Del 3
Spesielle tema

8 Nordområdepolitikken

Langsiktig satsing på kunnskap, næring, klima og miljø, infrastruktur, beredskap og samarbeid i nord

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Granavolden-plattformen fastslår at nordområdepolitikken skal vektlegge internasjonalt samarbeid, næringsutvikling, kunnskap, infrastruktur, miljøvern, sikkerhet og beredskap. Den nye stortingsmeldingen om nordområdene, Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord, ble lagt fram i november 2020. Meldingen beskriver mål og tiltak for nordområdepolitikken i årene framover. Det er viktig for Norge å opprettholde Arktis som en fredelig og stabil region, basert på internasjonalt samarbeid og respekt for folkerettslige prinsipper. Samtidig er regjeringens mål å utvikle Nord-Norge til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner fordi dette er avgjørende for norske interesser i nord.

Utenriksdepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere regjeringens nordområdepolitikk i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. For øvrig bidrar hele departementsfelleskapet i nordområdearbeidet. Samarbeid og felles situasjonsforståelse med regionene i nord er viktig i dette arbeidet. Regionalt nordområdeforum, med sekretariat i Vadsø, gir en ramme for systematisk og tett dialog mellom regjeringen, fylkeskommunene og Sametinget.

Mange samfunn og næringer er rammet av covid-19-pandemien, og internasjonale samarbeidsfora og folk-til-folk samarbeid over grensene er preget av pandemiens begrensninger. Regjeringen har gjennom krisepakkene bevilget støtte til ulike sektorer i nord. Det internasjonale samarbeidet fortsetter med økt bruk av digitale plattformer.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid er viktig for å ivareta bredden av norske interesser i nord. Arktis og nordområdene er i dag i all hovedsak en fredelig og stabil region, preget av muligheter, samarbeid og overholdelse av internasjonal rett.

Store, og til dels nye, aktører legger mer tydelig og økende vekt på sine interesser i Arktis. Dette krever bevisst og aktivt diplomati og innsats for å sikre forståelse og respekt for norske synspunkter og interesser.

Siden 2017 har regjeringen hatt utstrakt politisk kontakt med Russland for å ivareta norske interesser og fremme dialog og samarbeid på områder av gjensidig interesse. Dette er høyt prioritert fra regjeringens side. Vi identifiserer og utvikler områder for samarbeid, og markerer samtidig tydelig overfor Russland der de bryter folkeretten og menneskerettighetene, og vi følger svært nøye med på russisk militær og politisk utvikling.

Statsminister Solberg møtte statsminister Medvedev i Brussel i oktober 2018. I april 2019 besøkte statsministeren og utenriksminister Eriksen Søreide St. Petersburg og hadde møte med president Putin og utenriksminister Lavrov. I oktober 2019 besøkte utenriksminister Lavrov Kirkenes for markeringen av at det var 75 år siden frigjøringen av Øst-Finnmark, og for bilaterale politiske møter med utenriksministeren. Det har også vært jevnlig kontakt på utenriksministernivå med både fysiske og digitale møter under pandemien, samt i forbindelse med internasjonale møter. I 2021 har utenriksministeren hatt to møter med utenriksminister Lavrov. Arbeidet innen de bilaterale kommisjonene har vært høyt prioritert, og det har vært god politisk dialog. Møtene og kontakten har vært opprettholdt digitalt når reiserestriksjoner har gjort fysiske møter og besøk umulig.

Norge bidrar med betydelige ressurser for å styrke det bilaterale og multilaterale samarbeidet med våre naboland i nord, for å løse felles utfordringer. Regionale strukturer som Arktisk råd og Barentsrådet er prioriterte samarbeidsarenaer og viktige for tillitsbyggende kontakt og prosjektsamarbeid. Norges formannskap i Barentsrådet 2019–2021 har bidratt til å styrke Barentssamarbeidet på områder som helse, urfolk, ungdom, transport, økonomi, skog og kultur. Norge overtar formannskapet i Arktisk råd i 2023–2025 etter Russland. Dette arbeidet vil prioriteres høyt.

Kultur er en integrert del av regjeringens nordområdesatsing og inkluderer tiltak for et mangfoldig kulturliv i nord. Støtte til kunst- og kulturtiltak på tvers av landegrensene styrker det internasjonale samarbeidet og bidrar til gode og åpne relasjoner mellom folkene i Arktis. Se mer utførlig omtale under kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon, post 70 Kultur- og informasjonsformål.

Kunnskap

Kunnskap er en grunnleggende forutsetning for en vellykket nordområdepolitikk. I en tid der det internasjonale engasjementet for Arktis øker, skal Norge være en ledende kunnskapsleverandør om, for og i nordområdene. Ressurs- og miljøforvaltning, næringsaktivitet og samfunnsutvikling i nordområdene skal være basert på et godt, vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Tilgangen til denne kompetansen er en avgjørende forutsetning for å øke innovasjonsevnen og verdiskapingen til næringslivet i nord. De høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene i Nord-Norge bidrar nasjonalt og regionalt til økt tilgang på arbeidstakere med relevant kompetanse i offentlig og privat sektor. De har stor betydning for en positiv utvikling i landsdelen.

Regjeringen foreslår i 2022 en startbevilgning på 110 mill. kroner til nytt Blått bygg ved Nord universitet samt 10 mill. kroner til brukerutstyr, i tillegg til en startbevilgning på 60 mill. kroner til nytt samlokalisert bygg for Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Som del av Utdanningsløftet 2020 gikk 543 av 4 000 nye studieplasser og 34 av 250 rekrutteringsstillinger til Nord universitet, UiT – Norges arktiske universitet og Samisk høgskole. Studieplassene ble videreført i 2021. Regjeringen foreslår å videreføre 4 000 studieplasser også i 2022, derav 523 studieplasser ved de tre institusjonene i nord.

Fra 2020 ble den konkurransebaserte norske polarforskningen styrket med 15 mill. kroner gjennom Forskningsrådet. Regjeringen fremmer også norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, bl.a. under Arktisk råd og i EUs forskningsprogrammer.

Næringsutvikling

Verdiskaping og næringsutvikling står sentralt i regjeringens nordområdepolitikk. Det nordnorske næringslivet presterer godt og gir et betydningsfullt bidrag til velferd, arbeidsplasser og bosetting både i landsdelen og i landet som helhet. Regjeringen vil sikre økt økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraftig næringsutvikling i nordområdene og vil bygge videre på det gode fundamentet for positiv utvikling som er skapt.

For å bedre kapitaltilgangen og framveksten av gode forvaltermiljøer i nord, lanserte regjeringen i nordområdemeldingen etableringen av et nytt fond med statlig og privat kapital, som skal forvaltes fra nord.

I Revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det bevilget midler til statlig deltakelse i fondet. Fondet skal ha en minimumsstørrelse på 400 mill. kroner og staten skal inn med inntil 50 pst. av kapitalen. Investinor har fått oppdraget med å lyse ut forvaltningen av fondet og forvalte den statlige delen av eierskapet i fondet.

En rekke næringer i nord har et betydelig potensial. Etterspørselen etter både oppdrettsfisk og villfisk øker. Veksten i reiselivsnæringen har de siste årene vært stor, men har som for landet for øvrig, blitt sterkt rammet av pandemien. Regjeringen følger opp ny nasjonal reiselivsstrategi fra Innovasjon Norge gjennom tiltak for omstart av reiselivet. I RNB 2021 ble det bevilget 50 mill. kroner til internasjonal markedsføring, bl.a. av reiselivet i Nord-Norge. Det finnes sterke industrielle miljøer i Nord-Norge, for eksempel prosessindustrien, som er basert på fornybar kraft. Det er også et stort potensial for verdiskaping og arbeidsplasser fra olje- og gassvirksomheten i nord. Om lag halvparten av ressursene vi kan forvente å finne framover ligger i Barentshavet. Reindriften er en rasjonell måte å utnytte ressursgrunnlaget i nordområdene på. Driften er en grunnleggende forutsetning for samisk kultur og samfunnsliv, og en viktig bidragsyter til levende lokalsamfunn i nordområdene.

Regjeringen besluttet i 2019 å tilføre Space Norway AS inntil USD 101 mill. i egenkapital, for å etablere et satellittkommunikasjonssystem for nordområdene og Arktis. Systemet vil være operativt fra 2023 og gi døgnkontinuerlig bredbåndsdekning i hele Arktis. Regjeringen støtter også Andøya Space Centers planlagte etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Space Port). Oppskytingsbasen vil gi positive ringvirkninger for befolkningen, næringer og kunnskapsmiljøer i nord. Satellitter er viktige verktøy for bærekraftig nordområdeforvaltning, for å ivareta norsk sikkerhet og for suverenitetshevdelsen i nordområdene og Arktis.

Infrastruktur

Regjeringen har som mål å utvikle en effektiv og sammenhengende infrastruktur som bidrar til bærekraftig utvikling, det grønne skiftet og omstillingsdyktighet for landsdelens næringsliv. Det er igangsatt arbeid med en konseptvalgutredning for Nord-Norge for å se helhetlig på transportløsninger i landsdelen. Jernbane fra Fauske til Tromsø, Nord-Norgebanen, skal være en del av vurderingsgrunnlaget.

Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag om gjennomføring av E10/rv. 85 Tjeldsund – Gullesfjordbotn – Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark. E10 er en viktig næringstransportåre, bl.a. for transport av fisk. Prosjektet vil være det største samferdselsprosjektet i nordområdene i moderne tid.

Regjeringen har sørget for å opprettholde et godt flytilbud i Nord-Norge ved å inkludere flere flyruter i nord under ordningen med offentlige kjøp av flyruter, ofte kalt FOT-ruter. For Nord-Norges del inkluderer dette rutene Stokmarknes–Bodø og Stokmarknes–Tromsø fra 1. oktober 2021. Som følge av nedgangen i flyreiser under pandemien, har regjeringen gått inn med et ytterligere midlertidig kjøp av reiser på flyruter i nord. I første fase inkluderte dette, i tillegg til en rekke tidligere kommersielle regionale ruter, flere stamruter mellom Nord-Norge og Sør-Norge.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at flyttingen av Bodø lufthavn kan realiseres og foreslår at det bevilges 200 mill. kroner til Avinor i 2022 til videre planlegging av prosjektet. Stortinget har tidligere fattet en investeringsbeslutning for en ny lufthavn ved Mo i Rana. Regjeringen foreslår at det bevilges 50 mill. kroner til Avinor i 2022 til videre planlegging av den nye lufthavna.

Flere farvannstiltak i nord er prioritert for oppstart i første seksårsperiode av ny Nasjonal transportplan. Dette gjelder innseilingene til Andenes, Kjøllefjord, Røst, Vardø, Værøy, og Årviksan. Det tas høyde for tilsammen 1,25 mrd. kroner til disse tiltakene i seksårsperioden. Tiltakene i innseilingen til disse havnene, som alle har betydelig fiskeriaktivitet, vil gi økt sikkerhet, bedre framkommelighet og tilrettelegge for anløp av større fartøy.

Under det norske formannskapet for Barentsrådets transportarbeidsgruppe ble det utarbeidet en rapport om behov og krav til døgnhvileplasser for tungtransporten langs de grensekryssende veiene i Barentsregionen. I tillegg ble det arrangert flere nettseminarer om innovative og grønne løsninger for mer bærekraftig og smart transport i regionen.

Klima og miljø

Klimaendringene skjer raskere og er mer omfattende i nordområdene enn i resten av verden. De er en alvorlig trussel mot naturen, lokalsamfunn og urfolk i Arktis. Tiltak for å begrense klimaendringer er avgjørende for å ta vare på miljøet i nordområdene. Regjeringen vil redusere klimagassutslipp i samsvar med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser, og integrere disse målene i samfunnsplanleggingen. Dette innebærer bl.a. å sikre bærekraftig bruk og ivaretagelse av truet og verdifull natur. I 2020 la regjeringen fram oppdaterte forvaltningsplaner for norske havområder. Disse gir en ny definisjon av grensen for iskantsonen som et særlig verdifullt og sårbart område i Barentshavet, og som geografisk ramme for petroleumsvirksomheten. Regjeringen har styrket innsatsen mot plastforsøpling i de nordlige havområdene, bl.a. ved å utvide forsøksordningen for gratis innlevering av eierløst marint avfall i utvalgte havner i Nord-Norge. Regjeringen vil fortsette arbeidet med opprydding av forurenset sjøbunn. I 2021 fikk Hammerfest kommune tildelt 134 mill. kroner for å rydde opp gamle miljøgifter i havneområdet.

Regjeringen vil forbedre værvarsling og beredskap, inkludert varsling av ekstremvær og flom, gjennom etablering av en værradar på Finnmarksvidda, som ventes ferdigstilt i 2022.

For å framskaffe strategisk kunnskap om klima og miljø i nordområdene vil regjeringen videreføre og videreutvikle satsingen på Framsenteret – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning i Tromsø.

Norge deltar aktivt i miljøsamarbeidet innen Arktisk råd og Barentsrådet, i det bilaterale miljøsamarbeidet med Russland, og i det globale arbeidet med å begrense utslipp av klimagasser og forurensning som truer miljøet i Arktis. Norge har vært en pådriver for å få på plass en regional handlingsplan mot marin forsøpling og mikroplast i Arktis, som ble vedtatt av Arktisk råd i 2021. Regjeringen foreslår 5 mill. kroner i 2022 fordelt på videreført samarbeid med Russland om bekjempelse av marin plastforsøpling og mikroplast i Barentshavet, samt nytt arktisk samarbeid om marin forsøpling fram mot, og under, norsk formannskap i Arktisk råd, i tråd med handlingsplanen.

Sikkerhet og beredskap

Regjeringen styrker beredskapen i nord. Store avstander, krevende klimatiske forhold og mørketiden gir særskilte utfordringer med forebygging, beredskap og håndtering av uønskede hendelser, til lands og til havs. Aktiviteten i nordlige havområder øker. Dette øker risikoen for ulykker med konsekvenser for liv, helse og miljø. Regjeringen bygger opp ressurser innen sikkerhet og beredskap, for å være rustet i møte med krevende forhold som følger av klima- og miljøendringene.

De første SAR Queen-helikoptrene ble satt i drift 1. september 2020. De nye redningshelikoptrene vil bidra til mer effektive søk- og redningsaksjoner, også i nordområdene. Stortinget fattet 25. mai 2021 vedtak om at det skal etableres en ny redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med Sysselmesterens helikoptertjeneste, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 85 S (2020–2021) Etablering av ny redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med Sysselmannens helikoptertjeneste og Innst. 393 S (2020–2021). Stortinget vedtok samtidig å be regjeringen starte nødvendige forberedelser som sikrer at Forsvaret overtar som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø når kontrakten med sivil operatør går ut.

De siste årene er det gjennomført en rekke tiltak for å styrke beredskapen mot akutt forurensning i nordområdene, bl.a. etableringen av Senter for oljevern og marint miljø i Svolvær. Regjeringen vil nå samle og styrke statens arbeid med oljevern. Senter for oljevern og marint miljøs ansvar for oljevern overføres fra 1. januar 2022 til Kystverket. Fra samme dato overføres ansvaret for Senter for oljevern og miljø til Klima- og miljødepartementet. Kystverket vil videreføre arbeidet med å etablere Senter for testing, øving og teknologiutvikling for bekjempelse av akutt forurensing på Fiskebøl i Vesterålen i Nordland, og det settes i 2022 av 25 mill. kroner til planleggingen av dette.

Norge bidrar aktivt til oppfølgingen av internasjonale avtaler om søk og redning i nordområdene, samt til beredskapssamarbeid i regionen, inkl. i Arktisk råd og Barentsrådet, og skal i 2022 være vertskap for øvelsen Barents Rescue.

