Del 1
Innledende del

1 Regjeringens mål og viktigste resultater for arbeids- og velferdspolitikken

1.1 Regjeringens mål for arbeids- og velferdspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk og er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Regjeringen vil ha et samfunn der det er muligheter for alle, og hvor alle som kan, får delta i arbeidslivet og ta del i velstandsutviklingen.

Det er fastsatt følgende overordnede mål for arbeids- og velferdspolitikken:

1. Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

2. Økonomisk og sosial sikkerhet

3. Et sikkert og seriøst arbeidsliv

Koronapandemien og smitteverntiltakene for å møte denne har siden mars 2020 hatt store konsekvenser for norsk arbeids- og samfunnsliv. Regjeringen iverksatte kraftfulle tiltak for å avbøte konsekvensene av at mange virksomheter måtte stenge eller sterkt redusere sin aktivitet for å begrense spredningen av koronaviruset. For å hjelpe arbeidstakere og bedrifter i en vanskelig situasjon, ble det gjort en rekke midlertidige endringer i inntektssikringsordningene. Flere av endringene har også vært viktige for å støtte opp under smitteverntiltakene ved å bidra til etterlevelse av karanteneplikten. De midlertidige ordningene har fortløpende blitt vurdert og tilpasset utviklingen, for å stimulere til at flere kommer tilbake til jobb etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp og etterspørselen etter arbeidskraft har økt. Pandemien kan likevel ha forsterket utfordringene noen grupper har med å få innpass i arbeidsmarkedet.

De fleste som er 18 år og eldre er nå vaksinert. Mange steder er man også godt i gang med vaksinering av ungdom under 18 år. Med en høy andel fullvaksinerte i befolkningen er det liten risiko for ukontrollert smittespredning og alvorlig sykdom, og samfunnet kan nærme seg en normalsituasjon. Regjeringen har nå fjernet de aller fleste smitteverntiltakene. De fleste midlertidige økonomiske tiltakene kan dermed også avvikles.

Nå som vi er i ferd med å legge den økonomiske krisen bak oss, er regjeringens arbeid først og fremst rettet mot å legge til rette for at flere kommer i arbeid og at bedriftene har god tilgang på arbeidskraft.

Regjeringen vil bidra til at ledige og permitterte kan komme tilbake til arbeid. Krisetiltakene på arbeidsmarkedsområdet ble derfor i hovedsak avviklet 1. oktober. Pga. en fortsatt krevende situasjon for enkelte næringer i høst, forlenges likevel perioden for fritak fra lønnsplikt og perioden for dagpenger under permittering ut oktober 2021. Øvrige dagpengemottakere får også forlenget dagpengeperioden i samme periode.

Det må fortsatt være lav terskel for å holde seg hjemme ved sykdom og å teste seg. Lokale og nasjonale myndigheter kan raskt sette inn tiltak dersom situasjonen endrer seg. For å ivareta inntektssikring for den enkelte, og slik også bidra til etterlevelse av tiltakene, er derfor de fleste midlertidige tiltakene på sykepenger og omsorgspenger forlenget ut oktober 2021. Det tas sikte på å forlenge tiltakene ut året.

Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked med omstillingsevne, god utnyttelse av arbeidskraften og fleksibilitet for arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeidsmarkedspolitikken må ses i sammenheng med andre politikkområder som bl.a. helse- og utdanningspolitikken, og er en viktig del av den økonomiske politikken.

En stor og kompetent arbeidsstyrke er vår viktigste ressurs. Utvikling av arbeidsstyrkens kompetanse stiller krav til arbeidstakere og arbeidsgivere, til virkemidlene i arbeidsmarkedspolitikken og til samarbeid med utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet.

Mange bedrifter kan, som følge av koronapandemien, stå overfor en langvarig reduksjon i etterspørselen. Samtidig går noen bransjer bra og trenger arbeidskraft. Det er viktig å sikre tilgang på arbeidskraft for virksomhetene som trenger den.

Rammevilkår i arbeidslivet, som ulike tilknytningsformer, har betydning for både arbeidstakere og bedriftenes mulighet for tilpasninger som følge av endringer i etterspørsel. Faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Samtidig er det viktig at regelverket gir tilstrekkelig fleksibilitet. Det partssammensatte utvalget om fremtidens arbeidsliv leverte sin utredning 23. juni 2021. Regjeringen vil vurdere utvalgets forslag, som er sendt på alminnelig høring.

Alle som kan jobbe må få muligheten til det. Det må legges til rette for opplæringstilbud som bidrar til at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger, og som bl.a. sikrer tilgang på arbeidskraft med relevant yrkesfaglig bakgrunn.

Enkelte grupper opplever særlige utfordringer med å få innpass i arbeidslivet, og har behov for bistand som styrker deres muligheter til å komme i jobb. Koronapandemien kan ha forsterket utfordringene for flere i disse gruppene.

Regjeringen arbeider for bredere deltakelse i arbeidslivet. Gjennom inkluderingsdugnaden legges det til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal kunne delta i arbeid. Samarbeid med flere aktører på tvers av sektorer og satsing på virkemidler som gjør det enklere for arbeidsgivere å ansette personer i målgruppen, er en viktig del av dette arbeidet.

Regjeringens ungdomsinnsats bidrar til at unge som har behov for bistand fra Arbeids- og velferdsetaten, raskt får hjelp til å komme i arbeid eller utdanning. Regjeringens integreringsløft legger bl.a. til rette for at innvandrere kvalifiseres til jobb og blir aktive deltakere i samfunnet.

En mest mulig effektiv forvaltning frigjør ressurser til oppfølging av dem som trenger det mest. Det er derfor viktig å automatisere og digitalisere arbeidsoperasjoner som egner seg for det. Et brukervennlig nav.no og en målrettet satsing på IKT i Arbeids- og velferdsetaten vrir flere ressurser til hjelp som er tilpasset den enkeltes behov og som bidrar til raskere overgang til arbeid.

Regjeringen og partene i arbeidslivet har inngått avtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen 2019–2022) med mål om å bidra til høy sysselsetting, gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Avtalen setter arbeidsplassen i sentrum og skal støtte arbeidet som ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte gjør i den enkelte virksomhet. Virkemidlene i avtalen er tilgjengelige for hele arbeidslivet. Virkemidler for en målrettet innsats mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall, skal prioriteres.

Sysselsettingsutvalget anbefaler i sine rapporter1 en bredt anlagt politikk for arbeidsinkludering av dem som står utenfor, og for å redusere frafallet fra arbeidslivet. Begge rapportene fra utvalget har vært på offentlig høring. Regjeringen har startet opp arbeidet med å vurdere forslagene fra utvalget i lys av høringen.

Økonomisk og sosial sikkerhet

Økonomisk og sosial sikkerhet gjennom gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktig både for den enkelte og for arbeidslivets omstillingsevne. For å trygge gode velferdsordninger, må vi lykkes med å inkludere flere av dem som står utenfor arbeidslivet. Velferdsordningene, insentiver til omstilling og inkludering av flere i arbeid må spille sammen. En forsterket arbeidslinje og krav til aktivitet i velferdsordningene er viktige virkemidler for å stimulere til økt arbeidsinnsats i befolkningen. Det demper økningen i framtidige kostnader og bidrar til å sikre mer bærekraftige velferdsordninger.

Godt utbygde velferdsordninger bidrar også til å stabilisere den økonomiske utviklingen. I en nedgangskonjunktur faller husholdningenes og bedriftenes inntekter, men en del av dette inntektstapet kompenseres av velferdsordningene. Det bidrar til å redusere fallet i etterspørselen, som igjen bidrar til en mer stabil økonomisk utvikling. Denne stabiliserende effekten av inntektssikringsordningene har vært tydelig under koronapandemien. Folketrygdens regelstyrte utgifter har økt som følge av lavere aktivitet og høyere ledighet. Omfattende midlertidige endringer i ordningene har bidratt ytterligere til å motvirke fall i husholdningenes inntekter, og har dermed dempet fallet i etterspørselen etter varer og tjenester.

En stor andel av dem som står utenfor arbeidslivet mottar en helserelatert ytelse, som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Særlig bekymringsfull er den samlede veksten i disse to ytelsene blant personer under 30 år i løpet av de siste tjue årene. Andelen som mottar sykepenger har falt for denne aldersgruppen i samme periode.2 Det er viktig at unge mennesker med svak tilknytning til arbeidslivet får riktig oppfølging. Spesielt bør ikke oppfølgingen knyttes for tett til diagnostisering av sykdom dersom det ikke er helseproblemer som er deres grunnleggende utfordring. Tett og god oppfølging er uansett viktig for å hjelpe utsatte unge inn i arbeid eller utdanning.

Gode arbeidsinsentiver er avgjørende for høy sysselsetting. Samtidig legger den økonomiske tryggheten inntektssikringsordningene til rette for at personer kan delta i samfunnet selv om de ikke er i stand til å delta i arbeidslivet. Regjeringen vil innrette ordninger slik at disse hensynene balanseres. Risikoen for varig utenforskap øker med lengden på fravær fra arbeidslivet. Det økonomiske tilbakeslaget som følge av koronapandemien har forsterket denne risikoen.

Utenforskap svekker ikke bare velferdsstatens bærekraft, men forsterker også fattigdomsproblemer og kan gi varige integreringsutfordringer. Regjeringen la i juni fram Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, som både beskriver årsaker til at folk faller utenfor og tiltak for å motvirke dette.

De siste års endringer i inntektssikringsordningene har gått i retning av å legge til rette for å kombinere trygd og arbeid. Endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger, som trådte i kraft i hhv. 2018 og 2020, skal gi bedre og mer målrettede stønadsløp, øke insentivene til arbeid og gjøre overgangen tilbake til arbeid enklere. Plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til sosialhjelpsmottakere under 30 år ble innført i 2017. Regjeringen er opptatt av å benytte erfaringer og stadig ny kunnskap i det videre arbeidet med å tilpasse og videreutvikle inntektssikringsordningene og andre virkemidler av betydning for arbeidslinja. Sysselsettingsutvalgets rapporter3 er viktige bidrag inn i dette kunnskapsgrunnlaget.

Regjeringens mål er et samfunn med små forskjeller. Regjeringen vil redusere fattigdom og bidra til sosial mobilitet ved å inkludere flere i arbeidslivet og redusere risikoen for at levekårsutfordringer går i arv. Arbeid gir inntekt og bedrer levekårene og livsmulighetene til enkeltpersoner og familier. Kompetanse og utdanning øker mulighetene på arbeidsmarkedet. Innsatsen mot fattigdom og for et sterkere sosialt sikkerhetsnett omfatter også tiltak under andre departementer.

Mange som står utenfor arbeidslivet har sammensatte utfordringer knyttet til kompetanse, helse, bolig og andre levekårsutfordringer. De trenger samordnet bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen og andre tjenester. Ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører er viktige aktører med et mangfold av virkemidler som bidrar til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, bl.a. ved å få flere inn i arbeidslivet og hindre at mennesker faller utenfor sosiale arenaer.

Behovet for å sikre velferdsordningene gjennom inkludering av flere i arbeidslivet forsterkes av en utvikling der en aldrende befolkning vil føre til markert høyere utgifter til pensjon, helsetjenester og omsorgstjenester. Samtidig blir det med en lavere andel yrkesaktive, færre til å bære kostnadene. Avgangsalderen fra arbeidslivet må økes, samtidig som sysselsettingen for alle aldersgrupper i yrkesaktiv alder må opp. Det er også viktig at det legges til rette for mer heltidsarbeid, og at potensialet i arbeidsstyrken utnyttes best mulig. Å opprettholde samlet arbeidstid har stor betydning for verdiskapingen og bærekraften i offentlige finanser. Regjeringen vil trygge framtidens pensjoner gjennom en ansvarlig økonomisk politikk og fullføre pensjonsreformen med et pensjonssystem som bidrar til at flere står lenger i arbeid.

Regjeringen vil sikre alle en trygg og verdig alderdom, og folketrygdens alderspensjon skal gi et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt og med en god minstesikring. Et arbeid med å reformere pensjonssystemet har pågått siden Pensjonskommisjonen ble nedsatt i 2001.

Fra 2006 er det lovfestet obligatorisk tjenestepensjon til alle arbeidstakere, som tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Det er viktig at også tjenestepensjonene er utformet slik at de støtter opp under målene med pensjonsreformen samt legger til rette for mobilitet mellom privat og offentlig sektor. Omlegging av pensjonsordningen for offentlig ansatte, som innebærer at offentlig sektor i framtiden fullt ut vil være omfattet av pensjonsreformen, gir økte insentiver til å stå lenger i arbeid også for offentlig ansatte.

For å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet og et robust og forutsigbart pensjonssystem, må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. På enkelte punkter er det imidlertid behov for å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet for å sikre måloppnåelsen. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene i reformen vil kunne nås.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv

Regjeringen legger til rette for et arbeidsliv med trygghet og fleksibilitet for arbeidstakere, seriøse arbeidsgivere, og et velfungerende trepartssamarbeid med høy organisasjonsgrad. Et sikkert og seriøst arbeidsliv er en forutsetning for helsefremmende arbeid og for å hindre frafall og inkludere flere. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å modernisere og tilpasse rammer og regelverk til framtidens arbeidsliv.

Regjeringen fører en aktiv politikk for å understøtte det seriøse arbeidslivet og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Dette er avgjørende for at arbeidstakere skal ha forsvarlige arbeidsforhold og at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse. Et samordnet og bredt myndighetssamarbeid bidrar til en helhetlig innsats mot arbeidslivskriminalitet. Regjeringen vil følge opp den reviderte strategien mot arbeidslivskriminalitet, og vil styrke innsatsen ytterligere ved opprettelse av et nytt arbeidslivskriminalitetssenter i Troms og Finnmark.

Innsatsen for oppfølging av alvorlige hendelser i petroleumsnæringen styrkes også ytterligere for å ivareta et fortsatt høyt sikkerhetsnivå i petroleumsvirksomheten.

Koronapandemien har påvirket arbeidsmiljøet, både på arbeidsplasser der smitteverntiltak er blitt satt inn og knyttet til endrede arbeidsformer som økt digitalisering og mer bruk av hjemmearbeid mv. Regjeringen vil følge utviklingen videre, bl.a. gjennom igangsatte kunnskapsprosjekter.

Norge har og skal ha en høy standard på arbeidsmiljøet. Et arbeidsliv som ivaretar helse, miljø og sikkerhet, ryddige arbeidsforhold og et kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene, vil bidra til et helsefremmende arbeidsliv. Dette vil samtidig ivareta et viktig konkurransefortrinn for norske virksomheter.

1.2 Regjeringens viktigste resultater 2017–2021

Økt sysselsetting og redusert ledighet

Etter en langvarig nedadgående tendens, økte sysselsettingsandelen fra midten av 2017 og fram til slutten av 2019. I 4. kvartal 2019 var 67,9 pst. av alle i alderen 15–74 år sysselsatt. Det er 1,2 prosentenheter høyere enn to år tidligere, og om lag på nivå med andelen før den falt som følge av oljekrisen i 2014. Koronapandemien har gitt store utslag i sysselsettingen i 2020 og 2021. Enkelte grupper har problemer med å få en god og varig tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen har iverksatt flere målrettede tiltak rettet mot de som er spesielt utsatt i arbeidsmarkedet.

Inkludering av flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en i arbeid

Målet for inkluderingsdugnaden er å få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en i arbeid. Dette skal skje gjennom å senke terskelen for arbeidsgivere som vil rekruttere fra dugnadens målgrupper, styrke samarbeidet om helsemessig og arbeidsrettet oppfølging av personer med psykiske lidelser eller rusproblemer samt kvalifisere flere til deltakelse i arbeid. Inkluderingsdugnaden innebærer et samarbeid mellom ulike aktører, på tvers av sektorer. Gjennom inkluderingsdugnaden har satsingen på individuell jobbstøtte (IPS) økt betydelig. IPS tilbys i et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten og har gjennom tidligere evalueringer vist seg å være et effektivt virkemiddel for økt deltakelse i arbeid for personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Flere av Arbeids- og velferdsetatens virkemidler er utvidet og/eller forenklet gjennom inkluderingsdugnaden. Dette gjelder bl.a. ordningen med lønnstilskudd og opplæringstilbudet for personer som mangler nødvendige kvalifikasjoner. Bruken av lønnstilskudd har økt noe gjennom 2020 og 1. halvår 2021, og flere fra prioriterte grupper av arbeidssøkere deltar i fag- og yrkesopplæring. Kontakt med lokalt arbeidsliv og tilbud om god rekrutteringsbistand til arbeidsgivere er vektlagt gjennom flere markedskontakter i Arbeids- og velferdsetaten.

Inkluderingsdugnaden ble i 2020 påvirket av koronapandemien og smitteverntiltakene. Mens det før pandemien kunne ses en positiv utvikling i overgang til arbeid for utsatte grupper, møtte inkluderingsdugnadens målgrupper et vanskeligere arbeidsmarked i 2020 og 2021.

Regjeringen iverksatte som følge av endringene i arbeidsmarkedet en kraftfull satsing på arbeidsmarkedstiltak i 2021. Dette inkluderte også satsing på inkluderingsdugnaden, herunder en økning av innsatsen knyttet til individuell jobbstøtte (IPS) og ansettelse av egne opplæringskoordinatorer for å styrke tilbudet om kvalifisering. Innsatsen videreføres i 2022.

For staten er det satt et mål om at minst 5 pst. av de nyansatte skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. En undersøkelse fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring viser at statlige virksomheter har hatt en klar økning i antallet nyansettelser fra målgruppen i løpet av de siste tre årene med inkluderingsdugnad, og det jobbes aktivt med tiltak for å rekruttere flere fra målgruppen. Samtidig når et flertall av de statlige virksomhetene ikke 5 pst.-målet. Ifølge årsrapporter fra ulike departementer var 2,2 pst. av alle ansettelsene fra målgruppen i 2019, mens tallet ble noe redusert i 2020, til 2 pst. Dette viser at det er behov for ytterligere innsats for å nå inkluderingsdugnadens mål i statlig sektor.

Forsterket innsats for ungdom

Unge er en utsatt gruppe i arbeidsmarkedet. Unge har derfor lenge vært prioritert ved oppfølging og tildeling av arbeidsmarkedstiltak fra Arbeids- og velferdsetaten. Denne prioriteringen ble forsterket ved iverksetting av regjeringens ungdomsinnsats, som er rettet mot ledige og personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år. Arbeids- og velferdsetaten er tilført nødvendige ressurser til oppfølging av unge i årene etter 2017. Satsingen innebærer at unge som ikke er i arbeid, utdanning eller annen relevant aktivitet, raskt skal få tilbud om individuelt tilpasset arbeidsrettet oppfølging. Oppfølgingen skal motivere til jobbsøking og overgang til arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet. Innsatsen er avgjørende for å unngå langvarig passivitet og at unge blir stående varig utenfor arbeidslivet.

NAV-kontorenes oppfølging av unge blir ofte organisert i tverrfaglige team med ungdomskontakter og egne jobbspesialister. Ungdomsveilederne har færre brukere i sin portefølje enn hva som er vanlig i Arbeids- og velferdsetaten, og kan gi tettere oppfølging av unge som trenger det. NAV-kontorene samarbeider med videregående skoler, helsesektoren, barnevernet mv. i dette arbeidet. Samhandlingen mellom NAV-kontorene og lokale arbeidsgivere om ulike samarbeidsprosjekt for ungdom har økt.

For å styrke oppfølgingen av unge med psykiske helseproblemer ble det i 2021 iverksatt et forsøk med individuell jobbstøtte for denne målgruppen (IPS ung).

Fafos evaluering av den første fasen av ungdomsinnsatsen i perioden 2017–2018 viser at oppfølging av unge prioriteres ved NAV-kontorene, og de finner flere positive virkninger av innsatsen. Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2021 viser at 82 pst. av målgruppen er i arbeidsrettet aktivitet eller under medisinsk behandling innen åtte uker.

Ungdom som faller ut av skoleløpet, skal primært tilbake i utdanning. Evalueringen viser at ungdomsinnsatsen har hatt en positiv effekt på sannsynligheten for at unge ledige går over i utdanning. Unge som har utfordringer med å gjennomføre opplæring som arbeidsmarkedstiltak, vil fra 2021 kunne få tilbud om oppfølgingstjenester fra NAV-kontoret i opplæringsperioden.

For å bidra til at unge med behov for arbeidsrettet bistand kan få arbeidserfaring, innførte regjeringen i 2021 et nytt arbeidsmarkedstiltak i form av et tilskudd til offentlige og private virksomheter som tar inn unge på fire ukers sommerjobb.

Tilrettelagte opplæringstilbud til de som trenger det

Personer som ikke har fullført videregående opplæring, blir i større grad stående utenfor arbeidslivet og flere blir avhengige av helserelaterte ytelser. Regjeringen innretter derfor politikken både for å redusere frafall fra normert gjennomføring blant unge og for å øke mulighetene for senere fullføring for voksne.

I Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv understrekes betydningen av å satse på tidlig, forebyggende innsats mot frafall fra skole og et godt samarbeid om tilrettelagte opplæringstilbud til de som trenger det. Det foreslås tiltak som vil styrke samarbeidet mellom NAV-kontoret og oppfølgingstjenesten om forebygging av frafall fra videregående skole blant unge, og tiltak for å styrke samarbeidet mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og fylkeskommunen om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne som står utenfor arbeidslivet. I den sammenheng vises det også til satsing gjennom Utdanningsløftet, hvor fylkeskommunen i 2020 og 2021 er gitt midler til videregående opplæring for ledige og permitterte uten opplæringsrett.

Det er også iverksatt nye forsøk med modulbasert fagopplæring for å gi flere et tilrettelagt tilbud, og det ble gitt økte midler til kurs i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen. Kunnskapsdepartementet står for oppfølgingen av dette, og forslag til nye grep og satsinger ble bl.a. lansert i Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.

Strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet

Regjeringen la i august 2021 fram en strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet. Strategien følger opp tiltak og anbefalinger for å sikre økt innovasjon i arbeids- og velferdsforvaltningen i Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv.

Et viktig budskap i meldingen er at selv om vi i Norge har et godt velferdsapparat, står vi overfor en rekke utfordringer som gjør det nødvendig å satse på nytenking og innovasjon. Særlig er det behov for å legge bedre til rette for at flere gode krefter får bidra med nye, innovative løsninger på arbeids- og velferdsfeltet. Mer skreddersydde løsninger og nye metoder vil kunne legge grunnlag for bedre resultater og flere i arbeid og aktivitet. Strategien vil bidra til mer fleksibilitet, kreativitet og lokale løsninger i arbeids- og velferdsforvaltningen. Målet er et bedre tilbud til brukere av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og flere i jobb eller utdanning.

Strategien følger også delvis opp Granavolden-plattformen der det er lagt opp til å invitere ideelle leverandører på arbeids- og velferdsfeltet for å utvikle en strategi som sikrer utvikling av ideell sektors rolle og tilbud.

Strategien består av fire innsatsområder: Øke bruken av innovative anskaffelser for arbeidsmarkedstiltak, øke kunnskapen og kompetansen om innovative anskaffelser og sosialt entreprenørskap, prøve ut nye finansieringsmodeller for sosial innovasjon og særskilte tiltak for å utvikle ideell sektors rolle og tilbud på arbeids- og velferdsfeltet.

Bedre samordning av bistanden til personer med nedsatt arbeidsevne pga. helseproblemer

Mange som står utenfor arbeid, har helsemessige utfordringer. Det er et mål for regjeringen at flere med nedsatt arbeidsevne pga. ulike helseproblemer skal kunne delta i arbeidslivet. Forskning viser at arbeid og aktivitet i mange tilfeller kan være helsefremmende. Mange med helseproblemer har behov for samtidig bistand fra både arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene for at målet om økt arbeidsdeltakelse og bedre helse skal nås. Det er over tid tatt flere grep for å bedre denne samhandlingen, både hos sentrale myndigheter og ute i tjenestene som ytes til denne gruppen. Dette omfatter bl.a. felles styringssignaler fra Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og felles faglig utviklingsarbeid i Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. Videre er utbredelsen av ulike modeller for tjenestesamhandling knyttet til muskel-/skjelettplager og psykiske helseplager, herunder tiltakene HelseIArbeid og IPS – individuell jobbstøtte, økt. Regjeringen vil fortsatt arbeide for å videreutvikle samarbeidet mellom arbeids- og velferdstjenestene og helse- og omsorgstjenestene. Som ledd i dette har Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet fått et oppdrag om å undersøke barrierer og mulige tiltak for tettere og mer systematisk tjenestesamhandling.

Inntektssikringsordningene

Utvidede muligheter til å ta utdanning med dagpenger

Fra 1. oktober 2021 ble det innført et nytt, permanent regelverk som gir utvidede muligheter for helt ledige og helt permitterte til å ta opplæring og utdanning med dagpenger. Endringene innebærer en vesentlig utvidelse av mulighetene for ledige og permitterte til å skaffe seg nødvendige kvalifikasjoner for å komme i arbeid, ved at det gis rett til dagpenger under opplæring og utdanning på dagtid under visse vilkår. Regelverket prioriterer fag- og yrkesopplæring fra videregående nivå og fagskoler fordi etterspørselen etter slik utdanning antas å øke i årene framover.

Mulighetene for å skaffe seg ny kunnskap er spesielt tilrettelagt for helt ledige og helt permitterte som ikke har fullført grunnskole og videregående opplæring, men det gis også muligheter til å ta høyere utdanning.

Endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger

For å få en raskere avklaring av arbeidsevnen og økt overgang til arbeid, er det gjort en rekke endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger med virkning fra 2018. Endringene innebar tre hovedgrep – en smalere inngang til ordningen, et strammere stønadsløp, og styrkede arbeidsinsentiver i ordningen. Sentralt her står tidligere igangsetting av arbeidsrettet aktivitet, større grad av samtidighet mellom behandling og aktivitet, samt tettere og mer målrettet oppfølging. Arbeids- og velferdsetatens driftsramme er styrket med det formål å styrke oppfølgingen av AAP-mottakere.

Fra 1. februar 2020 ble minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger til nye mottakere under 25 år redusert fra 2 G til 2/3 av 2 G, og ung ufør-tillegget ble avviklet for alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder. Bakgrunnen for å redusere ytelsen er at det ikke bør være slik at det på kort sikt er mer lønnsomt for unge mennesker å gå på trygd enn å arbeide eller ta utdanning. Formålet med å avvikle ung ufør-tillegget for mottakere av arbeidsavklaringspenger, var å bidra til å redusere sykdomsfokuset i denne perioden og øke fokus på oppfølging med sikte på overgang til arbeid eller utdanning.

Regelendringene vil ha effekt på ulike tidspunkt, og det vil derfor ta tid før en får mer fullstendig kunnskap om effekter av alle sider av regelverksendringene.

Flere foreldre har fått rett til pleiepenger

Pleiepengeordningen ble reformert med virkning fra oktober 2017. Regelverket ble forenklet, slik at det ble lettere å forstå. Mange flere foreldre har fått rett til pleiepenger, ved at inngangskriteriene ble endret slik at også mindre alvorlige tilstander ble inkludert. Grensen for barnets alder ble også økt fra 12 til 18 år. Det ble videre åpnet for gradert ytelse ned til 20 pst., mot tidligere 50 pst. To omsorgspersoner kan få stønad samtidig. Det er gitt mulighet for gradering pga. behov for hvile som følge av nattevåk og behov for å være i beredskap når barnet har tilsyn av andre. Dersom barnet dør i stønadsperioden er det mulighet for fortsatte pleiepenger i seks uker eller tre måneder, avhengig av lengden på den forutgående stønadsperioden.

Etter pleiepengereformen i 2017 økte bruken av ordningen umiddelbart. I løpet av 2017 benyttet nær 10 400 omsorgspersoner seg av ordningen (gammel og ny ordning). To år senere var antallet kommet opp i 12 600. Utbetalinger til pleiepenger ved pleie av sykt barn har økt fra om lag 500 mill. kroner i 2017 til lag 800 mill. kroner i 2019.

Pleiepengeordningen og effektene av reformen og de etterfølgende endringene, evalueres av Oxford Research. Sluttrapport skal legges fram i oktober 2022.

Plikt til norskopplæring i sosialtjenesteloven

For en vellykket integrering er det viktig at de som bor i Norge lærer seg norsk og kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen har i Granavolden-plattformen sagt at den vil stille krav om å delta i norskopplæring for mottakere av økonomisk sosialhjelp, som pga. manglende norskferdigheter ikke er selvhjulpne. På bakgrunn av dette fremmet departementet høsten 2020 en lovproposisjon med forslag om endringer i aktivitetsplikten i sosialtjenesteloven for å bidra til at kommunen tar ansvar for å hjelpe og stille krav til mottakere av økonomisk sosialhjelp som trenger bedre norskkunnskaper for å komme i arbeid. De foreslåtte endringene om norskopplæringsplikt og vurderingsplikt ved vedtak om økonomisk sosialhjelp trådte i kraft 1. januar 2021.

