Del 1
Innledende del

1 Innledning

Regjeringen arbeider på bred front i utenriks- og utviklingspolitikken for å ivareta norske interesser. Årene 2020 og 2021 har tydelig vist hvorfor et velfungerende internasjonalt samarbeid er i Norges interesse. Uten samarbeid på tvers av landegrenser, hadde det ikke vært mulig å sette inn kraftfulle tiltak for å bremse pandemien og håndtere de vidtrekkende konsekvensene av den. Samarbeid har gjort det mulig å utvikle effektive vaksiner på svært kort tid basert på banebrytende medisinsk teknologi. Samarbeid har gjort det mulig for verdenssamfunnet å gå sammen om å hjelpe land hvor viruset truer mest. Samarbeid har holdt forsyningslinjene åpne, og gjort at vareflyten til og fra Norge stort sett har vært opprettholdt.

Internasjonalt samarbeid om fred og sikkerhet er også en norsk kjerneinteresse. At vi spiller en relevant rolle på viktige internasjonale møteplasser er avgjørende for at Norge skal kunne bidra til å forsvare og utvikle det multilaterale systemet som vår velferd og sikkerhet hviler på. Det norske arbeidet i FNs sikkerhetsråd er derfor en viktig og integrert del av regjeringens innsats for å fremme Norges interesser.

Regjeringen ønsker å bidra til et velfungerende internasjonalt samarbeid ved å ta ansvar internasjonalt. Det er årsaken til at Norge i 2020 stilte til valg for en plass i FNs sikkerhetsråd – det eneste organet med ansvar for internasjonal fred og sikkerhet, som har mandat til å fatte folkerettslig bindende vedtak for FNs 193 medlemsland. 1. januar 2021 ble vi medlem av FNs sikkerhetsråd for to år, som ett av rådets ti valgte medlemmer. Respekt for folkeretten, herunder humanitærretten og menneskerettighetene, ligger til grunn for vårt arbeid i Sikkerhetsrådet. Landsituasjonene preger og dominerer Sikkerhetsrådets arbeid. Norge prioriterer de situasjonene der vi har fortrinn i kraft av erfaring, engasjement og nettverk. I behandlingen av landsituasjoner legger Norge særlig vekt på fredsdiplomati, beskyttelse av sivile, inkludert barn, kvinners deltakelse og rettigheter i fredsprosesser og sikkerhetsutfordringer som forsterkes av klimaendringer.

I Norges første ni måneder som medlem av rådet, har det vært en hovedmålsetning å sikre fortsatt tilgang for grensekryssende humanitær bistand til Syria. Norge ledet sammen med Irland forhandlingene i Sikkerhetsrådet som i juli 2021 førte fram til enstemmig vedtak av resolusjonen som sikrer dette i ett år til. Vi har også bidratt til at et samlet sikkerhetsråd har kommet med uttalelser etter militærkuppet i Myanmar, om den humanitære situasjonen og menneskerettighetsbrudd og overgrep i Tigray, Etiopia, og om den israelsk-palestinske konflikten. Sammen med Estland har vi hatt et særlig ansvar for å følge opp situasjonen i Afghanistan i Sikkerhetsrådet. I forbindelse med Talibans framrykning mot Kabul i august 2021 fikk vi satt situasjonen i Afghanistan på Sikkerhetsrådets dagsorden. Norge og Estland lyktes i september 2021 med å sikre et enstemmig vedtak om å forlenge mandatet til FNs politiske oppdrag i Afghanistan (UNAMA) med seks måneder. Norge leder også de to sanksjonskomiteene for Nord-Korea og for ISIL og Al-Qaida, og arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt.

Pandemien har vist at ingen land er trygge før alle er trygge. Helsekriser kan føre til økonomiske og politiske kriser, og dermed utgjøre en alvorlig trussel mot global sikkerhet og stabilitet. Å bidra til vellykket internasjonal håndtering av pandemien er derfor i Norges klare interesse. Regjeringen har tatt betydelig internasjonalt ansvar for å bekjempe pandemien og dens konsekvenser. Norge har tatt en lederrolle i arbeidet for å sikre rettferdig og likeverdig global tilgang til vaksiner, medisiner og tester. Sammen med Sør-Afrika er Norge med-leder av fasiliteringsrådet for den internasjonale koalisjonen for bekjempelse av pandemien, «Access to Covid-19 Tools Accelerator», forkortet til ACT-A. Vaksinepilaren COVAX forventer å levere 1,4 milliarder vaksinedoser innen utgangen av 2021. Pandemien viser også behovet for å styrke Verdens helseorganisasjon (WHO) ytterligere.

Norge er et av verdens mest velstående land, og har derfor ikke bare interesse av, men også et særlig ansvar for å bidra til å løse felles globale utfordringer og bekjempe global fattigdom. Norges bistandsbudsjett er blant de høyeste i verden, målt i prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Regjeringen foreslår å sette av 1,01 pst. av BNI til bistand.

De 17 bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Mål nummer 1 – som også er det overordnede målet – er å utrydde alle former for fattigdom innen 2030. Målene er viktige føringer for alt arbeid med utvikling som Utenriksdepartementet og regjeringen som helhet gjør.

Samtidig ser vi at konsekvensene av covid-19-pandemien allerede har satt arbeidet med å nå målene kraftig tilbake. Det er viktig å føre en samstemt politikk, slik at bredden i regjeringens arbeid bidrar best mulig til å nå bærekraftsmålene.

Utviklingstrekk siden 2017

Regjeringen har siden 2013 arbeidet kontinuerlig for å fremme norske interesser. Siden 2017 har verden rundt oss blitt mer uforutsigbar. Grunnleggende verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettsstat er under press, også på vårt eget kontinent. Russlands folkerettsstridige okkupasjon av Krym vedvarer, og væpnede konflikter i Øst-Europa og Sør-Kaukasus utgjør fortsatt en trussel mot stabilitet og sikkerhet i Europa.

Internasjonalt samarbeid har møtt motstand og utfordres også fra land som tidligere var likesinnede med Norge. Regjeringen har svart på denne utfordringen med å føre en realpolitisk utenrikspolitikk, basert på forsvar og fremme av norske interesser, og forankret i våre verdier.

Norge ble valgt som medlem av FNs sikkerhetsråd bl.a. fordi vi er en sterk støttespiller for multilateralt samarbeid. Stortingsmeldingen om multilateralt samarbeid ble lagt fram våren 2019, og var den første stortingsmeldingen i sitt slag. Den vakte også internasjonal interesse, og ble som første stortingsmelding lagt fram med også en annen utenriksminister til stede – Tysklands utenriksminister Heiko Maas. Tyskland la våren 2021 fram sin egen melding om multilateralt samarbeid.

I en sikkerhetspolitisk krevende tid har regjeringen videreutviklet og fordypet Norges sikkerhetspolitiske samarbeid med USA, både bilateralt og gjennom NATO. Undertegningen av tilleggsavtalen for forsvarssamarbeid (SDCA) med USA våren 2021, som sikrer stabile rammer for amerikansk militært nærvær og aktivitet innenfor rammene av base-, anløps- og atompolitikken, er et eksempel på dette. Regjeringen har også videreutviklet det sikkerhetspolitiske samarbeidet med nære allierte som Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Nederland i tillegg til våre nordiske naboer, gjennom hyppigere bilateral kontakt og økt øvingsaktivitet i våre nærområder og i Norge.

Nordområdepolitikken har fått et løft, spesielt gjennom regjeringens nordområdemelding, Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord, som ble lagt fram i november 2020, og tiltakene der. Meldingen slår fast at norske interesser i Arktis må hevdes gjennom sterke og attraktive byer og tettsteder i Nord-Norge. At folk bor, utdanner seg og jobber i nord, er ikke bare avgjørende for regionen, men er av stor utenriks- og sikkerhetspolitisk betydning for hele landet og for våre allierte. En rekke tiltak innen forskning, næringsliv og kultur bygger opp om dette. I forbindelse med meldingsarbeidet ble det opprettet et eget ungdomspanel med deltakere fra nord som bidro med viktige innspill. Flere av panelets anbefalinger ble tatt inn som konkrete tiltak i meldingen. Helhetlig forvaltning av naturområder og bærekraftig ressursutnyttelse er en rød tråd i nordområdemeldingen. Områdevernet er utvidet og nye nasjonalparker har blitt etablert i Nord-Norge. Et sentralt meldingstiltak var å styrke kapitaltilgangen i nord ved etableringen av et nytt fond med statlig og privat kapital, som skal forvaltes fra nord. Fondet skal ha en minimumsramme på 400 mill. kroner og staten går inn med inntil 50 pst. av kapitalen. Det er også foretatt vesentlige investeringer i rammen av nasjonal transportplan i den nordligste landsdelen. Regjeringen har fortsatt satsingen på forsvaret i Nord-Norge, herunder gjennom styrking av grensevakten, oppbygging av Porsangerbataljonen og Finnmark Landforsvar. Regjeringen har de siste årene videreført og styrket dialogen med fylkeskommunene, Sametinget og andre sentrale aktører i nord om nasjonale og internasjonale spørsmål i regionen gjennom Regionalt nordområdeforum samt i arbeidet med Arktisk råd. Det internasjonale samarbeidet i Barentsregionen har fått et løft gjennom Norges formannskap i Barentsrådet, bl.a. gjennom prosjektstøtte og midler til styrking av det internasjonale Barentssekretariatet. Det vises til del III, kapittel 8 Nordområdepolitikken for bredere omtale av regjeringens nordområdepolitikk.

Regjeringen har ført en effektiv europapolitikk for å ivareta norske interesser overfor EU og EU-landene. Pandemien har vist hvor avhengig Norge er av samarbeidet med EU og Norden, og demonstrert betydningen av regjeringens arbeid for å styrke dette. Norge er en aktiv og relevant partner for EU i arbeidet med den grønne given (European Green Deal), EUs vekststrategi og klimaprogram med mål om et klimanøytralt samfunn innen 2050. Tett samarbeid med EU om den grønne given vil bety raskere grønn omstilling i Norge og bedre muligheter til å skape nye arbeidsplasser.

For Europa er EØS-midlene et sentralt virkemiddel, både for Europapolitikken og for å fremme rettsstat og demokrati. Grunnleggende respekt for menneskerettigheter er et førende prinsipp og det sivile samfunn en viktig aktør. I Polen har vi avskåret kommuner og regioner som har erklært seg som såkalte «LHBTI-ideologifrie soner» fra å motta midler. Rammeavtalene med Ungarn vil ikke bli gjennomført som følge av manglende enighet mellom giverne og Ungarn om en uavhengig forvalter av fondet for sivilt samfunn.

Regjeringen har jobbet aktivt med menneskerettighetsspørsmål, spesielt gjennom FNs menneskerettighetsråd.

Regjeringen har også lagt fram en ny sanksjonslov, som ble vedtatt av Stortinget i april 2021. Loven gjør at Norge raskt og effektivt kan gjennomføre tilsvarende tiltak som EU mot personer som har gjennomført grove brudd på menneskerettighetene, eksempelvis frys av økonomiske midler.

Samtidig styrker loven rettssikkerheten til personer som får sanksjoner rettet mot seg. Regjeringen lanserte i juni 2021 en ny strategi for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken. Strategiens overordnede mål er å bidra til et mangfold av frie og uavhengige medier, å sikre tilgang til informasjon og gi trygge rammer for ytringsfrihet.

