Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av budsjettforslagene

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Kategorien omfatter bevilgninger til drift av Nærings- og fiskeridepartementet og de fleste av departementets underliggende virksomheter. Den omfatter også tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, tilskudd til drift og sikring av atomanlegg, beredskapsarbeid og enkelte tilskudd til miljøtiltak og næringsutvikling. Inntektene omfatter i hovedsak gebyrer, sektoravgifter, oppdragsinntekter fra etatenes virksomhet og vederlag for oppdrettstillatelser.

Nedenfor følger en nærmere omtale av departementets arbeid med næringslovgivning og forenkling, konkurransepolitikk, industri og tjenestenæringer. Deretter følger en omtale av enkeltnæringer i departementets portefølje: maritim næring, mineralnæringen, reiselivsnæringen, fiskeri, havbruk og sjømat.

Næringslivslovgivning

Velfungerende markeder forutsetter at det finnes orden og oversikt over økonomiske ansvarsforhold. Lover, regler og systemer for utveksling av informasjon mellom næringslivet og offentlig sektor er viktige rammevilkår for næringslivet. Regjeringen har mål om mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser og arbeider for en enklere hverdag for privatpersoner og bedrifter. Ved å forenkle regelverket og fjerne unødvendige rapporteringsbyrder styrkes næringslivet og verdiskapingen.

Sammenslutningsretten legger rammer for organiseringen av virksomheter i Norge gjennom å regulere rettigheter, plikter, ansvar og risiko for ulike organisasjonsformer. Nærings- og fiskeridepartementet prioriterer som ansvarlig for rettsområdet, løpende utvikling av de sentrale selskapslovene som aksjelovene, samvirkeloven, selskapsloven mv. Selskapsrett har i senere år vært et prioritert område for EU, og på denne bakgrunn er det vedtatt flere direktiver og forordninger som i henhold til EØS-avtalen gjennomføres i norsk rett. Gjennomføringen bidrar til at norske virksomheter kan konkurrere på likeverdige vilkår med virksomheter fra EU-land og gir forutsigbarhet for europeiske selskaper ved samhandling med norske virksomheter. Departementet forvalter også regelverket for registrering iblant annet Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Opplysninger som registreres i disse registrene, sikrer at grunnleggende informasjon om virksomhetene har god kvalitet og gjøres kjent, slik at allmennheten og det offentlige kan bygge på disse. Dette innebærer at virksomhetene ikke behøver å gi disse opplysningene flere ganger til ulike offentlige virksomheter. Nærings- og fiskeridepartementet legger til rette for norsk næringsliv ved å arbeide for god kvalitet på denne informasjonen, forenkle regelverket og forbedre de digitale løsningene i Brønnøysundregistrene.

De aller fleste bedrifter følger gjeldende regelverk. Kontrollvirksomheten skal sikre etterlevelse og like rammebetingelser for aktørene, og skal være målrettet slik at innsatsen rettes inn etter en vurdering av risikoen for og konsekvensene av overtredelser.

Status og resultater

En av forutsetningene for vekst i næringslivet er at det etableres ny virksomhet. Nyetableringer av foretak gir en indikasjon på økt virksomhet. I 2023 ble det registrert 33 661 nye foretak (ikke inkludert stiftelser, organisasjoner som kun kan etableres av stat eller kommune, eller registrering av virksomhet i enkeltpersonforetak)1. Til sammenligning ble det i 2022 registrert 33 394 nye foretak. Totalt antall registrerte foretak i Foretaksregisteret per 1. januar 2024 var 454 639, en økning fra 443 952 per 1. januar 2023.

Brønnøysundregistrene skal sørge for sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon fra sine registre. Med økt digital dialog med næringslivet kan saksbehandlingen skje raskere, enklere og med høyere kvalitet for både bedrifter og det offentlige. Brønnøysundregistrene deltar også i et europeisk registersamarbeid (Business Register Interconnection System – BRIS), som bidrar til økt informasjonsutveksling og registerkvalitet på tvers av EØS2.

Oppgaveregisteret er et register over alle rapporteringsplikter næringsdrivende har til statlige etater. Andelen elektronisk innsending til Brønnøysundregistrene er 96 pst. for Foretaksregisteret, 95 pst. for Enhetsregisteret, 87 pst. for Løsøreregisteret og 99,9 pst. for årsregnskap i Regnskapsregisteret. Digital innrapportering gjør det også i større grad mulig med helmaskinell saksbehandling.

Prioriteringer 2025

Utvikle og forenkle sammenslutnings- og registerlovgivningen

I 2025 vil Nærings- og fiskeridepartementet fortsette arbeidet med å revidere og videreutvikle sammenslutningslovgivningen slik at næringslivet har et tydelig og hensiktsmessig regelverk. Dette omfatter særlig aksjelovene. Departementet har lagt fram forslag til nye lover om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Forslaget innebærer modernisering av regelverket for Enhetsregisteret som er en nasjonal felleskomponent, og for Foretaksregisteret som inneholder informasjon om norske foretak. Regelverket for registrering og bruk av opplysninger om enheter og foretak i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret bidrar både til samfunnsøkonomisk effektivitet og ivaretar rettsikkerheten for virksomheter og innbyggere. Departementet vil videreføre dette arbeidet i 2025.

Åpenhet og transparens er en grunnsten i norsk samfunnsliv. Tilgang til opplysninger om hvem som eier norske virksomheter er et viktig element i dette. Høringsnotat med forslag til ny forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer ble sendt på offentlig høring 3. juni 2024, med høringsfrist 6. september 2024. Det tas sikte på å fastsette forskriften kort tid etter høringen. Departementet vil i 2025 videreføre arbeidet med å oppdatere regelverket for å gi innbyggere og virksomheter enklere tilgang til informasjon om eierskap.

Internasjonale forpliktelser på sammenslutningsområdet

EU vedtok i 2024 et direktiv om videreutvikling av felleseuropeiske regler om digitale verktøy og prosesser innen selskapsretten. Formålet er å redusere administrative byrder i det indre marked, særlig for små og mellomstore bedrifter, ved å digitalisere og tilgjengeliggjøre informasjon om selskaper som opererer på tvers av medlemsstatenes landegrenser på en bedre måte. Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil bidra til departementets mål om å sikre konkurransedyktige vilkår for norsk næringsliv, med tilgang til velfungerende digitale tjenester.

Departementet vil også gjennomføre annet regelverk som innlemmes i EØS-avtalen, slik at norske bedrifter kan konkurrere i det indre marked på like vilkår.

Forenklinger for næringslivet

Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for at forenklinger for næringslivet gjennomføres i tråd med regjeringens politikk. Regjeringen har som mål å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 mrd. kroner innen 2025. Foreløpig er det, på noe usikkert grunnlag, tallfestet forenklingsgevinster for om lag 3,4 mrd. kroner i denne stortingsperioden. Flere forenklingstiltak er i prosess, men der det for tiden ikke foreligger gevinstberegninger. Forenklingsregnskapet, dvs. hvilke tiltak som inngår og estimater på disse, oppdateres løpende fram mot 2025 etter hvert som informasjons- og erfaringsgrunnlaget blir bedre.

Forenklingsarbeidet tar utgangspunkt i at regelverk skal være egnet til å ivareta gitte mål til en lavest mulig kostnad for næringslivet slik at ressursene i størst mulig grad kan brukes til bedriftenes kjerneaktiviteter. Regelrådets arbeid for å vurdere kvaliteten på konsekvensvurderinger før næringsrelatert regelverk blir vedtatt, er derfor et viktig bidrag inn i forenklingsarbeidet.

Forenklingsarbeidet dreier seg dels seg om å forenkle lover og forskrifter, og dels om å gjøre det enklere for bedriftene å håndtere rapporteringspliktene til myndighetene. Det er et mål at det offentlige bare skal innhente opplysninger én gang. Dette innebærer at privat sektor ikke skal behøve å rapportere samme opplysning flere ganger til det offentlige.

Regjeringen har etablert den digitale inngangen «Én vei inn» til det næringsrettede virkemiddelapparatet. Én vei inn skal gjøre det enklere for næringslivet å finne fram til rett sted i virkemiddelapparatet. Det vises til nærmere omtale under programkategori 17.20.

Konkurransepolitikk

Velfungerende markeder med effektiv konkurranse bidrar til at noen bedrifter blir mer produktive og tilbyr bedre produkter enn andre. Mindre effektive bedrifter blir utkonkurrert. Vellykket innovasjon gir bedrifter et konkurransefortrinn og kan bidra til et bedre tilbud av varer og tjenester. Konkurransepolitikken er derfor et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv og bærekraftig ressursbruk og økt verdiskaping.

Økt globalisering og digitalisering har bidratt til at norske bedrifter opplever mer konkurranse fra internasjonale aktører. Dette krever at bedrifter må omstille seg for å være konkurransedyktige. Effektiv konkurranse kan dermed bidra til omstilling og vekst, og at bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder.

Regjeringen vil legge til rette for et nyskapende og omstillingsdyktig næringsliv som produserer varer og tjenester mest mulig effektivt og bærekraftig. Regelverksveiledning, effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlige regelverksbrudd har som mål å øke de samfunnsøkonomiske gevinstene av konkurransepolitikken. Nærings- og fiskeridepartementet har det samlede ansvaret for konkurransereglene, reglene om offentlige anskaffelser og reglene om offentlig støtte.

Konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler forbyr konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling og gir hjemmel til inngrep mot konkurransebegrensende foretakssammenslutninger. Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens forbudsbestemmelser. Konkurranseklagenemnda er klageinstans for Konkurransetilsynets vedtak.

Regelverket om offentlige anskaffelser skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og bidra til at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Anskaffelsesregelverket er i stor grad gjennomføring av EØS-rettslige forpliktelser, og over visse terskelverdier skal derfor konkurranser om offentlige kontrakter i Norge kunngjøres i hele EØS-området.

Nærings- og fiskeridepartementet følger også opp internasjonale forpliktelser på anskaffelsesområdet gjennom WTO, EFTA og andre bilaterale avtaler. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en hensiktsmessig og effektiv måte, blant annet gjennom veiledning, jf. omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Finansdepartementet. Brudd på regelverket om offentlige anskaffelser kan klages inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) eller tas til domstolene eller ESA.

EØS-avtalens regler om offentlig støtte setter rammer for hvilke muligheter norske myndigheter har til å gi støtte til næringsvirksomhet. Det er støttegiver (departement, fylkeskommune, kommune, andre offentlige myndigheter og offentlig eide virksomheter) som har ansvar for at støtten er gitt i samsvar med regelverket, og eventuelt for å melde støtten til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Nærings- og fiskeridepartementet har videre ansvaret for å koordinere informasjon om nye støttetiltak til ESA og gir veiledning om regelverket. Departementet koordinerer norske støttegiveres dialog med ESA for å bidra til å sikre norske interesser i notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte som behandles i ESA.

Status og resultater

Konkurranselovgivningen

Konkurranseloven er sektorovergripende og gjelder for alle foretak. Dette innebærer at alle foretak må forholde seg til reglene og avstå fra konkurranseskadelig adferd, og utgjør den viktigste virkningen av konkurransereglene og håndhevingen av konkurranselovens forbuds- og inngrepsbestemmelser. Videre bidrar reglene og håndhevingen til en rekke positive virkninger for forbrukere som lavere priser, høyere kvalitet, bedre utvalg og økt innovasjon.

I Prop. 118 L (2023–2024) Endringer i konkurranseloven m.m. (innføring av markedsetterforskning) foreslår regjeringen å gi Konkurransetilsynet et nytt verktøy. Forslaget ble fremmet for Stortinget i september 2024. Markedsetterforskning gir Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn mot vesentlige konkurransebegrensninger, selv om det ikke har skjedd brudd på loven. Dersom Konkurransetilsynet, etter en grundig vurdering, avdekker alvorlige konkurransebegrensninger, vil tilsynet kunne pålegge foretakene avhjelpende tiltak for å styrke konkurransen.

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg for å revidere konkurranseloven, med særlig sikte på modernisering og oppdatering av loven. Konkurransepolitikken, norsk økonomi og samfunnet generelt har utviklet seg siden sist loven ble revidert, særlig som følge av økende digitalisering og teknologisk utvikling. Regjeringen vil derfor foreta en helhetlig gjennomgang og utrede behovet for endringer slik at loven er i takt med retts- og samfunnsutviklingen. Effektivisering og forenkling av både reglene og saksbehandlingen vil være en sentral del av arbeidet.

Høsten 2021 sendte departementet forslag til endringer i konkurranseloven på høring. Departementet foreslo blant annet endringer i klagesaksbehandlingen. Evaluering og utredning av klageordningen for konkurransesaker, og behovet for eventuelle endringer, skal vurderes av utvalget som reviderer konkurranseloven.

Konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer

Konkurransesituasjonen i verdikjeden for mat og dagligvarer er utfordrende. Noen få aktører dominerer markedene, og det er omfattende etableringshindringer i både detaljist-, grossist- og leverandørleddet. Norske forbrukere møter høyere priser og mindre utvalg i dagligvarehyllene sammenlignet med forbrukere i andre land. Samlet sett gir dette grunn til bekymring for at konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer ikke er så god som den kan og bør være.

Konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer er et satsingsområde for regjeringen og Konkurransetilsynet. Tilsynet følger opp tips og klager og behandler flere saker som omhandler mulige brudd på konkurranseloven. Konkurransetilsynet arbeider med å følge opp en rekke tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen. Det vises til nærmere omtale under kap. 911.

Regjeringen har gjennom forskrift forbudt dagligvareaktørers bruk av negative servitutter som hindrer dagligvarevirksomhet, under forutsetning av at servitutter anses som en ensidig handling. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2024. På oppdrag fra departementet, leverte Konkurransetilsynet i juni 2024 en oppdatert kartlegging av bruken av negative servitutter. Kartleggingen viser at det ikke er stiftet negative servitutter etter at forskriften trådte i kraft. Kartleggingen viser at flere av dagligvarekjedene fortsatt har negative servitutter som ble stiftet før ikrafttredelsen av forskriften, og at det i varierende grad foreligger konkrete planer om å slette disse. Departementet vil følge opp resultatene fra kartleggingen, og vil sammen med Konkurransetilsynet vurdere om det er behov for ytterligere tiltak.

Regjeringen har hatt på høring et forslag om forbud mot konkurranseskadelige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for mat og dagligvarer. Regjeringen jobber med å følge opp forslaget på bakgrunn av mottatte høringssvar.

Det er besluttet å gi Konkurransetilsynet i oppdrag å gjennomføre årlige kartlegginger av dagligvarekjedenes egne merkevarer og andre merkevarekategorier, selskapsstrukturer og markedsandeler i verdikjeden for mat og dagligvarer. Resultatene av kartleggingen vil utgjøre grunnlag for å vurdere om det er behov for eventuelle spesifikke tiltak rettet mot blant annet egne merkevarer og vertikal integrasjon.

Det vises også til kap. 4 i del I om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak og kap. 911 Konkurransetilsynet.

Håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler

De nasjonale konkurransetilsynene i EFTA/EØS-landene håndhever EØS-avtalens konkurranseregler parallelt med egen nasjonal konkurranselovgivning. Tilsvarende er ikke tilfellet på EU-siden, der de nasjonale konkurransemyndighetene kun kan håndheve konkurransereglene i Traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV), men ikke de identiske bestemmelsene i EØS-avtalen. Som konsekvens av dette har det ikke blitt etablert grensekryssende samarbeid om etterforskning mellom nasjonale tilsyn i EFTA-landene og nasjonale tilsyn i EUs medlemsstater, med unntak for reglene som følger av den nordiske avtalen om samarbeid på konkurranseområdet. Dette har ført til forsinket innlemmelse av EØS-relevant konkurranselovgivning fra EU, som bygger på at de nasjonale konkurransetilsynene samarbeider om håndhevingen av konkurransereglene, blant annet ved informasjonsinnhenting og -deling. EØS-avtalens mål om lik regelutvikling oppfylles dermed ikke på konkurranserettens område.

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for ressursbruken i offentlig sektor og er et viktig marked for næringslivet. Tall for 2023 viser at det offentlige kjøpte bygge- og anleggsarbeider, varer og tjenester for om lag 780 mrd. kroner. Hvordan disse midlene blir brukt, påvirker private virksomheters markedsadferd og hvor grønn og innovativ offentlig sektor og næringslivet blir. Offentlig etterspørsel etter bærekraftige løsninger kan bidra til å styrke markedene for bærekraftige varer og tjenester generelt, og fremme innovasjon. Dette ligger til grunn for departementets arbeid med offentlige anskaffelser.

Departementet arbeider med å gjøre regelverket om offentlige anskaffelser enklere og lettere tilgjengelig, samtidig som reglene om klima- og miljøhensyn og sosial bærekraft styrkes. Departementet har mottatt to utredninger fra Anskaffelsesutvalget som utgjør grunnlaget for det videre arbeid med en revisjon av regelverket.

Departementet har vedtatt en styrking av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1. januar 2024. Endringene innebærer en betydelig skjerping av oppdragsgiveres plikt til å legge vekt på klima- og miljøhensyn i sine anskaffelser.

Regjeringen har også et pågående arbeid med Norgesmodellen for offentlige anskaffelser som skal fremme sosial bærekraft. Norgesmodellen er dynamisk og utvikles i flere trinn. I første omgang prioriteres bransjer med særlig risiko for arbeidslivskriminalitet, som bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen. Som ledd i arbeidet med Norgesmodellen for offentlige anskaffelser har Nærings- og fiskeridepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedtatt forskrifter som pålegger oppdragsgiver å stille og følge opp bestemte kontraktsvilkår i offentlige anskaffelser. Kravene gjelder betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling, obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og HMS-kort. Reglene trådte i kraft 1. januar 2024.

Offentlig støtte

I 2021 ble det i Norge totalt utbetalt om lag 77 mrd. kroner i statsstøtte innenfor EØS-avtalens bestemmelser, jf. ESA State Aid Scoreboard for 2022, som inneholder de senest tilgjengelige tallene på utbetalt støtte. Hovedformålet med støtten i Norge har de siste årene vært å fremme energi- og miljøtiltak, regional utvikling og forskning, utvikling og innovasjon. Støtte til fiskeri- og landbrukssektoren omfattes ikke, da denne typen støtte i utgangspunktet faller utenfor EØS-avtalen.

Prosedyreforordningen er det sentrale regelverket for saksbehandling på statsstøtteområdet. Forordningen regulerer hvilke prosedyrer EØS-landene må følge dersom de gir offentlig støtte, og hvilke prosedyrer Kommisjonen og ESA må følge i sin håndheving av reglene. Selv om forordningen trådte i kraft i EU i 2013, er den ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen innebærer overføring av offentlig myndighet til ESA. Saken er til vurdering og vil bli lagt fram for Stortinget når den er ferdig forberedt.

Europakommisjonen har vedtatt egne retningslinjer som åpner for å gi offentlig støtte til foretak som er berørt av Russlands angrepskrig mot Ukraina og påfølgende sanksjoner. Europakommisjonen har i retningslinjer i tillegg åpnet for å gi økt støtte for å bøte på energikrisen og for å framskynde det grønne skiftet, som er benyttet til støtte til havvind i Norge. Regelverket er forlenget ved flere anledninger. Deler av regelverket er ment å utløpe i desember 2024, og andre deler i 2025, men det er diskusjoner i EU om retningslinjene bør forlenges.

EU vedtok i juni 2023 endringer i Gruppeunntaksforordningen (GBER), som inneholder en liste over visse tiltak som er forhåndsgodkjent av ESA og derfor vil anses som forenelig støtte etter EØS-avtalen. Endringene ble tatt inn i EØS-avtalen 8. desember 2023 og ble innlemmet i norsk rett i januar 2024. I tillegg vedtok EU i desember 2023 endringer i vilkårene for tildeling under forordningen om bagatellmessig støtte og for bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning. Grensen for hvor mye støtte som kan gis over en periode på tre år, er økt fra 200 000 til 300 000 euro for bagatellmessig støtte, og fra 500 000 til 750 000 euro for bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning.

Prioriteringer 2025

Effektiv håndheving og avdekking av konkurransekriminalitet

Konkurransetilsynet arbeider for å fremme og synliggjøre samfunnsøkonomiske virkninger av konkurransereglene. Effektiv håndheving, saksbehandling med høy faglig standard og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene bidrar til å øke omfanget på håndhevingens samlede virkninger. For å effektivisere etterforskningen, håndhevingen og etterlevelsen av konkurranseregelverket er det gjennomført flere endringer i konkurranseloven. Regjeringen har også nedsatt et utvalg som skal revidere konkurranseloven, med sikte på at loven skal moderniseres, effektiviseres og forenkles.

Departementet vil fortsette arbeidet for å sikre ensartet rettsutvikling på konkurranseområdet i hele EØS-området. Dette inkluderer å vurdere innlemmelse av to direktiver: erstatningsdirektivet fra 2014 som skal gjøre det enklere å få erstatning for de som lider tap som følge av brudd på konkurransereglene og ECN+ direktivet som stiller visse minimumskrav til nasjonale konkurransemyndigheters håndhevingskompetanse, ressurser og uavhengighet.

Økt digitalisering, grønn omstilling og geopolitiske spenninger skaper utfordringer for håndhevingen av konkurranseloven. Utvalget som skal revidere loven, skal vurdere behovet for endringer, blant annet i lys av disse utviklingstrekkene og samfunnsutviklingen generelt.

Legge til rette for økt konkurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av mat og dagligvarer

Arbeidet med konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer prioriteres høyt av regjeringen. Det arbeides med en rekke tiltak som skal bidra til å styrke konkurransen og derigjennom gi norske forbrukere lavere priser og bedre utvalg i butikkhyllene. Det vises i denne sammenheng til regjeringens tipunktsplan for bedre konkurranse i dagligvarebransjen.

Departementet har igangsatt en utredning av lov om god handelsskikk. Utredningen skal vurdere nye bestemmelser i loven om hvilke krav aktørene i dagligvarebransjen kan stille til hverandre i forhandlinger. Bakgrunnen for arbeidet er en anbefaling fra Samfunnsøkonomisk Analyse sin rapport om egne merkevarer og vertikal integrasjon. Eventuelle endringer i loven på bakgrunn av utredningen skal bidra til å gjøre loven mer effektiv gjennom blant annet mer forbrukervennlige forhandlingsrammer.

Det er også satt i gang et arbeid for å kartlegge tilgang til grossisttjenester i mai 2024. Kartleggingen er ment å gi et kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere om det er behov for reguleringer av tilgang til grossisttjenester i dagligvarebransjen. Kartleggingen vil være en del av grunnlaget for regjeringens videre arbeid med å styrke konkurransen i dagligvarebransjen og vil også kunne benyttes til å vurdere eventuelle tiltak knyttet til grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen.

Flere av tiltakene vurderes på bakgrunn av anmodningsvedtak fra Stortinget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølgingen av disse vedtakene. Det vises også til kap. 4 i del I om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.

Konkurranse som virkemiddel for å fremme det grønne skiftet

Regjeringen vil føre en aktiv konkurransepolitikk som fremmer grønn innovasjon og bærekraftig omstilling. Konkurranse gjør at bedrifter bruker ressurser effektivt, tenker nytt for å omstille seg og kan bidra til at klima- og miljøvennlige produkter blir mer konkurransedyktige. Effektiv håndheving av konkurranseloven i relevante sektorer som blant annet energi- og transportsektoren, kan gi viktige bidrag til den grønne omstillingen i norsk økonomi.

Konkurransen i den digitale økonomien

Digitalisering endrer store deler av økonomien og gir opphav til omfattende teknologisk utvikling og innovasjon som bidrar til en effektiv forvaltning og effektive bedrifter. Høy digitaliseringsgrad vil kunne være en stor fordel for norske virksomheter i internasjonal konkurranse. Konkurransepolitikken skal bidra til at digitalisering gir opphav til økt konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv.

Regjeringen varslet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) at de ville nedsette et bredt ekspertutvalg til å utrede betydningen av digitalisering for norsk næringsstruktur m.m. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg for å revidere konkurranseloven, med sikte på at loven skal moderniseres, effektiviseres og forenkles. Konsekvenser av økt digitalisering for konkurransereglene er blant temaene lovutvalget vil utrede. Regjeringen har også satt i gang et arbeid med et nytt veikart for det teknologibaserte næringslivet som skal se nærmere på de framvoksende teknologiene sin betydning for utviklingen av næringslivet. Videre jobber regjeringen med en nasjonal digitaliseringsstrategi der formålet blant annet er å stake ut kursen for videre digitalisering av offentlig sektor, legge bedre til rette for næringsrettet digitalisering og ta opp viktige samfunnsspørsmål. Regjeringen vurderer at disse initiativene ivaretar intensjonen og formålet med det planlagte ekspertutvalget.

Legge til rette for mer effektive og bærekraftige offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser skal bidra til innovasjon, et konkurransedyktig næringsliv og effektivisering i offentlig sektor. Målet er gode offentlige ytelser med kvalitet som dekker brukernes behov, konkurranse om offentlige kontrakter og reduserte administrative kostnader ved å gjennomføre anskaffelsesprosesser. Anskaffelsene skal i tillegg bidra til å løse andre viktige samfunnsoppgaver som klimautfordringene og bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Anskaffelsesutvalget, som ble oppnevnt av regjeringen for å gjennomgå og forelå endringer til regelverket for offentlige anskaffelser, leverte sin første delrapport i november 2023 og andre delrapport i mai 2024. Departementet har startet et lovarbeid for å følge opp utvalgets utredninger.

Regjeringen arbeider med å utvikle en Norgesmodell for offentlige anskaffelser. Arbeidet er en viktig del av regjeringens innsats for å framme det trygge og seriøse arbeidslivet og bevare den norske arbeidslivsmodellen. Modellen er dynamisk og utvikles trinnvis, foreløpig med fokus på bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen. Første trinn inneholdt flere krav til kontraktsvilkår for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Andre trinn fokuserer på veiledning og bruk av digitale virkemidler for effektivisering og kompetanseøkning hos oppdragsgivere. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for arbeidet, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Regjeringen fører en aktiv og målrettet politikk for bruk av offentlige anskaffelser i arbeidet for å nå klima- og miljømålene. Regjeringen har vedtatt skjerpede krav til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Reglene trådte i kraft 1. januar 2024 og innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med 30 pst. i offentlige anskaffelser. Regjeringen følger praktiseringen av reglene nøye. Nærings- og fiskeridepartementet følger opp arbeidet med grønne offentlige anskaffelser i fagdialogen med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) for å gjøre veiledningsmateriell om grønne offentlige innkjøp mer brukervennlig og bedre kjent for offentlige oppdragsgivere.

I oktober 2023, ble det innført nye, standardiserte kunngjøringsskjemaer, eForms. Disse kunngjøringsskjemaene skal brukes ved anskaffelser over EØS-terskelverdi, som kunngjøres i EUs anskaffelsesdatabase TED. eForms vil gjøre det lettere å samle inn og analysere data om offentlige anskaffelser. Tiltaket er en del av regjeringens forenklingsprosjekt og kan på lengre sikt gi forenklingsgevinster både for leverandører og oppdragsgivere. Ved å gjøre anskaffelsesprosesser mer tilgjengelige og mindre byrdefulle, kan eForms senke terskelen for å delta i anskaffelsesprosesser. eForms kan dermed styrke konkurransen om offentlige oppdrag. Dette kan gi samfunnsøkonomiske gevinster i form av lavere kostnader for det offentlige, høyere kvalitet på offentlige oppdrag og økt innovasjon. Det kan også gjøre det lettere for offentlige oppdragsgivere å treffe datadrevne beslutninger om bruk og prioritering av offentlige midler, samt å innhente tilbud som oppfyller høye krav med hensyn til klima, miljø og bærekraft.

Utvikling av nytt støtteregister

I dag er det et krav at alle enkelttildelinger av offentlig støtte over 100 000 euro skal registreres i Register for offentlig støtte. Under covid-19-pandemien ble det vurdert at registeret ikke ga tilstrekkelig god oversikt over tildelt støtte. Stortinget bevilget i statsbudsjettet for 2022 midler til å opprette et nytt støtteregister. I desember 2023 kom Europakommisjonen med krav om at alle tildelinger gjort etter reglene for bagatellmessig støtte og bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning skal registreres fra og med 2026. Dette skulle skje enten i et nasjonalt register eller ved at medlemslandene tilknyttet seg EUs sentrale register. Forpliktelser etter EØS-avtalen gjør at Norge må registrere også disse typene tildelinger. Departementet har iverksatt et arbeid for å oppfylle forpliktelsen.

Industri og tjenestenæringer

Dette omfattes av industrien, bygge- og anleggsnæringen og tjenestenæringene inklusiv handelsnæringen.

Status og resultater

Industrien

Industrien sto i 2023 for om lag 9,1 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Industrisysselsettingen er redusert over tid i Norge, som i mange andre vestlige land. Dels kommer dette av at IKT, vedlikehold og annen servicerettet virksomhet er organisert ut av industrien. Samtidig har produktiviteten i industrien økt, særlig som følge av økt ressursutnyttelse og bruk av mer effektiv og automatisert teknologi. Mens antall sysselsatte i industrien er redusert med om lag 40 pst. fra 1970 til 2021, har verdiskapingen økt med om lag 50 pst. i samme periode. I 2023 utgjorde sysselsettingen i industrien om lag 224 000 personer, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Den norske prosessindustrien ligger i front når det gjelder teknologi og lave utslipp fra produksjonen. Over tid har norsk prosessindustri satset betydelig på forbedring av ressursutnyttelsen og produksjonsteknologi, og overgang fra standardprodukter til mer spesialiserte høykvalitetsmaterialer. Det meste av prosessindustriens produkter eksporteres og er i mange sammenhenger byggesteiner for det grønne skiftet innenfor et mangfold av sluttprodukter.

Næringsmiddelindustrien, med unntak av sjømatindustrien, produserer i stor grad for det norske markedet og er ikke utsatt for konjunktursvingninger i like stor grad som annen industri. Over tid har næringsmiddelindustrien hatt en stabil utvikling hva gjelder sysselsetting, med betydelig vekst i produksjon og verdiskaping over tid.

Produksjon av forbruksvarer består av et mangfold av bransjer, for eksempel møbel- og interiørindustri og tekstil- og konfeksjonsindustri, og er sammensatt av næringer og bedrifter med ulike typer av muligheter, utfordringer og særpreg. Produksjonen av forbruksvarer i Norge er redusert over tid. Flere virksomheter ser muligheter ved satsing på automatisert produksjon og nisjeprodukter.

Grønt industriløft er regjeringens industrisatsing og bygger på regjeringens styringsgrunnlag, Hurdalsplattformen som framhever sammenhengen mellom energi, klima- og næringspolitikk. Arbeidet skal framme attraktive arbeidsplasser, verdier og velferd for framtida i Norge, framme utslippsreduksjoner og grønn omstilling og redusere sårbarheter i verdikjeder som er sentrale for det grønne skiftet. Ivaretakelse av natur og bærekraft er sentrale forutsetninger for gjennomføringen av det grønne industriløftet. Regjeringen har lagt fram to veikart for grønt industriløft med totalt om lag 150 tiltak.

Det ligger et særskilt potensial i å realisere nye grønne industriprosjekter i Norge, basert på våre naturgitte fortrinn, vår kompetanse og høye grad av automatisering og fleksibilitet. Innsatsområdene for satsingen er grønne industriprosjekter innenfor nye næringer som hydrogen, CO₂-håndtering og batterier, større grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri, som prosessindustrien, maritim industri, manufacturing/industriell produksjon, solindustrien, skog- og trenæringen og annen bioøkonomi.

Bygge- og anleggsnæringen

Bygge- og anleggsnæringen sto i 2023 for om lag 7,3 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge og sysselsatte om lag 263 000 personer ifølge SSB. I perioden 1970–2021 har antall ansatte mer enn doblet seg samtidig som verdiskapingen er nær tredoblet. Bygge- og anleggsnæringen er relativt jevnt spredt utover landet, og antall ansatte og omsetningen henger sammen med innbyggertallet i de ulike regionene.

Bygge- og anleggsnæringen berøres av flere av de samme trendene som industrien, slik som digitalisering, raskere teknologisk utvikling, behov for mer miljø- og klimavennlig produksjon og tilgang på kompetent arbeidskraft. Næringen er særlig konjunkturfølsom, og høyere renter de siste to årene har gitt økte kapitalkostnader, redusert antall nye prosjekter og lavere aktivitetsnivå i bransjen generelt. Utviklingen i næringen framover vil være avhengig av blant annet den generelle utviklingen i norsk økonomi.

Tjenestenæringene

Tjenestenæringene, definert som privat tjenesteyting, står for om lag 40 pst. av verdiskapingen og sysselsettingen i Norge. Næringene omfatter blant annet varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, virksomheter innenfor informasjon og kommunikasjon, overnattings- og serveringsvirksomhet, transport, kultur og underholdning. Blant tjenestenæringene er varehandelen den største bidragsyteren til verdiskaping og sysselsetting. Tjenestenæringenes omfang gjør at evnen til innovasjon og omstilling i disse næringene har stor betydning for landets samlede produktivitetsutvikling og verdiskaping.

Tjenestenæringene er en viktig brikke i overgangen til mer sirkulære forretningsmodeller i norsk næringsliv. Forbruksvarer vil trolig i større grad enn i dag, dekkes gjennom tjenester. Sirkulære tjenester vil også innebære forretningsmodeller som legger vekt på reparasjon, bruktsalg og redesign. Vare- og tjenesteproduksjon er ofte knyttet sammen i verdikjeder. Varer skal ikke bare produseres, men også utvikles, designes, markedsføres, selges og transporteres. Tjenester har fått en økende betydning som innsatsfaktor i varer og i andre tjenester. Videre selges tjenester og varer i økende grad som komplementære goder, og produkter får i økende grad et tjenesteinnhold. Tjenesteinnholdet i produktene synes også å bli en stadig viktigere konkurranseparameter for bedrifter i avanserte økonomier.

Handelsnæringen, ofte omtalt som varehandelen, er av stor betydning for norsk økonomi og verdiskaping. Med 366 000 sysselsatte personer i 2023, er varehandelen en stor sysselsetter i privat næringsliv og bidrar til rundt 10 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Næringen består av om lag 73 000 virksomheter og er sammensatt av små og store aktører. Næringen har vært en viktig bidragsyter til produktivitetsveksten i norsk økonomi de siste tiårene. Handelsnæringen kan bidra til at økonomien blir mer sirkulær ved å stille krav til produsenter av varer og tjenester, utvikle nye forretningsmodeller og legge til rette for at forbrukere tar bærekraftige valg.

Regjeringen følger opp Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett. Handelsnæringen gjennomgår store endringer, blant annet på grunn av økt digitalisering og netthandel. Teknologiske endringer griper inn i hele verdikjeden og utfordrer eksisterende forretningsmodeller, blant annet som følge av nye muligheter til å kommunisere med kundene og mer effektiv logistikk. Handelsnæringen har blitt mer konkurranseutsatt. En fysisk butikk i Norge er nå gjerne i konkurranse med både norske og utenlandske nettbutikker.

Regjeringen la i april 2024 fram Prop. 86 L (2023–24) Endringer i brukthandellova (innskrenking av virkeområde) for Stortinget. Næringskomiteen avga sin innstilling, Innst. 332 L (2023–2024), i mai 2024. Stortinget sluttet seg til forslaget og loven trådte i kraft 1. juli 2024. Endringene innebærer at lovens virkeområde er innskrenket til å kun omfatte handelsvirksomhet med brukte og kasserte varer av edelt metall, edelstener og perler, kulturgjenstander, kunstverk, samlerobjekter, antikviteter, motorvogner og tilhengere til motorvogner. Det ble også lovfestet en hjemmel til å gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard. Formålet med lovendringen er å legge bedre til rette for omstilling til en mer sirkulær økonomi, ved å gjøre det enklere og mer attraktivt å drive med handel med brukte varer. Endringer i regelverket er et tiltak i handlingsplanen for sirkulær økonomi som regjeringen la fram i 2024.

Prioriteringer 2025

Regjeringen vil prioritere politikk som bidrar til å skape lønnsomme og attraktive jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten og kutte klimagassutslipp.

Regjeringen følger opp tiltakene i veikart for grønt industriløft og Norges batteristrategi som begge ble lansert i juni 2022, samt veikart 2.0 for Grønt industriløft som ble lansert høsten 2023. Rammebetingelsene for framtidens grønne industri favner bredt og omfatter mange politikkområder. Regjeringen vil i løpet av 2025 legge fram en stortingsmelding om industri, som blant annet vil belyse hvilke utfordringer og muligheter norsk industri står overfor, hvordan industrien kan fortsette å utvikle og omstille seg og bli en viktig del av lavutslippssamfunnet på en måte som er rettferdig og i tråd med den norske modellen. Det vil bli lagt vekt på utstrakt samarbeid mellom departementer, god dialog med næringslivets organisasjoner, partene i arbeidslivet, klima og miljøorganisasjoner og andre kompetansemiljøer.

Regjeringen vil legge til rette for at norsk industri har gode samlede rammevilkår. CO₂-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri bidrar til å motvirke at norske bedrifter flytter sin virksomhet til eller velger å investere i land utenfor Europa med svakere klimareguleringer. Regjeringen og industrien kom i mars 2024 til en enighet om endret innretning på CO₂-kompensasjonsordningen, som blant annet innebærer at 40 pst. av kompensasjonen skal brukes på energi- og klimatiltak i industrien. Denne ordningen ligger under Klima- og miljødepartementets ansvarsområde og det vises det til Klima- og miljødepartementets fagproposisjon for nærmere omtale av ordningen. Regjeringen arbeider overfor EU for å ivareta hensynet til en ren norsk industri, herunder å sikre likebehandling av karbonlekkasjeutsatte virksomheter og samtidig ivareta insentivene for reduksjon av klimagassutslipp.

Regjeringen vil legge til rette for lav- og nullutslippsteknologi som øker farten på den grønne omstillingen. Regjeringen viderefører også Prosess21 som skal gi råd om hvordan prosessindustrien best kan bidra i overgangen til lavutslippssamfunnet fram mot 2050. Regjeringen inngikk en overordnet intensjonsavtale om klimapartnerskap med hovedorganisasjonene i arbeidslivet i januar 2023. Det er etablert dialog om klimapartnerskap med de næringene som står for de største utslippene, og der potensialet for raske utslippskutt er størst, herunder prosessindustrien.

Regjeringen vil gjennomgå anbefalingene fra ekspertutvalget for klimavennlige investeringer og vurdere ytterligere tiltak for å stimulere til flere lønnsomme klimavennlige investeringer.

Regjeringen følger opp tiltakene i veikart for helsenæringen, som ble lagt fram sommeren 2023. Håndteringen av og ansvar for ulike rammebetingelser knyttet til helsenæringen og norsk helse- og omsorgssektor ligger hos ulike departementer og nivåer i myndighetsapparatet. Det legges i oppfølgingen derfor vekt på samarbeid med næringslivet og helse- og omsorgssektoren. Det er etablert en arena for strategisk dialog mellom myndighetene og helsenæringen, som er et av tiltakene i veikartet. Regjeringen har mottatt en rapport fra Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet med anbefaling for norsk legemiddelproduksjon og norsk helsekatapult. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan rapporten følges opp.

Handelsnæringen er i endring som følge av økt digitalisering, netthandel og nye sirkulære forretningsmodeller. Departementet vil i 2025 fortsette med å følge opp stortingsmeldingen om handelsnæringen, for å legge til rette for god omstilling i næringen.

Regjeringen vil legge fram et veikart for kreativ næring, med mål om å bidra til økt verdiskaping og eksport i næringen.

Reiselivsnæringen

Beskrivelse av næringen

Reiselivsnæringen brukes som samlebetegnelse på tjenestebransjer som selger en betydelig del av sin produksjon til turister eller andre reisende: overnatting, servering, transport, opplevelser (kultur/aktiviteter) og formidling (reisearrangører). Dette er bransjer som i stor grad utfyller og påvirker hverandres virksomhet. Transport og servering er de to største reiselivsbransjene, blant annet som en følge av at deres tjenester også i stor grad benyttes av lokalbefolkningen.

Noen av de mest sentrale statlige virkemidlene for reiselivsnæringen forvaltes av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, jf. omtale under programkategori 17.20. Reiselivsprosjekter finansieres gjennom de generelle ordningene i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge forvalter midler for å bidra til målet for reiselivspolitikken. Departementet gir også tilskudd til Visit Svalbard AS.

Status og resultater

Samlet sysselsatte reiselivsnæringen i Norge i 20193 om lag 171 000 årsverk og skapte ifølge Statistisk sentralbyrå verdier for 130 mrd. kroner. Dette utgjorde 7,1 pst. av sysselsettingen og 4,2 pst. av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi.

Reiseliv har det siste tiåret vært en av verdens raskest voksende næringer. Fra 2014 og fram til koronautbruddet økte aktiviteten og omsetningen uavbrutt også i norsk reiseliv. I 2023 var det 37 mill. overnattinger ved kommersielle overnattingsvirksomheter, en økning på om lag 5 pst. fra 2019. Fra januar til juli 2024 var det en økning i kommersielle gjestedøgn på 8 pst. fra 2019.

Prioriteringer 2025

Målet med reiselivspolitikken er en størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

Regjeringen vil legge til rette for en reiselivsnæring som er konkurransedyktig, har stadig lavere klima- og miljøavtrykk, respekterer naturens og lokalsamfunnenes tålegrenser og bidrar til lønnsomme helårsarbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet.

Regjeringen la i 2024 fram et veikart for reiselivsnæringen, som viser hvordan regjeringen legger til rette for at reiselivsnæringen og norske reisemål skal utvikle seg i en mer bærekraftig retning. Oppfølging av veikartet vil stå sentralt i 2025.

Arbeidet for gode generelle rammevilkår for reiselivet vil fortsatt stå sentralt. Regjeringen viderefører reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge, som et viktig virkemiddel for å oppnå målet for reiselivspolitikken. Innovasjon Norge skal bidra til å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører gjennom hele året. Innovasjon Norge tilrettelegger for utvikling av produkttilbudet i næringen og profilerer Norge som helårlig reisemål.

Reiseliv er Norges femte største eksportnæring og er den femte nasjonale satsingen under strategien Hele Norge eksporterer, og det pågår et arbeid med å utvikle innhold i denne.

Regjeringen har mottatt forslag fra strategigruppen «Reiseliv 2030» og vil følge opp arbeidet i 2025. «Reiseliv 2030» har gitt anbefalinger om forsknings- og innovasjonstiltak som bidrar til at reiselivsnæringen utvikler seg i en mer bærekraftig retning, blir mer helårlig, skaper aktivitet i hele landet, bidrar til økt verdiskaping og gjennomfører en grønn omstilling.

Regjeringen vil også følge opp Hurdalsplattformens punkt om å etablere en nasjonal godkjenningsordning gjennom å be Standard Norge om å utvikle en Norsk Standard som vil fastsette hvilken basiskompetanse alle guider bør ha. En slik standard vil kunne bidra til økt profesjonalitet, kvalitet og sikkerhet knyttet til guidede tjenester. Innovasjon Norge vil, som en del av reiselivsoppdraget for 2025, få i oppdrag å bidra i arbeidet.

Reiselivsnæringen bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping. Men det er også kostnader forbundet med reiseliv. For noen lokalsamfunn kan det være krevende når det kommer mange tilreisende i høysesongen. Regjeringen vil i 2025 fortsette arbeidet som skal sikre at kommunene får juridisk handlingsrom til å kunne kreve inn besøksbidrag.

Reisemålsutvalget la fram sin rapport 30. mars 2023 (NOU 2023: 10 Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig fremtid). Utredningen gir viktige innspill til regjeringens videre arbeid med reisemålsutvikling og besøksforvaltning. Departementet følger opp utredningen i samråd med berørte departementer.

Maritim politikk, kystutvikling og sjøtransport

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for helheten i den maritime politikken, kystutviklingen og sjøtransport, herunder etatsstyringsansvaret for Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Sentrale lover i sektoren er skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven, NIS-loven, lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs og deler av sjøloven, samt havne- og farvannsloven og deler av forurensningsloven og svalbardmiljøloven. Den maritime politikken skal legge til rette for gode og framtidsrettede rammebetingelser for maritimt nærings- og arbeidsliv.

Viktige virkemidler i sektoren er blant annet tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, støtte til maritim forskning og utvikling, satsing innen grønn skipsfart, regelverket for sjøsikkerhet for nærings- og fritidsfartøy, arbeidsmiljø og sikringsarbeid. Videre er utbedringer i farvannet, maritim infrastruktur, navigasjonstjenester, og tilskuddsordninger rettet mot havnene viktig for sjøtransporten.

Farvannsutbedringer gjennomføres for å redusere faren for ulykker, bedre framkommeligheten for skipstrafikken og for å redusere seilingsdistanse.

Tilgang på kompetent arbeidskraft er viktig for konkurranseevnen til norsk maritim næring. Grønn omstilling og teknologiutvikling påvirker kompetansebehovet, og digital kompetanse og operasjonell erfaring fra sjøen anses av næringen som særlig viktig. Norske maritime virksomheter og arbeidstakere forvalter teknologi og har kompetanse som gir dem et internasjonalt konkurransefortrinn innenfor en rekke segmenter. Fagskoler med maritime fag kan søke om midler fra tilskuddsordningen for utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning, og prosjekter rettet mot maritim utdanning blir prioritert i vurderingen av søknader.

Den norske maritime næringen er ledende på klima- og miljøvennlig teknologi, og grønn skipsfart er et viktig satsingsområde i regjeringens maritime politikk. En mer klima- og miljøvennlig skipsfart skal bidra til vekst og arbeidsplasser, i tillegg til reduksjon av utslipp. Maritime forsknings- og innovasjonsprosjekter utløser betydelig offentlig støtte fra virkemiddelapparatet herunder Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Se omtale under kap. 920 og kap. 2421. Videre kan Eksportfinansiering Norge gi finansiering på markedsmessige vilkår til kjøpere av skip bygget i Norge, samt byggelånsgarantier til banker. En egen eksportsatsing under eksportreformen «Hele Norge eksporterer» ble også lansert i 2023. Se nærmere omtale i programkat. 17.30 og under kap. 940, post 70.

Det offentlige er en stor innkjøper av varer og tjenester også i maritim sektor. Det er et handlingsrom innenfor EØS-retten til å stille kvalitetskrav i offentlige anskaffelser. Regjeringen vil bidra til at norske maritime leverandører og verft effektivt kan konkurrere om offentlige oppdrag.

Moderne havner og gode koblinger mellom kyst og vei, er viktig for kystsamfunn og næringslivet langs hele kysten. En stor del av næringsutviklingen skjer langs kysten, og derfor må det tilrettelegges for effektiv, sikker og klima- og miljøvennlig sjøtransport, med effektive havner og farleder. For å sikre en ren kyst er vi avhengig av en hensiktsmessig dimensjonert beredskap mot akutt forurensning. Videre er det viktig å utvikle sjøtransportens fortrinn i det samlede transportsystemet, styrke samspillet mellom de ulike transportformene, og ta i bruk ny og moderne teknologi slik at det legges til rette for effektiv ressursutnyttelse. Tilskuddsordning for investering i effektive og miljøvennlige havner bidrar til å effektivisere logistikkjeden og styrke sjøtransportens konkurranseevne gjennom å støtte opp om mer effektiv infrastruktur og logistikk i havnene.

Regjeringen gjeninnførte i 2023 statlig ansvar for fiskerihavnene. Viktige virkemidler på dette området er planlegging og gjennomføring av større tiltak i fiskerihavner, for eksempel farleder og moloer. Tilskuddsordning for fiskerihavnetiltak og vedlikehold av infrastruktur i tilknytning til fiskerihavner er også viktige virkemidler i denne sammenheng. Det vises til omtale under Kystverket, kap. 916.

Status og resultater

Markedssituasjonen for norsk maritim næring er betinget av utviklingen i verdensøkonomien, internasjonal handel, geopolitiske forhold, utviklingen i nye havnæringer, teknologiutvikling og innføring av klima- og miljøkrav.

Ifølge foreløpige beregninger i nasjonalregnskapet hadde maritim næring en verdiskaping på om lag 83,2 mrd. kroner i 2022 og 60 000 sysselsatte. Dette viser foreløpige tall fra Satellittregnskap for hav. Samlet økte verdiskapingen med 47 pst. og sysselsettingen med 4,3 pst. fra 2021. Maritim næring eksporterte varer og tjenester for 148,7 mrd. kroner i 2021. Den sterke oppgangen i verdiskaping skyldes i hovedsak en vekst på 96 pst. hos rederiene. Dette er særlig forårsaket av økte fraktrater i utenriks sjøfart og svekket kronekurs. For verftene var verdiskapingen i 2022 på 4,4 mrd. kroner, om lag på nivå med gjennomsnitt for årene 2019–20214. I 2023 var det om lag 20 300 norske sjøfolk, der om lag 18 300 arbeidet på skip i NIS og NOR. Antallet har holdt seg relativt stabilt de siste årene.

Norge har hatt en stabil handelsflåte det siste tiåret på om lag 2 500 skip, der utenriksflåten utgjør om lag 1 700 skip. I 2023 utgjorde den norske flåten 2,5 pst. av verdens samlede lastekapasitet og er, sammenlignet med verdensflåten, den sjette største flåten målt i kommersiell verdi, den sjuende største flåten målt i antall skip, og den tiende største flåten målt i lastekapasitet.

I 2023 ble ansvaret for fiskerihavner tilbakeført til staten. Fiskerihavnene er en forutsetning for at den kystnære fiskeflåten skal kunne operere og lande fisken, og for å sikre videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn. I 2023 er det 371 statlige fiskerihavner. Det gjennomføres nå en større kartlegging av vedlikeholdsetterslepet. Kartleggingen vil avsluttes i 2024.

Norske farvann er preget av krevende topografi og værforhold, og stedvis tett trafikk. Lostjenestene bidrar til å tilføre fartøyets mannskap nødvendig kompetanse om farvannet. Moderniseringen av navigasjonsinnretningene var også i 2023 et prioritert område for regjeringen. Dette arbeidet bidrar til høyere oppetid for innretningene, reduserte klimagassutslipp og en mer effektiv drift av merkesystemet. Navigasjonsinnretningene er viktige for sjøsikkerheten, og det ble ikke registrert ulykker som følge av svikt ved innretningene i 2023.

Våren 2021 vedtok Stortinget at Kystverket skal bygge Stad skipstunnel. Kystverket har utarbeidet konkurransegrunnlag for entreprisen, og ferdigstilt arbeidet med innløsning av eiendom. Anbudskonkurranse for prosjektet lyses ut høsten 2024.

Prioriteringer 2025

I tråd med Hurdalsplattformen og utfordringene og mulighetene næringen står overfor, vil regjeringen prioritere å fremme utvikling av klima- og miljøvennlig skipsfart, digitalisering av maritim sektor og legge til rette for gode rammevilkår for maritimt nærings- og arbeidsliv.

I mai 2024 sendte regjeringen et nytt lovforslag på høring om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Departementet arbeider med å fremme et lovforslag for Stortinget. I 2025 vil det arbeides videre med oppfølging av innføringen av norske lønns- og arbeidsvilkår.

Videre har regjeringen besluttet at maritimt regelverk skal evalueres og revideres gjennom et offentlig lovutvalg, og det vil arbeides med dette i 2025.

Regjeringen vil legge til rette for gode rammevilkår for maritimt nærings- og arbeidsliv, og foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, jf. omtale under kap. 909.

Regjeringen vil ruste opp havner og farleder for å legge til rette for en effektiv og sikker sjøtransport, og sikre videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn. Dette omfatter blant annet utbedringer i farvannet, som å fjerne grunner og øke dybden i farledene, samt modernisering og fornying av navigasjonsinnretningene for å opprettholde det høye sikkerhetsnivået i sjøtransporten, jf. omtale under kap. 916.

Bosetting og aktivitet i nord er en sentral del av regjeringens politikk. Regjeringen vil i 2025 sikre oppstart og gjennomføring av flere viktige fiskerihavner som bidrar til levende lokalsamfunn og livskraftig næringsliv langs kysten.

Transportsystemet bidrar til å understøtte Forsvaret, og havnene er viktige for å ivareta nasjonale forvars- og beredskapsinteresser. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og utvidelsen av NATO vil kunne stille nye krav til maritim infrastruktur, tilgang til havneanlegg og tilgjengelige havnetjenester. Nærings- og fiskeridepartementet og Kystverket vil i 2025, sammen med sivile og militære myndigheter, kommuner og havneiere, vurdere nødvendige tiltak for å sikre en robust infrastruktur som også bidrar til å dekke sivile og militære behov i kriser og krig.

Regjeringen vil legge til rette for at maritim næring kan videreutvikle sitt konkurransefortrinn gjennom å ta i bruk og utvikle ny teknologi som bygger opp under norsk klima- og miljøpolitikk, og legger til rette for grønn verdiskaping og grønne arbeidsplasser. Et internasjonalt marked for maritime lav- og nullutslippsløsninger er under etablering som følger av FNs sjøfartsorganisasjon IMOs reviderte klimagasstrategi vedtatt i 2023 og EUs oppfølging av «Fit for 55». Som del av eksportreformen «Hele Norge eksporterer» ble eksportsatsingen «mer og grønnere maritim eksport» lansert 2. mai 2023. Næringen er involvert i satsingen og har utarbeidet underlaget til innspillet fra Nasjonalt eksportråd til satsingen. Prosjektstyret som skal følge opp og gi innspill til Innovasjon Norges gjennomføring, består av aktører i næringen.

Samarbeid med næringen er viktig for å kutte i klimagassutslippet fra innenriks sjøfart og fiske. Det maritime klimapartnerskapet skal bidra til å identifisere barrierer og flaskehalser, og løsninger som kan øke omstillingstempoet. Arbeidet vil følges opp i 2025.

Regjeringen vil arbeide videre for å sikre en effektiv og kompetent sjøfartsadministrasjon med fokus på sikkerhet og klima- og miljøvennlig skipsfart. Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Direktoratet har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan, og etter planen skal handlingsplanen ferdigstilles innen utgangen av 2024. Etter dette starter gjennomføringsfasen, og i 2025 skal direktoratet videreføre arbeidet med å bidra til å oppnå regjeringens nullvisjon. Regjeringen har også vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet, og en handlingsplan er under utarbeidelse i samarbeid med berørte departement. Nærings- og fiskeridepartementet koordinerer arbeidet. Arbeidet med å følge opp nullvisjonen videreføres i 2025.

Økt likestilling i maritim næring vil kunne bidra til høyere grad av innovasjon, verdiskaping og kompetanse i næringen. Regjeringen har tatt initiativ til en samarbeidserklæring med maritim næring for å jobbe for økt likestilling og mangfold i næringen.

Beredskap mot akutt forurensning beskytter miljøet, helse og økonomiske interesser. I 2025 vil regjeringen prioritere styrking av beredskap mot akutt forurensning i Oslofjorden, samt kompetanseheving av de interkommunale utvalgene for akutt forurensning. Videre vil regjeringen i 2025 fortsette arbeidet med etablering av fasiliteter for testing, øving og teknologiutvikling for bekjempelse av akutt forurensning.

Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om bygging av Stad skipstunnel jf. Innst. 389 S og Prop. 97 S (2020–2021) Bygging av Stad skipstunnel. Kystverket skal i 2025 vurdere eventuelle tilbud etter utlysningen av anbudskonkurransen. Dersom det ikke kommer tilbud som er innenfor kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt, vil regjeringen legge saken fram for Stortinget på nytt. Den prisjusterte kostnadsrammen er lavere enn det som kommer fram av Kystverkets oppdaterte kostnads- og usikkerhetsanalyse.

Mineralnæringen

Beskrivelse av næringen

Norge har betydelige mineralressurser som gjennom utvinning gir grunnlag for økt verdiskaping og arbeidsplasser, særlig i distriktene. Mineralressursene er helt nødvendige for bygg, veier og infrastruktur. Mineralressurser brukes også i industri- og vareproduksjon og er sentrale innsatsfaktorer i produkter basert på «grønne teknologier» som for eksempel vindmøller, solcellepaneler og el-biler, men også en lang rekke andre produkter, fra telefoner og nettbrett til maling og kosmetikk. Regjeringen legger til rette for økt verdiskaping og bærekraftig vekst i næringen.

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) regulerer mineralvirksomhet. Med hjemmel i denne loven gir Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard undersøkelses- og utvinningstillatelser og driftskonsesjon til mineralselskaper. Loven regulerer også selskapenes plikter ved start, drift, opphør og opprydding. Kommunale prioriteringer av arealbruk gjennom planprosesser er også av stor betydning for næringen. Blant viktige rammebetingelser for næringen kan nevnes plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven og kulturminneloven.

Gode geologiske oversiktsdata er en forutsetning for å kunne påvise utvinnbare mineralressurser. Slike data er et kollektivt gode med en rekke bruksområder. De finansieres derfor av staten og kartlegges, samles inn og forvaltes av Norges geologiske undersøkelse.

Status og resultater

Mineralnæringen består av virksomheter som tar ut og bearbeider mineraler og bergarter fra fast fjell eller løsmasser. Mineralnæringen omsatte i 2023 for om lag 14,2 mrd. kroner, mot 13,6 mrd. kroner i 2022. Byggeråstoff utgjør hovedvekten av salgsverdien og omsatte for om lag 7,2 mrd. kroner. Næringen har for de fleste produkter en høy eksportandel. Samlet eksportandel målt i omsetning var 44,6 pst. i 2023 og utgjorde 6,8 mrd. kroner. Næringen sysselsatte om lag 4 470 årsverk i 2023.

Etterspørselen etter mineralressurser på verdensmarkedet er nært knyttet til befolkningsvekst og økonomisk vekst, særlig i land som bygger mye infrastruktur, industri og bygg som krever mye mineraler. Den grønne omstillingen forventes imidlertid å øke etterspørsel og priser for mange metaller som brukes i for eksempel batterier, elmotorer, kraftproduksjon og ledningsnett.

For byggeråstoff bestemmes konjunkturene i større grad av byggeaktivitet og utbygging av samferdselsprosjekter.

Prioriteringer 2025

Regjeringen la fram sin mineralstrategi 21. juni 2023, og oppfølging av strategien vil være en viktig prioritering i 2025. Regjeringen vil arbeide for at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, legge til rette for gjenbruk og resirkulering av råvarer og samarbeide tett med Europa for å sikre kritiske verdikjeder. Offentlig kartlegging av mineralressurser gir bedre kunnskap om ressursene og er av stor betydning for å tiltrekke private letebedrifter.

Mineralloven fra 2010 fastsetter grunnleggende rammer for å drive mineralvirksomhet i Norge. Departementet arbeider for at mineralloven skal være et godt redskap for en god og bærekraftig ressursforvaltning til beste for samfunnet, verdiskapingen og framtidige arbeidsplasser.

Minerallovutvalget leverte i 2022 sin rapport (NOU 2022: 8 Ny minerallov) med forslag til en ny, revidert minerallov. Nærings- og fiskeridepartementet har gjennomgått og sammenstilt alle høringsinnspillene og er i gang med oppfølgingen av utvalgets anbefalinger. Departementet tar sikte på å legge fram en proposisjon om ny minerallov for Stortinget våren 2025.

Sjømatnæringene og det akvatiske matsystemet

Sjømat er en av Norges viktigste eksportvarer og har stor betydning for matsikkerheten i verden. Sjømatnæringene er også sentrale for sysselsetting og verdiskaping i distriktene. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for fiskeri- og havbruksforvaltningen, rammebetingelser for sjømatindustrien og sjømathandelen og markedsadgang for norsk sjømat. Nærings- og fiskeridepartementet har som matdepartement ansvar for å fremme bærekraftige akvatiske matsystem.

Norsk sjømat er sunn og miljøvennlig med lavt klimaavtrykk. Regjeringen legger stor vekt på å sikre en bærekraftig fiskeri- og havbruksforvaltning, sunn og trygg sjømat og vil sørge for at havet som matfat og sjømat vektlegges sterkere i arbeid med bærekraftige matsystem og matsikkerhet når hav, akvakultur og fiskeri, ernærings- og matpolitikk utformes både nasjonalt og globalt.

Departementet har ansvaret for å ivareta det akvatiske matsystemet langs hele verdikjeden «fra hav til konsum», jf. figur 5.1. Synliggjøring og styrking av betydningen sjømat har for matsikkerhet, er en viktig oppgave for departementet. Dette forutsetter en helhetlig tilnærming hvor kunnskapsbasert forvaltning må legges til grunn for å sikre rene, rike hav og bærekraftig høsting, produksjon, bearbeiding, distribusjon samt omsetning og konsum av sunn og trygg sjømat av god kvalitet som møter forbruker- og markedspreferanser. Dette er grunnleggende for vekst og utvikling i fiskeri, havbruk og sjømatnæringen.

Forstørr bilde

Kilde: Nærings og fiskeridepartementet

I 2023 ble det produsert rundt 1,6 mill. tonn sjømat i havbruksnæringen, og det ble landet over 2,5 mill. tonn sjømat fra villfisknæringen. Det ble eksportert 2,8 mill. tonn sjømat til en rekordhøy verdi av 172 mrd. kroner i 2023. Verdiøkningen var på 14 pst. sammenlignet med 2022. Næringen sysselsatte 19 800 årsverk i 2023 ifølge SSB. Denne statistikken plukker ikke opp det betydelige antallet utenlandske sesongarbeidere som jobber i Norge i korte perioder utenfor SSBs telletidspunkt.

Fiskeri

Det overordnede målet i fiskeripolitikken er å sikre en økologisk bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet. Fiskeriforvaltningen skal også medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Departementets oppgaver på fiskeriområdet omfatter blant annet internasjonale kvoteforhandlinger, nasjonal kvotefastsettelse, regulering av adgangen til å drive fiske og fangst og tilrettelegging for kontroll med høstingen. Fiskeridirektoratet er rådgivende og utøvende organ innen fiskeriforvaltning og har blant annet ansvar for nasjonale reguleringer, tillatelser, overvåking og kontroll, jf. nærmere omtale under kap. 917.

Havets og kystens ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Et høyt langtidsutbytte av bestandene forutsetter at forvaltningen bygger på vitenskapelige råd, gode forvaltningsprinsipper og god kontroll med høstingen av ressursene. Kvotene svinger med bestandsstørrelsene. Innenfor de biologiske rammene søkes det stabilitet i kvotefordelingen, for å sikre mest mulig forutsigbarhet for næringsaktørene.

Gjennom internasjonalt samarbeid arbeider Norge for at forvaltningen av viltlevende marine ressurser skal skje i tråd med anerkjente prinsipper som bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning. Det inngås internasjonale avtaler om felles forvaltning av delte fiskebestander for å sikre bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene.

Status og resultater

Lønnsomhet

Lønnsomheten for fiskeflåten varierer mye fra år til år, og mellom flåtegrupper, men har de siste 30 årene gjennomgående hatt en positiv utvikling. Siden 2004 har gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten vært over 10 pst. og etter 2015 har den vært over 15 pst. Lønnsomheten er høyest blant torsketrålere og i de pelagiske fiskeriene5 og lavest i kystrekeflåten.

Det er flere underliggende årsaker til den positive utviklingen i lønnsomhet i perioden. Økte fiskebestander og reduksjon i tallet på fiskefartøy har bidratt til lavere kostnader og høyere produktivitet. De siste årene har økte priser bidratt sterkt til den positive utviklingen.

I dag er bestandssituasjonen mer krevende, med nedadgående kvoter på viktige bestander som norsk vårgytende sild (nvg-sild) og torsk, hyse og sei nord for 62°N. Økte drivstoffkostnader skaper også problemer for de mest sårbare fartøygruppene, særlig for kystrekeflåten.

Totalt er det om lag 9 700 som har fiske som hovedyrke i Norge. Antallet har holdt seg relativt stabilt de siste tiåret.

Fiskeriforvaltning

Regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene våre og forvalte disse til det beste for dagens og framtidige generasjoner. Siden vi deler rundt 90 pst. av fiskeressursene vi høster av med andre land, er de årlige fiskeriavtalene avgjørende for å nå målene i fiskeripolitikken. I en krevende geopolitisk situasjon, legger regjeringen stor vekt på å få på plass ansvarlige avtaler som ivaretar en bærekraftig forvaltning av felles bestander, gir Norge en rettferdig del av kvotefordelingen og sikrer tilfredsstillende kontroll og håndheving. Likevel har det de senere årene ikke blitt enighet mellom kyststatene om kvotefordeling for de pelagiske bestandene makrell, nvg-sild og kolmule, noe som har medført overfiske, fordi summen av nasjonalt fastsatte kvoter har vært høyere enn avtalt totalkvote. Det vises til Meld. St. 10 (2023–2024) Noregs fiskeriavtalar for 2024 og fisket etter avtalane i 2022 og 2023 for rapportering om de internasjonale fiskeriavtalene. Meldingen rapporterer også om status for de viktigste kommersielle fiskebestandene og om Norges arbeid med FNs havretts- og fiskeriresolusjoner.

