Del 3
Andre saker

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap legger departementet ekstra stor vekt på de systemene og funksjonene som er definert som samfunnskritiske. Dette omfatter forsyning av matvarer og drivstoff, sjøtransport og havnevirksomhet, statlig varekrigsforsikring, beredskap mot akutt forurensning, lagring av og tilgang til viktig registerinformasjon, romvirksomhet og sikring av de nukleære anleggene i Norge. Departementet stiller også krav til underliggende etaters oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

En stor del av departementets beredskapsarbeid innebærer å legge til rette for at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet etterspør, også i kriser. Næringsberedskapsloven gir departementet et robust hjemmelsgrunnlag for å sikre tilgangen til varer og tjenester når samfunnet er utsatt for ulike former for påkjenninger. Loven vektlegger samarbeid mellom myndighetene og næringslivet, samtidig som den gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak ved behov.

På bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalyser og praktisk erfaring har departementet identifisert noen deler av næringslivet som samfunnet er særlig avhengig av i kriser, og hvor det er etablert et formelt samarbeid med de sentrale aktørene gjennom næringsberedskapsråd. Beredskapssamarbeidet omfatter matvareforsyning, drivstofforsyning, bygg- og anleggsberedskap og skipsfartsberedskap. På disse områdene har departementet opprettet Rådet for matvareberedskap, Rådet for drivstoffberedskap og Rådet for bygg- og anleggsberedskap og Norsk transportberedskap for skip (NORTRASHIP-ledelsen) og oppretter nå et Råd for innkvarteringsberedskap for å blant annet å kunne bistå Utlendingsdirektoratet ved store flyktningestrømmer. Som følge av krigen i Ukraina opprettet departementet et midlertidig Råd for kjemisk prosessindustriberedskap. Rådsstrukturen kan utvides til andre områder ved behov. Rådene fungerer som samarbeidsorganer i beredskapsforberedelser og som departementets beredskapsorganisasjon ved krisehåndtering, der departementet kan innhente informasjon og be om råd om iverksettelse av tiltak.

Norge er avhengig av stabile forsyninger av varer og tjenester for å opprettholde et velfungerende samfunn. Dette er særlig viktig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon med krig i Europa. For Norge er det særlig viktig å arbeide for å opprettholde og styrke et åpent og velregulert handelssystem. Forsyningssituasjonen i Norge er god, ikke minst fordi vi har et godt og tett samarbeid med næringslivet og gode relasjoner med våre viktigste handelspartnere. Samtidig har erfaringene fra pandemien og krig i Europa vist at vi må styrke arbeidet, blant annet ved å sørge for at tverrsektorielle problemstillinger blir håndtert på en god måte.

I 2024 fikk Nærings- og fiskeridepartementet det overordnede ansvaret for å koordinere departementenes arbeid med forsyningssikkerhet. Dette skal bidra til at arbeid med forsyningssikkerhet og samfunnssikkerhet blir mer sammenhengende og helhetlig. Ansvaret innebærer blant annet kartlegging av tverrsektorielle problemstillinger, sårbarheter i forsyningskjeder og utarbeidelse av felles strategi- og plandokumenter på tvers av sektorene. NFDs koordineringsansvar rokker ikke ved det konstitusjonelle ansvaret eller porteføljen som andre departementer har.

Sjøtransport er viktig for militær mobilitet, og tilpassede havneanlegg flere steder i landet er avgjørende ved mottak av allierte forsterkninger som skal transporteres videre på vei og bane. Havnene er kommunalt eller privat eid, og det er i utgangspunktet opp til eier å vurdere behovet for nødvendige utbedringer og utvidelser av havnen. Havneberedskapsforskriften utpeker havner av særlig forsvarsmessig betydning som blant annet skal sikre Forsvaret og allierte relevant bistand og tilgang til havner og havneanlegg ved kriser og krig. Videre har Forsvaret egne avtaler om bruk av spesifikke havner i fred, krise og krig.

Kystverket bidrar til totalforsvaret på flere områder, blant annet gjennom sine tjenester for navigasjonsveiledning til fartøy, sivil maritim overvåking, sikring av havneanlegg og statlig beredskap mot akutt forurensning. Drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinnretninger og Kystverkets tjenester bidrar også til å ivareta samfunnssikkerhet og militær mobilitet. Tilsvarende gjelder for Sjøfartsdirektoratet, som har ansvar for sjøsikkerhet på norske skip og utenlandske skip i norsk farvann, og som bidrar til at næringslivet gjøres i stand til å levere de varer og tjenester samfunnet etterspør, også i kriser.

For å forebygge og hindre handlinger som kan skade havner eller skip, fastsetter Kystverket det maritime sikringsnivå for havner som mottar skip i internasjonal fart. Sjøfartsdirektoratet fastsetter sikringsnivået på norskflaggede skip i internasjonal fart.

Status og resultater

Departementets beredskapssystemer er viktige i håndteringen av pandemi og andre kriser. Som en del av krisehåndteringen har departementet trukket veksler på tett samarbeid med andre departementer, etater og næringslivet, herunder møter med departementets etablerte næringsberedskapsråd. Det velfungerende samarbeidet mellom departementet og næringslivsaktørene i Rådet for matvareberedskap og Rådet for drivstoffberedskap under pandemien videreføres under den pågående krigen i Ukraina. Departementet følger fortsatt situasjonen nøye og prioriterer å legge til rette for at næringslivet er i stand til å levere de varer og tjenester samfunnet etterspør.

Departementet har økt oppmerksomhet på sivilt-militært samarbeid og har tett dialog med Forsvarsdepartementet om Forsvarets behov for støtte når det gjelder matvarer, drivstoff, bygg- og anleggsressurser og sivile skipsfartsressurser. Departementet deltar løpende i det sivile beredskapsarbeidet i NATO.

Norsk skipsfart har lange tradisjoner som en strategisk viktig beredskapsressurs for norske myndigheter og våre allierte i NATO. Departementet har i 2024 særlig vektlagt arbeidet med å videreutvikle NORTRASHIP som rammeverk for norsk skipsfartsberedskap. Av historiske grunner har skipsfartsberedskapen vært sentrert rundt skip i utenriksfart. For å tilpasse skipsfartsberedskapen til et endret risikobilde har departementet endret NORTRASHIP-ledelsens sammensetning slik at nasjonale og kystnære transportbehov også ivaretas. Endringene er også viktige som følge av Norges endrede rolle som mottaks- og transittland for allierte forsterkninger i et samlet Norden i NATO.

Det er gjennomført flere eksterne analyser som skal gi departementet et bedre kunnskapsgrunnlag for iverksetting av aktuelle tiltak for å styrke forsyningssikkerheten innenfor departementets ansvarsområder, herunder analyser av fisk og sjømats betydning for matvareberedskapen, globale forsyningslinjer for matvarer, samt en risiko- og sårbarhetsanalyse av strukturendringene innen raffinerinæringen. Departementet har også deltatt i et prosjektsamarbeid med Sverige og Finland om kartlegging av felles nordiske forsyningskjeder og distribusjonsmønstre for ulike drivstoffprodukter. Departementet vil vurdere og følge opp analysene med aktuelle tiltak i 2025.

I tildelingsbrevene til underliggende etater har departementet lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), at øvelser gjennomføres, at sikkerhetstilstanden vurderes og at strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet følges opp. I tillegg gjelder særlige krav til etater som behandler sikkerhetsgradert informasjon eller råder over skjermingsverdige objekter. Departementet har en kriseorganisasjon og krisehåndteringsverktøy for håndtering av uforutsette hendelser og gjennomfører og deltar regelmessig i øvelser.

Implementering av ny sikkerhetslov

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for å implementere Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) på egne ansvarsområder. Dette innebærer blant annet at departementet skal identifisere tjenester, produksjon og andre former for virksomhet som er av en slik betydning at et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Departementet skal også utpeke og holde oversikt over virksomheter og skjermingsverdige verdier som har betydning for disse grunnleggende nasjonale funksjonene (GNF).

Departementet har identifisert og meldt inn til sikkerhetsmyndigheten følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

GNF 1: Nærings- og fiskeridepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet

Funksjonen omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

GNF 2: Sikre at Forsvaret og forhåndsutpekte kritiske brukere får tilgang til tilstrekkelig drivstoff

Funksjonen innebærer å sikre tilstrekkelig tilgang til drivstoff til gjennomføring av kritiske transporter i regi av Forsvaret og kritiske transporter i regi av forhåndsutpekte sivile brukere.

GNF 3: Matvareforsyning

Nærings- og fiskeridepartementet har koordineringsansvaret for forsyningsberedskapen for matvarer. Funksjonen omhandler tilstrekkelig tilgang på matvarer, og ansvaret for verdikjeden er delt mellom Nærings- og fiskeridepartementet Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

GNF Transport

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den delen av GNF Transport som omfatter sjøtransporten. Dette innebærer tjenester, produksjon og andre former for virksomhet i sjøtransporten som er nødvendige for at transport av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gjennomføres.

GNF innenfor romvirksomhet

I mai 2024 overtok Nærings- og fiskeridepartementet ansvar for tre grunnleggende nasjonale funksjoner knyttet til romvirksomhet, som tidligere var underlagt Justis- og beredskapsdepartementet ansvar:

• satellittbasert overvåking og jordobservasjon

• romværtjenester

• posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse

Prioriteringer 2025

Arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og intern sikkerhet vil bli videreført og utviklet med basis i relevante analyser, styringsdokumenter, i samarbeid med aktuelle aktører i sektoren og med øvrige departementer og virksomheter.

På sikkerhets- og beredskapsområdet prioriteres det å:

• ivareta det nye koordineringsansvaret for forsyningssikkerhet

• vurdere og følge opp gjennomførte analyser med aktuelle tiltak

• ferdigstille prioriteringsordningen for drivstofforsyning til kritiske brukere, i samarbeid med statsforvalterne og drivstoffnæringen

• fortsette videreutviklingen av norsk skipsfartsberedskap tilpasset et endret risikobilde

• følge opp implementeringen av sikkerhetsloven med forskrifter i departementet og i sektoren

• videreutvikle det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner

• følge opp oppgaver innenfor totalforsvaret og oppgaver knyttet til det sivile beredskapsarbeidet i NATO

• fortsette arbeidet med god sikkerhet og krisehåndteringsevne i sektoren og ivareta det overordnede oppfølgingsansvaret for sikring av samfunnskritiske funksjoner

• styrke arbeidet med nasjonal sikkerhet i maritim sektor

7 Omtale av klima- og miljøpolitikk

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en oversikt over regjeringens viktigste klima- og miljøtiltak, se del III av Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Klima- og miljøområder, mål og utfordringer

Som et delmål på veien mot netto nullutslipp og lavutslippssamfunnet har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Hensikten er at hele det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet. For nærmere omtale av de norske klimamålene viser vi til regjeringens klimastatus og -plan for 2025. Departementet arbeider for at norsk klima- og miljøpolitikk skal være så effektivt innrettet som mulig, og at norsk næringsliv skal kunne utnytte de mulighetene som oppstår når det legges større vekt på klima- og miljømål i politikkutformingen. En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og løsninger er en viktig del av dette arbeidet. Et annet element er at krav til at offentlige aktører tar hensyn til klima- og miljøeffekter i sine innkjøp, kan bidra til at grønne løsninger blir mer tilgjengelige både i den offentlige og private delen av markedet.

Teknologisk utvikling er en forutsetning for å løse miljø- og klimautfordringene. Det kan dreie seg om utvikling av teknologier som reduserer bruk av miljøforringende innsatsfaktorer, reduserer miljø- og klimaskadelig avfall eller som bidrar til å fjerne forurensning etter at den er oppstått. Næringslivet og offentlige forskningsmiljøer har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og mer miljøvennlige prosesser og produkter. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut fra og bygge videre på kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. Kommersialisering og spredning av miljøteknologi vil kunne gi gevinster for både næringslivet og klimaet. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter denne typen teknologi og produksjonsløsninger.

Riktig regulering og prising av miljø- og klimakostnader kan gi økte utgifter for virksomheter som forurenser, men også gi nødvendige insentiv til å investere i miljøvennlig produksjon, etterspørre miljøteknologi og bidra til bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger blant annet av miljøpåvirkningens art og kostnaden og nytten av det enkelte tiltaket.

Klimaendringer er en global utfordring. For å nå målene om reduserte utslipp er vi avhengig av globalt samarbeid, blant annet gjennom Parisavtalen og avtalen med EU om felles oppfyllelse av klimamålene.

Nasjonale tiltak som gjør at et land har strengere klimapolitikk enn andre land, kan gi bedriftene en konkurranseulempe. Dette kan føre til at landets bedrifter flytter sin virksomhet, eller velger å investere i land med svakere klimareguleringer (karbonlekkasje). Regjeringen vil ta hensyn til konsekvensene som særnorske miljøkrav kan ha for konkurranseevnen til norske bedrifter.

Deponering av avgang fra gruvedrift kan skape konflikter mellom hensynet til verdiskaping fra mineralutvinningen og andre næringer, og hensynet til naturmangfoldet. Det er derfor viktig med helhetlige avveiinger av fordelene og ulempene med mineralprosjekter.

I Hurdalsplattformen er grønn skipsfart pekt ut som et satsingsområde. Norges ambisjon er halverte utslipp i 2030 sammenlignet med 2005, noe som både fordrer raskere teknologiskifte og virkningsfull politikk. Framover vil det innføres krav til utslipp fra flere fartøyssegmenter. Regjeringen er i dialog med organisasjoner i skipsfart og fiskeri om å inngå et klimapartnerskap.

Sjømatnæringen er avhengig av et sunt og rent hav. Kunnskap om uønskede stoffer og næringsstoffer er viktig for å utnytte marine ressurser og for å dokumentere at sjømaten er trygg og sunn. Langtransportert forurensning fra andre steder i verden er hovedutfordringen, men også lokal forurensning og avrenning fra land påvirker marint miljø og mattrygghet.

For å nå målet om en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er det nødvendig med en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Villfanget fisk har i utgangspunktet et lavt klima- og miljøavtrykk. Det er et mål å ytterligere redusere dette ved bruk av ny teknologi og tilrettelegging for et effektivt fiske.

Miljøhensyn skal være et grunnleggende premiss for videreutvikling og vekst i havbruksnæringen. Lakselussmitte fra oppdrett til villaks og sjøørret og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks på villaksen er to av de viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre områder som har betydning for havbruksnæringens totale miljøbelastning, er utslipp, produksjon og høsting av fôrråvarer og hvordan kystarealet til havbruksformål disponeres.

Rapport for 2023/2024

Rapporteringen er i hovedsak rettet mot status for miljø. Rapportering om status for klimaarbeidet (inkludert klimatilpasning) er nærmere beskrevet i regjeringens klimastatus og -plan for 2025.

Forskning, innovasjon og omstilling i næringslivet

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Miljørelevant forskning og innovasjon inngår i mange av programmene og ordningene som er finansiert over Nærings- og fiskeridepartements budsjett.

