Del 1
Innledende del

1 Regjeringens nærings-, fiskeri- og havpolitikk

Regjeringen legger fram et budsjett som gir trygghet for folk, trygghet for landet og utvikler hele Norge videre. Folk skal og vil få bedre råd. Vi har lav ledighet og folk i jobb. Prisstigningen går ned, norsk næringsliv går godt, og vi vil se vekst i økonomien. Denne regjeringen gjør tydelige politiske valg og fører en trygg og ansvarlig økonomisk politikk.

Samtidig står den norske økonomien overfor en av de mest omfattende omstillingene i moderne tid. Vi skal redusere utslippene knyttet til vår aktivitet og forbruk kraftig, på en måte som er forenelig med et bærekraftig lavutslippssamfunn. Det innebærer at det må tas vanskelige valg og gjøres prioriteringer som er forbundet med store kostnader og usikkerhet, men som også bringer med seg gode muligheter. I dette landskapet er det viktig at næringspolitikken legger til rette for lønnsom næringsutvikling som utnytter ressursene mest mulig effektivt, og som skaper arbeidsplasser og verdier.

Nærings- og fiskeridepartementets overordnede mål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosial, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå utover jordens tåleevne. Det betyr at næringspolitikken skal legge til rette for en effektiv og bærekraftig forvaltning og bruk av samfunnets ressurser. Med næringspolitikken mener vi det staten foretar seg og som påvirker næringslivet. Det handler blant annet om skatteinsentiver, arbeidsmarkedspolitikk og klimapolitikk, men også om statsstøtte, forskning og innovasjon og handelsavtaler. Næringspolitikken omfatter også hele bredden i næringslivet, inkludert næringer som fiske, sjøfart og havbruk. Disse næringene er viktige både for verdiskaping, bosetting langs kysten og matsikkerhet. Vi må legge til rette for gode rammevilkår som støtter opp under nødvendig omstilling og som gjør økonomien i stand til å gripe mulighetene som ligger der.

Regjeringen har med utgangspunkt i Hurdalsplattformen satt fire mål for næringspolitikken som skal ligge til grunn for utformingen av virkemidler og tiltak:

• Vi skal få flere i jobb.

• Vi skal skape aktivitet i hele landet og styrke investeringer på fastlandet.

• Vi skal øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030.

• Vi skal omstille den norske økonomien til lavutslippssamfunnet, hvor et delmål på veien dit er å kutte norske klimagassutslipp innen 2030 med 55 pst sammenlignet med nivået i 1990.

Regjeringen har satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030, som et delmål på veien mot netto nullutslipp og lavutslippssamfunnet. Det er et tydelig signal om at næringslivet skal omstille seg mot lavutslippssamfunnet. Dette krever mye av oss som enkeltmennesker, av bedriftene og av samfunnet som helhet. Samtidig vil omstillingen bringe med seg nye muligheter, og det er viktig å legge til rette for at næringslivet klarer å gripe disse nye mulighetene. Det innebærer at vi må bruke vår eksisterende kompetanse på nye områder. Vi må legge til rette for at privat kapital, innovasjoner og teknologier kan bidra på veien mot et lavutslippssamfunn.

Til tross for at vi peiler oss inn mot et lavutslippssamfunn i framtiden, har vi måttet navigere oss gjennom en periode preget av global uro og betydelige usikkerheter. Vi har merket at vi ikke er upåvirket av verden rundt oss. Uroen har slått inn i folks hverdagsliv og i privatøkonomien, og skapt usikkerhet i næringslivet og arbeidslivet. Bedrifter har måttet revurdere verdikjedene sine, og det har økt behovet og fokuset på beredskap og matsikkerhet også her hjemme. Internasjonalt har politiske grep vært gjort for å fremme nasjonal konkurranseevne, verne om etablert industri, sikre kontroll over verdikjeder og sikre at ny grønn industri etableres i det enkelte landet. Globale handelstrender som øker handelsrestriksjoner mellom land og verner om egne markeder, gjør at handelspolitikken har fått en viktigere rolle i å fremme norske interesser og sørge for at vi har tilgang til markeder hos viktige handelspartnere.

For at vi skal oppnå størst mulig samlet verdiskaping, må vi legge til rette for at ressursene flyter dit de kaster mest av seg, samtidig som de brukes mest mulig effektivt. Verdiskapingen øker når produksjonsprosesser effektiviseres, eller når ressurser omfordeles dit de kaster mest av seg. Vi får også økt verdiskaping når ulønnsomme bedrifter erstattes av mer lønnsomme bedrifter. Det betyr at målet for næringspolitikken ikke er størst mulig verdiskaping i alle bedrifter eller bransjer. Selv om det kan være utfordrende, betyr det at noen bedrifter av og til må legges ned for å frigjøre ressurser som arbeidskraft og kapital. Disse ressursene kan deretter brukes i andre, mer lønnsomme områder, slik at nye bedrifter og næringer kan vokse fram.

Bedrifter som legges ned, kan medføre kostnader for samfunnet, for enkeltpersoner og for familier. Derfor er det viktig at politikken legger til rette for omstilling av de ledige ressursene. Å sørge for at vi har en kompetent arbeidsstyrke som gjenspeiler kompetansebehovet i næringslivet, er et eksempel på politikk som øker omstillingsevnen. Hvis det er lett å komme ut i nytt arbeid og kompetansen blir brukt andre steder, vil det minske kostnadene både for samfunnet og for den enkelte. Gevinsten av omstillingen vil dermed tilfalle både arbeidstakeren, bedriftseieren og samfunnet for øvrig. I sum bidrar dette til økt samlet verdiskaping.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å føre en framtidsrettet nærings-, fiskeri- og havpolitikk. Politikken skal legge til rette for et høyest mulig nivå på velferd og verdiskaping både for nåværende og framtidige generasjoner. Departementet skal legge til rette for et sterkt norsk næringsliv og en bærekraftig forvaltning av viktige naturressurser.

Ved å sørge for lett tilgjengelige og målrettede virkemidler, effektive offentlige myndigheter og kontinuerlig arbeid mot hindringer for verdiskaping, bidrar offentlig sektor med rammebetingelser for lønnsom aktivitet i hele landet. Nærings- og fiskeridepartementet skal bidra til at andre departementer får innsikt i – og fører – en framtidsrettet næringspolitikk i tråd med målet om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

1.1 Utviklingen i norsk økonomi

Den norske økonomien hadde en stagnerende vekst gjennom 2023, og den svake utviklingen har fortsatt gjennom 2024. Høy prisvekst og påfølgende økt rentenivå har vært medvirkende faktorer til den svake utviklingen i økonomien. Samtidig tyder blant annet lav ledighet på at den norske økonomien generelt har klart seg bra i perioden. En svekket kronekurs har bidratt til økt lønnsomhet i eksportrettede næringer, men har samtidig bidratt til å øke importprisene og kostandene for varer og tjenester fra utlandet. God lønnsomhet i industrien har gitt rom for økt lønnsvekst både i industrien og i øvrige næringer som følge av frontfaget.

Det er utsikter til at den økonomiske veksten vil ta seg opp, samtidig som den registrerte ledigheten holder seg lav. Høyere realinntektsvekst, kombinert med lavere renter framover og økt optimisme gjør at det private forbruket ventes å øke. Kombinert med offentlig etterspørsel ventes det å bidra til å holde veksten oppe, også framover. De fleste næringene venter økt aktivitet og planlegger for økte investeringer.

1.2 Hovedutfordringer

Omstillingen til et lavutslippssamfunn er vår tids største utfordring. Mange norske bedrifter har allerede gjort en betydelig innsats for å kutte sine klimautslipp, og dette arbeidet må fortsette uavbrutt. Uten en helhetlig og kraftfull politikk for å skape nye grønne arbeidsplasser og videreutvikle det eksisterende næringslivet, vil vi ikke nå klimamålene vi har satt oss. Nærings-, fiskeri- og havpolitikken må bidra til at omstillingen kan skje raskere.

Som en liten, åpen økonomi er Norge en sterk forsvarer av det regelbaserte multilaterale handelssystemet. Samtidig må vi forholde oss til at en del internasjonale utviklingstrekk utfordrer dette systemet, blant annet utvidet bruk av statsstøtte og tiltak for å beskytte innenlandsk produksjon. Politikk og regelverksutviklingen i EU og USA har særlig betydning for Norge. Regjeringen arbeider aktivt og koordinert opp mot våre handelspartnere for å bygge ned handelsbarrierer og sikre norske bedrifter konkurransedyktige vilkår i viktige markeder.

Regjeringen la i august fram Perspektivmeldingen. Den viser at det kommer til å bli et stort behov for arbeidskraft også framover. Vi må legge til rette for at flere kommer i jobb. Det gjelder de som står helt utenfor arbeidslivet, de som har høyere kapasitet enn de får brukt og de som kan og vil jobbe lenger enn de har anledning til i dag. Utenforskap er sløsing med ressurser, og de siste tallene fra NAV viser at det var en økning i antall personer som står utenfor arbeidslivet det siste året. Knappheten på arbeidskraft gjør det lettere å få innpass i nye bransjer og bygge opp ny kompetanse som arbeidslivet har behov for. Regjeringen vil legge til rette for å inkludere flere og skape trygge rammer i arbeidslivet.

Regjeringen vil legge til rette for at det skapes nye arbeidsplasser som er lønnsomme også på vei inn i et lavutslippssamfunn. Samtidig er det viktig at eksisterende arbeidsplasser og virksomheter kan omstille seg i tråd med kravene som vil stilles i et lavutslippssamfunn. Noen næringer, som fiskeri og sjømatindustri, er prisgitt et varierende ressursgrunnlag. Her må virksomhetene i tillegg ha evne til å omstille og tilpasse seg i tider med fallende fiskekvoter. Vi skal også ta vare på kompetansen som finnes i norsk arbeidsliv og i norske virksomheter. Derfor må alle næringspolitiske virkemidler dra i samme retning og fremme bærekraft i alle næringer.

2 Nærings- og fiskeridepartementets hovedsatsinger

Det overordnede målet for Nærings- og fiskeridepartementet er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå ut over jordens tåleevne. Ut fra dette legger departementet til grunn følgende hovedsatsinger for sin virksomhet i 2025:

2.1 Hovedsatsing – Omstilling i næringslivet

Det norske næringslivet står overfor store omstillingsprosesser i form av endringer i arbeidslivet, akselererende teknologiutvikling, klima- og miljøendringer og mer proteksjonisme som påvirker konkurransedyktighet og verdiskaping. Perspektivmeldingen 2024 peker på en utvikling med større knapphet på arbeidskraft i tiden framover, jf. nærmere omtale under pkt. 1.2 Hovedutfordringer. Det ligger an til at det blir færre sysselsatte per pensjonist i årene som kommer. Den raske teknologiutviklingen, for eksempel innen kunstig intelligens, gir muligheter som bedrifter kan utnytte for å øke sin produktivitet og gjøre seg mindre sårbare for knapphet på arbeidskraft. Klima- og miljøendringer setter rammer for bedrifters virksomhet. Samtidig må norsk næringsliv navigere i en verden med stadig flere handelsbarrierer og andre proteksjonistiske tiltak. Når spillereglene utenfor Norge endres, må bedriftene tilpasse seg. Mer proteksjonisme kan føre til økte kostnader for bedrifter som importerer, og gi konkurranseulemper for eksportrettede bedrifter. Forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet er sentralt for Norges håndtering av de store omstillingsprosessene.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av verktøykassen i næringspolitikken sammen med de mer generelle rammebetingelsene for næringslivet. For å nå målene i næringspolitikken må virkemiddelapparatet være omstillingsdyktig og tilpasset framtidens næringsliv. Regjeringens ambisjon for framtidens virkemiddelapparat, «Virkemiddelapparatet 2.0», er blant annet at det skal være én vei inn for brukerne og helhetlige brukerreiser på tvers. Gjennom økt koordinering og samarbeid skal virkemiddelapparatet utløse mer verdiskapende næringsutvikling i hele landet. I tillegg er det en ambisjon at virkemiddelapparatet koordinerer sin innsats for grønn omstilling og grønne industrietableringer. Virkemiddelapparatet 2.0 er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes i det grønne skiftet, men det krever store ambisjoner, høyt tempo, god gjennomføringsevne og systematisk samarbeid. Staten sørger for gode generelle rammebetingelser, og norsk økonomi har god omstillingsevne. Rammebetingelsene for grønn industri favner bredt og omfatter mange politikkområder. Det er først og fremst bedriftenes eget ansvar å utnytte markedsmulighetene i det grønne skiftet. Regjeringen vil legge til rette for at samfunnsøkonomisk lønnsomme private initiativer kan utløses gjennom gode rammebetingelser og en aktiv nærings- og industripolitikk. I 2022 igangsatte regjeringen et krafttak for industrien, kalt Grønt industriløft, med ambisjon om å få fortgang i store grønne industriprosjekter i både eksisterende og nye næringer, for å sikre verdiskaping og velferd for framtiden. Initiativet bygger på Hurdalsplattformen, som framhever sammenhengen mellom energi, klima- og næringspolitikk. Målet er å gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant basert på våre naturressurser, kunnskapsmiljøer, industrielle kompetanse og historiske fortrinn. Dette skal bidra til å skape lønnsomme og attraktive jobber i hele landet, øke de grønne investeringene og styrke eksporten, for å bidra til å nå målet om langsiktig grønn omstilling av hele økonomien.

Regjeringen har lagt fram to veikart for grønt industriløft med totalt om lag 150 tiltak. Veikartene framhever ni innsatsområder som kan gi store muligheter for verdiskaping, og hvor Norge har verdifull kompetanse og erfaring: hydrogen, havvind, CO₂-håndtering, batterier, prosessindustri, grønn skipsfart, skog- og trenæringen og annen bioøkonomi, manufacturing (industriell produksjon) og solindustri. Disse innsatsområdene er sentrale i arbeidet med å utvikle et utslippsfritt energisystem og samfunn, som gir muligheter for bærekraftig produksjon i framtiden og med forventet stor framtidig etterspørsel i markedene.

Regjeringen har gjennomført eller igangsatt de aller fleste av de nær 150 tiltakene som er lansert i de to veikartene og har blant annet gjennomgått virkemiddelapparatet og spisset innsatsen ytterligere mot grønn omstilling i næringslivet. Eksportfinansiering Norge (Eksfin) har blant annet fått utvidet mandat til å finansiere klimavennlige investeringer i Norge. Regjeringen har innført krav om 30 pst. vekting av miljø og klima i offentlige anskaffelser. Det er lagt fram en batteristrategi og en mineralstrategi og flere andre tiltak er igangsatt under andre departementers områder. Blant annet tiltak for mer kraftkapasitet og en langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2023–2032 der kunnskaps- og forskningsbehovene for den grønne omstillingen er et sentralt tema. Regjeringen kom i mars 2024 til en enighet med industrien om endret innretning av CO₂-kompensasjonsordningen, som vil bidra til å sikre ordningens økonomiske bærekraft. Endringene innebærer blant annet at 40 pst. av kompensasjonen skal brukes på energi- og klimatiltak.

Norske prosjekter fikk i 2024 anledning til å delta i hydrogenauksjon under EUs innovasjonsfond, og det norske selskapet Skiga var én av sju vinnere. Selskapet får innvilget støtte tilsvarende 963 mill. kroner for å produsere grønt hydrogen.

For å nå målene i veikartet er stabil og langsiktig tilgang på mineraler og metaller helt avgjørende, og norsk mineralnæring kan her gi et vesentlig bidrag. Regjeringens overordnede visjon er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Regjeringen vil også legge til rette for lønnsom materialgjenvinning og samarbeide tett med Europa for å sikre kritiske verdikjeder.

