Del 1
Innledning

1 Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk

1.1 Hovedmål for kultur- og likestillingspolitikken

Det grunnleggende målet for kultur- og likestillingspolitikken er at alle skal ha frihet og mulighet til å leve et godt og trygt liv slik de selv ønsker. Derfor er det avgjørende å bygge ned barrierer og utjevne forskjeller slik at alle, over hele landet, fritt og på like fot kan delta og bidra på ulike samfunnsarenaer, i fellesskap og aktiviteter.

Å ha tilgang til kunst og kultur, idrett, frivillighet, frie medier og offentlig debatt er viktig for hver og en av oss. Det er også viktig for samfunnet og selve demokratiet at alle, uansett hvem vi er eller hvor i landet vi bor, kan være med og bidra.

Vi står overfor verdensomspennende utfordringer som klimaendringer, krig, terror og økende oppslutning om antidemokratiske bevegelser. Her hjemme ser vi at samfunnsdebatten kan oppleves polariserende og skjemmes av hets. Vi må aktivt trygge og skape motstandskraft i sivilbefolkningen mot desinformasjon.

Et urolig verdensbilde gjør det ekstra tydelig hvor viktig det er for hver og en av oss og for selve demokratiet at vi fortsetter å bygge sterke, inkluderende fellesskap og gode, trygge lokalsamfunn i hele landet.

Norge opplever dyrtid med stram økonomi og høy prisstigning. Det skaper utrygghet. Regjeringens mål er derfor at folk igjen skal få bedre råd. Vi skal hjelpe flere med hverdagsøkonomien. Regjeringen vil sikre at alle, uavhengig av økonomi og bakgrunn skal ha lik mulighet til å delta i kultur-, idretts- og friluftsaktiviteter.

Det beste grunnlaget for framtida er sterke fellesskap og sterke «vi». Da må vi fortsette å verne om og styrke grunnleggende forutsetninger for demokrati som ytringsfrihet, likestilling og like muligheter til deltakelse – for alle.

Regjeringen står fast ved hovedprioriteringene for kultur- og likestillingspolitikken, som er nedfelt i Hurdalsplattformen. Regjeringen vil:

• gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen

• støtte opp under et åpent, mangfoldig og variert kunst- og kulturliv som er til for alle

• fremme frivilligheten og «den norske modellen», og legge til rette for at alle, spesielt barn og unge, har like muligheter til å delta i idrett og andre fritidsaktiviteter

• sikre at norsk fremdeles skal være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk i landet vårt, og arbeide for å styrke bokmål, nynorsk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk

• sikre ytringsfriheten gjennom de frie og redaktørstyrte mediene, og legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud

• trappe opp arbeidet for likestilling og mot diskriminering på alle samfunnsområder

Arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål står sentralt for regjeringen og må foregå på alle samfunnsområder, særlig er klima- og miljømessig bærekraft et prioritert område. Kulturlivet og frivilligheten bidrar i høy grad til både sosial og økonomisk bærekraft. Regjeringen har som mål å stimulere til mer grønn omstilling i kultursektoren.

1.2 Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for 2025

Regjeringens budsjettforslag for Kultur- og likestillingsdepartementet i 2025 er på til sammen 25,8 mrd. kroner. Det er en økning på om lag 1,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2024, eller tilsvarende 4,8 pst.

Vi prioriterer et kulturløft for hele landet, økt deltakelse og likestilling. Forslaget til utgiftsbevilgninger favner derfor en bredde av virkemidler og tiltak, som både omfatter driftsbevilgninger til statlige virksomheter og statlig eide selskaper, samt driftstilskudd til en rekke kulturinstitusjoner, frivillige aktører, medievirksomheter og aktører som bidrar til å fremme arbeidet med likestilling. I tillegg kommer en rekke stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som er innrettet mot bredden av kunst og kultur over hele landet.

Regjeringen er opptatt av at kulturlivet, frivilligheten, mediebransjen og andre som mottar statlig støtte over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, skal ha gode og forutsigbare rammevilkår. Bevilgningene til disse formålene er i all hovedsak foreslått videreført med prisjustering.

Utover generell prisjustering inneholder regjeringens budsjettforslag for Kultur- og likestillingsdepartementet i 2025 en rekke satsinger og prioriteringer. Prioriteringene bygger på regjeringens politikk, og er blant annet knyttet til arbeidet med å:

• utjevne sosiale forskjeller og gi like muligheter til deltakelse

• legge til rette for kunst og kultur i hele landet

• sikre arbeidsplasser og trygge arbeidsvilkår i kunst- og kultursektoren

• styrke arbeidet for likestilling og mot diskriminering på alle samfunnsområder.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget er nærmere omtalt nedenfor.

Kulturløft for hele landet

Kultur bidrar til å skape levende lokalsamfunn og et godt liv for den enkelte. Regjeringen vil derfor gjennomføre et løft for kulturen som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Regjeringens kulturpolitikk støtter opp under et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv, og vil legge til rette for samspill mellom den profesjonelle og den frivillige kulturen. Regjeringen vil ivareta de samlende kulturinstitusjonene, investere i kulturbygg og satse på det frie feltet.

I budsjettforslaget for 2025 er dette blant annet ivaretatt gjennom følgende prioriteringer:

• Regjeringen foreslår å etablere en ny ordning for regionale kulturfond med en bevilgning på 75 mill. kroner. Regionale kulturfond skal støtte opp under ansvar og roller som fylkeskommunene har i dag, og bidra til gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet.

• Regjeringen foreslår å fordele til sammen 6 mrd. kroner i driftstilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer. Det er en økning på 284,3 mill. kroner, eller tilsvarende 5 pst., fra saldert budsjett 2024. Ivaretakelse av kulturinstitusjonene er avgjørende for at befolkningen i hele landet skal ha tilgang på kunst og kultur av høy kvalitet.

