Del 3
Andre saker

5 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd

5.1 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd – totalt

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er regulert i lov 18. mars 2022 nr. 12 om pengespill (pengespilloven). Midler fra Norsk Tippings overskudd omtales som spillemidler.

Fordelingen av Norsk Tippings overskudd er regulert i § 12. Overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminaler fordeles etter forskrift om fordelingen. Minimum 0,5 pst. av Norsk Tippings overskudd settes av til tiltak mot spilleproblemer. Ved behov settes det av midler til annen egenkapital. Deretter fordeles 6,4 pst. av resten av overskuddet til helse- og rehabiliteringsformål. Det gjenværende beløpet fordeles med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner.

Årsresultatet til Norsk Tipping AS i 2023 til fordeling i 2024 var 7 087 mill. kroner. Dette er 505 mill. kroner mer enn det som ble fordelt til formålene i 2023. Grasrotandelen, jf. pengespilloven § 13 inngår i årsresultatet.

5.2 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 5 framgår det at fordelingen til kulturformål er 18 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–4.

Hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål fastsettes i Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Overskuddet i 2023 til kulturformål i 2024 var 1 047,1 mill. kroner. Fordelingen for 2024 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 3. mai 2024.

Departementet er gitt fullmakt til å disponere ufordelte midler, ikke utbetalte midler og opptjente renter av innestående spillemidler til kulturformål.

Nedenfor følger omtale av tiltakene det er tildelt midler til i 2024, jf. tabellen over.

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst og kultur hvert år. DKS er et samarbeid mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og alle fylkeskommunene og kommunene i landet.

Tilskuddet til Den kulturelle skolesekken (DKS) forvaltes av Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, heretter Kulturtanken. Tilskuddet fordeles videre til fylkeskommuner og kommuner i DKS-ordningen etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur.

Kulturtanken har i enighet med fylkeskommunene tatt ansvar for å forhandle og inngå avtaler med opphavsrettsorganisasjoner for hele DKS-ordningen. Kostnadene til vederlag, og en del av kostnadene til markeder og visningsarenaer dekkes av DKS-tilskuddet. Det resterende, dvs. mesteparten av tilskuddsmidlene til DKS fordeles videre til fylkeskommunene og kommunene.

De nasjonale målene for DKS, som Stortinget sluttet seg til i behandling av Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge, jf. vedtak av 8. juni 2021 i sak 29, videreføres.

Frifond

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges lokale aktivitet og deltakelse, og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Frifondmidlene skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

Departementet gir tilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond. Den største andelen av midlene fordeles gjennom ordningen Frifond organisasjon til lokale lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, frivillige og demokratiske organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet. I tillegg fordeler paraplyorganisasjonene midler direkte til frittstående grupper i ordningene Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater.

Regionale kulturbygg

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg gir tilskudd til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbyggene, men ikke til vedlikehold eller drift. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en nærmere fastsatt fordelingsnøkkel. Søknader fremmes gjennom kommunen der bygget skal ligge. Tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente prosjektkostnader for kulturbygget.

Kulturrom

Tilskuddet til Kulturrom går til øvingslokaler og gode tekniske vilkår for fremføring av musikk, dans og teater over hele landet. Kulturrom fordeler tilskudd på to områder; Teknisk utstyr til kulturrom og Bygg og utbedring av kulturrom.

Bibliotektiltak

Nasjonalbiblioteket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler som skal stimulere til utvikling av norske folke- og fagbibliotek. Midlene skal gå til oppfølging av tiltak i nasjonal bibliotekstrategi, blant annet for å skape gode leselysttiltak og litteraturformidling i bibliotek rettet mot barn og unge i hele landet. Midlene skal også nyttes til utvikling og drift av infrastruktur og fellestjenester for alle bibliotek i regi av Nasjonalbiblioteket, jf. omtale under Del II, kap. 326.

Nasjonale musikkorganisasjoner

Norsk musikkråd viderefordeler tilskudd gjennom ordningen Nasjonale musikkorganisasjoner. Ordningen sikrer drift av og aktiviteter i frivillige, demokratiske nasjonale musikkorganisasjoner i hele landet.

Amatørteatertiltak

Kulturdirektoratet forvalter midler til tilskuddsordninger på amatørteaterfeltet, både en driftstilskuddordning og ordninger for aktivitet, herunder ordningen Historiske spel.

Museumstiltak

Kulturdirektoratet forvalter midlene som er avsatt til museumsfeltet. Midlene fordeles til sikringstiltak samt utviklingsprogrammer for museumssektoren. Programmene skal stimulere til kompetanseheving, samordning og metodeutvikling i museene. For perioden 2024–2026 utlyses både et treårig program og et årlig program med ulikt tema for hvert år. Titlene på programmene for denne perioden er:

• Aktiv samhandling – treårige prosjekter

• Tilgjengelige museer – ettårig program for 2024

Instrumentfondet

Instrumentfondet er en tilskuddsordning for kjøp av instrumenter for skolekorps og orkester. Formålet med ordningen er å stimulere til rekruttering og inkludering i barne- og ungdomsorkester, samt å gi orkestrene mulighet til å anskaffe kvalitetsinstrumenter av mer varig karakter. Norges Musikkorps Forbund og De Unges Orkesterforbund (UNOF) fordeler midler gjennom Instrumentfondet.

Leselyststrategi og litteratur

Midlene skal nyttes til tiltak i regjeringens leselyststrategi 2024–2030. Dette skal bidra til å få flere til å lese og gjøre litteraturen mer tilgjengelig for folk i hele landet. Gjennom arbeidet ønsker regjeringen å skape en kultur for lesing, slik at lesing blir noe som kan gi glede gjennom hele livet.

Tilskudd til barne- og ungdomstiltak

Kulturtanken har fra 2024 overtatt forvaltningen av flere enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere som tidligere lå på statsbudsjettets kap. 325, post 78. Disse mottakerne får nå tilskudd av spillemidler til kulturformål. Det er ellers gitt enkeltstående tilskudd til Filmveksthuset Tvibit, Spillhuset Bergen og inkluderingsprosjekt ved Kulturhjerte. En liten del av det avsatte beløpet går til markeder og visningsarenaer ifm. Den kulturelle skolesekken.

Arkivtiltak

Arkivverket forvalter tilskudd til prosjekter og utviklingstiltak på arkivfeltet. Tilskuddene skal gå til enkeltprosjekter, til landsomfattende eller regionale samarbeidstiltak og til utvikling av fellesløsninger.

UKM – Ung Kultur Møtes

Tilskuddet til UKM Norge blir finansiert av spillemidler til kulturformål. Det lå tidligere på kap. 325, post 78. UKM er et breddetiltak med åpne møteplasser for ung kultur som stimuler og synliggjør ungdomskultur lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom UKM får ungdom bruke kunst, kultur og kreativitet til å ytre seg, utøve, medvirke og lære.

Ungdom og Fritid

Tilskuddet til Ungdom og Fritid skal fordeles videre til de lokale medlemsklubbene etter søknad gjennom Ungdom og Fritids Fond. Bidraget skal brukes til å styrke ungdommers egne initiativer og aktiviteter, slik at flere skal ha tilgang til et fritidstilbud uten kostnader. I tillegg til fondsmidler, får Ungdom og Fritid tilskudd til arbeidet med datakultur.

Inkludering i kulturliv

Kulturtanken fordeler midler gjennom tilskuddsordningen Tilskudd for inkludering i kulturliv. Formålet med tilskuddsordningen er å gi barn og unge mulighet til å delta i felles kulturaktiviteter på tvers av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonshindringer, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted.

Sang og kor

Spillemidler til sang og kor fordeles til Norges Korforbund til Aktivitetsmidler for kor, til Krafttak for sang og til Foreningen norske kordirigenter til ordninger for kordirigenter.

Scenekunsttiltak

Kulturdirektoratet forvalter midlene til scenekunsttiltak gjennom

• ordninger i Norsk kulturfond som ivaretar etablering av nye formidlings- og visningsarenaer for scenekunst

• ordninger i Norsk kulturfond som ivaretar formidling, gjestespill og arrangørstøtte på scenekunstfeltet

• ordningen for tidsskrift og kritikk i Norsk kulturfond

Talent Norge får tilskudd til talentutviklingsprogrammet Scenekunstløftet.

Tilskuddsordning for korps og orkester

Det er opprettet en tilskuddsordning for korps og orkester, for at flere barn og unge skal delta. Ordningen administreres av Norsk musikkråd. Midlene fordeles lokalt, til tiltak som kan bidra til rekruttering og inkludering. Hvilke tiltak som skal motta midler avgjøres i et samarbeid mellom lokale, regionale og nasjonale musikkorganisasjoner. Tilskuddet fordeles i tråd med antall barn og unge (6–19 år) i hver fylkeskommunene.

Akademier

Folkeakademienes Landsforbund og Norske kirkeakademier mottar tilskudd av spillemidler til arbeidet med kunnskap og kulturopplevelser i vid forstand.

Kulturstøtta

Kulturstøtta er en ordning for prosjekttilskudd til nye kulturprosjekter i barne- og ungdomsorganisasjoner. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner fordeler midlene.

Tiltak ifm. Kulturfrivillighetsstrategi

Tilskuddene ifm. Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025) bidrar til å skape et mangfoldig og levende kulturliv i hele landet.

De Unges Orkesterforbund har fått et tilskudd til Orkesteråret 2024. Arrangementet skal bidra til å øke kunnskap og rekruttere flere barn og unge til orkester over hele landet. Det er også gitt tilskudd til Kulturalliansen, til kartlegging av lokaler til kulturfrivilligheten.

Midler til senere fordeling

I hovedfordelingen 2024 ble det avsatt midler til senere fordeling. Disse midlene vil, etter nærmere vurdering fordeles på ulike tiltak innenfor kulturformål.

5.2.1 Overskuddet til kulturformål i 2025

Prognosen fra Norsk Tipping AS i august 2024 tilsier et årsresultat på 7 825 mill. kroner, en økning på 738 mill. kroner fra årsresultatet i 2023. Beløpet som fordeles til kulturformål i 2025 kan bli 1 162 mill. kroner, en økning på 115 mill. kroner fra 2024.

Fordelingen av spilleoverskuddet til kulturformål i 2025 vil bli fastsatt i Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt og regnskapet for 2024 er godkjent.

5.3 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til idrettsformål

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 5 framgår det at fordelingen til idrettsformål er 64 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–4.

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål fastsettes i Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Overskuddet i 2023 til idrettsformål i 2024 var 3 723 mill. kroner. Fordelingen for 2024 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 3. mai 2024.

Departementet er gitt fullmakt til å disponere ufordelte midler, ikke utbetalte midler og opptjente renter av innestående spillemidler til idrettsformål. Det er gitt tilskudd av slike midler til ulike tiltak i 2024.

Nedenfor følger omtale av tiltakene det er tildelt midler til i 2024, jf. tabellen over.

Idrettsanlegg – tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Idrettsanlegg i kommunene

Statens viktigste virkemiddel for å bidra til idrett og fysisk aktivitet for alle er tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Tilskuddene delfinansierer bygging av anlegg for organisert idrett, friluftsliv og annen egenorganisert aktivitet, fra større konkurranseanlegg til mindre anlegg i barn og unges nærmiljø. Barn og unge (6–19 år) er hovedmålgruppen. Tilskuddene skal også legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta på lik linje med andre, og at inaktive kan komme i gang med aktivitet.

Det er fylkeskommunene som foretar detaljfordelingen av tilskudd til idrettsanleggene i kommunene. Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad til bygging og rehabilitering av ordinære anlegg.

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

Det gis tilskudd til bygging og rehabilitering av overnattingshytter i fjellet, i lavlandet og ved sjøen. I tillegg gis det tilskudd til løypetiltak i fjellet, bl.a. opparbeiding og remerking av løyper og tilskudd til broer mv. Den Norske Turistforening (DNT), Friluftsrådenes Landsforbund og Norsk Friluftsliv har ansvar for fordelingen av tilskuddene.

Utstyr

Det gis tilskudd til utstyr via Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), både til den ordinære utstyrsordningen, hvor særforbundene kan søke om tilskudd til godkjent utstyr og til en egen ordning for rekrutteringsutstyr for personer med funksjonsnedsettelse.

I tillegg gis det tilskudd til utstyr via Norges Bilsportforbund.

Nasjonalanlegg/spesielle anlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett og skal kunne være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene. Tilskudd gis til investeringer i form av utbygging, ombygging eller rehabilitering. I 2024 er det avsatt midler til Hafjell (alpine tekniske disipliner), Vikingskipet (skøyter), Kvitfjell (alpine fartsdisipliner) og Ullevaal Stadion (fotball).

Tilskudd til spesielle anlegg gis etter særskilt vurdering fra departementet. I 2024 er det avsatt midler til Toppidrettssenteret.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling på idrettsområdet og for den statlige idrettspolitikken. Avsetningen skal blant annet dekke tilskudd til fire forskningssentre: Senter for idrettsskadeforskning og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole og Senter for idrettsanlegg og teknologi og Senter for toppidrettsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Tilskudd til drift og utvikling av Anleggsregisteret, som forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og Gode idrettsanlegg, som forvaltes av NTNU, dekkes også av avsetningen til forsknings- og utviklingsarbeid.

Spesielle aktiviteter

Antidopingarbeid mv.

Det avsettes blant annet midler til nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid, som tilskudd til Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO), til Norges laboratorium for dopinganalyse og Norges bidrag til World Anti-Doping Agency (WADA).

Gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon (International Convention against Doping in Sport) og Europarådets antidopingkonvensjon (The Anti-Doping Convention) har Norge internasjonale forpliktelser på antidopingområdet.

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

Det fordeles midler til tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag. Ordningen skal bidra til å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer deltakelse. Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

I tillegg fordeles midler til tiltak innenfor paraidrett (idrett for personer med funksjonsnedsettelse), blant annet til arrangementer. Det gis også tilskudd til opprettholdelse og videreføring av tradisjonelle samiske idrettsaktiviteter.

Friluftstiltak for barn og ungdom

Friluftsliv, særlig i form av lavterskeltilbud i nærområdene, er viktig for å nå mål om redusert inaktivitet. Tilskuddet skal primært stimulere barn og ungdom mellom 6 og 19 år til å drive friluftsliv.

Mesteparten av midlene til friluftstiltak for barn og ungdom fordeles til Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund og går bl.a. til nærmiljøanlegg, friluftsskoler, friluftsdager, Barnas turlag og bynært friluftsliv. Det gis også tilskudd til Stolpejakten.

Egenorganisert fysisk aktivitet

Selv om det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet, vet vi at ikke alle ønsker å drive med organisert idrett. Det er viktig å legge til rette for aktivitet også for denne gruppen. Det fordeles midler gjennom tilskuddsordningen Frifond barn og unge til slik aktivitet. Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten, kan søke om tilskudd til aktiviteten sin fra denne ordningen.

Det gis også tilskudd til Tverga, ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge. Senteret skal legge til rette for aktivitet i hele landet og ivareta interessene for barn og unge som står utenfor den organiserte idretten. Tverga skal også gi bistand og fremme kunnskap og kompetanse om egenorganisertes erfaringer og behov.

Arrangementstilskudd

Dette er en tilskuddsordning der aktører med begrensede kommersielle inntektsmuligheter kan søke om tilskudd til å arrangere europa- eller verdensmesterskap for senior innenfor idrett eller fysisk aktivitet. Ordningen er forbeholdt frivillige, medlemsbaserte organisasjoner eller arrangementsselskap som er majoritetseid av slike organisasjoner og som kan dokumentere at de oppfyller nærmere oppsatte kriterier.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å

• bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

• bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

Tilskuddet til NIF skal bidra til at norsk idrett har gode og stabile rammebetingelser som gir grunnlag for et godt og omfattende aktivitetstilbud. Det er idrettslagenes aktivitetstilbud som i første rekke legitimerer tilskuddet.

Det statlige tilskuddet for 2024 skal bidra til å bygge ned barrierer mot deltakelse og forsterke arbeidet med å redusere og begrense økonomiske og andre hindringer for idrettsdeltakelse. NIF har et spesielt ansvar for å legge til rette for deltakelse for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og/eller kulturell, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. NIF skal arbeide aktivt med å forebygge rasisme, seksuell trakassering og overgrep i idretten. Arbeidet mot spiseforstyrrelser og kroppspress i idretten skal prioriteres.

NIF formulerer selv konkrete mål og prioriteringer for bruken av spillemidler innenfor de fire tilskuddspostene, grunnstøtte til NIF sentralt og regionalt, grunnstøtte til særforbund, tilskudd til barn, ungdom og bredde og tilskudd til toppidrett. Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant medlemmer og medlemsorganisasjoner.

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler til lokalidretten i Norge. Midlene går i sin helhet ut til idrettslag og foreninger og skal bidra til økt aktivitetstilbud og til å holde kostnadene i lagene nede. LAM-ordningen er en grunnstøtteordning som gir store rom for lokale tilpasninger og prioriteringer.

Mangfold og inkludering

Det gis tilskudd til områdesatsing i Oslo, delprogram nærmiljø – til tiltak som bidrar til fysisk aktivitet og idrett. Midlene er opprinnelig avsatt til satsingen i Oslo indre øst, men Oslo kommune kan benytte tilskuddet innenfor andre områdesatsinger i Oslo ved behov.

Ekstrainnsats for deltakelse – deltakelse i idrettslag

Denne ekstrainnsatsen skal bidra til at alle barn og ungdom (6–19 år) får like muligheter til å delta i medlemsbaserte lag og foreninger som driver idrett eller fysisk aktivitet. Midlene fordeles over hele landet til geografiske områder der de sosioøkonomiske forskjellene er store. Fordelingen er basert på SSBs statistikk for antall og andel barn i familier med vedvarende lavinntekt. Midlene skal bidra til å holde foreldrebetalingen og aktiviteter som er kostnadsdrivende nede.

5.3.1 Overskuddet til idrettsformål i 2025

Prognosen fra Norsk Tipping AS i august 2024 tilsier et årsresultat på 7 825 mill. kroner, en økning på 738 mill. kroner fra årsresultatet i 2023. Beløpet som fordeles til idrettsformål i 2025 kan bli 4 131 mill. kroner, en økning på 408 mill. kroner fra 2024.

Fordelingen av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2025 vil bli fastsatt i Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt og regnskapet for 2024 er godkjent.

5.4 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 5 framgår det at fordelingen til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner er 18 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–4.

Midlene til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Fordelingen til organisasjonene følger av forskrift 5. desember 2022 nr. 2123 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Tre beredskapsorganisasjoner mottar en andel av samlet tilskudd, uten søknad – Røde Kors 31,6 pst., Redningsselskapet 19,5 pst. og Norsk Folkehjelp 2,4 pst. Øvrige landsdekkende organisasjoner som fyller kriterier i henhold til forskriften kan søke om tilskudd fra resten av beløpet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Ordningen skal bidra til å trygge viktige samfunnsoppgaver på områdene helse, sosiale tjenester, krisehjelp, støttearbeid, natur- og miljøvern og dyrevern, i tillegg til å sikre at sentrale rednings- og beredskapsoppgaver videreføres.

Overskuddet fra Norsk Tipping i 2023 til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2024 var 1 047,1 mill. kroner. I tillegg er det benyttet 11,1 mill. kroner av opptjente renter fra tidligere år, slik at det totale beløpet til fordeling i 2024 er 1 058,2 mill. kroner.

5.4.1 Overskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2025

Prognosen fra Norsk Tipping AS i august 2024 tilsier et årsresultat på 7 825 mill. kroner, en økning på 738 mill. kroner fra årsresultatet i 2023. Beløpet som fordeles til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2025 kan bli 1 162 mill. kroner, en økning på 115 mill. kroner fra 2024.

5.5 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til helse- og rehabiliteringsformål

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 4 framgår det at fordelingen til helse- og rehabiliteringsformål er 6,4 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–3.

Midlene til helse- og rehabiliteringsformål fordeles av Stiftelsen Dam. Stiftelsen mottar en tredjedel av forventet overskudd fra Norsk Tipping til helse- og rehabiliteringsformål som forskudd i januar. Resten av beløpet overføres i mai, når kongelig resolusjon om fordelingen er vedtatt.

Spillemidlene til helse- og rehabiliteringsformål går til forskning og helseprosjekter, drevet fram av frivillige helseorganisasjoner, som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for den norske befolkningen.

Norsk Tippings overskudd i 2023 til helse- og rehabiliteringsformål i 2024 var 397,8 mill. kroner.

5.6 Fordelingen av overskudd fra Norsk Tippings bingoterminaler

Overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminaler fordeles i tråd med kapittel 11 i forskrift 17. november 2022 nr. 1978 om pengespill. Forskriften er fastsatt av departementet.

Overskuddet i 2023 til fordeling i 2024 var 42,3 mill. kroner.

5.7 Fordelingen til tiltak mot spilleproblemer

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 2 framgår det at minst 0,5 pst. av Norsk Tippings overskudd settes av til tiltak mot spilleproblemer.

Av Norsk Tippings overskudd i 2023 ble det avsatt 35,4 mill. kroner til tiltak mot spilleproblemer.

Midlene til tiltak mot spilleproblemer fordeles til forskning, informasjon, forebygging og behandling i tilknytning til spilleavhengighet. Midlene går til tiltak i regi av blant annet Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Helsedirektoratet og Norges forskningsråd.

5.8 Grasrotandelen

I pengespilloven § 13 første ledd framgår det at den som spiller noen av Norsk Tippings pengespill, kan gi en andel av innsatsbeløpet som grasrotandel. Med grasrotandel menes at andelen skal gå direkte til en frivillig organisasjon som spilleren selv velger, og som driver aktivitet på regionalt eller lokalt nivå. Organisasjonen skal være registrert i Frivillighetsregisteret som deltaker i grasrotandelen.

I 2023 ble det regnskapsført 794,2 mill. kroner i grasrotandel. Grasrotmidlene utbetales direkte fra Norsk Tipping. Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med ordningen. Rammene for grasrotandelen følger av forskrift 5. desember 2022 nr. 2124 om grasrotandel.

Grasrotmidlene går i hovedsak til små organisasjoner og er en viktig inntektskilde for lag og foreninger i hele Norge. At midlene er frie, bidrar til å fremme lokal frivillighet.

