Del 1
Innledning

1 Om klima- og miljøutfordringene

Klimautfordringene

Klimaendringene er en alvorlig trussel mot samfunnssikkerheten nasjonalt og for stabilitet i verden. Hyppigere og mer langvarige ekstreme hendelser, blant annet styrtregn og hetebølger, fører til tørke, flom og skogbranner. Det truer liv, helse, matsikkerhet, ødelegger kritisk infrastruktur, sender folk på flukt fra hjemmene sine og forsterker og forverrer underliggende årsaker til konflikter.

FNs klimapanel slår fast at den globale menneskeskapte oppvarmingen har oversteget 1,1 grader over førindustrielt nivå (1850–1900). Temperaturen stiger raskere enn forskerne noen gang har observert, og i de kommende tiårene forventes det at klimaendringene vil øke og intensiveres i alle verdens regioner. Naturen på land og i havet leverer økosystemtjenester slik som å binde og lagre karbon. I scenarioer med høyere fremtidige CO₂-utslipp, blir disse tjenestene stadig svekket, mer CO₂ havner i atmosfæren og fører til økende oppvarming. Hver måned fra juni 2023 til august 2024 slo temperaturen varmerekorder og lå i snitt på 1,64 grader over det førindustrielle gjennomsnittet. Hetebølger både på land og i havet har ført til massedød i skog, bleking og massedød av koraller og tap av tareskog. Allerede ved 1,5 graders global oppvarming, vil mellom 3 og 14 pst. av artene på land sannsynligvis ha høy risiko for å bli utryddet. Selv om mange land har forsterket målene sine under Parisavtalen de siste årene, er det ikke nok. Hvert tonn med utslipp øker konsekvensene for jordas økosystemer. Derfor vil utslippskuttene som gjennomføres i dag være helt avgjørende for klodens og menneskenes framtid.

De siste 50 årene har oppvarmingen i Arktis skjedd tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Det er ifølge FNs klimapanel så godt som sikkert at regionen vil fortsette å varmes opp mer enn dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Nærheten til Arktis gjør at temperaturen i Norge øker raskere enn det globale gjennomsnittet. Rundt Svalbard blir det stadig mindre sjøis. På grunn av havets og innlandsisens lange responstid på et varmere klima, gjør dagens klimagassutslipp at havnivåstigningen vil fortsette i flere hundre til tusener av år. Selv om bratt topografi ofte begrenser flom fra havet, gjør Norges lange og varierte kystlinje at forholdsvis store områder likevel kan være utsatt. Kystbyer og en betydelig mengde infrastruktur er i faresonen. Havnivåstigning vil også føre med seg en kraftig økning i flomfrekvens. En havnivåstigning på eksempelvis 0,1 m vil føre til en tredobling av flomrisikoen mange steder. Allerede nå ser vi at flommene i Norge har økt de siste 50 årene, med en økning i hundreårsflommen på cirka 5 pst. per tiår.

Tap av natur og naturmangfold

Naturen gir oss et mangfold av økosystemtjenester, det vi ofte også kaller for naturgoder. Velfungerende økosystemer med et mangfold av arter og naturtyper er nødvendige for at naturen fortsatt skal gi oss disse tjenestene, samtidig som naturen fortsatt kan være et viktig grunnlag for samfunnet, videre utvikling og verdiskaping. Ifølge FNs naturpanel, IPBES, påvirker menneskelig aktivitet naturen og naturmangfoldet i stor grad. Naturpanelet anslår at tre fjerdedeler av landjorda i vesentlig grad er påvirket av mennesker, og tilstanden i flere av økosystemene er i stadig forverring. Uten tiltak vil vi se et fortsatt akselererende globalt tap av arter. Endringer vi forårsaker i dag, vil ha konsekvenser for fremtiden til dagens unge og kommende generasjoner. Potensialet for alvorlige konsekvenser er stort, fordi menneskets påvirkning på naturen fortsetter å øke.

I Norge er situasjonen for natur på flere områder mer positiv enn i mange andre land, men også her er det utfordringer. Arealendringer i form av nedbygging, fragmentering, intensiv bruk og gjengroing er de viktigste påvirkningene som forårsaker at naturtyper og arter står i fare for å forsvinne også i Norge. Arealendringer påvirker ni av ti truede arter i Norge. Dette omfatter blant annet utbygging og skogbruk, men også opphør av landbruksdrift og jordbruk. Nedbyggingen kjennetegnes ved at den skjer bit-for-bit og er spredt over hele landet. Samlet sett reduserer dette naturens evne til å gi oss grunnleggende bidrag som eksempelvis rent vann, ren luft og stabil tilgang til mat.

Andre viktige påvirkningsfaktorer er fremmede arter, klimaendringer, forurensning og overhøsting. Klimaendringene forsterker også truslene mot naturen både på land og til havs. Klimaendringene påvirker allerede økosystemene våre negativt, og vil få økende negativ betydning fremover.

Naturen tar også opp klimagasser, for eksempel i myr, skog og tareskog. Robuste økosystemer kan bidra til å dempe effekten av klimaendringene, for eksempel i form av flomdemping eller vern mot erosjon. Klimapanelets spesialrapport om klimaendringer og landareal viser til at landbaserte tiltak for å restaurere og bevare viktige økosystemer kan medvirke både økt karbonbinding og klimatilpasning, samtidig som viktig natur kan bli ivaretatt.

I desember 2022 ble verdens land enige om Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold – Naturavtalen. Formålet med naturavtalen er å stanse og reversere tapet av naturmangfold på land og til havs gjennom etablering av felles mål og tilhørende tiltak, som må gjennomføres raskt for å sikre at naturen skal kunne gjenopprettes til beste for menneskene og planeten. Naturavtalen har fire langsiktige hovedmål for 2050 og 23 mål for 2030, som beskriver spesifikke handlinger eller tilnærminger som må settes i gang og gjennomføres for å nå 2050-målene. Naturavtalen inneholder også mekanismer som skal bidra til en effektiv gjennomføring, og legger opp til at alle land skal legge frem oppdaterte nasjonale handlingsplaner for natur, som viser hvordan de vil bidra til å følge opp de globale målene. Norges oppfølging av den globale naturavtalen i Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – norsk handlingsplan for naturmangfold.

Forurensning

Konsekvensene av forurensning, klimaendringer og tap av natur påvirker og forsterker hverandre. For eksempel kan forurensning føre til havforsuring og reduksjon av ozonlaget og påvirke jordens evne til å reflektere sollys (albedo-effekten). Klimaendringer kan påvirke frigjøring og spredning av miljøgifter, mens reduksjoner i luftforurensning også kan gi lavere utslipp av klimagasser. Globalt forårsaker forurensning alvorlig sykdom og død, dårlige levekår og ødelagte økosystemer gjennom luftforurensning, utslipp fra avløp, avrenning fra jordbruk, eksponering for miljøgifter, og dårlig avfallshåndtering for eksempel av elektrisk og elektronisk avfall. Miljøgiftene brytes sakte ned i naturen og hoper seg opp i næringskjedene, og de kan ha alvorlige langtidseffekter. Stans i bruk og utslipp av miljøgifter er derfor grunnleggende for god folkehelse, et rent miljø, trygg matproduksjon og for å beskytte økosystemene. Mye norsk verdiskaping, produksjon og velferd er også avhengig av et rent miljø.

Utslipp fra norske kilder er gjennom mange års innsats redusert betydelig. Imidlertid spres forurensning over lange avstander via luft og vann, og ved at produkter med helse- og miljøfarlige kjemikalier omsettes i et globalt marked. Reduksjon av forurensning krever derfor felles handling og arbeid gjennom de regionale og globale miljøavtalene. Som grunnlag for ytterligere handling er det behov for felles kunnskapsgrunnlag og FN etablerer nå et nytt globalt panel om forsvarlig håndtering av kjemikalier og avfall, og å forebygge forurensning. Panelets arbeid skal danne grunnlag for ny politikk og regelverk, og vil i tillegg til klimapanelet og naturpanelet gi viktige bidrag til arbeidet med de tre globale miljøutfordringene.

Plastforurensning er også et økende globalt miljøproblem. Plast er nyttig i bruk, blant annet fordi den er så holdbar. Samtidig er det viktig å stanse tilførslene av plastavfall til miljøet og redusere forbruket av plast. Produksjonen og håndtering av plast fører til klimagassutslipp fra utvinning og transport av olje og gass, raffinering og produksjon av råstoff og produkt og avfallshåndtering. Plastprodukter inneholder også en rekke kjemikalier. Det finnes plastavfall og mikroplast i miljøet over hele jorden. Marine arter skades eller dør når de spiser plastavfall eller mat forurenset med plast, eller setter seg fast i plastavfall som tau og fiskegarn. Plasten kan også brytes ned til mikroplast, som gjenfinnes i mange typer levende organismer og er for eksempel påvist i blod og morsmelk hos mennesker. Mikroplasten kan også bidra til å spre miljøgifter og fungere som en vektor for spredning av fremmede arter som kan forårsake sykdom. Opprydding av plastavfall er viktig for å redusere nedbrytingen av plast til mikroplast.

Mengden plastforurensning vil øke betraktelig både i Norge og globalt dersom vi ikke iverksetter tiltak. Norge har lenge jobbet for sterkere internasjonale forpliktelser for å redusere plastforurensning. I 2022 ble det enighet om å få på plass en rettslig bindende global avtale om å stanse plastforurensning. Avtalen skal etter planen være ferdigforhandlet i 2024. Det skal utvikles bestemmelser i avtalen knyttet til målsettinger, tiltak for bærekraftig produksjon og forbruk, inkludert produktdesign og bærekraftig avfallshåndtering.

Miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer i produkter hindrer trygg materialgjenvinning, og gir lavere kvalitet på sekundære råvarer. Ved å fjerne slike stoffer fra kretsløpet kan mer sekundært råmateriale erstatte nytt, og redusere behovet for utvinning av jomfruelig råvare. Den sirkulære økonomien må utvikles innenfor disse rammene.

Utfordringer med å ivareta kulturmiljø

Klimaendringene skaper utfordringer med å ivareta kulturmiljø ved å forårsake akutte hendelser som flom og skred, og saktegående prosesser som følge av økt temperatur og mer nedbør. Stigende havnivå, økte stormflonivå og kraftigere kysterosjon har negativ påvirkning på kulturmiljø langs kysten og under vann. Lengre vekstsesong bidrar til at kulturlandskap gror raskere igjen. Klimaendringene øker også risikoen for kjemisk nedbrytning av stein og metaller, og mekanisk nedbrytning på grunn av hyppigere fryse- og tineprosesser. Det får negative følger for blant annet ruiner og bergkunst.

I tillegg til klimaendringene, kan arealbruksendringer legge press på kulturmiljø. Det kan for eksempel være gjennom utbygging og fortetting i bymiljø, eller fraflytting og funksjonstømming i distriktene. Både langs kysten og i landbruksområdene er dette tydeligere utfordringer. Langs kysten registreres det et betydelig tap og fremskredet forfall for et stort antall kulturminner. Landbruksområder som går ut av bruk eller bygges ned, er felles utfordringer for næringen selv og kulturmiljøforvaltningen. Kulturhistorisk viktige elementer i kulturlandskapet kan komme i konflikt med behovet for rasjonell drift, og automatisk fredete kulturminner i jorda blir utsatt for stadig større påkjenninger fra tyngre maskiner og tiltak i jord- og skogbruk, noe som fører til at mange kulturminner går tapt.

Økende press på havmiljøet

Økende befolkning og økonomisk vekst globalt skaper stadig større behov for transport, mat, energi og andre ressurser fra havet. Målet om raske reduksjoner i klimagassutslippene forsterker dette behovet, blant annet når det gjelder satsing på produksjon av fornybar energi til havs, produksjon av sjømat med lave klimagassutslipp, og lagring av CO₂ under havbunnen. Dette betyr samtidig at verdens havområder, fra kyst til dyphav, er under økende press fra menneskelig aktivitet, både gjennom fiskerier, forurensning, inngrep i kystsonen, spredning av fremmede arter, og storskala fysiske, kjemiske og økologiske endringer som følge av utslipp av klimagasser og global oppvarming. Disse storskala endringene betyr at miljøforholdene og artenes utbredelse i ulike deler av norske havområder vil være i kontinuerlig endring. Blant annet vil eksisterende arter forflytte seg og nye arter vil komme til, og mange arter og økosystemer vil bli mer sårbare, også for påvirkning fra aktivitet i havområdene. Dette skaper usikkerhet om framtidige miljøforhold og ny dynamikk i grunnlaget for høsting og annen bruk av havområdene.

Kystområdene og havet utenfor er nært koblet sammen. De kystnære områdene spiller en viktig rolle for det marine miljøet i store deler av de norske havområdene. Arter vandrer i utstrakt grad mellom kyst og åpent hav. Mange fiskeslag har sine gyteområder i fjordene og langs kysten, mens beite- og oppvekstområdene er i åpne havområder. Tilsvarende vandrer mange sjøfugl og sjøpattedyr mellom åpent hav og kyst på næringssøk eller som del av en syklus der de utnytter ulike områder til ulike deler av året. Også når det gjelder påvirkning på miljøet fra menneskelig aktivitet er det tette sammenhenger mellom kyst og hav. Vannmassene er i kontinuerlig bevegelse og utveksles mellom fjorder, kystfarvann og åpne havområder. Det betyr at forurensning fra kilder på land kan tilføres og påvirke miljøet også i åpne havområder. Samtidig vil forurensning og avfall som fraktes med havstrømmene kunne havne i kystfarvann og fjorder. Det er behov for å styrke kunnskapen om sammenhengen mellom kyst og hav for å få en bedre forståelse av hvordan ulike arter og miljøtilstanden vil bli påvirket av menneskelig aktivitet i kombinasjon med klimaendringer.

Naturpanelets (IPBES) hovedrapport om naturens tilstand fra 2019 fremholder at arealendringer er den enkeltfaktoren som i størst grad medfører tap av naturmangfold globalt. Dette er ifølge Naturpanelet også en viktig påvirkningsfaktor i havområdene. Gjennom det globale Kunming–Montreal-rammeverket for naturmangfold har landene også forpliktet seg til det globale målet om innen 2030 å: «Sikre at alle arealer er omfattet av deltakende og helhetlig arealplanlegging som inkluderer hensyn til naturmangfold og/eller effektive forvaltningsprosesser som tar tak i arealbruksendringer på land og i hav, slik at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030, samtidig som urfolks og lokalsamfunns rettigheter respekteres».