Midlertidige endringer i inntektssikringsordningene som følge av koronapandemien

Koronapandemien og smitteverntiltakene har preget norsk økonomi og arbeidsliv sterkt både i 2020 og 2021, og har hatt store konsekvenser både for bedrifter og enkeltpersoner. Regjeringen har derfor iverksatt omfattende midlertidige endringer i folketrygdens ordninger for å bidra til å redusere arbeidsgivers utgifter ved permittering. Det ble også gjort endringer som styrker inntektssikringen for ledige og permitterte, samt en ordning som gir feriepenger av dagpenger. Videre ble det innført nye midlertidige ordninger for lærlinger, selvstendig næringsdrivende og frilansere som mistet sitt inntektsgrunnlag.

Det ble gjort en rekke midlertidige endringer i regelverkene for sykepenger, omsorgspenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet. Det ble også innført en kompensasjonsordning i form av sykepenger for arbeidstakere som ble rammet av innreiserestriksjonene som ble innført 29. januar 2021, for å kompensere for tapt inntekt som følge av innreiseforbudet. Særreglene har bidratt til å støtte opp om etterlevelsen av karanteneplikten, begrense arbeidsgivers utgifter, sikre inntekt til dem som får sin arbeidsevne avklart av Arbeids- og velferdsetaten og kompensere arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere for tapt inntekt som følge av pandemien.

Videre har de midlertidige endringene i inntektssikringsordningene bidratt til å dempe fallet i etterspørselen fra husholdningene. Folketrygdens utgifter har økt betydelig som følge av lavere aktivitet og høyere ledighet. De fleste midlertidige tiltakene har blitt justert flere ganger i løpet av denne perioden.

I den innledende fasen av pandemien var det avgjørende at de økonomiske tiltakene kom raskt på plass for å sikre nødvendig inntekt innen rimelig tid for de som ble rammet av smittevernstiltakene. Riksrevisjonen har i sin rapport om bevilgninger til Arbeids- og velferdsetatens tiltak under koronapandemien konkludert med at de økonomiske tiltakene i hovedsak kom raskt på plass.

De midlertidige tiltakene trappes nå ned, for å stimulere til aktivitet, økt sysselsetting og omstilling.

Ny offentlig tjenestepensjon

En modernisert offentlig tjenestepensjon har vært den siste store brikken som manglet for å fullføre pensjonsreformen. Regjeringen og partene i arbeidslivet ble 3. mars 2018 enige om en avtale om ny pensjonsløsning i offentlig sektor som er tilpasset pensjonsreformen og som sikrer arbeidslinjen gjennom å stimulere til forlengede arbeidsliv. Stortinget har vedtatt nødvendige lovendringer for å følge opp avtalen og den nye opptjeningsmodellen trådte i kraft fra 1. januar 2020.

Ny etterlatteordning i folketrygden

I 2020 ble det vedtatt endringer i folketrygdens ytelser til etterlatte. Det er vedtatt at dagens etterlattepensjon, som kan gis inntil den gjenlevende blir alderspensjonist, skal omgjøres til en tidsbegrenset ytelse som i utgangspunktet skal gis i tre år etter dødsfallet. Regelverket for ytelser til gjenlevende barn er forenklet og satsene økt. De særlige fordelene som i dag gis til gjenlevende som mottar uføretrygd eller alderspensjon skal fases ut over tid. På grunn av nødvendige administrative forberedelser kan endringene tidligst tre i kraft fra 2023.

Plikten til å fratre sin stilling ved nådd særaldersgrense er fjernet

Personer med en aldersgrense på 60, 63 og 65 år, hadde tidligere en plikt til å fratre stillingen når de passerte aldersgrensen. Med virkning fra 1. juli 2021 er denne plikten opphevet. Vedkommende kan nå velge å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen på 70 år, gitt at han eller hun fyller vilkårene for fortsatt å inneha stillingen. Lovendringen styrker arbeidslinja.

Seriøst og sikkert arbeidsliv og styrket bekjempelse av arbeidslivskriminalitet

Regjeringen har styrket innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Et hovedgrep i innsatsen er det tverretatlige myndighetssamarbeidet. Det er etablert et bredt samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten. Også andre offentlige myndigheter medvirker, både gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Det er i perioden 2015–2021 opprettet syv a-krimsentre og regjeringen foreslår at det i 2022 også opprettes et nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark.

De samarbeidende etatene erfarer at gjennom felles innsats og koordinert bruk av de samlede sanksjonsmulighetene oppnås en mer effektiv myndighetskontroll. Etatssamarbeidet omfatter også kunnskapsinnhenting og forebyggende virksomhet knyttet til å gjøre markedet for de useriøse og kriminelle mindre. Etatene vurderer det som sannsynlig at den felles innsatsen har redusert utvalgte sentrale trusselaktører sin kapasitet.

Myndighetene samarbeider med partene i arbeidslivet om innsats rettet mot næringer og bransjer der utfordringene er størst. Det ble i 2018 opprettet et nytt treparts bransjeprogram for bilbransjen. Dette kommer i tillegg til de tidligere tre opprettede bransjeprogrammene innen renhold, uteliv og deler av transportnæringen. Stortinget har vedtatt hjemmel for etablering av en godkjenningsordning knyttet til bilbransjen, og Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på å fastsette forskrift for godkjenningsordningen i løpet av høsten 2021.

Det er videre gjort flere endringer i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskriftsverk, som vil bidra til et fortsatt seriøst og sikkert arbeidsliv. Bl.a. gjelder dette regler for varsling, innleie- og likebehandling, lønnstyveri, lønnsbetaling over bank og innaskjærs yrkesdykking mv. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet veileder om regelverket innen sine ansvarsområder, og fører tilsyn med at virksomhetene følger opp sitt HMS-ansvar.

Modernisering og effektivisering av Arbeids- og velferdsetaten

En mest mulig effektiv forvaltning frigjør ressurser til oppfølging av dem som trenger det mest. Utviklingen av digitale tjenester tar utgangspunkt i innbyggernes behov og forutsetninger og endrer måten Arbeids- og velferdsforvaltningen tilbyr sine tjenester på. I tråd med regjeringens strategier for en innovativ og effektiv offentlig forvaltning i Meld. St. 14 (2020–2021) Perspektivmeldingen 2021, er det lansert flere nye digitale løsninger for både brukere, arbeidsgivere og saksbehandlere.

IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten har bidratt og vil fortsatt bidra til å automatisere og digitalisere arbeidsoperasjoner som egner seg for dette. Prosjekt 1 og Prosjekt 2 i moderniseringen er avsluttet. Prosjekt 3 ble startet opp i 2019 og pågår fortsatt. I 2021 ble det startet opp et Prosjekt 4 i moderniseringen, der bl.a. IKT-løsningen for arbeidsrettede ytelser som dagpenger og arbeidsavklaringspenger vil bli modernisert.

Nav.no brukes stadig mer. Et brukervennlig nav.no og en målrettet satsing på IKT i Arbeids- og velferdsetaten vrir flere ressurser til oppfølging som er tilpasset den enkeltes behov og som bidrar til raskere overgang til arbeid. IKT-moderniseringen vil samlet gi netto besparelser (helårseffekt) i størrelsesorden 450 mill. kroner på Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett. Dette bidrar både til en vridning av ressurser internt i Arbeids- og velferdsetaten og til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen.

2 Profil og satsingsområder

2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier

Arbeids- og sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 2022 er på 529,6 mrd. kroner. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene inkludert lånetransaksjoner på om lag 13 mrd. kroner, eller 2,5 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2021. Budsjettansvaret for boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, yrkesskadeforsikring og gruppelivsforsikring foreslås overført til KMD fra 2022. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Overføringen utgjør totalt 11 715 mill. kroner, hvorav 11 400 mill. kroner er lånetransaksjoner.

Budsjettforslaget for 2022 for de G-regulerte ytelsene inkluderer anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2022 og overhenget fra trygdeoppgjøret fra 2021. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2022 med til sammen 13 mrd. kroner.

Endringene sammenlignet med Saldert budsjett 2021 påvirkes av at utviklingen i 2021 har avveket fra det som lå til grunn for budsjettforslaget for 2021. Dette skyldes flere forhold, men spesielt konsekvensene av koronapandemien. For å illustrere dette, sammenligner tabellen under forslaget til budsjett for 2022 med siste anslag på regnskap for 2021 for utgifter til folketrygden og Saldert budsjett 2021.

Utgifter under folketrygden i mill. kroner¹

En oversikt over realveksten for sentrale ytelser i folketrygden under Arbeids- og sosialdepartementet er gitt i tabellen Utviklingen i folketrygdens ytelser etter stønadstype 2009–2021 under punkt 3.7 Utvikling i folketrygdens utgifter.

2.2 Satsinger og hovedprioriteringer

Koronapandemien og tiltakene for å møte denne har hatt store konsekvenser for norsk arbeids- og samfunnsliv. Regjeringen har ført en kraftfull politikk, og innført omfattende tiltak for å dempe konsekvensene av pandemien. Ved overgang til «en normal hverdag med økt beredskap» vil hverdagen bli mer som før pandemien startet. Store deler av befolkningen er vaksinert, og regjeringen har avviklet de fleste av de nasjonale smitteverntiltakene. Regjeringen vil følge smittesituasjonen og behov for tilpassede tiltak nøye, og ved behov komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regjeringens arbeid er nå rettet mot å håndtere den kortsiktige situasjonen på en best mulig måte, og samtidig legge til rette for en god, langsiktig utvikling. Det må skapes flere jobber, særlig i privat sektor. Gode inntektssikringsordninger gir økonomisk trygghet for den enkelte og bidrar dermed også til å understøtte omstillingsevnen. Ordningene bidrar også til å utjevne inntektsforskjeller. Tryggheten som velferdsordningene gir den enkelte, legger til rette for inkludering i øvrig samfunnsliv for personer som ikke er i stand til å delta i arbeidslivet på kort eller lang sikt. Pandemiutbruddet har vist betydningen av gode velferdsordninger. Inntektssikring og trygghet for dem som står utenfor arbeidslivet, må likevel avveies mot gode insentiver til arbeid.

Regjeringen vil legge til rette for et arbeidsliv som gir trygge rammer for både arbeidstakere og seriøse arbeidsgivere. Et sikkert og seriøst arbeidsliv er bl.a. viktig for å hindre ulykker og skade, og er en forutsetning for at de seriøse virksomhetene ikke skal tape i konkurransen med de useriøse. Innsatsen rettet mot utsatte bransjer, useriøsitet, arbeidslivskriminalitet samt sikkerhet mot alvorlige hendelser i petroleumsvirksomheten vil derfor fortsettes og styrkes.

Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag bygger opp under et velfungerende arbeidsmarked og et mer inkluderende arbeidsliv som skal stimulere til arbeid og selvforsørgelse.

Regjeringens tiltak og virkemidler skal møte de langsiktige utfordringene knyttet til å

• Øke sysselsettingsgraden

• Skape et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv

• Sikre gode velferdsordninger

Samtidig skal regjeringens tiltak og virkemidler møte dagens utfordringer knyttet til konsekvensene av koronapandemien på en god måte. Tiltak under Arbeids- og sosialdepartementet har bidratt til å dempe konsekvensene for berørte virksomheter, til å sikre inntekt for dem som har mistet inntekt som følge av pandemien og smitteverntiltak, og til å hindre unødvendige oppsigelser. Nå er det viktig å legge til rette for å skape mer og inkludere flere, ikke minst gjennom å legge til rette for et effektivt privat næringsliv.

Regjeringen prioriterer tiltak og virkemidler som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen har over flere år gjennomført en inkluderingsdugnad og intensivert innsatsen for å få flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en inn i arbeidslivet.

Et sentralt mål med pensjonsreformen er at flere står lenger i arbeid. En fullføring av pensjonsreformen er derfor viktig. For å sikre et robust og forutsigbart pensjonssystem, må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. På enkelte punkter kan det imidlertid være behov for å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet for å sikre måloppnåelsen. Det er nedsatt et utvalg som skal beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene i reformen vil kunne nås. Utvalget skal videre se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft. Velferdsordningene må være bærekraftige. De må tilpasses i tråd med erfaringer og ny kunnskap for å gi gode insentiver til inntektsgivende arbeid for dem som helt eller delvis kan arbeide.

Forvaltningen må effektiviseres og gjøres mer brukerorientert gjennom digitalisering. Gjennom modernisering av IKT-systemene blir det utviklet gode digitale tjenester til brukerne, og det kan frigjøres ressurser til å gi individuell bistand til dem som trenger det.

I det følgende gis en overordnet omtale av de viktigste satsingene og prioriteringene for 2022 på Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde.

2.2.1 Arbeidsmarkedspolitikken

Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften.

For å bidra til lav ledighet og høy yrkesdeltakelse, må de arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Koronapandemien har preget norsk økonomi og arbeidsmarkedet sterkt også i 2021, men i takt med gjenåpningen av samfunnet har stadig flere kommet tilbake i jobb. Den registrerte ledigheten er ved utgangen av august lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene og ventes å falle ytterligere i 2022. Til tross for at etterspørselen etter arbeidskraft ventes å bli høy neste år, kan det være ubalanser i arbeidsmarkedet, med fortsatt høyere ledighet enn før pandemien for noen yrkesgrupper, f.eks. grupper tilknyttet reiseliv, samtidig som det kan bli knapphet på andre typer arbeidskraft. Flere arbeidsledige har dessuten vært uten arbeid i lang tid, noe som øker risikoen for varig frafall fra arbeidslivet. I en situasjon med flere langtidsledige og flere ledige i andre prioriterte grupper, samt tegn til ubalanser i arbeidsmarkedet, må arbeidsmarkedspolitikken innrettes særlig med sikte på å unngå at langtidsledigheten forblir på et høyt nivå, og sikre at utsatte grupper får den bistanden de trenger for å komme i arbeid.

Det legges til rette for at arbeidsledige søker aktivt og bredt, og kan ta arbeid innenfor nye yrker, gjennom omskolering og opplæring.

De som stod utenfor arbeidslivet før koronapandemien, og som fortsatt står utenfor, stiller særlig svakt når arbeidsmarkedet tar seg opp igjen. Innsatsen må derfor innrettes slik at de ikke skyves lenger unna arbeidsmarkedet, men får den bistanden de trenger for å komme i jobb.

Regjeringens inkluderingsdugnad skal bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en kommer over i ordinære jobber. Lavere etterspørsel etter arbeidskraft i enkelte bransjer og høyere arbeidsledighet kan gjøre utfordringen mer krevende, og det er viktig at disse gruppene får den bistanden de trenger for å komme i jobb. Regjeringen vil derfor videreføre inkluderingsdugnaden og innsatsen for unge.

Langtidsledigheten har økt mest blant de unge, og mer blant innvandrere enn i majoritetsbefolkningen. Mange unge har lave formelle kvalifikasjoner og liten arbeidserfaring. Det kan være særlig krevende for denne gruppen å komme tilbake i arbeid. Også blant innvandrere som står uten arbeid, særlig de med svake norskkunnskaper og lav formell utdanning, sliter mange med å komme tilbake i jobb. Disse gruppene vil trenge mer bistand fra Arbeids- og velferdsetaten nå enn før krisen.

Arbeidsmarkedspolitikken omtales nærmere under hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Arbeidsmarkedstiltak

Arbeidsledigheten har avtatt betydelig siden 1. halvår 2020, og den anslås å falle videre i 2022. Det legges til grunn at ledighetsnivået i gjennomsnitt vil være noe høyere neste år enn i 2019, men lavere enn gjennomsnittsnivået de siste 20 årene.

Jo lenger helt ledige blir stående uten jobb, desto større er risikoen for å falle varig ut av arbeidsmarkedet. For dem som sto utenfor arbeidslivet før koronapandemien, og som fortsatt står utenfor, er utfordringene blitt enda større. Denne gruppen vil trenge mer bistand fra Arbeids- og velferdsetaten enn før krisen.

Regjeringen vil holde et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene for arbeidssøkere inn i 2022. Den forventede nedgangen i ledigheten reduserer behovet for arbeidsmarkedstiltak sammenlignet med innsatsen i 2021, samtidig som det fortsatt er stort behov for tiltak for utsatte grupper. Beregningsteknisk legges det opp til et tiltaksnivå på om lag 60 300 plasser, en nedgang på om lag 2 000 plasser sammenlignet med planlagt nivå i 2021. Arbeidsmarkedstiltakene vil ligge på et høyere nivå enn før koronapandemien.

Den fortsatt sterke innsatsen innenfor arbeidsmarkedstiltakene vil bidra til å få ledige raskere i jobb, og motvirke at ledigheten biter seg fast på et høyere nivå med fare for at flere blir stående varig utenfor arbeidslivet. Bevilgningen gir rom for å videreføre inkluderingsdugnaden og ungdomsinnsatsen, herunder oppfølgingen av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Regjeringen vil som en oppfølging av Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, styrke Arbeids- og velferdsetatens muligheter til å gjennomføre kvalitativt arbeid med utsatte grupper. Nye initiativer knyttet til innovative anskaffelser, oppfølging av unge gamere, bedre samarbeid med oppfølgingstjenesten og forsøk for personer som trenger en lengre periode med opplæring, vil bli iverksatt i 2022. Videre skal det som et forsøk innføres en ny felles finansieringsordning for Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunene som skal støtte opp om gjennomføring av tilrettelagt videregående opplæring.

I forbindelse med Prop. 79 S (2020–2021) ble bevilgningen til forsterket oppfølging i regi av Arbeids- og velferdsetaten styrket med 50 mill. kroner for å følge opp langtidsledige og permitterte med kort tid igjen av dagpengeperioden. Målet med innsatsen er at flere skal komme tilbake i arbeid innen dagpengeperioden utløper. Innsatsen videreføres i 2022.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket kan arrangeres i skjermede virksomheter eller i ordinært arbeidsliv. Regjeringen foreslår å fortsatt styrke innsatsen for denne gruppen ved å øke bevilgningen til VTA i 2022 slik at nivået i 2. halvår 2021 videreføres. Samlet innebærer det en sterk vekst i antall VTA-plasser i perioden 2018–2022.

Se hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting og programkategori 09.30 Arbeidsmarked for nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltakene.

Strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet

Regjeringen la i august 2021 fram en strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet, jf. også omtalen over. Strategien følger opp tiltak og anbefalinger om å sikre økt innovasjon i arbeids- og velferdsforvaltningen i Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som i all hovedsak vil følge opp at tiltakene i strategien realiseres over tid. Arbeids- og velferdsetaten foreslås styrket med 11,6 mill. kroner i 2022 for oppfølging av strategien.

Tiltakspenger – harmonisering med laveste sats for dagpenger

Tiltakspenger kan gis til tiltaksdeltakere som ikke mottar stønader til livsopphold fra folketrygden. Det er ikke krav om tidligere arbeidsinntekt. Minste dagsats for tiltakspenger er i dag noe høyere enn minstesats for dagpenger. Det kan virke urimelig at en som ikke har jobbet nok til å opptjene seg rett til dagpenger, kan få en høyere ytelse enn en som har vært i arbeid og tjent opp rett til dagpenger. For å harmonisere tiltakspengene med dagpengene, foreslår regjeringen at det fra 1. januar 2022 innføres en felles dagsats for alle som mottar tiltakspenger, tilsvarende minste sats på dagpenger. Forslaget innebærer en reduksjon i utgiftene til tiltakspenger under kap. 634, post 76. Se nærmere omtale under programkategori 09.30. Samtidig innebærer forslaget en økning til kommunenes rammetilskudd i 2022, for å kompensere for merkostnader til økonomisk sosialhjelp som forslaget antas å gi, se også omtale i Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Endringer i regelverket for dagpenger og permitteringer

For å møte situasjonen med høy ledighet og mange permitterte som følge av koronapandemien, ble det gjort midlertidige endringer i regelverket for dagpenger og permitteringer i 2020. Bl.a. ble kompensasjonsgraden i dagpengeordningen økt, og kravet til minsteinntekt redusert. Dagpengeperioden har vært forlenget i flere omganger.

Flere midlertidige tiltak ble avviklet høsten 2020, men gjeninnført i 1. halvår 2021 i forbindelse med at smitten økte i starten av året. 1. oktober 2021 avvikles en rekke tiltak. Dagpengeperioden er imidlertid forlenget ut oktober 2021 for ledige og permitterte dagpengemottakere som ellers hadde gått ut maksimal stønadsperiode. I tillegg er de midlertidige bestemmelsene om høy sats (80 pst. kompensasjon for grunnlag opp til tre ganger grunnbeløpet) og at alle mottakere får avkortet dagpengene opp til 60 pst. av vanlig arbeidstid forlenget for samme periode.

Det videreføres en midlertidig ordning med feriepenger basert på dagpenger utbetalt i 2021, som utbetales sommeren 2022. Ordningen gjelder dem som har vært ledige og mottatt dagpenger i mindre enn 52 uker. Sammenlignet med 2021, foreslås det at ordningen i større grad målrettes mot personer med lange ledighetsperioder.

Fra 1. oktober 2021 ble det innført et nytt, permanent regelverk som gir utvidede muligheter for helt ledige og helt permitterte til å ta opplæring og utdanning med dagpenger.

Fra 1. januar 2022 foreslår regjeringen å redusere perioden med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker i løpet av 18 måneder fra 1. juli 2020, og at det unntaksvis åpnes for en forlengelse til 52 uker innenfor en 18-månedersperiode. Videre foreslår regjeringen å oppheve særregler om rett til dagpenger for fiskere og fangstmenn fra 1. januar 2022.

Se hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting og programkategori 33.30 Arbeidsliv for nærmere omtale av dagpenger og permittering.

2.2.2 Nytt unntak fra maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger

Stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger er avgrenset til tre år, med mulighet for forlengelse i inntil to år etter særlige unntaksregler. Bl.a. kan det gis forlengelse dersom mottaker først etter langvarig utredning har begynt med medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet aktivitet. Lang ventetid på behandling gir derimot ikke rett til forlengelse etter gjeldende regelverk. Lang ventetid i helsevesenet er ofte forhold verken mottaker eller Arbeids- og velferdsetaten kan påvirke. Det kan virke urimelig at mottaker skal bære byrden for ventetid i helsevesenet, dersom ventetiden ikke skyldes forhold mottaker selv rår over.

Regjeringen foreslår derfor å innføre et nytt unntak fra maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger med virkning fra 1. juli 2022 hvor det gis mulighet til forlengelse av stønadsperioden ved lang ventetid på behandling. Forslaget innebærer at mottakere av arbeidsavklaringspenger som først etter lang ventetid på behandling har begynt med hensiktsmessig medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet tiltak, skal kunne få rett til forlenget stønadsperiode. Med lang ventetid menes ventetid som har vart om lag ett år. Regjeringen foreslår også at ventetid på behandling og tid som har gått med til utredning vurderes samlet. Dvs. at det kan bli gitt unntak selv om ventetiden på behandling og tid som har gått med til utredning hver for seg ikke er å anse som langvarige. Muligheten til forlenget stønadsperiode vil være inntil to år, på linje med gjeldende unntaksregler. Det anslås at forslaget vil medføre en merutgift på om lag 11 mill. kroner i 2022. Den anslåtte helårseffekten av forslaget fra 2027 er 180 mill. kroner.

2.2.3 Arbeids- og velferdsetaten

Regjeringen foreslår å øke Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning med 50 mill. kroner for å bidra til en styrking av etaten.

Styrkingen av Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning i 2020 og 2021 i forbindelse med følgene av koronapandemien ble foreslått overfor Stortinget som midlertidige. Regjeringen foreslår en ettårig bevilgningsøkning på 75 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten i 2022, selv med de gode utsiktene på arbeidsmarkedet og positiv vaksinesituasjon. Dette fordi ettervirkningene av pandemien også vil prege etatens drift i 2022.

IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten

IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten innebærer et langsiktig utviklingsløp, og har fram til og med 2020 bestått av tre prosjekter som skal etablere moderne systemløsninger for Arbeids- og velferdsetatens ytelsesforvaltning. Modernisering av etatens IKT-systemer er nødvendig for å skifte ut svært gamle systemer som ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet og brukervennlige tjenester. Systemene medfører unødvendig mye manuell behandling i ytelsesforvaltningen og gjør det vanskelig å implementere politiske reformer. Målet er å utvikle gode selvbetjeningsløsninger for brukerne, gi innsyn i egen sak og muligheter for digital kommunikasjon med forvaltningen.

Prosjekt 1 og Prosjekt 2 er avsluttet. Prosjekt 3 pågår fortsatt og avsluttes i 2022.

Utviklingen av moderne systemløsninger under kap. 604 videreføres. «Flere i arbeid – enklere, raskere, bedre», som et fjerde prosjekt i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten, ble startet opp med en bevilgning på 60 mill. kroner i 2021. Prosjekt 4 skal legge til rette for en utfasing av systemene Arena og Abetal. Disse systemene håndterer i dag bl.a. vesentlige ytelsesområder som dagpenger og arbeidsavklaringspenger. I prosjektet er det også planlagt å modernisere tjenesteyting og forvaltning av arbeidsmarkedstiltakene.

For 2022 foreslås en bevilgning på 316 mill. kroner samlet til Prosjekt 3 og Prosjekt 4 (utfasing av systemene Arena/Abetal) i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Se programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken for nærmere omtale.

2.2.4 Opprettelsen av et nytt arbeidslivskriminalitetssenter i Troms og Finnmark

Generelt har arbeidslivskriminalitet alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet ellers. Det kan i tillegg føre til redusert verdiskaping og svekke grunnlaget for velferden. For å opprettholde tilliten i arbeidslivet er det av stor betydning at lover og regler følges og at kriminelle aktører får redusert sitt handlingsrom.

I Nord-Norge er utfordringsbildet knyttet til arbeidslivskriminalitet i all hovedsak likt det vi finner ellers i landet, men i tillegg er det også særlige utfordringer knyttet til fiskerinæringen. Disse utfordringene, i tillegg til de store geografiske områdene, tilsier at det er behov for opprettelse av et nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark. Formålet med styrkingen er å bidra til å redusere forekomsten av arbeidslivskriminalitet i Troms og Finnmark.

Erfaringen viser at et tverretatlig samarbeid ytterligere vil forsterkes og effektiviseres ved samlokalisering. Det foreslås derfor en opprettelse av et nytt a-krimsenter for samlokalisering av Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og Arbeids- og velferdsetaten i Alta.

Det foreslås en samlet bevilgning på 42 mill. kroner, fordelt på Arbeidstilsynet (10,8 mill. kroner), Arbeids- og velferdsetaten (6,8 mill. kroner), Skatteetaten (10,8 mill. kroner) og politiet (13,8 mill. kroner). Styrkingen av Arbeidstilsynet er omtalt under hovedmålet om et sikkert og seriøst arbeidsliv og under kap. 640. Styrkingen til Arbeids- og velferdsetaten er omtalt under kap. 605. For omtalen av styrkinger til Skatteetaten vises det til Finansdepartementets budsjettproposisjon og for styrkinger til politiet vises det til Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon.

2.2.5 Styrket oppfølging av alvorlige hendelser i petroleumsnæringen

Selv om sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet har vært høy over tid, kan et fortsatt høyt sikkerhetsnivå likevel ikke tas for gitt. I 2020 er det rapportert en betydelig økning i antall alvorlige hendelser og tilløpshendelser i petroleumsvirksomheten. Petroleumstilsynet har iverksatt et historisk høyt antall granskinger i 2020. Petroleumstilsynets granskinger, som i all hovedsak er særskilte dypdykkende tilsyn, gjennomføres bl.a. også for egen læring og for deling av informasjon for forbedring og læring hos aktørene. Petroleumstilsynet følger i tillegg utviklingen tett når det gjelder det samlede vedlikeholdsetterslepet for petroleumsinnretningene grunnet koronapandemien. For å imøtekomme utviklingen er det nødvendig å styrke og videreutvikle Petroleumstilsynets oppfølging av næringen og å øke læringen etter hendelser. Både tilsynets kapasitet, kompetanse og systemer for informasjonsdeling og samhandling med næringen styrkes.

Formålet med styrkingen er at den skal bidra til forbedret oppfølging av alvorlige hendelser, gi bedre brukerrettet kunnskapsdeling og økt læring og forbedring i næringen – som igjen vil bidra til å redusere antall hendelser og derav redusere risikoen for storulykker.