Den humanitære situasjonen i verden har blitt betydelig forverret gjennom perioden, og covid-19-pandemien har ført til en ytterligere økning i behovene. Regjeringen har befestet Norges rolle som en ledende humanitær aktør. Siden 2013 har det samlede humanitære budsjettet økt med 99 pst. for å møte de økte behovene. I 2020 var Norge verdens syvende største humanitære giverland1. I 2019 innfridde regjeringen løftet om å gi 10 mrd. kroner i bistand til Syria og nabolandene i perioden 2016–2019 for å lindre nød. Dette er den største enkeltstående humanitære innsatsen fra Norge noensinne. Den humanitære innsatsen er forankret i Strategi for norsk humanitær politikk 2019–2023 som vektlegger beskyttelse av barn og unge og beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold. Strategien vektlegger nyskaping og effektivisering for å nå flere med bedre humanitær assistanse, og at de som er rammet av krisene kan påvirke den humanitære innsatsen.

Regjeringen har hvert år siden 2013 satt av 1 pst. av BNI til bistandsbudsjettet og stilt sterkere krav til resultater og kvalitet i bistanden. Kjernestøtten til multilaterale organisasjoner har økt i beløp i løpet av perioden. I tråd med regjeringens vektlegging av felles innsats for et resultatorientert og effektivt FN, har Norge fra 2018 til 2019 økt andelen fleksible midler i form av frivillige kjernebidrag og støtte til felles FN-fond og redusert andelen sterkt øremerket støtte tilsvarende. For å sikre et mer effektivt og resultatorientert FN vil regjeringen øke kvaliteten på FN-finansieringen fremover. Kjernebidrag og annen finansiering av god kvalitet vil prioriteres.

Norge er et førende land i den internasjonale fattigdomsbekjempelsen. Vi har kompetente fagmiljøer, et aktivt multilateralt arbeid, et sterkt sivilsamfunn og et høyt nivå på bistanden. Under denne regjeringen har bistandsbudsjettet økt med 11 mrd. kroner (fra 2013), til over 41 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2022. Dette hadde ikke vært mulig uten den brede støtten norsk bistand har i befolkningen. Statistisk sentralbyrås undersøkelse fra i år viser at oppslutningen om norsk bistand er høy, og på nivå med den høyeste oppslutningen siden målingene startet for 50 år siden.

Regjeringen har gjennomført tiltak for å effektivisere og styrke resultatorienteringen i utviklingspolitikken. Norad er gitt et klarere ansvar for det utviklingsfaglige arbeidet. Videre har regjeringen i sterkere grad konsentrert bistanden om partnerlandene og styrket resultatstyringen, bl.a. gjennom opprettelsen av Resultatportalen. Mange lavinntektsland har opplevd økonomisk tilbakegang og utviklingsarbeidet er satt år tilbake som følge av covid-19-pandemien. Det gjør at bistandens relative betydning har økt. Samtidig har sentrale giverland gjennomført betydelige kutt i sin utviklingsstøtte. Dette understreker viktigheten av å videreføre nivået på norsk utviklingsstøtte.

Med mindre enn ti år igjen for å nå bærekraftsmålene i 2030-agendaen, har regjeringen styrket innsatsen i de områdene som står overfor de største fattigdomsutfordringene. Det betyr sterkere konsentrasjon mot partnerlandene i utviklingssamarbeidet og særlig i Afrika sør for Sahara.

Norge har lenge vært en sentral aktør i det internasjonale helsearbeidet. Våre bidrag innen bl.a. vaksiner og mødrehelse har reddet millioner av liv. I 2020 ble det brukt 6,6 mrd. kroner på helse innenfor utviklingssamarbeidet. Dette er en økning på mer enn 50 pst. siden 2013.

Ikke-smittsomme sykdommer tar flere liv enn smittsomme sykdommer, også i lavinntektsland, og er en viktig årsak til vedvarende fattigdom. Regjeringen har derfor styrket innsatsen mot disse sykdommene og lanserte i 2019, som første giverland, en strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet.

Regjeringen tok tidlig ansvar i det internasjonale arbeidet for å bekjempe covid-19-pandemien. Sammen med Sør-Afrika leder Norge fasiliteringsrådet i den internasjonale koalisjonen ACT-A, som er det viktigste internasjonale samarbeidet for å sikre en mer rettferdig og likeverdig global fordeling av vaksiner, medisiner og tester i kampen mot covid-19. Regjeringen har bidratt med 4,6 mrd. kroner til ACT-A, og til sammen vil Norge bidra med mer enn 31 millioner doser til det internasjonale arbeidet, gjennom videreformidling av norske doser, overføring av vaksineopsjoner og gjennom finansiell støtte. Samlet norsk støtte til den globale covid-19-bekjempelsen – inkludert målrettet innsats for å avhjelpe sosioøkonomiske konsekvenser av pandemien – anslås til å være rundt 12 mrd. kroner. Regjeringen arbeider også politisk gjennom ACT-A, WHO og WTO og i dialog med andre land og legemiddelindustrien, for å øke produksjonskapasiteten og sikre lave priser på vaksiner.

Fortsatt er det flere hundre millioner gutter og jenter som ikke har tilgang til utdanning. Pandemien har dramatisk forverret denne situasjonen. Siden 2013 har regjeringen mer enn doblet støtten til utdanning. Støtten gis gjennom en rekke kanaler. For eksempel har Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) de siste fire årene sørget for at 126 millioner bøker har blitt distribuert, over 1,3 millioner lærere har fått opplæring og 13 300 klasserom har blitt bygd. Den samlede støtten gitt til GPE i perioden 2017–2020 er tilstrekkelig til å dekke skolegang for 19,5 millioner barn i ett år.

Sentralt i bærekraftsagendaen står løftet om at ingen skal utelates. Sårbare grupper som personer med funksjonsnedsettelse, seksuelle minoriteter, barn som utsettes for skadelige skikker og personer som er ofre for moderne slaveri, opplever nettopp at de utelates. Dette handler om grunnleggende rettigheter som ikke oppfylles og – dypest sett – om menneskeverd. Regjeringen legger i alt utviklingsarbeid vekt på prinsippet om at ingen skal utelates, og har i tillegg fremmet en rekke strategier og programmer som målrettet styrker innsatsen for sårbare grupper.

Regjeringen har styrket støtten til og samarbeidet med sivilt samfunn. Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn er en samfunnsbyggende kraft og grunnleggende viktig for å fremme demokrati og deltakelse og bekjempe korrupsjon og fremme menneskerettigheter. Samtidig er sivilsamfunnsorganisasjoner avgjørende aktører i kampen mot fattigdom, ikke minst for å nå ut til sårbare og marginaliserte grupper.

Norge har levert betydelige bidrag til globale utslippsreduksjoner. Gjennom økningen i budsjettet for 2022 ligger Norge i rute for å doble klimabistanden innen 2025. Regjeringen har styrket og videreført dette arbeidet, bl.a. gjennom bedrede garantiordninger for utbygging av fornybar energi. Videre har regjeringen satt av 10 mrd. kroner over fem år til et nytt klimainvesteringsfond. Mesteparten av disse midlene kommer i tillegg til bistandsprosenten. Fondet skal investere i fornybar energi i utviklingsland med mål om å bidra til utfasing av kull og reduserte klimagassutslipp. Gjennom fondet og garantiordningene vil regjeringen bruke bistandsmidlene katalytisk for å utløse private investeringer i fornybar energi.

Klimaendringene er her nå, i form av temperaturstigninger og hyppigere og mer ekstreme værfenomener. De er en trussel mot hele menneskeheten, men slår spesielt kraftig ut i lavinntektsland med svak infrastruktur og et lite utviklet landbruk. Klimaendringene svekker ikke bare framtidige muligheter for utvikling, de undergraver også allerede oppnådde resultater. Klimaendringene er også en viktig årsak til at sult har vært på frammarsj de siste årene. Covid-19-pandemien har ytterligere bidratt til svekket matsikkerhet i verden.

Regjeringen lanserte i 2019 en handlingsplan for bærekraftige matsystemer. Strategien har et spesielt fokus på småskala-bønder og fiskere, løfter fram det potensial som ligger i mat fra havet og jobbskapingsmulighetene innen landbruk og fiskeri.

Videre lanserte regjeringen i 2021 en strategi for sultbekjempelse, klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer, Klima, sult og sårbarhet. Strategien legger føringene for en styrket norsk innsats for klimasårbare samfunn. Gjennom initiativet tar regjeringen sikte på å tredoble bistanden til klimatilpasning innen 2025. Dette er også en viktig leveranse med tanke på Parisavtalen, der man forplikter seg til en balansert innsats mellom utslippsreduksjoner og tilpasning/forebygging.

Den internasjonale innsatsen for rene og rike hav er trappet kraftig opp gjennom arbeidet i Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, som ble initiert av statsminister Solberg i 2018. Panelet ga sine anbefalinger i desember 2020, og regjeringen vil følge opp havpanelets anbefalinger.

Norges sikkerhet

Norge var en av grunnleggerne av NATO i 1949, og sikkerhetsgarantien i NATO og sterke transatlantiske forbindelser forblir bærebjelken i Norges sikkerhetspolitikk. USA er vår viktigste allierte. Samarbeidet har et langsiktig perspektiv, og regjeringen ønsker å videreutvikle Norges sikkerhetspolitiske samarbeid med USA, både i NATO og bilateralt. Undertegningen av tilleggsavtalen for forsvarssamarbeid (SDCA) er et eksempel på dette.

NATO har de siste årene styrket sin evne til kollektivt forsvar og avskrekking. NATO-toppmøtet 14. juni 2021 vedtok en rekke tiltak for å styrke det politiske samarbeidet i alliansen gjennom generalsekretærens NATO 2030-prosess. Samhold blant allierte er viktig for troverdigheten i det militære samarbeidet, og regjeringen vil bidra aktivt i oppfølgingen av disse beslutningene. Et revidert strategisk konsept for NATO skal framlegges for godkjenning på neste toppmøte i 2022. Som et overordnet referansedokument for alliansens innretning og prioriteringer er det strategiske konseptet viktig for å tilpasse NATO til nye sikkerhetsutfordringer. Regjeringen vil aktivt fremme norske posisjoner i dette arbeidet. Samholdet i NATO ivaretas og bygges også gjennom tettere bilateral kontakt med prioriterte land. Norge pleier derfor et dypere forhold til sentrale allierte og til nordiske naboer. Regjeringen vil videreutvikle det sikkerhetspolitiske samarbeidet med Frankrike, Nederland, Storbritannia og Tyskland og de nordiske landene.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Vår utenrikspolitikk skal både fremme fred og stabilitet i regionen og sikre norsk innflytelse i et av verdens mest ressursrike områder gjennom tilstedeværelse og bærekraftig næringsutvikling. Regjeringen vil fortsette å styrke den innenrikspolitiske og økonomiske dimensjonen i nordområdepolitikken. Økt jobb- og verdiskaping i Nord-Norge er av strategisk betydning for landet som helhet. Dette ble vektlagt i regjeringens nordområdemelding, Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord, som ble lagt frem i november 2020.

Arktis er preget av stabilitet og samarbeid basert på folkeretten. Dette er et resultat av langsiktig og kontinuerlig arbeid med målrettede tiltak for å fremme norske interesser. Geopolitisk spenning og klimaendringer i Arktis har resultert i økt internasjonal interesse for nordområdene. Norge er opptatt av å stanse den globale oppvarmingen og redusere utslippene. Samtidig er bærekraftig bruk av ressursene, basert på vitenskap og forskning, et sentralt premiss i norsk politikk, også i våre polarområder. Norges interesser som polarnasjon i sør fremmes gjennom arbeidet under Antarktistraktaten og Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). Norge bidrar til å føre videre det internasjonale samarbeidet for fred og stabilitet i Antarktis. Norge bidrar aktivt inn i arbeidet med marine verneområder i Sørishavet, og spiller en sentral rolle i utviklingen av et nytt forvaltningsregime for krillfiskeriene i samme område.