Norsk villfanget sjømat har generelt et lavt klimaavtrykk sammenlignet med andre animalske proteinkilder. Likevel er det et mål at også fiskeflåten bidrar til å nå Norges klimaforpliktelser ved å redusere sitt CO₂-avtrykk.

Data fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse viser imidlertid en økende trend i drivstofforbruket til den norske fiskeflåten siden 2014. Årsakene til dette er sammensatte. Drivstofforbruket i fiskeflåten blir påvirket av mange faktorer, som båtstørrelse og motorkraft, fangstredskap, kvotestørrelser og fiskens vandringsmønster og tilgjengelighet. I 2021 og 2022 bidro manglende adgang til britisk sone til økt drivstofforbruk i makrellfisket.

CO₂-avgiften gir insentiver til å redusere drivstofforbruket og finne alternative energikilder. Fiskeflåten ble derfor fra 2020 underlagt ordinær CO₂-avgift for fiske og fangst i nære farvann. For å lette omstillingen for næringen ble det samtidig opprettet en midlertidig kompensasjonsordning, som skulle avvikles fra 2025. Behovet for kompensasjonsordningen er imidlertid fortsatt til stede, og ordningen foreslås styrket i 2025. Kompensasjonsordningen er innrettet slik at den skal gi insentiv til energieffektivisering.

Fra 2025 foreslås det at fiskeflåten også skal betale avgift for drivstoff som benyttes ved fiske og fangst i fjerne farvann. Satsen foreslås satt til 25 pst. av generelt nivå for utslipp under innsatsfordelingen.

Fallende kvoter på flere viktige bestander påvirker norske fiskere og villfiskindustri, særlig kystsamfunn i nord. Kvotene har de siste årene gått ned både på torsk, hyse, sei og norsk vårgytende sild, og kvoterådene for 2025 tilsier en ytterligere reduksjon. For villfiskindustrien vil fallende kvoter bety mindre tilgjengelig råstoff og økt behov for omstilling.

Kvotesystemet skal sørge for at vi tar vare på de fiskeressursene vi har, både for dagens og framtidige generasjoner, og det skal bidra til å skape aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping i kystsamfunnene. Utformingen av kvotesystemet har stor betydning for både for næringen og fiskeriavhengige lokalsamfunn. Viktige veivalg for norsk fiskerinæring ble tatt ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024). Oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av kvotemeldingen vil være en hovedprioritet i fiskeriforvaltningen i 2025.

Deltakerregulering er ofte nødvendig for å sikre lønnsomhet i næringen. Nærings- og fiskeridepartementet besluttet i desember 2023 å begrense deltakelsen i snøkrabbefangst fra 1. januar 2025. Tidligere snøkrabbetillatelser ble tilbakekalt ved kongelig resolusjon 24. mai 2024, og nye tillatelser blir tildelt høsten 2024 basert på nye vilkår. Færre deltakere vil gi mer forutsigbarhet for aktørene og begrense miljøpåvirkningen fangsten medfører i form av etterlatte og tapte redskaper i havet.

Det er et økende press på kystsonen, med etablering av infrastruktur og aktivitet som kan påvirke gyte- og oppvekstområder og fiskefelt. Det er stedvis også stort fiskepress på lokale og kystnære fiskebestander som nasjonalt er av mindre økonomisk verdi, men som er viktige for deler av fiskeflåten og lokalsamfunn. Regjeringen vil derfor øke innsatsen for forvaltningen av kystnære bestander og blant annet vie beskatningstrykket fra fritids- og turistfiske og tilhørende behov for forvaltningstiltak større oppmerksomhet. Forvaltningen vil i større grad enn tidligere ta hensyn til at det er ulike utfordringer forskjellige steder langs kysten.

Brudd på fiskerilovgivningen undergraver målene i fiskeriforvaltningen. Regjeringen viderefører arbeidet med å forbedre, forebygge og bekjempe fiskerikriminalitet. Foruten styrkingen av Økokrims arbeid på fiskekrimfeltet fra 2023, er et viktig element i arbeidet å få bedre data om det som høstes og omsettes. Et pålitelig ressursregnskap er avgjørende både for bestandsforskningen, forvaltningens reguleringsarbeid og kontrollen med ressursuttaket. Fra 1. januar 2024 gjelder nye regler for prøvetaking av industrifangster ved landing, noe som gir oss et mer korrekt regnskap over det som høstes. Sporing og fangstrapportering er innført for alle fiskefartøy ned til 10 meter. Det arbeides fortsatt med forslag til krav til automatiske vekter og veiesystemer ved alle fiskemottak. Gjennom sitt FangstID-program jobber Fiskeridirektoratet samtidig langsiktig sammen med en rekke partnere nasjonalt og internasjonalt, for å fremme utviklingen av teknologi for automatisk fangstdokumentasjon til havs.

Regjeringen prioriterer internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet og Norge har sekretariatet for en internasjonal ministererklæring med 60 medlemsland. Erklæringen implementeres gjennom «Blue Justice-initiativet» som Norge finansierer. I 2024 fikk erklæringslandene tilgang til satellittsporing fra norske statlige mikrosatellitter i samarbeid med Norsk romsenter, Kystverket og Fiskeridirektoratet.

Prioriteringer 2025

For å støtte fiskeflåtens evne til omstilling foreslår regjeringen å øke CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 153,6 mill. kroner, til 500,4 mill. kroner. Ordningen skulle egentlig avvikles fra 2025. Departementet vil vurdere justeringer i gjennomføringen av ordningen, for å sikre bedre kontroll med at det kun er fangst tatt med avgiftsbelagt drivstoff, som inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjon.

Nærings- og fiskeridepartementet vil i 2025 legge stor vekt på å ivareta en bærekraftig forvaltning av felles bestander og sikre norske interesser ved forhandlinger av fiskeriavtaler. Departementet vil følge opp Stortingets vedtak ved behandling av kvotemeldingen. Andre prioriterte områder er forvaltningen av lokale og kystnære bestander, forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt. Det foreslås å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratets fiskerikontroll i Troms og Finnmark med 4 mill. kroner og til arbeidet med Blue Justice i Vardø med 5 mill. kroner.

Havbruk

Havbruksområdet omfatter blant annet ansvar for forvaltning og regelverk, inkludert næringsstruktur, tildeling av konsesjoner, produksjonsbegrensninger, arealbruk og eierskap. Målet er å fremme en lønnsom og verdiskapende havbruksnæring innenfor miljømessig bærekraftige rammer.

Fiskeridirektoratet og Mattilsynet er rådgivende og utøvende etater innen forvaltning av havbruksnæringen. Hovedoppgavene til Fiskeridirektoratet er knyttet til produksjonsreguleringer og miljøhensyn, og hovedoppgavene til Mattilsynet er knyttet til sunn og trygg sjømat, fiskehelse og fiskevelferd. Etatene samarbeider nært med Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og andre etater og miljøer nasjonalt og internasjonalt for å gi Nærings- og fiskeridepartementet best mulig faglige råd.

Status og resultater

Produksjon og lønnsomhet

Førstehåndsverdien av produksjon av fisk fra havbruksnæringen var i 2023 på 112,8 mrd. kroner, mot 108,2 mrd. kroner i 2022.

Kvantumsutviklingen i næringen har over tid vært stigende, men har de senere år jevnet seg ut. I 2023 ble det solgt 1 517 516 tonn atlantisk laks, som var en liten nedgang fra 2022, og 86 338 tonn regnbueørret, en liten økning fra 2022.

I 2023 ble det solgt 11 389 tonn oppdrettstorsk, som er mer enn en dobling sammenlignet med 2022. Det ble i 2023 solgt 814 tonn røye, og 1 903 tonn kveite, en økning på 27 pst. for røye og en reduksjon på 17 pst. for kveite fra 2022. I tillegg ble det solgt 386 tonn andre arter, en økning fra 2022.

I 2023 ble det solgt 2 112 tonn skalldyr (kamskjell, østers, blåskjell og andre arter som kreps og hummer). Dette er en nedgang på 22 pst. fra 2022, men med økning i førstehåndsverdien fra 16,8 mill. kroner i 2022 til 37,7 mill. kroner i 2023. Det er blåskjell som utgjør hoveddelen av både kvantum og verdi. Interessen for dyrkning av tang og tare i Norge er stabil. I 2023 ble det høstet 137 tonn dyrket tare.

Forstørr bilde

Foreløpige tall for 2023.

Kilde: Fiskeridirektoratet

I 2023 var om lag 10 150 personer direkte sysselsatt i havbruksnæringen, om lag det samme som året før.

De siste årene har driftsmarginen vært gjennomgående høy som følge av høye priser på laks. Gjennomsnittlig driftsmargin økte fra 18 pst. i 2021 til 29,1 pst. i 2022.

Gjennomsnittlig produksjonskostnad, i nominell verdi, økte med 1,17 pst. fra 2021 til 2022 og var i 2022 på 49,12 kroner per kilo. Fôrkostnader utgjorde i 2022 44 pst. av produksjonskostnadene, og endringer i denne kostnadsposten har derfor stor betydning for de totale produksjonskostnadene. Lønnsomhetsundersøkelsen for 2023 er ikke ferdig før høsten 2024.

Kapasitetsjustering

Produksjonen reguleres gjennom maksimal tillatt biomasse, som angir hvor mye levende fisk innehaver av en produksjonstillatelse kan ha stående i sjøen til enhver tid. Kapasitetsjustering i norsk lakse- og ørretoppdrett (trafikklyssystemet) er basert på produksjonsområder og påvirkning på villfisk. En forutsetning for vekst er at næringen drives innenfor miljømessig akseptable rammer.

Høsten 2023 ble miljøsituasjonen i produksjonsområdene vurdert. Sammen med vurderingen som ble gjort høsten 2022, la dette grunnlaget for den fjerde kapasitetsjusteringen i mars 2024. Av 13 produksjonsområder besluttet regjeringen at seks ble satt til grønt, fem til gult og to produksjonsområder til rødt. Auksjonen av ny kapasitet ble gjennomført i juni 2024. Samlet inntekt etter auksjonen var på nærmere 5,3 mrd. kroner.

Arealstruktur

En avgjørende faktor for å kunne utnytte havbruksnæringens produksjonspotensial er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon og at arealet utnyttes på en best mulig måte.

Utviklingen har i store trekk gått fra en forvaltning som tok utgangspunkt i det enkelte oppdrettsanleggets påvirkning, til i stadig større grad vektlegge samlet effekt fra flere anlegg i et større geografisk område, i tråd med miljølovgivningens krav om å vurdere samlet belastning. Dette gradvise skiftet har vært nødvendig for å håndtere næringens sykdoms- og miljøutfordringer på en god måte.

Systemet for kapasitetsjusteringer gir insentiver til å legge til rette for en arealstruktur tilpasset bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Utvikling av ny teknologi

Gode oppdrettslokaliteter er et knapphetsgode. Utvikling av ny teknologi kan bidra til å realisere nye driftsopplegg innen landbasert oppdrett, halvlukkede anlegg i skjermede fjorder, ulike anleggsformer lenger til havs og en videreutvikling av dagens åpne merdteknologi. Dette kan legge til rette for oppdrettsvirksomhet i tidligere uegnede områder og dermed også for økt produksjon.

For å tilrettelegge for best mulig utvikling av den framtidige havbruksnæringen, samtidig som sikkerhet, arbeidsforhold og ytre miljø blir ivaretatt på en forsvarlig måte, er det viktig at regelverket er teknologinøytralt og funksjonsbasert. Det må ikke hemme utviklingen av nye løsninger og teknologier.

Regjeringen vedtok i november 2022 regelverk for areal- og tillatelsesprosess for havbruk til havs. Regjeringen vedtok også at områdene «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken» skal konsekvensvurderes for havbruk til havs. Fiskeridirektoratet leverte sommeren 2023 forslag til program for offentlig overordnet konsekvensvurdering. Våren 2024 ble denne igangsatt samtidig som det utarbeides detaljregelverk for havbruk til havs. Konsekvensvurderinger av de konkrete områdene og fastsettelse av regelverk for tildeling og drift vil være avgjørende for å legge til rette for havbruksvirksomhet utenfor dagens produksjonsområder.

Bærekraftig havbruk

Ved behandling av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett har Stortinget gjort klart hvilket miljøavtrykk som er akseptabelt når det gjelder lakselus. En ekspertgruppe utarbeider årlige rapporter om risiko for lakselusindusert dødelighet hos villfisk innenfor de enkelte produksjonsområdene. Rapportene inngår i det faglige grunnlaget for regjeringens beslutning om justering av produksjonskapasiteten i lakse- og ørretproduksjonen som skjer annethvert år. Siste beslutning ble tatt i mars 2024.

Tiltak mot rømming har vært prioritert både av myndighetene og næringen de siste årene. Myndighetene har fastsatt strengere krav til teknisk utforming av anleggene og styrket tilsynet med at reglene overholdes. De fleste uhell skyldes menneskelig svikt og brudd på rutiner. Det arbeides med et system for sporing av rømt oppdrettsfisk tilbake til oppdretter.

Miljøutfordringene knyttet til havbruk og utfordringene knyttet til tap og sykdom er nærmere omtalt i kap. 7 Omtale av klima- og miljørelevante saker.

Tap og sykdom

Det er i dag betydelige velferdsutfordringer knyttet til håndtering av oppdrettsfisk, særlig ved bruk av ulike avlusningsmetoder. God velferd er mer enn overlevelse, men velferdsutfordringene synliggjøres i sin ytterste konsekvens gjennom antall fisk som dør under produksjonen. Dødelighetstallene for 2023 viser at det døde i ca. 65 millioner matfisk av laks og regnbueørret i sjøfasen, noe som er de høyeste registrerte dødelighetstallene så langt. Økningen fra 2022 skyldes hovedsakelig angrepene fra perlesnormanet høsten 2023, at ble laks destruert for å hindre spredning av pankreassykdom (PD) og en økning i mengde laks i sjø. I tillegg døde om lag 40 millioner settefisk.

Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble stadfestet på 18 lokaliteter i 2023. Dette er noe over gjennomsnittet for perioden 2013–2022, som ligger på 15 utbrudd per år. Departementet har innført et utryddelsesprogram mot ILA, i tråd med EUs nye dyrehelseregelverk.

PD er fortsatt en av de mest alvorlige sykdommene i oppdrettsnæringen. Den fører til lidelser for fisken og store økonomiske tap for enkeltoppdrettere og en samlet næring. Det har vært en betydelig nedgang i antall nye tilfeller de siste årene, fra 158 nye tilfeller i 2020 til 58 nye tilfeller i 2023. For første gang siden 2017 ble det påvist PD nord for Trøndelag.

Når det gjelder lakselus, var gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per oppdrettsfisk for hele landet i 2023 noe lavere enn i 2022 og i femårsperioden 2017–2021.

Riksrevisjonen la i juni 2023 fram Dokument 3:12 (2022–2023) Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen for Stortinget. I rapporten konkluderer Riksrevisjonen med at Nærings- og fiskeridepartementet, med underliggende etater, ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å bidra til å redusere de vedvarende utfordringene med sykdom og dårlig fiskevelferd i havbruksnæringen. Riksrevisjonen peker på at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp negative konsekvenser av ny teknologi og nye driftsformer, og at systemet for risikobasert tilsyn ikke fungerer optimalt.

Prioriteringer 2025

Nærings- og fiskeridepartementet vil legge til rette for fortsatt bærekraftig verdiskaping i havbruk. Den framtidige utformingen og innretningen på et tillatelsessystem er svært viktig for næringens framtidige rammebetingelser og konkurransekraft. Regjeringen vil i 2025 legge fram en melding til Stortinget om havbruk. Arbeidet med å utvikle et tillatelsesregime for havbruk til havs er fortsattviktig framover. I tillegg prioriteres det å arbeide for god velferd og helse hos fisken, herunder redusere tap i matfiskproduksjonen. Dødelighet og velferd for oppdrettsfisk vil bli tema i den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd som skal legges fram i løpet av 2024, og videre oppfølging av stortingsmeldingen vil prioriteres.

Sjømat

Det akvatiske matsystemet – matsikkerhetsarbeidet

Å ivareta global matsikkerhet og å bremse klimaendringene og tap av naturmangfold er blant vår tids viktigste utfordringer. Matsikkerhet forutsetter tilgang til nok, trygg og sunn mat som dekker ernæringsmessige behov og preferanser. Sjømat bidrar til global matsikkerhet, som kilde til inntekt og til mat med viktige næringsstoffer med relativt lave klimaspor. Arbeidet med akvatiske matsystem foregår både før og etter kaikanten, og omfatter blant annet tiltak for rene hav, bærekraftig høsting og produksjon av sjømat og hygienisk og kvalitetsbevarende håndtering av trygg, sunn sjømat gjennom verdikjeden. Arbeidet inkluderer også reduksjon av matsvinn og overvåking av uønskede stoffer. Å framskaffe kunnskap om næringsstoffer, fôr, sunt kosthold, kvalitet, produktutvikling og matvaner er også sentralt. Arbeidet ses i sammenheng med styrking av bærekraftige matsystemer både nasjonalt og internasjonalt, oppfølging av FNs bærekraftsmål, arbeidet med nasjonal folkehelsepolitikk og satsingen på hav. Det er utstrakt tverrdepartementalt samarbeid på området nasjonalt, men også internasjonalt knyttet til prosesser i FN, som flere departementer tar del i. Det globale rammeverket som utvikles i ulike fora under FN-paraplyen, legger føringer både for Norge og andre land og påvirker rammebetingelsene for sjømatnæringen. Det vises også til omtale under Oppfølging av FNs bærekraftsmål, jf. kap. 8 i del III av proposisjonen. Arbeidet med de ulike leddene i verdikjeden fra kaikanten etter høsting og produksjon omtales under.

Sjømatindustrien

Sjømatindustrien består av bedrifter som tar hånd om fisk og annen sjømat etter at den er høstet eller oppdrettet. Norsk sjømatindustri bidrar til verdiskaping og sysselsetting i hele landet og den forsyner forbrukere i hele verden med store mengder sunn og bærekraftig mat.

Norsk sjømatindustri er en konkurranseutsatt næring i et land med høyt kostnads- og lønnsnivå. Handelsbarrierer, høye lønns- og produksjonskostnader og ujevn tilgang på nok råstoff av god kvalitet er andre utfordringen for sjømatindustrien.

Sjømatindustriens konkurransekraft påvirkes også av det som skjer i primærleddet innenfor fiskeri og havbruk, med hensyn til blant annet lover og reguleringer, kvalitet, variasjoner og svingninger, både gjennom året og mellom år.

Sjømat opererer på et globalt marked og en stor andel av den norske sjømaten eksporteres ubearbeidet, men bildet krever nyansering. Det er blant annet store forskjeller i bearbeidingsgrad mellom ulike sektorer. Bearbeidingsgraden i pelagisk sektor har økt med større innslag av filetproduksjon. Dette bidrar også til at en større andel av restråstoffet holdes i Norge og kan inngå i videre bearbeiding. Andelen laks og ørret som blir bearbeidet i Norge før eksport har også økt, og i 2023 ble det eksportert 61 pst. mer bearbeidet laks og ørret enn bearbeidet hvitfisk.

Førstehåndsomsetningen

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova). Loven regulerer førstehåndsomsetningen av vill sjømat og innebærer at all fangst som omsettes i første hånd, må omsettes gjennom eller med godkjenning av et fiskesalgslag. Fiskesalgslagene er eid og styrt av fiskerne. Det er i dag fem fiskesalgslag i Norge. Råfisklaget, Surofi, Vest-Norges Fiskesalgslag og Fiskehav omsetter fangst etter en geografisk fordeling av landet. Norges Sildesalgslag omsetter pelagisk fisk i hele Norge.

Formålet med reguleringen av førstehåndsmarkedet er at fiskesalgslagene skal bidra til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende marine ressurser.

Trygg, sunn sjømat av god kvalitet, omsetning og konsum

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for sunn og trygg mat, kvalitet og forbrukerhensyn som er hjemlet i matloven og fiskekvalitetsforskriften. Bærekraft, dokumentasjon og sporbarhet er viktige stikkord. Sjømaten som tilbys, må tilfredsstille de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter, marked og forbrukere om bærekraftig, trygg, sunn mat av god kvalitet, samt redelighet. Departementet har flere tiltak for å legge til rette for dette.

Mattilsynet har delegert myndighet for regelverksutvikling, tilsyn og overvåking på matområdet og deltar i regelverksprosesser i EU og i utvikling av det internasjonale rammeverket i Codex Alimentarius, på vegne av matdepartementene. Mattilsynet har også en sentral rolle i arbeidet med å legge til rette for markedsadgang for norsk sjømat, blant annet ved å ha godt samarbeid med matmyndighetene i mottakerland og skape forutsigbare rammevilkår for eksport. Mattilsynets rolle er særlig viktig i markedene utenfor EU, jf. omtale i programkategori 17.30.

God kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon er avgjørende for å nå målene i sjømatpolitikken. Helhetlig kunnskap om innhold av uønskede stoffer og næringsstoffer i sjømat, samt helseeffekter av sjømatkonsum, er viktig for omsetning og konsum av sjømat, og for å ivareta omdømmet.

Havforskningsinstituttet overvåker og dokumenterer innhold av næringsstoffer og uønskede stoffer i fôr, fôrråvarer, i oppdrettet og villfanget sjømat, på oppdrag fra Mattilsynet, jf. omtale under kap. 923.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) foretar uavhengige vitenskapelige nytte- og risikovurderinger av forhold som har betydning for sunn og trygg mat og for miljøet på oppdrag fra Mattilsynet og på eget initiativ. God samhandling mellom VKM, Mattilsynet og andre kunnskapsinstitusjoner er viktig for at forvaltningen skal være godt faglig og vitenskapelig fundert.

Sjømatforskningen til Nofima retter seg mot hele verdikjeden, fra produksjon til forbruk, og bidrar med kunnskap for bærekraftige akvatiske matsystem. Forskningen skal blant annet bidra til økt konkurranseevne, mer bearbeiding og produktutvikling, jf. omtale under kap. 928, post 72.

FoU bidrar til god kvalitet og variert produktutvalg. Økt kunnskap om sjømat i befolkningen er viktig, herunder om sunt kosthold og praktisk tilberedning. Økt sjømatkonsum har, i tillegg til helse, også en klima- og bærekraftdimensjon. Forskningen gir økt kunnskap om sjømatens plass i et sunt kosthold med basis i bærekraftig produksjon. Forskning og overvåking på sjømatområdet er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

Status og resultater

Sjømatindustri

Svingende og marginal lønnsomhet er et definerende utviklingstrekk for deler av sjømatindustrien. De siste ti årene har driftsmarginen for sjømatindustrien ligget et sted mellom -0,9 og 3,9 pst. for næringen sett under ett, men det er store variasjoner mellom ulike bedrifter Det finnes flere eksempler på sjømatindustri med god lønnsomhet. I 2023 besto norsk sjømatindustri av 400 bedrifter med om lag 13 700 sysselsatte. Disse bedriftene er svært ulike når det gjelder eierskap, selskapsstørrelse og -struktur, men også når det kommer til hvilke produkter som blir produsert. Sysselsettingen i sjømatindustrien har økt, først og fremst på grunn av vekst i havbrukssektoren. Den økte sysselsettingen er i stor grad utenlandsk arbeidskraft. Økt konkurranse fra lavkostland, behov for å redusere produksjonskostnader og utfordringer med tilgang på arbeidskraft har drevet fram en utvikling hvor sjømatproduksjonen blir stadig mer automatisert. Dette gjelder spesielt i pelagisk industri. Økte priser på fiskemel og -olje har bidratt til økt utnyttelse av restråstoff, og trenden er positiv. I kystflåten blir stadig mer av fangsten sløyd på land, og flere nye havgående fartøy med ombordproduksjon har installert prosesslinjer for mel og olje, eller for ensilasje6.

Det eksisterer flere reguleringstiltak som skal gi sjømatindustrien bedre tilgang til råstoff utenom sesongene for å bidra til å øke lønnsomheten. Ferskfiskordningen innen torskefiskeriene og bonusordningen for levendelagring av torsk er noen eksempler fra dagens reguleringssystem i villfisknæringen.

Kvotemeldingen har flere tiltak for sjømatindustrien. Det skal blant annet vurderes om det skal innføres et krav om at artene som inngår i ferskfiskordningen må gå til humankonsum og gjennomføre en ekstern vurdering av hvilke effekter økede integrasjon i hvitfisksektoren har på konkurranse om råstoffet og bearbeidingsgraden. Tiltak i kvotemeldingen om førstehåndsomsetningen omtales under.

Førstehåndsomsetning av villfanget fisk i Norge skjer gjennom fem fiskereide salgslag med enerett på omsetning. Fire av salgslagene omsetter bunnfisk som torsk, sei og hyse, og har sine respektive geografiske virkeområder. Disse er Råfisklaget, Sunnmøre og Romsdal fiskesalgslag, Vest-Norges Fiskesalgslag og Fiskehav. Pelagisk fisk, som sild og makrell, omsettes av Norges Sildesalgslag, med virkeområde i hele landet.

Råfisklaget satte ny omsetningsrekord i 2023 med en økning på om lag 3 pst. fra toppåret 2022. Den økte omsetningsverdien kan tilskrives økt omsatt kvantum av sei, reker, blåkveite og snøkrabbe, samt positiv prisutvikling for blåkveite. I tillegg bidro gode priser på fersk torsk til å kompensere noe for kvotenedgangen på torsk.

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag omsatte for marginalt mindre i 2023, sammenlignet med rekordomsetningen i 2022. Nedgangen skyldes en reduksjon i kvantum på 2 pst. i 2023, mens prisene i snitt tilsvarte prisene i 2022.

Vest-Norges Fiskesalslag satte ny omsetningsrekord i 2023 med en marginal økning på 0,5 pst. fra rekordåret 2022. Resultatet kan tilskrives vedvarende gode priser på sentrale arter, og økning i omsatt kvantum med 3 pst. fra 2022.

Norges Sildesalgslag satte omsetningsrekord i 2023 med en økning på 20 pst. fra 2022. Oppgangen skyldes både økt omsatt kvantum og gode priser, særlig på makrell og nvg-sild.

Fiskehav økte sin omsetning med 12 pst. i 2023, sammenlignet med 2022. Salgslaget opplevde totalt en nedgang i kvantum på 8 pst. grunnet stor nedgang i omsatt tare. Likevel førte økt omsatt kvantum på hvitfisk, kombinert med gunstling prisutvikling på hvitfiskarter, til at lagets omsetning økte.

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet har utnevnt kontrollører til samtlige fiskesalgslag. Kontrollørene skal følge salgslagenes virksomhet og kontrollere at de følger god forretnings- og forvaltningsskikk, at de driver innenfor regelverkets rammer, samt å følge med på at minstepris, salgsvilkår og omsetningsformer fastsettes og praktiseres forsvarlig. Statens kontrollører hadde ingenting å bemerke på fiskesalgslagenes virksomhet for regnskapsåret 2023. Som oppfølging av kvotemeldingen vil departementet iverksette flere prosesser knyttet til fiskesalgslagene og førstehåndsomsetningen. Departementet skal blant annet gjennomføre en etterkontroll av fiskesalslagslova, arbeide for mer konkurranse om råstoffet i førstehåndsomsetningen, og gjennomføre eksterne utredninger av hvilke effekter økende integrasjon i sjømatindustrien har for konkurranse om råstoffet og av lagsavgiften til salgslagene. Departementet skal også styrke oppfølgingen av fiskesalgslagene gjennom et årlig forvaltningsmøte og forventningsbrev.

Trygg sunn sjømat av god kvalitet – omsetning og konsum

Mat- og fôrregelverket i EU/EØS er i stor grad utviklet og tilpasset landbasert matproduksjon. Mange regelverksinitiativer vil kunne ha konsekvenser for sjømatnæringens konkurransevilkår og omsetningen av sjømat på EU-markedet. Det gjelder blant annet dyrevelferdsregelverket og regelverk for merking av produkter som skal omsettes i EU. Norsk kompetanse om hav, fiskeri, akvakultur og sjømat vil kunne være et viktig bidrag for å sikre et EU/EØS-regelverk som er tilpasset akvatisk matproduksjon, som er forholdsmessig og ivaretar norske nærings- og forbrukerinteresser. Inntak av sjømat bidrar med miljøgifter, men fisk er bare en av flere kilder i kostholdet, og de positive effektene av sjømatkonsum oppveier risikoen ved de negative. På grunn av endring i fôret har nivåene i oppdrettslaks gått ned, og er nå lavere enn fet villfisk. Resultatene fra Mattilsynets overvåking og tilsyn i 2023 viser at norsk sjømat er trygg. Det var få funn av forurensede stoffer i fisk og sjømat over gjeldende grenseverdier.

Produksjonsfisk er oppdrettet fisk med sår eller liknende som skal sorteres og feilrettes i Norge før den går ut i markedet for konsum. Produksjonsfisk er en konsekvens av forskjellige faktorer, blant annet sykdom, dårlig dyrehold, diett, lusebehandling, slakteprosess, miljøpåvirkning, lagring m.m. Det er variasjoner fra år til år og sesong til sesong i hvor stor andel av totalt antall oppdrettet fisk som klassifiseres som produksjonsfisk. I 2018 var denne andelen ca. 5 pst., mens den i 2023 var 15 pst. Mattilsynet gjennomførte i 2023 en tilsynskampanje med oppdrettsfisk for å se om aktørene overholder regelverkskravene til feilretting av produksjonsfisk før eksport ut av landet. Det ble gjennomført 49 tilsyn, og ved 24 av disse ble det funnet avvik.

Tall fra helsemyndighetene viser at fiskekonsumet fremdeles er lavere enn det helsemyndighetene anbefaler. Helsedirektoratets rapport om utvikling i norsk kosthold for 2023 viser at til tross for mål om økt sjømatkonsum på 20 pst., er forbruket av fisk og sjømat 13 pst. lavere i 2022 enn i 2015. Forbruket av fisk og sjømat gikk også noe ned i 2022 sammenliknet med perioden 2003–2021. Godt omdømme og forbrukernes tillit er viktig. For å legge til rette for et økt konsum er det blant annet viktig med oppdatert kunnskap om egenskapene ved sjømaten og sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse, samt økt kunnskap om tilberedning. Det vises til omtale av tiltak knyttet til sjømatkonsum under kap. 900, post 77 og under kap. 7 i del III av proposisjonen.

Matsikkerhet og akvatiske matsystem

Nærings- og fiskeridepartementet har bidratt til å fremme betydningen av akvatiske matsystem for bærekraftige matsystem i mange prosesser nasjonalt og internasjonalt, blant annet i forbindelse Stock-taking Moment for FN-toppmøtet om matsystemer i juli 2023, klimatoppmøtet i desember 2023, møtet i fiskerikomiteen under FNs organisasjon for ernæring og landbruk i juli 2024 og FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling i juli 2024. Internasjonalt leder Norge det globale handlingsnettverket «Bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring» under FNs ernæringstiår (2016–2025), som Norge har forpliktet seg til å videreføre fram til 2030, slik at ernæringstiåret og FNs havforskningstiår (2021–2030) kan ses i sammenheng. Betydningen av bærekraftige akvatiske matsystem følges også opp i forbindelse med nasjonal dialog om matsystemene og EUs matsystemarbeid. Nærings- og fiskeridepartementet vil legge fram en plattform for dette arbeidet i 2025.

Prioriteringer 2025

• Kvotemeldingens tiltak og vedtak knyttet til førstehåndsomsetningen, fiskesalgslag og sjømatindustrien skal følges opp.

• Arbeidet med å sikre sunn og trygg sjømat og kunnskapsgrunnlag om dette gjennom overvåking av innholdet av uønskede stoffer, og analyser av næringsstoffer for å kunne dokumentere helseeffekter av sjømatkonsum, videreføres.

• Arbeidet med å fremme betydningen av mat fra havet og akvatisk mat for bærekraftige matsystemer og matsikkerhet videreføres både nasjonalt og internasjonalt.

• Arbeidet med det Globale Handlingsnettverket under FNs ernæringstiår videreføres.

Opprydding etter nukleær virksomhet

Status og resultater

Staten har siden 1947 delfinansiert nukleær forskningsvirksomhet ved Institutt for energiteknikk (IFE). Staten har påtatt seg å dekke alle nødvendige oppryddingskostnader etter IFEs nukleære virksomhet, jf. Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall og Innst. 293 S (2020–2021). IFE drifter nå atomanleggene på Kjeller og i Halden, selv om atomreaktorene er i nedstengt tilstand. I tillegg drifter IFE Kombinert lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) i Aurskog-Høland kommune. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har ansvaret for planlegging og gjennomføring av oppryddingen. Det er en forutsetning for både drift og opprydding at arbeidet foregår på en sikker, trygg og forsvarlig måte. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) fører tilsyn og kontroll med oppryddingen.

De siste årene har det vært arbeidet særlig med å ivareta sikkerheten ved og sikring av atomanleggene og planlegging av oppryddingen og avfallshåndteringen. En særlig viktig oppgave er overføring av atomanleggene og tilhørende personell fra IFE til NND, som vil legge grunnlaget for statlig kontroll med oppryddingen i tråd med Meld. St. 8 (2020–2021). Overføringen av atomanleggene skal skje så raskt som mulig, og det legges til grunn en stegvis prosess. Overføringen forutsetter at NND innvilges konsesjoner etter atomenergiloven. Det forvaltningsmessige ansvaret for KLDRA vil bli overført fra Statsbygg til NND, slik at NND får et helhetlig ansvar for både eierskap og drift av anlegget.

Med mål om en trygg og effektiv oppryddingsprosess har Nærings- og fiskeridepartementet startet arbeidet med en gjennomføringsplan for oppryddingen, med vekt på oppgaver, ansvar, avhengigheter, beslutninger og tentative tidsangivelser.

Det pågår flere utredninger i henhold til Statens prosjektmodell. De største prosjektene er dekommisjonering av atomanleggene på Kjeller og i Halden, håndtering av det brukte atombrenselet og etablering av deponi for radioaktivt avfall, herunder det brukte atombrenselet. Totale investeringskostnader er foreløpig estimert til 24 mrd. kroner (P50, eksklusiv mva.). Prosjektene er i tidlig fase, og det er stor usikkerhet i beregningene. Driftskostnader og andre nødvendige tiltak for å gjennomføre oppryddingen kommer i tillegg.

Prioriteringer 2025

Hovedprioriteringene for 2025 vil fortsatt være å ivareta sikkerheten ved atomanleggene og å overføre IFEs atomanlegg og tilhørende personell til NND. I tillegg vil det arbeides videre med planlegging av en sikker, trygg og forsvarlig opprydding og videre oppgradering av sikringen av anleggene.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024):

• Post 01 ble redusert med 28,8 mill. kroner.

• Post 21 ble økt med 5,3 mill. kroner.

• Post 22 ble redusert med 7,1 mill. kroner.

• Ny post 23 spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter ble bevilget med 5,3 mill. kroner.

• Post 25 ble redusert med 4 mill. kroner.

• Post 70 ble økt med 10,5 mill. kroner.

• Post 71 ble økt med 4,5 mill. kroner.

• Post 75 ble redusert med 3 mill. kroner.

• Post 85 ble bevilget med 5 mill. kroner.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet, som deler av regelverket for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk, kystforvaltning og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Departementet har i tillegg et særlig ansvar for enkeltnæringer som mineralnæringen, reiselivsnæringen, hav- og sjømatnæringene og den maritime næringen.

Viktige oppgaver er nasjonalt regelverksarbeid, styring av underliggende virksomheter og selskaper, internasjonalt arbeid og forvaltning av tilskudds-, låne- og garantiordninger. Det er i tillegg en viktig oppgave for departementet å sikre at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på nasjonale politikkområder som har betydning for verdiskaping, dvs. innen områder som finans, skatt og avgift, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak. Departementet leder regjeringens arbeid for å styrke konkurransekraften.

Departementets overordnede mål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå ut over jordens tåleevne. Departementet arbeider mot følgende hovedmål:

• effektiv bruk av samfunnets ressurser

• økt innovasjon og omstillingsevne

• bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Departementet disponerte 345 årsverk i 2023. I tillegg hadde departementet tre nærings- og fiskeriråder ved EU-delegasjonen i Brüssel, en råd ved ambassaden i Washington D.C. og en råd ved ambassaden i London.

I perioden 2024–2025 er det besluttet at departementet viderefører tre nærings- og fiskeriråder ved EU-delegasjonen i Brüssel, en råd ved ambassaden i London og to råder ved ambassaden i Washington D.C. Stillingene ved ambassaden i Moskva settes i bero inntil videre grunnet den pågående situasjonen med Russland.

Resultater 2023

For nærmere omtale av departementets resultater i 2023 og status for forvaltningen av de ulike fagområdene vises det til kategoriomtalene. I tillegg er departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, klima og miljø, oppfølging av FNs bærekraftsmål og likestilling omtalt i proposisjonens del III. I denne delen redegjøres det også for ansettelsesvilkår for ledere i virksomheter heleid av staten der eierskapet forvaltes av departementet, og for departementets tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere.

Prioriteringer 2025

Prioriteringene er beskrevet i hovedinnledningen i del I av proposisjonen og i de innledende omtalene under hver programkategori.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst og skal dekke lønns- og pensjonsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og mindre investeringer. Sammenlignet med Saldert budsjett 2024 er bevilgningen redusert med 30,8 mill. kroner som følge av utfasing av deler av husleieforpliktelsene for departementets lokaler. Tilsvarende nedjustering ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjettet 2024.

Bevilgningen foreslås økt med 5,5 mill. kroner til oppfølging av Nærings- og fiskeridepartementets nye ansvar for å koordinere forsyningssikkerhetsarbeidet i departementene. Formålet med rollen er å bidra til at vi som nasjon har nødvendig oversikt over strategiske ressurser og forsyningskjeder, og at disse er tilstrekkelig robuste og tilpasset et nytt og skjerpet trusselbilde. Departementet skal blant annet gjennom felles strategi- og plandokumenter, kunnskapsproduksjon og veiledning bidra til at departementene jobber systematisk og risikobasert med forsyningssikkerhet og sørge for at tverrsektorielle problemstillinger fanges opp og håndteres. Koordineringsansvaret rokker ikke ved det konstitusjonelle ansvaret eller porteføljen som andre departementer har. Midlene vil benyttes til oppbygging av en strategisk koordineringsrolle i departementet.

Videre foreslås bevilgningen økt med 5,5 mill. kroner til oppfølging av nye oppgaver som departementet har fått med romsikkerhet og posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT), og ansvaret departementet nylig har fått for tre nye romrelaterte grunnleggende nasjonale funksjoner. Det ble bevilget 2 mill. kroner til dette formålet i revidert nasjonalbudsjett for 2024, på kap. 900, post 21. Økt avhengighet av rombaserte tjenester på flere samfunnsområder, nye vurderinger knyttet til sikkerhet og sårbarhet, teknologisk utvikling og den sikkerhetspolitiske situasjonen, øker omfanget av oppgaver knyttet til romsikkerhet og PNT. Data fra navigasjons-, jordobservasjons- og kommunikasjonssatellitter understøtter en lang rekke systemer og tjenester til blant annet luft-, land- og sjøtransport, kommunikasjon, kraftforsyning, finans, natur- og miljøovervåking, søk og redning. Sivile satellittbaserte tjenester er også essensielle for militære aktiviteter. Samfunnet blir stadig mer avhengig av satellittbaserte tjenester, og eventuell svikt kan få alvorlige konsekvenser for samfunnsdrift, samfunnssikkerhet og beredskapsevne. I ytterste konsekvens har det betydning for nasjonal sikkerhet og forsvaret av landet. Det er også økende sikkerhetskrav knyttet til norsk deltakelse i EUs romrelaterte programmer. Det vises til ytterligere omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025) under kap. 457, post 01.

Det foreslås en bevilgning på til sammen 528,1 mill. kroner. Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og prosjekter som er viktige for departementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter blant annet større utredningsutvalg, evalueringer og prosjekter.

Posten dekker blant annet utgifter til årlig prosjektgjennomgang av Space Norways prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene og utgifter til forebygging av fiskerikriminalitet.

Det foreslås å øke avsetningen til Blue Justice-initiativet for internasjonalt samarbeid om fiskerikriminalitet med 5 mill. kroner. Midlene skal bidra til å styrke kompetansemiljøet ved Blue Justice International Tracking Centre i Vardø slik at senterets rolle som internasjonalt kompetansesenter for videre- og etterutdanning av fiskekrimanalytikere kan ivaretas. Kompetansemiljøet ved sjøtrafikksentralen i Vardø er viktige arbeidsplasser lokalt og bidrar til større sjøsikkerhet og til å bekjempe fiskerikriminalitet nasjonalt og internasjonalt.

Virkemiddelapparatet 2.0 og Én vei inn

Regjeringen har satt i gang prosjektet «Virkemiddelapparatet 2.0» for å forenkle, øke brukervennligheten og bedre effektene i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Den digitale løsningen «Én vei inn» står sentralt i dette arbeidet. Gjennom denne løsningen kan næringslivet få hjelp med å finne fram til rett sted i virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge har prosjektlederansvaret for Én vei inn.

For 2025 foreslås det at 9,5 mill. kroner av midlene til Én vei inn flyttes fra kap. 900, post 21 til Innovasjon Norges kap. 2421, post 50, og at det totalt øremerkes 14,5 mill. kroner til formålet på denne posten. 14,5 mill. kroner foreslås beholdt på kap. 900, post 21. Totalt foreslås det øremerket 29 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid med Én vei inn i 2025. Fordelingen av prosjektmidler på to budsjettposter skal legge til rette for god balanse mellom overordnet styring fra departementets side og prosjektfremdrift hos Innovasjon Norge.

Det foreslås også at 1 mill. kroner av bevilgningen flyttes til kap. 2426, post 70 for å dekke merkostnader i Siva i forbindelse med Virkemiddelapparatet 2.0.

Det vises omtale under programkategori 17.20, kap. 2421, post 50 og kap. 2426, post 70.

Oppsummering

Det foreslås en bevilgning på 67,1 mill. kroner.

I tillegg foreslås en fullmakt til å inngå forpliktelser ut over gitt bevilgning på 7,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 1.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Posten finansierer utredninger og prosjektledelse i departementet knyttet til oppryddingen etter Institutt for energiteknikk (IFE) sin nukleære aktivitet på Kjeller og i Halden og håndtering av norsk radioaktivt avfall.

I 2023 finansierte posten blant annet advokatbistand knyttet til overføring av atomanlegg fra IFE til Norsk nukleær dekommisjonering og én prosjektstilling.

Det foreslås en bevilgning på 7,3 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke departementets behov for ressurser til styring av prosjekter og utredninger.

Post 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

På posten føres tilskudd til administrasjon av statlige garantiordninger for lån til små og mellomstore bedrifter. Eksportfinansiering Norge (Eksfin) forvalter ordningen på vegne av staten. Fram til våren 2024 hadde Finansdepartementet ansvaret for ordningen. Ansvaret for ordningen ble overført til Nærings- og fiskeridepartementet våren 2024. Det foreslås en bevilgning på 4,2 mill. kroner.

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

Bevilgningen benyttes til Brønnøysundregistrenes arbeid med å forvalte og drifte kompensasjonsordninger for næringslivet som ble utviklet for å støtte virksomheter som ble økonomisk rammet av koronatiltak. Dette omfatter ordningen for støtte til faste, uunngåelige utgifter og ordningen for støtte til innreisekarantene. Ordningene er avsluttet, men det er fortsatt behov for drift, forvaltning og etterkontroll, som følger av klagebehandling og krav satt i forskrift. Det foreslås en bevilgning på 11,8 mill. kroner.

Post 26 Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier og forvalter til sammen 98,75 pst. av all grunn på Svalbard. All bruk av statens grunn på øygruppen krever enten grunnleieavtale eller annen tillatelse fra departementet. Departementet er stedlig representert i Longyearbyen med et eget lokalkontor og grunnforvaltere. Organiseringen av grunnforvaltningen er provenynøytral. Inntekter fra grunnleien skal dekke utgiftene knyttet til å ivareta departementets rolle som grunneier på Svalbard, jf. omtale under kap. 3900, post 03.

Rollen som grunneier inkluderer forvaltning og oppfølging av leieforhold med eksterne aktører som benytter statens grunn på Svalbard til blant annet boliger, infrastruktur, kontorer og forretninger. Videre innebærer det å ivareta eieransvaret for fredede kulturminner og andre bygninger som i dag eies av departementet. Ansvaret som grunneier forutsetter involvering i diverse reguleringsarbeid for å muliggjøre arealutvikling i Longyearbyen og tilsyn og oppfølging med bruken av grunneiendommene.

Nærings- og fiskeridepartementet eier fire bygg i Svea med helt eller delvis fredningsstatus. Byggene er satt i stand og stilt til disposisjon for Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). UNIS har forpliktet seg til en leieperiode på ti år.

Det foreslås en bevilgning på 10,8 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt med 1 mill. kroner som følge av økte leieinntekter fra UNIS. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 27 Etablering av støtteregister

Offentlig støtte tildeles etter ulike EØS-rettslige grunnlag. Et register gjør det enklere for støttegiver å påse at nye tildelinger er i tråd med dette grunnlaget, for eksempel at kumulasjonsregler overholdes. I tillegg gir det økt åpenhet om enkelttildelinger. I 2022 bevilget Stortinget 22,6 mill. kroner til etablering av et støtteregister, med en forventet samlet utgift til utvikling på 45 mill. kroner, jf. Prop. 51 S (2021–2022). Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere registeret. I 2023 har Brønnøysundregistrene gjennomført innsiktsarbeid for å avklare relevante behov og planlagt utviklingen av registeret. Utviklingsarbeidet er i 2024 kommet langt, men videre arbeid er avhengig av at regelverket for registeret er vedtatt. Etter planen vil departementet sende forslag til forskrift på høring høsten 2024, med sikte på at forskriften vedtas våren 2025. Registeret forutsettes ferdigstilt i 2025. Det foreslås en bevilgning på 14,3 mill. kroner.

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Store Norske-konsernet består av morselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Store Norske) og flere hel- og deleide datterselskaper, blant annet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Staten eier 100 pst. av aksjene i Store Norske.

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 ble det besluttet at Store Norskes kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell skulle avvikles. Det ble samtidig bestemt at SNSG skulle være ansvarlig byggherre for oppryddingsarbeidet. Oppryddingsprosjektet ble formelt avsluttet høsten 2024 og det er derfor ikke behov for bevilgning til Store Norske for miljøtiltak i Svea og Lunckefjell for 2025. Miljømyndighetene har satt krav om at det skal etableres et overvåkingsprogram for kulturminner, forurensning og landskap/natur i etterkant av at oppryddingen i Svea og Lunckefjell er ferdigstilt. Store Norske har utarbeidet et utkast til et overvåkingsprogram. Store Norske har anslått at overvåkingen vil koste til sammen om lag 10 mill. kroner over 20 år. Før Sysselmesterens endelige godkjennelse av programmet foreligger må det tas forbehold om kostnadsanslaget. Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner til Store Norske for overvåkingsprogrammet i Svea og Lunckefjell for 2025 og en tilsagnsfullmakt om at Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 9,5 mill. kroner til gjennomføring av overvåkingsprogrammet miljøtiltak i Svea og Lunckefjell. Midlene foreslås flyttet fra kap. 900, post 31 til kap. 951, post 70.

Post 51 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Senter for hav og Arktis er en del av UiT Norges arktiske universitet, og har grunnfinansiering fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Senterets formål er å sammenstille, analysere og formidle kunnskap om hva ulike globale og regionale endringsprosesser betyr for den blå økonomien og grunnlaget for høsting og verdiskaping i nordområdene og Arktis.

Prosjektet «Marine næringsparker – nye muligheter for samhandling til havs?» ble satt i gang i 2021. Hypotesen bak prosjektet er at marine næringsparker kan legge til rette for bedre utnyttelse av knappe arealressurser ved at flere aktører og næringer går sammen om å skape løsninger for samlokalisering. I samarbeid med næringsaktører og organisasjoner har senteret utarbeidet et policydokument med sju anbefalinger om hvordan marin samlokalisering vil kunne styrke norsk bærekraft og konkurransekraft. Senteret følger opp prosjektet videre, blant annet med å undersøke om det er hindringer i regelverk eller prosesser i forvaltningen for å kunne etablere sambruk av areal.

Et viktig satsingsområde for senteret er marin plastforsøpling. Senteret leder prosjektet «Governance of Marine Plastic Litter in the Arctic» som undersøker hvilke juridiske og politiske tiltak for å håndtere plastforsøpling som har fungert i Nordøst-Atlanteren og det nordvestlige Stillehavet. Senterets prosjekt «Trygt i havn – fra plastavfall til ressurs» er en lokal innsats i Tromsø for å etablere en sirkulær plastøkonomi i kommunen.

Senter for hav og Arktis har etablert «Blått kompass» som er en nasjonal havkonferanse i forbindelse med FNs internasjonale dag for verdens hav 8. juni. Den første utgaven av konferansen ble arrangert i 2023.

Det foreslås en bevilgning på 6,1 mill. kroner til drift av senteret, dvs. lønns- og driftskostnader, utredninger og arrangementskostnader.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk nærings- og fiskeripolitikk. Formålet med det statlige tilskuddet til internasjonale organisasjoner er å:

• Bidra til at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om og kan dra nytte av gjeldende internasjonale ramme- og konkurransevilkår på de respektive områdene.

• Sikre at norske interesser blir ivaretatt på de aktuelle områdene.

• Medvirke til at norske myndigheter, organisasjoner og næringer/virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av internasjonale lover og regelverk, konvensjoner og retningslinjer.

Bevilgningen dekker kontingentene til organisasjonene i tabell 5.2. Nærmere informasjon om organisasjonene finnes i vedlegg 1. Kriterier for måloppnåelse og tildelingskriteriene/beregningsregler er knyttet til hvert enkelt medlemsbidrag. Størrelsen på Norges kontingent utgjør som hovedregel en andel av organisasjonenes vedtatte driftsbudsjett basert på fastsatte fordelingsnøkler.

Størrelsen på flere av bidragene vil avhenge av kursutviklingen for de aktuelle betalingsvalutaene og eventuelle endringer i medlemskontingentene.

Det foreslås en bevilgning på 59,4 mill. kroner.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Formålet med bevilgningen er å oppfylle statens garantiforpliktelser for historisk forurensning ved Raufoss Industripark i Innlandet, jf. Innst. S. nr. 147 og St.prp. nr. 40 (2003–2004). Miljøtiltakene som er gjennomført, har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er i kontinuerlig forbedring, og miljøbelastningen fra industriparken til omgivelsene reduseres årlig. Fram til 2024 er det fjernet mer enn 520,5 tonn tungmetaller og nærmere 181 000 liter olje fra jordsmonn og grunnvann, herunder 9 tonn olje fjernet fra jordmasser (beregnet fra 2014). Dette er fraktet til godkjent mottak for forsvarlig håndtering/deponering.

Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere pålegg og miljømål fra Miljødirektoratet. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS, hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering, som følge av implementering av EUs vannforskrift i Norge. Det ble stilt krav om mer detaljert overvåking av Hunnselva, samt av grunnvann, overflatevann og det nedlagte slamdeponiet i industriparken. Pålegget omfatter i tillegg drift og vedlikehold av tiltaksbrønner og oljeutskillere der det pumpes opp og renses forurenset vann. Miljødirektoratet endret tillatelsen og fastsatte vurderingsgrenser i 2017. Per 1. juli 2024 er det utbetalt om lag til sammen 154 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

Garantiforpliktelsene omfatter også de latente historiske miljøforpliktelsene knyttet til dumping av ammunisjon som har skjedd i Mjøsa, som måtte følge av offentligrettslige miljøpålegg etter forurensningslovens bestemmelser. I den forbindelse har Nærings- og fiskeridepartementet overfor Forsvarsdepartementet bekreftet at departementet vil etterskuddsvis dekke halvparten av kostnadene som Forsvarsdepartementet pådrar seg som følge av eventuelle offentligrettslige pålegg eller erstatningsansvar etter forurensningslovens bestemmelser hva gjelder historiske forhold knyttet til ammunisjonsdeponiet i Mjøsa.

Rammen for garantiene ble ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 utvidet til 168 mill. kroner. Utvidelsen tar høyde for å dekke kostnader innenfor den statlige garantien som i hovedsak er knyttet til fortsatt overvåking og oppfølging av krav til dokumentasjon i pålegget fra Miljødirektoratet, samt områder hvor det er avdekket mulig historisk relatert forurensning i grunnen som vil kunne kreve oppryddingstiltak. Det kan også komme ytterligere garantiforpliktelser, blant annet dersom det avdekkes historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og infrastruktur ved Raufoss Industripark.

Det foreslås en bevilgning på 9 mill. kroner. Videre foreslås det en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor garantirammen på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1. Dersom fullmakten benyttes, vil forslag til bevilgningsendring bli fremmet i forbindelse med endringer av budsjettet i 2025.

Post 72 Tilskudd til skipsfartsberedskap

Skipsfarten og den maritime næringen er strategisk viktig for Norge og våre allierte. Beredskapsarbeidet på skipsfartsområdet bygger på samarbeid mellom myndighetene og skipsfartsnæringen. Departementet har etablert NORTRASHIP-ledelsen (Norsk transportberedskap for skip) som et rådgivende og operativt organ innen skipsfartsberedskap med representanter fra rederinæringen. Departementet har også en samarbeidsavtale med Norges Rederiforbund om utførelsen av sikkerhets- og beredskapsoppgaver med det formål å sikre best mulig beredskap og håndtering av krisesituasjoner på skipsfartsområdet. Norges Rederiforbund er også sekretariat for NORTRASHIP-ledelsen. I en alvorlig krise eller krig skal Norges Rederiforbund være et bindeledd mellom myndighetene og næringen og bistå departementet med å skaffe til veie skipsfartsressurser for å understøtte norske myndigheters eller alliertes behov.

Arbeidet med skipsfartsberedskap er fortsatt preget av et mer uforutsigbart risikobilde. Den raskt eskalerende trusselen mot sivil skipsfart i Rødehavet har medført betydelig innsats og løpende dialog om sikkerhetsspørsmål mellom norske og internasjonale myndigheter og rederinæringen. Beredskapen har også vært rettet mot å forebygge piratvirksomhet og andre trusler mot skipsfarten. Det er et nært samarbeid om maritime sikkerhetsspørsmål mellom Norges Rederiforbund og relevante fagetater på myndighetssiden, særlig Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Dette omfatter også et offentlig-privat samarbeid med Norma Cyber (The Nordic Maritime Cyber Resilience Centre) knyttet til utviklingen i det digitale trusselbildet og håndteringen av alvorlige IKT-hendelser i maritim sektor.

Det foreslås en bevilgning på 4,2 mill. kroner til dette arbeidet i 2025.

Post 73 Tilskudd til entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom

Tilskuddsordningen skal bidra til å styrke interessen for og kunnskap om entreprenørskap hos elever under videregående opplæring. Målet er å inspirere elever til å velge en karriere som entreprenører og bidra til etablering og/eller utvikling av framtidig næringsvirksomhet gjennom aktiviteter som kan gi elevene erfaring med entreprenørskap i praksis. Målgruppen for tilskuddsordningen er elever under videregående opplæring, herunder lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.

Ordningen er søknadsbasert. Tilskuddet kan tildeles både nasjonale og regionale aktører. Muligheten for fylkesvise tildelinger vil styrke aktivitetene i fylkene som er tilpasset utdanningstilbud og utviklingsbehov i regionen. Det er et krav for tildeling av tilskudd at tiltaket gjennomføres i samarbeid med skole og næringsliv.

Midlene var i 2023 øremerket Ungt Entreprenørskap Norge. Tilskuddet var på 32,4 mill. kroner og avgrenset til arbeidet med å tilby skolene bistand til å la elever under videregående opplæring få etablere innovative ungdomsbedrifter. Ungdomsbedrifter er en aktivitet som gir ungdom erfaring i å etablere, drifte (utvikle og selge) og legge ned en virksomhet. I skoleåret 2022–2023 var det ca. 185 000 elever under videregående opplæring i Norge, og det var 12 646 elever som deltok i etablering av en ungdomsbedrift.

Forvaltningen av tilskuddsordningen vil i 2025 bli overført fra Nærings- og fiskeridepartementet til Utdanningsdirektoratet, i form av et oppdrag fra departementet. Det er foreslått overført 0,5 mill. kroner til Utdanningsdirektoratets driftsbudsjett til å dekke forvaltningen. Det foreslås en bevilgning til tilskuddsordningen på 35,2 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Formålet med Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Visit Svalbard AS er å støtte opp under selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten på øygruppen bidrar til å nå hovedmålene i Svalbardpolitikken. Dette gjelder spesielt målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur og målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen.

Visit Svalbard AS er eid av Svalbard Reiselivsråd, som gjennom 2023 har hatt 80 medlemsbedrifter innenfor reiselivs- og reiselivsrelaterte næringer. Selskapets virksomhet er finansiert gjennom medlemsavgifter, salg av tjenester til Svalbard Reiselivsråd, deltakelse i prosjekter og tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Visit Svalbard AS hadde i 2023 en omsetning på om lag 12,9 mill. kroner. Det statlige tilskuddet utgjorde 3,37 mill. kroner.

For å understøtte målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen har Visit Svalbard hatt særskilt oppmerksomhet knyttet til utvikling av et helårlig reiseliv i Longyearbyen. Attraktive reiselivsprodukter utenom høysesong kan bidra til å jevne ut etterspørselen etter Svalbard som reisemål. Helårlige arbeidsplasser kan bidra til å gjøre Svalbard attraktivt for norske arbeidstakere.

I 2023 ble det registrert om lag 139 000 gjestedøgn på kommersielle overnattingsbedrifter i Longyearbyen, en nedgang fra 2022 på 7,4 pst. Belegget i 2023 var på nivå med 2015–2016 og betydelig lavere enn toppåret 2019 med 161 000 gjestedøgn. Antall ankomne gjester var i 2023 om lag 63 000, ned fra henholdsvis 68 000 i 2022 og 76 000 i 2019. Oppholdstiden per gjest lå på 2,4 døgn.

Konvensjonelle (oversjøiske) cruise hadde i 2023 om lag 47 000 passasjerer, en betydelig økning fra 2022 da det var om lag 19 000. Når det gjelder ekspedisjonscruise, var det om lag 24 600 passasjerer i 2023 mot 24 100 i 2022.

Visit Svalbard AS har som mål at all reiselivsutvikling på Svalbard skal være bærekraftig. For å understøtte målet om å bevare områdets særegne villmarksnatur arbeider Visit Svalbard med kompetansebygging blant aktørene og opplæring av guider og turledere. Målet er å skolere reiselivsaktørene med tanke på skånsom ferdsel i naturen og forebygge at aktiviteten bidrar til skader på flora, fauna og kulturminner. For å sikre bedre koordinering av cruisetrafikken, og med særskilt oppmerksomhet mot å lette trykket på havn, flyplass og lokalsamfunnet, opprettet Visit Svalbard, i samarbeid med private aktører, Svalbard Cruise Forum i 2023.

Statens tilskudd til Visit Svalbard AS skal bidra til at reiselivsaktiviteten understøtter de Svalbardpolitiske målene, herunder å samle næringen for å utvikle hensiktsmessige retningslinjer for reiselivsaktiviteten, framskaffe informasjon om reiselivsaktivitet i området, bistå sentrale myndigheter i politikkutvikling og ivareta fellesoppgaver som drift av helårlig turistinformasjon. I motsetning til på fastlandet er det ingen andre virksomheter som kan ivareta disse oppgavene på Svalbard.

Det foreslås en bevilgning på 3,6 mill. kroner til Visit Svalbard AS.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å kunne gi tilskudd til tiltak som er vesentlige i departementets arbeid med nærings- og fiskeripolitikken. Målgruppen er organisasjoner, virksomheter og forskningsmiljøer. Områder der det kan være aktuelt å gi støtte, er blant annet:

• samarbeidsarenaer mellom viktige aktører i næringslivet

• samfinansiering av utredninger som skal bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for nærings- og fiskeripolitikken

• informasjonstiltak

• internasjonale organisasjoner

• utprøving av tiltak

• andre prosjekter

Tiltakene vurderes ut fra hvor relevante de er for å gjennomføre regjeringens nærings- og fiskeripolitikk. Det legges vekt på tiltak som har forankring i politiske dokumenter, som blant annet stortingsproposisjoner og -meldinger, handlingsplaner og strategier på Nærings- og fiskeridepartementets område. Det gis ikke støtte til tiltak som naturlig hører inn under andre tilskuddsordninger under Nærings- og fiskeridepartementet.

Kunngjøring av mulighet for å søke om tilskudd gjøres gjennom Prop. 1 S for Nærings- og fiskeridepartementet og på departementets nettside.

Departementet foreslår at det øremerkede tilskuddet til husleiekostnader for Akvariet i Bergen videreføres. Tilskuddet følger opp en juridisk forpliktelse som følger av en avtale som ble inngått mellom staten og Stiftelsen Akvariet i Bergen i 1959. Tilskuddet skal dekke utgiftene til husleie for bygg som akvariet disponerer. Bygningen forvaltes av Statsbygg, og tilskuddet tilsvarer husleien som betales til Statsbygg. Videre foreslås det øremerket 1 mill. kroner til Longyearbyen lokalstyres næringsarbeid der arbeid for å fremme lavutslippssamfunnet skal vektlegges. Det foreslås også øremerket 1 mill. kroner til Arctic Safety Center ved Universitetet på Svalbard til kompetanse og testing for økt sikkerhet i arktiske strøk.

Det foreslås en bevilgning på 21,3 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering. Standard Norge utvikler standarder til nytte for samfunnet, den enkelte virksomhet og den alminnelige borger.

En standard inneholder krav og spesifikasjoner for hvordan en vare, tjeneste eller prosess skal lages eller gjennomføres. Standardisering er prosessen fra behovet for en standard inntreffer til en standard er ferdig utviklet. Bruk av standarder bidrar til mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser ved å redusere handelshindringer, bidra til innovasjon og forenkling og sikre at produkter og tjenester har tilsiktet kvalitet og egenskaper i samsvar med krav fra marked og myndigheter.

Nærings- og fiskeridepartementet har etter standardiseringsforordningen oppnevnt Standard Norge som nasjonalt standardiseringsorgan og medlem i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Dette gir Standard Norge både rettigheter og plikter, blant annet å sikre deltakelse i europeisk standardiseringsarbeid og plikt til å ta inn Europakommisjonens harmoniserte standarder utarbeidet av CEN som Norsk standard. Som Norges nasjonale standardiseringsorgan har Standard Norge enerett på å utgi Norsk standard. Standard Norge er også Norges medlem og representant i International Standardisation Organization (ISO).

Formålet med Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd er at Standard Norge skal bidra til økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Standard Norge skal sikre en infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivareta norske interesser og forpliktelser på en best mulig måte i internasjonalt standardiseringsarbeid. Standard Norge utvikler og forvalter standarder i Norge på alle områder unntatt elektro og telestandardisering.

Det er fastsatt tre mål for tilskuddet til Standard Norge. Standard Norges arbeid skal føre til:

• en best mulig infrastruktur for standardiseringsarbeid som gjør at norske aktører deltar.

• at internasjonale standarder med betydning for norske virksomheter i størst mulig grad er utviklet i samsvar med innspill fra norske aktører.

• at næringslivet og offentlige myndigheter har kunnskap og kompetanse om standarder og deres betydning, og at relevante fagmiljøer deltar aktivt i standardiseringsarbeidet.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalties fra salg av standarder, medlemsavgifter og tilskudd.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standardisering er implementert i norsk rett. Forordningen regulerer samarbeidet mellom de europeiske standardiseringsorganisasjonene, nasjonale standardiseringsorganisasjoner, EØS-statene og Europakommisjonen. Departementet legger til grunn at Standard Norge, som nasjonal standardiseringsorganisasjon, følger opp de oppgavene som følger av forordningen.