6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk

De overordnede målene for pengespillpolitikken er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill og å sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Det regulerte markedet for pengespill består av de statlig kontrollerte aktørene Norsk Rikstoto og Norsk Tipping, den private spillsektoren med bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip. I tillegg finnes det et uregulert marked som i all hovedsak består av private aktører som tilbyr spilltjenester fra utlandet rettet mot det norske markedet via internett, uten å ha tillatelse til dette.

For å nå målene for pengespillpolitikken, må det regulerte markedet være attraktivt nok. Nordmenn som spiller pengespill må velge å spille hos de lovlige pengespilltilbydere i Norge fremfor hos de uregulerte som opererer med langt mindre strenge ansvarlighetstiltak. Dette kalles kanalisering, og er noe vi lykkes stadig bedre med. Kanaliseringen skal likevel ikke gå på bekostning av ansvarlighet. De lovlige aktørenes attraktivitet må balanseres mot ansvarlighet, da det regulerte spilltilbudet ikke skal bidra til å øke pengespillproblemer.

Den økte kanalisering av spillere til norske, ansvarlige tilbud viser at den norske pengespillmodellen fungerer. Det er de senere årene innført en rekke reguleringstiltak som har bidratt til og styrker denne positive utviklingen.

Betalingsformidlingsforbudet forplikter norske banker og finansinstitusjoner til å stanse transaksjoner av innsats og premie i pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Forbudet har blitt mer effektivt i perioden.

Endringer i Kringkastingsloven har ført til at ulovlig pengespillreklame ikke lengre er å finne på norske TV-skjermer. Som følge av redusert omfang av ulovlig pengespillreklame, har også Norsk Tipping og Norsk Rikstoto tilpasset og redusert sin markedsføring.

DNS-blokkering av utenlandske spillselskaper uten tillatelse til å tilby pengespill i Norge, ble vedtatt våren 2024 med ikrafttredelse 1. januar 2025. Blokkeringen vil hindre at norske spillere får tilgang til de uregulerte og mindre ansvarlige spillplattformene.

SPILLFORSK ved Universitetet i Bergen undersøker omfanget av data- og pengespillproblemer i Norge på oppdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Befolkningsundersøkelsen som ble publisert i 2023 viser at antall nordmenn som defineres som problemspillere er halvert fra 55 000 i 2019 til 23 000 i 2022. Antall risikospillere er også redusert i samme periode, fra om lag 122 000 til 93 000. Årsaken til den store nedgangen er trolig sammensatt.

Norsk Tippings senere interne undersøkelser har vist en mer bekymringsfull trend som departementet vil følge nøye. Blant annet viser undersøkelsene at særlig andelen unge menn som er moderate risikospillere eller problemspillere er økende. Ulike tiltak blir nå vurdert og iverksatt av Norsk Tipping for å forsøke å snu denne negative trenden, som trolig skyldes blant annet økt kanalisering av spillere fra uregulerte aktører. Det er positivt at disse spillerne nå har gått over til Norsk Tipping sin plattform, siden det da er mulig å iverksette tiltak som kan endre deres spilleatferd i mer ansvarlig retning.

Antallet henvendelser til den nasjonale hjelpelinjen for spilleavhengige var på totalt 1 143 seriøse telefonsamtaler, chatsamtaler og e-poster i 2023, en økning på tre pst. fra 2022 til 2023. Antall førstegangssamtaler om pengespill har økt fire pst. fra 2022 til 2023. Det er fremdeles kasino- og oddsspill som oftest er omtalt som de mest problematiske spillene, og det er fortsatt spill hos utenlandske tilbydere som dominerer samtalene til Hjelpelinjen.

Til tross for at antall nordmenn med pengespillproblemer ifølge Befolkningsundersøkelsen er redusert, er det fortsatt viktig å ha en streng pengespillpolitikk som har ansvarlighet som hovedmål. Den nye pengespilloven og -forskriften som trådte i kraft 1. januar 2023 skal ivareta og styrke dette. Den nye loven vil sikre en helhetlig og konsekvent regulering, og samler forvaltningsansvaret for all pengespillpolitikk i Kultur- og likestillingsdepartementet.

Pengespilloven fastsetter at minst en halv pst. av Norsk Tippings overskudd skal gå til tiltak mot spilleproblemer. I 2024 er det avsatt 35 mill. kroner til tiltak mot spilleproblemer, en økning fra 33 mill. kroner i 2023.

Avsetningen går til forskning, informasjon, forebygging og behandling i tilknytning til spilleavhengighet. Midlene går til tiltak i regi av bl.a. Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Helsedirektoratet og Norges forskningsråd, i tråd med Handlingsplan mot spilleproblemer 2022–2025.

Det er også et hensyn i pengespillpolitikken å legge til rette for at overskudd fra pengespill går til ikke-fortjenestebaserte formål. Norsk Tipping legger vekt på å drive effektivt for at mest mulig av selskapets inntekter skal komme samfunnet til gode. Dette vektlegger også departementet i eierstyringen av Norsk Tipping.

7 Frivillighetspolitikken

Frivillighetspolitikken er forankret i Hurdalsplattformens omtale av frivillighet og idrett. Den følger også opp Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken og tilhørende Innst. 254 S (2018–2019) som hadde bred oppslutning i Stortinget.

Frivilligheten er en bærebjelke i det norske samfunnet. Et mangfoldig og dynamisk sivilsamfunn er en forutsetning for demokratiet. Den offentlige samtalen i Norge hviler på et aktivt og mangfoldig sivilsamfunn som tar del i samfunnsdebatten og samfunnsutviklingen.1 Det er gjennom deltakelse i organisasjonslivet mange lærer om de viktigste spillereglene i et demokrati, blant annet knyttet til medbestemmelse, flertallsbeslutninger og en åpen og tolerant ytringskultur. Frivillige organisasjoner bidrar til å formidle kunnskap, informasjon og synspunkter om alt fra landbruk og matkultur til forsvars- og sikkerhetspolitikk. Som ytringsarenaer er frivillige organisasjoner dermed viktige bindeledd mellom enkeltmennesker, grupper og storsamfunnet. Videre gir frivillige organisasjoner barn, voksne og eldre mulighet til å utvikle sosiale ferdigheter, vennskap og nettverk og oppleve mestring og tilhørighet på tvers av generasjoner.

Målene for frivillighetspolitikken

Regjeringen har fire hovedmål for frivillighetspolitikken:

• bred deltakelse og aktivitet i hele landet

• gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor

• enkle regelverk og ordninger

• en samordnet frivillighetspolitikk

Disse målene ligger til grunn for bevilgningene til frivillig sektor og for regjeringens prioriteringer, noe som utdypes videre i beskrivelsen av de fire målene under. Kultur- og likestillingsdepartementet samordner den statlige frivillighetspolitikken, mens det enkelte departement har ansvar for virkemidler og tiltak som berører frivillige organisasjoner i sin sektor. For en mer utfyllende beskrivelse av virkemidler og tiltak på ulike samfunnsområder vises det til omtale i de enkelte departementers budsjettproposisjoner. På Kultur- og likestillingsdepartementets område omtales virkemidler og tiltak for 2025 i programkategori 08.15, kap. 315, programkategori 08.20, kap. 325 og programkategori 08.45, kap. 351 og 352.

Bred deltakelse og aktivitet i hele landet

Regjeringen har et overordnet mål om at alle som ønsker det skal ha muligheten til å delta i frivillige organisasjoner og i frivillig arbeid. Deltakelse i fritidsaktiviteter gir store gevinster, både for den enkelte og for samfunnet.

I Norge var det i 2019 nesten 100 000 frivillige organisasjoner, hvorav 3 875 hadde nasjonal utbredelse.2

En ny forskningsrapport, Tilbake til normalen? Frivillig engasjement i Norge 1998–2023, viser at andelen som har utført frivillig arbeid i Norge er på et stabilt høyt nivå, og at nedgangen andre undersøkelser dokumenterte under pandemien, i stor grad er reversert.3 63 pst. av befolkningen oppgir i denne undersøkelsen at de har utført frivillig arbeid for minst én organisasjon i løpet av det siste året, like mange som i 2017. 37 pst. oppga at de hadde utført slik innsats i løpet av den siste måneden, marginalt lavere enn i 2017 og 2014, men høyere enn i alle undersøkelser før den tid. Overordnet er den frivillige innsatsen tilbake på de samme nivåene som før koronapandemien, men andelen kjernefrivillige – de som bruker mest tid på frivillig innsats – er noe lavere enn før pandemien. I tillegg er det færre frivillige som deltar i organisasjonenes driftsoppgaver, mens det er flere som gjør arbeid knyttet til konkrete aktiviteter, som å delta på dugnad, være trener eller samle inn penger.4

Det er vanligst å utføre frivillig arbeid innen kategoriene bolig og økonomi, kultur og fritid og idrett. Flest oppgir å ha utført frivillig innsats i idretten, og færrest innen samfunnsrettede organisasjoner og tros- og livssynsorganisasjoner.

Sannsynligheten for å være medlem av en organisasjon øker med alder og utdannings- og inntektsnivå. Hele 74 pst. av befolkningen oppgir å være medlem av minst en frivillig organisasjon. Medlemsoversikten til Norges idrettsforbund viser at antall aktive gikk noe ned under pandemien, men at antall medlemskap steg fra 2020 til 2022.5 Oppslutningen om frivilligheten, både i form av medlemskap og gjennom deltakelse i frivillig aktivitet, står fortsatt sterkt i Norge.

Senke terskler for deltakelse

Både den statlige frivillighetspolitikken og frivilligheten selv legger til grunn at frivillige organisasjoner skal være inkluderende, mangfoldige, representative og med like muligheter for deltakelse for alle i befolkningen, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og sosioøkonomisk bakgrunn.

I egenorganiserte og organiserte aktiviteter innen idrett, kultur og friluftsliv har likevel barn med foresatte som har dårlig råd, lav utdanning og begrenset nettverk, også kalt lav sosioøkonomisk status, mindre sannsynlighet for å delta. Det er også barrierer mot å delta knyttet til kjønn, innvandrerbakgrunn, funksjonsnedsettelser og geografi.

Det er store forventninger til foreldreinnsats i norsk frivillighet, og barn og unges deltakelse påvirkes av hvorvidt foreldrene involveres i frivillig arbeid. Regjeringen er bekymret for at barrierene mot deltakelse ser ut til å øke. Det er en rekke kostnadsdrivere knyttet til deltakelse i fritidsaktiviteter, blant annet til kontingenter, transport og utstyr. Husholdninger med barn under 15 år melder om at de har måttet stramme inn på barnas fritidsaktiviteter.6 Ungdataundersøkelsen i perioden 2020–2022 viser at 34 pst. av barna som lever i lavinntektsfamilier ikke deltar i fritidsaktiviteter og denne andelen er over dobbelt så stor som for barn fra familier med høy sosioøkonomisk status.7 For å snu denne utviklingen kreves godt koordinert innsats, der både frivilligheten og offentlige myndigheter trekker sammen.

Regjeringen er pådriver og bidragsyter i flere slike større og sektorovergripende innsatser, der det offentlige og organisasjonene drar i samme retning. Fritidserklæringen er en intensjonsavtale mellom frivilligheten, regjeringen og KS. Erklæringen er viktig for å motvirke ulikhet i deltakelse, og slår fast at alle barn og unge skal ha rett til å delta jevnlig i fritidsaktiviteter med andre. Et målrettet samfunnsoppdrag om inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv8 er en annen sektorovergripende innsats som skal inkludere flere barn og unge gjennom en tverrsektoriell og målrettet innsats. Samfunnsoppdraget ble opprinnelig lansert av regjeringen i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032). For å lykkes er det nødvendig å jobbe helhetlig, på alle arenaer der barn, unge og foreldrene er – i barnehagen, skolen, i helsetjenestene og på ulike fritidsarenaer.

Kjernegrupper er en organisering og arbeidsform for departementene, med mål om å skape system for bedre samarbeid på tvers av departementene på særlige utfordrende samfunnsområder. Barne- og familiedepartementet koordinerer arbeidet med kjernegruppe for utsatte barn og unge (KUBU). I tillegg deltar Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. KUBU ble opprettet i 2021 og har blitt evaluert av Direktorat for forvaltning og økonomistyring. Konklusjonen er at kjernegruppa er godt etablert og har potensiale som en permanent struktur for samordning om utsatte barn og unge. KUBU videreføres i 2025. Det er etablert en tilsvarende struktur på direktoratsnivå der 13 underliggende etater inngår, og som ledes av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet. Statsforvalteren skal være en pådriver for samarbeid på tvers av sektorene og samordning av tjenestene i kommunene, slik at utsatte barn og unge og familiene deres får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. I denne sammenhengen er fritidsaktivitetene viktige inkluderings- og felleskapssarenaer for utsatte barn og unge.

Deltakelse i fritidsaktiviteter og gode lokalsamfunn vil også være blant temaene i en stortingsmelding om sosial utjevning og sosial mobilitet, som fem departementer samarbeider om og som etter planen legges fram i 2025.

Ifølge FNs barnekonvensjon og norsk lov har alle barn og unge rett til å delta i fritidsaktiviteter og i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. I april 2024 lanserte regjeringen Alle inkludert! Handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter 2024–2026. Hovedmålet med handlingsplanen er å motvirke sosioøkonomiske forskjeller og andre barrierer i barns deltakelse i fritidsaktiviteter. I planen er det tiltak som bidrar til å senke priser, skape flere tilbud, øke samarbeid og medvirkning, dele kunnskap og spre informasjon om gode eksempler. Planen er basert på tilgjengelig forskning og laget etter innspill og dialog med barn og ungdom, organisasjoner, kommuner og fylkeskommuner. På Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett for 2025 er det satt av 55 mill. kroner til tiltak for å øke deltakelsen i kulturaktiviteter for barn og unge. I tillegg følges handlingsplanen opp i spillemiddeltildelingen og av flere andre departementer.

Målet om bred deltakelse i hele landet er også bærende for andre av regjeringens satsinger. I oppfølgingen av Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025) har regjeringen etablert en ny tilskuddsordning for å inkludere flere barn og unge i musikkaktiviteter, som korps og orkester. Midlene skal brukes til å rekruttere flere barn og unge gjennom å redusere kontingent, sikre tilgang til øvingslokaler og nødvendig utstyr og til å gjennomføre konserter, kurs, seminarer, konkurranser og reiser. I 2024 er det fordelt 10 mill. kroner av spillemidler til kulturformål til ordningen, en økning på 3,5 mill. kroner fra 2023.

Det vil i 2025 bli gjennomført et nytt Friluftslivets år. Norsk Friluftsliv er prosjektleder og prosjekteier for året, og støttes over Klima- og miljødepartementets budsjett. Friluftslivets år 2025 vil gi økt oppmerksomhet om friluftsliv og vil også løfte frem frivillighetens betydning. Et viktig mål er økt deltakelse i friluftsliv.

Frivillig aktivitet drives der mennesker bor, og frivilligsentralene som finnes i nesten alle kommuner har et stort potensial i den lokale frivillighetspolitikken. Sentralene skal stimulere til frivillig innsats og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. Tilskuddsordningen for frivilligsentralene bidrar til å skape forutsigbare rammevilkår for sentralene. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen i tråd med forskrift 30. juni 2022 nr. 1272 om tilskudd til frivilligsentraler.

Frivillig innsats og folkehelse

Frivillig innsats er i seg selv viktig for helse og livskvalitet. Det gir utløp for engasjement og interesser og mulighet for sosialt samvær. Innenfor folkehelsearbeidet er det flere tiltak som skal sikre frivillig innsats. Helsedirektoratet, i samarbeid med Frivillighet Norge, arrangerer Møteplass for folkehelse to ganger årlig, blant annet med søkelys på kommunens ansvar for medvirkning og innsats fra frivillig sektor. Regjeringen vil høsten 2024 sende på høring forslag om endringer i folkehelseloven, der frivillighetens rolle vil omtales.

Helsedirektoratet forvalter også tilskudd der frivillige organisasjoner kan søke om støtte, blant annet til å mobilisere mot ensomhet og utenforskap i skolen og til rusmiddel- og spillavhengighetsforebyggende innsats. I program for et aldersvennlig Norge 2030, som er en del av Bo trygt hjemme-reformen, inngår samarbeid med Frivillighet Norge med mål om å få flere eldre innbyggere med i frivillige aktiviteter. Deltakelse i frivilligheten bidrar til en mer aktiv alderdom, bedre helse, trivsel og høyere livskvalitet. Det er et stort potensial i kapasiteten og innsatsen til eldre, noe som kan være nyttig for frivillige organisasjoner. Aldersdiskriminering og sosioøkonomiske forskjeller er løftet fram som barrierer mot eldres deltakelse i frivilligheten.9 I tiårene som kommer blir det derfor svært viktig å legge forholdene bedre til rette for eldres deltakelse i frivillig aktivitet.

Gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor

Frivilligheten bidrar i samfunnet på forskjellige måter og innenfor ulike områder. Flere frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i å understøtte det offentlige tjenestetilbudet. På helse- og velferdsfeltet er for eksempel bruker- og pårørendeorganisasjoner sentrale i utviklingen av gode velferdstilbud.

Flere kommuner benytter frivillig norsktrening som supplement til norskopplæring for voksne innvandrere. Frivillige organisasjoner jobber også med å tilby språktrening, møteplasser, kurs og fritidsaktiviteter innen kultur, idrett og friluftsliv både i asylmottak og i lokalsamfunnet. På justis- og beredskapsfeltet er frivillige i redningstjenesten en integrert del av den norske beredskapsmodellen. Frivillige organisasjoner er også representert i Heimevernets lands- og distriktsråd, og bidrar på den måten i beredskapsarbeid og i totalforsvaret.

Gode rammevilkår er regjeringens viktigste virkemiddel for å understøtte en mangfoldig frivillig sektor. Gode rammevilkår for frivillig sektor innebærer blant annet forutsigbar finansiering, enkle regelverk og ordninger samt tilgang til egnede lokaler.

Kultur- og likestillingsdepartementet gir tilskudd til frivillige organisasjoner både over statsbudsjettet og av spillemidler, overskuddet i Norsk Tipping AS som fordeles til ulike formål. Spillemidlene utgjør størsteparten av departementets finansiering til frivillig sektor. Spillemiddeloverskuddet var i 2024 rekordhøyt. I overkant av 3,7 mrd. kroner ble fordelt til idrettsformål, mens i overkant av 1 mrd. kroner ble fordelt til kulturformål. Frivillige organisasjoner mottar også midler gjennom andre spillemiddelformål og via Grasrotandelen, en ordning der spillere hos Norsk Tipping kan gi en andel av spilleinnsatsen til en frivillig organisasjon. Grasrotgiverne sørget for at 794 mill. kroner ble fordelt til norske lag, foreninger og organisasjoner i 2023. Se nærmere omtale i Del III, kapittel 5.

I statsbudsjettet prioriterer regjeringen særlig de generelle og universelle ordningene som når ut til hele bredden av frivilligheten. De brede ordningene sikrer frivilligheten forutsigbar finansiering og fleksibilitet. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er den største av disse ordningene. I 2025 er totalrammen i budsjettet over 2,6 mrd. kroner. Over 23 000 lag og foreninger mottok støtte fra ordningen i 2023, og det er ikke knyttet krav om rapportering til disse midlene. Regjeringen har sikret full merverdiavgiftskompensasjon i alle årene siden den tiltrådte.

Enkle regelverk og ordninger

Regjeringen ønsker å legge til rette for at ordningene som etableres for frivilligheten skal være enkle å forstå. Det skal være enkelt å engasjere seg i frivillig arbeid. Forenklingsarbeidet skal legge til rette for at frivillige kan bruke mer tid på aktivitet og mindre tid på administrasjon, og understøtter dermed målene om bred deltakelse og aktivitet i hele landet. Flere ulike grep bidrar til forenkling. Forskriftsfesting av tilskuddsordninger, flerårige tilskudd og økt bruk av Frivillighetsregisteret som inngangskriterium i ordninger beregnet for frivillig sektor, er alle viktige i denne sammenhengen. Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner ble fastsatt i forskrift som trådte i kraft januar 2024. Ordningen gir blant annet mulighet for flerårige tilskudd med forenklede krav til søknad og rapportering. En annen ordning som har åpnet opp for flerårige tilskudd i 2024 er tilskuddsordningen Inkludering i kulturliv.

Mye av forenklingsarbeidet handler om digitalisering. Digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor, og ett av målene er at flere oppgaver løses digitalt og som sammenhengende tjenester. Regjeringen legger høsten 2024 fram en ny nasjonal digitaliseringsstrategi: Vi bygger og trygger fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030. Arbeidet med sammenhengende tjenester innenfor definerte livshendelser videreføres i strategien. Erfaringene fra arbeidet som er gjort er nyttige å ta med seg i koordineringen og utviklingen av flere sammenhengende tjenester. Frivillig sektor er en bærebjelke i det norske samfunnet og har en viktig rolle på alle samfunnsarenaer. Derfor viderefører regjeringen innsatsen i livshendelsen «Starte og drive en frivillig organisasjon».

Hele 14 av 16 departementer gir tilskudd til frivillig sektor. I 2023 ble det tildelt 13,5 mrd. kroner i statlige tilskudd til frivillige organisasjoner, enten gjennom ulike søkbare tilskuddsordninger eller som enkeltstående tilskudd. Oversikten er hentet fra tilskudd.no. Denne nettsiden gir informasjon om søkbare tilskuddsordninger, og har en funksjon som gjør at interesserte kan abonnere på oppdateringer om tilskuddsordninger som er relevante for dem. Det er også mulig å finne overordnede nøkkeltall for tildelinger til frivillig sektor, samt informasjon om mottakere av midler fra ulike tilskuddsordninger og hva en mottaker mottar samlet av statlige tilskudd. Informasjon og data som tilgjengeliggjøres på tilskudd.no registreres og lastes inn av departementer, forvaltere og andre som fordeler tilskudd til frivillig sektor på vegne av staten. Andre forenklingsløp, for eksempel opp mot Frivillighetsregisteret, og tilbakemelding fra brukere av løsningen, vil gi retning for prioriteringer knyttet til videre drift og utvikling av nye funksjoner. Løsningen eies og finansieres av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og Kultur- og likestillingsdepartementet, og driftes av DFØ og Lotteri- og stiftelsestilsynet i samarbeid.