Situasjonen i våre nærområder er krevende. Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krym og destabiliseringen av Øst-Ukraina utfordrer Europas sikkerhet. Utviklingen internt i Russland er svært bekymringsfull. Norge er, sammen med allierte og partnere, tydelige i våre reaksjoner på dette. Samtidig er Norge tjent med at både det praktiske samarbeidet og den politiske kontakten med Russland opprettholdes for å ivareta våre interesser. Siden 2017 har regjeringen hatt utstrakt politisk kontakt med Russland for å ivareta norske interesser og fremme dialog og samarbeid på områder av gjensidig interesse. Dette er høyt prioritert fra regjeringens side. Vi identifiserer og utvikler områder for samarbeid, og markerer samtidig tydelig overfor Russland der de bryter folkeretten og menneskerettighetene, og vi følger svært nøye med på russisk militær og politisk utvikling.

Statsminister Solberg møtte statsminister Medvedev i Brussel i oktober 2018. I april 2019 besøkte statsministeren og utenriksminister Eriksen Søreide St. Petersburg og hadde møte med president Putin og utenriksminister Lavrov. I oktober 2019 besøkte utenriksminister Lavrov Kirkenes for markeringen av at det var 75 år siden frigjøringen av Øst-Finnmark, og for bilaterale politiske møter med utenriksministeren. Det har også vært jevnlig kontakt på utenriksministernivå med både fysiske og digitale møter under pandemien, samt i forbindelse med internasjonale møter. I 2021 har utenriksministeren hatt to møter med utenriksminister Lavrov. Arbeidet innenfor de bilaterale kommisjonene har vært høyt prioritert, og det har vært god politisk dialog. Møtene og kontakten har vært opprettholdt digitalt når reiserestriksjoner har gjort fysiske møter og besøk umulig.

Regjeringen er bekymret for den forverrede menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland. Sammen med nordiske og europeiske partnere arbeider Norge for å fremme respekt for menneskerettigheter og demokrati, og har utstrakt kontakt med den hviterussiske demokratibevegelsen.

Store områder, fra Sahel via Midtøsten til Afghanistan, forblir ustabile. Utviklingen vil fortsatt gi grobunn for trusler som også kan ramme Europa. Et tett og nært samarbeid med land i disse regionene er vesentlig for økt stabilitet og for å nå bærekraftsmålene. I juni 2021 la regjeringen fram en revidert Sahel-strategi som vil bli fulgt opp i 2022.

Regjeringen vil arbeide for å stabilisere konfliktområder ved å håndtere de underliggende årsakene til konfliktene. Derfor er freds- og forsoningsarbeidet en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk. Norge er en etterspurt aktør i flere konflikter, og søker å legge til rette for dialog med mål om å skape varige politiske løsninger bl.a. i Sør-Sudan, Venezuela og i konflikten mellom israelerne og palestinerne. Regjeringen legger til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten, og støtter aktivt målet om Israel og Palestina som to stater innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser. Regjeringen støtter også opp under demokratisk utvikling i Midtøsten. Engasjementet for å sikre fredsavtalen i Colombia opprettholdes.

Sikkerhetssituasjonen i og rundt Europa de siste årene har ført til større forventninger og vilje blant EUs medlemsland til å styrke EUs evne til å ivareta indre og ytre sikkerhet. Regjeringen mener denne utviklingen kan styrke europeisk, og dermed norsk, sikkerhet. Det er i norsk interesse – både sikkerhetspolitisk og økonomisk – å samarbeide tett med EU og EUs medlemsland på dette området. Norge deltar som fullverdig medlem i Det europeiske forsvarsfondet (EDF) fra oppstarten i 2021, og deltar i arbeidet med militær mobilitet gjennom EUs strukturerte samarbeid (PESCO). Et forsterket europeisk sikkerhetssamarbeid vil også kunne underbygge de transatlantiske forbindelsene. En avgjørende forutsetning er imidlertid at slike initiativ og kapasiteter ikke dupliserer NATO.

Noen av våre største sikkerhetsutfordringer er av global karakter. Det gjelder spesielt spredning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen, og sikring av kjernefysisk materiale. Regjeringen har prioritert effektiv nedrustning og dermed forsvar av dagens globale nedrustnings- og ikke-spredningsregime. Dette regimet er imidlertid under press. Det er bekymringsfullt at land som Russland og Kina har bidratt til et økt rustningspress. INF-avtalen mellom USA og Russland, som omfattet landbaserte mellomdistanseraketter, har opphørt på grunn av Russlands manglende etterlevelse. Samtidig skaper forlengelsen av Ny START-avtalen for strategiske kjernevåpen rom for dialog mellom USA og Russland som kan berede grunnen for framtidig rustningskontroll for denne typen våpen. Ikkespredningsavtalen (NPT) har vært hjørnesteinen for nedrustningsarbeidet i 50 år. Regjeringen arbeider for å nå målet om en verden uten kjernevåpen gjennom full gjennomføring av avtalens forpliktelser. Regjeringen vil videreutvikle Norges internasjonale lederrolle innen verifikasjon av kjernevåpennedrustning for å legge grunnlaget for reell, framtidig nedrustning. Derfor vil regjeringen også ta en lederrolle i arbeidet for en felles forståelse av hva som kreves for at man kan ha tillit til at kjernefysisk nedrustning ikke kan reverseres (irreversibilitet). Regjeringen vil videreføre en restriktiv politikk for eksportkontroll av strategiske varer, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og Stortingets forutsetninger. Både nasjonalt og multilateralt samarbeid om eksportkontroll er viktig for å hindre uønsket spredning av sensitiv teknologi fra Norge, inkludert kunnskapsoverføring. Den pågående anskaffelsen av et nytt, digitalt saksbehandlingssystem for eksportkontroll vil bidra til det strategiske og sikkerhetspolitiske arbeidet.

Globale sikkerhetsutfordringer, som grenseoverskridende kriminalitet, internasjonal terrorisme, maritim sikkerhet, voldelig ekstremisme og digitale trusler øker kompleksiteten i trusselbildet. Den økende bruken av digitale løsninger under pandemien gjør oss mer sårbare for digitale trusler. Regjeringen arbeider for å fremme ansvarlig adferd fra stater i det digitale rom, i tråd med den etablerte folkeretten. Norge deltar aktivt i multilateralt samarbeid for å styrke respekten for normer og regler, og vil bidra til å ansvarliggjøre aktører som opptrer i strid med disse.

Den strategiske betydningen av verdensrommet øker. Regjeringen vil sørge for å ivareta Norges handlefrihet, våre allianseforpliktelser og utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser i verdensrommet og i romvirksomhet. Norge støtter aktivt opp om en FN-ledet rettsorden i verdensrommet som fremmer forutsigbare rammevilkår og fredelig sameksistens.

Framveksten av autonome våpensystemer gjør det viktig å sikre en meningsfull menneskelig kontroll. Norge har i en årrekke støttet FN-arbeidet med å komme til en internasjonal enighet om rammene for disse våpnene. I 2016 støttet Norge opprettelsen av en permanent ekspertgruppe om dødelige autonome våpensystemer, og vi har deltatt aktivt i ekspertgruppens arbeid. Norge vil fortsette vår aktive rolle i diskusjonen om helautonome våpen for å sikre at grunnleggende prinsipper om menneskelig kontroll og etterlevelse av humanitærrettens bestemmelser legges til grunn. Regjeringen viderefører med dette Norges langvarige pådriverrolle innenfor humanitærretten.

Norges sikkerhet påvirkes også av klimaendringene. Land som er preget av ressursmangel, sterk befolkningsvekst, svakt styresett og fattigdom rammes hardest, og situasjonen kan bli farlig der klimaendringene forsterker presset på eksisterende motsetninger mellom land og folkegrupper. Ustabilitet, konflikt og mennesker på flukt kan også få betydning for Norge. Regjeringen har tatt initiativ til å styrke forståelsen av sammenhengene mellom klimaendringer og sikkerhetstrusler gjennom Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd.

Engasjementet i Europa

Norsk utenrikspolitikk begynner i Europa. Vår sikkerhet og velferd avhenger av et trygt, fritt og økonomisk sterkt Europa der landene tar felles ansvar for å løse felles utfordringer. Håndteringen av covid-19-pandemien har vist hvor avhengige vi er av et tett samarbeid med EU og de nordiske landene. Samarbeidet var viktig bl.a. for anskaffelse av smittevernutstyr og vaksiner, og for å kunne gi bistand til norske og nordiske borgere som var strandet over hele verden i begynnelsen av pandemien. Det er klart i Norges interesse at vi deltar i EUs felles innkjøp for å sikre den norske befolkningen tilgang til vaksiner i tilstrekkelig omfang.

EU er Norges desidert viktigste handelspartner, og EØS-avtalen er vår mest omfattende og betydningsfulle handelsavtale. Det er i Norges grunnleggende interesse at avtalen ivaretas best mulig. EØS-avtalen øker norske virksomheters hjemmemarked fra fem til 450 millioner innbyggere. Avtalen gir oss fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital i hele EØS-området. Felles statsstøtte- og konkurranseregler, kombinert med felles standarder og lik håndheving av reglene, sikrer like konkurransevilkår og forutsigbarhet for næringslivet. Dette er helt avgjørende for norske økonomiske interesser og for norske forbrukere og arbeidstakere.

For å fremme et trygt Europa har regjeringen styrket den sikkerhetspolitiske dialogen med EU og knyttet Norge tettere til EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidsfora. Det praktiske samarbeidet om sivil beredskap og krisehåndtering er videreutviklet og Norge deltar aktivt i det europeiske justis- og politisamarbeidet for å avdekke, forebygge og bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Sammen med EU fortsetter vi å arbeide for at hele Europa skal utvikle seg i en fredelig og positiv retning, gjennom omfattende politisk engasjement og bistand til Vest-Balkan og Øst-Europa. Norsk politisk og økonomisk engasjement i landene på Vest-Balkan og i Øst-Europa er en integrert del av norsk europapolitikk. Uro i Europas nærområder kan få direkte konsekvenser også for Norge.

Et trygt Europa er nødvendig for å sikre etfritt Europa. Europeisk integrasjon bygger på felles verdier. Respekt for individets grunnleggende rettigheter og de demokratiske spillereglene er forutsetninger for varig fred og stabilitet. Utviklingen i flere europeiske land de siste årene viser at respekt for disse verdiene ikke kan tas for gitt, og den går flere steder i feil retning. EØS-midlene skal bidra til sosial og økonomisk utvikling. Norge skal i inneværende finansieringsperiode stille om lag 27 mrd. kroner til disposisjon for 14 mottakerland i Sentral- og Sør-Europa. Det vil ikke bli gjennomført programmer i Ungarn under EØS-midlene i inneværende periode. Bakgrunnen for dette er at giverlandene og Ungarn ikke klarte å bli enige om en fondsoperatør for fondet for sivilt samfunn, som var betingelsen i de inngåtte rammeavtalene for gjennomføring av programmer.

Strategisk bruk av EØS-midlene er et viktig virkemiddel i en effektiv europapolitikk. Regjeringen har valgt fem hovedsektorer for bruk av EØS-midlene:

• innovasjon, forskning, utdanning og konkurranseevne

• sosial inkludering, fattigdomsbekjempelse og sysselsetting for ungdom

• miljø, energi, klima og lav-karbonsamfunnet

• kultur, sivilt samfunn, godt styresett

• grunnleggende rettigheter, justis og innenrikssaker

Regjeringen prioriterer særskilt innsatsen for å styrke menneskerettigheter, demokratiske verdier, toleranse, det sivile samfunn og rettsstaten. EØS-midlene er svært viktige for sivilt samfunn i mange av mottakerlandene. For giverne er det et grunnleggende prinsipp at midlene administreres av organisasjoner som er uavhengige av nasjonale myndigheter.

