Del 1
Innledende del

1 Regjeringens nærings-, fiskeri- og havpolitikk

I løpet av de neste årene skal hele norsk næringsliv gjennom en grønn omstilling, for å endre seg mot et samfunn med lavere utslipp. Allerede i 2030 skal vi ha gjennomført betydelige kutt i klimagassutslippene. Omstillingen vil kreve mye av bedrifter, ansatte og samfunnet ellers, men den vil samtidig bringe med seg betydelige muligheter for grønn næringsutvikling, verdiskaping og jobbskaping som norsk næringsliv har gode forutsetninger for å utnytte. Målet for næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå ut over jordens tåleevne. Næringspolitikkens oppgave er ikke å styre ressursene, men å legge til rette for at lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser kan skapes og fortsette å skape verdier for samfunnet.

I denne sammenhengen har næringspolitikken en viktig oppgave i å legge til rette for gode samlede rammevilkår for bærekraftig verdiskaping, som belønner utslippskutt og gir insentiver til utvikling av grønne løsninger, og som gjør næringslivet i stand til å gripe mulighetene som finnes i den grønne omstillingen.

De siste årene har vist at verden rundt oss påvirker norsk næringsliv i stor grad. Krigen i Ukraina setter sitt preg på oss alle, på store og små norske bedrifter og på hver enkelt arbeidsplass. Situasjonen i Europa stiller nye krav til bedrifter som har verden som sitt marked, ikke minst fordi de må manøvrere i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Tilgangen til verdens markeder er en forutsetning for norsk næringsliv, og i en slik situasjon er dialogen med EU, USA og andre kanskje viktigere enn noensinne. Handel med andre land er avgjørende for norsk verdiskaping og norske arbeidsplasser. Næringspolitikken skal bidra til å bygge ned handelsbarrierer og sikre norske bedrifter markedsadgang og konkurransedyktige vilkår i utlandet.

Å spå framtiden er vanskelig selv om vi bare ser ett år fram. Det vi kan si ganske sikkert, er at flere titalls tusen nye bedrifter vil starte opp i Norge i 2024, og noen hundre tusen arbeidstakere vil bytte jobb. Denne dynamikken i norsk næringsliv, der lønnsomme bedrifter kan vokse og mindre lønnsomme legges ned, er med på å flytte ressursene våre dit de gir størst mulig avkastning.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen tatt utgangspunkt i fire mål for næringspolitikken som også ligger til grunn for utformingen av virkemidler og tiltak:

• Vi skal få flere i jobb.

• Vi skal skape aktivitet i hele landet og styrke investeringene på fastlandet.

• Vi skal øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030.

• Vi skal omstille den norske økonomien til lavutslippssamfunnet, hvor et delmål på veien dit er å kutte norske klimagassutslipp innen 2030 med 55 pst.

Som et delmål på veien mot netto nullutslipp og lavutslippssamfunnet har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er formulert i regjeringsplattformen som et mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. sammenlignet med 1990. Det er et tydelig signal om at det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet. Nærings- og fiskeridepartementet skal gå sammen med næringslivet, skape samarbeidsflater, fremme grønne løsninger og la privat kapital og entreprenørskap være en sentral drivkraft i omstillingen.

Endringene i samfunnet vil treffe oss alle, og det vil innebære kostnader som enkeltmennesker, bedrifter og samfunnet må bære. Omstillingsevnen vår vil være avgjørende for framtidens verdiskaping. Norge har kompetanse, naturressurser og en samfunnsstruktur som er et godt grunnlag for å skape verdier også i framtiden. Når bedriftene raskt kan komme i gang med å skape jobber etter en nedgang i aktiviteten, forkorter det perioden folk går arbeidsledige eller permitterte. Det fanger også opp tilstrømmingen av ny arbeidskraft, enten det er unge som skal ha sin første jobb, eller mennesker som kommer til Norge som innvandrere. Jobbskapingen i Norge øker ofte etter økonomiske nedgangstider, samtidig som nedleggelsene blir færre. Netto positiv jobbskaping kan være en indikasjon på en omstillingsdyktig økonomi.

En stabil og ansvarlig økonomisk politikk og et utdanningssystem som gir en kompetent arbeidsstyrke, fremmer god omstillingsevne i arbeidsmarkedet, noe vi har gode erfaringer med fra tidligere omstillinger i norsk økonomi. God omstillingsevne påvirker enkeltmennesker i samfunnet og kan redusere den kortsiktige arbeidsledigheten ved at nye arbeidsplasser raskt blir etablerte. Bedrifter som legges ned, kan bety store økonomiske og sosiale kostnader for enkeltmennesker og familier. Hvis det er lett å komme ut i nytt arbeid og kompetansen blir brukt andre steder i økonomien, vil disse kostnadene være lavere enn om man må gå i lengre tid uten arbeid. Gevinsten av omstilling tilfaller dermed både arbeidstakere, eiere av bedriftene og hele samfunnet. I sum bidrar dette til økt samlet verdiskaping.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å føre en framtidsrettet nærings-, fiskeri-, og havpolitikk. Det innebærer et bredt og langsiktig blikk på hva som er nødvendig for å skape størst mulig samlet verdiskaping. Politikken skal legge til rette for et høyest mulig nivå på velferd og verdiskaping både for nåværende og kommende generasjoner. Departementet skal legge til rette for et sterkt norsk næringsliv og en bærekraftig forvaltning av viktige naturressurser. Næringer som skipsfart er både en verdiskapende næring og viktig infrastruktur for samfunnet. Havner og farleder er viktige for skipsfart-, havbruk- og fiskerinæringene, i tillegg til at de er en viktig forutsetning for bosetting og verdiskaping langs kysten.

Næringspolitikkens oppgave er å legge til rette for at næringslivet skal skape verdier. Verdiskapingen i Norge skjer både i privat og offentlig sektor – som er gjensidig avhengig av hverandre. Ved å sørge for lett tilgjengelige og målrettede virkemidler, effektive offentlige myndigheter og kontinuerlig arbeid mot hindringer for verdiskaping, bidrar offentlig sektor med rammebetingelser for lønnsom aktivitet i hele landet. Nærings- og fiskeridepartementet skal bidra til at andre departementer får innsikt i – og fører – en framtidsrettet næringspolitikk i tråd med målet om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

1.1 Utviklingen i norsk økonomi

Norsk økonomi har tatt seg opp igjen etter pandemien, og presset i økonomien har blant annet skapt utfordringer for bedriftene med å få tak i arbeidskraft. Den økte prisstigningen vi så i hele verden i 2022 og utover i 2023, har preget økonomien og konsekvensen har også vært et økt internasjonalt rentenivå.

SSB viser til at den økonomiske situasjonen for tiden er krevende for mange av Norges handelspartnere, noe som isolert sett vil bety svakere etterspørsel etter norske eksportvarer. Usikkerheten om framtidig økonomisk vekst er stor, i flere andre land vil man kunne oppleve en lavkonjunktur i tiden framover.

Aktiviteten i norsk næringsliv er fortsatt høy, og arbeidsledigheten er lav i Norge sammenlignet med de fleste andre land. Vi ser nå tegn til lavere press i arbeidsmarkedet, og Norges Banks rapporter tyder på at bedriftene i mindre grad har kapasitetsproblemer og problemer med å få tak i arbeidskraft.

1.2 Hovedutfordringer

Omstillingen til et lavutslippssamfunn er vår tids største utfordring. Mange norske bedrifter har allerede gjort en betydelig innsats for å kutte sine klimautslipp, og dette arbeidet må fortsette uavbrutt. Uten en helhetlig og kraftfull politikk for å skape nye grønne arbeidsplasser og videreutvikle det eksisterende næringslivet, vil vi ikke nå klimamålene vi har satt oss. Nærings-, fiskeri- og havpolitikken må bidra til at omstillingen kan skje raskere.

Som en liten, åpen økonomi er Norge en sterk forsvarer av det regelbaserte multilaterale handelssystemet. Samtidig må vi forholde oss til at en del internasjonale utviklingstrekk utfordrer dette systemet, blant annet utvidet bruk av statsstøtte og tiltak for å beskytte innenlandsk produksjon. Politikk og regelverksutviklingen i EU og USA har særlig betydning for Norge. Regjeringen arbeider aktivt og koordinert opp mot våre handelspartnere for å bygge ned handelsbarrierer og sikre norske bedrifter konkurransedyktige vilkår i viktige markeder.

Mangel på arbeidskraft er fremdeles en utfordring for deler av næringslivet. Det demper aktiviteten i mange bransjer, som i serviceyrker, reiseliv og transport. Bedriftene kan få utfordringer med å møte etterspørselen fra markedet, og mindre verdier blir skapt. Samtidig gir denne situasjonen muligheter for å få flere av dem som har vært ute av arbeidsmarkedet av ulike årsaker, inn i arbeidslivet. Utenforskap er sløsing med ressurser. Tall fra NAV viser imidlertid at antallet som står utenfor både arbeid og utdanning, er redusert de siste årene. Knappheten på arbeidskraft gjør det lettere å få innpass i nye bransjer og bygge opp ny kompetanse som arbeidslivet har behov for. Regjeringen vil legge til rette for å inkludere flere og skape trygge rammer i arbeidslivet.

Regjeringen vil legge til rette for å skape nye arbeidsplasser som er lønnsomme også på vei inn i et lavutslippssamfunn. Samtidig er det viktig at eksisterende arbeidsplasser og virksomheter kan omstille seg i tråd med kravene som vil stilles i et lavutslippssamfunn. Vi skal også ta vare på kompetansen som finnes i norsk arbeidsliv og i norske virksomheter. Derfor må alle næringspolitiske virkemidler dra i samme retning og fremme bærekraft i alle næringer.

2 Nærings- og fiskeridepartementets hovedsatsinger

Det overordnede mål for Nærings- og fiskeridepartementet er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå ut over jordens tåleevne. Ut fra dette legger departementet til grunn følgende hovedsatsinger for sin virksomhet i 2024:

2.1 Hovedsatsing – Grønt industriløft og grønn omstilling i næringslivet

Regjeringen vil skape lønnsomme jobber over hele landet, styrke investeringene på fastlandet, øke norsk eksport utenom olje og gass og kutte Norges klimagassutslipp. Dette krever en aktiv næringsomstillingspolitikk som tar i bruk et spekter av effektive virkemidler og som spiller på lag med små og store bedrifter i hele Norge.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes i det grønne skiftet, men det krever større ambisjoner, høyere tempo, bedre gjennomføringsevne og mer systematisk samarbeid enn i dag. Oppnåelsen av klimamålene vil kreve gjennomgripende omstilling i norsk næringsliv, og vi har dårlig tid. Samtidig vil Norges befolkning bli stadig eldre i årene framover, og andelen yrkesaktive vil falle. For å opprettholde god levestandard og finansiere velferdsstaten i framtiden er vi avhengige av høy samlet verdiskaping i økonomien. Disse utfordringene ligger til grunn for et grønt industriløft. Målet er å gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant basert på våre naturressurser, kunnskapsmiljøer, industrielle kompetanse og historiske fortrinn. Dette skal bidra til å skape lønnsomme og attraktive jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten og kutte norske klimagassutslipp i tråd med våre ambisiøse klimamål.

Regjeringen igangsatte i fjor et krafttak for industrien, kalt Grønt industriløft. Ambisjonen er å få fortgang på store grønne industriprosjekter i både eksisterende og nye næringer, slik at vi sikrer verdiskaping og velferd for framtiden. Initiativet bygger på Hurdalsplattformen, som framhever sammenhengen mellom energi, klima- og næringspolitikk. Som startskudd for arbeidet la regjeringen i juni 2022 fram et veikart for Grønt industriløft med ambisjoner og 100 tiltak.

Veikartet framhever syv etterspørselsdrevne områder som er særlige viktige for Norge; hydrogen, havvind, CO₂-håndtering, batterier, prosessindustrien, grønn skipsfart og skog- og trenæringen og annen bioøkonomi.

Dette er områder som er sentrale i arbeidet med å utvikle et utslippsfritt energisystem og samfunn, som gir muligheter for bærekraftig produksjon i framtiden og med forventet stor framtidig etterspørsel i markedene. Regjeringen har allerede lansert Norges batteristrategi. Batterier kan bidra til reduserte globale klimautslipp og omstilling til fornybarsamfunnet og samtidig bidra til økt verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Rammebetingelsene for grønn industri favner bredt og omfatter mange politikkområder. Det er først og fremst bedriftenes eget ansvar å utnytte markedsmulighetene i det grønne skiftet. Regjeringen vil legge til rette for å utløse private initiativer gjennom gode rammebetingelser og en aktiv nærings- og industripolitikk.

Regjeringen har gjennomført eller igangsatt de aller fleste av de 100 tiltakene vi lanserte i veikartet i fjor og har blant annet gjennomgått virkemiddelapparatet og spisset innsatsen ytterligere mot grønn omstilling i næringslivet. Eksportfinansiering Norge (Eksfin) har blant annet fått utvidet mandat til å finansiere klimavennlige investeringer i Norge. Regjeringen har innført krav om 30 pst. vekting av miljø og klima i offentlige anskaffelser. Det er lagt fram en batteristrategi og en mineralstrategi og flere andre tiltak er igangsatt under andre departementers områder. Blant annet tiltak for mer kraftkapasitet og en langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2023–2032, der kunnskaps- og forskningsbehovene for den grønne omstillingen er et sentralt tema.

Den geopolitiske situasjonen har forandret seg og etterspørselen etter produkter med grønne verdikjeder er større enn noen gang. Derfor lanserte vi i september 2023 et oppdatert Veikart 2.0 for Grønt industriløft der vi forsterker innsatsen og løfter fram to nye områder: solindustri og manufacturing.

Regjeringen har i Veikart 2.0 for Grønt industriløft varslet en betydelig økt kapitaltilførsel til Nysnø Klimainvesteringer AS og Siva SF allerede i 2023. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med nysalderingen for 2023-budsjettet.

Regjeringen foreslår å styrke Eksfin med en utvidelse av garantirammen under Alminnelig garantiordning med 10 mrd. kroner i 2024 og en fullmakt om midlertidig å kunne øke garantirammen med ytterligere 10 mrd. kroner knyttet til svingninger i valutakurs.

Som en oppfølging av Grønt industriløft og batteristrategien vil regjeringen legge til rette for at det kan ytes innovasjonstilskudd i Innovasjon Norge til store batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse. Prosjektstøtten vil ha en øvre totalramme på 1 mrd. kroner over fem år. Videre foreslår regjeringen å styrke innsatsen rettet mot oppstartselskaper gjennom Innovasjon Norge med 70 mill. kroner og øke bevilgningen til næringsrettet forsking for grønn omstilling og grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter mv. gjennom Forskningsrådet med over 100 mill. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å øke rammen for lavrisikolån i Innovasjon Norge med 1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår også å øke tildelingen til nasjonale eksportfremmesatsinger under Hele Norge eksporterer med 45 mill. kroner. Regjeringen tar sikte på at norske prosjekter vil kunne delta i den kommende hydrogenauksjonen under EUs innovasjonsfond. Programmet vil gi tiårig støtte til produksjon av grønt hydrogen og skal etter planen gjennomføres i slutten av 2023 med et budsjett på 800 mill. euro.

I veikartet for Grønt industriløft har regjeringen tydeliggjort ambisjoner og retningen for en grønn norsk industripolitikk. For å nå målene i veikartet er stabil og langsiktig tilgang på mineraler og metaller helt avgjørende, noe Norge har store ressurser av. Regjeringens overordnede visjon er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Regjeringen vil også legge til rette for lønnsom materialgjenvinning, og samarbeide tett med Europa for å sikre kritiske verdikjeder. Som en del av oppfølging av Grønt industriløft la regjeringen fram sin mineralstrategi 21. juni 2023. For 2024 foreslås det økte bevilgninger på til sammen 15 mill. kroner for videre oppfølging av regjeringens mineralstrategi. Av dette foreslås 5 mill. kroner til Norges geologiske undersøkelse til økt kartlegging av kritiske mineraler, 5 mill. kroner til Forskningsrådet for å legge til rette for en bærekraftig mineralforvaltning og 5 mill. kroner til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard for å legge til rette for raskere realisering av mineralprosjekter.

Utviklingen internasjonalt de siste årene, slik som koronapandemien, Russlands invasjon av Ukraina og utviklingen i forholdet mellom USA og Kina har ført til at sikkerhetspolitiske og klimapolitiske hensyn tar vesentlig større plass i utforming av den økonomiske politikken hos våre viktigste handelspartnere og allierte i EU og USA enn bare for noen få år siden. Strategiske hensyn, beredskap, sikkerhet og klima ilegges større vekt enn tidligere. I lys av dette skal regjeringen kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til de globale forsyningslinjene for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge.

Raskere omstilling og utvikling krever både en velkoordinert innsats på ulike myndighetsnivå og et tettere samspill mellom næringsliv og myndigheter. Regjeringen har derfor inngått en intensjonsavtale med ti hovedorganisasjoner om et klimapartnerskap og har startet arbeidet med å utforme klimapartnerskapsavtaler med tre utslippsintensive bransjer: maritim, bygg- og anlegg og prosessindustrien.

Samarbeid med andre land er en forutsetning for å lykkes med den grønne omstillingen. Regjeringen har derfor inngått en grønn allianse med EU og arbeider med industripartnerskap med Tyskland, Norden, EU og USA.

Arbeidet med det grønne industriløftet og grønn omstilling i næringslivet vil pågå kontinuerlig for å kunne tilpasses en verden i rask endring. Regjeringen vil følge opp de tiltak som i september 2023 er lansert i Veikart 2.0 for Grønt industriløft og føre en helhetlig politikk for næring, industri, energi, klima og miljø som er effektiv, resultatorientert og som trekker i samme retning.

Effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene vil kunne gi viktige bidrag til den grønne omstillingen, blant annet i form av lavere priser og bedre kvalitet på klima- og miljøvennlige produkter. Regjeringen vil prioritere å føre en aktiv konkurransepolitikk som fremmer grønn innovasjon og bærekraftig omstilling.

2.1.1 Hovedprioriteringer 2024

• Legge til rette for økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer og flere grønne, innovative og lønnsomme jobber over hele landet, blant annet gjennom oppfølging og videreutvikling av veikartet for Grønt industriløft.

• Utvikle et strategisk handelssamarbeid med viktige handelspartnere for å eksportere grønne industriløsninger til verden og hente hjem investeringer og teknologi som bidrar til grønn omstilling i Norge.

• Styrke samarbeidet med partene i arbeidslivet, industrien, kunnskapsmiljøer og klima- og miljøbevegelsen for å få et best mulig kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling, blant annet gjennom opprettelse av et grønt industriråd og satsing på klimapartnerskap med næringslivet.

• Fremme forskning, innovasjon og grønn omstilling i næringslivet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet.

• Legge til rette for verdiskaping i næringslivet basert på effektive og sirkulære løsninger.

• Mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet, blant annet gjennom internasjonalt konkurransedyktige ordninger for risikoavlastning.

• Tilrettelegge for at norsk næringsliv kan videreutvikle internasjonale nettverk, benytte digital infrastruktur og testfasiliteter og motta støtte gjennom EUs næringsrettede programmer.

• Følge opp regjeringens batteristrategi og mineralstrategi.

• Føre en aktiv konkurransepolitikk som fremmer grønn innovasjon og bærekraftig omstilling.

2.2 Hovedsatsing – Hele Norge eksporterer

Regjeringen har igangsatt eksportreformen «Hele Norge eksporterer» for å nå Hurdalsplattformens mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030. Norge har en liten og åpen økonomi, og mange norske bedrifter er avhengige av å lykkes på det internasjonale markedet.

Gjennom «Hele Norge eksporterer» vil myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet samarbeide om å nå eksportmålet gjennom en styrking og effektivisering av arbeidet med eksport og ved å skape en felles eksportkultur hvor alle bidrar aktivt til å nå eksportmålet. Regjeringen har opprettet Nasjonalt eksportråd med medlemmer fra næringslivet og partene i arbeidslivet. Dette bidrar til at regjeringens eksportfremmesatsinger er godt forankret i norsk næringsliv, samtidig som den ses i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Regjeringen har så langt lansert to eksportfremmesatsinger, satsingen på havvind ble lansert 1. desember 2022, og satsingen på grønn maritim eksport ble lansert 2. mai 2023.

2.2.1 Hovedprioriteringer 2024

• Følge opp eksportreformen «Hele Norge eksporterer», herunder utvikle og gjennomføre strategiske eksportsatsinger for utvalgte sektorer.

• Utløse lønnsomme prosjekter gjennom virkemiddelapparatet som bidrar til grønn omstilling og økt eksport.

2.3 Hovedsatsing – Samarbeid med viktige handelspartnere

Regjeringen vil omstille norsk næringsliv og samtidig øke eksporten fra Norge. Dette vil bidra til verdiskaping og styrke muligheter til å skape arbeidsplasser i hele landet. Et forsterket samarbeid med utvalgte handelspartnere, som EU, Tyskland, USA og Norden gjennom grønne strategiske industripartnerskap, er et virkemiddel for å lykkes med den grønne omstillingen. De strategiske industripartnerskapene skal styrke norsk næringslivs muligheter i det grønne skiftet, bidra til økt næringslivssamarbeid med viktige markeder og bidra til å bygge opp nye næringer og integrerte verdikjeder.

Industripartnerskapene tar utgangspunkt i regjeringens grønne industriløft og sektorene som inngår der. Prioriteringene og innsatsområdene i partnerskapene vil variere over tid og til flere markeder, avhengig av hvilke samarbeidsmuligheter som finnes.

Det grønne skiftet vil kreve store investeringer. Staten skal være en pådriver og en aktiv tilrettelegger for nye, lønnsomme næringer og bedrifter, og for verdiskapende eksport. I 2022 utvidet regjeringen handlingsrommet til Eksportfinansiering Norge (Eksfin) slik at det kan gis lån og garantier til eksportrettede investeringer og klimavennlige investeringer som har eksportpotensial. Privat kapital skal lede an, og regjeringens mål er å mobilisere mest mulig privat kapital. Regjeringen følger videre opp at aktørene har god innsikt om og er relevant for ulike regioner og næringer. Dette fordrer blant annet at det er godt samspill mellom Innovasjon Norge, som førstelinje for virkemiddelapparatet, Innovasjon Norges regionkontorer over hele landet og Eksfin.

EU er Norges viktigste handelspartner og EØS-avtalen er vår viktigste handelsavtale. For å nå Hurdalsplattformens mål om å øke eksporten utenom olje- og gass med 50 pst. er det avgjørende at vi er del av et homogent indre marked i Europa. EØS-avtalen ligger til grunn for Norges forhold til Europa.

Gjennom EFTA har Norge inngått 30 frihandelsavtaler med i alt 41 land. Nye avtaler og modernisering av eksisterende avtaler inngår i arbeidet for å sikre norske bedrifter best mulig markedsadgang hos viktige handelspartnere. En viktig del av dette arbeidet er å sikre at rammebetingelsene for norsk næringsliv i utenlandske markeder er minst like gode som for konkurrenter i EU og andre land. Det arbeides også aktivt opp mot USA for å starte forhandlinger om en avtale om kritiske mineraler for å sikre at norske mineraler kan anvendes i amerikanske elbilbatterier som kvalifiserer til støtteordninger under Inflation Reduction Act (IRA).

God markedsadgang er avgjørende for at eksporten av norsk sjømat fortsatt skal lykkes i internasjonale markeder. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for at sjømaten skal møte konkurransedyktige tollbetingelser og lave handelsbarrierer i eksportmarkedene. Regjeringen er opptatt av å stimulere til at utviklingen innen sjømatnæringen forsterkes.

2.3.1 Hovedprioriteringer 2024

• Videreutvikle strategiske industripartnerskap med sentrale handelspartnere som EU, Tyskland, USA, Norden og eventuelt nye markeder.

• Påvirke prosesser og regelverksutvikling i EU som har betydning for norsk næringsliv og norske strategiske eksportområder.

• Videreutvikle og forvalte EØS-avtalen særlig på vare- og tjenesteområdet.

• Opprettholde trykket på å fremme frihandel og forutsigbar markedsadgang for norsk næringsliv gjennom arbeidet med frihandelsavtaler.

• Sikre stabil, god og konkurransedyktig markedsadgang for norsk sjømat i eksisterende og prioriterte nye markeder, herunder forbedringer i tollregimet for sjømat til EU og forberedelser til innføring av veterinær grensekontroll i Storbritannia.

2.4 Hovedsatsing – Mangfold og likestilling i næringslivet

I Hurdalsplattformen framgår det at regjeringen skal føre en offensiv likestillingspolitikk, som gjør at alle blir inkludert i samfunnet uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Økt likestilling mellom kjønnene er et politisk mål. Det er regjeringens vurdering at på lang sikt vil mangfold i næringslivet kunne skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljøer, bedre beslutninger og forbedre lønnsomheten. Det er vårt felles ansvar å utnytte samfunnets ressurser fullt ut. Det at alle har mulighet til å delta, er også en av grunnpilarene i vårt demokrati.

Kvinner innehar bare 20 pst. av styrevervene i norske aksjeselskaper, og bare 25 pst. av gründerne og 12 pst. av topplederne i de 200 største selskapene i Norge er kvinner. Dette vil regjeringen gjøre noe med. Regjeringen fremmet derfor 20. juni 2023 Prop. 131 LS (2022–2023) Endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 i EØS-avtalen. Forslaget skal bidra til at næringslivet tar i bruk den samlede kompetansen i samfunnet, også på styrenivå. Styret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, og for regjeringen er det viktig å utnytte kvinners kompetanse også i arbeid med strategi, budsjetter og organisering. I proposisjonen foreslås det å stille krav til kjønnssammensetningen i styret i visse foretak, slik at det innføres maksimal antall eller andel av styret som kan ha samme kjønn. Maksimumsantallet vil variere ut fra antall styremedlemmer. Kravene er hovedsakelig avgrenset til foretak av en viss størrelse, og for aksjeselskaper foreslås det at kravet skal gjelde for selskaper med flere enn 30 ansatte eller med mer enn 50 mill. kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Det er foreslått at Kongen kan gi overgangsregler om en gradvis innføring, men likevel slik at overgangsperioden ikke kan gjelde lenger enn fram til 1. juli 2028.

Forslaget gjelder kun mangfoldsfaktoren kjønn. Departementet vil likevel understreke at også øvrige mangfoldsfaktorer og generell likestilling er viktig for å sikre at vi tar i bruk den samlede kompetansen i samfunnet.

Det er trolig behov for tiltak innenfor en rekke områder dersom vi skal nå målet om en vesentlig bedring av kjønnsrepresentasjon i ledelsen av norske selskaper innen rimelig tid og øke mangfoldet i næringslivet. Det vil heller ikke være tilstrekkelig med tiltak fra det offentlige. Både næringslivet selv og arbeidslivets parter må bidra i arbeidet på sine områder.

2.4.1 Hovedprioriteringer 2024

• Bidra til at eventuelle nye lovregler om kjønnssammensetning i styret gjennomføres på en god måte for næringslivet, og bidrar til å nå regjeringens mål.

• Vurdere om det også er hensiktsmessig med andre tiltak for å øke kjønnsbalanse og annet mangfold i toppledelse og i foretakene for øvrig, inkludert en mulig sertifiseringsordning.

2.5 Hovedsatsing – En enklere hverdag for bedriftene

Regjeringen vil redusere næringslivets kostnader ved å forenkle eksisterende regelverk og gjøre det lettere for bedrifter å håndtere nødvendige rapporteringsplikter. Ny teknologi og digitale løsninger gir muligheter for forenklinger og mer effektive prosesser, samtidig som det gir bedre kontrollmuligheter for myndighetene. Videreutvikling av gode digitale løsninger vil derfor stå sentralt i forenklingsarbeidet framover. Det er et mål at opplysninger som det offentlige innhenter, skal lagres og kategoriseres på en slik måte at de samme opplysningene innhentes kun én gang.

Regjeringen legger vekt på gode beslutningsgrunnlag før nye reguleringer vedtas. Derfor er Regelrådets arbeid for å vurdere kvaliteten på konsekvensvurderinger før næringsrelatert regelverk blir vedtatt, et viktig bidrag inn i forenklingsarbeidet. Departementet vil følge opp dette viktige arbeidet med mål om størst mulig effekt, og vil vurdere måloppnåelse og forbedringspotensial nærmere.

Effektiv konkurranse skjerper næringslivets insentiver til kostnadseffektivitet og utvikling av nye digitale løsninger. Gevinster som følge av forenkling og mer effektiv teknologi kommer både forbrukerne, næringsliv og samfunn til gode i form av mer effektiv ressursbruk, økt innovasjon og omstilling, lavere priser og bedre utvalg. For å nå målet om effektiv ressursbruk er det viktig med et godt utformet konkurranseregelverk, effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlig konkurransekriminalitet.

2.5.1 Hovedprioriteringer 2024

• Revidere og videreutvikle selskapsretten (aksjelovene, samvirkeloven, selskapsloven m.m.) for å bidra til forenkling for næringslivet og til etterlevelse av internasjonale forpliktelser.

• Gjennomgå registerlovgivningen med formål om bedre registerkvalitet, økt bevisstgjøring hos brukerne, muligheter for kostnads- og ressursbesparelser for brukerne og Brønnøysundregistrene, digitalisering og bedre kontroll og vern om forretningshemmeligheter og personopplysninger.

• Redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 mrd. kroner innen 2025.

• Bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivaretakelse av forbrukernes interesser gjennom effektiv håndheving av konkurransereglene.

2.6 Hovedsatsing – Videreutvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av verktøykassen i næringspolitikken sammen med de mer generelle rammebetingelsene for næringslivet. For å nå målene i næringspolitikken må det næringsrettede virkemiddelapparatet være omstillingsdyktig og tilpasset framtidens næringsliv. Regjeringens ambisjoner for framtidens næringsrettede virkemiddelapparat, Virkemiddelapparatet 2.0, er at det skal være én vei inn for brukerne gjennom helhetlig brukerreiser på tvers av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Virkemiddelapparatet skal utløse mer verdiskapende næringsutvikling i hele landet gjennom økt koordinering og samarbeid på tvers. I tillegg er det en ambisjon at virkemiddelapparatet koordinerer sin innsats for grønn omstilling og for å legge til rette for grønne industrietableringer. Arbeidet med Virkemiddelapparatet 2.0 er en pågående prosess og utviklingsløp med flere tiltak.

Brukervennligheten kan bedres både gjennom forenkling, tilgjengeliggjøring og bedret effekt på tvers av aktørene. Det er igangsatt flere initiativ for å forenkle og bedre brukervennligheten hos de næringsrettede virkemiddelaktørene. Arbeidet med utviklingen av Én vei inn, en digital inngang til virkemiddelapparatet, foreslås videreført. Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Eksportfinansiering Norge og Siva samarbeider om dette, og Agder og Vestland fylkeskommune har også deltatt i første fase.

2.6.1 Hovedprioriteringer 2024

• Videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre og bedre effekten av ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse.

• Fortsette å utvikle en felles digital inngang til virkemiddelapparatet kalt Én vei inn.

2.7 Hovedsatsing – En politikk for hav, fiskeri, havbruk og mat fra havet

Havet bidrar til matsikkerhet, inntekter og arbeidsplasser langs hele kysten og er et viktig utgangspunkt for noen av landets mest innovative bedrifter og kunnskapsmiljøer innen blant annet olje- og gassvirksomhet, matproduksjon og skipsfart. Ressursene fra havet skal utnyttes og forvaltes på en måte som skaper flere trygge helårs arbeidsplasser, bidrar til større verdiskaping, kutt i klimagassutslipp og ivaretar havet som et viktig og trygt matfat og sikker transportåre.

Det forventes økte muligheter for bruk av havarealene i framtiden og økt konkurranse om de mest attraktive arealene. Gjennom den kommende næringsplanen for norske havområder vil regjeringen legge til rette for en helhetlig utvikling av eksisterende og nye havnæringer og støtte opp om sysselsetting og målet om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. I arbeidet med næringsplanene skal det utvikles ett sett med overordnede prinsipper for arealbruk til havs som skal bidra til å skape forutsigbarhet og grunnlag for sameksistens på tvers av havnæringene.

Bærekraftige matsystemer skal sikre det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for dagens og framtidige generasjoner. Norsk sjømat er sunn og miljøvennlig med lavt klimaavtrykk. Å øke produksjon av mat fra havet er derfor en nødvendig del av det grønne skiftet.

Regjeringen legger stor vekt på å sikre en bærekraftig fiskeri- og havbruksforvaltning og vil sørge for at sjømat vektlegges sterkere når ernærings- og matpolitikk utformes både nasjonalt og globalt. Produksjon av mat fra havet er samtidig av stor betydning for norsk økonomi og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Regjeringen vil legge til rette for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter fra sjømatnæringene.

De marine ressursene tilhører det norske folket i fellesskap. Regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene våre og forvalte disse til det beste for dagens og framtidige generasjoner. For regjeringen står det sentralt å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosettingen i kystsamfunn.

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til økt aktivitet, økt verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Flåten skal sikres stabile, forutsigbare og gode rammebetingelser. Regjeringen vil også styrke ressurskontrollen og innsatsen mot fiskerikriminalitet, for å sikre rettferdig konkurranse og den langsiktige bærekraften i næringa.

Det er et økende press på kystsonen, med etablering av infrastruktur og aktivitet som kan påvirke gyte- og oppvekstområder og fiskefelt. Det er stedvis også stort fiskepress på lokale og kystnære fiskebestander som nasjonalt er av mindre økonomisk verdi, men som er viktige for deler av fiskeflåten og lokalsamfunn. Regjeringen vil derfor styrke forvaltningen av kystnære bestander. Forvaltningen vil i større grad ta hensyn til at det er ulike utfordringer forskjellige steder langs kysten. Blant annet skal beskatningstrykket fra fritids- og turistfiske og tilhørende behov for forvaltningstiltak vies større oppmerksomhet.

Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen. Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte. Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft. Vi vil fortsette regelverksutviklingen for havbruk til havs. Målet er at Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring med produksjon av matressurser til et voksende verdensmarked.

Fôr står for over 70 pst. av klimagassutslippene fra havbruksnæringen. Samtidig blir over 90 pst. av råvarene til produksjonen av fiskefôr importert. Regjeringens mål er at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder. Det vil kunne bidra til å redusere klimagassutslippene og miljøavtrykket i matproduksjonen, og styrke verdiskapingen og sysselsettingen i Norge. For å lykkes med å utvikle flere bærekraftige fôrvarer lokalt og utnytte ressursene mer effektivt og sirkulært, vil det være behov for god samhandling og koordinering, fra grunnleggende kunnskapsoppbygging til at nye innovasjoner og teknologiske løsninger tas i bruk. Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr. Samfunnsoppdrag er et nytt virkemiddel der forskning og utvikling kobles tettere med regelverksarbeid og annen politikkutvikling.

Regjeringen har store ambisjoner for utvikling av nye og eksisterende havnæringer. De som bruker havet i dag, skal samtidig være trygge på at de ikke fortrenges. Det må legges til rette for god sameksistens mellom havnæringene. Dette forutsetter et godt kunnskapsgrunnlag, utvikling av regelverket og god dialog på tvers av havnæringene.