Rapporten om videreutvikling av Frivillighetsregisteret ble ferdigstilt våren 2022. Rapportens hovedfokus var registreringsrett i Frivillighetsregisteret, bruken av Frivillighetsregisteret i offentlig forvaltning og hvordan registeret kan bidra til forenkling og bedre samordning i forvaltningen. Rapportens anbefalinger følges nå opp av Kultur- og likestillingsdepartementet, i samarbeid med Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og frivillig sektor. Som en oppfølging av rapporten ble det i 2023 nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for å gjennomgå Lov om register for frivillig virksomhet. Lovarbeidet vil i all hovedsak dreie seg om registreringsrett og forenklingsgrep. Videreutviklingen av Frivillighetsregisteret må også ses i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nummer 558, 559 og 560 (2022–2023). Anmodningsvedtakene peker på at Frivillighetsregisteret skal ha en mer sentral rolle i statlig forvaltning av tilskudd til frivillig sektor og at registreringsrett i Frivillighetsregisteret skal benyttes som definisjon på frivillig organisasjon. Arbeidet med å revidere frivillighetsregisterloven skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2025.

Tilgang på lokaler

Frivillige organisasjoner er avhengige av lokaler for å kunne skape aktivitet. Lokal kulturaktivitet er et godt grunnlag for bærekraftige samfunn, og regjeringen har som mål at flere skal kunne delta i og oppleve kunst og kultur uansett hvor i landet man bor. Tilgang på egnede lokaler for kulturaktivitet er et satsingsområde i Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025). Regjeringen har i tråd med strategien styrket virkemiddelapparatet for utvikling av kulturlokaler gjennom å øke tilskuddsordningen til Kulturrom til totalt 65 mill. kroner i 2024 og ordningen for regionale kulturbygg, som forvaltes av fylkeskommunene, til totalt 86,2 mill. kroner (jf. Del III, kapittel 5).

Statens viktigste bidrag til idrett og fysisk aktivitet er tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og aktivitet. Regjeringen har derfor en betydelig satsing på slike anlegg. Av 3,7 mrd. kroner i spillemidler til idrettsformål i 2024 er 1,9 mrd. kroner tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kultur- og likestillingsdepartementet har gjennomført en omfattende innspillsrunde i alle fylker for å få forslag til hvordan denne tilskuddsordningen best kan innrettes for framtiden. Det var bred deltakelse fra organisert og egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, friluftsliv, fylkeskommuner og kommuner. Basert på innspillene har departementet sendt forslag til endringer i tilskuddsordningen på høring, med høringsfrist høsten 2024. Det vil deretter bli utarbeidet en forskrift med det nye regelverket for ordningen.

Regjeringen har prioritert å redusere det såkalte «etterslepet» i tilskuddsordningen slik at idrettslag og andre som bygger anlegg kan få tildelt spillemiddeltilskuddet raskere, og således i mindre grad vil ha behov for å ta opp mellomfinansieringslån. I denne regjeringsperioden har etterslepet gått ned fra 4,5 mrd. kroner til 2,7 mrd. kroner, og ventetiden på å få tildelt midler er nær halvert, fra 2,9 år til 1,5 år. I tillegg bidrar regjeringen til anleggsbygging ved å legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg.

En samordnet frivillighetspolitikk

Kultur- og likestillingsdepartementet har et koordinerings- og samordningsansvar for regjeringens frivillighetspolitiske mål. Utover dette er frivillighetspolitikken et ansvar på tvers av departementer og følger sektorprinsippet.

En viktig prioritering for Kultur- og likestillingsdepartementet er å samordne og forenkle forvaltningen av tilskudd til frivillig sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet har opprettet en tverrdepartemental samarbeidsgruppe med frivillighetspolitikk som tema. Samarbeidsgruppen tar blant annet for seg felles føringer i tilskuddsforvaltningen, utveksling av kunnskap og oppdatert forskning om frivillig sektor.

En annen prioritering er å sørge for jevnlig og åpen dialog med frivillig sektor. Dette er avgjørende for å skape et godt beslutningsgrunnlag i saker av betydning for sektoren. Årlig støtte til frivillige organisasjoners interesse- og samarbeidsorgan, Frivillighet Norge, må også ses i denne sammenhengen.

Alle aspekter av frivillighetspolitikken fordrer oppdatert kunnskap om hele bredden av frivillig sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for og samordner forskningspolitikken på feltet sivilsamfunn og frivillig sektor gjennom forskningsprogrammer i Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, som ble igangsatt i 2008. Formålet med forskningen er

• å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet

• å utvikle frivillighetspolitikken

• å styrke frivillig sektor gjennom forskningsbasert kunnskap

Forskningen ved senteret er basert på et samarbeid med flere departementer og i dialog med frivillig sektor. Inneværende programperiode avsluttes ved utgangen av 2024. Kultur- og likestillingsdepartementet leder nå arbeidet med å etablere en ny femårig forskningsavtale (2025–2029). Forskningen er sentrert rundt fire programområder:

• perspektiver på deltakelse

• frivillige organisasjoners rammevilkår

• endringer i frivillig sektor og organisasjonslandskap

• frivillighetens samfunnseffekter

På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet har senteret også levert rapporten Frivillighet før og etter pandemiens tid: koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale og nasjonale organisasjoner.10 Prosjektet har særlig fokusert på økonomiske konsekvenser og problemstillinger knyttet til frafall og rekruttering og omfanget av frivillig innsats. Denne, og senterets øvrige publikasjoner, er tilgjengelige på nettstedet sivilsamfunn.no.

8 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for egen beredskap og for å være klar til å delta i sentral håndtering ved nasjonale kriser. I Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) er det stilt krav til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kultur- og likestillingsdepartementet skal gjennom et godt egnet beredskapsplanverk, hensiktsmessig organisering og deltakelse i relevante øvelser være forberedt på å møte alle typer kriser i egen sektor.

Virksomhetene i kultursektoren er svært forskjellige mht. omfang, ansvarsområder og tilknytning/eierskap, og vil ha ulike roller og ansvar i en større krise. Hver enkelt virksomhet må dimensjonere sine planer, øvelser, kapasiteter og kompetanse opp mot samfunnsoppdrag, ansvar og rolle innen samfunnssikkerhet og forebyggende sikkerhet. Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp de underliggende virksomhetene gjennom styringsdialogen. Departementet stiller krav om at virksomhetene har oversikt over sine verdier og kartlegger risiko og sårbarhet på egne ansvarsområder, inklusive gjensidige avhengigheter til andre virksomheter og sektorer der dette er aktuelt. Virksomhetene skal ha oppdaterte beredskapsplaner og delta i eller selv gjennomføre beredskapsøvelser. Øvelser og uønskede hendelser skal evalueres og følges opp. Virksomhetens internkontroll og risikostyring på informasjonssikkerhetsområdet skal være en integrert del av virksomhetens styring og skal basere seg på gjeldende regler, anerkjente standarder og vurderinger av trusselbildet. Vesentlige hendelser som truer eller kompromitterer informasjonssikkerheten skal varsles til departementet.

Norsk rikskringkasting AS (NRK) er i en særstilling innenfor kultursektoren i kraft av sine nasjonale beredskapsforpliktelser. NRK er pålagt beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen. Det er inngått en egen avtale mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og NRK som beskriver NRKs plikt til å stille mobil teknisk kapasitet til rådighet for regjeringen. NRKs beredskapsforpliktelser inngår i den kritiske samfunnsfunksjonen Styring og kriseledelse, jf. Prop. 1 S for Justis- og beredskapsdepartementet og budsjettinnstillingen i Stortinget og med utgangspunkt i rapporten Samfunnets kritiske funksjoner fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I tillegg har NRK inngått en avtale med Norsk Lokalradioforbund om å benytte lokalradioene for å komme ut med krisekommunikasjon. Avtalen regulerer forholdet mellom NRK og lokale radiostasjoner til oppfyllelse av forpliktelser etter gjeldende lover og forskrifter.

Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. januar 2019, og alle sektorer arbeider med å implementere loven. Formålet med loven er å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene våre og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene blir beskyttet ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder, virksomheter av avgjørende betydning for GNF underlegges sikkerhetsloven, og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdier gjennomføres. For å ivareta lovens formål, vil GNF-prosessen være en kontinuerlig prosess. Denne prosessen kan føre til endringer når det gjelder identifiserte funksjoner og skjermingsverdige verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig og avgjørende betydning, og i hvilken grad en virksomhet er avhengig av eksterne ressurser (andre virksomheter). Hva som kreves for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan også bli endret.

Kultur- og likestillingsdepartementet har fastsatt følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

• KUD GNF 1: Kultur- og likestillingsdepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet, omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet, og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

• KUD GNF 2 Krisekommunikasjon til befolkningen, er knyttet til NRKs pålagte beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig.

Kultur- og likestillingsdepartementet har identifisert virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF. Identifiserte GNF er meldt inn til sikkerhetsmyndigheten.

9 Likestilling i budsjettet og oppfølging av aktivitets- og redegjørelsespliktene

9.1 Overordnet om departementets arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Kultur- og likestillingsdepartementet har koordinerende ansvar for den statlige politikken for likestilling og mot diskriminering og for å koordinere oppfølgingen av tre av FNs ikke-diskrimineringskonvensjoner, jf. omtale under kap. 351 Likestilling og kap. 352 Nedsatt funksjonsevne. Departementet bidrar til at andre departement arbeider aktivt med å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten er en viktig del av rammeverket for departementets likestillingsarbeid. Kultur- og likestillingsdepartementet skal, som offentlig myndighet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlagene som har et vern etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6, jf. § 24. Plikten omfatter all virksomhet og innebærer at likestillings- og diskrimineringsperspektivet skal innlemmes i alle departementets ansvarsområder, både internt og i de enkelte sektorområdene. Aktivitetsplikten innebærer blant annet å forebygge trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold og motarbeide stereotypisering.

Redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven § 24 innebærer at departementet skal redegjøre for hva det gjør for å integrere hensynet til likestilling og diskriminering i sitt arbeid. Det skal redegjøres for hvordan prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og diskriminering omsettes til handling. Departementet skal også vurdere resultatene av arbeidet og opplyse hvilke forventninger de har til dette arbeidet fremover.

Kultur- og likestillingsdepartementet har, som arbeidsgiver, en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 26. Departementets Handlingsplan for inkludering og mangfold i Kulturdepartementets sektor følges opp i departementets samarbeidsutvalg mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Områdene som ble identifisert i 2023 følges opp internt i departementet for å sikre hensynet til likestilling og ikke-diskriminering.

9.2 Kultur- og likestillingsdepartementets og underliggende virksomheters likestillingsarbeid som offentlig myndighet

9.2.1 Kultur- og likestillingsdepartementets likestillingsarbeid som offentlig myndighet

Plikten som følger av likestillings- og diskrimineringsloven, tar utgangspunkt i at det ikke er rimelig å overlate til enkeltpersoner som diskrimineres, å peke på forskjellsbehandling. Derfor må beslutningstakere jobbe med dette på eget initiativ.

Departementet arbeider bredt og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Departementet arbeider som forvaltningsorgan overfor egne underliggende virksomheter, og overfor andre sektordepartement, i tillegg til at departementet skal sørge for et godt likestillingsarbeid i egen virksomhet.

Prinsippene som ligger til grunn for likestillingsarbeidet

Likestilling og ikke-diskriminering er integrert i egen virksomhet

Kultur- og likestillingsdepartementet legger vekt på at likestilling og ikke-diskriminering er integrert i all vår virksomhet som offentlig myndighet, i tråd med likestillings- og diskrimineringslovens krav. Det innebærer blant annet at departementet skal være tilgjengelig for alle som er i kontakt med oss uavhengig av bakgrunn, etnisitet, kjønn, seksuell orientering, religion og livssyn eller funksjonsevne. I møter med eksterne deltakere skal lokalene være universelt utformet; fysisk tilgjengelige, med tilfredsstillende lyd, tegnspråktolk, og servering skal være tilrettelagt for særlige behov. Nettsidene skal være tilgjengelige, med tanke på språk, synshemming og kognitive utfordringer. Departementet legger vekt på å gjenspeile mangfoldet i samfunnet på sine nettsider, i sosiale medier, og andre aktiviteter.

Kultur- og likestillingsdepartementet som forvaltningsorgan

Som forvaltningsorgan har Kultur- og likestillingsdepartementet forventninger, og stiller krav til egne underliggende virksomheter om deres plikt til å sørge for likestilling og ikke-diskriminering i sin virksomhet, i tråd med likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser. Godt likestillingsarbeid skal være sentralt i styringsdialogen med underliggende virksomheter.

Kultur- og likestillingsdepartementets rolle som koordinerende departement

Kultur- og likestillingsdepartementets rolle som koordinerende departement innebærer ansvar for å utvikle den overordnede likestillingspolitikken. I tillegg skal departementet bidra til at likestillingsperspektivet synliggjøres i politikkutforming og beslutninger på andre statsråders ansvarsområder, gjennom å være pådriver og diskusjonspartner når andre departement skal utforme og utøve sektoransvaret sitt.

Prosedyrer og standarder for gjennomføring av likestillingsarbeidet

Kultur- og likestillingsdepartementet har lagt vekt på følgende prosedyrer og standarder for gjennomføringen av likestillingsarbeidet som offentlig myndighet:

• Følge kravene i utredningsinstruksen ved beslutninger om offentlige tiltak og sikre at likestillingshensyn blir vektlagt i alle beslutningsprosesser på alle forvaltningsnivåer.

• Følge kravene i diskrimineringsloven om aktivitets- og redegjørelsesplikten om å inkludere likestillingshensyn på tvers av diskrimineringsgrunnlag i kunnskapsinnhenting, i data for rapportering, i politikkutvikling, implementering, evaluering og utforming av tilskuddsordninger og offentlige tjenester til befolkningen.

• Ha rutiner for gjennomføring av arrangement med eksterne deltakere (universell utforming, tilrettelegging for særlige behov)

• Ha rutiner for å sikre representativitet når vi inviterer innledere (kjønn, etnisitet, funksjonsevne)

• Ha rutiner for kommunikasjon på nettsider, SoMe, i skriftlige arbeider (handlingsplaner, andre større arbeider i lettlest versjon, og minoritetsspråk),

• Ha forventninger og stille krav til underliggende virksomheter som del av styringsdialogen

• Synliggjøre og påpeke likestillingshensyn i kontakt med andre departement, som blant annet departementsforeleggelser, r-notater, mm.

Hvilke områder har særlig prioritet?

Kultur- og likestillingsdepartementet har jobbet konkret og bevisst med å ivareta likestillingshensyn i sin egen virksomhet som offentlig myndighetsorgan. De områdene som har vært særlig prioritert, er derfor under departementets rolle som forvaltningsorgan og som koordinerende departement med ansvar for den overordnede likestillingspolitikken:

• Gjennomgang og utvikling av forventninger og krav til underliggende virksomheter, i tildelingsbrev/instruks og i tilskuddsbrev.

• Systematisk gjennomgang av og innspill til arbeider i regjeringen for å sikre likestillingsperspektivet.

Nedenfor følger kort omtale av noen av de prioriterte politikkområdene for likestilling i departementet i 2024. For en nærmere omtale, se kap. 351 og 352.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten – veiledning om og tilsyn med ARP

Aktivitets- og redegjørelsesplikten er et viktig verktøy i arbeidet for et mer likestilt samfunn. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) drifter ressurssider med veiledning og maler om aktivitets- og redegjørelsespliktene og arbeider kontinuerlig med å videreutvikle det digitale veiledningsmateriellet. Direktoratet samarbeider med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), de regionale likestillingssentrene og arbeidslivets parter i dette arbeidet.

Arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten er en sentral del av Bufdirs arbeid som likestillingsdirektorat. LDO veileder, gir råd og følger opp aktivitets- og redegjørelsespliktene.

Arbeidet med mangfold i kultur, frivillighet og idrett

Kultur- og likestillingsdepartementet er opptatt av og har de siste årene arbeidet aktivt med å fremme mangfold i kultur, frivillighet og idrett. Målet er at kunst- og kulturlivet, frivilligheten og idretten skal oppleves som inkluderende, mangfoldig, representativ og med like muligheter for deltakelse for alle i befolkningen.

Kulturdirektoratet har rollen som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. Det er allikevel viktig å tydeliggjøre at kunst- og kulturinstitusjoner selv har ansvar for å skape et representativt og tilgjengelig kulturliv. Institusjonene skal utvikle egne strategier for å medvirke til økt relevans og representativitet i kulturlivet.

Innsats mot hatefulle ytringer og netthets

Kultur- og likestillingsdepartementet prioriterer kunnskapsutvikling, møteplasser og informasjonstiltak i arbeidet mot hatefulle ytringer. Den lokale og nasjonale innsatsen videreføres og styrkes, blant annet gjennom tilskuddsordningen for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

Regjeringen vil særlig legge vekt på innsatsen mot hets og hatefulle ytringer som foregår på nett, slik det er varslet i Hurdalsplattformen. Ytringsfrihetskommisjonens rapport danner et viktig grunnlag for å vurdere denne innsatsen.

Innsats mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion

Kultur- og likestillingsdepartementet har det overordnede ansvaret for regjeringens arbeid mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn. Departementet har ansvaret for å koordinere arbeidet med handlingsplanene mot antisemittisme, muslimfiendtlighet og samehets. Handlingsplanen mot antisemittisme utarbeides av Kommunal- og distriktsdepartementet, og de to andre av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer ble ytterligere styrket i 2023. Ordningen bidrar til nasjonale, regionale og lokale initiativ for å fremme antirasisme, mangfold og dialog.

Likestilling mellom kvinner og menn

Regjeringens ambisjon er en styrket innsats i arbeidet med likestilling mellom kvinner og menn. Målet er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve de livene de ønsker. Høsten 2024 tar regjeringen sikte på å legge fram den første strategien for likestilling mellom kvinner og menn, i tillegg til melding til Stortinget om seksuell trakassering.

Likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne

Regjeringen vil at folk skal kunne leve frie liv uavhengig av funksjonsnedsettelse. Politikken for personer med funksjonsnedsettelse omfatter alle samfunnsområder, og vernet av rettighetene går på tvers av sektorene. Strategien Et samfunn for alle (2020–2030), og handlingsplanen Et samfunn for alle (2020–2025) videreføres. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer oppfølgingen av handlingsplanen, som er utarbeidet i samarbeid med åtte departementer.

Styrking av universell utforming i samfunnet

Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021-2025 Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge. Handlingsplanen bidrar til et systematisk arbeid for universell utforming innenfor alle sentrale samfunnsområder. Etterlevelse av regelverket om universell utforming av IKT-løsninger i offentlig sektor er sentralt. Implementering av EUs tilgjengelighets-direktiv (EEA) er stilt i bero i påvente av avklaringer i de øvrige EFTA landene.

Økt livskvalitet, rettigheter og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold

Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) ble lagt frem i februar 2023. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer departementenes arbeid med å følge opp planen. Med handlingsplanen trapper regjeringen opp innsatsen for skeive, både nasjonalt og internasjonalt. Målet er å øke livskvaliteten til skeive, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Internasjonal innsats

Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer regjeringens oppfølging av tre FN-konvensjoner; FNs kvinnekonvensjon, FNs konvensjon mot rasediskriminering og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Kultur- og likestillingsdepartementet samarbeider tett med Utenriksdepartementet om Norges internasjonale innsats for likestilling og kvinners rettigheter. I 2023 deltok Kultur- og likestillingsdepartementet på kvinnekommisjonen og på statspartsmøtet for FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

9.2.2 Underliggende virksomheters likestillingsarbeid som offentlig myndighet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Bufdir har et sektoransvar for likestilling og ikke-diskriminering på områdene barnevern, familievern, vold, oppvekst mv. Likestilling og diskriminering er ofte underliggende temaer i oppgavene direktoratet jobber med. Hensynet til likestilling, likeverd og ikke-diskriminering er forankret i Bufdirs og Bufetats samfunnsoppdrag. Bufdir har et sektorovergripende ansvar for oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten på likestillingsområdet, og skal være en rollemodell for alle arbeidsgivere og offentlige myndigheter i arbeidet for likestilling og mot diskriminering.

Likestilling står også sentralt i Bufdir og Bufetats nye virksomhetsstrategi, gjennom fokuset på likestilling, likeverdige tjenester og prinsippet om at brukernes behov skal settes i sentrum. Våren 2023 ferdigstilte Bufdir og Bufetat en felles policy for arbeidet med likestilling i direktoratet og etatens arbeid som offentlig myndighet. Policyen synliggjør ansvar og oppfølging og skal sikre en mer helhetlig innsats for likestilling, ikke-diskriminering og universell utforming i direktoratets og etatens oppgaver. Basert på en analyse av likestillingsutfordringer på etatens og direktoratets fagområder er det fastsatt prioriteringer for arbeidet de kommende årene når det kommer til arbeidet med barnevern, vold, medvirkning, og digitale tjenester og kommunikasjon. Kunnskap og analyse, samt systemer for styring og kontroll er viktige verktøy i arbeidet. Bufdir vurderer at fokuset på likestilling, inkludering og mangfold i styringen har bidratt til at dette i større grad har blitt satt på dagsorden og prioritert på tvers av organisasjonen og i etaten.

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Samfunnsoppdraget til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er å arbeide for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag og alle samfunnsområder. Ombudet har en ambisjon om å være synlige og nyttige for befolkningen.

Hvert år mottar ombudet over 2 000 veiledningssaker der publikum tar kontakt for å få svar på spørsmål om diskriminering. Det er mulig å kontakte ombudet både muntlig og skriftlig, og man kan også avtale møter. Ombudet tilbyr tolk og skjermtolk der det er behov for det. Målet er at de som tar kontakt skal få rask veiledning som er tilpasset dem og det de lurer på.

Ombudet holder kurs og foredrag for ulike målgrupper. De har som mål å treffe dem som selv opplever diskriminering, og andre instanser som hjelper dem som opplever diskriminering og kan stå i fare for å diskriminere.

Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda skal være et reelt lavterskelalternativ til domstolsbehandling i disse sakene. Det er gratis å få en diskrimineringssak behandlet i nemnda, og det er ikke krav til at partene må benytte juridisk bistand. Personer som ønsker å klage et forhold inn for nemnda, kan få veiledning, og hvis nødvendig, bistand til å utforme klagen. All informasjon er tilrettelagt, både med hensyn til tilgjengelighet og språk.

