedlig tilsyn i 12 varsler. 55 pst. (590) av sakene ble overført til statsforvalteren for vurdering og oppfølging.

Statens helsetilsyn vil styrke den overordnede styringen med tilsyn etter alvorlige hendelser for å øke kvaliteten og redusere uønsket variasjon bl.a. ved å gi retningslinjer for statsforvalternes oppfølging av varsler de får oversendt, inkludert kontakt med pasienter og pårørende i den prosessen.

Statens helsetilsyn vil i 2022 fortsette arbeidet med å videreutvikle tilsynsmetodikk for stedlige tilsyn. Statens helsetilsyn vil fortsette utviklingen av arbeidet med å ansvarliggjøre virksomhetene, herunder etterspørre deres arbeid med å følge opp pasienter, brukere og pårørende som har opplevd en uønsket hendelse.

Tilsynssaker

Tilsynssaker opprettes på grunnlag av klager fra brukere, pasienter og pårørende og andre kilder, som handler om mulig svikt i tjenestene. Hvis statsforvalteren mener at det kan være grunnlag for administrative reaksjoner mot helsepersonell og/eller virksomhet, blir saken sendt til Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn behandlet 307 tilsynssaker i 2020. Det ble gitt 209 reaksjoner til helsepersonell og konkludert med brudd på helse- og omsorgslovgivningen overfor 39 virksomheter. Til sammen 128 autorisasjoner ble tilbakekalt. Den hyppigste årsaken var misbruk av rusmidler og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen (eks. tyveri av legemidler, narkotikalovbrudd og vold).

I 2020 avsluttet statsforvalterne 3859 tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenester, 675 tilsynssaker om tjenester og tiltak innen barnevernet og 62 tilsynssaker innen sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

En ny policy for håndtering av tilsynssaker skal skape handlingsrom til å prioritere innsats ut fra risiko og vesentlighet, og konsentrere seg om de tilsynsaktivitetene som i størst mulig grad bidrar til å oppnå formålet med tilsyn. I 2021–2022 skal ny policy omsettes til praktisk arbeid, med ny veiledning til statsforvalterne for prioritering og håndtering av tilsynssaker.

Planlagte tilsyn

Statens helsetilsyn beslutter valg av temaer for landsomfattende tilsyn gjennom en omfattende prioriteringsprosess, og lager veiledere for å sikre lik gjennomføring slik at funn kan oppsummeres og formidles. Statsforvalterne gjennomfører i tillegg planlagte tilsyn ut fra lokale vurderinger av risiko og fare for svikt i tjenestene. Tilsyn skal understøtte virksomhetens ansvar for sikkerhet og kontinuerlig forbedring og tilsynsmyndighetene følger opp funn fra planlagte tilsyn til forholdene er rettet.

Da koronapandemien inntraff våren 2020 var det viktig for Statens helsetilsyn at tilsynsaktivitetene ble tilpasset, slik at tjenestene kunne prioritere sine ressurser til å håndtere situasjonen. Det medførte at en del tilsyn ikke ble gjennomført som planlagt. Flere av oppdragene som statsforvalterne utførte knyttet til covid-19 pandemien, hadde imidlertid betydelig islett av tilsyn. Eksempler er oppfølging av smitteutbrudd i sykehjem og kartlegging av testkapasitet. Statsforvalterne hadde tett og hyppig kontakt med helseforetakene og kommunene, som ga mulighet til å følge med på om tjenestene var forsvarlige under pandemien. Dialogen ga også informasjon om tilbudet til sårbare grupper som barn og unge og innen rus og psykisk helsevern.

Statsforvalterne gjennomførte tilsyn med barneverninstitusjonene i samme omfang som i 2019, og fulgte opp kommunene i tråd med midlertidige retningslinjer fra Statens helsetilsyn under pandemien. Det ble i 2020 gjennomført færre tilsyn med sosiale tjenester i Nav enn året før. En nasjonal undersøkelse om tilgjengelighet til sosiale tjenester i Nav ble startet opp og fortsetter i 2021.