En del av tilskuddet foreslås øremerket til standardisering innenfor fiskeri- og havministerens ansvarsområder. Formålet er forenkling og effektivisering av internasjonal handel med fisk, fiskeprodukter og utstyr brukt i fiskeri- og havbruksnæringen, og å bidra til dyrevelferd og mer bærekraftig utvikling av næringen gjennom en effektiv miljø- og ressursovervåking.

Videre foreslås en del av tilskuddet til standardiseringsarbeidet innenfor sirkulær økonomi. Midlene skal bidra til å fremme nasjonale interesser og deltakelse i europeiske og internasjonale standardiseringskomiteer som er relevante for sirkulær økonomi.

Standard Norge tilgjengeliggjør nasjonale og internasjonale standarder for det norske markedet gjennom det digitale dokumenthåndteringssystemet Sarepta. Det innebærer at standardene kan selges digitalt og brukes i digitale verktøy hos kjøperne av standardene.

Det ble i 2023 fastsatt 1 147 nye standarder som Norsk Standard, noe som er en liten økning fra 2022 hvor antallet var 1 082. Standard Norges brukerundersøkelse viser at brukerne er godt fornøyde med arbeidet Standard Norge gjør for tilrettelegging av standardiseringsarbeidet.

En nordisk studie om standarders påvirkning på økonomien viser at de viktigste grunnene til at virksomheter deltar i standardiseringsarbeid, er virksomhetenes muligheter til å påvirke standardene på sektornivå, etablere nettverk med andre eksperter og få tidlig varsling om endringer. Standard Norge ledet ved utgangen av 2023 arbeidet i henholdsvis 10 komiteer og 33 arbeidsgrupper i CEN og sju komiteer og 44 arbeidsgrupper i ISO.

I 2023 har aktiviteter knyttet til Standard Norges 100-års jubileum særlig bidratt til økt kjennskap til Standard Norges rolle i samfunnet. Totalt ble det påmeldt opp mot 2 500 personer til Standard Norges arrangementer i 2023. Standard Norge lanserte nye nettsider i 2023, med 1,6 mill. besøk, en liten nedgang fra 1,7 mill. besøk i 2022.

Det foreslås en bevilgning på 48,8 mill. kroner. Av dette foreslås 2,1 mill. kroner avsatt til standardisering innenfor fiskeri- og havministerens ansvarsområde og 4,2 mill. kroner til å følge opp standardisering innenfor sirkulær økonomi.

Post 77 Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres

Sjømatkonsumet i den norske befolkningen er lavere enn helsemyndighetene anbefaler. Kostholdsvaner etableres tidlig, og myndighetene har derfor etablert kostholdsprogrammet Fiskesprell for å øke konsumet blant barn, unge og unge voksne i tråd med helsemyndighetenes kostråd.

Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som når ut til alle landets fylker. Programmet er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Norges sjømatråd. Helsedirektoratet og Havforskningsinstituttet kvalitetssikrer det faglige innholdet, og salgslagene bidrar med råvarestøtte. Programledelsen er administrativt plassert i Norges sjømatråd.

Fiskesprell tilbyr teoretisk og praktisk kurs til voksne som arbeider med barn og unge, blant annet i barnehage og skoler, slik at de kan legge til rette for gode sjømatopplevelser. Store deler av tilskuddet tildeles av Fiskesprell basert på søknader fra fylker og kommuner for bruk i folkehelsearbeidet i barnehager, skoler og SFO.

Programmet følger skolens kalender, og kurs er forankret i fylkeskommunene, som er en god måte å nå ut til landets barnehager og skoler. Alle landets fylkeskommuner har tilbud om Fiskesprellkurs, og i 2024 er det 53 sertifiserte kursholdere som gjennomfører disse. I 2022/2023 var det økt etterspørsel etter kurs, og aktiviteten i fylkeskommunene har jevnt over vært høy. I tillegg til kursing av ansatte i barnehager, studenter i barnehagelærer- og grunnskoleutdanningen, elever på barne- og ungdomsarbeiderlinjen og mat- og helselærere er det også gitt støtte til innkjøp av råvarer i mat- og helsefaget til 1 385 skoler og 74 084 elever. I tillegg deltok om lag 6 000 elever fra 204 klasser i oppskriftskonkurransen Kokkesprell, som var en økning på 24 pst. fra året før.

Sjømatkonsumet synker, og høye priser på fisk og sjømat er en viktig årsak. Det ble derfor gitt en tilleggsstøtte på 3,9 mill. kroner i 2023 fra posten til økt råvarestøtte i skole og barnehage.

Det foreslås en bevilgning på 3,4 mill. kroner.

Post 81 Tilskudd til Leverandørutviklingsprogrammet

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) er et privat program underlagt Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). NHO, KS, Innovasjon Norge og Forskningsrådet er programansvarlige, mens NHO har prosjektlederansvaret. LUP finansieres gjennom årlige bidrag fra om lag 35 partnere fra kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige virksomheter.

Målet med tilskuddet er å stimulere til utvikling av små og mellomstore bedrifter som leverandører av innovative løsninger og produkter, gjennom å styrke antall offentlige virksomheter som gjennomfører innovative anskaffelser. Bistand fra LUP har som mål å bidra til at offentlige virksomheter i økende grad velger å gjennomføre innovative anskaffelsesprosedyrer.

I 2023 prioriterte LUP særlig arbeid innenfor områdene helse, omsorg og velferd og infrastruktur. Videre har LUP økt innsatsen for at partnere i LUP kan gjennomføre flere innovative offentlige anskaffelser. I 2023 ble det igangsatt 26 innovative offentlige anskaffelser, ti anskaffelser av innovasjon og 16 innovasjonsvennlige anskaffelser. LUP har også gjennomført tiltak for kompetanseheving, blant annet gjennom Partnerpådriverprogrammet med fire samlinger, 23 gjennomførte workshops og 28 startprogram for innkjøpere, ledere og leverandører. LUP har også arbeidet med å styrke ytterligere spredningseffekter av eget arbeid, hvor videreutviklingen av nettportalen «Finn Løsninger» står sentralt

Tilskuddet for 2025 skal bidra til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i næringslivet. På leverandørsiden skal aktivitetene rettes mot små og mellomstore virksomheter. Det foreslås en bevilgning på 10,3 mill. kroner.

Post 85 Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning

Brønnøysundregistrene ble høsten 2020 tillagt ansvaret for å utvikle og forvalte en kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien.

De to siste tilskuddsperiodene var januar og februar 2022. For disse periodene ble det behandlet 2 496 søknader og utbetalt tilskudd på totalt 225 mill. kroner. Brønnøysundregistrene utfører kvalitetskontroll av utbetalt tilskudd. Brønnøysundregistre har i 2023 gjennomført kontroller av tilskudd utbetalt i 2021 og 2022 for å avdekke eventuell overkompensasjon. Overkompensasjon er avdekket og har resultert i helt eller delvis omgjøringsvedtak og dermed tilbakebetaling av tilskudd utbetalt tidligere år. Det foreslås ingen bevilgning i 2025.

Post 86 Lånesikringsordning for bolig- og næringsformål på Svalbard

Det vises til omtale i pkt. 3.6 i proposisjonens Del I under Andre garantiliknende ordninger. Stortinget vedtok i 2017 å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtale ved utleie av grunn til private på Svalbard. Dette innebærer at staten kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen dersom staten sier opp en avtale eller nekter å overføre leieretten til ny leietaker.

Det foreslås å videreføre fullmakten til å gi garantier for lån i 2025 innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å kunne utgiftsføre uten bevilgning innenfor en ramme på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak X. Det foreslås ingen bevilgning på denne posten, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt med utbetaling i 2025, skal denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endringer av budsjettet i 2025.

Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 01 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 204 000 kroner. Videre foreslås det en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 900, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard

Det vises til omtale under kap. 900, post 26 om forvaltningen av statlig grunn på Svalbard. Organiseringen av grunnforvaltningen er provenynøytral. Leieinntekter dekker lønns- og driftsutgifter knyttet til arbeidet som blir utført i Longyearbyen. Oppdaterte anslag tilsier at grunnleieinntektene i 2025 økes med om lag 1 mill. kroner som følge av økte husleieinntekter fra Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Det foreslås en bevilgning på 10,9 mill. kroner. Videre foreslås det en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 900, post 26 og forslag til vedtak II, 1.

Post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet står som eier av flere gruveeiendommer etter hjemfall. Det budsjetteres ikke med inntekter fra salg av eiendommer i 2025. Dersom det viser seg aktuelt å gjennomføre salg i 2025, foreslås det at utgifter knyttet til avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres på denne posten, jf. forslag til vedtak XXI.

Post 86 Tvangsmulkt

I henhold til anskaffelsesloven kan Nærings- og fiskeridepartementet gi offentlige oppdragsgivere pålegg som er nødvendige for å sikre oppfyllelse av Norges internasjonale forpliktelser. Dersom slike pålegg ikke blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt. Pålegg som gir grunnlag for tvangsmulkt, vil bare være aktuelt i unntakstilfeller og vil normalt etterleves uten at det ilegges tvangsmulkt eller svært raskt etter ileggelse av tvangsmulkt. Det foreslås ingen bevilgning på posten, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt for departementet å inntektsføre mulkt i 2025, kan denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2025.

Kap. 902 Justervesenet

Justervesenet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være nasjonal måleteknisk myndighet. Etaten skal sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater ved å forvalte regelverket for måleteknikk og føre tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid og lov om varer av edelt metall mv. etterleves. Videre forvalter etaten de nasjonale målenormalene og referansene, driver forskning og utvikling og gir råd og yter bistand innenfor måleteknikk i næringslivet og for offentlige myndigheter.

Justervesenet deltar i globalt samarbeid gjennom Meterkonvensjonen og International Organization of Legal Metrology (OIML), og i europeisk samarbeid gjennom European Association of National Metrology Institutes (EURAMET) og European Cooperation in Legal Metrology (WELMEC). Justervesenet utførte 87 årsverk i 2023. Etaten har hoved- og distriktskontor på Kjeller i Akershus og i tillegg distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger.

Det er fastsatt følgende hovedmål for Justervesenet:

• Justervesenets tilsynsarbeid skal føre til at aktører som er omfattet av gjeldende regelverk, har måleresultater som er nøyaktige.

• Justervesenets forskningsvirksomhet og utvikling av nasjonale normaler skal, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer, gi relevant kunnskap som overføres til og benyttes av næringslivet.

• Justervesenets måletekniske tjenester skal føre til at målinger utført i næringslivet, forskningsinstitusjoner og forvaltningen, er sporbare og nøyaktige, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

• Justervesenets arbeid skal føre til en utvikling og forvaltning av regelverk på måleteknikkområdet som dekker relevante endringer i sektorregelverk og øvrige relevante samfunnsendringer.

Resultater 2023

Tilsyn og risikovurderinger

Måleresultater brukes som grunnlag for økonomiske oppgjør. Dette gjelder blant annet ved fylling av bensin, kjøp av grønnsaker eller ferdigpakkede produkter, eller når industribedrifter selger eller kjøper produkter basert på vekt eller volum. For den enkelte forbruker eller bedrift kan det være vanskelig selv å kontrollere om måleresultatene for oppgjøret er tilstrekkelig nøyaktig. På områder av vesentlig betydning har myndighetene derfor satt krav til måleredskap og hvordan de benyttes. Justervesenet fører tilsyn med at virksomheter følger kravene slik at forbrukere og næringsliv kan ha tillit til at måleresultatene, som deres oppgjør er basert på, er tilstrekkelig nøyaktige. Justervesenets tilsynsarbeid finansieres ved avgifter eller gebyrer. Finansiering ved årsavgift gir Justervesenet en fleksibilitet i valg av tilsynsmetoder, noe som bidrar til at etaten kan utføre mer målrettede tilsyn. Finansiering av tilsyn ved gebyrer er beholdt på områder bestående av relativt ulike aktører siden Justervesenets ressursbruk på disse områdene i større grad varierer ved utførelse av tilsynet.

Antall tilsynsbesøk er redusert fra 4 122 i 2022 til 3 402 i 2023. Mer treffsikre risikovurderinger og mer informasjonsaktivitet fra Justervesenet, gjør at virksomheter i større grad er i stand til å etterleve krav. På enkelte områder er det derfor ikke lenger nødvendig med like mange tilsyn. Det måletekniske regelverket legger til rette for risikobasert tilsyn på alle tilsynsområder. At det gjøres tilsyn først og fremst hos aktører der risiko er høyest, bidrar til effektiv utnyttelse av tid og ressurser. Mer bruk av internkontroll i tillegg til eller i stedet for at Justervesenet kontrollerer måleredskaper, bidrar til at brukerne tar mer ansvar. Dette er godt egnet på enkelte områder og en naturlig utvikling av tilsynsvirksomheten.

Justervesenet utførte i 2023 totalt 11 484 vurderinger eller kontroller, hvorav det ble gitt reaksjoner i 1 299 tilfeller, noe som utgjør en feilrate på 11 pst., mot en feilrate på henholdsvis 12 og 13 pst. i de to foregående årene.

Justervesenets arbeid med risikovurderinger i tilsynet er i utvikling, i takt med erfaringsgrunnlag og innkomne data i IKT-systemet Metric og i Tilda, IKT-systemet for utveksling av tilsynsdata mellom ulike tilsynsmyndigheter. Systemene gir Justervesenets tilsynspersonell tilgang til informasjon som er nyttig for å planlegge og oppnå et mer treffsikkert tilsyn.

Justervesenets brukerundersøkelse i 2023 indikerer at brukerne oppfatter tilsynsarbeidet som viktig, og at det er høy tillit til den faglige gjennomføringen av tilsyn.

Laboratorie- og kalibreringsvirksomhet

Justervesenets laboratorievirksomhet omfatter etatens måletekniske virksomhet. Måleteknikk dreier seg om målinger og måleredskapers generiske egenskaper. Justervesenets oppgaver innenfor måleteknikk er å forvalte en måleteknisk infrastruktur som skaper nødvendig tillit, både nasjonalt og internasjonalt, til det norske målesystemet. Videre tilbyr Justervesenet kalibrering av målenormaler og måleinstrumenter med referanse til de nasjonale normalene som etaten har ansvar for. Det innebærer blant annet å undersøke instrumenters nøyaktighet og om de er i samsvar med lovregulerte krav.

Justervesenet baserer mye av sine forsknings- og utviklingsoppgaver på deltakelse i det måletekniske forskningsprogrammet European Metrology Programme for Innovation and Research (EMPIR) og i det europeiske metrologipartnerskapet (EPM). Justervesenet er i dag engasjert i fem EMPIR-prosjekter og åtte EPM-prosjekter. For EPM vil det være utlysninger i sju år (2021–2027), mens prosjektene vil vare fra 2022 til 2031.

Viktige elementer i det nye partnerskapet er en målsetting om at det europeiske metrologisamarbeidet skal utvikles til å være verdensledende, og at samarbeid og integrasjon styrkes slik at instituttene kan bidra til å løse utfordringer innenfor blant annet innovasjon, grønt skifte, digitalisering, standardisering og gode reguleringer. Det legges også vekt på utvikling av «European Metrology Networks», som er etablert under EURAMET, og som har søkelys på samarbeid for å bidra til bestemte europeiske bransjer og samfunnsutfordringer.

Justervesenet har deltatt i samordningsforum for Global navigation satellite system (GNSS) i flere år. Dette er et forum som samler sentrale aktører og myndigheter som har interesse innenfor posisjonering, navigasjon og tid, med særlig vekt på satellittnavigasjon. Dette dekker blant annet alle forsvarsgrener, luftfart, veitrafikk, sjøfart, telekommunikasjon, kraftnettet, geodesi7/kart og romapplikasjoner. Forumet er svært nyttig for tverrsektorielt samarbeid og erfaringsutveksling.

Justervesenet er akkreditert for oppgavene som teknisk kontrollorgan etter måleinstrumentdirektivet og i direktivet om ikke-automatiske vekter. Teknisk kontrollorgan er en uavhengig tredjepart som kan dokumentere overfor produsent om måleredskapet oppfyller EØS-regelverkets krav.

Utvikling av måleteknisk regelverk

Justervesenets arbeid innenfor regelverksutvikling skal bidra til å sikre at norsk regelverksutvikling er harmonisert med internasjonale regler, og at den legger til rette for tilstrekkelig nøyaktige målinger i tråd med formålet i lov om målenheter, måling og normaltid. Som en del av dette utfører Justervesenet utredninger på ulike områder for å legge til rette for nøyaktige målinger på samfunnsøkonomisk effektive måter.

Regelverk på måleteknikkområdet skal bidra til at måleresultater på viktige samfunnsområder er tilstrekkelig nøyaktige ut fra samfunnets behov. Av regelverksendringer i 2023 har det blant annet vært endringer i forskrift om krav til elektrisitetsmålere, nye krav til vannmålere og varmeenergi under bruk i kraft, endringer i forskrift om krav til automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekter) og forskrift om måleenheter og måling.

Justervesenets regelverk retter seg i all hovedsak mot målinger som ligger til grunn for økonomisk oppgjør. Lov om målenheter, måling og normaltid åpner imidlertid for at det måletekniske regelverket kan rettes mot andre beskyttelsesverdige interesser. Justervesenet har de siste årene kartlagt mulige behov for måleteknisk kompetanse innen klima og miljø. Videre har Vista Analyse på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet utredet målinger av biomasse i havbruksnæringen og veiing av villfisk på båt. I 2023 utarbeidet Justervesenet en skisse til et mer målrettet regelverk, som sammen med rapporten fra Vista Analyse danner grunnlag for videre arbeid med å se på utvikling av det måletekniske regelverket.

Justervesenet har i 2023 samarbeidet om lovregulert måling med blant annet Fiskeridirektoratet, Sokkeldirektoratet og Reguleringsmyndigheten for Energi. Etaten har også i 2023 avholdt kontaktmøter med flere interesseforeninger som representerer de som berøres av det måletekniske regelverket, blant annet Drivkraft Norge og Fornybar Norge sammen med andre representanter for kraftbransjen.

Prioriteringer 2025

Justervesenet skal tilpasse sin virksomhet til samfunnsdrivere som bærekraft og digitalisering. Som en del av dette skal Justervesenet arbeide for effektive og brukervennlige tjenester, og god koordinering og samarbeid internt og med aktuelle partnere.

Justervesenet skal, i samarbeid med departementet, utvikle et grunnlag for måleteknisk regelverk som også dekker andre områder enn økonomiske oppgjør.

Med utgangspunkt i medlemskapet i det europeiske partnerskapet for metrologi og deltakelsen i europeiske forskningsprosjekter skal Justervesenet utvikle og formidle kompetanse til størst mulig nytte for norsk næringsliv.

Justervesenet skal samle inn data som best mulig underbygger resultater fra sin virksomhet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie og andre løpende driftsutgifter. Utgifter til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet belastes kundene gjennom gebyrer og avgifter. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst. I tillegg er posten foreslått økt med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning av inntekter, jf. omtale under kap. 3902 og kap. 5574. Justervesenet har forpliktet seg til å betale for deltakelse i det europeiske partnerskapet for metrologi. Kontaktbidraget til dette øker med 1 mill. kroner. I tillegg øker kostnadene i forbindelse med flere prosjekter og konkurranse i arbeidsmarkedet med 2 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 148,8 mill. kroner.

Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, postene 01 og 03 og under kap. 5574, post 75, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 109 000 kroner. Tilsvarende beløp er ført til inntekt under kap. 3902, post 04. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, post 04, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner. Investeringene er nødvendige for å ta igjen vedlikehold og gjenanskaffelse av måleteknisk utstyr.

Kap. 3902 Justervesenet

Post 01 Gebyrinntekter

På posten føres gebyrinntekter fra kontroll med veiing og målinger fra en rekke bransjer. Kontrollene omfatter blant annet framstilling og omsetning av ferdigpakninger, distribusjon av flytende petroleumsprodukter, tilsyn med oljeraffineri, petrokjemisk- og prosessindustri, og flytende gass fra store anlegg (som LNG og luftgasser). Andre kontrollområder inkluderer veiing på bilvekter, inn- og utmåling av melk og øl, og tilsyn med farmasøytisk industri og helsesektor og omsetning av varer av edelt metall.

Det foreslås en bevilgning på 22,6 mill. kroner. Gebyrinntektene skal dekke Justervesenets driftsutgifter knyttet til kontrollaktivitetene. Det foreslås en merinntektsfullmakt til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Inntekter fra salg av tjenester

Posten er knyttet til laboratorievirksomheten, inntekter for oppgaver som teknisk kontrollorgan og andre oppdrag. Det foreslås en bevilgning på 27,3 mill. kroner, en økning på 1 mill. kroner som følge av flere fakturerbare timer innenfor tildelte prosjekter innenfor det europeiske partnerskapet for metrologi. Inntektene skal dekke Justervesenets driftsutgifter knyttet til salg av tjenester. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 04 Oppdragsinntekter

Det foreslås en bevilgning på 109 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Post 86 Overtredelsesgebyr

Ved alvorlige overtredelser kan Justervesenet gi overtredelsesgebyr. Det foreslås ingen bevilgning for 2025, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt for Justervesenet å inntektsføre slike gebyrer i 2025, kan denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2025.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 75 Tilsynsavgift Justervesenet

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Justervesenets tilsynsvirksomhet. Dette omfatter tilsyn med taksametre, drivstoffmålere på bensinstasjoner, målere for LPG (flytende propangass), vekter i dagligvarebutikker og postkontor, vekter ved fiskemottak og elektriske målere. Det foreslås en bevilgning på 35,7 mill. kroner i 2025. Økningen på 2 mill. kroner er basert på anslag om økt tilsynsaktivitet og knyttet til om lag tilsvarende økning i Justervesenets driftsutgifter under kap. 902, post 01.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 903 Norsk akkreditering

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 18. juni 2024 ble bevilgningen økt med 3 mill. kroner, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024).

Norsk akkreditering er lokalisert på Lillestrøm og disponerte 31,8 årsverk i 2023. Etaten er Norges nasjonale akkrediteringsorgan i henhold til EØS-vareloven som i norsk rett gjennomfører EUs forordning om markedstilsyn og produktansvar (765/2008). I henhold til forordningen skal hver medlemsstat i EØS sikre at dens nasjonale akkrediteringsorgan har ressurser til å utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Akkreditering er et viktig verktøy for å sikre trygge varer og tjenester på det norske markedet og for å sikre internasjonal markedsadgang for norske virksomheter. Akkreditering er et viktig virkemiddel i det grønne skiftet og kan bidra til høyere kvalitet på, og mer effektive, offentlige tjenester.

Gjennom arbeid i europeiske og internasjonale samarbeidsorganisasjoner bidrar Norsk akkreditering til å sikre tilliten til den norske akkrediteringsordningen. Etaten har også myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP). Etaten har ansvar for akkreditering av miljørevisorer i Norge som et ledd i EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon (Eco-Management and Audit Scheme, EMAS).

Akkreditering etter internasjonale standarder skaper tillit til rapporter og testresultater. Internasjonale avtaler om gjensidig anerkjennelse av akkrediteringer bidrar til å senke kostnadene for bedrifter, forbrukere og myndigheter, fordi samme testrapport kan brukes i flere land. Akkrediterte virksomheter kan kvalitetssikre teknisk krevende godkjenningsordninger på vegne av det offentlige. De kan kontrollere at eksempelvis utstyr til EU-kontroll av kjøretøy, oppdrettsanlegg og avløpsrenseanlegg er i tråd med regelverket.

Resultater 2023

Norsk akkreditering har i 2023 prioritert å behandle søknader om akkreditering innen gjeldende frister og tatt del i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.

Antallet bedømmingsaktiviteter som er gjennomført i 2023 er på samme nivå som i 2022. Markedet for akkreditering og GLP er i stor grad dekket, men etatens ressurser har ikke vært tilstrekkelige til at alle planlagte oppfølgingsaktiviteter har blitt gjennomført.

Akkreditering og overholdelse av internasjonale forpliktelser har hatt høy prioritet og etaten har overholdt sine forpliktelser som medlem av European Accreditation (EA) og de andre internasjonale samarbeidsorganisasjonene innen akkreditering.

Det er i økende grad krav om akkreditering i EU-direktiver og -forordninger. Dette gjør at det er nødvendig å følge utviklingen tett for å sikre at etaten er oppdatert og klar til å tilby akkreditering når slike krav publiseres. Dette påvirker etatens behov for å styrke intern kompetanse og øke etatens ressurser som er tilgjengelig til akkreditering, internasjonal samhandling, etablering av nye akkrediteringsordninger og rekruttering av eksterne bedømmere og fageksperter.

Norsk akkreditering har det siste året vektlagt arbeidet med digitalisering av tjenester og informasjonssikkerhet.

Prioriteringer 2025

Norsk akkreditering skal prioritere behandling av søknader om akkreditering innen gjeldende frister og delta i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen. Arbeidet med digitalisering og informasjonssikkerhet skal vektlegges.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 74,3 mill. kroner som skal dekke utgifter til lønn, pensjon, husleie, løpende drift, kjøp av tjenester, mindre investeringer, informasjons- og utviklingsarbeid og internasjonale forpliktelser. Akkrediteringsoppdrag belastes Norsk akkrediterings kunder. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst. I tillegg foreslås bevilgningen økt med 7,6 mill. kroner for å ivareta samfunnsoppdraget gjennom å styrke deltakelse i europeisk og annet internasjonalt akkrediteringsarbeid, styrke informasjonsvirksomheten og utvikle nye og videreutvikle eksisterende akkrediteringsordninger. Videre skal bevilgningen dekke deler av utgiftene ved et nytt elektronisk fagsystem. Prosjektet planlegges gjennomført i perioden 2024–2026.

Som følge av usikkerhet om omfanget av akkrediteringsoppdrag foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3903, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 59,7 mill. kroner i 2025. Norsk akkrediterings utgifter for utføring av akkrediteringer, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått pris- og lønnsvekst.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 903, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024):

• Post 01 ble økt med 1,9 mill. kroner.

• Post 21 ble økt med 14,3 mill. kroner.

• Post 45 ble redusert med 30,6 mill. kroner.

Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor.

Brønnøysundregistrene utførte 421 årsverk i 2023. Dette er en økning på ni årsverk sammenlignet med 2022. Økningen skyldes primært nye oppdrag. Etaten har hovedkontor i Brønnøysund og i tillegg kontorer i Oslo og Narvik.

På oppdrag fra departementet gjennomfører Brønnøysundregistrene en forpliktende plan for omstilling i perioden 2020–2025. Planen innebærer besparelser innenfor områdene lønn, reiser og varer og tjenester for å øke handlingsrommet innenfor andre deler av etatens virksomhet. I perioden 2020–2023 har Brønnøysundregistrene oppnådd en besparelse på til sammen 19,2 mill. kroner. Dette er nært opp til planen avtalt med departementet. Handlingsrommet benyttes blant annet til å dekke kostnader til drift og forvaltning av både gammel og ny registerplattform, og til økte husleiekostnader.

Brønnøysundregistrene forvalter 17 registre. De inneholder informasjon om selskaper, foreninger, pantsettelser og annen informasjon om rettigheter og plikter som allmennheten eller myndighetene har behov for. Registrene gir rettsvern, trygghet og enkel adgang til oppdaterte opplysninger om bedrifter.

Det ble fastsatt følgende mål for Brønnøysundregistrene i 2023:

• Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte.

• Brønnøysundregistrenes virksomhet skal føre til en økt digital registerforvaltning og løsninger som gir økt digital samhandling med og mellom ulike aktører i samfunnet.

Resultater 2023

Registervirksomheten skal føre til at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte

Brønnøysundregistrene forvalter viktige nasjonale registre som er av stor betydning for oversikt og kontroll over registrerte selskaper i Norge. Etaten skal ha kvalitet i registerforvaltningen, slik at registerdataene er korrekte, beskyttet mot uautorisert bruk og/eller endring, gjengis korrekt og er tilgjengelige for de som trenger dem. På den måten kan samfunnet ha tillit til at registrerte data er sikre og korrekte.

Etaten gjennomfører en årlig brukerundersøkelse for å kartlegge brukernes erfaringer med etaten. Undersøkelsen for 2023 viser at brukerne har høy tillit til virksomhetens registre og data.

Brønnøysundregistrene behandler sensitive data. En trygg digital samhandling avhenger av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Samtidig stiller økt kompleksitet i Brønnøysundregistrenes digitale løsninger, bruken av disse og utviklingen i trusselbildet økte krav for å opprettholde informasjonssikkerheten.

Informasjonssikkerheten i etaten er ikke god nok. Brønnøysundregistrene rapporterer fremdeles om sårbarheter og svakheter i systemer og infrastruktur. Flere bevilgningsøkninger de siste årene har gitt rom for å styrke arbeidet med informasjonssikkerheten. Styringssystemet for informasjonssikkerhet i etaten er basert på anerkjente standarder for informasjonssikkerhet, ISO/IEC 27001/27002, og anbefalingene i Nasjonal sikkerhetsmyndighets grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. Brønnøysundregistrene har igangsatt et cybersikkerhetsprogram for perioden 2022–2025 som adresserer hele sikkerhetsverdikjeden fra risikovurdering til dokumentert etterlevelse av sikkerhetskrav. Både departementet og Brønnøysundregistrene forventer en løpende forbedring av informasjonssikkerheten, og at avvik etter tilsyn og fra Riksrevisjonens undersøkelse lukkes i forbindelse med programmet. I 2023 opplevde Brønnøysundregistrene ingen kritiske sikkerhetshendelser. Porteføljen består av både gammel infrastruktur og en nyutviklet registerplattform. Overføring av registre og videreutvikling av ny plattform bidrar gradvis til økt informasjonssikkerhet.

Registerløsningene skal føre til en økt digital registerforvaltning, og løsninger som gir økt digital samhandling med og mellom ulike aktører i samfunnet

Registrene bidrar til en effektiv samhandling gjennom å sikre korrekte data og gjennom å ha brukervennlige og automatiserte saksbehandlingsløsninger. Videre bidrar etaten til effektiv samhandling ved å innhente og tilgjengeliggjøre data som gir grunnlag å utvikle tjenester som bidrar til økt verdiskaping.

Brønnøysundregistrene har i 2023 arbeidet for å øke effektiviteten i digital samhandling, blant annet gjennom prosjektet for ny registerplattform, forprosjektet for brukervennlige registertjenester og arbeid med tidsriktig regelverk.

Opplevd effektivitet i tjenestene måles gjennom den årlige brukerundersøkelsen. Resultatene for 2023 viser at 74 pst. mener at opplysninger fra Brønnøysundregistrene er nyttig for dem. Om lag halvparten svarer at de bruker data fra Brønnøysundregistrene i samhandling med andre, og at data og tjenester fra Brønnøysundregistrene bidrar til at virksomheten sparer tid når de samhandler med andre aktører. To av tre synes at det er enkelt å fylle ut og sende inn samordnet registermelding, noe som er stabilt fra 2022. Videre mener 20 pst. at de bruker for mye tid og ressurser på innrapportering til Brønnøysundregistrene. Det er en liten nedgang fra 2022, hvor andelen var 22 pst.

Andelen elektronisk innrapportering i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret er lik som i 2022 (henholdsvis 96 og 95 pst.). Andelen helautomatisk saksbehandling i Foretaksregisteret er 30 pst. i 2023, mot 29 pst. i 2022, mens andelen for Enhetsregisteret er henholdsvis 23 og 22 pst. I Løsøreregisteret er andelen elektronisk innrapportering økt fra 84 pst. i 2022 til 87 pst. i 2023. Andelen helautomatisk saksbehandling i Løsøreregisteret har økt fra 81 til 85 pst. som følge av at flere tjenestetyper nå er tatt i bruk på ny registerplattform. I Regnskapsregisteret er det en elektronisk innmelding på nærmere 100 pst. og andelen helautomatisk saksbehandling er på 53 pst., en liten nedgang fra 54 pst. i 2022.

Saksbehandlingstid har vært høyt prioritert i Brønnøysundregistrene i 2023, og den har gått ned i de største registrene sammenliknet med 2022. Lansering av Løsøreregisteret på ny plattform har redusert saksbehandlingstiden fra fire dager til åtte sekunder. Samfunnsmessige besparelser av raskere saksbehandlingstid er beregnet til en estimert nåverdi på om lag 2,5 mrd. kroner i perioden 2024–2037.

Prosjektet for ny registerplattform

Prosjektet for ny registerplattform (BRsys-prosjektet) skal utvikle mer moderne og automatiske løsninger som forenkler og effektiviserer saksbehandlingen. Prosjektet skal bidra til å bedre informasjonssikkerheten. Prosjektet ble vedtatt av Stortinget i 2017, med prosjektperiode 2017–2022 og en total kostnadsramme på om lag 1,2 mrd. kroner. I Prop. 1 S (2020–2021) ble Stortinget informert om at prosjektet ble videreført i en nedskalert versjon. Det ble ikke vurdert som hensiktsmessig å stoppe prosjektet, da det uansett ville være et behov for å erstatte utdaterte systemløsninger. Det ble heller ikke vurdert som hensiktsmessig å øke prosjektets kostnadsramme.

Prosjektet omfatter nå overføring av Løsøreregisteret og Ektepaktregisteret (hovedleveranse 1), og Foretaksregisteret, Partiregisteret, Frivillighetsregisteret og Enhetsregisteret (hovedleveranse 3) til ny plattform. De nevnte registrene omfatter om lag 2/3 av utviklingsomfanget for BRsys, og det er i hovedsak gjennom overføring av disse registrene gevinstpotensialet for ny registerplattform ligger. De resterende registrene vil overføres til ny registerplattform på et senere tidspunkt, forutsatt ytterligere finansiering. Hovedleveranse 2 omfatter selve registerplattformen.

Hovedleveranse 1 ble levert i 2023. Nytt saksbehandlingssystem fører til automatisering og redusert saksbehandlingstid i Løsøreregisteret, og at lån kan utbetales raskere til næringsdrivende. Overføring av Ektepaktregisteret til ny plattform reduserer behovet for manuelt arbeid i Brønnøysundregistrene og gjør at informasjon om ektepakt blir raskere tilgjengelig for brukerne. Prosjektet brukervennlige registertjenester leverte i 2023 tilgjengeliggjøringstjenester for Løsøreregisteret og Ektepaktregisteret, samt en overgangsarkitektur mellom gammel innrapporteringsløsning og BRsys sin hovedleveranse 3. Det startet arbeidet med innrapporteringsløsninger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Fremdriften i hovedleveranse 3 har vært lavere enn planlagt, blant annet som følge av omdisponerte prosjektressurser fra BRsys til andre presserende oppgaver. Brønnøysundregistrene arbeider med å bedre kostnadseffektiviteten og fremdriften i prosjektet, og har gjennomført en rotårsaksanalyse for å øke treffsikkerheten av tiltakene som iverksettes.

Prosjektet har fra starten hatt utfordringer med fremdrift og effektivitet. Prosjektperioden er utvidet til 2023, og senere til 2025, og omfanget av prosjektet er redusert. Til tross for en rekke forsøk på kompenserende tiltak fra Brønnøysundregistrene, klarer ikke prosjektet å levere i henhold til gjeldende prosjektplaner. På denne bakgrunn har Brønnøysundregistrene foreslått ytterligere å redusere omfanget i prosjektet og utvide prosjektperioden til første kvartal 2028. Departementet vurderer at etaten må foreta ytterligere grep for å styre prosjektet i havn, og at prosjektplanene må oppdateres slik at det styres etter realistiske planer. Et redusert omfang i prosjektet innebærer at det nå både er hele registre og registertjenester som ikke kommer over på ny plattform og driftes på gammel plattform. Reelt sett innebærer dette en kostnadsoverskridelse i prosjektet ved at kostnader for overføringer av registre skyves framover i tid. Det har også kostnader i form av dobbel drift av plattformløsninger, sårbarheter i gamle IKT-systemer og ineffektive saksbehandlingsløsninger på gammel plattform. Departementet vil sammen med Brønnøysundregistrene arbeide for å komme fram til et forslag til modell for hvordan resterende registre og registertjenester skal utvikles og overføres til ny plattform. Departementet vil også arbeide videre med å vurdere budsjettkonsekvensene av forlenget prosjektperiode og at ytterligere registertjenester tas ut av prosjektet.

Overordnet vurdering

Departementets vurdering er at informasjonssikkerheten i Brønnøysundregistrene fortsatt ikke er god nok, selv om den er vesentlig forbedret. Etaten arbeider målrettet for å øke informasjonssikkerheten, både i systemene og i organisasjonen og gjennom konkrete tiltak som er muliggjort gjennom økt bevilgning til dette formålet.

Det er en vedvarende utfordringer med fremdrift og kostnadseffektivitet i prosjektet for utvikling av ny registerplattform, noe som medfører at prosjektet er ytterligere forsinket og leverer mindre enn forventet.

Brønnøysundregistrene gjennomførte i 2024 fjerde år av forpliktende plan for omstilling, nedbemanning og økonomiske besparelser for årene 2021–2025. Prosessen bidrar til et økt budsjettmessig handlingsrom.

Prioriteringer 2025

Brønnøysundregistrene skal prioritere arbeidet med ytterligere å øke informasjonssikkerheten, både i sine systemer og i organisasjonen, for å lukke avvik og komme opp på et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.

Videre skal Brønnøysundregistrene arbeide målrettet for å øke fremdriften og kostnadseffektiviteten i hovedleveranse 3 i prosjektet for ny registerplattform. Dette innebærer arbeid med Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Brønnøysundregistrene har en rekke pågående IT-prosjekter. For å ha en høyest mulig samlet måloppnåelse, skal etaten arbeide aktivt med porteføljestyring av prosjektene. Dette innebærer blant annet å se sammenhenger og utnytte ressurser slik at de kommer mest mulig til nytte.

Økt økonomisk handlingsrom som følge av besparelser ved gjennomføring av femte og siste år av forpliktende plan for omstilling, skal benyttes til å dekke kostnader til drift og forvaltning av to registerplattformer, husleie og drift, forvaltning og utvikling av registrene.

Brønnøysundregistrene skal, innenfor tilgjengelige rammer, identifisere og gjennomføre konkrete forenklingstiltak, som bidrar til oppnåelse av regjeringens forenklingsmål.

Etaten skal samle inn data som best mulig underbygger resultater fra sin virksomhet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Samlet foreslås det en bevilgning på 546,3 mill. kroner i 2025. Dette skal dekke lønns-, pensjons- og driftsutgifter, utgifter til mindre investeringer, investeringer til informasjonssikkerhet, samt utgifter forbundet med oppdrag. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst.

Bevilgningen er økt fra saldert budsjett 2024 blant annet fordi flere utviklingsprosjekter er avsluttet og de aktuelle løsningene og registrene settes i drift, jf. omtale under post 21 og omtale under kap. 3904, post 01. Av løsninger og registre som settes helt eller delvis i drift i 2024 og 2025, foreslås det avsatt følgende midler til drift og forvaltning:

• 15,7 mill. kroner til Register over reelle rettighetshavere. Registeret åpner for registrering 1. oktober 2024.

• 2,4 mill. kroner til Register over offentlig støtte. Registeret forventes ferdigstilt i 2025.

• 2,8 mill. kroner til løsningen Rett fra start. Løsningen ble ferdigstilt i 2023, som en del av Skatteetatens program «Fremtidens innkreving».

• 45,4 mill. kroner til ny registerplattform. Dette innebærer en økning på 10,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2024, og det foreslås en tilsvarende økning av gebyrinntektene, jf. forslag under kap. 3904, post 01.

• 9,8 mill. kroner til Brukervennlige registertjenester. Dette innebærer en økning på 9,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2024, og det foreslås en tilsvarende økning av gebyrinntektene, jf. forslag under kap. 3904, post 01.

• 3,1 mill. kroner til Brønnøysundregistrenes andel av Nye Altinn. Utgifter til etatens andel av utviklingsprogrammet Nye Altinn er avsatt under post 21.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samlet foreslås det en bevilgning på 74,5 mill. mill. kroner i 2025. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst. Bevilgningen skal dekke utgifter til utvikling av eksisterende tjenester, egenandel til andre prosjekter og andre utviklingsprosjekter/aktiviteter.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Bevilgningen foreslås økt med 49,5 mill. kroner til Brønnøysundregistrenes andel av utviklingsprogrammet Nye Altinn. Midler fra de ferdigstilte prosjektene, «Rett fra start», «Reelle rettighetshavere» og de ettårige midlene til Altinn fra 2024 foreslås tatt ut av post 21, noe som innebærer en foreslått reduksjon av bevilgningen på til sammen 53,6 mill. kroner. Det foreslås midler til drift og forvaltning av de ferdigstilte løsningene og registrene under post 01, jf. omtale over.

Utviklingsprogrammet Nye Altinn

Programmet ledes av Digitaliseringsdirektoratet og omfatter de tre største tjenesteeierne på Altinn-plattformen. Formålet med programmet er å utvikle Altinn 3 og reetablere Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå sine digitale tjenester på ny plattform. Det foreslås avsatt 49,5 mill. mill. kroner til dette. Se også omtale av saken i Prop. 1 S (2024–2025) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Samlet foreslås det en bevilgning på 222,1, mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått pris- og lønnsvekst. Sammenlignet med 2024 er bevilgningen redusert som følge av redusert fremdrift i prosjektet for ny registerplattform i Brønnøysundregistrene (BRsys), jf. orientering om prosjektets status under Resultater 2023.

Det foreslås 158,2 mill. kroner til prosjektet for ny registerplattform (BRsys) i 2025.

Det foreslås 97,6 mill. kroner til prosjektet Brukervennlige registertjenester. Dette er en økning på 9,9 mill. kroner som forslås mot en tilsvarende økning under kap. 3904, post 01.

Prosjektet skal utvikle innrapporterings- og tilgjengeliggjøringstjenester til og fra den nye registerplattformen og det vil gi gevinster for næringslivet i form av forenklet innrapportering og uthenting av data. I forslaget ligger det også inne finansiering av krav i digitaliseringsdirektivet knyttet til elektronisk løsning for registrering av NUF (Norsk avdeling av utenlandsk foretak) og lagring av dokumenter i strukturert og maskinlesbart format. I Prop. 1 S (2023–2024) er det vist til at planlagt utviklingsperiode for prosjektet er 2024–2027, med løpende gevinstrealisering, med en styringsramme på 399,5 mill. kroner og en kostnadsramme på 515 mill. kroner. Departementet gjør oppmerksom på at styrings- og kostnadsrammen ble oppgitt i 2023-kroner.

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble post 01 redusert med 40,6 mill. kroner, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024).

Post 01 Gebyrinntekter

Det foreslås en bevilgning på 644,6 mill. kroner i 2025. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst.

Hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregistrene er brukerfinansiert med gebyrer. Gebyrinntektene er hjemlet i ulike lover og forskrifter er knyttet til Løsøreregisteret inklusiv Ektepaktregisteret, Enhetsregisteret og Foretaksregisteret inklusiv Regnskapsregisteret.

Det foreslås at bevilgningen økes med 30,1 mill. kroner for å dekke utgifter til drift og forvaltning av ny registerplattform, drift og forvaltning av løsninger for Brukervennlige registertjenester, samt utvikling av prosjektet Brukervennlige registertjenester, jf. omtale av foreslåtte økninger av utgiftene under kap. 904, post 01 og 45.

Overprising av gebyrene

Det har over tid vært en betydelig overprising av gebyrene i Brønnøysundregistrene. Med implementering av ny gebyrstruktur fra og med 2024 ble det en mer hensiktsmessig kostnadsfordeling mellom eksisterende registre, og overprisingen per register ble redusert. Hovedendringen var innføring av gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret. Formålet har vært at gebyrene for gebyrbelagte registre skal dekke kostnadene til drift av det enkelte registeret, jf. Finansdepartementets rundskriv R-112 om bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. Overprisingen i 2024 er i sin helhet knyttet til Løsøreregisteret. Løsøreregisteret er nå overført til den nye registerplattformen (BRsys). Dette gir store gevinster i form av sikrere løsninger, hurtigere saksbehandling og bedre brukeropplevelser, samtidig som drift og forvaltning av nye IT-løsninger koster mer enn de gamle.

Det forventes en reduksjon i antall gebyrpliktige saker i Løsøreregisteret i 2025. Dette innebærer at det isolert sett vil være færre saker å fordele kostnadene for drift og forvaltning av de gebyrpliktige registrene på.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 128 mill. kroner i 2025 for å fjerne overprisingen i Løsøreregisteret. Reduksjonen vil innebære at prisingen av de gebyrbelagte tjenestene i Brønnøysundregistrene tar utgangspunkt i de estimerte kostnadene ved å produsere og levere de aktuelle tjenenestene, samt at man unngår å måtte øke gebyrsatsene for Løsøreregisteret som følge av et redusert saksvolum.

Post 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 35,9 mill. kroner. Posten benyttes til å inntektsføre refunderte midler for oppdrag Brønnøysundregistrene påtar seg for andre.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten mot økte utgifter under kap. 904, postene 01 og 21, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å framskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområder. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, blant annet for næringsutvikling.

Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige etater, kommuner og bedrifter, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter og konsulentfirmaer. NGUs forskningskompetanse er viktig for å utvikle og kvalitetssikre innsamlings- og undersøkelsesmetoder, og for å tolke geologiske data.

Gjennom digitale løsninger distribuerer NGU kart og data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennheten. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag, blant annet for arealplanlegging og ressursforvaltning.

NGU har hovedkontor i Trondheim og et borkjerne- og prøvesenter på Løkken i Meldal kommune. Etaten utførte 182 årsverk i 2023. Om lag 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Resten finansieres med inntekter fra samfinansieringsprosjekter og eksterne oppdrag.

Det er fastsatt følgende hovedmål for NGU:

• NGUs virksomhet skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på en måte som gir kartdata av best mulig kvalitet og bruksverdi innenfor gjeldende budsjettrammer.

• Geologisk kunnskap som NGU besitter, skal være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk innenfor næringsutvikling, samferdsel, samfunnssikkerhet, miljøspørsmål og areal- og naturforvaltning.

Resultater 2023

NGUs strategi for 2020–2030 er virksomhetens plan for å oppnå de strategiske målene som etaten har satt for sin virksomhet. Med utgangspunkt i NGUs samfunnsoppdrag, målsettinger og styringsinstruks har NGU etablert fire strategiske kjerneområder (smart datafangst, smart bearbeiding, smarte produkter og smart organisasjon) med til sammen 12 strategiske innsatsområder. Arbeidsmengden og -intensiteten innenfor de ulike innsatsområdene vil variere over tid og avhenger av prioriteringer og føringer til etaten.

NGU har i 2023 arbeidet med oppfølging av regjeringens mineralstrategi. NGU legger særlig vekt på å kartlegge områder med potensielt drivverdige forekomster av kritiske mineraler. NGUs kartleggingsinnsats prioriteres basert på områder hvor det dokumenterte samfunnsøkonomiske overskuddet er størst. NGU har også prioritert å oppgradere digital infrastruktur for ressursorienterte datatjenester og kartinnsyn, for på den måten å legge til rette for økt tilgjengeliggjøring av data. Videre er tett samarbeid mellom ulike offentlige etater og nær dialog med brukere viktig for å oppnå mest mulig effektiv samfunnsøkonomisk nytte av NGUs kartlegging og andre tjenester. I lys av dette har NGU i 2023 vektlagt samarbeid med nasjonale og regionale partnere innenfor mineralforvaltning og industri, samt Kartverket, Havforskningsinstituttet, NVE og Miljødirektoratet. NGU ble i 2023 sertifisert som «Miljøfyrtårn» og har fått på plass gode rammer for systematiske tiltak innenfor arbeidsmiljø, anskaffelser, energi, transport, avfall og ombruk.

Geologiske kartleggingsprodukter

Kartlegging av geologiske forhold har effekter for mange sektorer og samfunnsoppgaver. Det gir viktig kunnskap til bruk i forvaltning, infrastrukturprosjekter, industri og næringsliv ved at verdifulle geologiske ressurser kan identifiseres og utnyttes på en effektiv og bærekraftig måte. Det bidrar også til kunnskap om klimaforhold og geofare slik at miljø, sikkerhet og beredskap kan ivaretas.

NGUs kartleggingsplan er et arbeidsverktøy som inneholder kriterier for hvilke områder som skal kartlegges, for å sikre at NGU prioriterer å kartlegge de områdene som kan gi størst samfunnsøkonomisk overskudd. Planen følges opp gjennom konkrete handlingsplaner for kartlegging. Økt kartleggingsgrad og bedre data legger grunnlag for blant annet økt verdiskaping i mineralnæringen, økt samfunnssikkerhet og redusert usikkerhet og risiko i planlegging av samferdselstiltak. NGUs kartlegging kan også bidra til mer effektiv og bærekraftig bruk arealer, infrastruktur og ressurser.

NGU har i 2023 kartlagt en rekke nye geologiske ressurser gjennom arbeid med geofysikk, geokjemi, berggrunnsgeologi og løsmassekartlegging. Økt kartlegging med særlig vekt på kritiske mineralressurser kan legge grunnlag for bedre forsyningssikkerhet for viktige mineraler, økt verdiskaping og arbeidsplasser. Kommersielle leteselskaper baserer sine prioriteringer og metodevalg på eksisterende geologisk kunnskap. Dette er igjen resultat av kartlegging som typisk utføres av NGU og tidligere kartlegging utført fra andre selskaper. I 2023 ble det gjennomført geofysisk datainnsamling i Møre og Romsdal, Trøndelag og i Nordland, og geokjemisk kartlegging i Agder og Rogaland. Videre gjennomførte NGU råvarerelevant berggrunnsgeologisk kartlegging i Finnmark, Trøndelag, Møre og Romsdal, Innlandet, Vestfold og Telemark, og Rogaland. NGU gjennomførte geofysisk kartlegging ved bruk av fly og helikopter, blant annet for å avklare muligheten for forekomster av metaller og industrimineraler, men også for strålerisiko og andre naturfarer. NGU gjennomfører også mer detaljerte geofysiske målinger ved bruk av drone. Dekningsgraden for kartlagt areal i ulik målestokk har økt i 2023. Omfanget av mineralkartleggingen har vært lavere enn forventet, men skyldes i hovedsak forhold utenfor NGUs kontroll. Utsatte aktiviteter gjennomføres i 2024. NGUs høyoppløselige geofysiske datasett utgjør i dag om lag 51 pst. av det norske fastlandet, mens tilleggsdata i noe lavere oppløsning utgjør ytterligere 14 pst. Geofysisk kartlegging har betydning for mineralundersøkelser og kvikkleirekartlegging, men også som forundersøkelser til samferdselsprosjekter. NGUs geofysiske kompetanse er integrert del av Norges atomberedskap. Bergarter som inneholder radioaktive isotoper, utgjør et problem i samferdsels- og utbyggingsprosjekter dersom de ikke er kartlagt og håndteres korrekt. Et eksempel er svartskifer som genererer radioaktiv radongass. NGUs geofysiske målinger i Innlandet er spesielt viktige for denne problematikken. Kartleggingen over Innlandet ble avsluttet i 2023, og foreløpige data viser god kvalitet med potensial for mer detaljert kartlegging av berggrunn, løsmasser og mineralressurser.

Kartlegging av berggrunn og løsmasser er sentrale aktiviteter tidlig i verdikjeden, noe som gir sentral kunnskap og grunnlagsdata til bruk i areal- og miljøplanlegging. Kunnskapen spiller også en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser innenfor avfallslagring, jordbruk og anleggsvirksomhet.

Berggrunnskartlegging har i 2023 vært konsentrert rundt bynær kartlegging og kartlegging i områder i Trøndelag, Møre og Romsdal, Agder og Nordland. NGU forsøker samtidig å understøtte viktige kommersielle leteprosjekter med data og kunnskap for å stimulere til fremdrift. NGUs borkjernelager er et sentralt instrument for leteselskapene, og det er for tiden stor etterspørsel etter tjenester ved lageret. Betydningen av offentlige geologiske data- og kunnskapsbanker er viktig for igangsettingen av flere leteprosjekter. NGU promoterer norsk ressurspotensial internasjonalt og jobber aktivt med å informere internasjonale investorer, gruve- og leteselskaper om investeringsmulighetene i Norge. For å ivareta norske interesser er NGU samtidig aktiv i ulike europeiske fora og bidro blant annet til utviklingen av EU-kommisjonens liste over kritiske mineraler, som ble offentliggjort i mars 2023.

Berggrunnskartene som ligger åpent tilgjengelig i NGUs berggrunnsdatabase, dekker nå totalt 60,9 pst. (197 424 km²) av Norges fastland. Ved utgangen av 2023 ligger dekningsgraden for kvalitetssikrede kart på 9,4 pst. for arealer som tar med fjord- og kystareal. Berggrunnskartene utgjør et nødvendig datagrunnlag for kartlegging av mineralressurser, men kartene er også viktige for vurdering av miljøforhold og naturmangfold. NGU opplever en økende oppmerksomhet fra aktører innenfor samferdsel og utbygging. Forskningsbasert kunnskapsoppbygging er en forutsetning for å sikre en god kartlegging av høy kvalitet.

NGUs løsmassekartlegging utføres i stor grad gjennom prosjekter med delfinansiering fra Norge vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det innebærer at prioriteringer og kartleggingsplaner prioriteres i samråd med NVE, etter nasjonalt behov for skredkartlegging. I 2023 har det vært en forsiktig opptrapping av dette arbeidet. I 2023 var løsmassekartleggingen konsentrert rundt områder med mulig skredfare, i områder helt eller delvis under marin grense8 og/eller bratt terreng.

Kartleggingsprogrammet Mareano (marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) er et samarbeid mellom NGU, Havforskningsinstituttet og Kartverket for å kartlegge dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske havområder. I 2023 gjennomførte Mareano tre geologi-biologi-kjemi-tokt i Nordsjøen og Skagerak. Totalt ble det kartlagt i overkant av 6 000 km² med havområder. Både i 2023 og framover vil det være kartlegging av områder som er aktuelle for havvind. NGU har i 2023 også utviklet flere nye temakart som kan brukes inn mot naturtypekartlegging.

NGU arbeider også sammen med Havforskningsinstituttet og Kartverket om marine grunnkart i kystsonen, hvor et pilotprosjekt ble avsluttet i 2022. I 2023 ble det blant annet utgitt nye kart i prosjektet «Frisk Oslofjord» og startet et nytt prosjekt for å utarbeide marine grunnkart i Sunnhordland i samarbeid med Vestland fylkeskommune. Marine grunnkart har blant annet stor nytteverdi for fiskeri- og havbruksnæringen for å kartlegge lokale forhold som påvirker forvaltning og for drift av konsesjoner, havforhold, muligheter for industriutvikling og miljøkartlegging.

NGUs datagrunnlag bidrar til besparelser i utvikling av samferdselsprosjekter, og NGU har i 2023 videreført samarbeidet med Statens vegvesen. Geologisk informasjon i tidlig fase av for eksempel tunnelutbygging gir bedre og mer effektiv planlegging og reduserer usikkerhet og kostnadssprekker i anleggsfasen.

Lett tilgjengelige geologiske data og digitalisering

NGU arbeider kontinuerlig med modernisering og videreutvikling av databaser og andre digitale tjenester. Lete- og undersøkelsesaktivitet er en sentral del av utviklingen av mineralprosjekter, og her spiller informasjonen som er tilgjengelig gjennom NGUs databaser en viktig rolle. Spesielt geofysiske data er sentralt for leteindustrien. Videre har NGUs data nytte i et samfunnssikkerhetsperspektiv. NGU har prioritert å oppgradere digital infrastruktur for ressursorienterte datatjenester og kartinnsyn, for å legge til rette for økt tilgjengeliggjøring av data. I april 2023 ble ny teknisk infrastruktur og ny publiseringsløsning for www.ngu.no satt i drift. Dette har blant annet ført til at sikkerheten og brukervennligheten er økt, og at NGU har fått et nytt statistikkverktøy. NGUs databaser og kartinnsyn er de viktigste virkemidlene for å formidle kunnskap og data som NGU besitter. I tillegg holder NGUs ansatte mange foredrag, og deltar i undervisning ved universiteter og høyskoler. NGUs kart og data bidrar også til at andre samfunnsaktører kan ta mer bærekraftige valg. I tillegg skjer også kunnskapsformidling gjennom vitenskapelige publikasjoner. Resultater fra NGUs kartleggingsarbeid publiseres i NGUs nasjonale databaser og tilgjengeliggjøres gjennom kartinnsyn, oppslags- og nedlastingstjenester.

NGU har en avtale med Sikts cybersikkerhetssenter som er ansvarlig for å heve sikkerhetsnivået i etaten, blant annet innenfor trusseletterretning, datainnsamling og rapportering for enklere å beholde kontroll ved eventuelle sikkerhetshendelser, i tillegg til respons ved angrep.

Anskaffelse av nytt forskningsfartøy

Ved behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) vedtok Stortinget i 2020 en samlet ramme på 60 mill. kroner til anskaffelse av et nytt forskningsfartøy til bruk innenfor marin forskning og maringeologisk kartlegging av kyst- og fjordområder. Anskaffelsen har i all hovedsak gått etter planen og ble levert til NGU i starten av 2023.

Prioriteringer 2025

NGU skal følge opp relevante områder i regjeringens mineralstrategi. Som en del av dette skal NGU prioritere kartlegging i områder som antas å kunne ha forekomster av kritiske mineraler, og tilrettelegge og tilgjengeliggjøre data fra slike områder.

For å bidra til en trygg og bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling skal NGU innhente og formidle geologisk kunnskap. NGU skal identifisere og gjennomføre tiltak som gir lettere tilgang til denne kunnskapen, og som gir bedre muligheter for valg av bærekraftige løsninger i samfunnet, både for myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner. NGU skal videreføre arbeidet med å modernisere og utvikle databaser og andre digitale tjenester.

NGU skal samle inn data som best mulig underbygger resultater fra sin virksomhet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 229,5 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst og skal dekke lønns-, pensjons- og driftsutgifter, utgifter til mindre investeringer, investeringer til informasjonssikkerhet, samt utgifter forbundet med oppdrag.

Det foreslås satt av 31,8 mill. kroner til Mareano-programmet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Under denne posten føres utgifter til eksternfinansierte prosjekter. Det foreslås en bevilgning på 81 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3905, post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 81,2 mill. kroner. Under posten føres eksterne inntekter fra oppdrag og bidrag fra eksterne deltakere til finansiering av samfinansieringsprosjekter. Oppdraget fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) knyttet til kartlegging av skredfare utgjør det største enkeltprosjektet. Samarbeidet med Norsk Romsenter og NVE om å drive et nasjonalt senter for bruk av satellittbaserte innsynkingsmålinger (InSAR-data), for eksempel om innsynking i byer og bevegelse i ustabile fjellpartier, er også en viktig aktivitet. De øvrige oppdragsinntektene ventes i hovedsak å komme fra oljeselskaper, Norges forskningsråd, mineralindustrien, kommuner, fylkeskommuner, andre departementer og statlige etater. Inntektene skal dekke NGUs driftsutgifter knyttet til oppdragsvirksomhet og eksternt finansierte prosjekter.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 905, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme postene, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for en langsiktig ressurstilgang basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler i Norge. DMF skal også bidra til at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet.

Etaten er lokalisert i Trondheim og på Svalbard. Virksomheten utførte 42,8 årsverk i 2023.

DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinningsrett til mineralske ressurser som staten eier, og gir driftskonsesjon for mineralvirksomhet på alle typer mineraler. DMF er høringsinstans og har innsigelseskompetanse i saker om mineralske ressurser etter plan- og bygningsloven. Videre kan DMF være ansvarlig myndighet for konsekvensvurderinger etter plan- og bygningsloven for større uttak av mineralressurser.

På fullmakt fra Nærings- og fiskeridepartementet administrerer og følger DMF opp en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver.

På Svalbard er grunnlaget for DMFs virksomhet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. DMF tildeler utmål og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel 11 Bergmesteren i Svalbardbudsjettet.

Det er fastsatt følgende mål for DMF:

• DMF skal til enhver tid sørge for en mest mulig bærekraftig forvaltning av Norges mineralressurser basert på helhetlige samfunnsøkonomiske vurderinger.

• DMFs virksomhet skal føre til en lønnsom og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler.

• DMFs virksomhet skal føre til en forsvarlig sikring av tidligere mineralvirksomhet og så langt som mulig redusere miljøkonsekvenser på hjemfalte gruveeiendommer underlagt Nærings- og fiskeridepartementet innenfor gjeldende budsjettrammer.

• DMF skal sørge for at Svalbards geologiske ressurser i størst mulig grad forvaltes og utnyttes helhetlig i tråd med svalbardpolitiske målsettinger og Bergverksordningen.

• DMF skal til enhver tid, og innenfor tilgjengelige rammer, ha et best mulig kunnskapsgrunnlag om mineralnæringen.

Resultater 2023

Forvaltning

Antall nye saker som DMF har mottatt i offentlig planbehandling, er redusert fra 602 i 2022 til 510 i 2023, og antallet uttalelser er i samme periode redusert fra 876 til 379. Selv om det har vært en relativ stor nedgang i antall uttalelser, skyldes dette at tallet fra 2022 også inkluderer uttalelser uten merknad (372), og at DMF i 2023 ikke har prioritert å gi uttalelser i saker uten merknader. Uttalelser med merknader er redusert fra 454 i 2022 til 319 i 2023, og skyldes at DMF av prioriteringshensyn har hevet terskelen for å komme med merknad. Prioritering av saker med hensyn til hva som er sentralt for mineralforvaltningen, bidrar til en mer effektiv bruk av DMFs ressurser. DMF legger også vekt på å være tidlig involvert og prioriterer deltakelse i planforum hvor viktige ressurser blir omtalt da dette reduserer behovet for å komme med innsigelser.

Antallet søknader om driftskonsesjon er økt fra 31 i 2022 til 44 i 2023. Antallet søknader om overdragelse er økt fra 26 i 2022 til 29 i 2023.

Utfordringer knyttet til tilgang på kritiske råvarer øker behovet for å legge bedre til rette og raskere realisering av mineralprosjekter. I 2023 tildelte DMF 826 undersøkelsesretter og ni utvinningsretter, mot 401 undersøkelsesretter og tre utvinningsretter i 2022. Antall undersøkelsesretter er det høyeste på ti år. Økningen kan blant annet ses i sammenheng med oppmerksomheten internasjonalt knyttet til sikre og bærekraftige forsyningskjeder av kritiske råvarer, hvor Norden ses på som et sentralt område. En undersøkelsesrett gir innehaveren rett til å foreta undersøkelser i grunnen for å kunne vurdere forekomst av mineraler og potensialet for eventuelt framtidig uttak/drift. I Norge ender få undersøkelsesretter opp med en konsesjonssøknad. Som det framgår ovenfor, tildeler DMF årlig flere hundre undersøkelsesretter, samtidig som antallet utvinningsretter de tildeler er svært lavt. Ved utgangen av 2023 var det 1 500 gjeldende undersøkelsesretter og 160 utvinningsretter. For nærmere informasjon om utviklingen i mineralnæringen vises det til omtale av mineralnæringen i programkategori 17.10.

Det er et stort antall virksomheter som er underlagt tilsyn etter mineralloven. I 2023 gjennomførte DMF 32 stedlige tilsyn av totalt 1 300 aktive uttak i DMFs uttaksregister. I tillegg gjennomførte DMF 1 905 dokumenttilsyn. Antallet gjennomførte tilsyn er på omtrent samme nivå som i 2021 og i 2022, og forventningen om at DMF skulle øke tilsynsvirksomheten er dermed ikke oppnådd. Tallene for 2023 viser avvik ved 78 pst. av gjennomførte stedlige tilsyn mot 79 pst. i 2022. Tilsynsobjekter velges av DMF etter en risikobasert tilnærming, og basert på type uttak, størrelse på uttak og mottatte tips eller informasjon i forbindelse med saksbehandling. Underjordgruver prioriteres med fast frekvens ca. hvert tredje år som følge av et høyt skadepotensial. Hensikten med tilsynene er å undersøke om aktørene overholder krav etter mineralloven og forskrift. Tilsyn vil også kunne ha en veiledende effekt med tanke på hvordan lovens krav skal forstås. DMF har til en viss grad fulgt opp sitt tilsynsansvar gjennom andre kontrollaktiviteter. Stedlige tilsyn vil imidlertid ikke kunne erstattes fullt ut gjennom dokumentkontroller, og de vil i enkelte tilfeller være nødvendige for å kunne avdekke alle relevante forhold. I DMFs tilsynsarbeid er det et mål at effekten av tilsynsaktiviteten ikke kun skal tilfalle tilsynsobjektet, men også at resultater og funn kan bidra til forbedret adferd hos andre aktører i næringen.