Det foreslås også at det opprettes en fast ordning for uavhengige granskinger, og at ordningen legges til Statens havarikommisjon. Dette vil bl.a. gi utdypende innsikt i mulige årsaker til hendelser, og sikre at det på faglig og uavhengig grunnlag kan besluttes å iverksette gransking på en rask og effektiv måte med høy kvalitet. Det tas sikte på å avklare rammene for havarikommisjonens ansvar og myndighet med virkning fra 1. juli 2022.

Kompleksiteten i utfordringsbildet gjør at det er nødvendig med en koordinert og målrettet innsats med flere samtidige tiltak. Forslaget innebærer derfor både økt bevilgning til Petroleumstilsynet og til Statens havarikommisjon.

Samlet foreslås en styrking på 22 mill. kroner til styrket oppfølging av alvorlige hendelser i petroleumsnæringen. Herunder foreslås Petroleumstilsynet styrket med 17 mill. kroner (inkl. mva.), som finansieres gjennom økte sektoravgifter. Statens havarikommisjon foreslås styrket med 5 mill. kroner.

Se også omtale under kap. 642 Petroleumstilsynet og under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv, herunder omtalen av sikkerheten i petroleumssektoren. For styrkingen av Statens havarikommisjon se også omtale i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon.

2.2.6 Styrking av tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde

Tolking for hørselshemmede, døve og døvblinde utføres både av fast ansatte tolker ved NAV Hjelpemiddelsentral og av frilanstolker. Retten til tolk er hjemlet i folketrygdloven. Det har tidligere vært misnøye på tolkeområdet, både blant brukere og tolker. Brukerorganisasjonene har bl.a. påpekt at tjenesten ikke er forutsigbar, fordi ikke alle innmeldte tolkeoppdrag blir dekket og at tolketjenestene ikke er av god nok kvalitet.

For å legge til rette for kvalitativt bedre tolketjenester, økt forutsigbarhet for brukerne og bedre muligheter for å ivareta prioriterte oppdrag, ble driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten styrket med 31,8 mill. kroner i 2021. Dette innebærer at antall fast ansatte tolker økes med inntil 34 årsverk fra 2021. For ytterligere å styrke tolketjenesten, foreslås driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten styrket med 23,7 mill. kroner i 2022. Dette vil innebære at antall fast ansatte tolker kan økes med inntil 25 årsverk i 2022. Dette innebærer en samlet økning på inntil 59 årsverk i 2021 og 2022. En må forvente noe mindre bruk av frilanstolker og anslaget for folketrygdens utgifter til tolking i regi av frilanstolker er noe redusert som følge av økningen i antall fast ansatte tolker.

2.2.7 Styrking av økonomisk rådgivning

Det er behov for å bedre tilbudet og tilgjengeligheten til økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dagens tjenestetilbud innen økonomisk rådgivning bygger i hovedsak på personlig oppmøte på NAV-kontoret. Det foreslås å styrke Arbeids- og velferdsetaten med 13 mill. kroner i 2022 til å igangsette et arbeid med å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning.

2.2.8 Endringer i reglene for reduksjon av uføretrygd og uførepensjon fra offentlige og private tjenestepensjonsordninger mot arbeidsinntekt

Et av formålene med uførereformen i 2015 var å gjøre det enklere å kombinere uføretrygd med arbeid, men uføres arbeidsinnsats har ikke økt i betydelig grad. Sysselsettingsutvalget har påpekt at uføre i mange tilfeller har lite å tjene økonomisk på å komme i jobb, og at fribeløpet på 0,4 G i tillegg kan fungere som en barriere mot å arbeide ut over fribeløpet. I tråd med dette legger Regjeringen vekt på å styrke insentivene for mottakere av uføretrygd med mulighet til å utnytte en restinntektsevne, ved at uføretrygdede med arbeidsinntekt får beholde en større del av uføretrygden i et lengre inntektsintervall. Fra 1. januar 2022 foreslås det at fribeløpet til uføretrygden erstattes med halvert reduksjon opptil 1,2 G. Det foreslås at endringene også skal gjelde for de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene og i rammelovene for privat tjenestepensjon. Det foreslås at deltakere i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) fortsatt skal ha et fribeløp på 1 G. Forslaget innebærer en reduksjon i utgiftene til uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon Statens pensjonskasse på 254 mill. kroner i 2022. For å støtte opp under arbeidsinsentivene for uføretrygdede, foreslår regjeringen også å styrke retten til hjelpemidler til bruk i arbeid.

2.2.9 Nominell videreføring av tilskuddssatser i folketrygden

Satser for grunn- og hjelpestønad samt enkelte satser på hjelpemiddelområdet under kap. 2661 foreslås videreført nominelt. Samlet utgjør dette en innsparing på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett på 77,5 mill. kroner.

2.2.10 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for økt effektivitet. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For Arbeids- og sosialdepartementet innebærer det at driftsutgifter reduseres med 75,9 mill. kroner.

2.2.11 Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Pandemien har krevd økt bruk av digitale møter og gitt statlige virksomheter en mulighet til å redusere reiseomfanget både på kort og lang sikt. Selv om reiseaktiviteten vil gå opp igjen etter hvert som samfunnet åpner ytterligere opp, vil nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. Regjeringen foreslår et varig gevinstuttak på 5 pst. av reiseutgiftene slik de var før pandemien f.o.m. 2022. For Arbeids- og sosialdepartementet innebærer det at driftsutgifter reduseres med 9 mill. kroner. Departementet viser videre til Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok for nærmere redegjørelse av gevinstuttaket.

2.2.12 Pensjonsreformen

For å styrke bærekraften i pensjonssystemet og sikre en god fordeling av byrder og goder mellom generasjoner, ble pensjonsreglene lagt om fra 2011. Det nye pensjonssystemet er mer økonomisk bærekraftig og gir gode insentiver til arbeid. Regjeringen vil trygge framtidens pensjoner gjennom en ansvarlig økonomisk politikk, og fortsetter å gjennomføre pensjonsreformen. Hovedprinsippene i pensjonsreformen ligger fast, men på enkelte punkter kan det imidlertid være behov for å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene i reformen vil kunne nås. Utvalget skal videre se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft. Utvalget består av representanter utpekt av de politiske partiene som gjennom stortingsforlik eller regjeringsdeltakelse har stilt seg bak pensjonsreformen, samt fageksperter. Partene i arbeidslivet og bl.a. representanter for pensjonistene, samt ungdomsorganisasjonene til alle partiene som er representert på Stortinget, er invitert til å gi innspill til utvalgets arbeid gjennom et råd og et ungdomspanel. Utvalget skal legge fram sin utredning med tilrådinger innen 1. mars 2022.

2.2.13 Administrative forberedelser i Statens pensjonskasse for innføring av ny offentlig tjenestepensjon

Stortinget har vedtatt ny tjenestepensjon i offentlig sektor, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018 –2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Den nye tjenestepensjonen vil få virkning for utbetalt pensjon når 1963-kullet fyller 62 år, dvs. fra 2025. Statens pensjonskasse vil i 2022 fortsette arbeidet med administrative forberedelser knyttet til ny offentlig tjenestepensjon.

Forberedelser i Statens pensjonskasse er omfattende, kostnads- og tidkrevende, og skal bidra til effektivitet, rettssikkerhet og trygghet for medlemmene i Statens pensjonskasse. Departementet vil på egnet måte orientere Stortinget om status i de videre administrative forberedelser.

Det vises til nærmere omtale under programkategori 09.50.

2.2.14 Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022

Regjeringen er opptatt av effektiv ressursbruk i staten. Effektiv bruk av ressurser krever riktig prising av innsatsfaktorene. Pensjonspremie er et viktig kostnadselement og påvirkes bl.a. av den enkelte virksomhets lønnsutgifter og de ansattes uttak av tidligpensjon. Regjeringen legger opp til at de statlige virksomhetene i større grad ansvarliggjøres for egne pensjonskostnader f.o.m. 2022 ved at Statens pensjonskasse innfører en ny modell for å beregne pensjonspremie.

Arbeidet med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse har pågått over flere år. I perioden 2017–2019 ble det innført en forenklet modell for betaling av pensjonspremie (lik arbeidsgiverandel på tolv pst. i tillegg til medlemsandelen på to pst.) for de virksomhetene som tidligere ikke betalte slik premie. Formålet var å gi den enkelte virksomhet et riktigere bilde av ressursbruken og synliggjøre pensjon som et viktig kostnadselement, slik at virksomhetene i større grad ble ansvarliggjort for sine pensjonskostnader. Tiltaket var et første skritt i arbeidet med et modernisert premiesystem i Statens pensjonskasse. Det vises til nærmere omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2016–2017).

Fra 2022 legges det opp til en ytterligere modernisering av premiesystemet i Statens pensjonskasse ved at det innføres en ny virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter. Premiemodellen innføres også for de statlige virksomhetene som betalte pensjonspremie før 2017. Den nye premiemodellen tar løpende hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden så som lønnsendringer og uttak av pensjon, slik at premiereserven er a jour med medlemmenes opptjening. Dette skal bidra til økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader. Pensjonspremien for de statlige virksomhetene vil fra samme tidspunkt bli beregnet etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler, samt ny dødelighetstariff.

Omleggingen skal være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene får en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie. Beregningene er basert på en sammenligning av nytt premienivå for 2022 med hva pensjonspremien ville blitt for 2022 med dagens premiemodell. Ettersom virksomhetene også må svare arbeidsgiveravgift av pensjonspremien, innebærer en endring av premienivået også endringer i kostnadsført arbeidsgiveravgift under virksomheten. Det er hensyntatt i beregningene.

Noen virksomheter vil få en relativt stor økning i forventet premienivå. Dette gjelder særlig for virksomheter under Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet hvor en stor andel av de ansatte har rett til særalderspensjon. Imidlertid vil de fleste virksomheter få en reduksjon i forventet premienivå, med en tilsvarende reduksjon i bevilgningen. Det gjelder bl.a. for universitets- og høyskolesektoren under Kunnskapsdepartementet. Dette henger sammen med at den nye premiemodellen som innføres fra 2022 er tilpasset ny offentlig tjenestepensjon (påslagspensjon) for årskull født i 1963 og senere. Det er gjort visse tilpasninger som i noen grad begrenser hvilke pensjonselementer som de statlige virksomhetene får ansvar for. I hovedsak gjelder dette følgende:

• Finansiering av tidligpensjonering, dvs. uttak av AFP for ansatte født før 1963, samt avgang før aldersgrensen for personer med særaldergrense, håndteres ved at virksomhetene betaler en premie ut fra forventet antall år med uttak av tidligpensjon. Virksomhetene blir videre ansvarliggjort for halvparten av de reelle kostnadene (positive eller negative) som oppstår som følge av at faktisk uttak avviker fra forventet uttak. Tilsvarende gjelder for ansatte med særaldergrenser som fortsetter i arbeid etter aldersgrensen.

• Pensjonspremiene for ansatte født før 1963, som fortsatt tjener opp rettigheter i bruttoordningen, faktureres med 2/3 av beregnet pensjonspremie slik at premienivåene på kort sikt blir likere nivået på lang sikt. Dette må ses i sammenheng med at omleggingen skal være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet.

• De statlige virksomhetene skal ikke betale reguleringspremie for løpende pensjoner og opptjente pensjonsrettigheter. Det skal imidlertid betales premie ved lønnsøkninger av sluttlønnsbaserte ytelser, herunder for bruttoordningen for ansatte født før 1963. Tilsvarende gjelder for de fleste øvrige virksomheter med medlemskap i Statens pensjonskasse.

• Det er lagt opp til flere mindre forenklinger i premiemodellen for de statlige virksomhetene ved at ulike engangspremier ikke faktureres virksomhetene, men at virksomhetene både kompenseres (på innføringstidspunktet) og faktureres i tråd med forventet ytelse.

Samlet reduseres bevilgningene til de statlige virksomhetene med 1 210 mill. kroner. Bevilgningsendringene til virksomhetene motsvares av reduserte premier og redusert arbeidsgiveravgift av premien. Redusert premieinntekt til Statens pensjonskasse anslås til 1 066 mill. kroner, og netto tilskudd til Statens pensjonskasse økes tilsvarende. Samtidig anslås arbeidsgiveravgift av pensjonspremien isolert sett redusert med 143 mill. kroner.

I dag er det ulik praksis for fakturering og betalingstidspunkt av siste terminfaktura fra Statens pensjonskasse. Virksomhetene som fikk innført den forenklede premiemodellen i perioden 2017–2019 betaler siste terminfaktura i slutten av året (desember), mens virksomhetene som allerede før 2017 betalte pensjonspremie, betaler siste terminfaktura i januar året etter. Felles for alle virksomhetene er at de utgiftsfører siste terminfaktura i samme regnskapsår. Gjeldende regler for regnskapsføring av pensjonspremie for statlige virksomheter framgår av Finansdepartementets rundskriv R-118 Budsjettering og regnskapsføring av pensjonspremie for statlige virksomheter.

Ved innføring av den nye premiemodellen fra 2022, tas det sikte på ytterligere standardisering. Det legges opp til at fakturaen for siste termin faktureres i desember med forfall i januar, men slik at alle terminfakturaer fra Statens pensjonskasse kan utgiftsføres innenfor gjeldende budsjettår. Tilsvarende legges det opp til at Statens pensjonskasse får fullmakt til å inntektsføre terminpremiene på samme regnskapsår som virksomhetene utgiftsfører pensjonspremiene (teknisk budsjettnøytralt). I tråd med dette er det i budsjettforslaget lagt til grunn at virksomhetene kan utgiftsføre faktura for pensjonspremien for sjette termin 2022, som har forfall i 2023, i 2022, og tilsvarende at Statens pensjonskasse kan inntektsføre pensjonspremien i samme budsjettår. Finansdepartementet tar sikte på å oppdatere rundskrivet i tråd med dette løpet av 2021.

Videre vil det være hensiktsmessig at standardisering av inntektsføringen av premieinntekter fra statlige virksomheter gjennomføres allerede fra 2021. Dette innebærer en teknisk engangsjustering av tidspunktet som inntekten føres på, og man vil på denne måten oppnå samsvar mellom inntektsføringen hos SPK og utgiftsføringen hos de statlige virksomhetene f.o.m. 2022. Det betyr at SPK må få en fullmakt til å inntektsføre sjette terminspremie for 2021 i 2021. Denne terminen knytter seg til premien for de statlige virksomhetene som p.t. først har forfallstidspunkt i 2022. Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på å komme tilbake til dette i nysaldert budsjett for 2021.

2.2.15 Stortingsmelding om utenforskap og inkludering i arbeids- og samfunnsliv

Regjeringen har i sin regjeringsperiode tatt mange initiativ for å hindre at enkeltpersoner og familier faller utenfor arbeids- og samfunnsliv. Disse utfordringene krever like fullt en kontinuerlig og stadig fornyet innsats. Samfunnet endrer seg, og årsakene til utenforskap er ofte sammensatte og gjensidig forsterkende. Å motvirke at folk blir stående utenfor arbeidslivet og samfunnslivet ellers, krever derfor innsats på flere områder. Regjeringen la våren 2021 fram Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Meldingen beskriver årsaker til at personer faller utenfor, og foreslår tiltak på seks områder hvor regjeringen mener det er et særlig behov for å videreutvikle og styrke innsatsen, se nærmere omtale under del II, punkt 6.2.5 Det sosiale sikkerhetsnettet.

2.2.16 Feilpraktiseringen av folketrygdens oppholdskrav for rett til sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger, ved opphold i andre EØS-land

Et betydelig antall personer har, som følge av Arbeids- og velferdsetatens feilpraktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land, fått urettmessige tilbakebetalingskrav. Enkelte har også blitt anmeldt og dømt for trygdesvindel, uten at forholdet mellom folketrygdloven og EØS-retten har blitt vurdert av påtalemyndigheten eller domstolene.

Etter folketrygdloven kan sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger normalt ikke utbetales til personer som oppholder seg utenfor Norge. Arbeids- og velferdsetaten har i sin praksis lagt til grunn at disse bestemmelsene også gjelder ved opphold i et annet EØS-land. Det følger imidlertid av artikkel 21 i trygdeforordningen at man ikke kan stanse utbetalinger av slike ytelser utelukkende med den begrunnelse at mottakeren bor eller oppholder seg i et annet EØS-land enn det landet som utbetaler ytelsen.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 773, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en endelig avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og trygdeforordning 883/2004 som vil ligge til grunn for håndteringen av tidligere saker, senest ved framleggelse av sine vurderinger av lovutvalget som skal gjennomgå trygdelovgivningen og forholdet til internasjonale avtaler.»

Anmodningsvedtaket følges opp ved en redegjørelse for den rettslige avklaringen som ble foretatt at Høyesterett 2. juli 2021.

Høyesterett avsa 2. juli 2021 dom i en gjenåpnet straffesak om trygdebedrageri, jf. HR-2021-1453-S. Saken gjaldt en mottaker av arbeidsavklaringspenger som hadde opphold i et annet EØS-land både før og etter at EUs trygdeforordning, forordning 883/2004, ble en del av EØS-avtalen 1. juni 2012. Under forberedelsen av den nye behandlingen innhentet Høyesterett tolkningsuttalelse fra EFTA-domstolen (E-8/20).

Høyesterett kom til at kravet om opphold i Norge i folketrygdloven har vært praktisert i strid med EØS-retten. Etter at EUs nye trygdeforordning, forordning 883/2004, ble en del av EØS-avtalen 1. juni 2012, har kravet om opphold i Norge vært praktisert i strid med artiklene 7 og 21 i denne forordningen. For tiden før 1. juni 2012 kom Høyesterett til at saken ikke falt inn under virkeområdet for den tidligere trygdeforordningen (forordning 1408/71), men at kravet om opphold har vært praktisert i strid med EØS-avtalen artikkel 36 om fri bevegelighet for tjenester.

På bakgrunn av dommen i Høyesterett har regjeringen lagt til grunn det tilsvarende for ytelsene sykepenger, pleiepenger, rehabiliteringspenger og attføringspenger. Ordningene som ble etablert for saker etter 1. juni 2012 – særlig rettshjelpstiltak, særlig erstatningsordning og klagenemnd – er utvidet til å omfatte saker tilbake til 1994 for ytelsene attføringspenger og rehabiliteringspenger i tillegg til ytelsene som allerede er omfattet av ordningene.

Det er dermed på det rene at kravene til opphold i Norge, med en begrenset adgang til unntak, for rett til arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pleiepenger, tidligere attføringspenger og tidligere rehabiliteringspenger har vært praktisert i strid med EØS-retten siden 1994. Det vises til omtalen under for videre prosess for endring av folketrygdloven.

Trygdekoordineringsutvalget

Regjeringen oppnevnte sommeren 2020 Trygdekoordineringsutvalget for å få gjennomført en helhetlig gjennomgang av forholdet mellom den norske trygdelovgivningen og internasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering.

15. juni 2021 avga utvalget sin utredning NOU 2021: 8 og foreslår her i hovedsak tre endringer for å bedre informasjonen om de folkerettslige forpliktelsene:

• at trygdeforordningene og andre multilaterale folkerettslige trygdekoordineringsinstrumenter gjennomføres på lovs nivå, med klar angivelse av at disse instrumentene har forrang fremfor den øvrige trygdelovgivningen,

• at folketrygdloven, barnetrygdloven og kontantstøtteloven utstyres med «folkerettsmarkører», som gjør brukerne oppmerksom på at lovens regler må tolkes og anvendes, og om nødvendig fravikes og suppleres, av koordineringsforpliktelsene som er gjennomført i norsk rett, og

• at oppholdskravene for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger endres, slik at det fremkommer at for personer som kan påberope seg forordningen, er opphold innad i EØS likestilt med opphold i Norge. Det foreslås ikke en «EØS-tilpasning» av trygdelovgivningen for øvrig.

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 25. juni 2021 utredningen på alminnelig høring med frist 25. oktober. I høringsbrevet varslet ASD at det tas sikte på å legge fram en proposisjon som følger opp utvalgets anbefalinger om at det må foretas endringer i folketrygdlovens bestemmelser om oppholdskrav for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger under opphold i andre EØS-stater. Utvalgets forslag til endringer av disse bestemmelsene er i tråd med den endelige rettslige avklaringen fra Høyesterett av 2. juli 2021.

I tillegg foreslår utvalget en del andre tiltak, som Arbeids- og sosialdepartementet nå gjennomgår.

Oppfølging av de berørte

Arbeids- og velferdsetaten har lagt ned en stor innsats for å rette opp overfor de berørte. Tall per 6. september fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at om lag 7 400 personer er rammet av feilpraktiseringen etter 1. juni 2012. Av disse har 1 050 personer saker med urettmessige vedtak om tilbakebetalingskrav, og i overkant av 6 300 personer har saker med urettmessig stans og avslag på ytelser og kortvarige trekk (avkortning) i utbetalingene.

146 personer har søkt erstatning, hvorav 53 personer har fått innvilget erstatning med totalt ca. 5,5 mill. kroner. Alle innkomne krav er behandlet, men 59 personer har klaget på avslag om erstatning. Den eksterne klagenemnda har mottatt 42 saker til behandling, hvorav 15 saker er ferdig behandlet. Det økonomiske omfanget hittil er ca. 315 mill. kroner inklusiv slettet gjeld.

Når det gjelder berørte med saker før 1. juni 2012, begynte Arbeids- og velferdsetaten å behandle disse sakene da den rettslige avklaringen kom fra Høyesterett 2. juli 2021. Sakene til 37 domfelte personer som har en sammenhengende periode med urettmessig krav om tilbakebetaling både før og etter 1. juni 2012, ble prioritert og er ferdigbehandlet.

Det foreligger ikke anslag på hvor mange som totalt er berørt av feilpraktiseringen før 2012. Per 6. september har 37 personer henvendt seg til Arbeids- og velferdsetaten, etter at EFTA-uttalelsen ble kjent, fordi de mener å være berørt av feiltolkningen før 1. juni 2012, og det er grunn til å tro antallet berørte før 2012 er lavere enn etter 2012.

Regjeringen har etablert særordninger som skal avhjelpe situasjonen for de berørte. Det ble i desember 2019 etablert et særskilt rettshjelpstiltak som gir berørte personer fri rettshjelp uavhengig av økonomisk behovsprøving. De som vil klage på de nye vedtakene eller ønsker å fremme krav om erstatning, kan benytte seg av fritt rettsråd som er opprettet for disse sakene. Klager på erstatningsvedtak blir behandlet av en egen klagenemnd. Her gis det også rett til advokatbistand for å vurdere og fremme krav om erstatning for dekning av økonomisk tap.

Regjeringen har også opprettet en egen nemnd som behandler klager på erstatningskrav som springer ut av Arbeids- og velferdsetatens feilpraktisering. Det særlige rettshjelptiltaket er utvidet, slik at det også gis advokatbistand til å utarbeide klage til nemnden.

Den strafferettslige oppfølgingen av straffesakene håndteres av påtalemyndigheten. Per 2. september er 54 dommer gjenåpnet.

Etter at saken ble kjent høsten 2019, har departementet igangsatt en rekke oppfølgings- og forbedringspunkter som følge av saken. Regjeringen har hatt en interdepartemental arbeidsgruppe som har sett nærmere på departementenes EØS-arbeid.

3 Sysselsetting, levekår og utviklingen i sentrale inntektssikringsordninger

3.1 Innledning

Høy sysselsetting og høy samlet produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping. En omfattende offentlig finansiert velferdsstat er avhengig av høy yrkesdeltakelse. Derfor er det viktig å snu tendensen til fallende sysselsettingsandel for viktige grupper og sikre høy sysselsetting på lang sikt. Sammenlignet med mange andre OECD-land er yrkesdeltakelsen blant kvinner og seniorer fortsatt høy, mens sysselsettingen for menn i alderen 25–54 år er lavere enn gjennomsnittet for OECD. Derfor må vi skape mer og inkludere flere.

Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til konsekvensene av koronapandemien. Tidligere erfaringer, både fra Norge og utlandet, viser at kraftige tilbakeslag i økonomien kan påvirke sysselsettingen over lang tid. Samtidig skiller denne krisen seg vesentlig fra tidligere kriser som skyldtes ubalanser i økonomien, og ledigheten har kommet raskt ned etter hvert som smitteverntiltak har blitt fjernet. Langtidsledigheten er likevel betydelig høyere enn før pandemien. Langvarig høy ledighet kan øke sannsynligheten for at arbeidsledige mister ferdigheter eller motivasjonen til å søke jobb. Det kan gi negative konsekvenser for videre tilknytning til arbeidslivet og øker sannsynligheten for overgang til helserelaterte ytelser. Selv om ledigheten har falt markert og sysselsettingen øker, er det risiko for langvarige negative ettervirkninger av pandemien i arbeidsmarkedet.

Den demografiske utviklingen påvirker utgiftene til de rettighetsbaserte ordningene i folketrygden. Vi lever stadig lenger, og befolkningsframskrivinger peker på at denne utviklingen vil fortsette. Mens det nå er fire personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år, kan dette forholdet være nesten halvert i 2060. Det har betydning for bærekraften i velferdsstaten. Med mindre vi jobber lenger vil en stadig større andel av samfunnets ressurser måtte gå til å sikre en trygg og verdig alderdom, noe som vil stille offentlige finanser, pensjonssystemet og de øvrige velferdsordningene overfor store utfordringer i årene framover.

Det er for mange i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet og mottar offentlige ytelser. Personer med svake kvalifikasjoner, personer med helseproblemer, unge og noen innvandrergrupper er overrepresentert blant dem som har problemer med å få eller beholde jobber. Unge uten videregående opplæring risikerer å få en ustabil yrkeskarriere med mye ledighet og lav pensjonsopptjening. Andelen mottakere av helserelaterte ytelser som andel av befolkningen var lavere ved utgangen av 2019 enn på 2000-tallet. Men bruken av helserelaterte ytelser er høy sammenlignet med andre OECD-land.

Det største sosiale skillet i Norge går mellom de som har jobb, og de som står utenfor arbeidslivet. Det er tendenser til økende inntektsforskjeller og økt andel med vedvarende lavinntekt, selv om forskjellene og forekomsten av lavinntekt er mindre i Norge enn i andre land. Norge er blant landene i verden med høyest levestandard og inntektsnivå, noe som betyr at grensen for lavinntekt ligger relativt høyt i Norge. Gratis eller subsidierte offentlige tjenester bidrar også til at situasjonen til personer med lavinntekt i Norge er bedre enn i mange andre land. Siden verdien av offentlige tjenester betyr mer for personer med lave inntekter enn for personer med høye inntekter, er dette i tillegg med på å jevne ut inntektsforskjeller. Skattesystemet, omfattende velferdsordninger og offentlige tjenester bidrar sammen til å redusere forskjeller i levekår.

Arbeidsmiljøstandarden i Norge er høy. Det er likevel helse- og sikkerhetsmessige utfordringer i enkelte bransjer og yrker. Arbeidslivskriminalitet er også fortsatt et stort problem, med negative konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet for øvrig. Målrettede og kunnskapsbaserte tiltak, tilpasset regulering, kontroll og samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter bidrar til å redusere utfordringene i arbeidslivet.

3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet

Koronapandemien har gitt betydelige utslag i arbeidsmarkedet

Utbruddet av koronaviruset og påfølgende smitteverntiltak har preget norsk økonomi og arbeidsmarked sterkt siden våren 2020. Konsekvensene har vært store for mange personer og bedrifter. Nedstengingen av samfunnet førte til at sysselsettingen falt og den registrerte ledigheten kom opp på det høyeste nivået i fredstid med over 300 000 helt ledige, eller 10,6 pst. av arbeidsstyrken i mars 2020. Oppgangen var i stor grad drevet av permitteringer, se figur 3.1A. Etter hvert som smittespredningen kom under kontroll fram mot sommeren 2020, og smitteverntiltakene ble lempet på, tok aktiviteten seg opp og ledigheten avtok. Men økt smitte og strengere nasjonale og regionale tiltak mot slutten av 2020 og tidlig i 2021 bremset gjeninnhentingen noe. Siden har den gradvise gjenåpningen av samfunnet, i takt med at flere er vaksinert og smitten redusert, ført til vesentlig økt aktivitet og de fleste har kommet tilbake i arbeid.