I 2021 og 2022 gjennomføres det landsomfattende digitalt egenvurderingstilsyn med psykisk helsevern for barn og unge. Alle landets ca. 90 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker skal undersøke og vurdere om 8 sentrale og tjenestenære målepunkter er i tråd med kravene til kvalitet og pasientsikkerhet, inkludert om pasientforløpene preges av god fremdrift og kontinuitet. Avdekte lovbrudd følges opp av statsforvalterne og tilsynene skal ikke avsluttes før det er gjennomført nødvendige og robuste endringer i tjenesteutøvelsen, og at dette kan dokumenteres blant annet gjennom journalopplysninger. Egenvurderingen gjentas derfor i 2022 i alle poliklinikker der det er avdekket lovbrudd og på alle målepunkter som ikke var i tråd med kravene til kvalitet og pasientsikkerhet.

Forberedelsen av det to-årige tilsynet med forebygging av tvang i psykisk helsevern gjenopptas våren 2022. Tilsynet er rettet mot forebygging og gjennomføring av skjerming i akuttavdelinger for psykisk helsevern for voksne. Statens helsetilsyn fortsetter arbeidet med harmonisering mellom statsforvalterne i tilsynet med spesialisthelsetjenesten.

Tema for det landsomfattende tilsynet på barnevern i 2022 og 2023 er «Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn etter omsorgsovertakelse og/eller plassering etter adferdsbestemmelsene i barnevernloven». For det landsomfattende tilsynet med sosiale tjenester i Nav i 2022 og 2023 er temaet «Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester».

Statens helsetilsyn har utarbeidet en veileder for statsforvalternes undersøkelse av kommunens ansvar for å identifisere og følge opp utsatte barn og unge under pandemien. Veilederen tar utgangspunkt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med vektlegging av tjenestens ansvar for utsatte barn og unge og samarbeid med andre tjenester og instanser. Statsforvalterne skal vurdere og gjennomføre risikobasert, situasjonstilpasset tilsyn, rettet mot kommunene for å undersøke hvordan helse- og omsorgstjenester til utsatte/sårbare barn og unge blir sikret.

Pga. pandemien gjennomførte statsforvalterne få tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester i 2020. Dette landsomfattende tilsynet ble utvidet til å gjelde hele 2021.

Statens helsetilsyn vil på bakgrunn av erfaringene med beredskap i kommunene, evaluere og vurdere å videreutvikle tilsyn med helseberedskap i kommunen i samarbeid med DSB.

Tilsyn som Statens helsetilsyn selv utfører

Statens helsetilsyn fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker. I 2020 har Statens helsetilsyn gjennomført et egenvurderingstilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning hos et utvalg helseforetak, universiteter og forskningsinstitusjoner. Rapporten fra tilsynet ferdigstilles i 2021. Det kan bli aktuelt med oppfølging av egenvurderingstilsynet i 2022.

Etter forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev (forskrift om håndtering av humane celler og vev), er Statens helsetilsyn pålagt å føre jevnlige tilsyn med håndtering av blod, celler, vev og organer i pasientbehandlingen. Humant materiale kan overføre sykdom fra donor til mottaker via blod, celler, vev og organer. Statens helsetilsyn utarbeider en risikoprofil for hver enkelt virksomhet for å kunne gjennomføre målrettede tilsyn med håndtering og bruk av humant materiale. Funn og forbedringsarbeid etter tidligere tilsyn blir tatt med i profilene og fulgt opp under tilsyn.

I 2020 ble det gjennomført 15 tilsyn innen ulike fagområder. Tilsynene i 2020 viste at virksomhetene hadde iverksatt tiltak for redusere risikoen for å overføre covid-19 fra donor til mottaker og fra donor til involvert personell der det var relevant.

