Del 1
Innleiing

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Eit effektivt, miljøvennleg og trygt transportsystem i 2050

Regjeringa skal løyse dei langsiktige utfordringane landet står overfor. Regjeringas transportpolitikk er trekt opp i Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033. Regjeringa har gjennom meldinga lagt opp til vidare satsing på samferdsel med ein ambisiøs og truverdig transportplan som skal sørge for at dei viktigaste utfordringane blir løyste i riktig rekkefølgje, og som skaper nye moglegheiter og fremmer fornying i sektoren. I planen har regjeringa lagt vekt på å utvikle eit godt transportsystem som gir fridom og moglegheiter for alle, aukar livskvaliteten, bidrar til verdiskaping, beskyttar og reddar liv og bidrar til betre helse, miljø og klima.

Det overordna målet for Nasjonal transportplan 2022–2033 er: «Eit effektivt, miljøvennleg og trygt transportsystem i 2050.» Eit godt transportsystem er ein av dei viktigaste berebjelkane i eit moderne samfunn og ein viktig føresetnad for verdiskaping og velferd.

Hovudprioriteringane i regjeringas budsjettforslag for Samferdselsdepartementet tek utgangspunkt i måla i Nasjonal transportplan 2022–2033:

• meir for pengane

• effektiv bruk av ny teknologi

• bidra til oppfylling av Noregs klima- og miljømål

• nullvisjon for drepne og hardt skadde

• enklare reisekvardag og auka konkurranseevne for næringslivet.

Denne regjeringa har satsa på samferdsel. Satsinga har ført til kortare reisetid på jernbane og veg, fleire togavgangar, meir effektiv sjøtransport, auka transporttryggleik og positiv byutvikling. Fleire reformer har bidratt til meir konkurranse, nytenking og auka effektivitet. Med dette budsjettframlegget er løyvingane til samferdsel framleis høge. Konkrete prosjekt og tiltak blir gjennomførte, og ein legg opp til auka handlingsrom for verksemdene til å prioritere innanfor budsjettet gjennom auka fullmakter.

Regjeringa si oppfølging av Nasjonal transportplan 2022–2033 skal byggje opp under verdas berekraftsmål og bidra til å oppfylle Noregs klima- og miljømål og ambisjonen om å halvere utsleppa i transportsektoren.

For å nå måla har regjeringa i transportplanen lagt opp til ei statleg ramme på 1 076 mrd. 2021-kr for heile tolvårsperioden. I tillegg er det lagt til grunn om lag 123 mrd. 2021-kr i bompengar. Samla utgjer dette om lag 1 200 mrd. 2021-kr i heile planperioden. Det gjennomsnittlege årlege nivået på statlege midlar er nær 87 mrd. 2022-kr i første seksårsperiode.

Statsbudsjettet for 2022 er det første i oppfølginga av Nasjonal transportplan 2022–2033. Regjeringa tek sikte på gradvis å fase inn ressursane til transportinfrastruktur i planen. Ressursbruken i det enkelte budsjettår blir tilpassa det samla økonomiske opplegget innanfor rammene som følgjer av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi.

Tabell 1.1 viser status for oppfølginga av Nasjonal transportplan 2022–2033 i budsjettforslaget for 2022. Gjennomsnittleg ramme for første del av planperioden er brukt som referanse.

Ein stor del av budsjettramma til Samferdselsdepartementet er til tiltak innanfor Nasjonal transportplan. Den delen av rammetilskotet på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett som er fordelt særskild etter kriterium for fylkesveg, er òg inkludert i den økonomiske ramma.

Det er foreslått 3,6 mrd. kr til fylkesvegar, fordelt med øyremerkte tilskot over Samferdselsdepartementets budsjett og midlar til særskilt fordeling over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Regjeringa legg fram forslag om over 43 mrd. kr til investeringar og planlegging av veg, jernbane, kyst, lufthamner og som tilskot til bygginga av store kollektivprosjekt i byområda. Mykje av ramma vil gå til den store aktiviteten som allereie er i gang, men for fleire av prosjekta prioritert i Nasjonal transportplan 2022–2033 blir det med framlegget oppstartsløyving.

Til drift og vedlikehald på veg, jernbane og kyst er det foreslått 17 mrd. kr. Til byområda er det foreslått om lag 6 mrd. kr i statleg bidrag til avtalane med byane inkludert store kollektivprosjekt, og ein ny tilskotsordning til byar som ikkje er omfatta av ordninga med byvekstavtalar. Til persontransport med tog som no er ein del av rammene i Nasjonal transportplan 2022–2033, er det foreslått 4,3 mrd. kr.

Like viktig som auka løyvingar, er effektiv bruk av midlane og det å få meir igjen for pengane. I Nasjonal transportplan 2022–2033 blir det gjort greie for eit nytt system med porteføljestyring av dei store investeringane i transportsektoren. Regjeringa gjer som varsla i Nasjonal transportplan 2022–2033, framlegg om å auke budsjettfullmakter, slik at verksemdene kan prioritere dei beste prosjekta og ha ei effektiv gjennomføring av dei.

Regjeringa har i budsjettframlegget prioritert å starte opp eller styrkje satsingane frå Nasjonal transportplan 2022–2033 på tvers av transportsektorane. Regjeringa foreslår å auke satsinga på Pilot-T og setje av midlar til ei ny ordning med forskingssenter for berekraftig transport. Pilotprosjekt for fossilfrie anleggsplassar og tilskotsordninga for tettare samarbeid om data innan transportsektoren får begge oppstartsløyvingar med framlegget til regjeringa. Regjeringa følgjer opp Barnas transportplan med m.a. å foreslå auka tilskot til Trygg Trafikk, og ei tilskotsordning med føremål å betre trafikktryggleiken for barn og unge.

Nokre av ansvarsområda til Samferdselsdepartementet er ikkje ein del av rammene i Nasjonal transportplan 2022–2033. Luftfarten er ein sentral del av det norske transportnettet. Næringa har møtt store utfordringar etter koronautbrotet, og regjeringa vil leggje til rette for at Noreg framleis har ein god og framtidsretta infrastruktur for luftfart i heile landet, m.a. gjennom kjøp av innanlandske flyruter. Føremålet med staten sitt kjøp av sjøtransporttenester er å sikre eit dagleg tilbod heile året mellom Bergen og Kirkenes for distansereisande, og godstransport nord for Tromsø. Regjeringa vil sikre eit godt og likeverdig posttilbod over heile landet, tilpassa den endra etterspurnaden etter posttenester.

1.2 Hovudprioriteringar i budsjettet for 2022

Hovudprioriteringane i budsjettframlegget for Samferdselsdepartementet er:

• betre togtilbod

• betre kollektivtilbod i byområda

• utbygging og vedlikehald av vegar i heile landet

• planlegging av nye lufthamner i Bodø og ved Mo i Rana

• bygging av Stad skipstunnel.

Regjeringa foreslår å løyve 84,6 mrd. kr til Samferdselsdepartementet. Budsjettforslaget inneber ein auke på 1,6 mrd. kr frå saldert budsjett 2021. Løyvingane for 2021 omfattar òg midlar til koronatiltak som ikkje er vidareførte i framlegget for 2022. Korrigerer ein for dei mellombelse koronatiltaka i 2021, blir auken på knapt 2,5 mrd. kr eller 3,1 pst.

Løyvingane til jernbane blir oppretthalde på eit høgt nivå med 31,8 mrd. kr. Det er prioritert midlar både til å starte nye prosjekt og til rasjonell gjennomføring av dei store, pågåande investeringsprosjekta, og regjeringa styrkjer togtilbodet med fleire avgangar og nye togsett. Regjeringa sett av 3,2 mrd. kr til fornying av jernbaneinfrastrukturen. Det er 900 mill. kr meir enn lagt til grunn for saldert budsjett for 2021.

Det er foreslått å løyve 19,8 mrd. kr til riksveginvesteringar. Det er prioritert anleggsstart på fleire vegprosjekt, i tillegg til midlar til førebuande arbeid av ei rekkje prosjekt. Med budsjettforslaget er det anslått at vedlikehaldsetterslepet på riksvegnettet går ned.

Det blir foreslått å løyve 6 mrd. kr til dei største byområda. I 2022 blir det òg foreslått å løyve 30 mill. kr til mindre byområde som ikkje er omfatta av ordninga med byvekstavtalar.

Regjeringa foreslår å løyve 250 mill. kr til planlegging av ny lufthamn i Bodø og til vidare planlegging av ny lufthamn ved Mo i Rana. For å følgje opp utviklinga på droneområdet er det foreslått å styrkje løyvinga til Luftfartstilsynet.

Til investeringar under Kystverket foreslår regjeringa å løyve 920 mill. kr. Dette er meir enn ei dobling samanlikna med saldert budsjett 2021. Midlar til Stad skipstunnel utgjer ein stor del av auken.

Under gjer Samferdselsdepartementet greie for løyvingane under dei einskilde programkategoriane.

Nærare om budsjettforslaget

Administrasjon, forsking og utvikling

Samla budsjettforslag til administrasjon m.m. er på 524,8 mill. kr.

Forslaget på kap. 1300 utgjer til saman 299,8 mill. kr og går til drift av departementet, kontingentar mv. til internasjonale organisasjonar, tilskot til trafikktryggleiksformål og til samferdselsberedskap.

Vidare omfattar programkategorien løyvingar til forsking og utgreiingar over kap. 1301. Her er det samla foreslått å løyve 225 mill. kr. Løyvinga vil i hovudsak gå til samferdselsforsking, som blir fordelt mellom transportforsking, ordninga Pilot-T og ei ny ordning med forskingssentre for berekraftig transport. Det blir òg foreslått 50 mill. kr til ei ny tilskotsordning til pilotprosjekt for fossilfrie anleggsplassar.

Luftfartsformål

Samla budsjettforslag til luftfartsformål er 1 442,1 mill. kr.

Det er foreslått 828,5 mill. kr til kjøp av innanlandske flyruter.

Vidare er det foreslått 200 mill. kr i tilskot til Avinor til å dekkje kostnader til planlegging av ny lufthamn i Bodø. Det blir òg lagt fram forslag til kostnadsramme for den nye lufthamna.

Det er sett av 50 mill. kr i tilskot til Avinor til å dekkje kostnader til vidare planlegging av ei ny lufthamn ved Mo i Rana.

Til Luftfartstilsynet er det foreslått å løyve 269,1 mill. kr og til Statens havarikommisjon 94,5 mill. kr. Statens havarikommisjon skal i 2022 etablere ei permanent ordning for undersøkingar i petroleumssektoren.

Vegformål

Til vegformål er det i alt foreslått å løyve 39 984 mill. kr.

Det er foreslått 33 529 mill. kr til Statens vegvesen og 6 436 mill. kr til Nye Veier AS. I forslaget til Nye Veier AS inngår 500 mill. kr til planlegging og noko førebuande arbeid på Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss (Fellesprosjektet).

Det er foreslått 8 321 mill. kr til drift og vedlikehald av riksvegar over budsjettet til Statens vegvesen. I tillegg kjem midlar til drift og vedlikehald i det årlege bidraget til Nye Veier AS og til OPS-prosjekt. Til trafikant- og køyretøytilsyn er det foreslått 2 236 mill. kr.

Til investering i riksvegar er det i alt foreslått å løyve om lag 19,8 mrd. kr. Det er sett av 13,9 mrd. kr på Statens vegvesens investeringspostar, og 5,9 mrd. kr til Nye Veier AS, som i hovudsak driv utbyggingsaktivitet. I tillegg kjem om lag 11,3 mrd. kr i ekstern finansiering til riksveginvesteringar. Av dette er 10,9 mrd. kr bompengar og 0,4 mrd. kr tilskot og forskot.

Tilskotet til reduserte bomtakstar utanfor byområda blir foreslått løyvd med 1 042 mill. kr. Det er sett av 580 mill. kr til å vidareføre den opphavlege tilskotsordninga som blei innført som ein del av bompengereforma. Vidare vil 462 mill. kr gå til å redusere bompengar i prosjekta:

• rv. 7/rv. 13 Hardangerbrua i Vestland

• E6 Frya–Sjoa i Innlandet

• E6 Kolomoen–Moelv i Innlandet.

Statens vegvesen legg i 2022 opp til å opne for trafikk desse vegprosjekta med kostnad over 1 mrd. kr:

• E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum i Viken

• E39 Svegatjørn–Rådal i Vestland

• E39 Kristianborg–Bergen sentrum (Sykkelstamveien) i Vestland

• Rv. 5 Kjøsnesfjorden i Vestland

• E69 Skarvbergtunnelen i Troms og Finnmark.

Nye Veier AS vil i 2022 opne strekningane:

• E6 Kvål–Melhus i Trøndelag

• E39 Kristiansand Vest–Mandal Øst i Agder.

Det er lagt opp til å starte anleggsarbeid for desse vegprosjekta med kostnad over 1 mrd. kr:

• E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen i Agder

• E136 Breivika–Lerstad i Møre og Romsdal.

Forslag til kostnadsrammer går fram av Prop. 2 S (2021–2022) Endringar i statsbudsjettet 2021 under Samferdselsdepartementet (driftskreditt til Nye Veier AS og kostnadsrammer) og revisjon av bompengepakke (fylkesveg).