Forskning og innovasjon spiller en sentral rolle i den grønne omstillingen av næringslivet og resten av samfunnet vårt. Kompleksiteten i klimautfordringene krever innovasjons- og forskningssamarbeid på tvers av sektorer, finansieringskilder og land. Norge deltar blant annet i EUs investeringsprogram InvestEU i perioden 2021–2027. Programmet gir næringslivet tilgang til EU-omfattende finansielle instrumenter som kan komplementere nasjonale virkemidler. Minst 30 pst. av investeringene gjennom programmet skal bidra til å nå EUs klimamål.

I tillegg til internasjonale forsknings- og innovasjonsinitiativ er det en rekke ordninger i det nasjonale virkemiddelapparatet som bygger opp under grønn omstilling i næringslivet. Grønn plattform er ett av tiltakene for grønn omstilling. Plattformen er en felles konkurransearena i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Plattformen skal fremme grønn omstilling fra grunnleggende forskning til kommersialisering og innovasjon.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en dreining i næringslivets forsknings- og innovasjonsaktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger. I statsbudsjettet for 2023 innførte regjeringen derfor et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet. Hovedprinsippet videreføres med noen mindre justeringer i 2025, jf. omtale av «Planer for videre arbeid» under.

For å dokumentere og følge opp denne grønne dreiningen av virkemiddelapparatet ble virkemiddelaktørene i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. Virkemiddelaktørene leverte et forslag til løsning i juni 2023 og har fra 1. januar 2024 implementert klassifisering av prosjekter med potensiell positiv effekt på klima og miljø. Virkemiddelaktørene jobber videre med utvikling av en løsning for rapportering på «do no significant harm-prinsippet», for implementering i løpet av 2024. Den grønne dreiningen av det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av den generelle innsatsen rettet mot videre utvikling av virkemiddelapparatet, jf. omtale i programkategori 17.20 Forskning og innovasjon.

Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett gis tildelingene til klima- og miljørelevant forskning i hovedsak gjennom bevilgninger til forskningsinstituttene, Grønn plattform, Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Forny2020 og gjennom de marine og maritime midlene i Forskningsrådet. Gjennom Forskningsrådets ordninger kan næringslivet eksempelvis få støtte til utvikling av teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og ressursutnyttelse og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Når Forskningsrådet velger ut prosjekter, vurderes også prosjektenes miljøvirkninger. I 2023 utbetalte Forskningsrådet 817 mill. kroner til løpende prosjekter i næringslivet under LTP-området «Klima, miljø og energi». Dette utgjør om lag 45 pst. av næringslivsporteføljen i 2023. I perioden 2021–2023 er det totalt utbetalt om lag 2,4 mrd. kroner til klima-, miljø- og energirelevante prosjekter i næringslivet. Dette utgjør om lag 41 pst. av næringslivsporteføljen i perioden.

Klima- og miljørettet forskning innenfor marin sektor inkluderer forskning på hav- og kystmiljø og økosystemtilstand, miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives mer effektivt, bærekraftig, sirkulært og miljøvennlig. Det bidrar også som underlag for hvilke områder det blant annet ikke skal foregå fiskeriaktiviteter, og som dermed gir langvarige bevaringseffekter.

Innovasjon Norge skal være en pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og bærekraftige nye teknologier og løsninger. Dette innebærer blant annet at bærekraft, i form av effekter på samfunn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker. Bærekraftige prosjekter blir prioritert foran andre like gode prosjekter som er mindre bærekraftige. Innovasjon Norge forvalter også Miljøteknologiordningen og Grønne vekstlån som er rettet direkte mot grønn omstilling.

Med en stor andel grønne prosjekter er Innovasjon Norge en vesentlig aktør for at Norge lykkes med det grønne skiftet, der prosjekter med vesentlig positiv miljøeffekt ble tildelt 2,64 mrd. kroner samlet i lån og tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2023, se nærmere omtale i kap. 2421. I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med potensiell positiv miljøeffekt bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram.

Nysnø Klimainvesteringer AS (Nysnø) har som formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering i norske unoterte vekstbedrifter.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS finansierer FoU-prosjekter som skal bidra til nyskaping, økt verdiskaping og bærekraft i sjømatnæringen.

Eksportfinansiering Norge (Eksfin) tilbyr eksportfinansiering til prosjekter som kan ha positive miljøeffekter. Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen legger til rette for grønn energi ved at det kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår enn for øvrige eksportkontrakter. I tillegg er det begrensninger på finansiering av kullkraftverk; i hovedsak finansieres kun de mest effektive kullkraftverkene og kullkraftverk med operative karbonfangst- og lagringssystemer. I 2023 sluttet Norge seg til «Statement on International Public Support for the Clean Energy Transition». Tilslutning til erklæringen medfører at Eksfin bare kan finansiere olje- og gassprosjekt som er i tråd med Parisavtalen og 1,5-gradersmålet.

Frihandelsavtaler

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) legger Norge fram et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle frihandelsavtaleforhandlinger. Kapitlet inneholder forpliktelser om arbeidstakerrettigheter, klima og miljø, likestilling, samt ansvarlig næringsliv. Det er blant annet inntatt bestemmelser om handel og henholdsvis skogforvaltning, biologisk mangfold, klimaendringer, multilaterale miljøavtaler og fiskeri og havbruk. Også ved reforhandling av tidligere inngåtte frihandelsavtaler gjennom EFTA har Norge som mål å innta kapitlet om handel og bærekraftig utvikling. Dette er blant annet gjort i de moderniserte frihandelsavtalene EFTA har med henholdsvis Tyrkia og Chile.

Statlig eierskap

Staten er en langsiktig og ansvarlig eier. Fellesskapets verdier skal forvaltes på en måte som gir tillit hos allmennheten og bidrar til oppnåelse av statens mål som eier, som er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer eller bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Staten som eier stiller tydelige forventninger til selskaper med statlig eierandelers arbeid med klima og natur. Disse framkommer av Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper.

Nærings- og fiskeridepartementet følger opp forventningene knyttet til klima og natur i eierdialogen med selskaper med statlig eierandel.

Konkurransepolitikk

Hensynet til bærekraft preger alle deler av næringslivet, og aktører må tenke nytt for å omstille seg. Velfungerende konkurranse stimulerer til økt produktivitet, omstilling og innovasjon, og er dermed en viktig driver for bærekraftig utvikling. På sikt kan mer effektiv konkurranse og innovasjon gi flere og billigere klimavennlige produkter og tjenester. Effektiv håndheving av konkurranseloven er viktig for å fremme målet om økt samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer, samt grønn teknologiutvikling og grønn omstilling. Konkurransepolitikken er derfor et viktig virkemiddel. Dette vil kunne ha stor betydning innenfor næringer som er særlig viktige for grønn omstilling, for eksempel kraftsektoren og transportsektoren.

Grønne offentlige anskaffelser er videre sentralt gjennom blant annet at offentlige oppdragsgivere skal bidra til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Fra 1. januar 2024 skal klima- og miljøhensyn som hovedregel vektes med minimum 30 pst. i offentlige anskaffelser. Endringene i anskaffelsesregelverket innebærer en betydelig skjerping av oppdragsgiveres plikt til å legge vekt på klima- og miljøhensyn i sine anskaffelser.

Opprydding etter industri og gruvedrift

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører DMF også tiltak for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor departementet har et eier- eller forvalteransvar.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i områder med antatt størst forurensningsrisiko og gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette tiltak for å begrense forurensningen i disse områdene. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt sin tilslutning til en tiltaksplan for Løkken Gruver som DMF har ansvar for å gjennomføre. I 2023 har etaten dokumentert at effekten av gjennomførte tiltak fortsatt er god. To av tre miljømål fra pålegget fra 2008 er oppnådd. Det arbeides videre med å finne riktige tiltak for å nå det siste miljømålet i pålegget og sørge for at tilførsel fra Fagerlivatnet til Bjørnlivatnet opphører. DMF har i 2023 leid inn en ekstern prosjektleder som skal utarbeide en revidert tiltaksplan for å nå det siste miljømålet og opprettholde øvrige miljøpålegg.

Vannkjemien i Raubekken viser høye tungmetallkonsentrasjoner. Den stedegne grenseverdien for kobber på 175 mikrogram per liter (µg/l) ble overholdt i 2023. Tidligere undersøkelser i Raubekken har vist at fisk er svært negativt påvirket av gruveavrenning nedstrøms Løkken verk. Resultater fra vannovervåkingen i 2023 viser at kjemisk tilstand og tilstanden for vannregionspesifikke stoffer i Orkla er god. Grenseverdien på 10 µg/l for kobber ble overholdt i 2023. Tidligere undersøkelser i Orkla, både nedstrøms og oppstrøms utløpet fra Raubekken, tyder på at laks nedstrøms vassdraget ikke er negativt påvirket av gruveavrenning fra Løkken verk.

Samlet sett er det en avtakende trend for kobberkonsentrasjonen tilknyttet Løkken Verk etter oppstart av nøytraliseringsanlegget i 2018.

Folldal

I det opprinnelige pålegget til Miljødirektoratet for gruveområdet i Folldal er målsettingen å redusere avrenningen med 60-90 pst. sammenlignet med en kartlegging gjennomført i 1998. Videre er det et mål at konsentrasjonen av kobber i Folla ved Folshaugsmoen skal reduseres. DMF oversendte i januar 2022 en helhetlig tiltaksplan for opprydding etter gruvedriften til departementet. I utarbeidelsen av planen har det vært en målsetting å finne fram til tiltak som er robuste og bærekraftige, som ivaretar kulturminnene i Folldal og gir minst mulig ulemper for lokalsamfunnet. Planen konkluderer med at det kreves tre tiltak for å oppfylle miljøpålegget:

• Grøftesystemet og survannsnettet må utbedres.

• Gruvemassene må sikres mot avrenning ved at de dekkes til.

• Det må etableres et renseanlegg med slamhåndtering.

Prosjektet er nå godt i gang. I løpet av 2023 har det vært arbeidet med å kartlegge og planlegge iverksettelse av tiltak for alle tre trinnene i tiltaksplanen. DMF har god dialog med Folldal kommune og andre relevante myndigheter om oppfølging. DMF har varslet departementet om at foreslått fremdriftsplan ikke er realistisk. Blant annet har Miljødirektoratet gitt innspill om at vurderingen av effekten i de to første fasene bør foregå over en lengre tidsperiode enn det den opprinnelige tiltaksplanen la opp til. DMF deler Miljødirektoratet vurdering og jobber med en mer realistisk fremdriftsplan.

Resultater fra Folldal viser høye tungmetallkonsentrasjoner, og at elva Folla er sterkt påvirket av tidligere gruvedrift. Samlet avrenning fra gruveområdet til Folldal verk måles ved en prøvestasjon. Vannprøvene viser høye konsentrasjoner av tungmetallene kadmium, krom, nikkel, arsen, kobber og sink, med spesielt høye konsentrasjoner av kobber og sink. For 2023 er gjennomsnittet for kobber og sink 64 575 µg/l og 36 175 µg/l. Den stedegne grenseverdien for kobber ved Follhaugsmoen på 15 µg/l ble overskredet i alle prøvene fra 2023. Gjennomsnittet fra prøvestasjonen er på 32,2 µg/l. På bakgrunn av de gjennomførte undersøkelsene er det tidligere konkludert med at de gamle veltene/slagghaugene er hovedkilden til forurensning, og at disse fortsatt er en aktiv kilde.

I februar 2024 mottok departementet følgende reviderte pålegg om tiltaksgjennomføring ved Folldal gruver fra Miljødirektoratet:

For å innfri bestemmelsene etter vannforskriften pålegger vi Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdene i Folldal slik at vannforskriftens miljømål kan nås i Folla. Miljømålene for vannkvalitet som omfattet av pålegget er:

• Kobber: 7,8 μg/liter

• Sink: 11 μg/liter

Frist for å gjennomføre tiltak settes til 1. juni 2028.

I mars 2024 varslet departementet Miljødirektoratet om at det vil bli vanskelig å oppnå målene i pålegget innen fristen. Dette skyldes blant annet at opprinnelig fremdriftsplan har vært for optimistisk med hensyn til å få på plass nødvendige tillatelser og innspill fra Miljødirektoratet om at det vil være fornuftig å vurdere effekten av de to første fasene i den tredelte tiltaksplanen over en lengre tidsperiode enn det den opprinnelige planen la opp til. Dette innebærer at tiltak knyttet til fase tre vil skyves noe framover i tid.

Sulitjelma

I 2018 ble det utarbeidet en fagrapport av Norges geotekniske institutt på oppdrag fra DMF, hvor anbefalingen var å ikke gjennomføre omfattende tiltak. Dette skyldes at tiltak kan medføre fare for spredning av forurensning ved at metaller frigjøres fra bunnsedimentene i Langvatnet og dermed virke mot sin hensikt. Overvåking på elleve målepunkter viser at det ikke er forverring av kobberkonsentrasjonen i Langvatnet. Pålegg for Sulitjelma innebærer at kobberkonsentrasjonen i Langvatnets utløp ved Hellarmo ikke skal overstige 10 µg/l. Grenseverdien for kobber ble ikke overholdt i 2023.

Vannovervåkingen i Sulitjelma viser en gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i 2023 i vann fra Grunnstolen på 13 675 µg/l. Når vannet ledes fra Grunnstolen og ut i elva Giken, synker kobberkonsentrasjonen til 2 071 µg/l. Fra og med 2022 er det benyttet et oppdatert prøvetakingsprogram, hvor fem nye prøvetakingsstasjoner er lagt til, og fire av de gamle stasjonene er tatt ut. Vannovervåkingen tyder på at hovedbidraget til kobber i Langvatn kommer fra Grunnstollen via Giken og Furuhaugbekken. Det er også sannsynlig at sedimentene i Langvatnet er såpass forurenset med spesielt kobber, at sedimentene i seg selv er en kilde til forurensning. I 2023 ble den stedegne grenseverdien for Langvatnet på 10 µg/l kobber oversteget for alle enkeltmålinger. Gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon ved en prøvestasjon ved utløpet av Langvatnet var på 20,6 µg/l og PH-verdi på 7.

Røros

I henhold til pålegg fra Miljødirektoratet fra 2016 skal miljøtilstanden i vannforekomster ved Nordgruvefeltet overvåkes årlig for å sikre at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om muligheten for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand. Nordgruvefeltet omfatter kobbergruver med driftsperiode fra 1657 til 1977, og den tidligere gruvedriften har medført at metall- og sulfidholdig gruveavfall er spredt i området rundt gruvene. Resultater fra vannovervåkingen på Røros viser at vannkjemien i Orva er sterkt påvirket av avrenning fra Nordgruvefeltet. Analyser av vannprøver fra Orva viser at gjennomsnittskonsentrasjonene av både kobber, sink og kadmium overstiger grenseverdien for årlig gjennomsnitt gitt i vannforskriften og også påvirker vannkvaliteten i Glomma. Gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i Glomma i 2023 økte fra 1,34 µg/l før utløpet av Orva til 59,75 µg/l etter utløpet av Orva. Nordgruvefeltet er ikke hjemfalt til staten.