Nemnda fastslår om et forhold er i strid med likestillings- og diskrimineringsregelverket, eventuelt forbudet mot gjengjeldelse etter varsling. Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak for å sikre at det diskriminerende forholdet opphører, og for å hindre gjentakelse. Diskrimineringsnemnda kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av et pålegg, dersom fristen for å etterkomme pålegget er brutt. Nemndleder kan også utstede hastepålegg om retting, stansing eller andre tiltak når en sak ikke kan avvente ordinær nemndbehandling. Diskrimineringsnemnda har også myndighet til å tilkjenne oppreisning i arbeidsforhold og erstatning i enkle saksforhold, når en part har fremsatt krav om dette.

Kulturdirektoratet

Kulturdirektoratet er en statlig virksomhet som har hele landet som virkeområde. Direktoratet er blant annet sekretariat for de kollegiale organene Kulturrådet, styret for Fond for lyd og bilde og utvalget for Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Direktoratet jobber i henhold til sin strategi for perioden 2023–2030 for et nyskapende, bærekraftig og mangfoldig kunst- og kulturliv, økt bruk av kunst og kultur for flere, og at kunst og kultur verdsettes høyt i samfunnet.

Som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kulturlivet har Kulturdirektoratet i 2023 bygget kunnskap og mobilisert til handling i kunst- og kulturlivet. Virksomheten jobber aktivt for at flere skal delta som publikum, kunstnere eller arrangører. Mangfoldsarbeidet er særlig rettet mot synlige minoriteter, personer med funksjonsnedsettelser, den samiske befolkningen og nasjonale minoriteter. I 2023 ble det utviklet en egen mangfoldsplakat med overordnede prinsipper for organisasjonens arbeid med mangfold og likestilling.

Det kollegiale organet Kulturrådet jobber for økt mangfold, både når det gjelder stemmer, uttrykk og estetiske praksiser. Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser er ett av rådets to satsingsområder for perioden 2021–2024. Styret for Fond for lyd og bilde har i sin strategi for perioden 2021–2025 kunstnerisk kvalitet og mangfold som prioritert område. Utvalget for statens kunstnerstipend legger til rette for at enkeltkunstnere gjennom stipender skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv.

Medietilsynet

Medietilsynet har forankret arbeidet med likestilling i personalpolitikken og styringsdokumentene til virksomheten. Arbeidet med likestilling og diskriminering er en integrert del av arbeidet med flere av tilskuddsordningene tilsynet forvalter, bl.a. ved at innvandrere og språklige minoritetsgrupper er prioriterte. Gjennom tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier kan driftstilskudd bli tildelt til lokalradiovirksomheter for etniske og språklige minoritetsgrupper. I 2023 tildelte Medietilsynet 650 000 kroner i driftstilskudd til tolv ulike mottakere.

Medietilsynet fikk i 2020 i oppdrag å prioritere tjenester mot personer med funksjonsnedsettelser og grupper som innvandrere og språklige minoriteter ved tildeling av tilskudd til innovasjon og utvikling i nyhets- og aktualitetsmedier. Disse prioriteringene er videreført, og i 2023 ble det tildelt om lag 1,2 mill. kroner til denne typen prosjekter.

I tilsynsarbeidet følger Medietilsynet opp i hvilken grad kringkasterne som skal gjøre tilbudet tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser, oppfyller pliktene sine og eventuelt styrker arbeidet med å legge til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I 2023 har Medietilsynet fulgt opp kringkasterne med skriftlige rapporteringer og dialog.

I Mediemangfoldsregnskapet kartlegger tilsynet kjønnsdimensjonen både i avsender-, innholds- og bruksmangfoldrapportene. På avsendersiden blir det blant annet sett på kjønnsbalansen i redaksjonene og på innholdssiden blir kilderepresentasjon i nyheter og debatt undersøkt. I 2023 viste undersøkelsene i avsendermangfoldsrapporten at det er en god kjønnsbalanse i de aller fleste nyhetsmediene. Samtidig avdekket analysene at det fremdeles er en overvekt av menn som leder de fleste redaksjonene. Unntaket er allmennkringkasterne NRK og TV2, der nesten seks av ti redaksjonelle ledere er kvinner. I bruksmangfoldrapporten er både alder, kjønn, utdanning og inntekt sentrale dimensjoner for å belyse mediebruken til ulike grupper. Medietilsynet er også involvert i SSBs arbeid med å utvikle mediebruksundersøkelser, der medievanene til innvandrere ble kartlagt for første gang i 2022. Første rapport ble lagt frem våren 2023.

Lotteri- og stiftelsestilsynet

Arbeidet med likestilling er en integrert del av Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet. I 2023 og 2024 har tilsynet blant annet gjennomført et omfattende utviklingsarbeid for å sikre at de to nettsidene hjelpelinjen.no og lottstift.no er universelt utformet. Lotteri- og stiftelsestilsynet har også jobbet mye med klarspråk, slik at alle som er i kontakt med tilsynet får god og forståelig informasjon.

Språkrådet

I Språkrådets strategi for 2020–2024 heter det at innbyggerne i Norge skal ha mulighet til å møte og bruke språket sitt, til det beste for den enkelte og samfunnet. Målet med strategien er blant annet å fremme likestilling og hindre diskriminering på språklig grunnlag. Strategien er fulgt opp med flere konkrete tiltak og som del av Språkrådets ordinære rådgivings- og veiledningsvirksomhet. Blant annet bidrar Språkrådet til å sikre at mangfold og likestilling gjenspeiles i arbeidet med revisjon av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Språkrådets arbeid med å fremme klart og brukertilpasset språk og klart juridisk språk, bidrar til å sikre rettighetene til ulike grupper av språkbrukere og lik tilgang til informasjon.

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge

Kulturtanken arbeider målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering både som arbeidsgiver og offentlig myndighet. Kulturtanken ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) og forvalter statlige midler til ordningen. DKS tilbyr et mangfold av kunst- og kulturopplevelser til alle barn og unge i skolen. Det er derfor en målsetting at utøverne, produksjoner og apparatet som elevene møter, speiler mangfoldet i samfunnet, og synliggjør forbilder og rollemodeller for å bidra til inkluderende og mangfoldige fellesskap.

Kulturtanken startet i 2023 arbeidet med en helhetlig strategi for å imøtekomme funksjonsmangfoldet blant barn og unge. Arbeidet er en del av samarbeidet med Norsk filminstitutt og Kulturdirektoratet om mangfoldsdata hhv. på scenen/lerretet, bak scenen/lerretet og i salen.

Fylkeskommunene og kommunene ivaretar en viktig oppgave for å sikre mangfoldet i DKS, blant annet med egne program tilpasset elever i tilrettelagt opplæring. Kulturtanken samarbeidet i 2023 med et utvalg fylker om en nasjonal konferanse om DKS-produksjoner spesielt formidlet til elever i spesialskoler. Kulturtanken tok også initiativ til et samarbeid med Teater Manu for å styrke tegnspråklig teater og litteraturformidling i DKS.

Som oppfølging av regjeringens handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter fikk Kulturtanken i 2024 i oppdrag å lede et treårig mangfoldsløft i kulturfrivilligheten. Oppdraget innebærer å samle aktører som jobber med deltakelse, inkludering og kultur, bygge på pågående arbeid, bygge ny kunnskap og spre beste praksis.

Kunst i offentlige rom (KORO)

KORO skal sikre at flest mulig møter et mangfold av kunst av høy kvalitet i offentlige bygg og på offentlige arenaer. I KOROs strategi for 2020–2024 heter det at KOROs produksjoner og arbeidsmåter skal fremme mangfold og likestilling. En intern arbeidsgruppe har utarbeidet en handlingsplan for KOROs kontinuerlige arbeid med mangfold og likestilling. Tiltakene er å etablere en kritisk praksis som vedvarende undersøker disse spørsmålene, iverksette tiltak innen personale, produksjon/program, publikum og samling, gjøre KORO til en relevant og attraktiv samarbeidspartner for flere aktører og gi råd til KOROs samarbeidspartnere i spørsmål knyttet til mangfold og inkludering. KORO vil fortsette sitt arbeid med likestilling og ikke-diskriminering etter samme mal som tidligere, og KOROs handlingsplan vil være et viktig redskap for den videre innsatsen.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket skal samle inn, registrere og bevare alt som publiseres i den norske offentligheten, og skal dermed være den fremste kilden til kunnskap om Norge og norske forhold. Virksomheten skal bidra til å øke interessen for kunnskap, historie og kulturarv ved å formidle innholdet i samlingen til et bredt, allment publikum. For å nå ut til flest mulig satser Nasjonalbiblioteket stort på formidling av digitalt innhold blant annet på video, i sosiale medier og gjennom podcast. Nasjonalbiblioteket har også i oppdrag å digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museum, og å bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk. Nasjonalbiblioteket skal videre medvirke til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

Nasjonalbiblioteket har ansvar for Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur (tidligere Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek). Gjennom Tibi bidrar Nasjonalbiblioteket til at personer med en funksjonsnedsettelse som medfører lesevansker, har samme tilgang til litteratur og bibliotektjenester som befolkningen for øvrig. Arbeidet bidrar til økt samfunnsmessig likestilling for denne delen av befolkningen.

Norsk filminstitutt

Norsk filminstitutt (NFI) er statens forvaltningsorgan på film- og dataspillområdet og skal, innenfor målsettinger, rammer og ressurser som til enhver tid er fastsatt av departementet, arbeide for å nå målene for den statlige politikken på feltet.

NFI skal fremme mangfold og talentutvikling. NFI skal bidra til både skaper-, innholds- og brukermangfold. Ulike stemmer skal komme til uttrykk, og det skal finnes et bredt og variert tilbud av filmer, serier og spill som oppleves som relevant og representativt i alle deler av befolkningen. Dette betyr blant annet at NFI har et mål om kjønnsbalanse i tildelingene. Kvinneandelen i prosjekter med utviklings og produksjonstilskudd fra NFI var 48 pst. i 2023. NFI jobber også aktivt for en likestilt dataspillbransje. Blant tiltakene som er gjort så langt er å legge inn mangfold som prioriteringskriterium, opprettholde moderat kjønnskvotering, flere utviklingsprogram for filmskapere og kurs og seminarer. I september 2023 arrangerte NFI et bransjeseminar for å evaluere handlingsplanen så langt, og diskutere hvilke utfordringer som gjenstår og hvordan de skal løses. Norsk filminstitutt har arbeidet med en revidert handlingsplan for mangfold for 2024-2025. Nøkkelord i denne nye planen er mangfoldskompetanse og strukturell endring.

Arkivverket

Arkivverket har en målsetting om at samfunnets historiske arkiver og data skal være lett tilgjengelig for alle. Arkivene er unike kilder som dokumenterer og gir kunnskap om samfunnsutvikling og vår felles historie. På personnivå kan de gi innsikt i enkeltpersoners livshistorie og dokumentere at urett har skjedd.

Arkivverket arbeider med å utvikle fellesløsningen Digitalarkivet for digital langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av historiske arkiv og data. Arkivene tilrettelegges på en slik måte at de kan gjenfinnes uavhengig av forhåndskunnskap om hvordan offentlig forvaltning har vært og er organisert, og uavhengig av den enkeltes funksjonsevne, hvor en bor i verden eller når på døgnet det er behov for informasjonen.

Bevaringsinstitusjoner både i privat, kommunal og statlig sektor inviteres til å ta i bruk løsningen slik at et størst mulig antall og variasjon av arkivmateriale fra hele landet kan søkes i, framvises og avspilles på ett og samme sted.

Mangfold i arkivene er også en sentral målsetting; arkivene skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet, i dag og for framtida. Viktige deler av samfunnets materielle og immaterielle kulturarv og identitet er underrepresentert i arkivbevarende institusjoner, og mange samfunnsgruppers historie kan ikke fortelles fullt og helt. Arkivverket har derfor utarbeidet en bevaringsplan over privatarkiver av nasjonal betydning som etaten skal bidra til å samle inn, bevare og tilgjengeliggjøre. En egen bevaringsplan for arkiv fra det samiske sivilsamfunnet ble sendt på høring høsten 2023, og bevaringsplan for samiske arkiver – Sámi priváhtaarkiivvaid seailluhanplána – ble lansert 11. april 2024. Arkivverket koordinerer arbeidet med at bevaringsplaner for privatarkiv utarbeides i alle fylker slik at også privatarkiver av særlig betydning på regionalt og lokalt plan blir sikret og bevart.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR)

NDR arbeider aktivt for å nå ut til nye grupper med et relevant og representativt tilbud.

I NDRs formidlingsplan, og i arbeidet med Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år, er målet å skape et publikumstilbud som engasjerer, inkluderer og utfordrer, og på den måten motvirke utenforskap og fremme toleranse.

NDR har sluttet seg til jubileumsplattformen for Nasjonaljubileet 2030, og vil hvert år fram mot 2030 belyse Olavsarvens påvirkning gjennom historien og hva den betyr for oss i dag gjennom tema som kulturmøte og endring, migrasjon og identitet og tilhørighet og fellesskap.

9.3 Kultur- og likestillingsdepartementets og underliggende virksomheters likestillingsarbeid som arbeidsgiver

Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 26 at alle arbeidsgivere har en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Nedenfor følger rapportering på Kultur- og likestillingsdepartementets og de underliggende virksomhetenes tilstand for kjønnslikestilling.

Likestilling og mangfold i Kultur- og likestillingsdepartementet

Tilstand for kjønnslikestilling i departementet

Tabell 9.2 viser kjønnsbalansen i Kultur- og likestillingsdepartementet, og kvinners lønn i prosent av menns lønn, totalt og for de ulike stillingskategoriene i departementet. Vi rapporterer på de eksisterende stillingskategoriene i departementet per 31. desember 2023.

Som det framgår av tabellen var kjønnsfordelingen i departementet 65 pst. kvinner og 35 pst. menn i 2023, som er en bedring i kjønnslikestillingen på to pst. fra 2022. I toppledergruppen, som består av stillingskategoriene departementsråd, assisterende departementsråd, ekspedisjonssjef og kommunikasjonssjef, er kjønnsfordelingen 43 pst. kvinner og 57 pst. menn, som er det samme som i 2022.

Det er en målsetting for departementet å ha en jevn kjønnsfordeling og gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er foreslått flere tiltak i forbindelse med rekrutteringsarbeidet for å forsøke å justere skjevheten når det gjelder kjønnsbalansen i departementet.

Et av målene i Kultur- og likestillingsdepartementets lønnspolitikk er å sikre likelønn og hindre diskriminering. Kultur- og likestillingsdepartementets lokale lønnspolitikk, som ble revidert i 2023, skal sikre en åpen, transparent og forutsigbar prosess for lønnsfastsettelse og sørge for at det ikke oppstår ubegrunnede lønnsforskjeller. Med dette menes lønn og karrieremuligheter uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, funksjonsnedsettelse, religion, livssyn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, politisk syn, og den ansattes livsfase.

Departementet arbeider kontinuerlig for å jevne ut lønnsforskjeller mellom kjønnene. I gjennomsnitt tjente kvinner 95 pst. av det menn tjente i departementet i 2023 som er en økning på fire pst. fra 2022, og en bedring i lønnslikestillingen i departementet.

I 2023 ble det tatt i bruk en ny arbeidstittel i Kultur- og likestillingsdepartementet, Fagrådgiver, med stillingskode 1114 utredningsleder. Arbeidstittelen er ment som et faglig karriereopprykk for nivået mellom seniorrådgiver og fagdirektør. Ved avslutningen av 2023 var det 8 fagrådgivere, som hadde fått den nye arbeidstittelen, hvorav 13 pst. menn og 87 pst. kvinner.

Kultur- og likestillingsdepartementet evaluerer årlig, med de ansattes representanter, bruken av midlertidige stillinger og følger den generelle målsettingen om å begrense bruken av både deltidsstillinger og midlertidige stillinger. Andelen midlertidige ansatte har holdt seg stabilt siden 2021, men det har vært en reduksjon i andelen kvinnelige midlertidige og en svak økning blant andelen menn. Når det gjelder andelen av deltidsstillinger så er denne uendret.

I løpet av 2023 hadde seks ansatte uttak av foreldrepermisjon i Kultur- og likestillingsdepartementet. Alle var kvinner.

Rapportering på aktivitets- og redegjørelsesplikten i departementet

Som det følger av verdigrunnlaget, ønsker Kultur- og likestillingsdepartementet å være en likestilt og inkluderende arbeidsplass hvor vi tar hensyn til hverandres ulikheter. Departementet arbeider aktivt for at likestillings- og ikke-diskrimineringsperspektivet blir innlemmet som en naturlig del i departementets ansvarsområder og prosesser.

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider for å ansette en mangfoldig gruppe medarbeidere og etterstreber å gi rom for ansatte med ulik bakgrunn. Departementet ønsker en organisasjonskultur som kjennetegnes av åpenhet, toleranse og respekt.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) er en viktig del av rammeverket for Kultur- og likestillingsdepartementets likestillingsarbeid. Som fast punkt på programmet to ganger årlig i Samarbeidsutvalget, sikrer vi at ARP-arbeidet blir godt forankret i departementet.

En intern arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiver og de tillitsvalgte har sammen arbeidet etter Bufdirs fire-trinnsmetode med å identifisere og analysere risikoer for diskriminering, iverksette tiltak og vurdere resultatet av arbeidet. Arbeidet er samlet i en handlingsplan som ble drøftet i departementets samarbeidsutvalg (SU). Kartleggingen viste ingen områder hvor departementet hadde kjente risikoer hvor det måtte iverksettes umiddelbare tiltak. Handlingsplanen preges derfor av tiltak knyttet til forebygging av eventuelle risikoer. Områdene som ble identifisert som viktige i 2023 følges opp internt i departementet for å sikre hensynet til likestilling og ikke-diskriminering.

Rekruttering

Departementet arbeider kontinuerlig for å hindre diskriminering og øke mangfold når det kommer til kjønn, alder, bakgrunn m.m.

Gjennom at interne HR-rådgivere deltar i alle rekrutteringsprosesser og er til stede i alle intervjuer, sikrer vi likebehandling, god etterlevelse av kvalifikasjonsprinsippet og ivaretagelse av mangfoldsperspektivet. I tillegg til bevisst billedbruk og språkbruk i stillingsannonsene, har departementet utformet ny mangfoldserklæring til stillingsannonser i 2023, for å tiltrekke oss et mer mangfoldig søkergrunnlag.

Vi har i løpet av 2023 sett en kjønnsutjevning i forbindelse med vårt rekrutteringsarbeid, både med tanke på søkere til stillinger og ansettelser. Dette har resultert i en ønsket økning av kjønnslikestillingen i departementet dette året. Det er imidlertid fortsatt en relativt skjev kjønnsfordeling i departementet, og arbeidet med utjevning videreføres også i 2024.

Departementet hadde i 2023 en nedgang i antallet søkere med påberopt nedsatt funksjonsevne, innvandrerbakgrunn og de som har stått utenfor arbeidslivet og utdanning en lengre periode. Dette kan skyldes at færre søkere benytter seg av avkrysningsfunksjonene i systemet, eller kan være en reell nedgang i denne gruppen søkere på stillinger. Departementet har i 2024 satt i gang ulike tiltak for å tiltrekke et mer mangfoldig søkergrunnlag til våre stillinger.

Lønns- og arbeidsvilkår

I lønnspolitikken er det mål om å sikre likelønn og hindre diskriminering. Med dette menes lønn og karrieremuligheter uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, funksjonsnedsettelse, religion, livssyn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, politisk syn, og den ansattes livsfase. Kjønnsnøytral lønnspolitikk ble revidert i mai 2023. I tillegg arbeider vi kontinuerlig for å avdekke og rette opp i eventuelle skjevheter.

Vi ser en positiv utvikling av lønnslikestillingen i departementet hvor kvinner har nærmet seg menns lønn med fire prosentpoeng fra året før, og som er i tråd med de føringer som er gitt i hovedtariffavtalene.

Forfremmelse og utviklingsmuligheter

Kultur- og likestillingsdepartementet ønsker å tilby like muligheter til forfremmelse og utvikling for alle sine ansatte. Alle ansatte tilbys mål- og utviklingssamtale med nærmeste leder der det utarbeides en utviklingsplan. Mulig forfremmelse og utviklingsmuligheter diskuteres uavhengig av den ansattes livssituasjon. Departementets personalpolitikk gjennomgår jevnlig revidering.

Tilrettelegging

Kultur- og likestillingsdepartementet ønsker å være en inkluderende arbeidsplass som tar hensyn til hverandres ulikheter. Departementet samarbeider ved behov med NAV og bedriftshelsetjeneste for å tilrettelegge etter ansattes behov. Det vektlegges å kunne tilrettelegge for personer som har eller har fått nedsatt funksjonsevne, slik at disse skal kunne fortsette å arbeide helt eller delvis. I departementets rutine for sosiale arrangementer er det nedfelt et eget punkt om universell utforming i gjennomføring av arrangement.

Muligheter for å kombinere arbeids- og familieliv

Departementet ønsker å legge til rette for og synliggjøre muligheter for god balanse mellom arbeids- og familieliv. I tillegg til fleksitidsordning har de ansatte mulighet for sporadisk hjemmekontor og forskjøvet kjernetid ved behov. Balansen mellom arbeid og fritid var et av fokusområdene i mål- og utviklingssamtalene i 2023.

Arbeidsmiljø

Departementet har nulltoleranse for mobbing og trakassering. For å sikre at arbeidsmiljøet er trygt og godt for de ansatte, gjennomfører departementet medarbeiderundersøkelser, HMS-runder, mål- og utviklingssamtaler og ledersamtaler. Departementet har fokus på forebygging og har mange tiltak knyttet til godt arbeidsmiljø.

Departementet gjennomførte en medarbeiderundersøkelse samt en pulsmåling i løpet av 2023. Tilbakemeldingene fra våre medarbeidere er overordnet svært positive, og vi så blant annet en økning av tilfredshet med balanse mellom arbeid og fritid som var et særskilt fokusområde for departementet i 2023. Vi ser også at departementet har gode resultater på andre viktige indikatorer som generell trivsel, åpenhet, hjelp og støtte og psykologisk trygghet.