Raskere omstilling og utvikling krever både en velkoordinert innsats på ulike myndighetsnivåer og et tettere samspill mellom næringsliv og myndigheter. Regjeringen har derfor inngått en intensjonsavtale med ti hovedorganisasjoner om klimapartnerskap og har gått i dialog med tre bransjer om å inngå klimapartnerskapsavtaler: maritim, bygg- og anlegg og prosessindustrien.

Samarbeid med andre land er en forutsetning for å lykkes med den grønne omstillingen, og innsatsen på dette området er nærmere omtalt under hovedsatsing 2.2 nedenfor. Arbeidet med det grønne industriløftet og grønn omstilling i næringslivet vil pågå kontinuerlig for å kunne tilpasses en verden i rask endring. Regjeringen vil følge opp de tiltak som er lansert i veikartene for Grønt industriløft og føre en helhetlig politikk for næring, industri, energi, klima og miljø som er effektiv, resultatorientert og som trekker i samme retning. Det har skjedd mye de siste årene som påvirker norsk industri; stor geopolitisk usikkerhet på grunn av krig og konflikt, økt oppmerksomhet om strategiske verdikjeder, ny digital teknologi og økende etterspørsel etter grønne løsninger. Derfor vil regjeringen våren 2025 legge fram en stortingsmelding om industri, som vil belyse hvilke utfordringer og muligheter norsk industri står overfor, hvordan industrien kan fortsette å utvikle og omstille seg og bli en viktig del av lavutslippssamfunnet på en måte som er rettferdig og i tråd med den norske modellen, og hvordan industrien kan utnytte sine konkurransefortrinn til å videreutvikle eksisterende virksomhet, samt bygge nye næringer i en verden som stadig er i endring.

Effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene vil kunne gi viktige bidrag til den grønne omstillingen, blant annet i form av lavere priser og bedre kvalitet på klima- og miljøvennlige produkter. Regjeringen vil prioritere å føre en aktiv konkurransepolitikk som fremmer grønn innovasjon og bærekraftig omstilling.

Det offentlige er en betydelig innkjøper i Norge, og offentlige anskaffelser er derfor et viktig virkemiddel for grønn omstilling og sosial bærekraft. Regjeringen vil fremme offentlig etterspørsel etter grønne og bærekraftige løsninger. Det kan styrke markedene for slike løsninger generelt, og fremme innovasjon i markedene.

Arbeidet med konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer prioriteres høyt av regjeringen. Det arbeides med en rekke tiltak som skal bidra til å styrke konkurransen. God konkurranse er viktig for at forbrukere skal få lavere priser og bedre utvalg i butikkhyllene. Departementet har igangsatt en utredning av lov om god handelsskikk og kartlegging av tilgang til grossisttjenester. Ovennevnte vil være en del av grunnlaget for regjeringens videre arbeid med å styrke konkurransen i dagligvarebransjen.

Hovedprioriteringer 2025

• Fremme forskning, innovasjon og omstilling i næringslivet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet.

• Videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet med sikte på forenkling, økt brukervennlighet og bedre effekter fra virkemidlene.

• Legge til rette for at vi skal få flere vekstkraftige oppstartsbedrifter i Norge gjennom oppfølgingen av stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter.

• Styrke samarbeidet med partene i arbeidslivet, industrien, kunnskapsmiljøer og klima- og miljøbevegelsen for å få et best mulig kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling, blant annet gjennom inngåelse av klimapartnerskap med næringslivet.

• Tilrettelegge for at norsk næringsliv kan videreutvikle internasjonale nettverk, benytte digital infrastruktur og testfasiliteter og motta støtte gjennom EUs næringsrettede programmer.

• Legge fram en stortingsmelding om industri.

• Føre en aktiv konkurransepolitikk og bruke regelverket om offentlige anskaffelser til å fremme grønn innovasjon og bærekraftig omstilling.

• Vurdere ytterligere tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen.

2.2 Hovedsatsing – Samarbeid med viktige handelspartnere og økt eksport

Handel med andre land er grunnleggende for verdiskapingen i norsk økonomi og for samfunnets velferd. Etter flere tiår med globalisering og økonomisk liberalisering ser vi at handel og investeringer mellom land i større grad påvirkes av klimaendringer, nye teknologier og en mer ustabil geopolitisk situasjon. Det er viktig å verne om og videreutvikle et åpent, regelbasert, forutsigbart og rettferdig handelssystem. Samtidig vil det framover være behov for mer strategisk samarbeid om handel og verdikjeder med viktige handelspartnere. Regjeringen vil legge fram en melding for Stortinget om norsk handelspolitikk i lys av de internasjonale utviklingstrekkene.

EØS-avtalen ligger til grunn for Norges forhold til Europa. EU er Norges viktigste handelspartner og EØS-avtalen er vår viktigste handelsavtale. Den gjør Norge til en del av EUs indre marked med fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital og gir norske bedrifter adgang til et marked med 30 land og 450 millioner mennesker. Det legges stor vekt på tidlig å påvirke prosesser og regelverksutvikling i EU som har betydning for norsk næringsliv og norske strategiske eksportområder.

For ytterligere å styrke klima-, energi- og industrisamarbeidet med EU er det etablert en grønn allianse, som er en overbygning for grønne sektorer der Norge og EU har gjensidig interesse av samarbeid innen blant annet karbonfangst og -lagring, havvind, hydrogen, grønn skipsfart, batterier og kritiske råvarer. I tillegg har regjeringen tatt initiativ til forsterket samarbeid gjennom strategiske industripartnerskap med utvalgte handelspartnere, blant annet Tyskland, USA, Frankrike, Japan, Storbritannia og Norden. Disse skal styrke norsk næringslivs muligheter i det grønne skiftet, bidra til økt næringslivssamarbeid med viktige markeder og bidra til å bygge opp nye næringer og integrerte verdikjeder. Industripartnerskapene er videre sentrale i en tid der multilaterale handelssystemer er under press og usikkerhet rundt leveranser av viktige varer og innsatsfaktorer for norsk økonomi generelt og det grønne skiftet spesielt. Industripartnerskapene er ikke juridisk forpliktende, men en strategisk ramme for politiske ambisjoner om samarbeid innen handel og næringsliv. De kan også fungere som et alternativ der Norge ikke har en frihandelsavtale. Prioriteringene og innsatsområdene i partnerskapene vil variere over tid og i forhold til hvert enkelt land/region.

Gjennom EFTA har Norge inngått 30 frihandelsavtaler med i alt 41 land. Nye avtaler og modernisering av eksisterende avtaler inngår i arbeidet for å sikre norske bedrifter best mulig markedsadgang hos viktige handelspartnere. En viktig del av dette arbeidet er å sikre at rammebetingelsene for norsk næringsliv i utenlandske markeder er minst like gode som for konkurrenter i EU og andre land. Det arbeides også aktivt opp mot USA for å fremme norsk ønske om å inngå en avtale om kritiske mineraler for å sikre at norske mineraler kan anvendes i amerikanske elbilbatterier som kvalifiserer til støtteordninger under Inflation Reduction Act (IRA).

Regjeringen har startet eksportreformen «Hele Norge eksporterer» for å nå Hurdalsplattformens mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030. Norge er en liten og åpen økonomi hvor mange bedrifter er avhengige av internasjonal suksess. Gjennom reformen vil myndighetene, næringslivet, partene i arbeidslivet og virkemiddelapparatet samarbeide for å styrke og effektivisere eksportarbeidet og skape en felles eksportkultur. Det er lansert nasjonale eksportfremmesatsinger innen havvind, maritim eksport, helsenæringen og vareproduksjon og design. Det er videre besluttet at sektorene reiseliv og sjømat vil utgjøre den femte og sjette eksportsatsingen i Hele Norge eksporterer, og det pågår et arbeid med å utvikle innhold i disse. Reiseliv er Norges femte største eksportnæring og satsingen er en del av regjeringens helhetlige innsats for reiselivsnæringen. Prioriteringene for regjeringens reiselivspolitikk er nærmere omtalt under programkategori 17.10.

God markedsadgang er avgjørende for at eksporten av norsk sjømat fortsatt skal lykkes i internasjonale markeder. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for at sjømaten skal møte konkurransedyktige tollbetingelser og lave handelsbarrierer i eksportmarkedene.

Hovedprioriteringer 2025

• Legge fram en stortingsmelding om handel.

• Påvirke prosesser og regelverksutvikling i EU som har betydning for norsk næringsliv og norske strategiske eksportområder.

• Videreutvikle strategiske industripartnerskap med sentrale handelspartnere.

• Fremme forutsigbar markedsadgang for norsk næringsliv gjennom arbeidet med frihandelsavtaler.

• Følge opp eksportreformen «Hele Norge eksporterer», herunder utvikle og gjennomføre strategiske eksportsatsinger for utvalgte sektorer.

• Videreutvikle arbeidet for en konkurransedyktig reiselivsnæring som har stadig lavere klima- og miljøavtrykk, respekterer naturens og lokalsamfunnenes tålegrenser og bidrar til lønnsomme helårsarbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet.

• Sikre stabil, god og konkurransedyktig markedsadgang for norsk sjømat i eksisterende og prioriterte nye markeder. Dette inkluderer å styrke Mattilsynets arbeid med markedsadgang til land utenfor EU/EØS.

2.3 Hovedsatsing – Mat fra havet

Havet bidrar til matsikkerhet, inntekter og arbeidsplasser langs hele kysten. Det er utgangspunktet for våre mest innovative bedrifter og kunnskapsmiljøer, blant annet innen olje- og gass, matproduksjon og skipsfart. Havet skal forvaltes på en måte som skaper flere trygge helårs arbeidsplasser, bidrar til større verdiskaping og kutt i klimagassutslipp samtidig som vi ivaretar havet som et viktig og trygt matfat og en sikker transportåre.

Regjeringen har store ambisjoner for havnæringene våre. De norske havområdene er store, og det er generelt god sameksistens mellom havnæringene. Økt aktivitet i norske havområder kan føre til økt press på de delene av havområdene som kan være egnet for flere formål, og dette må ivaretas på en god måte. Gjennom næringsplanen for norske havområder som regjeringen lanserte i juni 2024, vil regjeringen legge til rette for en helhetlig utvikling av eksisterende og nye havnæringer og støtte opp om sysselsetting og målet om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Næringsplanen inneholder ti prinsipper for arealbruk til havs som skal bidra til å skape forutsigbarhet og grunnlag for sameksistens på tvers av havnæringene. Regjeringen vil legge prinsippene til grunn ved prosesser og beslutninger om arealbruk til havs.

Bærekraftige matsystemer skal sikre det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for dagens og framtidige generasjoner, og regjeringen vil sørge for at sjømat vektlegges sterkere når ernærings- og matpolitikk utformes både nasjonalt og globalt. Produksjon av mat fra havet er av stor betydning for norsk økonomi og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Regjeringen vil legge til rette for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter fra sjømatnæringene.

Norsk sjømat er sunn og miljøvennlig med lavt klimaavtrykk. Å øke produksjon av mat fra havet er derfor en nødvendig del av det grønne skiftet. Likevel må også fiskeflåten bidra til å nå Norges klimaforpliktelser ved å redusere sitt CO₂-avtrykk. CO₂-avgiften gir insentiver til å redusere drivstofforbruket og finne alternative energikilder. Fiskeflåten ble derfor fra 2020 underlagt ordinær CO₂-avgift for fiske og fangst i nære farvann. Fra 2025 foreslås det at fiskeflåten skal betale avgift tilsvarende 25 pst. av generelt nivå for utslipp under innsatsfordelingen.

Fallende kvoter på flere viktige bestander påvirker norske fiskere og villfiskindustri, særlig kystsamfunn i nord. Kvotene har de siste årene gått ned både på torsk, hyse, sei og norsk vårgytende sild, og kvoterådene for 2025 tilsier en ytterligere reduksjon. For villfiskindustrien vil fallende kvoter bety mindre tilgjengelig råstoff og økt behov for omstilling.

Regjeringen foreslår å øke CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 153,6 mill. kroner, til 500,4 mill. kroner. Ordningen skulle egentlig avvikles fra 2025. Departementet vil også vurdere justeringer i gjennomføringen av ordningen, for å sikre bedre kontroll med at det kun er fangst tatt med avgiftsbelagt drivstoff som inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjon. Regjeringen foreslår videre å styrke fiskerikontrollen i nord, samt det internasjonale samarbeidet mot fiskerikriminalitet med base i Vardø. Det foreslås å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratets fiskerikontroll i Troms og Finnmark med 4 mill. kroner og bevilgningen til arbeidet med Blue Justice i Vardø med 5 mill. kroner.

De marine ressursene tilhører det norske folket i fellesskap. Regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene våre og forvalte disse til det beste for dagens og framtidige generasjoner. Siden vi deler rundt 90 pst. av fiskeressursene vi høster av med andre land, er de årlige fiskeriavtalene avgjørende for å nå målene i fiskeripolitikken. I en krevende geopolitisk situasjon legger regjeringen stor vekt på å få på plass ansvarlige avtaler som ivaretar en bærekraftig forvaltning av felles bestander, gir Norge en rettferdig del av kvotefordelingen og sikrer tilfredsstillende kontroll og håndheving.

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til økt aktivitet, økt verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Fangst- og landingsmønsteret fra fiskeflåten skal i størst mulig grad bidra å sikre sjømatindustrien stabil tilgang på råstoff. Sjømatindustrien må sikres gode konkurransevilkår. Regjeringen vil styrke ressurskontrollen og innsatsen mot fiskerikriminalitet, for å sikre rettferdig konkurranse og den langsiktige bærekraften i næringen. Sjømatens omdømme er viktig for tillit i markedet og hos forbrukerne. Godt tilsyn og gode overvåkingsprogrammer er viktig for å sikre at fisken vi selger, er trygg og sunn.

Det er et økende press på kystsonen, med etablering av infrastruktur og aktivitet som kan påvirke gyte- og oppvekstområder og fiskefelt. Det er stedvis også stort fiskepress på lokale og kystnære fiskebestander som nasjonalt er av mindre økonomisk verdi, men som er viktige for deler av fiskeflåten og lokalsamfunn. Regjeringen vil derfor styrke forvaltningen av kystnære bestander. Forvaltningen vil i større grad ta hensyn til at det er ulike utfordringer forskjellige steder langs kysten. Blant annet skal beskatningstrykket fra fritids- og turistfiske og tilhørende behov for forvaltningstiltak vies større oppmerksomhet.

Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping i næringen. Riksrevisjonen la i juni 2023 fram Dokument 3:12 (2022–2023) Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen. Havbruksutvalget overleverte sin NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping i september 2023. Regjeringen prioriterer oppfølgingen av disse rapportene. Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre bærekraft og fiskevelferd. Vi vil fortsette utviklingen av havbruk til havs.

Hovedprioriteringer 2025

• Sikre en bærekraftig forvaltning og norske interesser i forhandlinger av fiskeriavtaler.

• Øke rammen til kompensasjonsordningen for CO₂-avgift for fiskeflåten. Departementet vil vurdere tiltak for bedre kontroll med at det kun er fangst tatt med avgiftsbelagt drivstoff som inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjon.

• Følge opp Stortingets behandling av kvotemeldingen, herunder tiltak og vedtak knyttet til førstehåndsomsetningen, fiskesalgslag og sjømatindustrien.

• Styrke forvaltningen av lokale og kystnære bestander.

• Forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.

• Følge opp næringsplanen for norske havområder.

• Fremme mat fra havet og kunnskapsbaserte, bærekraftige akvatiske matsystem i arbeid med hav, fiskeri, havbruk, matsikkerhet og ernæring.