• Regjeringen foreslår å øke driftstilskuddene til nasjonale og regionale musikk- og scenekunstinstitusjoner med 63,4 mill. kroner utover generell prisjustering. Økningen i driftstilskuddene er blant annet begrunnet behov for nødvendige investeringer og oppgraderinger.

• Tilsvarende foreslår regjeringen å øke driftstilskuddene til museer med 17,9 mill. kroner utover generell prisjustering, bl.a. for å dekke økte driftsutgifter ved museenes nye bygg eller formidlingsarenaer.

• Økningene i driftstilskuddene til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer som ble innarbeidet i statsbudsjettet for 2024, er i hovedsak gjennomgående foreslått videreført.

• Regjeringen foreslår å gi tilskudd til 16 nye byggeprosjekter under ordningen for nasjonale kulturbygg i 2025, som utgjør en samlet statlig medvirkning på 621,4 mill. kroner. Prosjektene er fordelt over hele landet, og innbefatter blant annet tilsagn om statlig tilskudd på 139 mill. kroner til Vest-Agder-museet (nytt museumsbygg på Odderøya i Kristiansand), 90 mill. kroner til KODE museum (rehabilitering av Lysøen), 77,3 mill. kroner til Jødisk museum i Oslo (kjøp og oppgradering av synagoge), 56,6 mill. kroner til Museum Nord (SKREI Lofotens temapark) og 53 mill. kroner til Fortidsminneforeningen (publikumsmottak ved Urnes verdensarvsenter). Omtale av og oversikt over øvrige prosjekter er gitt under del II, kap. 322.

• Det samiske museet RiddoDuottarMuseat i Karasjok har behov for nye lokaler, bl.a. for å kunne vise den betydelige samiske kunstsamlingen som forvaltes av museet, for publikum, og for å kunne ta imot gjenstandene som skal tilbakeføres gjennom Bååstede-avtalen. Statsbygg har på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet igangsatt forprosjektering av nybygg. Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjett i 2025 for å ferdigstille forprosjektfasen.

• I statsbudsjettet for 2024 ble bevilgningene til den regionale filmvirksomheten styrket med 30 mill. kroner. Økningen foreslås videreført i 2025. Den regionale filmpolitikken skal både legge til rette for tiltak som er rettet mot talenter, barn og unge, og stimulere til regional bransjebygging. Bevilgningene til Filmfondet foreslås videreført med 682 mill. kroner. I dette inngår en økning på 5 mill. kroner for å opprette en prøveordning til innkjøp av dataspill og lisenser til bruk for barn og unge i offentlige rom og ved offentlige arrangementer.

Like muligheter til deltakelse og gode rammevilkår for frivillig sektor

Frivillige organisasjoner gjør en fantastisk innsats for barn og unge i Norge. Det er mange gode og meningsfulle fritidsaktiviteter i lokalsamfunnene, og bredden i tilbudet er stor. Deltakelsen er høy, og de aller fleste har vært innom idretten eller andre fritidsaktiviteter gjennom oppveksten. Samtidig eksisterer det fremdeles forskjeller. Barn fra familier med færre ressurser deltar i mindre grad enn barn fra familier med god råd og stort nettverk.

Regjeringen vil bekjempe ulikhet og urettferdighet. Kampen mot forskjells-Norge er en kamp for å bevare vår samfunnsmodell. Alle har rett til å kunne ta del i gode kulturopplevelser, fritidsaktiviteter og idrett. Regjeringen lanserte derfor i april 2024 en handlingsplan for like muligheter til deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter. Handlingsplanen, Alle inkludert!, inneholder 43 konkrete tiltak for å øke deltakelsen. Tiltakene finansieres både gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet og ved fordelingen av spillemidler til kultur- og idrettsformål.

Forslaget til statsbudsjett for 2025 bidrar til økt inkludering av barn og unge og gode rammevilkår for frivillig sektor blant annet gjennom følgende prioriteringer:

• Regjeringen foreslår å sette av 55 mill. kroner på statsbudsjettet til tiltak for å øke barn og unges deltakelse i og opplevelse av kultur. Midlene er foreslått fordelt på flere tiltak som blant annet skal bidra til å utvikle og styrke aktivitetstilbud i fritidsklubber, korps, bibliotek, litteraturhus, og andre fritidsaktiviteter.

• Regjeringen vil sikre grunnfinansieringen av frivilligheten og foreslår å øke bevilgningene til ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 210 mill. kroner, dvs. en økning fra 2 440 mill. kroner til 2 650 mill. kroner i 2025. Samlet vil bevilgningene til ordningen da være økt med 900 mill. kroner i forhold til Solberg-regjeringens siste budsjettforslag. Regjeringen har lagt til rette for full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner i hele regjeringsperioden, og full kompensasjon er også lagt til grunn for budsjettforslaget for 2025.

• Regjeringen går inn for full merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, og foreslår å videreføre bevilgningen til ordningen med 390 mill. kroner. Ordningen skal bidra til anleggsutbygging i hele landet og støtter opp under regjeringens mål om at idrett og fysisk aktivitet skal være tilgjengelig for alle.

• Regjeringen foreslår å videreføre strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner. Formålet med ordningen er å motvirke negative konsekvenser som høye strømpriser vil ha for frivillig sektor, og å bidra til at organisasjonene kan opprettholde sitt aktivitetsnivå. Ordningen har tilnærmet samme innretning som ordningen for husholdningene.

• Tilskudd til frivilligsentraler foreslås videreført med 271 mill. kroner.

• Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner til gjennomføringen av gatefotballmesterskapet Homeless World Cup 2025, som skal avholdes i Oslo med Frelsesarmeens rusomsorg som arrangør.