I et fritt Europa styres statene etter lover og regler, med likhet for loven og med et uavhengig rettsvesen, i tråd med Europarådets konvensjoner. Tillit til hverandres rettslige og politiske systemer er avgjørende forutsetninger for at det tette, økonomiske samarbeidet skal fungere. Brudd på disse felles spillereglene i ett land berører alle land negativt. Polske kommuner og fylker som har vedtatt erklæringer mot LHBTI-personer og såkalt LHBTI-ideologi, er avskåret fra å motta EØS-midler. Norge vil fortsatt prioritere å styrke sivilsamfunnet i mottakerlandene gjennom EØS-midlene.

Regjeringen prioriterer tre områder i samarbeidet med EU for å fremme et økonomisk sterkt Europa: åpen og regelbasert handel i det indre marked og globalt, et ordnet arbeidsliv og et framtidsrettet næringsliv. Som tidligere nevnt vil Europas grønne giv (European Green Deal) få stor betydning for Norge gjennom EØS-avtalen og vil sette rammer for våre handels- og markedsmuligheter framover. Utenriksdepartementet koordinerer regjeringens arbeid med den grønne given. 14. juli la EU-kommisjonen fram lovpakken «Fit for 55», som er en uvanlig omfattende og ambisiøs agenda for omstilling til et Europa med lave utslipp og høy verdiskaping. Norge vil følge den videre utviklingen i pakken, og aktivt påvirke EU-parlamentet og EUs medlemsland for å fremme norske interesser og presentere relevante bidrag for utslippskutt. Norges klimasamarbeid med EU gjør oss spesielt godt posisjonert for å innlede en slik dialog med EUs ulike institusjoner.

Regjeringen har siden 2013 lagt fram to strategier for samarbeidet med EU. Dagens strategi utløper ved årsslutt i 2021 og en ny strategi vil lanseres i januar 2022.

Den vil ta utgangspunkt i hvordan Norge kan videreutvikle det tette samarbeidet med EU for å møte de utfordringene vi står overfor nasjonalt og internasjonalt på sentrale områder som bl.a. klima, helse, sikkerhet, økonomisk utvikling og demokrati/rettsstat. Disse store utfordringene er definerende både for Norge og europeiske land i de kommende fire årene, og det er derfor nødvendig med tettere samarbeid for å kunne lykkes med å løse dem. Strategien vil primært omtale Europas grønne giv, samarbeid om migrasjon, tettere helsesamarbeid samt forsvar og fremme av rettsstat og demokrati.

Storbritannias uttreden av EU og EØS endrer ikke Norges tilknytning til EU eller det indre marked. Derimot har den britiske uttredenen fått konsekvenser for Norges forhold til Storbritannia fordi landet også gikk ut av EØS. Storbritannia forlot formelt EU og EØS-samarbeidet 31. desember 2020. Norge fikk før denne datoen på plass ordninger med Storbritannia som sikrer vårt samarbeid på sentrale områder som helse- og trygdespørsmål, justissamarbeid og rammeavtale for fiskerisamarbeid.

Det er i 2021 inngått en frihandelsavtale mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia. Frihandelsavtalen omfatter bl.a. handel med varer, opprinnelsesregler, handelsfasilitering, tekniske handelshindre, veterinære og plantesanitære tiltak, handelstiltak, investeringer og handel med tjenester, offentlige anskaffelser m.m. Avtalen viderefører tollfrihet for industrivarer inn til Storbritannia, og inneholder likebehandlingsregler for handel med tjenester og investeringer, som er i tråd med avtalen mellom EU og Storbritannia.

Sikre økonomi og velferd

Norsk økonomi, velstand og norske arbeidsplasser er helt avhengig av et velfungerende internasjonalt handelsregelverk som sikrer tilgang til markedene for våre varer og tjenester. EØS-avtalen er den mest omfattende og betydningsfulle avtalen for å sikre dette. Globalt er vår viktigste handelspolitiske prioritering å sikre det multilaterale handelssystemet og Verdens handelsorganisasjon (WTO). For et lite land som Norge med en åpen, eksportrettet økonomi, er felles spilleregler en avgjørende forutsetning.

En åpen, regelstyrt handel støttet av det multilaterale handelssystemet har bidratt vesentlig til global økonomisk utvikling. Investeringer og handel har hatt avgjørende betydning for den store fattigdomsreduksjonen vi har sett globalt de siste tiårene.

Covid-19-pandemien er en helsekrise som også har fått store økonomiske og sosiale konsekvenser. Pandemien og innføringen av restriktive smitteverntiltak har ført til den dypeste økonomiske krisen vi har sett i etterkrigstiden. Verdensøkonomien ble redusert med 3,3 pst. i 2020. For første gang på flere tiår har antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom i verden økt. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår nå at hele 96 millioner mennesker er blitt ekstremt fattige som en følge av pandemien.

Verdensøkonomien er basert på globale verdikjeder og gjensidig avhengighet av tilgang til råvarer, teknologi og arbeidskraft. Innføring av smitteverntiltak som var nødvendige i møtet med pandemien reduserte samtidig muligheten for internasjonal handel. Særlig var nedgangen stor for handel med tjenester.

Pandemien har bidratt til større økonomisk ulikhet. Den pågående økonomiske gjenopphentingen, som følger vaksinasjonshastigheten tett, kan forsterke ulikhetene fordi den økonomiske veksten har ulikt tempo både mellom land og sektorer.

Den økonomiske gjenoppbyggingen etter pandemien må legge til rette for en grønn og åpen økonomi som bygger på internasjonalt samarbeid og regelstyrt internasjonal handel. Vi må også sikre at alle får ta del i den økonomiske veksten etter krisen.

Internasjonal handel er også nødvendig for tilgang til livsviktige varer, som vaksiner, legemidler og medisinsk utstyr under pandemien, og for bærekraftig økonomisk gjenoppbygning etter krisen. Få, om noen, land kan produsere alt de trenger for å beskytte sin befolking i en pandemi. I WTO arbeider Norge for en helhetlig tilnærming til hvordan internasjonal handel kan støtte det globale helsearbeidet på en bedre måte. Eksportrestriksjoner svekker klodens felles evne til å øke vaksineproduksjonen. Regjeringen ønsker at handelsreglene bidrar til økt vaksineproduksjon. Derfor arbeider vi aktivt for at regelverket for immaterielle rettigheter skal ha nødvendig fleksibilitet til å håndtere helsekriser, samtidig som incentivene for innovasjon beholdes og at kvaliteten på vaksineproduksjonen forblir høy.

Det har de senere årene vært en økende tendens til brudd på internasjonale kjøreregler for handel, og manglende reell vilje til å løse en fastlåst situasjon i WTO. Flere WTO-medlemmer har under pandemien innført handelsrestriktive krisetiltak, selv om det også er innført en rekke tiltak for å lette handelen. Økt bruk av proteksjonistiske tiltak er en kilde til bekymring.

I WTO har det lenge vært krevende å finne en gjensidig akseptabel fordeling av ansvar, rettigheter og plikter mellom tradisjonelle industriland og framvoksende økonomier i handelspolitikken.

Norge bidrar aktivt i en gruppe med reformvennlige land (Ottawa-gruppen) som ser på hvordan systemet best kan reformeres, slik at de globale handelspolitiske reglene i større grad skal reflektere de økonomiske realitetene vi står overfor i det 21. århundre.

Gitt det krevende handelspolitiske landskapet, var det viktig å få på plass en ny generaldirektør i WTO. Ngozi Okonjo-Iweala tiltrådte 1. mars 2021, og har skissert et ambisiøst program for å skape framdrift i arbeidet i WTO. Generaldirektøren engasjerer seg aktivt i flere pågående prosesser, med sikte på å kunne levere konkrete resultater på veien fram mot det neste ministermøtet, som etter planen skal finne sted på slutten av året.

Det er vesentlig å utforme en helhetlig politikk for å sikre at alle får ta del i globaliseringen og gevinstene av internasjonal handel. Samarbeidet i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) gir viktige bidrag for å sikre dette. Mathias Cormann fra Australia har tiltrådt som ny generalsekretær. OECD må fortsette å legge viktige premisser globalt gjennom opptak av flere kvalifiserte land som medlemmer, og samarbeid med andre organisasjoner og framvoksende økonomier, ikke minst i Asia.

Bistå norske borgere i utlandet

Konsulær bistand til nordmenn i utlandet er en kjerneoppgave for utenrikstjenesten. Det meste av bistanden ytes direkte fra ambassadene, generalkonsulatene og honorære stasjoner. I tillegg gis det bistand fra Utenriksdepartementet i Oslo. Rammene for konsulær bistand gis i stortingsmeldingen om konsulær bistand, Meld. St. 12 (2010–2011) Bistand til nordmenn i utlandet.

Det konsulære saksfeltet er omfattende, og tidvis preget av komplekse og ressurskrevende enkeltsaker. Hvilke konsulære tjenester som kan tilbys må vurderes ut fra bl.a. folkeretten og tilgjengelige ressurser. Det vil ikke alltid være mulig å tilby så omfattende konsulær bistand som mange nordmenn i utlandet ønsker, eller å løse alle saker. Utenrikstjenestens mulighet til å yte bistand til norske borgere i utlandet begrenses av lover og regler der vedkommende oppholder seg. Når norske borgere befinner seg i områder med en utfordrende sikkerhetssituasjon, er det konsulære handlingsrommet begrenset. Er det utstedt råd som fraråder reiser til, eller opphold i, et land eller et område, kan ikke norske borgere regne med konsulær bistand.

Til tross for færre nordmenn på reise i utlandet siden våren 2020, har mange hatt behov for konsulær bistand fra utenrikstjenesten. Oppfølgingen av enkeltsaker har ofte vært krevende, særlig i land der restriksjonene har vært omfattende og i stadig endring. Til tross for at det blir enklere å reise, vil det også i 2022 ventelig være komplisert å være reisende på grunn av effektene av covid-19. Reisende må derfor følge med på Utenriksdepartementets reiseråd. Utenriksdepartementet har høsten 2021 lansert en ny applikasjon som gjør det lettere for norske borgere i utlandet å følge med på reiseråd og registrere seg. På den måten kan Utenriksdepartementet komme i kontakt med nordmenn på reise dersom det skulle oppstå situasjoner der det er behov for å nå ut med rask informasjon.

Covid-19-pandemien har understreket viktigheten av nært samarbeid og informasjonsutveksling mellom etater og med andre land. For å sikre gode, konsulære tjenester til norske borgere vil Utenriksdepartementet videreutvikle samarbeidet og dialogen med andre fagdepartementer og etater. Samtidig vil nordisk og europeisk samarbeid bli vektlagt også i framtidige situasjoner og kriser.

Besøksvirksomhet

Kontakter og besøk på høyt nivå er i mange sammenhenger avgjørende for å fremme norske politiske interesser og næringslivsinteresser. Det har vært jobbet systematisk for å opprettholde kontakter mot andre land gjennom pandemien, selv om mulighetene for offisielle høynivåbesøk til andre land har vært svært begrenset. Statsministeren, utenriksministeren og andre regjeringsmedlemmer har foretatt enkelte helt nødvendige reiser, og ellers deltatt på en rekke digitale møter. Kongehuset har også deltatt på flere digitale arrangementer. Regjeringen vil fortsette å utnytte muligheter for bruk av digitale plattformer når reiser og besøk ikke er mulig. Samtidig vil det bli arbeidet for systematisk å gjenoppta regulære fysiske møter med andre land så snart smittesituasjonen tillater det.

