Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere om budsjettforslaget mv.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar

Programkategori 00.10 Det kongelege hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelte på kapittel

Innleiing

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for løyvingane til kongehuset. I tillegg til løyvingane under kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronninga og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa, vert følgjande midlar nytta til kongelege føremål i 2023:

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronninga

Post 01 Apanasje

Løyvinga dekker personlege utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronninga, medrekna utgifter i samband med diverse offisielle oppgåver, og til drift og vedlikehald av eigne eigedomar.

Det blir foreslått å løyve 13,9 mill. kroner.

Post 50 Det kongelege hoff

Det kongelege hoffet er H.M. Kongen sin organisasjon, som skal støtte H.M. Kongen og Kongefamilien. Det kongelege hoff førebur og legg til rette for kongefamilien sin offisielle verksemd, og utfører andre nødvendige støttande funksjonar.

Løyvinga vert nytta til kongehuset sine utgifter til offisielle oppgåver og drift av organisasjonen, mellom anna løn for alle tilsette. Løyvinga skal òg dekke utgifter til jamleg indre vedlikehald og utvikling av dei statlege kongelege eigedomane, Det kongelege slott, Bygdø kongsgard (hovudhuset m/sidebygning og park) og Oscarshall slott.

Det kongelege hoffet rapporterer gjennom sin årsrapport på bruken av dei årlege løyvingane, der også årsrekneskap og revisorberetning kjem fram. Det kongelege hoffet beheld disposisjonsretten til utbetalte midlar dersom årsrekneskapen viser eit positivt driftsresultat, og det har ansvaret for å dekke eit eventuelt negativt årsresultat.

Det kongelege hoffet rapporterer gjennom sin årsrapport på kor mykje av arbeidstida til dei tilsette som brukast til forvaltningsoppgåver, som mellom anna innhenting av tilbod og oppfølging av prosjekt på dei private kongelege eigedomane. Større/verdiaukane tiltak på dei private kongelege eigedomane blir finansierte av private midlar og blir utførte av eksterne aktørar.

Det blir foreslått å løyve 240 mill. kroner. Den foreslåtte auken i løyvinga kjem i hovudsak av at det er behov for leige av nye lagerlokale for dei statlege kongelege samlingane.

Post 51 Særskilde prosjekt ved Det kongelege hoff

Løyvinga blei i 2022 nytta til sikkerheitstiltak ved dei statlege og private kongelege eigedomane. Det er ikkje behov for løyving til prosjektet i 2023. Det blir derfor ikkje foreslått løyving i 2023.

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa

Post 01 Apanasje

Løyvinga skal dekke kronprinsparet sine personlege utgifter, medrekna utgifter til drift og vedlikehald av eigne eigedomar.

Det blir foreslått å løyve 11,6 mill. kroner.

Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

Programkategori 13.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Innledning

Programkategorien omfatter utgifter til drift og administrasjon av Kommunal- og distriktsdepartementet og utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder.

Programkategorien omfatter også bevilgninger til enkelte fagområder:

• Sikring av departementsbygninger.

• Arbeidet med nytt regjeringskvartal.

• Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

• Den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten.

Mål for programkategorien

1. Statlige virksomheter er kompetente arbeidsgivere med attraktive arbeidsplasser

2. Departementene mottar effektive fellestjenester med riktig kvalitet

3. Et sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal

Mål 1 Statlige virksomheter er kompetente arbeidsgivere med attraktive arbeidsplasser

Virksomhetene i staten skal være moderne og attraktive arbeidsgivere som evner å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. For å lykkes med dette, må virksomhetene ha høy endringskapasitet, møte framtidens kompetansebehov og ha ledere som er kompetente og tydelige i utøvelsen av arbeidsgiverrollen. De må også legge til rette for godt partssamarbeid, tillitsbasert ledelse og medvirkning for de ansatte.

De statlige virksomhetene må utnytte mulighetene for effektivisering, økt produktivitet og kostnadseffektiv drift. Virksomhetene må ta initiativ til å gjennomføre fornyelse og omstilling, blant annet ved digitalisering, oppfølging av tillitsreformen og forbedring av tjenesteproduksjonen. Det er en viktig målsetting å sikre stort mangfold og inkludering i de statlige virksomhetene.

Utvikling av nye tjenester, utnyttelse av ny teknologi og digitalisering påvirker statens kompetansebehov og medarbeidernes arbeidsoppgaver.

Tilrettelegging av utviklingstilbud for ledere, og tilbud om kompetanseutvikling for medarbeidere, er et prioritert område og et av hovedtemaene i den statlige arbeidsgiverstrategien. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvaret for å støtte og veilede de statlige virksomhetene i utøvelsen av arbeidsgiverrollen. DFØ drifter den digitale læringsplattformen, som er en sentral del av kompetanseutviklingstilbudet i staten. DFØs nettbaserte arbeidsgiverportal formidler informasjon, gir mulighet for virksomhetene til å utveksle erfaring og kunnskap, og gir også tilgang til fagpersoner som kan yte mer skreddersydd støtte.

Lønnsoppgjørene i staten skal gjennomføres i tråd med frontfagsmodellen. Regjeringen ønsker på sikt å få til én likelydende hovedtariffavtale igjen. Departementet vil invitere alle hovedsammenslutningene til et partssammensatt lønnsutvalg.

Regelverket som gjelder i staten, skal være tilpasset en moderne statsforvaltning. Foruten inngåelse av hovedtariffavtaler, inngår arbeid med særavtaler og hovedavtalen i staten i dette arbeidet. Videre inngår regelverksutvikling knyttet til statsansatteloven, tjenestetvistloven og karanteneloven, samt utvikling av administrative bestemmelser og personalpolitiske føringer og retningslinjer som staten som arbeidsgiver har ansvaret for.

Kommunal- og distriktsdepartementet er en pådriver overfor de statlige virksomhetene for gjennomføring av arbeidsgiverpolitiske føringer og beslutninger, for eksempel knyttet til tillitsreformen, likestilling, ikke-diskriminering, og inkludering. Dette arbeidet er knyttet til bærekraftsmål 5 og 8, som handler om likestilling mellom kjønnene og anstendig arbeid for alle.

Mål 2 Departementene mottar effektive fellestjenester med riktig kvalitet

Gode og effektive felles administrative tjenester er en forutsetning for at departementene skal kunne ivareta rollen som sekretariat for politisk ledelse. Felles løsninger, samlet kompetanse, standardisering og digitalisering gir sterke fagmiljøer, økt effektivitet og bedre kvalitet i oppgaveutførelsen. I tillegg gir det stordriftsfordeler som kostnadseffektiv drift og forvaltning. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med utvikling av felles administrative tjenester. Dette går også fram av strategien for departementsfellesskapet, Gode hver for oss. Best sammen (2021–2025).

Viktige satsinger i departementsfellesskapet er arbeidet med etablering av felles IKT-tjenester for Statsministerens kontor, alle departementer, Norges utenriksstasjoner og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon jf. Forsvarsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023), og innføring av standard sak- og arkivløsning for departementsfellesskapet, jf. omtalen under kap. 500, post 27. Departementet har videre tatt initiativet til en kompetansesatsing i departementsfelleskapet og skal prioritere fellesdepartementale kompetansebehov som ikke dekkes av andre tilbud. Målgrupper for denne satsingen er toppledere, mellomledere, fagansvarlige og nyansatte i departementene.

Strategien for departementsfellesskapet har et perspektiv som går ut over fellestjenester, ved også å vektlegge samordnet utvikling og gjennomføring av politikk. Som oppfølging av dette, er det satt i gang forsøk med kjernegrupper som en ny arbeidsform i departementene. Kjernegruppene er kjennetegnet ved at mål og målgrupper er felles på tvers av mange departementer, samordningsbehovet er på et høyere nivå og tidshorisonten lengre enn i ordinære tverrdepartementale grupper.

Mål 3 Et sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal

Målprioritet for byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal er kostnad, kvalitet og tid. Dette framkommer i Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal og Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kostnad har høyeste prioritet. Kommunal- og distriktsdepartementet legger til grunn tett oppfølging og stram kostnadsstyring av prosjektet. For å sikre best mulig kostnadskontroll, benytter departementet også ekstern kompetanse i oppfølgingen av prosjektet. Departementet vurderer fortløpende hvordan god risikostyring, god kostnadskontroll, og tilfredsstillende framdrift og kvalitet kan sikres i prosjektet innenfor målene for prosjektet. Byggetrinn 1 består av bygging av A- og D-blokken, kjeller, arbeid på Ring 1 og perimetersikring samt rehabilitering av Høyblokken (H-blokken).

Prosjektet fikk en bevilgning i 2022 på 3 055 mill. kroner. Bevilgningen ble i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2022 økt med 350 mill. kroner, jf. Prop. 195 S (2021–2022). I revidert nasjonalbudsjett ble også prosjektets kostnadsramme økt med 1 mrd. kroner, fra 20,9 mrd. kroner til 21,9 mrd. kroner (prisnivå per 1. juli 2022), på grunn av ekstraordinær høy prisstigning på byggevarer. I prisnivå per 1. juli 2023 utgjør den nye kostnadsrammen 22,6 mrd. kroner. Den ekstraordinære prisveksten i byggenæringen har ført til betydelig økte kostnader i prosjektet, jf. omtale i Prop. 195 S (2021–2022). For å kunne gå videre med byggingen av A-blokken og fullføre byggetrinn 1, var det nødvendig å øke kostnadsrammen. Regjeringen vil gjennomføre en kostnads- og usikkerhetsanalyse av prosjektet, og kvalitetssikre denne eksternt. Dersom gjennomgangen av prosjektet tilsier at det er behov for å øke kostnadsrammen ytterligere, tar regjeringen sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i første halvår 2023.

Regjeringen er opptatt av å redusere kostnadene i prosjektet, og har varslet betydelige kutt i senere byggetrinn. Regjeringen har konkludert med at nytt regjeringskvartal skal dimensjoneres for 4 100 ansatte, som er dagens antall ansatte. I tillegg til å dimensjonere nytt regjeringskvartal for færre ansatte enn tidligere planlagt, vurderes det også tiltak for mer effektiv arealbruk. Arbeidstakerorganisasjonene er involvert i vurderingen av tiltakene. Det gjelder blant annet om dekningsgraden med fullergonomiske arbeidsplasser skal reduseres. En beslutning om endring av dekningsgrad skal baseres på målinger av faktisk tilstedeværelse. I tillegg vurderes det om også arbeidsplasser som tilfredsstiller arbeidsmiljølovens krav i multirom skal regnes med i dekningsgraden. De to planlagte nybyggene i byggetrinn 3, B- og E-blokken, vil på denne bakgrunn ikke bli bygget. Regjeringen vil vesentlig redusere omfanget av rehabiliteringen av G-blokken.

Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022 bevilget 50 mill. kroner til oppstart av forprosjektet for byggetrinn 2. Det foreslås en bevilgning på 225 mill. kroner i 2023 til prosjektering av byggetrinn 2. I prosjekteringen av byggetrinn 2 skal det tilstrebes å redusere kostnadene per kvadratmeter sammenlignet med anslaget i rapporten for oppstart av forprosjektet. I tillegg skal det gjøres vurderinger av gjenstående elementer i prosjektet, og hvordan de kan gjennomføres til en lavest mulig kostnad. Som en del av forprosjektet for byggetrinn 2 skal det også gjøres konkrete vurderinger av hva som er helt nødvendig med hensyn til rehabilitering av G-blokken, og hvordan det mest kostnadseffektivt kan gjennomføres.

To avdelinger i Kommunal- og distriktsdepartementet (ca. 70 ansatte) tester ut aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept uten fast plass, i tråd med det godkjente rom- og funksjonsprogrammet for nytt regjeringskvartal. Det overordnede målet er å få mer kunnskap om hvordan et aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept uten fast plass påvirker effektivitet, samhandling og arbeidsmiljø i departementet.

Regjeringen har besluttet at Hammersborg- og Vaterlandstunnelen (Ring 1) skal bygges om for å tilfredsstille sikkerhetskravene i nytt regjeringskvartal. Det har vært vurdert om Ring 1 skulle stenges permanent, men vurderinger viser at dette har betydelige negative trafikale konsekvenser og samfunnsøkonomiske kostnader, slik at de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene ved permanent stenging blir høyere enn ved ombygging.

Det fremmes nå forslag til oppstart av ombyggingsarbeidene med en startbevilgning på 205 mill. kroner. Ombygging av Ring 1 ses på som en integrert del av nytt regjeringskvartal, men ombyggingsarbeidene skal gjennomføres som et ordinært veiprosjekt i regi av Statens vegvesen, i nært samarbeid med Statsbygg. I den eksterne kvalitetssikringen av regulert løsning fra 2017, ble det foreslått en kostnadsramme på 3 744 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2023). I etterkant har det vært arbeidet videre med å redusere kostnadene ved ombygging av Ring 1, samtidig som nødvendig sikkerhet for grunnleggende nasjonale funksjoner i nytt regjeringskvartal blir ivaretatt. På denne bakgrunn foreslås det en kostnadsramme på 3 100 mill. kroner for ombyggingen av Ring 1 knyttet til å ivareta nødvendig sikkerhet for nytt regjeringskvartal, jf. forslag til romertallsvedtak. Sammen med entreprenør vil ytterligere kostnadsreduserende tiltak bli vurdert. Det er ikke gjennomført ekstern kvalitetssikring av dette nedskalerte alternativet, og kostnadsanslaget er derfor usikkert. Kostnadsanslaget vil bli eksternt kvalitetssikret. For å holde framdriftsplanen vil Statens vegvesen lyse ut konkurranse om samspillskontrakt i markedet i oktober 2022, med forbehold om Stortingets godkjenning.

22. juli-senteret skal reetableres i tilknytning til Høyblokken i regjeringskvartalet. Av sikkerhetshensyn kan senterets lokaler ikke ligge direkte under Høyblokken, slik det gjorde tidligere. For å få tilstrekkelig plass til senterets virksomhet og en forsvarlig sikring av departementsarealene, vil det bygges en ny underetasje under Johan Nygaardsvolds plass og en ny inngangspaviljong mot Akersgata. Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver, jf. kap. 2445, post 33 og Kunnskapsdepartementets kap. 229. Byggeprosjektet har en kostnadsramme på 521 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2023).

I Hurdalsplattformen framgår det at regjeringen vil bevare de synlige sporene i Høyblokken etter 22. juli-angrepet, slik at de kan inkluderes i arbeidet til 22. juli-senteret. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet kartlagt spor i Høyblokken. En referansegruppe med deltakelse fra blant annet Nasjonal støttegruppe etter 22. juli, AUF og minnefaglige ressurser har vært involvert før departementets beslutning om håndtering av sporene. Alle spor skal tas vare på. Der spor tildekkes, skal det gjøres skånsomt og på en reversibel måte. Spor som vil bli dekket til når Høyblokken rehabiliteres skal dokumenteres, slik at de kan brukes i 22. juli-senterets formidling av historien om 22. juli.

I 2022 startet arbeidet med nasjonalt minnested etter 22. juli 2011 i regjeringskvartalet. Kunst i offentlige rom (KORO) skal i nært samarbeid med Statsbygg gjennomføre en konkurranse i flere trinn og utvikle forprosjektet. Regjeringen vil komme tilbake til bevilgningsbehov når prosjektet er kommet noe lenger i planleggingen.

Arbeidet med minnestedet skal ses i sammenheng med kunstprosjektet for nytt regjeringskvartal som KORO har ansvaret for. Det er satt av totalt 89 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2021) til kunstnerisk utsmykning i og rundt byggene i byggetrinn 1. Kunststrategien ble vedtatt høsten 2021. KORO velger i løpet av 2022 ut kunstnere til bygulvet på Johan Nygaardsvolds plass ut mot Akersgata, og til «pyramiderommet» i A-blokken. Dette er steder der kunsten vil være synlig for alle, og viktig for bymiljøet. Kunst som departementene har i dag vil også bli brukt i det nye regjeringskvartalet.

Stortinget sluttet seg til en kostnadsramme for sikker teknisk infrastruktur (STI) fase 2 i 2021-budsjettet på 2 045 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2022). Prosjektet følger planlagt framdrift. Den ekstraordinære prisutviklingen på materialkostnader har påført prosjektet økte kostnader. Departementets vurdering er at kostnadsrammen ikke er truet.

Arbeidet med energiløsningen for nytt regjeringskvartal startet opp i 2019. Prosjektet følger planlagt framdrift, men opplever også økte kostnader på grunn av uventet høy prisstigning. Departementets vurdering er at kostnadsrammen ikke er truet.

Departementet har i 2022, i dialog med Utenriksdepartementet, startet arbeidet med å forberede salg av Victoria Terrasse, jf. Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal, herunder dialog med Riksantikvar og Byantikvar om forhold som må klarlegges. Tidspunkt for salg og ivaretakelse av viktige kulturhistoriske forhold ved bygningsmassen inngår i de vurderingene som nå foretas. Av sikkerhetsmessige grunner vurderes det som lite aktuelt å selge bygget før Utenriksdepartementet har flyttet ut.

Det vises for øvrig til omtale av bevilgningsforslagene for nytt regjeringskvartal i 2023, under programkategori 13.30.

Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for fornying av offentlig sektor, IT-politikk, elektronisk kommunikasjon, bolig- og bygningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, økonomiske og juridiske rammebetingelser for kommunesektoren, gjennomføring av valg, planlegging og kart- og geodata, samer og nasjonale minoriteter, oppfølging av bærekraftsmålene, personvern, statlig arbeidsgiverpolitikk, sikkerhet og fellestjenester for departementene, overordnet ansvar for statlige bygg og statsforvalterne samt budsjettet for Kongehuset.

Kommunal- og distriktsdepartementets organisering i 2023:

¹ Selskap eid av Kommunal- og distriktsdepartementet (Kommunalbanken, Norid og Electronic Chart Centre AS), uavhengige institusjoner som mottar budsjettmidler over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett (Sametinget og Kongehuset), virksomheter under andre departementer som mottar budsjettmidler og oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Selskapet for industrivekst, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Statens pensjonskasse) og stiftelse med basisfinansiering fra Kommunal- og distriktsdepartementet (Design og arkitektur Norge).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste utgifter i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Som et ledd i å samle faste driftsutgifter på departementets driftspost, foreslås det å øke bevilgningen med 5,2 mill. kroner mot en reduksjon på 4,9 mill. kroner på kap. 500, post 21 og en reduksjon på 330 000 kroner på kap. 571, post 21.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,2 mill. kroner som følge av endrede jobbreisevaner etter pandemien, jf. omtale i del I pkt. 4.3.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 593 000 kroner mot en tilsvarende økning av kap. 510, post 45 til dekning av lisenskostnad i 2023 for ny løsning for e-postsynkronisering.

I 2016 ble det rammeoverført bevilgning for lisenser fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Som følge av endret finansieringsprinsipp for SAP-lisenser og fakturahåndtering, ble bevilgning for lisenser rammeoverført tilbake til departementene i 2022. Ved en feil ble midlene som skulle til DSS rammeoverført til Kommunal- og distriktsdepartementets budsjettkapittel. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 520 000 kroner mot en tilsvarende økning av kap. 510, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 2412, post 01 som følge av overføring av en stilling fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Husbanken.

Bevilgningen foreslås redusert med 727 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett for 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 442,3 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3500, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen skal dekke departementets behov for kjøp av statistikk, data, utredninger, evalueringer og formidling av kunnskap samt gjennomføring av midlertidige tiltak og prosjekter.

Rapport

Bevilgningen ble i hovedsak benyttet til prosjekter innenfor områdene arbeidsgiverpolitikk, effektivisering og fornying, planlegging og bypolitikk, regional- og distrikspolitikk, bolig- og bygningspolitikk, urfolk og nasjonale minoriteter, og departementslokaler og nytt regjeringskvartal.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner som følge av at et fireårig prosjekt til tilrettelegging av digital informasjon og veiledning på planområdet er ferdig i 2022.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner som følge av at et fireårig samarbeid med SSB om plandata i eKOSTRA er ferdig i 2022.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,5 mill. kroner som følge av en engangsbevilgning i 2022 til å utvikle bedre digitale løsninger for den sentrale arbeidsgiverstøtten i DFØ.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner som følge av en engangsbevilgning i 2022 til å utrede og etablere en løsning for bedre lønnsstatistikk i staten.

I statsbudsjettet for 2022 ble det overført 625 000 kroner til Utenriksdepartementets kap. 118, post 21 for å dekke departementets andel av utgifter til Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi (Havpanelet). På grunn av flere giverland enn forutsatt er det norske bidraget redusert fra 15 til 10 mill. kroner, noe som innebærer at departementets andel reduseres med 200 000 kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 58 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på Utenriksdepartementets kap. 118, post 21.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,9 mill. kroner som et ledd i å samle faste driftsutgifter på departementets driftspost, jf. omtale under post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 14 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett for 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å øke bevilgningen med 15,8 mill. kroner til delfinansiering av Kartverkets arbeid med utvikling av ny teknisk løsning for deling av kommuner og fylkeskommuner i matrikkelen («Ny Marty»). Ny Marty skal være klar i løp av høsten 2023, slik at berørte statsetater og selskaper kan teste sine IKT-systemer mot en testdatabase, for å sikre at gjennomføringen 1. januar 2024 går som planlagt. Samlede utgifter til løsningen anslås til 47,5 mill. kroner, hvorav 22,5 mill. kroner i 2023.

Det foreslås å bevilge 85,6 mill. kroner.

Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Bevilgningen dekker husleie for ledige arealer i R5, kapitalkostnader for sikker teknisk infrastruktur (STI) – fase 1, utgifter til erstatningslokaler og driftskostnader for ødelagte bygg i regjeringskvartalet.

Det foreslås å bevilge 124,0 mill. kroner.

Post 25 Nytt regjeringskvartal, prosjektstyring, kan overføres

Bevilgningen skal dekke innkjøp av faglig bistand og utredninger til departementets arbeid med nytt regjeringskvartal, herunder vurderinger av sikkerhetsspørsmål, gevinstrealisering og prosjektstyring.

I 2021 gikk prosjektet over i gjennomføringsfasen, og har benyttet midler til faglig bistand, herunder prosjektstyring. I 2022 ble det brukt midler til å øke kapasiteten og kompetansen i departementet for å bidra til god styring av prosjektet. Det er et stort og komplekst prosjekt, som også omfatter mye gradert informasjon. Det ble også benyttet midler på bistand til arbeidet med gevinstrealisering.

Det foreslås å bevilge 4,3 mill. kroner.

Post 27 Sak- og arkivløsning, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter for Kommunal- og distriktsdepartementet og DSS til innføring av ny sak- og arkivløsning for Statsministerens kontor, departementene og DSS.

Rapport

Innføring av sak- og arkivløsningen har vært preget av forsinkelser. Prosjektet har gjennom ekstern kvalitetssikring høsten 2021 avdekket stor usikkerhet om framdrift og kostnader. Kommunal- og distriktsdepartementet har iverksatt tiltak i 2022, parallelt med at prosjektet arbeider videre med sikte på oppstart av pilot i starten av 2023.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Før oppstart av pilot vil prosjektet prioritere arbeidet med verifisering av løsningen, integrasjoner og løsningen for historisk arkiv. Etter ekstern kvalitetssikring i 2021 ble det igangsatt en funksjonell og teknisk gjennomgang av ny sak- og arkivløsning, som bidrar til noe oppfølging for prosjektet. Kommunal- og distriktsdepartementet vil i samråd med Forsvarsdepartementet vurdere hvordan prosjektet skal samordnes med programmet for felles IKT.

Det foreslås å bevilge 40,7 mill. kroner.

Post 30 Nytt regjeringskvartal, ombygging av Ring 1, kan overføres

Bevilgningen skal dekke ombyggingen av Hammersborg- og Vaterlandstunnelen (Ring 1) knyttet til å ivareta nødvendig sikkerhet for nytt regjeringskvartal. Ombyggingen skal gjennomføres for å ivareta nødvendig sikkerhet for grunnleggende nasjonale funksjoner i nytt regjeringskvartal. Ombyggingsarbeidene gjennomføres som et ordinært veiprosjekt i regi av Statens vegvesen, i nært samarbeid med Statsbygg. Det vises for øvrig til omtale under mål 3 Et sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal.

Bevilgningen i 2023 skal i hovedsak benyttes til anskaffelse og prosjektering. Samferdselsdepartementet er oppdragsgivende departement overfor Statens vegvesen som ansvarlig byggherre.

Det foreslås å bevilge 205 mill. kroner. Det foreslås en kostnadsramme på 3 100 mill. kroner for ombyggingen av Ring 1 knyttet til å ivareta nødvendig sikkerhet for nytt regjeringskvartal, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 50 Forskningsprogrammer

Bevilgningen skal dekke Kommunal- og distriktsdepartementets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Norges forskningsråd. Bevilgningen blir også brukt til direkte støtte til forskning ved statlige forskningsinstitusjoner, samt satsing for å inkludere klarspråk i jusutdanningen.

Rapport

Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med departementene og Forskningsrådet utarbeidet et styringssystem for departementenes styring av Forskningsrådet. Samlet måloppnåelse for Forskningsrådets virksomhet i 2021 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2023. Nedenfor rapporteres det for programmene som finansieres over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.

Demokratisk og effektiv styring og forvaltning (DEMOS)

DEMOS er et tiårig program for 2015–2025. Prosjektene i DEMOS retter seg spesifikt mot å bygge kompetente forskermiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Temaområdene er offentlig sektor, både på statlig, regionalt og kommunalt nivå, og forholdet mellom nivåene. Samlet tildeling til DEMOS er i 2022 på 28,7 mill. kroner.

Forskningsrådets program for forskning og innovasjon i kommunesektoren (FORKOMMUNE)

Midlene skal medvirke til innovasjon i kommunesektoren gjennom å utvikle ny kunnskap, og å sørge for bedre kobling mellom kommunesektor, forskningsmiljøer og andre kunnskapsaktører. Tildelingen er i 2022 på 3,1 mill. kroner.

Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urbant Europa)/Driving Urban Transitions (DUT)

Midlene finansierer norsk deltakelse i JPI Urbant Europa som i perioden 2022 til 2028 vil drive det nye urbane partnerskapet Driving Urban Transitions under Horisont Europa. Partnerskapet har medfinansiering fra EU-kommisjonen og involverer 63 deltagende organisasjoner fra 27 land. Tildelingen er i 2022 på 2,8 mill. kroner.

Samisk forskning (SAMISK)

Tildelingen skal fremme forskning av høy kvalitet som er relevant for politikkutvikling, forvaltning og for andre aktører i samfunnet. Målet er å få mer kunnskap om kulturuttrykk, samisk identitet og samfunnsbygging, oppvekst og utdanning, språk, klima og miljø, levekår og befolkningsutvikling. Tildelingen er i 2022 på 3,5 mill. kroner.

Forskning som gjelder nasjonale minoriteter (SAMKUL)

Forskning som gjelder nasjonale minoriteter finansieres gjennom Norges forskningsråds program Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL). Tildelingen er i 2022 på 2,9 mill. kroner.

ARENA – senter for europaforskning

ARENA er tildelt 1 mill. kroner i 2022. Formålet med tilskuddet er å sikre forskning og kompetansebygging om EU og hvordan norsk forvaltning er integrert i den framvoksende flernivå-forvaltningen i Europa.

NTNU – senter for forskningsbasert innovasjon

Senter for forskningsbasert innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er tildelt 1 mill. kroner i 2022. Bevilgningen til Centre for Advanced Structural Analysis (CASA) ved NTNU gjelder forsknings- og utviklingsaktiviteter innen sikkerhet og beskyttelse av bygninger. Arbeidet gir kunnskap og metoder for å kunne utføre beregninger, sette funksjonskrav og dimensjonere konstruksjoner som oppfyller kravene. Arbeidet er viktig for nåværende departementsbygg og det nye regjeringskvartalsprosjektet.

UiO – klart språk i juridisk utdanning og forskning

Universitetet i Oslo (UiO) er tildelt 3 mill. kroner i 2022. Formålet er å utvikle klarspråk som fagfelt innenfor jusfaget. En effekt skal være at uteksaminerte studenter har utviklet ferdigheter i og kompetanse om å skrive klare og forståelige juridiske tekster, særlig klare lover og forskrifter. Satsingen framstår som godt integrert i fakultetet som helhet, og det samarbeides både innenfor akademia, blant annet med Universitetet i Bergen, og med forvaltningen.

Housing Lab

Housing Lab forsker på driverne i boligmarkedet, og sammenhenger mellom boligmarkedet, makroøkonomien og finansmarkedene. Senteret har produsert flere forskningsartikler som er publisert i anerkjente tidsskrifter, og flere relevante forskningsprosjekter er under arbeid. Housing Lab er tildelt 2,5 mill. kroner i 2022.

Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – BOVEL (nasjonalt senter for forskning om bolig og velferd)

Forskningssenteret BOVEL ble etablert i 4. kvartal 2021 og er et samarbeid mellom flere forskningsinstitusjoner. BOVEL skal bygge opp kunnskap om sammenhengene mellom boligmarkedet, lavinntekt og boforhold, og boligens betydning for andre velferdsområder. BOVEL skal øke interessen for forskning om bolig og velferd, og stimulere til samarbeid på tvers av forskningsinstitusjoner i hele landet. Senteret har satt i gang flere større forskningsprosjekter, herunder et prosjekt om leiemarkedet og velferd. Det er også igangsatt et registerdataprosjekt, som grunnlag for studier av sammenhengen mellom bolig og andre velferdsområder. BOVEL er tildelt 7,5 mill. kroner i 2022.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Norges forskningsråd er et viktig virkemiddel for å nå regjeringens forskingspolitiske mål. Forskningsrådet har fem mål:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• å møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgivning

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med departementene og Forskningsrådet utarbeidet et system for departementenes styring av Forskningsrådet. Den samlede måloppnåelsen for virksomheten og økonomisituasjonen i Norges forskningsråd er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2023.

Bevilgningen skal underbygge og gi et godt grunnlag for faglige og politiske beslutninger, og bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer innenfor departementets sektoransvar.

Bevilgningen foreslås fordelt på følgende programmer i 2023:

Norges forskningsråd:

• DEMOS (35,4 mill kroner)

• INNOFFARENA (3,1 mill kroner)

• JPI Urban Transition (2,8 mill kromer)

• SAMISK (3,5 mill kroner)

• SAMKUL (3 mill kroner)

Direkte støtte:

• ARENA – senter for europaforskning (1 mill. kroner)

• UiO – klart språk i juridisk utdanning og forsking (3 mill. kroner)

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – forskningssenteret BOVEL (7,5 mill. kroner)

• Housing Lab (2,5 mill. kroner)

Det foreslås å bevilge 61,8 mill. kroner.

Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen dekker kontingenter og enkeltstående tilskudd med navngitt mottaker, som ikke hører naturlig inn under andre budsjettposter.

Bevilgningen skal dekke om lag 300 000 kroner av Norges årlige kontingent for medlemskap i European Institute of Public Administration (EIPA) samt årlige kontingenter for Employers entrusted to deliver Sustainability, Growth and Innovation (SGI Europe) på om lag 170 000 kroner og International Hydrographic Organization (IHO) på om lag 950 000 kroner.

Bevilgningen skal videre dekke utgifter på 1,3 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan mot antisemittisme. Midlene skal blant annet benyttes til sikkerhetstiltak og informasjonstiltak ved Jødisk Museum i Trondheim (JMT). JMT har særskilt kompetanse til å sikre en aktiv og målrettet innsats mot antisemittisme, sammen med Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. JMT mottar tilskudd etter søknad, som vurderes av departementet.

Bevilgningen skal også dekke noen mindre stipendutbetalinger til mastergradsstudenter innenfor økonomi og juss på bolig-, bomiljø- og byggområdet.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 20 000 kroner som følge av innsparing i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere.

Det foreslås å bevilge 3,2 mill. kroner.

Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger mv.

Forslag til bevilgning på kap. 502 forhandles mellom Kommunal- og distriktsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten som parter i hovedtariffoppgjøret i det statlige tariffområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen er benyttet til anskaffelser i forbindelse med de sentrale partenes satsinger på forsknings-, utviklings- og utredningsoppdrag. Dette er prosjekter eller forsøk hvor begge parter har interesser, blant annet knyttet til statens felles regel- og avtaleverk.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger avsatte ved lønnsoppgjøret i 2022 totalt 4 mill. kroner til kompetanseutvikling. Avsetningen gjelder for perioden 1. mai 2022 – 30. april 2024, og skal i hovedsak gå til felles tiltak i regi av de sentrale partene. I 2022 ble det bevilget 2 mill. kroner, jf. Prop. 128 S (2021–2022) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2022 m.m.) og Innst. 466 S (2021–2022).

For å fullfinansiere partenes avsetning foreslås det en bevilgning på 2 mill. kroner i 2023.

Post 70 Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen gjelder tilskudd til kompetanse- og omstillingsarbeid. Tilskuddet skal legge til rette for god praktisering av de tillitsvalgtes medbestemmelse, utvikle og effektivisere staten, samt fremme et godt samarbeid mellom ledelsen og medarbeidere, og mellom partene i virksomheten.

Det har blant annet blitt gjennomført utviklingsprosjekter og regionale samarbeidskonferanser.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

For perioden 1. mai 2022 – 30. april 2024 skal det avsettes til sammen 33 mill. kroner til kompetanseutvikling. Avsetningen skal i hovedsak gå til å styrke kompetanseutvikling i virksomhetene. 16,5 mill. kroner ble bevilget i 2022, jf. Prop. 128 S (2021–2022) og Innst. 466 S (2021–2022). De resterende 16,5 mill. kroner foreslås bevilget i 2023.

Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Bevilgningen dekker tilskudd til opplæringstiltak for organisasjonenes tillitsvalgte i staten innenfor blant annet organisasjons- og tillitsvalgtarbeid, miljø- og vernearbeid, sykefravær, medbestemmelse, personalpolitiske spørsmål, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi m.m.

Bevilgningen er brukt i samsvar med særavtale om opplærings- og utviklingsmidler.

Det foreslås å bevilge 221,9 mill. kroner.

Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Virksomheter som er medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK) skal betale en aktuarielt beregnet premie (arbeidsgiverandel), slik det gjøres i privat sektor.

Tjenestemannsorganisasjonene betaler ikke arbeidsgiverandel for ansatte som har ulønnet permisjon fra statlig virksomhet for å ha verv eller være ansatt i en slik organisasjon. I samsvar med permisjonsavtalen betaler organisasjonene kun 2 pst. medlemsinnskudd.

For å synliggjøre statens årlige bidrag til tjenestemannsorganisasjonene på pensjonsområdet, budsjetteres disse premiekostnadene på en egen post i statsbudsjettet. Beregninger foretatt av SPK tilsier at ordningen beløper seg til en premiekostnad på 34,1 mill. kroner i 2023.

Det foreslås å bevilge 34,1 mill. kroner.

Kap. 505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Under kap. 505 budsjetteres forventede utbetalinger av nye lån, opptjente renter ved årets utgang, forventede tap på utlån samt driftsutgifter i forbindelse med administrasjon av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse (SPK). Bevilgningene under dette kapittelet er usikre og avhengige av utlånsrammen, rentenivået i markedet generelt samt differansen mellom renten i boliglånsordningen i SPK og rentenivået i markedet.

I 2023 foreslås det for øvrig bevilgninger til investeringer i nytt IKT-system for forvaltning av boliglånsordningen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2022–2023) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker kostnadene til SPK for å administrere boliglånsordningen, jf. post 90. Hoveddelen av kostnadene blir dekket av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. kap. 3505, post 01.

Det foreslås å bevilge 41 mill. kroner.

Post 70 Tap/avskrivninger

Bevilgningen gjelder forventet tap på utlån i SPK i 2023.

Tap på hovedstol anslås til 1,5 mill. kroner og opparbeidet rentegjeld anslås til 0,5 mill. kroner.

Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker forventet brutto utlån til boliglån og beregnede opptjente, men ikke betalte renter på lånene.

I hovedtariffavtalene i staten framgår det at boliglån kan ytes med inntil 2,3 mill. kroner.

Kommunal- og distriktsdepartementet har fastsatt Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i SPK. Det kan gis lån til følgende medlemmer i SPK:

• Yrkesaktive medlemmer.

• Dersom det foreligger særskilte grunner, kan Statens pensjonskasse også gi lån til barn som grunnet begge foreldrenes død må flytte fra tjenestebolig.

• Pensjonister, med unntak av pensjonister med pensjon basert på oppsatte rettigheter.

• Statsråder og stortingsrepresentanter.

Lån blir innvilget til kjøp av egen bolig, til refinansiering av boliglån eller til å modernisere/pusse opp egen bolig. Lån blir gitt mot sikkerhet innenfor 80 pst. av markedsverdien til boligen. Lån har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, der 5 år kan være avdragsfrie.

Forventet hovedstol per 31. desember 2023 anslås til om lag 50 000 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2023 er forventet å utgjøre 40 200 lån. Det er lagt til grunn at det utbetales 7 800 nye lån på i gjennomsnitt 1,83 mill. kroner i 2023. Videre er det gjort vurderinger i henhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd beløp per lån.

Rapport

I 2021 utbetalte SPK 4 974 lån, som er 7 pst. flere enn i 2020. Den totale utlånsporteføljen gikk ned fra 39,4 mrd. kroner til 38,2 mrd. kroner, en reduksjon på 3 pst. fra 2020.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det er lagt til grunn at det utbetales 150 lån per uke i 2023, en økning fra i underkant av 100 lån per uke i 2021. Økningen er basert på varslede rentehevinger fra Norges Bank. I perioder med endring i rentenivå, vil renteendringer i boliglånsordningen SPK iverksettes senere enn i markedet for øvrig. Stigende rentenivå vil av den grunn isolert sett medføre økt etterspørsel etter lån i SPK. Forventet søknadsinngang og antall utbetalte lån tar utgangspunkt i at SPK får en tilsvarende effekt av renteøkninger i 2023 som i 2019, hvor styringsrenten ble økt tre ganger i løpet av året.

Det foreslås å bevilge 14 400 mill. kroner. Anslaget inkluderer 91 mill. kroner i beregnede opptjente renteinntekter ved utgangen av 2023.

Kap. 3505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Under kapittelet budsjetteres forventede innbetalinger av løpende og ekstraordinære avdrag, innfrielser av boliglån samt tilbakeføring av opptjente renter ved inngangen til året knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse (SPK). I tillegg budsjetteres forventede gebyrinntekter fra lånekundene. Bevilgningene er usikre og avhengige av rentenivået i markedet generelt og differansen mellom renten i boliglånsordningen i SPK og rentenivået i markedet.

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Posten omfatter innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i SPK i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr o.l.

Det foreslås å bevilge 37 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter og tilbakeføring av tap.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Ordinære og ekstraordinære avdrag anslås til knapt 8,1 mrd. kroner i 2023. Det er da lagt til grunn 475 innfrielser per måned, en reduksjon på 175 innfrielser per måned i forhold til saldert budsjett for 2022. Nedgangen tar utgangspunkt i at SPK får en tilsvarende effekt av renteøkninger i 2023 som i 2019, hvor styringsrenten ble økt tre ganger i løpet av året.

I tillegg anslås det 43 mill. kroner i tilbakeføring av beregnet opptjente renter per 1. januar 2023, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap.

Det foreslås å bevilge 8 100 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 80 Renter

Bevilgningen gjelder renteinntekter, og opptjente, ikke betalte renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Det er i anslaget for 2023 lagt til grunn en økning i utlånsporteføljen, jf. kap. 505, post 90. Det er videre lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,50 pst. i 2023.

Det foreslås å bevilge 1 842 mill. kroner.

Kap. 506 Yrkesskadeforsikring

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger i 2023. Bevilgningen skal også dekke kostnadene til Statens pensjonskasse (SPK) for å administrere yrkesskadeordningen, jf. kap. 2470 Statens pensjonskasse under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Alle som arbeider i tjeneste for arbeidsgiver, er omfattet av lov om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgiver er selvassurandør, men arbeidstakere i staten har de samme rettighetene etter loven som andre arbeidstakere. Arbeidstakere som er omfattet av hovedtariffavtalene i staten, er i tillegg dekket av reglene i § 24 i hovedtariffavtalene om ytelser ved yrkesskader. Utbetalinger fra disse to regelverkene blir samordnet, slik at arbeidstaker får erstatning etter det regelverket som gir høyest sum. Yrkesskadeordningen omfatter personskader som følge av arbeidsulykker, og sykdommer som følge av påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Erstatning skal ytes uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Vilkåret er at skaden skjer i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Erstatning ytes også når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og oppdragssted (uten at arbeidstakeren har vært innom sitt faste arbeidssted) og på tjenestereise.

Fra 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringen i staten basert på et premiesystem. Dette innebærer at det blir krevd en premie av arbeidsgivere hvert år, som skal dekke kostnadene for de skadene som blir konstatert dette året. Det gjelder også om skaden blir meldt og gjort opp flere år senere. Når SPK behandler saker der skaden ble konstatert før 1. januar 1996, utbetaler SPK erstatningen for deretter å kreve summen refundert fra den aktuelle arbeidsgiveren med tillegg av et administrasjonsgebyr. Skader konstatert etter 1. januar 1996 blir dekket av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som selvassurandør ansvarlig for en rekke andre grupper som er definerte som arbeidstakere. Dette er grupper som er sysselsatt av staten, men som likevel faller utenfor statsansatteloven og hovedtariffavtalene.

Rapport

I 2021 var det en økning på 22 pst. i innmeldte skadesaker fra året før, og utbetalingene steg med 20 pst. SPK hadde utbetalinger til 108 medlemmer i yrkesskadesaker, mot 101 utbetalinger i 2020.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Utgiftsanslaget for 2023 er basert på faktiske erstatningsutbetalinger de seneste årene og hittil i 2022. Anslaget inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023.

Det foreslås å bevilge 95 mill. kroner.

Kap. 3506 Yrkesskadeforsikring

Post 01 Premieinntekter

Bevilgningen dekker innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgivere som er omfattet av ordningen.

Det foreslås å bevilge 80 mill. kroner.

Kap. 507 Gruppelivsforsikring

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker utbetaling av gruppelivserstatninger og kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere gruppelivsordningen, jf. kap. 2470 Statens pensjonskasse under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Generelt er det slik at utbetalte gruppelivserstatninger varierer fra år til år, blant annet avhengig av hvor mange prioriterte etterlatte avdøde har. Dette gjør at det er knyttet usikkerhet til budsjetteringen av nivået det enkelte år.

