Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslaget

Programkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300)

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på postgrupper

Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

Innledning

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for den statlige politikken og forvaltningen på områdene kultur, likestilling og diskriminering, medier, idrett, frivillighet, pengespill og lotteri.

Budsjettforslag 2025

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter på kap. 3300, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke særskilte driftsutgifter i Kultur- og likestillingsdepartementet som ikke naturlig dekkes av bevilgningen på post 01.

Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd til ulike prisutdelinger og konkurranser.

Tilskuddet til Ibsen Scope er foreslått innlemmet i driftstilskuddet til Teater Ibsen, og bevilgningen på posten er som følge av det redusert med 2,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 323, post 70. I tillegg er administrative utgifter på 0,5 mill. kroner knyttet til Kim Frieles minnepris foreslått overført til kap. 351, post 21.

Fordelingen av bevilgningen på posten fremkommer av vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningen på posten foreslås stilt til departementets disposisjon og skal dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Bevilgningen på posten kan også nyttes til å dekke tilskudd til enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under andre tilskuddsposter på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett.

I bevilgningsforslaget på posten inngår 0,6 mill. kroner til Sagatun historiske senter på Hamar, samt 2 mill. kroner til Rørosmartnan.

Rapport 2023

Organisering og drift av departementet

Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for den politiske ledelsen. Departementet skal samtidig være en tydelig etatsstyrer og utføre forvaltningsoppgaver på en god måte. For å nå målene arbeider departementet blant annet med kontinuerlig utvikling av organisasjon, ledelse og medarbeiderskap.

Underliggende virksomheter

Kultur- og likestillingsdepartementet hadde i 2023 følgende underliggende virksomheter: Arkivverket, Diskrimineringsnemda, Kunst i offentlige rom (KORO), Kulturtanken, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Medietilsynet, Nasjonalbiblioteket, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, Norsk filminstitutt, Norsk kulturråd, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, Riksteatret og Språkrådet. Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek ble slått saman med Nasjonalbiblioteket fra 1. juli 2023.

Tilskuddsforvaltning

Tilskuddsbevilgninger utgjør den klart største delen av Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. Av de samlede utgiftene på om lag 24 mrd. kroner som var ført under Kultur- og likestillingsdepartementet i statsregnskapet for 2023, utgjorde tilskudd (overføringer til andre) 21,4 mrd. kroner, eller tilsvarende 89 pst. av de samlede utgiftene. Mer enn halvparten av budsjettet ble fordelt på ulike enkeltstående tilskudd (øremerket til navngitte mottakere), mens de øvrige tilskuddsbevilgningene var fordelt på ulike søkbare ordninger. Søkbare ordninger forvaltes i hovedsak av Kultur- og likestillingsdepartementets underliggende virksomheter. Det er Stortinget som fastsetter størrelsen på tilskudd til navngitte mottakere.

Kap. 3300 Kultur- og likestillingsdepartementet

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra egenbetalinger i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Programkategori 08.15 Frivillighetsformål (kap. 315)

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til frivillighetsformål, herunder idrett og frivillig kulturliv. Departementets hovedoppgaver på disse feltene er:

• forvaltning av tilskudd til frivillige organisasjoner

• samordning av den statlige frivillighetspolitikken

Tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet gis over statsbudsjettet og av spillemidler, dvs. Norsk Tippings overskudd til ulike formål. Departementet ser tilskuddsforvaltningen i sammenheng. Bevilgningene på statsbudsjettet omfatter i stor grad generelle ordninger som bidrar til gode rammevilkår for frivillig sektor. Spillemidler fordeles i større grad til mer målrettede tilskudd for deltakelse og aktivitet. Fordelingen av spillemidler fastsettes om våren.

Bevilgningsforslagene til frivillighetsformål er omtalt under kap. 315. Informasjon om fordelingen av spillemidler i 2024 framgår av kapittel 5 i Del III.

Mål

Et sentralt mål for den statlige frivillighetspolitikken er at alle skal ha muligheten til å delta, uavhengig av bakgrunn. Regjeringens viktigste virkemiddel for å nå dette målet er å sørge for at frivillig sektor har gode rammevilkår. Det inkluderer forutsigbar finansiering og god oversikt over aktuelle tilskuddsordninger. Ordningene skal ha regelverk det er enkelt å forholde seg til.

Aktuelle saker

I statsbudsjettet for 2025 gjør regjeringen en rekke prioriteringer som styrker rammevilkårene for frivillig sektor og bidrar til økt deltakelse.

Styrke generelle ordninger

Regjeringen vil også i 2025 legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen når ut til over 23 000 organisasjoner.

Regjeringen går også inn for å gi full merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Ordningen bidrar til anleggsbygging i hele landet.

Følge opp tiltak i handlingsplan for deltakelse

Regjeringen har som mål at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, og lanserte i april 2024 Alle inkludert! Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter 2024–2026. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å bevilge 55 mill. kroner til tiltak for å øke barn og unges deltakelse i kulturaktiviteter.

Øke kunnskap om frivillig sektor

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor går inn i ny programperiode (2025–2029). Oppdatert kunnskap om frivillig sektor er en forutsetning for en god frivillighetspolitikk.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Innledning

Kapittelet omhandler tilskudd til frivillig sektor og til enkelte idrettsformål. Bevilgningene under kapittelet støtter opp om de overordnede målene for den statlige frivillighets- og idrettspolitikken. Frivilligheten er uavhengig, og de frivillige organisasjonene setter selv mål for sin virksomhet og utvikling. Den endelige måloppnåelsen på området er derfor i stor grad avhengig av frivillighetens egne prioriteringer.

Mål og strategier for 2025

Frivillige organisasjoner er en integrert del av det norske samfunnet på alle felt. Frivilligheten utvikler kompetanse, bidrar til læring, mestring og inkludering, og gir folk i alle aldre mulighet til å møtes, engasjere seg og være en del av et fellesskap. Frivilligheten er en bærebjelke i det norske demokratiet, og skaper tillit og fellesskap. Idrett og frivillig kulturliv bidrar særskilt til å skape levende lokalsamfunn og et godt liv for den enkelte.

Bevilgningene til frivillighetsformål skal bidra til å skape en selvstendig og sterk frivillig sektor med plass til alle.

Regjeringen legger følgende mål til grunn for frivillighetspolitikken:

• 1. Bred deltakelse og aktivitet i hele landet

• 2. Gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor

• 3. Enkle regelverk og tilskuddsordninger

• 4. En samordnet frivillighetspolitikk

For en mer detaljert omtale av regjeringens frivillighetspolitikk vises det til Del III, kapittel 7.

Budsjettforslag 2025

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Forskning og kunnskapsutvikling er sentrale virkemidler for å nå frivillighetspolitiske mål. Bevilgningen på posten skal gå til forskning, utredning og andre utviklingsoppgaver på frivillighetsområdet.

Bevilgningen på posten er med på å finansiere driften ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Senteret starter i 2025 et nytt femårig forskningsprogram (2025–2029) med vekt på følgende forskningsområder:

• perspektiver på deltakelse

• frivillige organisasjoners rammevilkår

• endringer i frivillig sektor og organisasjonslandskap

• frivillighetens samfunnseffekter

Senteret er basert på et forpliktende samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og NORCE Norwegian Research Centre AS. Flere departementer bidrar i finansieringen av senteret. Kultur- og likestillingsdepartementet er oppdragsgiver og samordner arbeidet.

Bevilgningen på posten skal også dekke utgifter til drift og videreutvikling av tilskudd.no, en digital oversikt over statlige tilskudd til frivillig sektor. Tilskudd.no gir oversikt over både tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd til frivillige organisasjoner, og viser fordeling til mottaker etter tilskuddsforvalter, organisasjonskategori og geografisk tilhørighet. Løsningen bidrar til forenkling for både forvaltningen og for frivillige organisasjoner.

I tillegg er det på posten foreslått 2 mill. kroner til forsknings-, utrednings- og utviklingsprosjekter knyttet til oppfølgingen av Alle inkludert! Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter 2024–2026.

Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Frivillig aktivitet skjer der mennesker bor – i lokalsamfunnene. Regjeringen vil støtte opp om en aktiv, lokal frivillighetspolitikk. Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor.

Bevilgningen på posten skal gå til tilskuddsordningen for frivilligsentraler i kommunene samt et enkeltstående tilskudd til Costa Blanca Nord Frivilligsentral. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter tilskuddene. Det foreslås en bevilgning på 266,8 mill. kroner til frivilligsentralene.

Det er kommunene som søker tilskudd på vegne av frivilligsentraler i egen kommune, jf. forskrift 30. juni 2022 nr. 1272 om tilskudd til frivilligsentraler. For 2025 er det godkjent søknader fra 334 kommuner om tilskudd til 557 sentraler. Midlene blir fordelt likt per sentral. Eventuelle utbetalinger som følge av klager vil bli belastet neste års bevilgning.

Av bevilgningen på posten foreslås også et tilskudd på 2,5 mill. kroner til Norges Frivilligsentraler, som er interesseorganisasjon og ressurssenter for frivilligsentralene. Tilskuddet skal blant annet bidra til kompetanseutvikling i frivilligsentralene.

I tillegg foreslås det å bevilge 2 mill. kroner til en tilskuddsordning for å bidra til aldersvennlig frivillighet og til å utvikle lavterskel-møteplasser for eldre. Satsingen ses i sammenheng med Bo trygt hjemme-reformen. Ordningen vil bli administrert av Norges Frivilligsentraler.

Den foreslåtte bevilgningen vil også kunne dekke utgifter Lotteri- og stiftelsestilsynet har til forvaltning av tilskudd til frivilligsentralene.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner er regjeringens viktigste virkemiddel for å støtte hele bredden av frivillig sektor. Ordningen gjør frivillige organisasjoner i stand til å legge til rette for aktivitet og deltakelse i hele landet. Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester i den frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten. I 2025 søker frivillige organisasjoner om kompensasjon av utgifter de har hatt til merverdiavgift i 2024.

Regjeringen er opptatt av å styrke de brede ordningene til frivillige organisasjoner. I 2021, 2022 og 2023 har regjeringen innfridd løftet om full kompensasjon. Regjeringen foreslår en bevilgning på 2 650 mill. kroner, og vil med det legge til rette for full kompensasjon også i 2025. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle godkjente søknader.

Med bakgrunn i anbefalingene fra EYs gjennomgang av ordningen, vil forslag til enkelte justeringer og forenklinger bli sendt på høring høsten 2024. Eventuelle endringer i ordningen vil tre i kraft fra søknadsåret 2026.

Lotteri- og stiftelsestilsynet fører kontroll med at bestemmelsene i forskriften og vedtak fastsatt med hjemmel i forskriften blir oppfylt, jf. forskrift 23. oktober 2018 nr. 1600 om merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. Tilsynet tar også stikkprøver i etterkant av tildelingen av midler. Lotterinemnda er klageinstans. Lotteri- og stiftelsestilsynet kan benytte deler av bevilgningen på posten til å dekke utgifter til forvaltning av ordningen.

Det vises til presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen i Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 71 Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner

Regjeringen opprettet i 2022 en egen strømstøtteordning for frivillig sektor, jf. Innst. 251 S (2021–2022) og Prop. 77 S (2021–2022). Formålet med ordningen er å motvirke negative konsekvenser av høye strømpriser i frivillig sektor og bidra til at organisasjonene opprettholder aktivitetsnivået.

Regjeringen er opptatt av at frivillige organisasjoner skal ha forutsigbare rammevilkår og foreslår derfor å videreføre strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner i 2025. Gjennom ordningen får søkerne dekket 90 pst. av prisforskjellen mellom 75 øre per kWt og timesprisene. Søkerne må dokumentere forbruk per måned. Forbruket fordeles deretter på timesnivå ved hjelp av et gjennomsnittlig forbruksmønster for frivillige organisasjoner som har søkt om støtte i ordningen tidligere.

Strømstøtten utbetales etterskuddsvis på bakgrunn av søknader fra frivillige organisasjoner. Strømstøtte for fjerde kvartal 2025 vil derfor først komme til utbetaling i 2026. Bevilgningsforslaget på posten skal dekke utgifter under ordningen for de tre første kvartalene av året.

Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen. Det legges opp til kvartalsvise søknadsrunder, med fortløpende søknadsbehandling. Den foreslåtte bevilgningen inkluderer midler til administrasjon av ordningen.

Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Bevilgningen på posten skal gå til tilskudd til studieforbund og tilskudd til Voksenopplæringsforbundet (Vofo), studieforbundenes interesseorganisasjon.

Bevilgningen på posten foreslås fordelt med 187 mill. kroner til studieforbundene og 10,8 mill. kroner til Vofo. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) forvalter midlene.

Tilskuddet til Vofo skal bidra til drift slik at Vofo kan gjøre studieforbundene bedre i stand til å tilby voksne fleksibel og brukertilpasset opplæring av høy kvalitet. Vofo skal arbeide for mer kunnskap om og utvikling av voksenopplæring som blir gitt gjennom medlemsorganisasjonene, ivareta samordningsoppgaver overfor studieforbundene og oppgaver for departementet, jf. §8 i lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven).

Tilskuddet til studieforbund skal gå til opplæring i regi av frivillige organisasjoner i hele landet og skal redusere opplæringskostnader for deltakerne. Fordelingen mellom studieforbundene beregnes med utgangspunkt i tidligere års aktivitet.

Tilskudd til studieforbund gis både over Kunnskapsdepartementets og Kultur- og likestillingsdepartementets budsjetter. Midler fra Kunnskapsdepartementet går til fire studieforbund som først og fremst har utdannings- og kompetansepolitiske mål, mens midler fra Kultur- og likestillingsdepartementet går til ti studieforbund med frivillighets- og kulturpolitiske mål. Departementene har de siste årene gjort justeringer i fordelingen av tilskudd til studieforbund for å hindre at midlertidig utsatt aktivitet under pandemien skulle få store konsekvenser for fordelingen. I 2025 vil fordelingen følge ordinær beregningsmodell.

I 2024 er det igangsatt en ekstern evaluering av delingen av tilskuddsordningen for studieforbund. Evalueringen skal blant annet identifisere eventuelle utilsiktede konsekvenser av at studieforbundsordningen ble delt mellom Kunnskapsdepartementet og daværende Kulturdepartementet i 2021. Sluttrapport med anbefalinger til videreutvikling av tilskuddsordningen skal etter planen foreligge høsten 2025.

Post 75 Aktivitetsstøtta

Hvis den avdøde ikke har arvinger etter loven eller etter testament, skal nettoformuen gå til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge, jf. § 76 i lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven). Bevilgningsforslaget på 23,5 mill. kroner tilsvarer det som ble regnskapsført av slike midler i 2023.

Midlene fordeles av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) gjennom tilskuddsordningen Aktivitetsstøtta. Midlene skal gå til frivillig virksomhet for barn og unge der barn og unge med funksjonsnedsettelser skal prioriteres. Nasjonale og regionale organisasjoner som driver frivillig virksomhet for barn og unge kan søke om tilskudd gjennom ordningen. Den foreslåtte bevilgningen inkluderer midler til administrasjon av tilskuddsordningen.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 78 Frivillighetstiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til tiltak på frivillighetsområdet, blant annet til paraplyorganisasjonene Frivillighet Norge og Norsk musikkråd. Disse organisasjonene representerer på hver sin måte bredden av frivilligheten, og bygger opp under målene i den statlige frivillighetspolitikken om bred deltakelse i hele landet. Frivillighet Norge er frivillig sektors interessepolitiske samarbeidsforum med over 350 medlemsorganisasjoner. Norsk musikkråd er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for musikklivet i Norge, og har 40 medlemsorganisasjoner.

Også Oslo kommune mottar midler på posten, til Groruddalssatsningens delprogram Nærmiljø, som støtter tiltak innen frivillighet, kunst og kultur med vekt på barn og unge. Satsingen er en av seks nærmiljøsatsinger i Oslo og arbeidet er et eksempel for områdesatsinger i andre deler av Norge.

Av bevilgningen på posten foreslår regjeringen totalt 24 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen for deltakelse, Alle inkludert! som ble lansert i april 2024. Det foreslås en videreføring av 5 mill. kroner til et treårig mangfoldsløft i kulturfrivilligeten og 1 mill. kroner til medvirkningstiltak for barn og unge knyttet til fritidsaktiviteter. Disse ordningene forvaltes av Kulturtanken. I tillegg foreslås det enkeltstående tilskudd på totalt 18 mill. kroner, hvorav en økning på 16 mill. kroner, til Ungdom og Fritids Fond, Ungdomsløftet i Norges Musikkorps Forbund, tiltak i Norges Frivilligsentraler for å styrke frivilligsentralenes kompetanse som bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor samt kommunikasjonstiltak som koordineres av Frivillighet Norge, ifm. handlingsplanen.

Som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen er det også satt av midler til forsknings-, utrednings- og utviklingsprosjekter, jf. omtale under post 21 ovenfor.

Forslag til fordeling til enkeltstående tilskudd av bevilgningen på posten framgår av vedlegg 2.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Bevilgningen på posten skal kompensere for merverdiavgiftskostnader som idrettslag og foreninger har ved bygging av idrettsanlegg. Kompensasjon av merverdiavgift skal bidra til anleggsutbygging i hele landet, og støtter opp under regjeringens mål om at idrett og fysisk aktivitet skal være tilgjengelig for alle.

Det gis kompensasjon innenfor rammen Stortinget bevilger for det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle godkjente søknader. I perioden 2014–2024 er det gitt full kompensasjon til alle godkjente søknader i ordningen. Med den foreslåtte bevilgningen legger regjeringen til rette for full kompensasjon også i 2025.

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Lotteri- og stiftelsestilsynet kan benytte deler av bevilgningen på posten til å dekke utgifter til forvaltning av ordningen.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 86 Idrettstiltak

Bevilgningen på posten dekker i hovedsak tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge, blant annet en tilskuddsordning for sykkelritt. Bevilgningen på posten skal også dekke driftstilskudd til tre anlegg av nasjonal verdi.

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge kan tildeles på bakgrunn av søknad og skal utgjøre et bidrag til gjennomføringen av arrangementet. For å motta statlig tilskudd til idrettsarrangementer er det en forutsetning at arrangementet er fullfinansiert. Staten påtar seg ikke ansvar for arrangementets totalbudsjett eller økonomiske forpliktelser utover tilskuddet. Det forutsettes også et godt antidopingarbeid og en antidopingavtale med Stiftelsen Antidoping Norge.

Gjennom tilskuddsordningen for internasjonale sykkelritt kan det gis tilskudd til ritt som kan ha deltakende lag på UCI Women’s World Tour og UCI World Tour-nivå. For å bidra til å utvikle kvinnesykling vil internasjonale sykkelritt for kvinner i Norge bli prioritert. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til ordningen.

Regjeringen foreslår et tilskudd på 20 mill. kroner til gjennomføring av gatefotballmesterskapet Homeless World Cup 2025, som skal avholdes i Oslo. Det er Frelsesarmeens rusomsorg som står som arrangør av mesterskapet. I tillegg foreslås det 1 mill. kroner til Frelsesarmeens arbeid med gatefotball.

Tilskuddet til sykkelrittet Arctic Race of Norway er også næringspolitisk begrunnet og bidrar til å støtte opp under nordområdesatsingen. Tilskuddet utbetales på bakgrunn av avtale med fylkeskommunene i Nord-Norge. Regjeringen foreslår også å bevilge 1,5 mill. kroner til Finnmarksløpet.

Regjeringen ønsker å bidra til at det utvikles et reelt og bærekraftig alternativ til gummigranulat, i lys av EUs vedtatte omsetningsforbud. Gummigranulat benyttes på om lag 2 000 kunstgressbaner i Norge, og fører til et betydelig utslipp av mikroplast. Det foreslås at Norges Fotballforbund får tilskudd for å kartlegge status og alternativer til gummigranulat på kunstgressbaner.

Forslag til fordeling til enkeltstående tilskudd av bevilgningen på posten framgår av vedlegg 2.

Rapport 2023

2023 var det første året siden 2019 som ikke var preget av smittevernrestriksjoner og aktivitetsbortfall. På de fleste områder er frivilligheten tilbake til normalen. Forskning utført av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at graden av frivillig innsats er tilbake på samme nivå som i 2019, selv om det er visse geografiske og demografiske forskjeller. Den samme forskningen viser også at det er en liten nedgang i frivillige som deltar i flere organisasjoner og det er en nedgang i frivillige som tar del i styre- og administrasjonsarbeid. Dette kan tyde på at frivillighetens støttefunksjoner er under press. Selv om graden av frivillig innsats har tatt seg opp, var 2023 også preget av dyrtid, med økte renter og høy inflasjon. Det økte prisnivået merkes godt også i frivillig sektor, og kan føre til at den sosiale ulikheten i deltakelse øker ytterligere.

I møte med disse utfordringene har regjeringen tatt flere grep. For det første prioriterer regjeringen gode rammevilkår for frivillig sektor. For tredje år på rad sørget regjeringen for full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. De universelle ordningene, som når hele bredden av frivillig sektor, har vært supplert av målrettet innsats for å øke deltakelsen i fritidsaktiviteter for barn og unge. Dette er også målet med regjeringens handlingsplan for deltakelse, Alle inkludert! som ble lansert 30. april 2024. Regjeringen arbeider også for at det skal være lett å være frivillig. Det viktigste grepet i denne sammenhengen er å gjøre det enklere å søke om og rapportere på tilskudd. Gjennom den nettbaserte løsningen tilskudd.no kan frivillige organisasjoner få en oversikt over alle statlige tilskuddsordninger. Et annet viktig grep er å forsterke arbeidet med Frivillighetsregisteret, slik at opplysningene som ligger i registeret i større grad kan gjenbrukes.

Forskning og utredning

Forskning og kunnskapsutvikling bidrar til å oppnå de frivillighetspolitiske målene. Kultur- og likestillingsdepartementet gir tilskudd til Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor for å øke kunnskapen om frivillig sektors rammevilkår og samfunnsbetydning. Innenfor senterets fire programområder ble følgende rapporter publisert i 2023:

• Frivillighet i norsk museumssektor. Institusjonenes erfaringer, syn og forventninger

• Kunnskap om virkning og drift av utstyrssentraler – Delrapport 1: rammevilkår og drift

• Kunnskap om virkning og drift av utstyrssentraler – Delrapport 2: bruk og merverdi

• Frivillige organisasjoners sivilsamfunnsrolle: en studie av klima- og miljøfeltet og velferdsfeltet

• Frivillige aktørers roller i områdesatsinger: en empirisk studie av områdesatsinger i Norge

• Fritid for alle? Kommunal politikk for inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor i tilleggsoppdrag å undersøke de langsiktige konsekvensene pandemien har hatt for frivillig sektor. Forskningen tar for seg økonomiske konsekvenser, rekruttering og frafall av medlemmer og frivillige og omfanget av frivillig innsats. Sluttrapporten, Frivillighet før og etter pandemiens tid – koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale og nasjonale organisasjoner, ble publisert høsten 2023. Rapporter og andre publikasjoner fra senteret er tilgjengelig på nettstedet sivilsamfunn.no.

Strømstøtteordning for frivillig sektor

Formålet med støtteordningen er å motvirke de negative konsekvensene høye strømprisene har for frivillig sektor og bidra til at organisasjonene kan opprettholde aktivitetsnivået. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen. Støtten beregnes etter dokumentert forbruk, og har kvartalsvise søknadsrunder med fortløpende søknadsbehandling og utbetaling av støtte. Støttenivået i ordningen for frivillig sektor ligger på om lag samme nivå som i strømstønadsordningen for husholdninger. Sistnevnte ordning ble endret fra og med 1. september 2023, slik at støtte utregnes basert på forbruk og strømpriser på timesbasis. Strømstøtteordningen for frivillig sektor er justert for å gi tilsvarende kompensasjonsgrad. For strømforbruk fra og med 1. september 2023 har tilskuddsmottakerne fått dekket 90 pst. av prisforskjellen mellom 70 øre per kWt og timesprisene, der forbruket per time beregnes ved hjelp av et gjennomsnittlig forbruksmønster for frivillige organisasjoner. Justeringen har gitt en mer presis og forbedret strømstøtte.

Det var jevnt over mer stabile strømpriser i 2023, og det er derfor utbetalt mindre i strømstøtte sammenlignet med i 2022. For de fire kvartalsvise søknadsperiodene i 2023 ble det utbetalt om lag 119 mill. kroner i strømstøtte til i overkant av 6 600 organisasjoner.

Stortinget bevilget 15 mill. kroner til idrettslag som hadde økte kostnader til gass i 2022, og 5 mill. kroner av den ubrukte bevilgningen ble overført til samme formål i 2023. Formålet med bevilgningen var å opprettholde aktivitetsnivået i idrettslagene som har gass som energikilde. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité har fordelt 4,8 mill. kroner til 31 idrettslag i 2023.

Frivilligsentraler

Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. I 2023 ble det fordelt om lag 244,4 mill. kroner til 515 frivilligsentraler i hele landet. 11 nye kommuner fikk statstilskudd til frivilligsentral i 2023. Norges Frivilligsentraler, frivilligsentralenes interesseorganisasjon og ressurssenter mottok et tilskudd på 2,2 mill. kroner.

Den nye forskriften for tilskudd til frivilligsentraler ble brukt for første gang i forbindelse med fordelingen for 2023. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen.

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen er den største ordningen for frivillig sektor og når hele bredden av sektoren, både geografisk og med tanke på organisasjonskategori og organisasjonsnivå. Flertallet av mottakerne er små lag og foreninger på lokalt nivå, og det kreves ingen rapportering på bruken av midlene.

I 2023 mottok mer enn 23 000 frivillige lag og organisasjoner midler fra ordningen. Det samlede godkjente søknadsbeløpet var 2 450 mill. kroner. Regjeringen er opptatt av å styrke de brede ordningene. Derfor ble bevilgningen økt, og det ble utbetalt 423 mill. kroner mer i 2023 enn i året før. For tredje år på rad fikk alle frivillige lag og organisasjoner utbetalt hele den godkjente søknadssummen. Rundt 95 pst. av tildelt beløp går til organisasjoner som benytter forenklet søknadsmodell. I organisasjoner som består av flere organisasjonsledd fremmes søknaden av sentralleddet på vegne av hele organisasjonen. Dette bidrar til en vesentlig forenkling for små lag og foreninger. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen, og på deres nettsider er det en oversikt over fordelingen av tilskudd etter geografisk tilhørighet og organisasjonskategori. Ordningen ble gjennomgått av EY i 2023, med formål om å vurdere muligheter for forenkling og presiseringer i regelverket.

Studieforbund

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) forvalter tilskuddet til studieforbund som er godkjent av Kultur- og likestillingsdepartementet. I 2023 har tilskuddet i henhold til formålet for ordningen gått til opplæring i regi av frivillige organisasjoner i hele landet, og bidratt til å redusere opplæringskostnader for deltakerne. Det ble bevilget om lag 165 mill. kroner til studieforbundsordningen i 2023 over post 73. Voksenopplæringsforbundet (Vofo) mottok 10,2 mill. kroner. Studieforbundene mottok i tillegg om lag 10 mill. kroner av spillemidler til kulturformål i 2023.

Etter noen år med nedgang i aktivitet under pandemien, er trenden oppadgående både når det gjelder innrapporterte deltakere, kurs og kurstimer. Fra 2022 til 2023 økte antall deltakere med 13,5 pst., antall kurs økte med 9,1 pst. og antall kurstimer økte med 8,1 pst. Totalt ble det gjennomført 998 228 kurstimer i 2023.

HK-dir vurderer at Vofos måloppnåelse i 2023 er tilfredsstillende, og at Vofos tilskuddsordning drives i tråd med ordningens retningslinjer.

Aktivitetsstøtta

Tilskuddsordningen Aktivitetsstøtta finansieres av nettoformue fra avdøde som ikke har arvinger etter lov eller testament. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) fordeler midlene. Barn og unge med funksjonsnedsettelser skal prioriteres i fordelingen.

Til sammen mottok LNU 93 søknader i 2023. 75 av disse var fra søknadsberettigede organisasjoner. Av de 47 prosjektene som fikk støtte, var 19 fra den prioriterte målgruppen for ordningen – barn og unge med funksjonsnedsettelser. Tilskuddene i 2023 bidro til en rekke ulike aktiviteter for barn og unge, som «Hvordan takle netthets?», «Parakurskarusell» og «Rekruttering av unge som brukermedvirkere».

Oversikt over tildelinger ligger på tilskudd.no. Her ligger også en kort omtale av prosjektene som har fått innvilget støtte, mer om tilskuddsordningens formål, hvem som kan søke og motta tilskudd, hva tilskuddet kan brukes til og krav til rapportering.

Områdesatsing

I 2023 fikk Oslo kommune et tilskudd på 5 mill. kroner til områdesatsingen Groruddalssatsingen. Gjennom delprogram nærmiljø har midlene bidratt til tiltak innen frivillighet, kunst og kultur med vekt på barn og unge.

Departementet ga i tillegg 2,5 mill. kroner av spillemidler til idrettsformål til tiltak som skal bidra til idrett og fysisk aktivitet. I 2023 tilfalt disse midlene Groruddalssatsingen.

Handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter

Regjeringen startet arbeidet med en handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter for barn og unge i 2023. Det er sosioøkonomiske forskjeller i barns deltakelse i fritidsaktiviteter, og handlingsplanen tar sikte på å motvirke disse forskjellene. Planen er også en oppfølging av Fritidserklæringen. I 2023 ble det avholdt flere innspillsmøter med barn og unge, kommuner, fylkeskommuner og frivillig sektor.

Det ble bevilget 133 mill. kroner ekstra på statsbudsjettet i 2023 til organisasjoner på fritidsfeltet for å bidra til økt inkludering og deltakelse. Midlene skulle understøtte lokale lags arbeid med å inkludere barn og ungdom som faller utenfor på grunn av sosioøkonomiske årsaker. Midlene ble fordelt av Norges idrettsforbund, Norsk musikkråd og Ungdom og Fritid.

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger. Ordningen bidrar til en bred og omfattende anleggsbygging over hele landet, slik at flere barn og unge kan delta i idrett og aktivitet uavhengig av hvor de bor. I 2023 godkjente Lotteri- og stiftelsestilsynet 568 søknader med et samlet godkjent søknadsbeløp på over 361 mill. kroner. Alle mottakere fikk 100 pst. innvilgelse av godkjente søknadsbeløp.

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge

I 2023 utbetalte departementet tilskudd til følgende internasjonale idrettsarrangementer i Norge: Ekstremsportveko, Femundløpet, Ladies Tour of Norway, Tour of Norway og Arctic Race of Norway. Slike arrangementer bidrar til opplevelser for deltakere, publikum og frivillige og gir også positive bidrag til det lokale næringslivet. Departementet tildelte også driftsstøtte til to anlegg av nasjonal verdi, Lillehammer bob- og akebane og Vikersund skiflyvningsbakke.

Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320–329)

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til kunst- og kulturformål. Bevilgningene skal bidra til et fritt og uavhengig kunst- og kulturliv som er åpent, inkluderende og mangfoldig.

Statlige midler til kulturformål forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring.

Mål

Regjeringens kulturpolitikk vil støtte opp under et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv og satse særlig på den lokale og regionale kulturen. Folk skal ha tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Regjeringen vil legge til rette for flere kulturarbeidsplasser og kompetansemiljø over hele landet og at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter. Kulturfrivilligheten skal sikres gode rammebetingelser. Barn og unge i hele landet skal oppleve kunst og kultur av høy kvalitet der de bor, og alle barn, uavhengig av kjønn, økonomi, bakgrunn eller funksjonsevne, skal ha like muligheter til å delta i kulturaktiviteter.

Regjeringen vil sikre både materielle og immaterielle uttrykk som dokumenterer landets historie. Museene, Arkivverket og Nasjonalbiblioteket m.fl. skal ha økonomiske og bygningsmessige rammevilkår som gir disse viktige institusjonene handlingsrom for å bygge opp, ta vare på, forske på, gjøre tilgjengelig og formidle et bredt spekter av samlinger.

Regjeringen vil sikre at norsk fremdeles skal være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk i landet vårt. Nynorsk og bokmål er likestilte språk, og som det minst brukte skriftspråket skal nynorsk fremmes og sikres gode vilkår. Alle språk er bærere og formidlere av identitet, innhold og kultur. Spesielt for små språksamfunn er dette sentrale perspektiv. Regjeringen vil derfor sikre arbeidet med å styrke bokmål, nynorsk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk i tråd med språkloven.

Internasjonal aktivitet og internasjonalt samarbeid kan bidra til å skape og utvikle kunst og kultur som speiler mangfoldet i befolkningen. Regjeringen vil legge til rette for at kulturutøvere fra Norge kan inngå internasjonale samarbeid og delta i nettverk som kan bidra til kunstnerisk utvikling.

Et fritt og levende kulturliv er en forutsetning for demokratiet. Regjeringen legger derfor stor vekt på å delta på internasjonale arenaer der tiltak for å fremme ytringsfrihet og kunstnerisk frihet blir diskutert, og der normer for ny kulturpolitikk blir utviklet, både i nordisk, europeisk og global sammenheng. Denne innsatsen er særlig viktig i en tid med klimautfordringer, uro, kriser og konflikt. Både materiell og immateriell kulturarv står i økende grad i fare for skade og ødeleggelse.

Aktuelle saker

Kunstig intelligens (KI) og språkmodeller

Å legge til rette for at datamaskiner kan forstå og uttrykke seg på norsk og samisk, er en av de viktigste språkpolitiske utfordringene i vår tid. Nasjonalbiblioteket har siden 2010 hatt ansvar for å tilby grunnlagsressurser til utvikling av språkteknologi på bokmål, nynorsk og norske dialekter, til bruk bl.a. i retteprogrammer, oversettingsverktøy og talestyring. Utbredelsen av generativ kunstig intelligens lar oss kommunisere med maskiner ved hjelp av naturlig språk. På den ene siden skaper dette nye muligheter for effektivisering og automatisering, og på den andre siden utfordringer knyttet til språk, generering av innhold, opphavsrett, personvern og sikkerhet. Samtidig har Nasjonalbibliotekets rolle som tilbyder av infrastruktur og grunnlagsressurser for språkteknologi og kunstig intelligens blitt enda viktigere. Som ledd i innsatsen for å etablere en nasjonal infrastruktur for KI, foreslår regjeringen at det i budsjettet for 2025 bevilges midler til en enhet i Nasjonalbiblioteket som skal trene og tilgjengeliggjøre norske og samiske språkmodeller (grunnmodeller). Utviklere i offentlig og privat sektor skal kunne bruke modellene til å lage sine egne KI-verktøy til bruk for eksempel innenfor forvaltning, skole eller helse. Formålet er å legge til rette for at samfunnet kan ta i bruk teknologi av høy kvalitet som er tilpasset norsk og samiske språk og norske og samiske samfunnsforhold.

Insentivordning for ny norsk dramatikk

Regjeringen ønsker å legge til rette for at ny norsk dramatikk blir framført på landets scener i enda større grad enn i dag. Samtidsdramatikken i Norge er i sterk utvikling, og vi har flere skrivende og skapende talenter som vekker både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I Hurdalsplattformen er det varslet en insentivordning for ny norsk dramatikk. Departementet tar sikte på å legge fram et forslag til ordning høsten 2024. Den vil være todelt og rettet mot både institusjonene og det frie scenekunstfeltet, og det tas sikte på at den skal tre i kraft i løpet av 2025. Ordningen vil bli finansiert over spillemidlene. Den delen av ordningen som retter seg mot scenekunstinstitusjonene, vil bli forskriftsfestet og vil forvaltes av Kulturdirektoratet. Den delen av ordningen som rettes mot det frie scenekunstfeltet, vil innarbeides i allerede eksisterende ordninger i Norsk kulturfond.

NOU om musikk

For å bedre vilkårene for musikkvirksomhet, effektiv bruk av ressurser og et fortsatt levende musikkliv i hele landet oppnevnte regjeringen i 2023 et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet i form av en offentlig utredning (NOU). En helhetlig gjennomgang av musikkfeltet vil bidra til oppdatert og ny kunnskap, og gi nye analyser som kan ligge til grunn for framtidig politikkutvikling. Musikkutvalget startet sitt arbeid høsten 2023 og skal levere sin utredning sommeren 2025.

Kulturlov

Forslag til endringer i kulturloven har vært på alminnelig høring. Forslaget følger opp Stortingets behandling av kulturmeldingen fra 2018, jf. Innst. 258 S (2018–2019), Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Formålet er å styrke loven så den kan bli et mer praktisk verktøy for kulturpolitikken i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge. Departementet jobber nå med en lovproposisjon og tar sikte på å legge et forslag fram for Stortinget i løpet av høsten 2024.

Regionale kulturfond

Regjeringen vil etablere regionale kulturfond som et nytt kulturpolitisk virkemiddel på regionalt nivå, som skal bidra til et løft for lokalt og regionalt kulturliv og supplere det eksisterende virkemiddelapparatet. Regionale kulturfond skal forvaltes av fylkeskommunene og støtte opp under ansvar og roller som fylkeskommunene har i dag. Tilskuddene skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv og bidra til høynet kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å sende forslag til forskrift for ordningen på alminnelig høring i løpet av 2024.

ABM-perspektivet

ABM-sektoren omfatter institusjoner innen de tre kategoriene arkiv, bibliotek og museum. Disse inngår alle i forvaltningen av vårt kollektive samfunnsminne, selv om de har forskjellig hovedfokus. Det er mange overlappende innsatsområder, og alle tre institusjonskategoriene har gjensidig nytte av å samarbeide med hverandre.

Det overordnede siktemålet med å se ABM-feltet i en større sammenheng er at kulturarven skal være lett tilgjengelig for flest mulig både digitalt og fysisk. Å legge til rette for åpne kanaler og et mest mulig sømløst samarbeid mellom ABM-institusjoner kan i denne sammenhengen være et viktig organisatorisk virkemiddel.

Oppbyggingen av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har gjort denne virksomheten til en viktig tjenesteyter overfor hele ABM-sektoren. Med ferdigstillelsen av det sterkt utvidede anlegget i fjellet i Mo i Rana blir det lagt til rette for et nært samarbeid mellom Arkivverket og Nasjonalbiblioteket, men også med andre institusjoner i ABM-sektoren. Siden 2020 har Nasjonalbiblioteket hatt i oppdrag å digitalisere Norges kulturarv, herunder papirmateriale, fotografi, film og lydopptak, fra arkiver, bibliotek og museer over hele landet. Arbeidet gjøres ved Nasjonalbibliotekets digitaliseringsanlegg i Mo i Rana. Nytt lydlaboratorium, nye lokaler for digitalisering og for mottak av analoge samlinger av alle slag ferdigstilles høsten 2024. Med dette styrkes kapasiteten for å utføre disse oppgavene vesentlig.

I samarbeid med Nasjonalbiblioteket digitaliserer Arkivverket de mest brukte og prioriterte arkivene. Digitalisert materiale blir publisert i Digitalarkivet, som er etablert som fellesløsning for langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av digitale arkiver fra både statlig, kommunal og privat sektor. Dette tilrettelegger også for mer effektiv saksbehandling i det offentlige.

Det arbeidet Nasjonalbiblioteket utfører med å digitalisere fotosamlinger, lydfestinger, film- og videoopptak m.m., er tjenester som de færreste museene tidligere har hatt mulighet til å få gjort. Dette er viktig både i et bevarings- og et formidlingsperspektiv. For fag- og forskningsbibliotekene og folkebibliotekene representerer depotfunksjonen i Mo i Rana en vesentlig forenkling av samlingsforvaltningen.

Arkivverket er også i dialog med museer med sikte på å finne fram til nye og bedre modeller for regional forvaltning av privatarkiver m.m. Anno museum er i ferd med å realisere et nytt Domkirkeodden historiesenter på Hamar. Konseptet er utviklet i nært samarbeid med Arkivverket og vil bli et viktig eksempel på en ny type samarbeidsrelasjon mellom den statlige arkivetaten og museer i det nasjonale museumsnettverket.

NOU om norsk tegnspråk

Som oppfølging av Innst. 253 L (2020–2021), Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova), ble det i august 2021 nedsatt et offentlig utvalg som skulle utrede tilgangen til norsk tegnspråk i ulike samfunnssektorer. Tegnspråkutvalget la i juni 2023 fram NOU 2023: 20 Tegnspråk for livet – Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk. Rapporten har vært på høring. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer regjeringens oppfølging etter høringen.

Arkivlov

Utredningen fra Arkivlovutvalget, NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø, ble sendt på høring i 2019. Forslag til ny arkivlov har deretter vært på alminnelig høring. Departementet arbeider med å ferdigstille en lovproposisjon. Arbeidet med ny forskrift er også igangsatt.

Litteratur

Hovedmålet med litteraturpolitikken er å legge til rette for bredde, kvalitet og mangfold innen fag- og skjønnlitteratur, og god tilgjengelighet til litteraturen for alle. Flere litteraturpolitiske virkemidler bidrar til dette. Under innkjøpsordningene for litteratur kjøper Kulturrådet inn nye boktitler som sendes til bibliotek over hele landet. Ordningen har stor betydning for forfatter- og forlagsøkonomien og befolkningens tilgang til et mangfold av bøker. Bokloven trådte i kraft 1. januar 2024. Den skal sikre fastprissystemet og bidra til de litteraturpolitiske målene. Fastprisordningen innebærer at alle nye norske bøker har fastpris en viss periode. Ordningen er et av de mest sentrale virkemidlene for å bidra til gode og stabile rammevilkår for aktører som skaper og omsetter norsk litteratur. Videre er omsetning av bøker fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. Stipend- og vederlagsordninger er viktige for forfatterøkonomien, jf. omtale under kap. 337, post 71. Kultur- og likestillingsministeren og kunnskapsministeren la i mai 2024 fram strategien Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024–2030. Strategien har tiltak rettet mot satsing på skolebibliotek, flere trykte lærebøker, bedre leseopplæring, bedre tilgang til litteratur og mer variert litteratur. Som oppfølging av tiltak i strategien foreslås det økte bevilgninger, jf. omtale under kap. 320 og kap. 326. Deler av tiltakene vil også finansieres av overskuddet fra spillvirksomheten i Norsk Tipping, jf. Del III, kap. 5. Leselyststrategien må ses i sammenheng med den nasjonale bibliotekstrategien, som gjelder ut 2025.

Rehabilitering av Nationaltheatret

Nationaltheatrets hovedbygning fra 1899 har behov for rehabilitering. Regjeringen legger vekt på at Nationaltheaterbygningen skal bevares samtidig som teateret også i framtiden skal ha lokaler som legger til rette for teaterdrift av høy kunstnerisk kvalitet. Det ble i 2022 besluttet at prosjektet skal gjennomgås og utredes videre. Statsbygg har som del av beslutningsunderlaget for regjeringen utredet alternative løsninger på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, herunder et alternativ med bruk av Tullinløkka og Nasjonalgalleriet. Utredningen vil gjennomgå ekstern kvalitetssikring høsten 2024.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Kulturpolitikken skal ta hensyn til at det samiske samfunnet og de nasjonale minoritetene selv skal kunne forvalte og formidle egen kultur, og samtidig sørge for at denne også er omfattet av den nasjonale kulturpolitikken.

Regjeringens ambisjon om et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, skal også innebære et løft for samisk kultur, samiske språk og nasjonale minoriteters kultur og språk.

Ambisjonen er at samiske og nasjonale minoriteters kulturaktører skal kunne virke på egne og likeverdige premisser som øvrige aktører i kunst- og kulturfeltet.

Samiske kulturbygg danner viktig infrastruktur for å bevare og utvikle samisk identitet, språk og kultur. 21. august 2024 åpnet dørene for et nytt bygg i Kautokeino som huser både det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole. Bygget er oppført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet.

Relasjonen til Russland

Myndighetssamarbeid med Russland på kulturområdet er avsluttet som følge av krigshandlingene i Ukraina. Mye av det bilaterale kultursamarbeidet med aktører fra Russland er opphørt. Det gjelder også samarbeidet med Russland i internasjonale fora som Barentsrådet. Her vil samarbeidet med de øvrige samarbeidspartnerne kunne fortsette. De gjenværende samarbeidslandene vurderer hvordan samarbeidet over grensene i nord videreføres uten russisk deltakelse.

Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

Innledning

Bevilgningene under kapittelet består av driftsmidler til Kulturdirektoratet, statsstipend, tilskuddsmidler til kulturtiltak, og avsetninger til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend.

Midlene til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend skal forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. De kollegiale organene er derfor ikke underlagt departementets instruksjonsmyndighet i sitt arbeid når det gjelder kunst- og kulturfaglig skjønn, og kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd og stipend og garantiinntekter.

Departementet tar sikte på å etablere en insentivordning for ny norsk dramatikk i løpet av 2025. Den vil være todelt hvorav den ene delen vil bli forskriftsfestet og vil forvaltes av Kulturdirektoratet. Den andre delen vil innarbeides i allerede eksisterende ordninger i Norsk kulturfond. Ordningen vil bli finansiert over spillemidlene, jf. omtale under programkategori 08.20.

Enkelte oppfølgingstiltak fra regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing, jf. omtale under programkategori 08.20, foreslås ivaretatt av Kulturrådet.

Mål og strategier for 2025

Målene for bevilgningene på kapittelet er

• et nyskapende, bærekraftig og mangfoldig kunst- og kulturliv

• god tilgang og økt bruk av kunst og kultur i hele landet

• god, relevant og tilgjengelig kunnskap om kultursektoren

• effektiv og god forvaltning

Kulturdirektoratet

Kulturdirektoratet er en statlig virksomhet som har hele landet som virkeområde. Direktoratet er sekretariat for de kollegiale organene Kulturrådet, styret for Fond for lyd og bilde og utvalget for Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. I tillegg forvalter Kulturdirektoratet tilskudd blant annet til museer, kunst- og kulturinstitusjoner og nasjonale minoriteter og har oppgaver knyttet til museumsutvikling og internasjonalt kultursamarbeid. Virksomheten er nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. Kulturdirektoratet skal gjennom sin rolle som kunnskapsprodusent bidra til å gi departementet et godt faglig grunnlag for kulturpolitiske beslutninger. Kulturdirektoratets internasjonale arbeid skal bidra til å styrke kunstnerisk frihet og ytringsfrihet, og legge grunnlag for at aktører fra Norge benytter internasjonale muligheter.