• Følge opp Havbruksutvalgets NOU og Riksrevisjonens rapport om fiskehelse og -velferd gjennom en stortingsmelding om havbruk og en stortingsmelding om dyrevelferd.

• Fortsette arbeidet med å utvikle regelverk for havbruk til havs, herunder avsette og konsekvensvurdere arealer.

2.4 Hovedsatsing – Effektiv, sikker og klima- og miljøvennlig skipsfart, drift av havner og bruk av farvann

Den maritime næringen er en viktig hjørnestein i mange norske lokalsamfunn og skaper store verdier i hele landet. Kjernen i denne næringen er de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører og utstyrsleverandører. Politikken må sikre gode vilkår for norske sjøfolk og legge til rette for aktivitet i hele verdikjeden. Om lag 90 pst. av samlet godsmengde i utenrikshandelen fraktes på sjøen, mens skip står for om lag halvparten av godstransporten innenriks. Sjøtransporten er derfor svært viktig for næringslivets behov for varetransport, både nasjonalt og internasjonalt. Effektive og sikre havner og farleder legger til rette for konkurransedyktig og miljøvennlig sjøtransport og bidrar til videre utvikling av kystsamfunnene. Det høye sikkerhetsnivået skal opprettholdes, samtidig som ny teknologi tas i bruk.

Skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven er sentralt maritimt regelverk med hensyn til regulering av skip og mannskap, herunder arbeidsmiljø. Regjeringen har besluttet at maritimt regelverk skal evalueres og revideres gjennom et offentlig lovutvalg. Formålet er å sørge for at maritimt regelverk hensyntar nye løsninger, står seg over tid og ivaretar arbeidstakerne.

Tilgang til maritim kompetanse er en viktig del av konkurranseevnen til næringen. Digital kompetanse og operasjonell erfaring fra sjøen er særlig etterspurt. Maritime fagskoler kan søke om midler på tilskuddsordningen for utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning, som Kunnskapsdepartementet finansierer. Maritime fagskoler blir prioritert i søknadene.

Regjeringen har lagt fram en likestillingsstrategi for maritim næring hvor ett av innsatsområdene er rekruttering og rollemodeller. Som en del av oppfølgingen av strategien vil regjeringen inngå en samarbeidserklæring med relevante aktører i næringen for å jobbe for økt likestilling og mangfold i næringen, inkludert å øke kvinneandelen i maritime utdanninger og yrker.

Regjeringen la fram Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 våren 2024. Her er det satt av 34,2 mrd. kroner til maritim infrastruktur i tolvårsperioden. Planen legger rammene for regjeringens transportpolitikk og vil ligge til grunn for regjeringens prioriteringer på kystområdet fra og med 2025 og ut planperioden.

Moderne fiskerihavner tilpasset dagens kystflåte er viktig for å sikre den videre utviklingen av fiskeriavhengige samfunn. Regjeringen vil derfor fortsette satsingen på viktige fiskerihavnetiltak langs hele kysten, spesielt i de nordligste fylkene der behovene er størst.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å bevare den norske maritime kompetansen og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, og regjeringen vil videreføre ordningen. Det framgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Departementet sendte et nytt lovforslag på offentlig høring i mai 2024. Formålet med lovforslaget er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv i norske farvann, i norsk økonomisk sone og på norsk sokkel ved å sikre arbeidstakere på skip norske lønns- og arbeidsvilkår.

Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Direktoratet har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan. Den er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2024. Regjeringen har også vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet, og en handlingsplan er under utarbeidelse i samarbeid med berørte departementer. Arbeidet videreføres i 2025.

I årene som kommer, skal maritim næring kutte klimagassutslipp fra skipsfarten og øke digitaliseringen. Politikken for grønn skipsfart har bidratt til at Norge i dag leder an på grønn omstilling av fartøy og utbygging av landstrøm. Spesielt i fergesegmentet og på offshorefartøy har opptaket av batterier vært høyt. Utslippet av klimagasser fra innenriks sjøfart og fiske er imidlertid fortsatt høyt og økte med 3,7 pst. fra 2021 til 2022, til totalt 3,8 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Derfor arbeides det med å innføre krav for ulike fartøyssegmenter og relevant EØS-regelverk for skipsfarten. Framover vil ytterligere dialog med næringsorganisasjonene i sjøfart og fiske på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden bli nyttig for å avdekke barrierer og diskutere løsninger for videre grønn omstilling. Regjeringen har tatt initiativ til å etablere et maritimt klimapartnerskap med dette formålet.

Som ledd i satsingen på grønn skipsfart vil regjeringen utrede om krav til drift av havn for å ivareta miljø kan benyttes som et virkemiddel for å redusere klimagassutslipp. Det er også viktig å videreutvikle kunnskapen om klimagassutslipp fra godstransport, og regjeringen vil utrede om det er behov for egne mål for utslippsreduksjoner i godstransporten. Regjeringen vil også vurdere om tilskuddsordningen for investeringer i effektive og miljøvennlige havner kan utvikles, slik at den i større grad bidrar til grønn omstilling av sjøtransporten.

Hovedprioriteringer 2025

• Evaluere og revidere maritimt regelverk gjennom et offentlig lovutvalg.

• Gjennomføre fiskerihavnetiltak, utbedre farvann og forvalte navigasjonsinnretninger og -tjenester som sikrer både fiskeri og sjøfart.

• Følge opp arbeidet med å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel.

• Følge opp nullvisjonen om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar, og oppfølging av nullvisjonen om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet.

• Følge opp likestillingsstrategien for maritim næring i samarbeid med næringen.

• Vurdere virkemidler for at havnene skal være i stand til å innfri krav innen klima og miljø, og til å møte framtidens utfordringer.

• Følge opp arbeidet med grønn omstilling i maritim næring og maritimt klimapartnerskap.

2.5 Hovedsatsing – Mangfold og likestilling i næringslivet

I Hurdalsplattformen framgår det at regjeringen skal føre en offensiv likestillingspolitikk, som gjør at alle blir inkludert i samfunnet uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Økt likestilling mellom kjønnene er et politisk mål. Det er regjeringens vurdering at på lang sikt vil mangfold i næringslivet kunne skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljøer, bedre beslutninger og forbedre lønnsomheten. Det er vårt felles ansvar å utnytte samfunnets ressurser fullt ut. Det at alle har mulighet til å delta, er også en av grunnpilarene i vårt demokrati.

Kvinner innehar bare 20 pst. av styrevervene i norske aksjeselskaper, og bare 25 pst. av gründerne og 12 pst. av topplederne i de 200 største selskapene i Norge er kvinner. Styret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det er viktig å utnytte kvinners kompetanse også i arbeid med strategi, budsjetter og organisering. Stortinget vedtok i 2023 krav til kjønnssammensetningen i styret i visse foretak, slik at maksimalt ca. 60 pst. av styrets medlemmer kan ha samme kjønn. Reglene innføres trinnvis fram til 1. juli 2028. Kravet gjelder kun mangfoldsfaktoren kjønn. Departementet vil likevel understreke at også øvrige mangfoldsfaktorer og generell likestilling er viktig for å sikre at vi tar i bruk den samlede kompetansen i samfunnet.

Det er trolig behov for tiltak innenfor en rekke områder dersom vi skal nå målet om en vesentlig bedring av kjønnsrepresentasjon i ledelsen av norske selskaper innen rimelig tid og øke mangfoldet i næringslivet. Det vil heller ikke være tilstrekkelig med tiltak fra det offentlige. Både næringslivet selv og arbeidslivets parter må bidra i arbeidet på sine områder.

Hovedprioriteringer 2025

• Bidra til at nye lovregler om kjønnssammensetning i styret gjennomføres på en god måte for næringslivet og bidrar til å nå regjeringens mål.

2.6 Hovedsatsing – Sikkerhet og beredskap

Verden står overfor flere alvorlige utfordringer. Krig i Europa, stormaktsrivalisering og raske klimaendringer representerer alvorlige utfordringer for verdenssamfunnet, som sammen med demografiske endringer og teknologiutvikling påvirker alle deler av det norske samfunnet og synliggjør sårbarheter. Denne uroen skaper stor usikkerhet om den økonomiske internasjonale rettsorden som en liten åpen økonomi som den norske er helt avhengig av. Samlet forsterker disse faktorene hverandre og vil kunne påvirke flere samfunnsområder som får betydning for verdiskapingen og dermed velferdsutvikling, og kan gi økende sosial ulikhet og migrasjon. Våre viktigste handelspartnere og allierte i EU og USA tar nå mer hensyn til sikkerhet og klima i utforming av den økonomiske politikken. Dette får også konsekvenser for Norge. Et nytt og skjerpet trussel- og risikobilde gjør at arbeidet med sikkerhet og beredskap må styrkes og gis økt prioritet på flere områder.

Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) sikrer en betydelig styrking av Forsvaret. Det vil imidlertid ikke være mulig å løse utfordringene og truslene Norge står overfor framover med militære midler alene. Forsvaret har og vil ha et stort behov for støtte fra flere områder av det sivile samfunnet for å fungere godt i krise eller krig, og det må derfor også være en god balanse mellom militær og sivil side for å få effekt av LTP, og dermed forsvaret av landet. Næringslivets rolle og ansvar for å bidra til å gjøre landet tryggere blir enda viktigere i årene framover. Næringslivet besitter helt vesentlig kompetanse og kapasitet som Forsvaret ikke har, men som Forsvaret er helt avhengig av for å løse sitt oppdrag. For å få forsvarsevnen til å fungere i fredstid og krig, må den sivile støtten til forsvaret gjennom robuste forsyninger av varer og tjenester planlegges og brukes på en best mulig måte, i god dialog mellom de sivile og militære myndigheter og norsk næringsliv.

Regjeringen har identifisert et behov for at departementene arbeider mer helhetlig og systematisk med utfordringer knyttet til forsyningssikkerhet, og ga i 2024 Nærings- og fiskeridepartementet ansvaret for å koordinere forsyningssikkerhetsarbeidet på tvers av de ulike sektorene. Formålet er å bidra til at vi som nasjon har nødvendig oversikt over strategiske ressurser og forsyningskjeder, og at disse er tilstrekkelig robuste og tilpasset et nytt og skjerpet trusselbilde. Nærings- og fiskeridepartementet skal blant annet gjennom felles strategi- og plandokumenter, kunnskapsproduksjon og veiledning bidra til at departementene jobber systematisk og risikobasert med forsyningssikkerhet, og sørge for at tverrsektorielle problemstillinger fanges opp og håndteres. Departementet vil i 2025 starte første fase av dette arbeidet gjennom oppbygging av en strategisk koordineringsrolle.

Romvirksomhet understøtter en rekke samfunnskritiske tjenester på de fleste samfunnsområder. Dette øker sårbarhet og krever tydeligere satsing på romsikkerhet. I kombinasjon med rask teknologisk utvikling og den sikkerhetspolitiske situasjonen øker omfanget av oppgaver knyttet til romsikkerhet. Nærings- og fiskeridepartementet har også fått ansvaret for tre nye romrelaterte grunnleggende nasjonale funksjoner, herunder posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse. Samfunnet blir stadig mer avhengig av satellittbaserte tjenester, og eventuell svikt kan få alvorlige konsekvenser for samfunnsdrift, samfunnssikkerhet og beredskapsevne. I tillegg fortsetter utredningen av eventuell norsk deltakelse i EUs program for global sikker satellittkommunikasjon, Secure Connectivity.

EU vedtok i september 2023 en ny rettsakt om European Chips Act, med formål å styrke Europas konkurranseevne og sikre selvberging i halvleder-/mikrochipsteknologi og -anvendelse. Halvlederteknologi er strategisk viktig for mange industrielle verdikjeder som 5G, kunstig intelligens m.m., og norsk halvlederindustri er en del av en global verdikjede som påvirkes når det skjer forstyrrelser i markedet. Også bedrifter som benytter halvledere i sine produkter, vil bli direkte berørt av et eventuelt framtidig brudd på de globale leveransene av mikrochips. Regjeringen foreslår at Norge deltar i European Chips Act. Det vil innebære at norske bedrifter i en eventuell framtidig krisesituasjon vil få tilgang til EUs beredskapsmekanisme, som blant annet omfatter en felles ordning for prioriterte innkjøp og distribusjon av mikrochips.

Regjeringen er opptatt av sikkerhetsaspektet ved investeringer og annen økonomisk aktivitet. Sårbarheter knyttet til åpenhet for handel og investeringer har blitt mer framtredende i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Næringsministeren mottok Investeringskontrollutvalgets utredning i desember 2023. Utvalget anbefaler blant annet at det etableres en målrettet og forutsigbar meldeordning for utenlandske investeringer i sikkerhetssensitive sektorer, og at meldeordningen og prosess for behandling av meldinger reguleres i en ny lov om investeringskontroll. Departementet arbeider med å følge opp utredningens anbefalinger.

Fôr står for over 70 pst. av klimagassutslippene fra havbruksnæringen. Samtidig blir over 90 pst. av råvarene til produksjonen av fiskefôr importert. Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge. Regjeringen foreslår å styrke oppfølgingen av samfunnsoppdraget med 15 mill. kroner i 2025.

Den maritime næringen er av strategisk betydning for Norge og har ressurser og verdier som er viktige for nasjonal sikkerhet. En rekke norske havner er sentrale logistikknutepunkter og viktige for alliert mottak og militær mobilitet i Norge og Norden. For Norge som en liten, åpen økonomi er skipsfarten og havnene videre avgjørende for varetilførselen, med over 80 pst. av godstransporten i utenrikshandelen fraktet via sjøveien. Regjeringen fortsetter arbeidet med å gjennomføre nødvendig verdikartlegging for å kunne sikre viktige verdier og redusere risikoen knyttet til sikkerhetstruende aktivitet.

Hovedprioriteringer 2025

• Ivareta det nye koordineringsansvaret for forsyningssikkerhet.

• Sikre bedre oppfølging av romsikkerhet og posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse gjennom styrking av kompetanse og kapasitet i departementet.

• Sikre norsk deltakelse i EUs beredskapsmekanisme for tilgang til halvledere, European Chips Act.

• Utvikle nytt regelverk for investeringskontroll utenfor sikkerhetsloven som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og bidra til at Norge forblir et attraktivt land for utenlandske investeringer.

• Følge opp samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.

• Gjennomføre nødvendig verdikartlegging av infrastruktur av betydning for sjøtransporten, for å kunne sikre viktige verdier og redusere risikoen knyttet til sikkerhetstruende aktivitet.

3 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift av statlige virksomheter, tilskuddsordninger o.l., og budsjetteres i postgruppene 01–89, se utgiftstabellen fordelt på postgrupper i kap. 3.1 nedenfor. Det er disse bevilgningene som utgjør den reelle utgiftsrammen for departementet, såkalte «over streken-midler».

Forslaget til ordinære reelle utgiftsbevilgninger på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett utgjør nærmere 53,2 mrd. kroner for 2025. Dette er en økning på nærmere 2,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2024. Forslag til investeringer i statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er foreslått økt med 3,6 mrd. kroner, mens blant annet bevilgninger til Norges forskningsråd og deltakelse i internasjonale romprogrammer er blitt redusert av tekniske årsaker uten at satsingen på disse områdene er redusert. Budsjettmodellen til Forskningsrådet er foreslått lagt om slik at bevilgningen som er foreslått for 2025 i større grad enn tidligere skal samsvare med det som er anslått å komme til utbetaling i løpet av året. Også for de internasjonale romprogrammene er bevilgningene justert for å tilpasse fremdrift og utbetalingstakt i 2025.