Rapport

I 2021 ble det utbetalt erstatning i 181 saker med til sammen om lag 199 mill. kroner, mot 168 saker med til sammen 175 mill. kroner i 2020.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Utgiftsanslaget for 2023 er basert på erfarte erstatningsutbetalinger de seneste årene. Anslaget inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023.

Det foreslås å bevilge 270 mill. kroner.

Kap. 3507 Gruppelivsforsikring

Post 01 Premieinntekter

Posten omfatter innbetaling av premie for de virksomheter som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse.

Det foreslås å bevilge 103 mill. kroner.

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal levere gode og effektive fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor. DSS leverer tjenester innenfor områdene anskaffelser, bedriftshelsetjeneste, post- og varemottak, resepsjon, kantine, renhold, møteromstjenester, IKT og digitale innholdstjenester, vakthold og sikring mv.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Rapport

DSS har bidratt i prosjekt nytt regjeringskvartal og med sikring av byggeplassen. Antall anskaffelser/rådgivningssaker økte med om lag 15 pst. fra 2020 til 2021.

Det arbeides fortsatt med etablering og utvikling av fellestjenester på HR-området. DSS leverer tjenester innenfor rekruttering, kompetanse, statistikk og HR-håndbøker. Felles rekrutteringstjeneste for departementene brukes av alle departementer. DSS har fra høsten 2021 bistått i rekruttering av toppledere i departementene, og til underliggende virksomheter.

Marmorhallen er bygget om og DSS har bistått ved pressekonferanser. DSS har overtatt ansvaret for å koordinere tolking og oversetting av regjeringens pressekonferanser relatert til koronapandeminen.

DSS har i løpet av 2021 hatt 13 lærlinger, hvor 12 er fordelt på to kull innen sikkerhetsfaget og én er mediegrafikerlærling.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

DSS skal:

• videreføre arbeidet med felles sak- og arkivsystem for departementene

• bidra i arbeidet med program for ny felles IKT-plattform for departementene

• bidra i arbeidet med nytt regjeringskvartal, herunder nytt kontrollsenter for post og varer

• bidra i oppfølgingen av ny strategi for departementsfellesskapet for perioden 2021–2025.

Bevilgningen foreslås redusert med 264 000 kroner som følge av endrede jobbreisevaner etter pandemien, jf. omtale i del I pkt. 4.3.

Bevilgningen foreslås redusert med 956 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett for 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å øke bevilgningen med 520 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 500, post 01, som følge av at midler til lisenser som tidligere skulle vært rammeoverført til DSS ved en feil ble overført til kap. 500.

Det foreslås å bevilge 697,6 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3510, postene 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke deler av IKT-tjenestene som DSS leverer til departementene på felles IKT-plattform. Standardiserte løsninger som hvert enkelt departement har behov for, skal være obligatoriske og bevilgningsfinansierte.

Det foreslås å bevilge 71,7 mill. kroner.

Post 22 Fellesutgifter

Bevilgningen dekker husleie for fellesareal for departementene, statsforvaltningens avtale med Kopinor (ikke forsvarssektoren) og drifts- og vedlikeholdsavtaler og utviklingskostnader for nettstedet Regjeringen.no.

Rapport

Om lag 108 mill. kroner av utgiftene gikk i 2021 til å dekke husleie, energi og brukeravhengige driftskostnader for fellesarealer i regjeringskvartalet. Til statens avtale med Kopinor, utenom forsvarssektoren, ble det utgiftsført om lag 9,7 mill. kroner. Resterende bevilgning er benyttet til kjøp av tjenester for drift og utvikling av regjeringen.no.

Regjeringen.no gir informasjon om arbeidet til regjeringen og departementene samt formidling av pressekonferanser, reiseråd og informasjon om nasjonale og regionale tiltak i forbindelse med pandemien.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

DSS skal tilby fleksible, sikre, skalerbare og kostnadseffektive tjenester som ivaretar regjeringens, Statsministerens kontors og departementenes kommunikasjonsbehov. DSS skal sørge for at regjeringen.no er en effektiv, stabil og brukervennlig kommunikasjonskanal.

Det foreslås å bevilge 142,8 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til investeringer, vedlikehold, utskifting av utstyr og utviklingskostnader til tjenesteleveranser innenfor tjenesteområdene; digitale tjenester, fasilitetstjenester, HR-tjenester og vakt- og resepsjonstjenester.

Rapport

Bevilgningen ble blant annet brukt til oppgradering av løsninger for møte- og videokonferanser, utvidelse av lagringskapasitet i IKT-løsningene og forberedelser for bruk av chatbot hos Statens servicesenter i Engerdal. I tillegg er bevilgningen brukt til pilotering av løsning for en mer effektiv avfallshåndtering i Regjeringskvartalet. Pandemien gjorde også at en del prosjekter ble forskjøvet til påfølgende år.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Bevilgningen skal benyttes til investeringer, vedlikehold og utskifting av utstyr innenfor områdene der DSS leverer tjenester til departementsfelleskapet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 69,4 mill. kroner til investering i IKT-plattformen for departementene. Forskjøvet tidsplan for migrering til Felles-IKT medfører at plattformen må leve lenger enn tidligere antatt, trolig ut hele 2025. Fram til migrering vil investeringene totalt være på om lag 88 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4,2 mill. kroner til dekning av lisenskostnad i 2023 for ny løsning for e-postsynkronisering. Økningen finansieres ved brukerbetaling. Brukerbetalingen fordeles på departementene på felles plattform, og er beregnet etter antall ansatte i 2021 som er registrert i Statistisk Sentralbyrå.

Samlet foreslås det å bevilge 96,2 mill. kroner.

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres

Bevilgningen dekker utgiftene til vedlikehold av elektroniske sikringsanlegg og sperresystemer i regjeringsbyggene. Bevilgningen skal bidra til at tekniske sikringssystemer og sperresystemer understøtter felles grunnsikring for departementsbygningene i regjeringsbyggene.

Rapport

Bevilgningen ble i all hovedsak benyttet til investeringer og vedlikehold av elektroniske sikkerhetssystemer og teknisk sikringsutstyr samt vedlikehold av kjøretøysperrer.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Bevilgningen skal benyttes til vedlikehold av tekniske sikringstiltak, blant annet oppgradering av kameraovervåking av regjeringsbyggene.

Det foreslås å bevilge 12 mill. kroner.

Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres betaling for standard- og tilleggstjenester til Høyesterett, Statsbygg og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal. Inntekter fra Statsbygg er i hovedsak betaling for bidrag inn i prosjekt nytt regjeringskvartal. Beløpets størrelse varierer med arbeidene i prosjektene.

Det foreslås å bevilge 42,4 mill. kroner.

Post 03 Brukerbetaling

På posten føres brukerbetaling for tilleggstjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Det foreslås å bevilge 70,4 mill. kroner.

Programkategori 13.25 Statsforvalterne

Utgifter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Innledning

Statsforvalteren er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Statsforvalterens ansvar er fastsatt i instruksen for statsforvaltere.

Innen samfunnssikkerhet og beredskap er statsforvalteren gitt et særskilt ansvar av regjeringen for å samordne dette regionalt.

Statsforvalterens fellestjenester (STAF) har ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver innen det administrative området for statsforvalterne.

Mål for programkategorien

1. Nasjonal politikk er kjent og iverksatt

2. Statlig virksomhet er godt samordnet på regionalt nivå

3. Rettssikkerhet er ivaretatt på en enhetlig måte

Mål 1 Nasjonal politikk er kjent og iverksatt

Statsforvalteren utfører sektoroppgaver på sentrale samfunnsområder på vegne av flere departementer. Departementene har direkte instruksjonsmyndighet overfor statsforvalteren på sine ansvarsområder. Som sektormyndighet skal statsforvalteren gjennom veiledning, dialog, kontroll og tilsyn med kommunene, fylkeskommunene og andre offentlige og private tjenesteleverandører medvirke til å iverksette nasjonal politikk.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvalteren skal gjennom tilsyn, klagesaksbehandling og tiltak som styrker kompetansen, understøtte at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte og at kommunene yter forsvarlige sosiale tjenester som oppfyller regelverkets krav. Statsforvalteren skal bidra til at kommunen foretar konkrete, individuelle vurderinger i samsvar med lovens formål, og være en pådriver for god tilgjengelighet til de sosiale tjenestene.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvalteren skal bidra til at utsatte barn og unge følges opp og får samordnede kommunale tjenester. Statsforvalteren skal ha god oversikt over situasjonen og utfordringer i det kommunale barnevernet, og følge opp regjeringens mål om økt kvalitet i barnevernstjenestene.

Statsforvalteren skal bistå kommunene i gjennomføring av ansvarsendringene som følger av barnevernsreformen. Forebygging av at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer, er et kommunalt ansvar på tvers av alle sektorer og tjenester. Statsforvalteren skal sørge for at kommunen tar et helhetlig ansvar, slik at kommunens ansvar for forebygging tydeliggjøres for alle relevante tjenester, tjenestetilbudet samordnes og samarbeid, kapasitet og kvalitet sikres.

Statsforvalteren spiller en viktig rolle som kunnskapsformidler, og skal blant annet bidra til at kommunene gjøres kjent med samarbeidsstrategien for barn og ungdom i lavinntektsfamilier for 2020–2023.

Statsforvalteren skal bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for å avdekke og forebygge vold og overgrep, og at voldsutsatte sikres et helhetlig krisesentertilbud.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvalteren skal bidra til å iverksette nasjonal politikk i helse- og omsorgstjenestene, gjennom å gjøre regelverksendringer, forventninger og tiltak i proposisjoner og meldinger kjent for kommunene.

Statsforvalteren skal være pådriver for et styrket kunnskapsbasert og tverrsektorielt folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå, blant annet gjennom råd og veiledning til kommuner og fylkeskommuner. Statsforvalteren skal bidra til å understøtte kommunenes innsats for økt helsekompetanse i befolkningen, der også livsløpsperspektivet blir ivaretatt.

Statsforvalteren skal ha god oversikt over tilstand, utviklingstendens og utviklingsbehov innenfor hele spekteret av helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet i fylket. Basert på oversikten skal statsforvalteren gi råd og veiledning overfor aktører i fylket og nasjonale myndigheter.

Statsforvalteren skal understøtte målet om gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester gjennom hele livsløpet, og bidra til å implementere gjeldende strategier og handlingsplaner i helse- og omsorgstjenestene, samt veilede om faglige råd og anbefalinger for tjenestene.

Pandemihåndtering, beredskap og lovpålagte oppgaver vil også i 2023 være høyt prioritert. Departementet legger til grunn fire overordnede prioriteringer innenfor statsforvalterens iverksetterrolle på helse- og omsorgsdepartementets område: samhandling, herunder å understøtte helsefellesskapene, allmennlegetjenesten inkludert legevakt, psykisk helse og ruslidelser og sosial ulikhet i helse.

Tilsyn er et viktig virkemiddel for å følge opp om tjenestene oppfyller de krav og forventninger som settes i regelverket og øvrige overordnede styrende dokumenter. Forebyggende tilsyn skal være risikobasert med fokus på ledelse, styring og internkontroll. Oppfølging av uønskede hendelser og tilsynssaker skal fokusere på tjenestenes egen aktivitet for å rette forholdene.

Justis- og beredskapsdepartementet

Statsforvalteren skal bidra til at arbeidet med kommunal beredskapsplikt tydelig forankres i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven. Endringer som følge av det grønne skiftet og nye energiformer må vies oppmerksomhet i samfunnssikkerhetsarbeidet. Den samlede virkemiddelbruken skal vurderes og tilpasses kommunenes behov.

Statsforvalteren er også viktig i arbeidet med sivile beskyttelsestiltak, særlig i vurdering av trygge oppholdssteder for befolkningen i særlig alvorlige kriser for å bidra til å oppdatere og utarbeide kommunalt planverk for evakuering.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvalterne er viktige for iverksettingen av nasjonal klima- og miljøpolitikk. Gjennom å utøve myndighet, bruke tilgjengelige virkemidler, formidle kunnskap og gi veiledning til kommuner, næringsliv og andre interessenter, skal statsforvalterne bidra til å ta vare på natur og økosystemer, sørge for at naturmangfold hensyntas i samfunns- og arealplanlegging, og redusere utslipp av miljøgifter og næringsstoffer til naturen.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvalteren skal ivareta helhet og effektivitet i areal- og samfunnsplanleggingen, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023. Statsforvalteren skal også bidra til å identifisere tiltak for mer effektive planprosesser og bedre plankvalitet.

Statsforvalteren skal bidra til sosialt bærekraftige lokalsamfunn gjennom å veilede kommunene til å ta boligsosiale hensyn i sin planlegging.

Det er et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og sunn økonomiforvaltning. Statsforvalteren skal fortsette å jobbe aktivt med kommuneøkonomi og prioritere oppfølging av kommuner i ROBEK og andre kommuner i økonomisk ubalanse.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvalteren har en sentral oppgave med å sørge for at statlige ordninger følges opp og tilrettelegges for av barnehage- og skoleeiere. Dette gjelder blant annet i arbeidet med lokal kompetanseutvikling, der samarbeid og partnerskap er bærende elementer.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvalteren er statlig sektormyndighet regionalt, og kompetansesenter for kommunene på landbruksområdet. I rollen som kompetansesenter formidler statsforvalteren nasjonal politikk og bevisstgjør kommunene på deres rolle og ansvar med vekt på god forvaltning og kontroll av økonomiske og juridiske virkemidler.

Statsforvalteren bidrar til et bærekraftig skogbruk med konkurransedyktige skog- og trebaserte verdikjeder, og sørger for at regjeringens prioriteringer av skogtiltak i klimasammenheng følges opp.

Statsforvalteren er sentral i iverksetting av jordbrukspolitikken, gjennom forvaltning og dialog med næring, kommuner og regionalt virkemiddelapparat.

Statsforvalteren følger opp og videreformidler kunnskap om jordbrukets samlede klimagassutslipp, bidrag til utslippsreduksjoner og opptak av CO₂.

Statsforvalteren er førstelinje for reindriftsnæringen, og gir råd og veiledning for å legge til rette for økt produksjon og lønnsomhet i næringen. Statsforvalteren er reindriftsfaglig kontaktpunkt og bidrar til effektiv og kunnskapsbasert forvaltning av reindriften.

Mål 2 Statlig virksomhet er godt samordnet på regionalt nivå

Statsforvalteren er det eneste regionale organet med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning og hensynet til brukerne, og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning av statens styring av kommunene.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvalteren skal bidra til samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner i arbeidet med bosetting av flyktninger. Enkelte statsforvaltere deltar i Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentre. Utvalget ledes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Barne- og familiedepartementet

Statsforvalteren er pådriver for samarbeid og samordning mellom kommuner, fylkeskommuner, sektorer, tjenester og institusjoner som arbeider for og med barn og unge og deres familier. Statsforvalteren har en viktig rolle i å følge opp kommuner med stor risiko for svikt i tjenestene. Statsforvalteren skal sikre at barnekonvensjonen legges til grunn i dette arbeidet. Statsforvalteren skal følge med på utviklingen når det gjelder langsiktige konsekvenser av covid-19 for barn og unge.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvalterne har en viktig rolle som det regionale leddet i sektorens beredskapsarbeid. Statsforvalteren skal bidra til koordinering og samordning. Rollen har vært viktig for blant annet å bistå kommuner med tilgang på tilstrekkelig personell som følge av blant annet pandemi og fordrevne fra Ukraina. Oppgaven vil være viktig også i 2023.

Statsforvalterne skal etablere regionale forum for koordinering av relevant planverk, samt sørge for koordinering og bidra til iverksettelse av tiltak ved atomhendelser. Statsforvalteren skal bidra til at hensynet til god folkehelse ivaretas i regional- og kommunal planlegging.

Statsforvalteren skal bidra til aktørene er koordinert, og at innbyggere opplever sammenhengende tjenester. Rapporter fra statsforvalternes forebyggende tilsyn er av vesentlig betydning for god kunnskap om kvalitet i tjenesten. Det bør være et særlig fokus på overganger og samhandling mellom tjenestene.

Justis- og beredskapsdepartementet

Statsforvalteren skal legge til rette for felles arenaer og aktiviteter i samarbeid med andre regionale samfunnssikkerhetsaktører, både offentlige og private. Dette gjelder både som del av det forebyggende arbeidet, og ved håndtering av uønskede hendelser. Statsforvalterne skal integrere totalforsvaret i det kontinuerlige arbeidet med samfunnssikkerhet på regionalt og lokalt nivå.

Det må planlegges for å håndtere langvarige kriser, og mulige samtidige hendelser, for å sikre befolkningen trygghet og velferd.

Klima- og miljødepartementet

I samarbeid med andre statlige aktører bidrar statsforvalteren til at kommunene og næringslivet reduserer sine klimagassutslipp og samfunnets samlede sårbarhet for klimaendringer. Statsforvalteren skal sørge for at klimahensyn ivaretas i alle sektorer og at kommunene legger de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning til grunn i planprosesser.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvalteren skal bidra til framtidsrettet areal- og samfunnsplanlegging gjennom å gi et helhetlig bilde av statens forventninger og krav i planleggingen. Det lokale selvstyret skal vektlegges. Siden 2019 har statsforvalteren samordnet statlige innsigelser til kommunale planer.

Statsforvalterne skal bidra til regionalt samarbeid om de tre innsatsområdene i Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken – Alle trenger et trygt hjem (2021–2024). Innsatsområdene er at ingen skal være bostedsløse, barn og unge skal ha gode boforhold, og personer med nedsatt funksjonsevne skal på lik linje med andre kunne velge hvor og hvordan de bor. Statsforvalteren samordner planlagte statlige tilsyn med kommuner og fylkeskommuner etter kommuneloven kapittel 30.

Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale under Barne- og familiedepartementet.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvalteren samarbeider med øvrig regional statlig forvaltning, fylkeskommuner og kommuner i gjennomføringen av landbruks- og matpolitikken. Gjennom dette arbeidet bidrar statsforvalterne til at regjeringens oppdaterte jordvernstrategi med nye tiltak og et forsterket jordvernmål blir fulgt opp. I tillegg bidrar statsforvalteren til å legge til rette for at reindriftsinteressene ivaretas i planprosesser og utbyggingssaker, og som leder av beredskapsutvalgene i reindriften.

Mål 3 Rettssikkerhet er ivaretatt på en enhetlig måte

Statsforvalteren er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgivningen. Tilsyn skal sikre at innbyggerne får oppfylt sine rettigheter til nødvendige tjenester. Statsforvalteren skal utføre disse myndighetsoppgavene med mest mulig lik og enhetlig praksis.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvalteren skal føre tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdstjenesten for å bidra til at brukerne får sine rettigheter oppfylt, og for å styrke tjenestens forutsetninger for å gjennomføre forbedrings- og kvalitetsarbeid, herunder sikre at hensynet til barnas medvirkning og barns beste blir ivaretatt. Statsforvalteren er klageinstans for enkeltvedtak truffet etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Statsforvalterne skal føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven og integreringsloven, og er klageinstans for enkeltvedtak truffet etter introduksjonsloven og integreringsloven med tilhørende forskrifter.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvalteren skal føre tilsyn med barneverntjenesten, og særlig følge opp kommuner med store utfordringer på barnevernområdet med råd og veiledning og bruk av aktuelle tilsynsvirkemidler. I tillegg skal statsforvalteren føre tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene etter krisesenterlova, føre tilsyn med familievernkontorene, behandle oppgaver knyttet til ekteskapslovgivningen, trossamfunnsloven og gravplassloven.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvalteren er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgivningen. Tilsyn skal bidra til å sikre at innbyggerne får oppfylt sine rettigheter til nødvendige tjenester og bidra til forbedring av tjenestene. De skal bidra til at svikt i tjenestene forebygges, avdekkes og følges opp.

Justis- og beredskapsdepartementet

Ordinært vergemål er en frivillig velferdsordning som skal ivareta personers grunnleggende rett til selvbestemmelse. Statsforvalteren er lokal vergemålsmyndighet og skal behandle saker i første instans etter vergemålsloven med tilhørende forskrifter, samt utlendingsloven kapittel 11 A med tilhørende forskrifter. Statsforvalteren har også ansvaret for opplæring og tilsyn av verger i sitt område.

Statsforvalteren behandler saker i første instans etter rettshjelploven med tilhørende forskrifter. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er klageinstans og skal som etatsstyrer av statsforvalterne på rettshjelpsområdet bidra til å sikre en mest mulig ensartet praksis og god kompetanse på rettsfeltet.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvalteren skal følge opp bedrifter og virksomheter innenfor områder der de er forurensningsmyndighet, og påse at tillatelsene er oppdaterte i henhold til nytt regelverk. Statsforvalterne skal sikre likebehandling og enhetlig praksis slik at konkurransevilkårene for industrien blir tilnærmet like i hele landet. Arbeidet med konsesjonsbehandling og tilsynsaktivitet er gebyrbelagt etter prinsippet om at forurenser betaler.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvalteren skal veilede kommuner, folkevalgte og private i kommuneloven og tilhørende forskrifter. Statsforvalteren skal sikre lik forståelse av ny internkontrollbestemmelse i kommuneloven i forbindelse med statsforvalterens tilsynsaktiviteter og veiledning overfor kommunene.

Statsforvalteren behandler saker etter plan- og bygningsloven i første instans og klagesaker over kommunens vedtak. Statsforvalteren skal i sin saksbehandling bidra til å sikre at målene for plan- og bygningspolitikken ivaretas på en best mulig måte. Statsforvalteren skal også informere og veilede kommuner, private parter, næringslivet og eventuelt andre brukere om plan- og bygningslovgivningen.

Kunnskapsdepartementet

Myndighetsoppgaver knyttet til rettssikkerhet er statsforvalterens viktigste oppgave på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Tilsyn, klagebehandling og veiledning er statsforvalterens virkemidler for å sikre at barn og unge får det tilbudet de har rett på.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvalteren sørger for at systemer for kontroll og oppfølging av inntekts- og velferdspolitiske virkemidler blir fulgt, og sikrer likebehandling, rettssikkerhet og kvalitet i lov- og tilskuddsforvaltningen på landbruks- og matområdet.

Statsforvalteren har systemer for internkontroll av tilskudd til reindriftsnæringen, gjennomfører offentlig telling av rein, og skal aktivt følge opp brudd på reindriftsloven og grensereinbeiteloven.

Bærekraftsmålene

Statsforvalteren er en sentral bidragsyter på flere fagområder som understøtter bærekraftsmålene. For å sikre en balansert sosial, økonomisk og miljømessig utvikling skal statsforvalterne bidra til at bærekraftsmålene er godt kommunisert, og til at de ligger til grunn for den kommunale og fylkeskommunale planleggingen.

Særlig viktig er:

• bærekraftsmål 3 om god helse og livskvalitet. Statsforvalternes tilsyn bidrar til å forebygge svikt og til å øke kvaliteten og sikkerheten i helse- og omsorgstjenester, barnevern og sosiale tjenester.

• bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Statsforvalternes arbeid med oppfølging av reguleringssaker, samferdsel og natur- og kulturvern er relevant for å sikre trygge, robuste og bærekraftige byer og lokalsamfunn.

• bærekraftsmål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Statsforvalterne sørger gjennom sin rolleutøvelse for sikkert rettsvern og velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.

Kap. 525 Statsforvalterne

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for statsforvalterne og for Statsforvalterens fellestjenester (STAF). Bevilgningen skal bidra til forsvarlig oppgavegjennomføring i disse virksomhetene på vegne av 13 departementer.

Rapport 2021–2022

I forbindelse med strukturendringene besluttet regjeringen en gevinstrealiseringsplan for statsforvalterne på det administrative området for perioden 2020–2026. Det er, i tråd med planen, per 2022 realisert årlige innsparinger på 14 mill. kroner.

Utfordringer knyttet til koronapandemien har også preget 2021. Statsforvalterne har under hele pandemien utført et godt arbeid for å få kommunene til å opprettholde tjenestetilbudet til barn og unge så langt det har vært tilrådelig ut fra smittesituasjonen.

Barnevernet ble definert som en samfunnskritisk tjeneste under pandemien, og det var viktig med tett oppfølging av kommunene for å opprettholde virksomheten.

De ansatte ved krisesentrene ble tidlig under pandemien definert som personell i kritisk samfunnsfunksjon, og det har under hele pandemien vært en prioritert oppgave å holde sentrene åpne for voldsutsatte med behov for beskyttelse. Statsforvalternes tilsyn med kommunenes oppfølging av krisesenterlova i 2021, viser at det er noe varierende oppfølging av loven i kommunene.

Et viktig oppdrag i 2021 var å bidra til å gjøre kommunene godt kjent med barnevernsreformen og de endringer som trådte i kraft 1. januar 2022. Det ble jobbet godt med dette fra statsforvalters side, med oppfølging og dialog med kommunene gjennom hele året.

Statsforvalterne gjennomførte forskriftsfestede tilsyn med barneverninstitusjonene og behandlet klager på brudd på rettighetsforskriften etter retningslinje om prioriterte tilsynsaktiviteter under pandemien. Det ble gjennomført landsomfattende tilsyn om undersøkelsesarbeid i barneverntjenestene.

Statsforvalterne har i stor grad gjennomført oppdraget på klima- og miljøområdet. Mestring og videreutvikling av digitale hjelpemidler har bidratt til at de har løst samfunnsoppdraget på en god måte, både som iverksetter, samordner, veileder og myndighetsutøver.

Statsforvalteren har hatt en sentral rolle i pandemihåndteringen, og har i stor grad bidratt til god samordning av tiltak regionalt og lokalt. Innsatsen har krevd at ressurser på helseområdet internt har blitt omprioritert til pandemihåndtering.

Statsforvalteren har lagt ned betydelig innsats gjennom en ny rapporteringsløsning for personell- og kompetansesituasjonen i kommunene, til bruk regionalt og for nasjonale myndigheter.

Statsforvalteren har tett fulgt opp kommunenes kompetanse- og rekrutteringsstrategier, i tråd med Kompetanseløft 2025.

Statsforvalteren har aktivt støttet kommunene i arbeidet med helsefellesskapene.

Statsforvalteren har styrket overvåking og oppfølging av allmennlegetjenesten i kommunene, både fastlegedekningen og legevaktsordningen.

Statsforvalteren har gitt råd og veiledning til kommuner om kommunedelplaner og øvrig planlegging på helse- og folkehelseområdet.

I 2021 ble det opprettet et eget prosjekt under ledelse av Statens helsetilsyn, for å bidra til en varig løsning på restanseutfordringene hos Statsforvalteren i Oslo og Viken når det gjelder tilsynssaker og rettighetsklager for helse- og omsorgstjenesten. Prosjektet ble avsluttet i 2022.

Statsforvalterne hadde også i 2021 behov for å sette av ressurser til oppgaver forbundet med pandemien, noe som hadde konsekvenser for deres kapasitet til å utføre planlagt tilsyn på helse- og omsorgsområdet. Barn og unge og psykisk helse har vært prioritert i de tilsynsaktiviteter som er forberedt og/eller gjennomført i løpet av 2021.

Statsforvalterne tok i bruk ny veiledning for behandling av tilsynssaker i helse- og omsorgssektoren fra i september 2021. Formålet med veiledningen er å gi bedre grunnlag for prioritering og valg av virkemidler for å gi best mulig effekt.

På sosialområdet har statsforvalterne gjennomført en landsomfattende undersøkelse om tilgjengeligheten til sosiale tjenester, samt risikobaserte tilsynsaktiviteter.

Statsforvalterne har i stor grad gjennomført oppdraget på landbruks- og matområdet. Digitale fagsamlinger på landbruksområdet har vært en effektiv måte å gjennomføre dialogen med kommunene på, og gitt mulighet for flere og kortere samlinger. Dette er videreført i kombinasjon med fysiske samlinger.

Statsforvalterne har gjort en stor innsats på barnehage- og opplæringsområdet gjennom koronapandemien. Statsforvalterne har hatt løpende kontakt med Utdanningsdirektoratet med informasjonsutveksling til felles nytte og har håndtert oppdrag og oppgaver som har oppstått i løpet av perioden på en god måte.

For nærmere rapportering vises det til de respektive fagdepartementenes fagproposisjoner.

Figuren nedenfor viser utgifter i 1000 kroner på kap. 525 Statsforvalterne, post 01 i 2021 fordelt på departementsområder.

Administrative utgifter er fordelt likt på departementene etter deres relative størrelse. I kategorien «Andre» inngår Forsvarsdepartementet, Kulturdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Statsforvalterens fellestjenester (STAF)

STAF har fortsatt moderniseringen av IKT-infrastrukturen med anskaffelse av nye servere og opprettelse av overvåkningsteam for å høyne informasjonssikkerheten.

STAF har installert ny versjon av arkivsystemet til alle statsforvalternes ansatte for bedre funksjonalitet og integrasjon mot fagsystemer.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvalteren skal være en pådriver for god tilgjengelighet til de sosiale tjenestene ved NAV-kontoret, herunder akutte henvendelser samt råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17. Statsforvalteren skal videre bidra til at alle som fyller vilkårene for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet får tilbud om program. I tillegg skal statsforvalteren medvirke til at tiltak i aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år og øvrige aktivitetskrav blir individuelt tilpasset og målrettet mot arbeid eller utdanning for hver enkelt tjenestemottaker. Statsforvalteren skal også bidra til å styrke barne- og familieperspektivet i de sosiale tjenestene og gjennomføre landsomfattende tilsyn med NAV-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad. Statsforvalteren skal bidra i planlegging og gjennomføring av program for forebyggende sosialt arbeid og helhetlig forebyggende innsats lokalt.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvalteren skal gi veiledning til kommunene om hvordan langsiktige negative konsekvenser av pandemien kan reduseres mest mulig for barn og unge.

Statsforvalteren skal understøtte kommunenes plikt til å samarbeide og samordne velferdstjenestene både på systemnivå og overfor det enkelte barn og ungdom. Statsforvalter skal følge med på hvordan kommunen håndterer plikten til å beslutte hvilken kommunal velferdstjeneste som skal ivareta koordineringsansvaret i den enkelte sak der det er uklarhet eller uenighet om dette.

Statsforvalterene skal bistå og samarbeide med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om implementering av ny barnevernlov i det kommunale barnevernet, herunder innføring av kompetansekrav.

Statsforvaltere skal følge opp kompetansestrategien i barnevernet, og bidra til å identifisere og motivere barnevernstjenester med behov for kompetanseheving og veiledning. Statsforvalteren skal videre etablere og følge opp læringsnettverk i kommunene blant annet på fosterhjemsområdet og drøfte tilstanden og utviklingsbehovet i barnevernstjenestene. Statsforvalteren skal også bidra til å styrke styring og ledelse i barnevernet, blant annet ved å etablere nettverk for barnevernsledere.

Statsforvalteren skal gjennomføre landsomfattende tilsyn med barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn som er plassert i fosterhjem.

Statsforvalteren skal føre tilsyn med kommunenes oppfølging av voldsutsatte i reetableringsfasen etter opphold på krisesentre.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvalteren skal bistå kommunene med å bidra til å fremme helse og livskvalitet og utjevne sosiale helseforskjeller, blant annet gjennom å øke helsekompetansen i befolkningen. Statsforvalteren skal gi veiledning og bistand til kommunene innen psykisk helse- og rus og vil få en sentral rolle i arbeidet med implementering av den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse.

Statsforvalteren skal bistå kommunene i arbeidet med å møte utfordringene i allmennlegetjenestene inkludert legevakt, framfor alt i arbeidet med å rekruttere til og stabilisere fastlegeordningen. Statsforvalteren skal bidra til at pasienter, brukere og pårørende skal oppleve en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste.

Statsforvalteren skal prioritere forebyggende tilsyn i så stor grad som mulig. I behandlingen av saker om mulig svikt i tjenestene skal statsforvalteren velge de tilsynsaktivitetene som i størst mulig grad bidrar til økt kvalitet og sikkerhet. Virksomhetenes ansvar for å forebygge, avdekke og rette opp overtredelser av helselovgivningen skal vektlegges. Statsforvalteren skal bidra i å utvikle en sammenhengende tilsynskjede som gir økt kvalitet og effekt av tilsyn, og som sikrer at det ikke er utilsiktede variasjoner mellom statsforvalterne. Risikovurderinger skal ligge til grunn for prioriteringer av tilsyn.

Statsforvalteren skal gjennomføre landsomfattende tilsyn med barne- og avlastningsboliger, og bidra til landsomfattende tilsyn med psykisk helsevern for voksne, hvor temaet omhandler selvmord.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvalteren er viktig i omstillingen til et lavutslippssamfunn og i arbeidet med å ta vare på naturmangfoldet. Statsforvalteren skal bidra til å redusere klimagassutslipp og tilpasse samfunnet til et endret klima, samt jobbe for økosystem i god tilstand og å ta vare på den mest truede naturen. Statsforvalteren skal også bidra til å redusere utslipp av miljøgifter og næringsstoffer i naturen. Statsforvalteren skal prioritere arbeidet for ivaretakelse av klima- og miljøhensyn på tvers av sektorer, og særlig prioritere å bidra til at kommunene tar klima- og miljøhensyn i plansaker.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvalterne i Nordland, Vestland og Rogaland skal styrke sitt boligsosiale fagmiljø og sin boligsosiale veiledning av kommunene. Dette er en del av forsøket med overføring av oppgaver fra to regionkontorer i Husbanken.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvalteren skal rekruttere til og følge opp deltakere i Læringsmiljøprosjektet. Videre skal statsforvalteren følge opp kommuner og fylkeskommuner som har utfordringer med læringsmiljøet.

Statsforvalteren skal forvalte tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring. Tilskuddsordningen inkluderer regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage, desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole samt kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Statsforvalteren skal støtte, tilrettelegge og stimulere barnehage- og skoleeiere i deres arbeid med lokal kompetanseutvikling. Samarbeid, partnerskap og kompetanse- og kvalitetsvurdering er bærende elementer i dette arbeidet.

Statsforvalteren skal gjennomføre felles nasjonalt tilsyn. Temaet er om kommunen og fylkeskommunen gjennom sin internkontroll sikrer at regelverket for skolemiljø blir etterlevd. Alle tilsyn skal være innrettet og gjennomført på bakgrunn av en risikovurdering slik at tilsynene er treffsikre og effektive. Statsforvalteren må fortløpende følge opp all risiko for brudd på regelverket. Det skal være økt bruk av tilsyn som virkemiddel der risikovurderingene tilsier det.

Statsforvalteren skal bidra til god regelverksetterlevelse i sektor også på andre områder, slik som for eksempel spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning og opplæring i og på samisk.

Statsforvalteren skal arbeide forebyggende og systematisk for å sikre at alle elever har et trygt og godt skolemiljø og at alle barnehagebarn har et trygt og godt barnehagemiljø.

Justis- og beredskapsdepartementet

Statsforvalteren skal på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet følge opp implementering av læringspunkter etter evalueringer fra pandemihåndteringen på tvers av sektorer, både på regionalt og lokalt nivå. Pandemihåndteringen, digitale trusler og den skjerpete sikkerhetspolitiske situasjonen har vist viktigheten av tverrsektorielt samfunnssikkerhetsarbeid. Statsforvalteren skal videreføre sin aktive samordningsrolle og bidra til at totalforsvarsarbeidet integreres på regionalt og lokalt nivå.

Utviklingen av vergemålsfeltet vil fortsette i 2023 for å sikre høy kvalitet. Statsforvalteren skal i 2023 særlig legge vekt på oppfølging av verger og sørge for at de får tilstrekkelig kompetanse og god rolleforståelse. Statsforvalteren skal følge opp at nye verger gjennomfører tilgjengelig e-opplæring. Statsforvalteren skal også bidra til enhetlig informasjon og veiledning om ordningene i vergemålsloven.

Statsforvalteren i Oslo og Viken skal føre tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere som bor i asylmottak. Helsetilsynet er overordnet faglig tilsynsmyndighet.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvalteren skal bidra til at oppdatert jordvernstrategi med nye tiltak og et forsterket jordvernmål blir fulgt opp. Statsforvalteren skal vektlegge arbeidet med tilskuddsforvaltning og kontroll på hele landbruksområdet, der skogbruk og reindrift skal være integrert i arbeidet.

Statsforvalteren skal stimulere til god oppslutning om klima- og miljøtiltakene i jordbruket, implementere ny kunnskap i arbeid med miljøvirkemidlene og bidra til at kunnskap når ut til kommunene og jordbruksnæringen.

I Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag skal statsforvalteren prioritere å gjennomføre de endringene i kriseberedskapen i reindriften statsforvalteren har ansvaret for, samt prioritere oppfølgingen av reindriftsloven og grensereinbeiteloven.

Bevilgningsendringer

Det foreslås å overføre 1,7 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet for å dekke helårseffekt av tilsynsordning med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Ordningen ble etablert 1. juli 2022, jf. omtale i Prop. 1 S (2021–2022) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Det overføres 0,2 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementets kap. 762, post 21. Midlene skal brukes til beredskapsarbeid og tilsynsvirksomhet på Svalbard og Jan Mayen av Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Som følge av feil tolkning av trygderegelverket i NAV-sakene fikk statsforvalteren økt sakstilfang, og statsforvalteren ble midlertidig styrket med tre årsverk fram til 1. juli 2022. Som følge av dette nedjusteres bevilgningen med 1,6 mill. kroner i 2023.

I tråd med gevinstrealiseringsplan som følge av ny geografisk inndeling av embetetene og effektivisering av det administrative området reduseres bevilgningen med 2,5 mill. kroner.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med mer effektive leiekontrakter for statlige virksomheter. Bevilgningen reduseres med 4,3 mill. kroner som en konsekvens av nye leiekontrakter i 2023.

Bevilgningen foreslås redusert med 7,3 mill. kroner som følge av endrede jobbreisevaner etter pandemien, jf. omtale i del I pkt. 4.3.

Bevilgningen foreslås redusert med 3,3 mill. kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale i del I pkt. 4.4.

Det overføres 0,2 mill. kroner fra kap. 571, post 21 for å dekke utgifter til forvaltning og drift av Prosjektskjønndatabasen.

Det foreslås å bevilge 1 931,2 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3525, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for tidsbegrensede oppgaver for statsforvalteren som er finansiert av departementer, direktorat, tilsyn og andre virksomheter. Dette gjelder blant annet handlingsplaner og prosjekter av ulik karakter. Midlene inntektsføres på kap. 3525, post 01, og utgiftsføres på post 21 når utgiftene påløper.

Bevilgningen foreslås redusert med 50 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 185,3 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3525, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3525 Statsforvalterne

Post 01 Inntekter ved oppdrag

På posten føres inntekter fra andre som gir oppdrag eller prosjekter til statsforvalteren og Statsforvalterens fellestjenester (STAF). Midlene gis fra departementer, direktorater, tilsyn eller andre virksomheter.

Bevilgningen foreslås redusert med 50 000 kroner knyttet til innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 525, post 21.

Det foreslås å bevilge 185,3 mill. kroner.

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres refusjoner av ordinære driftsutgifter på kap. 525, post 01 som kan gjelde andre statsforvaltere, andre statlige virksomheter eller andre virksomheter og organisasjoner.

Programkategori 13.30 Statlege byggjeprosjekt og eigedomsforvaltning

Utgifter under programkategori 13.30 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 13.30 fordelte på kapittel

Innleiing

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for byggje- og eigedomspolitikken i statleg sivil sektor. Departementet har ansvar for reglar og retningslinjer for korleis staten sine byggjeprosjekt og leige av lokale skal gjennomførast. I statleg sivil sektor er det eit potensial for ei meir samla tilnærming til byggjeprosjekt, eigedomsforvaltning og leige av lokale. Regjeringa vil arbeide etter ambisjonane og tiltaka i strategien Ei berekraftig, kostnadseffektiv og samordna bygg- og eigedomsforvaltning, som blei lagd fram hausten 2021, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I byggjeprosjekt der Statsbygg er byggherre, koordinerer departementet den budsjettmessige oppfølginga av prosjekta frå oppstart til ferdigstilling. I 2023 foreslår regjeringa å starte arbeidet med å utvide Ullersmo fengsel. I tillegg føregår det ti byggjeprosjekt der Stortinget har godkjend kostnadsrammene.

Departementet skal leggje til rette for at Statsbygg kan forvalte og utvikle eigedomane på ein god måte. Statsbygg forvaltar ein stor del av eigedomsmassen til staten og hjelper andre statlege verksemder i utgreiing av lokalbehov og ved leige av lokale i marknaden.

Det føregår fleire tiltak for auka kostnadseffektivitet i byggje- og eigedomsverksemda i statleg sivil sektor. Statsbygg jobbar målretta med å styrkje prosjektstyringa og dessutan redusere kompleksitet, arealbruk og kvadratmeterprisar i byggjeprosjekt. Ei auka utnytting av eksisterande bygningsmasse kan redusere behovet for nybygg og bidra til redusert klimafotavtrykk og ressursbruk. Eit anna område med stort potensial for effektivisering er leigeutgiftene som staten har til kontorlokale i marknaden, som i dag utgjer om lag 6 mrd. kroner per år. Det er eit mål å redusere desse utgiftene med 15 pst. frå 2020 til 2029. Bruk av Statsbygg som rådgjevar, og koordinering og standardisering av leigeforholda til staten, har allereie gitt staten store reduksjonar i leigeutgifter.

Statsbygg har gjennomført ei rekke digitaliserings- og automatiseringstiltak for å effektivisere verksemda. Etableringa av samhandlingsplattforma www.statensinnleie.no har ført til ein vesentleg meir effektiv framgangsmåte for leige av lokale. Vidare blir det arbeidd med å innføre eit tilsvarande system for tomtesøk i marknaden, noko som vil effektivisere arbeidet både for tilbydarar og Statsbygg. I 2021 starta utrullinga av eit einskapleg styringssystem for bygningsautomasjon på tvers av eigedomsporteføljen til Statsbygg. Systemet vil effektivisere og automatisere eigedomsdrifta. Statsbygg innførte i 2021 også eit nytt energioppfølgingssystem, som gir betre datakvalitet og forbetra høve til å følgje opp og redusere energibruk i eigedomsporteføljen.

Stortinget har slutta seg til Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, der det er utarbeidd felles klima- og miljøambisjonar for bygg og eigedomar i statleg sivil sektor.