DMF opplever at kvaliteten på søknader er blitt forbedret, og dette kan ses i sammenheng med veiledningsarbeid, prosjektet «bedre konsesjonsbehandling» og konsulentnæringens kompetanseutvikling på området. DMF behandlet flere søknader i 2023 enn det kom inn. Prosjektet «bedre konsesjonsbehandling» ble iverksatt i 2023, og erfaringer så langt tilsier at prosjektet har medført bedre faktagrunnlag og bedre samordning innledningsvis i søknadsprosessen. Dette gir økt effektivitet i søknadsbehandlingen. Bedre samordning og raskere konsesjonsbehandling kan bidra til at norske mineralprosjekter realiseres raskere, og derigjennom bidra til å øke verdiskapingen i næringen.

DMF publiserte i juli 2024 «Harde fakta 2023» som er en årlig publikasjon om tilstanden i mineralnæringen. DMF har gjennom prosjektet Kommunikasjon og Samfunn arbeidet for å sammenstille, utvikle og distribuere kunnskap om mineralnæringen. Videre har DMF designet og produsert en ny hjemmeside som ble publisert i desember 2023.

Miljøtiltak og vannovervåking

På fullmakt fra Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører DMF tiltak for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor departementet har et eier- eller forvaltningsansvar.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. I samarbeid med Miljødirektoratet vurderer DMF ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning. Det er totalt 15 hjemfalte gruveområder hvor Nærings- og fiskeridepartementet har et eieransvar, hvor DMF har hatt god oversikt over de tre høyest prioriterte områdene, Sulitjelma, Løkken og Folldal. I 2023 har DMF benyttet konsulentbistand for gjennomføring av kartlegging av forurensningssituasjonen ved de øvrige 12 hjemfalte bergverkene. Dette er en del av oppfølgingen av Riksrevisjonens rapport om forurensning ved nedlagte gruver, hvor departementet blant annet mottok kritikk for å ikke å ha god nok oversikt over forurensningssituasjonen ved gruver departementet eier. Kartlegging fra DMF er laget basert på tilgjengelig og eksisterende data, og DMF har per i dag ikke full oversikt over forurensningssituasjonen ved de hjemfalte gruvene. Det vil derfor kunne være behov for ytterligere utredninger og undersøkelser ved flere av gruvene for å kunne fastslå mer nøyaktig behovet for eventuelle tiltak.

DMF gjennomfører vannovervåking av gruveområdene på Løkken, Folldal, Sulitjelma og Røros (Nordgruvefeltet). Formålet er å overvåke miljøtilstanden i vannforekomstene på årlig basis for å sikre at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulighetene for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene som påvirkes av avrenning fra gruveområdene. Overvåkingsprogrammene omfatter både vannkjemiske undersøkelser (hvert år) og biologiske undersøkelser (hvert tredje år). All overvåking er utført etter disse programmene, og data rapporteres til Miljødirektoratet.

For nærmere omtale av miljøtiltak og vannovervåking ved Løkken, Folldal, Sulitjelma og Røros (Nordgruvefeltet) vises det til omtale i klima- og miljørelevante saker i kap. 7 i del III i proposisjonen.

Sikring

DMF har i 2023 hatt lav kapasitet til å gjennomføre sikringsarbeid og har prioritert sikringsbefaringer og tiltak ved hjemfalte gruveområder.

Konkrete områder vurderes ut fra risiko og særlig fare for liv og helse. Totalt er det utført sikring ved 21 gruveåpninger i 2023, herav 15 ved Sulitjelma gruver, fire ved Knaben gruver og to midlertidige sikringstiltak ved Skorovas gruver.

DMF har utarbeidet et sikringsregister, som ved utgangen av 2023 inkluderte 2 125 gruveåpninger, fordelt på 407 gruver. 1 174 gruveåpninger er risikovurdert, noe som utgjør om lag 55 pst. av den kjente porteføljen. DMF anslår imidlertid at det samlede antallet gruveåpninger i Norge er 35–40 pst. høyere enn de kjente åpningene. DMF har prioritert å gjennomføre tiltak der risikoen for liv og helse er størst, basert på tilgjengelig informasjon.

DMF har i 2023 gjennomført periodiske tilsynsbefaringer ved Nærings- og fiskeridepartementets damanlegg ved Løkken og Knaben og betongpropper ved Sulitjelma og ikke-hjemfalte Røstvangen. Damsikkerhetsforskriften stiller krav til jevnlig revurdering av damanlegg, og hyppigheten av revurdering avgjøres av dammens klassifisering. Arbeid med revurdering av damanleggene ble fullført i 2023 og innebærer at det må gjennomføres tiltak ved damanleggene i årene framover.

Prioriteringer 2025

DMF skal følge opp regjeringens mineralstrategi og legge til rette for raskere realisering av mineralprosjekter. DMF skal prioritere kritiske mineraler i sin saksbehandling av saker etter mineralloven og etablere en ordning med nasjonal koordinering av kritiske mineralprosjekter. En langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser skal ligge til grunn for arbeidet.

Videre skal DMF arbeide for økt tilsynsvirksomhet. DMF skal prioritere oppfølging av de helhetlige planene for å oppfylle miljøpåleggene etter gruvevirksomhet i Folldal og for Løkken gruver.

DMF skal samle inn data som best mulig underbygger resultater fra sin virksomhet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 71,9 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst. På Svalbardbudsjettet for 2025 foreslås det i tillegg bevilget om lag 2,5 mill. kroner under kap. 11 Bergmesteren til drift av virksomheten på Svalbard.

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 12,5 mill. kroner. Midlene vil bli brukt til sikring av farlige gruveåpninger, tiltak for å redusere forurensningen fra gamle gruveområder og til vedlikehold og kontroll med tidligere gjennomførte forurensningstiltak. I tillegg vil deler av bevilgningen bli benyttet til arbeidet med nødvendige vedlikeholds- og sikringstiltak på gamle gruvebygninger som eies av Nærings- og fiskeridepartementet.

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 15,2 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til gjennomføring av tiltak i samsvar med tiltaksplan for Løkken gruver. Det foreslås å videreføre øvre ramme på 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken, jf. forslag til vedtak XIII, 1.

Post 32 Miljøtiltak Folldal, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 28,1 mill. kroner. Totalutgiftene for oppryddingsarbeidet er i perioden 2023 til 2028 anslått til 225 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utgifter til gjennomføring av miljøtiltak for å redusere forurensningen etter den tidligere gruvevirksomheten i Folldal. I tillegg til bevilgningsforslaget foreslås en fullmakt for staten til å pådra seg forpliktelser knyttet til hele den foreslåtte prosjektrammen på 225 mill. kroner, jf. forslag til vedtak XIII, 2.

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 01 Leie av bergrettigheter og eiendommer

Inntektene kommer fra leie av bergrettigheter og utleie av gruveeiendommer. Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner i 2025. Det foreslås også at bortfeste av gruver til museale formål kan skje vederlagsfritt, jf. forslag til vedtak XVIII.

Post 02 Behandlingsgebyrer

Inntektene kommer fra behandlingsgebyr, forundersøkelses- og utvinningssøknader. Det foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner i 2025.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Etter minerallovens §§ 66 og 67 kan DMF ilegge henholdsvis tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Gebyr kan ilegges ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralloven og tvangsmulkt for å sikre at bestemmelsene i mineralloven eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført.

Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner i 2025.

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024):

• Post 21 ble redusert med 40 mill. kroner.

• Post 30 ble redusert med 15 mill. kroner.

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er et statlig forvaltningsorgan opprettet i 2018. Virksomheten er lokalisert med hovedkontor i Halden og avdelingskontor på Kjeller. NND er nasjonalt organ for opprydding etter den nukleære virksomheten ved Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller og i Halden, og for sikker håndtering av radioaktivt avfall. NND skal bidra til samfunnsøkonomisk gode løsninger innenfor sitt ansvarsområde og utføre oppgavene på en måte som sikrer tillit i samfunnet. NND skal også gjennomføre opprydding av avfall fra virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark.

For å sørge for klare ansvarsforhold og statlig kontroll med oppryddingen, legges det opp til en så rask overføring av atomanleggene og nødvendig personell fra IFE til NND som mulig. NND utførte 39 årsverk i 2023.

Resultater 2023

2023 var som de foregående årene et oppbyggings- og planleggingsår for NND. Etatens hovedprioritet var å legge til rette for overføringen av nukleære anlegg og personell fra IFE, inkludert å oppdatere konsesjonssøknadene for atomanleggene og forberede organisasjonen slik at kravene som stilles, blir tilfredsstilt. Dette arbeidet har vært svært omfattende, og har ført til at andre oppgaver har blitt utsatt. I tillegg har NND arbeidet med planlegging av opprydding, som blant annet består av dekommisjonering (riving) av atomanleggene på Kjeller og i Halden og håndtering av radioaktivt avfall. NND har arbeidet med å utrede løsninger for å kunne håndtere avfallet som blir generert under dekommisjoneringen og løsninger for hvordan det brukte atombrenselet fra forskningsreaktorene skal bli håndtert. Det er startet et pilotprosjekt for å teste ut planlagte aktiviteter og metoder før fullskala dekommisjonering kan skje.

Fremdriften i planleggingen av oppryddingen går saktere enn planlagt. Årsaken til dette er at NND i 2023 prioriterte å utvikle organisasjonen for å innfri kravene som stilles til konsesjoner etter atomenergiloven.

Prioriteringer i 2025

Hovedprioriteringen for NND vil være overføringen av nukleære anlegg og personell fra IFE. Det legges til grunn en stegvis overføring der atomanlegget i Halden og KLDRA overføres før atomanlegget på Kjeller. Bakgrunnen for dette er at de nukleære anleggene på Kjeller er sammenvevd med infrastruktur for IFEs øvrige virksomhet. NND skal også videreføre planleggingen av oppryddingen.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 189,4 mill. kroner som skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie, gebyrer til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), andre driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst. Øvrig økning av bevilgningen skal dekke høyere IKT-kostnader og økt bemanning for å klargjøre og tilrettelegge for virksomhetsoverdragelse fra IFE.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til nødvendige oppryddingsrelaterte aktiviteter. Det omfatter blant annet videre utredninger om behandling av ikke-lagringsbestandig brukt reaktorbrensel, IT-systemer, IFEs oppryddingskostnader, inkludert investeringer i trygg lagring og deponering av reaktorbrensel og annet radioaktivt avfall, og planlegging av framtidig dekommisjonering av reaktoranleggene. Utredninger knyttet til overføring av nukleære oppgaver, anlegg og personell fra IFE til NND kan også dekkes av posten.

Det foreslås bevilget 482,7 mill. kroner i 2025. Dette er en reduksjon på 21,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2024 på grunn av lavere utgifter til forberedelser og planlegging av oppryddingsarbeidet. I tillegg foreslås en bestillingsfullmakt på 800 mill. kroner ut over gitt bevilgning på posten for å kunne inngå avtaler som kommer til utbetaling i senere år, jf. forslag til vedtak VII, 2.

Post 30 Opprydding Søve, kan overføres

Staten har påtatt seg å finansiere og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Statens strålevern ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding.

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 NND i oppdrag å forestå den videre forberedelsen og gjennomføringen av nødvendige miljøtiltak. Det har vært flere forskyvninger i anbudskonkurransen som følge av tidligere innklaget og avlyste anbudskonkurranser. Ny anbudskonkurranse ble gjennomført første halvår 2024, og kontrakt med tilbyder ble inngått i juli 2024. Det er lagt opp til at fase 1 i prosjektet starter opp høsten 2024 og pågår ut 2. kvartal 2025. Denne fasen, samspillsfasen, innebærer aktiviteter som å utarbeide søknader og å få innvilget nødvendige tillatelser fra relevante myndigheter før selve oppryddingen i fase 2 starter. Fase 2, entreprisen for selve oppryddingen, planlegges å starte opp i 3. kvartal 2025 og pågå ut første halvår 2026. Før fase 2 kan starte, må alle nødvendige tillatelser fra relevante myndigheter være gitt i fase 1. Det kan ikke utelukkes at det kan oppstå forsinkelser i denne fasen av prosjektet. Det foreslås en bevilgning på 51 mill. kroner til miljøtiltak ved Søve i 2025. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake med nærmere informasjon om fremdrift i prosjektet i kommende budsjettprosesser.

I 2024 ble det gitt en bestillingsfullmakt for inngåelse av kontrakt på 150 mill. kroner. Basert på tilbudet og fremdriftsplanen som det er lagt opp til, foreslås en bestillingsfullmakt for 2025 på 36 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 3.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Formålet med ordningen er å støtte opp om kommunenes rolle i arbeidet med opprydding etter de norske forskningsreaktorene. Tilskuddet skal bidra til å gi kommunene forutsetninger for å ivareta de forskjellige roller som følger av å være vertskommune for atomanlegg, og bygge opp kompetanse innen fagfelt som dekommisjonering, bygging av atomanlegg og håndtering av atomavfall. Tildelingskriterier og oppfølging av tilskuddet er omtalt i Prop. 1 S (2023–2024) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Det foreslås bevilget 5,6 mill. kroner i 2025. Det foreslås også en tilsagnsfullmakt på 14,1 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Post 70 Tilskudd til organisasjoner

Formålet med ordningen er å bidra til felles kunnskapsbygging og god dialog med organisasjoner som er engasjert i oppryddingsarbeidet. Tildelingskriterier og oppfølging av tilskuddet er omtalt i Prop. 1 S (2023–2024) for Nærings- og fiskeridepartementet. Det foreslås bevilget 1,7 mill. kroner i 2025. Det foreslås også en tilsagnsfullmakt på 2,6 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Kap. 3907 Norsk nukleær dekommisjonering

Post 02 Diverse inntekter

Det foreslås ingen bevilgning på denne posten, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt for NND å inntektsføre refusjoner og andre mindre inntekter i 2025, kan denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endringer av budsjettet i 2025.

Kap. 908 Institutt for energiteknikk

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024):

• Post 70 ble økt med 5 mill. kroner.

• Post 71 ble økt med 8 mill. kroner.

• Post 72 ble redusert med 45 mill. kroner.

Institutt for energiteknikk (IFE) er et teknisk-industrielt forskningsinstitutt med virksomhet innen blant annet nukleær forskning, reaktorsikkerhet, digitale systemer, fornybar energi og radiofarmasi. Instituttet er en stiftelse som disponerte tilnærmet 720 årsverk i 2023, hvorav om lag 220 var tilknyttet nukleær sektor. Totalomsetningen i 2023 var på om lag 1,3 mrd. kroner, inkludert tilskudd fra staten. IFE eier og drifter to atomreaktorer, i Halden og på Kjeller. Reaktorene ble stengt for ordinær drift i henholdsvis 2018 og 2019, men må driftes også i nedstengt tilstand. Staten finansierer drift og sikring av atomanleggene. I tillegg er arbeidet med utredning og planlegging av oppryddingen etter den nukleære virksomheten satt i gang. IFE har ikke økonomisk mulighet til å dekke oppryddingskostnadene, og staten tok i 2016 ut fra samfunnsmessige hensyn et medansvar for finansieringen. Stortinget vedtok i 2021 at staten skal dekke alle nødvendige kostnader til oppryddingen, jf. Innst. 293 S (2020–2021).

Hovedmålet for bevilgningene er å ivareta den helhetlige sikkerheten ved atomanleggene og trygg og effektiv håndtering av radioaktivt avfall.

IFEs atomanlegg og nødvendig personell tilknyttet disse skal overføres til det statlige forvaltningsorganet Norsk nukleær dekommisjonering (NND) så raskt som mulig. Det legges til grunn en stegvis overføring av anleggene, slik at anlegget i Halden og kombinert lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall i Himdalen (KLDRA) overføres først. Tidspunktet for overføringene er blant annet avhengig av behandling av NNDs søknader om konsesjoner etter atomenergiloven.

I juli 2024 inngikk IFE og staten ved Nærings- og fiskeridepartementet en avtale som skal regulere overføringen av nukleære anlegg med personell fra IFE til NND, etter at NND er innvilget konsesjon for drift av anleggene. Avtalen regulerer blant annet gjensidige forpliktelser før, under og etter overføringen, håndtering av tomtene hvor de nukleære anleggene er plassert, ivaretakelse av rettigheter for personell som skal overføres og konsekvenser ved brudd på avtalen.

Resultater 2023

IFE har i 2023 driftet atomanleggene på Kjeller og i Halden i nedstengt tilstand. IFE har konsesjonsvilkår og pålegg fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) hvor oppfølgingen ikke er avsluttet, og arbeidet med det brukte atombrenselet fra reaktorene går senere enn planlagt. Kapasiteten til IFE er styrket for å kunne følge opp påleggene.

Bevilgningen til sikring gikk til ulike tiltak for å beskytte IFEs skjermingsverdige verdier i tråd med de pålegg som er gitt av DSA, krav som følger av lovgivning og vedtak fattet av Nærings- og fiskeridepartementet etter sikkerhetsloven. IFE viser god fremdrift i oppfølgingen på sikringssiden, men hva som til enhver tid kreves for å oppnå forsvarlig sikring, må vurderes kontinuerlig.

Prioriteringer 2025

IFE skal drive atomanleggene trygt og sikkert i henhold til konsesjonskravene og ansvaret som lovgivningen pålegger IFE som konsesjonshaver for atomanlegg. Arbeidet med oppfølging av pålegg og konsesjonsvilkår, herunder utbedring av lagringsforhold, pålegg knyttet til brukt brensel og sikring av atomanleggene, skal fortsatt ha høyeste prioritet. Nødvendig kompetanse knyttet til atomanleggene skal ivaretas og utvikles. IFE skal også legge til rette for trygg overføring av anlegg og nødvendig personell til NND så snart det lar seg gjøre. Finansiering av oppryddingsrelaterte aktiviteter dekkes over kap. 907, post 21.

Budsjettforslag

Post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 01

Tilskuddet skal dekke sikker drift ved IFEs atomanlegg. Det foreslås bevilget 466,2 mill. kroner i 2025, noe som er en økning på 50,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2024. I tillegg til kompensasjon for anslått lønns- og prisvekst skyldes økningen behov for å styrke kompetanse og kapasitet til å ivareta drift av atomanleggene på Kjeller, økt vakthold på Kjeller, økte IKT-kostnader og personell til drift og vedlikehold av KLDRA.

Tidspunktet for overføring av anleggene i Halden og KLDRA til NND avhenger av behandling av konsesjonssøknader, og er derfor usikkert. Det foreslås derfor at posten tilføyes stikkordet «kan nyttes under kap. 907, post 01».

Post 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg

Tilskuddet skal finansiere oppgradering av sikringsnivået ved IFEs atomanlegg i tråd med de pålegg som er gitt av DSA, krav som følger av lovgivning og vedtak fattet av Nærings- og fiskeridepartementet etter sikkerhetsloven. Det foreslås en bevilgning på 51,1 mill. kroner i 2025.

Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

Den planlagte overføringen av IFEs atomanlegg til NND innebærer at IFE må flytte flere laboratorier og IKT-infrastruktur knyttet til sin øvrige virksomhet ut av området som skal overføres til NND. For å sikre fremdriften i oppryddingsarbeidet gis IFE et lån for å finansiere flyttingen. Rammen for lånet er satt til 120 mill. kroner, hvorav lånesaldoen ved utgangen av august 2024 er 10 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner for 2025. Det foreslås videre en utlånsfullmakt om tilsagn om lån på 10 mill. kroner for resterende del av lånerammen, jf. forslag til vedtak XII, 4. Det legges til grunn at utbetalinger av lån skal aktiveres i statens kapitalregnskap.

Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Statsgarantien for ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 3.3 i del I av proposisjonen og forslag til vedtak XI, 1.

Kap. 5626 Renter av lån til Institutt for energiteknikk

Vedrørende 2023 og 2024:

Renteinntektene har vært budsjettert på kap. 3908 Institutt for energiteknikk, post 80 Renter og foreslås nå flyttet til nytt kap. 5626 Renter av lån til Institutt for energiteknikk.

Post 80 Renter

Høsten 2022 ble det inngått låneavtale med IFE om lån til flytting av laboratorier og infrastruktur. Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner i 2025.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble bevilgningen redusert med 44 mill. kroner, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024).

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på skip under norsk flagg. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, forskrift og oppdragsbrev fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert. Den omfatter arbeidstakere på skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Rederier kan søke om tilskudd på grunnlag av innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap. Ordningen omfatter åtte ulike tilskuddsmodeller med ulike vilkår og virkeområder:

• generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på petroleumsskip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på passasjerskip i utenriksfart i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes

• tilskudd for arbeidstakere på seilskip i NOR

• generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NIS

• tilskudd for arbeidstakere på lasteskip i utenriksfart i NIS

• tilskudd for arbeidstakere på konstruksjonsskip i NIS

Tilskuddet er i 2024 begrenset til 220 000 kroner per arbeidstaker per år i alle tilskuddsmodeller utenom den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS, hvor maksimal støtte er begrenset til 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget.

Ordningen er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Bevilgningen for 2025 dekker utbetalinger for seks terminer: 5.–6. termin 2024 og 1.–4. termin 2025.

Resultater 2023

Antall sjøfolk og antall skip i ordningen økt i 2023 sammenlignet med 2022. I 2023 omfattet ordningen i gjennomsnitt 13 800 sjøfolk per termin og i gjennomsnitt om lag 630 skip, fordelt på om lag 210 rederier. Samlet utbetaling av tilskudd i 2023 var om lag 2,3 mrd. kroner.

Den generelle tilskuddsmodellen for arbeidstakere på skip i NOR sto for den største andelen av tilskuddsutbetalinger og sjøfolk i ordningen. Antall sjøfolk i samtlige tilskuddsmodeller, utenom tilskuddsmodellen for arbeidstakere på lasteskip i NIS og tilskuddsmodellen for skip i petroleumsvirksomhet i NOR, økte fra 2022 til 2023.

Rederier som mottar tilskudd, skal bidra til opplæring av arbeidstakere til sjøs og er pålagt å ha et visst antall opplæringsstillinger om bord gjennom året. Rederiene betaler månedlig inn et beløp per ansatt omfattet av ordningen til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondets utbetalinger bidrar positivt til antallet opplæringsstillinger i norske rederier. I 2023 utbetalte stiftelsen tilskudd for om lag 3 100 opplæringsplasser. Tilskuddsmottakernes samlede kompetansefremmende bidrag til fondet beløp seg til om lag 74 mill. kroner.

Budsjettforslag 2025

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen ved å øke makstaket på utbetalinger til 225 500 kroner per sysselsatt i samtlige tilskuddsmodeller, utenom den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS, hvor grensen for maksimalt tilskudd på 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget foreslås videreført. Det foreslås en overslagsbevilgning til ordningen på 2 459 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utbetalinger av tilskudd for seks terminer. Utbetalingene av tilskudd beror i stor grad på utviklingen i antallet tilskuddsberettigede sjøfolk i ordningen og lønnsnivået blant disse.

Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 01 Tilbakeføring av tilskudd

Sjøfartsdirektoratet fører kontroll med utbetalinger under tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Et av vilkårene for at rederier kan motta tilskudd, er at arbeidstaker det søkes om tilskudd for, har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven. Sjøfartsdirektoratet har fra 2019 forsterket kontrollen av at kravet om rett til sjømannsfradrag er oppfylt. Resultater fra kontrollen viser at de siste års særskilte kontroll har hatt en preventiv effekt. På usikkert grunnlag legges det til grunn forventede tilbakebetalinger på 3 mill. kroner i 2025.

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er som følger:

Sjøfartsdirektoratet skal bidra til at sjøsikkerheten ivaretas, ved å utforme regelverk og følge opp at krav til sikkerhet for liv, helse, klima og miljø etterleves. Direktoratet skal tilrettelegge for utvikling og grønn omstilling i norsk maritim næring, samt bidra i internasjonalt arbeid som fremmer sjøsikkerhet og klima og miljø. Direktoratet skal være en tillitsskapende registerfører, og er en viktig bidragsyter i arbeidet for at Norge anses som et kvalitetsflagg.

Samfunnsoppdraget er omformulert i år. Dette innebærer ingen endringer i direktoratets forvaltnings- og tilsynsansvar, men endret ordlyd konkretiserer og synliggjør i ytterligere grad direktoratets kjerneoppgaver.

Direktoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Direktoratet ivaretar også funksjonen som realregister gjennom skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Sjøfartsdirektoratet har hovedkontor i Haugesund, avdeling for skipsregistrering i Bergen og sju regioner med tilsynskontorer langs kysten. Direktoratet disponerte til sammen 361 årsverk i 2023, hvorav 235 ved hovedkontoret i Haugesund, 23 ved Skipsregistrene i Bergen og 103 årsverk ved regionskontorene.

Hoveddelen av direktoratets virksomhet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. I saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet, er direktoratet underlagt Klima- og miljødepartementet. Direktoratet bistår Kystverket blant annet med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner, Havindustritilsynet med å håndheve petroleumsloven på norsk sokkel og Statens havarikommisjon i forbindelse med skipsulykker.

Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet, føre risikobasert tilsyn og drive forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er også en del av Sjøfartsdirektoratets ordinære virksomhet. For nærmere omtale av samfunnssikkerhetsarbeidet vises det til omtalen i kap. 6 Samfunnssikkerhet og beredskap i proposisjonens del III. Videre forvalter direktoratet tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. omtale under kap. 909.

Resultater 2023

Sikre og miljøvennlige fartøy

Sjøfartsdirektoratet registrerer ulykker med norske fartøy (NOR/NIS) og ulykker med utenlandske fartøy i norske farvann.

I 2023 registrerte Sjøfartsdirektoratet 268 personulykker og 266 skipsulykker med næringsfartøy. Dette tilsvarer en mindre økning i antall personulykker sammenlignet med 2022 og en nedgang i antall skipsulykker. Sammenlagt er det registrert 130 flere nestenulykker sammenlignet med 2022, men det er registrert 65 færre ulykker enn i 2022. Det omkom ti personer i forbindelse med næringsfartøyulykker. Gjennomsnittlig antall omkomne for de fem foregående årene er åtte. Direktoratet registrerer også ulykker med fritidsfartøy. I 2023 omkom 23 personer i fritidsfartøyulykker, hvilket er en nedgang fra 2022 (34). Tallene basert på Sjøfartsdirektoratets årsrapport, og det kan være bevegelser i etterkant basert på ny informasjon direktoratet mottar.

Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Dette omfatter både nærings- og fritidsfartøy. Sjøfartsdirektoratet påbegynte arbeidet med å utarbeide en handlingsplan i 2023. Arbeidet fortsetter i 2024 og vil være av stor betydning for direktoratets videre arbeid med ulykkesforebygging.

Sjøfartsdirektoratet arbeider kontinuerlig med ulykkesforebygging. Direktoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske og utenlandske skip i norske farvann. Direktoratet driver risikobasert tilsyn, gjennomfører årlige risikovurderinger og velger ut områder som skal prioriteres.

I 2023 var fallhendelser et prioritert område, og fokusområdet ble innarbeidet i ordinære sertifikatinspeksjoner, revisjoner og uanmeldte tilsyn, samt gjennom et helhetlig holdningsskapende arbeid. Direktoratet gjennomførte også flere uanmeldte tilsyn enn foregående år og styrket fokuset på arbeids- og levevilkår. Direktoratet jobbet også med oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:9 (2022–2023), tilknyttet Riksrevisjonens undersøkelse av Sjøfartsdirektoratets arbeid med å fremme gode arbeids- og levevilkår til sjøs. I 2023 har direktoratet i tillegg jobbet med videreutvikling av fjerntilsyn.

Som ledd i arbeidet med forebygging av fritidsbåtulykker har direktoratet jobbet med å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom utvikling av Fritidsbåtplattformen, i samarbeid med en rekke offentlige og private aktører. Dette vil være landets første digitaliserte kunnskapsbase om fritidsulykker til sjøs. Kravet om å ha høyhastighetsbevis for fritidsbåter og vannscootere som kan oppnå en hastighet på 50 knop eller mer, trådte i kraft 1. juni 2023, og det ble i 2023 utstedt 5 263 høyhastighetsbevis. Videre har direktoratet jevnlig holdningskampanjer rettet mot fritidsbåtflåten og en tilskuddsordning for sjøvett-tiltak.

Direktoratet har i også deltatt i det internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO, hvor direktoratet blant annet leder Norges delegasjon til sjøsikkerhetskomiteen og miljøkomiteen. I IMOs miljøkomité er det viktigste arbeidet fortsatt knyttet til reduksjon av klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart. På møte i 2023 ble en ny og revidert strategi for å redusere klimagassutslipp fra skipsfarten ned til null i 2050 vedtatt. Norge var en betydelig bidragsyter. I IMOs sjøsikkerhetskomité jobbes det blant annet med revisjon av STCW, som er det internasjonale regelverket for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, samt et regelverk for autonome skip.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Gjennom revisjoner og annen oppfølging føres det kontroll med at skoler og kurssentre som inngår i den maritime utdanningen, oppfyller internasjonale krav og overholder relevant EU-regelverk. Sjøfartsdirektoratet har etablert Maritimt Samarbeidsforum, hvor de maritime arbeidslivspartene deltar sammen med interesseorganisasjoner for skole, utdanning og kurs. Forumet har jevnlige møter og skal være et rådgivende organ i spørsmål som gjelder utdanning og kvalifikasjoner, arbeids- og levevilkår, hviletid og bemanning, helse og velferd, forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetstiltak, nye innovative løsninger og aktuelt regelverk.

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført sertifiseringer etter den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår og inspeksjoner på aktuelle fartøy.

Dagens velferdstjeneste vektlegger elektroniske løsninger, helse og trivsel for sjøfolk. Direktoratet tilbyr blant annet e-bibliotek og en oversikt over velferdstilbud i norske og utenlandske havner.

NOR og NIS skal være attraktive kvalitetsregistre

NOR og NIS er realregistre som skal sikre rettsvern og realkreditt og være et ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold. En betydelig flåte under norsk flagg og en kompetent sjøfartsadministrasjon er viktig for norsk verdiskaping og for å sikre innflytelse i internasjonale myndighetsfora.

Aktiviteten i NOR har vært litt lavere i 2023 enn de foregående årene. Antallet fartøy som inngår i handelsflåten i NOR har holdt seg tilnærmet stabil, og det har vært en positiv utvikling i antall registrerte fritidsfartøy. Det har vært en liten nedgang i antall registrerte fartøy i NIS. Ved utgangen av 2023 var 20 476 fartøy registrert i NOR mot 20 361 i 2022 og 733 fartøy registrert i NIS mot 735 i 20221. I 2023 var det om lag 20 300 norske sjøfolk, der om lag 18 300 arbeidet på skip i NOR og NIS.

Sjøfartsdirektoratet arbeider for å ligge i forkant av andre flaggstater når det gjelder digitale løsninger og tjenester, slik at direktoratet kan tilby best mulig tilgjengelighet og servicenivå for den maritime næringen. Direktoratet har en rekke digitaliseringsprosjekter, blant annet tilknyttet tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, og lanserte i 2023 en ny løsning for automatisert saksbehandling av personellsertifikater og flere elektroniske fartøysertifikater.

Oppsummering

Sjøfartsdirektoratet er en sentral aktør for at sjøsikkerheten ivaretas, gjennom å være forvaltnings- og tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Dette innebærer blant annet at direktoratet jobber risikobasert og holdningsskapende.

Sjøfartsdirektoratet er delvis konkurranseutsatt. Det innebærer at blant annet service, brukervennlighet og kompetanse måles mot kvaliteten på tjenestene i andre lands sjøfartsadministrasjoner. Direktoratet har i 2023 arbeidet for at både nye og eksisterende brukere foretrekker Sjøfartsdirektoratet framfor andre flaggstater. Omstillingen i maritim næring krever at direktoratet opprettholder og fornyer sin kompetanse, og at det arbeides for at internasjonalt regelverk legger til rette for bruk av innovative løsninger og økt digitalisering i årene framover.

Prioriteringer 2025

Direktoratet skal bidra til å oppnå regjeringens nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt direktoratets forvaltnings- og tilsynsansvar, og gjennomføringsfasen av handlingsplanen skal igangsettes. Sjøfartsdirektoratet skal forvalte og videreutvikle regelverket på sjøsikkerhets- og klima- og miljøområdet. Tilsynsaktivitet skal være risikobasert. Videre skal direktoratet fortsette med forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsflåten.

Direktoratet skal bidra til at skip skal være gode, seriøse og trygge arbeidsplasser bemannet med kompetente sjøfolk. Dette innebærer også oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:9 (2022–2023), tilknyttet Riksrevisjonens undersøkelse av Sjøfartsdirektoratets arbeid med å fremme gode arbeids- og levevilkår til sjøs. Regjeringen la fram en likestillingsstrategi for maritim næring i juni 2023, og direktoratet skal videreføre arbeidet med å følge opp flere av tiltakene i strategien og bidra inn i regjeringens likestillingsarbeid.

Videre skal direktoratet være en pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet, klima og miljø gjennom å delta i organisasjoner som IMO, ILO, Paris MoU og gjennom EØS/EU.

Direktoratet skal også bidra til at maritim næring skal være klima- og miljøvennlig og velge grønne løsninger. Det skal også vektlegges å møte næringens behov som følge av den grønne omstillingen og videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennlige løsninger.

Arbeidet med å markedsføre Norge som flaggstat for å få norske rederier til å velge NOR og NIS skal videreføres.

Sjøfartsdirektoratet skal arbeide for ytterligere effektivisering av tjenestene, samtidig som fokus på IKT-sikkerhet opprettholdes.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 503,6 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjonsutgifter, husleie og andre ordinære driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst.

Videre foreslås en økning på 8 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 3910, post 01 knyttet til utstedelse av vrakfjerningssertifikat. Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3910, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.

Andre utgifter

Sjøfartsdirektoratets utgifter knyttet til arbeid med deler av regelverket på miljøområdet, utarbeidelse og oppfølgning av forvaltningsplaner m.m. belastes Klima- og miljødepartementets kap. 1422, post 21.

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Post 01 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

Skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) er i hovedsak underlagt kontroll av Sjøfartsdirektoratet. Gebyrene gir ikke full dekning for kontrollutgiftene. Gebyrene for skip og flyttbare innretninger i NOR omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, gebyr for flyttbare innretninger, andre NOR-gebyrer og gebyr for registrering av NOR-skip i Skipsregistrene.

Det foreslås at bevilgningen økes med 8 mill. kroner mot tilsvarende økning på utgiftssiden på grunn av utstedelse av vrakfjerningssertifikat. Det foreslås en bevilgning på 260,7 mill. kroner. Bevilgningen er pris- og lønnsjustert. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2025.

Post 02 Maritime personellsertifikater

Posten omfatter gebyr knyttet til personlige sertifikater og obligatorisk båtførerbevis. Det ventes en økning i antall norske sertifikatutstedelser i 2025, og det forventes at det utstedes om lag 16 200 norske personlige sertifikater. Økningen ventes på grunn av at sertifikatene utstedes med fem års varighet, og det vil være behov for nye sertifikater. Det forventes om lag 8 700 påtegninger. Videre forventes at det utstedes om lag 19 000 båtførerbevis og 2 000 høyhastighetsbevis.

Det foreslås en bevilgning på 22,9 mill. kroner. Bevilgningen er pris- og lønnsjustert. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2025.

Post 03 Diverse inntekter

Posten omfatter blant annet refusjoner for oppdrag fra Havindustritilsynet og Kystverket.

Det foreslås en bevilging på 542 000 kroner. Bevilgningen er pris- og lønnsjustert. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 910, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 04 Gebyrer for skip i NIS

Gebyrene for skip i NIS skal minst dekke virksomhetens kontrollutgifter og i tillegg norsk bidrag til IMO og andre utgifter knyttet til IMO-arbeidet. Gebyrene omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, andre NIS-gebyr og gebyr for registrering av NIS-skip i Skipsregistrene. Det foreslås en bevilgning på 72 mill. kroner i 2025. Bevilgningen er pris- og lønnsjustert. Anslaget er usikkert. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2025.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Bestemmelsene i skipssikkerhetslovens §§ 55 og 56, skipsarbeidsloven § 12-3 og NIS-loven § 23 gir Sjøfartsdirektoratet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på lovene. Sjøfartsdirektoratet har hjemmel i skipssikkerhetslovens § 50 til å ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ilegges dersom pålegg ikke er innfridd innen den pålagte fristen som er gitt i vedtaket. Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner. Anslaget er usikkert. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2025.

Kap. 911 Konkurransetilsynet

Konkurransetilsynet skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å fremme konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv. Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene og håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler. Konkurranseloven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling. Bedrifter har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp av en viss størrelse til Konkurransetilsynet, og tilsynet kan gripe inn mot konkurranseskadelige oppkjøp og fusjoner.

Tilsynet kan også påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige ordninger og reguleringer. Konkurransetilsynet skal i tillegg bidra til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig adferd gjennom å øke kunnskapen om konkurransereglene og fordelene ved velfungerende konkurranse. Økt kompetanse blant foretak om konkurransereglene forebygger brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser og bidrar til at håndhevingen blir mer effektiv.

Konkurransetilsynets hovedmål er Velfungerende markeder hvor markedsaktørene etterlever konkurransereglene.

Konkurransetilsynet ligger i Bergen og disponerte 87,7 årsverk i 2023.

Resultater 2023

Konkurransekriminalitet

For at Konkurransetilsynet skal utføre sitt samfunnsoppdrag og nå sitt hovedmål, er avdekking og forebygging av konkurransekriminalitet, som pris- og anbudssamarbeid, markedsdeling og misbruk av dominerende stilling av vesentlig betydning. Misbruk av dominerende stilling og konkurransebegrensende samarbeid kan gi opphav til betydelige tap for samfunnet og forbrukerne, i form av mindre effektiv ressursbruk og varer og tjenester med lavere kvalitet og høyere priser. Det er derfor viktig med en effektiv håndheving av konkurranselovens forbud.

Konkurransetilsynet har i 2023 fortsatt etterforskningen av pensjonsselskapet KLP grunnet mistanke om brudd på konkurranseloven, mulig ulovlig samarbeid i et helserelatert marked og i markedet for flyttetjenester. Siden 2022 har tilsynet etterforsket aktører i entreprenørmarkedet grunnet mistanke om ulovlig anbudssamarbeid, men etter en helhetlig vurdering ble saken henlagt i november 2023.

I november 2022 ble forlagene Gyldendal, Cappelen Damm, Vigmostad & Bjørke, Aschehoug og Bokbasen ilagt gebyrer på til sammen 545 mill. kroner for ulovlig samarbeid om utveksling av framtidige priser og annen konkurransesensitiv informasjon gjennom Bokbasens bokdatabase. Vedtaket ble opphevet av Konkurranseklagenemnda i november 2023.

Konkurransetilsynet varslet i desember 2020 NorgesGruppen ASA, Coop Norge SA og Rema 1000 AS om at tilsynet vurderte å ilegge gebyrer på til sammen 21 mrd. kroner for brudd på forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i forbindelse med aktørenes prisjegervirksomhet. Partene leverte sine tilsvar i slutten av februar 2022. I januar 2024 gjorde Konkurransetilsynet det klart at de ikke lenger etterforsket saken som en overtredelse med konkurransebegrensende formål, som er de mest alvorlige overtredelsene. Konkurransetilsynet varslet i april 2024 nye, reduserte gebyrer til aktørene. I august 2024 ble de tre dagligvarekjedene ilagt overtredelsesgebyr på til sammen 4,9 mrd. kroner. Dagligvarekjedene ble også pålagt opphør av samarbeidet og samarbeid med tilsvarende virkning. Kjedene kan påklage vedtaket til Konkurranseklagenemnda innen seks måneder.

Foretakssammenslutninger

Konkurransetilsynet har i 2023 mottatt 113 meldinger om fusjoner og oppkjøp. Av dem ble 98 pst. klarert innen fristen på 25 virkedager, og de fleste av dem etter få dager.

Konkurransetilsynet overvåker i tillegg markeder for å fange opp mulige konkurransebegrensende foretakssammenslutninger som i utgangspunktet er under terskelverdiene for meldeplikt. Tilsynet overvåker særskilte markeder med høy konsentrasjon og har mulighet til å pålegge aktører en utvidet meldeplikt. Muligheten til å pålegge enkeltaktører opplysningsplikt, som omfatter alle foretakssammenslutninger uavhengig av terskelverdier, er en viktig del av fusjonskontrollen. For å kunne ivareta forbrukernes interesser er tilsynet avhengig av å få tilgang til pålitelig informasjon fra partene.

Konkurransetilsynet forbød i mars 2023 ØB Groups oppkjøp av Betongvarer, etter at tilsynet konkluderte med at oppkjøpet ville føre til redusert lokal konkurranse og dermed høyere priser på ferdigbetong.

I 2023 godkjente Konkurransetilsynet fire fusjoner etter at varsel om mulig inngrep var sendt. Dette gjaldt Axess Logistics’ oppkjøp av Auto Transport Service konkursbo, Skion Water Internationals kjøp av Enwa, Nordeas oppkjøp av Danske Banks personkundevirksomhet og Norwegians oppkjøp av Widerøe.

Synlighet

Konkurransetilsynet skal være synlig i offentligheten på en måte som bidrar til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig adferd. Synlighet fører til bedre kunnskap om tilsynets arbeid og øker næringslivets kjennskap til konkurransereglene. Både kjennskap til konkurranseregelverket og risiko for sanksjoner ved brudd på regelverket forebygger konkurransekriminalitet. Informasjon om regelverket og konkrete saker kan derfor bidra til at håndhevingen av konkurranselovgivningen blir mer effektiv. Konkurransetilsynet deltar i norsk offentlighet blant annet via redaksjonelle media, høringsuttalelser, kronikker, rapporter, fagartikler, foredrag og sosiale medier. Synligheten i media har vist seg å ha en effekt, der antall tips om brudd på konkurranseloven har økt i perioder med mye medieomtale.

Særlig prioriterte områder

Digitalisering bidrar til omfattende teknologisk utvikling og innovasjon. Tradisjonelle markedsstrukturer utfordres, hvilket kan bidra til økt konkurranse. Samtidig kan digitalisering resultere i markedsdominans og øke faren for ulovlig prissamarbeid. Konkurransetilsynet har derfor prioritert konkurranse i digitale markeder. For å bidra til å realisere mulighetene digitalisering gir for økt konkurranse, omfattende teknologisk utvikling og innovasjon, er håndheving i den digitale økonomien et eget satsingsområde i Konkurransetilsynets strategiplan.

Digitale markeder er preget av store aktører som har virksomhet i mange land. Konkurransetilsynet følger med på håndhevings- og regelverksarbeidet som foregår internasjonalt, særlig utviklingen som følge av EUs forordning om digitale markeder (Digital Markets Act), som pålegger egne adferdsregler for aktører som defineres som portvoktere. Forordningen skal bidra til å styrke konkurransen i digitale markeder. I tillegg har tilsynet deltatt i ulike nettverk med erfaringsutveksling om digitale markeder, som European Competition Network der konkurransetilsynene i EØS-området blant annet deler kompetanse om håndheving av konkurranseregler i digitale markeder.

Konkurransetilsynet overvåker dagligvaremarkedet tett, og arbeider med flere ulike saker i dette markedet. Tilsynets arbeid med kartlegging av innkjøpspriser er et løpende prosjekt som er viktig for at tilsynet skal kunne følge med på utviklingen av forskjeller i innkjøpspriser i markedet. Konkurransetilsynet prioriterte også ressurser til etterforskningssaken som gjaldt prisjegervirksomheten til dagligvarekjedene.

Effektiv konkurranse er viktig for å unngå unødvendig høy prisvekst. Konkurransetilsynet deltar aktivt i debatten om konkurranseforholdene innen dagligvare. Svekket konkurranse i primærnæringene vil kunne føre til høyere priser og dårligere utvalg i butikkene. Tilsynet overvåker hele sektoren, og har tett kontakt med aktører på alle ledd i verdikjeden, både næringsdrivende, interesseorganisasjoner og andre fagmyndigheter.

I januar 2023 ble tre nye tiltak på dagligvareområdet varslet, inkludert undersøkelser av prisdannelse, lønnsomhet og marginer i dagligvarebransjen. Undersøkelsen om prisdannelse i dagligvarebransjen ble publisert i desember 2023. Undersøkelsen om lønnsomhet og produktmarginer ble igangsatt våren 2023. Resultatene fra første del av undersøkelsen om lønnsomhet ble kunngjort i mai 2024. Den andre delen av undersøkelsen om produktmarginer planlegges ferdigstilt høsten 2024.

Konkurransepolitikken er viktig for omstillingen av norsk økonomi i en bærekraftig retning. En bærekraftig utvikling innebærer at samfunnet benytter tilgjengelige ressurser på en slik måte at dette ikke begrenser framtidige generasjoners mulighet til å dekke egne behov. Å bidra til å realisere en slik utvikling vil prege alle deler av næringslivet framover fordi markedsaktørene må omstille seg. For at potensialet skal utløses, er det viktig at bedriftene kjenner de rammer som konkurranseloven setter, blant annet grensene for lovlig samarbeid.

«Bærekraft gjennom konkurranse» er tatt inn som en strategisk målsetting i tilsynets strategiplan. Tilsynet prioriterer saker med bærekraftsaspekt i håndhevingen av konkurranseloven. I 2023 har Konkurransetilsynet oppdatert sine temasider om bærekraft for å veilede foretak om hvilke typer samarbeid som er lovlige, og forklare hvordan standarder for bærekraft kan støtte både konkurranse og bærekraft. Videre bidrar tilsynet med å legge til rette for velfungerende konkurranse i nøkkelnæringer som er viktige for grønn omstilling, eksempelvis utbygging av havvind og markedet for hurtiglading av el-biler. Konkurransetilsynet har blant annet fornyet pålegg om opplysningsplikt for de fem største ladeaktørene, og følger generelt konkurransen i slike næringer ekstra nøye. I tillegg følger tilsynet utviklingen i internasjonale initiativ knyttet til bærekraft og miljø på konkurranseområdet.

Oppsummering

Tilsynet har gjennomført en rekke tiltak for å fremme konkurransen. Undersøkelser blant næringslivsledere og konkurranserettsadvokater deler vurderingen av at konkurranseregelverket og tilsynets håndheving medfører at markedsaktører avslutter, skrinlegger eller endrer konkurranseskadelig adferd. Virkningene av tilsynets håndheving er både direkte, gjennom vedtak, og indirekte, ved avskrekking. I tillegg styrkes effektene av veilednings- og pådriverarbeid gjennom økt aktivitet og synlighet.

Prioriteringer 2025

Konkurransetilsynets hovedoppgave i 2025 vil være å fortsette med aktiv håndheving av konkurranseloven ved å bekjempe konkurransebegrensende samarbeid, slå ned på misbruk av dominerende stilling og å gripe inn mot konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp. Konkurransetilsynet skal håndheve konkurranseloven på en slik måte at lovbrudd sanksjoneres raskt og effektivt, og at kontrollen med fusjoner og oppkjøp blir så effektiv som mulig både for partene og tilsynet. Konkurranse i en digital økonomi, dagligvaremarkedet og bærekraft vil være prioriterte områder også i tiden framover.

Konkurransetilsynet skal fortsette sitt arbeid knyttet til konkurranse i den digitale økonomien for å legge til rette for at digitalisering bidrar til økt konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv. Håndhevingen av konkurransereglene i digitale markeder er i endring. Konkurransetilsynet vil være en pådriver for at regulering i digitale markeder skal fremme og ikke begrense konkurransen. Regelverksarbeid på europeisk nivå er viktig. Konkurransetilsynet vil derfor fortsette å delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk.

Bærekraft gjennom konkurranse vil være et prioritert område for Konkurransetilsynet i 2025. Det pågår også internasjonale prosesser på dette området. Blant annet har Europakommisjonen oppdatert de horisontale gruppefritakene for avtaler om FoU og spesialiseringsavtaler, og tilhørende horisontale retningslinjer. Retningslinjene er utvidet med et nytt kapittel som skal bidra til en bærekraftig utvikling gjennom blant annet å tydeliggjøre at konkurransereglene ikke står i veien for avtaler om bærekraftssamarbeid mellom konkurrerende foretak. Konkurransetilsynet skal arbeide for at konkurransepolitikken bidrar til den grønne omstillingen som er nødvendig for å nå bærekraftsmålene. I lys av utviklingen i internasjonale initiativ innenfor bærekraft og miljø på konkurranseområdet, skal Konkurransetilsynet vurdere behovet for nasjonale tiltak. Videre skal tilsynet særlig vurdere behovet for nasjonal veiledning om avtaler mellom foretak om miljøtiltak.

Dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet gir økte ressurser til håndheving og pådriverarbeid i dagligvaremarkedet. Satsingen er langsiktig, og tilsynet skal fortsette dette arbeidet i 2025. Konkurransetilsynet følger opp flere tiltak i dette markedet, blant annet kartlegging av innkjøpspriser, overvåking av negative servitutter, og årlige kartlegginger av markedsandeler, selskapsstrukturer, kjedenes egne merkevarer (EMV) og de andre merkevarekategoriene.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 141,9 mill. kroner for 2025. Bevilgningen skal dekke husleie, lønns- og pensjonsutgifter, andre løpende driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst.

Bevilgningen foreslås økt med 1,55 mill. kroner utover lønns- og prisjustering til å styrke Konkurransetilsynets arbeid med blant annet dagligvarebransjen og digitale markeder.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Prop. 118 L (2023–2024) Endringer i konkurranseloven (innføring av markedsetterforskning) ble fremmet for Stortinget i september 2024. Lovforslaget gir Konkurransetilsynet mulighet til å treffe vedtak som pålegger aktører bindende adferdsregulerende eller strukturelle tiltak. Anvendelsen av inngrepshjemmelen kan i helt spesielle tilfeller medføre at staten ved Konkurransetilsynet blir erstatningsansvarlig. Et slikt erstatningsansvar kan bli aktuelt dersom et foretak lider et tap som følge av et inngrep Konkurransetilsynet gjør, og inngrepet i rettslig forstand er å anse som et ekspropriasjonsinngrep etter Grunnloven § 105 eller utgjør inngrep i eiendomsretten. Konkurransetilsynets budsjett er ikke dimensjonert for å dekke slike utgifter, og det kan heller ikke anses som en ordinær driftsutgift.

Videre har departementet hatt på høring forslag til forskrift om renter på overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven. Forslaget innebærer at foretak som har betalt overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven, skal få refundert beløpet med tillegg av renter dersom gebyret reduseres eller oppheves. Størrelsen på eventuelle tilbakebetalinger av renter vil være vanskelig å forutse fordi de vil avhenge av hvor ofte Konkurransetilsynets vedtak oppheves eller reduseres. Det vil variere fra sak til sak. Det er heller ikke tatt høyde for slike utgifter i fastsettelsen av Konkurransetilsynets driftsbevilgning.

Det foreslås en ny post 21 for inndekning av et eventuelt erstatningsansvar for staten i ekstraordinære tilfeller, og for eventuelle tilbakebetalinger av renter på overtredelsesgebyr. Det foreslås ingen bevilgning på posten, men fullmakter til å overskride bevilgningen, jf. forslag til vedtak IV, 7 og 8. Dersom det blir aktuelt å benytte fullmaktene, vil departementet foreslå en bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2025.

Post 70 Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres

Konkurransetilsynet har årlig utlyst midler til konkurransefaglige forskningsprosjekter og utredninger. Det foreslås en bevilgning på 2,2 mill. kroner i 2025. Tilskuddet skal styrke den konkurransefaglige forskningen og sikre kontinuitet og aktivitet i relevante og uavhengige forskningsmiljøer, samt tilrettelegge for kunnskapsdeling mellom konkurransemyndighetene og akademia.

Kap. 3911 Konkurransetilsynet

Post 03 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene gjelder blant annet eksterne refusjoner til Konkurransetilsynet for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 217 000 kroner i 2025.

Post 86 Lovbruddsgebyr

Konkurransetilsynet kan ilegge gebyr for blant annet brudd på konkurranselovens og EØS-avtalens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling og påbudet om alminnelig melding av foretakssammenslutninger. Ved de mest alvorlige bruddene kan det ilegges gebyr på inntil 10 pst. av den årlige omsetningen til et foretak.

For å sørge for etterlevelse av et enkeltvedtak etter konkurranseloven kan Konkurransetilsynet ileggetvangsmulkt som løper inntil forholdet er rettet opp. Det samme gjelder for å sikre at pålegg om å gi opplysninger etter kravene i loven blir oppfylt.

Det er knyttet stor usikkerhet til den samlede summen for gebyr og tvangsmulkt for 2025, blant annet på grunn av eventuell klage- og domstolsbehandling. Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2025.

Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble ny post 21 Spesielle driftsutgifter bevilget med 200 000 kroner, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024).

Klagenemndssekretariatet betjener i dag ni klagenemnder: Konkurranseklagenemnda, Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Frivillighetsregisternemnda, Energiklagenemnda, Markedsrådet og Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer. Konkurranseklagenemnda og KOFA er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer og Frivillighetsregisternemnda er underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet. Energiklagenemnda er underlagt Energidepartementet. Markedsrådet er underlagt Barne- og familiedepartementet. Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer var planlagt avviklet i 2023, men ble forlenget til 2024 for å kunne håndtere eventuelle nye klagesaker.

Klagenemndssekretariatets samfunnsoppdrag er å legge til rette for at tilknyttede nemnder kan gjennomføre sine oppgaver effektivt og med høy kvalitet, gjennom en profesjonell og uavhengig forberedelse av nemndenes klagebehandling. Hovedmålet er at Klagenemndssekretariatet skal være et velfungerende og effektivt sekretariat for nemndene. Formålet med opprettelsen av Klagenemndssekretariatet var å skape synergieffekter ved å samle sekretariatene for flere nemnder i én etat. Klagenemndssekretariatet holder til i Bergen og disponerte 30 årsverk i 2023. Nemndene som Klagenemndssekretariatet betjener har til sammen 65 nemndsmedlemmer som har vervet som bierverv.

Resultater 2023

Klagenemndssekretariatet har i 2023 videreført arbeidet med å drifte et velfungerende og effektivt sekretariat for klagenemndene. Lavest mulig saksbehandlingstid, høy kvalitet på de tjenestene som leveres, og tillit hos nemndene, klagerne og andre interessenter har vært viktige mål for Klagenemndssekretariatet og styrende for de prioriteringer som foretas gjennom året.

Målet om tre måneders saksbehandlingstid var ved utgangen av 2023 nådd for alle klagenemndene unntatt Medieklagenemnda, Energiklagenemnda og Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer. For gebyrsaker er det et mål om seks måneders saksbehandlingstid. Konkurranseklagenemnda overholdt alle sine lovpålagte frister i 2023. Saksbehandlingstiden for gebyrsakene i KOFA ble høyere enn målet om seks måneder, men saksbehandlingstiden og restansene ble betydelig redusert i løpet av året.

En undersøkelse foretatt blant nemndsmedlemmene i januar 2024 viser at kvaliteten på sekretariatets juridiske og administrative tjenester til nemndene er god. Klagenemndssekretariatet har tatt i bruk et nytt saks- og arkivsystem, og nye kommunikasjonsverktøy, som skal bidra til sikrere og mer effektiv saksbehandling.

Resultatene sekretariatet har oppnådd i 2023 har sammenheng med en god grunnbemanning, en mer erfaren og kompetent arbeidsstyrke enn tidligere, og klar prioritering av ressursene. Flere nemnder når sine fastsatte mål enn i 2022, og tilliten til tjenestene Klagenemndssekretariatet leverer anses som god.

Prioriteringer 2025

I 2025 vil Klagenemndssekretariatet fortsatt prioritere å nå målene om saksbehandlingstid i nemndene, og sikre god kvalitet på de tjenestene sekretariatet leverer til klagenemndene. Sekretariatet vil prioritere å holde restansene på gebyrsakene i KOFA nede, slik at målet om saksbehandlingstid på seks måneder nås. God dialog med nemndsmedlemmene og departementene som eier nemndene er viktig for å oppnå disse målene.

Administrativt vil fokus være på ytterligere effektivisering ved hjelp av digitale løsninger, og å fortsette å utnytte mulighetene i det nye saksbehandlingssystemet. Klagenemndssekretariatet vil utforske bruk av kunstig intelligens som del av sitt effektiviseringsarbeid. En effektiv innfasing av eventuelle nye klagenemnder vil også være en prioritet.

Å opprettholde kvaliteten på både de juridiske og administrative tjenestene er en viktig prioritering. For å opprettholde høy kvalitet på de juridiske tjenestene er det sentralt å beholde og rekruttere medarbeidere med nødvendig kompetanse på de relevante rettsområdene. Klagenemndssekretariatet vil kontinuerlig arbeide for å være en stabil og attraktiv arbeidsplass, og å være synlig i relevante fagmiljøer.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 39,2 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre driftsutgifter for Klagenemndssekretariatet, samt driften av klagenemndene. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst. Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3912, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Når en av klagenemndene tilknyttet Klagenemndssekretariatet endrer et forvaltningsvedtak til gunst for en part, så har parten rett på dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, jf. forvaltningsloven § 36, første ledd. Ifølge forvaltningsloven § 36, tredje ledd, er organet som treffer avgjørelsen, ansvarlig for å dekke kostnadene.

Klagenemndssekretariatets budsjett er ikke dimensjonert for å dekke slike saksomkostningskrav, og det kan heller ikke anses som en ordinær driftsutgift. Det er behov for en løsning for å dekke slike saksomkostningskrav overfor nemnder tilknyttet Klagenemndssekretariatet, som gir etaten forutsigbarhet.

Det foreslås ingen bevilgning i 2025. Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen for å dekke eventuelle saksomkostninger knyttet til endring av påklagde vedtak til fordel for en part i medhold av forvaltningsloven § 36, i saker som behandles av klagenemndene som Klagenemndssekretariatet betjener, jf. forslag til vedtak IV, 6. Dersom det blir aktuelt å benytte fullmakten, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2025.

Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024):

• Post 01 ble økt med 111 000 kroner.

• Post 02 ble økt med 291 000 kroner.

• Post 87 ble økt med 12,3 mill. kroner.

Post 01 Klagegebyr

Inntektene gjelder klagegebyr for KOFA. Det foreslås en bevilgning på 715 000 kroner.

Det foreslås videre en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 912, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 02 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene på denne posten knytter seg først og fremst til refusjoner for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 217 000 kroner.

Post 87 Overtredelsesgebyr

Klagenemnda for offentlige anskaffelser har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser. Det er stor usikkerhet knyttet til anslaget.

Konkurranseklagenemnda, Energiklagenemnda og Markedsrådet behandler klager på vedtak om overtredelsesgebyr ilagt av henholdsvis Konkurransetilsynet, Reguleringsmyndigheten for energi, Forbrukertilsynet, Helsedirektoratet og Dagligvaretilsynet. Det er imidlertid tilsynsmyndighetene som inndriver gebyrene.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2025.

Kap. 913 Dagligvaretilsynet

Dagligvaretilsynet håndhever lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden og skal fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i bransjen. Tilsynet er lokalisert i Porsgrunn og disponerte fem årsverk i 2023.

Dagligvaretilsynet skal i sitt arbeid ta særlig hensyn til forbrukernes interesser. Dagligvaretilsynets hovedmål er en dagligvarebransje som kjennetegnes av god handelsskikk. Dagligvaretilsynet har som visjon at Norge skal ha en dagligvarebransje som er et forbilde for god handelsskikk i andre handelsbransjer.

Resultater 2023

I 2023 har hovedprioriteringen for Dagligvaretilsynet vært å videreutvikle den operative innsatsen overfor dagligvarebransjen. Dette innebærer håndheving av lov om god handelsskikk i dagligvarebransjen gjennom veiledning og/eller vedtak. Tilsynet har prioritert målrettet veilednings- og informasjonsarbeid, blant annet i form av møter med aktørene, medieoppslag, og håndtering av innkomne henvendelser.

En viktig aktivitet i 2023 var gjennomføring av undersøkelsen om samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen. Undersøkelsen ga nyttig informasjon om både større og mindre problemer i bransjen, og resultatene viste klare forskjeller mellom de største dagligvarekjedene. Resultatene fikk stor oppmerksomhet. Tilsynet har gjennomført møter med en rekke aktører i bransjen, herunder de største dagligvarekjedene, leverandører, interesseorganisasjoner og andre statlige etater med oppgaver i dagligvarebransjen.

Dagligvaretilsynet mottar få formelle henvendelser om konkrete problemstillinger tilknyttet handelsskikk, avtaler og samhandling mellom leverandør og dagligvarekjede. Tilsynet har derfor intensivert oppsøkende arbeid blant aktører i bransjen.

I statsbudsjettet for 2023 ble Dagligvaretilsynets bevilgning økt med 3 mill. kroner, i hovedsak for å styrke den faglige bemanningen i tilsynet. Ved utgangen av året hadde Dagligvaretilsynet totalt seks ansatte.

Prioriteringer 2025

Hovedprioriteringen vil være å drive et effektivt tilsyn og håndheve lov om god handelsskikk. En prioritert oppgave vil være å videreutvikle den operative innsatsen overfor dagligvarebransjen på bakgrunn av erfaringer og vurderinger fra de fire første driftsårene. Tilsynet skal følge opp utviklingen av samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen med utgangspunkt i en årlig undersøkelse, første gang gjennomført i 2022. Videre skal tilsynet fortsette å styrke sin faglige kapasitet. Tilsynet skal sørge for å ha god oversikt over utviklingen hos tilsvarende etater i andre land, og EUs arbeid på området (Unfair Trading Practices).

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 10,4 mill. kroner for 2025, som skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie og andre driftsutgifter.

Det følger av lov om god handelsskikk at Dagligvaretilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på loven. Det foreslås ikke bevilgning til dette i 2025, ettersom tilsynet i første rekke skal forsøke å oppnå etterlevelse av loven ved hjelp av veiledning og informasjon, om den, dens rekkevidde og anvendelse, jf. Prop. 33 L (2019–2020). Dersom tilsynet ilegger gebyr, vil regjeringen foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2025.

Kap. 915 Regelrådet

Regelrådet er et statlig forvaltningsorgan med en fri og uavhengig stilling innenfor de rammer som fastsettes av departementet. Departementet har ingen instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål.

Regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. For å oppnå dette skal Regelrådet vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig kartlagt og om reglene er utformet slik at målene nås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. Regelrådet er et ledd i forenklingsarbeidet for næringslivet som skal legge til rette for økt verdiskaping og konkurransekraft.

Rådet består av seks medlemmer, hvorav fem er faste og ett er vara. Disse bistås av et fast sekretariat som er lokalisert på Hønefoss. Sekretariatet disponerte 7,6 årsverk i 2023. Regelrådet deltar i RegWatchEurope, det europeiske regelrådssamarbeidet, og også i møter i andre internasjonale organisasjoner.

Det er fastsatt følgende mål for Regelrådets arbeid:

• Regelrådets arbeid skal føre til relevante og begrunnede uttalelser til forslag til nytt eller endret regelverk som påvirker næringslivets rammebetingelser, og som i størst mulig grad gir nytte for regelverksutviklere og beslutningstakere.

• Regelrådets arbeid skal føre til at forvaltningen, så langt som mulig innenfor Regelrådets budsjettrammer, får generell veiledning om utarbeidelse av konsekvensvurderinger og ansvarlig departement får bistand i arbeid med å vurdere konsekvensene av EØS-relevant regelverk.

• Regelrådets arbeid skal være i samsvar med den faglige utviklingen og praksisen på områdene regelforenkling og regulering.

Resultater 2023

Uttalelser til forslag til nytt og endret regelverk

Regelrådet kartla i 2023 innholdet i 287 regelverksforslag som berører næringslivet. Rådets uttalelser markeres med et grønt lys dersom det vurderer at høringsforslaget er tilstrekkelig utredet, gult dersom utredningen har svakheter og rødt dersom forslaget er utilstrekkelig utredet. Regelrådet avga 40 høringsuttalelser i 2023, hvorav 20 fikk grønt, 12 gult og 8 rødt lys. Andelen grønne uttalelser er høyere enn tidligere. Regelrådets uttalelser bidrar til å opplyse saker. Siden Regelrådet opererer med forkortet høringsfrist, har andre høringsinstanser anledning til å ta hensyn til rådets uttalelser i egne høringssvar.