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån under Innovasjon Norge, Siva og Eksportfinansiering Norge. I noen tilfeller gis det også bevilgninger til andre former for formuesomplasseringer som aksje- og egenkapitalinnskudd på departementets budsjett. Slike bevilgninger gis på poster i postgruppe 90–99, såkalte «under streken-midler». Disse 90-postene er til dels av teknisk karakter og kan ikke benyttes til andre formål. Økningen i denne postgruppen fra 2024 til 2025 skyldes i stor grad at anslaget på lånetransaksjoner knyttet til eksportkredittordningen, som forvaltes av Eksportfinansiering Norge, er foreslått økt med 8,8 mrd. kroner.

Budsjettfremlegget for 2025 innebærer utgiftsforslag på totalt 134,4 mrd. kroner. Det er en økning på om lag 10,8 mrd. kroner fra saldert budsjett 2024. I tillegg til endringene nevnt over er det andre og mindre, men fortsatt betydelige endringer fra 2024 til 2025 under enkelte av budsjettkapitlene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Figur 3.1 gir oversikt over den ordinære utgiftsrammen, dvs. eksklusiv poster i postgruppe 90–99 og eksklusiv utgifter knyttet til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), fordelt på hovedområder.

Forstørr bilde

• Nærings- og fiskeridepartementet, inkludert miljøtiltak, forvaltning av statlig eierskap og etater med direktoratsfunksjoner utgjør til sammen omtrent 32 pst. av budsjettforslaget. Bevilgningene omfatter ordinære utgifter til departementet, Justervesenet, Norsk akkreditering, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Klagenemndssekretariatet, Dagligvaretilsynet, Regelrådet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Patentstyret, Klagenemnda for industrielle rettigheter og drift av Eksportfinansiering Norge.

• Forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner omfatter Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet. Sistnevnte er administrativt underlagt Landbruks- og matdepartementet.

• Forskning og romvirksomhet utgjør til sammen nærmere 17 pst. av budsjettforslaget. Forskning inkluderer bevilgninger til Norges forskningsråd og tilskudd til Nofima AS. Romvirksomhet inkluderer drift av Norsk Romsenter og utgifter til norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid, inklusiv deltakelse i programmer i regi av Den europeiske romorganisasjonen (ESA) og EU-programmet for romvirksomhet m.fl.

• Innovasjon inkludert design utgjør i overkant av 15 pst. og omfatter tilskudd til Innovasjon Norge, Siva, Design og arkitektur Norge, entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom og norsk deltakelse i EU-programmet InvestEU.

• Drift og sikring av atomanlegg utgjør i overkant av 5 pst. og omfatter bevilgninger til Norsk nukleær dekommisjonering og tilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE).

• Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk utgjør 11 pst. av budsjettforslaget.

• Øvrige tilskuddsordninger utgjør nærmere 11 pst. og inkluderer kommuners og fylkeskommuners vederlag for tildelte oppdrettstillatelser, tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift i fiskeflåten, tilskudd til Standard Norge, tilskudd til internasjonale organisasjoner, deltakelse EUs program for det indre marked og en rekke mindre tilskudd.

3.1 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

Justeringer av de statlige virksomhetenes driftsbudsjetter

Driftsbevilgningene for etatene (post 01) er justert for foreløpig anslått lønnsvekst og forventet prisvekst på varer og tjenester fra 2024 til 2025, med om lag 140 mill. kroner. Lønnsoppgjøret i staten vil ikke finne sted før mot slutten av året, og det er foreløpig lagt inn et grovt anslag på hva dette vil beløpe seg til på driftsbevilgningene (post 01) for de statlige virksomhetene. Det vises til nærmere omtale av lønnskompensasjonen til statlige virksomheter for lønnsoppgjøret i staten i 2024 i Gul bok. I og med at flere av virksomhetenes driftsbudsjetter er finansiert gjennom gebyr, er også gebyrinntektspostene justert.

Antall årsverk

I omtalen av de statlige virksomhetene under Nærings- og fiskeridepartementet er antall årsverk oppgitt. Tallene er hentet fra virksomhetenes årsrapporter og følger av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin definisjon for årsverk fra 2020.

3.2 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

Den betydelige nedgangen fra 2024 til 2025 kan i stor grad tilskrives betydelige lavere anslåtte inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og betydelig lavere anslåtte utbytter fra Statens eierskap, samt at ekstraordinære inntekter under Eksportfinansiering Norge i 2024 ikke er videreført i 2025. Gebyrinntektene til Brønnøysundregistrene foreslås redusert med 128 mill. kroner for å fjerne overprising av gebyrene, se nærmere omtale under kap. 3904.

3.3 Fordeling av statsrådenes konstitusjonelle ansvar

Fiskeri- og havministerens ansvar

Næringsministerens ansvar

Delt ansvar

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådene tilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvarsområder for prosjekter og programmer som finansieres av bevilgningene.

3.4 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

Det vises til nærmere omtale av de enkelte fullmaktene under de berørte budsjettpostene og forslag til vedtak VII for bestillingsfullmakter og VIII for tilsagnsfullmakter.

3.5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Det vises til nærmere omtale av de enkelte garantifullmaktene under kap. 2421 Innovasjon Norge og kap. 2460 Eksportfinansiering Norge og forslag til vedtak IX.

Nærmere om garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble opprettet i 1991, med formål om å framskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i bankens operasjonsland. Banken eies av 73 land, Den europeiske investeringsbanken (EIB) og Europakommisjonen. EBRDs grunnkapital er på 30 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,26 pst., dvs. 375,18 mill. euro. Av beløpet er 78,26 mill. euro innbetalt kapital, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, er garantikapital.

EBRD har, sammen med Verdensbanken og EIB, tatt en ledende rolle i Ukraina etter Russlands fullskalainvasjon. Banken har brukt mer enn 4,5 mrd. euro i Ukraina siden februar 2022, særlig på energisikkerhet og privat sektor. I 2023 vedtok bankens eiere en kapitalutvidelse på 4 mrd. euro i innbetalt kapital (dvs. ikke garantikapital). Formålet er å styrke innsatsen i Ukraina, samtidig som aktiviteten i de andre operasjonslandene opprettholdes. Ifølge styrets anslag vil kapitaløkningen muliggjøre årlige investeringer i Ukraina på 2,5 mrd. euro i årene 2025 og 2026 og en opptrapping til 3 mrd. euro per år i perioden 2027–2032. Norges andel av økningen er 50,42 mill. euro, som skal betales inn over fem år (2025–2029). Regjeringen foreslår at Norge tar del i kapitalutvidelsen, og at Norges andel finansieres over Nansen-programmet for Ukraina. Det vises til Prop. 1 S for Utenriksdepartementet for nærmere omtale.

Andre garantiliknende ordninger

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Pariskonvensjonen fra 1960 utgjør sammen med Brüsselkonvensjonen fra 1963 det internasjonale regimet for erstatningsansvar for atomskade som gjelder i de fleste vesteuropeiske land, deriblant Norge. To endringsprotokoller fra 2004 til Pariskonvensjonen og Brüsselkonvensjonen trådte i kraft 1. januar 2022. Norges folkerettslige forpliktelser knyttet til atomansvar etter Pariskonvensjonen og Brüsselkonvensjonen er hovedsakelig gjennomført i kapittel III i atomenergiloven.

De norske atomanleggene ble ved kongelig resolusjon av februar 2009 vedtatt å falle innenfor definisjonen lavrisikoanlegg, og IFEs og Statsbyggs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende statsgaranti ble satt til 80 mill. euro med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft.

Statsgarantien for innehaverens samlede ansvar for atomskade som følge av en og samme atomulykke foreslås satt til 80 mill. euro, i tråd med ansvarsbeløpet som ble vedtatt ved kongelig resolusjon i februar 2009. Det vises til kap. 908 og forslag til vedtak XI, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2014. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket av premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. kroner foreslås videreført i 2025, jf. forslag til vedtak XI, 2.

Statlig miljøgaranti på Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostnader knyttet til opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss Ammunisjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten, og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var 50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 (2003–2004) Statlig miljøansvar på Raufoss, jf. Innst. S. nr. 147, fattet Stortinget 23. mars 2004 følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner.»

Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning på Raufoss-området, samt deponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljødirektoratet. Garantien skal bare dekke kostnader knyttet til historisk forurensning. Rammen for garantiene har blitt utvidet flere ganger og utgjør nå 168 mill. kroner. Omtale av aktiviteter knyttet til garantiforpliktelsene og forslag om fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss.

For 2024 er det bevilget 7,1 mill. kroner til å dekke refusjon av kostnader i forbindelse med de statlige garantiene for miljø- og forurensningsansvar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på 9 mill. kroner for 2025. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for garantiforpliktelsene. Per 1. juli 2024 var det utbetalt til sammen om lag 154 mill. kroner siden staten påtok seg garantiforpliktelsene. Det foreslås som tidligere år å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier over 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie av grunn til private er regulert av en standardavtale.

Stortinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtalen. Dette innebærer at staten, dersom den sier opp en avtale eller nekter overføring av leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordningen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mange begrensninger gjør at det er svært liten sannsynlighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ordningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for långivere og dermed kunne legge til rette for ny næringsvirksomhet på Svalbard uten at dette går på bekostning av statens kontroll over grunnen.

Det foreslås å videreføre fullmakten til å gi garantier for lån i 2025 innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å kunne utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 900, post 86, jf. forslag til vedtak X.

3.6 Flerårige fullmakter

Stortinget vedtok 17. desember 2021, jf. Innst. 78 S og Prop. 27 S (2021–2022), fullmakt til at Nærings- og fiskeridepartementet i senere budsjetterminer kan:

1. gi tilsagn om lån for inntil 72 mill. kroner ut over gitt bevilgning på kap. 950 Forvalting av statlig eierskap, post 92 Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, knyttet til kjøpet av Hurtigruten Svalbards bygningsmasse i Longyearbyen, og

2. gi tilsagn om egenkapital for inntil 47,8 mill. kroner ut over gitt bevilgning på kap. 950 Forvalting av statlig eierskap, post 95 Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, knyttet til kjøpet av Hurtigruten Svalbards bygningsmasse i Longyearbyen.

For fullmaktene gjelder de vilkår, forutsetninger og retningslinjer som er tatt inn i Innst. 600 S og Prop. 195 S (2020–2021), Innst. 78 S og Prop. 27 S (2021–2022) og Stortingets vedtak og forutsetninger. Det er avtalefestet at et eventuelt tilleggsbeløp skal utbetales i 2026. Hvor mye av midlene som eventuelt vil komme til utbetaling da, vil avhenge av hvilke vekst- og omsetningsmål som blir nådd for hotelldriften i opptjeningsperioden.

3.7 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

• Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

• Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2025 må helt eller delvis kunne foretas i 2026 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2023–2024, og de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Stortingssesjon 2023–2024

Midlertidige maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn

Vedtak nr. 68, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet 2024 om å innføre midlertidige maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn i områder også uten eneretter for å gjenopprette tilliten til drosjeprisene, så fremt dette er mulig.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Et høringsnotat med forslag til forskrift om midlertidige maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn som ikke er forhåndsbestilt, ble sendt på offentlig høring 4. juli 2024, med høringsfrist 26. september. Forskriften innebærer innføring av midlertidige maksimalpriser ved praiing av enkeltturer med løyvepliktig drosjetransport. Forskriften gjelder ikke der reisen bestilles på forhånd, for eksempel via telefon eller applikasjon. Forskriften gjelder heller ikke for områder med maksimalprisregulering etter maksimalprisforskriften (forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn), eller for områder hvor det er tildelt enerett. Regjeringen vil vurdere videre oppfølging etter utløpet av høringsfristen.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Frivillig sykdomsmerking av oppdrettsfisk i butikk

Vedtak nr. 77, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen bidra til at forbrukerne får relevant informasjon om helse, velferd og miljøstatus i norsk matproduksjon, ved å vurdere frivillig sykdomsmerking av oppdrettsfisk i butikk i løpet av 2024.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen følger opp vedtaket.

I anmodningsvedtaket ber Stortinget regjeringen å vurdere en frivillig sykdomsmerking av oppdrettsfisk i butikk. Sykdomsmerking av fisk i butikk vil kunne være villedende for forbruker da ikke all sykdom har konsekvenser for mattryggheten, eller oppstår som følge av produksjon. En slik ordning kan føre til uheldig konkurransevridning for sykdomsmerket fisk mot andre animalske produkter og/eller annen oppdrettet fisk, selv om den er trygg å spise. Selv om sykdom ikke kommer fram på emballasje i butikk, er tilsvarende informasjon om sykdomsstatus i havbruksnæringen offentlig tilgjengelig gjennom andre kilder. Å innføre og håndheve en slik ordning vil også være ressurskrevende, særlig når regelverket allerede stiller strenge krav til mattrygghet og sporbarhet av produkter som blir solgt.

Som et ledd i oppfølgingen av anmodningsvedtaket har Nærings- og fiskeridepartementet gjennomført en innspillsrunde med flere relevante aktører. Flertallet av innspillene var gjennomgående enige om at en frivillig sykdomsmerkeordning vil være villedende for forbruker. Et fåtall av innspillene mener det bør være obligatorisk å innføre merking av fisk for å gi forbruker god og opplysende informasjon. Andre innspill poengterer at det finnes åpne nettsider med tilgjengelig informasjon om produksjon og miljøtilstand som oppdateres ukentlig.

Nærings- og fiskeridepartementet vurderer på bakgrunn av dette at myndighetene ikke bør stimulerer til eller tilrettelegge for en slik ordning.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Innretning av det næringsrettede virkemiddelapparatet i samsvar med Parisavtalen

Vedtak nr. 78, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen innrette det næringsrettede virkemiddelapparatet slik at prosjekter som får støtte skal være i tråd med Parisavtalen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen innførte et hovedprinsipp for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet i 2023. Hovedprinsippet vurderes i utgangspunktet å være i tråd med Parisavtalen, men regjeringen foreslår å legge til en henvisning til Norges forpliktelser under avtalen for å tydeliggjøre Stortingets intensjon overfor virkemiddelapparatet og næringslivet. Hovedprinsippet er dermed at «prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen.».

Justeringene i ordlyden skal ikke resultere i vesentlige endringer i tildelingspraksis hos virkemiddelaktørene. Regjeringen foreslår videre at hovedprinsippet i utgangspunktet gjøres gjeldende for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Se også omtale under programkategori 17.20.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Finansiering av produksjonsutstyr for grønn industri

Vedtak nr. 79, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen gi Siva i oppdrag å gjennomføre en pilot for å finansiere produksjonsutstyr til ny grønn industri og omstilling av eksisterende industri. Ordningen skal være på markedsmessige betingelser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen har gitt Siva i oppdrag å utrede en pilot for å finansiere produksjonsutstyr til grønn industri og omstilling av eksisterende industri. Siva skal igangsette en begrenset pilot for finansieringsløsninger av produksjonsutstyr basert på at Siva frigjør kapital i produksjonsutstyr gjennom eiendomsinvesteringer. Piloten skal gjennomføres innenfor eksisterende rammer, og administrative kostnader dekkes innenfor Sivas rammer. Piloten gjennomføres med en varighet på rundt to år, og hvor piloten evalueres for å få et faglig grunnlag til å vurdere om det er behov for å gå videre med et slikt tilbud og eventuelt hvilke justeringer som må gjøres hvis piloten skal videreføres.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Innsyn i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer

Vedtak nr. 84, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen våren 2024 utforme regler som gir innsyn i utenlandske eiere av norske verdipapirregistrerte aksjer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Høringsnotat med forslag til ny forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer ble sendt på offentlig høring 3. juni 2024, med høringsfrist 6. september 2024. Det tas sikte på å fastsette forskriften om kort tid.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Forskrift om innsyn i aksjeeierboken og regler om rapportering av eierskapsendringer i aksjeselskaper

Vedtak nr. 85, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen innen revidert budsjett for 2024 gjøre endringer i forskrifter for å bedre innsyn i eierskap til norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og å innen revidert budsjett 2025 komme tilbake til Stortinget med forslag til regelendringer som innebærer at norske aksjeselskaper skal rapportere endringer i eierskap til aksjer på en måte som kan gjøre dem tilgjengelig for allmennheten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024). Vedtaket må ses i sammenheng med vedtak nr. 521 av 14. mars 2024. Andre del av anmodningsvedtak nr. 85 dekker det samme som anmodningsvedtak nr. 521.