Forsvar

Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet forblir en viktig del av regjeringens satsing i nord. Synlig norsk og alliert militær tilstedeværelse gir viktige signaler om evne og vilje til å ivareta norske interesser og bidrar til forutsigbarhet og stabilitet. Regjeringen vil i 2022 videreføre aktivitetsnivået fra inneværende år. Videre styrkes det landmilitære nærværet i nord ytterligere. Finnmark landforsvar fortsetter oppbyggingen av en kavaleribataljon med støtteavdelinger på Porsangmoen. Samtidig vil Jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger etter planen bli fullt operativt i løpet av 2022. I Brigade Nord fortsetter omgjøringen av 2. bataljon på Skjold fra en lett infanteribataljon til en mekanisert bataljon. Det arbeides videre med å legge til rette for samtrening mellom norske og allierte styrker i Indre Troms. I 2022 vil vinterøvelsen Cold Response være den viktigste arenaen for samtrening med allierte og øving av totalforsvaret. Øvelsen vil samle opp mot 40 000 norske og allierte soldater for å øve i Nordland og tidligere Troms fylke. Utbyggingen av Evenes flystasjon fortsetter for å kunne operere nye maritime patruljefly og fungere som framskutt base for F-35.

Svalbard

Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken framgår av Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard. Regjeringen signaliserer en fortsatt satsing på forskning, høyere utdanning og reiseliv, og annen variert næringsvirksomhet, innenfor de rammene miljøregelverket og miljømålene for Svalbard setter. Hvert år overføres statlige midler til forskjellige formål på Svalbard over svalbardbudsjettet og over ulike fagdepartements kapitler på statsbudsjettet. Justis- og beredskapsdepartementet fremmer svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet.

Jan Mayen

Fra 1. januar 2021 koordinerer Justis- og beredskapsdepartementet driften av, og har budsjettansvaret for, samfunnet Jan Mayen. Virksomheten på Jan Mayen gir viktige bidrag til norsk nordområdepolitikk på flere områder, bl.a. innen meteorologi- og kommunikasjonstjenester. Deler av virksomheten er direkte knyttet til oppfølging av internasjonale forpliktelser, som drift av bakkestasjoner for EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og Egnos, samt en seismisk målestasjon for overvåking av prøvestansavtalen.

Prosjektstøtte

Tilskuddsordningen Arktis 2030 skal fremme og styrke regjeringens prioriteringer i nordområdepolitikken gjennom støtte til ulike tiltak. Som ledd i regionreformen ble 40 pst. av tilskuddsordningen i 2020 overført til Troms og Finnmark fylkeskommune, som skal forvalte midlene i samarbeid med Nordland fylkeskommune. Resten av midlene forvaltes av Utenriksdepartementet. Mål og fokusområder for Arktis 2030-ordningen forblir de samme. Se mer utførlig omtale av hele Arktis 2030 og den delen av ordningen som Utenriksdepartementet forvalter under kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet. For omtale av fylkeskommunens del av Arktis 2030 vises det til Kommunal- og moderniseringsdepartementets fagproposisjon.

9 Omlegging av rapportering på samstemthet med norsk utviklingspolitikk

Bakgrunn

I 2009 besluttet Stortinget å etablere «en praksis for en årlig rapportering av hvor samstemt norsk politikk er på relevante områder, med hensyn til konsekvensene for utviklingsland»1. Regjeringen har siden 2011 avgitt samstemthetsrapporter til Stortinget i Prop. 1 S fra Utenriksdepartementet.

I 2017 ba Stortinget, i anmodningsvedtak nr. 577, regjeringen om å «legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger». Som oppfølging av dette har regjeringen siden 2018 invitert representanter fra næringslivet, akademia, sivilsamfunnet, arbeidslivsorganisasjonene og relevante departementer til dialog i et eget Samstemthetsforum.

I 2020 vedtok regjeringen å omdanne Samstemthetsforumet til et Innspillsforum, i forbindelse med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet fikk koordineringsansvar for nasjonal implementering av bærekraftsmålene. Forumet ledes på politisk nivå av Utenriksdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet – støttet av andre departementer etter behov. Deltakelse skal være fra næringslivet, akademia, frivillige organisasjoner og arbeidslivsorganisasjonene. Samtidig vedtok regjeringen at Statssekretærutvalget for bærekraftsmålene har ansvar for politisk forankring av det samlede arbeidet med samstemt politikk, godkjenning av tema for rapporter til Stortinget og klarering av rapportene. Regjeringen vedtok også at rapporteringen til Stortinget skal skje annethvert år. Rapporten skal utarbeides av Utenriksdepartementet i tett samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med innspill fra det nye Innspillsforumet.

Omlegging av rapportering

I juni 2021 leverte Norge sin andre frivillige gjennomgang (Voluntary National Review – VNR) til FN om status for oppnåelsen av bærekraftsmålene i Norge. Rapporten fokuserte på framgangen som var gjort i Norge siden den første gjennomgangen ble levert i 2016.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ansvarlig for å utarbeide rapporten til FN, i samarbeid med Utenriksdepartementet og med bidrag fra alle relevante departementer.

Formatet for de frivillige, nasjonale gjennomgangene har utviklet seg noe siden 2016. Derfor hadde årets rapport et klart fokus på den samlede nasjonale innsatsen, med utenriks- og utviklingspolitikken som en del av en større helhet. Lokale myndigheter i Norge og sivilsamfunnet bidro med større, uavhengige vurderinger og innspill til rapporten. En rekke andre samfunnsaktører som arbeider med bærekraft i Norge bidro også.

Arbeidet for en samstemt politikk utgjør en naturlig del av den frivillige gjennomgangen. Gjennomgangen ble offentliggjort i juni 2021. Det utarbeides derfor ikke lenger en egen omtale av samstemthet i del III. Regjeringen har besluttet at rapporteringen om samstemthet inkluderes i den frivillige nasjonale rapporteringen til FN hvert fjerde år, som erstatning for samstemthetsrapportene i UDs budsjettproposisjon hvert andre år. Dette er både hensiktsmessig og effektiviserende. Neste gang blir dermed etter planen i 2025.

Videre er det i juni 2021 besluttet at Innspillsforum for samstemthet integreres i det nye Nasjonalt forum for 2030-agendaen. Dette forumet skal bedre koordineringen og utvikle regjeringens arbeid med bærekraftsmålene.

10 2030-agendaen med bærekraftsmålene – status for måloppnåelse og Norges bidrag

2030-agendaen med bærekraftsmålene ble vedtatt i 2015 av alle FNs medlemsland og utgjør rammeverket for norsk utviklingspolitikk, så vel som for innenriks- og utenrikspolitikken. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. De er forankret i de internasjonale menneskerettighetene og skal gjennomføres i tråd med statenes internasjonale forpliktelser. Et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates. For å nå målene må de mest sårbare inkluderes i utviklingsinnsatsen. Regjeringens innsats for marginaliserte grupper har tre hovedinnretninger; bekjempelse av moderne slaveri, bekjempelse av skadelige skikker og inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne. Bærekraftsmålene krever felles innsats fra myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land.

Før 2020 gikk mye av arbeidet med bærekraftsmålene i riktig retning, men pandemien har hatt direkte negative effekter på mange av områdene. Fortsatt er utviklingen framover mer usikker enn på mange år, og det vil i de kommende årene være behov for ekstra innsats.

I juli 2021 la Norge fram sin andre frivillige nasjonale gjennomgang (VNR) til FN om status for oppnåelsen av bærekraftsmålene i Norge. Rapporten ble ført i pennen av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Utenriksdepartementet, med innspill fra alle relevante departementer. En ny melding til Stortinget om bærekraft (Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 ble lansert juni 2021. Meldingen omfatter arbeidet med bærekraftsmålene nasjonalt, men også internasjonalt.

Oppfølgingen av bærekraftsmålene stiller krav til tilgjengelig kunnskap og statistikk av høy kvalitet, både nasjonalt og globalt. FN utgir en årlig framdriftsrapport med oversikt over status, framgang og tilbakegang i arbeidet med de 17 bærekraftsmålene. Rapporten viser også hvor det mangler data. Det siste tilgjengelige globale tallmaterialet er fra april 2021. I april 2020 lanserte Statistisk sentralbyrå (SSB) faktasiden «Bærekraftsmålene», med statistikk som viser hvordan Norge ligger an med måloppnåelsen så langt. Norges frivillige, nasjonale gjennomgang fra 2021 inneholder også et statistisk vedlegg med de nyeste dataene.

Norsk utviklingspolitikk skal støtte arbeidet med å nå bærekraftsmålene i utviklingslandene. Indikatorene for disse gjelder imidlertid nasjonale forhold. Rapporteringen av norsk bistand har ikke direkte sammenheng med de ulike bærekrafts- og delmålene på tiltaksnivå. Koblingen til de nasjonale planene og arbeidet med internasjonale konvensjoner blir derfor omtalt, men på et overordnet og systemisk nivå, slik beskrivelsene under viser. Det pågår imidlertid et arbeid for å vurdere hvorvidt bistand skal kunne måles mer direkte som finansiering for bærekraftig utvikling (TOSSD), men dette er ikke ferdigstilt per i år.

Informasjon til offentligheten om bærekraftsmålene er sentralt for å skape eierskap til 2030-agendaen. Norad har gjennom flere år hatt en kampanjesatsing med mål om at bærekraftsmålene skal løftes ut fra lukkede toppmøter og ut til befolkningen. Pandemien gjorde at kampanjens hovedvirkemiddel, samling og filming av flere tusen nordmenn på spektakulære «nattevandringer», ikke kunne gjennomføres i 2020. Isteden gjennomførte Norad høsten 2020 en kampanje på nett og i sosiale medier kalt Verdens viktigste mål. Her ble befolkningen invitert til å ta en test for å finne ut hvilket bærekraftsmål som lå nærmest egne preferanser. En undersøkelse gjort av Norstat høsten 2020 viste at 69 pst. kjenner til bærekraftsmålene, mot 35 pst. da kampanjen startet i 2016.

I juni 2021 gikk også den nasjonale bærekraftskonferansen Veien mot 2030 av stabelen som et halvdigitalt arrangement, arrangert av Utenriksdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Denne konferansen hadde et bredt sammensatt norsk publikum som målgruppe, og belyste muligheter og utfordringer med bærekraftsarbeidet i Norge. Den viste også sammenhengen mellom Norges engasjement nasjonalt og internasjonalt.

Mål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Andelen av verdens befolkning som levde i ekstrem fattigdom sank fra 15,7 pst. i 2010 til 10 pst. i 2015. Selv før pandemien så den positive utviklingen ut til å stagnere. Anslagene var da at 6 pst. av verdens befolkning fortsatt ville leve i ekstrem fattigdom i 2030 og at verden dermed ikke ville nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom. Konflikter opprettholder og forsterker fattigdom, og med tilbakeslagene covid-19 påførte kampen mot global fattigdom, er det anslått at andelen ekstremt fattige i verden steg fra 8,2 pst. i 2019 til 8,8 pst. i 2020. Dette er første gang den ekstreme fattigdommen har økt siden 1998. Ifølge de fleste estimater ble mellom 88 og 115 millioner flere mennesker ekstremt fattige i 2020 som følge av pandemien. Det er beregnet at den største økningen vil finne sted i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia, og at økningen vil bli størst for kvinner. Fire milliarder mennesker, hovedsakelig i fattige land, mangler sosiale sikkerhetsnett.

Prognoser fra Verdensbanken viser at det er mulig å avskaffe ekstrem fattigdom hvis vi fortsetter arbeidet med å få til økonomisk vekst og inkluderende fordeling – både i og mellom land. I løpet av 2020 mobiliserte også det internasjonale samfunnet til å opprette mer enn 1 500 sosiale sikkerhetsnettordninger som en respons på pandemiens ødeleggelser.

Det overordnede målet for norsk utviklingspolitikk er å bidra til fattigdomsreduksjon og en rettferdig og inkluderende utvikling – ingen skal utelates. Norge er en viktig internasjonal aktør med en klar fattigdomsorientering. I 2020 økte bistanden til de fattigste landene med 700 mill. kroner. I 2020 ble det satt i gang et arbeid for å systematisere og styrke satsingen på sosiale sikkerhetsnett i den norske bistanden. Fra 2013 til 2021 har regjeringen nær doblet det humanitære budsjettet for å svare på de globale humanitære behovene, som økte med om lag 40 pst. fra 2020 til 2021.

Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Antall mennesker som sulter falt fra 1990-tallet og fram til 2014, men har økt de siste årene. I 2019 var om lag 690 millioner mennesker underernærte, det vil si nesten 9 pst. av verdens befolkning. Hvert år dør tre millioner barn under fem år av sultrelaterte sykdommer og dårlig ernæring. Underernæring gjør også at barn kan dø av sykdommer de ellers ville overlevd.

Sammen med krig og konflikter, klimasjokk og avlingssvikt, utgjør covid-19-pandemien en forsterket trussel mot verdens matsystemer. Pandemien bidrar også til å redusere kjøpekraften og kapasiteten til å produsere og fordele mat, noe som igjen vil slå hardest ut for allerede utsatte grupper. Beregninger fra FN viser at ytterligere 132 millioner mennesker kan bli rammet av sult og underernæring som følge av pandemien.

Regjeringen har de siste årene styrket innsatsen for økt bærekraftig matproduksjon og god ernæring. Handlingsplanen for bærekraftige matsystemer som ble lansert i 2019 skal bidra til sultbekjempelse og bedre matsikkerhet gjennom tiltak for matproduksjon, verdiskaping og markeder, ernæring og kosthold, politikk og styresett. Et særlig mål er å nå småbrukere og småskalafiskere i de minst utviklede landene og Afrika sør for Sahara. Malawi er et prioritert land for gjennomføringen av handlingsplanen. Norge er én av fem givere innen landbruk, og i 2020 bidro norsk støtte til at over 70 000 bønder tok i bruk forbedrede produksjonsmetoder. På 6 329 hektar dyrket mark er produksjonen lagt om til mer bærekraftige metoder.

Norge prioriterer sammenhengen mellom plantehelse, dyrehelse, folkehelse og miljø (ofte omtalt som «én helse»). Her står det utvidede trepartssamarbeidet mellom Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE), og FNs miljøprogram (UNEP) sentralt.

Et viktig tiltak for genetisk mangfold og matsikkerhet er Svalbard globale frøhvelv. Dette sikrer langtidsbevaring av frø fra mer enn 5 000 plantearter for framtiden. Norge etablerte frøhvelvet i 2008 og drifter dette i samarbeid med Nordisk Genressurssenter og Global Crop Diversity Trust.

Norge har også sterke kompetansemiljøer innen sjømat og klimatilpasset landbruk som har utstrakt faglig samarbeid med en rekke utviklingsland. Støtte til kunnskapsbasert landbruksutvikling gjennom bl.a. Den konsultative gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) gir gode resultater. I 2020 ble det bl.a. distribuert plantemateriale med forbedrede varianter til 6,2 millioner husstander i Afrika sør for Sahara.

Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

God helse og bedre livskvalitet til alle krever forebyggende og helsefremmende arbeid, utvikling av gode helsetjenester, kvalifisert helsepersonell og store investeringer i utstyr og medisiner over hele verden. Det er gjort betydelige framskritt siden starten av dette årtusenet. Mellom år 2000 og 2017 ble mødredødeligheten redusert med 38 pst. Andelen barn som dør før fylte fem år er halvert. Mennesker dør sjeldnere enn før av smittsomme sykdommer som malaria, tuberkulose, polio og hiv/aids. 83 pst. av alle barnefødsler skjer nå med helsepersonell. Det er en økning fra 71 pst. i 2013.

Covid-19 har satt helsesystemer over hele verden på prøve, og har ført til dårligere tilgang til helsetjenester. Dette rammer innsatsen både mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer.

Helse er en hovedprioritering i norsk utviklingspolitikk. I forbindelse med pandemien økte Norge i 2020 bistandsbudsjettet på helse med om lag 1,9 mrd. kroner, til om lag 5,3 mrd. kroner. Norge har påtatt seg en lederrolle i arbeidet for å sikre likeverdig global tilgang til vaksiner, medisiner og tester i kampen mot covid-19. Sammen med Sør-Afrika er Norge med-leder av fasiliteringsrådet for ACT-A; en internasjonal koalisjon av stater, organisasjoner og næringsliv som sammen mobiliserer til å bekjempe covid-19. Norge har bl.a. støttet vaksinekoalisjonen CEPI, Verdens helseorganisasjon og vaksinealliansen Gavi, som tok initiativet til å utvikle COVAX-fasiliteten – vaksinepilaren i ACT-A. COVAX bidrar til tilgang til covid-19-vaksiner i lav- og mellominntektsland. Norge har også støttet ACT-As arbeid med testutstyr, behandling og styrking av helsesystemer gjennom andre partnere.

Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser øker. Disse ikke-smittsomme sykdommene står samlet for over 70 pst. av dødsfallene i verden. Veksten er spesielt høy i lav- og mellominntektsland, som er dårlig forberedt til å håndtere den økte sykdomsbyrden. Personer rammet av ikke-smittsomme sykdommer har dessuten økt risiko for å bli alvorlig syke og dø av covid-19. I 2020 ble det opprettet et bistandsprogram for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer for perioden 2020–2024. Norge er ett av få giverland som prioriterer dette området. Verdens helseorganisasjon er en sentral partner.

Mål 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

Covid-19-pandemien har ført til en utdanningskrise med alvorlige konsekvenser for tilgang til utdanning og læring. Risikoen er stor for at utdanningsgapet øker, og at barn i utviklingsland blir hengende ytterligere etter som følge av krisen. UNESCO anslår at 1,6 milliarder barn og unge i 194 land har vært rammet av stengte skoler som følge av koronapandemien.

Før pandemien viste UNESCOs analyse at det var lite sannsynlig at bærekraftsmål 4 ville bli nådd innen 2030.2 Pandemien har resultert i ytterligere tilbakeskritt for målet om kvalitetsutdanning for alle.

På verdensbasis fikk en økende andel barn tilgang til utdanning fram til 2019. Av alle barn fullførte 85 pst. grunnskolen i 2019, sammenlignet med 74 pst. i 2000. I 2020 var fortsatt 260 millioner barn uten skolegang.

I tillegg anslår UNESCO at ytterligere 24 millioner barn og unge står i fare for å slutte på skolen som følge av pandemien. I lavinntektsland er det færre jenter enn gutter som begynner på skolen. Det er også fortsatt slik i de minst utviklede landene at jentene i større grad enn guttene faller fra underveis i utdanningsløpet.3

Kvaliteten i utdanningen er ikke god nok mange steder. Før pandemien kunne 53 pst. av barn i lav- og mellominntektsland ikke lese og forstå en enkel fortelling innen utgangen av barneskolen, ifølge Verdensbanken. Det er forventet at denne andelen vil øke med 63 pst. i utviklingsland som følge av pandemien.

Utdanning er en hovedprioritering i norsk utviklingspolitikk. Det blir særlig lagt vekt på utdanning for jenter og marginaliserte grupper, som barn med nedsatt funksjonsevne. To tredjedeler av utdanningsbistanden kanaliseres gjennom Unicef, Det globale partnerskapet for utdanning, UNESCO og Education Cannot Wait. I tillegg er sivilsamfunnsorganisasjoner og samarbeid med myndigheter i partnerland viktige kanaler for norsk støtte til utdanning.

Mål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling

FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995 var en viktig milepæl i arbeidet for likestilling. Siden den gang har verden blitt et bedre sted for mange kvinner og jenter. Flere jenter går på skole. Færre er tvunget inn i ekteskap. Flere kvinner er folkevalgte og flere er ledere. Det er likevel langt igjen til likestilling. Diskriminerende lovgivning er utbredt. Kvinner er ofte sterkt underrepresentert i beslutningsprosesser og styrende organer på alle nivåer. I mange tilfeller gir mangel på likestilling og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter seg utslag i skadelige praksiser som tidlig ekteskap og kjønnslemlestelse, mødredødelighet og uønskede graviditeter. En tredjedel av verdens kvinner opplever å bli utsatt for fysisk eller seksualisert vold i løpet av livet.

Covid-19-pandemien har forsterket allerede eksisterende diskriminering og marginalisering av kvinner. Beregninger fra FN viser at fattigdomsraten for kvinner ligger an til å øke betydelig som følge av pandemien. Tilgangen til moderne prevensjonsmidler, trygg og lovlig abort og seksualundervisning er også svekket. I kjølvannet av nedstengningene har FN dokumentert mer seksuell og kjønnsbasert vold, og skadelige skikker som barneekteskap.

Norge legger vekt på at responsen og oppbyggingen etter pandemien må ha et tydelig kjønnsperspektiv, bygget på menneskerettighetene og bærekraftsmålene. Kvinner må få anledning til delta på en likeverdig og meningsfull måte i beslutningsprosessene.

Regjeringen innførte i 2019 et mål om at minst 50 pst. av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. I 2020 viser bistandsstatistikken at denne andelen har økt fra 35 pst. i 2019 til 42 pst.

Norge er blant de største bidragsyterne til FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og FNs befolkningsfond (UNFPA). Regjeringen har tett samarbeid med sivilsamfunnsaktører i arbeidet for global likestilling. Programmet Likestilling for utvikling (LIKE) styrker likestillingen og kvinners økonomiske deltakelse gjennom institusjonelt og bilateralt samarbeid i de to partnerlandene Etiopia og Nepal. Norge har tatt på seg en pådriverrolle for å styrke det operasjonelle og normative arbeidet for beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV) og bedre tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser.

Mål 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

Tre av ti mennesker i verden mangler tilgang på rent vann. Nesten halvparten av verdens befolkning mangler tilgang til fungerende sanitæranlegg, og over 80 pst. av verdens sanitære avløpsvann renses ikke før det slippes ut i vassdrag og hav. Verden er ikke i rute for å nå bærekraftsmål 5.

Befolkningsvekst og klimaendringer fører til økt vannmangel mange steder, og setter naturressursene under press. Klimaendringene forsterker forørkning, vannmangel og forringelse av landområder. Dette påvirker mat- og vannsikkerheten, menneskers helse og livsgrunnlag, infrastruktur og økosystemers tilstand.

Norges innsats for bærekraftsmål 6 gjelder i de fleste tilfeller innsats på andre områder som helse, utdanning, utvikling på landsbygda og humanitær bistand. Kirkens Nødhjelp er den viktigste samarbeidspartneren for regjeringen innen vann, sanitær og hygiene (WASH). Organisasjonen bidro til at 1,4 millioner mennesker fikk tilgang til vann- og sanitærtjenester i 2020. Norge arbeider også med å fremme bærekraftig forvaltning av, og samarbeid om, grenseoverskridende vannressurser som Nilen og elvene i Himalayaområdet.

Mål 7: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

Fremdeles mangler rundt 759 millioner mennesker i verden tilgang til elektrisitet, og det er et stort skille mellom by- og landlige strøk. Omkring 2,6 milliarder mennesker bruker ineffektive og forurensende kokeovner. Situasjonen er særlig utfordrende i Afrika sør for Sahara, der ca. 548 millioner mennesker mangler tilgang til elektrisitet. Ifølge FN vil over 600 millioner mennesker fortsatt være uten tilgang til strøm i 2030 med dagens politikk og investeringer. Hele 90 pst. av verdens befolkning har nå tilgang til elektrisitet, en økning fra 83 pst. i 2010. Men energitilgangen er ofte ustabil og utilstrekkelig i mange utviklingsland. Å produsere energien uten utslipp er en av vår tids store globale utfordringer.

Verden beveger seg i retning av renere energi som blir mer bærekraftig og allment tilgjengelig. Andelen fornybar energi øker og omtrent en fjerdedel av elektrisiteten som produseres globalt, kommer nå fra fornybare energikilder. Vindkraft og solkraft er drivere bak, mens vannkraft fremdeles er den største fornybare energikilden. Ved økt produksjon av fornybar energi i utviklingsland vil flere mennesker kunne få tilgang til elektrisitet uten økte klimagassutslipp. Lavinntektsland er de mest energi-intensive målt i forhold til BNP.

Norges støtte til fornybar energi over bistandsbudsjettet bidrar til økt tilgang til elektrisitet og utbygging av fornybar energi. Regjeringen støtter også internasjonale initiativ som bidrar til varig energiomlegging og utfasing av kullkraft i utviklingsland. Bevilgningen til fornybar energi dekker i dag tiltak som forbedrer investeringsklimaet, reduserer risiko, styrker energiforvaltningen i samarbeidslandene, bygger ut strømnettet, støtter lokale strømløsninger, bidrar til økt bruk av rene kokeovner og energieffektivisering, og bidrar til utfasing av kull. Bevilgningen er særlig rettet mot partnerland i Afrika.

Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

Gjennom mange tiår har en internasjonal verdensorden basert på samhandel og oppslutning om felles løsninger brakt velstand, helse og utdanning til en raskt økende befolkning globalt. Ifølge tall fra Verdensbanken økte verdens BNP per innbygger med i gjennomsnitt 1,7 pst. per år i perioden 2000–2019, mot 1,2 pst. i perioden 1980–1999. Etter årtusenskiftet var det særlig framvoksende økonomier som bidro til veksten. Dette har medført at det økonomiske tyngdepunktet i verden er blitt forskjøvet. Kina, India og andre framvoksende økonomier blir stadig viktigere.

Til tross for dette er det store inntektsforskjeller mellom land. Justert for kjøpekraft var BNP per innbygger i 2019 5,7 ganger høyere for verden samlet og 15,1 ganger høyere for OECD-området, sammenlignet med de minst utviklede landene. I 2020 er BNP for de fattigste landene anslått å ha falt med 1,3 pst. i 2020 som følge av koronapandemien. De økonomiske tilbakeslagene i mange land har store konsekvenser for sysselsettingen, spesielt for arbeidstakere i uformell sektor og for sårbare grupper. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO har beregnet at tilsvarende 255 millioner jobber gikk tapt i 2020.

Regjeringen legger vekt på at jobbskaping er grunnleggende viktig for fattigdomsreduksjon. Innsatsen fokuserer på Afrika sør for Sahara. Gjennom norske kjernebidrag til Det afrikanske utviklingsfondet er Norge med på å støtte arbeidet for jobbskaping og yrkesferdighetsutvikling rettet spesielt mot ungdom. Bedriftsrettet yrkesopplæring inngår som en sentral del av norsk støtte til jobbskaping, og støtten ble mer enn doblet i 2016–2018. Norge jobber også internasjonalt for samarbeid om handelsrettet bistand. Med et bidrag hittil på 300 mill. kroner er Norge blant de største giverne til det integrerte rammeverket for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede landene. I 45 av de minst utviklede landene er hindringene for handel og tiltak for økt eksport kartlagt, slik at myndighetene kan føre en kunnskapsbasert handelspolitikk.

Norge ledet de internasjonale forhandlingene for ansvarlig næringsliv og fører an ved å fremme gjennomføringen av FNs prinsipper for ansvarlig næringsliv og menneskerettigheter (UNGP – United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Regjeringen fremmer anstendig arbeid i sine tiltak innen næringsutvikling og jobbskaping. Norge har også styrket innsatsen mot moderne slaveri. Det norske bistandsprogrammet for bekjempelse av moderne slaveri ble opprettet i 2020. I 2021 ble strategi for styrket utviklingspolitisk innsats for å bekjempe moderne slaveri (2021–2025) lansert.

Norfund er Norges viktigste verktøy for bærekraftig næringsutvikling og jobbskaping i utviklingsland. Gjennom å tilby egenkapital og lån bidrar Norfund til å etablere virksomhet som ellers ikke ville ha blitt igangsatt som følge av høy risiko.

Mål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon

I et bærekraftig og velfungerende samfunn er effektiv og god infrastruktur avgjørende. Eksempler er skoler og helseinstitusjoner, fysisk infrastruktur for transport og energi, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

I mange utviklingsland er dette en betydelig utfordring, spesielt utenfor byene. Globalt har det vært store framskritt samlet sett, særlig innen mobiltelefoni og mobiltjenester, og 93 pst. av verdens befolkning bor i områder med mobil bredbåndsdekning. Fremdeles er det bare om lag halvparten av verdens befolkning som bruker internett.

Pandemien har rammet industriell sektor hardt og har hatt en destabiliserende effekt på globale verdikjeder. Pandemien har også synliggjort det økende digitale skillet. Store deler av verden mangler tilgang til informasjon, til utdanning, til å jobbe digitalt fra hjemmekontor, eller til å flytte virksomheten over til det digitale rom. Satsningen på bruk av teknologi og tilrettelegging for digitalisering i utviklingspolitikken har gitt Norge en ledende rolle i arbeidet med å fremme globale digitale fellesgoder og åpen kildekode, åpne data og åpne AI-modeller som fundament for bærekraftig utvikling. Tilnærmingen med å fritt tilgjengeliggjøre havdata, skogdata, værdata, helseinformasjonssystemer og id-systemer mv. har gitt utviklingsland umiddelbar tilgang til tidligere svært kostbar digital-infrastruktur og ressurser.

Norge støtter forskning, innovasjon og digitalisering i utviklingsland. Gjennom programmet Visjon 2030 samarbeider næringsliv, forskning og sivilsamfunn om å fremme fattigdomsreduksjon i land som mottar norsk bistand. Norges innsats globalt skal være med å sørge for en mer inkluderende teknologisk utvikling. Meld. St. 11 (2019–2020): Digital transformasjon og utviklingspolitikken beskriver hindre for digitalisering i utviklingsland og angir regjeringens strategiske retning for digitalisering i utviklingspolitikken.

Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land

Vedvarende økonomisk vekst bidro før koronapandemien til at flere land har blitt rikere og at antallet fattige land er redusert. Den sterke økonomiske veksten i Asia siden 1980 har gitt det største bidraget til økonomisk utjevning mellom land. Forskjellene innad i land har imidlertid blitt større. Det internasjonale pengefondets (IMF) rapport «World Economic Outlook» fra oktober 2020 anslo at pandemien bidrar til å øke den gjennomsnittlige Gini-koeffisienten (målet for inntektsulikhet) for utviklingsland med mer enn 6 pst.

Pandemien bidrar også til å øke ulikheten mellom land. IMF viser til at den økonomiske opphentingen går raskest i de rike landene, noe som øker risikoen for at framskrittene mot utjevning for mange fattige land reverseres.

Den rikeste prosenten av verdens befolkning eier over 45 pst. av verdens formue og mottar 20 pst. av inntektene. Inntektsulikhetene har økt i to tredjedeler av alle land, inkludert de fleste av de mest utviklede landene, og i mange mellom- og lavinntektsland, som Kina og India.

Det internasjonale pengefondet (IMF) konkluderer med at økonomisk ulikhet kan være skadelig for nasjonal vekst, og også kan skape sosial uro, svekke tillit mellom mennesker og forverre økonomiske kriser.

Norge har gjennom mange år arbeidet mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon og for mer inkluderende handelssystemer. Nasjonale og globale prosesser må virke sammen om man skal lykkes i å oppnå redusert ulikhet mellom land og innad i land.

Verdensbanken har satt inkluderende vekst for de 40 pst. fattigste i verden som et overordnet mål. Norge og de andre nordiske landene har vært pådrivere for at Verdensbanken har styrket sitt utviklingssamarbeid for progressive skattesystemer, bekjempelse av ulovlig kapitalflyt og kamp mot korrupsjon.

Norge gir preferanse til de minst utviklede landene i utenrikshandelen. I tillegg arbeider Norge for bekjempelse av ulikhet gjennom deltakelse i ILO og støtte til de multilaterale utviklingsbankene, spesielt Verdensbankens fond for de fattigste landene IDA og Afrikafondet. Norge gir over 0,25 pst. av BNI i utviklingshjelp til de minst utviklede landene og er en av få givere som oppfyller FN-målet om minst 0,15–0,20 pst. av BNI til disse landene.

Norge støtter menneskerettighetsbaserte tilnærminger til ulikhet og støtter opp om internasjonale konvensjoner og gjennomføringsmekanismer som adresserer diskriminering av kvinner, urfolk, personer med nedsatt funksjonsevne, LHBTI-personer, religiøse minoriteter og marginaliserte grupper.

Mål 11: Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

Over halvparten av verdens befolkning bor i byer og tettsteder, og andelen ventes å øke til 60 pst. i 2030 og 70 pst. i 2050. En stor andel av denne veksten vil komme i de største og nest største byene i Asia og Afrika sør for Sahara. Over én milliard mennesker bor i dag i slumområder.

Urbaniseringen har ført til nedbygging av areal, noe som fører til økende press på verdens naturressurser. Byene står også for 2/3 av verdens energibruk og mer enn 70 pst. av de globale klimagassutslippene. Om lag 500 millioner mennesker bor i kystområder som er utsatt for stigende havnivå og økende risiko for naturkatastrofer. Dette rammer ofte de fattigste delene av befolkningen hardest. Rask urbanisering bidrar til økt luftforurensning, utilstrekkelig infrastruktur og mangel på nødvendige tjenester.