Statens helsetilsyn vil i 2022 fortsette samarbeidet med andre nasjonale etater og med tilsynsmyndigheter i andre europeiske land og vil særlig følge opp det pågående endringsarbeidet i det europeiske regelverket for blod, celler og vev. Bioteknologiloven tillater nå eggdonasjon, og Statens helsetilsyn vil inkludere kvalitet og sikkerhet ved donasjon og håndtering av donoregg ved assistert befruktning i tilsyn.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med hvordan IKT-systemer bidrar til pasientsikkerheten. Manglende informasjon om behandlingsløp, legemidler, kritiske allergier og annen sentral informasjon kan få fatale resultat. Erfaringsmessig er IKT-utvikling og bruk i kliniske systemer ikke tilstrekkelig vurdert som en innsatsfaktor i forsvarlig helsehjelp, noe som bryter med intensjonen bak forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Tilsynsaktiviteten vil være risikobasert, med utgangspunkt i risikoanalysen utgitt høst 2021.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Statens helsetilsyn oppgaven med å føre tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med norskledede helsetjenester til personell i militære operasjoner i utlandet i henhold til avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og følger utviklingen med tanke på tilsynsaktiviteter. Dagens avtale ble undertegnet i 2019 og løper over ti år.

I samarbeid med Statsforvalteren i Nordland og Statsforvalteren i Troms og Finnmark gjennomførte Statens helsetilsyn i 2020–2021 tilsyn med om befolkningen har fått og får forsvarlige luftambulansetjenester. Statens helsetilsyn fant lovbrudd knyttet til øyeblikkelig hjelp og at RHF-ene ikke har ivaretatt sitt ansvar for å tilrettelegge og styre tjenesten. Statens helsetilsyn vil følge opp dette tilsynet i 2022 i samarbeid med de to statsforvalterne.

Statsforvalternes klagesaksbehandling

I 2020 avsluttet statsforvalterne 794 klager innen barnevernet, hvorav hovedtyngden var klager på tvang i barneverninstitusjoner, 3178 klagesaker om sosiale tjenester og 6067 klagesaker om manglende oppfyllelse av rettigheter innen helse- og omsorgstjenester, hvorav klager på manglende refusjon av pasientreiser utgjorde størst andel av klagene.

Statsforvalterne skal prioritere saker hvor det er viktig å gripe inn raskt, og der konsekvensene av svikt er alvorlige.

Som ledd i overordnet styring av klagesaksbehandlingen, reviderte Helsetilsynet i 2020 veileder i behandling av klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven. Formålet med veilederen er å sikre forsvarlig saksbehandling av rettighetsklager, bidra til likebehandling og rett prioritering hos statsforvalteren. Statens helsetilsyn planlegger ulike aktiviteter for å følge opp statsforvalternes klagesaksbehandling fremover.

Det er ikke anledning til å klage på statsforvalterens vedtak i en rettighetsklage, men Statens helsetilsyn kan vurdere saken som overordnet forvaltningsorgan. Statens helsetilsyn behandlet i 2020 tre saker som overordnet forvaltningsorgan innen helse- og omsorgstjenester. Statsforvalterens vedtak ble opphevet i én sak, mens i to andre saker var det ikke grunnlag for å overprøve statsforvalternes vedtak. Statens helsetilsyn fikk ingen klagesaker etter barnevernloven eller sosialtjenesteloven til overprøving i 2020.

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

Før kommunen kan sette i verk tvangstiltak for å avverge skade eller for å dekke grunnleggende behov overfor personer med utviklingshemning, skal statsforvalteren godkjenne vedtaket. I 2020 overprøvde statsforvalterne 1980 vedtak og godkjente 91 pst. av vedtakene. Det ble gjennomført 129 stedlige tilsyn for å kontrollere tvangsbruk.

Statens helsetilsyn vil i 2022 følge opp statsforvalternes tilsyn med bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming, som et ledd i overordnet faglig styring.