Høringsnotat med forslag til ny forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer ble sendt på offentlig høring 3. juni 2024, med høringsfrist 6. september 2024. Forslaget innebærer at Stortingets vedtak om innsyn i eierskap gjennom forvalterregistrerte aksjer kan tre i kraft. Forslaget innebærer også at allmennheten gis rett til kostnadsfri, digitalt innsyn med en kort tidsfrist. Det tas sikte på å fastsette forskriften om kort tid.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider også med et høringsnotat om mulige løsninger for å oppnå større åpenhet om aksjeeiere. Arbeidet kommer i tillegg til endringer i forskrifter som har hjemmel i dagens lovregler. Næringsministeren mottok i juni 2024 en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av departementet som har gitt anbefalinger knyttet til en mulig løsning, og departementet arbeider videre med sikte på å gi Stortinget en anbefaling om endringer i dagens struktur.

Rapportering kan avsluttes for første del av anmodningsvedtaket. Rapportering avsluttes ikke for andre del av vedtaket knyttet til rapportering av eierskapsendringer.

Like regler for innsyn i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret

Vedtak nr. 86, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at innsynsreglene rundt eierskap er de samme uavhengig av om eierskapet føres i aksjeeierbok eller i en verdipapirsentral (VPS), så langt dette er mulig.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Høringsnotat med forslag til ny forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer ble sendt på offentlig høring 3. juni 2024, med høringsfrist 6. september 2024. Det legges opp til forholdsvis korte frister for å gi innsyn i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret (som føres i en verdipapirsentral). Det foreslås noen forskjeller i innsynsreglene for henholdsvis aksjeeierboken og aksjeeierregisteret fordi det er store forskjeller i hvordan aksjene omsettes. Det tas sikte på å fastsette forskriften kort tid etter høringen. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer at reglene vil gi allmennheten enklere og raskere tilgang til opplysninger i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret sammenlignet med dagens regler.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortinget ber regjeringen raskest mulig få på plass et oppdatert aksjonærregister i sanntid

Vedtak nr. 521, 14. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig få på plass et oppdatert aksjonærregister i sanntid.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:11 S (2023–2024) Representantforslag om mer åpenhet i offentlige organer, jf. Innst. 211 S (2023–2024).

Vedtak nr. 521 av 14. mars 2024 må ses i sammenheng med vedtak nr. 85 av 4. desember 2023, som ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024. Andre del av anmodningsvedtak nr. 85 dekker det samme som anmodningsvedtak nr. 521. Derfor rapporteres det på videre oppfølging under vedtak nr. 85.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Beredskapsplaner for matforsyning i en krisesituasjon

Vedtak 563, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide konkrete beredskapsplaner for en krisesituasjon som sikrer alle nordmenn nok mat.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, jf. Innst. 258 S (2023–2024).

Regjeringen har utarbeidet beredskapssystemer og -rutiner for at de som oppholder seg i Norge, skal få tilgang til tilstrekkelig med matvarer også i kriser. Den viktigste pilaren for beredskapsplanlegging og krisehåndtering er samarbeidet med næringsdrivende, som forsyner befolkningen med mat i det daglige. Detaljplanlegging av kosthold og menyer er ikke en del av beredskapsopplegget for matvareforsyningen. Det er fleksibilitet og best mulig utnyttelse av alle tilgjengelige ressurser som er grunnlaget for arbeidet på dette området. Eksterne utredninger som Nærings- og fiskeridepartementet har innhentet, viser at matvareforsyningen er robust. Beredskapsordningene for matvareforsyningen ble testet i praksis under pandemien, og de fungerte.

Det er visse fellestrekk ved situasjoner som kan gi forsyningsutfordringer. De skyldes etterspørselssjokk, tilbudssvikt og/eller logistikkbrist. Beredskapsplanleggingen baserer seg derfor i liten grad på scenarioer. Det legges til grunn at Stortinget heller ikke ser for seg konkrete planer for bestemte scenarioer. Vedtaket må dermed tolkes såpass generelt at det anses å være ivaretatt gjennom de ordningene som allerede er på plass.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp. For øvrig vises det til arbeidet i regi av Landbruks- og matdepartementet for å bygge opp et nasjonalt beredskapslager for matkorn.

Felles nordisk analyse av forsyningssikkerhet for mat

Vedtak 564, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utarbeide en felles nordisk risiko- og sårbarhetsanalyse for forsyningssikkerhet for mat.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024)

Det er i dag allerede dialog mellom de nordiske landene om forsyningsspørsmål både i bilaterale sammenhenger, i regi av Nordisk Ministerråd og i forbindelse med arbeidet i andre internasjonale organisasjoner. Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet vil ta initiativ til, sammen med våre nordiske partnere, å vurdere hvordan en slik analyse kan innrettes.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Eierskapsbegrensninger i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader

Vedtak 586, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord slik at eier og minoritetseier gjennom person, selskap eller sammenslutning maksimalt kan eie 1,5 pst. av den relevante gruppekvoten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket med sikte på innføring i 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Eierskapsbegrensninger i kystfisket etter andre arter enn torsk, hyse og sei nord for 62 grader

Vedtak 587, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter andre arter enn torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord i tråd med Meld. St. 7 (2023–2024).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket med sikte på innføring i 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Særskilte regler om eierskapsbegrensninger for kystgruppen

Vedtak 588, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide særskilte regler i forbindelse med innføring av eierskapsbegrensninger for kystgruppen som blant annet sikrer at de som lå over på dato for fremleggelse av Meld. St. 7 (2023–2024), kan beholde eierandel med nødvendig fleksibilitet. Reglene skal også inneholde tidsbegrensninger for hvor lenge man kan ha redusert andel før denne gjøres gjeldende som ny maksimalgrense.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket med sikte på innføring i 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ny vurdering av leiefartøyordningen

Vedtak 589, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny vurdering av leiefartøyordningen med sikte på å gjøre den bedre og enklere av hensyn til utvikling og bygging av nye og mer miljøvennlige fartøy, herunder ta hensyn til ulike fartøyklasser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjeninnføring av hjemmelslengde for kystfiskeflåten

Vedtak 590, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre hjemmelslengde som gruppeinndeling av kvotegrunnlaget for kystfiskeflåten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Gruppeinndeling basert på faktisk lengde var besluttet innført ved behandlingen av forrige kvotemelding, men med virkning fra et senere tidspunkt og er ikke iverksatt. Det er gruppeinndeling basert på hjemmelslengde som er gjeldende i dag og det kreves derfor ingen handling for å gjennomføre vedtaket.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vurdering av strukturkvoteordningen

Vedtak 591, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere om innretningen av dagens strukturkvoteordning bør endres eller tilpasses for å legge til rette for verdiskaping og grønn omstilling, og for å sikre at den ivaretar hensynet til fiskeflåtens betydning for sysselsetting og bosetning i kystkommunene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fordeling av strukturgevinst når strukturkvoter utløper

Vedtak 592, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen fordele strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper med full effekt på grunnkvoter og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X), etter opprinnelig hjemmelslengde.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sammenslåingsordning for fartøy under 11 meter

Vedtak 593, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen etablere en sammenslåingsordning for fartøy under 11 meters hjemmelslengde, der eier av to fartøy som fisker torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord, får tillatelse til å slå sammen kvotegrunnlaget for to fartøy og fiske den samlede kvoten på ett fartøy, og utarbeide nærmere bestemmelser for bruken av ordningen, herunder aktivitetskrav.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket med sikte på innføring i 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sammenslåingsordning for pelagiske fartøy under 11 meter

Vedtak 594, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere innføring av sammenslåingsordning som også omfatter fartøy som fisker i pelagiske fiskerier under 11 meters hjemmelslengde (13 meter for fiske etter makrell med kystnot).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket med sikte på innføring i 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjeninnføring av dynamisk trålstige for torsk

Vedtak 595, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre den dynamiske trålstigen i fordelingen av kvoten for torsk nord for 62 grader nord.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket med sikte på innføring i 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Prioritering av berørte flåtegrupper ved tilbakeføring av ubrukt tredjelandskvote

Vedtak 596, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen prioritere berørte flåtegrupper i henhold til avtalen av 19.04.2024 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i år der det er ubrukt tredjelandskvote som tilbakeføres til nasjonal kvote.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket i forbindelse med fastsettelsen av de årlige reguleringene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Åpen gruppes andel av totalkvoten for norsk torsk

Vedtak 597, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at åpen gruppes andel av torsk tas fra toppen som avsetning av norsk totalkvote, og at andelen fastsettes til 6,62 pst.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket med sikte på innføring i 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Omfordeling til lukket gruppe under 11 meter

Vedtak 598, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen omfordele 2 pst. av kvoteandelen fra den konvensjonelle kystflåten, lukket gruppe over 11 meter, til lukket gruppe under 11 meter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket med sikte på innføring i 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjennomgang av åpen gruppe

Vedtak 599, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av formålet med åpen gruppe i fiskeriene, og vurdere innretningen og tiltak som i større grad bidrar til at åpen gruppe fungerer etter intensjonen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjeninnføring av sildestigen

Vedtak 600, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre den dynamiske kvotefordelingsmekanismen (sildestigen) for norsk vårgytende sild.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket med sikte på innføring i reguleringene for 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Mer representative salgslagsstyrer

Vedtak 601, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen anmode salgslagene om å gjøre styrene sine mer representative og inkludere en større bredde av kompetanse for å ivareta hensynet til hele verdikjeden, og at slike medlemmer bør utgjøre minst 25 pst. av styret.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Regjeringen følger opp vedtaket.

Salgslagenes styremedlemmer velges av årsmøtet i tråd med samvirkeloven. Fiskeri- og havministeren har ved en rekke anledninger anmodet salgslagene om å gjøre styrene sine mer representative og inkludere en større bredde av kompetanse for å ivareta hensynet til hele verdikjeden. Det er også formidlet at slike styremedlemmer bør utgjøre minimum 25 pst. av styret. Nærings- og fiskeridepartementet vil også inkludere denne anmodningen i forventningsbrevet til fiskesalgslagene for 2025. Dette vil også bli et tema i de årlige forventningsmøtene med salgslagene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Etterkontroll av fiskesalslagslova

Vedtak 602, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen i en etterkontroll av fiskesalslagslovas bestemmelser også kontrollere om samfunnet har tilstrekkelig innsyn i og kontroll med fiskesalgslagenes utøvelse av sin myndighet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Regjeringen følger opp vedtaket.

Nærings- og fiskeridepartementet har nedsatt en intern arbeidsgruppe som skal gjennomføre etterkontrollen. Arbeidsgruppens mandat er å foreta en juridisk gjennomgang og vurdere fiskesalslagslovens bestemmelser for å se på hvorvidt praktiseringen av disse svarer til lovens formål og å vurdere hvorvidt samfunnet har tilstrekkelig innsyn i og kontroll med fiskesalgslagenes utøvelse av myndighet.

Departementet har sendt ut informasjon om etterkontrollen til interesse- og medlemsorganisasjonene på selger- og kjøpersiden i fiskerisektoren og fiskesalgslagene, og har anmodet om at de sender inn informasjon og merknader til hvordan de opplever dagens praktisering av fiskesalslagslova. Arbeidsgruppen skal gjennomføre møter med fiskesalgslagene, relevante medlems- og interesseorganisasjoner og eventuelle andre aktører og miljøer (akademia, enkeltselskap mv.) som det bør innhentes innspill til etterkontrollen fra.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når etterkontrollen er gjennomført.

Årlige forventningsbrev til fiskesalgslagene

Vedtak 603, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen innføre årlige forventningsbrev i dialogen med fiskesalgslagene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Regjeringen følger opp vedtaket.

Nærings- og fiskeridepartementet vil innføre årlige forvaltningsmøter med fiskesalgslagene fra og med høsten 2024. Et årlig forventningsbrev vil sendes ut i etterkant av disse møtene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Faglig grense for dødelighet i sjøfasen av lakseoppdrett

Vedtak 605, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024, i forbindelse med den varslede Dyrevelferdsmeldingen, vurdere om det er hensiktsmessig å sette en faglig basert grense for dødelighet i sjøfasen gitt næringens komplekse biologi og utsatte lokasjoner.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:85 S (2023–2024) Representantforslag om en rask omstilling av en oppdrettsnæring i krise, jf. Innst. 261 S (2023–2024).

Regjeringen følger opp vedtaket om å vurdere en faglig grense for dødelighet og vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med dyreveldferdsmeldingen.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk

Vedtak nr. 606, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 fremme forslag om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som ivaretar anbefalingene fra Havbruksutvalget (NOU 2023: 23).

Stortinget ber regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for arbeidet med en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk:

• Ordningen må være teknologinøytral for å sikre utvikling og innovasjon

• Ordningen må bidra til å redusere næringens miljøavtrykk

• Ordningen må bidra til å redusere lusepresset på både oppdretts- og villfisk

• Ordningen bør gjennom insentiver sikre at det tas i bruk lav- og nullutslippsteknologi i områder hvor det er nødvendig å redusere utslippene

• Ordningen bør omfatte alle eksisterende og framtidige tillatelser

• Ordningen bør kunne benyttes på det produksjonsvolum som er trukket inn som følge av rødt trafikklys i et produksjonsområde. Det vil i de tilfellene ikke være mulig å eventuelt konvertere tilbake til tradisjonell teknologi før dette volumet er retildelt som følge av grønt trafikklys. Dette må gjøres i tråd med intensjonen bak trafikklyssystemet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:85 S (2023–2024) Representantforslag om en rask omstilling av en oppdrettsnæring i krise, jf. Innst. 261 S (2023–2024).

Vedtaket må ses i sammengeng med vedtak 716-4 (2022–2023). Regjeringen følger opp vedtaket med å utrede innretningen av en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fensfeltet og Mineral Security Partnership

Vedtak nr. 697, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen fremme Fensfeltet som prioritert prosjekt innenfor rammen av det amerikansk-ledede Mineral Security Partnership hvor Norge deltar.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:125 S (2023–2024) Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Innst. 388 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere aktuelle norske prosjekter som eventuelt kan foreslås som prosjekter i Mineral Security Partnership høsten 2024. Departementet arbeider med en slik vurdering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Samarbeidsavtale med USA om mineraler

Vedtak nr. 698, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen jobbe for en bred samarbeidsavtale med USA om verdikjeder for mineraler hvor det inngår et unntak fra Inflation Reduction Act (IRA) for mineraler fra Norge til batteriproduksjon.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:125 S (2023–2024) Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Innst. 388 S (2023–2024).

