Del 3
Omtale av særlige tema

7 Omtale av sektorovergripende klima- og miljøpolitikk

7.1 Klima- og miljøprofilen i statsbudsjettet

For å nå de nasjonale klima- og miljømålene må alle sektorer i samfunnet bidra. Regjeringen fører en bred klima- og miljøpolitikk som inkluderer virkemidler nevnt i kapittel 2 og virkemidler som ligger under ansvarsområdet til andre departementer.

Klima- og miljøprofilen i statsbudsjettet omfatter satsninger på hele klima- og miljøområdet, det vil si innsats for å ta vare på naturmangfoldet, kulturmiljø, medvirke til økt friluftsliv, redusere forurensning og klimagassutslipp og hindre negative virkninger av klimaendringene.

Det er viktig å påpeke at klima- og miljøpolitikk ikke bare er bevilgning og budsjettposter, men andre tiltak som reguleringer, skatter og avgifter. Det er ikke enkelt å avgrense utgifter til slike tiltak på en god måte. Mange tiltak kan begrunnes på flere måter og skal medvirke til å nå ulike mål. Tiltakene er og svært ulike: Noen tiltak er langsiktige, slik som forsking, mens andre har mer direkte virkning. Tabellen og beløpene under er derfor ikke nødvendigvis uttømmende. For en nærmere omtale av regjeringens klimapolitikk på områder utover budsjettbevilginger se også Regjeringens klimastatus- og plan.

For omtale av viktige satsninger under Klima- og miljødepartementet, se kapittel 3 Hovedprioriteringer. Videre følger en kort omtale av satsninger som ligger under andre departementer.

Kompensasjon til fylkeskommuner for krav til nullutslippsferjer

Regjeringen vil innføre krav til nullutslipp i offentlige anbud for ferjer og ferjetjenester utlyst etter 1. januar 2025. Kravene blir utformet med unntak for ferjer som benytter biogass, for vedtatte ferjeavløsingsprosjekter, der det ikke kan sikres tilgang til strøm og der det ikke er teknisk eller økonomisk gjennomførbart. Der kravet ikke er gjennomførbart, bør det tilstrebes bruk av hybride løsninger. Som kompensasjon blir rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2025 økt med 50 mill. kroner som blir fordelt særskilt (tabell C). Kompensasjon for merkostnader vil bli justert årlig for å reflektere merkostnadene ved innføring av kravet.

Klimasatsning i forbindelse med gjødselsforskriften

Regjeringen arbeider med å ferdigstille nytt gjødselregelverk som var på høring frem til sommeren 2024. Sentralt i regelverket er å sørge for at gjødsel blir spredd til rett tid, i rett mengde, og med rett kvalitet. Regjeringen foreslår 8 mill. kroner til å etablere et forvaltningsverktøy for forvaltning av nytt gjødselregelverk. Verktøyet vil òg være til hjelp for at næring og forvaltning kan vareta plikt til rapportering mellom anna av resultat fra jordprøver.

Bærekraftig fôr

Regjeringen har lansert et samfunnsoppdrag som har som mål at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemet. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Regjeringen foreslår å styrke innsatsen med totalt 15 mill. kroner i budsjettet for 2025 for å følge opp samfunnsoppdraget. Midlene skal sikre fremdrift og kontinuitet, og bidra til en helhetlig og koordinert FoU- innsats som dekker heile utviklingsløpet fra idé til marked. Innsatsen skal sees i sammenheng med allerede igangsett arbeid med regelverksutvikling på området.

Utvikling av norsk biodrivstoffproduksjon

Bionova skal bidra til reduserte klimagassutslepp og økt opptak og lagring av karbon i jord på gårdsnivå, og til økt verdiskaping gjennom en mer ressurseffektiv og sirkulær bioøkonomi. Tilsagnsfullmakt og bevilgning knytt til Bionova har gradvis blitt økt siden etableringen. For 2025 blir Bionova styrket gjennom Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i jordbruksavtalen og det blir gitt en økt ramme på 10,0 mill. kroner til utvikling av norsk biodrivstoff-produksjon.

Klima, miljø og bærekraftstiltak i forbindelse med ny langtidsplan for Forsvaret

Forsvarssektoren skal trappe opp gjennomføringen av klima- og miljøtiltakene på en bred front. Dette i tråd med ny langtidsplan for forsvarssektoren, (jf. Stortingets behandling av Innst. 426S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024)). Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene i forsvarssektoren til klima-, miljø- og bærekraftstiltak med 119,8 mill. kroner. Midlene skal blant annet gå til å igangsette tiltak som reduserer klimagassutslipp og energibruk, øker lokal fornybar energiproduksjon, rydder og restaurerer natur, og tilrettelegger for gode livsmiljøer for arter og naturtyper. Videre skal kompetanse og tiltak styrkes for å kunne ta gode klima- og miljøvalg i anskaffelser. I 2025 planlegges i tillegg en rekke prosjekter og tiltak i forsvarssektoren som dekkes innenfor planlagte budsjettrammer. Disse vil også forbedre sektorens samlede klima- og miljøavtrykk. Forsvarssektorens arbeid med klima og miljø er forankret i forsvarssektorens klima- og miljøstrategi og tilhørende handlingsplan.

Kartlegging av ubåtvraket U-864

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Kystverket, for å gjennomføre nødvendige undersøkelser av muligheten for å hente opp kvikksølv fra ubåtvraket U-864, vest for Fedje i Vestland. Totalt foreslår regjeringen å bevilge 50 mill. kroner til en kartlegging av ubåtvraket i 2025. Regjeringen følger opp ekspertutvalgets anbefaling for håndtering av kvikksølvforurensningen fra U-864. Regjeringens hovedmål for håndteringen av vraket og kvikksølvforurensningen er å sørge for lavest mulig risiko for utslipp av kvikksølv.

Styrket ressurrskontroll i Troms og Finnmark

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratets fiskerikontroll i Troms og Finnmark med 4 mill. kroner. Denne satsingen inngår i Nordområdepotten. Regjeringen styrker kontrollen med de viktige fiskeriene i Troms og Finnmark. Det er viktig for å sikre bærekraftig høsting og levende kystsamfunn i framtiden.

Tiltak på det nukleære området

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak på det nukleære området med til sammen 83,6 mill. kroner. Driftsbevilgningen til Norsk nukleær dekommisjonering (NND) økes med 18,6 mill. kroner, tilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE) til drift av atomanlegg økes med 35 mill. kroner og bevilgningen til Direktoratet for at strålevern og atomsikkerhet (DSA) økes med 30 mill. kroner (Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementets budsjettrammer). I budsjettforslaget foreslås nødvendige bevilgninger for at oppryddingen etter de norske atomreaktorene kan gjennomføres på en sikker, trygg og forsvarlig måte.

Tilskudd til byområder

I 2025 er det foreslått å øke bevilgningen på posten med 639,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2024. Den foreslåtte økningen i bevilgningen vil i hovedsak gå til å starte opp flere nye tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange i byvekstavtalene, som gang- og sykkelveier, kollektivfelt, kollektivknutepunkter og holdeplasser. Det vil trolig ha en positiv klimaeffekt på sikt dersom tiltakene fører til at flere bruker kollektivtransport, sykkel og gange i stedet for privatbil.

Kjøp av persontransport med tog

I 2025 er det foreslått å øke bevilgningen på posten med 613,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Av økningen er det foreslått å bevilge 56,4 mill. kroner til å utvide togtilbudet på Meråkerbanen, Trønderbanen og Bergensbanen. Trønderbanen og Bergensbanen er i dag helelektrisk driftet, og et utvidet togtilbud vil ikke medføre noen nevneverdig økning i utslippene. Elektrifiseringen av Meråkerbanen er planlagt ferdigstilt i 2025. Det bevilges 262 mill. kroner til økt rabatt for student- og barnebilleter på tog. Reduserte billettpriser kan bidra til et mer attraktivt togtilbud og dermed gjøre at flere velger tog fremfor bil og fly.

Økt støtte til klimatilpasning i utviklingsland

Regjeringen vil i 2025 fortsette innsatsen for å nå målet om økt støtte til klimatilpasning i utviklingsland. Det foreslås en samlet økning til klimatilpasning på 380 mill. kroner i 2025. Arbeidet skal bidra til å redusere klimasårbarhet, ved at landenes evne til å tilpasse seg klimaendringene og forebygge og håndtere klimarelatert risiko blir styrket. Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse gir retning til arbeidet.

Matsystemet nasjonalt og globalt påvirkes gjensidig. Globalt samarbeid er en forutsetning for å redusere klimautslipp fra matproduksjon. Norge arbeider for å styrke matsikkerhet og matsuverenitet gjennom utviklingssamarbeidet på matsikkerhetsområdet, herunder å bidra aktivt til bedret ernæring og et sunt kosthold. Klimatilpasning gjennom matsikkerhetssatsingen er en prioritet, og dette utgjør hoveddelen av regjeringens satsingsforslag. Satsingen over denne posten skal i sin helhet benyttes til klimatilpasningstiltak rettet mot småbønder i Afrika.

Innsatsen vil gå til gjennomføring av klimatilpasningsstrategien som ble lagt fram i 2021. Ved langsiktig investering i klimatilpasningstiltak styrkes sårbare samfunn som er rammet av klimaendringene varig. Satsingen inkluderer støtte til innovative finansieringsordninger som prognosebaserte utbetalinger knyttet til ekstremvær og forsikringsordninger rettet mot de gruppene som er mest sårbare for konsekvensene av klimaendringene. I tillegg kommer støtte til arbeidet for katastrofefordrevne, dvs. de som blir tvunget til å flytte midlertidig eller permanent pga. klimarelaterte katastrofer, og støtte til tiltak knyttet til varslingssystemer og klimatjenester.

Afrikabanken har opprettet Climate Action Window (CAW) for å løfte klima, utover målet om 40 pst klimafinansiering i Afrikafondet (ADF). Banken opplever stor etterspørsel fra afrikanske lavinntektsland etter finansiering av klimatilpasningstiltak. For å svare på behovene ble CAW etablert i 2024, som en integrert del av ADF. Fokus vil være på klimatilpasning i Afrikas fattigste land. Landbruk og matsikkerhet vil være høyest prioritert, som en av seks prioriterte områder. Regjeringen foreslår å støtte CAW med 50 mill. kroner i 2025, som en del av klimasatsingen i Afrika. Et norsk bidrag vil være et viktig klima-supplement til annonserte ADF-kjernebidrag for perioden (2024–2026).

7.2 Klima- og miljøpolitikk i departementene

7.2.1 Utenriksdepartementet

Beskrivelse av miljøområde, miljømål og miljøutfordringer

Matsikkerhet

Den globale matsikkerheten har stort sett blitt verre for hvert år siden 2014. Forverringen var raskest i deler av 2022, men har flatet ut noe i 2023. Det er nå over 900 millioner matusikre i mer enn 70 land. Væpnede konflikter, fattigdom og klimaendringer er de viktigste årsakene til matmangel og sult. Afrika importerer mat for 75 mrd. USD hvert år. Det svekker økonomien. Samtidig har Afrika ressurser til å brødfø seg selv. Norge vil i 2025 fortsatt ha som mål å øke lokal matproduksjon og lokal verdiskapning, redusere feil- og underernæring og redusere omfanget av sultkriser. Det vil fremover bli lagt økt vekt på å forebygge matsikkerhetskriser gjennom klimatilpasning og lokale verdikjeder i matsystemene.