Vidare er det lagt opp til anleggsstart for prosjektet E8 Sørbotn–Laukslett, jf. forslag om kostnadsramme. Før Samferdselsdepartementet fremmer kostnadsramme til Stortinget for oppstart av store prosjekt, kan det vere nødvendig å bruke relativt store beløp til førebuande arbeid og grunnerverv. Det blir sett av midlar til dette for å sikre at fleire prosjekt i porteføljen i Nasjonal transportplan 2022–2033 kan bli klare for anleggsstart. Dette gjeld:

• E6 Megården–Mørsvikbotn i Nordland

• E16 Hylland–Sleen i Vestland

• Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Stanghelle–Arna i Vestland

• E134 Røldal–Seljestad i Vestland

• E134 Saggrenda–Elgsjø i Viken

• E134 Oslofjordforbindelsen, fase 2 i Viken.

Det er avtalt med Nye Veier AS utbyggingsaktivitet på ei rekkje strekningar. Det er foreløpig avtalt med Nye Veier AS planlegging og noko førebuande arbeid på Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss (Fellesprosjektet).

Med budsjettforslaget i 2022 vil det samla etterslepet i vedlikehaldet på riksvegnettet bli redusert med om lag 350 mill. kr. Dette gjeld hovudsakeleg utbetring av tunnelane på TEN-T-vegnettet.

På Statens vegvesens budsjett er det sett av om lag 800 mill. kr til byvekstavtalar. Midlane går i hovudsak til å byggje samanhengande sykkelvegnett og tiltak for betre framkome for kollektivtransporten.

Til riksvegferjedrifta er det foreslått å løyve 2 663 mill. kr. Frå og med 2022 er det foreslått å innføre bruttobudsjettering for riksvegferjedrifta.

Under tilskot til fylkesvegar blir det oppretta ei ny tilskotsordning til fylkesvegar som skal erstatte gjeldande ordning. Vedlikehald, fornying og utbetring skal prioriterast innanfor ordninga, og forstørring av bu- og arbeidsmarknadsregionar og viktige næringsvegar skal vere kriteria for fylkeskommunane sine prioriteringar.

For å følgje opp Barnas transportplan i Nasjonal transportplan 2022–2033 er det foreslått i alt 49 mill. kr. Av dette gjeld 40 mill. kr ei ny tilskotsordning for tryggare skulevegar og nærmiljø.

Det er foreslått å løyve 19,2 mill. kr til Vegtilsynet.

Særskilde transporttiltak

Det er foreslått eit samla budsjett på 6 558,6 mill. kr til særskilde transporttiltak.

Det er foreslått å løyve 5 240,1 mill. kr i statleg tilskot til transport i byområde. Det blir foreslått 2 200,4 mill. kr i tilskot til store kollektivprosjekt der staten dekkjer 50 pst. av kostnadene. Vidare blir det foreslått 3 024,1 mill. kr i tilskot til byområda og 15,6 mill. kr til konkurransen Smartare transport.

På bakgrunn av pliktene i gjeldande avtalar for store kollektivprosjekt er det for 2022 lagt til grunn denne fordelinga:

• 1 100 mill. kr til Fornebubanen i Oslo og Viken

• 600 mill. kr til Bybanen i Bergen

• 500 mill. kr til Bussveien på Nord-Jæren.

Forslaget til løyving skal i utgangspunktet dekkje 50 pst. av utbyggingskostnadene i 2022.

Regjeringa foreslår i tillegg 1 882 mill. kr til belønningsmidlar og tilskot til reduserte billettprisar på kollektivtrafikk i dei ni største byområda. Det er foreslått 30 mill. kr i tilskot til mindre byområde som ikkje er omfatta av byvekstavtalane.

Til ordninga for utvida TT-tilbod til brukarar med særlege behov er det foreslått å løyve 308,4 mill. kr. Vidare er det foreslått å løyve 81,8 mill. kr til ordninga med forvaltning av system for nasjonal reiseplanleggar og elektronisk billettering og 19,4 mill. kr til kjøp av tenester frå Entur AS. Regjeringa foreslår 20 mill. kr til IKT utviklingsarbeid for å oppnå tettare samarbeid om data mellom transportverksemdene.

Til avtalen med Hurtigruten Cruise AS og Havila Kystruten AS om kjøp av sjøtransporttenester på strekningen Bergen–Kirkenes er det foreslått 888,9 mill. kr.

Innskota i infrastrukturfondet i 2013–2016 på i alt 100 mrd. kr gir ei avkastning på 2 053 mill. kr i 2022 som er foreslått fordelt som i dei fem tidlegare åra.

Jernbaneformål

Det er foreslått å løyve 31 776 mill. kr til jernbaneformål. Dette vidarefører det høge nivået på løyvingane frå saldert budsjett 2021.

Til Jernbanedirektoratet er det foreslått å løyve 31 678 mill. kr. Løyvinga dekkjer drift av direktoratet og direktoratets utgreiingsoppgåver, kjøp av persontransporttenester med tog og kjøp av tenester frå Bane NOR SF for drift og vedlikehald, og for planlegging og investeringar i jernbaneinfrastruktur. Jernbanedirektoratet koordinerer òg arbeidet med kjøp av tog saman med Norske tog AS. Tilskotsordningane for overføring av gods frå veg til jernbane og til kulturminne i jernbanesektoren blir vidareførte.

Det er foreslått å løyve 19 076 mill. kr til investering og planlegging av jernbaneinfrastruktur. Prosjektet Sørli–Åkersvika på Dovrebanen og arbeid på strekninga Fløen–Bergen/Nygårdstangen på Bergensbana blir etter planen starta opp i 2022. Rasjonell framdrift i fleire igangsette prosjekt på Vestfoldbanen, Follobanen og Sandbukta–Moss–Såstad på Østfoldbanen er prioritert. Utbygginga av nytt signalsystem på jernbanenettet (ERTMS) held fram. Det blir planlagt og bygd infrastruktur for å innføre ny rutemodell på Austlandet. Dette omfattar m.a. planskilt avgreining til Østfoldbanens austre linje, etablering av retningsdrift i Brynsbakken og vendespor på Asker stasjon. Tiltak på Narvik stasjon på Ofotbanen er òg prioritert.

Til statleg kjøp av persontransporttenester med tog er det foreslått å løyve 4 257 mill. kr. Togtilbodet skal styrkjast gjennom fleire avgangar. Det blir sett i drift 13 nye togsett på Austlandet for å erstatte eldre togsett, kjøp av reservevogner som ved behov skal erstatte eksisterande fjerntogmateriell og installering av ERTMS ombordutstyr i tog. Regjeringa ønskjer å få på plass eit nattogtilbod mellom Oslo og København. Jernbanedirektoratet skal vurdere om det er høve til å setje i gang eit slikt tilbod.

Det er foreslått å løyve 7 593 mill. kr til drift og vedlikehald av jernbaneinfrastrukturen. Av dette blir om lag 3 200 mill. kr sett av til fornying. Bane NOR kan likevel omprioritere budsjettmidlar for å gjennomføre dei tiltaka som gir best effekt, og kan òg prioritere meir til fornying. Dette er i tråd med prinsippet om porteføljestyring som blir innført i sektoren.

Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått å løyve 98 mill. kr.

Kystforvaltning

Til kystforvaltning er det foreslått å løyve 3 353 mill. kr.

Det er foreslått 2 064 mill. kr til Kystverkets driftsutgifter. Her inngår, i tillegg til drift av Kystverket, m.a. navigasjonsinfrastruktur, sjøtrafikksentralar, transportplanlegging, losordninga og beredskap mot akutt forureining. Den største delen av verksemda til sjøtrafikksentralane og losordninga er finansiert av avgifter.

Det er foreslått å løyve 36,8 mill. kr for å dekkje utgifter til å setje i verk tiltak mot akutt forureining og redusere faren for akutt forureining. Vidare omfattar løyvinga til spesielle driftsutgifter midlar til å dekkje utgifter til miljøundersøking og -overvaking av ubåtvraket U-864 utanfor Fedje i Vestland.

Til nyanlegg og større vedlikehald er det foreslått å løyve 921 mill. kr.

Det er planlagd å gjere ferdig desse farleiprosjekta i 2022:

• innsegling Forsøl i Hammerfest kommune i Troms og Finnmark

• innsegling Maurholen i Eigersund kommune i Rogaland

• innsegling Bulandet i Askvoll kommune i Vestland.

Desse prosjekta blir starta opp i 2022:

• Bognes–Tjeldsundet-Harstad i kommunane Narvik, Lødingen, Tjeldsund og Harstad i Nordland og Troms og Finnmark

• Svolvær–Raftsundet i kommunane Vågan og Hadsel i Nordland

• innsegling Kragerø i Kragerø kommune i Vestfold og Telemark.

Vidare vil det førebuande prosjektet for Innsegling Borg i Fredrikstad og Hvaler kommunar i Viken bli gjennomført i 2022.

Det er sett av 440 mill. kr til bygging av Stad skipstunnel i Vestland. I 2022 er det planlagt å gjennomføre anskaffinga med anleggsstart i 2023.

Til vidare planlegging av testsenter på Fiskebøl er det sett av 25 mill. kr.

Dei statlege fiskerihamneanlegga skal overførast til fylkeskommunane etter avtale med det enkelte fylket.

Til større kjøp og vedlikehald er det foreslått å løyve 196,8 mill. kr. Innanfor løyvinga er det sett av m.a. 95 mill. kr til navigasjonsinfrastruktur, elektroniske navigasjons- og meldingstenester og vidareutvikling av BarentsWatch.

Vidare er det foreslått 32,4 mill. kr til tilskot for overføring av gods frå veg til sjø, 55,5 mill. kr til tilskot til investering i effektive og miljøvennlege hamner og 11,7 mill. kr til tilskot til kystkultur.

Posttenester

Til kjøp av posttenester er det foreslått å løyve 945,6 mill. kr.

Løyvinga omfattar 63 mill. kr til kontrakten med Aktiv Norgesdistribusjon for omdeling av aviser på laurdagar, 127,6 mill. kr til kjøp av avisomdeling på vekedagar etter kontrakt med Posten Norge og 755 mill. kr til statleg kjøp av posttenester frå Posten Norge.

2 Oppnådde resultat dei fire siste åra

På samferdselsområdet er det dei siste åra gjennomført fleire reformer, særleg innan veg og jernbane. Reformene skal gi meir effektiv bruk av midlane og eit betre tilbod til brukarane gjennom kortare reisetid og reiseveg for både personar og gods.

Korrigert for endringar i budsjettstruktur, har løyvingane til samferdsel auka nominelt med om lag 15,7 mrd. kr, frå 65,0 mrd. kr i saldert budsjett 2018 til 80,7 mrd. kr i saldert budsjett 2021. Justert for prisvekst er den reelle veksten over 10 mrd. kr.

Koronapandemien har råka transportsektoren hardt. For å kompensere for bortfall av inntekter og for å ta omsyn til smitteverntiltaka er det gjennomført fleire tiltak, m.a. kjøp av persontransport med tog og kollektivtransport og ei rekkje tiltak for norsk luftfart.

2.1 Luftfart

Luftfarten er ein sentral del av det norske transportnettet. Regjeringa vil sikre eit tilstrekkeleg flytilbod i heile landet. Samferdselsdepartementet gjennomførte i 2018 ein konkurranse for helikopterruta Værøy–Bodø for perioden 1. august 2019–31. juli 2024. Det eksisterande rutetilbodet blei vidareført, men med ein reduksjon i kostnadene for staten på om lag 20 pst. I 2019 inngjekk Samferdselsdepartementet nye kontraktar for kjøpsrutene i Sør-Noreg. Krav til rutedrifta som kapasitet, rutetider, nivået på billettprisar m.m., blei vidareført med mindre tilpassingar, men til ein lågare kostnad.

Stortinget vedtok våren 2021 å starte bygginga av ei ny lufthamn ved Mo i Rana. Den nye lufthamna vil m.a. leggje til rette for vidare næringsutvikling t.d. innan industri og reiseliv. I statsbudsjettet for 2022 fremmer regjeringa forslag om investeringsavgjerd for flytting av Bodø lufthamn.

Koronatiltaka innanfor luftfarten legg til rette for fortsett velfungerande konkurranse i den norske flymarknaden. På same tid etablerer nye aktørar som Flyr seg no i den norske marknaden.

Konkurranse og ny teknologi medverkar til effektivisering på luftfartsområdet m.a. for Avinor AS. På Bodø lufthamn er plass-, brann- og redningstenesta konkurranseutsett med gode resultat. Drifta av Haugesund lufthamn er overført til eit privat selskap i form av ein tenestekonsesjon på 20 år. Etter ein anbodskonkurranse tok det spanske selskapet Saerco i 2020 over tårntenestene på lufthamnene i Ålesund og Kristiansand. Avinor vil ta i bruk fjernstyrte tårn der det er meir kostnadseffektivt enn konkurranseutsetting. Selskapet tek sikte på å ha innført fjernstyrte tårn på ti lufthamner innan utgangen av 2021.

Dronar er eit område som veks. Regjeringa lanserte i 2018 sin dronestrategi for å leggje til rette for samfunnsnyttig utvikling og bruk av dronar i Noreg. Samferdselsdepartementet følgjer opp fleire av initiativa i strategien, m.a. gjennom auka satsing og oppbygging av kompetanse på ubemanna luftfart i Luftfartstilsynet. For å følgje opp dronestrategien og ikkje å risikere å setje norske profesjonelle droneoperatørar tilbake samanlikna med dei europeiske konkurrentane, vedtok regjeringa å ta felleseuropeiske tryggingsreglar for dronar inn i norsk regelverk med verknad frå 1. januar 2021.

