Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av budsjettforslagene

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Kategorien omfatter bevilgninger til drift av Nærings- og fiskeridepartementet og de fleste av departementets underliggende virksomheter. Den omfatter også tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, tilskudd til drift og sikring av atomanlegg, beredskapsarbeid og enkelte tilskudd til miljøtiltak og næringsutvikling. Inntektene omfatter i hovedsak gebyrer, sektoravgifter, oppdragsinntekter fra etatenes virksomhet og vederlag for oppdrettstillatelser.

Nedenfor følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringslovgivning og forenkling, konkurransepolitikk, industri og tjenestenæringer. Deretter følger en omtale av enkeltnæringer i departementets portefølje: maritim næring, mineralnæringen, reiselivsnæringen, fiskeri, havbruk og sjømat.

Næringslivslovgivning

Velfungerende markeder forutsetter at det finnes orden og oversikt over økonomiske ansvarsforhold. Lover, regler og systemer for utveksling av informasjon mellom næringslivet og offentlig sektor er viktige rammevilkår for næringslivet. Regjeringen har mål om mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser og arbeider for en enklere hverdag for privatpersoner og bedrifter. Ved å forenkle regelverket og fjerne unødvendige rapporteringsbyrder styrkes næringslivet og verdiskapingen.

Sammenslutningsretten legger rammer for organiseringen av virksomheter i Norge gjennom å regulere rettigheter, plikter, ansvar og risiko for ulike organisasjonsformer. Nærings- og fiskeridepartementet prioriterer som ansvarlig for rettsområdet, løpende utvikling av de sentrale selskapslovene som aksjelovene, samvirkeloven, selskapsloven mv. Selskapsrett har i de senere årene vært et prioritert område for EU, og på denne bakgrunn er det vedtatt flere direktiver og forordninger som i henhold til EØS-avtalen gjennomføres i norsk rett. Gjennomføringen bidrar til at norske virksomheter kan konkurrere på likeverdige vilkår med virksomheter fra EU-land og gir forutsigbarhet for europeiske selskaper ved samhandling med norske virksomheter. Departementet forvalter også regelverket for registrering i blant annet Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Opplysninger som registreres i disse registrene, sikrer at grunnleggende informasjon om virksomhetene har god kvalitet og gjøres kjent, slik at allmennheten og det offentlige kan bygge på disse. Dette innebærer at virksomhetene ikke behøver å gi disse opplysningene flere ganger til ulike offentlige virksomheter. Nærings- og fiskeridepartementet legger til rette for norsk næringsliv ved å arbeide for god kvalitet på denne informasjonen, forenkle regelverket og forbedre de digitale løsningene i Brønnøysundregistrene.

De aller fleste bedrifter følger gjeldende regelverk. Kontrollvirksomheten skal sikre etterlevelse og like rammebetingelser for aktørene, og skal være målrettet slik at innsatsen rettes inn etter en vurdering av risikoen for og konsekvensene av overtredelser.

Status og resultater

En av forutsetningene for vekst i næringslivet er at det etableres ny virksomhet. Nyetableringer av foretak gir en indikasjon på økt virksomhet. I 2022 ble det registrert 33 394 nye foretak (ikke inkludert stiftelser, organisasjoner som kun kan etableres av stat eller kommune, eller registrering av virksomhet i enkeltpersonforetak)1. Til sammenligning ble det i 2021 registrert 38 402 nye foretak. I perioden 1. januar til og med 30. august 2023 er det registrert 21 978 nye foretak. Totalt antall registrerte enheter per 1. januar 2023 var 443 952, en økning fra 429 924 per 1. januar 2022.

Brønnøysundregistrene skal sørge for sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon fra sine registre. Med økt digital dialog med næringslivet kan saksbehandlingen skje raskere, enklere og med høyere kvalitet for både bedrifter og det offentlige. Brønnøysundregistrene deltar også i et europeisk registersamarbeid (Business Register Interconnection System – BRIS), som bidrar til økt informasjonsutveksling og registerkvalitet på tvers av EØS2.

Departementets arbeid med gjennomføringen av direktiv (EU) 2019/1151 om bruk av digitale verktøy og prosesser innen selskapsretten (digitaliseringsdirektivet) vil også bidra til fortsatt sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon, blant annet gjennom regulering av saksbehandlingstid for registrering av visse typer foretak og elektronisk registrering av norskregistrerte utenlandske filialer. Våren 2023 fremmet regjeringen en lov- og samtykkeproposisjon for Stortinget for å gjennomføre deler av direktivet, jf. Prop. 76 LS (2022–2023). En samlet næringskomité stilte seg bak regjeringens tilrådinger, jf. Innst. 412 L (2022–2023) og Innst. 413 S (2022–2023). Stortinget fattet vedtak 5. juni 2023. De fleste av lovbestemmelsene trådte i kraft 1. juli 2023. Før enkelte av bestemmelsene i endringsloven kan tre i kraft, er det behov for nærmere vurdering og utredning. Departementet sendte forslag til forskriftsbestemmelser for å gjennomføre tekniske krav i digitaliseringsdirektivet på høring 20. juni 2023.

Europakommisjonen presenterte 29. mars 2023 et direktivforslag som videreutvikler de felleseuropeiske reglene om digitale verktøy og prosesser innen selskapsretten. Direktivforslagets formål er å minske byråkratiet i det indre marked, særlig for små og mellomstore bedrifter, ved å digitalisere og tilgjengeliggjøre informasjon om selskaper som opererer på tvers av medlemsstatenes landegrenser på en bedre måte. Dersom direktivet vedtas på EU-nivå og det innlemmes i EØS-avtalen, vil en eventuell implementering i norsk rett bidra til departementets mål om å sikre konkurransedyktige vilkår for norsk næringsliv, med tilgang til velfungerende digitale tjenester.

Oppgaveregisteret er et register over alle rapporteringsplikter næringsdrivende har til statlige etater. Andelen elektronisk innsending til Brønnøysundregistrene har økt til 96 pst. for Foretaksregisteret, 95 pst. for Enhetsregisteret, 84 pst. for Løsøreregisteret og 99,8 pst. for årsregnskap i Regnskapsregisteret. Digital innrapportering gjør det også i større grad mulig med helmaskinell saksbehandling.

Regjeringen la 20. juni 2023 fram Prop. 131 LS om endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 i EØS-avtalen. Forslaget skal bidra til at næringslivet tar i bruk den samlede kompetansen i samfunnet, og det foreslås at det stilles krav til kjønnssammensetningen i styret i foretak av en viss størrelse.

Prioriteringer 2024

Utvikle og forenkle sammenslutnings- og registerlovgivningen

I 2024 vil Nærings- og fiskeridepartementet fortsette arbeidet med å revidere og videreutvikle sammenslutningslovgivningen slik at næringslivet har et tydelig og hensiktsmessig regelverk. Dette omfatter særlig aksjelovene og selskapsloven. Vedlikehold av regelverket for registrering i Enhets- og Foretaksregisteret vil ivareta det samme formålet. Departementet vil som en del av dette innarbeide regelverk som følger av EØS-avtalen, slik at norske bedrifter kan konkurrere i det internasjonale markedet på like vilkår.

Forenklinger for næringslivet

Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for at forenklinger for næringslivet gjennomføres i tråd med regjeringens politikk. Regjeringen har som mål å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 mrd. kroner innen 2025. Foreløpig er det, på noe usikkert grunnlag, tallfestet forenklingsgevinster for om lag 1,7 mrd. kroner i denne stortingsperioden. Flere forenklingstiltak er i prosess, men der det for tiden ikke foreligger gevinstberegninger. Forenklingsregnskapet, dvs. hvilke tiltak som inngår og estimater på disse, oppdateres løpende fram mot 2025 etter hvert som informasjons- og erfaringsgrunnlaget blir bedre.

Forenklingsarbeidet tar utgangspunkt i at regelverk skal være egnet til å ivareta gitte mål til en lavest mulig kostnad for næringslivet slik at ressursene i størst mulig grad kan brukes til bedriftenes kjerneaktiviteter. Regelrådets arbeid for å vurdere kvaliteten på konsekvensvurderinger før næringsrelatert regelverk blir vedtatt, er derfor et viktig bidrag inn i forenklingsarbeidet.

Forenklingsarbeidet dreier seg dels seg om å forenkle lover og forskrifter, og dels om å gjøre det enklere for bedriftene å håndtere rapporteringspliktene til myndighetene. Det er et mål at det offentlige bare skal innhente opplysninger én gang. Dette innebærer at privat sektor ikke skal behøve å rapportere samme opplysning flere ganger til det offentlige.

Regjeringen har etablert «én vei inn» til virkemiddelapparatet, en digital inngang til hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Tiltaket er et skritt i retning av å forenkle og tilgjengeliggjøre virkemiddelapparatet for næringslivet. Det vises til nærmere omtale under programkategori 17.20.

Myndighetenes mulige bruk av opplysninger om eierskapsforhold til aksjer og fast eiendom

Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Kartverket i oppdrag å kartlegge myndighetenes mulige bruk av opplysninger om direkte og indirekte eierskapsforhold til aksjer og fast eiendom. Dette kan gi grunnlag til å vurdere hvordan myndighetene kan arbeide videre på området. Skatteetaten har ansvaret for å lede oppdraget og organisere samarbeidet med Brønnøysundregistrene og Kartverket.

Konkurransepolitikk

Velfungerende markeder med effektiv konkurranse bidrar til at noen bedrifter blir mer produktive og tilbyr bedre produkter enn andre. Mindre effektive bedrifter blir utkonkurrert. Vellykket innovasjon gir bedrifter et konkurransefortrinn og kan bidra til et bedre tilbud av varer og tjenester. Konkurransepolitikken er derfor et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv og bærekraftig ressursbruk, og økt verdiskaping.

Økt globalisering og digitalisering har bidratt til at norske bedrifter opplever mer konkurranse fra internasjonale aktører. Dette krever at bedrifter må omstille seg for å være konkurransedyktige. Effektiv konkurranse kan dermed bidra til omstilling og vekst, og at bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder.

Regjeringen vil legge til rette for et nyskapende og omstillingsdyktig næringsliv som produserer varer og tjenester mest mulig effektivt og bærekraftig. Regelverksveiledning, effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlige regelverksbrudd har som mål å øke konkurransepolitikkens samfunnsøkonomiske gevinster.

Nærings- og fiskeridepartementet har det samlede ansvaret for konkurransereglene, reglene om offentlige anskaffelser og reglene om offentlig støtte.

Konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler forbyr konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling og gir hjemmel til inngrep mot konkurransebegrensende foretakssammenslutninger. Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens forbudsbestemmelser. Konkurranseklagenemnda er klageinstans for Konkurransetilsynets vedtak.

Regelverket om offentlige anskaffelser skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser, og bidra til at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Anskaffelsesregelverket er i stor grad gjennomføring av EØS-rettslige forpliktelser, og over visse terskelverdier er det derfor åpnet for at økonomiske aktører i hele EØS-området kan delta i konkurransen om offentlige kontrakter i Norge.

Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for anskaffelsesloven med tilhørende forskrifter. Departementet følger også opp internasjonale forpliktelser på området gjennom WTO, EFTA og andre bilaterale avtaler. Videre har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en hensiktsmessig og effektiv måte, blant annet gjennom veiledning, jf. omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Finansdepartementet.

Brudd på regelverket om offentlige anskaffelser kan klages inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) eller tas til domstolene.

EØS-avtalens regler om offentlig støtte setter rammer for hvilke muligheter norske myndigheter har til å gi støtte til næringsvirksomhet. Det er støttegiver (departement, fylkeskommune, kommune, andre offentlige myndigheter og offentlig eide virksomheter) som har ansvar for at støtten er gitt i samsvar med regelverket, og for å melde støtten til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere informasjon om ny støtte til ESA, og kan gi råd og veiledning om regelverket. Departementet koordinerer norske støttegiveres dialog med ESA for å bidra til å sikre norske interesser i notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte som behandles i ESA.

Status og resultater

Konkurranselovgivningen

Håndhevingen av konkurranselovens forbuds- og inngrepsbestemmelser gir opphav til en rekke direkte virkninger for forbrukerne på kort og lengre sikt i form av lavere priser, høyere kvalitet, bedre utvalg og økt innovasjon. Den viktigste virkningen av konkurranseloven og Konkurransetilsynets håndheving er den indirekte virkningen av at alle foretak må forholde seg til reglene og unnlate å drive konkurranseskadelig adferd.

I Prop. 136 L (2022–2023) Endringer i konkurranseloven m.m. (unntak fra offentleglova og beregning av renter) foreslo regjeringen en rekke endringer i saksbehandlingsreglene for Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda. I tillegg inneholdt proposisjonen forslag om en hjemmel til å beregne renter på forfalte overtredelsesgebyr. Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2023.

I Prop. 63 L (2023–2023) Endringer i konkurranseloven (søksmålskompetanse for Konkurransetilsynet) foreslo regjeringen å gi Konkurransetilsynet muligheten til å reise søksmål i saker om håndheving av konkurranselovens forbudsregler. Endringen trådte i kraft 1. juli 2023.

Høsten 2021 sendte departementet forslag til endringer i konkurranseloven på høring. Departementet foreslo blant annet endringer i behandlingen av klager i konkurransesaker. Evaluering og utredning av klageordningen for konkurransesaker, og om det er behov for større endringer, er fortsatt til vurdering i departementet.

Den 31. mars sendte departementet på høring et forslag om å gi Konkurransetilsynet et nytt markedsetterforskningsverktøy. Høringsfristen gikk ut 30. juni, og departementet arbeider med å vurdere oppfølging av høringssvarene.

Konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer

Konkurransesituasjonen i verdikjeden for mat og dagligvarer er utfordrende. Det er få aktører i detaljist-, grossist- og leverandørleddet og omfattende etableringshindre. Norske forbrukere møter høyere priser og dårligere utvalg i dagligvarehyllene sammenlignet med forbrukere i andre land. Samlet sett gir dette grunn til bekymring for at konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer ikke er så god som den kan være.

Konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer er et satsingsområde for Konkurransetilsynet. Tilsynet følger opp tips og klager og behandler flere saker som omhandler mulige brudd på konkurranseloven. Konkurransetilsynet arbeider med å følge opp en rekke tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen. Det vises til nærmere omtale under kap. 911.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte på høring utkast til forskrift om negative servitutter i dagligvaremarkedet 5. juli 2022, med høringsfrist 5. oktober 2022. Regjeringen har besluttet å forby dagligvareaktørers bruk av negative servitutter som hindrer dagligvarevirksomhet, under forutsetning av at servitutter anses som en ensidig handling. Forskriften skal etter planen tre i kraft 1. januar 2024.

Regjeringen vil gjøre ytterligere vurderinger av hvordan et eventuelt forbud mot forskjeller i innkjøpspriser i dagligvarebransjen kan utformes. Det vil gjøres på bakgrunn av innspill i høring om forslag til forskrift om forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for mat og dagligvarer høsten 2022, og oppdaterte vurderinger av det EØS-rettslige handlingsrommet for nasjonale konkurranseregler. Det tas sikte på ny høring høsten 2023.

Samfunnsøkonomisk Analyse AS har fått i oppdrag å kartlegge omfanget av dagligvarekjedenes egne merkevarer og vertikal integrasjon, samt analyse av hvilke virkninger dette har for konkurransen, priser og utvalg. En del av oppdraget har vært å foreslå en definisjon av dagligvarekjedenes egne merkevarer. Departementet vil følge opp utredningene og vil vurdere om det er behov for eventuelle tiltak rettet mot egne merkevarer og vertikal integrasjon. Departementet har videre gitt Konkurransetilsynet i oppdrag å gjennomføre undersøkelser av prisdannelsen, lønnsomhet og marginer i dagligvarebransjen.

Det vises også til kap. 4 i del I om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak, og kap. 911.

Håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler

For å effektivisere håndhevingen av konkurransereglene påla EU i 2004 de nasjonale konkurransemyndighetene å håndheve EUs konkurranseregler. EFTA-EØS-statene har gjennomført en tilsvarende desentralisering av håndhevingen av konkurransereglene i EØS-avtalen seg imellom, men tilsvarende er ikke gjennomført på EU-siden. Dette medfører at de nasjonale konkurransemyndighetene i EU kun kan håndheve konkurransereglene i Traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV), men ikke de identiske bestemmelsene i EØS-avtalen. Som konsekvens av dette har det ikke blitt etablert grensekryssende samarbeid om etterforskning mellom nasjonale tilsyn i EFTA-landene og nasjonale tilsyn i EUs medlemsstater. Etterfølgende EU-direktiver som bygger på at vedtak i konkurransesaker fattes av nasjonale tilsyn, er heller ikke tatt inn i EØS-avtalen. EØS-avtalens mål om lik regelutvikling oppfylles dermed ikke på konkurranserettens område.

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for ressursbruken i offentlig sektor og er et viktig marked for næringslivet. Tall for 2022 viser at det offentlige kjøper årlig bygge- og anleggsarbeider, varer og tjenester for over 740 mrd. kroner.

Grønne offentlige anskaffelser er et sentralt virkemiddel for å nå Norges klimamål, og offentlige oppdragsgivere skal bidra til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. På bakgrunn av Hurdalsplattformens målsetting om at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 pst. i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant, sendte regjeringen i desember 2022 tre mulige gjennomføringsmåter på offentlig høring. Basert på innspillene fra den offentlige høringen, og spesielt ønsket om å legge til rette for størst mulig måloppnåelse, har regjeringen vedtatt endringer i anskaffelsesregelverket som trer i kraft 1. januar 2024. Endringene innebærer en betydelig skjerping av oppdragsgiveres plikt til å legge vekt på klima- og miljøhensyn i sine anskaffelser. Som ledd i arbeidet med Norgesmodellen for offentlige anskaffelser har regjeringen fremmet Prop. 114 L (2022–2023) Endringer i lov om offentlige anskaffelser (forskriftshjemler om arbeidslivskriminalitet). Forslaget innebar en utvidelse av forskriftshjemlene i loven slik at departementet kan gi regler for å innføre nye tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Lovendringen trådte i kraft i juni 2023. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vedtok i august 2023 forskrifter som pålegger oppdragsgiver å stille og følge opp bestemte kontraktsvilkår i offentlige anskaffelser. Kravene gjelder betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling, obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og HMS-kort. Reglene trer i kraft 1. januar 2024.

Offentlig støtte

I 2020 ble det i Norge totalt utbetalt om lag 61 mrd. kroner i statsstøtte innenfor EØS-avtalens bestemmelser, jf. ESA State Aid Scoreboard for 2021, som inneholder de siste tilgjengelige tallene. Formålet med støtten i Norge har de siste årene vært å fremme energi- og miljøtiltak, regional utvikling og forskning, utvikling og innovasjon. I tillegg ble det i 2020 også utbetalt betydelig offentlig støtte i forbindelse med koronautbruddet. Støtte til fiskeri- og landbrukssektoren omfattes ikke.

Europakommisjonen har vedtatt egne retningslinjer som åpner for å gi offentlig støtte til foretak som er berørt av Russlands angrepskrig mot Ukraina og påfølgende sanksjoner. Det kan gis statsstøtte til bedrifter rammet av Ukraina-krigen i form av tilskudd, lån, garantier og i form av strømstøtte som følge av eksepsjonelt høye energipriser. Slik støtte må notifiseres til ESA før støtten tildeles. Norske myndigheter har innført en midlertidig strømstøtteordning til bedrifter rammet av høye strømpriser og en lånegarantiordning til samme formål. Det ble også vedtatt en midlertidig tilskuddsordning og lånegarantiordning for bedrifter som har en stor andel av omsetningen rettet mot Russland, Ukraina og Hviterussland, i tillegg til en merkur-ordning for butikker i distriktene. Europakommisjonen har i retningslinjer i tillegg åpnet for å gi økt støtte for å bøte på energikrisen og for å framskynde det grønne skiftet, som er benyttet til støtte til havvind i Norge.

Lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven) trådte i kraft 1. januar 2023. Loven regulerer de nasjonale saksbehandlingsreglene i saker om offentlig støtte og har som hovedformål å bidra til å sikre at Norge overholder sine EØS-rettslige forpliktelser på støtteområdet.

Prosedyreforordningen er det sentrale regelverket for saksbehandling på statsstøtteområdet. Forordningen regulerer hvilke prosedyrer EØS-landene må følge dersom de gir offentlig støtte, og hvilke prosedyrer Kommisjonen og ESA må følge i sin håndheving av reglene. Forordningen trådte i kraft i EU i 2013, men er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen innebærer overføring av offentlig myndighet til ESA. Saken er til vurdering og vil bli lagt fram for Stortinget når den er ferdig forberedt.

Prioriteringer 2024

Effektiv håndheving og avdekking av konkurransekriminalitet

Konkurransetilsynet arbeider for å fremme og synliggjøre samfunnsøkonomiske virkninger av konkurransereglene. Effektiv håndheving, saksbehandling med høy faglig standard og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene bidrar til å øke omfanget på håndhevingens samlede virkninger. For å effektivisere etterforskningen, håndhevingen og etterlevelsen av konkurranseregelverket er det derfor vedtatt flere endringer i konkurranseloven. Det er blant annet innført hjemmel for beregning og krav om renter på forfalte overtredelsesgebyr, i tillegg til endring av saksbehandlingsregler for Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda.

Departementet vil fortsette arbeidet for å sikre ensartet rettsutvikling på konkurranseområdet i hele EØS-området. Dette inkluderer å vurdere innlemmelse av to direktiver på konkurranseområdet; erstatningsdirektivet fra 2014 som skal gjøre det enklere å få erstatning for de som lider tap som følge av brudd på konkurransereglene og ECN+ direktivet som stiller visse minimumskrav til nasjonale konkurransemyndigheters håndhevingskompetanse, ressurser og uavhengighet.

Departementet sendte i mars på høring forslag til et nytt markedsetterforskningsverktøy i konkurranseloven. Høringsfristen gikk ut 30. juni. Forslaget medfører at dersom Konkurransetilsynet etter en grundig undersøkelse av et marked avdekker vesentlige konkurranseproblemer, kan tilsynet pålegge berørte markedsaktører både adferdsmessige og strukturelle tiltak. Tilsvarende regelverk er innført eller vurderes innført i en rekke land. Blant annet har Island og Storbritannia slikt regelverk allerede, Tyskland har nylig innført det, mens Danmark vurderer det.

Sammen med forslaget til markedsetterforskning sendte departementet på høring en utredning fra professor Jon Petter Rui med forslag om å endre konkurranseloven slik at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr og ledelseskarantene for alvorlige overtredelser av konkurranselovgivningen. Etter gjeldende rett er det kun foretak som kan ilegges overtredelsesgebyr, mens fysiske personer eventuelt må forfølges i straffesporet for sin deltakelse i overtredelser av konkurranseloven. Straffeforfølgelse av fysiske personer for overtredelse av konkurranseloven har ikke skjedd siden konkurranseloven trådte i kraft, noe som tilsier at forbudenes allmennpreventive virkninger for fysiske personer ikke er effektivt.

Departementet gjennomgår nå innspillene mottatt i høringen av forslagene om markedsetterforskningsverktøy, overtredelsesgebyr for fysiske personer og ledelseskarantene, og vil følge opp disse på egnet måte.

Legge til rette for økt konkurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av mat og dagligvarer

Arbeidet med konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer prioriteres høyt av regjeringen. Det arbeides med en rekke tiltak som skal bidra til å styrke konkurransen og derigjennom gi norske forbrukere lavere priser og bedre utvalg i butikkhyllene. Prioriterte områder er blant annet å vurdere mulig regulering av forskjeller i innkjøpspriser, oppfølging av høringen av forslag til et nytt markedsetterforskningsverktøy til Konkurransetilsynet og vurdere mulige tiltak knyttet til dagligvarekjedenes egne merkevarer og vertikal integrasjon.

Konkurransetilsynet har fått i oppdrag å gjennomføre undersøkelser av marginer, lønnsomhet og prisdannelsen i verdikjeden for mat og dagligvarer. Undersøkelsene skal gjennomføres i løpet av 2023. På bakgrunn av resultatene fra disse undersøkelsene vil det vurderes om det er behov for ytterligere tiltak på disse områdene.

Flere av tiltakene vurderes på bakgrunn av anmodningsvedtak fra Stortinget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølgingen av disse vedtakene. Det vises også til kap. 4 i del I om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.

Konkurranse som virkemiddel for å fremme det grønne skiftet

Regjeringen vil føre en aktiv konkurransepolitikk som fremmer grønn innovasjon og bærekraftig omstilling. Konkurranse gjør at bedrifter bruker ressurser effektivt, tenker nytt for å omstille seg og kan bidra til at klima- og miljøvennlige produkter blir mer konkurransedyktige. Effektiv håndheving av konkurranseloven i relevante sektorer som blant annet energi- og transportsektoren kan gi viktige bidrag til den grønne omstillingen i norsk økonomi. I tråd med Konkurransetilsynets strategiske målsetting, «bærekraft gjennom konkurranse», prioriteres saker og nøkkelnæringer i en bærekraftssammenheng i håndhevingen av konkurranseloven.

Europakommisjonen har også nylig oppdatert retningslinjer for horisontale samarbeid mellom foretak. Retningslinjene er utvidet blant annet ved å presisere at konkurransereglene ikke skal stå i veien for bærekraftssamarbeid. Dette innebærer blant annet tydeligere retningslinjer på når det er tillatt å inngå anbuds- og prosjektsamarbeid i møte med sterk konkurranse fra større aktører, noe som har vært etterspurt fra markedsaktørene. Retningslinjene vil styrke forutsigbarheten for næringslivet og bidrar til at foretak i EU/EØS- landene selv kan vurdere om potensielle samarbeid er i strid med regelverk og innrette seg i henhold til retningslinjene.

Konkurransen i den digitale økonomien

Digitalisering endrer store deler av økonomien og gir opphav til omfattende teknologisk utvikling og innovasjon som bidrar til en effektiv forvaltning og effektive bedrifter. Høy digitaliseringsgrad vil kunne være en stor fordel for norske virksomheter i internasjonal konkurranse. Konkurransepolitikken skal bidra til at digitalisering gir opphav til økt konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv.

Regjeringen vil nedsette et bredt ekspertutvalg til å utrede betydningen av digitalisering for norsk næringsstruktur m.m., jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Planlagt igangsetting var høsten 2022 med mål om å ferdigstille arbeidet i løpet av 2023. Arbeidet med ekspertutvalget har blitt forsinket. Departementet planlegger nå å igangsette arbeidet høsten 2023, og at utvalget skal være ferdig i løpet av 2024.

Legge til rette for mer effektive og bærekraftige offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser skal bidra til innovasjon, et konkurransedyktig næringsliv og effektivisering i offentlig sektor. Målet er gode offentlige ytelser med kvalitet som dekker brukernes behov, konkurranse om offentlige kontrakter og reduserte administrative kostnader ved å gjennomføre anskaffelsesprosesser. Anskaffelsene skal i tillegg bidra til å løse andre viktige samfunnsoppgaver som klimautfordringene og bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen arbeider med å utvikle en Norgesmodell for offentlige anskaffelser. Arbeidet er en viktig del av regjeringens innsats for å fremme det trygge og seriøse arbeidslivet og bevare den norske arbeidslivsmodellen. Modellen er dynamisk og utvikles trinnvis, foreløpig med fokus på bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen. Første trinn inneholder flere krav til kontraktsvilkår for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Andre trinn fokuserer på veiledning og bruk av digitale virkemidler for effektivisering og kompetanseøkning hos oppdragsgivere. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for arbeidet, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Regjeringen ønsker å føre en aktiv og målrettet politikk for bruk av offentlige anskaffelser i arbeidet for å nå klima- og miljømålene. Regjeringen har vedtatt skjerpede krav til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Reglene trer i kraft 1. januar 2024, og innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med 30 pst. i offentlige anskaffelser. Regjeringen vil følge praktiseringen av reglene nøye.

Nærings- og fiskeridepartementet følger opp arbeidet med grønne offentlige anskaffelser i styringsdialogen med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) for å gjøre veiledningsmateriell om grønne offentlige innkjøp mer brukervennlig og bedre kjent for offentlige oppdragsgivere. En helhetlig tilnærming til klima og miljø, standardiserte minimumskrav til miljø og et grønt kompetanseløft vil være viktige elementer i arbeidet med å styrke veiledningen om offentlige anskaffelser for å bygge kompetansen om klima- og miljøvennlige anskaffelser og fremme grønn omstilling.

Regjeringen har oppnevnt et lovutvalg som skal gjennomgå regelverket for offentlige anskaffelser og foreslå endringer. Utvalget skal levere sin første delrapport i november 2023, og andre delrapport i mai 2024.

Utvalgets mandat understreker betydningen av å legge til rette for bærekraftige offentlige anskaffelser. Utvalget er blant annet bedt om å foreslå endringer i regelverket som i praksis bidrar til grønn omstilling, herunder om klima- og miljøkrav bør stilles på alle trinn i anskaffelsesprosessen, og om det bør utarbeides standardiserte minimumskrav på prioriterte områder. I tillegg er utvalget bedt om å vurdere hvordan regelverket kan legge til rette for grønn innovasjon.

Revisjon av statsstøtteregelverket

Europakommisjonen vedtok i juni 2023 endringer i det alminnelige gruppeunntaket, som gir mer fleksibilitet til å gi støtte til tiltak som bidrar til det grønne skiftet. Regjeringen har gitt innspill til endringsforslagene underveis i Kommisjonens arbeid med endringen, for å ivareta norske interesser. Regelverket for bagatellmessig støtte er også under revisjon. Kommisjonen foreslår i den forbindelse å heve terskelen for hvilket støttebeløp som kan gis uten at forbudet mot offentlig støtte får anvendelse. Nærings- og fiskeridepartementet koordinerer arbeidet og innspillene til Europakommisjonen fra norske myndigheter. Endringene i det alminnelige gruppeunntaket og de forventede reglene om bagatellmessig støtte vil etter vedtak måtte innlemmes i EØS-avtalen og deretter gjennomføres i norsk rett, mest sannsynlig som forskriftsendringer.

Strategisk arbeid på anskaffelsesfeltet

Stortinget gjorde 1. desember 2022, under behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2020–2021), vedtak 97 som følger:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en innkjøps- og anskaffelsesstrategi for å sikre at miljøhensyn, kutt i klimagassutslipp og seriøsitet vektlegges i offentlig innkjøp. Strategien skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet og det skal rapporteres til Stortinget i statsbudsjettet for 2024».

Regjeringen har allerede iverksatt et strategisk arbeid på anskaffelsesfeltet, og departementet vil i det følgende gjøre rede for dette.

Offentlig sektor er en stor innkjøper. I 2022 kjøpte det offentlige bygge- og anleggsarbeider, varer og tjenester for over 740 mrd. kroner. Hvordan disse midlene anvendes, påvirker private virksomheters markedsadferd, og har stor betydning for hvor grønn og innovativ offentlig sektor og næringslivet blir framover. Offentlig etterspørsel etter bærekraftige løsninger kan bidra til å styrke markedene for bærekraftige varer og tjenester, i tillegg til å fremme mer sirkulær økonomi og innovasjon. Dette er grunnlaget for departementets arbeid med offentlige anskaffelser.

Helhetlig revisjon av anskaffelsesregelverket

Regjeringen oppnevnte 4. november 2022 et offentlig utvalg som skal revidere anskaffelsesregelverket. Hovedmålet er å gjøre regelverket enklere og lettere tilgjengelig, blant annet gjennom endringer i strukturen, materielle endringer og gjennomgang av reglene om samfunnshensyn. Arbeidet skal også ha fokus på å styrke klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser samt legge til rette for aktivitet og verdiskaping i hele landet. Utvalget skal se hen til at samfunnet hurtig må omstilles til et mer bærekraftig samfunn.

Utvalget skal levere sin første delutredning 4. november 2023 og andre delutredning 4. mai 2024. Partene er representert i utvalget.

Departementet vil følge opp utvalgets rapport med sikte på å gjøre regelverket enklere tilgjengelig, både når det gjelder struktur og innhold. Departementet tar også sikte på en tydeliggjøring av bestemmelsene om samfunnshensyn. Underveis i lovarbeidet vil departementet ha tett dialog med partene. Lovarbeidet gjør at utviklingen på anskaffelsesområdet kan settes inn i et helhetlig strategisk bilde, der de ulike prosessene ses i sammenheng.

Arbeid med grønne anskaffelser

Regjeringen vil bruke offentlige anskaffelser som et virkemiddel til å fremme klima- og miljøhensyn. Det er behov for å finne gode løsninger for å bidra til at offentlige oppdragsgivere blir trygge på å bruke klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser.

Regjeringen har derfor vedtatt forskrifter som innfører obligatoriske klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser som trer i kraft 1. januar 2024. De skjerpede klima- og miljøkravene har til formål å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning. Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 pst. Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt kan 30 pst. vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Kravene gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Unntak må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet).

DFØ vil bistå oppdragsgivere i oppfølgingen av kravene, blant annet gjennom utarbeidelse av veiledningsmateriell. Departementet vil i samarbeid med DFØ følge nøye med på praktiseringen av regelverket, slik at behov for veiledning om bestemte forhold eller for justeringer i regelverket kan fanges opp raskt. DFØ skal prioritere føringer fra tildelingsbrevet om effektive og bærekraftige anskaffelser som bidrar til å fremme innovasjon, videreutvikle veiledningstilbudet og styrke arbeidet med grønne offentlige anskaffelser.

Partene har kommet med innspill til regelverket. Departementet vil legge til rette for at partene involveres i utarbeidelsen av veiledning til reglene.

Arbeid med seriøsitet i arbeidslivet

De aller fleste næringsaktører som opererer i Norge etterlever gjeldende regelverk, og driver sin virksomhet på en seriøs måte. Enkelte aktører forholder seg imidlertid slik at de betegnes som «useriøse». Dette kan være fordi de ikke overholder arbeidsmiljølovgivningen, driver med sosial dumping, brudd på skatte- og avgiftsregelverket, eller andre forhold.

Regjeringen uttaler i Hurdalsplattformen at den vil innføre en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser. Offentlige anskaffelser skal fremme trygge jobber, og gjennom å stille bedre krav til næringslivet vil vi bidra til at de seriøse aktørene kan vokse. Den nye Norgesmodellen utarbeides av Nærings- og fiskeridepartementet i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, og skal inneholde krav og andre tiltak som i størst mulig grad sikrer at det offentlige handler med seriøse aktører. Regjeringen har hatt et tett samarbeid med både partene i arbeidslivet, kommunesektoren og oppdragsgivere om hvilke tiltak som bør inngå i modellen. Norgesmodellen er dynamisk, utvikles trinnvis, og inneholder ulike tiltak innenfor offentlige anskaffelser som skal bidra til å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

I første trinn har Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet forskrifter som pålegger oppdragsgiver å stille og følge opp bestemte kontraktsvilkår i offentlige anskaffelser. Kravene gjelder betaling av lønn og annen godsgjørelse via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling, obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og HMS-kort. Reglene trer i kraft 1. januar 2024.

I trinn to i arbeidet med Norgesmodellen for offentlige anskaffelser fokuseres det på kontraktoppfølging ved bruk av veiledning og digitale virkemidler. Tiltakene skal bidra til å øke kompetansen og minske ressursbruken hos oppdragsgivere, samt øke forutsigbarheten for leverandører. Blant annet har DFØ i samarbeid med partene, offentlige oppdragsgivere og Arbeidstilsynet utarbeidet beste praksis for kontraktsoppfølging, som skal gjøre det enklere for oppdragsgiverne å følge opp kravene de stiller i sine kontrakter.

I det videre vil arbeidet med digitale virkemidler for kontraktsoppfølging bli særlig viktig. Samtidig vurderer de involverte departementene løpende innføring av nye regler eller andre tiltak.

Partene har vært involvert i arbeidet med Norgesmodellen fra oppstarten.

Industri og tjenestenæringer

Dette omfattes av industrien, bygge- og anleggsnæringen og tjenestenæringene inklusiv handelsnæringen.

Status og resultater

Industrien

Industrien står per 2022 for om lag 8,5 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Industrisysselsettingen er redusert over tid i Norge, slik som i mange andre vestlige land. Dels kommer dette av at IKT, vedlikehold og annen servicerettet virksomhet er organisert ut av industrien. Samtidig har produktiviteten i industrien økt, særlig som følge av økt ressursutnyttelse og bruk av mer effektiv og automatisert teknologi. Mens antall sysselsatte i industrien er redusert med om lag 40 pst. fra 1970 til 2021, har verdiskapingen økt med om lag 50 pst. i samme periode. I 2. kvartal 2022 utgjorde sysselsettingen i industrien om lag 220 000 personer, ifølge SSB.

Den norske prosessindustrien ligger i front når det gjelder teknologi og lave utslipp fra produksjonen. Over tid har norsk prosessindustri satset betydelig på forbedring av ressursutnyttelsen og produksjonsteknologi, og overgang fra standardprodukter til mer spesialiserte høykvalitetsmaterialer. Det meste av prosessindustriens produkter eksporteres og er i mange sammenhenger byggesteiner for det grønne skiftet innenfor et mangfold av sluttprodukter.

Næringsmiddelindustrien, med unntak av sjømatindustrien, produserer i stor grad for det norske markedet og er ikke utsatt for konjunktursvingninger i like stor grad som annen industri. Over tid har næringsmiddelindustrien hatt en stabil utvikling hva gjelder sysselsetting, med betydelig vekst i produksjon og verdiskaping over tid.

Produksjon av forbruksvarer består av et mangfold av bransjer, for eksempel møbel- og interiørindustri og tekstil- og konfeksjonsindustri, og er sammensatt av næringer og bedrifter med ulike typer av muligheter, utfordringer og særpreg. Produksjonen av forbruksvarer i Norge er redusert over tid. Det må ses i lys av at produksjonen er relativt arbeidsintensiv, og at det norske kostnadsnivået er relativt høyt. Flere virksomheter ser muligheter ved satsing på automatisert produksjon og nisjeprodukter.

Regjeringen lanserte i juni 2022 et veikart for grønt industriløft med 100 tiltak. Det ligger et særskilt potensial i å realisere nye grønne industriprosjekter i Norge, basert på våre naturgitte fortrinn, vår kompetanse og høye grad av automatisering og fleksibilitet. Innsatsområdene for satsingen er grønne industriprosjekter innenfor nye næringer som hydrogen, CO₂-håndtering og batterier, større grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri, som prosessindustrien, maritim industri, skog- og trenæringen og annen bioøkonomi.

Grønt industriløft bygger på regjeringens styringsgrunnlag, Hurdalsplattformen, som framhever sammenhengen mellom energi, klima- og næringspolitikk. Arbeidet skal fremme attraktive arbeidsplasser, verdier og velferd for framtida i Norge, fremme utslippsreduksjoner og grønn omstilling og redusere sårbarheter i verdikjeder som er sentrale for det grønne skiftet. Ivaretakelse av natur og bærekraft er sentrale forutsetninger for gjennomføringen av det grønne industriløftet.

Arbeidet tar utgangspunkt i at markedene for grønn energi og produkter med lavt klimafotavtrykk er i kraftig vekst, og at Norge har unike forutsetninger for å utvikle lønnsomme, grønne arbeidsplasser i en slik kontekst, gjennom våre naturressurser, industrielle erfaringer, digitalisering og teknologibruk, kompetanse og den norske arbeidsmodellen.

Veikart 2.0 for Grønt industriløft ble nylig lansert. Der løftes blant annet fram to nye innsatsområder: solindustri og manufacturing.

Regjeringen la i 2023 fram et veikart for helsenæringen med 41 tiltak. Formålet med veikartet er å vise den store bredden av hva som gjøres av myndighetene som er av betydning for utvikling av norsk helsenæring. Veikartet bygger på regjeringens ambisjoner i Hurdalsplattformen for næringspolitikken og helse- og omsorgspolitikken.

Bygge- og anleggsnæringen

Bygge- og anleggsnæringen står per 2021 for om lag 8 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. I 2. kvartal 2023 sysselsatte bygge- og anleggsnæringen om lag 261 000 personer ifølge SSB. I perioden 1970–2021 har antall ansatte mer enn doblet seg samtidig som verdiskapingen er nær tredoblet. Bygge- og anleggsnæringen er relativt jevnt spredt utover landet, og antall ansatte og omsetningen henger sammen med innbyggertallet i de ulike regionene. Næringen har også i de siste årene hatt god vekst, noe som er positivt for industri som produserer byggevarer, men også for deler av tjenestesektoren og handelen.

Bygge- og anleggsnæringen berøres av flere av de samme trendene som industrien, slik som digitalisering, raskere teknologisk utvikling, behov for mer miljø- og klimavennlig produksjon og tilgang på kompetent arbeidskraft. Utviklingen i næringen framover vil være avhengig av blant annet den generelle utviklingen i norsk økonomi.

Tjenestenæringene

Tjenestenæringene, definert som privat tjenesteyting, står for om lag 40 pst. av verdiskapingen i Norge og sysselsetter om lag 40 pst. av arbeidsstyrken. Næringene omfatter blant annet varehandelen, forretningsmessig tjenesteyting, virksomheter innenfor informasjon og kommunikasjon, overnattings- og serveringsvirksomhet, transport, kultur og underholdning. Blant tjenestenæringene er varehandelen den største bidragsyteren til verdiskaping og sysselsetting. Tjenestenæringenes omfang gjør at evnen til innovasjon og omstilling i disse næringene har stor betydning for landets samlede produktivitetsutvikling og verdiskaping.

Tjenestenæringene er en viktig brikke i overgangen til mer sirkulære forretningsmodeller i norsk næringsliv. Forbruksvarer vil trolig i større grad enn i dag, dekkes gjennom tjenester. Sirkulære tjenester vil også innebære forretningsmodeller som legger vekt på reparasjon, bruktsalg og redesign. Vare- og tjenesteproduksjon er ofte knyttet sammen i verdikjeder. Varer skal ikke bare produseres, men også utvikles, designes, markedsføres, selges og transporteres. Tjenester har fått en økende betydning som innsatsfaktor i varer og i andre tjenester. Delvis skyldes det at tjenester som bedriftene tidligere selv produserte, nå i økende grad kan kjøpes i markedet fra bedrifter som tilbyr tjenester som for eksempel renhold, kantine og IKT. Videre selges tjenester og varer i økende grad som komplementære goder, og produkter får i økende grad et tjenesteinnhold. Tjenesteinnholdet i produktene synes også å bli en stadig viktigere konkurranseparameter for bedrifter i avanserte økonomier.

Handelsnæringen, ofte omtalt som varehandelen, er av stor betydning for norsk økonomi og verdiskaping. Med 346 000 ansatte i 2022, som utgjør 12,1 pst. av total andel sysselsatte, er varehandelen den største sysselsetteren i privat næringsliv og bidrar til rundt 10 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Næringen består av om lag 73 000 virksomheter og er sammensatt av små og store aktører. Produktivitetsutviklingen i varehandelen har gjennomgående vært høyere enn i øvrig norsk næringsliv siden 1970-tallet. Næringen har vært en viktig bidragsyter til produktivitetsveksten i norsk økonomi de siste tiårene. Handelsnæringen kan bidra til at økonomien blir mer sirkulær ved å stille krav til produsenter av varer og tjenester, utvikle nye forretningsmodeller og legge til rette for at forbrukere tar bærekraftige valg.

Regjeringen følger opp Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett. Handelsnæringen gjennomgår store endringer, blant annet på grunn av økt digitalisering og netthandel. Teknologiske endringer griper inn i hele verdikjeden og utfordrer eksisterende forretningsmodeller, blant annet som følge av nye muligheter til å kommunisere med kundene og mer effektiv logistikk. Handelsnæringen har blitt mer konkurranseutsatt. En fysisk butikk i Norge er nå gjerne i konkurranse med både norske og utenlandske nettbutikker.

Regjeringen sendte sommeren 2023 på høring forslag til endringer i brukthandelsregelverket. Formålet med forslaget er å legge bedre til rette for omstilling til en mer sirkulær økonomi, ved å gjøre det enklere og mer attraktivt å drive med handel med brukte produkter.

Prioriteringer 2024

Regjeringen vil prioritere politikk som bidrar til å skape lønnsomme og attraktive jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten og kutte klimagassutslipp.

Regjeringen følger opp tiltakene i veikart for grønt industriløft og Norges batteristrategi som begge ble lansert i juni 2022, samt veikart 2.0 for Grønt industriløft som ble lansert høsten 2023. Rammebetingelsene for framtidens grønne industri favner bredt og omfatter mange politikkområder. Det vil derfor bli lagt vekt på utstrakt samarbeid mellom departementer, god dialog med næringslivets organisasjoner, partene i arbeidslivet, klima og miljøorganisasjoner og andre kompetansemiljøer.

Regjeringen følger opp tiltakene i veikart for helsenæringen. Håndteringen av og ansvar for ulike rammebetingelser knyttet til helsenæringen og norsk helse- og omsorgssektor ligger hos ulike departementer og nivåer i myndighetsapparatet. Det legges i oppfølgingen derfor vekt på samarbeid med næringslivet og helse- og omsorgssektoren. Det skal etableres en arena for strategisk dialog mellom myndighetene og helsenæringen.

Regjeringen vil legge til rette for at norsk industri har gode samlede rammevilkår. CO₂-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri bidrar til å motvirke at norske bedrifter flytter sin virksomhet til eller velger å investere i land utenfor Europa med svakere klimareguleringer. Denne ordningen ligger under Klima- og miljødepartementets ansvarsområde. For nærmere omtale av ordningen vises det til Klima- og miljødepartementets fagproposisjon. Regjeringen arbeider overfor EU for å ivareta hensynet til en ren norsk industri, herunder å sikre likebehandling av karbonlekkasjeutsatte virksomheter og samtidig ivareta insentivene for reduksjon av klimagassutslipp.

Regjeringen vil legge til rette for lav- og nullutslippsteknologi som øker farten på den grønne omstillingen. Regjeringen viderefører også Prosess21 som skal gi råd om hvordan prosessindustrien best kan bidra i overgangen til lavutslippssamfunnet fram mot 2050. Regjeringen inngikk en overordnet intensjonsavtale om klimapartnerskap med hovedorganisasjonene i arbeidslivet i januar 2023. Det er etablert dialog om klimapartnerskap med de næringene som står for de største utslippene, og der potensialet for raske utslippskutt er størst, herunder prosessindustrien.

Regjeringen vil gjennomgå anbefalingene fra ekspertutvalget for klimavennlige investeringer og vurdere ytterligere tiltak for å stimulere til flere lønnsomme klimavennlige investeringer.

Handelsnæringen er i endring som følge av økt digitalisering, netthandel og nye sirkulære forretningsmodeller. Departementet vil i 2024 fortsette med å følge opp stortingsmeldingen om handelsnæringen, for å legge til rette for god omstilling i næringen. Departementet arbeider med å revidere brukthandelsregelverket, blant annet slik at det i større grad legger til rette for sirkulære forretningsmodeller.

Reiselivsnæringen

Beskrivelse av næringen

Reiselivsnæringen brukes som samlebetegnelse på tjenestebransjer som selger en betydelig del av sin produksjon til turister eller andre reisende: overnatting, servering, transport, opplevelser (kultur/aktiviteter) og formidling (reisearrangører). Dette er bransjer som i stor grad utfyller og påvirker hverandres virksomhet. Transport og servering er de to største reiselivsbransjene, blant annet som en følge av at deres tjenester også i stor grad benyttes av lokalbefolkningen. Veksten er imidlertid høyest i opplevelsesbransjen, som har mangedoblet sin verdiskaping det siste tiåret.

Målet med reiselivspolitikken er en størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

Noen av de viktigste virkemidlene for reiselivsnæringen forvaltes av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, jf. omtale under programkategori 17.20. Reiselivsprosjekter finansieres gjennom de generelle ordningene i virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge forvalter midler for å bidra til eksporten av det norske reiselivsproduktet, og for å bidra til at reiselivsnæringen blir mer bærekraftig. Departementet gir også tilskudd til Visit Svalbard AS.

Status og resultater

Samlet sysselsatte reiselivsnæringen i Norge i 2019 om lag 171 000 årsverk og skapte ifølge Statistisk sentralbyrå verdier for 130 mrd. kroner. Dette utgjorde 7,1 pst. av sysselsettingen og 4,2 pst. av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi.

Reiseliv har det siste tiåret vært en av verdens raskest voksende næringer. Fra 2014 og fram til koronautbruddet økte aktiviteten og omsetningen uavbrutt også i norsk reiseliv. Hovedgrunnen til dette var den kraftige økningen i antall utenlandske besøkende til Norge, som målt i antall kommersielle overnattinger utgjorde om lag 30 pst. I tillegg ble antall cruiseturister doblet. Samlet sett har det gitt mange nye arbeidsplasser i reiselivsnæringen.

Koronapandemien medførte et radikalt brudd i utviklingen. I 2020 og 2021 var næringen preget av omfattende etterspørselssvikt, som følge av smitteverntiltak og reiserestriksjoner. Det var særlig de utenlandske gjestene som uteble, mens nordmenn reiste mer i eget land enn siste normalår før pandemien. Etter at koronarestriksjonene ble opphevet i første kvartal 2022, har reiselivsaktiviteten tatt seg raskt opp. I 2022 var det 36,1 mill. overnattinger ved kommersielle overnattingsvirksomheter, en økning på om lag 3 pst. fra 2019. Utviklingen skyldes særlig en økning i norske overnattinger, mens utenlandske overnattinger fremdeles var lavere i 2022 enn før pandemien. I løpet av første halvår 2023 var det en økning i både utenlandske og norske gjestedøgn, og totalt var det en økning fra januar til juli med 5 pst. sammenlignet med 2019.

Prioriteringer 2024

Regjeringens reiselivspolitikk skal legge til rette for en konkurransedyktig reiselivsnæring som både er mer bærekraftig og lønnsom enn tidligere. I 2024 vil regjeringen vektlegge tiltak som kan bidra til en mer bærekraftig reiselivsnæring med flere helårs arbeidsplasser.

Regjeringen arbeider med en plan for reiselivet, som skal rette søkelyset mot bærekraftig utvikling, helårlige arbeidsplasser, kompetanse, markedsføring, destinasjonsutvikling og verdiskaping i hele landet.

Arbeidet for gode generelle rammevilkår for reiselivet vil fortsatt stå sentralt. Regjeringen viderefører reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge, som et viktig virkemiddel for å bidra til en mer lønnsom og bærekraftig utvikling i næringen. Gjennom å profilere Norge som helårlig reisemål og tilrettelegge for utvikling av produkttilbudet i næringen, bidrar Innovasjon Norge til å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører gjennom hele året.

Regjeringen vil i 2024 prioritere arbeidet med å håndtere utfordringer knyttet til sosial og miljømessig bærekraft høyt, for å unngå stor belastning på naturressurser, kulturminner og lokalsamfunn. Reisemålsutvalget la fram sin rapport 30. mars 2023 (NOU 2023: 10 Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig fremtid). Utredningen gir viktige innspill til regjeringens videre arbeid med reisemålsutvikling og besøksforvaltning. Departementet har gjennomgått høringsinnspillene og er i gang med å følge opp utredningen i samråd med berørte departementer.

Regjeringen vil følge opp arbeidet til strategigruppen «Reiseliv 2030» om forsknings- og innovasjonstiltak som bidrar til at reiselivsnæringen blir mer helårlig, skaper aktivitet i hele landet, bidrar til økt verdiskaping og gjennomfører en grønn omstilling. Regjeringen vil også følge opp Hurdalsplattformens punkt om å etablere en nasjonal godkjenningsordning for lokal- og regionalguider, turledere og fjellførere. Innovasjon Norge har fått i oppdrag å utforme et utkast til en ordning.

Innovasjon Norges merkeordning for bærekraftige reisemål bidrar til å gjøre norske reisemål mer bærekraftige og attraktive. Regjeringen vil i 2024 fortsette arbeidet med å sette i gang pilotprosjekter for kommunal innføring av besøksbidrag.

Maritim politikk og sjøtransport

Beskrivelse av området

Maritim næring har en sentral posisjon blant de norske havnæringene og i norsk næringsliv, og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Norske maritime virksomheter og arbeidstakere forvalter teknologi og kompetanse som gir dem et internasjonalt konkurransefortrinn innenfor en rekke segmenter. Næringen består av rederier, verft og utstyrs- og tjenesteleverandører.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for helheten i den maritime politikken, kystutviklingen og sjøtransport, herunder etatsstyringsansvaret for Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Den maritime politikken skal legge til rette for gode og framtidsrettede rammebetingelser for maritimt nærings- og arbeidsliv.

Viktige virkemidler i sektoren er blant annet tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, virkemidler for maritim forskning og utvikling, koordinering av regjeringens satsing innen grønn skipsfart, regelverket for sjøsikkerhet for nærings- og fritidsfartøyer, arbeidsmiljø og sikringsarbeid. Videre er farvannstiltak, maritim infrastruktur, navigasjonstjenester, rettslige reguleringer og tilskuddsordninger viktig for sjøtransporten. Kystutvikling omfatter blant annet tilrettelegging for effektiv, sikker og klima- miljøvennlig sjøtransport, med effektive havner og farleder, samt en hensiktsmessig dimensjonert beredskap mot akutt forurensning. Som del av oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2022-2033 på kystområdet vil regjeringen opprettholde det høye sikkerhetsnivået i sjøtransporten. Videre vil regjeringen bidra til å utvikle sjøtransportens fortrinn i det samlede transportsystemet, styrke samspillet mellom de ulike transportformene og ta i bruk ny og moderne teknologi slik at det legges til rette for effektiv ressursutnyttelse.

Sentrale lover i sektoren er skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven, NIS-loven, lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs og deler av sjøloven, samt havne- og farvannsloven og deler av forurensningsloven og svalbardmiljøloven.

Tilskuddsordning for investering i effektive og miljøvennlige havner bidrar til å effektivisere logistikkjeden og styrke sjøtransportens konkurranseevne gjennom å støtte opp om mer effektiv infrastruktur og logistikk i havnene.

Regjeringen gjeninnførte i 2023 statlig ansvar for fiskerihavnene. Viktige virkemidler på dette området er planlegging og gjennomføring av større tiltak i fiskerihavner, forvaltning av tilskuddsordning for fiskerihavnetiltak og vedlikehold av infrastruktur i tilknytning til fiskerihavner. Det vises til omtale under kap. 916.

Status og resultater

Markedssituasjonen for norsk maritim næring er betinget av utviklingen i verdensøkonomien og internasjonal handel. Etterspørselen etter produkter og tjenester formes av disse faktorene i tillegg til utviklingen i nye havnæringer, innføring av strengere klima- og miljøkrav for skipsfarten og digitalisering.

Forstyrrelser i de globale logistikkjedene som oppsto under pandemien ble forsterket av krigen i Ukraina, noe som førte til forsinkelser i enkelte investerings- og utbyggingsprosjekt.

Ifølge foreløpige beregninger i nasjonalregnskapet hadde maritim næring en verdiskaping på om lag 43 mrd. kroner i 2021 og 54 tusen sysselsatte. Dette viser foreløpige tall fra Satellittregnskap for hav. Samlet økte verdiskapingen med 22 pst. og eksporten med 23 pst., selv om sysselsettingen falt med 2 pst. fra 2020. Maritim næring eksporterte varer og tjenester for 154 mrd. kroner i 2021. Den sterke oppgangen i verdiskaping og eksport reflekterer at prisene på maritim sektors produksjon økte igjen, fra svært lave nivåer i 2020. Rederier og utenriks sjøfart spesielt ble i mindre grad berørt av koronapandemien. Økt netthandel bidro til å holde et høyere volum på transport av varer gjennom 2021. Totalt sett økte verdiskapingen i utenriks sjøfart med 14 pst. og eksporten med 28 pst. For verftene har ordrebøkene blitt fylt i 2021, verdiskapingen doblet seg fra året før og er med det nesten tilbake til nivåene før pandemien. Persontransport var derimot sterkt berørt av koronarestriksjonene, og hadde negativ verdiskapning i 2021.3 I 2022 var det om lag 20 500 norske sjøfolk, der om lag 18 500 arbeidet på skip i NIS og NOR. Antallet har holdt seg relativt stabilt de siste årene.

Norge har hatt en stabil handelsflåte det siste tiåret på om lag 2 500 skip. Norge er verdens niende største skipsfartsnasjon og kontrollerer om lag 3 pst. av verdens handelsflåte målt i dødvekttonn.

Maritim industri består av verft og utstyrsleverandører. Flere av de store nybyggverftene har hatt redusert ordreinngang de siste årene, hovedsakelig som følge av bortfall av etterspørsel i offshore- og ekspedisjonscruise-segmentene.

Statens utbedringsansvar omfatter farvannet langs hele kysten og ved alle havner og havneanlegg som er åpne for alminnelig ferdsel. Farvannsutbedringer gjennomføres for å redusere faren for ulykker, bedre fremkommeligheten for skipstrafikken og for å redusere seilingsdistanse. I 2022 har Kystverket avsluttet tre farledsprosjekter – innseilingene til Maurholen, Bulandet og Grenland er utdypet og fått ny merking. Det ble gjennomført prøvemudring i prosjektet innseiling Borg og det er gjort forberedende arbeider i prosjektene Andenes havn og innseiling Mo i Rana.

Havnene er sentrale logistikknutepunkter og viktige for verdiskaping og bosetting langs kysten. Fiskerihavnene er en forutsetning for at den kystnære fiskeflåten skal kunne operere og lande fisken, og for å sikre videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn.

Tilskuddsordningen for fiskerihavnetiltak ble gjeninnført i 2023, og det ble gitt tilsagn om tilskudd til ti prosjekter for i alt 36,1 mill. kroner. Tilskuddsordningen for overføring av gods fra vei til sjø ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 vedtatt avviklet og midlene er overført til tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner. I 2022 ble det gitt tilsagn om tilskudd til 11 prosjekter på i alt 110,2 mill. kroner fra tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner.

I 2022 var den lospliktige trafikken 1,3 pst. høyere enn i 2019, og aktiviteten stort sett er tilbake på normalt nivå etter pandemien.

Moderniseringen av navigasjonsinnretningene var også i 2022 et prioritert område for Kystverket. Dette arbeidet bidrar til høyere oppetid for innretningene, reduserte klimagassutslipp og en mer effektiv drift av merkesystemet. Navigasjonsinnretningene er viktige for sjøsikkerheten, og det ble ikke registrert ulykker som følge av svikt ved innretningene i 2022.

Våren 2021 vedtok Stortinget at Kystverket skal bygge Stad skipstunnel. Kystverket har startet med å utarbeide konkurransegrunnlaget for entreprisen, innløsning av eiendom og andre forberedende arbeider, med sikte på anbudsutlysning våren 2024.

Virkemidler for en konkurransedyktig maritim næring og sjøtransport

Næringslivet i Norge er spredt i hele landet, og en stor del av råvare- og industriproduksjon er lokalisert langs kysten. Om lag 90 pst. av samlet godsmengde i utenrikshandelen fraktes på sjø, mens skip står for om lag halvparten av godstransportarbeidet innenriks. Sjøtransporten er derfor svært viktig for næringslivets behov for varetransport, både nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen vil sikre gode vilkår for norske sjøfolk og at det legges til rette for aktivitet i hele den maritime verdikjeden. Regjeringen har hatt på høring forslag til lov om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Departementet arbeider med å fremme et lovforslag for Stortinget.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er blant de fremste virkemidlene for å bevare norsk maritim kompetanse og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Regjeringen foreslår å videreføre de gjeldende takene for maksimale utbetalinger i samtlige tilskuddsmodeller.

Tilgang på kompetent arbeidskraft er viktig for konkurranseevnen til norsk maritim næring. Grønn omstilling og teknologiutvikling påvirker kompetansebehovet, og digital kompetanse anses av næringen som særlig viktig. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen i tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene med totalt 20 mill. kroner, og av dette er 10 mill. kroner overført fra program for maritim kompetanse. Fagskoler med maritime fag vil bli prioritert i vurderingen av søknader til ordningen. Det vises til Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet for nærmere omtale av tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene.

Maritime forsknings- og innovasjonsprosjekter utløser betydelig offentlig støtte fra virkemiddelapparatet, som virkemidler i Norges forskningsråd SkatteFUNN og deltakelse i det europeiske forskningsprogrammet Horisont Europa. Av Innovasjon Norges virkemidler er miljøteknologiordningen, lavrisikolån og låneordningen for lav- og nullutslippsskip av særlig relevans for maritim næring. Se omtale under kap. 920 og kap. 2421. Den norske maritime næringen er ledende på klima- og miljøvennlig teknologi, og grønn skipsfart er et viktig satsingsområde i regjeringens maritime politikk. En mer klima- og miljøvennlig skipsfart skal bidra til vekst og arbeidsplasser, i tillegg til reduksjon av utslipp.

Virkemidler for maritim industri omfatter blant annet generelle virkemidler gjennom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Eksportfinansiering Norge (Eksfin). Eksfin kan gi finansiering på markedsmessige vilkår til kjøpere av skip bygget i Norge, samt byggelånsgarantier til banker. Regjeringen har i 2023 økt risikodekningen til Eksfin i Garantiordningen for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs utvides til 75 pst. Regjeringen foreslår å videreføre det midlertidige skipsfinansieringstilbudet under Eksfin i tre nye år for perioden 2024 til 2026, jf. omtale under kap. 2460.

Det offentlige er en stor innkjøper av varer og tjenester også i maritim sektor. Regjeringen har mottatt en ekstern utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet for å stille kvalitetskrav i offentlige anskaffelser av fartøy, og vil følge opp denne. Den maritime næringen er avhengig av velfungerende internasjonale markeder og likeverdige rammebetingelser.

Prioriteringer 2024

I tråd med Hurdalsplattformen og utfordringene og mulighetene næringen står overfor, vil regjeringen prioritere å fremme utvikling av klima- og miljøvennlig skipsfart, digitalisering av maritim sektor og legge til rette for gode rammevilkår for maritimt nærings- og arbeidsliv. I mai 2022 sendte regjeringen forslag til lov om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel på høring. Departementet arbeider med å fremme et lovforslag for Stortinget.

Sjøtransport er en effektiv og sikker transportform som krever relativt lite infrastruktur, og som er avgjørende for å ivareta næringslivets behov for godstransport. Regjeringen vil ruste opp havner og farleder for å bygge opp under sjøtransportens fortrinn og sikre videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn. Dette omfatter blant annet tiltak for å legge til rette for sjøtransporten gjennom utbedringer i farvannet, som å fjerne grunner og øke dybden i farledene, samt modernisering og fornying av navigasjonsinnretningene for å opprettholde det høye sikkerhetsnivået i sjøtransporten, jf. omtale under kap. 916.

Regjeringen vil i 2024 legge til rette for sikker og effektiv drift og videreutvikling av BarentsWatch, som digital plattform for informasjonsdeling og samhandling på tvers av myndigheter.