Miljøutfordringer i nord- og i polarområdene

Raske klimaendringer og økt aktivitet gir økte miljøutfordringer og press på naturen i polarområdene. Klimaendringene er særlig raske langt nord. Oppvarmingen av Arktis fører allerede til mindre sjøis, smelting av snø og isbreer, tining av permafrost og endring i nedbørsmønstre. Dette har store og økende konsekvenser for arktiske arter og økosystemer, og påvirker også globale klima- og værmønstre. Nordområdene påvirkes i tillegg av havforsuring og forurensning, inkludert langtransporterte miljøgifter og marin forsøpling og mikroplast.

Antarktis spiller også en sentral rolle i de globale klimasystemene, og som i Arktis, kan endringer her påvirke værmønstre i resten av verden. Antarktis er særskilt viktig med tanke på smelting av innlandsisen, som kan føre til havnivåstigning av et omfang som kan få store globale konsekvenser. Også i Antarktis er det økende menneskelig aktivitet, og utfordringer knyttet til havforsuring, fiskerier og økende turisme.

På Svalbard er hovedutfordringen å sikre at målet om bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur opprettholdes i en tid hvor klimaendringene sammen med aktivitet og ferdsel legger press på villmarksområdene. For å nå miljømålene på Svalbard er det viktig å begrense påvirkningen også fra lokal aktivitet.

Klimaendringene kombinert med økt menneskelig aktivitet stiller de arktiske statene overfor store felles regionale utfordringer. Det grønne skiftet kan gi nye muligheter i nordområdene, men kan også føre til konflikter knyttet til bruk av natur og areal. For å håndtere disse utfordringene er det viktig med et solid felles kunnskapsgrunnlag og regionalt samarbeid for å finne gode tiltak og løsninger på klima- og miljøutfordringene. Stabilitet og konstruktivt samarbeid i Arktis er et overordnet mål for det norske lederskapet i Arktisk råd i 2023-2025. Miljøsamarbeidet i Barentsregionen videreføres mellom Norge, Sverige og Finland.

For å håndtere utfordringene i nord- og polarområdene er det nødvendig med oppdatert kunnskap om status og endringene som skjer. Forskning, miljøovervåking og sammenstilling av kunnskap danner grunnlag for en god og kunnskapsbasert miljøforvaltning. Norsk polarforskning og miljøovervåking gir viktige bidrag til det felles internasjonale kunnskapsgrunnlaget.

Grønn omstilling

For å møte klima- og miljøutfordringene må det norske samfunnet gjennomgå en grønn omstilling. Det er et mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Det er nedfelt i klimaloven at klimagassutslippene i 2050 skal reduseres med 90–95 pst. sammenliknet med 1990. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter. I årene som kommer vil konkurranseevne, verdiskaping og arbeidsplasser avhenge av at norske virksomheter lykkes med denne omstillingen. Norske virksomheter møter gradvis strengere krav til nullutslippsløsninger, økodesign og lavkarbonprodukter hos våre viktigste handelspartnere.

Parallelt med omstillingen til et lavutslippssamfunn må vi skape et klimarobust samfunn som er forberedt på og tilpasset klimaendringene. Dette krever blant annet at en bevarer både naturmangfoldet og økosystemer. Den grønne omstillingen krever at klimatiltak, miljø og naturmangfold blir håndtert sammen. Vekst og utvikling må skje innenfor naturens tålegrenser. Samtidig gir den grønne omstillingen muligheter for nye arbeidsplasser og videreutvikling av velferden.

Energisystemene må være basert på fornybar energi eller andre nullutslippsløsninger, industrien må kutte alle utslipp, og produktene som blir omsatt i markedet, må ha lave miljøfotavtrykk gjennom hele livsløpet. For å komme dit er det behov for blant annet mer fornybar energi, energieffektivisering, ny teknologi og nye sirkulære forretningsmodeller.

Offentlige og private investeringer må kanaliseres til løsninger som har en plass i et lavutslippssamfunn, og det må utvikles insentiver for grønne valg, både i offentlig sektor, i næringslivet og hos husholdningene. Innovasjon og teknologiutvikling som gir redusert ressursbruk og mindre miljøbelastning står sentralt i arbeidet med å tilrettelegge for den grønne omstillingen av samfunnet.

Det offentlige må i større grad bruke rollen sin som stor aktør i markedet til å øke etterspørselen etter grønne og mindre miljøbelastende varer og tjenester.

Omstilling til et grønnere samfunn vil være utfordrende. I en tid med geopolitisk uro og høye kostnader er omstillingen både viktigere og mer krevende. Det vil koste i en overgangsperiode, og endringer kan også skape usikkerhet. Det er derfor viktig at kostnadene ved den grønne omstillingen blir rettferdig fordelte i samfunnet, og at folk opplever at de selv har muligheten til å finne en plass i en bærekraftig økonomi.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse de globale klima- og miljøutfordringene

Klima- og miljøutfordringene kan bare løses gjennom globalt samarbeid.

Klima- og miljødepartementet arbeider både bilateralt, regionalt i Europa og Norden og globalt. Gjennom internasjonale forhandlinger bidrar Norge til at alle land setter seg felles mål for å redusere produksjonen og bruken av miljøgifter (Stockholm-konvensjonen og Minimata-konvensjonen), stanser og reverserer tapet av naturmangfold (Naturavtalen og FNs konvensjon om biologisk mangfold), håndterer klimaendringene og redusere klimagassutslipp (Parisavtalen og klimakonvensjonen) og beskytter verdens kultur- og naturarv (Verdensarvkonvensjonen). Internasjonale avtaler og rammeverk, slik som Parisavtalen og bærekraftsmålene, følges opp i Norge, og bidrar til politikkutvikling nasjonalt. I 2025 skal landene melde inn nye, nasjonalt fastsatte bidrag (utslippsmål) under Parisavtalen. Disse skal være mer ambisiøse enn tidligere, og skal samlet bidra til at Parisavtalens temperaturmål holdes innen rekkevidde. Norge har en ledende rolle i de pågående forhandlingene om en global plastavtale.

Uten å redusere og reversere tap av verdens regnskoger, når vi verken målene i Parisavtalen, naturavtalen eller bærekraftmålene. Skogene bidrar til et stabilt klima, til naturmangfold, og de utgjør livsgrunnlaget for millioner av mennesker, spesielt urfolksgrupper. Det er krevende å gjennomføre en helhetlig arealpolitikk på tvers av sektorer og myndighetsnivåer som hindrer ødeleggelse av regnskogen. Utfordringen forsterkes av at globale markeder etterspør varer som fører til avskoging. Likevel har land som Brasil og Indonesia gjennom arealreformer, beskyttelse av skog og lovhåndhevelse redusert avskogingen betydelig. Det internasjonale Klima- og skoginitiativet er Norges innsats for å bistå skoglandene, og for å redusere markedspresset på skogene.

De globale klima- og miljøutfordringene må også ses i sammenheng med internasjonal handel, investeringer og finanssektoren. Handel og investeringer kan øke presset på naturen og gi økte utslipp, men kan også bidra til å fremme mer bærekraftig produksjon og forbruk og sirkulære løsninger som reduserer ressursbruk. Handels- og investeringsavtaler setter, i likhet med klima- og miljøavtaler, rammer for nasjonal klima- og miljøpolitikk. Klima- og miljødepartementet arbeider derfor for at slike avtaler blir utformet slik at de fremmer grønn vekst og støtter opp om klima- og miljøhensyn.

Europas grønne giv har satt grønn omstilling i sentrum for europeisk økonomi og politikkutvikling og ført til en betydelig skjerping av EUs klima- og miljøpolitikk. Norge er tett knyttet til EU på klima og miljø. En stor mengde nytt EU-regelverk vurderes nå for innlemmelse i EØS -avtalen og nasjonal gjennomføring. Det meste av dette er vesentlig mer ambisiøst og sektorovergripende enn regelverket som har vært innlemmet i EØS-avtalen så langt. Samtidig fortsetter politikkutviklingen i EU i forlengelse av Europas grønne giv, blant annet følges flere rettsakter nå opp med omfattende underliggende utfyllende regelverk. EUs klimapolitikk mot 2040 begynner også å ta form.

I 2023 ble det etablert en grønn allianse mellom Norge og EU. Dette er et ikke-bindende rammeverk for forsterket samarbeid om den grønne omstillingen i Europa og internasjonalt, og utgjør et supplement til det forpliktende EØS-arbeidet.

2 Resultatområder og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken

Klima- og miljøpolitikken er delt opp i seks resultatområder. Resultatområdene er etablert for å vise helheten i Klima- og miljødepartementets politikkområder.

På hvert resultatområde er det tilhørende nasjonale klima- og miljømål som gjenspeiler hva Norge vil oppnå på området, og indikatorer for hvert mål, som viser utviklingen over tid. Målene og utviklingen i indikatorene over tid er beskrevet på Miljøstatus.no.

Nedenfor følger en nærmere omtale av resultatområdene og de nasjonale målene.

2.1 Naturmangfold

Nasjonale mål:

• Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.

• Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.

• Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.

Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Naturen renser vann og luft, resirkulerer næringsstoffer, binder jordsmonn, produserer mat, demper flommer, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og sørger for pollinering av planter. I tillegg medvirker naturen til opplevelser og verdiskaping. For at naturen skal fortsette å levere disse økosystemtjenestene, er det en forutsetning at tilstanden til økosystemene er god.

Tilstanden for fjell er ifølge Miljøstatus god, men utviklingen er negativ. I skog er tilstanden så vidt middels. Tilstanden i hav og kyst er god, men havområdene i Nordsjøen og Skagerrak er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet, og situasjonen for livet i Oslofjorden er svært alvorlig og under sterkt press. Tilstanden for elver og innsjøer er middels med nøytral utvikling, mens våtmark og kulturlandskap og åpent lavland begge har middels tilstand med negativ utvikling.

Artene er byggesteinene i naturen, og ivaretagelse av et mangfold av arter er avgjørende for å opprettholde robuste og velfungerende økosystemer. Arter har også en egenverdi, uavhengig av nytteverdien de har for mennesket. Tilstanden for truede og nær truede arter og naturtyper er ifølge Miljøstatus sprikende, men generelt ikke god nok til å nå det nasjonale målet for arter og naturtyper. Ifølge Norsk rødliste for naturtyper (2018) er nesten halvparten av de vurderte naturtypene truet eller nær truet. Ifølge Norsk rødliste for arter (2021) er 18 pst. av de vurderte artene truet eller nær truet. 107 arter er klassifisert som regionalt utdødde, i tillegg til 40 arter som klassifiseres som «trolig utdødd»

Å bevare et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner, innebærer å ta vare på områder som representerer variasjonsbredden i norsk natur. Dette er viktig for å opprettholde økosystemene på lang sikt. Tilstanden i naturen er avhengig av de ulike økosystemene, artene og deres samspill, og det er et mål at kommende generasjoner skal kunne oppleve denne rike variasjonsbredden og lære av den. Regjeringen er opptatt av å ivareta naturmangfoldet gjennom bærekraftig forvaltning som inkluderer både fortsatt bærekraftig bruk og bevaring. Status for måloppnåelse på dette nasjonale målet er samlet sett ifølge Miljøstatus beregnet til 75 pst., og utviklingen er positiv. I dag har Norge vernet ca. 25,7 pst. av landarealet medregnet Svalbard og Jan Mayen. Dette fordeler seg på ca. 17,7 pst. av fastlandet og 69,1 pst. av landarealet på Svalbard og Jan Mayen. Det er imidlertid en stor variasjon i fordeling av vern mellom hovedøkosystemene på Fastlandet; 35 pst. av fjellarealene over 900 meter over havet, 5,3 pst. av skogen og 4,5 pst. av hav og kystvann innenfor 12 nautiske mil (territorialfarvannet) er vernet.

2.2 Kulturmiljø

Nasjonale mål:

• Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø.

• Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging.

• Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.

Kulturmiljø viser et kulturelt, sosialt og geografisk mangfold fra ulike tidsperioder og bidrar til å dokumentere og forstå den historiske utviklingen. Kulturmiljø er en samlebetegnelse som dekker begrepene «kulturminner, kulturmiljøer og landskap», og brukes når feltet omtales som helhet. Kulturmiljøbegrepet understreker betydningen av helhet og sammenheng, og tydeliggjør tilknytningen til den øvrige klima- og miljøpolitikken. Begrepet ble innført og tatt i bruk i forbindelse med Stortingets tilslutning til Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken, og nye nasjonale mål på kulturmiljøfeltet.

De nasjonale målene på kulturmiljøfeltet understreker betydningen av å legge til rette for engasjement, bærekraft og mangfold. Mange i Norge er opptatt av kulturmiljø, både gjennom generell interesse og aktivt engasjement. 37 pst. av befolkningen oppgir at de er svært eller ganske interessert i kulturminner og kulturmiljøer. Om lag 15 pst. deltar aktivt og engasjerer seg for å bevare kulturminner og kulturmiljøer på ulike måter. Interessen og den aktive deltakelsen ligger på et stabilt nivå.

Kulturmiljøarbeid i kommuner og fylkeskommuner bidrar til en bærekraftig utvikling. Omtrent to av tre kommuner har en egen kulturmiljøplan. Ressursinnsatsen og antall årsverk som brukes til kulturmiljø i kommuner og fylkeskommuner viser overordnet en stabil utvikling. Et stort mangfold av kulturminner, kulturmiljøer og landskap fra ulike tidsepoker og ulike deler av landet er vernet. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om hvordan etnisitet, ulike sosial klasser og næringer er ivaretatt.

2.3 Friluftsliv

Nasjonale mål:

• Friluftslivets posisjon skal tas vare på og utvikles videre gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle.

• Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.

Friluftsliv er en del av vår nasjonale identitet og en viktig del av livet til mange nordmenn. De nasjonale målene om friluftsliv er forankret i Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv – Natur som kjelde til helse og livskvalitet. Det er en lovfestet rett å kunne ferdes fritt og oppholde seg i naturen, og dette skal være gratis. Dette er forankret i friluftsloven av 1957 gjennom allemannsretten. Det er samtidig viktig å gi befolkningen kunnskap om naturvennlig ferdsel og opphold i naturen.

Ifølge Miljøstatus er andelen som utøver friluftsliv høy, og utviklingen er stabil. Det er likevel registrert en nedgang i barns lek og opphold i natur. Skal en stor del av befolkningen utøve friluftsliv jevnlig, er det avgjørende med attraktive naturområder i nærheten av der folk bor. Tilgangen til turterreng i nærmiljøet er fortsatt mangelfull, og om lag halvparten av skolene og barnehagene mangler trygg tilgang til nærturterreng.

2.4 Forurensning

Nasjonale mål:

• Forurensning skal ikke skade helse og miljø.

• Bruk og utslipp av kjemikalier på prioritetslista skal stanses.

• Utviklingen av mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.

• Materialgjenvinningen av avfall skal øke.