Regelrådet følger alle saker der det har gitt uttalelse, fra høring til endelig beslutning. Det foreligger beslutningsdokumenter i til sammen 122 saker som rådet har uttalt seg til. Av disse er rådets uttalelse omtalt i 79 av sakene, hvorav Regelrådet vurderer at i 22 av disse har rådets uttalelse ført til endringer i utformingen av det endelige forslaget, i utredningskvalitet eller på annen måte, i den videre prosessen med saken.

Veiledningsarbeid for bedre regelverksutvikling

Regelrådet veileder regelverksutviklere om utredning av virkninger og smart regulering av næringslivet. Gjennom veiledning gis råd om hvordan utredninger kan bli bedre før de sendes på høring. Når Regelrådet avgir en rød (kritisk) uttalelse til forslag om et nytt eller endret regelverk, tilbyr rådet et overleveringsmøte for å gi veiledning. Hensikten med slike møter er dialog om utredningsarbeid generelt og den konkrete høringen spesielt. Regelrådet har i 2023 avholdt seks overleveringsmøter med aktører som den har gitt uttalelse til.

Regelrådet publiserer jevnlig aktuell informasjon om sentrale fagområder, som skal bidra med å gi konkrete og nyttige innspill til hvordan konsekvensutredninger for næringslivet kan forbedres. Regelrådet rapporterer om den faglige utviklingen og praksisen på områdene regelforenkling og regulering og gir informasjon og generell veiledning som fremmer effektiv regulering.

Regelrådet har et tett faglig samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og bidrar i arbeidet med å videreutvikle veiledningsmaterialet knyttet til utredningsinstruksen. Regelrådet har i 2023 styrket samarbeidet med Konkurransetilsynet.

Regelforenkling og internasjonalt arbeid

For å følge den faglige utviklingen innen regelforenkling, deltar Regelrådet i en rekke fora, blant annet i nettverket for europeiske regelråd, RegWatchEurope og i OECD Regulatory Policy Committee. Den faglige utviklingen internasjonalt gir oppdatert og nyttig kunnskap, som er aktuell og relevant for både for norsk forvaltning og næringsliv. Rådet arbeider for å gjøre aktuell og relevant kunnskap tilgjengelig. Et mål med å følge den faglige utviklingen er også å bruke dette aktivt i Regelrådets uttalelser.

Prioriteringer 2025

Regelrådet skal fordele sin arbeidsinnsats på uttalelser, veiledning og utvikling på en måte som i størst mulig grad ivaretar samfunnsoppdraget. Ved å bruke egen kompetanse innenfor relevante områder som bærekraft, konkurranseforhold og EØS-relevant regelverk, skal Regelrådet gi en aktiv veiledning og gode uttalelser i saker som berører disse områdene. Regelrådet skal ha særlig oppmerksomhet om små og mellomstore bedrifter i sine uttalelser, og fortsette å spore og dokumentere effektene av sitt arbeid.

Regelrådet skal bistå i departementenes forenklingsarbeid, blant annet med å kartlegge nytt regelverk som øker næringslivets kostnader.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 12,3 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn og pensjonsutgifter til ansatte ved sekretariatet og rådsmedlemmer, husleie og andre driftsutgifter. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst.

Kap. 916 Kystverket

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024):

• Post 01 ble økt med 44,413 mill. kroner.

• Post 22 ble økt med 132,2 mill. kroner.

• Post 30 ble redusert med 20 mill. kroner.

• Post 45 ble økt med 9,8 mill. kroner.

Deler av Kystverkets virksomhet er finansiert gjennom sektoravgifter, jf. kap. 5574, post 77.

Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Kystverkets ledelse er lokalisert i Ålesund, og virksomheten er spredd på lokasjoner langs hele kysten. Antall årsverk i 2023 var 966. Sentrale regelverk for Kystverket er havne- og farvannsloven og deler av forurensningsloven og svalbardmiljøloven.

Det overordnede målet for transportpolitikken er et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050. Målet for statlig beredskap mot akutt forurensning er å hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder og på norsk territorium.

Kystverkets hovedmål er å bidra til effektiv, sikker og klima- og miljøvennlig sjøtransport, og ivareta statlig beredskap mot akutt forurensning. Kystverket skal fremme sjøtransport som transportform og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann, samtidig som det skal bygges opp under et konkurransedyktig næringsliv.

Status og resultater

For 2023 rapporteres det på hovedmålene i Nasjonal transportplan 2022–2033, framkommelighet, sikkerhet og klima og miljø. Sjøtransporten skal bidra til å dekke samfunnets transportbehov på en sikker og miljøvennlig måte.

Godstransport på sjø

Målt i tonn blir rundt 90 pst. av samlet godsmengde i utenrikshandelen fraktet på sjø, mens skip står for om lag halvparten av godstransporten innenriks, målt i transportarbeid. Transportmiddelfordelingen har holdt seg relativt konstant over lang tid.

Farvannstiltak

Kystverket fullførte i 2023 prosjektene:

• innseiling Maurholen

• innseiling Bulandet

• innseiling Farsund

Det pågikk arbeider i prosjektene:

• Stamsund – Risøyrenna med gjennomseiling Raftsundet

• innseiling Kragerø

• Bognes – Tjeldsund – Harstad med gjennomseilinger

• Bergen – Sognesjøen

• Hammerfest Ren Havn

• Mortingbåen

Støtte til nærskipsfarten

Kystverket forvaltet i 2023 to tilskuddsordninger som skal bidra til å styrke nærskipsfarten.

Tilskuddsordningen for investering i effektive og miljøvennlige havner ble opprettet i 2019, og skal bidra til en mer effektiv logistikk i havnene. Det ble i 2023 gitt tilsagn til 11 prosjekter på til sammen 101,8 mill. kroner. Målet er at prosjektene som er tildelt støtte, skal effektivisere logistikkjeden gjennom blant annet tidsbesparelser for skip eller lastebil i havn.

Tilskuddsordningen for nærskipsfart ble avviklet i 2023.

Navigasjonsinfrastruktur

Reduksjonen i vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretningene var på 66 mill. kroner (9,4 pst.), mens etterslepet for fyrbygninger økte med 15 mill. kroner (2,6 pst.). Den tekniske tilstandsgraden til fyrbygningene har hatt en positiv utvikling, og økningen i etterslepet skyldes kostnadsøkninger på materiell og arbeid som følge av den generelle prisutviklingen i samfunnet.

Tilgjengeligheten for Kystverkets navigasjonsinnretninger med lys, dvs. fyr, lykter, lanterner, lysbøyer og radarsvarere var 99,8 pst. i 2023, tilsvarende som i 2022. Dette er innenfor krav til oppetid satt av IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities).

Navigasjons- og meldingstjenester

AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er et viktig hjelpemiddel i arbeidet Kystverkets sjøtrafikksentraler utfører med å overvåke skipstrafikken langs norskekysten. Gjennomsnittlig tilgjengelighet for de 92 landbaserte AIS-basestasjonene var 99,6 pst. i 2023, mot 99,9 pst. i 2022. Norge har i dag fire satellitter med AIS-mottaker som blant annet benyttes til Kystverkets overvåking av skipstrafikken.

I 2023 klarerte Kystverkets sjøtrafikksentraler om lag 429 000 seilaser, mot om lag 433 000 i 2022. Reduksjonen i tallet på seilingsklareringer skyldes nedgang i rutegående innenriks trafikk i enkelte regioner.

Lospliktig trafikk

Lospliktig trafikk omfatter både fartøy med los om bord, og fartøy der føreren har farledsbevis.

Den lospliktige trafikken i 2023 var 1 pst. høyere enn i 2022. Trafikkøkningen har i hovedsak kommet fra lasteskip og tankskip, mens det er en reduksjon i offshore og spesialfartøy. Passasjerskip og fiskefartøy hadde om lag like mange seilaser som i 2022.

Tabell 5.6 viser utviklingen i den lospliktige trafikken fra 2022 til 2023.

Det ble i 2023 registrert 26 ulykker med lospliktige fartøyer, hvorav ni hadde los ombord og 17 seilte med farledsbevis. Dette er om lag på samme nivå som tidligere år.

BarentsWatch

BarentsWatch er en avdeling i Kystverket, som skal bidra til å tilgjengeliggjøre offentlige data om gjennom brukervennlige tjenester. Gjennom tverrsektorielt samarbeid mellom flere departementer, forvaltningsetater og forskningsinstitusjoner, bidrar BarentsWatch til at norske hav- og kystområder blir brukt, og forvaltet på en effektiv, bærekraftig og godt koordinert måte. En prioritert oppgave har vært å gjøre tjenestene mer motstandsdyktige mot uønskede hendelser og cyberangrep og å sørge for sikker drift.

Samfunnssikkerhet

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er del av Kystverkets ordinære virksomhet. Fordi sjøtransporten er en del av transportsystemet, er etatens strategier og handlingsplaner tilpasset Samferdselsdepartementets Strategi for samfunnssikkerhet i transportsektoren.

Som nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning inngår Kystverket i totalforsvaret og deltar i en rekke prosesser innenfor sitt ansvarsområde.

Klimatilpasning er et prioritert område. Kystverket tar hensyn til blant annet ekstremvær og økt framtidig havnivå i egen planlegging, gjennom medvirkning i planprosesser etter plan- og bygningsloven og ved myndighetsutøvelse etter havne- og farvannsloven, jf. Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn vil ligge til grunn for Kystverkets arbeid på området.

Som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har Kystverket gjort vesentlige tiltak for å styrke robustheten i etatens IKT-systemer og evnen til å respondere ved uønskede hendelser. Det blir gjort regelmessige risikovurderinger av informasjons- og IKT-sikkerheten, samt IKT-hendelser, og avvik blir fulgt opp. Kystverket er etablert som et sentralt kontaktpunkt for alvorlige IKT-hendelser i maritim sektor, for å styrke innsatsen mot digitale angrep som utgjør en trussel for sjøtransporten.

For nærmere omtale av samfunnssikkerhetsarbeidet vises det til omtalen i kap. 6 Samfunnssikkerhet og beredskap i del III.

Klima og miljø

For omtale av klima- og miljøarbeidet vises det til rapportering i kap. 7 Klima- og miljørelevante saker i del III.

Beredskap mot akutt forurensning

Kystverket la fram en oppdatert beredskapsanalyse våren 2022. Analysen tar utgangspunkt i dagens beredskap og en kartlegging av sannsynligheten for akutt forurensning i norske farvann og endringene i miljørisikoen langs kysten og i havområdene. Med utgangspunkt i resultatene fra dette arbeidet er det gjort en vurdering av alle elementene i den statlige beredskapen mot akutt forurensning og hvordan disse eventuelt må endres for at beredskapen skal være dekkende og tilpasset det gjeldende risikobildet.

I 2023 mottok Kystverket 949 varsler om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, der 593 var hendelser som medførte akutt forurensning. Kystverket har fulgt opp disse hendelsene blant annet ved å påse at den ansvarlige har utført nødvendige tiltak i henhold til tiltaksplikten og særskilte pålegg. Ved hendelser som medfører fare for et større tilfelle av akutt forurensning, kan Kystverket bestemme at staten skal lede håndteringen av aksjonen (statlig aksjon). Det skjedde ingen større hendelser i 2023.

Kystverket overvåker skipsvrak langs kysten, og noen av disse lekker olje. Av disse er det lekkasjene fra krigsvrakene Nordvard utenfor Moss og Blücher utenfor Drøbak som er mest alvorlige – både i mengde og fordi de ligger i områder med tett befolkning og mye trafikk. Nordvard ble i 2023 tømt for restolje etter at oljelekkasjen økte høsten 2022.

Det ble gjennomført kurs og øvinger for aktørene innenfor beredskap mot akutt forurensning i 2023. For innsatsstyrker og fartøy som inngår i den statlige beredskapen, er målet at 80 pst. skal trenes i løpet av året. I 2023 ble resultatet 83 pst. for innsatsstyrker og 96 pst. for fartøy.

Prioriteringer i 2025

Sjøtransport

Sjøtransporten skal være konkurransedyktig, sikker og klima- og miljøvennlig, med effektive havner og farleder. Det høye sikkerhetsnivået i sjøtransporten skal opprettholdes og styrkes, samtidig som ny teknologi tas i bruk. Beredskapen mot akutt forurensning skal være tilpasset miljørisikoen.

Utviklingen i sjøtransporten preges av langvarige trender. Selv med internasjonale kriser og stor usikkerhet i økonomi og handelsmønster framover forventes det totalt sett økt skipstrafikk i norske farvann, med variasjon innenfor ulike segmenter. Havområdene skal spille en avgjørende rolle i grønn omstilling, med satsinger blant annet innen mineralutvinning, mat- og energiproduksjon. Næringsutvikling langs kysten vil i seg selv utløse mer sjøtransport. Med økt skipstrafikk og aktivitet langs kysten er det fremdeles behov for å sette av ressurser til å ivareta sikkerhet og framkommelighet i farvannet, og å bidra til god forvaltning av kysten og havområdene.

Kravene til samfunnssikkerhet og behov for klimatilpasningstiltak øker. Samtidig må klimagassutslippene fra sjøtransporten reduseres.

Rask teknologisk utvikling kan få betydning for gjeldende regelverk, stille strengere krav til oppdatert kunnskap om sektoren og kreve økt innsats innen forskning og utvikling. Framover må vi både tilrettelegge for ny teknologi og samtidig sørge for et godt tjenestetilbud for de som benytter eksisterende teknologi. Dagens navigasjonsstøtte til skipsfarten vil ha relevans i lang tid framover.

Sjøtransport har lave infrastrukturkostnader og generelt lavere påvirkning enn andre transportformer når det gjelder eksempelvis arealbeslag, støy, lokal luftforurensning, ulykker og personskader. For at Norge skal nå sine klimamål, må også klimagassutslippene fra sjøtransporten reduseres. EU sin klimapakke «Klar for 55» er omfattende, og mange av tiltakene er rettet mot sjøfarten.

I Norge utfyller de ulike transportformene hverandre i stor grad når det gjelder godstransport, og tilbyderne er spesialiserte. Desentraliserte havne- og kaistrukturer bidrar til å sikre tilgjengeligheten til sjøtransporttilbudet for det kystnære næringslivet i Norge. Næringsarealer bør utvikles i eller i umiddelbar nærhet til havnene. Kommunene må selv avgjøre hvilke arealer som er egnet og som bør reguleres til havneformål og andre utbyggingsformål. Statlige og regionale myndigheter kan påvirke beslutninger i planprosesser på ordinært vis gjennom virkemidler i plan- og bygningsloven dersom det er behov for det.

Samfunnssikkerhet og militær mobilitet

Kystverkets tjenester skal være rustet for å operere i ulike sikkerhetspolitiske kriser, og etaten skal videreføre sitt bidrag til totalforsvaret. I etatens sektoransvar inngår blant annet å sikre at havner og andre relevante aktører har nødvendige risikoanalyser og planer for å håndtere eventuelle hendelser.

Kystverket skal styrke arbeidet med nasjonal sikkerhet i maritim sektor. Arbeidet skal gjøres i tett dialog med berørte etater og andre relevante aktører, herunder havnene.

Kystverket skal fortsette arbeidet med å styrke robustheten i etatens IKT-systemer og tjenester og videreføre innsatsen mot digitale angrep som utgjør en trussel for sjøtransporten, blant annet gjennom funksjonen som sektorresponsmiljø (SRM) for maritim sektor.

Tilrettelegging for sjøtransporten

For å redusere sannsynligheten for ulykker til sjøs og beskytte samfunnet mot hendelser som kan føre til tap av liv, personskade, miljøskade og økonomiske konsekvenser, er det etablert en rekke forebyggende sjøsikkerhetstiltak som Kystverket har ansvaret for. Tiltakene omfatter både infrastruktur og tjenester, blant annet navigasjonsinnretninger, farvannsutbedringer, losordningen, sjøtrafikksentralene, meldingstjenester og maritime overvåkingssystemer. Tiltakene bidrar til forutsigbar og sikker seilas, og reduserer risikoen for alvorlige hendelser.

Kystverket skal sørge for at den maritime trafikkovervåkingen gir et tilfredsstillende situasjonsbilde og oversikt over skipstrafikken langs kysten og i norske havområder. De viktigste overvåkings- og meldesystemene er AIS-systemet, med AIS-basestasjoner og -satellitter, og SafeSeaNet Norway. Systemene setter norske myndigheter i stand til å oppdage farlige situasjoner, gripe inn ved hendelser, avverge ulykker og ivareta operative oppgaver i kyst- og havområdene. AIS benyttes til å identifisere skipene og skipenes posisjoner, og dataene benyttes både av Kystverket og andre offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner og private. NAIS er en nettjeneste der alle kan følge sjøtrafikken i norske farvann i sanntid basert på AIS-data. SafeSeaNet Norway er et nasjonalt meldesystem der skipsfarten sender rapporteringspliktige opplysninger til norske myndigheter og havner.

Sjøtrafikksentralene avdekker hendelser og avvik fra sikker seilas i sanntid, slik at nødvendige sjøsikkerhets- og beredskapstiltak raskt kan settes i verk ved behov. Losordningen sørger for at fartøyer som ferdes kystnært, har navigatører med tilstrekkelig farvannskunnskap og kompetanse for sikker seilas.

Sentralt i tilretteleggingen for sjøtransporten er utbedringer i farvannet som å fjerne grunner, øke dybden i farleden og forbedre merkingen. Utbedringene bidrar til redusert risiko for ulykker, bedre framkommelighet i trange farvann eller redusert seilingsdistanse. Staten har etter havne- og farvannsloven ansvar for utbedring i alt farvann som har betydning for den alminnelige ferdsel. Dette inkluderer også farvannet ved alle havner, havneanlegg og moloer som har som formål å ivareta sikkerhet og framkommelighet i farvannet. I planleggingen av konkrete prosjekter skal det fortsatt vurderes endringer og justeringer som vil øke nytten og redusere kostnadene forbundet med tiltakene.

Fra 1. januar 2023 fikk Kystverket igjen eierskapet og forvaltningsansvaret for de statlige fiskerihavneanleggene. Det har vært en viktig prioritering for regjeringen å redusere vedlikeholdsetterslepet, og modernisere fiskerihavnene. Flere fiskerihavneprosjekt vil gjennomføres og ferdigstilles i 2025. Regjeringen vil også legge til rette for at tiltak i Vardø havn lyses ut på anbud i 2025, slik at prosjektet er klart for oppstart i 2026. Farvanns- og fiskerihavnetiltak som Kystverket skal arbeide med i 2025, er nærmere omtalt under kap. 916, post 30.

Kystverkets navigasjonsinfrastruktur bidrar til sikker navigasjon langs kysten og omfatter nær 22 000 navigasjonsinnretninger (fyr, lykter, faste og flytende merker og radarsvarere). Navigasjonsinnretningene skal ha høy oppetid og gi korrekt informasjon til brukerne. Kystverket gjennomfører modernisering og vedlikehold med egne fartøyer og prioriterer tiltakene ut fra en vurdering av ulykkesrisiko, samfunnsnytte, optimalt vedlikeholdsnivå og praktisk gjennomføring.

Det samlede vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretningene og fyrbygningene er de siste årene redusert. Tilstandsgraden på innretningene er samlet sett forbedret og nærmer seg et nivå som er gunstig over tid. Størrelsen på etterslepet blir beregnet på bakgrunn av en samlet vurdering av tilstandsgraden og hva det vil koste å redusere gjenstående vedlikeholdsetterslep. Kostnadsutviklingen fører til at opprettholdelse av nivået på drift og vedlikehold krever økt innsats i forhold til dagens nivå.

I 2025 fortsetter det langsiktige arbeidet med å optimalisere vedlikeholdet og fornye alle sektorlykter til LED-lyskilder med sektorinndeling i henhold til internasjonal standard (IALA). Videre fortsetter arbeidet med å fase inn fjernovervåking og modernisere objekter for klimatilpasning og redusert framtidig vedlikeholdsbehov. Det er utarbeidet en vedlikeholdsstrategi for fyr for å prioritere ressursbruken optimalt, både med hensyn til bygningsvedlikehold og arbeidet med kulturformidling.

Beredskap mot akutt forurensning

Kystverket har ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensning og for å samordne privat, kommunal og statlig beredskap i et nasjonalt beredskapssystem.

Den statlige beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert på grunnlag av kunnskap om miljørisiko knyttet til akutte oljeutslipp fra skipstrafikken i norske farvann. Naturmiljøet endrer seg og sårbarheten forventes å øke framover. Som følge av blant annet klimaendringer, nye drivstofftyper og fremdriftssystemer og økt aktivitet i hav- og kystområdene, forventes det en endring i risiko for og typer av forurensningstilfeller. Dette kommer fram av Kystverkets miljørisiko- og beredskapsanalyse fra 2022. Analysen vil ligge til grunn for hvordan man vil utvikle og dimensjonere beredskapen mot akutt forurensning i årene framover. Styrking av beredskap mot akutt forurensning i Oslofjorden prioriteres i 2025. Dette innebærer nye anskaffelser av oljevernutstyr og kompetanseheving av de interkommunale utvalgene for akutt forurensning i regi av Kystverket.

Det er særlig krevende å bekjempe akutt forurensning i nordområdene. Øvelser og samarbeid med andre land om oljevernberedskap i Arktis er derfor viktig. Prioriterte oppgaver framover er utvikling av metoder og teknologi for å håndtere komplekse hendelser, også i isfylte farvann, samhandling mellom beredskapsaktørene og håndtering av flere ulike typer akutt forurensning.

Kystverket vil igangsette en undersøkelse for å avklare om det er mulig å hente opp kvikksølv fra ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i Vestland. Hensikten med forundersøkelsen er å framskaffe mer informasjon om risikoelementer som per nå er ukjent og som bør identifiseres forut for et endelig miljøtiltak

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å etablere testfasiliteter for bekjempelse av akutt forurensning. Statsbygg har fått i oppdrag å utarbeide et konseptvalgnotat for prosjektet. Dette arbeidet skal ferdigstilles i 2025.

Klimagassutslipp, naturmangfold og vannkvalitet

Kystverket skal bidra til å følge opp nasjonale mål for klima og miljø innen egen sektor og gjennom egen virksomhet. For å redusere klimagassutslippene i sektoren skal Kystverket samarbeide med Sjøfartsdirektoratet og Miljødirektoratet om å utrede egnede tiltak og identifisere eventuelle barrierer som kan begrense gjennomføringen av tiltakene.

For å redusere egne klimagassutslipp skal Kystverket legge vekt på krav i anskaffelser og på modernisering og effektiv bruk av egne fartøy, drift av bygg og anlegg.

Kystverket bidrar til å oppnå de nasjonale miljømålene for naturmangfold og vannmiljø gjennom blant annet forvaltning, planmedvirkning, planlegging og gjennomføring av tiltak i farvann og gjennom opprydding etter hendelser som defineres som akutt forurensning. Etaten skal fortsette samarbeidet med andre statlige myndigheter og kommuner om opprydding av forurensede sedimenter i forbindelse med farvannstiltak. Videre skal Kystverket fortsatt bidra til å redusere tilførsel av plastavfall og mikroplast til miljøet ved gjennomføring av farvannstiltak, og ha et tett samarbeid med entreprenørene om bruk av mindre plast.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Det foreslås en bevilgning på 1 295,6 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie og andre løpende driftsutgifter. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst. Videre er bevilgningen foreslått styrket med 108,3 mill. kroner, hvorav 28,3 mill. kroner er flyttet fra post 30. Midlene skal brukes til vedlikehold og fornying av navigasjonsinnretninger, og digitaliseringstiltak i Kystverket. Videre foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3916, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Det settes av om lag 190 mill. kroner til felles administrasjon og IKT-infrastruktur for Kystverket. Ut over dette skal bevilgningen dekke:

Transport, havn og farleder

Infrastruktur og arealforvaltning er viktig for å sikre framkommelighet og å opprettholde og styrke sikkerhetsnivået i sjøtransporten. Den fysiske infrastrukturen består av farleder og navigasjonsinnretninger. Det settes av om lag 550 mill. kroner til vedlikehold av navigasjonsinfrastrukturen, planlegging av farvannstiltak, kystforvaltning, kystkultur og transportplanlegging. Midlene skal blant annet bidra til å opprettholde høy oppetid for navigasjonsinnretningene.

Beredskap mot akutt forurensning

For å ivareta den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning settes det av om lag 300 mill. kroner til flyovervåking og satellittjenester, lagring og vedlikehold av utstyr, gjennomføring av kurs og øvelser og den nasjonale slepeberedskapen.

I forbindelse med iverksatte statlige aksjoner mot akutt forurensning kan det komme a konto innbetalinger fra advokatfirma og forsikringsselskap. Det foreslås at Kystverkets fullmakt til å bokføre disse som forpliktelse mot mellomværendet med statskassen videreføres i 2025. Når oppgjør etter en aksjon er endelig avgjort, vil forpliktelsen i mellomværendet med statskassen gjøres opp, og Kystverket bokfører inntekten som tilfaller staten på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, jf. forslag til vedtak XXVII, 1.

Navigasjonsteknologi og maritime tjenester

Det settes av om lag 100 mill. kroner til navigasjonsteknologi og maritime tjenester. Midlene dekker drift av BarentsWatch, digitale meldings- og informasjonstjenester og havnesikring.

Av beløpet gjelder om lag 29 mill. kroner utgiftene til drift av BarentsWatch. Videre gjelder om lag 30 mill. kroner utgifter til drift av sjøtrafikksentralen i Vardø. Sjøtrafikksentralen overvåker tankskip og annen risikotrafikk som følger seilingsledene langs norskekysten, samt skipstrafikken ved gassterminalen på Melkøya utenfor Hammerfest.

Kystkultur

Formålet med midlene til kystkultur er å ivareta den maritime kulturarven, i det alt vesentlige gjennom å bidra til finansiering av Kystverkmusea. Kystverkmusea er et nettverkssamarbeid mellom Lindesnes Fyrmuseum, Jærmuseet, Sunnmøre Museum, Museum Nord og Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark. Kystverkmusea dokumenterer og formidler etatens historie i tråd med mål om at Kystverkets kulturarv skal være grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 87,5 mill. kroner for å dekke utgifter til tiltak for å bekjempe og redusere fare for akutt forurensning, samt fjerne gjenstander i eller nær farledene som kan medføre fare for skipstrafikken.

50 mill. kroner av bevilgningen vil gå til undersøkelse og kartlegging av ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i Vestland, jf. omtale over. Formålet med undersøkelsen å avklare om det er mulig å hente opp noe av kvikksølvlasten fra vraket, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024). Bevilgningen skal også dekke utgifter til miljøundersøkelse og -overvåking av U-864.

I tilfeller av akutt forurensning kan det raskt være behov for midler til aksjoner som staten setter i verk, eller garantier til kommuner som starter aksjoner med vesentlige driftsutgifter, og som selv ikke er i stand til å dekke påløpte utgifter før refusjon for aksjonen fra ansvarlig forurenser er betalt. Det foreslås å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen med inntil 70 mill. kroner per aksjon dersom det er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold, jf. forslag til vedtak IV, 5.

Post 22 Driftsutgifter brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 46

Det foreslås en bevilgning på 1 090,4 mill. kroner. Utgiftene skal dekke los- og sjøtrafikksentralens tjenester, og er i hovedsak avgiftsfinansiert gjennom sektoravgifter. Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 77, jf. forslag til vedtak II, 1. Av beløpet gjelder om lag 990 mill. kroner forvaltning av losordningen og drift av lostjenesten. Videre gjelder om lag 100 mill. kroner driften av de fire sjøtrafikksentralene i Sør-Norge.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 936,1 mill. kroner til nyanlegg og større vedlikehold. Videre foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser ut over budsjettåret for investeringer med en samlet ramme for gamle og nye forpliktelser for inntil 648 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 4.

Det foreslås å flytte 28,3 mill. kroner til post 01 Driftsutgifter, jf. omtale over. Videre er bevilgningen på posten foreslått styrket med 20 mill. kroner for satsing på mindre tiltak i farvannet, jf. omtale nedenfor.

Om lag 120 mill. kroner foreslås satt av til fornying og modernisering av navigasjonsinfrastrukturen. Midlene vil blant annet benyttes til å standardisere og fornye objekter, der dette understøtter målet om langsiktig optimalt vedlikehold. Økte priser på materiell og andre innsatsfaktorer kan føre til at vedlikeholdsetterslepet ikke reduseres i samme takt som de siste årene.

Om lag 565 mill. kroner settes av til investeringer i farvannet, eksklusiv midler til Stad skipstunnel. Farvannstiltakene innebærer utdyping, skjerming og merking av farvannet og bidrar til sikkerhet og framkommelighet. Tiltakene er del av Kystverkets investeringsportefølje, jf. Nasjonal transportplan 2022–2033, og er et resultat av utredninger som ser lengre kyststrekninger i sammenheng.

Det planlegges for å gjennomføre arbeider med følgende større farvannsutbedringer i 2025:

• Bognes–Tjeldsundet–Harstad i kommunene Narvik, Lødingen, Tjeldsund og Harstad i Nordland og Troms – ferdigstilles i 2026

• Stamsund–Risøyrenna med gjennomseiling Raftsundet i kommunene Vågan og Hadsel, Nordland – ferdigstilles i 2025

• innseiling Mo i Rana i Rana kommune, Nordland – ferdigstilles i 2025

• innseiling Florø i Kinn kommune, Vestland – ferdigstilles i 2025

I tillegg er det satt av midler til å gjennomføre mindre farvannstiltak i områder som ikke inngår i strekningene over. I likhet med de større tiltakene består tiltakene av merking, utdyping eller skjerming, eller kombinasjoner av disse. Også de mindre farvannstiltakene er utredet og planlagt gjennom strekningsvise utredninger som ser lengre strekninger i sammenheng.

Til prosjektet Stad skipstunnel foreslås det satt av om lag 137 mill. kroner. Midlene vil i hovedsak gå til forberedende arbeider og gjennomføring av anbudskonkurranse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til videre fremdrift i prosjektet når resultatet av anbudskonkurransen er kjent.

Det er satt av om lag 120 mill. kroner til større fiskerihavnetiltak, og til å igangsette arbeid i følgende fiskerihavner:

• Mehamn fiskerihavn i Gamvik kommune, Finnmark – ferdigstilles i 2025

• Husøy fiskerihavn i Senja kommune, Troms – ferdigstilles i 2026

• Kjøllefjord fiskerihavn i Lebesby kommune, Finnmark – ferdigstilles i 2026

I tillegg vil bevilgningen dekke mindre vedlikehold og gjennomføring av nødvendige tilstandsvurderinger.

Regjeringen går inn for bygging av ytre molo i Vardø havn i Finnmark. Kystverket skal gjennomføre anbudskonkurranse i 2025.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01

Det foreslås en bevilgning på 200,1 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3916, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1, og fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 90 mill. kroner utover bevilgningen, jf. forslag til vedtak VII, 5.

Bevilgningen omfatter anskaffelse av datasystemer og IKT-utstyr til blant annet maritim trafikkovervåking, vedlikehold og fornying av Kystverkets fartøyer, navigasjons- og meldingstjenester og BarentsWatch. Bevilgningen skal også dekke produksjons- og anleggsmidler til Kystverkets operative arbeider med navigasjonsinfrastrukturen og utstyr som inngår i statens beredskap mot akutt forurensning.

Post 46 Større utstyrsanskaffelser og brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 22

Det foreslås en bevilgning på 22,3 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 77, jf. forslag til vedtak II, 1. Bevilgningen skal dekke anskaffelse av datasystemer og IKT-utstyr til sjøtrafikksentraler og losordningen. Bevilgningen er avgiftsfinansiert, jf. kap. 5574, post 77.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 80,5 mill. kroner.

Bevilgningen skal benyttes til å delfinansiere kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad. Hensikten med ordningen er å stimulere til lokal og regional næringsutvikling. Det kan gis inntil 50 pst. samlet statlig tilskudd.

I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 85,2 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Post 71 Tilskudd til i effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 128,7 mill. kroner.

Formålet med tilskuddsordningen er å effektivisere logistikkjeden gjennom tiltak i havnene, og på den måten bidra til kostnadsbesparelser, bedre kvalitet, bedre samspill i logistikkjeden og mellom transportformene, samt positive klima- og miljøeffekter. Tilskuddsordningen er rettet mot havnene og skal utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i allment tilgjengelige havner som ellers ikke ville blitt realisert. Aktuelle prosjekter kan omfatte investeringer i havneinfrastruktur og tilgangsinfrastruktur fra vei og sjøside og mudring.

I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 176 mill. kroner knyttet til posten, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Kap. 3916 Kystverket

Post 02 Andre inntekter

Posten omfatter inntekter fra eksterne, blant annet knyttet til salg av fiskerihavner og statens beredskap mot akutt forurensning. Det foreslås en bevilgning på 11,5 mill. kroner for 2025.

Det foreslås fullmakter til å kunne overskride bevilgningene under kap. 916, post 01 og post 45 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre foreslås en fullmakt til å nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av fiskerihavner til dekning av salgsomkostninger ved salg, oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner under kap. 916, post 30, jf. forslag til vedtak II, 3.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble posten økt med 159,6 mill. kroner, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024).

Post 77 Sektoravgifter Kystverket

Posten omfatter Kystverkets inntekter fra losavgiftene og sikkerhetsavgiften. Losavgiftene skal dekke en andel av utgiftene for losordningen og sjøtrafikksentraltjenesten, jf. omtale under kap. 916, post 22 og post 46.

Avgiftene består av:

• losingsavgift som betales ved bruk av los

• losberedskapsavgift som betales både ved bruk av los og av fartøy som seiler med farledsbevis

• farledsbevisavgift som betales ved utstedelse, fornying eller endring av farledsbeviset

Sikkerhetsavgiften skal dekke driftskostnadene ved sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje.

Sektoravgiftene under Kystverket anslås til 1 061,8 mill. kroner i 2025. Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningene under kap. 916, post 22 og post 46 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024):

• Post 01 ble økt med 6,3 mill. kroner.

• Post 22 ble økt med 6,6 mill. kroner.

• Post 23 ble bevilget med 12,9 mill. kroner.

Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Hovedmålet til etaten er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet, gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Direktoratet regulerer og kontrollerer fiske og fangst med sikte på å skape langsiktig balanse mellom høsting og beskyttelse av ressursene. Forvaltningen regulerer både hvem som kan fiske, og hvor mye, hvor og hvordan det fiskes. Internasjonalt samarbeid om forvaltningen av felles bestander er en viktig del av Fiskeridirektoratets arbeid for å regulere fiskeriene. Fiskeridirektoratet samarbeider også med kontrollmyndighetene i andre land og med andre etater og politiet nasjonalt for å følge opp etablerte fiskerireguleringer og bekjempe ulovlig fiske.

Fiskeridirektoratet har en sentral rolle i å gjennomføre regjeringens havbrukspolitikk, både gjennom rollen som tildelingsmyndighet for tillatelser til akvakulturvirksomhet og ved oppfølging av fylkeskommunenes arbeid med tildelings- og lokalitetsklareringer. Når tillatelsene er i drift, har Fiskeridirektoratet ansvar for å følge opp at de kravene som er satt, blir fulgt. Tilsynsansvaret retter seg mot miljømessig forsvarlig drift, forebygging av og skadebegrensning ved rømming og at biomassen holdes innenfor de rammene som er satt i regelverk og tillatelser.

Fra 2024 har Fiskeridirektoratet rollen som sekretariat og klagemyndighet for prisrådet for havbruk, som ligger under Finansdepartementet. Rådet har i oppgave å sette bindende priser til bruk ved fastsettelse av grunnrenteskattepliktig inntekt fra 1. juli 2024.

Direktoratet er i tillegg en viktig aktør i marin arealforvaltning og arbeidet mot marin forsøpling. Fiskeridirektoratet er offisiell leverandør av norsk statistikk om fiskeri og havbruk.

Fiskeridirektoratet disponerte 415 årsverk i 2023 og har medarbeidere fordelt på til sammen 20 kontorsteder langs kysten. Hovedkontoret ligger i Bergen, og ledelsesfunksjonene er samlet i tre lederklynger i henholdsvis Bergen, Bodø og Tromsø. Fiskeridirektoratet fikk 1. november 2022 ny, funksjonsdelt organisasjonsmodell, og har i 2023 lagt stor vekt på å få ny organisering til å fungere godt med gevinster i form av økt likebehandling og faglig ledelse.

Resultater 2023

En hovedprioritering i 2023 var utvikling av direktoratets digitale løsninger og informasjonsforvaltning. Direktoratet ble også bedt om å redusere konsulentbruken. Digitaliseringsarbeidet er styrket vesentlig de siste årene, dels ved bruk av en stor andel innleide IT-utviklere. I 2023 erstattet Fiskeridirektoratet 10 innleide med 10 fast ansatte it-utviklere. I 2023 har direktoratet landet mer enn 20 digitale utviklingsprosjekter, som vil forenkle næringslivets rapportering og forbedre effektiviteten og i forvaltningen. Fiskeridirektoratet har fått god kontroll sine mange dataflyter og etablert en intern datakatalog. Fra 2024 er det opprettet en seksjon for informasjonsforvaltning.

Havressursforvaltning

Innenfor havressursforvaltningen har direktoratet i 2023 særlig prioritert utvikling av fiskerikontrollen. Et hovedmål med kontrollen er å få en korrekt registrering av ressursuttaket, som er et premiss for bærekraftig forvaltning og høsting av fellesskapets ressurser. Fiskeridirektoratet har i 2023, i tråd med egen handlingsplan, utviklet bedre systemer for dokumentasjon av ressursuttaket, forbedret analysearbeidet og samlet arbeidet med reaksjoner.

Første steg for bedre data om ressursuttaket er innføringen av sporing og fangstrapportering for hele fiskeflåten. Direktoratet har videre forbedret forslaget til nytt regelverk for bruk av automatiske vekter og veiesystemer på norske fiskemottak. Direktoratet satser gjennom FangstID-programmet på utvikling av teknologi som sikrer korrekt registrering av ressursuttaket gjennom automatisk identifisering av fangsten i forbindelse med selve uttaket. Å få på plass slike løsninger vil radikalt forbedre ressursregnskapet fra fiskeriene, med stor betydning for forskning, forvaltning og like konkurransevilkår i næringen. Satsingen inkluderer store prosjekter med støtte fra EUs rammeprogram og Norges Forskningsråd.

Effektiv saksbehandling i fartøysaker er viktig for å unngå unødvendige driftsavbrudd. Fiskeridirektoratet behandlet over 5 800 fartøy- og manntallssaker i 2023. Det er en økning på 10,5 pst. fra 2023. Saksbehandlingstiden har gått noe opp, og direktoratet har satt inn tiltak for å snu trenden i 2024.

Forvaltningsprinsippet i havressursloven forutsetter at alle bestander vurderes regelmessig, og at det iverksettes tiltak for å oppnå en bærekraftig forvaltning. Det er fortsatt begrenset kunnskap om mange av de kystnære bestandene. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet har i 2024 tatt opp igjen sitt systematiske arbeid med å følge opp forvaltningsprinsippet.

Kysttorskvern og spørsmål om hvor kystnært større fartøy skal kunne drive fiske nord for 62°N er et viktig tema. I 2023 ble det innført nye og strengere regler for kystnært fiske etter torsk, hyse og sei med fartøy over 21 meter, og det ble innført nye, strengere kveitereguleringer. Fisket etter brosme og lange nord for 62°N ble i 2023 kvoteregulert for første gang, for å redusere fiskepresset på disse bestandene. Fra 2024 er det innført økt minstemål for torsk og en rekke redskapsbegrensninger for å beskytte kysttorsken.

Havbruksforvaltning

Tilsynet med havbruksnæringen har de senere årene blitt styrket både med teknisk kompetanse, nye tilsynsmetoder og med mer nettbasert risiko- og erfaringsformidling og veiledning overfor næringen.

Å forebygge og redusere konsekvensene av rømmingshendelser er et høyt prioritert tilsynsområde for Fiskeridirektoratet. At aktørene overholder de kravene som gjelder for biomasse i forskrifter og tillatelsesdokumenter, er avgjørende for å ivareta legitimiteten til tillatelsessystemet og sikre like konkurransevilkår for aktørene. Fiskeridirektoratet har derfor i de senere år løftet dette som en prioritering for det operative tilsynet. Direktoratet har også utviklet tilsynsmetodikken på havbruksområdet. Et risikobasert tilsyn med systemrevisjon som hovedverktøy skal sikre at direktoratet bruker tilsynsressursene der det oppnås størst effekt. I 2023 fortsatte Fiskeridirektoratet satsingen på kontroll av etterlevelse av biomasseregelverket og virksomhetenes styringssystem for biomassekontroll. Innføringen av grunnrenteskatt har ytterligere aktualisert behovet for biomassekontroll, og Fiskeridirektoratet arbeider tett med Skatteetaten om rapportering. Direktoratet har startet utviklingen av nye rapporteringsløsninger for biomasse og styrket satsingen på regelverksutvikling.

Antall innrapporterte rømmingshendelser har ligget relativt stabilt de siste årene. For 2023 mottok Fiskeridirektoratet 117 rapporter om rømmingshendelser fra oppdrettere. Se nærmere omtale i kapittel 7 i del III av proposisjonen.

I 2023 bidro Fiskeridirektoratet aktivt inn i arbeidet med å avklare rammebetingelser for havbruk lenger til havs enn det som er vanlig i dag.

Marint miljø og arealforvaltning

Fiskeridirektoratet ivaretar fiskeri- og havbruksnæringens interesser i planprosesser i kystsonen og i arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene. Direktoratet har i 2023 behandlet saker knyttet til blant annet sameksistens med petroleumsaktivitet, vindturbiner til havs, karbonfangst og lagring, kabler og fiberoptisk utbygging og mineralutvinning til havs. Direktoratet fremmet 13 innsigelser til kommunale arealplaner for å ivareta nasjonale fiskeriinteresser.

Det er stor etterspørsel etter geodata fra Fiskeridirektoratets kartverktøy Yggdrasil, som stadig er i utvikling. I 2023 er det utviklet nye kartløsninger for å presentere de fiskerifaglige vurderinger som er lagt til grunn ved behandling av saker knyttet til sameksistens med andre næringer. I Oslofjorden deltar direktoratet i flere prosesser og prosjekter for helhetlig forvaltning.

Fiskeridirektoratet har siden 2021 styrket arbeidet med å forebygge og redusere marin forsøpling fra de marine næringene og fritidsfiske i tråd med sin handlingsplan. Direktoratet har disse årene økt oppryddingsinnsatsen, og ryddet i 2023 over 1 300 garn, 229 teiner, 42 km fiskeline, 30 km tauverk og 8 km trålwire på sitt ordinære tokt. I tillegg ble det tatt opp 701 teiner, ruser og garn i lokale opprensingsaksjoner ved Horten-Moss og Kristiansand og omegn. Direktoratet jobber samtidig for å redusere framtidig forsøpling både i internasjonalt fora og i samarbeid med næringens organisasjoner, forskning og forvaltning. Viktige virkemidler er redskapsutvikling, nye krav til merking av redskaper og holdningsskapende arbeid.

Prioriteringer 2025

Direktoratets kjerneoppgaver innenfor fiskeriforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning vil alltid være første prioritet. Regjeringen har stadfestet at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, og Fiskeridirektoratet skal inkludere klima- og naturhensyn i sin rådgivning og forvaltning.

En hovedprioritering i 2025 vil være å bidra til gjennomføring av Stortingets vedtak om kvotesystemet. Direktoratet skal fortsatt prioritere utvikling av fiskerikontrollen i henhold til handlingsplanen og styrking av kontrollen i Troms og Finnmark. Kystnære bestander er under økende press, og Fiskeridirektoratet må sammen med Havforskningsinstituttet løpende bygge kunnskap og vurdere tiltak iht. forvaltningsprinsippet i havressursloven, inkludert tiltak rettet mot turist- og fritidsfisket.

På akvakulturområdet vil en viktig prioritering i 2025 være å bidra i utviklingen av digital samhandling mellom havbruksnæringen og myndighetene, og mellom direktoratet og andre forvaltnings- og tilsynsmyndigheter. Direktoratet skal også prioritere å legge til rette for havbruk til havs, og må være forberedt på å bistå i regjeringens arbeid med den kommende stortingsmeldingen om havbruk.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 518 mill. kroner i 2025. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, husleie, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst. Videre er bevilgningen foreslått økt med 4 mill. kroner for å styrke fiskerikontrollen i Troms og Finnmark.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften trekkes av førstehåndsomsetningen til fiskerne og skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen, til å forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen og rydde tapte fiskeredskap.

Det foreslås en bevilgning på 119,3 mill. kroner. Videre foreslås det at de tre utgiftsbevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 23 Prisråd for havbruk

Fiskeridirektoratet skal være sekretariat og klagemyndighet for prisrådet for havbruk. Prisrådet ble opprettet 1. januar 2024. Rådet har i oppgave å sette bindende priser til bruk ved fastsettelse av grunnrenteskattepliktig inntekt fra 1. juli 2024.

Det foreslås en bevilgning på 12,4 mill. kroner.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024):

• Post 01 ble økt med 4,9 mill. kroner.

• Post 13 ble bevilget med 3 555,7 mill. kroner.

Post 01 Diverse inntekter

Inntektene gjelder registrering av pant i akvakulturregisteret m.m.

Det foreslås en bevilgning på 1,3 mill. kroner i 2025. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 05 Saksbehandlingsgebyr

Inntektene gjelder tre typer gebyr for saksbehandling: gebyr for søknader om ervervstillatelser o.l., gebyr ved akvakultursøknader og innmeldingsgebyr i Merkeregisteret for fiskefartøy.

Gebyrordninger skal fullt ut dekke kostnadene ved å produsere og levere tjenesten basert på kostnadseffektiv drift, jf. Finansdepartementets rundskriv om gebyr- og avgiftsfinansiering, R-112. Forbedret timeregistrering hos Fiskeridirektoratet har vist at finansieringsgraden for søknader om ervervstillatelser tidligere var svært lav, og gebyrsatsene ble derfor økt med 200 pst. i 2024. Det er anslått at gebyrene samlet sett nå er riktig priset i henhold til Finansdepartementets rundskriv. Fiskeridirektoratet foretar en nærmere gjennomgang gebyrforskriftens kategorisering av søknadstyper og tilhørende gebyrnivå, som vil kunne føre til justering av gebyrstrukturen. Eventuelle forslag til endringer vil gå ut på ordinær høring.

Gebyret ved akvakultursøknader dekket heller ikke kostnadene fullt ut i 2023. En gjennomgang viser at finansieringsgraden var på 54 pst. i 2023. Gebyrforskriften for akvakultur skal imidlertid revideres, og det fremmes derfor ikke endringer i gebyrsatsene for akvakultur før ny forskrift er fastsatt. Det foreslås ikke endringer i Innmeldingsgebyret for Merkeregisteret.

Det foreslås en bevilgning på 41,6 mill. kroner i 2025.

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Posten gjelder vederlag for tildeling av oppdrettstillatelser eller vekst i eksisterende tillatelser. Det tas ikke sikte på å tildele nye tillatelser til fastpris og gjennom auksjon i 2025.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Posten gjelder inntekter fra overtredelsesgebyr ilagt for brudd på fiskeri- og havbrukslovgivningen og administrativ inndragning av utbytte på havbruksområdet. Inntektene varierer fra år til år avhengig av mengde og type saker, klagebehandling og rettsoppgjør. Basert på innbetalinger de siste årene foreslås det å redusere bevilgningen med 6 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 4 mill. kroner i 2025.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024):

• Post 74 ble økt med 18,8 mill. kroner.

• Post 76 ble redusert med 4,3 mill. kroner.

Post 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Inntekten dekker deler av Fiskeridirektoratets kostnader til kontroll og tilsyn med havbruksnæringen. Gebyr- og avgiftsforskriften for akvakultur skal revideres, og det fremmes derfor ikke endringer i avgiftssatsene før ny forskrift er fastsatt.

Det foreslås en bevilgning på 33,1 mill. kroner i 2025.

Post 73 Årsavgift Merkeregisteret

Inntektene dekker en del av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av merkeregisteret og bruk av registeret til statistikk- og forvaltningsformål.

Det foreslås en bevilgning på 3,9 mill. kroner i 2025.

Post 74 Fiskeriforskningsavgift

Posten omfatter inntekt fra fiskeriforskningsavgiften. Avgiften skal bidra til å dekke kostnader til å innhente kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen og forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen, blant annet ved å rydde tapte fiskeredskap.

Det foreslås en bevilgning på 340,9 mill. kroner i 2025. Reduksjonen fra saldert budsjett 2024 skyldes endret anslag på verdien av førstehåndsomsetningen fra norske fiskerier i 2025.

Inntektene motsvares av utgifter på tre budsjettposter, jf. tabell 5.7.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten slik at eventuelle merinntekter kan motsvares av tilsvarende økte utgifter under de tre nevnte utgiftspostene, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 76 Kontrollavgift fiskeflåten

Posten gjelder inntekter fra kontrollavgift fra fiskeflåten. Formålet med avgiften er å bidra til å dekke forvaltningens arbeid med kontroll av fiskeriene. Avgiften kreves inn av fiskesalgslagene ved avregning av oppgjør til fisker, og satsen er 0,22 pst. av brutto fangstverdi. Fartøy under 15 meter er fritatt for avgift med bakgrunn i kostnader i forbindelse med nye krav til sporing og rapportering.

Det foreslås en bevilgning på 44,4 mill. kroner i 2025. Reduksjonen i forhold til 2024 skyldes blant annet reduserte kvoteråd for torsk.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024):

• Post 60 ble økt med 1 954,5 mill. kroner.

• Post 76 ble økt med 0,4 mill. kroner.

Oppfølging av WTO-fiskerisubsidieavtalen

WTOs ministerkonferanse i Genève vedtok 17. juni 2022 en protokoll om endring av Marrakesh-avtalen om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO-avtalen). Protokollen fastsetter at den framforhandlede avtalen om fiskerisubsidier (Agreement on Fisheries Subsidies – AFS), skal innsettes i WTO-avtalens vedlegg 1A. Protokollen ble samtidig åpnet for tilslutning fra WTO-medlemmene. I henhold til WTO-avtalens artikkel X nr. 3 må protokollen godkjennes av to tredjedeler av WTOs medlemmer for at AFS skal tre i kraft. Som følge av Stortingets vedtak 15. februar 2024 har Norge ratifisert avtalen. Per september 2024 mangler det i underkant av 30 land som må ratifisere AFS før den kan tre i kraft. WTO-sekretariatet forventer at dette kan skje i løpet av vinteren 2024/25.

Det ble i Prop. 7 S (2023–24) som omhandler innhenting av Stortinget samtykke til godkjenning av AFS, redegjort for behovet for å etablere det nødvendige hjemmelsgrunnlaget for at Norge kan overholde forpliktelsene i avtalen. Det ble lagt til grunn at dette kan gjøres direkte i budsjettvedtakene i tillegg til at det vil bli presisert i de enkelte subsidieordningene som gjennomfører budsjettvedtaket (for eksempel forskrifter). Oppfølging av subsidieforbudene innebærer å nekte å gi eller opprettholde en subsidie dersom det foreligger brudd på en av avtalens tre forbudsbestemmelser. Det henvises til Prop. 7 S (2023–24) for nærmere beskrivelse av avtalens innhold. Det er der redegjort for at forbudene vil ha begrenset betydning for norske virksomheter. Samtidig forhandles det videre for å komme i mål med forbud mot visse former for subsidier som bidrar til overfiske og overkapasitet og som man ikke oppnådde enighet om i 2022. Det kan følgelig bli en mer omfattende fiskerisubsidieavtale på et senere tidspunkt.

For å sikre hjemmelsgrunnlag for implementeringen av AFS, presiseres det at fiskerisubsidiene som omhandles i budsjettpostene under kap. 919 Diverse fiskeriformål kun er tilgjengelig for aktører som ikke har overtrådt noen av bestemmelsene i AFS.

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Posten gjelder kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser, samt provenyet fra produksjonsavgiften. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, skal få en del av verdiskapingen.

I 2021 ble det innført en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret. 3 mill. kroner av avgiften benyttes til å dekke Fiskeridirektoratets kostnader til forvaltning av ordningen. 55 pst. av inntektene fra salg av nye konsesjoner fordeles til havbrukskommuner og fylkeskommuner via Havbruksfondet. Produksjonsavgiften og kommunal sektors del av vederlaget ved kapasitetsjusteringer fordeles gjennom Havbruksfondet. I Innst. 372 L (2022–2023) støttet flertallet at fylkeskommunenes andel av Havbruksfondet økes fra 12,5 pst. til 20 pst. Denne endringen fikk effekt fra og med utbetalingsåret 2024.

En del av kommunenes andel, tilsvarende 1/8 av midlene som utbetales fra Havbruksfondet, kommer til fordeling blant kommuner som har klarert ny lokalitets-MTB (maksimalt tillatt biomasse på lokalitetsnivå) innenfor siste toårsperiode, med en øvre grense på 5 mill. kroner til en enkeltkommune.

Provenyet fra eventuelle konverteringer av utviklingstillatelser inngår i Havbruksfondet på samme måte som provenyet fra ordinære tillatelser. Det er per august 2024 ikke blitt konvertert noen tillatelser i 2024.

Det foreslås en bevilgning på 1 244 mill. kroner i 2025.

Post 61 Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

Ordningen skal gi støtte til konkrete kommunale tiltak som tilrettelegger for at ungdom kan få erfaring i fiskeriyrket. Dette er en nasjonal søknadsbasert tilskuddsordning, og tilsagn vil bli gitt etter en samlet vurdering av de innkomne søknadene.

Det foreslås en bevilgning på 2,2 mill. kroner i 2025.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Midlene brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon. Det foreslås en bevilgning på 2,7 mill. kroner i 2025, fordelt med 1,5 mill. kroner til Norges Fiskarlag og 1,2 mill. kroner til Den Indre Sjømannsmisjon. Tilskuddet forvaltes av Fiskeridirektoratet.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift

Fiskeflåten har siden 2020 vært pålagt full CO₂-avgift. For å lette omstillingen for næringen ble det opprettet en midlertidig kompensasjonsordning, som skulle avvikles fra 2025. Ordningen forvaltes av Garantikassen for fiskere. Kompensasjonen utbetales etterskuddsvis, slik at kompensasjon for avgift det ene året utbetales i det påfølgende året.

Regjeringen foreslår å øke CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten i 2025. Kompensasjonsordningen er ikke knyttet til drivstoffkjøp, men innrettet slik at den gir insentiv til energieffektivisering. Fiskeflåten er inndelt i tre grupper; kystflåten, havflåten og kystrekeflåten. Kompensasjonen beregnes ut fra det enkelte fartøyets andel av samlet førstehåndsverdi av landet fangst i nære farvann i den kompensasjonsgruppen fartøyet tilhører. Det vil fra utbetalingen i 2025 gjøres justeringer i gjennomføringen av ordningen, for å kunne føre bedre kontroll med at det kun er fangst tatt med avgiftsbelagt drivstoff som inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjon.

CO₂-avgiften per liter marin gassolje var på 3,17 kroner i 2024, mot 2,53 kroner i 2023. Det foreslås å øke rammen til kompensasjonsordningen med 153,6 mill. kroner til 500,4 mill. kroner, slik at kompensasjonsgraden i 2024 blir om lag den samme som i 2023.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Bevilgningen dekker eventuell utbetaling av erstatning til fiskere etter to erstatningsordninger:

• erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 8-2 og FOR 2008-12-12-1357

• kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomhet etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 10-18 og FOR-2009-06-19-700

Sakene behandles i erstatningsnemnder. Fiskeridirektoratet er sekretariat for nemdene. De fleste sakene om erstatning gjelder økonomisk tap som følge av seismikkinnsamling. Utbetaling av erstatninger varierer mye fra år til år. Det foreslås en bevilgning på 1,9 mill. kroner for 2025.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Posten dekker utgifter til ordninger som skal bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen, samt til utstedelse av fangstsertifikat. For 2025 tas det sikte på å finansiere føringstilskudd, Catch Certificate, tilskudd til selfangst og mottak av selprodukter og ordningen med garantilott for fiskere. Andre mindre ordninger kan også være aktuelle.

Føringstilskudd

Føring innebærer frakt av fangst fra ett område til et annet. Formålet med ordningen med føringstilskudd er å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet, og bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre råstoff ut av overskuddsområder. Tilskuddet har vært bevilget over statsbudsjettet siden 2005, da hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble avviklet. Det er fiskesalgslagene som administrerer føringstilskuddene. I 2024 er det avsatt 14,3 mill. kroner til føringstilskudd på posten. Fiskesalgslagene finansierer også en andel av føringstilskuddet gjennom bruk av administrativt inndratte midler. Disponeringen av de inndratte midlene er regulert i en egen forskrift. I 2024 er rammen for salgslagenes bruk av inndratte midler til føring på 15,7 mill. kroner.

Catch Certificate

Stadig flere land stiller krav om at villfanget fisk som eksporteres, skal ledsages av et offentlig utstedt fangstsertifikat. Siden 2010 har det vært utstedt slik fangstdokumentasjon ved eksport til EU, basert på en avtale mellom Norge og EU. Med bakgrunn i EUs IUU-forordning vil denne avtalen utløpe 10. januar 2026. Innen den tid må Norge og EU komme til en ny enighet om utstedelse av fangstdokumentasjon. Det utstedes videre sertifikater ved eksport av sjømat til Storbritannia, Ukraina, Serbia og Japan. For Japan utstedes det for tiden sertifikater for visse produkter, blant annet krabbe og makrell.

Ansvaret for utstedelse av fangstsertifikater i Norge er lagt til fiskesalgslagene som del av deres kontrolloppgaver. Salgslagene har opprettet et felles selskap, Cath Certificate SA, som løser oppgaven på vegne av alle salgslagene.

Det følger av forskrift om fangstsertifikat m.v. at salgslagene utsteder og godkjenner norske fangstsertifikater til eksportør av partier av norskfanget fisk, samt lager- og produsenterklæringer for partier av fisk som ikke er norskfanget. Kopi av godkjente dokumenter formidles til Fiskeridirektoratet som er verifikasjonsmyndighet.

Tilskuddet skal dekke kostnader knyttet til drift av Catch Certificate SAs portal for utstedelse av norske fangstsertifikater, herunder lønnskostnader, drift og vedlikehold av portalen m.m.

Selfangst

Formålet med tilskuddet er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring. Målgruppen for ordningen er rederier og mottak for selprodukter. Fiskeridirektoratet administrerer ordningen og utbetaler tilskuddene. I 2023 ble det utbetalt støtte for 1,5 mill. kroner til ett fartøy og ett mottak.

Garantilott

Formålet med ordningen er å sikre fiskere en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordningen er hjemlet i forskrift om garantiordningen og administreres av Garantikassen for fiskere. Ordningen er regelstyrt, som innebærer at fiskere som tilfredsstiller vilkårene, er berettiget til garantilott.

Nivået på utbetalingene har holdt seg stabilt de siste årene. Utbetalingene for 2023 gikk ned og utgjorde om lag 163 000 kroner.

Rapporteringsutstyr til fiskeflåten

Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022 vedtatt å opprette en tidsavgrenset tilskuddsordning i 2022 og 2023 for å redusere kostnaden ved innføringen av nye rapporteringskrav for fiskeflåten under 15 meter. Tilskuddet er en engangsstøtte på 7 000 kroner per fartøy og skal dekke deler av kostnaden til innkjøp og installasjon av nytt utstyr. Ordningen administreres av Garantikassen for fiskere.

Det ble satt av til sammen 27 mill. kroner til ordningen i 2022 og 2023. Da iverksettelsen av ERS-forskriften for nye fartøygrupper har blitt skjøvet ut i tid i forhold til opprinnelig plan, er også tidsplanen for utbetaling av tilskudd skjøvet tilsvarende. Per 31.12.2023 var det utbetalt 11,2 mill. kroner. Resterende midler under ordningen vil bli utbetalt til flåten under 10 meter når disse blir omfattet av forskriften. Det vil ikke bli avsatt nye midler til ordningen i 2025.

Tilskuddsordningen i det frie fisket etter kongekrabbe

Det ble i perioden 2010–2018 lyst ut midler til en mindre tilskuddsordning i det frie fisket etter kongekrabbe. Formålet med ordningen var å begrense spredningen av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område. Fiskeridirektoratet har siden 2019 ikke funnet det forsvarlig å aktivere tilskuddsordningen pga. problemer med ulovlig omsetning av kongekrabbe og problemer med å kontrollere ordningen. Antallet fartøy som har levert fangst i det frie fisket etter kongekrabbe utenfor kvoteområdet har likevel økt de siste årene pga. gode priser. Havforskningsinstituttets overvåking viser at tettheten av krabbe vest for Nordkapp har vært vedvarende lav de siste årene. Det foreslås derfor å avvikle tilskuddsordningen. Dersom overvåkingen viser at kongekrabben igjen begynner å spre seg, vil Nærings- og fiskeridepartementet vurdere nødvendige tiltak.

Budsjettforslag 2024

Det foreslås en bevilgning til tilskudd til næringstiltak i fiskeriene på til sammen 22,9 mill. kroner i 2025.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Tilskudd gis til bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforskning. Fiskeridirektoratet forvalter ordningen. Det er i senere tid blant annet gitt støtte til utvikling av nedbrytbare fiskeredskap, miljøvennlig snøkrabbeteine, akustisk gjenfinning av tapte fiskeredskaper, alternative slitematter i trålfiske og energieffektiviseringstiltak.

Det foreslås en bevilgning på 6,8 mill. kroner i 2025.

Det foreslås at bevilgningene på de tre utgiftspostene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 77 Tilskudd til kystrekeflåten

Regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige tilskuddsordningen for kystrekeflåten, på grunn av den vanskelige situasjonen de økte drivstoffprisene har ført til for denne flåtegruppen. Ordningen blir administrert av Garantikassen for fiskere.

Det foreslås en bevilgning på 23,2 mill. kroner til ordningen.

Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på kapitler

Programkategori 17.20 omfatter bevilgninger til offentlige virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet. I tillegg bevilges midler til forvaltningsrettet marin forskning. Inntektene knyttet til programkategorien er i hovedsak oppdragsinntekter, gebyrer, sektoravgifter, renteinntekter og lånetransaksjoner.

Nedenfor følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringsrettet forskning og innovasjon og marin forvaltningsrettet forskning.

Næringsrettet forskning og innovasjon

Mål

Forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende innsatsfaktorer for å fremme økt produktivitet og omstillingsevne i norsk næringsliv. Departementets bevilgninger til forskning og innovasjon i næringslivet skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Innovasjon er en av de viktigste drivkreftene for å opprettholde og utvikle Norges konkurranseevne, verdiskaping og velstand. Verdiskaping og produktivitetsvekst krever både fornyelse og forbedring. Innovasjon er en betegnelse på vellykket fornyelse og innebærer at virksomheter og entreprenører tar i bruk ny kunnskap, bruker eksisterende kunnskap på nye måter, utvikler nye produkter og løsninger og finner nye bruksområder.

Det meste av forskning og innovasjon i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Det viser at det er lønnsomt for næringslivet å investere i forskning og innovasjon. Forskning og innovasjon som utføres og finansieres av én virksomhet, kan også anvendes av og skape verdier for andre virksomheter og for samfunnet som helhet. Offentlig støtte til forskning og innovasjon skal bidra til at næringslivet satser mer på forskning og nyskaping enn det ellers ville ha gjort, fordi den samfunnsøkonomiske nytteverdien av forskning og innovasjon er høyere enn den privatøkonomiske nytten som følge av spredning av kunnskap og informasjon. Det samfunnsøkonomisk optimale nivået på investeringer i forskning og innovasjon antas dermed å være høyere enn det nivået man får gjennom hver enkelt aktørs privatøkonomiske nytte/kost-vurderinger av egne investeringer i forskning og innovasjonsaktiviteter. I tråd med dette er formålet med offentlig støtte til forskning og innovasjon å gi næringslivet insentiver til å investere mer, ha høyere ambisjonsnivå og/eller gjennomføre prosjektene raskere enn hva de ville ha gjort uten offentlig støtte.