Regjeringen vil legge til rette for at maritim næring kan videreutvikle sitt konkurransefortrinn gjennom å ta i bruk og utvikle ny teknologi som bygger opp under norsk klima- og miljøpolitikk, og legger til rette for grønn verdiskaping og grønne arbeidsplasser. Samarbeid med næringen er viktig for å kutte i klimagassutslippet fra innenriks sjøfart og fiske, og derfor er arbeidet med et maritimt klimapartnerskap en viktig sak å følge opp i 2024. Regjeringen vil også følge opp utredningen av det EØS-rettslige handlingsrommet til offentlige anskaffelser av skip, og vil se nærmere på krav og kriterier knyttet til HMS, språk, lærlinger og miljø.

Regjeringen vil arbeide videre for å sikre en effektiv og kompetent sjøfartsadministrasjon med fokus på sikkerhet og klima- og miljøvennlig skipsfart. Videre har regjeringen etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Direktoratet har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan, og arbeidet med dette vil prioriteres i 2024. På fritidsområdet har regjeringen også vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker. Arbeidet med å koordinere utarbeidelse av handlingsplan vil prioriteres i 2024.

Økt likestilling i maritim næring vil kunne bidra til høyere grad av innovasjon, verdiskaping og kompetanse i næringen. Regjeringen har tatt initiativ til en samarbeidserklæring med maritim næring for å jobbe for økt likestilling i næringen, og vil i samarbeid med næringen sette måltall for å kunne dokumentere utvikling over tid i sektoren på likestillingsområdet.

Kystverkets oppdaterte miljørisiko- og beredskapsanalyse er grunnlaget for dimensjoneringen av den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning. I 2024 vil regjeringen prioritere styrking av beredskap mot akutt forurensning i Oslofjorden, samt kompetanseheving av de interkommunale utvalgene for akutt forurensning i regi av Kystverket. Videre vil Kystverket i 2024 fortsette arbeidet med etablering av fasiliteter for testing, øving og teknologiutvikling for bekjempelse av akutt forurensning på Fiskebøl i Hadsel kommune i Vesterålen.

Kystverket skal i 2024 lyse ut anbudskonkurranse om Stad skipstunnel. I anbudskonkurransen vil det bli tatt forbehold om gjennomføring av prosjektet dersom det ikke kommer tilbud som er innenfor kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt, jf. Prop. 97 S (2020–2021) Bygging av Stad skipstunnel og Innst. 389 S (2020–2021). Det har siden våren 2021 vært en betydelig prisvekst i anleggssektoren. Kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt, er på denne bakgrunn prisjustert til 5 060 mill. kroner. Den prisjusterte kostnadsrammen er lavere enn Kystverkets oppdaterte kostnads- og usikkerhetsanalyse som estimerer en forventet kostnad (P50) på 5 652 mill. kroner og en kostnadsramme (P85) på 7 132 mill. kroner, jf. omtale i Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023. Det vil bli opplyst om de oppdaterte kostnadsestimatene i anbudskonkurransen. I Prop. 118 S (2022–2023) er det videre orientert om at arbeidet med tvangsinnløsning av eiendom er stilt i bero. Arbeidet med tvangsinnløsning vil fortsatt bli stilt i bero inntil regjeringen har fått tatt stilling til resultatet av anbudskonkurransen.

Mineralnæringen

Beskrivelse av næringen

Norge har betydelige mineralressurser som gjennom utvinning gir grunnlag for økt verdiskaping og arbeidsplasser, særlig i distriktene. Mineralressursene er helt nødvendige for bygg, veier og infrastruktur. Mineralressurser brukes også i industri- og vareproduksjon og er sentrale innsatsfaktorer i produkter basert på «grønne teknologier» som for eksempel vindmøller, solcellepaneler og el-biler, men også en lang rekke andre produkter, fra telefoner og nettbrett til maling og kosmetikk. Regjeringen legger til rette for økt verdiskaping og bærekraftig vekst i næringen.

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) regulerer mineralvirksomhet. Med hjemmel i denne loven gir Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard undersøkelses- og utvinningstillatelser og driftskonsesjon til mineralselskaper. Loven regulerer også selskapenes plikter ved start, drift, opphør og opprydding. Kommunale prioriteringer av arealbruk gjennom planprosesser er også av stor betydning for næringen. Blant viktige rammebetingelser for næringen kan nevnes plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven og kulturminneloven.

Gode geologiske oversiktsdata er en forutsetning for å kunne påvise utvinnbare mineralressurser. Slike data er et kollektivt gode med en rekke bruksområder. De finansieres derfor av staten og kartlegges, samles inn og forvaltes av Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Status og resultater

Mineralnæringen består av virksomheter som tar ut og bearbeider mineraler og bergarter fra fast fjell eller løsmasser. Mineralnæringen omsatte i 2022 for om lag 13,6 mrd. kroner, mot 12,9 mrd. kroner i 2021. Byggeråstoff utgjør hovedvekten av salgsverdien og omsatte for 7 mrd. kroner. Næringen har for de fleste produkter en høy eksportandel. Samlet eksportandel målt i omsetning var 49,8 pst. i 2022 og utgjorde 6,8 mrd. kroner. Næringen sysselsatte om lag 4 400 årsverk i 2022.

Etterspørselen etter mineralressurser på verdensmarkedet er nært knyttet til befolkningsvekst og økonomisk vekst, særlig i land som bygger mye infrastruktur, industri og bygg som krever mye mineraler. Den grønne omstillingen forventes imidlertid å øke etterspørsel og priser for mange metaller som brukes i for eksempel batterier, elmotorer, kraftproduksjon og ledningsnett.

For byggeråstoff bestemmes konjunkturene i større grad av byggeaktivitet og utbygging av samferdselsprosjekter.

Prioriteringer 2024

Regjeringen la fram sin mineralstrategi 21. juni 2023, og oppfølging av strategien vil være en viktig prioritering i 2024. Regjeringen vil arbeide for at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, legge til rette for gjenbruk og resirkulering av råvarer og samarbeide tett med Europa for å sikre kritiske verdikjeder. Offentlig kartlegging av mineralressurser gir bedre kunnskap om ressursene og er av stor betydning for å tiltrekke private letebedrifter.

Mineralloven fra 2010 fastsetter grunnleggende rammer for å drive mineralvirksomhet i Norge. Departementet arbeider for at mineralloven skal være et godt redskap for en god og bærekraftig ressursforvaltning til beste for samfunnet, verdiskapingen og framtidige arbeidsplasser.

Minerallovutvalget leverte i 2022 sin rapport (NOU 2022: 8 Ny minerallov) med forslag til en ny, revidert minerallov. Nærings- og fiskeridepartementet har gjennomgått og sammenstilt alle høringsinnspillene og skal nå i gang med oppfølgingen av utvalgets anbefalinger. I arbeidet vil det legges stor vekt på dialog med særlig berørte grupper, som kommuner, grunneiere, miljøorganisasjoner og samiske organisasjoner og rettighetshavere.

Sjømatnæringene – det akvatiske matsystemet

Sjømat er en av Norges viktigste eksportvarer, og har stor betydning for matsikkerheten i verden. Sjømatnæringene er også særlig viktig for sysselsetting og verdiskaping i distriktene. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for fiskeri- og havbruksforvaltningen, rammebetingelser for sjømathandelen og -bearbeidingen og markedsadgang for norsk sjømat.

Norsk sjømat er sunn og miljøvennlig mat med lavt klimaavtrykk. Regjeringen legger stor vekt på å sikre en bærekraftig fiskeri- og havbruksforvaltning og vil sørge for at sjømat vektlegges sterkere når ernærings- og matpolitikk utformes både nasjonalt og globalt.

Departementet har ansvaret for å ivareta det akvatiske matsystemet langs hele verdikjeden «fra hav til konsum»: fra produksjon, høsting, bearbeiding, distribusjon og omsetning, og videre fram til maten er spist av forbruker som del av et sunt og bærekraftig kosthold. Synliggjøring og styrking av betydningen sjømat har for matsikkerhet, er en viktig oppgave for Nærings- og fiskeridepartementet. Dette forutsetter en verdikjedetilnærming hvor kunnskapsbasert forvaltning må legges til grunn for å sikre sunne hav, bærekraftig produksjon og høsting, og sunn og trygg sjømat av god kvalitet som møter forbruker- og markedspreferanser. Dette er grunnleggende for vekst og utvikling i fiskeri, havbruk og sjømatnæringen.

Forstørr bilde

Kilde: Fiskeridirektoratet

I 2022 ble det produsert rundt 1,6 mill. tonn sjømat i havbruksnæringen, og det ble landet over 2,6 mill. tonn sjømat fra villfisknæringen. Det ble eksportert 2,9 mill. tonn sjømat til en rekordhøy verdi av 151,4 mrd. kroner i 2022. Verdiøkningen var på 25 pst. sammenlignet med 2021. Fra 2008 til 2021 har veksten i verdiskaping i fiske, fangst og akvakultur vært om lag 250 pst. Sjømatnæringens andel av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi utgjorde 2,9 pst. i 2021. Næringen sysselsatte 19 500 årsverk i 2022 ifølge SSB. Denne statistikken plukker ikke opp det betydelige antallet utenlandske sesongarbeidere som jobber i Norge i korte perioder utenfor SSBs telletidspunkt. Sysselsettingen i sjømatnæringen har vært økende over flere år, mye grunnet veksten i oppdrettsnæringen.

Fiskeri

Målet med fiskeriforvaltningen er å sikre en økologisk bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet. Fiskeriforvaltningen skal også medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Departementets oppgaver på fiskeriområdet omfatter blant annet internasjonale kvoteforhandlinger, nasjonal kvotefastsettelse, regulering av adgangen til å drive fiske og fangst og tilrettelegging for kontroll med høstingen.

Fiskeridirektoratet er rådgivende og utøvende organ innen fiskeriforvaltning. Videre har blant annet ansvar for nasjonale reguleringer, tillatelser, overvåking og kontroll, jf. nærmere omtale under kap. 917.

Havets og kystens ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Et høyt langtidsutbytte av bestandene forutsetter at forvaltningen bygger på vitenskapelige råd, gode forvaltningsprinsipper og god kontroll med høstingen av ressursene. Kvotene svinger med bestandsstørrelsene. Innenfor de biologiske rammene søkes det stabilitet i kvotefordelingen, for å sikre mest mulig forutsigbarhet for næringsaktørene.

Gjennom internasjonalt samarbeid arbeider Norge for at forvaltningen av disse ressursene skal skje i tråd med anerkjente prinsipper som bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning. Det inngås internasjonale avtaler om felles forvaltning av delte fiskebestander for å sikre bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene.

Status og resultater

Lønnsomhet

Lønnsomheten for fiskeflåten varierer mye fra år til år, og mellom flåtegrupper, men har de siste 30 årene gjennomgående hatt en positiv utvikling, jf. figur 5.2. Siden 2016 har den gjennomsnittlige driftsmarginen ligget rundt 20 pst., med et lite fall i 2021. Samlede driftsinntekter for fiskeflåten har hatt tilsvarende trend siden 1990 og var i 2021 på nær 24 mrd. kroner. Lønnsomheten er høyest blant torsketrålere og i de pelagiske fiskeriene og lavest i kystrekeflåten.

Forstørr bilde

(Tall for 2022 foreligger ikke ennå.)

Definisjon: Driftsmargin = (driftsresultat/driftsinntekter) * 100

Kilde: Fiskeridirektoratet

Det er flere underliggende årsaker til den positive utviklingen i lønnsomhet i perioden. Flere av de viktigste fiskebestandene er i langt bedre forfatning nå enn i 1990. Samtidig er tallet på fiskefartøy blitt redusert, noe som har gitt lavere kostnader og høyere produktivitet, jf. figur 5.3. De siste årene har økte priser bidratt sterkt til den positive utviklingen. Økte drivstoffkostnader skaper imidlertid problemer for de mest sårbare fartøygruppene, særlig for kystrekeflåten.

Forstørr bilde

Foreløpige tall for 2022

Kilde: Fiskeridirektoratet

Antall personer som hadde fiske som hovednæring, ble mer enn halvert fra 1990 til 2010. Det siste tiåret har reduksjonen vært mer moderat, og antall fiskere i 2022 var om lag 11 000.

Fordelingen av antall fartøy, antall fiskere og verdien av levert fangst mellom Sør-Norge og Nord-Norge har holdt seg relativt stabil siden 2000.

Fiskeriforvaltning

Det vises til Meld. St. 11 (2022–2023) Noregs fiskeriavtalar for 2023 og fisket etter avtalane i 2021 og 2022 for rapportering om de internasjonale fiskeriavtalene. Meldingen rapporterer også om status for de viktigste kommersielle fiskebestandene og om Norges arbeid med FNs havretts- og fiskeriresolusjoner.

Det er besluttet å videreføre det bilaterale fiskerisamarbeidet med Russland om forvaltningene av de delte bestandene i de nordlige farvannene, herunder fiskeriforskningssamarbeidet, til tross for den russiske invasjonen i Ukraina. Det innebærer at det planlegges for et ordinært møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober. Det planlegges også i år for digital gjennomføring av kommisjonsmøtet.

Den russiske invasjonen og reaksjonene på denne har virket inn også på det internasjonale fiskerisamarbeidet, og Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) har midlertidig suspendert russiske eksperter fra deltakelse i arbeidet i rådet. Det innebærer at ICES ikke har vært i stand til å gi kvoterådgivning for de bestandene som forvaltes gjennom det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Russland, og kvoteråd har derfor blitt utarbeidet av Havforskningsinstituttet og det russiske instituttet VNIRO i samarbeid.

For øvrig har en del arbeidsgruppemøter i NEAFC, den regionale organisasjonen for fiskerisamarbeidet i Nordøst-Atlanteren, blitt avlyst som følge av at enkelte parter ikke har ønsket å delta på møter her sammen med russiske representanter. I andre organisasjoner har arbeidet gått som normalt.

Kvotesystemet skal sørge for at vi tar vare på de fiskeressursene vi har, både for dagens og framtidige generasjoner, og det skal bidra til å skape aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping i kystsamfunnene. Utformingen av kvotesystemet har stor betydning for både for næringen og fiskeriavhengige lokalsamfunn.

Regjeringen arbeider med å utforme en melding til Stortinget om kvotesystemet og har i den forbindelse gjennomført høring av aktuelle tema, blant annet fordeling av strukturgevinst ved utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningene for fiskeflåten. Målene er bærekraftig forvaltning, økt verdiskaping i fiskerinæringen, bedre utnyttelse av hele fisken og økt aktivitet langs hele kysten.

Fiskeri er en del av det grønne skiftet, og arbeidet med grønn omstilling i fiskeflåten er en del av regjeringens arbeid med grønn skipsfart. I 2020 ble det innført en CO₂-kompensasjonsordning for fiskeflåten for å avhjelpe næringen i forbindelse med at det ble innført full CO₂-avgift. Ordningen var opprinnelig tenkt å være midlertidig, men som følge av kraftig økning i drivstoffprisene, samt målsettingen om økt CO₂-avgift fram mot 2030, videreføres ordningen.

Det er et økende press på kystsonen, med etablering av infrastruktur og aktivitet som kan påvirke gyte- og oppvekstområder og fiskefelt. Det er stedvis også stort fiskepress på lokale og kystnære fiskebestander som nasjonalt er av mindre økonomisk verdi, men som er viktige for deler av fiskeflåten og lokalsamfunn. Regjeringen vil derfor øke innsatsen for forvaltningen av kystnære bestander og blant annet vie beskatningstrykket fra fritids- og turistfiske og tilhørende behov for forvaltningstiltak større oppmerksomhet. Forvaltningen vil i større grad enn tidligere ta hensyn til at det er ulike utfordringer forskjellige steder langs kysten.

Brudd på fiskerilovgivningen undergraver målene i fiskeriforvaltningen. Regjeringen viderefører arbeidet med å forebygge og bekjempe fiskerikriminalitet i tråd med hovedlinjene i NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll. Et viktig element i arbeidet er å sikre pålitelige data om det som høstes og omsettes. Fra 1. januar 2024 vil nye regler for prøvetaking av industrifangster ved landing sikre at vi får et mer korrekt regnskap over det som høstes.

Det er vedtatt at alle fiskefartøy ned til 10 meter skal ha sikker sporing og krav om fangstrapportering fra 1. juli 2023. Det vil gi viktige data til forvaltningen, forskningen og kontrollformål. Videre arbeides det med nye krav til vekter og veiesystemer ved alle fiskemottak, for å få bedre dokumentasjon for opplysningene om fangsten på sluttseddel. Fiskeridirektoratet jobber samtidig langsiktig for å fremme utviklingen av teknologi for automatisk fangstdokumentasjon til havs, gjennom sitt FangstID-program.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble det øremerket 5 mill. kroner til Økokrims arbeid med grunnetterretning på fiskerikriminalitet. Midlene foreslås videreført i 2024.

Norge har vært ledende i arbeidet med en kontrollavtale for pelagiske fiskerier, som i 2022 ble signert av EU, Storbritannia, Island, Grønland, Færøyene og Norge. Avtalen vil sikre bedre kontroll og like rammevilkår for den pelagiske fiskerinæringen.

Regjeringen legger stor vekt på internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet. 61 land har så langt sluttet seg til den norsk-initierte ministererklæringen mot grensekryssende organisert fiskerikriminalitet. Gjennom «Blue Justice-initiativet» bistår Norge utviklingsland i arbeidet mot fiskerikriminalitet. I 2023 utviklet Kystverkets BarentsWatch-sekretariat og Norsk romsenter et nytt havovervåkingsprogram, som gir alle landene i Blue Justice Community tilgang til norsk satellittdata som sporer fiskeriaktiviteter på alle verdens hav.

Prioriteringer 2024

Nærings- og fiskeridepartementet har følgende hovedprioriteringer på fiskeriområdet i 2024:

• Sikre norske interesser ved forhandlinger av fiskeriavtaler.

• Følge opp Stortingets behandling av kvotemeldingen.

• Styrke forvaltningen av lokale og kystnære bestander.

• Forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.

Havbruk

Havbruksområdet omfatter blant annet ansvar for forvaltning og regelverk, inkludert næringsstruktur, tildeling av konsesjoner, produksjonsbegrensninger, arealbruk og eierskap. Målet er å fremme en lønnsom og verdiskapende havbruksnæring innenfor miljømessig bærekraftige rammer.

Fiskeridirektoratet og Mattilsynet er rådgivende og utøvende organer innen forvaltning av havbruksnæringen. Hovedoppgavene til Fiskeridirektoratet er knyttet til produksjonsreguleringer og miljøhensyn, og hovedoppgavene til Mattilsynet er knyttet til sunn og trygg sjømat, fiskehelse og fiskevelferd. Etatene samarbeider nært med Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og andre etater og miljøer nasjonalt og internasjonalt for å gi Nærings- og fiskeridepartementet best mulig faglige råd.

Status og resultater

Produksjon og lønnsomhet

Førstehåndsverdien av produksjon av fisk fra havbruksnæringen var i 2022 på 106,5 mrd. kroner, mot 80,5 mrd. kroner i 2021.

Kvantumsutviklingen i næringen har over tid vært stigende, men har de senere år jevnet seg ut. I 2022 ble det solgt 1 551 972 tonn atlantisk laks, som var om lag det samme som i 2021, og 84 928 tonn regnbueørret, som var en nedgang på 4 pst. fra 2021.

I 2022 ble det solgt 5 116 tonn oppdrettstorsk, som er mer enn en tredobling sammenlignet med 2021. Det ble i 2022 solgt 638 tonn røye, og 2 291 tonn kveite, en økning på 27 pst. for røye og en reduksjon på 16 pst. for kveite fra 2021. I tillegg ble det solgt 266 tonn andre arter, en nedgang fra 2021.

I 2022 ble det solgt 2 647 tonn skalldyr (kamskjell, østers, blåskjell og andre arter som kreps og hummer). Dette er en økning på 20 pst. fra 2021. Det er blåskjell som utgjør hoveddelen av salget. Interessen for dyrkning av tang og tare i Norge er stabil. I 2022 ble det høstet 221 tonn dyrket tare, primært sukkertare.

Forstørr bilde

Foreløpige tall for 2022.

Kilde: Fiskeridirektoratet

I 2022 var om lag 10 200 personer direkte sysselsatt i akvakulturnæringen, en økning på om lag 400 personer fra året før.

De siste årene har driftsmarginen vært gjennomgående høy som følge av høye priser på laks. Driftsmarginen var likevel nedadgående i årene 2018-2020. Gjennomsnittlig driftsmargin økte fra 17,1 pst. i 2020 til 18 pst. i 2021.

Gjennomsnittlig produksjonskostnad, i nominell verdi, økte med 3,7 pst. fra 2020 til 2021 og var i 2021 på 41,65 kroner per kilo. Fôrkostnader utgjorde i 2021 40 pst. av produksjonskostnadene, og endringer i denne kostnadsposten har derfor stor betydning for de totale produksjonskostnadene. Lønnsomhetsundersøkelsen for 2022 er ikke ferdig før høsten 2023.

Kapasitetsjustering

Produksjonen reguleres gjennom maksimal tillatt biomasse, som angir hvor mye levende fisk innehaver av en produksjonstillatelse kan ha stående i sjøen til enhver tid. Gjennom behandlingen av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett sluttet Stortinget seg til en handlingsregel for kapasitetsjustering i norsk lakse- og ørretoppdrett basert på produksjonsområder og miljøindikatorer. En forutsetning for vekst er at næringen drives innenfor miljømessig akseptable rammer. Dagens system for kapasitetsjusteringer (trafikklyssystemet) trådte i kraft i 2017.

Tredje kapasitetsvurdering etter det nye systemet ble gjennomført i juni 2022. Av 13 produksjonsområder besluttet regjeringen at åtte ble satt til grønt, tre til gult og to produksjonsområder ble satt til rødt. Auksjon av ny kapasitet ble gjennomført høsten 2022 etter at regjeringens forslag om innføring av en grunnrenteskatt på havbruk var sendt på høring. Regjeringen vil høsten 2023 gjennomføre en auksjon av det resterende kvantum som ikke ble solgt i 2022. Neste vurdering av miljøsituasjonen i produksjonsområdene vil skje høsten 2023. Sammen med vurderingen som ble gjort høsten 2022, vil dette legge grunnlaget for eventuelle kapasitetsjusteringer i 2024.

Arealstruktur

En avgjørende faktor for å kunne utnytte havbruksnæringens produksjonspotensial er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon og at arealet utnyttes på en best mulig måte.

Utviklingen har i store trekk gått fra en forvaltning som tok utgangspunkt i det enkelte oppdrettsanleggets påvirkning, til i stadig større grad vektlegge samlet effekt fra flere anlegg i et større geografisk område, i tråd med miljølovgivningens krav om å vurdere samlet belastning. Dette gradvise skiftet har vært nødvendig for å håndtere næringens sykdoms- og miljøutfordringer på en god måte.

Systemet for kapasitetsjusteringer gir insentiver til å legge til rette for en arealstruktur tilpasset bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Utvikling av ny teknologi

Gode oppdrettslokaliteter er et knapphetsgode. Utvikling av ny teknologi kan bidra til å realisere nye driftsopplegg innen landbasert oppdrett, halvlukkede anlegg i skjermede fjorder, ulike anleggsformer lenger til havs og en videreutvikling av dagens åpne merdteknologi. Dette kan legge til rette for oppdrettsvirksomhet i tidligere uegnede områder og dermed også for økt produksjon.

For å tilrettelegge for best mulig utvikling av den framtidige havbruksnæringen, samtidig som sikkerhet, arbeidsforhold og ytre miljø blir ivaretatt på en forsvarlig måte, er det viktig at regelverket er oppdatert. Teknologiutviklingen går så raskt på dette området at preskriptivt regelverk fort kan hemme utvikling av nye løsninger. Det må derfor etableres et treffsikkert, men fleksibelt regelverk samtidig som man unngår overdimensjonering og unødvendige kostnader.

Ordningen med utviklingstillatelser ble etablert som en midlertidig ordning i november 2015, og avsluttet i november 2017. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, for eksempel ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon. Per 22. august 2023 er det gitt tilsagn om til sammen 123 utviklingstillatelser til 24 søkere. Det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid i Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til klagesaksbehandling.

Regjeringen vedtok i november 2022 regelverk for areal- og tillatelsesprosess for havbruk til havs. Regjeringen vedtok også at områdene «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken» skal konsekvensvurderes for havbruk til havs. Fiskeridirektoratet har sommeren 2023 levert forslag til program for offentlig overordnet konsekvensvurdering. Prosess for gjennomføring av konsekvensvurderingen vil bli igangsatt i løpet av høsten 2023, samtidig som det utarbeides detaljregelverk for havbruk til havs. Konsekvensvurderinger av de konkrete områdene og fastsettelse av regelverk for tildeling og drift vil være avgjørende for å legge til rette for havbruksvirksomhet utenfor dagens produksjonsområder.

Bærekraftig havbruk

Ved behandling av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett har Stortinget gjort klart hvilket miljøavtrykk som er akseptabelt når det gjelder lakselus. En ekspertgruppe utarbeider årlige rapporter om risiko for lakselusindusert dødelighet hos villfisk innenfor de enkelte produksjonsområdene. Rapportene inngår i det faglige grunnlaget for regjeringens beslutning om justering av produksjonskapasiteten i lakse- og ørretproduksjonen som skjer annethvert år. Siste beslutning om fargelegging ble tatt i juni 2022.

Tiltak mot rømming har vært prioritert både av myndighetene og næringen de siste årene. Myndighetene har fastsatt strengere krav til teknisk utforming av anleggene og styrket tilsynet med at reglene overholdes. De fleste uhell skyldes nå menneskelig svikt og brudd på rutiner. Det arbeides med et system for sporing av rømt oppdrettsfisk tilbake til oppdretter.

Miljøutfordringene knyttet til havbruk er nærmere omtalt i kap. 7 Omtale av klima- og miljørelevante saker.

Tap og sykdom

Det er i dag betydelige velferdsutfordringer knyttet til håndtering av oppdrettsfisk, særlig ved bruk av ulike avlusningsmetoder. God velferd er mer enn overlevelse, men velferdsutfordringene synliggjøres i sin ytterste konsekvens gjennom antall fisk som dør under produksjonen. Dødelighetstallene for 2022 viser at det døde i overkant av 59 mill. matfisk i sjøfasen, noe som er en økning fra foregående årene. I tillegg døde om lag 38 mill. settefisk og rundt 30 mill. rensefisk.

Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble i 2022 stadfestet på 15 lokaliteter. Dette er en reduksjon på ti tilfeller fra 2021, som var det året med høyeste antallet årlige ILA-tilfeller siden tidlig på 1990-tallet. Etter å ha ligget stabilt på mellom 10 og 15 nye tilfeller i årene mellom 2013-2019, var det i 2020 og 2021 mer enn 20 nye tilfeller i året. Departementet besluttet i april 2022 å innføre et utryddelsesprogram mot ILA, i tråd med EUs nye dyrehelseregelverk. Furunkulose ble i 2021 påvist i to settefiskanlegg og tre matfiskanlegg. Alle de tre påvisningene hos matfisk kunne knyttes til utsett av smittet smolt fra de to settefiskanleggene.

Pankreassykdom (PD) er fortsatt en av de mest alvorlige sykdommene i oppdrettsnæringen. Den fører til lidelser for fisken og store økonomiske tap for enkeltoppdrettere og en samlet næring. I 2022 ble det registrert 98 nye PD-tilfeller, sammenliknet med 100 året før. De to siste årene representerer derfor en betydelig reduksjon fra 2020, da det var påvist 158 tilfeller. Ingen tilfeller er påvist utenfor PD-sonen, som strekker seg fra Søre Revtangen i Rogaland til Flatanger i Trøndelag.

Når det gjelder lakselus, var gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per oppdrettsfisk for hele landet i 2022 omtrent som i 2021. Produksjonen av lakseluslarver under villaksens utvandringsperiode var imidlertid høyere enn tidligere i de fleste produksjonsområder på grunn av at den sesongmessige økningen i luselarveproduksjonen om sommeren kom tidligere enn årene før.

Riksrevisjonen la 7. juni 2023 fram Dokument 3:12 (2022–2023) Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen for Stortinget. I rapporten konkluderer Riksrevisjonen med at Nærings- og fiskeridepartementet, med underliggende etater, ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å bidra til å redusere de vedvarende utfordringene med sykdom og dårlig fiskevelferd i havbruksnæringen. Riksrevisjonen peker på at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp negative konsekvenser av ny teknologi og nye driftsformer, og at systemet for risikobasert tilsyn ikke fungerer optimalt.

Prioriteringer 2024

Nærings- og fiskeridepartementet vil legge til rette for fortsatt forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i havbruk. Den framtidige utformingen og innretningen på et tillatelsessystem er svært viktig for næringens framtidige rammebetingelser og konkurransekraft. Regjeringen har derfor nedsatt et utvalg som har sett nærmere på dette, og regjeringen vil i 2024 følge opp utvalgets rapport. Arbeidet med å utvikle et tillatelsesregime for havbruk til havs blir viktig framover. I tillegg prioriteres det å arbeide for god velferd og helse hos fisken, herunder redusere tap i matfiskproduksjonen.

Sjømat

Det akvatiske matsystemet – matsikkerhetsarbeidet

Global matsikkerhet og klimaendringer er blant de viktigste bærekraftsutfordringene. Matsikkerhet forutsetter tilgang til nok, trygg og sunn mat som dekker ernæringsmessige behov og preferanser. Akvatisk mat bidrar til global matsikkerhet, som kilde til inntekt og til mat med viktige næringsstoffer med relativt lave klimaspor. Arbeidet med akvatiske matsystem foregår både før og etter kaikanten, og omfatter blant annet tiltak for rene hav, bærekraftig høsting og produksjon, hygienisk og kvalitetsbevarende håndtering av trygg, sunn akvatisk mat gjennom verdikjeden, inkludert også reduksjon av matsvinn og overvåking av uønskede stoffer. Å framskaffe kunnskap om næringsstoffer, fôr, sunt kosthold, kvalitet, produktutvikling og matvaner er også viktig. Arbeidet ses i sammenheng med styrking av bærekraftige matsystemer internasjonalt, oppfølging av FNs bærekraftsmål, arbeidet med nasjonal folkehelsepolitikk og satsingen på hav. Det er utstrakt tverrdepartementalt samarbeid på området nasjonalt, men også internasjonalt knyttet til prosesser i FN, som departementet tar del i. Det globale rammeverket som utvikles i ulike fora under FN-paraplyen, legger føringer både for Norge og andre land og påvirker rammebetingelsene for sjømatnæringen. Det vises også til omtale under Oppfølging av FNs bærekraftsmål, jf. kap. 8 i del III av proposisjonen. Arbeidet med de ulike leddene i verdikjeden omtales under.

Sjømatindustrien

Sjømatindustrien består av bedrifter som tar hånd om fisk og annen sjømat etter at den er fisket, høstet eller oppdrettet.

Sjømat er blant matvarene det handles mest med globalt, og norsk sjømatindustri er en konkurranseutsatt næring i et land med høyt kostnads- og lønnsnivå. Omtrent en tredjedel av den norske sjømaten eksporteres bearbeidet. Mye av sjømaten som eksporteres ubearbeidet, blir til bearbeidede produkter i andre land. Handelsbarrierer, høye lønns- og produksjonskostnader og ujevn tilgang på nok råstoff av god kvalitet er viktige årsaker til dette.

Sjømatindustriens konkurransekraft påvirkes også av det som skjer i primærleddet innenfor fiskeri og havbruk, med hensyn til blant annet lover og reguleringer, kvalitet, variasjoner og svingninger, både gjennom året og mellom år.

Førstehåndsomsetningen

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova). Loven regulerer førstehåndsomsetningen av vill sjømat og innebærer at all fangst som omsettes i første hånd, må omsettes gjennom eller med godkjenning av et fiskesalgslag. Fiskesalgslagene er eid og styrt av fiskerne. Det er i dag fem fiskesalgslag i Norge. Råfisklaget, Surofi, Vest-Norges Fiskesalgslag og Fiskehav omsetter fangst etter en geografisk fordeling av landet. Norges Sildesalgslag omsetter pelagisk fisk i hele Norge.

Formålet med reguleringen av førstehåndsmarkedet er at fiskesalgslagene skal bidra til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende marine ressurser.

Trygg, sunn sjømat av god kvalitet, omsetning og konsum

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for sunn og trygg mat, kvalitet og forbrukerhensyn som er hjemlet i matloven og fiskekvalitetsforskriften. Bærekraft, dokumentasjon og sporbarhet er viktige stikkord. Sjømaten som tilbys, må tilfredsstille de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter, marked og forbrukere om trygg, sunn mat av god kvalitet, samt redelighet. Departementet har flere tiltak for å legge til rette for dette.

Mattilsynet har delegert myndighet for regelverksutvikling, tilsyn og overvåking på matområdet og deltar i regelverksprosesser i EU og i utvikling av det internasjonale rammeverket i Codex Alimentarius, på vegne av matdepartementene. Utviklingen i EU med «Farm to Fork»-strategien og i Codex gir føringer for blå sektor, og det er derfor viktig at myndighetene følger disse prosessene. Mattilsynet har også en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for markedsadgang for norsk sjømat, blant annet ved å ha godt samarbeid med matmyndighetene i mottakerland og skape forutsigbare rammevilkår for eksport.

God kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon er avgjørende for å nå målene i sjømatpolitikken. Helhetlig kunnskap om innhold av uønskede stoffer og næringsstoffer i sjømat, samt helseeffekter av sjømatkonsum, er viktig for omsetning og konsum av sjømat, og for å ivareta omdømmet.

Havforskningsinstituttet overvåker og dokumenterer innhold av næringsstoffer og uønskede stoffer i fôr, fôrråvarer, i oppdrettet og villfanget sjømat, på oppdrag fra Mattilsynet.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) foretar uavhengige vitenskapelige nytte- og risikovurderinger av forhold som har betydning for sunn og trygg mat og for miljøet på oppdrag fra Mattilsynet og på eget initiativ. God samhandling mellom VKM, Mattilsynet og andre kunnskapsinstitusjoner er viktig for at forvaltningen skal være godt faglig og vitenskapelig fundert.

Nofima er et stort næringsrettet forskingsinstitutt. Sjømatforskningen til Nofima retter seg mot hele verdikjeden, fra produksjon til forbruk. Den skal blant annet bidra til økt konkurranseevne, mer bearbeiding og produktutvikling.

FoU bidrar til god kvalitet og variert produktutvalg. Økt kunnskap om sjømat i befolkningen er viktig, herunder om sunt kosthold og praktisk tilberedning. Økt sjømatkonsum har, i tillegg til helse, også en klima- og bærekraftdimensjon. Forskningen gir økt kunnskap om sjømatens plass i et sunt kosthold med basis i bærekraftig produksjon. Forskning og overvåking på sjømatområdet er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

Status og resultater

Sjømatindustri

Svingende og marginal lønnsomhet er et definerende utviklingstrekk for sjømatindustrien. De siste ti årene har driftsmarginen for sjømatindustrien ligget et sted mellom -0,9 og 3,9 pst. I 2021 besto norsk sjømatindustri av 428 selskaper, med om lag 12 000 sysselsatte. Sysselsettingen i sjømatindustrien har økt, først og fremst på grunn av vekst i havbrukssektoren. Den økte sysselsettingen er i stor grad utenlandsk arbeidskraft. Økt konkurranse fra lavkostland, behov for å redusere produksjonskostnader og utfordringer med tilgang på arbeidskraft har drevet fram en utvikling hvor sjømatproduksjonen blir stadig mer automatisert. Dette gjelder spesielt i pelagisk industri. Økte priser på fiskemel og -olje har bidratt til økt utnyttelse av restråstoff, og trenden er positiv. I kystflåten blir stadig mer av fangsten sløyd på land, og flere nye havgående fartøy med ombordproduksjon har installert prosesslinjer for mel og olje eller ensilasje.

Det eksisterer flere reguleringstiltak som skal gi sjømatindustrien bedre tilgang til råstoff utenom sesongene for å bidra til å øke lønnsomheten. Ferskfiskordningen innen torskefiskeriene og bonusordningen for levendelagring av torsk er noen eksempler fra dagens reguleringssystem i villfisknæringen.

Det regjeringsoppnevnte Tveterås-utvalget overleverte sin rapport Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien i mars 2022. Utvalget har sett på hvordan det kan tilrettelegges for grønn omstilling og framtidig bærekraftig produksjon i sjømatindustrien, med særlig vekt på bearbeidingsleddet, og foreslå tiltak som kan bidra til økt bearbeiding av sjømat i Norge. Rapporten gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om fiskeindustrien og eksisterende rammevilkår. Den ser også på viktige drivere som vil påvirke industrien i tiden framover. Utvalget foreslår 32 tiltak som kan bidra til grønn omstilling og økt bearbeiding av bærekraftige sjømatprodukter i Norge og blir fulgt opp av departementet.

Det ble i 2022 satt omsetningsrekorder i både Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag. Økningen for begge disse salgslagene kan primært forklares med prisøkning på sentrale fiskeslag. Det omsatte kvantumet økte med om lag 2 pst.

Vest-Norges Fiskesalslag hadde også en betydelig oppgang i omsetningsverdi. Også her er prisøkning på sentrale fiskeslag en viktig årsak, i tillegg til avtaler med Storbritannia etter Brexit om toll og fiskerisonetilgang. Salgslaget hadde en økning i omsatt kvantum på om lag 5 pst.

Norges Sildesalgslag hadde en liten reell nedgang i omsetningsverdi når tallene inflasjonsjusteres. Det omsatte kvantumet sank med om lag 2 pst.

Også Fiskehav hadde en nedgang på i omsetningsverdi. Salgslaget hadde også en betydelig nedgang i omsatt kvantum, på om lag 37 pst. Årsaken til nedgangen kan primært forklares gjennom reduksjonen i landing av reker, et fiske som har stor betydning for Fiskehavs omsetning.

Staten har utnevnt kontrollører til samtlige fiskesalgslag. Kontrollørene skal følge salgslagenes virksomhet og kontrollere at de følger god forretnings- og forvaltningsskikk, at de driver innenfor regelverkets rammer, samt å følge med på at minstepris, salgsvilkår og omsetningsformer fastsettes og praktiseres forsvarlig. Statens kontrollører hadde ingenting å bemerke på fiskesalgslagenes virksomhet for regnskapsåret 2022.

Trygg sunn sjømat av god kvalitet – omsetning og konsum

I EU er det og vil bli iverksatt mange regelverksinitiativer som vil ha konsekvenser for sjømatnæringens konkurransevilkår og omsetningen av sjømat på EU-markedet som følge av arbeidet med «Farm to Fork»-strategien. Det gjelder blant annet dyrevelferdsregelverket og regelverk for merking av produkter som skal omsettes i EU. Mat- og fôrregelverket i EU/EØS er i stor grad utviklet og tilpasset landbasert matproduksjon. Norsk kompetanse om høsting og produksjon av sjømat vil kunne være et viktig bidrag for å sikre et EU/EØS-regelverk som er tilpasset akvatisk matproduksjon, som er forholdsmessig og ivaretar norske nærings- og forbrukerinteresser. Resultatene fra Mattilsynets overvåking og tilsyn i 2022 viser at norsk sjømat er trygg. Det var få funn av forurensede stoffer i fisk og sjømat over gjeldende grenseverdier. Miljøgifter i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret.

I 2023 er det innført strengere grenseverdier på perfluorerte stoffer i mat og miljø i EU. Havforskningsinstituttet etablerer metodikk som oppfyller de nye kravene i EU-lovgivningen. Det er i tillegg satt i gang prosjekter for å øke kunnskapen om stoffgruppen for å se endring over tid.

Tall fra helsemyndighetene viser at fiskekonsumet fremdeles er lavere enn det helsemyndighetene anbefaler. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) har satt mål om 20 pst. økning i inntak av fisk og sjømat. Godt omdømme og forbrukernes tillit er viktig. For å legge til rette for et økt konsum er det viktig med oppdatert kunnskap om egenskapene ved sjømaten og sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse. Det vises til omtale av tiltak knyttet til sjømatkonsum under kap. 900, post 77 og under kap. 7 i del III av proposisjonen.

Matsikkerhet og akvatiske matsystem

Nærings- og fiskeridepartementet har bidratt til å fremme betydningen av akvatiske matsystem for bærekraftige matsystem i mange prosesser nasjonalt og internasjonalt. Blant annet i forbindelse Stocktaking Moment for FN-toppmøtet om matsystemer i juli 2023. Internasjonalt leder Norge det globale handlingsnettverket «Bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring» under FNs ernæringstiår (2016–2025), som Norge har forpliktet seg til å videreføre fram til 2030, slik at ernæringstiåret og FNs havforskningstiår (2021–2030) kan ses i sammenheng. Betydningen av bærekraftige akvatiske matsystem følges også opp i forbindelse med nasjonal dialog om matsystemene og EUs matsystemarbeid (Farm to Fork).

Prioriteringer 2024

• Rapporten Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien skal følges opp gjennom ulike løp med mål om å gi fiskeripolitikken et industrielt innhold, styrke sjømatindustriens konkurransekraft og øke sjømatindustriens bidrag til verdiskapingen.

• Nærings- og fiskeridepartementet vil kontinuerlig vurdere hvordan fiskesalgslagsloven praktiseres og hvordan førstehåndsomsetningen fungerer, med vekt på å sikre stabilitet i førstehåndsomsetningen, åpne og transparente markedsplasser som legger grunnlaget for konkurranse om råstoffet.

• Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å gjennomgå fiskekvalitetsforskriften, samt kvalitetstilsynet som i dag er tillagt Norge Råfisklag.

• Arbeidet med å sikre sunn og trygg sjømat og kunnskapsgrunnlag om dette gjennom overvåking av innholdet av uønskede stoffer, og analyser av næringsstoffer for å kunne dokumentere helseeffekter av sjømatkonsum, videreføres.

• Arbeidet med å fremme betydningen av akvatisk mat for bærekraftige matsystemer og i et matsikkerhets- og ernæringsperspektiv videreføres både nasjonalt og internasjonalt.

• Arbeidet med det Globale Handlingsnettverket under FNs ernæringstiår videreføres.

Håndtering av nasjonalt atomavfall og atomanlegg

Status og resultater

Staten har siden 1947 delfinansiert nukleær forskningsvirksomhet ved Institutt for energiteknikk (IFE). Staten har påtatt seg å dekke alle nødvendige oppryddingskostnader etter IFEs nukleære virksomhet, jf. Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall, jf. Innst. 293 S (2020–2021). I 2018 opprettet staten etaten Norsk nukleær dekommisjonering (NND) for å planlegge og gjennomføre oppryddingen. Den siste operative reaktoren ble stengt i 2019, og IFE drifter nå atomanleggene i nedstengt tilstand i henhold til konsesjon. Det er en forutsetning for både drift og opprydding at arbeidet foregår på en sikker måte. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) stiller krav til og fører tilsyn og kontroll med oppryddingen.

De siste årene har det vært fokus på å styrke sikkerhet og sikring av anleggene og planlegge det kommende oppryddingsarbeidet. En særlig viktig oppgave er overføring av anlegg og personell fra IFE til NND, som vil legge grunnlaget for en strukturert oppryddingsprosess i tråd med Meld. St. 8 (2020–2021). Det er et mål at overføringen av de nukleære anleggene fra IFE til NND skal skje så raskt som mulig. En rekke forhold må imidlertid være avklart før overføringen kan skje. DSA har stilt krav til IFE om pålegg som må være oppfylt, blant annet knyttet til sikkerhetsrapporter for anleggene. Videre må NND få konsesjon for å eie og drive de norske atomanleggene. DSA har til behandling tre konsesjonssøknader for overtakelse av de nukleære anleggene på Kjeller, i Halden og Aurskog-Høland. Det er for tidlig å anslå et konkret tidspunkt for når overføring kan gjennomføres og hvorvidt alle anleggene kan overføres samlet.

For å sikre en trygg og effektiv oppryddingsprosess vil regjeringen utarbeide en gjennomføringsplan for oppryddingsarbeidet, med vekt på oppgaver, ansvar, avhengigheter, beslutninger og tentative tidsangivelser.

Det pågår utredninger i henhold til Statens prosjektmodell. Investeringskostnadene for den kommende rivingen av IFEs atomanlegg og tilbakeføring av områdene til friklasset status anslås til 7 mrd. kroner, og behandling av norsk brukt reaktorbrensel til 7 mrd. kroner. Etablering av oppbevaringsanlegg (deponi og behandlingsanlegg) av radioaktivt avfall er beregnet til å koste 10 mrd. kroner, slik at totale beregnede investeringskostnader estimeres til 24 mrd. kroner. Det er fortsatt stor usikkerhet i beregningene, og driftskostnader vil komme i tillegg. Alle anslagene er P50 og eksklusiv mva.

Prioriteringer 2024

I 2024 vil fokus fortsatt være på å styrke sikkerheten ved atomanleggene og forberede for overføring av IFEs anlegg og personell til NND. Det siste inkluderer blant annet utvikling av kompetanse og arbeid med/behandling av konsesjonssøknad fra NND. Det vil også fokuseres på planlegging av oppryddingen og fortsatt utbedring av oppgraderingen av sikringen av anleggene. Regjeringen foreslår å bevilge totalt om lag 1 229 mill. kroner til håndtering av atomavfall og atomanlegg på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2024.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble økt med 6,5 mill. kroner

• post 21 ble redusert med 23,4 mill. kroner

• post 22 ble redusert med 10,6 mill. kroner

• post 25 ble økt med 0,5 mill. kroner

• post 26 ble økt med 0,4 mill. kroner

• post 51 ble økt med 0,1 mill. kroner

• post 71 ble økt med 0,1 mill. kroner

• post 72 ble økt med 0,1 mill. kroner

• post 73 ble økt med 0,7 mill. kroner

• post 74 ble økt med 0,1 mill. kroner

• post 75 ble økt med 1,9 mill. kroner

• post 76 ble økt med 0,9 mill. kroner

• post 77 ble økt med 0,1 mill. kroner

• post 80 ble bevilget med 1,5 mill. kroner

• post 81 ble økt med 0,2 mill. kroner

• post 85 ble bevilget med 3 mill. kroner

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet, som deler av regelverket for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk, kystforvaltning og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Departementet har i tillegg et særlig ansvar for enkeltnæringer som mineralnæringen, reiselivsnæringen, hav- og sjømatnæringene og den maritime næringen.

Viktige oppgaver er nasjonalt regelverksarbeid, styring av underliggende virksomheter og selskaper, internasjonalt arbeid og forvaltning av tilskudds-, låne- og garantiordninger. Det er i tillegg en viktig oppgave for departementet å sikre at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på nasjonale politikkområder som har betydning for verdiskaping, dvs. innen områder som finans, skatt og avgift, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak. Departementet leder regjeringens arbeid for å styrke konkurransekraften.

Departementets overordnede mål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå ut over jordens tåleevne. Departementet arbeider mot følgende hovedmål:

• effektiv bruk av samfunnets ressurser

• økt innovasjon og omstillingsevne

• bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Måloppnåelse for hovedmålene vil hver for seg og sammen bidra til å nå det overordnede målet.

Departementet disponerte 331 årsverk i 2022. I tillegg hadde departementet tre nærings- og fiskeriråder ved EU-delegasjonen i Brüssel, to råder ved ambassaden i Washington DC, en råd ved ambassaden i Moskva og en råd ved ambassaden i London.

Resultater 2022

For nærmere omtale av departementets resultater i 2022 og status for forvaltningen av de ulike fagområdene vises det til kategoriomtalene. I tillegg er departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, klima og miljø, oppfølging av FNs bærekraftsmål og likestilling omtalt i proposisjonens del III. I denne delen redegjøres det også for ansettelsesvilkår for ledere i virksomheter heleid av staten der eierskapet forvaltes av departementet, og for departementets tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere.

Prioriteringer 2024

Prioriteringene er beskrevet i hovedinnledningen i del I av proposisjonen og i de innledende omtalene under hver programkategori.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 530,1 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst og skal dekke lønns- og pensjonsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og mindre investeringer. Av bevilgningen dekkes også nødvendige utgifter knyttet til forsyningsberedskap.

Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og prosjekter som er viktige for departementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter blant annet større utredningsutvalg, evalueringer og prosjekter.

Posten dekker blant annet utgifter til årlig prosjektgjennomgang av Space Norways prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene (ASBM) og utgifter til forebygging av fiskerikriminalitet.

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner til Mattilsynets driftsbudsjett kap. 1115, post 01 til en toårig styrking av Mattilsynets arbeid med regelverk for å legge til rette for at restråstoff og biprodukter fra land og hav kan utnyttes til fôr. Det vises til omtale i Prop. 1 (2023–2024) for Landbruks- og matdepartementet. Styrkingen er en del av oppfølgingen av BioDigSirk-prosjektet og regjeringens arbeid med sirkulær økonomi. I 2023 er det stilt 5 mill. kroner til disposisjon for Mattilsynet til samme formål.

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner til politiets driftsbudsjett kap. 440, post 01 for å forsterke Økokrims arbeid mot alvorlig fiskerikriminalitet. Tiltaket er et prøveprosjekt med fire års varighet med oppstart høsten 2023, jf. Prop. 118 S (2022–2023)

Videre foreslås det å flytte 25 mill. kroner til arbeidet med en felles digital inngang til det næringsrettede virkemiddelapparatet kalt «Én vei inn» fra Innovasjon Norges kap. 2421, post 50. Bakgrunnen for forslaget er at dette i stor grad er et felles prosjekt som foregår på tvers av de næringsrettede virkemiddelaktørene og som både har kostnader og gevinster utover Innovasjon Norge. Innovasjon Norge skal fortsatt ha prosjektlederansvar for arbeidet.

Videre foreslås det å flytte 1,5 mill. kroner til Kystverkets kap. 916, post 01 Driftsutgifter til prosjektet for tilgjengeliggjøring av AIS og drift av samhandlingsplattformen Blue Justice Community, som driftes av Barents Watch under Kystverket.

Det foreslås en bevilgning på 71,9 mill. kroner.

I tillegg foreslås det en fullmakt til å inngå forpliktelser ut over gitt bevilgning på 7,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 1.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Posten finansierer utredninger og prosjektledelse i departementet knyttet til oppryddingen etter Institutt for energiteknikk (IFE) sin nukleære aktivitet på Kjeller og i Halden og håndtering av norsk radioaktivt avfall.

I 2022 finansierte posten blant annet advokatbistand knyttet til overføring av atomanlegg fra IFE til Norsk nukleær dekommisjonering, en finansiell gjennomgang av IFEs nukleære sektor og en prosjektstilling.

Det foreslås en bevilgning på 7,1 mill. kroner i 2024. Bevilgningen skal dekke departementets behov for ressurser til styring av prosjekter og utredninger.

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

Bevilgningen benyttes til Brønnøysundregistrenes arbeid med å forvalte og drifte kompensasjonsordninger for næringslivet som ble utviklet for å støtte virksomheter som ble økonomisk rammet av koronatiltak. Dette omfatter ordningen for støtte til faste, uunngåelige utgifter og ordningen for støtte til innreisekarantene.

Ordningene er avsluttet, men det er fortsatt behov for drift, forvaltning og etterkontroll, som følger av klagebehandling og krav satt i forskrift. Det foreslås en bevilgning på 16 mill. kroner i 2024.

Post 26 Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier i dag 98,75 pst. av all grunn på Svalbard. Fra 1. april 2020 forvalter departementet all denne grunneiendommen direkte. Det er opprettet tre stillinger med fast tilholdssted i Longyearbyen. Organiseringen av grunnforvaltningen er provenynøytral. Inntekter fra grunnleien skal dekke utgiftene knyttet til arbeidet som blir utført i Longyearbyen, jf. omtale under kap. 3900, post 03.

Lokalkontoret på Svalbard skal ivareta departementets rolle som grunneier. Det inkluderer forvaltning og oppfølging av leieforhold med eksterne aktører som benytter statens grunn på Svalbard til blant annet boliger, infrastruktur, kontorer og forretninger. Lokalkontoret ivaretar også eieransvaret for fredede kulturminner og andre bygninger som i dag eies av departementet. Ivaretakelse av grunneiers ansvar forutsetter involvering i diverse reguleringsarbeid for å muliggjøre arealutvikling i Longyearbyen og tilsyn og oppfølging med bruken av grunneiendommene.

Nærings- og fiskeridepartementet eier fire bygg i Svea med helt eller delvis fredningsstatus. Byggene istandsettes og stilles til disposisjon for Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). UNIS forplikter seg til å nedbetale kostnadene innen en leieperiode på ti år, med faste årlige avdrag.

Det foreslås en bevilgning på 9,5 mill. kroner for 2024. Bevilgningen er foreslått redusert med 2,7 mill. kroner basert på oppdaterte anslag som tilsier at grunnleieinntektene i 2024 reduseres som følge av nedleggelsen av gruveaktiviteten i Svea. Videre foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 27 Etablering av støtteregister

Offentlig støtte tildeles etter ulike EØS-rettslige grunnlag. Et register gjør det enklere for støttegiver å påse at nye tildelinger er i tråd med dette grunnlaget, for eksempel at kumulasjonsregler overholdes. I tillegg gir det økt åpenhet om enkelttildelinger. I 2022 bevilget Stortinget 22,6 mill. kroner til etablering av et støtteregister, med en forventet samlet utgift til utvikling på 45 mill. kroner, jf. Prop. 51 S (2021–2022). Oppstart av etablering av registeret er forsinket, og midlene ble derfor ikke brukt i 2022. På den bakgrunn ble bevilgningen redusert i nysalderingen høsten 2022 med 13,2 mill. kroner, til 9,4 mill. kroner, og i tillegg ble stikkordet «kan overføres» tilføyd på posten for 2022 slik at midlene kunne benyttes fra starten av 2023. Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere registeret. Arbeidet med etablering er startet, og registeret skal ferdigstilles i 2024. Det foreslås en bevilgning på 24,3 mill. kroner for 2024.

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Store Norske-konsernet består av morselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) og flere hel- og deleide datterselskaper, blant annet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Staten eier 100 pst. av aksjene i SNSK. Det vises til nærmere omtale av selskapet under kap. 951.

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 ble det besluttet at SNSKs kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell skulle avvikles. Det ble samtidig bestemt at SNSG skulle være ansvarlig byggherre. Oppryddingsarbeidet er delt opp i tre faser (Lunckefjell fase 1, Svea fase 2A og Svea fase 2B).

Oppryddingen i Lunckefjell (fase 1) er ferdig. Kostnadene ble 412 mill. kroner, mot anslått 422 mill. kroner i Prop. 1 S for 2021. For Svea fase 2A startet oppryddingen våren 2020 og ferdigstilt høsten 2021. Kostnadene ble 313 mill. kroner, mot anslått 330 mill. kroner. Svea fase 2B startet opp våren 2021 og er planlagt ferdigstilt høsten 2023.

SNSK har utarbeidet en revidert prognose for prosjektet hvor det framgår at totalkostnaden for prosjektet nå er beregnet til 1,6 mrd. kroner mot opprinnelige 2,5 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i all hovedsak god planlegging, god utførelse og kortere gjennomføringstid.

Det foreslås en bevilgning på 48,3 mill. kroner til SNSK for miljøtiltak i Svea for 2024.

SNSK er pålagt av miljømyndighetene å etablere et overvåkingsprogram etter avsluttet prosjekt. Det legges opp til at dette vil starte i 2025 og vil pågå i om lag 30 år. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, eventuelt revidert nasjonalbudsjett 2024 dersom krav fra miljømyndighetene tilsier det.

Post 51 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Senter for hav og Arktis ble etablert i 2018 som en del av hav- og nordområdesatsingen. Senterets formål er å sammenstille, analysere og formidle kunnskap om hva ulike globale og regionale endringsprosesser betyr for den blå økonomien og grunnlaget for høsting og verdiskaping i nordområdene og Arktis. Resultatene formidles både overfor et nasjonalt og internasjonalt publikum. Fra 1. januar 2022 er Senter for hav og Arktis en del av UiT Norges arktiske universitet.

Prosjektet «Marine næringsparker – nye muligheter for samhandling til havs?» ble satt i gang i 2021, og en forstudie ble lagt fram i mai 2022. Hypotesen bak prosjektet er at marine næringsparker kan legge til rette for bedre utnyttelse av knappe arealressurser ved at flere aktører og næringer går sammen om å skape løsninger for samlokalisering. Senteret arbeider videre med å utvikle prosjektet i samarbeid med næringsaktører og organisasjoner.

Marin plastforsøpling er et viktig satsingsområde for senteret. Senteret leder prosjektet «Governance of Marine Plastic Litter in the Arctic» som undersøker hvilke juridiske og politiske tiltak for å håndtere plastforsøpling som har fungert i Nordøst-Atlanteren og det nordvestlige Stillehavet. Senteret har etablert to samarbeidsprosjekter i Nord-Norge for å bidra til å utvikle en beste praksis for håndtering av marin plast.

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner i 2024.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk nærings- og fiskeripolitikk. Formålet med det statlige tilskuddet til internasjonale organisasjoner er å:

• Bidra til at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om og kan dra nytte av gjeldende internasjonale ramme- og konkurransevilkår på de respektive områdene.

• Sikre at norske interesser blir ivaretatt på de aktuelle områdene.

• Medvirke til at norske myndigheter, organisasjoner og næringer/virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av internasjonale lover og regelverk, konvensjoner og retningslinjer.

Bevilgningen dekker kontingentene til organisasjonene i tabell 5.2. Nærmere informasjon om organisasjonene finnes i vedlegg 1. Kriterier for måloppnåelse og tildelingskriteriene/beregningsregler er knyttet til hvert enkelt medlemsbidrag. Størrelsen på Norges kontingent utgjør som hovedregel en andel av organisasjonenes vedtatte driftsbudsjett basert på fastsatte fordelingsnøkler.

Størrelsen på flere av bidragene vil avhenge av kursutviklingen for de aktuelle betalingsvalutaene og eventuelle endringer i medlemskontingentene.

Det foreslås en bevilgning på 48 mill. kroner for 2024.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Formålet med bevilgningen er å oppfylle statens garantiforpliktelser for historisk forurensning ved Raufoss Industripark i Innlandet, jf. Innst. S. nr. 147 og St.prp. nr. 40 (2003–2004). Miljøtiltakene som er gjennomført, har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er i kontinuerlig forbedring, og miljøbelastningen fra industriparken til omgivelsene reduseres årlig. Fram til 2023 er det fjernet mer enn 515 tonn tungmetaller og nærmere 177 000 liter olje fra jordsmonn og grunnvann. Dette er fraktet til godkjent mottak for forsvarlig håndtering/deponering.

Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere pålegg og miljømål fra Miljødirektoratet. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS, hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering, som følge av implementering av EUs vannforskrift i Norge. Det ble stilt krav om mer detaljert overvåking av Hunnselva, samt av grunnvann, overflatevann og det nedlagte slamdeponiet i industriparken. Pålegget omfatter i tillegg drift og vedlikehold av tiltaksbrønner og oljeutskillere der det pumpes opp og renses forurenset vann. Miljødirektoratet endret tillatelsen og fastsatte vurderingsgrenser i 2017. Per 1. januar 2023 var det utbetalt til sammen om lag 147 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

Garantiforpliktelsene omfatter også de latente historiske miljøforpliktelsene knyttet til dumping av ammunisjon som har skjedd i Mjøsa, som måtte følge av offentligrettslige miljøpålegg etter forurensningslovens bestemmelser. I den forbindelse har Nærings- og fiskeridepartementet overfor Forsvarsdepartementet bekreftet at departementet vil etterskuddsvis dekke halvparten av kostnadene som Forsvarsdepartementet pådrar seg som følge av eventuelle offentligrettslige pålegg eller erstatningsansvar etter forurensningslovens bestemmelser hva gjelder historiske forhold knyttet til ammunisjonsdeponiet i Mjøsa.

Rammen for garantiene ble ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 utvidet til 168 mill. kroner. Utvidelsen tar høyde for å dekke kostnader innenfor den statlige garantien som i hovedsak er knyttet til fortsatt overvåking og oppfølging av krav til dokumentasjon i pålegget fra Miljødirektoratet fram til 2029, samt områder hvor det er avdekket mulig historisk relatert forurensning i grunnen som vil kunne kreve oppryddingstiltak. Det kan også komme ytterligere garantiforpliktelser, blant annet dersom det avdekkes historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og infrastruktur ved Raufoss Industripark.

Det foreslås en bevilgning på 2,6 mill. kroner i 2024. Videre foreslås det en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor garantirammen på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1. Dersom fullmakten benyttes, vil forslag til endret bevilgning bli fremmet i endringsproposisjon for 2024.

Post 72 Tilskudd til skipsfartsberedskap

Skipsfarten og den maritime næringen er strategisk viktig for Norge og våre allierte. Beredskapsarbeidet på skipsfartsområdet bygger på samarbeid mellom myndighetene og skipsfartsnæringen. Departementet har etablert NORTRASHIP-ledelsen (Norsk transportberedskap for skip) som et rådgivende og operativt organ innen skipsfartsberedskap med representanter fra rederinæringen. Det er etablert et beredskapssamarbeid hjemlet i avtale om at Norges Rederiforbund utfører konkrete oppgaver innenfor skipsfartsberedskap med det formål å sikre best mulig beredskap og håndtering av krisesituasjoner på skipsfartsområdet.

Arbeidet med skipsfartsberedskap er fortsatt preget av et mer uforutsigbart risikobilde. Beredskapen har vært rettet mot å forebygge piratvirksomhet og andre trusler mot skipsfarten. Innovasjon, teknologisk utvikling og digitalisering har påvirket skipsfartsnæringen. For å styrke næringens digitale motstandskraft er det et nært samarbeid med NORMA Cyber knyttet til utviklingen i det digitale trusselbildet. Det er også et nært samarbeid om maritime sikkerhetsspørsmål mellom Norges Rederiforbund og relevante fagetater på myndighetssiden, særlig Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.

Det foreslås en bevilgning på 4,2 mill. kroner til dette arbeidet i 2024.

Post 73 Tilskudd til entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom

Posten har som formål å finansiere entreprenørskapsfremmende egenaktiviteter for ungdom under videregående opplæring og som skaper interesse for framtidig entreprenørskap. Det legges til grunn at entreprenørskapsfremmende aktiviteter for unge kan gi positiv effekt med tanke på antall gründere og nyetableringer senere.