Søve

Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding basert på departementets forslag til tiltaksplan.

Departementet kunngjorde oppryddingen i 2014 og 2016 uten at det lyktes å få på plass en egnet deponiløsning. Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 Norsk nukleær dekommisjonering (NND) i oppdrag å forberede gjennomføring og oppfølging av en løsning for Søvemassene. NND gjennomførte i 2021 en anbudskonkurranse for en totalentreprise om opprydding av radioaktivt avfall på Søve. Det har vært flere forskyvninger i anbudskonkurransen som følge av tidligere innklaget og avlyste anbudskonkurranser med tilhørende juridisk oppfølging. Ny anbudskonkurranse ble gjennomført første halvår 2024, og kontrakt med tilbyder ble inngått i juli 2024.

Raufoss

Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004, har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er i kontinuerlig forbedring, og miljøbelastningen fra industriparken til omgivelsene reduseres årlig. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS. Fra og med 2015 gikk prosjektet over i en overvåkingsfase. Videre er det fortsatt behov for drift av enkelte tiltak i industriparken hvor forurenset vann pumpes opp og renses. Det kan også komme ytterligere forpliktelser under garantiene knyttet til historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og annen infrastruktur. Garantiforpliktelsene omfatter også de latente historiske miljøforpliktelsene knyttet til dumping av ammunisjon som har skjedd i Mjøsa, som måtte følge av offentligrettslige miljøpålegg etter forurensningslovens bestemmelser. I den forbindelse har Nærings- og fiskeridepartementet bekreftet overfor Forsvarsdepartementet at departementet etterskuddsvis vil dekke halvparten av kostnadene som Forsvarsdepartementet pådrar seg som følge av eventuelle offentligrettslige pålegg eller erstatningsansvar etter forurensningslovens bestemmelser hva gjelder historiske forhold knyttet til ammunisjonsdeponiet i Mjøsa.

Opprydding etter nukleær virksomhet

Staten har ut fra et samfunnsmessig hensyn tatt ansvar for finansiering av opprydding etter den nukleære forskningsvirksomheten Institutt for energiteknikk (IFE) har drevet i Halden og på Kjeller. Det er etablert en egen etat, Norsk nukleær dekommisjonering (NDD), for å gjennomføre oppryddingen.

Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall beskriver problemstillinger og prosesser i oppryddingsarbeidet. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 17.10, kap. 907 og 908. Stortingsmeldingen legger forurensingsloven og avfallsforskriften til grunn som rettslige rammeverk for å ivareta klima- og miljøhensyn i arbeidet med opprydningen etter IFEs atomreaktordrift. Oppryddingen innebærer håndtering av store menger radioaktivt avfall. Radioaktiv forurensning kan skade menneskers helse og miljø både nå og i framtiden, og derfor stilles det strenge krav til håndtering av radioaktivt avfall. Arbeidet er fortsatt i en planleggingsfase.

Maritim næring og kystområdet

Klimagassutslipp

Norsk maritim næring har lenge ledet utviklingen av nye og mer klimavennlige løsninger. Gjennom nasjonale satsinger og virkemidler har næringen realisert teknologi, løsninger og forretningsmodeller som senere har dannet grunnlag for eksport til internasjonale markeder. Utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger har kommet lengst innenfor ferjesektoren, og det arbeides med å stille krav til flere fartøyssegmenter de kommende årene.

Offentlig støtte til forsknings- og innovasjonsprosjekter er sentralt for å bidra til nødvendig teknologiutvikling og -implementering. Ifølge Statistisk sentralbyrå var klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske på 3,80 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2022, som er en økning på 135 000 tonn eller 3,7 pst. fra 2021. Av Norges totale klimagassutslipp utgjør dette 8 pst. Utslippet fra sektoren har ligget på over 3,6 mill. tonn de siste ti årene, og det er fremdeles behov for kraftige kutt i utslippene fra innenriks sjøfart og fiske for å nå klimamålene.

Fra 1. januar 2024 ble skip på 5 000 BT i gods- og passasjertransport innlemmet i EUs kvotehandelssystem, og det arbeides med å sikre samtidig innlemmelse av FuelEU Maritime i Norge som i EU, som vil stille krav til utslippsintensitet i drivstoffet til samme fartøyer fra 1. januar 2025.

Kystverket stiller utslippskrav der det er hensiktsmessig på egne fartøyer og innleide transporttjenester, som tilbringertjenesten for los. Dette gjelder også ved vedlikeholdsarbeid av farleder og fiskerihavner med innleide entreprenører.

Høsten 2022 begynte Kystverket arbeidet med å systematisere etatens utslippstall og få på plass et komplett klimaregnskap. Blant annet inkluderer utslippstallene nå både direkte og indirekte utslipp, mens kun direkte utslipp ble rapportert i fjor. Tallene avviker derfor fra tidligere rapportering.

De samlede utslippene fra fartøyene som inngår i tilbringertjenesten for los, var i 2023 8 316 tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e, mot 8 480 tonn CO₂e i 2022. De samlede utslippene i 2023 fra Kystverkets 17 fartøy og båter var på 7 725 tonn CO₂e. Dette er en nedgang på 8,7 pst. fra 2022. I 2023 utgjorde utslippene fra utbyggingsprosjektene til Kystverket om lag 3 231 tonn CO₂e mot 4 117 tonn i 2022. Reduksjonen på 21,5 pst. henger sammen med endring i sammensetningen av prosjektporteføljen.

Sjøfartsdirektoratets regelverksarbeid er viktig for Norge både nasjonalt og internasjonalt. Norge har vært og er en pådriver for et strengere klima- og miljøregelverk blant annet i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO.

Miljø

NO_X-avtalen har vært et viktig tiltak for utvikling av norsk miljøvennlig flåte. Næringsorganisasjonene som er parter til miljøavtalen, har etablert Næringslivets NO_X-fond. Partene har blitt enige om å forlenge avtalen til 2027 med et eget utslippstak for årene 2026–2027. I perioden 2018–2023 har skipsfarten mottatt mest støtte til tiltak fra fondet, totalt 2,1 mrd. kroner, som har gitt en total reduksjon i NO_X-utslipp på 6 129 tonn. NO_X-reduserende tiltak, som følge av redusert drivstofforbruk eller energiomlegging, gir også lavere CO₂-utslipp. Gjennomførte tiltak, inklusivt tilsagn til kommende prosjekter, i perioden 2018–2023, er estimert å redusere CO₂-utslippet fra skipsfarten med ca. 3 400 tonn.

Utslipp fra skip i havn er noen steder en lokal kilde til luftforurensning av nitrogendioksid (NO₂). Etablering av landstrømanlegg i havner bidrar til mindre luftforurensning, og per utgangen av 2023 er det registrert 113 etablerte og planlagte ladeanlegg for ferjer og hurtigbåter, elleve LNG-bunkringsanlegg og ett metanolbunkringsanlegg.

Kystverket jobber med å redusere plastforurensning fra egen virksomhet. Positivt plastregnskap er standardkrav i etatens kontrakter for farvannstiltak.

Undersøkelser før farvannstiltak starter opp, avdekker ofte forurensede sedimenter fra blant annet havnevirksomhet, skipsverft, gamle avfallsfyllinger og avløp. Grundig planlegging og overvåking, skånsomme metoder for gjennomføring og avbøtende tiltak sikrer at forurensning ikke spres, og at den fjernes på en forsvarlig måte. Kystverket samarbeider med aktuelle kommuner og Miljødirektoratet om miljømudring i tilknytning til egne tiltak

Fiskeri

Norge har lovfestet at forvaltningen av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på beste tilgjengelige kunnskap. Fiskerimyndighetene vurderer jevnlig bestandssituasjonen og behovene for å fastsette forvaltningstiltak i de ulike fiskeriene for å sikre bærekraftig høsting. Riktig kvotefastsetting, andre reguleringstiltak og kontroll med at reguleringene følges er viktig for å unngå overbeskatning.

For de kommersielt viktigste fiskebestandene har forvaltningen et godt kunnskapsgrunnlag, som blir oppdatert årlig. Opp mot 90 pst. av fisken vi fisker, er fra bestander vi deler med andre land. For en systematisk gjennomgang av tilstanden til våre viktigste fiskebestander og de vitenskapelige rådene om hvordan bestandene bør reguleres, se Meld. St. 10 (2023–2024) Noregs fiskeriavtalar for 2024 og fisket etter avtalane i 2022 og 2023.

Utviklingen i gytebestanden for de økonomisk viktigste fiskeriene de siste tretti årene har vist en god balanse mellom høsting og beskyttelse. I Barentshavet har de kommersielt viktige bestandene hatt god utvikling etter at et mer bærekraftig fiske ble innført, men i de siste årene har det vært nedgang i bestandene for torsk og hyse. Gytebestanden for nordøstarktisk torsk (skrei) er nå under føre-var-nivået, og kvoterådet for 2025 er derfor 31 pst. lavere enn for 2024. For enkelte bestander som makrell og nvg-sild, har fiskepresset vært høyere enn de vitenskapelige rådene for bærekraftig forvaltning, grunnet utfordringer med å komme til enighet om internasjonale fiskeriavtaler. For nvg-silda har dette medført at man i 2024 er under tiltaksgrensen for gytebestanden, og kvoterådet er derfor vesentlig redusert.

Gjenoppbygging av snabeluer, tobis, pigghå og makrellstørje viser at restaurering virker. Langsiktige høstingsregler har sammen med vern av yngel og småfisk gjennom områdebegrensninger, tekniske reguleringer, selektive redskap og utkastforbud, vist seg å være effektive tiltak som har gitt en positiv utvikling.

For de mange øvrige bestandene er kunnskapsgrunnlaget varierende. Som ledd i arbeidet med en økosystembasert forvaltning gjøres det jevnlige vurderinger av hvilke bestander som har behov for nye forvaltningstiltak eller hvor det er behov for økt kunnskap. De siste årene har kysttorsk (nord og sør), kongsnegl, sjøkreps, stillehavsøsters og flatøsters vært prioriterte arter. Kysttorsk sør for 62 grader nord har vært beskyttet av en rekke tiltak siden 2019. Det er i 2024 innført flere tiltak for å redusere fiskepresset på kysttorsk også nord for 62 grader nord, som blant annet økt minstemål. Ytterligere tiltak innføres fra 1. januar 2025. Fiskeridirektoratet vurderer i tillegg vern av viktige gytefelt for kysttorsk i nord. Fiskeridirektoratet har levert faglige råd om nye fiskeritiltak for å styrke fiskebestandene og økosystemet i Oslofjorden. Det pågår en prosess for å vurdere nye tiltak.

Fiskeriforvaltningen arbeider for et mest mulig klima- og miljøvennlig fiske. Å begrense skade på bunnhabitat og redusere fiskeflåtens energiforbruk er viktige mål i tillegg til å regulere fiskeriene slik at utkast av fisk og bifangst reduseres mest mulig. Bunnfiske kan medføre utslipp av organisk karbon. Regjeringen arbeider med å kartlegge karboninnhold i sediment i norske havområder og øker kunnskapen om effekter på havbunnsystemer ved bruk av bunnredskaper.

Villfanget fisk har i utgangspunktet et lavt klima- og miljøavtrykk. Det legges vekt på ytterligere å redusere dette ved bruk av ny teknologi og tilrettelegging for et effektivt fiske. Fra 1. januar 2024 skal Fiskeridirektoratet inkludere vurderinger av klimahensyn i sin rådgivning.

Tapte fiskeredskaper kan forårsake spøkelsesfiske, og havressursloven pålegger fiskere å søke etter tapte redskaper og rapportere dersom redskapen likevel går tapt. I tillegg til forebyggende arbeid har Fiskeridirektoratet de siste årene forsterket sin oppryddingsinnsats. Lokale opprenskningstokt langs kysten har avdekket betydelige funn av redskap som stammer fra fritidsfiske. Det er nå krav om å merke teiner og ruser i fritidsfiske, og allmennheten oppfordres til å rapportere tapte fiskeredskap i fritidsfiskeappen.

Havbruk

Rømming

Havbruksnæringen påvirker miljøet blant annet gjennom genetisk innblanding av rømt oppdrettsfisk blant villfisk. Derfor er det strenge regler for rømningssikker utforming og drift av akvakulturanlegg. Dersom rømming allikevel skjer, er målet å redusere den genetiske interaksjonen med ville bestander.

Til tross for at rømmingssikkerhet er en prioritet både for næringen og forvaltningen, er rømmingshendelser fortsatt en utfordring. Det er flest laks som rømmer, se figur 7.1, men det er også hendelser med ørret og torsk. De offisielle tallene på rømt oppdrettsfisk er basert på bekreftede rømmingshendelser, og er beheftet med stor usikkerhet. Data fra de ti siste årene viser at de fleste rømmingshendelsene ved oppdrettsanlegg skjer i forbindelse med arbeidsoperasjoner (som for eksempel avlusningsoperasjoner). Andre årsaker er blant annet uvær og eksterne påkjenninger, slik som predatorer som sel og hval.

Forstørr bilde

Figuren viser tall fra årlig anonymisert statistikkrapportering. Kun bekreftede rømmingshendelser er inkludert.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks har tallfestet innslagene av rømt fisk i 189 vassdrag i 2023. Av disse ble til sammen 90 pst. vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 pst.), 5 pst. ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 pst.), mens 5 pst. ble vurdert til å ha et høyt innslag (mer enn 10 pst.) av rømt oppdrettslaks. Antall og andel elver med høyt innslag i 2023 var omtrent på samme nivå som i 2022, og har generelt vært lav de siste årene sammenliknet med tidligere år.

Havbruksnæringen er gjennom forskrift pålagt å organisere og finansiere utfisking i vassdrag med et for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk. Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk tok ut rømt oppdrettslaks i 20 laksevassdrag over hele landet i 2023. Grunnet mye nedbør, høy vannføring og dårlig sikt, var det vanskelig å beregne andelen rømt fisk i gytebestanden i enkelte elver på Vestlandet. Det er også tatt ut fisk fra kilenøter i sjø i Trøndelag. I tillegg kommer utfisking i regi av Fiskeridirektoratet.

Lakselus

Grensene for hvor mye lus det kan være på oppdrettsfisken, er satt svært lavt for å beskytte viltlevende laksefisk. På grunn av økende resistens mot lakselusmidler har bekjempelsen de siste årene blitt mer utfordrende.

Data for 2024 viser at nasjonalt nivå av lakselus på oppdrettsfisk fram til og med juni har vært på omtrent på samme nivå som tidligere år, mens nivået i juli 2024 var noe høyere enn de siste årene.

Figur 7.2 viser utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett. Den stiplede linjen markerer tillatt nivå etter luseregelverket.