Hav

Havretten vektlegger alle staters plikt til å bevare det marine miljø og rett til å utnytte egne ressurser. Dette ligger til grunn for norsk havpolitikk – både hjemme og ute. Klimaendringene, forurensning og overfiske har ført til et økende press på havmiljøet og marine ressurser over hele verden. I arbeidet for bærekraftige verdenshav vil regjeringen bruke norsk kompetanse og ressurser, og slik bidra til gode havbaserte løsninger som vektlegger miljø- og klimahensyn og bidrar til aktivitet og arbeidsplasser.

Marin forsøpling

Plastforurensning og marin forsøpling er det raskest voksende miljøproblemet verden står overfor. Med havstrømmene blir avfall spredd til kyst og strender i nærheten av avfallskilden, men også til områder langt unna. Regjeringen vil lede an i innsatsen for å stanse plastforurensning og marin forsøpling.

Klimatilpasning

Klimatilpasning er en grunnleggende forutsetning for å nå bærekraftsmålene, og er et prioritert innsatsområde for regjeringen i utviklingspolitikken. Støtte til klimatilpasning står sentralt i utviklingssamarbeidet og det globale klimaarbeidet, samtidig som utslippene må reduseres. Verden må legge om til en klimarobust utvikling, og utviklingslandene må få støtte i dette arbeidet.

Fornybar energi

Globalt manglet omtrent 685 millioner mennesker tilgang til strøm i 2023 ifølge Det internasjonale Energibyrået (IEA). Størstedelen av disse bor i Afrika sør for Sahara, hvor over 50 pst. av befolkningen fortsatt er uten tilgang på elektrisitet. Selv om veksten i fornybar energi økte, har andelen fornybar energi i den globale energimiksen ikke endret seg særlig de siste årene, mens framgangen i forbedringen i energieffektivisering har avtatt. Ca. 2/3 av de globale klimagassutslippene kommer fra produksjon eller bruk av karbonintensiv energi. Kullkraftverk er fortsatt den største kilden til klimagassutslipp og må erstattes av fornybar energi. Omtrent 2,1 milliarder mennesker mangler tilgang til moderne energi til matlaging, hvorav omtrent en milliard av disse bor i Afrika. Regjeringen vil støtte tiltak for økt tilgang til bærekraftig energi og redusere fremtidige utslipp i utviklingsland. Samtidig vil regjeringen fortsette innsatsen for moderne energi til matlaging.

Miljø

Tap av biologisk mangfold og forringede økosystemer øker risikoen ytterligere for mennesker, miljø og utvikling. Regjeringen vil jobbe for å støtte opp om Naturavtalen (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework) under FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Regjeringen vil støtte tiltak i utviklingsland for gjennomføring av Naturavtalen i tillegg til andre globale avtaler på miljøområdet.

EØS-finansieringsordningene

Mange europeiske klima- og miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever samarbeid på tvers av landegrensene. EØS-finansieringsordningene støtter tiltak som fremmer klima, miljø og fornybar energi. Midlene bidrar til at landene skal kunne oppfylle sine forpliktelser, inkludert EU-regelverk. EØS-finansieringsordningene styrker også de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. Innenfor miljø og klima er miljøforvaltningens etater, herunder Miljødirektoratet og NVE, samt en rekke forskningsaktører og institusjoner aktive i flere land. Samarbeid mellom norske aktører og partnere i mottakerlandene er positivt for Norges nasjonale miljøarbeid, ettersom forvaltningen får ny kunnskap gjennom europeisk samarbeid.

Rapport for 2023

Matsikkerhet

Matsikkerhet var fortsatt en av regjeringens hovedsatsinger i utviklingspolitikken. Regjeringen lanserte en ny strategi for matsikkerhet i 2022. Konflikter, klimaendringer, periodevis økende priser på gjødsel, såkorn og matvarer, fikk gjennomgående store negative følger for matsikkerheten i lavinntektsland. For småbøndene var det spesielt viktig at innsatsmidler var tilgjengelig i tide til vekstsesongen slik at de kunne holde matproduksjonen oppe. De mest sårbare landene og samfunnene mottok støtte både for å håndtere krisen og samtidig tilrettelegge for en langsiktig transformasjon til mer robuste og bærekraftige matsystemer.

Hav

Sammen med Palau leder Norge Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) og fremmer betydningen av havets miljøtilstand for bærekraftig utvikling. Panelet har som ambisjon at alle kyst- og havstater skal sikre 100 pst. bærekraftig havforvaltning gjennom Planer for bærekraftige hav innen 2030. I 2023 oppdaterte panelet rapporten «The Ocean as a Solution to Climate Change» med anbefalte havbaserte klimaløsninger som er klare til å settes i verk og kan bidra med inntil 35 pst. av nødvendige klimagassreduksjoner for å nå 1,5-graders målet innen 2050. Panelet presenterte også en veileder for beslutningstagere i arbeidet med å integrere blått karbon som tiltak mot klimaendringene i større grad.

I 2023 ble en avtale for ny fase (2024–2028) av EAF Nansen-programmet inngått. Programmet hjelper land med å utvikle en ansvarlig og bærekraftig fiskeriforvaltning som ivaretar hensynet til marine ressurser og økosystem.

Det har i FN blitt forhandlet en avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marin biodiversitet i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon, der Norge har deltatt aktivt. Avtalen ble vedtatt i juni 2023 og undertegnet av Norges statsminister i september samme år. Nasjonalt pågår det en prosess for å ratifisere avtalen i løpet av 2024.

Marin forsøpling

Norge er en viktig pådriver i forhandlingsprosessen for å få på plass en rettslig bindende global avtale mot plastforurensning. Det ble holdt møter i forhandlingskomiteen i Frankrike og Kenya i løpet av 2023. Norge og Rwanda har ledet høyambisjonskoalisjonen for forhandlingene i 2023, og koalisjonen teller i overkant av 60 land. Gjennom bistandsprogrammet mot marin forsøpling ble om lag 208 mill. kroner utbetalt til prosjekter i utviklingsland i 2023.

Klimatilpasning

Klimatilpasning og håndtering av tap og skade knyttet til klimaendringene er eksistensielle spørsmål for mennesker og samfunn som allerede nå må forholde seg til endrede rammer for levebrød og livsutfoldelse. Regjeringen er godt i gang med arbeidet for å øke innsatsen for klimatilpasning. Viktige innsatsområder er systemer for tidlig varsling, klimatilpasset matproduksjon og innovative finansieringsordninger.

Fornybar energi

Tilgang til moderne energi og reduserte utslipp av klimagasser er sentrale forutsetninger for å nå bærekraftsmålene for fattigdomsbekjempelse og målene i Parisavtalen. Manglende tilgang og for lav andel fornybar energi krever satsing.

Det er et stort behov for å engasjere privat sektor for å satse på fornybare energiinvesteringer i utviklingsland. Regjeringen videreførte en garantisatsing for private aktørers investeringer i fornybar energi i utviklingsland for å senke terskelen for private investeringer i land der risikoen er høy. Ordningen er på 1,5 mrd. kroner fordelt over fem år (2022–2027) og består av to deler. Den ene delen består av et garantisamarbeid med to internasjonale garantiinstitusjoner (det multilaterale investeringsgarantiselskapet MIGA og African Trade Insurance Agency). Den andre delen er en søknadsbasert subsidieordning til garantipremier som forvaltes av Norad. I tillegg etableres det en ny norsk statlig garantiordning for fornybar energi. Ordningen skal forvaltes av Norad og det tas sikte på at de første garantiene utstedes første halvår av 2025.

Regjeringen opprettet Klimainvesteringsfondet i 2022. Fondet forvaltes av Norfund. Målet er å redusere eller unngå klimagassutslipp i utviklingsland som i dag har store utslipp fra fossilkraftproduksjon, særlig kullkraft. Det settes av 10 mrd. kroner over fem år for å oppkapitalisere fondet. Finansieringen kommer fra Stortingets årlige bevilgning over statsbudsjettet og overføring av totalt 5 mrd. kroner fra Norfunds overskuddskapital. I tillegg vil fondets kapital over tid kunne bidra til å utløse betydelige midler fra andre investorer. I 2023 bidro Klimainvesteringsfondet til finansiering av nye 4 244 MW fornybar energi, som er forventet at vil unngå utslipp av 8,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig. Ved utgangen av 2023 var total avtalefestet portefølje for fondet på 3,8 mrd. kroner.

Miljø

Regjeringen har støttet tiltak i utviklingsland og globale avtaler på miljøområdet. Noen hovedkanaler for dette er Den globale miljøfasiliteten (GEF) og FNs utviklingsprogram (UNEP). Norge arbeidet aktivt for implementering av Naturavtalen (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework) som ble vedtatt på det 15. partsmøtet under FN-konvensjonen om biologisk mangfold i desember 2022. Naturavtalen tar sikte på å reversere tapet av naturmangfold og gjenopprette alle økosystemer innen 2050 ved blant annet bevaring eller bærekraftig forvaltning av minst 30 pst. av alt land og hav på jorden. Minst 200 mrd. USD per år skal mobiliseres fra både offentlige og private kilder til finansiering av tiltak relatert til biologisk mangfold.

EØS-finansieringsordningene

Miljø, energi, klima og lav-karbonøkonomi er blant prioriterte hovedsektorer under EØS-midlene for 2014–2021. Støtten til pilaren «Et grønt Europa» omfatter i alt femten programmer med en samlet tildeling på om 419 mill. euro i tolv land. Målrettede tiltak inkluderer støtte til ren energi, energi sikkerhet, forurensning i luft, vann og jord, karbonfangst og lagring, biodiversitet og økosystemer, klimatilpasning og sirkulær økonomi, samt nasjonal og lokal forvaltning. Betydelig innsats er også gjort gjennom støtte til innovasjon og næringsutvikling gitt privat sektors rolle som en viktig aktør for å realisere grønn omstilling og sikre en bærekraftig økonomi.

Betongproduksjon fører til høye CO₂-utslipp. Betong er også verdens mest brukte byggemateriale. Det er derfor et stort potensial for å redusere karbonutslipp fra betongproduksjon- og produkter. Det estiske teknologiselskapet UP Catalyst og det norske selskapet Cemonite inngikk et samarbeid i Estland for å produsere CO₂-negativ betong. UP Catalyst sine carbon nanotubes tilsettes betongen som produseres av Cemonites. Resultatet blir mer bærekraftig og styrket betong. Equinor har siden investert i fabrikken som produserer den grønne betongen utenfor Stavanger.

Oppdrettsnæringen verden over har en felles utfordring i å finne riktig balanse mellom kostnad, forurensning og fiskevelferd. Dagens løsning for rengjøring av fiskegarn/fisketanker er kostnadskrevende og forurensende fordi den er basert på regelmessig rengjøring i stedet for analyse av behov for rengjøring. I Kroatia har bedriften Bedalov samarbeidet med den norske bedriften Njord Aqua AS. Njord Aqua AS er spesialist på inspeksjon av fiskegarn og -tanker ved bruk av sine Remote-Operating-Viechles og undervannskameraer. Prosjektet har utviklet en løsning som automatisk analyserer behovet for rengjøring basert på forurensning (begroing) av fiskegarn- og tanker. Løsningen er basert på kunstig intelligens og maskinlæring. Gjennom bruk av denne løsningen spares ressurser samtidig som forurensning fra fiskeoppdrettsnæringen reduseres.

Plan for videre arbeid 2025

Matsikkerhet

Norge vil i 2025 fortsatt ha som mål å øke lokal matproduksjon og lokal verdiskapning, redusere feil- og underernæring og redusere omfanget av sultkriser. Det vil fremover blir lagt økt vekt på å forebygge matsikkerhetskriser gjennom klimatilpasning og lokale verdikjeder i matsystemene.