Norsk kulturfond, kunstnerstipender og vederlagsordninger

Regjeringens mål for kunstnerpolitikken er bl.a. å legge til rette for at kunstnere skal kunne virke nasjonalt og internasjonalt, og å sikre kunstnere rimelig betaling og gode arbeidsvilkår og at de kan virke over hele landet.

• Regjeringen foreslår å bevilge 1 009,8 mill. kroner til Norsk kulturfond som forvaltes av Kulturrådet. Kulturrådet har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturrådet fordeler fondsavsetningen på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger.

• Regjeringen opprettet i 2024 en ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper. Ordningen forvaltes av Kulturrådet og er rettet mot scenekunstgrupper som kan vise til aktivitet over lang tid. I budsjettforslaget for 2025 er det lagt til grunn en samlet ramme på 26,2 mill. kroner for denne ordningen.

• Økningene i bevilgningene til kunstnerstipendordningene som ble innarbeidet i statsbudsjettet for 2024, foreslås videreført i 2025. Samlet foreslår regjeringen å bevilge 507,2 mill. kroner til stipendordningene. Det gir grunnlag for 693 arbeidsstipend og 497 langvarige stipend/ garantiinntekter. Stipendsatsene foreslås økt fra 318 000 kroner i 2024 til 330 000 kroner i 2025.

• Regjeringen foreslår å bevilge 376,3 mill. kroner til kompensasjons- og vederlagsordningene for rettighetshavere og kunstnere.

• Bevilgningen til Nasjonalbiblioteket foreslås økt med 7,3 mill. kroner for å dekke utgifter til utvidelse av Bokhylla-avtalen som er inngått med Kopinor.

Litteratur og leselyst

Norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før. Regjeringen ønsker å snu denne utviklingen og bygge en sterkere kultur for lesing. Kultur- og likestillingsministeren og kunnskapsministeren la i mai 2024 fram strategien Sammen om lesing – Leselyststrategien 2024–2030. På Kultur- og likestillingsdepartementets område følges strategien opp gjennom konkrete tiltak som finansieres av både bevilgninger over statsbudsjettet og tildeling av spillemidler til kulturformål. I forslaget til statsbudsjett for 2025 inngår følgende satsinger:

• Kulturrådets skolebibliotekordning for innkjøp og distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek, foreslås styrket med 8,1 mill. kroner.

• Kulturrådets innkjøpsordninger for barn og unge foreslås økt med 3 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner til tegneserier og 1 mill. kroner til sakprosa.

• Tilskuddene til organisasjoner som arbeider med litteraturformidling for barn og unge foreslås økt med 6 mill. kroner.

• Tilskuddene til litteraturhusene foreslås økt med 3 mill. kroner for å styrke arbeidet med litteraturformidling for barn og unge.

Ivaretakelse av norsk språk og kulturarv

Regjeringen vil arbeide for at norsk fremdeles skal være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk i landet vårt, og for å styrke de samiske språkene. Å sikre bruk av norsk og samiske språk i digitale verktøy og tjenester er en viktig del av dette arbeidet. Det er ikke gitt at internasjonale teknologiutviklere tar hensyn til norsk og samiske språk når de utvikler sine produkter. Derfor er dette et prioritert område for regjeringen.

Det å bevare historiske arkiver og annet kulturarvsmateriale for ettertiden har liten verdi hvis materialet ikke gjøres tilgjengelig for allmennheten og blir brukt. Regjeringen vil at mer av vår felles kulturarv skal bli digitalisert, og at det skal skje i et raskere tempo. Dette bidrar til å redusere risikoen for at sårbar kulturarv går tapt, og at alle kan få enklere tilgang til kulturarven uavhengig av hvor i landet de bor. Å digitalisere og tilgjengeliggjøre et større volum med offentlige og kvalitetssikrede data vil også øke mulighetene for å kunne hente ut potensialet i KI-teknologien og bidra til å gi nye og bedre tjenester til innbyggerne.

I forslaget til statsbudsjett for 2025 er dette bl.a. ivaretatt gjennom følgende prioriteringer:

• Som ledd i innsatsen med å etablere en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens (KI) foreslår regjeringen å bevilge 20 mill. kroner for å etablere en enhet for trening, oppdatering og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller i Nasjonalbiblioteket. Utviklere skal kunne bruke modellene til å lage KI-baserte verktøy og tjenester til bruk for eksempel innen forvaltning, skole og helse. Formålet er å legge til rette for at samfunnet kan ta i bruk teknologi av høy kvalitet som er tilpasset norsk og samiske språk og samfunnsforhold.

• Regjeringen foreslår videre å bevilge 20 mill. kroner for å utvide digitaliseringsproduksjonen ved Nasjonalbibliotekets anlegg i Mo i Rana. Bevilgningen vil gå til å øke antall arbeidsplasser for å kunne videreføre to arbeidsskift i større produksjonslokaler, og dermed forbedre utnyttelsen av eksisterende infrastruktur. Tiltaket vil gi om lag 20 nye arbeidsplasser i Mo i Rana.

• Tilsvarende foreslår regjeringen å bevilge 20 mill. kroner for å utvide digitaliseringsproduksjonen i Norsk helsearkiv på Tynset, som er en avdeling i Arkivverket. Bevilgningen skal gå til å øke antall arbeidsplasser ved å etablere en skiftordning som vil gi en bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur for digitalisering av arkiver i Arkivverket. Tiltaket vil gi inntil 15 nye arbeidsplasser på Tynset.