Bevilgningen har vært gitt i form av tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge. I 2022 var tilskuddet på 32,4 mill. kroner, øremerket arbeidet med å tilby skolene bistand til å la elever under videregående opplæring få etablere innovative ungdomsbedrifter. Ungdomsbedrifter er en aktivitet som gir ungdom erfaring i å etablere (registrere i Brønnøysund), drifte (utvikle og selge) og legge ned en virksomhet. Det ble i skoleåret 2022–2023 registrert 12 586 elever for deltakelse på aktiviteten ungdomsbedrift mot 11 439 elever i skoleåret 2021–2022. Det foreligger ikke tall på andelen innovative ungdomsbedrifter.

Fra og med 2024 foreslås det at midlene tildeles gjennom en søknadsbasert tilskuddsordning. Endringen er ledd i oppfølging av en områdegjennomgang av tilskuddsordninger der mottakeren er navngitt i budsjettproposisjonen, noe som utgjør et unntak fra bestemmelsene i det statlige økonomiregelverket, jf. nærmere omtale i kap. 10 i proposisjonens del III. Den foreslåtte endringen er i tråd med gjeldende regelverk for økonomistyring i staten og forvaltningslovens krav om likebehandling av alle aktører.

Tilskuddet forutsettes gitt til nasjonale og regionale aktører som tilbyr entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom under videregående opplæring. Det vil stilles krav til tilskuddsmottakerne om å kunne opprettholde tilbudet over tid. Aktiviteter med lengre varighet vil bli prioritert. Det er et mål å styrke aktivitetene i fylkene gjennom fylkesvise tildelinger tilpasset utdanningstilbud og utviklingsbehov i regionen. Forvaltning av søknadsordningen er planlagt ivaretatt av departementet i 2024.

Det foreslås en bevilgning på 34,5 mill. kroner i 2024.

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Visit Svalbard AS skal støtte opp under selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten på øygruppen bidrar til å nå hovedmålene i svalbardpolitikken, særlig målene om bevaring av områdets særegne villmarksnatur og å opprettholde norske samfunn på øygruppen.

Visit Svalbard AS er eid av Svalbard Reiselivsråd, som ved inngangen til 2023 besto av 84 bedrifter innenfor reiselivs- og reiselivsrelaterte næringer. Selskapets virksomhet er finansiert gjennom medlemsavgifter, salg av tjenester til Svalbard Reiselivsråd, deltakelse i prosjekter og tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Visit Svalbard AS hadde i 2022 en omsetning på om lag 11,7 mill. kroner. Det statlige tilskuddet utgjorde 3,2 mill. kroner.

For å understøtte målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen har Visit Svalbard hatt spesiell oppmerksomhet knyttet til utvikling av et helårlig reiseliv i Longyearbyen. Attraktive reiselivsprodukter utenom høysesong kan bidra til å jevne ut etterspørselen etter Svalbard som reisemål. Helårlige arbeidsplasser kan bidra til å gjøre Svalbard attraktivt for norske arbeidstakere.

2022 har vært preget av gjenoppbygging etter pandemien. Besøkstallene for 2022 var noe svakere enn i 2019, men sammenlignet med 2020 og 2021 har etterspørselen økt raskere enn forventet. I 2022 ble det registrert om lag 148 000 gjestedøgn på kommersielle overnattingsbedrifter i Longyearbyen, en oppgang fra 2021 på om lag 79 000, men en liten nedgang fra 2019. Belegget i 2022 var om lag like høyt som i 2019, men vesentlig høyere enn i 2021, med en økning fra 39,9 til 64,8 pst. Antall ankomne gjester var i 2022 om lag 68 000, opp fra henholdsvis 30 000 i 2021 og 76 000 i 2019. Oppholdstiden per gjest lå både 2019 og 2022 på 2,3 døgn.

Konvensjonelle cruisepassasjerer (oversjøiske cruise) hadde i 2022 om lag 19 000 passasjerer, mot 39 000 i 2019. Det var ikke slik virksomhet i 2020 og 2021. Når det gjelder ekspedisjonscruise, var det om lag 24 000 passasjerer i 2022, 380 passasjerer i 2021 og 1 400 passasjerer i 2020. I 2019 var det rundt 16 000 ekspedisjonscruisepassasjerer.

Visit Svalbard AS har som mål at all reiselivsutvikling på Svalbard skal være bærekraftig. For å understøtte målet om å bevare områdets særegne villmarksnatur arbeider Visit Svalbard med kompetansebygging blant aktørene og opplæring av guider og turledere. Målet er å skolere reiselivsaktørene med tanke på skånsom ferdsel i naturen og forebygge at aktiviteten bidrar til skader på flora, fauna og kulturminner. For å bedre tilrettelegging og koordinering av den voksende ekspedisjonstrafikken til Svalbard opprettet Visit Svalbard, i samarbeid med private aktører, Svalbard Cruise Forum i 2023.

Statens tilskudd til Visit Svalbard AS skal brukes til arbeid som gjør at reiselivsaktiviteten bidrar til å nå de svalbardpolitiske målene, herunder å samle næringen for å utvikle hensiktsmessige retningslinjer for reiselivsaktiviteten, framskaffe informasjon om reiselivsaktivitet i området, bistå sentrale myndigheter i politikkutvikling og ivareta fellesoppgaver som drift av helårlig turistinformasjon. I motsetning til på fastlandet er det ingen andre virksomheter som kan ivareta disse oppgavene på Svalbard.

For 2024 foreslås en bevilgning på 3,5 mill. kroner til Visit Svalbard AS.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å kunne gi tilskudd til tiltak som er vesentlige i departementets arbeid med nærings- og fiskeripolitikken. Målgruppen er organisasjoner, virksomheter og forskningsmiljøer. Områder der det kan være aktuelt å gi støtte, er blant annet:

• samarbeidsarenaer mellom viktige aktører i næringslivet

• samfinansiering av utredninger som skal bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for nærings- og fiskeripolitikken

• informasjonstiltak

• internasjonale organisasjoner

• utprøving av tiltak

• andre prosjekter

Tiltakene vurderes ut fra hvor relevante de er for å gjennomføre regjeringens nærings- og fiskeripolitikk. Det legges vekt på tiltak som har forankring i politiske dokumenter, som blant annet stortingsproposisjoner og -meldinger, handlingsplaner og strategier på Nærings- og fiskeridepartementets område. Det gis ikke støtte til tiltak som naturlig hører inn under andre tilskuddsordninger under Nærings- og fiskeridepartementet.

Kunngjøring av mulighet for å søke om tilskudd gjøres gjennom Prop. 1 S for Nærings- og fiskeridepartementet og på departementets nettside.

Det legges til grunn at støtten til United Nations Global Compact videreføres. Departementet foreslår også at det øremerkede tilskuddet til husleiekostnader for Akvariet i Bergen videreføres. Tilskuddet følger opp en juridisk forpliktelse som følger av en avtale som ble inngått mellom staten og Stiftelsen Akvariet i Bergen i 1959. Tilskuddet skal dekke utgiftene til husleie for bygg som akvariet disponerer. Bygningen forvaltes av Statsbygg, og tilskuddet tilsvarer husleien som betales til Statsbygg. Videre foreslås det øremerket 1 mill. kroner til Longyearbyen lokalstyres næringsarbeid der arbeid for å fremme lavutslippssamfunnet skal vektlegges. Det foreslås også øremerket 1 mill. kroner til Arctic Safety Center ved Universitetet på Svalbard til kompetanse og testing for økt sikkerhet i arktiske strøk.

Det foreslås en bevilgning på 20,5 mill. kroner for 2024.

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering. Standard Norge utvikler standarder til nytte for samfunnet, den enkelte virksomhet og den alminnelige borger.

En standard inneholder krav og spesifikasjoner for hvordan en vare, tjeneste eller prosess skal lages eller gjennomføres. Standardisering er prosessen fra behovet for en standard inntreffer til en standard er ferdig utviklet. Bruk av standarder bidrar til mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser ved å redusere handelshindringer, bidra til innovasjon og forenkling og sikre at produkter og tjenester har tilsiktet kvalitet og egenskaper i samsvar med krav fra marked og myndigheter. Standarder er et kollektivt gode som mange aktører har nytte av. Markedet vil ikke nødvendigvis selv frambringe de standardene som er ønskelige for samfunnet som helhet.

Nærings- og fiskeridepartementet har etter standardiseringsforordningen oppnevnt Standard Norge som nasjonalt standardiseringsorgan og medlem i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Dette gir Standard Norge både rettigheter og plikter, blant annet å sikre deltakelse i europeisk standardiseringsarbeid og plikt til å ta inn Europakommisjonens harmoniserte standarder utarbeidet av CEN som Norsk standard. Som Norges nasjonale standardiseringsorgan har Standard Norge enerett på å utgi Norsk standard. Standard Norge er også Norges medlem og representant i International Standardisation Organization (ISO).

Formålet med Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd er at Standard Norge skal bidra til økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Standard Norge skal sikre en infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivareta norske interesser og forpliktelser på en best mulig måte i internasjonalt standardiseringsarbeid. Standard Norge utvikler og forvalter standarder i Norge på alle områder unntatt elektro og telestandardisering.

Det er fastsatt følgende mål for tilskuddet til Standard Norge:

• Standard Norges arbeid skal føre til en best mulig infrastruktur for standardiseringsarbeid som gjør at norske aktører deltar.

• Standard Norges arbeid skal føre til at internasjonale standarder med betydning for norske virksomheter i størst mulig grad er utviklet i samsvar med innspill fra norske aktører.

• Standard Norges arbeid skal føre til at næringslivet og offentlige myndigheter har kunnskap og kompetanse om standarder og deres betydning, og at relevante fagmiljøer deltar aktivt i standardiseringsarbeidet.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalties fra salg av standarder, medlemsavgifter og tilskudd.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standardisering er implementert i norsk rett. Forordningen regulerer samarbeidet mellom de europeiske standardiseringsorganisasjonene, nasjonale standardiseringsorganisasjoner, EØS-statene og Europakommisjonen. Departementet legger til grunn at Standard Norge, som har status som nasjonal standardiseringsorganisasjon, følger opp de oppgavene som følger av forordningen.

En del av tilskuddet foreslås øremerket til standardisering innenfor fiskeri- og havministerens ansvarsområder. Formålet er forenkling og effektivisering av internasjonal handel med fisk, fiskeprodukter og utstyr brukt i fiskeri- og havbruksnæringen, og å bidra til mer bærekraftig utvikling av næringen.

Videre foreslås en del av tilskuddet til standardiseringsarbeidet innenfor sirkulær økonomi. Midlene skal bidra til å fremme nasjonale interesser og deltakelse i europeiske og internasjonale standardiseringskomiteer som er relevante for sirkulær økonomi.

Standard Norge tilgjengeliggjør nasjonale og internasjonale standarder for det norske markedet gjennom det digitale dokumenthåndteringssystemet Sarepta. Det innebærer at standardene kan selges digitalt og brukes i digitale verktøy hos kjøperne av standardene. Sammenliknet med tidligere år er dette en vesentlig effektivisering av standardiseringsproduksjonen og gir aktørene økt mulighet for å nyttiggjøre seg av standardenes innhold.

Det ble i 2022 fastsatt 1 082 nye standarder som Norsk Standard, noe som er en liten økning fra 2021 hvor antallet var 1 019. Antallet nasjonalt utviklede standarder økte fra 17 i 2021 til 18 i 2022. Standard Norges brukerundersøkelse viser at brukerne er godt fornøyde med arbeidet Standard Norge gjør for tilrettelegging av standardiseringsarbeidet.

En nordisk studie om standarders påvirkning på økonomien viser at de viktigste grunnene til at virksomheter deltar i standardiseringsarbeid, er virksomhetenes muligheter til å påvirke standardene på sektornivå, etablere nettverk med andre eksperter og få tidlig varsling om endringer. Ved utgangen av 2022 hadde Standard Norge 266 aktive standardiseringskomiteer. Standard Norge ledet ved utgangen av 2022 arbeidet i henholdsvis ni komiteer og 29 arbeidsgrupper i CEN og sju komiteer og 41 arbeidsgrupper i ISO. Egeninnsatsen fra norske aktører i utarbeidelse av standarder ble anslått til å ha en verdi på om lag 325 mill. kroner i 2022, tilsvarende om lag 200 000 timers innsats.

Totalt har det vært påmeldt over 2 100 personer til Standard Norges arrangementer i 2022, med mulighet for både fysisk og digital deltakelse. Av de påmeldte var 83 pst. ikke tidligere registrert i Standard Norges interesseoversikt. Arrangementene er dermed en arena for rekruttering av nye interessenter. Nettstedet standard.no hadde i 2022 nesten 1,7 millioner besøk. Det er en nedgang på 5,5 pst. sammenlignet med 2021, men ligger over tallene fra årene før pandemien.

Det foreslås en bevilgning på 47,1 mill. kroner. Av dette foreslås 2,1 mill. kroner til standardisering innenfor fiskeri- og havministerens ansvarsområde og 4 mill. kroner øremerket til å følge opp regjeringens satsing på sirkulær økonomi.

Post 77 Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres

Sjømatkonsumet i den norske befolkningen er lavere enn helsemyndighetene anbefaler. Kostholdsvaner etableres tidlig, myndighetene har derfor etablert kostholdsprogrammet Fiskesprell for å øke konsumet blant barn, unge og unge voksne i tråd med helsemyndighetenes kostråd.

Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som når ut til alle landets fylker. Programmet er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Norges sjømatråd. Helsedirektoratet og Havforskningsinstituttet kvalitetssikrer det faglige innholdet. Salgslagene bidrar med råvarestøtte. Programledelsen er administrativt plassert i Sjømatrådet.

Fiskesprell tilbyr teoretisk og praktisk kurs til voksne som arbeider med barn og unge, blant annet i barnehage og skoler, slik at de kan legge til rette for gode sjømatopplevelser. Store deler av tilskuddet tildeles av Fiskesprell basert på søknader fra fylker og kommuner for bruk i folkehelsearbeidet i barnehager, skoler og SFO.

Programmet følger skolens kalender. I 2021/22 ble det holdt Fiskesprellkurs for totalt om lag 3 600 kursdeltakere, dette var en økning på nesten 900 kursdeltakere fra året før. Aktiviteten i Fiskesprell er nå tilbake på samme nivå som før pandemien. Det ble holdt kurs for om lag 600 ansatte i barnehager og SFO, 1 300 studenter i barnehagelærer- og grunnskoleutdanningen, 1 500 elever på barne- og ungdomsarbeiderlinjen og 150 lærere. Det er også gitt støtte til innkjøp av råvarer i mat- og helsefaget til om lag 1 400 skoler, som betyr at råvarestøtten har kommet om lag 74 100 elever til gode. I tillegg deltok om lag 4 700 elever fra 165 klasser i oppskriftskonkurransen Kokkesprell.

Det foreslås en bevilgning på 3,3 mill. kroner til kostholdsprogrammet Fiskesprell i 2024.

Post 81 Tilskudd til Leverandørutviklingsprogrammet

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) er et privat program underlagt Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). NHO, KS, Innovasjon Norge og Forskningsrådet er programansvarlige, mens NHO har prosjektlederansvaret. LUP finansieres gjennom årlige bidrag fra et stort antall partnere fra offentlige aktører som kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og andre offentlige virksomheter.

Målet med departementets tilskudd er å stimulere til utvikling av små og mellomstore bedrifter ved å styrke antall offentlige virksomheter som gjennomfører innovative anskaffelser. I en innovativ anskaffelse er tidlig markedsdialog viktig for arbeidet med å kartlegge eksisterende løsninger og synliggjøre den offentlige virksomhetens behov. Spredning av anskaffelsens ulike prosesser og resultater er viktig for å stimulere både markedet og andre offentlige virksomheter til å gjennomføre innovative anskaffelser. Tilskuddsmidlene skal benyttes til å bistå offentlige virksomheter med råd og veiledning i å gjennomføre innovative offentlige anskaffelser.

LUP gjennomfører ulike aktiviteter som kurs, formidling, råd og veiledning, informasjonsspredning og konkret bistand i anskaffelsesprosesser. Bistand fra LUP bidrar til at offentlige virksomheter i økende grad velger å gjennomføre innovative anskaffelsesprosedyrer.

Tilskuddet for 2024 skal bidra til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i næringslivet ved at flere små og mellomstore offentlige virksomheter og kommuner gjennomfører innovative anskaffelser. Aktiviteten skal rettes mot små og mellomstore virksomheter. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i 2024.

Post 85 Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning

Brønnøysundregistrene ble høsten 2020 tillagt ansvaret for å utvikle og forvalte en kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien.

De to siste tilskuddsperiodene for foretak med stort omsetningsfall var januar og februar 2022. For disse periodene ble det behandlet 2 496 søknader og utbetalt tilskudd på totalt 225 mill. kroner. Brønnøysundregistrene utfører også kvalitetskontroll av utbetalt tilskudd. I 2022 ble totalt 160 søknader kontrollert. Resultatet av kontrollen danner grunnlag for et eventuelt omgjøringsvedtak og videre oppfølging. Det foreslås ingen bevilgning i 2024.

Post 86 Lånesikringsordning for bolig- og næringsformål på Svalbard

Det vises til omtale i pkt. 3.6 i proposisjonens Del I under Andre garantiliknende ordninger. Stortinget vedtok i 2017 å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtale ved utleie av grunn til private på Svalbard. Dette innebærer at staten kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen dersom staten sier opp en avtale eller nekter å overføre leieretten til ny leietaker.

Det foreslås å videreføre fullmakten til å gi garantier for lån i 2024 innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å kunne utgiftsføre uten bevilgning innenfor en ramme på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak X. Det foreslås ingen bevilgning på denne posten, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt med utbetaling i 2024, skal denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endringer av budsjettet i 2024.

Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 03 ble økt med 17,3 mill. kroner

• post 70 ble redusert med 38,5 mill. kroner

Post 01 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 197 000 kroner. Videre foreslås det en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 900, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard

Det vises til omtale under kap. 900, post 26 om forvaltningen av statlig grunn på Svalbard. Organiseringen av grunnforvaltningen er provenynøytral. Leieinntekter dekker lønns- og driftsutgifter knyttet til arbeidet som blir utført i Longyearbyen. Oppdaterte anslag tilsier at grunnleieinntektene i 2024 reduseres med om lag 2,7 mill. kroner som følge av nedleggelsen av gruveaktiviteten i Svea. Det foreslås en bevilgning på 9,5 mill. kroner. Videre foreslås det en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 900, post 26 og forslag til vedtak II, 1.

Post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet står som eier av flere gruveeiendommer etter hjemfall. Det budsjetteres ikke med inntekter fra salg av eiendommer i 2024. Dersom det viser seg aktuelt å gjennomføre salg i 2024, foreslås det at utgifter knyttet til avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres på denne posten, jf. forslag til vedtak XXI.

Post 70 Garantipremie fra garantiordning luftfart

Gjennom behandlingen av Innst. 200 S og Prop. 57 S (2019–2020) ble det opprettet en garantiordning for flyselskaper med norsk AOC flylisens som et tiltak i møte med koronautbruddet. Ordningen var operativ fram til utgangen av første halvår 2021. Garantiene er priset til 2 pst. i prognoseperioden. Garanti til SAS løper gjennom 2023 og garanti til Widerøe til medio 2024. Det foreslås ikke bevilgning for 2024.

Post 86 Tvangsmulkt

I henhold til anskaffelsesloven kan Nærings- og fiskeridepartementet gi offentlige oppdragsgivere pålegg som er nødvendige for å sikre oppfyllelse av Norges internasjonale forpliktelser. Dersom slike pålegg ikke blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt. Pålegg som gir grunnlag for tvangsmulkt, vil bare være aktuelt i unntakstilfeller og vil normalt etterleves uten at det ilegges tvangsmulkt eller svært raskt etter ileggelse av tvangsmulkt. Det foreslås ingen bevilgning på posten, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt for departementet å inntektsføre mulkt i 2024, kan denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2024.

Kap. 902 Justervesenet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble økt med 6 mill. kroner

• post 21 ble økt med 2 000 kroner

• post 45 ble økt med 336 000 kroner

Justervesenet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være nasjonal måleteknisk myndighet. Etaten skal sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater ved å forvalte regelverket for måleteknikk og føre nødvendig tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid etterleves. Videre forvalter etaten de nasjonale målenormalene og referansene, driver forskning og utvikling og gir råd og yter bistand innenfor måleteknikk i næringslivet og for offentlige myndigheter.

Justervesenet deltar i globalt samarbeid gjennom Meterkonvensjonen og International Organization of Legal Metrology (OIML), og i europeisk samarbeid gjennom European Association of National Metrology Institutes (EURAMET) og European Cooperation in Legal Metrology (WELMEC). Justervesenet utførte 88 årsverk i 2022. Etaten har hoved- og distriktskontor på Kjeller i Akershus og i tillegg distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger.

Det er fastsatt følgende hovedmål for Justervesenet:

• Justervesenets tilsynsarbeid skal føre til at aktører som er omfattet av gjeldende regelverk, har måleresultater som er nøyaktige.

• Justervesenets forskningsvirksomhet og utvikling av nasjonale normaler skal, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer, gi relevant kunnskap som overføres til og benyttes av næringslivet.

• Justervesenets måletekniske tjenester skal føre til at målinger utført i næringslivet, forskningsinstitusjoner og forvaltningen, er sporbare og nøyaktige, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

• Justervesenets arbeid skal føre til en utvikling og forvaltning av regelverk på måleteknikkområdet som dekker relevante endringer i sektorregelverk og øvrige relevante samfunnsendringer.

Resultater 2022

Tilsyn

Måleresultater benyttes blant annet som grunnlag for økonomiske oppgjør, for eksempel ved fylling av bensin, kjøp av grønnsaker eller ferdigpakkede produkter, eller når industribedrifter selger eller kjøper produkter basert på vekt eller volum. For den enkelte forbruker eller bedrift kan det være vanskelig selv å kontrollere om måleresultatene for oppgjøret er tilstrekkelig nøyaktig. På områder av vesentlig betydning har myndighetene derfor satt krav til måleredskap og hvordan de benyttes. Justervesenet fører tilsyn med at virksomheter følger kravene slik at forbrukerne og næringsliv kan ha tillit til at måleresultatene, som deres oppgjør er basert på, er tilstrekkelig nøyaktige. Justervesenets tilsynsarbeid finansieres ved avgifter eller gebyrer. Finansiering ved årsavgift gir Justervesenet en fleksibilitet i valg av tilsynsmetoder, noe som bidrar til at etaten kan utføre mer målrettede tilsyn. Finansiering av tilsyn ved gebyrer er beholdt på områder bestående av relativt ulike aktører siden Justervesenets ressursbruk på disse områdene i større grad varierer ved utførelse av tilsynet.

Etter to år med redusert tilsynsvirksomhet grunnet pandemien var det i 2022 en betydelig økning i antall tilsynsbesøk, fra 2 203 i 2021 til 4 122 i 2022. Det er likevel noe lavere antall enn i 2019. Justervesenet har i 2022 prioritert tilsyn med nettoinnhold i ferdigpakninger, veiing ved landing av fisk og pukk, grus, asfalt og annen veiing som foregår på bilvekter.

Justervesenet erfarer at enkelte aktører i ferdigpakkebransjen er for dårlige til å etterleve regelverket og mener at dette kan skyldes manglende kunnskap om kravene. Etaten har derfor satset spesielt på å tilby informasjon og kunnskap som hjelper aktørene med å forstå og etterleve regelverket. Det ble avholdt åtte seminarer fordelt på lokasjoner over hele landet med høy deltakelse og godt engasjement. Justervesenet har i 2022 sett en liten nedgang i andel av varepartier som ikke oppfyller kravene til nettoinnhold.

Etaten har i 2022 gjennomført tilsyn med veiing ved landing av fisk i alle deler av landet. Det er et løpende samarbeid med Fiskeridirektoratet om operativt tilsyn, regelverk og informasjon. Området vil prioriteres videre, spesielt med tanke på implementering av nytt regelverk som skal bidra til at den landede fangsten skal registreres og rapporteres på en måte som er sikrere og mer nøyaktig enn i dag.

Pukk, grus, asfalt og annen veiing som foregår på bilvekter, har vært et prioritert område i mange år, da det har forekommet betydelige målefeil. Med Justervesenets nye tungvektbil kan tilsyn på dette området gjennomføres på kortere tid, med mindre ressursbruk både for Justervesenet og for brukerne.

Det måletekniske regelverket legger til rette for risikobasert tilsyn på alle tilsynsområder. At det gjøres tilsyn først og fremst hos aktører der risiko er høyest, bidrar til effektiv utnyttelse av tid og ressurser. Mer bruk av internkontroll i tillegg til eller i stedet for at Justervesenet kontrollerer måleredskaper, bidrar til at brukerne tar mer ansvar. Dette er godt egnet på enkelte områder og en naturlig utvikling av tilsynsvirksomheten.

Justervesenet utførte i 2022 totalt 12 093 vurderinger eller kontroller, hvorav 1 662 viste avvik enten ved feil som påvirker måleverdien, eller administrative feil. Det ble gitt reaksjoner i 1 503 tilfeller, noe som utgjør en feilrate på 12 pst., mot en feilrate på henholdsvis 12 og 13 pst. i de to foregående årene.

Feilregistreringer gir ikke alene grunnlag for å trekke konklusjoner om utvikling i feilsituasjonen, siden dette varierer fra område til område. Antall observerte feil påvirkes også av hvor treffsikkert tilsynet er. I 2022 ble informasjon om tilsyn som ulike tilsynsmyndigheter deler gjennom datadelingstjenesten Tilda, tilgjengelig direkte fra Justervesenets fagsystem. Dette gir Justervesenets tilsynspersonell tilgang til informasjon som er nyttig for å planlegge og oppnå et mer treffsikkert tilsyn.

Justervesenets brukerundersøkelse i 2022 indikerer at brukerne oppfatter tilsynsarbeidet som viktig, og at det er høy tillit til den faglige gjennomføringen av tilsyn. Brukerundersøkelsen ga også verdifulle tilbakemeldinger for videre forbedringsarbeid, blant annet at selvbetjeningsløsningen på nett kan bedres, og at informasjon formuleres på en mer tilgjengelig måte.

Laboratorievirksomhet

Justervesenets laboratorievirksomhet omfatter etatens måletekniske virksomhet. Måleteknikk dreier seg om målinger og måleredskapers generiske egenskaper. Justervesenets oppgaver innenfor måleteknikk er å forvalte en måleteknisk infrastruktur som skaper nødvendig tillit, både nasjonalt og internasjonalt, til det norske målesystemet, og å tilby kalibrering av målenormaler og måleinstrumenter med referanse til de nasjonale normalene som Justervesenet har ansvar for. Det innebærer blant annet å undersøke instrumenters nøyaktighet og om de er i samsvar med lovregulerte krav.

Justervesenet har basert mye av sine forsknings- og utviklingsoppgaver på deltakelse i de måletekniske forskningsprogrammene European Metrology Research Programme (EMRP) og European Metrology Programme for Innovation and Research (EMPIR) med utlysninger i henholdsvis perioden 2008-2013 og 2014-2022. Justervesenet er i dag engasjert i åtte EMPIR-prosjekter. Samarbeidsorganisasjonen for nasjonale måletekniske laboratorier i Europa, EURAMET, signerte i 2022 en avtale med EU-kommisjonen om gjennomføring av det nye europeiske partnerskapet for metrologi, European Partnership on Metrology (EPM). Partnerskapet for metrologi etterfølger EMRP og EMPIR og vil pågå i perioden 2021-2027.

Viktige elementer i det nye partnerskapet er en målsetting om at det europeiske metrologisamarbeidet skal utvikles til å være verdensledende, og at samarbeid og integrasjon styrkes slik at instituttene kan bidra til løsning av utfordringer, blant annet knyttet til innovasjon, grønt skifte, digitalisering, standardisering og gode reguleringer. Det legges også vekt på utvikling av «European Metrology Networks», som er etablert under EURAMET, og som har søkelys på samarbeid for å bidra til bestemte europeiske bransjer og samfunnsutfordringer.

Utlysingen av støtte fra EPM i 2022 ga god uttelling for Norge, hvorav fem av syv søknader hvor Justervesenet deltok, ble godkjent. Dette gir Justervesenet en samlet inntekt på ca. 1 mill. euro over en treårsperiode. Samlet inntekt for de andre norske aktørene som deltar, er 590 000 euro. To av de nye prosjektene vil koordineres av Justervesenet.

Justervesenet har deltatt i samordningsforum for Global navigation satellite system (GNSS) i flere år. Dette er et forum som samler sentrale aktører og myndigheter som har interesse innenfor posisjonering, navigasjon og tid, med særlig vekt på satellittnavigasjon. Dette dekker blant annet alle forsvarsgrener, luftfart, veitrafikk, sjøfart, telekommunikasjon, kraftnettet, geodesi4/kart og romapplikasjoner. Forumet er svært nyttig for tverrsektorielt samarbeid og erfaringsutveksling.

Justervesenet er akkreditert for oppgavene som teknisk kontrollorgan etter måleinstrumentdirektivet og i direktivet om ikke-automatiske vekter. Teknisk kontrollorgan er en uavhengig tredjepart som kan dokumentere overfor produsent om måleredskapet oppfyller EØS-regelverkets krav.

Regelverksutvikling

Justervesenets arbeid innenfor regelverksutvikling skal bidra til å sikre at norsk regelverksutvikling er harmonisert med internasjonale regler, og at den legger til rette for tilstrekkelig nøyaktige målinger i tråd med formålet i lov om målenheter, måling og normaltid. Som en del av dette utfører Justervesenet utredninger på ulike områder for å se på hvordan etaten kan legge til rette for nøyaktige målinger på samfunnsøkonomisk effektive måter.

Justervesenet forvalter lov om målenheter, måling og normaltid, i tillegg til edelmetalloven. Det er de seneste årene foretatt vesentlige endringer av regelverket for å legge til rette for mer samfunnsøkonomisk effektive tilsynsformer gjennom risikobasert tilsyn.

Av regelverksendringer i 2022 vedtok Justervesenet blant annet krav til vannmålere og varmemålere under bruk. Tidligere har slike målere kun vært underlagt kvalitetskrav når de selges. Justervesenet vil følge opp at kravene overholdes ved å gjennomføre tilsyn med de som bruker slike målere. Av andre regelverksendringer i 2022 har det blant annet vært endringer av forskrift om krav til elektrisitetsmålere i ladere for el-biler, endringer i forskrift om krav til catchvekter og forskrift om målenheter og måling.

Justervesenets regelverk retter seg i all hovedsak mot målinger som ligger til grunn for økonomisk oppgjør. Lov om målenheter, måling og normaltid åpner imidlertid for at det måletekniske regelverket kan rettes mot andre beskyttelsesverdige interesser. På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte Vista Analyse, i samarbeid med SANDS, i 2022 en utredning av gevinster av måling og måletilsyn på nye områder, med hovedvekt på biomassemåling i havbruket. Resultatet fra utredningen vil inngå i Justervesenets videre arbeid med å kartlegge behov for måleteknisk kompetanse på andre bruksformål enn økonomiske oppgjør, og om regelverket bør innrettes mot formålet med målinger framfor hvilket måleredskap som brukes.

Justervesenet har et omfattende samarbeid med Fiskeridirektoratet for å tilpasse det måletekniske regelverket og tilsynet slik at det støtter direktoratets behov for målinger knyttet til ressursforvaltning. I 2021 utarbeidet Justervesenet og Fiskeridirektoratet forslag til nytt regelverk som sørger for sikker elektronisk lagring og overføring av måledata knyttet i til landing av fisk. Forslaget var på høring i 2021. Endringene var per september 2023 ikke vedtatt.

Prioriteringer 2024

Justervesenet skal omstille og tilpasse sin virksomhet ut fra sentrale samfunnsdrivere, som bærekraft og digitalisering, og for å møte endringer i etterspørselen etter enkelte tjenester. Som en del av dette skal Justervesenet arbeide for effektive og brukervennlige tjenester, og god koordinering internt og med aktuelle samarbeidspartnere.

Justervesenet skal arbeide videre med regelverksutvikling, og særlig vurdere om det er behov for endringer innenfor områder som ikke er knyttet til økonomiske oppgjør.

Med utgangspunkt i medlemskapet i det europeiske partnerskapet for metrologi og deltakelsen i europeiske forskningsprosjekter skal Justervesenet utvikle og formidle kompetanse til størst mulig nytte for norsk næringsliv.

Justervesenet skal framskaffe best mulig data for å underbygge resultater av sin virksomhet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie og andre løpende driftsutgifter. Utgifter til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet belastes kundene gjennom gebyrer og avgifter. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. I tillegg er posten foreslått økt med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning av inntekter, jf. omtale under kap. 3902 og 5574 nedenfor. Det foreslås en bevilgning på 141,9 mill. kroner.

Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, postene 01 og 03 og under kap. 5574, post 75, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 105 000 kroner. Tilsvarende beløp er ført til inntekt under kap. 3902, post 04. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, post 04, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås 10,6 mill. kroner i 2024. Investeringene er nødvendige for å ta igjen vedlikehold og gjenanskaffelse av måleteknisk utstyr.

Kap. 3902 Justervesenet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble økt med 3 mill. kroner

• post 03 ble økt med 4 mill. kroner

Post 01 Gebyrinntekter

På posten føres gebyrinntekter fra kontroll med veiing og målinger fra en rekke bransjer. Kontrollene er blant annet knyttet til framstilling og omsetning av ferdigpakninger, distribusjon av flytende petroleumsprodukter, oljeraffineri, petrokjemisk- og prosessindustri, flytende gass fra store anlegg (LNG, luftgasser o.l.), pukk og grus og annen veiing på bilvekter, inn- og utmåling av melk og øl, tilsyn i tilknytning til farmasøytisk industri og helsesektor og omsetning av varer av edelt metall.

Det foreslås en bevilgning på 21,8 mill. kroner. Gebyrinntektene skal dekke Justervesenets driftsutgifter knyttet til kontrollaktivitetene nevnt over. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og anslått aktivitetsøkning. Det foreslås en merinntektsfullmakt til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Inntekter fra salg av tjenester

Posten er knyttet til laboratorievirksomheten, inntekter for oppgaver som teknisk kontrollorgan og andre oppdrag. Det foreslås bevilget 25,4 mill. kroner, en reduksjon fra saldert budsjett 2023 som følge av redusert etterspørsel. Inntektene skal dekke Justervesenets driftsutgifter knyttet til salg av tjenester. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 04 Oppdragsinntekter

Det foreslås bevilget 105 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Post 86 Overtredelsesgebyr

Ved alvorlige overtredelser kan Justervesenet gi overtredelsesgebyr. Det foreslås ingen bevilgning for 2024, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt for Justervesenet å inntektsføre slike gebyrer i 2024, kan denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2024.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble bevilgningen økt med 7 mill. kroner, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023).

Post 75 Tilsynsavgift Justervesenet

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Justervesenets tilsynsvirksomhet. Dette omfatter tilsyn med taksametre, drivstoffmålere på bensinstasjoner, målere for LPG (flytende propangass), vekter i dagligvarebutikker og postkontor, vekter ved fiskemottak og elektriske målere. Det foreslås å bevilge 33,7 mill. kroner i 2024. Økningen er basert på anslag om økt tilsynsaktivitet og knyttet til om lag tilsvarende økning i Justervesenets driftsutgifter under kap. 902, post 01.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 903 Norsk akkreditering

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble bevilgningen økt med 1,9 mill. kroner, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023).

Norsk akkreditering er det nasjonale akkrediteringsorganet i Norge og det øverste kvalitetssikringsnivå av varer og tjenester. Akkreditering er en formell anerkjennelse av at en virksomhets kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Dette skal sikre trygge varer og tjenester i Norge som forbrukerne kan ha tillit til og bidra til internasjonal aksept og markedsadgang for norske varer og tjenester. Norsk akkreditering er lokalisert i Lillestrøm og disponerte 31 årsverk i 2022.

Norsk akkreditering skal se til at de som utfører samsvarsvurderinger (de som kontrollerer at spesifiserte krav knyttet til et produkt, en prosess, et system, en person eller et organ er oppfylt), er skikket til sitt virke. Akkreditering kan også lede til høyere kvalitet på og effektivisering av offentlige oppgaver.

Norsk akkreditering skal etterstrebe å dekke markedets behov for å behandle nye søknader om akkreditering og oppfølging av gjeldende akkrediteringer. Søknadsbehandling gjennomføres av egne ansatte og innleide eksterne fageksperter (tekniske bedømmere). Etaten bidrar til å sikre tilliten til den norske akkrediteringsordningen gjennom arbeid i europeiske og internasjonale samarbeidsorganisasjoner. Norsk akkreditering har også myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP), som er forankret i et EU-direktiv. Etaten har ansvar for akkreditering av miljørevisorer i Norge som et ledd i EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon (Eco-Management and Audit Scheme, EMAS).

Akkreditering etter internasjonale standarder skaper tillit til rapporter og testresultater. Internasjonale avtaler om gjensidig anerkjennelse av akkrediteringer bidrar til å senke kostnadene for bedrifter, forbrukere og myndigheter, fordi samme testrapport kan brukes i flere land. Akkrediterte virksomheter kan kvalitetssikre teknisk krevende godkjenningsordninger på vegne av det offentlige. De kan kontrollere at eksempelvis utstyr til EU-kontroll av kjøretøy, oppdrettsanlegg og avløpsrenseanlegg er i tråd med regelverket.

Resultater 2022

Norsk akkrediterings oppfølging av eksisterende akkrediteringer er gjennomført i henhold til plan. Likeledes er bedømming og akkreditering av nye søkere gjennomført innen akseptable tidsrammer. Gjennomsnittlig tid fra søknad til innvilgelse av akkreditering har gått noe ned fra 2021 til 2022. Det har vært en nedgang i antall innvilgede nye akkrediteringer fra tolv i 2021 til fire i 2022. Norsk akkreditering dekker dagens behov i markedet for akkreditering.

Etaten oppfatter at markedets behov for akkreditering og GLP er dekket. Det forventes ingen stor økning i antall akkrediteringer med mindre nasjonale regulerende myndigheter beslutter å sette krav om akkreditering på flere områder enn det som er tilfellet i dag.

Norsk akkreditering arbeider kontinuerlig med å etablere nye akkrediteringsordninger der det foreligger egnede akkrediteringsstandarder og der man har grunn til å anta at det er eller vil oppstå et behov i det norske markedet. Dette er et arbeid som krever både oversikt og innsikt i nasjonal lovgivning/forskrifter og lovgivning og direktiver innen EU og EFTA.

Tilgang på internt og eksternt personell med rett kompetanse er en utfordring, og det arbeides kontinuerlig med å finne og lære opp eksterne tekniske bedømmere.

Prioriteringer 2024

Norsk akkreditering skal prioritere behandling av søknader om akkreditering innen gjeldende frister og delta i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen. Arbeidet med digitalisering og informasjonssikkerhet skal vektlegges.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 65,1 mill. kroner som skal dekke utgifter til lønn, pensjon, husleie, løpende drift, kjøp av tjenester, samt informasjons- og utviklingsarbeid og internasjonale forpliktelser. Akkrediteringsoppdrag belastes Norsk akkrediterings kunder. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. I tillegg er posten foreslått økt med 6,7 mill. kroner mot tilsvarende økning av gebyrinntektene under kap. 3903, post 01, jf. omtale nedenfor, som følge av anslått økt omfang av akkrediteringsoppdrag.

Som følge av usikkerhet om omfanget av akkrediteringsoppdrag foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3903, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 57,5 mill. kroner i 2024. Norsk akkrediterings driftsutgifter knyttet til utføring av akkrediteringer, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og som følge av antslått økt omfang av akkrediteringsoppdrag, jf. omtale under kap. 903, post 01.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 903, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble økt med 6,6 mill. kroner

• post 21 ble økt med 4,2 mill. kroner

• post 45 ble redusert med 58,8 mill. kroner

Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor.

Brønnøysundregistrene utførte 412 årsverk i 2022. Dette er en økning på fire årsverk sammenlignet med 2021. Etaten har hovedkontor i Brønnøysund og i tillegg kontorer i Oslo og Narvik.

På oppdrag fra departementet gjennomfører Brønnøysundregistrene en forpliktende plan for omstilling for perioden 2020-2025. Planen innebærer besparelser innenfor områdene lønn, reiser og varer og tjenester for å kunne øke handlingsrommet innenfor andre deler av Brønnøysundregistrenes virksomhet. I perioden 2020-2022 har Brønnøysundregistrene oppnådd en total besparelse på til sammen 16,8 mill. kroner. Dette er nært opp til planen avtalt med departementet.

Brønnøysundregistrene forvalter 17 registre. De inneholder informasjon om selskaper, foreninger, pantsettelser og annen informasjon om rettigheter og plikter som allmennheten eller myndighetene har behov for. Registrene gir rettsvern, trygghet og enkel adgang til oppdaterte opplysninger om bedrifter. Korrekte og tilgjengelige opplysninger i registrene er av stor betydning både for å gjennomføre offentlige oppgaver og for allmennheten.

Det er fastsatt følgende mål for Brønnøysundregistrene i 2022:

• Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte.

• Brønnøysundregistrenes registerløsninger skal føre til en effektiv digital samhandling med næringslivet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatpersoner.

Fra og med 2023 gjelder følgende mål for etaten:

• Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte.

• Brønnøysundregistrenes virksomhet skal føre til en økt digital registerforvaltning og løsninger som gir økt digital samhandling med og mellom ulike aktører i samfunnet.

Resultater 2022

Registervirksomheten skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte

Brønnøysundregistrene forvalter viktige nasjonale registre som er av stor betydning for oversikt og kontroll over registrerte selskaper i Norge. Etaten skal ha kvalitet i registerforvaltningen, slik at registerdataene er korrekte, beskyttet mot uautorisert bruk og/eller endring, gjengis korrekt og er tilgjengelig for de som trenger dem. På denne måten kan samfunnet ha tillit til at registrerte data er sikre og korrekte.

Brønnøysundregistrene gjennomfører en årlig brukerundersøkelse for å kartlegge brukernes erfaringer med og inntrykk av etaten. Undersøkelsen for 2022 viser at brukerne har høy tillit til virksomhetens registre og data.

Brønnøysundregistrene behandler sensitive data. En trygg digital samhandling avhenger av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for etatens data. Samtidig stiller økt kompleksitet i Brønnøysundregistrenes digitale løsninger, bruken av disse og utviklingen i trusselbildet økte krav for å opprettholde informasjonssikkerheten.

Informasjonssikkerheten i Brønnøysundregistrene er ikke god nok, og Brønnøysundregistrene rapporterer fremdeles om sårbarheter og svakheter i etatens systemer og infrastruktur.

Det er derfor over tid vært arbeidet med å styrke sikkerheten, blant annet gjennom flere bevilgningsøkninger. Styringssystemet for informasjonssikkerhet i Brønnøysundregistrene er basert på anerkjente standarder for informasjonssikkerhet, ISO/IEC 27001/27002, og anbefalingene i NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. Brønnøysundregistrene har igangsatt et cybersikkerhetsprogram for perioden 2022-2025 som adresserer hele sikkerhetsverdikjeden fra risikovurdering til dokumentert etterlevelse av sikkerhetskrav. Både departementet og Brønnøysundregistrene forventer en løpende forbedring av informasjonssikkerheten gjennom programmet. Utbedring og forbedring er en del av etatens langsiktige arbeid, som vil kreve endringer i styring, ny kompetanse og nye arbeidsprosesser.

I 2022 opplevde Brønnøysundregistrene ingen kritiske sikkerhetshendelser. Porteføljen består av både gammel infrastruktur og en nyutviklet registerplattform. Overføring av registre og videreutvikling av ny plattform bidrar gradvis til økt informasjonssikkerhet.

Registerløsningene skal føre til en effektiv digital samhandling med næringslivet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatpersoner

Registrene bidrar til en effektiv samhandling gjennom å sikre korrekte data og gjennom å ha brukervennlige og automatiserte saksbehandlingsløsninger. Videre bidrar etaten til effektiv samhandling ved å innhente og tilgjengeliggjøre data som gir grunnlag å utvikle tjenester som bidrar til økt verdiskaping.

Brønnøysundregistrene har i 2022 arbeidet for å øke effektiviteten i digital samhandling, blant annet gjennom prosjektet for ny registerplattform (BRsys-prosjektet), forprosjektet for brukervennlige registertjenester og arbeid med tidsriktig regelverk.

Opplevd effektivitet i tjenestene måles gjennom den årlige brukerundersøkelsen. Resultatene for 2022 viser at 67 pst. synes det er enkelt å fylle ut og sende inn samordnet registermelding. Dette er en nedgang på rundt 6 pst. fra 2021. Videre mener 22 pst. at de bruker for mye tid og ressurser på innrapportering til Brønnøysundregistrene, mot 17 pst. i 2021. Det er i liten grad er gjort endringer i selve løsningen, og det kan være utenforliggende faktorer som påvirker nedgangen.

Andelen elektronisk innrapportering i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret er lik i 2022 som i 2021 (hhv. 96 og 95 pst.) Andelen helautomatisk saksbehandling i Foretaksregisteret er 29 pst. i 2022, mot 28 pst i 2021, mens andelen for Enhetsregisteret er hhv. 22 og 23 pst. I Løsøreregisteret er andelen elektronisk innrapportering økt fra 82 pst. i 2021 til 84 pst. i 2022. Andelen helautomatisk saksbehandling i Løsøreregisteret har økt fra 78 til 83 pst. som følge av at flere tjenestetyper nå er tatt i bruk på ny registerplattform. I Regnskapsregisteret er det en elektronisk innmelding på nærmere 100 pst. og en økning i andelen helautomatisk saksbehandling fra 44 pst. i 2021 til 54 pst. i 2022. Endringen skyldes blant annet at det fra 1. mai 2021 ble stilt krav om at også notene i årsregnskap skal være i maskinlesbart format.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret var høyere i 2022 enn i 2021. Brønnøysundregistrene har økt produktiviteten i saksbehandlingen de senere år. Et økt antall manuelle saker og begrenset saksbehandlingskapasitet har likevel medført lengre saksbehandlingstid.

Prosjektet for ny registerplattform

I Prop. 1 S (2016–2017) ble det lagt til grunn at prosjektet for ny registerplattform (BRsys-prosjektet) skulle gjennomføres i perioden 2017–2022. I Prop. 1 S (2020–2021) ble Stortinget informert om at prosjektet ble videreført i en nedskalert versjon. Det ble ikke vurdert som hensiktsmessig å stoppe prosjektet, da det uansett ville være et behov for å erstatte utdaterte systemløsninger. Det ble heller ikke vurdert som hensiktsmessig å øke prosjektets kostnadsramme.

Prosjektet omfatter nå overføring av Løsøreregisteret og Ektepaktregisteret (hovedleveranse 1), og Foretaksregisteret, Partiregisteret, Frivillighetsregisteret og Enhetsregisteret (hovedleveranse 3) til ny plattform. Hovedleveranse 2 omfatter selve registerplattformen. Det er i hovedsak gjennom overføring av disse registrene gevinstpotensialet for ny registerplattform ligger. Nevnte registre omfatter videre om lag 2/3 av utviklingsomfanget for BRsys. De resterende registrene vil overføres til ny registerplattform på et senere tidspunkt, forutsatt ytterligere finansiering.

Videreføring av kompensasjonsordningen for næringslivet for nye perioder i 2022 fikk konsekvenser for fremdriften i prosjektet, slik det ble orientert om i Prop. 51 S (2021–2022). Ved behandlingen av Prop. 51 S (2021–2022) ble det bevilget 21,9 mill. kroner til tiltak for å motvirke forsinkelser i prosjektet som følge av arbeidet med en forlenget og endret kompensasjonsordning for næringslivet.

BRsys hadde likevel samlet sett en lav gjennomføringsevne og et vesentlig mindreforbruk i 2022.

Ved årsskiftet 2022/2023 har BRsys lansert og tatt i bruk flere storvolumtjenester i Løsøreregisteret på ny registerplattform. De nye tjenestene har vist svært høy kvalitet. Næringspant, utleggspant, salgspant og leasing er de største tjenestene som er lansert på ny plattform. Registrering og sletting av pant utføres nå på sekunder. Behandlingstiden for næringspant er eksempelvis redusert fra fire dager til åtte sekunder i ny løsning. De nye digitale løsningene gir både langt hurtigere saksbehandling og en bedre brukeropplevelse for banker, finansinstitusjoner og offentlig sektor. De oppdaterte nytteberegninger for hovedleveranse 1 viser at nytten i netto nåverdi til brukere har økt fra 1 725 til 2 487 mill. kroner for perioden 2023 til 2037.

Oppsummering

Departementets vurdering er at informasjonssikkerheten i Brønnøysundregistrene fortsatt ikke er tilfredsstillende. Samtidig arbeider etaten målrettet for å øke informasjonssikkerheten, både i systemene og i organisasjonen, gjennom konkrete tiltak muliggjort gjennom økt bevilgning til dette formålet. Det forventes derfor en løpende forbedring av informasjonssikkerheten framover.

Det er fortsatt utfordringer med produktiviteten og fremdriften i prosjektet for utvikling av ny registerplattform, noe som krever tett oppfølging. Forsinkelsene i 2022 skyldtes blant annet at ressurser fra prosjektet ble omprioritert til å utvikle kompensasjonsordninger for næringslivet, og at det deretter har tatt tid å øke kapasiteten i prosjektet for å ta igjen tapt fremdrift. Ved utgangen av 2022 rapporterte Brønnøysundregistrene at prosjektet var tre måneder etter planen gitt i revidert styringsdokument.

Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Brønnøysundregistrene i oppdrag å gjennomføre en forpliktende plan for omstilling, nedbemanning og økonomiske besparelser for årene 2021–2025. Prosessen vil bidra til et økt budsjettmessig handlingsrom.

Prioriteringer 2024

Brønnøysundregistrene skal prioritere arbeidet med å øke informasjonssikkerheten, både i sine systemer og i organisasjonen, for å komme opp på et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.

Videre skal Brønnøysundregistrene arbeide målrettet for å øke produktiviteten og fremdriften i prosjektet for ny registerplattform, i samsvar med revidert sentralt styringsdokument for prosjektet og for å ta igjen tidligere tapt fremdrift. Brønnøysundregistrene skal prioritere arbeid med hovedleveranse 3 av prosjektet. Dette innebærer arbeid med Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Økt økonomisk handlingsrom som følge av besparelser ved gjennomføring av fjerde år av forpliktende plan for omstilling, skal benyttes til å dekke kostnader til drift og forvaltning av to registerplattformer, husleiekostnader og kostnader til drift, forvaltning og utvikling av etatens registre.

Brønnøysundregistrene skal identifisere og gjennomføre konkrete forenklingstiltak, som bidrar til oppnåelse av regjeringens forenklingsmål.

Etaten skal framskaffe best mulig data for å underbygge rapportering om resultater av sin virksomhet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns-, pensjons- og driftsutgifter, mindre investeringer og utgifter forbundet med oppdrag. Bevilgingen skal også benyttes til investeringer i informasjonssikkerhet.

Utvikling av første fase av register for reelle rettighetshavere er ferdig til 2023. Det foreslås avsatt 6,8 mill. kroner til drift og forvaltning av løsningen i 2024.

I tillegg foreslås det at bevilgningen økes med 35 mill. kroner til drift og forvaltning av ny registerplattform, jf. forslag om tilsvarende økning under kap. 3904, post 01.

Samlet foreslås det en bevilgning på 508 mill. kroner i 2024. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter for Brønnøysundregistrene i Skatteetatens utviklingsprosjekt Framtidens innkreving. Prosjektet er en tverrsektoriell satsing som planlegges gjennomført over flere år, og ut fra et konsept om innkreving som en del av brukernes digitale økosystem.

Videre skal posten dekke utgifter for Brønnøysundregistrene i Digitaliseringsdirektoratets utviklingsprogram Nye Altinn. Programmet ledes av Digitaliseringsdirektoratet og omfatter de tre største tjenesteeierne på Altinn-plattformen. Formålet med programmet er å utvikle Altinn 3 i Digitaliseringsdirektoratet og reetablere Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå sine digitale tjenester på ny plattform. Det foreslås en bevilgning på 21,5 mill. kroner til utvikling og reetablering av tjenester i Altinn 3 på posten i 2024. Se også omtale av saken i Prop. 1 S (2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Bevilgningen skal også dekke utgifter til utvikling av siste fase av register over reelle rettighetshavere.

Samlet foreslås det en bevilgning på 77,7 mill. kroner i 2024.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås 155,9 mill. kroner til prosjektet for ny registerplattform i Brønnøysundregistrene (BRsys) i 2024. Brønnøysundregistrenes egne personalkostnader knyttet til prosjektet budsjetteres på post 01.

Videre foreslås det 87,7 mill. kroner til prosjektet Brukervennlige registertjenester (BVR). Kostnadene vil inngå i gebyrgrunnlaget, jf. forslag om tilsvarende økning under kap. 3904, post 01. Prosjektet skal utvikle innrapporterings- og tilgjengeliggjøringstjenester til og fra Brønnøysundregistrenes nye registerplattform, og vil gi gevinster for næringslivet i form av forenklet innrapportering og uthenting av data. I forslaget ligger det også inne finansiering av krav i digitaliseringsdirektivet knyttet til elektronisk løsning for registrering av NUF (Norsk avdeling av utenlandsk foretak) og lagring av dokumenter i strukturert og maskinlesbart format. Planlagt utviklingsperiode for prosjektet er 2024-2027, med løpende gevinstrealisering, og med en styringsramme på 399,5 mill. kroner og en kostnadsramme på 515 mill. kroner.

Samlet foreslås det en bevilgning på 243,6 mill. kroner for 2024. I tillegg fremmes det forslag om å forplikte staten for ytterligere midler ut over budsjettåret til gjennomføring av prosjektet Brukervennlige registertjenester innenfor en kostnadsramme på 515 mill. kroner, jf. XIII, 3.

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Post 01 Gebyrinntekter

Gebyrinntektene kommer fra flere registertjenester og informasjonsavgivelse, hjemlet i ulike lover og forskrifter. Hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregistrene er brukerfinansiert med gebyrer.

Det foreslås at bevilgningen økes med 35 mill. kroner til drift og forvaltning av ny registerplattform og at bevilgningen økes med 87,7 mill. kroner til prosjektet Brukervennlige registertjenester, jf. tilsvarende økning av utgifter omtalt under kap. 904, hhv. post 01 og post 45.

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 61 (2002–2003) Om lov om endringer i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgivningen ble det vedtatt et prinsipp om at registrene skulle vurderes gruppevis ut ifra hvilke kunder det ytes tjenester for. Resultatet ble to registergrupper. Foretaksregisteret skulle foruten registerets egne utgifter også dekke kostnader ved Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret og Oppgaveregisteret. Løsøreregisteret skulle også dekke kostnadene ved Konkursregisteret og Konkurskaranteneregisteret. Omfanget av de ulike registrene har endret seg mye siden 2003, og gjeldende gebyrstruktur for Brønnøysundregistrene er ikke tilpasset dagens kostnadsstruktur ved å drifte, forvalte og videreutvikle registrene. Det har også medført at løsøre – og foretaksregisteret isolert sett er overpriset og at noen registre er underpriset.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte våren 2021 et forslag til ny gebyrstruktur for finansiering av Brønnøysundregistrenes tjenester på høring med formål å etablere en hensiktsmessig kostnadsfordeling mellom eksisterende registre i tråd med Finansdepartementets rundskriv R-112 om bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. I høringen foreslo departementet en omlegging av gebyrstrukturen der siktemålet er at gebyrene for gebyrbelagte registre skal dekke kostnadene til drift av det enkelte registeret.

Departementet fulgte i Prop. 76 LS (2022–2023) Endringer i register- og foretakslovgivningen mv. (digitale verktøy og prosesser, gebyrstruktur og tilknytningskrav) opp enkelte av lovforslagene i høringsnotatet. Hovedforslaget er en ny bestemmelse i enhetsregisterloven om at det skal betales gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret.

Det er også et siktemål at det ikke skal kreves inn mer i gebyr enn det driften av registrene koster. Enkelte små register er derfor unntatt fra gebyrstrukturen.

Det har over tid vært en overprising av gebyrene i Brønnøysundregistrene. Med implementering av ny gebyrstruktur vil overprisingen per register reduseres. Den samlede overprisingen anslås å være om lag 100 mill. kroner i 2024. Anslaget er usikkert, og vil blant annet avhenge av implementeringen av den nye gebyrstrukturen.

Det foreslås en bevilgning på 715,1 mill. kroner i 2024.

Post 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 34,5 mill. kroner. Posten benyttes til å inntektsføre refunderte midler for oppdrag Brønnøysundregistrene påtar seg for andre.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten mot økte utgifter under kap. 904, postene 01 og 21, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2022 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble økt med 12 mill. kroner

• post 21 ble økt med 1,6 mill. kroner

• post 80 ble økt med 4,0 mill. kroner

Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å framskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområder. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, blant annet for næringsutvikling.

Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige etater, kommuner og bedrifter, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter og konsulentfirmaer. NGUs forskningskompetanse er viktig for å utvikle og kvalitetssikre innsamlings- og undersøkelsesmetoder, og for å tolke geologiske data.

Gjennom digitale løsninger distribuerer NGU kart og data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennheten. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag, blant annet for arealplanlegging og ressursforvaltning.

NGU har hovedkontor i Trondheim og et borkjerne- og prøvesenter på Løkken i Meldal kommune. Etaten utførte 183 årsverk i 2022. Om lag 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Resten finansieres med inntekter fra samfinansieringsprosjekter og eksterne oppdrag.

Det er fastsatt følgende hovedmål for NGU:

• NGUs virksomhet skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på en måte som gir kartdata av best mulig, kvalitet og bruksverdi innenfor gjeldende budsjettrammer.

• Geologisk kunnskap som NGU besitter, skal være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk innenfor næringsutvikling, samferdsel, samfunnssikkerhet, miljøspørsmål og areal- og naturforvaltning.

Resultater 2022

NGUs strategi for 2020-2030 er virksomhetens plan for å oppnå de strategiske målene som etaten har satt for sin virksomhet. Med utgangspunkt i NGUs samfunnsoppdrag, målsettinger og styringsinstruks har NGU etablert fire strategiske kjerneområder (smart datafangst, smart bearbeiding, smarte produkter og smart organisasjon) med til sammen 12 strategiske innsatsområder. Arbeidsmengden og -intensiteten innenfor de ulike innsatsområdene vil variere over tid og avhenger av prioriteringer og føringer til etaten.

NGU har i 2022 særlig arbeidet med strategisk samarbeid med eksterne aktører for å øke samfunnsnytten av NGUs kartleggingsarbeid. Nasjonale geologiske databaser er eksempler på resultatet av samarbeid mellom etater om innrapportering og deling av data. Blant disse er Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG). Gjenbruk av data fra NADAG er viktig ved utbygging av infrastruktur, og for beredskap og krisehåndtering ved skredhendelser og andre naturfarer.

Geologiske kartleggingsprodukter

Kartlegging av geologiske forhold har effekter for mange sektorer og samfunnsoppgaver. Det gir viktig kunnskap til bruk i forvaltning, infrastrukturprosjekter, industri og næringsliv ved at verdifulle geologiske ressurser kan identifiseres og utnyttes på en effektiv og bærekraftig måte. Det bidrar også til kunnskap om klimaforhold og geofare slik at miljø, sikkerhet og beredskap kan ivaretas.

NGUs kartleggingsplan er et arbeidsverktøy som inneholder kriterier for hvilke områder som skal kartlegges, for å sikre at NGU prioriterer å kartlegge de områdene som kan gi størst samfunnsøkonomisk overskudd. Kartleggingsplanen følges opp gjennom konkrete handlingsplaner for kartlegging.

NGU har i 2022 kartlagt en rekke nye geologiske ressurser gjennom arbeid med geofysikk, geokjemi, berggrunnsgeologi og løsmassekartlegging. NGU gjennomførte geofysisk kartlegging ved bruk av fly og helikopter, blant annet for å avklare muligheten for forekomster av metaller og industrimineraler, men også for strålerisiko og andre naturfarer. NGU gjennomfører også mer detaljerte geofysiske målinger ved bruk av drone. Dekningsgraden for høykvalitets geofysiske data over norsk fastland har økt med nærmere 5 pst. i løpet av 2022, noe som tilsvarer kartlegging av mer enn 16 000 km². NGUs høyoppløselige geofysiske datasett utgjør i dag om lag 50 pst. av det norske fastlandet, mens tilleggsdata i noe lavere oppløsning utgjør ytterligere 13 pst. Geofysisk kartlegging har betydning for mineralundersøkelser og kvikkleirekartlegging, men også som forundersøkelser til samferdselsprosjekter. NGUs geofysiske kompetanse er integrert del av Norges atomberedskap. Bergarter som inneholder radioaktive isotoper, utgjør et problem i samferdsels- og utbyggingsprosjekter dersom de ikke er kartlagt og håndteres korrekt. Et eksempel er svartskifer som genererer radioaktiv radongass. NGUs geofysiske målinger i Innlandet i 2022 er spesielt viktige for denne problematikken.

Kartlegging av berggrunn og løsmasser er sentrale aktiviteter tidlig i NGUs verdikjede, som gir viktig kunnskap og grunnlagsdata til bruk i areal- og miljøplanlegging. Kunnskapen spiller også en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser innenfor avfallslagring, jordbruk og anleggsvirksomhet. I 2022 avsluttet NGU sitt fylkesprogram i samarbeid med Trøndelag fylke. Gjennom programmet ble det samlet inn nye geofysiske data, data om ulike geologiske ressurser fra mineraler og byggeråstoffer til rekreative naturverdier, og en omfattende berggrunnskartlegging ble igangsatt. Trøndelag har et betydelig ressurspotensial med en lang gruvehistorie og en rekke aktive leteselskaper. Programmet var rettet mot næringsutvikling, og resultatene ble grundig forankret i både forvaltning og regionalt næringsliv for framtidig verdiskaping.

NGU har i 2022 fortsatt å prioritere kartlegging av berggrunnen i deler av Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark, Agder og Nordland, med henblikk på avklaring av potensial for ressurser av kritiske råvarer som kobber, vanadium, fosfat, sjeldne jordarter og nikkel. NGU forsøker samtidig å understøtte viktige kommersielle leteprosjekter med data og kunnskap for stimulering av fremdrift. NGUs borkjernelager er et viktig instrument for leteselskapene, og det er for tiden stor etterspørsel etter tjenester ved lageret. Betydningen av offentlige geologiske data- og kunnskapsbanker er viktig for igangsettingen av flere av de pågående leteprosjektene. NGU promoterer norsk ressurspotensial internasjonalt og jobber aktivt med å informere internasjonale investorer, gruve- og leteselskaper om investeringsmulighetene i Norge. For å ivareta norske interesser er NGU samtidig aktiv i ulike europeiske fora og bidro blant annet til utviklingen av EU-kommisjonens liste over kritiske mineraler, som ble offentliggjort i mars 2023.