På oppdrag frå Samferdselsdepartementet blei konsekvensane for m.a. flytryggleik og globaliseringa innan luftfart greidd ut av eit offentleg utval som la fram NOU 2019: 22 – Fra statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring. Tilrådingane frå utvalet vil saman med høyringsinnspela danne del av grunnlaget for vidare politikkutforming på området. Regjeringa vedtok i 2021 ein ny norsk luftromstrategi. Den nye strategien skal sikre større medvit om – og klare retningslinjer for – forvaltninga av luftrommet.

2.2 Veg

Regjeringa har satsa på å investere i ny veginfrastruktur for å binde landet saman og oppnå betre framkome og redusert reisetid. Sidan 2017 er 470 km riksveg opna for trafikk. Av dette er 191 km firefelts veg. Korrigert for endringar i budsjettstruktur, har løyvingane til vegformål auka med om lag 3,6 mrd. kr nominelt, frå 34,0 mrd. kr i saldert budsjett 2018 til 37,7 mrd. kr i saldert budsjett 2021. Justert for prisvekst er den reelle auken om lag 1 mrd. kr.

Med Nye Veier AS har vi fått eit selskap som har som oppgåve å planleggje, byggje og drifte hovudvegar på ein god og innovativ måte. Sidan 2018 har Nye Veier opna 81 km firefelts veg fordelt på tre strekningar. Ved starten av 2021 hadde selskapet ansvaret for 15 vegstrekningar. Nokre av desse strekningane er delte opp i fleire vegprosjekt. I tillegg er det i 2021 lagt opp til å overføre 11 nye vegstrekningar, og Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss (Fellesprosjektet) er no overført til Nye Veier. Det gir ein portefølje på 26 vegstrekningar i tillegg til fellesprosjektet.

Vedlikehaldsetterslepet på riksvegnettet blei i 2015 redusert for første gang på fleire tiår. Reduksjonen i etterslepet har halde fram dei siste fire åra. Det er satsa spesielt på tiltak i tunnelane for å følgje opp krava i tunnelsikkerheitsforskrifta. I tillegg har auka løyvingar til vedlikehald og fornying gitt auka standard på vegdekke, bruer, ferjekaier, rekkverk m.m.

Regjeringa har gjennomført fleire reformer i vegsektoren for å bidra til at samfunnet får meir veg for pengane. Frå 1. januar 2020 blei administrasjonen av fylkesvegar overført frå Statens vegvesen til fylkeskommunane. Samtidig blei Statens vegvesen omorganisert frå ein regional organisering til ein struktur med eitt direktorat og seks divisjonar inndelte etter funksjonar og oppgåver. Omorganiseringa skal bidra til meir effektiv ressursbruk og styring samtidig som etaten er til stades i heile landet. Regjeringa sette i 2019 mål om at vegvesenet skal redusere sine interne kostnader med om lag 1,3 mrd. kr innan utgangen av 2024.

Nullvisjonen om eit transportsystem der ingen blir drepne eller hardt skadde ligg til grunn for regjeringa sitt arbeid. I 2020 omkom 93 personar på norske vegar. Dette er det lågaste talet trafikkdrepne sidan andre verdskrig. I perioden 2017–2020 er talet på drepne i trafikken redusert med om lag 12 pst. og talet på hardt skadde er redusert med i underkant av seks pst.

Regjeringa stiller krav til låg- og nullutsleppsløysingar ved utlysing av kontraktar for drift av riksvegferjesamband. I løpet av 2021 vil det vil vere 22 nullutsleppsferjer i drift i riksvegferjedrifta.

Fylkeskommunane er ansvarlege for fylkesvegane og finansierer i hovudsak utgifter til desse vegane av rammetilskot og skatteinntekter. Regjeringa har likevel oppretta to øyremerkte tilskot for å styrkje fylkesvegnettet.

Sidan 2017 er det løyvd over 7 mrd. kr til å redusere bompengetakstar utanfor byområda. I tillegg til å redusere bompengetakstar har tilskotet bidrege til å betale ned bompengegjeld og fjerne bomstasjonar. Bompengereforma har gitt færre bompengeselskap og gjer det mogleg med meir effektiv drift der meir av midlane går til å betale ned gjeld.

Regjeringa har auka satsinga på kollektivtransport, sykkel og gåande i dei ni største byområda. I saldert budsjett for 2021 går om lag 6,5 mrd. kr til direkte statlege bidrag til byvekstavtalar og belønningsavtalar i dei ni største byområda. Dette er om lag 3,3 mrd. kr meir enn i saldert budsjett 2018. Det er inngått byvekstavtalar med dei fire største byområda, Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren. Det er m.a. sett av nær 900 mill. kr årleg frå 2020 for å auke statlege tilskot frå 50 til 66 pst. for dei store kollektivprosjekta. Dette kjem i tillegg til det statlege bidraget på 50 pst. til desse prosjekta. Halvparten av det auka tilskotet frå 50 til 66 pst skal gå til å redusere bompengar (om lag 460 mill. kr) og den andre halvparten til betre kollektivtilbod. Dei ni byområda som er omfatta av ordninga med byvekstavtalar, får òg stateleg tilskot til reduserte billettprisar på kollektivtransport.

2.3 Kystruta

Etter konkurranse inngjekk Samferdselsdepartementet i 2018 avtale med Havila Kystruten AS og Hurtigruten Cruise AS om å drifte Kystruten mellom Bergen og Kirkenes frå 2021 til 2030. Avtalane omfattar klima- og miljøkrav som sikrar ein betydeleg reduksjon i CO₂-utsleppa frå kystrutedrifta.

2.4 Jernbane

Regjeringa har teke fleire grep for å løfte norsk jernbane til eit moderne velfungerande transportsystem. Fleire store utbyggingsprosjekt er starta opp, t.d. på Vestfoldbanen, og det er sikra framdrift i prosjekt som allereie hadde starta opp, som Follobanen.

Utan lånetransaksjonar og mellombelse koronatiltak har løyvingane til jernbaneformål auka med om lag 7,8 mrd. kr nominelt, frå 23,5 mrd. kr i saldert budsjett 2018 til 31,3 mrd. kr i saldert budsjett 2021. Justert for prisvekst er den reelle auken om lag 6 mrd. kr. Satsinga på jernbane har gitt eit betre togtilbod til reisande i store delar av landet. Talet på avgangar har auka på fleire jernbanestrekningar og stadig fleire reiste med tog før koronautbrotet. Det har vore nærmare ti pst. auke i talet på reisande (påstigingar) frå 2017 til 2019.

Regjeringa har reformert jernbanesektoren. Dette gir meir jernbane for pengane og samtidig eit betre togtilbod til dei reisande. Det er utarbeidd ein overordna gevinstrealiseringsplan for jernbanereforma. Netto samla gevinst er rekna til om lag 12,4 mrd. kr i perioden 2014–2028, der rekna reformkostnader på om lag 1,1 mrd. kr i åra 2014–2018 er trekt frå.

Staten kjøper persontransport med tog. Konkurranseutsettinga av Trafikkpakke 1 Sør, Trafikkpakke 2 Nord og Trafikkpakke 3 Vest har ført til at på dei strekningane som inngår i desse pakkene, tilbyr vinnande operatør eit betre togtilbod for dei reisande til ein lågare kostnad for staten.

Fleire funksjonar i jernbanesektoren er skilt ut i eigne selskap for å gjennomføre konkurranse på like vilkår. Frå 1. januar 2021 er Spordrift AS skilt ut frå Bane NOR SF. Dette skal bidra til eit meir effektivt vedlikehald til ein lågare kostnad.

For å betre kostnadsstyringa i dei store utbyggingsprosjekta i jernbanesektorene, vil regjeringa innføre element av Nye Veier-modellen. Tiltaka er omtalt i Nasjonal transportplan 2022–2033.

Regjeringa har styrkt reguleringa av jernbanen, slik at det er lagt betre til rette for velfungerande jernbanemarknader og styrkt arbeidet med tryggleik på jernbanen.

2.5 Kystformål

Regjeringa vil leggje til rette for å utvikle ein konkurransedyktig, effektiv og sikker og miljøvennleg sjøtransport.

Havne- og farvannslova som tok til å gjelde 1. januar 2020, vil m.a. betre vilkåra for sjøtransporten og bidra til å nå transport- og næringspolitiske mål, inkludert auka sjøtransport.

Med regionreforma vil fylkeskommunane ta over eigarskapen og forvaltningsansvaret for fiskerihamneanlegga. Hausten 2019 inngjekk Samferdselsdepartementet avtalar med alle fylka frå Vestland og sørover. Det står dermed att å inngå avtalar med fylka frå Møre og Romsdal og nordover.

Kystverket er omorganisert og er frå 1. januar 2021 organisert etter funksjonar og ikkje i regionar, noko som vil styrkje Kystverket som ein kostnadseffektiv etat.

Regjeringa har gjennomført nødvendige utbetringar i farvatnet for å leggje til rette for større fartøy, m.a. i Båtsfjord, Mehamn, Tromsø, Bodø, Ålesund og Oslo. Prosjekta gir auka konkurransekraft for næringslivet som nyttar kysten til å frakte varer til marknadene.

Vedlikehaldsetterslepet på navigasjonsinnretningar er redusert med meir enn 800 mill. kr sidan regjeringa tiltredde. Dette er meir enn ei halvering av etterslepet.

Stad skipstunnel er eit viktig prosjekt for skipsfarten langs kysten og for regionalt næringsliv. Stortinget vedtok tidlegare i år kostnadsramme for prosjektet.

Regjeringa har satsa på omstilling og kostnadseffektivisering av tenester som er finansiert av brukarar. Store delar av skipsfarten har fått lågare avgifter som følgje av omstilling i lostenesta, reduksjon i losberedskapsavgifta, konkurranseutsetting av tilbringartenesta og tilrettelegging for auka bruk av farleisbevis.

Det går med mykje tid i hamn for sjøtransporten, og hamnene er viktige ledd i logistikkjeda. I 2019 blei det derfor oppretta ei tilskotsordning for investering i effektive og miljøvenlege hamner.

Senter for oljevern og marint miljø blei oppretta i 2018 som eit nasjonalt og internasjonalt leiande kompetansesenter innan oljevern og marin forsøpling. I 2020 blei det løyvd 25 mill. kr til planlegging av fasilitetar for testing av oljevernteknologi på Fiskebøl i Hadsel kommune i Vesterålen.

2.6 Postsektoren

Fallet i brevmengda har vore på 75 pst. etter 2000. Dette har ført til fleire endringar i dei leveringspliktige tenestene. I 2018 blei kravet om framføring av brev over natt oppheva, og hovudpostgangen i Sør-Noreg blei flytta frå fly til tog- og vegtransport. Vidare blei talet på omdelingsdagar redusert frå fem til 2,5 dagar i veka frå 1. juli 2020. Endringane i leveringsplikta har vore følgt opp av kompenserande tiltak, m.a. kjøp av avisdistribusjon på stader utan kommersielle avisbodnett.

3 Oppmodingsvedtak

3.1 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Tabell 3.1 gir ein oversikt over oppmodingsvedtak under Samferdselsdepartementet. Oversikten omfattar alle vedtaka frå stortingssesjonen 2020–2021 og dei vedtaka frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) meinte ikkje var kvitterte ut. I tabellen går det fram om Samferdselsdepartementet no legg opp til å avslutte rapporteringa av oppmodingsvedtaket eller om departementet òg vil rapportere på vedtaket i budsjettproposisjonen for 2023.

3.2 Stortingssesjonen 2020–2021

Garantiansvar for bompengelån på riksveg for framtidige og noverande prosjekt

Vedtak nr. 2, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget hvor staten overtar garantiansvaret for bompengelån på riksveg, både på nåværende og framtidige prosjekter.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av meldingen om Noregs rikes tilstand og styring.

Fylkeskommunene (med unntak av Oslo) stiller i de fleste tilfeller garanti for bompengeselskapenes lån. Fylkeskommunenes garantiansvar har økt betydelig de siste årene.

Regjeringen legger opp til at staten på visse betingelser kan stille delgaranti for nye bompengelån knyttet til riksveiprosjekter, og slik at det blir etablert en reell risikodeling mellom staten og fylkeskommunen. Dette vil avlaste fylkeskommunens garantiansvar for nye bompengelån. Statlig delgaranti vil ikke være aktuelt for store kollektivprosjekter (såkalte 50/50-prosjekt), bypakker eller kommunale og fylkeskommunale veier.

Regjeringen legger opp til at lokal og regional tilslutning fortsatt skal være et grunnleggende prinsipp for bompengeprosjekter. Hovedregelen med fylkeskommunal (eventuelt kommunal) selvskyldnerkausjon for riksveiprosjekter vil derfor ligge fast.

Dagens praksis for garantistillelse for bompengelån er at fylkeskommunen stiller selvskyldnergaranti, ikke krever garantiprovisjon og i de fleste tilfeller garanterer for hele bompengelånet. Regjeringen legger nå opp til at staten på visse vilkår kan stille selvskyldnergaranti for inntil 50 pst. av bompengelånet i nye riksveiprosjekter. Staten legger heller ikke opp til å kreve garantiprovisjon for sin garantistillelse. Dette vil fra statens side kreve unntak fra økonomiregelverk og vil bli omtalt overfor Stortinget i hver enkelt bompengeproposisjon. Statlig delgaranti basert på dette, vil tidligst kunne være aktuelt for prosjekter som blir vedtatt av Stortinget fra 2023.