Regjeringen ønsker å inngå en avtale med USA om handel med mineraler slik at norske mineraler faller inn under støtteordning for elbiler for privat eie under Inflation Reduction Act. USA har kun inngått én slik avtale (med Japan i mars 2023) og forhandlinger om tilsvarende avtaler med henholdsvis EU og Storbritannia er ikke ferdigstilte. For å styrke samarbeidet om kritiske mineraler med USA og for å berede grunnen for mulige forhandlinger om en mineralavtale når USA er rede til å forhandle med Norge, arbeides det for tiden med å inngå en samarbeidsavtale (Memorandum of Cooperation) om kritiske mineraler. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Offentlig-privat samhandling om overskuddsmasser

Vedtak nr. 699, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for samhandling mellom private og offentlige aktører for å utnytte overskuddsmasser og redusere deponibehov. Dette kan for eksempel gjelde ved bruk av byggavfall som fyllmasse i byggeprosjekter, og kan blant annet gjennomføres ved å stille krav til ombruk av avgangsmasser i offentlige anbud.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:125 S (2023–2024) Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Innst. 388 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp forslaget i samråd med berørte departementer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Prosjektgruppe for overskuddsmasser fra gruver

Vedtak nr. 700, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sammen med mineralnæringen etablere en prosjektgruppe som skal finne nye måter å benytte overskuddsmasser fra gruver inn i andre verdikjeder på.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:125 S (2023–2024) Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Innst. 388 S (2023–2024).

Ett av tiltakene i regjeringens mineralstrategi er at det skal oppnevnes en ekspertgruppe for å vurdere håndtering av overskuddsmasser og muligheter for alternativ bruk, regelverksendringer mv. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider nå med å nedsette dette utvalget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Restaurering av norsk tareskog

Vedtak nr. 789, 14. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan og foreslå tiltak for å systematisk restaurere norsk tareskog langs kysten for å bedre det marine miljø.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak, jf. Innst. 375 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sertifikater for utenlandske sjøfolk

Vedtak nr. 844, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av gjeldende ordning for utstedelse av sertifikater for utenlandske sjøfolk. Vurderingen bør blant annet inneholde en gjennomgang av risikobildet, dispensasjonspraksisen og konsekvenser ved eventuelle endringer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:164 S (2023–2024) Representantforslag om å ivareta nasjonal sikkerhet på den norske handelsflåten, jf. Innst. 446 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Restriksjoner på bunntrål og snurrevad i det kystnære fisket

Vedtak nr. 912, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2025 utrede å innføre nye restriksjoner på bunntrål og snurrevad for å sikre kystflåten økt forrang i det kystnære fisket, særlig i områder med stor naturverdi.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2022–2023

Strategi for vekst i kreativ industri

Vedtak nr. 55, 24. november 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme forslag om en strategi for vekst innenfor kreativ industri. Strategien skal ha som mål å øke verdiskapingen og bidra til vekst i antall bedrifter, bærekraftige arbeidsplasser og eksport.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:244 S (2021–2022) Representantforslag om et nasjonalt løft for kreative næringer, jf. Innst. 58 S (2022–2023).

Regjeringen følger opp representantforslaget, og vil legge fram et veikart for kreativ næring. Veikartet skal vise hvordan regjeringen legger til rette for å øke den samlede verdiskapingen i kreativ næring, og bidra til bærekraftige arbeidsplasser, økt lønnsomhet og eksport. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan strategien følges opp.

Gjennomgang av virkemiddelapparatet for kulturnæringer

Vedtak nr. 56, 24. november 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele virkemiddelapparatet for kulturelle næringer og vurdere hvordan man kan sikre bedre koordinering, herunder om det kan være hensiktsmessig å samle flere virkemidler for kulturnæringer i Innovasjon Norge, samt sørge for at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:244 S (2021–2022) Representantforslag om et nasjonalt løft for kreative næringer, jf. Innst. 58 S (2022–2023).

Regjeringen vil legge fram et veikart for kreativ næring. Som en del av dette arbeidet vil regjeringen kartlegge virkemiddelapparatet for kreativ næring og vurdere hvordan næringsrettede virkemidler bidrar til økt verdiskaping i næringen. Kartleggingen ses i sammenheng med arbeidet med å videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet. I denne sammenheng har regjeringen blant annet satt i gang utviklingen av den digitale inngangen «Én vei inn» til virkemiddelapparatet. Gjennom Én vei inn kan næringslivet henvende seg til ett sted for å få rask avklaring og veiledning til videre kontakt med virkemiddelapparatet. En rekke offentlige næringsrettede virkemidler er relevante for kreativ næring. Videre er det en rekke kulturpolitiske virkemidler som direkte bidrar til økonomisk aktivitet, eller som indirekte kan bidra til økonomisk verdiskaping blant bedrifter i kreativ næring.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan anmodningsvedtaket følges opp.

Opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommune og boligbyggelag

Vedtak nr. 68, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan hjemmel for oppløsning av stiftelser som er etablert av kommune eller fylkeskommune sammen med boligbyggelag, kan utformes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 135 L (2021–2022) Endringer i stiftelsesloven (opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner), jf. Innst. 73 L (2022–2023).

Regjeringen vil utrede hvordan regler om opphevelse av boligstiftelser hvor et privat rettssubjekt er blant oppretterne kan utformes i samsvar med norsk rett. Det er gjennomført en kartlegging av hvor mange stiftelser en eventuell lovhjemmel vil gjelde for og hvilken rolle boligbyggelagene hadde ved opprettelsen. Det er også innhentet en juridisk utredning om hvordan en hjemmel om opphevelse kan utformes, og av forholdet til Grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Den juridiske utredningen ble publisert på regjeringen.no den 7. desember 2023.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Krav om tilbakefylling og ressursutnyttelse for gruvedrift i Norge

Vedtak nr. 99, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 stille strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringens mineralstrategi ble lagt fram den 21. juni 2023. Regjeringens ambisjon er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i regjeringens politikk. Økt sirkularitet og mer gjenvinning er viktig for å sikre en bærekraftig ressursbruk.

I regjeringens mineralstrategi framkommer det blant annet at regjeringen vil:

• Stille krav om at andelen overskuddsmasser minimeres i alle prosesser der det er gjennomførbart, basert på beste teknologi og beste tilgjengelige forretningsmodeller og drifts- og deponeringsmetoder.

• Stille krav om at nye mineralprosjekter skal legge fram en sirkulær forretningsplan, slik at man på den måten reduserer omfanget av deponerte masser og bidrar til bedre ressursutnyttelse og mindre naturbelastning.

• Stille krav om at tiltakshaver skal utarbeide planer for årlig reduksjon av overskuddsmasser, kjemikaliebruk og annen miljøpåvirkning.

• At før nye prosjekter godkjennes, skal tiltakshaver dokumentere behovet for å ta ut jomfruelige ressurser framfor gjenbruk av tidligere uttatte ressurser og hvordan ressurser som tas ut, vil kunne inngå i sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller.

• Styrke ressursperspektivet i mineralloven for å sikre at mineralressurser utnyttes optimalt, og at det foretas gode vurderinger av bruk for alle masser som tas ut ved utvinning.

Anmodningsvedtaket vil følges opp gjennom implementering av tiltakene i regjeringens mineralstrategi. Det må vurderes nærmere hvilke tiltak som krever endringer i lov og forskrift. Vurdering av endringer i lov og forskrift vil foretas i det pågående arbeidet med oppfølging av NOU 2022: 8 Ny minerallov. Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilstrekkelige verktøy for Konkurransetilsynet

Vedtak nr. 694, 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har de nødvendige verktøy og håndhever konkurranseloven, slik at forbruker ikke blir skadelidende ved manglende konkurranse.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:222 S (2022–2023) Representantforslag om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer, jf. Innst. 370 S (2022–2023).

Prop. 118 L (2023–2024) Endringer i konkurranseloven (innføring av markedsetterforskning) har blitt fremmet for Stortinget. Forslaget om endringer i loven går ut på å gi Konkurransetilsynet mulighet til å gjennomføre markedsetterforskninger i og på tvers av markeder der det er forhold som tilsier at konkurransen er eller står i fare for å bli vesentlig begrenset. Dersom tilsynet avdekker slike forhold, kan det pålegge avhjelpende tiltak for å fjerne eller redusere konkurransebegrensningen.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Markedsdata for dagligvarehandelen

Vedtak nr. 695, 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at markedsdata som viser utviklingen i markedsandeler på kjedenivå i dagligvarehandelen, publiseres jevnlig.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:222 S (2022–2023) Representantforslag om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer, jf. Innst. 370 S (2022–2023).

Fram til 2022 har NielsenIQ publisert en årlig rapport som blant annet gir oversikt over omsetningen i dagligvaremarkedet, kjedegrupperingenes markedsandeler og de ulike butikkjedenes markedsandeler. Informasjonen i de årlige rapportene fra NielsenIQ har vært viktig for å kunne følge utviklingen på viktige parametere som har betydning for konkurransen i dagligvaremarkedet. At NielsenIQ, fra og med 2023, ikke lenger offentliggjør årlige tall for markedsandeler på kjedenivå, svekker myndighetenes og offentlighetens tilgang på viktig informasjon om dagligvarebransjen. Det er besluttet å gi Konkurransetilsynet i oppdrag å gjennomføre årlige kartlegginger av egne merkevarer og andre merkevarekategorier, selskapsstrukturer og markedsandeler i dagligvarebransjen.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Miljøindikatorer

Vedtak nr. 716-1, 31. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk, jf. Innst. 372 L (2022–2023).

Regjeringen vil følge opp vedtaket, men presiserer at nye miljøindikatorer først må utredes grundig og deretter vurderes i to år før de kan få innvirkning på auksjonsrundene. Det gjør det mer forutsigbart for næringen, slik at næringen vet hva den skal vurderes etter før vurderingsperioden tar til. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nedtrukken produksjon

Vedtak nr. 716-3, 31. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk, jf. Innst. 372 L (2022–2023).

Dette vedtaket ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 606 (2023–2024) der regjeringen vil følge opp vedtaket med å utrede innretningen av en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Miljøteknologiordning

Vedtak nr. 716-4, 31. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk, jf. Innst. 372 L (2022–2023).

Dette vedtaket ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 606 (2023–2024) der regjeringen vil følge opp vedtaket med å utrede innretningen av en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Bedre organisering av samarbeidet mellom myndighetene og oppdrettsnæringen

Vedtak nr. 716-5, 31. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk, jf. Innst. 372 L (2022–2023).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med en stortingsmelding om havbruk. Det er naturlig å vurdere vedtaket i forbindelse med dette arbeidet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024

Vedtak nr. 933, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024. Det må tas hensyn til at lokale forhold knyttet til energiforsyning kan vanskeliggjøre nullutslipp.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

I tråd med bestilling fra Klima- og miljødepartementet leverte Sjøfartsdirektoratet i juni 2023 en utredning med tittel Oppdrag om utarbeidelse av lav- og nullutslippskrav til servicefartøy i havbruksnæringen. Oppdraget er løst i samarbeid med Miljødirektoratet og gir anbefalinger til hvordan et eventuelt krav kan utformes.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2021–2022

Dagligvare – hvordan aktører uten stor kapitaltilgang kan få innpass

Vedtak nr. 601, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan også aktører uten stor kapitaltilgang kan få innpass i dagligvarehandelen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022) Representantforslag om å sikre like konkurransevilkår for uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet, Dokument 8:170 S (2021–2022) Representantforslag om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel og Dokument 8:191 S (2021–2022) Representantforslag om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare, jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak som blant annet har til hensikt å senke etableringshindringene i dagligvarebransjen. Lavere etableringshindringer vil gjøre det lettere for aktører uten stor kapitaltilgang å etablere seg i dagligvarebransjen.

For å bidra til mer effektiv konkurranse har regjeringen hatt på høring et nytt forslag til forskrift om forskjeller i innkjøpspriser. Det nye forslaget forbyr leverandører og grossister med relativ markedsmakt fra å kreve ulike innkjøpsbetingelser for likeverdige ytelser, dersom forskjellene begrenser, eller er egnet til å begrense konkurransen. Relativ markedsmakt foreligger når det er en ubalanse i forhandlingsmakt til fordel for leverandøren eller grossisten. Forslaget er ment å bidra til å redusere etableringshindringene i bransjen, gjennom å bidra til at mindre dagligvareaktører enklere får tilgang til leveranser fra leverandører og grossister som de er avhengige av. Videre oppfølging av forslaget er til vurdering.

For å bedre tilgangen på egnede butikklokaler har regjeringen besluttet å forby dagligvareaktørers framtidige bruk av negative servitutter som hindrer dagligvarevirksomhet i egnede lokaler. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2024.

Regjeringen har fremmet forslag om markedsetterforskning, jf. Prop. 118 L (2023–2024) Endringer i konkurranseloven (innføring av markedsetterforskning) for Stortinget. Det vises til omtale under vedtak nr. 694 av 23. mai 2023. Forslaget gir Konkurransetilsynet muligheter til å gripe inn mot flere konkurranseproblemer, og tiltak som kan bidra til å redusere etableringshindringer i markeder, slik at aktører uten stor kapitaltilgang gis bedre forutsetninger for å få innpass i markeder, herunder også dagligvarehandelen.

Videre utreder Nærings- og fiskeridepartementet om det er behov for eventuelle endringer i lov om god handelsskikk. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen er gjennomført. Se nærmere omtale av utredningen under vedtak nr. 574 av 4. februar 2021.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat

Vedtak nr. 602, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som bidrar til at matprodusentene får en rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022), jf. forrige vedtak.

Gjennom framleggingen av Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket og de økte inntektsmulighetene som regjeringen har åpnet for i jordbruksoppgjørene, har regjeringen lagt et godt grunnlag for å sikre at matprodusentene får en rettferdig andel av verdiskapingen i verdikjeden for mat. Hovedstrategien for arbeidet med økt selvforsyning er å forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både til mat og til fôr, på en måte som styrker jordbruket sin konkurransekraft mot import.

Det framgår av Hurdalsplattformen at regjeringen ønsker å sikre en bedre maktbalanse i verdikjeden for mat gjennom bedre tilsyn, større åpenhet og mer rettferdig fordeling av verdiene i hele verdikjeden. For å nå dette målet er det viktig med effektiv konkurranse. Regjeringens tipunktsplan for økt konkurranse i verdikjeden for mat og dagligvarer inneholder en rekke tiltak som har til formål å bedre konkurransen i hele verdikjeden. Det vises videre til omtale av tiltak rettet mot egne merkevarer og vertikal integrasjon under vedtak nr. 607 av 31. mai 2022, omtale av forslag om markedsetterforskning under vedtak nr. 694 av 23. mai 2023 og omtale av utredning av endringer i lov om god handelsskikk under vedtak nr. 574 av 4. februar 2021. Departementet har også igangsatt et utredningsoppdrag for kartlegging av tilgang til grossisttjenester, jf. omtale av oppfølging av vedtak nr. 610 av 31. mai 2022.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – felles merkeordning for kjedenes egne merkevarer (EMV)

Vedtak nr. 606, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022) Representantforslag om å sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet, Dokument 8:170 S (2021–2022) Representantforslag om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel og Dokument 8:191 S (2021–2022) Representantforslag om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare, jf. Innst. 322 S (2021–2022).

For matvarer er det særlig matloven med forskrifter som fastsetter krav til hvordan matvarer skal merkes. En stor andel av dagligvarene er næringsmidler. Merkingen må derfor følge regler for merking av næringsmidler, som i all hovedsak er Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde. Regelverket om merking av mat skal sikre at forbrukerne får nødvendig og korrekt informasjon, slik at de har et godt grunnlag for å foreta velbegrunnede valg og kan bruke næringsmidlene på en trygg måte.

Regelverket om merking av mat er i all hovedsak EØS-basert. Norge er gjennom EØS-avtalen bundet av EUs forordning om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforordningen) med utfyllende regelverk, som er gjennomført i matinformasjonsforskriften.

Etter regelverket er det obligatorisk å merke matvarer med navn på produktansvarlig eller importør, men det er ikke krav om merking med kjedenavn og navn på produsent. Det er for enkelte produkter obligatorisk å merke produkter med opprinnelsesland eller -sted. Dette gjelder for eksempel frisk frukt og bær og enkelte kjøttslag. Det stilles også krav til å merke hovedingrediensen i produkter som er sammensatt av flere ingredienser. Etter regelverket skal næringsmidler uansett merkes med opprinnelsesland og/eller sted dersom fravær av slik merking kan medføre at forbrukeren blir villedet. Det har pågått et arbeid i EU om utredning av ytterligere obligatorisk opprinnelsesmerking av matvarer, og reglene kan derfor bli endret.