Samlet sett har arbeidsledigheten avtatt betydelig siden våren 2020. Ved utgangen av august 2021 var det registrert 75 800 helt ledige, tilsvarende 2,7 pst. av arbeidsstyrken. Fortsatt var om lag èn av seks av de helt ledige permitterte. I tillegg var det knapt 50 000 delvis ledige, hvorav om lag 40 pst. var permittert. Totalt var 140 200 personer registrert som arbeidssøkere ved utgangen av august 2021. Det er mer enn 280 000 færre enn toppen i april 2020, og kun 34 000 flere enn i februar 2020.

Utslagene i arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har vært mindre enn i den registrerte ledigheten gjennom pandemien (jf. figur 3.1B). Det skyldes bl.a. at permitterte regnes som sysselsatte de tre første månedene av permitteringen i AKU. Samtidig vil ikke personer som har vært langvarig permittert automatisk bli regnet som arbeidsledig i AKU, men kan få status som utenfor arbeidsstyrken hvis de ikke oppfyller kravene for aktiv arbeidssøking. AKU-ledigheten avtok fra 5,1 pst. i 2. halvår 2020 til 4,7 pst. i gjennomsnitt hittil i 2021 (tall t.o.m. august), justert for normale sesongvariasjoner. I tremånedersperioden juni–august, var AKU-varigheten kommet ned til 4,2 pst. av arbeidsstyrken. AKU-ledigheten er normalt høyere enn den registrerte bruttoledigheten bl.a. fordi den fanger opp flere nykommere i arbeidsmarkedet, f.eks. de som ikke har opparbeidet seg dagpengerettigheter og som av den grunn ikke melder seg ledige hos Arbeids- og velferdsetaten. Usikkerheten i AKU-tallene er særlig stor som følge av en omlegging og dermed brudd i tidsserien i 2021. Registrert ledighet beskriver derfor trolig utviklingen i ledighet bedre.

Smitteverntiltakene har rammet skjevt, og i særlig grad innen personrettet tjenesteyting. Det er bransjer med stort innslag av ufaglært arbeidskraft, og relativt lave lønninger. Dermed ble personer med lav utdanning, lavere tidligere inntekt, unge og innvandrere fra nye EU-land og tredjeland mest utsatt for ledighet og oppsigelser i 2020.4 Det er grupper som også i en normalsituasjon sliter mest med å få fotfeste i arbeidsmarkedet.

Selv om arbeidsledigheten økte kraftig i hele landet, var det forskjeller på tvers av fylker (se figur 3.1C) og næringer. Også tempoet i den etterfølgende nedgangen har vært ulik, og det er fremdeles store regionale og yrkesvise forskjeller i arbeidsmarkedet. Ledigheten er klart høyest i Oslo, etterfulgt av Viken. Nordland har lavest ledighet, med en ledighetsprosent bare litt over halvparten av nivået i Oslo. Arbeidsledigheten økte mest, og er fremdeles klart høyest, innen reiseliv og transport, hvor 5,2 pst. av arbeidsstyrken var registrert som helt ledige i august. Ledigheten er også høy for enkelte grupper innen kontorarbeid, serviceyrker samt industriarbeid. Innen undervisning, akademiske yrker og helse, pleie og omsorg, som i stor grad er tilknyttet offentlig sektor, har ledigheten holdt seg forholdsvis lav i hele denne perioden.

Mange arbeidssøkere er kun ledige i korte perioder. Av de om lag 30 000 som meldte seg som arbeidssøkere i februar 2021 var over halvparten ute av ledighetsstatistikken tre måneder senere, og hele 80 pst. var ute seks måneder senere. Men det er også en del som har vært lenge uten arbeid. Antallet langtidsledige, dvs. personer som har vært sammenhengende helt ledige i mer enn seks måneder, er 80 pst. høyere enn i februar 2020. Det betyr at om lag 30 200 personer var langtidsledige ved utgangen av august 2021. Det utgjør 1,1 pst. av arbeidsstyrken, og er markert høyere enn nivået de ti siste årene (jf. figur 3.1D). Ettersom det er godt over ett år siden pandemien traff Norge, har flere av de langtidsledige vært ledige i mer enn ett år. Hvis vi også inkluderer de som har vært delvis tilbake i jobb, har nå nær halvparten av arbeidssøkerne vært arbeidssøkere (dvs. helt ledig, delvis ledig eller arbeidssøker på tiltak) i over ett år. Pandemien og det kraftige tilbakeslaget kan få langvarige, negative konsekvenser for arbeidsmarkedet. Langvarig ledighet kan redusere sannsynligheten for å komme tilbake i jobb fordi motivasjonen for å søke jobb faller, ferdigheter reduseres, og fordi langvarig fravær fra arbeidslivet kan være en ulempe ved jobbsøking. Erfaringsmessig kan kraftige tilbakeslag i økonomien bli etterfulgt av langvarig høyere arbeidsledighet. Det er derimot ikke gitt at disse erfaringene er like relevante i en situasjon hvor mye av arbeidsledigheten kan tilskrives smitteverntiltak og et stort omfang permitterte. Andelen permitterte er fortsatt høy sammenlignet med tidligere nedgangskonjunkturer. Sannsynligheten for å falle ut av arbeidsmarkedet er trolig mindre for dem enn for de ordinært ledige.

Forstørr bilde

¹ Sesong- og bruddjustert serie for AKU-tall f.o.m. desember 2020.

² Bortsett fra 2021 hvor tall for august er benyttet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Mens sysselsettingen ifølge nasjonalregnskapet har økt forholdsvis moderat siden 2. halvår 2020, viser AKU en oppgang på hele 57 000 personer fra april til juli justert for brudd og sesongvariasjoner. Dermed er sysselsettingen tilbake til nivået om lag som før koronapandemien, både i antall og som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder. Den kraftige økningen må ses delvis i sammenheng med at mange permitterte har kommet tilbake i jobb. Den store oppgangen i AKU-tallene fram mot og gjennom sommeren kan være noe overdrevet, selv om også andre statistikkilder bekrefter, men ikke like stor, oppgang. Det må tas høyde for større usikkerhet enn vanlig i tolkningen av AKU-tallene som følge av statistikkomlegging fra 2021. De største svingningene i sysselsettingsandelen har funnet sted blant de yngste, jf. figur 3.2, et mønster som er typisk fra tidligere konjunkturnedganger.

Når sysselsettingsutviklingen ifølge nasjonalregnskapet og AKU er forskjellig, kan en forklaring være at i AKU inngår kun bosatte, mens også ikke-bosatte arbeidstakere inngår i nasjonalregnskapet. Sysselsettingen blant ikke-bosatte har utviklet seg svakt som følge av strenge innreiserestriksjoner det siste året, og bidrar dermed til å dempe oppgangen i nasjonalregnskapet.

Som det framgår av figur 3.3, har det vært store forskjeller i sysselsettingsutviklingen mellom næringer. Mens noen bedrifter har måttet redusere aktiviteten som følge av smitteverntiltak, eller som følge av lavere etterspørsel, har noen klart seg godt eller kommet styrket ut av krisen. Innen overnattings- og serveringsvirksomhet har utslagene vært særlig store, men også andre næringer har hatt brå fall i sysselsetting og høy ledighet.

At etterspørselen etter arbeidskraft er på vei opp, vises også i antallet ledige stillinger, som har økt hvert kvartal siden 2. kvartal 2020, og er nå klart høyere enn i 4. kvartal 2019 ifølge sesongjusterte tall fra SSB. Det er særlig innen overnattings- og serveringsvirksomhet det har blitt flere ledige stillinger, men også innen bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting, varehandel og jordbruk, skogbruk og fiske. Utviklingen understreker at behovet for arbeidskraft er betydelig i flere næringer. Samtidig er det klare tegn til økte ubalanser i arbeidsmarkedet. Høy ledighet som sammenfaller med mange ledige stillinger, tyder på manglende samsvar mellom kompetansen de ledige har og kompetansen som etterspørres av arbeidsgivere. Dersom etterspørselen ikke vender tilbake der den har falt bort, kan det bli vanskeligere for dem som har vært uten jobb i pandemien å komme tilbake i arbeid, selv om økonomien åpner helt opp.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Jobbstrømmene i arbeidsmarkedet er betydelige og har vært høyere enn normalt det siste året. Hvert år er det mange jobber som opprettes og mange som opphører, uavhengig av konjunktursituasjonen. Bak en oppgang på rundt 60 000 arbeidsforhold (jobber) fra 2. kvartal 2020 til 2. kvartal 2021, skjuler det seg en bruttovekst på 340 000 nye jobber og et opphør på om lag 280 000 jobber, ifølge tall fra SSB. Én av fire av de nye jobbene har kommet i nystartede bedrifter. Kun en tredjedel av jobbveksten i 2. kvartal kom i privat sektor. Mobiliteten i arbeidsmarkedet er enda større når det gjelder arbeidstakeres bevegelser inn i og ut av virksomheter, såkalte arbeidskraftsstrømmer. Arbeidskraftsstrømmer fanger opp at mange skifter jobb fra en virksomhet til en annen, at unge går inn i etablerte jobber, at eldre pensjonerer seg og at syke faller ut av jobb. Jobboppgangen i 2. kvartal 2021 skyldes både flere nyansettelser og færre avsluttede ansettelser, sammenlignet med 2. kvartal 2020.

Arbeidstid

Om lag tre av fire sysselsatte arbeider heltid. I enkelte næringer og yrker er deltidsandelen særlig høy. I 2020 falt andelen heltidssysselsatte blant menn, mens den økte noe for kvinner. Det skyldes delvis sammensetningseffekter av de store skiftene i arbeidsmarkedet dette året; at sysselsettingsnedgangen for kvinner kom blant de som jobbet deltid, mens det var motsatt for menn. Fortsatt er det langt flere kvinner enn menn som jobber deltid, men mønsteret er likevel slik at i næringer hvor det er mye deltid for kvinner, er det også mye deltid for menn.

Over tid har forskjellen mellom menn og kvinner avtatt, noe som bl.a. må ses i sammenheng med en betydelig økning i utdanningsnivået blant kvinner. For kvinner i yngre aldersgrupper har det vært en markant reduksjon i deltidsandelen over tid, samtidig som det har vært en viss økning i deltidsandelen for menn. Fra 2013 til 2020 har det blitt 90 000 flere heltidssysselsatte kvinner, ifølge AKU. I samme periode har andelen deltidssysselsatte kvinner sunket fra 40 pst. til 35 pst.

Deltid er mer utbredt blant innvandrere, personer med kortere utdanning, og blant de yngste og eldste. Høy deltidsandel blant ungdom skyldes i hovedsak at en stor andel har utdanning som sin hovedaktivitet, mens de jobber deltid ved siden av. Omfanget er større blant kvinner enn menn fordi kvinner i større grad fortsetter i høyere utdanning, mens flere menn starter å jobbe heltid i ung alder. Blant de eldste er helsesituasjon og muligheten til å kombinere pensjon og arbeid viktige forklaringer. Dette mønsteret gjenspeiles i tallene. Av de som jobber deltid, oppgir bare noe over 60 pst. at de har sysselsetting som hovedsakelig virksomhet. Nær 25 pst. oppgir skolegang som hovedbeskjeftigelse, mens 7 pst. oppgir at de er alderspensjonister, førtidspensjonister eller uføre, ifølge AKU.

Arbeidsmarkedssituasjonen for unge

Arbeidsmarkedet for unge er normalt preget av store konjunktursvingninger. I perioder med høy økonomisk vekst kommer flere unge i arbeid, gjerne på deltid i kombinasjon med utdanning, og i perioder med svak utvikling i etterspørselen etter arbeidskraft blir unge gjerne mer berørt enn eldre aldersgrupper.

Det gjenspeiles i sysselsettingstallene. Det markerte fallet i sysselsettingen våren 2020 ga, som i tidligere nedgangskonjunkturer, størst utslag blant de yngste. Samtidig har sysselsettingsoppgangen gjennom våren og fram mot sommeren vært svært kraftig, og klart størst, blant de unge, jf. figur 3.2. Dermed var andelen sysselsatte i alderen 15–24 år på et rekordhøyt nivå i juni 2021, med nær 55 pst. Kombinasjonen av innreiserestriksjoner, som demper konkurransen fra utenlandske arbeidere, og økt etterspørsel etter arbeidskraft innen deler av tjenestenæringene kan ha bidratt til at flere unge melder seg på i arbeidsmarkedet.

Når mulighetene til jobb avtar, forlater gjerne unge arbeidsstyrken for en periode, til fordel for utdanning. Samtidig har unge kortere ansiennitet og oftere en jobb av mer midlertidig karakter, og er ofte mer utsatt når bedriftene må nedbemanne. Derfor var også utslagene i arbeidsledigheten store for denne aldersgruppen, særlig i starten av krisen. Mange unge jobber i reiselivsbransjen, restaurantnæringen og i butikker. Det er alle bransjer som var de første til å permittere da krisen inntraff. Etter hvert som aktiviteten i samfunnet har tatt seg opp, har ledigheten falt mer blant de unge og forskjellene har avtatt.

På kort sikt svinger sysselsettingen med konjunkturene, men over tid vil strukturelle forhold i stor grad påvirke sysselsettingsandelen. Sysselsettingen blant unge har vist en langvarig nedadgående trend. Det må ses i sammenheng med at det har vært en økning i andelen unge som er under utdanning, jf. figur 3.4A. Samtidig har det blitt færre jobber for lavt kvalifiserte, og konkurransen om jobbene som krever lite utdanning har blitt større. Over tid har økningen i antall arbeidsinnvandrere i denne typen jobber forsterket konkurransen ytterligere, og kan ha ført til fortrengning av unge i arbeidsmarkedet.

Ungdomsledigheten i Norge er forholdsvis lav i internasjonal sammenheng. Som i alle andre land er unge likevel en mer utsatt gruppe i arbeidsmarkedet, og ungdomsledigheten er høyere enn arbeidsledigheten i befolkningen for øvrig. Ved utgangen av august 2021 var den registrerte ledigheten 3,4 pst. i aldersgruppen 20–24 år, og 3,2 pst. blant 25–29-åringer. Til sammenligning var ledigheten i disse aldersgruppene hhv. 3,3 pst. og 3,0 pst. i februar 2020. Langtidsledigheten har økt mest blant de unge. Blant dem i alderen 20–29 år var antallet langtidsledige nær dobbelt så høyt i august 2021, sammenlignet med februar 2020. Oppgangen er derimot fra et lavt nivå, og sannsynligheten for å bli værende arbeidsledig er mindre for yngre enn eldre aldersgrupper.5 Det er en risiko for at det uvanlig kraftige tilbakeslaget og den høye arbeidsledigheten blant unge under koronakrisen kan gi opphav til langvarige negative konsekvenser for den senere yrkeskarrieren. Erfaringsmessig kan dype og lange lavkonjunkturer ha særlig negative konsekvenser for de mest sårbare unge i arbeidsmarkedet. Mange unge som sliter med å komme inn i arbeidsmarkedet har lave formelle kvalifikasjoner og liten arbeidserfaring. Denne gruppen er nå mer utsatt for langvarig ledighet og varig frafall fra arbeidslivet enn før koronapandemien.

En spesiell oppmerksomhet er knyttet til unge under 30 år som verken er under utdanning eller i arbeid, den såkalte NEET-gruppen («Not in Employment, Education or Training»). NEET-raten er høyest for de eldste i aldersgruppen, og lav blant dem under 20 år. NEET-raten er nokså lav i internasjonal sammenheng, og det har vært små endringer over tid, jf. figur 3.4B. Som følge av koronapandemien økte andelen NEETs i 2020. Utviklingen i fjor er først og fremst drevet av konjunkturer. Det kan bety at oppgangen reverseres igjen i takt med den generelle bedringen i arbeidsmarkedet, og tallene er nødvendigvis ikke en indikasjon på flere passive unge som står langt unna arbeidsmarkedet.

NEET-gruppen er sammensatt og består av personer i ulike livssituasjoner som har ulike hindringer for å delta i arbeid eller utdanning. Deler av NEET-gruppen er kun midlertidig utenfor utdanning og arbeid. Det kan typisk være unge som tar et friår, eller unge som opplever korte perioder med ledighet. Men det er godt dokumentert at flere i gruppen har problemer med å få fotfeste i arbeidslivet. Noen blir gående ledige over tid og kan etter hvert gi opp jobbsøkingen og falle utenfor arbeidsstyrken. Også unge med helseproblemer har høy sannsynlighet for å forbli utenfor over lang tid.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Arbeidsmarkedssituasjonen for innvandrere

Koronapandemien og den endrede konjunktursituasjonen førte til et kraftig fall i arbeidsinnvandringen i 2020. Nedgangen i antallet arbeidsinnvandrere gjenspeiles også i nedgangen av bosatte lønnstakere, jf. figur 3.5A. Fra 1. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021 falt antallet bosatte lønnstakere med i overkant av 11 800 blant innvandrere. Personer fra EU-land i Øst-Europa sto for over 40 pst. av nedgangen. Antallet lønnstakere økte i 2. kvartal 2021, og oppgangen var særlig stor blant bosatte innvandrere.

Samtidig har det vært en betydelig nedgang i antallet arbeidsinnvandrere på korttidsopphold. I 1. kvartal 2021 var det 18 000 færre ikke-bosatte lønnstakere sammenlignet med 1. kvartal 2020, en nedgang på 22 pst. I motsetning til for øvrige grupper, fortsatte den negative trenden blant ikke-bosatte i 2. kvartal 2021. En viktig årsak er at mange lønnstakere på korttidsopphold har vært hindret i å reise til Norge som følge av innreiserestriksjoner under pandemien. Innreiserestriksjonene har påvirket tilgangen på arbeidskraft i flere næringer. Det gjelder særlig i bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting (som bl.a. omfatter utleie av arbeidskraft) og i deler av industrien.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Innvandrere deltar i mindre grad i arbeid enn den øvrige befolkningen. Svake norskferdigheter kan gjøre det vanskelig å komme inn i arbeidslivet. Forskjellen har likevel blitt mindre de siste årene, og fram til 2019 økte den prosentvise sysselsettingen blant innvandrere mer enn i majoritetsbefolkningen, og særlig for personer fra Afrika og Asia. Den positive utviklingen snudde brått i 2020. Ifølge Bratsberg mfl. (2021) var fallet i arbeidstimer større blant innvandrere, særlig blant innvandrere fra nye EU-land og lavinntektsland, enn i majoritetsbefolkningen i 2020. Det skyldes i hovedsak at innvandrere jobber i næringer og bedrifter som i større grad har vært utsatt for ledighet og permitteringer.

Ved utgangen av 2020 var sysselsettingsandelen i overkant av 65 pst. blant innvandrere i aldersgruppen 20–66 år, og om lag 78 pst. i majoritetsbefolkningen.

Det er store variasjoner i sysselsettingen blant innvandrere, avhengig av landbakgrunn, kjønn og botid i Norge. Andelen i jobb er forholdsvis høy blant innvandrere fra land i Europa og Nord-Amerika, som i stor grad har kommet som arbeidsinnvandrere, og lav blant innvandrere fra land i Afrika og Asia som har kommet som flyktninger eller ved familiegjenforening. Sysselsettingen er særlig lav blant kvinner i denne gruppen. Sammenlignet med en del andre OECD-land er likevel sysselsettingen blant innvandrerkvinner i Norge forholdsvis høy.

Også ledighetstall bekrefter de store utslagene i arbeidsmarkedet blant innvandrere som følge av koronapandemien. Den registrerte ledigheten økte med 4,2 prosentenheter blant innvandrere, mot 1,2 prosentenheter blant majoritetsbefolkningen fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020, ifølge tall fra SSB. Oppgangen var særlig stor blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika. Dermed var ledigheten fremdeles klart høyere blant innvandrere enn for den øvrige befolkningen ved utgangen av 2020, selv om det er store forskjeller mellom ulike landgrupper, jf. figur 3.5B. Innvandrere fra Afrika hadde høyest andel helt ledige i 4. kvartal 2020 med nær 14 pst., mens innvandrere fra Norden og Nord-Amerika og Oseania hadde lavest ledighet med om lag 5 pst.

Arbeidsmarkedssituasjonen for eldre

Eldre har i stadig større grad deltatt i arbeidslivet de siste 15–20 årene. Andelen lønnstakere har økt for alle årskull i alderen 60–74 år fra 2010 til 2021, se figur 3.6. Kombinasjonen av bedre helse, høyere utdanning og et gjennomgående godt arbeidsmarked er viktige forklaringer. Pensjonsreformen har også bidratt til å øke yrkesaktiviteten, og særlig i den delen av privat sektor som omfattes av AFP. De første årene etter 2010 var økningen spesielt stor for aldersgruppen 62–66 år. Fra 2015 og fram til koronakrisen var økningen spesielt stor for aldersgruppen 67–68 år. De siste årene har det også vært en økning i gjennomsnittlig avtalt arbeidstid for de eldste aldersgruppene. Fra 2019 til 2020 var det en nedgang i andelen lønnstakere i alle aldersgrupper, men den har tatt seg opp igjen i 2021.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå Aa-register 2010–2014, f.o.m. 2015 a-ordningen

Som for de fleste grupper i samfunnet, har koronakrisen ført til økt arbeidsledighet blant eldre over 60 år. Eldre arbeidstakere bytter jobb i mindre grad enn yngre. Samtidig har eldre arbeidsledige større vanskeligheter enn yngre med å komme tilbake i jobb.6 Norsk seniorpolitisk barometer viser at eldre arbeidssøkere gjennomgående vurderes som mindre attraktive enn yngre arbeidssøkere. Samtidig viser undersøkelsen at arbeidsgivernes grense for når en kompetent arbeidssøker er å betrakte som eldre, og derfor vurderes som mindre aktuell for å innkalles til intervju, har økt noe det siste tiåret.

Sysselsetting blant personer med nedsatt funksjonsevne

Personer som oppgir å ha en nedsatt funksjonsevne i AKU er i mindre grad sysselsatt enn befolkningen for øvrig. Ifølge tall fra AKU var sysselsettingen blant personer med funksjonsnedsettelse i overkant av 40 pst. i alderen 15–66 år i 2020. Med unntak av det spesielle året 2020, har denne andelen holdt seg forholdsvis stabil siden midten av forrige tiår. I 2020 ser det ut til at sysselsettingsnedgangen var noe større blant personer med funksjonsnedsettelse enn blant den øvrige befolkningen.

I underkant av 30 pst. av de med nedsatt funksjonsevne som står utenfor arbeidslivet svarer at de ønsker å komme i arbeid ifølge AKU. Denne andelen har ligget stabilt de siste årene. Langt fra alle disse regnes som aktive arbeidssøkere i AKU. Det kan være flere grunner til at mange ikke kommer i jobb selv om de ønsker det. Deriblant er det en betydelig høyere andel som ikke fullfører videregående utdanning blant personer med funksjonsnedsettelse enn blant den øvrige befolkningen. Samtidig viser undersøkelser at utdanning har enda større betydning for sannsynligheten for å komme i arbeid for denne gruppen enn for den øvrige befolkningen. Enkelte kan også ha lavere arbeidsevne pga. sin funksjonsnedsettelse, noe som kan gjøre det vanskeligere å finne arbeid. Samtidig kan de møte strukturelle utfordringer i møte med arbeidslivet, som diskriminering eller mangel på kunnskap hos arbeidsgivere, eller mangel på tilgjengelighet og tilrettelegging. Mange personer med nedsatt funksjonsevne vil ha særlig behov for tilrettelegging. Bl.a. svarer i underkant av 60 pst. av de ansatte med funksjonsnedsettelse i AKU at de har fått tilpasset arbeidssituasjonen sin. Det kan være tilpasninger knyttet til fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen, men også endringer i arbeidsoppgavene eller i arbeidstiden.

Personer med nedsatt arbeidsevne

Personer som oppgir i AKU at de har en nedsatt funksjonsevne overlapper i noen grad med gruppen av personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne i Arbeids- og velferdsetaten. Nedsatt arbeidsevne er en betegnelse som benyttes for personer som pga. sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra NAV-kontoret for å få eller beholde arbeid. Denne gruppen omfatter personer som har gjennomgått en arbeidsevnevurdering i arbeids- og velferdsforvaltningen som konkluderer med et betydelig behov for innsats for at personen skal komme i jobb. Mange personer med nedsatt funksjonsevne har ikke nedsatt arbeidsevne, og har heller ikke behov for noen form for arbeidsmarkedsbistand fra Arbeids- og velferdsetaten.

Etter innføring av arbeidsavklaringspenger, og begrepet nedsatt arbeidsevne erstattet begrepet yrkeshemmede, ble det i 2011 et kunstig høyt nivå på personer registrert med nedsatt arbeidsevne i Arbeids- og velferdsetaten. Antall personer i gruppen falt deretter sammenhengende fram til begynnelsen av 2019. Fra andre halvdel av 2019 begynte antallet å øke, og økningen tiltok gjennom store deler av 2020. Som en konsekvens av koronapandemien, har antallet og andelen med nedsatt arbeidsevne fortsatt å stige i 2021, dog mer moderat enn året før. I juni 2021 var 196 400 personer registrert med nedsatt arbeidsevne, tilsvarende 5,7 pst. av befolkningen i alderen 18–66 år.

Av de som var registrert med nedsatt arbeidsevne ved utgangen av 2. kvartal mottok 64 pst. arbeidsavklaringspenger, en økning på nær 2 prosentenheter eller 11 900 personer fra samme periode i fjor. Halvparten av de som blir registrert med nedsatt arbeidsevne kommer fra et arbeidsforhold med sykemelding. Mange med nedsatt arbeidsevne kommer over i jobb, men det er også mange som blir uføretrygdet. Av de som sluttet å være registrert med nedsatt arbeidsevne i 3. kvartal 2020, var det noen flere som var i jobb (46 pst.) enn som mottok uføretrygd (35 pst.) seks måneder senere.

Tilknytningsformer

Andelen som er midlertidig ansatt har falt de siste årene. I 2020 var i gjennomsnitt 7,7 pst. av de sysselsatte i alderen 15–74 år midlertidig ansatt, ifølge AKU. Det er 0,2 prosentenheter lavere enn i 2019 og 1,1 prosentenhet lavere enn toppen i 2016. Nedgangen har vært størst for kvinner de siste årene, men fortsatt er andelen høyere for kvinner enn for menn. Andelen midlertidig ansatte avtar sterkt med alder. Blant unge under 25 år er 25 pst. midlertidig ansatt, mens andelen er i overkant av 12 pst. i gruppen 25–29 år og bare om lag 3 pst. i aldersgruppen 40–54 år.

3.3 Arbeidsmiljøtilstanden

De fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Analyser av europeiske arbeidsmiljødata viser at norske arbeidsforhold er jevnt over bedre enn i de fleste andre sammenlignbare land.7 STAMIs Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021 viser at 9 av 10 arbeidstakere er tilfreds med jobben sin. Men selv om helhetsbildet er bra, er det ikke alltid sammenfall mellom høy trivsel og høy sikkerhet eller risikofritt arbeidsmiljø. Det er fortsatt utfordringer i enkelte bransjer og yrker, og deler av arbeidslivet er preget av høyt sykefravær og tidlig avgang.

Koronapandemien har bl.a. bidratt til at digitaliseringen av arbeidslivet har skutt fart, med mange positive følgekonsekvenser, men også endringer som for mange vil kunne være utfordrende. Arbeidets organisering har i flere virksomheter endret seg betydelig, med det utfall at også arbeidsmiljøene er i endring8. Det er særlig tre aspekter som er framtredende, i ulik grad i ulike næringer; økt jobbusikkerhet og mindre forutsigbarhet, økt smittefare og endringer i arbeidsinnhold i yrker med kritiske samfunnsfunksjoner, samt utbredt bruk av hjemmekontor i store deler av arbeidslivet.9 Eventuelle langvarige virkninger av dette kjenner vi enda ikke. En gjennomgang av eksisterende forskning om arbeid hjemmefra, og sammenhengen til helse og arbeidsmiljø, viser at vi mangler kunnskap om konsekvenser av hjemmekontorarbeid.10

Mye tyder på at arbeidsinnhold og måten å jobbe på vil kunne endre seg videre framover. Teknologiutviklingen vil også kunne bidra til å begrense enkelte yrkeseksponeringer knyttet til manuelle arbeidsoperasjoner, mens nye eksponeringer vil komme til. Gode arbeidsmiljøforhold har tradisjonelt vært en konkurransefordel og en av bærebjelkene i et bærekraftig norsk arbeidsliv, som har gitt grunnlaget for bl.a. høyt jobbengasjement og muligheter til å kunne stille høye krav i arbeidet. Det vil være viktig å opprettholde en høy arbeidsmiljøstandard også i den videre utviklingen av arbeidslivet framover.