Et likestilt og mangfoldig samfunn

Arbeidet for likestilling og mot diskriminering skal foregå på alle samfunnsområder. Selv om vi er kommet langt i arbeidet med et likestilt, mangfoldig og trygt samfunn for alle i Norge, er det fortsatt arbeid som gjenstår. Deltakelse, trygghet, inkludering og mangfold er en forutsetning for et likestilt og demokratisk samfunn. Regjeringen vil bekjempe hets og diskriminering.

I forslaget til statsbudsjett for 2025 er dette bl.a. ivaretatt gjennom følgende prioriteringer:

• Regjeringen vil forsterke innsatsen for forebygging av ekstremisme. Ekstremismekommisjonen la våren 2024 fram NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene på likestillingsfeltet med 15 mill. kroner for å følge opp anbefalinger om en bred og felles innsats i arbeidet med å forebygge ekstremisme.

• Regjeringen har lagt til rette for å etablere en landsdekkende struktur for likestillingsarbeidet ved å opprette et nytt likestillingssenter i region Vest. Senteret etableres i Bergen og åpner i november 2024. Dette blir det femte senteret i Norge som skal jobbe med likestilling, og dermed er alle regionene dekket. De fem sentrene skal utvikle og formidle kunnskap om likestilling når det gjelder alle diskrimineringsgrunnlag.

• Tilskuddsordningene til likestillingsorganisasjoner og kjønns- og seksualitetsmangfold er økt i løpet av stortingsperioden. Bevilgningene foreslås videreført i 2025.

• Regjeringen foreslår et driftstilskudd på 3,5 mill. kroner til Støttegruppa 25. juni.

Mediemangfold

Økonomisk usikkerhet, desinformasjon, teknologiutviklingen og de globale plattformselskapene skaper utfordringer for mediebransjen. Regjeringen vil understøtte medienes demokratiske funksjon og skape forutsigbarhet for bransjen med de fireårige økonomiske styringssignalene.

• Stortinget vedtok ved behandlingen av Prop. 1 S (2022–2023) Kultur- og likestillingsdepartementet fireårige økonomiske styringssignaler for NRK og den direkte mediestøtten. Bevilgningene til den direkte mediestøtten og tilskuddet til NRK skal i perioden 2024–2026 justeres hvert år i takt med pris- og lønnsvekst. Bevilgningsforslagene er i tråd med dette vedtaket.

• Bevilgningen til Medietilsynet foreslås økt med 5 mill. kroner. Økningen skal dekke utgifter til innlemmelsen av endringsdirektivet til direktiv om audiovisuelle medietjenester, forvaltning av produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier og styrking av arbeidet med kritisk medieforståelse og oppfølging av teknologiplattformenes påvirkning på det norske ordskiftet.

1.3 Ytringsfrihet

Ytringsfrihetskommisjonen la høsten 2022 fram en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge, for første gang siden tusenårsskiftet (NOU 2022: 9). Utredningen fikk navnet En åpen og opplyst offentlig samtale. Tittelen refererer til myndighetenes grunnlovfestede ansvar for å sørge for at det finnes velfungerende kanaler for utveksling av informasjon og meningsytringer i samfunnet, det såkalte «infrastrukturkravet».

Kommisjonen slo fast at ytringsfriheten står sterkt i Norge. I en lang rekke internasjonale sammenligninger kommer Norge ut på topp: Ingen steder er pressefriheten bedre, og få steder er oppslutningen om ytringsfrihet som verdi, større. Dette legger til rette for et levende demokrati preget av bred deltakelse og høy grad av tillit. Og det legger til rette for frihet og utviklingsmuligheter for den enkelte. Samtidig går utviklingen på feltet raskt, og det har i tiden etter at kommisjonen la fram sin utredning skjedd mye, både teknologisk og geopolitisk, som påvirker ytringsfriheten og ytringsklimaet også i Norge.

Medier, kunst- og kulturinstitusjoner og sivilsamfunnet er alle sentrale deler av infrastrukturen for formidling av ytringer og samfunnsdebatt. Mediene bidrar med faktasjekket og etterrettelig informasjon, fungerer som offentlig «vaktbikkje» og som arena for politisk debatt. Kunst- og kulturinstitusjoner – med teatre, konsertscener, biblioteker, museer, forlag, kinoer, kulturfrivilligheten osv. – er arenaer og tilretteleggere for uttrykk som kan underholde, provosere, bevege, engasjere og gi innsikt. Den offentlige samtalen hviler ikke minst på et aktivt og mangfoldig sivilsamfunn, med bl.a. frivillige organisasjoner, institusjoner og politiske partier. Arbeidet for likestilling og mot diskriminering legger også til rette for ytringsfrihet og bred samfunnsdeltakelse.

Regjeringen har nå satt i gang arbeid med en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale. Strategien skal redegjøre for regjeringens arbeid med å oppfylle «infrastrukturkravet» – inkludert hvordan det tilrettelegges for et velfungerende ytringsrom, en god ytringskultur, og ytringsberedskap hos borgerne. Arbeidet vil ta utgangspunkt i Ytringsfrihetskommisjonens utredning og den omfattende høringen som ble gjennomført i etterkant. I tillegg vil det være dialog med relevante aktører og miljøer, særlig for å kunne ta høyde for utviklingen etter at NOU 2022: 9 ble lagt fram.

Regjeringen har også satt i gang arbeid med en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Strategien er en deloppfølging av Ytringsfrihetskommisjonens utredning og vil blant annet omhandle rollen til de redaktørstyrte mediene, plattformselskapenes påvirkning på det norske ordskiftet og befolkningens kritiske medieforståelse.

1.4 Bærekraft

Kultur, idrett og frivillighet spiller en nøkkelrolle i den holdningsendringen som trengs for at Norge skal nå målene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen.

FNs bærekraftsmål gjelder for alle land og i alle deler av samfunnet, og arbeidet med å nå bærekraftsmålene er sentralt for regjeringen og vil foregå på alle samfunnsområder.