Kunnskap, kompetanse, kundebehov, konkurransesituasjon, initiativ blant medarbeiderne, internasjonalt samarbeid, tilgjengelig infrastruktur, institusjoner, regelverk og økonomiske rammebetingelser er noen av faktorene som kan påvirke innovasjonsnivået i næringslivet. En rekke politikkområder har derfor betydning for innovasjonsevnen, blant annet utdannings- og forskningspolitikken, konkurransepolitikken, skattepolitikken, samferdselspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og politikk for offentlige innkjøp. Innovasjon krever et godt samspill mellom ulike aktører, og en helhetlig innovasjonspolitikk avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere regjeringens politikk og virkemidler for å fremme innovasjon i næringslivet.

Aktører og virkemidler

Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til næringsrettet forskning og innovasjon blir forvaltet av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Norsk Romsenter, Siva, Patentstyret, Design og arkitektur Norge (DOGA) og Nofima. I tillegg tildeles støtte gjennom Skattefunn, som gir et ekstra skattefradrag for forskning og utvikling (FoU). Skattefunn er den ordningen som flest foretak anvender. Ordningen er hjemlet i Skatteloven og forvaltes av Finansdepartementet og Skatteetaten, jf. omtale i Prop. 1 LS (2024–2025) Skatter og avgifter 2025. Forskningsrådet forhåndsgodkjenner FoU-innholdet basert på søknader innenfor skatteåret. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS tildeler også midler til næringsrettet FoU.

Videre deltar Norge i en rekke næringsrelevante EU-programmer i perioden 2021–2027, inkludert rammeprogrammet for forskning og innovasjon Horisont Europa, investeringsprogrammet InvestEU, EUs romprogram, Programmet for et digitalt Europa, Det europeiske forsvarsfondet og EUs indre markedsprogram. Norge deltar også i internasjonalt samarbeid om FoU-relatert romvirksomhet i Den europeiske romorganisasjonen (ESA). Deltakelse i programmene som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, omtales nærmere under kap. 922 og 924.

Forstørr bilde

I tillegg bidrar flere andre aktører og virkemidler til forskning og innovasjon i næringslivet, blant annet Investinor AS, Nysnø Klimainvesteringer AS og Eksportfinansiering Norge, jf. omtaler under henholdsvis kap. 952, 953 og 2460. Til sammen utgjør disse aktørene et helhetlig virkemiddelapparat for næringsrelevant forskning og innovasjon. Virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet bidrar til infrastruktur, tilførsel av kapital, kompetanse og forskning. Figur 5.3 illustrerer sammenhengene mellom målene om økt verdiskaping gjennom styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter og virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet, mens boks 5.1 og 5.2 beskriver de forskjellige virkemidlene og virkningene de skal skape i næringslivet.

Status og resultater

Nedenfor gis en omtale av status og resultater for innsatsområder og tiltak som anses som sentrale for å oppnå de ønskede virkningene av bevilgningene til forskning og innovasjon over næringsministerens og fiskeri- og havministerens budsjetter.

Den næringsrettede forsknings- og innovasjonsinnsatsen

Nyskaping og omstilling skjer kontinuerlig i næringslivet, og de konkrete virkningene av de offentlige virkemidlene for næringsrettet forskning og innovasjon materialiserer seg ofte ikke før det er gått lang tid.

Hovedformålet med de næringsrettede forsknings- og innovasjonsvirkemidlene har ligget fast over tid. Den globale konteksten disse virkemidlene skal virke innenfor, er imidlertid stadig under utvikling. Det haster med tiltak for å nå klimamålene, og etterspørselen etter grønne løsninger øker internasjonalt. Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn påvirker også rammene for innretning og utøvelse av nasjonal og regional forsknings- og innovasjonspolitikk. Ulike politikkområder og -formål må ses i sammenheng, også forholdet mellom næringspolitikk, klimapolitikk, energipolitikk og sikkerhets- og beredskapshensyn. Samtidig skaper endrede etterspørselsmønstre og behov nye muligheter for norske bedrifter i et internasjonalt marked.

Den offentlige innsatsen rettet mot grønn omstilling i næringslivet ble videreført og styrket i 2023, blant annet gjennom målrettede ordninger som Grønn plattform og Grønne vekstlån. Regjeringen innførte i statsbudsjettet for 2023 et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet. Hovedprinsippet videreføres med noen mindre justeringer i 2025, jf. omtale av «Prioriteringer 2025» under.

For å dokumentere og følge opp den grønne dreiningen av virkemiddelapparatet ble virkemiddelaktørene i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. Virkemiddelaktørene leverte et forslag til løsning i juni 2023 og har fra 1. januar 2024 implementert klassifisering av prosjekter med potensiell positiv effekt på klima og miljø. Virkemiddelaktørene jobber videre med utvikling av en løsning for rapportering på «do no significant harm-prinsippet», for implementering i løpet av 2024. Den grønne dreiningen av det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av den generelle innsatsen rettet mot videre utvikling av virkemiddelapparatet, jf. omtale under. Virkemiddelaktørenes innsats og tjenesteporteføljer bidrar i økende grad til at næringslivet kan forfølge mulighetene som ligger i det grønne skiftet nasjonalt og internasjonalt.

Status for arbeidet i Innovasjon Norge, Forskningsrådet og de andre virkemiddelaktørene utdypes i de relevante budsjettkapitlene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører årlige FoU-undersøkelser for næringslivet. Næringslivet utførte forskning og utviklingsarbeid (FoU) for knapt 43 mrd. kroner i 2022. Justert for pris- og lønnsvekst var realnivået opp 5,4 pst. fra året før. Over tid har det vært en betydelig vekst i næringslivets satsing på FoU og andelen foretak som har FoU (egenutført eller innkjøpt). I perioden 2011–2022 har kostnadene til egenutført FoU hatt realvekst i alle år unntatt 2018 og 2021. Foretakene kjøpte i tillegg FoU-tjenester for knapt 10 mrd. kroner i 2022, blant annet fra akademia, forskningsinstitutter og utlandet.

Det er tjenestenæringene som utfører mest FoU i næringslivet, og sto for hele 58 pst. av næringslivets samlede egenutførte FoU i 2022. Med investeringer på 24,7 mrd. kroner hadde disse næringene samlet en nominell vekst på 10,3 pst. Bidraget fra andre næringer (inkl. utvinning av olje og gass) er relativt lite (om lag 4,6 mrd. kroner), men vokste likevel med 12,5 pst. (nominelt). FoU i industrien utgjorde 13,5 mrd. kroner og viste en samlet vekst på 14,2 pst. fra 2021 (nominelt). Det er første gang siden 2018 at industrien har hatt et år med større prosentvis vekst enn tjenestenæringene. Trendveksten i tjenestesektoren har likevel vært høyere enn i industrien gjennom flere ti-år.

SSBs presentasjon av den nasjonale forskningsstatistikken deler de forskningsutførende virksomhetene inn i næringsliv, universitets- og høgskolesektor, og instituttsektor. Forskningsinstituttene består av ulike virksomheter som selger FoU-tjenester eller finansieres av myndighetene, mange med kombinert finansiering. I andre land og i internasjonal statistikk fra Eurostat og OECD kategoriseres forskningsinstitutter som henholdsvis næringsliv eller offentlig ettersom hovedkilden til instituttenes inntekter er næringslivet eller myndighetene. Når norsk forskningsstatistikk følger internasjonale prinsipper for næringsstatistikk, utgjør næringslivets forskning 49,1 mrd. kroner i 2022 eller om lag 15 pst. mer enn i den norske publiseringen.

SSB gjennomfører Innovasjonsundersøkelsen for næringslivet hvert annet år og la sist fram resultater i 2023. Undersøkelsen viste at 57 pst. av norske foretak introduserte innovasjon eller utførte innovasjonsaktivitet i løpet av treårsperioden årene 2020–2022. Andelen norske foretak som introduserer innovasjon eller utfører innovasjonsaktivitet, har gått ned sammenlignet med de to foregående undersøkelsene. Om denne utviklingen har sammenheng med pandemien, er fortsatt uklar. Innovasjonsundersøkelsen viste imidlertid at andelen av innovatørene som hadde innovasjoner med miljøfordeler, enten for foretaket selv eller for brukerne av foretakets produkter, økte fra 64 til 71 pst.

I EUs årlige European Innovation Scoreboard (EIS) rangeres Norge som en sterk innovatør, i den nest øverste av fire grupper. I EUs omtale av Norge trekkes det fram at resultatene over tid har økt i forhold til EU-landene. Noe av forbedringen har likevel sammenheng med definisjonsendringer i den norske Innovasjonsundersøkelsen, som inngår i grunnlaget for EIS.

Videreutvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en sentral del av verktøykassen i næringspolitikken sammen med de mer generelle rammebetingelsene for næringslivet. For å oppnå målene i næringspolitikken må det næringsrettede virkemiddelapparatet være omstillingsdyktig og tilpasset framtidens næringsliv. Regjeringen har derfor satt i gang utviklingen av «Virkemiddelapparatet 2.0». Regjeringen har følgende ambisjoner for arbeidet:

• Det skal være én vei inn for brukerne gjennom mer helhetlige brukerreiser på tvers av det næringsrettede virkemiddelapparatet.

• Virkemiddelapparatet skal utløse mer verdiskapende næringsutvikling i hele landet gjennom økt koordinering og samarbeid på tvers.

• Virkemiddelapparatet skal koordinere sin innsats for grønn omstilling og for å legge til rette for grønne industrietableringer

Arbeidet med Virkemiddelapparatet 2.0 er en pågående prosess med flere utviklingsløp. De forskjellige utviklingsløpene bygger på innspill og tilbakemeldinger fra virkemiddelaktørene selv, brukere og partene i arbeidslivet. Innovasjon Norge, Siva, Eksfin, Forskningsrådet, DOGA og Enova er blant de mest sentrale virkemiddelaktørene i arbeidet. Innsatsen i virkemiddelapparatet rettet mot grønn omstilling er beskrevet over i omtalen av «Den næringsrettede forsknings- og innovasjonsinnsatsen».

Noen utviklingsløp følges opp gjennom virkemiddelaktørenes ordinære drift, mens andre følges opp i tverrgående prosesser. Samlet setter utviklingsløpene søkelys på forenkling, økt brukervennlighet og bedret henvisningskompetanse og -kultur i virkemiddelapparatet. Regjeringen er også opptatt av at virkemiddelaktørenes samarbeid i møte med næringslivet skal fungere godt. Godt samarbeid avhenger blant annet av tydelige grenseflater og at det ikke er unødig overlapp mellom aktørenes virkemidler. Dersom det avdekkes unødig overlapp i forbindelse med Virkemiddelapparatet 2.0-arbeidet, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ett av de viktigste tiltakene i dette arbeidet er utviklingen av den digitale inngangen «Én vei inn» til virkemiddelapparatet. Gjennom Én vei inn kan næringslivet henvende seg til ett sted for å få rask avklaring og veiledning til videre kontakt med virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge er prosjektleder for Én vei inn, men samarbeider tett med de andre involverte virkemiddelaktørene om utviklingen. Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) gjennomførte en underveisevaluering av Én vei inn på oppdrag fra Innovasjon Norge i 2023. Funnene fra evalueringen tyder på nytten ikke overgår kostnadene så langt, men at økt kjennskap til tjenesten i næringslivet, utvidelse til flere virkemiddelaktører og økt brukervennlighet kan øke nyttevirkningene.

I løpet av 2023 ble fem nye aktører koblet på Én vei inn-samarbeidet. Ved inngangen til 2024 besto samarbeidet av de seks nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Siva, Eksfin, Enova og Patentstyret, og fylkeskommunene Agder, Finnmark, Innlandet, Nordland og Vestland. Gjennom disse fylkene dekkes også lokaltilbudet til næringslivet i over 100 kommuner. I 2023 ble det sendt inn over 2 700 henvendelser gjennom Én vei inn, mot om lag 2 100 i 2022. Undersøkelser i regi av Innovasjon Norge tyder på at brukerne stort sett synes løsningen er enkel i bruk.

Tiltak for å møte næringslivets kompetansebehov

Norges konkurransekraft er avhengig av et næringsliv som har høy og relevant kompetanse og god omstillingsevne. Kompetanse er grunnlaget for å håndtere komplekse utfordringer og for hensiktsmessige omstillinger både i næringslivet og i samfunnet for øvrig. Hvordan forskningskompetanse og -resultater kan tas i bruk og spres i næringslivet, er derfor sentralt i regjeringens forsknings- og innovasjonspolitiske satsinger.

I Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge framgår det at regjeringen prioriterer kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, for det grønne skiftet og for å ha gode velferdstjenester i hele landet til å håndtere den demografiske utviklingen. Arbeidsstyrkens kompetanse er en nøkkelfaktor for verdiskaping og et prioritert satsingsområde for regjeringen. Behovet for kompetanse varierer mellom regioner, næringer og bransjer og endres over tid. Norge må derfor ha læringsarenaer og et utdanningssystem som fanger opp skiftende kompetansebehov på en effektiv og god måte. I meldingen ble det presentert nærmere femti tiltak som følges opp langs ulike spor og på ulike måter. Disse er i hovedsak knyttet til dimensjonering av utdanningssystemet, utdanning i hele landet, finansiering av universiteter og høyskoler, læring i arbeidslivet, kvalifisering av arbeidskraftreserven og bruk av kompetanse fra utlandet. Blant tiltakene finner vi videreføring og videreutvikling av treparts bransjeprogram og industrifagskolen. Det vises til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Universiteter og høyskoler skal tilby undervisning og utføre forskning, men har også et ansvar for å bidra til spredning og formidling av kunnskap og bidra til innovasjon og verdiskaping. Samarbeid mellom næringslivet, universitets- og høyskolesektoren, forskningsinstitutter og offentlig sektor er viktig når det gjelder å ta kunnskapen fra høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i bruk. Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet og andre relevante departementer samarbeider om tiltak for at universitetene og høyskolene (UH) og helseforetakene skal ta et større ansvar for kommersialiseringsarbeid i tidlig fase. Forskningsresultater må komme samfunnet til gode. Ideer fra forskning kan bidra til nye arbeidsplasser, innovasjon og verdiskaping. Institusjonene har selv ansvaret for hvordan de organiserer dette arbeidet. Kunnskapsdepartementet har i sin styringsdialog med UH-institusjonene lagt større vekt på dette feltet de senere årene. Det vises til nærmere omtale i departementets budsjettproposisjon.

Det vil bli et stort behov for IKT- og teknologikompetanse fram mot 2030, og etterspørselen etter arbeidskraft med IT-kompetanse er i dag større enn tilgangen. OECD anbefaler at Norge må bli bedre til å ta i bruk nye teknologier og utvikle digital kompetanse for økt innovasjon og konkurransekraft. Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i arbeidet med en digitaliseringsstrategi og et veikart for det teknologibaserte næringslivet. Det økte behovet for digital kompetanse og arbeidskraft vil bli adressert i den kommende strategien og veikartet.

Stimulering av økt internasjonalisering gjennom deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid er av stor betydning for Norge. Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa er den største enkeltsatsingen fra norske myndigheter innen internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid. Deltakelse her gir tilgang på ny kunnskap, teknologi, nettverk, markeder og infrastruktur for norske bedrifter. I Horisont Europa (2021–2027) har innovasjon fått en styrket rolle, og det er en egen innovasjonssøyle hvor Det europeiske innovasjonsrådet og europeiske innovasjonsøkosystemer utgjør hoveddelen.

I Horisont Europa er målet om norsk returandel av midlene som blir lyst ut i programmet satt til 2,8 pst. Per mai 2024 ligger Norge på 3,29 pst. returandel. Nærings- og fiskeridepartementet har et særskilt ansvar for næringsrelevant forskning og innovasjon generelt og marin- og maritim forskning spesielt. Forskningsrådet og Innovasjon Norge samarbeider for å styrke den norske deltakelsen. Det er gjennomført flere tiltak de siste årene, blant annet styrking av stimuleringsmidler og bedre synliggjøring av mulighetene som finnes i EUs forskningssamarbeid, ved mobiliseringskonferanser og møter. Forskningsrådet og Innovasjon Norge vil framover fortsette arbeidet med å mobilisere norske deltakere og få på plass et godt samspill mellom nasjonale virkemidler og EU-virkemidler. For nærmere omtale av Norges deltakelse i Horisont Europa vises det til Prop. 1 S (2024–2025) for Kunnskapsdepartementet.

Stimulering av økt FoU i næringslivet

Forskning og utvikling er avgjørende innsatsfaktorer for å framstille og omsette kunnskap til innovasjon og høyere produktivitet. Norsk næringsliv har hatt vekst i FoU-investeringene over det siste tiåret. Regjeringen mener at en ytterligere styrking av FoU i næringslivet er helt sentralt for å bedre omstillingsevnen og øke verdiskapingen framover. Regjeringen la derfor i april 2024 fram sin strategi for å øke næringslivets investeringer i FoU. Dette er en oppfølging av Hurdalsplattformen, og Nærings- og fiskeridepartementet samarbeidet med Kunnskapsdepartementet om arbeidet. Strategien har en bred inngang og ser både på ulike rammebetingelser og mer målrettede FoU-virkemidler. Gjennom strategien ønsker regjeringen å legge til rette for tilstrekkelig relevant FoU-kompetanse, og at samfunnet får nytte av den kunnskapen som blir skapt.

Satsing på kunnskap og teknologi i havnæringene

FNs havforskningstiår (2021–2030) for bærekraftig utvikling er en viktig kontekst for arbeidet knyttet til hav og kyst. Norges bidrag i denne satsingen har som mål å styrke både den nasjonale og den internasjonale kompetansen. Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), som er ledet av Norge og Palau, har pekt på sammenhengen mellom havøkonomien, god havforvaltning og rike og rene hav.

Hav og kyst er en tematisk prioritering i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Det kanaliseres betydelige midler til kunnskap og teknologi i havnæringene gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge, jf. omtale under kap. 920 og kap. 2421. Tilskudd til Nofima for næringsrettet marin forskning omtales under kap. 928, post 72. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS er også en sentral aktør innen næringsrettet marin forskning og utvikling.

Satsing på forskning, teknologi og infrastruktur innenfor romvirksomhet

Norsk romvirksomhet skal bidra til å oppnå mål innen en rekke politikkområder, som klima- og miljø, samfunnssikkerhet, transport og forskning.

Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA og EUs romprogram for perioden 2021–2027. I tillegg arbeider regjeringen for norsk deltakelse i Secure Connectivity/GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon) og SSA (romovervåking). Deltakelse i europeisk romsamarbeid sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer. Deltakelse gir også samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, forskning, teknologiutvikling og utvikling av nasjonal evne til å ivareta strategisk viktige oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Norsk Romsenter er statens strategiske, rådgivende, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet. Norsk Romsenter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer og for å legge til rette for bedre utnyttelse av rombaserte tjenester i norsk forvaltning, næringsliv og forskningsmiljøer.

Norge har to statseide selskaper for romvirksomhet:

• Andøya Space AS leverer tjenester til forskning og næringsliv, blant annet i form av oppskytning av forskningsraketter, slipp av forskningsballonger, testing av missilteknologi. I 2023 ble romhavnen Andøya Spaceport åpnet. I august 2024 ga Nærings- og fiskeridepartementet tillatelse til Andøya Spaceport AS til å drive romhavnen Andøya Spaceport.

• Space Norway AS drifter sjøfiberkabelen til Svalbard og romrelatert infrastruktur for norske forvaltningsetater, sørger for kommunikasjon til Trollstasjonen i Antarktis og bygger satellitter som skal gi bredbåndskommunikasjon i nordområdene.

Med bakgrunn i utviklingen i romsektoren og Norges internasjonale forpliktelser utarbeider Nærings- og fiskeridepartementet en ny lov om aktivitet i verdensrommet. Loven skal fastsette de overordnede rammene for framtidens norske romvirksomhet. Det tas sikte på at et lovforslag oversendes Stortinget til behandling innen utgangen av 2024. Det vises til omtale under kap. 922.

Stimulering av grønn omstilling og vekst gjennom Grønn plattform

Grønn plattform er en felles konkurransearena i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Ordningen gir støtte til store, ambisiøse prosjekter som gjennomføres av et konsortium. For årene 2020–2023 er det utlyst nærmere 2,5 mrd. kroner gjennom ordningen. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Gjennom plattformen kan bedrifter og forskningsinstitutter få støtte gjennom tre år til å gjennomføre forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst og omstilling. De tre aktørene samarbeider også med Enova om plattformen.

I Grønn plattform ses hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon i sammenheng og på tvers av de involverte virkemiddelaktørene. Plattformen bygger på etablerte ordninger med veldefinerte kriterier for støtte. Målgruppen for ordningen er bedrifter og forskningsinstitutter.

Grønn plattform har blitt et sentralt virkemiddel for å nå regjeringens mål om et grønt industriløft. Ordningen retter seg mot grønne prosjekter innenfor alle tematiske områder. De pågående prosjektene i Grønn plattform er innenfor flere av regjeringens ni innsatsområder i Grønt industriløft.

Det ble utlyst 1 125 mill. kroner til treårige prosjekter under Grønn plattform i 2020, inntil 750 mill. kroner i 2022 og inntil 600 mill. kroner i 2023. Virkemiddelaktørene (Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge) arbeider videre med å effektivisere søknadsbehandlingen og forbedre brukeropplevelsen for søkerne.

Virkemiddelaktørene mottok 155 søknadsskisser i mars 2023. Til hovedutlysningen i juni kom det inn 52 søknader hvorav ni prosjekter fikk tilsagn om støtte. De nye prosjektene utfyller prosjektene fra 2022 på en god måte, og porteføljen i Grønn plattform omfatter nå blant annet prosjekter innenfor områdene mineraler, skog- og treforedling, prosessindustri, batteri, bygg og anlegg, maritim, fiskeri- og havbruk og energi. Det har ikke vært noen utlysning i Grønn plattform i 2024.

Strategisk satsing på kunnskap, teknologi og infrastruktur gjennom Norsk havteknologisenter

Norsk havteknologisenter skal sikre verdiskaping for Norge gjennom konkurransedyktige havromsnæringer. Senteret skal gjøre de norske havromsnæringene mer produktive gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling, kunnskapsspredning, verdensledende utdanningsmiljø og gjennom bidrag til omstilling av næringsliv. Prosjektet er modulbasert med suksessiv utbygging av fire fløyer. Arbeidet med bygging av senteret foregår i hovedsak i tråd med planene. Senteret forventes ferdigstilt i 2028/29.

Regjeringen vektlegger god styring og kostnadskontroll i prosjektet. Statsbygg har utarbeidet en prioritert liste over mulige innsparingstiltak til bruk ved eventuelle kostnadsoverskridelser. Listen er av en slik størrelse at den gir nødvendig sikkerhet for å kunne styre prosjektet innenfor kostnadsrammen som er vedtatt av Stortinget. Innsparingstiltakene vurderes opp mot målsettingene for prosjektet og betingelsene i notifiseringen til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Det planlagte bygget for Fjordlab i Heggdalen Trondheim kuttes fra prosjektet, grunnet blant annet betydelig risiko ved grunnforholdene, og derav økte kostnader. Alternativ lokalisering utredes. NTNU og Sintef vil dekke kostnadene for ny lokalitet.

For bevilgning til prosjektet for 2025 vises det til Prop. 1 S (2024–2025) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Økt FoU i næringslivet gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF) er et statlig aksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet som finansieres 100 pst. av sjømatnæringen gjennom en FoU-avgift på eksportverdien av fisk og fiskevarer på 0,3 pst.

FHF finansierer forsknings- og utviklingsoppgaver som fiskeri- og havbruksnæringen ønsker gjennomført. FHFs inntekter fra FoU-avgiften utgjorde 517,5 mill. kroner i 2023. Selskapet tar initiativ til og finansierer FoU-prosjekter med generell nytteverdi for hele eller deler av marin næring. Midlene gis som tilsagn til FoU-leverandører basert på FHFs strategier, utarbeidet i dialog med næringen.

Marin forvaltningsrettet forskning

Nærings- og fiskeridepartementets tildelinger til marin forvaltningsrettet forskning skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig høsting og produksjon av sjømat og forvaltning av de norske hav- og kystområdene. Forvaltningen trenger kunnskap om tilstanden i økosystemene og bestandsutvikling, status for fiskehelse og -velferd, trygg og sunn sjømat og miljø og konsekvenser av næringsvirksomhet. Et godt kunnskapsgrunnlag bidrar til gode regelverk og økt verdiskaping i næringen, jf. figur 5.4. Marin forvaltningsrettet forskning gir også et viktig kunnskapsgrunnlag for internasjonale prosesser, blant annet det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi, FNs forskningstiår for hav og FNs ernæringstiår.

Forstørr bilde

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet gir forskningsbaserte råd til forvaltningen. De skal levere data, forskning og kunnskap som grunnlag for god forvaltning og til bruk i nasjonal overvåking og beredskap, samt for næringsliv og samfunnet ellers. I tillegg kanaliseres en del av de forvaltningsrettede forskningsressursene gjennom Forskningsrådet.

Institusjonenes forskningsfartøy, forskningsstasjoner og laboratorier utgjør en betydelig del av marin forskningsinfrastruktur i statlig eie. Denne infrastrukturen er også tilgjengelig for bruk av andre forskningsinstitusjoner og næringslivet. Godt datagrunnlag er en forutsetning for kunnskap om havmiljøet og havressursene, og effektene av nye næringer på naturen og økosystemene og på andre næringer. Det arbeides med å effektivisere datainnsamlingen ved bruk av ny teknologi. Havforskningsinstituttet arbeider også med å samle data fra offentlige og private aktører gjennom overvåkingskonseptet Coastwatch, i samarbeid med Veterinærinstituttet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

God forvaltning av fiskebestandene forutsetter tett internasjonalt samarbeid om forskning og overvåking av havområder. Det internasjonale havforskningsrådet er det viktigste forumet for samarbeid om marin forskning i Nord-Atlanteren. Forskningssamarbeidet i EU er en annen viktig arena for internasjonalt marint forskningssamarbeid. Videre er Veterinærinstituttet referansesenter for utvalgte fiskesykdommer for Verdens dyrehelseorganisasjon, noe som innebærer samarbeid om å bekrefte diagnoser og utveksle kunnskap av betydning for fiskehelse. Instituttenes medarbeidere deltar i komiteer og fagpaneler tilknyttet Vitenskapskomiteen for mat og miljø og instituttene leverer også data til den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet.

Status og resultater

De nyeste tallene for den samlede nasjonale ressursinnsatsen til marin FoU gjelder 20219. Det vises til omtale av dette i Prop. 1 S (2023–2024). Nye tall for den samlede nasjonale ressursinnsatsen til marin FoU forventes i 2025.

Samlet bevilgning til marin forvaltningsrettet forskning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2023 var 1,98 mrd. kroner. I tillegg bevilges 429,5 mill. kroner over departementets budsjett til Norges forskningsråd, som omfatter både marin forvaltningsrettet og næringsrettet forskning.

Gjennom den forvaltningsrettede forskningen utformes det råd knyttet til fiskeri, havbruk og kystmiljø. Dette gjelder blant annet overvåking av mattrygghet, vurdering av bestandssituasjonen, utvikling av kvoteråd for de sentrale fiskebestandene, fiskehelse, risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og råd knyttet til kapasitetsjustering i havbruk (trafikklyssystemet).

Tilstanden for de kommersielt sett viktigste fiskebestandene har det siste tiåret vært meget god, og bestandene har vært høstet med godt utbytte. Framover er det en stor reduksjon i torskekvotene og også reduserte kvoter på kommersielt viktige bestander som nvg-sild, hyse og sei. I kystsonen mangler det kunnskap om tilstanden for mange arter. Det er utfordrende når det fiskes mer på kystnære bestander enn før både fra yrkesfiskere og turister, og påvirkningen fra annen aktivitet og klimaendringer øker. Kysttorsk er en av artene som det er iverksatt tiltak for.

Risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett for 2023 viser at lakselus, rømming og virussmitte fortsatt er blant de største miljøutfordringene for havbruksnæringen. Helse- og velferdssituasjonen til oppdretts- og rensefisk er også utfordrende. Behandling mot lakselus er fortsatt den største utfordringen for fiskevelferden i oppdrettsnæringen, men også sykdommer forårsaket av virus regnes som et stort problem.

Nivåene av uønskede stoffer i sjømat, fôr og fôrmidler er generelt lave, og de samlede resultater fra overvåkingen i 2023 viser at norsk sjømat er trygg. Det ble ikke funnet stoffer som er ulovlige eller uønskede stoffer over fastsatt grenseverdi fra prøver tatt av oppdrettsfisk i 2023. Det ble heller ikke funnet tungmetaller eller miljøgifter over tillatte grenseverdier satt for fôrmidler. Det utføres kontinuerlig overvåking for å sikre data for både uønskede stoffer og næringsstoffer, slik at den samlede effekten av sjømat kan dokumenteres. Overvåkingen omfatter de viktigste kommersielle artene, men også nye marine arter som til nå ikke har vært utnyttet til mat eller fôr.

Marin forskning inngår i EUs forskningssatsinger på mat, miljø og klima. Norsk retur fra EU-programmene er høy når det gjelder marin forskning. Dette synliggjør at de marine forskningsmiljøene i Norge holder høy kvalitet, og at de på mange områder er verdensledende. Det marine forskningssamarbeidet med EU er nærmere omtalt under kap. 920.

Prioriteringer 2025

De næringsrettede bevilgningene til forskning og innovasjon skal legge til rette for langsiktig konkurransekraft og omstillingsevne og stimulere til vekst i næringslivet. Innenfor bevilgningene for 2025 foreslår regjeringen å prioritere innsatsen rettet mot omstilling i næringslivet, oppstartsbedrifter og gründere, deltakelse i europeisk forsknings-, innovasjons- og romsamarbeid og bærekraftig fôr. Regjeringen vil også opprettholde innsatsen rettet mot forenkling og økt brukervennlighet i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning er samlet i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Langtidsplanen inneholder tiårige mål og prioriteringer for perioden. For nærmere omtale av regjeringens forslag til oppfølging av langtidsplanen i 2024 og den samlede FoU-innsatsen vises det til del III, kap. 5 i Prop. 1 S (2024–2025) for Kunnskapsdepartementet.

Omstilling i næringslivet

Næringslivet spiller en nøkkelrolle i overgangen til et mer bærekraftig og digitalt samfunn, og forskning og innovasjon er avgjørende innsatsfaktorer for å styrke næringslivets omstillingsevne. Omstilling i næringslivet og utviklingen av en mer effektiv og sirkulær økonomi kan bidra til framvekst av nye næringer, opprettelse av nye arbeidsplasser og redusert press på naturressursene våre. I 2025 vil regjeringen fortsette å legge til rette for forskning og innovasjon i næringslivet og en dreining i næringslivets forsknings- og innovasjonsaktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger.

Regjeringen foreslår å videreføre ordningen Grønn industrifinansiering i 2025 med en samlet øvre ramme for utestående og forpliktede lån på 5 mrd. kroner. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge og ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett for 2024 for å bidra til realiseringen av nyskapende grønne industriprosjekter og for å utløse bærekraftig verdiskaping i Norge i tråd med formålet med Grønt industriløft. Virkemiddelaktørene skal fortsette samarbeidet om Grønn plattform og de pågående prosjektene i porteføljen. Regjeringen vil videreføre Grønn plattform i 2025 og legge til rette for en utlysning på 823,5 mill. kroner til treårige prosjekter i perioden 2025–2027. Av dette skal 379,5 mill. kroner forvaltes hver av Forskningsrådet og Innovasjon Norge og 64,5 mill. kroner av Siva.

I 2025 foreslår regjeringen å gjøre mindre justeringer i ordlyden i hovedprinsippet for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. omtale under «Status og resultater» over. Justeringene følger av Stortingets anmodningsvedtak nr. 78 av 4. desember 2023 om at virkemiddelapparatet skal innrettes slik at prosjekter som får støtte er i tråd med Parisavtalen, jf. omtale i kap. 4. Hovedprinsippet vurderes i utgangspunktet å være i tråd med Parisavtalen, men regjeringen foreslår å legge til en henvisning til Norges forpliktelser under avtalen for å tydeliggjøre Stortingets intensjon overfor virkemiddelapparatet og næringslivet. Hovedprinsippet er dermed at «prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen.» Justeringene i ordlyden skal ikke resultere i vesentlige endringer i tildelingspraksis hos virkemiddelaktørene. Regjeringen foreslår videre at hovedprinsippet i utgangspunktet gjøres gjeldende for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Oppstartsbedrifter og gründere

Vi trenger flere nye, vekstkraftige bedrifter. De skaper nye varer og tjenester som bidrar til omstilling og vekst. Norge skal være et godt land for å starte og drive bedrift. Regjeringen ønsker å legge til rette for at flere bedrifter i Norge skal kunne vokse og at Norge skal være et attraktivt land å starte og drive bedrift i. Gode rammebetingelser er minst like viktig for nytt som etablert næringsliv, og regjeringen har høye ambisjoner for forenkling. Samtidig vil mange oppstartsbedrifter, særlig de innovative, møte særegne utfordringer som etablerte bedrifter i mindre grad møter. Variasjonen er stor blant de innovative oppstartsbedriftene, men felles for mange er behov for både kapital, kompetanse og nettverk.

Virkemiddelapparatets tilbud av ordninger legger til rette for at innovative gründere og oppstartsbedrifter over hele landet skal kunne lykkes med sine ambisjoner gjennom å møte disse behovene. Regjeringen har over tid prioritert kontinuerlig utvikling av tilbudet for de innovative vekstbedriftene. Nysnø ble i slutten av 2023 tilført nesten 1,9 mrd. kroner, og med dette økte vi investeringskapitalen med over 50 pst. Videre har regjeringen styrket tilgangen til europeiske kapitalvirkemidler, spesielt gjennom EUs investeringsprogram InvestEU. Det er også gjennomført endringer i Innovasjon Norges oppstartsfinansiering, med en tydeligere inndeling i faser der man kan følge bedriftene lengre, og en styrking på 70 mill. kroner av Innovasjon Norges innsats for gründere og oppstartsbedrifter i 2024.

Regjeringen markerer sine ambisjoner på området med den aller første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Meldingen har et særlig fokus på vekstorienterte gründere og oppstartsbedrifter og går gjennom en rekke politikkområder og rammevilkår av betydning for gründere og oppstartsbedrifter som kapitalmarkedet, skatt, kompetanse, sosiale ordninger og innretningen av virkemiddelapparatet og tilbudet. I utarbeidelsen av meldingen har det vært mye dialog og innspill fra gründere, oppstartsmiljøer og øvrige berørte parter. I 2025 vil oppfølgingen av initiativene og tiltakene fra meldingen stå sentralt i arbeidet for å fram flere vekstdyktige og innovative bedrifter i Norge.

Videreutvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Regjeringen vil opprettholde innsatsen rettet mot å realisere ambisjonene for framtidens virkemiddelapparat, «Virkemiddelapparatet 2.0», jf. omtale av status og resultater over. I 2025 foreslår regjeringen å prioritere midler til utviklingen av den digitale løsningen «Én vei inn» til virkemiddelapparatet, jf. omtale under kap. 900, post 21 og kap. 2421, post 50. Forbedring av brukergrensesnittet, innlemming av flere virkemiddelaktører og effektivisering av Én vei inn vil være de viktigste innsatsområdene i utviklingsarbeidet.

Norsk deltakelse i ESAs industrirettede programmer

Regjeringen prioriterer fortsatt deltakelse i den europeiske romorganisasjonen ESAs industrirettede programmer i forbindelse med at det ble inngått nye flerårige forpliktelser på ESAs ministerrådsmøte i november 2022. Deltakelsen i programmene kombineres med et eget norsk utviklingsløp i samarbeid med ESA for utvikling av et nasjonalt system for satellittbasert havovervåking. Innsatsen rettet mot havovervåking vil gi nasjonal egenevne innen utvikling av satellitter og sikre nasjonal kontroll med havområder til nytte for forsvar, sivil beredskap og fiskeriforvaltning. I løpet av 2025 må det gjøres en ny vurdering av flerårige forpliktelser til ESAs industrirettede programmer.

Norsk deltakelse i næringsrelevante EU-programmer

Norge deltar i Horisont Europa i perioden 2021–2027. Gjennom Horisont Europa får norsk næringsliv tilgang på læring, internasjonale nettverk og markedskunnskap som styrker konkurranseevne, samt tilgang på infrastruktur som ikke tilbys nasjonalt. Kontingenten dekkes over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Norge deltar nær fullt ut i EUs investeringsprogram InvestEU fra 2023. InvestEU samler EUs finansielle instrumenter i ett program og gir norsk næringsliv tilgang på virkemidler som kan komplementere nasjonale ordninger, jf. nærmere omtale under kap. 924.

Norge deltar også i delprogrammet for konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME) under EUs indre markedsprogram. Programmet består av det EU-omfattende rådgivningsnettverket for små og mellomstore bedrifter og vitenskapsinstitusjoner Enterprise Europe Network (EEN), klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og en mentorordning, jf. nærmere omtale av COSME under kap. 2421.

Det er i 2024 startet et arbeid for å sikre en bredere norsk deltakelse i EUs neste romprogram som starter i 2028. Dette vil bli fulgt videre opp i 2025. Å implementere norsk deltakelse i Secure Connectivity vil også være en vesentlig prioritet fra det tidspunkt en eventuell avtale blir inngått.

Norsk deltakelse i European Chips Act

EU vedtok i september 2023 en ny rettsakt om European Chips Act. Dette er et nytt strategisk EU-initiativ for fremme av teknologiutvikling, produksjon og etablering av beredskapsmekanismer for halvlederteknologi (mikrochips) i Europa. Satsingen i Chips Act finansieres gjennom EUs rammeprogrammer Horisont Europa og Digital Europa og gjennom nasjonal medfinansiering.

En satsing på neste generasjons halvledere i Chips Act skaper muligheter for norske aktører i denne verdikjeden. Norge har en sterk forskningsbase for mikrobrikker, med selskaper som leverer produkter internasjonalt. Norge har også relevant material- og prosesskunnskap, samt produksjon av silisium.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 40 mill. kroner per år i perioden 2025–2027 for å dekke nasjonal medfinansiering av norsk deltakelse i Chips Act. Regjeringen arbeider også med en vurdering av hvordan Chips Act kan innarbeides i EØS-avtalen. En beslutning om dette må forankres i Stortinget.

Samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr

Matsikkerheten er under press som følge av befolkningsvekst, økt press på arealer og ressurser, klimaendringer og mer usikre forsyningslinjer. De globale matsystemene står for over én tredjedel av dagens drivhusgassutslipp, og produksjon av fiskefôr og kraftfôr til husdyr utgjør en vesentlig del av disse utslippene. Fôr til oppdrettsfisk står for over 70 pst. av klimagassutslippene i havbruksnæringen, knyttet til produksjon, foredling og transport. Samtidig blir over 90 pst. av fôrråvarene til oppdrettsfisk importert. Når det gjelder fôr til husdyr, spiller grovfôr og beite en viktig rolle. Kraftfôret består av 60 pst. norske råvarer, men det er ønskelig å redusere importandelen. Økt bruk av lokale og mer bærekraftige fôrråvarer vil være viktig for å redusere presset på klima og miljø.

På bakgrunn av dette har regjeringen lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034 og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge. Samfunnsoppdraget har følgende delmål:

• Redusere klimagassutslipp fra råvarer brukt til fôr til oppdrettsfisk og kraftfôr til husdyr i henhold til de til enhver tid gjeldende norske klimaforpliktelser.

• Øke andelen importert fôrråvare fra bærekraftige kilder med mål om å redusere det globale klimafotavtrykket.

• Øke andelen norskproduserte råvarer i fôr til oppdrettsfisk fra 8 til 25 pst. innen 2034.

• Øke andelen norskproduserte råvarer i kraftfôr til husdyr fra 55 til 70 pst. innen 2034.

• Øke kvaliteten og andelen grovfôr i fôrrasjonen til drøvtyggere.

• Sikre tilgang til kritiske mikroingredienser til fiske- og dyrefôr innen 2034.

Målene er en kombinasjon av ambisjoner og hva som er forventet mulig. Samfunnsoppdraget skal evalueres i 2026, inkludert en eventuell opp- eller nedskalering av delmålene.

Samfunnsoppdrag er et nytt virkemiddel der forskning og utvikling kobles tettere med regelverksarbeid og annen politikkutvikling. I 2023 utarbeidet en bredt sammensatt operativ gruppe, ledet av Norges forskningsråd, forslag til mål og videre organisering av samfunnsoppdraget. Gruppen innhentet innspill fra relevante fageksperter, mobiliserte i form av innspillsmøter og skriftlige innspill og leverte sin endelige rapport Et samfunnsløft for bærekraftig fôr høsten 2023.

I det videre arbeidet med samfunnsoppdraget vil det fortsatt kreves bred involvering fra næringsliv, forskning, forvaltning og andre relevante aktører. Det er oppnevnt en styringsgruppe som skal gi faglige, strategiske råd for å nå målene for samfunnsoppdraget.

Det er satt av 5 mill. kroner til Mattilsynets arbeid med å tilpasse eksisterende regelverk bedre til en mer sirkulær gjenbruk og utnyttelse av nye ressurser. Dette er en videreføring av en satsing som ble satt i gang i 2023, og vil styrke arbeidet med regelverk for å legge til rette for at restråstoff og biprodukter fra land og hav kan utnyttes til fôr.

I 2025 foreslår regjeringen å styrke oppfølgingen av samfunnsoppdraget med 15 mill. kroner. Av disse er 10 mill. foreslått for å styrke forskningsinnsatsen på fôrområdet, samt en kunnskapsoppsummering for å identifisere eventuelle relevante kunnskapshull for det videre arbeidet med regelverksutvikling på området. Styrkingen foreslås fordelt med 5 mill. kroner over Landbruks- og matdepartementets kap. 1137, post 71 og 5 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets kap. 920, post 72. For å sikre videre fremdrift og kontinuitet i samfunnsoppdraget, er det foreslått å bevilge 5 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 21 for å dekke kostnader for sekretariatsfunksjonen for styringsgruppen, en nasjonal konferanse om bærekraftig fôr, samt kostnader for styringsgruppa og eventuelle ekspertgrupper.

Velferd hos oppdrettsfisk

Vedvarende høy fiskedødelighet er en indikasjon på betydelige velferdsproblemer i oppdrettsnæringen. I tillegg er stress og sårdannelse, som følge av blant annet lakselusbehandling, påkjenninger for fisken som utfordrer fiskevelferden.

Riksrevisjonen har i Dokument 3:12 (2022–2023) påpekt at myndighetene ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å bidra til å redusere velferdsutfordringene. Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget om dyrevelferd, som skal omhandle dagens velferdsstatus og mulige tiltak som kan forbedre dyrevelferden. Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Forskningsrådet blir viktige aktører i arbeidet med å bedre fiskevelferden framover. Det er behov for å dele kunnskapen vi har, legge til rette for å benytte den i næringen, forvaltningen og politikkutformingen, og for å framskaffe ny kunnskap som kan bidra til bedre velferd hos oppdrettsfisk.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024):

• Post 50 ble redusert med 7,2 mill. kroner.

• Post 51 ble redusert med 2,8 mill. kroner.

Ny budsjettmodell fra 2025

Forskningsrådet har til og med 2024 vært en nettobudsjettert virksomhet med særskilte fullmakter, men foreslås fra og med 2025 bruttobudsjettert med tilsagnsfullmakter. Endringen av budsjettmodell har sammenheng med den krevende økonomiske situasjonen virksomheten har vært i de senere årene. Det vises til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

I den nye budsjettmodellen innføres det også en ny poststruktur, med egne poster for grunnbevilgning til forskningsinstitutter («gjennomstrømmingsmidler»). På Næringsministerens område erstattes post 50 med følgende poster:

• Post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning, kan overføres.

• Post 71 Grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter.

Tilskudd til drift av Teknologirådet ble tidligere gitt over post 50. I forbindelse med overgang til bruttobudsjettering skal midlene bevilges som særskilte driftsutgifter, og det foreslås derfor overført 13,3 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 285 Norges forskningsråd, post 21 Spesielle driftsutgifter. Teknologirådet er fortsatt et uavhengig rådgivende organ underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Tilskudd til Norges Tekniske Vitenskapsakademi inngår fremdeles i departementets bevilgning til Forskningsrådet, over ny post 70.

På Fiskeri- og havministerens område erstattes post 51 med følgende poster:

• Post 72 Tilskudd til marin og maritim forskning, kan overføres.

• Post 73 Grunnbevilgning til primærnæringsinstitutter.

I den nye budsjettmodellen vil det fremmes forslag om to beløp under hver tilskuddspost, ett forslag for bevilgning og ett forslag for tilsagnsfullmakt: Bevilgningen skal dekke anslåtte utbetalinger i budsjettåret fra tidligere gitte tilsagn og årets tilsagn, mens tilsagnsfullmakten angir et samlet beløp for tidligere gitte tilsagn og nye tilsagn som kommer til utbetaling etter budsjettåret (dvs. utestående forpliktelser på posten ved utgangen av 2025). Rammen for ny aktivitet som kan inngås i løpet av budsjettåret, dvs. omfanget av nye utlysninger, styres gjennom en tilsagnsramme, som har dekning i bevilgning og tilsagnsfullmakt. Omleggingen av budsjettmodell skal ikke i seg selv medføre endret realaktivitet. For en mer detaljert omtale av bakgrunnen for og hovedtrekkene ved den nye budsjettmodellen, se kap. 10 i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Om Forskningsrådet

Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater.

Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan, administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Forskningsrådet har følgende fem mål:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Under hvert mål er det definert strategiske områder som skal bidra til å nå målene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med de øvrige berørte departementene utarbeidet systemet for departementenes styring av Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å samordne styringssignalene, mens hvert enkelt departement er ansvarlig for styringen av midlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Samlet måloppnåelse for Forskningsrådet i 2023 omtales i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Tilskuddene fra Nærings- og fiskeridepartementet skal primært bidra til målet om økt verdiskaping i næringslivet og tilhørende strategiske områder, og til målet om å møte store samfunnsutfordringer innenfor det strategiske området Hav og kyst. De relevante strategiske områdene er nærmere omtalt under Resultater 2023.

Resultater 2023

Norges forskningsråd implementerte i 2023 hovedprinsippet for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. omtale i programkategori 17.20 Forskning og innovasjon.

Strategiske områder under målet Økt verdiskaping i næringslivet

Bevilgningen på post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning var i 2023 på totalt 1 563,7 mill. kroner (mot 1 596,7 mill. kroner i 2022). Midlene fordelte seg på følgende strategiske områder under målet Økt konkurranseevne i næringslivet:

• Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv, og styrket evne til omstilling i norsk økonomi): Totalt 904,2 mill. kroner.

• Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv: 657,2 mill. kroner.

• Andre tiltak: 2,3 mill. kroner.

«Andre tiltak» er midler som skal bidra til å støtte opp om den langsiktige kunnskapsoppbyggingen i Forskningsrådet, men som ikke faller inn under virksomhetsbudsjettet (under Kunnskapsdepartementet). Midlene benyttes blant annet til statistikk og kunnskapsgrunnlag, planlegging, utredninger og evalueringer.

Bevilgningen på post 51 Tilskudd til marin og maritim forskning var i 2023 på totalt 590,9 mill. kroner (mot 608,47 mill. kroner i 2022), til det strategiske området Hav og kyst under målet Møte store samfunnsutfordringer. Forskningsrådet skal bidra til konkurransedyktige havnæringer og til kunnskaps- og teknologiutvikling for forvaltning av økosystemer og ressurser i kyst- og havområdene for å sikre et rent og rikt hav og produksjon av sunn og trygg sjømat. Forskningsrådet skal arbeide for helhetlig kunnskap, samspill og kompetanseoverføring mellom og fra havnæringene, forvaltningen og internasjonalt samarbeid. Hoveddelen av midlene gikk til forskningsprogrammer og til grunnfinansiering av primærnæringsinstitutter. Videre gikk 161,4 mill. kroner av midlene til næringsrettet maritim forskning.

Det rapporteres under på resultater for de strategiske områdene som midlene er rettet mot.

Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv

Mål for det strategiske området: Forskningsrådet skal utløse forskningsbasert innovasjon som gir økt konkurranseevne i næringslivet. Forskningsrådet skal utløse økt FoU-innsats i bedriftene og økt kvalitet i prosjektene. Målet er uavhengig av bedriftenes alder, næring og geografi.

Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er blant de viktigste konkurransefaktorene for norsk næringsliv, og avgjørende for å gjennomføre nødvendig grønn og digital omstilling. Tildelingen av støtte til forskning i og for næringslivet skal bidra til å styrke konkurranseevnen i nytt og eksisterende næringsliv gjennom utvikling av nye eller forbedrede varer, tjenester og prosesser, eller ved at kunnskap blir utnyttet og videreutviklet i andre sammenhenger. Tildelingen skal også bidra til at foretak igangsetter forskningsprosjekter de ellers ikke ville igangsatt, eller som de ikke ville igangsatt i samme omfang. Forskningsrådet mener det er et stort potensial for å øke FoU-innsatsen i næringslivet, også på nye og framvoksende områder, gjennom økt samarbeid med universiteter og høyskoler og instituttsektoren.

Forskningsrådet bidrar til økt konkurranseevne i næringslivet på ulike måter. Gjennom utvikling av sterke fagmiljøer og muliggjørende teknologier ved universiteter, høyskoler og institutter legges grunnlaget for framtidens varer, tjenester og prosesser. Forskningsrådet arbeider for å koble forskningsmiljøene med eksisterende næringsliv og for å få etablert nye foretak basert på forskning.

Forskningsrådet bidrar også til utvikling og implementering av nasjonale strategier gjennom for eksempel «21-prosesser», der et bredt spekter av interessenter setter felles retning for utviklingen på et næringsområde.

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et sentralt virkemiddel for forskningsbasert innovasjon og gir støtte til FoU-prosjekter som gjennomføres i samarbeid med andre bedrifter og FoU-institusjoner. Tall for 2023:

• 957 mill. kroner innvilget til nye innovasjonsprosjekter, fordelt på 103 prosjekter. Av dette kom 571 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementets bevilgninger. Dette var en økning på om lag 120 mill. kroner fra 2022, og sammenlignbart med nivået før pandemien.

• Omsøkt beløp var om lag 3,4 mrd. kroner (mot 3,5 mrd. kroner i 2022), fordelt på 336 søknader. Det vil si at 31 pst. av mottatte søknader fikk støtte i 2023 (mot 25 pst. i 2022).

• Forskningsrådet melder om høy kvalitet på søknadene, og om lag to av tre ble vurdert som støtteverdige. Dette vil si at mange av prosjektsøknadene som ble avslått grunnet knappe budsjettrammer, representerte et betydelig potensial for omstilling og verdiskaping.

• 70 pst. av prosjektene som fikk støtte, hadde FoU-samarbeid med norske forskningsinstitutter (mot 75 pst. i 2022), og hele 94 pst. hadde en norsk FoU-partner (mot 89 pst. i 2022).

• Alle prosjektene i 2023 hadde en eller flere samarbeidspartnere. Samarbeid bidrar til spredning av resultater slik at kunnskapen som bygges opp kommer flere bedrifter og aktører til gode. En stor andel av søknadene i 2023 kom fra bedrifter som ikke tidligere hadde mottatt støtte, og 25 pst. av søkerbedriftene var under 5 år.

• Geografisk er hele landet representert i søknadene om innovasjonsprosjekter.

• Av tildelte prosjekter gikk 46 pst. til små bedrifter, 26 pst. til mellomstore og 28 pst. til store. Om lag 24 pst. av prosjektene hadde kvinnelig prosjektleder.

Forskningsrådet har et samarbeid med SSB for å kunne avgjøre om bedrifter som har mottatt støtte i gjennomsnitt har en bedre utvikling enn sammenlignbare bedrifter som ikke har mottatt støtte (kontrollgruppe). SSB sammenligner utviklingen over tid mellom de to gruppene, og analysene viser at bedrifter med innovasjonsprosjekter hadde høyere vekst i FoU-intensitet og antall ansatte enn kontrollgruppen. Effektene er sterkere jo yngre og mindre foretaket er. En annen undersøkelse, utført av Samfunnsøkonomisk analyse i samarbeid med Møreforskning, har sett på bedriftenes egen vurdering av oppnådde resultater og betydningen av ulike former for utbytte av prosjekter med støtte fra Forskningsrådet. Analysene viser at prosjektene har gitt økonomiske effekter allerede fire år etter prosjektavslutning for én av tre bedrifter, og flere forventer dette på et senere tidspunkt. Halvparten av alle som har fått støtte, oppgir at prosjektet har gitt nye eller forbedrede varer eller tjenester fire år etter prosjektavslutning, og ytterligere 35 pst. forventer dette på et senere tidspunkt.

Under Grønn plattform ble det i 2023 lyst ut midler for tredje gang. Grønn plattform støtter store, markedsnære prosjekter som skal gi resultater som raskt skal kunne skaleres og tas i bruk. Totalt gjennom de tre utlysningene er det tildelt 2,3 mrd. kroner til 32 ambisiøse FoU-prosjekter fra hele landet. Det forventes at satsingen vil gi betydelige nasjonale og regionale effekter på verdiskaping, konkurransekraft, arbeidsplasser, klima og miljø. FoU-institusjonenes andel av tildelt støtte har gradvis økt, og utgjorde om lag 45 pst. for de prosjektene som fikk støtte i 2023. Øvrige tall og fakta fra utlysningen i 2023 framgår i omtalen under Programkategori 17.20.

Styrket evne til omstilling i norsk økonomi

Mål for det strategiske området: Forskningsrådet skal identifisere, bygge opp kunnskap og legge til rette for utvikling av forskningsmiljøer på områder som er viktige for omstilling i økonomien. Målet omfatter forskning som ikke nødvendigvis har umiddelbar anvendelse i dagens marked.

Et viktig virkemiddel for å styrke evnen til omstilling er Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP, se boks 5.3.) Forskningsrådet rapporterer om en jevn økning av næringsrelevante søknader om Kompetanse- og samarbeidsprosjekter.

I 2023 utgjorde Forskningsrådets aktive, totale portefølje i og for næringslivet om lag 6 mrd. kroner, hvorav om lag 1,8 mrd. kroner var prosjekter ledet av næringslivet. Samlet portefølje er om lag 280 mill. kroner lavere enn i 2022, og det er en nedgang på om lag 340 mill. kroner i prosjekter ledet av bedrifter. Nedgangen skyldes at prosjekter finansiert av budsjettøkninger under pandemien er avsluttet. Miljøområdet har hatt størst vekst i 2023 og har også hatt den største prosentvise veksten de siste fem årene, sammen med maritimt område. Helse, energi, prosess- og foredlingsindustri og IKT var i 2023 områdene der næringslivet selv har størst innsats. Forskningsrådet jobber for å få en bred og balansert portefølje, og legger vekt på å mobilisere næringsområder, temaer og regioner som er svakt representert, som blant annet tjenestesektorene.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Internasjonalt forskningssamarbeid gir økt forskningskvalitet. Samtidig er internasjonalt forskningssamarbeid en inngangsport for næringssamarbeid og dermed tilgang til kunnskap, som er nødvendig for å konkurrere i et globalt marked. Innsatsen mot internasjonalt forskningsarbeid er rettet både mot næringslivets og kunnskapsinstitusjoners deltakelse i internasjonalt samarbeid.

Norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid går i stor grad gjennom EU, der deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa (2021–2027), er sentralt. Deltakelsen skal bidra til økt kvalitet i forskning, flere innovative miljøer, bedre offentlige tjenester, økt verdiskaping og et mer konkurransedyktig næringsliv. Det har over flere år vært en økende deltakelse fra norsk næringsliv i EUs rammeprogram, og returandelen til norske aktører har de siste årene blitt stadig høyere.

Regjeringens ambisjon for returandel fra Horisont Europa for norske aktører er 2,8 pst. av de konkurranseutsatte midlene (for programperioden 2021–2027), mens returandelen fra utlyste midler per mai 2024 var 3,29 pst. Til sammenligning var den totale norske returandelen i Horisont 2020 (2014–2020) på 2,53 pst.

Norsk næringsliv deltar aktivt innenfor de fleste områdene i Horisont Europa, men rundt 80 pst. av midlene de har mottatt hittil, kommer fra søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv. Under denne søylen blir det finansiert tematisk forskning og innovasjon i samarbeidsprosjekter, ofte større prosjekter med mange ulike aktører. Per mai 2024 var den norske returandelen fra dette delprogrammet på 3,8 pst.

Per desember 2023 hadde norske miljøer mottatt totalt 948 mill. euro fra Horisont Europa. Av dette er 12 pst. relatert til forskning på området hav og kyst, mens 4 pst. er relatert til maritim forskning. For samfunnsoppdragene («missions») var returandelen på 3,1 pst. per mai 2024. Samfunnsoppdrag Hav har en returandel på hele 7,0 pst. Totalverdien av prosjektene norske bedrifter deltar i, utgjør om lag 76,5 mrd. kroner.

I tillegg til Horisont Europa jobber Forskningsrådet med mobilisering og kvalifisering av norske aktører også til Digital Europa og Det europeiske forsvarsfondet (EDF). Like viktig som midlene er den betydelige merverdien for det norske samfunn, forvaltning og næringsliv som ligger i kunnskapen som utvikles i fellesskap med europeiske partnere. Forskningsrådet har de senere årene gjort flere grep både internt og i samarbeid med andre for å bidra til økt deltakelse i EUs rammeprogram. Kompensasjonsordningen for deltakelse i Horisont Europa (Retur-EU) og Prosjektetableringsordningen (PES) er viktige elementer i dette.

Havsekretariatet i Forskningsrådet følger opp FNs havforskningstiår både nasjonalt og internasjonalt og styrker norsk arbeid med viktige havinitiativ der forskning er sentralt. EU-samarbeidet er svært viktig i internasjonalt marint forskningssamarbeid. Marine forskningstema er hovedsakelig innlemmet i EUs forskningssatsinger på mat, miljø og klima. Returandelen fra marin forskning er gjennomgående høyere enn innbetalingene, i noen tilfeller opp mot 12 pst. Dette er en indikasjon på at norske miljøer holder høy kvalitet på dette området. Norge deltar også i det store felleseuropeiske programsamarbeidet om havforskning JPI Sunne og produktive hav (JPI Oceans), i EUs samfunnsoppdrag «Sunne hav og vann» og i flere av de marint relevante partnerskapene knyttet til samarbeidet i EU. Det nordiske samarbeidet innen havforskning har blitt styrket i 2023 i tråd med Nordisk ministerråds erklæring i 2022.

Skattefunn

Ved siden av tilskuddsordningene som forvaltes av Norges Forskningsråd, kan foretak som har FoU-kostnader kreve et ekstra skattefradrag i Skattemeldingen (Skattefunn). Skattefunn er et viktig virkemiddel for forskningsbasert innovasjon i bedrifter. Ordningen treffer bredden i næringslivet og skal bidra til vekst og konkurransekraft i alle regioner og næringer. Både i samlet beløp og i antall foretak er Skattefunn det største bidraget til FoU i næringslivet. Skattefradraget utgjør 19 pst. av kostnadsgrunnlaget knyttet til forsknings- og utviklingsprosjekter i næringslivet. Maksimalt kostnadsgrunnlag per skatteår er 25 mill. kroner, slik at maksimalt fradrag per foretak er 4,75 mill. kroner. Fradraget må være dokumentert etter skattereglene, inkludert en forhåndsgodkjenning av forskningsinnholdet fra Forskningsrådet.

Offentlig støtte til forskning og utvikling i næringslivet bidrar til å utløse mer og høyere satsing på forskning og nyskaping enn vi ellers ville hatt. Skatteinsentiver for forskning og utvikling er nå den dominerende formen for støtte for å fremme næringslivets FoU også internasjonalt. For skatteåret 2023 hadde 33 av 38 OECD-land etablert skatteinsentiver for FoU-investeringer, opp fra 19 i 200010. Fra og med skatteåret 2016 har støtten gjennom skatteinsentiver vært høyere enn direkte tilskudd til FoU blant OECDs medlemsland, og i EU har skatteinsentivene vært størst siden 2015.

Gjennom skatteåret 2023 mottok Forskningsrådet knapt 3 000 søknader om forhåndsgodkjenning av forskningsinnholdet i Skattefunn-prosjekter. Det var en oppgang i enkeltsøknader fra året før. Som i tidligere år ble om lag en av fire søknader avslått, og av de tre gjenværende vil erfaringsmessig bare to kreve fradrag i likningen. I tillegg til de nye prosjektene, vil eldre, flerårige prosjekter og prosjekter med utsettelse kreve skattefradrag for 2023 i Skattemeldingen som ble levert i 2024. Dersom foretaket ikke var i skatteposisjon, utbetales rettighetene når foretakets likning foreligger. Påløpt skattefradrag for 2023 anslås til 3 300 mill. kroner og for 2024 forventes det en økning til 3 500 mill. kroner, jf. nærmere omtale i Prop. 1 LS (2024–2025) Skatter og avgifter 2025.

Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv

Mål for det strategiske området: Forskningsrådet skal fremme samspill og kunnskapsoverføring mellom offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og næringsliv som fører til økt verdiskaping i norsk økonomi. Forskningsrådets virksomhet skal gi økt næringsrelevant kompetanse i FoU-miljøene og økt FoU-kompetanse i næringslivet. Forskningsrådet skal også bidra til at forskning ved offentlig finansierte institusjoner kommer til bedre utnyttelse i næringslivet, blant annet gjennom kommersialisering av forskningsresultater.

Forskningsrådet skal identifisere, bygge opp kunnskap og legge til rette for utvikling av forskningsmiljøer på områder som er viktige for omstilling i økonomien. Målet omfatter forskning som ikke nødvendigvis har umiddelbar anvendelse i dagens marked. Nærings- og fiskeridepartementet bygger opp under dette strategiske området gjennom tildelingene til næringsrettet forskning (innovasjonsprosjekter i næringslivet) og internasjonalt forskningssamarbeid.

Kommersialisering

Å bidra til nyskaping og verdiskaping fra forskningsinstitusjonene er en del av Forskningsrådets oppdrag. Forskningsrådets støtte til tidligfase-kommersialisering fra utdannings- og FoU-institusjonene er viktig for å verifisere ideer og prosjekter. Forskningsrådet samarbeider med øvrige virkemiddelaktører og næringslivet for å bidra til en sammenhengende verdikjede, tilpasset behov som kjennetegner kommersialisering av forskningsresultater. Støtte gjennom kommersialiseringsvirkemidler skal bidra til at forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner, dvs. universiteter og høyskoler (UH), forskningsinstitutter og helseforetak, kommer til nytte og skaper verdier i samfunnet. UH-sektoren er gjennom UH-loven pålagt ansvar for at kunnskap tas i bruk og for kommersialisering av ideer fra forskning, ofte omtalt som teknologioverføring. Teknologioverføringsfunksjonen (TTO-funksjonen) omfatter tidligfasearbeid med kommersialisering av forskningsresultater.

TTO-funksjonsstøtten ble innført fra og med 2023 og erstattet en tidligere ordning som var forbeholdt de største teknologioverføringskontorene (TTOene). Formålet med endringen var at flere forskningsinstitusjoner skal legge større vekt på kommersialiseringsarbeidet, for å fange flere ideer fra forskningsresultater og aktivere en større faglig bredde i nyskapingsarbeid. Det ble i 2023 tildelt 100 mill. kroner for en toårsperiode, med krav om matchende egenfinansiering, til 32 forskningsinstitusjoner og 11 teknologioverføringskontorer. Støtten var delvis basert på institusjonenes nyskapingsinnsats de siste årene. Forskningsrådet rapporterer om en positiv utvikling i institusjonenes arbeid, i form av økende søknadsvolum, fagbredde og kvalitet i kvalifiserings- og verifiseringssøknader. I videreutvikling av ordningen vil det bli lagt vekt på å hensynta ulikhetene mellom institusjonene i deres kapasitet til og organisering av arbeidet med kommersialisering.

Grunnbevilgning til instituttene

Formålet med grunnbevilgningene er å bidra til at instituttene kan tilby næringslivet og det offentlige god kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Tildelingen går til teknisk-industrielle institutter og primærnæringsinstitutter. De marine primærnæringsinstituttene Nofima og SINTEF Ocean mottok grunnbevilgning fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2023. Institutt for energiteknikk (IFE), Norce, Norges Geotekniske Institutt (NGI), NORSAR, Norsk Regnesentral (NR), RISE PFI og SINTEF var de teknisk-industrielle institutter som mottok grunnbevilgning i 2023.