Når helsetjenesten fatter vedtak om bruk av tvungen somatisk helsehjelp overfor pasienter uten samtykkekompetanse, skal statsforvalteren gjennomgå vedtaket. Statsforvalterne gjennomgikk 5239 vedtak om tvungen helsehjelp i 2020 og opphevet eller endret 8 pst. av dem. 2878 vedtak ble etterkontrollert fordi de hadde varighet utover tre måneder, og 19 pst. ble da opphevet eller endret.

Statens helsetilsyn planlegger aktiviteter, blant annet i form av kompetansetiltak, for å følge opp statsforvalternes saksbehandling av vedtak om tvungen somatisk helsehjelp.

Uavhengig tilsynsordning med innkvartering av enslige mindreårige over 15 år i asylmottak

Forslag til endringer i utlendingsloven og ny forskrift om etablering av et statlig tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak har blitt sendt på høring. Forslaget innebærer en lovfesting av at statsforvalteren skal være tilsynsmyndighet og føre tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Forslaget innebærer videre at Statens helsetilsyn skal ha det overordnede ansvaret for tilsynet. Som overordnet tilsynsmyndighet vil Statens helsetilsyn være ansvarlig for å ha god faglig styring av tilsynet med tjenestene.

Det tas sikte på å implementere ordningen 1. juli 2022. Det foreslås å øke Statens helsetilsyns ramme med 1,2 mill. kroner for 2022, og en helårsvirkning på 2,4 mill. kroner fra 2023.

Kap. 3748 Statens helsetilsyn

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er i all hovedsak knyttet til overføringer fra Forsvarsdepartementet i henhold til avtale om tilsyn med norskledede helsetjenester til norsk personell i militære operasjoner i utlandet.

Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell prisjustering:

• 0,2 mill. kroner i økt bevilgning som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er økt, jf. nærmere omtale under kap. 2 Profilen i budsjettforslaget.

Samfunnsoppdrag

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skal undersøke alvorlige hendelser og andre forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Ukom skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.

Pasienter, brukere og pårørende kan sende bekymringsmelding om alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten til Ukom. Det samme kan ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har i tillegg varslingsplikt til Ukom om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a. Ukom tar også imot varsel om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Roller

Ukom sin rolle og oppgaver følger av lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten av 1. mai 2019. Ukom er gjennom loven gitt myndighet til å gjennomføre undersøkelser av alvorlige hendelser eller andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. Ukom er et forvaltningsorgan administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig. Ukom kan ikke instrueres i faglige spørsmål.

Myndighetsfunksjoner

Ukom setter i gang undersøkelsessaker på grunnlag av varsler om alvorlige hendelser eller kunnskap fra andre kilder. Undersøkelseskommisjonen avgjør selv hvilke alvorlige hendelser eller alvorlige forhold som skal undersøkes. Ukom skal utarbeide en rapport som redegjør for hendelsesforløpet i saker som undersøkes og for Ukoms vurderinger av årsaksforholdene. Rapporten skal også inneholde Ukoms ev. tilrådninger om tiltak som bør vurderes eller gjennomføres for å forebygge liknende hendelser i framtiden. Rapporten skal offentliggjøres.

Kommunikasjon

Tjenesteytere, pasienter eller brukere, nærmeste pårørende eller andre som undersøkelsen angår, skal få underretning dersom det settes i verk en undersøkelse og skal gis mulighet til å uttale seg om hendelsen eller forholdet. Ukom vil videre kunne innhente forklaring fra enhver som den mener kan gi opplysninger som kan være av betydning for undersøkelsen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker etableringskostnader, ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Ukom hadde i 2019 sitt første driftsår som egen etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Ved inngangen til 2021 var kommisjonen bemannet med 21 heltidsansatte og seks ansatte i 20 pst. stillinger. 2019 og 2020 har vært en viktig fase for å bygge organisasjonen og metode. Budsjettet gir rom for en ytterligere rekruttering av personell. Planen er å øke antallet heltidsansatte til 24 i 2021. Dette får budsjettmessig full effekt i 2022.