2.7.1 Hovedprioriteringer 2024

• Legge til rette for god sameksistens mellom havnæringene, blant annet ved å legge fram en næringsplan for norske havområder og å øke kunnskapen knyttet til lokalisering og effekter av næringsvirksomhet på miljø og andre næringer.

• Fremme kunnskapsbaserte, bærekraftige akvatiske matsystem, inkludert i arbeid med hav, fiskeri, havbruk, mat fra havet, matsikkerhet og ernæring.

• Fortsette arbeidet med å utvikle regelverk for havbruk til havs, herunder avsette og konsekvensvurdere arealer.

• Følge opp arbeidet med samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr. Sikre norske interesser ved forhandlinger av fiskeriavtaler.

• Følge opp Stortingets behandling av kvotemeldingen.

• Styrke forvaltningen av lokale og kystnære bestander.

• Forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.

2.8 Hovedsatsing – bærekraftig omstilling gjennom offentlige anskaffelser

I 2022 kjøpte det offentlige bygge- og anleggsarbeid, varer og tjenester for over 740 mrd. kroner. Hvordan disse midlene blir brukt, påvirker private virksomheters markedsadferd og hvor grønn og innovativ offentlig sektor og næringslivet blir. Offentlig etterspørsel etter bærekraftige løsninger kan bidra til å styrke markedene for bærekraftige varer og tjenester generelt, og fremme innovasjon. Dette ligger til grunn for departementets arbeid med offentlige anskaffelser.

Regjeringen oppnevnte 4. november 2022 et offentlig utvalg som skal revidere anskaffelsesregelverket. Det følger av utvalgets mandat at utvalget skal se hen til at samfunnet hurtig må omstilles i mer bærekraftig retning. Bærekraft har tre dimensjoner: miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Et viktig mål med utvalgsarbeidet er å gjøre regelverket enklere og lettere tilgjengelig. Et effektivt anskaffelsesregelverk kan bidra til økonomisk bærekraft. Samtidig skal utvalget tydeliggjøre bestemmelsene som skal bidra til miljømessig og sosial bærekraft. Anskaffelsesutvalgets utredninger legges fram i november 2023 og mai 2024. De vil utgjøre grunnlaget for videre arbeid med en revisjon av regelverket om offentlige anskaffelser i departementet.

Departementet har samtidig, parallelt med utvalgets arbeid, startet å endre reglene om offentlige anskaffelser i en retning hvor det legges større vekt på miljømessig og sosial bærekraft. Forskriften om 30 pst. vekting av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser trer i kraft 1. januar 2024. Formålet er at klima- og miljøkravene skal bidra til at markedet utvikler grønne og innovative løsninger. Disse løsningene vil bli tilgjengelige både for den offentlige og private delen av markedet, slik at offentlige innkjøp blir en motor for grønn omstilling.

For å nå dette målet er det en forutsetning at offentlige innkjøp brukes på en god måte. Det setter krav til innkjøpernes kompetanse. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) skal derfor bidra til å bygge kompetansen om klima- og miljøvennlige innkjøp hos innkjøperne. For å styrke offentlige anskaffelser som virkemiddel for grønn omstilling, foreslås DFØs innsats på området styrket med 10 mill. kroner i 2024, jf. omtale under kap. 1605, post 01 i Finansdepartementets budsjettproposisjon. Tiltaket skal sette DFØ bedre i stand til å støtte og veilede innkjøperne til å etterspørre grønne, innovative løsninger. DFØs veiledning skal gjøres mer brukervennlig og kjent, og arbeidet med å utvikle statistikk og styringsinformasjon om grønne offentlige innkjøp videreføres. Styrket bistand fra DFØ vil øke oppdragsgivernes innkjøpskompetanse og forsterke offentlige virksomheters evne til å minimere miljøbelastning og fremme klimavennlige løsninger.

Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping representerer fremdeles en utfordring for norsk arbeidsliv. Regjeringen vil gjennom arbeidet med Norgesmodellen for offentlige anskaffelser fremme sosial bærekraft. Norgesmodellen er dynamisk og utvikles i flere trinn. I første omgang prioriteres bransjer med særlig risiko for arbeidslivskriminalitet, som bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen.

Forskriftene som inngår i første trinn i arbeidet med Norgesmodellen for offentlige anskaffelser, trer i kraft 1. januar 2024. Da innføres plikt for oppdragsgiver til å kreve betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank, etterlevelse av reglene om obligatorisk tjenestepensjon og HMS-kort, og språkferdigheter og informasjonsplikt i bygge- og anleggsbransjen for å ivareta HMS og sikkerhetshensyn. Reglene inneholder også kontrollplikter for oppdragsgiver.

Neste trinn i arbeidet med Norgesmodellen for offentlige anskaffelser vil fokusere på ny og bedre veiledning for oppdragsgivere. Blant annet vil DFØ bistå oppdragsgivere gjennom veiledning, seminarer og andre former for kompetansebygging mv. I tillegg vil det i trinn to i arbeidet med Norgesmodellen legges vekt på å synliggjøre og styrke digitale virkemidler som kan gjøre det enklere for oppdragsgivere å opptre på en måte som fremmer sosial bærekraft.

2.8.1 Hovedprioriteringer 2024

• Endre regelverket om offentlige anskaffelser slik at det blir enklere og lettere tilgjengelig.

• Bruke regelverket om offentlige anskaffelser til å fremme den grønne omstillingen.

• Videreutvikle Norgesmodellen i offentlige anskaffelser for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, med særlig vekt på veiledning for oppdragsgiverne.

2.9 Hovedsatsing – Effektiv, sikker og klima- og miljøvennlig skipsfart, drift av havner og bruk av farvann

Den maritime næringen er en viktig hjørnestein i mange norske lokalsamfunn og skaper store verdier i hele landet. Kjernen i denne næringen er de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører og utstyrsleverandører. Politikken må sikre gode vilkår for norske sjøfolk og legge til rette for aktivitet i hele verdikjeden. Om lag 90 pst. av samlet godsmengde i utenrikshandelen fraktes på sjø, mens skip står for om lag halvparten av godstransporten innenriks. Sjøtransporten er derfor svært viktig for næringslivets behov for varetransport, både nasjonalt og internasjonalt. Effektive og sikre havner og farleder legger til rette for konkurransedyktig og miljøvennlig sjøtransport og bidrar til videre utvikling av kystsamfunnene.

Tilgang til maritim kompetanse er en viktig del av konkurranseevnen til norsk maritim næring. Regjeringen har lagt fram en likestillingsstrategi for maritim næring hvor ett av innsatsområdene er rekruttering og rollemodeller. Som en del av oppfølgingen av strategien har regjeringen tatt initiativ til en samarbeidserklæring med relevante aktører i næringen for å jobbe for økt likestilling i maritim næring, inkludert å øke kvinneandelen i maritime utdanninger og yrker.

Det høye sikkerhetsnivået til sjøtransporten skal opprettholdes, samtidig som ny teknologi tas i bruk. Nasjonal transportplan legger rammene for regjeringens transportpolitikk og er en plan for viktige infrastrukturtiltak og andre virkemidler som har stor betydning for sjøtransporten. Nærings- og fiskeridepartementet vil sammen med Samferdselsdepartementet legge fram Nasjonal transportplan for 2025–2036 våren 2024.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å bevare den norske maritime kompetansen og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, og regjeringen vil videreføre ordningen. Det framgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Departementet arbeider med å fremme et lovforslag for Stortinget. Lovens formål vil være å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv i norske farvann, i norsk økonomisk sone og på norsk sokkel ved å sikre arbeidstakere på skip norske lønns- og arbeidsvilkår.

Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Sjøfartsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan som følger opp nullvisjonen. Regjeringen har også vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet.

Beredskapen mot akutt forurensning skal være tilpasset miljørisikoen. Kystverket la i 2022 fram en oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalyse, og denne skal følges opp også i 2024.

Regjeringen har igangsatt en ekstern evaluering av BarentsWatch, som er en overvåkings- og informasjonstjeneste for de nordlige hav- og kystområdene. Evalueringsrapporten skal foreligge høsten 2023. Regjeringen vil i 2024 følge opp evalueringen.

Sjøtransport er viktig i samfunnssikkerhetssammenheng, særlig for godstransport og for å ivareta forsyninger av varer til Norge. Maritim virksomhet kan også være en plattform for sikkerhetstruende aktivitet rettet mot Norge. Regjeringen vil derfor sikre skip, havner og annen infrastruktur for å ivareta sikkerheten.

I årene som kommer, skal næringen kutte klimagassutslipp fra skipsfarten og øke digitaliseringen. Den maritime politikken skal bidra til å utvikle verdensledende norske industri- og kompetansemiljøer. Et grønt løft for maritim industri som del av Grønt industriløft kan bidra til videre vekst og arbeidsplasser, i tillegg til reduksjon av utslipp. Staten skal sammen med næringen arbeide for at utviklingen av skipsfart med lave utslipp og nullutslipp blir et viktig norsk bidrag til å redusere de globale utslippene. Regjeringen er i dialog med næringen om å inngå et maritimt klimapartnerskap hvor målet er å bidra til raskere utslippskutt.

2.9.1 Hovedprioriteringer 2024

• Legge til rette for at maritim næring kan videreutvikle sin konkurranseevne og bidra til grønn verdiskaping og grønne arbeidsplasser.

• Utbedre farvann og forvalte navigasjonsinnretninger og navigasjonstjenester som sikrer både havbaserte næringer og næringslivet for øvrig et effektivt, sikkert og miljøvennlig sjøtransporttilbud langs hele kysten.

• Innføre norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel.

• Arbeide videre med oppfølging av den etablerte nullvisjonen om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar.

• Koordinere utarbeidelse av handlingsplan om en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet.

• Satse på fiskerihavnetiltak i nord og investeringer i effektive og miljøvennlige havner.

• Følge opp evalueringen av BarentsWatch.

• Ivareta sjøtransporten i et samfunnssikkerhetsperspektiv.

• Følge opp likestillingsstrategien for maritim næring i samarbeid med næringen.

• Følge opp utredningen av det EØS-rettslige handlingsrommet som kan bidra til at norske leverandører effektivt kan konkurrere om slike oppdrag.

2.10 Hovedsatsing – Aktivt statlig eierskap

Regjeringen la i oktober 2022 fram Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen). I meldingen redegjør regjeringen for hvorfor staten eier direkte i selskaper, hva staten eier, inkludert hva som er statens begrunnelse for eierskapet og statens mål som eier i hvert selskap, samt hvordan staten utøver sitt eierskap, inkludert statens prinsipper for god eierutøvelse og statens forventninger til selskapene.

Hensynet til bærekraft er tydeliggjort og forsterket i eierskapsmeldingen. Staten er opptatt av at selskapene drives på en ansvarlig måte, som innebærer å opptre etisk forsvarlig og identifisere og håndtere selskapets påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Et selskap vil i utgangspunktet ikke kunne skape avkastning og forbli konkurransedyktig over tid uten at det balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. Statens eierutøvelse skal bidra til å nå statens mål som eier, enten høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer eller mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Dette skjer blant annet gjennom at staten stiller tydelige forventninger til selskapene, velger kompetente styrer, følger opp selskapene systematisk, stemmer på generalforsamling, samt at staten er åpen om sin eierutøvelse.

Staten skal være en aktiv eier med et langsiktig perspektiv. Det aktive eierskapet skal utøves i tråd med selskapslovgivningens ansvars- og rollefordeling mellom staten som eier av selskaper på den ene side og styret og daglig leder på den annen side. Selskapslovgivningens rollefordeling danner sammen med statens ti prinsipper for god eierutøvelse rammene for statens eieroppfølging. Statlig eierskap skal ikke være en hindring for verdiskapende eierutøvelse. Staten som eier vil aktivt benytte handlingsrommet innenfor disse rammene på linje med det gode og ansvarlige private eiere gjør.

2.10.1 Hovedprioriteringer 2024

• Føre en ansvarlig og forutsigbar eierutøvelse basert på fastlagte prinsipper for statlig eierstyring.

• Benytte eierdialogen aktivt til å følge opp selskapenes resultater og måloppnåelse, herunder selskapenes arbeid med statens forventninger om blant annet klima og moderasjon i lederlønninger.

• Arbeide for at selskapene har kompetente og velfungerende styrer.

2.11 Hovedsatsing – Håndtering av nasjonalt atomavfall og atomanlegg

Staten har påtatt seg å finansiere opprydding etter Institutt for energiteknikks (IFE) atomreaktorvirksomhet på Kjeller og i Halden. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) vil håndtere oppryddingen. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet stiller krav til og fører tilsyn og kontroll med oppryddingen.

Prosjektet er nå i en forberedelses- og planleggingsfase før selve oppryddingen som innebærer riving av anlegg og etablering av anlegg for permanent oppbevaring av radioaktivt avfall kan ta til. Oppryddingen er ventet å koste minst 24 mrd. kroner i investeringsperioder (P50, eksklusiv mva.) og forventes å pågå i om lag 50 år. En forutsetning for alt arbeidet er at det kan gjennomføres sikkert.

2.11.1 Hovedprioriteringer 2024

• Styrke sikkerheten ved IFEs atomanlegg.

• Legge til rette for å overføre atomanleggene fra IFE til NND, slik at staten får full kontroll med oppryddingen.

• Beholde, utvikle og styrke kompetanse i Norge på opprydding av atomavfall.

• Planlegge de enkelte tiltakene.

3 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån til Innovasjon Norge og Siva og lån som forvaltes av Eksportfinansiering Norge. I noen tilfeller gis det også bevilgninger til andre former for formuesomplasseringer som aksje- og egenkapitalinnskudd på departementets budsjett. Slike bevilgninger gis på poster i postgruppe 90–99, såkalte «under streken-midler», se utgiftstabellen fordelt på postgrupper i kap. 3.1 nedenfor. Disse 90-postene er til dels av teknisk karakter og kan ikke omdisponeres til andre formål.

Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift av statlige virksomheter, tilskuddsordninger o.l., og budsjetteres i postgruppene 01–89. Det er disse bevilgningene som utgjør den reelle utgiftsrammen for departementet, såkalte «over streken-midler». Både for vedtatt budsjett 2023 og foreslått budsjett 2024 utgjør summen av de ordinære utgiftene, dvs. sum før lånetransaksjoner, om lag 40 pst. av departementets totale utgiftsramme, jf. tabellen over.

Budsjettframlegget for 2024 innebærer utgiftsforslag på totalt 121,9 mrd. kroner. Det er nesten identisk med saldert budsjett 2023, men for de største programkategoriene er det betydelige endringer fra 2023 til 2024, samtidig som bevilgninger til lånetransaksjoner foreslås redusert.

Forslaget til ordinære reelle utgiftsbevilgninger på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett utgjør over 49,2 mrd. kroner. Dette er en økning på over 500 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2023. Forslag til investeringer i statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er redusert med 2,3 mrd. kroner, mens blant annet bevilgninger på Innovasjon Norges budsjett som skal stimulere til det grønne skiftet, er foreslått økt betydelig.

Figur 3.1 gir oversikt over den ordinære utgiftsrammen, dvs. eksklusiv lånetransaksjoner og eksklusiv SDØE, fordelt på noen hovedområder. Driften av departementet og de underliggende etatene med direktoratsfunksjoner (inkludert miljøtiltak og forvaltning av statlig eierskap) utgjør til sammen ca. 31 pst. av budsjettforslaget og omfatter ordinære utgifter til departementet, Justervesenet, Norsk akkreditering, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Klagenemndssekretariatet, Dagligvaretilsynet, Regelrådet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Patentstyret, Klagenemnda for industrielle rettigheter og drift av Eksportfinansiering Norge.

Forstørr bilde

Kategorien forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner omfatter de underliggende etatene Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet (inkludert forskningsfartøy). I tillegg er bevilgning til Veterinærinstituttet (administrativt underlagt Landbruks- og matdepartementet) inkludert her.

Forskning for øvrig, romvirksomhet og innovasjon utgjør til sammen nærmere 33 pst. av budsjettforslaget ekskl. petroleumsvirksomheten. Forskningskategorien inkluderer departementets bevilgninger til Norges forskningsråd og tilskudd til forskningsinstituttet Nofima AS. Romvirksomhet inklusiv drift av Norsk Romsenter har en sterk forsknings- og innovasjonskomponent og inkluderer utgifter til norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid, inklusiv deltakelse i programmer i regi av Den europeiske romorganisasjonen (ESA) og EU-programmet for romvirksomhet m.fl. Kategorien innovasjon inneholder tilskudd til Innovasjon Norge, Siva, Design og arkitektur Norge, entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom og risikokapital til Investinor AS.

Midler til drift og sikring av atomanlegg utgjør i overkant av 5 pst. og omfatter bevilgninger til Norsk nukleær dekommisjonering og tilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE).

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk utgjør 10,5 pst. av budsjettforslaget, mens øvrige tilskuddsordninger utgjør i underkant av 11 pst. De største utgiftene i den sistnevnte gruppen gjelder kommuners og fylkeskommuners vederlag for tildelte oppdrettstillatelser, tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift i fiskeflåten og tilskudd til delvis norsk deltakelse i de internasjonale programmene InvestEU og EUs program for det indre marked.

3.1 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

Ansvaret for Kystverket ble for 2022 overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet, og utgiftsbevilgningene til etaten ble gitt på kap. 970 under egen programkategori 17.50 Kystforvaltning. For 2023 og 2024 er midlene foreslått bevilget på kap. 916 under programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser, i likhet med de fleste øvrige direktoratene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Utgifter fordelt på postgrupper

Justeringer av de statlige virksomhetenes driftsbudsjetter

Driftsbevilgningene (post 01) for etatene er i likhet med de fleste andre postene justert for forventet prisvekst på varer og tjenester fra 2023 til 2024. Dette utgjør til sammen om lag 134 mill. kroner for de berørte etatene (samtlige av dem som har 01-poster). De er også justert som følge av lønnsoppgjøret i staten i 2023. Dette utgjør til sammen om lag 280 mill. kroner. I og med at flere av virksomhetenes driftsbudsjetter helt eller delvis er finansiert gjennom gebyrfinansiering, er også flere av gebyrinntektspostene justert som følge av dette.