Kulturdirektoratet jobber i henhold til sin strategi for perioden 2023–2030 for et nyskapende, bærekraftig og mangfoldig kunst og kulturliv, økt bruk av kunst og kultur for flere, og at kunst og kultur verdsettes høyt i samfunnet.

Kulturrådet

Kulturrådet har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond og andre statlige tilskudd som er lagt til rådet, og er et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål.

Kulturrådet har i sin strategi for perioden 2021–2024 valgt to satsingsområder som skal bidra til å sikre at formålet for Norsk kulturfond innfris. De to satsingsområdene er mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser og større ytringsrom – friksjonsfylte fellesskap. Ny strategi fastsettes rundt årsskiftet 2024/2025. Strategiene virkeliggjøres blant annet gjennom rådets prioriteringer av tilskudd, økt dialog med kunst- og kulturfeltet og forsøksordninger og videreutvikling av de faste tilskuddsordningene.

Kulturrådet har ti medlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd for fire år av gangen. Oppnevningen er rullerende, slik at halvparten av rådets medlemmer står på valg hvert annet år. Rådet oppnevner fagutvalg, der medlemmene sitter i to år av gangen. Sammensetningen av fagutvalgene sikrer bred kunstfaglig kompetanse og skal i tillegg ivareta kjønnsmessig likevekt og geografisk spredning. Det er per nå totalt 122 utvalgsmedlemmer og 31 varamedlemmer til utvalgene. Det er fagutvalgene som i all hovedsak behandler søknader til Norsk kulturfond etter en første gjennomgang av administrasjonen.

Statens kunstnerstipend

Stipend- og garantiinntektsordningen for kunstnere skal bidra til at målene i den statlige kunstnerpolitikken nås ved å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere, gjennom å motta direkte tilskudd fra staten, skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv.

Kultur- og likestillingsdepartementet oppnevner utvalget for Statens kunstnerstipend og garantiinntekter for kunstnere hvert fjerde år. To av fem representanter er oppnevnt etter innstilling fra Kunstnernettverket. Utvalget tildeler midler etter innstilling fra sakkyndige komiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene. Det er per nå 115 komitémedlemmer og 54 varamedlemmer totalt.

Fordelingen av midlene mellom de ulike kunstnergruppene (kvotefordelingen), blir fastsatt av departementet etter høringsinnspill fra kunstnerorganisasjoner og innstilling fra utvalget.

Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film. Fondet er i tillegg en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for den lovlige kopiering av deres verker som skjer til privat bruk.

Fond for lyd og bilde forvaltes av et styre på sju medlemmer som oppnevnes av Kultur- og likestillingsdepartementet for tre år av gangen. Styreleder oppnevnes av departementet, mens øvrige medlemmer oppnevnes etter innstilling fra rettighetshaverorganisasjonene. Styret i Fond for lyd og bilde oppnevner faglige utvalg og underutvalg som behandler søknader om prosjektstøtte fra fondet. Det er per nå totalt 30 utvalgsmedlemmer og like mange varamedlemmer.

Styret for Fond for lyd og bilde arbeider i henhold til sin strategi for perioden 2021–2025 etter prioriteringene kollektiv kompensasjon, solide kunstnerskap og kunstnerisk kvalitet og mangfold.

Budsjettforslag 2025

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for de ansatte i Kulturdirektoratet og utgifter til drift av råd, styre og utvalg.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Kulturdirektoratet får i merinntekter på kap. 3320, post 01, og regnskapsførte inntekter på kap. 3320, post 03, jf. forslag til vedtak II.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Bevilgningen på posten skal dekke tilskuddsordninger og avsetninger under Fond for lyd og bilde.

Posten gjelder også en kollektiv kompensasjonsordning til rettighetshavere for kopiering av åndsverk til privat bruk, jf. omtale på kap. 337, post 70.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen på posten skal dekke Kulturrådets tilskuddsordninger og avsetninger under Norsk kulturfond. Kulturrådet fordeler fondsavsetningen på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger. Norsk kulturfond kan nyttes til enkeltstående og flerårige prosjekter og til tiltak av mer varig karakter. Etter nærmere bestemmelse fra departementet kan i tillegg enkelte driftsutgifter ved ordningene dekkes av fondet.

Bevilgningen foreslås økt med 8,1 mill. kroner for å styrke Kulturrådets skolebibliotekordning for innkjøp og distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek. Dette inngår i oppfølgingen av regjeringens leselyststrategi, som ble lagt fram i 2024.

Økningen til Kulturrådets innkjøpsordning og produksjonstilskudd for tegneserier på 2 mill. kroner for 2024 foreslås videreført i 2025. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner for å styrke innkjøpsordningene for barn og unge, hvorav 2 mill. kroner til tegneserier og 1 mill. kroner til sakprosa. Også dette er en del av oppfølgingen av regjeringens leselyststrategi.

Tilskuddene til Nordnorsk kunstnersenter, Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge, som tidligere har mottatt driftstilskudd fra Norsk kulturfond, foreslås overført til post 75, jf. omtale nedenfor. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette redusert med 45 mill. kroner, mot tilsvarende økning på post 75.

Regjeringen opprettet i 2024 en ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper med en ramme på 19,4 mill. kroner. Ordningen er rettet mot scenekunstgrupper som kan vise til aktivitet over lang tid, og forvaltes av Kulturrådet for å sikre armlengdes avstand. Bevilgningen til denne ordningen foreslås økt med 6,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på post 75, jf. omtale på post 75.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 71 Statsstipend

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til statsstipendiater.

I 2025 vil det være ni statsstipendiater i ordningen. Regjeringen legger ikke opp til at det skal utnevnes nye stipendiater i 2025.

Post 72 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Posten omfatter arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, samt fire stipend til nordiske forfattere. Formålet er å utvikle kunstnerskap, sikre et fritt og uavhengig kulturliv og gi kunstnere forutsigbarhet over tid.

Bevilgningen dekker også vederlag til stipendkomiteene, som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til utvalget for Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, og fra 2024 også en avsetning til kunnskapsinnhenting.

Regjeringen har som mål å fortsette opptrappingen av ordningene under Statens kunstnerstipend.

Bevilgningen på posten foreslås for øvrig fordelt på følgende stipendordninger:

Diversestipend og diversestipend for nyutdannede kunstnere

Det foreslås 21,1 mill. kroner til diversestipend og 18,9 mill. kroner til diversestipend for nyutdannede kunstnere i 2025. Utvalget for Statens kunstnerstipend kan vurdere eventuell overføring mellom disse ordningene ut fra endringer i kunstnergruppenes sammensetning og behov.

Arbeidsstipend

Det foreslås 693 ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Utvalget for Statens kunstnerstipend fastsetter antall kvoter fordelt mellom ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere.

Stipendstørrelsen foreslås økt fra 318 352 kroner i saldert budsjett 2024 til 330 449 kroner i 2025.

Andre stipend

Bevilgningsforslaget gjelder også midler til ulike stipendordninger som er under utfasing, herunder stipend for eldre fortjente kunstnere. I tillegg omfatter det 200 000 kroner til en æreslønn.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Bevilgningen gjelder garantiinntekter, stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved totalt 47 garantiinntekter og 450 stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere i 2025. I løpet av 2025 vil det bli frigjort 37 hjemler som kan tildeles som stipend fra måneden etter at de blir frigjort.

Stipendstørrelsen foreslås økt fra 318 352 kroner i saldert budsjett 2024 til 330 449 kroner i 2025.

Det tildeles ikke nye garantiinntekter, da ordningen er under utfasing. I henhold til forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere kan kunstnere få sin garantiinntektshjemmel omdannet til tiårig stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til drift og utvikling til organisasjoner og kompetansesentre m.m. på kulturområdet.

Tilskuddene til Assitej Norge og Norsk Scenekunstbruk, som tidligere er bevilget på kap. 325, post 78, foreslås overført til denne posten i 2025. Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette økt med 22,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 325, post 78.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner til FolkOrg øremerket de to arrangementene Landskappleiken og Landsfestivalen i gammaldansmusikk.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner til Norsk Forfattersentrum for å styrke arbeidet med litteraturformidling for barn og unge. Dette inngår i oppfølgingen av regjeringens leselyststrategi.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til, går fram av vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte organisasjoner og kompetansesentre m.m. vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Bevilgningen omfatter tilskudd til drift og utvikling til kunst- og kulturtiltak som litteraturhus, kunstscener, kunsthaller, ensembler og kompanier m.m. på kulturområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til, går fram av vedlegg 2.

Etter innspill fra Kulturrådet foreslås tilskuddet til Nordnorsk kunstnersenter, som tidligere har mottatt tilskudd fra Norsk kulturfond, overført til posten. Posten foreslås som følge av dette økt med 8,9 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på post 55.

Departementet foreslår videre at tilskuddene til Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge overføres til post 75 med 36,1 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen på post 55, jf. omtale ovenfor. Det er lagt til grunn at regionenes tilskudd til disse to tiltakene skal videreføres.

Som følge av opprettelsen av den nye søkbare tilskuddsordningen for etablerte scenekunstgrupper i 2024 foreslås tilskuddene til Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret avviklet, jf. omtale under post 55. Bevilgningen på posten er på denne bakgrunn foreslått redusert med 6,8 mill. kroner, mot tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 320, post 55.

Videre foreslås bevilgningen på posten økt med 3 mill. kroner for å styrke litteraturhusenes arbeid med litteraturformidling for barn og unge. Økningen inngår i oppfølgingen av regjeringens leselyststrategi.

Departementet foreslår at tilskuddet til Teater Manu overføres fra denne posten til kap. 323, post 70. Bevilgningen på posten forslås på denne bakgrunn redusert med 22,8 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 323, post 70, jf. omtale på posten.

Økningene i tilskuddene til Rosendal Internasjonale Teater på 2,1 mill. kroner og til Samovarteateret på 1,5 mill. kroner i 2024, foreslås videreført for 2025.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Rapport 2023

Rapporten nedenfor gir en samlet vurdering av måloppnåelsen basert på den årlige rapporteringen fra Kulturdirektoratet om oppnådde resultater for 2023. Tallene er i all hovedsak hentet fra årsrapporten for Kulturdirektoratet, Kulturrådet, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend for 2023.

Målene for bevilgningene på kapittelet i 2023 var et nyskapende og bærekraftig kulturliv, en inkluderende og mangfoldig kultursektor, kulturaktører som gir og henter internasjonale impulser, effektiv og treffsikker tilskuddsforvaltning og god og tilgjengelig kunnskap om kultursektoren.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen til å være tilfredsstillende.

Et nyskapende og bærekraftig kulturliv

Norsk kulturfond – Kulturrådet

Bevilgningen til Norsk kulturfond var i 2023 på om lag 957 mill. kroner. Rammen inkluderer styrkingen av fondet med om lag 20 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Norsk kulturfond retter seg i hovedsak mot det frie kunst- og kulturfeltet og omfatter 42 tilskudds- og innkjøpsordninger. Tilskudd fordeles av Kulturrådet på grunnlag av kunst- og kulturfaglige vurderinger.

Kulturrådet bidro gjennom Norsk kulturfond i 2023 til at det ble skapt og formidlet kunst og kultur i alle deler av landet, innenfor et bredt spekter av sjangre og uttrykksformer. Kulturrådet tildelte både ettårige og flerårige tilskudd til kunstnere, kulturaktører og arrangører, samt mer varige tilskudd til virksomheter. Ut fra et helhetlig blikk på kunst- og kulturfeltet, vurderte og justerte rådet i 2023 flere av Norsk kulturfonds ordninger og tok initiativ til særskilte utlysninger og forsøksordninger.

Kulturrådet har som et av sine mål å øke søknadstilfanget fra grupper som er underrepresentert i fondets tildelinger. I 2023 ble det gjennomført tiltak i form av målrettet veiledning, dialogmøter, justering av ordninger og særskilte utlysninger. Resultatet er en økning i tallet på søknader på 25 pst. I 2023 mottok Kulturrådet 8 927 søknader, mens antallet var 7 138 i 2022. Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningene var 1 186. Antall tildelinger var 3 405. Samlet tildelingsprosent i 2023 var 38. Tildelingsprosenten gikk ned fra 48 i 2022, blant annet som resultat av økningen i antall søknader.

Tverrgående tilskuddsordninger

Kulturfondets avsetning i 2023 til tverrgående tilskuddsordninger omfattet ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur, gjesteoppholdsstøtte for arenaer, tverrfaglig kulturvirksomhet, tverrfaglige tiltak – prosjektstøtte, aspirantordningen og forsøksordning for aspiranter med funksjonsnedsettelser.

Samlet bidro de tverrfaglige ordningene til etablering, styrking og videreutvikling av kulturarenaer og arrangører i hele landet. Tilskuddene gikk til alt fra små lokale festivaler og kulturarenaer, til store tverrfaglige kunstarenaer med produksjonsfasiliteter. En økende andel av tildelingene går til arrangører og arenaer som springer ut fra ulike minoritetskulturer. Forsøksordningen for aspiranter med funksjonsnedsettelser ble utlyst for andre gang i 2023. Kulturrådet tildelte stipender til seks høyt kvalifiserte aspiranter. Kulturrådet har bestilt en evaluering av ordningen som vil bli ferdig i 2025.

Kulturrådet mottok 476 søknader til fondets tverrgående ordninger i 2023, og 48 pst. av dem ble innvilget.

Visuell kunst

Norsk kulturfonds avsetning til det visuelle kunstområdet sikrer bred produksjon og formidling av visuelle uttrykk over hele landet. Tilskuddene i 2023 har gått til utstillinger, visningssteder, kunstfestivaler, publikasjoner, kunstnerassistenter og utstyr.

Som et bidrag til å styrke kunstnerøkonomien, har Kulturrådet i 2023 vurdert egen praksis knyttet til størrelsen på tilskudd til søknader på det visuelle feltet. Små tilskudd til mange gir en lite bærekraftig kunstnerøkonomi. Resultatet i 2023 ble noe større tilskudd per tildeling, men færre tildelinger enn i 2022.

Våren 2023 lyste Kulturrådet ut 3 mill. kroner for å styrke mangfoldet på det visuelle kunstområdet. Utlysningen etterspurte prosjekter som fremmer samarbeid, utvikler nettverk og skaper møteplasser for et åpent og mangfoldig kunstliv. Utlysningen fikk stor respons med 170 søknader fra alle landets fylker. 25 prosjekter ble innvilget tilskudd.

Kulturrådet mottok 1 653 søknader til visuell kunst i 2023, og 39 pst. av dem ble innvilget.

Musikk

Kulturrådet forvalter landets største tilskuddsordninger på musikkområdet og gir muligheter for virksomhet og utvikling i det frie profesjonelle musikklivet. Ordningene dekker hele produksjons- og formidlingskjeden og bidrar til at et mangfold av musikk og kvaliteter blir skapt, produsert og formidlet til flest mulig.

I 2023 ble det gitt tilskudd fra Norsk kulturfond til et bredt spekter av musikkproduksjoner, arrangører og festivaler. Som del av rådets satsing på mangfold og nye stemmer, har flere av ordningene blitt justert for å sikre større åpenhet mot hele bredden av musikksjangere og kunstneriske praksiser på musikkområdet. Kulturrådet erfarer at ordningene med dette har blitt mer treffsikre, og ser at også nye målgrupper søker tilskudd. I 2023 har rådet mottatt flere søknader fra den kommersielle delen av musikkområdet enn tidligere.

Kulturrådet mottok 3 910 søknader til musikkformål i 2023, og 43 pst. av dem ble innvilget.

Scenekunst

Norsk kulturfonds avsetning til scenekunstformål bidrar til at scenekunst på høyt kunstnerisk nivå utvikles og skapes, bidrar til rekruttering av nye stemmer til scenekunstfeltet og styrker infrastrukturen for visning av scenekunst rundt i landet.

2023 var et år hvor søknadene på scenekunstområdet økte i antall, og der søkerne reflekterte stor bredde i type utdanninger og erfaringer fra tidligere kunstneriske praksiser. Økningen ga størst utslag på Kulturrådets forprosjektordning, som er viktig for rekrutteringen av nye stemmer til scenekunsten. På produksjonsordningene erfarte rådet at søknadssummene økte, blant annet fordi utgiftene til sceniske produksjoner har økt. Kulturrådets tildelinger i 2023 ga samlet sett god spredning i uttrykk, sjanger, tematikk og geografi på scenekunstområdet.

Kulturrådet mottok 1 499 søknader til scenekunstformål i 2023, og 23 pst. av dem ble innvilget.

Litteratur

Norsk kulturfonds avsetning til litteraturformål bidrar til at mangfoldig og representativ litteratur av høy kvalitet blir produsert, utgitt og formidlet, og når et bredt publikum over hele landet. Innkjøpsordningene for litteratur utgjør hoveddelen av avsetningen og bidrar til økte forfatterinntekter, styrking av redaksjonelle miljøer og tilgjengeliggjøring av litteratur i folkebibliotekene.

I 2023 jobbet Kulturrådet særlig for økt leselyst blant barn og unge. Skoler kan gjennom innkjøpsordningen for skolebibliotek søke om å motta bøker som er kjøpt inn av rådet gjennom øvrige innkjøpsordninger. Rådet mottok søknader fra 661 skoler. Arbeidet med mangfold og nye søkere har også stått sterkt på litteraturområdet. Kulturrådet har sørget for at bøker oversatt fra nasjonale minoritetsspråk kan meldes på til innkjøpsordningene, på samme måte som litteratur oversatt fra samiske språk. Slik vil bøker oversatt fra samiske språk og nasjonale minoritetsspråk bli gjort tilgjengelig for lesere over hele landet.

Antall påmeldte titler til innkjøpsordningene for ny norsk litteratur var 1 186 i 2023. 666 titler ble innkjøpt. Kulturrådet mottok 1 000 søknader til litteraturformål (unntatt innkjøpsordningene). Økningen fra 2022, hvor antall søknader var 368, skyldes i hovedsak utlysningen av midler til skolebibliotekene. 60 pst. av søknadene ble innvilget.

Kulturvern

Norsk kulturfonds avsetning til kulturvernformål skal stimulere til innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling av kulturarv i Norge.

I forvaltningen av Kulturrådets tilskuddsordninger på fagområdet kulturvern, prioriterte rådet i 2023 særlig å gi tilskudd til prosjekter hvor urfolk, minoriteter og marginaliserte gruppers historie og kulturarv blir dokumentert og formidlet, og der kunst og kultur som springer ut fra ulike tradisjoner, ivaretas. Kulturrådet prioriterte også prosjekter hvor barn og unge medvirker og får innsikt i historie og kulturarv gjennom egen utforsking og bruk.

Kulturrådet mottok 271 søknader til kulturvernformål i 2023, og 46 pst. av dem ble innvilget.

Tidsskrift og kritikk

Norsk kulturfonds avsetning til tidsskrift og kritikk styrker og utvider den offentlige ytrings- og refleksjonskulturen gjennom de uavhengige tidsskriftene og kritikken som blir skapt og utøvd i ulike sjangre, formater og formidlingsformer.

Avsetningen har over tid dyrket fram en bred portefølje av tidsskrift. Noen er som større bedrifter å regne, med flere ansatte i redaksjonen. Andre er smale, men likevel mye leste tidsskrift. Alle har til felles at tilskuddene fra Kulturrådet er nødvendige for å sikre drift.

I 2023 var det rekordmange nye søkere til ordningen, og mange av disse kjennetegnes ved at de tematiserer eller selv har minoritetserfaringer. Kulturrådet prioriterte å gi tilskudd til flere av de nye søkerne og bidro slik til å innfri mål om styrket mangfold og et større ytringsrom i kunst- og kulturlivet.

Kulturrådet mottok 118 søknader til tilskuddsordningen for tidsskrift og kritikk i 2023, og 58 pst. av søknadene ble innvilget.

Fond for lyd og bilde

Budsjettrammen for Fond for lyd og bilde var i 2023 på om lag 50,1 mill. kroner, hvorav om lag 1 mill. kroner bevilget i revidert nasjonalbudsjett. Tilleggsbevilgningen skulle dekke opp for lønns- og prisstigningen i 2023. I tillegg fordelte styret i overkant av 615 000 kroner av tilbakeførte midler som følge av tidligere avbrutte prosjekt.

Styret tildelte tilskudd til 577 prosjekter i 2023. Det var en økning på 31 tildelinger av ordinære midler fra 2022. Nedgangen på 455 tildelinger følger av de ekstraordinære stimuleringsmidlene som ble bevilget under covid-19-pandemien.

Styret fordelte i 2023 midler til 11 tilskuddsordninger innen musikk, film, scenekunst og visuell kunst. Det ble gitt tilskudd til prosjekter innenfor produksjon og formidling av lydopptak, turnévirksomhet, komponering og utvikling av tekst til musikk, samt produksjon og formidling av scenekunst, foto, videokunst og digital kunst. Det ble også gitt tilskudd til produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, manus, originalmusikk i audiovisuelle produksjoner og til tverrkunstneriske prosjekter. Det ble også bevilget tilskudd til markedsføring av musikkutgivelser, markedsføring av kortfilmer og dokumentarer og til gjenopptakelse av sceneforestillinger på nye arenaer.

Statens kunstnerstipend

Budsjettrammen for Statens kunstnerstipend var i 2023 på om lag 458,8 mill. kroner.

Utvalget for Statens kunstnerstipend tildelte 1 008 nye stipend til 23 forskjellige kunstnergrupper. Det var 4 620 individuelle søkere i årets søknadsrunde. Dette er det høyeste antall personer som har søkt ordningen, med unntak av søknadsfristen under pandemien i 2020, hvor 4 897 kunstnere søkte stipend. Trenden er likevel en stadig økning av søkere til Statens kunstnerstipend. Utvalget viser til at økte søkertall kan være en indikasjon på at kunstnerstipendene har blitt bedre kjent for kunstnere etter pandemien, samtidig som at det er et økende behov for stipend. Selv om det har vært flere økninger i antall stipend har tildelingsprosenten holdt seg relativt stabil.

Det var 1 886 førstegangssøkere i 2023, det vil si søkere som ikke har søkt om stipend så langt direktoratet har data for dette. Dette er en økning på 13 pst. sammenliknet med de to siste årene før pandemien. Samtidig var det rekordtall til Diversestipend for nyutdannede kunstnere og Arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere.

Formålet med stipendordningene er å gi kunstnere anledning til å videreutvikle sitt kunstneriske virke og ha kunstnerisk aktivitet som sin hovedbeskjeftigelse. Ordningene treffer kunstnere i ulike faser av kunstnerskapet gjennom egne stipender for kunstnere i etableringsfasen og for seniorkunstnere.

Statsstipend

Statsstipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til Kulturdirektoratet. Ved inngangen til 2023 var det 12 statsstipendiater og én av disse gikk av med pensjon i løpet av året.

Kulturinstitusjoner og -organisasjoner

Kulturdirektoratet gjennomfører den administrative behandlingen av en rekke statstilskudd på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. For mottakere på kap. 320, post 74 og 75 er tilskuddsforvaltningen delegert til direktoratet.

Virksomhetene på kap. 320, postene 74 og 75 har ulike formål, aktiviteter og funksjoner i kultursektoren som helhet og innenfor de enkelte kunst- og kulturfelt. Samlet gjennomførte de 24 194 ulike formidlingsaktiviteter, utstillinger, konserter, forestillinger, andre arrangementer og større publikasjoner i 2023, og nådde ut til om lag 2,6 mill. deltagere, publikummere og brukere.

Kulturdirektoratet bistår også departementet med vurderinger av søknader og rapporter fra musikk- og scenekunstinstitusjoner som mottar tilskudd på kap. 323, post 70. Sammen med rapporteringen på kap. 320, post 74 og 75, ga det i 2023 en helhetlig oversikt over resultatene av tilskudd til musikk- og scenekunstformål.1

Kulturdirektoratet bistår departementet videre med vurderinger som gjelder museer på kap. 328, post 70. Vurderingene ga i 2023 oversikt over arbeidet i det nasjonale museumsnettverket.2

Kulturdirektoratet forvalter også utviklingsprogrammer for museumssektoren, finansiert av overskuddet i Norsk Tipping. I perioden 2021–2023 har 17 museumsprosjekter over hele landet mottatt tilskudd på til sammen 45 mill. kroner.

Kulturdirektoratet forvalter videre tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene, finansiert av spillemidler. I 2023 tildelte direktoratet 9,5 mill. kroner i sikringsmidler til museer.

En inkluderende og mangfoldig kultursektor

Kulturdirektoratet er nasjonal koordinator for mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. I 2023 har direktoratet bygget kunnskap og mobilisert til handling for mer mangfold i kunst- og kulturlivet og i egen virksomhet.

Kulturdirektoratet la i 2023 fram kunnskapsprosjektet Tilgjengelig kunstnerskap om mulighetene kunstnere med funksjonsnedsettelser har til å virke i kultursektoren. Museumskonferansen i Bodø hadde tilgjengelighet som tema. Kulturrådet har videreført aspirantordninger for å øke mangfoldet og å gjøre det mulig for kunstnere med funksjonsnedsettelser å få arbeidserfaring og faglig utvikling innenfor kunst- og kultursektoren.

Kulturdirektoratet har fulgt opp rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen for oppgjør med fornorskningen og uretten gjort mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner og har igangsatt en kartlegging av arbeid med samisk kunst og kultur i kulturvirksomheter i Norge.

I 2023 overtok Kulturdirektoratet tilskuddsordninger til drift og prosjekt for kvensk språk og kvensk og norskfinsk kultur, i tillegg til de to tilskuddsordningene virksomheten allerede forvaltet for nasjonale minoriteter på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet.

I 2023 ble det tildelt 5,9 mill. kroner i driftstilskudd til åtte organisasjoner og 2,5 mill. kroner til 20 prosjekter for nasjonale minoriteter. Det ble tildelt 6 mill. kroner i driftstilskudd fordelt på sju språk- og kulturinstitusjoner og kvensk avis og 5,2 mill. kroner til 33 prosjekter for kvensk språk og kvensk og norskfinsk kultur.

I 2023 ble det utlyst og gitt tilskudd til fem prosjekter for å bidra til etablering av møteplasser og kulturarenaer til romanifolket/tatere; et særlig satsingsområde for faggruppa for å styrke egenorganisering og synlighet.

Kulturrådet skaffet i 2023 kunnskap og innsikt om hvordan det tenkes og jobbes blant søkerne til Kulturfondet. Søkere til ulike tilskuddsordninger ble bedt om å gjøre rede for tiltak for redusert miljø- og klimabelastning og andre tema som kulturelt mangfold, inkludering, tilgjengelighet og kjønnsbalanse. På jakt etter mer mangfold er det også lyst ut ordninger med vekt på samarbeid, nettverk og møteplasser. I 2023 fortsatte økningen i søknader som omhandler universell utforming og tilgjengelighet. Kulturrådet har øremerkede midler til nasjonale minoritetsspråk og litteratur fra minoritetsspråklige forfattere i Norge samt formidling av litteratur for barn og unge.

Kulturaktører som gir og henter internasjonale impulser

Forvaltning, informasjon og veiledning om Kreativt Europa, EØS-kulturprogrammet og Norsk-islandsk kultursamarbeid bidrar sammen med Kulturrådets tilskuddsordninger til å gi norske aktører muligheter for internasjonale kultursamarbeid. Kulturdirektoratet opplyser at det med økt og mer systematisk kommunikasjon ut mot aktører og offentlighet ble oppnådd gode resultater i 2023. Kreativt Europa er omtalt under kap. 325.

Kulturprogrammene under EØS-midlene gir samarbeidsmuligheter for norske kulturaktører i åtte EØS-land. Kulturdirektoratet videreførte i 2023 sin rolle som kontaktpunkt for norske aktører og EØS-prosjektpartnere. Antall norske partnere var 262 i inneværende periode. Kulturdirektoratet styrket i 2023 også sin kontakt med kulturmyndighetene i flere av samarbeidslandene gjennom fem bilaterale prosjekter.

Norsk-islandsk kultursamarbeid skal bidra til et mangfoldig kultursamarbeid mellom Norge og Island. Midlene fordeles av Kulturdirektoratet i samarbeid med det islandske kulturdepartementet. I 2023 ble det gitt tilskudd til 11 av 31 søknader innenfor ordningen.

Effektiv og treffsikker tilskuddsforvaltning

Kulturdirektoratet er sekretariat for Kulturrådet, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. Direktoratet gjennomførte i 2023 en omfattende opprydding i eldre og avsluttede prosjekter og har etablert nye rutiner for rapportering og oppfølgning. Økt søknadsmengde har ført til mindre kapasitet til arbeid med planlagt videreutvikling av Kulturrådets ordninger. Forvaltningen av Fond for lyd og bilde var også presset på grunn av økt søknadsmengde.

Kulturdirektoratet har utfordringer med delvis utdatert teknologi. Utviklingsprosjektene for nytt saksbehandlingssystem, brukerstøtte og begrepskatalog ble i all hovedsak gjennomført i henhold til planer.

I forbindelse med navneendringen jobbet direktoratet i 2023 med å tydeliggjøre rollene til Kulturdirektoratet og Kulturrådet.

God og tilgjengelig kunnskap om kultursektoren

Kulturrådet og Kulturdirektoratet arbeider bredt og systematisk med å bygge og formidle god, relevant og tilgjengelig kunnskap om kunst- og kultursektoren. Det er et mål å bygge et helhetlig kunnskapsbilde av sektoren, som omfatter både strukturer, økonomi, kunstneriske og kulturelle praksiser, kulturbruk og kulturpolitiske virkemidler.

To større arbeider bidro i 2023 til å styrke kunnskapen om økonomien i kunst- og kulturfeltet. Kunstnerundersøkelsen 2019 og Kunst i tall 2022.

Kunstnerundersøkelsen 2019 viser en svak positiv utvikling i kunstnerøkonomien i perioden 2013–2019, men dokumenterer samtidig at flere kunstnergrupper fremdeles preges av lave inntekter.

Rapporten Kunst i tall 2022 måler inntekter på bransjenivå innenfor musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst. Rapporten dekker sluttfasen av pandemien og viser vekst i inntektene i de fleste kunstbransjene på et overordnet nivå.

Kulturdirektoratet jobbet i 2023 også med å videreutvikle den statistiske kunnskapen om økonomiske forhold i kultursektoren basert på data fra offentlige registre, Statistisk sentralbyrå og Kulturdirektoratets databaser. Tallene for perioden 2015–2022 viser blant annet økt sysselsetting i sektoren og positiv utvikling i regnskapene for ikke-finansielle aksjeselskap i kultursektoren.

Kulturrådet og Kulturdirektoratet har igangsatt et langsiktig arbeid med å styrke kunnskapen om kulturbruk, publikum og deltagelse. Arbeidet inkluderer en forskningssatsing fra Kulturrådet. Rapporten Å telje er å velje er en kunnskapsoppsummering på området. Den beskriver hovedfunn i tidligere undersøkelser, og peker på metodiske utfordringer ved kulturbruksmålinger og kommer med forslag til forbedringer. Arbeidet så langt viser at det kan være behov for mer nyanserte målinger og en tydeligere forståelse av befolkningens kulturvaner.

Rapporten Tilgjengelige kunstnerskap? Et kunnskapsprosjekt om kunstnere med funksjonsnedsettelser i Norge, ble også lansert i 2023. Den viser at det fremdeles eksisterer viktige strukturelle utfordringer i kultursektoren for personer med funksjonsnedsettelser.

Et mål med kunnskapsutviklingen er å sikre at virkemidlene fungerer etter hensikten. Evalueringsrapporten Festivalpolitikk i endring viser at forvaltningen av ordningene er preget av en pragmatisk tilpasning til et sammensatt felt, at det foregår en økende institusjonalisering i feltet, og at ulike kvalitetsbegreper er virksomme både i Kulturrådet og blant arrangørene.

En undersøkelse av Kulturrådets forsøksordning med distribusjon av kulturfondsbøker til skolebibliotek i grunnskolen, basert på spørreundersøkelser, viser at de aller fleste skolene er svært fornøyde med ordningen. Det rapporteres om styrket leselyst, økte utlånstall og en større bredde i lesingen.

Forskningsantologien Fellesskap, konflikt og politikk samlet innsikter fra andre del av forskningssatsingen «Kunst og sosiale fellesskap». Boken analyserer flere av spenningene som knytter seg til fellesskapsforståelser i kunst- og kulturfeltet, og bidrar slik til å utvide forståelsen av et av et helt sentralt begrep i kulturpolitikken.

Kvalitetssikrede publikasjoner og offentlige seminarer er noe av det som bidrar til å tilgjengeliggjøre kunnskapen for forvaltningen, politikkutviklingen og offentligheten.

Kap. 3320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter knyttet til forvaltning av spillemidler, egenandeler for kurs og seminarer m.m. ved Kulturdirektoratet, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjoner

Posten gjelder utgiftsrefusjoner for Kulturdirektoratets arbeid med EU-programmet Kreativt Europa og for Kulturdirektoratets arbeid med EØS-midlene, jf. kap. 320, post 01.

Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Innledning

Midlene som bevilges under dette kapittelet omfatter den statlige virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO) og investeringstilskudd over ordningen Nasjonale kulturbygg. Kapittelet omfatter også omtale av statlige byggeprosjekter hvor Kultur- og likestillingsdepartementet er oppdragsgiver.

Egnede lokaler for kunst og kultur legger til rette for at kulturlivet kan tilby møteplasser og arenaer for kulturaktiviteter tilgjengelig for alle, og gi rom for å skape, bevare og formidle kunst og kultur av høy kvalitet over hele landet.

Lokaler for kulturaktiviteter som oppføres med statlige midler skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Det vurderes som positivt hvis slike lokaler innebærer bærekraftige, kostnads- og energieffektive løsninger, og bidrar til kulturelle møteplasser, der medvirkning, aktivitet og digitale tjenester står sentralt. God arkitektur skal gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser.

Kunst i offentlige rom skal bidra til at alle kan møte relevant kunst i samspill med omgivelsene. Dette bidrar også til å styrke den offentlige debatten, og til arenaer for kritisk refleksjon om arkitektur og kunst i offentlige rom i samarbeid med relevante aktører.

Mål og strategier for 2025

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2025 er å legge til rette for

• produksjon, bevaring, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk

• oppføring og/eller ombygging av bygg og lokaler for kulturinstitusjoner som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Kunst i offentlige rom

KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og er organisert som en statlig etat under Kultur- og likestillingsdepartementet. Virksomheten produserer og finansierer kunst i offentlige rom over hele Norge og ved norske utenriksstasjoner. Den faglige virksomheten er underlagt prinsippet om armlengdes avstand. Kultur- og likestillingsdepartementet har igangsatt en utredning for å vurdere framtidig organisering av KOROs virksomhet. Utredningen skal gi kunnskap om hvordan organiseringen av KORO kan styrke rammevilkårene og posisjonen til det visuelle kunstfeltet i samfunnet.

Kjernevirksomheten til KORO er å produsere kunstprosjekter i statlige nybygg, samt å gi oppdrag og utviklingsmuligheter til kunstfeltet. KORO er en nær samarbeidspart for Statsbygg, Forsvarsbygg og andre statlige byggherrer. I tillegg forvalter KORO to kunstordninger: ordningen for leiebygg og eldre statsbygg (LES) og lokalsamfunnsordningen for kommuner, fylkeskommuner og det frie feltet (LOK). KORO driver rådgivningstjenester innenfor sitt fagfelt for aktører over hele landet.

Det mest omfattende prosjektet for KORO i årene framover vil være kunstprosjektet for nytt regjeringskvartal. KORO vil være faglig og administrativt ansvarlig for gjennomføring av kunstprosjektet. Det skal etableres et permanent, nasjonalt minnested for 22. juli i regjeringskvartalet. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har gitt KORO i oppdrag å lede arbeidets første fase. Etter en åpen kvalifisering etterfulgt av en lukket konkurranse, skal det kåres et endelig vinnerforslag i 2025.

KORO har det overordnede forvaltningsansvaret for statens kunstsamling i offentlige rom, som er bygget opp siden virksomheten ble etablert i 1977. Samlingen utgjør om lag 9 000 registrerte verk, fordelt på over 1 000 lokasjoner. Den landsdekkende samlingen er unik i sitt slag og er i sin helhet offentlig tilgjengelig på Digitalt Museum.

Gjennom oppfølging av brukeravtaler, befaringer og løpende kontakt med mottakerinstitusjonene, samt seminarer og andre former for kunnskapsdeling, driver KORO en omfattende rådgivning og veiledning av forvaltning av kunst i offentlige rom. Forvaltningskompetansen inngår i kunstproduksjoner under statlig ordning, der råd om materialvalg og produksjonsmåter kan forlenge levetid, begrense vedlikeholdskostnader og forebygge verdiforringelse av samlingen. KORO gir også råd til kommuner og fylkeskommuner om forvaltning av kunst i offentlig rom. KORO arbeider for å bidra til effektiv ressursbruk og kunnskapsdeling om kunstens rolle i steds- og byutviklingsprosjekter gjennom et nettverk for steds- og byutvikling.

Nasjonale kulturbygg

Regjeringen er opptatt av å sikre gode lokaler for museumsvirksomhet, musikk- og scenekunst m.m. over hele landet. Dette bidrar til å øke kvaliteten på kunst og kultur. Målet med tilskudd fra posten Nasjonale kulturbygg er å bidra til å sikre tilgang til gode arenaer over hele landet. For å søke om investeringstilskudd fra denne ordningen, må søknaden gjelde bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet eller økt sikkerhet gjennom ombygging og/eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Det vurderes som positivt hvis prosjektet innebærer bærekraftige, kostnads- og energieffektive løsninger, og hvis prosjektet bidrar til kulturelle møteplasser, der medvirkning, aktivitet og digitale tjenester står sentralt. Hovedregelen er at den maksimale statlige tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med målene for posten. Det vil være en fordel at øvrig finansiering er bekreftet i form av bindende tilsagn fra andre tilskuddsytere. Tilsagnene om statlig tilskudd til mottakere fra denne posten er fast og blir ikke justert for eventuelle endringer i kroneverdi, kostnadsutvikling eller endringer i prosjektets innhold. Departementet følger opp prosjektene ut fra framdrift og de rapporterte likviditetsbehovene.

Statlige byggeprosjekter

Kultur- og likestillingsdepartementet er oppdragsgiver for statlige byggeprosjekter i kultursektoren. Dette gjelder lokaler for statlige etater, enkelte store nasjonale institusjoner og samiske prosjekter, hvor gjeldende praksis er at bygg normalt oppføres i regi av Statsbygg på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Midler til slike statlige byggeprosjekter fremmes over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjett. Regelverket for håndtering av slike byggesaker forvaltes av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, og det stilles også krav om ekstern kvalitetssikring for prosjekter som antas å ha et kostnadsnivå over terskelverdien fastsatt av Finansdepartementet.

Nasjonalbiblioteket har behov for lokaler for nye medarbeidere ved sitt anlegg i Mo i Rana. Det ble i 2022 igangsatt utvidelse av anlegget til dette formålet, og prosjektet skal etter planen ferdigstilles i løpet av andre halvår 2024. Prosjektet gjennomføres av Statsbygg som et brukerfinansiert prosjekt innenfor husleieordningen i staten.

Statsbygg gjennomfører på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet forprosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret. Regjeringen legger vekt på at Nationaltheaterbygningen må bevares samtidig som teatret også i framtiden skal ha lokaler som legger til rette for teaterdrift av høy kunstnerisk kvalitet. Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å føre prosjektet fram til ferdig forprosjekt, og arbeidet ble igangsatt i andre halvår 2018. Det endelige anslaget for kostnadsrammen for prosjektet innebar en betydelig økning sammenliknet med anslaget ved oppstart av forprosjektet i 2018. Det ble i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2022 derfor besluttet at prosjektet skal gjennomgås og utredes videre før det ev. fremmes forslag om gjennomføring, og at det må gjennomføres nødvendige tiltak for å sikre at bygget skal kunne benyttes fram til rehabilitering kan settes i gang. Arbeidet med planlegging og sikring ble igangsatt i 2022 og er videreført. Statsbygg har utredet ulike løsninger for videre utvikling av prosjektet, herunder et alternativ med bruk av Tullinløkka og Nasjonalgalleribygningen. Utredningen vil gjennomgå ekstern kvalitetssikring høsten 2024, og dette vil utgjøre beslutningsunderlag for regjeringens vurdering av prosjektet.

Statsbygg har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet bygget et samlokalisert nybygg for Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Nybygget ble offisielt åpnet 21. august 2024. Det samlokaliserte prosjektet vil ha stor betydning for den samiske kulturen i Norge og vil være en viktig del av infrastrukturen for å styrke og bevare samisk identitet, språk og kultur. Nybygget er oppført innenfor husleieordningen i staten. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Sametinget over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett med i alt 4,1 mill. kroner knyttet til dekning av kostnadsdekkende husleie i 2025, jf. Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 560 Samiske formål, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Det samiske museet RiddoDuottarMuseat (RDM) i Karasjok har behov for nye lokaler, bl.a. for å kunne vise for publikum den betydelige samiske kunstsamlingen som forvaltes av museet, og for å kunne ta imot gjenstandene som skal tilbakeføres gjennom Bååstede-avtalen. Kultur- og likestillingsdepartmentet ga i 2023 Statsbygg i oppdrag å igangsette forprosjektering av nybygg for RDM. Det er lagt fram forslag om 10 mill. kroner over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjett i 2025 for å ferdigstille forprosjektfasen.

Budsjettforslag 2025

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kunst i offentlige rom (KORO), samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på departementets område.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt på kap. 3322, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder hovedsakelig prosjektkostnader som KORO har i kunstprosjekter ved nye statlige bygg (oppdragsvirksomhet). Disse midlene finansieres i sin helhet ved inntekter fra statlige byggherrer/oppdragsgivere, hovedsakelig av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gjennom Statsbygg. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt på kap. 3322, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Bevilgningen omfatter også KOROs prosjektkostnader for de søkbare kunstsordningene som KORO forvalter, samt andre kunnskaps- og utviklingsprosjekter.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen på posten skal benyttes til lokalsamfunnsordningen (LOK).

Departementet foreslår at KORO får fullmakt til å gi tilsagn til kunstproduksjon på inntil 5,6 mill. kroner utover bevilgningen i 2025 til denne ordningen, jf. forslag til vedtak III.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd over ordningen Nasjonale kulturbygg.

Det er foreslått en bevilgning på 481,3 mill. kroner til Nasjonale kulturbygg i 2025. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsfullmakt på 588,5 mill. kroner utover bevilgningen for 2025, jf. forslag til vedtak III.

Forslag til fordeling av bevilgning framgår av tabell 4.6.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet.

Prosjektsøknader 2025

For 2025 er det vurdert i alt 45 prosjektsøknader til ordningen Nasjonale kulturbygg. Prosjektene fordeler seg over hele landet og gjelder i hovedsak museer og scenekunstinstitusjoner. Av disse søknadene er 33 søknader fornyet fra tidligere år, og 12 er nye søknader. Prosjektene omfatter både nybygg og oppgraderinger/ombygging av eksisterende bygningsmasse. Samlet er det søkt om over 5,9 mrd. kroner.

Innenfor foreslått bevilgning og tilhørende tilsagnsfullmakt for utbetaling i senere budsjettår, vil igangsatte prosjekter videreføres i tråd med prosjektenes framdrift.

Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår at det gis tilsagn om tilskudd over posten Nasjonale kulturbygg til følgende 16 nye prosjekter i 2025, presentert i alfabetisk rekkefølge:

Fortidsminneforeningen – Urnes verdensarvsenter, publikumsmottak

Foreslått tilskudd: 6 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 47 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 53 mill. kroner.

Urnes stavkirke på sørsiden av Lustrafjorden i Luster kommune er datert til rundt år 1130 og er en av de eldste bevarte stavkirkene i landet. Kirken er kjent for sin arkitektur, treskjæringsarbeider og den omfattende innvendige dekoren. Urnes stavkirke ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1979. I 2019 autoriserte Miljødirektoratet Urnes som verdensarvsenter, med planer for et nybygg. Planene for senteret følger opp i kulturmiljømeldingen. Årlig besøker om lag 40 000 mennesker stavkirken og det omkringliggende området. Et slikt besøkstrykk skaper utfordringer for besøkende, fastboende og for stavkirken. Dagens publikumsfasiliteter er utilstrekkelige og uhensiktsmessige. Det er Fortidsminneforeningen som eier stavkirken, og de har søkt om statlig medfinansiering til et nytt besøkssenter som skal bli en kulturell møteplass for lokale og tilreisende. Senteret skal inneholde mottaksfunksjon for besøkende, billettsalg, utstillingsarealer, museumsbutikk, kafé og kontorlokaler for ansatte.

Grenland Friteater AS – «Teaterparken», nasjonalt senter for scenekunst

Foreslått tilskudd: 5 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 21 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 26 mill. kroner.

Grenland friteater ble etablert i 1976. De ønsker å utvide sin virksomhet gjennom programmet Teaterparken, et nasjonalt kompetansesenter for scenekunst der de satser på unge og mindre etablerte kunstnergrupper med stort potensial. Teateret har derfor behov for større og mer velegnede lokaler, og planlegger dette løst gjennom et nybygg i Porsgrunn sentrum.

Haugesund kommune – nye Haugesund teater i «Frelsen»

Foreslått tilskudd: 5 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 27,4 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 32,4 mill. kroner.