Hav

Sunne og bærekraftige hav er nødvendig for å nå bærekraftsmålene og klimamålene. Norge er en pådriver for å løfte havspørsmålene høyt på den internasjonale dagsorden, og jobber aktivt for bedre beskyttelse av havet og bærekraftig ressursutnyttelse. Havspørsmål er viktige i Norges forhold til en rekke land, og det er stor interesse for norske havnæringer og for hvordan havet kan bidra til verdiskaping. Havbaserte klimaløsninger er viktige bidrag for å nå målene i Parisavtalen, og regjeringen vil sørge for at norsk kompetanse og ekspertise på områder som grønn skipsfart og bærekraftig havforvaltning bidrar inn i det internasjonale klimaarbeidet.

Marin forsøpling

En global plastavtale skal etter planen være ferdigforhandlet i november 2024. Norge har hatt en høy norsk profil i forhandlingene. Regjeringen har vedtatt at bistandsprogrammet mot marin forsøpling og plastforurensning videreføres fram til utgangen av 2028. Programmet vil fortsette arbeidet for å styrke nasjonale og regionale virkemidler for å forhindre plastforurensning. Norge vil dermed støtte opp om tiltak for å bidra til en god gjennomføring av plastavtalen.

Klimatilpasning

Regjeringen vil i 2025 fortsette innsatsen for å nå målet om økt støtte til klimatilpasning og styrker derfor innsatsen for klimatilpasning i budsjett for 2025. Arbeidet skal bidra til å redusere klimasårbarhet i utviklingsland, ved at landenes evne til å tilpasse seg klimaendringene og forebygge og håndtere klimarelatert risiko blir styrket. Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse gir retning til arbeidet.

Fornybar energi

Tilgang til moderne energi og reduserte utslipp av klimagasser er sentrale forutsetninger for å nå bærekraftsmålene for fattigdomsbekjempelse og målene i Parisavtalen. Manglende tilgang og for lav andel fornybar energi krever satsing.

Regjeringen vil, i tråd med Hurdalsplattformen, prioritere fornybar energi og gjøre ren energi til en hovedsatsing i norsk utviklingspolitikk. Regjeringen vil arbeide for å involvere privat sektor sterkere i innsatsen og etablerer derfor en statlig garantiordning for å utløse flere investeringer fornybar energi i utviklingsland. Ordningen vil ha en garantiramme på 5 mrd. norske kroner. Det tas sikte på at de første garantiene utstedes første halvår av 2025.

EØS-finansieringsordningene

Siste frist for gjennomføring av programmer for inneværende programperiode (2014–2021) var 30. april 2024. En hovedprioritering for 2025 vil derfor være å sikre at programperioden avsluttes i tråd med vedtatt regelverk

Det er oppnådd enighet med EU om en ny avtale om EØS-midler for 2021–2028. Forutsatt EU kommisjonens undertegning av denne avtalen, vil en av hovedprioriteringene for 2025 være å forberede og gjennomføre forhandlinger med mottakerlandene om landvise rammeavtaler for ny periode med EØS-midler. Grønn omstilling vil være ett av tre prioriterte satsingsområder, sammen med menneskerettigheter, demokrati og rettsstat, samt inkluderende og robuste samfunn. For grønn omstilling vil innsatsområdene fra 2014–2021-perioden i hovedsak videreføres, samtidig som privat sektors rolle vil tillegges større vekt. Fokus vil være på grønn og blå vekst og verdiskaping gjennom utvikling av ny og mer bærekraftig teknologi og produksjonsprosesser, produkter og tjenester. Det vil være en målsetting å knytte innsatsen til Norges politikk for et grønt industriløft og grønn allianse med EU. Flere andre programområder vil også bidra til grønn omstilling, herunder forskning og utdanning, lokal utvikling, kultur, sivilt samfunn, krisehåndtering og beredskap.

7.2.2 Kunnskapsdepartementet

Utdanning og forskning skal bidra til bærekraftig utvikling og omstilling til et lavutslippssamfunn ved å utvikle, formidle og ta i bruk kunnskap som bidrar til ny innsikt, gode løsninger og en befolkning med høy kompetanse.

Formidling av kunnskap og gode holdninger til miljøet er en integrert del av det pedagogiske opplegget i barnehager og skoler. Grunnlaget for gode holdninger blir skapt i oppveksten, og det er derfor viktig at natur og miljø også er en naturlig del av skole- og barnehagehverdagen.

Kunnskapsdepartementet støtter opp under klima- og miljøforskning gjennom ulike satsinger og programmer i Forskningsrådet. I tillegg er grønn omstilling og bærekraft i forskning, utdanning og opplæring fremtredende tema i EU-program for forskning og utdanning der Norge deltar.

Rapport 2023–2024

Kunnskapsdepartementet bidrar gjennom flere av Forskingsrådets virkemidler, for eksempel innen porteføljene for Klima og miljø, hvor også polarforskningen inngår, og Energi og transport. Videre er det betydelig andel av infrastruktursatsingen, i porteføljen om forskningssystemet, som angår klima og miljø. Likeledes er det en stor del av FRIPRO, i porteføljen for banebrytende forskning, som er klima- og miljøprosjekter.

Klima og miljø er sentrale tema i norsk polarforsking. Det meste av norsk polarforsking skjer i Arktis og særlig på Svalbard og i Barentshavet. Raske klima- og miljøendringer i de polare områdene øker behovet for kunnskap. Kunnskapsdepartementet støtter også de to store forskerinitierte prosjektene Arven etter Nansen og GoNorth. Dette er samarbeidsprosjekter mellom de sentrale norske forskingsinstitusjonene på feltet og gir kartlegging og forsking av høy kvalitet ved hjelp av FF Kronprins Haakon. Begge prosjektene vil etter planen avsluttes i 2024.

Deltakelse i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont Europa, er også viktig, der klima og bærekraftig utvikling er et gjennomgangstema. 35 pst. av budsjettet skal gå til klimatiltak. Fire av fem samfunnsoppdrag i Horisont Europa er koblet til Europas grønne giv for klima og miljø med klare mål for blant annet tilpassing til klimaendringer. I 2024 ble det besluttet at ytterligere 10 pst. av budsjettet skal øremerkes natur og biomangfold.

Deltakelse i EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett (Erasmus+) er også viktig. Erasmus+ skal blant annet bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer som bærekraftig utvikling gjennom internasjonalt samarbeid om utdanning og opplæring. I programperioden 2021 – 2027 legges det stor vekt på grønn omstilling og bærekraft, og det er blant annet innført tilleggsstøtte for elever, studenter, ansatte og øvrige prosjektdeltakere som velger grønne reiser.

Planer for videre arbeid

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for 2023–2032, jf. Meld. St. 5 (2022–2023), gir de politiske føringene for satsinga til regjeringen på dette området. Langtidsplanen har et tiårig perspektiv, men mer konkrete mål for innsatsen i den første fireårsperioden. I langtidsplanen er et av de tre overordnede målene miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Videre er klima, miljø og energi en av de seks tematiske prioriteringene. Utdanning, forskning og innovasjon som kan hjelpe oss å nå klimamålene, er prioritert videre framover.

Universitets- og høyskoleloven fastsetter at ett av de fire formålene med universiteter og høyskoler er å bidra til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. I kompetansepolitikken vil regjeringen blant annet prioritere utdanning og kompetanse for det grønne skiftet, jf. Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge Universiteter og høyskoler driver klima- og miljøforskning og utvikler og tilbyr utdanning som bidrar til grønn omstilling innenfor rammetildelingen fra departementet.

Når det gjelder høyere yrkesfaglig utdanning, foreslår regjeringen midler til 1 000 nye studieplasser til fagskolene i 2025. Utdanninger innenfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og områder som er særlige viktige for det grønne skiftet, skal prioriteres ved tildeling av midler til de nye studieplassene, jf. Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge.

7.2.3 Kultur- og likestillingsdepartementet

Frivillighet og idrett

Frivilligheten spiller en sentral rolle i arbeidet med å nå bærekraftsmålene innen klima og miljø. Idretten er på ulike måter preget av klimaendringene og har tatt grep om å utvikle mål og verktøy for å nå klimamålene. NIF vedtok mål om å redusere egne klimagass-utslipp med minst 55 pst. innen 2030. Basert på dette, igangsatte administrasjonen arbeidet med NIFs handlingsplan for klima og miljø. Arbeidet startet med å iverksette klimaregnskap, miljøfyrtårnsertifisering av organisasjonen og av NIFs største arrangementer. NIF har også utviklet en grønn, digital verktøykasse for idretten og har etablert klima og miljøfond. Regjeringen ønsker å bidra til omstilling til et reelt og bærekraftig alternativ til gummigranulat, i lys av EUs vedtatte omsetningsforbud, som trer i kraft 2031. Regjeringen foreslår å bevilge midler til å videreføre kartlegging av status og alternativer til gummigranulat på kunstgressbaner.

Kultur

I de årlige tilskuddsbrevene til institusjonene har Kultur- og likestillingsdepartementet lagt inn krav om rapportering av aktuelle miljø- og klimatiltak for den enkelte virksomhet. Rapporteringen for 2023 viser at mange har ambisjoner og vurderer bærekraft, klima og miljø inn i strategier, med konkrete tiltak for institusjonenes drift, produksjon og formidling. Flere institusjoner er sertifisert som miljøfyrtårn eller er i gang med å bli sertifisert.

En stor andel av kulturfeltets klimaavtrykk skjer i forbindelse med drift og utvikling av lokaler for kulturaktivitet. I 2023 etablerte derfor regjeringen Grønnere investeringer for lokaler og utstyr som en del av tilskuddsordningen Kulturrom. Målet med tilskuddsordningen er å sikre ombruk, gjenbruk og miljøvennlig drift av kulturlokaler i hele landet. Det er behov for økt kunnskap om kulturlivets klimaavtrykk og om gode bærekraftige løsninger for fremtidas kulturaktiviteter. Kultur- og likestillingsdepartementet jobber med å styrke sitt kunnskapsgrunnlag og har igangsatt en rekke FoU-prosjekter. Med støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet leverte Virke m.fl. rapporten «Kulturlivets klimapåvirkning» i 2024. Rapporten viser klimautslippene fra norsk, publikumsrettet kultursektor i 2022 og kommer med en rekke anbefalinger om veien videre.

I september 2024 inviterer Kultur- og likestillingsdepartementet til et dialogmøte med sektoren om utvikling av mål for klima og miljø i kulturpolitikken. Implementering av bærekraftsmål i sektorpolitikken er en særlig anbefaling i Klimautvalgets utredning (NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050). Klima- og miljøambisjonene er ikke omsatt i spesifikke mål eller tiltak i kulturpolitikken og målet med dialogmøtet er å bidra til at kultursektoren får felles mål og at det nasjonale ansvaret avgrenses og beskrives.

Kulturdirektoratet gjennomførte i 2023 et grunnlagsarbeid på bærekraft i kultursektoren som inkluderte sammenstilling av kunnskapsunderlag nasjonalt og internasjonalt. Våren 2024 publiserte direktoratet rapporten Klima- og miljøarbeid i kultursektoren basert på en kartlegging i sektoren. For å bygge videre på dette kunnskapsgrunnlaget har Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024 bedt Kulturdirektoratet undersøke hvilke behov kultursektoren har for statlige tiltak som kan hjelpe sektoren å jobbe mer bærekraftig. Kulturdirektoratets arbeid med bærekraft skal bygge på funn i direktoratets kartlegging av kultursektorens arbeid for grønn omstilling. Kulturdirektoratet skal dele kunnskap og iverksette konkrete tiltak som kan bistå sektoren. Arbeidet skal skje i tett dialog med sentrale aktører nasjonalt og internasjonalt.