Generelt har demografisk, teknologisk og global utvikling ført til at behovet og muligheten for større fleksibilitet i arbeidslivet har økt. Endringer i nærings- og yrkessammensetning gir også behov for omstilling. Samtidig har Norge, sammenlignet med andre land, fortsatt et stabilt og trygt arbeidsliv.

Veksten i tjenesteytende sektor har ført til at stadig flere jobber i yrker preget av kunde-, bruker- og pasientrelasjoner med utfordringer knyttet til emosjonelle krav, rollekonflikter og i enkelte yrkesgrupper; vold og trusler. Undersøkelser11 viser bl.a. at utdannede innen helse-, sosial- og idrettsfag er blant de mest utsatte for vold og trusler. Også utdannede innen samferdsel, sikkerhet og servicefag, samt lærere og pedagogisk utdannede er mer utsatt enn landsgjennomsnittet. Kvinner er også gjennomgående mer utsatte enn menn.

Videre er fortsatt flere av de tradisjonelle fysiske, kjemiske og mekaniske arbeidsmiljøeksponeringene utbredt i mange yrker.

Statens arbeidsmiljøinstitutts overvåkningsdata indikerer at 23 pst. av alle sykefraværstilfellene i løpet av et år kan tilskrives mekaniske eksponeringer og 16 pst. kan tilskrives psykososiale risikofaktorer på arbeidsplassen. Om lag 34 pst. av de med minst ett sykefravær på mer enn 14 dager siste år, oppgir at fraværet helt eller delvis skyldtes forhold på arbeidsplassen.12

Arbeidsskader antas å utgjøre om lag 11 pst. av alle skadetilfeller i Norge, og det er særlig høy skaderisiko blant unge menn og utenlandske arbeidstakere. Det er fortsatt knyttet noe usikkerhet til datagrunnlaget for arbeidsskader, bl.a. grunnet underrapportering. Tallet på registrerte arbeidsskadedødsfall har gått betydelig ned i et lengre tidsperspektiv, men har vært nokså stabilt de siste årene. I 2020 registrerte Arbeidstilsynet 28 arbeidsskadedødsfall, mot 29 i 2019 og 27 i 2018. Tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP 2020) viser at det på norsk sokkel ble meldt 191 rapporteringspliktige personskader til Petroleumstilsynet i 2020, mot 234 i 2019 og 196 i 2018. 25 av disse skadene ble klassifisert som alvorlige i 2020 mot 33 i 2019 og 25 i 2018. Siden 2010 har det vært to dødsulykker i norsk petroleumsvirksomhet.

For nærmere omtale av sikkerheten i petroleumssektoren, se hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

For nærmere omtale av forebyggende arbeidsmiljøarbeid, se omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

3.4 Lavinntekt og levekår

Husholdningenes inntektsutvikling

Det store flertallet i den norske befolkningen har høy levestandard og gode levekår. Gjennom de siste tiårene har det vært en betydelig velstandsøkning og de fleste har hatt en betydelig realinntektsvekst og forbruksvekst.

Etter en periode med jevn vekst i realinntekten, kom det en betydelig realinntektsnedgang i 2016. Etter 2016 opplevde husholdningene en liten vekst i realinntektene i 2017, mens nivået holdt seg stabilt i 2018. SSB måler husholdningenes inntektsvekst ved å se på inntektsveksten for den husholdningen som ligger midt i inntektsfordelingen, den såkalte medianinntekten. I 2019 økte denne med 0,8 pst. fra året før når vi ser på alle husholdninger samlet. Ser man på veksten for enkeltindivider justert for husholdningenes størrelse og sammensetning, den forbruksjusterte veksten,13 hadde personer i privathusholdninger en realvekst i medianinntekten på 1,8 pst. etter skatt fra 2018 til 2019. Den sterkeste inntektsveksten i perioden 2018–2019 fant sted blant yngre husholdninger, mens det blant de eldre var en svakere vekst. Inntektsveksten kan i stor grad forklares med økte lønnsinntekter, samtidig som færre mottok dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Det var også en svakere økning i pensjonsinntektene enn i lønnsinntektene, noe som kan forklare forskjellene mellom yngre og eldre husholdninger.14

Veksten i realinntekt er også skjevt fordelt mellom ulike inntektsgrupper. Inntektsutviklingen til husholdningene med de laveste inntektene har vært betydelig svakere enn i resten av befolkningen. De som er i den nederste tidelen av inntektsfordelingen har hatt en økning på 0,2 pst. (eller 400 kroner) fra 2013 til 2019. Til sammenligning har de som er i den øverste tidelen hatt en økning på 6,1 pst. (53 100 kroner) i samme periode.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Fordeling av inntekt og formue

Norge er blant landene i verden med minst forskjeller i inntekter og levekår, men også her har inntektsulikheten økt noe siden midten av 1980-tallet. Utviklingen i retning av noe større forskjeller skyldes flere forhold. Kapitalinntektene har økt, og dette er inntekter som i stor grad tilfaller husholdningene på toppen av inntektsfordelingen. Endringer i fordelingen av lønnsinntekt har også trukket i retning av større ulikhet, mens utviklingen for næringsinntekt ser ut til å ha trukket ulikheten ned. Skatter og overføringer bidrar sammen til betydelig omfordeling, og bidraget har vært ganske stabilt de siste 30 årene. Økningen i antall personer med innvandrerbakgrunn,15 som har større inntektsforskjeller enn majoritetsbefolkningen, har bidratt til å trekke inntektsulikheten noe opp over tid. Inntektsulikheten har endret seg lite fra 2018 til 2019.

Formue utgjør en viktig del av husholdningenes økonomiske ressurser. Som i andre land er formue skjevere fordelt i Norge enn inntekter, og ulikheten i fordelingen av formue har økt noe over tid.

Fordeling av inntekt og formue har betydning for den enkeltes levekår, men levekår og livskvalitet må vurderes langs flere dimensjoner enn de rent økonomiske. I Meld. St. 13 (2018–2019) Muligheter for alle – Fordeling og sosial bærekraft er det en bred gjennomgang av utviklingen i fordelingen av inntekt og formue og andre forhold som har betydning for ulikhet og muligheter i befolkningen, herunder helse, utdanning, sosiale nettverk, innflytelse og deltakelse i sivilsamfunn og demokratiske prosesser. I Meld. St. 14 (2020–2021) Perspektivmeldingen 2021 finnes en noe mer oppdatert beskrivelse av situasjonen når det gjelder fattigdom, ulikhet og fordeling i Norge. Offentlig finansierte velferdstjenester som barnehage, skole og utdanning og helse- og omsorgstjenester bidrar til å fremme likhet i muligheter. Verdien av offentlige tjenester utgjør en større andel av inntekten for personer med lav inntekt enn for personer med høy inntekt. Offentlig finansierte velferdstjenester bidrar dermed til å redusere forskjeller i levekår.

Omfanget av lavinntekt

Høy sysselsetting, universelle velferdsordninger og offentlige velferdstjenester bidrar til at omfanget av fattigdom og lavinntekt er mindre enn i de fleste andre land. En del av befolkningen har likevel økonomiske ressurser som avviker betydelig fra det generelle inntektsnivået i samfunnet. Noen har så lav inntekt og levestandard at dette begrenser deres forbruksmuligheter og deltagelse i samfunnet. Inntekt er en sentral indikator på fattigdom, men det er også andre levekårsfaktorer som ikke fanges opp av inntektsmålet alene. Et rent inntektsbegrep inkluderer kontantinntekter og stønader, men fanger bl.a. ikke opp verdien av offentlige tjenester. En mye brukt indikator på fattigdom og levekårsproblemer er likevel andelen personer med inntekt under et gitt nivå. Andelen med lavinntekt og sammensetningen av lavinntektsgruppen påvirkes i stor grad av hvordan en definerer lavinntekt, se boks 3.2.

Andelen med vedvarende lavinntekt har vært relativt stabil siden slutten av 1990-tallet og på 2000-tallet, men har økt siden 2010. Inntektene til lavinntektsgruppen har også vokst noe mindre enn veksten i medianinntekten, selv om også denne gruppen over tid har hatt en betydelig inntektsvekst. Fra 2013 til 2019 har realinntektsveksten vært svak for de med lavest inntekter.

Økningen i forekomsten av lavinntekt må ses i sammenheng med svekkelsen i arbeidsmarkedet fra 2012 og noen år framover, da lavinntekt henger tett sammen med lav yrkesaktivitet. I treårsperioden 2017–2019 hadde 10,1 pst. av befolkningen, om lag 504 000 personer, en inntekt under 60 pst. av medianinntekten. Dette er en økning på 0,2 prosentpoeng fra forutgående treårsperiode, tilsvarende om lag 20 000 personer.

Forekomsten av vedvarende lavinntekt er høyere blant yngre som bor alene, enslige forsørgere, barnerike familier, personer med innvandrerbakgrunn og blant aleneboende minstepensjonister, enn i befolkningen for øvrig. Sammensetningen av lavinntektsgruppen har endret seg over tid. Endrede familiemønstre, med flere enslige forsørgere og aleneboende over tid, har isolert sett bidratt til økt forekomst av lavinntekt, ettersom éninntektshusholdninger er mer utsatt for lavinntekt enn husholdninger med to inntekter. Andelen med lavinntekt har økt blant barnefamilier med små barn og enslige forsørgere, og dette må ses i sammenheng med inntektsutviklingen for disse gruppene, samt økningen i antall personer med innvandrerbakgrunn. Forekomsten av lavinntekt blant ungdom og unge voksne har også økt. Utviklingen skyldes at flere unge har fått en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet.

Lavinntekt blant personer med innvandrerbakgrunn

Forekomsten av vedvarende lavinntekt blant personer med innvandrerbakgrunn ligger fortsatt på et høyt nivå. 29 pst. av alle personer med innvandrerbakgrunn hadde, målt ut fra EU-60, vedvarende lavinntekt i treårsperioden 2017–2019.

Dette er det samme som i forutgående treårsperiode, og andelen har vært stabil de siste årene. Forekomsten av lavinntekt blant personer med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika, samt Øst-Europa, er enda noe høyere. Forekomsten av lavinntekt blant personer med innvandrerbakgrunn varierer ut fra landbakgrunn, migrasjonsårsak og botid. Mange nyankomne har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. I denne gruppen er det mobilitet ut av lavinntekt, etter hvert som en del av disse får en mer etablert tilknytning til arbeidsmarkedet. Noen grupper har høy forekomst av lavinntekt til tross for lang botid. Dette gjelder bl.a. personer med bakgrunn fra Somalia, Irak, Syria og Afghanistan.

Barn i familier med lavinntekt

Det har over en tid vært en økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Utviklingen er bl.a. forklart av et større innslag av barnefamilier med innvandrerbakgrunn og samtidig svak yrkestilknytning. Det har også vært en økning i lavinntekt blant barn i den øvrige befolkningen, hovedsakelig blant barn som lever med enslig forsørger. Barn med bakgrunn fra landgrupper der familiene er store og yrkesaktiviteten blant mødre er lav, er klart overrepresentert i lavinntektsgruppen. I perioden 2017–2019 levde om lag 115 000 barn (11,7 pst. av alle barn) i husholdninger med vedvarende lavinntekt målt med EU-60. Dette var en økning på 0,4 prosentpoeng fra foregående treårsperiode. Det tilsvarer om lag 4 000 barn. Av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har 58,8 pst. innvandrerbakgrunn.

Lavinntekt blant alderspensjonister

Lavinntekt i andre grupper, bl.a. for alderspensjonister, har gått betydelig ned. Pensjonister har hatt relativt god inntektsvekst de senere årene. Dette skyldes bl.a. økt yrkesaktivitet blant eldre og høyere pensjonsopptjening blant nye pensjonistkull. Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å styrke pensjonistenes økonomi i de to regjeringsperiodene. Økningen i grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister ga en økning på om lag 4 000 kroner per pensjonist. Samtidig økte minste pensjonsnivå for gifte og samboende pensjonister. Videre har minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister økt i flere omganger. Regjeringen har gjennomført betydelige skattelettelser som også har kommet pensjonistene til gode. Aleneboende minstepensjonister er imidlertid fremdeles overrepresentert i lavinntektsgruppen.

Levekår blant personer med lavinntekt

Levekårsundersøkelsene viser at lavinntektshusholdninger i større grad enn andre husholdninger rapporterer om materielle og sosiale mangler. Personer med lavinntekt har oftere dårlig helse, bor oftere alene og har mindre sosial kontakt enn andre. Barn i lavinntektshusholdninger opplever først og fremst at de ikke har tilgang til de samme sosiale godene i form av fritidsaktiviteter, skoleaktiviteter og ferie som andre barn.

Eurostat har utviklet en indikator for risiko for fattigdom og sosial ekskludering («at–risk-of-poverty» or social exclusion, AROPE) som dekker flere levekårsfaktorer. Indikatoren fanger både opp de som bor i husholdninger med (årlig) lavinntekt, de som tilhører husholdninger med lav arbeidsintensitet og de som av økonomiske grunner har betydelige materielle mangler. Ifølge AROPE-indikatoren er andelen av befolkningen med risiko for fattigdom og sosial ekskludering i Norge blant de laveste i Europa. Om lag 16 pst. av befolkningen i Norge er i risikosonen for fattigdom eller sosial ekskludering, mot i overkant av 21 pst. i gjennomsnitt i EU.

Det er stor forskjell på å ha en gitt kontantinntekt i et land der sentrale velferdstjenester er gratis eller subsidierte, og å ha den samme inntekten i et land der slike tjenester må kjøpes i det private markedet. Situasjonen til personer med lavinntekt er derfor bedre i Norge og andre land med godt utbygde offentlige tjenester, enn i land uten slike. Som følge av et generelt høyt inntektsnivå er dessuten lavinntektsgrensen høyere i Norge enn i de fleste andre land, og lavinntektsgruppen vil ha en høyere levestandard enn i land med et lavere gjennomsnittlig inntektsnivå. Ved å inkludere verdien av offentlige tjenester i inntektene til husholdningene blir anslagene for ulikhet og fattigdom lavere enn det som er kjent fra den offisielle statistikken. Sammenlignet med andre europeiske land er Norge blant de landene som får en relativt stor reduksjon i anslag for ulikhet og fattigdom.16

3.5 Helserelaterte ytelser

Koronapandemiens påvirkning på de helserelaterte ytelsene

For å begrense risikoen for smittespredning, ble det innført flere midlertidige utvidelser i regelverket for sykepenger og omsorgspenger, både i 2020 og 2021. Folketrygden overtok også midlertidig et økt finansieringsansvar for sykefravær som følge av pandemien for å redusere de økonomiske konsekvensene for arbeidsgivere og norsk næringsliv. Samtidig ble langt færre enn først antatt syke. Arbeidsgivere la i stor grad til rette for hjemmekontor,17 noe som trolig bidro til å holde smittetrykket og bruken av både sykepengedager og omsorgspengedager lavere enn forventet.

For at mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke skulle bli skadelidende av redusert mulighet for aktivitet, ble det innført midlertidige utvidelser i regelverket for arbeidsavklaringspenger. For en nærmere omtale av disse regelendringene, se Del II, programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet.

Det sesongjusterte sykefraværet var på 6,3 pst. i 2. kvartal 2021. Etter to kvartaler med nedgang var det en økning på 7,3 pst. fra 1. kvartal 2021. Statistisk sentralbyrå påpeker at det har vært større bevegelser i det sesongjusterte sykefraværet etter at pandemien traff Norge. Det sesong-, influensa- og koronajusterte sykefraværet var på 5,9 pst. i 2. kvartal 2021, en økning på 4,4 pst. fra kvartalet før.18

Før koronapandemien var omsorgspenger i hovedsak et forhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeids- og velferdsetaten dekket bare omsorgspenger for personer som hadde rett på dager utover standardkvoten på ti dager, og bruken av dette lå relativt stabilt på i gjennomsnitt 700-800 mottakere per måned. Under pandemien har foreldre fått utvidet rett til omsorgspenger finansiert av folketrygden. Som følge av nedstengningen av skoler og barnehager i mars 2020 og smitteutviklingen utover året, økte antallet mottakere kraftig. I gjennomsnitt mottok 12 800 personer omsorgspenger fra Arbeids- og velferdsetaten hver måned i 2020. For første halvår 2021 ligger gjennomsnittet på 2 500 mottakere per måned.

Koronapandemien har ført til en økning i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger, noe som særlig skyldes at avgangen fra arbeidsavklaringspenger er blitt redusert. Dette må både ses i sammenheng med midlertidige regelverksendringer knyttet til forlengelse av ytelsen for de som når maksgrenser, generelle forsinkelser i avklaringsløpene og at arbeidsledigheten har vært høy slik at det har vært vanskeligere å komme i arbeid. Det har også vært en vekst i antall nye mottakere av arbeidsavklaringspenger under pandemien. Dette kan ha sammenheng med at flere kan ha nådd makstid på sykepenger, f.eks. pga. lengre ventetid på behandling pga. pandemien, og med et vanskeligere arbeidsmarked.

Overgangen til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger har vært klart lavere i 2020 og første halvår 2021 sammenliknet med 2018 og 2019. Dette må ses i sammenheng med midlertidige regelverksendringer knyttet til forlengelse av ytelsen for de som når maksgrenser på arbeidsavklaringspenger, og de generelle forsinkelsene i avklaringsløpene for mottakere av arbeidsavklaringspenger. I tillegg var tilgangen til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger i 2018 og 2019 spesielt høy, noe som må ses i sammenheng med regelverksendringen fra 2018 om strengere regler for unntak.

Når det gjelder de midlertidige regelendringene førte disse til en stor økning i folketrygdens utgifter til de helserelaterte ytelsene, både i 2020 og hittil i 2021. Samtidig har pandemien også hatt effekter utenom disse regelendringene.

Koronapandemien medførte dessuten en kraftig økning i antall permitterte og arbeidsledige. Langvarig ledighet kan gi negative konsekvenser for videre tilknytning til arbeidslivet og øker sannsynligheten for overgang til helserelaterte ytelser. Utviklingen i arbeidsmarkedet kan påvirke det legemeldte sykefraværet på ulike måter (se nærmere omtale under Utviklingen i de helserelaterte ytelsene de siste tiårene).19 Dersom det viser seg at gjennomsnittlig varighet i det legemeldte sykefraværet øker og flere bruker opp sykepengerettighetene sine, kan dette igjen føre til en økning i overgangen til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dette kan bety at det er fare for negative ettervirkninger av pandemien på disse ytelsene også i årene framover.

Utviklingen i de helserelaterte ytelsene de siste tiårene

Høyt antall mottakere sammenliknet med andre land

Andelen mottakere av helserelaterte ytelser20 i Norge ligger høyt sammenlignet med de fleste andre land.21 Sykefraværet og uføreandelen er klart høyere enn i sammenlignbare land. De helserelaterte ytelsene skal sikre økonomisk trygghet når evnen til selvforsørging er bortfalt eller redusert som følge av sykdom, skade eller lyte. Mange stønadsmottakere er dermed dels et uttrykk for et godt utbygd velferdssystem med mål om sosial og økonomisk utjevning. Videre fører en høy andel sysselsatte også til at flere har rett til inntektsrelaterte ytelser, og det påvirker hvilket nivå de kan få på ytelsene. I hvilken grad det er tilgjengelig arbeid for personer med nedsatt arbeids- eller inntektsevne, har også betydning for bruken av helserelaterte ytelser. Den høye andelen som mottar en helserelatert ytelse, kan dermed også være et utrykk for at personer med helseproblemer har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet.

Overgang mellom ytelsene

Kjennetegn ved mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd illustrerer også den nære sammenhengen mellom utviklingen i de helserelaterte ytelsene. Blant de som startet å motta arbeidsavklaringspenger i 1. kvartal 2021, mottok i underkant av 59 pst. sykepenger to måneder tidligere. Blant de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 1. kvartal 2020, mottok i overkant av 40 pst. uføretrygd (uten å kombinere dette med arbeid) seks måneder senere. Den reelle overgangen til uføretrygd var imidlertid høyere, ettersom det i tillegg var i overkant av 12 pst. som da var arbeid i kombinasjon med uføretrygd. Statistikk for nye mottakere av uføretrygd i 1. kvartal 2021 viser dessuten at i overkant av 65 pst. av disse var registrert som mottakere av arbeidsavklaringspenger to måneder forut for uføretrygd.

Mange kombinerer en helserelatert ytelse med arbeid

Å motta en helserelatert ytelse er ikke det samme som å stå utenfor arbeidslivet. Flere av dem som mottar en helserelatert ytelse har et arbeidsforhold som de har midlertidig fravær fra. Andre kombinerer arbeid med en gradert trygdeytelse. Mange mottar dessuten en ytelse bare deler av året, herunder går mange tilbake til arbeid etter en stund, særlig tidlig i stønadsforløpet. Antall mottakere av helserelaterte ytelser gjenspeiler derfor ikke antall personer som står utenfor arbeidslivet.

Tilknytningen til arbeidslivet varierer mellom ordningene og gjenspeiler utformingen av dem. I sykepengeordningen er gjennomstrømmingen av mottakere stor,22 og de aller fleste sykepengemottakere er også i et arbeidsforhold. Drøyt halvparten av alle som ble sykmeldt i 2019, kombinerte til enhver tid arbeid og sykepenger gjennom bruk av gradert sykmelding. Av alle avsluttede tilfeller i 2020 var nesten ni av ti registrert i arbeid (enten kun i arbeid eller i arbeid kombinert med ytelse) seks måneder etter en avsluttet sykmeldingsperiode.

Også for mottakere av arbeidsavklaringspenger er gjennomstrømmingen relativt høy, og nesten halvparten (48,3 pst.) av mottakerne av arbeidsavklaringspenger var i arbeid på ett eller flere tidspunkt i løpet av 2020,23 en økning på 0,2 prosentpoeng fra 2019. Av de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i løpet av 2020, var i underkant av 36 pst. i arbeid seks måneder senere. Av disse var om lag 17 pst. kun i arbeid (heltid eller deltid) og i underkant av 19 pst. kombinerte arbeid med en ytelse – i mange tilfeller uføretrygd.

Det er svært få som slutter å motta uføretrygd og har overgang til arbeid, men en del mottakere av uføretrygd vil i perioder kunne arbeide noe ved siden av uføretrygden. I løpet av 2020 var 20 pst. av mottakerne av uføretrygd i arbeid på ett eller flere tidspunkt.24

Mange potensielle årsverk går tapt

Den samfunnsmessige betydningen av mottak av helserelaterte ytelser i befolkningen kan illustreres ved å se på tapte årsverk som følge av mottak av disse ytelsene. I figur 3.8 er det gitt et estimat på utviklingen i denne størrelsen. Med tapte årsverk knyttet til mottak av helserelaterte ytelser menes her hvor mange ekstra årsverk det ville utgjort dersom alle som mottok sykepenger pga. legemeldt fravær, eller som mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, i stedet hadde vært i heltidsarbeid. I motsetning til statistikken over antall mottakere (se neste avsnitt), tar denne beregningen hensyn til hvor stor andel av en full ytelse hver person mottar og hvor stor andel av året personen mottar denne ytelsen. Tallene gir et mål på en teoretisk arbeidskraftreserve, og kan ikke tolkes som et realistisk anslag på hvor mange som kan komme i arbeid. Det er heller ikke tatt hensyn til hvor mye en person arbeidet før mottaket av den helserelaterte ytelsen startet.

Det er mange personer som står bak de tapte årsverkene presentert i figur 3.8. I 2020 tapte i underkant av 1,36 millioner unike personer hele eller deler av arbeidsåret som følge av mottak av helserelaterte ytelser, mens antall tapte årsverk var 551 000.25 I gjennomsnitt stod det 2,5 personer bak hvert tapte årsverk. Siden det er store forskjeller i hvor langvarig de ulike ytelsene mottas, er det tilsvarende forskjeller i hvor mange personer som står bak hvert tapte årsverk i de ulike ordningene. Siden de fleste sykefravær er korte, står det 7,9 personer bak hvert tapte årsverk i kategorien sykefravær. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger står det 1,6 personer bak hvert tapte årsverk, mens i kategorien uføretrygd står det 1,1 personer bak hvert tapte årsverk.

Forstørr bilde

¹ Det som tidligere het attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad er i figuren slått sammen til arbeidsavklaringspenger (AAP).

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Som andel av befolkningen i alderen 18–66 år utgjorde tapte årsverk knyttet til mottak av helserelaterte ytelser 16,1 pst. i 2020. Det er 0,2 prosentpoeng høyere enn i 2001. Andelen har variert lite over år, og har avtatt eller vært om lag uendret hvert år fra 2009 til 2019. Fra 2019 til 2020 økte likevel andelen med 0,5 prosentpoeng, og var på det høyeste nivået siden 2013.

Sammenlignet med 2001 har antall tapte årsverk knyttet til mottak av helserelaterte ytelser økt med 22 pst. fram til 2020. Det er tapte årsverk knyttet til mottak av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger som står for det meste av økningen siden 2001, mens antall tapte årsverk knyttet til legemeldt sykefravær er mindre endret. I perioden fra 2009 til 2019 var antall tapte årsverk om lag uendret, mens antallet igjen steg fra 2019 til 2020. Det var særlig uføre og personer med sykefravær som bidro til veksten i 2020.

Det siste året har altså tapte årsverk økt både i antall og i pst. av befolkningen. Antall tapte årsverk økte knyttet til alle de tre helserelaterte ytelsene, se omtale av koronapandemiens påvirkning på de helserelaterte ytelsene over.

I perioden 2013–2020 ble andelen tapte årsverk redusert fra 16,2 pst. til 16,1 pst., mens antallet tapte årsverk økte med 23 000, fra 528 000 til 551 000.

Relativ stabil andel mottakere

Statistikk over antall og andel mottakere av helserelaterte ytelser gir informasjon om hvor mange som til enhver tid mottar en helserelatert ytelse. Figur 3.9 viser tall for dette ved utgangen av hvert år. Andelen mottakere av helserelaterte ytelser i pst. av befolkningen i alderen 18 til 66 år, var 17,4 pst. ved utgangen av 2020. Det er en økning på 0,8 prosentpoeng fra 2019. Økningen i 2020 må bl.a. ses i sammenheng med koronapandemien. Fra 2001 til 2010 holdt andelen seg relativ stabil på rundt 18 pst., mens i perioden 2010 til 2019 var andelen avtakende.

Antall mottakere av helserelaterte ytelser26 var ved utgangen av 2020 om lag 595 000, som er en økning på rundt 30 000 mottakere fra 2019. I perioden 2000 til 2020 har dette antallet økt med om lag 134 000, tilsvarende en økning på 29 pst.

I perioden 2013–2020 ble andelen mottakere av helserelaterte ytelser redusert fra 17,5 pst. til 17,4 pst., mens antallet mottakere økte med 13 000, fra 572 000 til 595 000.

Forstørr bilde

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Forstørr bilde

¹ Summen av andelene i figuren vil avvike noe fra figur 3.9 ettersom det er mulig å motta flere av ytelsene samtidig.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Andelen av befolkningen som mottar arbeidsavklaringspenger har hatt en nedadgående trend siden 2011, før pandemien medførte et trendskifte i 2020 (figur 3.10). Andelen med uføretrygd gikk klart ned fra 2004 til 2009, med innføringen av tidsbegrenset uførestønad. I de påfølgende årene lå andelen relativt stabilt, men andelen har økt de siste årene. Denne økningen må ses i sammenheng med nedgangen i mottak av arbeidsavklaringspenger.27 Andelen som mottar sykepenger har vært relativt stabil siden 2004, bortsett fra en økning i 2020 som også må ses i sammenheng med koronapandemien.

Noen faktorer bak utviklingen

Det er ikke en enkel forklaring på utviklingen i bruken av helserelaterte ytelser over tid. Ettersom det er store forskjeller i mottak av helserelaterte trygdeytelser mellom kjønn, aldersgrupper og befolkningsgrupper, vil endringer i befolkningssammensetningen påvirke utviklingen i andelen som mottar helserelaterte ytelser. Konjunktursituasjonen vil også kunne påvirke utviklingen i bruken av ytelsene. I tillegg vil selvsagt regelendringer kunne påvirke både samlet bruk av ytelsene og fordelingen mellom dem.