Haugesund kommune og Haugesund Teater har kjøpt Frelsen – Frelsesarmeens gamle bygg i Skåregata i Haugesund – for å utvikle og forbedre teaterets infrastruktur og produksjonskapasitet. Byggets historiske utseende beholdes, men tilføres moderne fasiliteter og teknologi. Prosjektet involverer tilpasninger av det tilstøtende Edda kinosenter, med mål om å skape en moderne og funksjonell teaterarena i samarbeid med kinoen.

Henie Onstad Kunstsenter – kreativt verksted for sosialt mangfold

Foreslått tilskudd: 4 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 8 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 12 mill. kroner.

Henie Onstad Kunstsenter ønsker å bygge om et eksisterende tilbygg ved sin arena på Høvikodden i Bærum. Arealene skal omdisponeres og brukes som et kreativt verksted for barn og unge. Prosjektet henter inspirasjon fra Børnehuset ved Louisiana kunstmuseum utenfor København og er et ledd i å styrke målgruppens evne til kritisk tenkning og samarbeid.

Jødisk museum i Oslo – kjøp og oppgradering av tidligere synagoge

Foreslått tilskudd: 7 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 70,3 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 77,3 mill. kroner.

Stiftelsen Jødisk Museum i Oslo søker om midler til å erverve, tilbakeføre og restaurere den tidligere synagogen i Calmeyers gate for å gjøre hele huset og historien tilgjengelig for allmenheten. Museet har leid deler av bygget siden 2005 og gradvis sørget for at originale utsmykninger og interiør har blitt avdekket, gjenfunnet og gjeninnsatt. Museet har nå en mulighet til å kjøpe hele bygget og ønsker å gjøre det tilgjengelig for publikum og utvide aktivitetene.

KODE kunstmuseer og komponisthjem – rehabilitering av Lysøen

Foreslått tilskudd: 15 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 75 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 90 mill. kroner.

Ole Bulls villa Lysøen i Bjørnafjorden kommune trenger omfattende rehabilitering. Villaen sto ferdig i 1873 og var komponistens sommerhus fram til hans død i 1880. Staten har tidligere bidratt med 15 mill. kroner til bygging av ny elektrisk passasjerferge til øya og 39,5 mill. kroner til rehabilitering av villaen og konservering av inventaret, men arbeidene på hovedbygningen har avdekket at behovet er betydelig større enn først antatt. Tiltakene ved hovedbygningen blir med dette fullfinansiert av staten, men det forventes samtidig at fylkeskommune og kommune tar ansvar for den øvrige bygningsmassen og den tilstøtende infrastrukturen ved anlegget. Det er Fortidsminneforeningen Hordaland avdeling som eier Lysøen, men KODE kunstmuseer og komponisthjem har ansvaret for all drift og forvaltning. Det er også KODE som forvalter det statlige tilskuddet og som har hovedansvar for oppgraderingsarbeidet.

Mjøsmuseet – museumssenter i Gjøvikhallen

Foreslått tilskudd: 20 mill. kroner som engangstilskudd.

Mjøsmuseet ønsker å videreutvikle sine formidlingsaktiviteter og etablere en helårsåpen museumsarena i Gjøvikhallen i sentrum av Gjøvik. Formidlingen her skal ha fokus på industrihistorien. Museet vil samtidig samle de fleste ansatte og hovedadministrasjonen i et moderne kontorfellesskap i samme bygg, og samtidig redusere det totale antallet driftsbygninger museet forvalter.

Musea i Sogn og Fjordane – «Tinghuset» fellesmagasin, fase 2

Foreslått tilskudd: 4 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 13,1 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 17,1 mill. kroner.

Tinghuset er en ombygd fabrikkbygning utenfor Førde som fungerer som fellesmagasin for Musea i Sogn og Fjordane. Magasinet ble åpnet og tatt i bruk i 2024, og staten bidro med 40 mill. kroner til prosjektet. I denne neste fasen av prosjektet skal det bl.a. settes inn innredning i det største gjenstandsmagasinet samt realiseres publikums- og studiemagasiner, og arbeids- og undervisningsrom. De publikumsrettede delene av magasinet er viktige for å sikre tilgjengeliggjøring og formidling av samlingene.

Museene i Sør-Trøndelag – flytting av taterbostedet «Solheim»

Foreslått tilskudd: 3 mill. kroner som engangstilskudd.

Taterne/romanifolket har status som en nasjonal minoritet i Norge. De utmerket seg ved at de ikke var bofaste, men førte et omreisende liv og ble derfor omtalt som reisende. Sverresborg Trøndelag folkemuseum har overtatt eiendommen Solheim i Levanger kommune i Trøndelag, og ønsker å flytte bostedet til sitt anlegg i Trondheim. Eiendommen inkluderer våningshus, stall og garasje, hvor all innredning og inventar er bevart. Solheim representerer det kulturelle mangfoldet i regionen, forholdet mellom by og bygd, og de reisendes overgang til en moderne livsstil. På Sverresborg vil Solheim bli tilgjengelig for allmennheten og danne grunnlaget for formidling til skolebarn og andre publikumsgrupper. Dette prosjektet vil styrke folkemuseets arbeid med bevaring og formidling av minoritetskultur regionalt, og bidra til å bevare nasjonalt viktige kulturminner.

Museum Nord – Skrei opplevelsessenter i Lofoten, fase 2

Foreslått tilskudd: 5 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 51,6 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 56,6 mill. kroner.

Skrei er et opplevelsessenter i Storvågan ved Kabelvåg i Vågan kommune, på stedet der den kommersielle handelen med denne torskefisken startet. Det skal bli et sted hvor besøkende kan lære om betydningen av lofotfisket, skreien og de enorme verdiene dette har skapt og skaper for Norge. Skrei vil bestå av nybygget Otolitten og de eksisterende arenaene Lofotmuseet, Galleri Espolin og Lofotakvariet. Alle delene skal bindes sammen slik at anlegget blir praktisk tilgjengelig og at historien kan formidles på best mulig vis. Staten har tidligere bidratt med 162 mill. kroner til dette prosjektet. Den siste fasen handler om å få på plass den planlagte helhetlige løsningen for Skrei, slik at Otolitten og øvrige deler av anlegget fungerer som en helhetlig opplevelse.

Nordlandsmuseet – Bymuseet i Bodø, universell utforming og samisk utstilling, fase 2

Foreslått tilskudd: 3 mill. kroner som engangstilskudd.

Bymuseet er blant de eldste bygningene i Bodø sentrum, oppført i 1903, og er fredet etter kulturminneloven. Prosjektet innebærer et tilbygg samt ombygging av Bymuseet for å gjøre det tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser. Til Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024 etablerte museet en utstilling i samarbeid med Àrran lulesamisk senter. Det oppgraderte Bymuseet i Bodø åpnet i juni 2024. Staten har tidligere bidratt med 8 mill. kroner til dette prosjektet.

Stavanger kommune – prosjektering av nytt teater og museum

Foreslått tilskudd: 10 mill. kroner som engangstilskudd.

Rogaland Teater og Museum Stavanger ligger side om side i historiske bygninger på Kannikhøyden i Stavanger. Begge institusjonene har i dag utfordringer med kapasitet, inneklima, lyd- og siktforhold, manglende funksjonalitet og utdaterte tekniske løsninger. Det er behov for omfattende bygningsmessige oppgraderinger av de eksisterende bygningene, og det prosjekteres et nybygg som skal tjene begge virksomhetene. Prosjektet omtales som Kulturhøyden. Det er Stavanger kommune som vil være byggherre. Staten har tidligere bidratt til denne prosjekteringen med 2 mill. kroner til Stavanger kommune.

Steinkjer Kulturbygg AS – Prosjekt Jakob, Steinkjer kulturhus

Foreslått tilskudd: 48 mill. kroner som engangstilskudd.

Prosjekt Jakob omfatter restaurering av Samfunnshuset fra 1952 og bygging av nytt kulturhus i Steinkjer sentrum. Det er det største kulturløftet i byens historie, og dette fullfører omkransningen av torget med kirken (Weidemannkatedralen), nybygd kulturhus, bybrua, Samfunnshuset og Kongens gate. Anlegget vil inneholde kulturskole, ungdomstjenesten, aktivitetssenter, Studentenes hus, lagerplass og andre funksjoner for frivillig kulturliv. Prosjektet er ferdigstilt og åpnet i 2023. Staten har tidligere bidratt med 7 mill. kroner til Museene Arvens utstilling Heim, som inngår i dette prosjektet.

Tromsø kommune – prosjektering av Kulturkvartalet

Foreslått tilskudd: 7 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 10 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 17 mill. kroner.

Arktisk Filharmoni og Nordnorsk Kunstmuseum har begge signalisert at de har behov for bedre egnede lokaler i Tromsø, og begge har separat søkt om statlig medfinansiering av nye bygg. Staten tok initiativ overfor Tromsø kommune til å se på mulighetene for å samlokalisere de to institusjonene i ett nybygg som dekker begges behov. Aktørene konkluderte med at dette er mulig og vil skape synergier for begge institusjonene. Kommunen ønsker å oppføre bygget på Macktomta i Tromsø sentrum og ber om statlig medfinansiering til videre prosjektering. Tromsø kommune har tidligere mottatt til sammen 13 mill. kroner fra staten til denne prosjekteringen.

Vest-Agder-museet – nytt museumsbygg på Odderøya, Kristiansand

Foreslått tilskudd: 15 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 124 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 139 mill. kroner.

Vest-Agder-museet har søkt om tilskudd til et nytt museumsbygg på Odderøya i Kristiansand. Museet har i dag ikke utstillingsfasiliteter i Kristiansand som tilfredsstiller gjeldende krav til universell utforming, klima og sikkerhet. Bygget legges opp til å bli Kristiansands bymuseum og et regionmuseum for vestre Agder, og presenteres som en ny attraksjon og kulturhistorisk møteplass. Lokaliseringen sentralt i Kristiansand, ved siden av Kilden teater og konserthus, Kunstsilo og Kulturskolen, forventes å gi en rekke synergieffekter.

Voss herad – «Gamlekinoen» på Voss til kulturhus

Foreslått tilskudd: 5 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 12 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 17 mill. kroner.

Voss herad ønsker å tilbakeføre og utvikle Gamlekinoen fra 1957 til en scene med kvaliteter og teknisk utrustning som gjør at huset kan tilby scenekunst, dans og musikk. Kommunen vil oppgradere scene, sal og teknisk utstyr etter dagens standard og bygge oppholdsrom til artistene bak scenen. Prosjektet har fokus på Gamlekinoens kulturmiljøverdier og vil gi Voss et scenekunsthus som vil kunne ta imot Riksteatret og andre større produksjoner.

Rapport 2023

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2023 var å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk, samt oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Departementet vurderer måloppnåelsen for bevilgningene til bygg og offentlige rom som tilfredsstillende.

Kunst i offentlige rom (KORO)

KOROs virksomhet har som mål å sikre at flest mulig skal kunne oppleve kunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom over hele landet. Oppdraget ivaretas gjennom produksjon og finansiering, formidling og forvaltning av kunst, samt gjennom funksjonen som kompetansesenter for kunst i offentlige rom. KOROs arbeid bidrar til å utvikle samtidskunsten, og til å gi kunstnere oppdrag.

Departementet vurderer måloppnåelsen for bevilgningene til KORO som tilfredsstillende, jf. rapport nedenfor.

KORO gjennomførte i 2023 tredje år av strategiplanen 2020–2024.

KORO har prosjektlederansvar i alle prosjekter som settes i gang i kunstordningen for statlige nybygg, og forvaltet i 2023 i tillegg to søkbare kunstordninger, LES og LOK.

I 2023 var KORO prosjektleder, produsent og/eller tilskuddsyter i 324 prosjekter.

I ordningen for nye statlige bygg påtar KORO seg oppdrag fra statlige byggherrer og andre statsfinansierte oppdragsgivere. Blant de statlige byggherrene er Statsbygg den klart største oppdragsgiveren. Tilveksten i antallet nye oppdrag i statlig ordning var lavere i 2023 enn i 2022. I 2023 fikk KORO oppdrag fra Forsvarsbygg, Stortinget, Bane Nor, helseforetak og universitetssektoren. Den statlige byggevirksomheten er fortsatt høy, og prosjektene er større og mer komplekse.

Produksjon av kunst, og spesielt bygningsintegrert kunst, strekker seg normalt over tre–fire år. De fleste kunstprosjektene varierer i størrelse og omfatter mer enn ett kunstverk, med et antall varierende fra ett til flere titalls verk per prosjekt. Kunsten i nytt regjeringskvartal vil være KOROs største oppdrag noensinne. Outi Pieskis verk AahkA er valgt til A-blokkens inngangsparti, Jumana Mannas verk Substitute til Johan Nygaards plass og Damla Kilickirans verk Sites of a Breach, Delays in a dream; A Surface Half Asleep til A-blokkens vegg mot parken. Kunstplanen i regjeringskvartalet innebærer også rekuratering og integrering av eldre verk og temporærere prosjekter. KORO fikk i 2022 oppdrag om et permanent minnested etter 22. juli i regjeringskvartalet og om et kunstprosjekt i forbindelse med det nye 22. juli-senteret i Høyblokken. Senteret vil ha en sterk fysisk nærhet til minnestedet, og de to stedene vil utfylle hverandre i å forvalte nasjonens minne etter 22. juli 2011. I 2023 ble 10 kunstnergrupperinger invitert til konkurransen om nytt nasjonalt minnested for 22. juli. Det endelige vinnerforslaget vil bli kåret i 2025.

Fra 2020 er de to tidligere kunstordningene KOM og URO erstattet av Lokalsamfunns-ordningen (LOK). Uavsluttede prosjekter fra de to tidligere ordningene gjennomføres innenfor rammen av den nye ordningen.

KORO har et overordnet ansvar for forvaltningen av kunst fra statlige prosjekter og kan pålegge tiltak. Arbeidet med forvaltning av kunstsamlingen har hatt gode resultater gjennom hele 2023. I tillegg til å iverksette tiltak for å ivareta eksisterende kunst, arbeidet KORO også med forebyggende forvaltningstiltak i alle pågående prosjekter. I 2023 består samlingen av 8 551 verk fordelt på 1 048 steder i Norge og ved norske ambassader i utlandet.

Arbeidet med produksjon, formidling og forvaltning av kunst gjør at KORO er en stor oppdragsgiver for kunstnere, kuratorer og kunstkonsulenter. I 2023 var fire kuratorer ansatt på åremål i KORO. Videre ga KORO oppdrag til 81 kunstnere og 36 kuratorer og kunstkonsulenter.

Nasjonale kulturbygg

På denne posten gis det tilskudd, og tilsagn om tilskudd som strekker seg over flere budsjettår. I 2023-budsjettet bevilget Stortinget tilskudd og tilsagn til i alt 14 ulike investeringsprosjekter fra denne posten. Prosjektene omfatter både museer og scenekunstarenaer og har god geografisk spredning. De største prosjektene er moderniseringen av teaterbygningen ved Den Nationale Scene i Bergen, Bergen kommunes ombygging av Sentralbadet i Bergen til scenekunsthus, og Sørlandets kunstmuseums nye anlegg Kunstsilo i Kristiansand. Av andre prosjekter kan nevnes Kristiansund kommunes realisering av nye lokaler for Operaen i Kristiansund og Nordmøre museum, oppføring av et nytt formidlingsbygg for Norsk Skogfinsk Museum på Svullrya i Grue kommune, samt Museum Nords opplevelsessenter Skrei i Lofoten. Ansvaret for gjennomføringen av byggeprosjektene på denne posten ligger hos tilskuddsmottakeren.

Poster på Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjett – statlige byggeprosjekter

Prosjekter under planlegging

Rehabilitering av Nationaltheatret

Stortinget vedtok i forbindelse med 2018-budsjettet bevilgning til oppstart av forprosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret i Oslo. Stortinget sluttet seg i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2022 til at prosjektet skal gjennomgås og utredes videre, og at det må gjennomføres nødvendige tiltak for å sikre at bygget skal kunne benyttes fram til rehabilitering kan settes i gang. Arbeidet med planlegging og sikring ble igangsatt i 2022 og ble videreført i 2023 og 2024.

Regjeringen har lagt fram forslag om videreføring av midler til planlegging og prosjektering av Nationaltheaterprosjektet i 2025 over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets kap. 1530, post 30 Prosjektering av bygg.

Regjeringen har lagt fram forslag om midler til videre arbeid med nødvendig sikring i 2025 over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets kap. 1530, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

RiddoDuottarMuseat

Stortinget vedtok i forbindelse med 2023-budsjettet bevilgning til oppstart av forprosjekt for nye lokaler for RiddoDuottarMuseat i Karasjok.

Kultur- og likestillingsdepartementet ga i 2023 Statsbygg i oppdrag å igangsette forprosjektfasen med videre planlegging og utvikling av konseptet nybygg for RiddoDuottarMuseat.

Regjeringen har lagt fram forslag om videreføring av midler til forprosjektering over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjett, jf. kap. 2445, post 30 Prosjektering av bygg.

I tråd med gjeldende prosedyre for samiske kulturbygg planlegges prosjektet realisert som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten. Dette innebærer at Statsbygg vil være byggherre, eier, forvalter og utleier av nybygget.

Ferdigstilte prosjekter – rapport

Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole – nybygg

Stortinget vedtok i desember 2021 igangsetting av prosjektet om nybygg for Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i 2022. Aktiviteter som ble gjennomført i prosjektet i 2023, har hatt hovedvekt på grunnarbeider, oppføring av bygget og kontrahering av sceneteknikk og annet utstyr. Nybygget er ferdigstilt, og ble offisielt åpnet i august 2024. Prosjektet er for tiden i prøvedriftsfase.

I tråd med gjeldende prosedyre for samiske kulturbygg ble prosjektet realisert som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten. Bygningen eies og forvaltes av staten ved Statsbygg.

Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO) m.m., jf. kap. 322, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter knyttet til KOROs oppdragsvirksomhet ved kunstprosjekter ved nye statlige bygg, jf. kap. 322, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

Innledning

Kapittelet omfatter bevilgningene til Riksteatret og 34 musikk- og scenekunstinstitusjoner landet rundt, Kultur- og likestillingsdepartementets andel av bevilgningene til Forsvarets musikk og tilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Det bevilges også midler til festivaler, arrangører, scener, ensembler og andre tiltak på musikk- og scenekunstområdet under kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

Mål og strategier for 2025

Målene for bevilgningene til musikk og scenekunst i 2025 er å legge til rette for

• produksjon og formidling av ulike musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet over hele landet

• kunstnerisk utvikling og fornyelse av musikk- og scenekunstuttrykk

• et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt og mangfoldig publikum

Musikk- og scenekunstinstitusjonene utgjør et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv. Den landsdekkende strukturen av institusjoner bidrar til tilgang til kunst og kultur, kunst- og kulturarbeidsplasser og gode levekår over hele landet. Bevilgningene skal bidra til å sikre rammevilkårene for institusjonenes produksjon og formidling av musikk og scenekunst, slik at de sammen bidrar til å nå de overordnede målene i et langsiktig perspektiv.

Institusjonene har ulik størrelse og profil, organisering og eierstruktur, og også ulike rammebetingelser når det gjelder økonomiske, geografiske, befolkningsmessige og markedsmessige forhold. Samlet bidrar de til måloppnåelsen på feltet, de skal ikke hver for seg innfri alle mål. Institusjonene definerer selv målene for sin virksomhet på bakgrunn av de nasjonale målene for kulturpolitikken og målene for bevilgningene til musikk og scenekunst.

De offentlig finansierte musikk- og og scenekunstinstitusjonene bidrar til inntekter, og til oppdrag og ordnede ansettelsesforhold for kunstnere på feltet. Institusjonene er også viktige samarbeidspartnere for kunstnere fra det ikke-institusjonelle feltet. Særlig på scenekunstfeltet har det over år vært en økende grad av samarbeid mellom institusjonene og den prosjektbaserte delen av feltet. Det bidrar til bedre ressursutnyttelse, og også til at det totale tilbudet av scenekunst av høy kunstnerisk kvalitet når ut til et bredere publikum over hele Norge.

Institusjonene er viktige bidragsytere for at folk over hele landet får tilgang til kunst og kultur. Kultur- og likestillingsdepartementet forventer at institusjonene har strategier for å medvirke til mer mangfold i kunst- og kulturlivet, og at de arbeider aktivt for å sikre at disse arenaene oppleves som relevante, tilgjengelige og inkluderende for befolkningen.

Mange institusjoner melder at de står i en krevende økonomisk situasjon, blant annet som følge av at inntektene ikke holder tritt med kostnadsveksten. Enkelte institusjoner har gått med underskudd i 2022 og 2023, som de har vært nødt til å dekke av tidligere oppspart egenkapital. Flere institusjoner har iverksatt kostnadsbesparende tiltak for å møte situasjonen. For å motvirke konsekvensene for arbeidsplasser og publikumstilbud landet rundt, foreslår regjeringen å øke bevilgningene til musikk- og scenekunstinstitusjoner med 63,4 mill. kroner utover generell prisjustering.

Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å etablere en insentivordning for ny norsk dramatikk i løpet av 2025. Ordningen vil være rettet mot både institusjonene og det frie scenekunstfeltet, og skal finansieres av spillemidler, jf. omtale under programkategori 08.20.

Regjeringen oppnevnte i 2023 et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet i form av en offentlig utredning (NOU). Regjeringens mål med utredningen er å bedre vilkårene for musikkvirksomhet, effektiv bruk av ressurser og et fortsatt levende musikkliv i hele landet. Utvalget skal levere sin utredning våren 2025.

Riksteatret

Riksteatret ble opprettet ved lov i 1948 og har som formål «å fremja arbeidet med å føra dramatisk kunst ut til folket i bygd og by og på andre tenlege måtar å auka kjennskapen til god dramatisk kunst», jf. lov om Riksteatret av 13. desember 1948. Gjennom å tilby profesjonell scenekunst i hele landet supplerer teateret det øvrige scenekunsttilbudet. Teateret har årlig et allsidig repertoar med 8–10 produksjoner på om lag 70 faste spillesteder over hele landet. Riksteatret presenterer både egenproduksjoner, samarbeidsproduksjoner og innkjøpte produksjoner fra andre teatre og frie grupper.

Kultur- og likestillingsdepartementet har igangsatt en evaluering av Riksteatrets virksomhet. Evalueringsrapporten skal være ferdig i 2025.

Budsjettforslag 2025

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftene ved Riksteatret, utenom turnévirksomheten. Utgifter til turnévirksomheten dekkes av post 21, jf. omtale nedenfor.

Videre skal bevilgningen dekke husleie for Riksscenens lokaler, samt utgifter til evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på musikk- og scenekunstområdet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter på kap. 3323, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter ved Riksteatrets turnévirksomhet.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2 mill. kroner til Riksteatrets billettfond, som er en ordning for fribilletter for skoleelever.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter på kap. 3323, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 22 Forsvarets musikk

Bevilgningen på posten skal dekke 40 pst. av utgiftene til drift av fire av korpsene i Forsvarets musikk, jf. omtale under kap. 1720 i Prop. 1 S (2024–2025) Forsvarsdepartementet og Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Dette omfatter Sjøforsvarets musikkorps i Bergen, Hærens musikkorps i Harstad, Kongelig norske marines musikkorps i Horten og Luftforsvarets musikkorps i Trondheim. Kultur- og likestillingsdepartementet samarbeider med Forsvarsdepartementet om videre utvikling av korpsene.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Landsdelsmusikerordningen er et musikksamarbeid som omfatter de fylkeskommunale enhetene Musikk i Nordland og Scene Nord med ensembler i ulike sjangre, i tillegg til Nordnorsk Jazzsenter og Rytmisk kompetansenettverk i Nord. Landsdelsmusikerordningen har som formål å produsere og formidle musikk av høy kvalitet til kulturhus og lokale arrangører i hele Nord-Norge.

Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Bevilgningen på posten gjelder driftstilskudd til institusjoner på musikk- og scenekunstfeltet, jf. vedlegg 2. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til Dansens Hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret, Oslo-Filharmonien og Teater Manu. For de øvrige institusjonene på posten er finansieringen delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel på 30 pst. av det ordinære offentlige driftstilskuddet, jf. forslag til vedtak IV, nr. 1. I det ordinære statlige driftstilskuddet inngår ikke husleietilskudd og andre særskilte tilskudd som går fram i noter til vedlegg 2. Forutsetningen om regional medfinansiering er knyttet til det ordinære statstilskuddet slik det framgår i denne proposisjonen. Dersom statstilskuddet i 2025 økes utover dette, enten som følge av Stortingets behandling eller ved tilleggsbevilgninger i løpet av året, er det ikke en forutsetning at regionen øker sin finansieringsandel tilsvarende i gjeldende budsjettår. Dette er for å gi forutsigbarhet i de kommunale og fylkeskommunale budsjettprosessene.

Den nye språkloven, som trådte i kraft 1. januar 2022, slår fast statusen til norsk tegnspråk som nasjonalt tegnspråk. Som en oppfølging av NOU 2023: 20 Tegnspråk for livet foreslår departementet at tilskuddet til Teater Manu overføres fra kap. 320, post 75 til denne posten. Økningen på 2 mill. kroner til Teater Manu for 2024 foreslås videreført for 2025. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 22,8 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 320, post 75, jf. omtale på kap. 320, post 75.

Økningene til Arktisk Filharmoni og Det Norske Blåseensemble, på hhv. 10 mill. kroner og 3 mill. kroner for 2024, foreslås også videreført for 2025 som del av det ordinære driftstilskuddet.

Tilskuddet til Ibsen Scope, som består av Ibsen Scope Grants og Ibsen Scope Festival, forvaltes av Teater Ibsen. Departementet foreslår at tilskuddet til Ibsen Scope overføres fra kap. 300, post 78 og innlemmes i driftstilskuddet til teateret som en øremerket tildeling til Ibsen Scope. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 2,4 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 300, post 78, jf. omtale på kap. 300, post 78.

I bevilgningsforslaget på posten er det lagt inn følgende økninger:

• 20 mill. kroner til Den Norske Opera & Ballett til å dekke utgifter i forbindelse med utskifting av scenemaskineriet

• 15 mill. kroner til Det Norske Teatret til styrking av driften og nødvendige oppgraderinger

• 7,5 mill. kroner til Hålogaland Teater til utskifting av scenemaskineri

• 5,9 mill. kroner til Operaen i Kristiansund til å dekke økte husleieutgifter i forbindelse med innflytting i Normoria

• 3,5 mill. kroner til Kilden teater og konserthus til finansiering av nødvendige investeringer

• 3,5 mill. kroner til Trøndelag Teater til nødvendige investeringer

• 2,5 mill. kroner til Nationaltheatret til å dekke økte utgifter ved å samle forestillingsaktiviteten i hovedbygningen og Torshovteatret

• 2,5 mill. kroner til Musikkselskapet Harmonien til å styrke driften og opprettholde den kunstneriske aktiviteten

• 1,5 mill. kroner til Teater Ibsen til å styrke driften og opprettholde den kunstneriske aktiviteten

• 1,5 mill. kroner til Teater Innlandet til å styrke driften og opprettholde den kunstneriske aktiviteten

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte mottakere på musikk- og scenekunstfeltet vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Rapport 2023

Rapporten omfatter institusjoner og tiltak under kap. 323. I tillegg rapporteres resultatene for Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som mottar statlig driftstilskudd over Sametingets budsjett.3 Kulturdirektoratet presenterer en utvidet statistikk for musikk- og scenekunstfeltet på sine nettsider.

Målene for bevilgningene til musikk og scenekunst i 2023 var å legge til rette for

• produksjon og formidling av ulike musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet over hele landet

• kunstnerisk utvikling og fornyelse av musikk- og scenekunstuttrykk

• et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt og mangfoldig publikum

Bevilgningene skal bidra til å sikre rammevilkårene for institusjonenes produksjon og formidling av musikk og scenekunst og sette dem i stand til å bidra til den samlede måloppnåelsen i et langsiktig perspektiv. Institusjonene avgir rapport om sin virksomhet, og rapportene inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.

Rapporteringen for 2023 viser at økningen i musikk- og scenekunstinstitusjonenes samlede aktivitet og publikumsbesøk fortsetter og nærmer seg nivået før pandemien. Det er til dels store variasjoner mellom institusjonene, og flere påvirkes fortsatt av ettervirkningene av pandemien og av kostnadsveksten generelt i samfunnet. Samlet sett vurderer departementet den sektorpolitiske måloppnåelsen i 2023 som tilfredsstillende, jf. rapport nedenfor.

Det er en forutsetning for det statlige driftstilskuddet til de regionale musikk- og scenekunstinstitusjonene at fylkene og kommunene skal bidra med sin andel i den offentlige finansieringen av institusjonene. Prinsippet om at de ordinære driftstilskuddene skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionene, har ligget fast over flere år, jf. Innst. 14 S (2022–2023), vedtak IV.

Institusjonenes økonomirapporter viser at forutsetningen om 30 pst. regional medfinansiering var oppfylt for samtlige av de 26 regionale institusjonene som var omfattet av vedtaket i 2023. Det er departementets vurdering at den delte finansieringsmodellen mellom staten og regionen både bidrar til å bygge opp under institusjonenes regionale forankring, og at den sikrer institusjonene forutsigbare økonomiske rammevilkår.

Produksjon og formidling av ulike musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet over hele landet

Riksteatret

Målene for Riksteatret i 2023 var at teateret skal tilby et scenekunstrepertoar av høy kvalitet, og fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, bygge fellesskap gjennom et scenekunsttilbud som er tilgjengelig, mangfoldig og relevant for publikum i hele Norge, og være en aktiv samarbeidspartner for andre aktører i scenekunstfeltet.

Riksteatret har rapportert om god måloppnåelse i 2023 når det gjelder kvalitet i produksjon og formidling. Ambisjonen om nyskaping, relevans og kvalitet bidro til både kunstneriske suksesser og publikumssuksesser. Det ble satt opp 5 urpremierer i 2023. Riksteatret presenterte et variert repertoar på 73 spillesteder over hele landet. Mange av stedene utgjør Riksteatret en betydelig del av det lokale scenekunsttilbudet.

Teateret spilte totalt 384 forestillinger for om lag 76 500 publikummere. Tilsvarende tall for 2022 var 413 forestillinger og om lag 73 000 publikummere. Besøkstallene var fortsatt noe lavere i 2023 enn normalen før pandemien. Publikum på forestillinger rettet mot barn og unge var om lag 21 050 i 2023, mot 27 350 i 2022. Totalt antall produksjoner i 2022 var 8 (mot 7 i 2022), hvorav 5 var samarbeidsproduksjoner. Oslo Nye Teater, Hålogaland Teater, Statsteatret, Nationaltheatret, Nye Hjorten Teater, Teater Vestland og Oslo-Filharmonien var blant samarbeidspartnerne i 2023. I tillegg ble en produksjon fra Rimfrost Produksjoner sendt ut på turné.

Gjennom egne tiltak og i samarbeid med lokale aktører har Riksteatret jobbet aktivt med å styrke kontakten med og kunnskapen om publikum. Antall publikummere på 129 ulike formidlingsarrangementer var om lag 7 850, mot om lag 9 450 publikummere på 72 formidlingsarrangementer i 2022.

Riksteatret tilbød i 2023 også digitale visninger av ulike forestillinger. I samarbeid med Applaus Scene så om lag 46 000 skoleelever forestillinger digitalt i klasserommet. Riksteatrets formidlingsarrangementer på litteraturhus og bibliotek ble gjort tilgjengelige digitalt.

Gjennom kompetansedeling, hospitantopphold og ulike andre tiltak bidro Riksteatret til å utvikle samarbeidet med kulturhusene og institusjonsteatrene.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene

I 2023 mottok 33 musikk- og scenekunstinstitusjoner tilskudd over kap. 323, post 70. Institusjonene gjennomførte til sammen om lag 12 200 forestillinger, konserter og formidlingsaktiviteter i 2023 (mot om lag 11 600 i 2022). Institusjonenes samlede aktivitet økte dermed med 5 pst. fra 2022 til 2023. Det var særlig antall formidlingsaktiviteter som trakk opp, med en økning på 22 pst. (om lag 900 flere arrangementer). Antall konserter økte med 15 pst. (om lag 160 flere) og lå dermed på 2019-nivå, som var siste normalår før pandemien. Antall forestillinger gikk derimot ned med 6 pst. siden 2022 (om lag 400 færre).

Kilde: Kulturdirektoratet og institusjonenes årsrapporter.

Antall publikummere økte fra om lag 1 880 000 i 2022 til om lag 2 029 000 i 2023. Dette var en økning på 8 pst., og er tilnærmet likt institusjonenes samlede måltall for 2023, men fortsatt 14 pst. under nivået for 2019. Det kan synes som om musikkinstitusjonene i noe større grad enn scenekunstinstitusjonene har nærmet seg nivået på besøkstall fra før pandemien. Dette kan delvis forklares med at andelen billetterte publikummere er lavere hos musikkinstitusjonene.

Kilde: Kulturdirektoratet og institusjonenes årsrapporter.

Institusjonenes turnévirksomhet gir flere tilgang til musikk og scenekunst av høy kvalitet. Musikk- og scenekunstinstitusjonene gjennomførte om lag 1 500 forestillinger, konserter og formidlingsarrangementer på turné i Norge for et publikum på om lag 175 000. Tilsvarende var det om lag 1 700 arrangementer og 211 000 publikummere på turné i 2022. Antall arrangementer på turné i Norge gikk dermed ned med 12 pst. og antall publikummere med 17 pst. fra 2022 til 2023. Både aktivitet og besøk er også godt under 2019-nivået, og det er særlig hos scenekunstinstitusjonene hvor reduksjonen er størst, sammenlignet med både 2018 og 2019. Institusjonene selv har forklart at lavere turnéaktivitet i Norge hovedsakelig skyldes økte turnékostnader og lavere etterspørsel fra spillesteder rundt om i landet.

Kunstnerisk utvikling og fornyelse av musikk- og scenekunstuttrykk

Kunstnerisk utvikling er nedfelt i både strategier og målformuleringer for samtlige institusjoner på post 70. Samlet sett viser rapporteringen at institusjonene prioriterer kunstnerisk utvikling høyt, og at ambisjonene på dette området er store. Rapporteringen for 2023 viser at institusjonene i høy grad nådde sine egne mål om utvikling og fornyelse.

I 2023 presenterte musikk- og scenekunstinstitusjonene til sammen 135 uroppføringer/-framføringer (146 i 2022), som er på nivå med tall fra før pandemien. Antall framførte norske samtidsmusikkverk (261) var det høyeste på seks år, mens antall utenlandske samtidsverk (211) var på nivå med tidligere år. Tallene inkluderer både verk framført på konsert og i formidlingssammenheng. På scenekunstfeltet (inkludert opera) ligger antall norsk (121) og utenlandsk samtidsdramatikk (28) noe lavere enn snittet for de siste årene. For dansefeltet er tallene for ny norsk koreografi (47) og utenlandsk koreografi (21) omtrent på nivå med tidligere år.

Perioden med pandemi og restriksjoner førte til en økning i digital formidling og alternative måter å nå ut til publikum på. Rapporteringen for 2023 bekrefter hovedtendensene fra 2022. Generelt har orkestrene/musikkinstitusjonene, og delvis også innenfor opera og ballett, hatt en større aktivitet innen digital formidling, mens denne aktiviteten har vært mindre hos teatrene. For institusjonene som prioriterer digital formidling, brukes det både som virkemiddel for å nå ut internasjonalt, til å nå særskilte grupper som ikke kommer seg til konsertsalene, og for å gi en merverdi til en fysisk forestilling gjennom digitalt formidlet bakgrunnsstoff.

Et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt og mangfoldig publikum

De aller fleste institusjonene som mottar tilskudd på post 70, rapporterer særskilt om formidlingsaktiviteter rettet mot et fysisk publikum. Med formidlingsaktivitet menes arrangement som ikke primært er av kunstnerisk karakter, men som for eksempel prøver å gi dypere innsikt i og økt engasjement for de kunstneriske aktivitetene i institusjonen, og å øke tilgjengeligheten til dette.

Antall formidlingsarrangementer og besøket på disse fortsatte å øke i 2023, og endte på tilnærmet samme nivå som før pandemien. Institusjonene rapporterte om til sammen 275 800 publikummere på vel 4 800 formidlingsarrangementer. Tilsvarende tall i 2022 var 242 000 publikummere på nærmere 4 000 formidlingsarrangementer.

I 2023 ble det gjennomført vel 3 700 konserter, forestillinger og formidlingsaktiviteter rettet mot barn og unge, en økning på 21 pst. fra 2022. Av disse utgjorde aktiviteter formidlet gjennom Den kulturelle skolesekken rundt en tredjedel. Nærmere hvert tredje gjennomførte arrangement var rettet primært mot målgruppen barn og unge. Antall publikummere på arrangementer rettet mot barn og unge var totalt 616 300 i 2023, en økning på 24 pst. fra 2022. Av dette igjen utgjorde publikum på arrangementer formidlet av Den kulturelle skolesekken i underkant av 20 pst. Publikum på arrangementer rettet mot barn og unge utgjorde 30 pst. av institusjonenes samlede publikum i 2023.

Mange av institusjonene har kulturelt mangfold høyt på dagsordenen, og gir et overveiende godt inntrykk av ambisjonene på dette området. De fleste institusjonene rapporterte for 2023 at de jobbet strategisk på området, men det er store variasjoner i omfanget av konkrete tiltak. Institusjonenes arbeid var mest rettet mot publikum og lokalsamfunn, og særlig barn og unge og mangfold. Det var i mindre grad søkelys på mangfold internt i virksomheten og andre målgrupper som personer med funksjonsvariasjon.

Andre musikk- og scenekunsttiltak

Det ble i 2023 bevilget midler til andre musikk- og scenekunsttiltak, jf. post 60 og kap. 320, postene 74 og 75, som også bidro til eller tilrettela for måloppnåelsen, jf. tabell 4.8.

Kap. 3323 Musikk og scenekunst

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter ymse inntekter ved Riksteatret, jf. kap. 323, post 01.

Post 02 Billett- og salgsinntekter m.m.

Posten gjelder salg av billetter og program ved Riksteatret m.m., jf. kap. 323, post 21.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Innledning

Kapittelet omfatter bevilgningen til Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge (heretter Kulturtanken) og bevilgninger til regionale kulturfond, forskning og utvikling, internasjonalt arbeid i nordområdene, kulturtiltak på Svalbard, europeisk kultursamarbeid og arbeid med UNESCO, Nobels Fredssenter, barne- og ungdomstiltak, talentutvikling og tilskudd til en rekke institusjoner og tiltak som på ulike måter bidrar til å nå målene for kapittelet.

Mål og strategier for 2025

Bevilgningene til allmenne kulturformål skal i 2025 bygge opp under de overordnede nasjonale målene for kulturpolitikken, jf. programomtalen 08.20.

Målene for bevilgningene til allmenne kulturformål i 2025 er å legge til rette for

• å bidra til gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet

• at barn og unge har tilgang til og kan delta i kunst- og kulturaktiviteter uavhengig av bakgrunn, bosted og økonomiske ressurser

• økt mangfold og likestilling i kulturlivet

• bred rekruttering til kulturlivet gjennom talentutviklingsarbeid i hele landet

• økt forskningsbasert kunnskap om departementets ansvarsområder

• økt kultursamarbeid på tvers av landegrenser

• kunstnerisk frihet og ytringsfrihet internasjonalt

Bevilgningene til Kulturtanken, til barne- og ungdomstiltak og talentutvikling skal bidra til at alle barn og unge får et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, uavhengig av bakgrunn, bosted og økonomiske ressurser.

Bevilgningen går videre til å følge opp Kultur- og likestillingsdepartementets internasjonale forpliktelser på kulturfeltet. Det internasjonale engasjementet på kulturfeltet omfatter samarbeid med aktører som UNESCO, Europarådet og EU/EØS. Innenfor nordisk og arktisk område omfatter kultursamarbeidet blant annet Nordisk ministerråd, Barentsrådet, Den nordlige dimensjon og Østersjørådet.

Bevilgningen bidrar til regjeringens arbeid med å fremme kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som en del av det internasjonale arbeidet, og å videreføre støtteordninger for aktører som vil arbeide internasjonalt. Bevilgningen til regionale kulturfond skal bidra til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet i hele landet.

Bevilgningen på post 71 Kultur som næring foreslås avviklet fra 2025. Avviklingen av tilskuddet innebærer at Kultur- og likestillingsdepartementets oppdrag til Innovasjon Norge opphører når oppdragsmidlene fra tidligere år er brukt opp.

Kulturtanken

Kulturtanken er statens forvaltningsorgan på området barne- og ungdomskultur. Sentrale oppgaver er å gi råd til departementene i spørsmål om barne- og ungdomskultur, tilrettelegge for samarbeid og samordne innsats på feltet i dialog med relevante aktører, ha oversikt over og videreutvikle kunnskap på området og forvalte ulike virkemidler. Med barne- og ungdomskultur menes kunst- og kulturuttrykk som har barn og unge som målgruppe, både som mottakere, deltakere og aktører. Kulturtanken skal, innenfor de målsettinger, rammer og ressurser som til enhver tid er fastsatt av departementet og Stortinget, arbeide for å nå målene på området.

En sentral oppgave for Kulturtanken er å ivareta det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) for alle kunst- og kulturuttrykk, og forvalte statlige midler til ordningen. Dette ansvaret skal følges opp i tråd med de til enhver tid gjeldende nasjonale målene for DKS. Det statlige tilskuddet til DKS finansieres av spillemidler til kulturformål. Se nærmere omtale av DKS under Del III, kapittel 5.

Kulturtanken har som oppfølging av regjeringens handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter fått to treårige oppdrag for perioden 2024–2026. Det ene er å lede et mangfoldsløft i kulturfrivilligheten ved å samle aktører som jobber med deltakelse, inkludering og kultur, bygge på pågående arbeid, bygge ny kunnskap og spre beste praksis. I tillegg har Kulturtanken fått i oppdrag å styrke medvirkning fra barn og unge i utviklingen av relevante fritidstilbud.

Målene for Kulturtankens virksomhet ble revidert i 2024 på bakgrunn av evaluering. Departementet foreslår at målene videreføres i 2025. Kulturtanken skal på denne bakgrunn

• bidra til at barn og unge får delta i, oppleve og skape kunst og kultur på fritiden

• fremme en kunnskapsbasert utvikling av kunst- og kulturtilbudet for barn og unge

• utvikle Den kulturelle skolesekken (DKS) i tråd med de nasjonale målene for ordningen

• videreutvikle samarbeidet om DKS mellom kultursektoren, utdanningssektoren og forvaltningsnivåene.

• sørge for en effektiv og god forvaltning og styringsstruktur

Budsjettforslag 2025

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken. Bevilgningen på posten dekker også evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og andre typer fellestiltak på kulturområdet i departementets regi.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Kulturtanken får i merinntekter under kap. 3325, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til forskning, utredninger, statistikk samt spesielle drifts- og utviklingsutgifter på Kultur- og likestillingsdepartementets ansvarsområder, herunder digitaliserings- og omstillingsprosjekter.

Post 60 (ny) Regionale kulturfond

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til en ny desentralisert tilskuddsordning for regionale kulturfond. Regionale kulturfond skal støtte opp under ansvar og roller som fylkeskommunene har i dag, og bidra til gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet. Tilskuddene skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv og bidra til høynet kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt.

Ordningen skal forvaltes av fylkeskommunene etter forskrift. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å sende forslag til forskrift på alminnelig høring i løpet av 2024.

Bevilgningen skal fordeles etter samme fordelingsmodell som desentralisert ordning for kulturbygg: 35 pst. av beløpet fordeles likt på alle fylkeskommunene, 60 pst. fordeles i tråd med folketallet og 5 pst. basert på areal.

Post 70 (ny) Norges forskningsråd, kan overføres

Bevilgningen på posten med tilhørende tilsagnsfullmakt skal finansiere forskning om kultur- og mediesektoren, forskning og forskerrekruttering i museene, samt bredere orientert kulturforskning. I EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa 2021–2027 er Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn ett av seks tematiske satsingsområder. I strategisk plan for perioden 2025-2027 er det fremmet forslag om å etablere et partnerskap om kulturarvforskning – Resilient Cultural Heritage. Partnerskapet vil bidra til å samordne og styrke forskning på dette området i Europa. Eventuell norsk deltakelse avklares høsten 2024.

Det legges til rette for kultur- og medieforskning av høy vitenskapelig kvalitet og styrking av forskningsmiljøene på disse områdene. Forskningen skal bidra til å utvide kunnskapsgrunnlaget for kultur- og mediepolitikken og for å håndtere store samfunnsutfordringer.

Forskningsrådet er et viktig virkemiddel for å nå de forskningspolitiske målene til regjeringen. Den samlede måloppnåelsen for virksomheten og økonomisituasjonen i Forskningsrådet er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2025.

Stortinget sluttet seg til at Forskningsrådet fra og med 2025 skal bruttobudsjetteres med tilsagnsfullmakter, jf. Innst. 12 S (2023–2024). Dette innebærer at Kultur- og likestillingsdepartementet i de årlige budsjettproposisjonene vil fremme forslag om to beløp som gjelder Forskningsrådet, ett for bevilgning og ett for tilsagnsfullmakt.

Bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger i 2025 ved tilsagn som Forskningsrådet har gitt tidligere og nye tilsagn. Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 21,1 mill. kroner. Av dette vil 20,7 mill. kroner gjelde forventede utbetalinger til tidligere tilsagn og 0,4 mill. kroner nye tilsagn.

Siden Forskningsrådet finansierer flerårige forskningsprosjekter, er det nødvendig med fullmakt fra Stortinget for å forplikte staten utover budsjettåret. Tilsagnsfullmakten skal vise statens utestående forpliktelser på posten, det vil si den delen av gitte tilsagn som ikke er utbetalt ved utgangen av budsjettåret. Departementet foreslår en tilsagnsfullmakt på 123,2 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.