Forstørr bilde

Kilde: Lusedata.no.

Bruken av legemidler mot lakselus ble kraftig redusert i årene etter 2014 og har i de senere årene flatet ut. Årsakene til nedgangen er sammensatte. Lakselusa har i stor grad utviklet resistens mot legemidlene, og Nærings- og fiskeridepartementet strammet inn regelverket i 2017 og i 2019 for å redusere negative miljøeffekter av lakselusmidler. I tillegg har Mattilsynet de senere årene hatt forsterket innsats mot uforsvarlig legemiddelbruk.

I samme tidsrom som bruken av legemidler ble redusert, økte antallet medikamentfrie behandlinger (termisk, mekanisk, ferskvann og annet). I 2023 var flesteparten av avlusningene medikamentfrie. Det kan se ut til at økningen i medikamentfrie avlusninger de fleste årene siden 2013 har flatet ut eller snudd, og det har vært en nedgang på 17 pst. fra 2022 til 2023 ifølge Veterinærinstituttets fiskehelserapport for 2023.

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåking av bunnen under og rundt oppdrettsanlegg skjer i samsvar med norsk standard NS 9410. I nærområdene til havbruksanleggene viser undersøkelsene at tilstanden det siste tiåret har vært stabil med gode miljøforhold, og de aller fleste anleggene har nå «meget god» eller «god» miljøtilstand. Et nytt regelverk for forurensning fra kystnært fiskeoppdrett i sjø trådte i kraft i februar 2024. Regelverket innebærer blant annet at oppdrettsnæringen som ny hovedregel går bort fra individuelle forurensningstillatelser og over til forskriftsfestede standardvilkår for forurensning, med strengere krav til miljøovervåking og rapportering. I tillegg innføres det nye minstekrav til miljødokumentasjon for nye lokalitetssøknader.

Elektrifisering av havbruksnæringen

Det pågår en betydelig elektrifisering av havbruksnæringen. I dag er allerede om lag 70 pst. av fôrflåtene koblet til landstrøm. Dette har redusert klimautslippet betydelig. I tillegg bygges det stadig nye fullelektriske eller hybridelektriske arbeidsbåter i havbruksnæringen. I henhold til oppfølgingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 tar regjeringen sikte på å innføre krav til null- og lavutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen der forholdene ligger til rette for det.

Sjømat

Økt konsum av sjømat er tiltak for å fremme klima og bærekraft. Ifølge Miljødirektoratets rapport Klimatiltak mot 2030 vil et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger (mindre rødt kjøtt, mer plantebasert kost og fisk) være det klimatiltaket med størst potensial for reduksjon av utslipp av klimagasser samlet over perioden 2021–2030. Regjeringen er opptatt av å fremme havet som matfat og legge til rette for bærekraftig produksjon og konsum av mat fra havet.

Det arbeides med å øke sjømatinntaket i befolkningen i tråd med kostrådene, blant annet gjennom kostholdsprogrammet Fiskesprell.

Det er viktig å videreføre en god og kunnskapsbasert ressursforvaltning for å sikre at uttaket av ville marine arter er bærekraftig. Samtidig må det legges til rette for at sjømatnæringen reduserer utslipp og miljøpåvirkning gjennom hele verdikjeden. Sjømaten må være sunn og trygg å spise, og det må være minst mulig svinn gjennom verdikjeden fram til forbruker. Det er nødvendig med en helhetlig tilnærming og samarbeid mellom de ulike sektorer og aktører for å oppnå dette. Institusjoner som Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Nofima og SINTEF bidrar med relevant kunnskap for å ivareta bærekraften i verdikjeden og i matsystemet.

Fiskesprell

Kostholdsvaner utvikles tidlig, og det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell er etablert for å øke sjømatkonsumet hos barn og unge (programmet er nærmere omtalt under kap. 900, post 77). Som et ledd i klimaarbeidet innlemmes klima- og bærekraftsdimensjonen i Fiskesprell, og Klima- og miljødepartementet er blitt del av styringsgruppen for programmet.

Matsvinn

Mat som produseres og ikke blir spist er unødig bruk av ressurser, og har en uheldig påvirkning på miljøet. Matsvinn bidrar til nesten 10 pst. av de globale menneskeskapte klimagassutslippene. Å redusere matsvinn er derfor et viktig miljøtiltak. Matsvinnet fra sjømatindustrien (spiselige deler av sjømat som anses som mat i Norge) var for 2020 beregnet å være 12 400 tonn. Målt i kilo per innbygger er matsvinnet i sjømatindustrien redusert fra 2,7 kilo i 2018 til 2,3 kilo i 2020.

Myndighetene og matbransjen inngikk i juni 2017 en samarbeidsavtale om reduksjon av matsvinn. Avtalen er signert av fem departement og tolv bransjeorganisasjoner. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i hele matverdikjeden i Norge innen 2030. Matsvinnet ble redusert med om lag 10 pst. fra 2015 til 2020.

Strategier for å redusere matsvinn må rettes inn mot alle leddene i verdikjeden. Dette inkluderer utvikling av ny teknologi og produksjonsmetoder, bedre emballasje og søkelys på rask nedkjøling og ubrutt kjølekjede for å forlenge holdbarheten på matvarer. Størstedelen av matsvinnet skjer derimot i husholdningene, og kompetansen må økes også her. Å legge til rette for forskning, kunnskap og teknologi i hele matverdikjeden er viktig for å understøtte arbeidet med å utnytte ressursene og å redusere matsvinnet.

Trygg sjømat

Rene hav er en viktig forutsetning for havet som et trygt og sunt matfat. Kravene til dokumentasjon øker stadig, og overvåkingen må tilpasses nye problemstillinger, som klimapåvirkning og miljøforandringer. Klimaendringer fører blant annet til endret utbredelsesområde og diett for mange arter i havet, som igjen kan føre til endringer i nivåene av miljøgifter og næringsstoffer oppover i næringskjeden. Miljøgifter forblir i miljøet og i organismer lenge etter at utslipp stanses, samtidig som nye miljøgifter kommer til. Arbeidet med både miljøgifter og næringsstoffer er derfor viktig ikke bare for miljøet, men også for sjømattrygghet og folkehelse.

Havforskningsinstituttet overvåker årlig innholdet av uønskede stoffer i villfisk, skjell og skalldyr fra norske kyst- og havområder, samt fôr, fôrråvarer og oppdrettsfisk på oppdrag fra Mattilsynet. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak under grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat. Det er likevel utfordringer knyttet til miljøgifter for enkelte arter og i visse områder. Ved funn av uønskede stoffer over grenseverdier iverksetter myndighetene tiltak.

Miljøgifter og andre uønskede stoffer i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôr er regulert ved grenseverdier både for fôrråvarer og ferdig fôr. Grenseverdiene er fastsatt i det felles veterinære regelverket i EU gjennom EØS-avtalen. I 2023 ble det ikke funnet tungmetaller eller miljøgifter over de tillatte grenseverdiene i verken fôr, fôrråvarer eller i oppdrettsfisken.

Fôret til oppdrettsfisken inneholder en større andel plantebaserte fôrråvarer nå, enn tidligere. I den forbindelse har overvåkingen av fôret for plantevernmidler (pesticider) og soppgifter økt relevans. Samtidig kan nye, ikke-plantebaserte fôringredienser påvirke fôrets innhold av uønskede stoffer og næringsstoffer. Dette gjelder spesielt sirkulært produserte fôrvarer, for eksempel insektmel, der insektene er fôret med matavfall. Det er også et stort potensial og økt interesse for å utnytte marine arter lengre ned i næringskjeden til mat og fôr, og dyrking av ulike arter som mikroalger, gjær og bakterier. Utfordringer tilknyttet nye fôrråvarer er et prioritert forskningsområde. Derfor innhenter og analyserer Havforskningsinstituttet mesopelagiske arter, filterfødere (blåskjell) og makroalger (tang og tare) for uønskede stoffer og næringsstoffer. Kunnskap på området er også helt nødvendig for å oppdatere lovverket.

I 2023 ble det innført strengere grenseverdier for perfluorerte stoffer i mat og miljø i EU, deriblant fisk og sjømat. Stoffene er klassifisert som miljøgifter og finnes i avlusningsmidler og sprøytemidler og spres med både hav og luftstrømmer. Havforskningsinstituttet etablerer metodikk som oppfyller de nye kravene i EU-lovgivningen, i tillegg er det satt i gang flere nye prosjekter for å øke kunnskapen om stoffgruppen for å se endringer over tid.

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

MAREANO-programmet har siden 2005 drevet kartlegging av havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensning. Formålet med kartleggingen er blant annet å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk. I 2023 ble det gjennomført dybdekartlegginger på totalt 7 652 km² ved henholdsvis Spitsbergenbanken, i Barentshavet og i Nordsjøen (Norskerenna) på to transekter inn mot vindparkområdet Sørlige Nordsjø II. I tillegg har Mareano fått tilgang til innsamlet data fra grunnundersøkelser i Sørlige nordsjø II (fase 1 og 2). Det er utført geologiske, biologiske og kjemiske prøvetakinger i Nordsjøen, øst for Utsira Nord og i foreslått SVO (særlig verdifullt og sårbart område) i Skagerrak på til sammen 2 133 km².

Siden 2005 er det totalt dybdemålt ca. 300 000 km². I tillegg er det benyttet dybdedata fra andre aktører. Til og med 2023 er det totalt kartlagt 278 000 km² sjøbunn mht. geologi, biologi og kjemi. Høyoppløselige dybdekart legges inn i kartplottere for fiskefartøy. Dybdekartene er også viktig datagrunnlag for å modellere utbredelse av naturtyper og biotoper, samt identifisere sannsynlige forekomster av korallrev. Mer enn 5 000 naturlige gassoppkommer er kartlagt som kan bidra til utslipp av klimagasser. Resultater og kart fra MAREANO-programmet publiseres løpende på www.mareano.no.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har det forvaltningsmessige ansvaret for å forebygge og bekjempe sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art, blir prioritert. De mest aktuelle slike sykdommer er krepsepest hos edelkreps, og parasitten Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. Det forrige utbruddet av krepsepest var i 2023 i Hæravassdraget, en sideelv til Glomma. For å bekjempe krepsepesten ble det blant annet innført forbud mot å krepse og påbud om å tørke eller desinfisere utstyr og redskaper som har vært benyttet i restriksjonssonen. I Norge har totalt syv vassdrag blitt rammet av krepsepestutbrudd én eller flere ganger. I tillegg har fire lokaliteter vært, eller er fortsatt, regnet for krepsepestsone på grunn av ulovlig utsatt og pestsmittet signalkreps.

Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av den atlantiske villaksen i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø. Det er fram til i dag påvist Gyrodactylus salaris på laks og røye i 53 vassdrag i Norge, etter at det i 2023 ble påvist smitte i to nye vassdrag (Gylelva og Ebbestadelva). I 2024 kunne det siste vassdraget i Vefsnaregionen, og dermed hele regionen, friskmeldes for Gyrodactylus salaris. Status for 2024 er at ti vassdrag har kjent forekomst av Gyrodactylus salaris og 43 vassdrag er friskmeldte etter behandling.

Beskyttede områder

Norge har iverksatt en rekke beskyttende tiltak mot skadelig fiskeriaktivitet med hjemmel i havressursloven. Totalt er rundt 40 pst. av norske havområder omfattet av områdebaserte fiskerireguleringer som bidrar til beskyttelse og bevaring av bunnhabitatene. Særlig omfattende er det generelle forbudet mot bruk av bunnslept redskap i områder dypere enn 1 000 meter sør for Bjørnøya. Nord for Bjørnøya er dybdegrensen 800 meter. Det generelle forbudet har imidlertid vist seg ikke å være tilfredsstillende i deler av Barentshavet, blant annet fordi det er andre arter der enn lenger sør. I 2019 ble det derfor innført nye regler for å sørge for bedre beskyttelse av bløtkoraller, svamp og andre sårbare arter i disse områdene, inkludert stenging av ti områder for alt bunnfiske. I tillegg er 18 områder med dypvannskorallforekomster beskyttet mot all bunnberørende fiskeriaktivitet. Det er opprettet hummerfredningsområder på Skagerrakkysten og ti stengte områder mot bunnfiske ved Svalbard.

Nærings- og fiskeridepartementet er involvert i arbeidet med beskyttelse og vern av marine områder under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), den regionale fiskeriorganisasjonen for Nordøst-Atlanteren og i oppfølging av FNs bærekraftsmål. Fiskeriforvaltningstiltakene som er hjemlet i havressursloven, regulerer den aktiviteten med størst påvirkning på marin natur, og vil være et vesentlig bidrag til å nå globale mål om vern og bevaring av 30 pst. av de globale havområdene innen 2030. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet gjennomførte i 2023 en revisjon av fiskeritiltakene basert på CBDs kriterier og fant at om lag 44 pst. av alle norske havområder er underlagt effektive arealbaserte forvaltningstiltak. Tiltakene er også i tråd med FN-resolusjoner, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og FAOs retningslinjer.

Planer for videre arbeid

Forskning og innovasjon

Regjeringen vil fortsette å fremme forskning, innovasjon og grønn omstilling i næringslivet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett bidrar blant annet til utviklingen av nye grønne løsninger i næringslivet.

I 2025-budsjettet foreslår regjeringen en rekke tiltak knyttet til forskning, innovasjon og grønn omstilling i næringslivet. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen Grønn industrifinansiering i 2025 med en samlet øvre ramme for utestående og forpliktede lån på 5 mrd. kroner. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge og ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett for 2024 for å bidra til realiseringen av nyskapende grønne industriprosjekter og for å utløse bærekraftig verdiskaping i Norge i tråd med formålet med Grønt industriløft. Virkemiddelaktørene skal fortsette samarbeidet om Grønn plattform og de pågående prosjektene i porteføljen. Regjeringen vil videreføre Grønn plattform i 2025 og legge til rette for en utlysning på 823,5 mill. kroner til treårige prosjekter i perioden 2025–2027. I tillegg er Innovasjon Norges Grønne vekstlån blant tiltakene som videreføres i 2025, og som er rettet direkte mot klima- og miljørelevant forskning og innovasjon i næringslivet. Regjeringen vil også fortsette å tilrettelegge for at næringslivet kan nyttiggjøre seg av EUs næringsrettede programmer i omstillingsarbeidet.