Norge støtter arbeid for robuste og bærekraftige byer gjennom de multilaterale utviklingsbankene. Disse har bistått regjeringer og bymyndigheter i å regulere arealbruk, drive byplanlegging, gjennomføre skattelegging og boligbygging og satse på infrastruktur og samfunnssikkerhet. Behovene til kvinner, ungdom og utsatte grupper prioriteres. Gjennom utviklingsbankene og regionale og globale fond støtter Norge programmer som bidrar til å gjøre viktig infrastruktur i klimasårbare land mer robust, både ved nye installasjoner og gjenoppbygging eller rehabilitering. Norge bidrar også til å bekjempe luftforurensning i byer gjennom samarbeid med internasjonale partnere som WHO, Verdensbanken og Koalisjonen for ren luft og klima (CCAC). Gjennom FN og Verdensbanken har Norge bidratt til at risikoreduksjon og katastrofeberedskap ble integrert i byutvikling og planlegging for å bygge motstandsdyktige byer. Norge er medlem av UNESCOs verdensarvkomité for perioden 2017–2021 for å bidra til å sikre verdensarvens universelle verdier.

Mål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

Det globale materielle fotavtrykket (bruk av ulike naturressurser) har økt med 66 pst. siden år 2000, mens jordens befolkning har økt med omtrent 20 pst. Fotavtrykket øker også raskere enn den økonomiske veksten. På globalt nivå genererer vi stadig mer avfall. FN beregner at vi kaster omtrent en tredjedel av all mat som er produsert for mennesker.

Høy levestandard i rike land avhenger av ressurser fra fattige land, og etter hvert som fattige land utvikles, øker også deres økologiske fotavtrykk.

Norge arbeider for en ambisiøs ny global avtale mot marin plastforsøpling og plastforurensing, og ønsker at et styrket produktrammeverk for plastprodukter skal være et sentralt element. Under regjeringens bistandsprogram mot marin forsøpling arbeides det også med en rekke aktører for å styrke avfallshåndtering i utviklingsland, og fremme mer bærekraftig bruk av plastprodukter. Under Baselkonvensjonen støtter Norge aktivt arbeidet med å høyne standarder for hva som er å anse som miljøforsvarlig håndtering av plastavfall.

Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem

Til tross for midlertidige reduksjoner av globale klimagassutslipp tidlig i pandemien, viser nå foreløpige beregninger at utslippene fortsatte å øke utover 2020. Verden er ikke i rute til å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader, og helst til 1,5 grader, med iverksatte og planlagte tiltak. Norsk støtte til klimatiltak i utviklingsland er sentral, også for å bekjempe fattigdom. Norsk klimafinansiering til utviklingsland skal innrettes slik at den bidrar til at utviklingslandene når målene sine under Parisavtalen.

Norge har lenge vært en betydelig bidragsyter til utslippsreduksjoner med fokus på fornybar energi og skog, og trapper nå opp støtten til klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse i utviklingsland. Regjeringen lanserte i april 2021 en strategi som legger føringer for en forsterket norsk innsats for at samfunn som er sårbare for klimaendringer kan tilpasse seg.

Det grønne klimafondet (GCF) er en hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering. Norge har forpliktet seg til å bidra med hele 3,2 mrd. kroner til Det grønne klimafondet i perioden 2020–2023. Norge bidrar også med betydelig finansiering gjennom utviklingsbankene, som gir en vesentlig og økende andel av sine midler til klimarelaterte tiltak. Dette bidrar til langsiktig og forutsigbar finansiering av både utslippsreduserende tiltak og klimatilpasning i utviklingsland. I tillegg støtter Norge viktige klimatiltak gjennom det bilaterale samarbeidet på landnivå. Klima- og skoginitiativet er Norges største internasjonale enkeltsatsning på klimafeltet.

I juli 2021 lanserte regjeringen et nytt klimainvesteringsfond som skal administreres av Norfund. Gjennom å yte risikoavlastende kapital til investeringer i fornybar energi i utviklingsland, skal fondet bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp fra kraftsektoren, særlig fra kullkraftverk.

Mål 14: Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Verdens hav bidrar til menneskelig velferd gjennom ressurser som mat, mineraler og energi, produksjon av oksygen som transportåre og som grunnlag for rekreasjon og turisme. Mer enn 3 milliarder mennesker er avhengig av havet som mat og inntektskilde. Havet bidrar til å dempe den globale oppvarmingen gjennom opptak av varme og CO₂ og fungerer dessverre som endestasjon for forurensning og avfall fra en raskt voksende befolkning og økonomi.

Endringer i havet som følge av klimaendringer, havforsuring, overhøsting og tilførsel av forurensning som miljøgifter og plastavfall påvirker havmiljøet. Dette har konsekvenser for matsikkerhet, produktivitet, havnæringer og kystsamfunn.

Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) ble etablert av statsministeren i 2018 og består av 14 stats- og regjeringssjefer. Havpanelets konklusjoner ble lagt fram i desember 2020, og de involverte landene forpliktet seg til en planmessig, bærekraftig forvaltning av 100 pst. av sine hav- og kystområder innen 2025. Panelets arbeid viser at investeringer i bærekraftige havnæringer lønner seg, og kan gi betydelig større bidrag til energi, matforsyning, helse og klima enn i dag.

Kunnskapsprogrammet Hav for utvikling bidrar til en styrket, bærekraftig og inkluderende havøkonomi i samarbeidslandene. Dette gjøres gjennom utveksling av erfaring og kompetanse mellom offentlige institusjoner i samarbeidslandene og Norge, samt gjennom samarbeidsavtaler med multilaterale organisasjoner som FNs havrettskontor og UNESCOs havkommisjon.

Kunnskapsprogrammet Fisk for utvikling bidrar til en strategisk og helhetlig tilnærming til norsk fiskeribistand. Formålet er at fiskeri- og oppdrettssektoren bidrar til samfunnsøkonomisk utvikling i samarbeidslandene. Gjennom programmet gjøres norsk kompetanse og erfaringer innenfor fiskeri og akvakultur tilgjengelig for utviklingsland.

Norge har tatt en internasjonal lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling og spredning av mikroplast. Etter et initiativ fra Norge, vedtok FNs tredje miljøforsamling i 2017 en nullvisjon for alle utslipp av plastavfall til havet på lang sikt. Mange land stiller seg positive til en ny global avtale, og Norge ønsker at FNs miljøforsamling skal vedta et forhandlingsmandat på sitt femte møte i februar 2022. Regjeringen har opprettet et bistandsprogram for å forhindre og redusere marin forsøpling. Dette er et viktig bidrag til nullvisjonen.

Mål 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

Godene vi får fra naturen er vårt felles livsgrunnlag. Naturen gir mat, materialer, medisiner og rent vann, tar opp klimagasser, reduserer luftforurensning, gir opplevelser og rekreasjon og er grunnlag for næringsvirksomhet og sysselsetting. Naturen er truet, og utviklingen globalt går i økende grad i feil retning. Dette er gjennomgående funn i flere store globale kunnskapsrapporter.

Menneskelig aktivitet har endret naturen betydelig over hele kloden. Store deler av verdens våtmarksområder og skoger har gått tapt. Flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie. Det anslås at åtte millioner arter av planter og dyr lever på kloden i dag, og at én million av dem er truet av utryddelse. Globalt er endret bruk av arealer det som påvirker naturen mest, både på land og i ferskvann, tett fulgt av overhøsting, klimaendringer, forurensning og fremmede arter. Påvirkning fra klimaendringer øker mest og er ventet å bli den største negative faktoren. Naturpanelets (IPBES) arbeidsgrupperapport om naturmangfold og pandemier fra 2020 viser at klimaendringene og tap av naturmangfold gir økt risiko for pandemier.

Et rent og sunt miljø er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene om utvikling. Regjeringen har økt innsatsen for globale miljøtiltak, og arbeider for et ambisiøst globalt rammeverk for natur, som er planlagt vedtatt på neste partsmøte i konvensjonen for biologisk mangfold. Regjeringen har, sammen med mer enn 80 andre land, sluttet seg til Leaders Pledge for Nature for økte ambisjoner om bærekraftig bruk og vern av naturen og trådt inn i en koalisjon for høye ambisjoner for natur og mennesker, som arbeider for bevaring av 30 pst. av land og hav innen 2030.

Norsk bistand støtter utviklingslands gjennomføring av globale avtaler på miljøområdet, om avfallshåndtering og kompetansebygging. Viktige samarbeidsaktører er FNs miljøprogram (UNEP) og Den globale miljøfasiliteten (GEF). Klima- og skoginitiativet er Norges største enkeltsatsing internasjonalt for å bidra til at verden når bærekraftsmål 15.

Kunnskapen og forståelsen av hvordan miljøeffekter ett sted henger sammen med adferd et helt annet sted, har modnet betydelig de siste årene. Det er viktig å få fram analyser om hvordan aktivitet i Norge henger sammen med arealbruk og miljøeffekter i andre land. Regjeringen vil derfor bidra til kunnskap om konsekvensene av norsk politikk, adferd og verdiskaping i inn- og utland.

Mål 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

Internasjonalt samarbeid har bidratt til fred, styrkede rettsstatsprinsipper, ratifisering av flere menneskerettighetskonvensjoner, økt individuell frihet og, i et langtidsperspektiv, mer demokrati. Internasjonalt samarbeid og samhandel basert på felles regelverk har brakt velstand, helse og utdanning til en raskt økende befolkning. Samtidig er fravær av rettsstat, rettssikkerhet og respekt for menneskerettigheter bakenforliggende årsaker til en rekke konflikter, diskriminering og vold. I senere år har vi sett en framvekst av mer autoritære regimer i mange land, og tilbakeslag for liberale, demokratiske spilleregler. Det er derfor langt fram før dette målet er nådd.

Maktbaserte relasjoner mellom land og mindre tro på samarbeid kan innebære at verden er på vei over i et mer utfordrende spor. Pandemien har gitt ledere i mange land en mulighet til å sentralisere makten gjennom særskilte fullmaktslover. I mange land har presset mot demokrati, menneskerettighetsforsvarere, opposisjon og kritiske stemmer økt som følge av krisen.

I 2020 ble det ifølge FN registrert 331 drap på menneskerettighetsforsvarere, som var en 18 pst. økning fra året før. 62 journalister ble drept, mot 57 året før.

Norge har en rettighetstilnærming i nasjonal og internasjonal oppfølging av bærekraftsmålene. Menneskerettigheter og likestilling er tverrgående hensyn i utviklingssamarbeidet. Norge er en pådriver i arbeidet for å verne om de internasjonale menneskerettighetssystemene

Skatteunndragelser, korrupsjon og ulovlig kapitalflyt er globale problemer av stort omfang og med alvorlige konsekvenser for økonomisk og sosial utvikling, demokrati, styresett og menneskerettigheter, klima, miljø, sikkerhet og fred.

Norge er også en pådriver i arbeidet med å styrke internasjonale normer, standarder og operative tiltak for å forebygge og bekjempe korrupsjon, bestikkelser, skatteunndragelser, hvitvasking og ulovlig kapitalflyt. Norge har i første rekke bidratt til å få satt storskalakorrupsjon og ulovlig kapitalflyt på den internasjonale dagsordenen. Arbeidet foregår i første rekke i FN, OECD, Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax Purposes, Financial Action Task Force (FATF) og utviklingsbankene, men også i Europarådet og OSSE.

Norge var med på å ta initiativ til etablering av et FN-panel om økonomisk ansvarlighet, åpenhet og integritet (FACTI-panelet) i 2020. Panelet la fram sin endelige rapport i februar 2021 med 14 konkrete anbefalinger. Dette gir et godt grunnlag for diskusjon og oppfølging framover.

Faglig samarbeid om skatt for utvikling, anti-korrupsjon og styresett, statistikk, likestilling og naturressursforvaltning utgjør viktige byggesteiner i langsiktig utviklingsinnsats. Antikorrupsjon er et tverrgående hensyn, og det er nulltoleranse for økonomiske misligheter i utviklingssamarbeidet.

Norge er en partner i konfliktforebygging, konfliktløsning og fredsbygging. I alle dialog- og fredsprosesser der Norge har en formell rolle, fremmes kvinners og sivilt samfunns deltakelse i tråd med Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet. Norge støtter arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold, uavhengig av kjønn, og beskyttelse av barn født i krig og de som er særlig utsatt pga. diskriminering.

Mål 17: Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Mange lands økonomiske situasjon har blitt betydelig forverret under koronapandemien. Arbeidsledighet og fattigdom øker, mens skatteinntekter, utenlandsinvesteringer, eksportinntekter og private overføringer fra migrantarbeidere reduseres. Noen land er nå i en gjeldskrise. Når andre inntektsstrømmer minsker, blir bistanden relativt sett viktigere. Dette gjelder spesielt for de minst utviklede landene og for de mest sårbare gruppene.

Tall fra OECD viser at den globale bistanden har økt over tid. I 2020 var den på et rekordhøyt nivå og utgjorde USD 161 mrd., en økning på 3,5 pst. fra året før. Det er imidlertid bekymring for at bistandsnivået skal avta i 2021, når mange land ventes å stramme inn den offentlige pengebruken.

Målet fastsatt i FN er at 0,7 pst. av bruttonasjonalinntekten (BNI) skal gå til offisielt utviklingssamarbeid. I 2020 var det seks OECD-land som nådde dette målet: Sverige, Norge, Luxembourg, Danmark, Tyskland og Storbritannia.

I kriseåret 2020 var Norges bistand på sitt høyeste noensinne. Samlet sett ga vi 39,5 mrd. kroner, som er en økning på 1,7 mrd. kroner fra 2019. Det utgjorde 1,11 pst. av BNI.

I dagens krisesituasjon øker finansieringsgapet for å nå bærekraftsmålene. Vi når ikke disse uten å mobilisere ressurser også utenfor bistanden. Det er derfor et mål for regjeringen at bistanden skal ha en katalytisk effekt ved å utløse andre former for kapital, og bidra til lokale økonomiske ringvirkninger av private investeringer.

Et velfungerende marked og et rettferdig multilateralt handelssystem er grunnleggende for å skape arbeidsplasser, økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon.

Covid-19 har endret premissene for internasjonalt samarbeid. Redusert reisevirksomhet har gått ut over dialog, samarbeid, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling, men digitale virkemidler har delvis kompensert for dette. I økende grad arrangeres møter og konferanser på digitale plattformer på en måte som muliggjør bred deltakelse, økt hyppighet og lave reisekostnader. Dette gjelder ikke bare nordiske konsultasjoner, samarbeid i OECD, Europarådet, OSSE og med EU, men også i FN og utviklingsbankene. Økt bruk av digitale plattformer vil trolig fortsette også etter pandemien.

Norge investerer store summer i utviklingsforskning, både gjennom norske forskningsmiljøer, forskningsinstitutter i sør og i samarbeid med internasjonale partnere. Kunnskap må ligge til grunn for handling, og kunnskap må nå fram til beslutningstakere på alle nivå. Det vil være viktig å bidra til å gjøre vitenskap, teknologi og innovasjon tilgjengelig for flest mulig, slik at digitale forskjeller ikke hindrer lands medvirkning i internasjonale partnerskap. Partnerskap er det som mål 17 dypest sett handler om.

EØS-midlene utgjør et viktig bidrag til å nå bærekraftsmålene

Fram til 2024 utgjør EØS-midlene for finansieringsperioden 2014–2021 2,8 mrd. euro til 14 av EUs mindre velstående medlemsland. Hensikten med midlene er å støtte sosial utvikling og bilateralt samarbeid mellom Norge og de ulike mottakerlandene. Inkludert i dette er målet om å bidra til et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa. Det er godt samsvar mellom EØS-midlene og bærekraftsmålene, særlig bærekraftsmål 8 – fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle, i tillegg til bærekraftsmål 10 – redusert ulikhet i og mellom land, og bærekraftsmål 17 – styrke mekanismene for implementering og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

Et grønt Europa

EØS-midlene fremmer god miljøforvaltning, tilpasning av klimaendringer og økt bruk av fornybar energi. Effektiv og bærekraftig bruk av naturressurser, energisikkerhet, redusert sårbarhet for klimaendringer og en overgang til lavkarbonøkonomi er viktig for økonomisk og sosial utvikling i Europa. Om lag 411 mill. euro (18 pst.) er øremerket «Et grønt Europa».