Med en bevilgning på posten på 21,1 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 123,2 mill. kroner vil Forskningsrådet kunne gi tilsagn om midler til nye forskningsprosjekter innenfor en samlet ramme (tilsagnsramme) på 26 mill. kroner i 2025. Med bakgrunn i at det vil være faseforskyvninger i forskningsprosjekter, foreslås det at posten tilføyes stikkordet «kan overføres».

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til arbeid med å utvikle kultursamarbeid over grensene i nordområdene. Tilskuddene støtter opp om regjeringens nordområdeinnsats. Urfolkskultur står sentralt, og Sametinget er en viktig samarbeidspartner i nordområdepolitikken.

Midlene skal nyttes til arbeid med å utvikle og styrke det internasjonale samarbeidet over grensene i nordområdene. Midlene omfatter bl.a. tilskudd til Riddu Riđđu-festivalen, Dáiddadállu, Pikene på broen og Arctic Arts Summit. Som følge av Russlands invasjon og krigføring i Ukraina støttes ikke lenger norsk-russisk kultursamarbeid som før.

Forslag til fordeling av bevilgningen på posten framgår av vedlegg 2.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Posten skal dekke utgifter til norsk deltakelse i EUs program for alle deler av kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa 2021–2027. Formålet med Kreativt Europa er todelt: å fremme kulturelt og språklig mangfold og kulturarv og å fremme konkurranseevnen i sektoren. Gjennom Kreativt Europa får norske kultur- og medieaktører tilgang til europeiske nettverk og prosjekter, faglig og kunstnerisk utvikling, økt kulturelt og språklig mangfold, større publikum og marked. Programmet er en unik samarbeidsarena der nærmere 40 land deltar. Det er også en viktig arena for politisk kultursamarbeid og erfaringsutveksling.

Ansvaret for å veilede norske søkere er også i programperioden 2021–2027 delt mellom Kulturdirektoratet og Norsk filminstitutt, med Kulturdirektoratet som koordinator.

Posten dekker i tillegg Norges årlige bidrag til Europarådets utvidede delavtale om europeiske kulturruter.

Posten dekker også Norges årlige bidrag til to UNESCO-fond. Det gjelder Norges årlige bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Fra 2022 gjelder det også et årlig bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. Hvert av bidragene utgjør henholdsvis én prosent av Norges ordinære årlige bidrag til UNESCO.

Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til drift og utvikling av organisasjoner og kompetansesentre m.m. på barne- og ungdomskulturfeltet. Organisasjonene har nasjonalt nedslagsfelt og bidrar til at barn og unge får delta i kulturaktiviteter i regi av kulturfrivilligheten i hele landet, og i kultur på høyt kunstnerisk nivå.

Tilskuddene til Assitej Norge og Norsk Scenekunstbruk som tidligere er bevilget på denne posten, foreslås videreført på kap. 320, post 74 i 2025. Bevilgningen på posten er som følge av dette redusert med 22,5 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 320, post 74.

Bevilgningen på posten foreslås for øvrig økt med 2 mill. kroner i tilskudd til Tigerstadsteatret.

Forslag til fordeling av bevilgningen på posten framgår av vedlegg 2.

Post 82 Nobels Fredssenter

Bevilgningen gjelder tilskudd til drift av Nobels Fredssenter. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelser av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Post 86 Talentutvikling

Bevilgningen på denne posten gjelder Talent Norge AS, som stimulerer privat støtte til programmer for kunstfaglig utvikling av talenter på vei mot en profesjonell karriere. Virksomheten opererer innenfor alle kunstfelt og er et offentlig-privat samarbeid, hvor statlig bevilgning utløser tilsvarende gaver fra private.

Talent Norge er per i dag involvert i over 50 programmer, blant annet innenfor klassisk og rytmisk musikk, scenekunst, koreografi, fotografi, billedkunst, film, opera, ballett, dans og spillutvikling mv. Talent Norge fyller en viktig rolle for mange talenter som står i et avgjørende stadium i utviklingen fra talentfull utøver til levedyktig karriere.

Rapport 2023

Kulturtanken

I mars 2023 forelå en ekstern evaluering av Kulturtanken utført av analyseselskapet Oxford Research på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet (Oxford Research rapport 2023/3). Departementene reviderte formålsbeskrivelse og overordnede mål og styringsparametere for virksomheten på bakgrunn av evalueringen. Dette ble lagt fram i Prop. 1 S (2023–2024) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Målene for Kulturtanken i 2023 var at virksomheten skulle ha en god forvaltning og styringsstruktur, og bidra til høy kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet på DKS-tilbudet innenfor alle kunstretninger, som samspiller med læreplanverket i grunnopplæringen. Kulturtanken skulle også bidra til samarbeid mellom kultursektoren og utdanningssektoren om innhold og kvalitet i DKS, bidra til arbeidet med barne- og ungdomskultur og bedre mulighetene for barn og unges deltakelse.

Kulturtanken tok i 2023 flere grep for å effektivisere forvaltningen. Virksomheten anskaffet et nytt fagsystem for behandling av ulike tilskuddsordninger, og inngikk nasjonale pilotavtaler med ulike opphavsrettsorganisasjoner for å sikre at opphavere får betalt når deres verk brukes innenfor DKS-ordningen lokalt og regionalt. Avtalene bidrar til å effektivisere forvaltningen, og sikrer at DKS opererer i tråd med åndsverkloven. Videre utvidet og forbedret Kulturtanken den nasjonale søknadsportalen og fagsystemet DKS-portalen på flere områder, herunder funksjoner som automatiserer og forenkler fylkeskommuner og kommuners behandling av innmeldte DKS-produksjoner.

Kulturtanken ivaretok i 2023 nær kontakt med kultur- og utdanningssektoren gjennom en rekke ulike samarbeid. Virksomheten har i samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og bransjeaktører gjennomført og videreutviklet fag- og visningsarenaer for de seks kunst- og kulturuttrykkene som inngår i DKS: Film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. Kulturtanken samarbeidet med flere utdanningsinstitusjoner for å få DKS inn i lærerutdanningene, og medvirket i et internasjonalt nettverk som arbeider for å styrke kunstopplæring og -formidling i tråd med UNESCOs retningslinjer. Kulturtanken har også videreutviklet samarbeidet med KS og Utdanningsdirektoratet om DKS-forum, som samler aktører fra utdanningsfeltet og kunst- og kulturfeltet til dialog og erfaringsdeling. Kulturtanken vurderer at disse aktivitetene bidrar til å nå målene om utvikling av samarbeid, innhold og kvalitet i DKS.

Kulturtanken har fulgt opp målet om å bedre barn og unges deltakelse gjennom flere tverrsektorielle samarbeid med aktører som arbeider innen barne- og ungdomskulturfeltet, og ved fordeling av midler gjennom tilskuddsordningen Inkludering i kulturliv. Å løfte barn og unges stemmer har vært en prioritert strategisk innsats for Kulturtanken i 2023. Virksomheten har blant annet gjennomført en delingsarena for involvering av barn og unge i kommunale planprosesser i samarbeid med Norsk kulturskoleråd, Ungdom og Fritid, NOKU og KS. Videre har barn og unges perspektiver blitt vektlagt gjennom involvering av Kulturtankens ungdomsråd i ulike prosesser. Tiltakene har etter Kulturtankens vurdering bidratt til å løfte barne- og ungdomskulturen på både lokalt og nasjonalt nivå.

Med bakgrunn i resultatene som er omtalt ovenfor, mener departementet at målene for Kulturtanken i 2023 ble ivaretatt.

Kunst og kultur for, med og av barn og unge

Bevilgningene til barne- og ungdomstiltak skulle i 2023 bidra til et mål om at alle barn og unge får et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, og at de skal oppleve kunst og kultur som er laget for dem, som involverer dem, og som de kan delta i. Videre skulle bevilgningene bidra til at alle barn og unge får tilgang til de arenaene de trenger for å utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang.

Kulturtanken fordelte i 2023 om lag 1 mill. kroner over post 78 til ulike markeder og visningsarenaer i Den kulturelle skolesekken (DKS), og utredet behovet for en ny arena for tilpassede produksjoner. Disse aktivitetene bidrar til utvikling av et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, som er tilpasset målgruppen barn og unge.

I 2023 ble 330 mill. kroner av Norsk Tippings overskudd til kulturformål fordelt til den nasjonale ordningen Den kulturelle skolesekken. Tilskuddet forvaltes av Kulturtanken og fordeles videre til fylkeskommuner og kommuner. Departementet vurderer at DKS-ordningen er sentral for å nå målene på barne- og ungdomskulturområdet. I 2023 ble det formidlet 47 447 arrangementer via ordningen til alle elever i grunnskoler og videregående skoler. Ordningen bidrar til at alle barn og unge får et likeverdig kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor og hvilken bakgrunn de har. Se nærmere omtale av DKS-ordningen i Del III.

Kulturtanken fordelte om lag 13 mill. kroner på 75 tilskuddsmottakere over hele landet gjennom tilskuddsordningen Inkludering i kulturliv. Prosjektene som har mottatt tilskudd har en variert målgruppe og omfatter et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Formålet med tilskuddsordningen er å gi barn og unge mulighet til å delta i felles kulturaktiviteter på fritiden på tvers av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonshindringer, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Kulturtanken vurderer at tilskuddsordningen bidrar til å skape et inkluderende og mangfoldig kulturtilbud til målgruppen ved å motvirke marginalisering, utenforskap og diskriminering. Kulturtanken vurderer samtidig at ulik tilgang til kunst og kultur er en stadig tydeligere utfordring, og vil jobbe for å redusere disse ulikhetene. Departementet støtter disse vurderingene, og viser til at arbeidet med Alle inkludert! Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftsaktiviteter 2024–2026 ble påbegynt i 2023 for å øke innsatsen for at barn og unge skal få like muligheter til å delta.

Øvrige tilskudd til ulike barne- og ungdomstiltak på kulturområdet ble fordelt av departementet, og har gått til både tilskudd til drift og utvikling av organisasjoner og kompetansesentre mv. på barne- og ungdomskulturfeltet. Tilskuddene har vært fordelt på aktører i hele landet som bidrar til at barn og unge har fått tilgang til et kulturtilbud av høy kvalitet og gitt barn og unge anledning til å delta og utfolde seg i et fritt og uavhengig kulturliv uavhengig av hvor de bor og hvilken bakgrunn de har.

Norges forskningsråd

Kultur- og likestillingsdepartementets tildeling til Forskningsrådet finansierer forskning om kultur- og mediesektoren, forskning i museer, bredere orientert kulturforskning og forskning på spillproblematikk.

Forskningssatsingen på kultur- og mediesektoren belyser digitalisering og teknologi, kulturpolitikk, kulturøkonomi, mediepolitikk og -økonomi og journalistikk. Ni forskerprosjekter var i aktivitet i 2023, finansiert av midler til forskning om kultur- og mediesektoren. Forskningen i disse prosjektene har gitt kunnskap om digitaliseringens konsekvenser og medienes og kulturens rolle som arena, infrastruktur og tilretteleggere for demokratisk offentlighet, samisk kulturpolitikk, ytringsfrihet, fellesskap og deltakelse. Hvordan digitalisering har påvirket ulike typer verdiskaping for kulturen er undersøkt i prosjektet Stryk og bakevjer. Rask og langsom tilpasning til en digital kulturell vending, som ble avsluttet i 2023 med bok og konferanse på Nasjonalbiblioteket. Mens noen kulturfelt, som musikk, er grunnleggende endret på et par tiår, er andre felt, som teater, i langt mindre grad påvirket av det digitale. Også kulturpolitikken og reguleringen av kulturfeltet har blitt påvirket på ulike måter, for når kultur produseres og formidles digitalt, skaper det utfordringer for en kulturpolitikk som ofte har et nasjonalt utgangspunkt, regelverk og lovverk.

Tre kompetanse- og samarbeidsprosjekter som styrker forskning og forskningskompetanse i museene var virksomme i 2023 og fordeler seg mellom ulike temaområder og landsdeler.

Den allmenne kulturforskningen styrker humaniora og kulturdimensjoner i forskning om sentrale samfunnsutfordringer. Her var 30 forskerprosjekter og ett formidlingsprosjekt i aktivitet i 2023. Porteføljen omfatter prosjekter med ulike mangfoldsaspekter, som forskning om likestilling og ikke-diskriminering, eksempelvis pågående prosjekter om politikk og identitet knyttet til funksjonshemmedes livssituasjon og om kvinnelige forfattere med innvandrerbakgrunn. I 2023 ble midlene på området prioritert til forskning om kulturell endring og kulturelt mangfold, og for å styrke yngre forskeres deltakelse ble søknadstypen unge talenter valgt. Seks prosjekter ble innvilget, og blant temaene er høyreekstreme bevegelsers estetikk, nordiske populistiske bevegelser, norsk hip hop-musikk og sivilsamfunnets rolle i velferdsstaten.

Tematikken likestilling og ikke-diskriminering er sentral i flere prosjekter innenfor den allmenne kulturforskningen og i andre aktiviteter og porteføljer i Forskningsrådet. I en tett dialog mellom departementet og Forskningsrådet er målet å få utarbeidet en tverrsektoriell FoU-strategi og -satsing på området.

Prosjektet om spilleproblemer ble avsluttet i 2023. Prosjektet fant at kvinner med pengespillproblemer utvikler dette raskere enn menn og at bruk av antidepressiva og dopaminantagonister gir økt risiko for pengespill-lidelser. Tildelingen til Norges forskningsråd er en sentral del av Kultur- og likestillingsdepartementets oppfølging av sitt sektoransvar for forskning, som er nærmere omtalt i del III, kapittel 12.

Kultur som næring

Bevilgningen til kulturell og kreativ næring i 2023 hadde som mål å bidra til å styrke kunst- og kultursektorens økonomiske bærekraft. Bevilgningen var en videreføring av en satsing på kulturell og kreativ næring som ble igangsatt i 2017. Se nærmere omtale av satsingen i Prop. 1 S (2016–2017) Kulturdepartementet.

For å bidra til økt investering i kulturelle og kreative produkter og tjenester, rettigheter og talenter, samt utvikling av flere vekstkraftige virksomheter innenfor kulturell og kreativ næring, forvaltet Innovasjon Norge en bevilgning på 20,9 mill. kroner til eksportprogram, mentortjeneste, samt klynge- og investorprogram.

Bevilgningen til Kulturdirektoratet knyttet til kulturell og kreativ næring ble avviklet i budsjettet for 2023.

På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet utlyste Kulturdirektoratet i 2018 en følgeevaluering som skulle vurdere innretningen på og effekten av tiltakene i regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring. Evalueringen ble gjennomført av Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse og konsulent- og rådgiverselskapet WSP, i perioden 2018–2023 og sluttrapport ble lagt fram i 2024. Sluttrapporten undersøker i hvilken grad satsingen har bidratt til økonomisk vekst i næringen, om den har gitt økt kunnskap om kultur som næring, og om virkemiddelapparatet har blitt bedre koordinert. Den konkluderer med at det har skjedd en positiv utvikling på alle disse parameterne og at det har vært en positiv utvikling i økonomien og sysselsettingen til den kulturelle og kreative næringen i evalueringsperioden.

Økt kultursamarbeid på tvers av landegrenser

Fra norsk side ble alt myndighetssamarbeid med Russland i kultursektoren stilt i bero etter Russlands krigføring i Ukraina. Det internasjonale samarbeidsforumet Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap (NDPC) fortsatte i et uformelt format uten russisk deltakelse. Russland trakk seg fra samarbeidet i Barentsrådet høsten 2023.

Departementet omdisponerte deler av avsetningen til internasjonalt kultursamarbeid i nord uten russisk deltakelse.

Tilskudd til kultursamarbeid i nordområdene ble i 2023 gitt til blant andre Pikene på broen, som organiserer festivalen Barents Spektakel og formidler kultur i sine lokaler Terminal B i Kirkenes, og til kunstnerfellesskapet Dáiddadállu. Tilskudd ble også gitt til kulturprogrammet Barentskult til fordeling til internasjonale samarbeidsprosjekter, til Arctic Arts Summit og til NDPC.

Gjennom samarbeidet NDPC har EU bidratt økonomisk til gjennomføring av samarbeidsprosjekter. Disse er særlig rettet mot utvikling av kulturell og kreativ næring.

Det norske initiativet Arctic Arts Summit er en arena for kultur og kulturpolitikk og for kulturbasert samarbeid og utvikling i det sirkumpolare nord. Departementet arbeider for å styrke arenaen ved å utvikle hensiktsmessige sekretariatsfunksjoner for prosjektet.

Stiftelsen Artica Svalbard har blant annet prioritert residensopphold for kunstnere, samt avholdt arrangementer for og med lokalsamfunnet i Longyearbyen.

Kreativt Europa

EUs program for kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa, gir norske aktører innen tv, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til større publikum.

Programperioden for Kreativt Europa varer fra 2021 til og med 2027. Tilskuddet til kulturproduksjoner og samarbeid har økt betraktelig fra forrige programperiode.

For delprogrammet KULTUR var det i 2023 ti søkere som prosjektledere og 63 søknader som partnere fra Norge til samarbeidsprosjekter i Kreativt Europa. Det er en økning på fem søknader fra 2022. For Norge ble to av prosjektledersøknadene innvilget. Dette er en nedgang fra 2022, og må sees i sammenheng med en nær dobling i antall søknader til delprogrammet fra 2021. Tilskuddet til de norske aktørene utgjør rundt 0,9 mill. euro fra delprogrammet KULTUR i 2023.

Norsk audiovisuell bransje er aktive søkere i delprogrammet MEDIA, og det er positive resultater innenfor flere av tilskuddsordningene. I 2023 hentet bransjen hjem drøyt 5,8 mill. euro i tilskudd fra MEDIAs ulike tilskuddsordninger. I likhet med året før gav tilskuddsordningen til produksjon av TV og strømmetjenester høyest uttelling med 1,5 mill. euro. Norske produsenter mottok videre 2 mill. euro fra tilskuddsordningene for utvikling av hhv. enkeltproduksjoner, pakker med 3–5 produksjoner og dataspill. Via tilskuddsordningene for distribusjon av norsk film i Europa og til europeisk film i Norge bevilget delprogrammet 1,5 mill. euro. Antallet europeiske filmer lansert med MEDIA-tilskudd i Norge i 2023 steg sammenlignet med 2022.

Norge har gjort det godt i den tverrgående ordningen Creative Innovation Lab i 2023, der det er gitt støtte til ett prosjekt med både norsk prosjektledelse og norsk prosjektdeltagelse, Green Producers Tool (GPT). Prosjektet fikk et tilskudd på om lag 0,8 mill. euro.

Internasjonalt samarbeid har blitt styrket gjennom Kreativt Europa i 2023. Ordningen er et effektivt og godt virkemiddel for å få flere norske aktører fra kultursektoren og audiovisuell industri involvert i internasjonalt samarbeid. Det gis også støtte til enkelte andre tiltak, blant annet kan norske medieaktører søke midler for å styrke mediemangfold og fri journalistikk i Europa. I tillegg til betydelig økonomisk tilskudd, tilfører deltagelse i Kreativt Europa også utvidet kontaktnett i Europa, nye markeder og nye kunstneriske impulser. Den geografiske spredningen er god, og det er både prosjektleder- og partnersøkere fra hele landet.

UNESCO

Norge er medlem i 2005-konvensjonens mellomstatlige komité for perioden 2021–2025.

UNESCOs verdenskonferanse om kulturpolitikk og bærekraftig utvikling MONDIACULT ble avholdt i Mexico i september 2022. I oppfølgingen arbeides det blant annet med å få inn kultur som eget bærekraftsmål i neste periode i FNs agenda 2030. Det pågår for tiden forberedelser til neste MONDIACULT-konferanse som vil avholdes i Barcelona høsten 2025.

Ministerrådet for kultur (MR-K)

Norge deltar i det nordiske kultursamarbeidet i Nordisk ministerråd.

Gjennom det nordiske kulturpolitiske samarbeidet blir det gjennomført en rekke initiativer og tiltak på en rekke områder, knyttet til miljø, språk, teknologi og medier. Fem nordiske institusjoner bistår i arbeidet. Kulturanalys Norden og Nordicom bidrar med kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling på henholdsvis kultur- og medieområdet. Kultur- og medieaktører har anledning til å søke prosjektmidler gjennom flere ulike nordiske fond.

Nobels Fredssenter

Nobels Fredssenter presenterer fredsprisvinnerne og deres arbeid samt problemstillinger knyttet til krig, fred og konfliktløsning. Barn og unge over hele landet får ta del i undervisningsopplegg om demokrati, menneskerettigheter og medborgerskap gjennom skolebesøk og digitale løsninger. En stor del av besøkende er turister, både norske og utenlandske. Året 2023 var preget av ombygging og stengt museum, men senteret nådde ut til et stort publikum i alternative lokaler og digitale kanaler.

Talentutvikling

Talent Norge har siden etableringen i 2015 bidratt til å bygge opp talentsatsinger verdt mer enn 718 mill. kroner. 320 mill. kroner er tildelinger fra Talent Norge, mens 398 mill. kroner er utløst fra private og andre bidragsytere. De 56 satsingene i porteføljen finansierer nå rundt 750 talentutviklingsplasser i året.

Ut ifra målsetningen om at du skal kunne leve av kunsten uansett hvor du bor, har Talent Norge programmer i alle landsdeler. I Nord-Norge og Innlandet bidrar Talent Norge til helhetlige regionsatsinger på talentkultur, og i 2023 ble forarbeidet til Talent Midt-Norge ferdigstilt. I det store samarbeidsprosjekt Sammen om like muligheter, med målsetning om å skape en ny kultur for styrket mangfold innenfor kunst og idrett, påbegynte Talent Norge sammen med Music Norway og Balansekunst i 2023 utviklingen av et målrettet verktøy til bruk i rekrutteringsprosesser.

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifm. covid-19

Kulturdirektoratet og Lotteri- og stiftelsestilsynet forvaltet under covid-19-pandemien midlertidige kompensasjons- og stimuleringsordninger opprettet for å avhjelpe kulturlivet og frivilligheten gjennom pandemien. I 2023 har Kulturdirektoratets arbeid med ordningene bestått i etterbehandling av enkeltsaker og oppfølging av vedtak fra Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer, samt løpende oppfølging av andre innkommende saker og henvendelser. Lotteri- og stiftelsestilsynet har i 2023 fokusert mest på etterkontroll av enkeltaktører som mottok tilskudd fra ordningene. Tilsynets ordinære klagebehandling ble avsluttet i løpet av året.

Kap. 3325 Allmenne kulturformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder Kulturtankens inntekter fra prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 325, post 01.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

Innledning

Mesteparten av bevilgningen under kapittelet går til driften av Nasjonalbiblioteket. Språkrådet budsjetteres også på post 01. Under kapittelet gis det ellers tilskudd til språkorganisasjoner, ordboksarbeid og andre særlige tiltak på språk- og bibliotekfeltet.

Mål og strategier for 2025

Følgende mål er lagt til grunn for bevilgningen under kapittelet:

• Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og arbeide for økt bruk av og interesse for samlingen.

• Nasjonalbiblioteket skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

• Nasjonalbiblioteket skal digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museer, og bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk.

• Nasjonalbiblioteket skal legge til rette for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektjenester.

• Språkrådet skal gjennom målrettede aktiviteter fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder.

• God tilgang for alle til et mangfoldig tilbud av norsk litteratur.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket er en statlig virksomhet som har som oppgave å samle inn, registrere, bevare og gi tilgang til publisert materiale fra alle publiseringsplattformer, og som gjennom dette er en viktig kilde til kunnskap om Norge og norske forhold. Ved å tilgjengeliggjøre og formidle litteratur og kulturarv skal Nasjonalbiblioteket både være kilde til forskning, læring og språkutvikling, og bidra til å skape identitet og tilhørighet. Tilgjengeliggjøring av litteratur i bred forstand handler om å sikre deltakelse for alle og å utjevne forskjeller i samfunnet. Å sikre alle muligheten og retten til å lese og å gi tilgang til kildene bidrar til å fremme demokrati og kunnskapsutvikling over hele landet.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) ble innlemmet i Nasjonalbiblioteket 1. juli 2023. Fra mai 2024 heter tjenesten Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur. Gjennom Tibi bidrar Nasjonalbiblioteket til at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har samme tilgang til informasjon, litteratur og bibliotektjenester som befolkningen ellers.

Nasjonalbiblioteket har status som forskningsinstitusjon, og har ansvar for å koordinere forfatterjubileer, herunder det kommende 200-årsjubileet for Henrik Ibsen i 2028.

Nasjonalbibliotekets samlinger øker i volum fra år til år, og for å sikre tilstrekkelig lagringskapasitet og forsvarlig bevaring av samlingene, har det de siste årene blitt bygd nye sikringsmagasiner i fjellet i Mo i Rana. Nye fjellmagasiner rommer arkiver for både Nasjonalbiblioteket og Arkivverket. Nasjonalbiblioteket har også behov for nye lokaler som følge av utvidelse av virksomheten ved sitt anlegg i Mo i Rana. Det ble i 2022 igangsatt utvidelse av anlegget, og prosjektet skal etter planen ferdigstilles i løpet av andre halvår 2024. For nærmere omtale av byggeprosjektet i Mo i Rana, se kap. 322 Bygg og offentlige rom.

Nasjonalbiblioteket har siden 2006 arbeidet kontinuerlig med å digitalisere alle materialtyper fra egen samling, og en stor del av samlingen er gjort søkbar på nett. I 2020 ble samfunnsoppdraget utvidet til å digitalisere all norsk kulturarv, dvs. kulturarvmateriale fra norske arkiv, bibliotek og museer. Arbeidet med digitaliseringsprogrammet forsetter i 2025 og vil pågå i lang tid framover.

Å legge til rette for bruk av norsk og samisk i informasjons- og kommunikasjonsteknologi bidrar til effektivisering og god oppgaveløsning, og til å ta vare på språkene våre. Nasjonalbiblioteket har siden 2010 hatt ansvar for å tilby grunnlagsressurser for språkteknologi slik at datamaskiner kan forstå bokmål, nynorsk og norske dialekter, og uttrykke seg på norsk. Med økt utbredelse av generativ kunstig intelligens og store språkmodeller har Nasjonalbibliotekets rolle som tilbyder av nasjonal infrastruktur for språkteknologi og kunstig intelligens blitt enda viktigere.

Språkmodellene som leveres av de store, internasjonale teknologiselskapene, har vesentlige mangler bl.a. når det gjelder forståelse av norsk og samisk språk, kultur og samfunnsforhold. Derfor vil regjeringen som del av arbeidet med å etablere en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens, gi Nasjonalbiblioteket i oppdrag å trene og tilgjengeliggjøre norske og samiske språkmodeller. Det er noen særegne problemstillinger knyttet til de samiske språkene, og departementet vil konsultere Sametinget om denne delen av oppdraget til Nasjonalbiblioteket. Som hovedregel skal Nasjonalbiblioteket tilby grunnmodeller som aktører i offentlig sektor eller næringslivet kan fintrene og videreutvikle til å utføre nærmere spesifiserte oppgaver, for eksempel verktøy som effektiviserer saksbehandling eller kundestøtte, eller som støtter læring i skolen. Oppdraget vil innebære nær kontakt og dialog med relevante forskningsmiljø, utviklermiljø og brukere.

Regjeringen foreslår at regnekraften til trening av språkmodeller i Nasjonalbiblioteket leveres gjennom Sigma2, som finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett, jf. omtale under post 01.

Det er behov for store mengder variert tekst av høy kvalitet for å trene store språkmodeller. Nasjonalbibliotekets digitale samling utgjør en betydelig kilde til slike treningsdata, men store deler av samlingen er beskyttet av opphavsrett og kan ikke brukes til trening av språkmodeller som skal gjøres allment tilgjengelige, uten avtale med rettighetshavere. På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet har Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med NorwAI-senteret ved NTNU og Språkteknologigruppen ved Universitetet i Oslo, undersøkt verdien av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av norske generative språkmodeller. Den tekniske rapporten som forelå i august 2024, dokumenterer at dette materialet kan heve kvaliteten på språkmodellene, både når det gjelder modellenes forståelse av norsk språk, og deres kunnskapsinnhold om norske samfunnsforhold. I tråd med oppdraget fra departementet er Nasjonalbiblioteket i gang med å vurdere muligheten for en vederlagsordning for bruk av rettighetsbelagt materiale til trening av språkmodeller. Dette skjer i tett dialog med rettighetshavernes organisasjoner og det forventes en innstilling i løpet av året. Kultur- og likestillingsdepartementet vil komme tilbake til spørsmålet om opphavsrettslig beskyttet treningsmateriale når innstillingen fra Nasjonalbiblioteket foreligger.

Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan for biblioteksektoren og skal bidra til utvikling og styrking av landets folke- og fagbibliotek. Driften av folkebibliotekene er en kommunal oppgave, mens universitetene og høgskolene har de største og viktigste fagbibliotekene. Nasjonalbiblioteket forvalter og tildeler prosjekt- og utviklingsmidler (spillemidler) til folkebibliotekene og er hovedansvarlig for å følge opp utvidet nasjonal bibliotekstrategi – Rom for demokrati og dannelse – som varer ut 2025. Målet for strategien er å videreutvikle bibliotekene som relevante og viktige kunnskapsinstitusjoner som skal bidra til folkeopplysning og dannelse for befolkningen. Strategien skal bidra til å styrke arbeidet med lesestimulering og formidling i bibliotekene, og styrke arbeidet med digital infrastruktur for bibliotekene. Bibliotekstrategien må ses i sammenheng med regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024–2030, som ble lansert av kultur- og likestillingsministeren og kunnskapsministeren i mai 2024. Målet med leselyststrategien er at barn og unge skal få gode leseferdigheter som grunnlag for glede, mestring, livslang læring og deltakelse i arbeidslivet, samt gode leseopplevelser gjennom et mangfoldig litteraturtilbud og god litteraturformidling. For nærmere omtale av leselyststrategien se programkategori 08.20.

Språkrådet

Språkrådet er statens forvaltningsorgan for språk. Språkrådet skal arbeide for å styrke norsk språks status og bruk i samfunnet, og særlig på områder der bruken er utsatt.

Blant de største språkpolitiske utfordringene er økende bruk av engelsk i stedet for norsk på visse samfunnsområder, økt bruk av bokmål på bekostning av nynorsk og mindre synlighet for mindretallsspråkene, særlig på digitale plattformer. Framveksten av generativ kunstig intelligens aktualiserer dette spesielt. Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022. Loven pålegger hele offentlig sektor et ansvar for språkene som omfattes av loven. God måloppnåelse i språkpolitikken forutsetter at de som har plikter etter loven, følger opp sitt ansvar. Språkrådet har på sin side ansvar for god rådgiving og veiledning om språkloven og språkpolitikken. Språkrådet moderniserer tilsynet med etterleving av loven. Formålet er bedre veiledning på de områdene som har stor betydning for språkpolitikken. Resultatet fra tilsynet i 2023 er omtalt i rapportdelen.

Språkrådet skal bidra til at norsk er et godt og velfungerende kultur- og bruksspråk, og har ansvar for å forvalte skriftnormalene for bokmål og nynorsk. Arbeidet med revisjon av Bokmålsordboka og Nynorskordboka i samarbeid med Universitetet i Bergen, skal ferdigstilles i 2024. Revisjonsarbeidet skal sikre språkbrukerne tilgang til det allmennspråklige ordtilfanget i bokmål og nynorsk og oppdatert informasjon om rettskriving.

Språkrådet har også ansvar for å bidra til å verne og fremme norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes, som alle har lovfestet vern etter språkloven.

Budsjettforslag 2025

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Nasjonalbiblioteket og Språkrådet. Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det satt av 5,7 mill. kroner til Statens kartverk for å ivareta forvaltningsoppgaver etter stedsnavnloven. Bevilgningen dekker dessuten enkelte utgifter i departementets regi.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner for å utvide digitaliseringsproduksjonen ved Nasjonalbibliotekets anlegg i Mo i Rana. Bevilgningen vil gå til å øke antall arbeidsplasser for å kunne videreføre to arbeidsskift i større produksjonslokaler, og dermed forbedre utnyttelsen av eksisterende infrastruktur. Tiltaket vil gi om lag 20 nye arbeidsplasser i Mo i Rana.

Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 15 mill. kroner for å etablere en enhet for trening, oppdatering og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller (grunnmodeller) i Nasjonalbiblioteket, jf. også omtale under post 45 nedenfor. Regnekraft for trening av norske og samiske språkmodeller i Nasjonalbiblioteket skal leveres av Sigma2 AS under Kunnskapsdepartementet, jf. forslag under kap. 273 Kunnskapssektorens tenesteleverandør – Sikt, post 50 Verksemdskostnader i Prop. 1 S (2024–2025) for Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet foreslår der en økning på 20 mill. kroner til Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør som eier Sigma2 AS.

I bevilgningsforslaget på posten er det videre innarbeidet en økning på 7,3 mill. kroner for å dekke utgifter til Bokhylla-avtalen som Nasjonalbiblioteket inngikk med Kopinor i 2023. Denne avtalen sikrer at langt flere digitale bøker blir gjort tilgjengelige for befolkningen. I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 4 mill. kroner for å dekke utgifter til en årlig pris og tilhørende arrangement i regi av Nasjonalbiblioteket med bakgrunn i at Jon Fosse ble tildelt nobelprisen i litteratur for 2023.

To byggeprosjekter ved Nasjonalbibliotekets anlegg i Mo i Rana blir ferdigstilt høsten 2024. Det foreslås å øke driftsbevilgningen til Nasjonalbiblioteket med 20 mill. kroner til dekning av husleie og andre driftsutgifter slik at byggene kan tas i bruk, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 326, post 45.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter på kap. 3326, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter midler til bl.a. utvikling og drift av infrastruktur og fellestjenester for folkebibliotekene. Departementet kan gi Nasjonalbiblioteket oppdrag knyttet til slik utvikling. Det er et stort behov i biblioteksektoren for sentral utvikling og tilrettelegging av infrastruktur og fellestjenester. Eventuelle gavemidler som Nasjonalbiblioteket mottar til bestemte prosjekter, kan utgiftsføres på posten. Posten kan også dekke utgifter til oppdragsvirksomhet i regi av Språkrådet.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter på kap. 3326, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin, og investeringer i forbindelse med utvidelsen av virksomheten i Mo i Rana. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 20 mill. kroner, jf. omtale på post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner til lokal infrastruktur for trening av språkmodeller i Nasjonalbiblioteket, herunder intern regnekraft, løsninger for håndtering av data og modeller, tjenestekjøp og vedlikehold av maskin- og programvare, jf. omtale under post 01.

Post 73 Språktiltak

På denne posten gis det tilskudd til språkorganisasjoner og andre språktiltak som støtter opp under arbeidet med å verne og fremme blant annet bokmål, nynorsk, norsk tegnspråk og kvensk. Bevilgningsforslaget foreslås fordelt slik det framgår av vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2022–2023) for Kultur- og likestillingsdepartementet.

I tillegg til tilskudd til navngitte mottakere er det på posten budsjettert med vel 1,5 mill. kroner til tilskuddsordning for innsamling og registrering av stedsnavn. Det vises til omtale av tilskuddsordningen i Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet. På posten er det videre budsjettert med 100 000 kroner til prisen Årets nynorskkommune.

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen på posten gjelder Det Norske Samlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, kultur og litteratur. For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til Det Norske Samlaget vises det til Prop. 1 S (2022–2023) for Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

På denne posten gis det tilskudd til ordboksarbeid og arbeid med utvikling og tilgjengeliggjøring av terminologi på norsk.

Av bevilgningen på posten foreslås 2,3 mill. kroner til Standard Norges arbeid med å oversette og tilgjengeliggjøre standarder på norsk.

Departementet foreslår et tilskudd på 9,1 mill. kroner til Universitetet i Bergens arbeid med utvikling, drift og digital tilgjengeliggjøring av Norsk ordbok, Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Det vil være naturlig at innsatsen tar høyde for at det i perioden 2018–2024 er gjennomført en omfattende revisjon av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Formålet med tilskuddene er å støtte opp om ordboksarbeid og fagmiljøet for leksikografi. Det er en målsetting å få til en infrastruktur for norsk språk og et samvirke mellom ulike ordbokbaser.

Det foreslås et tilskudd på 3,8 mill. kroner til Det Norske Akademis ordbok. Som oppfølging av Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk, jf. Innst. 253 L (2020–2021), har Universitetet i Bergen og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur laget en plan for samordning av ordboksprosjektene.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til ordboksarbeid vises det til Prop. 1 S (2022–2023) for Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak

På denne posten gis det tilskudd til ulike bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Det statlige tilskuddet utgjør en betydelig del av finansieringen av tilskuddsmottakerne og er viktig for å legge til rette for kontinuerlig drift og langsiktig planlegging.

Den administrative forvaltningen av budsjettsøknader og rapportering på posten er delegert til Nasjonalbiblioteket. Tilskuddsmottakere skal årlig rapportere til Nasjonalbiblioteket om bruken av midlene, i samsvar med krav som framgår av tilskuddsbrevet.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner til å styrke litteraturformidlingen for barn og unge, hvorav 2 mill. kroner til Foreningen !les og 2 mill. kroner til Leser søker bok. Dette inngår i oppfølgingen av regjeringens leselyststrategi.

På posten er det budsjettert med 34,2 mill. kroner til bibliotektjeneste i fengsel.

Bevilgningsforslaget på posten foreslås for øvrig fordelt slik det framgår av vedlegg 2.

Rapport 2023

Rapporten omfatter biblioteksektoren, med særlig vekt på Nasjonalbiblioteket. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) ble innlemmet i Nasjonalbiblioteket 1. juli 2023, og NLBs rapport for første halvår 2023 er tatt med. Rapporten omfatter også Språkrådets virksomhet. Enkelte nøkkelopplysninger fra litteraturfeltet er tatt med, jf. øvrig rapportering under kap. 320. Departementets samlede vurdering er at målene for bevilgningene til språk- og bibliotekformål er innfridd på en tilfredsstillende måte i 2023, jf. rapport nedenfor.

Nasjonalbiblioteket

For Nasjonalbiblioteket gjaldt følgende mål i 2023:

• Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og arbeide for økt bruk av og interesse for samlingen.

• Nasjonalbiblioteket skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

• Nasjonalbiblioteket skal digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museer, og bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk.

Nasjonalbiblioteket rapporterer om god måloppnåelse knyttet til de tre målene i 2023. Ved å utvikle, digitalisere og utvide samlingen har Nasjonalbiblioteket i 2023 tatt vare på det publiserte materialet og gjort en større del av vår felles historie og kulturarv tilgjengelig for samtiden og ettertiden. Det pliktavleverte materialet blir bevart i egne magasiner, i både fysisk og digitalt format. Alt materialet er registrert og katalogisert for å gjøre det lett å finne igjen for bruk. Nasjonalbibliotekets materialinnsamling blir stadig mer digital. Når Nasjonalbiblioteket mottar digitale filer, trenger virksomheten ikke digitalisere de fysiske eksemplarene av materialet.

Nasjonalbibliotekets hovedkanal for formidling av kulturarv til et bredt publikum er bygget rundt Nettbiblioteket (nb.no) og nettbasert formidling. Nasjonalbibliotekets arbeid med kulturformidling i 2023 omfattet en rekke utstillinger, fysiske og digitale arrangementer, fysisk og digitalt formidlingstilbud for elever i videregående skole, samt digital formidling gjennom podkaster, video og sosiale medier. Utstillingen «Dårlig stemning» – om norsk svartmetall – utgjorde en sentral del av formidlingen i 2023 med 16 000 besøkende på Solli plass. Rekkevidden til Nasjonalbibliotekets podkast «Gamle greier» økte betraktelig i 2023 gjennom å bli publisert på NRK. Samlet lyttertall fra NRK er 1,3 millioner. Måloppnåelse knyttet til å øke bruken av og interesse for samlingen var god i 2023. Det digitale publikummet talte 1,4 millioner, en økning på 125 pst. fra året før. Det samla fysiske besøket nærmer seg 60 000 og økte med 32 pst. Antall besøk i Nettbiblioteket var over 5,3 millioner, en økning på 10 pst. Et viktig tiltak for å få til det var utvidelsen av Bokhylla-avtalen som ble inngått i oktober 2023, og som økte antall tilgjengelige bøker fra 230 000 til 400 000.

Resultater av en rekke befolkningsundersøkelser de siste årene viser en jevn stigning i befolkningens kjennskap til Nasjonalbiblioteket og dets nettbibliotek. I 2014 oppga under halvparten av befolkningen å kjenne til Nasjonalbiblioteket, mens tilsvarende andel i 2023 lå på over 77 pst.

Nasjonalbiblioteket er med sine samlinger, fagkompetanse og publikumstjenester en viktig del av infrastrukturen for norsk forskning. I 2023 deltok Nasjonalbiblioteket i 17 forskningsprosjekter og 2 forskerskoler, og flere av virksomhetens ansatte deltok i forskningsaktiviteter enn tidligere.

Nasjonalbibliotekets arbeid med kunstig intelligens og språkteknologi fortsatte i 2023. Ved utgangen av 2023 fikk Nasjonalbiblioteket i oppgave å lede et forskningsprosjekt (Mimir) der institusjonen sammen med UiO og NTNU undersøker verdien av opphavsrettslig beskyttet materiale i treningen av norske generative modeller. Nasjonalbiblioteket utviklet i 2023 NB Whisper som er en tale-til-tekst-modell som har langt bedre dialektforståelse enn andre tilgjengelige modeller. Språkbankens ressurskatalog ble i 2023 oppdatert med 16 nye eller oppgraderte ressurser.

Nasjonalbiblioteket fortsatte i 2023 sitt arbeid med å styrke og utvikle landets folke- og fagbibliotek gjennom rollen som statens utviklingsorgan for biblioteksektoren. Nasjonal bibliotekstrategi, Rom for demokrati og dannelse, var styrende for mye av denne aktiviteten. I tråd med bibliotekstrategien bidro Nasjonalbiblioteket til å legge til rette for innovasjon, kompetanseheving og utvikling i biblioteksektoren, både ved utvikling og drift av fellestjenester og gjennom tildeling av prosjekt- og utviklingsmidler etter søknad fra bibliotekene. Til dette forvaltet Nasjonalbiblioteket 54,7 mill. kroner av Norsk Tippings spillemidler til kulturformål i 2023. Midlene ble fordelt til utviklings- og samarbeidsprosjekter, tiltak innen aktiv formidling og til fellestjenester.

Nasjonalbiblioteket videreførte i 2023 det omfattende arbeidet med å digitalisere dokumentbasert kulturarv fra landets arkiv, bibliotek og museer (ABM-sektoren). I løpet av året hadde Senter for kulturarvdigitalisering i Mo i Rana kontakt med ABM-institusjoner over hele landet, både gjennom besøk og konferansevirksomhet. I tillegg ble informasjon om ABM-digitaliseringen spredt via Nasjonalbibliotekets nettside abmdig.no. 27 ABM-institusjoner sendte materiale til Mo i Rana for digitalisering i 2023.

Samarbeidet med Arkivverket om digitalisering av arkivmateriale ble videreført i 2023.

Tilrettelagte bibliotektjenester

Hovedmålet for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) i 2023 var å arbeide for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese visuell tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektjenester. Kjerneoppgavene var å produsere, formidle og låne ut allmenn litteratur og studielitteratur i lydbokformat og i andre tilgjengelige formater. NLB ble innlemmet i Nasjonalbiblioteket 1. juli 2023, og hovedmålet ble videreført.

Forberedelse av NLBs innlemmelse i Nasjonalbiblioteket preget første halvdel av 2023, samtidig som organisasjonen fulgte opp både kjerneoppgaver og viktig utviklingsarbeid. Bl.a. fortsatte NLB arbeidet med en ny utlåns- og distribusjonsordning som skal gi bedre og mer effektive tjenester og bedre informasjonssikkerhet.

En ønsket effekt av innlemmelsen i Nasjonalbiblioteket er et tettere samarbeid med folkebibliotekene for å nå ut til personer som trenger NLBs tilbud for å få tilgang til litteratur. Våren 2023 arbeidet NLB med et nettkurs for ansatte i folkebibliotek som vil sette dem bedre i stand til å formidle NLBs tilbud.

Med innlemmelsen ble de 40 medarbeiderne i NLB overført til den nyopprettede avdelingen for tilrettelagt litteratur i Nasjonalbiblioteket. Det har vært god måloppnåelse innenfor rammene av den nye organisasjonen. Utlånet av folkebiblioteklitteratur økte med 16 pst. og utlånet av studielitteratur økte med 18 pst. De fleste låner lydbøker. Det var en jevn tilvekst av nye titler, på nivå med tidligere år. Bøker bestilt av studenter med produksjonsrett ble produsert og levert som avtalt. Nasjonalbiblioteket fortsatte å rekruttere nye lånere, både gjennom egne kanaler og gjennom Statped skolelydbok. Det er høy aktivitet innenfor samarbeid og videreutvikling av tjenesten.

Språk

Hovedmålet for Språkrådet i 2023 var å fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder gjennom målrettede aktiviteter.

Språkpolitikken er sektorovergripende, og for at lovverket og politikken skal virke, må alle sektorer ta språkpolitisk ansvar. I 2023 har Språkrådet lagt vekt på å utvikle relevante veiledningsressurser, etablere samarbeid og bidra til utvikling av språkarbeidet på sektorområder som er særlig viktige for gode og effektive tjenester til innbyggerne, og som skal legge til rette for samfunnsdeltakelse og god inkludering. Kunnskapssektoren og helsesektoren har vært prioritert.

Utviklingen innen norsk fagspråk og terminologi har stor betydning for det norske språket i hele samfunnet og har vært et prioritert innsatsområde for Språkrådet over flere år. I 2023 har Språkrådet fortsatt arbeidet med å bidra til utvikling av Termportalen ved Universitetet i Bergen. Språkrådet har bidratt til politikkutvikling og oppfølging, sammen med flere av aktørene på feltet.

Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022, og Språkrådet får mange spørsmål om hvordan loven skal tolkes og etterleves. Stadig flere utvalg og departement tar kontakt med Språkrådet for å få hjelp med språket i lover eller forskrifter. Språkrådet prioriterer lover og forskrifter som skal brukes av mange.

Språkrådet fører tilsyn med sentrale statsorganers bruk av bokmål og nynorsk i allment tilgjengelige dokumenter, jf. krav i språkloven §§ 13 og 14. Tallene for 2023 viser en positiv tendens, selv om bare 14 av 184 tilsynsobjekter etterlevde kravene på alle områdene som tilsynet omfatter. Departementene og Statsministerens kontor oppfylte lovens minstekrav for stortingsproposisjoner og -meldinger, med 30 pst. nynorsk i dokumentene som ble lagt fram i 2023. Av all ny tekst på nettsiden regjeringen.no i 2023 var 25 pst. av teksten på nynorsk, og departementene brukte i snitt 25 pst. nynorsk i sosiale medier. I 2023 var rundt 168 underliggende virksomheter omfattet av tilsynet. Blant disse var det ti organer som etterlevde alle kravene som tilsynet omfatter, mot ett i 2022. Nær 30 pst. av organene nådde kravet om minst 25 pst. nynorsk på sosiale medier, og nær 10 pst. nådde kravet til nynorskandel på egne hovednettsteder. Andelen nyprodusert nynorsk tekst på nettsidene var høyere i 2023 enn året før. Den positive utviklingen kan ha sammenheng med ikrafttredelse av språkloven i 2022 og bedre tilgang til verktøy for automatisk oversettelse. Videre har Språkrådet arbeidet med å modernisere tilsynsvirksomheten for å frigjøre mer ressurser til veiledning og oppfølging av statsorganer. Med en risikobasert innretning av tilsynet skal statsorganer som produserer mye og viktig tekst med stor rekkevidde, få mer veiledning og oppfølging.

Språkrådet har prioritert arbeidet med å normere bokmål og nynorsk, gjøre normene tilgjengelige og veilede om godt og korrekt språk gjennom året. Revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka i regi av Universitetet i Bergen og Språkrådet har pågått siden 2018 og bidrar til at befolkningen har god tilgang til oppdatert og kvalitetssikret informasjon om det sentrale ordtilfanget og rettskrivingen. I 2023 var det vel 37 millioner oppslag i de digitale ordbøkene.

Utviklingen innen språkteknologifeltet, og særlig innen kunstig intelligens og generative språkmodeller, vil få stor innvirkning på språkbruken i samfunnet i årene som kommer. På dette området opplever norsk språk press fra engelsk, og Språkrådet har prioritert å samarbeide med relevante partnere i offentlig og privat sektor for å øke tilgangen til og bruken av språkteknologi på norsk. Samarbeidet med Nasjonalbiblioteket om grunnlagsressurser til bruk i utvikling av språkteknologi på norsk har fortsatt i 2023, og har blitt videreutviklet i takt med de raske endringene på feltet.

Språkrådet forvalter lov om stedsnavn og ga råd i 508 saker om norske og 18 saker om kvenske stedsnavn. Språkrådet forvalter en tilskuddsordning for innsamling og registrering av stedsnavn, og i 2023 ble 1,4 mill. kroner fordelt på 14 prosjekter fra hele landet. Tilskuddsordningen sikrer kunnskapen om en viktig del av kulturarven vår.

Språkrådet har inngått en fornyet samarbeidsavtale med Statped om norsk tegnspråk, og har tatt initiativ som gjelder tegnspråk overfor aktører på kunnskapsfeltet og helsefeltet.

Litteratur

Hovedmålet for bevilgningene til litteraturfeltet i 2023 var å sikre god tilgang for alle til et mangfoldig tilbud av norsk litteratur. Under kapittelet ble det bevilget midler til institusjoner og tiltak som gjennom sin virksomhet bidrar til det overordnede målet. Departementet viser også til omtale av bevilgninger og rapportering på litteraturfeltet under kap. 320.

Våren 2023 la regjeringen fram et forslag til ny boklov for Stortinget, og Stortinget vedtok loven i juni samme år. Formålet med bokloven er å legge til rette for bredde og mangfold i norsk litteratur, sikre fastprissystemet og at litteraturen er tilgjengelig i hele landet. Loven trådte i kraft 1. januar 2024, med unntak av noen bestemmelser.

Kap. 3326 Språk- og bibliotekformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket og Språkrådet, jf. kap. 326, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten omfatter oppdragsinntekter for Nasjonalbiblioteket og Språkrådet, samt gaver mv., jf. kap. 326, post 21.

Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Innledning

Bevilgningene under kapittelet omfatter driftsutgiftene til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), en statlig virksomhet som forvalter Nidarosdomen og Erkebispegården i Trondheim. NDR har også ansvaret for det statlige pilegrimsarbeidet.

NDR skal ivareta det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke og sørge for at kirken og Erkebispegården er tilgjengelige og presenteres for publikum på en god måte. Restaureringen av domkirken ble påbegynt i 1869 og regnes som avsluttet i 2001. Det antikvariske arbeidet er likevel en kontinuerlig prosess. NDR driver Bygghytta, et nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein, som også tilbyr sin unike kompetanse innen stein, mur, gips og blyglass over hele landet.

NDRs virksomhet er knyttet til det overordnede kulturpolitiske målet om å verne og formidle kulturarven. Det innebærer blant annet å vekke interesse for og formidle kunnskap om kulturarven blant folk og gjøre den tilgjengelig for framtidige generasjoner.

Det gis også tilskudd til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge under kapittelet.

Mål og strategier for 2025

• Nidaros domkirke og Erkebispegården skal planmessig sikres, vedlikeholdes og restaureres basert på forskning og etter gjeldende internasjonale restaureringsprinsipper.

• Nidaros domkirke og Erkebispegårdens historie skal gjøres tilgjengelig og formidles til publikum. Formidlingen skal skape refleksjon og forståelse, ta i bruk moderne metoder og være tilpasset ulike målgrupper.

• Nidaros domkirkes restaureringsarbeider skal opprettholde og videreutvikle sin posisjon som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

• Pilegrimsarbeidet skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim. Det skal ha en tydelig kirkelig forankring og samtidig være åpent og inkluderende for mennesker med ulik tro, kultur og tradisjon.

• Krigsgravene skal holdes i hevd og forvaltes med den verdighet deres egenart tilsier.

For å løse samfunnsoppdraget på en god måte, også på lang sikt, er det sentralt at den særskilte kompetansen innen de kulturhistoriske håndverksfagene som er samlet i virksomheten, sikres for kommende år. Med dette bevares ikke kun Nidarosdomen og Erkebispegården, men også den immaterielle kulturarven som håndverksfagene representerer. NDR satser derfor bevisst på lærlinger og kompetanseoverføring.

En utfordring for en stadig eldre bygningsmasse er belastningen framover med et våtere klima. De eldste delene av kobbertaket på katedralen er over 100 år gamle, og arbeidet med å identifisere lekkasjer og utbedre disse er en kompleks oppgave som vil kreve tiltak i årene framover. I tillegg prioriterer NDR sikkerhetstiltak for å hindre at nedfall av stein fra Nidarosdomen skal utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Budsjettforslag 2025

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftene for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR). Driftsutgiftene på posten er delvis finansiert gjennom salgs-, billett- og leieinntekter, jf. kap. 3327, post 01.

I bevilgningsforslaget er det avsatt 200 000 kroner for å for å dekke enkelte utgifter ved Krigsgravtjenesten i departementets regi.

Post 01 kan overskrides med samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3327, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved NDRs oppdragsvirksomhet. Bevilgningen på posten kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3327, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Utenlandske krigsgraver i Norge

Bevilgningen på posten er knyttet til at staten har ansvar for å forvalte og vedlikeholde 29 500 utenlandske krigsgraver i Norge. Bestemmelser om forvaltning og vedlikehold av krigsgraver, krigsgravplasser og krigsminnesmerker er fastsatt i forskrift.

Utgiftene til vedlikehold av krigsgravene dekkes av staten gjennom tilskudd til de lokale gravplassmyndighetene. Posten kan også brukes til nødvendig utskiftingsbehov mv. ved de norske krigsgravene i utlandet. Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det også satt av midler til Falstadsenteret til registrering og formidling av dokumentasjon om krigsgravene. For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til utenlandske krigsgraver i Norge vises det til Prop. 1 S (2022–2023) for Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre

Formålet med tilskuddet er å stimulere pilegrimsarbeidets fire arbeidsområder: miljø, næring, kirke og kultur. Ordningen forvaltes av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet.

Rapport 2023

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) i 2023:

• Nidarosdomen og Erkebispegården skal planmessig sikres, vedlikeholdes og restaureres basert på forskning og etter gjeldende internasjonale restaureringsprinsipper.

• Nidarosdomen og Erkebispegårdens historie skal gjøres tilgjengelig og formidles til publikum. Formidlingen skal skape refleksjon og forståelse, ta i bruk moderne metoder og være tilpasset ulike målgrupper.

• Nidaros domkirkes restaureringsarbeider skal opprettholde og videreutvikle sin posisjon som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

• Pilegrimsarbeidet skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim. Det skal ha en tydelig kirkelig forankring og samtidig være åpen og inkluderende for mennesker med ulik tro, kultur og tradisjon.

Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til NDR under kap. 327 er tilfredsstillende innfridd i 2023, jf. rapporten nedenfor.

NDRs mest ressurskrevende oppgaver har vært knyttet til sikring, vedlikehold og restaurering av Nidarosdomen og Erkebispegården. I 2023 har NDR arbeidet med en ny restaureringsplan for Nidarosdomen med perspektiv fram mot 2035. Restaurering og sikring mot steinnedfall på søndre tverrskip «Sørgavlen», har vært en hovedoppgave, og vil fortsette å være det i de kommende årene. Det gjennomføres flere inspeksjoner av fasaden for å avsløre svekkelser i stein. Arbeidet med å stoppe taklekkasjer på Nidarosdomen har fortsatt som tidligere år. NDR har også videreutviklet et fjernstyrt verktøy som brukes under inspeksjoner av fasaden og som gjengir informasjonen i 3D.

I 2023 var besøkstallene gode. Et formidlingstiltak har vært å ta utgangspunkt i utstillingen av Riksregaliene, og sette fokus på Nidarosdomen som kroningskirke og Riksregalienes betydning i Norges historie.

I kraft av å være et nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein har NDR i 2023 bidratt med rådgivning og praktisk bistand på flere prosjekter. Blant disse kan nevnes Nærøy gamle kirke, Selbu kirke, Lillestrøm kirke, Skedsmo kirke og Stavanger domkirke. Det mest ressurskrevende prosjektet har vært hovedportalen på Kristiansten festning i Trondheim.

NDR har arbeidet med oppgradering av infrastruktur langs Gudbrandsdalsleden, bl.a. ved å sette opp såkalte Servicebuer for vandrere langs ledene. Den årlige Nasjonale Pilegrimskonferansen ble avholdt for tredje gang i Erkebispegården. NDR har bidratt i arbeidet med utvikling av ny kystpilegrimslei, Hålogalandsleden fra Røst i Lofoten til Trondheim. NDR har også arbeidet med Trondheims store byfestival Olavsfest, og internasjonalt, bl.a. i Europarådets program «Europeiske kulturruter».

Utenlandske krigsgraver i Norge

Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningen i 2023:

• Krigsgravene skal holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier.

Det er departementets vurdering at målene for bevilgningene til utenlandske krigsgraver i Norge er tilfredsstillende innfridd i 2023, jf. rapport under.

Departementet gjennomfører inspeksjonsreiser til krigsgravplassene i Norge. Fra inspeksjonene rapporteres det om et jevnt over godt vedlikehold. Norske krigsgraver i utlandet blir vedlikeholdt og ivaretatt etter avtale med Commonwealth War Graves Commission. Det store flertallet av krigsgraver i Norge er lokalisert i Alstahaug, Bergen, Narvik, Oslo, Saltdal og Trondheim. De lokale gravplassmyndighetene rapporterer årlig til departementet om virksomheten.

I 2023 var tilskuddet til kirkelige fellesråd og kommuner for vedlikehold av krigsgraver på 3,2 mill. kroner. Det ble gjennomført navnemerking av krigsgraver i Drammen, på Jørstadmoen og i Stavanger. Det ble gjennomført restaurerings- eller vedlikeholdsprosjekter i Ballangen, Bergen, Fredrikstad, Hjartåsen i Rana, Harstad, Kristiansand, Narvik, Oslo og Verdal. Ved de norske krigsgravene i utlandet ble det gjennomført arbeider i Canada, Frankrike, Storbritannia og Sverige.

Kap. 3327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak salgs-, billett- og leieinntekter knyttet til Nidarosdomen og anleggene i Erkebispegården, jf. kap. 327, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten omfatter oppdragsinntekter for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, samt gaver mv., jf. kap. 327, post 21.

Kap. 328 Museer m.m.

Innledning

Bevilgningene til museer og andre museums- og kulturverntiltak bygger opp under de nasjonale målene om å bidra til et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv.

Innst. 573 S (2020–2021), jf. Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid, ble behandlet i Stortinget juni 2021. I innstillingen var det bred politisk enighet om retningen for museumspolitikken framover.

Kapittelet omfatter årlige driftstilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket samt driftstilskudd til de tre skværriggerne som er i aktiv drift som flytende kulturminner. I tillegg omfatter bevilgningen midler til andre museums- og kulturverntiltak.

Mål og strategier for 2025

Målene for bevilgningene til museer og andre museums- og kulturverntiltak er å legge til rette for institusjonenes videre utvikling gjennom:

• solid kunnskapsproduksjon

• relevant formidling

• helhetlig samlingsutvikling

• trygg ivaretakelse

• aktiv samhandling

I Innst. 573 S (2020–2021) sluttet en samlet stortingskomité seg til de ovennevnte målene.

Kultur- og likestillingsdepartementet ønsker at museumssektoren på best mulig faglig grunnlag er offensivt rettet mot sine omgivelser og profesjonell i sine arbeidsformer og faglige prioriteringer. Departementet legger videre til grunn at museene selv er sentrale aktører i sin utvikling. Profesjonell og solid drift er avgjørende for å få dette til. Trygg økonomi- og ressursstyring, systematiske prioriteringer, godt planverk, god digital kompetanse og effektiv bruk av digitale verktøy, god museumsfaglig kompetanse og godt samspill med andre aktører vil framover være viktige styringsparametre for museumspolitikken. Det er også avgjørende at museene aktivt søker partnerskap som legger grunnlag for solid økonomi forankret i flere finansieringskilder.

Under kapittelet bevilges det midler til en rekke museer og andre museums- og kulturverntiltak som i ulik grad bidrar til å nå målene på dette området. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet innenfor rammene av de overordnede målene.

Museum

Det viktigste statlige virkemidlet på området er tilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket, som er et resultat av museumsreformen iverksatt i 2001. I 2025 omfatter det nasjonale museumsnettverket 61 institusjoner. Målene med reformen har vært å profesjonalisere driften og styrke fagmiljøene ved de museene som mottar fast driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet, gjennom å bygge større museumsenheter. Departementet legger til grunn at alle museer i det nasjonale museumsnettverket i dag har bedre forutsetninger for videre museumsfaglig utvikling enn før museumsreformens tid. I enkelte deler av landet er det ønskelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer for å oppnå mer bærekraftige institusjoner, men i store deler av landet er målet med museumsreformen langt på vei innfridd organisatorisk.

Museene i det nasjonale museumsnettverket kan sies å være kjernen i Kultur- og likestillingsdepartementets museumspolitikk. De har et særlig godt utgangspunkt for å være ledende i den videre utviklingen av sektoren. Samtidig er det viktig framover å bygge sterkere faglige bruer mellom disse museene og museer som forvaltes under andre departementer og forvaltningsstrukturer.

Museer er sentrale aktører i den grunnleggende infrastrukturen for demokrati og frie ytringer. I dette er det særlig viktig å sikre mangfold og representativitet. Den videre utviklingen av museumssektoren vil også være preget av noen store utviklingstrekk som globalisering, digitalisering, klimautfordringer og arbeidet for en bærekraftig framtid.

Museer er kunnskapsinstitusjoner i bred forstand. De er steder for læring og videreformidling av kunnskap for et bredt sammensatt publikum. Solid kunnskapsproduksjon er en viktig forutsetning for utvikling av relevante formidlingstilbud. Museer skal framover ha en enda tydeligere rolle som kunnskapsinstitusjoner knyttet til forskning, immateriell kulturarv, kulturelt samspill og kritiske perspektiver.

Formidling av kunnskap til ulike brukergrupper er en av de viktigste oppgavene for museer. Formidlingen må oppleves relevant for de ulike brukerne. Formidling ved museer handler både om budskap som museer deler med sitt publikum, og samspill og dialog med sine brukere. Den fysiske og den digitale formidlingen må utfylle hverandre på måter som styrker museumsformidlingen i stort. Museer kan gi barn og unge unike læringserfaringer og det er viktig at museene videreutvikler sin posisjon som læringsarenaer i bred betydning, samt at det skjer i samspill med forskning om læringsprosesser i museer og i tett dialog med skoleverket.

Museer forvalter store samlinger av gjenstander, bygninger, foto, arkiv m.m. Det er viktig at museene, gjennom ulike samarbeidsformer, bidrar til en mer koordinert og helhetlig samlingsutvikling. Målet er at samlingsarbeidet er dekkende og balansert med tanke på mangfold og representativitet både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Å ta vare på gjenstandssamlinger i museer krever gode oppbevaringsforhold og tilstrekkelig grad av sikring. Trygg ivaretakelse av samlinger må ses i sammenheng med en helhetlig samlingsutvikling. En viktig oppgave er også å ta vare på den immaterielle delen av kulturarven gjennom å legge til rette for at håndverkstradisjoner og kulturuttrykk blir ivaretatt gjennom aktiv bruk.

Samarbeid utover egen institusjon har lenge vært en viktig del av museenes arbeidsform. Det er viktig at museene framover legger vekt på sin rolle som en samhandlende aktør på tvers av fagfelt, institusjoner, brukergrupper og interessenter.

Den digitale utviklingen vil også framover prege museumshverdagen og kreve økt digital forståelse og kompetanse. Digitalisering har så langt gjerne handlet om registrering og formidling for museenes del. Framover vil det også være nødvendig å øke den digitale kompetansen til å håndtere spørsmål knyttet til rettigheter og eierskap til digitalt materiale. Ikke minst er dette sentralt i møte med de store, globale aktørene for publisering og deling. Det ligger også et stort formidlingspotensial i digitale plattformer og digital teknologi. Museene forventes å ha økt fokus på dette området framover.

Samspillet mellom museer og de frivillige er en verdifull ressurs som må tas vare på framover. Høy frivillig deltakelse er blant annet viktig for den tilliten vi har i samfunnet vårt. Frivillig innsats medvirker til å sikre felles kulturarv og er avgjørende for mye virksomhet i museene. Lokal forankring, større aktivitet og kunnskapsdeling er sentrale gevinster av slikt samarbeid. Dette må videreutvikles i takt med endringer i både de frivillige sine interesser og samfunnsutviklingen ellers.

Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet er landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.

Det nye museet på Vestbanen i Oslo, som åpnet 11. juni 2022, er Nordens største kunstmuseum. Siden åpningen har tilstrømmingen av publikum til museet vært betydelig.

Målet med det nye museet er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Museet skal være en nyskapende møteplass der et bredt sammensatt publikum skal oppleve og få kunnskap om de visuelle kunstartene, og nybygget skal markere Nasjonalmuseet som en utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå.

Skværriggerne

Kultur- og likestillingsdepartementet gir årlig driftstilskudd til tre seilskuter som er i aktiv drift som flytende kulturminner. Det gjelder barken Statsraad Lehmkuhl og fullriggerne SS Sørlandet og SS Christian Radich, som har hjemmehavn i henholdsvis Bergen, Kristiansand og Oslo. Disse tre skværriggerne ble bygd som skoleskip i første halvdel av 1900-tallet for opplæring av sjøfolk. Vedlikehold og drift av alle de tre skipene er krevende og kostbart som følge av at det er nødvendig å ivareta skutene etter antikvariske prinsipper, samtidig som de skal innfri internasjonale krav til sertifisering for at de skal kunne fortsette å være operative som skoleskip for ungdom i dag og i framtiden. Utgiftene for seilskutene varierer betydelig fra år til år, bl.a. som følge av vedlikeholdsopphold og sertifiseringer (klassinger). Kultur- og likestillingsdepartementet legger til grunn at de årlige statstilskuddene forvaltes på en måte som tar hensyn til at utgiftsbehovet varierer fra et år til et annet.

Budsjettforslag 2025

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen på posten gjelder ordinært driftstilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket. Forslag til fordeling av bevilgningen framkommer av vedlegg 2.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har i 2024 tildelt et driftstilskudd til Norsk Teknisk Museum for å ivareta arven på teleområdet. Fra og med 2025 foreslår regjeringen å innlemme tilskuddet i det ordinære driftstilskuddet til Norsk Teknisk Museum. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette økt med 8,1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets kap. 1541, post 70, jf. omtale i Prop. 1 S (2024–2025) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår å øke bevilgningene til flere museer for å dekke økte driftsutgifter ved museenes nye bygg eller formidlingsarenaer:

• 2 mill. kroner til Nordmørsmusea til drift av Normoria – fellesbygget for Nordmørsmusea og Operaen i Kristiansund

• 1,8 mill. kroner til Mjøsmuseet til drift av Industrimuseet på Raufoss

• 1 mill. kroner til Nordlandsmuseet til drift av Bymuseet i Bodø

• 0,6 mill. kroner til Musea i Sogn og Fjordane til drift av museets fellesmagasin Tinghuset

• 0,5 mill. kroner til Museet Midt til drift av Norsk Sagbruksmuseum

• 0,5 mill. kroner til Jærmuseet til drift av Flymuseet på Sola

• 1 mill. kroner til Telemark museum til drift av Henrik Ibsens barndomshjem Venstøp

Departementet foreslår videre å øke bevilgningene til ulike tiltak ved følgende museer:

• 3 mill. kroner til Norsk Folkemuseum for å dekke økte husleiekostnader i museets nye eksterne magasin i Drøbak

• 1 mill. kroner til MiA – Museene i Akershus til forvaltning og vedlikehold av Roald Amundsens hjem Uranienborg

• 2 mill. kroner til Viti til drift av Anders Svor-museet

• 1,5 mill. kroner til Anno Museum knyttet til museets arbeid med utvandrerjubileet 2025

Økningen i driftstilskuddet til KODE Kunstmuseer og komponisthjem på 10 mill. kroner som ble innarbeidet i statsbudsjettet for 2024, er foreslått videreført. Det samme gjelder økninger i driftstilskuddene til Midt-Troms Museum, Valdresmusea og Romsdalsmuseet, jf. Innst. 14 S (2023–2024). Også økte tilskudd til Telemark museum til drift av museumsbygget i Brekkeparken og til Sør-Troms museum til drift av skonnerten Anna Rogde er videreført i budsjettforslaget for 2025.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til museene i det nasjonale museumsnettverket vises det til Prop. 1 S (2022–2023) for Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 78 Andre museums- og kulturverntiltak

Bevilgningen skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på museums- og kulturvernområdet. Dette gjelder bl.a. særskilte museer, de tre skværriggerne, forsikringstilskudd for innlån av gjenstander til utstillinger i Norge og ulike andre tiltak. Oversikt over øvrige tiltak på posten det foreslås midler til, følger av vedlegg 2.

Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår 1 mill. kroner i tilskudd til Astrup Fearnley museet for å sikre museets formidlingstilbud for barn og ungdom. Departementet foreslår videre 2 mill. kroner i økt tilskudd til Skibladner.

Fra 2021 dekker staten visningsinstitusjonenes utgifter til kommersiell forsikring for innlån av gjenstander fra utlandet til utstillinger i Norge gjennom tilskuddsordning som forvaltes av Kulturdirektoratet. Kultur- og likestillingsdepartementet har fastsatt nærmere retningslinjer for ordningen. Det foreslås 5,2 mill. kroner til tilskuddsordningen for 2025.

Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det satt av 100 000 kroner til tiltaket Årets museum som fordeles av Norges museumsforbund.

Det økte tilskuddet til Norsk Skogfinsk Museum på 1 mill. kroner er videreført i budsjettforslaget for 2025, jf. Innst. 14 S (2023–2024).

Rapport 2023

I 2023 var det i alt 67 museer som fikk driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet4. Rapporten bygger på innsendte rapporter og statistikk fra disse museene. Den årlige rapporteringen skjer både gjennom målrapportering knyttet til budsjettsøknad for kommende år, og gjennom øvrig statistikkrapportering med indikatorer der utviklingen kan følges gjennom flere år.

Målene for bevilgningene til museene i 2023 var å legge til rette for institusjonenes videre utvikling gjennom:

• solid kunnskapsproduksjon

• relevant formidling

• helhetlig samlingsutvikling

• trygg ivaretakelse

• aktiv samhandling

Museene er ulike når det gjelder størrelse og bredde i forvaltningsansvar. I tillegg har de ulik grad av statlig finansiering. Med grunnlag i de overordnede målene for bevilgningene definerer museene selv konkrete mål for sin virksomhet og rapporterer om måloppnåelse på disse. Rapporteringen viser at museene har arbeidet i samsvar med de mål og faglige forventninger som kan stilles til profesjonell museumsdrift. Samlet bidrar museene til å nå de overordnede målene for sektoren. Departementet vurderer måloppnåelsen for bevilgningene til museer og andre kulturverntiltak som tilfredsstillende.

Solid kunnskapsproduksjon

Museene skal utvikle og formidle kunnskap om den materielle og immaterielle historien til mennesker, samfunn og natur. Forskning er sentralt i dette arbeidet.

Museene har styrket forsknings- og utviklingsarbeidet i nært samarbeid med hverandre, og i samarbeid med andre kunnskapsinstitusjoner, slik som universitets- og høyskolesektoren. 85 pst. av museene rapporterte om at de har en forskningsplan. For fjerde år på rad økte antallet ansatte med doktorgrad, og museene fortsetter å legge til rette for at ansatte kan opparbeide seg forskningskompetanse. Antallet fagfellevurderte forskningspublikasjoner holder seg stabilt, og det er en økende deltagelse i formaliserte FoU-samarbeid.

Til tross for utviklingen i antall ansatte med doktorgrad, har det ikke vært en tilsvarende økning i den publiserte fagfellevurderte forskningen. Det betyr ikke at det er mindre forskningsbasert kunnskapsutvikling i institusjonene, men at det er deler av kunnskapsutviklingen som ikke nødvendigvis resulterer i fagfellevurderte forskningsartikler. Museene produserer flere resultater som ikke fanges opp av dagens rapportering. Kulturdirektoratet arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på museenes rapportering og statistikk.

En del museer rapporterer særskilt på at museene ikke har tilgang til å søke forskningsfinansiering fra Forskningsrådet, da de ikke oppfyller kravene til godkjente forskningsorganisasjoner. Det legger begrensninger for utviklingen av forskningsarbeidet, da museenes forskningsarbeid i større grad enn annen virksomhet virker å være basert på ekstern prosjektfinansiering.

Relevant formidling

Museenes brede utadrettede virksomhet inkluderer ulike aktivitets- og formidlingstiltak, arbeid med mangfold og medvirkning samt besøksutvikling, i tillegg til pedagogiske opplegg for barn og unge. I 2023 rapporterte museene om stadig sterkere strategisk forankring og organisering av arbeidet med digital formidling, som i større grad ble en integrert del av museenes helhetlige formidlingsstrategier.

I 2023 var det om lag 6,6 millioner besøk på museene med tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Samlet sett er besøkstallene ved museene tilbake på nivået før pandemien.

I 2023 rapporterte museene om 2 159 utstillinger. Av disse var 643 nyåpnede.

Stadig flere museer gjør seg erfaringer med ulike formidlingsformer, og hever sin interne kompetanse på dette området. Det ble gjennomført 6 956 arrangementer som åpne møter, foredrag, seminarer o.l., et resultat som overstiger antallet arrangementer før pandemien. I alt 596 000 barn og unge deltok i pedagogiske opplegg ved museene, noe som er en liten reduksjon fra året før, og noe lavere enn 2019-nivået. Det er stor variasjon i hvordan museene tilrettelegger for medvirkning fra barn og unge. 75 pst. av museene gjennomførte tiltak som bidro til medvirkning fra denne målgruppen i formidlingsarbeidet. Dette er en økning på 5 pst. fra 2022.

Mange museer arbeider helhetlig med mangfold og inkludering, og knytter det til alle museets arbeidsområder. 64 pst. av museene har en strategi for arbeidet med mangfold og inkludering. De fleste museene vektlegger tiltak for å fremme mangfold og inkludering blant publikum og brukere, og retter innsatsen mot det å nå deler av befolkningen som av ulike grunner ikke oppsøker det ordinære formidlingstilbudet. Flere museer arbeider for å sikre bedre kjønnsbalanse i samlinger og utstillinger, og har konkrete tiltak for å sikre likestilt tilgang til museenes tilbud.

Universell utforming og tilgjengeliggjøring

Museumsmeldingen Meld. St. 23 (2020–2021) målbærer tydelige forventinger til arbeidet med å sikre at flere har tilgang til museenes publikumstilbud. Meldingen framhever potensielle barrierer for å oppsøke museets tilbud, enten det kan knyttes til ulikhet i sosiokulturell kapital, økonomisk bakgrunn eller utforming av museenes fysiske og digitale publikumstilbud.

Omtale av tiltak for å sikre høyere grad av fysisk tilgjengelighet i museene knytter seg ofte til å ta i bruk teleslynge, bruk av høyttaleranlegg under foredrag, sikre gode kontrastfarger på skilt og informasjonsmateriell, bedre lyssetting og utbedring av utendørs gangstier. Museene beskriver også bygningsmessige arbeider for å bedre adkomst til utstillinger. Museene melder videre om utfordringer med å gjøre fredede bygg fysisk tilgjengelige.

Andel museer med universelt utformede nettsider har vært jevnt økende siden 2016. I 2023 oppgir 90 pst. av museene at de har nettsider som følger gjeldende krav til universell utforming.

Helhetlig samlingsutvikling og trygg ivaretakelse

Museene skal gjennom sitt samlingsrettede arbeid sikre helhetlig samlingsutvikling og trygg ivaretakelse. Mange museer har ansvar for et stort antall objekter og mange forskjellige samlingstyper. Ulike samlinger krever ulik kompetanse og ulike bevaringstiltak. Som i tidligere år er det fortsatt innen samlingsforvaltning at museene har de største utfordringene. Dette gjelder både registrering, digitalisering, bevaring, vedlikehold og restaurering.

Totalt rapporterte museene i 2023 om 49 millioner fotografier, 3 millioner kulturhistoriske gjenstander, 774 000 kunsthistoriske gjenstander, 203 000 arkeologiske gjenstander, 117 000 naturhistoriske gjenstander, 4 844 kulturhistoriske bygninger, 1 922 farkoster, 79 teknisk-industrielle anlegg, 164 dekar kulturlandskap og 186 dekar hageanlegg. I tillegg kommer privatarkivmateriale, og levende dyr og planter. Tallene ligger på omtrent samme nivå som året før.

Tilveksten av objekter til samlingene virker å være planmessig og begrenset, slik at samlingene ikke vokser ukontrollert. Nær halvparten av museene oppgir at de fører en restriktiv innsamlingspolitikk, og mange har inntakskomitéer som vurderer nye inntak.

Museene tar inn mange flere museumsobjekter enn de avhender. Samtidig viser lengre tidslinjer en generell nedgang i den reelle tilveksten for kulturhistoriske gjenstander. Tallet for 2023 er det laveste som er registrert i museumsstatistikken noen gang. Museene samlet omtrent halvparten så mange kulturhistoriske gjenstander fra 2014 til 2023, som de gjorde fra 2005 til 2014, og godt under halvparten så mange kulturhistoriske bygninger.

Flere museer oppgir at de arbeider planmessig med dokumentasjonsarbeidet. De fleste jobber med revisjon av samlingene, som innebærer kvalitetssikring av registreringer, digitaliseringer og tilgjengeliggjøring. Nær halvparten av museene skriver at de arbeider med å hente inn etterslep på dokumentasjon av samlinger, eksempelvis samlinger som har ligget uregistrert gjennom mange år og som blir vedtatt innført som tilvekst, eller i forbindelse med kvalitetssikring av dokumentasjon i tråd med dagens dokumentasjonsstandarder.

Andel museumsobjekter i samlingene totalt som museene definerer som «tilfredsstillende registrert», har ligget stabilt på rundt 60 pst. siden 2017. Det betyr at rundt 40 pst. av samlingene ikke er registrert på en egnet måte.

Trøndelag fylkeskommune utførte en magasinutredning i 2023 for alle museene i fylket. Resultatet er en enhetlig beskrivelse og en konsistent vurdering av oppbevaringsforholdene for alle museene i Trøndelag. Slike tiltak bidrar til sammenlignbare data på tvers av hele sektoren, og legger et grunnlag for systematisk arbeid på området.

For enkelte museer er vedtektene fortsatt til hinder for avhending, men flere reviderer eier- og deponiavtaler. Det viser at museene arbeider aktivt for å få råderett over samlingene, som er den viktigste forutsetningen for å kunne drive en museumsfaglig begrunnet samlingsutvikling.

Aktiv samhandling

Museene samhandler med hverandre og andre aktører gjennom en rekke aktiviteter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder bl.a. utlån fra samlingene, utstillingsprosjekter, innsamlingsarbeid, arrangementer, undervisning, vedlikeholdsarbeid og koordinering av frivillig innsats.

De faglige museumsnettverkene er et bærende element i videre utvikling av det faglige arbeidet i museene. Museene skal gjennom deltakelse i slike nettverk utvikle samarbeid og arbeidsdeling seg imellom, sikre god ressursutnyttelse, samt framskaffe ny kunnskap.

Nettverkene samarbeider om prosjekter knyttet til forskning, formidling og samlingsrettet arbeid, og avholder samlinger og seminarer innenfor de ulike fagområdene. Nettverkene har dermed en viktig møteplassfunksjon, og danner grunnlag for faglig utvikling innenfor sine respektive fagområder. Deltakelsen i de 21 etablerte faglige museumsnettverkene holder seg stabil, og alle nettverkene rapporterte om aktivitet i 2023. Kulturdirektoratet har ansvar for å følge opp nettverkenes aktivitet.

Et annet eksempel på samhandling mellom museene er Nordlandsmuseets samarbeidsavtale med Árran lulesamiske senter. Målet er å gjøre Bymuseet i Bodø (en avdeling av Nordlandsmuseet) til et viktig møtested for samisk kultur og framheve denne dimensjonen i formidlingen av byens historie og identitet.

Museene samarbeider også gjennom felles eierskap i KulturIT AS, som utvikler digitale løsninger for sektoren, særlig knyttet til formidling og samlingsforvaltning.

Andre typer samarbeid gjelder utvikling av fellesmagasiner for flere museer.

Flere steder i landet har museene gått sammen om fylkesvise forskningssamarbeid. I prosjektet Forskningsstruktur for musea i Vestland arrangerer deltakerne workshops, skrivesamlinger og digitale møter for ansatte som er interessert i forskning. Gjennom prosjektet bygger museene faglig fellesskap på tvers, og skaper praktiske og forpliktende rammer for å forske. I Troms og Finnmark samarbeidet museene i prosjektet Dutkan Davvin, der også UiT Norges arktiske universitetsmuseum deltar. Samarbeidet bidrar til å etablere en kompetansehevende møteplass mellom erfarne og uerfarne forskere i museene.

Økonomiske nøkkeltall

Museenes totale inntekter var på om lag 5 mrd. kroner i 2023 sammenlignet med 4,5 mrd. kroner i 2022. Egeninntektene er stigende for tredje året på rad, med en 9,1 pst. økning fra 2022.

Museenes totale kostnader var om lag 5 mrd. kroner i 2023, en økning fra ca. 4,8 mrd. kroner i 2022. Lønns- og pensjonskostnadene utgjorde sammen med drift og vedlikehold av lokaler, samt husleie om lag 70,5 pst. av museenes utgifter.

Kap. 329 Arkivformål

Innledning

Målene for bevilgningene under kapittelet inngår blant annet i departementets overordnede mål om å ta vare på og formidle kulturarv. Kapittelet omfatter drifts- og investeringsutgifter for Arkivverket. Kapittelet omfatter også tilskudd til to tiltak på arkivområdet.

Mål og strategier for 2025

Bevilgningene til Arkivverket i 2025 skal fremme følgende mål:

• velfungerende dokumentasjonsforvaltning og arkivering i offentlig sektor

• avleverte statlige arkiver er bevart og gjort tilgjengelig for bruk

• planmessig sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiver

• nasjonale fellesløsninger for å langtidsbevare og gi tilgang til arkiver

Arkivverket er statens fagmyndighet og kompetanseorgan for dokumentasjonsforvaltning og arkiv og bevaringsinstitusjon for statlige arkiver og prioriterte privatarkiver. Arkivverket skal bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning i offentlig sektor og legge til rette for at et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver blir bevart og gjort tilgjengelig fra offentlig og privat sektor. Arkivverket fører tilsyn og gir veiledning, forvalter og utvikler arkivfaglige forskrifter, retningslinjer og standarder, og gjennomfører nasjonal politikk på arkivfeltet. Arkivverket forvalter nasjonale fellesløsninger for arkiv og videreutvikler og styrker kompetanse, metodikk og verktøy på fagfeltet.

Arkivenes rolle og funksjon

Arkivene er unike kilder til kunnskap om vår samtid og fortid. Disse kildene er viktige for forskning og historieframstilling. Arkiver inneholder dokumentasjon av at handlinger og hendelser har funnet sted, og at vedtak er fattet. Arkiver er en del av infrastrukturen i Norge som rettsstat og demokrati og er avgjørende for forsvarlig offentlig virksomhet og for dokumentasjon av rettigheter. Kontroll med offentlige organers myndighetsutøvelse krever mulighet for innsyn i arkivene. Innsyn er også viktig for enkeltpersoner og grupper når de har behov for å kjenne egen historie og kultur. Tilgang til arkiver beriker kunnskapen om samfunnet, fremmer demokratiet og beskytter innbyggernes rettigheter.

Offentlige virksomheter har arkivplikt og skal overføre sine eldre og avsluttede arkiver til bevaringsinstitusjoner eller -ordninger for langtidsbevaring. Private bedrifter, organisasjoner og personer har verken arkivplikt eller plikt til å langtidsbevare arkivene. Det er en utfordring å sikre at privatarkiver også blir godt representert i den samlede nasjonale arkivbestanden. For å sikre at et representativt utvalg av privatarkiver inngår som en del av norsk kulturarv, blir de bevart og gjort tilgjengelig i Arkivverket, i fylkeskommunale, kommunale og private arkivinstitusjoner og i museer og bibliotek. Arkivverket har ansvar for oversikt over verneverdige privatarkiver og for registrering av privatarkiver som er i bevaringsinstitusjoner.

Utfordringer og strategier

Det behandles, produseres og lagres enorme mengder data i statsforvaltningen. Nye måter å løse oppgavene på, kombinert med sterkt økende dokumentasjonsmengde, medfører risiko for at relevant og bevaringsverdig dokumentasjon ikke blir identifisert og tatt vare på i tilstrekkelig grad. Økt digitalisering, automatiserte prosesser og utvikling av sammenhengende tjenester på tvers av virksomheter og forvaltningsnivåer gir i tillegg økt kompleksitet i dataene og i forvaltningen av dem. Det er kostbart og ressurskrevende å forvalte IT-systemer med store datamengder over tid. Systemer oppdateres og erstattes, og utdaterte systemer blir holdt i drift lenger enn nødvendig for å sikre tilgang til lovpålagt dokumentasjon og verdifulle data.

Statsforvaltningen utfører i for liten grad lovpålagt avlevering av arkivdata til Arkivverket for langtidsbevaring. Dette er blant annet fordi avlevering av arkivdata er både kompetanse- og kostnadskrevende. Etterslepet som nå bygges opp i statsforvaltningen, gjør dataene lite tilgjengelig for deling og gjenbruk. Dette gir høyere risiko for at bevaringsverdig dokumentasjon kan gå tapt.

Arkivverket har prioritert tilnærmingen Innebygd arkivering, som retter seg mot dokumentasjonsforvaltningen i offentlig sektor og involverer tiltak som regelverksutvikling og standardisering, effektivisering av vedlikehold og enklere overføring av arkivdata. I tillegg utvikles Digitalarkivet som nasjonal fellesløsning for digital langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av alle typer digitale arkiver. Fellesløsningen gir bevaringsinstitusjoner i både offentlig og privat sektor verktøy for trygg og enklere håndtering, forvaltning og tilgjengeliggjøring av arkivdata. Digitalarkivet.no er åpen for alle og gratis å bruke. Tjenestene som utvikles støtter opp om regjeringens målsetting om å gjøre åpne data og kulturarv enkelt tilgjengelig – hvor og når som helst, for enda flere. Løsningen vil også imøtekomme samfunnets og innbyggernes behov for tilgang til og deling og gjenbruk av arkivdata.

Stadig økende datamengder vil kreve at Arkivverket er godt rustet for å kunne håndtere nødvendig behandling og gi god betjening av digitale arkiver. Bruk av kunstig intelligens vil være viktig i dette arbeidet. Omstillingen og oppgraderingen av Arkivverket vil videreføres for å sørge for teknologisk kapasitet, nødvendig kompetanse og god, digital infrastruktur for arkivfeltet.

Anno museum er i ferd med å realisere et nytt Domkirkeodden historiesenter på Hamar. Konseptet blir utviklet i nært samarbeid med Arkivverket og vil bli et viktig eksempel på en ny type samarbeidsrelasjon mellom den statlige arkivetaten og museer i det nasjonale museumsnettverket.

Budsjettforslag 2025

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket.

Bevilgningen på posten er foreslått økt med 20 mill. kroner for å utvide digitaliseringsproduksjonen i Norsk helsearkiv på Tynset, som er en avdeling i Arkivverket. Bevilgningen skal gå til å øke antall arbeidsplasser ved å etablere en skiftordning som vil gi en bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur for digitalisering av arkivmateriale. Arbeidet med registrering av metadata vil også bli styrket, noe som legger bedre til rette for framfinning og deling av data fra digitale arkiver. Det er også behov for ordning og transport, og å gjøre noen mindre enkeltinvesteringer i utstyr og IT-utvikling for å få god utnyttelse av de nye stillingene. Tiltaket vil gi inntil 15 nye arbeidsplasser på Tynset. Den økte digitaliseringskapasiteten vil bidra til at Arkivverket kan digitalisere flere arkiver fra statsforvaltningen, ikke bare avdøde personers pasientjournaler fra spesialisthelsetjenesten, som er kjerneoppdraget for Norsk helsearkiv.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter på kap. 3329, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Bevilgninger til Norsk helsearkivs kjernevirksomhet foreslås i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon, kap. 704 Norsk helsearkiv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet.

Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten skal gå til større anskaffelser og vedlikehold i Arkivverket.

I forbindelse med drift av det nye arkivmagasinet i Mo i Rana er det behov for anskaffelse av stålkasser og brukerutstyr til transport og bevaring av arkivmateriale. Av bevilgningen under posten er det avsatt 8,7 mill. kroner til dette formålet.

Post 78 Arkivtiltak

På denne posten gis det tilskudd til tiltak som bidrar til å ivareta overordnede oppgaver og felles infrastruktur på arkivområdet.

Av bevilgningen på posten foreslås det et driftstilskudd på nær 9,2 mill. kroner til Arbeiderbevegelsens arkiv og biblioteks arbeid med å dokumentere, bevare og formidle arkivmateriale fra arbeiderbevegelsen og venstresiden i politikk og samfunnsliv.

Tilskuddet til Stiftelsen Asta foreslås videreført med 1,4 mill. kroner for å ivareta forvaltning, vedlikehold og utvikling av informasjonssystemet Asta og Arkivportalen.

Rapport 2023

Rapporten gjelder Arkivverkets virksomhet. Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningene under kap. 329 i 2023:

• velfungerende dokumentasjonsforvaltning og arkivering i offentlig sektor

• avleverte statlige arkiver er bevart og gjort tilgjengelig for bruk

• planmessig sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiver

• nasjonale fellesløsninger for å langtidsbevare og gi tilgang til arkiver

Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til Arkivverket under kap. 329 er innfridd på en tilfredsstillende måte i 2023, jf. rapporten nedenfor.

Bevilgninger til Norsk helsearkiv ble gitt fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett under kap. 704 Norsk helsearkiv, se rapportering i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Dokumentasjonsforvaltning og arkivering i offentlig sektor

Velfungerende dokumentasjonsforvaltning er et nødvendig grunnlag for etterrettelighet i offentlig sektor og for innbyggernes tillit til myndighetene. Arkivverkets vurdering er at deler av forvaltningen ikke har håndtert overgangen til digital dokumentasjonsforvaltning i tilstrekkelig grad, og dermed at forvaltningen strever med å etterleve arkivregelverket. Arkivverket arbeider kontinuerlig med å forbedre og videreutvikle sin veiledning for å heve kompetansen i forvaltningen

Gjennom tilsyn avdekkes betydelige svakheter og flere brudd på arkivregelverket hos virksomhetene i offentlig sektor. I 2023 ga Arkivverket i snitt seks pålegg per tilsyn. Tilsynene bidrar til å løfte arkiv som ansvarsområde til ledernivå, der det hører hjemme. Påleggene Arkivverket gir, blir som regel fulgt godt opp og gir et betydelig løft for fagområdet i virksomhetene de påfølgende årene. I 2023 ble over 232 brudd på arkivloven utbedret.