Generelt sett har vi også høy deltakelse på sosiale arrangementer og aktiviteter som er viktig for oss i arbeidet med å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø.

Virksomhetene under Kultur- og likestillingsdepartementet

Kulturdirektoratet

I 2023 har Kulturdirektoratet jobbet systematisk med likestilling og mot diskriminering bl.a. gjennom arbeidet med aktivitets og redegjørelsesplikten. Arbeidet er forankret i partssamarbeidet, AMU og direktoratets strategi, retningslinjer og personalpolitikk. Et av fokusområdene i virksomhetens handlingsplan er rekruttering, og i 2023 ble det gjennomført kompetansetiltak for å sikre gode rekrutteringsprosesser, hindre risiko for diskriminering, og på sikt øke mangfoldet i virksomhetens ansatte for bedre å speile samfunnet.

Riksteatret

Riksteatrets likestillingsarbeid er forankret i teatrets ulike strategier, verktøy og retningslinjer. Teateret har utarbeidet egne retningslinjer for å hindre diskriminering, trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold, og et tilhørende varslingssystem. Hensynet til likestilling og diskriminering er ellers inkludert i den øvrige personalpolitikken.

Kjønnsbalansen blant Riksteatrets faste ansatte i 2023 var som helhet jevn, også på ledernivå. Det var noen skjevheter innenfor enkelte avdelinger, som kostyme- og lydavdelingen, som preges av tradisjonelle kjønnsrollevalg. Riksteatret har i 2023 fulgt opp arbeidet med å identifisere risiko for diskriminering og hindre for likestilling, og har arbeidet med flere tiltak, bla. i rekrutteringsprosessene. Arbeidet med å ansette flere kvinner i kunstneriske posisjoner ble videreført i 2023, og teateret har oppnådd en jevnere kjønnsfordeling på et felt der kvinner tradisjonelt har vært underrepresentert. Midlertidige ansatte omfatter i hovedsak prosjektengasjerte frilanskunstnere på konkrete prosjekter. Det er ingen personer i ufrivillig deltid hos Riksteatret.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket hadde 568 ansatte i 2023. Kjønnsbalansen er relativt jevn, med en liten overvekt av kvinner. 32 kvinner og 13 menn var tilsatt i deltidsstillinger.

Nasjonalbiblioteket legger vekt på å oppfylle den pålagte aktivitetsplikten og følger opp alle ansettelsesprosesser basert på lovpålagte krav og anbefalinger. Blant annet arbeider Nasjonalbiblioteket for å fremme integrering, mangfold og likestilling, og virksomheten legger særlig vekt på å inkludere personer med funksjonsnedsettelser og hindre diskriminering av utsatte grupper. Nasjonalbiblioteket er opptatt av å fremme likestilling og unngå diskriminering ved alle tilsettinger. Som tiltak innenfor aktivitetsplikten arbeider Nasjonalbiblioteket målrettet med analyser basert på nøkkeltall av tilsattmassen for å minimere eventuelle diskrimineringsgrunnlag. Det gjøres blant annet ved hjelp av kartlegging, prosedyrer, revisjon av internkontroller og medarbeiderundersøkelser.

Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB)

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek ble innlemmet i Nasjonalbiblioteket fra 1. juli 2023, og rapporteringen fra Nasjonalbiblioteket omfatter også NLB.

Fram til innlemmelsen hadde NLB 39 faste og fire midlertidig ansatte. Arbeidet med likestilling har i hovedsak vært fulgt opp ved å holde oversikt over status på området og å sikre at virksomhetens rutiner ivaretar vesentlige hensyn, for eksempel ved tilsettinger. Det var bare kvinner blant de ansatte med bibliotekarutdanning i NLB, mens gruppen av IKT-utviklere besto av menn. Ved tilsettinger har NLB sett på muligheter for å bryte dette mønsteret. NLBs kjernevirksomhet dreide seg om å fremme inkludering og redusere diskriminering, og NLB har følgelig vært opptatt av å ivareta slike hensyn i egen organisasjon.

Arkivverket

Ved utgangen av 2023 hadde Arkivverket 332 ansatte, og av dem var 319 faste stillinger. Kjønnsbalansen er relativt jevn, med en liten overvekt av kvinner. Lederstillingene besittes av 44 pst. kvinner og 56 pst. menn. Kvinnelige ledere har i snitt en lavere lønn enn sine mannlige kollegaer. For flere av de øvrige stillingskategoriene er det motsatt. For alle stillinger sett under ett har mannlige ansatte en høyere gjennomsnittslønn. Den lønnsmessige forskjellen har fortsatt å øke mer siste år enn foregående år. Kvinnelige medarbeidere tjente i 2023 nær 93 pst. av det deres mannlige kollegaer tjente, mot 95 pst. i 2022. For å forhindre kjønnsbaserte lønnsforskjeller utarbeider Arkivverket årlig analyser og oversikter over gjennomsnittslønn i ulike stillingsgrupper i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger. Det er ikke avdekket utilsiktede forskjeller med utgangspunkt i kjønn.

Arkivverkets prinsipper for likestilling er nedfelt i sentrale personalpolitiske dokumenter som virksomhetens lønnspolitikk, livsfasepolitikk og i tilpasningsavtalen om medbestemmelse. Etaten har stor aktivitet knyttet til rekruttering og ny kompetanse. Det er viktig for etaten å sikre god kvalitet i disse prosessene. Det er en stor variasjon i søkermassen til ledige stillinger. I rekrutteringsprosessene sikres likebehandling og at kvalifiserte søkere med hull i CV eller redusert funksjonsevne blir invitert til intervju. Individuell lønnsplassering for nye medarbeidere skjer med utgangspunkt i gjennomsnittslønn for stillingsgruppen.

Språkrådet

Språkrådets likestillingsarbeid som arbeidsgiver er forankret i virksomhetens personalpolitikk og styringsdokumenter. Språkrådets ledelse arbeider målrettet og planmessig sammen med de tillitsvalgte og vernetjenesten for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Målet for Språkrådets lønnspolitikk er å jevne ut lønnsforskjeller som ikke kan grunngis, og dette følges opp blant annet i rekrutteringsprosesser og lokale lønnsforhandlinger. 56 pst. av de ansatte i Språkrådet er kvinner, og gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn er omtrent like høy. Ufrivillig deltid kartlegges i medarbeidersamtaler gjennom året. Jevnlige medarbeiderundersøkelser og årlige vernerunder bidrar til å kartlegge og redusere risiko for diskriminering og hindre for likestilling. Språkrådet har laget personalrutiner for å styrke arbeidet med likestilling og mangfold. I alle tilsettingsprosesser vurderer Språkrådet systematisk hvordan de kan bidra til at søkere med nedsatt funksjonsevne, hull i CV-en eller innvandrerbakgrunn, kan tilsettes.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR)

NDR arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven.

Aktivitetsplikten gjennomføres ved årlig oppfølging av virksomhetens handlingsplan for likestilling (revidert i 2022). Handlingsplanen omfatter tiltak, rutiner, prosedyrer og system knyttet til rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, utviklingsmuligheter og tilrettelegging. Gjeldende IA-avtale er også grunnlag for, og verktøy i NDRs arbeid for et inkluderende og mangfoldig arbeidsliv. NDR utfører jevnlig medarbeiderundersøkelser med tilhørende oppfølgingsprosesser og handlingsplaner.

Ved rekruttering legger NDR vekt på å få en balansert kjønns- og aldersfordeling i de ulike stillingsgruppene. Virksomheten rekrutterer fra hele befolkningen, og internasjonalt. Det bidrar til et mangfoldig og utviklende arbeidsmiljø. Kjønnsbalansen ved NDR er god for virksomheten sett under ett. Det er ønskelig å rekruttere flere menn til publikumsavdelingen og flere kvinner til verkstedene.

NDR har fokus på lønnsvilkår og likelønn, og oppfølging av dette. Lønnsoversikter er delt opp i stillingskoder/-grupper som sikrer oversikt og sammenheng på tvers av organisasjonen, og inngår som grunnlag i planverk og lønnsforhandlinger i samarbeid med de ansattes representanter. Totalt sett ligger kvinners lønn noe under menns lønn.

Ufrivillig deltidsarbeid, hvor ansatte ønsker og er tilgjengelig for å jobbe mer, kartlegges bl.a. i medarbeidersamtaler. NDR rapporterer om at ufrivillig deltid er et lite problem. Ved ledighet kartlegges interessen for utvidelse av stilling der dette lar seg praktisk gjennomføre, noe som særlig er aktuelt ved tilsetting av publikumsverter. NDR har hovedsakelig faste deltidsstillinger knyttet til den turnusbaserte formidlingstjenesten.

Midlertidige ansatte er i hovedsak sesongbaserte tilsettinger, for eksempel til sommersesongen med utvidet bemanning av guider og publikumsverter, tilkallingsvikarer og tidsbegrensede prosjektstillinger.

Kulturtanken

Kulturtankens likestillingsarbeid er forankret i virksomhetens personalpolitikk og styringsdokumenter. Likestillingsarbeidet er formalisert i virksomhetens tilpasningsavtale, som sist ble fremforhandlet i dialog mellom partene i mars 2023. Det er nedfelt at arbeidsgiver skal følge firetrinnsmetoden som er beskrevet i likestillings- og diskrimineringsloven § 26, og at arbeidet som gjøres skal dokumenteres i virksomhetens planarbeid.

Kulturtanken har som mål å ha en variert arbeidsstokk som avspeiler samfunnet vi lever i. Det innebærer å rekruttere medarbeidere med ulik kompetanse, fagkombinasjoner, livserfaring og erfaringsbakgrunn for å bidra til en bedre oppgaveløsning. For å nå dette målet har Kulturtanken flere aktiviteter og fokusområder, herunder kompetansehevende tiltak for rekrutterende ledere og ansatterepresentantene i ansettelsesrådet, årlig analyse for å avdekke utilsiktede lønnsforskjeller og rutiner for å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.

Det er tilnærmet jevn fordeling av ansatte kvinner og menn i virksomheten, med 23 kvinner og 21 menn. Samlet gjennomsnittslønn for kvinner har gått litt opp, fra 97,6 pst. til 98,2 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Kulturtanken arbeider systematisk med likelønn i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger, noe partene er enige om har en stor betydning for å oppnå likelønn.

Kunst i offentlige rom (KORO)

Kunst i offentlige rom (KORO) er en relativt liten organisasjon. I 2023 har forskjellen i gjennomsnittslønn mellom menn og kvinner i KORO blitt redusert. I 2023 var den samlede gjennomsnittslønnen for kvinner 89 pst. av gjennomsnittslønnen for menn, mot 86,6 pst. i 2022. Når ledernivået holdes utenfor tjente kvinner i gjennomsnitt 97 pst. av gjennomsnittslønn for mennene. KORO har ikke avdekket tilfeller av ufrivillig deltid. Selv om kvinnelige kunstnere er i flertall blant de innleide kunstnerne, ser KORO at mannlige kunstnere samlet har fått utbetalt et større beløp enn kvinnelige kunstnere. Det kan tyde på at mannlige kunstnere er tildelt større oppdrag. KORO vil fortsette sitt arbeid med likestilling og å hindre diskriminering etter samme mal som tidligere.

Medietilsynet

Medietilsynet hadde per 31. desember 2023 32 ansatte, hvorav 72 pst. kvinner og 28 pst. menn. Gjennomsnittslønnen for kvinner utgjorde 102 pst. av gjennomsnittslønnen for menn i 2023. Medietilsynet jobber for en jevnere kjønnsfordeling blant de ansatte. Dette er tema i alle ansettelsesprosesser, og det blir lagt vekt på å ha kvalifiserte kandidater av begge kjønn med i finalerundene. Medietilsynet jobber sammen med de tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalget for å fremme likestilling og å hindre diskriminering, blant annet i rekrutteringsprosesser, gjennom lønnspolitikken og de ansattes muligheter for tilrettelegging.

Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet (LS) hadde per 31. desember 2023 101 ansatte, hvorav 53 pst. kvinner og 47 pst. menn. Samlet gjennomsnittslønn for kvinner var 97 pst. av gjennomsnittslønnen for menn i 2023. Tilsynet jobber med likestilling og mot diskriminering i tråd med lovgivning og anbefalinger. Tilsynet gjennomfører en årlig likestillings- og diskrimineringsanalyse for å avdekke risikoer for diskriminering og faktorer som kan hindre likestilling. Basert på analysen identifiserer tilsynet tiltak i samarbeid med de ansattes representanter. I 2023 har tilsynet blant annet gjennomført rekruttering ved hjelp av traineeprogrammet i staten for søkere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Tilsynet har også jobbet for å gjøre stillingsutlysningene mer inkluderende og hatt et eget prosjekt for bedre inkludering av nyansatte.

Norsk filminstitutt

Norsk filminstitutt (NFI) hadde per 31. desember 2023 100 ansatte, hvorav 53 pst. kvinner og 47 pst. menn. Samlet gjennomsnittslønn for kvinner var 111 pst. av gjennomsnittslønnen for menn i 2023. NFI skal sikre skapermangfold, innholdsmangfold og brukermangfold slik at et bredere publikum kjenner seg igjen i, og har et aktivt forhold til historiene som blir fortalt i film, serier og dataspill. NFI har en handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur (2019–2023), og denne ble videreført også i 2023.

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hadde per 31.12.2023 39 ansatte. Av de ansatte var 28 pst. menn og 72 pst. kvinner. LDO har som mål å rekruttere kvalifiserte medarbeidere som i størst mulig grad speiler befolkningen. Det er et stort fokus på likestilt rekruttering.

LDO redegjør i sin årsrapport for 2023 for arbeidet med å sikre likestilling og ikke-diskriminering.

For å følge opp arbeidsgivers aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven har ombudet blant annet arbeidet aktivt for å sikre et større mangfold blant kvalifiserte søkere til LDO. Ombudet viser til at en viktig del av arbeidet med å sikre likestilling på arbeidsplassen skjer når man rekrutterer. De har på denne bakgrunn vurdert ulike tiltak som kan bidra til en mer mangfoldig søkermasse. De har hatt et særlig fokus på kjønnsbalanse og forhold som gjør det vanskelig for personer med funksjonsnedsettelser og/eller personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk å søke stillingene, bli innstilt til stillinger og få tilsetting i ombudet. For nærmere informasjon om ombudets arbeid med å følge opp arbeidsgivers aktivitetsplikt, se årsrapporten for 2023.

Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda er oppdelt i en nemnd og et sekretariat. Nemndsmedlemmene oppnevnes av Kultur- og likestillingsdepartementet og er ikke ansatt i Diskrimineringsnemnda. Det var i 2023 totalt ti nemndmedlemmer, seks varamedlemmer, og fem ledere. Blant disse var det åtte menn og 13 kvinner per 31.12.2023.

Det var totalt 20 personer som var ansatt i sekretariatet i 2023, hvorav en var midlertidig ansatt som juridisk saksbehandler. Av de juridiske saksbehandlerne og administrasjonsmedarbeiderne var 12 kvinner og fire menn. Direktøren er mann og de tre øvrige lederne er kvinner. Totalt arbeidet det altså fem menn og 15 kvinner i sekretariatet, fordelt på 18 årsverk.

Diskrimineringsnemnda redegjør i sin årsrapport for 2023 for arbeidet med å sikre likestilling og ikke-diskriminering.

For å følge opp arbeidsgivers aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven har nemnda gjennomført en risikokartlegging av de ulike diskrimineringsgrunnlagene skissert i likestillings- og diskrimineringsloven på ulike personalområder. De har også analysert virksomhetens lønnsstatistikk og eventuelle forskjeller. Statistikk, medarbeidersamtaler, medarbeiderundersøkelser og erfaringer benyttes som grunnlag for risikovurderingen. Basert på risikovurderingen blir det fastsatt nye mål og tiltak i handlingsplaner som virksomheten jobber videre med gjennom året. For nærmere informasjon om nemndas arbeid med å følge opp arbeidsgivers aktivitetsplikt, se årsrapporten for 2023.

Institusjoner som mottar tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet

Musikk- og scenekunstinstitusjonene

I musikk- og scenekunstinstitusjonene som fikk tilskudd fra kap. 323, post 70 i 2023, var fordelingen av årsverk på kvinner og menn helt jevn, med 50 pst. hver. Institusjonenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde 51 pst. kvinner og 49 pst. menn. Andelen kvinnelige styreledere var 64 pst. De små operatiltakene er ikke medregnet her.

Museene

I museene som fikk tilskudd over kap. 328 i 2023, var andelen kvinner og menn i faste stillinger henholdsvis 58 pst. og 42 pst. Andelen kvinner i direktørstillinger var 53 pst. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssammensetning: 50 pst. kvinner og 50 pst. menn. 34 pst. av styrelederne var kvinner.

Andre fagområder

Idrettsområdet

De aller fleste norske barn er innom den organiserte idretten. Per i dag er det tilsynelatende ingen kjønnsbarrierer når det gjelder rekruttering til idretten; jenter og gutter rekrutteres i omtrent samme grad inn i barneidretten. Samtidig faller jenter fra tidligere og raskere enn gutter og ved overgangen til ungdomsidretten er guttene i flertall når det gjelder medlemskap. Kvinneandelen er 40,6 pst. i medlemstall i 2022, en nedgang på 0,3 prosentpoeng de siste seks årene. Det er et mål at styrene i norsk idrett skal gjenspeile medlemsmassen. Kvinneandelen i styringen av norsk idrett viser en jevn oppgang de siste seks årene i alle organisasjonstyper med unntak av bedriftsidrettskretsene. Tallene er gode i sentralleddene, men lavere i idrettslagene. På styreledernivå er det fortsatt en vei å gå. Tallene her er betydelig lavere enn for styremedlemmer. Andelen kvinnelige styremedlemmer og styreledere har en svak økning fra forrige rapportering. Andelen kvinnelige administrative ledere har en svak nedgang. Kvinneandelen i styrene er 37,2 pst. Blant styreledere er menn sterkt overrepresentert.

En bedre kjønnsbalanse vil styrke idretten. Idrettsforbundet lanserte i 2022 kampanjen #Gnist som en landsdekkende satsning på kjønnsbalanse og mangfold. Som ledd i kampanjen er det utarbeidet en verktøykasse som inneholder nyttige redskap og anbefalinger for idrettslag som skal rekruttere kvinner inn i leder- og trenerverv. Målet er å gjøre det enklere for lokale lag og foreninger å oppfordre kvinner i og rundt lagene til å bidra med sin kompetanse og personlige egenskaper.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen. Det er et mål at flere jenter med minoritetsbakgrunn skal delta i idrett. Inkludering av jenter med minoritetsbakgrunn i idretten prioriteres gjennom tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag.

Norsk idrett står sammen og sier #STOPP til rasisme, kjønnshets, homohets og alle andre former for diskriminering. For å tydeliggjøre idrettens klare standpunkt har NIF laget en samleside hvor alle organisasjonsledd i norsk idrett kan laste ned #STOPP-materiell til sine digitale flater.

Frivillighetsområdet

I en ny publikasjon Tilbake til normalen? Frivillig engasjement i Norge, 1998–2023 presenterer Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor oppdaterte resultater basert på befolkningsundersøkelser i perioden 1998 til 2023. Mens det tidligere var en tendens til at flere menn enn kvinner deltok i frivillig arbeid, har det i de siste undersøkelsene ikke vært statistisk signifikante kjønnsforskjeller. Dette skyldes blant annet at færre menn har gjort frivillig arbeid i idretten, et felt hvor de tradisjonelt har dominert.

Over tid har det vært en tendens til at færre frivillige gjør oppgaver knyttet til styre, administrasjon og annen drift, mens det er flere som gjør arbeid knyttet til konkrete aktiviteter, som å delta på dugnader, være trener eller samle inn penger.

Rapporten Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017 ser på utviklingstrekkene i frivillig innsats i den nevnte perioden. Funnene i rapporten viser at andel kvinner og menn som deltar i frivillig arbeid har utjevnet seg over tid. I 2017 var det ingen forskjell mellom kvinner og menn når man ser på frivillig arbeid samlet.11 I levekårsundersøkelsen fra SSB i 2022 var det relativt små kjønnsforskjeller i frivillig arbeid. Her svarte 54 pst. av mennene og 49 pst. av kvinnene at de har utført frivillig arbeid i løpet av de siste 12 månedene.12

I nasjonale organisasjoner var det i gjennomsnitt 47 pst. kvinner i styrene i 2013, i 2019 var det 44 pst. I lokallagene var det i gjennomsnitt 50 pst. kvinner i styrene i 2009, i 2019 var det 43 pst.13 Kvinners representasjon i styrer, både i lokale og nasjonale organisasjoner, har gått noe tilbake de siste årene.

10 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

Innledning

Agenda 2030 med FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FN i 2015. I april 2022 behandlet Stortinget Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening. Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Meldingen sier at bærekraftsmålene skal være en overbygning for regjeringens politikk, og at de tre dimensjonene, sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, er like viktige.

I 2023 lanserte EU rapporten Culture and Democracy: the evidence14. Rapporten ga dokumentasjon for at deltakelse i kulturaktiviteter styrker samfunnsengasjement, demokrati og sosial tilhørighet. Kunst og kultur er ikke et bærekraftsmål i seg selv, men må likevel forstås som samfunnskritisk infrastruktur og en forutsetning for demokrati. Aktiviteter innen kunst, kultur, idrett og frivillighet bringer mennesker sammen på tvers av ulik bakgrunn. De utfordrer våre forestillinger og utvider vårt verdenssyn, inspirerer til samhold, og skaper gode og trygge rammer for menneskers liv. Offentlige tilskudd til aktivitetene bidrar til å sikre et tilbud til alle, uavhengig av hvem man er, og hvor man bor. Aktivitetene bidrar særlig til bærekraftsmål 3, god helse og livskvalitet, bærekraftsmål 10, mindre ulikhet, bærekraftsmål 11, bærekraftige byer og lokalsamfunn, og bærekraftsmål 16, fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Departementets arbeid for frie medier og ytringer, arkiver og bibliotek representerer også solide bidrag til bærekraftsmål 16. De utgjør dessuten en nødvendig infrastruktur for god utdanning (bærekraftsmål 4) og innovasjon (bærekraftsmål 9). I 2023 la regjeringen frem en kunstnermelding og besluttet i forlengelse av dette å styrke kunstnerøkonomien. Dette legger til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter. Tiltak på dette området bidrar til bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Likestilling mellom kjønnene er et eget bærekraftsmål, bærekraftsmål 5. I tillegg til det sektorovergripende ansvaret for likestillingsfeltet, har departementet også det nasjonale koordineringsansvaret for regjeringens arbeid med bærekraftsmål 5. Ansvaret handler i stor grad om å være pådriver for at alle sektorer bidrar til at Norge når målet.