Humanitær innsats

Norges internasjonale humanitære engasjement er betydelig. Siden 2013 har det humanitære budsjettet nær doblet seg. De humanitære prinsippene, internasjonal humanitærrett og menneskerettighetene ligger til grunn for vår humanitære innsats. Regjeringen er pådriver for rask og effektiv respons, der humanitære organisasjoner har trygg og uhindret tilgang til nødlidende, der kjønnsperspektivet er integrert, og der befolkningen som er rammet av kriser får påvirke innsatsen og stille organisasjonene til ansvar.

Covid-19-pandemien har forverret en allerede vanskelig situasjon for befolkningen i land og områder som er rammet av humanitære kriser. Som følge av pandemien har de globale, humanitære behovene økt kraftig, ikke minst på grunn av indirekte konsekvenser som matusikkerhet og økte beskyttelsesutfordringer.

Regjeringens humanitære politikk og innsats er forankret i Strategi for norsk humanitær politikk 2019–2023. I tråd med prioriteringene i strategien, vil regjeringen særlig legge vekt på beskyttelse, inkludert beskyttelse av barn og unge, flyktninger og internt fordrevne og å beskytte sivile mot miner og andre eksplosiver. Beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV), inkludert tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester, er også en viktig del av strategien. Regjeringen vil fortsette å følge opp forpliktelsene fra den internasjonale konferansen om SGBV i humanitære kriser, som Norge arrangerte i 2019.

Regjeringen går foran internasjonalt for å fremme nyskaping og effektivisering innenfor den humanitære bistanden. Å gi ut kontanter har lenge vært brukt i den humanitære innsatsen og økt bruk av kontanter er et mål i strategien for norsk humanitær politikk. Kontanter kan bidra til å bygge bro mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling. Innovasjon og ny teknologi kan bidra til å redde flere liv og møte nye behov som kriserammede mennesker har. Det humanitære innovasjonsprogrammet «HIP Norway» har gitt gode resultater og vil bli videreført. Programmet ble opprettet i 2018 for å utvikle og skalere innovative løsninger som bidrar til smartere, bedre, mer bærekraftig og kostnadseffektiv humanitær bistand.

Norge vil arbeide for å bryte de negative spiralene som gjør at langvarige, komplekse kriser har blitt det normale. For å lykkes i den humanitære responsen og samtidig forebygge framtidige humanitære behov, vil Norge arbeide for en helhetlig tilnærming med bedre samspill mellom humanitær innsats, utviklingssamarbeid og fredsbygging. Helhetlig innsats står sentralt i den humanitære strategien.

I mange landsituasjoner og temaer som behandles i FNs sikkerhetsråd er humanitære spørsmål viktige. Beskyttelse av sivile er en av Norges fire tematiske hovedprioriteringer som medlem av Sikkerhetsrådet, hvor vi arbeider for et operasjonelt fokus som bidrar til best mulige rammevilkår for humanitær innsats i konfliktsituasjoner.

Menneskerettigheter

Respekt for menneskerettigheter og demokratiske grunnprinsipper er en bærebjelke i regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk. Covid-19-pandemien har forsterket presset mot, og behovet for, internasjonale menneskerettigheter. Norge støtter FNs generalsekretærs oppfordring om å fortsatt sette menneskerettighetene i kjernen av all covid-19-respons.

Mye av det normative arbeidet Norge gjør internasjonalt handler nå i stor grad om å verne om det som er oppnådd, og hindre tilbakeskritt på sentrale områder, snarere enn å arbeide for store, nye framskritt. Dette er en konsekvens av politiske strømninger og press mot menneskerettigheter og demokratiske verdier, som fortsetter å vinne oppslutning i flere deler av verden. Biden-administrasjonen har signalisert tydelig at demokrati og menneskerettigheter vil være en viktig prioritering for USA framover. Det vil gi et betydelig bidrag til den internasjonale innsatsen for å snu situasjonen. At USA igjen deltar aktivt i FNs menneskerettighetsråd, er også av stor betydning.

Retten til å kunne ytre seg fritt og ha fri tilgang til informasjon er grunnleggende menneskerettigheter og en forutsetning for andre menneskerettigheter og demokrati. Regjeringen la i juni 2021 fram en ny strategi for ytringsfrihet. Innsatsen for menneskerettighetsforsvarere og arbeidet for tros- og livssynsfrihet vil fortsatt gis høy prioritet. Norge vil også fortsette innsatsen for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoners (LHBTI) rettigheter.

Respekt for rettsstatsprinsippene og velfungerende institusjoner, både nasjonale og multilaterale, er avgjørende for å kunne forsvare og styrke menneskerettighetene. Norge gir langsiktig, finansiell støtte til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Det bidrar til å forebygge brudd på menneskers grunnleggende rettigheter.

Likestilling og like rettigheter for kvinner og menn er et mål med egenverdi og skaper sterkere, mer demokratiske og mer velstående samfunn. Det er også avgjørende for at vi skal nå bærekraftsmålene, både her hjemme og internasjonalt.

Covid-19-pandemien forsterker allerede eksisterende diskriminering og marginalisering av jenter og kvinner. Respons og oppbygging etter pandemien må ha et tydelig kjønnsperspektiv og må bygge på menneskerettighetene og bærekraftsmålene.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er et prioritert rettighetsområde som fortsatt utsettes for sterke angrep og som må forsvares med kraft og tyngde. Den pågående pandemien påvirker kvinners og jenters rett til å bestemme over egen reproduktive helse negativt. FN har anslått at 12 millioner så langt har mistet tilgang til prevensjon og at dette har bidratt til 1,4 millioner uønskede graviditeter. Det anslås også at antall barneekteskap i inneværende tiår kan øke med 10 millioner.

Arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling skal reflekteres i bredden av utenrikstjenestens arbeid og bevilginger. Regjeringen har som mål at 50 pst. av bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål.

Hav

Rene og rike hav er avgjørende for en bærekraftig utvikling, jobbskaping og matsikkerhet for en voksende global befolkning. Ny kunnskap viser imidlertid at tilstanden i havet er dårligere enn tidligere antatt. Konsekvenser av klimaendringer som forsuring og økt temperatur i havet, tap av natur, forurensende utslipp, marin forsøpling og plastforurensing bidrar til betydelige utfordringer, lokalt og globalt. Oppslutning om FNs havrettskonvensjon, internasjonale miljøavtaler og videreutvikling av internasjonalt klima- og havsamarbeid, inkludert arbeidet for en global avtale mot marin forsøpling, er derfor viktigere enn noen gang.

Under ledelse av statsminister Solberg la de 14 landene i Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi i desember 2020 fram en ambisiøs handlingsplan for omstilling til en bærekraftig havøkonomi globalt. Landene i panelet har forpliktet seg til planmessig, bærekraftig forvaltning av 100 pst. av sine hav- og kystområder innen 2025. Oppfølging av havpanelets anbefalinger vil ha høy prioritet framover. Panelet skal nå arbeide med på å få flere land til å slutte seg til anbefalingene om bærekraftig forvaltning. Det ventes derfor økt aktivitet i panelet i 2022, spesielt fram mot havkonferansen i Lisboa. Panelets arbeid viser at det haster å utvikle god havforvaltning globalt for å oppnå 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Norges helhetlige havforvaltningsplaner er til inspirasjon for hav- og kystnasjoner verden over. Regjeringen vil styrke innsatsen for å dele vår kunnskap og erfaring i tråd med panelets konklusjoner, bl.a. gjennom kunnskapsprogrammet «Hav for utvikling» i Kunnskapsbanken.

Norge prioriterer havspørsmål i våre internasjonale relasjoner og havrelatert innsats innenfor utviklingsbistanden. Norad vil fra 2021 utarbeide en årlig havbistandsrapport med forankring i bærekraftsmålene og konklusjonene fra panelet.

På kort tid har Norges havrelaterte bistand økt kraftig, til et nivå på mer enn 800 mill. i 2022. Regjeringen ønsker å trappe opp bistanden til havformål og har som ambisjon å doble havbistanden frem mot 2025. Det er behov for å videreutvikle havbistanden slik at den i størst mulig grad kan forsterke effekten av øvrige utviklingspolitiske prioriteringer og havpanelets anbefalinger. Det vil settes i gang en vurdering av om resultatbasert finansiering kan være et relevant virkemiddel i den havrelaterte bistanden.

FNs havforskningstiår (2021–2030) blir et globalt løft for å heve kunnskapen om havene. Statsminister Solberg har av FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) fått rollen som høy beskytter for Havtiårsalliansen, og Norge er en av de største bidragsyterne til gjennomføring av tiåret. Norske erfaringer og kompetanse innenfor forvaltning av ressurser, miljø, havnæringer og bærekraftig havforvaltning er etterspurt fra en rekke land, spesielt fra utviklingsland.

Økt fattigdom

En verden fri for ekstrem fattigdom og bærekraftige samfunn for alle, er selve essensen i 2030-agendaen for bærekraftig utvikling og ligger til grunn for regjeringens utviklingspolitikk. De siste tiårene har verden gjort solide framskritt for å nå det første bærekraftsmålet; å utrydde alle former for fattigdom. Over én milliard mennesker har arbeidet seg ut av ekstrem fattigdom.

Nå opplever mange at pandemien truer tryggheten de har opparbeidet seg. For første gang på over 20 år økte den ekstreme fattigdommen i verden i 2020. De fleste som rammes er kvinner.

For mange fattige land, særlig i Afrika sør for Sahara, er ikke pandemien den mest alvorlige helsekrisen de står overfor. Andre infeksjoner og smittsomme sykdommer, som malaria og diaré, tar flere liv enn covid-19, men pandemien har satt allerede hardt prøvde helsesystemer under ytterligere press til å håndtere andre sykdommer.

Krisen for fattige land rammer også bedrifter og økonomien på makronivå. Når verdenshandelen bremser opp, går investeringer i fattige land ned. Inntekter fra turisme faller bort. Kriserespons har ført til at utgiftssiden på budsjettet også i utviklingsland har vokst raskere enn noen gang. Svært mange utviklingsland og framvoksende økonomier har over natten fått sine økonomiske utsikter snudd på hodet, fra en forventning om god vekst, til en markant nedgang.

Sivilsamfunnsorganisasjonene var fra før viktige partnere i arbeidet med fattigdomsbekjempelse, særlig for å nå ut til sårbare og utsatte grupper i samfunnet. Under pandemien har de spilt en ekstra viktig rolle. De har vært i stand til å prioritere tiltak for å hindre smitte og gi økt beskyttelse. Det gjelder vann-, sanitets- og hygieneprosjekter, samt informasjonsvirksomhet om pandemien. Gjennom samarbeid med lokale partnere og med lokalt ansatte i mange land, har organisasjonene opprettholdt virksomheten i en situasjon med stengte grenser og reiserestriksjoner.

Nytenking for å nå de fattigste

Nedgang i investeringer og andre overføringer gjør at internasjonal bistand, i en krisetid, har blitt relativt sett viktigere, spesielt for de fattigste landene og de mest sårbare gruppene. Bistand kan ikke bøte på hele den økonomiske krisen, men dersom den brukes strategisk og innovativt, kan den bidra til å skape et sosialt sikkerhetsnett for de mest marginaliserte. Derfor har regjeringen økt bruken av kontantoverføringer og prioritert tiltak som sikrer utsatte barn tilgang til skolemat gjennom krisen.

Kontantoverføringer er ikke utelukkende motivert i å dekke akutte humanitære behov, men har også mer langsiktige utviklingsmessige begrunnelser. Forskning fra både FN og Verdensbanken viser at små kontantoverføringer reduserer sult og fattigdom, og i tillegg øker skoledeltakelse og bruken av helsetjenester. For svært fattige kan effekten av kontantoverføringer være at yrkesdeltakelsen øker, som følge av bedre helse og ernæring. Tiltaket kan sikre at menneskers produktive evne ikke går tapt, og dermed være med på å stimulere lokal økonomi.