Verksemda til Statsbygg har vore påverka av pandemien. Konsekvensane av den pågåande krigen i Ukraina, saman med strenge pandemitiltak i Kina og andre tilhøve påverkar framleis Statsbyggs anskaffingar, og dei økonomiske konsekvensane av dette er store. Prisane på ei rekke råvarer, mellom anna tre, koppar, stål, jern og plast, har auka dramatisk dei siste åra og det er stor uvisse til framtidig inflasjonsutvikling. I tillegg ser vi no at mangel på arbeidskraft påverkar kostnadene. Prisveksten har no avteke, og flaskehalsane i internasjonal handel blir mindre tronge. Sjølv om det neppe blir ein brå korreksjon i byggjeprisane, er materialkostnadane venta å falle framover. Vedvarande høge energiprisar bidrar samstundes til at byggjekostnadane antakeleg ikkje vil kome heilt ned til nivå frå før pandemien. Høge materialkostnadar, mangel på arbeidskraft og uvisse til leveringssituasjon gir betydelege utslag i auka prisnivå for byggjeprosjekta. Statsbygg har saman med Prognosesenteret utarbeidd ein analyse for å sjå på dei økonomiske konsekvensane av den ekstraordinære prisveksten på innsatsfaktorane i byggjeprosjekta.

Delar av byggjenæringa har utfordringar med useriøse aktørar. Statsbygg samarbeider med næringa for å etablere rutinar og verktøy for å førebyggje og avdekke brot på regelverk og seriøsitetskrav. Seriøsitetsforum bygg og anlegg er etablert i tråd med regjeringa sin strategi mot arbeidslivskriminalitet. Dette er ein arena der offentlege byggherrar utvekslar kunnskap og deler informasjon om risikoaktørar, og skal bidra til auka samordning, informasjonsdeling og kompetanse i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

Mål for programkategorien

1. Statlege verksemder har effektive lokale som støttar verksemdenes føremål

2. Statleg eigedomsforvaltning er verdibevarande, berekraftig og effektiv

Mål 1 Statlege verksemder har effektive lokale som støttar verksemdenes føremål

Lokale er ein viktig innsatsfaktor og skal vere tilpassa føremåla og funksjonen til verksemdene. For at statlege verksemder skal levere effektive tenester med høg kvalitet, må lokala vere føremålstenlege, funksjonelle og attraktive. Det er viktig å utvikle staten sine lokale på ein måte som tilfredsstillar behova på kort og lang sikt.

Innanfor eigen sektor skal departementa styrkje styringa av den samla eigedomsporteføljen. Samstundes skal Statsbygg bidra til funksjonalitet, fleksibilitet og attraktivitet i statlege eigedomar. Dette vil redusere ressursbruken og behovet for nybygg. Databasen Statens lokale er eit godt verktøy for analysar og porteføljestyring. Statsbygg tilrådde gjenbruk av eksisterande bygningsmasse i om lag 30 pst. av utgreiingsoppdraga i 2021.

I 2021 inngjekk staten 18 nye leigekontraktar med Statsbygg som rådgivar. Desse gav ein samla reduksjon i leigeutgifter for staten på om lag 786 mill. kroner i noverdi, berekna for levetida på kontraktane på ti år. Staten skal utnytte areala betre, og ikkje betale ei høgare leige enn nødvendig. Utviklinga går i riktig retning, men staten må fortsette arbeidet med å redusere kostnadane. Departementa og Statsbygg skal derfor jamleg gjennomgå porteføljen av lokale. Statsbygg utarbeider i 2022 ein rettleiar for leige av lokale i marknaden.

Staten avhendar fast eigedom der det statlege behovet fell bort og det ikkje er andre grunnar for statleg eigarskap. I 2021 selde Statsbygg eigedomar med ein netto salsvinst på om lag 2 mrd. kroner.

Statsbygg har dei siste fem åra (2017–2021) ferdigstilt 74 byggjeprosjekt til ein sluttkostnad 4 pst. lågare enn samla kostnadsramme. I 2021 arbeidde Statsbygg med 79 byggjeprosjekt, og 18 blei ferdigstilte. Det største var nybygg for Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Campus Ås. Bygget er det mest avanserte i Europa innanfor veterinærmedisin, og det er den til no største investeringa i bygg og infrastruktur i norsk universitets- og høgskolesektor.

Målt mot minstekrav i byggteknisk forskrift blei klimagassutsleppa for byggjeprosjekta i 2021 reduserte med 28 pst. Berekninga inkluderer utslepp frå materiale og frå energi i drift over bygga sine normerte livsløp på 60 år. Omtrent 50 pst. av bygningsarealet i porteføljen blir bygde etter miljøklassifisering BREEAM «excellent» og «very good».

Målretta arbeid med sikkerheit, helse og arbeidsmiljø (SHA) og seriøsitet bidrar til ei tryggare og meir seriøs næring. Skadefrekvensen ved byggjeplassane til Statsbygg viser 30 skadar med og utan fråvær per million arbeidde timar i 2021. Skadefrekvensen har auka til eit bekymringsfullt nivå i løpet av pandemien, sjølv om ingen av skadane ser ut til å gi varige mein. Statsbygg jobbar målretta for å redusere skadefrekvensen. Statsbygg jobbar også målretta med tiltak mot useriøse aktørar, og stiller krav i kontraktane om mellom anna faglærte, lærlingar, innleige og faste tilsetjingar. Det blir gjennomført systematiske kontrollar for å sikre etterleving av krava. Resultat frå desse kontrollane viser at det framleis er stort behov for informasjon og rettleiing i leverandørkjedene.

Ved å stille krav til konsulentar, prosjekterande og entreprenørar i anbodskonkurransane, er Statsbygg ein pådrivar for digitalisering og innovasjon. Det føregår fleire digitaliseringsprosjekt for å effektivisere arbeidsprosessar, auke kvalitet på leveransar, betre sikkerheit og redusere klimapåkjenning. Statsbygg lanserte i 2021 ein ny versjon av krava sine til bygningsinformasjonsmodellering, SIMBA 2.0. Grunntanken med SIMBA er at alle krav som kan sjekkast automatisk, bør sjekkast automatisk, noko som er tidssparande for Statsbygg og for leverandørane og gir betre kontroll på kvaliteten i modellane.

Mål 2 Statleg eigedomsforvaltning er verdibevarande, berekraftig og effektiv

Statsbygg er største eigedomsforvaltar i statleg sivil sektor. Eigedomsforvaltninga omfattar forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av bygningar og eigedomar som inngår i den statlege husleigeordninga. I tillegg forvaltar Statsbygg dei statlege kongelege eigedomane under kap. 531 Eigedomar til kongelege føremål og kulturhistoriske eigedomar under kap. 533 Eigedomar utanfor husleigeordninga.

I statleg sivil sektor er det også verksemder som forvaltar den bygningsmassen dei sjølv nyttar. Regjeringa vil arbeide for at alle eigedomsforvaltarane er samordna og varetar eigedomsmassen på ein berekraftig og kostnadseffektiv måte.

Føringane og krava til Statsbygg si eigedomsforvaltning blir vurderte som godt tatt hand om i 2021. Det blei gjennomført vedlikehaldstiltak for 1 030,8 mill. kroner. Vedlikehaldet utgjorde 356 kroner per kvm for eigedomar i husleigeordninga. Statsbygg har ein godt vedlikehalden eigedomsportefølje, med unntak av fengselsporteføljen og dei kulturhistoriske eigedomane.

Fengselseigedomane blei overførte til Statsbygg i 2009. I perioden 2009–2021 er det gjennomført vedlikehaldstiltak for om lag 2,4 mrd. kroner på fengselseigedomane. Vedlikehaldet har redusert risikoen for uønskt stenging av soningsplassar. Arbeidet med utskifting av gammal og utrangert bygningsmasse bidrar til betre sikkerheits- og soningstilhøve og meir effektiv drift. Det er likevel framleis eit betydeleg vedlikehaldsetterslep i porteføljen, og arbeidet vil fortsetje i 2023.

Statsbygg forvaltar ei rekke verna bygg og eigedomar klassifiserte som kulturhistoriske eigedomar. Forvaltning, drift og vedlikehald blir utført i nært samarbeid med vernestyresmakter. I 2021 blei mellom anna rehabilitering av Rosenkrantztårnet ferdigstilt.

Tilstandsanalysane er eit viktig underlag for utviklings- og vedlikehaldsplanar på eigedomane, og Statsbygg gjennomfører rullerande tilstandsanalysar på eigedomane. I 2021 er det gjennomført tilstandsanalysar for 15 pst. av det bygningsarealet Statsbygg forvaltar.

Statsbygg er i rute med å oppnå at eigedomane, unntatt fengsla, skal vere universelt utforma innan 2025. Det blir ikkje arbeidd vidare med universell utforming på enkelte kulturhistoriske eigedomar, der kostnadane blir svært høge.

Statsbygg har over mange år jobba med å effektivisere eigedomsdrifta og har over tid redusert både driftskostnadar per kvm og auka forvaltningsareal per driftsårsverk. Frå 2020 til 2021 blei driftskostnadar per kvm redusert frå 81 til 74 kroner og forvaltningsareal per driftsårsverk auka frå 9 805 kvm til 10 228 kvm. Reduserte driftskostnadar i perioden skyldast delvis lågare aktivitet som følge av pandemien. Krava til energibruk per kvm i eigedomsporteføljen blei også innfridde.

Statsbygg gjennomførte i 2021 ei rekke tiltak for ei meir berekraftig eigedomsforvaltning. Mellom anna blei det installert 6 000 kvm solcellepanel på taket av Halden fengsel, Høgskolen i Halden og på kontrollstasjonen ved Svinesund. Panela gir energi tilsvarande behovet til i overkant av 60 einebustader. Delen lokalprodusert fornybar solenergi i eigedomsporteføljen utgjorde 0,3 pst. av samla forbruk i 2021.

Statsbygg brukar i fleire tilfelle dronar ved inspeksjon av bygningsmassen. Det gir betre kvalitet på inspeksjonane, effektiviserer eigedomsdrifta og reduserer risikoen for personskadar.

I 2021 hadde Statsbygg åtte lærlingar. Tre var lærlingar i byggdriftarfaget, med læretida på eigedomane.

Berekraftsmåla

Fleire berekraftsmål er relevante for byggje- og eigedomsverksemda. Til dømes arbeider Statsbygg, i samarbeid med andre statlege aktørar, for meir seriøsitet og mot arbeidslivskriminalitet, jf. mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Dei gir råd om lokalisering som skal bidra til mål 11 om berekraftige byar og lokalsamfunn og dei gir råd om løysingar i bygga som kan bidra til mål 7 om rein energi til alle og mål 13 om å stoppe klimaendringane. Berekraftsmåla er reflekterte i Statsbyggs strategiske mål for 2021–2025 og skal vere retningsgivande for byggje- og eigedomspolitikken i statleg sivil sektor.

Kap. 530 Byggjeprosjekt utanfor husleieordninga

Løyvingane på kapittelet gjeld byggjeprosjekt der Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgivarane har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehald av bygningane etter at dei er ferdigstilte.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til prosjektering av ordinære byggjeprosjekt fram til fullført forprosjekt.

I 2021 blei løyvinga brukt til vidareføring av prosjektering for rehabilitering av Nationaltheatret. I tillegg blei forprosjekt for Campus NTNU og Ocean Space Centre vidareført, og revidert forprosjekt for Tromsø Museum ved UiT blei ferdigstilt.

Det blir foreslått å løyve 72 mill. kroner til NTNU Campussamling og 15 mill. kroner til å greie ut prosjektet om Nationaltheatret. Samla blir det foreslått å løyve 87 mill. kroner.

Post 31 Igangsetjing av byggjeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til oppstart av nye byggjeprosjekt utanfor husleigeordninga.

I 2021 blei det ikkje løyva midlar til igangsetjing av byggjeprosjekt utanfor husleigeordninga. I 2022 blei det løyva midlar til oppstart av Ocean Space Centre.

Det blir ikkje foreslått løyving i 2023.

Post 33 Vidareføring av byggjeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til vidareføring av prosjekt som Stortinget tidlegare har vedtatt å starte opp. Løyvinga skal sikre optimal framdrift i prosjekt under oppføring.

Rapport

I 2021 blei det brukt 1 110,4 mill. kroner på posten. Dei største prosjekta var Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Campus Ås, nytt livsvitskapsbygg og Vikingtidsmuseet, begge dei to siste ved Universitetet i Oslo. Arbeida med nytt livsvitskapsbygg blei hausten 2020 stansa for å gjennomføre kostnadsreduserande tiltak. Klinikk for Laboratoriemedisin ved Universitetssjukehuset i Oslo blei inkludert i prosjektet. Samlokaliseringsprosjektet for NMBU og Veterinærinstituttet på Campus Ås blei ferdigstilt i 2021.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2023

Tabellen nedanfor viser prosjekt på kap. 530 der bygging blir vidareført i 2023:

Statsbygg kan fordele midlane på posten mellom dei ulike prosjekta, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjektet i 2023.

Det blir foreslått å løyve 2 506 mill. kroner.

Post 34 Statens eigedom på Adamstuen, kan overførast

Som ei følge av samlokalisering av verksemder i nye bygg ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) på Ås, blei lokala som NMBU, Veterinærinstituttet og Mattilsynet tidlegare har brukt på Adamstuen i Oslo, fråflytta i 2021. Hovuddelen av eigedomen blei seld til Oslo kommune i 2021. Den andre delen av eigedomen blei seld i 2022. Sjå omtale under kap. 5447 Sal av eigedom utanfor statens forvaltningsbedrifter.

Det blir ikkje foreslått løyving på posten i 2023.

Post 36 Kunstnarisk utsmykking, kan overførast

Posten inneheld midlar til kunstnarisk utsmykking i statlege bygg under oppføring, også for byggjeprosjekt på kap. 2445 Statsbygg. Løyvinga blir disponert av Kunst i offentlege rom (KORO) som gjennomfører prosjekta. Kostnadar til kunstnarisk utsmykking blir ikkje tatt inn i grunnlaget for husleigeutrekninga.

Det blir foreslått å løyve 34 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga gjeld der Statsbygg får i oppdrag å prosjektere og skaffe brukarutstyr til byggjeprosjekta. Det inkluderer også brukarutstyr til byggjeprosjekt på kap. 2445 Statsbygg, òg nødvendige tiltak på Nationaltheatret. Eit brukarutstyrsprojekt er eit separat prosjekt med eigne økonomiske rammer, og er ikkje del av byggjeprosjektet, sjølv om delar av prosjekta normalt er tett integrerte. Oppdragsdepartementet er ansvarleg for gjennomføring av brukarutstyrsprosjektet, også i dei tilfella Statsbygg hjelper til i anskaffingane.

Rapport

I 2021 blei midlane brukte til å skaffe brukarutstyr for Nasjonalmuseet, NMBU Campus Ås, UiO Nytt livsvitskapsbygg, UiO Vikingtidsmuseet og Fagskulen for brann- og redningspersonell. Vidare blei midlane brukte til prosjektering av brukarutstyr for nytt regjeringskvartal, Nationaltheatret, NTNU Campussamling, Ocean Space Centre og samlokalisering av nasjonalteater i Kautokeino og samisk vgs. Brukarutstyrsprosjektet ved NMBU Campus Ås blei ferdigstilt i 2021.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2023

Løyvingane til brukarutstyr er foreslått vidareførte med 50 mill. kroner til nytt livsvitskapsbygg og 25 mill. kroner til Vikingtidsmuseet, begge ved UiO, 70 mill. kroner til fagskule for brann- og redningspersonell, 1 mill. kroner til NTNU Campussamling, 550 mill. kroner til Ocean Space Centre og 5,5 mill. kroner til Nasjonalmuseet. I tillegg er det foreslått 25 mill. kroner til å vidareføre arbeidet med nødvendige tiltak på Nationaltheatret. Sjå Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet for ytterlegare omtale av prosjekta.

Det blir foreslått å løyve 726,5 mill. kroner.

Kap. 531 Eigedomar til kongelege føremål

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelege slott, hovudhuset på Bygdø kongsgard med sidebygning og park, Oscarshall slott, Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgården og Gamlehaugen har Statsbygg ansvaret for bygningar, interiør og utandørsanlegg. Ved eigedomane i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehald, tekniske installasjonar og større vedlikehaldsarbeid, medan Det kongelege hoffet har ansvaret for innvendig vedlikehald og parkanlegg. Eigedomane representerer store kulturhistoriske verdiar. Det kongelege hoff og Statsbygg har eit nært samarbeid med Riksantikvaren om forvaltning av eigedomane.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehald av dei statlege kongelege eigedommane, som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Dette skjer i nært samarbeid med Det kongelege hoff.

Det blir foreslått å løyve 30,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker bygningsmessige arbeid av investeringsmessig karakter.

I 2021 blei midlane i hovudsak brukte til ferdigstilling av Logistikkbygg i Stallgården ved Det kongelege slott, restaurering av Ridehallen ved Det kongelege slott og restaurering av fasadar ved Gamlehaugen. Logistikkbygget blei ferdigstilt i 2021.

I 2023 vil bygningsmessig rehabilitering av Gamlehaugen og Stiftsgården, restaurering og rehabilitering av tverrfløy sør og nord i Stallbygget og dessutan istandsetting av Stallgården med omkringliggande areal ved Det kongelege slott bli prioritert.

Det blir foreslått å løyve 39,3 mill. kroner.

Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Post 30 Investeringar, kan overførast

Løyvinga skal dekke staten sin del av investeringar i infrastruktur og grøntområde på Fornebu og kostnadar ved frådeling av tomter etter regulering.

I 2021 blei midlane brukte til å dekke Staten sin del av grunneigarbidraget for baneløysing for kollektivtrafikk til Fornebu.

Det blir ikkje foreslått løyving på posten i 2023.

Kap. 533 Eigedomar utanfor husleigeordninga

Kapittelet omfattar forvaltning av kulturhistoriske eigedomar utanfor den statlege husleigeordninga. Samla bygningsareal er om lag 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegard, staten sine eigedomar etter Røros koparverk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og øydestover, Bygdø kongsgard og den nasjonale minnestaden etter 22. juli på Utøyakaia. Statsbygg skal utøva fagleg godt vedlikehald av eigedomane i nært samarbeid med vernestyresmaktene. Det er konstatert betydeleg vedlikehaldsetterslep ved fleire av eigedomane. Statsbygg utarbeider løpande tilstandsanalysar og har ein plan for ei berekraftig kulturminnefagleg sikring av porteføljen i ein ti-årsperiode (2020–2029). Det er frå 2019 satt av 35 mill. kroner årleg til ekstraordinært vedlikehald og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehald av bygningsmassen.

I 2021 blei det utført vedlikehaldstiltak ved mellom anna Bygdø kongsgard, Austråttborgen og Munkholmen.

Det blir foreslått ei permanent omdisponering på 0,9 mill. kroner frå post 24 til forvaltning, drift og vedlikehald for minnestaden etter 22. juli ved Utøyakaia.

Det blir foreslått å løyve 26,5 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekt på kap. 3533, post 02, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til restaureringsarbeid ved eigedomane.

Rapport

I 2021 utførte Statsbygg ekstraordinært vedlikehald og oppgradering av bygningsmassen, mellom anna på Bergenhus Rosenkrantztårnet, staten sine eigedomar på Røros, rehabilitering av eigedomane på Bygdøy (Hengsenga og Villa Gjøa), Villa Stenersen og Munkholmen. Minnestaden etter 22. juli på Utøyakaia vart ferdigstilt i 2022.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2023

I 2023 blir det foreslått ei løyving på 35 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehald og oppgradering av bygningsmassen. Løyvinga skal mellom anna gå til rehabilitering av bygningsmassen på Bygdøy kongsgard, ved Villa Stenersen, Austråttborgen og Munkholmen.

Det blir foreslått å løyve 35 mill. kroner.

Kap. 3533 Eigedomar utanfor husleigeordninga

Post 02 Diverse inntekter

På posten førast i hovudsak inntekter frå parkering ved Bygdøy kongsgard.

Det blir foreslått å løyve 5,1 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Statsbygg er organisert som ei forvaltningsbedrift og forvaltar 3 mill. kvm bygningsmasse, fordelt på om lag 2 190 bygningar. Verksemda har 820 årsverk, fordelte på hovudkontoret i Oslo og 4 lokalkontor og driftspersonale på eigedomane.

Kap. 2445 Statsbygg inneheld både drifts- og investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er driftsinntekter fråtrekte driftskostnadar og kapitalkostnadar, og rørsler til og frå reguleringsfondet. Investeringsbudsjettet, postane 30 til 49, inneheld løyvingar til prosjektering, bygging, kjøp av eigedom, og dessutan byggjelånsrenter. Byggjeprosjekta blir finansierte etter to ulike modellar, ordinære og brukarfinansierte byggjeprosjekt. Ordinære byggjeprosjekt blir fremma for Stortinget med forslag til kostnadsramme for kvart enkelt prosjekt og moglegheit for heil eller delvis husleigekompensasjon for brukaren. Kostnadsrammene for prosjekta blir rekna ut med basis i gjennomført forprosjekt og fastsett på eit nivå som inneber at ein med 85 pst. sannsyn skal greie å halde dei.

Investeringa for brukarfinansierte byggjeprosjekt blir finansiert gjennom husleige som blir dekt innanfor brukaren si eksisterande økonomiske ramme. Desse prosjekta blir behandla etter forenkla prosedyrar i tråd med eiga fullmakt frå Stortinget, jf. forslag til romartalsvedtak.

Statsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehald av alle byggjeprosjekt under kap. 2445 Statsbygg, etter at dei er ferdigstilte.

Post 24 Driftsresultat

Driftsbudsjettet til Statsbygg skal dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehald av eigedomane, og dessutan avskrivingar og renter av statens kapital.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består i hovudsak av husleige. Husleiga dekker forvaltning, drift, vedlikehald av eigedomane, avskrivingar og avkasting på investert kapital. I tillegg blir det rekneskapsført netto inntekter frå sal av eigedom, fakturerte rådgivingstenester og inntekter frå andre oppdrag på denne underposten.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovudsak av forvaltning, drift og vedlikehald av eigedomsmassen og administrasjon og løn.

Underpost 24.3 Avskrivingar

Alle eigedelar blir avskrivne lineært. Normal avskrivingstid for nybygg er 60 år. Tekniske anlegg og andre særskilde bygningskomponentar har kortare avskrivingstid. Avskrivingane blir førte som ei driftsutgift i Statsbygg og blir utlikna av ei tilsvarande inntekt på Finansdepartementets kap. 5491 Avskrivingar på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter, post 30 Avskrivingar, for å vise staten sine totale kostnadar basert på kontantprinsippet.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Rentene førast som ei driftsutgift i Statsbygg, og motsvarast av ei tilsvarande inntekt på Finansdepartementets kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter, post 80 Renter av statens faste kapital.

Underpost 24.5 Til investeringsføremål

Posten gjeld avsetning til investeringsføremål. Posten blir brukt når investeringar utover løyving blir finansierte frå drifta, til dømes kjøp av eigedom.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Føremålet til reguleringsfondet er å utjamne variasjonar i driftsinntekter og -utgifter mellom år. Fondet skal også dekke utgifter ved skadetilfelle på eigedomane. For at fondet skal verke slik det er meint, er det viktig å halde det på eit tilstrekkeleg nivå. Stortinget har slutta seg til at reguleringsfondet over tid bør vere om lag 1 pst. av balansen. Ved utgangen av 2021 utgjorde reguleringsfondet 1 547 mill. kroner, mens balansen var om lag 53 mrd. kroner. Departementet kan godkjenne overskriding av årlege løyvingar på investeringspostane ved bruk av midlar frå fondet. Det gjeld både tilførsel av likviditet for å halde optimal framdrift i byggjeprosjekt under arbeid, og kjøp av eigedom på kap. 2445 Statsbygg, jf. forslag til romartalsvedtak.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2023

I 2022 blei underpost 24.6 Til reguleringsfondet redusert med 894,5 mill. kroner, der 178,5 mill. kroner dekker kostnadar for minnestad etter 22. juli ved Utøyakaia, og inntil 75 mill. kroner dekker kostnadar i sluttfasen ved Campus Ås. Endringa var ei eingongshending.

Det blir foreslått ei permanent omdisponering på 0,9 mill. kroner til kap. 533, post 01. Midlane dekker forvaltning, drift og vedlikehald for minnestaden etter 22. juli ved Utøyakaia.

Det blir foreslått å auke driftsresultatet med 2,9 mill. kroner som følgje av nye vanar for reise til jobb etter pandemien, jf. omtale i del I pkt. 4.3.

Det blir foreslått eit driftsresultat på 324,6 mill. kroner, ein reduksjon på 890,7 mill. kroner.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til prosjektering av prioriterte ordinære byggjeprosjekt fram til fullført forprosjekt.

Rapport

I 2021 blei midlane brukte til prosjektering av nytt Oslo fengsel og Blått bygg ved Nord universitet, samlokalisering av Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet, Bergen tinghus og samlokalisert nybygg i Kautokeino for Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule og Beaivváš samisk nasjonalteater.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2023

Det blir foreslått ei løyving på 11,7 mill. kroner til vidare prosjektering av nytt Oslo fengsel, 16 mill. kroner til Bergen tinghus og 225 mill. kroner til prosjektering av byggjetrinn 2 av nytt regjeringskvartal. Regjeringa foreslår å avslutte arbeidet med å samlokalisere Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen. Det blir foreslått å løyve 10 mill. kroner til å avslutte prosjektet. Sjå Prop. 1 S (2022–2023) for Nærings- og fiskeridepartementet for meir omtale av prosjektet.

Samla blir det foreslått å løyve 262,7 mill. kroner.

Post 31 Igangsetjing av ordinære byggjeprosjekt, kan overførast

Posten dekker utgifter til oppstart av nye byggjeprosjekt innanfor husleigeordninga.

Rapport

I 2021 blei det løyva midlar til oppstart av byggjetrinn 1 av nytt regjeringskvartal og Fagskule for brann- og redningspersonell. I 2022 blei det løyva midlar til oppstart av Blått bygg ved Nord universitet, 22. juli-senteret og samlokalisert nybygg for Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule og det samiske nasjonalteateret Beaivváš i Kautokeino.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2023

Det blir foreslått å løyve 61,2 mill. kroner til å utvide Ullersmo fengsel. Prosjektet er venta ferdig i 2026, innanfor ei kostnadsramme på 619,6 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2023). Sjå Prop. 1 S (2022–2023) for Justis- og beredskapsdepartementet for meir omtale av prosjektet.

Post 32 Prosjektering og igangsetjing av brukarfinansierte byggjeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til prosjektering og igangsetjing av brukarfinansierte byggjeprosjekt på oppdrag frå departementa. Kommunal- og distriktsdepartementet har i eige rundskriv utarbeidd retningslinjer for gjennomføring av brukarfinansierte byggjeprosjekt.

Det blir foreslått å løyve 277 mill. kroner.

Post 33 Vidareføring av ordinære byggjeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til vidareføring av byggjeprosjekt som Stortinget tidlegare har vedtatt å starte opp. Midlane skal sikre optimal framdrift i pågåande prosjekt.

Tabellen nedanfor viser prosjekt på kap. 2445 Statsbygg som er under bygging i 2023:

Statsbygg kan fordele midlane på posten mellom dei ulike prosjekta, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2023.

For nærare omtale av nytt regjeringskvartal blir det vist til programkategori 13.00, mål 3 Eit sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal.

Rapport

I 2021 blei det brukt 993,3 mill. kroner på posten. Dei største prosjekta var energiløysing for nytt regjeringskvartal, nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana (NB Fjellanlegget), nytt museumsbygg for Saemien Sijte på Snåsa og rehabilitering av tekniske anlegg ved Ila fengsel. Saemien Sijte på Snåsa blei ferdigstilt i 2021, mens prosjektet NB Fjellanlegget blei ferdigstilt i 2022.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2023

Det blir foreslått å løyve 6 139,5 mill. kroner.

Post 34 Vidareføring av brukarfinansierte byggjeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til vidareføring av brukarfinansierte byggjeprosjekt.

I 2021 var 32 prosjekt i byggjefase, og 16 av desse blei ferdigstilte. Prosjekta blei ferdigstilte til avtalt tid, med unntak av eitt prosjekt som var forsinka til 2022. Prosjekta blei ferdigstilte innanfor eller under styringsramma, med unntak av to prosjekt. I brukerfinansierte byggjeprosjekt forplikta Statsbygg seg til ei husleige basert på styringsrammene (P50) for prosjekta.

Dei største prosjekta i 2023 er bygg for fakultet for helse- og sosialvitskap ved NTNU, automatlager og lydlaboratoriet ved Nasjonalbiblioteket i Rana og Drammen tinghus.

Det blir foreslått å løyve 850 mill. kroner.

Post 39 Renter på byggjelån, kan overførast

I tråd med ny økonomimodell for Statsbygg blir byggjelånsrenter på investeringspostane 30–34 aktiverte i balansen til Statsbygg.

Det blir foreslått å løyve 490 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utstyr på eigedomane Statsbygg forvaltar, inkludert påkostingar, utskiftingar og installering av tekniske anlegg.

Løyvinga for 2021 blei brukt til innkjøp som skal aktiverast i balansen og avskrivast. Dette gjeld investeringar i IKT og større utstyr til administrasjonen til Statsbygg og til drift av eigedomane. I tillegg blei det brukt midlar til bygningsmessige utskiftingar og påkostingar.

I 2023 blir det foreslått å bruke 126,6 mill. kroner til innkjøp av utstyr og installering av tekniske anlegg på eigedomar som Statsbygg forvaltar, og 200 mill. kroner til bygningsmessige utskiftingar og påkostingar.

Samla blir det foreslått å løyve 326,3 mill. kroner.

Post 49 Kjøp av eigedomar, kan overførast

Løyvinga dekker kjøp av eigedomar og tomter til bruk i aktuelle byggjeprosjekt.

I 2021 blei det mellom anna kjøpt tomt til eksternt kontrollsenter, veg- og parkanlegg for nytt regjeringskvartal. I tillegg blei det kjøpt bustadar i Longyearbyen, Svalbard, og dessutan tomt til residens for Generalkonsulatet i Rio de Janeiro, Brasil.

I 2022 er det forventa kjøp av mellom anna Møllergata 15, Grubbegata 4-6 til nytt regjeringskvartal og bustader i Longyearbyen.

Det blir foreslått å løyve 806 mill. kroner.

Kap. 5446 Sal av eigedom, Fornebu

Post 40 Salsinntekter

På posten førast inntekter frå sal av gjenståande statlege areal på Fornebu. Gjenståande eigedomar blei selde i 2022.

Det blir ikkje foreslått løyving i 2023.

Kap. 5447 Sal av eigedom utanfor statens forvaltningsbedrifter

Post 40 Salsinntekter

Staten eigde to eigedomar på Adamstuen i Oslo som blir frigjorde etter at byggjeprosjektet på Campus Ås blei ferdigstilt, jf. kap. 530, post 34. Den nordlege eigedomen er balanseført hos Statsbygg og inngår i forretningsdrifta til staten. Den sørlege eigedomen blir forvalta av NMBU og Veterinærinstituttet og er utanfor forretningsdrifta til staten. Sala blei gjennomførte i 2021 og 2022.

Det blir ikkje foreslått løyving i 2023.

Programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

Utgifter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Innledning

Kommunal- og distriktsdepartementet har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken, regjeringens IT-politikk og sektoransvaret for elektronisk kommunikasjon.

Formålet med forvaltningspolitikken er å fastsette felles rammer for hvordan forvaltningen bør arbeide og være organisert. Dette skal gi innbyggerne rettssikkerhet, bidra til at beslutninger er faglig basert, ivareta demokratiske verdier og fremme effektiv bruk av ressursene. Kommunal- og distriktsdepartementet har en rolle som pådriver og tilrettelegger for en åpen og samordnet forvaltning som har høy tillit i befolkningen. Hver enkelt sektor, departement og underliggende virksomhet har et selvstendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik at de politiske målene nås.

Formålet med IT-politikken er å utvikle rammebetingelser som understøtter digitaliseringen i sektorene, på tvers av sektorer og samfunnet som helhet. Kommunal- og distriktsdepartementets koordineringsansvar innebærer blant annet å identifisere sektorovergripende utfordringer og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak, herunder utvikling av strategier og handlingsplaner. Departementet har også et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerheten i forvaltningen. Digitaliseringen av samfunnet skal skje på en bærekraftig og inkluderende måte. Digitaliseringen skal bidra til forenkling og effektivisering i både offentlig og privat sektor. Man må samtidig hindre at den bidrar til en utvikling som sentraliserer oppgaver og arbeidsprosesser, svekker personvern eller forbrukervern, øker sårbarheten for digitale angrep, svekker konkurransen i de digitale markedene eller forsterker digitalt utenforskap. Digitaliseringen skal bidra til gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse for innbyggere gjennom mer brukervennlige og sammenhengende digitale tjenester. Digitaliseringen skal også understøtte en sterk og effektiv offentlig sektor, og øke konkurranseevnen og verdiskapingen i næringslivet. Staten og kommunene skal legge til rette for at digitaliseringen forenkler bedriftenes administrative byrder.

Formålet med ekompolitikken er å legge til rette for et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet. Høyhastighets bredbåndsnett og mobilnett med god kapasitet, er viktig for innbyggere, næringsliv, forvaltning og kritiske samfunnsfunksjoner. Slike nett er en forutsetning for oppgaveutførelse, verdiskaping, innovasjon og samfunnssikkerhet på tvers av sektorer. Høy sikkerhet og beredskap i nettene og -tjenestene, er også en forutsetning for at potensialet i nett og tjenester skal kunne utnyttes.

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for etatsstyringen av Digitaliseringsdirektoratet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Staten eier også 100 pst. av aksjene i Norid AS, som blant annet forvalter det norske toppnivådomenet .no. Kommunal- og distriktsdepartementet forvalter statens eierskap i selskapet.

Departementet har videre ansvar for den faglige styringen av den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten, organisering og innkjøpspolitikken, blant annet gjennom Statens innkjøpssenter i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Finansdepartementet har ansvaret for etatsstyringen av DFØ. Den statlige arbeidsgiverpolitikken er nærmere omtalt under programkategori 13.00. Kommunal- og distriktsdepartementet har det statlige oppfølgingsansvaret for stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA), se også omtale under programkategori 13.90.

Mål for programkategorien

1. Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen

2. Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor

3. Et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet

Mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen

Forvaltningen skal tilby gode og effektive offentlige tjenester, være åpen og ha høy tillit i befolkningen. Mindre administrasjon og detaljstyring skal gi de ansatte mer frihet og innbyggerne bedre velferdstjenester. Offentlig sektor skal være sterk, og egen kompetanse skal utvikles framfor å bruke konsulenter. Utviklingen av offentlig forvaltning skal forankres i sentrale verdier som demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet. Se nærmere omtale i Del I pkt. 1.3 og omtale av bevilgninger og virkemidler som støtter opp under mål 1 under kap. 500, 540, 541 og 542.

Kommunal- og distriktsministeren har ansvar for å koordinere regjeringens arbeid med bærekraftsmålene nasjonalt. En samlet rapport om arbeidet i 2021 framgår som et digitalt vedlegg til denne budsjettproposisjonen. Kommunal- og distriktsministeren leder Topplederforum for bærekraftsmålene. Topplederforum er en arena for utvikling av et felles kunnskapsgrunnlag, deling av beste praksis og drøfting av målkonflikter, interessemotsetninger og dilemmaer.

Mål 2 Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor

Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Målet med IT-politikken er å oppnå effektivisering i offentlig sektor, forbedre offentlige tjenester, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og sikre en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. IT-politikken griper på tvers av samfunnssektorene og en viktig oppgave er samordning av politikken.

Regjeringen vil følge opp strategien Digital hele livet med en handlingsplan for å styrke digital deltakelse og øke digital kompetanse i befolkningen, i takt med utviklingen i digitaliseringen av samfunnet.

Regjeringen har besluttet å videreføre digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019–2025, Én digital offentlig sektor. Strategien skal understøtte arbeidet med å ta i bruk digital teknologi for å effektivisere offentlig sektor og gi gode tjenester til innbyggere og næringsliv.

Framveksten av dataøkonomien forventes å bli en viktig driver for økonomisk vekst i Norge. I Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon løftes ambisjonen om at Norge skal utnytte mulighetene som ligger i data til økt verdiskaping, nye lønnsomme arbeidsplasser i hele landet og en effektiv offentlig sektor. Regjeringen har opprettet et offentlig utvalg som skal se på en helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data). Utvalget vil levere sin rapport i form av en NOU i 2023.

Anbefalingene i rapporten Digital21 har blitt fulgt opp i Meld. St. 22 (2020–2021). I 2022 leverte en tverrfaglig ekspertgruppe for deling av industridata sine anbefalinger til retningslinjer for ansvar, eierskap og bruksrettigheter i forbindelse med deling og bruk av data i næringslivet. Arbeidet har bygget videre på anbefalingene i Digital21 og den forrige ekspertgruppen for deling av data i næringslivet fra 2021.

Se nærmere omtale av bevilgninger og virkemidler som støtter opp under mål 2 under kap. 540, 541 og 542.

Mål 3 Et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelig priser over hele landet

Regjeringen ser store muligheter i digitalisering og ny teknologi. Grunnleggende digital infrastruktur, som mobil- og bredbåndsnett med høy kvalitet og sikkerhet, er en forutsetning for digitalisering og avgjørende for å bygge landet videre i framtiden. Det er viktig at alle kan delta i den digitale utviklingen.

De viktigste linjene i norsk ekompolitikk skal ligge fast. Regjeringen vil videreføre den markedsbaserte tilnærmingen til utbygging av nett og tjenester og prinsippene om forsvarlig sikkerhet, minimumsregulering, teknologinøytralitet og effektiv markedsregulering. Det er i hovedsak markedsaktørene som skal finansiere videre utbygging, og regjeringen vil legge til rette for dette.

Samtidig har utbyggingen i Norge kommet så langt at det er mange av de dyreste områdene som står igjen å bygge ut. Dette er ofte områder uten kommersielt grunnlag for investeringer. Regjeringen vil at staten skal ta et større ansvar for utbygging av høyhastighets bredbånd til husstander og bedrifter i slike områder, og foreslår å øke bevilgningene til dette. Regjeringen har som mål at alle husstander og virksomheter i Norge skal ha tilbud om høyhastighets bredbånd med minst 100 Mbit/s nedlastningshastighet innen utgangen av 2025.

Når vi alle blir mer avhengige av nett med høy kvalitet, er også høy sikkerhet og beredskap avgjørende for trygghet for folk og bedrifter i hele landet. Regjeringen foreslår derfor en økning i bevilgningene til sikkerhet og beredskap i nett og tjenester.

Se nærmere omtale av bevilgninger og virkemidler som støtter opp under mål 3 under kap. 541 og 543.

Bærekraftsmålene

Innenfor området forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk bidrar Kommunal- og distriktsdepartementet til bærekraftsmålene på en rekke områder. Deling og bruk av data gjør det mulig å skape nye verdier og mer effektive løsninger (mål 8 om økonomisk vekst). Utbygging av mobil- og bredbåndsnettene i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for det, forbedrer forutsetningene for innovasjon (mål 9 om infrastruktur og innovasjon), reduserer det digitale gapet og skaper mer likeverdige tilbud over hele landet (mål 10 om å redusere ulikhet). God informasjonssikkerhet og personvern er forutsetninger for tillit. eID gjør at alle kan bevise sin juridiske identitet, eInnsyn gjør det mulig å følge offentlig saksbehandling og selvbetjeningsløsninger øker effektiviteten i offentlig sektor (mål 16 om velfungerende institusjoner).

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Digitaliseringsdirektoratet skal være regjeringens fremste verktøy for raskere og mer samordnet digitalisering av samfunnet. Digitaliseringsdirektoratet skal, i nært samarbeid med andre aktører både i offentlig og privat sektor, realisere regjeringens ambisjoner og mål for digitaliseringen av samfunnet. Et sentralt mål er å skape sammenhengende digitale offentlige tjenester i verdensklasse som er tilgjengelige for alle. Digitaliseringsdirektoratet har staten og kommunene, næringsdrivende, frivillig sektor og innbyggere som målgrupper.

Direktoratet skal bidra til samordnet digitalisering gjennom å utøve sine fire roller som premissgiver, iverksetter, leverandør av fellesløsninger og tilsyn for universell utforming av ikt. Som premissgiver skal Digitaliseringsdirektoratet være pådriver, ha kunnskap, delta i internasjonalt samarbeid og gi råd som fremmer digitalisering, herunder offentlig sektors arbeid med blant annet utvikling av sammenhengende tjenester, felles økosystem, deling av data og forebyggende informasjonssikkerhet. Som iverksetter skal direktoratet være en pådriver for økt digitalisering og innovasjon, samt bedre informasjonssikkerhet i forvaltningen. Digitaliseringsdirektoratet er sekretariat for Digitaliseringsrådet og forvalter også finansielle virkemidler som skal bidra til økt digitalisering og innovasjon i forvaltningen, som medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter og Stimulab.

Som leverandør jobber Digitaliseringsdirektoratet med å videreutvikle og utbre fellesløsninger som Altinn og ID-porten, samt å skape nye verdier og digitale tjenester med høy tillit. Oppgaver knyttet til tilsynsrollen for universell utforming av ikt skal utøves uavhengig av direktoratets øvrige oppgaver.

Digitaliseringsdirektoratet skal støtte opp om målet om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen og målet om at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter.

Rapport

Som følge av pandemien har digitaliseringstakten i norsk offentlig sektor økt, og fellesløsningene har spilt en avgjørende rolle i den raske utvikling av nye digitale tjenester. Bruken av Digitaliseringsdirektoratets fellesløsninger har hatt en kraftig vekst, og denne utviklingen fortsatte i 2021. Det ble utviklet en rekke ekstraordinære «koronaløsninger» rettet mot innbyggere, næringsliv og frivillig sektor som for eksempel kompensasjonsordning for næringslivet og søknad for unntak fra opphold på karantenehotell.

Som følge av dette, økte antall offentlige tjenester som benyttet direktoratets fellesløsninger med 25 pst. fra 2020 til 2021, det vil si fra 7 428 tjenester til 9 257 tjenester. Bruken blant innbyggere og virksomheter var også rekordhøy.

Eksempelvis økte bruken av ID-porten med 29 pst. fra 2020 til 2021, og det var i fjor totalt 317 millioner innlogginger. Bruken av Kontakt- og reservasjonsregisteret, som inneholder e-postadresser og telefonnumre til over 4,7 millioner innbyggere over 15 år, økte med 67 pst. i samme periode, og det var nesten 2,3 milliarder oppslag i 2021. Altinn formidlet over 95 millioner sendinger for offentlige og private aktører i 2021, og dette er en vekst på over 10 pst. fra 2020.

