Del 3
Andre saker

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

Departementet har det overordnede koordineringsansvaret for matvareforsyning og drivstofforsyning, samt ansvar for bygg- og anleggsberedskap, skipsfartsberedskap, forebyggende sjøsikkerhet, maritim sikring, statlig beredskap mot akutt forurensning og for statlig varekrigsforsikring. I tillegg har departementet sikringsansvar for de nukleære anleggene og samfunnskritisk rombasert infrastruktur.

Fagansvaret og sektoransvaret ligger til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette innebærer at en stor del av departementets beredskapsarbeid er knyttet til å legge til rette for at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet etterspør, også i kriser. Næringsberedskapsloven gir departementet et robust hjemmelsgrunnlag for å sikre tilgangen til varer og tjenester når samfunnet er utsatt for ulike former for påkjenninger. Loven vektlegger samarbeid mellom myndighetene og næringslivet, samtidig som den gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak ved behov. I tillegg har departementet etablert formelt samarbeid med næringer som samfunnet er spesielt avhengig av i kriser, i form av Rådet for matvareberedskap, Rådet for drivstoffberedskap og Rådet for bygg- og anleggsberedskap. Innen skipsfarten er beredskapssamarbeidet mellom myndighetene og næringen ivaretatt gjennom NORTRASHIP-ledelsen (Norsk Transportberedskap for skip). Som følge av krigen i Ukraina opprettet departementet midlertidig Råd for kjemisk prosessindustriberedskap og Råd for innkvarteringsberedskap. Gjennom næringsberedskapsrådene får departementet råd og utveksler informasjon om aktuelle sikkerhets- og beredskapsspørsmål med de aktørene som kjenner sektorene best. Disse samarbeidsorganene bidrar til at næringene er bedre rustet til å håndtere kriser, og til at Nærings- og fiskeridepartementet og næringene i samarbeid kan iverksette hensiktsmessige tiltak for å forebygge eller håndtere forsyningsproblemer og andre beredskapsutfordringer.

Departementet har ansvar for å kunne håndtere alle typer kriser i egen sektor på en effektiv måte. For å øke kunnskapsgrunnlaget har departementet tatt initiativ til utredninger på beredskapsområdet. Departementet deltar også i prosesser knyttet til videreutvikling av totalforsvaret.

Som ansvarlig for kystforvaltning har departementet en vesentlig rolle i å sikre sjøtransporten og havner i kriser og krig. Om lag 90 pst. av godsmengdene i utenrikshandelen transporteres på sjø, og en fungerende sjøtransport er derfor en viktig forutsetning for at samfunnet skal kunne fungere også under påkjenninger. Erfaringene fra pandemien og krigen i Ukraina viser at sjøtransporten er en robust og fleksibel transportform, også under press.

Kystverket har ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensning. Den statlige beredskapen mot akutt forurensning er en del av den samfunnskritiske funksjonen natur og miljø, som koordineres av Klima- og miljødepartementet. Kystverket er også delegert myndighet for å samordne den private, kommunale og statlige beredskapen mot akutt forurensning i et nasjonalt beredskapssystem.

Gjennom Kystverkets ansvar for operative tjenester og maritim infrastruktur er etaten en viktig bidragsyter. Tilsvarende gjelder for Sjøfartsdirektoratet, som har ansvar for sjøsikkerhet på norske skip og utenlandske skip i norsk farvann, og skal bidra til at næringslivet gjøres i stand til å levere de varer og tjenester samfunnet etterspør, også i kriser.

For å forebygge og hindre handlinger som kan skade havner eller skip fastsetter Kystverket det maritime sikringsnivå for havner som mottar skip i internasjonal fart. Sjøfartsdirektoratet fastsetter sikringsnivået på norskflaggede skip i internasjonal fart.

Status og resultater

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap legger departementet ekstra stor vekt på de systemene og funksjonene som er definert som samfunnskritiske. Dette omfatter forsyning av mat og drivstoff, sjøtransport og havnevirksomhet, lagring av og tilgang til viktig registerinformasjon, beredskap mot akutt forurensning og et delansvar innenfor satellittbaserte tjenester. Tiltak er igangsatt med bakgrunn i blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, og i dialog med aktører i næringsberedskapsrådene og berørte etater og andre virksomheter.

Departementets beredskapssystemer er viktige i håndteringen av pandemi og andre kriser. Som en del av krisehåndteringen har departementet trukket veksler på tett samarbeid med andre departementer, etater og næringslivet, herunder møter med departementets etablerte næringsberedskapsråd. Det velfungerende samarbeidet mellom departementet og næringslivsaktørene i Rådet for matvareberedskap og Rådet for drivstoffberedskap under pandemien videreføres under den pågående krigen i Ukraina. Departementet følger fortsatt situasjonen nøye og prioriterer å legge til rette for at næringslivet er i stand til å levere de varer og tjenester samfunnet etterspør.

På oppdrag fra departementet etablerer Kystverket, i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, et sektorvis responsmiljø for maritim sektor (SRM), med sikte på oppstart i 2024. Et slikt SRM skal bidra til å styrke håndtering av digitale angrep i maritim sektor.

Departementet har igangsatt arbeidet med å videreutvikle NORTRASHIP som rammeverk for norsk skipsfartsberedskap, med utgangspunkt i anbefalinger i Forsvarets forskningsinstitutts ROS-analyse fra 2021. Det overordnede forskningsspørsmålet for analysen var å kartlegge hvordan skipsfarten kan være en ressurs for norske myndigheter og NATO-allierte nasjoner ved ekstraordinære hendelser i inn- og utland.

Departementet har økt oppmerksomhet på sivilt-militært samarbeid og har tett dialog med Forsvarsdepartementet om Forsvarets behov for støtte når det gjelder matvarer, drivstoff, bygg- og anleggsressurser og sivile skipsfartsressurser. Departementet deltar løpende i det sivile beredskapsarbeidet i NATO.

Videre omfatter departementets sektoransvar krav til og oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i underliggende virksomheter. Det er lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på ROS-analyser, at øvelser gjennomføres, at sikkerhetstilstanden vurderes og at strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet følges opp. I tillegg gjelder særlige krav til etater som behandler sikkerhetsgradert informasjon eller råder over skjermingsverdige objekter. Departementet har en kriseorganisasjon og krisehåndteringsverktøy for håndtering av uforutsette hendelser og gjennomfører og deltar regelmessig i øvelser.

Implementering av ny sikkerhetslov

Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. januar 2019, og alle sektorer arbeider med å implementere loven. Formålet med loven er å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene og forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene blir beskyttet ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder. Virksomheter av avgjørende betydning for GNF underlegges sikkerhetsloven, og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdier gjennomføres. For å ivareta lovens formål vil GNF-prosessen være kontinuerlig. Denne prosessen kan føre til endringer når det gjelder identifiserte funksjoner og skjermingsverdige verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig og avgjørende betydning, og i hvilken grad en virksomhet er avhengig av eksterne ressurser (andre virksomheter). Hva som kreves for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan også bli endret.

Nærings- og fiskeridepartementet har identifisert følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

GNF 1: Nærings- og fiskeridepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet

Funksjonen omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

GNF 2: Sikre at Forsvaret og forhåndsutpekte kritiske brukere får tilgang til tilstrekkelig drivstoff

Funksjonen innebærer å sikre tilstrekkelig tilgang til drivstoff til gjennomføring av kritiske transporter i regi av Forsvaret og kritiske transporter i regi av forhåndsutpekte sivile brukere.

GNF 3: Matvareforsyning

Funksjonen omhandler tilstrekkelig tilgang på matvarer, og ansvaret for verdikjeden er delt mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. I det videre arbeidet med GNF innen matvareforsyning vil det i første rekke legges vekt på behovene i de sivile og militære delene av totalforsvaret.

GNF Transport

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den delen av GNF Transport som omfatter sjøtransporten. Dette innebærer tjenester, produksjon og andre former for virksomhet i sjøtransporten som er nødvendige for at transport av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gjennomføres.

Identifiserte GNF er meldt inn til sikkerhetsmyndigheten. Departementet har fattet vedtak om underleggelse av sikkerhetsloven for virksomheter som har avgjørende betydning for GNF. Videre har departementet utpekt skjermingsverdige verdier med utgangspunkt i identifiserte GNF.

Prioriteringer 2024

Arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og intern sikkerhet vil bli videreført og utviklet med basis i relevante analyser, styringsdokumenter og i samarbeid med aktuelle aktører i sektoren og med øvrige departementer og virksomheter. Nærings- og fiskeridepartementet har initiert følgende utredningsarbeider:

• Analyse av fisk og sjømats betydning for matvareberedskapen ble overlevert departementet høsten 2023. Analysen belyser hvordan produksjonen og distribusjonen av sjømat kan bidra til å sikre befolkningen et fullverdig kosthold i kriser, og hvilke sårbarheter som ligger i verdikjedene i møte med ulike forstyrrelser i forsyningskjedene. Analysens formål er derfor å se på hvordan vi i større grad kan benytte oss av fisk og sjømat som en del av kostholdet i Norge hvis det er mangel på andre matvarer. Departementet vil følge opp rapporten i 2024.

• Forskningsprosjekt om sårbarheter i globale forsyningslinjer. Analysen vurderer i hvilken grad framtidens globale og internasjonale markeder kan antas å fungere også i kriser. Analysen tar spesielt for seg sårbarheter i de globale forsyningslinjene med hensyn til viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge, og hvordan en situasjon med utilstrekkelig varetilgang i Norge gjennom import kan håndteres på en effektiv måte gjennom samarbeid mellom myndigheter og næringsliv for å sikre en mest mulig rettferdig fordeling av knappe ressurser til befolkningen. Departementet vil vurdere og følge opp med aktuelle tiltak i 2024.

• Risiko- og sårbarhetsanalyse av strukturendringene innen raffinerinæringen. I utredningen skal det vurderes hvilke konsekvenser redusert produksjonskapasitet i Norge og Europa har for forsyningssikkerheten for drivstoff og hvordan beredskapen for fossilt drivstoff bør dimensjoneres i overgangen til det grønne skiftet.

• Prosjektsamarbeid mellom Norge, Sverige og Finland om kartlegging av felles nordiske forsyningskjeder og distribusjonsmønstre for ulike drivstoffprodukter.

På sikkerhets- og beredskapsområdet prioriteres det å:

• etablere en prioriteringsordning for drivstofforsyning til kritiske brukere i samarbeid med statsforvalterne og drivstoffnæringen

• følge opp aktuelle tiltak i Forsvarets forskningsinstitutts risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk skipsfartsberedskap

• følge opp forskningsrapporten om husholdningenes innkjøps- og spisemønster under pandemien

• følge opp implementeringen av sikkerhetsloven med forskrifter i departementet og i sektoren

• videreutvikle det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner

• følge opp oppgaver innenfor totalforsvaret og oppgaver knyttet til det sivile beredskapsarbeidet i NATO

• fortsette arbeidet med god sikkerhet og krisehåndteringsevne i sektoren og ivareta det overordnede oppfølgingsansvaret for sikring av samfunnskritiske funksjoner

7 Klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon og særskilt vedlegg med regjeringens klimastatus og -plan.

Klima- og miljøområder, mål og utfordringer

Som et delmål på veien mot netto nullutslipp og lavutslippssamfunnet har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Hensikten er at hele det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet. For nærmere omtale av de norske klimamålene viser vi til regjeringens klimastatus og -plan 2024. Departementet arbeider for at norsk klima- og miljøpolitikk skal være så effektivt innrettet som mulig, og at norsk næringsliv skal kunne utnytte de mulighetene som oppstår når det legges større vekt på klima- og miljømål i politikkutformingen. En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og løsninger er en viktig del av dette arbeidet. Et annet element er at krav til at offentlige aktører tar hensyn til klima- og miljøeffekter i sine innkjøp, kan bidra til at grønne løsninger blir mer tilgjengelige både i den offentlige og private delen av markedet.

Teknologisk utvikling er en forutsetning for å løse miljø- og klimautfordringene. Det kan dreie seg om utvikling av teknologier som reduserer bruk av miljøforringende innsatsfaktorer, reduserer miljø- og klimaskadelig avfall eller som bidrar til å fjerne forurensning etter at den er oppstått. Næringslivet og offentlige forskningsmiljøer har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og mer miljøvennlige prosesser og produkter. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut fra og bygge videre på kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. Kommersialisering og spredning av miljøteknologi vil kunne gi gevinster for både næringslivet og klimaet. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter denne typen teknologi og produksjonsløsninger.

Riktig regulering og prising av miljø- og klimakostnader kan gi økte utgifter for virksomheter som forurenser, men også gi nødvendige insentiv til å investere i miljøvennlig produksjon, etterspørre miljøteknologi og bidra til bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger blant annet av miljøpåvirkningens art og kostnaden og nytten av det enkelte tiltaket.

Klimaendringer er en global utfordring. For å nå målene om reduserte utslipp, er vi avhengig av globalt samarbeid, blant annet gjennom Parisavtalen og avtalen med EU om felles oppfyllelse av klimamålene.

Nasjonale tiltak som gjør at et land har strengere klimapolitikk enn andre land, kan gi bedriftene en konkurranseulempe. Dette kan føre til at landets bedrifter flytter sin virksomhet, eller velger å investere i land med svakere klimareguleringer (karbonlekkasje). Regjeringen vil ta hensyn til konsekvensene som særnorske miljøkrav kan ha for konkurranseevnen til norske bedrifter. Et viktig tiltak for å motvirke karbonlekkasje er CO₂-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri. Denne ordningen ligger under Klima- og miljødepartementets ansvarsområde. For nærmere omtale av ordningen vises det til Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Sjødeponering av avgang fra gruvedrift og bruk av prosesskjemikalier kan skape konflikter mellom hensynet til verdiskaping fra mineralutvinningen og andre næringer, og hensynet til naturmangfoldet. Det er derfor viktig med helhetlige avveiinger av fordelene og ulempene med mineralprosjekter.

I Hurdalsplattformen er grønn skipsfart pekt ut som et satsingsområde. Ambisjonen er halverte utslipp i 2030 sammenlignet med 2005, noe som både fordrer raskere teknologiskifte og virkningsfull politikk. Framover vil det innføres krav til utslipp fra flere fartøyssegmenter, og det arbeides med å innlemme skipsfarten i EUs kvotehandelssystem, EU ETS. Regjeringen er i dialog med organisasjoner i skipsfart og fiskeri om å inngå et klimapartnerskap.

Sjømatnæringen er avhengig av et sunt og rent hav. For å sikre en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er det nødvendig med en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Kunnskap om uønskede stoffer og næringsstoffer er viktig for å utnytte marine ressurser og for å dokumentere at sjømaten er trygg og sunn. Langtransportert forurensning fra andre steder i verden er hovedutfordringen, men også lokal forurensning og avrenning fra land påvirker marint miljø og mattrygghet.

Villfanget fisk har i utgangspunktet et lavt klima- og miljøavtrykk. Det legges vekt på å ytterligere redusere dette ved bruk av ny teknologi og tilrettelegging for et effektivt fiske, blant annet gjennom soneadgang i andre lands soner. En viktig nyvinning på dette området er elektrifiserte kystfiskefartøy.