Regjeringen legger videre opp til at der staten stiller delgaranti for nye bompengelån, vil det bli utarbeidet avtaler som legger til rette for at det reelle garantiansvaret er i henhold til avtalt deling av garantien, og slik at garantiansvaret over tid reduseres likt mellom stat og fylkeskommune. Lokale og regionale myndigheter vil fortsatt ha et avgjørende ansvar og eierskap til bompengeprosjektene, og den tilhørende økonomiske forpliktelsen.

Regjeringen vil arbeide videre med retningslinjer for garantiordningen, herunder kriterier for hvilke prosjekter som skal omfattes og den faktiske andelen på den statlige delgarantien.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Midlar til kystruta i samband med koronautbrotet

Vedtak nr. 70, 12. november 2020

«Stortinget ber regjeringen avsette midler til kystruten som tiltak i forbindelse med covid-19-utbruddet. Det settes inn inntil 3 ekstra skip mellom Trondheim og Kirkenes, for å sikre anløp annenhver dag.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth, Wilfred Nordlund og Sandra Borch om fungerende person- og varetransport i distriktene, jf. Dokument 8:119 S (2020–2012) og Innst. 54 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet inngikk 3. desember 2020 en tilleggsavtale med Hurtigruten Cruise AS om at rederiet økte antall skip i drift fra to til fem på strekningen Bergen–Kirkenes i første kvartal 2021 mot en økning i kontraktsfestet vederlag på 14,1 mill. kr, til 67,6 mill. kr per måned. Avtalen ble senere forlenget til og med andre kvartal 2021. Hurtigruten trappet opp driften i juli 2021 til sju skip og mottar nå ordinært vederlag på 53,5 mill. kr per måned.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Glommakryssing på rv. 22 i Lillestrøm

Vedtak nr. 167, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i arbeidet med planleggingen av Glommakryssing på rv. 22 i Lillestrøm.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) om statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

I Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane redegjorde Samferdselsdepartementet for oppfølgingen av vedtaket, og der går det fram at det er lagt opp til oppstart av rv. 22 Glommakryssing i første seksårsperiode med ferdigstilling i siste seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2022–2033. Flertallet i transportkomiteen hadde i Innst. 648 S (2020–2021) ikke merknader til oppfølgingen.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Prosjektet E16 Bjørum–Skaret

Vedtak nr. 168, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i prosjektet E16 Bjørum–Skaret.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) om statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

I statsbudsjettet for 2022 er det planlagt å videreføre utbyggingen av E16 på strekningen Bjørum–Skaret i Viken. Det vises til omtale under programkategori 21.30 Veiformål.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Planlegging av rv. 19–Moss hamn

Vedtak nr. 170, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i planleggingen av rv. 19–Moss havn når kvalitetssikring er fullført.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021 om statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

På bakgrunn av tilleggsutredning til konseptvalgutredning (KVU) og påfølgende ekstern kvalitetssikring (KS1) har Samferdselsdepartementet i supplerende tildelingsbrev nr. 3 for 2021 til Statens vegvesen fastsatt hovedlinjer for kommunedelplanarbeidet for rv. 19 gjennom Moss. Det er planlagt byggestart for prosjektet med et statlig bidrag på 400 mill. kr i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2022–2033.

Samferdselsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Tiltak for luftfarten, m.a. kompensasjonsordning og rutekjøp

Vedtak nr. 188, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av januar 2021 komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for luftfarten, herunder en vurdering av behovet for kompensasjonsordning for luftfarten og rammen for rutekjøp.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) om statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

I Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien) redegjorde regjeringen for tiltak som den gjennom 2020 la fram for Stortinget, for flyselskaper og lufthavner og forslag som ble lagt fram i proposisjonen, bl.a. forslag om tilskudd til Avinor AS. Finanskomiteen tok i Innst. 233 S (2020–2021) omtalen til orientering.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Drift i 2021 av ikkje-statlege lufthamner, m.a. Torp og Haugesund

Vedtak nr. 189, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen utgangen av januar 2021 komme tilbake med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner, blant annet Torp og Haugesund, kan sikres videre drift i 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) om statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Regjeringen foreslo i Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien) å bevilge 18,5 mill. kr til Haugesund lufthavn til dekning av tap ut april 2021. Ved Stortingets behandling ble bevilgningen økt med til sammen 75,5 mill. kr fra saldert budsjett 2021 som støtte til Haugesund lufthavn og Sandefjord lufthavn, Torp, jf. Innst. 233 S (2020–2021). Det vises også til omtale under anmodningsvedtak nr. 671.

Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Lågare forskotsbeløp for AutoPASS på ferje

Vedtak nr. 198, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere lavere forskuddsbeløp for AutoPASS for ferge, og at dette blir vurdert for alle takstgrupper.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Åsunn Lyngedal, Kirsti Leirtrø, Ingalill Olsen, Fredric Holen Bjørdal, Ruth Grung, Øystein Langholm Hansen og Stein Erik Lauvås om nedsettelse av minste forskuddsbeløp for rabatt på ferje til 1 000 kr, jf. Dokument 8:17 (2020–2021) og Innst. 110 S (2020–2021).

I Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 i redegjørelsen for oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 661 opplyses det at fra 1. juli ville minstebeløpet som er nødvendig for å oppnå rabatt på ferje, reduseres fra 3 700 kr til 3 000 kr for forhåndsinnbetalingsklasse 1, dvs. for kjøretøy som er 8 meter og kortere. Denne reduksjonen vil bl.a. komme pendlere til gode. Stortinget hadde ikke merknader til dette, jf. Innst. 600 S (2020- 2021).

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Avgrense utanlandsk lastebiltransport i Noreg

Vedtak nr. 210, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen forberede og fremme forslag om begrensning av utenlandsk lastebiltransport i Norge, i tråd med vedtak fra behandlingen av EUs mobilitetspakke.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven, jf. Innst. 131 L (2020–2021).

Samferdselsdepartementet planlegger å legge fram en proposisjon for Stortinget med forslag om lovendringer for å gjennomføre EUs mobilitetspakke i norsk rett. Statens vegvesen sendte 9. juli 2021 på offentlig høring forslag til endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven som skal gjennomføre Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2020/1054 om endringer i reglene om kjøre- og hviletid og fartsskriver og Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2020/1055 om endringer i reglene for yrkes- og markedsadgang i vegtransport mv. Høringsfrist er 8. oktober 2021.

Samferdselsdepartementet kommer tilbake til Stortinget ved egen lovproposisjon.

Halde tilbake køyretøy som skuldar bompengar

Vedtak nr. 211, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en lovhjemmel som gjør det mulig for norske myndigheter å tilbakeholde kjøretøyer som skylder bompenger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven, jf. Innst. 131 L (2020–2021).

For tunge kjøretøy over 3 500 kg er det i forskrift av 10. oktober 2014 bestemmelser som innebærer at det er obligatorisk med bruk av bompengebrikke, og at manglende brikke eller feil brikke kan sanksjoneres med et overtredelsesgebyr på 8 000 kr. Dette gebyret er det tilbakeholdelsesrett for med hjemmel i vegtrafikkloven § 36b.

Innkreving av bompenger fra avtalekunder er en utstederfunksjon, og slik utstedervirksomhet er regulert i utstederforskriften. I henhold til bompengereformen og etter utstederforskriften skal denne utstederfunksjonen skilles ut fra bompengeselskapene etter utløpet av en gitt overgangsperiode (nå satt til 31. desember 2021). Bompengeselskapet er sikret sin betaling uavhengig av om utsteder klarer å kreve inn det skyldige beløpet eller ikke.

Verken bompengeselskapene eller myndighetene vil kunne ha informasjon om fakturaene er betalt eller ikke. Det vil altså ikke være mulig for Statens vegvesen å kontrollere om et kjøretøy med avtale har betalt skyldig beløp eller ikke.

Rapporter fra Statens vegvesen viser at manglende betaling er et marginalt problem for bompengeselskapene, og at betalingsgraden for tunge kjøretøy med brikkeavtale er på 99 pst. Av rapport om bompengeselskapenes drift i 2019 går det fram at det ikke er forskjell på betalingsgrad mellom norske og utenlandske kjøretøy i takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) med brikkeavtale.

Etter Samferdselsdepartementets vurdering er betalingsgraden så høy blant tunge kjøretøy med bompengebrikke at det ikke vil være behov for tilbakeholdsrett. Departementet viser videre til at det som følge av at innkrevingen overfor avtalekunder håndteres av utstedere, ikke er mulig for Statens vegvesen å kontrollere om kjøretøy med avtale har betalt. Departementet vil derfor ikke foreslå lovhjemmel for tilbakeholdelsesrett for manglende betaling av bompenger.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Tømmemoglegheiter for avløpsvatn frå bobilar og campingvognar

Vedtak nr. 213, 8. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere tømmemuligheter for avløpsvann fra bobiler og campingvogner langs veiene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor André Johnsen og Erlend Wiborg om forenklinger for bobiler i Norge, jf. Dokument 8:145 S (2019–2020) og Innst. 116 S (2020–2021).

I Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane redegjorde Samferdselsdepartementet for oppfølgingen av vedtaket. Transport- og kommunikasjonskomiteen omtalte ikke vedtaket i Innst. 648 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet anser vedtaket som fulgt opp.

Konseptvalutgreiing av arm til Bergen frå E134

Vedtak nr. 231, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) av bygging av en arm til Bergen fra E134. Arbeidet med konseptvalgutredningen bes igangsatt innen utgangen av 2020.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Helge André Njåstad, Terje Halleland, Åslaug Sem-Jacobsen, Geir Pollestad, Siv Mossleth, Øystein Langholm Hansen, Lene Vågslid og Eigil Knutsen om konseptvalgutredning (KVU) av arm til Bergen fra E134, jf. Dokument 8:37 S (2020–2021) og Innst. 126 S (2020–2021).

I tildelingsbrevet for 2021 ba Samferdselsdepartementet Statens vegvesen om å sette i gang arbeid med konseptvalgutredningen. Departementet har i supplerende tildelingsbrev nr. 15 for 2021 fastsatt mandat for utredningen.

Samferdselsdepartementet anser vedtaket som fulgt opp.

Investeringsavgjerd om ny flyplass i Mo i Rana

Vedtak nr. 469, 18. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om investeringsbeslutning om ny flyplass i Mo i Rana i revidert nasjonalbudsjett i 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) om statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 13 S (2020–2021).

Regjeringen foreslo i Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane kostnadsramme for prosjektet. Transportkomiteen sluttet i Innst. 648 S (2020–2021) seg til forslaget.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Kompensasjonsordning for flyselskap med norsk driftsløyve

Vedtak nr. 533, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen opprette en kompensasjonsordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge. Formålet med ordningen skal være å sikre det norske rutetilbudet, trygge norske arbeidsplasser i luftfarten, og det skal stilles krav som sikrer at støtten ikke går til selskapenes kreditorer og aksjonærer. Støtten skal bidra til å sikre faste og direkte ansettelser med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av statsministerens og helse- og omsorgsministerens redegjørelser i Stortinget 18. januar 2021 om håndteringen av koronapandemien og status for vaksinearbeidet.

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021. Regjeringen anbefalte å ikke opprette en særskilt kompensasjonsordning for flyselskap fordi andre tiltak ble vurdert som bedre egnet til å ivareta Stortingets mål for norsk luftfart. Regjeringen foreslo samtidig å innlemme flyselskapene i den ordinære kompensasjonsordningen for næringslivet fra mai 2021. I Innst. 600 S (2020–2021) hadde komiteens flertall ikke merknader til dette.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avvente planlagde nedleggingar eller reduksjonar i tenestetilbodet ved trafikkstasjonane

Vedtak nr. 582, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen avvente planlagte nedlegginger eller reduksjoner av tjenestetilbud ved trafikkstasjonene. Eventuelle strukturendringer skal ikke gjennomføres før man har på plass gode løsninger som gjør at behovet for fysisk oppmøte er varig redusert, eksempelvis som følge av digitalisering, og som ikke får store negative konsekvenser for folk og næringsliv.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Stein Erik Lauvås, Sverre Myrli og Kirsti Leirtrø om at Statens vegvesens trafikkstasjon på Mysen i Indre Østfold opprettholdes, jf. Dokument 8:41 S (2020–2021) og Innst. 189 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2020–2021) redegjorde Samferdselsdepartementet for at det i Statens vegvesen gjennomføres omfattende reformer for å fornye og forbedre etaten: Formålet er å gi bedre tjenester til innbyggerne og mer vei for pengene. Reform av trafikant- og kjøretøyområdet er en del av dette arbeidet.

Statens vegvesen har de senere årene arbeidet med å digitalisere sine tjenester og har innført en rekke selvbetjeningsløsninger som forenkler hverdagen for folk, næringsliv og offentlige myndigheter. Flere slike digitale løsninger vil komme i de nærmeste årene. Når stadig flere tjenester kan gjennomføres uten krav til fysisk oppmøte på et tjenestested, må Statens vegvesen også gjøre tilpasninger for å sikre effektiv og rasjonell drift, men sett opp mot samfunnets behov.

Trafikant- og kjøretøytjenester som bl.a. førerprøver, førerkortutstedelser og godkjenning av kjøretøy, er svært viktig for mange. Regjeringen er opptatt av å sikre gode tjenester for innbyggerne i hele landet. Det er derfor avgjørende at arbeidet med digitale løsninger videreføres, slik at flest mulig tjenester kan utføres uten behov for fysisk oppmøte.