Arkivverket har fortsatt arbeidet med forskrift til ny arkivlov. Etatens vurdering er at det må bli enklere å forstå hvilke krav og hensyn som må ivaretas for moderne arkivdanning. Utvikling på fagområdet er komplisert og berører både digitalisering, arkivfag og forvaltningspolitikk. Flere av disse problemstillingene blir ivaretatt under satsingen Innebygd arkivering. I 2023 har aktivitetene her dreid seg mot forvaltningen, og Arkivverket har deltatt i European Archives Group, som gir råd til EU-kommisjonen.

Avlevering av statlige arkiver

En av Arkivverkets kjerneoppgaver er å sikre at statens arkiver blir bevart og er mulig å ta i bruk, både nå og i framtiden. Det er utfordringer knyttet til å få overført digitalt skapt informasjon fra statlige virksomheter. Dette er data som oppbevares i utdaterte og avsluttede systemer, og som skal langtidsbevares av Arkivverket. Digitalt skapte arkiver krever en annen type vedlikehold enn papirarkiver, fordi teknologi og formater endres og blir utdatert. Derfor er det viktig at det ikke går for lang tid før de overføres til Arkivverket.

Arkivverket har iverksatt ulike tiltak for å bidra til at flere statlige virksomheter overfører sine arkiver til langtidsbevaring. Tiltakene viser seg å ikke være tilstrekkelige, og i 2023 ble kun 45 digitalt skapte arkiver overført. Arkivverkets vurdering er at risikoen for tap av arkivmateriale øker når prosessene med å overføre digitalt skapte arkiver trekker ut i tid.

Det er fortsatt store mengder papirarkiver i statsforvaltningen som skal overføres til Arkivverket. Arkivverkets prognoser viser at mengden papirarkiver i staten i 2023 er større enn i 2015. Bevaring av papirarkiver er ressurskrevende, både for de statlige virksomhetene og for Arkivverket. Derfor er det ønskelig at flere virksomheter mediekonverterer sine papirarkiver slik at de kan overføres i et digitalt format. Her ser Arkivverket en positiv utvikling.

Planmessig sikring og tilgjengeliggjøring av privatarkiver

På privatarkivområdet er Arkivverket både utviklingsaktør for nasjonal bevaring av privatarkiver og bevaringsinstitusjon for viktige nasjonale arkiver. 22 pst. av bevarte arkiver i Norge er privatarkiver. Andelen har vært stabil over flere år, og Arkivverket vurderer det slik at andelen bør økes. For å få til en økning spiller regionene en viktig rolle. Det har over lang tid vært et mål at alle fylker har egne bevaringsplaner for privatarkiver, for å sikre planmessig innsamling. I 2023 ble målet nådd.

Flere store private virksomheter overførte sine arkiver til Arkivverket i 2023, og enda flere har inngått avtaler om framtidig overføring og langtidsbevaring. Nordområdene har blitt pekt ut som et særlig satsingsområde i Arkivverkets bevaringsplan. Regionen har den siste tiden fått større geopolitisk og forskningsmessig interesse. Derfor er det viktig å sikre kildemateriale fra områder som for eksempel Svalbard, gjennom å bevare arkiver.

Fellesløsningen Digitalarkivet

Utviklingen av fellesløsningen Digitalarkivet er sentral for langtidsbevaringen og den framtidige bruken av digitalt skapte og digitaliserte arkiver fra både stat og kommuner som bruker løsningen.

Utviklingen av fellesløsningen Digitalarkivet har gått som planlagt i 2023. Digital grunnmur for løsningen er etablert, noe som gir et enda bedre grunnlag for å bygge nye tjenester. Ny søkefunksjonalitet og fotoløsning er etablert. Kunstig intelligens (KI) bidrar til flere treff på søk i arkivene, og fotoløsningen er den første løsningen hvor denne tas i bruk.

I 2023 har flere kommuner og interkommunale arkivinstitusjoner inngått avtaler om bruk av løsningen for langtidsbevaring for digitalt skapte arkiver. Framdriften i videreutviklingen av tjenester for visning og betjening av arkiver er god, men mye arbeid vil fortsatt gjenstå når satsingsmidlene er brukt opp i 2025. Målet er å etablere tjenester som gjør offentlig forvaltning og andre brukere av Digitalarkivet mest mulig selvbetjente.

Kap. 3329 Arkivformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og tjenester i Arkivverket, jf. kap. 329, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder oppdragsinntekter i Arkivverket, jf. kap. 329, post 21.

Programkategori 08.30 Medieformål m.m. (kap. 334–339)

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til film- og medieformål.

Mål

Regjeringen vil legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. For å sikre at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud, vil regjeringen bidra til god nyhetsproduksjon over hele landet. Regjeringen vil legge til rette for en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Dette fremmer dannelse og kritisk refleksjon samt styrker det norske språket og de samiske språkene.

Målene for mediepolitikken er å legge til rette for

• at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud

• å understøtte medienes demokratiske funksjon og sikre ytringsfriheten gjennom de frie mediene

• troverdige, redaktørstyrte medier av høy kvalitet

• en mediestøtte som er forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter

Målene for film-, serie- og dataspillpolitikken kommer fram av kap. 334.

Kategorien omfatter kompensasjons- og vederlagsordninger. Kompensasjonsordningen under kategorien bidrar til tilgjengeliggjøring av kunst og kultur gjennom å sikre rettighetshavere kompensasjon for lovlig kopiering av åndsverk. Vederlagsordningene gir opphavere betaling for offentlig bruk av deres verk og bidrar med dette til det å sikre befolkningens tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv.

Kategorien omfatter også bevilgninger til drift av Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. Del III, kap. 6.

Aktuelle saker

Nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale

Statens myndigheter har etter Grunnloven § 100 et ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Hvordan dette skal gjøres i praksis, var et sentralt tema i utredningen fra Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022: 9). Med utgangspunkt i vurderingene og forslagene fra Ytringsfrihetskommisjonen har Kultur- og likestillingsdepartementet startet arbeidet med en nasjonal strategi for å bevare og utvikle det norske ordskiftet. Strategien vil være et overordnet dokument som trekker opp prinsipper for og synliggjør regjeringens arbeid på ytringsfrihetsområdet. Regjeringen tar sikte på å lansere strategien i løpet av 2025. Se også omtale under Del I, pkt. 1.3.

Strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon

Endrede medievaner, ny teknologi og en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon gjør det enklere, raskere og mer attraktivt å spre feilaktig og misledende informasjon for å svekke tilliten i samfunnet. Norge er i utgangspunktet godt rustet for å stå imot slike påvirkningsforsøk, med høy tillit, en godt utdannet befolkning og et mangfold av medier som når bredt ut.

Samtidig kan utviklingen sette den offentlige samtalen under press. En åpen og opplyst offentlig samtale forutsetter at befolkningen har tilgang til troverdig informasjon slik at de kan danne seg sin egen mening. På den andre siden kan overdrevne tiltak mot spredning av desinformasjon i seg selv ha en nedkjølende effekt på den offentlige samtalen og ytringsfriheten.

Regjeringen har besluttet å utarbeide en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon, som et ledd i oppfølgingen av Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022: 9). Regjeringen tar sikte på å lansere strategien i løpet av våren 2025.

Endringer på opphavsrettsområdet

I november 2023 sendte departementet ut et høringsnotat med forslag til endringer i åndsverkloven. Forslaget gjelder gjennomføring av EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790) og nett- og videresendingsdirektiv ((EU) 2019/789).

Digitalmarkedsdirektivet inneholder bl.a. nye avgrensningsregler for undervisnings-, forsknings- og kulturarvinstitusjoner, regler om alternativ tvisteløsning, nye rettigheter for utgivere av pressepublikasjoner, regler om forholdet mellom plattformtilbydere og rettighetshavere når det gjelder brukeropplastet innhold, og regler som skal sikre rimelig vederlag til opphavere og utøvende kunstnere. Nett- og videresendingsdirektivet regulerer opphavsrettslige spørsmål i forbindelse med visse nettoverføringer samt videresending og annen distribusjon av radio- og TV-programmer.

Høringsfristen var 15. mars 2024. På bakgrunn av høringen vil det bli utarbeidet en proposisjon.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Innledning

Bevilgningene under kapittelet bygger opp under nasjonale mål for kulturpolitikken og skal bidra til et fritt og uavhengig kulturliv som er åpent, inkluderende og mangfoldig.

Bevilgningene skal stimulere til et mangfoldig og tilgjengelig tilbud av audiovisuelt innhold med høy kvalitet, som styrker demokratiet gjennom å vekke engasjement og tilrettelegge for meningsbryting. For å styrke norsk og samisk språk, identitet og kultur er det viktig at bevilgningene bidrar til produksjon og formidling av audiovisuelt innhold av høy kvalitet.

Mål og strategier for 2025

Målene for film-, serie- og dataspillpolitikken er å legge til rette for

• filmer, serier og dataspill med høy kvalitet og gjennomslagskraft

• likestilling og mangfold

• sterke og bærekraftige bransjer i hele landet

• en tilgjengelig, inkluderende og trygg dataspillkultur

Kino- og filmformidlingsstrategi

Regjeringen tar sikte på å legge fram en strategi for kino og filmformidling høsten 2024. I strategien vil regjeringen utrede hvordan det offentlige kan legge til rette for et godt og mangfoldig kino- og filmtilbud i hele landet. For å bidra til at filmene i større grad når fram til sitt publikum, er det nødvendig med en aktiv filmformidling. Strategien skal bidra til å sikre en desentralisert kinostruktur og styrke formidlingen av filmkultur. I denne forbindelse foreslår regjeringen å øke tilskuddet til Bygdekinoen, jf. omtale under kap. 334, post 78.

Oppfølging av Tid for spill – regjeringens dataspillstrategi 2024–2026

Regjeringen la fram Tid for spill – regjeringens dataspillstrategi 2024–2026 i desember 2023. Som en del av oppfølgingen av strategien har Norsk filminstitutt (NFI) fått utvidet mandat på dataspillfeltet fra kun utvikling og formidling av dataspill til også å omfatte dataspillkultur. Fra høsten 2024 samles NFIs arbeid på dataspillområdet under «NFI spill», hvorav deler av arbeidet gjennomføres i samarbeid med Kulturtanken og Medietilsynet. Regjeringen satser på dataspillkulturen og vil bidra til opprettelse av en ny prøveordning under NFI for innkjøp av dataspill og dataspill-lisenser til bruk av barn og unge i offentlige rom som fritidsklubber, bibliotek m.m, samt offentlige arrangementer. NFI skal også opprette en ny markedsordning i filmfondet for tilskudd til ferdigstilling av prosjekter som har mottatt tilskudd til utvikling. Ordningen skal styrke gjennomslagskraften til norske dataspill. NFI tar sikte på at ordningen trer i kraft i løpet av 2025.

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner,

Insentivordningen har som formål å bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner for å fremme kultur, historie og natur i Norge. Videre skal den bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst, en bærekraftig norsk filmnæring og økt internasjonalt samarbeid.

Medfinansiering av audiovisuelle produksjoner

I komiteinnstillingen til filmmeldingen, jf. Innst. 83 S (2015–2016), anmodet en samlet komite regjeringen om å vurdere hvordan et medfinansieringsansvar best kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vinteren 2022 gjennomførte Kultur- og likestillingsdepartementet en høring av et forslag om regulering av medfinansiering av norskspråklige audiovisuelle produksjoner. Regjeringen har i Prop. 66 LS (2023–2024) kommet til at det ikke fremmes forslag om medfinansieringsplikt nå i påvente av forhandlinger i OECD/G20 om en avtale om Inclusive Framework on Base Erosion and Profit Shifting. Proposisjonen er til behandling i Stortinget.

Filmparken AS

Staten eier 77,6 pst. av aksjene i Filmparken AS, som tilbyr fasiliteter for innspilling av film, herunder studioer og kontorbygg. Selskapets eierskap ble ved Meld. St. 6 (2022–2023) plassert i kategori 2 i statens eierskapskategorier (selskapet har ikke tidligere vært kategorisert). Statens begrunnelse for eierskapet er å legge til rette for produksjon av film i Norge. Statens mål, som eier i Filmparken, er filmproduksjon av høy kvalitet. Filmparken er i positiv utvikling. Filmbransjen i Norge opplever lav investeringsvilje/-evne, og mange produksjoner reiser ut av landet. Manglende oppdrag, samt behov for oppgradering av selskapets bygningsmasse, bidrar til et press på selskapets økonomi. Selskapet arbeider med å utvikle Filmparken i lys av endringene i markedet, selskapets ressurser og statens begrunnelse for eierskapet.

Budsjettforslag 2024

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsmidler til Norsk filminstitutt. Bevilgningen dekker også evaluerings- og utviklingsarbeid og enkelte fellestiltak på film- og medieområdet i departementets regi.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3334, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3334, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Filmfondet

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til film- og dataspillfeltet, fra utvikling og produksjon til lansering, formidling og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner for å opprette en prøveordning under NFI for tilskudd til innkjøp av dataspill og dataspill-lisenser til bruk for barn og unge i offentlige rom (bibliotek, fritidsklubber m.m.) og offentlige arrangementer (fysiske og digitale). Ordningen skal blant annet bidra til å nå regjeringens mål om en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur. Bevilgningsøkningen foreslås som en oppfølging av Tid for spill – regjeringens datspillstrategi 2024–2026 og inngår i regjeringens satsing for å øke barn og unges deltakelse i kultur, jf. omtale under Del I.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 72 Insentivordning for film- og serieproduksjoner, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til insentivordningen for film- og serieproduksjoner i Norge. Ordningen er refusjonsbasert, hvilket innebærer at store, internasjonale produksjoner som produseres helt eller delvis i Norge, og som oppfyller vilkårene for ordningen, kan søke om tilskudd til refusjon på inntil 25 pst. av godkjente kostnader.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved ordningen som kommer til utbetaling i 2024. Fordi ordningen er refusjonsbasert, og fordi det kan ta inntil to til tre år fra tilsagn blir gitt under ordningen til refusjonene blir utbetalt, er det knyttet en tilsagnsfullmakt til bevilgningen på posten. Regjeringen foreslår en fullmakt til å gi tilskudd utover gitte bevilgning, slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 130 mill. kroner i 2025, jf. forslag til vedtak III. Dette utgjør en videreføring tilsagnsrammen som er gitt i statsbudsjettet for 2024.

Tilskuddsordningen forvaltes av Norsk filminstitutt (NFI), som gir tilsagn om tilskudd til nye prosjekter innenfor gjeldende tilsagnsramme, og som behandler søknader om utbetaling av tilskudd mot avregning (refusjon). I henhold til de seneste anslagene fra NFI vil det i 2025 kunne foreligge forpliktelser fra tidligere gitte tilsagn om tilskudd på posten (gammelt ansvar) på inntil om lag 70 mill. kroner utover den disponible bevilgningen på posten. Det er likevel knyttet betydelig usikkerhet til disse anslagene. Usikkerheten skyldes både at planleggingstiden for film- og serieproduksjoner er lang, og det vil kunne oppstå endringer i produksjonene som gjør at den faktiske utbetalingen blir lavere enn det er gitt tilsagn om refusjonsramme for. Som følge av dette vil tilsagnsrammen for nye prosjekter i 2025 først være klar etter at behandlingen av innkomne søknader om refusjoner for fullførte prosjekter i 2024 er avsluttet.

Post 73 Regionale filmvirksomheter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til regionale filmvirksomheter. Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken og dekker tilskudd til regionale filmsentre og filmfond. Regionale filmvirksomheter bidrar i stadig flere produksjoner og er med på å styrke både profesjonalitet, kvalitet og finansiering på filmområdet.

Etter dialog med de regionale filmvirksomhetene presenterte departementet i budsjettproposisjonen for 2024 endringer i føringene for regional filmpolitikk, jf. Prop. 1 S (2023–2024). Samtidig ble det varslet at departementet ville innhente innspill fra bransjen om endringer i fordelingsnøklene for tilskuddet til virksomhetene. Tilskuddet til de regionale filmsentrene vil i 2025 bli fordelt slik at Vestnorsk og Viken får 20 pst. hver, Filmkraft og Nordnorsk får 15 pst., Midtnorsk 11 pst. og Østnorsk og Sørnorsk 9,5 pst. hver. Videre vil 3,6 pst. av den samlede bevilgningen på posten fordeles mellom regionene for å dekke merkostnader knyttet til å være lokalisert i mindre sentrale deler av landet. Denne fordelingen er i samsvar med et omforent innspill fra de regionale filmsentrene til nye og forenklede fordelingsnøkler.

Tilskuddene til regionale filmfond vil bli fordelt i samsvar med fondenes relative andel av bevilgningen i 2024.

Tilskuddsordningene forvaltes av Norsk filminstitutt. Det er en forutsetning for tilskuddene at filmpolitiske, viktige mål som talentutvikling og tiltak rettet mot barn og ungdom prioriteres minst like høyt som i dag. Departementet legger til grunn at denne forutsetningen følges opp i den årlige rapporteringen over bruken av tilskuddsmidlene.

Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke faste, årlige tilskudd til tiltak som er forankret i internasjonale film- og medieavtaler. Det gjelder Eurimages, Nordisk Film & TV Fond og Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet.

Post 78 Film- og dataspilltiltak

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Bygdekinoen, Noneda – Norsk nettverk for dataspillbedrifter og stiftelsen Den nasjonale filmkommisjonen.

Tilskuddene på posten forvaltes av Norsk filminstitutt, med unntak av tilskuddet til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), som skal forvaltes av Kultur- og likestillingsdepartementet. ISFI har henvendt seg til departementet om den videre forvaltningen av den statlige finansieringen av samisk film. Departementet anerkjenner ISFI sin betydning for samisk film og er i dialog med ISFI om videre oppfølgning.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2 mill. kroner for å øke tilskuddet til Bygdekinoen. Økningen skal bidra til å opprettholde kinotilbudet i distriktene.

Forslag til fordeling av bevilgningen framkommer av vedlegg 2.

Rapport 2023

Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til film- og dataspillformål er innfridd, jf. rapport nedenfor.

Et mangfoldig filmtilbud av høy kvalitet i hele landet

NFIs tilskudd til utvikling og produksjon og tilskudd til talentordninger muliggjør et mangfold av filmer og serier, fra små lavbudsjettproduksjoner til store, kommersielle markedsfilmer. Disse tilskuddsmidlene er Norsk filminstitutts viktigste virkemidler for å bidra til et mangfoldig filmtilbud av høy kvalitet.

NFI ga i 2023 forhåndstilskudd til utvikling og produksjon av spillefilm, kortfilm, dokumentarfilm og dramaserier på til sammen 327 mill. kroner. I tillegg utbetalte NFI rundt 170 mill. kroner i etterhåndstilskudd i 2023.

NFIs tilskuddsordninger legger til rette for bredde i filmtilbudet ved å gi insentiver for produksjon av filmer for barn og unge. I 2023 ble det gitt 70 mill. kroner i tilskudd til produksjon av 14 filmer og serier for barn. Dette var høyere enn i 2021 og 2022.

Formidling av film og filmkultur handler om å tilrettelegge for at et mangfoldig filmtilbud er tilgjengelig for folk i hele landet. Eksempelvis bidro NFIs tilskudd til 23 filmfestivaler og seks cinemateker til bredde og kvalitet i filmtilbudet til både barn og voksne i alle landsdeler.

En desentralisert kinostruktur er en av bærebjelkene i formidlingen av film i Norge. Kultur- og likestillingsdepartementets tilskudd til Bygdekinoen, som har visninger i om lag 140 kommuner, utgjør et betydelig bidrag til den desentraliserte kinostrukturen og sørger for at de aller fleste kan se kino der de bor.

Likestilling og mangfold både foran og bak kamera

Norsk filminstitutt arbeider målrettet med å øke likestilling og mangfold i den norske filmbransjen.

NFIs praksis med moderat kjønnskvotering i tilskuddsordningene bidro til at den totale kvinneandelen for alle formater var 48 pst. i 2023. Dette er på nivå med gjennomsnittet de fire foregående årene. Arbeidet med likestilling i filmbransjen er likevel ikke helt i mål. Eksempelvis er det fremdeles slik at regirollen er mannsdominert, og at filmer med mannlig regissør har høyere gjennomsnittlig produksjonsbudsjett.

2023 er det andre året NFI har målt andelen søkere og tilskuddsmottakere med innvandrerbakgrunn i utviklings- og produksjonstilskudd. Opplysningene baserer seg på et skjema som det er frivillig å sende inn, og det er derfor stor usikkerhet knyttet til tallene, men resultatene så langt tyder på at det er et stykke igjen til å oppnå representativt mangfold i filmbransjen.

Det har vært økt bevissthet og interesse for samisk innhold de siste årene, noe som styrker mangfoldet i norsk film. NFI ga i 2023 tilskudd på til sammen 6,5 mill. kroner til tre verk med utgangspunkt i samisk språk eller kultur.

I 2023 fikk NFI 15 mill. kroner for å styrke likestilling og mangfold på det audiovisuelle feltet. Med disse midlene utviklet NFI følgende tiltak: tilskudd til idéutvikling til filmskapere med mangfoldsbakgrunn, kompetansehevende tiltak med fokus på mangfold, ekstra tildelinger gjennom talentordningen NEO og ekstra tildelinger gjennom ordningen med tilskudd til medvirkningstiltak.

En sterk og bærekraftig bransje

NFI skal legge til rette for at den audiovisuelle bransjen har økonomi til å drive på en god måte. Filmfondet er det viktigste virkemiddelet NFI har for å påvirke økonomien i den audiovisuelle bransjen, og NFI er den største kilden til finansiering av film i Norge.

I 2023 ble totalt 598 mill. kroner i tilskuddsmidler kanalisert til den produserende bransjen. Dette inkluderer blant annet etter etterhåndstilskudd og lanseringstilskudd.

Gjennom målrettede tilskuddsordninger bidrar NFI til sunnere bransjeøkonomi og til å redusere risikoen ved å investere i norske filmer og serier. Dette gjør det mulig å produsere norsk kvalitetsfilm i en langt større skala enn hva som ellers ville vært tilfellet. Samtidig er det nødvendig at finansiering fra andre finansieringskilder økes. Norske produksjoner med tilskudd fra NFI hentet til sammen inn 501 mill. kroner fra internasjonale finansieringskilder i 2023. Dette er en økning sammenlignet med 2021 og 2022. Den største internasjonale finansieringskilden i 2023 var overnasjonale fond.

Tilskudd til regionale filmvirksomheter bidrar til å styrke produksjonsmiljøene i ulike deler av landet, og i 2023 ble om lag 117 mill. kroner tildelt til regionale filmsentre og -fond. I 2023 fikk fem produksjoner tilsagn om til sammen rundt 41 mill. kroner i refusjonsramme fra insentivordningen. Et av formålene med denne ordningen er å styrke den norske filmbransjen gjennom økt aktivitet.

Gjennomslagskraft for norske produksjoner nasjonalt og internasjonalt

Gjennomslag for norske produksjoner nasjonalt kan måles i andelen av befolkningen som sier de har sett norske spillefilmer, dramaserier og dokumentar. NFIs publikumsundersøkelse i 2023 viser at henholdsvis 62, 54 og 56 pst. hadde sett norsk spillefilm, dokumentar eller dramaserie det siste halvåret. Dette er en nedgang fra de foregående årene for dramaserier og dokumentar, men uendret nivå for spillefilm.

NFI har tilskuddsordninger som stimulerer til å lage filmer med høy gjennomslagskraft, blant annet markedsordningen. Filmer som produseres med tilskudd fra markedsordningen, oppnår vanligvis et høyt besøkstall på kino, noe som tyder på at ordningen fungerer i tråd med formålet.

Norske filmer gjorde det bra på kino i 2023. Antall solgte kinobilletter til norske filmer var 2,5 millioner i 2023, noe som utgjør rundt 27 pst. av det totale kinobesøket i 2023. Dette er den høyeste norskandelen i kinobesøk de siste 20 årene om man ser vekk fra pandemiårene 2020 og 2021.

Nominasjoner til priser på anerkjente internasjonale festivaler kan si noe om gjennomslagskraften for norske produksjoner internasjonalt. Fem filmer var i 2023 nominert til eller vant priser på de festivalene NFI har definert som de aller mest anerkjente festivalene internasjonalt: Helt super og Dancing Queen på Berlinalen, Life is Beautiful på IDFA, Tits i Cannes og Nattrikken til Oscar.

Et variert tilbud av norske dataspill av høy kvalitet

Gjennom Filmfondet tildelte Norsk filminstitutt om lag 42 mill. kroner i tilskuddsmidler til utvikling av 22 dataspill etter kunstnerisk vurdering i 2023. Disse tilskuddsmidlene er viktige for å fremme dataspill som kulturuttrykk og stimulere til et bredt og variert tilbud av norske dataspill av høy kvalitet. Tilskuddsmottakerne hadde variert tematikk, budsjettstørrelse og erfaring. Ti av spillene som mottok utviklingstilskudd i 2023, har hatt barn som målgruppe. Regjeringen økte bevilgningen til dataspillformål i filmfondet i 2023 gjennom en bevilgningsøkning på 5 mill. kroner til utvikling og formidling av dataspill, samt en bevilgningsøkning på 15 mill. kroner til filmfondet til satsing på mangfold i film og dataspill. Satsingen har bidratt positivt til NFIs tilskudd til utvikling og lansering av norske dataspill, og forventes å gi positive bidrag til det norske dataspilltilbudet når dataspillene lanseres.

En profesjonell og mangfoldig dataspillbransje

Norsk filminstitutt bidrar til profesjonalitet i norsk dataspillbransje gjennom forvaltning av tilskudd til utvikling og lansering av dataspill. NFI gir også tilskudd til faglig utvikling av fagpersoner i dataspillbransjen og fellestiltak på dataspillfeltet.

Som en del av arbeidet med å sikre skapermangfold, innholdsmangfold og brukermangfold jobber NFI aktivt for å bedre likestillingen i dataspillbransjen. Kvinneandelen i spill som mottok utviklingstilskudd fra NFI, var 21 pst. i 2023. Dette er det samme som gjennomsnittet for de siste tre årene. Den lave kvinneandelen i spill med utviklingstilskudd fra NFI må ses i sammenheng med kvinneandelen i dataspillbransjen. NFI startet utviklingsprogrammet UP 3 i 2023. Programmet er rettet mot kvinner og skal bidra til økt mangfold og bredere rekruttering i den norske bransjen.

Andelen søkere og mottakere av utviklingstilskudd til spill med innvandrerbakgrunn har gått ned fra 2022 til 2023. NFI vet imidlertid ikke om dette skyldes enn reell nedgang, eller om andelen som velger å svare på det frivillige skjemaet, har gått ned.

Gjennomslagskraft for norske dataspill

Dataspills gjennomslagskraft er knyttet til spillenes kulturelle avtrykk og kommersielle suksess. De aller fleste norske spill konkurrerer i det internasjonale markedet, og markedsdynamikken gjør at både nasjonal og internasjonal gjennomslagskraft avhenger av internasjonal suksess. En indikator på internasjonal gjennomslagskraft er om spillene framheves på internasjonale spill-plattformer. To norske spill er framhevet på internasjonale spillplattformer i 2023.

Bruttoomsetningen for norske spillselskaper var 839 mill. kroner i 2022. På seks år har den totale omsetningen økt betraktelig med henholdsvis 100 pst. (brutto) og 115 pst. (netto). Samtidig har 2023 vært et år hvor internasjonal spillbransje har hatt store utfordringer etter pandemien. Det er indikasjoner på at dette også har påvirket de norske selskapene, og at 2023 var et langt tøffere år økonomisk.

En inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur

Dataspillpolitikken skal bidra til at hele befolkningen har tilgang til dataspill som kan gi felles referanser, læring og glede. Regjeringens dataspillstrategi ble lagt fram i 2023, og inneholder nesten 30 tiltak for å bidra til en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur. Tiltakene konsentreres om blant annet å samle, styrke og dele kunnskap om dataspillkultur, forbedre dataspillkulturens digitale og fysiske infrastruktur, samt aktiviteter og innhold i dataspillkulturen.

NFI gir tilskudd til formidling av dataspill. Formidlingstiltak er tiltak som skaper møteplasser mellom publikum og dataspill, og styrker møtet mellom spillere og ett eller flere dataspill ved å sette det inn i en pedagogisk, kulturell, samfunnsmessig eller historisk kontekst. Dette omfatter to tilskuddsordninger: tilskudd til kompetanseheving av formidlere av dataspill og tilskudd til arrangementer for formidling av dataspill. NFI har i 2023 gjort en kartlegging av aktører og aktørenes behov når det gjelder formidling av dataspill. Gjennom dataspillstrategien har NFI fått et utvidet ansvar for dataspillkultur. NFI kjøper inn norske dataspill til bibliotekene gjennom innkjøpsordningen for dataspill. Ordningen bidrar til at publikum får tilgang til norske dataspill.

Kap. 3334 Film- og dataspillformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra Cinemateket i Oslo, samt inntekter knyttet til mediedesken i EUs program for kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. I tillegg omfatter posten inntekter fra egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt, jf. kap. 334, post 21.

Kap. 335 Medieformål

Innledning

Kapittelet omfatter driftstilskudd til den statlige virksomheten Medietilsynet. Kapittelet omfatter også bl.a. tilskudd til NRK, kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskudd til innovasjon og utvikling, tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, tilskudd til medieforskning og tilskudd til samiske aviser.

Mål og strategier for 2025

Bevilgningene skal understøtte medienes demokratiske funksjon gjennom å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet, tilgjengelighet, mediemangfold, nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Regjeringen vil videre arbeide for å styrke motstandskraften mot desinformasjon.

Bevilgningene til medieformål skal legge til rette for

• at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud

• ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet

• et mangfold av redaktørstyrte medier, som bidrar til god nyhetsproduksjon og meningsutveksling over hele landet

• lokale medier i hele landet og å unngå geografiske blindsoner

• innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen, og samtidig opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier i en ny tid

• samfunnsviktig og undersøkende journalistikk og å unngå tematiske blindsoner

• å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, særlig blant sårbare grupper

• å sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster med sterk tilstedeværelse i hele landet og å sikre en kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor utenfor Oslo

• å styrke norsk språk, de samiske språkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere

Styrke motstandskraften mot spredning av desinformasjon

Folk blir presentert for store mengder informasjon på sosiale medier som både kan være sann, usann, villedende eller bevisst manipulerende. Det er krevende å vurdere hva som er troverdig innhold, særlig for barn og unge som i mindre grad oppsøker for eksempel redaktørstyrte medier for å oppdatere seg på samfunnet rundt dem.

Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022: 9) pekte på at det er en alvorlig trussel for ytringsfriheten og tilliten i samfunnet dersom vi ikke kan stole på vesentlige deler av informasjonen vi mottar. I ytterste konsekvens kan fremmede stater forsøke å påvirke det norske samfunnet, for eksempel i forbindelse med valg, for å øke polariseringen eller generelt skape politisk uro.

Norge har i utgangspunktet gode forutsetninger for å stå imot forsøk på påvirkning, blant annet gjennom et bredt mediemangfold, høy tillit og en høyt utdannet befolkning. Utviklingstrender som endrede medievaner, utbredelsen av sosiale medier, økt uro i verden og utviklingen innenfor generativ kunstig intelligens gjør at det likevel er nødvendig å vurdere om det bør gjøres tilpasninger i dagens virkemiddelapparat.

Kultur- og likestillingsdepartementet har derfor satt i gang arbeid med en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Strategien er en del av oppfølgingen av Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022: 9). Departementet tar sikte på å lansere strategien i løpet av våren 2025.

Utfordringene knyttet til spredning av feil- og desinformasjon er internasjonale. Departementet vil defor også priorititere å følge opp internasjonale initiativer, som EUs regelverkspakke om digitale tjenester. I regelverket inngår blant annet forordningen om digitale tjenester (DSA) og forordningen om digitale markeder (DMA). Reguleringene har som mål å bl.a skape et tryggere digitalt rom hvor grunnleggende rettigheter for alle brukere av digitale tjenester sikres, gi større demokratisk kontroll og oversikt over plattformer, redusere risiko for manipulasjon og desinformasjon og skape like vilkår for å fremme innovasjon, vekst og konkurransekraft.

EU har også vedtatt en europeisk mediefrihetsforordning (EMFA). Hensikten med mediefrihetsforordningen er å sikre og styrke mediefriheten og mediemangfoldet i hele Europa. I en felles EØS EFTA-kommentar støtter Norge, Liechtenstein og Island de overordnede målene i forordningen.

Gjennomføring av endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester

Endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester (Direktiv (EU) 2018/1808) endrer direktivet om audiovisuelle medietjenester (2010/13/EU) (AMT-direktivet). De viktigste endringene i direktivet er bl.a. en utvidelse av virkeområdet til å omfatte videodelingsplattformer, skjerpede krav til universell utforming av programmer, krav om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester har minst 30 pst. europeisk programinnhold i sine kataloger og økt fleksibilitet for visning av reklame i fjernsyn.

Regjeringen fremmet 22. mars 2024 Prop. 66 LS (2023–2024) for Stortinget med forslag til gjennomføring av endringsdirektivet. I samme proposisjon ble det også bedt om Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning om å innlemme endringsdirektivet i EØS-avtalen.

Endring i tilskuddsordning for lokale lyd- og bildemedier

Departementet fastsatte endringer i forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier med virkning fra 14. mai 2024. De viktigste endringene er at det åpnes for at podkastleverandører og leverandører av audiovisuelle bestillingstjenester som retter seg mot et lokalt publikum, kan søke om tilskudd, samt at tilskuddstaket for driftstilskudd til lokalradioer for etniske og språklige minoritetsgrupper heves til 200 000 kroner.

DigiUng og ung.no

Regjeringen besluttet i 2022 at ung.no skal være statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge. Ung.no skal være en brukervennlig inngangsport til kvalitetssikret informasjon og hjelpetjenester drevet av det offentlige på tvers av sektorer og tjenestenivåer. Realisering skjer gjennom DigiUng-samarbeidet.

Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet utvikler i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriksdepartementet DigiUng og ung.no videre. Det er i 2024 etablert en felles drifts-, finansierings- og forvaltningsmodell for arbeidet, og gitt felles styringssignaler til relevante virksomheter om deltakelse. Det vises til omtale i Barne- og familiedepartementets proposisjon, programkategori 11.10 Familie og oppvekst.

Revidert forskrift om tilskudd til samiske aviser

Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å sende forslag til revidert forskrift om tilskudd til samiske aviser på høring i 2025. Målet er å modernisere og gjøre ordningen mer treffsikker, blant annet ved å gjøre ordningen plattformnøytral.

Budsjettforslag 2025

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Medietilsynet samt mindre utredningsoppgaver på medieområdet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner. Økningen skal gå til nye oppgaver knyttet til innlemmelsen av endringsdirektivet til direktiv om audiovisuelle medietjenester, forvaltning av produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier og styrking av arbeidet med kritisk medieforståelse og oppfølgingen av teknologiplattformenes påvirkning på det norske ordskiftet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved oppdrag som Medietilsynet utfører på vegne av andre.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Medietilsynet får i merinntekter på kap. 3335, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Bevilgningen på posten skal dekke kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting i henhold til avtalen mellom staten, ved Kultur- og likestillingsdepartementet, og TV 2 av 30. november 2023. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2024 og varer fram til 31. desember 2028. Kompensasjonen skal bidra til å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og sikre produksjon av riksdekkende nyhetssendinger utenfor Oslo, jf. Prop. 1 S (2022–2023), Del III, kap. 12 Mediepolitiske styringssignal 2023–2026.

Budsjettforslaget på posten er basert på at statens økonomiske forpliktelser i henhold til den nye avtalen kan beløpe seg på inntil 150 mill. kroner i 2025.

Post 71 Mediestøtte

Bevilgningen på posten omfatter produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier og tilskudd til samiske aviser.

Ifølge mediestøtteloven skal den økonomiske rammen for mediestøtten fastsettes for fire år av gangen, og regjeringen skal legge fram forslag til fireårige økonomiske styringssignal året etter stortingsvalg. I Prop. 1 S (2022–2023) ble det foreslått at bevilgningen til de direkte mediestøtteordningene skal justeres med pris- og lønnsvekst i perioden 2024–2026. Budsjettforslaget for 2025 bygger på en videreføring av tilskuddsordningene fra 2024, justert for pris- og lønnsvekst, jf. vedtak VI i Prop. 1 S (2022–2023). Forslag til bevilgning for 2025 til de ulike tilskuddsordningene framkommer av tabell 4.14 under.

Nedenfor følger en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene som er finansiert av bevilgningene på posten.

Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier skal bidra til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet og kan gis til nyhets- og aktualitetsmedier på alle publiseringsplattformer, med unntak av kringkasting og lokalkringkasting. Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet og fordeles i henhold til gjeldende forskrift. Departementet har gjort noen mindre endringer i forskriften i 2024. Endringene er hovedsakelig av teknisk karakter. For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Innovasjon og utvikling

Tilskuddsordningen skal fremme mediemangfold og en opplyst offentlig samtale gjennom å stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling hos nyhets- og aktualitetsmedier. Ordningen forvaltes av Medietilsynet i henhold til gjeldende forskrift. For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Tilskudd til samiske aviser

Bevilgningen omfatter tilskudd til samiske aviser og er regulert i forskrift. Tilskuddsordningen forvaltes av Medietilsynet. For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å sende forslag til revidert forskrift om tilskudd til samiske aviser på høring i 2025. Målet er å modernisere og gjøre ordningen mer treffsikker, blant annet ved å gjøre ordningen plattformnøytral.

Post 73 Medietiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike tiltak på mediefeltet, herunder tilskudd til medieforskning, etterutdanning og kompetanseheving i mediebransjen m.m. Bevilgningen inkluderer en økning på 1 mill. kroner til Landslaget for lokalaviser og deres arbeid med Samarbeidsdesken, et samarbeidsprosjekt mellom Landslaget for lokalaviser, Senter for undersøkende journalistikk og NRK. Formålet med prosjektet er å fremme undersøkende journalistikk i lokalaviser gjennom å sammenfatte og tilgjengeliggjøre researchmateriale. Senter for undersøkende journalistikk får også en økning på 700 000 kroner. Regjeringen foreslår et tilskudd til World Expression Forum (WEXFO) på 1 mill. kroner.

Fordelingen av tilskuddene på posten kommer fram av vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på mediefeltet vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Midlene til anvendt medieforskning blir fordelt av Medietilsynet på grunnlag av en innstilling fra Fagutvalget for medieforskning.

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål og digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren. Ordningen forvaltes av Medietilsynet i henhold til forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier. For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Departementet fastsatte endringer i forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier med virkning fra 14. mai 2024. De viktigste endringene er at det åpnes for at podkastleverandører og leverandører av audiovisuelle bestillingstjenester som retter seg mot et lokalt publikum, kan søke om tilskudd, samt at tilskuddstaket for driftstilskudd til lokalradioer for etniske og språklige minoritetsgrupper heves til 200 000 kroner.

Post 79 Norsk rikskringkasting – NRK

Departementet viser til Prop. 1 S (2022–2023), Del III, kap. 12 Mediepolitiske styringssignaler 2023–2026 og kommersiell allmennkringkasting, hvor det ble foreslått økonomiske styringssignaler for NRK i perioden 2023–2026. Budsjettforslaget for 2025 er basert på en videreføring av tilskuddet i 2024, justert for pris- og lønnsvekst, jf. vedtak VI i Prop. 1 S (2022–2023).

Samlet foreslås en bevilgning til Norsk rikskringkasting (NRK) på 7 491 mill. kroner i 2025. Bevilgningen skal dekke driften av NRK, samt utgifter til utgående merverdiavgift etter lav sats. Merverdiavgift etter lav sats av det statlige driftstilskuddet til NRKs kringkastingsvirksomhet i 2025 utgjør om lag 803 mill. kroner.

Bevilgningen forvaltes av Medietilsynet, som sørger for utbetalingene av de statlige overføringene til NRK.

Rapport 2023

De tradisjonelle forretningsmodellene til avisene, radio- og TV-virksomhetene er satt under press. Samtidig er det norske medielandskapet fortsatt preget av stort mangfold, stabilitet og høy tillit i befolkningen. Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til medieformål er tilfredsstillende innfridd, jf. rapport nedenfor.

Mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier

To av målene for bevilgningene i 2023 var at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud og å legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte medier, som bidrar til god nyhetsproduksjon og meningsutveksling over hele landet. I internasjonal sammenheng ligger antall aviser og utgiversteder i Norge stabilt på et svært høyt nivå. Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier har særlig bidratt til et stabilt høyt antall små lokalaviser.

Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelser av den økonomiske situasjonen i norsk presse og kringkasting. Norske aviser hadde litt bedre lønnsomhet i 2023 enn året før, men 2023 er likevel ett av årene med lavest lønnsomhet i løpet av de siste ti årene.

Det samlede driftsresultatet var på 315 mill. kroner før statlig tilskudd, en økning på 51 mill. kroner fra 2022. Avisenes brukerinntekter økte med 491 mill. kroner til totalt 7,7 mrd. kroner. Samtidig sank avisenes annonseinntekter med 259 mill. kroner, til et historisk lavt nivå. En viktig årsak til fallet er konkurransen fra bl.a. Facebook og Google. Driftskostnadene ble redusert med 0,5 pst., til tross for lønns- og prisstigning. 190 av 241 aviser gikk med overskudd før skatt i 2023.

Ett av målene for bevilgningene på medieområdet i 2023 var å legge til rette for lokale medier i hele landet og å unngå geografiske hvite flekker. Endringene i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier fikk virkning fra og med 2023. En av de viktigste endringene i forskriften er at de minste lokalmediene kan motta mer i støtte enn tidligere. Videre er ordningen utvidet slik at aviser som utgis i visse små kommuner, kan kvalifisere til å få støtte med et lavere abonnementstall. Medietilsynet opplyser at 156 aviser mottok produksjonstilskudd på til sammen 401,8 mill. kroner i 2023, mens 383 mill. kroner ble fordelt på 146 aviser i 2022.

I 2023 mottok Medietilsynet 472 søknader på til sammen 69,4 mill. kroner til tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier. Medietilsynet fordelte 21,5 mill. kroner på 105 tilskuddsmottakere. Om lag halvparten av midlene gikk til å digitalisere lokalradio. Drøyt 8 mill. kroner gikk til vedlikehold og drift av lokale DAB-sendere og til å dekke utgifter knyttet til sendinger på DAB. I tillegg fikk ni prosjekter 3 mill. kroner for å bygge ut lokale digitale nett til bruk for lokalradio.

Innovasjon, utvikling og nyskaping

I 2023 var ett av målene for bevilgningene på medieområdet at det skal legges til rette for innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen. Målet med innovasjonstilskuddet er å fremme mediemangfold og en opplyst offentlig samtale gjennom å stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling i nyhets- og aktualitetsmedier. I 2023 fordelte Medietilsynet 21,5 mill. kroner på 44 prosjekter innenfor ordningen, mens det ble søkt om totalt 60 mill. kroner fordelt på 91 søknader. Det er nesten en dobling i søkebeløp fra 2022. Mer enn 70 pst. av midlene gikk i 2023 til små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier.

I desember 2022 ble det vedtatt endringer i forskriften. Endringene innebærer blant annet at små lokale medier kan få mer i innovasjonsstøtte. Støtten til prosjekter i slike medier kan utgjøre inntil 75 pst. av prosjektkostnadene, mot tidligere 50 pst.

Kommersiell allmennkringkasting

Departementet kunngjorde i slutten av april 2023 ny avtale om kommersiell allmennkringkasting etter at avtalen med TV 2 utløper. 30. november 2023 inngikk staten, ved Kultur- og likestillingsdepartementet, og TV 2 en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2024 og varer fram til 31. desember 2028. Staten vil kompensere TV 2 for nettokostnadene knyttet til oppdraget med inntil 150 milli. kroner i året. Mange av kravene i forrige avtale videreføres i den nye avtalen. Dette gjelder blant annet kravet om at TV-kanalens hovedredaksjon og sentrale nyhetsredaksjon skal være lokalisert i Norge, minst 100 kilometer utenfor Oslo sentrum. Det er dessuten et nytt krav om at leverandøren skal ha redaksjonelle medarbeidere i nyhetssendingene på minst seks ulike steder.

Medietilsynet vurderer hvert år om TV 2 overholder sine forpliktelser i avtalen. Medietilsynets tilsyn med TV 2 i 2023 viser at TV 2 oppfylte alle kravene som kommersiell allmennkringkaster.

Målene for avtalen om kommersiell allmennkringkasting er å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og å sikre riksdekkende nyhetssendinger som blir produsert og sendt utenfor Oslo. Medietilsynet konkluderer i rapporten for 2023 blant annet med at TV 2 hadde daglige nyhetssendinger fra den sentrale nyhetsredaksjonen i Bergen. Med 154 redaksjonelle årsverk og over 300 millioner kroner i redaksjonelle kostnader til nyhetssendingene på hovedkanalen TV 2 Direkte oppfyller TV 2 forpliktelsene med god margin. TV 2 oppfylte kravene om tilbud til barn ved å vise norskspråklig barne-tv hver helg og ha 16 mill. kroner i kostnader til denne typen program, samt kravene om tilbud til unge ved å sende jevnlige norskspråklige programmer for unge i alderen fra 13 til 19 år og ha 6,3 mill. kroner i kostnader til denne typen program. Videre konkluderer tilsynet med at TV 2 formidlet førstegangsvisninger av norsk film og tv-drama og med god margin innfridde kravet om årlig gjennomsnitt på 50 mill. kroner til innkjøp av produksjoner. Medietilsynet konkluderer også med at TV 2 oppfylte kravene til lokalisering av hovedredaksjonen og den sentrale nyhetsredaksjonen i Bergen.

Medietilsynet konkluderer med at TV 2 oppfylte alle kravene innenfor allmennkringkastingsoppdraget og TV 2 får maksimal kompensasjon på 135 mill. kroner i 2023.