Et konkurransedyktig Europa

EØS-midlene bidrar til vekst ved å støtte utviklingen av kunnskapsbaserte økonomier og konkurransedyktige arbeidsmarkeder. Tiltakene skal investere i utdanning, forskning, innovasjon, sysselsetting, og støtte mottakerlandenes komparative fortrinn innenfor kompetanse, kvalitet og likestilling. Gjennom å bekjempe ungdomsledighet og tilrettelegge for kvinners deltakelse og sosial dialog, er EØS-midlene med på å skape et sosialt og inkluderende arbeidsliv for alle. EØS-midlene er av betydelig merverdi på dette området gjennom arbeidet for innovative tilnærminger og muligheten for pilotprosjekter. Om lag 810 mill. euro (36 pst.) av EØS-midlene er øremerket et konkurransedyktig Europa.

Et inkluderende Europa

EØS-midlene fremmer velfungerende samfunn ved å støtte sosial inkludering og myndiggjøring av sårbare grupper, lik tilgang til utdanning, arbeid og helsetjenester, samt utvikling av kompetente og ansvarlige offentlige institusjoner. Innsatsen brukes på langsiktig forebygging, endring av samfunnsstrukturer, og muligheter for pilotprosjekter. Målet er å bidra til bærekraftig, inkluderende vekst og velstand, samt å styrke balansen mellom vekst og sosial utvikling. Mer enn 1 mrd. euro (46 pst.) av programmidlene er øremerket dette formålet.

11 Rapport om norsk utviklingssamarbeid 2020

Nedenfor rapporteres det på samlet volum og fordeling av bistanden i 2020 basert på innrapportering til OECD av offisiell utviklingshjelp (ODA) iht. kodeverket til OECDs utviklingskomité (DAC). Dette inkluderer bistand som forvaltes av Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og Riksrevisjonen. Det vises også til vedlegg 1–6 for mer detaljerte oversikter. For 2020 er det rapportert 39,5 mrd. kroner som Norges offisielle bistand i henhold til OECDs retningslinjer. Dette tilsvarer 1,11 pst. av BNI, opp fra 1,02 pst. i 2019.

Andelen øremerket bistand ligger stabilt med en svak reduksjon i 2020 til 70 pst. av bistanden. Beløpet har likevel økt i perioden. Beløpet som går til kjernestøtte til multilaterale organisasjoner har også økt gjennom perioden, selv om andelen ble noe redusert fra 2018 til 2019, mens den økte i 2020. Andelen som går til administrasjon av bistanden har holdt seg stabilt på 6 pst.

Sektorfordelingen viser at bistanden til nødhjelp er redusert fra 4,5 mrd. kroner i 2017 til 4,4 mrd. kroner i 2020. I tillegg kommer humanitær bistand som er kategorisert som bistand til andre sektorer, som bl.a. utdanning og helse. Bistand kategorisert som helse og sosial sektor har økt mest fra 2017, fra 8 pst. til 11 pst. av bistanden. Det er også kategorien som har økt mest i beløp. Støtten til utdanning4 har ligget stabilt på omtrent samme nivå. Bistanden til helse økte i 2020 på grunn av koronapandemien. Den kraftige nedgangen i kostnader i Norge fra 2016 til 2019 skyldes nedgangen i flyktningutgifter.

Tabellen viser hvordan den øremerkede bistanden fordeler seg på hovedregion. Øremerket bistand til Afrika fortsatte å øke, med 49 mill. kroner i 2020. Bistand som kodes som global uspesifisert utgjorde i 2020 46 pst. av den øremerkede bistanden. Mye av denne bistanden ender opp i fattige land i Afrika og Asia, for eksempel gjennom globale programmer. I tillegg til den øremerkede bistanden går mye norsk bistand som kjernestøtte til de multilaterale organisasjonene. Hoveddelen av Verdensbankens og FN-organisasjonenes samlede midler går til lavinntektsland i Afrika og Asia. FN-organisasjonene fordeler midler iht. retningslinjer som Norge gjennom styrearbeidet har vært med på å vedta. Gjennom dialog og retningslinjer sikrer man at en stor andel av den tematiske støtten som kanaliseres gjennom multilaterale finansinstitusjoner går til de fattigste landene i Afrika.

Den landfordelte bistanden til de minst utviklede landene økte med 11 pst. fra 2019 til 2020. Andel av bistanden til de minst utviklede landene og andre lavinntektsland utgjør over halvparten av den landfordelte bistanden.

Norges bidrag til Syria-krisen i 2020 er totalt beregnet til 1,8 mrd. kroner. Tallet inkluderer støtte til flyktninger og vertssamfunn i nabolandene Libanon og Jordan. Om lag 948 mill. kroner ble registrert som støtte til Syria, som da ble det største mottakerlandet av norsk bistand. Etter Syria fulgte i 2020 åtte norske partnerland som har ligget stabilt høyt over tid.

Det var tre unntak fra den geografiske konsentrasjonen: kap. 170 Sivilt samfunn, post 70 Sivilt samfunn, og kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand og kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, post 70 Fred og forsoning. Dersom en ser bort fra postene som er unntatt fra konsentrasjonsprinsippet, var det 86 mottakerland i 2020, en reduksjon fra 2019.

Det ble innledet freds- og forsoningsinnsats i Venezuela. I Armenia ble det innledet samarbeid med Europarådet og EBRD. I Iran ble det gitt støtte til UNODCs landprogram og INSTEX. Algerie og Djibouti mottok støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet til migrasjonsrelaterte innsatser. Togo mottok støtte til et likestillingsprosjekt gjennom Norges Røde Kors. Armenia, Kasakhstan og Namibia er for øvrig kommet inn på listen som følge av refundering av studielån utbetalt av Kunnskapsdepartementet.

Flyktninghjelpen og Norges Røde Kors er de to organisasjonene som mottar mest midler. De fem største organisasjonene mottok om lag 62 pst. av støtten til norske frivillige organisasjoner i 2020. I 2020 ble det inngått syv strategiske partnerskap med de norske humanitære organisasjonene Caritas Norge, Flyktninghjelpen, inkludert NORCAP, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna. Disse var sentrale partnere i gjennomføringen av regjeringens humanitære politikk, og bidro til effektiv, operasjonell respons i tråd med de humanitære prinsippene. Norsk sivilt samfunns bistandsinnsats ble støttet fra flere ulike kapitler og poster i henhold til formål, hvorav kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand og kap. 170 Sivilt samfunn, post 70 Sivilt samfunn står for de største andelene.

En mer detaljert oversikt på kapittel og post framgår av vedlegg 2, Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser.

Støtten gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner har økt til 9 mrd. kroner og utgjør 24 pst. av bistanden. Støtten til de multilaterale organisasjonene har økt gjennom perioden og utgjorde i 2020 63 pst. mot 46 pst. i 2016. FN-statistikken skiller, i tråd med rammeresolusjonen om FNs operasjonelle virksomhet, mellom ulike typer finansielle bidrag. Fleksible bidrag legger bedre til rette for å gjennomføre FN-reformene enn sterkt øremerkede bidrag. FN-statistikken for 2019 (sist tilgjengelige) viser at norsk støtte til langsiktig utvikling og humanitært arbeid fordelte seg som følger: pliktige bidrag og medlemskontingenter 2 pst., frivillige kjernebidrag 44 pst., bidrag til felles fond i FN 18 pst., mykt øremerket støtte til enkeltorganisasjoner 10 pst. og sterkt øremerket støtte 26 pst. De relative andelene for frivillige kjernebidrag og støtte til fellesfond er økt sammenlignet med året før. Støtten til offentlig sektor i samarbeidslandene (stat-til-stat-bistand) er betydelig redusert fra 2016 og utgjorde 3 pst. av total bistand (eksklusive administrasjonskostnader) i 2020. Andelen av bistandsbudsjettet som kanaliseres gjennom norske institusjoner har gått markant ned i løpet av perioden.

12 Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine, og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer

Klimaendringene er en av de største truslene mot menneskeheten, og har ødeleggende konsekvenser for mennesker, miljø og økonomisk utvikling. Utviklingslandene og de mest sårbare landene rammes særlig hardt. De fleste landene i Afrika sør for Sahara er lavinntektsland, eller blant verdens minst utviklede land, og har lite ressurser til å møte klimaendringene. Disse landene ligger svært høyt på den globale indeksen for sult, samtidig som en stor del av befolkningen livnærer seg fra landbruket. Hyppigere tørke- og flomkatastrofer fører til sviktende avlinger og ødelagt infrastruktur. Klimaendringene kan bidra til å undergrave det som hittil er oppnådd for å bekjempe fattigdom og for å nå bærekraftsmålene.

Regjeringen la derfor i april 2021 fram en strategi, Klima, sult og sårbarhet, som legger føringene for en forsterket norsk innsats for at samfunn som er sårbare for klimaendringer kan tilpasse seg. Innsatsen på området skal trappes opp i årene framover. Samtidig vil arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp fortsette. Slik vil regjeringen styrke det norske bidraget til gjennomføringen av Parisavtalen, arbeidet for å nå bærekraftsmålene og gjennomføringen av det globale Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging. I 2022 vil arbeidet med klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer intensiveres i tråd med den nye strategien.

Den norske støtten i 2020 ble gitt på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Det grønne klimafondet (GCF) under FNs klimakonvensjon mottok 1 mrd. kroner i 2020 og er med det den største mottakeren av norsk klimafinansiering. Halvparten av fondets investeringer går til utslippsreduksjoner, og den andre halvparten skal gå til klimatilpasning. Det ble også gitt betydelig klimabistand gjennom kjernebidrag og øremerkede tilskudd til de multilaterale utviklingsbankene.

Miljø

Friske økosystemer er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene. Ett nytt globalt rammeverk for naturmangfold med mål for perioden 2021–2030 planlegges vedtatt under Konvensjonen om biodiversitet på COP15. Regjeringen har økt innsatsen for globale miljøtiltak og vil støtte tiltak i utviklingsland for gjennomføring av det nye globale rammeverket i tillegg til andre globale avtaler på miljøområdet, avfallshåndtering og kompetansebygging. Noen hovedkanaler for dette er Den globale miljøfasiliteten (GEF) og FNs miljøprogram (UNEP). Norge bidrar også til å fremme sammenhengene mellom miljø og helse gjennom samarbeid med bl.a. Verdens helseorganisasjon (WHO).

Hav

Klima, miljø, mat fra havet, jobbskaping og utviklingen av bærekraftige havnæringer står sentralt i regjeringens havpolitikk. Regjeringen har styrket det internasjonale samarbeidet om havpolitiske spørsmål og bidratt til å skape økt internasjonal forståelse for sammenhengen mellom havets økonomiske betydning og havets miljøtilstand.

Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), som ble initiert og ledes av statsminister Solberg, lanserte sin hovedkonklusjon i desember 2020. Målet er at alle hav- og kyststater skal etablere helhetlige forvaltningsplaner innen 2030. Havpanelets arbeid viser at det haster med å utvikle god havforvaltning globalt for å oppnå de miljømessige, økonomiske og sosiale målene i 2030-agendaen om bærekraftig utvikling. FNs havforskningstiår (2021–2030) skal bli et globalt løft for å heve kunnskapen om havene. Norge er nå en av de største bidragsyterne til havforskningstiåret. Tiåret skal stimulere og koordinere forskningsinnsatsen nasjonalt og globalt, slik at bærekraftsmålene nås. Statsminister Solberg er utnevnt som høy beskytter for Havtiårsalliansen. Som høy beskytter skal statsministeren skape oppmerksomhet om havforskningstiåret og mobilisere ressurser slik at det ambisiøse programmet lykkes.

Marin forsøpling

Norge bidrar aktivt til den globale innsatsen mot marin forsøpling. Plastforurensning i havet er høyt på den internasjonale dagsorden. Regjeringen arbeider for å få på plass en global avtale for å bekjempe marin forsøpling. Videre har regjeringen opprettet et bistandsprogram som skal bidra til å forhindre og redusere marin forsøpling i utviklingsland. I 2020 ble om lag 238 mill. kroner utbetalt til 32 prosjekter. De som har fått støtte er bl.a. multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken, ikke-statlige organisasjoner og forskningsinstitutter. De fleste av disse samarbeider med myndigheter, privat næringsliv, sivilsamfunnsorganisasjoner og/eller lokalbefolkningen. I perioden 2019–2024 har regjeringen satt av 1,6 mrd. kroner til programmet.

Fornybar energi

For å bidra til fattigdomsbekjempelse, utvikling og oppnåelse av bærekraftsmålene er tilgang til moderne energikilder avgjørende. Samtidig må utslipp av klimagasser reduseres kraftig for å nå målene i Parisavtalen. Dette krever en omstilling fra fossil til fornybar energibruk og -produksjon.

Tilgang til energi er en sentral forutsetning for økonomisk og sosial utvikling. Stabil forsyning av elektrisitet er viktig for næringsutvikling og jobbskaping, men energisektoren er også den største kilden til utslipp av karbondioksid. Det er derfor avgjørende at eksisterende energiproduksjon går fra fossil energi til energiproduksjon basert på fornybare kilder som vannkraft, sol og vind, og at innsatsen for energieffektivisering styrkes.

Norge har jobbet for at arbeidet for bærekraftsmål 7 om universell tilgang til energi bidrar til reduserte klimautslipp, gjennom å sikre at tilgangen i størst mulig grad skjer fornybart. Norge har samarbeidet med mottakerlandene om å bidra til energieffektivisering, bl.a. gjennom tilgang til moderne kokeovner. Dette øker energitilgang og reduserer klimagassutslipp5.

Antall personer uten tilgang til elektrisitet har siden år 2000 blitt redusert fra 1,7 milliarder til 759 millioner i 2019. Vellykkete programmer i flere land har ført til at flere mennesker får tilgang til elektrisitet, men innsatsen må økes for å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris. Fortsatt mangler omtrent 2,6 milliarder mennesker tilgang til gode kokeløsninger, med omfattende utviklingsmessige og helsemessige konsekvenser. Regjeringen vil fortsette innsatsen for å skaffe tilgang til trygge og gode kokeløsninger.

Fornybar energi vil trolig på sikt utkonkurrere alle andre energibærere, men det er behov for initiativ for å engasjere privat sektor for å satse på fornybar energiinvesteringer i utviklingsland. I tråd med Granavolden-plattformen har regjeringen gjennomført en internasjonal satsing for å promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, samt bidratt til utfasing av kull. De viktigste nye leveransene i den internasjonale satsingen er etableringen av en garantiordning for fornybar energi i utviklingsland og etableringen av et klimainvesteringsfond for å erstatte kullkraft. Både garantiordningen og klimainvesteringsfondet bidrar til å utløse investeringer i fornybar energi som ellers ikke ville blitt gjennomført. Dette gjøres gjennom bl.a. å bidra med risikoavlastende kapital og ved å benytte ulike finansielle virkemidler egnet for å nå målet. Garantiordningen for fornybar energi og klimainvesteringsfondet er beskrevet under. Øvrige norske bidrag til fornybar energi i utviklingsland er nærmere beskrevet i kap.162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 72 Fornybar energi.

Garantiordning for fornybar energi i utviklingsland

Fornybarnæringen har gjennom mange år etterlyst bedre garantiordninger for at fornybarutbyggingen skal skyte fart. Garantier avlaster risikoen investorer står overfor og bidrar dermed til at nødvendig finansiering til fornybarprosjekter kommer på plass. Analyser fra OECD viser at garantier mobiliserer privat kapital på en svært effektiv måte. Garantier sto for 39 pst. av all mobilisert kapital til utviklingsformål i perioden 2012–2018.

Regjeringen har arbeidet med å få på plass en garantisatsing for private aktørers investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Satsingen skal bidra til å tette gap i det internasjonale garantimarkedet og senke terskelen for private investeringer i land der risikoen er høy. Ordningen er på 1,5 mrd. kroner over fem år og består av to deler. Den ene delen består av et garantisamarbeid med to internasjonale garantiinstitusjoner. Den andre delen er en søknadsbasert subsidieordning til garantipremier som forvaltes av Norad.