Departementet har også det sektorovergripende ansvaret for å forhindre diskriminering pga. seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, religion og livssyn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og alder. Aktiviteter som bidrar til økt likestilling og forhindrer diskriminering bidrar til en rekke delmål, særlig under bærekraftsmål 10 om å forhindre ulikhet, mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn og mål 16 om å fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling og sørge for tilgang til rettsvern for alle. Likestillingspolitikken bidrar også til bærekraftsmål 3 om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle og bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid for alle.

Likestilling og innsats mot diskriminering handler på samme måte som kultur om å sikre at Norge forblir og videreutvikler seg som et sosialt bærekraftig samfunn. Under temaoverskriftene nedenfor beskrives innsatsen på de ulike områdene, og knytter den nærmere til relevante delmål. De ulike tiltakene er nærmere beskrevet i rapportene under kapitlene i Del II av budsjettproposisjonen. Hensikten er ikke å gi et detaljert og fullstendig bilde, men å vise hvordan konkrete prioriteringer innenfor bredden av departementets ansvarsområder bidro til økt sosial bærekraft i 2023.

Sosial bærekraft er viktig i seg selv. Det er samtidig viktig at aktiviteter som skaper sosial bærekraft, skjer på en klima- og miljømessig og økonomisk bærekraftig måte. Dette søker departementet å bidra til gjennom etatsstyring, eierstyring og tilskuddsforvaltning. For nærmere omtale av innsatsen på klima- og miljøområdet, se kapittel 11.

Frivillighet og idrett

Tilskudd til frivilligheten, herunder tilskudd til idrettsformål, gis med mål om å sikre bred deltakelse og aktivitet i hele landet, jf. rapport for 2023 under kap. 315. Frivilligheten og idretten bidrar gjennom sine aktiviteter både direkte og indirekte til å nå bærekraftsmålene. En sterk frivillig sektor bidrar til et bærekraftig samfunn. Aktiviteten bidrar til å fremme mental helse og livskvalitet, jf. delmål 3.4, og like muligheter og reduserte forskjeller i levekår, jf. delmål 10.3. Aktiviteten bidrar også til inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige byer og lokalsamfunn, jf. bærekraftsmål 11. Frivilligheten spiller også en viktig rolle for opplæring av aktive medborgere og framtidens ledere. Aktiviteten bidrar på den måten til kompetanseutvikling som er relevant for sysselsetting, anstendig arbeid og entreprenørskap, jf. delmål 4.4. Frivilligheten og idretten samler mennesker med ulik bakgrunn rundt et felles prosjekt eller en felles interesse, og legger til rette for utforsking av kulturelle identiteter, ytringsformer og språk og gir tilgang til felles ytringsrom. Dette sikrer myndiggjøring og fremmer sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av hvem du er, jf. delmål 10.2, lydhøre, inkluderende, deltakerbaserte og representative beslutningsprosesser på alle nivåer, jf. delmål 16.6 og allmenn tilgang til informasjon, jf. delmål 16.10.

I 2023 har regjeringen blant annet gjort følgende:

• igangsatt kunnskapsprosjektet kartlegging av økonomiske barrierer mot deltakelse i kulturfrivilligheten, som gjennomføres av Institutt for samfunnsforskning

• fordelt spillemidler til idrett, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, og kulturformål, jf. Del III, kapittel 5

• videreført en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser

• utarbeidet Alle inkludert! Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter 2024–2026

• videreutviklet det nye nettstedet (tilskudd.no) med oversikt over statlige tilskudd til frivillig sektor, noe som gjør det enklere for frivilligheten å finne relevante tilskuddsordninger

Kultur

Kulturdirektoratet, Kulturrådet og Kulturtanken m.m.

Bevilgningene til kulturformål skal bidra til et fritt og uavhengig kunst- og kulturliv som er åpent, inkluderende og mangfoldig. Gjennom bevilgningene til Kulturdirektoratet, Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend, Fond for lyd og bilde m.m. ble det i 2023 skapt og formidlet kunst og kultur innenfor et bredt spekter av sjangre og uttrykksformer i hele landet, jf. omtale under kap. 320.

Kulturdirektoratet har en særskilt rolle i å stimulere til inkludering og representativitet, til mangfold blant publikum, mangfold i uttrykksformer og mangfold i deltakelse. Rollen som nasjonal koordinator i arbeidet med mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren er videreført.

I 2023 lanserte direktoratet den første norske studien om og med kunstnere med funksjonsnedsettelser, «Tilgjengelige Kunstnerskap?». Forskningen har gitt ny kunnskap og forslag til utviklingsområder.

Kulturdirektoratet ønsker å være en pådriver for at hele kunst- og kultursektoren utfordrer egne holdninger, rekrutterer bredere, og anerkjenner flere uttrykk. Et mer tilgjengelig kulturliv gir oss et rikere kunst- og kulturliv hvor vi blir eksponert for en større bredde av kunstnerisk og kulturelle uttrykk.

Kulturtanken er departementets etat for barne- og ungdomskultur og bidrar til det overordnede politiske målet om at alle barn og unge skal kunne delta i kunst og kulturaktiviteter uavhengig av hvor de bor og hvilken bakgrunn de har. I 2023 har Kulturtanken styrket sin innsats på området og blant annet deltatt i Operativ gruppe for Samfunnsoppdraget om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Videre målbærer etaten, gjennom seminarer og Kulturtankens eget ungdomsråd, barn og unges bærekraftsengasjement og sikrer at deres stemmer blir hørt. Nettsiden kulturtanken.no/baerekraft deler eksempler på god praksis, og viser sammenhenger mellom barne- og ungdomskulturarbeid og FNs bærekraftsmål.

Et inkluderende kunst- og kulturtilbud for alle barn der de bor er et viktig bidrag til bærekraftsmål 11.a. I tillegg bidrar både Kulturdirektoratet, Kulturrådet og Kulturtanken til delmål 8.3 ved å støtte kreative produktive aktiviteter, 8.5 ved å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne, 8.9 ved å fremme lokal kultur og 9.1 ved å bidra til å sikre at flere får tilgang til kulturaktiviteter. Kulturtankens arbeid for styrket samarbeid mellom kultursektoren og utdanningssektoren bidrar videre til FNs bærekraftsmål, 4.7 og 4.a.

I 2023 har regjeringen blant annet iverksatt følgende tiltak:

• videreført og økt tilskudd til produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturtiltak over hele landet

• videreutviklet kunst- og kulturfeltet

• videreutviklet Kulturtanken som fagetat for barne- og ungdomskultur og styrket innsatsen for etatens bidrag økt deltakelse i kunst og kultur

Bygg og offentlige rom

Museer, scenekunst- og andre kulturinstitusjoner trenger lokaler som gir tidsmessige rammer for produksjon, formidling og andre funksjoner. Tilskuddsordningen for Nasjonale kulturbygg bidrar med statlige investeringstilskudd til bygninger og lokaler som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Dette er et vesentlig bidrag til å sikre, forvalte og formidle kultur og kulturarv i hele landet. Aktiviteten bidrar til å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige, jf. mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn, særlig innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarv, jf. delmål 11.4.

I Kunst i offentlige rom (KORO) sin strategi for 2020–2024 er ett av seks mål for virksomheten at produksjonene og arbeidsmåtene skal fremme mangfold, likestilling og et bærekraftig miljø. For å sikre dette er det lagt vekt på at KORO skal arbeide for å fremme kulturell heterogenitet og uttrykksmangfold i de kunstfaglige valgene og produksjonene.

Gjennom ordningen Nasjonale kulturbygg, jf. omtale under kap. 322, post 70, medvirker staten til å realisere og rehabilitere viktige bygg og annen infrastruktur for kulturinstitusjonene våre. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet eller økt sikkerhet gjennom ombygging eller nybygg. Lokaler for kulturaktiviteter som oppføres med statlige midler, skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Det vurderes som positivt hvis slike lokaler innebærer bærekraftige, kostnads- og energieffektive løsninger, og bidrar til kulturelle møteplasser, der medvirkning, aktivitet og digitale tjenester står sentralt. God arkitektur skal gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede bygninger og omgivelser.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR)

NDR er en viktig aktør for å sikre og bevare steinarkitektur fra middelalderen. I rollen som nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein holder NDR ved like og viderefører unike håndverkstradisjoner. Gjennom samfunnsoppdraget og gjennom tilpasninger i driften bidrar NDR til flere av bærekraftsmålene, særlig delmål 11.4 om styrking av innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv. NDR bidrar også til mål 4.4 om å øke antall unge og voksne som har kompetanse i yrkesfag, og mål 17.6 og 17.7 om partnerskap mellom flere interessenter.

I 2023 har NDR blant annet utført følgende tiltak:

• ferdigstilt forberedelsene til restaurering av søndre tverrskip

• arbeidet med tetting av taklekkasjer på Nidarosdomen

• ferdigstilt forvaltningsplan for Erkebispegårdskomplekset

• I rollen som Nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein, har NDR bistått med råd eller praktisk bistand til eksterne prosjekter og videreutviklet ulike samarbeid, bl.a. med øvrige bygghytter (restaureringsverksteder) som er innskrevet på Unescos liste over god vernepraksis.

Musikk og scenekunst

Bevilgningene til musikk- og scenekunstinstitusjoner bidrar til produksjon og formidling av musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet over hele landet, kunstnerisk utvikling og fornyelse, og et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt og mangfoldig publikum, jf. rapporten under kap. 323. Musikk- og scenekunstinstitusjonene utgjør et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv. De representerer en nasjonal infrastruktur for produksjon og formidling av musikk og scenekunst, og er viktige bidragsytere for å gjøre kulturlivet relevant og tilgjengelig for flere. Aktiviteten bidrar til å sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, jf. delmål 10.3, samt utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer, jf. delmål 16.6.

Språk, litteratur og bibliotek

Bibliotek, språk, litteratur og immateriell kulturarv er i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning, livslang læring og folkehelse. Sammen utgjør de viktig demokratisk infrastruktur og bidrar til flere bærekraftsmål, slik som mål 4 om god utdanning, delmål 9.1 om utvikling av pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, delmål 10.3 om å sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, og delmål 11.4 om styrking av innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv.

Med 26 millioner besøkende bare i folkebibliotekene i 2023 har biblioteksektoren en unik mulighet til å nå befolkningen med kunnskap om 2030-agendaen, og bidrar derfor til at alle skal kunne tilegne seg nødvendig kompetanse om bærekraftig utvikling, jf. delmål 4.7. Mye av Nasjonalbibliotekets aktivitet kan knyttes til ulike bærekraftsmål. Den nasjonale bibliotekstrategien løfter fram bærekraftsmålene. Nasjonalbiblioteket har lagt stor vekt på bærekraftsmålene når virksomheten har lyst ut prosjektmidler til bibliotekene i perioden 2020–2023.

Nasjonalbiblioteket er vårt viktigste instrument for å ta vare på alle former for allment tilgjengelig informasjon. Etaten er også en viktig tjenesteyter for arkivinstitusjoner, bibliotek og museer i hele landet med oppdrag om å digitalisere kulturarvsmateriale. Nasjonalbiblioteket har et særlig ansvar for bibliotektjenester til personer med funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese visuell tekst.

I 2023 er blant annet følgende tiltak iverksatt:

• Arbeidet med ny nasjonal leselyststrategi foregikk i 2023. Dette var et samarbeid mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før. Dette er en utvikling regjeringen ønsker å snu.

• Bokloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2023. Loven skal legge til rette for at det kan skapes en bred og mangfoldig litteratur av god kvalitet i Norge, og at denne litteraturen er tilgjengelig for alle i landet.

• Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet la fram Frå ord til handling. Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Planen skal bidra til å styrke norsk fagspråk og ses i sammenheng med målet om å sikre norsk som fullverdig og samfunnsbærende språk i Norge.

• NOU 2023: 20 Tegnspråk for livet – Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk ble levert til Kultur- og likestillingsdepartementet. Utredningen inneholder forslag til 65 tiltak for å øke bruken av norsk tegnspråk i ulike sektorer.

Museer

Museer er sentrale aktører i den grunnleggende infrastrukturen for demokrati og frie ytringer, jf. omtale under kap. 328. Tilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket innebærer blant annet å sikre og utvikle arenaer for kunnskapsopplevelser for alle.

Museer som når ut til et bredt publikum, medvirker til refleksjon, gode samtaler og et tillitsbasert samfunn. Museene skal være trygge rom for meningsutveksling og diskusjon, og representere en motvekt til ekkokammer og konspirasjonsteorier. Museene besitter kunnskap innenfor materialbruk, tradisjonshåndverk og tradisjonelle former for samspill mellom kultur og natur. Museene forvalter også handlingsbåren kunnskap og annen immateriell kulturarv. Interessen for slik kunnskap er økende i vår tid, når bærekraft og samspill mellom natur og kultur for alvor er satt på dagsorden. Museene har en viktig rolle i dette arbeidet framover. Flere museer har utarbeidet egne bærekraftstrategier. Andre museer bruker FNs bærekraftsmål som en del av sin strategiplan, og noen har innlemmet et utvalg prioriterte bærekraftsmål i overordnet planverk. Museer bidrar derfor til en rekke bærekraftsmål, f.eks. mål 4 om god utdanning, mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn og mål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Museer bidrar dessuten spesielt til å styrke innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv, jf. delmål 11.4.

Regjeringen har som mål at kunst- og kulturlivet, frivilligheten, idretten og mediene skal inkludere og være tilgjengelig for alle, uavhengig av f.eks. kjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og/eller kulturell, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted.

Museenes vurderinger og beskrivelser av eget mangfolds- og inkluderingsarbeid gir inntrykk av institusjoner som er tett knyttet sammen med sine lokalsamfunn, og både påvirker og blir påvirket av disse. Gjennom samarbeid med frivillige lag, foreninger, bibliotek og andre offentlige virksomheter, arbeider museene for å motvirke utenforskap og for å bygge identitet og tilhørighet.

Mange museer vektlegger innsatsen for å nå deler av befolkningen som av ulike grunner ikke oppsøker det ordinære formidlingstilbudet. I tillegg til målgruppene som faller inn under museenes brede undervisningstilbud, samarbeider for eksempel flere museer med kriminalomsorgen. En rekke arrangementer og publikumstilbud strekker seg utover den tradisjonelle formidlingen og viser at museene er viktige møteplasser for inkludering og bred samfunnsdialog.

Museene er godt i gang med å ta i bruk digitale plattformer for kommunikasjon og kan slik nå ut til nye grupper og generasjoner. En del museer melder også om tilrettelegging for digital interaktivitet og faglig dialog med sine brukere. Inntrykket er at dette er enklere å få til der de digitale løsningene inngår i samspill med museets fysiske besøksarenaer.

90 pst. av museene oppgir at de har nettsider som følger gjeldende krav til universell utforming (WCAG-standarden). Andelen museer med universelt utformede nettsider har vært jevnt økende siden 2016. 17 museer rapporterer om arbeid med urfolk og/eller nasjonale minoriteter. Av disse konkretiserer 16 museer at de jobber med samisk tematikk, seks med kvensk, to med jødisk, tre med skogfinsk og to med romani/taternes kultur og historie. Det er i mange tilfeller snakk om historierelaterte prosjekter, i tillegg til aktiviteter, arrangementer og utstillinger som adresserer temaer knyttet til urfolk og nasjonale minoriteter.

Arkiv

Arkivene dokumenterer og er unike kilder til innsikt og kunnskap om vår samtid og fortid. Det å ha arkiver er en viktig del av infrastrukturen i Norge som rettsstat og demokrati, og er avgjørende for å sikre forsvarlig offentlig virksomhet og å kunne dokumentere rettigheter og plikter både for offentlige myndigheter og private aktører. Tilgang til arkivene beriker kunnskapen om samfunnet, fremmer demokratiet og beskytter innbyggernes rettigheter. Arkivene bidrar derfor til en rekke bærekraftsmål slik som mål 4 om god utdanning, mål 9 om innovasjon og infrastruktur, mål 10 om mindre ulikhet og mål 16 om rettferdighet og velfungerende institusjoner. I tillegg bidrar arkivene til bærekraftige byer og lokalsamfunn, jf. mål 11, og delmål 11.4 om vern av verdens kultur- og naturarv.

I 2023 er blant annet følgende tiltak iverksatt:

• Riksarkivaren oppnevnte i 2022 et eksternt og faglig bredt sammensatt utvalg som fikk i mandat å foreslå en overordnet tilnærming til hvilken digitalt skapt dokumentasjon som skal bevares for ettertida fra både offentlig og privat sektor. Rapporten ble levert i mai 2023. Den gir viktige innspill som kan bidra til å redusere datamengdene som skal bevares i et langsiktig perspektiv og dermed også energibehovet.

• Samisk arkiv ved Arkivverket ferdigstilte og sendte en egen plan for bevaring av samisk arkivmateriale ut på høring.

• Digitalarkivet utvikles som en nasjonal fellesløsning for digital langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av samfunnets arkiver. Både offentlige og private bevaringsinstitusjoner kan benytte løsningen som verktøy til selv å forvalte og gi tilgang til sine arkiver. Jo flere institusjoner som tar løsningen i bruk, dess enklere vil det være for innbyggerne å finne og bruke informasjonen som finnes i arkivene, uavhengig av hvor de bor. Arkivverket utvikler og forvalter fellesløsningen.

Medieformål

Film og dataspill

Film- og dataspillpolitikken bidrar til livskvalitet og bærekraftige lokalsamfunn (3, 10, 11) ved at det opprettholdes en kinostruktur over hele landet og at det arbeides for en trygg, inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur. De siste årene har Bygdekinoen vært et satsingsområde for regjeringens filmpolitikk, og det arbeides for å skape gode og trygge møteplasser for dataspill over hele landet. Den regionale filmpolitikken bidrar til å bygge talenter fra hele landet, særlig er arbeidet for barn og unge viktig. At det skapes og fortelles historier som gjenspeiler hele befolkningen (16) bidrar til å legge til rette for demokratiet og informasjons- og ytringsfriheten. Bevilgningene til film bidrar særlig til frie ytringer (16). Satsingen på norske dataspill bidrar til styrking av norsk som minoritetsspråk i verden (11.4) Innretningen av Norsk Filminstitutts tilskuddsordninger legger til rette for likestilling og representativitet, rekruttering av nye talenter og produksjon av filmer for barn og ungdom.

I 2023 iverksatte regjeringen blant annet følgende tiltak:

• Økte bevilgningene til Filmfondet for å styrke arbeidet med likestilling og mangfold i film, serier og dataspill.

• Økte bevilgningene over Filmfondet til utvikling, lansering og formidling av norske dataspill

• Bidro økonomisk gjennom Filmfondet til et internasjonalt fond for filmmangfold, som delfinansierer filmprosjekter der underrepresenterte grupper har sentrale posisjoner, og til et nytt europeisk solidaritetsfond for ukrainske filmskapere som ble opprettet som følge av krigen i Ukraina

• La frem «Tid for spill – regjeringens dataspillstrategi 2024-–2026».

Medier

Et mangfold av medier som befolkningen har tillit til er avgjørende for å legge til rette for et velfungerende demokrati, og for informasjons- og ytringsfrihet. Derfor er mediepolitikken viktig for å nå bærekraftsmål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Bevilgningene på mediefeltet skal legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet, tilgjengelighet, nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. De siste årene har lokalmediene vært prioritert i mediestøtten, noe som også kan bidra til å oppnå bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn.

I 2023 iverksatte regjeringen blant annet følgende tiltak:

• Det trådte i kraft endringer i produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, og innovasjons- og utviklingstilskudd som sikrer mer til de minste lokalmediene og bidrar til et stabilt høyt antall små lokalaviser.

• Sikret norskprodusert innhold som reflekterer norsk språk, kultur og identitet og norske samfunnsforhold gjennom bevilgning til NRK og avtale om kommersiell allmennkringkasting. Avtalen med TV2 som kommersiell kringkaster ble fornyet i 2023, med en periode fra 2024–2028.

Kompensasjons- og vederlagsordninger

Gjennom kompensasjonsordningen for kopiering av åndsverk til privat bruk bidrar regjeringen til å sikre opphavsrettighetene til skapere av kultur og underholdning innen blant annet TV, film og musikk. Dette medvirker til å sikre en fortsatt levedyktig kulturbransje, der rettighetshavere kan leve av det de skaper (3, 4, 8, 16). Kompensasjonsordningen ble videreført i 2023.

Pengespill, lotterier og stiftelser

De overordnede målene for pengespillpolitikken er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill og å sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Dette bidrar til bærekraftsmål 3 om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. SPILLFORSK ved Universitetet i Bergen undersøker omfanget av data- og pengespillproblemer i Norge på oppdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Befolkningsundersøkelsen som ble publisert i 2023 viser at antall nordmenn som defineres som problemspillere er halvert 2019 til 2022. Antall risikospillere er også redusert i samme periode.

I 2023 iverksatte regjeringen blant annet følgende tiltak:

• DNS-blokkering av nettspill rettet mot Norge som ikke har norsk tillatelse, som ble vedtatt av Stortinget i mars 2024 og trer i kraft fra 1. januar 2025, styrker en streng pengespillpolitikk med ansvarlighet som hovedformål.

• Bevilgningen til Lotteri- og stiftelsestilsynet bidrar til å sikre et ansvarlig pengespilltilbud og beskytte sårbare spillere på flere måter, blant annet gjennom tilsynet med enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, og tilsynets arbeid med å holde utenlandske, uregulerte spillselskaper ute fra det norske markedet.

Likestilling og diskriminering

Det overordnede målet for likestillings- og diskrimineringspolitikken er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker. Regjeringen vil ha en aktiv politikk for å bekjempe holdninger og handlinger som bidrar til diskriminering og forskjellsbehandling. Dette bidrar til å oppfylle flere bærekraftsmål. Delmålene i bærekraftsmål 10, som 10.2 om å sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle og 10.3 om å sikre like muligheter og redusere forskjellene i levekår er særlig relevante i arbeidet med å sikre et likestilt samfunn.