Berggrunnskartene som ligger åpent tilgjengelig i NGUs berggrunnsdatabase, dekker nå totalt 60,7 pst. (196 654 km²) av Norges fastland. Ved utgangen av 2022 ligger dekningsgraden for kvalitetssikrede kart på 9,1 pst. Berggrunnskartene utgjør et nødvendig datagrunnlag for kartlegging av mineralressurser, men kartene er også viktige for vurdering av miljøforhold og naturmangfold. NGU opplever en økende oppmerksomhet fra aktører innenfor samferdsel og utbygging. Forskningsbasert kunnskapsoppbygging er en viktig forutsetning for å sikre en god kartlegging av høy kvalitet.

NGUs løsmassekartlegging utføres i stor grad gjennom prosjekter med delfinansiering fra Norge vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det innebærer at prioriteringer og kartleggingsplaner prioriteres i samråd med NVE, etter nasjonalt behov for skredkartlegging. I 2022 utførte NGU blant annet regional kartlegging på Helgeland, i Bodø-regionen og i Alta, i tillegg til detaljert kartlegging av mindre områder i Gudbrandsdalen. NGU deltok i 2022 i Gjerdrumutvalgets NOU med analyse av skredutløsende mekanismer og utarbeidelse av forslag til framtidige tiltak. Dette arbeidet er rettet mot å øke forståelsen av skredhendelsen på Gjerdrum og mot å redusere risikoen for at tilsvarende ulykker skjer i framtiden.

Informasjon om grunnvanns- og energiboringer og grunnvannsundersøkelser er oppgavepliktig og registreres i den nasjonale grunnvannsdatabasen gjennom NGUs mobilapp Brønnreg. I 2022 ble det innrapportert 7 667 brønner, og ved årsskiftet var det totalt registrert om lag 129 000 brønner i databasen. Databasen har stor nytteverdi for forvaltning av vann og brønnboring. Brønnborere og entreprenører benytter informasjon fra databasen til å anslå sannsynlig dybde til fjell og vanngiverevne, slik at de kan spare tid og redusere risiko. Kommunene og konsulentbransjen bruker dataene i arealutvikling og -forvaltning, og privatpersoner bruker databasen for å innhente informasjon når de vurderer etablering av energi- eller drikkevannsbrønner.

Kartleggingsprogrammet Mareano (marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) er et samarbeid mellom NGU, Havforskningsinstituttet og Kartverket for å kartlegge dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske havområder. I 2022 ble i overkant av 11 000 km² med havområder kartlagt gjennom fire tokt rundt Svalbard, i Barentshavet, Nordsjøen og Skagerrak.

NGU arbeider også sammen med Havforskningsinstituttet og Kartverket om marine grunnkart i kystsonen, hvor et pilotprosjekt ble avsluttet i 2022 med publisering av kart fra områder i Stavanger, Skjervøy-Kvænangen og på Sunnmøre. Det ble også utgitt marine grunnkart for områder på om lag 20 000 km² i seks kommuner i Sogn og Sunnfjord. Marine grunnkart har blant annet stor nytteverdi for fiskeri- og havbruksnæringen for å kartlegge lokale forhold som påvirker forvaltning og for drift av konsesjoner, havforhold, muligheter for industriutvikling og miljøkartlegging.

NGUs datagrunnlag bidrar til besparelser i utvikling av samferdselsprosjekter, og NGU samarbeider med Statens vegvesen og Bane NOR om å utvikle bedre grunnlagsdata for planlegging og drift av tunneler og andre større samferdselsprosjekter. Geologisk informasjon i tidlig fase av for eksempel tunnelutbygging gir bedre og mer effektiv planlegging og reduserer usikkerhet og kostnadssprekker i anleggsfasen. Geologiske grunnlagsdata bidrar til å avgjøre hvor og hvordan tunneler skal bygges slik at områder som krever mye ekstra sikringsarbeid unngås, graving gjennom de hardeste bergarter, ras og lekkasjer osv. minimeres.

I utviklingen av «Det økologiske grunnkartet» samarbeider NGU med Artsdatabanken og Miljødirektoratet om å identifisere forekomster av arter, naturtyper og økosystemer. Geologi er en viktig kilde til naturmangfold, bevaring og restaurering, der både landformer, berggrunn, grotter og løsmasser er sentrale tema. Det økologiske grunnkartet er et av flere eksempler der NGUs data inngår direkte i tverrfaglige sluttprodukter med stor samfunnsnytte.

Lett tilgjengelige geologiske data og digitalisering

NGU arbeider målrettet med å effektivisere produksjonen fra innsamling av data i felt til ferdige digitale databaser, kart og innsynsløsninger tilgjengelig på NGUs nettside www.ngu.no. I 2022 økte antall datasett tilgjengelig for nedlasting fra 36 til 52, og fem datasett er i maskinlesbare grensesnitt i åpne formater. NGU har gjennomført en større oppgradering og brukerorientering av etatens nettsider. Den norske utgaven av de nye nettsidene ble lansert i april 2023 og gir en enklere og mer brukervennlig adgang til NGUs data og informasjonstjenester.

I perioden 2020-2021 var det en stor økning i antall unike brukere og antall brukerbesøk til NGUs digitale tjenester, som følge av skredet i Gjerdrum. Det var 360 000 unike brukere av data fra NGU i 2022, en reduksjon fra 813 000 i 2021. Også antall brukerbesøk gikk ned, fra 1,2 mill. i 2021 til 580 000 i 2022. Antall nedlastede datasett fra www.ngu.no, inkludert gjennom GeoNorge, var tilsvarende som for 2021, dvs. omtrent 27 000 nedlastinger.

NGU har i 2022 tatt i bruk fellestjenester fra DFØ for å bedre arbeidsprosessene internt.

NGU har en avtale med Sikts cybersikkerhetssenter, som er ansvarlig for å heve sikkerhetsnivået i etaten, blant annet innenfor trusseletterretning, datainnsamling og rapportering for enklere å beholde kontroll ved eventuelle sikkerhetshendelser, i tillegg til respons ved angrep.

Anskaffelse av nytt forskningsfartøy

Ved behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) vedtok Stortinget i 2020 en samlet ramme på 60 mill. kroner til anskaffelse av et nytt forskningsfartøy til bruk innenfor marin forskning og maringeologisk kartlegging av kyst- og fjordområder. Anskaffelsen har i all hovedsak gått etter planen, og ble levert til NGU i starten av 2023.

Prioriteringer 2024

NGU skal innrette sin virksomhet på en måte som i størst mulig grad bidrar til måloppnåelse. Med økt etterspørsel etter NGUs tjenester, bør NGU gjennomføre mest kartleggingen der det samfunnsøkonomiske overskuddet er størst.

NGU skal aktivt arbeide for å følge opp regjeringens mineralstrategi, på de områdene hvor det er relevant. Som en del av dette skal NGU prioritere kartlegging i områder som antas å kunne ha forekomster av kritiske mineraler, og tilrettelegge og tilgjengeliggjøre data fra slike områder. For å utnytte det norske potensialet ytterligere er det behov for økt kartlegging, og regjeringen foreslår en økning på 5 mill. kroner til dette formålet.

NGU skal videreutvikle Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) for å legge til rette for økt deling og gjenbruk av data. Databasen gir et godt grunnlag til å vurdere grunnforhold, og gjenbruk av denne type data er viktig ved beredskap og krisehåndtering i forbindelse med naturfare som kan bidra til store besparelser for samfunnet. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til dette formålet.

For å bidra til en trygg og bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling skal NGU innhente og formidle geologisk kunnskap. Konkret skal NGU identifisere og gjennomføre tiltak som skal gi bedre muligheter for valg av bærekraftige løsninger i samfunnet, både for myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner.

NGU skal framskaffe best mulig data for å underbygge rapporteringen om resultater av sin virksomhet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 223,4 mill. kroner for 2024. Posten foreslås økt med 10 mill. kroner, hvor 5 mill. kroner øremerkes til økt kartlegging som en del av oppfølging av regjeringens mineralstrategi og 5 mill. kroner øremerkes til utvikling av databasen NADAG.

Bevilgningen er videre foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst og skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie, reiseutgifter, andre administrative utgifter og mindre investeringer. Det foreslås satt av 31 mill. kroner til Mareano-programmet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Under denne posten føres utgifter til eksternfinansierte prosjekter. Det foreslås en bevilgning på 78 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3905, post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 80 Geoparker

Norge har fire UNESCO-geoparker: Gea Norvegica i Telemark, Magma i Rogaland, Trollfjell i Nordland og Trøndelag og Sunnhordland på Vestlandet. For å sikre en fortsatt god drift av de fire parkene foreslås det 1 mill. kroner til hver park, til sammen 4 mill. kroner.

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 78,3 mill. kroner for 2024. Under posten føres eksterne inntekter fra oppdrag og bidrag fra eksterne deltakere til finansiering av samfinansieringsprosjekter. Oppdraget fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) knyttet til kartlegging av skredfare utgjør det største enkeltprosjektet. Samarbeidet med Norsk Romsenter og NVE om å drive et nasjonalt senter for bruk av satellittbaserte innsynkingsmålinger (InSAR-data), for eksempel om innsynking i byer og bevegelse i ustabile fjellpartier, er også en viktig aktivitet. De øvrige oppdragsinntektene ventes i hovedsak å komme fra oljeselskaper, Norges forskningsråd, mineralindustrien, kommuner, fylkeskommuner, andre departementer og statlige etater. Inntektene skal dekke NGUs driftsutgifter knyttet til oppdragsvirksomhet og eksternt finansierte prosjekter.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 905, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme postene, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble økt med 0,6 mill. kroner

• post 30 ble økt med 0,4 mill. kroner

• post 31 ble økt med 0,2 mill. kroner

• post 32 ble økt med 0,5 mill. kroner

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for en langsiktig ressurstilgang basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler i Norge. DMF skal også bidra til at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet.

Etaten er et statlig forvaltningsorgan lokalisert i Trondheim og på Svalbard. Virksomheten utførte 48,5 årsverk i 2022.

DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinningsrett til mineralske ressurser som staten eier og gir driftskonsesjon for mineralvirksomhet på alle typer mineraler. DMF er høringsinstans og har innsigelseskompetanse i saker om mineralske ressurser etter plan- og bygningsloven. Videre kan DMF være ansvarlig myndighet for konsekvensvurderinger etter plan- og bygningsloven for større uttak av mineralressurser.

På fullmakt fra Nærings- og fiskeridepartementet administrerer og følger DMF opp en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver.

På Svalbard er grunnlaget for DMFs virksomhet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. DMF utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel 11 Bergmesteren i Svalbardbudsjettet.

Det er fastsatt følgende mål for DMF:

• DMF skal til enhver tid sørge for en mest mulig bærekraftig forvaltning av Norges mineralressurser basert på helhetlige samfunnsøkonomiske vurderinger.

• DMFs virksomhet skal føre til en lønnsom og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler.

• DMFs virksomhet skal føre til en forsvarlig sikring av tidligere mineralvirksomhet og så langt som mulig redusere miljøkonsekvenser på hjemfalte gruveeiendommer underlagt Nærings- og fiskeridepartementet innenfor gjeldende budsjettrammer.

• DMF skal sørge for at Svalbards geologiske ressurser i størst mulig grad forvaltes og utnyttes helhetlig i tråd med svalbardpolitiske målsettinger og Bergverksordningen.

• DMF skal til enhver tid, og innenfor tilgjengelige rammer, ha et best mulig kunnskapsgrunnlag om mineralnæringen.

Resultater 2022

Forvaltning

Antall saker som DMF mottar i offentlig planbehandling, er redusert fra 1 657 i 2021 til 1 600 i 2022, og antallet uttalelser er i samme periode redusert fra 1 343 til 1 183. Etter utsendelse av informasjon og veiledning til alle kommuner i årene 2021-2022, mottar nå DMF færre og mer relevante saker. Dette bidrar til en mer effektiv bruk av DMFs ressurser. DMF legger vekt på å være tidlig involvert og prioriterer deltakelse i planforum hvor viktige ressurser blir omtalt da dette reduserer behovet for å komme med innsigelser.

Antallet søknader om driftskonsesjon er redusert fra 61 i 2021 til 31 i 2022. Antallet søknader om overdragelse er økt fra to i 2021 til 26 i 2022. Disse sakene er mindre ressurskrevende, og DMF har dermed kunne frigjøre noe kapasitet til å styrke andre områder.

I 2022 tildelte DMF 401 undersøkelsesretter. Dette er omtrent på samme nivå som i 2021. Samtidig er antallet rettigheter per rettighetshaver stigende. En undersøkelsesrett gir innehaveren rett til å foreta undersøkelser i grunnen for å kunne vurdere forekomst av mineraler og potensialet for eventuelt framtidig uttak/drift. I Norge ender få undersøkelsesretter opp med en konsesjonssøknad. Som det framgår ovenfor, tildeler DMF årlig flere hundre undersøkelsesretter, samtidig som antallet utvinningsretter de tildeler er svært lavt. Det kom ingen søknader om utvinningsrett for nye prosjekter i 2022. DMF tildelte tre utvinningsretter til et uttak i drift. Ved utgangen av 2022 var det 1 193 gjeldende undersøkelsesretter og 154 utvinningsretter.

Det er et stort antall virksomheter som er underlagt tilsyn etter mineralloven. I 2022 gjennomførte DMF 34 stedlige tilsyn av totalt 1 300 aktive uttak i DMFs uttaksregister. Antallet gjennomførte tilsyn er like mange som i 2020 og i 2021. Ved 69 pst. av tilsynene ble det avdekket avvik. Hensikten med tilsynene er å undersøke at aktørene overholder krav etter mineralloven og forskrift. Tilsyn vil også kunne ha en veiledende effekt med tanke på hvordan lovens krav skal forstås. DMF har til en viss grad fulgt opp sitt tilsynsansvar gjennom andre kontrollaktiviteter. Stedlige tilsyn vil imidlertid ikke kunne erstattes fullt ut gjennom dokumentkontroller, og de vil i enkelte tilfeller være nødvendige for å kunne avdekke alle relevante forhold. I DMFs tilsynsarbeid er det et mål at effekten av tilsynsaktiviteten ikke kun skal tilfalle tilsynsobjektet, men også at resultater og funn kan bidra til forbedret adferd hos andre aktører i næringen.

DMF anskaffet i 2022 en ekstern leverandør for drift av sin tekniske plattform, noe som både gir økt sikkerhet og bedre brukerstøtte. DMF avsluttet også prosjektet Digital konsesjonsbehandling og forventer å se effekter av dette etter hvert som det implementeres i DMFs arbeidsprosesser i 2023.

Miljøtiltak og vannovervåking

På fullmakt fra Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører DMF tiltak for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor departementet har et eier- eller forvaltningsansvar.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. I samarbeid med Miljødirektoratet vurderer DMF ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

DMF gjennomfører vannovervåking av gruveområdene på Løkken, Folldal, Sulitjelma og Røros (Nordgruvefeltet). Formålet er å overvåke miljøtilstanden i vannforekomstene på årlig basis for å sikre at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulighetene for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene som påvirkes av avrenning fra gruveområdene. Overvåkingsprogrammene omfatter både vannkjemiske undersøkelser (hvert år) og biologiske undersøkelser (hvert tredje år). All overvåking er utført etter disse programmene, og data rapporteres til Miljødirektoratet.

For nærmere omtale av miljøtiltak og vannovervåkning ved Løkken, Folldal, Sulitjelma og Røros (Nordgruvefeltet) vises det til omtale i klima- og miljørelevante saker i kap. 7 i del III i proposisjonen.

Sikring

DMF har i 2022 hatt lav kapasitet til å gjennomføre sikringsarbeid og har prioritert sikringsbefaringer og tiltak ved hjemfalte gruveområder.

DMF gjennomførte i 2022 til sammen fire ordinære befaringer, i Fosdalen, Åmdals verk, Sulitjelma og Skorovas. DMF har også arbeidet videre med risikobasert porteføljestyring for farlige gruveåpninger. Den tar utgangspunkt i tilgjengelig informasjon fra tidligere sikringsbefaringer, meldinger fra eksterne og samfunnsøkonomiske analyser. Hensikten er å få en samlet oversikt over sikringsporteføljen som sammen med kost-nytte vurderinger vil være styrende for prioritering av tiltak. DMF har i 2022 gjennomført en systematisk kvalitetssikring av data i sine databaser, og utviklet et nytt gruvesikringsregister.

DMF har prioritert å gjennomføre tiltak der risikoen for liv og helse er størst, basert på tilgjengelig informasjon. I 2022 gjennomførte DMF sikringstiltak ved seks gruveåpninger i Sulitjelma.

Direktoratet har også, som vassdragsteknisk ansvarlig, gjennomført periodiske tilsynsbefaringer ved damanlegg (Løkken og Knaben) og betongpropper (Sulitjelma, Grong, Joma og Gjersvik). Damsikkerhetsforskriften stiller krav til jevnlig revurdering av damanlegg, og hyppigheten av revurdering avgjøres av dammens klassifisering. Arbeidet med revurdering av damanleggene ved Løkken og Knaben har pågått i hele 2022 og vil ferdigstilles i 2023. Revurderingen vil gi en helhetlig vurdering av sikkerhetsnivået ved dammene og eventuelle mangler i henhold til forskriftskrav.

Prioriteringer 2024

DMF skal arbeide aktivt for å følge opp regjeringens mineralstrategi, og legge til rette for raskere realisering av mineralprosjekter. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til dette formålet. DMF skal prioritere kritiske mineraler i sin saksbehandling av saker etter mineralloven og etablere en ordning med nasjonal koordinering av kritiske mineralprosjekter. En langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser skal ligge til grunn for arbeidet.

Videre skal DMF fortsette arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget for å kunne utøve god veiledning overfor næringslivet og offentlig forvaltning. Arbeid for økt tilsynsvirksomhet skal også prioriteres. DMF skal prioritere oppfølging av de helhetlige planene for å oppfylle miljøpåleggene etter gruvevirksomhet i Folldal og for Løkken gruver.

DMF skal framskaffe best mulig data for å underbygge rapporteringen om resultater av sin virksomhet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 70,2 mill. kroner i 2024. Bevilgningen er foreslått økt med 5 mill. kroner til oppfølging av regjeringens mineralstrategi. Bevilgningen er videre foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. På Svalbardbudsjettet for 2024 foreslås det i tillegg bevilget om lag 2,45 mill. kroner under kap. 11 Bergmesteren, til drift av virksomheten på Svalbard.

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 12 mill. kroner i 2024. Midlene vil bli brukt til sikring av farlige gruveåpninger, tiltak for å redusere forurensningen fra gamle gruveområder og til vedlikehold og kontroll med tidligere gjennomførte forurensningstiltak. I tillegg vil deler av bevilgningen bli benyttet til arbeidet med nødvendige vedlikeholds- og sikringstiltak på gamle gruvebygninger som eies av Nærings- og fiskeridepartementet.

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner i 2024. Bevilgningen skal dekke kostnader knyttet til gjennomføring av tiltak i samsvar med tiltaksplan for Løkken gruver. Det foreslås å videreføre øvre ramme på 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken, jf. forslag til vedtak XIII, 1.

Post 32 Miljøtiltak Folldal, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 11,2 mill. kroner i 2024. Totalkostnaden for opprydningsarbeidet er i perioden 2023 til 2028 anslått til 225 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utgifter til gjennomføring av miljøtiltak for å redusere forurensningen etter den tidligere gruvevirksomheten i Folldal. I tillegg til bevilgningsforslaget for 2024 foreslås en fullmakt for staten til å pådra seg forpliktelser knyttet til hele den foreslåtte prosjektrammen på 225 mill. kroner, jf. forslag til vedtak XIII, 2.

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 01 Leie av bergrettigheter og eiendommer

Inntektene kommer fra leie av bergrettigheter og utleie av gruveeiendommer. Det foreslås en bevilgning på 105 000 kroner i 2024. Det foreslås også at bortfeste av gruver til museale formål kan skje vederlagsfritt, jf. forslag til vedtak XVIII.

Post 02 Behandlingsgebyrer

Inntektene kommer fra behandlingsgebyr, forundersøkelses- og utvinningssøknader. Det foreslås en bevilgning på 0,8 mill. kroner i 2023.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Etter minerallovens §§ 66 og 67 kan Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard ilegge henholdsvis tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Gebyr kan ilegges ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralloven og tvangsmulkt for å sikre at bestemmelsene i mineralloven eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført.

Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner i 2024.

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble økt med 1,7 mill. kroner

• post 21 ble redusert med 50 mill. kroner

• post 30 ble redusert med 30,1 mill. kroner

• det ble bevilget 4 mill. kroner på ny post 60 Tilskudd til kommuner

• det ble bevilget 1,5 mill. kroner på ny post 70 Tilskudd til organisasjoner

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er et statlig forvaltningsorgan opprettet i 2018. Virksomheten er lokalisert med hovedkontor i Halden og avdelingskontor på Kjeller. NND er nasjonalt organ for opprydding etter den nukleære virksomheten ved Institutt for energiteknikk (IFE) sine anlegg på Kjeller og i Halden og for sikker håndtering av nukleært avfall. NND skal bidra til samfunnsøkonomisk gode løsninger innenfor sitt ansvarsområde og utføre oppgavene på en måte som sikrer tillit i samfunnet. NND skal som del av sitt oppdrag også håndtere opprydding av avfall fra Søve gruver.

For å sørge for klare ansvarsforhold, statlig kontroll og redusere antallet kostnadsdrivende parallelle funksjoner hos IFE og NND, legges det opp til en så rask overføring som mulig av ansvar, nødvendig personell, oppgaver og atomanlegg fra IFE til NND. NND utførte 29 årsverk i 2022.

Resultater 2022

2022 var som de foregående årene et oppbyggings- og planleggingsår for NND. Etatens hovedprioritet var å forberede organisasjonen på å overta alle relevante anlegg med tilhørende personell og ansvar fra IFE og Statsbygg. Dette innebærer blant annet å videreutvikle samhandlingen med IFE, utvikle system og organisering for prosjektstyring, og kartlegge og planlegge for nødvendig kompetanse og utvikling. I 2022 var utarbeidelse av søknader om konsesjon for å eie og drive atomanleggene særlig sentralt. Konsesjonssøknadene ble overlevert Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) 21. desember 2022.

Fremdriften i planleggingen går saktere enn planlagt og ønskelig. I 2022 benyttet NND 207,8 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter av en samlet disponibel bevilgning på 365,7 mill. kroner. Årsakene er at NND prioriterte konsesjonssøknaden framfor de større investeringsprosjektene, at adgang til IFEs anlegg var begrenset i første halvår som følge av koronapandemien, utfordringer med rekruttering og at prosesser og anskaffelser tar lengre tid enn planlagt. I tillegg er det som følge av oppryddingens karakter og krav til sikkerhet nødvendig med høy kvalitet i beslutningsunderlag for oppryddingsprosjektene. Konsekvensen av redusert fremdrift er at det vil påløpe merkostnader på lengre sikt ettersom hovedtyngden av oppryddingsarbeidet ikke kan starte, samtidig som driftskostnadene løper fordi anleggene må driftes i tråd med konsesjon.

Prioriteringer i 2024

Hovedprioriteringen for NND i 2024 vil være å legge til rette for overføring av nukleære anlegg og personell fra IFE. Videre skal NND i samarbeid med IFE prioritere planlegging av oppryddingsarbeidet. Dette omfatter blant annet utredningsarbeid knyttet til nødvendige behandlingsanlegg, lagre og deponier for norsk radioaktivt avfall, inkludert en løsning for avfall fra Søve gruver. Det arbeides med et helhetlig mål- og resultatstyringssystem for NND. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til dette.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønn, husleie, gebyrer til DSA og andre driftsutgifter. Det foreslås bevilget 166,5 mill. kroner i 2024. Dette er en økning på om lag 49,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2023. I tillegg til kompensasjon for anslått lønns- og prisstigning skyldes økningen behov for å bygge opp etaten for å klargjøre og tilrettelegge for virksomhetsoverdragelse fra IFE. Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner som en følge av at NND overtar forvaltningen av den tekniske IKT-infrastrukturen for IFEs nukleære sektor.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til nødvendige oppryddingsrelaterte aktiviteter. Det omfatter blant annet videre utredninger om behandling av ikke-lagringsbestandig brukt reaktorbrensel, IT-systemer, IFEs oppryddingskostnader, inkludert investeringer i trygg lagring og deponering av reaktorbrensel og annet radioaktivt avfall og planlegging av framtidig dekommisjonering av reaktoranleggene. Utredninger knyttet til overføring av nukleære oppgaver, anlegg og personell fra IFE til NND kan også dekkes av posten.

Det foreslås bevilget 504,2 mill. kroner i 2024. Dette er en økning på 109,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2023. Økningen er særlig knyttet til forberedelse og planlegging av oppryddingsarbeidet. I tillegg foreslås en bestillingsfullmakt på 465 mill. kroner ut over gitt bevilgning på posten for å kunne inngå avtaler som kommer til utbetaling i senere år, jf. forslag til vedtak VII, 2.

Post 30 Opprydding Søve

Staten har påtatt seg å finansiere og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Statens strålevern ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding.

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 NND i oppdrag å forestå den videre forberedelsen og gjennomføringen av nødvendige miljøtiltak. Det har vært flere forskyvninger i anbudskonkurransen som følge av tidligere innklaget og avlyste anbudskonkurranser med tilhørende juridisk oppfølging. Ny oppdatert plan legger opp til at anbudskonkurranse og tildeling av kontrakt kan forventes gjennomført i løpet av siste halvår 2023. Den første fasen av anskaffelsen skal gjennomføres som en samspillskontrakt, før inngåelse av entreprise for opprydding ved Søve gruver. Det foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner til miljøtiltak ved Søve i 2024. Det er knyttet usikkerhet til resultat av anbudskonkurransen, endelige kontraktsummer og gjennomføringsplan.

Den økonomiske rammen for prosjektet kan bli endret på grunn av høy prisstigning de siste årene. Opprinnelig var kontraktens verdi estimert til om lag 120 mill. kroner, men at det ikke kunne utelukkes at den kunne bli høyere. I 2023 ble det gitt en bestillingsfullmakt for inngåelse av kontrakt på 150 mill. kroner. Det foreslås en tilsvarende bestillingsfullmakt for 2024 på 150 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 3.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Formålet med ordningen er å bidra til å gi kommunene forutsetninger for å ivareta de forskjellige roller som følger av å være en vertskommune for atomanlegg, og bygge opp kompetanse innen fagfelt som dekommisjonering, bygging av atomanlegg og håndtering av atomavfall. Det foreslås bevilget 5,4 mill. kroner i 2024. Det foreslås også en tilsagnsfullmakt på 10,8 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Målgruppen for ordningen er kommuner som enten har eller kan få atomanlegg.

Økt faglig nivå og kompetanse om NNDs virksomhet som grunnlag for samarbeid og velinformert faglig dialog vil være kriterier for måloppnåelse. Beslutningstakere i kommunen og øvrige interessenter vil gjennom tilskuddsordningen bli bedre i stand til å ivareta sin rolle som vertskommune eller mulig vertskommune.

Tilskudd kan gis til norske kommuner som i dag er vertskap for et atomanlegg eller ønsker å undersøke muligheten for å bli vertskap. Det er krav om et politisk vedtak i kommunestyret eller formannskapet med ønske om å undersøke muligheten for å bli vertskap. Tilskuddsmidlene skal gå til konkrete tiltak i form av rekruttering av ansatte med nødvendig kompetanse, kompetanseutvikling, informasjonsutveksling eller lignende. Prosjektene bør være langsiktige (minst tre år) for å sikre nødvendig kontinuitet.

Tilskuddet vil bli lyst ut med én søknadsfrist per år. Tilskuddsmottakerne skal rapportere hvert år om bruken av tilskuddet foregående år. NND og Riksrevisjonen har rett til å føre kontroll med bruken av midlene. Tilskudd som ikke er benyttet i tråd med kriteriene, kan kreves tilbakebetalt. NND vil årlig evaluere måloppnåelsen til ordningen.

Post 70 Tilskudd til organisasjoner

Formålet med ordningen er å bidra til felles kunnskapsbygging og god dialog med organisasjoner som arbeider innenfor opprydningsarbeidet. Det foreslås bevilget 1,6 mill. kroner i 2024. Det foreslås også en tilsagnsfullmakt på 3,2 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Kriterium for måloppnåelse er at organisasjonene får økt kompetanse om arbeidet med dekommisjonering og håndtering av atomavfall.

Organisasjonene må enten ha nasjonal dekning eller være tilknyttet kommuner som er eller vurderer å bli vertskap for atomanlegg. Tilskuddet skal brukes til å øke organisasjonenes kompetanse om NNDs oppdrag, informere og involvere organisasjonenes medlemmer og interesserte innbyggere. Midlene kan også brukes til å delta i prosesser opp mot NND for å gi innspill til etatens arbeid. Prosjekter med langsiktig perspektiv vil bli prioritert.

Tilskuddet vil bli lyst ut med én søknadsfrist per år. Tilskuddsmottakerne skal hvert år rapportere om bruken av tilskuddet foregående år. NND og Riksrevisjonen har rett til å føre kontroll med bruken av midlene. Tilskudd som ikke er benyttet i tråd med kriteriene, kan kreves tilbakebetalt. NND vil årlig evaluere måloppnåelsen til ordningen.

Kap. 3907 Norsk nukleær dekommisjonering

Post 02 Diverse inntekter

Det foreslås ingen bevilgning på denne posten, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt for NND å inntektsføre refusjoner og andre mindre inntekter i 2024, kan denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endringer av budsjettet i 2024.

Kap. 908 Institutt for energiteknikk

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 70 ble økt med 8,7 mill. kroner

• post 71 ble økt med 8,4 mill. kroner

• post 72 ble redusert med 43,6 mill. kroner

Institutt for energiteknikk (IFE) er et teknisk-industrielt forskningsinstitutt med virksomhet innen blant annet nukleær forskning, reaktorsikkerhet, digitale systemer, fornybar energi og radiofarmasi. Instituttet er en selveiende stiftelse som disponerte om lag 710 årsverk i 2022, hvorav om lag 215 var tilknyttet nukleær sektor. Totalomsetningen i 2022 var på 1,26 mrd. kroner, inkludert tilskudd fra staten. IFE eier og drifter Norges to atomreaktorer, i Halden og på Kjeller. Reaktorene ble stengt for ordinær drift i henholdsvis 2018 og 2019, men må driftes også i nedstengt tilstand. Staten finansierer drift og sikring av reaktorene og oppryddingskostnader. Hovedmålet for bevilgningene er å ivareta den helhetlige sikkerheten ved de nukleære anleggene og trygg og effektiv håndtering av nukleært avfall.

IFE har ikke økonomisk mulighet til å dekke oppryddingskostnadene etter reaktorvirksomheten, og staten tok i 2016 ut fra et samfunnsmessig hensyn et medansvar for finansiering av opprydding av atomavfall fra norsk nukleær forskningsvirksomhet. Stortinget vedtok i 2021 at staten skal dekke alle kostnader til oppryddingen, jf. Innst. 293 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har en formell styringsdialog med IFE knyttet til tilskuddene til drift og sikring av den nukleære virksomheten og foretar oppnevning av IFEs styre med unntak av ansatterepresentantene. IFEs nukleære anlegg og nødvendig personell tilknyttet disse skal så snart det lar seg gjøre overføres til det statlige forvaltningsorganet Norsk nukleær dekommisjonering (NND) som er etablert for å planlegge og gjennomføre oppryddingen etter IFEs nukleære virksomhet.

Resultater 2022

IFE har i 2022 driftet Haldenreaktoren og anleggene på Kjeller i nedstengt tilstand, og kompetansen på anleggene har i hovedsak blitt opprettholdt. Samtidig har IFE flere pålegg knyttet til sikkerhet fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) hvor oppfølgingen ikke er avsluttet. IFE har behov for å styrke kompetanse og kapasitet for å kunne følge opp påleggene.

Bevilgningen til sikring går til ulike tiltak for å beskytte IFEs skjermingsverdige verdier i tråd med krav og pålegg. IFE viser god fremdrift i oppfølgingen på sikringssiden, men hva som til enhver tid kreves for å oppnå forsvarlig sikring er krevende å bedømme og må vurderes kontinuerlig.

Prioriteringer 2024

IFE skal drive reaktoranleggene trygt i henhold til konsesjonskravene og i henhold til det ansvaret som lovgivningen pålegger IFE som ansvarshavende for atomanlegg og nukleært materiale. Arbeidet med oppfølging av pålegg knyttet til sikkerhet, blant annet utbedring av lagringsforhold og andre krav knyttet til brukt brensel, og sikring av IFEs nukleære virksomhet, skal fortsatt ha høyeste prioritet. Nødvendig kompetanse knyttet til de nukleære anleggene skal ivaretas og utvikles. Det skal legges til rette for trygg overføring av anlegg og nødvendig personell til NND så snart det lar seg gjøre. Finansiering av oppryddingsrelaterte aktiviteter dekkes over kap. 907, post 21.

Budsjettforslag

Post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg

Tilskuddet skal dekke sikker drift ved IFEs reaktorer i nedstengt tilstand. Det foreslås bevilget 415,5 mill. kroner i 2024, noe som er en økning på 56,4 mill. kroner. I tillegg til kompensasjon for anslått lønns- og prisvekst skyldes økningen behov for å styrke kompetanse og kapasitet til å følge opp pålegg fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Tilskuddet foreslås redusert med 8 mill. kroner som følge av at NND overtar forvaltningen av den tekniske IKT-infrastrukturen for IFEs nukleære sektor.

Post 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg

Tilskuddet skal finansiere oppgradering av sikringsnivået ved IFEs nukleære anlegg i tråd med de pålegg som er gitt av DSA, krav som følger av lovgivning og vedtak fattet av Nærings- og fiskeridepartementet relatert til sikkerhetsloven. Det foreslås en bevilgning på 49,3 mill. kroner i 2024.

Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

Det legges opp til at de nukleære anleggene skal overføres fra IFE til NND. Dette innebærer at IFE må flytte en rekke laboratorier og IKT-infrastruktur knyttet til sin øvrige virksomhet ut av området som skal overføres til NND. For å sikre fremdriften i oppryddingsarbeidet gis IFE et lån for å finansiere flyttingen. Rammen for lånet er satt til 120 mill. kroner, hvorav lånesaldoen ved utgangen av august 2023 er 2 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 80 mill. kroner for 2024. Det foreslås videre en utlånsfullmakt om tilsagn om lån på 18 mill. kroner for resterende del av lånerammen, jf. forslag til vedtak XII, 4.

Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Statsgarantien for ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 3.3 i del I av proposisjonen og forslag til vedtak XI, 1.

Kap. 3908 Institutt for energiteknikk

Post 80 Renter

Høsten 2022 ble det inngått låneavtale med IFE om lån til flytting av laboratorier og infrastruktur. Det foreslås en bevilgning på 3,4 mill. kroner på posten.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble bevilgningen økt med 155 mill. kroner, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023).

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på skip under norsk flagg. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, forskrift og oppdragsbrev fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert. Den omfatter arbeidstakere på skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Rederier kan søke om tilskudd på grunnlag av innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap. Ordningen omfatter åtte ulike tilskuddsmodeller med ulike vilkår og virkeområder:

• generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på petroleumsskip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på passasjerskip i utenriksfart i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes

• tilskudd for arbeidstakere på seilskip i NOR

• generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NIS

• tilskudd for arbeidstakere på lasteskip i utenriksfart i NIS

• tilskudd for arbeidstakere på konstruksjonsskip i NIS

Tilskuddet er begrenset til 220 000 kroner per arbeidstaker per år i alle tilskuddsmodeller utenom den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS, hvor maksimal støtte er begrenset til 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget.

Ordningen er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Bevilgningen for 2024 dekker utbetalinger for seks terminer: 5.–6. termin 2023 og 1.–4. termin 2024.

Resultater 2022

I budsjettåret 2022 omfattet ordningen i gjennomsnitt om lag 13 000 sjøfolk. Antall sjøfolk har økt i 2022 sammenlignet med 2021. Ordningen omfattet i gjennomsnitt om lag 600 skip, fordelt på om lag 200 rederier. Fra 2021 til 2022 økte antall skip og rederier i ordningen. Samlet utbetaling av tilskudd i 2022 var om lag 2,3 mrd. kroner.

Den generelle tilskuddsmodellen for arbeidstakere på skip i NOR sto for den største andelen av tilskuddsutbetalinger. Tilskuddsmodellen for arbeidstakere på petroleumsskip i NOR hadde i gjennomsnitt flest sjøfolk. Gjennomsnittlig antall sjøfolk i samtlige tilskuddsmodeller, utenom tilskuddsmodellen for arbeidstakere på konstruksjonsskip i NIS, økte fra 2021 til 2022.

Rederier som mottar tilskudd, skal bidra til opplæring av arbeidstakere til sjøs og er pålagt å ha et visst antall opplæringsstillinger om bord gjennom året. Rederiene betaler månedlig inn et beløp per ansatt omfattet av ordningen til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondets utbetalinger bidrar positivt til antallet opplæringsstillinger i norske rederier. I 2022 utbetalte stiftelsen tilskudd for om lag 2 900 opplæringsplasser. Tilskuddsmottakernes samlede kompetansefremmende bidrag til fondet beløp seg til om lag 86 mill. kroner.

Budsjettforslag 2024

Det foreslås en bevilgning på 2 410 mill. kroner til ordningen i 2024. Bevilgningen skal dekke utbetalinger av tilskudd for seks terminer. Utbetalingene av tilskudd beror i stor grad på utviklingen i antallet tilskuddsberettigede sjøfolk i ordningen og lønnsnivået blant disse.

Regjeringen foreslår å videreføre makstaket på utbetalinger på 220 000 kroner per sysselsatt i samtlige tilskuddsmodeller utenom den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS, hvor grensen for maksimalt tilskudd på 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget foreslås videreført.

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å endre det særskilte fradraget for sjøfolk. Endringen innebærer at det nåværende distansekravet i FSFIN § 6-61-1 bokstav d fortsatt skal gjelde, men at det innføres et unntak for skip der sjøfolkene har en avtalt turnusordning, som innebærer et sammenhengende opphold om bord på skipet i minst tre uker om gangen. Et vilkår for å komme under tilskuddsordningen er at arbeidstakeren det søkes tilskudd for, har rett til sjømannsfradrag, jf. forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs § 6 første ledd a). Dermed innebærer forslaget en utvidelse av hvem som kan motta støtte etter tilskuddsordningen. Det foreslås at endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2024, og det anslås på usikkert grunnlag at en eventuell endring vil kunne øke utgiftene til tilskuddsordningen med inntil 35 mill. kroner i 2024. Det vises til Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024 for nærmere omtale av forslaget.

Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 01 Tilbakeføring av tilskudd

Sjøfartsdirektoratet fører kontroll med utbetalinger under tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Et av vilkårene for at rederier kan motta tilskudd, er at arbeidstaker det søkes om tilskudd for, har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven. Sjøfartsdirektoratet har fra 2019 forsterket kontrollen av at kravet om rett til sjømannsfradrag er oppfylt. Resultater fra kontrollen viser at de siste års særskilte kontroll har hatt en preventiv effekt. På usikkert grunnlag legges det til grunn forventede tilbakebetalinger på 3 mill. kroner i 2024.

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble bevilgningen økt med 5,1 mill. kroner, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023).

Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er at det skal være en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høye krav til sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier.

Direktoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Direktoratet ivaretar også funksjonen som realregister gjennom skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Sjøfartsdirektoratet har hovedkontor i Haugesund, avdeling for skipsregistrering i Bergen og syv regioner med tilsynskontorer langs kysten. Direktoratet disponerte til sammen 349 årsverk i 2022, hvorav 227 ved hovedkontoret i Haugesund, 22 ved Skipsregistrene i Bergen og 100 årsverk ved regionskontorene.

Hoveddelen av direktoratets virksomhet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. I saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet, er direktoratet underlagt Klima- og miljødepartementet. Direktoratet bistår Kystverket blant annet med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner, Petroleumstilsynet med å håndheve petroleumsloven på norsk sokkel og Statens havarikommisjon i forbindelse med skipsulykker.

Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet, føre risikobasert tilsyn og drive forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet. Videre forvalter direktoratet tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. omtale under kap. 909.

Resultater 2022

Sikre og miljøvennlige fartøy

Sjøfartsdirektoratet registrerer ulykker med norske fartøy (NOR/NIS) og ulykker med utenlandske fartøy i norske farvann.

I 2022 registrerte Sjøfartsdirektoratet 255 personulykker og 349 skipsulykker med næringsfartøy. Dette tilsvarer en nedgang i antall personulykker sammenlignet med 2021 og en økning i antall skipsulykker. Sammenlagt er det registrert én ulykke mer i 2022 enn i 2021, mens det er registrert 39 flere nestenulykker enn i 2021. Det omkom syv personer i forbindelse med næringsfartøyulykker, hvilket er omtrent på gjennomsnittet for de seneste årene. Videre er det en reduksjon i antall forlis, hvor det i 2022 var ni forlis sammenlignet med 25 i 2021. Antallet forlis i 2022 ligger også under gjennomsnittet for de fem foregående årene (19). 92 pst. av alle fartøyskader i 2022 er registrert med ingen, ukjent eller mindre alvorlig skade. Deler av den negative ulykkesutviklingen kan skyldes bedre rapporteringskultur.

Direktoratet registrerer også ulykker med fritidsfartøy. I 2022 omkom 34 personer i fritidsfartøyulykker, åtte flere enn i 2021. Sjøfartsdirektoratet arbeider kontinuerlig med ulykkesforebygging. Som ledd i dette arbeidet direktoratet med å øke kunnskapsgrunnlaget for fritidsbåtulykker gjennom utvikling av Fritidsbåtplattformen. Dette gjøres sammen med en rekke offentlige og private aktører. Formålet med plattformen er å øke kunnskapen om fritidsbåtulykker og tilrettelegge for informasjonsdeling på tvers av aktører. Kravet om å ha høyhastighetsbevis for fritidsbåter og vannscootere som kan oppnå en hastighet på 50 knop eller mer trådte også i kraft 1. juni 2023. Videre har direktoratet jevnlig holdningskampanjer rettet mot fritidsbåtflåten og en tilskuddsordning for sjøvett-tiltak.

Det er etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Dette omfatter både fritids- og næringsfartøy, og Sjøfartsdirektoratet har fått oppdraget om å utarbeide en handlingsplan.

Sjøfartsdirektoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske og utenlandske skip i norske farvann. Direktoratet driver risikobasert tilsyn, gjennomfører årlige risikovurderinger og velger ut områder som skal prioriteres. I 2022 var sikkerhetskultur og risikoforståelse et prioritert område. Det ble gjennomført til sammen 259 uanmeldte tilsyn på norskregistrerte skip, en økning på 109 fra 2021. I 2022 har direktoratet også jobbet med videreutvikling av fjerntilsyn.

Direktoratet har deltatt i det internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO hvor direktoratet leder Norges delegasjon til sjøsikkerhetskomiteen og miljøkomiteen. I IMOs miljøkomité er det viktigste arbeidet fortsatt knyttet til reduksjon av klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Gjennom revisjoner hvert femte år og annen oppfølging føres det kontroll med at skoler og kurssentre som inngår i den maritime utdanningen, oppfyller internasjonale minimumskrav og relevant EU-regelverk. I begynnelsen av 2022 etablerte Sjøfartsdirektoratet Maritimt Samarbeidsforum, hvor de maritime arbeidslivspartene deltar sammen med interesseorganisasjoner for skole, utdanning og kurs. Forumet erstatter tidligere sakkyndig råd for maritime sertifikater og bemanning samt arbeids- og levevilkår.

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført sertifiseringer etter den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår og inspeksjoner på aktuelle fartøy.

Dagens velferdstjeneste vektlegger elektroniske løsninger, helse og trivsel for sjøfolk. Direktoratet tilbyr blant annet e-bibliotek for sjøfolk, Sjøtrimkonkurransen, fotballturneringer for skipsbesetning, og en oversikt over velferdstilbud i norske og utenlandske havner.

NOR og NIS skal være attraktive kvalitetsregistre

NOR og NIS er realregistre som skal sikre rettsvern og realkreditt og være et ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold. En betydelig flåte under norsk flagg og en kompetent sjøfartsadministrasjon er viktig for norsk verdiskaping og for å sikre innflytelse i internasjonale myndighetsfora.

Det har i 2022 vært en liten nedgang i antall skip i NOR og en liten økning i antall skip i NIS. Det er først og fremst blant mindre og eldre yrkesfartøy at man ser nedgangen i NOR. Antall registrerte fritidsfartøy har hatt en positiv utvikling. Ved utgangen av 2022 var 20 361 fartøy registrert i NOR mot 20 518 i 2021 og 735 fartøy registrert i NIS mot 724 i 2021. I 2022 var det om lag 20 500 norske sjøfolk, der om lag 18 500 arbeidet på skip i NOR og NIS.

Sjøfartsdirektoratet arbeider for å ligge i forkant av andre flaggstater når det gjelder digitale løsninger og tjenester, slik at direktoratet kan tilby best mulig tilgjengelighet og servicenivå for den maritime næringen. I 2022 har Sjøfartsdirektoratet videreutviklet den nye portalen for elektronisk tinglysning som benyttes i Skipsregistrene.

Oppsummering

Sjøfartsdirektoratet er konkurranseutsatt. Det innebærer at blant annet service, brukervennlighet og kompetanse måles mot kvaliteten på tjenestene i andre lands sjøfartsadministrasjoner. Direktoratet har i 2022 arbeidet for at både nye og eksisterende brukere foretrekker Sjøfartsdirektoratet framfor andre flaggstater. Omstillingen i maritim næring krever at direktoratet opprettholder og fornyer sin kompetanse, og at det arbeides for at internasjonalt regelverk legger til rette for bruk av innovative løsninger og økt digitalisering i årene framover.

Prioriteringer 2024

Sjøfartsdirektoratet skal forvalte og videreutvikle regelverket på sjøsikkerhets- og miljøområdet. Tilsynsaktivitet skal være risikobasert. Direktoratet skal arbeide med handlingsplan og tiltak forbundet med nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Videre skal direktoratet fortsette med forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsflåten.

Sjøfartsdirektoratet skal arbeide for ytterligere effektivisering av tjenestene. Direktoratet skal bidra til at skip skal være gode, seriøse og trygge arbeidsplasser bemannet med kompetente sjøfolk. Dette innebærer også oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:9 (2022–2023), tilknyttet Riksrevisjonens undersøkelse av Sjøfartsdirektoratets arbeid med å fremme gode arbeids- og levevilkår til sjøs. Regjeringen la fram en likestillingsstrategi for maritim næring i juni 2023, og direktoratet vil få i oppdrag å følge opp flere av tiltakene som er foreslått i strategien.

Videre skal direktoratet være en pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet, klima og miljø gjennom å delta i organisasjoner som IMO, ILO, Paris MoU og gjennom EØS/EU.

Det skal også vektlegges å møte næringens behov som følge av den grønne omstillingen i den maritime næringen, og videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennlige løsninger.

Arbeidet med å markedsføre Norge som flaggstat for å få flere norske rederier til å velge NOR og NIS, skal videreføres.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 481,9 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjonsutgifter, husleie og andre ordinære driftsutgifter. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3910, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.

Andre utgifter

Sjøfartsdirektoratets utgifter knyttet til arbeid med deler av regelverket på miljøområdet, utarbeidelse og oppfølgning av forvaltningsplaner m.m. belastes Klima- og miljødepartementets kap. 1422, post 21.

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Post 01 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

Skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) er i hovedsak underlagt kontroll av Sjøfartsdirektoratet. Gebyrene gir ikke full dekning for kontrollutgiftene. Gebyrene for skip og flyttbare innretninger i NOR omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, gebyr for flyttbare innretninger, andre NOR-gebyrer og gebyr for registrering av NOR-skip i Skipsregistrene.

Det foreslås en bevilgning på 243,5 mill. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2024.

Post 02 Maritime personellsertifikater

Posten omfatter gebyr knyttet til personlige sertifikater og obligatorisk båtførerbevis. Det ventes om lag 13 500 norske sertifikatutstedelser i 2024. Videre forventes at det utstedes om lag 20 000 båtførerbevis og om lag 200 internasjonale båtførerbevis. Direktoratet anslår også at det vil utstedes om lag 4 000 høyhastighetsbevis.

Det foreslås en bevilgning på 22,1 mill. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2024.

Post 03 Diverse inntekter

Posten omfatter blant annet refusjoner for oppdrag fra Petroleumstilsynet og Kystverket.

Det foreslås en bevilging på 522 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 910, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 04 Gebyrer for skip i NIS

Gebyrene for skip i NIS skal minst dekke virksomhetens kontrollutgifter og i tillegg norsk bidrag til IMO og andre utgifter knyttet til IMO-arbeidet. Gebyrene omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, andre NIS-gebyr og gebyr for registrering av NIS-skip i Skipsregistrene. Det foreslås en bevilgning på 69,4 mill. kroner i 2024.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Bestemmelsene i skipssikkerhetslovens §§ 55 og 56, skipsarbeidsloven § 12-3 og NIS-loven § 23 gir Sjøfartsdirektoratet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på lovene. Sjøfartsdirektoratet har hjemmel i skipssikkerhetslovens § 50 til å ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ilegges dersom pålegg ikke er innfridd innen den pålagte fristen som er gitt i vedtaket. Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner. Anslaget er usikkert. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2024.

Kap. 911 Konkurransetilsynet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble økt med 4,3 mill. kroner

• post 70 ble økt med 45 000 kroner

Konkurransetilsynet skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å fremme konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv. Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene og håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler. Konkurranseloven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling. Bedrifter har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet, og tilsynet kan gripe inn mot konkurranseskadelige oppkjøp og fusjoner.

Tilsynet kan også påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige ordninger og reguleringer. Konkurransetilsynet skal i tillegg bidra til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig adferd gjennom å øke kunnskapen om konkurransereglene og fordelene ved velfungerende konkurranse i markedene. Økt kompetanse blant foretak om konkurransereglene forebygger brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser og bidrar til at håndhevingen blir mer effektiv.

Konkurransetilsynets hovedmål er Velfungerende markeder hvor markedsaktørene etterlever konkurransereglene.

Konkurransetilsynet ligger i Bergen og disponerte 83,7 årsverk i 2022.

Resultater 2022

Konkurransekriminalitet

For at Konkurransetilsynet skal gjennomføre sitt samfunnsoppdrag og nå sitt hovedmål, er avdekking og forebygging av konkurransekriminalitet, som pris- og anbudssamarbeid, markedsdeling og misbruk av dominerende stilling av vesentlig betydning. Misbruk av dominerende stilling og konkurransebegrensende samarbeid kan gi opphav til betydelige tap for samfunnet og forbrukerne, i form av mindre effektiv ressursbruk og varer og tjenester med lavere kvalitet og høyere priser. Det er derfor viktig med en effektiv håndheving av konkurranselovens forbud mot denne type adferd.

Konkurransetilsynet arbeidet i 2022 med flere saker som omhandler mulig brudd på forbudet mot misbruk av dominans. Tilsynet avsluttet etterforskningen av det digitale plattformselskapet Foodora med avhjelpende tiltak i januar 2022. I februar 2022 startet tilsynet etterforskning av pensjonsselskapet KLP grunnet mistanke om brudd på konkurranseloven.

Konkurransetilsynet har i 2022 fortsatt etterforskningen av saker om mulig ulovlig samarbeid i et entreprenørmarked, et helserelatert marked og i markedet for flyttetjenester. Siden 2020 har tilsynet etterforsket en bransjeforening grunnet mistanke om ulovlig samarbeid, men etter en helhetlig vurdering ble saken henlagt i august 2022.

I november 2022 ble forlagene Gyldendal, Cappelen Damm, Vigmostad & Bjørke, Aschehoug og Bokbasen ilagt gebyrer på til sammen 545 mill. kroner for ulovlig samarbeid om utveksling av framtidige priser og annen konkurransesensitiv informasjon gjennom Bokbasen sin bokdatabase. Vedtaket er påklaget til Konkurranseklagenemnda.

Konkurransetilsynet varslet i desember 2020 NorgesGruppen ASA, Coop Norge SA og Rema 1000 AS om at tilsynet vurderte å ilegge gebyrer på til sammen 21 mrd. kroner for et samarbeid som gjelder prisjegervirksomheten til disse aktørene. Partene leverte sine tilsvar i slutten av februar 2022, og arbeidet med evaluering av innholdet i svarene pågår.

Foretakssammenslutninger

Konkurransetilsynet har i 2022 mottatt 160 meldinger om fusjoner og oppkjøp. Av dem ble 98 pst. klarert innen fristen på 25 virkedager, og de fleste av dem etter få dager.

Konkurransetilsynet overvåker markeder for å fange opp mulige konkurransebegrensende foretakssammenslutninger som i utgangspunktet er under terskelverdiene for meldeplikt. Tilsynet overvåker særskilte markeder med høy konsentrasjon og har mulighet til å pålegge enkelte aktører en utvidet meldeplikt. Opplysningsplikten for enkelte aktører, som omfatter alle foretakssammenslutninger uavhengig av terskelverdier, er en viktig del av fusjonskontrollen. For å kunne ivareta forbrukernes interesser er tilsynet avhengig av å få tilgang til pålitelig og lovpålagt informasjon fra partene.

Konkurransetilsynet fattet vedtak om inngrep mot Schibsteds oppkjøp av Nettbil i november 2020. Vedtaket ble opphevet av Gulating lagmannsrett i 2022. Høyesterett bekreftet lagmannsrettens avgjørelse i februar 2023. Fusjonssaken mellom DNB og Sbanken ble avsluttet i mars 2022 etter at partene fikk medhold i Konkurranseklagenemnda til å gjennomføre transaksjonen.

Konkurransetilsynet godkjente en rekke fusjoner på vilkår i 2022. Blant annet ble BEWIs oppkjøp av Jackson godkjent under forutsetning av salg av visse av Jacksons eiendeler for å forhindre konkurransebegrensning i markedet for EPS-fiskekasser i Troms og Finnmark. Norturas oppkjøp av Steinsland ble godkjent på vilkår for å hindre potensielle konkurranseproblemer i verdikjeden for egg. Royal Unibrews oppkjøp av Hansa Borg ble også godkjent på vilkår, etter at tilsynet konkluderte med at oppkjøpet i betydelig grad ville hindre konkurransen i markedet for salg av alkoholholdige drikkevarer i dagligvaremarkedet. Etter varselet valgte partene å tilby avhjelpende tiltak.

Synlighet

Konkurransetilsynet skal være synlig i offentligheten på en måte som bidrar til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig adferd. Synlighet fører til bedre kunnskap om tilsynets arbeid og øker næringslivets kjennskap til konkurransereglene. Både kjennskap til konkurranseregelverket og risiko for sanksjoner ved regelverksbrudd forebygger konkurransekriminalitet. Informasjon om regelverket og saker kan derfor bidra til at håndhevingen av konkurranselovgivningen blir mer effektiv. Konkurransetilsynet er synlige i norsk offentlighet via blant annet redaksjonelle nyheter, høringsuttalelser, kronikker, rapporter, fagartikler, foredrag og sosiale medier. Synligheten i media har vist seg å ha en effekt, der antall tips om brudd på konkurranseloven under perioder med mye medieomtale har økt.

Særlig prioriterte områder

Digitalisering bidrar til omfattende teknologisk utvikling og innovasjon. Tradisjonelle markedsstrukturer utfordres, hvilket kan bidra til økt konkurranse. Samtidig kan digitalisering resultere i markedsdominans og øke faren for ulovlig prissamarbeid. Konkurransetilsynet har prioritert konkurranse i digitale markeder. For å bidra til å realisere mulighetene digitalisering gir for økt konkurranse, omfattende teknologisk utvikling og innovasjon, har Konkurransetilsynet etablert håndheving i den digitale økonomien som et eget satsingsområde i sin strategiplan.

Digitale markeder er preget av store aktører som har virksomhet i mange land. Konkurransetilsynet følger med på håndhevings- og regelverksarbeidet som foregår internasjonalt, særlig utviklingen av EUs forordning om digitale markeder (Digital Markets Act), som kommer til å pålegge adferdsregler for aktører som blir regnet som portvoktere. Forordningen skal bidra til å forbedre konkurransen i digitale markeder. I tillegg har tilsynet deltatt i ulike nettverk med erfaringsutveksling om digitale markeder, som European Competition Network der konkurransetilsyn i Europa deler kompetanse om håndheving av konkurranseregler i digitale markeder.

Konkurransetilsynet overvåker dagligvaremarkedet tett og arbeider med flere ulike saker i markedet. Tilsynets arbeid med kartlegging av innkjøpspriser er et løpende prosjekt som er viktig for at tilsynet skal kunne følge med på utviklingen av prisdifferensiering i markedet. Konkurransetilsynet prioriterte også ressurser til en pågående etterforskningssak som gjelder prisjegervirksomheten til Norgesgruppen ASA, Coop Norge SA og Rema 1000 AS.

Effektiv konkurranse er viktig for å unngå unødvendig høy prisvekst. Konkurransen i dagligvaremarkedet får stadig mer medieoppmerksomhet, og Konkurransetilsynet, som det sentrale fagorganet på området, deltar aktivt i debatten. Svekket konkurranse i primærnæringene vil kunne føre til høyere priser og dårligere utvalg i butikkene. Tilsynet overvåker hele sektoren, og har tett kontakt med aktører på alle ledd i kjeden, både næringsdrivende, interesseorganisasjoner og andre fagmyndigheter.

I januar 2023 ble tre nye tiltak på dagligvareområdet varslet, inkludert undersøkelser av prisdannelse, lønnsomhet og marginer i dagligvarebransjen. Undersøkelsene skal gjennomføres av Konkurransetilsynet i løpet av 2023.

Konkurransepolitikken er viktig for omstillingen av norsk økonomi mot en bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling innebærer at samfunnet benytter tilgjengelige ressurser på en slik måte at dette ikke begrenser framtidige generasjoners mulighet til å dekke egne behov. Å bidra til å realisere en slik utvikling vil prege alle deler av næringslivet framover fordi markedsaktørene må omstille seg. For at potensialet skal utløses, er det viktig at bedriftene kjenner de rammer som konkurranseloven setter, blant annet med hensyn til grensene for samarbeid.

«Bærekraft gjennom konkurranse» er tatt inn som en strategisk målsetting i tilsynets strategiplan. Tilsynet prioriterer saker med bærekraftsaspekt i håndhevingen av konkurranseloven. I 2022 har Konkurransetilsynet publisert temasider om bærekraft og avholdt en bærekraftskonferanse med formål om å gi veiledning og komme i dialog med aktører innenfor «grønne» markeder. Videre bidrar tilsynet med å legge til rette for velfungerende konkurranse i nøkkelnæringer som er viktige for grønn omstilling, eksempelvis utbygging av havvind og markedet for hurtiglading av el-biler. Konkurransetilsynet har blant annet pålagt de fem største ladeaktørene opplysningsplikt, og følger generelt konkurransen i slike næringer ekstra nøye. I tillegg følger tilsynet utviklingen i internasjonale initiativ knyttet til bærekraft og miljø på konkurranseområdet.

Oppsummering

Tilsynet har gjennomført en rekke tiltak for å fremme konkurransen. Undersøkelser blant næringslivsledere og konkurranserettsadvokater deler vurderingen av at konkurranseregelverket og tilsynets håndheving medfører at markedsaktører avslutter, skrinlegger eller endrer konkurranseskadelige avtaler. Virkningene av tilsynets håndheving er både direkte, gjennom vedtak, og indirekte, ved avskrekking. I tillegg styrkes effekter av veilednings- og pådriverarbeid gjennom økt aktivitet og synlighet.

Prioriteringer 2024

Konkurransetilsynets hovedoppgave i 2024 vil være å fortsette en aktiv håndheving av konkurranseloven gjennom å bekjempe karteller, slå ned på misbruk av dominerende stilling og å gripe inn mot konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp. Konkurransetilsynet skal håndheve konkurranseloven på en slik måte at lovbrudd sanksjoneres raskt og effektivt, og at kontrollen med fusjoner og oppkjøp blir så effektiv som mulig både for partene og tilsynet. I tiden framover vil konkurranse i en digital økonomi, dagligvaremarkedet og bærekraft fortsatt være prioriterte områder.

Konkurransetilsynet skal fortsette sitt arbeid knyttet til konkurranse i en digital økonomi og bidra til å legge til rette for at digitalisering bidrar til økt konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv. Håndheving av konkurransereglene i digitale markeder er i endring. Konkurransetilsynet vil være en pådriver for at regulering i digitale markeder skal fremme og ikke begrense konkurransen. Regelverksarbeid på europeisk nivå er viktig. Konkurransetilsynet vil delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk.

Bærekraft gjennom konkurranse vil være et prioritert område for Konkurransetilsynet i 2024. Det pågår internasjonale prosesser om temaet. Blant annet har Europakommisjonen oppdatert de horisontale gruppefritakene for avtaler om FoU og spesialiseringsavtaler og tilhørende horisontale retningslinjer. Retningslinjene er utvidet med et nytt kapittel som tar sikte på å fremme en bærekraftig utvikling gjennom blant annet å tydeliggjøre at konkurransereglene ikke står i veien for avtaler om bærekraftssamarbeid mellom konkurrerende foretak. Konkurransetilsynet skal arbeide for at konkurransepolitikken bidrar til den grønne omstillingen som er nødvendig for å nå bærekraftsmålene. Konkurransetilsynet skal følge utviklingen i internasjonale initiativ innenfor bærekraft og miljø på konkurranseområdet, og i lys av dette vurdere behovet for nasjonale tiltak. Konkurransetilsynet skal særlig vurdere behovet for nasjonal veiledning om avtaler mellom foretak om miljøtiltak.

Dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet gir økte ressurser til håndheving og pådriverarbeid i dagligvaremarkedet. Satsingen er langsiktig, og tilsynet skal fortsette dette arbeidet i 2024. Konkurransetilsynet følger opp flere tiltak knyttet kartlegging av innkjøpspriser, egne merkevarer og vertikal integrasjon. Konkurransetilsynet har også fått ansvar for oppfølging av undersøkelser av prisdannelse, lønnsomhet og marginer i dagligvarebransjen.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 136,6 mill. kroner for 2024. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst og skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre løpende driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner som en del av regjeringens satsing på grønn omstilling. De økte midlene skal styrke Konkurransetilsynets rolle i omstillingen gjennom mer effektiv konkurranse, samt tilsynets dagligvaresatsing og arbeid med konkurranse og digitalisering. Velfungerende konkurranse stimulerer til økt produktivitet, omstilling og innovasjon, og er dermed en viktig driver for en bærekraftig utvikling. Et aktivt konkurransetilsyn og en effektiv håndheving av konkurranseloven er sentralt for å oppnå dette. Konkurransetilsynet prioriterer saker med bærekraftsaspekt i håndhevingen av konkurranseloven.