• Eksponering av mennesker og miljø for radioaktiv forurensning skal holdes så lav som mulig.

• Å sikre trygg luft. Basert på dagens kunnskapsstatus blir følgende nivå sett på som trygg luft:

  • årsmiddel PM₁₀: 20 µg/m³

  • årsmiddel PM_2,5: 8 µg/m³

  • årsmiddel NO₂: 30 µg/m³

• Støyplager skal reduseres med 10 pst. innen 2020 sammenlignet med 1999. Antall personer som er utsatt for over 38 dB innendørs støynivå, skal reduseres med 30 pst. innen 2020 sammenliknet med 2005.

Alle har rett til et miljø som trygger helse og velferd, og til en natur der mangfoldet og produksjonsevnene blir tatt vare på. Norge har ambisiøse mål om å redusere forurensning. Det overordnede målet innebærer at forurensning ikke skal skade helse og miljø. Det er også fastsatt mer spesifikke mål for områder som har særlig oppmerksomhet.

Mennesker og miljøet utsettes fortsatt for miljøgifter, hormonforstyrrende stoffer og andre farlige kjemikalier fra ulike kilder. Strenge krav har gjort at bruk av og utslipp fra produkter, landbasert industri og olje- og gassvirksomhet er kraftig redusert i Norge og nivåene i miljøet går ned. Miljøgifter som PCB, DDT, bromerte og klorerte flammehemmere og fluorstoffer (PFAS-er) finnes likevel fortsatt i norsk natur, i dyr langt opp i næringskjeden, i mennesker og i mat og drikkevann. Det samme gjelder flere stoffer som er ført opp på den norske prioritetslista i nyere tid, og som foreløpig ikke er tilstrekkelig regulert.

Arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn går fremover, og undersøkelser i de fleste av de prioriterte områdene er gjennomført. I flere av områdene er de viktigste oppryddingstiltakene igangsatt eller gjennomført. Arbeidet med opprydding i forurenset grunn fortsetter også ved behov. Av de viktigste arbeidene som ble gjennomført i 2023 er ferdigstilling av oppryddingstiltak i Hammerfest Havn og videreføring av opprydding i Store Lungegårdsvann i Bergen. Utslipp av næringssalter som fosfor og nitrogen og organisk materiale kan føre til økt algeoppblomstring og overgjødsling, og dermed medføre dårlig vannkvalitet og at livet i vannet dør. I kystområdene er de største kildene til tilførsel av næringssalter avrenning fra jordbruk, utslipp fra kommunale avløp og fiskeoppdrett og gjennom naturlig avrenning, mens de største utslippskildene er jordbruk og kommunalt avløp langs Skagerrakkysten, og fiskeoppdrett langs de andre kyststrekningene.

For petroleumsvirksomheten er det et mål at utslipp til sjø av de mest miljøfarlige tilsatte kjemikaliene skal stanses, og at utslipp av prioriterte miljøgifter som finnes naturlig, skal stanses eller minimeres. For olje og andre stoffer, er målet ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan gi miljøskade. Nullutslippsmålet for petroleumsvirksomheten er gjengitt i sin helhet i Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet og gjelder for hele norsk sokkel.

Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok nasjonal behandlingskapasitet. I dag blir nesten alt farlig avfall gjenvunnet eller levert til godkjent behandling.

Gjennom Montrealprotokollen forplikter medlemslandene seg til å fase ut bruken av gasser som er skadelige for ozonlaget. Bruken av stoffene er på verdensbasis redusert med over 98 pst., og overvåkingsresultater viser nå at ozonlaget er i ferd med å bli tjukkere. Norge oppfyller forpliktelsene i Montrealprotokollen.

Internasjonale avtaler har redusert tilførslene av langtransportert luftforurensning siden 1980. Likevel vil vannforsuring fortsatt være et problem i store deler av Norge i flere tiår framover uten ytterligere utslippsreduksjoner. Nasjonalt har Norge redusert de samlede årlige utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksid, flyktige organiske forbindelser og små helseskadelige partikler (PM_2,5) i tråd med de internasjonale forpliktelsene i Göteborgprotokollen og i EØS-avtalen. For utslipp av ammoniakk kan virkemiddelbruken måtte forsterkes for at Norge skal overholde forpliktelsene i de internasjonale avtalene.

Plastforurensning er et økende problem i Norge og verden, og vi får stadig mer kunnskap om hvilke alvorlige konsekvenser dette kan ha for mennesker, dyr og natur. I Norge arbeider vi med å øke kunnskapen om kilder til og spredningsveier for plastforurensning. Det iverksettes tiltak regionalt og nasjonalt for å redusere mengden plast som havner i naturen, for eksempel forbud mot enkelte engangsartikler i plast. Siden plastforsøpling og -forurensning spres på tvers av landegrenser, arbeider vi også med å få på plass en internasjonal avtale med tiltak i hele plastens livsløp.

De nasjonale avfallsmålene er at veksten i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og at materialgjenvinningen av avfall skal øke. Tidligere var trenden at avfallsmengdene enten har vokst i takt med økonomien eller raskere fra år til år, med en foreløpig topp i 2019. Brutto nasjonalproduktet økte med litt over 5 pst. fra 2019 til 2022, mens avfallsmengdene gikk ned med 1,2 pst. i samme tidsperiode. Fra 2019 til 2022 forble materialgjenvinningen av ordinært avfall uendret på 41 pst. Dette er lavere enn for ti år siden. For husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet har EU/EØS bindende mål for materialgjenvinning og forberedelse til ombruk på hhv. 55 pst. i 2025, 60 pst. i 2030 og 65 pst. i 2035. Norge rapporterte for 2022 37,3 pst. (når tap i gjenvinningsprosessen er trukket fra).

Radioaktiv forurensning har et eget mål for å tydelig få fram bredden i arbeidet på området. Det er generelt lite radioaktiv forurensning i Norge. Fremdeles er nedfallet etter ulykken i Tsjernobyl i 1986 en viktig kilde til radioaktiv forurensning i norsk natur.

Utslipp fra veitrafikk og vedfyring er de viktigste kildene til lokal luftforurensning i Norge. Generelt har den lokale luftforurensningen gått ned siden 1990, og den nedadgående trenden forventes å fortsette, forutsatt at dagens nasjonale og internasjonale klima- og miljøpolitikk videreføres. Lokale luftkvalitetsmålinger i 2023 viser at målet for årsmiddel for svevestøv (PM₁₀) ble brutt i tre kommuner, mens målet for fint svevestøv (PM_2,5) ble brutt i åtte kommuner. Det nasjonale miljømålet for nitrogendioksid (NO₂) ble ikke brutt i noen kommuner.

Med bakgrunn i ny kunnskap, oppdaterte verdens helseorganisasjon (WHO) sine retningslinjer for hva som regnes som trygg luft i 2021. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet oppdaterte i 2023 luftkvalitetskriteriene, basert på WHOs vurdering og annen ny forskning på helseeffekten av luftforurensning. Klima- og miljødepartementet vil komme tilbake med en vurdering av hvordan den nye kunnskapen kan følges opp i miljømålet.

Støy er forurensning etter forurensningsloven og er det forurensningsproblemet som rammer flest. Vi har over tid hatt nasjonale mål for reduksjon av støyplager, men i dag når ikke Norge de fastsatte målene. Det blir arbeidet med oppdatert kunnskapsgrunnlag for å revidere støymålet. Forebyggende tiltak og god arealplanlegging er de viktigste verktøyene vi har. Oppdatert støyretningslinje T-1442/2021 og veiledning ble publisert i juni 2021. Denne oppdaterte retningslinja har mer fokus enn tidligere på å hindre plager og sikre god bokvalitet. I tillegg bidrar Miljødirektoratet med blant annet veiledning til både kommuner og myndigheter for å bidra til at retningslinjen blir tatt i bruk i større grad enn i dag.

2.5 Klima

Nasjonale mål:

• Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990.

• Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050.

• Som et delmål på veien mot netto-null-utslipp og lavutslippssamfunnet, har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er formulert som et mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. sammenlignet med 1990.

• Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030.

• Medvirke til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og mer bærekraftig utvikling

• Samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.

Resultatområdet klima omfatter arbeidet med å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser, internasjonal klimafinansiering og klimatilpasning.

Nedenfor finnes en kort omtale av de nasjonale målene. Nærmere omtale av mål og politikk for å nå disse finnes i det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan.

Norges klimamål under Parisavtalen for 2030

Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen er å redusere utslippene med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Den globale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i desember 2015, legger grunnlaget for norsk klimapolitikk. Regjeringen ratifiserte Parisavtalen i juni 2016, i tråd med Stortingets samtykke (Prop. 115 S (2015–2016)). I 2025 skal Norge melde inn et klimamål for 2035 under Parisavtalen. Målet skal innebære en progresjon fra forrige mål og reflektere Norges høyeste mulige ambisjon.

Lov om klimamål (klimaloven) lovfester klimamålene for 2030 og 2050. Regjeringen rapporterer om arbeidet med å nå klimamålene for 2030 og 2050 i rapporteringen etter klimaloven, se det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus- og plan. Norges klimamål under Parisavtalen ble forsterket i november 2022. Regjeringen fremmet i april 2023 en proposisjon til Stortinget (Prop. 107 L (2022–2023)) for å oppdatere lovteksten i tråd med det økte målet, og lovteksten ble oppdatert i tråd med det forsterkede målet i desember 2023.

Regjeringen ønsker å oppfylle det forsterkede målet sammen med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. EU meldte i desember 2020 inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Det forsterkede målet er å redusere netto utslipp med minst 55 pst. innen 2030. For å nå sitt forsterkede klimamål, har EU blant annet vedtatt endringer i klimakvotesystemet, innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbruksregelverket. Endringene må gjøres gjeldende for Island og Norge dersom vi skal kunne bruke EU-regelverket til å sikre at vi når våre klimamål. Endringene for å forsterke klimakvotesystemet ble innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i desember 2023. Island og Norge er fremdeles i dialog med EU om hvorvidt, og på hvilke vilkår, endringene i innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket skal gjelde for oss. Inlemmelse av dette regelverket i EØS-avtalen forutsetter samtykke fra Stortinget.

Nasjonalt omstillingsmål for hele økonomien

Som et delmål på veien mot netto-null-utslipp og lavutslippssamfunnet, har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er formulert som et mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. sammenlignet med 1990. Det innebærer at regjeringen har et nasjonalt mål om å omstille både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Målet skal nås gjennom en ambisiøs og ansvarlig klimapolitikk, og vi er avhengige av både norsk og internasjonal teknologiutvikling for å kunne oppnå det. Det skal legges vekt på at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig i fremtiden, og det legges til grunn at Norge fortsatt skal ha overskudd i kraftbalansen, se nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2022. Formålet er at hele det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet. Omstillingsmålet er ikke lovfestet eller meldt inn til Parisavtalen.

Norges lovfestede klimamål for 2050

For 2050 er målet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Målet er lovfestet i klimaloven. Innen 2050 skal klimagassutslippene reduseres i størrelsesorden 90–95 pst. sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Ved vurdering av måloppnåelsen skal det tas hensyn til effekten av EUs kvotesystem. Parisavtalen sier at alle land bør søke å formulere og melde inn langsiktige strategier for lavutslipp av klimagasser, i lys av de langsiktige målsettingene i Parisavtalen. Norge la høsten 2019 fram en lavutslippsstrategi for 2050 (se Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon 2019–2020, vedlegg I). En oppfølging av lavutslippsstrategien var å sette ned et utvalg om veier til lavutslippssamfunnet i 2050, og i august 2021 ble det satt ned et slikt offentlig utvalg. Klimautvalget 2050 leverte utredningen sin 27. oktober 2023. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av utvalgets anbefalinger i ny stortingsmelding om klima som legges frem våren 2025.

Nytt klimamål for 2035

I henhold til Parisavtalen skal alle land i 2025 melde inn nye klimamål for perioden etter 2030. Norge arbeider med et nytt mål som skal legges frem for Stortinget og meldes inn til FN i 2025. Regjeringen sender forslag til Norges nye klimamål på høring. Etter høringen er gjennomført vil regjeringen vurdere høringsinnspillene og legge frem forslag til nytt klimamål for 2035 for Stortinget. Regjeringen foreslår at det nye målet lovfestes i klimaloven.

Norges internasjonale innsats for utslippsreduksjoner

I tillegg til den nasjonale innsatsen bidrar Klima- og miljødepartementet til globale utslippsreduksjoner gjennom bilaterale samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Innsatsen skjer gjennom Initiativ for globale utslippsreduksjoner og kommer i tillegg til bevilgninger over det norske bistandsbudsjettet. Stortinget har vedtatt at Norge fra og med 1. januar 2030 skal være klimanøytralt, jf. Innst. 407 S (2015–2016) om samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen. Det innebærer at Norge skal sørge for klimagassreduksjoner i andre land tilsvarende årlig resterende norske utslipp fra 2030. Utslippsreduksjoner som Norge betaler for under Parisavtalens artikkel 6 kan bidra til at Norge blir klimanøytralt fra og med 2030. Stortingets mål om klimanøytralitet fra om med 2030 er ikke en del av Norges innmeldte bidrag til Parisavtalen, men vil bidra til at Parisavtalens temperaturmål kan nås. Utslippsreduksjoner oppnådd gjennom artikkel 6-samarbeid kan også benyttes til å dekke det som eventuelt mangler for å oppfylle Norges 2030-mål under Parisavtalen, i en tenkt situasjon hvor EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 pst. utslippsreduksjon.

Norge bidrar også til storskala utslippsreduksjoner gjennom innsatsen for å bevare tropisk skog i utviklingsland. Innsatsen skjer gjennom Klima- og skoginitiativet, som er en del av norsk offentlig bistand. Klima- og skoginitiativet er et resultat av klimaforliket i 2008, og ble opprettholdt i forliket i 2012. Gjennom Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid ble det vedtatt at initiativet skal opprettholdes på et høyt nivå frem til 2030. Klima- og skoginitiativet har vært Norges viktigste internasjonale klima- og natursatsing i 15 år. Det neste tiåret er kritisk for regnskogen. De tropiske skoglandene må gjennomføre politikk som håndterer presset på skogen også etter 2030. Norge vil fortsette å være en strategisk og troverdig samarbeidspartner for å bevare regnskog. I august 2024 vedtok derfor regjeringen å forlenge initiativet til og med 2035. Klima- og skoginitiativet har som mål å bidra til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir et mer stabilt klima, mer bevart naturmangfold og en mer bærekraftig utvikling. Initiativet har inngått partnerskap med en rekke sentrale skogland konsentrerte rundt de tre store regnskogbassengene i verden: Amazonas, Kongobassenget/Sentral-Afrika og Indonesia.

Samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, Klima- og skoginitiativet og annen internasjonal innsats er nærmere omtalt i del II, programkategori 12.70 og i Prop. 1 S (2024–2025) for Utenriksdepartementet.

Klimatilpasning

Klimaet endrer seg allerede, og endringene påvirker både natur og samfunn. Både samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.

Regjeringen la i 2023 frem Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Meldingen inneholder tiltak i mange sektorer og følges opp i ulike sektorer og av ulike departementer. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en klimasårbarhetsanalyse som skal gi bedre oversikt over risiko og sårbarhet for Norge. Regjeringen har også oppnevnt et ekspertutvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer.

Tiltak for klimatilpasning, utslippsreduksjoner og natur må sees i sammenheng. Robuste og sunne økosystemer kan for eksempel bidra til temperaturregulering, flomdemping, skredforebygging, vannregulering og ivaretakelse av grunnvannet, beskyttelse av kystområder mot havnivåstigning og erosjon. Regjeringen skal i løpet av 2024 legge fram en stortingsmelding om naturmangfold for å følge opp den nye internasjonale naturavtalen. Klimatilpasning er sentralt i arbeidet med naturmeldingen.

Kapitel 7 i Regjeringens klimastatus og -plan inneholder en mer utfyllende omtale av status på klimatilpasningsarbeidet.

Avgjørelser i klimasaker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har våren 2024 behandlet tre klimaklagesaker: Duarte mot Portugal m.fl. (Norge og 31 andre stater), Carême mot Frankrike og KlimaSeniorinnen mot Sveits. Alle de tre sakene handlet om at klagerne mener nasjonale myndigheter ikke gjør nok for å begrense klimaendringene, og derfor bryter deres menneskerettigheter.

Domstolen avviste saken mot Portugal m.fl. og saken mot Frankrike. Saken mot Sveits ble derimot tatt opp til behandling og EMD konstaterte i den saken at Sveits hadde brutt menneskerettighetene. EMD slår i avgjørelsen fast at det utfra den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) kan utledes en plikt for nasjonale myndigheter til å beskytte borgerne mot alvorlige skadevirkninger som følge av global oppvarming. EMD kom til at Sveits ikke hadde overholdt denne plikten, bl.a. fordi Sveits ikke hadde etablert et tilstrekkelig bindene regulatorisk rammeverk for å hindre negative konsekvenser av klimaendringer. EMD slår fast at hver stat som er part til EMK må iverksette tiltak for vesentlig og progressiv reduksjon av deres respektive klimagassutslipp, med sikte på å nå netto nøytralitet, i prinsippet innen de tre neste tiår. Dette bør ifølge EMD inkorporeres i et bindende regulatorisk rammeverk på nasjonalt nivå og følges opp av tilstrekkelig gjennomføring. EMD gir statene vid skjønnsmargin til å selv velge tiltak for å redusere utslipp, men mer begrenset skjønnsmargin når det gjelder å sette de nødvendige målene. EMD legger opp til en helhetlig vurdering av om statene har holdt seg innenfor disse rammene. For dette formål stiller EMD opp en liste med momenter som den vurderer om statenes lovgivende, utøvende eller dømmende myndigheter har tatt behørig hensyn til.

Norge er forpliktet av EMK, og EMDs praksis er en sentral rettskilde ved tolkningen av konvensjonen. Derfor er føringene som gis i de sakene som gjelder andres stater, også relevante for Norge. Klima- og miljødepartementet arbeider med å analysere EMDs avgjørelse i klimaklagesaken mot Sveits, herunder implikasjoner den måtte ha for Norge. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til eventuelle lovendringer etter en grundig vurdering av dommen.

2.6 Polarområdene

Nasjonale mål:

• Omfanget av villmarkspregede områder på Svalbard skal opprettholdes.

• Naturmangfoldet på Svalbard skal bevares tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet.

• De 100 viktigste kulturminnene og kulturmiljøene på Svalbard skal sikres gjennom forutsigbar og langsiktig forvaltning.

• Negativ menneskelig påvirkning og risiko for påvirkning på miljøet i polarområdene skal reduseres.

Bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er en av de lange linjene i svalbardpolitikken, og har vært ett av de overordnete målene siden de første gang ble formulert i St.meld. nr. 40 (1985–86) Svalbard. Svalbard har et internasjonalt viktig og verdifullt natur- og kulturmiljø som Norge har et særskilt ansvar for å bevare. Dette er understreket i de fire siste stortingsmeldingene om Svalbard, og gjennom Stortingets behandling av disse meldingene. De spesifikke miljømålene for Svalbard fremgår av Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard.

Villmarksnaturen på Svalbard er godt bevart. Med unntak av områdene rundt lokalsamfunnene og gruveområdene, fremstår Svalbard som et stort sammenhengende villmarksområde. Aktivitet og ferdsel i og utenfor planområdene utfordrer de nasjonale målene, og fra 2025 gjelder nye bestemmelser i svalbardmiljøloven med forskrifter. Det er blant annet fastsatt bestemte ilandstigningslokaliteter for reiselivet i verneområdene utenfor Isfjorden, avstandskrav til isbjørn og forbud mot bruk av droner ved fuglefjell.

Fremmede arter er en trussel mot naturmangfoldet på Svalbard. Flere nye arter er observert, dels som følge av klimaendringer og dels som følge av introduksjon av fremmede arter.

Langtransporterte miljøgifter er fortsatt en utfordring i Arktis. På Svalbard er PFAS spesielt aktuelt, i tillegg til lokale kilder til forurensning.

Klimaendringene på Svalbard og slitasje som følge av økt ferdsel har store konsekvenser for kulturmiljø. Mange av kulturminnene ligger ved kysten, og mindre sjøis, mer erosjon, fuktigere klima og tinende permafrost innebærer at flere kulturminner står i fare for å gå tapt.

For å håndtere de regionale klima- og miljøutfordringene i nord er det avgjørende med et fungerende regionalt miljøsamarbeid i Arktis. Dette er spesielt viktig for å sikre et felles internasjonalt kunnskapsgrunnlag om klimaendringer, miljø og naturressurser i nordområdene. Arktisk råds arbeid innen klima og miljø gir viktige bidrag til økt forståelse og innsats internasjonalt. Norge leder arbeidet i Arktisk råd fram til mai 2025.

Grenseområdene i Barentsområdet har unike naturkvaliteter og har noen av de siste større områdene med intakt natur på det europeiske fastlandet. Regionen har også mange felles miljøutfordringer. Det er derfor viktig med et fortsatt aktivt miljøsamarbeid mellom Norge, Finland og Sverige. Samarbeidet skal bedre kunnskapen og videreutvikle forvaltning av grenseoverskridende verneverdier, dyrebestander og vannressurser. Miljøkartlegging og miljøovervåking, inkludert videreføring av lange tidsserier og styrking av kunnskapsgrunnlaget om klima og miljøet i Barentsområdet, er høyt prioritert.

Et av de overordnete målene for norsk Antarktis-politikk er at Norge skal være en pådriver for å verne om miljøet og sikre området som et referanseområde for forskning. Dette går fram av Meld. St. 32 (2014–2015) Norske interesser og politikk i Antarktis. Norge bidrar aktivt i Antarktistraktatsamarbeidet for å oppfylle dette målet. Norges forskning i Antarktis har høy kvalitet og stor internasjonal verdi. Forskningen ved den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land bidrar til internasjonal kunnskapsutvikling som er sentral i arbeidet med å løse globale utfordringer knyttet til klima og miljø. Forskning fra Troll bidrar blant annet til å styrke kunnskapsgrunnlaget i FNs klimapanel og FNs naturpanel, og som grunnlag for best mulig forvaltning av Antarktis.

3 Hovedprioriteringer i Klima- og miljødepartementets budsjett for 2025

Klima- og miljødepartementets budsjettforslag har en utgiftsramme på 26 790,444 mill. kroner i 2025, mot 26 781,360 mill. kroner i 2024.

Utgiftene under Klima- og miljødepartementet alene gir ikke et fullstendig uttrykk for regjeringens samlede politiske prioriteringer av klima og miljø. Klimapolititikken er sektorovergripende. Viktige klimapolitiske satsinger ligger også under budsjettene til andre departementer. I tillegg blir mye av klima- og miljøpolitikken ført ved hjelp av skatter, avgifter, reguleringer og anskaffelser. Regjeringens klimastyringssystem skal systematisere arbeidet til regjeringen for å nå klimamålene og legge til rette for at disse kan bli nådd.

Klimapolitikken blir blant annet utviklet i meldinger til Stortinget og Regjeringens årlige klimastatus og -plan («Grønn bok»). I Grønn bok legger regjeringen fram status for hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene og hvilke planer regjeringen har for å nå målene. Rapporteringen og framdriften i klimapolitikken blir på denne måten godt tilgjengelig for allmennheten.

Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi, som ble lagt frem i mars 2024 inneholder flere tiltak og virkemidler, se nærmere omtale i del II, programkategori 12.20. Flere departementer har ansvar for ulike satsingsområder i handlingsplanen, se også del III.

Våren 2024 satte regjeringen ned en ekspertgruppe som skal se på virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til en mer sirkulær økonomi. Ekspertgruppen skal se på hvilke virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter for å gi bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskapning. Ekspertgruppen skal levere sin rapport med anbefaling innen april 2025.

Det er også nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringer. Ekspertutvalget skal skaffe kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for utsatte sektorer og regioner i Norge. Det skal også finne områder hvor potensialet for å redusere klimarelatert risiko er stort, sammenlignet med kostnadene ved tiltakene. Ekspertutvalget skal levere sin rapport innen 1. juli 2026.

Europas grønne giv er den mest ambisiøse grønne omstillingen gjennom tidene. Europas grønne giv er også motor for Norges grønne omstilling gjennom EØS-avtalen og vår tette kobling til det indre marked. Det er over de senere år vedtatt en stor mengde nytt og revidert regelverk i EU som løpende vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i Norge. Dette er gjennomgående ambisiøst og sektorovergripende. Det er nødvendig å styrke forvaltningen for å ivareta dette arbeidet.

Som en del av EUs grønne giv har EU vedtatt å innføre CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Mekanismen skal prise utslipp fra produksjon av varer, og skal gjelde ved import av varene aluminium, hydrogen, elektrisitet, sement, gjødsel, stål og jern fra land utenfor EU. Forordningen skal etter planen tre i kraft i EU fra 1. januar 2026. Regjeringen arbeider for at CBAM skal kunne være operativt i Norge samtidig med EU dersom Norge velger å slutte seg til forordningen. Det er derfor satt av 50 mill. kroner til nødvendig arbeid med CBAM, fordelt på 3 mill. kroner til Klima- og miljødepartementet (kap. 1400, post 01), 16 mill. kroner til Miljødirektoratet (kap. 1420, post 01), 15 mill. kroner til Tolletaten (kap. 1610, post 01) og 16 mill. kroner til Skatteetaten (kap. 1618, post 01).

Neste syklus med kunnskapsrapporter fra FNs klimapanel skal etter planen legges fram i 2028. For at Norge skal bidra med simuleringer til FNs klimapanel og nedskalere globale modeller til lokale forhold i neste rapporteringssyklus, må en norsk klimamodell oppgraderes og videreutvikles slik at den er i stand til å inkludere nye beregningsmetoder basert på oppdatert klimakunnskap.

Regjeringen har blitt enige med representanter fra industrien (LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri og IE & FLT) om en omlegging av den norske CO₂-kompensasjonsordningen, der minst 40 pst. av midlene skal brukes til tiltak som kutter utslipp og bidrar til energieffektivisering. Formålet med kompensasjonsordningen er å motvirke karbonlekkasje fra Europa, grunnet økning i elektrisitetspriser som følge av EUs klimakvotesystem. Regjeringen har sendt forskriften som vil stille klima- og energikrav på høring. Endringer i forskriften vil kreve mer omfattende saksbehandling fra direktoratets side enn tidligere.

Enova er et viktig klima- og energivirkemiddel. Gjennom å støtte opp om utvikling og utbredelse av nye klima- og energiløsninger bidrar Enova til utslippsreduksjoner og en effektiv energiomstilling. Regjeringen vil inngå en ny styringsavtale med Enova gjeldende for perioden 2025-2028. Enovas formål skal være å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser, og å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak på veien mot lavutslippssamfunnet. Styringsavtalen skal særlig legge til rette for utslippsreduksjoner under innsatsfordelingsforordningen frem mot 2030. Videre skal Enova bidra til en effektiv energiomstilling som støtter opp om mål og satsinger i klima- og energipolitikken, og til innovasjon innenfor klima- og energiløsninger.

For å øke farten på utslippskutt og omstilling i næringslivet har regjeringen tatt i bruk klimapartnerskap med ulike bransjer som ny samarbeidsmodell og nytt virkemiddel. Med utgangspunkt i intensjonsavtalen om klimapartnerskap som regjeringen inngikk med partene i arbeidslivet i januar 2023, har regjeringen startet opp dialog om klimapartnerskap med tre prioriterte næringer: maritim sektor, bygg, anlegg og eiendom (BAE) og prosessindustrien. Regjeringen tar sikte på å inngå klimapartnerskapsavtaler med sentrale organisasjoner fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i de tre prioriterte næringene.

Innfasing av null- og lavutslippsløsninger for hurtigbåter og ferjer er sentralt i regjeringens satsing på grønn skipsfart. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på nullutslipp for hurtigbåter med 200 mill. kroner i form av økt tilsagnsfullmakt til Miljødirektoratet (Hurtigbåtprogrammet). Midlene skal bidra til å finansiere raskere innfasing av nullutslippsløsninger på utvalgte fylkeskommunale hurtigbåtssamband etter søknad og konkurranse. Regjeringen vil innføre krav til nullutslipp i nye offentlige anskaffelser av ferger og fergetjenester for anbud som lyses ut fra 1. januar 2025. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2024–2025) fra Samferdselsdepartementet og Regjeringens klimastatus og -plan.

Klima- og skoginitiativet er regjeringens viktigste internasjonale klima- og natursatsing. Det er et betydelig momentum for skogbevaring. Sentrale skogland som Brasil, Indonesia og Colombia har de siste årene gjennom ulike reformer redusert avskoging betydelig. Norge har vært en viktig støttespiller i dette arbeidet. I tråd med føringene fra Regjeringen og Stortinget er det inngått partnerskapsavtaler med en rekke skogland som helt eller delvis omfatter betaling for verifiserte utslippsreduksjoner, og samtidig støtter bevaring av naturmangfold og bærekraftig utvikling. I 2025 legger regjeringen opp til at Norge betaler for utslippsreduksjoner i bilaterale partnerskap så vel som gjennom LEAF-koalisjonen, der Norge legger til rette for privat finansiering fra det frivillige karbonmarkedet.