Antall årsverk

I omtalen av de statlige virksomhetene under Nærings- og fiskeridepartementet er det oppgitt antall årsverk. Tallene er hentet fra virksomhetenes årsrapporter og følger Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin definisjon fra 2020.

3.2 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

Den betydelige nedgangen fra 2023 til 2024 kan i stor grad tilskrives lavere inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. På den annen side er aksjeutbytter fra Equinor ASA og andre selskaper forventet å øke med over 25 mrd. kroner fra 2023.

3.3 Fordeling av statsrådenes konstitusjonelle ansvar

Fiskeri- og havministerens ansvar

Næringsministerens ansvar

Delt ansvar

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådene tilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvarsområder for prosjekter og programmer som finansieres av bevilgningene.

3.4 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900, post 21 til å foreta bestillinger eller inngå forpliktelser til særlige utredninger o.l. for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning. Det foreslås å videreføre ordningen for 2024, jf. forslag til vedtak VII, 1.

Det foreslås å gi Norsk nukleær dekommisjonering (NND) fullmakt til å inngå avtaler om større investeringsprosjekter knyttet til opprydding etter den nukleære virksomheten på Kjeller og i Halden i 2024 ut over gitte bevilgninger med inntil 465 mill. kroner, jf. omtale under kap. 907, post 21 og forslag til vedtak VII, 2. Videre foreslås det å gi NND tre fullmakter knyttet til avtaleinngåelser for opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i 2023 ut over gitte bevilgninger med inntil 150 mill. kroner, tilsagn til kommuner som har eller kan få atomanlegg med inntil 10,8 mill. kroner og tilsagn til organisasjoner som arbeider innenfor atomopprydningsarbeidet med inntil 3,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 907, henholdsvis post 30, 60 og 70 og forslag til vedtak VII, 3 og VIII, 1.

Det foreslås å gi Kystverket en bestillingsfullmakt på inntil 1 390 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser knyttet til nybygg og større vedlikehold under kap. 916, post 30, jf. forslag til vedtak VII, 4. Videre foreslås to tilsagnsfullmakter for Kystverket på inntil 77,2 og 176 mill. kroner knyttet til henholdsvis tilskudd til fiskerihavneanlegg og tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, jf. omtale under kap. 916, postene 60 og 71 og forslag til vedtak VIII, 1.

Det foreslås å gi fire tilsagnsfullmakter til Innovasjon Norge på henholdsvis 1 200, 155, 345 og 655 mill. kroner knyttet til tilskudd til etablerere og bedrifter, innovative næringsmiljøer, Grønn plattform og miljøteknologiordningen, jf. omtale under kap. 2421, post 50, 71, 75 og 76 og forslag til vedtak VIII, 1.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt til Siva på 15 mill. kroner knyttet til Grønn plattform, jf. omtale under kap. 2426, post 71 og forslag til vedtak VIII, 1.

Fullmakten knyttet til norsk deltakelse i industrirettede programmer i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) foreslås videreført. Fullmakten innebærer at Nærings- og fiskeridepartementet gis mulighet til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 186 mill. euro ut over gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 236 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og forslag til vedtak VIII, 2.

Det foreslås også en fullmakt til tapsavsetning knyttet til norsk deltakelse i EU-programmet InvestEU på inntil 1 316,6 mill. kroner ut over gitt bevilgning. I tilknytning til denne fullmakten foreslås det dessuten at den norske stat kan gis unntak fra forutsetningene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene, jf. nærmere omtale under kap. 924, post 70 og forslag til vedtak VIII, 3.

3.5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 160 mill. kroner for 2024. Dette er samme beløp som vedtatt for 2023. En totalramme på 820 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn på inntil 160 mill. kroner per år for 2023 og 2024, jf. nærmere omtale under kap. 2421 og forslag til vedtak IX, 1.

Eksportfinansiering Norge

Eksportfinansiering Norge (Eksfin) forvalter låne- og garantiordningene som tidligere ble forvaltet av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), jf. omtale under programkategori 17.30.

Som følge av koronakrisen ble det etablert tre nye midlertidige ordninger under GIEK i 2020 og 2021 som ikke er videreført i 2022: garantiordning for norsk luftfart, re-forsikring av kredittforsikring og reisegarantiordning. Lånegarantiordning i forbindelse med krigen i Ukraina ble avviklet 31. desember 2022, og det ble ikke innvilget garantier under ordningen. Midlertidig lånegarantiordning i forbindelse med høye strømpriser ble heller ikke benyttet i 2022.

Nærmere omtale av og forslag til rammer for de ordinære garantiordningene omtales under kap. 2460 og forslag til vedtak IX, 2–6.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble opprettet i 1991, med formål om å framskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i bankens operasjonsland. Banken eies av 71 land, den europeiske investeringsbanken (EIB) og Europakommisjonen. EBRDs grunnkapital er på 30 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,26 pst., dvs. 375,18 mill. euro. Av beløpet er 78,26 mill. euro innbetalt, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, er garantikapital.

Etter et rekordoverskudd på 2,5 mrd. euro i 2021, hadde EBRD et netto tap på om lag 1,1 mrd. euro i 2022. Hovedårsaken til tapet var krigen i Ukraina, hvor EBRD hadde stort engasjement før krigen og har tatt en ledende rolle i hjelpe- og gjenoppbyggingsarbeidet. På årsmøtet i mai 2023 ble det vedtatt at det skal igangsettes en prosess for en kapitalutvidelse for å sikre at EBRD kan opprettholde sitt engasjement i Ukraina og omkringliggende land. Styret fikk i oppdrag å legge fram et konkret forslag om kapitalutvidelse høsten 2023, som skal behandles av eierne før jul. Regjeringen er innstilt på at Norge stemmer for et forslag om kapitalutvidelse. Dersom kapitalutvidelsen vedtas, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om eventuell norsk deltakelse.

På årsmøtet i 2023 ble det også vedtatt å endre art. 1 i EBRDs grunndokument, Avtale om opprettelse av Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling, slik at banken kan iverksette en avgrenset og trinnvis utvidelse av det geografiske virkeområdet til land i Afrika sør for Sahara og Irak. En avgrenset og trinnvis utvidelse av virkeområdet har blitt grundig utredet av bankens administrasjon og vært gjenstand for diskusjon i bankens styrende organer gjennom flere år. I første omgang vil Irak og inntil seks afrikanske land kunne tas opp som nye operasjonsland i perioden 2025–2030. Eventuelle ytterligere utvidelser etter 2030 må vedtas av bankens eiere. En forutsetning i vedtaket er at utvidelsen ikke går på bekostning av aktiviteten i eksisterende operasjonsland, og at den ikke må kompromittere bankens AAA-rating eller brukes som begrunnelse for økt kapitaltilskudd. Videre ble det vedtatt å endre art. 12.1 slik at begrensningen på hvor mye kapitalforpliktelser banken kan påta seg, tas ut fra avtalen. Det skal nå være opp til styret å sørge for at de samlede kapitalforpliktelsene er på et forsvarlig nivå. Denne endringen er av teknisk art og en oppfølging en rapport utarbeidet på bestilling av G20-landene om hvordan multilaterale banker kan forbedre utnyttelsen av sin kapital. De nevnte endringene i avtalen krever tilslutning fra 3/4 av medlemslandene som representerer minst 80 pst. av samlet stemmevekt. Regjeringen er innstilt på at Norge godkjenner endringene av art. 1. og art. 12.1 i Avtale om opprettelse av Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling.

Andre garantiliknende ordninger

Institutt for energiteknikk (IFE), fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Pariskonvensjonen fra 1960 utgjør sammen med Brüsselkonvensjonen fra 1963 det internasjonale regimet for erstatningsansvar for atomskade som gjelder i de fleste vesteuropeiske land, deriblant Norge. To endringsprotokoller fra 2004 til Pariskonvensjonen og Brüsselkonvensjonen trådte i kraft 1. januar 2022. Norges folkerettslige forpliktelser knyttet til atomansvar etter Pariskonvensjonen og Brusselkonvensjonen er hovedsakelig gjennomført i kapittel III i atomenergiloven.

De norske atomanleggene ble ved kongelig resolusjon av februar 2009 vedtatt å falle innenfor definisjonen lavrisikoanlegg, og IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende statsgaranti ble satt til 80 mill. euro med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft.

Statsgarantien for innehaverens samlede ansvar for atomskade som følge av en og samme atomulykke foreslås satt til 80 mill. euro, i tråd med ansvarsbeløpet som ble vedtatt ved kongelig resolusjon i februar 2009. Det vises til kap. 908 og forslag til vedtak XI, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2014. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket av premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. kroner foreslås videreført i 2024, jf. forslag til vedtak XI, 2.

Statlig miljøgaranti på Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostnader knyttet til opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss Ammunisjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten, og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var 50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 147 (2003–2004) Statlig miljøansvar på Raufoss fattet Stortinget 23. mars 2004 følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner.»

Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning på Raufoss-området, samt deponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljødirektoratet. Garantien skal bare dekke kostnader knyttet til historisk forurensning. Rammen for garantiene har blitt utvidet flere ganger og utgjør nå 168 mill. kroner. Omtale av aktiviteter knyttet til garantiforpliktelsene og forslag om fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss.

For 2023 er det bevilget 4,1 mill. kroner til å dekke refusjon av kostnader i forbindelse med de statlige garantiene for miljø- og forurensningsansvar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på 2,6 mill. kroner for 2024. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for garantiforpliktelsene. Per 1. januar 2023 var det utbetalt til sammen om lag 147,2 mill. kroner siden staten påtok seg garantiforpliktelsene i 2004. Det foreslås som tidligere år å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier over 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie av grunn til private er regulert av en standardavtale.

Stortinget vedtok i forbindelse med revidert budsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtalen. Dette innebærer at staten, dersom den sier opp en avtale eller nekter overføring av leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordningen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mange begrensninger gjør at det er svært liten sannsynlighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ordningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for långivere og dermed kunne legge til rette for ny næringsvirksomhet på Svalbard uten at dette går på bekostning av statens kontroll over grunnen.

Det foreslås å videreføre fullmakten til å gi garantier for lån i 2024 innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å kunne utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 900, post 86, jf. forslag til vedtak X.

3.6 Flerårige fullmakter

Stortinget vedtok 17. desember 2021, jf. Innst. 78 S og Prop. 27 S (2021–2022), fullmakt til at Nærings- og fiskeridepartementet i senere budsjetterminer kan:

• 1. gi tilsagn om lån for inntil 72 mill. kroner ut over gitt bevilgning på kap. 950 Forvalting av statlig eierskap, post 92 Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, knyttet til kjøpet av Hurtigruten Svalbards bygningsmasse i Longyearbyen, og

• 2. gi tilsagn om egenkapital for inntil 47,8 mill. kroner ut over gitt bevilgning på kap. 950 Forvalting av statlig eierskap, post 95 Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, knyttet til kjøpet av Hurtigruten Svalbards bygningsmasse i Longyearbyen.

For fullmaktene gjelder de vilkår, forutsetninger og retningslinjer som er tatt inn i Innst. 600 S og Prop. 195 S (2020–2021), Innst. 78 S og Prop. 27 S (2021–2022) og Stortingets vedtak og forutsetninger. Det er avtalefestet at et eventuelt tilleggsbeløp skal utbetales i 2026. Hvor mye av midlene som eventuelt vil komme til utbetaling da, vil avhenge av hvilke vekst- og omsetningsmål som blir nådd for hotelldriften i opptjeningsperioden.

3.7 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

• Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

• Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2024 må helt eller delvis kunne foretas i 2025 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2022–2023, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 186 S (2022–2023) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Stortingssesjon 2022–2023

Deltagelse i Den europeiske romorganisasjonens frivillige programmer

Vedtak nr. 53, 22. november 2022

«Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte 22. og 23. november 2022 varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå, dvs. minimum 161 mill. euro i nye forpliktelser for programperioden frem til 2030.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:36 S (2022–2023) Representantforslag om å opprettholde Norges innbetalinger til Den europeiske romorganisasjonens (ESA) frivillige programmer på dagens nivå, jf. Innst. 46 S (2022–2023).

Regjeringen kunngjorde på ESAs ministerrådsmøte i november 2022 at Norge vil delta med 161 mill. euro i ESAs industrirettede (frivillige) programmer. Dette ble også fulgt opp i behandlingen av statsbudsjettet for 2023.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Strategi for vekst i kreativ industri

Vedtak nr. 55, 24. november 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme forslag om en strategi for vekst innenfor kreativ industri. Strategien skal ha som mål å øke verdiskapingen og bidra til vekst i antall bedrifter, bærekraftige arbeidsplasser og eksport.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:244 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie og Torgeir Knag Fylkesnes om et nasjonalt løft for kreative næringer, jf. Innst. 58 S (2022–2023).

Regjeringen følger opp representantforslag om å utarbeide en strategi for vekst innenfor kreativ industri, blant annet gjennom videreutviklingen av det næringsrettede virkemiddelapparatet. De generelle virkemidlene kan også være relevante for disse næringene. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan strategien følges opp.

Gjennomgang av virkemiddelapparatet for kulturnæringer

Vedtak nr. 56, 24. november 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele virkemiddelapparatet for kulturelle næringer og vurdere hvordan man kan sikre bedre koordinering, herunder om det kan være hensiktsmessig å samle flere virkemidler for kulturnæringer i Innovasjon Norge, samt sørge for at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:244 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie og Torgeir Knag Fylkesnes om et nasjonalt løft for kreative næringer, jf. Innst. 58 S (2022–2023).

Regjeringen arbeider med å videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet. Regjeringen er blant annet i gang med å kartlegge næringslivets brukerreiser gjennom virkemiddelapparatet, og Innovasjon Norge er sammen med Siva, Forskningsrådet, Eksfin og Agder og Vestland fylkeskommuner i gang med å opprette en felles digital inngang. Gjennom regjeringens eksportstrategi «Hele Norge eksporterer» er det lagt til grunn at det er næringslivet selv gjennom Nasjonalt eksportråd, som foreslår nye nasjonale eksportfremmesatsinger. Design- og ferdigvareindustrien er en av de neste prioriterte satsingene. En rekke offentlige eksportrettede virkemidler kan være relevante for de kulturell og kreative næringene. Videre vil det være en rekke kulturpolitiske virkemidler som direkte bidrar til økonomisk aktivitet, eller som indirekte kan bidra til økonomisk verdiskaping blant kulturbedrifter og selvstendig næringsdrivende i kultursektoren. Innovasjon Norge tilbyr både rådgivings- og kompetansetjenester for å fremme bredden av norsk næringsliv i utlandet og organiserer også bidrag på internasjonale messer i utlandet.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan anmodningsvedtaket følges opp.

Opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommune og boligbyggelag

Vedtak nr. 68, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan hjemmel for oppløsning av stiftelser som er etablert av kommune eller fylkeskommune sammen med boligbyggelag, kan utformes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 135 L (2021–2022) Endringer i stiftelsesloven (opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner), jf. Innst. 73 L (2022–2023).

Regjeringen vil utrede hvordan regler om opphevelse av boligstiftelser hvor et privat rettssubjekt er blant oppretterne kan utformes i samsvar med norsk rett. Det er i 2023 gjennomført en kartlegging av hvor mange stiftelser en eventuell lovhjemmel vil gjelde for og hvilken rolle boligbyggelagene hadde ved opprettelsen.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Høring om endringer i regelverk for fiske etter torsk med fartøy av visse størrelser

Vedtak nr. 85, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2022 sende på høring forslag om nye regler om at fiske etter torsk med fartøy over 21 meter må skje utenfor grunnlinjen, og at fartøy over 28 meter må fiske utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen. Forslaget vil innebære et forbud mot fiske av torsk med de angitte fartøygruppene innenfor disse grensene. Formålet med endringen som sendes på høring er å få på plass en betydelig innskjerping sammenlignet med dagens praksis.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Det er gjennomført høring om grunnlinje- og fjordlinjereguleringer, spørsmål om hvor kystnært de større fartøyene skal kunne fiske etter torsk, samt problematikk knyttet til gytefelt for kysttorsk i fisket etter torsk nord for 62° N. Nærings- og fiskeridepartementet har besluttet å innføre tiltak med virkning fra 26. mai 2023 for alle fartøy over 21 meter som fisker etter torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper nord for 62° N. Tiltakene skal bidra til å redusere presset på kysttorsken og til å gjenoppbygge bestanden, samt bidra til å redusere areal- og redskapskonflikter nord for 62° N. Den delen av høringen som omfattet forslag til tiltak knyttet til gytefelt for kysttorsk, blant annet om redskap og minstemålsbestemmelser, er til vurdering med sikte på iverksettelse av tiltak fra 2024.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Innkjøps- og anskaffelsesstrategi for å sikre at miljøhensyn, kutt i klimagassutslipp og seriøsitet vektlegges i offentlige innkjøp

Vedtak nr. 97, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en innkjøps- og anskaffelsesstrategi for å sikre at miljøhensyn, kutt i klimagassutslipp og seriøsitet vektlegges i offentlige innkjøp. Strategien skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet og det skal rapporteres til Stortinget i statsbudsjettet for 2024.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Regjeringens strategi for arbeidet med offentlige anskaffelser er redegjort for under programkategori 17.10 i Prop. 1 S (2023–2024) for Nærings- og fiskeridepartementet. Strategien er forankret med partene i arbeidslivet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Krav om tilbakefylling og ressursutnyttelse for gruvedrift i Norge

Vedtak nr. 99, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 stille strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringens mineralstrategi ble lagt fram den 21. juni 2023. Regjeringens ambisjon er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i regjeringens politikk. Økt sirkularitet og mer gjenvinning er viktig for å sikre en bærekraftig ressursbruk.