I 2025 foreslår regjeringen å gjøre mindre justeringer i ordlyden i hovedprinsippet for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. omtale under «Rapport for 2023/2024» over. Justeringene følger av Stortingets anmodningsvedtak nr. 78 av 4. desember 2023, jf. omtale i kap. 4. Hovedprinsippet er dermed at «prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen.» Justeringene i ordlyden skal ikke resultere i vesentlige endringer i tildelingspraksis hos virkemiddelaktørene. Regjeringen foreslår videre at hovedprinsippet i utgangspunktet gjøres gjeldende for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Samfunnsoppdrag bærekraftig fôr

Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr, med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Regjeringen foreslår at det settes av 5 mill. kroner til sekretariatsfunksjon, en nasjonal konferanse om bærekraftig fôr, samt kostnader for styringsgruppen og eventuelle ekspertgrupper. Videre foreslår regjeringen at det settes av 10 mill. kroner til en fellesutlysning på fôrområdet, inkludert en kunnskapsoppsummering for å identifisere ev. kunnskapshull av betydning for det videre arbeidet med regelverksarbeid innenfor området.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal arbeide for at Norges mineralressurser blir forvaltet og utnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfatter også forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og å redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

I 2025 skal DMF prioritere å følge opp den helhetlige planen for gjennomføring av tiltak for å redusere forurensningen etter den tidligere gruvedriften i Folldal. Oppfølging av planen vil blant annet være avhengig av nødvendige tillatelser fra aktuelle myndigheter. DMF skal også prioritere arbeidet med revidert tiltaksplan på Løkken og oppfylling av det siste delmålet i miljøpålegget her.

Maritim næring og kystområdet

Regjeringen vil fortsette å legge til rette for grønn omstilling i maritim næring. Å satse målrettet på teknologi og løsninger som gir effektivisering, lavere energiforbruk og løsninger som tar i bruk ikke-fossile energikilder, er viktig for å gi ytterligere kraft til den grønne omstillingen i skipsfarten. Det maritime klimapartnerskapet skal bidra til å identifisere barrierer og flaskehalser, og løsninger som kan øke omstillingstempoet. Arbeidet vil følges opp i 2025.

Sjøfartsdirektoratet vil fortsette arbeidet med å utvikle regelverk som åpner for bruk av ny teknologi og miljøvennlige løsninger for skip, samtidig som sikkerheten ivaretas. Arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO knyttet til utvikling av et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk vil fortsatt være et prioritert område.

Det er forventet økt etterspørsel etter naturgass (LNG) som følge av at flere nye skip blir bygd med LNG-drift, i tillegg til at det er flere LNG-drevne cruiseskip i norske farvann som følge av NO_X-utslippskravene i verdensarvfjordene. EUs klimapakke «Klar for 55» inneholder krav til utbygging og bruk av landstrøm i havn fra 2030 for containerskip og større passasjerskip. Dette forventes å medvirke til mer utbygging av landstrøm i Norge.

Fiskeri og havbruk

Regjeringen vil prioritere kunnskapsgrunnlaget for bestandsestimater og å sikre tilstrekkelig kontroll med bestandsuttaket. Oppfølging av tiltak for kysttorsk vil være en viktig prioritering. Regjeringen viderefører satsingen på forbedret kontroll med ressursuttaket og opprydding av tapte fiskeredskap og andre tiltak i Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling. Norges innsats mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og Blue Justice-initiativet for å bekjempe fiskerikriminalitet globalt er også høyt prioritert.

For å oppnå målsettingen om mer matproduksjon fra havet vil det være avgjørende å sikre tilstrekkelig tilgang til egnet areal for havbruksvirksomheten. Dette gjelder både for tradisjonelle anlegg i kystsonen, utslippsfrie lukkede anlegg lengere inn i fjordene og store offshoreanlegg lengre ut til havs. Regjeringen vil i 2025 legge fram en stortingsmelding om havbruk. Melding vil presentere et helhetlig forvaltningssystem som legger til rette for størst mulig verdiskaping innenfor økonomiske, miljømessige og dyrevelferdsmessig bærekraftige rammer.

Regjeringen prioriterer å legge til rette for velfungerende sameksistens mellom havnæringene. Det er behov for økt kunnskap for å kunne legge til rette for mest mulig optimal lokalisering av havvind og havbruk til havs og for å øke kunnskapen om effekter for økosystemene og andre næringer.

Sjømat

Regjeringen vil følge opp tiltak for å fremme akvatisk mat i arbeidet med klima og bærekraft, blant annet gjennom ernærings- og kostholdsarbeidet og videreføre helhetlig overvåking av de viktigste fiskebestandene og sjømat for å kartlegge innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer. Kartlegging og kunnskapsoppbygging om uønskede stoffer, smittestoffer og næringsstoffer i nye marine arter som tas i bruk som mat og fôr, skal videreføres.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om forekomst og betydning av mikroplast og nanoplast i det marine miljøet og i sjømat.

8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2015. De 17 utviklingsmålene fastsetter en global fellesinnsats fram mot 2030, for å realisere en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den nasjonale oppfølgingen innenfor flere av delmålene og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 9 om å bygge robust infrastruktur, fremme bærekraftig industrialisering og innovasjon, og for hovedmål 14 som omhandler bevaring og bruk av hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Stortinget behandlet våren 2022 Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Nedenfor følger omtale av målene som er av særlig betydning for fiskeri- og havministeren og næringsministeren sine ansvarsområder.

Mål 2 Utrydde sult

Bærekraftsmål 2 er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk. Begrepet landbruk brukes her i betydningen matproduksjon og inkluderer fiskeri og akvakultur. FNs bærekraftsmål 14, om bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser, omfatter også blant annet fiskeri og akvakultur, men grunnen til å drive fiskeri og akvakultur ligger i FNs bærekraftsmål 2.

Bærekraftige matsystemer skal ifølge FN sørge for matsikkerhet og god ernæring for alle og sikre det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for framtidige generasjoner. Matsystemer knytter faktorer som klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat og omfatter alle aktører. Det gjelder matproduksjon, videreforedling, distribusjon, salg og konsum. I tillegg omfattes den sosioøkonomiske og miljømessige effekten systemet har på omgivelsene. Matsikkerhet innebærer at alle har tilgang til nok, trygg og sunn mat som ivaretar ernæringsmessige behov og matpreferanser for et sunt og aktivt liv.

Departementets aktiviteter knyttet til bærekraftige akvatiske matsystem og matsikkerhet skal bidra både til hovedmålet og flere av delmålene. Omtale av arbeidet med bærekraftsmål 2 er derfor omtalt samlet. Disse delmålene er mest relevante for arbeidet på Nærings- og fiskeridepartementets sektor:

2.1) Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, inkludert spedbarn, tilgang til nok, trygg og sunn mat hele året

2.2) Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer

2.4) Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet

Norge har generelt god matsikkerhet. Matsikkerhet innebærer å ha tilgang til nok, trygg og sunn mat som møter ernæringsmessige behov og matpreferanser. Vi er i stor grad selvforsynte med kjøtt, meieriprodukter, fisk og sjømat, mens vi i større grad er avhengige av import av planteprodukter. Vi har rammeverk og forvaltningsinstitusjoner som sikrer at maten vi blir tilbudt, er trygg å spise. Befolkningen har tilgang på matvarer som legger grunnlag for et sunt kosthold i tråd med ulike matpreferanser.

Når det gjelder mat fra havet og matsikkerhet så handler «nok sjømat» om å sikre rike hav, bærekraftig høsting og produksjon, bærekraftig fôr, økt ressursutnyttelse, redusert matsvinn og klimatilpasning. «Trygg, sunn sjømat og ernæringsmessige behov» handler om rene hav, hygiene, overvåking av fremmedstoffer og næringsstoffer, nytte-risiko-vurderinger og sjømatens plass i et sunt kosthold. «Matpreferanser» handler om markedets og forbrukernes preferanser og avgjør om sjømaten blir solgt og spist, det handler om faktorene over og om sjømatens omdømme – kvalitet, produktutvikling, smak, kunnskap, kultur og vaner, etikk, bærekraft, klimaspor, dyrevelferd, produksjonsforhold mv. «Tilgang» til sjømaten handler blant annet om jevn råstofftilgang, driftsformer, transport, logistikk og infrastruktur, matforsyning, råvarekunnskap og handel. Vårt arbeid med mat fra havet handler om kunnskapsbasert politikk og handling – fra sunne hav, gjennom verdikjeden fram til sunne og fornøyde forbrukere og markeder. Norsk fiskeri- og akvakulturpolitikk er tuftet på bærekraftig forvaltning, bærekraftig produksjon og sunn og trygg sjømat fra både fiske, fangst og oppdrett. Viltlevende marine ressurser blir forvaltet gjennom kvotereguleringer, tekniske regler for fiske, strukturtiltak og internasjonalt samarbeid. Krav om tillatelser og regelverk for drift av akvakulturvirksomhet står sentralt i forvaltning av akvakulturnæringen. Gjennom god forvaltning, regulering og overvåking legger regjeringen til rette for at det blir produsert sunn og trygg sjømat innenfor bærekraftige rammer.

Et overordnet mål for ernæringsarbeidet er et sunt og variert kosthold blant alle innbyggerne. Generelt er det god ernæringsstatus i Norge. Det er likevel utfordringer med for høyt inntak av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og for lavt inntak av frukt, bær, grønsaker, grove kornprodukter og fisk. Usunt kosthold og feilernæring er en risikofaktor for sykdom og tidlig død. Tiltak som skal bidra til bedre kostvaner og sosial utjevning i kosthold er blant annet samarbeid med matvarebransjen og innsats for gode måltider i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Helsedirektoratet har i 2024 revidert de nasjonale kostrådene og råder befolkningen til å velge fisk og sjømat oftere. Videre vurderes tiltak for å verne barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke. Det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell skal bidra til økt konsum av fisk hos barn og unge.

Årsrapporten om utvikling i norsk kosthold viser at forbruket av fisk og sjømat har gått ned med 13 pst. (regnet som hel urenset fisk) siden 2015 og også gått noe ned fra 2022 til 2023.

Internasjonalt er innsatsen for økt bærekraftig matproduksjon og god ernæring styrket de senere årene. Matsikkerhet er en hovedprioritering i utviklingspolitikken, med et særskilt fokus på akvatisk mat. Global mattrygghet er blitt verre for hvert år siden 2014. FN har regnet ut at rundt 864 millioner mennesker opplevde vedvarende usikker mattilgang i 2023. Væpnede konflikter og klimaendringer er blant årsakene til matmangel og sult. Sårbarheten i globale matsystemene ble ekstra synlige under pandemien og etter den russiske invasjonen av Ukraina.

Bærekraftig forvaltning av natur er grunnleggende for bærekraftige matsystem og å ivareta matsikkerheten. Norge bidrar aktivt i FN-organisasjonene med mandat innenfor matsystemer og tema som hav, klima, matsikkerhet, ernæring og langsiktig utvikling av landbruk, fiskeri og akvakultur. Norge leder også et globalt handlingsnettverk for bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring under paraplyen til FNs ernæringstiår.

Mål 5 Likestilling mellom kjønnene

Bærekraftsmål 5 er å oppnå likestilling og styrke stillingen for jenter og kvinner i samfunnet.

Delmål 5.5) Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv

Det er langt færre kvinner enn menn i toppen av norsk næringsliv. Ifølge CORE Topplederbarometer 2022 var 15,5 pst. av administrerende direktører i de 200 største norske selskapene kvinner. Færre enn tre av ti toppledere utenfor styret er kvinner. Det er nesten tre ganger så mange menn som kvinner som har styreverv. Kvinner fyller ca. 20 pst. av styrevervene i aksjeselskaper. Regjeringen vil arbeide for mer kjønnsbalanse på toppen av det private næringslivet. Stortinget har vedtatt krav til kjønnssammensetningen i styret blant annet i aksjeselskaper med flere enn 30 ansatte eller med drifts- og finansinntekter over 50 mill. kroner. Kravene vil innføres trinnvis fram til 1. juli 2028.

Mål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Bærekraftsmål 8 er å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Delmål 8.2) Øke den økonomiske produktiviteten gjennom diversifisering, teknologisk fremgang og innovasjon, blant annet med vekt på lønnsomme og arbeidsintensive sektorer

Det vises til omtale under mål 9.

Delmål 8.3) Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester

Det vises til omtale under delmål 9.3.

Delmål 8.9) Innen 2030 utarbeide og iverksette politikk for å fremme en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter

Reiseliv er en framtidsnæring som skal bidra til å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen vil bidra til å gjøre næringen mer bærekraftig og legge til rette for flere helårs arbeidsplasser. NOU 2023: 10 Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig fremtid ble lagt fram i mars 2023. Utredningen har vært på høring og behandles nå i Nærings- og fiskeridepartementet. Det vises for øvrig til nærmere omtale av reiselivsnæringen i omtalen av programkategori 17.10.

Mål 9 Industri, innovasjon og infrastruktur

Bærekraftsmål 9 er å bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon.

I et velfungerende samfunn er effektiv og god infrastruktur avgjørende. Eksempler er skoler og helseinstitusjoner, fysisk infrastruktur for transport og energi, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Delmål 9.1 om utvikling av pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet blir i hovedsak ivaretatt av andre departementer.

Delmål 9.2) Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og næringsutvikling, innen 2030 øke industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt betydelig, i tråd med forholdene i de respektive landene og doble industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt i de minst utviklede landene

Delmål 9.3) Øke tilgangen til finansielle tjenester, inkludert rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland, og styrke disse bedriftenes posisjon og integrere dem i verdikjeder og markeder

Delmål 9.4) Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet

Tilgang til kapital og velfungerende kapitalmarkeder er en forutsetning for bærekraftig vekst, omstilling og innovasjon. I Norge fungerer kapitalmarkedene i hovedsak godt, og finansforetakene er solide og likvide. Det kan likevel være utfordrende for enkelte bedrifter å finne finansiering tidlig i utviklingsfasen. Særlig gjelder dette bedrifter med et lengre utviklingsløp. For å bøte på disse utfordringene er det etablert offentlige virkemidler som stimulerer til økte investeringer i vekstbedrifter over hele landet.

Industrien i Norge står for rundt 25 pst. av Norges overordnede utslipp, der en betydelig andel kommer fra noen større punktutslipp. Regjeringen arbeider kontinuerlig med å omstille industrien til å bli mer bærekraftig i henhold til Hurdalsplattformen. Eksempler på regjeringens politikk for å kutte utslipp i industrien er Enovas punktutslippsprogram, CO₂-kompensasjonsordningen der 40 pst. av støtten skal gå til energi- og klimatiltak i Norge og virkemidler for å støtte utviklingen av lavutslippsteknologier med potensial for kutt i industrien – for eksempel hydrogen og CO₂-håndtering.

Samhandlingsforumet Prosess21 skal gi råd og tilrådinger til både regjeringen og industrien om hvordan Norge best kan redusere klimagassutslipp fra prosessindustrien fram til 2050 og samtidig legge til rette for bærekraftig omstilling, vekst og verdiskaping. Et sentralt utgangspunkt for Prosess21 er at utslippsreduksjoner ikke skal skje som følge av at utslipp flyttes til land med mindre ambisiøs klimapolitikk. Prosess21 er videreført ut 2026.