Miljøhensyn skal være et grunnleggende premiss for videreutvikling og vekst i havbruksnæringen. Lakselussmitte fra oppdrett til villaks og sjøørret og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks på villaksen er to av de viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre områder som har betydning for havbruksnæringens totale miljøbelastning, er utslipp, produksjon og høsting av fôrråvarer og hvordan kystarealet til havbruksformål disponeres.

Rapport for 2022/2023

Rapporteringen er i hovedsak rettet mot status for miljø. Rapportering om status for klimaarbeidet (inkludert klimatilpasning) er nærmere beskrevet i Klimastatus og -plan.

Forskning og innovasjon

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Miljørelevant forskning og innovasjon inngår i mange av programmene og ordningene som er finansiert over Nærings- og fiskeridepartements budsjett.

Forskning og innovasjon spiller en sentral rolle i den grønne omstillingen av næringslivet og resten av samfunnet vårt. Kompleksiteten i klimautfordringene krever innovasjons- og forskningssamarbeid på tvers av sektorer, finansieringskilder og land. Norge deltar blant annet i EUs investeringsprogram InvestEU i perioden 2021–2027. Programmet gir næringslivet tilgang til EU-omfattende finansielle instrumenter som kan komplementere nasjonale virkemidler. Minst 30 pst. av investeringene gjennom programmet skal bidra til å nå EUs klimamål.

I tillegg til internasjonale forsknings- og innovasjonsinitiativ er det en rekke ordninger i det nasjonale virkemiddelapparatet som bygger opp under grønn omstilling i næringslivet. Grønn plattform er ett av tiltakene for grønn omstilling. Plattformen er en felles konkurransearena i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Formålet med tiltaket er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Plattformen skal fremme grønn omstilling fra grunnleggende forskning til kommersialisering og innovasjon.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en dreining i næringslivets forsknings- og innovasjonsaktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger. I statsbudsjettet for 2023 innførte regjeringen derfor et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, blant annet relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens Veikart for et Grønt industriløft.

For å dokumentere og følge opp denne grønne dreiningen av virkemiddelapparatet ble virkemiddelaktørene i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. Virkemiddelaktørene leverte en skisse til løsning i desember 2022 og har i 2023 jobbet videre med utvikling av løsning, for implementering og oppstart 1. januar 2024.

Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett gis tildelingene til klima- og miljørelevant forskning i hovedsak gjennom bevilgninger til forskningsinstituttene og programmene Grønn plattform, Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Marinforsk, MAROFF, Havbruk og Forny2020 i Forskningsrådet. Gjennom Forskningsrådets ordninger kan næringslivet eksempelvis få støtte til utvikling av teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og ressursutnyttelse og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Når Forskningsrådet velger ut prosjekter, vurderes også prosjektenes miljøvirkninger. I 2022 utbetalte Forskningsrådet 816 mill. kroner til løpende prosjekter i næringslivet under LTP-området «Klima, miljø og energi». Dette utgjør om lag 38 pst. av næringslivsporteføljen i 2022. I perioden 2020–2022 er det totalt utbetalt om lag 2,2 mrd. kroner til klima-, miljø- og energirelevante prosjekter. Dette utgjør om lag 37 pst. av næringslivsporteføljen i perioden.

Klima- og miljørettet forskning innenfor marin sektor inkluderer forskning på hav- og kystmiljø og økosystemtilstand, miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives mer effektivt, bærekraftig, sirkulært og miljøvennlig. Det bidrar også som underlag for hvilke områder det blant annet ikke skal foregå fiskeriaktiviteter, og som dermed gir langvarige bevaringseffekter.

Innovasjon Norge skal være en pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og bærekraftige nye teknologier og løsninger. Dette innebærer blant annet at bærekraft, i form av effekter på samfunn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker. Bærekraftige prosjekter blir prioritert foran andre like gode prosjekter som er mindre bærekraftige. Innovasjon Norge forvalter også Miljøteknologiordningen og Grønne vekstlån som er rettet direkte mot grønn omstilling.

Med en stor andel grønne prosjekter er Innovasjon Norge en vesentlig aktør for at Norge lykkes med det grønne skiftet. Innovasjon Norge rapporterer at 68 pst. av selskapets finansielle midler gikk til prosjekter med potensiell positiv miljøeffekt i 2022. Dette er en større andel enn i tidligere år. De øvrige prosjektene er i hovedsak nøytrale. I 2022 ble det tildelt tilskudd, lån og garantier på om lag 7,1 mrd. kroner, fordelt på 3,3 mrd. kroner i tilskudd, 3,1 mrd. kroner i lån og 610 mill. kroner i garantier.

I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med potensiell positiv miljøeffekt bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram. Innovasjon Norge tilbyr også tjenester som skal gi ekstra drahjelp til norske, grønne løsninger for å lykkes i internasjonale markeder.

Nysnø Klimainvesteringer AS (Nysnø) har som formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Ny teknologi bidrar til det grønne skiftet og til å bygge framtidens lavutslippssamfunn. Kapitaltilgang i et hensiktsmessig omfang fremmer investeringer, og Nysnø er et virkemiddel for å bidra til kapitaltilgang for norske unoterte vekstbedrifter som kommersialiserer klimavennlig teknologi.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS finansierer FoU-prosjekter som skal bidra til nyskaping, økt verdiskaping og bærekraft i sjømatnæringen.

Handelspolitikk

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) legger Norge fram et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle frihandelsavtaleforhandlinger. Kapitlet omhandler ivaretakelse av miljøhensyn gjennom forpliktelser om blant annet handel og henholdsvis skogforvaltning, biologisk mangfold, klimaendringer, multilaterale miljøavtaler og fiskeri og havbruk. Også ved reforhandling av tidligere inngåtte frihandelsavtaler gjennom EFTA har Norge som mål å innta kapitlet om handel og bærekraftig utvikling. Dette er blant annet gjort i den moderniserte frihandelsavtalen mellom EFTA og Tyrkia.

Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen, Arrangement on Officially Supported Export Credits, regulerer betingelsene for Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sine eksportgarantier og eksportlån, f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpetider. Det legges her til rette for grønn energi ved at eksportkontrakter som faller innenfor virkeområdet til klimasektoravtalen, kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbetalingstider) enn øvrige eksportkontrakter. Medlemslandene har i 2023 kommet til enighet om å utvide klimasektoravtalen slik at den favner flere sektorer, blant annet bærekraftig energiproduksjon, CO₂-fangst, -lagring og -transport, overføring, distribusjon og lagring av energi, hydrogen- og ammoniakkproduksjon, lavutslippsindustri, null- og lavutslippstransport, og bærekraftig mineralnæring. OECD har også egne retningslinjer for vurdering og håndtering av risiko for negativ miljøpåvirkning i offentlige eksportlån og eksportgarantier. Eksfin følger disse retningslinjene, og aktsomhetsvurderinger knyttet til miljøpåvirkning utgjør en integrert del av virksomhetens utlåns- og garantivirksomhet. Nærings- og fiskeridepartementet deltar i OECDs eksportfinansieringsgrupper, blant annet i arbeidet med utvikling av retningslinjene på miljøområdet. I 2022 utgjorde fornybar energi 22 pst av utestående garantier og 3,8 pst. av utestående lån. For å støtte opp under grønn omstilling og økt eksport utvidet regjeringen i 2022 eksportkredittordningen og alminnelig garantiordning slik at det kan gis lån og garantier til eksportrettede investeringer og klimavennlige investeringer som har eksportpotensial. Det er også åpnet for finansiering av bunnfaste vindkraftprosjekter til havs, på lik linje med flytende vindkraftprosjekter. Det vises til omtale av eksportkredittordningen under kap. 2429 og eksportgarantier under kap. 2460.

Statlig eierskap

Staten er en langsiktig og ansvarlig eier. Fellesskapets verdier skal forvaltes på en måte som gir tillit hos allmennheten og bidrar til oppnåelse av statens mål som eier, som er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer eller bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Staten som eier stiller tydelige forventninger til selskaper med statlig eierandelers arbeid med klima og natur. Disse framkommer av Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – statens direkte eierskap i selskaper.

Nærings- og fiskeridepartementet følger opp forventningene knyttet til klima og natur i eierdialogen med selskaper med statlig eierandel.

Konkurransepolitikk

Hensynet til bærekraft preger alle deler av næringslivet, og aktører må tenke nytt for å omstille seg. Når forbrukerne blir stadig mer miljøbevisste, tvinges selskapene til å ta bærekraftige valg og konkurrere om å ha de mest bærekraftige produktene. Konkurranse fremmer bedriftenes insentiver til kostnadseffektivitet, omstilling og innovasjon. Effektiv håndheving av konkurranseloven er viktig for å fremme målet om økt samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer, samt grønn teknologiutvikling og grønn omstilling. Dette vil kunne ha stor betydning innenfor næringer som er særlig viktige for grønn omstilling, for eksempel kraftsektoren og transportsektoren. Det vises til regjeringens klimastatus og -plan for 2024 for ytterligere omtale.

Opprydding etter industri og gruvedrift

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører DMF også tiltak for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor departementet har et eier- eller forvalteransvar.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i områder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette tiltak for å begrense forurensningen ved Løkken Gruver og har gitt sin tilslutning til en tiltaksplan. DMF har ansvar for å gjennomføre tiltaksplanen. I 2022 har etaten dokumentert at effekten av gjennomførte tiltak på Løkken fortsatt er god. To av tre miljømål fra pålegget fra 2008 er oppnådd. DMF startet arbeidet med å utrede ytterligere tiltak høsten 2021. Dette arbeidet er forsinket på grunn av tekniske utfordringer på eksisterende anlegg. Blant annet har det vært utfordringer med pumpa som frakter gruvevann til nøytraliseringsanlegget.

Resultater fra vannovervåkingen på Løkken viser at det, tross store årlige variasjoner, er generelt avtagende trend for kobberkonsentrasjon i resipientene Raubekken og Orkla.

Vannkjemien i Raubekken viser høye tungmetallkonsentrasjoner og at bekken er påvirket av tidligere gruvedrift. Den stedegne grenseverdien for kobber på 175 mikrogram per liter (µg/l) ble overholdt i 2022. Tidligere fiskeundersøkelser i Raubekken har vist at fisk er svært negativt påvirket av gruveavrenning nedstrøms Løkken verk. Resultater fra vannovervåkningen i 2022 viser at kjemisk tilstand og tilstanden for vannregionspesifikke stoffer i Orkla er god. Grenseverdien på 10 µg/l for kobber ble overholdt i 2022. Tidligere fiskeundersøkelser i Orkla, både nedstrøms og oppstrøms utløpet fra Raubekken, tyder på at laks nedstrøms vassdraget ikke er negativt påvirket av gruveavrenning fra Løkken verk.

Samlet sett er det en avtakende trend for kobberkonsentrasjonen tilknyttet Løkken Verk etter oppstart av nøytraliseringsanlegget i 2018.

Folldal

Miljødirektoratet har pålagt Nærings- og fiskeridepartementet å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. I pålegget er målsettingen å redusere avrenningen fra gruveområdet med 60-90 pst. sammenlignet med en kartlegging gjennomført i 1998. Videre er det et mål at konsentrasjonen av kobber i Folla ved Folshaugsmoen skal reduseres. DMF oversendte i januar 2022 en helhetlig tiltaksplan for opprydding etter gruvedriften i Folldal til departementet. I utarbeidelsen av den helhetlige tiltaksplanen har det vært en målsetting å finne fram til tiltak som er robuste og bærekraftige, som ivaretar kulturminnene i Folldal og gir minst mulig ulemper for lokalsamfunnet. Den helhetlige tiltaksplanen konkluderer med at det kreves tre tiltak for å oppfylle miljøpålegget:

• Grøftesystemet og survannsnettet må utbedres.

• Gruvemassene må sikres mot avrenning ved at de dekkes til.

• Det må etableres et renseanlegg med slamhåndtering.

Prosjektet er nå godt i gang og DMF har startet arbeidet med alle de tre trinnene nevnt ovenfor. DMF har god dialog med Folldal kommune og andre relevante myndigheter om oppfølging av planen.

Resultater fra Folldal viser høye tungmetallkonsentrasjoner, og at elva Folla er sterkt påvirket av tidligere gruvedrift. Samlet avrenning fra gruveområdet til Folldal verk måles ved en prøvestasjon. Vannprøvene viser høye konsentrasjoner av tungmetallene kadmium, krom, nikkel, arsen, kobber og sink, med spesielt høye konsentrasjoner av kobber og sink. For 2022 er gjennomsnittet for kobber og sink 61 100 µg/l og 40 400 µg/l. Den stedegne grenseverdien for kobber ved Folhaugsmoen på 15 µg/l ble overskredet i alle prøvene fra 2022, med unntak av én fra februar (13,5 µg/l). Gjennomsnittet fra prøvestasjonen er på 18,0 µg/l. På bakgrunn av de gjennomførte undersøkelsene i Folldal er det tidligere konkludert med at de gamle veltene/slagghaugene er hovedkilden til forurensning, og at disse fortsatt er en aktiv kilde. Pålegg om reduksjon av forurensningen fra gruveområdet i Folldal er ikke oppnådd.

Sulitjelma

I 2018 ble det utarbeidet en fagrapport av Norges geotekniske institutt på oppdrag av DMF, hvor anbefalingen var å ikke gjennomføre omfattende tiltak. Dette skyldes at tiltak kan medføre fare for spredning av forurensning ved at metaller frigjøres fra bunnsedimentene i Langvatnet og dermed virke mot sin hensikt. Overvåking på elleve målepunkter viser at det ikke er forverring av kobberkonsentrasjonen i Langvatnet.

Vannovervåkingen i Sulitjelma viser en gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i 2022 i vann fra Grunnstolen på 15 180 µg/l. Når vannet ledes fra Grunnstolen og ut i elva Giken, synker kobberkonsentrasjonen til 2 071 µg/l. Fra og med 2022 er det benyttet et oppdatert prøvetakingsprogram, hvor fem nye prøvetakingsstasjoner er lagt til, og fire av de gamle stasjonene er tatt ut. Vannovervåkingen tyder på at hovedbidraget til kobber i Langvatn kommer fra Grunnstollen via Giken og Furuhaugbekken. Det er også sannsynlig at sedimentene i Langvatnet er såpass forurenset med spesielt kobber, at sedimentene i seg selv er en kilde til forurensning. I 2022 ble den stedegne grenseverdien for Langvatnet på 10 µg/l kobber oversteget for alle enkeltmålinger med unntak av én. Gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon ved en prøvestasjon ved utløpet av Langvatnet var på 13,5 µg/l og PH-verdi på 7,2. Fiskeundersøkelsene for 2021 ved Sulitjelma viste at påvirkede bekker har meget reduserte fiskesamfunn. Tetthet for ørret er imidlertid generelt lav, også for mindre påvirkede bekker. Metallanalysene av fiskefilet fra ørret høsten 2021 viste at nivået av metaller var godt under nivået for EUs anbefalte grenseverdier for omsetting og gjeldende kostholdsråd for inntak av sjømat. Konsentrasjonen av kobber i lever fra ørret var vesentlig lavere i 2021, enn høsten 2018. Analysene av metaller i fisk samsvarer med analysene av vannkjemien som viser en svak nedgang i kobberkonsentrasjonen i måleperioden 1990 til 2021. Samlet sett viser resultater fra vannovervåkingen i Sulitjelma at Langvatnet fortsatt tilføres forurensning fra gruvevirksomheten, men at den kjemiske vannkvaliteten ved utløp av Langvatnet ved Hellarmo er god.