Den søknadsbaserte ordningen for subsidier, hvor kvalifiserte fornybarprosjekter kan få dekket inntil 50 pst. av garanti- og risikopremier, er opprettet og aktiv. Ordningen med garantisamarbeid er nå i sluttfasen av forhandlinger med det multilaterale investeringsgarantiselskapet MIGA og African Trade Insurance Agency (ATI) for å levere slike garantier. Disse vil rette seg særlig mot små og mellomstore prosjekter som ellers ikke ville fått tilsvarende garantidekning. Slik legger den norske støtten til rette for økt tilgang til elektrisitet basert på fornybar energi.

Klimainvesteringsfond for fornybar energi i utviklingsland

Regjeringen foreslår å sette av 10 mrd. kroner over fem år til et nytt klimainvesteringsfond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland og slik bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp fra kraftsektoren, særlig fra kullkraftverk. Større investeringer i fornybar energi i disse landene vil kunne erstatte fossil kraftproduksjon eller unngå innfasing av ny fossil kraftproduksjon, og dermed redusere klimagassutslipp. Finansieringen vil komme fra statsbudsjettet og Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, Norfund. Norfund får ansvaret for å forvalte fondet. Det er opprettet to nye poster for dette formålet, kap. 162, post 76 Norfund klimainvesteringsfond – risikokapital, og kap. 162, post 96 Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd. Over tid vil fondet kunne bidra med betydelige midler både gjennom egne investeringer og ved at fondets kapital bidrar til å utløse lån og egenkapital fra andre investorer.

Vann og sanitær

Mangel på tilgang til trygt drikkevann og gode sanitærløsninger truer oppnåelsen av bærekraftsmålene og fattigdomsbekjempelse. Tre av ti mennesker i verden mangler tilgang på rent vann. Nesten halvparten av verdens befolkning mangler tilgang til fungerende sanitæranlegg, og over 80 pst. av verdens sanitære avløpsvann renses ikke før det slippes ut i vassdrag og hav. Tilgang til rent vann og gode sanitærforhold er avgjørende for god folkehelse. Mangel på dette bidrar også til å holde barn, særlig jenter, borte fra skolen. Klimaendringene forsterker problemene med manglende tilgang til vann og sanitær.

Norge brukte i 2020 omtrent 100 mill. kroner til vann- og sanitærtiltak i utviklingsland. Et program for undersøkelse av dypt grunnvann i Somalia ble støttet.

Kirkens Nødhjelp er den viktigste samarbeidspartneren for regjeringen innen vann, sanitær og hygiene (WASH). Organisasjonen bidro til at 1,4 millioner mennesker fikk tilgang til vann- og sanitærtjenester i 2020. Norge har også vært en viktig bidragsyter til FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) sine prosjekter for å fremme grenseoverskridende vannsamarbeid i Øst-Europa, Sentral-Asia og Kaukasus-området.

I forbindelse med UNECE/WHOs protokoll om vann og helse har Norge gjennom flere år støttet prosjekter i Øst-Europa. Norge bidro særskilt med kapasitetsbygging til å overvåke drikkevann, vannbårne sykdommer og utbrudd, i samarbeid med Hviterussland.

Matsikkerhet

Klimaendringer og landbruk påvirker hverandre. Endringer i gjennomsnittlig temperatur, nedbørsnivå, ekstremvær, havnivå, konsentrasjon av ozon og CO₂ i atmosfæren er blant de mange elementene som påvirker landbruket. 95 pst. av landbruksarealet i Afrika sør for Sahara er avhengig av naturlig nedbør og dermed svært sårbart for svingninger i vær og endringer i klima.

Regjeringens nye strategi, Klima, sult og sårbarhet, ser på behovet for klimatilpasning også relatert til matsikkerhet av grunnene nevnt over. Klimatilpasning i landbruket vil bidra til økt robusthet og styrke kapasiteten for lokale samfunn til å stå imot klimarelaterte kriser.

Strategien støtter opp om regjeringens handlingsplan, Mat, mennesker og miljø, for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk som ble lansert i 2019. Planen fremmer helhetlig arbeid med flere bærekraftsmål samtidig. Norge satser med dette mer på matsikkerhet og koblingene mellom mat og andre utviklingspolitiske satsinger. En midtveisgjennomgang av planen ble gjennomført i 2021.

EØS-finansieringsordningene

Mange europeiske klima- og miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever samarbeid på tvers av landegrensene. EØS-finansieringsordningene støtter tiltak som fremmer klima, miljø og fornybar energi. Midlene bidrar til at landene skal kunne oppfylle sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, inkludert EU-direktiver. EØS-midlene styrker også de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. Innenfor miljø og klima er miljøforvaltningens etater, herunder Miljødirektoratet, samt en rekke forskningsaktører og institusjoner aktive i flere land. Samarbeidet mellom norske aktører og partnere i mottakerlandene er positivt for Norges nasjonale miljøarbeid, ettersom forvaltningen får ny kunnskap gjennom europeisk samarbeid.

EØS-midlene: Plan for videre arbeid

De neste årene er det forventet at mottakerlandene årlig skal produsere i underkant av 900 000 MWh med fornybar energi. CO₂-utslippet i landene forventes å bli redusert med om lag 1,4 mill. tonn og over 150 000 husstander eller samvirker forventes å få bedret energiforsyning. Om lag 1,2 millioner mennesker vil omfattes av ulike informasjonskampanjer for å ta i bruk fornybar energi.

EØS-midlene: Rapport 2020 på miljøforvaltning og biologisk mangfold og klimatilpasning og fornybar energi

Miljø, energi, klima og lav-karbonøkonomi er blant prioriterte hovedsektorer under EØS-midlene for 2014–2021. Støtten til pilaren «Et grønt Europa» omfatter i alt 15 programmer med en samlet tildeling på om lag 411 mill. euro i tolv land.

Behovet for økt energieffektivisering, mer bruk av fornybar energi og kutt i klimagassutslippene har bidratt til at karbonfangst og lagring (CCS) har blitt et satsingsområde innen EØS-midlene. I 2020 ble syv prosjekter for karbonfangst og lagring tildelt til sammen 100 mill. kroner i de polsk-norske forskningsprogrammene under EØS-midlene. Sintef, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Universitetet i Stavanger er blant de norske forskningsinstitusjonene som skal samarbeide med Polen. Også i Tsjekkia og Romania vil det bli finansiert forskningssamarbeidsprosjekter innen CCS med norske partnere.

13 Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

Likestilling er en sentral prioritet i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Ikke bare fordi det er riktig, men også fordi det skaper sterkere, mer demokratiske og mer velstående samfunn. Det er også avgjørende for at vi skal nå bærekraftsmålene, både her hjemme og internasjonalt. Globalt er det et bredt samarbeid mellom land som står ved internasjonale likestillingsforpliktelser. Kvinneorganisasjoner og menneskerettighetsforsvarere er aktive for å fremme jenters og kvinners deltakelse på alle områder av samfunnet. De kjemper for kvinners rett til å ta beslutninger som angår egne liv, økonomisk uavhengighet og politisk deltakelse.

Samtidig fortsetter den globale situasjonen for likestillingsarbeidet å være utfordrende. Endringer i USAs politikk om igjen å støtte kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter er positivt, men andre lands økte motstand bidrar til et vanskelig samarbeidsklima og dårlige rammevilkår for arbeidet på dette området. Krig og konflikt hindrer framgang for kvinners rettigheter og hemmer økonomisk utvikling, noe som ofte rammer kvinner hardest.

Allerede eksisterende diskriminering og marginalisering av kvinner er forsterket av covid-19-pandemien. Kvinner tjener gjennomgående mindre enn menn. I lavinntektsland er kvinner oftere sysselsatt i uformell sektor uten sosiale sikkerhetsnett. Beregninger fra FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) viser at fattigdomsraten for kvinner ligger an til å øke med hele 9,1 prosentpoeng globalt som følge av pandemien. Den var tidligere forventet å bli redusert med 2,7 prosentpoeng i perioden fra 2019 til 2021. Tilgangen til moderne prevensjonsmidler, trygg og lovlig abort og seksualundervisning er også svekket.

I kjølvannet av nedstengningene knyttet til pandemien har FN dokumentert mer seksuell og kjønnsbasert vold og skadelige skikker som barneekteskap. Norge legger vekt på at responsen og oppbyggingen etter pandemien må ha et tydelig kjønnsperspektiv bygget på menneskerettighetene og bærekraftsmålene. Kvinner må få anledning til delta på en likeverdig og meningsfull måte i beslutningsprosessene.

Norske hovedprioriteringer er kvalitetsutdanning for jenter, økonomisk og politisk deltakelse, bekjempelse av vold og fremme av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Dette er i tråd med handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utenrikspolitikken Frihet, makt og muligheter 2016–2020 (forlenget ut 2021). Videre legges følgende til grunn for innsatsen:

• Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet (2019–2022).

• Strategi mot skadelige skikker (2019–2023).

• Strategi for norsk humanitær politikk.

• Strategi mot moderne slaveri.

• Strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingssamarbeidet (under utarbeidelse).

• Relevante stortingsmeldinger.

Likestilling er et tverrgående hensyn i utviklingspolitikken og skal tas hensyn til i alt vi gjør. Kvinners rettigheter og deltakelse er også et prioritert område for Norge som valgt medlem i FNs sikkerhetsråd for 2021–2022.

Likestillingsarbeidet skal ivaretas i hele bredden av utenriks- og utviklingspolitikken. Statistikken viser at norsk bistand til likestillingsformål øker. Bruk av markøren kan variere fra land til land. OECDs statistikk viser at Norge ligger lavere enn andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Derfor satte regjeringen i 2019 som mål at halvparten av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål.

Statistikken nedenfor illustrerer utviklingen for perioden 2014–2020 i bruken av likestillingsmarkøren til OECDs utviklingskomité (DAC). Riktig bruk av markøren forutsetter analyse av kjønnsdimensjonene i de ulike tiltakene, konkrete mål for å redusere ulikhet og indikatorer for å måle endring.

Forstørr bilde

Likestilling er også en prioritet i det europeiske samarbeidet. Flere EU-land har fremdeles store utfordringer med å oppnå likestilling. Det gjelder tilgang på arbeid for kvinner, lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, mulighet for å kombinere arbeid og familieliv, og kvinners deltakelse i politiske og økonomiske beslutningsprosesser. Under EØS-midlene for 2014–2021 (jf. kap. 117 EØS-finansieringsordningene) er det to programområder som direkte fremmer likestilling; harmonisering av arbeidsliv og familie, og bekjempelse av vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold.

Flere andre programområder inkluderer også likestillingskomponenter, bl.a. innenfor justissektoren, næringsliv og innovasjon, forskning og utdanning, helse, lokalutvikling, menneskerettigheter, inkludering av rom-folk og migrasjon. Sivilsamfunnsfondene omfatter likestilling som et viktig område for støtte til frivillige organisasjoner. Også LHBTI-organisasjoner er en målgruppe for sivilsamfunnsfondene. Det er tildelt nærmere 35 mill. euro til likestillingsformål.

Nedenfor sammenfattes kort de fem hovedprioriteringene i handlingsplanen Frihet, makt og muligheter:

Jenters rett til utdanning

Regjeringens mål er å sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle jenter og gutter

Jenters utdanning er en hovedprioritet i utviklingspolitikken og en integrert del av norsk utdanningsinnsats. Utdanning for jenter gir bedre helse for både mødre og barn, bidrar til likestilling mellom kjønnene og fremmer inkluderende økonomisk vekst.

Norske midler er med på å legge til rette for kvalitetsutdanning for jenter, både gjennom støtte til utdanningsprogrammer og ved at Norge aktivt arbeider for økt global aksept av jenters utdanning, selvbestemmelse og økonomiske frihet. Regjeringen er spesielt opptatt av å nå de som er dobbelt marginalisert, som jenter med nedsatt funksjonsevne, internt fordrevne jenter og jenter fra fattige familier.

Covid-19-pandemien vil kunne ha langsiktige konsekvenser for likestilling og tilgangen til utdanning. Sannsynligheten er stor for at jenter i økt grad er utsatt for barneekteskap, tidlige og uønskede graviditeter, arbeid i hjemmet og kjønnsbasert vold som følge av skolestenginger. FN har anslått at 12 millioner så langt har mistet tilgang til prevensjon, og at dette har bidratt til 1,4 millioner uønskede graviditeter. Det anslås også at antall barneekteskap i inneværende tiår kan øke med 10 millioner. Pandemien har ifølge FNs organisasjon for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) ført til at 24 millioner barn og unge står i fare for å slutte på skolen for godt. Jenter i fattige land i alderen 11-18 år er spesielt utsatt.

Norge vil derfor styrke innsatsen for at unge jenter kommer tilbake på skolen, gjennom bl.a. økt satsing på sosiale sikkerhetsnett, herunder finansiering av skolemat.

Kvinners politiske rettigheter og deltakelse

Regjeringens mål er at kvinner skal delta på lik linje med menn i det politiske liv

Framgang i arbeidet for å nå bærekraftsmål 5 om likestilling og andre internasjonale likestillingsforpliktelser, forutsetter at kvinner er representert på lik linje med menn der politiske beslutninger tas. Hvilke temaer som prioriteres, og hvordan kvinners og jenters situasjon beskrives og følges opp, påvirkes av hvem som sitter med makten og har politisk innflytelse. Covid-19-pandemien har tydelig vist hvor viktig dette er. På verdensbasis er 25,6 pst. av alle parlamentarikere kvinner per januar 2021. Statistikken viser også at det kun er 13 kvinnelige regjeringssjefer i verden.

Arbeidet for kvinners politiske deltakelse internasjonalt er sammensatt. Norge støtter målrettet innsats bl.a. gjennom UN Women, FNs utviklingsprogram (UNDP) og frivillige organisasjoner som sikrer kvinners plass i politikken og fremmer kvinners rettigheter og behov. I tillegg er det behov for å arbeide for likestilling, kvinners rettigheter og deltakelse i innsats som ikke har kvinners rettigheter som hovedmål. Et eksempel er norsk støtte til det landsomfattende styresettprogrammet i Nepal, som har målrettede tiltak for å bidra til likestilling på lokalt nivå.

Kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse

Regjeringens mål er at kvinner skal ha fulle økonomiske rettigheter og delta på lik linje med menn i arbeidslivet

Kvinners økonomiske deltakelse har dokumentert effekt på et lands utvikling. Likevel finner vi i mange land lover og holdninger som diskriminerer kvinners tilgang til økonomiske ressurser og lønnsarbeid. Norge arbeider for økonomisk likestilling og mot diskriminering av kvinner i nærings- og arbeidsliv gjennom brede partnerskap på alle nivåer.

Norge gir støtte til kvinnelige entreprenører gjennom utviklingsbankene og FN. Kvinnelige entreprenørers finansieringsinitiativ, et partnerskap mellom myndigheter og utviklingsbanker, bidro til å utvikle nye finanstjenester- og produkter for kvinneledede bedrifter. Gjennom Farm to Market Alliance, et offentlig-privat samarbeid ledet av Verdens matvareprogram (WFP), bistår Norge småbrukeres overgang til mer markedsorientert produksjon. Alliansen har arbeidet særlig med å styrke kvinners rolle i landbruket. I Kenya har de siden 2017 bidratt til å sikre 30 000 kvinnelige bønders deltakelse i den formelle landbruksøkonomien.

Norads næringslivsordninger prioriterer støtte til prosjekter som bidrar til likestilling. Et eksempel er støtte til markedsføringsplattformen «Africa 118», som gjennom prosjektet «Digital Starter Pack» har rekruttert og gitt 3 000 små- og mellomstore bedrifter i Ghana, Mosambik og Tanzania opplæring i, og tilgang til, grunnleggende digitale markedsføringsverktøy. Nesten 40 pst. av bedriftene har kvinnelige eiere.

Norfunds arbeid med likestilling, kvinners økonomiske selvstendighet og tilgang til kapital er forankret i Norfunds politikk for likestilling for 2020–2022. Den legger opp til likestilling i egen organisasjon, så vel som i investeringene og i samarbeid med andre relevante instanser. Norfund bruker tilskuddsmidler målrettet, bl.a. ved å støtte lederopplæring av talentfulle kvinner i porteføljeselskaper, og gjennom kurs i vurdering av miljø-, sosiale- og styresettvirkninger av investeringene.

Gjennom EØS-midlene er det satt av 6 mill. euro til et bredt likestillingsprogram i Portugal for å fremme likelønn og motvirke stereotypier og kjønnsdelingen i utdanning, opplæring og arbeidsliv. Likestilling er et fokusområde for sivilsamfunnsfondet Active Citizens Fund, og kvinner er en av flere målgrupper for det regionale sysselsettingsprogrammet for unge.