Digitaliseringsdirektoratets arbeid med å sørge for nødvendig funksjonalitet i Altinn 3 har pågått for fullt gjennom 2022. I tillegg har det vært arbeidet med flytting av tjenester fra Altinn II til Altinn 3-plattformen.

Informasjonssikkerhet og personvern er en forutsetning for å bygge tillit til digitaliseringen av samfunnet. Digitale angrep mot nasjonale fellesløsninger er en alvorlig sikkerhetsrisiko, og i 2021 var det en skjerping av det digitale trusselbildet. Med bakgrunn i dette har Digitaliseringsdirektoratet utredet behovet for å styrke virksomhetens evne til å forebygge og håndtere ikt-sikkerhetshendelser for fellesløsningene – et responsmiljø for informasjonssikkerhet (CERT). Direktoratet har også styrket det generelle internkontrollarbeidet knyttet til sikkerhet og beredskap.

Samtidig har direktoratet fortsatt å prioritere innsatsen for å styrke forvaltningens evne til å arbeide systematisk med informasjonssikkerhet. Direktoratet har samarbeidet tett med de andre sentrale aktørene på området, og har publisert veiledning som setter virksomhetene i bedre stand til å ivareta informasjonssikkerheten og møte kravene til omstilling.

Nasjonal strategi for digital sikkerhet medførte at Digitaliseringsdirektoratets rolle som pådriver innen informasjonssikkerhet ble utvidet til også å omfatte kommunene. Kommunal sektor henger fortsatt etter statlig sektor i arbeidet med informasjonssikkerhet, og direktoratet har prioritert tiltak som kan styrke sikkerheten i kommunene.

Digitaliseringsdirektoratet har i samarbeid med KS utviklet en handlingsplan som følger opp digitaliseringsstrategien. Et av de viktigste tiltakene i strategien handler om å etablere sammenhengende tjenester innenfor sju prioriterte livshendelser. Sammen med KS etablerte direktoratet et felles arbeid for å koordinere og støtte arbeidet med sammenhengende tjenester som foregår i departementer, underliggende virksomheter og etater. Arbeidet ble igangsatt i 2020.

Digitaliseringsdirektoratet har i samråd med departementet arbeidet med ny nasjonal strategi for eID i offentlig sektor. Strategien skal bidra til å nå målet om at alle skal ha mulighet til å skaffe seg en eID på det sikkerhetsnivået de har behov for, og kunne logge inn på offentlige digitale tjenester med en sikker elektronisk identitet. Som oppfølging av digitaliseringsstrategien har Digitaliseringsdirektoratet også utarbeidet et utkast til veileder for bruk av eID som ansatt i offentlig sektor. Som en følge av krigen i Ukraina og mottak av et stort antall flyktninger, har Digitaliseringsdirektoratet inngått avtale om samarbeid med en privat eID-leverandør for å kunne utstede eID til flyktningene allerede ved ankomst.

Digitaliseringsdirektoratet etablerte behovskatalogen for sammenhengende tjenester høsten 2021. Katalogen ble opprettet med utgangspunkt i brukerbehov og statuskartleggingen med livshendelsene april 2021. Behovene er utgangspunktet for gjennomføring av tiltak. Kartleggingen av livshendelsene viser at organisering og styring av samarbeid på tvers og over forvaltningsnivå er utfordrende.

Digitaliseringsdirektoratet utarbeidet en innsiktsrapport for livshendelsen Dødsfall og arv i 2021, som beskriver innbyggernes behov og utfordringene knyttet til brukeropplevelse, systemer og juridisk regelverk. Delprosjektet Oppgjør etter dødsfall leverte en regelverksanalyse som ledet fram til forslag om endringer i arveloven. Barne- og familiedepartementet tok initiativ til å digitalisere prosessen for å bestille gravferd og kremasjon. Delprosjektet Digital gravferdsmelding startet opp i 2021 basert på behovene de etterlatte fortalte om i innsiktsarbeidet. Delprosjektet Digital gravferdsmelding eies av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Pandemien viste behovet for gode, digitale selvbetjeningsløsninger. Nye løsninger ble utviklet i rekordfart og for at alle skulle kunne delta i digitaliseringen, var det svært viktig at løsningene kunne brukes av alle innbyggere i Norge. Tilsynet for universell utforming utvikler digitale løsninger for blant annet å håndheve nye, skjerpede krav til universell utforming av ikt i offentlige nettløsninger.

Digitaliseringsdirektoratet har arbeidet med å få flere offentlige virksomheter til å tilgjengeliggjøre sine datasett, og å bidra til at offentlig sektor har løsninger, kompetanse og ressurser til å dele og gjenbruke data. Nasjonalt ressurssenter for deling og bruk av data jobber i skjæringspunktet mellom juss, teknologi og forretnings- og forvaltningsprosesser. Ressurssenteret har blant annet koordinert et samarbeid mellom offentlige virksomheter om «Schrems II-dommen» fra EU-domstolen, med fokus på det offentliges bruk av skytjenester. Datafabrikken har jobbet med å øke tilgang til anvendbare data for næringsutvikling, blant annet gjennom Datalandsbyen, som er et brukerforum for deling og bruk av data på tvers av sektorer.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Digitaliseringsdirektoratet skal, i samarbeid med KS, fortsette å være pådriver for å gjennomføre målene i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor. Arbeidet med sammenhengende tjenester og livshendelsen Dødsfall og arv skal prioriteres.

Digitaliseringsdirektoratet skal videreutvikle og forvalte fellesløsningene slik at de er stabile, sikre og tåler ytterligere vekst. Direktoratet må prioritere arbeidet med finansieringsmodell og migrering til ny teknisk plattform for eID-porteføljen og fortsette arbeidet med migrering fra Altinn II til Altinn 3.

Digitaliseringsdirektoratet skal arbeide for at offentlige data kan deles og brukes på en effektiv og sikker måte. Direktoratet skal arbeide for økt deling og bruk av data for verdiskaping, flere lønnsomme arbeidsplasser og en effektiv og brukerorientert offentlig sektor. Direktoratet skal bidra til at flere offentlige data av god kvalitet kan brukes til næringsutvikling og innovasjon.

Digitaliseringsdirektoratet skal følge opp tiltakene i ny strategi for eID i offentlig sektor og jobbe aktivt for å nå målet om at alle må ha mulighet til å skaffe seg en eID på det sikkerhetsnivået de har behov for.

Digitaliseringsdirektoratet skal fortsette arbeidet med veiledning om etisk og ansvarlig bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

Digitaliseringsdirektoratet skal, i samarbeid med KS, bidra i arbeidet for bedre forebygging og håndtering av digitale hendelser i kommunal sektor.

Tilsynet for universell utforming av IKT skal fortsette arbeidet med oppfølging av nye krav i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger og videreutvikle konseptet digitalt drevet tilsyn.

Midler til Digitaliseringsdirektoratets arbeid med deling av data har de siste årene blitt budsjettert på kap. 540, post 21. Midlene dekker lønns- og driftskostnader for Nasjonalt ressurssenter for deling av data, og bør på denne bakgrunn budsjetteres som ordinære driftsutgifter. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 10 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 21.

Som følge av at lønns- og driftskostnader som skal finansieres av fellesløsningene har økt, foreslås det at bevilgningen økes med 8,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 23.

I 2022 ble bevilgningen økt med 5,3 mill. kroner til å styrke sikkerhetsfunksjonen som skal ivareta nasjonal sikkerhet, samfunnssikkerhet og informasjonssikkerhet. Som følge av at det varige behovet utgjør 4 mill. kroner årlig fra 2023, foreslås det å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,1 mill. kroner som følge av endrede jobbreisevaner etter pandemien, jf. omtale i del I pkt. 4.3.

Digitaliseringsdirektoratet kjøper tilleggstjenester for reise fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, og dette gjøres til en permanent avtale fra 2023. Det foreslås derfor en en reduksjon på 328 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1605, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 559 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 150,8 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til Digitaliseringsdirektoratets utviklingsoppgaver og it-prosjekter, også nyutvikling knyttet til nasjonale fellesløsninger.

For rapportering se omtale under kap. 540, post 01.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

For å frigjøre midler til andre tiltak, foreslås det å avvikle Datafabrikken og redusere bevilgningen med 20 mill. kroner.

I tillegg foreslås en reduksjon på 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning under post 01, jf. omtale under post 01.

Det foreslås å bevilge 12,7 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Bevilgningen dekker utgifter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører, samt elektronisk ID med lavere sikkerhetsnivå ved sending av SMS. På vegne av offentlige virksomheter har Digitaliseringsdirektoratet inngått avtale med flere private leverandører. Bevilgningsforslaget er basert på forventet volum for den enkelte virksomhet.

Bevilgningen dekker også utgifter for bruk av Digital postkasse til innbyggere hvor det er inngått avtale med flere private leverandører, samt kostnader for innlogging til postkassene via ID-porten og signaturkostnader knyttet til signeringstjenesten. Disse kostnadene vil den enkelte virksomhet bli fakturert for, jf. kap. 3540, post 05. Det er usikkerhet knyttet til bevilgningsanslaget.

Bevilgningen skal være tilpasset økt bruk av løsningene i forvaltningen og gjeldende rammebetingelser fra underleverandører.

For rapportering se omtale under kap. 540, post 01.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å bevilge 191,2 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 05, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres

Bevilgningen dekker utvikling, forvaltning og drift av de nasjonale fellesløsningene ID-porten, Digital postkasse til innbyggere, Kontakt- og reservasjonsregisteret, eSignering, eFormidling, ELMA, eInnsyn, Altinn og data.norge.no. I tillegg budsjetteres utgifter til drift, forvaltning og utvikling av Maskinporten. Utgiftene til utbredelse av eInnsyn i kommuner og fylkeskommuner og Maskinporten skulle dekkes av de virksomhetene som tok fellesløsningene i bruk. På grunn av usikkerhet rundt merverdiavgift og framtidige finansieringsmodeller må løsningene delvis sentralfinansieres.

Videre dekker bevilgningen nødvendige tilpasninger som følger av samarbeid med EU og nordisk-baltisk samarbeid. Bevilgningen dekker også deler av arbeidet med strategi og samordning av nasjonale fellesløsninger slik at de forvaltes og videreutvikles på en helhetlig måte.

Som en del av oppgavene med å drifte, forvalte og utvikle løsningene, utfører Digitaliseringsdirektoratet enkelte oppdrag knyttet til utvikling av særskilt funksjonalitet og tilleggstjenester som er etterspurt av kunder og tjenesteeiere. Disse kostnadene viderefaktureres. Inntektsføring skjer på kap. 3540, post 03.

For rapportering se omtale under kap. 540, post 01.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Digitaliseringsdirektoratets fellesløsninger inngår i et stort antall digitale tjenester som er viktige for det norske samfunnet. Direktoratet skal prioritere arbeidet med utbredelsesprosjektet for Altinn-3 og bistå tjenesteeierne med å flytte fra Altinn II til Altinn 3-plattformen. Bruken av fellesløsningene har økt betydelig de siste årene, og Digitaliseringsdirektoratet skal prioritere å oppgradere og oppdatere løsningene.

I 2022 ble bevilgningen økt med 6,5 mill. kroner knyttet til den midlertidige eID-løsningen for personer som ikke har fødselsnummer eller d-nummer i Norge. Midlene skulle benyttes til utvikling og midlertidig bruk av løsningen under pandemisituasjonen, og det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 6,5 mill. kroner.

Samtidig skal Digitaliseringsdirektoratet prioritere å ivareta den permanente ordningen som er etablert for å bistå flyktninger som ankommer Norge til raskt å bli digitale brukere, jf. Prop. 78 S (2021–2022) om økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina.

Det foreslås videre en reduksjon på 8,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under post 01, jf. omtale under post 01.

Det foreslås å bevilge 319,9 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å bidra til gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter og realisering av gevinster. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. For informasjon om budsjetteringssystemet vises det til boks 5.3 under programkategori 13.80 I Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Siden 2020 har ordningen også omfattet finansiering av fellesløsninger og tverrgående digitaliseringstiltak som støtter opp under målet om sammenhengende tjenester i digitaliseringsstrategien.

Rapport

Medfinansieringsordningen har siden oppstarten i 2016 bidratt til at 81 tiltak med samlede prosjektkostnader på over 1,7 mrd. kroner er igangsatt. Prosjektene i perioden 2016–2022 oppgir samlede netto gevinster i offentlig sektor på over 1,2 mrd. kroner per år. Dette fordeler seg på statlig sektor med 335 mill. kroner per år og kommunal sektor med 839 mill. kroner per år.

I 2021 fikk 12 prosjekter tilsagn fra medfinansieringsordningen, med en samlet tilsagnsramme på 129 mill. kroner. I 2022 har 8 prosjekter fått tilsagn om til sammen 128,1 mill. kroner i medfinansiering. Disse prosjektene har en beregnet netto nåverdi på 2,2 mrd. kroner over 10 år, med vesentlige gevinster hos innbyggere og næringsliv. Mulig innsparingspotensial i offentlig sektor er beregnet til om lag 152 mill. kroner per år. Av dette er 142 mill. kroner i kommunesektoren.

I 2022 går om lag 57 pst. av gitte tilsagn til prosjekter som gjelder strategisk prioriterte fellesløsninger eller tverrgående tiltak (sammenhengende tjenester). Resterende tilsagn er gitt til små og mellomstore lønnsomme digitaliseringstiltak, slike som ordningen har støttet siden 2016.

Prosjektene i 2022 har kunnet ha en kostnadsramme på mellom 5 og 100 mill. kroner, og maksimal del for medfinansiering er 85 pst. Øvrige tiltak kan ha en kostnadsramme på mellom 5 og 50 mill. kroner og få inntil 50 pst. medfinansiering, begrenset oppad til 15 mill. kroner. Ordningen innebærer at virksomheter som mottar midler, skal tilbakebetale 50 pst. av netto virksomhetsinterne gevinster gjennom budsjettreduksjon. Siden 2020 kreves det også at andre statlige virksomheter som får vesentlige gevinster, godtar å realisere 50 pst. av netto gevinstene gjennom budsjettreduksjon.

Ordningen har blitt evaluert og regjeringen vil vurdere reviderte retningslinjer.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Digitaliseringsdirektoratet skal forvalte medfinansieringsordningen i henhold til retningslinjene for ordningen.

Som følge av utbetaling av tilsagn gitt i 2021 og 2022 øker bevilgningsbehovet i 2023 med 19,1 mill. kroner.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022, ble tilsagnsrammen redusert med 60 mill. kroner fra og med 2022. Reduksjonen i tilsagnsrammen innebærer at bevilgningen i 2023 blir om lag 47 mill. kroner lavere enn i 2022.

Det foreslås å bevilge 124 mill. kroner.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 124,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bevilgningen og tilsagnsfullmakten gir en tilsagnsramme på 132,5 mill. kroner.

Post 26 StimuLab, kan overføres

StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet med StimuLab er å øke brukerorientert innovasjonskompetanse og -kapasitet i stat og kommune, slik at offentlig sektor kan bli mer effektiv, relevant, treffsikker og samordnet. Stimulab skal gi tilskudd og faglig veiledning til enkeltprosjekter i stat og kommune. Ordningen skal også spre erfaringer og utvikle kunnskap om innovasjon i offentlig sektor.

Tilskuddsregelverket for StimuLab omfatter blant annet tildelingskriterier. Prosjektene skal særlig ha tydelig brukerfokus og innovasjonspotensial, gjennomføringsevne med klar lederforankring og egen ressursinnsats, et tydelig gevinstpotensial samt lærings- og overføringsverdi til andre virksomheter. Videre skal prosjektene være åpne og ikke ha en forhåndsbestemt løsning.

Inntil 15 pst. av budsjettet kan brukes til erfaringsspredning og kunnskapsutvikling om brukerorientert innovasjon og samordning i forvaltningen nasjonalt og internasjonalt.

Rapport

Digitaliseringsdirektoratet forvalter ordningen i et samarbeid med DOGA. Siden opprettelsen i 2016 har i alt 43 prosjekter fått tilskudd eller tilsagn om tilskudd fra StimuLab (pr. mai 2022). Per mai 2022 var 28 prosjekter ferdigstilt. Den samlede prosjektporteføljen dekker nå et bredt spekter av temaer fra ulike offentlige virksomheter og myndighetsområder. I 2022 ble tilskuddsmidlene fordelt på sju nye prosjekter som blant annet underbygger målene med regjeringens tillitsreform.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Generelt skal StimuLab prioritere prosjekter som krever samarbeid mellom flere aktører og har problemstillinger som lett «faller mellom flere stoler», på grunn av sektoransvar, manglende finansiering, samordningsutfordringer eller lignende. Problemstillinger med forventet samfunnsøkonomisk gevinst utover det enkelte prosjekt prioriteres.

Prioriteringer for 2023 vil bli valgt ut mot slutten av 2022, for søknadsprosess våren 2023.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 16 mill. kroner for å frigjøre midler til andre prioriteringer. Samtidig vil det vurderes å innføre økt egenbetaling fra nye prosjekter.

Det foreslås å bevilge 4,9 mill. kroner.

Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt, kan overføres

Bevilgningen dekker drift og forvaltning av tilsyn for universell utforming av ikt og videreutvikling av verktøy for tilsyn. Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn med at kravene i forskrift om universell utforming av ikt-løsninger blir fulgt i offentlig og privat sektor. Tilsynsarbeidet skal utøves uavhengig av direktoratets øvrige oppgaver.

Rapport

Tilsynet har i 2021 gjennomført målrettede tilsyn, og saksbehandlingen er effektivisert. Det er gjennomført en rekke tiltak for å spre informasjon og veiledning om fagområdet og regelverket. Tilsynet håndterer ny forskrift om universell utforming av IKT-løsninger og forskriftskravene fra (EU) 2016/2102 Web Accessibility Directive (WAD). Disse omfatter offentlig sektor. Ettersom Norge allerede hadde et regelverk som gjaldt på tvers av både offentlig og privat sektor, er regelverket blitt tosporet. Det er derfor et økt behov for veiledning og informasjonsspredning fra tilsynet.

Tilsynet har lansert nye statistikk- og analysesider. Tilsynet samarbeider om regelverket både nasjonalt og internasjonalt, og har dialog med flere instanser om saker knyttet til diskriminering. Tilsynet arbeider med å bygge kunnskap om barrierer for ulike brukergrupper og løfte fram områder som krever tiltak.

Tilsynet er i gang med en digital transformasjon for å forberede håndhevelse av WAD1 og for å kunne øke kontroll og tilsyn basert på effektiv dataproduksjon og analyse. Første steg er lansering av løsning for tilgjengelighetserklæring, som en selvdeklarasjon av at virksomhetens løsning tilfredsstiller kravene til universell utforming av ikt. Mens tilsynet arbeider med omlegging fra manuelle til mer digitaliserte metoder med mer effektiv bruk av data, vil tilsynets kapasitet til å føre tilsyn være noe redusert.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Tilsynet skal prrioritere å føre tilsyn. I tillegg skal tilsynet prioritere veiledning til kommunene om integrert synstolkning. Det vises for øvrig til forslag om å kompensere kommunesektoren med 15 mill. kroner for innføring av krav om synstolkning, jf. omtale under rammetilskuddene til kommunene og fylkeskommunene i programkategori 13.70.

Det foreslås å bevilge 26,4 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 04, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 28 Altinn, kan overføres

Posten ble avviklet i 2022 som følge av at bevilgningen ble flyttet til kap. 540, post 23 for slik at bevilgningen til de nasjonale fellesløsningene som Digitaliseringsdirektoratet forvalter er samlet.

For rapportering se omtale under kap. 540, post 01.

Post 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utgifter til drift og driftsrelatert applikasjonsforvaltning knyttet til Altinn, utgifter til private leverandører for SMS-varsling og driftsmessige endringer bestilt av den enkelte tjenesteeier.

Utgiftene viderefaktureres til tjenesteeierne i samsvar med gjeldende fordelingsnøkkel i samarbeidsavtalen mellom tjenesteeierne og Digitaliseringsdirektoratet. Inntektene fra tjenesteeierne budsjetteres på kap. 3540, post 07.

For rapportering se omtale under kap. 540, post 01.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å bevilge 136 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3540, post 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 IT-standardisering

Formålet med bevilgningen er å støtte Standard Norges arbeid med IT-standardisering generelt og oppfølgingsarbeid innenfor IT-sikkerhetsstandardisering, samt å bidra til kompetanseoverføring på området mellom Standard Norge og forvaltningen. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard, og på denne bakgrunn benyttes enkeltstående tilskudd med Standard Norge som tilskuddsmottaker i stedet for tilskuddsordning som virkemiddel.

Digitaliseringsdirektoratet vil gjennom tilskuddsbrev stille krav og vilkår for bruken av midler og rapportering. Standard Norge rapporterer årlig på bruk av tildelte midler.

I 2021 har Standard Norge arbeidet bredt med standarder innen IT-området, og utarbeidet rapporten Nasjonal oppfølging av europeisk og internasjonalt standardiseringsarbeid på IKT-området. Standard Norge deltar også i Digitaliseringsdirektoratets arkitektur- og standardiseringsråd, hvor de særlig har hatt et internasjonalt perspektiv.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Tilskuddet skal blant annet bidra til fastsettelse og utbredelse av bruk av standarder samt styrke Norges deltakelse i det internasjonale standardiseringsarbeidet på IT-området.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 17 000 kroner som følge av innsparing i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere.

Det foreslås å bevilge 867 000 kroner som tilskudd til Standard Norge.

Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 03 Diverse inntekter

På posten budsjetteres diverse inntekter i Digitaliseringsdirektoratet som ikke kan netto inntektsføres på utgiftsposten i henhold til rundskriv R-101 Statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet.

Det foreslås å bevilge 2,3 mill. kroner.

Post 04 Tilsyn for universell utforming av ikt

På posten budsjetteres eventuelle inntekter knyttet til tilsyn for universell utforming av ikt.

Det er usikkerhet knyttet til inntektene. Det foreslås derfor ingen bevilgning.

Post 05 Bruk av nasjonale fellesløsninger

På posten budsjetteres inntekter knyttet til betaling fra offentlige virksomheter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører, samt elektronisk ID med lavere sikkerhetsnivå og SMS-kostnader. I tillegg budsjetteres inntekter fra virksomheter for bruk av Digital postkasse til innbyggere og innlogging til postkassene via ID-porten. Bevilgningen dekker også engangskostnad for å ta i bruk eSignering samt brukskostnader for tjenesten, jf. omtale under kap. 540, post 22.

Det foreslås å bevilge 191,2 mill. kroner.

Post 06 Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger

Posten ble avviklet i 2022 som følge av at gjenstående bevilgning ble flyttet til kap. 3540, post 03.

Post 07 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

På posten budsjetteres inntekter knyttet til drift og driftsrelatert applikasjonsforvaltning av Altinn og SMS-varsling. I tillegg budsjetteres inntekter knyttet til driftsmessige endringer bestilt av tjenesteeiere. Digitaliseringsdirektoratet viderefakturerer utgiftene til tjenesteeierne etter gjeldende fordelingsnøkkel i samarbeidsavtalen mellom tjenesteeiere og Digitaliseringsdirektoratet v/Altinn, jf. omtale under kap. 540, post 29.

Det foreslås å bevilge 136 mill. kroner.

Post 86 Tvangsmulkt

Digitaliseringsdirektoratet forvalter og fører tilsyn etter forskrift om universell utforming av ikt-løsninger. Direktoratet kan pålegge virksomheter å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriften og treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 36.

Det er usikkert om det vil bli ilagt tvangsmulkt, og det foreslås at det ikke budsjetteres med inntekter på posten. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 100 000 kroner.

Kap. 541 IT- og ekompolitikk

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen benyttes til tiltak for gjennomføring og videreutvikling av IT- og ekompolitikken.

Rapport

Bevilgningen i 2021 ble benyttet til oppfølging av tverrgående digitaliseringstiltak og til finansiering av utredninger og rapporter for å styrke kunnskapsgrunnlaget og politikkutformingen innenfor IT- og ekompolitikken

Videre ble bevilgningen benyttet til oppfølging av Digital 21-strategien, herunder blant annet til en prøveordning med regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens i Datatilsynet og til koordinering av og mobilisering for norsk deltakelse i EU-programmet DIGITAL.

Bevilgningen ble også benyttet til tiltak for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen, jf. omtale under kap. 541, post 70. I tillegg ble bevilgningen benyttet til drift og videreutvikling av gratis læringsressurser for dem som driver opplæring og veiledning i grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen (Digidel-ressursene) hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

I 2022 inngikk Kommunal- og distriktsdepartementet en fornyet samarbeidsavtale med KS for å utvikle og etablere flere kommunale Digihjelpen-tilbud. Disse kan bidra til opplæring av innbyggere med lave eller mangelfulle digitale ferdigheter. Regjeringen arbeider i 2022 med en handlingsplan for strategien Digital hele livet. Handlingsplanen skal bidra til at flere blir inkludert i det digitale fellesskapet gjennom økt digital kompetanse i ulike livsfaser.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det skal gjennomføres utredninger og tiltak som følger opp Hurdalsplattformen. Videre skal Én digital offentlig sektor – digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 følges opp. Tiltak i Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon og i Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester skal også følges opp. Det skal legges fram og følges opp en handlingsplan for strategien Digital hele livet – Nasjonal strategi for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. Bevilgningen skal også brukes til å dekke Kommunal- og distriktsdepartementets medlemskontingent til DigitalNorway – Toppindustrisenteret AS. Totalt foreslås 3 mill. kroner satt av til Digital Norway.

Det foreslås å gjøre regulatorisk sandkasse for personvern til en permanent løsning. Det foreslås derfor en reduksjon på 4 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 545, post 01, jf. omtale under kap. 545, post 01.

Videre foreslås en reduksjon på 3 mill. kroner for å frigjøre midler til andre prioriteringer.

Det foreslås å bevilge 15 mill. kroner.

Post 50 Forskningsprogrammer

Bevilgningen skal bidra til å dekke samfunnets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging innen IT-forskning og forskning på elektronisk kommunikasjon i regi av Norges forskningsråd. Bevilgningen inkluderer også Forskningsrådets finansiering av Simula Research Laboratory, inkludert en grunnfinansiering og finansiering av forskningssentrene Robuste nett-senter (CRNA), Simula UiB og Effektiv Digitalisering av Offentlig Sektor (EDOS).

Bevilgningen skal legge til rette for at Norge utnytter mulighetene som bruk av teknologi gir for økt verdiskaping, innovasjon og en bærekraftig utvikling. Videre skal bevilgningen bidra til økt kunnskap om, og kompetanse på, sikkerhet og robusthet i digital kommunikasjon.

For en omtale av regjeringens mål for Norges forskningsråd vises det til omtale under kap. 500, post 50.

Rapport

Finansieringen har bidratt til å nå målene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med fokus på mål 2 om økt verdiskaping i næringslivet og mål 3 om å møte store samfunnsutfordringer, og da innenfor departementets sektoransvar.

Gjennom den strategiske IKT-satsingen har Forskningsrådet bidratt til å gjøre digitaliseringen mer forskningsbasert, spesielt på prioriterte områder som helse, digital sikkerhet og samfunnssikkerhet.

Forskningsrådet administrerer også Kommunal- og distriktsdepartementets bidrag til Simula. I 2021 var departementets bidrag til Simula på 44,4 mill. kroner, fordelt på en grunnbevilgning på i overkant av 21 mill. kroner og støtte til forskningssentrene CRNA, Simula UiB og EDOS. CRNA publiserte i 2021 blant annet den årlige rapporten om norske mobilnett og en rekke artikler i internasjonale tidsskrifter, og veiledet syv phd-studenter og tre postdoktorer. Simula UiB utdanner kryptologer. I 2021 publiserte Simula UiB en rekke artikler, og per 31. desember 2021 veiledet senteret ti phd-studenter og tre postdoktorer. EDOS ble etablert av Simula i 2020. Senteret skal gjennomføre undersøkelser og analysere informasjon om digitalisering i offentlig sektor. Målet er å framskaffe og spre kunnskap om hvordan offentlig sektor kan lykkes bedre med å sikre gevinster av digitaliseringsinvesteringer og unngå kostnadsoverskridelser. Ved utgangen av 2021 veiledet senteret 2 doktogradsstudenter og 1 postdoktor.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Muliggjørende teknologier, herunder IT

Muliggjørende teknologier bidrar sterkt til utviklingen av nye næringer, nye produkter og nye og mer effektive løsninger og tjenester på relevante samfunnsområder. Forskningsrådets tematiske prioriteringer reflekterer dette, og det er viktig med fortsatt oppmerksomhet på å øke næringslivets deltakelse i samarbeidsprosjekter med forskningsmiljøene.

Arbeidet med å styrke grunnleggende forskning som underbygger digital omstilling skal fortsette.

Innsats på områder som gir økt kunnskapsoppbygging, økt innovasjon, bedre og mer effektive offentlige tjenester samt økt deltakelse i samfunnet for øvrig, skal fortsette. Dette innebærer en spissing på områder som kunstig intelligens, stordata, robotikk, tingenes internett, 5G/6G, digital sikkerhet, e-vitenskap og e-helse.

Prioriterte prosjekter skal kjennetegnes av samarbeid med brukermiljøene. Innsatsen for rekruttering av IT-forskere og det å kople IT-forskere til bedrifter og offentlige virksomheter, skal fortsette.

Forskningsprogrammet EDOS skal fortsatt bidra til å framskaffe og spre kunnskap om hvordan offentlig sektor kan lykkes bedre med å sikre gevinster av digitaliseringsinvesteringer og unngå kostnadsoverskridelser. Programmet skal styrke formidlingsaktivitetene sine.

Elektronisk kommunikasjon

Midlene til ekomforskning skal bidra til forskning på elektronisk kommunikasjon, både sikkerhetsmessige, teknologiske, næringsmessige og samfunnsmessige forhold. Viktige tema kan være forskning på 5G og 6G, tingenes internett, samfunnssikkerhet, transportnett og kjernenett samt nasjonal og regional autonomi.

Midlene til ekomforskning vil også i 2023 fordeles mellom Norges forskningsråds IKTPLUSS og Forskningsrådets finansiering av Simula Research Laboratory.

Simula driver grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte områder innenfor programvare og kommunikasjonsteknologi. Via Norges forskningsråd mottar Simula en grunnfinansiering og støtte til forskningssentrene CRNA og Simula UiB. CRNA produserer blant annet en årlig rapport om norske mobilnett. Simula UiB utdanner kryptologer.

Simula og CRNA har blitt evaluert jevnlig og resultatene fra evalueringene har vært gode. Det er en forutsetning for departementets støtte at evalueringer gjennomføres jevnlig og at resultatene er gode. Neste evaluering starter etter planen i 2023.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 22 mill. kroner for å frigjøre midler til andre tiltak.

Det foreslås å bevilge 130,3 mill. kroner.

Post 60 Bredbåndsutbygging

Mål for ordningen

Regjeringen har som mål at alle husstander og virksomheter i Norge skal ha tilbud om høyhastighets bredbånd innen utgangen av 2025, jf. omtale under mål 3 ovenfor.

Tilskuddet skal bidra til utbygging av bredbånd i geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for investeringer. Ordningen forvaltes av fylkeskommunene.

Formålet med ordningen er å bidra til at alle husstander og virksomheter får et tilbud om bredbånd med god kvalitet. I tillegg kan midlene brukes til å øke kapasiteten på bredbåndet i områder der markedet ikke leverer tilfredsstillende kapasitet.

Kriterier for måloppnåelse

Hovedkriteriet for måloppnåelse er antall nye bredbåndsaksesser som realiseres gjennom ordningen.

Tildelingskriterier

Departementet fastsetter i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet en fordeling av midlene mellom fylkeskommunene.

Videre fastsetter departementet i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kriterier for bruk av midlene. Kriteriene vil blant annet gjelde krav til lokal medfinansiering, krav til undersøkelse av kommersielle planer, krav til hastighet på bredbåndet som bygges ut, avgrensning mot fritidsboliger, tidsfrister for gjennomføring av prosjekter og krav til teknologinøytralitet.

Oppfølging og kontroll

Fylkene rapporterer til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om prosjektene som skal få støtte og deretter om bruken av midlene så snart prosjektene er ferdige. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gir en samlet rapport årlig til departementet.

Det stilles i ordningen blant annet krav om internkontroll i fylkeskommunene og kontroll av informasjon fra tilskuddsmottakere.

Rapport

Det ble bevilget 364,1 mill. kroner til bredbåndsutbygging i 2021, som inkluderte en tilleggsbevilgning på 100 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021, jf. Innst. 600 S (2020–2021). I støtteordningen inngår statlige tilskudd i et spleiselag som inkluderer lokal medfinansiering fra fylker og kommuner og delfinansiering fra ekomtilbydere. Det statlige tilskuddet i 2021 utløste derfor utbyggingsprosjekter for over 950 mill. kroner, og forventes å bidra til at om lag 15 600 husstander får et nytt eller forbedret bredbåndstilbud.

Ettersom stadig større deler av landet har fått et tilbud, skjer utbyggingen basert på statlige tilskudd i stadig mer spredtbygde områder. Kostnadene per tilknyttet husstand har derfor økt over flere år. I 2021 ble den gjennomsnittlige utbyggingskostnaden per husstand imidlertid redusert sammenlignet med året før, fra om lag 68 000 kroner til om lag 61 000 kroner. En mulig forklaring på dette kan potensielt være større innslag av utbygging av trådløst bredbånd under ordningen, men det er for tidlig å si om dette er en trend som vil fortsette.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Bevilgningen skal bidra til å oppnå målet om at 100 pst. av husstandene og virksomhetene har tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s nedlastningshastighet og minst 10 Mbit/s opplastningshastighet innen utgangen av 2025. Retninglinjene for ordningen vil innrettes slik at dette målet skal kunne nås.

Retningslinjene for ordningen skal legge til rette for at alle relevante teknologier kan benyttes i utbyggingsprosjekter under ordningen. Det er videre viktig å følge opp og se de ulike virkemidlene på bredbåndsområdet i sammenheng, for å sikre at de utfyller hverandre på en god måte. Tilskudd til bredbåndsutbygging på denne posten må avstemmes mot distriktspakken for raskt trådløst bredbånd som ble innvilget i forbindelse med 5G-auksjonen høsten 2021, jf. omtale under kap. 543, post 01, og mot innkjøpsordningen for funksjonelt internett, jf. omtale under kap. 543, post 71.

Det foreslås å øke bevilgningen med 100 mill. kroner. Det skal legges vekt på å følge opp fylkeskommunene for å sikre at tilskuddet resulterer i gjennomføring av prosjekter med nye bredbåndstilknytninger raskt, blant annet gjennom Nasjonal kommunikasjonsmyndighets faglige veilederrolle.

Det foreslås å bevilge 412,7 mill. kroner.

Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22

På posten bevilges diverse tilskudd og kontingenter innenfor forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk.

Tilskudd til hjelpe- og veiledningstilbud til innbyggere med manglende eller lav digital kompetanse

Formålet med ordningen er å bidra til at alle innbyggere gis mulighet til å bli digitalt kompetente til å kunne bruke digitale verktøy og tjenester fra offentlige og private aktører. Tilskuddsordningen foreslås med en ramme på 8 mill. kroner. Ordningen skal bidra til etablering av varige hjelpe- og veiledningstilbud til innbyggere med manglende eller lav digital kompetanse. Ordningen skal bygge på strategien Digital hele livet og tilhørende handlingsplan.

Hovedkriteriet for måloppnåelse er hvor mange innbyggere som mottar opplæring i henhold til læringsmålene for digital kompetanse i løpet av tilskuddsperioden på ett år.

Kommuner, og frivillige aktører i samarbeid med kommunen, kan søke om tilskudd til opplæringstilbud. Tilgjengelige midler vil bli fordelt på grunnlag av blant annet følgende vurderinger:

• Søkerens begrunnelse for behovet for opplæring rettet mot innbyggere med særskilte behov for digital kompetanseheving.

• Søkerens beskrivelse og plan for utvikling av tiltaket og hvordan det bidrar til veiledning og opplæringstilbud til innbyggerne.

• Beskrivelse av nødvendigheten av innkjøp av relevant utstyr for tilrettelegging av opplæringstilbudet.

• Beskrivelse av hvordan opplæringstilbud rettet mot innbyggerne planlegges videreført og gjort varig etter gjennomført tiltaksperiode.

Departementet forvalter tilskuddsordningen og følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og tilskuddsbrev.

I 2021 tildelte departementet 2 mill. kroner i engangsstøtte til fire kommuner som ønsket å etablere et lavterskel veiledningstilbud innen digital kompetanse. Per juni 2022 har rundt 70 kommuner oppgitt at de har etablert et slikt veiledningstilbud. Disse kommunene dekker over 2 millioner innbyggere.

Tilskudd til Norsk Teknisk Museum

Det foreslås et tilskudd på 7,11 mill. kroner til Norsk Teknisk Museum.

Etter at Telenor avviklet sin støtte til Telemuseet, ble Norsk Teknisk Museum og Telemuseet slått sammen i 2018. Departementet gir støtte for å ivareta arven på teleområdet.

Telemuseet var samlokalisert med Norsk Teknisk Museum før sammenslåingen, og de er nå fullt integrerte som ett museum. Det er ikke anledning til å trekke teleområdet ut av museet igjen, og derfor heller ikke anledning til å bruke en generell tilskuddsordning som virkemiddel.

Formålet med bevilgningen er å sikre bevaring av Telemuseets museale samlinger og kulturminner som dokumenterer norsk telehistorie fra 1855 og fram til i dag, og kompetanse på teleområdet. I tråd med føringene fra Stortinget fra 2018, jf. Innst. 13 S (2017–2018), settes også midler av til regional virksomhet.

I 2021 er det arbeidet med å utvikle en ny, stor IKT-utstilling med teleområdet som et bærende element. Utstillingen åpnet våren 2022. Videre har arbeidet med å ta vare på og tilgjengeliggjøre registrerte arkiver fortsatt, og det har også blitt arbeidet med å digitalisere film- og lydmateriale.

Kriterier for måloppnåelse er at samlingene fra Telemuseet blir ivaretatt, at de er tilgjengelige gjennom utstillinger eller på forespørsel, og at kompetansen på teleområdet opprettholdes.

Departementet stiller krav og vilkår til bruken av midlene, herunder til bruk på regional virksomhet, og stiller krav om rapportering.

Tilskudd til Seniornett Norge

Det foreslås et driftstilskudd på 3,48 mill. kroner til Seniornett Norge. Seniornett Norge er en uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for å styrke den digitale kompetansen blant eldre gjennom opplærings- og informasjonstiltak. Seniornett er den eneste organisasjonen som arbeider med dette som mål der opplæring og kompetansetiltak gjennomføres av frivillige som er i samme aldersgruppe. Målet med driftstilskuddet til Seniornett Norge er å styrke aktiviteter rettet mot målgruppen svake eller ikke-brukere av internett over 65 år over hele landet.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering, og følger opp rapporteringen fra Seniornett Norge opp mot disse. Viktige kriterier for måloppnåelsen vil være antallet lokalforeninger, geografisk plassering av foreningene og tilbudet av kurs og veiledning i foreningene.

I 2021 fikk Seniornett Norge et driftstilskudd på 3,55 mill. kroner for å styrke eldres kompetanse og deltakelse på nett. Seniornett Norge rapporterer på bruk av midlene gjennom årsrapport og revisorgodkjent regnskap. Foreningen har ca. 9 000 medlemmer, og har per mai 2022 registrert over 200 lokalforeninger.

Tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvikling

Nasjonal program for leverandørutvikling (LUP) sitt formål er å gi praktisk bistand til å gjennomføre flere lønnsomme innovative anskaffelser med bedre tjenester, effektivisering av offentlig sektor og lønnsom næringsutvikling som resultat.

Det foreslås et tilskudd på 1,47 mill. kroner til LUP. Leverandørutviklingsprogrammet eies av Forskningsrådet, Innovasjon Norge, DFØ, KS og NHO. Sistnevnte mottar tilskuddet og administrerer programmet. Partnerskapet utgjør en kompetanse som er unik, og som ikke lar seg erstatte av en generell tilskuddsordning. Det likeverdige samarbeidet mellom stat, kommune og næringsliv har gitt programmet sterk legitimitet. Programmet har bidratt til innovasjoner i næringslivet og bidratt til å modernisere og effektivisere stat og kommune.

Partnerskapet rundt LUP er et viktig premiss for at Norge har klart å motivere og mobilisere alle aktørene som er viktige for å lykkes med nasjonal utbredelse og effekt av innovative anskaffelser. Arbeidet beskrives av blant annet KS som en suksesshistorie som også andre land ønsker å lære av, blant annet Center for offentlig-privat innovasjon (CO-PI) i Danmark.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering, og følger opp rapporteringen fra LUP. Det vises til nærmere omtale av programmet i Prop. 1 S (2022–2023) for Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 900, post 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling.

Kontingent til Open Government Partnership

Målet med det internasjonale samarbeidet Open Government Partnership (OGP) er å bidra til at offentlig sektor og det sivile samfunn samarbeider om å skape en mer åpen, velfungerende og brukervennlig forvaltning som har høy tillit i befolkningen. OGP samarbeider med multilaterale organisasjoner som OECD og Verdensbanken.

Kommunal- og distriktsdepartementet er koordinator og pådriver for Norges OGP-handlingsplaner.

Norges fjerde OGP-handlingsplan ble satt i verk 1. juli 2019 og avsluttet i 2021. Norge tar sikte på innen utgangen av 2022 å legge fram sin femte OGP-handlingsplan med virkning fra årsskiftet 2022–2023. Regjeringen ønsker å prioritere blant annet mer åpenhet om innkjøp, antikorrupsjonsarbeidet, økt tillit til forvaltningen, klima og miljø og viderebruk av offentlige data.

Handlingsplanen lages i samarbeid med det sivile samfunn og i tråd med prinsippene som OGP legger til grunn. Regjeringen tar sikte på at handlingsplanen skal vare i fire år.

Kommunal- og distriktsdepartementet har blant annet etablert et interessentforum med deltakere fra forvaltningen og det sivile samfunn som skal bidra i arbeidet med å utvikle og implementere handlingsplanene.

Det budsjetteres med en medlemskontingent til OGP på om lag 1,6 mill. kroner i 2023.

Tilskudd til OGP-rådet

Det ble i 2019 opprettet et nytt råd for Open Government Partnership (OGP-råd) som skal bistå både forvaltningen og det sivile samfunnet i åpenhetsarbeidet. Rådet har også en sentral rolle i å iverksette tiltakene i Norges handlingsplaner.