Kultur, idrett og frivillighet omfattes av de samme endringene som resten av samfunnet må gjennom i omstillingen til et lavutslippssamfunn. For å få til den samfunnsendringen vi har forpliktet oss til, kreves en rekke endringer både på individ- og samfunnsnivå. Kultur, idrett og frivillighet har en unik posisjon i livene til hver enkelt av oss. Det er her vi «lever våre liv», enten det er på festival eller konsert, på fotballkamp eller på korøving. Dette kan derfor være arenaer for holdningsendring, og steder for utprøving av nye bærekraftige løsninger, eller fellesskapsarenaer for engasjement og deltakelse i det grønne skiftet.

Mange aktører innenfor kultur, idrett og frivillighet sitter allerede med stor kompetanse, men det er viktig å skape rammevilkår, og gode forutsetninger for at flere aktører kan og vil ta gode bærekraftsvalg.

2 Oversikt over budsjettforslaget for 2025

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Under Kultur- og likestillingsdepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kultur- og likestillingsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2023–2024, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger om rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Stortingssesjon (2023–2024)

Lovgjennomgang for å endre begrepsbruk i norsk lovverk i tråd med CRPD

Vedtak nr. 440, 4. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen foreta en lovgjennomgang med formål om å avskaffe språkbruk som beskriver funksjonshemmede eller personer med en funksjonsnedsettelse med utdaterte, diskriminerende og stigmatiserende begreper, og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å sikre dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 120 S (2023–2024) og Dokument 8:17 S (2023–2024) Representantforslag om å endre begrepsbruk i norsk lovverk i tråd med CRPD.

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å gi en vurdering av hvilke begreper som er å anse som klart utdaterte, stigmatiserende og diskriminerende og som derfor bør omfattes av en lovgjennomgang. Bufdir skal samarbeide med Språkrådet og involvere sivilt samfunn i vurderingen.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kvotefordeling av stipendhjemlene tilknyttet Statens kunstnerstipend

Vedtak nr. 532, 19. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens ordning der endelig beslutning om kvotefordeling av stipendhjemlene tilknyttet Statens kunstnerstipend, tas av Kultur- og likestillingsdepartementet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 217 S (2023–2024) og Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at dagens ordning, der endelig beslutning om kvotefordeling av stipendhjelmene tas av Kultur- og likestillingsdepartementet, videreføres. Rapportering på vedtaket avsluttes.

DNS-blokkering og personvern

Vedtak nr. 534, 19. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, samt at Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet blir tillagt særlig vekt og svart ut i den endelige forskriften.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 212 L (2023–2024) og Prop. 6 L (2023–2024) Endringer i pengespilloven mv.

Kultur- og likestillingsdepartementet har fulgt opp anmodningen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering på den måten at vi har bedt om oppklaring og vurdering fra dem om behovet for forskriftsbestemmelser knyttet til personvern. Departementet har fått slik oppklaring fra Datatilsynet og en tilbakemelding fra Lotteritilsynet på Datatilsynets vurdering. Lotteritilsynet er tilsynsmyndighet for pengespill og herunder ansvarlig for tilsyn knyttet til lovbestemmelsen om DNS-blokkering.

Datatilsynets gjenværende bekymring om personvern går på eventuell lenke til Lotteritilsynets nettside fra internettleverandørenes landingssider for blokkering.

Lotteritilsynet har informert om at dersom en lenke fra landingssiden til Lotteritilsynet medfører at tilsynet får tilgang til personopplysninger om internettbrukernes forsøk på å oppsøke nettsidene til utenlandske pengespilltilbydere, så kommer de ikke til å utforme landingssiden med slik lenke. Ut fra tilbakemeldingen fra Lotteritilsynet er vår vurdering at det ikke er behov for å regulere i forskrift innholdet på landingssiden til internettleverandørene. Hensynet til personvern er tilstrekkelig ivaretatt ved lovbestemmelsen, lovproposisjonen og hvordan Lotteritilsynets oppfølging og tilsyn med reglene er planlagt og skal utføres. Departementet ser etter dette ikke behov for å forskriftsfeste regler for å ivareta personvern og kommunikasjonsvern eksplisitt før lovbestemmelsen trer i kraft. Dersom det likevel skulle vise seg etter at regelen er tatt i bruk at det er slikt behov for forskriftsregulering, så vil departementet da ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Stortingssesjon (2022–2023)

Forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret

Vedtak nr. 558, 28. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret, blant annet slik at informasjon fra registeret danner grunnlag for samtlige søknadsordninger administrert på statlig nivå. Arbeidet skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp anbefalingene i rapporten Videreutvikling av Frivillighetsregisteret, i samarbeid med Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og frivillig sektor. Anbefalingene i rapporten peker i samme retning som anmodningsvedtaket – opplysninger i Frivillighetsregisteret skal benyttes i statlige tilskuddsordninger beregnet på frivillig sektor. Hovedgrepet er å gjennomgå frivillighetsregisterloven. Kultur- og likestillingsdepartementet satte høsten 2023 ned en referansegruppe som skal gi innspill til ny frivillighetsregisterlov. Lovarbeidet skal etter planen ferdigstilles innen utgangen av 2025. Lovgjennomgangen tar blant annet sikte på å legge til rette for økt deling av data med utgangspunkt i Frivillighetsregisteret. I tillegg har Brønnøysundregistrene igangsatt et prosjekt, med støtte fra Medfinansieringsordningen, som tar sikte på at flere, og mer oppdaterte, opplysninger legges til Frivillighetsregisteret. Prosjektet sikter også mot å integrere Frivillighetsregisteret tettere med relevante statlige forvaltningssystemer. Brønnøysundregistrenes prosjekt samkjøres tett med lovgjennomgangen. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Enhetlig definisjon av frivillige organisasjoner