Kulturdirektoratet har ansvar for tildeling og rapportering på tilskudd en rekke store kulturinstitusjoner, og har i 2023 utvidet krav til rapportering på klima- og miljøtiltak i institusjonenes årsrapporter. Det er særlig lagt vekt på bærekraft i arbeidet med nasjonale kulturbygg. Kulturrådet vedtok i 2023 en framdriftsplan for klima- og miljøarbeidet. Den omfatter gjennomgang av forventninger og krav i retningslinjer, kunnskapsheving, mulig bistand til kultursektorens omstilling og formidling av gode eksempler.

Kulturrådet, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har i 2023 gjennomgått retningslinjer og rutiner for relevante tilskuddsordninger for å tydeliggjøre overordnede mål om økt bærekraft. Det er i 2023 etablert et samarbeid med Arts Council England og Statens kunstfond Danmark om en særlig satsing for å øke bærekraften i internasjonal turnévirksomhet. Dette arbeidet fortsetter i 2024.

Kulturtanken deltar i styringsgruppen for Bærekraftige livsstiler i Norden på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet. Gjennom dette arbeidet har etaten holdt innlegg under klimatoppmøtet COP28 i Dubai, og bidratt med ekspertise i internasjonale podkaster med klima- og kulturpolitikk på agendaen.

Kulturaktørene selv har tatt initiativ til å utvikle verktøy for det grønne skiftet i kultursektoren. Norsk teater- og orkesterforening har på vegne av musikk- og scenekunstinstitusjonene utarbeidet en overordnet bransjestandard på klima- og miljøområdet. Sammen med Norske kulturaktører har det blitt utviklet en skreddersydd versjon av klimaverktøyet Green Producers Tool for musikk- og scenekunstsektoren. Klimaverktøyet ble lansert i september 2023 og er en del av Grønt veikart for kunst- og kultursektoren, som ble initiert og lansert av kultursektoren våren 2021. 90 pst. av museene i Det nasjonale museumsnettverket har planverk eller strategier som omhandler organisasjonens arbeid med klima og miljø. 74 pst. av museene har gjennomført tiltak for energiøkonomisering (ENØK) i løpet av 2023. Flere har satt i gang tiltak for å kartlegge eget energiforbruk, og har klart å redusere forbruket med opp mot 30 pst.

Norsk filminstitutt (NFI) har jobbet med å strukturere sitt arbeid innen bærekraft, og i 2023 ferdigstilte NFI handlingsplanen deres for bærekraft, som også dekker klima og miljø. I løpet av 2024 skal NFI gjennomgå samtlige av tilskuddsordningene de forvalter for å se på hvordan ordningene kan gi insentiver til grønnere film-, serie- og dataspillproduksjon.

7.2.4 Justis- og beredskapsdepartementet

De viktigste oppgavene for politiet innenfor miljøvern er å kjempe mot miljøkriminalitet gjennom forebyggende virksomhet, etterforsking med høy kvalitet og adekvat reaksjon. Forebygging på miljøområdet innebærer særlig gjensidig informasjonsdeling med relevante samarbeidsaktører, slik at alle kan settes i stand til å utføre nødvendige tiltak på sitt eget ansvarsområde. Samarbeidspartnerne til politiet i miljøforvaltninga må derfor involveres både lokalt og sentralt. Regjeringen vil styrke innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet. Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar. Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet, inneholder flere tiltak særlig rettet mot fiskerikriminalitet, og mange av tiltakene i meldinga er relevante både for miljøkriminalitet og fiskerikriminalitet. Meldingen vil bli fulgt opp gjennom et tverrdepartementalt samarbeid.

7.2.5 Kommunal- og distriktsdepartementet

Flere viktige virkemiddel og verktøy for å ta hensyn til klima og miljø ligger i Kommunal- og distriktsdepartementet. Departementet har blant annet ansvar for plan- og bygningsloven, kommuneøkonomi, lokalforvaltning og regional- og distriktspolitikken. Gjennom videreutvikling av disse virkemidlene arbeider Kommunal- og distriktsdepartementet, i samarbeid med andre departement, for en helhetlig og effektiv klima- og miljøpolitikk.

Areal- og samfunnsplanleggingen legger rammene for bruk av arealene i Norge, og har gjennom det stor innvirkning på hvordan naturen blir ivaretatt og hvor mye klimagasser som blir sluppet ut. Som myndighet har kommunene en viktig rolle i å bidra til at Norge når de nasjonale natur- og klimamåla, samtidig som ulike sektorer, oppgaver og interesser blir sett i sammenheng. Kommunal- og distriktsdepartementet jobber mye med veiledning om hvordan klima og natur skal ivaretas etter plan- og bygningsloven. Blant annet lanserte Kommunal- og distriktsdepartementet sammen med Miljødirektoratet i januar 2024 en webinarserie for å veilede om klima og natur i planlegging etter plan- og bygningsloven.

Regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027 ble vedtatt i juni 2023, og gir kommunene og fylkeskommunene oversikt over de viktigste føringene fra staten, og skal følges opp i all planlegging etter plan- og bygningsloven. I dokumentet legger regjeringen blant annet vekt på at planleggingen skal bygge opp under bærekraftsmålene og de nasjonale klima- og miljømålene.

Alle planer etter plan- og bygningsloven skal ha klimahensyn. Regjeringen arbeider med å videreutvikle veiledning og verktøy for å bidra til at klimahensyn blir ivaretatt, og har startet en utredning av hvordan hensynet til klima i plan- og bygningsloven kan styrkes. De konkrete føringene for hvordan klima skal ivaretas i planerr, kommer blant annet frem av statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Regjeringen har foreslått en revidering av de statlige planretningslinjene, som har vært på høring våren 2024. I forslaget til reviderte planretningslinjer går det tydeligere frem hvordan klimahensynet skal ivaretas i planlegging og annen virksomhet i kommunene, og ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivå.

Kommunal- og distriktsdepartementet har òg revidert og hatt på høring forslag til nye statlige planretningslinjer for samordnet bosted-, areal- og transportplanlegging våren 2024.

Retningslinjene tar i større grad hensyn til lokale forskjeller og legger til rette for bostadbygging i hele landet. De nye retningslinjene for arealbruk og mobilitet skal fremme et samfunn med lave utslipp gjennom utvikling av bærekraftige, kompakte og attraktive byer og tettsteder. De skal bidra til at vi planlegger slik at vi tar vare på kulturmiljø, og hindrer at dyrket mark, natur-, villrein- og friluftsområder og karbonrike areal blir bygd ned. Nye utbygginger av næring, bosteder, fritidsboliger og infrastruktur kan føre til inngrep i naturen. Blant hensynene som må tas i arealplanleggingen, er virkningen avforeslått arealbruk på klima, naturmangfold, landskap, jordvern, friluftslivsinteresser og samisk natur- og kulturgrunnlag. I regionale planer, kommuneplaner og reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal virkningene for miljø og samfunn konsekvensutredes. Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har satt i gang et arbeid med å revidere forskriften om konsekvensutredninger. Videre har Kommunal- og distriktsdepartementet gitt ut en veileder om arealregnskap i kommuneplaner. Dette skal legge grunnlaget for felles metodikk for bruk av arealregnskap i kommuneplanprosesser, som omfatter tema som natur og klima, samt lettere tilgang til relevant data om arealutvikling.

Kommunal- og distriktsdepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet om plan- og bygningsloven som virkemiddel for å ta vare på naturmangfold og oppfølging av de regionale planene for villreinfjella. Villreinen er en viktig del av norsk natur og kultur. Nesten hele den europeiske bestanden lever i Norge, og vi har derfor et særlig forvaltningsansvar.

God planlegging er nøkkelen til bærekraftig bruk og vern av fjell- og utmarksområda. Fritidsboliger og reiseliv er viktig for verdiskaping og økonomisk bærekraft i mange distriktskommuner, men kan òg komme i konflikt med eksisterende næringer som reindrift og landbruk. Enkelte steder gir omfattende hyttebygging òg negative konsekvenser for friluftsliv, landskap og naturmangfold.

Å legge til rette for god planlegging i kystnære sjøområde er òg et tema som blir fulgt tett opp. Selv om det har blitt utredet rundskriv og veileder om planlegging i sjø, er det nødvendig å se videre på arbeidsdelingen mellom arealplaner og behandling etter sektorlover. Erfaringene med planlegging i sjø blir fulgt opp med en rapport som gir konkrete råd om hvordan planer og veiledning kan bli bedre.

Strandsonen langs sjøen og langs vann og vassdrag er viktig for naturmangfold, friluftsliv, næringsliv og bosted. I deler av landet er strandsonen langs sjøen under stort utbyggingspress, samtidig som store deler av strandsonen er lite tilgjengelig. Her må det føres en restriktiv praksis når det gjelder ny utbygging.

Arealplanlegging er òg avgjørende for å forebygge framtidige skader forårsaket av klimaendringer. Myndighetene må ta klimahensyn gjennom tilpasning til fremtidige klimaendringer, og legge de høye klimafremskrivingene til grunn når de vurderer hvordan et planområde vil bli påvirket av fremtidige klimaendringer.

Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen står direkte og indirekte for en stor del av klimagassutslippene i Norge, og er også den største enkeltkilden til avfall. Byggenæringen har et stort potensial for å kutte utslippene, blant annet ved å bruke klimavennlig materiale og ombruk av byggevarer.

Bygningsregelverket skal sørge for at bosteder og bygg er sikre, energieffektive og miljøvennlige. Å fremme bærekraftig byggevirksomhet er en prioritert oppgave for Direktoratet for byggekvalitet (DiBK), som har i oppdrag å utredemulige krav i byggeteknisk forskrift som kan bidra til at klimaavtrykket fra bygging blir redusert. Regjeringen inviterte i 2023 byggenæringen til dialog om klimapartnerskap. Klimapartnerskapet skal være en arena for dialog om hva som skal til for å for å redusere klimafotavtrykket fra bygging.

Kommunal- og distriktsdepartementet forvalter flere næringsrettede tiltak for regioner og distrikt. Ordningene støtter virksomheter med tilskudd, lån og rådgiving, og flere av tiltakene har eksplisitte mål eller kriterium for miljø og bærekraft, blant annet ordningen for grønt investeringstilskudd som er avgrenset til store industriprosjekt med positiv miljøeffekt. Regjeringen arbeider med utvikling av kriterium og måling av miljøeffekter for næringsrettede tiltak, for å få bedre informasjon om miljøeffekt hos prosjekter som får støtte, og for å unngå grønnvasking.

7.2.6 Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgssektoren har startet arbeidet med å sikre at helsesektoren tar sin del av ansvaret for å nå klimamålene frem mot 2050 i tillegg til å være forberedt på følgene av klimaendringene for helse- og omsorgssektoren, jf. også omtalen av arbeid med klima og miljø i spesialisthelsetjenestene under Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025) kap. 7 Klima- og miljørelevante saker.

Helse- og omsorgsdepartementet vil gjøre en vurdering av foreslåtte tiltak i rapportene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.Videre skal det etableres et veikart som skal gi retning mot en bærekraftig lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgssektor innen 2050. Veikartet skal ha med konkrete tiltak og bidra til det nasjonale målet om at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. Veikartet skal omfatte spesialisthelsetjenestene og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, men også den sentrale helseforvaltningen.