Post 70 Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres

Konkurransetilsynet har årlig utlyst midler til konkurransefaglige forskningsprosjekter og utredninger. Det foreslås en bevilgning på 2,2 mill. kroner i 2024. Tilskuddet skal styrke den konkurransefaglige forskningen og sikre kontinuitet og aktivitet i relevante og uavhengige forskningsmiljøer, samt tilrettelegge for kunnskapsdeling mellom konkurransemyndighetene og akademia.

Kap. 3911 Konkurransetilsynet

Post 03 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene gjelder blant annet eksterne refusjoner til Konkurransetilsynet for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 209 000 kroner i 2024.

Post 86 Lovbruddsgebyr

Konkurransetilsynet kan ilegge gebyr for blant annet brudd på konkurranselovens og EØS-avtalens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling og påbudet om alminnelig melding av foretakssammenslutninger. Ved de mest alvorlige bruddene kan det ilegges gebyr på inntil 10 pst. av den årlige omsetningen til et foretak.

For å tvinge fram etterlevelse av et enkeltvedtak etter konkurranseloven kan Konkurransetilsynet gi tvangsmulkt som løper inntil forholdet er rettet opp. Det samme gjelder for å sikre at pålegg om å gi opplysninger etter kravene i loven blir oppfylt.

Det er knyttet stor usikkerhet til den samlede summen for gebyr og tvangsmulkt for 2024, blant annet på grunn av eventuell klagebehandling og rettsbehandling. Det foreslås derfor en bevilgning på 100 000 kroner. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2024.

Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble økt med 307 000 kroner

• ny post 21 Spesielle driftsutgifter ble bevilget med 565 000 kroner

Klagenemndssekretariatet betjener i dag ni klagenemnder: Konkurranseklagenemnda, Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Frivillighetsregisternemnda, Energiklagenemnda, Markedsrådet og Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer. Konkurranseklagenemnda og KOFA er underlagt Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde, mens Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer og Frivillighetsregisternemnda er underlagt Kulturdepartementet. Energiklagenemnda er underlagt Olje- og energidepartementet, og Markedsrådet er underlagt Barne- og familiedepartementet. Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer skal avvikles ved utgangen av 2023 ettersom dette er en midlertidig nemnd som ble opprettet under koronapandemien og ikke lenger mottar klagesaker.

Klagenemndssekretariatets samfunnsoppdrag er å legge til rette for at tilknyttede nemnder kan gjennomføre sine oppgaver effektivt og med høy kvalitet, gjennom en profesjonell og uavhengig forberedelse av nemndenes klagebehandling. Hovedmålet er at Klagenemndssekretariatet skal være et velfungerende og effektivt sekretariat for nemndene. Formålet med opprettelsen av Klagenemndssekretariatet var å skape synergieffekter ved å samle sekretariatene for flere nemnder i en etat. Klagenemndssekretariatet holder til i Bergen og disponerte 29 årsverk i 2022. Etaten betjener 60 nemndsmedlemmer som har vervet som et bierverv i tillegg til sin ordinære stilling.

Resultater 2022

Klagenemndssekretariatet har i 2022 videreført arbeidet med å drifte et velfungerende og effektivt sekretariat for klagenemndene. Lavest mulig saksbehandlingstid, høy kvalitet på de tjenestene som leveres, og tillit hos nemndene, klagerne og andre interessenter har vært viktige mål for Klagenemndssekretariatet og styrende for de prioriteringer som foretas gjennom året.

Målet om tre måneders saksbehandlingstid var ved utgangen av 2022 nådd for Lotterinemnda, Markedsrådet, Frivillighetsregisternemnda og Stiftelsesklagenemnda. Medieklagenemnda, Energiklagenemnda og Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangement hadde en saksbehandlingstid over målet på ca. tre måneder, noe som har en sammenheng med at antall saker, og kompleksiteten i sakene, har vokst betydelig i løpet av året.

Saksbehandlingstiden for rådgivende klagesaker i KOFA ble vesentlig redusert i 2022, til ca. tre måneder. Saksbehandlingstiden for gebyrsakene i KOFA er fortsatt over målet om seks måneders saksbehandlingstid. Årsaken til lang saksbehandlingstid for gebyrsakene i 2022 er i hovedsak at KOFA avventet behandlingen av ni gebyrsaker om kjøp av tolketjenester, til Borgarting Lagmannsrett hadde behandlet gyldigheten til klagenemndas gebyrvedtak i to tilsvarende saker. Restansene i KOFA er betydelig redusert i 2022, noe som gjør det sannsynlig at saksbehandlingstiden vil falle i løpet av 2023. Konkurranseklagenemnda overholdt alle sine lovpålagte frister og avgjorde flere saker i 2022 enn i 2021.

Ifølge en undersøkelse foretatt blant nemndsmedlemmene i januar 2023 er kvaliteten på sekretariatets juridiske og administrative tjenester til nemndene fortsatt god. Administrativt har Klagenemndssekretariatet gjennomført en offentlig anskaffelse av skytjenester for nytt saks- og arkivsystem. Omleggingen skal bidra til mer effektiv IT-drift og økt IT-sikkerhet.

Resultatene sekretariatet har oppnådd i 2022 har sammenheng med en god grunnbemanning og en mer erfaren og kompetent arbeidsstyrke enn tidligere. Flere nemnder når sine fastsatte mål enn i 2021, og tilliten til tjenestene Klagenemndssekretariatet leverer er god.

Prioriteringer 2024

I 2024 vil Klagenemndssekretariatet fortsatt prioritere å oppnå lav saksbehandlingstid i klagenemndene, og å sikre god kvalitet på de tjenestene sekretariatet leverer til klagenemndene. Spesielt vil sekretariatet prioritere å få ned restansene på gebyrsakene i KOFA. Klagenemndssekretariatet vil også prioritere å få ned saksbehandlingstiden i de nemndene som ikke klarte å nå målet om tre måneders saksbehandlingstid i 2022.

Administrativt vil fokus fremdeles være på digitalisering med implementering av nye kommunikasjonsløsninger og skyløsning for arkiv. Arbeidet med sikkerhet innen IT vil styrkes ytterligere.

Å opprettholde kvalitet på både de juridiske og administrative tjenestene er en viktig prioritering. For å kunne opprettholde høy kvalitet på de juridiske tjenestene er det avgjørende å holde på og rekruttere medarbeidere som har kunnskap innenfor de rettsfeltene Klagenemndssekretariatet håndterer. Etaten er sårbar for utskiftning av kompetente medarbeidere fordi mange av sakene krever spesialkompetanse innenfor kompliserte rettsfelt. Sekretariatet vil kontinuerlig jobbe for å være en stabil og attraktiv arbeidsplass med et utviklende fagmiljø, og å være synlig i de miljøer hvor det kan rekrutteres personer med ønsket kompetanse.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 38,15 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre driftsutgifter for Klagenemndssekretariatet, samt driften av klagenemndene. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3912, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Når en av klagenemndene tilknyttet Klagenemndssekretariatet endrer et forvaltningsvedtak til gunst for en part, så har parten rett på dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, jf. forvaltningsloven § 36, første ledd. Ifølge forvaltningsloven § 36, tredje ledd, er organet som treffer avgjørelsen, ansvarlig for å dekke kostnadene.

Klagenemndssekretariatet sitt budsjett er ikke dimensjonert for å dekke slike saksomkostningskrav, og det kan heller ikke anses som en ordinær driftsutgift. Det er behov for en løsning for å dekke slike saksomkostningskrav overfor nemnder tilknyttet Klagenemndssekretariatet, som gir etaten forutsigbarhet.

Det foreslås ingen bevilgning i 2024. Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen for å dekke eventuelle saksomkostninger knyttet til endring av påklagde vedtak til fordel for en part i medhold av forvaltningsloven § 36, i saker som behandles av klagenemndene som Klagenemndssekretariatet betjener, jf. forslag til vedtak IV, 6. Dersom det blir aktuelt å benytte fullmakten, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2024.

Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble redusert med 200 000 kroner

• post 87 ble økt med 10 mill. kroner

Post 01 Klagegebyr

Inntektene gjelder klagegebyr for KOFA. Det foreslås en bevilgning på 689 000 kroner.

Det foreslås videre en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 912, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 02 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene på denne posten knytter seg først og fremst til refusjoner for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 209 000 kroner.

Post 87 Overtredelsesgebyr

Klagenemnda for offentlige anskaffelser har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser. Det er stor usikkerhet knyttet til anslaget.

Konkurranseklagenemnda og Markedsrådet har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved prøving av vedtak fra førsteinstansen, og prøver om det skal ilegges gebyr og størrelsen på allerede ilagte gebyr. Det er imidlertid førsteinstansen som inndriver gebyrene.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2024.

Kap. 913 Dagligvaretilsynet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble bevilgningen økt med 147 000 kroner, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023).

Dagligvaretilsynet håndhever lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden og fører tilsyn med forholdene i bransjen. Tilsynet er lokalisert i Porsgrunn og disponerte fire årsverk i 2022.

Dagligvaretilsynet sitt samfunnsoppdrag er å fremme redelighet, forutsigbarhet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen. Etaten skal ta særlig hensyn til forbrukernes interesser i sitt virke. Dagligvaretilsynets hovedmål er en dagligvarebransje som kjennetegnes av god handelsskikk. Dagligvaretilsynet har som visjon at Norge skal ha en dagligvarebransje som er et forbilde for god handelsskikk i andre handelsbransjer.

Resultater 2022

I 2022 har hovedprioriteringen for Dagligvaretilsynet vært å videreutvikle den operative innsatsen overfor dagligvarebransjen, blant annet på bakgrunn av erfaringer fra oppstartsåret 2021. Dette innebærer håndheving av lov om god handelsskikk i dagligvarebransjen gjennom veiledning, pålegg og/eller vedtak. Ved håndheving av lov om god handelsskikk har tilsynet prioritert målrettet veilednings- og informasjonsarbeid, blant annet i form av møter med aktørene, medieoppslag, og besvarelse av innkomne henvendelser.

En av Dagligvaretilsynets viktigste aktiviteter i 2022 var gjennomføring av undersøkelsen om samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen. Undersøkelsen ga nyttig informasjon om både større og mindre problemer i bransjen, og resultatene viste klare forskjeller mellom de fem største dagligvarekjedene. Resultatene fikk stor oppmerksomhet i media og blant aktørene i bransjen.

Tilsynet har gjennomført møter med en rekke aktører i bransjen, herunder de største dagligvarekjedene, leverandører, interesseorganisasjoner og andre statlige etater med oppgaver i dagligvarebransjen. Etter oppfordring fra tilsynet opprettet de tre største kjedene en funksjon som handelsskikkansvarlig. Handelsskikkansvarlig er et mulig kontaktpunkt for leverandører for å løse problemer med dagligvarekjeden på lavest mulig nivå, men utenfor kjedens avdeling for innkjøp og sortiment.

Prioriteringer 2024

Hovedprioriteringen for Dagligvaretilsynet i 2024 vil være å drive et effektivt tilsyn og håndheve lov om god handelsskikk. En prioritert oppgave vil være å videreutvikle den operative innsatsen overfor dagligvarebransjen på bakgrunn av erfaringer og vurderinger fra de tre første driftsårene. Tilsynet skal ha god kommunikasjon med aktørene i bransjen og holde høy kvalitet i saksbehandlingen. I tillegg skal tilsynet legge til rette for mer effektive forhandlinger og kontrakter mellom dagligvarekjeder og leverandører for å bidra til mer samfunnsøkonomisk effektive løsninger, blant annet gjennom veiledning av markedsaktørene og utarbeidelse av retningslinjer og veiledere. Tilsynet skal følge opp utviklingen av samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen med utgangspunkt i en årlig undersøkelse, første gang gjennomført i 2022. Videre skal tilsynet fortsette å styrke sin faglige bemanning.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 10,45 mill. kroner for 2024, som skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie og andre driftsutgifter.

Det følger av lov om god handelsskikk at Dagligvaretilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på loven. Det foreslås ikke bevilgning til dette i 2024, ettersom tilsynet i første rekke skal forsøke å oppnå etterlevelse av loven ved hjelp av veiledning og informasjon, om den, dens rekkevidde og anvendelse, jf. Prop. 33 L (2019–2020). Dersom tilsynet ilegger gebyr, vil regjeringen foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2024.

Kap. 915 Regelrådet

Vedrørende 2023:

Ved Stortingsvedtak 16. juni 2023 ble posten økt med 71 000 kroner, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023).

Regelrådet er et statlig forvaltningsorgan med en fri og uavhengig stilling innenfor de rammer som fastsettes av departementet. Departementet har ingen instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål.

Regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. For å oppnå dette skal Regelrådet vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig kartlagt og om reglene er utformet slik at målene nås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. Regelrådet er et ledd i forenklingsarbeidet for næringslivet som skal legge til rette for økt verdiskaping og konkurransekraft.

Rådet består av seks medlemmer, hvorav fem er faste og ett er vara. Disse bistås av et fast sekretariat som er lokalisert på Hønefoss. Sekretariatet har åtte fast ansatte. Regelrådet deltar i RegWatchEurope, det europeiske regelrådssamarbeidet. Rådet deltar også i møter i andre internasjonale organisasjoner.

Det er fastsatt følgende mål for Regelrådets arbeid:

• Regelrådets arbeid skal føre til relevante og begrunnede uttalelser til forslag til nytt eller endret regelverk som påvirker næringslivets rammebetingelser, og som i størst mulig grad gir nytte for regelverksutviklere og beslutningstakere.

• Regelrådets arbeid skal føre til at forvaltningen, så langt som mulig innenfor Regelrådets budsjettrammer, får generell veiledning om utarbeidelse av konsekvensvurderinger og ansvarlig departement får bistand i arbeid med å vurdere konsekvensene av EØS-relevant regelverk.

• Regelrådets arbeid skal være i samsvar med den faglige utviklingen og praksisen på områdene regelforenkling og regulering.

Resultater 2022

Uttalelser til forslag til nytt og endret regelverk

Regelrådet kartla i 2022 innholdet i 279 regelverksforslag som berører næringslivet. Det er noen færre enn de foregående årene.

Regelrådets uttalelser markeres med et grønt lys dersom Regelrådet vurderer at høringsforslaget er tilstrekkelig utredet, gult dersom utredningen har svakheter og rødt dersom forslaget er utilstrekkelig utredet. Regelrådet avga 35 høringsuttalelser i 2022, hvorav syv fikk grønt, 16 fikk gult og 12 fikk rødt lys. Antall røde uttalelser i 2022 er dobbelt så høyt som i 2021, men på om lag samme nivå som i 2019 og 2020. Regelrådets uttalelser bidrar til å opplyse saker. Siden Regelrådet opererer med forkortet høringsfrist, har andre høringsinstanser anledning til å ta hensyn til Regelrådets uttalelser i egne høringssvar.

Regelrådet følger alle saker der de har gitt uttalelse, fra høring til endelig beslutning. Det foreligger beslutningsdokumenter i til sammen 113 saker som Regelrådet har uttalt seg til. Av disse er Regelrådets uttalelse omtalt i 75 av sakene, hvorav Regelrådet vurderer at i 22 av disse har Regelrådets uttalelse ført til endringer i utformingen av det endelige forslaget, i utredningskvalitet eller på annen måte, i den videre prosessen med saken.

Veiledningsarbeid

Gjennom veiledning gir Regelrådet råd om hvordan utredninger kan bli bedre før de sendes på høring. Når Regelrådet avgir en rød (kritisk) uttalelse til forslag om et nytt eller endret regelverk, tilbyr rådet et overleveringsmøte for å gi veiledning. Hensikten med slike møter er dialog om utredningsarbeid generelt og den konkrete høringen spesielt. Regelrådet har i 2022 tilbudt ni og avholdt tre overleveringsmøter med aktører som de har gitt uttalelse til. Det lave antall møter skyldes blant annet en lavere kapasitet i sekretariatet til å følge opp på grunn av utskiftinger i bemanningen. Regelrådets rolle og oppgaver er også noe mer kjent etter hvert, og behovet for overleveringsmøter reduseres derfor over tid.

Regelrådet publiserer jevnlig aktuell informasjon om sentrale fagområder som Regelrådet arbeider med, som skal bidra med å gi konkrete og nyttige innspill til hvordan konsekvensutredninger for næringslivet kan forbedres. Regelrådet rapporterer om den faglige utviklingen og praksisen på områdene regelforenkling og regulering, og gir informasjon og generell veiledning som fremmer effektiv regulering.

Regelrådet har et tett faglig samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, og bidrar i arbeidet med å videreutvikle veiledningsmaterialet knyttet til utredningsinstruksen.

Regelforenkling og regulering

Regelrådet følger den faglige utviklingen og praksisen på områdene regelforenkling og regulering, blant annet gjennom deltakelse i internasjonale samarbeidsråd som RegWatchEurope og OECDs Regulatory Policy Committee. Den faglige utviklingen internasjonalt gir oppdatert og nyttig kunnskap, som er aktuell og relevant kunnskap for både for norsk forvaltning og næringsliv. Rådet arbeider for å gjøre aktuelle og relevant kunnskap tilgjengelig på en god måte. Et mål med å følge den faglige utviklingen er også å bruke dette aktivt i Regelrådets uttalelser.

Prioriteringer 2024

Regelrådet skal fordele sin arbeidsinnsats på uttalelser, veiledning og utvikling på en måte som i størst mulig grad ivaretar samfunnsoppdraget. Som en del av dette skal Regelrådet styrke egen kompetanse innenfor områder bærekraft, konkurranseforhold og EØS-relevant regelverk og prosessen med slike forslag, for å kunne gi en mer aktiv veiledning og gode uttalelser i saker som berører disse områdene. Regelrådet skal ha særlig oppmerksomhet om små og mellomstore bedrifter i sine uttalelser, og fortsette arbeidet med å spore og dokumentere effekter av sitt arbeid.

Regelrådet skal bistå i departementenes forenklingsarbeid, blant annet med å kartlegge nytt regelverk som øker næringslivets kostnader.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 12 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn og pensjonsutgifter til ansatte ved sekretariatet og rådsmedlemmer, husleie og andre driftsutgifter. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Kap. 916 Kystverket

Vedrørende 2022:

Bevilgninger ble gitt over kap. 970, men regnskapsbeløpene for 2022 er plassert under kap. 916 i tabellen for sammenlikningens skyld.

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble økt med 101,2 mill. kroner

• post 21 ble økt med 1 mill. kroner

• post 30 ble økt med 34,9 mill. kroner

• post 45 ble økt med 6,8 mill. kroner

• post 60 ble økt med 0,8 mill. kroner

• post 70 ble redusert med 18,3 mill. kroner

• post 71 ble økt med 20,8 mill. kroner

Deler av Kystverkets virksomhet er finansiert gjennom sektoravgifter, jf. kap. 5574, post 77.

Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Kystverkets ledelse er lokalisert i Ålesund og virksomheten er spredd på lokasjoner langs hele kysten. Antall årsverk i 2022 var 951. Sentrale regelverk for Kystverket er havne- og farvannsloven og deler av forurensningsloven og svalbardmiljøloven.

For å legge til rette for mer oversiktlig budsjettering av Kystverkets brukerfinansierte tjenester, endres poststrukturen under kap. 916 Kystverket slik at midler til de avgiftsfinansierte tjenester foreslås bevilget på postene 22 og 46. Dette vil gi bedre transparens siden inntekter på kap. 5574 og utgifter på kap. 916, post 22 og 46 enklere kan sammenstilles. Dette vil gjøre det enklere å følge opp tjenestene i statsbudsjettet.

Det overordnede målet for transportpolitikken er et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050. Målet for statlig beredskap mot akutt forurensning er å hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder og på norsk territorium.

Kystverkets hovedmål er å bidra til effektiv, sikker og klima- og miljøvennlig sjøtransport, og ivareta statlig beredskap mot akutt forurensning. Kystverket skal fremme sjøtransport som transportform og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann, samtidig som det skal bygges opp under et konkurransedyktig næringsliv.

Status og resultater

For 2022 rapporteres det på hovedmålene i Nasjonal transportplan 2022–2033, framkommelighet, sikkerhet og klima og miljø. Sjøtransporten skal bidra til å dekke samfunnets transportbehov på en sikker og miljøvennlig måte.

Mål i Nasjonal transportplan 2022-2033:

• Enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet

• Nullvisjon for drepte og hardt skadde

• Bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål

• Effektiv bruk av ny teknologi

• Mer for pengene

Enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet

Godstransport på sjø

Målt i tonn blir rundt 90 pst. av samlet godsmengde i utenrikshandelen fraktet på sjø, mens skip står for om lag halvparten av godstransporten innenriks, målt i transportarbeid. Transportmiddelfordelingen har holdt seg relativt konstant over lang tid. Importen med sjøcontainer økte med 1,1 pst., mens importen med lastebil ble redusert med 5,1 pst. fra 2021 til 2022.

En lengre tidsserie (fra 2003) viser at containerimporten på sjø har økt vesentlig raskere enn importen på vei, og at disse to markedssegmentene har vokst i ulik takt uten at dette nødvendigvis skyldes at gods er overført fra en transportform til en annen.

Farvannstiltak

Kystverket fullførte i 2022 prosjektene:

• innseiling Maurholen

• innseiling Bulandet

• innseiling Grenland

Det pågikk arbeider i prosjektene:

• innseiling Farsund

• Stamsund-Risøyrenna med gjennomseiling Raftsundet

• innseiling Kragerø

• Bognes – Tjeldsund – Harstad med gjennomseilinger

• Bergen-Sognesjøen

• Nærøyfjorden – Norafjorden

• forberedende prosjekt innseiling Borg

• Hammerfest Ren Havn

Støtte til nærskipsfarten

Kystverket forvaltet i 2022 to ulike tilskuddsordninger som skal bidra til å styrke nærskipsfarten.

Tilskuddsordningen for investering i effektive og miljøvennlige havner ble opprettet i 2019 og skal bidra til en mer effektiv logistikk i havnene. Det ble i 2022 gitt tilsagn til 11 prosjekter på til sammen 110,2 mill. kroner. Målet er at prosjektene som er tildelt støtte, skal effektivisere logistikkjeden gjennom blant annet tidsbesparelser for skip eller lastebil i havn.

Tilskuddsordningen for nærskipsfart er innrettet mot redere som ønsker å etablere nye sjøtransporttilbud. Ved utgangen av 2022 var det ingen prosjekter som tok imot tilskudd fra ordningen. Ordningen er vedtatt avviklet, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023).

Navigasjonsinfrastruktur

Reduksjonen i vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretningene var på 49 mill. kroner (6,6 pst.), mens etterslepet for fyrbygninger økte med 38 mill. kroner (7,1 pst.). Den tekniske tilstandsgraden til fyrbygningene har hatt en positiv utvikling, og økningen i etterslepet skyldes kostnadsøkninger på materiell og arbeid som følge av den generelle prisutviklingen i samfunnet.

Tilgjengeligheten for Kystverkets navigasjonsinnretninger med lys, dvs. fyr, lykter, lanterner, lysbøyer og radarsvarere var 99,8 pst. i 2022, tilsvarende som i 2021. Dette er innenfor krav til oppetid satt av IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities).

Navigasjons- og meldingstjenester

AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er et viktig hjelpemiddel i arbeidet Kystverkets sjøtrafikksentraler utfører med å overvåke skipstrafikken langs norskekysten. Gjennomsnittlig tilgjengelighet for de 87 landbaserte AIS-basestasjonene var 99,9 pst. i 2022.

Norge har i dag fem satellitter med AIS-mottaker som blant annet benyttes til Kystverkets overvåking av skipstrafikken.

I 2022 klarerte Kystverkets sjøtrafikksentraler om lag 433 000 seilaser, mot om lag 414 000 i 2021. Økningen i tallet på seilingsklareringer skyldes at trafikken nå er tilbake til normalen etter pandemien.

Kinn sjøtrafikksentraltjeneste ble satt i drift 1. juni 2021. Dette var første steget i utvidelsen av sjøtrafikksentraltjenesten langs Vestlandet. Neste steg i utvidelsen av tjenesten skjer i farvannet mellom Ålesund og Kristiansund.

Lospliktig trafikk

Lospliktig trafikk omfatter både fartøy med los om bord og fartøy der føreren har farledsbevis.

Aktiviteten i sjøfarten var i 2022 stort sett tilbake til normalt nivå etter pandemien, og den lospliktige trafikken var 1,3 pst. høyere enn i 2019, som var siste ordinære driftsår før pandemien. Trafikkøkningen har i hovedsak kommet fra kategoriene passasjerskip, og da spesielt cruise. Tallet på laste- og tankskip har gått noe ned.

Tabell 5.6 viser utviklingen i den lospliktige trafikken fra 2021 til 2022.

Det ble i 2022 registrert 22 ulykker med lospliktige fartøyer, hvorav fem hadde los ombord og 17 seilte med farledsbevis. Dette er om lag på samme nivå som tidligere år.

BarentsWatch

BarentsWatch er et tverrsektorielt samarbeid der flere departementer og en rekke etater er involvert og er en del av Kystverket. BarentsWatch etablerer og videreutvikler digitale tjenester for datadeling og samhandling. Formålet er å bidra til at norske hav- og kystområder blir brukt og forvaltet på en effektiv, bærekraftig og godt koordinert måte. Bruken av tjenestene er økende, og i løpet av 2022 ble tjenestene videreutviklet og de fleste har fått ny funksjonalitet. En prioritert oppgave har vært å gjøre tjenestene mer motstandsdyktige mot hendelser og cyberangrep og å sørge for sikker drift.

Samfunnssikkerhet

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er del av Kystverkets ordinære virksomhet, og etatens strategier og handlingsplaner er tilpasset Samferdselsdepartementets Strategi for samfunnssikkerhet i transportsektoren.

Kystverket deltar i prosesser knyttet til videreutvikling av totalforsvaret.

Kystverkets tjenester skal være rustet for å operere i ulike sikkerhetspolitiske kriser. I sektoransvaret inngår blant annet å sikre at havner og andre relevante aktører også har nødvendige risikoanalyser og planer for å håndtere eventuelle hendelser.

Samarbeidet med de andre aktørene i totalforsvaret og samarbeidet med Nasjonal sikkerhetsmyndighet om cybersikkerhet i staten er videreført. Etter hendelsen med gassrørledningene i Østersjøen ble det maritime sikringsnivået hevet midlertidig for 20 havner og havneterminaler som er tilknyttet olje- og gassnæringen.

Klimatilpasning er et prioritert område. Kystverket tar hensyn til blant annet ekstremvær og økt framtidig havnivå i egen planlegging, gjennom medvirkning i planprosesser etter plan- og bygningsloven og ved myndighetsutøvelse etter havne- og farvannsloven, jf. Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn vil ligge til grunn for Kystverkets arbeid på området.

Som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har Kystverket gjort vesentlige tiltak for å styrke robustheten i etatens IKT-systemer og evnen til å respondere ved hendelser. Det blir gjort regelmessige risikovurderinger av informasjons- og IKT-sikkerheten, samt IKT-hendelser, og avvik blir fulgt opp. Kystverket ble i 2022 utpekt av Nærings- og fiskeridepartementet som sektorvis responsmiljø for maritim sektor (SRM). Dette innebærer at Kystverket etableres som et sentralt kontaktpunkt for alvorlige IKT-hendelser i maritim sektor, for å styrke innsatsen mot digitale angrep som utgjør en trussel for sjøtransporten.

For nærmere omtale av samfunnssikkerhetsarbeidet vises det til omtalen av i kap. 6 Samfunnssikkerhet og beredskap i del III.

Klima og miljø

For omtale av klima- og miljøarbeidet vises det til rapportering i kap. 8 Klima- og miljørelevante saker i del III.

Beredskap mot akutt forurensning

Kystverket la fram en oppdatert beredskapsanalyse våren 2022. Analysen tar utgangspunkt i dagens beredskap og en kartlegging av sannsynligheten for akutt forurensning i norske farvann og endringene i miljørisikoen langs kysten og i havområdene. Med utgangspunkt i resultatene fra dette arbeidet er det gjort en vurdering av alle elementene i den statlige beredskapen mot akutt forurensning og hvordan disse eventuelt må endres for at beredskapen skal være dekkende og tilpasset det gjeldende risikobildet.

I 2022 mottok Kystverket 968 varsler om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, der 592 var hendelser som medførte akutt forurensning. Kystverket har fulgt opp disse hendelsene blant annet ved å påse at den ansvarlige har utført nødvendige tiltak i henhold til tiltaksplikten og særskilte pålegg. Ved hendelser som medfører fare for et større tilfelle av akutt forurensning, kan Kystverket bestemme at staten skal lede håndteringen av aksjonen (statlig aksjon). Det skjedde ingen større hendelser i 2022.

Kystverket overvåker skipsvrak langs kysten, og noen av disse lekker olje. Av disse er det lekkasjene fra krigsvrakene Nordvard utenfor Moss og Blücher utenfor Drøbak som er mest alvorlig – både i mengde og fordi de ligger i områder med tett befolkning og mye trafikk. Lekkasjen fra Nordvard er av et slikt omfang at det i 2023 ble satt i verk tiltak. Kystverket har fjernet så mye som mulig av de resterende oljeproduktene fra skipsvraket. Arbeidet med å tømme vraket ble avsluttet i mai 2023.

Det ble gjennomført kurs og øvinger for aktørene innenfor beredskap mot akutt forurensning i 2022. For innsatsstyrker og fartøy som inngår i den statlige beredskapen, er målet at 80 pst. skal trenes i løpet av året. I 2022 ble resultatet 81 pst. for innsatsstyrker og 93 pst. for fartøy.

Prioriteringer i 2024

Sjøtransport

Sjøtransporten skal være konkurransedyktig, sikker og klima- og miljøvennlig, med effektive havner og farleder. Det høye sikkerhetsnivået i sjøtransporten skal opprettholdes og styrkes, samtidig som ny teknologi tas i bruk. Beredskapen mot akutt forurensning skal være tilpasset miljørisikoen.

Utviklingen i sjøtransporten preges av langvarige trender. Selv med internasjonale kriser og stor usikkerhet i økonomi og handelsmønster framover, forventes det totalt sett økt skipstrafikk i norske farvann, med variasjon innenfor ulike segmenter. Havområdene skal spille en avgjørende rolle i grønn omstilling, med satsinger blant annet innen mineralutvinning, mat- og energiproduksjon. Næringsutvikling langs kysten vil i seg selv utløse mer sjøtransport. Med økt skipstrafikk og aktivitet langs kysten er det framdeles behov for å sette av ressurser til å ivareta sikkerhet og framkommelighet i farvannet, og å bidra til god forvaltning av kysten og havområdene.

Kravene til samfunnssikkerhet og behov for klimatilpasningstiltak øker. Samtidig må klimagassutslippene fra sjøtransporten reduseres.

Rask teknologisk utvikling kan få betydning for gjeldende regelverk, stille strengere krav til oppdatert kunnskap om sektoren og kreve økt innsats innen forskning og utvikling. Framover må vi både tilrettelegge for ny teknologi og samtidig sørge for et godt tjenestetilbud for de som benytter eksisterende teknologi. Dagens navigasjonsstøtte til skipsfarten vil ha relevans i lang tid framover.

Sjøtransport har lave infrastrukturkostnader og generelt lavere påvirkning enn andre transportformer når det gjelder eksempelvis arealbeslag, støy, lokal luftforurensning, ulykker og personskader. For at Norge skal nå sine klimamål, må også klimagassutslippene fra sjøtransporten reduseres. EU sin klimapakke «Klar for 55» er omfattende, og mange av tiltakene er rettet mot sjøfarten.

I Norge utfyller de ulike transportformene hverandre i stor grad når det gjelder godstransport, og tilbyderne er spesialiserte. Desentraliserte havne- og kaistrukturer bidrar til å sikre tilgjengeligheten til sjøtransporttilbudet for det kystnære næringslivet i Norge. Næringsarealer bør utvikles i eller i umiddelbar nærhet til havnene. Kommunene må selv avgjøre hvilke arealer som er egnet og som bør reguleres til havneformål og andre utbyggingsformål. Statlige og regionale myndigheter kan påvirke beslutningen i planprosessen på ordinært vis gjennom virkemidler i plan- og bygningsloven dersom det er behov for det.

Tilrettelegging for sjøtransporten

For å redusere sannsynligheten for ulykker til sjøs og beskytte samfunnet mot hendelser som kan føre til tap av liv, personskade, miljøskade og økonomiske konsekvenser, er det etablert en rekke forebyggende sjøsikkerhetstiltak som Kystverket har ansvaret for. Tiltakene omfatter både infrastruktur og tjenester, blant annet navigasjonsinnretninger, farvannsutbedringer, losordningen, sjøtrafikksentralene, meldingstjenester og maritime overvåkingssystemer. Tiltakene bidrar til forutsigbar og sikker seilas og reduserer risikoen for ulykker og alvorlige hendelser.

Kystverket skal sørge for at den maritime trafikkovervåkingen gir et tilfredsstillende situasjonsbilde og oversikt over skipstrafikken langs kysten og i norske havområder. De viktigste overvåkings- og meldesystemene er AIS-systemet, med AIS-basestasjoner og -satellitter, og SafeSeaNet Norway. Systemene setter norske myndigheter i stand til å oppdage farlige situasjoner, gripe inn ved hendelser, avverge ulykker og ivareta operative oppgaver i kyst- og havområdene. AIS benyttes til å identifisere skipene og skipenes posisjoner, og dataene benyttes både av Kystverket og andre offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner og private. NAIS er en nettjeneste der alle kan følge sjøtrafikken i norske farvann i sanntid basert på AIS-data. SafeSeaNet Norway er et nasjonalt meldesystem der skipsfarten sender rapporteringspliktige opplysninger til norske myndigheter og havner.

Sjøtrafikksentralene avdekker hendelser og avvik fra sikker seilas i sanntid, slik at nødvendige sjøsikkerhets- og beredskapstiltak raskt kan settes i verk ved behov. Losordningen sørger for at fartøyer som ferdes kystnært, har navigatører med tilstrekkelig farvannskunnskap og kompetanse for sikker seilas.

Sentralt i tilretteleggingen for sjøtransporten er utbedringer i farvannet som å fjerne grunner, øke dybden i farleden og forbedre merkingen. Utbedringene bidrar til redusert risiko for ulykker, bedre framkommelighet i trange farvann eller redusert seilingsdistanse. Staten har etter havne- og farvannsloven ansvar for utbedring i alt farvann som har betydning for den alminnelige ferdsel. Dette inkluderer også farvannet ved alle havner og havneanlegg, og moloer som har som formål å ivareta sikkerhet og framkommelighet i farvannet. I planleggingen av konkrete prosjekter skal det fortsatt vurderes endringer og justeringer som vil øke nytten og redusere kostnadene forbundet med tiltakene. Fra 1. januar 2023 fikk Kystverket igjen eierskapet og forvaltningsansvaret for de statlige fiskerihavneanleggene.

Farvanns- og fiskerihavnetiltak som Kystverket skal arbeide med i 2024, er nærmere omtalt under kap. 916, post 30.

Kystverkets navigasjonsinfrastruktur bidrar til sikker navigasjon langs kysten og omfatter nær 22 000 navigasjonsinnretninger (fyr, lykter, faste og flytende merker og radarsvarere). Navigasjonsinnretningene skal ha høy oppetid og gi korrekt informasjon til brukerne. Kystverket gjennomfører modernisering og vedlikehold med egne fartøyer og prioriterer tiltakene ut fra en vurdering av ulykkesrisiko, samfunnsnytte, optimalt vedlikeholdsnivå og praktisk gjennomføring.

Det samlede vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretningene og fyrbygningene er de siste årene redusert. Tilstandsgraden på innretningene samlet sett er forbedret, og nærmer seg et nivå som er gunstig over tid forutsatt at dagens innsats blir opprettholdt.

I 2024 fortsetter det langsiktige arbeidet med å optimalisere vedlikeholdet og fornye alle sektorlykter til LED-lyskilder med sektorinndeling i henhold til IALA-standard. Videre fortsetter arbeidet med å fase inn fjernovervåking og modernisere objekter for klimatilpasning og redusert framtidig vedlikeholdsbehov. Det er utarbeidet en vedlikeholdsstrategi for fyr for å prioritere ressursbruken optimalt, både med hensyn til bygningsvedlikehold og arbeidet med kulturformidling.

Beredskap mot akutt forurensning

Kystverket har ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensning og for å samordne privat, kommunal og statlig beredskap i et nasjonalt beredskapssystem.

Den statlige beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert etter miljørisiko. Naturmiljøet endrer seg og sårbarheten forventes å øke framover. Som følge av blant annet klimaendringer, nye drivstofftyper og fremdriftssystemer og økt aktivitet i hav- og kystområdene forventes det en endring i risiko for og typer av forurensningstilfeller. Dette kommer fram av Kystverkets miljørisiko- og beredskapsanalyse fra 2022. Analysen vil ligge til grunn for å utvikle og dimensjonere beredskapen mot akutt forurensning i årene framover, og styrking av beredskap mot akutt forurensning i Oslofjorden prioriteres. Dette innebærer nye anskaffelser av oljevernutstyr, samt kompetanseheving av de interkommunale utvalgene for akutt forurensning i regi av Kystverket.

Det er særlig krevende å bekjempe akutt forurensning i nordområdene. Øvelser og samarbeid med andre land om oljevernberedskap i Arktis er derfor viktig. Prioriterte oppgaver framover er utvikling av metoder og teknologi for å håndtere komplekse hendelser, også i isfylte farvann, samhandling mellom beredskapsaktørene og håndtering av flere ulike typer akutt forurensning.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å etablere testfasiliteter for bekjempelse av akutt forurensning på Fiskebøl. I 2024 vil arbeidet med forprosjektering i regi av Statsbygg fortsette.

Klimagassutslipp, naturmangfold og vannkvalitet

Kystverket skal bidra til å følge opp nasjonale mål for klima og miljø innen egen sektor og gjennom egen virksomhet. For å redusere klimagassutslippene i sektoren skal Kystverket samarbeide med Sjøfartsdirektoratet og Miljødirektoratet om å utrede egnede tiltak og identifisere eventuelle barrierer som kan begrense gjennomføringen av tiltakene.

Kystverkets utslippsberegninger bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag om klimagassutslippene i sektoren og til utforming av mer målrettede og effektive tiltak og virkemidler. Etaten vil legge til rette for å formidle kunnskap om tiltak og virkemidler som kan bidra til det grønne skiftet i sjøfarten og i havnesektoren.

For å redusere egne klimagassutslipp skal Kystverket legge vekt på kravstilling i anskaffelser og på modernisering og effektiv bruk av egne fartøy, drift av bygg og anlegg og reisemåter.

Kystverket bidrar til å oppnå de nasjonale miljømålene for naturmangfold og vannmiljø gjennom blant annet forvaltning, planmedvirkning, planlegging og gjennomføring av tiltak i farvannet og gjennom opprydding etter hendelser som defineres som akutt forurensning.

Kystverket skal fortsette samarbeidet med andre statlige myndigheter og kommuner om opprydding av forurensede sedimenter i forbindelse med farvannstiltak.

Kystverket skal fortsatt bidra til å redusere tilførsel av plastavfall og mikroplast til miljøet ved gjennomføring av farvannstiltak, og ha et tett samarbeid med entreprenørene om bruk av mindre plast.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Det foreslås å flytte 1 050 mill. kroner til nyopprettet post 22, for å skille mellom ordinære driftsutgifter og utgifter som er knyttet til brukerfinansierte tjenester. 1,5 mill. kroner er foreslått flyttet fra kap. 900, post 21 knyttet til Blue Justice. Midlene skal gå til prosjektet for tilgjengeliggjøring av AIS og drift av samhandlingsplattformen Blue Justice Community, som driftes av Barents Watch under Kystverket. Videre foreslås 1,4 mill. kroner flyttet til kap. 922, post 71 til å finansiere forlengelse av Radarsat-avtalen.

Det foreslås bevilget 1 155,6 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie og andre løpende driftsutgifter. Videre foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen under posten mot tilsvarende merinntekter under kap. 3916, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Det settes av om lag 160 mill. kroner til felles administrasjon og IKT-infrastruktur for Kystverket. Ut over dette skal bevilgningen dekke:

Transport, havn og farleder

Infrastruktur og arealforvaltning er viktig for å sikre framkommelighet og å opprettholde og styrke sikkerhetsnivået i sjøtransporten. Den fysiske infrastrukturen består av farleder og navigasjonsinnretninger. Det settes av om lag 520 mill. kroner til vedlikehold av navigasjonsinfrastrukturen, planlegging av farvannstiltak, kystforvaltning, kystkultur og transportplanlegging. Midlene skal blant annet bidra til å opprettholde høy oppetid for navigasjonsinnretningene.

Beredskap mot akutt forurensning

For å ivareta den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning settes det av om lag 330 mill. kroner til flyovervåking og satellittjenester, lagring og vedlikehold av utstyr, gjennomføring av kurs og øvelser og den nasjonale slepeberedskapen.

I forbindelse med iverksatte statlige aksjoner mot akutt forurensning kan det komme a konto innbetalinger fra advokatfirma og forsikringsselskap. Det foreslås at Kystverkets fullmakt til å bokføre disse som forpliktelse mot mellomværendet med statskassen videreføres i 2024. Når oppgjør etter en aksjon er endelig avgjort, vil forpliktelsen i mellomværendet med statskassen gjøres opp, og Kystverket bokfører inntekten som tilfaller staten på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, jf. forslag til vedtak XXVIII.

Navigasjonsteknologi og maritime tjenester

Det settes av om lag 106 mill. kroner til navigasjonsteknologi og maritime tjenester. Midlene dekker drift av BarentsWatch, digitale meldings- og informasjonstjenester og havnesikring.

Av beløpet gjelder om lag 27 mill. kroner utgiftene til drift av BarentsWatch. Videre gjelder om lag 30 mill. kroner utgiftene til driften av sjøtrafikksentralen i Vardø. Sjøtrafikksentralen overvåker tankskip og annen risikotrafikk som følger seilingsledene langs norskekysten, samt skipstrafikken ved gassterminalen på Melkøya utenfor Hammerfest.

Kystkultur

Det foreslås avsatt 12 mill. kroner til kystkultur. Formålet med midlene er å ivareta den maritime kulturarven, i det alt vesentlige gjennom å bidra til finansiering av Kystverkmusea.

Kystverkmusea er et nettverkssamarbeid mellom Lindesnes Fyrmuseum, Jærmuseet, Sunnmøre Museum, Museum Nord og Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark.

Kystverkmusea dokumenterer og formidler etatens historie i tråd med mål om at Kystverkets kulturarv skal være grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 36,1 mill. kroner for å dekke utgifter til tiltak for å bekjempe og redusere fare for akutt forurensning, samt fjerne gjenstander i eller nær farledene som kan medføre fare for skipstrafikken.

Posten skal også dekke utgifter til miljøundersøkelse og -overvåking av ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i Vestland.

I tilfeller av akutt forurensning kan det raskt være behov for midler til aksjoner som staten setter i verk, eller garantier til kommuner som starter aksjoner med vesentlige driftsutgifter, og som selv ikke er i stand til å dekke påløpte utgifter før refusjon for aksjonen fra ansvarlig forurenser er betalt. Det foreslås å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen med inntil 70 mill. kroner per aksjon dersom det er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold, jf. forslag til vedtak IV, 5.

Post 22 Driftsutgifter brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 46

Posten er nyopprettet, og det foreslås å flytte om lag 1 050 mill. kroner fra post 01 til post 22 for å skille mellom ordinære driftsutgifter og utgifter som er knyttet til brukerfinansierte tjenester, jf. omtale under post 01. Det foreslås bevilget 1 050,4 mill. kroner. Utgiftene er i hovedsak avgiftsfinansiert gjennom sektoravgifter. Det foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 77, jf. forslag til vedtak II, 1. Av beløpet gjelder om lag 950 mill. kroner forvaltning av losordningen og drift av lostjenesten. Videre gjelder om lag 96 mill. kroner driften av de fire sjøtrafikksentralene i Sør-Norge.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

Det foreslås bevilget 903,8 mill. kroner til nyanlegg og større vedlikehold. Videre foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser ut over budsjettåret for investeringer med en samlet ramme for gamle og nye forpliktelser for inntil 1 390 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 4.

Om lag 89 mill. kroner settes av til fornying og modernisering av navigasjonsinfrastrukturen. Midlene vil blant annet benyttes til å standardisere og fornye objekter, der dette understøtter målet om langsiktig optimalt vedlikehold. Økte priser på materiell og andre innsatsfaktorer kan føre til at vedlikeholdsetterslepet ikke reduseres i samme takt som de siste årene.

Om lag 500 mill. kroner settes av til investeringer i farvannet, ekskl. midler til Stad skipstunnel. Farvannstiltakene innebærer utdyping, skjerming og merking av farvannet, og bidrar til sikkerhet og framkommelighet. Tiltakene er del av Kystverkets investeringsportefølje, jf. Nasjonal transportplan 2022-2033, og er et resultat av utredninger som ser lengre kyststrekninger i sammenheng.

Det planlegges for å gjennomføre arbeider med følgende større farvannsutbedringer i 2024:

• Bognes-Tjeldsundet-Harstad i kommunene Narvik, Lødingen, Tjeldsund og Harstad, Nordland og Troms – ferdigstilles i 2026

• Svolvær-Raftsundet i kommunene Vågan og Hadsel, Nordland – ferdigstilles i 2024

• utdyping Mortingbåen i Kinn kommune, Vestland – ferdigstilles i 2024

• innseiling Borg i Fredrikstad kommune, Østfold – ferdigstilles i 2026

• innseiling Mo i Rana i Rana kommune, Nordland – ferdigstilles i 2026

• innseiling Florø i Kinn kommune, Vestland – ferdigstilles i 2025

I tillegg er det satt av midler til å gjennomføre mindre farvannstiltak i områder som ikke inngår i strekningene over. I likhet med de større tiltakene består tiltakene av merking, utdyping eller skjerming, eller kombinasjoner av disse. Også de mindre farvannstiltakene er utredet og planlagt gjennom strekningsvise utredninger som ser lengre strekninger i sammenheng.

Til prosjektet Stad skipstunnel er det satt av om lag 130 mill. kroner. Midlene vil i hovedsak gå til forberedende arbeider og gjennomføring av anbudskonkurranse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til videre fremdrift i prosjektet når resultatet av anbudskonkurransen er kjent.

Det er satt av om lag 115 mill. kroner til større fiskerihavnetiltak, og til å igangsette arbeid i følgende fiskerihavner:

• Mehamn fiskerihavn i Gamvik kommune, Finnmark – ferdigstilles i 2025

• Husøy fiskerihavn i Senja kommune, Troms – ferdigstilles i 2025

• Kjøllefjord fiskerihavn i Lebesby kommune, Finnmark – ferdigstilles i 2026

I tillegg vil bevilgningen dekke mindre vedlikehold og gjennomføring av nødvendige tilstandsvurderinger.

Regjeringen går inn for bygging av ytre molo i Vardø havn i Finnmark. Prosjektet ferdigstilles så raskt som mulig i 2024, med sikte på å sette av midler i 2024 for å legge til rette for raskest mulig oppstart.

Det foreslås satt av 27 mill. kroner til videre arbeid med etablering av testsenter på Fiskebøl.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01

Det foreslås flyttet 21,3 mill. kroner til nyopprettet post 46, for å skille ut anskaffelser og vedlikehold knyttet til brukerfinansierte tjenster.

Det foreslås bevilget 191,5 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen under posten mot tilsvarende merinntekter under kap. 3916, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Bevilgningen omfatter anskaffelse av datasystemer og IKT-utstyr til blant annet maritim trafikkovervåking, navigasjons- og meldingstjenester og BarentsWatch. Bevilgningen skal også dekke produksjons- og anleggsmidler til Kystverkets operative arbeider med navigasjonsinfrastrukturen og utstyr som inngår i statens beredskap mot akutt forurensning.

Post 46 Større utstyrsanskaffelser og brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 22

Posten er nyopprettet, og det foreslås å flytte midler fra post 45. Det foreslås bevilget 21,3 mill. kroner, jf. omtale under post 45. Videre foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 77, jf. forslag til vedtak II, 1. Bevilgningen skal dekke anskaffelse av datasystemer og IKT-utstyr til sjøtrafikksentraler og losordningen. Bevilgningen er avgiftsfinansiert, jf. kap. 5574, post 77.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

Det foreslås bevilget 77,5 mill. kroner.

Bevilgningen går til å delfinansiere kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad. Hensikten med ordningen er å stimulere til lokal og regional næringsutvikling. Det kan gis inntil 50 pst. samlet statlig tilskudd.

Ansvaret for fiskerihavner ble tilbakeført fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar 2023. Bevilgningen foreslås derfor økt med 38,7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 572, post 60, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023).

I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 77,2 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Post 70 Tilskudd til overføring av gods fra vei til sjø

Formålet med tilskuddsordningen for nærskipsfart har vært å redusere skadekostnadene fra transport gjennom å overføre gods fra vei til sjø.

Det har vært få søkere til ordningen, og den er vedtatt avviklet, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023). Om lag 19,5 mill. kroner er foreslått flyttet til post 71.

Post 71 Tilskudd til i effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

Det foreslås bevilget 124 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt med om lag 19,5 mill. kroner som følge av avvikling og overføring av midler fra post 70. Det er behov for å styrke ordningen for å legge til rette for gjennomføring av flere effektiviseringstiltak i havnene.

Formålet med tilskuddsordningen er å effektivisere logistikkjeden gjennom tiltak i havnene, og på den måten bidra til kostnadsbesparelser, bedre kvalitet, bedre samspill i logistikkjeden og mellom transportformene, samt positive klima- og miljøeffekter. Tilskuddsordningen er rettet mot havnene og skal utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i allment tilgjengelige havner som ellers ikke ville blitt realisert. Aktuelle prosjekter kan omfatte investeringer i havneinfrastruktur og tilgangsinfrastruktur fra vei og sjøside og mudring.

I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 176 mill. kroner knyttet til posten, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Kap. 3916 Kystverket

Vedrørende 2022:

Bevilgningen ble gitt over kap. 3970, men regnskapsbeløpet for 2022 er plassert under kap. 3916 i tabellen for sammenlikningens skyld.

Post 02 Andre inntekter

Posten omfatter inntekter fra eksterne, blant annet knyttet til salg av fiskerihavner og statens beredskap mot akutt forurensning. Det foreslås en bevilgning på 11,1 mill. kroner for 2024.

Det foreslås fullmakter til å kunne overskride bevilgningene under kap. 916, post 01 og post 45 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre foreslås en fullmakt til å nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av fiskerihavner til dekning av salgsomkostninger ved salg, oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner under kap. 916, post 30, jf. forslag til vedtak II, 3.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble posten økt med 58,5 mill. kroner, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023).

Post 77 Sektoravgifter Kystverket

Posten omfatter Kystverkets inntekter fra losavgiftene og sikkerhetsavgiften. Losavgiftene skal dekke en andel av utgiftene for losordningen jf. omtale under kap. 916, post 22.

Avgiftene består av:

• losingsavgift som betales ved bruk av los

• losberedskapsavgift som betales både ved bruk av los og av fartøy som seiler med farledsbevis

• farledsbevisavgift som betales ved utstedelse, fornying eller endring av farledsbeviset.

Sikkerhetsavgiften skal dekke driftskostnadene ved sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje.

Sektoravgiftene under Kystverket anslås til 1 017,4 mill. kroner i 2024. Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen under kap. 916, post 22 og post 46 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble økt med 15,6 mill. kroner

• post 22 ble økt med 25,8 mill. kroner

Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Hovedmålet til etaten er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet, gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Direktoratet regulerer og kontrollerer fiske og fangst med sikte på å skape langsiktig balanse mellom høsting og beskyttelse av ressursene. Forvaltningen regulerer både hvem som kan fiske, og hvor mye, hvor og hvordan det fiskes. Internasjonalt samarbeid om forvaltningen av felles bestander er en viktig del av Fiskeridirektoratets arbeid for å regulere fiskeriene. Fiskeridirektoratet samarbeider også med kontrollmyndighetene i andre land og med andre etater og politiet nasjonalt for å følge opp etablerte fiskerireguleringer og bekjempe ulovlig fiske.

Fiskeridirektoratet har en sentral rolle i å gjennomføre regjeringens havbrukspolitikk, både gjennom rollen som tildelingsmyndighet for tillatelser til akvakulturvirksomhet og ved oppfølging av fylkeskommunenes arbeid med tildelings- og lokalitetsklareringer. Når tillatelsene er i drift, har Fiskeridirektoratet ansvar for å følge opp at de kravene som er satt, blir fulgt. Tilsynsansvaret retter seg mot miljømessig forsvarlig drift, forebygging av og skadebegrensning ved rømming og at biomassen holdes innenfor de rammene som er satt i regelverk og tillatelser.

Direktoratet er i tillegg en viktig aktør i marin arealforvaltning og leverer norsk offisiell statistikk om fiskeri og havbruk.

Fiskeridirektoratet fikk ny organisasjonsmodell 1. november 2022. Direktoratet gikk fra en struktur med fem regioner og et hovedkontor til en struktur med to landsdekkende divisjoner; forvaltningsdivisjonen og kontroll- og tilsynsdivisjonen. Hovedkontoret med fiskeridirektør og assisterende fiskeridirektør ligger fortsatt i Bergen, mens divisjonsdirektørene har arbeidssted i Tromsø og Bodø. Klagefunksjonen er overført til en uavhengig klagesaksenhet ved hovedkontoret i Bergen. Omorganiseringen har ikke medført flytting av medarbeidere eller nedlegging av kontorsteder. Direktoratet har medarbeidere fordelt på til sammen 20 kontorsteder langs kysten.

Resultater 2022

Fiskeridirektoratet disponerte 422 årsverk i 2022. Drøyt halvparten av årsverkene var knyttet til havressursforvaltningen, mens snaut 30 pst. gjaldt havbruksforvaltning og marin arealforvaltning. I underkant av 20 pst. gjaldt IKT og støttefunksjoner.

Direktoratet har i 2022 brukt betydelige ressurser på å oppgradere IT-infrastruktur og -sikkerhet, utvikle nye register- og fagsystemer og forbedre informasjonsforvaltningen. Komplekst regelverk med mange spesialordninger og dispensasjonsordninger gjør digitaliseringsarbeidet krevende.

Havressursforvaltning

Utviklingen i gytebestand for våre viktigste fiskebestander viser en langsiktig positiv utvikling fra midten av 1980-tallet. Selv om det har variert noe de siste årene, er gytebestanden både for pelagiske arter og bunnfisk på et historisk høyt nivå.

Det er et uttrykt mål å ha en variert fiskeflåte med rom både for små og store fartøy. De siste årene har andelen som flåten under 15 meter har av førstehåndsomsetningen, vært relativt stabil, mens andelen til fartøy over 28 meter har økt på bekostning av andelen til fartøy mellom 15 og 28 meter.

Lønnsomheten i fiskeflåten er god, men varierer mellom flåtegruppene. Den er høyest blant torsketrålere og i de pelagiske fiskeriene. Kystrekeflåten har hatt lavere lønnsomhet de siste årene. Dette fiskeriet er drivstoffintensivt og er særlig rammet av økte drivstoffkostnader.

Direktoratet behandlet om lag 3 350 fartøysaker i 2022, som var en økning på om lag 10 pst. fra året før. Det legges vekt på effektiv saksbehandling i fartøysaker for å hindre unødvendige driftsavbrudd.

Fiskeridirektoratet behandlet 31 fiskerireguleringer for 2023, hvor fisket etter torsk, hyse og sei var den mest omfattende saken. En rekke avtaler og reguleringer, samt digitale løsninger for datadeling med Storbritannia, er endret som følge av Brexit.

Forvaltningsprinsippet i havressursloven forutsetter at alle bestander vurderes regelmessig, og at det iverksettes tiltak for å oppnå en bærekraftig forvaltning. De siste to årene har de prioriterte artene fra 2021 vært videreført: kysttorsk, kongsnegl, sjøkreps, stillehavsøsters og flatøsters. Kysttorskvern og spørsmål om hvor kystnært større fartøy skal kunne drive fiske nord for 62°N er svært aktuelle tema. Etter en offentlig høring er nye regler for havdeling vedtatt i 2023. Fiskeridirektoratet foreslo i 2022 også tiltak for å unngå for stort fisketrykk på kveitebestanden. Arbeidet resulterte i nye kveitereguleringer vinteren 2023.

Et pilotprosjekt for å styrke den regionale forvaltningen av kystnære bestander har i 2022 sammenstilt data og kunnskap om utvalgte bestander og fiskerier i Andfjorden (Nordland/Troms). Prosjektet har gitt mye ny kunnskap og danner grunnlag for å vurdere forvaltningstiltak.

De kystnære bestandene påvirkes også av fritids- og turistfiske og spøkelsesfiske fra tapte redskap. Fiskeridirektoratet bruker ulike virkemidler for å nå fram til denne gruppen fiskere med informasjon om regelverk, blant annet informasjonskampanjer på sosiale medier. I fritidsfiskeappen kan enhver finne informasjon om regler på en enkel måte og rapportere tapte fiskeredskap i kart.

En bærekraftig fiskeriforvaltning forutsetter at regelverket etterleves. I tråd med rådene i NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll jobber Fiskeridirektoratet for å utvikle bedre systemer for dokumentasjon av ressursuttaket. Direktoratet har i 2022 styrket inspektørkapasiteten, analysearbeidet, informasjonsforvaltningen og digitale verktøy for kontrollarbeidet. Innfasing av det nye kontrollfartøyet «Fjordgyn» ga et betydelig løft for direktoratets sjøtjeneste, både når det gjelder kontrollkapasitet og sokning etter tapte fiskeredskap og etterlatt havbruksutstyr.

Fiskeridirektoratet inngikk 2022 en ny bilateral kontrollavtale med Storbritannia. Direktoratets innsats var også avgjørende for at en felles kontrollavtale for pelagiske fiskerier i Nord-Atlanteren ble signert i 2022. Avtalen vil sikre bedre kontroll med og like rammevilkår for den pelagiske næringen.

Direktoratet satser gjennom FangstID-programmet på utvikling av teknologi som sikrer korrekt registrering av ressursuttaket gjennom automatisk identifisering av fangsten i forbindelse med selve uttaket. I 2022 deltok direktoratet blant annet i tre ulike konsortier med finansiering fra EUs forskningsprogram Horisont Europa.

Havbruksforvaltning

Tilsynet med havbruksnæringen har de senere årene blitt styrket både med teknisk kompetanse, nye tilsynsmetoder og med mer nettbasert risiko- og erfaringsformidling og veiledning overfor næringen.

Å forebygge og redusere konsekvensene av rømmingshendelser er et høyt prioritert tilsynsområde for Fiskeridirektoratet. At aktørene overholder de kravene som gjelder for biomasse i forskrifter og tillatelsesdokumenter, er avgjørende for å ivareta legitimiteten til tillatelsessystemet og sikre like konkurransevilkår for aktørene. Fiskeridirektoratet har derfor i de senere år løftet dette som en prioritering for det operative tilsynet. Direktoratet har også utviklet tilsynsmetodikken på havbruksområdet. Et risikobasert tilsyn med systemrevisjon som hovedverktøy skal sikre at direktoratet bruker tilsynsressursene der det oppnås størst effekt. I 2022 økte Fiskeridirektoratet satsingen på kontroll av etterlevelse av biomasseregelverket og virksomhetenes styringssystem for biomassekontroll gjennom en pågående tilsynskampanje.

Antall innrapporterte rømmingshendelser har ligget relativt stabilt de siste årene. For 2022 mottok Fiskeridirektoratet 39 rapporter om rømmingshendelser fra oppdrettere på om lag 56 200 laks, 87 100 torsk og 3 300 regnbueørret. Se videre omtale i kapittel 7.

Direktoratet fortsatte arbeidet med å forenkle og digitalisere havbruksforvaltningen. Nytt og forbedret offentlig Akvakulturregister ble satt i drift våren 2021, og en felles digital løsning for behandling av søknader om akvakulturtillatelser på tvers av etats- og forvaltningsgrenser er under utvikling. En sterkt forbedret løsning for rapportering av miljøundersøkelser ble satt i drift våren 2022.

Marin arealforvaltning

Fiskeridirektoratet ivaretar fiskeri- og havbruksnæringens interesser i planprosesser i kystsonen og i arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene. De senere årene har det blitt stadig flere aktører fra andre næringer som ønsker å benytte havområdene, og med det økt saksomfanget og kompleksiteten i direktoratets arbeid på dette området.

Direktoratet har i 2022 behandlet saker knyttet til blant annet sameksistens med petroleumsaktivitet, vindturbiner til havs, kabler og fiberoptisk utbygging. I forbindelse med åpningsprosessen for utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel har Fiskeridirektoratet utarbeidet en grunnlagsrapport om fiskeriaktiviteten i de aktuelle havområdene. Direktoratet opplever stor etterspørsel etter geodata og forbedrer stadig kartverktøyet Yggdrasil.

Direktoratet fremmet i 2022 ti innsigelser til kommunale arealplaner, som har ført til at fiskeri- og havbruksinteresser har blitt tatt større hensyn til. I Oslofjorden deltar direktoratet i flere prosesser og prosjekter for helhetlig forvaltning.

Direktoratet arbeider med å forebygge og redusere marin forsøpling fra de marine næringene og fritidsfiske. Det ble ryddet over 1 100 garn, 204 teiner, 25 km fiskeline, 68 km tauverk og 8,5 km trålwire på direktoratets ordinære tokt. I tillegg ble det tatt opp 441 teiner, ruser og garn i lokale opprensingsaksjoner ved Drøbak og på Møre. Det jobbes parallelt med nye krav til merking av redskap, rapporteringsløsninger for tapt redskap og holdningsskapende arbeid.

Prioriteringer 2024

Direktoratets kjerneoppgaver innenfor fiskeriforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning vil alltid være første prioritet. Å opprettholde utviklingstakten i digitale løsninger og etatens informasjonsforvaltning vil fortsatt være en hovedprioritering for Fiskeridirektoratet i 2024. Det samme gjelder utviklingen av fiskerikontrollen i tråd med direktoratets handlingsplan, samt å bidra til gjennomføring av Stortingets vedtak om kvotesystemet.

Fiskeridirektoratet skal vurdere hvordan klimahensyn kan inkluderes mer konkret i rådgivningen. Direktoratet skal videre øke innsatsen for forvaltningen av kystnære bestander.