Røros

I henhold til pålegg fra Miljødirektoratet fra 2016 skal miljøtilstanden i vannforekomster ved Nordgruvefeltet overvåkes årlig for å sikre at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om muligheten for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand. Nordgruvefeltet omfatter kobbergruver med driftsperiode fra 1657 til 1977, og den tidligere gruvedriften har medført at metall- og sulfidholdig gruveavfall er spredt i området rundt gruvene. Resultater fra vannovervåkingen på Røros viser at vannkjemien i Orva er sterkt påvirket av avrenning fra Nordgruvefeltet. Analyser av vannprøver fra Orva viser at gjennomsnittskonsentrasjonene av både kobber, sink og kadmium overstiger grenseverdien for årlig gjennomsnitt gitt i vannforskriften. Analysene viser også at dette påvirker også vannkvaliteten i Glomma. Gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i Glomma i 2022 øker fra 2,1 µg/l før utløpet av Orva til 51,9 µg/l etter utløpet av Orva. Nordgruvefeltet er ikke hjemfalt til staten.

Søve

Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding basert på departementets forslag til tiltaksplan.

Departementet kunngjorde oppryddingen i 2014 og 2016 uten at det lyktes å få på plass en egnet deponiløsning. Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 Norsk nukleær dekommisjonering (NND) i oppdrag å forberede gjennomføring og oppfølging av en løsning for Søve-massene. NND gjennomførte i 2021 en anbudskonkurranse for en totalentreprise om opprydding av radioaktivt avfall på Søve. Det har vært flere forskyvninger i anbudskonkurransen som følge av tidligere innklaget og avlyste anbudskonkurranser med tilhørende juridisk oppfølging. Ny oppdatert plan legger opp til at anbudskonkurranse og tildeling av kontrakt kan forventes gjennomført i løpet av siste halvår 2023.

Raufoss

Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004 har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er i kontinuerlig forbedring, og miljøbelastningen fra industriparken til omgivelsene reduseres årlig. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS. Fra og med 2015 gikk prosjektet over i en overvåkingsfase som innebærer at gjenværende historisk grunnforurensning overvåkes gjennom overvåkingsprogrammer. Videre er det fortsatt behov for drift av enkelte tiltak i industriparken hvor forurenset vann pumpes opp og renses. Det kan også komme ytterligere forpliktelser under garantiene knyttet til historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og annen infrastruktur. Garantiforpliktelsene omfatter også de latente historiske miljøforpliktelsene knyttet til dumping av ammunisjon som har skjedd i Mjøsa, som måtte følge av offentligrettslige miljøpålegg etter forurensningslovens bestemmelser. I den forbindelse har Nærings- og fiskeridepartementet bekreftet overfor Forsvarsdepartementet at departementet etterskuddsvis vil dekke halvparten av kostnadene som Forsvarsdepartementet pådrar seg som følge av eventuelle offentligrettslige pålegg eller erstatningsansvar etter forurensningslovens bestemmelser hva gjelder historiske forhold knyttet til ammunisjonsdeponiet i Mjøsa.

Håndtering av nasjonalt atomavfall og atomanlegg

Staten har ut fra et samfunnsmessig hensyn tatt ansvar for finansiering av opprydding etter Institutt for energiteknikks nukleære forskningsvirksomhet i Halden og på Kjeller og etablert etaten Norsk nukleær dekommisjonering for å gjennomføre oppryddingen. Utredninger beregner at investeringskostnadene for oppryddingen alene kan bli på mer enn 24 mrd. kroner over flere tiår. Tallene er svært usikre. Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall beskriver problemstillinger og prosesser i oppryddingsarbeidet. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 17.10, kap. 907 og kap. 908.

Maritim næring og kystområdet

Klimagassutslipp

Norsk maritim næring har lenge ledet utviklingen av nye og mer klimavennlige løsninger. Gjennom nasjonale satsinger og virkemidler har næringen realisert teknologi, løsninger og forretningsmodeller som senere har dannet grunnlag for eksport til internasjonale markeder. Utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger har kommet lengst innenfor ferjesektoren, og det arbeides med å stille krav til flere fartøyssegmenter de kommende årene.

Offentlig støtte til forsknings- og innovasjonsprosjekter er sentralt for å bidra til nødvendig teknologiutvikling og -implementering. Forskning innen maritim sektor er rettet mot grønn skipsfart og digitalisering, med sikte på å redusere skadevirkninger på miljøet fra maritim transport. Ifølge Statistisk sentralbyrås utslippsregnskap var klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske på 3,66 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2021. Dette var en nedgang på 42 000 tonn eller 1,1 pst. sammenlignet med 2020. Det er fremdeles behov for kraftige kutt i utslippene fra innenriks sjøfart og fiske for å nå klimamålene. Innovasjon Norges virkemidler ble styrket i 2023 ved at målgruppen for låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy ble utvidet til flere skipstyper som skip til nærskipsfart, fiskefartøy, skip til havbruksnæringen, offshoreskip, ferger og hurtigbåter.

Kystverket stiller utslippskrav der det er hensiktsmessig på egne fartøyer og innleide transporttjenester, som tilbringertjenesten for los. Dette gjelder også ved vedlikeholds- og anleggsarbeid med innleide entreprenører.

De samlede utslippene fra fartøyene som inngår i tilbringertjenesten for los var i 2022 på om lag 6 600 tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e). Dette er samme nivå som i 2021, til tross for en økning i antall oppdrag.

De samlede utslippene fra Kystverkets seks hovedfartøy og ni mindre fartøy var i 2022 på om lag 6 700 CO₂e, eksklusiv NO_X/SO_X, som er omtrent på samme nivå som før. I 2022 var utslippene fra utbyggingsprosjektene til Kystverket om lag 3 300 tonn CO₂e. Tilsvarende tall for 2021 var 2 000 tonn CO₂e. Økningen skyldes blant annet at det i 2022 var gjennomført sju prosjekter, mot fem i 2021.

Sjøfartsdirektoratets regelverksarbeid i samarbeid med næringen er viktig for Norge både nasjonalt og internasjonalt. Med en større flåte under norsk flagg får Norge også større innflytelse på utforming av det internasjonale regelverket, noe som understøtter Norges pådriverrolle for et strengere klima- og miljøregelverk i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO. IMO vedtok juni 2023 en revidert klimagasstrategi med ambisjon om nullutslipp i 2050 og milepæler for reduksjon av totallutslippene fra internasjonal skipsfart i 2030 og 2040.

Miljø

NO_X-avtalen har vært et viktig tiltak for utvikling av norsk miljøvennlig flåte. Næringsorganisasjonene som er parter til miljøavtalen, har etablert Næringslivets NO_X-fond. Partene har blitt enige om å forlenge avtalen til 2027 med et eget utslippstak for årene 2026-2027. I perioden 2018-2022 har skipsfarten fått flest og mest støtte til tiltak fra fondet, med en total reduksjon i utslipp av NO_X på 5 305 tonn. NO_X-reduserende tiltak, som følge av redusert drivstofforbruk eller energiomlegging, gir også lavere CO₂-utslipp. NO_X-fondet har estimert at gjennomførte tiltak, inklusive tilsagn til kommende prosjekter, i 2018-2022, er forventet å redusere CO₂-utslippet fra skipsfarten med ca. 2,3 mill. tonn.

Utslipp fra skip i havn er noen steder en lokal kilde til luftforurensning av nitrogendioksid (NO₂). Etablering av landstrømanlegg i havner bidrar til mindre luftforurensning, og per 2022 er det registrert 223 etablerte og planlagte landstrømanlegg. I tillegg er det registrert elleve LNG-bunkringsanlegg og ett metanolbunkringsanlegg.

Kystverket jobber med å redusere plastforurensning fra egen virksomhet. Positivt plastregnskap er standardkrav i Kystverkets kontrakter for farvannstiltak. Det innebærer at entreprenøren skal dokumentere at det samles opp mer plast enn det som blir tilført til sjø.

Undersøkelser før farvannstiltak starter opp avdekker ofte forurensede sedimenter fra blant annet havnevirksomhet, skipsverft, gamle avfallsfyllinger og avløp. Grundig planlegging og overvåking, skånsomme metoder for gjennomføring og avbøtende tiltak sikrer at forurensning ikke spres og at den fjernes på en forsvarlig måte. Kystverket samarbeider med aktuelle kommuner og Miljødirektoratet om miljømudring i tilknytning til egne tiltak. I 2022 ble det gjennomført to utdypningsprosjekter som håndterte forurensede sedimenter. I forprosjektet innseiling Borg ble det levert 1 950 m³ til avfallsanlegg, og i Hammerfest Ren Havn ble 12 900 m³ forurenset masse sikret i kaideponi.

Fiskeri

Norge har lovfestet at forvaltningen av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Fiskerimyndighetene vurderer jevnlig bestandssituasjonen og behovene for å fastsette forvaltningstiltak i de ulike fiskeriene, for å sikre bærekraftig høsting. Riktig kvotefastsetting, andre reguleringstiltak og kontroll med at reguleringene følges er viktig for å unngå overbeskatning.

For de kommersielt viktigste fiskebestandene har forvaltningen et godt kunnskapsgrunnlag, som blir oppdatert årlig. Opp mot 90 pst. av fisken vi fisker er fra bestander vi deler med andre land. For en systematisk gjennomgang av tilstanden til våre viktigste fiskebestander, og de vitenskapelige rådene om hvordan bestandene bør reguleres, se Meld. St. 11 (2022–2023) Noregs fiskeriavtalar for 2023 og fisket etter avtalane i 2021 og 2022.

Etter gjenoppbygging og restaurering av store bestander av blant annet torsk og hyse er det overordnede bildet at utviklingen i gytebestanden for de økonomisk viktigste fiskeriene de siste tretti årene har vist en god balanse mellom høsting og beskyttelse. Gjenoppbygging av snabeluer, tobis, pigghå og makrellstørje viser at restaurering også virker for mindre bestander. Langsiktige høstingsregler har sammen med vern av yngel og småfisk gjennom områdebegrensninger, tekniske reguleringer, selektive redskap og utkastforbud, vist seg å være effektive tiltak som har gitt en positiv utvikling for flere av våre fiskebestander.

For de mange øvrige bestandene er kunnskapsgrunnlaget varierende. Som ledd i arbeidet med en økosystembasert forvaltning gjøres det jevnlige vurderinger av hvilke bestander som har behov for nye forvaltningstiltak eller hvor det er behov for økt kunnskap. De siste årene har kysttorsk (nord og sør), kongsnegl, sjøkreps, stillehavsøsters og flatøsters vært prioriterte arter. Kysttorsk sør for 62 grader nord har vært beskyttet av en rekke tiltak siden 2019. Kysttorskvern, og spørsmål om hvor kystnært større fartøy skal kunne drive fiske nord for 62 grader nord, har også vært aktuelle tema i senere tid. To offentlige høringer om havdeling er gjennomført våren 2023, og første runde med tiltak for å redusere presset på kysttorsken og redusere redskapskonflikter nord for 62 grader nord er innført. I 2023 er det også innført nye, strengere reguleringer i kveitefisket for å unngå overfiske av bestanden.

Fiskeriforvaltningen arbeider for et mest mulig klima- og miljøvennlig fiske. Å unngå skade på bunnhabitat og redusere fiskeflåtens energiforbruk er viktige mål i tillegg til å regulere fiskeriene slik at utkast av fisk og bifangst reduseres mest mulig. Villfanget fisk har i utgangspunktet et lavt klima- og miljøavtrykk. Det legges vekt på ytterligere å redusere dette ved bruk av ny teknologi og tilrettelegging for et effektivt fiske, blant annet gjennom soneadgang i andre lands soner.

Tapte fiskeredskap kan forårsake spøkelsesfiske, og havressursloven pålegger fiskere å søke etter tapte redskap og rapportere dersom redskapen likevel går tapt. I tillegg til forebyggende arbeid har Fiskeridirektoratet de siste årene forsterket sin oppryddingsinnsats. Lokale opprensningstokt langs kysten har avdekket betydelige funn av redskap som stammer fra fritidsfiske. 1. januar 2022 ble det innført krav om å merke teiner og ruser i fritidsfiske, og allmennheten oppfordres til å rapportere tapte fiskeredskap i fritidsfiskeappen.

Havbruk

Utviklingstillatelser ble etablert som en midlertidig ordning i november 2015 og avsluttet i november 2017. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, f.eks. ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon. Per 22. august 2023 er det gitt tilsagn om til sammen 123 utviklingstillatelser til 24 søkere.

Rømming

Forstørr bilde

Figuren viser tall fra årlig anonymisert statistikkrapportering. Kun bekreftede rømmingshendelser er inkludert.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks har tallfestet innslagene av rømt fisk i 195 vassdrag i 2022. Av disse ble til sammen 86 pst. vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 pst.), 10 pst. ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 pst.), mens 4 pst. ble vurdert til å ha et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Andelen vassdrag med høyt innslag har generelt vært lav de siste årene sammenlignet med tidligere år. Antall og andel elver med høyt innslag i 2022 var noe lavere enn i 2021.

I arbeidet med å forebygge og bekjempe rømming fra akvakultur er det følgende satsingsområder:

• kunnskap

• erfaringsformidling og dialog

• sterk sikkerhetskultur

• effektivt sikkerhetsregelverk

• profesjonell beredskap

Havbruksnæringen er gjennom forskrift pålagt å organisere og finansiere utfisking i vassdrag med et for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk. Det ble som ledd i ordningen (Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk) tatt ut rømt oppdrettslaks i 14 laksevassdrag over hele landet høsten 2022. 35 elver ble valgt til utfisking, men det var ikke mulig å beregne i prosent innslaget av rømt fisk i alle elvene på Vestlandet på grunn av høy vannføring og dårlig sikt. Det er også tatt ut fisk fra kilenøter i sjø i Trøndelag og på Vestlandet. I tillegg kommer utfisking i regi av Fiskeridirektoratet.

Lakselus

Grensene for hvor mye lus det kan være på oppdrettsfisken, er satt svært lavt for å beskytte viltlevende laksefisk. På grunn av økende resistens mot lakselusmidler har bekjempelsen de siste årene blitt mer utfordrende.

Data for 2023 viser at nasjonalt nivå av lakselus på oppdrettsfisk fram til og med juli har vært på samme nivå som tidligere år (2018–2022).

Figur 7.2 viser utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett. Den heltrukne linjen markerer tillatt nivå etter luseregelverket.

Forstørr bilde

Kilde: Lusedata.no.

I 2022 var det en viss økning i forbruket av legemidler mot lakselus sammenliknet med 2020. De senere årene har legemiddelforbruket flatet ut, etter at bruken ble kraftig redusert i årene etter 2014. Årsakene til nedgangen i denne perioden er sammensatte. For det første har lakselusa i stor grad utviklet resistens mot legemidlene. For det andre har Nærings- og fiskeridepartementet strammet inn regelverket i 2017 og i 2019 for å redusere negative miljøeffekter av lakselusmidler. For det tredje har Mattilsynet de senere årene hatt forsterket innsats mot uforsvarlig legemiddelbruk.

Antall legemiddelbehandlinger mot lus ble redusert fra 3294 i 2015 til 738 i 2022. Samtidig økte antallet medikamentfrie behandlinger (termisk, mekanisk, ferskvann og annet) i samme tidsrom fra 201 til 3145, ifølge Veterinærinstituttets fiskehelserapport for 2022.