Det er ikke tillatt etter forordningen å gi nasjonale regler om forhold som er harmonisert ved forordningen, med mindre det er tillatt etter EU/EØS-retten. Ettersom forordningen harmoniserer hvilke obligatoriske opplysninger som matvarer skal merkes med knyttet til hvem som er ansvarlig for produktet, begrenser det mulighetene for å gi nasjonale merkeregler om dette. Det er også begrenset adgang til å gi nasjonale regler om opprinnelsesmerking, ettersom dette reguleres i forordningen. Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil avklare saken videre, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvareaktørenes merking av EMV

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) kartlagt hvordan EMV er regulert i lovverk i Norge og andre europeiske land, hvilke krav som gjelder for merking av matvarer i Norge, og hvordan de tre største dagligvarekjedene merker sine EMV-produkter. Det framgår av SØAs rapport at dagligvareaktørene oppgir at de til enhver tid forholder seg til gjeldende regelverk om merking av varer generelt og for EMV-produktene spesielt. Forbrukernes ønske om og behov for utfyllende informasjon om varer er sentralt i hvilken informasjon som oppgis, noe som innebærer at flere produkter er merket med mer informasjon enn regelverket tilsier. For annen merking som går ut over de lovpålagte minimumskravene, varierer praksisen mellom ulike varegrupper. Det har blant annet sammenheng med hvilken informasjon forbrukerne etterspør, og hvilken informasjon dagligvareaktørene vurderer som hensiktsmessig å oppgi.

I brev til Nærings- og fiskeridepartementet opplyser de tre største dagligvarekjedene at de i all hovedsak merker EMV med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, men med noen få unntak. For eksempel oppgir en kjede at det for enkelte produkter hvor råvaretilgangen endres hyppig gjennom året, kan stå EU som opprinnelsessted, fordi hyppige emballasjeendringer vil være kostnadsdrivende. En annen kjede opplyser at produsentmerking innføres når det er annen endring på emballasje for å unngå at emballasjen må kasseres.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – utrede virkningene av egne merkevarer på konkurransesituasjonen

Vedtak nr. 607, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen om å utrede og fremme sak til Stortinget på egnet måte om virkningene som vertikal integrasjon og EMV har på konkurransesituasjonen, prisene og utvalget. En slik sak må omfatte mulig utvidelse av kjedenes meldeplikt til Konkurransetilsynet til å omfatte kjøp eller leie av produksjonskapasitet, en begrunnelsesplikt ved forskjeller i påslag mellom EMV og uavhengige merkevarer og en hjemmel for Konkurransetilsynet eller Dagligvaretilsynet for å føre tilsyn med bruken av EMV i dagligvaremarkedet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022), jf. forrige vedtak.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) utredet omfanget av kjedenes egne merkevarer (EMV) og vertikal integrasjon mellom ulike ledd i verdikjeden, og virkningene det har på konkurransen. Rapportene ble levert høsten 2023. Hovedkonklusjonen er at EMV og vertikal integrasjon har hatt positive virkninger på konkurransen i det norske dagligvaremarkedet og for forbrukernes valgmuligheter. SØA påpeker at det likevel kan oppstå uheldige virkninger på lengre sikt, men at sannsynligheten for dette reduseres så lenge det er tilstrekkelig konkurranse mellom handelsaktørene. SØA har utredet ulike tiltak rettet mot EMV og vertikal integrasjon, herunder de tiltakene som Stortinget viser til i anmodningsvedtaket. SØA anbefaler å kartlegge/overvåke utviklingen av egne merkevarer og andre merkevarekategorier, og å utrede endringer i lov om god handelsskikk med nye og tydelige bestemmelser om hvilke krav aktørene kan stille til hverandre i forhandlinger.

Det er besluttet å gi Konkurransetilsynet i oppdrag å gjennomføre årlige kartlegginger av utviklingen i EMV og andre merkevarekategorier, samt selskapsstrukturer og markedsandeler i dagligvarebransjen. Overvåkingen vil føre til at utviklingen kan følges framover. Basert på informasjonen fra kartleggingen vil målrettede tiltak vurderes dersom utviklingen tilsier det.

Tilsyn med bruken av EMV i dagligvaremarkedet

Departementet har bedt Konkurransetilsynet om å ha et tett tilsyn med EMV og vertikal integrasjon, og bruke de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet. Dagligvaresatsingen har medført at tilsynet bedre kan følge opp tips og klager og kan behandle flere saker som omhandler mulige brudd på konkurranseloven. Dette innebærer også tilsyn med vertikal integrasjon og vertikale bindinger i verdikjeden. Kartlegginger av EMV og andre merkevarekategorier, selskapsstrukturer og markedsandeler i dagligvarebransjen vil etter departementets vurdering øke kontrollen med EMV og vertikal integrasjon ytterligere. Overvåkingen vil gi et bedre grunnlag for å vurdere tiltak dersom den avdekker uheldige virkninger av EMV og vertikal integrasjon.

Regjeringen har fremmet forslag om markedsetterforskning, jf. Prop. 118 L (2023–2024) Endringer i konkurranseloven (innføring av markedsetterforskning) for Stortinget. Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 694 av 23. mai 2023. Forslaget gir Konkurransetilsynet muligheter til å gripe inn mot flere konkurranseproblemer, også tilfeller der tilsynet ikke har kunnet gripe inn tidligere.

Videre har Dagligvaretilsynet betydelig oppmerksomhet rettet mot EMV og vertikal integrasjon, gjennom håndhevingen av lov om god handelsskikk. Vernet mot etterligninger i lov om god handelsskikk er relevant i vurdering av problemstillinger knyttet til EMV, og loven og Dagligvaretilsynets håndheving reduserer etter departementets vurdering insentiver til kopiering. Departementet utreder behovet for eventuelle endringer i lov om god handelsskikk. Det vises i denne sammenheng til omtale under anmodningsvedtak nr. 574 av 4. februar 2021.

Meldeplikt om kjøp og leie av produksjonskapasitet

De største dagligvarekjedene har opplysningsplikt til Konkurransetilsynet om fusjoner, oppkjøp og mindre kjøp av andeler i andre foretak. En utvidelse av kjedenes meldeplikt til å omfatte kjøp eller leie av produksjonskapasitet ble vurdert av SØA, jf. rapport 27-2023 av 29. september 2023. Det kan for eksempel handle om innkjøp av EMV eller eksklusive leveranser av merkevarer, og eksklusivitetsavtaler med kjøpsplikt for dagligvarekjeden og/eller salgsplikt for leverandøren. SØA fant at de fleste eksklusivitetsavtalene i dagligvaremarkedet omhandler enkeltvarianter av produkter, og har relativt kort varighet. Eksklusivitetsavtaler av et større omfang og lengre varighet eksisterer også. Undersøkelsene tyder på at eksklusivitetsavtalene ikke hindrer leverandører å bruke overskuddskapasitet til å levere andre produkter til andre kunder.

En utvidelse av meldeplikten til kjøp og leie av produksjonskapasitet, for eksempel gjennom eksklusivitetsavtaler, vil etter SØAs vurdering gi lite mernytte ut over informasjonsinnhentingen tilsynsmyndighetene har hjemmel til og praktiserer i dag. Videre vil økt meldeplikt øke administrative kostnader for leverandører og kjeder, som igjen kan gå ut over matprisene. Det vil også medføre økte kostnader for tilsynsmyndighetene. Konkurransetilsynets løpende tilsyn med EMV og vertikal integrasjon gir god kunnskap om eksklusivitetsavtaler. Den årlige overvåkingen av utviklingen i EMV og andre merkevarekategorier, selskapsstrukturer og markedsandeler vil øke kunnskapen ytterligere, og gi grunnlag for å vurdere målrettede tiltak dersom kartleggingen viser at det er behov for det.

Begrunnelsesplikt ved forskjeller i påslag mellom EMV og leverandørenes merkevarer

Et formål med en begrunnelsesplikt for forskjellige påslag kan være å hindre at enkelte merkevarer usaklig forskjellsbehandles i distribusjonen og i butikkene. I rapport 27-2023 av 29. september 2023 framgår det at SØA ikke finner tilstrekkelig grunnlag for å kreve en begrunnelse om ulike påslag på EMV og leverandørenes merkevarer. Det kan være gode grunner for at påslag varierer, blant annet som følge av forskjeller i produkters egenskaper og prisstrategier fra aktørene for å optimalisere overskudd. En slik rapporteringsplikt vil videre skape administrative kostnader for aktørene. Økte kostnader kan igjen påvirke matprisene. Det vil også være en rekke utfordringer knyttet til å spesifisere hvilke enkeltvarer som skal sammenlignes, for å kunne rapportere om eventuelle forskjeller i påslag.

Flere av de tiltakene regjeringen har iverksatt, kan bidra til å belyse om det foregår usaklig forskjellsbehandling av ulike merkevarer. På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Konkurransetilsynet undersøkt lønnsomhet for aktører i ulike ledd av verdikjeden for mat og dagligvarer, og gjennomfører også en undersøkelse av marginer. Resultatene fra del I ble kunngjort i mai 2024 og viser at lønnsomheten for mange av aktørene er høyere enn hva man skulle forvente dersom det var tøff konkurranse i bransjen. Undersøkelsen av marginer på produktnivå planlegges ferdigstilt høsten 2024. Tilsynet har også undersøkt hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkter for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene bidrar til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer. Det vises også til utredning av behov for eventuelle endringer i lov om god handelsskikk og forslag om markedsetterforskning.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen

Vedtak nr. 608, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for oppfølging av stortingsvedtak nr. 577 og 578 (2020–2021) om vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022). Vedtak nr. 577 og 578 (2020–2021) ble fattet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet ble det rapportert på anmodningsvedtak nr. 577 og 578 (2020–2021). Her framgikk det at Nærings- og fiskeridepartementet i supplerende tildelingsbrev av 2. mars 2021 ba Konkurransetilsynet om å følge opp Stortingets vedtak på egnet måte, ved bruk av de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet. Dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet innebærer at tilsynet bedre kan følge opp tips og klager, og kan behandle flere saker som omhandler mulige brudd på konkurranseloven. Dette innebærer også tett tilsyn med vertikal integrasjon, egne merkevarer (EMV) og markedskonsentrasjon i verdikjeden for mat og dagligvarer. Departementet følger tilsynets arbeid med vertikal integrasjon og EMV i den ordinære styringsdialogen.

Samfunnsøkonomisk Analyse AS har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet utredet omfanget av og virkningene på konkurransen av EMV og vertikal integrasjon. Det vises til omtale under vedtak nr. 607 av 31. mai 2022.

Videre er det besluttet å gi Konkurransetilsynet i oppdrag å gjennomføre årlige kartlegginger av utviklingen i EMV og andre merkevarekategorier, samt selskapsstrukturer og markedsandeler i dagligvarebransjen, se omtale under anmodningsvedtak nr. 607 av 31. mai 2022. Overvåkingen vil føre til at utviklingen kan følges framover. Basert på informasjonen fra kartleggingen vil målrettede tiltak vurderes dersom utviklingen tilsier det.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distribusjonsleddet

Vedtak nr. 610, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Regjeringen har iverksatt flere tiltak som har betydning for den videre oppfølgingen av tiltaket. På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Konkurransetilsynet undersøkt lønnsomhet og marginer for aktører i ulike ledd av verdikjeden for mat og dagligvarer. Tilsynet har også undersøkt hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 607 av 31. mai 2022. Undersøkelsene bidrar til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Det eksisterer allerede reguleringer som skal sikre åpenhet mellom kontraktsparter, og overfor tilsynsmyndigheter, i verdikjeden for mat og dagligvarer. Lov om god handelsskikk pålegger kontraktsparter å legge fram opplysninger som de kjenner til, og som de har grunn til å tro at har betydning for den annen part, både i forbindelse med forhandlinger om, og gjennomføring av, en kontrakt. Lov om god handelsskikk og konkurranseloven gir henholdsvis Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet bred tilgang til å innhente den informasjonen de mener er nødvendig for å utføre de oppgavene de er satt til å gjøre. Departementet utreder behov for eventuelle endringer i lov om god handelsskikk. Se rapportering av anmodningsvedtak 574 av 4. februar 2021 for en nærmere omtale av departementets arbeid med å vurdere eventuelle endringer i lov om god handelsskikk.

Regjeringen har fremmet for Stortinget et forslag om markedsetterforskning, jf. Prop. 118 L (2023–2024) Endringer i konkurranseloven (innføring av markedsetterforskning). Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 694 av 23. mai 2023.

Nærings- og fiskeridepartementet utlyste et utredningsoppdrag for kartlegging av tilgang til grossisttjenester i mai 2024. Oppdraget ble tildelt Menon Economics AS. Kartleggingen er ment å gi et kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere om det er behov for reguleringer av tilgang til grossisttjenester i dagligvarebransjen. Kartleggingen vil være en del av grunnlaget for regjeringens videre arbeid med å styrke konkurransen i dagligvarebransjen, og vil også kunne benyttes til å vurdere eventuelle tiltak knyttet til grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen. Utreder skal gjennomføre kartleggingen blant annet ved å hente informasjon fra et representativt utvalg av dagligvarekjeder, detaljister, leverandører, produsenter og grossister.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte når vurderingen av behov for eventuelle endringer i lov om god handelsskikk og kartleggingen av tilgang til grossisttjenester er gjennomført. Se også omtale under programkategori 17.10.

Stortingssesjon 2020–2021

Sikre egenproduksjon – ordning med utleie av akvakulturtillatelser

Vedtak nr. 71, 12. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning med utleie av tidsbegrensede akvakulturtillatelser for å sikre egenproduksjon i fiskeindustrien.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:122 S (2019–2020) Representantforslag om utleie av oppdrettstillatelser til egenproduksjon i fiskeindustrien, jf. Innst. 65 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med en stortingsmelding om havbruk. Det er naturlig å vurdere vedtaket i forbindelse med dette arbeidet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging av kvotesystemet i kyst- og havfiske

Vedtak nr. 98, 24. november 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan anbefalingene i Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket skal følges opp på en måte som ivaretar det tredelte formålet i havressursloven og sikrer en forsvarlig forvaltning av kvotesystemet som skaper tillit hos alle aktører i fiskerinæringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 3:6 (2019–2020) Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, jf. Innst. 80 S (2020–2021).

Det vises til Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024). I meldingen presenterte regjeringen konkrete forslag som følger opp Riksrevisjonens anbefalinger på en måte som ivaretar miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft og sikrer en forsvarlig forvaltning av kvotesystemet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Mineralloven – forbedringer og forenklinger

Vedtak nr. 172, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen følge opp minerallovutvalget gjennom å foreslå forbedringer og forenklinger i mineralloven, herunder i avgrensningene mot annet regelverk, blant annet for å sikre at koordineringen er god og tidsbruken så lav som mulig. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Mineralloven ble evaluert i 2018 av et utvalg som anbefalte at det ble vurdert endringer i loven på flere områder. Oppfølgingen av evalueringen har vært todelt.

Prop. L 124 (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.) ble behandlet i Stortinget 4. juni 2021 (og andre gang 7. juni), og forslagene ble vedtatt med unntak av forslag om rekkefølgekrav som ble oversendt minerallovutvalget for vurdering, jf. vedtak 1136.