I regjeringens mineralstrategi framkommer det blant annet at regjeringen vil:

• Stille krav om at andelen overskuddsmasser minimeres i alle prosesser der det er gjennomførbart, basert på beste teknologi og beste tilgjengelige forretningsmodeller og drifts- og deponeringsmetoder.

• Stille krav om at nye mineralprosjekter skal legge fram en sirkulær forretningsplan, slik at man på den måten reduserer omfanget av deponerte masser og bidrar til bedre ressursutnyttelse og mindre naturbelastning.

• Stille krav om at tiltakshaver skal utarbeide planer for årlig reduksjon av overskuddsmasser, kjemikaliebruk og annen miljøpåvirkning.

• At før nye prosjekter godkjennes skal tiltakshaver dokumentere behovet for å ta ut jomfruelige ressurser framfor gjenbruk av tidligere uttatte ressurser og hvordan ressurser som tas ut vil kunne inngå i sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller.

• Styrke ressursperspektivet i mineralloven for å sikre at mineralressurser utnyttes optimalt og at det foretas gode vurderinger av bruk for alle masser som tas ut ved utvinning.

Anmodningsvedtaket følges opp videre gjennom implementering av tiltakene i regjeringens mineralstrategi. Det må vurderes nærmere hvilke tiltak som krever endringer i lov og forskrift. Vurdering av endringer i lov og forskrift vil foretas i det pågående arbeidet med oppfølging av NOU 2022:8 Ny minerallov.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet

Vedtak nr. 122, 1. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen om å ikke skrinlegge prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken-området i Bergen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Forprosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken-området i Bergen er videreført.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Strategi for fôrråvarer

Vedtak nr. 381, 19. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utvikle en strategi for fôr-råvarer, med den hensikt å gjøre havbruksnæringen mer bærekraftig og uavhengig av import.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:269 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og Sofie Høgestøl om en omstillingspakke for Finnmark, jf. Innst. 95 S (2022–2023).

I Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forsking og høyere utdanning 2023–2032 lanserte regjeringen et samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 170 S (2022–2023).

Se også omtale av vedtak nr. 698, 23. mai 2023.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Utvikling og profilering av Finnmark som destinasjon innen reiseliv

Vedtak nr. 382, 19. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke innsatsen for å utvikle og profilere Finnmark som reiselivsdestinasjon.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:269 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og Sofie Høgestøl om en omstillingspakke for Finnmark, jf. Innst. 95 S (2022–2023).

Innovasjon Norge har som ett av sine oppdrag å øke verdiskapingen i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer. I 2023 er det bevilget 184 mill. kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører. Det kanaliseres dessuten andre midler (lån og tilskudd) til reiselivsnæringen fra Innovasjon Norges øvrige ordinære ordninger. Markedsføringen av norske reisemål i utlandet skal øke reiselysten til Norge, og Nord-Norge profileres særskilt i denne sammenhengen med sin ville natur, unike opplevelser og kultur. Reiselivspolitikken er nasjonal, og Innovasjon Norges arbeid med implementering av politikken innebærer også å utnytte det mulighetsrommet som finnes regionalt, også i Finnmark.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 ble det bevilget 1 mill. kroner til Finnmarksløpet. Finnmarksløpet er en veletablert merkevare som skaper store ringvirkninger i regionen. Gjennom denne bevilgningen bidrar regjeringen til å videreføre Finnmarksløpets arbeid knyttet til næringsutvikling og profilering.

Innovasjon Norge lanserte i 2021 en Nasjonal reiselivsstrategi, som ble utarbeidet i dialog med en rekke aktører. Et av tiltakene i denne strategien er å utarbeide en strategi for å sikre en framtidsrettet plattform for utvikling av bærekraftig urfolksturisme. Sametinget har i sin høringsuttalelse til NOU 2023:10 Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig framtid, anbefalt flere tiltak knyttet til samisk reiseliv, herunder å etablere en langsiktig samisk reiselivsstrategi med Sametinget som eier. Sametinget har bedt om konsultasjoner med Nærings- og fiskeridepartementet om innspillene.

Regjeringen jobber med å følge opp punktet i Hurdalsplattformen om å utvikle en nasjonal plan for reiselivsnæringen, med fokus på bærekraftig utvikling, markedsføring, kompetanse, helårlige arbeidsplasser, destinasjonsutvikling og verdiskaping i hele landet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Bredere geografisk spredning og mangfold blant eiervalgte styrerepresentanter i selskaper hvor staten har eierandeler

Vedtak nr. 504, 23. februar 2023

«Stortinget ber regjeringen i større grad bidra til bredere geografisk spredning og mangfold blant eiervalgte styrerepresentanter i selskaper hvor staten har eierandeler.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper, jf. Innst. 190 S (2022–2023).

Det følger av eierskapsmeldingen at relevant kompetanse er hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensetning i selskaper med statlig eierandel, og gitt kompetanse skal staten vektlegge kapasitet og mangfold. Når det gjelder mangfold er det i eierskapsmeldingen utdypet at med utgangspunkt i kompetansebehovene vil staten bidra til at det enkelte styre har et relevant mangfold. Anmodningsvedtaket følges opp framover ved at regjeringen fortsetter sitt systematiske arbeid ved styrevalg med å identifisere et bredt spekter av kandidater med relevant kompetanse, og med utgangspunkt i dette bidra til at det enkelte styre har et relevant mangfold herunder geografisk tilhørighet. Regjeringen vil i de årlige eierrapportene framover, i tillegg til å rapportere på kjønn, også rapportere på fødselsår og bostedsfylke for hvert enkelt styremedlem i de enkelte styrene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tilstrekkelige verktøy for Konkurransetilsynet

Vedtak nr. 694, 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har de nødvendige verktøy og håndhever konkurranseloven, slik at forbruker ikke blir skadelidende ved manglende konkurranse.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:222 S (2022–2023) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Alfred Jens Bjørlo, Helge Orten, Anna Molberg, Tage Pettersen og Grunde Almeland om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer, jf. Innst. 370 S (2022–2023).

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring forslag til nytt markedsetterforskningsverktøy som skal gi Konkurransetilsynet mulighet til å treffe avhjelpende tiltak i markeder med vesentlige konkurranseproblemer. Sammen med forslaget til markedsetterforskning sendte departementet på høring en utredning av professor Jon Petter Rui. I utredningen foreslås det å gi Konkurransetilsynet muligheten til å ilegge fysiske personer overtredelsesgebyr og ledelseskarantene for deres deltakelse i alvorlige konkurranseovertredelser. Høringsfristen var 30. juni. Departementet vurderer høringsinnspillene. Forslag til eventuelle lovendringer vil bli fremmet for Stortinget ved lovproposisjon på vanlig måte.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Markedsdata for dagligvarehandelen

Vedtak nr. 695, 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at markedsdata som viser utviklingen i markedsandeler på kjedenivå i dagligvarehandelen, publiseres jevnlig.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:222 S (2022–2023) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Alfred Jens Bjørlo, Helge Orten, Anna Molberg, Tage Pettersen og Grunde Almeland om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer, jf. Innst. 370 S (2022–2023).

Fram til nå har NielsenIQ publisert en årlig rapport som blant annet gir oversikt over omsetningen i dagligvaremarkedet, kjedegrupperingenes markedsandeler og de ulike butikkjedenes markedsandeler. Informasjonen i de årlige rapportene fra NielsenIQ har vært viktig for å kunne følge utviklingen på viktige parametere som har betydning for konkurransen i dagligvaremarkedet. Dersom NielsenIQ sin rapportering endres på en slik måte at det ikke lenger vil være mulig å følge utviklingen i markedsandeler og omsetning mv., vil departementet vurdere andre måter å få tilgang på informasjon om markedsandeler og omsetning.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Åpenhet og transparens i verdikjeden for dagligvarer

Vedtak nr. 696, 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som i større grad kan sikre åpenhet og transparens i hele verdikjeden for dagligvarer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:222 S (2022–2023) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Alfred Jens Bjørlo, Helge Orten, Anna Molberg, Tage Pettersen og Grunde Almeland om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer, jf. Innst. 370 S (2022–2023).

Økt åpenhet og transparens kan gjøre det lettere for forbrukerne å ta informerte valg, noe som kan bidra til å styrke konkurransen. Åpenhet om priser mellom bedrifter kan imidlertid ha motsatt effekt. Mer åpenhet om forhandlinger, priser og lignende vil kunne legge til rette for koordinering mellom foretak, noe som kan føre til svekket konkurranse og høyere priser for forbrukerne.

Det eksisterer allerede reguleringer som skal sikre åpenhet mellom kontraktsparter, og overfor tilsynsmyndigheter. Lov om god handelsskikk pålegger kontraktsparter å legge fram opplysninger som de kjenner til, og som de har grunn til å tro at har betydning for den annen part, både i forbindelse med forhandlinger om, og gjennomføring av, en kontrakt. Lov om god handelsskikk og konkurranseloven gir henholdsvis Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet bred tilgang til å innhente den informasjonen de mener er nødvendig for å utføre de oppgavene de er satt til å gjøre.

Nærings- og fiskeridepartementet har også bedt Konkurransetilsynet om å undersøke lønnsomhet og marginer for aktører i ulike ledd av verdikjeden for mat og dagligvarer. Tilsynet skal også undersøke hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene skal gjennomføres i løpet av 2023, se også nærmere omtale under vedtak nr. 610, 31. mai 2022. Undersøkelsene vil kunne bidra til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Kartleggingen av dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) og andre former for vertikale bindinger bidrar også til økt åpenhet og transparens i verdikjeden for mat og dagligvarer, jf. nærmere omtale under vedtak nr. 611, 31. mai 2022.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tiltak for å øke produksjon av nye, bærekraftige fôrråvarer til fiskeoppdrett

Vedtak nr. 698, 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak for Stortinget for å øke produksjonen av nye bærekraftige fôrråvarer som ikke har en negativ effekt på miljøet til fiskeoppdrett.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:216 S (2022–2023) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes om et bærekraftig og langsiktig havbruk, jf. Innst. 368 S (2022–2023).

Arbeidet med bærekraftige fôrressurser er høyt prioritert av regjeringen, både gjennom virkemiddelapparatets ordinære innsats, regelverksarbeid, etablering av et nytt virkemiddel – «samfunnsoppdrag» – og opprettingen av Bionova.

Samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr ble lansert i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forsking og høyere utdanning 2023–2032, med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 170 S (2022–2023) og regjeringen er godt i gang med å operasjonalisere det nye virkemidlet. Samfunnsoppdraget er nå i en design- og implementeringsfase og regjeringen vil følge opp samfunnsoppdraget i 2024.

Bionova ble operativ våren 2023 og er en del av Innovasjon Norge. I tillegg til å være et viktig verktøy for å nå klimamålene i landbruket skal Bionova bidra til en mer sirkulær bioøkonomi basert på fornybare ressurser fra land og hav, herunder tiltak for mer bærekraftig fôr.

Se også omtale av vedtak nr. 381, 19. desember 2022.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tiltak for etablering av grønn industri i Norge

Vedtak nr. 920, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om konkrete konkurransedyktige tiltak for å sikre grønne industrietableringer i Norge. Arbeidet må sees i lys av andre lands satsing på grønn omstilling og grønn industri, som USAs Inflation Reduction Act og EUs Net Zero Industry Act. Tiltakene skal inkludere langsiktige og fleksible virkemidler, som lån, garantier og risikokapital, samt utvidet bruk av dagens næringsrettede virkemiddelapparat.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Regjeringen igangsatte i fjor et krafttak for industrien, kalt Grønt industriløft. Ambisjonen er å få fortgang på store grønne industriprosjekter i både eksisterende og nye næringer, slik at vi sikrer verdiskaping og velferd for framtida. Initiativet bygger på Hurdalsplattformen, som framhever sammenhengen mellom energi, klima- og næringspolitikk. Som startskudd for arbeidet la regjeringen i juni 2022 fram et veikart for Grønt industriløft med ambisjoner og 100 tiltak.

Veikartet framhever syv etterspørselsdrevne områder som er særlige viktige for Norge; hydrogen, havvind, CO₂-håndtering, batterier, prosessindustrien, grønn skipsfart og skog- og trenæringen og annen bioøkonomi.

Den geopolitiske situasjonen har forandret seg og etterspørselen etter produkter med grønne verdikjeder er større enn noen gang. Derfor lanserte regjeringen i september 2023 Veikart 2.0 for Grønt industriløft der vi forsterker innsatsen og løfter fram to nye områder: solindustri og manufacturing.

Etter framleggelsen av det første veikartet i fjor, har de fleste av de 100 tiltakene blitt fulgt opp.

Når det gjelder kapitalvirkemidler og det næringsrettede virkemiddelapparatet har regjeringen gjennomgått virkemiddelapparatet og spisset innsatsen ytterligere mot grønn omstilling i næringslivet. Dreiningen støtter også opp om Grønt industriløft.

Eksfin har blant annet fått utvidet mandat til å finansiere klimavennlige investeringer i Norge. I tillegg foreslår regjeringen å styrke Eksfin med en fullmakt til å øke garantirammen under Alminnelig garantiordning med 10 mrd. kroner i 2024. Det foreslås at fullmakten midlertidig kan økes med ytterligere 10 mrd. kroner dersom det er behov på grunn av valutasvingninger. I tillegg foreslås rammen for Innovasjon Norges lavrisikolåneordning økt med 1 mrd. kroner.

Som en oppfølging av Grønt industriløft og batteristrategien vil regjeringen legge til rette for at det kan ytes innovasjonstilskudd i Innovasjon Norge til store batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse. Prosjektstøtten vil ha en øvre totalramme på 1 mrd. kroner over fem år.

Regjeringen har i Veikartet 2.0 for Grønt industriløft varslet en betydelig økt kapitaltilførsel til Nysnø Klimainvesteringer AS og Siva i 2023. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med nysalderingen for 2023 budsjettet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Utvidelse av andelen garanti ved byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs

Vedtak nr. 921, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen bidra til å styrke norske verfts bidrag til grønne maritime løsninger ved å utvide garantiandelen til Eksportfinansiering Norge i garantiordningen for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs til 75 pst.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Stortinget har vedtatt å utvide garantiandelen til Eksportfinansiering Norge i Garantiordningen for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs fra maksimalt 50 til 75 pst. Endringen er innarbeidet i Regelverk for Eksfin sine ordninger og tredde i kraft fra 1. juli 2023.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Redegjørelse av regjeringen om handel og eksportfremme

Vedtak nr. 932, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen holde en årlig redegjørelse i Stortinget om handelspolitikk, der første redegjørelse holdes i løpet av høsten 2023.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Regjeringen vil følge opp vedtaket, og næringsministeren vil holde en slik redegjørelse i løpet av fjerde kvartal 2023. Vedtaket anses med det å ville bli fulgt opp.

Krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024

Vedtak nr. 933, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024. Det må tas hensyn til at lokale forhold knyttet til energiforsyning kan vanskeliggjøre nullutslipp.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

I tråd med bestilling fra Klima- og miljødepartementet har Sjøfartsdirektoratet, innen fristen 30. juni 2023, levert utredning med tittel Oppdrag om utarbeidelse av lav- og nullutslippskrav til servicefartøy i havbruksnæringen. Oppdraget er løst i samarbeid med Miljødirektoratet og gir anbefalinger til hvordan et eventuelt krav kan utformes.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2021–2022

Nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen

Vedtak nr. 35, punkt 12, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede et påbud om nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) Finansinnstillingen – nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2022, jf. Meld. St. 1 (2021–2022).

Regjeringen viser til nytt anmodningsvedtak nr. 933 (2022–2023) truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023). Dette vedtaket er omtalt over og gjelder samme tema.

Vedtakspunktet anses med dette som oppfylt.

Nullvisjon for næringer til havs

Vedtak nr. 481, 8. april 2022

«Stortinget stiller seg positiv til ein nullvisjon for næringane til havs, og ber om at regjeringa kjem tilbake til Stortinget på eigna måte, slik statsråden har gjort greie for i svaret sitt.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:86 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle om ein visjon om at ingen fiskarar skal omkome på havet i framtida, jf. Innst. 224 S (2021–2022).

Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Dette omfatter blant annet passasjerskip, fiskefartøy, lasteskip og fritidsfartøy. Sjøfartsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan, som skal inneholde konkrete tiltak som skal være gjennomførbare og virkningsfulle.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Grensekryssende fiske i Skagerrak

Vedtak nr. 562, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen arbeide opp mot danske myndigheter for å sikre at det ikke forekommer to-sonefiske av kveite i Norges økonomiske sone sør for 62° nord og i Skagerrak mellom 20. november og 31. mars.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av den årlige stortingsmeldingen om Norges fiskeriavtaler. Meld. St. 8 (2021–2022) Noregs fiskeriavtalar for 2022 og fisket etter avtalane i 2020 og 2021, jf. Innst. 293 S (2021–2022).