Vedtak nr. 559, 28. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at man i større grad bruker en enhetlig definisjon av «frivillig organisasjon» i den statlige forvaltningen, med utgangspunkt i registreringsrett i Frivillighetsregisteret.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvaret for gjennomgangen av frivillighetsregisterloven. Registreringsrett i Frivillighetsregisteret er et viktig tema i lovgjennomgangen. Som en oppfølging av lovarbeidet vil Kultur- og likestillingsdepartementet også vurdere hvordan registreringsrett i Frivillighetsregisteret kan gjøres til felles inngangskriterium i ordninger som berører frivillig sektor. Departementet tar sikte på at lovarbeidet ferdigstilles innen utgangen av 2025. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Harmonisere og forenkle søkbare ordninger

Vedtak nr. 560, 28. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å harmonisere og forenkle de mange søkbare ordningene som forvaltes av departement, direktorat og statlig sektor, herunder vurdere mer samkjørte systemer for søknader og rapportering for statlige tilskuddsordninger, samkjørte søknadsfrister og tidspunkt for svar/utbetaling, og innføre raskere saksbehandling av tilskudd og regler for overføring av tilskudd til neste budsjettår når tildelingen kommer seint, og en tilrettelegging for at tilskudd i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd. Arbeidet skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Oppfølging av anmodningsvedtaket krever koordinert innsats fra flere statlige etater. Revidering av frivillighetsregisterloven, som ble igangsatt høsten 2023, vil berede grunnen for at registrering i Frivillighetsregisteret kan være inngangskriterium i statlige ordninger beregnet for frivillig sektor. I tillegg leder Brønnøysundregistrene et prosjekt som har som målsetning at Frivillighetsregisteret skal inneholde flere og mer oppdaterte opplysninger, og at registeret skal bli tettere integrert med andre statlige forvaltningssystemer. Disse to prosjektene vil danne utgangspunkt for en mer enhetlig statlig forvaltning av tilskudd til frivillig sektor. Hele 14 departementer forvalter tilskudd til frivillig sektor, og det er derfor avgjørende at felles grep blir implementert i hele departementsfellesskapet. Kultur- og likestillingsdepartementet har opprettet et tverrdepartementalt forum for den statlige frivillighetspolitikken. Felles retningslinjer for statlige tilskudd til frivillig sektor og forenkling av statlige tilskuddsordninger drøftes i forumet, blant annet med utgangspunkt i oppdatering av veilederen «Forenkling av statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner».

Regjeringen anser derfor at arbeidet med å harmonisere statlige tilskuddsordninger er igangsatt, og at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Rapportering på vedtaket avsluttes.

Vurdering av økonomiske levekår for personer med nedsatt funksjonsevne

Vedtak nr. 607, 18. april 2023

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av Likestillings- og mangfoldsutvalget gjøre en vurdering av de økonomiske levekårene og tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 224 S (2022–2023) og Dokument 8:77 S (2022–2023) Representantforslag om hva det koster å være funksjonsnedsatt – et offentlig utvalg som skal utrede de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie.

Likestillings- og mangfoldsutvalgets utredning NOU 2023: 13 På høy tid – realisering av funksjonshindredes rettigheter ble overlevert kultur- og likestillingsministeren 2. mai 2023. Utredningen har vært på høring frem til 20. januar 2024, og departementet arbeider nå med å følge opp høringsinnspillene. Utredningen inneholder ingen særlig vurdering av økonomiske levekår.

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å innhente en undersøkelse av de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelse og deres familier. For å følge utviklingen over tid, er det ønskelig at undersøkelsen gjennomføres jevnlig.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Legge fram plan for å inkludere alle barn som ønsker det, i idrettslagene og friluftsliv lokalt

Vedtak nr. 638, 9. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan staten skal bidra til å inkludere alle barn som ønsker det, i idrettslagene og friluftsliv lokalt, slik at store kostnader ikke er til hinder for deltakelsen for den enkelte.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 291 S (2022–2023) og Dokument 8:121 S (2022–2023) Representantforslag om inkludering av barn og unge i idretten.

Regjeringen lanserte i april 2024 en handlingsplan for deltakelse, Alle inkludert!. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak for å øke deltakelsen i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Universell utforming av lydbøker

Vedtak nr. 796, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede universell utforming av lydbøker.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Regjeringen vil utrede problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regulering av strømmemarkedet i bokloven

Vedtak nr. 797, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan strømmemarkedet kan reguleres i bokloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet inkludere en endring av bokloven som sikrer ikke-diskriminering av innholdsleverandører av strømmetjenester for litteratur, samt en grundig vurdering av å opprette en særskilt uavhengig nemnd som skal vurdere mulige brudd på bokloven, enten for rådgivende uttalelser eller også med vedtakskompetanse.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Regjeringen vil utrede problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere endringer i fastprisreglene for lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet

Vedtak nr. 798, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 vurdere om man lettere kan inkludere lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet i digitale læringstjenester i fastprisperioden, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det bør vurderes konsekvenser av å endre bokloven slik at omsetning ut over eksemplarsalg også tillates i fastprisperioden for lærebøker for høyere utdanning, og at fagbøker for profesjonsmarkedet enten får valgfri fastpris eller en fastprisordning som kun gjelder papirformat i seks måneder, eller at det legges opp til at fastprisperioden for denne bokgruppen kan reguleres i forskrift.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Regjeringen vil utrede spørsmålene i løpet av 2024 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere virkningen av bokloven i markedet