På akvakulturområdet vil en viktig prioritering også i 2024 være å fortsette utviklingen av digital samhandling mellom havbruksnæringen og myndighetene. Direktoratet skal også prioritere å legge til rette for havbruk til havs og må være forberedt på å bistå i oppfølging av Havbruksutvalgets innstilling når den foreligger høsten 2023.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 499,9 mill. kroner i 2024. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, husleie og andre driftsutgifter. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. Bevilgningen er videre foreslått økt med 5 mill. kroner til utvikling av et nytt rapporteringssystem i forbindelse med beregning av grunnrenteskatt.

Bevilgningen foreslås redusert med 700 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av inntektskravet til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, jf. kap. 3747, post 02. Beløpet gjelder bidrag til finansiering av et marint overvåkingsprogram. Videre er 540 000 kroner foreslått overført til kap. 922, post 71 for delfinansiering av kostnader til forlengelse av Radarsat-avtalen.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften trekkes av førstehåndsomsetningen til fiskerne og skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen, til å forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen og rydde tapte fiskeredskap.

Det foreslås en bevilgning på 127,9 mill. kroner. Videre foreslås det at de tre utgiftsbevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 01 Diverse inntekter

Inntektene gjelder registrering av pant i akvakulturregisteret m.m.

Det foreslås en bevilgning på 1,3 mill. kroner i 2024. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 05 Saksbehandlingsgebyr

Inntektene gjelder tre typer gebyr for saksbehandling: gebyr for søknader om ervervstillatelser o.l., gebyr ved akvakultursøknader og innmeldingsgebyr i Merkeregisteret for fiskefartøy. Gebyrene for akvakultursøknader utgjorde 82 pst. av regnskapsført beløp på posten i 2022, mens 7 pst. gjaldt merkeregisteret og 11 pst. søknader om ervervstillatelser.

Gebyrordninger skal fullt ut dekke kostnadene ved å produsere og levere tjenesten basert på kostnadseffektiv drift, jf. Finansdepartementets rundskriv om gebyr- og avgiftsfinansiering, R-112. Forbedret timeregistrering hos Fiskeridirektoratet viser at finansieringsgraden for søknader om ervervstillatelser var så lav som 20 pst. i 2022. Gebyrsatsene ble oppjustert med 60 pst. i 2023 med unntak for fartøy under 15 meter uten spesiell tillatelse eller årlig deltakeradgang. For å nå målet om tilnærmet kostnadsdekning, foreslås det å øke gebyrsatsen med ytterligere 200 pst. for alle fartøygrupper i 2024.

Gebyret ved akvakultursøknader dekket heller ikke kostnadene fullt ut i 2022. Gebyrforskriften for akvakultur skal imidlertid revideres, og det fremmes derfor ikke endringer i gebyrsatsene for akvakultur før ny forskrift er fastsatt.

Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner i 2024.

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Posten gjelder vederlag for tildeling av oppdrettstillatelser eller vekst i eksisterende tillatelser. Det tas sikte på å tildele nye tillatelser til fastpris og gjennom auksjon i 2024. Det legges opp til at Fiskeridirektoratets utgifter til gjennomføring av framtidige auksjoner skal dekkes av inntektene fra vederlag for oppdrettskonsesjoner. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med forslag til bevilgning for 2024 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Posten gjelder inntekter fra overtredelsesgebyr ilagt for brudd på fiskeri- og havbrukslovgivningen og administrativ inndragning av utbytte på havbruksområdet. Inntektene varierer fra år til år avhengig av mengde og type saker, klagebehandling og rettsoppgjør. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i 2024.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 74 ble økt med 71,6 mill. kroner

• post 76 ble økt med 8 mill. kroner

Post 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Inntekten dekker Fiskeridirektoratets kostnader til kontroll og tilsyn med havbruksnæringen. Det foreslås en bevilgning på 33,1 mill. kroner i 2024.

Post 73 Årsavgift Merkeregisteret

Inntektene dekker en del av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av merkeregisteret og bruk av registeret til statistikk- og forvaltningsformål. Forbedret tidsregistrering hos Fiskeridirektoratet har avdekket at årsavgiften for merkeregisteret har vært for høy, og det foreslås å redusere avgiftssatsen med 50 pst. i 2024, i henhold til Finansdepartementets rundskriv om gebyr- og avgiftsfinansiering (R-112).

Det foreslås en bevilgning på 3,9 mill. kroner i 2024.

Post 74 Fiskeriforskningsavgift

Posten omfatter inntekt fra fiskeriforskningsavgiften. Avgiften skal bidra til å dekke kostnader til å innhente kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen og forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen, blant annet ved å rydde tapte fiskeredskap.

Det foreslås en bevilgning på 365,4 mill. kroner i 2024. Økningen fra saldert budsjett 2023 på 19,8 mill. kroner skyldes endret anslag for verdien av førstehåndsomsetningen fra norske fiskerier i 2024.

Inntektene motsvares av utgifter på tre budsjettposter, jf. tabell 5.7.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten slik at eventuelle merinntekter kan motsvares av tilsvarende økte utgifter under de tre nevnte utgiftspostene, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 76 Kontrollavgift fiskeflåten

Posten gjelder inntekter fra kontrollavgift fra fiskeflåten. Formålet med avgiften er å bidra til å dekke forvaltningens arbeid med kontroll av fiskeriene. Avgiften kreves inn av fiskesalgslagene ved avregning av oppgjør til fisker, og satsen er 0,22 pst. av brutto fangstverdi.

Fartøy under 15 meter er fritatt for avgift med bakgrunn i kostnader i forbindelse med nye krav til sporing og rapportering for denne flåten.

Det foreslås en bevilgning på 54,5 mill. kroner i 2024. Dette er en økning på 8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2023. Økningen skyldes endret anslag for brutto fangstverdi.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 61 ble økt med 1 mill. kroner

• post 71 ble økt med 53 000 kroner

• post 77 ble økt med 2,4 mill. kroner

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Posten gjelder kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser, samt provenyet fra produksjonsavgiften. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, skal oppleve positive ringvirkninger fra aktiviteten.

I 2021 ble det innført en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret. Ved behandlingen av Prop 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk ba Stortinget regjeringen sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023. En produksjonsavgift på 90 øre per kilo sløyd fisk i 2023 anslås å ville gi et proveny på om lag 1 200 mill. kroner påløpt i 2023. 3 mill. kroner av avgiften benyttes til å dekke Fiskeridirektoratets kostnader til forvaltning av ordningen.

I Innst. 372 L (2022–2023) viste flertallet til at 55 pst. av inntektene fra salg av nye konsesjoner skal fordeles til havbrukskommuner og fylkeskommuner via Havbruksfondet. Produksjonsavgiften og kommunal sektors del av vederlaget ved kapasitetsjusteringer fordeles gjennom Havbruksfondet. I Innst. 372 L (2022–2023) støttet flertallet at fylkeskommunenes andel av Havbruksfondet økes fra 12,5 pst. til 20 pst.

En del av kommunenes andel, tilsvarende 1/8 av midlene som utbetales fra Havbruksfondet, kommer til fordeling blant kommuner som har klarert ny lokalitets-MTB (maksimalt tillatt biomasse på lokalitetsnivå) innenfor siste toårsperiode, med en øvre grense på 5 mill. kroner til en enkeltkommune.

Provenyet fra eventuelle konverteringer av utviklingstillatelser inngår i Havbruksfondet på samme måte som provenyet fra ordinære tillatelser.

Regjeringen tar sikte på å foreta en beslutning om justering av produksjonskapasiteten i lakse- og ørretproduksjonen våren 2024. Antallet tillatelser som eventuelt vil bli utlyst og vederlaget for disse, beror på en rekke forhold beheftet med usikkerhet. Nærmere detaljer om dette vil bli avklart i forbindelse med gjennomføringen av kapasitetsjusteringen.

Det foreslås en bevilgning på 1 197 mill. kroner i 2024. Forslaget til bevilgning inkluderer ikke eventuelle inntekter og utgifter ved auksjon av produksjonskapasitet. Videre foreslås det at Fiskeridirektoratets utgifter ved gjennomføring av framtidige auksjoner skal trekkes fra inntektene fra auksjonene. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til endelig bevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024.

Post 61 Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

Ordningen skal gi støtte til konkrete kommunale tiltak som tilrettelegger for at ungdom kan få erfaring i fiskeriyrket. Dette er en nasjonal søknadsbasert tilskuddsordning og tilsagn vil bli gitt etter en samlet vurdering av de innkomne søknadene.

Det foreslås en bevilgning på 2,1 mill. kroner i 2024.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Midlene brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon. Det foreslås å bevilge 2,7 mill. kroner i 2024, fordelt med 1,462 mill. kroner til Norges Fiskarlag og 1,197 mill. kroner til Den Indre Sjømannsmisjon. Tilskuddet forvaltes av Fiskeridirektoratet.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift

Med virkning fra 1. januar 2020 ble fiskeflåtens tidligere refusjonsordning for innbetalt CO₂-avgift avviklet. For å lette omstillingen for næringen ble ordningen erstattet av en midlertidig kompensasjonsordning. Ordningen forvaltes av Garantikassen for fiskere.

Utviklingen i drivstoffprisene har medført utfordringer for fiskeflåten og medvirket til at ordningen som var tiltenkt trappet ned over 5 år, i stedet er blitt videreført. Kompensasjonen utbetales etterskuddsvis, slik at kompensasjon for avgift det ene året utbetales i påfølgende år. Kompensasjonen for året 2022 ble utbetalt 16. juni 2023.

CO₂-avgiften per liter marin gassolje var på 2,53 kroner i 2023, mot 2,05 kroner i 2022. Det foreslås å videreføre kompensasjonsordningen for fiskerinæringen med 346,8 mill. kroner i 2024. Det innebærer en nominell videreføring av beløpet for 2023.

Som følge av at ordningen er blitt videreført, ble det med virkning fra 1. januar 2022 gjort en endring i forskriften som regulerer ordningen ved at muligheten for å bunkre i utlandet og samtidig få rett til kompensasjon, ble fjernet. Endringen har administrative merkostnader, men anses likevel hensiktsmessig å gjennomføre når ordningen ikke trappes ned som opprinnelig tiltenkt.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Bevilgningen dekker eventuell utbetaling av erstatning til fiskere etter to erstatningsordninger:

• erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 8-2 og FOR 2008-12-12-1357

• kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomhet etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 10-18 og FOR-2009-06-19-700

Sakene behandles i erstatningsnemnder. Fiskeridirektoratet er sekretariat for nemdene. De fleste sakene om erstatning gjelder økonomisk tap som følge av seismikkinnsamling. Utbetaling av erstatninger varierer mye fra år til år. Det foreslås en bevilgning på 1,9 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Posten dekker utgifter til ordninger som skal bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen, samt til utstedelse av fangstsertifikat. For 2024 tas det sikte på å finansiere føringstilskudd, Catch Certificate, tilskudd til selfangst og mottak av selprodukter og ordningen med garantilott for fiskere. Andre mindre ordninger kan også være aktuelle.

Føringstilskudd

Føring innebærer frakt av fangst fra ett område til et annet. Formålet med ordningen er å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet, og bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre råstoff ut av overskuddsområder. Tilskuddet har vært bevilget over statsbudsjettet siden 2005, da hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble avviklet. I 2023 er det avsatt 14,3 mill. kroner til føringstilskudd. Fiskesalgslagene finansierer også en andel av føringstilskuddet, omtrent 9,1 mill. kroner i 2023, gjennom bruk av såkalte inndratte midler. Fiskesalgslagene foretar inndragning av fangst, eller verdi av fangst, som er fisket ut over kvote, eller på annen måte er tatt i strid med nærmere bestemmelser i havressurslova og deltakerloven. Disponeringen av de inndratte midlene er regulert i en egen forskrift.

Rapporteringsutstyr til fiskeflåten

Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022 vedtatt å opprette en tidsavgrenset tilskuddsordning i 2022 og 2023 for å redusere kostnaden ved innføringen av nye rapporteringskrav for fiskeflåten under 15 meter. Tilskuddet er en engangsstøtte på 7 000 kroner per fartøy og skal dekke deler av kostnaden til innkjøp og installasjon av nytt utstyr. Det er i budsjettene for 2022 og 2023 satt av til sammen 27 mill. kroner til ordningen. Da iverksettelsen av ERS-forskriften for nye fartøygrupper har blitt skjøvet ut i tid i forhold til opprinnelig plan, er også tidsplanen for utbetaling av tilskudd skjøvet tilsvarende. Det vil derfor også bli utbetalt tilskudd til rapporteringsutstyr for fiskeflåten i 2024. Ordningen administreres av Garantikassen for fiskere.

Selfangst

Formålet med tilskuddet er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring. Målgruppen for ordningen er rederier og mottak for selprodukter. Fiskeridirektoratet administrerer ordningen og utbetaler tilskuddene. I 2022 ble det satt av 1,5 mill. kroner til selfangsten. Det gikk tre fartøy på fangst i Vestisen.

Garantilott

Formålet med ordningen er å sikre fiskere en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordningen er hjemlet i forskrift om garantiordningen og administreres av Garantikassen for fiskere. Ordningen er regelstyrt, som innebærer at fiskere som tilfredsstiller vilkårene, er berettiget til garantilott.

Nivået på utbetalingene har holdt seg stabilt de siste årene. Utbetalingene for 2022 utgjorde om lag 570 000 kroner.

Catch Certificate

Stadig flere land stiller krav om at villfanget fisk som eksporteres, skal ledsages av et offentlig utstedt fangstsertifikat. Det er inngått en avtale mellom Norge og EU om utstedelse av slik fangstdokumentasjon, og det utstedes videre sertifikater ved eksport av sjømat til Storbritannia, Ukraina, Serbia og Japan. For Japan utstedes det for tiden sertifikater for visse produkter, blant annet krabbe og makrell.

Ansvaret for utstedelse av fangstsertifikater i Norge er lagt til fiskesalgslagene som del av deres kontrolloppgaver. Salgslagene har opprettet et felles selskap, Cath Certificate SA, som løser oppgaven på vegne av alle salgslagene.

Det følger av forskrift om fangstsertifikat m.v. at salgslagene utsteder og godkjenner norske fangstsertifikater til eksportør av partier av norskfanget fisk, samt lager- og produsenterklæringer for partier av fisk som ikke er norskfanget. Kopi av godkjente dokumenter formidles til Fiskeridirektoratet som er verifikasjonsmyndighet.

Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til Catch Certificate SA. Bevilgningen skal dekke kostnader knyttet til drift av Catch Certificate SAs portal for utstedelse av norske fangstsertifikater, herunder lønnskostnader, drift og vedlikehold av portalen m.m. Catch Certificate SA er opprettet spesielt for å ivareta de nevnte oppgavene, og det er dermed ingen andre som kan ivareta dem. Det foreslås derfor å avsette et særskilt tilskudd til denne navngitte mottakeren i statsbudsjettet.

Tilskuddsordningen i det frie fisket etter kongekrabbe

Det ble i perioden 2010-2018 lyst ut midler til en mindre tilskuddsordning i det frie fisket etter kongekrabbe. Formålet med ordningen var å begrense spredningen av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område. Det ble utbetalt tilskudd for fangst og mottak av kongekrabbe under en viss størrelse fangstet utenfor kvoteområdet. Utbetalingene under ordningen varierte mellom 40 000 kroner og 1 mill. kroner. Ordningen var administrert av Fiskeridirektoratet.

På grunn av mye svart omsetning av kongekrabbe og problemer med å kontrollere ordningen har Fiskeridirektoratet siden 2019 ikke funnet det forsvarlig å aktivere tilskuddsordningen. På grunn av gode priser har antallet fartøy som har levert fangst i det frie fisket etter kongekrabbe utenfor kvoteområdet likevel økt de siste årene, fra under 200 fartøy per år fram til 2018 til over 450 fartøy i 2021. Fartøyene landet rundt 500 tonn krabbe i 2021. Fangsten er hovedsakelig fisket nær Nordkapp på grensen til det kvoteregulerte området. Dette er imidlertid krabbe som er mulig å utnytte kommersielt, og dette fisket bidrar ikke til å holde bestanden nede og å begrense spredningen av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området, som er formålet med tilskuddsordningen.

Havforskningsinstituttets overvåkning viser at tettheten av krabbe vest for Nordkapp har vært vedvarende lav de siste årene. Siden tilskuddsordningen ikke har vært aktivert siden 2019, har Fiskeridirektoratet besluttet å sende spørsmål om ny innretning av ordningen på høring høsten 2023, med mål om å aktivere ordningen igjen fra 2024. Havforskningsinstituttet vil i den sammenheng også bli bedt om en vurdering av ordningen.

Budsjettforslag 2024

Det foreslås en bevilgning til tilskudd til næringstiltak i fiskeriene på til sammen 22,1 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Midlene går til en tilskuddsordning for å finansiere bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforskning. Norske forskningsinstitusjoner utenom fiskeriforvaltningen og norskregistrerte private aktører som kan bidra med å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene, kan søke. Fiskeridirektoratet forvalter ordningen etter et regelverk fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Sintef Ocean er den største mottakeren av midler fra ordningen.

Det foreslås en bevilgning på 7,3 mill. kroner i 2024.

Det foreslås at bevilgningene på de tre utgiftspostene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 77 Tilskudd til kystrekeflåten

Regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige tilskuddsordningen for kystrekeflåten, på grunn av den vanskelige situasjonen de økte drivstoffprisene har ført til for denne flåtegruppen. Ordningen blir administrert av Garantikassen for fiskere.

Det foreslås å bevilge 22,3 mill. kroner til ordningen.

Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på kapitler

Programkategori 17.20 omfatter bevilgninger til offentlige virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet. I tillegg bevilges midler til forvaltningsrettet marin forskning. Inntektene knyttet til programkategorien er i hovedsak oppdragsinntekter, gebyrer, sektoravgifter, renteinntekter og lånetransaksjoner.

Nedenfor følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringsrettet forskning og innovasjon, samt marin forvaltningsrettet forskning.

Næringsrettet forskning og innovasjon

Mål

Forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende for at norske bedrifter skal hevde seg internasjonalt over tid, og for at vi skal nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss. Departementets bevilgninger til forskning og innovasjon i næringslivet skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Innovasjon er en av de viktigste drivkreftene for å opprettholde og utvikle Norges konkurranseevne, verdiskaping og velstand. Verdiskaping og produktivitetsvekst krever både fornyelse og forbedring. Innovasjon er en betegnelse på vellykket fornyelse og innebærer at virksomheter og entreprenører tar i bruk ny kunnskap, bruker eksisterende kunnskap på nye måter, utvikler nye produkter og løsninger og finner nye bruksområder.

Det meste av forskning og innovasjon i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Det viser at det er lønnsomt for næringslivet å investere i forskning og innovasjon. Forskning og innovasjon som utføres og finansieres av én virksomhet, kan også anvendes av og skape verdier for andre virksomheter og for samfunnet som helhet. Offentlig støtte til forskning og innovasjon skal bidra til at næringslivet satser mer på forskning og nyskaping enn det ellers ville ha gjort.

Kunnskap, kompetanse, kundebehov, konkurransesituasjon, initiativ blant medarbeiderne, internasjonalt samarbeid, tilgjengelig infrastruktur, institusjoner, regelverk og økonomiske rammebetingelser er noen av faktorene som kan påvirke innovasjonsnivået i næringslivet. En rekke politikkområder har derfor betydning for innovasjonsevnen, blant annet utdannings- og forskningspolitikken, konkurransepolitikken, skattepolitikken, infrastrukturpolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og politikk for offentlige innkjøp. Innovasjon krever et godt samspill mellom ulike aktører, og en helhetlig innovasjonspolitikk avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere regjeringens politikk og virkemidler for å fremme innovasjon i næringslivet.

Aktører og virkemidler

Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til næringsrelevant forskning og innovasjon blir i hovedsak forvaltet av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Norsk Romsenter, Siva, Patentstyret, Design og arkitektur Norge (DOGA) og Nofima. I tillegg tildeles støtte gjennom et ekstra skattefradrag for forskning og utvikling (FoU), Skattefunn. Skattefunn er den ordningen som flest foretak anvender. Ordningen er hjemlet i Skatteloven og forvaltes av Finansdepartementet og Skatteetaten, jf. omtale i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024. Forskningsrådet forhåndsgodkjenner FoU-innholdet basert på søknader innenfor skatteåret. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS tildeler også midler til næringsrettet FoU.

Videre deltar Norge i en rekke næringsrelevante EU-programmer i perioden 2021–2027, inkludert rammeprogrammet for forskning og innovasjon Horisont Europa, investeringsprogrammet InvestEU, EUs romprogram, Programmet for et digitalt Europa, Det europeiske forsvarsfondet og EUs indre markedsprogram. Norge deltar også i internasjonalt samarbeid om FoU-relatert romvirksomhet i Den europeiske romorganisasjonen (ESA). Deltakelse i programmene som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, omtales ytterligere under kap. 922 og 924.

I tillegg bidrar flere andre aktører og virkemidler til forskning og innovasjon i næringslivet, inkludert blant annet Investinor AS, Nysnø Klimainvesteringer AS og Eksportfinansiering Norge, jf. omtaler under henholdsvis kap. 952, 953 og 2460. Til sammen utgjør disse aktørene et helhetlig virkemiddelapparat for næringsrelevant forskning og innovasjon. Virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet bidrar til infrastruktur, tilførsel av kapital, kompetanse og forskning. Figur 5.5 illustrerer sammenhengene mellom målene om økt verdiskaping gjennom styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter og virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet, mens boks 5.1 og 5.2 beskriver de forskjellige virkemidlene og virkningene de skal skape i næringslivet.

Forstørr bilde

Status og resultater

Styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter

Nyskaping og omstilling skjer kontinuerlig i næringslivet, og de konkrete virkningene av de offentlige virkemidlene for næringsrettet forskning og innovasjon materialiserer seg ofte ikke før det er gått lang tid.

Hovedformålet med de næringsrettede forsknings- og innovasjonsvirkemidlene har ligget fast over tid. Den globale konteksten disse virkemidlene skal virke innenfor, er imidlertid stadig under utvikling. Det haster med tiltak for å nå klimamålene, og etterspørselen etter grønne løsninger øker internasjonalt. Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn og økt behov for strategisk autonomi påvirker også rammene for innretning og utøvelse av nasjonal og regional forsknings- og innovasjonspolitikk. Denne situasjonen gjør blant annet at ulike politikkområder og -formål må ses i sammenheng, herunder forholdet mellom næringspolitikken, klimapolitikken og energipolitikken. Samtidig skaper endrede etterspørselsmønstre og behov nye muligheter for norske bedrifter i et internasjonalt marked.

Den offentlige innsatsen rettet mot grønn omstilling i næringslivet ble videreført i 2022. Blant annet har ordningen Grønn plattform, som ble introdusert i 2020, bidratt til flere løft for grønne verdikjeder innenfor områder som sirkulærøkonomi og fornybar energi. Totalt ble det i 2022 gitt tilsagn om rundt 620 mill. kroner til Grønn plattform-prosjekter gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Innovasjon Norge har også styrket innsatsen for økt eksport av norsk miljøvennlig teknologi og løsninger. Videre åpner EUs grønne vekststrategi «Grønn giv» markedsmuligheter for norsk næringsliv. Innovasjon Norge har sammen med Forskningsrådet økt satsingen for å mobilisere norske bedrifter til å benytte ulike EU-programmer.

I løpet av 2022 fikk over 3 200 unike foretak bistand gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Dette er på nivå med siste normalår før koronapandemien. De to virksomhetene innvilget til sammen om lag 6,1 mrd. kroner i tilskudd til næringsrettet forskning og innovasjon i 2022. Innovasjon Norge innvilget i tillegg rundt 2,9 mrd. kroner i lån og garantier. Status for arbeidet i Innovasjon Norge, Forskningsrådet og de andre virkemiddelaktørene utdypes i de relevante budsjettkapitlene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører årlige FoU-undersøkelser for næringslivet. Næringslivet utførte forskning og utviklingsarbeid (FoU) for drøyt 38 mrd. kroner i pandemiåret 2021. Justert for prisvekst var nivået uendret fra året før, men antall utførte FoU-årsverk økte noe. Over tid har det vært en betydelig vekst i næringslivets satsing på FoU. I perioden 2011–2021 har kostnadene til egenutført FoU hatt realvekst i alle år unntatt 2018 og 2021. Foretakene kjøpte i tillegg FoU-tjenester for knapt 9 mrd. kroner i 2021, blant annet fra akademia, forskningsinstitutter og utlandet.

Det er foretakene i tjenestesektor som dominerer, og sto i 2021 for 58 pst. av forsknings- og utviklingsarbeidet. Den tradisjonelle industrien står for 31 pst., og økte sine FoU-kostnader med knapt 300 mill. kroner til drøyt 12 mrd. kroner i 2021. Næringen «data- og elektronisk industri» hadde den høyeste FoU-innsatsen innenfor grupperingen industri i 2021 med nesten 2,5 mrd. kroner.

SSB gjennomfører Innovasjonsundersøkelsen for næringslivet hvert annet år. 52 pst. av norske foretak som var inkludert i undersøkelsen for årene 2020-2022, introduserte en eller flere innovasjoner i løpet av treårsperioden. Dette er 6 pst. lavere enn i perioden 2018–2020. Om lag 24 pst. av disse foretakene introduserte produktinnovasjon i varer, 22 pst. produktinnovasjon i tjenester, mens 42 pst. hadde innovasjon i forretningsprosesser.

Nedstengingen under pandemien medførte en klar reduksjon i aktiviteten for mange bransjer og næringer, slik som reiseliv og servering. Samtidig er det over 11 pst. flere foretak i inneværende undersøkelse enn i den forrige, hvor mange av de «nye» foretakene er relativt unge. Slike demografiske effekter kan forklare noe av den observerte nedgangen, og det samlede antallet innovatører er relativt uforandret siden forrige undersøkelse.

Næringslivets kompetansebehov

Norges konkurransekraft er avhengig av et næringsliv som har høy og relevant kompetanse og god omstillingsevne. Kompetanse er grunnlaget for å håndtere komplekse utfordringer og for hensiktsmessige omstillinger både i næringslivet og i samfunnet for øvrig. Hvordan forskningsresultater kan tas i bruk og spres i næringslivet, er derfor sentralt i regjeringens forsknings- og innovasjonspolitiske satsinger.

I Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge skriver regjeringen at den ønsker å prioritere kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, for det grønne skiftet og for å ha gode velferdstjenester i hele landet til å håndtere den demografiske utviklingen. Arbeidsstyrkens kompetanse er en nøkkelfaktor for verdiskaping og et prioritert satsingsområde for regjeringen. Behovet for kompetanse vil variere avhengig av næring og bransje og endres over tid. Norge må derfor ha læringsarenaer og utdanningssystem som fanger opp skiftende kompetansebehov på en effektiv og god måte, og myndighetenes tilnærming må understøtte dette. Dette omfatter å kunne tilby relevant utdanning av høy kvalitet, både til dem som er i utdanning og til dem som er i jobb og trenger ny, eller endret kompetanse. Utvikling av dialog og møteplasser mellom utdanningsinstitusjoner og nærings- og arbeidsliv, både nasjonalt og regionalt, er derfor et viktig tiltak.

Universiteter og høyskoler skal tilby undervisning og utføre forskning, men har også et ansvar for å bidra til spredning og formidling av kunnskap og bidra til innovasjon og verdiskaping. Samarbeid mellom næringslivet, universitets- og høyskolesektoren, forskningsinstitutter og offentlig sektor er viktig når det gjelder å ta kunnskapen fra høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i bruk. Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med andre relevante departementer, ser i fellesskap på hvordan det kan legges til rette for økt kommersialisering av offentlig finansiert forskning. God samhandling mellom næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjonene er gjennomgående i dette arbeidet. Det vises til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Oppfølging av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid er av stor betydning for Norge. Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er den største enkeltsatsingen fra norske myndigheter innen internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid. Deltakelse her gir tilgang på ny kunnskap, teknologi, nettverk, markeder og infrastruktur for norske bedrifter. I Horisont Europa (2021–2027) har innovasjon fått en styrket rolle, og det er en egen innovasjonssøyle hvor Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) utgjør hoveddelen. For nærmere omtale av Norges deltakelse i Horisont Europa vises det til Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet.

I Horisont Europa er målet om norsk returandel av midlene som blir lyst ut i programmet satt til 2,8 pst. Norsk returandel var pr. februar 2023 på 3,35 pst. Nærings- og fiskeridepartementet har et særskilt ansvar for næringsrelevant forskning og innovasjon. Forskningsrådet og Innovasjon Norge samarbeider for å styrke den norske deltakelsen. Det er gjennomført flere tiltak de siste årene, blant annet styrking av stimuleringsmidler og bedre synliggjøring av mulighetene som finnes i EUs forskningssamarbeid, ved mobiliseringskonferanser og møter. Forskningsrådet og Innovasjon Norge vil framover fortsette arbeidet med å mobilisere norske deltakere og få på plass et godt samspill mellom nasjonale virkemidler og EU-virkemidler.

Strategi for å øke FoU i næringslivet

Forskning og utvikling er avgjørende innsatsfaktorer for å framstille og omsette kunnskap til innovasjon og høyere produktivitet. Norsk næringsliv har hatt vekst i FoU-investeringene over det siste tiåret. Regjeringen mener at en ytterligere styrking av FoU i næringslivet er helt sentralt for å bedre omstillingsevne og øke verdiskapingen framover. I Hurdalsplattformen er det et punkt om å «legge fram en strategi for at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre 2 pst. av BNP innen 2030.» Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, er nå i gang med arbeidet med en strategi for å øke FoU i næringslivet.

Satsing på kunnskap og teknologi i havnæringene

Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi består av 17 regjeringssjefer og ledes av statsminister Jonas Gahr Støre og presidenten i Stillehavsstaten Palau. Kunnskapsgrunnlaget som panelet har fått utarbeidet, tyder på at det haster med å utvikle god havforvaltning verden over for å oppnå de miljømessige, økonomiske og sosiale målene i FNs 2030-bærekraftsagenda. Havpanelet har fremmet en rekke tiltak innen mat, energi, turisme, transport, nye havnæringer, mineraler, klima, kystøkosystemer, forurensning, fordeling, kunnskap, naturkapitalregnskap, data/teknologi og finans. Panelet oppfordrer alle andre kyststater til å bli med på hovedforpliktelsen om å innføre en planmessig bærekraftig forvaltning av 100 pst. av sine hav- og kystområder.

Statsbudsjettet for 2024 følger opp havpanelets anbefalinger og anbefalingene fra FNs havkonferanse i 2022 om at forskning og kunnskaps- og teknologiutvikling er avgjørende for bærekraftig havforvaltning og videre verdiskaping i havnæringene.

Forskningsrådet finansierte i 2022 forskning og innovasjon på området hav for om lag 2,1 mrd. kroner. Innovasjon Norge innvilget også tilsagn for til sammen om lag 2,1 mrd. kroner gjennom sine låne-, garanti- og tilskuddsordninger til bedrifter i marin og maritim næring. Av dette var om lag 348 mill. kroner fra tilskuddordninger finansiert over Nærings og fiskeridepartementets budsjett, inkludert om lag 110 mill. kroner til marine og maritime pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Videre ble det bevilget 96,9 mill. kroner i tilskudd til Nofima over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. I tillegg mottar havnæringene støtte til FoU gjennom Skattefunnordningen.

Romvirksomhet

Norsk romvirksomhet skal bidra til å oppnå mål innen en rekke politikkområder, som innen nordområdene, klima- og miljø, samfunnssikkerhet, transport og forskning. Følgende mål er fastsatt for norsk romvirksomhet gjennom behandlingen av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet:

• fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

• dekke viktige samfunns- og brukerbehov

• sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur

• sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i romvirksomhet og det ytre rom

Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA og EUs romprogram for perioden 2021–2027, som omfatter satellittnavigasjon (Galileo og EGNOS) og jordobservasjon (Copernicus). I tillegg utredes mulighetene for norsk deltakelse i de nye satsingene Secure Connectivity/GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon) og SSA (romovervåking). Deltakelse i europeisk romsamarbeid sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer. Deltakelse gir også samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, forskning, teknologiutvikling og utvikling av nasjonal evne til å ivareta strategisk viktige oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Norsk Romsenter er statens strategiske, rådgivende, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet og forvalter teknologiutviklingsordningen Nasjonale følgemidler. Norsk Romsenter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer og for å legge til rette for bedre utnyttelse av rombaserte tjenester i norsk forvaltning, næringsliv og forskningsmiljøer.

Det statseide selskapet Andøya Space AS leverer tjenester til forskning og næringsliv, blant annet i form av oppskytning av forskningsraketter, slipp av forskningsballonger og testing av missilteknologi. Ved Stortingets behandling av Innst. 360 S og Prop. 127 S (2019–2020) ble det gitt et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i tilskudd for å etablere en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya. De første testoppskytningene ventes rundt årsskiftet 2023/2024.

Space Norway AS er et statseid selskap med drift knyttet til sjøfiberkabelen til Svalbard, satellittbakkestasjoner på Svalbard, Jan Mayen og Trollstasjonen i Antarktis, romrelatert infrastruktur for norske forvaltningsetater og etablering og drift av satellittkommunikasjon i nordområdene.

Med bakgrunn i utviklingen i romsektoren og Norges internasjonale forpliktelser utarbeider Nærings- og fiskeridepartementet en ny lov om aktivitet i verdensrommet. Loven skal fastsette de overordnede rammene for framtidens norske romvirksomhet. Romlovutvalget la fram sin rapport i februar 2020. Det tas sikte på at et lovforslag oversendes Stortinget til behandling innen utgangen av 2023. Det vises til omtale under kap. 922.

Grønn plattform

Grønn plattform er en felles konkurransearena i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Ordningen gir støtte til store, ambisiøse prosjekter som gjennomføres av et konsortium. For årene 2020–2023 er det utlyst nærmere 2,5 mrd. kroner gjennom ordningen. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Gjennom plattformen kan bedrifter og forskningsinstitutter få støtte gjennom tre år til å gjennomføre forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst og omstilling. De tre aktørene samarbeider også med Enova om plattformen.

I Grønn plattform er det ønskelig å se hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon i sammenheng, og på tvers av de involverte virkemiddelaktørene. Plattformen bygger på etablerte ordninger med veldefinerte kriterier for støtte. Målgruppen for ordningen er bedrifter og forskningsinstitutter. Det er etablert en felles brukerfront for næringslivet og instituttene.

Grønn plattform har blitt et sentralt virkemiddel for å nå regjeringens mål om et grønt industriløft. Ordningen retter seg mot grønne prosjekter innenfor alle tematiske områder, herunder grønn industri inkludert skog- og treforedling, havvind, grønn skipsfart og omstilling på verftene. De pågående prosjektene i Grønn plattform er innenfor flere av regjeringens syv satsingsområder i Grønt industriløft.

Det ble utlyst 1 125 mill. kroner til treårige prosjekter under Grønn plattform i 2020, inntil 750 mill. kroner i 2022 og inntil 600 mill. kroner i 2023. Ved utlysningen i 2022 ble midlene fordelt med 112,5 mill. kroner til Forskningsrådet, 115,2 mill. kroner til Innovasjon Norge og 25 mill. kroner til Siva. Det ble videre gjort enkelte endringer i søknadsprosessen basert på erfaringer fra tidligere runder. I første fase av prosessen er det nå obligatorisk å sende inn en prosjektskisse.

Virkemiddelaktørene mottok 210 skisser til fristen i mai 2022, og til hovedutlysningen med søknadsfrist i september kom det inn 51 søknader hvorav 11 prosjekter i desember 2022 fikk tilsagn om støtte. De nye prosjektene utfyller prosjektene fra 2021 på en god måte, og porteføljen i Grønn plattform omfatter nå blant annet prosjekter innenfor områdene mineraler, skog- og treforedling, prosessindustri, batteri, bygg og anlegg, maritim, fiskeri- og havbruk og energi. I 2023 ble det lyst ut inntil 600 mill. kroner til nye treårige prosjekter. Virkemiddelaktørene mottok 155 skisser til utlysningen med frist 8. mars, og til hovedutlysningen med frist 7. juni kom det inn 52 søknader.

Norsk havteknologisenter (tidligere Ocean Space Centre)

Norsk havteknologisenter skal sikre verdiskaping for Norge gjennom konkurransedyktige havromsnæringer. Senteret skal gjøre de norske havromsnæringene mer produktive gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling, kunnskapsspredning, verdensledende utdanningsmiljø og gjennom bidrag til omstilling av næringsliv. Prosjektet er modulbasert med suksessiv utbygging av fire fløyer. Arbeidet med bygging av senteret foregår i hovedsak i tråd med planene. Senteret forventes ferdigstilt i 2028.

Regjeringen vektlegger god styring og kostnadskontroll i prosjektet. Statsbygg utvikler fortløpende en operativ og prioritert liste over mulige innsparingstiltak til bruk ved eventuelle kostnadsoverskridelser. Listen skal være av en slik størrelse at den gir nødvendig sikkerhet for å kunne styre prosjektet innenfor kostnadsrammen som er vedtatt av Stortinget. Innsparingstiltakene vurderes opp mot målsettingene for prosjektet og betingelsene i notifiseringen til EFTAs overvåkingsorgan ESA.

For bevilgning til prosjektet for 2024 vises det til Prop. 1 S (2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF)

FHF er et statlig aksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet som finansieres 100 pst. av sjømatnæringen gjennom en FoU-avgift på eksportverdien av fisk og fiskevarer på 0,3 pst.

FHF finansierer forsknings- og utviklingsoppgaver som fiskeri- og havbruksnæringen ønsker gjennomført. FHFs inntekter fra FoU-avgiften utgjorde 455,8 mill. kroner i 2022. Selskapet tar initiativ til og finansierer FoU-prosjekter med generell nytteverdi for hele eller deler av marin næring. Midlene gis som tilsagn til FoU-leverandører basert på FHFs strategier, utarbeidet i dialog med næringen.

Marin forvaltningsrettet forskning

Nærings- og fiskeridepartementets tildelinger til marin forvaltningsrettet forskning skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting og produksjon av sjømat og forvaltning av de norske hav- og kystområdene. Forvaltningen trenger kunnskap om tilstanden i økosystemene og bestandsutvikling, status for fiskehelse og -velferd, trygg og sunn sjømat og miljø, og konsekvenser av næringsvirksomhet. God kunnskapsutvikling og rådgivning gir grunnlag for utvikling av gode regelverk og økt verdiskaping i næringen, jf. figur 5.6. Marin forvaltningsrettet forskning danner i tillegg et viktig kunnskapsgrunnlag for flere internasjonale prosesser, blant annet det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi, FNs forskningstiår for hav og FNs ernæringstiår.

Forstørr bilde

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet er forvaltningens viktigste rådgivere innen marin forvaltningsrettet forskning. De skal levere data, forskning og kunnskap som grunnlag for god forvaltning og til bruk i nasjonal overvåking og beredskap, samt for næringsliv og samfunnet ellers. I tillegg kanaliseres en del av forskningsressursene gjennom Forskningsrådet og Nofima.

Institusjonenes forskningsfartøy, forskningsstasjoner og laboratorier utgjør en betydelig del av marin forskningsinfrastruktur i statlig eie. Denne infrastrukturen er også tilgjengelig for bruk av andre forskningsinstitusjoner og næringslivet. Det er nødvendig å ha god kapasitet for innhenting av marine data for forskning og forvaltning, og ta i bruk ny teknologi for å få bedre og mer effektiv datainnhenting. Havforskningsinstituttet arbeider også med å samle data fra offentlige og private aktører gjennom overvåkingskonseptet Coastwatch, i samarbeid med Veterinærinstituttet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

En god forvaltning av fiskebestandene forutsetter et tett internasjonalt samarbeid om forskning og overvåking av havområder. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) er det viktigste forumet for samarbeid om marin forskning i Nord-Atlanteren. EUs rammeprogram for forskning og det felleseuropeiske programsamarbeidet «Healthy and Productive Seas and Oceans» (JPI Oceans) er andre viktige arenaer for internasjonalt marint forskningssamarbeid. Videre er Veterinærinstituttet referansesenter for utvalgte fiskesykdommer for Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH), noe som innebærer å samarbeide internasjonalt om å bekrefte diagnoser og utveksle kunnskap av betydning for fiskehelse. Instituttenes medarbeidere deltar i komiteer og fagpaneler tilknyttet Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og instituttene leverer også data til den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA).

Status og resultater

De nyeste tallene for ressursinnsatsen til FoU gjelder 2021.5 Tallene viser samlet ressursinnsats nasjonalt og omfatter både forvaltningsrettet og næringsrettet forskning. I 2021 ble det rapportert vel 850 mill. kroner til FoU innenfor fiskeri (høsting/fangst, foredling og marked m.m.). Dette utgjorde 1,1 pst. av de samlede driftsutgiftene til FoU i Norge. Om lag halvparten av innsatsen ble finansiert av offentlige kilder. Driftsutgifter til FoU innenfor havbruk utgjorde til sammen 3,3 mrd. kroner. Dette tilsvarte 4,2 pst. av samlede driftsutgifter til FoU i Norge i 2021. Næringslivet finansierte 57 pst. av driftsutgiftene til FoU innenfor havbruk. Det ble rapportert vel 2,4 mrd. kroner til marin FoU (marine økosystemer, overvåking og forvaltning m.m.) i 2021, noe som utgjorde 3,1 pst. av samlede driftsutgifter til FoU i Norge. Det offentlige finansierte fire femtedeler av denne innsatsen.

Samlet bevilgning til marin forvaltningsrettet forskning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2022 var 1,8 mrd. kroner. I tillegg kom tilskudd til marin forvaltningsrettet og næringsrettet forskning på 445,5 mill. kroner via Forskningsrådet.

Gjennom den forvaltningsrettede forskningen utformes det råd knyttet til fiskeri, havbruk og kystmiljø. Dette gjelder blant annet overvåking av mattrygghet, vurdering av bestandssituasjonen, utvikling av kvoteråd for de sentrale fiskebestandene, fiskehelse, risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og råd knyttet til kapasitetsjustering i havbruk (trafikklyssystemet).

Tilstanden for de kommersielt sett viktigste fiskebestandene er meget god, og bestandene høstes med godt utbytte. Det er imidlertid flere utfordringer i kystsonen hvor blant annet kysttorsk er en av artene som det er iverksatt tiltak for.

Risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett i 2023 viser at lakselus og rømming fortsatt er to av de største miljøutfordringene for havbruksnæringen. Helse- og velferdssituasjonen til oppdretts- og rensefisk er også utfordrende. Behandling mot lakselus er fortsatt den største utfordringen for fiskevelferden i oppdrettsnæringen, men også sykdommer forårsaket av virus regnes som et stort problem. Det er derfor viktig å ivareta fiskens helse og velferd i utviklingen som skjer innen havbruksteknologi og nye oppdrettsmetoder. Det er fortsatt behov for mer kunnskap for bedre å forstå hvordan oppdrettsnæringen påvirker kystøkosystemene.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) publiserte en nytte-risikovurdering av fisk i norsk kosthold i 2022 som fastholder at helsefordelene ved å øke inntaket av fisk og spise to-tre måltider i uken, veier opp for negative helseeffekter av å få i seg miljøgifter fra fisk. Vurderingen ble bestilt av Mattilsynet basert på ny kunnskap og nye tålegrenser for eksponering av miljøgiftene dioksiner og dioksinliknende PCB-er og for perfluoralkylstoffene PFOS og PFOA (PFAS-er). Konklusjonen er en videreføring av anbefalingene fra 2006 og 2014.

Nivåene av uønskede stoffer i sjømat, fôr og fôrmidler er generelt lave, og de samlede resultater fra overvåkingen i 2022 viser at norsk sjømat er trygg. Det ble ikke funnet stoffer som er ulovlige eller uønskede stoffer over fastsatt grenseverdi fra prøver tatt av oppdrettsfisk i 2022. Det ble heller ikke funnet tungmetaller eller miljøgifter over tillatte grenseverdier satt for fôrmidler. Det utføres kontinuerlig overvåking for å sikre data for både uønskede stoffer og næringsstoffer, slik at den samlede effekten av sjømat kan dokumenteres. Overvåkingen omfatter de viktigste kommersielle artene, men også nye marine arter som til nå ikke har vært utnyttet til mat eller fôr.

Marin forskning inngår i EUs forskningssatsinger på mat, miljø og klima. Norsk retur fra EU-programmene er høy når det gjelder marin forskning. Dette synliggjør at de marine forskningsmiljøene i Norge holder høy kvalitet og at de på mange områder er verdensledende. Det marine forskningssamarbeidet med EU er nærmere omtalt under kap. 920.

Prioriteringer 2024

Regjeringen foreslår å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon i 2024. Bevilgningene skal legge til rette for langsiktig konkurransekraft og omstillingsevne, og stimulere til vekst i konkurranseutsatt næringsliv. Innenfor bevilgningene for 2024 foreslår regjeringen å rette særlig innsats mot grønn omstilling, oppstartsbedrifter og gründere, næringsrettet forskning, norsk deltakelse i europeisk forsknings-, innovasjons- og romsamarbeid og bærekraftig fôr. Regjeringen vil også arbeide videre med effektivisering og målretting av det næringsrettede virkemiddelapparatet, for å underbygge regjeringens satsingsområder best mulig.

Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning er samlet i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Langtidsplanen inneholder tiårige mål og prioriteringer for perioden 2023–2032. For nærmere omtale av regjeringens forslag til oppfølging av langtidsplanen i 2024 og den samlede FoU-innsatsen vises det til del III, kap. 5 i Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet.

Som ledd i å følge opp Hurdalsplattformens punkter om tilrettelegging av produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge, skal Siva i samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet etablere en nasjonal satsing innenfor legemiddelproduksjon, innenfor eksisterende rammer og virkemidler. Dette er også omtalt i Veikart for helsenæringen som regjeringen la fram høsten 2023.

Grønn omstilling

Regjeringen har store ambisjoner for grønn omstilling i næringslivet, og næringsrettet forskning og innovasjon står sentralt i dette omstillingsarbeidet. Grønn omstilling og en mer effektiv og sirkulær økonomi med økt gjenbruk kan bidra til framvekst av ny industri, opprettelse av nye arbeidsplasser og redusert press på naturressursene våre. Regjeringen ønsker derfor å legge til rette for en dreining i næringslivets forsknings- og innovasjonsaktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger.

Som en oppfølging av Grønt industriløft og batteristrategien, vil regjeringen legge til rette for at det kan ytes innovasjonstilskudd i Innovasjon Norge til store batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse. Prosjektstøtten vil ha en øvre totalramme på 1 mrd. kroner over fem år. Videre vil regjeringen styrke innsatsen rettet mot oppstartselskaper gjennom Innovasjon Norge med 70 mill. kroner og øke bevilgningen til næringsrettet forsking for grønn omstilling og grunnbevilgninger til teknisk-industrielle institutter mv. gjennom Forskningsrådet med over 100 mill. kroner. Regjeringen foreslår også å øke rammen for lavrisikolån i Innovasjon Norge med 1 mrd. kroner, styrke bevilgningen til testfasiliteter gjennom Siva med 26 mill. kroner og styrke DOGAs arbeid med design og arkitektur i grønne industrietableringer med 3 mill. kroner. I tillegg er grønn omstilling og konkurransekraft førende i den målrettede ordningen Grønne vekstlån. Virkemiddelaktørene skal fortsette samarbeidet om Grønn plattform og de pågående prosjektene i porteføljen. Samlet skal disse tiltakene bidra til å få fart på den grønne omstillingen i næringslivet. Regjeringen vil videreføre Grønn plattform i 2024, men forslår ingen ny utlysning.

Regjeringen innførte i statsbudsjettet for 2023 et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, blant annet relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens Veikart for et Grønt industriløft.

For å dokumentere og følge opp den grønne dreiningen av virkemiddelapparatet ble virkemiddelaktørene i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. Virkemiddelaktørene leverte en skisse til løsning i desember 2022 og har i 2023 jobbet videre med utvikling av løsning, for implementering og oppstart 1. januar 2024. Den grønne dreiningen av det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av den generelle innsatsen rettet mot videre utvikling av virkemiddelapparatet, jf. omtale under.

Norsk deltakelse i ESAs industrirettede programmer

Regjeringen prioriterer fortsatt deltakelse i den europeiske romorganisasjonen ESAs industrirettede programmer i forbindelse med at det ble inngått nye flerårige forpliktelser på ESAs ministerrådsmøte i november 2022. Deltakelsen i programmene kombineres med et eget norsk utviklingsløp i samarbeid med ESA for utvikling av et nasjonalt system for satellittbasert havovervåking med tre satellitter. Innsatsen rettet mot havovervåking vil gi nasjonal egenevne innen utvikling av satellitter og sikre nasjonal kontroll med havområder til nytte for forsvar, sivil beredskap og fiskeriforvaltning.

Norsk deltakelse i næringsrelevante EU-programmer

Regjeringen prioriterer deltakelse i Horisont Europa for perioden 2021–2027. Gjennom Horisont Europa får norsk næringsliv tilgang på læring, internasjonale nettverk og markedskunnskap som styrker konkurranseevne, samt tilgang på infrastruktur som ikke tilbys nasjonalt. Kontingenten dekkes over Kunnskapsdepartementets budsjett.

I tillegg prioriterer regjeringen delvis deltakelse i EUs investeringsprogram InvestEU for perioden 2021–2027. InvestEU samler EUs finansielle instrumenter i ett program og gir norsk næringsliv tilgang på virkemidler som kan komplementere nasjonale ordninger. Det foreslås 286,7 mill. kroner til deltakelse i programmet i 2024.

Norge deltar også i delprogrammet for konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME) under EUs indre markedsprogram. Delprogrammet er rettet mot små og mellomstore bedrifter og entreprenører. Programmet består av det EU-omfattende rådgivningsnettverket for små og mellomstore bedrifter og vitenskapsinstitusjoner Enterprise Europe Network (EEN), klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og en mentorordning. For 2024 er Norges utgifter til COSME anslått til om lag 50,5 mill. kroner.

Det pågår et arbeid med å utrede og ta stilling til mulighetene for norsk deltakelse i European Chips Act. Dette er et nytt strategisk EU-initiativ for fremme av teknologiutvikling, produksjon og etablering av beredskapsmekanismer for halvlederteknologi (mikrochips) i Europa. Initiativet vil bli finansiert gjennom EUs rammeprogrammer Horisont Europa og Digital Europa.

Bærekraftig fôr

Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr. Samfunnsoppdraget omfatter både fôr til fisk og fôr til landdyr. Fôr står for over 70 pst. av klimagassutslippene fra havbruksnæringen. Samtidig blir over 90 pst. av råvarene til produksjonen av fiskefôr importert. Regjeringens mål er at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder. For å lykkes med å utvikle flere bærekraftige fôrvarer lokalt og utnytte ressursene mer effektivt og sirkulært, vil det være behov for god samhandling og koordinering, fra grunnleggende kunnskapsoppbygging til at nye innovasjoner og teknologiske løsninger tas i bruk.

Samfunnsoppdrag er et nytt virkemiddel der forskning og utvikling kobles tettere med regelverksarbeid og annen politikkutvikling. Det skal bidra til å nå målene Norge har satt for klima, miljø, matproduksjon, sysselsetting og verdiskaping. Samfunnsoppdraget er nå i en design- og implementeringsfase. Det er satt ned en operativ gruppe under ledelse av Norges Forskningsråd. Denne gruppen har ansvar for å starte opp arbeidet med å utvikle samfunnsoppdraget. Dette innebærer å sørge for bred involvering og mobilisering. For å kunne tilpasse eksisterende regelverk bedre til en mer sirkulær gjenbruk og utnyttelse av nye ressurser, foreslås det at Mattilsynet styrkes med 5 mill. kroner. Satsingen går over to år og vil styrke arbeidet med regelverk for å legge til rette for at restråstoff og biprodukter fra land og hav kan utnyttes til fôr.

Velferd hos oppdrettsfisk

Oppdrettsnæringen har over tid hatt kjente utfordringer med velferden hos oppdrettsfisk. Selv om god velferd er mer enn overlevelse, er vedvarende høy fiskedødelighet en indikasjon på velferdsutfordringene næringa står overfor. Stress og sårdannelse som følge av ikke-medikamentelle lakselusbehandlinger er også kjente påkjenninger for fisken som utfordrer fiskevelferden.

Regjeringen vil legge til rette for forenkling, opprydding i regelverk og bedre samarbeid mellom myndighetene og næringen for å sikre mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og fiskevelferd. I den forbindelse vil kunnskapsgrunnlaget og forbedringspotensialet som er lagt fram av Riksrevisjonen (Dokument 3:12 (2022–2023)) være viktig, se for øvrig omtale i programkat. 17.10. Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget om dyrevelferd. Stortingsmeldingen vil adressere dagens velferdsstatus og mulige tiltak som kan forbedre dyrevelferden i årene som kommer. Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Forskningsrådet blir viktige aktører i arbeidet med å bedre fiskevelferden framover.

Utvikling av Virkemiddelapparatet 2.0

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en sentral del av verktøykassen i næringspolitikken sammen med de mer generelle rammebetingelsene for næringslivet. For å oppnå målene i næringspolitikken må det næringsrettede virkemiddelapparatet være omstillingsdyktig og tilpasset framtidens næringsliv.

Våren 2022 igangsatte næringsministeren et arbeid med lederne i Innovasjon Norge, Siva, Eksportfinansiering Norge, Forskningsrådet og DOGA for å få innspill til utviklingen av det næringsrettede virkemiddelapparatet. I tillegg ble det opprettet en referansegruppe med partene i arbeidslivet som har gitt innspill til arbeidet. Næringsministeren fikk anbefalinger fra virkemiddelaktørene i desember 2022 og arbeidet med å følge opp anbefalingen er igangsatt i 2023. Regjeringen har satt seg følgende ambisjoner for arbeidet med Virkemiddelapparatet 2.0:

• Det skal være én vei inn for brukerne gjennom mer helhetlige brukerreiser på tvers av det næringsrettede virkemiddelapparatet.

• Virkemiddelapparatet skal utløse mer verdiskapende næringsutvikling i hele landet gjennom økt koordinering og samarbeid på tvers.

• Virkemiddelapparatet skal koordinere sin innsats for grønn omstilling og for å legge til rette for grønne industrietableringer

Arbeidet med Virkemiddelapparatet 2.0 er en pågående prosess og utviklingsløp med flere tiltak. Enkelte av tiltakene følges opp gjennom den ordinære driften i de næringsrettede virkemiddelaktørene, mens andre er større utviklingsløp på tvers av virkemiddelaktørene.

Et viktig prinsipp er at brukerne skal møte én vei inn til virkemiddelapparatet. For å følge opp denne ambisjonen mener regjeringen at brukervennligheten i virkemiddelapparatet må økes både gjennom forenkling, bedre tilgjengelighet og bedret effekt på tvers av aktørene. Det er gitt et oppdrag til Innovasjon Norge om å opprette en felles digital inngang til virkemiddelapparatet, kalt Én vei inn, sammen med Forskningsrådet, Eksportfinansiering Norge og Siva. Innovasjon Norge har i 2022 og 2023 jobbet med å videreutvikle løsningen, som også inkluderer Agder og Vestland fylkeskommuner. Regjeringen foreslår at satsingen videreføres i 2024.

For å utløse mer grønn og verdiskapende næringsutvikling i hele landet må det næringsrettede virkemiddelapparatet oppleves som helhetlig og enkelt for brukerne. De næringsrettede virkemiddelaktørene følger dette opp gjennom ulike tiltak for å øke brukervennligheten hos hver enkelt aktør, men også ved å samarbeide på tvers av aktørene. Ambisjonen er å øke henvisningskompetansen og -kulturen på tvers av virksomhetene slik at brukerne kan få riktig og tilpasset bistand raskere.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 50 ble økt med 28,2 mill. kroner

• post 51 ble økt med 12,6 mill. kroner

Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater.

Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Forskningsrådet har følgende fem mål:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Under hvert mål er det definert strategiske områder som skal bidra til å nå målene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med de øvrige berørte departementene utarbeidet systemet for departementenes styring av Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å samordne styringssignalene, mens hvert enkelt departement er ansvarlig for styringen av midlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådet.

Samlet måloppnåelse for Forskningsrådet i 2022 omtales i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon. Der omtales også oppfølgingen av tiltak som er iverksatt for å redusere de negative avsetningene i Forskningsrådet og status for den økonomiske situasjonen. Forskningsrådet er en nettobudsjettert virksomhet, men etter gjennomgangen av økonomisituasjonen er det besluttet at budsjettmodellen skal endres fra og med 2025. Dette omtales også nærmere i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet skal primært bidra til målet om økt verdiskaping i næringslivet og tilhørende strategiske områder, jf. boks 5.3, og målet om å møte store samfunnsutfordringer innenfor det strategiske området Hav, jf. boks 5.4. Også på Nærings- og fiskeridepartementets budsjettområde har Forskningsrådet i 2022 gjennomført tiltak for å redusere negative avsetninger, blant annet gjennom reduserte tildelinger til Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN).

Resultater 2022

Tabellen viser bevilgningen på post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning fordelt på tiltak i 2022 (etter justeringene i revidert nasjonalbudsjett for 2022, da post 50 ble redusert med 182,1 mill. kroner og post 51 ble økt med 163 mill. kroner blant annet på grunn av overføring av ansvar for maritim forskning fra næringsministerens til fiskeri- og havministerens portefølje).

På post 51 Tilskudd til marin og maritim forskning ble det i 2022 bevilget 445,45 mill. kroner, og dette ble i revidert nasjonalbudsjett økt til 608,47 mill. kroner. Hoveddelen av dette gikk til forskningsprogrammer og til grunnfinansiering av primærnæringsinstitutter. 158 mill. kroner gikk til maritim forskning.

Det rapporteres her på resultater for ordinære tildelinger i 2022 for de strategiske områdene som midlene er rettet mot. «Andre tiltak» er midler som skal bidra til å støtte opp om den langsiktige kunnskapsoppbyggingen i Forskningsrådet, men som ikke faller inn under virksomhetsbudsjettet (under Kunnskapsdepartementet). Midlene benyttes blant annet til statistikk og kunnskapsgrunnlag, planlegging, utredninger og evalueringer.

Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv

Mål: Forskningsrådet skal utløse forskningsbasert innovasjon som gir økt konkurranseevne i næringslivet. Forskningsrådet skal utløse økt FoU-innsats i bedriftene og økt kvalitet i prosjektene. Målet er uavhengig av bedriftenes alder, næring og geografi.

Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er blant de viktigste konkurransefaktorene for norsk næringsliv. Tildelingen til forskning i og for næringslivet skal bidra til å styrke konkurranseevnen i nytt og eksisterende næringsliv gjennom utvikling av nye eller forbedrede varer, tjenester og prosesser, eller ved at kunnskap blir utnyttet og videreutviklet i andre sammenhenger. Tildelingen skal også bidra til at foretak igangsetter forskningsprosjekter de ellers ikke ville igangsatt, eller som de ikke ville igangsatt i samme omfang.

Forskningsrådet bidrar til økt konkurranseevne i næringslivet på ulike måter. Gjennom innovasjonsprosjekter får bedrifter støtte til FoU-prosjekter og samarbeid med andre bedrifter og FoU-institusjoner. Gjennom utvikling av sterke fagmiljøer og muliggjørende teknologier ved universiteter, høyskoler og institutter legges grunnlaget for framtidens varer, tjenester og prosesser. Forskningsrådet arbeider for å koble forskningsmiljøene med eksisterende næringsliv og for å få etablert nye foretak basert på forskning. Forskningsrådet bidrar også til utvikling og implementering av nasjonale strategier gjennom for eksempel «21-prosesser», der et bredt spekter av interessenter setter felles retning for utviklingen på et næringsområde.

De mest sentrale virkemidlene for forskningsbasert innovasjon i bedrifter er IPN og Skattefunn. Disse virkemidlene treffer bredden i næringslivet og skal bidra til vekst og konkurransekraft i alle regioner og næringer. Bruk av Skattefunn er nærmere omtalt under aktivitetsområdet «Styrket evne til omstilling i norsk økonomi». Hovedomtalen av Skattefunn finnes i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024.

I IPN er det bedrifter som er prosjektansvarlige og mottar støtten, og kjøper forskningstjenester fra blant annet forskningsinstituttene. I 2022 tildelte Forskningsrådet totalt om lag 880 mill. kroner til nye innovasjonsprosjekter, hvorav om lag 590 mill. kroner kom fra Nærings- og fiskeridepartementets bevilgninger. Dette var 500 mill. kroner lavere enn i 2021 og også lavere enn i årene før pandemien. Nedgangen har sammenheng med behovet for å dekke inn «negative avsetninger», se nærmere omtale om Forskningsrådets økonomiske situasjon innledningsvis og i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon. Ved utgangen av 2022 viste prognosene ingen negative avsetninger på posten for tilskudd til næringsrettet forskning de nærmeste årene, og svært beskjedne negative avsetninger på posten for tilskudd til marin og maritim forsking.

Det ble søkt om prosjekter for 3,5 mrd. kroner i 2022, og 98 prosjekter fikk støtte (mot 144 i 2021 og 186 i 2020). For IPN-prosjekter var innvilgelsesgraden i snitt 26 pst. i 2022 (mot 31 pst. i 2021 og 41 pst. i 2020). Andelen søkerbedrifter med under 10 ansatte har økt fra 30 pst. i 2015 til vel 50 pst. i 2022. Forskningsrådet rapporterer at prosjektene har høy kvalitet og potensial for betydelige gevinster, både for bedriftene, deres partnere og samfunnet. 351 ulike aktører har deltatt i de 98 prosjektene, og instituttene er FoU-leverandør i om lag 75 pst. av dem. Grønn og digital omstilling har også i 2022 vært gjennomgående i prosjektene.

Under Grønn plattform ble det i 2022 tildelt støtte til 11 nye prosjekter innenfor områder som sirkularitet i havbruk, tareprodukter, bygg og anlegg, materialer, hydrogen og havvind. Prosjektene tar tak i konkrete utfordringer og akselererer den grønne omstillingen gjennom nye verdikjeder.

Forskningsrådet mener det er et stort potensial for å øke FoU-innsatsen i næringslivet, også på nye og framvoksende områder, gjennom økt samarbeid med universiteter og høyskoler og instituttsektoren.

Styrket evne til omstilling i norsk økonomi

Mål: Forskningsrådet skal identifisere, bygge opp kunnskap og legge til rette for utvikling av forskningsmiljøer på områder som er viktige for omstilling i økonomien. Målet omfatter forskning som ikke nødvendigvis har umiddelbar anvendelse i dagens marked.

Et viktig virkemiddel for å styrke evnen til omstilling er Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP). Disse prosjektene skal bidra til næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging i norske forskningsmiljøer. Forskningsrådet rapporterer om en jevn økning av næringsrelevante søknader om Kompetanse- og samarbeidsprosjekter.