Mattilsynet har de siste årene prioritert å følge opp anleggene med de største luseproblemene og har brukt flere og strengere virkemidler enn tidligere. Ett av virkemidlene er redusert maksimal biomasse på lokaliteter med alvorlige eller langvarige luseproblemer. Dette har vist seg å være effektivt.

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåking av bunnen under og rundt oppdrettsanlegg skjer i samsvar med norsk standard NS 9410. I nærområdene til havbruksanleggene viser undersøkelsene at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Resultatene fra miljøundersøkelsene viser at på landsbasis har mer enn 90 pst. av lokalitetene god eller svært god miljøtilstand, rundt 5 pst. har dårlig tilstand og om lag 1 pst. svært dårlig tilstand. Dette har vært en stabil trend det siste tiåret.

Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet om et oppdatert regelverk for utslipp og overvåking av forurensning fra havbruksnæringen.

Elektrifisering av havbruksnæringen

Det pågår en betydelig elektrifisering av havbruksnæringen. I dag er allerede mer enn 70 pst. av fôrflåtene koblet til landstrøm. Dette har redusert klimautslippet betydelig. I 2020 ble den første helelektriske oppdrettslokaliteten åpnet (Bremnes Seashore). Dette innebærer at det i tillegg til fôrflåten legges strøm ut til merdene slik at arbeidsbåter kan koble seg til og benytte strøm framfor diesel når de utfører nødvendige operasjoner på anlegget. I tillegg bygges det stadig nye fullelektriske eller hybridelektriske arbeidsbåter i havbruksnæringen. I henhold til oppfølgingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 tar regjeringen sikte på å innføre krav til null- og lavutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen med en trinnvis innfasing fra 2024 der forholdene ligger til rette for det.

Sjømat

Økt konsum av sjømat er tiltak for å fremme klima og bærekraft. Ifølge Miljødirektoratets rapport Klimatiltak mot 2030 vil et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger (mindre rødt kjøtt, mer plantebasert kost og fisk) være det klimatiltaket med størst potensial for reduksjon av utslipp av klimagasser samlet over perioden 2021-2030. Regjeringen er opptatt av å fremme havet som matfat og legge til rette for bærekraftig produksjon og konsum av mat fra havet.

Det arbeides med å øke sjømatinntaket i befolkningen i tråd med kostrådene, blant annet gjennom kostholdsprogrammet Fiskesprell.

Nærings- og fiskeridepartementet følger også opp utvalgsrapporten Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien fra 2021 hvor muligheter for grønn omstilling og tilrettelegging for framtidig bærekraftig produksjon i sjømatindustrien vurderes. Som all matproduksjon kommer sjømat med et klima- og miljøfotavtrykk. Rapporten foreslår tiltak som kan bidra til økt bearbeiding av bærekraftige sjømatprodukter i Norge.

Det er viktig å videreføre en god og kunnskapsbasert ressursforvaltning for å sikre at uttaket av ville marine arter er bærekraftig. Samtidig må det legges til rette for at sjømatnæringen reduserer utslipp og miljøpåvirkning gjennom hele verdikjeden. Sjømaten må være sunn og trygg å spise, og det må være minst mulig svinn gjennom verdikjeden fram til forbruker. Det er nødvending med en helhetlig tilnærming og samarbeid mellom de ulike sektorer og aktører for å oppnå dette. Institusjoner som Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Nofima og Sintef bidrar med relevant kunnskap for å styrke bærekraften i verdikjeden.

Fiskesprell

Kostholdsvaner utvikles tidlig, og det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell er etablert for å øke sjømatkonsumet hos barn og unge (programmet er nærmere omtalt under kap. 900, post 77 Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum). Som et ledd i klimaarbeidet innlemmes klima- og bærekraftsdimensjonen i Fiskesprell, og Klima- og miljødepartementet er blitt del av styringsgruppen for programmet.

Matsvinn

Mat som produseres og ikke blir spist er unødig bruk av ressurser, og har en uheldig påvirkning på miljøet. Matsvinn bidrar til nesten 10 pst. av de globale menneskeskapte klimagassutslippene. Å redusere matsvinn er derfor et viktig miljøtiltak. Matsvinnet fra sjømatindustrien (spiselige deler av sjømat som anses som mat i Norge) var for 2020 beregnet å være 12 400 tonn. Målt i kilo per innbygger er matsvinnet i sjømatindustrien redusert fra 2,7 kilo i 2018 til 2,3 kilo i 2020.

Myndighetene og matbransjen inngikk i juni 2017 en samarbeidsavtale om reduksjon av matsvinn. Avtalen er signert av fem departement og tolv bransjeorganisasjoner. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i hele matverdikjeden i Norge innen 2030, samtidig er det stilt et delmål om 15 pst. reduksjon i 2020 og 30 pst. reduksjon i 2025. Delmålet for 2020 ble ikke nådd, men matsvinnet ble redusert med om lag 10 pst. fra 2015 til 2020.

Strategier for å redusere matsvinn må rettes inn mot alle leddene i verdikjeden. Dette inkluderer utvikling av ny teknologi og produksjonsmetoder, bedre emballasje og søkelys på rask nedkjøling og ubrutt kjølekjede for å forlenge holdbarheten på matvarer. Størstedelen av matsvinnet skjer derimot i husholdningene, og kompetansen må økes også her. Å legge til rette for forskning, kunnskap og teknologi i hele matverdikjeden er viktig for å understøtte arbeidet med å utnytte ressursene og å redusere matsvinnet.

Trygg sjømat

Rene hav er en viktig forutsetning for havet som et trygt og sunt matfat. Kravene til dokumentasjon øker stadig, og overvåkingen må tilpasses nye problemstillinger. Forholdene i havområdene endrer seg også i takt med klimapåvirkning og miljøforandringer. Klimaendringer fører blant annet til endret utbredelsesområde og diett for mange arter i havet, som igjen kan føre til endringer i nivåene av miljøgifter og næringsstoffer oppover i næringskjeden. Miljøgifter forblir i miljøet og i organismer lenge etter at utslipp stanses, samtidig som nye miljøgifter kommer til. Arbeidet med både miljøgifter og næringsstoffer er derfor viktig ikke bare for miljøet, men også for sjømattrygghet og folkehelse.

Havforskningsinstituttet overvåker årlig innholdet av uønskede stoffer i villfisk, skjell og skalldyr fra norske kyst- og havområder, samt fôr, fôrråvarer og oppdrettsfisk på oppdrag fra Mattilsynet. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak under grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat. Det er likevel utfordringer knyttet til miljøgifter for enkelte arter og i visse områder. Ved funn av uønskede stoffer over grenseverdier iverksetter myndighetene tiltak.

Miljøgifter og andre uønskede stoffer i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôr er regulert ved grenseverdier både for fôrråvarer og ferdig fôr. Grenseverdiene er fastsatt i det felles veterinære regelverket i EU gjennom EØS-avtalen. I 2022 ble det ikke funnet tungmetaller eller miljøgifter over de tillatte grenseverdiene i verken fôr, fôrråvarer eller i oppdrettsfisken.

Fôret til oppdrettsfisken inneholder en større andel plantebaserte fôrråvarer nå, enn tidligere. I den forbindelse har overvåkingen av fôret for plantevernmidler (pesticider) og soppgifter økt relevans. Samtidig kan nye, ikke-plantebaserte fôringredienser påvirke fôrets innhold av uønskede stoffer og næringsstoffer. Dette gjelder spesielt sirkulært produserte fôrvarer, for eksempel insektmel, der insektene er fôret med matavfall. Det er også et stort potensial og økt interesse for å utnytte marine arter lengre ned i næringskjeden til mat og fôr, og dyrking av ulike arter som mikroalger, gjær og bakterier. Utfordringer tilknyttet nye fôrråvarer er et prioritert forskningsområde. Derfor innhenter og analyserer Havforskningsinstituttet mesopelagiske arter, filterfødere (blåskjell) og makroalger (tang og tare) for uønskede stoffer og næringsstoffer. Kunnskap på området er også helt nødvendig for å oppdatere lovverket.

I 2023 ble det innført strengere grenseverdier for perfluorerte stoffer i mat og miljø i EU, deriblant fisk og sjømat. Stoffene er klassifisert som miljøgifter og finnes i avlusningsmidler og sprøytemidler og spres med både hav og luftstrømmer. Havforskningsinstituttet etablerer metodikk som oppfyller de nye kravene i EU-lovgivningen, i tillegg er det satt i gang flere nye prosjekter for å øke kunnskapen om stoffgruppen for å se endringer over tid.

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

MAREANO-programmet har siden 2005 drevet kartlegging av havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensning. Formålet med kartleggingen er blant annet å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk. I 2022 ble det gjennomført dybdekartlegginger på totalt 3 362 km² ved henholdsvis Spitsbergenbanken, i Barentshavet og i Nordsjøen på to transekter inn mot vindparkområdet Sørlige Nordsjø II. Det er utført geologiske, biologiske og kjemiske prøvetakinger i Nordsjøen, i havvindområdene Utsira Nord og Ytre Oslofjord, samt nord av Svalbard og Kvitøyrenna, over områder på til sammen 11 372 km². Siden 2005 er det totalt dybdemålt ca. 292 000 km². I tillegg er det benyttet dybdedata fra andre aktører. Til og med 2022 er det totalt kartlagt 272 000 km² sjøbunn mht. geologi, biologi og kjemi. Høyoppløselige dybdekart legges inn i kartplottere for fiskefartøy. Dybdekartene er også viktig datagrunnlag for å modellere utbredelse av naturtyper og biotoper, samt identifisere sannsynlige forekomster av korallrev. Mer enn 5 000 naturlige gassoppkommer er kartlagt og disse kan bidra til utslipp av klimagasser. Resultater og kart fra MAREANO-programmet publiseres løpende på www.mareano.no.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har det forvaltningsmessige ansvaret for å forebygge og bekjempe sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art, blir prioritert. De mest aktuelle slike sykdommer er krepsepest hos edelkreps, og parasitten Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. Veterinærinstituttet påviste i juli 2023 krepsepest fra død edelkreps som ble funnet oppstrøms i Rustadfossen. Dette bekrefter mistanken om spredning og et aktivt krepseutbrudd i Hæravassdraget. I Norge har totalt syv vassdrag blitt rammet av krepsepestutbrudd én eller flere ganger. I tillegg har fire lokaliteter vært, eller er fortsatt, regnet for krepsepestsone på grunn av ulovlig utsatt og pestsmittet signalkreps.

Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av den atlantiske villaksen i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø. Det er fram til i dag påvist Gyrodactylus salaris på laks og røye i 52 vassdrag i Norge. Per 7. august 2023 har ni vassdrag kjent forekomst av Gyrodactylus salaris, 42 vassdrag er friskmeldte etter behandling og ett vassdrag er under friskmelding. Det siste tilfellet av Gyrodactylus salaris ble påvist i Gylelva ved Tingvollfjorden i Møre og Romsdal i august 2023.

Beskyttede områder

Norge har iverksatt en rekke beskyttende tiltak mot skadelig fiskeriaktivitet med hjemmel i havressursloven. Totalt er nær halvparten av norske havområder omfattet av områdebaserte fiskerireguleringer som bidrar til beskyttelse av bunnhabitatene. Særlig omfattende er det generelle forbudet mot bruk av bunnslept redskap i områder dypere enn 1 000 meter. Det generelle forbudet har imidlertid vist seg ikke å være tilfredsstillende i deler av Barentshavet, blant annet fordi det er andre arter der enn lenger sør. I 2019 ble det derfor innført nye regler for å sørge for bedre beskyttelse av bløtkoraller, svamp og andre sårbare arter i disse områdene, inkludert stenging av ti områder for alt bunnfiske. I tillegg er en rekke områder med dypvannskorallforekomster beskyttet mot all bunnberørende fiskeriaktivitet.

Nærings- og fiskeridepartementet er involvert i arbeidet med beskyttelse og vern av marine områder under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), den regionale fiskeriorganisasjonen for Nordøst-Atlanteren (NEAFC), og i oppfølging av FNs bærekraftsmål. Fiskeriforvaltningstiltakene som er hjemlet i havressursloven regulerer den aktiviteten med størst påvirkning på marin natur, og vil være et vesentlig bidrag til å nå globale mål om vern og bevaring av 30 pst. hav og kyst innen 2030. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet gjennomførte i 2023 en revisjon av fiskeritiltakene basert på CBDs kriterier og fant at om lag 44 pst. av alle norske havområder er underlagt effektive arealbaserte forvaltningstiltak. Tiltakene er også i tråd med FN-resolusjoner, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og FAOs retningslinjer.

Planer for videre arbeid

Forskning og innovasjon

Regjeringen vil fortsette å fremme forskning, innovasjon og grønn omstilling i næringslivet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett bidrar blant annet til utviklingen av nye grønne løsninger i næringslivet.

I 2024-budsjettet foreslår regjeringen en rekke tiltak knyttet til forskning, innovasjon og grønn omstilling i næringslivet. Som en oppfølging av Grønt industriløft og batteristrategien, vil regjeringen legge til rette for at det kan ytes innovasjonstilskudd i Innovasjon Norge til store batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse. Prosjektstøtten vil ha en øvre totalramme på 1 mrd. kroner over fem år. Videre vil regjeringen styrke innsatsen rettet mot oppstartselskaper gjennom Innovasjon Norge med 70 mill. kroner og øke bevilgningen til næringsrettet forsking for grønn omstilling gjennom Forskningsrådet med over 100 mill. kroner. Regjeringen foreslår også å øke rammen for lavrisikolån i Innovasjon Norge med 1 mrd. kroner, styrke bevilgningen til testfasiliteter gjennom i Siva med 26 mill. kroner og styrke DOGAs arbeid med design og arkitektur i grønne industrietableringer med 3 mill. kroner. I tillegg er Innovasjon Norges Grønne vekstlån blant tiltakene som videreføres i 2024, og som er rettet direkte mot klima- og miljørelevant forskning og innovasjon i næringslivet. Regjeringen vil også fortsette å tilrettelegge for at næringslivet kan nyttiggjøre seg av EUs næringsrettede programmer i omstillingsarbeidet.

Regjeringen viderefører også hovedprinsippet om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, blant annet relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens Veikart for et Grønt industriløft.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal arbeide for at Norges mineralressurser blir forvaltet og utnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfatter også forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og å redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

I 2024 skal DMF prioritere å følge opp den helhetlige planen for gjennomføring av tiltak for å redusere forurensningen etter den tidligere gruvedriften i Folldal. Oppfølging av planen vil blant annet være avhengig av nødvendige tillatelser fra aktuelle myndigheter. DMF skal også prioritere arbeidet med revidert tiltaksplan på Løkken og oppfylling av det siste delmålet i miljøpålegget her.