Vedtak nr. 799, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere virkningen av bokloven i markedet, herunder hvordan bokdefinisjonen fungerer og grenseoppgangen mellom bøker, læringsressurser og andre typer digitale produkter.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Loven trådte i kraft 1. januar 2024. Kultur- og likestillingsdepartementet vil ha jevnlig kontakt med bl.a. Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen for å få innsikt i deres vurdering av hvordan bokloven virker i markedet i lys av lovens formål om bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen og god tilgang til litteratur over hele landet. Hvordan bokdefinisjonen fungerer og grenseoppgangen mellom bøker, læringsressurser og andre digitale produkter vil være del av dialogen med aktørene.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Utrede muligheten for bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk

Vedtak nr. 800, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig utrede om det er mulig å fastsette bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Kultur- og likestillingsdepartementet inngikk våren 2024 en utredningsavtale med professor ph.d. Torger Kielland. Utredningen er ferdigstilt og overlevert til departementet. Konklusjonen i utredningen er at EU/EØS-retten ikke åpner for en lovbestemmelse om leveringsplikt av digitale eksemplarer av bøker for digitalt utlån i folkebibliotek. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Ekstern gjennomgang av avanseregulering i bokmarkedet

Vedtak nr. 801, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern gjennomgang av avanseregulering, som varslet, for å avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen, før bestemmelsen om slik regulering settes i kraft.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Kultur- og likestillingsdepartementet inngikk i mars 2024 en utredningsavtale med Vista Analyse AS. Utredningen er ferdigstilt og overlevert til departementet. I utredningen foreslås det en hensiktsmessig implementering av avansereguleringen i § 12 i den nye bokloven. Reguleringen skal innbefatte et rabattak og et rabattgulv. Målet er å oppnå boklovens formål, samt å forebygge misbruk av forhandlingsmakt og vertikale eierposisjoner. I reguleringens forskrift foreslår flertallet i utredningsgruppen å overlate mye av det konkrete innholdet til partene, men med vern for uavhengige aktører og adgang til at en instans utpekt av departementet kan gripe inn ved mangel på enighet eller i spesielle tilfeller. Utredningen vil benyttes som grunnlagsmateriale i Kultur- og likestillingsdepartementets videre arbeid med avansereguleringen.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Stortingssesjon (2021–2022)

Følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur»

Vedtak nr. 403, 1. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur» og vurdere hvordan man ytterligere kan bidra til å gjøre det enklere for kommuner og andre som ønsker å utvikle attraktive, tilgjengelige og inkluderende møteplasser der barn og ungdom som er interesserte i datakultur, opplever å bli sett og kan føle seg trygge.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 155 S (2021–2022) og Dokument 8:24 S (2021–2022) Representantforslag om et løft for den digitale spillkulturen.

Regjeringen la frem Tid for spill – regjeringens dataspillstrategi 2024–2026 i desember 2023. Strategien presenterer mål og tiltak for en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur. Strategiens tiltak på dette området kan deles inn i følgende tre delområder: 1) Kunnskap og kompetanse, 2) Infrastruktur og 3) Aktivitet og innhold. Tiltakene innen infrastruktur skal tilrettelegge for fysiske og digitale møteplasser, samt nødvendig utstyr for dataspillkulturen. Tiltakene innen kunnskap og kompetanse, samt aktivitet og innhold vil også bidra til at møteplassene blir attraktive, tilgjengelige og inkluderende.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapportering avsluttes.

Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten

Vedtak 503, 28. april 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten, som bygger på forslaget utarbeidet av en tverrfaglig, koordinerende kompetansegruppe. Dette forslaget til handlingsplan skal legges frem i et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 246 S (2021–2022) og Dokument 8:71 S (2021–2022) Representantforslag om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.

Norges idrettsforbund opprettet en arbeidsgruppe. Departementet mottok arbeidsgruppens utkast i desember 2023 og har i løpet av 2024 hatt møter med både arbeidsgruppen og NIF. Arbeidsgruppens utkast har vært til uttalelse hos Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

På grunnlag av arbeidsgruppens rapport tar regjeringen initiativ til et treårig krafttak mot spiseforstyrrelser og kroppsmisnøye i idretten. Målet er å gi idrettens arbeid på dette området et ekstraordinært løft.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Stortingssesjon (2020–2021)

Tapsgrenser hos Norsk Rikstoto

Vedtak nr. 232, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av om det innenfor rammene av sosialt ansvarlige spill er mulig å innføre en ytterligere individuell tilpasning av tapsgrensene etter en vurdering av den enkelte spiller etter nærmere kriterier, og på egnet måte orientere Stortinget om resultatene av gjennomgangen.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 86 S (2020–2021) og Dok 8:126 S (2019–2020) Representantforslag om sikring av inntektsgrunnlaget for hestesporten i Norge.

Anmodningsvedtaket ble overført fra Landbruks- og matdepartementet til Kultur- og likestillingsdepartementet 23. mars 2023. Stiftelsen Norsk Rikstoto har i perioden frem til februar 2022 hatt dialog med Lotteritilsynet om individuell tilpasning av tapsgrenser. Stiftelsen fremmet et forslag til individuell tilpasning av tapsgrenser i juni 2021 som Lotteritilsynet ikke kunne anbefale, da det innebar utvidet tapsgrense for spillere som viste tegn til problemspill. Stiftelsen informerte i brev av 31. januar 2022 om behov for innsikt og analyse av spilleatferd og spillemønster over tid før nytt innspill til individuell tapsgrense eventuelt ble fremmet. Stiftelsen ba samtidig om utsatt svarfrist med ett år, til 31. januar 2023, noe Lotteritilsynet i brev av 1. februar 2022 viste forståelse for. Lotteritilsynet gjorde samtidig stiftelsen oppmerksom på at eventuelle forslag til individuelle tapsgrenser i 2023 ville måtte følge ordinær prosess for endring av forskriftsbestemmelse. Stiftelsen Norsk Rikstoto har per dags dato ikke fremmet forslag til individuell tilpasning av tapsgrenser da de fortsatt er i prosess med å analysere spillemønstre og erfaringer fra ansvarlighetsrammeverket. Svarfristen til Lotteritilsynet er da oversittet uten at Stiftelsen Norsk Rikstoto har fremmet noe forslag. På bakgrunn av dette har vi konkludert med at det per i dag ikke er grunnlag for å innføre individuell tilpasning av tapsgrenser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Stortingsmelding om seksuell trakassering