Rådet har en selvstendig pådriverrolle og kan selv ta initiativ til å foreslå tiltak for økt åpenhet i samfunnet. Det forventes at rådet dermed vil bidra til at åpenhet i både offentlig og privat sektor settes på dagsordenen. Rådet vil ha en særlig viktig rolle i arbeidet med å utarbeide den femte OGP-handlingsplanen.

Det budsjetteres med et tilskudd til OGP-rådet på 343 000 kroner i 2023. Tilskuddet skal forvaltes av Transparency International Norge på vegne av OGP-rådet. Midlene vil blant annet brukes til ulike arrangementer hvor målet er å nå grupper som vanligvis ikke deltar i det offentlige ordskiftet. OGP-rådet er opprettet av departementet for å bistå i dette arbeidet, og det er ingen annen virksomhet som vil kunne benyttes til dette.

Kontingenter til internasjonale organisasjoner

Det budsjetteres med 17,5 mill. kroner til kontingenter til Norges deltagelse i Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU), Den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT) og Det europeiske nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrået (ENISA).

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å redusere bevilgningen med 294 000 kroner som følge av innsparing i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere.

Det foreslås å bevilge 39,4 mill. kroner.

Kap. 542 Internasjonalt samarbeid

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift for nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene.

Det foreslås å bevilge 4,9 mill. kroner.

Post 70 Internasjonale program, kan overføres

Bevilgningen dekker EU-programmer som Norge tar del i etter EØS-avtalen og som er knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av EU-kommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under det enkelte program. Kontingent betales samlet av Utenriksdepartementet mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene.

Mål for ordningen

Bevilgningen støtter opp om målet om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen og målet om at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor.

Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet. I forbindelse med det strategiske nordisk-baltiske samarbeidet om digitalisering, er det et viktig mål å understøtte det europeiske digitaliseringssamarbeidet og realiseringen av det digitale indre marked. Å enes om viktige posisjoner eller innspill til EU-kommisjonen på områder som er strategisk viktig for den nordiske regionen, er et eksempel på hvordan det nordiske samarbeidet følges opp konkret.

Kriterier for måloppnåelse

Programmet for et digitalt Europa 2021–2027 (DIGITAL) er et forholdsvis nytt program, og innholdet er fortsatt under utvikling. Den nasjonale strategien for programmet som utarbeides i 2022 vil etablere kriterier for måloppnåelse. Ved deltakelse i EUs programmer for forskning og innovasjon har det vært vanlig å angi en ambisjon for returandel, det vil si hvor stor prosentandel av de konkurranseutsatte midlene som ender opp i Norge. En annen relevant indikator for å angi gevinster fra deltakelse er suksessrate, det vil si hvor stor andel av de norske søknadene som har blir innstilt for finansiering.

En slik prosentvis returandel og suksessrate vil være aktuelle kriterier for måloppnåelse også for DIGITAL, men dette er ikke endelig avgjort. Deler av DIGITAL handler dessuten om å bygge felleseuropeisk kapasitet innenfor områder som superdatamaskiner, cybersikkerhet, avansert digital kompetanse og kunstig intelligens. Oppbygging av kapasitet innen superdatamaskiner innebærer for eksempel å finansiere kjøp, utvikling og bruk av nye tungregningsverktøy som gjøres tilgjengelig for næringsliv, akademia og offentlig sektor. Nytten norske virksomheter vil ha av denne kapasiteten, kan vanskelig måles gjennom tradisjonelle mål som returandel og suksessrate, og det vil måtte utvikles egne måloppnåelseskriterier for dette. Programmet gir også indirekte effekter ved at Norge er del av et Europa som bygger kapasitet på strategisk viktige områder som cybersikkerhet, tungregning, sikker kommunikasjon og tilgang på halvledere.

Tildelingskriterier

Norge betaler en årlig kontingent til programmet. Programmet har et eget sett med tildelingskriterier som fastsettes av EU.

Oppfølging og kontroll

Kommunal- og distriktsdepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere oppfølgingen av norsk deltakelse i DIGITAL.

Digitaliseringsdirektoratet, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd har sammen det løpende ansvaret for oppfølging av norsk deltakelse i DIGITAL, herunder ansvaret for å sikre nødvendig nasjonal koordinering og mobilisering. Digitaliseringsdirektoratet har ansvaret for å samordne arbeidet til de tre aktørene. De tre aktørene rapporterer om arbeidet til Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Rapport

Norge har deltatt i programmene CEF Telecom siden juni 2014 og ISA² siden 2016. Året 2020 var det siste året av programperioden for begge programmer. Etter det betales det i en periode etterslep for ikke-avsluttede prosjekter. Aktiviteter fra CEF og ISA² videreføres i DIGITAL.

Arbeidsprogrammet for de første to årene i DIGITAL, 2021 og 2022, ble vedtatt av EU-kommisjonen i slutten av 2021. De første utlysningene for programmet ble publisert i november 2021.

Gjennom 2021 har Digitaliseringsdirektoratet, i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge, etablert koordineringsgruppen for programmet. Arbeidet i denne gruppen har bidratt til aktiv mobilisering av mulige søkere, opprettelsen av nettsider med informasjon, påvirkning av innholdet i programmet og bidrag i ekspertgrupper.

I 2022 har koordineringsgruppen gjennomført digitale informasjonsmøter med formål å promotere muligheter i DIGITAL for offentlige virksomheter, næringsliv og forskningsmiljø i Norge. Kommunal- og distriktsdepartementet har i samarbeid med koordineringsgruppen samlet inn og oversendt til Kommisjonen innspill til nytt arbeidsprogram for 2023 og 2024.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

DIGITAL er et investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv. Programmet har en ramme på 7,17 mrd. euro (i 2021-priser) i perioden 2021–2027 og er fordelt på fem hovedområder: tungregning (superdatamaskiner), data og kunstig intelligens, cybersikkerhet og tillit, avanserte digitale ferdigheter samt utrulling av digitale løsninger og beste bruk av digitale kapasiteter og styrket interoperabilitet. I tillegg har EU foreslått å utvide programmet til å omfatte et sjette satsingsområde, en stor europeisk satsing på halvlederteknologi (microchips). Dette vil kunne utvide de økonomiske rammene for programmet og dermed også den norske kontingenten.

Deltakelse i programmet kan gi norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor tilgang til nødvendige samarbeidspartnere og ressurser innenfor alle DIGITALs satsingsområder. Det overordnede målet for norsk deltakelse i DIGITAL er å få mest mulig igjen for investeringene i programmet. Det skal i løpet av 2022 utarbeides en egen nasjonal strategi for deltakelse i programmet som blant annet skal omhandle ambisjonsnivå og peke ut satsingsområder. Sistnevnte skal gjøres ved en systematisk gjennomgang av satsingsområdene i programmet sammenholdt med kunnskap om norske forhold. Siden norsk deltakelse i DIGITAL ble besluttet av Stortinget i 2021, har det blitt tydeliggjort fra Kommisjonen at flere utlysninger under programmet krever nasjonal medfinansiering. Dette gjelder blant annet for utlysningene knyttet til etablering av EDIHer (regionale innovasjonsnav) og test- og eksperimenteringsfasiliteter (TEFer).

Det totale norske bidraget til DIGITAL er av EFTA estimert til 1,943 mrd. kroner. Estimatet er usikkert og vil avhenge av valutakurser og proporsjonalitetsfaktoren. Det foreslås en bevilging på om lag 355,8 mill. kroner i 2023 til Norges deltagelse i DIGITAL.

Programmene CEF Digital og ISA² er avsluttet. Det foreslås å bevilge om lag 1,1 mill. kroner til å dekke antatt etterslep i 2023.

Samlet foreslås det å bevilge 356,9 mill. kroner. Bevilgningsforslaget er usikkert. De endelige kontingentkravene fra EU-kommisjonen vil foreligge høsten 2023.

Kap. 3542 Internasjonalt samarbeid

Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner kan i samsvar med statistikkdirektivene til Development Assistance Committee (OECD/DAC) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektsanslaget for 2023 på 2,7 mill. kroner gjelder 18 pst. av bidraget til Den internasjonale telekommunikasjonsunion, jf. kap. 541, post 70. Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2022–2023) for Utenriksdepartementet kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.

Det foreslås å bevilge 2,7 mill. kroner.

Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er det sentrale, utøvende tilsyns- og kontrollorganet på områdene for post, elektronisk kommunikasjon og elektroniske tillitstjenester i Norge.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal bidra til å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester. Etaten har et særskilt ansvar knyttet til sikkerhet og beredskap i ekomnett og -tjenester.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal sørge for effektiv bruk av ressursene i samfunnet ved å bidra til å legge til rette for bærekraftig konkurranse og stimulere til næringsutvikling og innovasjon på områdene for post og elektronisk kommunikasjon.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er et ordinært statlig forvaltningsorgan under Kommunal- og distriktsdepartementet. Samferdselsdepartementet har ansvaret for saker på postområdet, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Samferdselsdepartementet.

Bevilgningen på denne posten skal dekke lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter.

Rapport

Etter koronautbruddet økte trafikken i mobil- og bredbåndsnettene betydelig, da mange måtte ha hjemmekontor og fjernundervisning og mye underholdning og sosial kontakt ble flyttet til digitale flater. Den digitale grunnmuren tålte den økte belastningen da samfunnet stengte ned. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet holdt oversikt over tilstanden i nett og tjenester og bidro til håndteringen av situasjonen i ekomsektoren. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bisto også departementet i ulike saker i denne perioden og ga fortløpende veiledning til tilbydere på akutte driftsmessige og sikkerhetsmessige problemstillinger.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har en stor bredde av aktiviteter innen etatens mange fagområder og gjennomførte en rekke større prosjekter i 2021. Frekvenser utgjør en verdifull og begrenset naturressurs som enhver innbygger og virksomhet har behov for. Frekvenser benyttes til all trådløs kommunikasjon, som trådløse nett, mobil, radio og fjernsyn. Departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet forvalter frekvenser i Norge. I 2021 har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet spesielt jobbet med å legge til rette for tilgang til 5G-ressurser ved å tildele det viktige 5G-båndet 3400–3800 MHz. Alle ressursene som var til salgs ble solgt. Samtidig som dette legger til rette for videre utbygging av 5G i Norge, ga det også staten inntekter på i underkant av 4 mrd. kroner. For å legge til rette for videre utbygging av høyhastighetsbredbånd i distriktene, fikk auksjonsvinnerne mulighet til å få en reduksjon i auksjonsprisen på inntil 560 mill. kroner mot å tilby raskt trådløst bredbånd til husstander og næringsbygg som ikke vil få dette uten støtteordninger. Vinnerne i auksjonen er pålagt å legge til rette for at industrien og næringslivet også kan få tilgang til de samme ressursene, slik at også disse skal få tilgang til ny mobilteknologi.

På sikkerhetssiden har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjennomført flere store prosjekter. Blant prosjektene er inngåelse av kontrakter om utbygging av forsterket mobilberedskap i kommuner i Innlandet, oppfølging av avtaler om tiltak for å styrke transportnettene i Finnmark, gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyse for Troms og inngåelse av nye avtaler for å styrke internettrafikken til og fra utlandet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har døgnbemannede vaktordninger for monitorering og rapportering av sikkerhetshendelser på fysisk og logisk nivå, og etaten følger opp taushetsplikten og kommunikasjonsvernet i elektronisk kommunikasjon. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har kontinuerlig fulgt opp varslingspliktige hendelser, som for eksempel utfall i fast- og mobilnett. I 2021 mottok Nasjonal kommunikasjonsmyndighet varsel om 143 unike hendelser. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har også igangsatt arbeidet for å legge til rette for bedre samhandling mellom kraft- og ekomsektoren ved hendelser og utfall.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har bistått departementet i arbeidet med å sette opp rammene for den nye sikkerhetsloven i ekomsektoren. Dette omfatter identifisering av grunnleggende nasjonale funksjoner, innhenting av og veiledning til tilbydernes skadevurderinger og innspill til utpeking av klassifiserte objekter og infrastrukturer.

Innenfor markedsregulering har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fattet flere vedtak som ledd i oppfølgingen av gjeldende markedsvedtak i mobil- og bredbåndsmarkedene. Vedtakene skal bidra til økt konkurranse på infrastruktur- og tjenestenivå. I henholdsvis august og november 2021 ble Telenor ilagt prisforpliktelser knyttet til fiber og fast trådløst bredbånd, det vil si forpliktelser som regulerer priser som Telenor kan kreve av andre tilbydere som skal tilby tjenester over Telenors nett. Samtidig følger myndighetene Telenors utfasing av egne kunder på kobbernettet tett, for å sikre at tilgangen til kobbernettet forblir reell fram til høsten 2025, etter at Telenor og resten av bransjen ikke greide å komme fram til enighet om en omforent migrasjonsplan høsten 2021. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har i 2021 påbegynt arbeidet med nye markedsanalyser i de samme markedene.

Videre har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bistått departementet i arbeidet med den nye ekomloven, etter at utkast til lov og forskrifter var på høring sommeren og høsten 2021.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal videreføre arbeidet med å legge til rette for investeringer og kostnadseffektiv utbygging av bredbånd med høy kapasitet og økt konkurranse i bredbåndsmarkedene, og skal følge opp fylkeskommunene med nødvendig bistand for å legge til rette for at den økte bevilgningen til bredbåndsutbygging skal komme til anvendelse raskt.

Det er også viktig at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har oversikt over sikkerhetstilstanden i ekomnettene, og viderefører, foreslår og gjennomfører nødvendige tiltak for å ivareta kravet om sikre og robuste nett og tjenester, samt bistår departementet i den operasjonelle oppfølgingen av sikkerhetsloven.

Videre er det en sentral oppgave å følge opp Telenors nedlegging av kobberinfrastruktur med særlig vekt på hensyn til oppfyllelse av leveringspliktige tjenester, konkurransen i bredbåndsmarkedene og konsekvenser for samfunnskritiske brukere.

En annen viktig oppgave for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er å fortsette å legge til rette for utbygging av det tredje mobilnettet, for å styrke konkurransen i mobilmarkedet og bidra til rimeligere priser og innovative tjenester.

I 2023 skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet videreføre arbeidet med å være en pådriver for gjennomføring av mål og tiltak fra Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal også fortsette å legge til rette for utrulling av neste generasjons mobilnett (5G), raskt trådløst bredbånd og tingenes internett (IoT) i hele landet, for å bidra til nye og innovative løsninger på tvers av sektorer og produktivitetsvekst og økt konkurransekraft for norsk næringsliv og industri.

Etaten skal også tilrettelegge for videre utbygging av mobilkommunikasjon, inkludert 5G, ved at aktørene kan ta i bruk frekvenser når markedet ønsker det, og følge opp tidligere utbyggingsforpliktelser og dekningskrav langs jernbane og vei og til husstander og virksomheter.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,6 mill. kroner for å styrke Nasjonal kommunikasjonsmyndighet på sikkerhetsområdet. Midlene skal gå til oppfølging av ansvaret etter sikkerhetsloven og rollen i totalforsvaret.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,7 mill. kroner som følge av endrede jobbreisevaner etter pandemien, jf. omtale i del I pkt. 4.3.

Bevilgningen foreslås redusert med 313 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett for 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 244,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal ha tilgang til moderne og oppgradert utstyr som gjør at etaten er godt rustet til å løse sitt samfunnsoppdrag. Bevilgningen kan blant annet brukes til måleutstyr til tilsynsvirksomhet på frekvensområdet, videreutvikling av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets IT-løsninger og IT-utstyr og utvikling av analysemodeller som benyttes i etatens arbeid med reguleringen av ekommarkedet.

I 2021 har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet brukt en andel av midlene til anskaffelser av utstyr til tilsyn med radiobaserte systemer, inkludert kjøp av mobilt måleutstyr og etablering av målestasjoner. Videre er det brukt midler til IT-prosjekter og digitaliseringsinitiativ, blant annet ekomportalen, marginskvismodeller til markedsreguleringen og etablering av rom for hemmelig kommunikasjon.

Det foreslås å bevilge 15,6 mill. kroner.

Post 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

Det er behov for å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene, både på grunn av mer ekstremvær, et endret trusselbilde og økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet inngår avtaler om sikkerhet og beredskap med utvalgte tilbydere og gjennomfører programmet Forsterket ekom der beredskapen i mobilkommunikasjonen i utvalgte områder blir styrket. Det langsiktige målet er å etablere ett område i alle landets kommuner med forsterket mobilkommunikasjon.

I tillegg skal midler over posten gå til å finansiere tiltak for økt robusthet i transportnettene og andre viktige punkter i utvalgte, sårbare regioner. Basert på erfaringer med risiko- og sårbarhetsanalyser i Finnmark og Troms og tiltakene som er iverksatt, gjennomføres det en risiko- og sårbarhetsanalyse for Nordland i 2022. I 2023 foreslås en bevilgningsøkning til gjennomføring av tiltak som skal ha effekt i Nordland. Det er risiko- og sårbarhetsanalysene som er førende for hvilke tiltak som iverksettes.

Videre foreslås det en bevilgningsøkning til systemet for mobilbasert befolkningsvarsling i tilbydernes systemer, i tillegg til at midler på posten skal benyttes til å følge opp avtalen om en oppgradert reserveløsning for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet, jf. Prop. 78 S (2021–2022).

Mål for ordningen

Det er et mål at beredskapsavtaler med utvalgte tilbydere sørger for administrative og organisatoriske beredskapstiltak, lagring og vedlikehold av transportabelt beredskapsutstyr samt investeringer i ekominfrastruktur og beredskapsmateriell. Dette skal bidra til økt beredskap i krisesituasjoner.

Et annet mål er at utbygging av forsterket ekom i nye kommuner skal bidra til vesentlig forbedret sikkerhet og beredskap for lokal kriseledelse og befolkning i tilfeller med langvarige strømbrudd.

I tillegg er det et mål at styrking av transportnettene og andre viktige punkter i infrastrukturen gir økt beredskap i sårbare regioner.

Til sist er det et mål å bidra til forsvarlig drift av systemet for mobilbasert befolkningsvarsling i tilbydernes nett og av reserveløsningen for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er at det finnes avtaler som øker beredskapen i krisesituasjoner, at det etableres forsterket ekom i nye kommuner, at det gjennomføres tiltak som øker robustheten i sårbare regioner og drift av systemene for mobilbasert befolkningsvarsling og reserveløsningen for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet.

Tildelingskriterier

Tiltakene gjennomføres i medhold av ekomloven § 2-10 andre ledd etter konkrete vurderinger av sårbarhet, og midler tildeles til tiltak som ikke gjennomføres på kommersielt grunnlag og som ikke kan pålegges uten kostnadsdekning etter § 2-10 første ledd.

Oppfølging og kontroll

Tiltakene gjennomføres i medhold av ekomloven § 2-10 andre ledd, og går ut over hva tilbyderne vil gjøre på kommersielt grunnlag og ut over hva som kan pålegges uten kostnadsdekning. For å minimere tilskuddsbehovet konkurranseutsettes tiltakene der det er konkurransemessig grunnlag for å gjøre det. Konkurranseutsetting sikres via kontrakter med tilskuddsmottakere som gjennomfører konkurranseutsettingen. Disse mekanismene bidrar til effektiv bruk av de statlige midlene.

Tiltakene vurderes i forhold til statsstøtteregelverket, inkludert vurdering av eventuell egennytte for tilskuddsmottaker som i så fall kommer til fratrekk på tilskudd.

For å sikre størst mulig samfunnsmessig gevinst og synergieffekter, prioriteres og administreres de fleste tiltakene i samråd med lokale og nasjonale tilbydere, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og statsforvalterne.

Innholdet og kravene i både beredskapsavtalene og avtalene om Forsterket ekom-utbygging vurderes kontinuerlig. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet følger opp gjennomføring, mottar rapportering underveis og stiller krav om sluttrapportering for å etterkontrollere alle tiltakene.

Rapport

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet hadde beredskapsavtaler med fire ulike tilbydere i 2021 og har beredskapsavtale med fem ulike tilbydere i 2022. I tillegg har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet avtale om fortifikatoriske sikringstiltak med Telenor.

I program for Forsterket ekom ble det igangsatt tiltak i åtte kommuner i Innlandet i 2021. Totalt er det bevilget midler til slik forsterket mobilberedskap i om lag 80 kommuner siden oppstart i 2014, inkludert om lag 10 nye kommuner i Troms og Nordland i 2022.

I starten av 2022 ble den nye fiberkabelen mellom Norge og Danmark operativ, og denne skal redusere sårbarheten i kommunikasjonen til og fra Norge. I 2021 er det inngått avtaler om ytterligere tiltak for å gjøre utenlandsforbindelsene mer robuste og disse er under gjennomføring.

I 2021 og 2022 gjennomføres tiltakene for å styrke transportnettene og andre sårbare punkter i nettene i Finnmark. I 2021 gjennomførte Nasjonal kommunikasjonsmyndighet også en omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms, som inkluderte dialog med lokale myndigheter, tilbydere og statlige aktører samt befaringer. Tiltak for å styrke Toms iverksettes i 2022.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

På bakgrunn av identifiserte sårbarheter i transportnettene som frakter internettrafikk over lange avstander i Norge, jf. blant annet NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn – Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digital verden og rapporter fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, gjennomføres det nå tiltak i flere regioner i Nord-Norge for å redusere sårbarhetene gjennom alternative føringsveier for internettrafikk og styrking av sårbare enkeltpunkter. Bevilgningen foreslås derfor økt med 15 mill. kroner til gjennomføring av tiltak. Totalt skal 25 mill. kroner av bevilgningen gå til tiltak som skal ha effekt i Nordland.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner for å ivareta systemet for mobilbasert befolkningsvarsling i tilbydernes nett, jf. omtale i Prop. 78 S (2021–2022) om økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina.

Videre skal 4,5 mill. kroner av bevilgningen benyttes til å følge opp avtalen om en oppgradert reserveløsning for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet, jf. omtale i Prop. 78 S (2021–2022).

Det foreslås å bevilge 182,9 mill. kroner.

Post 71 Funksjonell internettilgang og telefontjeneste til alle, kan overføres

Mål for ordningen

Husstander og små og mellomstore virksomheter som ikke får et tilbud om funksjonell internettilgang eller telefontjeneste gjennom markedsbasert utbygging eller gjennom eksisterende offentlige virkemidler, skal sikres mulighet for funksjonell internettilgang eller telefontjeneste gjennom innkjøpsordningen.

Kriterier for måloppnåelse

Hovedkriteriet for måloppnåelse er antall husstander og små og mellomstore virksomheter som får funksjonell internettilgang eller telefontjeneste gjennom ordningen.

Tildelingskriterier

Tildelingskriterier fastsettes i forskrift.

Husstander og helårlige og sesongbaserte virksomheter med under 100 ansatte som ikke har et tilbud om funksjonell internettilgang, kvalifiserer for støtte gjennom ordningen. Tilbud om funksjonell internettilgang skal forstås som tilbud om bredbånd med mulighet til tilkobling til internett som gir minimum 20 Mbit/s nedlastningshastighet og minimum 5 Mbit/s opplastingshastighet.

Det skal være en egenandel på 5 000 kroner, men egenandelen reduseres til 3 000 kroner for støttemottakere som kun ønsker telefontjeneste.

Det skal være et øvre tak for statlig støtte på 400 000 kroner.

Det vil fastsettes en rekke krav til tilbudet som etableres, herunder krav til minimumsnivå på datapakker, krav om abonnementspris på nivå med markedspriser og krav til feilretting eller kompensasjon ved nedetid.

Oppfølging og kontroll

Ordningen skal forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Etaten vil kontrollere opplysninger i forbindelse med søknadsbehandlingen og kontrollere at krav og forpliktelser fastsatt i forskriften oppfylles. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil rapportere til Kommunal- og distriktsdepartementet om bruk av ordningen. Ordningen skal evalueres jevnlig.

Rapport

Ordningen er ny fra 2022.

Utkast til tilskuddsregelverk var på høring i 2021. I 2022 har departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet arbeidet videre med å fastsette forskriften med tilskuddsregler. Det har oppstått en del praktiske spørsmål knyttet til ordningen, herunder om statsstøtteregelverk, og departementet tar sikte på at forskriften skal tre i kraft så snart disse er endelig avklart.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å bevilge 10,3 mill. kroner.

Kap. 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 01 Diverse gebyrer

Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter på kap. 543, postene 01 og 45 dekkes i hovedsak av inntekter fra sektoravgifter og gebyrer. I tillegg skal inntektene også dekke merverdiavgift som belastes sentralt på kap. 1633, post 01.

I selvfinansieringsordningen inngår ikke 10 mill. kroner i refusjon til drift av Radiostøykontrollen og 0,9 mill. kroner til å veilede fylkeskommunene i forbindelse med tilskudd til bredbåndsutbygging.

Det foreslås å bevilge 309 000 kroner i gebyrinntekter. Dette består i hovedsak av gebyrer knyttet til tillatelser for radioamatører og gebyr for radioutstyr i luftfartøy.

Kap. 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og distriktsdepartementet

Post 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Sektoravgiftene og gebyrene skal i hovedsak dekke Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter som er budsjettert på kap. 543, postene 01 og 45, og merverdiavgift på kap. 1633, post 01.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet administrerer og tildeler 5-sifrede nummer direkte til organisasjoner og virksomheter. Inntektene føres på kap. 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser, post 70 Avgift på frekvenser mv. Sektoravgifter for å dekke kostnadene med å administrere ordningen inntektsføres på kap. 5570, post 70.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,6 mill. kroner for å styrke Nasjonal kommunikasjonsmyndighet på sikkerhetsområdet, jf. omtale under kap. 543, post 01.

Bevilgningen skal også dekke merverdiavgift på kap. 1633, post 01, og en gjennomgang av regnskapstall viser at regnskapsført merverdiavgift ligger noe høyere enn det som er forutsatt i budsjettet for 2022. Det foreslås derfor en økning på 3,5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 313 000 kroner knyttet til innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 543, post 01.

Videre foreslås en reduksjon på 1,7 mill. kroner som følge av endrede jobbreisevaner etter pandemien, jf. omtale under kap. 543, post 01.

Det foreslås en bevilgning på 262,6 mill. kroner.

Programkategori 13.45 Personvern

Utgifter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Innledning

Kommunal- og distriktsdepartementet har det overordnede ansvaret for personvernpolitikken og ansvaret for personopplysningsforskriften, samt administrativt ansvar for Datatilsynet og Personvernnemnda. Departementets arbeid skal bidra til at personvernhensyn ivaretas i politikk og regelverksutforming. Ansvaret for personopplysningsloven ligger i Justis- og beredskapsdepartementet. Personvern er sektorovergripende, og det enkelte departement har ansvaret for at personvernregelverket følges og at personvernhensyn ivaretas i deres sektor. Kommunal- og distriktsdepartementets personvernarbeid er nært knyttet til departementets arbeid med forvaltningspolitikk og IT-politikk.

Mål for programkategorien

1. Et godt personvern for alle

Mål 1 Et godt personvern for alle

Personvern er en menneskerett, og regler som skal ivareta personvernet finnes både i Grunnloven, personopplysningsloven og i særlovgivning. Reglene skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket ved behandling av personopplysninger og ivareta enkeltindividets personlige integritet. Kjennskap til reglene er viktig, og regjeringen vil jobbe for økt kunnskap om personvern i befolkningen.

Regjeringen ønsker å beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning og stille strengere krav til private selskapers deling av data. Økt digitalisering og den teknologiske utviklingen, kan utfordre viktige personvernhensyn. Departementets arbeid skal støtte opp om Datatilsynets aktiviteter og tiltak i samsvar med de oppgaver tilsynet er gitt i personvernregelverket.

Personopplysninger er en verdifull ressurs som må forvaltes til beste både for den enkelte og for samfunnet. De kommersielle driverne for innsamling av opplysninger er sterke. Innbyggernes bruk av nettjenester og utstyr som er tilkoblet nett, genererer enorme informasjonsmengder. Informasjonen er verdifull i produksjon og utvikling av en rekke tjenester. Enkel og rimelig tilgang til enorme mengder personopplysninger kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet ivaretas. Regjeringen vil sikre at den økende bruken av personopplysninger i både offentlig og privat sektor, skjer innenfor rammen av det europeiske personvernregelverket (GDPR). Gode rettslige rammer for å sikre ivaretakelse av personvernet er derfor viktig. Regjeringen vil jobbe for en nasjonal strategi og retningslinjer for personvern og digitalt privatliv.

Hensynet til personvernet må balanseres med andre hensyn, slik som behovet for effektivitet og informasjonsutveksling, samt andre viktige rettigheter, for eksempel ytringsfrihet. Denne balansegangen foretas normalt på hvert område for seg. Dette gjør det utfordrende å få oversikt over omfanget av behandling av personopplysninger og en samlet status for personvernet. Personvernkommisjonen er derfor i sitt mandat gitt i oppdrag å vurdere personvernets stilling i Norge. Regjeringen vil bruke kommisjonens rapport som grunnlag for sitt videre arbeid for å sikre innbyggernes personvern.

Både departementet og Datatilsynet arbeider så vel nasjonalt som internasjonalt for et oppdatert regelverk som ivaretar den enkeltes personvern. Effektiv håndheving av reglene forutsetter en kompetent sektormyndighet med tilstrekkelige ressurser.

Bærekraftsmålene

Ivaretakelse av personvernet er et element i arbeidet med å sikre tilliten i samfunnet, og derfor viktig for bærekraftsmål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Et godt personvern er nødvendig for utviklingen av effektive, ansvarlige og åpne institusjoner, samt sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter, i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler.

Kap. 545 Datatilsynet

Datatilsynet er et forvaltningsorgan med både tilsyns- og ombudsoppgaver. Datatilsynet fører tilsyn etter personopplysningsloven og personvernforordningen, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem. Virksomheten bruker tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler i sitt arbeid med å kontrollere at regelverket blir fulgt og at mangler rettes. Datatilsynet deltar også aktivt i personverndebatten.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn, husleie og andre driftsutgifter.

Rapport

Rask digitalisering reiser en rekke personvernspørsmål. Datatilsynets arbeid har, i lys av dette, vært preget av pandemien. Sentrale oppgaver har vært spørsmål knyttet til smittesporing, koronasertifikat, kontroll av ansatte på hjemmekontor og ulike former for registrering. Et viktig strategisk mål er at den enkelte innbygger skal ivareta sitt eget personvern, og at virksomheter kjenner personvernregelverket. Veiledning og informasjonsarbeid har derfor vært en prioritert oppgave.

Offentlig sektor behandler store mengder personopplysning om innbyggerne. Datatilsynet har behandlet flere store saker som har vært knyttet til cyberangrep, blant annet på Østre Toten og Stortinget. Disse sakene illustrerer hvor sårbart et digitalt samfunn er og hvor store skadevirkninger et cyberangrep kan få. Overtredelsesgebyret mot Østre Toten har utvilsomt skjerpet rutinene i mange kommuner.

Tilsynet er aktivt med i Personvernrådet (EDPB), det øverste personvernorganet i EU. Datatilsynets internasjonale samarbeid har i økende grad blitt satt i sammenheng med klagesaksbehandlingen. Flere saker av internasjonal karakter har fått stor oppmerksomhet, og har resultert i overtredelsesgebyr.

Tilsynet har også hatt fokus på risikovurderinger når store, internasjonale teknologiselskaper får en dominerende plass i samfunnet. Datatilsynet har gjort en selvstendig risikovurdering av egen tilstedeværelse på Facebook, og har konkludert med at tilsynet selv ikke vil åpne konto fordi selskapet ikke gir god nok informasjon om hva som skjer med dataene til brukerne.

Datatilsynet har etablert en regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens, der målet er å gi tilpasset veiledning for å bidra til personvernvennlig utvikling og bruk av kunstig intelligens. Fire prosjekter ble gjennomført i rapporteringsperioden, og nye er plukket ut. Deltakerne kommer fra både privat og offentlig sektor, og fra både store og små virksomheter. Det er lagt vekt på at prosjektene skal være innovative, samfunnsnyttige og bidra til et godt personvern. Dette støtter målet om et godt personvern for alle.

Datatilsynet opplever en stadig økning i antall klager, veiledningshenvendelser og meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten (avvikssaker). Meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten er ofte knyttet til feilsending av personopplysninger og manglende eller feil tilgangsstyring. Det er positivt at slike meldinger sendes inn, da det viser at plikten til å melde er kjent og at det er etablert rutiner for å avdekke avvik. Datatilsynet bruker avvikene blant annet for å prioritere innsatsen i ulike sektorer.

Tilsynet mottar mange veiledningshenvendelser og klager knyttet til personopplysninger i registre, internkontroll og informasjonssikkerhet, overvåking og sporing samt personvern i arbeidslivet. På arbeidslivsområdet er innsyn i arbeidstakers e-post og annet elektronisk utstyr, kameraovervåkning på arbeidsplassen og kontrolltiltak som GPS-sporing, tidsmåling og logging, gjennomgående temaer.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Datatilsynet har en særlig uavhengig stilling, jf. personopplysningsloven § 20 og personvernforordningen artikkel 52. Dette innebærer at Datatilsynet står fritt til å foreta faglige prioriteringer under målet om et godt personvern for alle.

Det skal etableres en permanent ordning med regulatorisk sandkasse for personvernvennlig innovasjon og digitalisering, som er et særskilt veiledningstiltak som tilbys av Datatilsynet. Den regulatoriske sandkassen er viktig for å identifisere teknologiske muligheter innenfor rammene av personvernregelverket og derigjennom stimulere til personvernvennlig innovasjon og digitalisering. Bevilgningen foreslås derfor økt med 7 mill. kroner, hvorav 4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 541, post 22. De resterende 3 mill. kroner overføres fra Arbeids- og inkluderingsdepartementets kap. 605, post 01 med 1 mill. kroner, Helse- og omsorgsdepartementets kap. 701, post 21 med 1 mill. kroner og Nærings- og fiskeridepartements kap. 920, post 50 med 0,5 mill. kroner og kap. 2421, post 50 med 0,5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 225 000 kroner som følge av endrede jobbreisevaner etter pandemien, jf. omtale i del I pkt. 4.3.

Bevilgningen foreslås redusert med 107 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 78,1 mill. kroner.

Kap. 3545 Datatilsynet

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Det foreslås at posten avvikles og at inntektene fra 2023 blir ført på ny post 85 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, jf. omtale under post 85.

Post 85 (Ny) Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Det foreslås å opprette en ny post 85 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt for inntektene som tidligere er ført på post 01 Inntekter ved oppdrag. Inntektene er innbetalte overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt i forbindelse med overtredelser og unnlatelse av å etterleve personvernregelverket. Den nye posten bidrar til å tydeliggjøre hvilke inntekter som føres på posten.

Kap. 546 Personvernnemnda

Personvernnemnda er en del av det nasjonale virkemiddelapparatet for effektiv håndheving av personvernregelverket. Nemndas oppgave er å behandle klager over vedtak fattet av Datatilsynet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønns- og driftsutgifter til nemndas sekretariat, reiseutgifter og godtgjørelse til nemndas medlemmer, samt eventuelt dekning av sakskostnader der dette tilkjennes.

Rapport

Personvernnemnda har sju medlemmer oppnevnt for fire år. Nåværende medlemmer er oppnevnt for perioden 2021–2024. Ett medlem er nytt fra mai 2022, til erstatning for et medlem som ble løst fra sitt verv. Nemnda er bredt faglig sammensatt og er godt rustet til å foreta krevende avveininger mellom personvern og andre viktige samfunnshensyn.

Nemnda behandlet 26 saker i 2021 mot 17 saker i 2020. Sakstypene dekker alle samfunnsområder og viser at personvern står sentralt og får økende aktualitet.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Personvernnemndas oppgave er å behandle og avgjøre klager over vedtak fattet av Datatilsynet. Nemnda skal fortsatt ha som mål å skrive faglig gode vedtak som kan gi veiledning for senere tilsvarende saker.

Det foreslås å bevilge 2,6 mill. kroner.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

Innledning

Distrikts- og regionalpolitikken skal skape grunnlag for gode liv i hele landet. Regjeringen vil våren 2023 legge fram en melding til Stortinget om distriktspolitikk, der blant annet råd og anbefalinger fra distriktsdemografiutvalget og distriktsnæringsutvalget vil vurderes.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk er en målrettet innsats mot særlig strategisk viktige områder der utfordringene ikke løses av sektorpolitisk innsats alene. Regjeringen foreslår at det bevilges om lag 1,3 mrd. kroner under programkategorien.

En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Regjeringen viser til forslagene om økte bevilgninger til bredbånd og andre næringsrettede tiltak som vil styrke verdiskapingen og bidra til grønn omstilling i hele landet. Inntil 1 mrd. kroner av Husbankens låneramme kan prioriteres til lån til boligkvalitet og lån til utleieboliger i distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6. Det omprioriteres også midler til en boligsatsing med forsøk og pilotering, hvor minst 6 mill. kroner skal prioriteres til tiltak i distriktskommuner. Regjeringen foreslår å styrke ordningene i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms med gratis barnehage og økte satser for avskriving av studiegjeld.

Vedlegg 1 gir en oversikt over virkemidler under andre politikkområder som enten er begrunnet i distriktspolitiske mål, eller som er særlig viktige for distriktsområder. Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 57 mrd. kroner til dette, en vekst på 11,7 pst. fra 2022.

Kommunal- og distriktsdepartementet har en samordningsrolle i saker som har betydning for regional- og distriktspolitiske mål, og skal bidra til at regjeringens politikk i sum støtter opp under målet. Departementet har også et særskilt ansvar for å koordinere regjeringens arbeid med lokalisering av statlige arbeidsplasser, arbeide for at EØS-regelverket for regionalpolitisk offentlig støtte gir handlingsrom for regional- og distriktspolitikken, og å samordne regjeringens innsats i Nord-Norge.

Fylkeskommunene skal, ut fra regionale fortrinn og prioriteringer, gi oppdrag og fordele delegerte tilskudd som skal mobilisere og utvikle bedrifter og gründere. Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd forvalter virkemidlene på oppdrag fra fylkeskommunene og departementet. Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og regionenes næringsmessige muligheter. Siva skal, gjennom fysisk og organisatorisk infrastruktur, utvikle oppstarts- og innovasjonsmiljøer og bedriftsfellesskap. Forskningsrådet skal arbeide for at næringslivet etterspør mer forskning og kunnskap, at bedriftene forsker mer og at forskningsresultater i større grad blir tatt i bruk. Kommunene skal være en pådriver for lokal samfunns- og næringsutvikling.

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) skal arbeide for at kommunene blir gode samfunnsutviklere. Senteret skal bidra til å koordinere og målrette lokal utviklingsinnsats gjennom samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling, samt bidra med faglige innspill til nasjonal politikkutvikling. Distriktssenteret forvalter også Merkur-programmet, som skal sikre tilgang til grunnleggende private tjenester, med vekt på dagligvarer og drivstofftilbud, i områder med få innbyggere.

Mål for programkategorien

1. Næringsutvikling, verdiskaping og attraktive arbeidsmarkeder i regioner og distrikter

2. Regional utvikling over landegrensene og i nordområdene

3. Styrket utviklingskapasitet og velfungerende tjenestetilbud i distriktene

Mål 1 Næringsutvikling, verdiskaping og attraktive arbeidsmarkeder i regioner og distrikter

Regjeringen vil føre en politikk for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet.

Aktiviteten i norsk økonomi er høy og arbeidsledigheten er lav. Dette til tross for økt uro i internasjonal økonomi, høy inflasjon og krigen i Ukraina, som blant annet har ført til at elektrisitetsprisene i Sør-Norge er kommet opp på svært høye nivåer. Bedriftene melder om økende mangel på arbeidskraft, og lønns- og prisveksten er tiltakende. De demografiske utfordringene, som er størst i distriktene, skaper kamp om arbeidskraften og stiller store krav til omstilling og videreutvikling av næringslivet.

Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn og arbeidsplasser i hele landet. Dagens distriktspolitiske virkemiddelapparat skal gjennomgås for å sikre at det fungerer best mulig.

Utdanning og kompetanseutvikling er en forutsetning for tilgang på nok og kompetent arbeidskraft i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil vektlegge utvikling av fleksible og desentraliserte utdannings- og kompetansetilbud i distriktene basert på regionale kompetansebehov. Regjeringen har som mål å mobilisere innbyggere og virksomheter til kompetanseutvikling, gjennom blant annet studiesentra, som legger til rette for fleksible og tilpassede utdanningstilbud basert på lokale og regionale behov.

Regjeringen har som mål at det bygges sterke kompetansemiljøer i hele landet gjennom en jevnere fordeling av offentlige arbeidsplasser. Dette skal blant annet gjøres ved at nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo og de andre største byene, med mindre helt åpenbare grunner tilsier noe annet. Veksten i eksisterende statlige virksomheter skal i hovedsak skje ved lokalitetene utenfor de største byene. Regjeringens ambisjon er å øke andelen stillinger i staten som lyses ut med mulighet for fjernarbeid, eller tilbys ansatte som alternativt ville sluttet i virksomheten, med det formål å oppnå økt desentralisering av statlige arbeidsplasser.

Regjeringen vil bidra til mer målrettet og samordnet innsats i regional- og distriktspolitikken ved hjelp av bygdevekstavtaler og regionvekstavtaler. Avtalene har til hensikt å styrke samordningen av ulike offentlige tiltak og virkemidler, slik at den samlede innsatsen treffer bedre. Regionvekstavtaler vil bli utviklet som et verktøy for mer effektiv og koordinert innsats fra staten og fylkeskommunen for å møte store samfunnsutfordringer i det enkelte fylke. Målet med bygdevekstavtaler og den understøttende tilskuddsordningen er å bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og framtidsrettet næringsutvikling i de minst sentrale deler av Distrikts-Norge. Det er innledet dialog med fylkeskommuner om begge ordningene.

Under programkategori 13.50 støtter følgende poster opp under målet:

• kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

• kap. 553, post 62 Kompetansepiloter

• kap. 553, post 65 Omstilling

• kap. 553, post 66 Bygdevekstavtaler

• kap. 553, post 67 Utviklingstiltak i Andøy kommune

• kap. 553, post 68 Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter

• kap. 553, post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

• kap. 553, (ny) post 71 Investeringstilskudd for store grønne investeringer

• kap. 553, post 74 Klynger og innovasjon.

Mål 2 Regional utvikling over landegrensene og i nordområdene

Regjeringen vil bidra til regional utvikling gjennom samarbeid over landegrensene og i nordområdene.