Mange av våre partnerland og utviklingspartnere, som Unicef og Verdensbanken, har lang erfaring med målrettede direkte kontantoverføringer til sårbare grupper som barn, ammende mødre, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre. Mulighetene i ny teknologi, inkludert mobiltelefoner, gjør kontantoverføringer enklere og kan være med på å effektivisere bistanden. I en situasjon der sosial kontakt innebærer smittefare, er kontantoverføringer også med på å redusere risiko.

Covid-19 har rammet samfunnet i bred forstand, og utvikling av nasjonale støtteordninger som når ut til dem som trenger det mest kan utgjøre forskjellen mellom at individer igjen faller under grensen for ekstrem fattigdom, eller om de klarer å gi sine familier relativ trygghet og verdighet gjennom krisen.

Helse

Covid-19-pandemien viser med all mulig tydelighet hvordan land i hele verden er avhengige av hverandre for å oppnå bærekraftsmål 3 om god helse. Så lenge det finnes smitte i ett land, er vi alle utsatte. I arbeidet med å utvikle en ny vaksine har den globale vaksinekoalisjonen (CEPI) bidratt med støtte til flere vaksiner som allerede er godkjente og i bruk. Norge var en av initiativtakerne til CEPI, og har etter at pandemien rammet, gjort en stor innsats for å mobilisere andre givere. Norge er også et av de fem største bidragslandene til vaksinealliansen Gavi, som kjøper vaksiner og bidrar til å styrke vaksinasjonsprogrammer og helsesystemer i lavinntektsland.

Den internasjonale koalisjonen for bekjempelse av pandemien (ACT-A) leder samarbeidet for å bidra til økt global innsats og solidaritet i håndteringen av covid-19. I september 2020 ble Norge med i COVAX-samarbeidet, som er vaksinepilaren av ACT-A, for å sikre global tilgang til covid-19-vaksiner. Norge har støttet innkjøp av vaksinedoser til lavinntektsland gjennom COVAX. Som medlem i COVAX valgte Norge å overføre vaksineopsjonene til bistandsarmen av COVAX, COVAX AMC. Samarbeidet skal bidra til en koordinert utrulling og en likeverdig fordeling av vaksiner.

I påvente av vaksiner handler de viktigste tiltakene mot pandemien om smittevern i lokalsamfunn, testing, sporing og isolering. Slike tiltak har enorme sosiale, økonomiske og helsemessige konsekvenser, spesielt for kvinner, barn og de fattigste. Det er vanskelig å sikre god håndhygiene i karantene for familier som mangler innlagt vann. Vaksinealliansen Gavi og Unicef rapporterer at minst 80 millioner barn står i fare for å gå glipp av andre livsviktige vaksiner, på grunn av tiltak mot covid-19. Trolig vil den største dødeligheten i Afrika sør for Sahara ikke skyldes selve covid-19-viruset, men økt fattigdom og redusert tjenestetilbud mot andre sykdommer. Det vil være ekstra behov i årene framover for å ta igjen tapt tid og forsinkede utviklingsprogrammer.

Selv om bekjempelse av smittsomme sykdommer er det som er mest framtredende nå, fortsetter ikke-smittsomme sykdommer å forårsake de fleste dødsfallene og den største sykeligheten i verden. Over 70 pst. av dødsfallene i verden skyldes sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, enkelte luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser. Denne typen sykdommer er en vesentlig årsak til kronisk fattigdom. Mennesker som lider av ikke-smittsomme sykdommer er også særlig sårbare for en del smittsomme sykdommer, som covid-19. Norge var i 2019 første land i verden som lanserte en strategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsland. Regjeringen vil fortsette denne innsatsen.

Norges satsing på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter har gitt flere kvinner tilgang til prevensjon og bidratt til at færre kvinner dør i forbindelse med fødsler og utrygge aborter. Tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester er imidlertid fortsatt for dårlig, særlig i områder rammet av krise og konflikt. Covid-19 har svekket tilgangen til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i mange land. Regjeringen vil fortsette å prioritere dette området.

Utdanning, jobbskaping og nasjonal ressursmobilisering

Pandemien har fått enorme konsekvenser for utdanningssektoren. På det meste var nærmere 1,6 milliarder barn og unge i 194 land berørt av skolenedstenginger. I gjennomsnitt har verdens barn mistet to tredjedeler av et års skolegang. Krisen rammer ulikt, og det er de sårbare barna som er mest utsatt.

Mens mange høyinntektsland kan ta i bruk nettbaserte løsninger i perioder med stengte skoler, er ikke dette et alternativ i de fattigste og mest sårbare landene. Mange av Norges partnere, som Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), FNs organisasjon for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), Education Cannot Wait og Unicef, jobber med å finne alternative metoder for å nå fram med undervisning til barn i disse landene. Det er bl.a. satt i gang ordninger for å levere ut opplæringsmateriell i hjemmene der barna er, og det er gitt støtte til fjernundervisning via radio og tv. Tilpassede ordninger for skolemat er også iverksatt. GPE bidro til at 355 millioner barn kunne fortsette sin skolegang i 2020. Unicef har bidratt til alternativ undervisning og trygg gjenåpning av skoler i samarbeid med myndighetene i 151 land.

I Meld. St. 11 (2019–2020) Digital transformasjon og utviklingspolitikk understrekes viktigheten av å øke innsatsen for å fremme digitale ferdigheter med mål om å forberede unge til et arbeidsliv i endring. Norge har også støttet utviklingen av digitale læringsressurser som er gratis for alle. Det globale digitale biblioteket er en åpen plattform som tilbyr relevant læringsmateriell og læringsspill til barn og unge i utviklingsland. Plattformen har bøker for barn på 72 språk. Norge har bidratt til en oversettelsesdugnad for å gjøre bøkene tilgjengelige på enda flere språk. Norsk støtte til Den internasjonale teleunion og Ciscos arbeid for digitale ferdigheter blant barn og unge i sårbare situasjoner, bidrar også til å minske det digitale gapet.

Norge har lenge vært en sentral pådriver for utdanning i krisesituasjoner, enten det skyldes konflikt, naturkatastrofer eller pandemi. Stengte skoler gjør at mange elever slutter og aldri vender tilbake til klasserommet. Det er jenter i alderen 11-18 år som er aller mest utsatt for ikke å komme tilbake på skolen. Når skolen stenger, må jenter i større grad bidra med arbeid i hjemmet, og risiko for seksuell utnyttelse og vold, tidlig graviditet og barneekteskap øker. Faren for at barn havner i tvangssituasjoner som grovt barnearbeid øker også. Regjeringens innsats for utdanning er derfor viktig for å hindre at barn blir ofre for moderne slaveri. Regjeringen er bekymret for at pandemien skal reversere 20 år med framskritt innen utdanning for jenter og vil prioritere å støtte tiltak for å reintegrere barn i skolene når de igjen åpner.

Bærekraftige samfunn bygger bl.a. på en lønnsom og ansvarlig privat sektor som bidrar til arbeidsplasser, lønnsinntekter til den enkelte og skatteinntekter til samfunnet. Partnerskap med privat sektor er viktig for å lykkes med dette. Næringsutvikling skaper arbeidsplasser som igjen gir en vei ut av fattigdom for den enkelte og danner grunnlaget for skatteinntekter som kan finansiere viktig infrastruktur og offentlige tjenester. En høyere grad av digitalisering i utviklingsland kan bidra til et mer effektivt næringsliv, tilgang til nye markeder, innovasjon og skalering. Gjennom innsats for å forbedre lokale rammevilkår i utviklingsland og for å redusere risiko for investorer, skal Norge særlig bidra til å skape arbeidsplasser i de minst utviklede landene i Afrika.

Norge bidrar med kompetanseoverføring slik at utviklingslandene kan gjennomføre reformer, utvikle lovverk, styrke institusjoner og skaffe kapasitet i offentlig sektor. Norges betydelige innsats for å skape gode, forutsigbare og rettferdige skattesystemer i utviklingsland, og for å bekjempe korrupsjon og ulovlig kapitalflyt, er viktige bidrag til arbeidet med å styrke den nasjonale ressursmobiliseringen.

Rapporten fra Høynivåpanelet for finansiell ansvarlighet, åpenhet og integritet (FACTI-panelet) ble lansert av Norge under vårt presidentskap for FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). Anbefalingene i rapporten omfatter tiltak for å forebygge og bekjempe skattemessige og kommersielle, korrupte og andre kriminelle kilder til ulovlig kapitalflyt. Norge tar en aktiv rolle i det internasjonale arbeidet med å bekjempe ulovlig kapitalflyt, bl.a. med forslag i FACTI-panelet.

Ifølge Verdensbanken vil Afrika sør for Sahara alene trenge 20 millioner nye jobber årlig for å holde tritt med befolkningsveksten. Som følge av covid-19 er dette tallet ventet å bli enda høyere. Mange av de nye jobbene som trengs kan skapes i landbrukssektoren og i maritime næringer. Dette vil også møte behovene for mattrygghet. Landbruk og hav er derfor prioriterte sektorer i regjeringens innsats for næringsutvikling og jobbskaping i utviklingsland. Ny teknologi, innovasjon og samarbeid mellom offentlige og private aktører gir store muligheter for å tenke nytt og annerledes om hvordan Norge bidrar til å nå bærekraftsmålene framover. Selv om de aller fleste konsekvensene av covid-19-pandemien har vært svært negative, så har det også satt fortgang i arbeidet med digital transformasjon. Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel som bidrar til å fornye og effektivisere norsk innsats mot global fattigdom.

Klimatilpasning, sultbekjempelse og fornybar energi

Klimaendringene er en av de største truslene mot menneskeheten, med ødeleggende konsekvenser for mennesker, miljø og økonomisk utvikling. Flere titalls millioner mennesker fordrives fra sine hjem og skyves ut i ekstrem fattigdom hvert år på grunn av et endret klima. Omfanget av sult øker som følge av klimaendringer. Konflikter og covid-19-pandemien har forsterket dette. En styrket innsats for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse, er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene.

Det nye klimainvesteringsfondet og garantiordningene er viktige initiativ innen fornybar energi. Disse ordningene virker katalytisk ved å mobilisere penger utenfor bistandsbudsjettet. Gjennom det nye klimainvesteringsfondet setter regjeringen av 10 mrd. kroner over fem år. Fondet skal investere i fornybar energi i utviklingsland med mål om å bidra til reduserte klimagassutslipp. Utfasing av kull er et prioritert område. Garantiordningene skal bidra til å redusere risikoen for næringslivets investeringer i ren energi i utviklingsland.

«Klima, sult og sårbarhet» er regjeringens strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og bekjempelse av sult, og ble lansert våren 2021. Det overordnede målet er å bidra til bærekraftsmålene ved å styrke utviklingslands tilpasningsdyktighet og evne til å forebygge og håndtere klimarelaterte farer og naturkatastrofer. Støtten skal bidra til å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftige matsystemer basert på landbruk, akvakultur og fiskeri.

Den norske innsatsen skal bl.a. bidra til at landene utvikler nasjonale tilpasningsplaner og får ressurser til å gjennomføre dem. Støtten skal også bidra til at klimatilpasningstiltak innarbeides i politikk, strategier og planlegging i tråd med nasjonale prioriteringer og at sårbare grupper inkluderes i arbeidet.

Styrkingen av støtten til klimatilpasning er en del av Norges oppfølging av Parisavtalen, som legger til grunn en balanse mellom innsats for utslippsreduksjoner og tilpasning.