Fiskeri- og havministeren har tatt saken opp med EU-kommissæren for miljø, hav og fiskeri, den svenske landsbygdsministeren og den danske ministeren for fødevarer, landbrug og fiskeri. Det er gledelig at EU som følge av samtalene tar sikte på å innføre tilsvarende reguleringer for vern av kveite i gyteperioden som i Norge. Regelverksharmonisering sikrer imidlertid ikke utfordringene med håndheving og kontroll ved grensekryssende fiske i Skagerrak. Grensekryssende fiske innebærer at norske, danske og svenske fartøy fritt kan krysse grenser uten å heve trålen og uten å rapportere om planlagt grensepassering, fiskestart og -stopp. Praksisen medfører at norske myndigheter ikke kan håndheve overtredelser av fiskeriregelverket ved grensekryssende fiske. Fiskeri- og havministeren har derfor besluttet at ordningen med grensekryssende fiske opphører fra 1. januar 2024, slik at trålen må heves før grensepassering. Videre vil det etableres et system for rapportering av fangst for norske, danske og svenske fartøy tilsvarende som i Nordsjøen, før fartøy krysser grensen til de respektive landenes økonomiske soner. Dette sikrer et godt grunnlag for effektiv håndheving og kontroll av alle fartøy som fisker i norsk sone i Skagerrak.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – hvordan aktører uten stor kapitaltilgang kan få innpass

Vedtak nr. 601, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan også aktører uten stor kapitaltilgang kan få innpass i dagligvarehandelen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Grunde Almeland og André N. Skjelstad om å sikre like konkurransevilkår for uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet, Dokument 8:170 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Andreas Sjalg Unneland om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel og Dokument 8:191 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare, jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak som blant annet har til hensikt å senke etableringshindringene i dagligvarebransjen. Lavere etableringshindringer vil gjøre det lettere for aktører uten stor kapitaltilgang å etablere seg i dagligvarebransjen.

For å bidra til en mer effektiv konkurransesituasjon tar regjeringen sikte på ny høring om forskjeller i innkjøpspriser i løpet av høsten 2023. Se anmodningsvedtak nr. 612 av 31. mai 2022 for en nærmere omtale av dette tiltaket.

For å bedre tilgangen på egnede butikklokaler har regjeringen besluttet å forby dagligvareaktørers bruk av negative servitutter som hindrer dagligvarevirksomhet. Forskriften skal etter planen tre i kraft 1. januar 2024. Se rapportering på anmodningsvedtak 609 for en nærmere omtale av forbudet mot negative servitutter.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat

Vedtak nr. 602, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som bidrar til at matprodusentene får en rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – felles merkeordning for kjedenes egne merkevarer (EMV)

Vedtak nr. 606, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Nærings- og fiskeridepartementet har lyst ut to oppdrag om henholdsvis omfang, og virkningene på konkurransen, av kjedenes egne merkevarer. Samfunnsøkonomisk Analyse AS ble tildelt oppdragene. Kartleggingsrapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse AS inneholder en kartlegging av hvordan egne merkevarer er regulert i relevante lovverk i Norge og andre europeiske land. Deretter beskriver rapporten hvilke krav som gjelder for merking av matvarer i Norge, og hvordan de tre største handelsaktørene merker sine EMV-produkter.

Samfunnsøkonomisk Analyse AS viser til at merking av varer er knyttet til en rekke hensyn ved produktene, for eksempel opplysning til forbrukere, profilering av varen, eventuelt profilering av eieren av merket og leverandøren. Merking av varer generelt, og matvarer spesifikt, er regulert i en rekke lover og spesifisert ytterligere i forskrifter. For matvarer er det særlig matloven med forskrifter som fastsetter krav til hvordan matvarer skal merkes.

I rapporten framgår det at dagligvareaktørene oppgir at de til enhver tid forholder seg til gjeldende regelverk om merking av varer generelt og for EMV-produktene spesielt. Videre framgår det at forbrukernes ønske om og behov for utfyllende informasjon om varer er sentralt i hvilken informasjon som oppgis, noe som innebærer at flere produkter er merket med mer informasjon enn lovverket tilsier. For annen merking som går ut over de lovpålagte minimumskravene varierer praksisen mellom ulike varegrupper. Det har blant annet sammenheng med hvilken informasjon forbrukerne etterspør, og hvilken informasjon dagligvareaktørene vurderer som hensiktsmessig å oppgi. Det handler for eksempel om opprinnelsesingrediens for blant annet stivelse, fiber, fett mv., som er viktig for veganske eller andre dietter og av religionsrelaterte hensyn.

En stor del av dagligvarene er næringsmidler. Merkingen av produktene må derfor følge gjeldende regler for merking av næringsmidler. Strengere krav til merking i Norge enn i andre land kan være konkurransevridende og til ulempe for norskproduserte varer. Vurderingen som er gjort så langt tilsier at det er lite rom for å gi egne nasjonale regler for EMV-produkter, særlig når det gjelder egne krav til merking for EMV-produkter og det ikke stilles samme krav til øvrige produkter. Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet av EUs regelverk om merking av næringsmidler, som er gjennomført i matinformasjonsforskriften. Regelverket bygger i stor grad på forbrukerhensynet. Etter regelverket skal næringsmidler merkes med for eksempel opprinnelsesland dersom fravær av slik merking kan medføre at forbrukeren blir villedet. Dette gjelder også EMV-produkter. Produsentene kan uansett velge selv å merke sine varer med opprinnelsessted og/eller -land, produsent, kjedenavn osv. Det er det flere aktører som gjør. Det pågår også prosesser knyttet til utvikling av regelverk om opprinnelsesmerking i EU som kan påvirke framtidige regler i Norge.

Samfunnsøkonomisk Analyses endelige rapport med analyse av virkningene av EMV på konkurransen og vurdering av eventuelle tiltak skal etter planen foreligge i slutten av september 2023. Regjeringen vil vurdere videre oppfølging av anmodningsvedtaket i forbindelse med dette arbeidet. Det vises til omtale under vedtak nr. 607, 31. mai 2022.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – utrede virkningene av egne merkevarer på konkurransesituasjonen

Vedtak nr. 607, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen om å utrede og fremme sak til Stortinget på egnet måte om virkningene som vertikal integrasjon og EMV har på konkurransesituasjonen, prisene og utvalget. En slik sak må omfatte mulig utvidelse av kjedenes meldeplikt til Konkurransetilsynet til å omfatte kjøp eller leie av produksjonskapasitet, en begrunnelsesplikt ved forskjeller i påslag mellom EMV og uavhengige merkevarer og en hjemmel for Konkurransetilsynet eller Dagligvaretilsynet for å føre tilsyn med bruken av EMV i dagligvaremarkedet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Nærings- og fiskeridepartementet har lyst ut to oppdrag om henholdsvis omfanget, og virkningene på konkurransen, av kjedenes egne merkevarer og vertikal integrasjon. Samfunnsøkonomisk Analyse AS fikk tildelt oppdragene. Endelig rapport med analyse av virkningene på konkurransen og vurdering av eventuelle tiltak skal etter planen foreligge i slutten av september 2023. Departementet vil vurdere eventuelle tiltak knyttet til egne merkevarer og vertikal integrasjon når endelig rapport foreligger.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte

Dagligvare – vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen

Vedtak nr. 608, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for oppfølging av stortingsvedtak nr. 577 og 578 (2020 -2021) om vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022). Vedtak nr. 577 og 578 (2020–2021) ble fattet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har lyst ut to oppdrag om henholdsvis omfanget av og virkningene på konkurransen av kjedenes egne merkevarer og vertikal integrasjon. Samfunnsøkonomisk Analyse AS fikk tildelt oppdragene. Endelig rapport med analyse av virkningene på konkurransen og vurdering av eventuelle tiltak skal etter planen foreligge i slutten av september 2023. Anmodningsvedtakene det vises til vil følges opp i den forbindelse. Det vises til omtale under vedtak nr. 607 og 611, 31. mai 2022.

Departementet har også sendt forslag om innføring av et nytt fleksibelt markedsetterforskningsverktøy i konkurranseloven på høring med frist 30. juni. Verktøyet er særlig rettet mot markeder med store og sammensatte konkurranseproblemer. Det vises til omtale under vedtak nr. 694, 23. mai 2023.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – hindre bruk av negative servitutter

Vedtak nr. 609, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere hvordan en kan hindre bruken av negative servitutter på næringsareal, som hindrer etablering av nye dagligvareaktører.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Nærings- og fiskeridepartementet sendte på høring utkast til forskrift om forbud mot negative servitutter og eksklusive leiekontrakter i dagligvaremarkedet 5. juli 2022, med høringsfrist 5. oktober 2022. Regjeringen har besluttet å forby dagligvareaktørers bruk av negative servitutter som hindrer dagligvarevirksomhet, under forutsetning av at servitutter anses som en ensidig handling. Forskriften skal etter planen tre i kraft 1. januar 2024.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distribusjonsleddet

Vedtak nr. 610, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Regjeringen har iverksatt flere tiltak som har betydning for den videre oppfølgingen av tiltaket. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Konkurransetilsynet om å undersøke lønnsomhet og marginer for aktører i ulike ledd av verdikjeden for mat og dagligvarer. Tilsynet skal også undersøke hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene skal gjennomføres i løpet av 2023. Undersøkelsene vil kunne bidra til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Det eksisterer allerede reguleringer som skal sikre åpenhet mellom kontraktsparter, og overfor tilsynsmyndigheter, i verdikjeden for mat og dagligvarer. Lov om god handelsskikk pålegger kontraktsparter å legge fram opplysninger som de kjenner til, og som de har grunn til å tro at har betydning for den annen part, både i forbindelse med forhandlinger om, og gjennomføring av, en kontrakt. Lov om god handelsskikk og konkurranseloven gir henholdsvis Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet bred tilgang til å innhente den informasjonen de mener er nødvendig for å utføre de oppgavene de er satt til å gjøre.

Departementet har sendt på høring et forslag om et nytt markedsetterforskningsverktøy. Det foreslåtte verktøyet vil kunne brukes i markeder med strukturelle konkurranseutfordringer, slik som dagligvarebransjen. Et markedsetterforskningsverktøy vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å gjennomføre en markedsetterforskning, og på bakgrunn av funn i markedsetterforskningen treffe målrettede tiltak for å styrke konkurransen. Verktøyet vil kunne bidra til økt konkurranse og mer kunnskap om verdikjeden for mat og dagligvarer.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – definisjon av kjedenes egne merkevarer (EMV)

Vedtak nr. 611, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en mer presis definisjon på hva som regnes som kjedenes egne merkevarer (EMV), for å få en bedre oversikt over totalandelen i dagligvaremarkedet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Samfunnsøkonomisk Analyse AS har, på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, utredet og foreslått en definisjon av egne merkevarer. I utredningen foreslås det at alle varemerkene innen dagligvare deles inn i fire kategorier:

• 1. Generiske varer (GV) er generiske produkter som selges uten noen form for varemerking. Dette vil for eksempel være noen produkter i løsvekt og i ferskvaredisken.

• 2. Handelsaktørenes egne merkevarer (EMV) er produkter med varemerker som eies av handelsaktører med detaljistsalg, og som hovedsakelig selges gjennom handelsaktørenes egne utsalgssteder.

• 3. Leverandørenes merkevarer (LMV) er produkter med varemerker som eies av leverandører som er uavhengige av handelsaktørene. Leverandøren er uavhengig når ingen handelsaktør eier mer enn 20 pst. av foretaket. Produkter med varemerker der mesteparten av produktsortimentet er omfattet av juridisk bindende eksklusivitetsavtale mellom en handelsaktør med detaljistsalg og en uavhengig leverandør holdes utenfor kategorien.

• 4. Tilknyttede merkevarer (TMV) er en restkategori for alle produkter med varemerker som ikke passer inn i de andre definisjonene.

Kartleggingsrapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse AS gir en oversikt over totalandelen EMV i dagligvaremarkedet, basert på ovennevnte definisjon. Den viser at om lag 20 pst. av produktene hos de tre store handelsaktørene (NorgesGruppen, Coop og Rema 1000) utgjorde EMV i 2022. I 2017 var tilsvarende andel 17 pst. Også andelen TMV har økt, fra 7,8 pst. i 2017 til 8,4 pst. i 2022. Andelen generiske varer (GV), har falt fra 7,3 til 5,5 pst. Det skyldes ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse antakelig at en større andel av ferskvarer er innpakket. Totalt sett er det leverandørenes merkevarer som utgjør den største andelen av dagligvaremarkedet i Norge, basert på den foreslåtte definisjonen. Andelen LMV var 66 pst. i 2022, men har falt fra 68 pst. i 2017.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – midlertidig forskrift om usaklig prisdiskriminering

Vedtak nr. 612, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sende på høring en midlertidig forskrift i medhold av konkurranseloven A § 14 om usaklig prisdiskriminering, og eventuelt andre bestemmelser om usaklig prisdiskriminering. Følgende hensyn bør være en del av høringsutkastet:

• a. En operasjonell definisjon av vesentlig markedsmakt

• b. En operasjonell definisjon av hva som utgjør en varekategori

• c. En operasjonell definisjon av ulike innkjøpsbetingelser

• d. At dersom leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister ulike innkjøpsbetingelser, skal leverandøren kunne begrunne ulikheten saklig. Det vises til vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) for definisjon og konsekvenser av forskjeller i innkjøpsbetingelser som ikke kan begrunnes saklig.

Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022 med resultatene av høringen, og forslag til videre oppfølging. Det bør inngå i høringsgrunnlaget at forskriftene skal evalueres etter 3 år, og at evalueringen skal fremlegges for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Den 25. oktober 2022 sendte Nærings- og fiskeridepartementet på offentlig høring to alternative forslag til forskrift om forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for mat og dagligvarer. De hensyn som Stortinget viser til i vedtak nr. 612 av 31. mai 2022, jf. vedtak nr. 572 av 4. februar 2021, inngår i det første alternativet. Dette alternativet innebærer forbud mot at leverandører med vesentlig markedsmakt prisdiskriminerer uten at det kan begrunnes saklig. Det andre forskriftsalternativet forbyr slik usaklig prisdiskriminering dersom det begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen. Begge forslagene har til formål å legge til rette for mer effektiv konkurranse i verdikjeden for mat og dagligvarer.

I brev av 21. desember 2022 til Stortingets næringskomité redegjorde næringsministeren for resultatene av høringen, samt videre oppfølging. På bakgrunn av innspill i høringen og oppdaterte vurderinger av det EØS-rettslige handlerommet for nasjonale konkurranseregler vil regjeringen gjøre en ytterligere vurdering av hvordan et eventuelt forbud mot forskjeller i innkjøpspriser i dagligvarebransjen kan utformes, og det tas sikte på ny høring i løpet av høsten 2023.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tilrettelegging for testsentre for flytende havvind

Vedtak nr. 719, 10. juni 2022,

«Stortinget ber regjeringen fortsette å legge til rette for at Norge skal ha ledende testsentre for flytende havvind, som Marine Energy Test Centre (Metcentre), for å utvikle verdensledende kompetanse i norsk industri.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

I Innst. 186 S (2022–2023) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen følgende om vedtak nr. 719. 10. juni 2022:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at regjeringen i statsbudsjettet kuttet i bevilgningen til Katapultsentrene, som testsenteret for flytende havvind er en del av. Sett i lys av redusert ambisjonsnivå for Grønn plattform i årene fremover og en skjerping av skattebyrden for FoU-sektoren vil dette svekke arbeidet med å tilrettelegge for at Norge skal ha et ledende testsenter for flytende havvind. Flertallet er derfor ikke enig i at vedtaket i tilstrekkelig grad er fulgt opp. Flertallet ber om at rapporteringen ikke avsluttes.»

Regjeringen prioriterer satsinger som bidrar til grønn omstilling og industriutvikling. I veikart for Grønt industriløft, som ble lagt fram i juni 2022, beskrives regjeringens ambisjoner, virkemidler og tiltak. Havvind er ett av satsingsområdene som presenteres i veikartet.

I tillegg til en grønn dreining av de generelle ordningene i virkemiddelapparatet videreføres arbeidet med Grønn plattform, der Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva samarbeider om å støtte store prosjekter gjennom hele løpet fra forskning til markedsintroduksjon. I 2024 foreslår regjeringen å styrke Katapultordningen, slik at etablerte katapultsentrene fortsatt kan bidra til utvikling og testing av ny teknologi og nye løsninger i samarbeid med næringslivet. Dette er viktig for videre innovasjon og teknologiutvikling innenfor områder der Norge har sterk kompetanse, som flytende havvind. Flere av katapultsentrene har også deltatt i konsortieprosjekter med finansiering fra Grønn plattform. Ordninger under Horisont Europa og den sterke satsingen gjennom EUs grønne strategi for et klimanøytralt Europa representerer dessuten store muligheter for finansiering av prosjekter som bidrar til det grønne skiftet.

Vedtaket anses med dette som oppfylt.

Offentlige innkjøp – krav til bærekraftig produksjon av batterier ved offentlige innkjøp

Vedtak nr. 725, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennom offentlige innkjøp om å trinnvis innføre krav til bærekraftig produksjon av batterier for elektrisk transport kjøpt inn gjennom offentlige innkjøp. Dette skal skje så raskt som mulig i forbindelse med regjeringens arbeid med grønne anskaffelser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

EU vedtok 10. juli 2023 en ny batteriforordning. Forordningen regulerer hele livssyklusen til batterier fra produksjon til gjenbruk og resirkulering. Batterier er en viktig faktor i det grønne skiftet og nullutslippssamfunnet. Europakommisjonens ambisjon er at det nye batteriregelverket skal legge rammene for en europeisk batterisatsing som samtidig skaper en sirkulær økonomi, nye arbeidsplasser og sikrer anstendige vilkår knyttet til utvinning av mineraler.

Forordningen gir Europakommisjonen hjemmel til å vedta regler om klima- og miljøkrav ved offentlige anskaffelser av batterier, for eksempel obligatoriske minimumskrav som skal ivareta bærekraftshensyn i anskaffelser av batterier. Regelverket vil dermed ivareta hensynet til bærekraftig produksjon av batterier i offentlige anskaffelser. Kravene vil sannsynligvis gjelde alle batterier, ikke bare batterier for elektrisk transport.