Siden 2001 har det blitt flere i de eldste aldersgruppene i arbeidsdyktig alder i Norge. Siden helsen blir dårligere med alderen bidrar dette isolert sett til at flere mottar helserelaterte ytelser. I samme periode har forventet levealder økt betydelig, og økt levealder er det tydeligste målet på bedret helsetilstand i befolkningen. Hvis det er blitt lettere å være i arbeidslivet med redusert helse sammenlignet med tidligere, vil det trekke i samme retning.28

Det er særlig lavere andel mottakere av helserelaterte ytelser i de eldste aldersgruppene som har trukket den samlede andelen ned etter 2010. Andelen av befolkningen i alderen 18–29 år som mottar en helserelatert ytelse, var i 2020 derimot på sitt høyeste nivå i perioden 2001–2020 med 7,4 pst. Det henger sammen med koronapandemien. Andelen var klart lavere i 2019 (6,8 pst.). Det var i hovedsak en økende trend i denne andelen i perioden 2001–2010 etterfulgt av en nedadgående trend fram til 2019. Siden 2001 er andelen unge mottakere av sykepenger redusert, samtidig som andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd har økt. Noe av økningen i andelen unge uføretrygdede skyldes at flere barn med alvorlige helseproblemer vokser opp og når voksen alder. I tillegg har fjerningen av den tidligere ordningen med tidsbegrenset uførestønad (2004–2010) ført til at flere unge får innvilget uføretrygd på et tidligere tidspunkt i stedet for først å gå på den midlertidige stønaden.29

Flere analyser viser at utviklingen i sykefraværet har stor betydning for antall nye mottakere til de øvrige helserelaterte ytelsene.30 Den klareste nedgangen i antall mottakere så vi 2004, noe som bl.a. må ses i sammenheng med fallet i sykefraværet det samme året. Året etter ble antallet som brukte opp sykepengerettighetene sine redusert med 22 pst.31 Når antallet som bruker opp sykepengerettighetene går ned, blir overgangen til mer langvarige helserelaterte ytelser også redusert.

Analyser gjort av Arbeids- og velferdsdirektoratet32 viser at nedgangen i andelen av befolkningen som mottar helserelaterte ytelser etter 2004 har kommet på tross av at alderssammensetningen trekker i motsatt retning. Det ser dermed ut til at andre forhold enn endret alderssammensetning i befolkningen forklarer de store endringene i mottak av helserelaterte ytelser de siste 20 årene. Dette kan f.eks. være endringer i befolkningens helse og utdanningsnivå, forhold på arbeidsmarkedet, endringer i regelverk, herunder økt satsing på aktivitetskrav og kontakt med arbeidslivet i sykdomsperioden, og andre forhold som påvirker individuell adferd. En studie har undersøkt betydningen av endringer i alderssammensetning og utdanningsnivå for veksten i helserelaterte ytelser fra 1994 til 2006. Studien finner at selv om en økende andel eldre isolert sett har bidratt til veksten, har samtidig økt utdanningsnivå trukket i motsatt retning. Det konkluderes med at disse langt på vei utlikner hverandre, slik at de samlet kan forklare svært lite, om noe, av endringene i mottak av helserelaterte ytelser i perioden. Disse må derfor forklares av andre forhold.33

Et særtrekk ved den demografiske utviklingen er høy arbeidsinnvandring fra midten av 2000-tallet fram til 2011. Den høye arbeidsinnvandringen har bidratt til å trekke ned andelen som mottar helserelaterte ytelser, fordi innvandringen har vært særlig høy i aldersgrupper med lav trygdetilbøyelighet. I tillegg har nyankomne innvandrere i mindre grad opparbeidet seg trygderettigheter. Figur 3.11 viser at andelen mottakere av helserelaterte ytelser blant bosatte født i Norge i hele perioden har vært større enn andelen blant alle bosatte. Differansen mellom gruppene økte fram til og med 2014, og har deretter vært uendret.

Forstørr bilde

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Studier viser at innvandrere på lengre sikt har fallende sysselsettingsandeler og økt overgang til helserelaterte ytelser.34 I den grad innvandrere bosetter seg permanent i Norge vil innvandringens effekt på mottak av helserelaterte ytelser i befolkningen dermed kunne endre seg over tid.

En rekke analyser utført av Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at situasjonen og utviklingen i arbeidsmarkedet har betydning for bruken av helserelaterte ytelser i befolkningen. Funn mellom 2000 og 2012 viser for det første en tendens til at færre nye sykefravær ble påbegynt når ledigheten var høy. For det andre økte den gjennomsnittlige varigheten av sykefraværet som startet i perioder hvor antallet nye arbeidsledige økte.35 Andre analyser viser også sammenhenger mellom økt ledighet og hhv. en økning i antall personer med oppbrukte sykepengerettigheter,36 og redusert sannsynlighet for overgang til arbeid for mottakere av arbeidsavklaringspenger.37 Det foreligger også analyser som peker på at tilgangen til arbeidsavklaringspenger øker når ledigheten øker.38 Tidligere analyser av ordningene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad har vist tilsvarende effekter i kjølvannet av finanskrisen i 2008.

3.6 Pensjon

Figur 3.12 viser den historiske utviklingen i antall mottakere av alderspensjon fra folketrygden i perioden 1980–2020, samt framskrivinger til 2050. Ved utgangen av 2020 var det 981 000 mottakere av alderspensjon fra folketrygden. Antallet har økt sterkt etter 2011 som følge av at en da kunne ta ut alderspensjon fra 62 år, men veksttakten har vært fallende fram mot 2020. Fram mot 2025 anslås det en vekst i antall alderspensjonister på noe over to pst. per år. Fra 2025 forventes noe høyere vekst som følge av innfasing av ny AFP i offentlig sektor. Etter 2030 faller veksttakten i framskrivingene gradvis til om lag en pst. per år i 2050.

Fra 2020 til 2030 anslås utgiftene til alderspensjon fra folketrygden å øke fra om lag 260 mrd. kroner til om lag 310 mrd. kroner. Det er en vekst på 50 mrd. kroner, eller 19 pst. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at økningen fra 2018 til 2060 vil være 50 pst., 128 mrd. kroner målt i faste 2021-lønninger, og at økningen ville vært dobbelt så stor uten en pensjonsreform.39

Utover framskriving av utgifter til alderspensjon fra folketrygden over statsbudsjettene, kan framtidige forpliktelser til pensjon også illustreres ved beregninger av verdien av allerede opparbeidede pensjonsrettigheter. Ved utgangen av 2018 utgjorde opparbeidede rettigheter til alderspensjon fra folketrygden om lag 8 400 mrd. kroner. Inkludert uføretrygd og etterlatteytelser utgjorde de opparbeidede rettighetene om lag 9 800 mrd. kroner ved utgangen av 2018. Som andel av BNP Fastlands-Norge utgjør dette om lag 3,35.40

Forstørr bilde

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Levealderen i befolkningen øker stadig, og dette bidrar til veksten i antall mottakere av alderspensjon. I 1980 var forventet levealder for menn 72 år og for kvinner 79 år. I 2020 hadde menns og kvinners forventede levealder økt til hhv. 81 år og 85 år. Forventet levealder anslås i middelalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger fra 2020 å øke videre til 89 år for menn og 91 år for kvinner i 2060. Som følge av at flere tar høyere utdanning, kommer mange senere ut i yrkeslivet enn tidligere. Antall yrkesaktive per alderspensjonist og uføretrygdet har sunket fra 3,5 da folketrygden ble etablert i 1967 til 2,1 i 202041, og forventes å reduseres ytterligere til 1,5 i 2060. Denne utviklingen stiller offentlige finanser overfor store utfordringer i de kommende årene, og pensjonsreformen fra 2011 er et viktig bidrag til å sikre framtidens velferdsstat.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått virkninger av pensjonsreformen på folketrygdens utgifter til alderspensjon samlet og fordelt på ulike komponenter i perioden 2011–2020. I figur 3.13 er de ulike komponentene definert som følger:

• Skjermingstillegg er effekten av delvis skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjusteringen.

• Fleksibel pensjon er de samlede endringer i utgifter knyttet til at den enkelte selv kan velge når pensjonen skal tas ut mellom 62 og 75 år. Dette inkluderer følgende effekter:

  • Merutgiftene til personer som tar ut pensjonen før den gamle pensjonsalderen på 67 år, og de senere innsparingene etter 67 år ved at denne gruppen får livsvarig lavere alderspensjon.

  • Innsparinger som følge av at enkelte utsetter pensjonsuttaket til etter den gamle pensjonsalderen på 67 år og senere merutgifter som følge av at denne gruppen får livsvarig høyere alderspensjon.

• Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen blir justert ut fra forventet levealder for hvert årskull. Effekten angir innsparingen som følge av levealdersjusteringen forutsatt uttak av alderspensjon ved 67 år.

• Endret indeksering er innsparing som følge av at pensjoner under utbetaling reguleres lavere enn lønnsveksten.

Reformen har samlet anslagsvis bidratt til å øke utgiftene til alderspensjon i folketrygden med 4,1 mrd. kroner i 2020. Innsparingselementene i pensjonsreformen får økende betydning over tid, bl.a. som følge av levealdersjusteringen. Fra 2015 anslås det at veksten i utgiftene til alderspensjon har vært lavere med pensjonsreformen enn den ville vært uten reformen. I 2022 er de årlige pensjonsutgiftene anslått å bli lavere med pensjonsreformen enn uten.

Effekten av fleksibel pensjon har til nå blitt klart dominert av uttak av alderspensjon før 67 år. Merutgiftene til alderspensjon fra folketrygden pga. fleksibel pensjonering har økt gradvis fra 2011 til 2016. Fra 2017 har disse merutgiftene avtatt, og er anslått til 18,3 mrd. kroner i 2020. Omfanget av tidlig uttak ser nå ut til å stabiliseres, og som følge av de nøytrale uttaksreglene der tidlig uttak gir lavere årlig pensjon, vil de økte utgiftene i form av tidlig uttak på kort sikt motvirkes av reduserte utgifter på lengre sikt. Denne effekten, kalt nøytralt uttak, vil komme gradvis, slik at de økte utgiftene i form av tidlig uttak fortsatt vil dominere de nærmeste årene. Få personer har foreløpig utsatt uttaket av pensjon til etter 67 år.

Levealdersjusteringen ved 67 år har foreløpig hatt begrenset effekt da den bare gjelder nye mottakere av alderspensjon fra 2011. Innsparingen som følge av levealdersjusteringen reduseres av at de første årskullene er delvis skjermet for effekten av levealdersjusteringen. Innsparingen knyttet til levealdersjustering ved 67 år er anslått til 5,0 mrd. kroner i 2020. Effekten av levealdersjusteringen vil bli sterkere over tid, og yngre årskull vil i betydelig grad bidra til innsparing gjennom levealdersjustering.

Innsparinger som følge av pensjonsreformen de første årene er særlig knyttet til ny regulering av pensjon under utbetaling, som gjelder alle alderspensjonister. Ny regulering er isolert sett anslått å ha bidratt til innsparinger på 9,7 mrd. kroner i 2020 sammenliknet med om alderspensjonen hadde vært lønnsregulert fra 2011.

Innsparingen må ses i lys av den sterke økningen i utgiftene til alderspensjon som følge av økningen i antall eldre.

Pensjonsreformen tar sikte på å etablere et bærekraftig pensjonssystem som gir en rimelig byrdefordeling mellom generasjonene. Mens levealdersjusteringen vil bidra til betydelige innsparinger fra yngre generasjoner, er bidraget fra dagens eldre i hovedsak knyttet til de nye reglene for regulering av pensjon under utbetaling. Med de utfordringene vi står overfor med finansiering av velferdsordningene er det rimelig at også dagens eldre bidrar til å sikre et bærekraftig pensjonssystem.

Forstørr bilde

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å styrke pensjonistenes økonomi de siste årene.

Grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister har blitt økt fra 85 pst. til 90 pst. av grunnbeløpet. Økningen var på om lag 4 000 kroner per pensjonist, dvs. 8 000 kroner per pensjonistpar. Minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister har blitt økt med 4 000 kroner i fire omganger og med 5000 kroner en gang, og minste pensjonsnivå til gifte og samboende har blitt økt med 1 000 kroner. I tillegg har pensjonistene fått betydelig skattelette. Alderspensjonister som gruppe har under denne regjeringen fått en samlet lettelse på over 5 mrd. kroner. Disse tiltakene har bidratt til at pensjonistenes kjøpekraft har økt betydelig mer enn det som isolert sett følger av den årlige reguleringen.

I forbindelse med budsjettavtalen om statsbudsjettet for 2021 og Stortingets behandling av Representantforslag 53 S (2020–2021), ble det besluttet at pensjoner under utbetaling fra folketrygden i 2021 skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Videre skulle det gis en kompensasjon for trygdeoppgjøret 2020 tilsvarende differansen mellom dagjeldende regler og regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Regulering av alderspensjon under utbetaling i 2021 ble i tråd med dette gjennomført med en særskilt regulering, slik at resultatet ble som om reguleringsreglene ble lagt om med gjennomsnitt av lønns- og prisveksten fra 2020.

Ved behandlingen av Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold kom stortingsflertallet til at de ønsket en gunstigere regulering av pensjoner under utbetaling enn det som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret. Vedtaket innebærer at årsveksten i løpende alderspensjon i 2021 skal øke fra 3,58 til 3,83 pst. Et utkast til endring i forskrift ble sendt på høring 16. september, med sikte på at endringen kan bli gjennomført før årsskiftet, og at differansen i månedlige utbetalinger fra 1. mai 2021 kan etterbetales. I budsjettanslaget for 2022 er det lagt til grunn at etterbetalingen skjer i 2021.

Figur 3.14 viser realveksten i median samlet inntekt etter skatt for ulike aldersgrupper i perioden 2009–2019. Endringer i median samlet inntekt sier noe om hvordan kjøpekraften har endret seg for medianen i hver aldersgruppe, dvs. den personen som ligger midt i inntektsfordelingen for den aktuelle aldersgruppen. Figuren viser at den eldre befolkningen over 62 år har hatt en klar vekst i realinntekten de siste årene. Dette gjelder for alle aldersintervall over 62 år. Endringer i sammensetningen av pensjonistene og at nye pensjonister har bedre pensjonsopptjening bidrar til å forklare veksten for de eldre aldersgruppene.

For alle over 62 år har realveksten i samlet inntekt etter skatt vært over 14 pst. Mye av dette skyldes økt yrkesaktivitet og at mange under 67 år tar ut pensjon mens de fortsatt er i jobb. For de over 66 år er særlig høyere pensjoner som følge av økt pensjonsopptjening en viktig årsak. I tillegg har pensjonene økt mer enn prisveksten i perioden.

Gjennomsnittlig alderspensjon har historisk økt mer enn grunnbeløpet ved at pensjonister med høy opptjening har kommet til og erstattet pensjonister med lav opptjening som har falt fra.

Skattereglene behandler pensjon gunstigere enn yrkesinntekt: trygdeavgiften er lavere, og det er et fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for pensjonister opp til et visst beløp på pensjonen. Skattefradraget trappes ned med størrelsen på pensjonen. Dette kombinert med et progressivt skattesystem, der progressiviteten i skattereglene for pensjon er ekstra sterk, gjør at veksten i inntekt før og etter skatt varierer noe mellom de ulike aldersgruppene.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå

3.7 Utvikling i folketrygdens utgifter

Her følger en oversikt over utviklingen i realveksten for de sentrale stønadene på Arbeids- og sosialdepartementets ansvarsområde, samt en oversikt over utviklingen i antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse. Direkte og indirekte konsekvenser av koronapandemien har medført en kraftig økning i arbeidsledigheten, og sterk økning i utgiftene til dagpenger, sykepenger, omsorgspenger og pleiepenger. Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger har gått kraftig ned de siste årene, men pandemien har medført en betydelig økning i 2020 og så langt i 2021.

Tabellen Utviklingen i folketrygdens utgifter etter stønadstype 2009–2022 under viser utviklingen i folketrygdens utgifter i nominell verdi og realvekst i pst. Dagpenger mv. er ikke inkludert i tabellen. Beløpene for perioden 2009–2020 er basert på regnskapstall, mens beløpene for 2021 er anslag på regnskap. For 2022 brukes utgiftsanslag som følger av regjeringens budsjettforslag i Gul bok 2022. Den direkte effekten av regelendringene som har kommet som følge av pandemien er anslått til å ha gitt merutgifter i 2020 på 6,3 mrd. kroner for områdene i tabellen, hvorav 5,8 mrd. kroner gjelder sykepenger (inkl. omsorgspenger), mens resterende gjelder arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Av disse regelverkseffektene ventes det at det fortsatt vil være 3,3 mrd. kroner i merutgifter også i 2021. Det skyldes at de fleste endringene er videreført til høsten 2021 og at regelendringene for arbeidsavklaringspenger gir effekter også etter de er avviklet. I 2022 er merutgiftene av regelendringene for arbeidsavklaringspenger anslått til om lag 620 mill. kroner42.

Tall for realvekst i tabellen under illustrerer utgiftsendringer utover endringer som skyldes generell prisvekst, lønnsvekst eller andre faste reguleringer som gjelder for de ulike stønadene. Endringer i sykepengeutgiftene skyldes bl.a. endringer i fraværstilbøyeligheten og antall sysselsatte. Økningen i utgiftene til alderspensjon skyldes en økning i antall pensjonister og at nye pensjonister i gjennomsnitt kan ha høyere pensjon enn de som faller fra. For uføretrygd og andre stønader illustrerer tallene hovedsakelig endringer i antall mottakere.

For sykepenger framkommer realveksten ved at utgiftene justeres for lønnsutviklingen. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, enslige forsørgere og etterlatte justeres for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G), mens for alderspensjon er det i årene etter 2011 tatt hensyn til at de fleste pensjoner under utbetaling har blitt justert med G fratrukket 0,75 pst.43 Realveksten viser dermed ikke effekten av at alderspensjon i hovedsak har blitt regulert med en lavere sats enn f.eks. arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dette vises imidlertid i de nominelle tallene.

Samlet sett har det vært en realvekst i folketrygdens utgifter hvert år siden 2009. Utgiftsveksten i disse rettighetsbaserte ordningene har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad, og dette forventes å gjelde også i de kommende årene ved en videreføring av dagens regelverk.

Utviklingen i folketrygdens utgifter etter stønadstype¹ 2009–2022. I nominelle mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst²

Hovedtrekkene i utviklingen som ligger til grunn for realveksttabellen er:

Sykepenger

Det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt gikk ned i årene 2010 til 2012, og var deretter stabilt fra 2013 til 2015, etterfulgt av en ny nedgang fra 2016 til 2018. I 2019 økte det trygdefinansierte sykefraværet med 1,1 pst., mens veksten i 2020 endte på 2,9 pst., før effekt av regelendringer. Sysselsettingsveksten i perioden har bidratt til å trekke den reelle utgiftsveksten opp, sammen med økt kompensasjonsgrad for sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Utgiftskapitlet omfatter også pleie-, opplærings- og omsorgspenger, og pleiepengereformen fra 2017 har også trukket utgiftene opp. I 2020 og 2021 er realveksten sterkt preget av koronarelaterte regelendringer, som har bidratt til 13,0 pst. vekst i 2020 og en nedgang på 7,2 pst. i 2021. Dette gjelder midlertidige endringer for både sykepenger og omsorgspenger. I 2022 ventes avvikling av de midlertidige regelverksendringene for sykepenger og omsorgspenger i forbindelse med koronapandemien å trekke utgiftene på disse områdene ned, og realveksten anslås å bli -4,2 pst. Det tilsvarer en reduksjon på om lag 2,1 mrd. 2022-kroner.

Arbeidsavklaringspenger

F.o.m. 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av den nye ytelsen arbeidsavklaringspenger. Etter en betydelig vekst de første årene, har det i perioden 2012–2019 vært en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette har gitt lavere utgifter. Antall mottakere økte igjen i 2020 og så langt i 2021. Fra 2022 ventes en ny nedgang i antall mottakere. De midlertidige regelendringene, generelle forsinkelser i avklaringsløpene og økt arbeidsledighet i forbindelse med koronapandemien, har fram til nå bidratt til redusert avgang fra ordningen. Utviklingen ventes å snu i 2022 fordi arbeidsmarkedet bedrer seg, avklaringene på ordningen vil gå lettere, og mange vedtak om arbeidsavklaringspenger vil løpe ut mot slutten av 2021 og i 2022. Realveksten i folketrygdens utgifter til arbeidsavklaringspenger anslås til -5,9 pst. fra 2021 til 2022, tilsvarende en reduksjon på om lag 2,1 mrd. 2022-kroner. Dette må ses i sammenheng med at realveksten var 8,0 pst. i 2021.

Uføretrygd

De første årene etter 2010 fulgte utviklingen i antall uføre i stor grad den demografiske utviklingen. Siden 2014 har det vært en klart sterkere økning i antall mottakere. Dette har særlig sammenheng med høy tilgang til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger. Veksten var særlig høy i 2018 og 2019 som følge av regelendringene for arbeidsavklaringspenger som ble iverksatt i 2018. I 2020 og så langt i 2021 har det vært lavere vekst som følge av de midlertidige regelverksendringene for arbeidsavklaringspenger i 2020, samt at koronapandemien gir forsinkelser i avklaringsløpene for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Utviklingen ventes å snu til ny sterk oppgang fra 2022. Realveksten anslås til 2,7 pst. fra 2021 til 2022, tilsvarende en økning på om lag 2,9 mrd. 2022-kroner.

Alderspensjon

Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra 62 år, mot 67 år tidligere. Mange har valgt å ta ut alderspensjon før 67 år, og dette bidro til at utgiftene til alderspensjon økte sterkt i årene etter 2010. Den årlige veksten i antall alderspensjonister under 67 år har vært avtakende, og omfanget av tidlig uttak ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Utgiftene til alderspensjon vil likevel øke betydelig også i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år. I 2022 anslås realveksten i folketrygdens utgifter til alderspensjon til 1,9 pst., tilsvarende en økning på om lag 5,1 mrd. 2022-kroner.

Stønader til enslige forsørgere og etterlatte

Utgiftene til overgangsstønad og etterlattepensjon har vært reelt avtakende i hele perioden. Nedgangen for overgangsstønad kan ha sammenheng med økt barnehagedekning, at flere har delt omsorg, og at regelverket for å motta overgangsstønad har blitt strammet inn og gjort mer arbeidsrettet. For etterlattepensjon, som kan gis til fylte 67 år, skyldes nedgangen økt levealder, og at stadig flere enker og enkemenn er i arbeid. Realveksten i folketrygdens utgifter til enslige forsørgere og etterlattepensjon mv. anslås til -3,2 pst. fra 2021 til 2022, tilsvarende en nedgang på om lag 140 mill. 2022-kroner.

Stønader til å dekke merutgifter

Stønader til å dekke merutgifter inkluderer grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. samt stønad til gravferd. Fra 2010 til 2019 var det omtrent null realvekst, men med noe variasjon over tid. Flere eldre har trukket veksten noe opp, mens bl.a. regelendringer har bidratt til noe lavere vekst. Det gjelder bl.a. avviklingen av hjelpestønadens sats 0 i 2018. I 2020 fikk vi en realnedgang på 3,4 pst. Det skyldes hovedsakelig at koronapandemien medførte redusert etterspørsel etter hjelpemidler. Endringer i regler for grunnstønad ved glutenfri kost og for støtte til behandlingsbriller til barn bidro også til nedgangen. I 2021 og 2022 ventes trenden å snu til betydelig vekst. Realveksten anslås til 2,2 pst. fra 2021 til 2022. Det skyldes flere eldre, og at oppdemmet etterspørsel etter hjelpemidler ventes å bli tatt igjen.

Mottakere¹ av sentrale ytelser 2015–2022. Gjennomsnittstall for året (utvalgte stønadsgrupper)

Gjennomsnittlig ytelse¹ for mottakere av sentrale ytelser, 2015–2022. Tall i 2022-kroner²

3.8 Kommunale stønader

Økonomisk sosialhjelp

Som følge av koronapandemien er det i forskrift gitt mulighet til unntak fra krav om aktivitet ved tildeling av økonomisk sosialhjelp dersom koronapandemien gjør det vanskelig eller umulig å gjennomføre planlagt aktivitet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har videre utarbeidet en veileder for forenklet behandling av vedtak om økonomisk sosialhjelp som følge av koronasituasjonen. Den gir veiledning på hvordan NAV-kontoret kan sikre forsvarlig saksbehandling i en situasjon med større press på de sosiale tjenestene. Videre ble digital søknad om sosialhjelp (DIGISOS) gjort tilgjengelig for alle landets kommuner i løpet av våren 2020. Per september 2021 har 332 av 356 kommuner tatt i bruk løsningen. Det innebærer at 97 pst. av landets befolkning har digital søknad tilgjengelig. Løsningen har økt tilgjengeligheten til arbeids- og velferdsforvaltningen for dem som har behov for å søke om sosialhjelp. Den har også bidratt til å forenkle saksbehandlingen av søknader om økonomisk sosialhjelp. Tilhørende innsynsløsning for bruker er tilgjengelig for om lag 60 pst. av landets befolkning. Utrullingen til kommunene fortsetter i 2021. Innsynsløsningen innebærer at bruker selv kan sjekke status i sak, lese vedtaksbrev og få oversikt over utbetalinger fra arbeids- og velferdsforvaltningen.

Figur 3.15 viser utviklingen i antall stønadsmottakere og utgiftene til økonomisk sosialhjelp i løpet av året for perioden 2002–2020. I 2019 og 2020 var det en nedgang i antall sosialhjelpsmottakere. Det ble utbetalt totalt 6,8 mrd. kroner i økonomisk sosialhjelp i 2020. Dette var en reduksjon på 3,6 pst. i faste priser sammenlignet med 2019.

Forstørr bilde

¹ Tall for 2003 og 2004 inkluderer mottak av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I løpet av 2020 mottok i alt 124 400 personer økonomisk sosialhjelp. Det var om lag 5 500 færre som mottok økonomisk sosialhjelp i løpet av 2020 enn i 2019, dvs. en nedgang på 4,3 pst. Fra 2018 til 2019 var nedgangen på 2,4 pst. Tallet omfatter personer som mottar stønad minst én måned i løpet av året. Dette gjelder både personer som mottar økonomisk sosialhjelp i tillegg til annen inntekt eller stønad, og personer som har stønaden som hovedkilde til forsørgelse. Siden tallene i figur 3.15 illustrerer antall mottakere som mottar sosialhjelp minst én gang i løpet av året, kan disse tallene ikke sammenlignes med beholdningstall for antall mottakere av helserelaterte ytelser eller dagpenger.

I 2020 var 32 pst. av sosialhjelpsmottakerne under 30 år, dvs. på samme nivå som i 2019. Fra 2019 til 2020 ble antall sosialhjelpsmottakere redusert med 1 800 i aldersgruppen under 30 år, og dette var en nedgang på 4,2 pst. Dette er en fortsettelse av en nedgang gjennom de siste årene.

I 2020 var andelen innvandrere blant sosialhjelpsmottakerne 45 pst. Fram til 2018 økte denne andelen, og den har deretter vært stabil.44 Stabiliseringen etter 2017 kan bl.a. ha sammenheng med redusert tilstrømning av flyktninger til Norge. I 2010 var 31 pst. av sosialhjelpsmottakerne innvandrere. Denne økningen i innvandrerandelen over tid må ses i sammenheng med økt innvandrerbefolkning. I tillegg er innvandrere overrepresentert blant de som ikke har opptjente rettigheter i folketrygden, bl.a. når det gjelder de helserelaterte ytelsene. Isolert sett kan dette føre til at en større andel av innvandrerbefolkningen mottar økonomisk sosialhjelp, enn andelen de utgjør av befolkningen.

Enslige uten barn utgjør en stor andel av sosialhjelpsmottakerne. I 2020 var 40 pst. av mottakerne av økonomisk sosialhjelp enslige menn uten barn, mens 23 pst. var enslige kvinner uten barn. Nær 25 pst. av mottakerne forsørget barn under 18 år. Rundt 12 pst. av mottakerne var par uten barn. Disse andelene har vært ganske stabile over flere år.

Et flertall av sosialhjelpsmottakerne har et midlertidig og forbigående hjelpebehov. Likevel er det en ikke ubetydelig andel av sosialhjelpsmottakerne som mottar stønad over lang tid, som er gjengangere eller har høy grad av stønadsavhengighet. I overkant av fire av ti mottakere hadde stønad i seks måneder eller mer i 2020, mens 24 pst. av mottakerne mottok stønad i ti til tolv måneder. Dette omfatter både personer med sosialhjelp som supplering til annen inntekt, og personer som hadde sosialhjelp som viktigste inntekt. I gjennomsnitt fikk sosialhjelpsmottakerne stønad i 5,5 måneder i løpet av 2020. Dette var uendret fra 2019. Yngre mottakere har gjennomgående kortere stønadsperioder enn eldre.