Mange samfunnsutfordringer, som tilgang til kvalifisert arbeidskraft og bærekraftig nærings- og transportutvikling, er grenseoverskridende og kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. Norske (grense)kommuner samarbeider også over grensene om blant annet utvikling av offentlige tjenester og bærekraftig ressursforvaltning. Prosjektene kan utvikle seg til større satsinger med stor strategisk verdi for regionene.

Regjeringen ønsker en ny giv i nordområdepolitikken og en positiv utvikling i Nord-Norge, med gode arbeidsplasser, tilgang til arbeidskraft, tjenester nær folk og en godt utviklet infrastruktur i hele regionen. God tilrettelegging for grenseoverskridende lokalt og regionalt samarbeid og kunnskapsutvikling skal bidra til å løse utfordringer i nordområdene. Regjeringen samarbeider med flere land for å ivareta norske interesser i nordområdene, og sikre at Arktis forblir en fredelig og stabil region.

Under programkategori 13.50 støtter følgende poster opp under målet:

• kap. 553, post 63 Interreg og Arktis 2030

• kap. 553, post 76 Nordisk og europeisk samarbeid.

Mål 3 Styrket utviklingskapasitet og velfungerende tjenestetilbud i distriktene

Regjeringen er opptatt av gode tjenester nær folk og en offentlig sektor som er til stede i lokalsamfunnet.

Spredt bosetting, befolkningsnedgang og aldring i distriktskommuner krever et bredt spekter av tiltak. Tilgang til gode tjenester er viktig for alle, men krever andre løsninger i områder med spredt bosetting.

Alle kommuner skal ha et velfungerende tjenestetilbud tilpasset lokale behov og forutsetninger. Kommunene bør ha tilstrekkelig med kompetanse og ressurser (utviklingskapasitet) til å legge til rette for lokal samfunnsutvikling, og for innovasjon og fornyelse i kommunens tjenester og arbeidsformer.

Distriktssenteret bidrar til at distriktskommunene blir gode samfunnsutviklere, og styrker utviklingskapasiteten og utviklingsinnsatsen i kommuner og Merkur-butikker. Fylkeskommunene får midler over rammetilskuddet for å bidra til utvikling av inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn.

Regjeringen vil øke kunnskapen om personrettede tiltak, og prøve ut nye tiltak i distriktspolitikken. I 2023 vil det blant annet bli satt av midler til boligtiltak i distriktskommuner.

Under programkategori 13.50 støtter følgende poster opp under målet:

• kap. 553, post 66 Bygdevekstavtaler

• kap. 554, post 01 Kompetansesenter for distriktsutvikling

• kap. 554, post 73 Merkur.

Bærekraftsmålene

Programkategori 13.50 omfatter en rekke av bærekraftsmålene, men det er først og fremst målene om økonomisk utvikling, innovasjon, bærekraftige byer og lokalsamfunn, klima og miljø, og samarbeid for å nå målene som er særlig relevante.

De næringsrettede postene under 13.50 finansierer virkemidler forvaltet av Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. Innovasjon Norge rapporterer på miljøeffekten for sine tildelinger, klassifisert etter EUs taksonomi for bærekraftsmålene.2 Siva legger til grunn bærekraftskriterier i utlysning av næringshager og inkubatorer, men har ingen miljø-/klimarapportering. Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene skal bidra til bærekraftig utvikling. Både Innovasjon Norge og Siva rapporterer på indikatorer for økonomisk utvikling, innovasjon og geografisk nedslag.

For alle næringsrettede ordninger kan det være målkonflikter mellom økonomisk vekst og klima og miljø. Økt produksjon og økte investeringer medfører arealbruk, innsatsfaktorer (ressursbruk) og klimagassutslipp. Samtidig kan investeringer som bidrar til grønn omstilling redusere energibruken per produksjon, omstille produksjonslinjer til lavutslippsløsninger, redusere ressursbruken per konsumenhet (blant annet gjennom sirkulære verdikjeder) og utvikle lavutslippsløsninger og energiløsninger for videresalg.

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling bidrar til sysselsetting og økonomisk vekst (mål 8), industri og innovasjon (mål 9), bærekraftige lokalsamfunn (mål 11), og til grønn omstilling (mål 13–15). Om lag halvparten av midlene til Innovasjon Norge går til prosjekter med positiv miljøeffekt. Bygdevekstavtaler vil særlig bidra til samarbeid for å nå målene (mål 17). Andre aktuelle mål vil variere mellom de enkelte avtalene.

Investeringstilskudd for store grønne investeringer bidrar til sysselsetting og økonomisk vekst (mål 8), industri og innovasjon (mål 9), bærekraftige lokalsamfunn (mål 11), og til grønn omstilling (mål 13–15). Ordningen er ny i 2022 og rettes kun mot prosjekter med positiv miljøeffekt.

Klynger og innovasjon bidrar til sysselsetting og økonomisk vekst (mål 8), industri og innovasjon (mål 9), bærekraftige lokalsamfunn (mål 11), og til grønn omstilling (mål 13–15). Om lag to tredeler av midlene til Innovasjon Norge går til prosjekter med positiv miljøeffekt.

Omstillingsmidler til nye arbeidsplasser i kommuner med vesentlig reduksjon i sysselsettingen bidrar til sysselsetting og økonomisk vekst (mål 8), industri og innovasjon (mål 9) og bærekraftige lokalsamfunn (mål 11).

Interreg skal bidra til regional utvikling gjennom samarbeid over landegrensene, og samarbeid for å nå målene (mål 17). Interreg bidrar videre til ren energi til alle (mål 7), industri, innovasjon og infrastruktur (mål 9), bærekraftige byer og lokalsamfunn (mål 11) og til å stoppe klimaendringene (mål 13), men også andre mål som støtter oppunder et smartere, et grønnere og et mer sammenknyttet Europa.

Distriktssenteret og Merkur-programmet skal særlig bidra til bærekraftige byer og lokalsamfunn (mål 11) og samarbeid for å nå målene (mål 17).

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Midlene tildeles fylkeskommunene, som gir oppdrag til Innovasjon Norge og Siva for en portefølje av bedriftsrettede virkemidler, se boks 5.2. Innenfor ordningenes mål og kriterier innrettes de regionale oppdragene etter regionale mål, behov og prioriteringer.

Mål for ordningen

Ordningen skal mobilisere bedrifter til innovasjon og utvikling og bidra til vekst i verdiskaping, sysselsetting og nyskaping i regionene. Ordningen skal bidra til å utløse ny aktivitet i næringslivet i distriktsområdene som ikke ivaretas gjennom nasjonale virkemidler. Ordningen skal bidra til å styrke bedriftenes grønne konkurransekraft.

Innsatsen skal måles etter følgende kriterier for måloppnåelse:

• Utviklingen i verdiskaping, omsetning3, sysselsetting og nyskaping for bedriftene som deltar i programmene, samt programmenes status og utvikling. Kriteriene varierer mellom virkemidlene.

• Andel av virkemidlene som når fram til bedrifter med kvinnelig leder eller eier, eller som defineres som «kvinnerettet».4

• Andel av bevilgningene som går til prosjekter med positiv miljøeffekt.

Tildelingskriterier

Fylkeskommunene har ansvaret for å utforme og finansiere oppdrag til Innovasjon Norge og Siva i sitt fylke. Bruken av tilskuddsmidlene skal være forankret i regionale mål og planer, og i forpliktende partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Fylkeskommunene prioriterer fordelingen mellom virkemidlene omtalt i boks 5.2.

Midlene fordeles til fylkeskommunene med en distriktsdel og en regionaldel.

Den distriktsrettede delen skal utjevne geografiske forskjeller ved å kompensere for ulemper i distriktsområder, og utgjør 75 pst. av bevilgningen. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter antall innbyggere innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte5, med høyere vekting av kommuner som skårer lavt på distriktsindeksen. I tillegg er det en ekstra vekting per innbygger i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms).

Den regionale delen skal legge til rette for vekst og utvikling i hele landet ved at hvert fylke realiserer sitt potensial. Den regionale andelen fordeles med utgangspunkt i tilskuddsprofilen i 2018 for Inkubasjonsprogrammet og gjennomsnittlig forbruksprofil i årene 2017–2018 for Bedriftsnettverk, Mentortjenesten og det landsdekkende etablerertilskuddet.

Distriktsindeksen

Distriktsindeksen er et utrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune. Den ble revidert i 2020, og ble presentert i kommuneproposisjonen for 2021. Indeksen er satt sammen av to typer indikatorer som måler kommunenes distriktsutfordringer. Indikatorene er knyttet til geografiske ulemper (sentralitet). Det vil si kommuner med lite befolknings- og markedsgrunnlag og lang reiseavstand til andre eller større sentra, samt samfunnsutfordringer som følge av geografiulempene. Indeksen brukes til å fordele distriktspolitiske virkemidler, og blir tilpasset formålet med de enkelte tilskuddene. Den ble også brukt i forbindelse med revisjonen av virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. For distriktstilskuddene i inntektssystemet til kommunene benyttes inntil videre den gamle distriktsindeksen fra 2017, jf. omtalen av distriktstilskudd Sør-Norge og distriktstilskudd Nord-Norge på kap. 571, post 61 og post 62 under programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

Oppfølging og kontroll

Ordningen følges opp gjennom årlig rapportering, effektmålinger og eksterne evalueringer. Departementet har laget retningslinjer for posten i samråd med fylkeskommunene, Innovasjon Norge og Siva, der aktørenes oppgaver og ansvarsområder er omtalt.

Departementet samarbeider med fylkeskommunene, Innovasjon Norge og Siva om videreutvikling av virkemidlene på budsjettposten.

Rapport

I saldert budsjett for 2021 ble det bevilget 780,8 mill. kroner på posten. I 2021 ble det i møte med koronapandemien vedtatt en tilleggsbevilgning på 76 mill. kroner til næringshage- og inkubasjonsprogram, jf. Prop. 79 S (2020–2021) og Innst. 233 S (2020–2021).

Fylkeskommunene har gitt oppdrag til Innovasjon Norge og Siva, med følgende rapportering for 2021:6

Bedriftsutviklings- og investeringstilskudd (418 mill. kroner)

Bedrifter som har fått investeringstilskudd og/eller bedriftsutviklingstilskudd har en signifikant bedre årlig økonomisk utvikling (omsetning, verdiskaping og sysselsetting) enn kontrollgruppen. Av bedriftsutviklingstilskuddet gikk 58 pst. av innvilget beløp til prosjekter med innovasjon på nasjonalt eller internasjonalt innovasjonsnivå. For investeringstilskuddet var denne andelen på 50 pst.

Kundeeffektundersøkelsen for 2021 viser at andelen av midlene som gikk til prosjekter hvor de i noen eller i stor grad hadde utløsende effekt var på 95 pst. for bedriftsutviklingstilskudd og 98 pst. for investeringstilskudd.

Andelen prosjekter hvor tilskuddene i noen eller i stor grad bidro til økt kompetanse var henholdsvis 65 pst. for bedriftsutviklingstilskudd og 89 pst. for investeringstilskudd.

71 pst. av innvilgningene gikk til bedrifter med inntil 20 ansatte. Kvinnerettede prosjekter utgjorde 34 pst. av innvilget beløp.

Distriktsrettede risikolån og garantier for driftskreditt (214 mill. kroner)

Lån og garantier har en god økonomisk effekt hos mottakerne, sammenlignet med kontrollgruppen av bedrifter som ikke har fått slike lån. Den gjennomsnittlige årlige merveksten er større for lån enn for tilskudd, spesielt på omsetning og verdiskaping.

41 pst. av innvilgningene for nye lån og garantier i 2021 gikk til gründere. 82 pst. av antall innvilgede saker (lån og garantier) gikk i 2021 til bedrifter med inntil 20 ansatte. Kvinnerettede prosjekter utgjorde 22 pst. av innvilget beløp.

Etablerertilskudd (69 mill. kroner)

Distriktsrettet og landsdekkende etablerertilskudd har gitt en årlig mervekst i omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Kundeeffektundersøkelsen (førundersøkelsen) for 2021 viser at addisjonaliteten er høy for denne tjenesten. 63 pst. svarte at den i stor grad var utslagsgivende for prosjektets realisering.

Kvinnerettede prosjekter utgjorde 38 pst. og 20 pst. av antall tilsagn for henholdsvis distriktsrettet og landsdekkende etablerertilskudd.

Næringshageprogrammet (115,6 mill. kroner)

I alt 2 654 målbedrifter fikk rådgivnings- og utviklingstjenester fra 39 næringshager i 2021. Dette er en økning på 312 målbedrifter fra året før.

Fra 2019 til 2020 hadde 50 pst. av bedriftene vekst i omsetningen og 51,5 pst. av bedriftene vekst i verdiskapingen. Samtidig var andelen bedrifter som opplevde nedgang rekordhøy, noe som antas å være påvirket av pandemien. 38,8 pst. av bedriftene hadde en økning i sysselsettingen fra 2020 til 2021.

Samtlige 39 næringshager har målbedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Andelen aktive målbedrifter med kvinner i ledende stillinger var 37,6 pst. i 2021.

Næringshagene og inkubatorene hadde i løpet av pandemien økt etterspørsel etter tjenester fra nye bedrifter og bedrifter som allerede var i programmene. Tilleggsbevilgningen i 2021 ga Siva mulighet til å ikke kreve egenandel og til å ta inn flere bedrifter i programmene for å avhjelpe situasjonen. Dette bidro til å holde disse bedriftenes utviklingsarbeid i gang.

Inkubasjonsprogrammet (167,2 mill. kroner)

Rapport fra SSB (2018/17) viser en betydelig mervekst og høyere verdiskaping for foretakene etter at de kommer inn i et inkubasjonsprogram, og at effektene virker relativt permanente. Midtveisevalueringenav programmet7 viser at verdiskapingen i bedrifter knyttet til inkubatorer er høyere enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år.

Det var 33 inkubatorer i programmet i 2021, og antall bedrifter som benyttet seg av programmet økte fra 2 234 i 2020 til 2 402 i 2021. Over halvparten av bedriftene har økt omsetning og verdiskaping fra 2019 til 2020. For perioden 2012–2020 har inkubatorbedriftene en akkumulert verdiskaping på 14 mrd. kroner og omsetning på 70 mrd. kroner.

Andelen aktive målbedrifter med kvinner i ledende stillinger var 27,6 pst i 2021.

Bedriftsnettverk (44 mill. kroner)

29 nye bedriftsnettverk, med til sammen 210 bedrifter, er tatt inn i programmet i 2021. Totalt var det 114 bedriftsnettverk i programmet ved utgangen av året, med til sammen 1 140 bedrifter. Nettverkene har god geografisk og næringsmessig spredning.

Kundeeffektundersøkelsen (førundersøkelse for 2021) viser at 97 pst. av respondentene mener ordningen i stor grad er utløsende for prosjektene.

Menon Economics har utviklet et forslag til modell for resultatmåling for ordningen i 2021. En pilotundersøkelse viser at bedriftsnettverk bidrar effektivt til:

• Mobilisering av bedrifter i nettverkene og som eksterne partnere.

• Samarbeid på områder som markedsaktiviteter, kompetanse og innovasjon.

• Innovasjon i medlemsbedriftene, særlig rettet mot nye markeder og tjenester.

• Økonomisk utvikling, særlig i form av økt omsetning og lønnsomhet.

Mentortjenesten for gründere (5 mill. kroner)

172 bedrifter fikk tildelt mentor i 2021. En evaluering fra Menon Economics i 2018 viser at tjenesten tilbyr skreddersydd kompetanse tilpasset gründeres behov og har lite overlapp med andre tjenester. Tjenesten er under langtidsevaluering gjennom et forskningssamarbeid mellom Innovasjon Norge og Universitetet i Oslo (UiO).

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Bevilgningen skal brukes til mobiliserende og kvalifiserende næringspolitiske virkemidler i regi av Innovasjon Norge og Siva. Ordningene gir små og mellomstore bedrifter tilgang til kompetent risikokapital, gjennom kombinasjonen av veiledning, kompetanse og kapital som Innovasjon Norge og Siva tilbyr bedriftene.

Reduserte klimagassutslipp og grønn omstilling skal vektlegges.

Næringshage- og inkubasjonsprogrammene er revidert i 2022, i et samarbeid mellom Siva, fylkeskommunene og andre relevante næringsaktører. Nye reviderte programmer implementeres fra 2023 og har en varighet på 10 år. De nye programmene har økt fokus på bærekraft, digitalisering og kompetanseutvikling, samt en forsterking av samspillet med andre virkemidler. I forbindelse med implementering av reviderte programmer vil det vurderes om kriterier for måloppnåelse bør justeres.

Søknader vurderes etter kvalitet. Innenfor disse rammene er det et mål at minst 40 pst. av virkemidlene skal nå fram til bedrifter med kvinnelig leder eller eier, eller oppfylle Innovasjon Norges kriterium «kvinnerettet».

Det foreslås å øke bevilgningen med 25 mill. kroner for å styrke innsatsen for reduserte klimagassutslipp og grønn omstilling. Videre foreslås det en reduksjon på 100 mill. kroner som følge av at investeringstilskudd til grønne investeringer flyttes til ny post 71.

Samlet foreslås det å bevilge 763,7 mill. kroner. Dette inkluderer gjennomføringskostnader til Innovasjon Norge og Siva.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Fylkeskommunene kan dermed disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 62 Kompetansepiloter, kan overføres

Mål for ordningen

Kompetansepiloter skal identifisere og mobilisere virksomhetenes behov for kompetansehevende tiltak, og koble og tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge. Målgruppen er offentlige og private virksomheter, med særlig vekt på små bedrifter i Distrikts-Norge.

Rapport

Midlene ble utlyst én gang for hele pilotperioden 2020–2022. Det er igangsatt 20 kompetansepilotprosjekter i 10 fylker. Alle prosjektene skal bidra til å løse små bedrifters behov for kompetent arbeidskraft innenfor sentrale næringer og bransjer i (det enkelte) distriktene.

Som følge av distriktenes behov for kompetanseutvikling har fylkene utviklet nye, eller forsterket eksisterende måter å identifisere og mobilisere virksomheter. Videre har fylkene koblet og tilrettelagt for etter- og videreutdanningstilbud. Det er gjennomført to felles læringsarenaer med alle prosjektlederne årlig. Ordningen følgeevalueres, og sluttrapport fra evalueringen leveres ved årsskiftet 2023/24.

Post 63 Interreg og Arktis 2030

Posten omfatter tilskudd til Norges deltakelse i grenseregionale Interreg-programmer, tilskudd til Arktis 2030 og sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø. Tilskudd til transnasjonale og internasjonale Interreg-programmer omtales under post 76.

Grenseregionale Interreg-programmer

Mål for ordningen

Målgruppene er lokale, regionale og nasjonale myndigheter, aktører fra lokalsamfunn og urfolk, privat næringsliv, forsknings- og utviklingsaktører og frivillige organisasjoner. Ordningen skal:

• bidra til regional utvikling gjennom samarbeid over landegrensene.

• bidra til a) et smartere Europa, b) et grønnere Europa, c) et mer sammenknyttet Europa, d) et mer sosialt Europa og e) et Europa nærmere borgerne. Et eget Interreg-spesifikt mål (ISO 1) om å styrke kapasiteten i grenseoverskridende samarbeid kommer i tillegg. Norges innsats har vekt på mål a, b, c og ISO 1.

• gi deltakere tilgang på verktøy, kompetanse, erfaring og økonomiske virkemidler til utviklingsprosjekter.

• støtte opp under EUs grønne giv, bærekraftsmålene og EUs nytt europeisk bauhaus.

Indikatorer for å vurdere måloppnåelse fastsettes i programdokumentene for hvert enkelt Interreg-program.

Tildelingskriterier

Tildelingskriterier blir fastsatt i tråd med EUs regelverk og formulert i programdokumentene for hvert program. Eksempelvis grenseregional merverdi, gjennomføringskapasitet, resultatorientering, bærekraftig utvikling og bidrar til programmets mål. Midlene lyses ut og skal utløse (minst) 50 pst. regional medfinansiering/egenfinansiering.

Oppfølging og kontroll

Forvaltningen av midlene er delegert til fylkeskommunene, som rapporterer til departementet. Oppfølging og kontroll skjer i programmenes overvåkings- og styringskomiteer, der departementet og fylkeskommunene deltar sammen med de øvrige programlandene. Kravene til oppfølging og kontroll blir fastsatt gjennom EUs regelverk, samt i programdokumentene for hvert program.

Rapport

Fylkeskommunene ble gitt en ramme på 56,1 mill. kroner i 2021 til grenseregionale Interreg-programmer for perioden 2021–2027. Evalueringer og sluttrapporter, for programperioden 2014–2020, viser at målene i programmene i hovedsak er nådd.

En sammenstilling av evalueringsrapporter fra de enkelte programmene viser at deltakelsen har gitt tilgang til nye markeder for bedrifter, etablering og utvidelse av næringsklynger, rådgivningstjenester for bedrifter og gründere, nye produkter og blant annet tilpassede digitale offentlige tjenester for distriktsområder, sertifisering av grønnere reiselivsprodukter og oppgradert utdanningstilbud. Det er blant annet samarbeidet om utvikling av offentlige tjenester, bærekraftige energiløsninger og forvaltning av felles hav- og fjellområder og vassdrag.

Samarbeid om blant annet grenseoverskridende kollektivtransport har gitt økt tilgjengelighet og mer bærekraftig transport.

Flere samiske prosjekter har vært av stor betydning for å holde i hevd og formidle samiske språk, i tillegg til videreutvikling av kulturbærende aktiviteter for urfolk i nord.

I 2020 ble det satt i gang prosjekter som arbeider med effekter av koronapandemien, og forbedrer beredskapen for eventuelle kommende kriser.

Norge har deltatt aktivt i utviklingen av de nye programmene for perioden 2021–2027. Programmene (med unntak av ESPON, Interreg Europe og URBACT) har blant annet gjennomført en miljøvurdering for å unngå negative miljøeffekter. Programmene startet prosjektutlysninger i 2022.

Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) (13,3 mill. kroner)

Innsatsen var rettet mot utviklingsprosjekter innen innovasjon, grønn økonomi, sysselsetting og transport, og bærekraftsmål om god helse og livskvalitet (mål 3), ren energi til alle (mål 7) og anstendig arbeid og økonomisk vekst (mål 8). Programmet omfatter Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Agder, samt svenske og danske regioner i tilgrensende kystområder.

Sverige-Norge (23 mill. kroner)

Innsatsen var rettet mot samarbeid om innovasjon, utvikling av små og mellomstore bedrifter, natur og kulturarv og bærekraftig transport. Programmet omfatter grenseregionene på norsk og svensk side fra Viken til Trøndelag.

Interreg Aurora (12 mill. kroner)

Innsatsen var rettet mot forskning og innovasjon, entreprenørskap, kultur og miljø og arbeidsmarked. Programmet omfatter Nordland, Troms og Finnmark, regioner i Nord-Finland og Nord-Sverige. Programmet har et delprogram, Sápmi, som dekker hele det norske samiske området fra Innlandet til Troms og Finnmark, samt alle samiske områder i Sverige og Finland. Fra 2021 er Botnia-Atlantica og Nord-programmene slått sammen til Interreg Aurora.

NEXT Kolarctic (7,8 mill. kroner)

Innsatsen var rettet mot samarbeid om kunnskaps- og næringsutvikling i små og mellomstore bedrifter, forvaltning av grenseoverskridende natur og miljøressurser, utvikling av bærekraftige energi- og transportløsninger, samt mobilitet og grensesikkerhet. Folk-til-folk-samarbeid støttet opp om dialog og tillitsbygging over grensene i Barentsregionen.

Programmet har fulgt opp erklæringen om Barentssamarbeidet fra 2013. Programmet omfattet fram til Russlands invasjon i Ukraina: Nordland, Troms og Finnmark, Norrbotten (Sverige), Lappland (Finland) og Murmansk, Arkhangelsk og Nenets (Russland). EUs finansieringsavtale med Russland er suspendert. Pågående prosjekter fortsetter uten russiske partnere.

Prioriteringer 2023

Deltakelse i Interregprogrammene skal bidra til måloppnåelse i norsk regional- og distriktspolitikk, samt nordområdepolitikk.

I 2021 startet en ny Interreg-periode som varer ut 20278. Norge deltar i Øresund-Kattegat-Skagerrak, Sverige-Norge, Interreg Aurora og NEXT Kolarctic (post 63), samt Nordlig Periferi og Arktis, Nordsjøen, Østersjøen, Interreg Europe, URBACT, ESPON og Interact (se omtale under post 76).

De nye programmene er godkjent av norske myndigheter og programsamarbeidslandene og Europakommisjonen. Unntaket er NEXT Kolarctic som er stilt i bero på grunn av Russlands invasjon av Ukraina. Midler avsatt til dette programmet i 2021 og 2022 fordeles mellom de andre programmene på post 63.

Samarbeid over landegrensene skal gi høyere kapasitet og kompetanse hos aktørene for å løse regionale og distriktspolitiske utfordringer. Grensekommuner er ofte distriktskommuner.

Programmene skal være i tråd med fylkeskommunenes prioriteringer. Det arbeides for å mobilisere målgruppene (aktører) til å delta i grensekryssende utviklingsprosjekter innenfor målene for ordningen.

Programmene skal blant annet styrke samarbeid om felles utfordringer og økt tillit over landegrensene etter koronapandemien.

Arktis 2030

Mål for ordningen

Arktis 2030 skal ivareta norske interesser i nord og Norges rolle som en ansvarlig og sentral polarnasjon. Programmet skal bidra til en helhetlig nordområdepolitikk i tråd med regjeringens ambisjoner.

Innsatsen skal måles etter følgende kriterier for måloppnåelse innenfor fire innsatsområder:

• Kunnskap: Økt kunnskap om polare strøk og samfunn, kompetansebehov, forvaltning og miljø og naturressurser i nordområdene.

• Infrastruktur: Økt kunnskap om og tilrettelegging for å møte infrastrukturbehov som følge av økt aktivitet i nordområdene.

• Miljøvern, sikkerhet, beredskap og klimaendringer: Økt kunnskap om og kapasitet til forebygging og håndtering av forurensning og ulykker i nordområdene. Økt kunnskap om klimaendringer, konsekvenser av dette og grønn omstilling.

• Næringsliv: Økt økonomisk aktivitet, næringsutvikling og verdiskaping i nordområdene.

Tildelingskriterier

Det kan gis tilskudd til prosjekter som skal bidra til operativ bruk av nyutviklet kunnskap, teknologi og/eller kompetanse om nordområdene. Prosjekter og tiltak skal legge FNs bærekraftsmål til grunn. Ved vurdering av prosjektene skal det legges vekt på situasjonen for urfolk. Midlene kan både gå til forprosjekter og større flerårige strategiske prosjekter. Både næringsliv, interesseorganisasjoner, offentlige aktører og kunnskapsmiljøer kan søke om tilskudd. Søkere trenger ikke være lokalisert i Nord-Norge, men må tydelig vise at resultatene av aktivitetene som finansieres vil komme nordområdene til gode. Fylkeskommunene kan finansiere tiltak og programmer i egen regi.

Oppfølging og kontroll

Kriterier for måloppnåelse følges opp gjennom årlig rapportering. Troms og Finnmark fylkeskommune har ansvaret for organiseringen av arbeidet, i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune. Direkte bedriftsrettede tilskudd skal forvaltes av Innovasjon Norge gjennom oppdragsbrev fra fylkeskommunen. Departementet har utarbeidet en forskrift for ordningen: Forskrift om Kommunal- og moderniseringsdepartementets tilskuddsmidler til Arktis 2030.

Rapport

I 2021 ble det bevilget 46,9 mill. kroner til ordningen. 12,5 mill. kroner gikk til bedriftsrettede tiltak gjennom Innovasjon Norge Arktis. Troms og Finnmark fylkeskommune ga, i samarbeid med Nordland fylkeskommune, tilskudd for til sammen 31,2 mill. kroner til ti forprosjekter og ni hovedprosjekter. Prosjektene fokuserer blant annet på bærekraft/grønn omstilling, demografiutfordringer og reiseliv.

Sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø

Regionalt nordområdeforum er en politisk dialogarena. Forumets faste medlemmer er den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, fylkeskommunene i Nord-Norge og Sametinget. Formålet er å styrke dialogen og forståelsen mellom nasjonalt og regionalt nivå om problemstillinger som er særlig relevante for utviklingen i nord. Forumet skal bidra til bedre samordning mellom nordområdepolitikken og annen nasjonal og regional innsats i Nord-Norge.

Det ble i 2020 etablert et sekretariat for forumet i Vadsø, lagt til Troms og Finnmark fylkeskommune. Sekretariatet skal blant annet forberede og følge opp møtene i Regionalt nordområdeforum, framstille fagnotater på oppdrag fra forumet og utarbeide forslag til strategier for arbeidet. Det ble i 2021 bevilget 2,6 mill. kroner til drift av sekretariatet.

I 2022 ble det opprettet en treårig prosjektstilling som ungdomskoordinator ved sekretariatet. Stillingen skal bidra til å styrke ungdomsdimensjonen i dialogen mellom regjeringen og regionalt nivå om nordområdepolitikken.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås en økning på 8 mill. kroner til Interreg-programmene på posten.

Samlet foreslås det å bevilge 101,7 mill. kroner, hvorav 50,9 mill. kroner til de grenseregionale Interreg-programmene, 48,2 mill. kroner til Arktis 2030 og 2,6 mill. kroner til sekretariatet for Regionalt nordområdeforum i Vadsø og regional ungdomskoordinator. Dette inkluderer gjennomføringskostnader. Bevilgningsøkningen til Interreg fordeles mellom programmene.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 65 Omstilling

Posten omfatter tilskudd til omstilling i kommuner eller regioner som opplever vesentlig reduksjon i sysselsettingen og pilot Statens hus. Posten omfatter også midler til en pilot for et kystutviklingssenter i Øst-Finnmark, som skal knyttes opp mot fylkeskommunens øvrige innsats for omstilling av næringsliv og øke bostedsattraktiviteten i området.

Omstilling

Mål for ordningen

Styrke næringsgrunnlaget og bidra til etablering av nye arbeidsplasser i kommuner eller regioner som opplever vesentlig reduksjon i sysselsettingen.

Kriterier for måloppnåelse er antall arbeidsplasser som er etablert eller sikret, en mer variert næringsstruktur og styrket utviklingsevne. Antall arbeidsplasser rapporteres årlig, mens de øvrige kriteriene dokumenteres gjennom evalueringer.

Tildelingskriterier

Departementet legger til grunn fylkeskommunenes innspill om kommuner og regioner som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte i hjørnesteinsbedrifter/-næringer for fylkesfordelingen av rammen. Fylkeskommunene skal legge følgende kriterier til grunn ved tildeling til omstillingskommuner: a) omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunene og regionene, b) muligheten for pendling til andre arbeidsmarkeder, c) den generelle arbeidsledigheten i kommunene og regionene og d) eventuelle andre forhold som kan ha betydning.

Fra tid til annen oppstår det situasjoner med større endringer, som kan føre til at virkemiddelapparatet, Innovasjon Norge, fylkeskommunen og kommunene, ikke har ressurser til å bidra i tilstrekkelig grad. I slike situasjoner kan det være nødvendig med en ekstraordinær statlig innsats. Det viktigste kriteriet for statlig ekstrainnsats er omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunen/regionen. Dette gjelder både reduksjonen i absolutte tall og den prosentvise nedgangen av den totale sysselsettingen. Videre vil det legges vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettingen, mulighetene for pendling innenfor den aktuelle bo- og arbeidsmarkedsregionen, og den generelle arbeidsledigheten i kommunen/regionen.

Oppfølging og kontroll

Fylkeskommunene har ansvar for omstillingsarbeid i eget fylke og behandler søknader fra kommuner og regioner. Midlene forvaltes av fylkeskommunene og Innovasjon Norge.

Rapport

I 2021 fulgte Innovasjon Norge opp 22 omstillingsområder. Rapporteringen viser 170 nye arbeidsplasser, 152 sikrede arbeidsplasser og 49 nye bedrifter. Det var i 2021 flere omstillingsprogram som var i avslutningsfasen enn i 2020. Dette kan ha bidratt til en økning av antall arbeidsplasser fra 2020 til 2021. Det er også en stor økning i antall gjennomførte kompetansehevende tiltak og nettverks- og samarbeidstiltak i 2021 sammenlignet med 2020. Dette kan ha sammenheng med at omstillingsorganisasjonene under pandemien har satset på denne type tiltak overfor næringslivet.

Oxford Research AS har sluttevaluert omstillingsprogrammene i Rollag, Tinn, Bindal og Lierne. I alle evalueringene gir Oxford en vurdering av at omstillingsprogrammet har hatt en betydning for både arbeidsplassvekst og økt samarbeid mellom bedrifter. En utfordring som Oxford peker på, er rekruttering av personer til både næringslivet og kommunene.

Telemarksforsking har evaluert ordningen9. De har gjennomgått og systematisert evalueringene av hvert enkelt omstillingsprogram fra 2004, og intervjuet alle fylkeskommuner og Innovasjon Norges ansvarlige for regional omstilling. De har også gjort analyser av arbeidsplassutviklingen i kommunene. Rapporten viser at de fleste kommunene har hatt stor nytte av å delta i omstillingsprogrammet. Rapporten viser at verktøyene i omstillingsordningen er gode, og har bidratt positivt i kommunene som har vært en del av ordningen. Mange av verktøyene som har vært brukt, har bidratt til å styrke utviklingsevnen i kommunene som har deltatt i ordningen. Telemarksforskning har ikke funnet at deltakelse i omstillingsordningen har gitt effekter i form av varig vekst i arbeidsplasser. Rapporten peker imidlertid på at arbeidsplassvekst er svært vanskelig å påvirke med offentlig initierte program av denne typen. Forskerne mener at systemene og verktøyene som Innovasjon Norge har utviklet for omstillingsprogrammet fortsatt bør brukes og videreutvikles. I tillegg vil det være behov for å utvikle nye verktøy. De anbefaler også at ordningen i større grad bør rette seg inn mot kommuner med demografiske problemer, det vil si kommuner med sterk befolkningsnedgang og aldring i befolkningen.

Pilot Statens hus

I 2021 ble pilotprosjektet Statens hus satt i gang i kommunene Lyngdal, Stad, Orkland og Narvik, jf. Prop. 1 S (2021–2022). Prosjektet skal pågå i perioden 2021–2024, og følgeevalueres av Oxford Research AS.

Mål for ordningen

Målet er å bidra til å styrke samarbeidet i kompetanseklynger og eventuelt samlokalisere mindre enheter av statlige etater i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Formålet er å styrke det samlede faglige, offentlige kompetansemiljøet i regionen, og gjøre det lettere å beholde og rekruttere kompetanse i de statlige etatene som finnes på pilotstedene. Pilot Statens hus skal gi kunnskap som grunnlag for videre utvikling av lokaliseringspolitikk for mindre steder.

Rapport

Agder, Vestland, Trøndelag og Nordland fylkeskommune fikk tildelt 4 mill. kroner hver, totalt 16 mill. kroner, som skal dekke utgiftene for hele prosjektperioden. Alle de fire pilotprosjektene i Lyngdal, Orkland, Narvik og Stad utarbeidet forprosjektrapport i 2021.

I forprosjektene har pilotene konkretisert mål, utarbeidet budsjett og konkretisert hvilke tema de skal samarbeide om. Delmålene i pilotene er ulike. Temaene de har prioritert er blant annet tjenesteinnovasjon og -utvikling, samarbeid om forebyggende innsats rettet mot unge, tiltak som kan redusere digitalt utenforskap, analysesamarbeid, samarbeid om kompetanseutvikling, rekruttering og samlokalisering.

Pilot kystutviklingssenter

For å styrke omstillingen av næringsliv og øke bostedsattraktiviteten i Øst-Finnmark, får Troms og Finnmark fylkeskommune et overordnet ansvar for å utvikle et pilotprosjekt for et kystutviklingssenter med utgangspunkt i Kirkenes.

Pilotprosjektet skal koordineres med pågående omstillingsarbeid i regionen, samt tilleggsbevilgningen for Øst-Finnmark, som ble bevilget som del av regjeringens krisepakke for virksomheter som ble hardt rammet av sanksjonene mot Russland og Belarus. Fylkeskommunen vil involvere andre relevante aktører og miljøer i området med kompetanse på bruk av nye teknologier i næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling.

Pilotprosjektet skal blant annet legge til rette for kompetanseutvikling og verdiskaping som skaper aktivitet og styrker bostedsattraktiviteten i området. Pilotprosjektet vil blant annet vurdere muligheten for å etablere et kompetansemiljø med utgangspunkt i Kirkenes, som særlig skal bidra til bruk av ny teknologi i næringsutvikling og styrke bostedsattraktiviteten i Øst-Finnmark.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Omstillingsmidlene skal i hovedsak brukes til å styrke evnen til næringsutvikling, det vil si lokale tjenester for næringslivet og stimulering av næringslivets evne til omstilling og nytenking. Det kan dreie seg om kompetanseheving, støtte til nyetableringer, etablering av samhandlingsarenaer og bistand i konkrete prosjekter. Omstillingsmidlene brukes også på prosesser som fører til investeringer og stedsutvikling som generelt gir et mer attraktivt samfunn for innbyggere og bedrifter.

Innovasjon Norge er et nasjonalt kompetansesenter for regional omstilling. De følger opp omstillingsområdene, videreutvikler verktøy og medfinansierer blant annet programmene SMB Utvikling, Næringsvennlig kommune, kompetanseprogram for handel og service og veien videre etter omstillingsperioden. Innovasjon Norge bestiller og finansierer sluttevalueringer av alle omstillingsprogram.

Telemarksforsking har evaluert ordningen i 2022. Evaluator foreslår større endringer i innretningen av ordningen. Departementet samarbeider med fylkeskommunene og Innovasjon Norge om videre utvikling av ordningen. Dette vil bli lagt fram i den kommende distriktsmeldingen våren 2023.

Det foreslås å tildele Troms og Finnmark fylkeskommunene 3 mill. kroner i 2023, for å sette i gang arbeidet med å utvikle et pilotprosjekt for et kystutviklingssenter med utgangspunkt i Kirkenes.

Det foreslås en reduksjon på 20 mill. kroner som følge av at det ekstraordinære omstillingsprogrammet i Andøy kommune er fullfinansiert og 7 mill. kroner som følge av færre omstillingsprogrammer.

Samlet foreslås det å bevilge 64,2 mill. kroner til regional omstilling.

Departementet foreslår at det ikke settes i gang nye programmer i kommuner med langvarig nedgang i sysselsetting og demografiutfordringer før endringer i ordningen er vurdert. En del av bevilgningen går til Innovasjon Norge til råd, virkemidler, veiledning og kvalitetssikring i omstillingsprosjekter.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 66 Bygdevekstavtaler, kan overføres

Mål for ordningen

Det overordnede målet for bygdevekstavtalene er å bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og framtidsrettet næringsutvikling i de minst sentrale delene av Distrikts-Norge.

Bygdevekstavtaler skal blant annet bidra til samordning av virkemidler og aktører innenfor eksisterende økonomiske rammer, jf. Prop. 115 S (2021–2022). Det er lagt opp til at staten og kommunene i samarbeid er hovedparter i bygdevekstavtalene. Det vil også være aktuelt å invitere andre parter inn i avtalene.

Tilskuddsordningen skal understøtte utvikling og gjennomføring av avtalene. Målgruppen for ordningen er de minst sentrale distriktskommunene. Departementet oppfordrer til samarbeid mellom kommuner.

Midlene kan brukes til å understøtte ulike deler av prosessen før inngåelse av eventuell bygdevekstavtale (fase 1), oppdatere kommuneplanens samfunnsdel dersom en oppdatert plan ikke foreligger (fase 1), og/eller gjennomføre konkrete tiltak etter inngåelse av bygdevekstavtale (fase 2). Dette kan inkludere finansiering av personell dedikert til utvikling og oppfølging av avtalen, men det gis ikke tilskudd til drift av kommunale tjenester.

Kriterier for måloppnåelse vil utarbeides i dialog med deltakende kommuner og andre relevante parter, innenfor mål og rammer for tilskuddsordningen.

Tildelingskriterier

Søknadene vil bli vurdert utfra sammenhengen mellom valgte tema, relevans for deltakende kommuner og hvordan prosjektet bidrar til ordningens overordnede mål. Ved vurdering av søknadene vil det bli lagt vekt på:

• hvor stor betydning innsatsen kan ha for bosetting, rekruttering av arbeidskraft og framtidsrettet næringsutvikling,

• hvor viktig innsatsen vil være for den generelle samfunnsutviklingen lokalt,

• hvor nærliggende resultatene kan være i tid,

• gjennomføringsevne i deltakerkommunene, og

• i hvilken grad søknaden adresserer tverrsektorielle utfordringer.

Kommunene som skal søke om tilskudd må:

• Ha sentralitet 5 og/eller 6. Kommuner i sentralitet 4 kan også delta ved et samarbeid med kommuner i sentralitet 5 og/eller 6. På søknadstidspunkt skal det som et minimum foreligge en avtale mellom kommunene med politisk forankring i alle deltakende kommunestyrer. Én kommune i samarbeidet skal stå som søker på vegne av samarbeidet.

• Vise til dokumenterte utfordringer som demografisk ubalanse, sårbarhet i næringsstruktur mv.

• Identifisere konkrete tverrsektorielle utfordringer de ønsker å samarbeide med staten om å løse.

• Ha eller forplikte seg til å lage oppdatert kommuneplan før avtaleinngåelse med staten.

Oppfølging og kontroll

Departementet vil følge opp kommunenes resultater, og legger opp til dialog med kommunene om dette. Det legges opp til evaluering av ordningen.

Departementet vil jobbe videre med utforming av ordningen, herunder rollefordelingen mellom ulike relevante parter. Departementet vil komme tilbake med eventuelle justeringer i Prop. 1 S (2023–2024).

Rapport

2022 er første året med arbeid med bygdevekstavtaler. Utlysningen hadde frist 30. september 2022 og søknadene er under behandling.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Tilskuddsordningen skal gå over treårsperioder, med forbehold om Stortingets årlige budsjettvedtak. I 2022 ble det bevilget 10 mill. kroner til piloter for bygdevekstavtaler med tre års varighet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Prop. 115 S (2021–2022). Pilotene velges ut høsten 2022 og får midler til fase 1. For 2023 foreslås det å videreføre 10 mill kroner til fase 2 for de samme pilotene.

Det foreslås videre å utvide ordningen med 15 mill. kroner i 2023, med tre års varighet. Ordningen utvides med dette til flere områder.