Klima- og miljødepartementet sendte 30. juni 2023 forslag til en ny «Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder» på høring. Forslaget inneholder blant annet hjemmel for a kunne gjennomføre EUs batteriforordning i norsk rett. Høringsfristen er 1. oktober. Målet er å fremme en lovproposisjon for Stortinget til våren. Arbeidet med underliggende rettsakter til batteriforordningen følges opp av Miljødirektoratet i relevante ekspertgrupper i EU. Gjennomføring av rettsaktene avhenger av at ny lovhjemmel er på plass og vil deretter gjennomføres i norsk rett sa raskt som mulig.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Batteritoll – handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia

Vedtak nr. 732, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet, blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia og EU.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål.

Opprinnelsesreglene i frihandels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia (TCA) er gjennomgående strenge og setter klare begrensninger for bruk av innsatsmaterialer fra tredjeland for at en ferdigvare skal defineres som å ha opprinnelse i EU eller Storbritannia, og være berettiget til tollfri handel mellom de to områdene. Norge er i denne sammenhengen et tredjeland.

Opprinnelsesreglene i TCA er en utfordring for norske batteriprodusenter og produsenter av batterimaterialer.

For å oppnå tollfrihet for selve elbilen må elbilens batteripakke fra 1. januar 2027 være produsert (dvs. ha opprinnelse) i EU eller Storbritannia. Dette kravet kommer i tillegg til kravet om at verdien av tredjelandsmateriale brukt i elbilen maksimalt kan utgjøre 45 pst. av elbilens «pris fra fabrikk». Som et resultat vil bruk av norskproduserte batterier i elbiler produsert i EU eller Storbritannia – og som eksporteres til den andre parten – ilegges 10 pst. toll fra og med 1. januar 2027. Det antas at dette vil gjøre det mindre attraktivt for britisk og EUs bilindustri å benytte seg av norske batteripakker i elbiler som sådan.

Opprinnelsesreglene for batterier til elbiler legger betydelige begrensninger på hvor mye norske batterimaterialer som kan anvendes. Fra 1. januar 2027 tillates kun inntil 35 pst. tredjelandsmaterialer (i verdi) for at batterier produsert i EU eller Storbritannia kan handles tollfritt seg imellom. Produsenter kan også anvende en annen opprinnelsesregel (posisjonsskifte) men her er det unntak for aktive katodematerialer. TCA-avtalen legger opp til at partene kan gjennomgå opprinnelsesreglene for batterier (men ikke elbiler) i 2025 og endre dem, dersom reglene ikke fungerer hensiktsmessig.

Det har blitt gjennomført flere møter med EU og Storbritannia, både på politisk nivå og embetsnivå, for å diskutere saken. Norge ønsker at opprinnelsesreglene i TCA-avtalen for elbiler og elbilbatterier endres, men samtidig er det slik at en endring av TCA-avtalen er noe som avtalepartene EU og Storbritannia må bli enige om. I felleserklæringen om et nytt industripartnerskap mellom Norge og EU fra næringsminister Jan Christian Vestre og EU-kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič 27. juni 2022, er å diskutere bruken av opprinnelsesreglene i TCA på norske batterier utpekt som et særlig fokusområde i arbeidet med styrket samarbeid på batteri- og råvarer framover. Norge vil fortsette å ta opp saken regelmessig og fremme norske interesser.

Vedtaket anses med dette som oppfylt.

Produksjon og resirkulering av batterier

Vedtak nr. 733, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon og resirkulering av batteri i Norge.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Regjeringen lanserte i juni 2022 dokumentet «Norges batteristrategi». Verdikjeden for batterier er ett av de syv innsatsområdene i regjeringens initiativ Grønt industriløft og kan bidra til reduserte globale klimagassutslipp, omstilling til fornybarsamfunnet og etablering av lønnsomme, grønne arbeidsplasser i Norge.

Batteristrategien oppsummerer eksisterende kunnskapsgrunnlag og konkretiserer regjeringens ambisjoner. Den viser hva som skal til for å bidra til å realisere det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden på en miljømessig, bærekraftig måte.

Norge har gode forutsetninger for økt verdiskaping i flere deler av batteriverdikjeden i form av fornybar kraft, kritiske råvarer og industriell kompetanse. Sistnevnte særlig innenfor storskala industrialisering i prosessindustrien, maritim industriell kompetanse og mer generelt i forbindelse med utnyttelse av digital teknologi og materialkompetanse/resirkulering av materialer.

I Norges batteristrategi framgår det at regjeringen vil arbeide for at Norge utvikler en bærekraftig europeisk batteriverdikjede med høy ytelse, høy ressursutnyttelse og miljønytte og lave klimafotavtrykk. Regjeringen vil videre vurdere ny regulering og forbedret informasjonsdeling om produktinnhold i industrien. Oppfølging av EUs strategi for sirkulærøkonomi er en viktig del av dette.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Satsing på utvikling og produksjon av batterier og andre nye grønne næringer

Vedtak nr. 734, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, legge til rette for en industriell storsatsing på utvikling og produksjon av batterier og andre nye grønne næringer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Verdikjeden for batterier er ett av de syv innsatsområdene i regjeringens initiativ Grønt industriløft og kan bidra til reduserte globale klimagassutslipp og omstilling til fornybarsamfunnet samtidig som det kan skape nye grønne, lønnsomme arbeidsplasser i hele Norge, øke investeringene og eksporten og kutte utslipp.

Regjeringen lanserte i juni 2022 dokumentet «Norges batteristrategi». Av den framgår det at Norge skal videreutvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede, som spenner fra bærekraftig mineralutvinning til resirkulering av batterier. Norge skal være et attraktivt vertsland for lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden og tiltrekke seg de store batteriinvesteringene og gigafabrikkene.

Batteristrategien oppsummerer eksisterende kunnskapsgrunnlag og konkretiserer regjeringens ambisjoner. Den viser hva som skal til for å bidra til å realisere det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden på en miljømessig, bærekraftig måte.

I Norges batteristrategi framgår det at regjeringen vil arbeide for at Norge utvikler en bærekraftig europeisk batteriverdikjede med høy ytelse, høy ressursutnyttelse og miljønytte og lave klimafotavtrykk. I strategien framgår det også at regjeringen vil dimensjonere virkemiddelapparatet for å kunne møte det økende behovet for garantier og lån til grønne industriprosjekter og stille opp med målrettet risikoavlastning, primært gjennom garantier og lån til gode, bedriftsøkonomiske lønnsomme prosjekter innenfor de syv satsingsområdene i Grønt industriløft. Dette kan omfatte ulike varianter av lån, garantier og egenkapital. Regjeringen vil komme tilbake til innretningen i de årlige statsbudsjettene. Økt statlig risikoavlastning forutsetter at det er gode prosjekter og privat investeringsvilje.

Etter at veikartet for Grønt industriløft og batteristrategien ble lagt fram, er flere tiltak iverksatt.

Styrkingen av Enova var blant de mest sentrale satsingene for Grønt industriløft i fjorårets budsjett. I 2023 fikk Enova 1,4 mrd. kroner mer enn året før og totalt 5,6 mrd. kroner, som er mer enn 30 pst. økning fra 2022. Dette er midler som vil utløse mer teknologiutvikling og markedsintroduksjon av klimavennlige løsninger. Dette treffer særlig satsingene på prosessindustri, hydrogen, batterier, havvind og maritim næring.

Når det gjelder kapitalvirkemidler og det næringsrettede virkemiddelapparatet har regjeringen gjennomgått virkemiddelapparatet og spisset innsatsen ytterligere mot grønn omstilling i næringslivet. Dreiningen støtter også opp om Grønt industriløft.

Eksfin har blant annet fått utvidet mandat til å finansiere klimavennlige investeringer i Norge. I tillegg styrker regjeringen i 2024 Eksfin med en fullmakt til å kunne øke garantirammen under Alminnelig garantiordning med 10 mrd. kroner.

Som en oppfølging av Grønt industriløft og batteristrategien, vil regjeringen legge til rette for at det kan ytes et innovasjonstilskudd i Innovasjon Norge til store batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse. Tilskuddet vil ha en øvre ramme på 1 mrd. kroner over fem år.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Batterispesifikke utdanningsløp, herunder etablere flere treparts bransjeprogram

Vedtak nr. 735, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å tiltrekke kompetent arbeidskraft og starte arbeidet med å etablere batterispesifikke utdanningsløp i Norge, herunder etablere flere treparts bransjeprogram.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Regjeringen lanserte i juni 2022 dokumentet «Norges batteristrategi». I strategien understrekes det at norsk industri skal ha tilgang til kompetent arbeidskraft. Gjennom trepartssamarbeidet skal det legges til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling, og regjeringen fører en aktiv politikk for å inkludere flere i arbeidslivet. Norge har rike naturressurser, men det er arbeidskraft med rett kompetanse som er vår viktigste ressurs. Tilgang på tilstrekkelig mengde arbeidskraft med rett kompetanse vil være en sentral faktor å realisere regjeringens ambisjoner for batteriverdikjeden i Norge. Kompetansen må kontinuerlig vedlikeholdes og utvikles i bedriftene. For å opprettholde god konkurranseevne over tid er det sentralt å ha gode norske forskningsmiljøer og fagmiljøer innen batteriverdikjeden, i samarbeid med andre aktører i særlig Norden og Europa.

Batteriaktørene vil ha behov for mange typer kompetanse. De fleste ansatte i batteriverdikjeden er forventet å ha en yrkesfaglig bakgrunn, men det er også behov for teknologer med dyp innsikt innen batteriteknologi og tilhørende produksjonsteknologier. I tillegg vil aktivitet i batteriverdikjeden medføre etterspørsel etter underleverandører, servicefunksjoner og ulike tjenester lokalt, som hver for seg innebærer særskilte kompetansebehov.

Partene i arbeidslivet ved LO og Norsk Industri (leder), samt Prosess21, har satt i gang prosjektet BattKOMP for å kartlegge og analysere kompetansebehov forbundet med en storskala satsing på batteriindustri i Norge. Prosjektet er delt i tre: Del 1 har kartlagt det forventede kompetansebehovet til aktørene på ulike utdanningsnivå i batteriverdikjeden i Norge. Del 2 har kartlagt eksisterende tilbud og kompetanse som utdanningsinstitusjonene har i dag, fra fagbrev til høyere utdanning, og har sammenstilt dette og erfaringer fra Del 1 i form av en «gap-analyse». Del 3 har sett på utdanning og rekruttering, og er gjennomført ved bruk av workshops med eksperter.

Regjeringen vil vurdere anbefalingene fra BattKOMP-prosjektet når del 3 er ferdigstilt. Dette vil utgjøre et viktig underlag for å vurdere kompetansegrunnlag, kompetansebehov og hvilket tilbud av ulike former for utdannings- og kompetansetilbud lokalt, regionalt og nasjonalt som er nødvendig for å understøtte regjeringens målsettinger for batteriverdikjeden.

Regjeringen har videreført treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling for industri- og byggenæringen. Gjennom dette bransjeprogrammet har Fagskolen Viken mottatt støtte til «Batterifagskolen» som er et videreutdanningstilbud rettet mot fagarbeidere som ønsker å jobbe i batteriindustrien. Dette er tilbud som er utviklet i samarbeid mellom fagskolene og industrien.

Regjeringen la fram Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge våren 2023. I Utsynsmeldingen skriver regjeringen at den ønsker å prioritere kompetanse som er nødvendig for det grønne skiftet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Bransjeavtaler – råstoff til biogassproduksjon

Vedtak nr. 754, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette bransjeavtaler med landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av råstoff til biogassproduksjon. Klyngesamarbeid på tvers av bionæringene vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sirkulær økonomi i virkemiddelapparatet

Vedtak nr. 755, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde for virkemiddelapparatet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

I Innst. 186 S (2022–2023) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen følgende om vedtak nr. 755:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at avtalen om grønn vekst mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Gassnova ikke tydelig nevner sirkulærøkonomi som en viktig del av avtalen. Videre har FoU-andelen blitt redusert i statsbudsjettet for 2023, og sirkulærøkonomi er ikke definert som en hoveddel av Grønn plattform på regjeringens nettsider. Flertallet er derfor ikke enig i at vedtaket i tilstrekkelig grad er fulgt opp, og at rapporteringen kan avsluttes.»

Det næringsrettede virkemiddelapparatet har en rekke tverrgående satsinger hvor sirkulær økonomi er omfattet.

Vedtaket er blant annet fulgt opp ved at det i tildelings- og oppdragsbrevene til de næringsrettede virkemiddelaktørene (Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva) fra Nærings- og fiskeridepartementet fra og med 2023 er lagt inn en føring om at virkemiddelaktørene skal styrke innsatsen og koordinere det tverrgående arbeidet innenfor sirkulærøkonomi med utgangspunkt i virkemiddelaktørenes samarbeidsavtale om grønn vekst. Føringen vil videreføres i kommende års tildelings- og oppdragsbrev og følges opp i den formelle styringsdialogen med virkemiddelaktørene.

Samarbeidsavtalen om grønn vekst ble inngått i 2022 mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva, Enova og Gassnova. Avtalen viderefører et mangeårig samarbeid mellom aktørene og er en rammeavtale for aktiviteter knyttet til grønn omstilling. Intensjonen bak initiativet er å styrke samarbeid på områder som gir merverdi for brukerne, og som bidrar til økt måloppnåelse for den enkelte virkemiddelaktør. Avtalen regulerer hvordan samarbeid om virkemidler, mobilisering, systemutvikling og digitalisering best kan rigges.

Når det gjelder Forskningsrådet, har det vært en satsing siden 2020 for å styrke forskning og innovasjon på sirkulær økonomi. Forskningsrådets totale innsats på sirkulær økonomi nær doblet seg fra drøye 100 mill. kroner i 2020 til snaue 200 mill. kroner i 2021. Satsingen ble noe redusert i 2022 på grunn av tiltak for å redusere Forskningsrådets negative avsetninger, men de hadde en utlysning på 72 mill. kroner i juni 2022. Forskningsrådet har også opprettet et eget budsjettformål for å synliggjøre tverrgående satsinger på sirkulær økonomi, og flere av Forskningsrådets porteføljer bidrar med midler til budsjettformålet.

Grønn plattform er en felles konkurransearena i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Ordningen gir støtte til store, ambisiøse prosjekter som gjennomføres av et konsortium, og bygger på etablerte ordninger med veldefinerte kriterier for støtte. Gjennom plattformen kan bedrifter og forskningsinstitutter få støtte gjennom tre år til å gjennomføre forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst og omstilling. I Grønn plattform er det ønskelig å se hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon i sammenheng, og på tvers av de involverte virkemiddelaktørene. For årene 2020-2023 er det utlyst til sammen 2,475 mrd. kroner gjennom ordningen, og i alt 23 prosjekter er tildelt støtte gjennom utlysningene i 2021 og 2022. Blant prosjektene som har fått finansiering, er prosjektet SirkTRE, som i 2021 ble tildelt 106 mill. kroner i støtte for å utvikle en sirkulær verdikjede for trevirke.

Bionova ble etablert i 2023 og er blant annet et verktøy for økt verdiskaping gjennom overgang til en mer sirkulær bioøkonomi basert på fornybare biologiske ressurser fra land og hav. I tillegg er det et verktøy for å nå Norges klimamål for 2030 og målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050. Bionova er organisert som en enhet i Innovasjon Norge og virkemidlene i Bionova samspiller med andre virkemidler.

Europas grønne giv, som er EUs grønne vekststrategi for et klimanøytralt Europa, åpner opp nye muligheter for norsk næringsliv på det europeiske markedet. Strategien skal bringe EU mot klimanøytralitet i 2050 og gi et EU med mer sirkulær økonomi, mindre forurensning og bedre beskyttelse og restaurering av økosystemer og naturmangfold. Grønn omstilling og sirkulærøkonomi står også sentralt i flere av EU-programmene med norsk deltakelse, inkludert EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont Europa) og EUs investeringsprogram (InvestEU). Det er også et nordisk samarbeid om sirkulær økonomi hvor Norge deltar aktivt.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kystfiske – rapportering av posisjon og fangstmeldinger over mobilnettet

Vedtak nr. 841, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen frita fartøy med fartsområde kystfiske eller mindre fra kravet om å ha satellittabonnement, slik at disse fartøyene kun rapporterer posisjon og fangstmeldinger over mobilnettet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022).

Vedtaket ble fulgt opp ved forskriftsendring 1. juli 2022, jf. FOR-2022-07-01-1289 Forskrift om endring i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften). Ved behandling av Meld. St. 4 (2022–2023) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2021–2022, jf. Innst. 186 S (2022–2023), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at man er enig om å be regjeringen be Fiskeridirektoratet akseptere større fleksibilitet ved å akseptere korte tidsperioder uten dekning på mobilnettet, uten at det utløser krav om satellittilgang. Det kan vurderes for eksempel sammenhengende perioder på inntil 4 timer, og flere perioder på til sammen 12 timer i løpet av et døgn, så lenge data lagres og sendes når mobildekning gjenopptas. F l e r t a l e t viser også til at partiene i forliket ber regjeringen utsette innføringen av krav om sporing og rapportering for flåtegruppa mellom 10 og 11 meter til 1. april 2023, slik at disse endringene kan utformes. F l e r t a l e t mener anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres før dette er gjennomført.»