For alle sosialhjelpsmottakere sett under ett, var det 39 pst. av mottakerne i 2020 som hadde sosialhjelp som viktigste inntekt i den perioden de mottok stønaden. Dette var knapt 2 prosentpoeng færre enn i 2019. En stor andel av sosialhjelpsmottakerne mottar økonomisk sosialhjelp som supplement til ytelser fra folketrygden. Om lag 28 pst. av mottakerne hadde trygd eller pensjon som hovedinntekt i 2020. Denne andelen har gått ned over tid.45 Videre hadde i underkant av 4 pst. av mottakerne introduksjonsstønad som hovedinntekt. Dette er en nedgang på i underkant av to prosentpoeng fra 2019, og bak denne nedgangen ligger en reduksjon på 2 500 mottakere med introduksjonsstønad som hovedinntekt fra 2019 til 2020. Fram til og med 2017 økte andelen med introduksjonsstønad som hovedinntekt for hvert år, fra nær 3 pst. i 2008. En stor del av økningen i antall sosialhjelpsmottakere til og med 2017 skyldtes at flere mottok sosialhjelp ved siden av introduksjonsprogrammet. I overkant av 2 pst. av sosialhjelpsmottakerne hadde kvalifiseringsstønad som hovedinntekt i 2020.

Det er relativt få av sosialhjelpsmottakerne som har arbeidsinntekt som viktigste inntekt. I 2020 var 15 pst. registrert med enten heltids- eller deltidsarbeid som viktigste arbeidsstatus. Denne andelen har vært ganske stabil de siste ti årene, men har økt noe de siste tre årene. Av disse er det i overkant av fire av ti som arbeider heltid, de øvrige deltid.

Kvalifiseringsstønad

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad er en lovpålagt oppgave for alle kommuner.

Som følge av koronapandemien er det i forskrift gitt mulighet til unntak fra krav om aktivitet for deltakere i kvalifiseringsprogrammet dersom koronapandemien gjør det vanskelig eller umulig å gjennomføre planlagt aktivitet. I perioden 16. mars til og med 31. desember 2020 var det også gjort unntak fra å iberegne dager med fravær i programmets varighet. Dette gjaldt for en periode på maksimalt seks måneder. Unntaket fra å iberegne dager med fravær i programmets varighet er gjeninnført for perioden 1. juli til og med 30. september 2021. For deltakere i kvalifiseringsprogrammet som nærmer seg slutten av programmet og som ikke har fått utsatt programmet pga. koronapandemien, var det i perioden 16. mars til 31. desember 2020 mulig å innvilge forlengelse på inntil seks måneder, for slik å bidra til at disse personene kunne nå målet om arbeid. Muligheten til å gi forlengelse utover hva som følger av sosialtjenesteloven § 32, ble gjeninnført fra 1. juli 2021 slik at det kan gis ytterligere forlengelse på inntil tre måneder.

Ved utgangen av 2020 var det i underkant av 7 000 deltakere i kvalifiseringsprogrammet, en økning fra om lag 6 700 ved utgangen av 2019. Antall deltakere i programmet har i tidligere år ligget mellom 5 000 og 6 000, som var lavere enn ved innføringen av programmet. Av de som gjennomførte eller planmessig avviklet programmet i 2020, gikk 44 pst. til arbeid (heltid, deltid, med eller uten lønnstilskudd) ved programslutt, 7 prosentpoeng mindre enn i 2019. Andelen deltakere i kvalifiseringsprogrammet som er under 25 år har de siste årene ligget på rundt 12 pst. Andelen deltakere som er født i utlandet har økt de senere årene, og er nå i underkant av 60 pst.

4 Anmodningsvedtak

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Arbeids- og sosialdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter seksjon og nummer

Stortingssesjon (2020–2021)

Personer som må bli hjemme fra jobb for å passe barn som konsekvens av nasjonale eller lokale smittevernstiltak, ender opp med å tape inntekt

Vedtak 10, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å forhindre at personer som må bli hjemme fra jobb for å passe barn som konsekvens av nasjonale eller lokale smittevernstiltak, ender opp med å tape inntekt.»

Vedtaket ble truffet i trontaledebatten 6. oktober.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Prop. 195 S (2020–2021), jf. Innstilling 15 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021). Forlengelser av midlertidige regler for omsorgspenger iht. anmodningsvedtaket er gjennomført i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. For 2021 er det gitt dobbelt så mange dager med omsorgspenger som folketrygdloven § 9-6 første og andre ledd gir rett til for et kalenderår. Videre er det gitt rett til omsorgspenger dersom en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende er borte fra arbeidet fordi barnet er i karantene, eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av koronapandemien. Bestemmelsen gjelder både nasjonalt og lokalt besluttede stengninger. Det er også gitt rett til omsorgspenger ut over kvoten dersom det maksimale antall dager med omsorgspenger er brukt opp, og barnet må holdes hjemme pga. særlige smittevernhensyn og når skole eller barnehage er helt eller delvis stengt. Retten til dobbel kvote med omsorgspenger gjelder ut året 2021. Andre særregler er ved kgl.res. 24. september 2021 forlenget ut oktober 2021. Disse reglene er i Prop. 243 S (2020–2021) foreslått forlenget ut året.

Øke minstepensjonene

Vedtak 11, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke minstepensjonene.»

Vedtaket ble truffet i trontaledebatten 6. oktober.

Vedtaket må ses i sammenheng med Stortingets vedtak 525 fattet 18. desember 2020 ved behandling av Prop. 56 S (2020–2021), Innst. 180 S (2020–2021), og Stortingets vedtak 620 truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021). Vedtakene er fulgt opp ved forskrift om endring i forskrift 4. september 2020 nr. 1719 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2020 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14, fastsatt ved kongelig resolusjon 30. april 2021.

Personell som stiller til beordret tjeneste under lov 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap innlemmes i unntaksbestemmelsene om avkortning av pensjon

Vedtak 42, 20. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at personell som stiller til beordret tjeneste under lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 1-3 første ledd bokstav h, innlemmes i unntaksbestemmelsene om avkortning av pensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 2 L (2020–2021), Innst. 29 L (2020–2021), Lovvedtak 5 (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i Prop. 27 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2020). Med bakgrunn i proposisjonen ble det gjort endringer i lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pensjonsordning for sykepleiere som fulgte opp vedtaket, jf. Innst. 141 L (2020–2021) og Lovvedtak 42 (2020–2021).

Veilederen om avhending av bolig eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp

Vedtak 192, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen inntil videre videreføre veilederen om avhending av bolig eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021), Innst. 2 S (2020–2021).

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet våren 2020 en veileder for behandling av saker om økonomisk sosialhjelp under pandemien. Den gir veiledning om hvordan NAV-kontoret kan sikre forsvarlig saksbehandling i en situasjon med større press på de sosiale tjenestene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har besluttet å videreføre veilederen ut 2021.

Arbeidslivskompetansen ved NAV-kontorene i kommunene og bydelene, og Navs rolle som arbeidsformidler

Vedtak 223, 10. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidslivskompetansen ved Nav-kontorene i kommunene og bydelene, og Navs rolle som arbeidsformidler.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:21 LS (2020–2021), Innst. 97 L (2020–2021). Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen

Vedtak 238, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlige brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:141 L (2019–2020), Innst. 71 L (2020–2021). Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962

Vedtak 239, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:141 L (2019–-2020), Innst. 71 L (2020–2021). Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Engangsøkning i minste pensjonsnivå for enslige for de som er pensjonister i 2020

Vedtak 525, 19. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag snarest mulig og senest innen utgangen av 1. kvartal 2021 om en engangsøkning på 4 000 kroner i minste pensjonsnivå for enslige for de som er pensjonister i 2020. Dette skal ikke ha varig virkning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 56 S (2020–2021), Innst. 180 S (2020–2021).

Vedtaket må ses i sammenheng med Stortingets vedtak 620 truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021). Vedtakene er fulgt opp ved forskrift om endring i forskrift 4. september 2020 nr. 1719 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2020 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14, fastsatt ved kongelig resolusjon 30. april 2021.

Utvide permitteringsperioden

Vedtak 534, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen utvide permitteringsperioden til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). På bakgrunn av Stortingets vedtak er perioden arbeidsgivere er fritatt fra lønnsplikt under permittering og den tilsvarende perioden permitterte har rett til dagpenger, forlenget til og med 30. september 2021. Ved kgl.res. 17. september 2021 er perioden ytterligere forlenget med en måned, til og med 31. oktober 2021.

Forhøyet sats på dagpenger

Vedtak 535, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 % av dagpengegrunnlag opp til 3 G, til 01.10.2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Forlengelsen av forhøyet dagpengesats tom. 30. september 2021, er gjennomført ved kgl.res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. Ved kgl.res. 17. september 2021 er den forhøyete satsen ytterligere forlenget med en måned, til og med 31. oktober 2021.

Utsette arbeidsgiverperiode II

Vedtak 536, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juli 2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Stortinget vedtok 18. februar 2021 å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juni 2021. Vedtaket ble fulgt opp ved at ikrafttredelsen av forskriftsendringer som gjaldt arbeidsgiverperiode II, ble vedtatt utsatt. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2021, å ikke innføre arbeidsgiverperiode II.

Ventetid for å motta dagpenger

Vedtak 537, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen oppheve ventetid på tre dager for å motta dagpenger til 01.10.2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Midlertidig oppheving av ventetidsbestemmelsen i folketrygdloven § 4-9 tom. 30. september 2021 er gjennomført ved kgl. res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien.

Periode for mottak av dagpenger

Vedtak 538, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger til 01.10.2021, også for de tilfeller som gikk ut over maksimal periode fra 1. november til datoen endringen er implementert.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Bestemmelser om rett til forlenget dagpengeperiode til og med 30. september 2021, som også inkluderer tilfeller som gikk ut over maksimal periode f.o.m. 1. november 2020, er fastsatt gjennom endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien, ved kgl. res. 19. februar 2021. Ved kgl.res. 17. september 2021 er perioden ytterligere forlenget med en måned, til og med 31. oktober 2021.

Inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Vedtak 539, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge ordningen med inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 01.10.21 med sammenligningsgrunnlag 2019.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 72 LS (2020–2021) og Prop. 75 S (2020–2021), jf. Innst. 231 L (2020–2021) og Innst. 232 S (2020–2021). I ny midlertidig lov 5. mars 2021 nr. 5 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, er ordningen videreført til og med 30. september 2021.

Inntektssikring for lærlinger

Vedtak 540, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller) frem til 01.10.2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Videreføring av den midlertidige inntektssikringsordningen som gir lærlinger en særskilt dagpengerett, er gjennomført iht. anmodningsvedtaket ved kgl. res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien.

Midlertidige regler for sykepenger til arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende

Vedtak 541, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge midlertidige regler for sykepenger til arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende til 01.07.2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 233 S (2020–2021). Forlengelse av midlertidige regler for sykepenger iht. anmodningsvedtaket er gjennomført i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. Særreglene omfatter rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom, samt at trygden yter sykepenger fra og med fjerde dag til arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Disse reglene ble ytterligere forlenget til og med 30. september 2021, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021). Ved kgl.res. 24. september 2021 er retten til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom forlenget ut oktober 2021. Departementet vil i forskrift forlenge denne bestemmelsen ut året 2021.

Veilederen om avhending av bolig eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp

Vedtak 542, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen videreføre veilederen om avhending av bolig eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp til 01.10.2021.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Viser til omtale under vedtak nr. 192, 10 desember 2020.

Permitterte drosjesjåfører

Vedtak 544, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at delvis permitterte drosjesjåfører må på meldekort kunne registrere den tid man faktisk har hatt kjøring, ikke all ventetid mellom oppdrag.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Særregler iht. anmodningsvedtaket er gitt ved kgl.res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien.

Om bedriftsintern opplæring kan bli et reelt alternativ til permitteringer

Vedtak 545, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen styrke mulighetene for at bedriftsintern opplæring kan bli et reelt alternativ til permitteringer, også for store industribedrifter.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021) og Innst. 233 S (2020–2021). I Prop. 79 S er det redegjort for at fylkeskommunene f.o.m. 2020 har ansvaret for bedriftsintern opplæring, og at dette ikke lenger er et arbeidsmarkedstiltak forvaltet av Arbeids- og velferdsetaten. Stortinget vedtok, i tråd med regjeringens forslag, å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 200 mill. kroner. Regjeringens forslag var begrunnet med at midlene skal bidra til at fylkeskommunene kan tilpasse innsatsen overfor bedrifter som rammes av virusutbruddet.

Arbeidsretta tiltaksplasser, oppfølging og veiledning, bedriftsintern opplæring og kompetansetiltak

Vedtak 546, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen i tiltakspakken som er varslet i januar fremme forslag om en pakke på minimum 1 mrd. med forsterkede arbeidsretta tiltaksplasser for arbeidsledige og permitterte, økte ressurser til oppfølging og veiledning av permitterte og arbeidsledige, samt styrking av midlene til bedriftsintern opplæring og partsstyrte kompetansetilbud.»

Vedtaket ble truffet ved redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021) og Innst. 233 S (2020–2021). I Prop. 79 S ble det redegjort for at Regjeringen fremmet en tiltakspakke på i overkant av 1 mrd. kroner for å ivareta hensynene som fremgår av anmodningsvedtak 546. Oppfølgingen må også ses i sammenheng med oppfølgingen av anmodningsvedtak 545 ovenfor.

Sørge for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad

Vedtak 601, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sørge for at barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad som følge av langvarige sykehusopphold.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:44 S (2020–2021), Innst. 201 S (2020–2021).

Fra 1. juli 2021 trådte endringer av folketrygdloven § 6-8 i kraft, som innebærer at hjelpestønad ikke lenger bortfaller ved langvarige sykehusopphold, dvs. sykehusopphold utover tre måneder, jf. Prop. 184 L (2020–2021) og Innst. 523 L (2020–2021). Grunnstønad ytes til personer med varig sykdom, skade eller lyte for dekning av visse ekstrautgifter (slitasje på klær og sengetøy, fordyret kosthold, transport, drift av tekniske hjelpemidler og hold av fører- og servicehund). Reglene for grunnstønad under institusjonsopphold er utformet annerledes enn for hjelpestønad, da grunnstønad også ytes under lengre institusjonsopphold dersom ekstrautgiftene faller utenfor forpliktelsene til den ansvarlige institusjonen. Det er dermed bare i den grad den aktuelle utgiften faller bort (f.eks. utgifter til fordyret kosthold), at grunnstønaden i dag skal opphøre. Etter departementets syn er det ikke rimelig å motta grunnstønad for merutgifter som institusjonen dekker og som personen derfor ikke lenger har. Departementet mener derfor at dagens regelverk i tilstrekkelig grad sikrer at både barn og voksne får beholde grunnstønaden under langvarige sykehusopphold.

Anmodningsvedtaket anses med det som fulgt opp.

Pensjonsutvalgets vurderinger

Vedtak 615, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen om å orientere Stortinget på egnet måte om Pensjonsutvalgets vurderinger når det gjelder minstenivåer, samt hvordan Pensjonsutvalgets innstilling vil bli fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Pensjonsutvalget skal legge fram sin utredning med tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. mars 2022. Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom at Stortinget orienteres om utvalgets vurderinger og hvordan disse vil bli fulgt opp etter at utvalget har levet sin innstilling.

Regulering av pensjoner og pensjonisters inntektsforhold

Vedtak 616, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen om at den årlige meldingen til Stortinget om regulering av pensjoner og pensjonisters inntektsforhold rapporterer om utviklingen i antall mottakere av minste pensjonsnivå, samt utviklingen i lavinntekt blant alderspensjonistene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp ved at det ble tatt inn en utvidet omtale i punkt 8 Minste pensjonsnivå og lavinntekt blant alderspensjonistene i Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold.

Pensjonsutvalget vurdere hva som er et rimelig minstenivå i folketrygden

Vedtak 617, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen be Pensjonsutvalget vurdere hva som er et rimelig minstenivå i folketrygden for ulike stønadsgrupper, herunder vurdert opp mot hensynet til sliternes mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år, og hva som er rimelig i forhold til yrkesaktives rettmessige forventninger om å få noe igjen for sin innbetaling av trygdeavgift.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp gjennom brev fra arbeids- og sosialministeren til Pensjonsutvalget 26. mars 2021. I brevet bes utvalget om å vurdere forholdet mellom de ulike minsteytelsene i pensjonssystemet og også hva som er hensiktsmessige minstenivåer. Videre går det fram at utvalget må vurdere forholdet mellom standardsikringen og minstesikringen i pensjonssystemet og ta hensyn til at nivået på minsteytelsene påvirker muligheten til å ta ut pensjon før 67 år. Utvalget bes også om å vurdere minsteytelsene i pensjonssystemet opp mot andre minsteytelser i folketrygden.

Regelfesting i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene

Vedtak 618, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene, kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Slik det fremkommer av Meld. St. 33 (2020–2021), punkt 4 Forhandlinger om andre spørsmål med betydning i for pensjonister vil departementet før trygdeoppgjøret 2022 komme tilbake med nærmere oppfølging av Stortingets vedtak.

Kompensasjon for trygdeoppgjøret 2020

Vedtak 619, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2021 legge inn en kompensasjon for trygdeoppgjøret 2020, tilsvarende differansen mellom dagjeldende reguleringsprinsipper og regulering som faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp gjennom at trygdeoppgjøret 2021 ble avviklet med en særskilt regulering. I trygdeoppgjøret ble pensjoner under utbetaling fra 1. mai gitt en vekst tilsvarende det som var nødvendig for at pensjonene kommer opp på det nivået de ville vært på dersom alderspensjon under utbetaling ble regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst i 2020 og gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, men ikke bedre enn lønnsvekst i 2021. Ved behandlingen av Meld. St. 33 (2020–2021), jf. Innst. 665 S (2020–2021) fattet imidlertid Stortinget vedtak 1279 der Stortinget ber regjeringen endre reguleringen av pensjoner under utbetaling for 2021. Se egen omtale av Vedtak 1279.

Økning av minstepensjon for enslige

Vedtak 620, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at beløpet på 4 000 kroner vedtatt i desember 2020 videreføres som en permanent økning av minstepensjonen for enslige, fra 1. januar 2021, og legge dette på toppen av trygdeoppgjøret for 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Vedtaket må ses i sammenheng med Stortingets vedtak 525 fattet 18. desember 2020. Vedtakene er fulgt opp ved forskrift om endring i forskrift 4. september 2020 nr. 1719 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2020 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14, fastsatt ved kongelig resolusjon 30. april 2021.

Regulere løpende pensjoner

Vedtak 622, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem et lovforslag for Stortinget om å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, som får virkning fra 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

16. september sendte departementet et lovforslag om endret regulering av løpende pensjoner på høring. Høringsfristen er 28. oktober. Departementet tar sikte på at lovforslaget fremmes for Stortinget i løpet av 2021 slik at lovendringene kan tre i kraft før trygdeoppgjøret 2022.

Trygdeoppgjørene legges frem som egen sak

Vedtak 623, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre praksis med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget i vårsesjonen, fra og med trygdeoppgjøret for 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp ved at Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold, Innst. 655 S (2020–2021), ble fremmet for Stortinget 4. juni 2021 og behandlet i Stortinget 17. juni 2021.

Kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene

Vedtak 624, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner med sikte på å etablere kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene, der saker av betydning for pensjonister kan drøftes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020-–021), Innst. 221 S (2020–2021).

Slik det fremkommer av Meld. St. 33 (2020–2021) punkt 4 Forhandlinger om andre spørsmål med betydning i for pensjonister, vil departementet gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner for å etablere kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene.

Stillingsvernet for ansatte som har fått avviklet sitt arbeidsforhold

Vedtak 631, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 14-2 (4) for å sikre midlertidig utvidelse av fortrinnsbestemmelsen med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte som har fått avviklet sitt arbeidsforhold med begrunnelse i pandemiens virkninger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom å utvide fortrinnsretten til ny ansettelse for arbeidstakere som har fått avviklet sitt arbeidsforhold pga. virkninger av koronapandemien, jf. Prop. 154 L (2020–2021), Innst. 521 L (2020–2021). Stortinget vedtok endringen 11. juni 2021. Endringen går ut på at fortrinnsretten i arbeidsmiljøloven § 14-2 fjerde ledd i slike tilfeller skal utvides med 12 måneder, dvs. at arbeidstaker vil ha fortrinnsrett til ny ansettelse i perioden fra oppsigelsestidspunktet og i to år fra oppsigelsesfristens utløp. Utvidelsen av fortrinnsretten er midlertidig og vil gjelde for arbeidsforhold som avvikles i perioden fra 1. juli 2021 og til og med 31. desember 2021. Se nærmere omtale i del II under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Forlenget ventetid på grunnlag av at de har byttet jobb mens de var permitterte

Vedtak 632, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at permitterte ikke ilegges forlenget ventetid på grunnlag av at de har byttet jobb mens de var permitterte under covid-19-pandemien.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Vedtaket er fulgt opp ved brev fra Arbeids- og sosialdepartementet til Arbeids- og velferdsdirektoratet 23. februar 2021 med anmodning om at «Arbeids- og velferdsetaten skal utvise nødvendig skjønn for å sikre at permitterte arbeidstakere ikke ilegges forlenget ventetid bare fordi de har byttet jobb mens de var permitterte under koronapandemien.»

Krav til tapt arbeidstid for å motta dagpenger under permittering

Vedtak 633, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart redusere krav til tapt arbeidstid for å motta dagpenger under permittering til 40 pst. frem til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Midlertidig redusert krav til arbeidstidsreduksjon iht. anmodningsvedtaket er gjennomført ved kgl. res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien, se § 2-1.

Utsette arbeidsgiverperiode II

Vedtak 634, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juni 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Se omtale under vedtak nr. 536, 19. januar 2021.

Nødvendige endringer for å oppheve ventetid for å motta dagpenger

Vedtak 637, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å oppheve ventetid på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Se omtale under vedtak nr. 537, 19. januar 2021.

Utvide permitteringsperioden

Vedtak 638, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre endringer i forskrift for å utvide permitteringsperioden til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Se omtale under vedtak nr. 534, 19. januar 2021.

Nødvendige endringer for å forlenge forhøyet sats på dagpenger

Vedtak 639, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 3 G, til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Se omtale under vedtak nr. 535, 19. januar 2021.

Nødvendige endringer for å forlenge periode for mottak av dagpenger

Vedtak 640, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger til 1. oktober 2021, også for de tilfeller som gikk ut over maksimal periode fra 1. november 2020 til datoen endringen er implementert.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Se omtale under vedtak nr. 538, 19. januar 2021.

Nødvendige endringer for å forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger

Vedtak 641, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller) frem til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Se omtale under vedtak nr. 540, 19. januar 2021

Inntektsvilkår for å motta dagpenger

Vedtak 642, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forlenge ordningen med lavere inntektsvilkår for å motta dagpenger (0,75 G de siste 12 månedene eller 2,25 G de siste 36 månedene) for nye tilfeller så lenge krisen varer, nå til 1. oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Midlertidig redusert krav til minsteinntekt iht. anmodningsvedtaket, er gjennomført ved kgl. res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien, se § 2-2.

Endre dagpengereglene lik den midlertidige forhøyede dagpengesatsen

Vedtak 643, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen endre dagpengereglene slik at personer som fikk innvilget dagpenger før 20. mars 2020, fra 1. februar 2021 får økte satser lik den midlertidig forhøyede dagpengesatsen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 232 S (2020–2021). Midlertidig redusert krav til arbeidstidsreduksjon iht. anmodningsvedtaket, er gjennomført ved kgl. res. 19. februar 2021 om endringer i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien, se § 2-1.

Feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021

Vedtak 644, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig rett til feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021 for utbetaling hhv. sommeren 2021 og 2022. Dette vil gjelde for de som ikke har rett til fortsatt å motta dagpenger og samtidig ta ut ferie.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen.

Anmodningsvedtaket, og vedtak 854-857, 27. april 2021 gjelder etablering av midlertidig rett til feriepenger av dagpenger utbetalt i hhv., 2020 og 2021, for utbetaling hhv. sommeren 2021 og 2022. Vedtakene er fulgt opp gjennom vedtak av ny § 2-10 i midlertidig forskrift 20. mars 202 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. Endringen ble vedtatt i statsråd 21. mai 2021, v. kgl res. av samme dato. Med hjemmel i denne bestemmelsen har Arbeids- og velferdsetaten utbetalt feriepenger av dagpenger sommeren 2021. Som det fremgår av kgl.res., vil regjeringen komme tilbake til en hensiktsmessig regulering av feriepenger i 2022 på grunnlag av utbetalte dagpenger i 2021, i overensstemmelse med anmodningsvedtaket. For 2022 vil regjeringen imidlertid foreslå en mer avgrenset ordning enn det som følger av formuleringene i vedtak 854-857, rettet mot dem som har hatt de lengste periodene som dagpengemottakere i 2021. Det vises til nærmere omtale under programkategori 33.30 Arbeidsliv.

Studenter i utlandet kan ha deltidsjobb uten å miste medlemskap i folketrygden

Vedtak 686, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag slik at norske studenter i utlandet kan ha deltidsjobb ved siden av studiene uten å miste sitt medlemskap i folketrygden.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 7 (2020–2021), Innst. 247 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, bestemmelser og rettigheter om sykepenger

Vedtak 770, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for Arbeidstilsynets oppfølging av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a samt vurdere om det kan være hensiktsmessig å gjøre bestemmelser og rettigheter, som sykepengeregler, som i dag følger av skipsarbeidsloven, gjeldende for de aktuelle arbeidstakerne.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, kapteinens ansvarsforhold, bestemmelser om arbeids- og hviletid

Vedtak 771, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen ha tett dialog med partene i arbeidslivet for fortløpende å evaluere virkningene av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a og eventuelt vurdere justeringer i regelverket, herunder sikre at kapteinens ansvarsforhold når dykking gjennomføres avklares, samt at bestemmelsene knyttet til arbeids- og hviletid i forbindelse med dykkeoperasjoner til sjøs klargjøres.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, krav til arbeids- og hviletid

Vedtak 772, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en forskrift med krav til arbeids- og hviletid for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som driver yrkesdykking fra skip i virksomhet. Forskriften skal gi samme vern for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som for arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Granskningsutvalgets rapport, håndtering av tidligere saker

Vedtak 773, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en endelig avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og trygdeforordning 883/2004 som vil ligge til grunn for håndteringen av tidligere saker, senest ved framleggelse av sine vurderinger av lovutvalget som skal gjennomgå trygdelovgivningen og forholdet til internasjonale avtaler.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av redegjørelsen av arbeids- og sosialministeren om Granskningsutvalgets rapport om EØS-saken, NOU 2021: 9, jf. Innst. 278 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp ved en redegjørelse for den endelige avklaringen av forholdet mellom folketrygdlovens oppholdskrav for kontantytelser ved sykdom og EØS-rettslige bestemmelser, i lys av Høyesteretts dom av 2. juli 2021 (HR-1453-S). Det vises til redegjørelsen under punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Flere med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov kan være i arbeid

Vedtak 816, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som kan bidra til at flere med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov kan være i arbeid, fremfor trygd og passivitet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:95 S (2020–2021), Innst. 314 S (2020–2021).

Vedtaket er til behandling i departementet, og ses i sammenheng med oppfølgingen av forslag fra Sysselsettingsutvalget. Begge rapportene fra utvalget har vært på offentlig høring med høringsfrist medio juni 2021. Regjeringen vil vurdere forslagene fra utvalget i lys av høringen.

Stortingsvedtak nr. 618 gjøres gjeldende med virkning fra og med trygdeoppgjøret i 2021

Vedtak 852, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige forslag for å sikre at stortingsvedtak nr. 618 gjøres gjeldende med virkning fra og med trygdeoppgjøret i 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 126 S (2020–2021), Innst. 356 S (2020–2021).

Vedtaket ble fulgt opp ved at organisasjonene fikk lagt fram sine krav til saker av betydning for pensjonister i drøftingsmøtet 19. mai 2021. Det vises til omtale i Meld. St. 33 (2020–2021), punkt 4 Forhandlinger om andre spørsmål med betydning i for pensjonister.

Utbetalte dagpenger i beregningsperioden

Vedtak 854, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at satsen som benyttes er på 10,2 pst av utbetalte dagpenger i beregningsperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 132 S (2020–2021), Innst. 357 S (2020–2021).

Vi viser til omtale under vedtak 644, 18. februar 2021.

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 854 (2021–2022) oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Innføres ikke krav om dagpenger i minst 8 uker

Vedtak 855, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke innføres krav om at man må ha mottatt dagpenger i minst 8 uker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 132 S (2020–2021), Innst. 357 S (2020–2021).