Maritim næring og kystområdet

Regjeringen vil fortsette å legge til rette for grønn omstilling i maritim næring. Å satse målrettet på teknologi og løsninger som gir effektivisering, lavere energiforbruk og løsninger som tar i bruk ikke-fossile energikilder er viktig for å gi ytterligere kraft til den grønne omstillingen i skipsfarten. Midlene til maritim forskning gis med en føring om bruk til grønn skipsfart, digitalisering og implementering av klima- og miljøvennlige løsninger, se omtale under kap. 920. I 2023 ble målgruppen for låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy utvidet til skip til havbruksnæringen, offshoreskip, ferger og hurtigbåter. Låneordningen skal bidra til å redusere klima- og miljøutslipp ved å finansiere flåtefornyelse og supplerer innsatsen for grønn skipsfart i eksisterende ordninger rettet mot utvikling av miljø- og klimavennlige fartøy. Se omtale under kap. 2421. Et grønt løft for maritim industri kan bidra til videre vekst i næringen gjennom eksport av maritime lav- og nullutslippsløsninger.

Sjøfartsdirektoratet vil fortsette arbeidet med å utvikle regelverk som åpner for bruk av ny teknologi og miljøvennlige løsninger for skip, samtidig som sikkerheten ivaretas. Arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO knyttet til utvikling av et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk vil fortsatt være et prioritert område.

Det er forventet økt etterspørsel etter naturgass (LNG) som følge av at flere nye skip blir bygd med LNG-drift, i tillegg til at det er flere LNG-drevne cruiseskip i norske farvann som følge av NO_X-utslippskravene i verdensarvfjordene. EUs klimapakke «Klar for 55» inneholder krav til utbygging og bruk av landstrøm i havn fra 2030 for containerskip og større passasjerskip. Dette forventes å medvirke til mer utbygging av landstrøm i Norge. Ved utgangen av 2022 er det registrert 223 etablerte og planlagte landstrømsanlegg, elleve LNG-bunkringsanlegg og ett metanolbunkringsanlegg. Det er på samme tidspunkt satt i drift om lag 105 ladeanlegg for bilferjer, passasjerferjer, hurtigbåter og turistbåter.

Fiskeri og havbruk

Regjeringen vil prioritere kunnskapsgrunnlaget for bestandsestimater og å sikre tilstrekkelig kontroll med bestandsuttaket. Oppfølging av tiltak for kysttorsk vil være en viktig prioritering. Regjeringen viderefører satsingen på forbedret kontroll med ressursuttaket og opprydding av tapte fiskeredskap og andre tiltak i Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling. Norges innsats mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og Blue Justice-initiativet for å bekjempe fiskerikriminalitet globalt er også høyt prioritert.

For å oppnå målsettingen om mer matproduksjon fra havet vil det være avgjørende å sikre tilstrekkelig tilgang til egnet areal for havbruksvirksomheten. Dette gjelder både for tradisjonelle anlegg i kystsonen, utslippsfrie lukkede anlegg lengere inn i fjordene og store offshoreanlegg lengre ut til havs. Videreutvikling av det nye produksjonsreguleringsregimet i havbruksnæringen er viktig for å sikre at den ønskede veksten i havbruksproduksjonen foregår innenfor miljømessig akseptable rammer.

Regjeringen prioriterer å legge til rette for velfungerende sameksistens mellom havnæringene. Det er behov for økt kunnskap for å kunne legge til rette for mest mulig optimal lokalisering av havvind og havbruk til havs og for å øke kunnskapen om effekter for økosystemene og andre næringer.

Sjømat

Regjeringen vil følge opp tiltak for å fremme akvatisk mat i arbeidet med klima og bærekraft, blant annet gjennom ernærings- og kostholdsarbeidet og videreføre helhetlig overvåking av de viktigste fiskebestandene og sjømat for å kartlegge innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer. Kartlegging og kunnskapsoppbygging om uønskede stoffer, smittestoffer og næringsstoffer i nye marine arter som tas i bruk som mat og fôr, skal videreføres.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget om forekomst og betydning av mikroplast og nanoplast i det marine miljøet og i sjømat.

8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2015. De 17 utviklingsmålene fastsetter en global fellesinnsats fram mot 2030, for å realisere en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den nasjonale oppfølgingen innenfor flere av delmålene og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 9 om å bygge robust infrastruktur, fremme bærekraftig industrialisering og innovasjon, og for hovedmål 14 som omhandler bevaring og bruk av hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Stortinget behandlet våren 2022 Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Nedenfor følger omtale av målene som er av særlig betydning for fiskeri- og havministeren og næringsministeren sine ansvarsområder.

Mål 2 – om matsikkerhet og ernæring

Bærekraftsmål 2 er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk. Begrepet landbruk brukes her i betydningen matproduksjon og inkluderer fiskeri og akvakultur. FNs bærekraftsmål 14, om bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser, omfatter også blant annet fiskeri og akvakultur, men grunnen til å drive fiskeri og akvakultur ligger i FNs bærekraftsmål 2.

Bærekraftige matsystemer skal ifølge FN sørge for matsikkerhet og god ernæring for alle og sikre det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for framtidige generasjoner. Matsystemer knytter faktorer som klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat og omfatter alle aktører. Det gjelder matproduksjon, videreforedling, distribusjon, salg og konsum. I tillegg omfattes den sosioøkonomiske og miljømessige effekten systemet har på omgivelsene. Matsikkerhet innebærer at alle har tilgang til nok, trygg og sunn mat som ivaretar ernæringsmessige behov og matpreferanser.

Departementets aktiviteter knyttet til bærekraftige akvatiske matsystem og matsikkerhet skal bidra både til hovedmålet og flere av delmålene. Omtale av arbeidet med bærekraftsmål 2 er derfor omtalt samlet. Disse delmålene er mest relevante for arbeidet på Nærings- og fiskeridepartementets sektor:

2.1) Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, inkludert spedbarn, tilgang til nok, trygg og sunn mat hele året

2.2) Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer

2.4) Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet

Økt produksjon av mat og fôr fra akvatiske matsystemer kan bidra til mer bærekraftige matsystemer og global matsikkerhet. Norges kompetanse og løsninger har overføringsverdi til flere land. Flere norske forskningsmiljøer deltar i internasjonale prosjekter med mål om å utvikle bærekraftige akvatiske matsystemer. Blant annet bidrar Veterinærinstituttet med sin kompetanse på fiskehelse i flere Norad-finansierte prosjekter og Havforskningsinstituttet med kunnskapsgrunnlag for trygg og sunn akvatisk mat.

Matsikkerheten er generelt sett god i Norge, men vi har utfordringer knyttet til ernæring og sunt kosthold, blant annet for lavt sjømatkonsum. Vi har gode rammeverk og forvaltningsinstitusjoner som sikrer at maten som tilbys, er trygg å spise. Havforskningsinstituttet overvåker innholdet av uønskede stoffer og analyserer næringsstoffer i ulike typer sjømat og bidrar til økt kunnskap både nasjonalt og internasjonalt. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet gir dessuten forskningsbaserte råd til god forvaltning av fiskeri- og havbruksnæringen. Blant annet overvåkes forekomsten av sykdom, bruk av legemidler i havbruksproduksjonen og innhold av nærings- og fremmedstoffer i sjømat. Norges forskningsråd støtter forskning på bærekraftig matproduksjon. I tillegg gjennomføres flere tiltak for økt sjømatkonsum, jf. nasjonal handlingsplan for bedre kosthold.

Norge er en stor produsent av sjømat og verdens nest største sjømateksportør. Det arbeides for å synliggjøre og fremme betydningen av bærekraftig produksjon av akvatisk mat som kilde til viktige næringsstoffer og som viktig element for bærekraftige matsystemer. I forbindelse med FNs ernæringstiår (2016–2025), og som en oppfølging av bærekraftsmålene, har Norge etablert et globalt handlingsnettverk. Nettverket fremmer betydningen av mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring, deler kunnskap for å skape handling nasjonalt som ivaretar de ulike elementene i matsikkerhet (tilgang til nok, trygg og sunn mat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser) i hele verdikjeden – fra sunne hav til sunn befolkning. Nettverkets aktiviteter rapporteres til FNs generalforsamling.

Under FNs havkonferanse 2022 forpliktet Norge seg til å videreføre arbeidet med nettverket fram til 2030, slik at FNs ernæringstiår og FNs havforskningstiår kan ses i sammenheng. Nærings- og fiskeridepartementet leder arbeidet i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet og en nasjonal arbeidsgruppe bestående av Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Norad, Nofima og Ernæringsrådet. Det er utviklet en nettside for deling av informasjon om nettverket1.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Bærekraftsmål 8 er å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Delmål 8.2) Øke den økonomiske produktiviteten gjennom diversifisering, teknologisk fremgang og innovasjon, blant annet med vekt på lønnsomme og arbeidsintensive sektorer

Det vises til omtale under mål 9.

Delmål 8.3) Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester

Det vises til omtale under delmål 9.3.

Delmål 8.8) Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, inkludert arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige innvandrere, og arbeidstakere i et usikkert arbeidsforhold

Eksfin vektlegger viktigheten av ansvarlige arbeidsvilkår i de transaksjoner som finansieres, samt oppfølgingen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Særlig har fokus vært på arbeidsvilkår ved skipsverft, som er en arbeidsintensiv industri.

Delmål 8.9) Innen 2030 utarbeide og iverksette politikk for å fremme en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter

Regjeringen arbeider med utgangspunkt i at reiselivet er en framtidsnæring som skal bidra til å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Det skal arbeides målrettet for å gjøre næringen mer bærekraftig og for å sikre flere helårs arbeidsplasser i næringen. Destinasjonsselskaper og regionalt samarbeid skal sikre grunnlaget for de lokalt forankrede reiselivsbedriftene. Det vises til nærmere omtale av reiselivsnæringen i omtalen av programkategori 17.10.

Mål 9 – om bærekraftig industrialisering, innovasjon og infrastruktur

Bærekraftsmål 9 er å bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon.

I et velfungerende samfunn er effektiv og god infrastruktur avgjørende. Eksempler er skoler og helseinstitusjoner, fysisk infrastruktur for transport og energi, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Delmål 9.1 om utvikling av pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet blir i hovedsak ivaretatt av andre departementer.

Delmål 9.2) Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og næringsutvikling, innen 2030 øke industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt betydelig, i tråd med forholdene i de respektive landene og doble industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt i de minst utviklede landene

Regjeringen har gjennom satsningen på et grønt industriløft lagt et løp for hvordan Norge best kan bidra til å få fart på nye grønne industriprosjekter, samtidig som vi kutter i klimagassutslipp og bidrar til nye lønnsomme jobber i hele landet. Målet til regjeringen er at Norge skal holde fram med å være en viktig energiprodusent og en industriell drivkraft også i framtiden. Regjerningen har lagt fram et veikart som viser hvordan vi sammen vil arbeide for å realisere ambisjonene for et grønt industriløft. Særlige innsatsområder er hydrogen, havvind, CO₂-håndtering, batteri, grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri, skog- og trenæringen og annen bioøkonomi, og den maritime verdikjeden. Regjeringen har nylig lansert Veikart 2.0 for Grønt industriløft der innsatsen foreslås forsterket og to nye områder løftes fram: solindustri og manufacturing, jf. nærmere omtale i kap. 2.

Delmål 9.3) Øke tilgangen til finansielle tjenester, inkludert rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland, og styrke disse bedriftenes posisjon og integrere dem i verdikjeder og markeder

Tilgang til kapital og et velfungerende kapitalmarked er en nødvendig forutsetning for bærekraftig vekst, omstilling og innovasjon. Hovedinntrykket er at kapitalmarkedet i Norge fungerer godt, at norske finansforetak er solide og likvide, og at offentlige ordninger bidrar til å finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ikke finner ordinær markedsfinansiering. Samtidig er det et mål for regjeringen å forenkle tilgangen til risikokapital og kompetente investorer.

Som en del av oppfølgingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 satt regjeringen ned et ekspertutvalg for å vurdere rammevilkårene og markedet for klimavennlige investeringer. Ekspertutvalget leverte sin rapport i juni 2022. Rapporten følges opp gjennom arbeidet med grønt industriløft.

Regjeringen arbeider for at private investorer skal bidra til utviklingen av oppstarts- og vekstbedrifter. Det er etablert flere programmer som skal avhjelpe utfordringer som nyetablerte foretak har når de skal finansiere utvikling og drift, blant annet mandatet for fonds- og matchingsinvesteringer i Investinor, etablerertilskuddsordningen og tiltak for å skape flere møteplasser. Innovasjonslån og skatteinsentivordninger for både investorer og for ansatte som tildeles opsjoner i arbeidsforhold, er andre tiltak som skal bidra til ytterligere fornyelse av norsk næringsliv.

Nysnø Klimainvesteringer AS er et statlig eid investeringsselskap som skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer i unoterte selskaper og/eller fond rettet mot unoterte selskaper, og med investeringsfokus på bedrifter i tidlige faser.

Norge deltar også i deler av EUs investeringsprogram InvestEU. Dette programmet skal støtte bærekraftige investeringer, innovasjon og jobbskaping i Europa. Programmet er nærmere omtalt under delmål 9.4 og i kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer.

For å støtte opp under grønn omstilling og økt eksport har regjeringen i 2022 utvidet handlingsrommet til Eksfin slik at det kan gis lån og garantier til eksportrettede investeringer og klimavennlige investeringer som har eksportpotensial. Det er også åpnet for finansiering av bunnfaste vindkraftprosjekter til havs, på lik linje med flytende vindkraftprosjekter.

Delmål 9.4) Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet

Norsk industri og næringsvirksomhet har over mange år måttet omstille seg og har gjennomgående god omstillingsevne. Industrien bidrar også til utvikling av produksjonsprosesser og produkter som er viktig i et lavutslippssamfunn. Det er samtidig behov for at næringslivet produserer mer klimavennlig og reduserer sine utslipp. Industri var lenge den største kilden til klimagassutslipp i Norge, men utslippene har gått ned.

Forskning og innovasjon har en sentral rolle på veien mot bærekraftsmålene. Kompleksiteten i utfordringene krever bedre tilrettelegging for innovasjons- og forskningssamarbeid på tvers av sektorer, finansieringskilder og land. Samtidig gir de sammensatte utfordringene behov for å se forskning, innovasjon og verdiskaping i sammenheng, både nasjonalt og internasjonalt. Norge deltar derfor blant annet i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa og EUs investeringsprogram InvestEU. Minst 30 pst. av investeringene gjennom InvestEU skal bidra til å nå EUs klimamål. Utvikling av bærekraftig infrastruktur er blant hovedprioriteringene i programmet, og minst 60 pst. av infrastrukturinvesteringene skal bidra til å nå EUs klimamål.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en dreining i næringslivets forsknings- og innovasjonsaktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger i hele landet. Regjeringen innførte derfor i statsbudsjettet for 2023 et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

9.5) Styrke vitenskapelig forskning og oppgradere teknologien i næringslivssektorene i alle land, særlig i utviklingsland, blant annet ved –innen 2030 – å stimulere til innovasjon, betydelig øke antallet ansatte (per million innbyggere) innenfor forsknings- og utviklingsvirksomhet og betydelig øke bevilgningene til offentlig og privat forskning og utvikling

De generelle næringsrettede virkemidlene i Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd finansierer prosjekter som har positive klima- og miljøeffekter, selv om dette ikke nødvendigvis er virkemidlenes hovedformål. I tillegg har man enkelte ordninger som har klima og miljø som formål.

Grønn plattform er en felles konkurransearena i regi av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva og bygger på allerede etablerte ordninger. Formålet med tiltaket er å skape et samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Plattformen skal bidra til at hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon ses i sammenheng, på tvers av de involverte virkemiddelaktørene. Se nærmere omtale i programkategori 17.20.