Vedtak nr. 755, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding med en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og sektorer i samfunnet, der det foreslås tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering i det norske samfunnet. Arbeidet må omfatte alle typer trakassering, samt trusler og vold.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 270 S (2020–2021) og Dokument 8:135 S (2019–2020) Representantforslag om en norsk offentlig utredning om seksuell trakassering.

Regjeringen har igangsatt arbeid med en melding til Stortinget om seksuell trakassering. Den skal kartlegge omfanget av seksuell trakassering i arbeidslivet, innenfor skole og utdanning og på barn og voksnes fritidsarenaer. Meldingen vil gjøre rede for utfordringer og foreslå forebyggende tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innlemme symbolspråk i språkloven

Vedtak nr. 788, 25. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 253 L (2020–2021) og Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk.

I utredningen NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter, som er overlevert Kultur- og likestillingsdepartementet, skriver utvalget: «ASK er ikke innlemmet i språkloven da det forstås som et verktøy for å uttrykke språk, og ikke regnes som et ordinært lingvistisk språk. Interesseorganisasjonene vil ha en anerkjennelse av ASK som språk og at det inkluderes i språkloven». NOU-en foreslår på bakgrunn av dette at ASK «må inkluderes i språkloven på lik linje med tegnspråk». NOU-en har ikke grunngitt forslaget nærmere. Det er delte meninger i høringen om saken.

Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022. Formålet med loven er å sikre norsk som samfunnsbærende språk og status og vern for norsk, samiske språk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk.

Gjennom dialogmøter i departementet er det avklart at interesseorganisasjonene ønsker seg en anerkjennelse av ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) som offisielt språk på linje med norsk, samisk, kvensk, romani, romanes og tegnspråk.

Departementet anerkjenner det viktige likestillingsperspektivet som ligger til grunn for standpunktet. Muligheten til å kommunisere er en grunnleggende rettighet. Tilgang på språk og kommunikasjon er avgjørende i ethvert menneskes liv.

Samtidig viser relevante fagmiljøer til at ASK ikke er et språk i lingvistisk forstand på linje med de andre språkene i språkloven. ASK er en individuelt tilpasset og faglig utviklet verktøykasse for å kommunisere for eksempel på norsk. Brukeren er ofte ikke i stand til å utvikle et fullverdig tegnspråk eller talespråk, eller brukeren har mistet for eksempel taleevnen. Bruk av ASK kan innebære at samtalepartneren fortolker kroppslige uttrykk, eller at brukeren av ASK selv peker, bruker tegn og/eller enkeltord, eller også tekniske løsninger som talesyntese eller øyestyring. Barnehageloven, opplæringsloven og folketrygdloven gir individuelle rettigheter til ASK i ulike deler av livet.

Saken utredes videre i departementet, både på bakgrunn av anmodningsvedtaket og på bakgrunn av den offentlige høringen av forslaget i NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2018–2019)

Endre forskrift om kringkasting

Vedtak nr. 706, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.

Kultur- og likestillingsdepartementet har i høringsnotat om forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet foreslått å legge til fotball-VM og fotball-EM for kvinner, samt håndball-VM og håndball-EM for menn i listen over viktige begivenheter i kringkastingsforskriften. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på at endringene vil tre i kraft i 2025, forutsatt at endringene godkjennes av ESA. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2017–2018)

Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper

Vedtak nr. 695, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen stanse pengespill hos uregulerte pengespillselskaper ved å innføre DNS-blokkering av nettsidene deres. Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk.

Regjeringen la frem Prop. 6 L (2023–2024) Endringer i pengespilloven mv. (DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge) for Stortinget 20. oktober 2023. Stortinget behandlet og vedtok lovendringene om DNS-blokkering 19. mars 2024, Lovvedtak 48 (2023–2024). Lovendringene ble sanksjonert av Kongen i statsråd 14. mai 2024 og ikrafttredelsesdato ble satt til 1. januar 2025.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket i høringsnotat om endringer av åndsverkloven mv. – gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790) og nett- og videresendingsdirektivet ((EU) 2019/789). En tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag er omtalt i høringsnotatet. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Vedtak nr. 730, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Tapet rettighetshaverne påføres når store plattformtilbydere gjør innholdet deres tilgjengelig uten å ha klarert rettighetene på forhånd, omtales gjerne som verdigapet. Verdigap-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790). Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet i høringsnotat om endringer av åndsverkloven mv. Verdigap-problematikken er omtalt i høringsnotatet. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket i høringsnotat om endringer av åndsverkloven mv. – gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790) og nett- og videresendingsdirektivet ((EU) 2019/789). Åndsverklovens undervisningsbestemmelser er omtalt i høringsnotatet. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.

Stortingssesjon (2014–2015)

Nasjonalgalleriet

Vedtak nr. 60, 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.

Statsbygg er gitt i oppdrag å se nærmere på muligheten for å etablere en ny moderne scene for Nationaltheatret på Tullinløkka. I den forbindelse vurderes det om en del av arealbehovet kan dekkes ved å plassere publikumsarealer og en del andre teaterfunksjoner i deler av bygningen Nasjonalgalleriet. Det er naturlig å avvente utfallet av denne prosessen før det eventuelt arbeides videre med andre alternativer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.