Et liv fritt for vold og skadelige skikker

Regjeringens mål er å avskaffe vold og skadelige skikker rettet mot jenter og kvinner

Innsatsen mot vold og skadelige skikker rettet mot jenter og kvinner møter fortsatt alvorlige utfordringer. Det antas at én av tre kvinner globalt har opplevd fysisk og/eller seksualisert vold fra en partner i sitt livsløp. I krig og konflikt utsettes jenter og kvinner, men også gutter og menn, for seksualisert vold som gir lidelse for den enkelte, og som virker destabiliserende for lokalsamfunn.

Skadelige skikker er en form for vold som begrenser jenters og kvinners livskvalitet og muligheter i livet. Skadelige skikker henger tett sammen med manglende likestilling. Barneekteskap medfører store begrensninger i mulighetene til jentene det gjelder, og er også en av de viktigste årsakene til at jenter slutter på skolen.

Kjønnslemlestelse er mest utbredt i vestlige, østlige og nordøstlige områder i Afrika. Tall fra FN viser at minst 200 millioner jenter og kvinner som lever nå, har vært offer for kjønnslemlestelse. FNs beregninger viser at covid-19-pandemien har medført en økning i skadelige skikker. Det anslås at pandemien kan føre til 13 millioner flere barneekteskap og 2 millioner flere tilfeller av kjønnslemlestelse frem mot 2030.

Regjeringens strategi mot skadelige skikker er rettet mot kjønnslemlestelse, barneekteskap og preferanse for sønner, og økt norsk innsats mot dette.

Gjennom EØS-midlene er det avsatt om lag 28 mill. euro til innsats mot kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner i Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Portugal, Romania, Slovakia og Tsjekkia. Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, Istanbulkonvensjonen, ligger til grunn for programmene, og det er etablert et nettverk, Synergy, for involverte aktører i mottaker- og giverlandene.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Regjeringens mål er å fremme jenters og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter

Internasjonalt har det de siste årene vært økende motstand mot kvinners rettigheter og likestilling i flere land i alle regioner. Særlig har motstanden mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) økt. Norge har sammen med en rekke land arbeidet aktivt for å unngå at internasjonale forpliktelser og etablerte rettigheter blir svekket. Enighet om et sluttdokument i FNs befolkningskommisjon i april i år var en viktig seier i arbeidet med å fremme SRHR. Arbeidet er viktig for å forhindre begrensninger i FNs arbeid på landnivå, og for å støtte myndighetenes egen innsats med å yte de nødvendige seksuelle og reproduktive helsetjenestene.

Som følge av pandemien er jenters og kvinners tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester nå kraftig svekket i mange land. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår bl.a. at forsyningene av prevensjon har blitt forhindret i syv av ti land.

Norge har forpliktet seg til å opprettholde innsatsen på et høyt nivå og bidra med 10,4 mrd. kroner til SRHR i perioden 2020–2025. Dette inkluderer 760 mill. kroner til kampen mot skadelige skikker for perioden 2020–2023, som også telles som SRHR. Resultatrapporteringen for Norges finansielle støtte er særlig omtalt under kap. 164 Likestilling, post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA) og støtten til SRHR under kap. 160 Helse, post 70 Helse.

14 Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten

Overordnede mål

Utenrikstjenesten har som strategisk mål å være en arbeidsplass som rekrutterer, utvikler og beholder dyktige medarbeidere uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion og funksjonsevne.

Utenrikstjenestens personalpolitikk skal, i samsvar med lovpålagte krav, bidra til at alle medarbeidere, uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsevne og alder, har like reelle muligheter til faglig, personlig og karrieremessig utvikling og til å bruke sin kompetanse. Likestilling og mangfold skal være integrert i hele Utenriksdepartementets virksomhet og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer.

Lønns- og stillingsnivåer

Mål

Utenriksdepartementet har som mål å ha en god kjønnsfordeling på alle nivåer og stillingskategorier.

Tilstandsrapport

Den overordnete kjønnsfordelingen viser en liten overvekt av kvinner i tjenesten samlet og i departementet.

Den prosentvise andelen kvinnelige ledere i utenrikstjenesten er totalt 45 pst. i 2020.

Blant toppledelsen i Utenriksdepartementet, utenriksråd, assisterende utenriksråd og ekspedisjonssjefer, har kvinneandelen blitt redusert fra 60 pst. i 2011 til 33 pst. i 2020. Andelen kvinner har økt i de øvrige kategoriene.

Tiltak

Antallet kvinner som søkte stasjonssjefstillinger har hatt en positiv utvikling siste årene. Utenriksdepartementet vil fortsatt benytte tiltak som kan øke dette antallet ytterligere, herunder motivere kvalifiserte kvinner til å søke flere stasjonssjefsstillinger. Som tidligere vil også ledere bli anmodet om å oppmuntre kvalifiserte kvinnelige medarbeidere til å søke stasjonssjefsstillinger. Det er samtidig en forventning om at økningen i antall kvinnelige underdirektører og avdelingsdirektører vil lede til at flere søker seg til toppleder- og stasjonssjefsstillingene.

Lønn

Mål

Utenriksdepartementet har konkrete mål om kjønn og likelønn, bl.a. i lønnspolitisk og personalpolitisk dokument. Formuleringene er i tråd med bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven § 29 C9, jf. kapittel 2.

Tilstandsrapport

Arbeidsgiver utarbeider kjønnsdelt lønnsstatistikk fordelt på stillingskategorier før og etter lokale lønnsforhandlinger.

Totalt sett har menn noe høyere lønn enn kvinner, men det er små forskjeller innen de forskjellige stillingskodene. Generelt kan lønnsforskjellen forklares med at menn fortsatt har noe lenger tjenestetid enn kvinner, spesielt på høyeste ledernivå. Dette forholdet er i fortsatt endring, ettersom antallet kvinner med ledererfaring øker.

Kjønnsforskjellene i lønn er små innad i de fleste store stillingskategoriene (rådgiver, seniorrådgiver, mv.).

I hovedsak skjer lønnsdannelsen i de lokale lønnsforhandlingene, der de fleste får sin lønnsutvikling.

Permisjoner/fravær

Tilstandsrapport

Menn i utenrikstjenesten tar ut fedrekvoten under hjemmetjeneste, men ikke alltid under utestasjonering når mor for eksempel mangler rettigheter til permisjon og heller ikke oppfyller aktivitetskravet. Menn tar ofte ut lite av fellesperioden.

I Utenriksdepartementet har kvinner fortsatt et høyere sykefravær enn menn.

Selv om kvinner i Utenriksdepartementet har høyere sykefravær enn menn, som i samfunnet ellers, ser ikke departementet behov for konkrete tiltak som retter seg spesielt mot menn eller kvinner.

Utenriksdepartementet følger opp sykefravær på individnivå i tråd med IA-avtalen, annet regelverk og lovpålagte krav om tett oppfølging.

Hyppigere bruk av graderte sykemeldinger og nye digitale løsninger gjør oppfølgingsarbeidet og kontakten med den sykemeldte enklere.

Ansettelsesforhold

2 pst. av stillingene i utenrikstjenesten er deltidsstillinger. Av disse er de fleste kvinner. Ingen medarbeidere er pålagt deltid.

Gitt det lave antallet deltidsstillinger anses det ikke nødvendig å iverksette tiltak på dette området.

Mål

Utenriksdepartementet har som mål at bruken av midlertidige stillinger skal være begrenset.

Tilstandsrapport

14 pst. av stillingene i utenrikstjenesten er midlertidige. Kvinner utgjør et mindretall av de som er ansatt i midlertidige stillinger. Hovedtyngden av midlertidig tilsatte har fast arbeid i andre statlige virksomheter. Spesialutsendingsstillingene ved utenriksstasjonene utgjør en stor del av de midlertidige stillingene i departementet. Dette er stillinger som i sin natur er midlertidige. Ansatte i disse stillingene rekrutteres fra andre offentlige etater/departementer for en begrenset tid, og har permisjon fra egen etat mens de er spesialutsendinger.

Tiltak

Utenriksdepartementet legger vekt på å begrense bruken av reelle midlertidige stillinger.

Mangfold og inkludering

Utenriksdepartementet har som personalpolitisk mål å sikre at utenrikstjenesten gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Departementet ønsker medarbeidere med ulike kompetanser, livserfaringer og perspektiver for å bidra til en best mulig oppgaveløsning og ønsker å tilrettelegge for medarbeidere som har behov for det. Et viktig element i dette arbeidet er at departementets eksterne utlysningstekster er utformet slik at de er mer inkluderende og at utlysningene aktivt anmoder søkere å informere om at de er i målgruppen. Dette gjelder også for våre to underliggende etater, Norad og Norec.

Utenriksdepartementet har også utarbeidet en ny handlingsplan for rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en. Dette, sammen med rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn, vil fortsette å være prioriterte temaer innen rekruttering og opplæring. Dersom det er kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelse, hull i CV-en eller innvandrerbakgrunn, skal minst én søker i hver av disse gruppene innkalles til intervju.

Grunnet ekstern risiko må alle ansatte i utenrikstjenesten sikkerhetsklareres. Dette er ofte en utfordring for kandidater med hull i CV-en og kandidater med innvandrerbakgrunn, og vanskeliggjør mangfoldsarbeidet i utenrikstjenesten.

I 2020 ble det ansatt totalt 140 nye personer i Utenriksdepartementet og underliggende etater. Av disse var seks personer i målgruppen.

Likestillingsmessige konsekvenser grunnet covid-19

Hovedtiltakene utenrikstjenesten tok i bruk for å møte utfordringene med covid-19 var pålagt bruk av hjemmekontor så langt mulig for alle i Utenriksdepartementet, og tilbud om midlertidig opphold i Norge for utsendt personell på utenriksstasjoner. Disse medarbeiderne brukte mobile kontorløsninger til å fjernarbeide fra sitt oppholdssted.

Etter mars 2020 var det mer enn dobbelt så mange medarbeidere som registrerte arbeid fra hjemmekontor sammenlignet med perioden før mars 2020. Inkludert de utsendte med opphold i Norge, var det mer enn halvparten av Utenriksdepartementets ansatte som jobbet fra et annet sted enn sin normale kontorplass.

På grunn av varierende smittetrykk og usikkerhet om utviklingen av pandemien var opphold i Norge frivillig i starten. Tilbud om frivillig hjemreise ble gitt til alle utsendte medarbeidere, samtidig som medarbeidere og medfølgende i grupper med forhøyet risiko for alvorlig sykdomsforløp ble oppfordret til å benytte seg av tilbudet. Resultatet var likevel at gruppen som tok imot tilbudet ikke hadde spesielt høy gjennomsnittsalder sammenlignet med hele utenrikstjenesten.

Etter hvert som situasjonen ble mer avklart returnerte de utsendte til tjenestestedet. Ved retur til tjenestestedet ble det lagt vekt på objektive kriterier som stedlige risikofaktorer og smitterisiko under reisen. I enkelte tjenesteland var det praktiske forhold som forsinket retur.

I gruppen som ikke returnerte til tjenestestedet før oktober 2020 var det en svak overrepresentasjon av kvinner sammenlignet med demografien i den utsendte gruppen, men ikke utenrikstjenesten samlet. Utenrikdsepartementet har ikke kunnskap om hvorfor det ble slik, og om det representerer en likestillingsutfordring.

Det ble åpnet for at utenriksstasjonene kunne dekke nødvendige og direkte ekstraordinære utgifter som sikrer utsendtes medfølgende barn en adekvat opplæring på tjenestestedet. Ordningen ble kun benyttet i noen få tilfeller.

Norad – likestillingsredegjørelse

Norad har alltid hatt et flertall kvinnelige ansatte. Tabellen under viser at andelen kvinner er større enn andelen menn i de fleste stillingskategorier.

Norec – likestillingsredegjørelse

15 Redegjørelse for likestilling og ikke-diskriminering som offentlig myndighet

I Utenriksdepartementet skal arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering være integrert i hele departementets virksomhet og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer. Fremme av likestilling og ikke-diskriminering er en sentral del av departementets virksomhet. Dette arbeidet foregår ved bruk av ulike virkemidler og på ulike arenaer.

Likestilling i bistanden

Det er et mål at minst 50 pst. av norsk bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Bistandsstatistikken for 2020 viser at andelen er økende. Dette er omtalt i del III, kapittel 13 Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. I tillegg kommer en målrettet satsing på kvinners rettigheter og likestilling, så vel som innsats for å motvirke diskriminering av sårbare grupper, slik det framkommer under omtale av kap. 164 Likestilling.

Likestilling

Innsats for å fremme likestilling og bekjempe diskriminering er høyt prioritert i den målrettede satsingen på menneskerettigheter, slik det framkommer i omtalen av kap. 152 Menneskerettigheter. Dette inkluderer særskilte tiltak og satsinger for å bekjempe diskriminering ut fra kjønn, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Utenriksstasjonene, som har ansvar for den bilaterale delen av norsk bistand, jobber strategisk med partnere om kvinners rettigheter og likestilling. Likestillingsspørsmål er en integrert del av dialogen med partnere om nye initiativer, og interne strategier har kvinners rettigheter og likestilling som klar prioritering. Bekjempelse av vold mot kvinner, inkludert konfliktrelatert seksualisert vold, er et satsningsområde i flere land. Norge har videre tatt en rolle i å øke bevisstheten om menns rolle for likestilling, bl.a. gjennom nettverksorganisasjoner som «Men for Change Network».

Utenriksstasjonene samarbeider med en rekke menneskerettighetsorganisasjoner som fokuserer på diskriminering basert på seksuell orientering eller kjønnsidentitet. I dette arbeidet har utenriksstasjonene et langsiktig og strategisk perspektiv på innsatsen for å skape større aksept for diversitet. I flere partnerskap har Norge også vært pådriver for inkluderende utdanning som del av det offentlige skoletilbudet og dermed bidratt til å sette funksjonsnedsettelse på agendaen hos stedlige utdanningsmyndigheter. Norge har tatt en internasjonal lederrolle innen inkluderende utdanning både gjennom å fremme retten til kvalitetsutdanning for personer med nedsatt funksjonsevne og ved å støtte konkrete tiltak for denne gruppen globalt og på landnivå.

Gjennom støtte til konkrete tiltak har Norge bidratt til å bedre vilkårene for barn med funksjonsnedsettelse i skolen.

Regjeringen forsterket i 2020 innsatsen for spesielt sårbare og marginaliserte grupper. Norge utvidet støtten til tiltak for å inkludere personer med funksjonsnedsettelse. Mange sårbare grupper står i særlig fare for å bli utsatt for moderne slaveri, og Norge bidrar til prosjekter for å styrke motstandsdyktigheten deres. Et nytt bistandsprogram for bekjempelse av moderne slaveri ble etablert og utarbeidelsen av en strategi for å styrke den utviklingspolitiske innsatsen på feltet ble igangsatt. Regjeringen fulgte også opp strategien mot skadelige skikker ved å styrke arbeidet mot kjønnslemlestelse og barne- og tvangsekteskap. Disse målrettede tiltakene for sårbare og marginaliserte grupper er nærmere omtalt under kap. 164 Likestilling, post 70 Likestilling og post 73 Sårbare grupper.

Freds- og forsoningsarbeid

I freds- og forsoningsarbeidet vektlegges prinsipper og mål om likestilling og ikke-diskriminering i alle prosesser og arbeid der Norge er involvert. Interseksjonalitet blir vektlagt og analysert i arbeidet og kjønnsperspektivet ivaretas i alle stadier av en fredsprosess. Kjønnssensitive konfliktanalyser blir systematisk utarbeidet, og setter fokus på hvordan konflikt påvirker ulike grupper, barrierer og tiltak for kjønnsbalanse i deltakelse, samt hvordan man best kan ivareta kjønnsperspektivet i fredsavtaler.

Humanitært arbeid

Kvinners rettigheter og likestilling gjenspeiles også i den humanitære innsatsen. I tråd med den humanitære strategien har Utenriksdepartementet i tillegg et særlig fokus på beskyttelse av sårbare grupper, inkludert religiøse og seksuelle minoriteter, barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Som beskrevet i omtalen av kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand har beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold høy prioritet i den norske humanitære innsatsen, synliggjort gjennom oppfølgingen av den internasjonale SGBV-konferansen i Oslo i 2019.