Relasjonsbygging til eksterne aktører blir et prioritert arbeid også i 2022. Med utgangspunkt i enkelthendelser er målet å formidle læring fra alvorlige hendelser som i prinsippet kunne skjedd ved flere virksomheter i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De første undersøkelsene ble startet opp i 2019.

Koronapandemien har gjort det vanskelig å gjennomføre planlagt reise- og møtevirksomhet. Likevel har undersøkelser og annen utadrettet aktivitet latt seg gjøre ved hjelp av videokonferanser og andre hjelpemidler slik at aktivitetsnivået ble noenlunde som planlagt.

Gjennomførte og planlagte undersøkelser

Ukom har siden oppstart publisert flere rapporter og et sikkerhetsvarsel som omhandler en bredde av ulike områder innenfor helse- og omsorgstjenestene.

Ukom vektlegger alvorlighet, systemisk risiko og læringspotensiale når den velger ut alvorlige hendelser og forhold for undersøkelse. Flere av undersøkelsene tar utgangspunkt i hendelser om samme forhold hvor Ukom velger ut en eller flere eksempelsaker for nærmere undersøkelse. Ukom jobber også med systematisk overvåkning av risikoområder i tjenestene.

Følgende rapporter er publisert i 2020:

• Dødsfall på en akuttpsykiatrisk sengepost

• Tidlig diagnostikk og behandling av det febersyke barnet

• Ungdom med uavklart tilstand

• Sikkerhetsvarsel: Fallsikring av vinduer og rekkverk

Følgende rapporter er publisert første halvår 2021:

• Helsebygg i psykisk helsevern

• Skjermingslokaler kan være en risiko

• Trygge pasientrom redder liv

• Tjenester til traumatiserte flyktninger

• Anleggelse av nasogastriske sonder

Følgende undersøkelser er planlagt publisert andre halvår 2021:

• Samhandling med uavklart diagnose

• Innføring av nye kirurgiske metoder (TaTME)

• Trygg legemiddelhåndtering i kommunen

Følgende undersøkelser blir påbegynt i løpet andre halvår 2021 og etter planen publisert i 2022:

• Hyppige brukere av prehospitale tjenester

• Inkassoinnkreving hos sårbare pasienter

• Helsehjelp til utviklingshemmede

• Alvorlige hendelser knyttet til fødsel

• Rus og psykiatritjenester i kommuner

I tillegg har Ukom gjennom pandemien hatt et følge-med prosjekt for å overvåke risiko knyttet til pasientsikkerheten i forbindelse med pandemien. I prosjektet overvåket Ukom både media og varsler, og var dessuten i dialog med fag- og pasientgrupper. Dette arbeidet fortsatte i første halvår 2021 hvor Ukom gjennomførte en mer målrettet gjennomgang av tilbudet om til barn- og unge under pandemien. Funnene ble presentert som et webinar.

For å sikre anbefalinger som er relevante, har Ukom i stor utstrekning involvert toneangivende fagmiljø og fagpersoner. Hendelsene som granskes har til felles at disse i utgangspunktet kunne ha skjedd hvor som helst i helse- og omsorgstjenesten.

Det er derfor et mål at budskapet i rapportene blir diskutert i fagmiljø og virksomheter i hele landet, og at det dette kan resultere i forbedring utover de virksomhetene hvor hendelsene har funnet sted.

Arbeidet med utvelgelse av relevante tema for undersøkelse, er en kontinuerlig prosess, og tema velges ut både ut fra konkrete enkeltvarsler og på bakgrunn av overvåking av mønstre i varslene som kommer inn. Også for 2022 vil Ukom legge vekt på å ha rapporter og sikkerhetsvarsler som ivaretar bredden i områdene de dekker.

Programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på kapitler