Regjeringen har gjennom satsingen på et grønt industriløft lagt et løp for hvordan hele regjeringen kan bidra til å få fart på nye grønne industriprosjekter, samtidig som vi kutter klimagassutslipp og bidrar til nye, lønnsomme jobber i hele landet. Målet til regjeringen er at Norge skal fortsette å være en viktig energiprodusent og en industriell drivkraft også i framtiden. Regjeringen har lagt fram to veikart som viser hvordan vi sammen vil arbeide for å realisere ambisjonene for et grønt industriløft. Særlige innsatsområder er hydrogen, havvind, CO₂-håndtering, batteri, prosessindustri, skog- og trenæringen og annen bioøkonomi, solindustrien, produksjonsindustri og den maritime verdikjeden.

9.5) Styrke vitenskapelig forskning og oppgradere teknologien i næringslivssektorene i alle land, særlig i utviklingsland, blant annet ved – innen 2030 – å stimulere til innovasjon, betydelig øke antallet ansatte (per million innbyggere) innenfor forsknings- og utviklingsvirksomhet og betydelig øke bevilgningene til offentlig og privat forskning og utvikling

Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap til å skape verdier og løse samfunnsutfordringer nasjonalt og globalt. Regjeringen vil styrke norsk forskning, blant annet ved å videreføre treprosentmålet i forskningspolitikken, og har lagt fram en strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling. Regjeringen vil også øke forskningsandelen i departementene og sikre bedre samordning av forskningspolitikken.

Bærekraftsmålene spiller en stadig viktigere rolle i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Norge trenger både verdensledende fagmiljøer og høy kvalitet i hele bredde av forskning og høyere utdanning for å utvikle og ta i bruk ny kunnskap for verdiskaping, omstilling og bærekraft. Regjeringen prioriterer forskning for omstilling til lavutslippssamfunnet og utvikling av teknologi og løsninger for grønn omstilling. Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig vekst, og dette blir avspeilt i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2023–2032).

Norge har et virkemiddelapparat for næringsutvikling som skal fremme forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Bærekraft blir vektlagt i generelle ordninger og gjennom målrettede virkemidler for klima- og miljøvennlige løsninger. Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Nysnø Klimainvesteringer AS er noen av aktørene som har virkemidler som bidrar til grønn omstilling. Virkemiddelapparatet skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet.

Mål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon

Bærekraftsmål 12 er å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.

Målet innebærer at produsenter og forbrukere skal ta hensyn til eksterne kostnader, særlig kostnader for miljøet, ved produksjon og forbruk.

Delmål 12.2) Innen 2030 oppnå bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser

Bioøkonomistrategien (2016) beskriver hvordan man kan legge til rette for økt verdiskaping og sysselsetting, og samtidig redusere klimagassutslipp og ta i bruk fornybare biologiske ressurser på en mer effektiv måte. Strategien peker på at kunnskap, teknologi og formålstjenlige reguleringer er en førutsetning for økt, bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom utnyttelse av fornybare biologiske ressurser. Forsterket innsats på disse områdene er forankret i Nasjonal strategi for ein grøn sirkulær økonomi (2021) og vil legge til rette for økt sirkularitet i bionæringene og økt utnyttelse av sidestrømmer og restråstoff fra de ulike verdikjedene. Innsatsen blir blant annet rettet inn mot en kunnskapsbasert utvikling av regelverk og standarder for økt utnyttelse av bioressurser som i dag blir definerte som avfall, utredning av et tverrsektorielt markedssystem for restråstoff og bioressurser, og økt produksjon av bærekraftig fôr til fisk og husdyr.

Regjeringen har lansert et målrettet samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslipp i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å ta vare på naturmangfoldet, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Gjennom å sikre at alt fôr kommer fra bærekraftige kilder innen 2034, vil man kunne redusere klimagassutsleppene fra matsystemene våre. Dette vil være et viktig bidrag for å nå de ambisiøse klimamålene Norge har satt seg. Oppdraget legger også vekt på å bygge opp en sterk norsk fôringrediensindustri. Dette vil styrke den innenlandske verdiskapingen og øke selvforsyningsgraden for fôrressurser. Samtidig vil det være viktig å ta vare på naturmangfoldet og redusere presset på sårbare økosystemer.

Delmål 12.3) Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting

I 2017 signerte staten en bransjeavtale med aktørene i verdikjeden for mat, der målet er å halvere matsvinnet innen 2030. Matsvinnutvalget som ble nedsatt i 2023, har kartlagt barrierene som hindrer reduksjon i matsvinn og foreslått tiltak som kan styrke det allerede på gående arbeidet. Tiltakene omfatter hele verdikjeden for mat, inkludert husholdningene. Utvalget har også utarbeidet et forslag til matkastelovgivning, og foreslår flere regulatoriske grep som skal bidra til å redusere matsvinnet. Rapporten blir nå gjennomgått og vurdert av relevante departement, deriblant Nærings- og fiskeridepartementet.

Delmål 12.6 Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å innføre bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner

I Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper har regjeringen utviklet og forsterket statens forventninger til selskaper med statlig eierandel. Dette gjelder særlig områdene klima, natur, lederlønn og ansvarlig virksomhet. Regjeringen forventer at selskapene inkluderer arbeidet med bærekraftsmålene i sine strategier og arbeider aktivt med å følge dette opp i daglig drift.

Lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) trådte i kraft 1. juli 2022. Loven gjelder virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider to av følgende tre vilkår: (i) salgsinntekt på 70 mill. kroner, (ii) balansesum på 35 mill. kroner, og (iii) gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på 50 årsverk. Åpenhetsloven pålegger disse virksomhetene å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECD-retningslinjer for flernasjonale selskaper og utarbeide en årlig redegjørelse som skal være lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Redegjørelsen kan inngå i samfunnsansvarsrapporten etter regnskapsloven § 3-3 c og må oppdateres innen 30. juni hvert år eller ved vesentlige endringer. Allmennheten har etter åpenhetsloven rett til å kreve informasjon om hvordan virksomhetene håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeden.

Den 24. mai 2024 ble Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2024/1760 av 13. juni 2024 om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak (aktsomhetsdirektivet) vedtatt i EU. Direktivet pålegger store selskaper å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og iverksette tiltak for å ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Målet med aktsomhetsdirektivet er å fremme ansvarlighet og bærekraft i alle ledd av selskapenes aktivitetskjede («chain of activities»). Direktivet krever at store selskaper utarbeider aktsomhetsvurderinger og utvikler en klimaomstillingsplan. Det inneholder også administrative håndhevingsregler og åpner for at brudd på forpliktelsene kan føre til erstatningsansvar. I første omgang gjelder direktivet for selskaper med over 5 000 ansatte og en global nettoomsetning på mer enn 1 500 mill. euro. Rettsakten skal vurderes nærmere av en interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Barne- og familiedepartementet og i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål.

Dersom aktsomhetsdirektivet inntas i EØS-avtalen, må direktivets bestemmelser gjennomføres i norsk rett gjennom endringer av norsk regelverk. Aktsomhetsdirektivet berører hovedsakelig åpenhetsloven, og den pågående evalueringen av åpenhetsloven vil ses i sammenheng med direktivet.

Delmål 12.7) Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser, i samsvar med de enkelte landenes politikk og prioriteringer

Det offentlige brukte 780 mrd. kroner på innkjøp i 2023 og står for en betydelig del av det norske klima- og miljøfotavtrykket. Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette innkjøpspraksisen sin slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og til å fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant.

Regjeringen vedtok i 2023 endringer i anskaffelsesregelverket med krav om 30 pst. vekting av klima- og miljø som hovedregel. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2024 og følger blant annet opp Hurdalsplattformen og Riksrevisjonens rapport som viste at offentlige oppdragsgivere ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å fremme klima- og miljøhensyn i sine innkjøp. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har lagt fram en veileder som gir føringer på hvordan de nye kravene skal anvendes i konkrete anskaffelser.

Regjeringen satte ned et lovutvalg som i 2023 og 2024 har kommet med forslag til endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Utvalget har foreslått endringer for å fremme grønn omstilling og grønne innovative løsninger. Forslagene fra utvalget følges opp av departementene i et videre lovarbeid.

Mål 14 Livet i havet

Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at den vil styrke bestands- og ressursforskningen i havet, langs kysten og i fjordene, styrke innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt og lede an i innsatsen for å stanse plastforurensning i havet. En forvaltning som sikrer bærekraftig uttak av levende marine ressurser må ses i sammenheng med bærekraftsmål 2, nok og trygg mat.

Skipsfart spiller en viktig rolle i den globale handel. Norge har arbeidet aktivt for å sikre innlemmelsen av FNs bærekraftsmål i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMOs) strategiske plan og arbeidsprogrammene for relevante komiteer. Det overordnede målet om å bevare og bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, er sentralt i IMOs arbeid. I tillegg er det mange aspekter ved IMOs arbeid som kan linkes til flere bærekraftsmål. Dette gjenspeiles i organisasjonens arbeidsplan og bistandsprogrammer.

Norge har siden 2018 vært hovedsponsor for FNs næringslivsplattform for hav, UN Global Compact Ocean Stewardship Coalition. Gjennom plattformen har havrelatert næringsliv utviklet et rammeverk for beste praksis for bærekraftig forretningsvirksomhet tilknyttet havet.

Hav er et av satsingsområdene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Kontinuerlig kunnskapsinnhenting, god forvaltning og overvåkingsprogrammer sørger for bærekraftig bruk av havets ressurser og bevaring av økosystemene.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS finansierer forskning som skal bidra til å utvikle ny kunnskap for norsk sjømatnæring som muliggjør verdiskaping, bærekraft og innovasjon. Kunnskapen skal bidra til å realisere FNs bærekraftsmål.

Delmål 14.1) Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter

Som havnasjon har Norge tatt en lederrolle globalt og regionalt for å bekjempe marin forsøpling. Hovedansvaret for dette ligger til Klima- og miljødepartementet, men fiskerimyndighetene gjør en særlig innsats for å redusere og forebygge forsøpling fra fiskeri og akvakultur. Havforskningsinstituttet registrerer forekomster av marint søppel, inkludert plast og mikroplast på sine forskningstokt i norske havområder. Fiskeridirektoratet har siden 2021 styrket arbeidet med å forebygge og redusere marin forsøpling fra de marine næringene og fritidsfiske i tråd med sin handlingsplan. Direktoratet har disse årene økt oppryddingsinnsatsen, og ryddet i 2023 over 1 300 garn, 229 teiner, 42 km fiskeline, 30 km tauverk og 8 km trålwire på sitt ordinære tokt. I tillegg ble det tatt opp 701 teiner, ruser og garn i lokale opprensingsaksjoner ved Horten-Moss og Kristiansand og omegn. Direktoratet jobber samtidig for å redusere framtidig forsøpling både i internasjonalt fora og i samarbeid med næringens organisasjoner, forskning og forvaltning. Viktige virkemidler er redskapsutvikling, nye krav til merking av redskaper og holdningsskapende arbeid.

Delmål 14.2) Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå betydelig skadevirkninger, blant annet ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive

Delmålet følges i Norge opp blant annet gjennom økosystembasert forvaltning, gjenoppbygging av tidligere overfiskede bestander, vern og beskyttelse gjennom effektive arealbaserte bevaringstiltak. Forvaltningen av havområdene baserer seg på kunnskap, overvåking og tilsyn og kontroll med at regelverk etterleves. Forvaltningsplanenes kunnskapssammenstilling bidrar til at havet styrkes som grunnlag for bærekraftig matproduksjon og næringsvirksomhet. En helhetlig havforvaltning bidrar til måloppnåelse under flere av delmålene. Konkurransen om bruken av kystsonen er økende i Norge.

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomster av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen, for eksempel slik det gjøres for kongekrabbe, slik at ikke viktige habitater ødelegges eller økosystemfunksjoner endres i for stor grad.

Klimaendringer, marin og landbasert forurensning, overfiske og ødeleggelser av viktige marine økosystemer er de største truslene mot verdens havområder. Situasjonen i norske havområder er i hovedsak god, men vi har utfordringer i Nordsjøen og Skagerrak. Norge legger sterk vekt på internasjonalt samarbeid om havrelaterte saker i FNs generalforsamling, Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs kontor for narkotika og kriminalitet og Interpol, i tillegg til de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene hvor Norge er medlem.

Norge har vært en pådriver for å få etablert det felles europeiske forskningssamarbeidet JPI Healthy and Productive Seas and Oceans. Målet med JPI Oceans er å bidra til et rent og rikt hav som forsyner framtidens generasjoner med mat og andre ressurser og tjenester, gjennom å utvikle langsiktige felles europeiske strategier for utvikling og forvaltning av havet.

Delmål 14.3) Begrense mest mulig og sørge for håndtering av konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom styrket vitenskapelig samarbeid på alle nivåer

Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for dette delmålet. Norske fagmiljøer arbeider med å øke kunnskapen om effekter av klimaendringer og havforsuring for grunnleggende økologiske forhold som primærproduksjon, fordeling av ulike arters og bestanders størrelse og utbredelse, samt framtidig fangstpotensial. Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig innsamling av data for å vurdere konsekvensene av havforsuring på økosystemene og endringer i menneskelig påvirkning.

Det blir arbeidet videre med å redusere utslipp fra hav- og landbaserte forurensningskilder. Det er behov for å begrense tilførsel av næringssalt fra akvakultur, avrenning fra jordbruket og fra andre forurensningskilder.

Delmål 14.4) Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid, i det minste til de nivåene som kan gi høyest mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk

Målet, slik det opprinnelig ble formulert, har utløpt. Det er likevel allmenn aksept for at stater fortsetter å rapportere fram til utløpet av FNs bærekraftsmål i 2030. Målet er også reflektert i FAOs retningslinjer for bærekraftig fiske, og i juridisk forpliktende avtaler som FN-avtalen om fiske på det åpne hav m.m. Norge regulerer de kommersielt viktige fiskebestandene gjennom vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å sikre bærekraftige uttak. Mer enn 90 pst. av fisken vi fisker, kommer fra bestander vi deler med andre land. Norge inngår derfor en rekke bi- og multilaterale fiskeriavtaler årlig, i tillegg til at vi deltar i relevante regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Det er en utfordring at det ikke er blitt enighet mellom kyststatene om blant annet kvotefordeling for de pelagiske bestandene makrell, norsk vårgytende sild (nvg-sild) og kolmule, noe som har medført overfiske, fordi summen av nasjonalt fastsatte kvoter har vært høyere enn avtalt totalkvote.