Vi viser til omtale under vedtak 644, 18. februar 2021.

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 855 (2020–2021) oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021

Vedtak 856, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det beregnes feriepenger for dagpenger mottatt i hele 2020 og 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 132 S (2020–2021), Innst. 357 S (2020–2021).

Vi viser til omtale under vedtak 644, 18. februar 2021.

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 856 (2020–2021) oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Innføres ikke makstak på feriepenger

Vedtak 857, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke innføres et makstak på feriepenger da beregningsgrunnlaget er den totale summen mottatte dagpenger i hhv. 2020 og 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 132 S (2020–2021), Innst. 357 S (2020–2021).

Vi viser til omtale under vedtak 644, 18. februar 2021.

Regjeringen foreslår at vedtak nr. 857 (2020–2021) oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Forenklings- og moderniseringsutvalg som skal gjennomgå og fremme forslag til språklige endringer i arbeidervernlovgivningen

Vedtak 869, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen nedsette et forenklings- og moderniseringsutvalg der partene i arbeidslivet er med, som skal gjennomgå og fremme forslag til språklige endringer i arbeidervernlovgivningen. Målet med endringene er å gjøre lovverket mer brukervennlig for bedrifter, tillitsvalgte og ansatte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:123 S (2020–2021), Innst. 362 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Gjennomgang av utfordringer i Nav for å sikre at Nav yter gode tjenester til befolkningen

Vedtak 905, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om en gjennomgang av utfordringer i Nav for å sikre at Nav yter gode tjenester til befolkningen. Det må i denne sammenheng vurderes om Nav har tilstrekkelig med økonomiske ressurser til å kunne gjennomføre sitt samfunnsoppdrag.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

Arbeids- og velferdsforvaltningen har de siste årene vært gjennom betydelige endringer for å kunne løse samfunnsoppdraget på best mulig måte, av både organisasjon, tjenesteutvikling gjennom digitalisering og styrking av oppfølgingsarbeidet. Arbeidet med å utvikle forvaltningen og innretning av tjenester og virkemidler fortsetter, og følges tett opp av departementet i styringsdialogen.

Regjeringen har iverksatt flere satsinger med mål om økt overgang til utdanning eller arbeid, og etatens driftsbudsjett har derfor blitt styrket i flere omganger til dette. Etaten har også gjennom sitt IKT-moderniseringsprogram o.a. effektiviseringsarbeid omdisponert ressurser til brukeroppfølging. Dette har resultert i en økning i antall årsverk i etaten for å drive bedre oppfølgingsarbeid.

Ressursbehovet i Arbeids- og velferdsetaten vil gjennom budsjettprosessene vurderes opp mot de tjenestene og det utviklingsarbeidet som skal leveres. Her foreligger det god økonomisk styringsinformasjon fra etaten som gir god innsikt i ressurssituasjonen ut fra utfordringsbildet. Dette gir et godt grunnlag for å vurdere behovet for ressurser også fremover.

I 2020 og 2021 ble etatens driftsbevilgning midlertidig styrket for å håndtere konsekvenser av koronapandemien. Regjeringen foreslår også en midlertidig styrking i 2022 til dette formålet. Videre foreslår regjeringen å øke driftsbevilgningen i 2022 for å bidra til en styrking av Arbeids- og velferdsetaten og tiltak knyttet til tettere oppfølging.

Nav settes i stand til å drive effektiv arbeidsformidling i tett samarbeid med arbeidsgivere

Vedtak 906, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nav settes i stand til å drive effektiv arbeidsformidling i tett samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Tilbud til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA), opptrappingsplan for VTA-plasser

Vedtak 907, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre tilbud til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA), samt legge frem en opptrappingsplan for VTA-plasser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

De senere årene (2017–2020) har den årlige veksten i antall plasser i varig tilrettelagt arbeid vært om lag 500 plasser i gjennomsnitt. I Meld. St 32 (2020–2021) Ingen utenfor signaliserer regjeringen en fortsatt satsing på VTA, og foreslår å «øke antall plasser i VTA og prioritere utviklingshemmede ved inntak til tiltak. Styrkingen av VTA vurderes i forbindelse med den årlige budsjettprosessen». For 2022 foreslår regjeringen å videreføre styrkingen fra revidert nasjonalbudsjett 2021 på om lag 300 plasser.

Regjeringen vil igangsette en bred gjennomgang av arbeidstilbudet til uføretrygdede med behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Departementet vil deretter, på grunnlag av gjennomgangen, redegjøre for hvordan det kan gis et bedre tilbud til målgruppen for VTA.

Regjeringen ønsker videre å øke bruken av ordinære virksomheter som arrangører av VTA gjennom å styrke oppfølgingen av deltakerne i VTA i ordinær virksomhet. Regjeringen vil vurdere hvordan de skjermede virksomhetene og andre leverandører kan bidra i en slik oppfølging. Regjeringen ønsker også å gjøre det lettere for tilsatte i VTA i skjermet virksomhet å hospitere i ordinære virksomheter.

Samordning av tjenestene i helsesektoren, Nav og utdanningssystemet

Vedtak 908, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre en bedre samordning av tjenestene i helsesektoren, Nav og utdanningssystemet, slik at unge gis en helhetlig oppfølging tilpasset den enkelte med fokus på aktivitet og mestring.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, og knyttes bl.a. opp til ambisjoner i og oppfølging av Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav

Vedtak 909, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:154 S (2020–2021), Innst. 379 S (2020–2021). Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Kapasitet på kontaktsenteret i Nav

Vedtak 910, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig kapasitet på kontaktsenteret i Nav for å unngå unødig lang responstid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:154 S (2020–2021), Innst. 379 S (2020–2021).

Utbruddet av koronapandemien fikk store konsekvenser for driften i NAV Kontaktsenter. Gjennom en kombinasjon av et stort volum av henvendelser og en økt kompleksitet knyttet til midlertidige regelverksendringer, steg den gjennomsnittlige ventetiden på telefonen. Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider kontinuerlig med å tilpasse og forbedre tilgjengelighet, kvalitet og svartider på telefon i tråd med behovet. Dette gjøres både gjennom å forbedre alternative tjenester, utvikle kompetansen og øke kapasiteten for å unngå unødig lang responstid. Departementet følger dette arbeidet gjennom styringsdialogen.

Forenkling av yrkesskadereglene

Vedtak 911, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet legge frem et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene som er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:150 S (2020–2021), Innst. 382 S (2020–2021). Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på et senere tidspunkt.

Kommisjon som skal arbeide frem en kompensasjonsordning for «oljepionerene»

Vedtak 912, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest nedsette en kommisjon som skal arbeide frem en kompensasjonsordning for «oljepionerene». Kommisjonen må sikre verifisering av omfang og skader samt en avgrensing av hva som skal omfattes av en kompensasjonsordning. Kommisjonen sammensettes av uavhengige fageksperter samt representanter for berørte parter, herunder representanter for relevante arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og organisasjoner som representerer de arbeidsmiljøskadde «oljepionerene», bl.a. Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F.). Som følge av at «oljepionerene» er rammet av en urett langt tilbake i tid, haster det med å få avklart kompensasjonsordningen. Kommisjonen forutsettes å være ferdig med sitt arbeid innen utgangen av desember 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:150 S (2020–2021), Innst. 382 S (2020–2021).

Regjeringen har oppnevnt kommisjonen som, i tråd med Stortingets vedtak, skal arbeide fram en kompensasjonsordning for «oljepionerene».

Nav-ombud

Vedtak 930, 18. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig Nav-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 21 (2020–2021), kapittel 8, Innst. 408 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Øke den alminnelige aldersgrensen i staten

Vedtak 1147, 7. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om å øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven. Stortinget ber regjeringen vurdere ytterligere økning av aldersgrensene i arbeidslivet til 75 år.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 138 L (2020–2021), Innst. 519 L (2020–2021), Lovvedtak 160 (2020–2021).

Forslag om å øke aldersgrensen til 72 år har vært på ekstern høring, med frist 28. februar 2021. Det er lagt fram en lovproposisjon med forslag om å øke aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år, jf. Prop. 227 L (2020–2021).

Endringer i arbeidsmiljøloven, tilfeldig uttrekk av meddommere fra hvert av de særskilt arbeidslivskyndige utvalgene

Vedtak 1149, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige endringer i arbeidsmiljøloven der dagens ordning med utnevning av særskilt arbeidslivskyndige meddommere i den enkelte sak etter forslag fra partene, erstattes med et tilfeldig uttrekk av meddommere fra hvert av de særskilt arbeidslivskyndige utvalgene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:228 L (2020–2021), Innst. 586 L (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Dialog med Kielland-nettverket for å dokumentere opplevelsene

Vedtak 1157, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Kielland-nettverket og bidra til et arbeid med å samle og gjøre tilgjengelig nettverkets arbeid, dokumentasjon og innsamlet materiell i en historisk dokumentasjon om Alexander L. Kielland-ulykken og arbeidet i etterkant, med den hensikt å dokumentere opplevelsene sett fra overlevende og etterlattes ståsted.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 3:6 (2020–2021), Innst. 577 S (2020–2021).

Det er for statsbudsjettet 2022 foreslått å bevilge 8 mill. kroner til å gjennomføre en historisk dokumentasjon av Kielland-nettverkets arbeid og de overlevende og etterlattes opplevelser i forbindelse med ulykken på Alexander L. Kielland-plattformen. Regjeringen vil videre, i tråd med Stortingets vedtak, gå i dialog med Kielland-nettverket om videre arbeid.

Uføre fosterforeldre

Vedtak 1200, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om at uføre fosterforeldre ikke får avkortning i sin uføretrygd som følge av fosterhjemsoppdraget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 133 L (2020–2021), Innst. 625 L (2020–2021), Lovvedtak 173-174 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Ytelser under opphold i institusjon, likebehandling av pasientgrupper

Vedtak 1219, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens regler om reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, herunder forskjellen mellom innlagte i somatiske og psykiatriske institusjoner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer likebehandling av pasientgrupper.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:274 S (2020–2021), Innst. 528 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Arbeidssøkere tilknyttet Nav og som gis arbeid i jordbruksbedrifter

Vedtak 1221, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen påse at virksomheter som ansetter arbeidssøkere tilknyttet Nav og som gis arbeid i jordbruksbedrifter, sikres lik tilgang som andre virksomheter til å benytte seg av mentorordning, lønnstilskudd og andre tiltak som bidrar til å få folk raskt tilbake i arbeid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:291 S (2020–2021), Innst. 562 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Regulering av pensjoner under utbetaling for 2021

Vedtak 1279, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen endre reguleringen av pensjoner under utbetaling for 2021 i tråd med kravet fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet. Dette innebærer at årsveksten i løpende alderspensjon i 2021 skal være 3,83 pst. heller enn 3,58 pst. slik regjeringen har lagt opp til.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 33 (2020–2021), Innst. 665 S (2020–2021). Departementet har sendt på høring et forslag til endring i forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden og endringer i forskrift 21. mai 2021 nr. 1568 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2021 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14.

Trygdeoppgjøret for 2022, midlene til Den kulturelle spaserstokken

Vedtak 1282, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen ved forhandlinger om trygdeoppgjøret for 2022 gjøre vurderinger av om midlene til Den kulturelle spaserstokken bør økes og eller øremerkes i fremtidige budsjetter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 33 (2020–2021), Innst. 665 S (2020–2021).

Den kulturelle spaserstokken var tidligere en ordning som var finansiert av HOD og KUD i felleskap, men er nå lagt inn rammetilskuddet til fylkeskommunen som en frivillig ordning der fylkeskommunene fordeler midler til kommuner. Regjeringens vurdering er at den kulturelle spaserstokken bør videreføres som en frivilling ordning for fylkeskommunene og vil derfor ikke øremerke midler til dette formålet.

Trygdeoppgjøret for 2022, støtte til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse

Vedtak 1283, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 eller senest ved forhandlinger om trygdeoppgjøret for 2022 vurdere om det bør innføres en årlig støtte på 3 mill. kroner til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse som Pensjonistforbundet og Nav opprettet i 2017, men som nå videreføres av Pensjonistforbundet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 33 (2020–2021), Innst. 665 S (2020–2021).

Økonomisk rådgivning er et viktig tiltak for å motvirke gjeldsproblemer i private hushold. Alle kommuner har i dag plikt til å ha et tilbud om slik rådgivning som skal gjelde for alle kommunens innbyggere. I tillegg har Arbeids- og velferdsetaten en landsdekkende telefontjeneste som tilbyr råd og veiledning både overfor personer med gjeldsproblemer og andre økonomiske problemer. Kapasiteten ved økonomirådstelefonen ble utvidet i 2021. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i 2022 igangsette et arbeid med å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Se omtale under kap. 621, post 63. De som har alvorlige og varige gjeldsproblemer, kan dessuten søke om gjeldsordning hos namsmannen. På bakgrunn av samtlige av de nevnte ordningene er åpne for alle, mener Regjeringen at det ikke er behov for en særskilt statsstøttet tjeneste overfor pensjonister i tillegg. Det vil også være organisatorisk uhensiktsmessig at staten skal finansiere parallelle og overlappende tjenester av denne typen. Regjeringen vurderer derfor at det ikke bør innføres en årlig støtte til Pensjonistforbundet til dette formål.

A-krimsenter i Troms og Finnmark

Vedtak 1341, 18. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av A-krimsenter i Troms og Finnmark, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2020–2021), Innst. 600 S (2020–2021). Regjeringen foreslår å bevilge 42 mill. kroner til opprettelse av et nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark fra 2022. Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp. Se også pkt. 2 Profil og satsingsområder.

Evaluering av brillestøtteordningen

Vedtak 1342, 18. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en evalueringen av brillestøtteordningen for å se om endringene som ble foretatt, har hatt utilsiktede konsekvenser. Evalueringen skal også se på om de forskjellige støtteordningene er godt nok kjent for de som er i målgruppen. Evalueringen skal også se på om støtteordningene er riktig innrettet sånn at de som faktisk har behov, reelt sett får det.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2020–2021), Innst. 600 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Det tas sikte på å lyse ut et evalueringsoppdrag høsten 2021. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om funnene fra evalueringen på egnet måte.

Stortingssesjon (2019–2020)

Søksmålsfristen ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen

Vedtak 571, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring i trygderettsloven som avbryter søksmålsfristen til lagmannsretten ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:56 S (2019–2020), Innst. 254 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet, og det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av inneværende år.

Juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere

Vedtak 626, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det objektive ansvaret må inkludere medansvaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren er oppfylt. Utredningen må videre inneholde en vurdering av behovet for et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen må også vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til utredning i en departemental arbeidsgruppe i samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget etter at utredningen er gjennomført.

Håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer

Vedtak 627, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at Statens Vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til utredning i en departemental arbeidsgruppe i samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget etter at utredningen er gjennomført.

Straff for påvirkning til trygdemisbruk

Vedtak 656, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere en plikt til å varsle Arbeidstilsynet når arbeidstakere søker om dagpenger og påberoper seg å være utsatt for menneskehandel eller arbeidslivskriminalitet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:99 (2019–2020), Innst. 348 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Spørsmålet vurderes sammen med etatene, og Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Omsorgspenger til foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen

Vedtak 658, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre omsorgspenger gradert ned mot 50 pst., for foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 (2019–2020), Innst. 349 S (2019–2020).

En regulering på dette området krever lovendring, og et ev. forslag til lovendring må sendes på høring. Det er i dag ingenting i regelverket eller i arbeids- og velferdsforvaltningens rutiner som er til hinder for at fleksibelt uttak av omsorgspengedager avtales på den enkelte arbeidsplass. Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Flere faste ansatte, rekruttering av lærlinger og videreutvikling av kompetansemiljøer i olje-, gass-, og leverandørindustrien

Vedtak 689, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med partene i arbeidslivet for flere faste ansatte, krav til rekruttering av lærlinger, samt videreutvikling av sterke kompetansemiljøer med bakgrunn i olje-, gass-, og leverandørindustrien og med overføringsverdi til fornybare industrier.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020), Innst. 351 L (2019–2020), Lovvedtak 135 (2019–2020).

Anmodningsvedtaket anses å være fulgt opp gjennom iverksatte tiltak innen Arbeids- og sosialdepartementets, Kunnskapsdepartementets og Olje- og energidepartementets ansvarsområder. Det vises til en nærmere omtale av tiltakene i del II under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Rett til kompetanseheving

Vedtak 698, 25. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan arbeidstakere kan opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og sikre at tillitsvalgte tas med i drøftinger om hvilken kompetanseutvikling virksomheten trenger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 14 (2019–2020), Innst. 370 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Stortingssesjon (2018–2019)

Ikke-opptjente rettigheter i ordningen med pleiepenger

Vedtak 129, 10. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en statlig ordning som sikrer økonomisk trygghet for dem som ikke har opptjent rettigheter i ordningen med pleiepenger. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik ordning så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 L (2018–2019), Innst. 93 L (2018–2019), Lovvedtak 19 (2018–2019).

Første del av vedtaket anses fulgt opp ved at Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har utredet behov for og mulig innretning av en ordning for å bidra til økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opptjent rettigheter i pleiepengeordningen, men som har barn som trenger særlig tilsyn og pleie som følge av sykdom, skade eller lyte.

Regjeringen vil ikke nå foreslå lovendringer med sikte på å innføre en ny økonomisk stønadsordning rettet mot foreldre som har syke barn, men som ikke har tapt inntekt som følge av dette. Det vises til utfyllende redegjørelse under omtalen av Likeverdsreformen under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet. Regjeringen foreslår at vedtak nr. 129 (2018–2019) oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Stortingssesjon (2017–2018)

Særaldersgrenser for ansatte i staten

Vedtak nr. 42, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere, i samråd med partene i arbeidslivet, om dagens system med særaldersgrenser for ansatte i staten og statlige virksomheter bør endres, i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).

Etter vedtak i Stortinget i juni 2021, jf. lovvedtak 160 (2020–2021), Prop. 138 L (2020–2021) og Innst. 519 L (2020–2021) er det fra 1. juli 2021 ikke lenger noen plikt til å fratre stilling ved aldersgrensen for personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år. Regjeringen vil vurdere den videre prosessen med særaldersgrensene.

Utdanning mens man mottar dagpenger

Vedtak nr. 319, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede adgang til i større grad å åpne opp for å ta utdanning, herunder utdanning som gir studiepoeng, mens man mottar dagpenger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

For å gjøre det lettere for helt ledige og helt permitterte å ta opplæring og utdanning i dagpengeperioden, trådte det 1. oktober 2021 i kraft nye regler om adgangen til å ta utdanning med dagpenger. Reformen innebærer en vesentlig utvidelse av mulighetene for dagpengemottakere til å skaffe seg nødvendige kvalifikasjoner for å komme i arbeid.

Anmodningsvedtaket er dermed fulgt opp ved at Stortinget 11. juni 2021 fattet vedtak til lov om endringer i folketrygdloven (adgang til å ta opplæring og utdanning med dagpenger), jf. Lovvedtak 163 (2020–2021), 8. juni 2021. Vedtaket er gjort etter forslag i Prop. 170 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven (adgang til å ta opplæring og utdanning med dagpenger) og Innst. 522 L (2020–2021).

Overgangsordning for fosterforeldre

Vedtak nr. 321, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med en ytterligere vurdering av Stortingets anmodningsvedtak 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen i sitt forslag etablerer en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger eller AAP. Stortinget merker seg videre at det ikke er gjennomførbart å utvide ordningen ytterligere innen 1. januar 2018, også fordi det ikke er utredet hvordan ytterligere regelverksendringer knyttet til inntektsbegrepet og dets betydning for avkortning kan utformes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Regjeringen viser til at fra 1. januar 2018 skal arbeidsavklaringspenger og dagpenger ikke avkortes ved arbeid som fosterforeldre. Regjeringen viser videre til Fosterhjemsutvalgets utredning, NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterforeldre, og at det våren 2021 ble lagt fram en fosterhjemsstrategi som følger opp mange av forslagene i NOU 2018: 18. I strategien legges det bl.a. fram faglige anbefalinger om økonomiske rammevilkår for fosterforeldre. Regjeringen vil følge med på virkningen av de faglige anbefalingene og på sikt vurdere Fosterhjemsutvalgets forslag som krever lovendringer, herunder en lovfestet, skattefri stønad som ikke gir opptjening i folketrygden. Det vises for øvrig til vedtak 1200, 10. juni 2021.

Bilstønadsordningen for type 1-biler

Vedtak nr. 428, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet 2019 fremme forslag om å gjeninnføre bilstønadsordningen for type 1-biler for personer i varig tilrettelagt arbeid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:54 S (2017–2018), Innst. 98 S (2017–2018).

Departementet la fram sin vurdering av vedtaket i Prop. 1 S (2020–2021). Departementet frarådet da å innføre rett til gruppe 1-bil (ordinær bil) for personer med uføretrygd som deltar i VTA. Departementet viser til Innst. 580 S (2020–2021), hvor komiteen registrerer departementets redegjørelse, men samtidig opprettholder vedtaket og minner om regjeringens rett til å fremme forslag om at vedtaket oppheves. Departementet fremmer i tråd med dette et slikt forslag. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Vilkår for aktører som drifter helse- og omsorgstjenester

Vedtak nr. 511, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av helse- og omsorgstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:32 S (2017–2018), Innst. 123 S (2017–2018).

I foreløpige tilbakemeldinger til Stortinget er det vist til at Velferdstjenesteutvalget skulle se hen til anmodningsvedtaket i sitt arbeid. Velferdstjenesteutvalget leverte sin utredning NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten 1. desember 2020. Utvalget analyserte bl.a. lønns- og arbeidsvilkår på velferdstjenesteområdet fordelt på private og offentlige aktører. Resultatene fra kartleggingen viser at private kommersielle virksomheter samlet i gjennomsnitt ikke har vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår, men at det kan forekomme noe dårligere vilkår i enkeltnæringer. Velferdstjenesteutvalget ga ingen generell tilrådning om tiltak som vil sikre ansatte hos private leverandører av helse- og omsorgstjenester likere lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som i det offentlige, men anbefalte likevel enkelte tiltak. Regjeringen vil vurdere og eventuelt følge opp disse anbefalingene på egnet måte. Arbeids- og sosialdepartementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom Velferdstjenesteutvalgets behandling og omtalen i proposisjonen her. Se også omtale i del II under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv samt omtale av anmodningsvedtak nr. 595 (2017–2018).

Virksomhetsoverdragelse og svekkelse av pensjonsvilkår

Vedtak nr. 595, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan motvirkes at bruk av anbud i offentlig sektor, herunder ved virksomhetsoverdragelse og skifte av leverandør, svekker ansattes pensjonsvilkår.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:101 S (2017–2018), Innst. 197 S (2017–2018).

I foreløpige tilbakemeldinger til Stortinget er det vist til at Velferdstjenesteutvalget, som skulle utrede offentlig finansierte velferdstjenester, skulle se hen til anmodningsvedtaket i sitt arbeid. Anmodningsvedtaket var en del av bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt. Utvalget leverte sin utredning 1. desember 2020, jf. NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten. Utvalget ble ikke bedt om å komme med forslag til hvordan det kan sikres likere arbeids-, lønns- og pensjonsvilkår mellom private og offentlige ansatte, men utvalget kommenterte likevel på generelt grunnlag en del forslag som har vært debattert. Vurderingen framgår av kapittel 25 i utredningen. Utvalget gjør etter departementets vurdering en grundig og balansert vurdering, og det er ikke behov for å utfylle omtalen nærmere. Arbeids- og sosialdepartementet anser derfor anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom Velferdstjenesteutvalgets behandling og omtalen i proposisjonen her. Se også omtale i del II under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Utviklingshemmedes muligheter til et andre år på folkehøgskole

Vedtak nr. 898, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:172 S (2017–2018), Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen la fram sin vurdering av vedtaket i Prop. 1 S (2020–2021). Regjeringen frarådet da å foreta en endring i gjeldende regler for folketrygdens stønad til ekstra utgifter ved opphold på folkehøgskole. Regjeringen viser til Innst. 580 S (2020–2021) hvor komiteen registrerer departementets redegjørelse, men samtidig opprettholder vedtaket og minner om regjeringens rett til å fremme forslag om at vedtaket oppheves. Regjeringen fremmer i tråd med dette et slikt forslag. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Evaluering av allmenngjøringsordningen

Vedtak nr. 909, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem en sak med evaluering av allmenngjøringsordningen og vurdere å fremme forslag til forbedringer i denne ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:199 S (2017–2018), Innst. 388 S (2017–2018).

Allmenngjøring skal sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Ordningen fungerer slik at det i praksis blir innført minstevilkår for alle ansatte som omfattes. Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet gjennomført en evaluering av allmenngjøringsordningen. SØA leverte rapporten «Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler» i juni 2021. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse og intervju med virksomheter, intervju med myndigheter og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, samt analyser av registerdata. En referansegruppe med representanter fra partene, Arbeidstilsynet og Tariffnemnda har fulgt prosjektet.

Selv om partene kan ha ulike syn på enkelte sider av ordningen som dokumentasjonskrav, synes allmenngjøringsordningen alt i alt å fungere godt. Den reduserer trolig konkurransevridning og har bidratt til økt lønn for arbeidstakere med lavest lønn. Analysene tyder også på at allmenngjøring generelt ikke har hatt konsekvenser for organisasjonsgraden eller tariffavtaledekningen i de allmenngjorte områdene. Forskerne oppsummerer funnene slik: «Evalueringen viser at ordningen fungerer etter hensikten, gjennom å hindre sosial dumping og konkurransevridning. Spørreundersøkelse og intervju viser at partene er godt fornøyde, og det har framkommet få konkrete forslag til forbedringer.» Rapporten inneholder likevel enkelte forslag til justeringer når det gjelder begrepsavklaringer, bedre informasjon, flere tilsyn, bedre system for å følge opp påseplikten og strengere sanksjoner.

Regjeringen vurderer at evalueringen ikke avdekker behov for endringer i ordningen nå, og anmodningsvedtaket anses å være fulgt opp. Regjeringen vil uansett løpende følge med på hvordan ordningen fungerer og vurdere behov for justeringer i ordningen, og vil her trekke på denne evalueringen sammen med annet kunnskapsgrunnlag.

Omfang og særtrekk ved ulike organiseringer

Vedtak nr. 911, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringa greie ut omfang og særtrekk ved organiseringar som franchise, konsern og liknande, med vekt på arbeidsgivaransvar og arbeidstakar sine rettar samt franchisetakar sin posisjon overfor franchisegivar.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:204 S (2017–2018), Innst. 392 S (2017–2018).

Som bidrag til å belyse problemstillingene som ble nevnt i anmodningsvedtaket lyste Arbeids- og sosialdepartementet ut et FoU-oppdrag, som høsten 2019 ble tildelt Fafo i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse. Rapporten «Franchise og konsern. Omfang og særtrekk i privat tjenesteyting» (Fafo-rapport 2021:08) ble lagt fram i mars 2021. Rapporten viser at om lag halvparten av alle sysselsatte er ansatt i virksomheter som inngår i konsern. Ifølge rapporten var det videre om lag 3 600 virksomheter med franchiseorganisering i 2019, som sysselsatte om lag 51 000 personer. Franchise benyttes i all hovedsak innen detaljhandelen, men også her er konsern den dominerende driftsformen målt i omfang, omsetning og sysselsetting.

I 2019 ble det også nedsatt et offentlig utvalg som skulle vurdere rammeverket for tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Fafo-rapporten inngikk som grunnlag i utvalgets arbeid, og temaer knyttet til konsern- og franchiseorganisering er vurdert i utvalgets utredning, jf. NOU 2021: 9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom disse to arbeidene. Se også omtale av utvalget i del II under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting, og nærmere omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Stortingssesjon (2016–2017)

Utsendte arbeidstakere og varslingsreglene

Vedtak nr. 737, 1. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som sikrar at utsendte arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane i arbeidsmiljølova.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 L (2016–2017), Innst. 303 L (2016–2017), Lovvedtak 93 (2016–2017).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet i juli 2020 sendte på høring et forslag om at utsendte arbeidstakere som er på oppdrag i Norge lengre enn 12 mnd. skal være omfattet av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Høringsfristen var 1. nov. 2020. Høringen omhandlet også ulike andre sider av reglene for utsendte. Departementet jobber med oppfølgingen og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter dette.

5 Oversiktstabeller

5.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapitler

Forslag til statsbudsjett for 2022 under programområde 09 Arbeid og sosiale formål, 29 Sosiale formål, folketrygden og 33 Arbeidsliv, folketrygden.

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

5.2 Bruk av stikkordet kan overføres

Under Arbeids- og sosialdepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49