Regjeringen etablerer Initiativ for globale utslippsreduksjoner. For å kunne etterleve Stortingets mål om klimanøytralitet fra og med 2030 (jf. Innst. 407 S (2015–2016)) arbeider Klima- og miljødepartementet for å utvikle nye program for markedssamarbeid i samsvar med artikkel 6 under Parisavtalen. Initiativet omfatter kapasitetsbygging, programutvikling og kvotekjøp fra partnerland, og bygger på tidligere arbeid gjennom det norske kvotekjøpsprogrammet. Initiativet er en del av Norges internasjonale innsats for den grønne omstillingen globalt og skal bidra til varige utslippsreduksjoner i utviklingsland.

I 2022 ble det enighet om en ny global naturavtale. Med naturavtalen har verdens land blitt enige om å snu det alarmerende tapet av natur og nedbrytning av økosystemer vi ser i dag. Avtalen inneholder globale mål for å bevare naturen, oppnå bærekraftig forvaltning av naturen, og bekjempe årsakene til nedbygging og forringelse av økosystemer innen 2030. Målene for 2030 er milepælsmål på vei mot 2050, da naturtapet skal være stanset og reversert. For å gjennomføre naturavtalen i Norge har regjeringen lagt fram Norges oppfølging av den globale naturavtalen i Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – norsk handlingsplan for naturmangfold. Her viser regjeringen hva vi allerede gjør for naturen, og hvordan vi skal bidra til å nå de globale målene.

Regjeringens nye handlingsplan for natur vil ligge til grunn for arbeidet med å ta vare på norsk natur. I handlingsplanen legger regjeringen fram viktige grep for en mer kraftfull naturpolitikk. En helhetlig forvaltning av økosystemene er det viktigste prinsippet i forvaltningen av norsk natur, og er nødvendig for å nå ulike samfunnsmål og for å gjøre gode avveininger mellom ulike interesser. I handlingsplanen har regjeringen fastsatt et mål for nedbygging av særlig viktige naturarealer i Norge, og det er løftet frem prinsipper som skal bidra til en mer bærekraftig arealforvaltning på land fremover. Regjeringen vil i 2025 fortsette arbeidet med å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet for å ta bedre vare på natur, blant annet gjennom tilskuddsordningen «Natursats». Fremover vil regjeringen hvert fjerde år legge frem en oversikt til Stortinget over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres ved norsk handlingsplan for naturmangfold, gjennom blant annet å bygge på de etablerte prosessene knyttet til meny av tiltak og naturregnskap. For å lykkes med en presis og treffsikker arealforvaltning som tar mer hensyn til naturmangfold, trenger vi mer naturdata. I 2025 vil regjeringen derfor styrke arbeidet med å innhente naturdata til naturregnskap. Dette skal bidra til en langsiktig og bærekraftig forvaltning av norske naturressurser.

I handlingsplanen for naturmangfold fremmes forslag til en «Meny av tiltak for skog», med mål og tiltak for å opprettholde eller forbedre økologisk tilstand i skog. Oppfølgingen av denne vil være viktig i 2025. Regjeringen vil også bruke disse erfaringene til å etablere tilsvarende menyer av tiltak for hovedøkosystemene fjell og kulturlandskap og åpent lavland. Videre utvikling av naturregnskapet vil fortsette i 2025, og vil på sikt ligge til grunn for å vurdere status og utvikling i økosystemene.

For å lykkes med en kostnadseffektiv gjennomføring av naturrestaurering, skal det i 2025 brukes midler til å klargjøre omfang av forringet naturareal i alle økosystemer. Videre vil regjeringen øke innsatsen på gjennomføring av naturrestaureringstiltak der man oppnår størst nytte for samfunnet i alle økosystemer. Tiltakene vil bli gjennomført i regi av miljøforvaltningen, kommuner og private aktører.

Regjeringen vil i 2025 fortsette arbeidet med å gjøre skogvernet mest mulig treffsikkert, og vil videreføre vedtatte verneprosesser for å sikre leveområder for truede arter og naturtyper og for å gjøre vernet mer representativt.

Regjeringen vil følge opp Stortingets behandling våren 2024 av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). En viktig oppfølging er utarbeidelse og vedtakelse av tiltaksplaner for Norges 24 villreinområder. I utgangspunktet legges det opp til at de seks første tiltaksplanene vedtas i 2025.

Regjeringen prioriterer arbeidet for å bevare og styrke villaksbestandene i 2025, blant annet gjennom styrket innsats med bekjempelse av pukkellaks. Pukkellaksen er en skadelig fremmed art som utgjør en stor risiko for våre hjemmehørende laksebestander. Regjeringens mål er å begrense gytingen av pukkellaks i Norge mest mulig. I tillegg vil regjeringen starte opp behandling av Drammensregionen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdragene.

Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Påvirkningsbildet er komplekst, og de største påvirkningsfaktorene inkluderer utslipp fra avløp, avrenning fra jordbruk og fiskeri. I 2021 ble Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv lagt frem. Regjeringen følger aktivt opp planen, og er i gang med et krafttak med et særlig fokus på de største påvirkningene. Regjeringen prioriterer fortsatt satsingen på å oppnå en ren og rik Oslofjord høyt.

På kulturmiljøfeltet iverksetter regjeringen bevaringsstrategier for kystens kulturmiljø og landbrukets kulturmiljø. Bevaringsstrategiene skal i hovedsak bidra til at et mangfold av kulturmiljø tas vare på gjennom bedre samordning av virkemidler på tvers av sektorer. Kulturmiljølovutvalget ble utnevnt av Kongen i statsråd 22. juni 2022. Utvalget utreder et forslag til ny kulturmiljølov til erstatning for den nåværende kulturminneloven. Utvalget skal levere utredningen sin i form av en NOU (Norges offentlige utredninger) innen 1. februar 2025, og foreslå en ny lov om kulturmiljø. Forpliktelser som følge av Unescos verdensarvkonvensjon er lagt stor vekt på gjennom regjeringens målsetting om at de norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturmiljøforvaltning. Revidering av prioritetsplanen for verdensarvsenter ved de norske verdensarvområdene (2017–2026) skal bidra til bedre forutsigbarhet i utvikling av sentrene. Det gjenstår å autorisere to verdensarvsentre for å nå ambisjonen om verdensarvsenter ved alle de norske verdensarvområdene. Det vil bli tillagt vekt i kommende budsjettprioriteringer å autorisere verdensarvsenter for Bryggen i Bergen og Nærøyfjorden (Aurland, sørområdet av Vestnorsk fjordlandskap). Investeringstilskuddsordningen for verdensarvsentre vil når det gjelder større byggeprosjekter være forbeholdt mindre, særskilt avgrensete tilskudd.

4 Oversiktstabeller

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til Klima- og miljødepartementet på 26 790,4 mill. kroner på utgiftssiden og 3 554,8 mill. kroner på inntektssiden.

Utgifter fordelt på programkategorier

Inntekter fordelt på programkategorier

Utgifter fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på postgrupper

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Under Klima- og miljødepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

5 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Stortingssesjon 2023–2024

Foruensningsfri fotballglede

Vedtak nr. 40, 21. november 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for omstilling fra bruk av gummigranulat i Norge, som sikrer vår oppnåelse av det vedtatte omsetningsforbudet mot gummigranulat fra REACH-forordningen i EU fra oktober 2031.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om forurensningsfri fotballglede, jf. Dok. 8:265 S (2022–2023) og Innst. 44 S (2023–2024).

I 2024 er det bevilget 5,5 millioner kroner til Norges Fotballforbund (NFF) for å bidra til kartlegging av alle kunstgressbaner i Norge. Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingsmelding om utslippskutt

Vedtak nr. 42, 20. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2024 med en stortingsmelding som viser hvordan Norge skal kutte utslippene i perioden frem mot 2030 i tråd med Norges klimamål.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i klimaloven, jf. Innst. 38 L (2023–2024).

Bakgrunnen for anmodningsvedtaket fra Stortinget fremgår av innstillingen, og er begrunnet i at flere representanter fra opposisjonen kritiserer at formatet Grønn bok er lagt fram på, dvs. som et særskilt vedlegg til Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon, gjør at klimaplanen for 2030 ikke kan behandles av Stortinget. Stortinget har imidlertid, når det foreligger særskilte hensyn, anledning til å anmode presidentskapet om å behandle Grønn bok som en del av sin innstilling til Prop. 1 S, eventuelt i en egen innstilling.

Regjeringen legger nå for tredje gang en plan for hvordan Norge skal kutte utslippene, blant annet i perioden frem mot 2030, i tråd med Norges klimamål, i Regjeringens klimastatus og -plan. Regjeringen sendte 1. oktober på høring et forslag til endring av klimaloven med regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035. Et nytt klimamål for 2035 vil være en viktig milepæl på veien til lavutslippssamfunnet i 2050, og regjeringen ønsker åpenhet og offentlig debatt om hva dette målet bør være. Regjeringen ønsker derfor innspill fra offentligheten på hva målet bør være, før et endelig forslag til mål som forankres i klimaloven legges frem for behandling i Stortinget våren 2025. I tillegg vil regjeringen våren 2025 legge frem en stortingsmelding om klima for 2035 i lys av at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift

Vedtak nr. 57, 30. november 2023

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for økt gjenbruk og gjenvinning av kritiske mineraler, herunder sjeldne jordartsmetaller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm om Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift jf. Dok 8:236 S (2022-2023) og Innst. 74 S (2023-2024). Den 8. mai 2024 ga Klima- og miljødepartementet i oppdrag til Miljødirektoratet å utarbeide et forslag til en helhetlig plan for økt ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer, herunder sjeldne jordardsmetaller. Endelig anbefaling skal foreligge i oktober 2026. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dialog med industrien om CO₂-kompensasjonsordningen

Vedtak nr. 72 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen snarest fortsette dialogen med industrien for å finne en langsiktig og forutsigbar løsning for CO₂-kompensasjonsordningen som er økonomisk bærekraftig, sikrer forutsigbarhet og som bidrar med utslippsreduksjoner og energieffektivisering i tråd med omstillingsmålet, og komme tilbake til Stortinget med forslag til dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2024 og forslaget til statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen og representanter fra industrien (LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri og IE & FLT) kom etter forutgående dialog til enighet 15. mars 2024 om forslag til en langsiktig og forutsigbar CO₂-kompensasjonsordning som også vil bidra til utslippsreduksjoner og energieffektivisering i tråd med omstillingsmålet. Enigheten innebærer blant annet å innføre et årlig bevilgningstak på ordningen på 7 mrd. kroner som prisjusteres årlig. Kvoteprisgulvet i ordningen vil fjernes. Videre innebærer enigheten at det innføres krav i ordningen om at minst 40 pst. av kompensasjonen bedriftene mottar i perioden (budsjettårene 2025-2031) skal benyttes på tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner og energieffektivisering i bedriften eller i bedriftens konsern. Tiltakene skal gjennomføres i Norge.

Regjeringen har sendt forslag til forskrift på høring. Det tas forbehold om godkjenning fra ESA i det videre arbeidet. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.

Klimamål i tildelingsbrev

Vedtak nr. 75, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen fra og med januar 2024 i årlige tildelingsbrev til samferdselsetatene og -selskapene, de regionale helseforetakene, Sykehusbygg, Forsvarsbygg og Statsbygg, pålegge etatene å utarbeide klimamål og å rapportere på dette.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2024 og forslaget til statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen styrket forventningene på klima og miljø til selskapene med statlig eierskap i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap. Staten forventer blant annet at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalens mål. For 2024 har regjeringen også gitt en fellesføring til underliggende virksomheter om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede konsekvenser ved innføring av sterke statlige føringer for å bedre tilstanden i Oslofjorden

Vedtak nr. 95, 21. november 2023

«Stortinget ber regjeringen i samråd med kommunene i nedbørsfeltet for Oslofjorden om å utrede konsekvensene ved å innføre sterke statlige føringer, tiltak som kan stimulere til mer interkommunalt samarbeid og ev. andre relevante virkemidler som kan bedre tilstanden i fjorden. Selvkost skal være et viktig prinsipp i vurderingen.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2024 og forslaget til statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Arbeidet med å bedre tilstanden i Oslofjorden er høyt prioritert, og Klima- og miljødepartementet følger aktivt opp Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Klima- og miljødepartementet har vurdert flere ulike virkemidler som kan bedre tilstanden i Oslofjorden.

På bakgrunn av oppdrag fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet, har Menon Economics, Norconsult og Berngaard på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt interkommunale samarbeid på avløpsområdet, blant kommuner i Oslofjordens nedbørsfeltet. Rapporten ble ferdigstilt og levert til Miljødirektoratet i februar 2024. Rapporten gir nyttig innsikt i barrierer og insentiver for interkommunalt samarbeid på avløpsområdet blant kommuner i nedbørsfeltet til Oslofjorden, og tas med i det videre arbeidet for å bedre tilstanden i fjorden.

Når det gjelder statlige føringer og krav, er ikke hovedutfordringen at dagens krav ikke er strenge nok, men heller at kommunene ikke etterlever regelverket og de pliktene de allerede har som eiere av avløpsanlegg.

For å bedre tilstanden i Oslofjorden har regjeringen styrket Miljødirektoratet og statsforvalterne slik at kommunene skal få god veiledning og saksbehandlingen av nye tillatelser skal gå raskere. Videre etablerte regjeringen i 2023 en tilskuddsordning til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg. I 2024 er totalbeløpet for ordningen 52,4 millioner kroner. Av disse er 32 mill. kroner tildelt allerede, og Miljødirektoratet har prioritert prosjekter som gir raskest mulig reduksjon av nitrogentilførselene til Oslofjorden og prosjekter hvor midlene kommer flere kommuner til gode.

Regjeringen vil løpende vurdere behovet for ytterligere virkemidler for å følge opp Oslofjordplanen og bedre tilstanden i Oslofjorden.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utrede forbud mot mineralolje til oppvarming

Vedtak nr. 406, 20. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede å utvide dagens forbud mot bruk av mineralolje til permanent oppvarming til å inkludere fossil gass med sikte på innføring fra 2028. Konsekvensene for sikkerhet, beredskap og sjølforsyning skal særskilt vektlegges i konsekvensutredningen av endringen.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av energi- og miljøkomiteens innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet, jf. Innst. 9 S (2023–2024).

Vedtaket er under oppfølging. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utrede en utvidelse av dagens oljefyrforbud til å inkludere fossil gass. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Koordinerende nasjonal overvannsmyndighet

Vedtak nr. 455, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utnevne en koordinerende nasjonal overvannsmyndighet.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024).