Den årlige FoU-undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) framlagt i februar 2023 viser at det norske næringslivet, utenom forskningsinstitutter, økte FoU-innsatsen i 2021, men veksten var noe svakere enn de to foregående år. I 2022 utgjorde Forskningsrådets aktive, totale portefølje i og for næringslivet om lag 6,3 mrd. kroner, hvorav 2,2 mrd. kroner var prosjekter ledet av næringslivet. Dette er henholdsvis 330 og 60 mill. kroner høyere enn i 2021. Helse har hatt størst vekst, og områdene energi, tjenesteytende næringer, IKT og miljø har også hatt stor vekst.

Mange av søknadene kom fra nye og yngre bedrifter, men også de etablerte bedriftene var godt representert. Søknadene viser at den grønne, digitale omstillingen er godt i gang.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Internasjonalt forskningssamarbeid gir økt forskningskvalitet. Samtidig er internasjonalt forskningssamarbeid en inngangsport for næringssamarbeid og dermed tilgang til kunnskap, som er nødvendig for å konkurrere i et globalt marked. Innsatsen mot internasjonalt forskningsarbeid er rettet både mot næringslivets og kunnskapsinstitusjoners deltakelse i internasjonalt samarbeid.

Norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid går i stor grad gjennom EU. Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa (2021–2027) er sentralt i dette. Deltakelsen skal bidra til økt kvalitet i forskning, flere innovative miljøer, bedre offentlige tjenester, økt verdiskaping og et mer konkurransedyktig næringsliv. Det har over flere år vært en økende deltakelse fra norsk næringsliv i EUs rammeprogram, og returandelen til norske aktører har de siste årene blitt stadig høyere. Den totale norske returandelen i Horisont 2020 (2014–2020) ble totalt på 2,53 pst. Regjeringens ambisjon for returandel for norske aktører fra Horisont Europa er 2,8 pst. (for programperioden 2021-2027), mens returandelen fra utlyste midler så langt er 3,35 pst. Like viktig som midlene er den betydelige merverdien som ligger i kunnskapen som utvikles i fellesskap med europeiske partnere for det norske samfunn, forvaltning og næringsliv. Forskningsrådet har de senere årene gjort flere grep både internt og i samarbeid med andre for å bidra til økt deltakelse i EUs rammeprogram. Kompensasjonsordning for deltakelse i Horisont Europa (Retur-EU) og Prosjektetableringsordningen (PES) er viktige elementer i dette.

Det er betydelige forskjeller i returandel i de ulike delprogrammene i Horisont Europa. Den norske returandelen i søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv er på 3,8 pst., og i samfunnsoppdragene («missions») på hele 5,0 pst. Norge har hentet klart mest av alle land fra maritime utlysninger i Horisont Europa-programmet til nå, 17,6 pst. av totale tilgjengelige maritime midler. Prosjektene Norge deltar i, og ofte koordinerer, dekker blant annet konvertering av fossildrevne skip til miljøvennlige drivverk, innovativ seilteknologi for lasteskip, effektivisering av prosesser for skipsbygging gjennom digitale verktøy, sikkerhetssertifisering innen ammoniakk og modulære containerbaserte hydrogendrivverk. Mange av prosjektene stammer fra industripartnerskapet Zero Emission Waterborne Transport, der norske aktører sammen med Forskningsrådet er svært aktive. Dette bidrar til å øke sjansen for norsk suksess i utlysningene.

Havsekretariatet i Forskningsrådet følger opp FNs havforskningstiår både nasjonalt og internasjonalt. EU-samarbeidet er svært viktig i internasjonalt marint forskningssamarbeid. Marine forskningstema er hovedsakelig innlemmet i EUs forskningssatsinger på mat, miljø og klima. Norsk retur innenfor det marine området er høy. Dette er en indikasjon på at norske miljøer holder høy kvalitet på dette området, og at de i mange tilfeller er verdensledende. Norge mottok 105 mill. euro relatert til marin forskning gjennom programperioden til Horisont 2020. I tillegg fikk Norge 74,5 mill. kroner til maritim forskning. Midler til marin og maritim forskning utgjorde nesten 11 pst. av det Norge mottok totalt gjennom rammeprogrammet, som gikk i perioden 2014-2020. Mer enn hvert tolvte prosjekt med norsk deltakelse i Horisont 2020 hadde innslag av marin forskning. I dette ligger forskning om økosystem, havets ressurser og muligheter innenfor fiskeri og havbruk, og effekter av havbruk på omliggende miljø. Tall for norsk deltakelse i Horisont Europa blir først klare neste år. Norge deltar også i det store felleseuropeiske programsamarbeidet om havforskning JPI Sunne og produktive hav (JPI Oceans), og i flere av de marint relevante partnerskapene knyttet til samarbeidet i EU.

Partnerskapet «Innovative SMEs» (tidligere Eurostars) er et felles initiativ mellom EUREKA (internasjonalt samarbeidsnettverk for forskning og innovasjon) og EU-kommisjonen for å styrke innovative små og mellomstore bedrifter (SMBer). Partnerskapet støtter FoU-prosjekter i SMBer under forutsetning av at de deltar i et internasjonalt samarbeid. I 2021 vedtok Norge også å delta i flere EU-programmer med relevans for forsknings- og innovasjonssamarbeidet mellom EU og norsk næringsliv, blant annet Digital Europe og The European Defence Fund. Forskningsrådet har en rolle i det nasjonale mobiliseringsarbeidet til disse programmene.

Skattefunn

Ved siden av tilskuddsordningene som forvaltes av Norges Forskningsråd, kan foretak som har FoU-kostnader kreve et ekstra skattefradrag i Skattemeldingen (Skattefunn). Det betyr at Skattefunn både i samlet beløp og i antall foretak er det største bidraget til FoU i næringslivet. Skattefradraget utgjør 19 pst. av kostnader knyttet til forsknings- og utviklingsprosjekter i næringslivet. Maksimalt kostnadsgrunnlag per år er 25 mill. kroner, slik at maksimalt fradrag per foretak er 4,75 mill. kroner i skatteåret. Fradraget må være dokumentert etter skattereglene, inkludert en forhåndsgodkjenning av forskningsinnholdet fra Forskningsrådet.

Gjennom skatteåret 2022 mottok Forskningsrådet drøyt 2 600 søknader til Skattefunn, og om lag tre av fire ble forhåndsgodkjent. Det var en nedgang i antall mottatte søknader, men en økning i andelen som får forhåndsgodkjenning. I tillegg til de nye søknadene kan eldre flerårige prosjekter og prosjekter med utsettelse kreve skattefradrag for 2022 i Skattemeldingen som ble levert i 2023. Dersom foretaket ikke er i skatteposisjon, utbetales rettighetene når foretakets likning foreligger. Påløpt skattefradrag anslås til om lag 3,2 mrd. kroner for 2023, noe ned fra 2022, jf. omtale i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024.

Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv

Mål: Forskningsrådet skal fremme samspill og kunnskapsoverføring mellom offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og næringsliv som fører til økt verdiskaping i norsk økonomi. Forskningsrådets virksomhet skal gi økt næringsrelevant kompetanse i FoU-miljøene og økt FoU-kompetanse i næringslivet. Forskningsrådet skal også bidra til at forskning ved offentlig finansierte institusjoner kommer til bedre utnyttelse i næringslivet, blant annet gjennom kommersialisering av forskningsresultater.

Kommersialisering

Å bidra til nyskaping og verdiskaping fra forskningsinstitusjonene er en del av Forskningsrådets oppdrag. Forskningsrådets støtte til tidligfase-kommersialisering fra utdannings- og FoU-institusjonene er viktig for å verifisere ideer og prosjekter. Støtte gjennom FORNY2020-programmet skal bidra til at forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner, dvs. universiteter og høyskoler (UH), forskningsinstitutter og helseforetak, kommer til nytte og skaper verdier i samfunnet. UH-sektoren er gjennom UH-loven pålagt ansvar for at kunnskap tas i bruk og for kommersialisering av ideer fra forskning, ofte omtalt som teknologioverføring. Teknologioverføringsfunksjonen (TTO-funksjonen) omfatter tidligfasearbeid med kommersialisering av forskningsresultater.

Forskningsrådet rapporterer at antall søknader om kommersialisering av forskningsresultater økte i 2022, etter en nedgang under pandemien. Søknadene holder generelt høy kvalitet, og mange prosjekter gir nye lisenser og/eller blir videreutviklet gjennom privat investorkapital eller nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparat. Forskningsrådet melder om en positiv utvikling i utdannings- og FoU-institusjonenes arbeid med innovasjons- og entreprenørskapskultur, men at det er for få ideer og resultater som fanges opp, og at det derfor er behov for å styrke arbeidet på dette feltet.

Grunnbevilgning til instituttene

Formålet med grunnbevilgningene er å bidra til at instituttene kan tilby næringslivet og det offentlige god kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Tildelingen går til teknisk-industrielle institutter og primærnæringsinstitutter. De marine primærnæringsinstituttene Nofima og SINTEF Ocean mottok grunnbevilgning fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2022. Institutt for energiteknikk (IFE), Norce, Norges Geotekniske Institutt (NGI), NORSAR, Norsk Regnesentral (NR), RISE PFI og SINTEF var de teknisk-industrielle institutter som mottok grunnbevilgning i 2022.

Grunnbevilgningen består av en fast del og en resultatbasert del. I 2022 ble 5 pst. av grunnbevilgningen til primærnæringsinstituttene omfordelt etter oppnådde resultater, mens 10 pst. av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene ble omfordelt etter oppnådde resultater. Samlet grunnbevilgning til primærnæringsinstituttene fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2022 var 116,5 mill. kroner. Totalt ble det tildelt 486,6 mill. kroner i grunnbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene i 2022. Det ble også tildelt strategiske instituttmidler til kunnskaps- og kompetanseoppbygging i Havforskningsinstituttet gjennom Forskningsrådet.

Instituttene har et stort internasjonalt engasjement, og inntekter fra EUs rammeprogram og øvrige ordninger utgjør en stadig viktigere finansieringskilde for norske forskningsmiljøer. Instituttene holder generelt et høyt vitenskapelig nivå.

Andre infrastrukturtiltak

Andre infrastrukturtiltak omfatter støtte til institusjoner som bidrar til en bred teknologidebatt, fremmer kunnskap om teknologi og naturvitenskap og formidler forskningsresultater. Forskningsrådet bidrar til å bygge opp kunnskap i samspill mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og utvikler forskningsmiljøer på områder som er viktige for omstilling i økonomien. Blant virksomhetene som finansieres er Teknologirådet og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. I 2022 ble det avsatt 1,54 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi og 10,93 mill. kroner til Teknologirådet.

Teknologirådet har i 2022 blant annet arbeidet med temaene demokrati i et digitalisert samfunn, det nye arbeidslivet og teknologipolitikk for en grønn omstilling. Dette er tema med høy grad av samfunnsmessig aktualitet og relevans. Rådet har i løpet av året bidratt med innspill til Stortinget og øvrige myndigheter, stimulert til diskusjon og refleksjon på digitale åpne møter og i media, og på den måten bidratt positivt til den offentlige samtalen.

Det strategiske området Hav – økt verdiskaping fra havnæringene

Området omfatter de marine og maritime næringene, petroleumsvirksomhet og utvikling av nye havbaserte næringer. Forskningsrådets havsekretariat skal ivareta den nasjonale koordineringen og oppfølgingen av FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling (2021–2030). I 2022 har havsekretariatet fulgt opp havforskningstiåret nasjonalt og internasjonalt på mange arenaer, og flere prosjekter som er relevante for havforskningstiåret ble tildelt midler. Havsekretariatet følger også opp Norges deltakelse i havtiårsalliansen der statsministeren er høy beskytter.

Marin forskning

Forskningsrådets innsats på det marine området hadde et samlet volum på om lag 1,2 mrd. kroner med 642 aktive prosjekter i 2022. Forskningsaktiviteten omfatter forskning for økte verdier fra fiskeri, havbruk og nye næringer basert på marine ressurser, forvaltning av økosystemer og ressurser i hav- og kystområdene, forvaltning av marin sektor og forskning for et rent hav og sunn og trygg sjømat.

Forskning for å sikre bærekraftig høsting av marine bioressurser har stått sentralt. Forskning knyttet til naturmangfold, økosystemer og økosystemtjenester har blitt noe styrket de siste årene. Innenfor havbruksforskning var fiskehelse og bærekraftig fôr viktige innsatsområder. Det er fortsatt stor forskningsaktivitet knyttet til bekjempelse av lakselus. Fire prosjekter har fått finansiering for å utvikle fôr til husdyr og oppdrettsfisk. Prosjektene underbygger satsingen på samfunnsoppdrag fôr, som regjeringen lanserte i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det ble finansiert flere prosjekter knyttet til arealbruk i kystsonen. Fiskeri og havbruk er det største området i Skattefunn i antall prosjekter.

Norsk marin forskning har høy kvalitet og relevans, og på flere områder er Norge i den internasjonale forskningsfronten. En analyse av oppmerksomhet og effekt av vitenskapelige publiseringer på området Hav viser at forskningen er godt synlig utenfor forsknings- og innovasjonssystemet nasjonalt og internasjonalt.

Maritim forskning

Midlene til maritim forskning skal stimulere til investeringer i forsknings- og innovasjonsprosjekter som styrker næringens konkurransedyktighet og omstillingsevne. Prosjekter knyttet til områdene autonomi, sikkerhet, digitalisering, klima- og miljøvennlig maritim virksomhet og nye muligheter i havnæringene er prioritert. Prioriteringene bygger blant annet på anbefalingene i næringens helhetlige forsknings- og innovasjonsstrategi Maritim21 fra 2016. En oppdatert Maritim21-strategi ble utarbeidet i 2021 på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og overlevert i januar 2022.

Løsninger for å redusere utslipp fra maritim virksomhet er sentralt for prosjektene under grønn skipsfart. Innsatsen har gjennom flere år vært viktig for å få utslippsfrie fartøy, blant annet når det gjelder alternative drivstoff og elektrifisering, økt energieffektivisering, renseteknologi for ballastvann og avgassrensing.

Forskningsrådet har i 2022 utbetalt om lag 594 mill. kroner til maritim forskning, der 237 mill. kroner ble utbetalt til pågående maritime prosjekter i Forskningsrådets program for maritim FoU (MAROFF).

I tillegg har Skattefunn 364 maritime prosjekter med et budsjettert skattefradrag på 255,7 mill. kroner.

Den samlede innsatsen på det maritime området i 2022 utgjorde 849,7 mill. kroner.

I 2022 ble det gitt tilsagn på om lag 100,8 mill. kroner fra Forskningsrådets program for maritim FoU til nye prosjekter.

Prioriteringer 2024

Regjeringen styrker satsingen på virkemidler for å øke forskningsbasert, bærekraftig omstilling og innovasjon i næringslivet. Formålet er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet, grønn omstilling i norsk økonomi og bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv.

Grønn omstilling

Det er et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Forskningsrådet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, blant annet relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens Veikart for et Grønt industriløft.

Forskningsrådet skal følge opp arbeidet med Grønn plattform i samarbeid med Innovasjon Norge og Siva. Samarbeidet skal også omfatte Enova. Ordningen retter seg mot grønne prosjekter innenfor alle tematiske områder, herunder grønn industri inkludert skog- og treforedling, havvind, grønn skipsfart og omstilling i verftene. Det legges ikke opp til en ny utlysning i Grønn plattform i 2024, men virkemiddelaktørene skal fortsette samarbeidet om plattformen og de pågående prosjektene i porteføljen.

Forskningsrådet skal styrke innsatsen og koordinere det tverrgående arbeidet innenfor sirkulærøkonomi med utgangspunkt i virkemiddelaktørenes samarbeidsavtale om grønn vekst.

Regjeringens visjon er at Norge skal forbli ledende på det maritime området internasjonalt, og vise vei inn i det grønne skiftet gjennom å utvikle, bygge og ta i bruk nullutslippsløsninger og autonome fartøy. Midlene til maritim forskning gis med en føring om bruk til grønn skipsfart, digitalisering og implementering av klima- og miljøvennlige løsninger.

Muliggjørende teknologier

Satsingen på muliggjørende teknologier som IKT, nanoteknologi og bioteknologi videreføres. Dette er teknologiområder som kan understøtte innovasjon innenfor de fleste næringer, og en forsterket satsing på disse teknologiene vil lette den omstillingen næringslivet står overfor.

Kommersialisering av forskning

Forskningsrådet skal arbeide med å videreutvikle den nye ordningen rettet mot UH-, instituttsektoren og regionale helseforetak som ble innført i 2023, for støtte til aktiviteter i den tidlige fasen av teknologioverføringsprosessen. Målet er økt kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. Ordningen erstatter den tidligere ordningen med «lokale prosjektmidler» forbeholdt TTOene under FORNY2020-programmet. Omleggingen skal vurderes etter en tid.

Grunnbevilgning til forskningsinstituttene

Statlig grunnbevilgning til forskningsinstituttene skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging og stimulere vitenskapelig kvalitet, internasjonalisering og samarbeid i hele bredden av instituttenes aktivitet. Deler av grunnbevilgningen er resultatbasert og tildeles ut ifra instituttenes skår på indikatorer for kvalitet og relevans.

De teknisk-industrielle og marine instituttenes forskning bidrar til den grønne teknologiutviklingen. For å styrke evnen til langsiktig kunnskapsoppbygging på områder av betydning for kunnskapsbasert nyskaping og omstilling i næringslivet, foreslås det 514,5 mill. kroner i grunnbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene i 2024. Det foreslås i tillegg at 21 mill. kroner til Haldenprosjektet fra og med 2024 overføres til den ordinære grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene, og at denne økningen i 2024 tilføres grunnbevilgningen til Institutt for energiteknikk (IFE), uten øremerking. Ansvaret for eventuell videreføring av Haldenprosjektet ivaretas heretter av IFE. Det foreslås 127,9 mill. kroner i grunnbevilgning til marine primærnæringsinstitutter. I tillegg foreslås det 29,4 mill. kroner i strategisk bevilgning til Havforskningsinstituttet.

Mobilisering til Horisont Europa

Regjeringen prioriterer deltakelse i Horisont Europa for inneværende programperiode 2021–2027. Kontingenten dekkes over Kunnskapsdepartementets budsjett. Norge har en ambisjon om å opprettholde en høy returandel. Et godt samspill mellom nasjonale og EU-virkemidler er en forutsetning for å oppnå dette. Forskningsrådet må sammen med andre sentrale virkemiddelaktører fortsette å organisere mobiliseringsarbeidet på en effektiv måte.

Videre utvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Forskningsrådet skal fortsette å bidra i arbeidet med videre utvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet, herunder grønn rapportering, sammen med de andre virkemiddelaktørene. Arbeidet er nærmere omtalt i programkategori 17.20.

Forskningsrådet skal også styrke egeninnsatsen for et mer brukervennlig tilbud.

Samfunnsoppdrag bærekraftig fôr

Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr. Dette er et nytt virkemiddel der forskning og utvikling kobles tettere med regelverksarbeid og annen politikkutvikling. Samfunnsoppdraget omfatter fôr både til fisk og landdyr. Det skal bidra til å nå målene Norge har satt for klima, miljø, matproduksjon, sysselsetting og verdiskaping. Forskningsrådet skal fortsatt bidra i arbeidet med utvikling av det målrettede samfunnsoppdraget. Se nærmere omtale under programkategori 17.20.

Budsjettforslag

Post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning og grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter mv.

Det fremmes forslag om en bevilgning på 1 665,5 mill. kroner i 2024. Dette er en økning på 101,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2023. Økningen går til næringsrettet forskning og grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter mv., og inkluderer 5 mill. kroner til oppfølging av regjeringens mineralstrategi.

Grønn plattform er foreslått videreført med en bevilgning på 205 mill. kroner over Forskningsrådets budsjett i 2024. Midlene skal benyttes til de treårige prosjektene som har fått tilsagn om støtte i tidligere utlysninger.

Det vises til nærmere beskrivelse av Grønn plattform under programkategori 17.20.

Tilskuddet til grunnbevilgning til teknisk-industrielle forskningsinstitutter foreslås satt til 514,5 mill. kroner. Det foreslås i tillegg at 21 mill. kroner til Haldenprosjektet fra og med 2024 overføres til den ordinære grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene, og at denne økningen i 2024 tilføres grunnbevilgningen til Institutt for energiteknikk (IFE), uten øremerking. Ansvaret for eventuell videreføring av Haldenprosjektet forutsettes heretter ivaretatt av IFE. Videre foreslås det satt av 12,8 mill. kroner til Teknologirådet og 1,7 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

Av tilskuddet foreslås 5 mill. kroner avsatt til oppfølging av regjeringens mineralstrategi, som ble lansert våren 2023.

Det foreslås at øremerkingen på 1,4 mill. kroner for å tilby flere virkemidler for kunnskapsbasert næringsutvikling på Svalbard videreføres i 2024.

Post 51 Tilskudd til marin og maritim forskning og grunnbevilgning til primærnæringsinstitutter mv.

Det fremmes forslag om en bevilgning på 611,5 mill. kroner i 2024. Dette er en økning på 20,6 mill. kroner fra saldert budsjett 2023.

Det foreslås at 168,7 mill. kroner settes av til næringsrettet maritim forskning. Bevilgningen rettes inn mot grønn skipsfart og digitalisering i maritim næring.

Det foreslås at 442,8 mill. kroner settes av til marin forskning. Av dette foreslås 127,9 mill. kroner avsatt til grunnbevilgning til primærnæringsinstituttene. 29,4 mill. kroner foreslås avsatt til strategisk bevilgning til Havforskningsinstituttet.

Kap. 922 Romvirksomhet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 50 ble økt med 2,5 mill. kroner

• post 70 ble økt med 24,7 mill. kroner

• post 71 ble økt med 49,7 mill. kroner

• post 72 ble økt med 0,5 mill. kroner

• post 73 ble økt med 259,1 mill. kroner

• post 74 ble økt med 2,7 mill. kroner

• post 95 ble økt med 138,6 mill. kroner

Bevilgningene dekker statlige bidrag til norsk romvirksomhet og omfatter driften av Norsk Romsenter, deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom Den europeiske romorganisasjonen (ESA), EUs romprogram og bilaterale avtaler. I tillegg dekker bevilgningen FoU-støtte til norske bedrifter og fagmiljøer gjennom støtteordningen Nasjonale følgemidler, samt investeringer i nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Internasjonalt samarbeid gir Norge tilgang på infrastruktur som det ikke er hensiktsmessig eller mulig å bygge opp i nasjonal regi, mens den nasjonale satsingen bidrar til å dekke norske behov som ikke håndteres gjennom internasjonalt samarbeid.

For å bidra til å løse kommunikasjonsutfordringene i nord er det også gitt tilsagn om egenkapital til Space Norway AS for å realisere et prosjekt basert på to satellitter som skal gi bredbåndsdekning i hele Arktis, jf. Innst. 330 S og Prop. 55 S (2017–2018). I tillegg er det gitt et betinget tilsagn til Andøya Space om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i tilskudd, for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Spaceport), jf. Innst. 360 S og Prop. 127 S (2019–2020).

For å bidra til at oppskytninger fra Andøya Spaceport gjennomføres på en forsvarlig måte fikk Norsk Romsenter og Luftfartstilsynet i 2021 i oppdrag å utrede regime for tilsyn og tillatelse med oppskyting av satellitter til bane fra Norge. Utredningsarbeidet ble ferdigstilt i 2022. På grunnlag av utredningen ble det besluttet at Luftfartstilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet for romaktiviteter med virkning fra 1. januar 2023. Luftfartstilsynet vil i perioden 2023–2025 få faglig bistand fra Norsk Romsenter. Etter 2025 vil Luftfartstilsynet operere som et uavhengig romtilsyn. Statens havarikommisjon skal være undersøkelsesmyndighet for ulykker innen romvirksomheten fra 1. januar 2024. Som følge av dette foreslås det å overføre 6,7 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til Samferdselsdepartementets budsjett til å styrke Luftfartstilsynets og Statens havarikommisjons driftsbudsjetter. Det vises til omtale i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon.

Post 50 Norsk Romsenter

Norsk Romsenter er statens strategiske, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet og er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Virksomheten er lokalisert i Oslo og disponerte 48,7 årsverk i 2022. Etaten ivaretar Norges interesser i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og driver rådgivning og utredning rettet mot norsk forvaltning og næringsliv. Norsk Romsenter forvalter ordningen med nasjonale følgemidler og midler til infrastrukturutvikling.

Romsenterets hovedmål er at viktige samfunnsutfordringer løses effektivt ved bruk av romvirksomhet. Hovedmålet skal nås gjennom følgende fire delmål:

• Konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked

• Romvirksomhet utnyttes for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen

• Effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning

• Riktig og relevant kunnskap om bruken av romvirksomhet

Resultater 2022

Konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked

Norsk Romsenter oppfyller på en god måte sin rolle som tilrettelegger og veileder for norsk deltakelse i ESA og EUs romprogrammer. Den norske romnæringen er etablert i det internasjonale markedet, spesielt som underleverandører til europeiske satellitt- og rakettsystemer. Norge er ledende på nedlesing av data fra polare satellitter, og eksportandelen er høy.

EUs romprogram ble etablert for sjuårsperioden 2021-2027 og ble fra høsten 2021 innlemmet i EØS-avtalen. Det samlede kontraktsbeløpet tildelt norske aktører i den nye programperioden er 27,5 mill. euro i Copernicus (jordobservasjon for klima- og miljøovervåking) og 29,7 mill. euro i Galileo (navigasjonssystem). Kommersielt er Norge sjette største nasjon i Copernicus. Kontraktsporteføljen for norske aktører i EUs romprogram er dominert av bakkestasjonstjenester levert av KSAT (Kongsberg Satellite Services), delsystemer til satellitter levert av Kongsberg Gruppen og tjenesteutvikling levert av instituttsektoren. Det vises for øvrig til omtale under post 73 EUs romprogrammer.

Norge deltar i ESA for å bidra til utvikling av ny teknologi og infrastruktur som kan ivareta norske brukerbehov, og for å utvikle norsk industri.

Ringvirkningsfaktoren for norske industriaktører beregnes av Norsk Romsenter og viser hvilken effekt de offentlige midlene til industriutvikling innen ESA har på utviklingen av norske virksomheter. Ringvirkningsfaktoren på 3,7 viser at de offentlige midlene til industriutvikling innen ESA har en positiv effekt på utviklingen av norske virksomheter som deltar i ESA-prosjekter. Norge har en underretur i ESAs programmer, noe som vil si at norsk industri ikke får kontrakter tilsvarende det Norge har gått inn med av midler. Som tabellen viser, er det bedring i returandelen siden 2021. Dette skyldes i stor grad at Norsk Romsenter i samarbeid med ESA har gjennomført en rekke tiltak for å øke den norske andelen med basis i «rettferdig retur»-prinsippet. Tiltakene går blant annet ut på justeringer mellom de ulike programmene. ESA har opprettet en egen arbeidsgruppe som analyserer og følger opp industrireturen.

Romvirksomhet utnyttes for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen

Norsk Romsenter har jobbet på en god måte for at flere norske aktører skal utnytte romvirksomhet for nyskaping og omstilling i næringslivet. Det ble i 2022 gitt tilsagn for 698 mill. kroner i ESA-kontrakter og 21,8 mill. kroner i nasjonale følgemidler. Det var totalt 61 aktører som fikk nasjonale følgemidler eller ESA-kontrakter i 2022, og 12 av disse fikk slike midler for første gang. Flere små og mellomstore bedrifter (SMB) markerer seg dessuten internasjonalt og er blant de som leverer tjenester som er relevante også utenfor romnæringen, på felt som maritime aktiviteter og matproduksjon.

Sommeren 2022 lanserte EUs Romprogram Copernicus European Ground Motion Service (EGMS). Tjenesten er basert på norsk kompetanse og teknologi, som en videreføring av den satellittbaserte tjenesten InSAR Norge. Sistnevnte ble utviklet av Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og forskningsinstituttet NORCE, med støtte fra Norsk Romsenter. Tjenesten viser hvor i Norge bygninger og annen infrastruktur synker i terrenget.

Indikatorene på delmålet øker på alle punkt, med unntak av andelen kontrakter til SMBer, som er identisk med fjoråret (48 pst.). I tillegg til omstilling og nyskaping både i og utenfor romsektoren, ses tildelingene av ESA-kontrakter og nasjonale følgemidler også i sammenheng med FNs bærekraftsmål. Snarere enn en direkte måloppnåelse er det her mer snakk om utvikling av teknologi og tjenester som på sikt vil kunne bidra til å gjennomføre viktige tiltak som har relevans på felt som luftfart, matproduksjon, energi, områdeplanlegging, klima og miljø.

Effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning

Det er stadig økende bruk av rombaserte tjenester i offentlig sektor. Mange av tjenestene er fritt tilgjengelig og krever dermed ikke direkte involvering fra Norsk Romsenter for å bli tatt i bruk. Dette gjelder for eksempel navigasjonstjenester i Galileo og European Geostationary Navigation Overlay (EGNOS). De siste to årene har det vært en vesentlig økning i bruk av EGNOS for landingsprosedyrer for helikopter. I den forbindelse er det foretatt undersøkelser av hvorvidt det kan påvises flere forstyrrelser av slike tjenester etter starten på krigen i Ukraina. Foreløpig konklusjon er at det er hyppige forekomster av forstyrrelser nord i Finnmark og høyt over bakken, men ellers liten påvirkning på bakkenivå eller på andre steder i Norge.

Andre eksempler på bruk av rombaserte tjenester i offentlig sektor inkluderer at aktører som NVE, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for luftforskning (NILU) og CICERO Senter for klimaforskning er aktive brukere av jordobservasjonsdata fra Copernicus for å løse viktige forvaltningsoppgaver eller levere tjenester til offentlig bruk.

Norsk Romsenter spiller en sentral rolle for bruk av romvirksomhet i offentlig forvaltning gjennom rådgivningstjenester for Nærings- og fiskeridepartementet og andre departementer, og gjennom deltakelse i prosesser for å skape fremdrift i dialog med EU om norsk tilgang til tjenester vi foreløpig ikke deltar i. Rådgivningsvirksomheten omfatter også støtte inn mot lov- og reguleringsarbeid på romfeltet, og som støttespiller for Luftfartstilsynet i dets delegerte rolle som romtilsyn.

Riktig og relevant kunnskap om bruken av romvirksomhet

Norsk Romsenter ivaretar en viktig rolle for å sikre riktig og relevant kunnskap om bruken av romvirksomhet, både gjennom generell formidling, og i form av mer direkte kunnskapsinnhenting til og på vegne av norske myndigheter.

Ved utgangen av 2022 var det 690 medieomtaler der Norsk Romsenter var kilde eller nevnt, som er en nedgang fra 2021. Dette forklares med at 2021-rapporteringen var uvanlig høy grunnet én enkeltsak (utlysningen av stilling som astronaut). Norsk Romsenter er kilde i 65 pst. av alle oppslag i norske riks- og regionalmedier om romvirksomhet.

Tabeller med økonomiske nøkkeltall for Romsenteret er gjengitt i kap. 12 i proposisjonens del III Andre saker, jf. standardrapportering for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Oppsummering

Norsk Romsenter har i stor grad oppfylt målene for 2022. Særlig positivt er utviklingen i industrireturen fra ESAs obligatoriske og frivillige programmer.

Prioriteringer 2024

Norsk Romsenter skal særlig prioritere følgende oppgaver:

• Styrking av norsk romnærings konkurranseposisjon

• Videreutvikle og styrke Norges posisjon i EUs romprogram

• Implementere Arctic Surveillance Program (ASP)

• Rombaserte tjenester som grunnlag for norsk klima- og bistandsarbeid

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 99 mill. kroner i 2024. Bevilgningen skal dekke administrasjonsutgifter for Norsk Romsenter. Den er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. Det er også satt av 1,4 mill. kroner til å dekke Norsk Romsenters andel av driftsutgifter for et programkontor til oppfølging av satellittbasert havovervåkning.

Post 51 Egenkapital Andøya Space, kan overføres

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) å gi Andøya Space et betinget tilsagn om egenkapital på inntil 282,6 mill. kroner for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Spaceport). Forutsetningene for vedtaket var at:

• 1. Egenkapitalen forventes å gi staten en finansiell avkastning som tilsvarer det en rasjonell markedsinvestor ville ha akseptert.

• 2. Løsningen er i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregler.

• 3. Andøya Space legger fram en plan som sikrer at andre næringers interesser ivaretas på en forsvarlig måte, herunder avbøtende tiltak for ulempe som forårsakes for andre næringer. I arbeidet med planen skal Andøya Space konsultere med relevante næringsaktører, herunder Norges Fiskarlag.

Regjeringen bekreftet i oktober 2021 at Stortingets betingelser var vurdert som oppfylt, og at finansieringen kunne utbetales. Nærings- og fiskeridepartementet har per 1. september 2023 tilført Andøya Space 180 mill. kroner av egenkapitalen Stortinget ga tilsagn om.

Det har blitt inngått en investeringsavtale mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Kongsberg Defence & Aerospace og Andøya Space AS som knytter utbetaling av egenkapital til milepæler. Andøya Spaceport planlegges etablert med to oppskytningsramper. Kapitaltilførslene så langt har vært knyttet til etablering av første oppskytningsrampe. Andøya Space har inngått langsiktig avtale med den tyske oppskytningsaktøren Isar Aerospace om bruk av denne oppskytningsrampen. Bygging ble igangsatt i mars 2022, og første oppskyting ventes å finne sted i 2023. Resterende egenkapital (102,6 mill. kroner) vil utbetales når Andøya Space har forhandlet fram en langsiktig kundekontrakt for den andre oppskytingsrampen. Det forventes at den resterende egenkapitalen vil utbetales i andre halvår 2023.

Det vises til omtale under post 76.

Det foreslås ingen bevilgning for 2024.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Medlemskapet i den europeiske romorganisasjonen ESA er av stor betydning for norsk industri, brukerinteresser og forskning. Kontingenten i ESA er obligatorisk og dekker ESAs administrasjon, vitenskapsprogrammet og bidrag til oppskytningsbasen i Kourou i Fransk Guyana.

Nivået på ESAs budsjett bestemmes av ESAs ministerrådsmøter. Hvert land betaler en andel basert på størrelsen på nettonasjonalinntekt (NNI). For perioden 2021–2023 er Norges andel satt til 2,33 pst. av ESAs budsjett. For 2024 tilsvarer dette 24,35 mill. euro dersom denne andelen videreføres for kommende treårsperiode. Medlemslandenes andel for perioden 2024–2026 var per medio september 2023 fortsatt uavklart.

Det foreslås å bevilge 291,4 mill. kroner i 2024 basert på Norges andel for årene 2021–2023. Økningen fra saldert budsjett 2023 på over 70 mill. kroner skyldes primært endringer i valutakurs og at ESAs samlede budsjett har økt. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2024.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Norges deltakelse i ESAs programmer og Norges øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet bidrar til teknologisk utvikling i norsk industri, ivaretakelse av norske brukerinteresser, utvikling av nasjonal kompetanse og etablering av romrelatert infrastruktur. Bevilgningen dekker også Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen med Tyskland, Frankrike, Sveits og Sverige, Radarsat-avtalen og bidrag til utdanningskontoret ESERO ved Andøya Space.

Norges innbetalinger til ESAs industrirettede frivillige programmer følger av flerårige forpliktelser Norge har inngått i forbindelse med ESAs ministerrådsmøter. Programmene har varierende løpetid i perioden fram til rundt 2030. Størrelsen på Norges årlige innbetalinger følger fremdriften i programmene.

Norges gjenstående forpliktelser er forventet å utgjøre 236 mill. euro ved inngangen til 2024.

Det foreslås i tråd med dette at Stortinget samtykker til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd på 186 mill. euro ut over gitt bevilgning for å delta i de industrirettede programmene i ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 236 mill. euro, jf. forslag til vedtak VIII, 2.

Videre foreslås det avsatt 36,8 mill. kroner til EASP-avtalen i 2024.

ESAs programmer

Jordobservasjon

Programmet utvikler satellitter for værvarsling, miljøovervåking og forskning. Jordobservasjonssatellitter har de senere årene fått stadig større betydning for en rekke viktige samfunnsoppgaver, som miljø- og klimaovervåking, ressursforvaltning, samfunnssikkerhet og katastrofehåndtering. Størrelsen på Norges territorium og spredte bosetting gjør satellittbasert overvåking svært nyttig. Teknologi utviklet til og gjennom ESAs programmer har særlig hatt betydning for utviklingen av hav- og maritim overvåking i Norge.

Det vises for øvrig til omtale under post 73 EUs romprogrammer.

Telekommunikasjon

Telekommunikasjonsprogrammene skal styrke konkurranseevnen til medlemslandenes satellittkommunikasjonsindustri gjennom prosjekter for utvikling av teknologi, utstyr og systemer. Satellittkommunikasjonsindustrien er i stor grad markedsdrevet, men offentlige programmer spiller fortsatt en sentral rolle for å utvikle og teste nye teknologier. Årsaken er den store risikoen knyttet til å ta i bruk ny teknologi som ikke tidligere har blitt testet i verdensrommet. Utvikling og validering knyttet til EUs nye program for sikker satellittkommunikasjon og framtidige kommunikasjons- og navigasjonsløsninger for utforskning av månen er nye områder innenfor telekommunikasjon i ESA. I tillegg dekker programmene utviklingen av kommersielt orienterte tjenester basert på bruk av relevant rominfrastruktur og data. Satellittkommunikasjon står for den største delen av omsetningen innen norsk romvirksomhet. Hoveddelen av omsetningen er eksportrettet.

Teknologi

General Support Technology Programme (GSTP) er et viktig program for utvikling av basisteknologi i ESA. Norske bedrifter med spisskompetanse innen for eksempel offshoreteknologi, medisinsk teknologi og forsvarsteknologi har produkter og teknologi som kan ha synergier med romvirksomhet. GSTP gir disse bedriftene mulighet til å kvalifisere teknologi for levering til ESAs programmer og det kommersielle markedet. PRODEX er et program ESA har opprettet for å utvikle og utnytte eksperimenter på satellitter og muliggjør norsk industriell deltakelse i utvikling av nye forskningsinstrumenter. Programmene dekker også aktiviteter for å utvikle en industriell norsk verdikjede for småsatellitter og opprettelse av en ESA Phi Lab i Norge. ESA Phi Lab er en innovasjonsmodell som forener høyteknologisk forskning og forretningsutvikling under samme tak, med sikte på å levere markedsklare løsninger.

Navigasjon

Navigation and Innovation Support Program tilrettelegger for utvikling av innovative produkter og tjenester for å sikre europeisk konkurransekraft i det globale markedet for PNT-anvendelser (Posisjonsbestemmelse, Navigasjon og Tidsbestemmelse). Norge har stor samfunnsøkonomisk nytte av satellittnavigasjon innenfor maritim virksomhet og luftfart. Galileos søk- og redningsfunksjonalitet er til stor nytte for Hovedredningssentralen for å lokalisere nødstedte fartøy i norske farvann.

ESA-programmet Future Navigation skal blant annet demonstrere bruk av satellitter i lav jordbane til navigasjon sammen med Galileo og bidra til mer nøyaktig posisjonsbestemmelse.

Romtransport

ESAs romtransportprogram sikrer Europa uavhengig tilgang til verdensrommet gjennom utvikling av nye generasjoner bæreraketter. For Norge er deltakelse i programmet viktig for å kunne gi norsk næringsliv andeler i utvikling og produksjon av de europeiske bærerakettene Ariane og Vega og markedet for kommersielle oppskytninger. Norge deltar også i utviklingen av ESAs gjenbrukbare romfly Space Rider og utnytter ESAs programmer til teknisk støtte til Andøya Spaceport og utvikling av teknologi for framtidige romtransportsystemer.

Bemannet romfart og utforskning

ESAs program for bemannet romfart og utforsking inneholder store og langvarige internasjonale samarbeidsprosjekter for utforskning av solsystemet, blant annet for bemannet utforskning av månen og for å hente hjem prøver fra Mars (Sample Return Mission). I tillegg utnyttes den internasjonale romstasjonen (ISS) til forskning og teknologiutvikling. Norge legger særlig vekt på teknologiutviklingsløp som gir industrien leveransemuligheter i framtiden, og som har synergier med andre aktiviteter i ESA og med nye kommersielle muligheter.

Overvåkning av rommet for trygghet og sikkerhet

Målet for ESAs romovervåkingsprogram er å utrede og legge til rette for europeisk egenevne innen sporing av satellitter og romsøppel, romværvarsling og overvåking og varsling av asteroider og kometer som passerer nær jorda. Romovervåking er et domene hvor Norge har både spesielle forutsetninger og behov, innen romværvarsling, kollisjonsvarsler for egne norske satellitter i bane og i forbindelse med mulig oppskytning av satellitter fra Andøya.

Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen

EASP-avtalen er et samarbeid mellom Tyskland, Frankrike, Sveits, Sverige og Norge om bruken av rakettskytefeltene ESRANGE i Kiruna og Andøya Space på Andøya. Avtalen bidrar med en betydelig del av inntektene til Andøya Space og finansierer norsk og internasjonal forskning som har betydning blant annet for forståelsen av klimaendringer og for hvordan romvær påvirker satellittnavigasjonssystemer. Avtalen fornyes automatisk for fem år av gangen. Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2020 ga Stortinget fullmakt til å forplikte staten for en ny femårsperiode 2021–2025. For 2024 er Norges forpliktelse anslått til 36,8 mill. kroner.

Radarsat

Som følge av at jordobservasjonssatellitten Sentinel-1B uventet sluttet å virke i 2021, ble det gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2022 besluttet å videreføre Radarsat-avtalen for datatilgang til norske brukeretater ut 2023. Siden oppskytningen av erstatningssatellitten Sentinel-1C er forsinket ble det gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2023 besluttet å forlenge avtalen ut 2024. Kostnaden ved forlengelse fordeler seg med 750 000 USD i 2023 og tilsvarende beløp i 2024. Utgiftsøkningen i 2024 foreslås dekket, som i 2023, gjennom overføringer fra de departementene som har de største brukeretatene av dataene. Foruten Nærings- og fiskeridepartementet omfatter dette Forsvarsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 642,4 mill. kroner. Av dette er 597 mill. kroner forventede utbetalingskrav til ESAs industrirettede programmer, 36,8 mill. kroner til EASP-avtalen, 0,25 mill. kroner til ESAs utdanningskontor ESERO og 8,39 mill. kroner til Radarsat. Økningen fra saldert budsjett 2023 på over 100 mill. kroner skyldes i hovedsak endringer i valutakurs og noe økte utbetalinger til ESAs industrirettede programmer.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Nasjonale følgemidler er en søknadsbasert støtteordning for romrelatert teknologi- og tjenesteutvikling. Formålet med ordningen er å styrke konkurranseevnen til norsk romrelatert næringsliv og bidra til utvikling av rombaserte varer og tjenester som kan dekke norske brukerbehov. Norsk Romsenter forvalter ordningen og bidrar også som rådgivende og koordinerende støttespiller. Målgruppen for ordningen er norske bedrifter og forskningsmiljøer som har eller kan få leveranser til internasjonal romrelatert virksomhet eller til anvendelsesområder av stor betydning for Norge. Nasjonale følgemidler skal bidra til bedre utnyttelse av de norske investeringene i ESAs og EUs programmer og skal legge til rette for best mulig industriretur i ESAs programmer.

Totalt 23 kontrakter ble tildelt støtte innenfor nasjonale følgemidler, hvorav 79 pst. til vare- og tjenesteproduserende industri og 21 pst. til utdannings- og instituttsektoren. Kontraktene dekker et bredt spekter av utviklingsoppgaver innenfor nye og innovative teknologier.

Det foreslås en bevilgning på 23,1 mill. kroner i 2024.

Post 73 EUs romprogrammer

EUs romprogram for perioden 2021–2027 ble innlemmet i EØS-avtalen høsten 2021. Programmet samler alle EUs tidligere romprogrammer i ett felles program og omfatter Copernicus (jordobservasjon), Galileo/EGNOS (satellittnavigasjon) og GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål). I tillegg er det fra 2023 opprettet et nytt program for global sikker satellittkommunikasjon, Secure Connectivity (IRIS²). Norsk deltakelse i GOVSATCOM/Secure Connectivity krever at det inngås egne avtaler med EU. Det er startet et arbeid med sikte på forhandlinger om dette. Forhandlinger med EU om en avtale om norsk deltakelse i Galileos offentlige regulerte tjeneste (Public Regulated Service, PRS) har pågått siden 2016 og tar lang tid grunnet de store sikkerhetskravene tilknyttet tjenesten.

Under EU-paraplyen ligger også et samarbeid om SSA (romovervåking), der Norge ikke er med.

Norsk deltakelse i EUs romprogram skal bidra til at Norge får innflytelse på beslutninger knyttet til samfunnsviktig infrastruktur. Deltakelsen skal også legge til rette for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer, bakkeinfrastruktur og tilhørende tjenester for norske brukere. Norge deltar i programmets styrende og rådgivende organer, men uten stemmerett. Deltakelse i disse organene har gitt norsk forvaltning og industri tidlig innsikt i systemer som leverer tjenester som samfunnet er avhengig av, og har bidratt til å posisjonere norsk industri i det voksende markedet for rombaserte tjenester.

Budsjettrammen for EUs romprogram 2021–2027 er satt til 14,88 mrd. euro. Norges kontingent følger av EØS-avtalen og baseres på BNP-andel av programbudsjettet. For 2024 er BNP-andelen på 3,37 pst. I tillegg kommer forpliktelser knyttet til foregående programperiode.

Norsk Romsenter ivaretar rollen som sekretariat for Norges deltakelse i EUs romprogram og arbeider for å sikre norske industriinteresser i alle programkomponenter.

Galileo og EGNOS

EUs satsing på satellittnavigasjon skjer gjennom programmene Galileo og EGNOS. EGNOS er et støttesystem for det amerikanske GPS som gjør at brukere vil oppleve bedre ytelse i Europa enn ved bruk av GPS alene. EGNOS er nå klargjort for bruk på en rekke norske flyplasser og landingsplasser for helikopter, og er tatt i bruk av flere samfunnskritiske aktører og nødetater for økt flysikkerhet og operasjonell evne. Neste generasjon av EGNOS er under utvikling og ventes operativ fra 2025/2026. Galileo er et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem på lik linje med og som fungerer sammen med GPS, og som gir bedre posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidssignaler over hele verden.

Norge har vært med på å utvikle teknologien og systemene bak Galileo og EGNOS siden dette arbeidet startet, først gjennom ESA og senere gjennom samarbeid med EU. Geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør Norge til et av de landene som får størst utbytte av Galileo og EGNOS.

Som følge av Norges deltakelse er det lokalisert bakkeinfrastruktur for Galileo og EGNOS på Svalbard, Jan Mayen, i Trondheim, Tromsø, Kirkenes og på Troll-basen i Antarktis. Den norske infrastrukturen sørger for bedre ytelse i områder som er viktige for Norge, norsk tilstedeværelse i områder av strategisk betydning og inntekter til norske operatører. I tillegg styrker infrastrukturen Norges posisjon som en viktig samarbeidspartner i programmene.

Copernicus

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram som skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, sikkerhet og beredskap, klima og miljø. Programmet omfatter bygging og drift av satellitter, sensorer og tilhørende tjenester og har allerede gitt en stor forbedring av den globale kapasiteten for blant annet havovervåking, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåking av rasfare. Norge har deltatt i utviklingen og utbyggingen av Copernicus siden programmet ble startet opp, og mange norske etater er nå storbrukere av Copernicus-data.

Copernicus har til sammen syv operasjonelle Sentinel-satellitter i bane, etter at Sentinel-1B sluttet å virke i desember 2021. I inneværende programperiode vil det bli skutt opp en rekke satellitter for å sikre kontinuitet i dekningen. I tillegg vil det bli introdusert satellitter for nye typer målinger, deriblant måling av CO₂ og sjøis, med økt fokus på målinger over polare strøk.

Norge har etablert nasjonal infrastruktur for å dekke spesielle data- og prosesseringsbehov for nasjonale brukere. SvalSat på Svalbard er per i dag den viktigste bakkestasjonen for nedlesing av Sentinel-data i Copernicus.

Space Situational Awareness (SSA)

Romovervåking, eller SSA, viderefører og utvider de eksisterende tjenestene innen romtrafikkovervåking (Space Surveillance and Tracking, SST) for sporing av romobjekter, varsling av kollisjonsfare og beregning av manøvrer for å unngå kollisjon for satellitter og andre romobjekter. I tillegg skal det etableres verdiøkende SSA-tjenester som for eksempel hendelsesovervåking, beregning av baner og risiko for forurensning ved retur av romobjekter til jorda. Det vil også etableres varslingstjenester for romvær (Space Weather Events, SWE) inn mot utvalgte sektorer og startes en innledende samordning på europeisk nivå om faren for kollisjon med asteroider (Near Earth Objects, NEO).

EUs romprogram åpner for full deltakelse i underkomponentene SWE og NEO for EØS/EFTA-stater. Norske aktører har foreløpig fått tilgang til tjenester for varsling av kollisjonsfare, og det er ventet at vi på lengre sikt også vil få tilgang til de øvrige SST-tjenestene som er åpne for tredjeland: fragmenterings- og kollisjonsdeteksjon, samt risiko rundt retur av romobjekter til jorden. Nyutviklede tjenester innen temaer som omfatter begrensning og håndtering av romsøppel vil kreve forhandlinger og etablering av en samarbeidsavtale med EU.

Norge har et økende behov for SSA-tjenester grunnet økt trafikktetthet i rommet, flere nasjonale satellitter, ny oppskytningsaktivitet fra Andøya og økende antall ukontrollerbare objekter (romsøppel). Samfunnets økende avhengighet av teknologi har også gjort oss mer sårbare for effektene av solstormer og andre hendelser på solen (romvær), og Norges plassering langt mot nord gjør oss ekstra utsatt.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 886,7 mill. kroner. Bevilgningen dekker gjenstående forpliktelser fra forrige programperiode 2014–2020, medlemskontingenten for norsk deltakelse i EUs nye romprogram og i EUs byrå for romprogrammet. Den årlige kontingenten fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av forventet fremdrift for de enkelte delprogrammene. Økningen fra saldert budsjett 2023 på over 300 mill. kroner skyldes primært endringer i valutakurs, høyere norsk NNI-andel og endringer i utbetalingene til programmene. Eventuelle endringer i medlemskontingenten vil bli håndtert i forbindelse med endringer av budsjettet i 2024.

Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

Posten omfatter midler til infrastrukturutvikling og tekniske støtteaktiviteter som skal løse særlige norske brukerbehov. Midlene benyttes til utviklingsprosjekter i norske etater og institutter og til å anskaffe tjenester og infrastruktur. Formålet er å øke nytten av Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og skaffe til veie infrastruktur og tjenester som Norge har særlige behov for, men som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å skaffe tilgang til gjennom internasjonalt samarbeid.

Resultater 2022

Norsk Romsenter har gjennom året gitt støtte til etater og forskningsinstitutter for utvikling av nye og forbedrede nasjonale tjenester basert på data fra EUs romprogram. Se også omtale av Norsk Romsenters resultater under post 50. Midler fra posten har også vært benyttet for videreutvikling av satellitter for skipsidentifikasjon (AIS) og for effektiv bruk av bilder fra Radarsat der flere norske brukeretaters behov ivaretas ved felles prosessering.

Prioriteringer 2024

I 2024 foreslås det å videreføre arbeidet med utvikling av AIS. Det vil også være behov for nasjonale tekniske oppfølgingsaktiviteter knyttet til Norges deltakelse i Galileo, EGNOS og Copernicus. Dette inkluderer utbygging, utprøving og drift av nasjonalt bakkesegment for Copernicus. For å legge til rette for ytterligere bruk av jordobservasjonsdata i offentlige virksomheter og næringslivet vil regjeringen øremerke 5 mill. kroner i prosjektmidler knyttet til utvikling av et senter for jordobservasjon i Tromsø. Midlene kan også nyttes til rådgivnings- og formidlingsprosjekter.

Det er igangsatt et samarbeid med ESA for å utvikle et nasjonalt system for satellittbasert havovervåking med tre satellitter for perioden 2023–2025. Dette vil gi nasjonal egenevne innen utvikling av satellitter og sikre nasjonal kontroll med havområder til nytte for forsvar, sivil beredskap og fiskeriforvaltning. Rammen for prosjektet er 150 mill. kroner og 30 mill. euro gjennom ESA. I 2023 er det etablert et eget programkontor ledet av Norsk Romsenter med deltakelse fra Forsvaret, Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Kystverket for best mulig å ivareta behovene prosjektet skal løse og etablere samvirke med andre overvåkingssystemer. Dette arbeidet vil fortsette i 2024.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 133,2 mill. kroner til utvikling av nasjonal infrastruktur og tekniske støtteaktiviteter. Av bevilgningen foreslås 52 mill. kroner til satellittbasert havovervåkning. Det foreslås at 5 mill. kroner øremerkes til prosjektmidler knyttet til utvikling av et senter for jordobservasjon i Tromsø. Resten av bevilgningen benyttes til oppfølging av Norges deltakelse i EUs romprogrammer, skipsidentifikasjon/videreutvikling av AIS-konseptet og flerbruksprosessering av data fra Radarsat-avtalen.

Post 76 Tilskudd Andøya Space, kan overføres

I tillegg til tilsagnet om egenkapital, jf. omtale under post 51, ble det i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) vedtatt å gi Andøya Space et betinget tilsagn om inntil 83 mill. kroner i regionalstøttetilskudd for etableringen av Andøya Spaceport. 56,5 mill. kroner av tilskuddet ble utbetalt i 2022. Det ble i 2023 bevilget 26,5 mill. kroner.

Det foreslås ingen bevilgning for 2024.

Post 95 Egenkapital Space Norway AS

For å bidra til å løse kommunikasjonsutfordringer i nord er det også gitt tilsagn om tilførsel av inntil 101 mill. USD i egenkapital til Space Norway AS for å realisere et prosjekt basert på to satellitter som skal gi bredbåndsdekning i hele Arktis, jf. Innst. 330 S og Prop. 55 S (2017–2018) Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene. Kapitalen tilføres selskapet over flere år, i takt med prosjektets kapitalbehov. Med bevilgningen som ble gitt i 2023, er hele beløpet innfridd. Satellittene planlegges oppskutt i 2024.

Kap. 923 Havforskningsinstituttet

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende endringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble økt med 9,6 mill. kroner

• post 21 ble økt med 9,9 kroner

• post 22 ble økt med 0,5 mill. kroner

• post 45 ble redusert med 3,5 mill. kroner

Havforskningsinstituttet har som hovedmål at det skal være en ledende kunnskapsleverandør for forvaltningen nasjonalt og internasjonalt, for høsting, akvakultur, sjømat og forvaltning av marine økosystem.

Instituttet har tre delmål; Havforskningsinstituttet skal:

• levere råd og kunnskapsgrunnlag basert på beste tilgjengelige data og forskning

• levere internasjonalt ledende forskning

• generere, samle, forvalte og gjøre tilgjengelig relevante data av høy kvalitet for forskning, forvaltning og næringsutøvere

Havforskningsinstituttets faglige kjerneområder er fiskeri, havbruk, sjømat og økosystem. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Instituttet er et forvaltningsrettet forskningsinstitutt tilknyttet departementet som et ordinært forvaltningsorgan, med hovedkontor i Bergen og avdelinger i Tromsø og Arendal. Instituttet disponerte 1 018 årsverk i 2022, inkludert 209 årsverk knyttet til drift av forskningsfartøy, jf. kap. 926. Instituttet forvalter en betydelig del av norsk marin forskningsinfrastruktur som laboratorier, fartøy og forskningsstasjoner på Austevoll, Masfjorden (Matre) og Arendal (Flødevigen). Programmet Global utvikling er organisert under Havforskningsinstituttet, men rapporterer også til NORAD.

En betydelig del av instituttets aktivitet skjer som en direkte oppfølging av internasjonale og nasjonale forpliktelser i tilknytning til arbeid i Det internasjonale råd for havforskning (ICES), Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), EUs vitenskapelige komité for mattrygghet (EFSA), fiskeriavtaler, lovverk og reguleringer for fiskeri- og havbruks- og matforvaltningen, forvaltningsplanarbeid for norske havområder og vannforskriften. Instituttet bidrar i arbeidet med det globale handlingsnettverket under FNs ernæringstiår. Nettverket skal bidra til å fremme bærekraftige akvatiske matsystem for matsikkerhet og ernæring.

Havforskningsinstituttets arbeid med Mareano-programmet og Norsk nettverk for blå skog er omtalt under kap. 928, post 21.

Resultater 2022

Råd og kunnskapsgrunnlag basert på beste tilgjengelige data og forsking

Innsatsen innen rådgiving må ses i sammenheng med delmålene for data og forskning, som er kostnadskrevende og nødvendige forutsetninger for rådgivningen. Samlet ressursbruk til rådgiving i 2022 var 274 mill. kroner. De største brukerne av instituttets råd er Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Oljedirektoratet.

Havforskningsinstituttet bidrar til rådgiving på over 80 høstbare bestander. Instituttet har satt i gang flere prosjekter for å videreutvikle metodikken for kvoterådgiving langs hele verdikjeden fra toktgjennomføring til dataanalyse, modellering og rådgiving.

Innen havbruk har særlig oppfølging av produksjonsreguleringen for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret (trafikklyssystemet) og arbeid med fiskevelferd vært prioritert. Havforskningsinstituttet har i samarbeid med Veterinærinstituttet publisert en protokoll for standard velferdsovervåking av laks i oppdrettsmerder.

Helhetlige økosystemvurderinger er gjennomført for havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Økosystemvurderingene brukes inn mot vurdering av havområdene i norsk sone gjennom oppfølging av de norske forvaltningsplanene.

Levere internasjonalt ledende forskning

Forskningen er i hovedsak styrt av behovene innen rådgiving knyttet til havbruk, fiskerier, økosystem og trygg og sunn sjømat. Samlet ressursbruk til forskning i 2022 var 458 mill. kroner. Havforskningsinstituttet har hatt høy og god publiseringsaktivitet i 2022. Siteringer har økt betydelig de siste årene.

Instituttet har gjennomført klimapåvirkningsanalyser for de kommersielt viktigste bestandene. Hovedbildet er at klimaendringene har negativ påvirkning på bestandene i Nordsjøen, mens påvirkningen er positiv for mange av bestandene i Norskehavet og Barentshavet.

Havforskningsinstituttet har prioritert å øke kunnskapen innen nye oppdrettsformer, fiskefôr og teknologiske løsninger og har etablert et eget program Fremtidens havbruk for å sette mer fokus på dette området.

Instituttet arbeider med metodeutvikling slik at Norge møter kravene i EU-regelverket for fremmedstoff. I 2022 er det lagt særlig vekt på perfluorerte stoffer.

Instituttet har i samarbeid med taredyrkere arbeidet med metoder for å redusere mengden jod samtidig som øvrige næringsstoff beholdes.

Generere, samle, forvalte og gjøre tilgjengelig relevante data

Data utgjør grunnlaget for Havforskningsinstituttets forskning og råd. Samlet ressursbruk til innsamling, forvaltning og tilgjengeliggjøring av data i 2022 var 770 mill. kroner.

Datainnhentingen er basert på omfattende toktaktivitet, måleinstallasjoner, landbaserte eksperimentelle fasiliteter og modellering. Havforskningsinstituttets toktaktivitet er fordelt med 51 pst. på egne fartøy og 49 pst. på leiefartøy.

Havforskningsinstituttet har styrket kystovervåkingen gjennom å etablere infrastruktur langs kysten og ved å videreutvikle dataløyper.

Havforskningsinstituttet har ansvar for årlig analyse av både fremmedstoff og næringsstoff i sjømat og publiserer årlig nye data fra overvåkingen i den åpne Sjømatdatabasen.

Organisasjonsutvikling og effektiv drift

Havforskningsinstituttet tar i bruk ny teknologi for å forbedre og effektivisere hav- og kystobservasjon.

Instituttet har anskaffet fire ubemannede forskningsfarkoster. To undervannsfarkoster ble levert høsten 2021, og to ubemannede overflatefarkoster blir levert i løpet av 2023. Havforskningsinstituttet arbeider med å utvikle en strategi der forskningsfartøy arbeider sammen med robotikk i form av droner, overflate- og undervannsfarkoster. Instituttet har også tatt i bruk maskinlæring for ekkoloddata og optiske data og henter inn data fra havbruksanlegg, fiskeriene og referanseflåten for å dekke økte kunnskapsbehov.

For informasjon om tilstanden til de marine ressursene vises det til Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og oppdateringer av bestandsoversikten. En oversikt over kvoteråd m.m. presenteres i den årlige meldingen til Stortinget om Norges fiskeriavtaler og fisket etter avtalene.

Prioriteringer 2024

Sameksistens

Det er ambisjoner om vekst i oppdrett av laksefisk i sjø, innføring av ny merdteknologi, etablering av havbruksanlegg til havs og utvikling av nye marine næringer som mineraler på havbunnen, tare, skjell, torskeoppdrett, CO₂-lagring m.m. Storskala etablering av vindkraftverk til havs vil kreve bruk av store arealer. Det er behov for økt kunnskap knyttet til lokalisering og effekter av næringsvirksomhet på miljø og andre næringer, og kunnskap om effekten av bruk av ulike typer bevaringstiltak som verktøy i forvaltningen.

Samlet påvirkning – sjømat og økosystemer

Kunnskap om næringsstoffer og fremmedstoffer i sjømat og hvordan de påvirker vår helse er viktig for å vurdere sjømatens plass i kostholdet. Instituttet skal prioritere å få fram kunnskap som bidrar til å dokumentere den samlede effekten av sjømatkonsum.

Økosystemene langs kysten påvirkes av klimaendringer og annen menneskelig aktivitet gjennom blant annet økte temperaturer og økt avrenning. Økosystemene er helt sentrale for høsting av fisk og akvakultur, dvs. produksjonen av sjømat, fôr og ingredienser. Havforskningsinstituttet skal prioritere arbeidet med å forbedre regional og lokal rådgivning. Dette inkluderer vurderinger av samlet påvirkning på økosystemene, blant annet gjennom Coastrisk-metodikken.

Havforskningsinstituttet skal også bidra til å videreutvikle trafikklyssystemet for produksjonsregulering av lakse- og ørretoppdrett, blant annet gjennom arbeidet med overvåking, forskning og rådgivning på lakselusområdet og i forbindelse med dagens og eventuelle nye indikatorer.

Velferd hos oppdrettsfisk

God velferd er mer enn overlevelse, men velferdsutfordringene synliggjøres i ytterste konsekvens gjennom antall fisk som dør under produksjon. Det er ofte velferdsutfordringer knyttet til håndtering av fisk, særlig knyttet til ulike avlusningsmetoder. Havforskningsinstituttet skal arbeide for å øke kunnskapen om velferd hos oppdrettsfisk, både hvordan den kan måles og hvordan fiskens behov kan ivaretas.