Regjeringen viser til at kravene om sporing og rapportering for de minste flåtegruppene ble vesentlig forenklet gjennom forskriftsendring 14. april 2023, jf. FOR-2023-04-14-539, og at innføringen av kravene for fartøy mellom 10 og 11 meter først trådte i kraft 1. juli 2023. Regjeringen viser videre til at det for fartøy under 15 meter, som fisker innenfor 12 nautiske mil, ikke er et krav om bruk av satellittmeldinger ved bortfall av mobildekning.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2020–2021

Sikre egenproduksjon – ordning med utleie av akvakulturtillatelser

Vedtak nr. 71, 12. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning med utleie av tidsbegrensede akvakulturtillatelser for å sikre egenproduksjon i fiskeindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:122 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Terje Aasland og Åsunn Lyngedal om utleie av oppdrettstillatelser til egenproduksjon i fiskeindustrien, jf. Innst. 65 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging av kvotesystemet i kyst- og havfiske

Vedtak nr. 98, 24. november 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan anbefalingene i Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket skal følges opp på en måte som ivaretar det tredelte formålet i havressursloven og sikrer en forsvarlig forvaltning av kvotesystemet som skaper tillit hos alle aktører i fiskerinæringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 3:6 (2019–2020) Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, jf. Innst. 80 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Mineralloven – forbedringer og forenklinger

Vedtak nr. 172, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen følge opp minerallovutvalget gjennom å foreslå forbedringer og forenklinger i mineralloven, herunder i avgrensningene mot annet regelverk, blant annet for å sikre at koordineringen er god og tidsbruken så lav som mulig. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Mineralloven ble evaluert i 2018 av et utvalg som anbefalte at det ble vurdert endringer i loven på flere områder. Oppfølgingen av evalueringen har vært todelt.

Prop. L 124 (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.) ble behandlet i Stortinget 4. juni 2021 (behandlet andre gang 7. juni), og forslagene ble vedtatt med unntak av forslag om rekkefølgekrav som ble oversendt Minerallovutvalget for vurdering, jf. vedtak 1136.

Regjeringen oppnevnte 23. juni 2020 et offentlig utvalg (Minerallovutvalget) som har fått et bredt mandat til å foreslå endringer i mineralloven. Utvalget leverte sin innstilling 1. juli 2022, og utvalgets rapport ble sendt på høring med frist 30. november 2022. Nærings- og fiskeridepartementet har gjennomgått og sammenstilt alle høringsinnspillene og er nå i gang med oppfølgingen av utvalgets anbefalinger. I arbeidet vil vi legge stor vekt på god dialog og jevnlige konsultasjoner med Sametinget og samiske rettighetshavere, samt ansvarlige for tilgrensende regelverk.

Regjeringen følger opp saken og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innkjøpspriser i dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 572, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at tilsynet i sitt arbeid må legge til grunn at leverandører med en dominerende stilling har et særlig ansvar for å vise at forskjeller i innkjøpsbetingelser er saklig begrunnet og ikke skader konkurransen. Det må legges til grunn at forskjeller i innkjøpspris fra dominerende leverandører, som ikke har en saklig begrunnelse gjennom forskjeller mellom kjedene i produksjons- eller distribusjonskostnader, eller ulik verdi på konkrete motytelser, skader konkurransen mellom kjedene. Det bør formidles til de ulike aktørene i bransjen, både på leverandør- og kjedeleddet, at selv om bevisbyrden ligger på leverandørene, er kjedene i like stor grad ansvarlige for å etterleve regelverket.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Konkurransetilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan jf. konkurranseloven § 8 annet ledd. Hverken departementet eller regjeringen har mulighet til å instruere Konkurransetilsynet i enkeltsaker (jf. konkurranseloven § 8 tredje ledd). Regjeringen kan følgelig ikke bestemme at Konkurransetilsynet, i sin håndheving av konkurranseloven, skal legge til grunn at det foreligger skade på konkurransen dersom prisdiskrimineringen ikke kan begrunnes med forskjeller mellom kjedene i produksjons- eller distribusjonskostnader, eller ulik verdi på konkrete motytelser. Regjeringen og departementet kan imidlertid gi generelle konkurransepolitiske føringer og forskrifter som supplerer konkurranseloven.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte to alternative forslag til forskriftsregulering av usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for mat og dagligvarer på høring den 25. oktober 2022. Det første forskriftsalternativet er en oppfølging av vedtak nr. 612 av 31. mai 2022, jf. vedtak nr. 572 av 4. februar 2021. I høringsnotatet stilles det spørsmål til høringsinstansene om hvordan dagligvarekjedene i større grad kan holdes ansvarlig for å etterleve regelverket. Det vises til nærmere omtale under vedtak nr. 612 av 31. mai 2022.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvaremarkedet – regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene

Vedtak nr. 573, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen stille regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Regnskapsmessig skille innebærer at det stilles krav om regnskap, revisjon og rapportering for hvert ledd i verdikjeden. Et krav om funksjonsmessig skille går normalt ut på at et selskap eller et virksomhetsområde driftes uavhengig av konsernets øvrige virksomhet. Dagligvareaktørenes virksomheter på leverandør-, grossist- og detaljistleddet er normalt organisert i egne, separate selskaper. En slik organisering innebærer som regel at det eksisterer et regnskapsmessig skille.

Vertikal integrasjon i verdikjeden for mat og dagligvarer kan ha ulike konkurransemessige virkninger. Det vil derfor være risiko for utilsiktede virkninger ved innføring av et generelt krav om regnskaps- og funksjonsmessig skille i verdikjeden for mat og dagligvarer. Slike krav kan blant annet svekke dagligvareaktørenes mulighet til å realisere stor- og samdriftsfordeler og lavere transaksjonskostnader. Det kan også medføre økte administrasjons- og transaksjonskostnader for markedsaktørene. Mindre effektiv drift og høyere kostnader kan igjen føre til høyere priser for forbrukerne.

Regjeringen har iverksatt flere utredninger som skal gi mer kunnskap om prisdannelsen i verdikjeden og om virkninger av vertikal integrasjon og dagligvarekjedenes egne merkevarer.

Nærings- og fiskeridepartementet har i tillegg bedt Konkurransetilsynet om å undersøke lønnsomhet og marginer for aktører i ulike ledd i verdikjeden for mat og dagligvarer, inkludert grossistleddet. Tilsynet skal også undersøke hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene skal gjennomføres i løpet av 2023, se også nærmere omtale under vedtak nr. 610, 31. mai 2022. Undersøkelsene vil kunne bidra til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Forslag om å innføre et nytt markedsetterforskningsverktøy i konkurranseloven har vært på høring, med frist 30. juni. Ifølge forslaget vil Konkurransetilsynet, etter nærmere regler, kunne gjennomføre en markedsetterforskning i et aktuelt marked/sektor, og dersom kartleggingen avdekker vesentlige konkurranseproblemer, treffe egnede tiltak for å fjerne eller redusere disse. Tiltakene kan være av både strukturell og adferdsmessig art. Markedsetterforskningsverktøyet er myntet på markeder med sammensatte og alvorlige konkurranseutfordringer. Det arbeides videre med forslaget blant annet på bakgrunn av mottatte høringsinnspill.

Det er også slik at lov om god handelsskikk og konkurranseloven gir Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet vid adgang til å innhente opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre sine oppgaver fra markedsaktørene.

Den videre oppfølgingen av anmodningsvedtak 573 vil vurderes i lys av de pågående prosessene knyttet til konkurranseforholdene i dagligvarebransjen.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Dagligvare – rabatter skal i større grad følge varen

Vedtak nr. 574, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Formålet med at rabatter i større grad skal følge varen, er å styrke konkurransen til fordel for forbrukerne. Tiltak som griper inn i forhandlingene mellom dagligvarekjeder og leverandører, for eksempel krav som binder dagligvareaktørene til å videreføre rabatter på enkeltvarer eller varekategorier nedover i distribusjonslinjen, kan få effekter som er vanskelige å overskue.

Det er ikke gitt at slike tiltak vil bidra til mer effektiv konkurranse og lavere priser. Det er risiko for at kontraktene mellom dagligvareaktørene blir mindre effektive sammenliknet med dagens situasjon, blant annet fordi forhandlingsfrihet mellom markedsaktører som regel er det som fører til de mest effektive resultatene. Et eventuelt tiltak må derfor utformes slik at forhandlingene mellom aktørene og fastsettelsen av priser ikke påvirkes på en måte som fører til mindre effektive kontrakter mellom aktørene eller utilsiktede tilpasninger fra aktørenes side.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak som vil gi mer informasjon om prisfastsettelsen i verdikjeden. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Konkurransetilsynet om å undersøke lønnsomhet og marginer for aktører i ulike ledd i verdikjeden for mat og dagligvarer, inkludert grossistleddet. Tilsynet skal også undersøke hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene skal gjennomføres i løpet av 2023, se også nærmere omtale under vedtak nr. 610, 31. mai 2022. Undersøkelsene vil kunne bidra til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

De ovennevnte undersøkelsene vil gi informasjon som er viktig i den videre vurderingen i forbindelse med oppfølgingen av vedtak nr. 574. Mulige tiltak knyttet til hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen, vil derfor vurderes nærmere når resultatene fra disse undersøkelsene foreligger.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Fiskeflåten – strategi for fornyelse

Vedtak nr. 829, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en strategi for å fornye fiskeflåten, som utformes i samarbeid med næringen (etter modell av klimaavtalen med landbruket.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Arbeidet med grønn omstilling i fiskeflåten er tatt inn som en del av regjeringens arbeid med grønn skipsfart. Regjeringen ønsker et tettere samarbeid med næringen om å kutte utslipp i innenriks sjøfart og fiske, og er i dialog med næringen om å inngå et maritimt klimapartnerskap. Klimapartnerskapet skal fornye og forberede fiskeflåten for det grønne skiftet.

Regjeringen vil følge opp saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke og lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Vedtak nr. 839, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at tilskuddsordningen for norske sjøfolk styrkes og blir mer forutsigbar gjennom lovfesting.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble lovfestet i 2017. Regjeringen har mottatt en ekstern studie for å kartlegge omfanget og effekten av kompetanseoverføringen blant sjøfolkene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

Regjeringen har hatt på høring et lovforslag om å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Regjeringen vil vurdere tilskuddsordningen opp mot eventuell innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

Utrede handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlig oppdrag hos norske verft

Vedtak nr. 841, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlige oppdrag hos norske verft. Utredningen bør særlig se på norske krav til standarder for utforming, utstyr, arbeidsspråk, lærlinger og HMS, samt krav om lokalt nærvær eller responstid.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har igangsatt en ekstern utredning av handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlige oppdrag hos norske verft.

Regjeringen har mottatt en ekstern utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet for å stille kvalitetskrav i anskaffelser av fartøy, og vil se nærmere på krav og kriterier knyttet til språk, lærlinger, HMS og miljø.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Representantforslag om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning

Vedtak nr. 980, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:185 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Sivert Bjørnstad og Terje Halleland om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning, jf. Innst. 428 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har satt ned et offentlig utvalg der en del av mandatet går ut på å vurdere hvordan en kunnskapsorientert forvaltning av havbruksnæringen kan foregå på en effektiv og samordnet måte. Utvalget skal levere sitt arbeid innen september 2023.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

Mineralstrategi

Vedtak nr. 1137, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf., Innst. 611 L (2020–2021) og Lovvedtak 156 (2020–2021).

Regjeringen la fram sin mineralstrategi 21. juni 2023.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden

Vedtak nr. 1231, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosjektet med å slipe og løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Dette farledstiltaket vil innebære inngrep både på norsk og svensk side av Ringdalsfjorden, og det krever derfor tillatelse fra myndigheter på begge sider av grensen. Uten en slik avklaring har det ikke vært grunnlag for å legge prosjektet inn i planrammen og investeringsporteføljen, som den går fram av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033.

På bakgrunn av tidligere korrespondanse mellom norske og svenske myndigheter fikk Kystverket i 2017 i oppdrag å gjennomføre de undersøkelser og prosesser som er nødvendige for å få behandlet en tiltakssøknad på svensk side av grensen. Etaten har så langt gjennomført flere forundersøkelser og vært i kontakt med berørte svenske lokale og statlige myndigheter for å få avklart utredningskrav og videre søknadsprosess.

De undersøkelser som er gjennomført, har vist at Kystverket vil være avhengig av kunne inngå en samarbeidsavtale med Sjöfartsverket i Sverige for å kunne få fullført en søknadsprosess etter svensk regelverk. Norske myndigheter har på denne bakgrunn tatt kontakt med svenske myndigheter på overordnet nivå, med anmodning om en klarering på at et slikt samarbeid kan etableres. Videre håndtering og fremdrift for det planlagte tiltaket i innseilingen til Halden vil avhenge av tilbakemeldingen fra svenske myndigheter.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2019–2020

Kvotemeldingen – fordeling mellom flåtegruppene

Vedtak nr. 549, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen har fulgt opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med mulige alternative tilnærminger til dette i forbindelse med en ny Stortingsmelding om kvotesystemet.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kvotemeldingen – fordeling av strukturgevinst

Vedtak nr. 551, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med ny melding til Stortinget om kvotesystemet.

Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N

Vedtak nr. 553, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 adgang til kvotefleksibilitet på fartøynivå i fisket etter torsk nord for 62° nord, fra 2020 til 2021. Ordningen er videreført til 2022 og 2023. Vedtaket er med dette delvis fulgt opp. Fiskeridirektoratet arbeider med å få på plass et nytt kvoteregister, som er en forutsetning for å kunne innføre kvotefleksibilitet også for sei og hyse.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

Kvotemeldingen – om faktisk lengde og hjemmelslengde

Vedtak nr. 555, 7. mai 2020

«Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.

Kvotemeldingen – avvikling av «samfiske med seg selv»

Vedtak nr. 556, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.

Kvotemeldingen – om konsekvensutredninger

Vedtak nr. 558, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Fiskeridirektoratet har utarbeidet en rapport som viser forventet utvikling som følge av Stortingets vedtak nr. 551 om fordeling av strukturgevinst når tidsbegrensningene i strukturkvoteordningene utløper.

Regjeringen vil følge opp vedtaket videre der det er aktuelt og i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.

Stortingssesjon 2016–2017

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108, punkt 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere.

En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere, både ved rekvirering av d-nummer og ved bruk av digital ID, er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Per i dag ligger ikke nødvendig funksjonalitet i ID-kort som utstedes til utenlandske statsborgere uten norsk fødselsnummer.

Departementet viser til at EU har flere pågående prosjekter for å få på plass felleseuropeiske løsninger for digital ID («eID»). Blant annet er eIDAS-forordningen under revisjon i EU, og det foreligger forslag fra Europakommisjonen om en europeisk eID (en lommebokløsning), der hensikten er å løse de utfordringene man har møtt på hittil i arbeidet med europeisk eID. Disse mekanismene kan bidra til å sikre tilgang til sikker verifisering av utenlandske personers identitet.

Departementet viser også til «Nasjonal strategi for eID i offentlig sektor», som var på offentlig høring sommeren 2022. I strategiens punkt 3.1 er forholdet til utenlandske personer uten norsk fødselsnummer eller d-nummer problematisert:

«Mangelen på tilgang til det digitale Norge med eID for EØS-borgere med d-nummer kan være til hinder for fri bevegelse. ‘MinID Passport’ er et viktig steg på veien for å løse disse utfordringene, men er ikke en permanent løsning for behovene til EØS-borgere. eIDAS-noden i Norge har gjort det mulig å benytte en eID fra andre europeiske land til å logge seg på til digitale tjenester i Norge. Grunnet utfordringer knyttet til regelverk og tekniske løsninger for å koble utenlandske identiteter til identiteter i Folkeregisteret, er dette imidlertid ikke tatt i bruk av tjenesteeiere. Når identitetsmatching er på plass, vil det kunne bli enklere for en EØS-borger å benytte en eID fra sitt hjemland for tilgang til digitale offentlige tjenester i Norge.»

Etter departementets syn er det hensiktsmessig å avvente de ovennevnte arbeidene før en løsning tilsvarende den estiske vurderes. Departementet viser særlig til hensynet til registerkvalitet og riktige opplysninger. Registrering av foretak i Norge skjer på bakgrunn av det som meldes inn av enkeltpersoner. Registerfører skal sørge for at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte. Det innebærer også at registerdataene skal være korrekte, beskyttet mot uautorisert bruk og/eller endring, gjengis korrekt og er tilgjengelig for de som trenger dem. Dette forutsetter at identiteten til de som sender inn opplysninger er verifisert, blant annet for å sikre at vedkommende har kompetanse til å registrere opplysninger for foretaket. Når utenlandske eID-er per nå ikke kan verifiseres uten fysisk oppmøte på norsk utenriksstasjon e.l., kan ikke departementet se at anmodningsvedtaket kan følges opp på nåværende tidspunkt. Dersom EUs arbeider med en felleseuropeisk digital eID fører fram eller det på annen måte oppstår løsninger for å verifisere utenlandske personers identitet uten fysisk oppmøte, vil regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket kan følges opp.

Stortingssesjon 2013–2014

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 261 L (2013–2014).

Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere et register over reelle rettighetshavere, dvs. personer med bestemmende innflytelse i selskaper og andre juridiske personer. Registeret skal bidra til økt åpenhet om eierskap i norske selskaper og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Norge er pålagt å opprette et slikt register via EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen. Et offentlig digitalt register vil både gjøre det enklere å rapportere og få tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere.

Brønnøysundregistrene og Skatteetaten har vurdert alternative løsninger for en helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Brønnøysundregistrenes og Skatteetatens vurderinger ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet 28. juni 2021. Utviklingen av en løsning for informasjon om aksjeeiere må bygge på et solid rettslig fundament som støtter opp under regjeringens politiske målsettinger. Departementene arbeider nå med å gjennomgå utredningen og vurdere videre arbeid. Departementet vurderer også arbeidet i sammenheng med andre behov og prosesser, for å sikre at løsningen som velges vil bidra til å redusere rapporteringsbyrder og -kostnader for næringslivet.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.