De regionale helseforetakene har vedtatt felles klima- og miljømål for spesialisthelsetjenesten. Et overordnet mål er at spesialisthelsetjenesten innen 2030 skal ha redusert utslipp av CO₂-ekvivalenter med 40 pst., sammenlignet med 2019. Et langsiktig mål er at spesialisthelsetjenesten skal være klimanøytral innen 2045.

De nye nasjonale kostrådene skal kommuniseres til befolkningen, og materiell skal oppdateres. Det blir ellers vist til planer for kostholds arbeidet i Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025).

Regjeringa vil vurdere hvordan regelverksinitiativene som blir fremmet gjennom EUs Farm to fork-strategi, skal følges opp.

Rapport for 2023–2024

Under klimaforhandlingene i Glasgow i 2021 sluttet Norge seg til et initiativ om helseprogram. Helseprogrammet oppfordrer land til å kutte klimagassutslipp fra helsesektoren og lanserte flere tiltak for å styrke helsesektoren slik at den er i stand til å møte klimaendringene. Folkehelseinstituttet leverte i 2023 en rapport der de beskriver sårbarhet og tilpassingsbehov i helse- og omsorgssektoren som følge av klimarelaterte endringer og akutte klimahendelser. Helsedirektoratet har utarbeidet en utvidet evaluering av status for klimagassutslipp fra helsesektoren. Forpliktelsene på klima- og helseområdet ble forsterket ved at Norge sluttet seg til ministererklæringen om miljø og helse i regi av WHO Euro, «Acceleration action for healthier people, a thriving planet, a sustainable future», i juni 2023.

Nordisk ministerråd publiserte i juni 2023 nye nordiske ernæringstilrådninger (NNR). Disse danner grunnlag for de nye nasjonale kostrådene publisert av Helsedirektoratet i august 2024. Kostrådene er utformet på bakgrunn av sammenhengen mellom kosthold og helse. Klima- og miljøpåvirkning innenfor hvert av kostrådene er gjort tilgjengelig på Helsedirektoratet sine nettsider i en egen omtale. Det blir ellers vist til omtale av kostholdsarbeidet i i Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2024–2025).

7.2.7 Barne- og familiedepartementet

Direkte eller indirekte har alt forbruk klima- og miljøkonsekvenser. Et mål for forbrukerpolitikken er at forbrukerne skal kunne ta bevisste valg når de handler. Bedre informasjon om konsekvensene produksjonen og bruken av varer og tjenester kan ha, kan gjøre det enklere for forbrukerne å velge produkter som belaster miljøet og ressursene mindre. Ved i større grad å spørre etter slike varer og tjenester kan forbrukerne påvirke næringsdrivende til i større grad å ta hensyn til bærekraft ved avgjørelser om investeringer og produksjon.

Barne- og familiedepartementet arbeider for å legge til rette, forenkle og standardisere informasjon om miljøaspektene og de etiske sidene ved forbruk. Viktige virkemidler er de offisielle miljømerkingene den nordiske Svana og EU-miljømerket (EU Ecolabel), som blir forvaltet av Stiftelsen Miljømerking i Norge

Rapport for 2023/2024

På det norske markedet øker tallet på svanemerkede produkter med 10 pst. fra 2022 til 2023. I en undersøkelse i 2023 svarte 97 prosent av respondentene at de hadde kjennskap til Svanen. 18 prosent svarte at de hadde kjennskap til EU Ecolabel. Den brede kunnskapen til miljømerket tyder på at mange vet at de gir god veiledning om hvilket forbrukervalg som er mindre miljøbelastende og mer bærekraftige.

Kontaktpunkt for forbrukermakt i det grønne skiftet er et tiltak i den nasjonale strategien fra 2021 for en grønn, sirkulær økonomi. Forbrukerrådet etablerte høsten 2022 den første versjonen av kontaktpunktet som en tjeneste med produkttester med vekt på bærekraft. I 2023 vart 15 produkttester publiserte. Gjennom 2023 vart det arbeidet videre for å utvikle kontaktpunktet med sikte på å gi forbrukerne en enkel veg til truverdig miljøinformasjon og tips til bærekraftige valg. I august 2024 lanserte Forbrukerrådet et eget nettsted som samler slik informasjon; Kontaktpunkt bærekraft – Forbrukerrådet.

Det grønne skiftet har høy prioritet i EU. Våren 2023 la EU-kommisjonen fram forslag til et direktiv (Green Claims Directive) som blant annet innebærer strenge krav til underbygning og dokumentasjon av miljøpåstander brukt i markedsføring. Kravene vil òg gjelde ved bruk av miljømerker. Det foreslåtte direktivet kan legge til rette for gode miljøvalg for forbrukerne, og samtidig sikre en mer rettferdig konkurranse mellom næringsdrivende som bruker miljøstandard- og merke. Barne- og familiedepartementet har igjennom 2024 fulgt behandlingen av direktivforslaget i EU og formidlet innspill etter en norske høring av det i 2023.

Skolen er en viktig arena for å skape forståelse for ressurs- og klimaproblemer og reflekterte holdninger til forbruk. Barne- og likestillingsdepartementet førte i 2023 og 2024 videre arbeidet med å fremme undervisning i forbrukeremne som òg tok opp spørsmål knytte til dette. Barne- og familiedepartementet samarbeidet med Høgskolen i Innlandet og Ungt Entreprenørskap om disse spørsmålene.

I 2017 ble det inngått en bransjeavtale om matsvinn mellom daværende Barne- og likestillingsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og de største organisasjonene i matbransjen. Målet er at svinnet i hele verdikjeden for mat innen 2030 skal halveres sammenlignet med 2015, i tråd med FN sitt bærekraftsmål. Siden omtrent halvparten av matsvinnet kommer fra private husholdninger, har Barne- og likestillingsdepartementet har over mange år støttet organisasjonen Matvett AS, som har som formål å redusere matsvinnet i samfunnet. Støtten fra Barne- og familiedepartementet går til tiltak som kan redusere matsvinn blant forbrukerne.

Planer for videre arbeid

I 2025 vil Barne- og familiedepartementet arbeide videre med å gjøre det enkelt for forbrukerne å ta miljøbevisste valg. Svanen og EU Ecolabel vil fremdeles være de sentrale virkemidlene for å formidle standardisert og kvalitetssikret informasjon om varer og tjenester som er blant de minst miljøskadelige. Miljømerking vil fortsette arbeidet med å auke antell produkter med miljømerke på det norske markedet, og informere forbrukere og profesjonelle innkjøpere om at miljømerkede varer og tjenester er enkle og trygge miljøvalg. Miljømerking vil òg arbeide videre med å synliggjøre Svanen som verktøy for en mer sirkulær og bærekraftig økonomi. Arbeid med vedlikehold og videre utvikling av Kontaktpunkt for forbrukermakt i det grøne skiftet vil òg være viktig, i tillegg til innsats for å gjøre kontaktpunktet godt kjent blant forbrukerne.

7.2.8 Nærings- og fiskeridepartement

Forskning og innovasjon

Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett kanaliseres det midler til miljø- og klimarelevant forskning og innovasjon i næringslivet gjennom bevilgninger til aktørene i det næringsrettede virkemiddelapparatet, inkludert Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Regjeringen har tatt flere grep for å dreie innsatsen gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet mot grønn omstilling. Blant annet innførte regjeringen i 2023 et hovedprinsipp for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Regjeringen foreslår i 2025 å gjøre mindre justeringer i hovedprinsippet for å tydeliggjøre at innsatsen gjennom virkemiddelapparatet skal være i tråd med Parisavtalen. Det justerte hovedprinsippet vil dermed være at prosjekter som får støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Regjeringen foreslår i 2025 at hovedprinsippet i utgangspunktet gjøres gjeldende for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Justeringene følger av Stortingets anmodningsvedtak nr. 78 av 4. desember 2023, jf. omtale i kapittel. 4 i Prop. 1 S (2024–2025) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Aktørene i virkemiddelapparatet forvalter både åpne konkurransearenaer og målrettede grønne ordninger for forsknings- og innovasjonsprosjekter i næringslivet. Miljø- og klimarelevant forskning og innovasjon kan for eksempel dreie seg om teknologier som reduserer utslipp og forurensning, om miljø- og klimavennlige produkter og produksjonsprosesser, om mer effektiv håndtering og utnyttelse av ressurser og om infrastruktur og energisystemer som reduserer miljøpåvirkningen.

Norge prioriterer forskning og annen kunnskapsoppbygging som skal gi bedre kunnskap om tilstanden i økosystemene i hav- og kystområdene, og om sammenhengene mellom hav og klima. Nasjonalt gjøres det gjennom prosjekter i regi av bl.a. Havforskningsinstituttet og Norges forskningsråd og gjennom programmer som MAREANO (havbunnslkartlegging). Forskningsbasert kunnskap ligger blant annet til grunn for rammer og tiltak i havforvaltningsplanene. Internasjonalt prioriterer Norge deltakelse i samarbeid om havobservasjon, modellering og forskning. Regjeringen har lansert et samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr, med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Dette følges opp i 2025 bl.a. med en utlysing av midler til forskning på fôrområdet.

Handelspolitikk

Velfungerende handelspolitikk kan bidra til å fremme bærekraftig utvikling, styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv og ivareta miljøhensyn. Norge jobber aktivt med oppfølging av indre markedsrelaterte initiativer og lovgivning fra EU, herunder tiltak som skal styrke miljøvennlig handel og bidra til grønn omstilling. Norge har inngått industripartnerskap under Grønn Allianse med EU, med fokus på bærekraftige verdikjeder for batterier. Sammen med de øvrige EFTA-statene legger Norge fram et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle frihandelsavtaleforhandlinger. Dette kapitlet omhandler ivaretakelse av miljøhensyn gjennom forpliktelser om blant annet handel og skogforvaltning, biologisk mangfold, klimaendringer, multilaterale miljøavtaler og fiskeri og havbruk. Gjennom WTO jobber Norge for rettferdige og åpne handelsregler som støtter bærekraftige praksiser og reduserer miljøskadelige subsidier. Industripartnerskap for å legge til rette for grønn omstilling, er inngått med Tyskland, Sverige, Danmark, Frankrike, og Japan og partnerskap med USA og Storbritannia er under etablering.

Eksportfinansiering Norge (Eksfin) bidrar til grønn omstilling bl.a. gjennom målrettede ordninger/produkter for «grønne aktiviteter» med gunstigere finansieringsvilkår og utfasing av ikke-bærekraftig finansieringsaktivitet. I 2022 utvidet regjeringen eksportkredittordningen og den alminnelige garantiordningen til å omfatte lån og garantier for eksportrettede investeringer og klimavennlige prosjekter med eksportpotensial. I 2023 sluttet Norge seg til den internasjonale erklæringen Clean Energy Transition Partnership (CETP), som handler om å vri finansiering bort fra internasjonale olje- og gassprosjekter og over mot fornybar energi. Eksfin følger også internasjonale retningslinjer for å håndtere risiko for negativ miljøpåvirkning i transaksjoner, og aktsomhetsvurderinger knyttet til miljøpåvirkning er en integrert del av virksomhetens utlåns- og garantivirksomhet.

Statlig eierskap

Staten som eier stiller tydelige forventninger til selskaper med statlig eierandelers arbeid med klima og natur. Disse framkommer av Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – statens direkte eierskap i selskaper.