• Regjeringens tilskuddsordninger skal bygge opp under et sterkt sivilsamfunn med aktører som bidrar til økt likestilling. Ordningene skal bidra til å utvikle og styrke lokalt, regionalt og nasjonalt likestillingsarbeid, hindre diskriminering og bidra til inkludering og deltakelse.

• Strategier og handlingsplaner rammer inn regjeringens innsats og prioriteringer på de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer regjeringens arbeid med å følge opp tiltak og innsatser i gjeldende strategier og handlingsplaner.

• Regjeringen vil ivareta et sterkt og effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og diskrimineringsområdet for å sikre at befolkningen får ivaretatt sine rettigheter.

Universell utforming

Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021–2025 skal bidra til et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom utforming av fysiske og tekniske omgivelser. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer planen, som blant annet har tiltak innen transport, samfunns- og arealplanlegging og bygninger, boliger og anlegg. Dette er av særlig betydning for personer med funksjonsnedsettelse, som fremheves i bærekraftsmål 11, men også for eldre, barn og befolkningen generelt.

Likestilling mellom kjønnene

Mål 5. Likestilling mellom kjønnene: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvaret for koordinering av regjeringens likestillingspolitikk, herunder koordineringsansvaret for oppfølgingen av FNs bærekraftsmål nr. 5. Hvert departement har ansvar for likestilling innenfor egne sektorer. Alle offentlige myndigheter har et lovpålagt ansvar for å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling. Også arbeidsgivere og arbeidslivets parter har slike plikter. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som lovpålagt oppgave å følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven §§ 24, 25, 26 og 26 a, samt rapporteringsplikten om likestilling og ikke-diskriminering etter regnskapsloven § 3-3 c. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er fagdirektorat for likestilling og tilbyr digitale veiledningsressurser om aktivitets- og redegjørelsespliktene.

I World Economic Forums Gender Gap Report 2023 er Norge rangert på andre plass av 146 land, opp fra tredje plass i 2022. Rangeringen er basert på de fire hovedområdene yrkesdeltakelse og økonomi, utdanning, helse og politisk gjennomslag. Norge har redusert forskjellene mellom kvinner og menn med 3,4 prosent sammenlignet med 2022.

Selv om Norge ligger nest øverst på statistikken over likestilte land, vil regjeringen ha en sterkere innsats i likestillingspolitikken gjennom en strategi for likestilling mellom kvinner og menn. Likestillingsstrategien har seks hovedprioriteringer:

• økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv

• færre kjønnsdelte utdanningsvalg

• et samfunn uten vold, seksuell trakassering og netthets

• frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

• bedre helse for kvinner og menn

• et godt virkemiddelapparat for likestilling

Delmål som er særlig relevante for kultursektoren, er delmål 5.1 om å få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner, delmål 5.2 om å avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner og delmål 5.5 om å sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivå der avgjørelser tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige livet.

Regjeringen har et mål om et fritt og uavhengig kulturliv som er representativt, og som gir kunstnere like muligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisitet og bakgrunn. Dette forutsetter et systematisk og målrettet likestillingsarbeid som bidrar til at man oppfyller kravene i likestillings- og diskrimineringslova, FNs bærekraftsmål og hovedprinsippet i bærekraftsmålene om at ingen skal utelates. Kulturelt mangfold og likestilling er viktige pilarer i bærekraftsmålene.

Delmål 5.1) Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.

Regjeringen fører en offensiv likestillingspolitikk med mål om at alle blir inkludert i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Det skal arbeides målrettet for økt mangfold i arbeidslivet og bedre kjønnsbalanse i de kjønnsskjeve bransjene.

Internasjonalt har Norge en tydelig stemme for å styrke jenters og kvinners stilling og rettigheter. Det vises til Utenriksdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale av likestillingssatsingen i Norges internasjonale arbeid.

Delmål 5.2) Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner både i offentlig og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting.

Kvinner blir i større grad enn menn utsatt for alvorlig fysisk vold i nære relasjoner, seksuell trakassering, voldtekt, negativ sosial kontroll, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Voldtektsutvalgets utredning (NOU 2024: 4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem ble overlevert i mars 2024 og har vært på bred offentlig høring. I desember 2023 la regjeringen fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Gjennom tiltak i planen blir det lagt til rette for å styrke den forebyggende innsatsen, avdekke flere saker, bedre oppfølging av voldsutsatte samt styrke samarbeid mellom tjenestene. Planen inneholder en egen samisk del. For å styrke kunnskapsgrunnlaget om vold i nære relasjoner, arbeider regjeringen med å etablere en partnerdrapskommisjon med sikte på oppstart ved årsskiftet 2024–2025.

Regjeringen fremmet i Prop. 48 LS (2022–2023) forslag for Stortinget om ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. Det ble i den sammenheng også lagt fram forslag om å presisere at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven omfatter seksuell trakassering, å innta definisjoner av trakassering og seksuell trakassering i loven, samt å presisere verneombudets oppgaver når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø. Forslagene ble vedtatt av Stortinget i juni 2023.

Skeive maktforhold og usikkerhet rundt konsekvenser for framtidig karriere kan gjøre det vanskelig å si fra om uheldige maktstrukturer, ukultur og seksuell trakassering i kulturlivet. Det skal være trygt å arbeide i kunst- og kulturlivet. Kultur og likestillingsdepartementet gir tilskudd til Balansekunst. Balansekunst er en medlemsforening for kulturvirksomheter som jobber for et mer likestilt og mangfoldig kulturliv. Slike samarbeid er viktige for at kulturlivet selv skal ta tak i ukultur og seksuell trakassering. Regjeringen økte tilskuddet til Balansekunst for 2024 med 3 mill. kroner – blant annet for å styrke arbeidet mot seksuell trakassering i kulturlivet.

Noen voksne kan være særlig risikoutsatte for vold og overgrep fordi de er avhengige av andres hjelp i hverdagen. Det kan for eksempel være på grunn av fysisk eller psykisk sykdom, funksjonsnedsettelse, rusavhengighet eller høy alder. TryggEst er en modell som skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Piloten TryggEst ble prøvd ut i 12 kommuner (2018–2020). Følgeforskning har kartlagt hvordan kommunene har arbeidet mot vold mot målgruppene de to årene før piloteringen startet. Forskningen viser at kommunene har hatt en seksdobling av antall saker etter innføringen av TryggEst. TryggEst er styrket, og det er åpnet for at nye kommuner kunne delta i programmet. Per april 2023 dekker TryggEst over 39 pst. av befolkningen.

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets, Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjoner for nærmere omtale av regjeringens arbeid mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn.

Delmål 5.3) Avskaffe all skadelig praksis, som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlestelse.

Det er en absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge. Straffeloven har også egne bestemmelser mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Regjeringen er imot søskenbarnekteskap og har fremmet en lovproposisjon for Stortinget med forslag til endringer i ekteskapsloven med forbud mot ekteskap mellom nære slektninger. Stortinget vedtok lovforslaget i juni 2024. Forbudet vil gjelde ekteskap mellom søskenbarn, og mellom onkel eller tante og niese eller nevø, som er nærmere slektninger enn søskenbarn. Begrunnelsen for forbudet er å unngå helseskader hos barn, men et forbud kan også ha positive virkninger når det gjelder å motvirke tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Regjeringen arbeider med sikte på at forbudet skal kunne tre i kraft 1.1.2025.

Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap blir fulgt opp gjennom handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024). Viktige innsatsområder er kompetanseheving av ansatte i hjelpetjenestene og styrking av rettsvernet for utsatte personer. Dette arbeidet blir også fulgt opp gjennom Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Et lovutvalg som har gjennomført en juridisk utredning av problemstillinger i saker som omhandler negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utvalget avga sin rapport i juni 2024 (NOU 2024: 13 Lov og frihet – Negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold og ufrivillig utenlandsopphold – juridiske problemstillinger og forslag til regelverksendringer). Utredningen er sendt på høring med frist 28.10.2024.

Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale av oppfølgingen av delmål 5.3.

Delmål 5.4) Anerkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og husholdsarbeid gjennom offentlige tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk, og fremme delt ansvar i husholdet og familien, alt etter hva som passer i det enkelte land.

Norge har en god og fleksibel foreldrepengeordning som er med på å fremme delt ansvar i husholdet og familien. Det er innført tredeling av foreldrepermisjonen som gir begge foreldre verdifull tid med barnet det første leveåret og stiller kvinner og menn likere på arbeidsmarkedet. Det vises til Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon for mer detaljert omtale av foreldrepengeordningen.

Maksprisen i barnehager er senket til 3 000 kroner per måned fra 1. januar 2024 og den vil bli senket ytterligere til 2 000 kroner per måned fra august 2024. I tillegg finnes det en nasjonal ordning for at ingen skal betale mer enn 6 pst. av familieinntekten for en plass i barnehage, og barn i lavinntektsfamilier mellom 2 og 6 år har rett på 20 timer gratis barnehage per uke. Søskenmoderasjon er regulert slik at prisen reduseres med 30 pst. for andre barn i barnehage, og det er gratis fra tredje barn i familien som går i barnehage.

I 2022 ble det innført 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for alle 1. klassinger, for alle 2. klassinger i 2023 og ordningen vil utvides til alle 3. klassinger fra høsten 2024. Dette har ført til en stor økning i deltakelsen og mer enn ni av ti andreklassinger går nå på SFO.

Delmål 5.5) Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv.

Norge er et av landene med høyest sysselsettingsgrad i Europa. En av årsakene er at sysselsettingen blant kvinner er relativt høy. I 2023 var i underkant av 78 pst. av kvinnene i alderen 20–64 år sysselsatt. Stadig flere kvinner jobber heltid. Likevel er det langt flere kvinner enn menn som jobber deltid. Regjeringen vil øke bruken av hele stillinger i offentlig og privat virksomhet, jf. endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke retten til heltid. Heltidskultur er viktig for å sikre økonomisk frihet og sentralt for arbeidstakernes medvirkning, trygghet og forutsigbarhet.

Det er stadig flere ungdommer som fullfører videregående opplæring. Jenter gjennomfører i høyere grad enn gutter og det er flere som gjennomfører på studieforberedende enn på yrkesfag. Selv om fullføringstallene peker oppover, er vi ikke i mål. Den nye fullføringsretten som trer i kraft i august i år er derfor viktig, fordi den innebærer at alle har rett til videregående opplæring fram til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.

Ungdommers utdanningsvalg er fortsatt kjønnstradisjonelle, noe som fører til et kjønnsdelt utdanningsmarked. Regjeringen har satt i gang arbeid for å bedre kjønnsbalansen i utdanningssektoren, blant annet med et pilotprosjekt ved Universitetet i Tromsø for å rekruttere flere gutter til helse- og omsorgsutdanning og gjennom et nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering med mål om at flere søker lærerutdanning og starter i yrket og at det er større mangfold blant lærere i barnehage og skole driftet av Høgskulen på Vestlandet. Regjeringen støtter også prosjektet Jenter og teknologi.

Fortsatt tjener kvinner i gjennomsnitt mindre enn menn, selv om forskjellen har blitt mindre det siste året. I 2023 utgjorde kvinners lønn 88,3 pst. av menns lønn. Den viktigste forklaringen på forskjellen er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, dvs. at kvinner jobber i yrker og bransjer med lavere gjennomsnittslønn. Plikten til lønnskartlegging fordelt etter kjønn for alle offentlige og store private arbeidsgivere er en nøkkel til mer likestilling i arbeidslivet. CORE – Senter for likestillingsforskning har levert rapporten Lønnskartlegging – et verktøy for et mer likestilt arbeidsliv? Rapporten viser at alle virksomhetene i utvalget (75 store virksomheter) kartlegger og rapporterer om lønnsforskjeller. Virksomhetene anser lønnskartleggingen som omfattende og ressurskrevende, men anser den likevel som et nyttig verktøy. For å få en nasjonal oversikt over lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er et alternativ å etablere en nasjonal portal for opplasting av rapportering og likestillingsredegjørelser.

Ifølge CORE Topplederbarometer 2024 er 17,5 pst. av administrerende direktører kvinner i Norges 200 største selskaper. Færre enn tre av ti toppledere i toppledergruppene er kvinner (28 pst.). 56 selskap har valgt ny styreleder siden forrige måling (2022). Ti av disse (18 pst.) var kvinner. Kvinner er i mindretall i operative stillinger med resultatansvar, 19,5 pst. kvinner. Dette er stillinger som ofte anses som viktige å ha innehatt for å bli toppsjef. Kvinner er i flertall i stillinger med støttefunksjon, 66 pst. Dette er stillinger som langt sjeldnere leder til toppen.

På toppen i statlig sektor er det er god kjønnsbalanse. I 2023 var 53 pst. av lederne i statlig sektor kvinner.

Regjeringen vil arbeide for mer kjønnsbalanse på toppen av privat næringsliv.

Stortinget har vedtatt krav til kjønnssammensetning i styret iblant annet aksjeselskaper med flere enn 30 ansatte eller med drifts- og finansinntekter over 50 mill. kroner. Kravene vil bli innført trinnvis frem til 1. juli 2028.

Når det gjelder politisk presentasjon er det 45 pst. kvinner på Stortinget, 45 pst. kvinner i fylkestingene i landsgjennomsnitt og 41 pst. kvinner i kommunestyrene i landsgjennomsnitt. Etter forrige lokalvalg i 2023 er 37 pst. av ordførerne i kommunene kvinner. Det er fortsatt en del variasjon mellom kommuner når det gjelder representasjon av kvinner i kommunestyrene.

Delmål 5.6) Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter for alle, i samsvar med handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen fra Beijing og beslutningsdokumentene fra deres respektive tilsynskonferanser.

Regjeringens strategi for seksuell helse Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) samlet for første gang arbeidet for seksuell helse i en felles strategi. Det tas sikte på å lansere en ny strategi for seksuell helse fra 2024.

Regjeringen vil legge fram en strategi for kvinners helse for å fremme likeverdig tilgang til helse. Regjeringen vil i strategien blant annet bidra til et kunnskapsløft på kvinnehelse, bekjempe ulikhet i helse og styrke kvinners egenmestring og helsekompetanse.

Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for omtale av regjeringens oppfølging av dette delmålet.

Delmål 5.a) Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser, mulighet til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom samt tilgang til finansielle tjenester, arv og naturressurser, i samsvar med nasjonal lovgivning.

Det er et uttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene til å drive næringsvirksomhet i landbruket. For nærmere omtale og statistikk vises det til Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon.

Delmål 5.b) Styrke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrke kvinners stilling i samfunnet.

Norge er et av landene i verden med den aller høyeste andelen av kvinner som har tilgang til og bruker digital teknologi daglig. Norsk mediebarometer for 2023 fra SSB viser for andre år på rad at samme prosentandel kvinner og menn bruker internett daglig (94 pst.). Andelen som bruker datamaskin i jobb og skolesammenheng er den samme for begge kjønn på om lag 30 pst.

Det vises til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale.

Delmål 5.c) Vedta og styrke god politikk og vedta gjennomførbar lovgivning for å fremme likestilling og styrke jenters og kvinners stilling på alle nivåer i samfunnet.

Norge har kommet langt når det gjelder likestilling. Kvinner og menn har de samme formelle rettighetene og pliktene. Gode velferdsordninger støtter opp under de formelle rettighetene. Norske kvinner er i dag i flertall i høyere utdanning og kvinner har lønnet arbeid i nesten samme grad som menn. Dette har i løpet av de siste tiårene bidratt til økonomisk utvikling og store samfunnsendringer. Likevel har vi likestillingsutfordringer i Norge i dag. Regjeringen vil sikre aktivt likestillingsarbeid og løfte samarbeidet med arbeidslivets parter om likestilling.

11 Omtale av klima- og miljøpolitikk

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en oversikt over regjeringens viktigste klima- og miljøtiltak, se del III av Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Frivillighet og idrett

Frivilligheten spiller en sentral rolle i arbeidet med å nå bærekraftsmålene innen klima og miljø, og har et selvstendig engasjement og ansvar for klima og miljø. Regjeringen skal sikre frivilligheten gode rammebetingelser og legge til rette for at flere kan engasjere seg og delta i frivillighet. En viktig betingelse for frivilligheten er tilgang på lokaler, og herunder egnede lokaler for kulturformål. Regjeringen ønsker bred tilgang på kunst og kultur i hele landet, samtidig som det er behov for å gjøre utvikling av kulturlivets fysiske infrastruktur mer bærekraftig. I 2023 etablerte derfor regjeringen Grønnere investeringer for lokaler og utstyr som en del av tilskuddsordningen Kulturrom. Satsingen på grønne investeringer skal bidra til å utvikle grønne løsninger for kulturlivets behov for lokaler, gjennom å legge til rette for sirkularitet og ombruk av lokaler og utstyr.

Paraply- og samarbeidsorganisasjoner innen frivilligheten arbeider overordnet med klima og miljø i sivilsamfunnet, hovedsakelig som kunnskapsleverandør og koordinator for medlemsorganisasjoner. Frivillighet Norge har bygget sin frivillighetspolitiske plattform (2023–2027) rundt FNs bærekraftsmål og slår fast at frivillig sektor må sørge for at risiko for og vurdering av miljøbelastning og klimaendringer reflekteres i planer for aktiviteter, arrangementer og oppføring av bygg og anlegg. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) sin bærekraftsatsing tilbyr kompetanse, verktøy, veiledning og økonomiske ressurser til organisasjonene for å nå bærekaftsmålene.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har tatt ansvar for arbeidet med bærekraftig utvikling innen idretten, herunder klima og miljø. Idrettens påvirkning på miljø og klima skjer gjennom bygging og drift av idrettsanlegg, og i selve aktiviteten. Det skjer på treninger, arrangementer og reiser – blant medlemmer i om lag 9 500 idrettslag. I 2022 vedtok idrettsstyret en bærekraftstrategi og NIF gjennomførte en vesentlighetsanalyse av NIFs og idrettens klima- og miljøavtrykk i samarbeid med konsulenthuset PwC. NIFs arbeid med bærekraft, klima og miljø er todelt; på den ene siden retter tiltakene seg mot egen virksomhet i NIF sentralt og i Olympiatoppen. På den andre siden gjør NIF aktiviteter for å bidra til en bærekraftig idrettsorganisasjon og å redusere klima- og miljøavtrykket i resten av idrettsorganisasjonen. NIF vedtok mål om å redusere egne klimagassutslipp med minst 55 pst. innen 2030. Basert på dette igangsatte administrasjonen arbeidet med NIFs handlingsplan for klima og miljø. Arbeidet startet med å iverksette klimaregnskap, miljøfyrtårnsertifisering av organisasjonen og av NIFs største arrangementer. NIF har også utviklet en grønn, digital verktøykasse for idretten og etablert et klima og miljøfond.

Regjeringen ønsker å bidra til at det utvikles et reelt og bærekraftig alternativ til gummigranulat, i lys av EUs vedtatte omsetningsforbud, som trer i kraft 2031. Regjeringen foreslår å bevilge midler til å videreføre kartlegging av status og alternativer til gummigranulat på kunstgressbaner.

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Departementet forutsetter at mottakere av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven og andre aktuelle forskrifter for eksempel forurensningsforskriften, også når det gjelder klima- og miljørelaterte saker. Det er et vilkår for alle søkere til ordinære anlegg, at anlegget er omtalt i en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. Alle ordinære anlegg15 vil derfor være omfattet av kommunale prosesser og prioriteringer også på dette området.

Det gis allerede i dag høyere tilskudd fra spillemidlene til baner uten gummigranulat, enn til de med, og søkere kan legge inn miljøtiltak som følge av lovpålagte krav16 som kostnadsgrunnlag når de søker om spillemidler til disse banene. Det er i tillegg mulig å søke om tilskudd til å rehabilitere lysanlegg etter 10 år, mot 20 år som er hovedregelen.

Kultur

Kulturdirektoratet, Kulturrådet og Kulturtanken m.m.

Kulturdirektoratet gjennomførte i 2023 et grunnlagsarbeid på bærekraft i kultursektoren som inkluderte sammenstilling av kunnskapsunderlag nasjonalt og internasjonalt. Våren 2024 publiserte direktoratet rapporten Klima- og miljøarbeid i kultursektoren basert på en kartlegging i sektoren. For å bygge videre på dette kunnskapsgrunnlaget har Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024 bedt Kulturdirektoratet undersøke hvilke behov kultursektoren har for statlige tiltak som kan hjelpe sektoren å jobbe mer bærekraftig. Kulturdirektoratets arbeid med bærekraft skal bygge på funn i direktoratets kartlegging av kultursektorens arbeid for grønn omstilling. Kulturdirektoratet skal dele kunnskap og iverksette konkrete tiltak som kan bistå sektoren. Arbeidet skal skje i tett dialog med sentrale aktører nasjonalt og internasjonalt.

Direktoratet har også utvidet krav til institusjonenes rapportering på klima- og miljøtiltak i 2023. Det er særlig lagt vekt på bærekraft i arbeidet med nasjonale kulturbygg. Direktoratet har dialog med interesseorganisasjoner om hvordan klima og miljø best skal prioriteres og vektlegges. Utlysning av museumsprogrammene har i 2023 hatt særlig fokus på digitalisering, mangfold og bærekraft. I 2023 ble direktoratet sertifisert som Miljøfyrtårn. Sertifiseringen er gyldig i tre år.

Kulturrådet har som strategisk mål å tilrettelegge for at produksjon, distribusjon og formidling av kunst og kultur bidrar til økt bærekraft i samfunnet. Rådet vedtok i 2023 en framdriftsplan for klima- og miljøarbeidet. Den omfatter gjennomgang av forventninger og krav i retningslinjer, kunnskapsheving, mulig bistand til kultursektorens omstilling og formidling av gode eksempler.

Kulturrådet, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har i 2023 gjennomgått retningslinjer og rutiner for relevante tilskuddsordninger for å tydeliggjøre overordnede mål om økt bærekraft. Det er i 2023 etablert et samarbeid med Arts Council England og Statens kunstfond Danmark om en særlig satsing for å øke bærekraften i internasjonal turnévirksomhet. Dette arbeidet fortsetter i 2024.