I august 2024 leverte Miljødirektoratet en vurdering av behovet for å utnevne en koordinerende nasjonal overvannsmyndighet som svar på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Norge har valgt en sektorbasert forvaltning der felles utfordringer løses gjennom tverrsektorielt samarbeid. For å lykkes med å redusere overvannsutfordringene er det nødvendig med vilje til samordning i alle ledd, og etter ansvarsprinsippet er det viktig at alle aktører er bevisst eget samordningsansvar. Miljødirektoratet og departementet mener en introduksjon av ny nasjonal koordinerende myndighet for overvann vil bryte med sektorprinsippet i norsk forvaltning. Klima- og miljødepartementet mener derfor overvannsutfordringene best løses innenfor eksisterende forvaltning med eksisterende sektormyndigheter.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Styrket fagkompetanse innen klimatilpasning for kommunesektoren – Vurdere opprettelse av kompetanseprogram

Vedtak nr. 458, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med KS og relevante utdanningsinstitusjoner, vurdere opprettelsen av kortere modulbaserte kompetanseprogram for kommunesektoren for å styrke fagkompetanse innen klimatilpasning.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et robust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regionale klimatilpasningsnettverk – Vurdere å utvide ordningen til alle fylker

Vedtak nr. 459, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen høste erfaringer fra pilotprosjekt med opprettelse og drift av regionale klimatilpasningsnettverk, og vurdere å utvide ordningen til alle fylker.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et robust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024).

Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikre følgeforskning for best mulig kunnskapsgrunnlag om tiltak for Oslofjorden

Vedtak nr. 793, 14. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med å ta vare på Oslofjorden ledsages av følgeforskning som gir best mulig kunnskapsgrunnlag for vellykket oppbygging av økosystemene over tid.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med Dok. 8:146 S (2023–2024) Representantforslag om å bevare og restaurerer økosystemet i Oslofjorden, jf. Innst. 402 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Villreinfangsten på Dovre

Vedtak nr. 783, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa gå vidare med å setje ‘Villreinfangsten på Dovre’ på Noregs tentative liste for verdsarv»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Avbøtende tiltak for frivillig sektor

Vedtak nr. 785, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa sikre gode avbøtande tiltak for frivillig sektor i dei tilfelle merkte stiar eller turisthytter må leggjast ned eller flyttast»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Reetablere villrein i Nordfjella

Vedtak nr. 786, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa snarast mogleg reetablere villrein i Nordfjella i sone 1 med villrein frå sone 2 når denne kjeldebestanden er friskmeld på bestandsnivå, slik at risikoen for resmitte er handtert på eit akseptabelt nivå.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud mot torvuutak

Vedtak nr. 914, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sende på høring forslag om forbud mot nye torvuttak, med ikrafttredelse av forbudet så raskt som mulig og før 1. oktober 2025.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024). Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å lage utkast til høringsnotat med forslag til forskriftsendringer og eventuelle nødvendige lovendringer for å gjennomføre et slikt forbud. Oppdraget har frist 1. oktober 2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måt.

Stortingssesjon 2022–2023

Gå i dialog med industrien om CO₂-kompensasjonsordningen

Vedtak nr. 98, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med industrien om CO₂-kompensasjonsordningen for å utvikle ordningen til å bli forpliktende for utslippskutt og energieffektivisering i tråd med nasjonale målsettinger. Aktuelle løsninger kan være krav, klimaavtale, fondsordning eller andre måter. Det må hensyntas at det er ulik økonomisk bærekraft i ulike bransjer, og at enkelte bedrifter har lave CO₂-utslipp og lite potensial for energieffektivisering. Regjeringen bes legge frem sak om dette i statsbudsjettet for 2024.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringen og representanter fra industrien (LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri og IE & FLT) kom etter forutgående dialog til enighet 15. mars 2024 om forslag til en langsiktig og forutsigbar CO₂-kompensasjonsordning som også vil bidra til utslippsreduksjoner og energieffektivisering i tråd med omstillingsmålet. Enigheten innebærer blant annet å innføre et årlig bevilgningstak på ordningen på 7 mrd. kroner som prisjusteres årlig. Kvoteprisgulvet i ordningen vil fjernes. Videre innebærer enigheten at det innføres krav i ordningen om at minst 40 pst. av kompensasjonen bedriftene mottar i perioden (budsjettårene 2025-2031) skal benyttes på tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner og energieffektivisering i bedriften eller i bedriftens konsern. Tiltakene skal gjennomføres i Norge.

Regjeringen har sendt forslag til forskrift er på høring. Det tas forbehold om godkjenning fra ESA i det videre arbeidet. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.

Fremme forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i 2023

Vedtak nr. 108, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Vedtaket er under oppfølging. Miljødirektoratet har utredet et forbud mot nedbygging av myr, med forslag til ny lovtekst og forskrift. Miljødirektoratets forslag ble levert 1. desember 2023. Forslaget er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Varsle et forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien innen 2030

Vedtak nr. 112, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 varsle et forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien innen 2030 og utrede innretningen av forbudet. Samtidig varsles det at det utredes hva som kan være hensiktsmessige avgrensinger.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Miljødirektoratet fikk høsten 2022 i oppdrag å konsekvensutrede et mulig forbud mot fossil fyring til energiformål i industrien. Oppdraget har også omfattet hva som vil være en tjenlig avgrensning av forbudet. Miljødirektoratet leverte våren 2023 konsekvensutredningen Forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien fra 2030.

Regjeringen vil i 2030 innføre et forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industrien som gir utslipp under innsatsfordelingen. Det blir gitt mulighet for unntak i tilfeller der forbudet vil innebære svært høye kostnader målt opp mot nytteverdien eller andre åpenbart urimelige konsekvenser, iregnet avgrensninger i tilgangen på nett og kapasitet. Regjeringen vil vurdere å utvide forbudet til også å inkludere direkte fyring etter 2030. Forslag til forskrift er sendt på høring. Departementet ser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utrede og fremme forslag om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme

Vedtak nr. 113, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme, med sikte på ikrafttredelse i 2025.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Vedtaket er under oppfølging. Miljødirektoratet sendte et forslag til forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme på høring i mai 2024. Klima- og miljødepartementet gjennomgår nå høringssvarene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bidraget fra virkemiddelapparatet til en mer sirkulær økonomi

Vedtak nr. 450, 12. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes slik at man i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en overgang til mer sirkulærøkonomi.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Innst. 124 S (2022–2023).

Sirkulær ressursbruk er god klimapolitikk fordi vi reduserer utslippene fra produksjon av nye produkter. Det er god miljøpolitikk fordi mindre avfall kommer på avveie, og behovet for jomfruelige råvarer og mineraler reduseres. Det er god næringspolitikk fordi det kan gi verdiskaping og nye arbeidsplasser og næringer. Sirkulær økonomi og mer effektiv bruk av ressursene er sentralt i den grønne omstillingen av samfunnet og næringslivet. Det eksisterer et bredt sett av offentlige virkemidler som kan støtte opp om forskning og innovasjon innenfor sirkulærøkonomi. I det næringsrettede virkemiddelapparatet er det flere tverrgående satsinger på grønn omstilling som er relevante, se nærmere omtale i del II, programkategori 12.20.

Videre har regjeringen gitt Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva føringer om å styrke innsatsen og koordinere det tverrgående arbeidet innenfor sirkulærøkonomi. Regjeringen innførte også i 2023 et hovedprinsipp for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Regjeringen foreslår i 2025 å gjøre mindre justeringer i hovedprinsippet for å tydeliggjøre at innsatsen gjennom virkemiddelapparatet skal være i tråd med Parisavtalen. Det justerte hovedprinsippet vil dermed være at prosjekter som får støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er f.eks. ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Regjeringen foreslår i 2025 at hovedprinsippet i utganspunktet gjøres gjeldende for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Justeringene følger av Stortingets anmodningsvedtak nr. 78 av 4. desember 2024, jf. omtale i kap. 4 i Prop. 1 S (2024–2025) for Nærings- og fiskeridepartementet.

I tillegg er sirkulærøkonomi et sentralt tema i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. I langtidsplanen blir økt sirkularitet og bærekraftig bioøkonomi pekt på som en hovedutfordring og et område hvor vi har store kunnskapsbehov. I regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi (2024–2025) som ble lagt frem i mars 2024 er sirkulær verdiskaping et hovedtema. Et av handlingspunktene i handlingsplanen er å utrede et nytt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi i 2024. Målrettede samfunnsoppdrag er innovative og prioriterer medvirkning fra alle relevante aktører for å løse store samfunnsutfordringer. Virkemiddelapparatet bidrar aktivt i dette arbeidet. Regjeringen har våren 2024 satt ned en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til en mer sirkulær økonomi. Ekspertgruppen skal se på hvilke virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter for å gi bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. Det innebærer å identifisere hvilke virkemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og med bakgrunn i dette foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk. Ekspertgruppen skal levere en samlet rapport og anbefaling innen april 2025.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Kompetansebehov knyttet til nye sirkulære forretningsmodeller

Vedtak nr. 451, 12. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med aktuelle bransjer og næringer, å innhente oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehovet forbundet med nye, sirkulære forretningsmodeller, og etablere flere treparts bransjeprogrammer.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Innst. 124 S (2022–2023).

I regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi (2024–2025) som ble lagt frem i mars 2024 er kompetanseutvikling et sentralt tema. Utviklingen av sirkulær økonomi vil kreve nye typer kompetanse på tvers av sektorer og utdanningsnivåer. I mars 2023 la regjeringen fram Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge (Utsynsmeldingen) (Innst. 472 S (2022–2023)). I meldingen varsler regjeringen at kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet er et av de prioriterte områdene i utdannings og kompetansepolitikken framover. Kompetansebehovsutvalgets rapport om fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet som ble lagt frem i juni 2023 gir også et viktig kunnskapsgrunnlag knyttet til arbeidet med å øke kompetansen om sirkulær økonomi.

Tiltak for å bedre kompetansen som er nødvendig for en sirkulær økonomi, må utvikles på tvers av organisasjoner og verdikjeder, og tverrfaglig samarbeid vil spille en viktig rolle. Regjeringen har løpende dialog og samarbeid med aktuelle næringer, forsknings- og utdanningsmiljøer, kommunesektoren og sivilsamfunn som bidrar til et oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehovet forbundet med nye, sirkulære forretningsmodeller.

Regjeringen vil bruke Rådet for rettferdig omstilling i arbeidslivet til å videreutvikle dialogen mellom regjeringen, partene i arbeidslivet og relevante organisasjoner om sirkulær økonomi. Arbeidslivet som læringsarena spiller en nøkkelrolle i å nå klima- og miljømålene. Tiltak for kompetanseutvikling for sysselsatte som trenger oppdatert eller ny kompetanse kan motvirke varig utenforskap og styrke den grønne omstillingsevnen i norsk økonomi. Regjeringen vil at de politiske veivalgene skal skje på en mest mulig rettferdig måte, uten at forskjellene i samfunnet øker. Det er viktig at vi styrker det generelle arbeidet for et rettferdig og anstendig arbeidsliv, som å legge til rette for videre- og etterutdanning for smidigere overganger for arbeidstakere som søker arbeid i nye grønne næringer. Regjeringen vil også bruke klimapartnerskap som en arena for økt samhandling om sirkularitet i næringene.

Gjennom treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling utvikles det etter- og videreutdanningstilbud som skal bidra til økt deltagelse i kompetanseutvikling. Målet med ordningen er blant annet at ansatte i aktuelle bransjer blir bedre rustet til å mestre omstilling. Flere bransjer har lyst ut temaer for å møte grønn omstilling og sirkulær økonomi. I mai 2024 ble partene i arbeidslivet invitert til å nominere nye bransjer til bransjeprogram. Nominasjonene vil vurderes etter blant annet i hvilken grad en bransje er med på å oppfylle prioriteringene i Utsynsmeldingen.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Gamle nedlagte gruver i Norge og forurensningsfaren de utgjør

Vedtak nr. 608, 18. april 2023

«Stortinget ber regjeringen innhente en total oversikt over gamle nedlagte gruver i Norge og forurensningsfaren de utgjør ut ifra de stedegne kvalitetene til vann- og jordforekomstene, og innen utgangen av vårsesjonen 2024 komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag om opprydding av nedlagte og forurensede gruver, jf. Innst. 265 S (2022–2023).

Klima- og miljødepartementet ga Miljødirektoratet i oppdrag å innhente en oversikt over alle kjente nedlagte gruver og forurensningstilstanden ved gruvene, basert på eksisterende og tilgjengelig kunnskap. Miljødirektoratet svarte på oppdraget 19. desember 2023 og ved revidert svar 9. april 2024. Miljødirektoratet har identifisert om lag 500 gruver med over 1000 påvirkede vannforekomster. Basert på en omfattende kartlegging av nedlagte gruver og vannforekomster fra 80- og 90-tallet utarbeidet Miljødirektoratet da en liste på 100 gruver der de gruvene med størst forurensningspotensial ble prioritert for oppfølging. Miljødirektoratet anbefaler å videreføre arbeidet med 15 gruver, som basert på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er de gruvene med størst forurensningspotensial.

På generelt grunnlag vurderer Miljødirektoratet at kisgruver er de gruvene med størst forurensningspotensial. Det er ikke gjennomført en stedsspesifikk vurdering av alle nedlagte gruver i Norge, da dette vil kreve ressurser som Miljødirektoratet per i dag ikke har tilgjengelig. En individuell vurdering vil blant annet innebære prøvetaking for å dokumentere påvirkningen av vann og jord. Dette er utenfor Miljødirektoratets ansvarsområde, og de er derfor avhengig av å kjøpe ekstern konsulentbistand for problemkartlegging/overvåkning. En individuell kartlegging blir ytterligere komplisert siden flere av gruvene er kulturminneverdige og tiltak kan påvirke bevaringen av disse. En annen problemstilling er at dersom Miljødirektoratet skal pålegge den ansvarlige undersøkelser eller tiltak, krever dette en kartlegging av ansvarsforhold. Selskapene for de fleste gruvene eksisterer ikke lengre, og grunneier vil kunne stå som den ansvarlige i form av «å ha» noe som kan føre til forurensning. Kartlegging og tiltak har i de fleste tilfeller en stor kostnadsramme og det vil ofte være urimelig etter forurensningsloven § 51 første ledd å pålegge en grunneier kartlegging og tiltak. En kartlegging av ansvarsforhold vil være både tid- og ressurskrevende.