Samlet foreslås en bevilgning på 25,3 mill. kroner.

Post 67 Utviklingstiltak i Andøy kommune

Mål for ordningen

Tilskuddet skal bidra til flere arbeidsplasser, utvikling og mer aktivitet i Andøysamfunnet, gjennom for eksempel tilrettelegging for næringsutvikling, kapitalvirkemidler til næringslivet, kompetanseutvikling, og å bygge attraktive bo- og etableringssteder for næringsliv og innbyggere.

Rapport

I 2021 bevilget Stortinget 100 mill. kroner i tilskudd til Andøy kommune. Tilskuddet ble utbetalt til Andøy kommune 27. desember 2021. Departementet har etablert en arbeidsgruppe med Andøy kommune, Nordland fylkeskommune, Nærings- og fiskeridepartementet, Siva og Innovasjon Norge som i samarbeid har konkretisert hva midlene kan benyttes til.

Kommunen skal lage en plan for bruken av midlene før disse brukes. Forvaltningen av bedriftsrettede midler, med unntak av kommunale næringsfond og kommunale stønadsordninger, skal kommunen delegere til Innovasjon Norge, Siva eller Norges Forskningsråd. Kommunen vil da være oppdragsgiver.

Post 68 Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter

Mål for ordningen

Formålet med ordningen var å sette kommunene bedre i stand til å kompensere lokale virksomheter som ble rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak og som har hatt omsetningsfall og/eller økte kostnader som følge av dette. Ordningen skulle også fungere som en ventilordning for virksomheter som hadde falt helt eller delvis utenfor den generelle kompensasjonsordningen.

Rapport

I 2021 og 2022 bevilget Stortinget om lag 4 mrd. kroner til den kommunale kompensasjonsordningen. Regjeringen fordelte midlene til kommunene over syv runder. Etter den syvende og siste fordelingsrunden, gjenstod 250 mill. kroner av bevilgningen. Ettersom smittevernstiltakene ble avviklet og det ikke lenger var grunnlag for kompensasjon, ble gjenværende midler tilbakeført til statskassen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.

Kommunene hadde endelig frist for rapportering 1. mars 2022 på tildelingsrunde 1–4. Midler fra fordelingsrundene 5–7, utbetalt til kommunene i desember 2021 og februar 2022, hadde rapporteringsfrist 30. juni 2022. Ubenyttede midler skal tilbakebetales til departementet.

I tilskuddsbrevene til kommunene er det bedt om en enkel rapportering: Foretakets navn og organisasjonsnummer, tilskuddsbeløp og statsstøtterettslig grunnlag (notifisert ordning eller bagatellmessig støtte). I tillegg skal kommunene levere revisorattestasjon, om de mottok mer enn 550 000 kroner for runde 1–3 samlet. 88 kommuner havnet under grensen, og har derfor ikke levert revisjonsattest for runde 1–3. For runde 4, var alle kommuner revisjonspliktig. For runde 5–7, var kun 88 kommuner revisjonspliktige.

Rapporteringen viser blant annet at:

• Det er gitt i overkant av 30 000 tilsagn (flere bedrifter kan ha fått mer enn ett tilsagn) på til sammen om lag 3,7 mrd. kroner.

• 61 pst. av tilsagnene er opp til 100 000 kroner, og 37 pst. ligger i intervallet mellom 100 000 kroner til 550 000 kroner. Om lag 1,8 mrd. kroner er fordelt som bagatellmessig støtte, og om lag 1,9 mrd. kroner er fordelt gjennom den nasjonalt notifiserte ordningen.

• Revisjonsrapportene viser at kommunene i stor grad har forvaltet midlene i tråd med Stortingets intensjon. Samtidig har de også brukt sitt lokale skjønn for å ivareta lokale behov.

Næringsfordelingen viser at:

• Overnattings- og serveringsvirksomhet har mottatt mest, til sammen 1,9 mrd. kroner.

• Detaljhandelen, agentur og engroshandel har mottatt i overkant av 276 mill. kroner.

• Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet har mottatt i overkant av 240 mill. kroner.

• Sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer har mottatt til sammen 224 mill. kroner.

• Omsetning og drift av fast eiendom (herunder utleie av egen eller leid eiendom) har til sammen mottatt 72 mill. kroner.

Kommunene har tilbakebetalt i overkant av 17,9 mill. kroner.

Den lokale kompensasjonsordningen har vært et viktig supplement til de generelle kompensasjonsordningene og bidratt til å sikre likviditeten i mange lokale virksomheter i næringer, som har vært hardt rammet av smittevernstiltak. Dette gjelder særlig servering- og overnattingsvirskomheter som er overrepresentert i byene, som har vært hardest rammet gjennom pandemien. Samtidig har ordningen også vært viktig for mange distriktskommuner med stort innslag av disse næringene. Dette er også i tråd med tilbakemeldingene fra partene.

Post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Posten omfatter ordningen Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION), samt FoU-program innen marin bioteknologi i Nord-Norge (Mabit).

Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)

Mål for ordningen

FORREGION skal få flere bedrifter til å bruke forskning i sitt innovasjonsarbeid. Programmet skal mobilisere næringslivet til å benytte andre virkemidler for forskning, som regionale forskningsfond, Forskningsrådets nasjonale programmer eller internasjonale ordninger.

Innsatsen måles etter følgende kriterier for måloppnåelse:

• Antall bedrifter som samarbeider med forskningsmiljøer gjennom FORREGION.

• Antall bedrifter som søker midler fra regionale, nasjonale og internasjonale program.

• Antall bedrifter som tildeles midler fra regionale, nasjonale og internasjonale program.

Tildelingskriterier

Midlene til FORREGION fordeles til fylkeskommunene med utgangspunkt i tilskuddsprofilen i 2021, som var basert på folketall, befolkningstetthet, aktivitetsnivå og særskilte behov. Fylkeskommunene forvalter tilskuddet og tildeler midler til bedrifter etter følgende kriterier: kvalitet, relevans for utlysningen, samt virkninger, effekter og gjennomføring.

Oppfølging og kontroll

Departementet har i samråd med fylkeskommunene og Forskningsrådet fastsatt en forskrift for ordningen: Forskrift om Kommunal- og distriktsdepartementets tilskudd til Forskningsbasert innovasjon i regionene FORREGION forvaltet av fylkeskommunene.

Rapport

Se rapportering under kap. 553, post 74, da ordningen lå under denne posten til og med 2021.

FoU-program innen marin bioteknologi i Nord-Norge (Mabit)

Mabit skal bidra til økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæring og i bioteknologisk industri i Nord-Norge. Programmet skal styrke FoU- og industrielle aktiviteter i disse næringene i Nord-Norge.

Kriterier for måloppnåelse utvikles i samråd med Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner.

Det kan gis tilskudd til prosjekter som bidrar til utvikling av næringsliv innenfor bioteknologi i regionen. Prosjekt og tiltak skal legge FNs bærekraftsmål til grunn.

Departementet skal i samråd med Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner utarbeide regelverk for tilskuddet, der relevante aktørers oppgaver og ansvarsområder er omtalt.

Ordningen ble overført til Kommunal- og distriktsdepartementet 1. januar 2022. For rapport 2021, se kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning i Prop. 1 S (2022–2023) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Fylkeskommunene fikk fra 2022 ansvaret for mobiliseringsdelen av FORREGION. FORREGION skal ses i sammenheng med regionale forskningsfond og fylkeskommunene skal forvalte midlene i tråd med regionale mål og planer. Fylkeskommunene skal samarbeide, planlegge og koordinere arbeidet med mobilisering til forskningsbasert innovasjon med Forskningsrådet og andre virkemiddelaktører.

Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner fikk fra 2022 oppdragsgiveransvaret for Mabit-programmet, og skal utforme oppdrag i tråd med regionale behov og prioriteringer. Ordningen skal ha et landsdelsperspektiv.

Det foreslås å bevilge 58,5 mill. kroner, hvorav 52,3 mill. kroner til FORREGION og 6,2 mill. kroner til Mabit. Dette inkluderer gjennomføringskostnader til fylkeskommunene.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 71 (ny) Investeringstilskudd for store grønne investeringer

I saldert budsjett for 2022 ble det bevilget 100 mill. kroner til bærekraftig og klimatilpasset regional- og distriktsutvikling over kap. 553, post 61. Siden tilskuddet rettes mot investeringsprosjekter i privat sektor flyttes ordningen til ny post 71 i 2023, jf. korrekt bruk av kontoplan. Flyttingen gir ingen endringer i rammer, regelverk eller retningslinjer for ordningen.

Investeringstilskuddet er organisert som en nasjonal ramme forvaltet av Innovasjon Norge, og skal rettes mot større investeringsprosjekter i distriktene med fokus på bærekraft og klimatilpasning. Hensikten med ordningen er å samle finansielle ressurser til større enkeltprosjekter, som fylkene ikke har kapasitet til å finansiere gjennom egne midler.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til grønn omstilling, verdiskaping og sysselsetting i distriktene. Målgruppen er industribedrifter som ønsker å gjennomføre større bærekraftige prosjekter.

Ordningen måles på kriteriene omstilling, bærekraft, verdiskaping, sysselsetting og nyskaping.

Tildelingskriterier

Bevilgningen kan kun brukes innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte, jf. forskrift om virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte §3. Innovasjon Norges bidrag skal avlaste risiko og være utløsende for at prosjektet blir gjennomført.

Tilskudd kan gis til fysiske investeringer som for eksempel produksjonslokaler eller produksjonsutstyr, og til utviklingsarbeid for teknologi og verdikjeder. Ved søknadsbehandlingen skal Innovasjon Norge vektlegge bærekraft, klimatilpasning, sysselsetting og regional næringsutvikling, samt bedriftenes rolle i grønne og sirkulære verdikjeder.

Oppfølging og kontroll

Investeringstilskudd for store grønne investeringer forvaltes av Innovasjon Norge. Ordningen følges opp av Innovasjon Norge etter deres kriterier og standarder for oppfølging og kontroll, og med jevnlig rapportering til departementet. Måloppnåelse vurderes på bakgrunn av årlig rapportering, effektmålinger og eksterne evalueringer.

Rapport

Ordningen var ny i 2022, bevilget under post 61. Rapportering foreligger ikke.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å bevilge 100 mill. kroner. Dette inkluderer gjennomføringskostnader til Innovasjon Norge. Prioriteringene følger mål, retningslinjer og programbeskrivelse for ordningen. Ordningen prioriterer prosjekter innen bærekraft og klimaomstilling, og er forbeholdt investeringer i virkeområdet.

Departementet tildeler midlene til Innovasjon Norge som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at de kan disponere midler uavhengig av bevilgningsår.

Post 74 Klynger og innovasjon

Posten omfatter det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, Innovasjonspartnerskap og Kapasitetsløft (tidligere FORREGION). Til og med 2022 omfattet også posten Bioøkonomiordningen. Som følge av opprettelsen av Bionova samles finansiering og oppdrag for bioøkonomiordningen hos Landbruks- og matdepartementet.

Mål for ordningen

Norwegian Innovation Clusters (klyngeprogrammet) skal bidra til økt verdiskaping og styrket innovasjonsevne i deltakende bedrifter gjennom samarbeid i klynger.

Innovasjonspartnerskap skal bidra til at offentlig sektor tar i bruk nye løsninger for dagens og framtidens samfunnsutfordringer.

Kapasitetsløft skal styrke samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsmiljøene og næringslivet, og gi næringslivet tilgang til relevant utdanning og forskning i sin region på strategiske satsingsområder i tråd med regionale planer og strategier. Ordningen skal også bidra til kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling for å fremme kvalitet, læring og samarbeid mellom nasjonalt og regionalt nivå i arbeidet med forskningsbasert innovasjon.

Kriterier for måloppnåelse

Felles kriterier for alle tilskuddene er innovasjon, samarbeid og kompetanse.

Klyngeprogrammet måles også på økonomisk utvikling i deltakerbedriftene. Innovasjonspartnerskap måles også på bruk av innovative løsninger i offentlige virksomheter. Kapasitetsløft måles også på regional forskningskapasitet for næringslivets behov og samordning mellom regional og nasjonal innsats.

Tildelingskriterier

Samarbeidende bedrifter kan søke midler fra klyngeprogrammet til utvikling og videreutvikling av sitt klyngesamarbeid. Bedriftene får tilgang til kompetansetilbud, rådgivning, nettverksgrupper og felles profilering. For modne klynger kan programmet finansiere utviklingsprosjekter.

Offentlige virksomheter kan søke om å gjennomføre Innovasjonspartnerskap. Midlene går primært til å finansiere utviklingsarbeid i bedrifter, som del av innovative anskaffelser.

Forskningsinstitusjoner kan søke om midler til Kapasitetsløft. Midlene skal gå til forskning, studietilbud på høyere grads nivå og andre aktiviteter som gir næringslivet tilgang til relevant forskning og utdanning i regionen. Ordningen finansierer også Forskningsrådets kunnskaps- og dialogarena med regionalt nivå.

Norwegian Innovation Clusters skal innrettes i tråd med betingelsene i det alminnelige gruppeunntaket (GBER) for støtte som er forenlig med EØS-avtalen, jf. GBER artikkel 1–9, samt artikkel 17–20, 25–30, 31 og 36–49 for klynger og bedriftsnettverk og artikkel 14, 21–22, 25–30, 31 og 36–49 for bioøkonomiordningen.

Oppfølging og kontroll

Klyngeprogrammet og innovasjonspartnerskap forvaltes av Innovasjon Norge, mens Kapasitetsløft forvaltes av Forskningsrådet. Klyngeprogrammet driftes av Innovasjon Norge i et samarbeid med Siva og Forskningsrådet.

Ordningene følges opp av Innovasjon Norge og Forskningsrådet etter deres kriterier og standarder for oppfølging og kontroll, og med jevnlig rapportering til departementet. Måloppnåelse vurderes på bakgrunn av årlig rapportering, effektmålinger og eksterne evalueringer.

Rapport

Norwegian Innovation Clusters

Programmet ga tilskudd til prosjekter for totalt 136,6 mill. kroner i 2021. Av dette er 63,2 mill. kroner finansiert over posten, og resten finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Klyngeprogrammet er viktig for innovativ omstilling i hele landet og klyngebedriftene deltar i hovedandelen av søknader som når opp i Grønn plattform.

44 klynger har mottatt tjenester fra programmet i 2021, i form av finansiering, rådgivning, nettverk, profilering, kompetanse og verktøy. Også nye nettverk og tidligere klynger har mottatt bistand. Det ble tatt opp to nye klynger i programmet i 2021 som Arena og fire klynger ble løftet til Arena Pro-nivå. Fire modne klynger fikk støtte til større utviklingsprosjekter. To huber opprettet formelt samarbeid med eksisterende klynger (hub-node-samarbeid), henholdsvis Havbruksnettverket på Helgeland og NH2 Helse fra Innlandet.

Klyngeprogrammet involverer bedrifter i alle fylker i landet, innen blant annet fiske og oppdrett, industri, bygg og anlegg, helse, maritim og energi. Noen klynger har stor spredning av medlemsbedrifter fra hele landet, mens andre er mer geografisk lokalisert.

Klyngebedriftene samarbeider om innovasjon, internasjonalisering og kompetanseheving. Klyngebedriftene bruker mer forsknings- og innovasjonsvirkemidler, blant annet SkatteFUNN, enn det øvrige næringslivet, og deltar i forsknings- og innovasjons- og samarbeidsprosjekter med både norske og internasjonale bedrifter.

Bedriftene får økt verdiskaping og økt sysselsetting gjennom deltakelse i programmet. Målinger viser at klyngebedrifter har sterkere vekst i verdiskaping enn sammenlignbare bedrifter de første tre årene de er med i klyngen, og forskjellen vedvarer.

Innovasjonspartnerskap

Programmet ga tilskudd til prosjekter for totalt 54,5 mill. kroner i 2021. Av dette er 19,5 mill. kroner finansiert over posten, og resten finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Ved utgangen av 2021 hadde ordningen 23 aktive og fire avsluttede partnerskap. I 2021 ble det gitt tilskudd til fire nye prosjekter, hvorav ett i NAV Vestland og ett i Helse Bergen HF.

Bioøkonomiordningen

Programmet ga tilskudd til prosjekter for totalt 82,4 mill. kroner i 2021. Av dette er 13,8 mill. kroner finansiert over posten, og resten finansiert over andre departementers budsjett.

Bioøkonomiordningen er en viktig ordning for innovativ omstilling innen bygg i tre, digitalisering og automatisering i landbrukssektoren, og teknologi og grønne løsninger i fiskeri- og havbruksnæringen.

Etterspørselen etter ordningen har i 2021 vært svært høy, både for nasjonale og distriktsrettede midler. Det er god geografisk spredning på deltakerprosjektene.

Nasjonal og internasjonal innovasjonshøyde er på 72 pst. (vurdert av Innovasjon Norge).

82 pst. av bedriftene rapporterer at Innovasjon Norge i stor grad var utløsende for at prosjektet kunne gjennomføres.

Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)

Programmet ga tilskudd til prosjekter for totalt 78,5 mill. kroner i 2021. Av dette er 71,1 mill. kroner finansiert over posten, og resten finansiert fra andre kilder.

Mobiliseringsdelen av FORREGION (nå under kap. 553, post 69) ble evaluert av Sintef i 2019, som fant at mobiliseringsaktiviteten som helhet har gitt gode resultater og mobiliserer næringsliv i hele landet til å ta i bruk FoU.

Som en del av mobiliseringsdelen av programmet har over 1 200 bedrifter mottatt kompetansemegling i 2021. Videre har det vært gjennomført over 150 forprosjekter og en rekke nettverksmøter og annen mobiliseringsaktivitet som bidrar til å øke næringslivets deltakelse i FoU-prosjekter.

NORCE gjennomførte i 2020 en midtveisevaluering av de første sju Kapasitetsløftprosjektene. Evalueringen viser at prosjektene har god framgang og ligger godt an til å nå sine mål10.

Det ble lyst ut nye seksårige kapasitetsløftprosjekter i 2021, og det kom inn 39 søknader fra 21 ulike forskningsinstitusjoner. Det ble tildelt midler til åtte nye prosjekter med god geografisk spredning og innenfor ulike næringsområder.

Av prosjektene i FORREGION hadde 31 pst. en kvinne som prosjektansvarlig eller prosjektleder i 2021.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Klyngeprogrammet er i prosess for videre utvikling og skal involvere departementet i prosessen og videre prioriteringer. Forskningsrådet skal i 2023 følge opp igangsatte Kapasitetsløftprosjekter. De skal i tillegg fortsette å utvikle kunnskaps- og dialogarenaen med regionalt nivå og bistå fylkeskommunene i forvaltningen av FORREGION. Innovasjonspartnerskap skal ikke prioriteres i 2023.

Det foreslås å redusere klyngeprogrammet med 6,5 mill. kroner.

Bioøkonomiordningen er flyttet til Landbruks- og matdepartementet. Det foreslås at departementets ramme på 15,5 mill. kroner flyttes til Landbruks- og matdepartementets kap. 1152, post 50.

Det foreslås en engangsbevilgning til Alvdal kommune som støtte til bygging av et magasin for lagring av Kjell Aukrusts verker.

Samlet foreslås det å bevilge 54,2 mill. kroner, hvorav 24,8 mill. kroner til Kapasitetsløft, 26,8 mill. kroner til klyngeprogrammet.

Departementet tildeler midlene til Innovasjon Norge og Forskningsrådet, som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at midlene kan disponeres uavhengig av bevilgningsår.

Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres

Posten omfatter tilskudd til Norges deltakelse i transnasjonale og interregionale Interreg-program som dekker større europeiske regioner og annet internasjonalt samarbeid.

Grenseregionale Interreg-programmer omtales under post 63 Interreg og Arktis 2030.

Oppfølging og kontroll

Forvaltningen av midlene er lagt til ulike myndighetsorganer i landene innenfor programområdene. Midlene disponeres av nasjonale og regionale representanter fra programlandene. Departementet kontrollerer at midlene er brukt i henhold til forutsetningene gjennom programmenes overvåkningskomiteer.

Rapport

I 2021 har det vært aktivitet knyttet til både Interreg-programmene for perioden 2014–2020 og utviklingen av de nye programmene for perioden 2021–2027. Det ble gitt tilsagn om totalt 31,9 mill. kroner fra posten i 2021. Av dette er det gitt tilsagn for om lag 1,1 mill. kroner til OECDs program Local Economic and Employment Development (LEED) og Nordisk Atlantsamarbejde (NORA).

Interreg Nordlig Periferi og Arktis, Interreg Nordsjøen og Interreg Østersjøen har jobbet innenfor områdene økonomisk vekst, forskning, innovasjon og entrepenørskap, og konkurransekraft, klima, energi og miljø, bærekraftig ressursforvaltning og grønn/smart transport og mobilitet.

Interreg Europe og URBACT har jobbet med å styrke henholdsvis regionale og lokale myndigheters kapasitet og kompetanse i arbeidet med å lage og gjennomføre strategier og programmer for regional utvikling og byutvikling.

ESPON har jobbet med å frambringe sammenlignbare fakta, analyser og scenarier for utviklingsforutsetningene i europeiske regioner og byer gjennom ulike forskningsprosjekt. På grunn av lavere aktivitet under koronapandemien, og at Interreg-perioden var i sluttfasen, ble det i 2021 ikke gitt tilsagn til de nasjonale kontaktpunktene.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner til Interreg-programmene.

Det foreslås å bevilge 18,2 mill. kroner, hvorav om lag 17,2 mill. kroner til Interreg, 500 000 danske kroner til driftstilskudd til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA) og 33 000 euro til en nasjonal kontingent for deltakelse i OECD LEED. Økningen fordeles mellom Interreg-programmene. Bevilgningen til Interreg-programmene inkluderer gjennomføringskostnader.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønn og øvrige driftsutgifter i Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret).

Distriktssenteret er et nasjonalt kompetansesenter for lokal samfunnsutvikling. Distriktssenteret skal arbeide for at distriktskommunene blir gode samfunnsutviklere. Senteret skal bidra til å styrke utviklingskapasiteten og utviklingsinnsatsen i kommunene, i samarbeid med nasjonale og regionale aktører. Senteret skal også gi faglige innspill til nasjonal politikkutvikling.

Rapport

Distriktssenteret har i 2021 prioritert større utviklingsprosjekt innen samfunnsplanlegging, veiledning, bolig og innovasjon, for å utvikle kunnskap og arbeidsmåter som er nyttige for samfunnsutvikling i kommuner i områder med særlige distriktsutfordringer.

I Distriktskommune 3.0 (2020–2023), samarbeider seks kommuner og tre fylkeskommuner om utprøving av tiltak for forenkling av samfunnsplanleggingen.

I Veiledningspiloter for lokal samfunnsutvikling (2020–2022), har 14 distriktskommuner valgt et område hvor de vil styrke samfunnsutviklingen. I samarbeid med Distriktssenteret og fylkeskommunen prøver de ut metoder for veiledning med mål om at erfaringer og kompetanse blir igjen i kommunene etter endt prosjektperiode.

I Aldersvennlige boliger og bomiljø i distriktene (2019–2022) samarbeider Distriktssenteret med Husbanken og 12 distriktskommuner. Målet er å se på hvordan distriktskommuner kan legge til rette for å utvikle tilbudet av aldersvennlige boliger og bomiljø, slik at det gir gevinster for den enkelte beboer, for kommunen og for lokal samfunnsutvikling.

I Kapasitet og kompetanse for innovasjon i distriktskommuner samarbeider Distriktssenteret, Doga, KS og departementet med distriktskommuner om å foreslå grep og tiltak for økt kapasitet og kompetanse på innovasjon i distriktskommuner.

Distriktssenteret har publisert utredninger, læringshefter, nettartikler og filmer. Senteret har utviklet arbeidsmetoder og verktøy om blant annet næringsutvikling, unge i distriktene, lokal samfunnsutvikling, integrering av tilflyttere og utvikling av tilbudet i små distriktsbutikker.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

I 2023 skal Distriktssenteret:

• prioritere arbeidsmåter og innsats som gjør at mange kommuner i områder med særlige distriktsutfordringer drar nytte av arbeidet.

• utvikle kunnskap og arbeidsformer som bidrar til at kommuner og Merkur-butikker tar i bruk gode løsninger for lokal samfunnsutvikling.

• bidra til å styrke kapasitet og kompetanse i kommunene på innovasjon, fornying og omstilling.

• bidra til boligutvikling i distriktskommuner, i samarbeid med Husbanken.

• forvalte Merkur-programmet.

Bevilgningen foreslås redusert med 370 000 kroner som følge av endrede jobbreisevaner etter pandemien, jf. omtale i del I pkt. 4.3.

Bevilgningen foreslås redusert med 50 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 33,8 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 73 Merkur, kan overføres

Merkur-programmet er et utviklings- og kompetanseprogram for utkantbutikker. Programmet består av kompetansetilbud og fem ulike tilskuddsordninger.

Mål for ordningen

Merkur-programmet skal sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet, med tilleggstjenester som øker omsetningen, sikrer videre drift og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester.

Programmet skal bidra til at dagligvaretilbudet opprettholdes i områder med spredt bosetting og lite marked, og å styrke samarbeidet mellom kommuner og butikker for å gi et bedre og samlet tjenestetilbud i disse områdene. Programmet skal bidra til å styrke den butikkfaglige kompetansen, øke antall tilleggstjenester i butikkene og styrke grunnlaget for lønnsom bokhandelsdrift i distriktene.

Dagens virkemidler i Merkur-programmet er følgende:

Merkur Utvikling

I Merkur Utvikling går midlene i hovedsak til kurs, nettverkssamlinger, oppfølging fra Merkur-konsulenter og kundeundersøkelser.

Butikker som oppfyller et av følgende punkter kan være med i kompetansedelen av Merkur-programmet: a) har et nærmarked på under 200 husstander, b) er lokalisert til steder uten fast vegforbindelse eller c) har lang avstand, normalt 10 km, til nærmeste alternative innkjøpssted. Styret for Merkur-programmet kan unntaksvis godkjenne andre butikker.

Investeringstilskudd til dagligvarebutikker

Målet er å bidra til at dagligvarebutikker blir moderniserte, mer lønnsomme og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Det gis investeringsstøtte til fysiske investeringer i butikkene.

Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsutvikling, andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen og overlevelsesrate blant Merkur-butikker.

Ordningen gjelder helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer, og som oppfyller krav til omsetningstall, kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpssteder.

Utviklingstilskudd til dagligvarebutikker

Målet er å bidra til å bygge opp større kompetanse i dagligvarebutikken, mobilisere bygdefolket til lokal handel, og legge til rette for tilleggsaktiviteter som er lokalt tilpasset og gir bedre tjenester.

Utviklingsstøtte skal gå til utviklings-, mobiliserings-, kompetanse- og lokalsamfunnstiltak, samt vurdering av og tilrettelegging for tilleggsfunksjoner osv.

Kriteriene for måloppnåelse og tildelingskriterier er de samme som for investeringsstøtten.

Servicetilskudd til de minste dagligvarebutikkene

Målet er å bidra til at de minste dagligvarebutikkene tilbyr tilleggstjenester til lokalsamfunnet og det lokale næringslivet. Det skal bidra til å opprettholde driften.

Det gis tilskudd til å dekke utviklings- og driftskostnader, og mindre investeringer som bidrar til å nå målet med ordningen.

Kriteriene for måloppnåelse og tildelingskriterier er de samme som for investeringsstøtten.

Investeringstilskudd til drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil ved dagligvarebutikker

Målet er å sikre drivstofftilgangen i distriktene.

Kriteriene for måloppnåelse er at antall butikker som har drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil opprettholdes/øker, og at omsetningsutviklingen for butikken er positiv.

Ordningen gjelder i hovedsak opprusting og etablering av drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil ved Merkur-butikker. Andre virksomheter, som driver eller eier drivstoffanlegg, kan i helt særskilte tilfeller også bli omfattet av ordningen. Anlegget skal være avgjørende for å sikre lokalbefolkningen tilgang på drivstoff. Salgsvolumet skal ikke overstige 500 000 liter drivstoff per år.

Utviklingstilskudd til bokhandlere

Målet er å bidra til å styrke grunnlaget for lønnsom bokhandelsdrift i distriktene.

Kriteriene for måloppnåelse er at butikken har økt omsetning.

Ordningen gjelder Merkur-bokhandlere. Det kan gis tilskudd til bokhandlere som er den eneste bokhandelen i tettstedet, og har en omsetning på mindre enn 7 mill. kroner. Utviklingsstøtten skal brukes til tidsavgrensede tiltak som skal utvikle bokhandelen som kulturarena og møteplass i lokalsamfunnet. Det gis støtte til tiltak for å styrke og utvikle driften av butikken, blant annet til tilrettelegging for tilleggsfunksjoner.

Oppfølging og kontroll

Merkur-programmet forvaltes av Distriktssenteret. Departementet oppnevner et styre som gir strategiske føringer for arbeidet med Merkur-programmet. Styret fordeler midlene mellom de ulike virkemidlene i Merkur. Distriktssenteret forvalter Merkur-programmet, og fører tilsyn med at kravene i Forskrift om tilskudd fra Merkur-programmet (Merkur-forskrifta) av 1. juni 2018 og tilskuddsbrev til butikkene blir oppfylt.

Rapport

Omsetningen i Merkur-butikkene har i 2021 vært stabil. Butikkene er sårbare for endringer i befolkningsgrunnlaget som hører til butikken. Både omsetning og lønnsomhet er marginal for mange av butikkene. I gjennomsnitt omsetter en Merkur-butikk for ca. 11 mill. kroner og har et årsresultat på rundt 1-1,5 pst.

I 2021 var 577 dagligvarebutikker og 59 bokhandlere registrert som Merkur-butikker. I 2021 har 66 kjøpmenn fra seks regioner deltatt i Merkur-utvikling.

Det var 209 butikker og 12 bokhandlere som fikk økonomisk støtte gjennom tilskuddsordningene i Merkur-programmet i 2021. Til sammen ble det fordelt 54,7 mill. kroner på de ulike tilskuddsordningene og innvilget 300 søknader på i gjennomsnitt 246 000 kroner.

I 2021 ble det prioritert å få fram kunnskap om effekten av tilleggstjenester. Tilleggstjenester som post i butikk, kaffekrok, informasjonstavle, drivstoffsalg, toalettilbud, pub, treningslokale og lignende har innvirkning på butikkenes omsetning og inntjening. I tillegg bidrar tilleggstjenestene til å redusere handelslekkasje.

Pilotprosjektet «Fleksible åpningstider» med ny teknologi ble avsluttet vinteren 2021. Åtte butikker deltok. Erfaringene har vært svært positive. Innføring av smartteknologi for selvbetjening og utvidede åpningstider har i snitt gitt en kundeøkning for butikkene på over 30 pst. Netto omsetningsvekst har vært på 33 pst., om vi trekker fra prisstigning og økt dagligvareomsetning under koronapandemien. De positive erfaringene gjør at investeringer til denne typen drift nå er en del av investeringsstøtteordningene i Merkur-programmet. Mange butikker ønsker å investere i utstyr som legger til rette for fleksible åpningstider. Totalt 35 butikker har pr. 30. mai 2022 fått innvilget støtte på til sammen 19 mill. kroner til slike investeringer i 2020–22. Dette inkluderer de åtte pilotene. Over 30 andre butikker er i ferd med å etablere tilbud om fleksible åpningstider.

En helhetlig, ekstern gjennomgang av Merkur-programmet ble gjennomført i 2021 og vil bli fulgt opp i 2022 og 2023.

Ett av forslagene i utredningen var å åpne for drivstoffstasjoner og kiosker i kompetanseprogrammet i Merkur. Etter en helhetlig vurdering mener Kommunal- og distriktsdepartementet at drivstoffstasjoner og kiosker ikke bør inkluderes i Merkur-programmet, med mindre de ønsker å utvikle et fullverdig dagligvaretilbud. Denne konklusjonen er basert på forståelsen av målene for Merkur-programmet. Disse er å sikre tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet, og med tilleggstjenester som øker omsetningen, som sikrer videre drift og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Drivstoffstasjoner vil kunne representere et verdifullt servicetilbud i distriktene, men utgjør normalt ikke et fullverdig dagligvaretilbud. Merkur-styret kan, etter en særskilt vurdering, godkjenne butikker som ikke oppfyller tildelingsreglene for den enkelte ordningen.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Hoveddelen av midlene til Merkur skal brukes til kompetansetiltak overfor butikkene, til utviklingsprosjekter som skal styrke butikkenes lønnsomhet og til konkrete investeringer i butikkene som sikrer videre drift. De minste butikkene i de mest perifere områdene skal prioriteres.

Det foreslås å bevilge 61,3 mill. kroner.

Programkategori 13.60 Samiske formål

Utgifter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Innledning

Samene er anerkjent som urfolk i Norge. I tråd med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge har også folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt for samepolitikken.

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert fagdepartement har et ansvar for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt og at de folkerettslige forpliktelsene etterleves. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp forpliktelsene sine overfor de samiske innbyggerne. For eksempel har kommunene et ansvar for opplæring i samisk.

Mål for programkategorien

1. Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

2. Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser

3. Samene får gode og likeverdige tjenester

Mål 1 Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

Å styrke samiske språk og samiske institusjoner er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Sametinget er den sentrale aktøren i dette arbeidet. Sametinget mottar sin hovedbevilgning over kap. 560, post 50, som dekker bevilgninger til å styrke og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv. Økt kunnskap gjør det enklere å sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv. Økt kunnskap i befolkningen om samer og samiske forhold kan også motvirke hatytringer, diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Samer kan oppleve hets og hatytringer fordi de er samer når de ytrer seg offentlig. Økt kunnskap vil kunne gjøre det lettere for samer å ytre seg og delta i det offentlige rom uten å bli utsatt for hets. Kommunal- og distriktsdepartementet støtter derfor flere tiltak som gir økt kunnskap om samiske forhold, blant annet gjennom ordningen Samiske veivisere over kap. 560, post 55.

Mål 2 Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser

Det er et sentralt politisk mål at samene skal ha reell innflytelse på beslutninger som angår dem. Når det gjelder tiltak som omfattes av kap. 560, post 50, som saker om bevaring og revitalisering av samiske språk og arbeid med å samle inn og sikre samisk tradisjonell kunnskap, er det naturlig at Sametinget fatter avgjørelsene. I andre saker står statlige myndigheter for avveining av interesser og tar en endelig beslutning. Da er det viktig å sørge for reell involvering før beslutningen fattes.

Nye bestemmelser i sameloven om konsultasjoner med samiske interesser trådte i kraft 1. juli 2021. De nye lovbestemmelsene skal legge til rette for mer effektive og bedre konsultasjoner mellom offentlige myndigheter og Sametinget eller andre samiske interesser. Loven forankrer konsultasjonsplikten for alle forvaltningsnivåer, også kommuner og fylkeskommuner. Lovfestingen av konsultasjonsplikten endrer ikke på det kommunale selvstyret.

Mål 3 Samene får gode og likeverdige tjenester

Målet om at samene får gode og likeverdige tjenester gjelder tjenester fra både staten, fylkeskommunene og kommunene. Det betyr at offentlige tjenester må være tilpasset behovene til målgruppen for tjenestene, blant annet slik at samiske brukere eller pasienter blir møtt av saksbehandlere og personale med tilpasset språk- og kulturkompetanse. Det gjelder for eksempel i møte med instanser som barnevernet, psykisk helsevern, familievernkontor, politi eller sykehjem.

Bærekraftsmålene

Gjennom sitt arbeid bidrar Sametinget og Internasjonalt reindriftssenter til å oppfylle bærekraftsmål 11.4 om å styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verden.

Stortinget vedtok våren 2021 å lovfeste plikten til å konsultere Sametinget og samiske interesser i saker som angår dem. Loven, som ble satt i kraft 1. juli 2021, forankrer konsultasjonsplikten for alle forvaltningsnivå, også kommuner og fylkeskommuner. Loven legger til rette for gode demokratiske prosesser og skal sikre at samiske interesser kommer tidlig inn i prosessene, slik at de har mulighet til å påvirke beslutningene. Dette er i tråd med bærekraftsmål 16.7 om å sikre lydhøre, inkluderende, medbestemmende og representative beslutningsprosesser på alle nivå.

Kap. 560 Samiske formål

Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Rapport

Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende melding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Meld. St. 16 (2021–2022) Samisk språk, kultur og samfunnsliv, ble lagt fram for Stortinget 22. juni 2022. I meldingen for 2022 gis en sammenstilling av regjeringens ambisjoner og mål for samepolitikken. Meldingen inneholder også en kort redegjørelse for Sametingets politiske mål.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Sametinget er et folkevalgt, politisk organ. Det er et sentralt politisk mål at samene skal ha reell innflytelse på beslutninger som gjelder dem selv. I saker som berører samene, er det derfor naturlig at Sametinget fatter avgjørelsene. Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ. Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Sametingets årsmelding for 2021.

Bevilgningen forvaltes i sin helhet av Sametinget. Sametinget gjør egne prioriteringer som folkevalgt, politisk organ. Sametingets vedtak kan leses på sametinget.no.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble det satt av 1 mill. kroner til tiltak for kompetanseutvikling for ansatte i samiske barnehagetilbud. Det er behov for å videreføre og styrke dette arbeidet i 2023. Det foreslås derfor å rammeoverføre 6,6 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementets kap. 226, post 21 til denne posten, til arbeidet med kompetanseutvikling for ansatte i samiske barnehagetilbud.

Bevilgningen foreslås redusert med 214 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 582,1 mill. kroner.

For en samlet oversikt over bevilgninger til Sametinget og andre samiske formål vises det til publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2023 på regjeringen.no.

Post 51 Divvun

Bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun, som er en egen språkteknologisk enhet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Divvun utvikler samisk språkteknologi og drifter blant annet retteprogrammer for samiske språk til bruk på ulike dataplattformer.

Rapport

Divvuns språkverktøy blir brukt av stadig flere, både til forskning og praktiske formål. I 2020 ble den første grammatikkontrollen på nordsamisk lansert, og en lulesamisk versjon er under arbeid. Både grammatikkontrollen og andre program er under stadig oppdatering. Det gjelder også mobiltastaturer og korrekturverktøy. Divvun har utstrakt internasjonalt samarbeid. I samarbeid med relevante språkmiljø har de laget stavekontroller for flere minoritetsspråk, blant annet kvensk. Divvun har også oppdatert tastatur-appene i 2021 slik at de lærer seg ord som ikke finnes i ordlista fra før. I 2021 startet Divvun et prosjekt for taleteknologi med fokus på lulesamisk talesyntese. Divvun har hatt noe publikumsrettet aktivitet i 2021, og har kontakt med brukere gjennom sosiale medier.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Divvun skal arbeide videre med å oppdatere, vedlikeholde og forbedre språkverktøyene, og å forenkle installeringen av verktøyene. Videre skal Divvun fullføre tekst-til-tale-prosjektet for lulesamisk og lanseringen av oppdaterte nettordbøker. Divvun skal arbeide videre med å informere aktuelle brukere om verktøyene, og øke sin tilgjengelighet på sosiale medier. Samarbeidet med relevante miljøer, nasjonalt og internasjonalt skal videreføres.

Det foreslås å bevilge 8 mill. kroner.

Post 55 Samisk høgskole

Bevilgningen skal dekke drift av Faglig analysegruppe for samisk statistikk og drift av ordningen Samiske veivisere.

Rapport

Analysegruppen utgir hvert år publikasjonen Samiske tall forteller – Kommentert samisk statistikk. I 2021 ble den fjortende utgaven gitt ut.

Departementet og Sametinget ble høsten 2021 enige om ny organisering av Faglig analysegruppe for samisk statistikk. Som faste medlemmer i analysegruppen inngår nå Samisk høgskole, UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet og Statistisk sentralbyrå. For perioden 2022–2026 inngår også OsloMet – storbyuniversitetet som medlem. Samisk høgskole har sekretariatsansvar for gruppen.

Koronasituasjonen har påvirket de samiske veivisernes arbeid også for veivisergruppen 2021–2022. Planleggingen av skolebesøk har vært utfordrende for veiviserne under pandemien, men de har likevel klart å gjennomføre de fleste planlagte skolebesøkene.

Veiviserordningen opplever stor pågang og har i 2021 hatt venteliste for skoler som ønsker besøk.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Faglig analysegruppe skal innen 30. juni hvert år legge fram en rapport til Kommunal- og distriktsdepartementet og Sametinget. Rapporten skal gi en situasjonsbeskrivelse og analyse av utvalgte, sentrale utviklingstrekk i det samiske samfunnet i Norge.

De samiske veiviserne skal fortsette arbeidet med å bidra til økt kunnskap om samer og samiske forhold blant unge i Norge, herunder fortsette driften og videreutviklingen av nettsiden «Samiske veivisere» som en informasjonsarena.

Det foreslås å bevilge 5,8 mill. kroner.

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 01 Driftsutgifter

Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som departementet fastsetter.

Senteret arbeider for bærekraftig reindrift i nordområdene, å styrke samarbeidet mellom reindriftsfolkene, å spre kunnskap om verdens reindrift, ivaretakelse av tradisjonell kunnskap og kunnskapsutvikling, samt å støtte Verdensforbundet for reindriftsfolk og dets internasjonale aktiviteter.

Rapport

Internasjonalt reindriftssenter videreutviklet i 2021 sitt urfolkssamarbeid med institusjoner, organisasjoner og reindriftsfolk i Mongolia, Russland, Kina, Nord-Amerika og Norden. Gjennom folk-til-folk-samarbeid i nordområdene har senteret sammen med Verdensforbundet for reindriftsfolk initiert prosjekter som vektlegger lokal kompetansebygging.

Senteret rapporterer om store endringer i urfolkssamfunn i Arktis på grunn av klimaendringer, globalisering og industriell utbygging. Senteret har videreutviklet sitt internasjonale institusjonssamarbeid med universiteter og forskningsinstitutter i Nord-Amerika og EU, blant annet med Belfer Center ved Harvard-universitetet.

I partnerskap og samarbeid med Harvard Belfer Center, Harvard Business School, UArctic med flere, har senteret startet opp og videreutviklet utdanningsprogram i ledelse, resiliens og klimatilpasning for 26 arktiske urfolksungdommer i nordområdene.

Som følge av den internasjonale situasjonen og sanksjonsbildet har senteret innstilt alt institusjonelt samarbeid med Russland i 2022.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Senteret skal fortsette å videreutvikle sin rolle i utvikling av nye kunnskapsstrategier for urfolkssamarbeid i nordområdene, i samarbeid med blant annet University of the Arctic (UArctic).