Styrke motstandskraften mot spredning av feil- og desinformasjon

Den teknologiske utviklingen og befolkningens endrede medievaner har gjort det enklere å spre bevisste usannheter eller villedende informasjon til flere, raskere. Fremmede stater kan ønske å påvirke Norge for å skape splid og uro eller oppnå spesifikke politiske mål. Dette kan være en trussel mot både demokratiet og den offentlige samtalen, fordi det kan bidra til polarisering og lavere tillit.

Norge er godt rustet for å stå imot slike påvirkningsforsøk, blant annet på grunn av mediemangfoldet og en høyt utdannet befolkning. Tidligere undersøkelser har så langt ikke kunnet dokumentere omfattende og koordinerte påvirkningsoperasjoner mot den norske befolkningen.

Det betyr ikke at det ikke kan skje i fremtiden. Regjeringen ga derfor i 2023 kultur- og likestillingsministeren ansvar for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon.

Utviklingen stiller økte krav til befolkningens mediekompetanse. Et av målene for bevilgningen på medieområdet er å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, særlig blant sårbare grupper. Kritisk medieforståelse er et prioritert område for Medietilsynet og handler om den kompetansen mediebrukerne må ha for å kunne orientere seg i medielandskapet på en aktiv og trygg måte, og ta informerte valg knyttet til medieinnholdet de bruker eller produserer. Medietilsynet arbeider med å hente inn og systematisere fakta og innsikt på feltet, og utvikler råd og verktøy rettet mot ulike grupper i befolkningen.

Spredning av feil- og desinformasjon skjer i stor grad på sosiale medier. Flere undersøkelser har vist at feil- og desinformasjon ofte spres raskere enn sann informasjon på sosiale medier. Samtidig har de store internettplattformene stor påvirkning på det norske ordskiftet og medienes rammevilkår.

I mars 2022 tok kultur- og likestillingsministeren initiativ til det første dialogmøte mellom norske medier, myndighetene og plattformselskapene. Det andre møtet ble gjennomført i 2023 og det tredje i september 2024. Hensikten med møtene er å legge til rette for dialog mellom mediene og plattformene om mulighetene for selvregulering utviklet av norske redaktørstyrte medier og plattformene i fellesskap. Temaet på det tredje dialogmøtet var hvordan aktørene kan bidra til å styrke motstandskraften mot desinformasjon som spres på sosiale medier.

Forskning på medieområdet

For å sikre et faktabasert grunnlag for utformingen av mediepolitikken og de regulatoriske virkemidlene på mediefeltet er det nødvendig å følge utviklingen i det norske mediemangfoldet systematisk og over tid. Medietilsynet har etablert Mediemangfoldsregnskapet for å jevnlig kunne gi innsikt i status og utvikling for de ulike aspektene ved mediemangfoldet, både i et avsender-, innholds- og bruksperspektiv.

Gjennom bevilgninger til Norges forskningsråd bidrar Kultur- og likestillingsdepartementet til finansiering av langsiktig forskning av høy kvalitet og styrking av relevante forskningsmiljøer.

Fagutvalget for medieforskning (tidligere Rådet for anvendt medieforskning) fordelte 4,27 mill. kroner til ti forskningsprosjekter og sju mastergradsstipender i 2023. I tillegg ble det i 2023 øremerket 400 000 kroner til forskning på dataspill gjennom regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer.

Norsk rikskringkasting

Rapport for tilskudd til NRK i 2023

Det er samlet sett departementets vurdering at målet med tilskuddet til NRK ble tilfredsstillende innfridd i 2023, jf. rapportering nedenfor.

Nøkkeltall for NRKs inntekter de fem seneste årene framgår av tabell 4.15. Kringkastingsavgiften ble avviklet 1. januar 2020 og 2023 var det fjerde året NRK mottok tilskudd over statsbudsjettet.

Samlede driftsinntekter i NRK AS var 6,43 mrd. kroner i 2023 mot 6,21 mrd. kroner i 2022. Statstilskuddet økte med 218 mill. kroner til 6 219 mill. kroner i 2023.

Regnskapet for NRK AS viser et underskudd på 73 mill. kroner i 2023, mot et underskudd på 55 mill. kroner i 2022. For konsernet som helhet viser regnskapet for 2023 et underskudd på 169 mill. kroner, mot et underskudd på 129 mill. kroner i 2022.

Regnskapet for 2023 er belastet med til sammen 87 mill. kroner i kostnader knyttet til nytt hovedkontor. De neste årene vil også være preget av store investeringer, særlig knyttet til flytting og ny teknologi. NRK forventer at regnskapsresultatene for NRK AS og NRK Konsern vil vise underskudd også de neste årene, men at dette vil bli utjevnet av en betydelig salgsgevinst når Ferd overtar eiendommen på Marienlyst, sannsynligvis i 2029.

NRK rapporterer hvert år om selskapets driftsøkonomi sett i et femårsperspektiv i en egen rapport om effektiv drift. I tillegg utarbeider NRK allmennkringkasterregnskap og årsregnskap.

Medietilsynet utarbeider hvert år en rapport om hvordan NRK oppfyller allmennkringkastingsforpliktelsene. Tilsynsresultatet for programåret 2023 viser at NRK i det store og det hele oppfylte samfunnsoppdraget i samsvar med kravene. Allmennkringkastingsregnskapet for 2023 viser at NRK har et bredt nyhets- og aktualitetstilbud. En rekke debattprogrammer og andre faste programmer forklarer nyhetsbildet og setter det inn i en større sammenheng. Medietilsynet viser også til at NRKs samlede tilbud hadde høy kvalitet og stor bredde i tematikk og sjangre. NRK oppfylte også kravet om å ha et tilbud til både brede og smale grupper i befolkningen og tilbud som appellerer til ulike aldersgrupper. Videre konkluderte Medietilsynet med at NRK hadde et solid innholdstilbud som kilde til innsikt, refleksjon, opplevelser og kunnskap.

Medietilsynet vurderer at NRK i 2023 oppfylte kravet om å bidra til det norske mediemangfoldet, både regionalt og nasjonalt. Tilsynet viser til at NRK ofte tar initiativ til samarbeid, deler kompetanse og kunnskap, og at samarbeidstiltakene samlet fremmer mediemangfold.

Videre vurderer tilsynet at NRK hadde en bred og balansert valgdekning ved kommune- og fylkestingsvalget i 2023. Utredningen viser at NRK la vekt på å nå bredt ut og gjøre kommunal- og fylkespolitikk tilgjengelig for folk flest. Verktøyene inkluderte bl.a. bruk av klarspråk og sikring av god tilgang og universell utforming. Videre viser Medietilsynet at NRK har daglige samiskspråklige programmer for den samiske befolkningen og har sendt innhold på både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Medietilsynet konkluderer med at tiltakene NRK gjør for å rekruttere, motivere og utvikle samiskspråklige journalister, har en merverdi for samisk representasjon og språkutvikling, i tillegg til å styrke NRKs evne til å oppfylle sitt oppdrag som allmennkringkaster.

Av om lag 50 krav i NRKs allmennkringkastingsoppdrag var det kun to krav Medietilsynet vurderer at ikke ble oppfylt i 2023: kravet om 25 pst. nynorsk på alle plattformer og kravet om jevnlige programmer for unge på samiske språk.

NRK har i flere år hatt utfordringer med å oppfylle nynorskkravet for alle medieplattformene. I 2023 var andelen nynorsk på TV i gjennomsnitt 27,6 pst., om lag på samme nivå som i 2022. På radio var gjennomsnittet 22,7 pst., en svak nedgang fra 23,2 pst. i 2022. På nett har nynorskandelen hatt en positiv utvikling de siste årene, opp til 22,4 pst. i 2023.

Medietilsynet har også tidligere etterlyst mer systematiske tiltak fra NRK for å oppfylle kravet om nynorsk på alle plattformer. Til tross for at NRK har rapportert om systematiske tiltak i organisasjonen, har dette primært hatt effekt for nynorskandelen på nett. På radio vurderer Medietilsynet fremdeles at utviklingen går for sakte. Medietilsynet mener derfor at NRK fortsatt må styrke arbeidet med å utvikle strukturer og systemer som fremmer konkrete resultater og motvirker at språkarbeidet blir for sårbart.

NRK lanserte i 2023 to nye podkaster rettet mot unge på samisk språk: «Hævvi» (sørsamisk) og «Dálla ja dalloj» (lulesamisk). Medietilsynets konklusjon er at de to podkastene ikke oppfyller kravet, siden de retter seg mot eldre ungdommer og unge voksne. Medietilsynet legger til grunn at kravet om jevnlige program for unge må gjelde det som normalt blir definert som ungdom, dvs. fra 13 til 19 år.

Generalforsamlingen i NRK påpekte 25. juni 2024 at det er beklagelig at NRK ikke oppfylte kravet om nynorskandel på nett og radio og kravet om jevnlige programmer for unge på de samiske språkene i 2023. Generalforsamlingen forventer at NRK fortsetter å styrke arbeidet med å utvikle strukturer og systemer som fremmer konkrete resultater, slik at nynorskkravet oppfylles, og at NRK rapporterer grundig om tiltak og effekten de har for nynorskandelene.

Det framgår av NRKs årsrapport for 2023 at 91 pst. av befolkningen brukte et tilbud fra NRK daglig. Det er det samme som i 2022.

Kap. 3335 Medieformål

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomheten ved Medietilsynet, jf. kap. 335, post 21.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger

Innledning

Kapittelet omfatter bevilgninger til en kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk og vederlags- og kompensasjonsordninger til opphavere for offentlig bruk av deres åndsverk.

Det er etter åndsverkloven tillatt å kopiere åndsverk til privat bruk. Rettighetshaverne skal etter loven § 26 gis en årlig kompensasjon over statsbudsjettet.

Vederlags- og kompensasjonsordningene skal sikre vederlag og kompensasjon til opphavere for offentlig bruk av deres åndsverk. Forvaltningen ivaretas av organisasjoner for opphavere på de aktuelle områdene.

Mål og strategier for 2025

Målet med bevilgningene er å sikre at rettighetshavere kompenseres for lovlig kopiering til privat bruk og at opphavere får vederlag og kompensasjon for offentlig bruk av sine åndsverk.

Departementet har satt i gang et arbeid med å se nærmere på kompensasjonsordningen for kopiering til privat bruk. Det er utført en ekstern juridisk utredning av forskjellige sider av ordningen, og departementet vurderer nå videre oppfølging blant annet i lys av denne utredningen.

Budsjettforslag 2025

Post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Posten gjelder en kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk. Ordningen forvaltes av Norwaco og må ses i sammenheng med kompensasjonsordningen til kollektive formål gjennom Fond for lyd og bilde, kap. 320, post 51.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 71 Vederlagsordninger mv., kan overføres

Bevilgningen på posten skal i hovedsak dekke utgifter for vederlagsavtaler staten har inngått.

Bibliotekvederlag

Bibliotekvederlaget er en kulturpolitisk ordning der staten årlig bevilger et kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt i Norge, og som disponeres for utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. For 2024 utgjorde vederlaget 162,1 mill. kroner. For 2025 er det budsjettert med 170,4 mill. kroner.

Vederlaget fastsettes hvert år på bakgrunn av avtale inngått mellom departementet og forhandlingsutvalget for opphaverorganisasjonene. Det er nylig inngått ny avtale som skal gjelde for perioden 1. januar 2025 – 31. desember 2034. For hvert år i avtaleperioden skal vederlaget justeres i samsvar med prisvekst og økningen i antall verk.

Ordningen gir vederlag for publikums bruk av verk i offentlige bibliotek, herunder forsknings- og spesialbibliotek. Vederlaget ytes kollektivt og utbetales til fond forvaltet av opphaverorganisasjonene. Fondsmidlene skal nyttes til fordel for opphaverne, bl.a. gjennom stipendtildelinger, og til formål som kommer vedkommende gruppe av opphavere til gode. Fordelingen av vederlaget på de ulike fondene avtales mellom opphaverorganisasjonene.

Visningsvederlag

Visningsvederlaget er hjemlet i lov om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk m.v. (lov 28. mai 1993 nr. 52), og gjelder visning av norsk og samisk visuell kunst i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie.

Avtalen som regulerer vederlagets størrelse ble forhandlet frem mellom kunstnerorganisasjonene; Norske billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere, Forbundet Frie Fotografer og Samiske Kunstneres Forbund og Kultur- og likestillingsdepartementet i 2007. Avtalen løper for ett år om gangen, og fornyes automatisk hvis den ikke blir sagt opp med seks måneders varsel. Vederlaget reguleres årlig ved at det først gis et tillegg på 4,25 pst. og deretter et tillegg lik rammen for lønnsoppgjøret i staten (samlet begrenset oppad til 8,25 pst.).

Vederlaget fordeles til Norske Billedkunstneres Vederlagsfond, Norske Kunsthåndtverkeres Vederlagsfond, Norsk Fotografisk Fond og Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond og forvaltes av kunstnerorganisasjonene.

Med bakgrunn i dette er visningsvederlaget budsjettert med 115,35 mill. kroner for 2025.

Utstillingshonorar og utstillingsvederlag

Av bevilgningen på posten foreslås det satt av 22 mill. kroner til statlig finansierte visningssteder øremerket utstillingshonorar og utstillingsvederlag til billedkunstnere og kunsthåndverkere. Økningen i budsjettet for 2024 på 15 mill. kroner videreføres med dette i 2025. Budsjettforslaget skal bidra til bedring av kunstnerøkonomien og til at kunstinstitusjoner og visningssteder kan opprettholde utstillingsfrekvensen av samtidskunst.

Utstillingshonoraret, som ble innført som en pilotordning i 2014, sikrer at kunstnere får inntekt fra arbeidet som legges ned i forbindelse med utstillinger. I alt 24 kunstinstitusjoner og visningssteder har fått øremerket statstilskudd til utstillingshonorar. Utstillingsvederlaget, som angir kompensasjon for at kunstneren ikke selv kan disponere verket i utstillingsperioden, reguleres gjennom avtale inngått mellom kunstnerorganisasjonene og staten. I de årlige tilskuddsbrevene fra Kultur- og likestillingsdepartementet til kunstinstitusjoner med statstilskudd presiseres det at institusjonene er forpliktet til å følge satsene i avtalen.

Kompensasjon for musikk brukt i seremonier m.m.

Kompensasjonen omfatter nærmere angitt bruk av musikk i religiøse seremonier og seremonier basert på ikke-religiøse livssyn. Kompensasjonen utbetales gjennom TONO. Kompensasjonen fastsettes i løpet av høsten og tar hensyn til pris- og lønnsvekst samme år.

Kompensasjonsordning – framstilling av litteratur i tilgjengelige formater til bruk for personer med funksjonsnedsettelse

Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet om tilgang til litteratur for blinde mv. er gjennomført i forskrift til åndsverkloven, jf. FOR-2021-08-26-2608. I samsvar med § 15 første ledd i forskriften har staten opprettet en kompensasjonsordning for framstilling av litteratur i tilgjengelige formater til bruk for personer med en funksjonsnedsettelse som gjør det vanskelig å lese visuell tekst.

Det foreslås en bevilgning på 5,3 mill. kroner til ordningen for 2025. Midlene forvaltes av Kopinor. Kompensasjonen skal fordeles til opphavere og er ikke en rettighet på lik linje med andre opphavsrettigheter etter åndsverkloven og er ikke en rettighet som kan overdras ved avtale eller arv.

Rapport 2023

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Departementet ga 55,8 mill. kroner i tilskudd til Norwacos kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk i 2023. I samme år utbetalte Norwaco om lag 53,7 mill. kroner gjennom ordningen til Norwacos medlemmer, utenlandske og individuelle rettighetshavere og kringkastingsselskap.

Vederlagsordninger

For 2023 ble det tildelt 6 mill. kroner til utstillingshonorar, fordelt på de 24 visningsstedene som deltar i prosjektet hvorav to institusjoner uten fast statlig driftstilskudd: Astrup Fearnley Museet og Nordnorsk kunstnersenter. De øvrige 22 prosjektdeltakerne er 13 kunstmuseer som inngår i det nasjonale museumsnettverket, og ni kunsthaller o.l. med driftstilskudd som forvaltes av Kulturdirektoratet under kap. 320, post 74 og 75. Ordningen traff kunstnere over hele landet og bidro til økt produksjon og formidling av samtidskunst.

For å sikre opphavere vederlag og kompensasjon for offentlig bruk av åndsverk ble det i 2023 fordelt midler under følgende ordninger:

Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

Innledning

Bevilgningene under kapittelet bygger opp under regjeringens overordnede mål om en ansvarlig pengespillpolitikk. Dette målet er nærmere omtalt i Del III, kap. 6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk. Kapittelet gjelder i sin helhet finansieringen av Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid. Lotteri- og stiftelsestilsynet er statens forvaltningsorgan på pengespill-, frivillighets- og stiftelsesområdet.

Mål og strategier for 2025

Målene for bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet er å

• sikre ansvarlige pengespill, forebygge spilleavhengighet og negative sosiale konsekvenser av pengespill- og lotteritilbudet

• legge til rette for at overskudd fra pengespill og lotterier tilfaller helse- og rehabiliteringsformål, samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur

• legge til rette for en effektiv og trygg forvaltning av tilskudd til frivilligheten

• sikre en forsvarlig forvaltning av stiftelser og øke kunnskapen om deres samfunnsmessige betydning

• bidra til at tilsynet er ledende i å bygge og formidle kunnskap og troverdig informasjon om pengespill, stiftelser og tilskuddsordninger for frivilligheten

En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk

Ny pengespillov med tilhørende pengespillforskrift trådte i kraft 1. januar 2023. Loven og forskriften viderefører enerettsmodellen. Pengespilloven skal forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill og sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte.

En ny lovbestemmelse i pengespilloven om DNS-blokkering av utenlandske pengespillnettsider som ulovlig retter sine tilbud mot Norge, ble vedtatt av Stortinget i mars 2024 og trer i kraft fra 1. januar 2025. Bestemmelsen innebærer at internettbrukere som forsøker å nå et blokkert nettsted vil få beskjed om at nettstedet er blokkert.

Registrert spill og tapsgrenser for elektroniske bingospill

I pengespillforskriften som trådte i kraft 1. januar 2023 står det at spillingen på elektroniske bingospill skal registreres gjennom et felles, offentlig kontrollert system. Det er også stilt krav til at det samlede tapet per spiller på elektroniske hovedspill og databingo ikke skal være mer enn 900 kroner per kalenderdag og 4 400 kroner per kalendermåned. Disse to hjemlene skal gjelde fra 1. januar 2025.

I 2023 utredet Kultur- og likestillingsdepartementet, med bistand fra Lotteri- og stiftelsestilsynet og i dialog med bingobransjen og Norsk Tipping, hvordan et felles registreringssystem med tapsgrenser kunne innføres på tvers av alle bingohaller. Departementet konkluderte med at et felles registreringssystem ville vært uforholdsmessig dyrt og ta lang tid å utvikle, og at det derfor er mer hensiktsmessig med krav om registrert spill per hall.

I mai 2024 sendte departementet et forslag på høring om at spillere og spillingen i stedet skal registreres i hver enkelt bingohall, med maksimale tapsgrenser på 900 kroner per kalenderdag og 4 400 per kalendermåned per bingohall. Formålet er å forebygge spilleproblemer og sikre bedre etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, uten at det trekker ut i tid eller blir uforholdsmessig dyrt for bransjen. Høringsfristen gikk ut 8. august 2024. Departementet tar sikte på å vedta endringer i pengespillforskriften i løpet av 2024.

Budsjettforslag 2025

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Utgiftene finansieres av avgifter og gebyrer fra lotterier og stiftelser samt overføringer fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,5 mill. kroner for å dekke Lotteri- og stiftelsestilsynets utgifter med drift og utvikling av tilskudd.no. Bevilgningen foreslås videre økt med 2 mill. kroner, som følge av økte inntekter fra årsavgift for stiftelser. Inntektsbevilgningen på kap. 5568, post 71 foreslås økt med tilsvarende beløp.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter på kap. 3339, post 02 og 04 og kap. 5568, post 71, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 7,6 mill. kroner som følge av at Lotteri- og stiftelsestilsynet har fått flere oppgaver ifm. oppfølgingen av handlingsplanen mot spilleproblemer og driften av Anleggsregisteret. Inntektsbevilgningen på kap. 3339, post 07 foreslås økt med tilsvarende beløp.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter på kap. 3339, post 07, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2023

Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet er tilstrekkelig innfridd, jf. rapport nedenfor.

Pengespill

Et av målene for bevilgningen til Lotteri- og stiftelsestilsynet i 2023 var å sikre ansvarlige pengespill, forebygge spilleavhengighet og negative sosiale konsekvenser av pengespill- og lotteritilbudet. Lotteritilsynet jobber med å sikre ansvarlighet på flere måter. Håndhevingen av markedsføringsforbudet på TV har fjernet trykket av den utenlandske pengespillreklamen som rekrutterte spillere. Samtidig har betalingsformidlingsforbudet blitt mer effektivt.

I 2023 har Lotteritilsynet spesielt økt tilsynet med å stoppe ulovlig markedsføring av utenlandske pengespillselskap i sosiale medier fra norske influensere. Tilsynet oppgir i sin årsrapport at mange influensere har sluttet å markedsføre slike pengespill. I Ansvarlighets- og kanaliseringsrapporten fra mars 2024 konkluderer tilsynet med at den positive kanaliseringen til norske, lovlige tilbud er økende.

Et av målene for bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet er å legge til rette for at overskudd fra pengespill og lotterier tilfaller helse- og rehabiliteringsformål, samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur. Dette målet oppnås bl.a. ved at tilsynet jobber med å holde utenlandske, uregulerte spillselskaper ute fra det norske markedet. Lotteritilsynet har også ansvar for å føre tilsyn med enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.

Videre har Lotteritilsynet i 2023 bistått Kultur- og likestillingsdepartementet i forbindelse med lovendringer om DNS-blokkering av pengespill som retter seg mot Norge uten tillatelse og arbeidet med oppfølging av nye krav for registrert spill på bingo. Tilsynet har også prioritert samarbeid med andre etater, forvaltnings- og tilsynsoppgaver og internasjonalt arbeid.

I mai 2023 publiserte SPILLFORSK ved Universitetet i Bergen en ny befolkningsundersøkelse om penge- og dataspillproblemer i Norge. Denne undersøkelsen viste at antallet nordmenn som blir definert som problemspillere var halvert siden forrige undersøkelse i 2019. Undersøkelsen viste også en nedgang i antall spillere som er i risikosonen, at eksponering for pengespillreklame har gått ned i alle kanaler og at det er en nedgang i deltakelsen i ulovlige pengespill. Disse resultatene tyder på at reguleringen har effekt. Norsk Tippings senere interne undersøkelser har vist en mer bekymringsfull trend som departementet vil følge nøye. Blant annet tilsier undersøkelsene en økende andel unge menn som er moderate risikospillere eller problemspillere.

Stiftelser

Et mål for bevilgningene på kapittelet i 2023 var å sikre en forsvarlig forvaltning av stiftelser og øke kunnskapen om deres samfunnsmessige betydning. Stiftelsestilsynet skal sikre at norske stiftelser driver lovlig og i tråd med formålet.

I 2023 har Stiftelsestilsynet prioritert å videreføre forebyggende tilsynsarbeid. Tilsynet har gjennomført et tematilsyn om habilitet og transaksjoner med nærstående. Det ble ført tilsyn med ti utvalgte stiftelser. Stiftelsestilsynet har utarbeidet nye retningslinjer på bakgrunn av erfaringer og lærdommer fra tematilsynet.

Stiftelsestilsynet har i 2023 jobbet med klarspråk og veiledning på nett. I samarbeid med Brønnøysundregistrene har tilsynet laget nye søknadsskjema i Altinn.

Forebyggende tilsynsarbeid innebærer også å utvikle kunnskapen om stiftelser. Tilsynet bestilte derfor en rapport fra Oslo Economics om norske stiftelsers verdibidrag. Rapporten viste at norske stiftelser står for en verdiskaping for over 58 mrd. kroner.

Tilsynet bestilte også en rapport fra Menon Economics om stiftelsers betydning for sosial inkludering og forebygging av utenforskap. Rapporten ble lagt frem våren 2024 og viste at stiftelser er et viktig supplement til det offentlige, både gjennom egne aktiviteter og tilskudd til andre.

Stiftelsestilsynet registrerte 242 saker i 2023 hvor det ble sett avvik eller risiko for avvik, mot 235 i 2022.

Frivillighet

Det vises til rapport under kap. 315 Frivillighetsformål.

Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Post 02 Gebyr – lotterier

Bevilgningen på posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a. behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet.

Post 04 Gebyr – stiftelser

Bevilgningen på posten gjelder registreringsgebyret som stiftelser må innbetale ved første gangs registrering i stiftelsesregisteret, jf. § 3 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven.

Årsavgiften for stiftelser blir inntektsført på kap. 5568, post 71. Gebyrinntektene skal, sammen med årsavgiften for stiftelser, dekke kostnader ved drift av Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, herunder driften av stiftelsesregisteret.

Post 07 Inntekter ved oppdrag

Bevilgningen gjelder inntekter knyttet til oppdragsvirksomheten til Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. kap. 339, post 21.

Kap. 5568 Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet

Innledning

Kapittelet omfatter årsavgift fra stiftelser, refusjoner etter kontroll av pengespill og kino- og videogramavgift.

Budsjettforslag 2025

Post 71 Årsavgift – stiftelser

Posten gjelder den årlige avgiften som alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven mv. Avgiften bidrar til å finansiere Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid på stiftelsesområdet, som blant annet innebærer å føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter, at stiftelsene har tilstrekkelig grunnkapital, og at kapitalen forvaltes på en forsvarlig måte. Tilsynet driver også Stiftelsesregisteret, som gir en oversikt over alle stiftelser, og driver informasjonsarbeid for å øke kunnskapen om regelverket og om stiftelser som organisasjonsform.

Post 73 Refusjoner – pengespill

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets kontroll av Norsk Rikstoto og Norsk Tipping. Kontrollen innebærer å føre tilsyn med at Norsk Rikstoto og Norsk Tipping overholder regelverket for pengespill. Dette innebærer blant annet regler om utforming og omfang av reklame, hvilke spill som kan tilbys og hvordan spillene tilbys.

Post 75 Kino- og videogramavgift

Inntektene omfatter avgift på visning av film og videogram i næring, jf. § 3 i lov om film og videogram. Avgiften utgjør 2,5 pst. av bruttoomsetning.

Inntektene omfatter også avgift per videogram for registrering av videogram for omsetning i næring. Avgiften for registrering av videogram foreslås videreført på samme nivå som i 2024, med kr 3,50 per videogram, jf. forslag til vedtak V.

Programkategori 08.45 Likestilling (kap. 350–353)

Utgifter under programkategori 08.45 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.45 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Departementets hovedoppgaver på dette feltet er å:

• koordinere regjeringens likestillingspolitikk og følge opp regjeringens mål i samarbeid med aktuelle sektordepartement.

• forvalte og implementere diskrimineringslovverket og følge opp håndhevingsapparatet.

• forvalte tilskuddsordninger og tilskudd til navngitte mottakere som skal bidra til at frivillige organisasjoner, sivilt samfunn og andre aktører kan arbeide for et likestilt samfunn.

Regjeringens virkemidler for å oppnå et mer likestilt samfunn ligger i stor grad hos de enkelte sektordepartementene. Alle offentlige myndigheter har plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 24. Det vil si at hvert departement må ivareta likestillingshensyn innenfor sin sektor. Kultur- og likestillingsdepartements ansvar for å koordinere regjeringens likestillingspolitikk består blant annet i å samordne arbeidet med sektorovergripende likestillingsutfordringer, vise retning, være en pådriver og sørge for helhet og å bidra til at likestillingsperspektivet blir vurdert i alle saker hvor det er relevant, i tråd med offentlige myndigheters aktivitetsplikt.

Mål

Regjeringens overordnede mål for likestillingspolitikken er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker. Deltakelse, trygghet, inkludering og mangfold på alle arenaer er en forutsetning for et likestilt og demokratisk samfunn.

Regjeringen fører en offensiv likestillingspolitikk for å sikre et likestilt samfunn for alle, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Et godt samfunn er et samfunn med plass til alle, der alle har like rettigheter og muligheter til å leve et godt liv. For å løse samfunnets likestillingsutfordringer må både kvinner og menn, jenter og gutter engasjere seg om hva som trengs for at alle skal finne sin plass i fellesskapet og leve gode liv. Regjeringen vil følge opp Mannsutvalgets NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg. Regjeringen vil styrke strukturen for myndighetenes likestillingsinnsats og gjøre den landsdekkende ved å legge til rette for etablering av et femte likestillingssenter i region Vest. Regjeringen arbeider målrettet for økt mangfold i arbeidslivet og bedre representasjon mellom kjønnene i de kjønnsskjeve bransjene. Regjeringen vil styrke den universelle utformingen av samfunnet. Arbeidet mot konspirasjonsteorier og ekstremisme prioriteres høyt, og Ekstremismekommisjonens NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet følges opp av en melding til Stortinget. Regjeringen vil:

• legge til rette for mindre kjønnsdelte utdanningsvalg

• trappe opp innsatsen for et likestilt arbeidsliv

Seksuell trakassering, vold mot kvinner og negativ sosial kontroll er alvorlige problemer som hindrer likestilling. Regjeringen vil:

• styrke arbeidet mot seksuell trakassering

• trappe opp innsatsen mot vold i nære relasjoner.

• bekjempe holdninger og handlinger som fører til negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Fortsatt opplever mange lhbt+ -personer å bli møtt med fordommer, diskriminering og hatkriminalitet. Regjeringen vil:

• arbeide for at lhbt+ -personer får bedre livskvalitet, sikre deres rettigheter og arbeide for større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.

De siste årene har vi sett tilbakeslag for rettighetene til kvinner og lhbt+ -personer internasjonalt. Regjeringen vil:

• bidra til å styrke demokratiets stilling gjennom å sikre menneskerettigheter, likestilling og ytringsfrihet nasjonalt og kjempe mot en innskrenking av demokratiske verdier internasjonalt.

Mennesker med funksjonsnedsettelse skal ha de samme mulighetene som alle andre til å delta på alle samfunnsområder – på like vilkår og uten diskriminerende barrierer. Regjeringen vil:

• at mennesker med funksjonsnedsettelse skal kunne delta i arbeidslivet, ta den utdanningen de vil, delta i kunst- og kulturlivet og på de fritidsaktivitetene de ønsker.

Rasisme og diskriminering er til hinder for et likestilt samfunn, og den enkeltes muligheter, uavhengig av etnisk og religiøs bakgrunn. Regjeringen vil:

• forebygge rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn.

En slagkraftig likestillingspolitikk forutsetter samarbeid mellom departementer, offentlige aktører og sivilt samfunn. Regjeringen vil:

• ivareta et sterkt og effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og diskrimineringsområdet for å sikre at folk flest får ivaretatt sine rettigheter.

Aktuelle saker

Strategi for likestilling mellom kvinner og menn

Regjeringen tar sikte på å legge fram strategi for likestilling mellom kvinner og menn (2025–2030) i løpet av høsten 2024. Strategien er tverrsektoriell og vil sørge for bedre samordning og utvikling på feltet. Strategien gir en tydelig oversikt over de prioriterte likestillingssakene regjeringen nå jobber med. Regjeringen vil følge opp tiltakene og sørge for at utviklingen går riktig vei ved å overvåke strategiens indikatorer og korrigere kurs dersom det trengs.

Regjeringen vil arbeide for gode vilkår for sentrale aktører på kjønnslikestillingsfeltet, og for et godt kunnskapsgrunnlag for videre politikkutvikling.

Mannsutvalget

NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg ble overlevert kultur- og likestillingsministeren 24. april 2024 og sendt på høring 30. mai. Høringsfristen var 16. september 2024. Regjeringen vil gjennomgå utvalgets forslag til tiltak og innspillene i høringsrunden og ta dette med i den videre utviklingen av likestillingspolitikken.

Melding til Stortinget om seksuell trakassering

Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget om seksuell trakassering høsten 2024. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer regjeringens arbeid med oppfølging av tiltakene i meldingen. Meldingen kartlegger omfanget av seksuell trakassering i arbeidslivet, i opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaer. I meldingen vil regjeringen foreslå tiltak og innsatser mot seksuell trakassering på disse områdene. Meldingen har mål om å forebygge og få slutt på seksuell trakassering.

Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026)

Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer oppfølgingen av tiltakene i regjeringens fireårige handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, som ble lansert våren 2023. Handlingsplanen rammer inn regjeringens innsatser og prioriteringer for å bedre livskvaliteten til lhbt+ -personer, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Tredje juridisk kjønnskategori

En av anbefalingene i utredningen fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om en tredje juridisk kjønnskategori, er å utarbeide en nasjonal veileder for kjønnsmangfold. Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å utvikle veilederen. Målet er økt anerkjennelse av kjønnsmangfold og ikke-binære i offentlige tjenester, bedre levekår og livskvalitet, og et mer effektivt diskrimineringsvern for både binære og ikke-binære transpersoner og personer med kjønnsinkongruens. Veilederen skal etter planen lanseres i løpet av våren 2025.

Likestillings- og mangfoldsutvalget

Likestillings- og mangfoldsutvalgets NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter ble avgitt til Kultur- og likestillingsdepartementet 2. mai 2023 og ble sendt på bred høring, med frist 20. januar 2024. Regjeringen vil nå gjennomgå utvalgets forslag til tiltak og innspillene i høringsrunden og ta dette med i den videre utviklingen av politikken på området.

Arbeidet mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion

Kultur- og likestillingsdepartementet har det overordnede ansvaret for regjeringens arbeid mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn. Etter planen vil regjeringen legge fram nye handlingsplaner mot antisemittisme, muslimfiendtlighet og hets og diskriminering av samer høsten 2024/vinteren 2025. Førstnevnte koordineres av Kommunal- og distriktsdepartementet, mens de sistnevnte koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet. I tillegg følger regjeringen opp Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024-2027, som koordineres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Forebygging av ekstremisme – melding til Stortinget

Kultur- og likestillingsdepartementet overtok i 2024 ansvaret for å følge opp Ekstremismekommisjonens utredning, og utarbeide en melding til Stortinget om forebygging av ekstremisme fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Meldingen vil omhandle både innsats for å styrke forebygging og avverge enkeltsaker, i tillegg til å styrke oppslutningen om demokrati og menneskerettigheter. Regjeringen tar sikte på å legge fram meldingen for Stortinget våren 2025.

Arbeidet mot netthets og hatefulle ytringer

I arbeidet mot netthets og hatefulle ytringer legger regjeringen særlig vekt på tiltak som kan bidra til å bekjempe hets og hatefulle ytringer som foregår på nett, inkludert forskningstiltak.

Tilskuddsordninger

Tilskuddsordningene skal bygge opp under et sterkt sivilsamfunn med aktører som bidrar til økt likestilling. Ordningene skal bidra til å utvikle og styrke lokalt, regionalt og nasjonalt likestillingsarbeid, hindre diskriminering og bidra til inkludering og deltakelse.

I Prop. 1 S (2023–2024) varslet departementet at det ville starte en gjennomgang av relevante tilskuddsordninger for å sikre en helhetlig, målrettet og effektiv tilskuddsforvaltning. Dette arbeidet vil igangsettes i 2025.

Tverrsektoriell FoU-strategi om likestilling og diskriminering

En ny tverrsektoriell FoU-strategi om likestilling og diskriminering skal, i henhold til regjeringens langtidsplan for forskning, styrke kunnskapsgrunnlaget for likestillingsinnsatsen på en rekke arenaer og sektorer i flere år fremover.

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvaret for å koordinere arbeidet med ny tverrsektoriell FoU-strategi om likestilling og diskriminering for en mer målrettet og effektiv innsats, gjennom et oppdatert, forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Departementet vil lede arbeidet gjennom en tverrdepartemental gruppe som skal drøfte sektorenes kunnskapsbehov og forankre retningsvalg og prioriteringer for framtidig forsknings- og utviklingsinnsats i 2024-2025. Forskningsrådet har i 2024 fått i oppdrag å bistå departementet med å utarbeide forslag til en tverrsektoriell FoU-strategi. Forslaget til ny FoU-strategi skal legge vekt på kunnskapsstatus, identifisering av forsknings- og kunnskapsbehov, forslag til prioriteringer og FoU-tiltak.

Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

Innledning

Håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet består av Diskrimineringsnemnda, som er et lavterskeltilbud for behandling av diskrimineringssaker og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som er et rent veilednings- og pådriverorgan.

Diskrimineringsnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan, administrativt underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet. Nemnda er et kostnadsfritt lavterskeltilbud for behandling av saker etter diskrimineringslovgivningen, og et reelt alternativ til domstolsbehandling.

Diskrimineringsnemnda består i dag av fem avdelinger som hver består av en leder og to medlemmer. Det er i tillegg oppnevnt seks varamedlemmer. Nemnda har et faglig sekretariat som forbereder møtene i nemnda.

Mål og strategier for 2025

Diskriminering er et alvorlig hinder for at folk kan leve de livene de ønsker. Å få behandlet klagen sin, er et spørsmål om rettssikkerhet for den som utsettes for diskriminering. Målet er et sterkt og effektivt håndhevingsapparat på likestilling- og diskrimineringsområdet. Det innebærer blant annet at klager får nødvendig bistand, avgjort saken sin raskt, og med et korrekt resultat.

Målet er videre å sikre at enkeltpersoner får god og rettssikker veiledning i klagesaker. Dette innebærer blant annet at Diskrimineringsnemnda i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet utvikler gode veiledningsrutiner og et godt system for samarbeid om veiledning i klagesaker.

Budsjettforslag 2025

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker utgifter til lønn for ansatte og andre driftsutgifter ved Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda. I tillegg dekker posten godtgjørelse til medlemmene av Diskrimineringsnemnda og eventuelle vitner og sakkyndige som blir kalt inn.

Rapport 2023

Saksbehandlingstiden i Diskrimineringsnemnda har økt siden 2021.

Diskrimineringsnemnda har i 2023 mottatt totalt 523 nye klagesaker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på 273 dager (8,8 måneder). Antallet mottatte klagesaker er nesten doblet siden 2021. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i 2023 steg med over to måneder sammenlignet med 2022. Diskrimineringsnemnda viser til at dette skyldes en vesentlig økning i saksmengde og restanse, og flere kompliserte saker enn tidligere.

Diskriminerningsnemnda er styrket økonomisk i 2024 for å bedre saksbehandlingstiden.

Saker om gjengjeldelse etter varsling i arbeidslivet

Diskrimineringsnemnda har siden 1. juli 2021 hatt myndighet til å behandle saker om gjengjeldelse etter varsling i arbeidslivet.

Antall ferdigbehandlede saker som gjaldt gjengjeldelse etter varsling doblet seg sammenlignet med fjoråret, og nemnda mottar stadig flere saker av denne typen.

Det er stor variasjon i hvilke gjengjeldelseshandlinger det klages på. Det kan gjelde alt fra utfrysning og annen mobbing, til at arbeidstakeren ikke kommer i betraktning til intern ansettelse, som arbeidstakeren mener seg kvalifisert for. I 2023 avgjorde Diskrimineringsnemnda 30 saker om gjengjeldelse etter varsling. Nemnda har ikke i noen av sakene konkludert med at det har forekommet diskriminering.

Nemnda har arbeidet med å gjøre nettsidene tilgjengelige i henhold til WCAG – Web Content Accessibility Guidelines – 2.1-regelverket som trådte i kraft i 2022/2023. WCAG er den internasjonale standarden for universell utforming av nettsider og apper. 1. februar 2023 ble WCAG 2.1 standarden del av norsk lov og derved også et krav for alle offentlige nettsteder.

Kap. 3350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

Post 85 Tvangsmulkt

I henhold til lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og diskrimineringsnemnda kan diskrimineringsnemda ilegge tvangsmulkt. Dette vil gjelde i tilfeller der pålegg om å rette opp forhold i strid med diskrimineringslovgivningen ikke følges opp.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1 mill. kroner. Endelig beløp på posten vil være avhengig av omfanget av aktuelle saker i løpet av året.

Kap. 351 Likestilling

Innledning

Kapittelet omfatter tilskuddsordninger og tilskudd til navngitte mottagere og forsknings- og utviklingsmidler som skal finansiere prosjekter av særlig relevans på likestillingsområdet. Bevilgningene understøtter de overordnede målene for likestillingspolitikken.

Mål og strategier for 2025

Regjeringens overordnede mål for likestillingspolitikken er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker.

Bevilgingen under dette kapittelet skal bygge opp under regjeringens likestillingsmål omtalt i Del 1. Følgende mål er lagt til grunn for likestillingspolitikken:

• mindre kjønnsdelte utdanningsvalg og et likestilt arbeidsliv

• et samfunn uten vold og seksuell trakassering

• et samfunn uten rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn

• bedre livskvalitet og styrkede rettigheter for lhbt+ -personer og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold

• fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt, multilateralt samarbeid

Mindre kjønnsdelte utdanningsvalg og et likestilt arbeidsliv

Norge ligger på toppen av statistikken over likestilte land, men det gjenstår fortsatt viktige likestillingsutfordringer. Likestillingsfeltet har blitt betraktelig styrket de siste årene – og regjeringen ønsker en ytterligere innsats på området i 2025.

Regjeringen vil følge opp strategi for likestilling mellom kvinner og menn, (2025–2030) som legges fram høsten 2024. Strategien skal være tverrsektoriell og vil sørge for bedre samordning og utvikling på feltet. Strategien vil gi en tydelig oversikt over de prioriterte likestillingssakene regjeringen nå jobber med. Regjeringen vil følge opp tiltakene og sørge for at utviklingen går riktig vei ved å overvåke strategiens indikatorer og korrigere kurs dersom det trengs.

NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg ble overlevert kultur- og likestillingsministeren 24. april 2024 og sendt på høring 30. mai. Høringsfristen var 16. september 2024. Regjeringen vil beslutte videre oppfølging når høringssvarene er gjennomgått.

Regjeringen har lagt til rette for etableringen av et femte likestillingssenter i region Vest (Bergen). Som en del av regjeringens mål for økt likestilling, er regjeringen særlig opptatt av et godt samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen, ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet, vil sammen med hovedorganisasjonene i arbeidslivet fortsette samarbeidet om å fremme likestilling i arbeidslivet. Trepartssamarbeidet er forankret i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd.

Et samfunn uten vold og seksuell trakassering

Regjeringen vil følge opp den varslede meldingen til Stortinget om seksuell trakassering. Meldingen peker ut retningen for arbeidet mot seksuell trakassering. Den kartlegger omfanget av seksuell trakassering i arbeidslivet, i skole og utdanning, på fritidsarenaer, og på nett. Meldingen gjør rede for utfordringer og foreslår tiltak for å forebygge og hindre seksuell trakassering.

Det tas sikte på å legge fram meldingen på slutten av året 2024, og regjeringen vil følge opp tiltakene i meldingen i 2025.

Et samfunn uten rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion og livssyn

Regjeringen vil iverksette tiltak for å redusere omfanget av rasisme og andre ytterliggående ideer. Regjeringen vil følge opp den nye handlingsplanen mot antisemittisme (koordineres av Kommunal- og distriktsdepartementet). Regjeringen vil legge fram en ny handlingsplan mot muslimfiendtlighet og en handlingsplan mot hets og diskriminering av samer, som begge koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Kultur- og likestillingsdepartementet overtok i 2024 ansvaret for å følge opp Ekstremismekommisjonens utredning, og utarbeide en melding til Stortinget om forebygging av ekstremisme fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Meldingen vil omhandle både innsats for å styrke forebygging og avverge enkeltsaker, i tillegg til å styrke oppslutningen om demokrati og menneskerettigheter. Meldingen planlegges lagt frem for Stortinget våren 2025.

Flere departementer vil gå sammen om å finansiere en ny undersøkelse om holdninger til etniske og religiøse minoriteter. Arbeidet vil starte opp i 2025 og pågå fram til 2027. Undersøkelsen vil være den fjerde i rekken, etter tre foregående undersøkelser som ble gjennomført ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i tidsrommet 2012 til 2022.

Bedre livskvalitet og styrkede rettigheter for lhbt+ -personer og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold

Mange skeive opplever fordommer, diskriminering og hatkriminalitet. Skeive har dårligere livskvalitet og psykisk helse enn resten av befolkningen. Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) skal bidra til å bedre livskvaliteten til skeive, sikre deres rettigheter og skape større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer departementenes oppfølging av de 49 tiltakene i handlingsplanen.

Regjeringen har mottatt en utredning fra Barne- , ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om en tredje juridisk kjønnskategori. En av anbefalingene i utredningen er å utarbeide en nasjonal veileder for kjønnsmangfold. Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å utvikle veilederen. Den skal bidra til anerkjennelse av kjønnsmangfold og ikke-binære i offentlige tjenester, og har mål om å føre til bedre levekår og livskvalitet samt et mer effektivt diskrimineringsvern for både binære og ikke-binære transpersoner og personer med kjønnsinkongruens. Veilederen skal etter planen lanseres i løpet av våren 2025.

Fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt, multilateralt samarbeid

Det er store utfordringer internasjonalt når det gjelder likestilling og diskriminering. Hardt tilkjempede rettigheter er under press, og nasjonalisme og antiliberalisme er på fremmarsj i flere land, også i Europa. Regjeringen legger stor vekt på å delta på internasjonale arenaer der tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering diskuteres, og hvor normer for ny politikk utvikles, både i nordisk, europeisk og global sammenheng. I tillegg har Bufdir fått i oppdrag å utvikle og gjennomføre programmet Likestilling for utvikling (LiFU) under Kunnskapsbanken i Norad.