Regjeringen oppnevnte 23. juni 2020 et offentlig utvalg (minerallovutvalget) som har fått et bredt mandat til å foreslå endringer i mineralloven. Utvalget leverte sin innstilling 1. juli 2022, og utvalgets rapport ble sendt på høring med frist 30. november 2022. Nærings- og fiskeridepartementet er nå i gang med å følge opp utvalgets anbefalinger. Det tas sikte på å legge fram en proposisjon om ny minerallov for Stortinget våren 2025.

Dagligvaremarkedet – regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene

Vedtak nr. 573, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen stille krav om regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Bakgrunnen for vedtaket var at et flertall i Stortingets næringskomité mente at det var behov for mer åpenhet rundt prisdannelsen i verdikjeden for mat og dagligvarer for å sikre bedre konkurranse.

Regnskapsmessig skille innebærer at det stilles krav om regnskap, revisjon og rapportering for hvert ledd i verdikjeden. Et krav om funksjonsmessig skille går normalt ut på at et selskap eller et virksomhetsområde driftes uavhengig av konsernets øvrige virksomhet.

Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet utredet omfanget og virkningene av kjedenes egne merkevarer (EMV) og vertikal integrasjon mellom ulike ledd i verdikjeden, og virkningene det har på konkurransen. Rapportene ble levert høsten 2023. Se nærmere omtale av SØAs rapport under vedtak 607 og 608 av 31. mai 2022.

Vertikal integrasjon i verdikjeden for mat og dagligvarer kan ha ulike konkurransemessige virkninger. Det er risiko for at et generelt krav om regnskapsmessig og funksjonsmessig skille, som vil gjelde for alle aktører i verdikjeden for mat og dagligvarer, kan føre til utilsiktede virkninger. Det kan blant annet svekke dagligvareaktørenes mulighet til å realisere stor- og samdriftsfordeler og redusere sine transaksjonskostnader. Videre kan det medføre økte administrasjons- og transaksjonskostnader for markedsaktørene. Mindre effektiv drift og høyere kostnader kan igjen føre til høyere priser for forbrukerne.

Regjeringen har iverksatt og mottatt flere utredninger som skal gi mer kunnskap om prisdannelsen i verdikjeden og om virkninger av vertikal integrasjon og dagligvarekjedenes egne merkevarer.

Konkurransetilsynet har undersøkt lønnsomhet for aktører i ulike ledd av verdikjeden for mat og dagligvarer, og gjennomfører også en undersøkelse av marginer. Tilsynet har også undersøkt hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 607 av 31. mai 2022. Undersøkelsene bidrar til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Det er videre besluttet å gi Konkurransetilsynet i oppdrag å gjennomføre årlige kartlegginger av utviklingen i EMV og andre merkevarekategorier, selskapsstrukturer og markedsandeler i dagligvarebransjen. Kartleggingen vil gi mer informasjon om utviklingen i vertikal integrasjon og EMV og et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for eventuelle tiltak.

Lov om god handelsskikk og konkurranseloven gir henholdsvis Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet bred tilgang til å innhente den informasjonen de mener er nødvendig for å utføre de oppgavene de er satt til å gjøre. Departementet utreder behov for eventuelle endringer i lov om god handelsskikk. Se rapportering på anmodningsvedtak 574 av 4. februar 2021, for en nærmere omtale av departementets arbeid med å vurdere eventuelle endringer i lov om god handelsskikk.

Regjeringen har fremmet for Stortinget et forslag om markedsetterforskning, jf. Prop. 118 L (2023–2024) Endringer i konkurranseloven (innføring av markedsetterforskning), jf. omtale under anmodningsvedtak nr. 694 av 23. mai 2023. Lovforslaget gir Konkurransetilsynet mulighet til å treffe vedtak som pålegger aktørene bindende strukturelle og adferdsmessige tiltak.

Den videre oppfølgingen av anmodningsvedtak 573 vil vurderes i lys av de pågående prosessene knyttet til konkurranseforholdene i dagligvarebransjen.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Dagligvare – rabatter skal i større grad følge varen

Vedtak nr. 574, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Samfunnsøkonomisk Analyse AS (SØA) utredet omfanget av kjedenes egne merkevarer (EMV) og vertikal integrasjon mellom ulike ledd i verdikjeden, og virkningene det har på konkurransen. Rapportene ble levert høsten 2023. Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 607 av 31. mai 2022.

SØA vurderer at faste betalinger mellom leverandører og detaljister kan ha negative virkninger som følge av vertikal koordinering av priser. SØA anbefaler blant annet at det vurderes om norsk lovgivning bør ha tydeligere bestemmelser om hvilke krav aktørene kan stille til hverandre i forhandlinger. Som en oppfølging av rapporten, utreder departementet om det er behov for endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Som del av utredningen, vurderes også andre alternative tiltak som kan ha betydning for dagligvarekjedenes bruk av rabatter.

En eventuell regulering av rabatter mellom aktørene i dagligvarebransjen vil gripe inn i aktørenes avtalefrihet. Det er ikke gitt at slike tiltak vil bidra til mer effektiv konkurranse og lavere priser. Det er risiko for at kontraktene mellom dagligvareaktørene blir mindre effektive sammenliknet med i dag, blant annet fordi forhandlingsfrihet mellom markedsaktører som regel fører til de mest effektive resultatene. Rabatter og faste betalinger kan ha både positive og negative samfunnsøkonomiske virkninger, avhengig av hvordan rabattene er utformet, motivasjonen bak og konkurransesituasjonen de benyttes i. En mulig regulering bør derfor utformes slik at forhandlingene mellom aktørene og fastsettelsen av priser ikke påvirkes på en måte som fører til mindre effektive kontrakter mellom aktørene eller utilsiktede tilpasninger fra aktørenes side.

Dersom arbeidet viser at det er grunnlag for å foreslå nye bestemmelser i lov eller forskrift, vil eventuelle forslag til reguleringer sendes på høring, og eventuelle forslag til lovendringer vil bli behandlet av Stortinget på vanlig måte.

I oppfølgingen av SØA-rapporten og anmodningsvedtaket vil informasjon om dagligvarekjedenes marginer være viktig, da det vil kunne si noe om i hvor stor grad kjedene viderefører rabatter de forhandler fram med leverandører til forbrukerne. På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Konkurransetilsynet undersøkt lønnsomhet for aktører i ulike ledd av verdikjeden for mat og dagligvarer, og gjennomfører også en undersøkelse av marginer. Tilsynet har også undersøkt hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene bidrar til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer. Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 607 av 31. mai 2022.

En viktig måte å bidra til at rabatter kommer forbrukere til gode, er å legge til rette for effektiv konkurranse. I velfungerende markeder vil detaljistkjeder som ikke viderefører rabattene til forbrukere, stå i fare for å tape kundenes gunst. Mangel på konkurranse kan på sin side medføre at bedriftene blir mindre effektive og innovative, og at forbrukerne opplever høyere priser og dårligere utvalg. Formålet med regjeringens tipunktsplan er å legge til rette for bedre konkurranse i dagligvarebransjen. I tillegg til arbeidet med mulige endringer i lov om god handelsskikk vil derfor flere av de andre tiltakene som regjeringen har iverksatt også bidra til å oppnå formålet med dette anmodningsvedtaket, for eksempel forbud mot negative servitutter, forslag om markedsetterforskning, og at aktørene ikke lenger varsler kommende prisøkninger i media og synes å gå bort ifra den særnorske praksisen med to faste tidspunkter i året for prisjusteringer.

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden er ferdig. Se også omtale under programkategori 17.10.

Fiskeflåten – strategi for fornyelse

Vedtak nr. 829, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en strategi for å fornye fiskeflåten, som utformes i samarbeid med næringen (etter modell av klimaavtalen med landbruket).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Arbeidet med grønn omstilling i fiskeflåten er tatt inn som en del av regjeringens arbeid med et maritimt klimapartnerskap, der regjeringen vil samarbeide med næringen om å kutte utslipp i innenriks sjøfart og fiske.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Styrke og lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Vedtak nr. 839, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at tilskuddsordningen for norske sjøfolk styrkes og blir mer forutsigbar gjennom lovfesting.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble lovfestet i 2017. Den nærmere innretning av ordningen er fastsatt i forskrift. Regjeringen vil vurdere innretningen av tilskuddsordning, herunder eventuelle endringer i loven, i tilknytning til arbeidet med å notifisere og få godkjent ordningen av ESA innen utgangen av 2026.

Tilskuddsordningens støttenivå følger av Stortinget årlige budsjettvedtak. Eventuelle endringer i ordningens støttenivå vil være gjenstand for behandling i budsjettprosessene.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Representantforslag om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning

Vedtak nr. 980, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:185 S (2020–2021) Representantforslag om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning, jf. Innst. 428 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet satt ned et offentlig utvalg der en del av mandatet gikk ut på å vurdere hvordan en kunnskapsorientert forvaltning av havbruksnæringen kan foregå på en effektiv og samordnet måte. Utvalget leverte sin rapport til Nærings- og fiskeridepartementet 28. september 2023 (NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping). Arbeidet er et viktig grunnlag for stortingsmeldingen om havbruk som regjeringen planlegger å fremme for Stortinget våren 2025.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden

Vedtak nr. 1231, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosjektet med å slipe og løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Dette farledstiltaket vil innebære inngrep både på norsk og svensk side av Ringdalsfjorden, og det krever derfor tillatelse fra myndigheter på begge sider av grensen.

På bakgrunn av tidligere korrespondanse mellom norske og svenske myndigheter fikk Kystverket i 2017 i oppdrag å gjennomføre de undersøkelser og prosesser som er nødvendige for å få behandlet en tiltakssøknad på svensk side av grensen. Etaten har gjennomført flere forundersøkelser og vært i kontakt med berørte svenske lokale og statlige myndigheter for å få avklart utredningskrav og videre søknadsprosess.

De undersøkelser som er gjennomført, har vist at Kystverket vil være avhengig av kunne inngå en samarbeidsavtale med Sjöfartsverket i Sverige for å kunne få fullført en søknadsprosess etter svensk regelverk. Norske myndigheter har på denne bakgrunn tatt kontakt med svenske myndigheter på overordnet nivå, med anmodning om en klarering på at et slikt samarbeid kan etableres. Det har i denne dialogen blitt avklart at svenske myndigheter ikke har planer om å gi Sjöfartsverket et oppdrag om å etablere et samarbeid med Kystverket om en søknadsprosess. Svenske myndigheter har videre presisert at de ikke har planer om å arbeide for en eventuell utviding av innseilingen til Halden. Nærings- og fiskeridepartementet vil på denne bakgrunn se på om det finnes andre alternativer for å løse utfordringene i innseilingen til Halden.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2019–2020

Kvotemeldingen – fordeling av strukturgevinst

Vedtak nr. 551, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Det vises til Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024). Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak nr. 591 og 592 av 30. april 2024, som omhandler innretningen av dagens strukturkvoteordning og fordeling av strukturgevinst.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N

Vedtak nr. 553, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 adgang til kvotefleksibilitet på fartøynivå i fisket etter torsk nord for 62° nord, fra 2020 til 2021. Ordningen er videreført til 2022, 2023 og 2024. Vedtaket er med dette delvis fulgt opp. Fiskeridirektoratet arbeider med å få på plass et nytt kvoteregister, som er en forutsetning for å kunne innføre kvotefleksibilitet også for sei og hyse.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

Kvotemeldingen – om faktisk lengde og hjemmelslengde

Vedtak nr. 555, 7. mai 2020

«Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Det er ikke lenger behov for en slik ordning, da regjeringen vil gjeninnføre hjemmelslengde som gruppeinndeling av kvotegrunnlaget for kystfiskeflåten i tråd med Stortingets vedtak nr. 590 av 30. april 2024.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kvotemeldingen – avvikling av «samfiske med seg selv»

Vedtak nr. 556, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Det vises til Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024). Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak nr. 593 og 594 av 30. april 2024 som omhandler sammenslåingsordninger for fartøy under 11 meter. Sammenslåingsordningene innebærer at «samfiske med seg selv» avvikles.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kvotemeldingen – om konsekvensutredninger

Vedtak nr. 558, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Det vises til Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2016–2017

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108, punkt 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere.

En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere, både ved rekvirering av d-nummer og ved bruk av digital ID, er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Per i dag ligger ikke nødvendig funksjonalitet i ID-kort som utstedes til utenlandske statsborgere uten norsk fødselsnummer.

Departementet viser til at EU har flere pågående prosjekter for å få på plass felleseuropeiske løsninger for digital ID («eID»). Blant annet er eIDAS-forordningen under revisjon i EU, og det foreligger forslag fra Europakommisjonen om en europeisk eID (en lommebokløsning), der hensikten er å løse de utfordringene man har møtt på hittil i arbeidet med europeisk eID. Disse mekanismene kan bidra til å sikre tilgang til sikker verifisering av utenlandske personers identitet.

Hensynet til registerkvalitet og riktige opplysninger er viktige hensyn ved registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Registrering av foretak i Norge skjer på bakgrunn av det som meldes inn av enkeltpersoner. Registerfører skal sørge for at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte. Det innebærer også at registerdataene skal være korrekte, beskyttet mot uautorisert bruk og/eller endring, gjengis korrekt og er tilgjengelig for de som trenger dem. Dette forutsetter at identiteten til de som sender inn opplysninger, er verifisert, blant annet for å sikre at vedkommende har kompetanse til å registrere opplysninger for foretaket. eID forvaltes av Digitaliseringsministeren. I Handlingsplan for nasjonal strategi for eID i offentlig sektor» framkommer det av «Mål 2: Løsning for innlogging og bruk av offentlige digitale tjenester skal være sikker, kostnadseffektiv og helhetlig». Identifisering av utenlandske identiteter i Brønnøysundregistrene vil, når dette er klart, bygge på en slik fellesløsning. Det er ikke vesentlige tiltak tilknyttet dette på departementets område, og rapporteringen avsluttes.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2013–2014

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 261 L (2013–2014).

Utviklingen av en løsning for informasjon om aksjeeiere må bygge på et solid rettslig fundament som støtter opp under regjeringens politiske målsettinger. Departementet vurderer arbeidet i sammenheng med andre behov og prosesser, for å sikre at løsningen som velges, vil bidra til å redusere rapporteringsbyrder og -kostnader for næringslivet. Arbeidet med tilgjengeliggjøring av informasjon ses i sammenheng med Finansdepartementets arbeid med innsamling, oppbevaring og gjenbruk av informasjon i det offentlige.

Forslag om endringer i forskrift om innsyn i aksjeeiere ble sendt på høring 3. juni 2024 med frist 6. september 2024, og regler som kan gi økt faktisk åpenhet planlegges fastsatt innenfor inneværende stortingssesjon. Forslaget inneholder også forskriftsbestemmelser som innebærer at innsyn i utenlandske aksjeeieres aksjebeholdning på forvalterkontoer kan tre i kraft. Departementet mottok i juni 2024 rapport fra en arbeidsgruppe som vurderer lovendringer. Rapporten følges opp av departementet med sikte på å fremme en lovproposisjon om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven. Departementet har sammen med Finansdepartementet gitt Skatteetaten og Brønnøysundregistrene i oppdrag å vurdere løsninger for å samle aksjeeierinformasjon. Utredningen skal leveres i november 2024.

Samlet er det gjennomført en rekke tiltak for økt åpenhet etter at anmodningsvedtaket ble fattet. Skatteetaten har per i dag oversikt over alle eiere per 31. desember. De mottar også informasjon om alle aksjetransaksjoner til skatteformål. Det er etter at anmodningsvedtaket ble fattet, gitt innsyn i Skatteetatens aksjeeierregister. Pågående prosesser rapporteres til Stortinget på ordinær måte i budsjettprosesser og lovforslag. Rapportering på dette anmodningsvedtaket kan avsluttes.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.