Opprydding etter industri og gruvedrift

På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) tiltak for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor departementet har et eier- eller forvaltningsansvar. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Håndtering av nasjonalt atomavfall og atomanlegg

Staten har ut fra et samfunnsmessig hensyn tatt ansvar for finansiering av oppryddingen etter den nukleære forskningsvirksomheten Institutt for energiteknikk (IFE) har drevet i Halden og på Kjeller. Det er etablert en egen etat, Norsk nukleær dekommisjonering (NDD), for å gjennomføre oppryddingen. Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall beskriver problemstillinger og prosesser i oppryddingsarbeidet. Oppryddingen innebærer håndtering av store menger radioaktivt avfall.

Maritim næring og kystområdet

Gjennom nasjonale satsinger og virkemidler har norsk maritim sektor realisert teknologi, løsninger og forretningsmodeller som senere har dannet grunnlag for eksport. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge støtter prosjekter innenfor grønn skipsfart og digitalisering, med sikte på å redusere belastningen på klima og miljø. Sjøfartsdirektoratets regelverksarbeid i samarbeid med næringen er viktig. En større flåte under norsk flagg gir Norge innflytelse på utforming av internasjonalt regelverk, og understøtter Norges pådriverrolle for et strengere klima- og miljøregelverk i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). Kystverket har utviklet en ny AIS-basert utslippsmodell (MARU- Maritime Utslipp) for estimering av sjøfartens utslipp til luft og sjø. Løsningen forventes å gi betydelig heving i kvaliteten på utslipps- og trafikkdata.

Fiskeri, havbruk og sjømat

Norge har lovfestet at forvaltningen av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Fiskerimyndighetene vurderer jevnlig bestandssituasjonen og behovene for å fastsette forvaltningstiltak i de ulike fiskeriene, for å sikre bærekraftig høsting. Det arbeides for et mest mulig klima- og miljøvennlig fiske. Fra 2024 inkluderer Fiskeridirektoratet vurderinger av klimahensyn i sine forvaltningsråd. Villfanget fisk har i utgangspunktet et lavt klima- og miljøavtrykk. Det legges vekt på ytterligere å redusere dette ved bruk av ny teknologi og tilrettelegging for et effektivt fiske.

Havbruksnæringen påvirker miljøet blant annet gjennom utslipp av lakselus og genetisk innblanding av rømt oppdrettsfisk blant villfisk. Viktige virkemidler for å regulere miljøpåvirkningen er trafikklyssystemet for kapasitetsjustering og regelverk som skal forebygge rømming. Et nytt regelverk for forurensning fra kystnær fiskeoppdrett i sjø trådte i kraft i februar 2024. Regjeringen vil i 2025 legge fram en stortingsmelding om havbruk. Meldingen vil presentere et helhetlig forvaltningssystem som legger til rette for størst mulig verdiskaping innenfor økonomiske, miljømessige og dyrevelferdsmessig bærekraftige rammer.

Mat fra havet kan produseres med relativt lavt miljøavtrykk. Økt konsum av sjømat er tiltak for å fremme klima og bærekraft. Ifølge Miljødirektoratets rapport Klimatiltak mot 2030 vil et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger (mindre rødt kjøtt, mer plantebasert kost og fisk) være det klimatiltaket med størst potensial for reduksjon av utslipp av klimagasser samlet over perioden 2021-2030. Matsvinn bidrar til nesten 10 pst. av de globale menneskeskapte klimagassutslippene. Matsvinnet fra spiselige deler av sjømat i Norge var for 2020 beregnet å være 12 400 tonn. Målt i kilo per innbygger er matsvinnet i sjømatindustrien redusert fra 2,7 kilo i 2018 til 2,3 kilo i 2020. Matsvinnutvalget leverte sin rapport med 35 forslag til tiltak for redusert matsvinn i januar 2024 som nå følges opp.

7.2.9 Landbruks- og matdepartementet

Beskrivelse av miljøområde, miljømål og miljøutfordringer

Norsk landbruk tilbyr mat som er produsert på en helse- og miljøvennlig måte, forvalter store innmarks- og utmarksområder med tilhørende natur-, kultur- og friluftsverdier og forsyner samfunnet med fornybare byggematerialer og energi. Bærekraftig landbruk er et av hovedmålene i Landbruks- og matdepartementets politikk. Miljøsatsingen i jordbruket skal medvirke til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket og til å bedre miljøtilstanden og øke skjøtsel og istandsetting av kulturlandskapet fra jordbruket. Bare 3,5 pst. av arealet i Norge er jordbruksareal. Det er viktig å ta vare på gode jordbruksareal og matjord, men samtidig må jordvernet balanseres mot storsamfunnets behov. Omdisponeringen av dyrket jord har gått ned de siste årene.

Aktiv drift i landbruket er den viktigste forutsetningen for å ta vare på kulturlandskapet. Kulturlandskapet gir en ramme for satsinger på kultur, lokal mat, friluftsliv, bosetting, turisme og er i tillegg leveområde for mange arter av planter og dyr. Mangfoldet og kombinasjonen av natur- og kulturverdier i jordbrukslandskapet er en karakteristisk og viktig del av landskapet i Norge. Variasjonen i kulturlandskapet må holdes ved like, og en målrettet forvaltning kan bidra til å stanse tapet av biologisk mangfold og ta vare på kulturmiljø og kulturminner. De kommunale miljøvirkemidlene og de regionale miljøprogrammene over jordbruksavtalen er derfor særlig viktige i tillegg til at kommunene forvalter landskapsverdiene i den kommunale planleggingen og lager planer som kan ligge til grunn for god forvaltning.

Reduksjon av vannforurensning fra blant annet avrenning av jord, næringsstoff og plantevernmidler er en viktig del av miljøarbeidet i landbruket. Samlet gjennomføring av ulike jordarbeidingstiltak, gressdekte arealer m.m. i kornområdene har redusert erosjonsrisikoen på de dyrka arealene, men ikke tilsvarende det som har vært den påregnede virkningen av tiltakene. NIBIOs analyse med overvåkningsdata for 25 år konkluderer med at det er effekt av jordarbeiding på fosfortap og fosforkonsentrasjoner, men at nedbør og temperatur er de viktigste faktorene som bestemmer jord- og fosfortap. NIBIO viser til at jord- og fosfortap i et nedbørfelt blir påvirket av mange faktorer som bidrar til å tilsløre effekten av jordarbeiding. Effekten er størst når det er mye nedbør, stor avrenning og store jordtap.

Jordbruksaktiviteter, særlig husdyrhold, er opphav til utslipp av klimagasser, hovedsakelig i form av metan (CH₄) og lystgass (N₂O). Det meste av metanutslippene kommer fra dyras fordøyelse, særlig drøvtyggerne. Resten kommer fra lagring og spredning av husdyrgjødsel.

Skogressursene i Norge er tredoblet siste hundreårsperioden som følge av bevisst ressursforvaltning med etablering av skog etter hogst. Skogressursene er en del av løsningen på klimautfordringene, da skogen tar opp omtrent 37 pst. av de samlede norske klimagassutslippene. Tilveksten i skogen er mye større enn hogsten, noe som både gir økte karbonlager og styrket grunnlag for bruk av en fornybar ressurs innenfor bærekraftige og miljøvennlige rammer.

Mange rødlistede arter lever i skog og kulturlandskap. God kunnskap og oversikt over det biologiske mangfoldet er nødvendig, og skog- og miljøkunnskapen gjennom skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er hovedplattformen for et langsiktig og miljøvennlig skogbruk. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet utarbeidet en rapport som gir et felles kunnskapsgrunnlag om den økologiske tilstanden i norske skoger. Direktoratene har vurdert utviklingen av indikatorer basert på overvåkningsdata fra Landsskogtakseringen. Oppsummert har sju av indikatorene hatt positiv utvikling, tre har vært stabile, to har hatt negativ utvikling og for to av indikatorene har det ikke vært mulig å angi utviklingen.

Rapport for 2023/2024

Miljøsatsingen i jordbruket er organisert under Nasjonalt miljøprogram, med brede nasjonale, regionale og lokale virkemidler for å redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer, redusere utslipp til luft, hindre gjengroing og ta vare på verdifulle kulturlandskap og naturtyper.

I 2023 ble det gjennomført tiltak på litt over 21 600 foretak og 757 beitelag for om lag 997 mill. kroner innenfor de regionale miljøprogrammene (RMP). I fylkene rundt Oslofjorden blir miljøtiltak over RMP gjennomført på om lag 72 pst. av alle foretak som søker produksjonstilskudd. Jordbruksoppgjørene i 2023 og 2024 innebar en kraftfull satsing på vannmiljøtiltak i områder som drenerer til Oslofjorden. Det er også innført forskrift om regionale miljøkrav for jordbruket i store deler av Akershus og Østfold.

Drenering er et viktig ledd i tilpasningen til et endret klima med mer nedbør. Økte satser for tilskudd i jordbruksoppgjøret 2023 førte til betydelig økt aktivitet fra midten av 2023.

Om lag 52 pst. av de lokale midlene (Spesielle miljøtiltak i jordbruket – SMIL) ble innvilget til tiltak for å fremme verdier i kulturlandskapene, kulturmiljøene, naturmangfoldet og friluftslivet til jordbruket i 2023, resten av midlene gikk til tiltak for å redusere forurensning til vann og luft. Landbrukssektoren og miljøsektoren samfinansierer ordningen. Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket går til 51 ulike områder over hele landet som har særskilte verdier knyttet til landskap, naturmangfold og kulturmiljø. Lignende samfinansiering gjelder også for verdensarvområdene Røros bergstad og Circumferensen, Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyene der verdiene i områdene blant annet er avhengige av aktiv jordbruksdrift og skjøtsel.

Foreløpige tall fra 2023 viser at utslippene av klimagasser fra jordbruket var på 4,5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter og utgjorde om lag 9,7 pst. av de samlede norske utslippene. Utslippene fra jordbruket har blitt redusert med 10,4 pst. fra 1990 til 2023. Redusert bruk av gjødsel og færre storfe grunnet økt effektivitet i melkeproduksjonen er hovedårsakene til nedgangen i utslippene fra jordbruket i denne perioden. Tallene viser at klimagassutslippene fra jordbruket gikk ned med 3,9 pst. fra 2022 til 2023.

I juni 2019 inngikk regjeringen, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag en intensjonsavtale om klimamål for jordbruket. Avtalen handler om utslippskutt og økt opptak av karbon, som samlet skal redusere utslippene med 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter for perioden 2021–2030. Det er nedsatt en regnskapsgruppe som skal følge opp klimaavtalen med organisasjonene i jordbruket. Den første hovedrapporten fra regnskapsgruppa kom vinteren 2024. Rapporten ligger her: https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/miljo-og-klima/klimaavtalen-for-jordbruket

Stortinget fastsatte i 2023 målet om at den årlige omdisponeringen av dyrket jord skal være under 2 000 dekar innen 2030. For 2023 viser KOSTRA-tallene fra SSB at det var omdisponert 2 740 dekar dyrket jord til andre formål enn landbruk, noe som er den laveste omdisponeringen siden registreringen startet i 1967. I 2023 ble hele 505 dekar dyrka jord ført tilbake til landbruksformål, noe som er det høyeste tallet siden registreringen startet i 2019. I 2023 ble det gitt tillatelse til å nydyrke 9 947 dekar, mot om lag 15 900 dekar i 2022. Til sammenligning har i gjennomsnitt 20 000 dekar blitt godkjent nydyrket årlig siden 2014.