Den langt største delen av vårt fiske foregår på bestander hvor det fastsettes årlige kvoter for uttaket, mens det brukes andre metoder for å følge utviklingen for bestander som ikke er kvoteregulert og heller ikke prioritert like høyt i forskningssammenheng. Sammen med kontrolltiltak og forskningsinnsats utgjør det et helhetlig forvaltningsregime som sikrer et kontrollert og forutsigbart uttak av fiskebestandene. Norge har implementert relevant internasjonalt regelverk som skal forhindre UUU-fiske. En rekke arealverktøy anvendes i fiskerireguleringene, for eksempel forbud mot å fiske med visse redskaper, tidsavgrenset fiske, åpning og lukking av fiskefelt og arealbaserte reguleringer som korallvern og forbud mot bunnfiske. Fiskeriforvaltningen har de siste tiårene innført en rekke arealbaserte tiltak for en miljømessig bærekraftig forvaltning, som bidrar til beskyttelse mot negativ påvirkning fra fiskeriaktivitet i over 40 pst. av norsk økonomisk sone. I 2023 har Havforskningsinstituttet kvalitetssikret hvilke arealer i norsk sone som er underlagt effektive fiskeritiltak, som kan være bidrag til å nå det nye globale målet om 30 pst. bevaring av kyst og havområder.

I 2019 lanserte Norge «Blue Justice-initiativet» som skal bistå med å implementere den internasjonale erklæringen mot organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien som Norge tok initiativ til i 2018, og som nå har støtte fra 60 land. Initiativet og erklæringen adresserer både bærekraftsmål 14 og 16 ved at det arbeides med å styrke institusjoner i utviklingsland og bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet i fiskerinæringen. I 2024 har initiativet blitt styrket ved at det er gitt tilgang til data for havovervåking fra norske statlige satellitter.

Regjeringen er i gang med å styrke fiskerikontrollen og følger blant annet opp NOU 2019: 21 om framtidens fiskerikontroll. Mangel på verifiserbar dokumentasjon, svakheter i myndighetenes informasjonsforvaltning og organiseringen av kontrollarbeidet er eksempler på utfordringer som øker risikoen for manglende etterlevelse av regelverket. En bærekraftig fiskeriforvaltning forutsetter at både forvaltningen og kontrollstyresmaktene har pålitelige data om det som blir høstet og omsatt. Krav til sporing og rapportering også for mindre fartøy, blir nå faset inn. Fra 1. januar 2024 ble det innført nye krav til prøvetaking fra industrifangster, som vil gi mer presis rapportering på sammensetning av arter i dette fiskeriet. Det blir arbeidet med nye krav til automatiske vekter og veiesystem for fiskemottak. Samtidig styrker politiet sin innsats mot fiskerikriminalitet i tråd med egne trusselvurderinger.

14.5) Innen 2020 bevare minst 10 pst. av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig

I Norge er det per nå etablert 17 marine verneområder og fire nasjonalparker med store deler av arealet i sjø i tillegg til andre arealbaserte bevaringstiltak i havområdene.

Målet har utløpt, men er i praksis erstattet av nytt mål om vern og bevaring av 30 pst. av havområdene. Målet omfatter flere aspekter som ikke er rapportert tidligere, blant annet «andre effektive arealtiltak» dvs. sektortiltak. Slike globale mål adopteres inn i andre globale avtaler (blant annet FNs nye havavtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold i marine områder utenfor nasjonal jurisdiksjon – kalt BBNJ) og prosesser, slik som Havpanelet, under ledelse av Norges statsminister. Marine verneområder og andre arealbaserte bevaringstiltak er viktige verktøy for å ta vare på økosystemer og naturverdier, samtidig som det er mulig å drive bærekraftig næringsaktivitet. I 2023 har Havforskningsinstituttet kvalitetssikret hvilke arealer i norsk sone som er underlagt effektive fiskeritiltak, som kan være bidrag til å nå det nye globale målet om 30 pst. bevaring av kyst og havområder.

14.6) Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og dessuten unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, samtidig som man erkjenner at en hensiktsmessig og effektiv særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier

Norge har bygd ned fiskerisubsidiene og står kun igjen med noen få ordninger. WTOs ministerkonferanse vedtok 17. juni 2022 en avtale om fiskerisubsidier. Avtalen regulerer deler av bærekraftsmål 14.6, og forhandlingene fortsetter for å bli enige om en avtale som også omfatter de gjenværende elementene (overkapasitet og overfiske). Norge har og deltar fortsatt aktivt i forhandlingene.

Delmål 14.a) Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi – og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi – med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking og er et av de landene som bruker størst andel av forskningsressursene til havrelaterte problemstillinger. Prioriteringene gjenspeiles i de årlige tildelings- og tilskuddsbrevene til Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd, Nofima, Veterinærinstituttet m.fl. og blir omtalt i langtidsplanen til regjeringen for forskning og høyere utdanning (2023–2032).

FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling fra 2021–2030 skal bli et globalt løft for å heve kunnskapen om havene. Tiåret skal stimulere og koordinere forskningsinnsatsen nasjonalt og globalt, slik at bærekraftsmålene nås. Norge er nå en av de største bidragsyterne til havforskningstiåret gjennom støtte til FNs havforskningskommisjon (IOC) og deltar i havforskningstiårsalliansen (Ocean Decade Alliance). Det tverrdepartementale norske havbunnskartleggingsprogrammet Mareano og de årlige havforskningstoktene fra Havforskningsinstituttets side er eksempler på nasjonal innsats for både kompetanseheving og oppdateringer som grunnlag for forvaltningstiltak. Ved utgangen av 2023 var det dybdemålt ca. 300 000 km² i norsk økonomisk sone, og av dette er 278 000 km² kartlagt med hensyn til geologi, biologi og kjemi.

14.b) Gi fiskere som driver småskala fiske, tilgang til marine ressurser og markeder

Det er etablert rekrutteringsordninger for å sikre at yngre fiskere velger fiske som yrke.

14.c) Styrke bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene ved å implementere folkeretten slik den er reflektert i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene, slik det framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want»

Norsk forvaltning etterlever alle relevante deler av FNs havrettskonvensjon og underliggende avtaler og vedtak, som FN-avtalen om fiske på det åpne hav, FNs årlige fiskeriresolusjoner, retningslinjer, vedtak under FAO og FNs sluttdokument «The Future We Want» fra 2012. I praksis omfatter dette blant annet utøvelsen av fiske både i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, dvs. i de regionale fiskeriorganisasjonene som Norge er medlem av, og i Norges økonomiske sone. Norge rapporterte om norsk status og deltok i Reviewkonferansen for FN-avtalen om fiske på det åpne hav i mai 2023, et møte som ble preget av den geopolitiske situasjonen. En ny FN-avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold i marine områder utenfor nasjonal jurisdiksjon ble vedtatt i juni 2023, og det arbeides med norsk ratifisering under ledelse av Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

9 Likestilling, inkludering og mangfold

Tilstanden for kjønnslikestilling i departementet

Nedenfor følger en oversikt over tilstand og status for arbeidet med likestilling, inkludering og mangfold i Nærings- og fiskeridepartementet, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 26. For rapportering for departementets underliggende virksomheter, vises det til årsrapportene til de ulike virksomhetene.

Kvinneandelen i departementet utgjorde 54 pst. i 2023, mot 55 pst. i 2022. I stillingskategorien underdirektør og spesialrådgiver er kvinner underrepresentert. Dette skyldes blant annet at flere kvinnelige underdirektører har ulønnet permisjon for å jobbe i andre statlige stillinger. For stillingskategoriene ekspedisjonssjef, utredningsleder, rådgiver og seniorkonsulent, er menn underrepresentert.

I 2023 utgjorde kvinnelige ansattes lønn i gjennomsnitt 99,6 pst. av mennenes lønn i 2023, mot 95,9 pst. i 2022. Menn og kvinner har tilnærmet lik lønn i de fleste stillingskategoriene, men noen kategorier skiller seg ut. For stillingskategorien underdirektør har forskjellen mellom kvinners og menns gjennomsnittlige lønn økt med 6,5 pst. fra 2022 til 2023, noe som kan forklares med reduksjon i antall kvinner i stillingskategorien. For stillingskategoriene fagdirektør, seniorrådgiver, rådgiver og førstekonsulent har kvinner høyere gjennomsnittlig lønn enn menn.

Nærings- og fiskeridepartementet har en relativt lav andel ansatte i midlertidige stillinger. Bruken av midlertidige ansatte begrenses til behov for vikarer eller ved arbeid av midlertidig karakter.

Departementet har ikke identifisert ansatte som ufrivillig jobber deltid. Anvendelse av deltidsstillinger (reduserte stillinger) følger i all hovedsak av ansattes ønske om tilrettelegging ut fra livssituasjonen.

Når det kommer til sykefravær, har kvinnelige ansatte høyere sykefravær enn mannlige ansatte. Fra 2022 til 2023 har mannlige ansattes sykefravær økt, og følgelig har forskjellen mellom menn og kvinner blitt redusert.

Kvinnelige ansatte tar ut flere uker lønnet foreldrepermisjon sammenlignet med mannlige ansatte. I tillegg har fem ansatte, hvorav én mann og fire kvinner, gjennomsnittlig tatt ut ca. 5,5 måneder ulønnet foreldre- eller omsorgspermisjon.

Departementets arbeid for likestilling og mot diskriminering som arbeidsgiver

Likestillingsperspektivet er forankret i departementets tilpasningsavtale og lokale lønnspolitikk.

I slutten av 2022 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse i departementet hvor flere ansatte oppga opplevd stor arbeidsmengde, høyt tidspress og at jobben kunne oppleves som forstyrrende for privatlivet. Undersøkelsen indikerte også et godt opplevd sosialt arbeidsmiljøklima med høy grad av psykologisk trygghet. I 2023 ble undersøkelsen fulgt opp med utarbeidelse av en mål- og tiltaksplan for departementet, der flere av målene har berøringsflate opp mot arbeidet med likestilling, inkludering og mangfold.

I 2023 hadde departementet som målsetting i større grad å systematisere arbeidet med likestilling. Det ble opprettet en arbeidsgruppe for likestilling, inkludering og mangfold bestående av representanter fra arbeidsgiversiden og de tillitsvalgte. Arbeidsgruppen har blant annet gjennomført en overordnet vurdering av risiko knyttet til likestilling, inkludering og mangfold. Det ble spesielt fokusert på mangfoldsrekruttering, livsfasepolitikk, arbeidsbelastning og mulighet for fysiske tilretteleggingstiltak i kontorlokalene. Den partssammensatte gruppen utarbeidet et forslag til handlingsplan som ble forankret med departementsledelsen, behandlet i arbeidsmiljøutvalget og drøftet med de tillitsvalgte. Handlingsplanen for likestilling, inkludering og mangfold for perioden 2024–2027 har fire fokusområder:

• aktivt, målrettet og planmessig arbeid med likestilling, inkludering og mangfold

• øke kompetansen om mangfold og mangfoldsledelse

• mangfoldsrekruttering

• god åpenhetskultur

Rekruttering

I samtlige stillingsutlysninger er det inntatt en mangfoldserklæring, der søkere med minoritetsbakgrunn, nedsatt funksjonsevne og hull i CVen blir oppfordret til å krysse av for dette i jobbportalen (søknaden) som sikrer mulighet til positiv særbehandling. Departementet erfarer så langt at det er svært få søkere som oppgir at de har funksjonsnedsettelse eller innvandrerbakgrunn når de søker på stillinger.

Det er en overvekt av kvinner som søker på ledige stillinger i departementet. Av de som ble ansatt i 2023, var 34,5 pst. menn og 65,5 pst. kvinner. Departementet har per nå ikke praksis for positiv særbehandling på bakgrunn av kjønn i rekrutteringsprosesser, og hvem som ansettes er basert på en helhetsvurdering av hvilken søker som er best kvalifisert.

I departementets handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold for 2024–2027 skal kunnskap om mangfoldsrekruttering økes i departementet.

Lønns- og arbeidsvilkår

Det følger av departementets lokale lønnspolitikk at kjønnsbetingede og andre utilsiktede lønnsforskjeller skal unngås. Det stilles objektive kriterier som skal vektlegges ved lønns- og stillingsvurdering for å redusere diskrimineringsrisiko og bidra til lik lønn for likt arbeid. Et av kriteriene som skal vektlegges i personvurderingen av ledere, er å opparbeide mangfoldskompetanse og utøve mangfoldsledelse.

Forfremmelse og utviklingsmuligheter

Den enkelte ansattes utviklingsmål er et tema på årlige medarbeidersamtaler mellom leder og ansatt. De ansatte får informasjon om ulike interne og eksterne kurs innenfor departementets ansvarsområder. Hvert år avholdes to interne fellesarrangementer i departementet med variert faglig innhold. Det blir også annonsert informasjon om hospiteringsmuligheter (internt i departementet og i internasjonale organer) og ledige stillinger i departementet slik at utviklingsmuligheter er kjent for alle ansatte. Departementet har også en ordning for å søke om utdanningsstipend for ansatte som ønsker å ta etter- eller videreutdanning.

Tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv

Departementet har fleksible arbeidstidsordninger og tilbyr hjemmekontorløsning og er i tillegg en IA-bedrift. For ansatte med tilretteleggingsbehov bidrar departementet, eventuelt i samråd med bedriftshelsetjenesten, med å tilpasse arbeidsplass og arbeidsoppgaver til den enkelte ansattes individuelle behov. I 2023 har departementet fått innvilget midlertidig lønnstilskudd fra NAV for at enkelte ansatte skal kunne stå i sin faste jobb.

Som følge av en IKT-hendelse i august 2023 mistet ansatte tilgang til blant annet e-post og kalender via tjenestetelefon. I forbindelse med arbeid med en ny løsning for tilgang til jobbsystemer på tjenestetelefon vil departementets retningslinjer for skillet mellom arbeidstid og fritid bli diskutert og vurdert. Etter gjeldende retningslinjer er det ikke forventet at e-post leses eller besvares utenfor arbeidstid.

Andre relevante områder

Som følge av endringer i Hovedavtalen i staten fra 1. januar 2023 har det blitt inngått ny tilpasningsavtale i departementet som blant annet beskriver hvordan departementet skal arbeide med aktivitetsplikten i samarbeid med arbeidsmiljøutvalget. Aktivitets- og redegjørelsesplikten skal videre drøftes med de tillitsvalgte minst én gang årlig, og utkast til likestillingsredegjørelsen skal legges fram for både arbeidsmiljøutvalget og de tillitsvalgte.

I 2023 har varslingsrutinene blitt revidert og retningslinjer for konflikthåndtering blitt utarbeidet. De nye varslingsrutinene skal synliggjøre hvordan ansatte kan gå fram for å varsle og hvordan de kan forvente at varselet skal bli håndtert. Formålet med revideringen er å senke terskelen for å varsle om kritikkverdige forhold.

I juni 2023 ble en nyhetssak om Pride publisert på departementets intranett. For øvrig har vernetjenesten i departementet blitt styrket, fra ett til fire verneombud. I gjennomførte vernerunder for 2023 ble det ikke meldt inn forhold knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet, men det ble meldt inn fysiske forhold som lys, ventilasjonsanlegg og støy i felles kontorlandskap. Disse blir fulgt opp i 2024 eller vil bli spilt inn i forbindelse med nye kontorlokaler i nytt regjeringskvartal.

Departementets arbeid for likestilling, inkludering og mangfold som offentlig myndighet

Næringspolitikken

Det er regjeringens vurdering at likestilling og mangfold i næringslivet på lang sikt vil skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og øke verdiskapingen.