Effektivisering av datainnsamling og analyse

Havforskningsinstituttet skal fortsette arbeidet med å utnytte ny teknologi og nye metoder for å sikre bedre og mer effektiv datainnsamling. Dette omfatter innfasing av nye datainnsamlingsplattformer, undervannsdroner, overflatedroner og luftbårne droner. På lengre sikt vil dette redusere behovet for svært kostbar fartøybruk. I tillegg er det viktig å benytte mulighetene som finnes for å øke datainnsamlingen, blant annet i regi av offentlig-privat samarbeid mellom staten og havbruksnæringen. Automatiske løsninger for dataanalyse og effektive digitale løyper skal utvikles videre. Det må utvikles gode prioriteringsverktøy og risikovurderinger på tvers av fagområder.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter til lønn, pensjoner, husleie og kjøp av varer og tjenester. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. Videre foreslås bevilgningen økt med 20 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2023 på grunn av tilbakeføring av engangskutt i 2023 knyttet til reetablering av Lofoten-Vesterålen havobservatorium. Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner for å dekke økte kostnader til forskningsfartøyene, jf. omtale under kap. 926, post 01.

Det foreslås å bevilge 632,7 mill. kroner i 2024. Lønns- og driftskostnader knyttet til forskningsfartøy budsjetteres på kap. 926, post 01. Videre foreslås det at Nærings- og fiskeridepartementet kan gi Havforskningsinstituttet fullmakt til å inngå avtaler om skadesløsholdelse, jf. forslag til vedtak XXIX.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til eksterne oppdrag inkludert prosjekter som finansieres av Norges forskningsråd og EU, og motsvares av inntekter under kap. 3923, post 01. I tillegg til Forskningsrådet er FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Mattilsynet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering de største oppdragsgiverne. Oppdrag knyttet til drift av forskningsfartøy budsjetteres på kap. 926, post 21. Det foreslås å bevilge 457,5 mill. kroner i 2024. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3923, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Det foreslås å bevilge 230,2 mill. kroner i 2024. Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiftsinntektene skal dekke deler av utgiftene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften varierer med verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. Bevilgning for 2024 foreslås økt med 12,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2023, noe som samsvarer med prognosene for avgiftsinntektene i 2024. Anslaget er imidlertid usikkert, og regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av bevilgningen. Det er store svingninger i verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. Usikkert anslag for avgiftsinntektene har de siste årene ført til betydelige overføringer mellom budsjettår. I planleggingen av bruken av midlene tas det høyde for at svingningene i avgiftsinntektene i minst mulig grad skal påvirke aktivitetsnivået.

Bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, foreslås å kunne overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det forslås å bevilge 20,8 mill. kroner i 2024 til reetablering av Lofoten-Vesterålen havobservatorium. Havobservatoriet består av en kabel som er påmontert noder og sensorer som detekterer ulike data i vannmassene. Dataene benyttes i forskning og overvåking av marint miljø. Kabelen ble ødelagt i 2021. Arbeidet med reetablering av havobservatoriet startet i 2023 og sluttføres i 2025.

Kap. 3923 Havforskningsinstituttet

Post 01 Oppdragsinntekter

Posten omfatter inntekter fra eksternfinansierte oppdrag inkludert finansiering fra Norges forskningsråd og EU, og motsvares av utgifter på kap. 923, post 21. Det fremmes forslag om en bevilgning på 455,3 mill. kroner i 2024.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 923, post 21 og forslag til vedtak II, 1, samt en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer

Vedrørende 2023:

Ved Stortingsvedtak 16. juni 2023 ble bevilgningen økt med 305,5 mill. kroner, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023).

Post 70 Tilskudd

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa og legge til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene som ligger i deltakelse i EUs programsamarbeid. Norge deltar i flere EU-programmer og bidrar til Europakommisjonens arbeid med det indre marked. EUs programsamarbeid gikk inn i en ny syvårsperiode fra 2021. Tilskuddet over kap. 924 dekker delvis deltakelse i investeringsprogrammet InvestEU og deler av Norges deltakelse i EUs program for det indre marked. I tillegg til tilskuddet har Nærings- og fiskeridepartementet ansvar for norsk deltakelse i EUs romprogram, jf. nærmere omtale under kap. 922 Romvirksomhet, post 73.

Norges årlige bidrag til EUs indre markedsprogram, InvestEU-portalen og administrasjonskostnader knyttet til InvestEU fastsettes i euro på grunnlag av forventet program fremdrift og Norges «proporsjonalitetsfaktor», som er Norges andel av total BNP i EU og Norge. Disse bidragene betales samlet av Utenriksdepartementet mot senere refusjon fra ansvarlige departementer. Norges bidrag til tapsavsetning for InvestEU er fastsatt i euro i egne avtaler med EU, jf. Innst. 338 S og Prop. 52 S (2022–2023).

InvestEU

InvestEU er EUs investeringsprogram for perioden 2021–2027. Programmet samler og videreutvikler finansieringsvirkemidler fra 13 tidligere EU-programmer og Det europeiske fondet for strategiske investeringer. InvestEU finansieres ved at EU og enkelte andre land stiller en garanti for tap på investeringer. Garantien stilles til InvestEUs gjennomføringspartnere, som inkluderer Den Europeiske investeringsbanken (EIB), Det europeiske investeringsfondet (EIF) og Den nordiske investeringsbanken (NIB). Gjennom garantien kan gjennomføringspartnerne tilby finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapital til næringslivet. Investeringene som muliggjøres av InvestEU, kan komme både direkte fra gjennomføringspartnerne og indirekte gjennom private fond og banker.

InvestEU er delt opp i følgende politikkvinduer:

• Bærekraftig infrastruktur

• Forskning, innovasjon og digitalisering

• Små og mellomstore bedrifter

• Sosiale investeringer og humankapital

Totalt er InvestEU-garantien på 26,2 mrd. euro, hvorav 40 pst. utgiftsføres i EU-budsjettet som avsetning til tap. 75 pst. av EU-garantien forvaltes av EIB og EIF, mens den resterende andelen implementeres av NIB og andre lignende aktører. Norges andel av garantien er på 461,1 mill. euro, mens innbetalingen av 40 pst. til tapsavsetning utgjør 184,5 mill. euro.

I overensstemmelse med tidligere stortingsvedtak deltar Norge i alle virkemidlene som er igangsatt av EIB, EIF og NIB under InvestEU, med unntak av virkemidlene under politikkvinduet for sosiale investeringer og humankapital, jf. Innst. 338 S, Prop. 52 S (2022–2023). Norge deltar også i InvestEU-portalen, som samler investorer og prosjekter med investeringsbehov i en EU-omfattende database, jf. Innst. 450 S, Prop. 115 S (2021–2022). Portalen gir prosjekter som trenger finansiering, muligheten til å nå fram til investorer som de kanskje ellers ikke ville kommet i kontakt med.

Innovasjon Norge er nasjonal koordinator for InvestEU i Norge og bistår næringslivet med informasjon og faglig kunnskap om mulighetene i programmet, jf. omtale under kap. 2421. I tillegg har Innovasjon Norge og Investinor mandater til å samarbeide med EIF om virkemidler i Norge, jf. omtale under kap. 2421 og kap. 952.

EUs program for det indre marked

Hovedformålet med EUs program for det indre marked er å styrke videreutviklingen av et velfungerende indre marked i EU. EØS-avtalen innebærer at EUs indre marked også omfatter Island, Liechtenstein og Norge, som siden 2004 har bidratt med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked. Slike tiltak er positive for verdiskapingen og bidrar til at norsk næringsliv får like gode vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Programmet favner bredt, og ansvaret for finansiering og gjennomføring er derfor fordelt på flere departementer. Nærings- og fiskeridepartementets budsjett finansierer følgende programdeler:

• Effektivt indre marked

• Selskapsrett og hvitvasking

• Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

• Markedstilsyn for varer

• Konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME)

I tillegg finansierer departementet en andel av administrasjonskostnader knyttet til norsk deltakelse i EUs program for det indre marked.

Effektivt indre marked

Programdelen for et effektivt indre marked skal bidra til videreutvikling av det indre markedet for varer og tjenester. At regelverk fungerer etter hensikten, og at bedrifter og borgere er kjent med og på en enkel måte kan benytte seg av sine rettigheter, er sentralt for et velfungerende og effektivt indre marked. I tillegg må myndigheter ha tilstrekkelig kompetanse og verktøy for å kunne håndheve regelverket på en god måte. Under delprogrammet støttes derfor blant annet evaluering av eksisterende og foreslått EØS-regelverk, opplæring av personell, informasjonskampanjer og drift og videreutvikling av digitale løsninger for bedrifter, borgere og myndigheter.

Selskapsrett og hvitvasking

Selskapsrett inngår som en av byggeklossene i det indre marked. Programdelen for selskapsrett og hvitvasking omfatter blant annet samspill mellom foretaksregistrene, tilgang til og utnyttelse av digitale løsninger for å stifte, omdanne og drive selskaper og vedlikehold av regelverk og utvikling av prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Innsatsen gjennom programdelen skal blant annet motvirke at juridiske personer benyttes i kriminell aktivitet som for eksempel hvitvasking, arbeidslivskriminalitet og bedrageri.

Aktuelle problemstillinger for delprogrammet er utfordringene som digitalisering og endrede forretningsmodeller skaper for eierstyring og selskapsledelse og forebygging av hvitvasking og annen kriminalitet, inkludert tiltak for å benytte virtuell valuta. Andre aktuelle temaer er forbedret og sikrere digital tilgang til foretaksregistrene, styrerepresentanters forpliktelser og ansvar og traktatfestede rettigheter for juridiske personer.

Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

Dette delprogrammet omfatter konkurransebegrensende adferd, fusjonskontroll og kontroll av offentlig støtte. Programmet skal bidra til å styrke EUs konkurransepolitikk, blant annet ved å styrke samarbeidet mellom Kommisjonen og nasjonale konkurransemyndigheter i og utenfor EU og samarbeidet med nasjonale domstoler, gi økt kunnskap om EUs konkurransepolitikk til et bredere publikum og bidra til effektivt og tidsriktig regelverk og håndheving, blant annet gjennom undersøkelser og analyser. Gjennom deltakelse i programmet får EFTA-landene ytterligere anledning til å bidra aktivt i og høste fruktene av dette arbeidet.

Delprogrammet skal bidra til finansiering av Kommisjonens nettverk av nasjonale konkurransemyndigheter og myndigheter med ansvar for regelverket for offentlig støtte, organisering av møter med nasjonale myndigheter i EU/EØS, tredjeland og interesserte parter, gjennomføring av studier, evalueringer, analyser, konsekvensutredninger osv., som grunnlag for vurdering og utvikling av konkurransepolitikk og regelverk, samt utvikling av digitale verktøy for håndhevingen av regelverket. Deltakelse i programmet innebærer blant annet at EØS EFTA-landene skal omfattes av Kommisjonens utredninger og rapporter som grunnlag for vurdering av regelverk og policy, på linje med EUs medlemsstater. Det vil gi viktig informasjon og bidra til at konsekvenser for EØS EFTA-landene legges til grunn for Kommisjonens beslutninger og initiativer.

Markedstilsyn for varer

Et effektivt markedstilsyn for varer i det indre marked er avgjørende for å forhindre at skadelige produkter tilbys, og for å forhindre at næringsdrivende som ikke oppfyller kravene, gis et konkurransefortrinn sammenlignet med næringsdrivende som opererer i tråd med regelverket. I 2019 vedtok EU forordning (EU) 2019/1020 for markedstilsyn og produktansvar, som medfører en revisjon av deler av det eksisterende regelverket. Den nye forordningen tar sikte på å oppnå et mer enhetlig og samordnet markedstilsyn i det indre marked og vil etter hvert også utgjøre en del av norsk regelverk. Forordningen pålegger medlemslandene å opprette et nasjonalt samordningspunkt for markedstilsyn. Dette er i Norge plassert i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Samordningskontoret representerer Norge i et nettverk på europeisk nivå som koordinerer samarbeidet mellom nasjonale markedstilsynsmyndigheter. Den delen av indre markedsprogrammet som retter seg mot markedstilsyn finansierer deler av endringene som den nye forordningen medfører, samt ulike former for samarbeid mellom markedstilsynsmyndigheter på tvers av landegrenser.

Konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME)

Delprogrammet COSME er rettet mot små og mellomstore bedrifter og entreprenører. Deltakelse i COSME gir tilgang til Enterprise Europe Network (EEN), klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og mentorordninger. EEN er et EU-omfattende rådgivningsnettverk som bistår små og mellomstore bedrifter og vitenskapsinstitusjoner med å finne markedsmuligheter, teknologier, prosjekter og partnere i andre land i det indre marked. Innovasjon Norge har koordinert Enterprise Europe Network nasjonalt siden nettverkets oppstart i 2008. COSME kan gjennom de ulike ordningene forbedre norske små og mellomstore bedrifters markedsadgang og bidra til vekstmuligheter.

Resultater 2022

InvestEU

Forhandlingene mellom Europakommisjonen og de implementerende partnerne tok lengre tid enn ventet. De delene av InvestEU som implementeres av EIB og EIF, startet derfor først opp i andre kvartal 2022. NIBs InvestEU-mandat ble godkjent i desember 2022.

InvestEU-forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2022 gjennom endringer i protokoll 31 og 32. Avtalene med EU om Norges deltakelse i InvestEU ble undertegnet 31. mai 2023 etter samtykke fra Stortinget, jf. Innst. 338 S og Prop. 52 S (2022–2023). De første investeringene i norske prosjekter ventes i løpet av 2023. InvestEU-portalen åpnet for registrering av norske prosjekter i desember 2022. Foreløpig er antallet registrerte prosjekter lavt, men det ventes at antallet vil øke framover.

EUs program for det indre marked

Programperioden er 2021–2027. Aktivitetene er knyttet til effektivisering av det indre marked, markedstilsyn med varer, videreutvikling og forbedring av digitale verktøy, konkurransepolitikk i den digitale tidsalder, informasjonstiltak rettet mot bedrifter og borgere og mobilisering av bedrifter.

I 2022 utgjorde Nærings- og fiskeridepartementets utgifter til deltakelse i delprogrammene under EUs program for det indre marked 62 mill. kroner. I tillegg ble det etterbetalt om lag 0,1 mill. kroner til EUs program for interoperabilitetsløsninger for europeiske offentlige institusjoner, bedrifter og innbyggere ISA², som ble avsluttet i 2020.

Effektivt indre marked

Programdelen dekker et bredt område relatert til forbedring og effektivisering av det indre marked. Eksempelvis har det blitt gitt støtte til vedlikehold og utvikling av digitale løsninger for informasjonsutveksling mellom myndigheter. Disse verktøyene brukes av norske etater og departementer. Det har også blitt gjennomført kompetansehevende tiltak for saksbehandlere som arbeider med SOLVIT. SOLVIT er et system for uformell problemløsning for borgere og bedrifter i EØS og bistår disse med å benytte seg av de rettigheter de har etter EØS-retten.

Selskapsrett og hvitvasking

Området selskapsrett omfatter regelverksutforming og tilrettelegging for digitalisering. Europakommisjonen la i mars 2023 fram forslag til direktiv som skal bidra til økt bruk av digitale verktøy i selskapsretten og sikre tilgang til, og bruk av, pålitelig selskapsinformasjon på tvers av EØS. Samtidig utvikles registersamarbeidet (Business Register Interconnection System – BRIS) som i dag omfatter 27 medlemsstater.

Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

Programmet omfattet i 2022 finansiering av løpende arbeid i Kommisjonens nettverk med nasjonale myndigheter for offentlig støtte og konkurranse, Kommisjonens evalueringer og rapporter om regelverk og policy på konkurranse- og støtteområdet og opplæring av nasjonale dommere og offentlig ansatte i EU/EØS-avtalens konkurranseregler.

Markedstilsyn for varer

Programdelen for markedstilsyn for varer finansierte i 2022 samarbeid mellom tilsynsaktører i EU, blant annet felles systemer for markedstilsyn (ICSMS m.fl.), felles aktiviteter og kontroll av produkter, kunnskapsinnhenting, utvikling av testkapasitet og -fasiliteter, fagfellevurderinger og opplæringsprogrammer og kapasitetsbygging hos myndigheter. Norske myndigheter deltok i en rekke samarbeidsprosjekter med myndigheter fra andre medlemsland på flere områder. Dette har bidratt til en mer harmonisert tilnærming til gjennomføring av markedstilsyn i det indre marked, bedre utnyttelse av ressursene på tvers av landegrensene, samt deling av relevant informasjon mellom myndigheter og en felles forståelse av utfordringen med visse typer produkter.

Bedrifters konkurranseevne og små og mellomstore bedrifter (COSME)

I 2022 har Innovasjon Norge jobbet med å mobilisere norske aktører til utlysningene i COSME. Innovasjon Norge har den nasjonale koordineringsfunksjonen for Enterprise Europe Network (EEN) i programperioden fra 2022-2025. Gjennom EEN bistår Innovasjon Norge norske bedrifter med å finne markedsmuligheter, teknologier, prosjekter og partnere i utlandet.

Prioriteringer 2024

InvestEU

Regjeringen prioriterer norsk deltakelse i deler av InvestEU. Norges deltakelse i programmet skal gi norsk næringsliv tilgang til virkemidler ut over det som eksisterer i vårt nasjonale virkemiddelapparat. Deltakelse i InvestEU skal bidra til å styrke verdiskapingen i norsk næringsliv innenfor bærekraftige rammer og til å øke nytten av Norges deltakelse i andre EU-programmer.

EUs program for det indre marked

Regjeringen prioriterer norsk deltakelse i flere av delprogrammene i EUs indre markedsprogram som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Ved å kombinere ulike tiltak og initiativer i et bredt felles program skal EUs indre markedsprogram bidra til en mer strategisk og integrert tilnærming til utviklingen av det indre marked. En bred felles tilnærming skal bidra til økt samvirke mellom forskjellige EU-initiativ og bidra til bedre koordinering mellom ulike tiltak for til slutt å få mer igjen for midlene.

Budsjettforslag

InvestEU

Det vises til Stortingets vedtak av 16. juni 2023 om fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 1 477 mill. kroner og til å fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene, jf. Innst. 490 S (2022–2023) og Prop. 118 S (2022–2023). Det vises også til Stortingets vedtak av 17. juni 2022 om fullmakt til å stille en garanti tilsvarende 4 555 mill. kroner for deltakelse InvestEU i perioden 2021–2027, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Norges bidrag til tapsavsetning for InvestEU er på 23,8 mill. euro i 2024, tilsvarende 284,9 mill. kroner, jf. Innst. 338 S og Prop. 52 S (2022–2023). Samtykke til inngåelse av bidragsavtale og garantiavtale med Den europeiske union (EU) om norsk tilknytning til InvestEU. I tillegg kommer i underkant av 0,2 mill. euro til norsk deltakelse i InvestEU-portalen og administrasjonskostnader knyttet til InvestEU, tilsvarende om lag 1,8 mill. kroner. Totalt foreslås det å bevilge 286,7 mill. kroner til norsk deltakelse i InvestEU i 2024. Økningen sammenlignet med saldert budsjett 2023 skyldes primært endringer i valutakurs og justering i henhold til utbetalingsplanen for Norges tapsavsetning til InvestEU, jf. undervedlegg 1 til Prop. 52 S (2022–2023).

Videre foreslås en tilsagnsfullmakt for 2024 for Norges gjenstående forpliktelser til tapsavsetning for resten av InvestEU-perioden. Stortinget sluttet seg til en tilsagnsfullmakt på 1 477 mill. kroner i 2023, jf. omtale over. Med en bevilgning på 284,9 mill. kroner til tapsavsetning i 2024 kan tilsagnsfullmakten for 2024 reduseres til 1 316,6 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 3. Tilsagnsfullmakten for 2024 foreslås redusert med et mindre beløp enn forslaget til bevilgning for 2024 på grunn valutakursendring.

EUs program for det indre marked

Den estimerte samlede kostnaden for deltakelse i programdelene som Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for under EUs program for det indre marked, er for 2024 anslått til 7,1 mill. euro, om lag 85 mill. kroner. Dette inkluderer om lag 3,7 mill. kroner som er Nærings- og fiskeridepartementets andel av administrative kostnader som ikke er direkte knyttet til de enkelte delprogrammene. Estimert kostnad per programdel er spesifisert i tabellen under. Økningen i bevilgningen sammenlignet med saldert budsjett i 2023 skyldes endringer i valutakurs og endret programfremdrift.

Oppsummering

Til sammen foreslås en bevilgning på 371,7 mill. kroner til å dekke delvis deltakelse i investeringsprogrammet InvestEU og deler av den norske kontingenten for deltakelse i EUs program for det indre marked. Bevilgningsbehovet er usikkert som følge av at det kan bli endringer i programfremdrift og/eller valutakurs, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2024.

Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende endringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 01 ble økt med 49,4 mill. kroner

• post 21 ble økt med 4,4 mill. kroner

Kapitlet omfatter drift og bemanning av forskningsfartøyene Kronprins Haakon, G.O. Sars, Johan Hjort, G.M. Dannevig, Hans Brattström, Dr. Fridtjof Nansen, Hydrograf og Prinsesse Ingrid Alexandra med tilhørende vitenskapelige instrumenter og utstyr. Kapitlet omfatter også drift av undervannsrobotikk og seildroner.

Havforskningsinstituttet utfører rederitjenester for en rekke institusjoner, blant annet Universitetet i Bergen, Norsk Polarinstitutt, Norad, FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Universitetet i Tromsø og Statens kartverk. Drift, lønnskostnader og investeringer i forskningsfartøy er derfor skilt ut på eget budsjettkapittel.

Forskningsfartøyene er viktige verktøy for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse. Fartøyene benyttes også til å undersøke geologiske og biologiske forhold på havbunnen. Rederidriften er dermed en sentral del av grunnlaget for en langsiktig forvaltning av marine ressurser i de norske havområdene.

Det er satt følgende mål for driften av forskningsfartøyene:

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt, og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• Fartøyene og vitenskapelig instrumentering skal vedlikeholdes og oppgraderes som nødvendig for å tilfredsstille myndighetskrav til sikkerhet for personell og materiell, og beskyttelse av det ytre miljøet.

Bruken av de havgående forskningsfartøyene koordineres gjennom en nasjonal toktkomité, slik at toktene kan ses i sammenheng og personell fra flere institusjoner kan delta på planlagte tokt. Det er også etablert et samarbeid om bruk av kapitalkrevende vitenskapelig utstyr om bord på fartøyene.

Havforskningsinstituttet har bygd opp et betydelig internasjonalt nettverk innen prosjektering, bygging, drift og operasjon av forskningsfartøy og vitenskapelig instrumentering. Andre land benytter instituttet som rådgiver på dette feltet.

Resultater 2022

Havforskningsinstituttet administrerte og driftet 1 630 toktdøgn i 2022, hvorav 1 050 var knyttet til instituttets egen aktivitet. Dette er på nivå med 2019, etter noe redusert aktivitet under pandemien.

De havgående fartøyene har i gjennomsnitt vært i drift i 294 døgn, mens målet var 280. For kystgående fartøy som bare har én besetning, var gjennomsnittlig utnyttelse 179 døgn, mens målet var 155.

I løpet av 2022 ble byggingen av et nytt kystgående forskningsfartøy «Prinsesse Ingrid Alexandra» gjennomført hos Holland Shipyard i Nederland. Fartøyet ble levert tidlig i 2023.

Prioriteringer 2024

Havforskningsinstituttet skal arbeide med å effektivisere datainnhentingen gjennom å sette i drift nye plattformer som undervannsroboter og seildroner. Deler av dette vil være et ledd i å styrke kystovervåkingen.

Instituttet skal videreføre arbeidet med å legge til rette for økt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner om bruk av forskningsfartøy og instrumenter, blant annet ved å tilby utleie av instituttets fartøy.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønns- og pensjonskostnader og utgifter til drift og vedlikehold av fartøyene G.O. Sars, Johan Hjort, G.M. Dannevig og instituttets del av kostnadene for Kronprins Haakon, Harald Brattström, Prinsesse Ingrid Alexandra og Hydrograf. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner for å dekke økte driftskostnader for forskningsfartøyene.

Det foreslås å bevilge 210,8 mill. kroner i 2024.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen blir motsvart av inntekter på kap. 3926, post 01. Utgiftene omfatter lønn og drift av Dr. Fridtjof Nansen i henhold til trepartsavtalen mellom Norad, FAO og Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergens andel av drift og lønn for G.O. Sars og Hans Brattström, Statens kartverks andel av drift og lønn for Hydrograf og Nord Universitets andel av drift og lønn for Prinsesse Ingrid Alexandra. Videre dekker posten utstyr som omfattes av samarbeidsavtalen mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø sine andeler av lønns- og driftskostnader for Kronprins Haakon er også budsjettert på denne posten.

Det foreslås en bevilgning på 203,7 mill. kroner i 2024. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3926, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Post 01 Oppdragsinntekter

Posten motsvares av tilsvarende utgifter under kap. 926, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det fremmes forslag om å bevilge 199,4 mill. kroner i 2024.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 926, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023):

• post 21 ble økt med 5,8 mill. kroner

• post 50 ble økt med 1,8 mill. kroner

• post 72 ble økt med 2,1 mill. kroner

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten skal finansiere programmer og prosjekter der flere etater og virksomheter deltar.

Resultater 2022

I 2022 ble det satt av 17,5 mill. kroner til Mareano-programmet under kap. 928, post 21 og 29,3 mill. kroner under kap. 905, post 01. Kartleggingen bidrar blant annet til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene. Arbeidet utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltningsplanene for norske havområder. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk. I 2022 ble det gjennomført dybdekartlegginger på totalt 3 362 km² ved Spitsbergenbanken i Barentshavet og i Nordsjøen på to områder inn mot vindparkområdet Sørlige Nordsjø II. Det er utført geologiske, biologiske og kjemiske prøvetakinger i Nordsjøen, i havvindområdene Utsira Nord og Ytre Oslofjord, samt nord av Svalbard og Kvitøyrenna, over områder på til sammen 11 372 km².

Det ble satt av 4,1 mill. kroner til Norsk nettverk for blå skog. Nettverket består av Havforskningsinstituttet, GRID-Arendal og Norsk institutt for vannforskning. Formålet er å bidra til økt kunnskap og bevissthet om blå skog, det vil si fastsittende alger og planter som vokser under vann. I samarbeid med FNs miljøprogram har nettverket utarbeidet en global rapport om tareskog som oppsummerer kunnskap om tareøkologi og inneholder et digitalt kart over kjent distribusjon av tareskoger for hele kloden. Rapporten ble ferdigstilt høsten 2022. Nettverket har også bidratt med finansiering av en studie som beregner karbonlagringskapasiteten til sjøgressenger på ulike lokasjoner i Norge. Foreløpige resultater tyder på at ålegressengene i Skagerrak har spesielt høyt karbonlagringspotensial.

Videre ble det satt av 3,6 mill. kroner til Norsk institutt for naturforvaltnings arbeid tilknyttet trafikklyssystemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett. Systemet skal bidra til en forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i disse næringene og baserer seg på en bred kunnskapsvurdering hvor flere forskningsinstitusjoner deltar.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 38,1 mill. kroner for 2024.

Innenfor rammen foreslås det å sette av 18,5 mill. kroner til Mareano-programmet6, 4,2 mill. kroner til Norsk nettverk for blå skog og 4,9 mill. kroner til Norsk institutt for naturforsknings arbeid tilknyttet trafikklyssystemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Videre foreslås det satt av 10,6 mill. kroner til polarforskningsprogrammet Go North. Formålet er å fremme norsk forskningsinnsats i og om Polhavet. Midlene skal benyttes til å dekke utstyrs- og toktkostnader.

Post 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt innen fiske- og dyrehelse og -velferd, fôr- og mattrygghet. Instituttet bistår myndigheter, produsenter og andre over hele landet i å hindre spredning av smittestoffer og utvikling av sykdom hos fisk, dyr og mennesker.

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan underlagt Landbruks- og matdepartementet, jf. omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Landbruks- og matdepartementet, kap. 1112, post 50.

Instituttets hovedmål er God helse hos dyr, fisk og mennesker. Det er utarbeidet tre delmål:

• Kunnskapsbasert forvaltning

• God beredskap

• Konkurransekraftige bionæringer

Hovedmålet tar utgangspunkt i begrepet «én helse», hvor helse hos dyr, planter, miljø i hav og på land og mennesker henger sammen og må ses i sammenheng. Veterinærinstituttets hovedoppgave er å bidra til kunnskap om og opprettholde god beredskap mot sykdom som truer helse og velferd hos landdyr og fisk, og mot sykdom som kan overføres til mennesker.

Tilskuddet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er rettet mot å utvikle en god vitenskapelig forståelse av fiskehelse, fiskevelferd, risiko for sykdom og sjømattrygghet. Tilskuddet benyttes til kunnskapsutvikling, diagnostikk og analyser, kunnskapsformidling, biosikkerhet, beredskap og internasjonalt arbeid. Instituttets arbeid for Nærings- og fiskeridepartementet er relevant for flere bærekraftsmål, særlig knyttet til bærekraftig bruk, mat og klima. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Instituttet er referansesenter for Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) for utvalgte sykdommer og parasitter på fisk, epidemiologi/risikovurdering for sykdommer hos akvatiske dyr, helseøkonomi og sykdomsbyrde, og nasjonalt referanselaboratorium for listeførte sykdommer hos fisk og krepsdyr. Formålet med referansefunksjonene er å sikre like og gode testresultater gjennom å harmonisere og øke kvaliteten i metodene til laboratoriene som utfører analyser, noe som også bidrar til kompetansebygging og effektivisering.

Resultater 2022

Veterinærinstituttet publiserte fiskehelserapporten i mars 2023 som viste at dødeligheten for oppdrettslaks og rensefisk var høy også i 2022. Dette skyldes flere forhold, hvor de viktigste er skader etter mekanisk lusebehandling, infeksjonssykdommer og dårlige miljøforhold. Dødeligheten og sykdomsbildet gir utfordringer for helsen og velferden til norsk oppdrettsfisk.

I 2022 var dødeligheten i sjøfasen 16,1 pst. for laks og 17,1 pst. for regnbueørret, begge en økning sammenlignet med 2020 og 2021. Det er i 2022 fortsatt store geografiske forskjeller i dødelighet. Fordelt på de tretten produksjonsområdene (PO), kommer PO3 (Karmøy til Sotra) dårligst ut med 23,7 pst., mens PO11 (Kvaløya til Loppa) kommer best ut med 9,1 pst. Totalt ligger dødeligheten i PO1-PO5 (Svenskegrensen til Hustadvika) på omkring 20 pst., mens områdene fra PO6 og nordover (Nordmøre til Øst-Finnmark) ligger under 15 pst.

Det er spesielt tre helseutfordringer som utmerker seg i 2022 for oppdrettslaks: skader ved avlusningsoperasjoner, kompleks gjellesykdom og vintersår. Antall påvisninger av alvorlige virussykdommer har stabilisert seg, mens den bekymringsfulle utviklingen av bakterielle sykdommer fortsetter. Spesielt er omfanget av vintersår problematisk med tanke på dyrevelferd.

Veterinærinstituttets viktigste kunnskapsgrunnlag for å ha oversikt over nasjonal sykdomsforekomst og helsestatus er overvåkingsprogrammene finansiert av Mattilsynet og Miljødirektoratet, prøver som tas ved mistanke om listeførte sykdommer og andre prøver tatt i kontrolloppdrag for næringene. Disse prøvene danner også utgangspunkt for instituttets diagnostiske kompetanse og utdanning. Antall prøver fra mistanke om listeførte sykdommer har økt noe. I hovedsak skyldes dette en økning i mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA). Prøvene knyttet til ikke-listeførte sykdommer har blitt redusert med 60 pst. siden 2018 som følge av at næringen benytter private laboratorier for disse analysene.

Tilstrekkelig og forutsigbar tilgang til nødvendige data og prøvemateriale er viktig for at Veterinærinstituttet framover skal kunne levere på det samfunnsoppdraget det er gitt. Instituttet har i 2022 arbeidet videre med systemer og verktøy for beslutningsstøtte i bioproduksjon. Digitalisering av dataoverføring, kunnskapsproduksjon og formidling er med på å utvikle mer kunnskap og en bedre og mer effektiv beslutningsstøtte for forvaltningen. Instituttets innspill til OPS Sjømat, som organiserer samarbeidet for å realisere gevinstene med digitalisering og deling av data i sjømatnæringen, er også viktig i denne sammenheng.

Instituttet har i 2022 fortsatt arbeidet med en mer risikobasert overvåking, hvor man i større grad kan få tilgang til risikobasert prøvemateriale for diagnostikk og benytte ulike datakilder som grunnlag for å forutsi og overvåke sykdom. Overvåkingen har i 2022 avdekket utbrudd av ILA i 15 lokaliteter, som historisk sett er høyt, men lavere enn i 2021. Det ble i tillegg avdekket 98 tilfeller av pankreassykdom (PD) som er omtrent på nivå med 2021 (100).

Samarbeid med næringsliv og deres organisasjoner har også i 2022 vært viktig for å dele og utvikle kunnskap. Dette gjelder både åpenhet og deling av data og metoder de offentlige laboratoriene benytter, og mer konkret støtte til diagnostikk, biosikkerhet og etablering av overvåkingsplaner.

Prioriteringer 2024

God fiskehelse

Veterinærinstituttet leverer sentral kunnskap for havbruksforvaltningen på et område som er i sterk utvikling gjennom ny teknologi og nye driftsformer. En risikobasert overvåking av fiskehelsen hvor nye trusler kan oppdages og varsles tidlig blir derfor viktig. Veterinærinstituttets kunnskapsutvikling om sykdommer og biosikkerhet er kontinuerlige aktiviteter og viktige redskap for å forebygge sykdom og sikre god fiskehelse og -velferd. Instituttet skal øke kunnskapen om de viktigste drivere for sykdomsutvikling og dødelighet i oppdrettsnæringen. Instituttet skal øke kunnskapen om smittestoff og videreutvikle systemer og metoder for tidlig varsling og rask og presis fiskediagnostikk, både av kjente og ukjente/nye sykdommer.

God fiskevelferd

God velferd er mer enn overlevelse, men velferdsutfordringene synliggjøres i sin ytterste konsekvens gjennom antall fisk som dør under produksjonen. Høy sykdomsbelastning i oppdrettsnæringen bidrar til dårlig fiskevelferd og høy dødelighet. Instituttet skal fortsatt prioritere samarbeid med Havforskningsinstituttet for å oppnå god fiskevelferd og bidra i arbeidet med dyrevelferdsmeldingen.

Digitalisering og tjenesteutvikling

Veterinærinstituttet besitter kunnskap og kompetanse om diagnostiske analyser og data som er relevante for en bærekraftig utvikling i bionæringene. Det er viktig at instituttet samarbeider med næringen for å bidra til dette målet, både gjennom å bidra med data og kunnskap og for å benytte mulighetene som finnes for å øke datainnsamlingen, blant annet i regi av offentlig/privat samarbeid mellom staten og havbruksnæringen.

Budsjettforslag

Tilskuddet til Veterinærinstituttet skal bidra til god kunnskap om sykdommer og biosikkerhet som grunnlag for en god forvaltning og en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

Det foreslås en bevilgning på 77,2 mill. kroner i 2024. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst.

Post 72 Tilskudd til Nofima AS

Nofima AS er et næringsrettet forskningsinstitutt med kompetanse på hele verdikjeden innen blå og grønn sektor. Nofimas formål er å levere forskning og innovasjon som bidrag til bærekraftig matproduksjon og god forvaltning av ressurser fra hav og land. Staten eier 56,8 pst. av aksjene i selskapet. Statens begrunnelse for eierskapet er å legge til rette for forskningsaktivitet og forskningsinfrastruktur innenfor akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien på områder markedet ikke finansierer, og som er viktige for samfunnet. Hovedkontoret ligger i Tromsø, og selskapet hadde 397 ansatte ved utgangen av 2022.

Nofima mottar tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet og grunnbevilgning fra Norges forskningsråd. Nofima opererer i et konkurranseutsatt marked og rundt 70 pst. av inntektene innhentes i konkurranse med andre forskningsmiljøer. Nofima får mesteparten av sine inntekter gjennom konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra blant annet Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS og EU, og oppdrag fra akvakulturnæringen, fiskerinæringen, land- og havbasert matindustri, leverandørindustri og fôrleverandører og ingrediensindustri.

Tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet skal benyttes til drift av tyngre forskningsinfrastruktur og forskningsvirksomhet innenfor fiskeri og havbruk. Tilskuddet skal fremme økt verdiskaping i sjømatnæringen og finansiere aktiviteter innenfor tre hovedområder:

• utvikle og utnytte infrastruktur gjennom kostnadseffektiv drift som muliggjør langsiktig forskning

• styrke kunnskapsgrunnlag for en effektiv fiskeri- og havbruksforvaltning

• forskning for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen

Havbruksstasjonen i Tromsø eies av UiT Norges arktiske universitet og Nofima. Selskapet driver tre ulike forskningsanlegg: Fiskehelselaboratoriet, landanlegg og sjøanlegg. I tillegg drifter Havbruksstasjonen Senter for marin akvakultur med to avdelinger.

Senter for marin akvakultur (SMAK) i Tromsø er etablert som et anlegg for «Det nasjonale avlsprogrammet for torsk». Anlegget er spesialdesignet med tanke på produksjon og oppfôring av familiegrupper av marin yngel, og særlig torsk. SMAK blir også brukt til forskning på grunnleggende biologi og reproduksjon for annen marin fisk.

Nasjonalt senter for marin bioprosessering (Biotep) i Tromsø er designet for oppskalering av produksjonsprosesser ved utnyttelse av marint råstoff. Anlegget brukes i hovedsak av bedrifter som utvikler nye prosesser og produkter fra slikt råstoff, for å teste prosessene i industriell skala. Biotep er et pilotanlegg som både små og store bedrifter kan benytte.

Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur på Sunndalsøra er et landbasert forskningsanlegg med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann. Hovedaktiviteten ved stasjonen er forskning innenfor ernæring, fôr og fôring, avl og genetikk, nye arter, kvalitet, forebyggende helsearbeid og produksjonsteknologi og miljø. Senteret skal legge grunnlaget for utviklingen av framtidens lukkede oppdrettskonsepter.

Resultater 2022

Utvikle og utnytte infrastruktur

Gjennom året har Nofima hatt utfordringer knyttet til gjennomføring av forsøk ved forskningsstasjonen på Sunndalsøra som følge av sykdomsutbrudd hos fisk. Det har også vært sykdomsutbrudd ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Dette har ført til store forsinkelser i prosjektgjennomføringen. Kapasitetsutnyttelsen ved Nasjonalt senter for marin bioprosessering (Biotep) var også lavere enn foregående år. Det har for øvrig vært god kapasitetsutnyttelse ved det meste av instituttets øvrige infrastruktur. Interessen og behovet for Senter for marin akvakultur (SMAK) har økt som resultat av økende interesse for torskeoppdrett og framtidige muligheter knyttet til bruk av andre marine arter.

Kunnskapsgrunnlag for forvaltningen

Det ble brukt om lag 6 mill. kroner på kunnskapsgrunnlag for forvaltningen i 2022. Nofima bidrar med data og kunnskapsutvikling om norsk sjømatnæring. Dette utgjør en viktig beslutningsstøtte for forvaltningen og et viktig faktagrunnlag i den offentlige debatten om tema som verdiskaping, aktivitet og næringsstruktur, arealtilgang, havbruk, sjømatnæringen og klimaendringer. Aktivitetene dreier seg om innsamling, strukturering, bearbeiding og tilrettelegging av data som benyttes i forsknings- og utredningsprosjekter.

Forskning for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen

Til dette formålet ble det anvendt om lag 12 mill. kroner i 2022. Nofima arbeider med temaer i verdikjeden som har generisk interesse for norsk sjømatnæring, blant annet problemstillinger knyttet til råstoff og råstoffkvalitet, restråstoff og slam, introduserte arter, fangstbasert akvakultur, bearbeiding og marked.

Nofima har i 2022 hatt råstoffkvalitet, både fra villfisk og oppdrett, og sammenhengen fiskevelferd og matkvalitet som et av sine innsatsområder. I den forbindelse har selskapet utviklet et eget måleinstrument, «Maritec Eye», som er særlig egnet til å oppdage parasitten kveis i fiskekjøtt.

Klimaendringer og endrede miljøbetingelser gjør at flere arter endrer utbredelse og vandringsmønster, og instituttet har undersøkt hvordan innvandrende arter som for eksempel pukkellaks kan benyttes som ressurs, og hvilke konsekvenser makrellens nye vandringer får på fangstmønsteret.

Innenfor temaet fangstbasert akvakultur ble det gjort analyser av teknologi og lønnsomhet knyttet til levendelagring og hold av arter som torsk, kongekrabbe, rødspette, makrellstørje m.fl. Nofima har undersøkt mer bærekraftig anvendelse av rensefisk, for eksempel til mat, og også verdiskapingspotensialet for dyrking, prosessering og anvendelse av tare.

Torskeavlsprogrammet er et bredt anlagt FoU-program som har som formål å legge grunnlag for kommersielt oppdrett av torsk i Norge. Det kreves et betydelig kunnskapsgrunnlag for å løse de tekniske og biologiske utfordringene og legge til rette for bærekraftig produksjon. I 2022 har Nofima derfor hatt aktivitet innenfor miljøforskning, avlsforskning, avlsarbeid og formidling, blant annet deltatt i torskenettverket som nå omfatter nærmere 50 bedrifter. Nofima har også utarbeidet en økonomisk modell som skiller økonomiske fra ikke-økonomiske kostnader som grunnlag for omsetning av rogn fra det nasjonale torskeavlsprogrammet.

Prioritering 2024

Innenfor rammen av bevilgningen for 2024 skal Nofima prioritere å videreutvikle kostnadseffektiv drift av selskapets forskningsinfrastruktur, særlig ved forskningsstasjonen på Sunndalsøra, Havbruksstasjonen i Tromsø og Nasjonalt senter for marin bioprosessering (Biotep), og til å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen og for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen, herunder oppbygging av kunnskap om bærekraftig fiskefôr og grønn omstilling i sjømatnæringen.

Arbeidet med å utvikle kunnskap for en bærekraftig torskeoppdrettsnæring, herunder arbeide videre med organisering av avlsprogrammet for oppdrettstorsk som tar hensyn til at det eksisterer en privat aktør som tilbyr produkter fra eget avlsprogram.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 100,5 mill. kroner i 2024.

Kap. 930 Design og arkitektur Norge

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble bevilgningen økt med 0,5 mill. kroner, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023).

Post 70 Tilskudd

Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur i næringslivet og i samfunnet. Hovedmålet for tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet er økt samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer gjennom design- og arkitekturdrevet nyskaping. Dette skal gjøres gjennom å fremme økt konkurranseevne i næringslivet.

Resultater 2022

DOGA mottok 68,7 mill. kroner i tilskudd i 2022, hvorav 19,7 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet og 49 mill. kroner fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Stiftelsen arbeider med å videreutvikle effektive virkemidler for spredning av design- og arkitekturmetodikk. DOGA skal være en tydelig aktør i hele landet.

Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) skal stimulere norske bedrifter til økt bruk av design tidlig i innovasjonsprosessen. Gjennom programmet kan innovasjonsprosjekter i alle typer bransjer og samfunnssektorer få støtte til å involvere designere i idéfasen. DOGA leder programmet i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Gjennom programmet fikk 18 prosjekter støtte i 2022, mot 21 i 2021. Antall søkere til DIP svinger fra år til år. Dette skyldes ifølge DOGA graden av kjennskap til programmet, rammebetingelser og konjunkturer. I løpet av koronapandemien økte søknadene til programmet. I 2022 innførte DOGA krav til bærekraft i tildelingskriteriene for DIP. Dette førte ifølge DOGA til at kvaliteten av søknadene gikk opp, men at det kom inn færre søknader. DOGAs vurdering er at kvaliteten på søknadene til DIP er svært god. Programmet har en tildelingsprosent på mellom 15 og 20 pst. Bedriftene som ikke mottar støtte, får tilgang til kompetansevirkemidler som blant annet en guide i designdrevet innovasjon. DOGA opplever økende etterspørsel etter denne typen virkemidler.

DOGA har fulgt opp både brukerundersøkelser i egenregi og resultatene fra evalueringen av DIP fra 2020. Evalueringen anbefalte å gjøre designbasert innovasjonsmetodikk mer kjent. DOGA har utviklet et introduksjonskurs i designdrevet innovasjon som ble lansert i 2022.

DOGA har i 2022 deltatt i arbeidet med utviklingen av Virkemiddelapparatet 2.0 og videreutviklet samarbeidet med andre næringsrettede virkemiddelaktører, inkludert Siva og Patentstyret.

Prioriteringer 2024

DOGA skal i 2024 fortsette å styrke og utvikle DIP. De prosjektene som kan antas å gi størst effekt, skal prioriteres. Det skal være et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. DOGA skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, blant annet relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens Veikart for et Grønt industriløft, hvor DOGA er gitt et oppdrag tilknyttet grønne industrietableringer. I tillegg skal DOGA arbeide for å spre informasjon og kunnskap om resultatene og metodikken fra DIP til bredere deler av næringslivet og arbeid med å følge opp det nordiske samarbeidet på design.

DOGA skal bidra til å utvikle Virkemiddelapparatet 2.0 i samarbeid med de andre virkemiddelaktørene.

For øvrige resultater og prioriteringer vises det til omtale under kap. 590, post 71 i Prop. 1 S (2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 27,8 mill. kroner til DOGA. Det foreslås styrke bevilgningen med 3 mill. kroner til DIP-programmet. I tillegg skal styrkingen benyttes til arbeid med tiltak i Grønt industriløft og oppfølging av det nordiske samarbeidet på design.

Kap. 935 Patentstyret

Vedrørende 2023:

Ved stortingsvedtak 16. juni 2023 ble bevilgningen økt med 15,5 mill. kroner, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023).

Patentstyret behandler søknader om industrielle rettigheter, dvs. patent, varemerke og design i Norge, innvilger slike rettigheter og fører register over dem. I tillegg er etaten et kompetansesenter for immaterielle rettigheter og skal stimulere til økt beskyttelse og bedre bruk av immaterielle rettigheter. Patentstyret ivaretar også nasjonale og internasjonale forpliktelser, blant annet som følge av norsk medlemskap i Det europeiske patentverket. Patentstyret bistår også ved en rekke frihandelsforhandlinger.

Patentstyrets virksomhet er regulert i lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og tilhørende forskrift.

Patentstyret er en del av det norske innovasjonssystemet. Gjennom å legge til rette for at norske bedrifter kan sikre seg inntjening av egen nyskaping, strategisk markedsføring og design, skal etaten bidra til innovasjon og økt verdiskaping.

Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte om lag 246 årsverk i 2022.

Patentstyrets hovedmål er større bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra immaterielle verdier. Målet reflekterer Patentstyrets samfunnsoppdrag om å sørge for en riktig balanse mellom sikring av industrielle rettigheter, som gir innehaverne en styrket konkurranseposisjon, og andres behov for å kunne konkurrere med disse. Å treffe denne balansen antas å gi størst mulig privat- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra Patentstyrets virksomhet. Det betyr blant annet at Patentstyret ikke har noe mål om å maksimere antall nye registrerte rettigheter.

Resultater 2022

Håndtering av søknader om patent, varemerke og design utgjør kjernen i Patentstyrets lovpålagte myndighetsoppgaver. Andre pålagte oppgaver er føring av offentlige registre over industrielle rettigheter i Norge, behandling av klager, regelverksarbeid, internasjonalt arbeid og råd og bistand til departementer.

Patentstyret utfører også informasjonsoppdrag for norsk og utenlandsk næringsliv og gjennomfører aktiviteter for å spre kunnskap om immaterielle rettigheter.

I 2022 gjennomførte Arkivtilsynet et arkivettersyn hos Patentstyret. Som resultat av ettersynet fikk Patentstyret ni pålegg om forbedring av arkivførselen, inkludert digitalisering av virksomhetens papirarkiv. Patentstyret er kommet langt i å gjennomføre påleggene. Det tiltaket som gjenstår, er digitalisering av etatens papirarkiv. Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett 2023 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner til dette formålet. Etaten er nå i gang med å gjennomføre en offentlig anskaffelse av tjenesten med å mediekonvertere arkivet.

Flere gode rettigheter

Patentstyret skal tildele flere gode rettigheter. For å vurdere om Patentstyret når dette målet, skal etaten rapportere på indikatorer og gi støttende analyser innenfor områdene effektivitet, kvalitet og kundetilfredshet i søknadsbehandlingen.

Effektivitet i saksbehandlingen

I 2022 mottok Patentstyret totalt 20 300 søknader om varemerke, patent og design. Dette er 3,4 pst. færre enn i 2021. Den langt største andelen av disse søknadene var varemerkesøknader. Nesten 80 pst. av søknadene kom fra utenlandske søkere som ønsker rettigheter i Norge. Nedgangen i antall patentsøknader fra norske søkere på 9 pst. skyldes først og fremst nedgang i antall søknader fra privatpersoner, ikke fra innovative bedrifter.

Patentstyret avgjorde om lag 1 000 færre varemerkesøknader i 2022 enn i 2021. Nedgangen i antall avgjorte varemerkesøknader gjorde at antall slike søknader under behandling økte noe sammenliknet med året før. Patentstyret tilbyr søkerne en digital søknadsveiviser for varemerker. Målet er å behandle varemerkesøknader fra veiviseren innen tre uker. For varemerkesøknader som fremmes på andre måter, er målet å få avgjort sakene og registrert varemerkene i løpet av tre til seks måneder. Ved utløpet av 2022 var saksbehandlingstiden for varemerkesøknader innlevert via veiviseren om lag tre uker, og rundt 2,1 måneder for søknader som ble levert direkte til Patentstyret.

Patentstyret har som mål å gi en grundig vurdering av om en nasjonal førstesøknad om patent kan påregnes å bli innvilget innen syv måneder etter at den er fremmet, for minst 95 pst. av alle slike søknader. Målet ble nådd i 2022. Det dreier seg her om søknader som er inngitt direkte til Patentstyret og som ønskes gransket nasjonalt. Andre veier til patent er å søke om europeisk patent hos Det europeiske patentverket (EPO) eller å inngi en søknad under konvensjonen om patentsamarbeid (PCT) til Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO).

Antall Europapatenter mottatt i 2022 til validering i Norge var 5 201. Dette er patentsøknader godkjent av EPO hvor Patentstyret kun foretar en kort patentfaglig kontroll og registrering. Antallet slike søknader gikk merkbart ned sammenlignet med årene forut. Det indikerer at det norske markedet ikke er like interessant som før for de utenlandske søkerne som sikrer seg patent via Europapatenter. Nedgangen skyldes imidlertid også færre innvilgede søknader i EPO og konjunkturnedgang i 2022.

Patentstyret har som mål at den som søker om registrering av design, skal få avgjort søknaden sin i løpet av to til tre måneder. I 2022 ble de fleste søknadene behandlet innen to måneder.

Antall avvirkede saker per saksbehandlerårsverk er redusert i 2022 sammenlignet med 2021, men effektiviteten i saksbehandlingen anses fortsatt som høy. Nedgangen kan skyldes en rekke ulike faktorer, som sammensetningen av søknadsmassen, flere nyansatte med behov for opplæring m.m. Patentstyret gjennomfører en digitaliseringsstrategi som omfatter en rekke ulike prosjekter. Gjennom den arbeider etaten kontinuerlig med forenkling og forbedring av både egne prosesser og kundenes opplevelse.

Kvalitet i saksbehandlingen

Patentstyret gjennomfører kontroller for å måle kvalitet i søknadsbehandlingen. Dette skjer i overensstemmelse med systemet etablert av Det europeiske patentverket EPO. Det er i 2022 ikke avdekket avvik fra etatens kvalitetsmål om å levere rett kvalitet i 96 pst. av sakene. Kvalitetskontrollene avdekket imidlertid visse områder med potensial for forbedring knyttet til søknadsprosessene som følges opp fortløpende.

Antall klager på Patentstyrets avgjørelser til Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) har ligget mellom 100 og 150 i flere år. I 2022 kom det inn 147 klager. Hoveddelen av klagene gjelder varemerkesaker. Tallet er å anse som lavt sammenlignet med det årlige antallet avgjørelser som fattes av etaten (om lag 20 000). I flertallet av klagesakene ble Patentstyrets opprinnelige avgjørelse opprettholdt av KFIR.

Kundetilfredshet

Årlige kundeundersøkelser viser at kundene i stor grad er godt fornøyde med Patentstyrets tjenester. Resultatene har vært stabile over tid.

Bedre bruk av immaterielle rettigheter

Bedre bruk av immaterielle rettigheter innebærer at Patentstyret skal arbeide for at norske bedrifter har tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om riktig bruk av immaterielle rettigheter. På denne måten vil Patentstyret kunne bidra til norske bedrifters lønnsomhet. Delmål to omfatter en begrenset del av etatens ressurser. Det er utfordrende å måle effektene av Patentstyrets arbeid på dette området, men indikatorer som forsøker å måle effekten av kompetanseoverføring og bedriftenes kompetansenivå innen immaterielle verdier og rettigheter (IR-modenhet), gir visse indikasjoner på effektene av Patentstyrets arbeid.

Kompetanseoverføring

Patentstyret skal drive med kompetanseoverføring og bidra til å øke IR-modenheten blant norske bedrifter og andre næringslivsaktører. Målgruppene for etatens arbeid med kompetanseoverføring er primært universitets- og høyskolesektoren, virkemiddelaktører, næringslivsorganisasjoner, klynger og inkubatorer.

I 2022 gjennomførte Patentstyret 25 digitale arrangementer. Nettbaserte arrangementer har bidratt til å nå flere interessenter enn tidligere. Tilbakemeldingene fra deltakerne er positive.

IR-modenhet

Begrepet IR-modenhet sier noe om hvor bevisst bedriftene utnytter sine immaterielle rettigheter og verdier. En indikator på bedriftenes IR-modenhet er blant annet omfanget av bruken av forundersøkelser. Forundersøkelser tilbys av Patentstyret på markedsmessige vilkår, og er en tjeneste der Patentstyret kartlegger om andre har sikret seg rettigheter på det området som planlegges søkt om. Videre benyttes bruk av Patentstyrets søke- og varslingstjenester og antall norske søknader i andre land som indikatorer på IR-modenhet.

Antall forundersøkelser levert av Patentstyret var på samme nivå i 2022 som i 2021. De profesjonelle aktørene, dvs. patentfullmektigbyråene, er Patentstyrets største kundegruppe for slike tjenester. Patentstyret registrerer økende bruk av sine registre og databaser i 2022.

I 2021 gikk det totale antallet søknader om industrielle rettigheter fra norske søkere inngitt til andre lands registreringsmyndigheter opp til om lag 32 760, mot ca. 27 900 året før. Antallet søknader levert til utlandet var 6,4 ganger høyere enn antallet levert av norske søkere til Norge (5 117) i 2021. Dette er de nyeste tilgjengelige tallene. Antallet slike søknader kan gi en pekepinn på utviklingen i IR-modenhet hos norske bedrifter. Samtidig spilte andre faktorer som koronapandemien og global konjunktur en viktig rolle.

Prioriteringer for 2024

Patentstyret skal fortsette arbeidet med oppgradering av IKT-systemene og ytterligere effektivisering av søknadsbehandlingen. Videre skal etaten videreføre arbeidet med å bidra til å øke næringslivets kompetanse om immaterielle verdier og rettigheter. Dette bør oppnås blant annet gjennom økt målretting av tiltak for å tilby kunnskap og kompetanseøkning, blant annet i samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 338,5 mill. kroner i 2024. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, husleie, vedlikehold og oppdatering av IKT-systemer, blant annet for økt IKT-sikkerhet, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. Videre er bevilgningen foreslått økt med 25 mill. kroner knyttet til økte utgifter for å dekke produksjon av brukerbetalte tjenester og vedlikehold og oppdatering av IKT-systemer. Tilsvarende foreslås det å øke bevilgningene på inntektssiden som følge av foreslåtte endringer av enkelte avgifter og gebyrer. Forslag til endringer av avgifter og gebyrer for brukerbetalte tjenester har vært på høring høsten 2023.

Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3935, post 04, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3935 Patentstyret

Om lag 75 pst. av søkerne og rettighetshaverne er fra utlandet. En stor andel av Patentstyrets innbetalinger gjennomføres derfor i annen valuta enn norske kroner. Store variasjoner i valutakursene i nyere tid påvirker treffsikkerheten i inntektsprognosen.

Enkelte gebyrsatser er foreslått økt med 30 pst. med virkning fra 1. mars 2024. Satsene har ikke blitt justert siden 2014. Avgiftene og gebyrene som svares til Patentstyret, utgjør kun en liten andel av brukernes kostnader forbundet med å sikre seg industrielle rettigheter. Forslaget ble sendt på høring i juli 2023, med svarfrist 1. oktober. Departementet tar sikte på å gjennomføre eventuelle forskriftsendringer tidlig i 2024.

Post 01 Inntekter av informasjonstjenester

Posten omfatter i hovedsak inntekter fra forundersøkelser til primært norske kunder. Dette kan dreie seg om kartlegging av teknikkområder, om oppfinnelser kan patenteres eller varemerker registreres. Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner i 2024.

Post 02 Inntekter knyttet til NPI

Posten omfatter inntekter fra oppdragsvirksomhet utført for Nordisk patentinstitutt (NPI). Det dreier seg om forundersøkelser for utenlandske kunder på patentområdet og granskning av internasjonale patentsøknader fra patentsøkere. Det foreslås en bevilgning på 4,9 mill. kroner for 2024.

Post 03 Gebyrer immaterielle rettigheter

Posten omfatter inntekter fra gebyrer som avkreves kundene for Patentstyrets tjenester i forbindelse med saksbehandling. Sammen med avgiftene for enkelte typer tjenester, jf. omtale under kap. 5574 nedenfor, går gebyrene til å dekke Patentstyrets utgifter til utøvelse av myndighetsrollen, dvs. behandling av patent-, varemerke- og designsøknader og fornyelse av slike rettigheter, enkelte andre lovpålagte oppgaver og utvikling av kunderettede elektroniske tjenester.

Det foreslås en bevilgning på 135,4 mill. kroner i 2024, som er en økning på rundt 30 mill. kroner, blant annet som følge av foreslåtte endringer i gebyrsatser.

Post 04 Ymse inntekter

Posten omfattet tilskudd fra Utenriksdepartementet og andre refusjoner knyttet til bistandsarbeid i utviklingsland som Patentstyret eventuelt utfører. Det foreslås ingen bevilgning, men en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 71 Avgifter immaterielle rettigheter

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling. Enkelte avgiftssatser er foreslått økt med virkning fra 1. mars 2024, jf. omtale under kap. 3935. Det foreslås en bevilgning på 202,2 mill. kroner i 2024, som er en økning på rundt 40 mill. kroner, blant annet som følge av forslag om endringer i avgifter.

Posten omfatter de årlige fornyelsesavgiftene for å opprettholde beskyttelsen av patenter og fornyelsesavgifter for å opprettholde et varemerke i en ny periode på ti år.

De økonomisk sett viktigste avgiftssatsene er foreslått økt med virkning fra 1. mars 2024, jf. omtale under kap. 3935.

Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Vedrørende 2023:

Ved Stortingsvedtak 16. juni 2023 ble bevilgningen økt med 68 000 kroner, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023).

Klagenemnda for industrielle rettigheter er et faglig uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Virksomheten er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til denne.

Klagenemnda er lokalisert i Oslo og utførte om lag fire årsverk i 2022. De fleste klagesakene behandles av paneler satt sammen av én av lederne i nemnda og eksterne eksperter. Det er totalt rundt 25 eksterne eksperter tilknyttet nemnda fordelt på ulike tekniske felt og det juridiske området. Departementet utnevner ekspertene for perioder på tre år av gangen, etter forslag fra nemnda.

Klagenemndas hovedoppgave er å behandle klager på endelige førsteinstansvedtak fattet av Patentstyret etter patent-, varemerke- og designloven. Klagene gjelder i hovedsak avslag på og innvilgelse av søknader om patenter og varemerker. I tillegg behandler nemnda saker etter lov om planteforedlerrettigheter, foretaksnavneloven og edelmetalloven. Saksbehandlingen skal skje på en enkel, rask og effektiv måte sammenlignet med domstolsbehandling. Klagenemnda skal

• bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

• være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter

Resultater 2022

Klagenemnda skal bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

For å kunne vurdere måloppnåelse skal nemnda rapportere på indikatorer relevant for balansen mellom antall nye og antall ferdigbehandlede saker, effektiv saksbehandling og kvalitet i saksbehandlingen.

Etaten klarte ikke å nedarbeide like mange varemerkesaker i 2022 som det kom inn av nye. Dette forklares i stor grad av personalsituasjonen i nemnda. Våren 2023 har nemnda klart å nedarbeide de resterende sakene fra 2022.

Klagenemnda avholdt i 2022 en muntlig forhandling i én sak. Det ble reist totalt seks søksmål mot Klagenemndas avgjørelser. Dette anses som lavt, men samtidig tilstrekkelig til å sikre en betryggende grad av domstolskontroll av nemndas avgjørelser.

Klagenemnda skal være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter

For å kunne vurdere måloppnåelse skal nemnda rapportere på relevante indikatorer for hvorvidt nemnda følger utviklingen innenfor sitt fagfelt nasjonalt og internasjonalt, spesielt i EØS-området, og om nemnda sikrer faglig kvalitet og kompetansespredning på området industrielle rettigheter.

Nemnda deltok i 2022 på både nasjonale og nordiske faglige fora og tilbød videreutdanningstiltak for egne ansatte og eksterne medlemmer. Nemnda bidro også aktivt til kompetansespredning på fagområdet gjennom egen nettside, Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelsers nettside og på andre måter.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønns- og pensjonsutgifter, husleie og kjøp av varer og tjenester. Det foreslås en bevilgning på 8,8 mill. kroner i 2024. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Post 01 Gebyrer

Posten omfatter gebyrer for klager på Patentstyrets avgjørelser ved behandling av søknader om patent, varemerke, design og etter edelmetalloven, samt klager på avgjørelser om planteforedlerrettigheter og foretaksnavn fattet av henholdsvis Plantesortsnemnda og Foretaksregisteret. Klagegebyrene er satt betydelig lavere enn kostnaden med å behandle klagene, for at terskelen for å klage på Patentstyrets vedtak ikke skal være for høy.

Det foreslås en bevilgning på 0,7 mill. kroner for 2024.

Kap. 2421 Innovasjon Norge