Kulturtanken har i 2023 videreført klima- og miljøarbeidet som en del av etatens gjeldende strategi. Målet har vært å redusere eget klimaavtrykk og inspirere samarbeidspartnere til å gjøre det samme. Kulturtanken har deltatt i Forum for miljøledelse i direktoratene og fulgt opp intern miljøledelse gjennom Miljøfyrtårn-ordningen.

Kulturtanken ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS). Mange produksjoner og verksteder i DKS berører klimatematikken. Sammen med DKS Oslo og lærerutdanningen ved UiO har Kulturtanken initiert kunstKRAFT bæreKRAFT, et prosjekt som utforsker sammenhengen mellom kunst og bærekraft. Prosjektet, som er støttet av Nordisk Ministerråd, skal resultere i forskning og veiledning for bruk av kunst og kunstneriske metoder i skolens bærekraftsundervisning.

Kulturtanken deltar også i styringsgruppen for Bærekraftige livsstiler i Norden på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet. Gjennom dette arbeidet har etaten holdt innlegg under klimatoppmøtet COP28 i Dubai, og bidratt med ekspertise i internasjonale podcaster med klima- og kulturpolitikk på agendaen.

Musikk- og scenekunst

I september 2022 ble det inngått en intensjonsavtale mellom kultur- og likestillingsministeren og kultursektoren om klimakutt. Formålet med intensjonsavtalen var å utvikle kunnskapsgrunnlag og identifisere konkrete forslag til regjeringen og kultursektoren om hvilke tiltak som kan bidra til kutt av klimagasser. Målet er å redusere kultursektorens klimagassutslipp. I forbindelse med dette arbeidet leverte Virke m.fl. rapporten «Kulturlivets klimapåvirkning» i mai 2024. Rapporten viser klimautslippene fra norsk, publikumsrettet kultursektor i 2022 og kommer med en rekke anbefalinger om veien videre.

Norsk teater- og orkesterforening har på vegne av musikk- og scenekunstinstitusjonene utarbeidet en overordnet bransjestandard på klima- og miljøområdet. Sammen med norske kulturaktører har det blitt utviklet en skreddersydd versjon av klimaverktøyet Green Producers Tool for musikk- og scenekunstsektoren. Klimaverktøyet ble lansert i september 2023 og er en del av Grønt veikart for kunst- og kultursektoren, som ble initiert og lansert av kultursektoren våren 2021. Verktøyet gjør det enkelt å planlegge, måle CO2-utslipp og redusere og rapportere på utslipp tilknyttet produksjoner og oppsetninger. Verktøyet har blitt testet av blant annet Den Norske Opera & Ballett med tanke på iverksettelse fra 2024.

I de årlige tilskuddsbrevene til institusjonene har Kultur- og likestillingsdepartementet lagt inn krav om rapportering av aktuelle miljø- og klimatiltak for den enkelte virksomhet. Rapporteringen for 2023 viser at mange har ambisjoner og vurderer bærekraft, klima og miljø inn i strategier, med konkrete tiltak for institusjonenes drift, produksjon og formidling. Flere institusjoner er sertifisert som miljøfyrtårn eller er i gang med å bli sertifisert. Flere viser også til arbeidet med Grønt veikart for kunst- og kultursektoren.

Riksteatret

Riksteatret har i 2023 jobbet aktivt for å ta i bruk ulike verktøy for reduksjon og måling av klimaavtrykket. Virksomheten støtter Norsk teater- og orkesterforenings arbeid med å etablere Theatre Green Book som en standard på scenekunstfeltet, og har igangsatt arbeid med å utrede praktisk bruk av klimaverktøyet Green Producers Tool,

Klima- og miljøhensynet ivaretas på flere nivåer i Riksteatrets virksomhet. Teatret er opptatt av gjenbruk av scenografi og valg av rett materiale i dekor og rekvisitter i teaterproduksjonen.

Det største klimaavtrykket kommer fra bygningsmassen og transport. Arbeidet med å redusere bygningens avtrykk har blitt intensivert de siste årene. På transportsiden ønsker teatret på sikt en utskiftning av turnébussene til en mer grønn profil.

Bygg og offentlige rom

Gjennom ordningen Nasjonale kulturbygg, jf. omtale under kap. 322, post 70, medvirker staten til å realisere og rehabilitere viktige bygg og annen infrastruktur for kulturinstitusjonene våre. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet eller økt sikkerhet gjennom ombygging eller nybygg. Lokaler for kulturaktiviteter som oppføres med statlige midler, skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Det vurderes som positivt hvis slike lokaler innebærer bærekraftige, kostnads- og energieffektive løsninger, og bidrar til kulturelle møteplasser der medvirkning, aktivitet og digitale tjenester står sentralt. God arkitektur skal gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR)

Gjennom utførelsen av sitt samfunnsoppdrag og gjennom tilpasning i driften bidrar NDR til nasjonale klima- og miljømål knyttet til kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, klima og forurensning.

Nidarosdomen og Erkebispegården har en enestående verneverdi og er blant landets viktigste kirke- og kulturhistoriske bygningsverk. NDRs kontinuerlige sikring og vedlikehold av bygningene bidrar til en forsvarlig forvaltning av denne kulturarven.

Nasjonalt pilegrimsenter er en del av virksomheten ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider og fungerer som pådriver og koordinator for den nasjonale pilegrimsatsingen. Pilegrimsferdsel er «grønn» turisme, og sammen med andre initiativer utgjør miljøaspektet en viktig del av pilegrimsatsingen, både for miljøet, de ulike aktørene og for pilegrimene selv.

NDR har tatt flere grep knyttet til ansvarlig forbruk og produksjon, bl.a. strømsparing, miljøvennlig forvaltning av kjemikalier, redusert avfallsmengde og bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser.

Språk og bibliotek

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har satt i gang et flerårig forsøksprosjekt for å undersøke mulige energibesparelser ved langtidslagring av materiale. Forsøket går ut på å redusere tiden klimaanlegg er aktive. Nasjonalbiblioteket undersøker effekter knyttet til endringer i inneklima som følge av kortere nedstengning av klimaanlegg. Hensikten er å finne ut om det er mulig å spare energi knyttet til klimaregulerte lokaler.

Nasjonalbiblioteket bidrar til klimamålene blant annet gjennom redusert reisevirksomhet og har innarbeidet rutiner for anskaffelser som ivaretar regjeringens krav om å utøve miljø- og samfunnsansvar ved anskaffelser. Virksomheten har også rutiner som sikrer resirkulering av papir og gjenbruk av datautstyr der det er aktuelt. Økt digital distribusjon av lydbøker bidrar til miljøgevinst ved at CD-utsendinger reduseres.

Språkrådet

Virksomheten til Språkrådet påvirker i liten grad det ytre miljøet. Språkrådet vurderer klima- og miljøhensyn i alle aktiviteter der det er relevant og følger opp handlingsplanen for miljøledelse. De overordnede målene er god avfallssortering og avfallshåndtering, redusert energibruk, mer vekt på miljøvennlig transport og miljøvennlige innkjøp. Språkrådet arbeider for å minske virksomhetens CO₂-avtrykk med god reiseplanlegging og bruk av digitale møteromsløsninger som alternativ til reising.

Museer

Planmessig arbeid med klima- og miljøtiltak

90 pst. av museene i det nasjonale museumsnettverket har planverk eller strategier som omhandler organisasjonens arbeid med klima og miljø. Enkelte museer har utarbeidet bærekraftstrategier eller klima- og miljøplaner, andre museer bruker FNs bærekraftsmål som en del av strategiplanen, og noen har innlemmet et utvalg prioriterte bærekraftsmål i sitt overordnede planverk. Museene setter bærekraftige anskaffelser i søkelyset ved å vektlegge miljøaspektet i anbudsprosesser, og gjøre innkjøp fra leverandører som har miljøsertifiseringer. Mange museer er også opptatt av å bruke lokale leverandører der det er mulig, i tillegg til å gjenbruke materialer. 39 pst. har utarbeidet en reisepolicy som fremmer lav- eller nullutslippreiser, som oppfordrer til færre flyreiser og fremmer digital deltakelse når det er mulig. Noen har innført kjøp av klimakvote dersom fly må benyttes. Bruk av kollektivtransport og ulike former for samkjøring er tiltak de fleste museene har innført. Selv om det rettes stor oppmerksomhet mot lav- eller nullutslippreiser, påpeker noen museer at dette er det vanskelig å få til, enten fordi det er store avstander mellom museets egne arenaer eller store avstander dersom man skal delta på faglige samlinger med andre museer. Stadig flere museer har forankret klima- og miljøarbeidet godt i egen organisasjon. Dette gjør museene blant annet gjennom å etablere rutiner som å ha tematikken som fast post på personalmøter og sørge for god internkommunikasjon. Det rapporteres også om nedsetting av tverrfaglige arbeidsgrupper som utarbeider museets bærekraftstrategi og fagsamling for alle ansatte. Flere har omstilling og bærekraftarbeid som overordnet satsningsområde.

Miljøsertifiseringer og -tiltak

26 pst. av museene har gjennomført en miljøsertifisering. For de fleste dreier det seg om sertifisering som Miljøfyrtårn, men også andre miljøsertifiseringer som Debio og BREEAM-NOR. Tre kunstmuseer rapporterer om samarbeid med Green Producers Club for å utvikle måleverktøy for karbonutslipp i produksjon av utstillinger. Her får museene tilgang til forskningsbaserte klimaverktøy som måler og bidrar til å redusere utslipp.

74 pst. av museene har gjennomført tiltak for energiøkonomisering (ENØK) i løpet av 2023. Flere har satt i gang tiltak for å kartlegge eget energiforbruk og har klart å redusere forbruket med opp mot 30 pst. Eksempler på andre gjennomførte tiltak er oppgradering av lyssystemer til LED, installering av solcellepaneler, installering av mindre energikrevende varmekilder, og tiltak for å tette varmetap/energilekkasjer ved å etterisolere.

Kompetanseheving

38 pst. av museene har gjennomført kompetansehevende tiltak for klima- og miljø blant egne ansatte. De fleste viser til deltakelse på ulike fagsamlinger for å kunne lage egen strategi, samt interne samlinger rundt temaet. Noen museer nevner også at de har tilegnet seg ny kunnskap om teknologi, effektivisering og trygg håndtering av farlige stoffer.

Museumsfaglig arbeid med klima og miljø

Av andre klima- og miljøtiltak som museene har gjennomført, er mange relatert til kunnskapsutvikling og formidling. Flere produserer utstillinger som løfter klimaproblematikk, det etableres kunstprosjekter om klimatilpasning og miljøvern og det dokumenteres og formidles endringer som skjer i naturen. Flere museer er opptatt av å delta i samfunnsdebatten for å tematisere klima og bærekraft, og setter søkelyset på muligheter for gjenbruk gjennom egen formidling.

Sirkulær økonomi

Museene er også opptatt av gjenbruk både i forbindelse med utstillingsproduksjon og i egen drift. Innen utstillinsgproduksjon og -design dreier det seg om å være bevisst på materialvalg som kan resirkuleres og gjenbrukes. Det samme gjelder valg av emballasje til frakt av kunsthistoriske objekter. Flere museer har også bygd utstillinger ved bruk av gjenbruksmaterialer.

I egen drift retter museene oppmerksomheten mot å unngå svinn, donere overskuddsmateriell og resirkulere teknisk utstyr. I tillegg har flere museer etablert egne lagre eller gjenbrukstorg der det tas vare på utstillingsutstyr, bygningsmaterialer og overskuddsmateriell som kan gjenbrukes ved behov.

Film og dataspill

Norsk filminstitutt (NFI) har jobbet med å strukturere sitt arbeid innen bærekraft, og i 2023 ferdigstilte NFI handlingsplanen deres for bærekraft, som også dekker klima og miljø. I løpet av 2024 skal NFI gjennomgå samtlige av tilskuddsordningene de forvalter for å se på hvordan ordningene kan gi insentiver til grønnere film-, serie- og dataspillproduksjon.

Medier

Medietilsynet vurderer klima- og miljøtiltak i alle aktiviteter der det er relevant, inkludert tiltak for å redusere strømforbruket og holde reiseaktiviteten og klimaavtrykket nede. Medietilsynet stiller krav om at eksterne leverandører tar hensyn til klima og miljø, i tråd med de statlige fellesavtalene.

Pengespill, lotteri og stiftelser

Lotteri- og stiftelsestilsynet jobber systematisk og helhetlig for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. Lotteri- og stiftelsestilsynet ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2023. Sertifiseringen har blant annet bidratt til at Lotteri- og stiftelsestilsynet har gjennomført flere konkrete tiltak:

• Etablering av en ny policy for klima og miljø

• Nye og oppdaterte rutiner for avfallshåndtering

• Oppdatert prosedyre for innkjøp, anbud og prisforespørsler

Likestilling og ikke-diskriminering

Sammenhengen mellom klimaendringer og likestilling er satt på dagsorden internasjonalt og ble blant annet tatt opp av FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW) under høringen av Norge i februar 2023.

For å sikre en rettferdig omstilling som motvirker større forskjeller mellom kvinner og menn, forpliktet Nordisk ministerråd seg i 2022 til å se nærmere på sammenhengen mellom klima og likestilling. I 2023 ble blant annet implementeringen av «United Nations Framework Convention on Climate Change Gender Action Plan» i de nordiske landene gjennomgått.

Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn slår fast at klimaendringer kan påvirke likestilling negativt, og at det trengs mer kunnskap om likestillingskonsekvenser av klimaendringer og klimatilpasningstiltak. Regjeringen vil skaffe mer kunnskap om disse sammenhengene gjennom nasjonale klimasårbarhetsanalyser.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har utarbeidet en rapport til FNs kvinnediskrimineringskomité om status for likestilling på områdene effektivt diskrimineringsvern, der de blant annet omtaler klima og likestilling.

12 Forskning og kunnskapsutvikling på kultur-, frivillighets- og likestillingsfeltet

Forskning og kunnskapsinnhenting inngår i mange deler av Kultur- og likestillingsdepartementets arbeid og legger grunnlaget for en kunnskapsbasert politikkutvikling, faglig utvikling, lovgivning og forvaltning. Norsk forskningspolitikk er organisert etter sektorprinsippet. Det enkelte departement har ansvar for forskning og kunnskapsutvikling innenfor sine sektorer for å bidra til faglig utvikling og god måloppnåelse på de aktuelle områdene. Kultur- og likestillingsdepartementet har sektoransvar innenfor områdene kultur, medier, idrett, pengespill og lotteri. Kultur- og likestillingsdepartementet er også med på å stimulere til og koordinere forskning og kunnskapsutvikling på tvers av departementer og sektorer på områder departementet har et koordineringsansvar for. Dette gjelder den statlige likestillings- og diskrimineringspolitikken og frivillighetspolitikken.

I tråd med sektoransvaret skal departementene:

• ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov

• systematisk vurdere forskning som virkemiddel for å nå sektorpolitiske mål

• bidra til forskning og kompetanseutvikling for sektoren

• sørge for forskning for politikkutforming og forvaltning

• legge til rette for høy vitenskapelig kvalitet og relevans i forskningen

• være bevisst på hvilken kanal som velges for forskningsfinansiering

• samarbeide med andre departementer

• følge opp internasjonalt forskningssamarbeid innenfor sektoren

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp dette på ulike måter og de viktigste virkemidlene er:

• bevilgninger til Forskningsrådet

• bevilgninger til underliggende etater med FoU-ansvar

• tilskudd til forskningssentre

• tilskudd og bevilgninger til statistikkutvikling, blant annet til SSB

• fortløpende utlysninger/bestillinger av kunnskapsoppdrag, evalueringer og utredninger

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032)

Et sentralt forskningspolitisk virkemiddel er langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen rulleres hvert fjerde år. Regjeringen la høsten 2022 fram Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Det er stor kontinuitet i målene og prioriteringene mellom den nye planen og den forrige, men også noen viktige endringer for å løfte fram bærekraft, helse, samfunnssikkerhet og tillit på en tydeligere måte. De tre målene er:

• styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

• miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft

• høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

I tillegg til målene har regjeringen seks prioriterte områder:

• hav og kyst

• helse

• klima, miljø og energi

• muliggjørende og industrielle teknologier

• samfunnssikkerhet og beredskap

• tillit og fellesskap

Forskningen på departementets sektorområder samsvarer med prioriteringene i langtidsplanen 2023–2032. Forskningen som finansieres av Kultur- og likestillingsdepartementet bidrar særlig til den tematiske prioriteringen Tillit og fellesskap, men også til det overordnede målet Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Medier og kulturliv blir i langtidsplanen omtalt som viktig infrastruktur for samfunnsdeltakelse og offentlig samtale og som en forutsetning for et demokratisk samfunn. Planen peker på kunnskapsbehov om tilhørighet og mangfold og hvordan medienes, sivilsamfunnets og kulturens roller i samfunnet har stor betydning for demokrati, fellesskap, integrering og samfunnsmessig tillit. For en utdypende omtale vises det til Del III, kapittel 5 i Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet.

Tematiske områder

Under følger en kort presentasjon av de viktigste tematiske prioriteringene når det gjelder forskning og kunnskapsinnhenting på Kultur- og likestillingsdepartementets områder.

Idrett, sivilsamfunn og frivillighet

Kultur- og likestillingsdepartementet er med på å finansiere forskningsinnsatsen ved blant annet Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (Norges idrettshøgskole) og ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (Institutt for samfunnsforskning/NORCE). Sistnevnte fokuserer på temaer som rammevilkår for frivilligheten, endringer i organisasjonslandskapet i frivillig sektor og sivilsamfunnets samfunnseffekter. Et viktig felles tema ved sentrene er perspektiver på deltakelse, både i barne- og ungdomsidretten og i frivillige organisasjoner generelt. Denne forskningen er viktig for å forstå hva som fremmer og hva som hemmer deltakelse i frivilligheten. Faktorer som sosio-økonomisk bakgrunn, kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne påvirker alle graden av deltakelse i frivillige organisasjoner. Forskningen er dermed med på å belyse sentrale ekskluderings- og inkluderingsmekanismer, og utgjør et viktig bidrag når det gjelder kunnskap om utviklingen av sosiale ferdigheter, fysisk og mental helse og inkludering i det norske samfunnet. Inneværende programperiode for Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor avsluttes i 2024. Kultur- og likestillingsdepartementet har igangsatt arbeidet med ny programperiode, fra 2025–2029. Det legges opp til at de fire tematiske programområdene videreføres: perspektiver på deltakelse, rammevilkår, frivillighetens samfunnseffekter og endringer i frivillig sektor og organisasjonslandskap.

Likestilling og ikke-diskriminering

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har, som Kultur- og likestillingsdepartementets fagdirektorat for likestilling og diskriminering, ansvar for å bidra til forskning og utvikling på likestillingsfeltet. En rekke forsknings- og evalueringsprosjekter gjennomføres hvert år som del av implementeringen av ulike meldinger, handlingsplaner og strategier. Direktoratet har de senere år utviklet et indikatorsett som blant annet dekker likestilling, diskriminering og levekår blant utsatte grupper. Det gis i tillegg årlige tilskudd til CORE, kjernemiljø for forskning om likestilling og til en likestillingskoordinator i Statistisk sentralbyrå.

Forskningsrådet har fått i oppdrag å bistå departementet med å utarbeide forslag til en tverrsektoriell strategi for forskning og utvikling. Departementene vil bli involvert i strategiutviklingen og drøfte sektorenes kunnskapsbehov og forankre retningsvalg og prioriteringer for framtidig forsknings- og utviklingsinnsats. Arbeidet skal bidra til en mer målrettet og helhetlig innsats for forskning og innovasjon på likestillings- og diskrimineringsfeltet, på tvers av samfunnssektorer og diskrimineringsgrunnlag. Formålet er å sørge for relevant og oppdatert kunnskap av høy kvalitet, som grunnlag for politikk, lov- og tjenesteutvikling, i årene framover.

Arbeidet med en ny, tverrsektoriell FoU-strategi er et av regjeringens tiltak i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032, og skal styrke kunnskapsgrunnlaget for likestillingsinnsatsen på en rekke arenaer og sektorer i flere år fremover.

Kunst, kultur og medier

Kultur- og likestillingsdepartementets kanaliserer i hovedsak midler til kultur- og medieforskning gjennom Norges forskningsråd. Forskningsrådet lyser ut midler til formålet gjennom porteføljen Velferd og utdanning. Prosjektene som finansieres omfatter fag som medievitenskap og journalistikk, bibliotekvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, økonomi, rettsvitenskap, kulturvitenskap, kulturhistorie, filmvitenskap og musikkvitenskap. Det er mye tverrfaglig samarbeid. Forskningen belyser kultur- og mediepolitiske temaer knyttet til blant annet digitalisering, samfunnsrolle og offentlighet, økonomiske endringstrekk og politikkutvikling i sektorene. Det forskes også på kunst og samisk identitetspolitikk. Bevilgningene fra departementet omfatter også styrking av forskning på kulturarven innenfor museumssektoren.

Også underliggende virksomheter som Kulturdirektoratet, Medietilsynet, Norsk filminstitutt og Kulturtanken bidrar på ulike måter til forskning og kunnskapsutvikling på det kultur- og mediepolitiske området gjennom sitt kunnskapsarbeid. Dette innbefatter blant annet ny kunnskap om kunstfeltenes utvikling, om kunstens rolle i samfunnet og om barn og unges møter med kunst og kultur.

Bevilgninger til SSB sikrer statistikk på departementets områder og ligger til grunn for analyser og forskningsarbeider utført av vitenskapelige miljøer.

Medietilsynet innhenter og formidler kunnskap om den økonomiske og markedsmessige situasjonen for norske medier. Videre rapporterer tilsynet jevnlig om status for kritisk medieforståelse i befolkningen, befolkningens tillit til mediene og utviklingen i mediemangfoldet. Medietilsynet har de seneste årene styrket arbeidet med innsikt, analyse og kommunikasjon innenfor tilsynets arbeidsområder.

Deler av kultursektoren er også en forskende sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet og gir for eksempel driftsstøtte til 61 museer i det nasjonale museumsnettverket. Kunnskapsarbeidet i disse institusjonene, samt i Nasjonalbiblioteket og Arkivverket, bidrar til ny viten om den kulturarven som disse institusjonene ivaretar.