Grunnbevilgningen består av en fast del og en resultatbasert del. I 2023 ble 5 pst. av grunnbevilgningen til primærnæringsinstituttene omfordelt etter oppnådde resultater, mens 10 pst. av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene ble omfordelt etter oppnådde resultater. Samlet grunnbevilgning til primærnæringsinstituttene fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2023 var 122,4 mill. kroner. Totalt ble det tildelt 515,9 mill. kroner i grunnbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene i 2023. Det ble også tildelt strategiske instituttmidler til kunnskaps- og kompetanseoppbygging i Havforskningsinstituttet gjennom Forskningsrådet.

Instituttene har et stort internasjonalt engasjement, og inntekter fra EUs rammeprogram og øvrige ordninger utgjør en stadig viktigere finansieringskilde for norske forskningsmiljøer. Instituttene holder generelt et høyt vitenskapelig nivå.

Andre infrastrukturtiltak

Andre infrastrukturtiltak omfatter støtte til institusjoner som bidrar til en bred teknologidebatt, fremmer kunnskap om teknologi og naturvitenskap og formidler forskningsresultater. Forskningsrådet bidrar til å bygge opp kunnskap i samspill mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og utvikler forskningsmiljøer på områder som er viktige for omstilling i økonomien. Blant virksomhetene som finansieres, er Teknologirådet og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. I 2023 ble det avsatt 1,58 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi og 11,7 mill. kroner til Teknologirådet.

Teknologirådets strategiske satsinger har i 2023 vært på demokrati, arbeidsliv og det grønne skiftet inkludert generativ kunstig intelligens, som er en kraftig, nyskapende og generell teknologi. 2023 har vært det året hvor kunstig intelligens for alvor har blitt en del av norsk samfunnsliv og politikk, og representerer en ny megatrend. Rådet har i løpet av året bidratt med innspill til Stortinget og øvrige myndigheter, stimulert til diskusjon og refleksjon på digitale åpne møter og i media, og på den måten bidratt positivt til den offentlige samtalen.

Det strategiske området Hav og kyst – økt verdiskaping fra havnæringene

Området omfatter de marine og maritime næringene, petroleumsvirksomhet og utvikling av nye havbaserte næringer. Forskningsrådets havsekretariat skal ivareta den nasjonale koordineringen og oppfølgingen av FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling (2021–2030). I 2023 har havsekretariatet fulgt opp havforskningstiåret nasjonalt, nordisk og internasjonalt på mange arenaer. Havsekretariatet følger også opp Norges deltakelse i havtiårsalliansen.

Marin forskning

Forskningsrådets innsats på det marine området hadde et samlet volum på om lag 1,1 mrd. kroner i 2023. Forskningsaktiviteten omfatter forskning for økte verdier fra fiskeri, havbruk og nye næringer basert på marine ressurser, forvaltning av økosystemer og ressurser i hav- og kystområdene, forskning for et rent hav og sunn og trygg sjømat.

Det er høy kvalitet og relevans på forskning knyttet til marin sektor, og på flere områder er Norge i den internasjonale forskningsfronten. Forskning for å sikre bærekraftig høsting og verdiskaping av marine bioressurser har vært et prioritert område, sammen med forskning knyttet til naturmangfold, økosystemer og økosystemtjenester, inkludert arealproblematikk. I 2023 har forskning for å forstå konsekvenser for marin arter av endringer i leveområder vært prioritert. Tilgang på bærekraftig fôr og bedre fiskehelse- og velferd er viktige områder i havbruksforskningen, og Forskningsrådet har i 2023 finansiert flere nye prosjekter på området. Et betydelig antall rekrutteringsstillinger (doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater) er finansiert. Med utgangspunkt i den nasjonale havforskningstiårkomiteen ble Norsk forum for havdata etablert i 2023 for å fremme datadeling. Det nordiske arbeidet innen havforskning har blitt styrket i 2023 i tråd med Nordisk ministerråds erklæring i 2022. Den høye kvaliteten på den marine forskningen gjenspeiles i at norske aktører har gjort det meget godt og har høy returandel i Horisont Europa.

Maritim forskning

Midlene til maritim forskning skal stimulere til investeringer i forsknings- og innovasjonsprosjekter som styrker næringens konkurransedyktighet og omstillingsevne. Prosjekter knyttet til områdene autonomi, sikkerhet, digitalisering, klima- og miljøvennlig maritim virksomhet og nye muligheter i havnæringene er prioritert. Prioriteringene bygger blant annet på anbefalingene i næringens helhetlige forsknings- og innovasjonsstrategi Maritim21. En oppdatert Maritim21-strategi ble utarbeidet i 2021 på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og lagt til grunn for Forskningsrådets tildelinger fra 2023.

Løsninger for å redusere utslipp fra maritim virksomhet er sentralt for prosjektene under grønn skipsfart. Innsatsen har gjennom flere år vært viktig for å få utslippsfrie fartøy, og er sentralt for prosjektene under grønn skipsfart. Flere av de pågående prosjektene bidrar til lav- og nullutslippsløsninger, og utforsker ulike typer energibærere og teknologier, som elektrifisering/batteri, hydrogen/ammoniakk, avansert biodrivstoff og kjernekraft. Prosjekter innen autonomi og digitalisering bidrar til økt effektivitet og konkurransekraft ved produksjon og drift av utstyr og fartøy.

Forskningsrådet har i 2023 utbetalt om lag 197 mill. kroner til pågående maritime prosjekter i Forskningsrådets program for maritim FoU (MAROFF). Støtte til maritim forskning og innovasjon gis også gjennom andre av Forskningsrådets aktiviteter, som Grønn plattform, sentersatsingene, forskningsinfrastruktur og bevilgningene til instituttsektoren, og det er samlet utbetalt om lag 546 mill. kroner til maritim forskning i 2023.

I 2023 ble det gitt tilsagn på om lag 174,1 mill. kroner fra Forskningsrådets program for maritim FoU til nye prosjekter.

Fra 2024 finansierer bevilgningen over post 51 en stilling som nasjonal ekspert som skal arbeide med maritim forskning i Europakommisjonen DG Research and Innovation.

Prioriteringer 2025

Regjeringen prioriterer fortsatt virkemidler for å øke forskningsbasert, bærekraftig omstilling og innovasjon i næringslivet. Formålet er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet, grønn omstilling i norsk økonomi og bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv. Det er et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Forskningsrådet skal også videreføre samarbeidet om sirkulærøkonomi i virkemiddelapparatet. I 2025 skal Forskningsrådet prioritere følgende:

• Utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet

• Arbeide for at forskningen som finansieres, kommer best mulig til nytte i samfunnet, gjennom kommersialisering og spredning av forskningsresultater

• Videreutvikle og lyse ut midler under ordningen Grønn Plattform, i samarbeid med Innovasjon Norge, Siva og Enova

• Videreføre satsingen på muliggjørende teknologier som IKT, nanoteknologi og bioteknologi

• Arbeide for et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av marine ressurser

• Arbeide for at Norge forblir ledende på det maritime området internasjonalt, blant annet gjennom videre satsing på nullutslippsløsninger og autonome fartøy

• Opprettholde innsatsen for å forenkle og øke brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet

• Videreføre mobiliseringsarbeidet for høy norsk returandel fra Horisont Europa

• Bidra til utvikling av, og være vertskap for sekretariatet for styringsgruppen i det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr

Budsjettforslag

Post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning, kan overføres

For 2025 tas det utgangspunkt i en tilsagnsramme, dvs. ramme for ny aktivitet, på 1 412 mill. kroner. Tilsagnsrammen er prisjustert og inkluderer en ettårig justering på 177 mill. kroner for å unngå at realaktiviteten på posten reduseres som følge av omlegging til ny budsjettmodell. Basert på anslag for utbetalinger i 2025 av tidligere gitte tilsagn og nye tilsagn som gis i 2025, foreslås det en bevilgning på 1 012,8 mill. kroner. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 2 838 mill. kroner for å dekke nye og gamle tilsagn som utbetales i senere budsjettår, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Det foreslås i 2025 gjennomført en ny utlysning av treårige prosjekter under Grønn plattform, i samarbeid med øvrige virkemiddelaktører. Det vises til nærmere beskrivelse av Grønn plattform under programkategori 17.20 Forskning og innovasjon. Den samlede rammen for den nye utlysningen foreslås satt til 823,5 mill. kroner, hvorav 379,5 mill. kroner forvaltes av Forskningsrådet.

Det foreslås å øremerke på 1,4 mill. kroner for å videreføre arbeidet med å tilby virkemidler for kunnskapsbasert næringsutvikling på Svalbard i 2025, samt 1,7 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

Midler til Teknologirådet, som tidligere var inkludert i kap. 920, post 50, er foreslått overført til Kunnskapsdepartementets budsjett, jf. omtale innledningsvis. Videre foreslås det overført 5 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 21, for å dekke Forskningsrådets virksomhetskostnader relatert til oppfølging av to tiltak i regjeringens mineralstrategi. Det foreslås også overført 1,8 mill. kroner til Finansdepartementets kap. 1620, post 01 for FoU-statistikken som SSB leverer til Forskningsrådet. Dette er nå inkludert i nasjonalt statistikkprogram, mens det tidligere inngikk i avtaler mellom Forskningsrådet og SSB.

Post 71 Grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter

Det foreslås en bevilgning på 553,3 mill. kroner til grunnbevilgning til teknisk-industrielle forskningsinstitutter.

Post 72 Tilskudd til marin og maritim forskning, kan overføres

For 2025 tas det utgangspunkt i en tilsagnsramme, dvs. ramme for ny aktivitet, på 551,8 mill. kroner. Tilsagnsrammen er prisjustert. Basert på anslag for utbetalinger i 2025 av tidligere gitte tilsagn og nye tilsagn som gis i 2025, foreslås det en bevilgning på 439,3 mill. kroner. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 1 361,5 mill. kroner for å dekke nye og gamle tilsagn som utbetales i senere budsjettår, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Det foreslås at 359,3 mill. kroner av tilsagnsrammen settes av til forvaltnings- og næringsrettet marin forskning, og at 192,5 mill. kroner av tilsagnsrammen settes av til næringsrettet maritim forskning, rettet mot grønn skipsfart og digitalisering i maritim næring.

For å styrke oppfølgingen av regjeringens samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr foreslås det at det gjennomføres en fellesutlysing av forskning på fôrområdet på til sammen 10 mill. kroner, der halvparten av tilsagnene finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og resterende halvpart over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Utlysingen skal inkludere en kunnskapsoppsummering for å identifisere eventuelle relevante kunnskapshull for det videre arbeidet med regelverksutvikling på området. Se omtale under programkategori 17.20 for nærmere informasjon om samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr.

30,5 mill. kroner av bevilgningen foreslås avsatt til strategisk bevilgning til Havforskningsinstituttet. Videre foreslås det også overført 2,5 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 55, for å finansiere en stilling som nasjonal ekspert i Europakommisjonen DG Research and Innovation.

Post 73 Grunnbevilgning til primærnæringsinstitutter

Det foreslås en bevilgning på 132,8 mill. kroner til grunnbevilgning til primærnæringsinstituttene Nofima og SINTEF Ocean.

Kap. 922 Romvirksomhet

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024):

• Post 70 ble redusert med 24,9 mill. kroner.

• Post 71 ble redusert med 133,8 mill. kroner.

• Post 73 ble redusert med 62,3 mill. kroner.

• Post 74 ble redusert med 5 mill. kroner.

• Ny post 75 Tilskuddsordning tilknyttet nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø, ble bevilget med 5 mill. kroner.

Bevilgningene omfatter driften av Norsk Romsenter, deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom Den europeiske romorganisasjonen (ESA), EUs romprogram og bilaterale avtaler. I tillegg dekker bevilgningen FoU-støtte til norske bedrifter og fagmiljøer gjennom støtteordningen Nasjonale følgemidler, samt investeringer i nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Internasjonalt samarbeid gir Norge tilgang på infrastruktur som det ikke er hensiktsmessig eller mulig å bygge opp i nasjonal regi, mens den nasjonale satsingen bidrar til å dekke norske behov som ikke håndteres gjennom internasjonalt samarbeid.

Space Norway AS har med oppskytningen av to satellitter i august 2024 realisert prosjektet Arctic Satellite Broadband Mission. Satellittene skal gi bredbåndsdekning i hele Arktis og er blant annet finansiert av egenkapital bevilget av staten, jf. Innst. 330 S og Prop. 55 S (2017–2018). Andøya Spaceport ble offisielt åpnet i november 2023, jf. omtale på post 51 og 76.

Luftfartstilsynet er fra 1. januar 2023 nasjonal tilsynsmyndighet for romaktiviteter. I tillegg ble det i statsråd i mai 2024 fastsatt at Luftfartstilsynet skal ha ansvar for tilsyn av satellitter. Statens havarikommisjon er undersøkelsesmyndighet for ulykker innen romvirksomhet fra 1. januar 2024.

Post 50 Norsk Romsenter

Norsk Romsenter er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Virksomheten er lokalisert i Oslo og disponerte 48 årsverk i 2023. Etaten ivaretar Norges interesser i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og driver rådgivning og utredning rettet mot norsk forvaltning og næringsliv. Norsk Romsenter forvalter ordningen med nasjonale følgemidler og midler til infrastrukturutvikling, samt en tilskuddsordning tilknyttet senter for jordobservasjon i Tromsø.

Etatens formål er at Norsk Romsenter skal være statens strategiske, samordnende og utøvende organ for å sikre en effektiv utnyttelse av verdensrommet til beste for det norske samfunnet.

Resultater 2023

Konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked

Norsk Romsenter har fulgt opp sin rolle som tilrettelegger og veileder for norsk deltakelse i ESA og EUs romprogrammer. Den norske romnæringen har høy eksportandel og markerer seg som underleverandører til europeiske satellitt- og rakettsystemer. Norge er ledende på nedlesing av data fra polare satellitter.

Norge deltar i EUs romprogram (2021–2027) gjennom EØS-avtalen. Det samlede kontraktsbeløpet tildelt norske aktører i programperioden er 81,1 mill. euro i Copernicus (jordobservasjon for klima- og miljøovervåking) og 48,5 mill. euro i Galileo (navigasjonssystem). Det vises til øvrig omtale under post 73 EUs romprogrammer.

Norge deltar i ESA for å fremme utvikling av ny teknologi og infrastruktur som kan ivareta norske brukerbehov, og for å utvikle norsk industri.

Ringvirkningsfaktoren for norske industriaktører beregnes av Norsk Romsenter og viser hvilken effekt de offentlige midlene til industriutvikling innen ESA har for utviklingen av norske virksomheter som deltar i ESA-prosjekter. Ringvirkningsfaktoren for 2023 er på 3,6. Dette innebærer at for hver krone virksomhetene får i følgemidler og ESA-midler, kommer 3,60 kroner tilbake til Norge i form av industrielle ringvirkninger. Norge har fortsatt en underretur i ESAs programmer. Det vil si at norsk industri ikke får kontrakter tilsvarende det Norge har gått inn med av midler. Returandelen i 2023 er imidlertid høyere enn den har vært på ti år. Dette skyldes i stor grad at Norsk Romsenter i samarbeid med ESA har gjennomført en rekke tiltak for å øke den norske andelen.

Romvirksomhet utnyttes for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen

Norsk Romsenter jobber for at flere norske aktører skal utnytte romvirksomhet for nyskaping og omstilling i næringslivet. Det ble i 2023 gitt tilsagn for 679 mill. kroner i ESA-kontrakter og 23,9 mill. kroner i nasjonale følgemidler. Det var totalt 48 aktører som fikk nasjonale følgemidler eller ESA-kontrakter i 2023, og fem av disse fikk slike midler for første gang. Mer enn halvparten av følgemidlene for 2023 gikk til små og mellomstore bedrifter (SMB). Norske SMBer i romnæringen markerer seg både nasjonalt og internasjonalt og er også blant virksomhetene som leverer tjenester som er relevante også utenfor romnæringen.

Romvirksomhet utnyttes for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen. Satellittdata har blant annet vært brukt i et pilotprosjekt rettet mot bygg- og anleggsbransjen for å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Satellittdata er i dette prosjektet benyttet for å vurdere når det er mest hensiktsmessig å besøke en byggeplass for å foreta kontroll og gi informasjon.

Effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning

Det er stadig økende bruk av rombaserte tjenester i offentlig sektor. Mange av tjenestene er knyttet til offentlig tilgjengelige datakilder. Ytelsen for navigasjonssystemet EGNOS er forbedret det siste året etter at en ny versjon av systemet er satt i drift. Dette gir blant annet større regularitet for helikopterlanding under forhold med redusert sikt. Det utvikles også stadig nye bruksområder for jordobservasjonsdata. Et eksempel på det er Miljødirektoratets nye avtaler om bruk av data fra Copernicus-programmet for å overvåke vannkvalitet i store norske innsjøer. Satellittdata ble også brukt for å kartlegge flommen under og etter ekstremværet «Hans».

Riktig og relevant kunnskap om bruken av romvirksomhet

Norsk Romsenter har en sentral rolle for å sikre riktig og relevant kunnskap om bruken av romvirksomhet, både gjennom generell formidling og i form av mer direkte kunnskapsinnhenting til og på vegne av norske myndigheter. Ved utgangen av 2023 kunne Norsk Romsenter blant annet vise til lansering av nye nettsider, vellykket gjennomføring av klimakonferansen Global Space Conference on Climate Change i Oslo og etablering av en egen strategi for bruk av sosiale medier.

Tabeller med økonomiske nøkkeltall for Romsenteret er gjengitt i kap. 12 i proposisjonens del III Andre saker, jf. standardrapportering for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Oppsummering

Norsk Romsenter har i stor grad oppfylt målene for 2023. Særlig positivt er det at industrireturen fra ESAs programmer for 2023 lå på det høyeste nivået på ti år.

Prioriteringer 2025

Norsk Romsenter skal særlig prioritere følgende oppgaver:

• Opprettholde norsk romnærings konkurranseposisjon.

• Videreutvikle og styrke Norges posisjon i EUs romprogram og Den europeiske romorganisasjonen (ESA).

• Legge til rette for bedre rombaserte tjenester som grunnlag for å løse viktige samfunnsutfordringer, herunder samfunnssikkerhet.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 102,6 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst og skal dekke administrasjonsutgifter for Norsk Romsenter.

Post 51 Egenkapital Andøya Space, kan overføres

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) å gi Andøya Space et betinget tilsagn om egenkapital på inntil 282,6 mill. kroner for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Spaceport). Regjeringen bekreftet i oktober 2021 at Stortingets betingelser var vurdert som oppfylt, og at finansieringen kunne utbetales. Nærings- og fiskeridepartementet har per 1. september 2024 tilført Andøya Space 180 mill. kroner av egenkapitalen Stortinget ga tilsagn om. Andøya Spaceport ble offisielt åpnet 2. november 2023, og Nærings- og fiskeridepartementet ga tillatelse til Andøya Spaceport AS til drift av romhavnen Andøya Spaceport 22. august 2024. Første oppskytning er ventet i løpet av 2024.

Det er inngått en investeringsavtale mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Kongsberg Defence & Aerospace og Andøya Space AS som knytter utbetaling av egenkapital til milepæler. Kapitaltilførselene så langt har vært knyttet til etablering av den første av to oppskytningsramper. Andøya Space har inngått langsiktig avtale med den tyske oppskytningsaktøren Isar Aerospace om bruk av denne oppskytningsrampen. Resterende egenkapital (102,6 mill. kroner) vil utbetales når Andøya Space har forhandlet fram en langsiktig kundekontrakt for den andre oppskytningsrampen.

Det vises til omtale under post 76.

Det foreslås ingen bevilgning for 2025.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Medlemskapet i den europeiske romorganisasjonen ESA er av stor betydning for norsk industri, brukerinteresser og forskning. Kontingenten i ESA er obligatorisk og dekker ESAs administrasjon, vitenskapsprogrammet og bidrag til oppskytningsbasen i Kourou i Fransk Guyana.

Nivået på ESAs budsjett bestemmes av ESAs ministerrådsmøter. Hvert land betaler en andel basert på størrelsen på nettonasjonalinntekt (NNI). For perioden 2024–2026 er Norges andel satt til 2,23 pst. av ESAs budsjett. For 2025 tilsvarer dette 24,17 mill. euro. I tillegg er det pensjonsutgifter knyttet til posten på 1 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 276,2 mill. kroner.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Norges deltakelse i ESAs programmer og Norges øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet bidrar til teknologisk utvikling i norsk industri, ivaretakelse av norske brukerinteresser, utvikling av nasjonal kompetanse og etablering av romrelatert infrastruktur. Bevilgningen dekker også Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen med Tyskland, Frankrike, Sveits og Sverige, Radarsat-avtalen og bidrag til utdanningskontoret ESERO ved Andøya Space.

Norges innbetalinger til ESAs industrirettede programmer følger av flerårige forpliktelser Norge har inngått i forbindelse med ESAs ministerrådsmøter. Programmene har varierende løpetid i perioden fram til rundt 2030. Størrelsen på Norges årlige innbetalinger følger fremdriften i programmene.

Norges gjenstående forpliktelser er forventet å utgjøre 210 mill. euro ved inngangen til 2025.

Det foreslås i tråd med dette at Stortinget samtykker til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd på 170 mill. euro ut over gitt bevilgning for å delta i de industrirettede programmene i ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 210 mill. euro, jf. forslag til vedtak VIII, 2.

ESAs programmer

Jordobservasjon

Programmet utvikler satellitter og tjenester for værvarsling, miljøovervåking og forskning. Jordobservasjonssatellitter har de senere årene fått stadig større betydning for en rekke viktige samfunnsoppgaver, som miljø- og klimaovervåking, ressursforvaltning, samfunnssikkerhet og katastrofehåndtering. Størrelsen på Norges territorium og spredte bosetting gjør satellittbasert overvåking svært nyttig. ESA-programmene har for eksempel vært viktige for utviklingen av hav- og maritim overvåking, skredvarsling og miljøovervåking i Norge.

Telekommunikasjon

Telekommunikasjonsprogrammene skal styrke konkurranseevnen til medlemslandenes satellittkommunikasjonsindustri gjennom prosjekter for utvikling av teknologi, utstyr og systemer. ESA støtter også opp om utvikling og validering knyttet til sikker satellittkommunikasjon og framtidige kommunikasjons- og navigasjonsløsninger for utforskning av månen. I tillegg dekker programmene utviklingen av kommersielt orienterte tjenester. Satellittkommunikasjon står for den største delen av omsetningen innen norsk romvirksomhet. Hoveddelen av omsetningen er eksportrettet.

Teknologi- og kommersialiseringsprogrammer

ESA har flere teknologiutviklings- og kommersialiseringsprogrammer hvor norske aktører kan få støtte til å utvikle sine teknologier, ideer og bedrifter. Disse programmene dekker blant annet de ESA-finansierte aktivitetene for å utvikle et nasjonalt system for satellittbasert havovervåking og opprettelse av en ESA Phi Lab i Norge. ESA Phi Lab er en innovasjonsmodell som forener høyteknologisk forskning og forretningsutvikling under samme tak, med sikte på å levere markedsklare løsninger. ESA undertegnet i 2024 kontrakt med flere aktører innenfor jordobservasjonsmiljøet i Tromsø om å opprette en ESA Arctic Phi Lab.

Navigasjon

Navigasjonsprogrammene tilrettelegger for utvikling av innovative produkter og tjenester for å sikre europeisk konkurransekraft i det globale markedet for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT) og bidra til mer nøyaktig posisjonsbestemmelse. Norge har stor nytte av satellittnavigasjon, blant annet innenfor maritim virksomhet, luftfart og søk- og redning.

Romtransport

ESAs romtransportprogram utvikler teknologi og bæreraketter med sikte på å gi Europa uavhengig tilgang til verdensrommet. Deltakelse gir norsk næringsliv andeler i utvikling og produksjon av de europeiske bærerakettene Ariane og Vega og markedet for kommersielle oppskytninger. Norge deltar også i utviklingen av ESAs gjenbrukbare romfly Space Rider og utnytter ESAs programmer til å støtte aktiviteter knyttet til Andøya Spaceport.

Bemannet romfart og utforskning

Programmet for bemannet romfart og utforskning inneholder store og langvarige internasjonale samarbeidsprosjekter for utforskning av solsystemet, blant annet bemannet utforskning av månen. I tillegg utnyttes den internasjonale romstasjonen (ISS) til forskning og teknologiutvikling. Norge legger særlig vekt på teknologiutviklingsløp som gir industrien leveransemuligheter i framtiden, og som har synergier med andre aktiviteter i ESA og kommersielle muligheter.

Overvåking av rommet for trygghet og sikkerhet

Målet for ESAs romovervåkingsprogram er å utrede og legge til rette for europeisk egenevne innen sporing av satellitter og romsøppel, romværvarsling og overvåking og varsling av asteroider og kometer som passerer nær jorda. Romovervåking er et domene hvor Norge har både spesielle forutsetninger og behov knyttet til romværvarsling, kollisjonsvarsler for norske satellitter i bane og i forbindelse med oppskytning av satellitter fra Andøya.

Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen

EASP-avtalen er et samarbeid mellom Tyskland, Frankrike, Sveits, Sverige og Norge om bruken av rakettskytefeltene ESRANGE i Kiruna og Andøya Space på Andøya. Avtalen bidrar med en betydelig del av inntektene til Andøya Space og finansierer norsk og internasjonal forskning som har betydning blant annet for forståelsen av klimaendringer og for hvordan romvær påvirker satellittnavigasjonssystemer. Avtalen fornyes automatisk for fem år av gangen, og gjeldende periode løper ut 2025. For 2025 er Norges forpliktelse anslått til 35,8 mill. kroner.

Radarsat

Radarsat-avtalen, som gir tilgang til bilder fra en kanadisk radarsatellitt, har i flere omganger blitt forlenget for å dekke norske etaters brukerbehov etter at satellitten Sentinel-1B sluttet å virke i 2021. På grunn av forsinkelser med erstatningssatellitten foreslås Radarsat-avtalen igjen forlenget for ytterligere et halvt år. Dette vil gi norske brukeretater tilgang ut 2025. Kostnaden av en forlengelse er 750 000 USD, og utgiftsøkningen i 2025 foreslås som tidligere dekket gjennom overføringer fra de departementene som har de største brukeretatene av dataene. Foruten Nærings- og fiskeridepartementet omfatter dette Forsvarsdepartementet, Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet. Midlene som ble overført i 2024 fra de aktuelle departementene, forslås derfor videreført på kap. 922, post 71 i 2025.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 499,5 mill. kroner. Av dette er 455,5 mill. kroner forventede utbetalingskrav til ESAs industrirettede programmer, 35,8 mill. kroner til EASP-avtalen, 0,25 mill. kroner til ESAs utdanningskontor ESERO og 7,88 mill. kroner til Radarsat.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Nasjonale følgemidler er en søknadsbasert støtteordning for romrelatert teknologi- og tjenesteutvikling. Formålet med ordningen er å styrke konkurranseevnen til norsk romrelatert næringsliv og bidra til utvikling av rombaserte varer og tjenester som kan dekke norske brukerbehov. Norsk Romsenter forvalter ordningen og bidrar også som rådgivende og koordinerende støttespiller. Målgruppen for ordningen er norske bedrifter og forskningsmiljøer som har eller kan få leveranser til internasjonal romrelatert virksomhet eller til anvendelsesområder av stor betydning for Norge. Nasjonale følgemidler skal bidra til bedre utnyttelse av de norske investeringene i ESAs og EUs programmer og skal legge til rette for best mulig industriretur i ESAs programmer.

Totalt 30 kontrakter ble tildelt støtte innenfor nasjonale følgemidler i 2023, hvorav 77 pst. til vare- og tjenesteproduserende industri og 23 pst. til utdannings- og instituttsektoren. Kontraktene dekker et bredt spekter av utviklingsoppgaver innenfor nye og innovative teknologier.

Det foreslås en bevilgning på 19,9 mill. kroner.

Post 73 EUs romprogrammer

EUs romprogram er en sammenslutning av ulike underkomponenter og tjenester tilknyttet romvirksomhet. I inneværende periode (2021–2027) deltar Norge i de fleste, men ikke alle underkomponentene.

EU har startet arbeidet med neste generasjon romprogram, som vil gjelde fra 2028. Norge har uttrykt et ønske overfor EU om full norsk deltakelse på lik linje med EUs medlemsland i alle deler av det kommende romprogrammet.

Norsk deltakelse i EUs romprogram skal bidra til at Norge får innflytelse på beslutninger knyttet til samfunnsviktig infrastruktur. Deltakelsen skal også legge til rette for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer, bakkeinfrastruktur og tilhørende tjenester for norske brukere. Norge deltar i programmets styrende og rådgivende organer, men uten stemmerett. Deltakelse i disse organene har gitt norsk forvaltning og industri tidlig innsikt i systemer som leverer tjenester som samfunnet er avhengig av, og har bidratt til å posisjonere norsk industri i det voksende markedet for rombaserte tjenester.

Budsjettrammen for EUs romprogram 2021–2027 er satt til 14,88 mrd. euro. Norges kontingent følger av EØS-avtalen og baseres på BNP-andel av programbudsjettet. For 2025 er BNP-andelen på 2,58 pst. I tillegg kommer forpliktelser knyttet til foregående programperiode.

Norsk Romsenter ivaretar rollen som sekretariat for Norges deltakelse i EUs romprogram og arbeider for å sikre norske industriinteresser i alle programkomponenter.

Galileo og EGNOS

EUs satsing på satellittnavigasjon skjer gjennom programmene Galileo og EGNOS. EGNOS er et støttesystem for det amerikanske GPS som gjør at brukere vil oppleve bedre ytelse i Europa enn ved bruk av GPS alene. EGNOS er nå klargjort for bruk på en rekke norske flyplasser og landingsplasser for helikopter. Systemet benyttes av flere samfunnskritiske aktører og nødetater for økt flysikkerhet og operasjonell evne. En ny versjon av EGNOS ble tatt i bruk i 2023 og har sørget for økt stabilitet i tjenestene særlig i nord. Neste generasjon av EGNOS er under utvikling og ventes operativ fra 2025/2026. Galileo er et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem på lik linje med og som fungerer sammen med GPS, og som gir bedre posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidssignaler over hele verden.

Norge har vært med på å utvikle teknologien og systemene bak Galileo og EGNOS siden arbeidet startet, først gjennom ESA og senere gjennom samarbeid med EU. Geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør Norge til et av de landene som får størst utbytte av Galileo og EGNOS.

Som følge av Norges deltakelse er det lokalisert bakkeinfrastruktur for Galileo og EGNOS på Svalbard, Jan Mayen, i Trondheim, Tromsø, Kirkenes og på Troll-basen i Antarktis. Den norske infrastrukturen sørger for bedre ytelse i områder som er viktige for Norge, norsk tilstedeværelse i områder av strategisk betydning og inntekter til norske operatører. I tillegg styrker infrastrukturen Norges posisjon som en viktig samarbeidspartner i programmene.

Forhandlinger med EU om norsk deltakelse i Galileos offentlige regulerte tjeneste (Public Regulated Service, PRS) er sluttført, men det gjenstår noen formaliteter før avtalen kan legges fram.

Copernicus

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram og skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, sikkerhet og beredskap, klima og miljø. Programmet omfatter bygging og drift av satellitter, sensorer og tilhørende tjenester og har forbedret global kapasitet for blant annet havovervåking, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåking av rasfare. Norge har deltatt i utviklingen og utbyggingen av Copernicus siden programmet ble startet opp, og mange norske etater og forskningsmiljøer er nå storbrukere av data fra programmet.

Copernicus har til sammen sju operasjonelle Sentinel-satellitter i bane. Flere satellitter er planlagt skutt opp i inneværende programperiode, men grunnet utfordringer med oppskytningskapasitet er det blitt enkelte forsinkelser. Programmet benytter også data fra andre kilder.

Norge har etablert nasjonal infrastruktur for å dekke spesielle data- og prosesseringsbehov for nasjonale brukere. SvalSat på Svalbard er per i dag den viktigste bakkestasjonen for nedlesing av Sentinel-data i Copernicus.

GOVSATCOM/Secure Connectivity (IRIS²)

I 2023 opprettet EU et nytt program for global sikker satellittkommunikasjon, Secure Connectivity (IRIS²). Programmet er tett tilknyttet programmet for sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål (GOVSATCOM). Det pågår et arbeid med sikte på forhandlinger om norsk deltakelse i Secure Connectivity og GOVSATCOM. Det ligger an til at deltakelse kan skje fra 2025, delvis forankret i EØS-avtalen og delvis gjennom en særavtale. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til eventuell norsk deltakelse, og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Space Situational Awareness (SSA)

EUs romprogram omfatter også et samarbeid om romovervåking, eller SSA. Dette inkluderer tjenester innen romtrafikkovervåking (Space Surveillance and Tracking, SST) for sporing av romobjekter, varsling av kollisjonsfare og beregning av manøvrer for å unngå kollisjon for satellitter og andre romobjekter. Det er også planlagt flere tjenester tilknyttet samarbeidet.

EØS/EFTA-stater har ikke anledning til full deltakelse i SSA-samarbeidet, men har foreløpig fått tilgang til tjenester for varsling av kollisjonsfare Det er ventet at vi på lengre sikt også vil få tilgang til de øvrige SST-tjenestene som er åpne for tredjeland: fragmenterings- og kollisjonsdeteksjon, samt risiko rundt retur av romobjekter til jorden.

Norge har uttrykt ønske om full deltakelse i EUs SSA-komponent i neste romprogram. Dette henger sammen med økt trafikktetthet i rommet, flere nasjonale satellitter, ny oppskytningsaktivitet fra Andøya og økende antall ukontrollerbare objekter (romsøppel). Samfunnets økende avhengighet av teknologi har også gjort oss mer sårbare for effektene av solstormer og andre hendelser på solen (romvær), og Norges plassering langt mot nord gjør oss ekstra utsatt.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 579,7 mill. kroner. Bevilgningen dekker gjenstående forpliktelser fra forrige programperiode 2014–2020, medlemskontingenten for norsk deltakelse i EUs romprogram og i EUs byrå for romprogrammet. Den årlige kontingenten fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av forventet fremdrift for de enkelte delprogrammene

Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

Posten omfatter midler til infrastrukturutvikling og tekniske støtteaktiviteter som skal løse særskilte norske brukerbehov. Midlene benyttes til utviklingsprosjekter i norske etater og institutter og til å anskaffe tjenester og infrastruktur. Formålet er å øke nytten av Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og skaffe til veie infrastruktur og tjenester som Norge har særlige behov for, men som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å skaffe tilgang til gjennom internasjonalt samarbeid.

Resultater 2023

Norsk Romsenter har gjennom året gitt støtte til etater og forskningsinstitutter for utvikling av nye og forbedrede nasjonale tjenester basert på data fra EUs romprogram (se også omtale av Norsk Romsenters resultater under post 50). Midler fra posten har også vært benyttet for videreutvikling av satellitter for skipsidentifikasjon (AIS) og for effektiv bruk av bilder fra Radarsat, der norske brukeretaters behov ivaretas ved felles prosessering av satellittbildene.

Det er fra 2023 bevilget midler på denne posten for å utvikle et nasjonalt system for satellittbasert havovervåking. Formålet med prosjektet er å gi nasjonal egenevne innen utvikling av satellitter og sikre nasjonal kontroll med havområder til nytte for forsvar, sivil beredskap og fiskeriforvaltning. Prosjektet bidrar til å oppfylle regjeringens ambisjon om å legge til rette for en industriell norsk verdikjede for småsatellitter. Rammen for prosjektet er 150 mill. kroner i nasjonale midler i perioden 2023–2025 og 30 mill. euro gjennom ESA. I 2023 ble det tegnet kontrakter med industriaktørene i prosjektet. Det skal bygges to satellitter i demonstrasjonsfasen istedenfor de opprinnelig planlagte tre. Årsaken er at kostnadene i prosjektet er blitt høyere enn forventet, og det anses som viktigere å sikre at norske aktører har kapasiteten til å bygge satellittene enn hvor mange som bygges. Det ble også etablert et eget programkontor ledet av Norsk Romsenter med deltakelse fra Forsvaret, Forsvarets Forskningsinstitutt og Kystverket for best mulig å ivareta behovene prosjektet skal løse og etablere samvirke med andre overvåkingssystemer.

Prioriteringer 2025

I 2025 foreslås det å videreføre arbeidet med utvikling av AIS. Det vil også være behov for nasjonale tekniske oppfølgingsaktiviteter knyttet til Norges deltakelse i EUs romprogram. Arbeidet med nasjonalt system for satellittbasert overvåking fortsetter. Videre skal Romsenteret følge opp et oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet om oppstart av et forprosjekt for eventuelt å kunne etablere et fullt operativt system for satellittbasert overvåking under nasjonal kontroll.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 130,7 mill. kroner. Av bevilgningen foreslås 52 mill. kroner til satellittbasert havovervåking. Resten av bevilgningen benyttes til oppfølging av Norges deltakelse i EUs romprogrammer, skipsidentifikasjon/videreutvikling av AIS-konseptet og flerbruksprosessering av data fra Radarsat-avtalen.

Det foreslås å redusere bevilgningen på post 74 med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 75.

Post 75 Tilskuddsordning tilknyttet nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø

I statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget tilskuddsmidler til prosjekter tilknyttet et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det vedtatt å flytte midlene til en egen post. Midlene skal lyses ut som prosjektmidler knyttet til utvikling at et senter for jordobservasjon i Tromsø. Det er Norsk Romsenter for forvalter ordningen.

Derfor foreslås det en bevilgning på 5 mill. kroner. Forslaget på post 74 er redusert tilsvarende.

Post 76 Tilskudd Andøya Space, kan overføres

I tillegg til tilsagnet om egenkapital, jf. omtale under post 51, ble det i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) vedtatt å gi Andøya Space et betinget tilsagn om inntil 83 mill. kroner i regionalstøttetilskudd for etableringen av Andøya Spaceport. 56,5 mill. kroner av tilskuddet ble utbetalt i 2022. Det ble i 2023 bevilget 26,5 mill. kroner, og disse vil bli utbetalt samtidig med resterende egenkapital på post 51.

Det foreslås ingen bevilgning for 2025.

Kap. 923 Havforskningsinstituttet

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble post 22 økt med 11,8 mill. kroner, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024).

Vedrørende 2025:

Bevilgningene under kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy er foreslått flyttet til kap. 923.

Havforskningsinstituttet har som hovedmål at det skal være en ledende kunnskapsleverandør for forvaltningen nasjonalt og internasjonalt, for høsting, akvakultur, sjømat og forvaltning av marine økosystem.

Instituttet har tre delmål;

Havforskningsinstituttet skal:

• levere råd og kunnskapsgrunnlag basert på beste tilgjengelige data og forskning

• levere internasjonalt ledende forskning

• generere, samle, forvalte og gjøre tilgjengelig relevante data av høy kvalitet for forskning, forvaltning og næringsutøvere

En revisjon av Havforskningsinstituttets mål- og resultatstyringssystem settes i gang høsten 2024.

Havforskningsinstituttets faglige kjerneområder er fiskeri, havbruk, sjømat og økosystem. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Instituttet er et forvaltningsrettet forskningsinstitutt tilknyttet departementet som et ordinært forvaltningsorgan, med hovedkontor i Bergen og avdelinger i Tromsø og Arendal. Instituttet disponerte 987 årsverk i 2023, inkludert 205 årsverk knyttet til drift av forskningsfartøy. Instituttet forvalter en betydelig del av norsk marin forskningsinfrastruktur som laboratorier, fartøy og forskningsstasjoner på Austevoll, Masfjorden (Matre) og Arendal (Flødevigen). Programmet Global utvikling er organisert under Havforskningsinstituttet, men rapporterer også til NORAD.

En betydelig del av instituttets aktivitet skjer som en direkte oppfølging av internasjonale og nasjonale forpliktelser i tilknytning til arbeid i Det internasjonale råd for havforskning (ICES), Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), EUs vitenskapelige komité for mattrygghet (EFSA), fiskeriavtaler, lovverk og reguleringer for fiskeri-, havbruks- og matforvaltningen, forvaltningsplanarbeid for norske havområder og vannforskriften. Instituttet bidrar i arbeidet med det globale handlingsnettverket under FNs ernæringstiår. Nettverket skal bidra til å fremme bærekraftige akvatiske matsystem for matsikkerhet og ernæring.

Resultater 2023

Samlet ressursbruk i Havforskningsinstituttets forsknings- og rådgivingsprogrammer var på 1 475 mill. kroner i 2023. Av dette gikk 720 mill. kroner til datainnsamling og dataforvaltning, 495 mill. kroner gikk til forskning og 260 mill. kroner til rådgivning.

Forstørr bilde

¹ Tallene inkluderer forskningsfartøy, som fram til 2024 budsjetteres på kap. 926.

For informasjon om tilstanden for de marine ressursene vises det til Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og oppdateringer av bestandsoversikten. En oversikt over kvoteråd m.m. presenteres i den årlige meldingen til Stortinget om Norges fiskeriavtaler og fisket etter avtalene. Databasen Sjømatdata gir informasjon om innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer i fisk og annen sjømat.

Råd og kunnskapsgrunnlag basert på beste tilgjengelige data og forskning

Innsatsen innen rådgiving må ses i sammenheng med delmålene for data og forskning, som er kostnadskrevende og nødvendige forutsetninger for rådgivningen. De største brukerne av instituttets råd er Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Sokkeldirektoratet.

Havforskningsinstituttet bidrar til rådgiving for over 80 høstbare bestander. Instituttet har i 2023 gjennomført evalueringer av forvaltningsstrategien for reker i Barentshavet og for pelagisk fisk i Norskehavet. Instituttet har utviklet en prosedyre for metoderevisjon for bestander som ikke er dekket av ICES.

Havforskningsinstituttet har styrket kunnskapsgrunnlaget for nåværende og potensielle indikatorer for trafikklyssystemet (kapasitetsreguleringen for tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret), blant annet ved videreutvikling av modellene som benyttes.

Instituttet har gjennom Coastrisk-prosjektet utviklet analyser av samlet påvirkning av menneskelig aktivitet på økosystemene for de 13 produksjonsområdene som brukes i akvakulturforvaltningen.

Overvåkings- og analyseprogrammene for fremmedstoffer og næringsstoffer i vill og oppdrettet sjømat er et viktig grunnlag for matforvaltningen. I 2023 er det lagt vekt på å videreutvikle databasen med sporbarhet i hele prøvetakingskjeden.

Levere internasjonalt ledende forskning

Forskningen er i hovedsak styrt av behovene innen rådgiving knyttet til havbruk, fiskerier, økosystem og trygg og sunn sjømat. Havforskningsinstituttet har hatt god publiseringsaktivitet i 2023, men noe lavere enn de foregående årene. Siteringer har økt betydelig de siste årene.

De siste årene har instituttet prioritert arbeidet med samlet økosystembelastning og utfordringer knyttet til sameksistens, både i kyst- og fjordområder og i åpent hav. Planer om etablering av havvindanlegg i norske havområder øker behovet for kartlegging av sårbare habitat og økosystemkomponenter. Klimaendringene vil i varierende grad påvirke viktige økosystemprosesser, grunnlag for god rekruttering i høstbare bestander og for forutsetninger for havbruk av ulike arter.

Innen havbruk har det vært særlig viktig å øke kunnskapen knyttet til effekter av lakselus på ville bestander av laksefisk, risikofaktorer knyttet til dyrevelferd hos oppdrettsfisken, samt effekter av ulike utslipp fra havbruk på økosystemet og sårbare habitater.

Generere, samle, forvalte og gjøre tilgjengelig relevante data

Datainnhenting utgjør grunnlaget for Havforskningsinstituttets forskning og rådgivning. Data hentes inn gjennom omfattende toktaktivitet, måleinstallasjoner, landbaserte eksperimentelle fasiliteter og modellering. Havforskningsinstituttets toktaktivitet er fordelt med 61 pst. på egne fartøy og 39 pst. på leiefartøy.

Havforskningsinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for parametere knyttet til sjømat. Instituttet har tilpasset analyseomfanget og videreført metodeutvikling i tråd med den nye kontrollforordningen som trådte i kraft i 2023.

Organisasjonsutvikling og effektiv drift

Havforskningsinstituttet arbeider med å innføre ny teknologi for å forbedre og effektivisere hav- og kystobservasjon, blant annet gjennom ubemannede forskningsfarkoster. I 2023 utviklet instituttet en ny strategi som la stor vekt på omstilling av kunnskapsproduksjonen med bruk av ny teknologi. Dette er konkretisert gjennom en egen strategi for HI Digital.

Etter oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet la Deloitte i august 2024 fram en strategisk gjennomgang av Havforskningsinstituttet. Gjennomgangen vil inngå som en del av grunnlaget for departementets videre arbeid med å utvikle styringen av instituttet.

Prioriteringer 2025

Omstilling av kunnskapsproduksjonen

Metoder og hjelpemidler for datainnhenting, forskning og rådgivning er i sterk utvikling. I tiden framover vil datainnhenting og forskning effektiviseres og skje med bruk av færre ansatte og mer infrastruktur og kunstig intelligens. Havforskningsinstituttet skal i 2025 styrke arbeidet med å omstille instituttet. Instituttet skal ta i bruk ny teknologi, digitalisere og utnytte mulighetene som kunstig intelligens, satellittdata og modellering gir, og arbeide for å utvikle potensialet som finnes i å dele data mellom næring og forvaltning. Instituttet skal arbeide for å sikre en god og effektiv arbeidsdeling med næringen og andre forskningsinstitusjoner.

Sameksistens

Regjeringen vil legge til rette for videre økt verdiskaping i havbruk innenfor bærekraftige rammer, og arbeider nå med en melding til Stortinget om rammebetingelsene for dette. Nye driftsformer og bruk av ny teknologi blir viktig for utviklingen framover. Det er videre ambisjoner om utvikling av nye marine næringer som mineraler på havbunnen, havbruk til havs, CO₂-lagring m.m. Storskala etablering av vindkraftverk til havs vil kreve bruk av store arealer. Det er behov for økt kunnskap knyttet til lokalisering og effekter av næringsvirksomhet på miljø og andre næringer og kunnskap om effekten av bruk av ulike typer bevaringstiltak som verktøy i forvaltningen.

Samlet påvirkning på sjømat og økosystemer

Kunnskap om næringsstoffer og fremmedstoffer i sjømat og hvordan de påvirker vår helse er viktig for å vurdere sjømatens plass i kostholdet. Instituttet skal prioritere å få fram kunnskap som bidrar til å dokumentere den samlede effekten av sjømatkonsum.

Økosystemene er helt sentrale for høsting av fisk og akvakultur, dvs. produksjonen av sjømat, fôr og ingredienser. Likevel er kunnskapen om mange av de kystnære viltlevende marine ressursene og økosystemene de er en del av, mangelfull. Økosystemene langs kysten påvirkes av klimaendringer og menneskelig aktivitet. Havforskningsinstituttet skal framskaffe kunnskap om de marine ressursene og miljøforhold langs kysten og hvordan havbruk, fiske og annen menneskelig aktivitet – inkludert landbasert aktivitet – påvirker økosystemene. Instituttet skal prioritere arbeidet med å forbedre kunnskap og råd til fiskeriforvaltningen om de datafattige bestandene og kunnskap til nytte for regional og lokal forvaltning. Dette inkluderer vurderinger av samlet påvirkning på økosystemene, blant annet gjennom Coastrisk-metodikken.

Havforskningsinstituttet skal også bidra til å videreutvikle trafikklyssystemet for kapasitetsregulering av tillatelser for lakse- og ørretoppdrett, blant annet gjennom arbeidet med overvåking, forskning og rådgivning på lakselusområdet og i forbindelse med dagens og eventuelle nye indikatorer.

Velferd hos oppdrettsfisk

Det er betydelige velferdsutfordringer i havbruksnæringen. Havforskningsinstituttet skal i samarbeid med Veterinærinstituttet arbeide for å øke kunnskapen om velferd hos oppdrettsfisk.

Budsjettforslag

Det foreslås at Havforskningsinstituttets drift av forskningsfartøy fra 2025 budsjetteres sammen med instituttets øvrige virksomhet på kap. 923. Forskningsfartøydriften har til og med 2024 vært budsjettert på et eget kap. 926. Havforskningsinstituttets arbeid med Mareano-programmet og Norsk nettverk for blå skog budsjetteres på kap. 928, post 21.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Posten omfatter utgifter til lønn, pensjoner, husleie og kjøp av varer og tjenester. Fra 2025 inkluderer posten lønns- og pensjonskostnader og utgifter til drift og vedlikehold av forskningsfartøyene G.O. Sars, Johan Hjort, G.M. Dannevig og instituttets del av kostnadene for Kronprins Haakon, Harald Brattström, Prinsesse Ingrid Alexandra og Hydrograf.

Det foreslås en bevilgning på 867,1 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst. Videre foreslås det at Nærings- og fiskeridepartementet kan gi Havforskningsinstituttet fullmakt til å inngå avtaler om skadesløsholdelse, jf. forslag til vedtak XXVIII.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til eksterne oppdrag, inkludert prosjekter som finansieres av Norges forskningsråd og EU, og motsvares av inntekter under kap. 3923, post 01. I tillegg til Forskningsrådet er FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Mattilsynet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering de største oppdragsgiverne. Oppdrag knyttet til drift av forskningsfartøy budsjetteres på ny post 23. Det foreslås en bevilgning på 474,9 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3923, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 214,8 mill. kroner. Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiftsinntektene skal dekke deler av utgiftene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften varierer med verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. Bevilgning for 2025 foreslås redusert med 15,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2024, noe som samsvarer med prognosene for avgiftsinntektene i 2025. Anslaget er imidlertid usikkert, og regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av bevilgningen. Det er store svingninger i verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. I planleggingen av bruken av midlene tas det høyde for at svingningene i avgiftsinntektene i minst mulig grad skal påvirke aktivitetsnivået.

Bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, foreslås å kunne overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 23 Oppdragsutgifter forskningsfartøy, kan overføres

Bevilgningen blir motsvart av inntekter på kap. 3923, post 02. Utgiftene omfatter lønn og drift av Dr. Fridtjof Nansen i henhold til trepartsavtale mellom Norad, FAO og Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergens andel av drift og lønn for G.O. Sars og Hans Brattström, Statens kartverks andel av drift og lønn for Hydrograf og Nord Universitets andel av drift og lønn for Prinsesse Ingrid Alexandra. Videre dekker posten utstyr som omfattes av samarbeidsavtalen mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø sine andeler av lønns- og driftskostnader for Kronprins Haakon er også budsjettert på denne posten. Eventuelle utgifter i forbindelse med utleie av forskningsfartøy på kommersielle vilkår blir regnskapsført på posten.

Det foreslås en bevilgning på 211,4 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3923, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det forslås å bevilge 8,2 mill. kroner i 2025 til reetablering av Lofoten-Vesterålen havobservatorium. Havobservatoriet består av en kabel som er påmontert noder og sensorer som detekterer ulike data i vannmassene. Dataene benyttes i forskning og overvåking av marint miljø. Kabelen ble ødelagt i 2021. Arbeidet med reetablering av havobservatoriet startet i 2023 og sluttføres i 2025.

Kap. 3923 Havforskningsinstituttet

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble post 01 økt med 8,8 mill. kroner, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024).

Vedrørende 2025:

Bevilgningen under kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy er foreslått flyttet til kap. 3923 på ny post 02.

Post 01 Oppdragsinntekter

Posten omfatter inntekter fra eksternfinansierte oppdrag, inkludert finansiering fra Norges forskningsråd og EU, og motsvares av utgifter på kap. 923, post 21. Det fremmes forslag om en bevilgning på 481,8 mill. kroner i 2025.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 923, post 21 og forslag til vedtak II, 1, samt en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 02 Oppdragsinntekter forskningsfartøy

Posten omfatter inntekter fra drift av forskningsfartøy på oppdrag fra andre, inkludert eventuell utleie av fartøy på kommersielle vilkår. Posten motsvares fra og med 2025 av tilsvarende utgifter under kap. 923, post 23 Oppdragsutgifter forskningsfartøy. Det fremmes forslag om å bevilge 211,2 mill. kroner i 2025.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 923, post 23 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer

Post 70 Tilskudd

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa og legge til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene som ligger i deltakelse i EUs programsamarbeid. Norge deltar i flere EU-programmer og bidrar til Europakommisjonens arbeid med det indre marked. EUs programsamarbeid gikk inn i en ny sjuårsperiode fra 2021. Tilskuddet over kap. 924 dekker delvis deltakelse i investeringsprogrammet InvestEU og deler av Norges deltakelse i EUs program for det indre marked. For 2025 foreslås at midler for å dekke nasjonal medfinansiering av norsk deltakelse i forsknings- og innovasjonssamarbeidet innenfor European Chips Act dekkes over denne posten. I tillegg til tilskuddet har Nærings- og fiskeridepartementet ansvar for norsk deltakelse i EUs romprogram, jf. nærmere omtale under kap. 922 Romvirksomhet, post 73.

Norges årlige bidrag til EUs indre markedsprogram, InvestEU-portalen og administrasjonskostnader knyttet til InvestEU fastsettes i euro på grunnlag av forventet program fremdrift og Norges «proporsjonalitetsfaktor», som er Norges andel av total BNP i EU og Norge. Disse bidragene betales samlet av Utenriksdepartementet mot senere refusjon fra ansvarlige departementer. Norges bidrag til tapsavsetning for InvestEU er fastsatt i euro i egne avtaler med EU, jf. Innst. 338 S og Prop. 52 S (2022–2023).

InvestEU

InvestEU er EUs investeringsprogram for perioden 2021–2027. Programmet samler og videreutvikler finansieringsvirkemidler fra 13 tidligere EU-programmer og Det europeiske fondet for strategiske investeringer. InvestEU finansieres ved at EU og enkelte andre land stiller en garanti for tap på investeringer. Garantien stilles til InvestEUs gjennomføringspartnere, som inkluderer Den Europeiske investeringsbanken (EIB), Det europeiske investeringsfondet (EIF) og Den nordiske investeringsbanken (NIB). Gjennom garantien kan gjennomføringspartnerne tilby finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapital til næringslivet. Investeringene som muliggjøres av InvestEU, kan komme både direkte fra gjennomføringspartnerne og indirekte gjennom private fond og banker.

InvestEU er delt opp i følgende politikkvinduer:

• Bærekraftig infrastruktur

• Forskning, innovasjon og digitalisering

• Små og mellomstore bedrifter

• Sosiale investeringer og humankapital

Totalt er InvestEU-garantien på 26,2 mrd. euro, hvorav 40 pst. utgiftsføres i EU-budsjettet som avsetning til tap. 75 pst. av EU-garantien forvaltes av EIB og EIF, mens den resterende andelen implementeres av NIB og andre lignende aktører. Norges andel av garantien er på 461,1 mill. euro, mens innbetalingen av 40 pst. til tapsavsetning utgjør 184,5 mill. euro.

I overensstemmelse med tidligere stortingsvedtak deltar Norge i alle virkemidlene som er igangsatt av EIB, EIF og NIB under InvestEU, med unntak av virkemidlene under politikkvinduet for sosiale investeringer og humankapital, jf. Innst. 338 S og Prop. 52 S (2022–2023). Norge deltar også i InvestEU-portalen, som samler investorer og prosjekter med investeringsbehov i en EU-omfattende database. Portalen gir prosjekter som trenger finansiering, muligheten til å nå fram til investorer som de kanskje ellers ikke ville kommet i kontakt med.

Innovasjon Norge er nasjonal koordinator for InvestEU i Norge og bistår næringslivet med informasjon og faglig kunnskap om mulighetene i programmet, jf. omtale under kap. 2421. I tillegg har Innovasjon Norge og Investinor mandater til å samarbeide med EIF om virkemidler i Norge, jf. omtale under kap. 2421 og kap. 952.

EUs program for det indre marked

Programperioden er 2021–2027. Hovedformålet med programmet er å styrke videreutviklingen av et velfungerende indre marked i EU. EØS-avtalen innebærer at EUs indre marked også omfatter Island, Liechtenstein og Norge, som siden 2004 har bidratt med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked. Slike tiltak er positive for verdiskapingen og bidrar til at norsk næringsliv får like gode vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Programmet favner bredt, og ansvaret for finansiering og gjennomføring er derfor fordelt på flere departementer. Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett finansieres følgende programdeler:

• Effektivt indre marked

• Selskapsrett

• Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

• Markedstilsyn for varer

• Konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME)

I tillegg finansierer departementet en andel av administrasjonskostnader knyttet til norsk deltakelse i EUs program for det indre marked.

Effektivt indre marked

Programdelen for et effektivt indre marked skal bidra til videreutvikling av det indre markedet for varer og tjenester. At regelverk fungerer etter hensikten, og at bedrifter og borgere er kjent med og på en enkel måte kan benytte seg av sine rettigheter, er sentralt for et velfungerende og effektivt indre marked. I tillegg må myndigheter ha tilstrekkelig kompetanse og verktøy for å kunne håndheve regelverket på en god måte. Under delprogrammet støttes derfor blant annet evaluering av eksisterende og foreslått EØS-regelverk, opplæring av personell, informasjonskampanjer og drift og videreutvikling av digitale løsninger for bedrifter, borgere og myndigheter.

Selskapsrett

Selskapsrett inngår som en av byggeklossene i det indre marked. Programdelen for selskapsrett og hvitvasking omfatter blant annet samspill mellom foretaksregistrene, tilgang til og utnyttelse av digitale løsninger for å stifte, omdanne og drive selskaper og vedlikehold av regelverk og utvikling av prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Innsatsen gjennom programdelen skal blant annet motvirke at juridiske personer benyttes i kriminell aktivitet som for eksempel hvitvasking, arbeidslivskriminalitet og bedrageri.

Aktuelle problemstillinger for delprogrammet er utfordringene som digitalisering og endrede forretningsmodeller skaper for eierstyring og selskapsledelse og forebygging av hvitvasking og annen kriminalitet, inkludert tiltak for å benytte virtuell valuta. Andre aktuelle temaer er forbedret og sikrere digital tilgang til foretaksregistrene, styrerepresentanters forpliktelser og ansvar og traktatfestede rettigheter for juridiske personer.

Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

Delprogrammet omfatter konkurransebegrensende adferd, fusjonskontroll og kontroll av offentlig støtte. Programmet skal bidra til å styrke EUs konkurransepolitikk, blant annet ved å fremme samarbeidet mellom Kommisjonen på den ene siden, og nasjonale konkurransemyndigheter og domstoler i og utenfor EU på den annen. Videre skal delprogrammet gi økt kunnskap om EUs konkurransepolitikk til et bredere publikum og bidra til effektivt og tidsriktig regelverk og håndheving, blant annet gjennom undersøkelser og analyser. Gjennom deltakelse i programmet får EFTA-landene ytterligere anledning til å bidra aktivt i og høste fruktene av dette arbeidet.

Delprogrammet skal bidra til finansiering av Kommisjonens nettverk av nasjonale konkurransemyndigheter og myndigheter med ansvar for regelverket for offentlig støtte, organisering av møter med nasjonale myndigheter i EU/EØS, tredjeland og interesserte parter, gjennomføring av studier, evalueringer, analyser, konsekvensutredninger osv., som grunnlag for vurdering og utvikling av konkurransepolitikk og regelverk, samt utvikling av digitale verktøy for håndhevingen av regelverket. Deltakelse i programmet innebærer blant annet at EØS-/EFTA-landene skal omfattes av Kommisjonens utredninger og rapporter som grunnlag for vurdering av regelverk og policy, på linje med EUs medlemsstater. Det vil gi viktig informasjon og bidra til at konsekvenser for EØS-/EFTA-landene legges til grunn for Kommisjonens beslutninger og initiativer.

Markedstilsyn for varer

Et effektivt markedstilsyn for varer i det indre marked er avgjørende for å forhindre at skadelige produkter tilbys, og for å forhindre at næringsdrivende som ikke oppfyller kravene, gis et konkurransefortrinn sammenlignet med næringsdrivende som opererer i tråd med regelverket. I 2019 vedtok EU forordning (EU) 2019/1020 for markedstilsyn og produktansvar, som medfører en revisjon av deler av det eksisterende regelverket. Den nye forordningen tar sikte på å oppnå et mer enhetlig og samordnet markedstilsyn i det indre marked og vil etter hvert også utgjøre en del av norsk regelverk. Forordningen pålegger medlemslandene å opprette et nasjonalt samordningspunkt for markedstilsyn. Dette er i Norge plassert i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Samordningspunktet representerer Norge i et nettverk på europeisk nivå som koordinerer samarbeidet mellom nasjonale markedstilsynsmyndigheter. Den delen av indre markedsprogrammet som retter seg mot markedstilsyn, finansierer deler av endringene som den nye forordningen medfører, samt ulike former for samarbeid mellom markedstilsynsmyndigheter på tvers av landegrenser.

Konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME)

Delprogrammet COSME er rettet mot små og mellomstore bedrifter og entreprenører. Deltakelse i COSME gir tilgang til Enterprise Europe Network (EEN), klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og mentorordninger. EEN er et EU-omfattende rådgivningsnettverk som bistår små og mellomstore bedrifter og vitenskapsinstitusjoner med å finne markedsmuligheter, teknologier, prosjekter og partnere i andre land i det indre marked. Innovasjon Norge har koordinert EEN nasjonalt siden nettverkets oppstart i 2008. COSME kan gjennom de ulike ordningene forbedre norske små og mellomstore bedrifters markedsadgang og bidra til vekstmuligheter.

Resultater 2023

InvestEU

InvestEU-forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2022 gjennom endringer i protokoll 31 og 32. Avtalene med EU om Norges deltakelse i InvestEU ble undertegnet 31. mai 2023 etter samtykke fra Stortinget, jf. Innst. 338 S og Prop. 52 S (2022–2023). InvestEU ble lansert i Norge i november 2023. De første investeringene under programmet vil bli rapportert under resultater for 2024.

EUs program for det indre marked

Aktivitetene er knyttet til effektivisering av det indre marked, markedstilsyn med varer, videreutvikling og forbedring av digitale verktøy, konkurransepolitikk i den digitale tidsalder, informasjonstiltak rettet mot bedrifter og borgere og mobilisering av bedrifter.

I 2023 utgjorde Nærings- og fiskeridepartementets utgifter til deltakelse i delprogrammene under programmet 62 mill. kroner.

Effektivt indre marked

Programdelen dekker et bredt område relatert til forbedring og effektivisering av det indre marked. Eksempelvis har det blitt gitt støtte til vedlikehold og utvikling av digitale løsninger for informasjonsutveksling mellom myndigheter. Disse verktøyene brukes av norske etater og departementer. Det har også blitt gjennomført kompetansehevende tiltak for saksbehandlere som arbeider med SOLVIT. SOLVIT er et system for uformell problemløsning for borgere og bedrifter i EØS og bistår disse med å benytte seg av de rettigheter de har etter EØS-retten.

Selskapsrett

Området selskapsrett omfatter regelverksutforming og tilrettelegging for digitalisering. EU vedtok i 2024 et direktiv om videreutvikling av felleseuropeiske regler om digitale verktøy og prosesser innen selskapsretten. Formålet er å redusere administrative byrder i det indre marked, særlig for små og mellomstore bedrifter, ved å digitalisere og tilgjengeliggjøre informasjon om selskaper som opererer på tvers av medlemsstatenes landegrenser på en bedre måte. Samtidig utvikles registersamarbeidet (Business Register Interconnection System – BRIS).

Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

Delprogrammet omfattet i 2023 finansiering av løpende arbeid i Kommisjonens nettverk med nasjonale myndigheter for offentlig støtte og konkurranse.

Markedstilsyn for varer

Programdelen for markedstilsyn for varer finansierte i 2023 samarbeid mellom tilsynsaktører i EU, blant annet felles systemer for markedstilsyn (ICSMS m.fl.), felles aktiviteter og kontroll av produkter, kunnskapsinnhenting, utvikling av testkapasitet og -fasiliteter, fagfellevurderinger og opplæringsprogrammer og kapasitetsbygging hos myndigheter. Norske myndigheter deltok i en rekke samarbeidsprosjekter med myndigheter fra andre medlemsland på flere områder. Dette har bidratt til en mer harmonisert tilnærming til gjennomføring av markedstilsyn i det indre marked, bedre utnyttelse av ressursene på tvers av landegrensene, samt deling av relevant informasjon mellom myndigheter og en felles forståelse av utfordringen med visse typer produkter.