Nytten av eventuelle tiltak er også usikker, blant annet fordi gruvene ligger i områder med naturlig høye konsentrasjoner av mineraler og metaller. Reduksjon av vanngjennomstrømming i gruveområdet vil være effektivt, men kan være krevende å gjennomføre på grunn av store områder. Selv om tiltak gjennomføres, vil avrenning aldri avta helt. Miljødirektoratet vurderer derfor at den beste løsningen i mange tilfeller vil være å unngå inngrep. Departementet mener at man har tilstrekkelig oversikt over de problematiske gruvene basert på Miljødirektoratets kartlegging på 80- og 90-tallet. Det er ikke grunn til å tro at forurensningspotensialet har endret seg vesentlig fra forrige kartlegging. Forurensningssituasjonen er i de fleste tilfeller jevn og stabil, med liten sannsynlighet for plutselig forverring. Situasjonen kan imidlertid endre seg dersom det forekommer aktivitet som kan påvirke prosessene (for eksempel terrenginngrep, endret vannføring, skred mm.). På bakgrunn av dette mener departementet at det er uhensiktsmessig å gjennomføre en stedsspesifikk vurdering av alle nedlagte gruver i Norge, sett i lys av den potensielle miljønytten sammenlignet med ressursbruken en slik kartlegging vil kreve. Miljødirektoratet vil følge opp arbeidet med de 15 prioriterte gruvene, og ytterligere gruver kan prioriteres dersom forurensningspotensialet endres.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

En plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff

Vedtak nr. 632, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff, slik at Norge er godt posisjonert gjennom et industrielt miljø når innblandingskravene blir innført i EU, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

En plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge

Vedtak nr. 633, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen raskt legge frem en plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

En oppdatert Klimaplan med konkrete virkemidler

Vedtak nr. 760, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 legge frem for Stortinget en oppdatert Klimaplan med konkrete virkemidler som viser hvordan klimamålene i 2030 skal nås.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Birgit Oline Kjerstad og Kari Elisabeth Kaski om klimatiltak som monner, jf. Innst. 475 S (2022–2023).

Norge har meldt inn til FN under Parisavtalen at vi skal redusere klimagassutslippene innen 2030 med 55 pst. sammenlignet med 1990. Regjeringen jobber systematisk med å følge opp og sikre framgang med konkrete virkemidler som vil gi utslippskutt.

Hovedvirkemidlene i klimapolitikken som prising av utslipp gjennom CO₂-avgift og EUs kvotesystem, i tillegg til bruk av krav, og støtte til teknologiutvikling, er godt forankret gjennom tidligere klimaforlik og klimameldinger. Klimastatus og -plan er regjeringens klimaplan med konkrete virkemidler som legges fram årlig og sammenfatter klimapolitikken til regjeringen.

I tillegg vil regjeringen før påsken 2025 legge fram en stortingsmelding om klima for perioden fram mot 2035. Klimapolitikken blir utviklet og styrket over tid. Stortingsmeldingen vil bygge videre på klimapolitikken med et perspektiv mot 2035 i lys av at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

Departementet anser med dette vedtaket som oppfylt.

Øke omsetningskravet for biodrivstoff for ikke-veigående maskiner

Vedtak nr. 917, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff for ikke-veigående maskiner på høring med sikte på innføring fra 1. januar 2024. Følgende omsetningskrav sendes på høring: 12 pst., 15 pst. og 19 pst.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Opptrapping av omsetningskravet for ikke-veigående maskiner som skissert i vedtak 917 forutsetter nye, større konsekvensutredninger. Blant annet bør avgrensning mot landbasert kvotepliktig industri vurderes, i tillegg til at konsekvenser for aktørene innenfor jordbruk og skogbruk bør belyses nærmere. Omsetningskravet for biodrivstoff på 10 pst. for ikke-veigående maskiner ble innført 1. januar 2023, og vi har ikke hatt tid til å erfare hvordan kravet fungerer i praksis.

Det er ikke mulig å sikre forsvarlige utredninger, stabilitet og forutsigelige rammevilkår med tidslinjen som vedtaket legger opp til. Videre trenger omsetter av drivstoff tid på å innrette seg nye krav. Utredningen vil ikke være ferdig før våren 2025. Det er uheldig å endre omsetningskravene midt i et kalenderår. Eventuelle økninger kan derfor varsles i statsbudsjettet høsten 2025 og tre i kraft fra tidligst 1. januar 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Øke omsetningskravet for biodrivstoff til sjøfart

Vedtak nr. 918, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen høsten 2023 sende på høring et forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff til sjøfart. Det sendes på høring forslag om økning til 8 pst., 10 pst. og 12 pst.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Omsetningskravet for sjøfart på 6 pst. ble innført 1. oktober 2023. Det er følgelig behov for å trekke inn erfaringer før kravet øker. Vedtaket innebærer videre en vesentlig økning i omsetningskravet og må konsekvensutredes i tråd med kravene i utredningsinstruksen og høres i tråd med kravene i forvaltningsloven. For å sikre forsvarlige utredninger, stabilitet og forutsigbare rammevilkår er det ikke mulig med tidslinjen som vedtaket legger opp til. Utredningen vil ikke være ferdig før våren 2025. Det er uheldig å endre omsetningskravene midt i et kalenderår. Eventuelle økninger kan derfor varsles i statsbudsjettet høsten 2025 og tre i kraft fra tidligst 1. januar 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rett prising av negative utslipp

Vedtak nr. 919, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern utredning av virkemidler for samfunnsøkonomisk riktig prising av negative utslipp, slik som negativ CO₂-avgift eller omvendte auksjoner, og vurdere muligheten for at støtte til CO₂-fjerning (negative utslipp) kan kombineres med salg av klimakreditter.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Som en oppfølging av dette vedtaket har Miljødirektoratet satt ut en utredning som ble gjennomført av Oslo Economics, og ferdigstilt mars 2024. Regjeringen vil følge opp utredningen nærmere, inkludert å vurdere å innføre midlertidige virkemidler som reduserer barrierene og markedssviktene i verdikjeden for CO₂-håndtering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fremme krav om lav- og nullutslipp til offshorefartøy

Vedtak nr. 92, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Klima- og miljødepartementet har gitt Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å se på hvordan lav- og nullutslippskrav til offshorefartøy kan utformes og innrettes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forvaltningsplanene for norske havområder – vurdere varig petroleumsfrie områder

Vedtak nr. 101, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revisjonen av forvaltningsplanen for norske havområder vurdere om deler av de områdene hvor det etter gjeldende forvaltningsplan ikke skal tildeles nye tillatelser, eller enkelte ikke-åpnede områder, bør defineres som varig petroleumsfrie områder.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringen la frem justeringer av de områdespesifikke rammene for petroleumsvirksomheten i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene. Meldingen ble behandlet av Stortinget i juni 2024. Rammene som ble fastsatt i forvaltningsplanmeldingen gjelder inntil de eventuelt blir oppdatert ved senere oppdatering av forvaltningsplanene.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Stortingssesjon 2021–2022

Virkemiddel for raske utslippskutt for store punktutslipp

Vedtak nr. 35.4, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler som kan bidra til raske utslippskutt for store industrielle punktutslipp, inkludert systemer for differansekontrakter.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstillingen fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Det trengs mye teknologiutvikling for at industrien skal være i stand til å kutte utslippene sine. Punktutslippsprogrammet ble lansert av Enova i 2023 og er en overbygning for Enovas helhetlige satsing for å bidra til avkarbonisering av industrien på sikt. Dette innebærer både støtte til pilotprosjekter, investeringsprosjekter, samt til modning av slike prosjekter fram mot en investeringsbeslutning. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2024 ble Enova bevilget 1,5 mrd. kroner for å øke innsatsen mot de store punktutslippene i industrien. Ny innretning av CO₂-kompensasjonsordningen kan også bidra til å utløse klimaprosjekter knyttet til de store punktutslippene i industrien. Den nye innretningen innebærer krav om at minst 40 pst. av midlene skal brukes på tiltak som fører til reduksjon i utslipp av klimagasser og energieffektivisering hos bedriftene som er omfattet av ordningen. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Krav om nullutslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud

Vedtak nr. 35.10, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om krav om nullutslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud i løpet av 2022.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstillingen fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Som en del av oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket har Klima- og miljødepartementet bestilt et oppdatert kunnskapsgrunnlag fra Miljødirektoratet om barrierer og potensial for utslippskutt i bygge- og anleggsbransjen. Dette kunnskapsgrunnlaget ble levert 26. mai 2023. I rapporten er offentlige anbud et av flere virkemiddel som kan bidra til å redusere barrierer for omstillingen av bygge- og anleggsnæringen. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede krav i offentlige anskaffelser. Miljødirektoratet har levert del 1 av oppdraget, som gir en vurdering av mulig innretning av et slikt krav, overordnet vurdering av mulige effekter og samspill mellom et krav i offentlige anskaffelser og andre eksisterende og foreslåtte virkemidler. Rapporten er til vurdering i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser

Vedtak nr. 35.11, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Som en del av oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket har Klima- og miljødepartementet bestilt et oppdatert kunnskapsgrunnlag fra Miljødirektoratet om barrierer og potensial for utslippskutt i bygge- og anleggsvirksomhet. Dette kunnskapsgrunnlaget ble levert 26. mai 2023. Fordelene og ulempene ved å varsle et forbud mot fossile brensler langt fram i tid er et virkemiddel som må utredes nærmere. Derfor har Klima- og miljødepartementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede et forbud mot fossile brensler på byggeplasser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nullutslipp eller fossilfrie anleggsplasser i planregler (PLAN)

Vedtak 35 nr. 15, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å endre plan- og bygningsloven for å sikre at kommunene har hjemmel til å kunne stille krav om nullutslipp eller fossilfrie anleggsplasser i planbestemmelser.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstillingen fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet ga den 19.05.2022 Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere juridiske, klimafaglige og samfunnsøkonomiske problemstillinger knyttet til å innføre en lovhjemmel for klimakrav til bygge- og anleggsplasser. Direktoratet sendte sin besvarelse til Klima- og miljødepartementet i oktober 2022. I utredningen gikk Miljødirektoratet langt i å peke på forurensningsloven som best egnet. Som en videre oppfølging ble Miljødirektoratet i tildelingsbrev for 2023 bedt om å «Utarbeide underlag til videre oppfølging av prosesser for å fastsette hjemmel for kommunene til å stille klimakrav til bygg- og anleggsvirksomhet» (oppdrag 39). Oppdraget ble utdypet i oppdragsbrev av 17.3.2023, der Klima- og miljødepartementet i samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet og Samferdselsdepartementet ga Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et høringsnotat om forslaget om å gi kommunene hjemmel til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser etter forurensningslovgivningen. Oppdraget ble besvart gjennom leveranser til Klima- og miljødepartementet 9.6.2023 og 26.1.2024. Et forslag om hjemmel for kommunale klimakrav etter forurensningsloven ble sendt på offentlig høring i august 2024. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Erstatte fossile brensel i industrien

Vedtak nr. 35.16, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan erstatte fossile brensler i industrien og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

På bakgrunn av anmodingsvedtaket fikk Miljødirektoratet våren 2022 i oppdrag å utarbeide en oversikt over mulighetene for å erstatte fossile brensel i fastlandsindustrien. For ikke-kvotepliktige utslipp skulle det gjøres en oppdatert vurdering av underlaget fra Klimakur 2030-rapporten og en ytterligere vurdering av mulige virkemidler for å erstatte fossil fyring, som effekten av avgift til 2 000 kroner i 2030 og mulig forbud fra 2030, eventuelt i kombinasjon med støtteordninger. For de kvotepliktige utslippene skulle svaret gi en oversikt over mulige tiltak og barrierer for å redusere utslipp fra forbrenning. Oppdraget ble levert i juni 2022. Miljødirektoratet peker i leveransen sin på at et forbud mot fossil fyring må utredes i tråd med utredningsinstruksen, med en fullstendig konsekvensutredning. På bakgrunn av dette har Miljødirektoratet gjennomført konsekvensanalysen Forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien fra 2030 som ble levert våren 2023.

Miljødirektoratet tilrår at et forbud i første omgang blir avgrenset til bare å gjelde indirekte bruk av fossile brensel. Forbudet vil da i all hovedsak omfatte utslippskilder som det vil være relativt enkelt, teknisk sett, å elektrifisere. Direktoratet vurderer at det mest tjenlige er å varsle et forbud i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig industri for å sikre likebehandling for små bedrifter innenfor og utenfor kvotesystemet.

Departementet anser dette vedtaket som fulgt opp.

Oppfylle mål om 10 pst. vern av kyst- og havområder og fremme nasjonal plan for marint vern

Vedtak nr. 35.20, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen oppfylle målet om 10 pst. vern av kyst- og havområder innen 2030, og fremme nasjonal plan for marint vern».

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Oppfølgingen av tiltakene i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur står sentralt i arbeidet med vern av kyst- og havområder, jf. omtale i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt

Vedtak nr. 713, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt, herunder hvordan CO₂-avgiften og handlingsrommet innenfor kvotehandelssystemet kan innrettes for å få til dette.»

Vedtaket ble gjort i behandlingen av Meld. St. 11 (2021–2022), tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Vedtaket er under oppfølging. Miljødirektoratet satte ut en utredning som ble gjennomført av Oslo Economics, og ferdigstilt i mars 2024. Regjeringer arbeider med å vurdere innspillene fra utredningen. Vedtaket må ses i sammenheng med vedtak 919 av 16. juni 2023.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Levere en plan for harmonisering av rammeverk for biogass i Norden

Vedtak nr. 753, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette i forbindelse med budsjett for 2023, samtidig gjennomgå virkemidler for biogass i andre nordiske land og vurdere endringer for å sikre at norske biogassprodusenter er mer konkurransedyktige i møte med utenlandsk gassproduksjon.»

Vedtaket ble gjort i behandlingen av Meld. St. 11 (2021–2022), tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Miljødirektoratet har, på oppdrag fra departementet, levert en rapport som gjennomgår virkemidlene for biogass i Norge, Sverige og Danmark. Både Norge, Sverige og Danmark har virkemidler for produksjon og bruk av biogass, men virkemidlene treffer ulike deler av verdikjeden og har ulik størrelse. Landene har i tillegg strukturelle forskjeller som gjør det vanskelig å sammenligne effekten av ulike virkemidler på tvers av landene. Miljødirektoratet kom ikke med tilrådninger til hvordan eller om rammevilkårene i Norge bør endres. Den norske modellen med blant annet investeringsstøtte gjennom Enova og fritak fra CO₂-avgiften er basert på å prise ulike eksterne effekter fra bruk av biogass, og kjennetegnes med å være effektive virkemidler i klimapolitikken. I Danmark derimot inngår de langvarige kontrakter for driftsstøtte.