For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak skal Statens vegvesen avvente planlagte nedleggelser eller reduksjoner av tjenestetilbudet ved trafikkstasjonene. Statens vegvesen skal imidlertid videreføre arbeidet med å digitalisere trafikant- og kjøretøytjenester og reformen for øvrig, med sikte på å legge til rette for varig mindre behov for oppmøte på et fysisk tjenestested. Framtidig behov for fysisk oppmøte avhenger til dels også av andre prosesser, knyttet bl.a. til ID-forvaltning. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med status for det videre arbeidet.

Kriseplan for norsk luftfart ut 2021

Vedtak nr. 588, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en kriseplan for norsk luftfart som skal vare ut 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes og Solfrid Leirbekk om tiltak for å hindre eller begrense etablering i Norge for nye luftfartsselskaper som ikke følger arbeidsrettslig lovgivning, representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Kirsti Leirtrø, Øystein Langholm Hansen, Ingalill Olsen og Jonas Gahr Støre om tiltak for en seriøs og bærekraftig luftfart, representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Geir Pollestad, Siv Mossleth og Bengt Fasteraune om en kriseplan for norsk luftfart ut 2021 og representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å hindre WiZZ Air i å fly innenriks i Norge så lenge de aktivt motarbeider fagorganisering og kollektive forhandlinger og driver med sosial dumping, jf. Dokument 8:50 S (2020–2021), Dokument 8:57 S (2020–2021), Dokument 8:58 S (2020–2021), Dokument 8:83 S (2020–2021) og Innst. 194 S (2020–2021).

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021. Det ble her redegjort for regjeringens plan for luftfarten i 2021, herunder vurderinger av ulike tiltak rettet mot luftfarten. I Innst. 600 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingsmelding om nasjonal luftfartsstrategi

Vedtak nr. 589, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi, hvor ambisjonene er å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes og Solfrid Leirbekk om tiltak for å hindre eller begrense etablering i Norge for nye luftfartsselskaper som ikke følger arbeidsrettslig lovgivning, representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Kirsti Leirtrø, Øystein Langholm Hansen, Ingalill Olsen og Jonas Gahr Støre om tiltak for en seriøs og bærekraftig luftfart, representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Geir Pollestad, Siv Mossleth og Bengt Fasteraune om en kriseplan for norsk luftfart ut 2021 og representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å hindre WiZZ Air i å fly innenriks i Norge så lenge de aktivt motarbeider fagorganisering og kollektive forhandlinger og driver med sosial dumping, jf. Dokument 8:50 S (2020–2021), Dokument 8:57 S (2020–2021), Dokument 8:58 S (2020–2021), Dokument 8:83 S (2020–2021) og Innst. 194 S (2020–2021).

I Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 opplyses det at regjeringen er positiv til å utarbeide en stortingsmelding som trekker opp en nasjonal luftfartsstrategi. Samferdselsdepartementet tar sikte på å følge opp vedtaket ved å legge fram en stortingsmelding våren 2022. Finanskomiteen hadde i Innst. 600 (2020–2021) ikke merknader.

Flyrutetilbod for Oslo–Stord t/r og Oslo–Ørland t/r

Vedtak nr. 590, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for flyrutetilbud Oslo–Stord t/r og Oslo–Ørland t/r, enten gjennom en midlertidig løsning gjennom ordningen med FOT-ruter eller gjennom direktekjøp eller andre avtaler med flyselskapene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes og Solfrid Leirbekk om tiltak for å hindre eller begrense etablering i Norge for nye luftfartsselskaper som ikke følger arbeidsrettslig lovgivning, representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Kirsti Leirtrø, Øystein Langholm Hansen, Ingalill Olsen og Jonas Gahr Støre om tiltak for en seriøs og bærekraftig luftfart, representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Geir Pollestad, Siv Mossleth og Bengt Fasteraune om en kriseplan for norsk luftfart ut 2021 og representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å hindre WiZZ Air i å fly innenriks i Norge så lenge de aktivt motarbeider fagorganisering og kollektive forhandlinger og driver med sosial dumping, jf. Dokument 8:50 S (2020–2021), Dokument 8:57 S (2020–2021), Dokument 8:58 S (2020–2021), Dokument 8:83 S (2020–2021) og Innst. 194 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet lyste 1. mars 2021 ut en konkurranse om midlertidig drift av flyrutene Stord–Oslo og Ørland–Oslo for perioden 1. april–30. april 2021, med mulighet for forlengelse ut juni. Konkurransen inngikk i det statlige kjøpet av et minimumstilbud av flyruter på strekninger som før pandemien ble drevet på kommersielle vilkår.

Avtalen for ruten Stord–Oslo ble senere forlenget til og med juni, mens kontrakten for ruten Ørland–Oslo utløp 30. april. På sistnevnte rute valgte operatøren, som har avtale med Forsvaret, å opprettholde sitt rutetilbud selv om selskapet ikke fikk tildelt kontrakt om midlertidig drift. Samferdselsdepartement vurderte dette rutetilbudet som tilstrekkelig for å ivareta samfunnskritiske hensyn etter april.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Oppheve kravet til helseattest for førarkort for eldre

Vedtak nr. 596, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om obligatorisk, aldersbestemt helseattest for eldre som grunnlag for førerkort.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson og Torgeir Knag Fylkesnes om opphevelse av krav til helseattest for førerkort for eldre, jf. Dokument 8:79 S (2020–2021) og Innst. 195 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet arbeider med å følge opp vedtaket i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet. En utredning fra Statens vegvesen og Helsedirektoratet er ventet innen 1. oktober 2021. Samferdselsdepartementet vil etter det komme tilbake til saken på egnet måte, jf. også omtale under vedtak nr. 1013.

Ny vurdering av om dei som er fråtekne førarkort, er eigna til å køyre bil

Vedtak nr. 597, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen se på muligheter for hvordan de som allerede har blitt fratatt førerkortet som følge av de kognitive testene, kan få mulighet til å få en ny vurdering av sin egnethet til å kjøre bil, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til løsning i løpet av våren 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson og Torgeir Knag Fylkesnes om opphevelse av krav til helseattest for førerkort for eldre, jf. Dokument 8:79 S (2020–2021) og Innst. 195 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet redegjorde for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane. Flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen uttalte i Innst. 648 (2020–2021) at den ikke anså vedtaket som fulgt opp.

Samferdselsdepartementet mener at det allerede er etablerte ordninger tilgjengelig for de som mener at vedtak eller helseattest ikke gir et riktig bilde av deres helsetilstand, slik det er redegjort for i Prop. 193 S (2020–2021) og anser derfor at det ikke er behov for å vurdere ytterligere ordninger for dette. I lys av komiteens merknad vil departementet likevel vurdere om det kan være grunn til å se nærmere på eventuelle ytterligere tiltak og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Reduserte ferjetakstar og forpliktande plan for å halvere dei på riks- og fylkesvegsamband

Vedtak nr. 661, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til reduserte ferjetakster allerede for inneværende år, og en forpliktende plan for halvering av fergepriser på både riksveg- og fylkesvegsamband. Løsninger for lavere takster for pendlere skal prioriteres og reduksjonen skal finansieres av staten.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er omtalt i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet. Der ble det bl.a. opplyst at regjeringen i samarbeid med fylkeskommunene vil arbeide med sikte på å halvere ferjetakstene i løpet av kommende stortingsperiode. Videre ble det foreslått å bevilge til sammen 120 mill. kr for å legge til rette for å redusere ferjetakstene med 10 pst. i andre halvdel av 2021 for ferjesamband som mottar offentlige tilskudd.

Ved Stortingets behandling av forslaget, jf. Innst. 600 S (2020–2021), gjorde Stortinget vedtak om å redusere ferjetakstene på riks- og fylkesveiferjesamband med 25 pst. for andre halvår 2021.

I forslag til statsbudsjett for 2022 foreslås det å videreføre et opplegg med reduserte ferjetakster, jf. omtale i del II under programkategori 21.30 Vegformål.

Statens vegvesen har fått i oppdrag å gå gjennom takst- og rabattsystemer for ferjedriften med frist 1. januar 2022. Resultater fra dette arbeidet vil stå sentralt i utforming av framtidige takstregulativer. I den sammenhengen vil det bl.a. bli vurdert hvordan det best kan tas hensyn til de som reiser mye. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av saken.

Midlar for å sikre drift av lufthamnene Torp og Haugesund

Vedtak nr. 671, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme raskt tilbake til Stortinget hvis det skulle være behov for ytterligere midler for å sikre drift av Haugesund og Torp lufthavner.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

I Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 foreslo regjeringen å øke bevilgningen med til sammen 132 mill. kr, hvorav 30 mill. kr gjaldt dekning av tap for Sandefjord lufthavn, Torp for 2020.

På bakgrunn av bevilgningene vedtatt ved Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) og Innst. 233 S (2020–2021) og Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021) ble det opprettet en støtteordning for ikke-statlige lufthavner. Denne ordningen er notifisert til og godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Haugesund og Torp lufthavner faller inn under støtteordningen, og de får i henhold til kriteriene i ordningen dekket henholdsvis 90 og 70 pst. av driftsunderskuddet i støtteperioden.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Omfatte Flytoget i ordninga med offentleg kjøp som kompensasjon for tapte billettinntekter

Vedtak nr. 672, 23. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Flytoget omfattes av ordningen med offentlig kjøp som kompensasjon for tapte billettinntekter, på lik linje med øvrige togselskaper.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Det er inngått tilleggsavtale mellom Flytoget AS og Jernbanedirektoratet, der Flytoget i 2021 kompenseres for reduserte billettinntekter som følge av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Midlar til ras- og skredsikring

Vedtak nr. 733, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sette av midler til ras- og skredsikring av vei, hvor skredpunkt som bidrar til å øke faren for full stans i leveranser i krise eller krig, prioriteres.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, jf. Innst. 276 S (2020–2021).

Et skredpunkt er en strekning på veinettet hvor det er et skredproblem. Statens vegvesen bruker en regnemodell for å kategorisere skredpunktene i tre kategorier:

• lav skredfaktor

• middels skredfaktor og

• høy skredfaktor.

For skredpunkter med lav skredfaktor er det vurdert at konsekvensene ved skred samlet sett vil ha små konsekvenser for trafikanter og framkommelighet sammenliknet med skredpunktene med høy skredfaktor.

Statens vegvesens modell består av seks ulike faktorer som beskriver skredfare og konsekvenser for trafikanter og framkommelighet. De seks faktorene som er gitt et vekttall for å skille på hvor stor betydning de har i skredfaktoren, er:

• trafikkmengdefaktor

• skredfarefaktor (skredfrekvens x -bredde)

• omkjøringsfaktor

• stengningsfrekvensfaktor

• skredfarestengningsfaktor

• naboskredfaktor.

Et skredpunkt som har høy fare for å «fullstendig begrense leveranser i krise eller krig» (ordlyden i flertallets forslag) vil score høyt på flere av disse faktorene og gis derfor en høy prioritet i det løpende arbeidet med sikring og utbedring.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Traseval og mogeleg finansieringsmodell for prosjektet Oslo–Stockholm 2.55

Vedtak nr. 768, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en mulighetsstudie for å avklare trasévalg og mulig finansieringsmodell for prosjektet Oslo–Stockholm 2.55 i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Arne Nævra om å utarbeide en KVU for ny jernbane Oslo–Stockholm og utrede nye statlige finansieringsmodeller for jernbaneutbygging i Norge, jf. Dokument 8:99 S (2020–2021) og Innst. 305 S (2020–2021).

Det ble gjennomført et møte 23. april 2021 mellom den svenske infrastrukturministeren Tomas Eneroth og samferdselsminister Knut Arild Hareide om en svensk-norsk mulighetsstudie av jernbaneforbindelsen Oslo–Stockholm. Statssekretærene John-Ragnar Aarset og Malin Cederfeldt Östberg gjennomførte også et møte 7. juni 2021. Svenske myndigheter har uttrykt at de ønsker å gjennomføre en utredning i samråd med norske myndigheter, men at de først vil kunne si noe mer om videre prosess høsten 2021. Utredningen vil trolig kunne settes i gang først i 2022. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Heilskapleg infrastruktur for null- og lågutsleppskøyretøy

Vedtak nr. 792, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre utbygging av en helhetlig infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, jf. Innst. 325 S (2020–2021).

Regjeringen legger opp til at utbyggingen av offentlig tilgjengelig lade- og fylleinfrastruktur skal være markedsbasert, men at staten gjennom Enova støtter utviklingen i den tidlige fasen hvor det er behov for offentlig støtte.

Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er ivaretatt.

Støtteordningar for infrastruktur for fleire teknologiar innan person- og godstransport

Vedtak nr. 793, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge støtteordninger for etablering av nødvendig infrastruktur for realisering av flere teknologier innen person- og godstransport.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, jf. Innst. 325 S (2020–2021).

Regjeringen vil følge opp vedtaket gjennom å bygge på eksisterende virkemidler som Enova og Klimasats. Enova skal, i en tidlig fase, bidra til utvikling av drivstoffinfrastruktur for utslippsfri transport, herunder elektrisitet og hydrogen. I tråd med regjeringens veikart for hydrogen vil Enova bl.a. bidra til å få på plass knutepunkter og leveransekjeder som legger til rette for kommersiell bruk av hydrogen.

Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er ivaretatt.

Forskriftsendring knytt til endring av tillate totalvekt på 7 500 kg eller meir

Vedtak nr. 800, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en forskriftsendring knyttet til endring av tillatt totalvekt for kjøretøy på 7 500 kg eller mer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor André Johnsen, Hans Andreas Limi, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland om noen kjøretøytekniske forenklinger, jf. Dokument 8:106 S (2020–2021) og Innst. 311 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen utrede forslaget om eventuelle forskriftsendringer knyttet til å endre tillatt totalvekt for kjøretøy på 7 500 kg eller mer, i tråd med Stortingets vedtak. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Realisere Nord-Norgebana

Vedtak nr. 813, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen setje i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebana.»

Vedtaket ble treft ved behandlinga av Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord, jf. Innst. 289 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har allereie sett i gang ei konseptvalutgreiing om transportløysingar i Nord-Norge der Nord-Norgebana er ein sentral del. Statens vegvesen leiar dette arbeidet. Alle store samferdselsprosjekt er omfatta av statens prosjektmodell, der m.a. konseptvalutgreiingar er ein viktig del av tidlegfasen i prosjektutviklinga.

Samferdselsdepartementet har vidare sendt brev til Statens vegvesen der det blir presisert at delen om Nord-Norgebana skal utgreiast i tilstrekkeleg detalj for å tilfredsstille krava til konseptvalutgreiingar som er sette i statens prosjektmodell. Utgreiinga vil gi grunnlag for å vurdere vidare arbeid med Nord-Norgebana.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Samlokalisering av Hovedredningssentralen og kontrollsentralen på Sola

Vedtak nr. 872, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen gjøre det klart overfor Avinor at et brudd med samlokalisering av Hovedredningssentralen og kontrollsentralen på Sola ikke kan aksepteres, og at flytting av kontrollsentral og flygeledere til Røyken ikke må skje.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Eirik Faret Sakariassen, Geir Pollestad og Siv Mossleth om stans av planer om flytting av kontrollsentralen på Sola, jf. Dokument 8:140 (2020–2021) og Innst. 366 S (2020–2021).

Etter en samlet vurdering vedtok styret i Avinor Flysikring AS våren 2021 at kontrollsentralen fortsatt skal være lokalisert på Sola.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vidareføre kjøp av innanlandske flyruter som statleg ansvar

Vedtak nr. 959, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kjøp av innenlandske flyruter videreføres som et statlig ansvar.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Liv Signe Navarsete, Geir Adelsten Iversen og Wilfred Nordlund om å styrke kortbanenettet, jf. Dokument 8:158 S (2020–2021) og Innst. 435 S (2020–2021).

Regjeringen har besluttet at staten ved Samferdselsdepartementet skal ha ansvaret for framtidige flyruteanskaffelser. For helikopterruten Værøy–Bodø ble ansvaret overført til Nordland fylkeskommune fra 1. januar 2021. Det er enighet mellom fylkeskommunen og Samferdselsdepartementet om at kontraktsansvaret for denne ruten tilbakeføres til staten fra 1. januar 2022. Tilskuddet til denne ruten tilbakeføres derfor fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til Samferdselsdepartementets budsjett.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Medisinsk grunna dispensasjon etter førarkortregelverket for svaksynte

Vedtak nr. 960, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket, slik at personer med nedsatt syn kan få førerrett i tråd med praksis som gjaldt frem til 2019.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om medisinsk begrunnet dispensasjon for svaksynte, jf. Dokuemnt 8:179 (2020–2021) og Innst. 432 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet, i samråd med Helse og- omsorgsdepartementet, utreder hvordan vedtaket kan følges opp og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Likebehandle biogasskøyretøy med nullutsleppkøyretøy på strekningar med bompengar

Vedtak nr. 1008, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre likebehandling av biogasskjøretøy med nullutslippskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, gjeldende fra 1. januar 2022.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Hanne Dyveke Søttar, Tor André Johnsen, Helge André Njåstad, Geir Meininger Saudland og Terje Halleland om å fjerne de statlige barrierene for økt produksjon og bruk av biogass, jf. Dokument 8:231 (2020–2021) og Innst. 468 (2020–2021).

Spørsmål om redusert takst/fritak for biogasskjøretøy har også tidligere kommet fra Oslo kommune. Statens vegvesen har over en periode utredet om og hvordan redusert takst/fritak eventuelt kan håndteres gjennom Autopass, og hvordan det kan kontrolleres om kjøretøy bruker biogass eller annen gass.

Utredningene viser at det ikke er mulig å gjennomføre redusert takst/fritak for biogasskjøretøy i det tekniske bompengesystemet Autopass. Autopass baserer seg på Motorvognregisteret/Autosys der det er registrert tekniske egenskaper ved et kjøretøy, og det kan leses i AutoPASS om et kjøretøy er gasskjøretøy. Gasskjøretøy kan fylle naturgass og biogass om hverandre, og bompengesystemet kan ikke lese om det er biogass, ikke naturgass, kjøretøyet har på tanken ved bompasseringen. En eventuell stikkprøvekontroll langs vei er også verdiløs, siden det ikke er mulig å avdekke hvilken type gass kjøretøyet har på tanken.

Samferdselsdepartementet har derfor kommet til at det ikke er mulig å gjennomføre redusert bompengetakst/bompengefritak i bompengesystemet kun for kjøretøy som benytter biogass.

Dersom lokale myndigheter selv vil opprette og administrere refusjonsordninger for kjøretøy som bruker biogass, vil departementet kunne åpne for at bompenger kan refunderes til lokale myndigheter. Det er imidlertid en forutsetning for å åpne for slik refusjon at kommunene sikrer tilstrekkelig dokumentasjon av at kjøretøyet det søkes refusjon for, har benyttet biogass.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Oppheve kravet om helseattest for eldre bilførarar

Vedtak nr. 1013, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre Stortingets vedtak om å oppheve kravet om helseattest for eldre bilførere med virkning fra senest 1. august 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om å oppheve krav om helseattest for eldre bilførere, jf. Dokument 8:202 S (2020–2021) og Innst. 447 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har vurdert at det ikke ville være forsvarlig å gjennomføre denne endringen fra 1. august 2021. Tryggheten til alle som ferdes i trafikken, må ivaretas. En obligatorisk helseattest for eldre bilførere er et viktig virkemiddel for å sikre at de med førerett oppfyller helsekravene, og dermed er trygge sjåfører. Å fjerne kravet til helseattest er en stor endring, som krever tid til å gjennomføres på en forsvarlig måte. Samferdselsministeren har tidligere meddelt Stortinget om flere utfordringer knyttet til en slik rask endring, og at han ikke kunne garantere gjennomføring allerede fra 1. august.

Mange eldre som ikke oppfyller helsekravene, har ikke blitt fulgt opp med formelle vedtak, men har førerkort som er utløpt. Dersom dagens ordning oppheves, risikerer vi at mange som ikke oppfyller helsekravene, igjen vil kunne få førerett. I tillegg har 37 pst. av sjåførene over 80 år førerkort med forkortet gyldighet, og de har dermed behov for hyppig medisinsk oppfølging. Vi må ha en forsvarlig prosess med utredning og høring for at disse fortsatt skal kunne fanges opp på en hensiktsmessig måte, og det var ikke mulig før 1.august.

Vi ser gjerne til våre naboland når vi vurderer ulike tiltak, også i trafikksikkerhetsarbeidet. Når vi sammenlikner ulykkesbildet mellom Norge og Sverige, tyder ny forskning på at eldre bilførere i Sverige har høyere ulykkesrisiko enn i Norge (VTI-rapport 1068 fra 2020).

Det er viktig for trafikksikkerheten at vi gjør våre egne vurderinger av hva som er best i Norge. Ved bortfall av helseattest vil legenes oppfølging av pasienter, meldeplikt og formelle vedtak om tilbakekall av førerett bli viktigere. Dermed må legene og statsforvalterne som følger opp meldinger fra legene, få god informasjon og tilstrekkelig tid til å forberede seg på endringen.

Pårørendes rolle vil også bli viktigere, og det er nødvendig med god informasjon om hvordan de kan følge opp nærstående og slektninger som av helsemessige grunner ikke bør kjøre bil.

Både egenerklæring om helse og utvidet bruk av praktisk kjørevurdering er blant tiltakene som vurderes for å kompensere for bortfall av helseattesten. Statens vegvesen og Helsedirektoratet fortsetter arbeidet med å utrede hvordan Stortingets vedtak nr. 596 kan følges opp, jf. omtale under dette vedtaket. Samferdselsdepartementet komme tilbake til saken på egnet måte.

Full mobil- og internettdekking i alle nye riksvegprosjekt

Vedtak nr. 1065, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om full mobil- og internettdekning i alle nye riksveiprosjekter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internetttjenester, representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Heidi Greni, Åslaug Sem-Jacobsen og Liv Signe Navarsete om en kraftig utbygging av mobildekning i hele landet og representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Per-Willy Amundsen, Hanne Dyveke Søttar, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifelt, Terje Halleland, Bård Hoksrud, Morten Ørsal Johansen, Kjell-Børge Freiberg og Gisle Meininger Saudland om full internettdekning i hele landet i løpet av 2025, jf. Dokument 8:129 S (2020–2021), Dokument 8:151 S (2020–2021) og Innst. 511 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har startet en dialog for å vurdere hvordan anmodningsvedtaket kan følges opp. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Permanent løysing for småflyaktiviteten i Oslo-området

Vedtak nr. 1098, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området. Inntil en slik plan foreligger og er realisert, må regjeringen medvirke til at dagens småflyaktivitet kan fortsette ved Kjeller flyplass.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Bengt Fasteraune og Ole André Myhrvold om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller, jf. Dokument 8:241 S (2020–2021) og Innst. 543 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet opplyste i brev av 26. april 2021 fra statsråd Knut Arild Hareide til transport- og kommunikasjonskomiteen om at departementet er i prosess med å følge opp stortingsvedtaket fra 2017 om å legge fram en plan for en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området. Departementet tar sikte på å ha en løsning klar i rimelig tid før Kjeller skal stenge. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Evaluere lov om utleige av små elektriske køyretøy på offentleg grunn

Vedtak nr. 1210, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge opp til å evaluere lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn når det er høstet erfaringer med praksis.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Olemic Thommesen, Stein Erik Lauvås, Heidi Greni og Torhild Bransdal om å gi kommunene klar lovhjemmel for å kunne regulere utleie og bruk av elsparkesykler og små elkjøretøy, jf. Dokument 8:293 L (2020–2021) og Innst. 643 L (2020–2021).

De første forskriftene etter loven er trådt i kraft for Oslo. Samferdselsdepartementet avventer erfaringer i Oslo, og eventuelt andre kommuner, før loven eventuelt evalueres. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppretthalde lufthamnene i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund

Vedtak nr. 1215, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at lufthavnene i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund består etter utbyggingen av ny flyplass ved Mo i Rana.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane, jf. Innst. 648 S (2020–2021).

Det har vært lagt til grunn at det er Stortinget som avgjør hvilke lufthavner Avinor AS skal ha ansvaret for, jf. Meld. St. 30 (2016–2017) Verksemda til Avinor AS og Innst. 430 S (2016–2017). Lufthavnene i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund er ikke omtalt i Nasjonal transportplan 2022–2033. Det legges derfor til grunn at disse lufthavnene skal videreføres.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Flytilbod til Stord lufthamn

Vedtak nr. 1216, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er et tilstrekkelig flytilbud til Stord lufthavn også etter at dagens avtale går ut i juni 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane, jf. Innst. 648 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet lyste 14. juni 2021 ut en konkurranse for et midlertidig drift av flyruten Stord–Oslo og inngikk senere en kontrakt for perioden 14. juli–30. september 2021. Avtalen inngikk i det statlige kjøpet av et minimumstilbud av flyruter på strekninger som før pandemien ble drevet på kommersielle vilkår.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Opning av ny flyplass ved Mo i Rana

Vedtak nr. 1217, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at ny lufthavn ved Mo i Rana skal åpnes i 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 193 S (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane, jf. Innst. 648 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har i brev av 25. august 2021 gitt Avinor AS i oppdrag å bygge en ny lufthavn ved Mo i Rana. I brevet har departementet lagt til grunn at selskapet innretter arbeidet slik at den nye lufthavnen står ferdig i 2025. Samferdselsdepartementet vil følge opp dette overfor Avinor AS i den videre prosessen.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Opne opp att austre line på Østfoldbanen for persontrafikk og godstransport

Vedtak nr. 1229, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om å starte planlegging av gjenåpning av Østfoldbanens østrelinje for både persontrafikk og godstransport i første periode av Nasjonal transportplan.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har bedt Jernbanedirektoratet utrede mulighetene for gjenåpning av Østfoldbanens østre linje for både persontrafikk og godstransport i første planperiode av Najonal transportplan 2022–2023. Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedlikehald og opprusting av Tinnosbanen

Vedtak nr. 1230, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at staten har ansvar for vedlikehold og opprusting av Tinnosbanen, slik at banen kan settes i stand igjen og Norge kan ivareta sine forpliktelser for verdensarven i Rjukan–Notodden industriarv.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Tinnosbanen (strekningen Hjuksebø–Tinnoset) er fredet i henhold til forskrift om fredning av Tinnosbanen av 22. desember 2011, og den står fra 2015 oppført som en del av Rjukan–Notodden Industrial Heritage Site på UNESCOs verdensarvliste.