Bedrifters konkurranseevne og små og mellomstore bedrifter (COSME)

I 2023 har Innovasjon Norge jobbet med å mobilisere norske aktører til utlysninger i COSME. Innovasjon Norge har den nasjonale koordineringsfunksjonen for Enterprise Europe Network (EEN) i programperioden fra 2022–2025. Gjennom EEN bistår Innovasjon Norge norske bedrifter med å finne markedsmuligheter, teknologier, prosjekter og partnere i utlandet.

Prioriteringer 2025

InvestEU

Regjeringen prioriterer bred norsk deltakelse i InvestEU. Norges deltakelse i programmet skal gi norsk næringsliv tilgang til virkemidler ut over det som eksisterer i vårt nasjonale virkemiddelapparat. Deltakelse i InvestEU skal bidra til å styrke verdiskapingen i norsk næringsliv innenfor bærekraftige rammer og til å øke nytten av Norges deltakelse i andre EU-programmer.

EUs program for det indre marked

Regjeringen prioriterer norsk deltakelse i flere av delprogrammene i EUs indre markedsprogram som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Ved å kombinere ulike tiltak og initiativer i et bredt felles program skal EUs indre markedsprogram bidra til en mer strategisk og integrert tilnærming til utviklingen av det indre marked. En bred felles tilnærming skal bidra til økt samvirke mellom forskjellige EU-initiativ og bidra til bedre koordinering mellom ulike tiltak for til slutt å få mer igjen for midlene.

European Chips Act

EUs strategiske satsing på teknologiutvikling, produksjon og forsyningssikkerhet for halvledere (microchips), European Chips Act, finansieres dels gjennom EUs rammeprogrammer Horisont Europa og Digital Europa og dels gjennom nasjonal medfinansiering. Ettersom Norge deltar i de nevne rammeprogrammene, har norske aktører i utgangspunktet tilgang til å delta i forsknings- og innovasjonssamarbeidet innenfor Chips Act. Halvlederteknologi er strategisk viktig for mange industrielle verdikjeder, 5G, kunstig intelligens m.m. og regjeringen prioriterer derfor nasjonal medfinansiering til norske aktørers deltakelse i dette forsknings- og innovasjonssamarbeidet.

Budsjettforslag

InvestEU

Det vises til Stortingets vedtak av 16. juni 2023 om fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 1 477 mill. kroner og til å fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023). Det vises også til Stortingets vedtak av 17. juni 2022 om fullmakt til å stille en garanti tilsvarende 4 555 mill. kroner for deltakelse InvestEU i perioden 2021–2027, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Norges bidrag til tapsavsetning for InvestEU utgjør 24,1 mill. euro i 2025, tilsvarende 274,1 mill. kroner, jf. Innst. 338 S og Prop. 52 S (2022–2023) Samtykke til inngåelse av bidragsavtale og garantiavtale med Den europeiske union (EU) om norsk tilknytning til InvestEU. I tillegg kommer i underkant av 0,2 mill. euro til norsk deltakelse i InvestEU-portalen og administrasjonskostnader knyttet til InvestEU, tilsvarende om lag 2,3 mill. kroner. Totalt foreslås det 276,4 mill. kroner til norsk deltakelse i InvestEU i 2025. Beløpet er justert i henhold til utbetalingsplanen for Norges tapsavsetning til InvestEU, jf. undervedlegg 1 til Prop. 52 S (2022–2023), som tilsier en økning i bidraget, men endringer i valutakursen gjør at beløpet i norske kroner blir lavere sammenlignet med saldert budsjett 2024.

Videre foreslås en tilsagnsfullmakt for 2025 for Norges gjenstående forpliktelser til tapsavsetning for resten av InvestEU-perioden. Stortinget sluttet seg til en tilsagnsfullmakt på 1 477 mill. kroner i 2023, jf. omtale over. I 2023 og 2024 ble det innbetalt henholdsvis 22,9 og 23,8 mill. euro. Med 274,1 mill. kroner i tapsavsetning i 2025 kan tilsagnsfullmakten for 2025 reduseres til 978,9 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 3. Tilsagnsfullmakten for 2025 foreslås redusert mer enn forslaget til bevilgning for 2025 på grunn valutakursendring.

EUs program for det indre marked

Den estimerte samlede kostnaden for deltakelse i programdelene som Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for under programmet, er for 2025 anslått til 6,2 mill. euro, om lag 71,5 mill. kroner, inkludert om lag 2,7 mill. kroner som andel av administrative kostnader som ikke er direkte knyttet til de enkelte delprogrammene. Estimert kostnad per programdel er spesifisert i tabellen under. Økningen i bevilgningen sammenlignet med saldert budsjett i 2024 skyldes endringer i valutakurs og endret programfremdrift.

European Chips Act

Regjeringen foreslår en bevilgning på 40 mill. kroner per år i perioden 2025–2027 for å dekke nasjonal medfinansiering av norsk deltakelse i European Chips Act.

Oppsummering

Til sammen foreslås en bevilgning på 387,9 mill. kroner til å dekke delvis deltakelse i investeringsprogrammet InvestEU, deler av den norske kontingenten for deltakelse i EUs program for det indre marked og deltakelse i forsknings- og innovasjonssamarbeidet i European Chips Act. Bevilgningsbehovet er usikkert som følge av at det kan bli endringer i programfremdrift og/eller valutakurs, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2025.

Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det bevilget 4,1 mill. kroner på post 45, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024).

Vedrørende 2025:

Bevilgningene er foreslått flyttet til kap. 923 Havforskningsinstituttet. Resultatrapportering for 2023 er gitt nedenfor, mens prioriteringer og budsjettforslag for 2025 er omtalt under kap. 923.

Kapitlet omfatter drift og bemanning av forskningsfartøyene Kronprins Haakon, G.O. Sars, Johan Hjort, G.M. Dannevig, Hans Brattström, Dr. Fridtjof Nansen, Hydrograf og Prinsesse Ingrid Alexandra med tilhørende vitenskapelige instrumenter og utstyr. Kapitlet omfatter også drift av undervannsrobotikk og seildroner.

Havforskningsinstituttet utfører rederitjenester for en rekke institusjoner, blant annet Universitetet i Bergen, Norsk Polarinstitutt, Norad, FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Universitetet i Tromsø og Statens kartverk.

Det er satt følgende mål for driften av forskningsfartøyene:

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt, og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• Fartøyene og vitenskapelig instrumentering skal vedlikeholdes og oppgraderes som nødvendig for å tilfredsstille myndighetskrav til sikkerhet for personell og materiell, og beskyttelse av det ytre miljøet.

Bruken av de havgående forskningsfartøyene koordineres gjennom en nasjonal toktkomité, slik at toktene kan ses i sammenheng og personell fra flere institusjoner kan delta på planlagte tokt. Det er også etablert et samarbeid om bruk av kapitalkrevende vitenskapelig utstyr om bord på fartøyene.

Havforskningsinstituttet har bygd opp et betydelig internasjonalt nettverk innen prosjektering, bygging, drift og operasjon av forskningsfartøy og vitenskapelig instrumentering. Andre land benytter instituttet som rådgiver på dette feltet.

Resultater 2023

Havforskningsinstituttet administrerte og driftet 2 025 toktdøgn i 2023, hvorav 1 049 var knyttet til instituttets egen aktivitet.

Det nye kystgående forskningsfartøyet «Prinsesse Ingrid Alexandra» ble satt i drift våren 2023. Brukstiden for fartøyet er delt mellom Havforskningsinstituttet (90 pst.) og Nord universitet (10 pst.). Det havgående forskningsfartøyet «Kristine Bonnevie» ble tatt ut av drift 31. oktober 2023 og ble avhendet i november.

De havgående fartøyene har i gjennomsnitt vært i drift i 263 døgn11. For kystgående fartøy som bare har én besetning, var gjennomsnittlig utnyttelse 179 døgn.

Kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble posten økt med 4,1 mill. kroner, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024).

Vedrørende 2025:

Bevilgningene er foreslått flyttet til kap. 3923 Havforskningsinstituttet og omtalt under dette kapitlet.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble post 21 ble økt med 5 mill. kroner til polarforskningsprogrammet Go North, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten skal finansiere programmer og prosjekter der flere etater og virksomheter deltar.

Resultater 2023

I 2023 ble det satt av 18,5 mill. kroner til Mareano-programmet under kap. 928, post 21 og 31 mill. kroner under kap. 905, post 01. Kartleggingen bidrar til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene. Arbeidet utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltningsplanene for norske havområder. Det vises til nærmere omtale under kap. 7 i del III i proposisjonen.

Det ble satt av 4,2 mill. kroner til Norsk nettverk for blå skog, som består av Havforskningsinstituttet, GRID12-Arendal og Norsk institutt for vannforskning. Formålet er å bidra til økt kunnskap og bevissthet om blå skog, det vil si fastsittende alger og planter som vokser under vann. I 2023 ble det lagt fram en global synteserapport som er utarbeidet i samarbeid med FNs miljøprogram. Rapporten oppsummerer kunnskap om tareøkologi, biodiversitet, økosystemtjenester og hvordan tareskog kan forvaltes og reetableres. Nettverket har bidratt med å finansiere en vurdering av den samlede verdien av økosystemtjenestene blå skog kan bidra med globalt, og en tilsvarende vurdering for Skandinavia.

Videre ble det satt av 4,9 mill. kroner til Norsk institutt for naturforvaltnings arbeid tilknyttet trafikklyssystemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett. Systemet skal bidra til en forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i disse næringene og baserer seg på en bred kunnskapsvurdering hvor flere forskningsinstitusjoner deltar.

Det ble satt av 15 mill. kroner til polarforskningsprogrammet Go North i 2023. Midlene ble brukt til blant annet å dekke kostnader til utstyr til forskningstokt sommeren 2023. Dette var det andre toktet i regi av Go North, og ga økt kunnskap som er viktig for forvaltning av ressurser, økosystem og miljø i Polhavet. Toktet ble gjennomført i samarbeid med det tyske Alfred Wegener instituttet.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 39,55 mill. kroner.

Innenfor rammen foreslås det å sette av 19,2 mill. kroner til Mareano-programmet13, 4,3 mill. kroner til Norsk nettverk for blå skog og 5 mill. kroner til Norsk institutt for naturforsknings arbeid tilknyttet trafikklyssystemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Videre foreslås det satt av 11 mill. kroner til polarforskningsprogrammet Go North. Formålet er å fremme norsk forskningsinnsats i og om Polhavet. Midlene skal benyttes til å dekke utstyrs- og toktkostnader.

Post 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt innen fiske- og dyrehelse og -velferd, fôr- og mattrygghet. Instituttet bistår myndigheter, produsenter og andre over hele landet i å hindre spredning av smittestoffer og utvikling av sykdom hos fisk, dyr og mennesker.

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan underlagt Landbruks- og matdepartementet, jf. omtale i Prop. 1 S (2024–2025) for Landbruks- og matdepartementet, kap. 1112, post 50.

Instituttets hovedmål er God helse hos dyr, fisk og mennesker. Det er utarbeidet tre delmål:

• Kunnskapsbasert forvaltning

• God beredskap

• Konkurransekraftige bionæringer

Hovedmålet tar utgangspunkt i begrepet «én helse», hvor helse hos dyr, planter, miljø i hav og på land og mennesker henger sammen og må ses i sammenheng. Veterinærinstituttets hovedoppgave er å bidra til kunnskap om og opprettholde god beredskap mot sykdom som truer helse og velferd hos landdyr og fisk, og mot sykdom som kan overføres til mennesker.

Instituttet er referansesenter for Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) for utvalgte sykdommer og parasitter på fisk, epidemiologi/risikovurdering for sykdommer hos akvatiske dyr, helseøkonomi og sykdomsbyrde, og nasjonalt referanselaboratorium for listeførte sykdommer hos fisk og krepsdyr. Formålet med referansefunksjonene er å sikre like og gode testresultater gjennom å harmonisere og øke kvaliteten i metodene til laboratoriene som utfører analyser, noe som også bidrar til kompetansebygging og effektivisering.

Tilskuddet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er rettet mot å utvikle en god vitenskapelig forståelse av fiskehelse, fiskevelferd, risiko for sykdom og sjømattrygghet. Tilskuddet benyttes til kunnskapsutvikling, diagnostikk og analyser, kunnskapsformidling, biosikkerhet, beredskap og internasjonalt arbeid. Instituttets arbeid for Nærings- og fiskeridepartementet er relevant for flere bærekraftsmål, særlig knyttet til bærekraftig bruk, mat og klima. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Resultater 2023

Veterinærinstituttets årlige fiskehelserapport gir næring, forvaltning og beslutningstakere oversikt og kunnskap om utfordringer knyttet til oppdrettsfiskens helse og velferd. Rapporten for 2023 viste at dødeligheten for oppdrettslaks og rensefisk fortsatt er høy, og at lusebehandlinger og infeksjonssykdommer er blant de viktigste årsakene til det.

I 2023 var dødeligheten i sjøfasen 16,7 pst. for laks og 14,1 pst. for regnbueørret. Som tidligere, varierte dødeligheten betydelig, med de laveste tallene i Øst-Finnmark (5,3 pst) og de høyeste i området fra Karmøy til Sotra (25,5 pst).

Spesielt tre helseutfordringer påvirker oppdrettslaksen: skader ved avlusningsoperasjoner, kompleks gjellesykdom og vintersår. En vesentlig endring i 2023 var at skader forårsaket av maneter var en av de ti viktigste helseutfordringene for oppdrettslaks.

For å ha oversikt over nasjonal sykdomsforekomst og helsestatus utfører Veterinærinstituttet aktiv overvåking av ulike sykdommer og smittestoff på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Instituttet fortsatte i 2023 arbeidet med å gjøre overvåkingen mer risikobasert, gjennom å skaffe bedre tilgang til risikobasert prøvemateriale for diagnostikk og utnytte flere datakilder. Det har gitt et bedre grunnlag for presis diagnostikk og bedre evne til å forutsi og overvåke sykdommer. Overvåkingen avdekket utbrudd av infeksiøs lakseanemi14 på 18 lokaliteter i 2023, en økning på tre fra 2022. Med tanke på smitterisiko er det bekymringsfullt at det har vært en økning i påvisninger av bakteriell nyresykdom , og fire tilfeller med pankreassykdom15nord for endemisk sone16. Totalt har det imidlertid vært en nedgang i tilfeller av pankreassykdom – 58 tilfeller i 2023 sammenliknet med mellom 98 og 158 tilfeller de siste fire årene.

De senere årene har Veterinærinstituttets beredskapsarbeid blitt påvirket av en reduksjon i tilfanget av data som følge av at det har vokst fram et kommersielt analysemarked. Veterinærinstituttet har derfor brukt ressurser også i 2023 på å inngå avtaler med oppdrettsselskaper om datadeling i forbindelse med fiskehelsefiskehelserapporten. Samarbeid med næringsliv og deres organisasjoner har vært viktig både for å dele og for å utvikle kunnskap. I 2023 har Veterinærinstituttet hatt betydelig framgang i arbeidet med å få på plass et kvalitetssikret datasystem for kategorisering av dødelighetsårsaker, i samarbeid med AquaCloud og Sjømat Norge. Systemet dekker nå 355 lokaliteter. Det er viktig kunnskap for å kunne iverksette gode tiltak for bedre fiskehelse og -velferd.

Prioriteringer 2025

God fiskehelse

Risikobasert overvåking vil også i 2025 være en viktig oppgave for Veterinærinstituttet, slik at trusler mot fiskehelsen kan oppdages tidlig. I tillegg skal Veterinærinstituttet jobbe for å forebygge sykdom og sikre god fiskehelse gjennom å drive kunnskapsutvikling på biosikkerhetsområdet, øke kunnskapen om de viktigste driverne for sykdomsutvikling og dødelighet, samt videreutvikle diagnostikk- og varslingsfunksjonene.

God fiskevelferd

Instituttet skal bidra i arbeidet med dyrevelferdsmeldingen og fortsette å prioritere samarbeid med Havforskningsinstituttet for å oppnå god fiskevelferd.

Kunnskaps- og datadeling

Det er viktig at instituttet samarbeider med næringen for å bidra til å nå målet om en bærekraftig utvikling i bionæringene, både gjennom at instituttet formidler kunnskap og deler data, men også for å benytte mulighetene som finnes for å øke datainnsamlingen.

Budsjettforslag

Tilskuddet til Veterinærinstituttet skal bidra til god kunnskap om sykdommer og biosikkerhet som grunnlag for en god forvaltning og en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

Det foreslås en bevilgning på 80,1 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Post 72 Tilskudd til Nofima AS

Nofima AS er et næringsrettet forskningsinstitutt med kompetanse på hele verdikjeden innen blå og grønn sektor. Nofimas formål er å levere forskning og innovasjon som bidrag til bærekraftig matproduksjon og god forvaltning av ressurser fra hav og land. Staten eier 56,8 pst. av aksjene i selskapet. Statens begrunnelse for eierskapet er å legge til rette for forskningsaktivitet og forskningsinfrastruktur innenfor akvakulturnæringen, fiskerinæringen og sjømatmatindustrien på områder markedet ikke finansierer, og som er viktige for samfunnet. Hovedkontoret ligger i Tromsø, og selskapet hadde 387 ansatte ved utgangen av 2023.

Nofima mottar tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet og grunnbevilgning fra Norges forskningsråd. Nofima opererer i et konkurranseutsatt marked og rundt 70 pst. av inntektene innhentes i konkurranse med andre forskningsmiljøer. Nofima får mesteparten av sine inntekter gjennom konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra blant annet Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS og EU, samt oppdrag fra akvakulturnæringen, fiskerinæringen, land- og havbasert matindustri, leverandørindustri og fôrleverandører og ingrediensindustri.

Tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet skal benyttes til drift av tyngre forskningsinfrastruktur og forskningsvirksomhet innenfor fiskeri og havbruk. Tilskuddet skal fremme økt verdiskaping i sjømatnæringen og finansiere aktiviteter innenfor tre hovedområder:

• Utvikle og utnytte infrastruktur gjennom kostnadseffektiv drift som muliggjør langsiktig forskning.

• Styrke kunnskapsgrunnlag for en effektiv fiskeri- og havbruksforvaltning.

• Forskning for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen.

Havbruksstasjonen i Tromsø eies av UiT Norges arktiske universitet og Nofima. Selskapet driver tre ulike forskningsanlegg: Fiskehelselaboratoriet, landanlegg og sjøanlegg. I tillegg drifter Havbruksstasjonen Senter for marin akvakultur med to avdelinger.

Senter for marin akvakultur (SMAK) i Tromsø er etablert som et anlegg for «Det nasjonale avlsprogrammet for torsk». Anlegget er spesialdesignet med tanke på produksjon og oppfôring av familiegrupper av marin yngel, og særlig torsk. SMAK blir også brukt til forskning på grunnleggende biologi og reproduksjon for annen marin fisk.

Nasjonalt senter for marin bioprosessering (Biotep) i Tromsø er designet for oppskalering av produksjonsprosesser ved utnyttelse av marint råstoff. Anlegget brukes i hovedsak av bedrifter som utvikler nye prosesser og produkter fra slikt råstoff, for å teste prosessene i industriell skala. Biotep er et pilotanlegg som både små og store bedrifter kan benytte.

Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur på Sunndalsøra er et landbasert forskningsanlegg med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann. Hovedaktiviteten ved stasjonen er forskning innenfor ernæring, fôr og fôring, avl og genetikk, nye arter, produksjonsteknologi og miljø, kvalitet og forebyggende helsearbeid. Senteret skal legge grunnlaget for utviklingen av framtidens lukkede oppdrettskonsepter.

Resultater 2023

Utvikle og utnytte infrastruktur

Av tilskuddet i 2023 er om lag 82 mill. kroner brukt til å dekke kostnader til nasjonal forskningsinfrastruktur. Ved Havbruksstasjonen i Tromsø er det tatt i bruk et nytt renseanlegg. Sjøanlegget ved stasjonen er nedlagt. Nasjonalt senter for marin bioprosessering opplevde i 2023 lavere kapasitetsutnyttelse enn tidligere år. Det er iverksatt tiltak for å synliggjøre de tjenester og produkter som stasjonen kan levere. Senter for marin akvakultur har i all hovedsak vært benyttet til å drive det nasjonale torskeavlsprogrammet, det vil si avl, produksjon av rogn og forskning på oppdrettstorsk.

Kapasitetsutnyttelsen på forskningsstasjonen på Sunndalsøra har vært tilsvarende foregående år. For første gang ble det gjort forsøk med blåskjell på stasjonen.

Kunnskapsgrunnlag for forvaltningen

Av tilskuddet i 2023 er 7 mill. kroner brukt til kunnskapsgrunnlag for forvaltningen.

Nofima har i 2023 brukt statistikk fra registerdata og sluttseddeldata for analyser og forskningsformål.

Det er blant annet utviklet en modell som gir et overordnet perspektiv for å analysere hvordan ulike offentlige virkemidler, skreddersydd for å nå spesifikke fiskeripolitiske mål, bidrar til å nå ulike dimensjoner av bærekraft. Denne modellen er brukt i evalueringen av Ferskfiskordningen.

Forskning for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen

Av tilskuddet i 2023 ble 12,5 mill. kroner brukt til forskning for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen. Nofima arbeider i hele verdikjeden fra fangst til marked, med problemstillinger knyttet til kvalitet og lønnsomhet for både villfisk og oppdrett.

Nofima har videreført registrering av kvalitet og fangstskader på torsk, sett i sammenheng med redskapsbruk. Dette bidrar til økt kunnskap og forståelse hos næringsaktører, utvikling og tilpasning av redskap og bruk, og dermed økt kvalitet og lønnsomhet for næringen.

Nofima har prioritert arbeidet med dyrevelferd i fiskeri. Instituttet er en sentral aktør i Catch Welfare Platform, et globalt nettverk og en møteplass for industri og forskning for å belyse og diskutere utfordringer knyttet til dyrevelferd i fiskeri.

En sentral oppgave for Nofima er å ta vare på og skape verdifull mat av viltlevende ressurser fra havet. En del av dette arbeidet er rettet mot nye og introduserte arter i vårt nære økosystem, som kongekrabbe, snøkrabbe, stillehavslaks og makrellstørje. Det er også forsket på anvendelse av restråstoff til produkter av høy verdi.

Nofima har også forsket på industrielle markeder for tang og tare, blant annet i Norden. Tare er en potensiell kilde til bærekraftig og sunn mat, men det er foreløpig utfordringer med å finne lønnsomme markeder.

I 2023 produserte Nofima sjette generasjon oppdrettstorsk. Det ble publisert seks artikler i vitenskapelige journaler med medvirkning fra Nofimas torskeavlsprogram. Temaene var blant annet mikroplast, oljeeksponering, genredigeringsmetodikk og reproduksjonsbiologi.

Nofima solgte i 2023 rogn fra det nasjonale torskeavlsprogrammet for 5,4 mill. kroner. Selskapet gjennomførte dessuten en auksjon med minstepris for salg av rogn for 2024 fra programmet.

Torskeavlsprogrammet har i 2023 videreutviklet samarbeidet med det svenske prosjektet Re-Cod som ønsker å produsere torsk og sette den ut i Østersjøen for å bygge opp bestanden av torsk, som kollapset tidligere.

Prioriteringer 2025

Innenfor rammen av bevilgningen for 2025 skal Nofima prioritere å videreutvikle kostnadseffektiv drift av selskapets forskningsinfrastruktur, videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen og for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen, inkludert oppbygging av kunnskap om bærekraftig fiskefôr og grønn omstilling i sjømatnæringen.

Nofima skal fortsette å utvikle kunnskap for en bærekraftig torskeoppdrettsnæring. Instituttet skal arbeide videre med organisering av avlsprogrammet for oppdrettstorsk, der det tas hensyn til at det eksisterer en privat aktør som tilbyr produkter fra eget avlsprogram.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 104,3 mill. kroner.

Kap. 930 Design og arkitektur Norge

Post 70 Tilskudd

Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur i næringslivet og i samfunnet.

DOGA får også støtte over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Hovedmålet for tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet er å øke samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer gjennom design- og arkitekturdrevet nyskaping. Dette skal gjøres gjennom å fremme økt konkurranseevne i næringslivet.

Resultater 2023

DOGA implementerte i 2023 hovedprinsippet for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. omtale i programkategori 17.20 Forskning og innovasjon.

DOGA mottok 23,3 mill. kroner i tilskudd i 2023 fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Stiftelsen arbeider med å videreutvikle effektive virkemidler for spredning av design- og arkitekturmetodikk.

Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) skal stimulere norske bedrifter til økt bruk av design tidlig i innovasjonsprosessen. Gjennom programmet kan innovasjonsprosjekter i alle typer bransjer og samfunnssektorer få støtte til å involvere designkompetanse i idéfasen. DOGA leder programmet i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Gjennom programmet fikk 20 prosjekter støtte i 2023, mot 18 i 2022. Totalt ble det tildelt om lag 10 mill. kroner til disse prosjektene. Bærekraft har vært et tildelingskriterier siden 2022. Programmet hadde en økning i antall søkere i 2023, og DOGA mener kvaliteten på søknadene til DIP er god. Om lag 80 pst. av søkerne får avslag.

Det ble gjennomført en ekstern evaluering av DIP i 2023. Evalueringen viste blant annet at virksomhetene som får støtte gjennom programmet, i større grad involverer brukere og tar i bruk designmetodikk i nye innovasjons- og utviklingsprosjekter. Et flertall av deltakerne oppga også at programmet bidrar til å øke bedriftens innovasjonsevne.

I 2023 har DOGA arbeidet med å utvikle et dialogbasert utviklingsverktøy for grønne industrietableringer og fremmet nordisk samarbeid innenfor designfeltet. DOGA har i 2023 også deltatt i arbeidet med utviklingen av Virkemiddelapparatet 2.0 og videreutviklet samarbeidet med andre næringsrettede virkemiddelaktører, inkludert Siva og Patentstyret.

Prioriteringer 2025

DOGA skal i 2025 fortsette å styrke og utvikle DIP. De prosjektene som kan antas å gi størst effekt, skal prioriteres. Det er et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. DOGA skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet.

DOGA skal arbeide for å spre informasjon og kunnskap om resultatene og metodikken fra DIP til bredere deler av næringslivet og arbeide med å følge opp det nordiske samarbeidet på design.

DOGA skal opprettholde innsatsen for å forenkle og øke brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Arbeidet er ytterligere omtalt under programkategori 17.20.

For øvrige resultater og prioriteringer vises det til omtale under kap. 590, post 71 i Prop. 1 S (2024–2025) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 28,5 mill. kroner til DOGA.

Kap. 935 Patentstyret

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble bevilgningen økt med 4,5 mill. kroner, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024).

Patentstyret behandler søknader om industrielle rettigheter, dvs. patent, varemerke og design i Norge, innvilger slike rettigheter og fører register over dem. I tillegg er etaten et kompetansesenter for immaterielle rettigheter og skal stimulere til økt beskyttelse og bedre bruk av immaterielle rettigheter. Patentstyret ivaretar også nasjonale og internasjonale forpliktelser, blant annet som følge av norsk medlemskap i Det europeiske patentverket. Patentstyret bistår også ved en rekke frihandelsforhandlinger.

Patentstyret er en del av det norske innovasjonssystemet. Gjennom å legge til rette for at norske bedrifter kan sikre seg inntjening av egen nyskaping, strategisk markedsføring og design, skal etaten bidra til innovasjon og økt verdiskaping.

Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte om lag 241 årsverk i 2023.

Patentstyrets hovedmål er større bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra immaterielle verdier. Målet reflekterer Patentstyrets samfunnsoppdrag om å sørge for en riktig balanse mellom sikring av industrielle rettigheter, som gir innehaverne en styrket konkurranseposisjon, og andres behov for å kunne konkurrere med disse. Å treffe denne balansen antas å gi størst mulig privat- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra Patentstyrets virksomhet. Det betyr blant annet at Patentstyret ikke har noe mål om å maksimere antall nye registrerte rettigheter.

Håndtering av søknader om patent, varemerke og design utgjør kjernen i Patentstyrets lovpålagte myndighetsoppgaver. Andre pålagte oppgaver er føring av offentlige registre over industrielle rettigheter i Norge, behandling av klager, regelverksarbeid, internasjonalt arbeid og råd og bistand til departementer.

Patentstyret utfører også informasjonsoppdrag for norsk og utenlandsk næringsliv og gjennomfører aktiviteter for å spre kunnskap om immaterielle rettigheter. Patentstyrets virksomhet er regulert i lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og tilhørende forskrift.

Resultater 2023

Flere gode rettigheter

Patentstyret skal tildele flere gode rettigheter. Hovedtyngden av Patentstyrets ressurser benyttes for å nå dette målet. For å kunne vurdere om Patentstyret når dette målet, rapporterer etaten på effektivitet, kvalitet og kundetilfredshet i søknadsbehandlingen.

Effektivitet i saksbehandlingen

I 2023 mottok Patentstyret totalt 18 700 søknader om varemerke, patent og design. Dette er 7,8 pst. færre enn i 2022. Antall mottatte patentsøknader lå på omtrent samme nivå som i 2022, mens varemerkesøknadene gikk ned med 9,8 pst., og antall designsøknader økte med 10,4 pst. Om lag 76 pst. av søknadene kom fra utenlandske søkere som ønsker rettigheter i Norge.

Patentstyret avgjorde om lag 550 flere varemerkesøknader i 2023 enn i 2022. Patentstyret tilbyr søkerne en digital søknadsveiviser for varemerker. Målet er å behandle varemerkesøknader fra veiviseren innen tre uker. For varemerkesøknader som fremmes på andre måter, er målet å få avgjort sakene og registrert varemerkene i løpet av tre til seks måneder. Ved utløpet av 2023 var saksbehandlingstiden for varemerkesøknader innlevert via veiviseren om lag tre uker, og rundt 2,6 måneder for søknader som ble levert direkte til Patentstyret.

Patentstyret har som mål å gi en vurdering av om en nasjonal førstesøknad om patent kan forventes innvilget innen sju måneder etter at den er fremmet, for minst 95 pst. av alle søknader. Målet ble nådd i 2023. Det dreier seg her om søknader som er levert direkte til Patentstyret og som ønskes gransket nasjonalt. Andre veier til patent er å søke om europeisk patent hos Det europeiske patentverket (EPO) eller å levere en søknad under konvensjonen om patentsamarbeid (PCT) til Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO).

Antall Europapatenter mottatt i 2023 til validering i Norge var 5 944. Dette er patentsøknader godkjent av EPO hvor Patentstyret kun foretar en kort patentfaglig kontroll og registrering. Antallet slike søknader var høyere i 2023 enn året før som skyldes økt avvirkning av søknader i EPO.

Patentstyret har som mål at den som søker om registrering av design, skal få avgjort søknaden sin i løpet av to til tre måneder. I 2023 ble de fleste søknadene behandlet innen to måneder.

Antall behandlede saker per saksbehandlerårsverk økte noe i 2023 sammenlignet med 2022, og effektiviteten i saksbehandlingen anses fortsatt som høy. Nedgangen i antall ferdigbehandlede patentsaker per årsverk sammenlignet med 2021 kan skyldes sammensetningen av søknadsmassen, saksbehandlerkapasitet og at nyansatte har behov for opplæring. Patentstyret gjennomfører en digitaliseringsstrategi for å forenkle og forbedre egne prosesser og kundenes opplevelse.

Kvalitet i saksbehandlingen

Patentstyret gjennomfører kontroller for å måle kvalitet i søknadsbehandlingen. Dette skjer i overensstemmelse med systemet etablert av Det europeiske patentverket EPO. Det er i 2023 ikke avdekket avvik fra etatens kvalitetsmål om å levere rett kvalitet i 96 pst. av sakene. Kvalitetskontrollene avdekket imidlertid potensial for forbedring knyttet til søknadsprosessene, noe Patentstyret arbeider med å følge opp.

Antall klager på Patentstyrets avgjørelser til Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) har ligget mellom 100 og 150 i flere år. I 2023 kom det inn 113 klager og hovedandelen av dem gjaldt varemerkesaker. Tallet er å anse som lavt sammenlignet med at antallet avgjørelser per år ligger på om lag 20 000. I flertallet av klagesakene ble Patentstyrets opprinnelige avgjørelse opprettholdt av KFIR.

Kundetilfredshet

Årlige kundeundersøkelser viser at kundene i stor grad er godt fornøyde med Patentstyrets tjenester. Resultatene har vært stabile over tid.

Bedre bruk av immaterielle rettigheter

Patentstyret skal bidra til bedre bruk av immaterielle rettigheter. Dette innebærer at etaten skal arbeide for at norske bedrifter har tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om riktig bruk av immaterielle rettigheter, og gjennom dette bidra til å øke norske bedrifters lønnsomhet. Dette målet omfatter en begrenset del av etatens ressurser, og det er utfordrende å måle effektene av Patentstyrets arbeid på dette området. Indikatorer som sier noe om etatens virksomhet for å styrke bedriftenes kompetansenivå innen immaterielle verdier og rettigheter (kompetanseoverføring og IR-modenhet), gir visse indikasjoner på effektene av Patentstyrets arbeid.

Kompetanseoverføring

Patentstyret skal drive med kompetanseoverføring og bidra til å øke kompetansen om industrielle rettigheter (IR-kompetansen) blant norske bedrifter og andre næringslivsaktører. Målgruppene omfatter primært universitets- og høyskolesektoren, virkemiddelaktører, næringslivsorganisasjoner, klynger og inkubatorer.

I 2023 gjennomførte Patentstyret 23 digitale arrangementer. Nettbaserte arrangementer har bidratt til å nå flere interessenter, og tilbakemeldingene fra deltakerne er positive.

IR-modenhet

IR-modenhet sier noe om hvor bevisst bedriftene utnytter sine immaterielle rettigheter og verdier. En indikator på bedriftenes IR-modenhet er blant annet omfanget av bruken av forundersøkelser. Forundersøkelser tilbys av Patentstyret på markedsmessige vilkår og er en tjeneste der Patentstyret kartlegger om andre har sikret seg rettigheter på det området som planlegges søkt om. Videre benyttes bruk av Patentstyrets søke- og varslingstjenester og antall norske søknader i andre land som indikatorer på IR-modenhet.

Antall forundersøkelser levert av Patentstyret var noe lavere i 2023 enn i 2022. De profesjonelle aktørene, dvs. patentfullmektigbyråene, er Patentstyrets største kundegruppe for slike tjenester. Patentstyret registrerte økt bruk av sine registre og databaser i 2023.

I 2022 var antallet søknader levert av norske søkere til andre lands registreringsmyndigheter (28 714) 6,9 ganger høyere enn antallet levert av norske søkere til Norge (4 161) i 2022. Dette er de nyeste tilgjengelige tallene. Økt antall norske søkere til utlandet kan tyde på økt IR-modenhet hos norske bedrifter.

Annet

Arkivtilsynet hadde i 2022 ettersyn hos Patentstyret. Patentstyret planlegger for å etterkomme alle pålegg, inkludert digitalisering av papirarkivet, i løpet av 2024.

Prioriteringer 2025

Patentstyret skal fortsette arbeidet med oppdatering og oppgradering av IKT-systemene og ytterligere effektivisering av søknadsbehandlingen. Etaten skal dessuten videreføre arbeidet med å bidra til å øke næringslivets kompetanse om immaterielle verdier og rettigheter. Dette bør oppnås blant annet gjennom økt målretting av tiltak for å tilby kunnskap og kompetanseøkning, blant annet i samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 363 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, husleie, vedlikehold og oppdatering av IKT-systemer, blant annet for økt IKT-sikkerhet, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst. Videre er bevilgningen foreslått økt med 16 mill. kroner knyttet til økte utgifter for å dekke produksjon av brukerbetalte tjenester og vedlikehold, lisenskostnader og oppdatering av IKT-systemer. Tilsvarende foreslås det å øke bevilgningene på inntektssiden som følge av endringer av enkelte avgifter og gebyrer fra 1. mars 2024.

Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3935, post 04, jf. forslag til vedtak II, 1.

Om lag 75 pst. av søkerne og rettighetshaverne er fra utlandet. En stor andel av Patentstyrets innbetalinger gjennomføres derfor i annen valuta enn norske kroner. Store variasjoner i valutakursene i nyere tid påvirker treffsikkerheten i inntektsprognosene.

Kap. 3935 Patentstyret

Enkelte gebyrsatser ble økt med virkning fra 1. mars 2024. Endringene gir helårsvirkning i 2025 og dermed økte inntekter sammenlignet med 2024.

Post 01 Inntekter av informasjonstjenester

Posten omfatter i hovedsak inntekter fra forundersøkelser til primært norske kunder. Dette kan dreie seg om kartlegging av teknikkområder, om oppfinnelser kan patenteres eller varemerker registreres. Det foreslås en bevilgning på 5,2 mill. kroner.

Post 02 Inntekter knyttet til NPI

Posten omfatter inntekter fra oppdragsvirksomhet utført for Nordisk patentinstitutt (NPI). Det dreier seg om forundersøkelser for utenlandske kunder på patentområdet og granskning av internasjonale patentsøknader fra patentsøkere. Det foreslås en bevilgning på 5,4 mill. kroner.

Post 03 Gebyrer immaterielle rettigheter

Posten omfatter inntekter fra gebyrer som avkreves kundene for Patentstyrets tjenester i forbindelse med saksbehandling. Sammen med avgiftene for enkelte typer tjenester, jf. omtale under kap. 5574 nedenfor, går gebyrene til å dekke Patentstyrets utgifter til utøvelse av myndighetsrollen, dvs. behandling av patent-, varemerke- og designsøknader og fornyelse av slike rettigheter, enkelte andre lovpålagte oppgaver og utvikling av kunderettede elektroniske tjenester.

Det foreslås en bevilgning på 148 mill. kroner, som betyr en økning på rundt 12,6 mill. kroner fra 2024, i hovedsak som følge av at endringene i gebyrsatser som trådte i kraft 1. mars 2024 får helårsvirkning i 2025.

Post 04 Ymse inntekter

Posten omfattet tilskudd fra Utenriksdepartementet og refusjoner knyttet til bistandsarbeid i utviklingsland som Patentstyret eventuelt utfører. Det foreslås ingen bevilgning, men en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 71 Avgifter immaterielle rettigheter

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling. Det foreslås en bevilgning på 213 mill. kroner. Dette er en økning på om lag 10,8 mill. kroner sammenlignet med 2024, i hovedsak som følge av at endringene i avgiftssatser som trådte i kraft 1. mars 2024, får helårsvirkning i 2025, jf. omtale under kap. 3935.

Posten omfatter de årlige fornyelsesavgiftene for å opprettholde beskyttelsen av patenter og fornyelsesavgifter for å opprettholde et varemerke i en ny periode på ti år. Store variasjoner i valutakursene påvirker treffsikkerheten i inntektsprognosen.

Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Klagenemnda for industrielle rettigheter er et faglig uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Virksomheten er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til denne.

De fleste klagesakene behandles av paneler satt sammen av én av lederne i nemnda og eksterne eksperter. Det er totalt rundt 35 eksterne eksperter tilknyttet nemnda fordelt på ulike tekniske felt og det juridiske området. Departementet utnevner ekspertene for perioder på tre år av gangen, etter forslag fra nemnda.

Klagenemnda er lokalisert i Oslo og utførte om lag fem årsverk i 2023.

Klagenemndas hovedoppgave er å behandle klager på endelige førsteinstansvedtak fattet av Patentstyret etter patent-, varemerke- og designloven. Klagene gjelder i hovedsak avslag på og innvilgelse av søknader om patenter og varemerker. I tillegg behandler nemnda saker etter lov om planteforedlerrettigheter, foretaksnavneloven og edelmetalloven. Saksbehandlingen skal skje på en enkel, rask og effektiv måte sammenlignet med domstolsbehandling. Klagenemnda skal:

• bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

• være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter

Resultater 2023

Klagenemnda skal bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

Etaten behandlet flere varemerkesaker i 2023 enn det som kom inn av nye. Dette forklares med at nemnda ble fullbemannet i 2023.

Klagenemnda avholdt i 2023 én muntlig forhandling. Det ble reist seks nye søksmål mot nemndas avgjørelser. Antallet anses som lavt, men samtidig tilstrekkelig for å sikre en betryggende grad av domstolskontroll av nemndas avgjørelser.

Klagenemnda skal være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter

Nemnda deltok i 2023 i både nasjonale, nordiske og europeiske faglige fora og tilbød videreutdanningstiltak for egne ansatte og eksterne medlemmer. Nemnda bidro også aktivt til kompetansespredning på fagområdet gjennom egen nettside, Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelsers nettside og på andre måter.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter til lønns- og pensjonsutgifter, husleie og kjøp av varer og tjenester. Det foreslås en bevilgning på 9,4 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst.

Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Post 01 Gebyrer

Posten omfatter gebyrer for klager på Patentstyrets avgjørelser ved behandling av søknader om patent, varemerke, design og etter edelmetalloven, samt klager på avgjørelser om planteforedlerrettigheter og foretaksnavn fattet av henholdsvis Plantesortsnemnda og Foretaksregisteret. Klagegebyrene er satt betydelig lavere enn kostnadene med å behandle klagene, for at terskelen for å klage på Patentstyrets vedtak ikke skal være for høy.

Det foreslås en bevilgning på 559 000 kroner.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Vedrørende 2024:

Ved stortingsvedtak 21. juni 2024 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 447 S og Prop. 104 S (2023–2024):

• Ny post 54 Grønn industrifinansiering ble bevilget med 1 750 mill. kroner.

• Post 71 ble økt med 35 mill. kroner.

• Post 74 ble økt med 2 mill. kroner.

Om Innovasjon Norge

Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.

Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Innovasjon Norges virkemidler skal bygge opp under selskapets delmål om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

Innovasjon Norge er et særlovsselskap, regulert av lov om Innovasjon Norge. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 51 pst., mens fylkeskommunene til sammen eier 49 pst. Innovasjon Norge har hovedkontor i Oslo, ti regionkontorer fordelt på 18 steder i landet og 28 utekontorer fordelt på 23 land. Ved utgangen av 2023 disponerte Innovasjon Norge 712 årsverk, fordelt på 291 ved hovedkontoret, 293 ved regionkontorene og 293 på utekontorene. Innovasjon Norge har rollen som Norges offisielle eksportfremmeorganisasjon og investeringsfremmeorganisasjon, se nærmere omtale av det eksportrettede virkemiddelapparatet i programkategori 17.30.

Innovasjon Norge utfører oppdrag for departementer og fylkeskommunene innenfor finansiering, nettverk, kompetanse og rådgivning. Virkemidlene som selskapet forvalter, skal bygge opp under Innovasjon Norges formål og delmål og skal forvaltes i overensstemmelse med føringer gitt i lov om Innovasjon Norge, Stortingets behandling av årlige budsjettproposisjoner, oppdragsbrev og øvrige føringer fra oppdragsgiverne. Innovasjon Norge kan utforme og prioritere virkemidler.

Innovasjon Norges virkemidler skal gi addisjonalitet, som innebærer at selskapets bidrag skal være utløsende for gjennomføring av prosjektet som støttes. Flere av Innovasjon Norges virkemidler, som tilskudd, lån og garantier, utgjør lovlig statsstøtte forenlig med EØS avtalen. Virkemidler som innebærer statsstøtte, er innmeldt til ESA (EFTA Surveillance Agency) under det alminnelige gruppeunntaket (GBER), eventuelt notifisert som egen ordning. Støtte gis i henhold til de spesifikke kravene som gjelder for den enkelte ordning.

Innovasjon Norges basiskostnader dekkes av bevilgning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, se nærmere beskrivelse under kap. 2421, post 70. Administrasjons- og gjennomføringskostnader dekkes innenfor bevilgningene for tilskuddsvirkemidlene, mens låne-, garanti- og fondsvirkemidler hver for seg skal være selvfinansierende.

Resultater 2023

Innovasjon Norge implementerte i 2023 hovedprinsippet for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. omtale i programkategori 17.20 Forskning og innovasjon.

I 2023 ga Innovasjon Norge tilsagn om finansiering på totalt 7,1 mrd. kroner, fordelt mellom 3,8 mrd. kroner i tilskudd, 2,8 mrd. kroner i lån og 500 mill. kroner i garantier. Midlene er fra bevilgninger fra flere departementer og fra fylkeskommunene.

Fra bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett har Innovasjon Norge i 2023 gitt tilsagn om totalt 4,4 mrd. kroner til nye prosjekter, fordelt på 1,38 mrd. kroner i tilskudd, 2,53 mrd. kroner i lån og 500 mill. kroner i garantier. Av dette ble 1,067 mrd. kroner tildelt marin sektor og 881 mill. kroner tildelt maritim næring som de største enkeltsektorene. Til gründere ble det tildelt 1,53 mrd. kroner. Disse områdene fikk også tildelinger fra bevilgninger over andre departementer. Prosjekter med vesentlig positiv miljøeffekt ble tildelt 2,64 mrd. kroner samlet i lån og tilskudd. Se tabell 5.15 om lån og tilskudd i 2023 til utvalgte områder.

Innovasjon Norges virkemidler bygger opp under ett eller flere av Innovasjon Norges delmål om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

Lavrisikolån

Lavrisikolån gis for å finansiere anleggsmidler, eksempelvis investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøy og til investeringer i landbruket, og er orientert mot langsiktige kapitalbehov i de deler av markedet hvor konkurransen er moderat eller begrenset. Tilsagn om store lavrisikolån er som hovedregel basert på deling av risiko med en medfinansierende bank. Lån gis på konkurransedyktige/markedsmessige betingelser og utgjør ikke statsstøtte.

I 2023 ble det innvilget nye lån på totalt 1,6 mrd. kroner, der 58 pst. er gitt til prosjekter med en vesentlig positiv miljøeffekt. Det ble gitt 722 mill. kroner til fiskeriformål og 685 mill. kroner til industri, herunder maritim næring.

Innovasjonslån

Innovasjonslån er en toppfinansiering av bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter knyttet til nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling. Innovasjonslån benyttes i kombinasjon med finansiering på kommersielle vilkår, ved samarbeid med bank og i noen grad sammen med lavrisikolåneordningen. Rentenivå, avdragsfrihet og løpetid kan avvike fra markedsmessige lån. En andel av lånebetingelsene utgjør lovlig statsstøtte. Den landsdekkende innovasjonslåneordningen finansieres over nærings- og fiskeridepartementets budsjett, mens den distriktsrettede innovasjonslåneordningen finansieres over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Ordningene har lik innretning og formål.

Ved tilsagn om lån kalkuleres en avsetning til tapsfond på grunnlag av prosjektets risiko. Innovasjon Norge skal påse at tapsfondet for landsdekkende innovasjonslån til enhver tid gjenspeiler den reelle risikoen i porteføljen

Fra den landsdekkende innovasjonslåneordningen ble det 2023 gitt tilsagn om totalt 574 mill. kroner i nye innovasjonslån, samt til særskilte låneprodukter som vekstlån og oppstartslån, med en samlet tapsavsetning på 255 mill. kroner.

Grønne vekstlån

Grønne vekstlån er forbeholdt prosjekter som forventes å ha en direkte eller indirekte effekt på miljømålene i EUs taksonomi, og har en øremerket utlånsramme under innovasjonslåneordningen. Grønne vekstlån kan finansiere kapitalintensive industrietableringer, kommersialisering og spredning av innovative klimateknologier og bedrifter som investerer i sirkulære produksjonsprosesser. I 2023 ble det gitt tilsagn om samlet 191 mill. kroner, med en tapsavsetning på 81 mill. kroner.

Risikolån for lav- og nullutslippsskip

Risikolån for lav- og nullutslippsskip skal bidra til å finansiere investeringer på skip og har en øremerket utlånsramme under innovasjonslåneordningen. Det kan gis lån til kjøp av null- og lavutslippsfartøy eller til investeringer i et brukt fartøy som bygges om for å gi lavere klima- og miljøutslipp. Ordningen ble etablert 2020 og ble i 2023 utvidet til flere skipstyper. Ordningens tapsavsetning bevilges av Stortinget og det er totalt bevilget 420 mill. kroner til tapsavsetning siden oppstart av ordningen. Ved tilsagn om lån bindes ordningens tapsavsetning med 50 pst. av lånebeløpet. Markedsmessige forhold som stålpriser, fraktrater og geopolitikk påvirker etterspørselen etter risikolån. Det ble gitt tilsagn om 161,6 mill. kroner til tre prosjekter i 2023.

Garantier

Garantier gir risikoavlastning for banker og kan lette tilgang til finansiering for bedrifter med svak eller manglende pantesikkerhet. Innovasjon Norge har både en direkte garantiordning for enkeltstående garantier ytt til bedrifter, og en porteføljegarantiordning gjennom Vekstgarantiordningen, der Innovasjon Norge samarbeider med 14 banker. I 2023 ble det innvilget 239 vekstgarantier for samlet 496 mill. kroner og tre landsdekkende garantier for 3,1 mill. kroner. Garantiene ble gitt uten risikodeling fra det Europeiske Investeringsfondet (EIF) i påvente av ny avtale med EIF, jf. omtale av Innovasjon Norge og europeiske virkemidler.

Tilskudd til innovasjonsprosjekter: miljøteknologiordningen og innovasjonskontrakter

Miljøteknologiordningen gir tilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Med miljøteknologi menes teknologier, prosesser, løsninger og tjenester som er bedre for miljøet enn det som brukes i dag. EUs taksonomi er førende for hvilke prosjekter som kan defineres som miljøteknologi. Målgruppen for ordningen er bedrifter i hele landet som skal sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Bevilgningen under miljøteknologiordningen finansierer også Innovasjon Norges bidrag i ordningen Pilot-E og deler av bidraget i Grønn plattform. Disse ordningene omtales nedenfor.

I 2023 ble det innvilget 425,9 mill. kroner i miljøteknologitilskudd, fordelt på 75 nye prosjekter, derav 22 tildelinger til gründere.

Innovasjonskontrakter er tilskudd til forsknings- og utviklingssamarbeid mellom en leverandørbedrift og offentlig eller privat kunde. Formålet er å øke markedsorienteringen hos næringslivet, og dermed potensialet for kommersialisering, skalering og vekst. I 2023 ble det gitt tilsagn om tilskudd på til sammen 295,4 mill. kroner til 97 innovasjonskontrakter, derav 15 kontrakter med en internasjonal kunde.

Sammensatte virkemidler: Grønn plattform og Pilot-E

Felles utlysninger fra virkemiddelaktørene stimulerer utvikling av konsepter og produkter fra idé til marked, via forskning, innovasjon, konseptutvikling og markedsintroduksjon, og har som mål å øke takten i grønn omstilling.

Grønn Plattform bygger på etablerte ordninger i Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva og skal støtte opp under hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon. Grønn plattform beskrives nærmere i programkategori 17.20 Forskning og innovasjon. Totalt ga Innovasjon Norge tilsagn om 262,5 mill. kroner i 2023 til ni prosjekter, fordelt på 51 selskaper. Med Norges Forskningsråd og Siva sine bevilgninger i tillegg ble det gitt tilsagn om totalt 572,8 mill. kroner ved behandling av Grønn plattform-utlysningen i 2023. Total prosjektkostnad for prosjektene innvilget i 2023 er estimert til om lag 980 mill. kroner.

Pilot-E er etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova og har som mål at helt nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi skal bli raskere utviklet og tatt i bruk for å bidra til utslippskutt både i Norge og internasjonalt. PILOT-E følger opp prosjektene gjennom hele teknologiutviklingsløpet fra idé til marked. PILOT-E utlysning i 2022 ble vedtatt i 2023, med en samlet tildeling på 23,3 mill. kroner til to konsortier med totalt 8 bedrifter. Midlene inngår i omtale av miljøteknologiordningen.

Klyngeprogram

Innovasjon Norges klyngeprogram (Norwegian Innovation Cluster) finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets og Kommunal- og distriktsdepartementets budsjetter. Målsettingen er å utvikle gode, effektive klynger gjennom samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. I 2023 ga Innovasjon Norge tilsagn for til sammen 147 mill. kroner til finansiering av klyngeprogrammet, hvorav 119 mill. kroner er av midlene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og resterende er fra Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Programmet støtter etablering og utvikling av klynger gjennom finansiering, kompetanse, rådgivning, profilering og nettverk.

I 2023 mottok 34 klynger tjenester fra klyngeprogrammet og omfattet totalt 2 700 bedrifter.

Gründere og oppstartsbedrifter

Det er et mål at unge bedrifter med innovative forretningsidéer kan utnytte sitt potensial for vekst og verdiskaping i Norge. Innovasjon Norge skal stimulere gründere og oppstartsbedrifter til å utnytte sine muligheter for vekst, utvikling av konsepter og produkter slik at bedrifter kan utvikle en skalerbar forretningsmodell. Tilbudet skal bøte på markedssvikt i oppstartsfasen og bidra til at flest mulig lovende nyetableringer utnytter sitt vekstpotensial.

Virkemidlene etablerertilskudd og oppstarttilskudd er rettet mot gründere (definert som foretak under tre år), som også kan benytte de generelle virkemidlene innen lån, tilskudd, innovasjonskontrakter og klynger. Gründertilbudet omfatter i tillegg dialog med kunder, mentorering, informasjon og rådgivning, workshops og nettverksaktiviteter, og kobling av gründere med relevante samarbeidspartnere.

Hovedtyngden av gründere som har mottatt finansiering fra Innovasjon Norge er tilknyttet næringene industri, faglig-, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og IKT.

I 2023 innførte Innovasjon Norge tre nye virkemidler for oppstartsfinansiering, Oppstartstilskudd 1, 2 og 3, der de to første erstatter de tidligere virkemidlene markedsavklaringstilskudd og kommersialiseringstilskudd. Innføring av en ny fase 3 gjør at Innovasjon Norge kan følge oppstartsbedrifter lenger i reisen mot kommersialisering og tidlig skalering.

Totalt ble det tildelt 1,53 mrd. kroner til gründere i 2023, fordelt på 511 mill. kroner i tilskudd, 843 mill. kroner i lån og 177 mill. kroner i garantier. I 2023 mottok gründere 37 av 80 tilskudd til innovasjonskontrakter med privat kunde og 22 av 85 tildelinger innenfor miljøteknologiordningen.

Kompetanse og rådgivning

Innovasjon Norge skal tilby kompetanse til næringslivet om temaer relatert til innovasjon og gründerskap, forretningsutvikling, internasjonalisering, markedsadgang og eksport, immaterielle verdier, samhandling og nettverk, samt veilede næringslivet i bruk av virkemidler for utvikling og kommersialisering av miljøteknologi. Deler av oppdraget finansieres over basisbevilgningen.

Kompetansetjenestene omfatter blant annet rådgivning, selvbetjente kurs, veiledningsmateriale, workshops og arrangering av nettverks- og møteplasser.

Eksport og internasjonalisering

Gjennom rollen som Norges offisielle eksportfremmeorganisasjon (Trade Promotion Organisation) og investeringsfremmeorganisasjon (Investment Promotion Agency) skal Innovasjon Norge bidra til en bærekraftig vekst i internasjonale markeder for norske bedrifter og å tiltrekke internasjonale investeringer til Norge. Innovasjon Norges tilstedeværelse og nettverk i internasjonale markeder er en viktig del av tjenestetilbudet. Det gir selskaper økt tilgang til nettverk både nasjonalt og internasjonalt og bidrar til å styrke næringslivets internasjonale posisjonering. I 2023 leverte Innovasjon Norge rådgivnings- og kompetansetjenester for 353 mill. kroner rettet mot eksport og internasjonalisering fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. I tillegg finansieres flere av tjenestene på dette område også delvis av brukerbetaling.

Innovasjon Norges tilbud av tjenester omfatter rådgivning, digitale kurs, workshops, eksportprogrammer og tilrettelegging ved arrangementer på utekontorer og knyttet til kongehusets utenlandsbesøk og internasjonale messer. Tjenestene gir innsikt i internasjonale markeder, handels- og eksportregler, etablering og vekst, samt internasjonal synlighet og posisjonering.

Gjennom regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer» utvikles strategiske eksportsatsinger på områder der Norge har komparative fortrinn. I 2023 ble satsingene på sektorene havvind og grønn maritim industri iverksatt, hvor Innovasjon Norge hadde en sentral rolle i å styrke det eksportrettede virkemiddelapparatets innsats mot utpekte geografiske markeder og ved å bidra til å fremme og posisjonere bedrifter i eksportsatsingene. I 2023 ble helsenæringen, vareproduksjon og design og reiseliv annonsert som nye satsinger under «Hele Norge eksporterer», jf. nærmere omtale underprogramkategori 17.30 og kap. 940, post 70. Som en følge av dette arbeidet er Innovasjon Norge styrket med kompetanse innenfor helse, havvind og grønn maritim i USA, Europa og Asia, samt innen havvind i Japan og Korea. Ressursen som arbeider med havvind i Japan og Korea er medfinansiert fra norsk næringsliv.

Reiseliv

Innovasjon Norges reiselivsarbeid omfatter strategisk markedsføring, målrettet utvikling av reiselivsprodukter- og tjenester og innhenting og deling av statistikk, analyser og innsikt. Innovasjon Norges arbeid på dette området har ikke egne effekt- og resultatstyringsmålinger, og det rapporteres derfor kun på aktivitetsnivå.

I 2023 benyttet Innovasjon Norge 191,7 mill. kroner til sin reiselivssatsing, hvorav 182,2 mill. kroner er fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Næringsinntektene til reiselivssatsingen var på 25 mill. kroner i 2023. I sum innvilget Innovasjon Norge i 2023 192 mill. kroner i lån og tilskudd til bedrifter i næringsområdet reiseliv, hvorav 56,4 mill. kroner er gitt fra ordninger som dekkes over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Markedsføringen av Norge som reisemål består av kampanjer og pressearbeid, blant annet på visitnorway.com og i sosiale medier. Innovasjon Norge produserte i 2023 14 større kampanjer. Ved utgangen av 2023 hadde Visit Norway til sammen 2,3 millioner følgere på sosiale medier, og antallet økte i alle kanaler, med en samlet følgervekst på 9 pst.

Innovasjon Norge gjennomfører også operative aktiviteter mot turoperatører og beslutningstakere i møte-, kongress- og arrangementsmarkedene. Norske reiselivsaktører møter potensielle kjøpere fra hele verden på det årlige Norwegian Travel Workshop (NTW). I 2023 deltok 270 norske selgere og 350 kjøpere fra 30 nasjoner. 90 pst. av deltakerne svarte i evalueringen at de var svært fornøyde med arrangementet.

For å styrke utviklingen av produkttilbudet i reiselivet ga Innovasjon Norge i 2023 støtte til utviklingsprosjekter og kompetansebygging. Innovasjon Norge har også videreutviklet merkeordningen Merket for Bærekraftig reisemål, som er internasjonalt anerkjent og bidrar til å gjøre norske reisemål både mer bærekraftige og mer attraktive. Mer enn 130 kommuner deltar i ordningen. Merkeordningen er en metodikk for å arbeide systematisk og forpliktende med bærekraft over tid.

Innovasjon Norge har i 2023 innhentet og delt statistikk, analyser og innsikt. Det ble blant annet gjennomført en ny turistundersøkelse, som gir innsikt om turismens betydning for Norge.

Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Øst-Europa ble etablert i 2019 som et datterselskap under Innovasjon Norge og ble forvaltet av Kirkenes Fondsforvaltning AS.

Fondet ble besluttet nedlagt i 2023. I andre halvdel av 2023 har Innovasjon Norge arbeidet med å ivareta og følge opp etablerte engasjementer på en forsvarlig måte ved nedleggelse av fondet. Sommeren 2024 ble avviklingen av fondet overført til Investinor, jf. omtale i Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024.

Innovasjon Norge og europeiske virkemidler

Innovasjon Norge har ansvar for å koordinere og følge opp norsk engasjement i flere europeiske virkemidler. Gjennom dette arbeidet gis norske bedrifter mulighet til å få større lån og garantier gjennom Innovasjon Norge, og anledning til å søke støtte fra EUs virkemidler for innovasjon, skalering og grønn omstilling.

Innovasjon Norge er hovedansvarlig virkemiddelaktør for norsk oppfølging av Horisont Europas søyle 3, et Innovativt Europa. Søyle 3 omfatter virkemidler for innovasjon, vekst og skalering og omfatter det europeiske innovasjonsrådet (EIC), europeiske innovasjonsøkosystemer (EIE) og European Institute of Innovation and Technology (EIT). EIC har flere ordninger som er aktuelle for norske aktører, eksempelvis EIC Pathfinder, EIC Transition og EIC Accelerator for små og mellomstore bedrifter (SMBer) som bidrar til å løse en eller flere globale samfunnsutfordringer. EIC har også etablert initiativer som EIC Scaling Club for bedrifter med stort vekstpotensial og Women Tech EU for kvinnelige teknologigründere. For nærmere omtale av Norges deltakelse i Horisont Europa vises det til omtale under programkategori 17.20 og til Prop. 1 S (2024–2025) for Kunnskapsdepartementet.

Innovasjon Norge følger opp Norges deltakelse i delprogrammet for konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME) under EUs indre markedsprogram. Programmet består av rådgivningsnettverket Enterprise Europe Network (EEN) for små og mellomstore bedrifter og vitenskapsinstitusjoner klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og en mentorordning. EEN er hovedinstrumentet for å styrke SMBers tilgang til markeder nasjonalt og internasjonalt. Innovasjon Norge har den nasjonale koordineringsfunksjonen for EEN i programperioden fra 2022–2025.

Innovasjon Norge har gjennom garantiavtaler med Det europeiske investeringsfondet (EIF) kunnet gi garantier og lån innenfor en større garanti- og låneramme. Avtalene utløp i 2022, og ble reforhandlet i 2024.

Innovasjon Norge er nasjonal koordinator for InvestEU i Norge og bistår næringslivet med informasjon og faglig kunnskap om mulighetene i programmet. InvestEU gir har blant annet risikodeling med EIF. Se ytterligere omtale under kap. 924.

Innovasjon Norge er nasjonal koordinator for internasjonale prosjekter av felleseuropeisk interesse (Important Projects of Common European Interest, IPCEI). I 2023 ble Norge med i batteriprosjektet IPCEI EuBatin.

Innovasjon Norge har i 2023 arbeidet for å forenkle norske bedrifters tilgang til kapital og kompetanse gjennom EU-programmer.

Effekter i næringslivet av Innovasjon Norges aktivitet

Innovasjon Norge har løpende kontakt med næringslivet over hele Norge og i internasjonale markeder. Dette har gjort det mulig å gi oppdragsgivere og eiere jevnlige rapporter om signaler, innblikk og trender som gjør seg gjeldende.

Målet er å styrke næringslivets evne til å gripe markedsmuligheter gjennom å utvikle og skalere verdensledende løsninger som svar på regionale, nasjonale og globale utfordringer. Innovasjon Norges rolle er knyttet til næringslivets behov for kapital, kompetanse og adgang til framvoksende markeder. Selskapet legger stor vekt på grønn forretningsutvikling, bærekraft og klimarisiko, og arbeider for å fremme et ansvarlig næringsliv.

Innovasjon Norge totale tilsagn om tilskudd, lån og garantier på 7,1 mrd. kroner i 2023 har utløst samlet om lag 20 mrd. kroner i investeringer i nye produkter og tjenester. Eksempelvis utgjorde tilskudd fra miljøteknologiordningen i gjennomsnitt 20 pst. av prosjektkostnaden, og har utløst prosjekter i næringslivet til en samlet kostnad på om lag 2,2 mrd. kroner. Garantier fra Innovasjon Norge har utløst banklån på til sammen 669 mill. kroner.

Innovasjon Norge vurderer løpende sin formålseffektivitet ved å måle økte investeringer i næringslivet, herunder stimulere privat innsats og kapital, effekter på verdiskaping, salgsinntekter og produktivitet, samt bidra til å utløse prosjekter som ikke ville funnet sted uten bidrag fra Innovasjon Norge (addisjonalitet, se boks).

Resultat- og effektundersøkelser gir informasjon om hvordan Innovasjon Norge oppfyller sitt hovedmål om å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, utløse regionenes næringsmessige muligheter, og sine delmål om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter, og flere innovative næringsmiljøer.

Effektindikatorenes resultater for 2023 er beregnet av Oslo Economics og er basert på regnskapsårene 2011–2022.

Effektindikatorene viser at virkemidler finansiert over Nærings og fiskeridepartementets budsjett i perioden 2011–2022 ga en gjennomsnittlig årlig mervekst for salgsinntekter på 19,3 pst, verdiskaping på 15,2 pst. og produktivitet på 6,0 pst. Oslo Economics angir at Innovasjon Norges virkemidler gir størst effekt på gründer- og oppstartsbedrifter, mens banktjenester har god effekt for etablerte bedrifter.