Strukturelle forskjeller og ulike forutsetninger for biogassproduksjon gjør det utfordrende å diskutere harmoniserte rammevilkår. Klima- og miljødepartementet har drøftet problemstillingen for Nordisk råd, hvor det ble belyst de ulike problemstillingene som oppstår ved ulik virkemiddelbruk. Vedtaket vil følges opp som en del av en helhetlig plan for norske bioressurser.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2020–2021

Bidra til gjennomføring av tiltak initierte av lokale og regionale styresmakter som reduserer utslipp i verdensarvfjordene

Vedtak nr. 690, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:23 S (2020–2021) Representantforslag om utsettelse av kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026, jf. Innst. 251 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp sammen med vedtak nr. 691, 25. februar 2021 og vedtak nr. 672, 3. mai 2018. Regjeringen har blant annet besluttet å bidra med finansiering av landstrømsanlegg i Flåm. For øvrig vises det til rapporteringen på vedtak nr. 672, 3. mai 2018. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026 – etablering av landstrøm i Flåm mv.

Vedtak nr. 691, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:23 S (2020–2021) Representantforslag om utsettelse av kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026, jf. Innst. 251 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp sammen med vedtak nr. 690, 25. februar 2021 og vedtak nr. 672, 3. mai 2018. Regjeringen har blant annet besluttet å bidra med finansiering av landstrømsanlegg i Flåm. For øvrig vises det til rapporteringen på vedtak nr. 672, 3. mai 2018. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Forslag om revidering av motorferdselloven

Vedtak nr. 973, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:155 S (2020–2021), Representantforslag om lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i utmark, og Dokument 8:161 S (2020–2021), Representantforslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati, jf. Innst. 429 S (2020–2021)

På bakgrunn av blant annet vedtaket fra Stortinget opprettet Kongen i statsråd 3. september 2021 et offentlig utvalg som skulle gjennomgå regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag og foreslå endringer i dette. Utvalget leverte 21. mai 2024 sin utredning NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov til regjeringen. Departementet har sendt utredningen på offentlig høring med frist 15. september. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til ny motorferdsellov til Stortinget våren 2025.

Oppfølging av globalt rammeverk for naturmangfold

Vedtak nr. 976, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av det globale rammeverket for naturmangfold på egnet måte så fort som mulig etter at rammeverket er på plass.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dok. 8:174 S (2020–2021), Representantforslag om en strategi for arbeidet med FNs naturavtale, jf. Innst. 434 S (2020–2021).

Forhandlingene om et globalt rammeverk for naturmangfold ble avsluttet under COP 15 i Montreal i Canada, 7.–19. desember 2022.

Regjeringen la høsten 2024 frem Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – norsk handlingsplan for naturmangfold. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig

Vedtak nr. 831, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Departementet arbeider med utforming av en nasjonal plan basert på et faglig grunnlag som blant annet inkluderer status for og barrierer for tilgjengeliggjøring av ulike alternative drivstoff til skipsfarten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden

Vedtak nr. 1009, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om å ta initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette for å bidra til å utvikle biogassnæringen i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dok. 8:231 S (2020–2021) Representantforslag om å fjerne de statlige barrierene for produksjon og bruk av biogass, jf. Innst. 468 S (2020–2021). Miljødirektoratet har, på oppdrag fra departementet, levert en rapport som gjennomgår virkemidlene for biogass i Norge, Sverige og Danmark. Det vises også til vedtak nr. 753, 10. juni 2022, om harmonisering av rammevilkårene for biogass i Norden.

Se omtale av hvordan rapporten blir fulgt opp, under vedtak nr. 753. Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2019–2020

Nye mål i kulturmiljøpolitikken

Vedtak 708, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at en av de nye bevaringsstrategiene skal handle om kirker, og at det i den forbindelse legges til grunn en målsetting om at alle steinkirker fra middel-alderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 1 000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, jf. Innst. 379 S (2019–2020).

Barne- og familiedepartementet la i februar 2024 frem Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Strategien danner grunnlaget for disponeringen av Kirkebevaringsfondet. Strategien beskriver organiseringen av bevaringsarbeidet og hvordan tilskudd fra staten skal prioriteres og brukes. Barne- og familiedepartementet har oppnevnt et programstyre for bevaringsstrategien. Preses i Den norske kirke leder programstyret. Programstyret skal sammen med et programsekretariat forvalte statens tilskudd. Programsekretariatet er administrativt lagt til Riksantikvaren, og er lokalisert i Trondheim.

Det statlige tilskuddet erstatter ikke kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene. Barne- og familiedepartementet har i forskrift fastsatt tilskuddsregelverket for den statlige finansieringen av kirkebevaringsarbeidet og krav om kommunal medfinansiering. Hovedtrekkene i den statlige tilskuddsordningen ble lagt frem for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp

Stortingssesjon 2018–2019

Erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT)

Vedtak nr. 383, 31. januar 2019

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:239 S (2017–2018) Representantforslag om erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt, jf. Innst. 140 S (2018–2019).

Departementet er i gang med oppfølgingen av dette vedtaket. Når det gjelder erstatningsordningen for tap av tamrein til rovvilt, er departementet sin forløpige vurdering at det er behov for å se på endringer i ordningen. Departementet er i gang med å vurdere endringer i ordningen i samarbeid med aktuelle parter. Når det gjelder erstatningsordningen for tap av husdyr til rovvilt, er departementet sin vurdering at det kan være behov for enkelte justeringer i ordningen, men at det blant annet av ressursmessige hensyn er tjent at videre vurderinger avventer arbeidet med erstatningsordningen for tamrein. Når det gjelder ordningen med tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-ordninga), er det gjennomført høring av forslag til revidert forskrift og målet er å vedta endringer i løpet av 2024.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2017–2018

Gjenbruk gjennom kommunene sine gjenbruksstasjoner

Vedtak nr. 481, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene ansvar for å legge til rette for gjenbruk gjennom kommunenes gjenbruksstasjoner.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådingen i innstillingen romertall II. Det er vurdert at kommunene allerede har dette ansvaret, selv om det ikke går uttrykkelig fram av forurensningsloven, og at dette kan dekkes over avfallsgebyret, jf. Prop. 1 S (2018–2019).

Energi- og miljøkomiteen tok regjeringens vurdering til orientering og ba om en orientering som forteller om hvorvidt kommunene følger opp dette ansvaret, jf. Innst. 9 S (2018–2019).

Siden behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017) har sirkulær økonomi som politikkområde vært i stor utvikling og det er lagt frem en nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi (2021) og en handlingsplan for en sirkulær økonomi (2024). Å øke andelen ombruk er en viktig del av arbeidet med å legge om til en mer sirkulær økonomi.

Kommunene spiller en sentral rolle i denne omstillingen, blant annet som tilrettelegger for økt ombruk av husholdningsavfall gjennom å skape attraktive møteplasser for ombruk og reparasjoner for innbyggere, skoler, institusjoner og virksomheter. Som oppfølging av den nasjonale strategien finansierte regjeringen i 2022 rapporten Kommunesektorens arbeid med sirkulær økonomi om hvordan kommuner og fylkeskommuner kan videreutvikle sitt arbeid innen sirkulær økonomi. Her blir tilrettelegging for økt ombruk løftet frem som et område hvor kommunene spiller en viktig rolle. Mange kommuner og kommunale aktører er opptatt av hvordan de kan bidra til økt ombruk, og det finnes en rekke eksempler på hvordan kommunale avfallsselskaper legger til rette for ombruk på sine gjenbruksstasjoner. Eksempelvis har Oslo kommune et dedikert ombrukstelt der innleverte ting fra gjenbruksstasjonene omsettes, Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap (BIR) har en brukthall i alle miljøparkene sine, og IVAR i Stavanger åpnet i 2024 et ombrukskjøpesenter der ombrukbare varer fra gjenbruksstasjonene skal omsettes. Trondheim Renholdsverk har gjenbruksbutikken «BrukOm» og på Hamar finner du Sirkula IKS sin kretsløpspark. Flere kommuner gjennomfører for eksempel også en ombruksuke, der de har særlig fokus på å øke andelen ombruk av det som kommer inn på gjenbruksstasjonene. Samtidig ser vi også at ombruksarenaer som FINN.no, Tise og Loppo øker omsetning. Bruktundersøkelsen til FINN fra 2024 viser at flere og flere handler brukt. Det er generelt ønskelig at ombrukbare gjenstander omsettes utenfor avfallssystemet.

Departementet vurderer på denne bakgrunn at kommunene i stor grad tar ansvar for å legge til rette for ombruk på gjenbruksstasjoner og utenfor gjenbruksstasjoner. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskap

Vedtak nr. 482, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene anledning til selv å bestemme om de ønsker samtykke ved utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskaper.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Det følger av forurensningsloven at kommunen har plikt til å sørge for innsamling av husholdningsavfall, og at ingen må samle inn husholdningsavfall uten kommunens samtykke. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller bestemme at kommunens samtykke ikke er nødvendig.

Komiteen viser i sin innstilling fra 2017 til at ordningen med samtykke ikke fungerer optimalt, da det er aktører som samler inn avfall fra husholdninger som ikke søker om samtykke. Departementet oppfatter at komiteen er opptatt av å forenkle ordningen, samt forbedre den. Siden 2017 har det blitt enklere for private aktører å søke om samtykke, da dette nå i større grad kan gjøres digitalt.

Departementet anser derfor at ordningen i praksis er forenklet. Departementet mener videre at det er fornuftig å opprettholde kravet om samtykke, for at kommunene skal ha bedre oversikt over og kontroll på hvilke private aktører som samler inn avfall fra husholdningene, og for å eventuelt kunne stille krav som øker materialgjenvinningen av dette avfallet. Det er fortsatt behov for mer kunnskap for å vurdere ytterligere tiltak for økt materialgjenvinning av husholdningsavfallet, for å få til bedre ressursutnyttelse av avfallet og en mer sirkulær økonomi, og for å nå bindende mål om materialgjenvinning av husholdningsavfall i EUs rammedirektiv om avfall. Miljødirektoratet har i tidligere utredninger/vurderinger anbefalt at krav om samtykke opprettholdes. Direktoratet har i sin rapport fra 2023 der de vurderte virkemidler for økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av grovavfall ikke anbefalt å gi kommunene mulighet til selv å velge om de ønsker slikt samtykke.

Departementet mener på denne bakgrunn at kommunene ikke bør gis anledning til å selv velge om de ønsker å kreve samtykke. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utrede strengere krav til svartvann- og gråvannutslipp fra cruiseskip

Vedtak nr. 661, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede strengere krav til svartvanns- og gråvannsutslipp fra cruiseskip.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslipp frem mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018),

Sjøfartsdirektoratet har utredet forslag til endring i regelverket for innføring av strengere krav til utslipp av kloakk fra skip langs kysten. En kartlegging fra Miljødirektoratet om mottakskapasiteten for kloakk og kloakkslam i havnene inngår i faggrunnlaget. Det er behov for videre utredning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder m.m.

Vedtak nr. 672, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og null-utslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslipp frem mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).

I 2019 ble det innført strengere utslippskrav til skip generelt i verdensarvfjordene. I 2020 utredet Sjøfartsdirektoratet muligheten for å innføre nullutslipp i verdensarvfjordene. Utredningen viste blant annet teknologiske utfordringer med å kunne oppnå nullutslipp for større turistskip innen 2026. Ved behandling av et representantforslag om å utsette nullutslippskravet i verdensarvfjordene, avviste Stortinget utsettelsen og konkluderte med anmodningsvedtak nr. 690 og vedtak nr. 691.

I oppfølgningen av anmodningsvedtakene sendte Sjøfartsdirektoratet forslag til regelverk for utslippsfrie verdensarvfjorder på høring, med høringsfrist 3. oktober 2023. Basert på høringsinnspillene oversendte Sjøfartsdirektoratet sin anbefaling til departementet 14. desember 2023. Sjøfartsdirektoratets anbefaling innebar å innføre nullutslippskrav fra 1. januar 2026, med en overgangsordning for skip over BT 10.000 frem til 2035 for å sikre videre anløp i verdensarvfjordene.

Regjeringen har besluttet å innføre krav til nullutslipp i verdensarvfjordene for skip under BT 10.000 fra 1. januar 2026, og fra 1. januar 2032 for skip over BT 10.000. Det er nødvendig med ulik innfasing siden teknologien ikke er moden for de største skipene og for å sikre verdensarvfjordene som anløpshavn også etter 2026 i tråd med anmodningsvedtak nr. 691, 25. februar 2021. Skipene kan benytte biogass for å oppfylle kravet, og det skal stilles krav om bruk av landstrøm der dette er tilgjengelig. Det vil være et snevert unntak for beredskap, midlertidige samband, samt dispensasjonsadgang for vernede og frede skip. Inntil videre gis det unntak for fylkeskommunens rutebåt. Departementet vil arbeide med implementeringen av kravene og reguleringene.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2016–2017

Forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk

Vedtak nr. 914, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 6), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017).

Overvannsutvalget foreslo en pakke av virkemidler som må sees i sammenheng, og som til sammen vil bidra til å oppnå målene om å forebygge skade på bosetning, infrastruktur, helse og miljø. Forslag til endringer i forurensningsloven og vann- og avløpsanleggsloven ble sendt på høring i mars 2020 og er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Kommunal- og distriktsdepartementet fremmet forslag til endringer i plan- og bygningsloven om håndtering av overvann i 2022. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 27. juni 2022 og trådte i kraft 1. januar 2024. Forslaget til overvannsutvalget er også fulgt opp i Meld. St. 26 Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Her har regjeringen sagt at de vil vurdere fordeler og ulemper ved å innføre et eget gebyr for overvann og utrede ulike gebyrmodeller. Videre vil regjeringen sende forslag til nytt kapittel i forurensningsforskriften med krav til etablering, tømming og vedlikehold av sandfang på høring og utrede behov for endringer i forurensningsloven om ansvar for skade forårsaket av avløpsanlegg.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2015–2016

Handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugl

Vedtak nr. 674, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»

Vedtaket vart gjort ved stortingsbehandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016).

Dette er et komplekst og sammensatt fagområde som involverer mange ulike sektorer. Arbeidet har tatt lang tid da det har vist seg vanskelig å få på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Departementet mener imidlertid vi nå er i en situasjon der regjeringen kan ferdigstille en handlingsplan for sjøfugl. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter

Vedtak nr. 681, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlingen av Dok. 8:44 S (2015–2016), jf. Innst. 282 S (2015–2016).

EU-kommisjonen vedtok 25. september 2023 forordning (EU) 2023/2055, som innfører en restriksjon mot tilsatt syntetiske polymere mikropartikler (mikroplast) under kjemikalieregelverket Reach. Restriksjonen innebærer et forbud mot å tilsette mikroplast med hensikt i produkter og stoffblandinger, herunder kosmetikk. Forodningen vil bli tatt inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Miljødirektoratet sendte forslag til norsk gjennomføring av forordningen på høring sommeren 2023. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.