Grønne vekstlån i Innovasjon Norge ble innført i 2022. Ordningen er et låneprodukt med betingelser og risikoprofil som, sammenlignet med de ordinære betingelsene i innovasjonslåneordningen, premierer bedrifter og prosjekter som direkte bidrar til å realisere Norges forpliktelse om 55 pst. reduksjon av klimagassutslipp innen 2030. Formålet med ordningen er å bidra til å øke tempoet på grønn omstilling i næringslivet og bidra til at Norge når målet om 55 pst. reduserte klimagassutslipp innen 2030.

Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er viktig for grønn omstilling i næringslivet. Den tilbyr finansiering til utvikling, bygging og testing av ny miljøteknologi. Dette omfatter teknologier, prosesser, løsninger og tjenester som er bedre for miljøet enn det som brukes i dag. Bedrifter får mulighet til å prøve ut og vise fram sine miljøteknologiløsninger og arbeide for at produktene blir mest mulig tilpasset de nasjonale og internasjonale markedene de skal konkurrere i.

Mål 11 – om bærekraftige byer og lokalsamfunn

Bærekraftsmål 11 er å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

Delmål 11.6) Innen 2030 redusere byenes og lokalsamfunnenes negative påvirkning på miljøet (målt per innbygger), med særlig vekt på luftkvalitet og avfallshåndtering i offentlig eller privat regi

Norges to atomreaktoranlegg ligger i tett befolkede områder i Halden og på Kjeller. Oppryddingen av atomavfallet vil på lengre sikt innebære tryggere og sikrere områder og mulighet til utvikling av områdene til andre formål.

Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Bærekraftsmål 12 er å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.

De siste 50 årene er verdens befolkning doblet og BNP firedoblet. Gevinsten har i mange land vært ulikt fordelt, og utviklingen har satt press på naturresurser, bidratt til forurensning, tap av naturmangfold, økt belastning på vannressurser og økte klimagassutslipp.

Delmål 12.3) Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting

Effektive strategier for å redusere matsvinn bør utvikles på alle nivåer i verdikjeden. Dette omfatter blant annet å identifisere årsaker til matsvinn og finne fram til mulige løsninger, nøkkelaktører og prioriteringer. Mindre matsvinn gir økt tilgang til mat uten at produksjonen øker, og dermed mindre press på klima og miljø. Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 har også identifisert redusert matsvinn som et viktig tiltak for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp. I perioden 2015–2019 ble matsvinnet redusert med 12 pst., blant annet som følge av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn med aktørene i matverdikjeden. Målet med avtalen er at matsvinnet skal halveres innen 2030. I tråd med klimaplanen skal arbeidet med matsvinn også settes i sammenheng med økt utnyttelse av matressursene som blir høstet og dyrket, inkludert økt bruk av restråstoff.

Delmål 12.6 Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å innføre bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner

I ny eierskapsmelding, Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper er det en ny forventning om at selskaper med statlig eierandel inkluderer arbeidet med FNs bærekraftsmål i sine strategier og arbeider aktivt med å følge opp dette i daglig drift. I Statens eierrapport for 2022 er det informasjon om selskapenes klimagassutslipp og -mål, samt hvilke bærekraftsmål de følger.

Regjeringen forventer at norske selskaper kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Her ligger det en klar forventning om at selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å unngå skade på mennesker, samfunn og miljø i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Disse forventningene gjelder uansett hvor på kloden aktiviteten foregår og omfatter både private og statlig eide selskaper. Disse retningslinjene utgjør den globale standarden og de internasjonale kjørereglene for ansvarlig forretningsdrift. OECDs kontaktpunkt i Norge veileder norske selskaper i å kartlegge risiko for negativ effekt og skade forårsaket av egen virksomhet, av aktører i leverandørkjeden eller av forretningsforbindelser.

Delmål 12.7) Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser, i samsvar med de enkelte landenes politikk og prioriteringer

Det offentlige kjøper varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for over 740 mrd. kroner hvert år. Regjeringen vil benytte denne innkjøpsmakten til å øke etterspørsel etter klima- og miljøvennlige løsninger som kan medvirke til å styrke markedene for bærekraftige produkter og tjenester, samt fremme mer sirkulær økonomi og grønn innovasjon. Dette kan bidra til at markedet leverer bedre og mer effektive løsninger både til den offentlige og den private delen av markedet. Som et ledd i dette arbeidet har regjeringen vedtatt regler som gir oppdragsgivere plikt til å ta hensyn til klima og miljø i offentlige anskaffelser.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en hensiktsmessig og effektiv måte. Som del av dette arbeidet veileder DFØ også om gjennomføring av grønne offentlige anskaffelser. Det vises til nærmere omtale under kap. 1605, post 01 i Finansdepartementets budsjettproposisjon. En helhetlig tilnærming til klima og miljø, standardiserte minimumskrav og et grønt kompetanseløft er viktige elementer i regjeringens arbeid med å styrke veiledningen om offentlige anskaffelser for å bygge kompetansen om klima- og miljøvennlige anskaffelser og fremme grønn omstilling.

Regjeringen har gjennomført første trinn i en Norgesmodell for offentlige anskaffelser med blant annet nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige innkjøp som skal bidra til å forebygge arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Første trinn gjelder regler om enkelte kontraktskrav og kontrollplikter. I tillegg har DFØ utarbeidet en beste praksis for kontraktsoppfølging, som gir støtte til oppdragsgiverne. Arbeidet er en viktig del av regjeringens innsats for å fremme det trygge og seriøse arbeidslivet og bevare den norske arbeidslivsmodellen.

Mål 13 – om klima

Bærekraftsmål 13 er å handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

I FNs sjøfartsorganisasjon IMO jobbes det for å kutte utslipp fra skipsfarten, og Norge er en pådriver i dette arbeidet. Internasjonalt står skipsfart for 3 pst. av verdens klimagassutslipp, og det er i IMO vedtatt en ambisjon om nullutslipp for internasjonal skipsfart i 2050. Nasjonalt har regjeringen fokus på å bidra til grønn omstilling i maritim sektor.

Ifølge Miljødirektoratets rapport Klimatiltak mot 2030, vil et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger (mindre rødt kjøtt, mer plantebasert kost og fisk) være det klimatiltaket med størst potensial for reduksjon av utslipp av klimagasser samlet over perioden 2021-2030. Regjeringen er opptatt av å fremme havet som matfat og legge til rette for bærekraftig produksjon og konsum av mat fra havet.

13.1) Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg til klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land

Eksfin tilbyr eksportfinansiering til prosjekter som kan ha positive miljøeffekter. Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen legger til rette for grønn energi ved at det kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår enn for øvrige eksportkontrakter. I tillegg er det begrensninger på finansiering av kullkraftverk; i hovedsak finansieres kun de mest effektive kullkraftverkene og kullkraftverk med operative karbonfangst- og lagringssystemer.

Mål 14 – om bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser

Bærekraftsmål 14 er å bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Det er fordelt på delmålene 14.1-14.7 og 14.a-14.c.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at den vil styrke bestands- og ressursforskningen i havet, langs kysten og i fjordene, styrke innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt og lede an i innsatsen for å stanse plastforurensning i havet. En forvaltning som sikrer bærekraftig uttak av levende marine ressurser må ses i sammenheng med bærekraftsmål 2, nok og trygg mat.

Skipsfart spiller en viktig rolle i den globale handel. Norge har arbeidet aktivt for å sikre innlemmelsen av FNs bærekraftsmål i IMOs strategiske plan og arbeidsprogrammene for relevante komiteer. Det overordnede målet om å bevare og bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, er sentralt i IMOs arbeid. I tillegg er det mange aspekter ved IMOs arbeid som kan linkes til flere bærekraftsmål. Dette gjenspeiles i organisasjonens arbeidsplan og bistandsprogrammer.

Norge har siden 2018 vært hovedsponsor for FNs næringslivsplattform for hav, UN Global Compact Ocean Stewardship Coalition. Gjennom plattformen har havrelatert næringsliv utviklet et rammeverk for beste praksis for bærekraftig forretningsvirksomhet tilknyttet havet.

Hav er et av satsingsområdene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Kontinuerlig kunnskapsinnhenting, god forvaltning og overvåkingsprogrammer sørger for bærekraftig bruk av havets ressurser og bevaring av økosystemene.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS finansierer forskning som skal bidra til å utvikle ny kunnskap for norsk sjømatnæring som muliggjør verdiskaping, bærekraft og innovasjon. Kunnskapen skal bidra til å realisere FNs bærekraftsmål.

Delmål 14.1) Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter

Som havnasjon har Norge tatt en lederrolle globalt og regionalt for å bekjempe marin forsøpling. Hovedansvaret for dette ligger til Klima- og miljødepartementet, men fiskerimyndighetene gjør en særlig innsats for å redusere forsøpling fra fiskeriene. Under norske havforskningstokt i våre tre havområder registreres forekomster av marint søppel, inkludert plast og mikroplast. Fiskeridirektoratet har i flere tiår ryddet tapte fiskeredskaper, men lanserte i 2021 en handlingsplan mot marin forsøpling fra fiskeri, havbruk og fritidsfiske. I tråd med planen gjennomføres en rekke forebyggende tiltak. Direktoratet har også økt innsamlingen av tapte fiskeredskaper og opprydding av forlatte blåskjellanlegg.

Delmål 14.2) Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå betydelig skadevirkninger, blant annet ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive

Delmålet følges i Norge opp gjennom økosystembasert forvaltning av områder og arter, basert på kunnskap, overvåking og etterlevelse. Dette bidrar til at havet styrkes som grunnlag for bærekraftig matproduksjon og næringsvirksomhet. En helhetlig havforvaltning bidrar til måloppnåelse under flere av delmålene. Konkurransen om bruken av kystsonen er økende i Norge.

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomster av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen, for eksempel slik det gjøres for kongekrabbe, slik at ikke viktige habitater ødelegges eller økosystemfunksjoner endres i for stor grad.

Klimaendringer, marin og landbasert forurensning, overfiske og ødeleggelser av viktige marine økosystemer er de største truslene mot verdens havområder. Disse problemene skyldes primært utilstrekkelig lokal og regional forvaltning. Situasjonen i norske havområder er i hovedsak god, men vi har utfordringer i Nordsjøen og Skagerrak. Norge legger sterk vekt på internasjonalt samarbeid om havrelaterte saker i FNs generalforsamling, Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs kontor for narkotika og kriminalitet og INTERPOL, i tillegg til de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene hvor Norge er medlem.

Norge har vært en pådriver for å få etablert det felles europeiske forskningssamarbeidet JPI Healthy and Productive Seas and Oceans. Målet med JPI Oceans er å bidra til et rent og rikt hav som forsyner framtidens generasjoner med mat og andre ressurser og tjenester, gjennom å utvikle langsiktige felles europeiske strategier for utvikling og forvaltning av havet.

Delmål 14.3) Begrense mest mulig og sørge for håndtering av konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom styrket vitenskapelig samarbeid på alle nivåer

Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for dette delmålet. Norske fagmiljøer arbeider med å øke kunnskapen om effekter av klimaendringer og havforsuring for grunnleggende økologiske forhold som primærproduksjon, fordeling av ulike arters og bestanders størrelse og utbredelse, samt framtidig fangstpotensial. Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig innsamling av data for å vurdere konsekvensene av havforsuring på økosystemene og endringer i menneskelig påvirkning.

Delmål 14.4) Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid, i det minste til de nivåene som kan gi høyest mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk

Målet, slikt det opprinnelig ble formulert, har utløpt: Det er likevel allmenn aksept for at stater fortsetter å rapportere fram til utløpet av FNs bærekraftsmål i 2030. Norge regulerer de kommersielt viktige fiskebestandene gjennom forvaltningsplaner for å sikre bærekraftige uttak. Mer enn 90 pst. av fisken vi fisker, kommer fra bestander vi deler med andre land. Norge inngår derfor en rekke bi- og multilaterale fiskeriavtaler årlig, i tillegg til at vi deltar i relevante regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Den langt største delen av vårt fiske foregår på bestander hvor det slik er fastsatt kvoter for uttaket, mens det brukes andre metoder for å følge utviklingen for bestander som ikke er kvoteregulert og heller ikke prioritert like høyt i forskningssammenheng. Sammen med kontrolltiltak og forskningsinnsats utgjør det et helhetlig forvaltningsregime som sikrer et kontrollert og forutsigbart uttak av fiskebestandene. Norge har implementert relevant internasjonalt regelverk som skal forhindre UUU-fiske. En rekke arealverktøy anvendes i fiskerireguleringene, for eksempel forbud mot å fiske med visse redskaper, tidsavgrenset fiske, åpning og lukking av fiskefelt og arealbaserte reguleringer som korallvern og forbud mot bunnfiske. Over 40 pst. av alle norske havområder er underlagt effektive arealbaserte forvaltningstiltak.

I 2019 lanserte Norge «Blue Justice-initiativet» som skal bistå med å implementere den internasjonale erklæringen mot organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien som Norge tok initiativ til i 2018, og som nå har støtte fra 61 land. Initiativet og erklæringen adresserer både bærekraftsmål 14 og 16 ved at det arbeides med å styrke institusjoner i utviklingsland og bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet i fiskerinæringen.

14.5) Innen 2020 bevare minst 10 pst. av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig

Målet har utløpt, og knapt noen land nådde det. Målet omfatter flere aspekter som ikke ble rapportert, blant annet «andre effektive arealtiltak» dvs. sektortiltak. Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) vedtok i desember 2022 nye globale mål blant annet for 30 pst. vern og bevaring av kyst og hav. Slike mål adopteres inn i andre globale avtaler (blant annet FNs nye havavtale om biologisk mangfold i internasjonalt farvann – kalt BBNJ) og prosesser, slik som Havpanelet, under ledelse av Norges statsminister. Marine verneområder og andre arealbaserte bevaringstiltak er viktige verktøy for å ta vare på økosystemer og naturverdier, samtidig som det er mulig å drive bærekraftig næringsaktivitet. Fiskeriforvaltningen har de siste tiårene innført en rekke tiltak som bidrar til effektiv bevaring i over 40 pst. av norsk økonomisk sone. I 2023 har Havforskningsinstituttet kvalitetssikret hvilke arealer i norsk sone som er underlagt effektive fiskeritiltak, som kan være bidrag til å nå det nye globale målet om 30 pst. bevaring av kyst og havområder.

14.6) Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og dessuten unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, samtidig som man erkjenner at en hensiktsmessig og effektiv særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier

Norge har bygd ned fiskerisubsidiene og står kun igjen med noen små ordninger. WTOs ministerkonferanse vedtok 17. juni 2022 en avtale om fiskerisubsidier. Avtalen regulerer deler av bærekraftsmål 14.6, og forhandlingene fortsetter for å bli enige om en avtale som også omfatter de gjenværende elementene (overkapasitet og overfiske). Norge har og deltar fortsatt aktivt i forhandlingene.

Det er etablert rekrutteringsordninger for å sikre at yngre fiskere velger fiske som yrke, i tråd med delmål 14.b.

Delmål 14.a) Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi – og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi – med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking og er et av de landene som bruker størst andel av forskningsressursene til havrelaterte problemstillinger.

FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling fra 2021–2030 skal bli et globalt løft for å heve kunnskapen om havene. Tiåret skal stimulere og koordinere forskningsinnsatsen nasjonalt og globalt, slik at bærekraftsmålene nås. Norge er nå en av de største bidragsyterne til havforskningstiåret gjennom støtte til FNs havforskningskommisjon (IOC). Norge deltar i havforskningstiårsalliansen (Ocean Decade Alliance). Det tverrdepartementale norske havbunnskartleggingsprogrammet Mareano og de årlige havforskningstoktene fra Havforskningsinstituttets side er eksempler på nasjonal innsats for både kompetanseheving og oppdateringer som grunnlag for forvaltningstiltak. Ved utgangen av 2022 var det dybdemålt ca. 292 000 km² i norsk økonomisk sone, og av dette er 272 000 km² kartlagt med hensyn til geologi, biologi og kjemi.

14.c) Styrke bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene ved å implementere folkeretten slik den er reflektert i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene, slik det framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want»

Norsk forvaltning etterlever alle relevante deler av FNs havrettskonvensjon og underliggende avtaler og vedtak, som FN-avtalen om fiske på det åpne hav, FNs årlige fiskeriresolusjoner, retningslinjer, vedtak under FAO og FNs sluttdokument «The Future We Want» fra 2012. I praksis omfatter dette blant annet utøvelsen av fiske både i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, dvs. i de regionale fiskeriorganisasjonene som Norge er medlem av, og i Norges økonomiske sone. Norge rapporterte om norsk status og deltok i Reviewkonferansen for FN-avtalen om fiske på det åpne hav i mai 2023, et møte som ble preget av den geopolitiske situasjonen. En ny FN-avtale om biodiversitet utenfor nasjonal jurisdiksjon ble vedtatt i juni 2023. Utenriksdepartementet koordinerer arbeidet med å forberede signering av avtalen og implementering i norsk rett.

9 Likestilling, inkludering og mangfold – oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten

Status for departementet og de underliggende virksomhetene for 2022

Status for departementet

Nærings- og fiskeridepartementet skal arbeide aktivt for å fremme likestilling, mangfold og inkludering blant sine ansatte. Alle mennesker har grunnleggende rett til gode og rettferdige arbeidsvilkår der ingen skal oppleve diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og kombinasjoner av disse grunnlagene. Departementet tilstreber å inneha en organisasjonskultur som gir rom og like muligheter gjennom fordeling av ressurser og anerkjennelse av mangfold og forskjellighet.

Nærings- og fiskeridepartementet er opptatt av kjønnsbalanse, både innad i departementets avdelinger og i de ulike stillingskategoriene. Kvinneandelen i departementet utgjorde 55 pst. i 2022, mot 56 pst. i 2021. I stillingskategorien underdirektør er kvinner underrepresentert, med 29 pst. mot 71 pst. menn. Omvendt tendens gjelder for stillingskategorien ekspedisjonssjef.

Kvinners lønn utgjorde i gjennomsnitt 95,9 pst. av menns lønn i 2022, mot 94,7 pst. i 2021. Statistikken for 2022 viser at menn og kvinner i departementet har tilnærmet lik lønn i de fleste stillingskategorier. Noen stillingskategorier skiller seg ut. For kategorien ekspedisjonssjef har forskjellen mellom kvinners gjennomsnittlige lønn relatert til menns gjennomsnittlige lønn økt fra 4 pst.p. i 2021 til 6,5 pst.p. i 2022. For stillingskategoriene rådgiver og førstekonsulent har kvinner høyere gjennomsnittlig lønn enn menn. I 2022 kartla departementet lønnsforskjeller på startlønnen til nyansatte. Kartleggingen viste ingen signifikant sammenheng mellom lønn og kjønn.

Nærings- og fiskeridepartementet er opptatt av å rekruttere bredt. Ved ansettelse i ledige stillinger skal minst én kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn, nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en kalles inn til intervju.

I tabellen framkommer status for deltidsarbeid, midlertidig ansatte, foreldrepermisjon og sykefravær (egenmeldt og legemeldt) for kvinner og menn i Nærings- og fiskeridepartementet. Kvinner har et høyere sykefravær enn menn, henholdsvis 5,46 pst. og 1,64 pst. I departementet er bruken av deltidsstillinger (reduserte stillinger) begrunnet i tilrettelegging ut fra den ansattes livssituasjon.

Nærings- og fiskeridepartementet har fleksible arbeidstidsordninger og tilbyr hjemmekontorløsning. Departementet samarbeider for å legge til rette for å tilpasse de ansattes behov.

I 2022 ble det utarbeidet en ny lokal lønnspolitikk i departementet i samarbeid med de ansattes representanter. Et generelt lønnspolitisk prinsipp for departementet er at kjønnsbetingede og andre utilsiktede lønnsforskjeller skal unngås. Det stilles objektive kriterier som skal vektlegges ved lønns- og stillingsvurdering for å redusere diskrimineringsrisiko. Likestilling er omtalt i departementets tilpasningsavtale til Hovedavtalen i staten.

Nærings- og fiskeridepartementet har i 2022 etablert et HR-nettverk med departementets underliggende virksomheter. I nettverket vil det tas opp likestillingsrelaterte problemstillinger og utveksles erfaringer.

Høsten 2022 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse som et tiltak for å kartlegge arbeidsmiljøet og som et utgangspunkt for eventuelle nye tiltak. Ulike aspekter av likestilling og diskriminering ble belyst i undersøkelsen, blant annet mobbing og seksuell trakassering. Medarbeiderundersøkelsen blir fulgt opp i 2023 gjennom en ny strukturert plan for likestilling, inkludering og mangfold.

Status for departementets underliggende virksomheter

For en nærmere beskrivelse vises det til etatenes årsrapporter om hvordan aktivitetskravene for mangfold er ivaretatt.

Tallene er hentet fra etatenes årsrapporter for 2022 eller ved forespørsel. Etater med under 15 ansatte er ikke tatt med i oversikten. Det omfatter Regelrådet, Klagenemnda for industrielle rettigheter og Dagligvaretilsynet.

Departementets arbeid for likestilling, inkludering og mangfold som offentlig myndighet

Næringspolitikken

Det er regjeringens vurdering at likestilling og mangfold i næringslivet på lang sikt vil kunne skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og øke verdiskapingen.

Regjeringen fremmet 20. juni 2023 Prop. 131 LS (2022–2023) Endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 i EØS-avtalen. Forslaget skal bidra til at næringslivet tar i bruk den samlede kompetansen i samfunnet. I proposisjonen foreslås det å stille krav til kjønnssammensetningen i styret i visse foretak, hovedsakelig avgrenset til foretak av en viss størrelse. Styret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, og for regjeringen er det viktig å utnytte kvinners kompetanse. Av andelen styrerepresentanter i aksjeselskaper er 20 pst. kvinner og 80 pst. menn. For daglig ledere i aksjeselskaper er andelen 17,3 pst. kvinner og 82,7 pst. menn. «CORE Topplederbarometer 2022» fra Institutt for samfunnsforskning viser kjønnslikestillingstall om selskapsledelsen i de 200 største bedriftene i norsk næringsliv. Tallene viser kjønnsfordeling i toppledergruppene, styrene, blant styrelederne og de administrerende direktørene. Barometeret viser at 15,5 pst. av topplederne, 13 pst. av styrelederne og 32 pst. av styremedlemmene er kvinner.

Årsaken til skjevheten er sannsynligvis sammensatt. Det det er trolig behov for tiltak innenfor en rekke områder dersom man skal nå målet om en vesentlig bedring av kjønnsrepresentasjon i ledelsen av norske selskaper innen rimelig tid. Det vil heller ikke være tilstrekkelig med tiltak fra det offentlige. Både næringslivet selv og arbeidslivets parter må bidra i arbeidet på sine områder.

Handel- og eksportnæringene

Departementet jobber for at forpliktelser om inkluderende økonomisk utvikling og like muligheter for alle skal tas inn i Norges frihandelsavtaler. Dette gjøres blant annet gjennom en egen bestemmelse om temaet i våre nyere avtaler, slik som i frihandelsavtalen mellom EØS/EFTA-landene og Storbritannia.

Innovasjon, forskning og entreprenørskap

SSB har på oppdrag fra Innovasjon Norge og Siva utarbeidet en oversikt over kjønnsrepresentasjon i norske aksjeselskap generelt, og i foretak som har fått støtte fra virkemiddelapparatet spesielt. Oversikten viser utviklingen fra 2017 til 2021. Det framgår at kvinneandelen i styrene og i ledelsen har økt i perioden, både for foretak generelt og for de som har mottatt støtte. 14,4 pst. av aksjeselskapene som fikk støtte fra Innovasjon Norge i 2021, hadde kvinnelig daglig leder. Andelen av norske aksjeselskaper generelt som har kvinnelig daglig leder, er noe over 15 pst. Andelen av Innovasjon Norges kunder som har kvinnelig styreleder, ligger noe under 10 pst.

I tillegg til fellesinitiativene i det næringsrettede virkemiddelapparatet rapporterer Innovasjon Norge om andelen tilsagn til kvinnerettede prosjekter i sin årsrapport. Et prosjekt anses som kvinnerettet om det oppfyller minst ett av fire kriterier, blant annet om kvinner utgjør mer enn 30 pst. av styremedlemmene eller ledelsen i en bedrift, eller om kvinner utgjør mer enn 30 pst. av styringsgruppen ved flerbedrifts-, nettverks- og klyngeprosjekter. Av Innovasjon Norges samlede tilsagn (i kroner) gikk 21 pst. til kvinnerettede prosjekter i 2022, mot 28 pst. i 2021. Når det gjelder tilsagn finansiert gjennom midler fra Nærings- og fiskeridepartementet var andelen 16 pst. i 2022, mot 25 pst. i 2021. Andelen kvinnerettede prosjekter i studententreprenørskapsordningen var på 49 pst. Innovasjon Norge har i løpet av året jobbet med å løfte fram gode kvinnelige rollemodeller gjennom kommunikasjonstiltak, blant annet gjennom promotering av kvinnelige gründere i media, og med å øke antall kvinnelige deltakere i kompetanseprogrammene.

BALANSE+ er Forskningsrådets målrettede satsing på kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i norsk forskning. Arbeidet med kjønnsbalanse står sentralt. Satsingen er spesielt rettet mot fagområdene med store utfordringer, inkludert den skjeve kjønnsbalansen i forskningen i næringslivet.

Europakommisjonen innførte i 2022 krav om handlingsplaner for likestilling for å kunne få midler fra Horisont Europa. Forskningsrådet innførte i 2022 samme krav for forskningsorganisasjoner og offentlige virksomheter.

Gjennom tilrettelegging av søknadsprosessen til Sentre for fremragende forskning (SFF) ble det oppnådd kjønnsbalanse for midler til forskning av høyeste kvalitet. Dette området har fram til nå vært svært mannsdominert.

Innenfor budsjettformålet BIA (brukerstyrt innovasjonsarena), der hovedvirkemiddelet er IPN (Innovasjonsprosjekter i næringslivet) rapporterer Forskningsrådet om 25 pst. prosjekter med kvinnelig prosjektleder i 2022 (sammenlignet med 32 pst. i 2021). Søknader med kvinnelig prosjektleder prioriteres dersom kvaliteten er god.

Forskningsrådet jobber for øvrig sammen med Innovasjon Norge om videreutvikling av en felles løsning for måling av kvinners andel av virkemidlene. SSB er trukket inn i arbeidet for å utrede mulighetene for koblinger mellom registerdata og data hos virkemiddelaktørene.

Siva er medeier i 71 innovasjonsselskaper som inngår i en nasjonal portefølje. Gjennom dette eierskap bidrar Siva til at selskapene har fokus på likestilling i bred forstand. Blant innovasjonsselskapene i porteføljen var andelen kvinner med stilling daglig leder 47 pst. ved utgangen av 2022, mot 45 pst. ved utgangen av 2021. Andelen kvinnelige styreledere var 19 pst., mens andelen kvinnelige styremedlemmer var 44 pst. Innenfor Sivas programvirksomhet var andelen kvinnelig ledelse i inkubasjonsprogrammet 28,5 pst. i 2022, mot 27,6 i 2021 og i næringshageprogrammet var andelen 36,5 pst. i 2022, mot 37,6 pst. i 2021.

Maritim næring

Høgskolen Innlandet har i 2022 på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet kartlagt kjønnsfordelingen i de ulike segmentene i maritim næring, kjønnsfordelingen på utvalgte maritime utdanninger og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Rapporten viser at det er generelt lav kvinneandel i maritim næring og i maritime utdanninger, og at kvinner gjennomsnittlig tjener mindre enn menn. I 2021 var kvinneandelen i maritim næring 21 pst. Innen sjøfart og transport var kvinneandelen 11 pst. blant ansatte om bord på skip og 33 pst. blant ansatte i rederienes landorganisasjoner.

Som en oppfølging av kartleggingen la regjeringen i juni 2023 fram en likestillingsstrategi for maritim næring. Strategien har fire innsatsområder: rekruttering og rollemodeller, et arbeidsmiljø for alle, et arbeidsliv fritt for trakassering og en tilpasset arbeidsplass. Regjeringen følger opp tiltakene i strategien. Regjeringen vil også ta initiativ til en samarbeidserklæring med maritim næring for å jobbe for økt likestilling i næringen, og dokumentere utvikling over tid i sektoren på likestillingsområdet. Samarbeidserklæringen skal inneholde måltall og tidsplan, og skal utvikles i samarbeid med partene og Kultur- og likestillingsdepartementet.

Statlig eierskap

Hvordan hensynet til likestilling og ikke-diskriminering følges opp av staten som eier i statens direkte eierskap i selskaper følger av eierskapspolitikken i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen).

Hensynet til likestilling er i eierpolitikken integrert både ved styrevalg og ved oppfølging av selskapene. Relevant kompetanse er hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensetning. Gitt kompetanse skal staten vektlegge kapasitet og mangfold. Med utgangspunkt i kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styret har relevant mangfold. Meningsmangfold gir ulike perspektiver og legger til rette for åpne og godt belyste diskusjoner, som igjen kan gi bedre beslutninger. Foruten kjønn, kan mangfold i perspektiver oppnås gjennom ulik arbeidserfaring, utdanning, alder, geografisk tilhørighet og kulturell bakgrunn. Arbeidet med mangfold i styrevalg er operasjonalisert blant annet gjennom en etablert praksis. I tråd med en definert kompetansebeskrivelse ber departementet eksterne rådgivere som departementet har rammeavtale med for identifisering av styrekandidater, om å identifisere både menn og kvinner, fra alle deler av landet, yngre kandidater samt å søke særskilt etter kandidater med flerkulturell bakgrunn. Kvinneandelen blant styreledere i selskapene det rapporteres på i Statens eierrapport, var på 42 pst. ved utgangen av 2022 (41 pst. i 2021). Når det gjelder kvinner blant eiervalgte styremedlemmer, var gjennomsnittlig kvinneandel på 47 pst. ved utgangen av 2022 (48 pst. i 2021).