Norge har en rekke internasjonale forpliktelser overfor FN, OECD, EU/EØS, Europarådet og nordisk samarbeid på likestillings- og diskrimineringsfeltet. Forpliktelsene, som blant annet følger av FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), FNs rasediskrimineringskonvensjon (RDK), FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), legger føringer for den norske lovgivningen og politikken for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Tverrsektoriell FoU-strategi om likestilling og diskriminering

Forskningsrådet har fått i oppdrag å bistå departementet med å utarbeide forslag til en tverrsektoriell FoU-strategi. Departementet vil lede arbeidet gjennom en tverrdepartemental gruppe som skal drøfte sektorenes kunnskapsbehov og forankre retningsvalg og prioriteringer for framtidig forsknings- og utviklingsinnsats. Arbeidet skal bidra til en mer målrettet og helhetlig innsats for forskning og innovasjon på likestillings- og diskrimineringsfeltet, på tvers av samfunnssektorer og diskrimineringsgrunnlag. Formålet er å sørge for relevant og oppdatert kunnskap av høy kvalitet, som grunnlag for politikk, lov- og tjenesteutvikling, i årene framover.

Forslaget til ny FoU-strategi skal gi en kunnskapsstatus, identifisere forsknings- og kunnskapsbehov, forslå prioriteringer og FoU-tiltak. Arbeidet skal, i henhold til regjeringens langtidsplan for forskning, styrke kunnskapsgrunnlaget for likestillingsinnsatsen på en rekke arenaer og sektorer i flere år fremover.

Jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering

Kultur- og likestillingsdepartementet vil støtte opp under offentlige myndigheters og arbeidsgiveres innsats for å oppfylle plikten til å jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering innenfor sin virksomhet. Arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten omfatter blant annet tiltak for å bygge ned barrierer mot deltakelse i arbeidslivet.

God forvaltning av tilskuddsordningene

Tilskuddsordningene skal bygge opp under et sterkt sivilsamfunn med aktører som bidrar til økt likestilling. Regjeringen ønsker også å bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle god og treffsikker politikkutvikling – gjennom å bevilge midler til relevante forskningsprosjekter og tiltak.

Gjennom tilskuddordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer legger regjeringen til rette for nasjonale, regionale og lokale initiativer som bidrar til å hindre rasisme, og fremme mangfold og dialog.

Budsjettforslag 2025

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Midlene på posten skal finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter med særlig relevans for kunnskap for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Regjeringen vil forsterke innsatsen innen forebygging av ekstremisme. Ekstremisme-kommisjonen la frem NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet våren 2024. Dette arbeidet vil følges opp med en stortingsmelding som planlegges lagt frem våren 2025, og som i stor grad skal bygge på rapportens kunnskapsgrunnlag og anbefalinger. Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det satt av 12 mill. kroner til oppfølging av tiltak for å forebygge ekstremisme og radikalisering, jf. også omtale under post 70.

Videre skal bevilgningen på posten dekke utgifter til oppfølging av tiltak i Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) som skal bidra til å bedre livskvaliteten til skeive, sikre deres rettigheter og skape større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Bevilgningen på posten skal også dekke utgifter i Bufdir til forvaltning og oppfølging av ordningen TryggEst.

Bufdir har lyst ut et FoU-oppdrag om hatefulle ytringer, rasisme og diskriminering i Norge. Oppdraget består av tre delprosjekter; om betydningen av ytre kjennetegn når det gjelder rasisme og diskriminering, en kartlegging av rasisme og diskriminering i frivillighet og kunst- og kulturliv, samt et prosjekt om bruk av kunstig intelligens for å identifisere og forhindre hatefulle ytringer i sosiale medier. Oppdraget pågår i perioden 2024 til 2026.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å dekke administrative utgifter tilknyttet Kim Frieles minnepris, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 300, post 78, jf. omtale under kap. 300, post 78.

Bevilgningen på posten foreslås videre redusert med 4,2 mill. kroner, mot tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 351, post 73, jf. omtale under post 73 nedenfor.

Post 70 Tilskudd til likestilling

Bevilgningen på posten omfatter tilskuddsordningene til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner og til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Det vises til presentasjon av hovedelementene i disse tilskuddsordningene i Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med kjønnslikestilling og foreslår å bevilge 17 mill. kroner til ordningen for Tilskudd til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner.

NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeide anbefaler en bred innretning på arbeidet med å forebygge ekstremisme. En av kommisjonens anbefalinger er i større grad å involvere sivilt samfunn i det forebyggende arbeidet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Som ledd i dette foreslås bevilgningen på posten økt med 2 mill. kroner for å styrke ordningen «Tilskudd til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer». Samlet foreslår regjeringen å fordele 23,6 mill. kroner fra denne tilskuddsordningen i 2025.

I tillegg foreslås tilskuddet til Stopp Hatprat økt med 1 mill. kroner. Denne økningen er også en del av regjeringens tiltakspakke mot ekstremisme.

Av bevilgningen på posten foreslås 7,7 mill. kroner fordelt til tilskuddsordningen TryggEst.

Bevilgningen omfatter også midler til særskilte tilskuddsmottakere som på ulike måter arbeider for å fremme likestilling på ulike diskrimineringsgrunnlag. En oversikt over særskilte mottakere som mottar tilskudd fra posten er gitt under vedlegg 2.

Post 72 Kjønns- og seksualitetsmangfold

Bevilgningen på posten finansierer i hovedsak tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Formålet med tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold er å bidra til bedre levekår og livskvalitet for personer som bryter med normer for seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika i Norge. Ordningen skal skape økt aktivitet blant organisasjoner som arbeider opp mot denne målgruppen. Regjeringen foreslår å fordele 36,3 mill. kroner gjennom denne tilskuddsordningen i 2025.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Regjeringen foreslår å gi driftstilskudd til Støttegruppa 25. juni fra og med 2025. Bevilgningen på posten er som følge av dette økt. En oversikt over særskilte mottakere som mottar tilskudd fra posten er gitt under vedlegg 2.

Post 73 Likestillingssentrene

Bevilgningen delfinansierer Likestillingssenteret, KUN – senter for kunnskap og likestilling, Reform – ressurssenter for menn og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Likestillingssentrene jobber bredt med likestilling. Reform har i tillegg et særskilt mannsperspektiv. Regjeringen har lagt til rette for opprettelsen av et nytt likestillingssenter i region Vest. Dette blir det femte senteret i Norge som skal jobbe med likestilling, og dermed er alle regionene dekket. Senteret skal etableres i Bergen. De fem sentrene skal være oppdaterte på, utvikle og formidle kunnskap om likestilling når det gjelder alle diskrimineringsgrunnlag.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4,2 mill. kroner for å dekke utgifter til tilskudd til det femte likestillingssenteret, mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 351, post 21, jf. omtale over.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Rapport 2023

Rapporten omhandler regjeringens arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering i flere sektorer, med særlig vekt på deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Rapporten omfatter også tilskuddsordninger og øremerkede mottakere, samt det internasjonale arbeidet for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Departementet vurderer måloppnåelsen og framdriften på feltet som tilfredsstillende.

Økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv

Strategi for likestilling mellom kvinner og menn

I 2023 har Kultur- og likestillingsdepartementet jobbet med en strategi for likestilling mellom kvinner og menn. Strategien har seks hovedmål. Strategien ferdigstilles i 2024.

Et godt trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet

Arbeidsgruppe for likestilling i arbeidslivet er et organisert samarbeid mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet og regjeringen. I regi av trepartssamarbeidet er det satt i gang et forskningsprosjekt som skal gi arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og myndighetene innsikt i tilstand og utvikling av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som utfører likt arbeid og arbeid av lik verdi. Kultur- og likestillingsministeren deltok i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd i 2023. Departementet vurderer trepartssamarbeidet som svært viktig for framdrift i arbeidet med likestilling i arbeidslivet.

Likestillingssentrene

I 2023 mottok likestillingssentrene i overkant av 22 mill. kroner i grunntilskudd fra departementet. Sentrene jobber med likestilling knyttet til flere diskrimineringsgrunnlag. I 2023 har tilskuddet bidratt til at likestillingssentrene har videreutviklet drift som kunnskaps- og kompetansesentre og fremmet aktivt likestillingsarbeid regionalt og lokalt. Departementet vurderer videre at bevilgningen bidrar til at nasjonale faglige råd blir formidlet og tatt i bruk.

Tilskuddsordningen Familie- og likestillingspolitiske tiltak

I 2023 ble det tildelt om lag 15,3 mill. kroner gjennom tilskuddsordningen Familie- og likestillingspolitiske tiltak. Aktiviteter som er blitt prioritert gjennom ordningen er tiltak som bidrar til å bedre likestilling for kvinner og menn, tiltak som bidrar til å engasjere gutter og menn i likestillingsarbeid og tiltak rettet mot likestillingsutfordringer som barn og unge møter på ulike arenaer, som barnehage, skole, skolefritidsordning og fritid. I 2023 ble det til sammen fordelt driftstilskudd til 17 organisasjoner, mens 18 prosjekter mottok prosjekttilskudd. Departementet vurderer at bevilgningen bidrar til mangfold og skaper høyere aktivitet blant frivillige organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk i Norge.

CORE – Senter for likestillingsforskning

CORE – Senter for likestillingsforskning er et senter ved Institutt for samfunnsforskning. CORE mottok om lag 4,8 mill. kroner i 2023 i tilskudd. En hovedprioritering i COREs forskning var «Oppslutning om likestilling i politikk og praksis». I CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen, som ble lagt frem i 2023, var særlig følgende hovedfunn viktige: flertallet, både blant menn og kvinner, mener at likestillingen bør føres videre, det er en stor oppslutning om en likestilt familiemodell, og tredelingen av foreldrepermisjonen er det alternativet som fleste mødre og fedre støtter. Det er betydelig uenighet i befolkningen om kjønnskvotering i politikk og næringsliv. Undersøkelsen viser at befolkningen først og fremst mener at diskriminering basert på etnisk diskriminering er mest utbredt i Norge. I tillegg har CORE bidratt med en rekke andre publikasjoner og forskningsbidrag.

Departementets vurdering er at COREs forskning har gitt et tilfredsstillende grunnlag for politikkutforming og er et viktig kunnskapsgrunnlag for likestilling i arbeidslivet.

Likestilt arbeidsliv

Agder fylkeskommune mottok 1,05 mill. kroner i tilskudd til prosjektet Likestilt arbeidsliv i 2023. Likestilt arbeidsliv er en nasjonal sertifiseringsordning og et kompetanseprogram for private og offentlige virksomheter som ønsker å jobbe aktivt og målrettet med likestilling, inkludering og mangfold på arbeidsplassen. Likestilt arbeidsliv har særlig fokus på Agder. Prosjektet legger vekt på å knytte sammen regionale aktører i arbeidet for å nå målet om et likestilt arbeidsliv.

I 2023 har Agder fylkeskommune samarbeidet med tre fylkeskommuner om nasjonal utrulling av prosjektet, bidratt til opprettelsen av et videreutdanningskurs ved OsloMet om likestilt arbeidsliv i praksis, og gjennomført en revidering av sertifiseringsordningen opp mot internasjonale krav på bærekraft, mangfold og likestilling.

Det har i 2023 vært en økning i antall virksomheter som deltar i sertifiseringsordningen, samt flere virksomheter som deltar på fag- og temasamlinger i regi av Likestilt arbeidsliv.

Departementet vurderer at tiltaket bidrar til målet om økonomisk selvstendighet og likestilt arbeidsliv.

Mindre kjønnsdelte utdanningsvalg

Bedre kjønnsbalanse i helse- og omsorgssektoren

Kultur- og likestillingsdepartementet har finansiert en pilot gjennomført i 2022 og 2023 for å rekruttere flere gutter og unge menn til helsefaglige utdanninger. Hensikten med piloten har vært å danne grunnlag for vurdering av et videre og utvidet prosjekt nasjonalt som skal bidra mot målet om bedre kjønnsbalanse i helse- og omsorgssektoren, der kjønnsbalansen er svært skjev. I 2023 har 750 gutter i ungdoms- og videregående skole møtt rollemodeller fra ulike helseutdanninger gjennom aktiviteter som skolebesøk og inspirasjonsdager. Tiltaket ses i sammenheng med aktivitet for å rekruttere jenter til teknologiutdanninger.

Jenter og teknologi

Jenter og teknologi mottok 3,7 mill. kroner i tilskudd i 2023. Viktige aktiviteter for prosjektet i 2023 var en norgesturné for unge i 9. og 10.klasse, bedriftsbesøk, digitale sendinger og «jenter og teknologidagene», som er rettet mot jenter på videregående skole som skal søke utdanning på høyskoler, universiteter og fagskoler. Prosjektet inkluderer flere aktiviteter som gir jenter i ungdomsskolealder praktisk erfaring med teknologi. Jenter og teknologi møter fysisk omtrent 10 000 unge årlig og flertallet av deltakerne svarer at de har mer kunnskap om mulighetene med teknologiske fag etter å ha deltatt. Det var en økning i søkertall på 1,2 % i søkertall til høyere utdanning på teknologiske fag fra 2022 til 2023. Kvinner utgjorde like i underkant av 45 pst. kvinner per 2023. I videregående utdanning er det nå tilnærmet kjønnsbalanse på studiespesialiserende programmer med realfag. For de tekniske yrkesfagene er andelen kvinner vesentlig lavere, men det var en økning i søkertallene for 2023 sammenlignet med årene før. Departementet vurderer at tiltaket har vært et godt bidrag i arbeidet for mindre kjønnsdelte utdanningsvalg.

Færre barrierer mot deltakelse i utdanning og arbeidsliv

Aktivitets- og redegjørelsespliktene (ARP)

Bufdir drifter ressurssidene med veiledning og maler om aktivitets- og redegjørelsespliktene i likestillings- og diskrimineringsloven. Sidene er utviklet for å støtte offentlige myndigheter og arbeidsgivere i arbeidet de gjør med å fremme likestilling og hindre diskriminering og å oppfylle pliktene i loven. På veiledningssidene finnes blant annet maler for å skrive en likestillingsredegjørelse, verktøy til å gjøre egne kartlegginger av status og utfordringer, samt eksempler på tiltak.

I 2023 gjennomførte Bufdir et innsiktsarbeid blant kommuner og fylkeskommuner om arbeid med likestilling og behov for kompetansetiltak. Basert på funn fra kartleggingen har Bufdir, i samarbeid med KS, likestillingssentrene og Likestillings- og diskrimineringsombudet, utviklet e-læringskurs, filmer og samtalemateriell for ansatte og ledere i kommuner og andre offentlige virksomheter om hvordan de kan jobbe med likestilling, inkludering og mangfold i sine i oppgaver og tjenester.

Bedre livskvalitet og styrkede rettigheter for lhbt+ -personer og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold

Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) ble lansert 17. februar 2023. Handlingsplanen skal bidra til å bedre livskvaliteten til skeive, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Handlingsplanen inneholder 49 tiltak for å trappe opp innsatsen for skeive, både nasjonalt og internasjonalt.

Stortinget behandlet i desember 2023 et lovforslag om forbud mot konverteringsterapi og markedsføring av konverteringsterapi, jf. Innst. 105 L (2023–2024), Prop. 132 L (2022-2023. Forbudet trådte i kraft 1. januar 2024.

I juni 2023 overleverte Bufdir en utredning til Kultur- og likestillingsdepartementet om mulig innføring av en tredje juridisk kjønnskategori. Utredningen foreslår rettslige tiltak for å anerkjenne personer med ikke-binær kjønnsidentitet i norsk lovgivning, og slår samtidig fast at en fullverdig innføring av en tredje juridisk kjønnskategori ikke kan tre i kraft før tidligst i 2032.

Oslo Pride fikk øremerket litt over 2 mill. kroner i driftsstøtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet i 2023.

Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen fikk i 2023 bevilget 2 mill. kroner til et forskningsprosjekt om den skeive bevegelsens historie, økt fra 1,5 mill. i 2022.

Støttegruppa 25. juni mottok i 2023 tilskudd på i alt 0,85 mill. kroner til oppstart av organisasjonen samt til en ettårsmarkering av angrepet i Oslo 25. juni 2022.

Tilskuddsordning for kjønns- og seksualitetsmangfold

På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet bevilget Bufdir 40,1 mill. kroner i tilskudd til organisasjoner som jobber for å styrke aksepten for kjønns- og seksualitetsmangfold i 2023. Det er en økning på om lag 21 mill. kroner fra 2022. 11 organisasjoner mottok driftstilskudd i 2023, som er fem flere enn i 2022, mens 35 organisasjoner mottok aktivitetstilskudd.

FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold fikk øremerket 0,7 mill. kroner til arbeidet med Rosa kompetanse barnevern. NTNU Samfunnsforsknings evaluering fra 2019 viser at prosjektet er et velfungerende kompetansetiltak for ansatte i barnevernet.

Tilskuddsordningen bidrar til å styrke aksepten for kjønns- og seksualitetsmangfold i Norge samt bedre levekår og livskvalitet for skeive. Ordningen skaper økt aktivitet blant organisasjoner som jobber på lhbt+ -feltet og bidrar til større synlighet til lhbt+ -personer gjennom en rekke pridearrangementer over hele landet. Tiltakene som får tilskudd, bidrar til å spre kunnskap som ventelig skaper holdningsendringer og større åpenhet i samfunnet. Driftstilskudd gir særdeles høy måloppnåelse for tilskuddsordningen, og organisasjonene som mottar driftstilskudd bidrar i stor grad til å bekjempe diskriminering.

Det er høy oversøkning på ordningen hvert år. Selv om tilskuddspotten ble nærmest doblet fra 2022 til 2023, økte antallet søknader og hvor mye det ble søkt om. I 2023 ble det søkt om over 74 mill. kroner gjennom totalt 96 søknader.

Kunnskapsinnhenting om kjønns- og seksualitetsmangfold

Bufdir innhenter forskningsbasert kunnskap, som finansieres av midler som Kultur- og likestillingsdepartementet tildeler direktoratet. Nordlandsforskning gjennomførte i 2023 to forskningsprosjekter om henholdsvis skeives erfaringer med konverteringsterapi i Norge og om erfaringer med helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens.

Førstnevnte rapport viser at konverteringsterapi finner sted i Norge og både forekommer i sekulære og religiøse kontekster. Rapporten om helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens viser at flere transpersoner og ikke-binære opplever at de ikke har tilgang til nødvendig helsehjelp, og at mange har manglende tillit til det eksisterende helsetilbudet i Norge.

I mars 2023 publiserte Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Bufdir en delrapport om hets og hatytringer i kritiske perioder, som viser at flere skeive ble utsatt for hatefulle ytringer og nedsettende kommentarer i etterkant av skytingen i Oslo 25. juni 2022.

Bekjempe rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion

Regjeringen har lagt fram Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024-2027. Handlingsplanen er særlig rettet mot veien inn, og oppover, i arbeidslivet. Den er rettet mot rasisme og diskriminering som ungdom opplever, og den vektlegger innsatsen i kommuner og lokalsamfunn. Handlingsplanen skal bidra til regjeringens mål om å bygge et samfunn med sterkere fellesskap og like muligheter for alle. Handlingsplanen koordineres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Oppfølgingen av Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020-2023 er fullført, og de fleste tiltakene er gjennomført. Departementet vurderer at handlingsplanen har hatt god måloppnåelse. Noen av tiltakene videreutvikles gjennom Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024-2027. I forbindelse med Bufdirs årlige konferanse i anledning FNs internasjonale dag mot rasisme, lanserte Likestillingssenteret KUN en ny, digital veileder som skal gjøre det lettere å si ifra om rasisme og diskriminering og gjøre seg kjent med sine rettigheter. Veilederen har fått støtte fra ordningen Tilskudd til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

Tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer

I 2023 bevilget Bufdir totalt 22,5 mill. kroner i støtte til 50 forskjellige prosjekter tilknyttet søknadsordningen. Det er stor interesse for ordningen. I løpet av de årene ordningen har eksistert har flere kommuner og andre aktører satt rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på dagsorden. Det er god geografisk spredning av tiltakene. Ordningen bidrar blant annet til økt kunnskap i befolkningen, stabile interesseorganisasjoner på feltet og utvikling av nye tiltak og prosjekter. Tilskuddsordningen bidrar til at flere aktører samarbeider og jobber systematisk og langsiktig på ulike arenaer i lokalsamfunnet og nasjonalt.

Bekjempelse av vold, trakassering og hatefulle ytringer

Som et ledd i arbeidet med å bekjempe vold, trakassering og hatefulle ytringer har Bufdir i 2023 jobbet med å spre informasjon om hjelpetilbud for voldsutsatte, samt hvordan vold utgjør en likestillingsutfordring. Filmer om tematikken og annonser om vold, hjelpetjenester og likestilling har blitt vist på sosiale medier, på kino, gjennom reklame på nett, og på relevante konferanser.

I 2023 fikk Bufdir i oppdrag å utvikle direktoratets statistikksider om likestilling og levekår, slik at temaene hatkriminalitet, hatefulle ytringer og netthets er omtalt på hele likestillingsfeltet. Det å synliggjøre disse temaene på statistikksidene om likestilling og levekår på alle diskrimineringsgrunnlag kan bidra til å øke kunnskapen om forekomst og konsekvenser av hatefulle ytringer.

Et solid kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for å kunne utvikle gode og treffsikre tiltak for å bekjempe vold og hatefulle ytringer. Bufdir gjennomfører et større forskningsprosjekt som skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om en hensiktsmessig innretning av samfunnets samlede innsats mot vold, krenkelser og diskriminering i en mangfoldig befolkning. Prosjektet består av ti delprosjekter og skal gjennomføres i perioden 2022-2025.

Melding til Stortinget om seksuell trakassering

I 2023 har Kultur- og likestillingsdepartementet jobbet med en melding til Stortinget om seksuell trakassering. Departementet har blant annet invitert til åpne regionale møter for å få innspill om utfordringer og løsninger som kan bidra til å forebygge tilfeller av seksuell trakassering. Meldingen planlegges lagt fram i 2024.

Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer regjeringens innsats for å fremme dialog og dempe polarisering i Norge som følge av krigen på Gaza. I forbindelse med nysalderingen i 2023 bevilget regjeringen 10 mill. kroner til tiltak til dette formålet. Midlene ble fordelt over flere departementers budsjetter. Stopp hatprat ble tildelt 1 mill. kroner for å styrke deres arbeid for menneskerettighetsopplæring blant ungdom.

Stopp hatprat har i 2023 hatt et spesielt fokus på formidling og menneskerettighetsopplæring. De har samarbeidet bredt med ulike aktører slik som Utøya, 22. juli-senteret, Narvik-senteret og andre aktører tilknyttet skoler og ungdomstilbud i kommuner. Stopp hatprat har fortsatt sitt arbeid med å skape møteplasser for ungdom og økt antallet nasjonale ungdomsambassadører langt over måltallet.

TryggEst

I 2023 fikk 27 kommuner vedtak om å starte TryggEst. TryggEst er en modell for hvordan kommuner kan arbeide målrettet og mer systematisk for å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne i risikoutsatte livssituasjoner. 55 kommuner dekker ca. 39 pst. av befolkningen. I alt 35 kommuner fikk tilskudd til kompetanseheving i forbindelse med arbeidet med TryggEst. Bufdir arrangerte fem regionale konferanser i samarbeid med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Sentrene fikk i 2023 i oppgave å informere kommunene om TryggEst-modellen og bidra til kompetanseheving i kommuner som er med i TryggEst. Det ble gjennomført et seminar/webinar «Ekteskap og tvangsekteskap blant voksne i risikoutsatte livssituasjoner» i samarbeid med RVTS Øst. I samarbeid med Helsedirektoratet ble det også laget og publisert tekst om vold og TryggEst i «Trygghetsstandard i sykehjem».

Det ble avholdt en nasjonal konferanse om TryggEst, og et nettverksmøte for kommunene som inngår i TryggEst. Antall saker kommunene får som inngår i TryggEst er økende. Sakene handler om voldtekt av personer med utviklingshemming, økonomisk utnytting av eldre, fysisk vold mot personer med rus/psykiatriutfordringer, seksuell utnyttelse av døende med mer. Flere av sakene har også ført til rettssak og domfellelse. Interessen fra kommuner, konferanser, frivillige organisasjoner og andre, tyder på at TryggEst møter et udekket behov.

Fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt, multilateralt samarbeid

FNs kvinnekommisjon (CSW)

FNs kvinnekommisjon (CSW) er en sentral møteplass for å diskutere situasjonen for kvinner globalt. Møtene i kvinnekommisjonen finner sted i mars hvert år. I 2023 var tema for kvinnekommisjonen sammenhengen mellom likestilling og innovasjon, teknologisk endring og utdanning i den digitale tidsalderen. Kultur- og likestillingsministeren ledet Norges delegasjon til FNs kvinnekommisjon. Statene kom etter krevende forhandlinger til enighet om et sluttdokument fra møtet.

Ministerrådet for likestilling og LGBTI (MR-JÄM)

Norge deltar i det nordiske likestillingssamarbeidet i Nordisk ministerråd.

De nordiske likestillingsministerne har gjennom flere år arbeidet for økt likestilling på utdannings- og arbeidsmarkedet. Under det norske ordførerskapet i 2022 ble det igangsatt et tverrfaglig prosjekt for å kartlegge kjønnsrepresentasjon og likestilling i fiskeri- og havbruksnæringen i Norden som ble gjennomført i 2023.

I 2020 vedtok likestillingsministrene et langsiktig forskningsprosjekt for å motvirke seksuell trakassering på arbeidsmarkedet. Prosjektet ble ferdigstilt i 2023 og var et samarbeid mellom arbeidsmarkedssektoren (MR-A), kultursektoren (MR-K) og barn- og ungefeltet (NORDBUK).

For å sikre en rettferdig omstilling som motvirker større forskjeller mellom kvinner og menn, forpliktet Nordisk ministerråd seg i 2022 til å se nærmere på sammenhengen mellom klima og likestilling. I 2023 ble det blant annet gjort implementeringen av «United Nations Framework Convention on Climate Change Gender Action Plan» i de nordiske landene gjennomgått.

Ministerrådet lanserte i november 2023 en undersøkelse om eldre lhbt+ -personers livskvalitet samt deres møte med helse- og omsorgsapparatet. Gjennom de senere årene har de nordiske likestillingsministrene også styrket sitt internasjonale engasjement. I 2022 ble det derfor utarbeidet et nordisk veikart for å imøtegå motstanden mot kvinner og jenters likestilling og lhbt+ -personers like rettigheter. Veikartet skal bidra til en økt innsats for likestilling og større grad av koordinering mellom de nordiske landene og områdene, og ble fulgt opp i 2023.

Likestilling for utvikling (LiFU)

I 2023 var det under utarbeidelse et nytt Programdokument for LiFU 2024-2027 som gir overordnete rammer og retning for Likestilling for utvikling (LiFU). Det nye programdokumentet, som ble vedtatt av Utenriksdepartementet i mai 2024, erstatter det tidligere mandatet for LIKE som utløp i 2021.

Dialog om faglig samarbeid om likestilling med Uganda har pågått siden høsten 2021. I 2023 ble det enighet om programdokument som danner grunnlag for videre samarbeid. Norge vil fortsette den faglige dialogen og formalisere likestillingssamarbeidet med Uganda i 2024.

Avtale om likestillingssamarbeid med myndighetene i Nepal ved Ministry of Women Children and Senior Citizens (MoWCSC) utløp i desember 2023. En uavhengig vurdering av LiFU i Nepal ble gjennomført i 2023. Rapporten pekte på liten grad av eierskap og forankring på nasjonalt nivå. LiFU i Nepal avslutter påbegynt statistikkarbeid våren 2024 og programmet videreføres ikke i 2024.

The European Accessibility Act – tilgjengelighetsdirektivet

Tilgjengelighetsdirektivet – European Accessibility Act, EU 2019/882 – ble vedtatt i EU i 2019. Direktivet stiller krav om at markedsdeltakere sørger for universell utforming av visse produkter og tjenester, som for eksempel bankterminaler, minibank og billettautomater samt banktjenester rettet mot forbrukere, e-handel og e-bøker. Direktivet handler både om å bedre rammebetingelsene for næringslivet (markedsperspektiv), og å underbygge medlemslandenes innsats for å inkludere personer med ulike funksjonsnedsettelser og den aldrende befolkning til det digitale samfunnet. Direktivet skal også bidra til å oppfylle kravene i FNs konvensjon om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse (rettighetsperspektiv). Direktivet anses som EØS-relevant og er under vurdering i EØS EFTA-landene.

Tilgjengelighetsdirektivet behandles i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for å koordinere arbeidet med gjennomføring i norsk rett. Direktivet berører flere departementets ansvarsområder, og arbeidet med gjennomføring i norsk rett utføres i tett samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet.

Et forslag om gjennomføring av direktivet i norsk rett var på bred høring i 2021. Departementet skal følge opp innspillene i høringsnotatet og utarbeide en lovproposisjon, men arbeidet er p.t. stilt i bero i påvente av avklaringer i de øvrige EFTA landene.

Styrket kunnskapsgrunnlag for mer likestilling og mindre diskriminering.

Kultur- og likestillingsdepartementet finansierer årlig større og mindre forsknings- og utviklingsmiljøer og -prosjekter om likestilling og diskriminering, som CORE – senter for likestillingsforskning, og de regionale likestillingssentrene, Reform – ressurssenter for menn, med flere, se nærmere under omtale av de konkrete tiltakene ovenfor. I 2023 bevilget departementet midler til prosjekter for å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan man kan oppnå mer likestilling og forhindre diskriminering. I 2023 var særlig mer kunnskap om likestillingsutfordringer knyttet til kjønnslikestilling og lhbt+ -befolkningen vært prioritert.

Bufdir har i 2023 vurdert behovet for ny kunnskap og konkluderer med at behovet er størst når det gjelder universell utforming og likestilling. For mer informasjon, se vedlegg til Bufdirs årsrapport 2023 om Bufdirs arbeid med forskning 2023.

Kultur- og likestillingsdepartementet samarbeider med Forskningsrådet om oppfølging av regjeringens langtidsplan for forskning, om en ny tverrsektoriell strategi for å styrke kunnskapsgrunnlaget for likestillingsinnsatsen i årene fremover.

Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne

Innledning

Kapittelet omfatter tilskuddsordninger, tilskudd til navngitte mottakere, prosjekter og forsknings- og utviklingsmidler av særlig relevans på området funksjonsnedsettelse. Bevilgningene bygger opp under de overordnede målene for regjeringens likestillingspolitikk på området funksjonsnedsettelse.

Mål og strategier for 2025

Regjeringens overordnede mål for likestillingspolitikken er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve de livene de ønsker, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

Bevilgingen under dette kapittelet skal bygge opp under regjeringens likestillingsmål omtalt i Del I. Følgende mål legges til grunn for likestillingspolitikken for området funksjonsnedsettelse:

• Like muligheter til deltakelse på alle samfunnsområder

• Et universelt utformet samfunn

• Fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt, multilateralt samarbeid

Like muligheter til deltakelse på alle samfunnsområder

Det er et mål for regjeringen at alle skal ha like muligheter til å delta på de arenaene de selv ønsker, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Regjeringen vil arbeide for et samfunn der mennesker med funksjonsnedsettelse skal kunne delta i arbeidslivet, ta den utdanningen de vil, delta i kunst- og kulturlivet og på de fritidsaktivitetene de ønsker – på like vilkår, og uten diskriminerende barrierer.

Rapporten fra ekspertgruppen som har utredet hvordan FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal inkorporeres i norsk lov har vært på bred høring med frist 5. juni 2024. I 2025 planlegger regjeringen å følge opp utredningen.

Som en del av regjeringens mål for økt likestilling, er regjeringen særlig opptatt av et godt samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen, ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet, vil sammen med hovedorganisasjonene i arbeidslivet fortsette samarbeidet om å fremme likestilling i arbeidslivet. Trepartssamarbeidet er forankret i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd.

Et universelt utformet samfunn

Universell utforming har betydning for hele befolkningen og er et viktig virkemiddel for å oppnå likestilling og sikre deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvaret for å koordinere politikken på området. Alle departementene har ansvaret for politikk og tiltak for universell utforming innenfor eget sektorområde.

Regjeringen viderefører handlingsplanen Bærekraft og like muligheter- et universelt utformet Norge for perioden 2021-2025.

Universell utforming er innarbeidet som en nødvendig samfunnskvalitet innen blant annet transport, bygg og IKT. Lover, forskrifter og økt kunnskap om universell utforming i offentlig og privat virksomhet gir et godt grunnlag for videre utvikling.

Fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt, multilateralt samarbeid

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for å koordinere det internasjonale arbeidet om menneskerettighetene for personer med funksjonsnedsettelse.

Regjeringen deltar i internasjonale fora der tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering diskuteres, og hvor normer for ny politikk utvikles. Norge deltar blant annet i det nordiske helse- og sosialsamarbeidet gjennom Nordisk Ministerråd som også omfatter samarbeid på områdene funksjonsnedsettelse og universell utforming.

Norge har en rekke internasjonale forpliktelser overfor FN, EU/EØS og Europarådet, og deltar i nordisk samarbeid på likestillings- og diskrimineringsfeltet. Forpliktelsene, som blant annet følger av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), legger føringer for den norske lovgivningen og politikken for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering

Kultur- og likestillingsdepartementet vil støtte opp under offentlige myndigheters og arbeidsgiveres innsats for å oppfylle plikten til å jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering innenfor sin virksomhet. Arbeidet med aktivitets- og redegjørelsespliktene omfatter blant annet tiltak for å bygge ned barrierer mot deltakelse i arbeidslivet for personer med funksjonsnedsettelse. For offentlige myndigheter er det blant annet viktig å bygge ned eventuelle barrierer for deltakelse i samfunnslivet.

God forvaltning av tilskuddsordningene

Tilskuddsordningene skal bygge opp under et sterkt sivilsamfunn med aktører som bidrar til økt likestilling. Regjeringen ønsker også å bidra til et sterkt kunnskapsgrunnlag for å utvikle god og treffsikker politikkutvikling – gjennom å bevilge midler til relevante forskningsprosjekter og tiltak.

Budsjettforslag 2025

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71

Bevilgningen på posten skal finansiere forsknings- og utviklingstiltak som er av særlig relevans på området nedsatt funksjonsevne, herunder gjennomføringen av handlingsplanen for universell utforming. Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det satt av 0,5 mill. kroner til Stiftelsen HELT MED, jf. omtale under post 72 nedenfor.

Post 70 Funksjonshemmedes organisasjoner

Bevilgningen på posten skal finansiere tilskuddsordningene til Funksjonshemmedes organisasjoner og Fritidstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.

Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det satt av 4,1 mill. kroner i tilskudd til Stiftelsen TV BRA, som er en TV-kanal av, for og med personer med utviklingshemming.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Post 71 Universell utforming og økt tilgjengelighet

Bevilgningen på posten skal stimulere og støtte tiltak for universell utforming og bidra til gjennomføring av tiltak i handlingsplanen for universell utforming.

Av bevilgningen på posten foreslås 10,8 mill. kroner til ordningen for tilskudd til universell utforming, som forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Formålet med tilskuddsordningen er å utvikle og styrke gjennomføringen av universell utforming som samfunnskvalitet og bedre livskvalitet og likestilling for personer med funksjonsnedsettelse.

En oversikt over særskilte mottakere som mottar tilskudd fra posten er gitt under vedlegg 2.

Post 72 Funksjonshemmedes levevilkår og livskvalitet

Bevilgningen på posten skal finansiere tilskuddsordningen Tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tiltak som er direkte rettet mot å bedre levekårene og livskvaliteten for personer med nedsatt funksjonsevne kan få støtte gjennom ordningen.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.

Innenfor rammen av bevilgningen er det foreslått satt av 16,7 millioner i tilskudd til Stiftelsen HELT MED og deres arbeid med sysselsetting av personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv. Samlet foreslås det et tilskudd på 17,2 mill. kroner til stiftelsen i 2025, jf. omtale under post 21 ovenfor.

Rapport 2023

Rapporten omfatter arbeid for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Rapporten omfatter også arbeid for universell utforming, med vekt på et samfunn der alle kan delta. Internasjonalt arbeid er også inkludert. Departementets samlede vurdering er at måloppnåelsen og fremdriften på feltet er tilfredsstillende.

Færre barrierer mot deltakelse i utdanning og arbeidsliv

Et samfunn for alle

Strategien for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020 – 2030 Et samfunn for alle ble lagt fram i 2018. Handlingsplanen for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse: Et samfunn for alle – Likestilling, demokrati og menneskerettigheter som ble lansert i 2019, følger opp strategien og gjelder for perioden 2020 – 2025. Bufdir samordner og koordinerer oppfølgingen av handlingsplanen på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

Inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Regjeringen legger CRPD til grunn for arbeidet for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse og vil inkorporere konvensjonen i norsk lov. I desember 2022 satte regjeringen ned et juridisk ekspertutvalg for å utrede hvordan CRPD skal innlemmes i norsk lov. Utvalget fikk i mandat å utrede konsekvensene av å inkorporere CRPD i norsk lov og gi en anbefaling om hvordan konvensjonen bør inkorporeres. I henhold til mandatet skulle utvalget særskilt vurdere inkorporering i menneskerettsloven. Utvalget avga sin rapport 15. januar 2024. Utvalget er ikke enstemmig i sin anbefaling. Flertallet på to medlemmer anbefaler å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven. Mindretallet på ett medlem mener at konvensjonen ikke bør inkorporeres, subsidiært at konvensjonen inkorporeres i likestillings- og diskrimineringsloven.

CRPD-prosjektet

Et viktig tiltak i regjeringens handlingsplan Et samfunn for alle – Likestilling, demokrati og menneskerettigheter er å øke kunnskapen om og gjennomføringen av CRPD i norske kommuner. I 2023 fikk alle landets statsforvaltere oppdrag om å bidra til å øke kompetansen om CRPD i eget embete og i kommunene under statsforvalterens område.

Til støtte for arbeidet med å øke kompetansen i kommunene har Bufdir laget en veileder om konvensjonen som beskriver kommunenes ansvar for å sikre menneskerettighetene, hvordan konvensjonen skal tolkes, og gir konkrete råd om hvordan kommunene kan ivareta rettighetene i de enkelte artiklene. I 2023 lanserte direktoratet e-læring for kommunene om CRPD.

Kunnskapsarbeid

Kunnskap om status er viktig for å utvikle og prioritere regjeringens innsatser og tiltak. I 2023 har Bufdir omstrukturert kunnskapssidene om status for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse med tanke på å synliggjøre oppnåelse av rettigheter etter CRPD. Kunnskapssidene vil også danne grunnlag for å identifisere fremtidige kunnskapsbehov.

Aktivitets- og redegjørelsespliktene (ARP)

Bufdir drifter ressurssider med veiledning og maler om aktivitets- og redegjørelsespliktene. Sidene er utviklet for å hjelpe offentlige myndigheter og arbeidsgivere i arbeidet de gjør med å fremme likestilling og hindre diskriminering i virksomhetene sine. For mer informasjon om Bufdirs arbeid med ARP i 2023, se omtale under kap. 351, Tilskudd for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse

Interessepolitisk arbeid

Målet med tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner er å styrke muligheten for frivillige og landsomfattende organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse til å jobbe mot diskriminering og for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse i samfunnet. Det ble tildelt 248,5 mill. kroner i 2023.

13 organisasjoner og to paraplyorganisasjoner fikk tildelt driftstilskudd. Syv organisasjoner mottok tilskudd etter øremerking.

Som følge av koronapandemien ble det besluttet å tilføye midlertidige bestemmelser for tilskuddsårene 2022 og 2023 i forskriften. For tilskuddsåret 2023 kunne organisasjonene selv velge om de ville benytte 2019 eller 2021 som grunnlagsår. Fra og med tilskuddsåret 2024 går tilskuddsordningen tilbake til at grunnlagsåret skal være to år før tilskuddsåret.

Bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse

I 2023 ble det bevilget til sammen 31,1 mill. kroner for å bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse. Prioritert ble tiltak som bidrar til inkludering av personer med funksjonsnedsettelse i utdanning, arbeid, kultur/idrett, og tiltak som bidrar til kunnskap om og bevisstgjøring rundt CRPD. Bufdir mottok 78 søknader i 2023. Av de mottatte søknadene ble 20 innvilget. 4,5 mill. kroner var i 2023 bundet opp i ni tidligere innvilgede prosjekter som går over flere år.

Som følge av koronapandemien ble det besluttet å tilføye midlertidige bestemmelser for tilskuddsårene 2022 og 2023 i forskriften. For tilskuddsåret 2023 kunne organisasjonene selv velge om de ville benytte 2019 eller 2021 som grunnlagsår. Fra og med tilskuddsåret 2024 går tilskuddsordningen tilbake til at grunnlagsåret skal være to år før tilskuddsåret.

Fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse

I 2023 ble det bevilget 25,7 mill. kroner til fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse. Målet er å gi det sivile samfunnet ved frivillige organisasjoner og stiftelser mulighet til å arrangere gode ferie- og fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse. Bufdir mottok 183 søknader i 2023, og innvilget 95 søknader.

Under ordningen prioriteres sommerleir i regi av organisasjoner som er godkjente under regelverket for Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner. I 2023 ble det bevilget tilskudd til deltakelse på ulike fritidsaktiviteter for 6 648 personer med funksjonsnedsettelse. Av disse var 3 584 under 26 år. 5 080 ledsagere/hjelpere bisto ved gjennomføring av prosjektene.

Fremme universell utforming på de områdene utfordringene er størst

Handlingsplan for universell utforming

Handlingsplanen for universell utforming for perioden 2021-2025 med tittelen Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet samfunn, ble lagt fram i august 2021. Bufdir samordner og koordinerer oppfølgingen av handlingsplanen på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

Tilskudd til Kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming

Formålet med tilskuddsordningen er å utvikle og styrke gjennomføringen av universell utforming som samfunnskvalitet, og bedre livskvalitet og likestilling for personer med funksjonsnedsettelse. I 2023 ble det i hovedutlysningen tildelt tilskudd til 36 mottakere. Det ble bevilget til sammen 15,2 mill. kroner, hvorav om lag 5 mill. kroner er tildelt UnIKT-prosjekter. I tilleggsutlysningen rettet mot kommuner i KS-nettverket for universell utforming innvilget Bufdir 15 søknader. Det ble bevilget om lag 3 mill. kroner.

Fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt samarbeid

Statspartsmøte for partene til FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Det 16. statspartsmøtet i forbindelse med FN konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne ble gjennomført i New York i perioden 13.-15. juni 2023. Hovedtema var harmonisering av nasjonale strategier og retningslinjer i tråd med CRPD. I forbindelse med statspartsmøtet arrangerte Norge og Sverige et felles sidearrangement med tittelen Promote democratic Participation, ensure inclusive elections.

Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Innledning

Håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet består av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som er et veilednings- og pådriverorgan, og Diskrimineringsnemnda som er et lavterskeltilbud for behandling av diskrimineringssaker.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. LDO er administrativt underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet. Formål og oppgaver fremgår av diskrimineringsombudsloven. Ombudet skal arbeide for å fremme reell likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder på grunnlag av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Ombudet skal også arbeide for å fremme likebehandling i arbeidslivet, uavhengig av politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon.

Ombudet skal være en aktiv pådriver for mer likestilling i samfunnet. Ombudet skal gi informasjon, støtte og veiledning om likestillingsregelverket, og følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Ombudet skal videre føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), rasediskrimineringskonvensjonen (CERD) og konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Mål og strategier for 2025

Regjeringens mål er et sterkt og effektivt håndhevingsapparat på likestilling- og diskrimineringsområdet. Målet er videre å sikre at enkeltpersoner får god og rettssikker veiledning i klagesaker. Dette innebærer blant annet at ombudet i samarbeid med Diskrimineringsnemnda utvikler gode veiledningsrutiner og et godt system for samarbeid om veiledning i klagesaker.

Ombudet skal gi god, effektiv og relevant veiledning i spørsmål om diskriminering, og sikre at enkeltpersoner får hjelp. Videre skal de veilede enkeltpersoner om hvordan man kan fremme en klagesak for Diskrimineringsnemnda.

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten. Både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er gitt roller for å veilede og følge opp arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Budsjettforslag 2025

Post 50 Basisbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftene i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Rapport 2023

Rapporten omfatter Likestillings- og diskrimineringsombudets aktivitet som et veilednings- og pådriverorgan på likestillings- og diskrimineringsområdet. Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningen til Likestillings- og diskrimineringsombudet under kap. 353 er innfridd.

I 2023 mottok ombudet totalt 2 406 forespørsler om veiledning, to saker færre enn i 2022. Om lag 50 pst. av henvendelsene dreier seg om arbeidsliv. Fordelt på diskrimineringsgrunnlag ligger nedsatt funksjonsevne på topp med 23 pst., kjønn (inkludert graviditet og foreldrepermisjon) 21 pst. og etnisitet 13 pst.

Seksuell trakassering

Innsats mot seksuell trakassering har vært et av hovedsatsingsområdene til ombudet i 2023. Ombudet har blant annet en samarbeidsavtale med Arbeidstilsynet om arbeidet med sette-strek-kampanjen. LDO har også opprettet en samarbeidsavtale med Sjøfartsdirektoratet og organisasjonene i fiskerinæringen i arbeidet mot seksuell trakassering.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

I 2023 fikk LDO 50 veiledningssaker som gjaldt ARP, mot 134 i 2022. I 2023 gjennomførte ombudet en stor gjennomgang av likestillingsredegjørelsene etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26 a. Arbeidet ble gjort i samarbeid med Likestillingssenteret på Hamar, Senter for likestilling i Agder og Likestillingssenteret KUN i Steigen, Nordland. Totalt 24 virksomheter fra helsesektoren, kommuner og hjørnestensbedrifter ble gjennomgått. Ombudet klaget likestillingsredegjørelsen fra politiet inn for Diskrimineringsnemnda i mars 2023. Saken er ennå ikke behandlet av nemnda.

I 2023 har ombudet videreført arbeidet med lønnskartlegging i egen virksomhet. Likestillings- og diskrimineringsombudet utviklet i 2021 en metode for kartlegging av lønn, de brukte samme mal for denne kartleggingen i 2023.

Ombudet har også fortsatt arbeidet med å styrke sin kompetanse om hvordan offentlige myndigheter etterlever aktivitets- og redegjørelsesplikten i praksis.