Arbeid for å redusere både bruken av og risikoen ved bruk av plantevernmidler er en viktig del av miljøarbeidet i landbruket. Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler gjelder i perioden 2021–2025 og fastsetter mål og tiltak på området. For 2023 ble det avsatt 14 mill. kroner til å følge opp handlingsplanen.

Areal i økologisk drift utgjorde i 2023 om lag 4,7 pst. av det totale jordbruksarealet i Norge. Omsetningen av økologiske landbruksvarer i dagligvarehandelen i 2022 var på 2,5 mrd. kroner. Dette er en nedgang på 12 mill. kroner, tilsvarende 0,5 pst. fra året før, men grunnet at prisveksten på mat var om lag 10. pst i snitt, så regnes det at netto forbruk gikk ned.

Som oppfølging av Nasjonal pollinatorstrategi er det utarbeidet en tiltaksplan for ville pollinerande insekter (2021–2028). Landbruksdirektoratet står for en rekke tiltak gjennom tilskuddsordninger og forskrifter for pollinerande innsikter i skog- og jordbrukslandskapet. Forskrift om frøavl er endret, slik at den også omfattar stedegne pollinatorvennlige blomsterfrø. NIBIO bidrar i tverrsektorielt samarbeid om overvåking av pollinerende insekter.

Bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser innen arter av husdyr, kulturplanter og skogtre er nødvendig for å blant annet å styrke landbrukets produksjonsevne og tilrettelegge for et mer klimavennlig og klimatilpasset landbruk. Svalbard globale frøhvelv er etablert av den norske regjeringen for sikker lagring av sikkerhetskopier av frøene i genbankene i verden. I 2023 ble totalt 71 895 nye frøprøver sikret i frøhvelvet, og på slutten av 2023 rommer frøhvelvet totalt 1 267 127 frøprøver fra 102 genbanker.

I 2023 ble det lansert en nasjonal tiltaksplan for arbeidet med bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser som vil operasjonalisere strategien fra 2019. Det er også fastsatt en egen handlingsplan for bevaring av de norske hesterasene. Tall fra 2023 viser at det fremdeles er en økning i tallet på avlsdyr av de bevaringsverdige husdyrrasene innan storfe, sau, hest og geit. Ingen av de truede storferasene er nå kritisk truet. Det ble innvilget 7,7 mill. kroner i tilskudd i 2023 fordelt på 60 tiltak. Tilskudd ble gitt til genressurstiltak som bidrar til å nå nasjonale mål og til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. Som tidligere år gikk flere tilskudd i 2023 til tiltak for å sikre genressursene på lang sikt. Eksempler på dette er tilskudd til avlslag, bevaringsbesetninger og klonarkiv, som tar hånd om truede husdyrraser, og plante- og skogtregenetiske ressurser i samarbeid med Norsk genressurssenter.

Det er lagt ned omfattende innsats i å styrke kunnskapen om skogbruk og det biologiske mangfoldet. Landbruks- og matdepartementet viderefører denne innsatsen og gav også i 2023 støtte til videre forsking og utredning i prosjektet Miljøregistreringer i Skog (MiS), som har utviklet et standardisert og dokumentert opplegg for registrering av areal som er spesielt viktige for biologisk mangfold i skog. I 2023 ble det benyttet 6,6 mill. kroner til arbeidet.

Plan for videre arbeidet

Jordbruksavtalen er over flere år vridd i en mer klima- og miljøvennlig retning. Det er viktig for regjeringen å vektlegge arbeidet med grønn omstilling og ivareta et bærekraftig landbruk, både knyttet til biobasert sirkulær økonomi, arbeid med miljørettede tiltak og reduksjon av klimagasser. I jordbruksoppgjøret 2024 ble det bestemt en ytterligere styrking av klima-, natur- og miljøsatsingen. Oppfølging av Norges klimaforpliktelser gjennom klimaavtalen mellom staten og jordbruket prioriteres. Som del av regjeringens oppfølging av naturavtalen, prioriterer avtalen tiltak som bidrar til å styrke naturmangfold, kulturlandskap og bruk av beite, samt redusere forurensning. Videre ble tiltak for å følge opp Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden og beitetilskuddene også prioritert. Avtalen styrker ordninger som vil bidra til en betydelig økt miljø- og klimainnsats i norsk jordbruk, både i form av målrettede tiltak og forbedring av kunnskapsgrunnlaget, herunder vesentlig økning på ordningene Regionalt miljøprogram, SMIL-ordningen, tilskudd til drenering og Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. Økt bærekraft i sektoren kan bidra til oppfylling av de andre landbrukspolitiske målene, eksempelvis gjennom bedre ressursutnyttelse, klimatilpasning og omdømme. Totalt blir avsetningen til ordninger med klima- og miljøvirkning økt med 1 163 mill. kroner fra 2023 til 2024. Den totale avsetningen til ordninger med klima- og miljøvirkning for 2025 er 10,5 mrd. kroner. Se Prop. 105 S (2023–2024) for detaljer.

Regjeringen har opprettet Bionova. Bionova skal være et verktøy for å nå klimamålene til Norge for 2030 og målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050 gjennom å bidra til reduserte klimagassutslipp og økt karbonopptak og -lagring, samt å bidra til verdiskaping gjennom overgang til en mer sirkulær bioøkonomi basert på fornybare biologiske ressurser fra land og hav.

Landbruks- og matdepartementet vil følge opp arbeidet med genetiske ressurser, Svalbard globale frøhvelv og delta aktivt i de aktuelle internasjonale prosessene under FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO (Food and Agriculture Organization), og den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk.

Det er tverrpolitisk enighet i Norge for å arbeide for å redusere matsvinn. Landbruk- og matdepartementet viderefører arbeidet med å forebygge og redusere matsvinn, blant annet gjennom oppfølging av matsvinnutvalgets tilrådninger og bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn med fire andre departementer og matbransjen. Landbruksdirektoratet har ansvar for å kartlegge matsvinnet fra jordbrukssektoren, og la fram rapporten Matsvinn i jordbrukssektoren. Kartlegging for 2022 i november 2023. Rapporten viser at matsvinnet for alle jordbruksproduksjoner i 2022 samlet er lavt og totalt utgjør 93 190 tonn, som er 3,6 prosent av de produserte mengdene i produksjonssektorene kjøtt, melk, egg, matkorn og grønt.

Arbeid med å følge opp Handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021–2025) vil fortsette.

Landbruks- og matdepartementet viderefører tilskuddsordningen med midler til verdensarvsatsingene Røros bergstad og Circumferensen, Vegaøyene og Vestnorsk fjordlandskap og til utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Tallet på utvalgte kulturlandskap i jordbruket er 51 områder over hele landet. Røros Bergstad og Circumferensen ble innlemmet fra 2024 i tilskuddsordningen med midler til verdensarvsatsingen.

Departementet vil fortsette og følge opp Nasjonal pollinatorstrategi og Tiltaksplan for ville pollinerende insekter på flere måter i virkemiddelsystemet i jordbruket. Element fra strategien blir fulgt opp gjennom ordningene Utvalgte kulturlandskap i landbruket, Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, regionale miljøprogram, SMIL-ordningen og Klima- og miljøprogrammet. Norsk Landbruksrådgiving formidler kunnskap om gode tiltak for pollinerende insekter til bønder i heile landet.

Nasjonal strategi for urbant landbruk blir fulgt opp med tiltak innenfor de tre innsatsområdene bærekraftig by- og stedsutvikling, økt kunnskap om bærekraftig matproduksjon og økt bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling

Landbruks- og matdepartementet legger stor vekt på at skogbruksaktiviteten blir basert på kunnskap som kan dokumenteres og etterprøves. Kunnskapsoppbygging gjennom forskning i MiS-prosjektet om biologisk mangfold og miljøregistreringer i skogbruksplanleggingen fortsetter i 2025. Dette er avgjørende for å få ny kunnskap til bruk i registrering, overvåking og forvaltning av naturmangfoldet. Landbruks- og matdepartementet vil fortsette med satsingen på Landsskogtakseringen. Statistikk fra Landsskogtakseringen viser økende volum av tre i alle dimensjoner og aldersklasser for både granskog, furuskog og løvskog. Mengde død ved øker òg betydelig.

Regjeringen vil videreføre aktive miljøhensyn i skogpolitikken – tilskuddsordninger, miljøregistreringer, miljøtiltak i skog og forskning og kunnskapsoppbygging. Miljøsatsingen til skognæringen, ikke minst Norsk PEFC Skogstandard, og virkemidlene i naturmangfoldloven gir et godt grunnlag for å vurdere hvordan uttaket av biomasse fra skog kan økes samtidig som det biologiske mangfoldet blir tatt vare på.

7.2.10 Samferdselsdepartementet

Klima- og miljøområdet i transportpolitikken, mål og utfordringer

Regjeringen la i mars i år frem Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. Meldingen skal bidra til at Norges klima- og miljømål blir oppfylt. Ressursbruken i transportsektoren skal prioriteres slik at vi tar vare på det vi har, utbedrer der vi kan, og utnytter kapasiteten i både gjeldende infrastruktur og transporttilbud bedre. I tillegg skal vi bygge nytt der vi må. Dette er et viktig grep for å redusere negativ påvirkning på klima og natur.

Transportsektoren står for en tredel av klimagassutslippene i Norge. Det er særlig viktig å redusere utslippene fra tunge kjøretøy, anleggsmaskiner og sjøfart, fordi det er i disse delene av transportsektoren det er forventet at gjenstående utslipp er høyest frem mot 2050.

Samferdselssektoren påvirker naturmangfoldet gjennom å bygge og forvalte infrastruktur med tilhørende aktivitet. Støy og redusert luftkvalitet er lokale miljøproblem som kan påvirke helsen til folk negativt, og transportsektoren er en av hovedkildene til disse problemene.

Rapport for 2022 og status for 2023

For klimagassutslipp viser vi til det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan.

For å følge opp målene i Nasjonal transportplan 2022–2033 er det utviklet en indikator for påvirkningen for transportsektoren på naturmangfold: Netto tall dekar inngrep i naturområder med nasjonal eller vesentlig regional verdi. Denne indikatoren har transportvirksomhetene tatt i bruk i utbyggingsprosjektene sine. Ingen av prosjektene til Statens vegvesen som ble åpnet i 2023 førte til inngrep i naturområder med nasjonal eller vesentlig regional verdi. Nye Veier og Avinor avsluttet ingen prosjekter i 2023. Den totale mengden nedbygd verdifull natur i ferdige jernbaneprosjekt i 2023 er beregnet til 121 dekar. Arealbeslaget kom i all hovedsak fra prosjektet Venjar-Langset (nord for Eidsvoll) på Dovrebanen og Follobanen. For ytterligere å styrke kunnskapsgrunnlaget og sikre at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til natur og arealbruk, har transportvirksomhetene utviklet et arealregnskap som viser nedbyggingen av ulike naturtyper og dyrket mark i tillegg til naturmangfoldsindikatoren. Dette ble presentert i Nasjonal transportplan 2025-2036.

Plan for videre arbeid

For det videre arbeidet for å redusere utslippene av klimagasser viser vi til omtale i det særskilte vedlegget Regjeringens klimastatus og -plan.