Regjeringen fremmet 20. juni 2023 Prop. 131 LS (2022–2023) Endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 i EØS-avtalen. Forslaget skal bidra til at næringslivet tar i bruk den samlede kompetansen i samfunnet. I proposisjonen foreslås det å stille krav til kjønnssammensetningen i styret i visse foretak, hovedsakelig avgrenset til foretak av en viss størrelse. Styret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, og for regjeringen er det viktig å utnytte kvinners kompetanse. Av andelen styrerepresentanter i aksjeselskaper er 20 pst. kvinner og 80 pst. menn. For daglig ledere i aksjeselskaper er andelen 17,3 pst. kvinner og 82,7 pst. menn. «CORE Topplederbarometer 2022» fra Institutt for samfunnsforskning viser kjønnslikestillingstall om selskapsledelsen i de 200 største bedriftene i norsk næringsliv. Tallene viser kjønnsfordeling i toppledergruppene, styrene, blant styrelederne og de administrerende direktørene. Barometeret viser at 15,5 pst. av topplederne, 13 pst. av styrelederne og 32 pst. av styremedlemmene er kvinner.

Årsaken til skjevheten er sannsynligvis sammensatt. Det det er trolig behov for tiltak innenfor en rekke områder dersom man skal nå målet om en vesentlig bedring av kjønnsrepresentasjon i ledelsen av norske selskaper innen rimelig tid. Det vil heller ikke være tilstrekkelig med tiltak fra det offentlige. Både næringslivet selv og arbeidslivets parter må bidra i arbeidet på sine områder.

Handel- og eksportnæringene

Departementet jobber for at forpliktelser om inkluderende økonomisk utvikling og like muligheter for alle skal tas inn i Norges frihandelsavtaler. Dette gjøres blant annet gjennom en egen bestemmelse om temaet i våre nyere avtaler, slik som i frihandelsavtalen mellom EØS/EFTA-landene og Storbritannia.

Innovasjon, forskning og entreprenørskap

I 2023 utarbeidet Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra Innovasjon Norge og Siva, en oversikt over kjønnsrepresentasjon i norske aksjeselskap generelt, og i foretak som har fått støtte fra virkemiddelapparatet spesielt. Oversikten viser utviklingen fra 2017 til 2021. Det framgår at kvinneandelen i styrene og i ledelsen har økt i perioden, både for foretak generelt og for de som har mottatt støtte. Fra og med 2023 estimerer Innovasjon Norge selv kjønnsfordelingen for daglig leder i bedriftene som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, basert på daglig leders navn. For tildelinger gitt i 2023 anslår Innovasjon Norge at 20 pst. av mottakerne hadde kvinnelig leder. Kvinneandelen varierer mellom ulike fylker, fra 15 pst. i Viken til 27 pst. i Nordland.

Innovasjon Norge rapporterer også om andelen tilsagn til kvinnerettede prosjekter i sin årsrapport. Et prosjekt anses som kvinnerettet om det oppfyller minst ett av fire kriterier, herunder om kvinner er med på å starte eller er eneeier i virksomhet eller eiendom hvor prosjektet gjennomføres, om prosjektet er spesielt rettet mot å øke kompetansen til kvinner ansatt i foretaket, om kvinner utgjør mer enn 30 pst. av styremedlemmene eller ledelsen i en bedrift, om kvinner utgjør mer enn 30 pst. av styringsgruppen ved flerbedrifts-, nettverks- og klyngeprosjekter eller om prosjektet bidrar til å øke antall kvinnelige eiere, styremedlemmer eller ledere. Av Innovasjon Norges samlede tilsagn (i kroner) gikk 27 pst. til kvinnerettede prosjekter i 2023, mot 21 pst. i 2022. Når det gjelder tilsagn finansiert gjennom midler fra Nærings- og fiskeridepartementet, var andelen 23 pst. i 2023, mot 16 pst. i 2022. Andelen kvinnerettede prosjekter i studententreprenørskapsordningen var på 39 pst. Innovasjon Norge har i løpet av året jobbet med å løfte fram gode kvinnelige rollemodeller blant annet gjennom alle arrangementer selskapet har ansvar for, og gjennom mobilisering av kvinnelig gründere innenfor dypteknologi som kandidater til EUs Women TechEU1.

BALANSE+ er Forskningsrådets målrettede satsing på kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i norsk forskning. Arbeidet med kjønnsbalanse står sentralt. Satsingen er spesielt rettet mot fagområdene med store utfordringer, inkludert den skjeve kjønnsbalansen i forskningen i næringslivet. I 2023 ble det lyst ut midler gjennom BALANSE+ til prosjekter som skal utvikle innovative tiltak rettet mot kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia. Forskningsrådet mottok totalt 33 søknader, hvorav 20 søknader har fått innvilget totalt 28,8 mill. kroner.

Europakommisjonen innførte i 2022 krav om handlingsplaner for likestilling for å kunne få midler fra Horisont Europa. Forskningsrådet innførte i 2022 samme krav for forskningsorganisasjoner og offentlige virksomheter.

Innenfor budsjettformålet BIA (brukerstyrt innovasjonsarena), der hovedvirkemidlet er IPN (Innovasjonsprosjekter i næringslivet), rapporterer Forskningsrådet om 24 pst. prosjekter med kvinnelig prosjektleder i 2023 (sammenlignet med 25 pst. i 2022). Søknader med kvinnelig prosjektleder prioriteres dersom kvaliteten er god.

Siva er medeier i 71 innovasjonsselskaper. Gjennom dette eierskapet bidrar Siva til at selskapene har fokus på likestilling. Blant innovasjonsselskapene i porteføljen var andelen kvinner med stilling som daglig leder 42 pst. ved utgangen av 2023, mot 47 pst. ved utgangen av 2022. Andelen kvinnelige styreledere var 19 pst., mens andelen kvinnelige styremedlemmer var 42 pst. Siva rapporterer også på andelen bedrifter med kvinnelig ledelse2 i deres programvirksomhet. Blant bedriftene i Sivas inkubasjonsprogram i 2023 har 31,5 pst. kvinnelig ledelse, mot 28,5 i 2022. Blant bedriftene i næringshageprogrammet var andelen 35,2 pst. i 2023, mot 36,5 pst. i 2022.

Maritim næring

Det er generelt lav kvinneandel i maritim næring og i maritime utdanninger, og at kvinner gjennomsnittlig tjener mindre enn menn. I 2021 var kvinneandelen i maritim næring 21 pst. Innen segmentet «sjøfart og transport» var kvinneandelen 11 pst. blant ansatte om bord på skip og 33 pst. blant ansatte i rederienes landorganisasjoner.

Regjeringen la i 2023 fram en likestillingsstrategi for maritim næring. Strategien har fire innsatsområder: rekruttering og rollemodeller, et arbeidsmiljø for alle, et arbeidsliv fritt for trakassering og en tilpasset arbeidsplass. Regjeringen følger opp tiltakene i strategien. har også tatt initiativ til en samarbeidserklæring med maritim næring for å jobbe for økt likestilling og mangfold i næringen, og dokumentere utvikling over tid i sektoren på likestillingsområdet.

Statlig eierskap

Hvordan hensynet til likestilling og ikke-diskriminering følges opp av staten som eier i statens direkte eierskap i selskaper, følger av eierskapspolitikken i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen).

Hensynet til likestilling er i eierpolitikken integrert både ved styrevalg og ved oppfølging av selskapene. Relevant kompetanse er hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensetning. Gitt kompetanse skal staten vektlegge kapasitet og mangfold. Med utgangspunkt i kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styret har relevant mangfold. Meningsmangfold gir ulike perspektiver og legger til rette for åpne og godt belyste diskusjoner, som igjen kan gi bedre beslutninger. Foruten kjønn, kan mangfold i perspektiver oppnås gjennom ulik arbeidserfaring, utdanning, alder, geografisk tilhørighet og kulturell bakgrunn. Arbeidet med mangfold i styrevalg er operasjonalisert blant annet gjennom en etablert praksis. I tråd med en definert kompetansebeskrivelse ber departementet eksterne rådgivere som departementet har rammeavtale med for identifisering av styrekandidater, om å identifisere både menn og kvinner, fra alle deler av landet, yngre kandidater, samt å søke særskilt etter kandidater med flerkulturell bakgrunn. Kvinneandelen blant styreledere i selskapene det rapporteres på i Statens eierrapport, var på 36 pst. ved utgangen av 2023 (42 pst. i 2022). Når det gjelder kvinner blant eiervalgte styremedlemmer, var gjennomsnittlig kvinneandel på 46 pst. ved utgangen av 2023 (47 pst. i 2022).

Det følger av eierskapsmeldingen at det forventes at selskaper med statlig eierandel har tydelige mål og tiltak for å fremme og utløse verdien av økt mangfold, likestilling og inkludering i alle deler av organisasjonen og arbeider planmessig med utvikling og rekruttering av medarbeidere i tråd med selskapets mål og strategier. Departementet følger opp statens forventninger til mangfold, likestilling og inkludering som del av eierdialogen med selskapene. I Statens eierrapport framgår det at for selskaper med statlig eierandel var gjennomsnittlig kvinneandel ved utgangen av 2023 henholdsvis 43 pst. i konsernledelsen (42 pst. i 2022) og 37 pst. på nivået under konsernledelsen (det samme som i 2022). Kvinneandelen blant administrerende direktører var ved utgangen av 2023 på 42 pst. (33 pst. i 2022).

Fiskeri

Antall kvinnelige fiskere er fortsatt lavt, men sterkt økende. Ved utgangen av 2023 var det registrert 485 kvinner med fiske som hovedyrke mot 392 i 2021. Det utgjør en økning på 24 pst. på to år. Det er blant de yngste kvinnene at økningen er størst. Likevel utgjør kvinnene fortsatt kun 5 pst. av personer registrert med fiske som hovedyrke i fiskermanntallet.

Det skal være trygt og godt å jobbe om bord på alle fiskefartøy. Nærings- og fiskeridepartementet tar regelmessig opp utfordringer knyttet til likestilling i fiskeriene med næringen. Mange fiskeriorganisasjoner arbeider målrettet for å bedre situasjonen. Det er blant annet inngått en samarbeidsavtale mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sjøfartsdirektoratet og flere fiskeriorganisasjoner (Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Norsk sjømannsforbund, Pelagisk forening og Hun Fisker). Samarbeidsavtalen innebærer at partene forplikter seg til å arbeide systematisk med å forebygge trakassering.

I 2021 og 2023 ble det utlyst midler for å støtte opp under tiltak som kunne bidra til bedre likestilling og det er gitt tilsagn om støtte til tiltak innenfor en ramme på rundt 2 mill. kroner. Midlene gikk blant annet til aktører som skal drive med nettverksbygging for kvinnelige fiskere, til lederopplæring for kvinner, informasjonsarbeid for unge og til å arrangere en fiskerikonferanse for og med kvinner i fiskerinæringen

Det har vært påpekt at kvinnelige fiskere sjelden deltar i forum der viktige rammevilkår for næringen diskuteres. «Hun Fisker», som er en organisasjon i etableringsfasen og som skal ivareta kvinnelige fiskeres syn, var derfor invitert til å delta i en referansegruppe i forbindelse med ny kvotemelding – og deltok på alle møtene.

Etter oppfordring fra fiskeri- og havministeren om å rekruttere flere kvinner inn i styrer, råd m.m. har nå både fiskarlag og fiskesalgslagene valgt kvinner inn i sine styrer. Råfisklaget og Sildesalgslaget omfattes også av endringene som er gjort i samvirkelova med hensyn til kjønnssammensetning i styrende organer. Sildelagets styresammensetning må være i samsvar med gjeldende regler innen 30. juni 2025, mens Råfisklaget allerede er omfattet av regelendringen og gjennomførte valg av styremedlemmer i samsvar med loven på det ordinære årsmøtet i 2024.

Gjennom det globale handlingsnettverket for bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring under FNs ernæringstiår har Norge bidratt til å sette likestilling på dagsorden i flere internasjonale arrangementer.

10 Tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd

Tilskuddsmidler skal normalt lyses ut og fordeles på grunnlag av åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier, slik at flere får mulighet til å søke tilskudd og alternative tilnærminger for oppnåelse av mål og samfunnseffekter kan vurderes opp mot hverandre. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) gjennomførte i 2022 en områdegjennomgang av praksis for navngiving av tilskuddsmottakere i statsbudsjettet. Tilskudd der mottakeren er navngitt i budsjettproposisjonen, utgjør unntak fra bestemmelsene i økonomiregelverket. Slike unntak kan være hensiktsmessige i enkelte tilfeller, for eksempel dersom det gjelder viktige formål uten alternative tilbydere, men navngitte mottakere kan også medføre mindre effektiv måloppnåelse fordi mottakeren unntas fra konkurranse og prioritering. Regjeringen startet derfor et arbeid med å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere i statsbudsjettet for 2023, jf. omtale i Prop. 1 S (2022–2023) For budsjettåret 2023 – Statsbudsjettet (Gul bok).

Flere ordninger ble gjort om i budsjettet for 2023, og gjennom den ordinære budsjettbehandlingen for 2024 ble tilskuddsordningen under kap. 900, post 73, som tidligere ble gitt til Ungt Entreprenørskap Norge, lagt om til en søknadsbasert ordning. De øvrige enkeltstående tilskuddsordningene, til navngitte mottakere utenom statlige virksomheter, selskaper eid av departementet eller internasjonale organisasjoner, foreslås videreført egne bevilgninger eller øremerket beløp av en større bevilgning. Dette omfatter følgende mottakere:

Normalt er årsaken til at det foreslås tilskudd til navngitte mottakere at det ikke er andre kandidater til å utføre oppgaven, eller at mottakeren er opprettet spesielt for å ivareta oppgaven. Eventuell nærmere forklaring på hvorfor det er foreslått tilskudd til disse tilskuddsmottakerne i 2025, er gitt under berørt postomtale.

11 Lederes ansettelsesvilkår i virksomheter heleid av staten der eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten selskapene inntatt i tabellen under. Det gjøres oppmerksom på at godtgjørelsen til administrerende direktører for 2023 i disse selskapene også framgår av Statens eierrapport for 2023.

12 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2025 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2021–2023 og 2024 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2021–2023 og 2024 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember: Med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til. Formålet med tabellen er å vise totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer

Kommentarer til tabell 12.2

Tildelinger fra internasjonale organisasjoner er overføringer fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Space AS. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits sine deler av programmet.

Andre inntekter er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med de amerikanske organisasjonene National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) og United States Geological Survey (USGS), og den europeiske romorganisasjonen ESA om å levere bakkestasjonstjenester til noen av deres romprogrammer. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter.

Kommentarer til tabell 12.3

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er i hovedsak tilskuddsmidler over post 72 og 74 hvor planlagte aktiviteter er i gang, men ikke utbetalt.