Sårbare grupper

Et sentralt prinsipp for bærekraftsmålene er at ingen skal utelates. For å nå målene må de mest sårbare inkluderes i utviklingsinnsatsen. Å følge opp dette prinsippet er en prioritet for regjeringen i utviklingssamarbeidet. Gjennom en styrket innsats for marginaliserte grupper vil regjeringen øke muligheten til å nå de mest sårbare menneskene. Dette arbeidet har tre hovedinnretninger: bekjempelse av moderne slaveri, bekjempelse av skadelige skikker og inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne.

Kampen mot moderne slaveri omfatter bl.a. bekjempelse av menneskehandel, tvangsarbeid, tvangsekteskap og grovt barnearbeid. Regjeringen har lansert en overordnet strategi som skal veilede det videre arbeidet for bekjempelse av moderne slaveri. Det er dessuten etablert et eget bistandsprogram som bidrar til at myndigheter og næringsliv i større grad skal forhindre, identifisere og håndtere moderne slaveri, og tiltak som skal beskytte utsatte grupper og individer mot rekruttering til moderne slaveri.

Innsatsen mot skadelige skikker omfatter bekjempelse av kjønnslemlestelse, barneekteskap og såkalt «preferanse for sønner». Den norske satsingen er styrket gjennom en egen strategi for perioden 2019–2023. I mange land er bekjempelsen av skadelige skikker påvirket og satt tilbake av covid-19-pandemien.

FN har dokumentert at personer med funksjonsnedsettelse havner nederst på alle utviklingsparametere. Innsatsen for denne gruppen er allerede styrket og gjøres i samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner og gjennom FN, som for eksempel Unicef. Regjeringen vil lansere en strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingssamarbeidet, som skal gi retning til den videre innsatsen. Norge er også aktiv i normativt arbeid på globalt nivå. I februar 2022 er Norge vertskap for det andre internasjonale toppmøtet om personer med funksjonsnedsettelse. Toppmøtet skal bidra til en opptrapping av den globale innsatsen for å sikre at personer med funksjonsnedsettelse blir hørt, inkludert og likestilt i alle land. Målet er å innhente forpliktelser for inkluderende utvikling som fokuserer på handling og resultater. Forpliktelsene skal bidra til konkret endring i situasjonen for personer med funksjonsnedsettelse.

2 Effektiv drift og forvaltning av utenrikstjenesten

Utenriksdepartementet har gjennom fireårige virksomhetsstrategier systematisk gjennomført tiltak for samhandling, modernisering og effektivisering av utenrikstjenesten. En ny virksomhetsstrategi er under utarbeidelse og skal erstatte den nåværende (Strategi 2021) fra 2022.

Fornye, forenkle, forbedre

Det arbeides systematisk med å effektivisere og modernisere utenrikstjenesten på flere områder. Det er omdisponert ressurser mellom utenriksstasjonene og mellom ute- og hjemmeapparatet. Dette muliggjorde oppgraderingen av stasjonen i Kinshasa til en fullverdig ambassade i 2020 og opprettelsen av en ambassadeseksjon i Mogadishu fra sommeren i 2021. Utenriksdepartementet har redusert antall statsansatte i tjenesten gjennom naturlig avgang de siste årene, og effektivisert administrative oppgaver som utføres på utenriksstasjonene.

Effektiv og kompetent forvaltning av tilskuddsmidler

Utenriksdepartementet har et felles system for tilskuddsforvaltning som dekker begge programområder (02 og 03) og gjelder for departementet, inkludert utenriksstasjonene, og Norad. Systemet skal sørge for at Stortingets bevilgningsvedtak iverksettes som forutsatt, at tilskuddsmidler forvaltes i henhold til relevant regelverk og gjeldende føringer, at vi har en ensartet forvaltningspraksis og at tiltakene gir resultater. Hensiktsmessig forvaltning innebærer at avtalene med de ulike tilskuddsmottakerne tilpasses risiko og gir tilstrekkelig kvalitetssikring, kontroll og nødvendig fleksibilitet. Det jobbes kontinuerlig med å styrke og effektivisere forvaltningen.

Regjeringen har siden 2013 hatt som mål å konsentrere bistanden for å sikre best mulig resultater og effektiv forvaltning. Det har vært lagt ned et betydelig arbeid med geografisk og tematisk konsentrasjon. I tillegg har antall avtaler i bistanden blitt redusert fra 7 000 i 2013 til om lag 3 000 i 2021. Bistandsbudsjettet har i samme periode økt betydelig. Reduksjonen er et resultat av målrettet innsats over flere år, som har lagt grunnlaget for bedre kvalitet, styring og resultatoppnåelse. Regjeringen vil videreføre denne innsatsen og sikre at konsentrasjon opprettholdes.

Det har også vært gjort et betydelig arbeid for å redusere antall land som mottar bistand. Regjeringen utarbeider en årlig oversikt over hvilke land som mottar norsk bistand, jf. tabell 11.6 Bistand til enkeltland i 2020, del III, kap. 11. I 2020 ga Norge bilateral bistand til 86 land.

Regjeringen lanserte den nye resultatportalen høsten 2020. Portalen gir informasjon om kvaliteten på tiltak som får norsk støtte.

Eiendom

UDs eiendomsportefølje i utlandet består av tre hovedkategorier:

• kanselli (kontorlokaler)

• embetsbolig (stasjonssjefens bolig)

• tjenesteboliger for øvrig utsendt personell

Eiendommene er leid fra lokale utleiere eller fra Statsbygg, og det arbeides kontinuerlig med effektiviseringstiltak av eiendomsmassen for å finne kostnads- og arealeffektive løsninger for eiendomsporteføljen i utlandet. Utenriksdepartementets eiendomsstrategi ligger til grunn for arbeidet med langsiktig, proaktiv og kostnadseffektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsporteføljen i utlandet. Det er et mål å sikre gode og effektive bygg til lavest mulig kostnad, og å fremme miljøvennlige og energieffektive løsninger. Representasjonsarealer skal også gis en norsk identitet og fremme norsk arkitektur, kultur, design og næringsliv.

I 2020 ble det spesialutviklede, nettbaserte programmet for effektiv oppfølging av eiendomsporteføljen i utlandet ytterligere forbedret. Hensikten er å legge til rette for god, strategisk og kostnadseffektiv styring. Det er også et mål om å gjøre nødvendig styringsdata lettere tilgjengelig ved prioritering og gjennomføring av eiendomsprosjekter i utlandet.

Utenrikstjenesten viderefører arbeidet med å identifisere nye og mer arealeffektive løsninger, herunder implementering av et nytt arbeidsplasskonsept ved etablering av nye kontorlokaler. De nordiske landene fortsetter å arbeide for et enda mer effektivt samarbeid også på eiendomssiden, for eksempel gjennom ulike modeller for samlokalisering.

Utlendingsfeltet

For alle utlendingssaker fremmet utenfor Norge er utenriksstasjonene saksforberedende instans. Utenriksstasjonene fatter førsteinstansvedtak i nær alle visumsaker. I de sakene de ikke selv fatter vedtak, forbereder stasjonene saker for vedtak i Utlendingsdirektoratet ved å innhente og verifisere opplysninger, intervjue søkere og gjennomføre DNA-tester. I et normalår tar utenriksstasjonene imot rundt 220 000 søknader om visum og oppholdstillatelser. Grunnet covid-19-pandemien mottok utenriksstasjonene kun i underkant av 40 000 søknader i 2020. Samtidig økte kompleksiteten i saksbehandlingen da utenriksstasjonene i sin behandling måtte ta hensyn til de enhver tid gjeldende innreiserestriksjonene til Norge. Selv om det ligger an til å bli færre søknader enn normalt i 2021 og i 2022, så forventes det at antall saker fortsetter å øke i normalår.

Utenrikstjenesten har som mål å være en effektiv og serviceorientert førstelinje for utlendingsforvaltningen. Tjenesten skal tilrettelegge for ønsket besøk og innvandring til Norge, særlig for turister, forretningsreisende og kvalifiserte arbeidstakere. Samtidig vil utenrikstjenesten videreføre det særskilte fokuset på ID-kontroll i visum- og oppholdssaker ved utenriksstasjonene.

Hoveddelen av arbeidet med å samle saksbehandlingen av utlendingssaker til knutepunktstasjoner ble fullført i løpet av 2020. Antallet stasjoner som behandler utlendingssaker er redusert fra 61 til 22. Dette har gitt effektiviseringsgevinster og bidratt til styrket kompetanse og høyere kvalitet i arbeidet. Utenrikstjenesten har også inngått et samarbeid med en ekstern tjenesteyter som organiserer mottak av visum- og oppholdssøknader på vegne av Norge. Den eksterne tjenesteyteren tilbyr søkere muligheten til å søke fra til sammen 124 byer fordelt på 53 land. Dette omfatter både steder der Norge har utenriksstasjon og steder der Norge ikke er representert. Bruken av en ekstern tjenesteyter innebærer en effektivisering av utenrikstjenestens arbeid, innsparinger i antall ansatte og eiendomsbehov, så vel som en forbedring i servicetilbudet til søkerne.

UD 2025

Utenriksdepartementet er engasjert i flere reformløp for å fremme norske interesser effektivt og enhetlig i en mer krevende internasjonal situasjon. Reformene skjer både i Utenriksdepartementets egen og i fellesdepartemental regi. Reformene spenner fra mer effektiv drift av utenriksstasjonene, til innføring av flere fellesdepartementale tjenester og tilpasning av utenrikstjenesten for bedre å understøtte hele sentralforvaltningen fram mot innflytting i nytt regjeringskvartal. For å sikre at reformene gjennomføres på en god og samstemt måte, er de samlet under overbygningen UD 2025.

En viktig del av UD 2025 er områdegjennomgangen av utenrikstjenesten, som gjennomføres i 2021. Den skal bidra til en mer formåls- og kostnadseffektiv utenrikstjeneste, tilpasset de internasjonale utfordringene Norge vil stå overfor i årene framover. Den har hovedvekt på utenriksstasjonenes arbeid og stasjonenes støtte fra Utenriksdepartementet. Den omfatter også internasjonalt arbeid i andre departementer og underliggende organer der det anses nødvendig for å unngå duplisering og bidra til effektivt fremme av norske interesser. Områdegjennomgangen skal også danne grunnlag for en bredt anlagt gevinstrealiseringsplan hvor gevinster ses i sammenheng med øvrige reformprosesser i sentralforvaltningen og utenrikstjenesten.

Nulltoleranse for økonomiske misligheter

Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter og annet misbruk av skattebetalernes penger.

Norsk bistand til utviklingsformål og andre tilskuddsordninger er eksponert for risiko, særlig i omgivelser preget av korrupsjon, svakt styresett, ekstrem fattigdom og i noen tilfeller også krig og konflikt. Utenriksdepartementet tilstreber å redusere risikoen gjennom gode forvaltningssystemer, kvalitetssikring og systematisk oppfølging og kontroll av midlene.

Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet fører kontroll med virksomheten hjemme og ute, herunder oppfølging av mislighetssaker i tilskuddsforvaltningen. Dette arbeidet legges til grunn for viktige forbedringstiltak. Nulltoleranse gjelder for alle midler, også de som forvaltes av Norad, Norec og Norfund, og for midler som er delegert til andre departementer og virksomheter. Tilskuddsmottakere har selv ansvar for å undersøke avvik i forvaltningen av midler. Sentral kontrollenhet og Norad kan bistå i slike undersøkelser og kan selv beslutte granskning. Alle avvik skal følges opp på en systematisk og forholdsmessig måte.

Retningslinjene for nulltoleranse åpner for at midler som har kommet på avveier kan betales tilbake til prosjektet i stedet for til Utenriksdepartementet eller Norad. På den måten oppmuntres samarbeidspartnere til å sørge for gode rutiner for risikohåndtering og til selv å avdekke og rapportere avvik og misligheter.