Banens tilstand ved fredningen i 2011 legges til grunn ved en framtidig istandsetting av banen. Bane NOR SF har vurdert kostnaden for å sette den i stand til 500–700 mill. kr for kjøring av tømmertog, men mener at kostnaden kan reduseres til om lag 300 mill. kr dersom den kun settes i stand til å kjøre museumstog. Kostnaden vil avhenge av om banen skal elektrifiseres igjen eller ikke.

På kort sikt vil Bane NOR kun prioritere midler til nødvendige sikkerhetstiltak og vedlikehold som opprettholder dagens tilstand på Tinnosbanen. Full istandsetting til kjørbar bane krever at det må tas midler fra andre prioriterte formål samt beslutning om igangsetting. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Løyse utfordringane Svinesundtersklane har for innseglinga til Halden

Vedtak nr. 1231, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosjektet med å slipe og løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Dette farledstiltaket vil innebære inngrep både på norsk og svensk side av Iddefjorden, og det krever derfor tillatelse fra myndigheter på begge sider av grensen. Uten en slik avklaring har det ikke vært grunnlag for å legge prosjektet inn i planrammen og investeringsporteføljen, som den går fram av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033.

På bakgrunn av tidligere korrespondanse mellom norske og svenske myndigheter fikk Kystverket i 2017 i oppdrag å gjennomføre de undersøkelser og prosesser som er nødvendige for å få behandlet en tiltakssøknad på svensk side av grensen. Etaten har så langt gjennomført flere forundersøkelser og vært i kontakt med berørte svenske lokale og statlige myndigheter for å få avklart utredningskrav og videre søknadsprosess.

Samferdselsdepartementet vil i første omgang avvente resultatet av Kystverkets kontakt med svenske lokale og statlige myndigheter, for å få et tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere og ta stilling til videre oppfølging i saken. Det er vanskelig å konkretisere en framdriftsplan for det videre utrednings- og søknadsarbeidet utover at dette vil ta flere år, da prosessen også er avhengig av behandlingen av saken på svensk side av grensen. Saken vil på egnet måte bli forelagt for Stortinget.

Utarbeide forbrukarvennleg nasjonal ladestrategi

Vedtak nr. 1232, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en nasjonal ladestrategi i løpet av 2022 for å sikre koordinering mellom offentlige myndigheter og sikre nok ladeinfrastruktur. Ladestrategien må være forbrukervennlig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har som et steg i å lage en nasjonal ladestrategi sendt et oppdrag til Statens vegvesen og Miljødirektoratet om å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om ladeinfrastruktur. Kunnskapsgrunnlaget skal være ferdig 1. mars 2022. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Innarbeide universell utforming av samferdselssektoren som eit overordna mål i all transportplanlegging

Vedtak nr. 1233, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer for å sikre at universell utforming av samferdselssektoren innarbeides som et overordnet mål i all transportplanlegging for å oppnå at Norge blir universelt utformet innen 2035.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har i 2021 gitt Transportøkonomisk institutt i oppdrag å utrede kunnskapsgrunnlaget og arbeidet med universell utforming av transportsystemet. Utredningen skal gi en oppsummering av kunnskapen om universell utforming i transportsektoren, og se på utviklingen i infrastruktur tilrettelagt for universell utforming. Myndighetenes arbeid med universell utforming i transportsektoren i de forskjellige delene av offentlig sektor og konsekvensene av de siste års reformer, vil stå sentralt. Utredningen skal foreligge våren 2022. Samferdselsdepartementet vil, i samarbeid med transportvirksomhetene, følge opp dette. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikre interessene til veterankøyretøy ved utforming av regelverk

Vedtak nr. 1234, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre interessene til veterankjøretøy ved utforming av kjøretøyteknisk og annen regulering av kjøretøyparken.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Eldre kjøretøy er også kultur, og det er viktig å legge til rette for bevaring og bruk av slike, men innen nødvendige rammer for å ivareta hensynet særlig til trafikksikkerhet. Denne tilnærmingen har regjeringen fulgt, f.eks. ved mer lempelige krav til periodisk kjøretøykontroll for slike kjøretøy, ved justeringer i tekniske krav og i oppfølgingen av tilråding fra Statens havarikommisjon etter dødsulykke med veterankjøretøy. Regjeringen vil fortsette å ha denne tilnærmingen, i dialog med sentrale aktører i disse miljøene. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å følge opp dette.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av riks- og fylkesvegar

Vedtak nr. 1235, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av alle riksveger og fylkesveger med høy og middels skredfaktor.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet vil be Statens vegvesen ta kontakt med fylkeskommunene om en nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av riks- og fylkesveier. Dersom fylkeskommunene ønsker og ser behov for dette, vil departementet be Statens vegvesen sammen med fylkeskommunen utarbeide en sammenstilling av eksisterende planer for skred- og rassikring på riks- og fylkesveier. En helhetlig, nasjonal oversikt over eksisterende planer for ras- og skredsikring av riks- og fylkesveier kan være et godt verktøy når staten og fylkeskommunene innenfor egne rammer skal prioritere ras- og skredsikringsprosjekter.

I Nasjonal transportplan 2022–2033 legger regjeringen opp til en mer dynamisk gjennomføring av riksveiprosjekter både gjennom porteføljestyring og planlegging. Det handler om å unngå at vi tar beslutninger i dag som i framtiden viser seg å være feil, og det er derfor viktig å holde fast på dette prinsippet. Samferdselsdepartementet vil i første omgang avvente et svar fra fylkeskommunene og deretter komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Prøveordning med fartsgrense på 120 km/t på motorvegar med fire felt

Vedtak nr. 1240, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med innføring av fartsgrense på 120 km/t på utvalgte strekninger på de nyeste og beste fire-felt motorveiene. Det er naturlig at både Statens vegvesen og Nye Veier blir involvert i prosessen med å velge ut prøvestrekninger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg og Helge André Njåstad om å innføre 120 km/t fartsgrense på motorvei, jf. Dokument 8:212 S (2020–2021) og Innst. 639 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å utrede en prøveordning med 120 km/t på utvalgte strekninger, i tråd med anmodningsvedtaket. Nye Veier AS involveres i arbeidet og prosessen med å velge ut prøvestrekninger. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Informasjonsskilt langs vegane

Vedtak nr. 1242, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen endre dagens skiltregelverk slik at det blir enklere for aktører langs vegnettet å informere trafikantene om virksomhetene og hvor de er lokalisert. Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med revidering av de nødvendige håndbøker og eventuelle forslag til endringer i vegtrafikkloven slik disse kan gjennomføres så raskt som mulig.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Åshild Bruun-Gundersen og Helge André Njåstad om å gjøre det enklere å montere informasjonsskilt langs norske veier, jf. Dokument 8:253 S (2020–2021) og Innst. 636 S (2020–2021).

Statens vegvesen har relativt nylig revidert skiltnormalen (N300 Trafikkskilt), med formål å forenkle skiltregelverket og sikre en helhetlig og ensartet praktisering på landsbasis. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen foreta en ny revisjon av skiltnormalen for å ta hensyn til føringene gitt i anmodningsvedtaket. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Tilskotsordning til vedlikehald, oppgradering og investering i fylkesvegnettet

Vedtak nr. 1249, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2022 vurdere en tilskuddsordning til vedlikehold, oppgradering og investering i fylkesvegnettet med ramme på minst 1 mrd. kroner.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022, jf. Innst. 660 S (2020–2021).

I Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 legger regjeringen opp til en tilskuddsordning retter mot vedlikehold, fornying og utbedring av viktige næringsveier og veier som utvider bo- og arbeidsmarkedsregioner på fylkesveinettet. I tillegg styrker regjeringen kompensasjonen for tunneloppgraderinger i tråd med tunnelsikkerhetsforskriften på fylkesveiene. I Nasjonal transportplan 2022–2033 legges det opp til å styrke tilskuddet med 16 mrd. 2021-kr, slik at det totalt utgjør 18 mrd. 2021-kr. I årlig gjennomsnitt utgjør tilskuddsordningene 1 mrd. kr i første seksårsperiode, og 2 mrd. 2021-kr i andre.

Regjeringen foreslår å opprette en ny tilskuddsordning til fylkesveier i 2022, jf. omtale under kap. 1320, post 65 under programkategori 21.30 Veiformål. Det foreslås videre å øke kompensasjonen til fylkekommunene for merutgifter knyttet til tunnelsikkerhetsforskriften, jf. kapittel 11 i del III.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

3.3 Stortingssesjonen 2019–2020

Digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transportar og kabotasjeturar i Noreg

Vedtak nr. 435, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister for all nasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. Innst. 214 S (2019–2020).

I Prop. 1 S (2020–2021) opplyste departementet at Samferdselsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet hadde startet en dialog for å kartlegge mulige hjemmelsgrunnlag og alternative tiltak for å følge opp anmodningsvedtaket, og at departementet ville komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.

Saken har hatt redusert framdrift grunnet kapasitetsutfordringer som følge av håndtering av koronapandemien. Departementet vil komme tilbake til saken.

Regelendringar for brot på tekniske krav til køyretøyet og kabotasjeregelverket

Vedtak nr. 437, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige regelendringer som kan sikre at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på tekniske krav til kjøretøyet og kabotasjeregelverket når bruddet oppdages.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. Innst. 214 S (2019–2020).

I Prop. 1 S (2020–2021) opplyste Samferdselsdepartementet at departementet og Statens vegvesen hadde startet arbeidet med regelverksendringer. Videre opplyste departementet at det arbeides med et større lov- og forskriftsprosjekt om økt bruk av overtredelsesgebyr som reaksjon for mindre alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven og yrkestransportlova, herunder brudd på kjøre- og hviletid og kabotasjereglene, og at departementet tok sikte på å legge fram forslag til endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportlova om rett til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter og gebyrer ilagt for brudd på regelverket. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.

Samferdselsdepartementet la i oktober 2020 fram Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy). Lovforslaget gjaldt justering av lovens bestemmelse om adgangen til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av ilagte sanksjoner for brudd på vegtrafikklovgivningen. Endringene innebærer at et kjøretøy kan holdes tilbake for å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyrer der sanksjonen er ilagt eieren eller den som disponerer kjøretøyet, typisk transportforetaket. Regjeringens forslag til lovendring ble enstemmig vedtatt av Stortinget og lovendringene trådte i kraft 1. januar 2021, jf. Innst. 131 L (2020–2021).

Departementet har videre fastsatt en ny forskrift om overtredelsesgebyr for brudd på enkelte overtredelser i vegtrafikkloven. Denne trådte i kraft 1. september 2021. I henhold til forskriften holdes eier av kjøretøyet, typisk transportforetaket, ansvarlig for overtredelser i større grad enn tidligere. For enkelte overtredelser vil foretaket være ansvarlig på lik linje med føreren, og ved overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene vil foretaket ilegges et eget overtredelsesgebyr.

Departementet tar sikte på å legge frem en lovproposisjon med forslag om endringer i yrkestransportloven og ny overtredelsesgebyrforskrift for overtredelser av kabotasjereglene. Forslaget vil bidra til mer effektiv håndheving på områder hvor slike administrative sanksjoner anses hensiktsmessig og ikke er betenkelig ut fra rettssikkerhetsmessige hensyn.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet, m.a. om Nye Veier-modellen kan nyttast

Vedtak nr. 653, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet. Det er viktig at Bane NOR kan gjennomføre utbyggingsprosjekter og arbeid innenfor drift og vedlikehold og fornying på en måte som gir best mulig ressursutnyttelse, og kostnadskontroll og optimal prosjektgjennomføring. I dette arbeidet bør det også gjøres vurderinger av om Nye Veier-modellen kan benyttes i utbygging av jernbaneprosjekter.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 17 (2019–2020) Noen saker om jernbane, jf. Innst. 340 S (2019–2020).

I Prop. 1 S (2020–2021) opplyste departementet at arbeidet med å vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR SF og Samferdselsdepartementet pågikk, og at departementet ville komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.

I Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 orienterte departementet om arbeidet med endringer i jernbanesektoren og innføring av elementer fra Nye Veier-modellen. Det går bl.a. fram at staten vil inngå en avtale med Bane NOR som gir foretaket større ansvar for resultater og for å holde økonomiske rammer. Avtalen ble inngått 10. september 2021. Videre innføres elementer fra Nye Veier-modellen i jernbanesektoren ved:

• økte krav om kostnadseffektive løsninger

• forutsigbar og troverdig rammestyring, bl.a. ved økte budsjettfullmakter for Bane NOR

• porteføljestyring basert på samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger

• insentiver til å redusere fordyrende ønsker

• ny organisasjonskultur basert på økt konkurranse, bl.a. ved å overføre fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss (FRE16) til Nye Veier AS.

Endringene er nærmere omtalt i kapittel 4.2.3 i Meld. St. 20 (2020–2021). Overføringen av FRE16 til Nye Veier er redegjort for i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021.

Porteføljestyringsopplegget og regjeringens opplegg for avtale med Bane NOR er omtalt i del II under Programkategori 21.50 Jernbaneformål. Den videre oppfølgingen av endringene i jernbanesektoren vil kunne pågå i flere år framover, og Stortinget vil holdes orientert.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Prinsipp for bompengeinnkrevjing på E16 Kongsvinger-Slomarka

Vedtak nr. 704, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for bompengeinnkreving på E16 Kongsvinger–Slomarka i Innlandet.