Senteret skal videreføre sitt fokus på FNs bærekraftsmål og engasjement av urfolksungdom, særlig fokusert på klimatilpasning og motstandsdyktighet i urfolksamfunn under sterk endring, og bidra til Norges arbeid med nye strategier for klimatilpasning.

Bevilgningen foreslås redusert med 208 000 kroner som følge av endrede jobbreisevaner etter pandemien, jf. omtale i del I pkt. 4.3.

Bevilgningen foreslås redusert med 6 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale i del I pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 6,3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter og har tilsvarende inntekter på kap. 3563, post 02.

Rapport

Senteret har gjennomført hovedprosjektfasen for Boaššu; Arctic Indigenous Peoples’ FoodLab, med støtte over Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 500, post 21. Prosjektet ble omtalt i Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord. Boaššu ble offisielt åpnet 16. august 2022.

Senteret har sluttført forprosjektfasen av FoU-prosjektet UNEP/GEF (United Nations Environment Programme/ Global Environment Facility) Peatland and Nomadic Herders Resilience, sammen med regjeringen i Mongolia, UNEP, UArctic og partnere, med status som forvaltningsenhet under FNs miljøprogram.

Senteret har tatt aktivt del i Arktisk råds utvikling av metoder for deltakende miljøobservasjoner blant annet i samspill med aktører i Alaska.

Senteret har gjennomført sine leveranser til Rievdan-prosjektet finansiert av Norsk forskningsråd, inkludert publisering av vitenskapelige artikler innenfor feltet urfolks matsystemer.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Internasjonalt reindriftsenter vil videreutvikle nye kunnskapsstrategier for urfolkssamarbeid i nordområdene. Senteret vil arbeide med å videreutvikle Boaššu – Arctic Indigenous FoodLab. Senteret fortsetter ledelsen av EALLU-prosjektet om urfolks matkultur, herunder utdanningsprogrammer for urfolksungdom. Senteret fortsetter ledelsen av prosjekt i regi av UNEP/GEF Peatland and Nomadic Herders Resilience, med globale utredninger, utdannings- og kompetanseprogrammer for urfolksungdom. Senteret videreutvikler programmet Training of Future Arctic Leaders sammen med Harvard University, Fletcher School of Law and Diplomacy, UArctic og partnere. Senteret utvikler mekanismer for å bruke reindriftens tradisjonskunnskap i forskning for å styrke bærekraft og økonomi.

Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3563, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres inntekter knyttet til eksternt finansierte prosjekter i regi av Internasjonalt reindriftssenter. Tilhørende utgifter føres på kap. 563, post 21.

Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner.

Programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 13.67 fordelt på kapitler

Innledning

Etniske, religiøse og/eller språklige minoriteter med langvarig tilknytning til landet regnes som nasjonale minoriteter. Jøder, kvener/norskfinner, romer, romanifolk/tatere og skogfinner er anerkjent som nasjonale minoriteter i Norge. Når det gjelder spørsmål om hvem som tilhører en nasjonal minoritet, skal myndighetene legge vekt på den enkeltes selvidentifisering.

Norges politikk overfor nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering og er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører nasjonale minoriteter og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert departement har ansvar for å følge opp den statlige politikken innenfor sin sektor. Det er statens ansvar å sikre at hensynet til nasjonale minoriteter blir ivaretatt. Staten legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner følger opp aktuelle forpliktelser.

Mål for programkategorien

1. De nasjonale minoritetene deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur

2. De nasjonale minoritetene deltar i offentlige beslutningsprosesser

3. De nasjonale minoritetene får gode og likeverdige tjenester

Mål 1 De nasjonale minoritetene deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur

Det er et mål at de nasjonale minoritetene deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur. Virkemidler i språk-, kultur- og opplæringspolitikken er sentrale for å nå dette målet. Kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Kommunal- og distriktsdepartementet støtter derfor tiltak som kan gi større innsikt i nasjonale minoriteters situasjon.

Mål 2 De nasjonale minoritetene deltar i offentlige beslutningsprosesser

Målet er avledet av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter artikkel 15, hvor det står at «partene skal skape de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og offentlige anliggender, særlig de som berører dem». Det skjer blant annet gjennom tilskudd til de nasjonale minoritetenes egne organisasjoner, og gjennom å etablere egne arenaer for dialog mellom sentrale myndigheter og minoritetenes organisasjoner.

Mål 3 De nasjonale minoritetene får gode og likeverdige tjenester

Nasjonale minoritetsgrupper har historisk erfaring med statlig diskriminering. Dette kan prege gruppenes forhold til offentlige myndigheter i dag og påvirke om, og hvordan, de oppsøker offentlige tjenester. Kommunene har ansvar for å sikre innbyggerne gode og likeverdige tjenester innenfor for eksempel barnehage, grunnopplæring og ulike helse- og velferdstjenester. Det er derfor viktig at kommunene har kjennskap til nasjonale minoriteter.

For å styrke kunnskapen om nasjonale minoriteter i forvaltningen, har Kommunal- og distriktsdepartementet utarbeidet et e-læringskurs om urfolk og nasjonale minoriteter, hvor målgruppen er ansatte i statsforvaltningen og i kommunene.

Bærekraftsmålene

Kommunal- og distriktsdepartementet koordinerer oppfølgingen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter artikkel 15, og bidrar slik til å nå bærekraftsmål 16.7 om å sikre lydhøre, inkluderende, deltakerbaserte og representative beslutningsprosesser på alle nivå. Dette gjøres gjennom å støtte de nasjonale minoritetenes egne organisasjoner, og gjennom å etablere egne arenaer for dialog mellom sentrale myndigheter og minoritetenes organisasjoner. Det gis støtte til organisasjonene via tilskuddsordningene Nasjonale minoriteter, Kvensk språk og kultur og Romanifolket/taterne. Det holdes faste årlige møter med de enkelte interesseorganisasjonene og det arrangeres også et felles dialogmøte én gang i året hvor alle de nasjonale minoritetene er representert.

Bevilgningen på kap. 567, post 60 skal bidra til at romske barn gjennomfører skolegang, og gjenspeiler bærekraftsmål 4.1 om å sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem et relevant og reelt læringsutbytte. Et sentralt prinsipp i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates. Mange romer har lite skolegang og utfordringer med å fullføre skolegangen.

Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Post 22 Kollektiv oppreisning til norske rom mv.

Posten er avviklet.

Post 60 Romer, kan overføres

Målet for ordningen er å bedre levekårene til norske romer, særlig gjennom tiltak i skolen.

Kriterier for måloppnåelse er at romer deltar i tiltaket og gis mulighet til å bidra i utformingen av det.

Midlene på posten skal dekke tiltak under skolelosordningen i Oslo kommune og til tiltak rettet mot romer i Lørenskog kommune. De fleste romer i Norge bor i dag i Oslo og Lørenskog kommuner, tilskuddet gjelder også oppfølging av romske elever i andre nærliggende kommuner.

Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

Rapport

Skolelosene har arbeidet med å styrke læringsutbyttet til elever med rombakgrunn, redusere fravær og øke andelen elever som fullfører grunnopplæringen.

Pandemien har hatt store konsekvenser for romske barns deltakelse på skolen. Skolelostjenesten har bistått elever, familier og skoler for å øke skoledeltakelsen under pandemien og for å få elevene tilbake på skolen etter pandemien.

Skolelostjenesten startet høsten 2021 med å planlegge et tospråklig førskoletilbud til barn som begynner på skolen høsten 2022. Formålet er å styrke barnas tospråklighet, deres romske identitet og lette overgangen til skole.

Lørenskog kommune har i 2022 igangsatt tiltak for å redusere utfordringene som romer opplever i møtet med det kommunale tjenesteapparatet og i nærmiljøet.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

I 2023 skal skolelosordningen, som driftes av Oslo kommune, fortsette å bistå romske elever og deres familier og skoler for å bidra til at flere elever fullfører skolen.

Samarbeidet mellom Oslo og Lørenskog kommuner fortsetter. Mange romske familier har flyttet til Lørenskog de seneste årene. Det er viktig at elevene, familiene og skolene også der får nødvendig oppfølging.

Skolelosordningen fortsetter samarbeidet med Romano Kher.

Lørenskog kommune fortsetter arbeidet med en helhetlig og koordinert innsats for romer.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 130 000 kroner som følge av innsparing i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere.

Det foreslås å bevilge 6,5 mill. kroner.

Post 70 Nasjonale minoriteter, kan overføres

Målet for ordningen er å styrke nasjonale minoriteters kultur, språk og egenorganisering. Det er særlig et mål at nasjonale minoriteters egne organisasjoner kan fremme sine interesser overfor ulike myndigheter.

Kriterier for måloppnåelse for driftstilskuddet er graden av egenorganisering hos de nasjonale minoritetene, om språk og/eller kultur styrkes og graden av deltakelse i offentlige beslutningsprosesser.

Kriterier for måloppnåelse for prosjekttilskuddet er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, antall personer som deltar eller blir nådd gjennom prosjekter, grad av kontakt mellom organisasjonene, og antall barn og unge som blir nådd.

Tildelingskriterier

Tilskudd over ordningen kan gis både som driftstilskudd til organisasjonene som representerer de nasjonale minoritetene, og som prosjekttilskudd.

For å motta driftstilskudd er det krav om at organisasjonen har som formål å fremme interessene og ivareta rettighetene til nasjonale minoriteter i Norge. Tilskudd blir gitt ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering, basert blant annet på antall medlemmer, antall lokallag og aktiviteter i organisasjonen.

Prosjekttilskudd skal bidra til å styrke nasjonale minoriteters språk, kultur og identitet. Det er et særlig mål å styrke språk og identitet hos barn og unge. Tilskudd blir gitt til frivillige organisasjoner, kommuner, institusjoner og foretak som har virksomhet i tilknytning til nasjonale minoriteter.

Oppfølging og kontroll

Kulturrådet gir tilskudd etter søknad og følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i forskrift om tilskudd til nasjonale minoriteter, og eventuelle retningslinjer fastsatt av Kulturrådet og i tilskuddsbrev. Kommunal- og distriktsdepartementet er klageinstans. Kulturrådet har ansvar for å evaluere ordningen.

Rapport

Av en total ramme på om lag 8 mill. kroner i 2021 fordelte Kulturrådet 5,5 mill. kroner i driftsstøtte til sju organisasjoner og om lag 2 mill. kroner til ulike prosjekter. I tillegg ble det utbetalt tilskudd til tre flerårige tiltak gitt i 2020. Driftsmidlene bidro til at organisasjonene kunne gjennomføre faste møter og arrangementer, og delta i offentlige beslutningsprosesser. Prosjekttilskuddene bidro til å styrke minoritetenes språk og kultur, og til økt barne- og ungdomsarbeid blant minoritetene.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det vil gis tilskudd til drift av organisasjoner og til prosjekter som bidrar til å styrke nasjonale minoriteters språk, kultur og identitet.

Kulturrådet utbetaler normalt tilskudd med 80 pst. av beløpet ved tilsagn og de resterende 20 pst. ved godkjent sluttrapport for prosjektet, også i tilfeller der rapporten først kommer påfølgende år. Det foreslås på denne bakgrunn at posten tilføyes stikkordet «kan overføres» slik at denne praksisen også kan benyttes for tilskudd til nasjonale minoriteter.

Det foreslås å bevilge 8,4 mill. kroner.

Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Målet for tilskuddet er å bidra til å motvirke antisemittisme og å sørge for sikkerhet rundt lokalene til Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo.

For informasjonstiltakene om jødedom og jøder i Norge er kriteriet for måloppnåelse at personer som får informasjon gjennom tiltakene, opplever å ha fått økt bevissthet og kunnskap om jøder, jødedom og antisemittisme.

Måloppnåelseskriteriet for sikkerhetstiltakene er at en høy andel av medlemmene i DMT opplever at deres sikkerhet er ivaretatt, i og rundt lokalene til DMT.

Tildelingskriterier

Tilskuddet tildeles i sin helhet til DMT, som det ene av to sentre for jødiske miljøer i Norge. DMT har utviklet flere informasjonstiltak som inngår i handlingsplanen mot antisemittisme. Det andre senteret, Jødisk museum i Trondheim, mottar tilskudd over Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 500, post 70.

Oppfølging og kontroll

Kommunal- og distriktsdepartementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

Rapport

I 2021 fikk DMT tildelt 4,6 mill. kroner til sikkerhetstiltak og 6,1 mill. kroner til informasjonstiltak, blant annet til oppfølging av tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme. Hoveddelen av midlene til informasjonstiltak har finansiert Jødiske veivisere, som også inngår som et tiltak i Handlingsplan mot antisemittisme 2021–2023 – en videreføring.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det vil gis tilskudd til DMT til tiltak for å motvirke antisemittisme i tråd med Handlingsplan mot antisemittisme 2021–2023 – en videreføring, og tilskudd til sikkerhetstiltak rundt DMTs lokaler.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 215 000 kroner som følge av innsparing i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere.

Det foreslås å bevilge 10,5 mill. kroner, hvorav 5,9 mill. kroner til DMTs informasjonstiltak og 4,6 mill. kroner til sikkerhetstiltak.

Post 73 Kvensk språk og kultur, kan overføres

Målet for ordningen er å bidra til å revitalisere kvensk språk og fremme kvensk/norskfinsk kultur. Ordningen skal spesielt fremme kvensk språk og kvensk/norskfinsk identitet hos barn og unge.

Kriterier for måloppnåelse er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, og antall deltakere på de ulike tiltakene.

Tildelingskriterier

Frivillige organisasjoner, privatpersoner, kommuner og institusjoner kan søke om prosjektstøtte til kulturformål og tiltak som bidrar til å styrke kvensk språk og identitet.

Nærmere tildelingskriterier er fastsatt i forskrift.

Over tilskuddsordningen kan det også søkes midler til etablering og drift av kvenske språk- og kultursentre og til kvensk avis.

Oppfølging og kontroll

Forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen flyttes fra Troms og Finnmark fylkeskommune til Kulturrådet fra 2023. Kommunal- og distriktsdepartementet vil i den forbindelse revidere forskriften for ordningen.

Kulturrådet gir tilskudd etter søknad og følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i forskrift om tilskudd til kvensk språk og kultur, og eventuelle retningslinjer fastsatt av Kulturrådet og i tilskuddsbrev. Kommunal- og distriktsdepartementet er klageinstans.

Kommunal- og distriktsdepartementet satte høsten 2022 i gang en gjennomgang av Målrettet plan for kvensk språk 2017–2021 – videre innsats for kvensk språk. Formålet er å se på hvordan planen samlet sett har virket, hvordan tiltakene fungerer, hva slags tiltak som eventuelt mangler og hvilke tiltak som vil være viktige framover for å sikre kvensk språk. Gjennomgangen planlegges sluttført innen årsskiftet 2022/2023.

Rapport

Av en total ramme på 10,8 mill. kroner i 2021 tildelte Troms og Finnmark fylkeskommune totalt 4,2 mill. kroner til drift av fire kvenske språksentre og ett kvensk kultursenter, og 865 000 kroner i støtte til avisen Ruijan Kaiku. Det ble også tildelt totalt om lag 5,8 mill. kroner til ulike språk- og kulturprosjekter.

Tilskuddene til drift av språksentrene har bidratt til at det er gjennomført en rekke språkkurs og kulturaktiviteter for kvenske barn og unge. Prosjekttilskuddene har bidratt til språk- og kulturutvikling på flere nivåer.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det vil bli tildelt driftsmidler til kvenske språk- og kultursentre og til kvensk avis.

Det vil gis prosjekttilskudd etter søknad til tiltak som bidrar til å oppfylle formålet med tilskuddsordningen.

Bevilgningen på posten skal også dekke kostnader til administrasjon av ordningen. Som følge av at Kulturrådet overtar forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen fra 2023, foreslås bevilgningen redusert med 450 000 kroner mot en tilsvarende økning av Kulturdepartementets kap. 320 Norsk kulturråd, post 01 Driftsutgifter.

Kulturrådet utbetaler normalt tilskudd med 80 pst. av beløpet ved tilsagn og de resterende 20 pst. ved godkjent sluttrapport for prosjektet, også i tilfeller der rapporten først kommer påfølgende år. Det foreslås på denne bakgrunn at posten tilføyes stikkordet «kan overføres» slik at denne praksisen også kan benyttes for tilskudd til nasjonale minoriteter.

Det foreslås å bevilge 10,9 mill. kroner.

Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romer

Formålet med tilskuddet er å videreutvikle og drifte et kultur- og ressurssenter for romer, blant annet for kultur- og kunnskapsformidling. Senteret skal fungere som et sted hvor romer og majoritetsbefolkningen kan møtes.

Måloppnåelsen måles i første omgang i deltakelse. Norske romer skal delta i beslutningsprosesser som angår innhold og drift av senteret. På sikt skal senteret og tiltakene der evalueres.

Tildelingskriterier

Tilskuddsmottaker er Kirkens Bymisjon, som driver senteret i samarbeid med norske romer. Bevilgningen på posten dekker tilskudd til drift og aktiviteter tilknyttet Romano Kher. Senteret er et resultat av statens kollektive oppreisning til norske romer, i tillegg til brobyggertjenesten som ble flyttet fra Oslo kommune da Romano Kher ble opprettet. Kirkens Bymisjon har etablert senteret, og driver det i samarbeid med norske romer. Bymisjonen har opparbeidet seg relevant erfaring, som er nødvendig for at tiltaket skal lykkes. Bymisjonen vurderes derfor som eneste aktuelle mottaker av tilskuddet.

Oppfølging og kontroll

Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

Rapport

Det har vært arbeidet med å etablere Romano Kher i nye lokaler som senteret flyttet inn i høsten 2021. Store deler av senterets utadrettede virksomhet har ikke vært mulig å gjennomføre under pandemien.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Romano Khers drift i nye lokaler skal sikres og senteret skal utvikles videre etappevis med blant annet kulturarbeid, tiltak rettet mot barn og ungdom og enkelte arbeidsrettede tiltak. Senteret skal også holde kurs og foredrag for offentlige etater.

Brobyggertjenesten, som blant annet bistår romene i kontakt med det offentlige, skal videreføres.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 342 000 kroner som følge av innsparing i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere.

Det foreslås å bevilge 17,2 mill. kroner. I bevilgningen inngår midler til Kirkens Bymisjons arbeid med brobyggertjenesten for norske romer.

Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på 4,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 75 Romanifolket/taterne, kan overføres

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å utvikle og synliggjøre romanifolket/taternes kultur, språk og historie.

Gjennom prosjektrapporteringen blir det vurdert i hvilken grad prosjektet har oppnådd de målene som er satt i søknaden, om prosjektet har nådd målgruppen og hvilket resultat prosjektet har ført til i form av aktiviteter eller tiltak.

Tildelingskriterier

Privatpersoner, private og offentlige institusjoner, organisasjoner og andre virksomheter kan søke om tilskudd til prosjekter som bidrar til å synliggjøre, styrke og videreføre romanifolkets/taternes kultur og historie, til å styrke språket romani, til dokumentasjon og formidling av kunnskap om romanifolkets/taternes situasjon og til holdningsskapende arbeid.

Oppfølging og kontroll

Den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne blir forvaltet av Kulturrådet som en tilskuddsordning, i henhold til egen forskrift. Kommunal- og distriktsdepartementet er klageinstans. Kulturrådet har ansvar for å evaluere ordningen.

Rapport

Kulturrådet tildelte i 2021 tilskudd på om lag 5,9 mill. kroner til 28 ulike prosjekter over tilskuddsordningen til romanifolket/taterne.

Prosjekter av ulikt omfang, med ulike formål og med forskjellige målgrupper mottok støtte, blant annet til musikk- og teaterforestillinger, filmprosjekt, bøker, samlingssted, informasjon- og selvhjelpsprosjekter og ulike arrangementer.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Romanispråk skal fortsatt styrkes, og det vil bli etablert kulturarenaer og møteplasser i tråd med en femårsplan Kulturrådet utarbeidet i 2021 i samarbeid med en faggruppe som består av medlemmer oppnevnt av organisasjonene, og fagpersoner på feltet.

Det vil bli prioritert å bevare, dokumentere, formidle og videreføre romanifolket/taternes materielle og immaterielle kulturarv, som tradisjoner, fortellinger, håndverk og musikk, i tråd med femårsplanen.

Enkeltaktører vil få tilskudd etter søknad, til tiltak som bidrar til å oppfylle målet for ordningen.

Det foreslås å bevilge 5,5 mill. kroner.

For at ubrukt bevilgning fra tidligere år skal gå til det tiltenkte formålet, foreslås det at departementet gis fullmakt til å overføre udisponert beløp på kap. 567, post 75 fra 2023 til 2024, jf. forslag til romertallsvedtak.

Programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Innledning

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer som ivaretar oppgaver som tjenesteytere, samfunnsutviklere, myndighetsutøvere og demokratiske arenaer for innbyggerne. Kommunene har blant annet ansvaret for barnehage, grunnskole, barnevern, helse-, omsorgs- og sosialtjenester, tekniske tjenester og kulturoppgaver. Fylkeskommunene har blant annet ansvaret for videregående opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgaver.

Departementene har sektoransvar for respektive områder av kommunesektorens tjenestetilbud, blant annet forvaltning og utvikling av lov- og regelverk og finansiering av reformer og nye tiltak.

Kommunal- og distriktsdepartementet skal bidra til at statens styring av kommunesektoren er samordnet, helhetlig og konsistent. Departementet har et særlig ansvar for at kommunesektoren har et godt og framtidsrettet lov- og regelverk, i første rekke gjennom utvikling og forvaltning av kommuneloven. Departementet skal legge til rette for at landet har en hensiktsmessig kommunestruktur.

Kommunal- og distriktsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet ansvaret for kommunesektorens inntektsrammer. Videre har departementet ansvaret for inntektsfordelingen mellom kommuner og mellom fylkeskommuner gjennom utvikling og drift av inntektssystemet for kommunesektoren. Departementet har også ansvaret for Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og for forvaltningen av statens eierskap i Kommunalbanken AS.

Kommunal- og distriktsdepartementet har det overordnede ansvaret for valgordningen og valgregelverket. Valgdirektoratet har det operative ansvaret på statlig nivå for gjennomføring av stortings- og lokalvalg. Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for den praktiske valggjennomføringen. Departementet har også ansvaret for tilskudd til de politiske partiene.

Mål for programkategorien

1. Et velfungerende demokrati

2. Et velfungerende kommunalt selvstyre

3. Bærekraftige, nyskapende og omstillingsdyktige kommuner

Mål 1 Et velfungerende demokrati

Frie og hemmelige valg er grunnleggende i vårt demokrati. Tilliten til valginstituttet er høy, og det er viktig at den opprettholdes. Dette forutsetter åpenhet om hvordan valg gjennomføres, og at teknologien som brukes ved valg er sikker. I tillegg må det demokratisk representative systemet og selve valgordningen ha legitimitet, og regelverket må være i tråd med internasjonale forpliktelser.

Høy valgdeltakelse, representative folkevalgte organer og gode kanaler for innbyggerdeltakelse også mellom valg, er viktige forutsetninger for et velfungerende demokrati.

Det er mange ulike aktører som har viktige roller og oppgaver for å kunne opprettholde et velfungerende demokrati. De politiske partiene må ha rammebetingelser for å gjøre sin oppgave, kommuner og fylkeskommuner må ha handlefrihet til å fylle sin rolle, og borgerne må få informasjon og være trygge på å utøve sine demokratiske rettigheter. Det sivile samfunn har også en viktig rolle for å bidra til dette.

Departementet mottok 27. mai 2020 NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg med forslag til ny valglov. Utredningen ble sendt på høring med høringsfrist 31. desember 2020. Departementet arbeider med å følge opp forslaget til ny valglov.

Budsjettkapitlene 577 Tilskudd til de politiske partier og 578 Valgdirektoratet støtter opp under mål 1.

Mål 2 Et velfungerende kommunalt selvstyre

Kommunesektoren forvalter på vegne av innbyggerne en stor del av fellesskapets ressurser og har betydelig offentlig myndighet. Kommuneloven legger juridiske rammer for all kommunal virksomhet og det kommunale selvstyret. Prinsippene for statlig styring av kommunesektoren, som dels følger av kommuneloven, legger til grunn økonomisk og juridisk rammestyring og dialog mellom forvaltningsnivåene. Statens styring må balanseres mellom nasjonale hensyn som for eksempel likeverdige tjenestetilbud og rettssikkerhet, og hensynet til lokal handlefrihet. Det er den enkelte kommune som er best i stand til å vurdere hvilke løsninger som skal til for å møte utfordringene i egen kommune, og et velfungerende lokalt selvstyre skal gi rom for lokale løsninger, innovasjon og utvikling. Lokale prioriteringer mellom ulike formål er et uttrykk for lokale preferanser og gir derfor mer velferd samlet sett.

En forutsetning for at det kommunale selvstyre skal være reelt, er at kommunesektoren i hovedsak er finansiert gjennom frie inntekter, som er skatteinntekter og rammetilskudd. De frie inntektene anslås å utgjøre om lag 72 pst. av kommunesektorens samlede inntekter i 2023.

Regjeringen mener eventuelle kommunesammenslåinger skal være basert på frivillighet. Gjennom behandlingen av Prop. 113 LS (2021–2022) og Prop. 127 S (2021–2022) har Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om deling av fylker og Ålesund kommune, jf. Innst. 452 S (2021–2022) og Innst. 467 S (2021–2022). Økonomisk kompensasjon for direkte delingskostnader bevilges over kap. 573, post 62 (ny).

Regjeringen har satt i gang en tillitsreform i offentlig sektor som blant annet skal gi større handlingsrom for kommunale og fylkeskommunale myndigheter.

Mål 3 Bærekraftige, nyskapende og omstillingsdyktige kommuner

Rammefinansiering av kommunesektoren gjennom skatteinntekter og rammetilskudd gir rom for lokale prioriteringer og bidrar til effektiv bruk av offentlige ressurser. Inntektsrammer som står i forhold til oppgavene kommunesektoren er satt til å løse, og en rettferdig inntektsfordeling mellom kommuner, er forutsetninger for et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. I del I, pkt. 2 er det redegjort for regjeringens forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i 2023.

I 2020 ble det nedsatt et offentlig utvalg som har foretatt en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Utvalget leverte sin utredning til departementet i august 2022 (NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene). Utredningen er nå på offentlig høring.

I mars 2022 ble det nedsatt et ekspertutvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunene. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. desember 2022. Regjeringen tar sikte på å sende ekspertutvalgets rapport på offentlig høring så snart den er klar. Regjeringen tar deretter sikte på å legge fram forslag til nytt inntektssystem for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene i kommuneproposisjonen for 2024, våren 2023. Endringer i inntektssystemene kan da tre i kraft fra og med 2024.

Et offentlig utvalg vurderer forutsetninger og rammer i dagens velferdssamfunn for generalistkommunesystemet der alle kommuner og fylkeskommuner har de samme oppgavene. Utvalget, som også vurderer eventuelle alternativer til generalistkommuner, skal leveres sin innstilling innen 31. mars 2023.

Regjeringen vil legge til rette for effektiv bruk av samfunnets ressurser. Økt effektivitet i oppgaveløsningen vil gi kommunene større handlingsrom som blant annet kan brukes til å styrke velferdstjenestene. God økonomistyring, lokal tilpasning og nyskapende løsninger må derfor til for at kommuner og fylkeskommuner skal gi et godt og likeverdig tilbud til innbyggerne i hele landet. Nye digitale løsninger skal bidra til å gi bedre og mer helhetlige tjenester, og vil kunne frigjøre ressurser til å løse andre oppgaver. Regjeringens satsing på mobildekning og bredbånd legger til rette for at slike løsninger kan tas i bruk i hele landet.

I møte med nye utfordringer må offentlig sektor være utviklingsorientert. Regjeringens tillitsreform, der et forsterket partssamarbeid står sentralt, vil bygge opp under dette. Innenfor tillitsreformen kan det blant annet være aktuelt å innføre forsøk med fritak fra lover og regler for kommuner.

Budsjettkapitlene 571 Rammetilskudd til kommuner, 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner og 575 Ressurskrevende tjenester støtter opp under mål 3.

Bærekraftsmålene

Kommunesektoren er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet og har ansvar for mye av den sosiale og fysiske infrastrukturen som påvirker befolkningens levekår og utviklingsmuligheter. Lokal innsats og lokale prioriteringer er avgjørende for arbeidet med en rekke av bærekraftsmålene. Variasjon som avspeiler ulike lokale preferanser, er verdifull i seg selv, og fylkeskommuner og kommuner er derfor nøkkelaktører når det gjelder å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling. Rammestyring styrker det lokale selvstyret og gir handlingsrom for kommunesektoren, samtidig som det legger til rette for et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. En høy grad av rammefinansiering i form av skatteinntekter og rammetilskudd, er en forutsetning for at prioriteringer skal kunne gjøres lokalt og for kommunesektorens arbeid med bærekraft.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen går til forskning og utredning om kommuneøkonomi, kommuneloven og øvrig juridisk rammeverk for kommunesektoren, lokaldemokrati og statlige tiltak rettet mot kommunesektoren. Bevilgningen omfatter også drift og utvikling av inntektssystemet og driftsmidler til Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Bevilgningen kan videre finansiere større utviklingsprosjekter, herunder utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

Rapport

I 2021 og 2022 har det vært utredninger og evalueringer innenfor blant annet følgende tema:

• Inntektssystemutvalget for kommunene

• Ekspertutvalget for fylkeskommunenes inntektssystem

• Ressurskrevende omsorgstjenester i kommunene

• Forskning på lokalpartiene

• Tilstandsanalyse av det norske demokratiet

• Skjønnsnemnd og overskjønnsnemnd

• Lokaldemokratiet i nye kommuner

• Kommunestruktur

Posten har i 2021 og 2022 også finansiert arbeid med generalistkommuneutvalget, arbeid med nykommune.no, og det ble i 2021 gitt midler til oppdraget til statsforvalterne om kommunestruktur.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Bevilgningen foreslås redusert med 18 000 kroner som følge av at det i saldert budsjett 2022 ble beregnet for mye i kompensasjon ved innføring av ny premiemodell i Statens pensjonskasse, jf. omtale i del I, pkt. 4.4.

Det foreslås å bevilge 24,9 mill. kroner. Dette inkluderer midler til blant annet tilstandsanalysen av det norske demokratiet, oppfølging av NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene og ekspertutvalget for fylkeskommunenes inntektssystem.

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger, før det omfordeles gjennom utgiftsutjevningen, overgangsordningen og korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler.

For en nærmere omtale av innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen og kostnadsnøkkelen for kommunene vises det til Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2022–2023) Grønt hefte (H-2529 N).

Regnskapstall ved beregning av sektorandeler og samlet utgiftsbehov

Til beregning av hvor mye hver sektor skal utgjøre i kostnadsnøkkelen og hvor stort omfanget av utgiftsutjevningen skal være, dvs. samlet utgiftsbehov, benyttes normalt sett siste tilgjengelige tall fra kommuneregnskapene fra KOSTRA/SSB. Koronasituasjonen med ekstraordinære overføringer til kommunesektoren og endret aktivitet mellom de ulike sektorene, gjør at regnskapstall fra 2020 og 2021 i mindre grad gjenspeiler en normalsituasjon for kommunesektoren. Til utgiftsutjevningen for 2023 tas det derfor, på samme måte som i utgiftsutjevningen i 2022, utgangspunkt i regnskapstall for 2019.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å bevilge 155 734,9 mill. kroner i 2023. Dette er en økning på 12 054,8 mill. kroner fra saldert budsjett for 2022. Økningen må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren, jf. nærmere omtale i del I, pkt. 2.

Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge skal ivareta kommuner i Sør-Norge med svak samfunnsmessig utvikling og distriktsmessige utfordringer. Tildelingen av tilskuddet tar utgangspunkt i distriktsindeksen, som er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune. Distriktsindeksen fra 2017 benyttes ved tildeling av distriktstilskudd Sør-Norge i 2023.

Distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner i Sør-Norge (utenom Namdalen) som oppfyller følgende kriterier:

• har under 3 200 innbyggere eller en distriktsindeks på 46 eller lavere

• har gjennomsnittlige skatteinntekter per innbygger de siste tre årene som er under 120 pst. av landsgjennomsnittet

Kommuner med færre enn 3 200 innbyggere mottar ett tilskudd per kommune. Satsene er differensiert etter kommunenes verdi på distriktsindeksen. Høyeste sats gis til kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere. Kommuner med en høyere verdi på distriktsindeksen får tilskudd etter lavere sats, slik at kommuner med distriktsindeks over 46 mottar halvparten av høyeste sats.

For kommuner med 3 200 innbyggere eller mer gis tilskuddet både per innbygger og per kommune. Kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere gis tilskudd per innbygger og per kommune med høyeste sats. Kommuner med høyere verdi på indeksen får tilskudd med henholdsvis 80, 60, 40 og 20 pst. av høyeste sats. Kommuner med distriktsindeks på 47 eller høyere mottar ikke tilskudd.

Satsene for distriktstilskudd Sør-Norge i 2023 er prisjustert og vist i tabell 5.5.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å bevilge 837,3 mill. kroner.

Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge

Distriktstilskudd Nord-Norge fordeles med et kronebeløp per innbygger til alle kommuner i Nord-Norge og Namdalen. Kommuner med færre enn 3 200 innbyggere mottar i tillegg et småkommunetillegg etter samme kriterier og satser som distriktstilskudd Sør-Norge. Kommuner i tidligere Finnmark fylke og tiltakssonen i tidligere Troms fylke som får småkommunetillegg, får tilskudd etter en høyere sats.

Distriktsindeksen fra 2017 benyttes ved tildeling av småkommunetillegget i distriktstilskudd Nord-Norge i 2023.

Satsene for distriktstilskudd Nord-Norge i 2023 er prisjustert og vist i tabell 5.6.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å bevilge 2 331,4 mill. kroner.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

Kommunal- og distriktsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet, og bidra til fornying og utvikling. Departementet fastsetter tilskuddsrammer til hvert enkelt statsforvalterembete for skjønnstildeling til kommunene. Statsforvalteren fordeler tilskuddet til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Departementet fordeler selv skjønnstilskuddet til fylkeskommunene. Skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner bevilges over henholdsvis kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Regjeringen foreslår en skjønnsramme for 2023 på 1 332 mill. kroner, hvorav 950 mill. kroner til kommunene og 382 mill. kroner til fylkeskommunene. Det vises til kommuneproposisjonen for 2023 for nærmere omtale av skjønnsrammen 2023 og for rapportering om bruk av skjønnstilskudd i 2021.

Kommunene (kap. 571, post 64)

Regjeringen foreslår en bevilgning på 950 mill. kroner i 2023. Det er en reduksjon på 40 mill. kroner sammenliknet med 2022, korrigert for engangsbevilgningen til kommuner med store utgifter til flyktninger fra Ukraina, jf. Prop. 78 S (2021–2022) og Innst. 270 S (2021–2022).

Basisrammen for kommunene foreslås satt til 800 mill. kroner, som er en reduksjon på 50 mill. kroner sammenliknet med nivået i 2022. Av reduksjonen i basisrammen er 40 mill. kroner overført til innbyggertilskuddet. Dette sikrer fordeling etter faste, objektive kriterier framfor skjønnsmessige vurderinger. 10 mill. kroner er overført til prosjektskjønnet, se nærmere omtale nedenfor.

Siden 2017 er skjønnsrammen til kommunene redusert med 341 mill. kroner. Midlene er overført til innbyggertilskuddet. I 2022 ble det ikke foretatt noen reduksjon i rammen, fordi det var stor usikkerhet om hvordan koronapandemien ville utvikle seg. I 2023 foreslås det et kutt i basisrammen på 50 mill. kroner. Kuttet er foretatt ved at det er trukket et likt beløp i kroner per innbygger fra alle fylkesrammene. Noen fylker har derfor fått et noe høyere prosentvist kutt i fylkesrammen enn andre fylker.

Statsforvalterembetene har fordelt deler av basisrammen til kommunene, og fordelingen vises i Grønt hefte 2023.

Basert på tidligere års erfaringer, settes det av 120 mill. kroner av kommunenes skjønnstilskudd til uforutsette hendelser (reservepotten). Hovedsakelig skal midlene benyttes til å kompensere kommuner med merutgifter som følge av naturskade eller andre kritiske hendelser.

Det settes av 30 mill. kroner innenfor kommunenes skjønnstilskudd til tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter (prosjektskjønn). Dette er en økning på 10 mill. kroner fra 2022, og midlene er ompostert fra kommunenes basisramme. For nærmere omtale av kriterier for tildeling av prosjektskjønnsmidler i 2023 vises det til kommuneproposisjonen for 2023.

GKRS

Prosjektskjønnet dekker blant annet driftsutgifter og medlemskontingent i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) med til sammen 500 000 kroner. GKRS er en ideell forening og et uavhengig organ som har som formål å fremme og utvikle god kommunal regnskapsskikk. Medlemmer er Kommunal- og distriktsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, KS, NKRF – kontroll og revisjon i kommunene og Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund. Bakgrunnen for foreningen er at regnskapsreglene i kommuneloven og i de tilhørende forskriftene kun gir et overordnet rammeverk for kommuner og fylkeskommuner. GKRS skal utfylle regnskapsreglene i kommuneloven og tilhørende forskrifter, og på den måten legge til rette for lik regnskapspraksis i kommunesektoren.

Fylkeskommunene (kap. 572, post 64)

Regjeringen foreslår en bevilgning på 382 mill. kroner i 2023. Det er en videreføring av nivået i 2022 når det korrigeres for engangsbevilgninger til fylkeskommunene i 2022 i forbindelse med koronapandemien og midler til gratis ferje.

Fylkeskommunenes basisramme settes til 332 mill. kroner. Dette er en videreføring av rammen for 2022. Størrelsen på skjønnstilskuddet og fordelingen mellom fylkeskommunene vurderes årlig. I tillegg settes det av 50 mill. kroner til uforutsette hendelser, hovedsakelig til kompensasjon for naturskader.

Fordelingen av skjønnstilskuddet mellom fylkene vises i Grønt hefte.

Post 65 Regionsentertilskudd

Regionsentertilskuddet tildeles kommuner som slår seg sammen og som etter sammenslåingen får over om lag 8 000 innbyggere. Tilskuddet tildeles med en sats per innbygger på 73 kroner og en sats per sammenslåing på 3,468 mill. kroner. Satsene er prisjustert i 2023. Kommuner som mottar storbytilskudd kan ikke motta regionsentertilskudd.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å bevilge 212,1 mill. kroner.

Post 66 Veksttilskudd

Veksttilskudd gis til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. For 2023 foreslås det at veksttilskuddet gis til kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er høyere enn 1,4 pst. og skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet gis med en sats per innbygger over vekstgrensen. Satsen for veksttilskuddet er prisjustert og utgjør 64 555 kroner i 2023.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å bevilge 173,9 mill. kroner.

Post 67 Storbytilskudd

Storbytilskudd tildeles i 2023 til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen. Tilskuddet fordeles med en sats på 408 kroner per innbygger. Satsen er prisjustert i 2023.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å bevilge 635,6 mill. kroner.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2023 ikke er kjent før i februar 2024, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2024 i 2023. I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 1 000 mill. kroner i 2023 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2024.

Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2021–2022) fikk Kommunal- og distriktsdepartementet fullmakt til å utbetale inntil 350 mill. kroner i forskudd i 2022 på rammetilskudd for 2023 til kommuner, jf. Innst. 5 S (2021–2022). Fram til september 2022 er det ikke mottatt søknader om forskudd. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for 2023.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger, før det omfordeles gjennom utgiftsutjevningen, overgangsordningen og korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler. Se Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2022–2023) Grønt hefte (H-2529 N) for nærmere omtale av innbyggertilskuddet.

Til beregning av hvor mye hver sektor skal utgjøre i kostnadsnøkkelen og hvor stort omfanget av utgiftsutjevningen skal være, dvs. samlet utgiftsbehov, tas det utgangspunkt i regnskapstall fra 2019 og ikke 2021. Se nærmere omtale under kap. 571, post 60.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å bevilge 42 488,6 mill. kroner i 2023. Dette er en økning på 2 358,7 mill. kroner fra saldert budsjett 2022. Økningen må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren, jf. nærmere omtale i del I, pkt. 2.

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Tilskuddet blir utbetalt med et kronebeløp per innbygger til fylkeskommunene i Nord-Norge, jf. tabell 5.7. Satsene er prisjustert i 2023.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å bevilge 735,9 mill. kroner.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

Den samlede fordelingen av skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner er beskrevet under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd.

Prioriteringer og budsjettforslag for 2023

Det foreslås å bevilge 382 mill. kroner.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2023 ikke er kjent før i februar 2024, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2024 i 2023. I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 400 mill. kroner i 2023 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2024.

Kap. 3572 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2021–2022) fikk Kommunal- og distriktsdepartementet fullmakt til å utbetale inntil 150 mill. kroner i forskudd i 2022 på rammetilskudd for 2023 til fylkeskommuner, jf. Innst. 5 S (2021–2022). Fram til september 2022 er det ikke mottatt søknader om forskudd. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for 2023.

Tilskudd gjennom inntektssystemet i 2022 og 2023

Tabell 5.8 viser rammetilskudd på kapittel og post til kommuner og fylkeskommuner i 2022 og 2023. Anslag på regnskap 2022 tilsvarer vedtatt bevilgning ved framleggelsen av denne proposisjonen. I korrigert anslag på regnskap 2022 er det tatt hensyn til endringer fra 2022 til 2023 i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv. Det gjør tallene for 2022 og 2023 sammenlignbare. I korrigert anslag på regnskap 2022 er det også tatt hensyn til ekstraordinære bevilgninger knyttet til koronapandemien som ikke videreføres til 2023. Se tabell 5.9 med tilhørende omtale av korreksjonene.

Endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer og finansiering (inkl. innlemming av øremerkede tilskudd)

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 2,6 mrd. kroner i 2023, jf. nærmere omtale i del I, pkt. 2. Veksten er korrigert for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, engangsbevilgninger mv. Tabell 5.9 viser endringene som veksten er korrigert for, med påfølgende omtale av de enkelte sakene. Korreksjonene gjøres i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Se også Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2022–2023) Grønt hefte (H-2529 N).

Ekstraordinære bevilgninger knyttet til koronapandemien holdes utenom beregningsgrunnlaget når veksten fra 2022 til 2023 beregnes. Tabell 5.9 viser summen av korrigeringer for ekstraordinære bevilgninger i 2022 knyttet til pandemien.