Utenriksdepartementet legger også stor vekt på forebygging og oppfølging av seksuell utnyttelse og overgrep i dialogen med humanitære partnerorganisasjoner. Disse må rapportere på integreringen av kjønnsperspektivet i sitt arbeid og oppgi kjønnsdelt data i rapporteringen til Utenriksdepartementet der det er mulig.

Likestilling og ikke-diskriminering i multilaterale fora

Norge er en forkjemper for likestilling og ikke-diskriminering globalt, bl.a. gjennom vårt politiske engasjement i multilaterale fora. Norge forsvarer disse prinsippene bl.a. i forhandlinger i kvinnekommisjonen, befolkningskommisjonen og øvrige FN-fora, inkludert FNs menneskerettighetsråd. De norskledede FN-resolusjonene om menneskerettighetsforsvarere bidrar til å fremme og styrke det internasjonale normverket for organisasjoner og personer som arbeider for å fremme menneskerettighetene til marginaliserte grupper. Dette er av relevans for alle angitte diskrimineringsgrunnlag, og inkluderer en egen resolusjon for beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsforsvarere. Norge deltar også i en rekke koalisjoner og internasjonale initiativ for å fremme kvinners rettigheter, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, LHBTI-personers rettigheter, og rettighetene til tros- og livssynsminoriteter.

Norge arbeider for å sikre at fredsprosesser er inkluderende, og kvinners deltakelse i alle faser er styrket. Det gjelder enten Norge støtter opp om prosesser og parter direkte, eller samarbeider med multilaterale aktører og/eller andre partnere. Dette i tråd med handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet. Norge er medlem av FNs sikkerhetsråd i 2021 og 2022. I behandlingen av landsituasjoner, er kvinner, fred og sikkerhet én av fire tematiske hovedprioriteringer for Norge. Det innebærer bl.a. at vi arbeider for at framforhandlede resolusjoner og uttalelser fra Sikkerhetsrådet reflekterer kvinners situasjon og sikrer at kvinners rettigheter og deltakelse er ivaretatt i FNs freds- og sikkerhetsinnsats. Norge arbeider for å identifisere kvinnelige eksperter som kan orientere Sikkerhetsrådet.

Kjernestøtten til henholdsvis UN Women (kap. 164, post 71) og UNFPA (kap. 164, post 72) er særlig relevant for å motvirke diskriminering basert på kjønn, inkludert graviditet og respekt for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og Norge arbeider aktivt for å fremme en tydelig rettighetstilnærming i disse organisasjonenes arbeid gjennom styredeltakelse.

Norge er en forkjemper for likestilling og ikke-diskriminering i de multilaterale utviklingsbankene, Verdensbanken, de fire regionale utviklingsbankene for Afrika, Asia, Amerika og Europa, og AIIB. Likestilling har vært blant Norges fanesaker i disse institusjonene i flere tiår, men Norge er på ingen måte alene om å ha satt dette høyt på dagsorden. Utviklingsbankene ligger derfor langt fremme i dette arbeidet. For utviklingsbankenes utlån til prosjekter skal likestilling, inkludering og beskyttelse av sårbare gruppers interesser ivaretas gjennom sikringsmekanismer. Disse setter krav til låntaker, og skal oppfylles gjennom hele prosjektperioden, fra planlegging til ferdig gjennomført prosjekt. Sikringsmekanismene pålegger låntaker å ha et spesielt fokus på konsultasjoner med sårbare grupper og inkluderer strenge regler for å bekjempe fordommer, forhindre diskriminering og sikre likebehandling av individer og grupper.

I Nordisk ministerråds handlingsplan for «Visjon 2030» fokuserer Ministerrådet i perioden 2021–2024 bl.a. på tillit og samhold i Norden gjennom særskilt fokus på bl.a. likestilling, inkludering og ikke-diskriminering. Fra 2020 er likestilling ett av tre tverrgående hensyn som skal være integrert i all virksomhet i regi av rådet. Nordisk ministerråd har også et eget nordisk samarbeidsprogram for likestilling (2019–2022). For 2021 er det satt av 11,4 mill. danske kroner til menneskerettigheter, likestilling og LHBTI over det nordiske fellesbudsjettet. De nordiske utenriksministrene vedtok i 2020 å fortsette den nordiske innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet, med sikte på full deltakelse av kvinner i konfliktforebygging og fredsarbeid.

Likestilling og ikke-diskriminering i sikkerhetspolitikken

Utenriksdepartementet legger vekt på å følge opp regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. Planen er særlig relevant for departementets arbeid med internasjonale fredsoperasjoner og dertil hørende prosesser i NATO og FN. Utenriksdepartementet har en egen spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet som arbeider for å styrke kvinners rolle i all innsats for fred og sikkerhet.

Innenfor temaene global sikkerhet og nedrustning støttes tiltak direkte rettet mot kvinner. Årsaken er at kvinner kan være viktige endringsagenter og bidra til å redusere årsakene til radikalisering, voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet. Tiltakene skal også sikre at kvinner kjenner sine rettigheter i møte med ekstremisme. På nedrustningsfeltet bidrar norskstøttede tiltak til at kvinnelige beslutningsdeltakere i og diplomater fra utviklingsland har kunnskap om de internasjonale regimene og prosessene for nedrustning av masseødeleggelsesvåpen, slik at de kan bidra til at deres respektive land innfører og overholder internasjonale nedrustningsforpliktelser.

Likestilling og ikke-diskriminering i nordområdepolitikken

I nordområdepolitikken og innenfor det regionale samarbeidet i nord inngår det samiske perspektivet og urfolksperspektivet som en naturlig del. Sametinget er en av de likeverdige medlemmene i Regionalt nordområdeforum sammen med fylkene, Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Utenriksdepartementet har tett kontakt med Sametinget i Barentssamarbeidet, der det er en egen urfolksarbeidsgruppe som stiller fast på alle møtene. Utenriksministeren har en halvårlige dialog med sametingspresidenten. Fra 2021 støtter Utenriksdepartementet en treårig ungdoms- og urfolkskoordinatorstilling ved Barentssekretariatet i Kirkenes (tiltak i nordområdemeldingen). Som en leveranse fra det norske formannskapet vil det under Barentrådets ministermøtet i oktober vedtas en finansieringsmekanisme, som også vil komme urfolkssamarbeidet til gode.

Arktisk råd er en veletablert og integrert samarbeidsplattform, der utenriksministeren deler sin taletid med sametingspresidenten. For å støtte urfolkdeltakelse i det arktiske samarbeidet, har Utenriksdepartementet gjennom flere år gitt finansiell støtte til fast deltaker fra Samerådet, som representerer ni samiske organisasjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland. Utenriksdepartementet finansierer også sammen med Danmark Arktisk råds urfolkssekretariat i Tromsø, IPS. I tillegg fremmer og finansierer Utenriksdepartementet urfolksrelaterte interesser og kvinners rettigheter gjennom utstrakt prosjektvirksomhet innenfor arbeidsgruppen SDWG i Arktisk råd.

Å fremme likestilling og kjønnsroller er et prioritert tema i tildeling fra Nordisk ministerråds arktiske samarbeidsprogram (2018–2021), og det er flere prosjekter som går direkte på dette. Utenriksdepartementet representerer Norge i den nordiske rådgivningskomiteen for Arktis. Denne har en rådgivende rolle ved utformingen, implementeringen og oppfølgingen av Ministerrådet aktiviteter i forbindelse med samarbeidsprogrammet.

Når Utenriksdepartementet er ansvarlig for ulike arrangementer og prosjekter legges det stor vekt på å inkludere urfolk der det er relevant. Videre er departementet innenfor dette politikkområdet også oppmerksomme på kjønnsbalanse og diversitet generelt. Et eksempel er opprettelsen av et ungdomspanel til arbeidet med nordområdemeldingen i 2020, der Utenriksdepartementet bidro til bred diversitet i sammensetningen ved å foreslå ungdommer med ulik bakgrunn, etnisitet, religion, erfaringer og engasjement, med akademisk og yrkesfaglig bakgrunn, inkludert flere samiske representanter. Vi arbeider også for å ivareta balansen mellom hensynet til lokalsamfunn og urfolk for å unngå diskriminering i ulike fora i det arktiske samarbeidet.

I Antarktistraktatsystemet er det økende fokus på likestilling i polarforskningsmiljøet og i foraene for beslutningstakere. Norge har over flere år arbeidet bevisst for å støtte og løfte fram godt kvalifiserte kvinner til sentrale verv og posisjoner i Antarktistraktatsystemets organisasjoner. Norge støtter i tillegg opp om revisjon av organisasjonenes prosedyreregler og andre kjernedokumenter, med sikte på et mer inkluderende og kjønnsnøytralt språk.

Fremme av likestilling og ikke-diskriminering gjennom tilskuddsforvaltningen

Universelle menneskerettigheter som likeverd for alle uansett alder, etnisitet, funksjonsnedsettelse eller seksuell legning og kvinners rettigheter og likestilling er tverrgående hensyn i utviklingspolitikken. I tilskuddsforvaltningen skal det alltid vurderes om et prosjekt som støttes kan påvirke disse rettighetene negativt. Det er utarbeidet ordningsregleverk for tilskuddsforvaltningen som operasjonaliserer føringene i Stortingets bevilgningsvedtak og regulerer hovedelementene i tilskuddsordningen. Det er besluttet at følgende fire tverrgående hensyn skal ivaretas i tiltak:

• Menneskerettigheter, særlig medbestemmelse, ansvarlighet og ikke-diskriminering.

• Kvinners rettigheter og likestilling.

• Klima og miljø.

• Anti-korrupsjon.

Tilskuddsmottaker skal identifisere vesentlige risikofaktorer som kan virke negativt på de tverrgående hensynene, og analysere og håndtere disse gjennom hele tiltakssyklusen. Hvis det er risiko for at prosjektet kan ha negativ innvirkning på menneskerettighetene, herunder ikke-diskriminering, eller på kvinners rettigheter og likestilling, må konkrete risikoreduserende tiltak settes inn. Utenrikstjenesten vurderer om tilskuddsmottakers risikovurdering og risikohåndtering gir tilstrekkelig sikkerhet for å unngå utilsiktede negative effekter. I tilfeller hvor det er fare for alvorlige brudd på hensynet til kvinners rettigheter, likestilling eller menneskerettigheter, kan det være nødvendig å avslutte prosjektet eller samarbeidet med en partner. Organisasjonene som mottar tilskuddsmidler fra Utenriksdepartementet skal varsle departementet ved mistanke om seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering i utviklingssamarbeidet, enten direkte eller via ekstern varslingskanal, hvor det også kan varsles anonymt.

EØS-midlene

Likestilling og ikke-diskriminering inngår også som tverrgående hensyn i samarbeidet om EØS-midlene, og det er et førende prinsipp at alle programmene som finansieres av midlene og forvaltningen av disse skal være basert på prinsippene for godt styresett, bærekraftig utvikling, likestilling og ikke-diskriminering. Under EØS-midlene for 2014–2021 er det to programområder som direkte fremmer likestilling; harmonisering av arbeidsliv og familie, og bekjempelse av vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold. Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, Istanbulkonvensjonen, ligger til grunn for programmene, og det er etablert et nettverk for involverte aktører i mottaker- og giverlandene. Egne komponenter for likestilling og ikke-diskriminering inngår også i flere andre programmer som mottar støtte av midlene, herunder rettsstat, justis, næringsutvikling og innovasjon, forskning, helse, menneskerettigheter, lokal utvikling, godt styresett, samt inkludering og myndiggjøring av rombefolkningen. I tillegg inngår likestilling og ikke-diskriminering som et særlig fokus i fondene for sivilt samfunn, ungdomsledighet og regionalt samarbeid.

Normativt arbeid

Norge arbeider for at framforhandlede konvensjoner, erklæringer, resolusjoner og andre relevante FN-dokumenter er kjønnssensitive og ikke-diskriminerende. Likestilling og inkludering er viktige prioriteter for Norge som medlem av FNs generalforsamling og er nedfelt i hovedinstruksen og komitéinstrukser. Likestilling og inkludering er prioritert for Norge som medlem av fredsbyggingskommisjonen og i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). Også gjennom arbeidet i OSSE og Europarådet bidrar Utenriksdepartementet i det normative arbeidet for å fremme likestilling og ikke-diskriminering internasjonalt, og dette støttes opp gjennom tilskudd til de respektive organisasjonenes virksomhet i felt.

Likestilling i internasjonale organisasjoner

Norge arbeider for likestilling og ikke-diskriminering når det gjelder rekruttering og personalbehandling i FNs sekretariat og mange organisasjoner, og i de internasjonale utviklingsbankene. Dette gjør vi løpende gjennom styrearbeid, årlige møter, resolusjonsforhandlinger og annen kontakt med de forskjellige organisasjonene. Vi bistår også organisasjonene med spesialkompetanse, for eksempel via sekonderinger og øremerket driftsstøtte.

Konsulær bistand

En sentral del av utenrikstjenestens arbeid er konsulær bistand til norske borgere i utlandet. Slik bistand gis innen rammene som er trukket opp i Meld. St. 12 (2010–2011) Bistand til nordmenn i utlandet. Prinsippet om likebehandling legges til grunn i den konsulære bistanden som ytes norske borgere i utlandet. Forskjellsbehandling på grunn av eksempelvis etnisk bakgrunn, kjønn, religiøs tilhørighet eller seksuell legning skal ikke finne sted. Likebehandlingsprinsippet er også nedfelt i instruksverk for konsulær saksbehandling i utenrikstjenesten.

Integreringsrådgivere, som er utplassert ved enkelte norske utenriksstasjoner, yter bistand til enkeltpersoner og arbeider særskilt for å forebygge negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. De bidrar samtidig med kompetanseheving av utenrikstjenesten.

Utenrikstjenesten vektlegger informasjonsarbeid om konsulær bistand, men ser behov for å nå bedre ut med informasjon til norske borgere som har begrensede norskkunnskaper eller som har lite kontakt med det norske samfunnet. Utenriksdepartementet vil derfor søke å finne alternative løsninger for å spre nyttig informasjon om reise og opphold i utlandet.

Universell utforming i utenrikstjenesten

Statsbygg har gjennomført og planlegger å gjennomføre tiltak for universell utforming (UU-tiltak) iht. norske forskrifter på eiendommer de eier i utlandet, herunder eiendommer som disponeres av utenrikstjenesten. Universell utforming av eiendom som leies av Utenriksdepartementet (både kansellier, embetsboliger og tjenesteboliger), reiser noen særskilte utfordringer som gjelder lokalt regelverk og utleiers tilnærming. UU-tilpasninger er imidlertid en del av vurderingsgrunnlaget når utenrikstjenesten inngår nye avtaler for leie av kansellier og embetsboliger.

16 Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak under Utenriksdepartementet

Norfund

Daglig leder (denne betegnelsen er brukt i Norfund-loven) Jan Tellef Thorleifsson mottok i 2020 totalt 3 055 393 kroner i godtgjørelse, bestående av 2 909 326 kroner i lønn, 122 841 kroner i pensjon og 23 226 kroner i andre godtgjørelser. Godtgjøring av øvrige ansatte i Norfunds ledergruppe fremkommer av note 5 i Norfunds årsregnskap for 2020. Styret fastsetter lønn til daglig leder, og daglig leder fastsetter lønn til avdelingsledere som rapporterer til ham. Ved fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte følger Norfund regjeringens retningslinjer av 13. februar 2015.

Norfund sin daglige leder har en pensjonsalder på 70 år. Daglig leder har avtale om etterlønn tilsvarende seks måneders lønn, jf. arbeidsmiljølovens § 15-16. Daglig leder mottar ikke bonus.

Daglig leder har en innskuddsbasert pensjonsordning. I 2018 lukket Norfund den ytelsesbaserte pensjonsordningen for nye tilsatte, og tilbyr nå en innskuddsbasert pensjonsordning til alle nye ansatte i selskapet, inkludert ledende ansatte. Overgangen til ny ordning var frivillig. Det innebærer at Norfund i en overgangsfase har både en ytelsesbasert og en innskuddsbasert pensjonsordning. Med den innskuddsbaserte pensjonsordningen avsettes det 7 pst. av lønn 0-7 G og 20 pst. av lønn 7,1 -12 G.