Det følger av eierskapsmeldingen at det forventes at selskaper med statlig eierandel har tydelige mål og tiltak for å fremme og utløse verdien av økt mangfold, likestilling og inkludering i alle deler av organisasjonen, samt arbeider planmessig med utvikling og rekruttering av medarbeidere i tråd med selskapets mål og strategier. Departementet følger opp statens forventninger til mangfold, likestilling og inkludering som del av eierdialogen med selskapene. I Statens eierrapport framgår det at for selskaper med statlig eierandel var gjennomsnittlig kvinneandel ved utgangen av 2022 henholdsvis 42 pst. i konsernledelsen (41 pst. i 2021) og 37 pst. på nivået under konsernledelsen (36 pst. i 2021). Kvinneandelen blant administrerende direktører var ved utgangen av 2022 på 33 pst. (34 pst. i 2021).

Fiskeri

Skjev kjønnsbalanse i fiskerinæringen var grunnlaget for at det ble utarbeidet en strategi for bedre likestilling i fiskeriene. Strategien satte fokus på nødvendigheten av å jobbe målrettet og kontinuerlig med holdningsskapende arbeid for å skape en positiv kultur som får kvinner til å søke seg til fiskerinæringen.

Det skal være trygt og godt å jobbe om bord på alle fiskefartøy. Nærings- og fiskeridepartementet har regelmessig tatt opp utfordringer knyttet til likestilling i fiskeriene med næringen. Nå arbeider mange fiskeriorganisasjoner målrettet for å bedre situasjonen. Det er blant annet inngått en samarbeidsavtale mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sjøfartsdirektoratet og flere fiskeriorganisasjoner (Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Norsk sjømannsforbund, Pelagisk forening og Hun fisker). Samarbeidsavtalen innebærer at partene forplikter seg til å arbeide systematisk med å forebygge trakassering.

Høsten 2021 ble det utlyst midler for å støtte opp under tiltak som kunne bidra til bedre likestilling. Det ble gitt tilsagn om støtte til 11 tiltak innenfor en ramme på 2,1 mill. kroner. Midlene gikk blant annet til aktører som skal drive med nettverksbygging for kvinnelige fiskere, til lederopplæring for kvinner, informasjonsarbeid for unge og til å arrangere en fiskerikonferanse for og med kvinner i fiskerinæringen. Det er lyst ut nye midler i 2023. Videre er det innført en ordning med kvotebonus til seks unge fiskere som et rekrutteringstiltak. For å legge ordningen bedre til rette for kvinner er alderen på kvinner satt høyere enn for menn for å ta høyde for at kvinner kommer senere inn i fiskeryrket.

Det har vært påpekt at kvinnelige fiskere sjelden deltar i forum der viktige rammevilkår for næringen diskuteres. «Hun Fisker», som er en organisasjon i etableringsfasen og som skal ivareta kvinnelige fiskeres syn, var derfor invitert til å delta i en referansegruppe i forbindelse med ny kvotemelding – og deltok på alle møtene.

Etter oppfordring fra fiskeri- og havministeren om å rekruttere flere kvinner inn i styrer, råd mv. har nå både fiskarlag og salgslag valgt kvinner inn i sine styrer.

Ved utgangen av 2022 var det registrert 432 kvinner med fiske som hovedyrke, en økning på 9 pst. fra 2021. Det er blant de yngste kvinnene at økningen er størst.

Gjennom det globale handlingsnettverket for bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring under FNs ernæringstiår har Norge bidratt til å sette likestilling på dagsorden i flere internasjonale arrangementer.

10 Tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd

Tilskuddsmidler skal normalt lyses ut og fordeles på grunnlag av åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier, slik at flere får mulighet til å søke tilskudd og alternative tilnærminger for oppnåelse av mål og samfunnseffekter kan vurderes opp mot hverandre. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) gjennomførte i 2022 en områdegjennomgang av praksis for navngiving av tilskuddsmottakere i statsbudsjettet. Tilskudd der mottakeren er navngitt i budsjettproposisjonen utgjør unntak fra bestemmelsene i økonomiregelverket. Slike unntak kan være hensiktsmessige i enkelte tilfeller, f.eks. dersom det gjelder viktige formål uten alternative tilbydere, men navngitte mottakere kan også medføre mindre effektiv måloppnåelse fordi mottakeren unntas fra konkurranse og prioritering. Regjeringen startet derfor et arbeid med å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere i statsbudsjettet for 2023, jf. omtale i Prop. 1 S (2022–2023) For budsjettåret 2023 – Statsbudsjettet (Gul bok).

Nærings- og fiskeridepartementet foreslo som del av arbeidet å avvikle eller omklassifisere syv enkeltstående tilskudd i budsjettframlegget for 2023 samtidig som det ble opprettet en ny øremerking til en navngitt mottaker. I budsjettframlegget for 2024 er det foreslått å legge om tilskuddet til Ungt Entreprenørskap Norge til en søknadsbasert tilskuddsordning. Det vises til nærmere omtale under kap. 900, post 73. Det foreslås nye øremerkinger av tilskudd på 4 mill. kroner til fire geoparker og 21 mill. kroner til Norwegian Energy Partners (Norweps) arbeid med eksportfremmesatsing for havvind. Det vises til nærmere omtale under henholdsvis kap. 905, post 80 og kap. 940, post 70. De øvrige enkeltstående tilskuddsordningene – til navngitte mottakere utenom statlige virksomheter, selskaper eid av departementet eller internasjonale organisasjoner – foreslås videreført som i 2023 med egne bevilgninger eller øremerket beløp av en større bevilgning. Dette omfatter følgende mottakere:

Normalt er årsaken til at det foreslås tilskudd til navngitte mottakere at det ikke er andre kandidater til å utføre oppgaven, eller at mottakeren er opprettet spesielt for å ivareta oppgaven. Eventuell nærmere forklaring på hvorfor det er foreslått tilskudd til disse tilskuddsmottakerne i 2024, er gitt under berørt postomtale.

11 Lederes ansettelsesvilkår i virksomheter heleid av staten der eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten selskapene nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at godtgjørelsen til administrerende direktører for 2022 i disse selskapene også framgår av Statens eierrapport for 2022.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Joachim Høegh-Krohn var administrerende direktør fram til 26. september 2022 og mottok 5 452 000 kroner i fastlønn i 2022. Annen godtgjørelse var 11 000 kroner, og pensjonskostnad var 190 000 kroner. Espen Langeland ble konstituert som administrerende direktør 26. september 2022, og mottok 3 547 000 kroner i fastlønn i 2022. Opptjent bonus var 2 100 000 kroner. Annen godtgjørelse var 11 000 kroner og pensjonskostnader var 190 000 kroner. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Administrerende direktør har seks måneders oppsigelsestid og seks måneders etterlønn.

Baneservice AS

Administrerende direktør Kjersti Kanne mottok i 2022 2 309 000 kroner i fastlønn og hadde en opptjening på 367 000 kroner i bonus. Annen ytelse var på 13 000 kroner. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning, og pensjonskostnaden utgjorde 96 000 kroner.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF)

Administrerende direktør Geir Andreassen mottok i 2022 1 661 000 kroner i fastlønn og 226 000 kroner i annen godtgjørelse. Pensjonskostnader var 200 000 kroner. Administrerende direktør er ansatt i åremålsstilling fram til 30. september 2025. Gjensidig oppsigelsesfrist er seks måneder. Ved oppsigelse fra FHFs side har administrerende direktør rett til etterlønn tilsvarende 100 pst. av ordinær fastlønn i seks måneder etter oppsigelsestiden. Enhver inntekt og godtgjørelse som mottas i perioden, kommer til fratrekk. FHF har en innskuddsbasert pensjonsordning. Ved forlengelse av åremålsstillingen ble avtalen fra 2013 om individuell tilleggspensjon videreført.

Flytoget AS

For 2022 mottok daværende administrerende direktør Philipp Engedal 2 556 000 kroner i grunnlønn og 213 000 kroner i annen godtgjørelse. Opptjente og avsatte feriepenger utgjorde 307 000 kroner for 2022. Selskapets individuelle bonusordning for ledende ansatte ble avviklet med virkning fra 2021. Pensjonskostnaden for 2022 utgjorde 313 000 kroner.

Innovasjon Norge

I 2022 mottok administrerende direktør Håkon Haugli 2 428 000 kroner i fastlønn og 13 000 kroner i annen godtgjørelse. Ledende ansatte i Innovasjon Norge omfattes av samme pensjonsordninger som øvrige ansatte i selskapet. I 2022 utgjorde pensjonskostnadene for administrerende direktør 327 000 kroner. Innovasjon Norge har ingen bonusprogram for sine ledere. Administrerende direktør har avtale om fratredelsesvederlag. Vederlaget er seks måneders fastlønn ved fratredelsestidspunktet. Det vil opphøre dersom administrerende direktør får ny fast ansettelse i denne perioden.

Investinor AS

Administrerende direktør Terje Eidesmo mottok i 2022 3 139 000 kroner i fastlønn, 400 000 kroner i opptjent bonus, 132 000 kroner i annen godtgjørelse og 137 000 kroner i pensjonsgodtgjørelse. Ann-Tove Kongsnes har fra september 2022 vært fungerende administrerende direktør. Kongsnes mottok i 2022 2 139 000 kroner i fastlønn, 469 000 kroner i opptjent bonus, 78 000 kroner i annen godtgjørelse og 137 000 kroner i pensjonsgodtgjørelse. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Ved foretakets oppsigelse har administrerende direktør rett på seks måneders etterlønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden. Etterlønnen reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av eventuell ny årsinntekt.

Mantena AS

Administrerende direktør John Arne Ulvan mottok i 2022 2 870 000 kroner i fastlønn og pensjonskostnaden utgjorde 171 000 kroner.

Mesta AS

Administrerende direktør Marianne Bergmann Røren mottok i 2022 3 399 000 kroner i fastlønn og 10 000 kroner i annen godtgjørelse. Opptjent bonus var 1 138 000 kroner. Bonusen er begrenset til 35 pst. av grunnlønnen. Pensjonskostnaden utgjorde 106 000 kroner basert på en innskuddsbasert pensjonsordning inntil 12 G. Administrerende direktør har avtale om seks måneders oppsigelsestid og 12 måneders etterlønn. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden.

Norges sjømatråd AS

Renate Larsen, administrerende direktør fram til 1. april 2022 og ansatt fram til 1. august 2022, mottok 971 000 kroner i lønn og annen godtgjørelse i 2022. Kostnadene til innskuddspensjon var 40 000 kroner. Børge Grønbech var konstituert administrerende direktør fra 1. mai 2022 til og med 30. september 2022. Grønbech mottok totalt 1 621 000 kroner i lønn og andre godtgjørelser i 2022, og pensjonskostnadene utgjorde 105 000 kroner. Ny administrerende direktør, Christian Chramer, startet i stillingen 1. oktober 2022, og fikk i 575 000 kroner i fastlønn og 5 000 kroner i andre godtgjørelser. Pensjonskostnadene utgjorde 26 000 kroner. Administrerende direktør har ingen bonusordning. Pensjonsordningen for ledende personell avviker ikke fra den generelle pensjonsordningen i selskapet. Gjensidig oppsigelsestid for administrerende direktør er seks måneder.

Nysnø Klimainvesteringer AS

Administrerende direktør Siri Kalvig mottok i 2022 2 629 000 kroner i fastlønn 211 000 kroner i opptjent bonus og 12 000 kroner i annen godtgjørelse. Pensjonskostnadene utgjorde 129 000 kroner. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Ved foretakets oppsigelse har administrerende direktør rett på seks måneders etterlønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden. Etterlønnen reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av eventuell ny årsinntekt.

Petoro AS

Administrerende direktør Kristin F. Kragseth mottok i 2022 4 512 000 kroner i fastlønn, andre godtgjørelser utgjorde 170 000 kroner og 334 000 kroner i opptjent bonus. Pensjonskostnadene utgjorde 207 000 kroner. Kragseth inngår i selskapets kollektive ordning for variabel lønn som kan gi inntil 10 pst. av fastlønn i utbetaling dersom avtalte mål blir oppnådd. Administrerende direktør er medlem i selskapets innskuddsbaserte pensjonsordning for lønn opp til 12 G.

Posten Norge AS

Administrerende direktør Tone Wille mottok i 2022 5 879 000 kroner i fastlønn og 297 000 kroner i andre godtgjørelser. Pensjonskostnaden utgjorde 135 000 kroner. Pensjonen er innskuddsbasert, og pensjonsgrunnlaget er begrenset oppad til 12 G. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal i sum ikke overstige 12 måneders lønn. Sluttvederlag reduseres forholdsmessig med ny årsinntekt.

Siva – Selskapet for industrivekst SF

Andreas Krüger Enge fungerte som konstituert administrerende direktør i 2022 og mottok 1 715 000 kroner i fastlønn og 17 000 kroner i andre godtgjørelser. Pensjonskostnadene utgjorde 140 000 kroner i 2022. Administrerende direktør er omfattet av selskapets pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Det benyttes ikke bonuser eller andre former for resultatavhengig godtgjørelse.

Space Norway AS

Administrerende direktør Jostein Rønneberg mottok i 2022 1 633 000 kroner i fastlønn og 60 000 kroner i andre godtgjørelser. Pensjonskostnadene utgjorde 12 000 kroner. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning. Inntekt over 12 G er ikke pensjonsgivende. Administrerende direktør har ingen incentivordning utover fast lønn og har samme avtale som øvrige ansatte med hensyn til pensjonsordninger og pensjonsalder.

Statkraft SF

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok i 2022 6 045 000 kroner i fastlønn. Opptjent bonus var 808 000 kroner. Ordningen er begrenset oppad til 25 pst. av brutto fastlønn. Annen godtgjørelse utgjorde 228 000 kroner og pensjonskostnaden var 2 880 000 kroner. Konsernsjefen har en pensjonsalder på 67 år med en pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt full opptjeningstid på 30 år.

Gjensidig oppsigelsestid er seks måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere frist enn ovennevnte, hvor konsernsjefen i et slikt tilfelle har rett til et sluttvederlag på inntil 12 månedslønner ut over avtalt oppsigelsestid, men som reduseres ved annen inntekt i utbetalingsperioden. Konsernsjefen har avtale om stillingsendring etter fylte 62 år, som innebærer at den ansatte tilbys en annen stilling med en lønn på 75 pst. av direktørlønnen med redusert arbeidstid fram til avtalt pensjonsalder om selskapet eller den ansatte ber om dette.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Administrerende direktør Jan Morten Ertsaas mottok i 2022 2 074 000 kroner i fastlønn. Selskapets individuelle bonusordning for ledende ansatte ble avviklet med virkning fra 2021. Annen godtgjørelse utgjorde 127 000 kroner, og pensjonskostnaden utgjorde 194 000 kroner.

Pensjonsvilkårene er på linje med andre ansattes vilkår i selskapet og begrenset oppad til 12 G. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis seks måneders etterlønn fra utløpet av oppsigelsestiden, med avkorting for eventuell annen inntekt i perioden.

12 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2024 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2020–2022 og 2023 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2020–2022 og 2023 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember: Med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til. Formålet med tabellen er å vise totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer

Kommentarer til tabell 12.2

Tildelinger fra internasjonale organisasjoner er overføringer fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Space AS. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits sine deler av programmet.

Andre inntekter er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med de amerikanske organisasjonene National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) og United States Geological Survey (USGS), og den europeiske romorganisasjonen ESA om å levere bakkestasjonstjenester til noen av deres romprogrammer. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter. Eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Kommentarer til tabell 12.3

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er i hovedsak tilskuddsmidler over post 72 og 74 hvor planlagte aktiviteter er i gang, men ikke utbetalt.