Også ved norsk støtte gjennom multilaterale organisasjoner forventes nulltoleranse for økonomiske misligheter. Vi forventer at organisasjonene har gode rutiner for risikohåndtering, internkontroll og rapportering. Ansvaret for å forebygge, avdekke og håndtere økonomiske misligheter ligger hos de multilaterale organisasjonene selv. Gjennom deltakelse i styrende organer og på andre måter arbeider Norge for å styrke multilaterale organisasjoners arbeid for nulltoleranse.

Våren 2021 la en intern arbeidsgruppe frem en rapport om praktisering av nulltoleranseprinsippet. Rapporten anbefaler ulike tiltak og endringer ved praktisering av nulltoleranseprinsippet. Tiltakene skal øke fokus på forebygging av avvik, oppnå en mer effektiv implementering av nulltoleranseprinsippet, samt styrke tilskuddsmottakers rolle ved oppfølgingen. Flere av forslagene vil igangsettes i løpet av 2022.

Tiltak mot seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering

Utenrikstjenesten har i en årrekke hatt nulltoleranse for mobbing og annen utilbørlig atferd. #metoo-kampanjen satte seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering på agendaen generelt, i egen organisasjon, hos tilskuddsmottakere og for Utenriksdepartementet i internasjonalt utviklingssamarbeid spesielt. Både i utenrikstjenesten og hos departementets samarbeidspartnere skal det være kultur for å varsle om og følge opp saker om trakassering, misbruk eller utnyttelse. Utenriksdepartementet forventer at samarbeidspartnere har etiske retningslinjer og gode systemer for å forebygge, varsle og håndtere disse sakene, og følger dette opp med partnere og tilskuddsmottakere på ulike måter. Utenrikstjenesten skal oppdatere sine retningslinjer for håndtering av konflikter, trakassering og annen utilbørlig atferd og ansatte tilbys opplæring i disse. Organisasjonene som mottar tilskuddsmidler skal varsle Utenriksdepartementet ved Sentral kontrollenhet når det er mistanke om seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering i utviklingssamarbeidet, enten direkte eller via ekstern varslingskanal, hvor det også kan varsles anonymt. I forbindelse med oppfølging av rapporten om praktisering av nulltoleranse skal arbeidet med å forebygge seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering styrkes ytterligere. Nulltoleranse for seksuell utnyttelse og trakassering skal forankres i samtlige avtaler på tilskuddsområdet. Saker som gjelder seksuell utnyttelse og misbruk blir vurdert på samme måte som varsler om økonomiske misligheter.

Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022

Effektiv bruk av ressurser i staten krever riktig prising av innsatsfaktorene. Pensjonspremie er et viktig kostnadselement og påvirkes bl.a. av den enkelte virksomhets lønnsutgifter og de ansattes uttak av tidligpensjon. Det pågår et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse. Fra 2022 innføres en ny virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter. Den nye premiemodellen tar løpende hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, som lønnsendringer og uttak av pensjon, slik at premiereserven er a jour med medlemmenes opptjening. Dette skal bidra til økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader. Pensjonspremien for de statlige virksomhetene vil fra samme tidspunkt bli beregnet etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler, samt ny dødelighetstariff.

Innføringen av ny modell skal være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene får en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie. Beregningene er basert på en sammenligning av nytt premienivå for 2022 med hva pensjonspremien ville blitt for 2022 med dagens premiemodell. Ettersom virksomhetene også betaler arbeidsgiveravgift av pensjonspremien, innebærer en endring av premienivået også endringer i arbeidsgiveravgiften virksomhetene skal betale. Det er hensyntatt i beregningene. Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022) for nærmere omtale.

Endringen er relevant for driftsposter under Utenriksdepartementet, Norad og Norec, og er inkludert i budsjettforslagene for 2022.

Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Pandemien har krevd økt bruk av digitale møter og gitt statlige virksomheter en mulighet til å redusere reiseomfanget både på kort og lang sikt. Selv om reiseaktiviteten vil gå opp igjen etter hvert som samfunnet åpner ytterligere opp, vil nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. Dette vil redusere reiseutgifter i virksomhetene og spare reisetid for de ansatte. Regjeringen foreslår et varig gevinstuttak på 5 pst. av reiseutgiftene slik de var før pandemien fra og med 2022. Departementet viser videre til Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok for nærmere redegjørelse av gevinstuttak.

3 Oppfølging av anmodningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under Utenriksdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Stortingssesjon 2020–2021

Demokratisk forankring av Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd

Vedtak nr. 585, 9. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen, ut over den faste årlige utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget, om å avholde en åpen redegjørelse som omhandler norske satsingsområder og sentrale saker som har vært og kan antas å komme til behandling i Sikkerhetsrådet i den tiden Norge er medlem av rådet. Det bes også om at disse tema inngår i den faste årlige utenrikspolitiske redegjørelse.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 178 S (2020–2021).

Arbeidet i FNs sikkerhetsråd var en sentral del av den regulære utenrikspolitiske redegjørelsen 19. april 2021. Kort tid før det aktuelle vedtaket ble det på utenriksministerens initiativ også avholdt en separat redegjørelse om hovedprioriteringene for det norske sikkerhetsrådsmedlemskapet (8. desember 2020). Det vil tas initiativ til tilsvarende redegjørelser for Stortinget senere i perioden som medlem av FNs sikkerhetsråd.

Gjennomgang av norske bistandsmidler for å avdekke misbruk

Vedtak nr. 7, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen iverksette en omfattende gjennomgang av norske bistandsmidler som har gått til land som er under rødt nivå (38 poeng eller lavere) på Transparency Internationals korrupsjonsindeks, for å avdekke hvor mye bistandsmidler som blir misbrukt. Stortinget ber videre regjeringen komme tilbake med resultatet av gjennomgangen, og samtidig fremlegge forslag om hvordan Utenriksdepartementet bedre kan sikre at bistandsmidler ikke forsvinner eller bidrar til korrupsjon.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med trontaledebatten i Stortinget 6. oktober 2020.

I 2020 gikk om lag 29 pst. av norsk bistand til prosjekter i land som er under rødt nivå på Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Dette inkluderer bl.a. norske partnerland som Malawi, Mali, Nepal, Somalia, Sudan, Tanzania og Uganda. Multilateral bistand er da ikke medregnet.

Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter og annen misbruk av felleskapets midler. Departementet tilstreber å redusere risikoen for korrupsjon gjennom gode forvaltningssystemer, samt systematisk oppfølging og kontroll av mottakere av bistandsmidler og av at midlene benyttes som forutsatt.

Utenriksdepartementet samarbeider med mange forskjellige partnere, herunder lokale, nasjonale og internasjonale organisasjoner, samt norske frivillige organisasjoner. For samtlige prosjekter som mottar tilskudd fra Utenriksdepartementet gjennomføres det risiko- og partnervurderinger før avtaler inngås. Dette skal sørge for at tilskuddsmottakerne har gode systemer for å avdekke og følge opp misligheter. Forhøyet risiko for misbruk av midler eller korrupsjon søkes redusert gjennom risikodempende tiltak.

Utenriksdepartementet mottar rapport for alle tilskuddsmidler. Større prosjekter rapporterer jevnlig også gjennom prosjektperioden, og utbetalinger gjøres etter behov og på grunnlag av kontroll og godkjenning av framdriftsrapport og prosjektregnskap.

Videre gjennomfører departementet særskilte gjennomganger der vi mistenker eller finner uregelmessigheter.

I tillegg er antikorrupsjon et tverrgående hensyn i tilskuddsforvaltningen, dvs. at samtlige prosjekter må vurderes i lys av både prosjektets eller organisasjonens interne risiko for økonomiske misligheter og annet misbruk av midler, og utenforliggende faktorer som kan medføre forhøyet risiko for korrupsjon.

Utenriksdepartementets nulltoleranse for økonomiske misligheter innebærer at misbruk av midler følges opp av fagseksjonen i samarbeid med Sentral kontrollenhet, i tråd med vanlige prosedyrer for tilskuddskontroll. Misbrukte eller urapporterte midler skal tilbakeføres til Utenriksdepartementet.

Kontrollen utføres kontinuerlig og dekker også land som har 38 poeng eller lavere på Transparency Internationals korrupsjonsindeks.

I 2020 registrerte Sentral kontrollenhet 75 nye økonomiske mislighetssaker. I samme periode ble 75 saker avsluttet. Av disse ble 44 avsluttet med reaksjon. Alle disse gjaldt internasjonal bistand, og 38 av dem var i land som er under rødt nivå (38 poeng eller lavere) på indeksen. Informasjon om slike saker offentligjøres kvartalsvis på regjeringen.no.

Multilaterale organisasjoner følger opp misligheter og misbruk av midler ved hjelp av interne kontroll- og revisjonsmekanismer og rapporterer til Utenriksdepartementet.

Samlet sett mener Utenriksdepartementet at de nåværende forvaltningsrutinene, planlagte forbedringer og rutiner for departementets håndtering og oppfølging av mislighetsaker gir god trygghet for at korrupsjonsrisikoen reduseres og at uregelmessigheter fanges opp. Det vurderes derfor ikke som nødvendig å framlegge nye forslag om ytterligere sikring.

Departementet anser dermed at vedtaket er fulgt opp.

Stortingssesjon 2019–2020

Bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien

Vedtak nr. 621, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge arbeider aktivt i internasjonale sammenhenger for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 296 L (2019–2020) Endringer i bioteknologiloven.

En forverret økonomisk situasjon i kjølvannet av covid-19 vil kunne gi økt press på kvinner til å bidra til familiens inntekt ved surrogati. Regjeringen vil derfor se bekjempelse av tvungen surrogati i sammenheng med andre tiltak for å styrke kvinners muligheter.

Moderne slaveri er en paraplybetegnelse som viser til ulike situasjoner hvor personer utsettes for grov utnyttelse. Mange lever under tvang og ofte med trusler om, eller reell bruk av, vold og er ikke frie til å forlate situasjonen. Kvinner og jenter utgjør en stor andel av ofrene for moderne slaveri (ca. 70 pst.).

Regjeringen har styrket innsatsen mot moderne slaveri, og har utarbeidet en strategi for styrket utviklingspolitisk innsats for å bekjempe moderne slaveri. Tiltak som vil kunne bidra til å forebygge at særlig kvinner og jenter havner i ulike tvangssituasjoner, som tvungen surrogati, er vektlagt i strategien. Departementet legger til grunn at vedtaket er fulgt opp gjennom strategien.

4 Tabelloversikter for budsjettforslaget

Programområder under departementet

Utgifter fordelt på programkategorier

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på programkategorier

Inntekter fordelt på kapitler

5 Utenriksministerens og utviklingsministerens ansvarsområder

Utenriksministeren har det administrative ansvaret for Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten, herunder ansvaret for lønns- og driftsbudsjettet for hele departementet og styringen av utestasjonene.

Utenriksministeren har i tillegg ansvaret for tilrettelegging, samordning og iverksettelse av norsk utenrikspolitikk, herunder samordning av EØS-saker og forholdet til EU, samt internasjonale forhandlinger, prosesser og globale samarbeidsstrukturer, herunder norsk FN-politikk.

Utenriksministeren har også ansvaret for utviklingssamarbeidet i OSSE-området (Øst-Europa og Sentral-Asia), Midtøsten, Nord-Afrika og Afghanistan, arbeidet for sikkerhet, fred, forsoning og menneskerettigheter, også på landnivå, samt humanitær bistand.

Utviklingsministeren har ansvaret for utviklingssamarbeidet i Afrika sør for Sahara, Asia og Latin-Amerika og Karibia, utviklingssamarbeidet med FN-systemet, Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og øvrige globale fond og programmer, Norad, Norec og Norfund.

6 Oversikt ansatte