• Dagens bomplasseringer ved Fulu (fylkesveg 250) og Galterud (fylkesveg 175) videreføres.

• Reduserte takster for kjøretøy i takstgruppe 1 (personbiler) og takstgruppe 2 (lastebiler) videreføres på fylkesveg 175, og for kjøretøy i takstgruppe 1 (personbiler) på fylkesveg 250. Redusert takst skal være halvparten av taksten på E16.

• Dagens ordning med fritak for beboere i definerte områder på Galterud og Fulu videreføres.

• Regjeringen går i dialog med Innlandet fylkeskommune med intensjon om å skilte fylkesvegen over Edsberg med Gjennomkjøring forbudt»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart. veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020).

I Prop. 1 S (2020–2019) opplyste Samferdselsdepartementet at en justering av innkrevingen i tråd med anmodningsvedtaket ville redusere bompengeinntektene og øke innkrevingskostnadene, og at departementet ville ta opp saken med Innlandet og Viken fylkeskommuner som er garantister for bompengelånet. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.

I Meld. St. 15 (2020–2021) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021 opplyses det at Samferdselsdepartementet viser til budsjettavtalen på Stortinget mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2021 hvor det er satt av 140 mill. kr på kap. 1320 Statens vegvesen, post 73 Tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene, til en permanent innføring av fritaksordningen for beboere ved Fulu og Galterund og permanent innføring av halv bompengetakst på sideveiene. En slik permanent justering av bompengeinnkrevingen forutsetter at Innlandet og Viken fylkeskommuner gir tilslutning til dette. Samferdselsdepartementet vil ta opp saken med de to fylkeskommunene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

I Innst. 580 S (2020–2021) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ikke anser vedtaket som gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.

Viken og Innlandet fylkeskommuner, som har stilt garanti for bompengelånet, har akseptert en permanent innføring av halve takster på sideveiene samt fritaksordningen for beboerne ved Fulu og Galterud. På dette grunnlag er den midlertidige prøveordningen permanent innført.

Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.

Realisere planlagt flyplass i Mo i Rana

Vedtak nr. 737, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen jobbe raskt og gjøre nødvendige avklaringer som må til for å realisere planlagt flyplass i Mo i Rana.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av bl.a. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).

I Prop. 1 S (2020–2021) viser Samferdselsdepartementet til at det i Nasjonal transportplan 2018–2029 ble lagt til grunn midler i andre halvdel av planperioden (2024–2029) til bygging av ny lufthavn i Mo i Rana, forutsatt at resterende beløp dekkes gjennom lokale bidrag. Det ble opplyst at for å unngå forsinkelser i framdriften ga Samferdselsdepartementet våren 2020 Avinor i oppdrag å overta ansvaret for videre planlegging av den nye lufthavnen, og at departementet var i dialog med Avinor og de lokale interessentene med sikte på å få en rask framdrift i prosjekter som gjorde det mulig med investeringsbeslutning i revidert nasjonalbudsjett 2021.

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) og Innst. 13 S (2020–2021) 18. desember 2020 fattet Stortinget vedtak nr. 469 om at regjeringen fremmer forslag om investeringsbeslutning om ny flyplass i Mo i Rana i revidert nasjonalbudsjett 2021. I Innst. 580 S (2020–2021) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ikke anser vedtak nr. 737 av 19. juni 2020 som gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.

I Prop. 193 (2020–2021) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane, foreslo regjeringen kostnadsramme for prosjektet Ny lufthavn ved Mo i Rana som gjør det mulig med byggestart i 2022. Transportkomiteen sluttet i Innst. 648 S (2020–2021) seg til forslaget.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

3.4 Stortingssesjonen 2018–2019

Administrative sanksjonar ved brot på kabotasjeregelverket

Vedtak nr. 345, 18 desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er mer hensiktsmessig å benytte administrative sanksjoner i form av forenklet forelegg for å sikre en mer effektiv oppfølging av brudd på kabotasjeregelverket, herunder nivået på foreleggene og muligheten til å kreve det inn på stedet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Lars Haltbrekken om en bærekraftig godsnæring og mer gods på bane, jf. Dokument 8:22 S (2018–2019) og Innst. 66 S (2018–2019).

I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Samferdselsdepartementet bl.a. at Statens vegvesen hadde sendt på høring forslag om endring i yrkestransportlova som skal gi kontrollmyndighetene hjemmel til å holde tilbake kjøretøy inntil bøter og gebyrer er betalt eller betalingsgaranti er gitt, og endringer i bestemmelser om dette også i vegtrafikkloven. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.

Departementet opplyste i Prop. 1 S (2020–2021) at en lovproposisjon med forslag om disse endringene etter planen ville bli lagt fram for Stortinget høsten i 2020. Siden det i anmodningsvedtaket viser til administrative reaksjoner, har Samferdselsdepartementet lagt til grunn at Stortinget ønsker vurdert muligheten for å innføre overtredelsesgebyr og ikke forenklet forelegg, som er en strafferettslig reaksjon. Videre opplyses det at departementet arbeider med et større lov- og forskriftsprosjekt med forslag om innføring av overtredelsesgebyr som reaksjon på mindre alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven og yrkestransportlova, herunder brudd på kabotasjereglene. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.

I Meld. St. 15 (2020–2021) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021 opplyses det at Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy) inneholdt forslag om rett til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre bøter og gebyrer ilagt for brudd på regelverket. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget 18. desember 2020, jf. Innst. 131 L (2020–2021). Videre opplyses det at forslag til endringer i yrkestransportloven og ny forskrift om overtredelsesgebyrer ved brudd på kabotasjereglene antas å bli sendt på høring tidlig i 2021, og at departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Forslag om å etablere en hjemmel i yrkestransportloven for å kunne fastsette i forskrift at overtredelser av yrkestransportregelverket skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr, framfor straff, har nylig vært på høring. Departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon med forslag om endringer i yrkestransportloven og ny overtredelsesgebyrforskrift for overtredelser av kabotasjereglene. Forslaget vil bidra til mer effektiv håndheving på områder hvor slike administrative sanksjoner anses hensiktsmessig og ikke er betenkelig ut fra rettssikkerhetsmessige hensyn. Samferdselsdepartementet kommer tilbake til Stortinget med egen lovproposisjon.

3.5 Stortingssesjonen 2017–2018

Garanti for bompengelån på riksveg

Vedtak nr. 738, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt skal stille garanti for bompengelån på riksveg, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Geir Pollestad, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Sigbjørn Gjelsvik om mindre bompenger gjennom statlig overtakelse av garanti på bompengelån, jf. Dokument 8:151 S (2017–2018) og Innst. 268 S (2017–2018).

I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Samferdselsdepartementet at det sammen med andre berørte departementer har vurdert spørsmål knyttet til omfanget av fylkeskommunale og kommunale garantier for bompengelån, bl.a. alternative tiltak for å begrense garantiansvaret. Konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers ble også engasjert for å utrede flere spørsmål knyttet til dette. Rapporten fra PricewaterhouseCoopers ble ferdig i mai 2019.

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader.

I Prop. 1 S (2020–2021) opplyste Samferdselsdepartementet at det ennå vurderte oppfølgingen av vedtaket og ville komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.

Det opplyses i Meld. St. 15 (2020–2021) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021 at Samferdselsdepartementet vil følge opp saken sammen med anmodningsvedtak nr. 2, 6. oktober 2020.

Regjeringen legger opp nå opp til at staten på visse vilkår vil kunne stille delgaranti for nye bompengelån knyttet til riksveiprosjekter, og slik at det blir etablert en reell risikodeling mellom staten og fylkeskommunene i prosjektene som omfattes av ordningen. Det vises til nærmere omtale under vedtak nr. 2 fra stortingssesjonen 2020–2021.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

3.6 Stortingssesjonen 2016–2017

Prøveordning for køyretøy med totalvekt inntil 74 tonn

Vedtak nr. 444, 31. januar 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med kjøretøy med totalvekt opp til 74 tonn.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).

Saken ble første gang omtalt i Prop. 1 S (2017–2018). Statens vegvesen har arbeidet med prøveordningen.

I Prop. 1 S (2020–2021) opplyste Samferdselsdepartementet at som en forberedelse til prøveordningen ble det sommeren 2020 gjennomført kontroll av samtlige bruer på utvalgte strekninger. Veinett og strekninger som skal inngå er fastsatt, og innen medio september skal aksept fra veieierne foreligge. Før januar 2021 skulle det lages avtaler med transportører, anskaffes kjøretøyer og fastsettes vilkår for deltakelse i prøveordningen. Arbeid med opplegg for måling av veislitasje og belastning av veiene som inngår i ordningen, skulle fastsettes innen desember 2020. Videre ble det opplyst at Statens vegvesen tok sikte på å starte opp testing i 2020 og gjennomføringen av prøveordningen i 2021 så snart nødvendige avklaringer foreligger.

Departementet opplyste at det anså at anmodningsvedtaket var ivaretatt. Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader. I Innst. 580 S (2020–2021) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ikke anser vedtaket som gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.

Statens vegvesen har satt i gang en prøveordning for tømmervogntog med totalvekt opp til 74 tonn for å øke konkurranseevnen og redusere miljøbelastningen. Hensikten med prosjektet er å gi et faglig grunnlag for en anbefaling om deler av det offentlige vegnettet kan åpnes for tømmervogntog med inntil 74 tonn totalvekt. Prøveordningen er avgrenset til elleve kommuner i Innlandet, og vil gjelde i tre til fem år fra sommeren 2021 til senest sommeren 2026.

Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er ivaretatt.

4 Andre saker

4.1 Auka terskelverdi for kostnadsrammer

Terskelverdien for omtale og framlegg av kostnadsrammer på veg- og jernbane til Stortinget har vore uendra på 500 mill. kr etter Stortingets handsaming av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 i 2013.

Regjeringa legg no opp til å heve terskelverdien til 1 mrd. kr for når investeringsprosjekt på veg, jernbane og kyst skal leggjast fram for Stortinget med forslag om kostnadsramme og når prosjekta skal omtalast i Prop. 1 S. Dette inneber at terskelverdien blir den same som terskelverdien for prosjekt som er omfatta av statens prosjektmodell for store investeringsprosjekt.

Dette grepet er i tråd med målet i Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 om meir for pengane gjennom å gi verksemdene gode insentiv, tydelege forventningar og handlingsrom i gjennomføringa av investeringsprosjekta.

4.2 Auka ansvar for statlege verksemder for eigne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell frå 2022

Effektiv bruk av ressursar i staten krev riktig prising av innsatsfaktorane. Pensjonspremie er eit viktig kostnadselement og blir påverka av m.a. lønsutgiftene til den einskilde verksemda og om dei tilsette tek ut tidlegpensjon. Det blir arbeidd med å modernisere pensjonssystemet i Statens pensjonskasse. Frå 2022 blir det innført ny verksemdsspesifikk og hendingsbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlege verksemder. Den nye premiemodellen tek omsyn til dei faktiske hendingar i medlemsbestanden som lønsendringar og uttak av pensjon, slik at premiereserven er à jour med oppteninga til medlemmene. Dette skal medverke til å auke ansvaret for dei statlege verksemdene for eigne pensjonskostnader. Pensjonspremien for dei statlege verksemdene vil frå same tidspunkt bli rekna etter nytt pensjonsregelverk, m.a. påslagspensjon, nye samordningsreglar og ny dødelegheitstariff.

Innføringa av ny modell skal vere om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at dei verksemdene dette gjeld får ein reduksjon eller auke i løyvinga i tråd med endra premie. Berekningane er baserte på ei samanlikning av nytt premienivå for 2022 med kva pensjonspremien ville blitt for 2022 med dagens premiemodell. I og med at verksemdene òg betaler arbeidsgivaravgift av pensjonspremien, inneber ei endring av premienivået òg endringar i arbeidsgivaravgifta verksemdene skal betale. Dette er det teke omsyn til i berekningane. Sjå Prop. 1 S (2021–2022) for Arbeids- og sosialdepartementet for nærmare omtale.

4.3 Budsjettgevinster frå endra reisevanar

Pandemien har kravd meir bruk av digitale møte og gitt statlege verksemder høve til å redusere reiseomfanget både på kort og lang sikt. Sjølv om reiseaktiviteten vil auke igjen etterkvart som samfunnet opnar ytterlegare opp, vil nivået på reiseaktiviteten truleg vere varig redusert. Dette vil redusere reiseutgifter i verksemdene og spare reisetid for dei tilsette. Regjeringa gjer framlegg om eit varig gevinstuttak frå og med 2022 på 5 pst. av reiseutgiftene slik desse var før pandemien. Sjå Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok for ei nærmare framstilling av gevinstuttaket.

For Samferdselsdepartementet og underliggande etatar utgjer gevinstuttaket 22 mill. kr, som er fordelt på departementet og dei fleste av etatane.

5 Oversikt over budsjettforslaget mv.

5.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapittel

Tabellane under viser løyvingane som blir foreslått på samferdselsområdet fordelt på utgifts- og inntektskapittel.

Utgifter fordelte på kapittel

Inntekter fordelte på kapittel

5.2 Bruk av stikkordet «kan overførast»

**Under Samferdselsdepartementet blir stikkordet «kan overførast» foreslått knytt til desse postane utanom postgruppe 30-49

5.3 Endringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2021

Tabell 5.1 og 5.2 viser løyvingsendringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2021.