I Samferdselsdepartementets forslag til budsjett for 2025 er det flere viktige tiltak innenfor klima og miljø som bl.a. omfatter å

• innføre krav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av ferger og fergetjenester fra 1. januar 2025

• sette av midler til å starte Transport 2050

• bevilge 50 mill. kr for omstilling til null- og lavutslippsluftfart

• bevilge 27,4 mill. kr til pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser

• forsterke innsatsen for tungbillading og til utbygging og drift av døgnhvile- og rasteplasser

• styrke arbeidet med å videreføre satsingen på byvekstavtalene

• sette av midler til å starte opp flere nye mindre investeringtiltak i de fire største byområdene for å styrke satsningen på kollektivtransport, sykling og gange i byvekstavtalene

• øke innsatsen til vedlikehold og fornying på jernbane og fullføre tiltak som vil gi et bedre togtilbud.

For ytterligere omtale viser vi til Prop. 1 S (2024–2025) Samferdselsdepartementet.

Nedbygging av naturområder er den største trusselen for tap av biologisk mangfold. Transportvirksomhetene skal så langt som mulig unngå å planlegge samferdselsprosjekter gjennom områder med klima- og miljøverdier av nasjonal eller vesentlig regional interesse. For å øke kunnskapen om hvordan infrastrukturutbygging påvirker naturen og effektene av skadereduserende tiltak skal arbeidet med før- og etterundersøkelser videreføres. Transportvirksomhetene skal videre videreutvikle arealregnskap og indikatorer på naturområder.

Transportvirksomhetene tar del i arbeidet med å rullere regionale planer og tiltaksprogram etter vannforskriften. Reviderte regionale planer er stadfestet av fylkestingene og ble godkjent av Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet i 2022. Virksomhetene har tre år på seg til å sette i verk tiltak eller vurdere tiltakene som ligger i tiltaksprogrammene.

Transportvirksomhetene jobber med å redusere forurensning og utslipp av mikroplast. Det søkes å unngå at kjemikalier og mikroplast blir spredd til naturen og spesielt til vannforekomster i natur- og vannmiljø. Det søkes også å redusere negative helseeffekter av lokal luftforurensning og støy.

7.2.11 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Digitalisering for en grønn omstilling

Digital teknologi og digitale løsninger er nødvendige for å nå regjeringens klimamål og digitalisering er derfor en viktig del av den grønne omstillingen. Den grønne og digitale omstillingen innebærer blant annet en overgang til en mer sirkulær økonomi med lavere ressursforbruk og økt bærekraft i alle deler av økonomien.

Digitalisering er et viktig bidrag til omstillingen til en mer sirkulær økonomi, med et mer ressurseffektivt og bærekraftig produksjons- og forbruksmønster. Digitalisering og bruk av ny teknologi, blant annet bedre utnyttelse av data, vil være helt sentralt for å nå målet om et klimanøytralt Europa innen 2050. Samtidig er det et dilemma at IT-utstyr, datasentre og digitale nettverk allerede står for rundt 10 pst. av det globale energiforbruket, og at produksjon av energi er den største kilden til utslipp globalt. Digitalisering og kunstig intelligens er energikrevende, men har også et potensial til å spille en viktig rolle i det grønne skiftet. Regjeringen vil legge vekt på utvikling og bruk av mest mulig klimavennlig kunstig intelligens. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet arbeider med å legge til rette for at Norge kan oppnå sine klimamål gjennom målrettet digitalisering.

Bygge- og eiendomspolitikk i statlig sivil sektor

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor. I 2021 ble strategien En bærekraftig, kostnadseffektiv og samordna bygg- og eiendomsforvaltning lagt frem. Strategien inneholder fire ambisjoner om klima, miljø og energi, og den peker på tiltak som vil bidra til å nå ambisjonene. Departementet fortsetter med oppfølgingen av strategien.

Staten er en stor eiendomsaktør. Statsbygg er staten sitt sentrale kompetansemiljø i sivil sektor. De forvalter en stor del av den statlige eiendomsmassen og sørger for en bærekraftig og effektiv forvaltning av eiendommene. I byggeprosjekter og leiesaker gir de råd til oppdragsdepartement og statlige virksomheter med behov for lokaler. I byggeprosjektene gir Statsbygg råd om blant annet lokalisering, energiløsninger, miljøambisjoner, gjenbruk av byggematerialer og arealeffektivitet.

I åtte av tolv ferdigstilte byggeprosjekter og prosjekter under gjennomføring i 2023 var klimagassutsleppene lavere enn 5 kg CO₂-ekvivalenter per kvadratmeter per år. Statsbygg signerte for første gang kontrakt om utslippsfri byggeplass ved Tønsberg tinghus.

I eiendomsforvaltningen er det mye oppmerksomhet om energieffektivitet. I 2023 gjennomførte Statsbygg tiltak som gjør at det forventede energiforbruket er redusert med 10–12 GWh per år. Nye solcelleanlegg er i tillegg estimert å produsere 1–1,5 GWh per år.

Sammenlignet med 2020-nivå har klimagassutslippene fra Statsbygg blitt redusert med 11,7 pst. per 2023. 22 avtaler om leie av lokaler i markedet ble inngått med rådgivning fra Statsbygg i 2023. Sammenlignet med tidligere lokaler ble arealforbruket per ansatt redusert med 46 pst. Mindre areal, mer energieffektive lokaler og en lokalisering nær kollektivtransport ga 61 pst. lavere klimafotavtrykk.

7.2.12 Finansdepartementet

Sektorovergripende virkemidler som klimagassavgifter og omsettelige utslippskvoter er en bunnplanke i norsk klimapolitikk. Sammen med andre virkemidler bidrar prising av utslipp til reduksjoner i klimagassutslipp. Om lag 85 pst. av norske utslipp er pålagt avgift eller kvoteplikt. Det generelle avgiftsnivået på utslipp av klimagasser er 1 176 kroner per tonn CO₂ i 2024, og kvoteprisen er på rundt 830 kroner per tonn CO₂. Andelen utslipp som er priset er høy. Norge er et høykostland, og karbonprisen forurensere står overfor er også høy, sammenliknet med andre land. I Prop. 1 LS Tillegg (2021–2022) varslet regjeringen at den vil trappe opp avgiftene på utslipp som er omfattet av EUs innsatsfordeling (såkalte ikke-kvotepliktige utslipp) til om lag 2 000 2020-kroner i 2030, som tilsvarer om lag 2 400 2025-kroner. For å følge opp dette foreslår regjeringen å øke avgiftene med 16 pst. utover prisstigningen i 2025 til 1 405 kr/tonn fra 1. januar 2025. Dette er konsistent med en jevn opptrapping mot om lag 2 400 2025-kroner i 2030. Forslag om endringer i klimaavgifter er også omtalte i Prop. 1 LS (2024–2025).

7.2.13 Forsvarsdepartementet

I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon, og i lys av de overordnede målene for forsvarssektoren, må Forsvaret bruke materiellet, herunder fartøy og fly man har investert i, og sørge for å opprettholde evnen til å utføre Forsvarets oppdrag og oppgaver. Forsvarssektoren har et samfunnsoppdrag som krever nødvendig trening, øving og tilstedeværelse. Tiltak for å redusere klimagassutslipp og miljøbelastning bør derfor ikke gå på bekostning av operativ evne. Dette er en viktig og krevende balansegang. En opptrapping i Forsvarets aktiviteter i tråd med ny langtidsplan for forsvarssektoren (jf. Stortingets behandling av Innst. 426S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) kan få klima- og miljømessige konsekvenser, som blant annet økt drivstofforbruk og økt belastning på øvingsarealer.

Forsvarssektoren skal likevel bidra bredt til at de nasjonale klima- og miljøpolitiske målene kan nås, og etatene i sektoren har gjennomført en rekke ulike miljøtiltak i det foregående året. Sektorens klima- og miljøstrategi og tilhørende handlingsplan inneholder konkrete tiltak som sektoren i økende grad iverksetter. Det er samtidig et tett og viktig samarbeid mellom etatene om oppfølgingen av tiltak. Det fremgår i langtidsplanen at forsvarssektoren skal trappe opp gjennomføringen av klima- og miljøtiltakene på bred front. Klima- og miljøtiltak skal være en integrert del av styring, investeringsprosesser, budsjetter og planer i sektoren. Forsvaret bruker ulike simulatorer for fly, fartøy og kjøretøy til trening som supplement til annen trenings- og øvingsaktivitet. Dette reduserer forbruket av drivstoff, ammunisjon og slitasje på øvingsområdene. Det ble i 2023 investert i to simulatorsett til de 54 nye stridsvognene, og det er besluttet at det skal anskaffes en simulator til de nye P-8 maritime patruljeflyene på Evenes. Forsvaret har i tillegg en lang rekke øvrige simulatorer, deriblant for F-35 kampfly. Målsetningen for simulatorbasert trening for sistnevnte er 40 prosent, et mål som ble nådd i 2023 med en andel på 40,1 prosent. Etatene jobber med planer om å gjennomføre en rekke tiltak innenfor ulike miljøområder. Arbeid med energieffektivisering i sektorens bygninger har pågått i flere år og vil fortsette fremover. Tiltak har blant annet vært å optimalisere eiendomsdriften, skifte til LED- og sensorsstyrt belysning i bygg, strømsparingstiltak, og ta i bruk fossilfrie løsninger der dette er mulig. Det fremgår i langtidsplanen for forsvarssektoren at man skal bruke innkjøpsmakten til å redusere negativ klima- og miljøpåvirkning. Det inkluderer å planlegge med energiteknologi som møter de operative behovene og ambisjonene om redusert klimaavtrykk. Med en ny standardisert fartøyklasse vil man undersøke hvordan man kan bidra til nasjonale målsetninger for klima og miljø. Det inkluderer alternativt drivstoff der det er mulig og forenlig med Forsvarets bruk, og på andre måter bidra gjennom design og bærekraftige løsninger.

Sektoren øker lokal fornybar energiproduksjon i sektorens baser og leirer. Sektoren har det siste året etablert flere slike prosjekter. Blant annet monteres solceller og batteribank på Rygge flystasjon. Forsvarsbygg pekte i 2023 ut tre byggeprosjekter på Linderud med utslippsfri byggeplass. Fra 2024 er basene Haakonsvern, Ørland og Skjold pekt ut av forsvarssjefen som såkalte bærekraftspiloter i Forsvaret, med et spesielt fokus på nullutslippsteknologi mot 2050, energieffektivisering og energisikkerhet. På Haakonsvern er bl.a. fossil oppvarming faset ut, og erstattet med et fjernvarmeanlegg som bruker sjøvann. På Ørland flystasjon utvikles nå fleksible, mobile og klimavennlige bygg for utstasjonering av F-35 kampfly. Et av delmålene i dette prosjektet er å redusere klimaavtrykket ved transport av utstyr og verkstedfasiliteter. Forsvarsbygg har i løpet av 2023 gjennomført opprydding og restaurering i en rekkeområder. Forsvarsbygg gravde eksempelvis opp og fjernet cirka 50.000 tonn med forurensede masser fra strand sør på Møringa i Horten (Karljohansvern). Det sanerte området ble i etterkant restaurert og tilbakeført gjennom et samarbeid mellom Forsvarsbygg, Statsforvalter og lokale representanter fra Karljohansvern.

Forsvarssektoren er en stor bruker av naturen, og forvalter store naturarealer. Disse arealene brukes og forvaltes slik at naturmangfoldet tas best mulig vare på. Sektoren jobber for å øke naturmangfoldet på festninger og leirer. I 2023 er det gjennomført en rekke tiltak for naturmangfold på sektorens områder. På Kongsvinger festning restaureres en salamanderdam. På Rauer i Oslofjorden er det gjennomført slått for å restaurere eng for å bedre levevilkårene for den kritisk truede sommerfuglen prikkrutevinge og den sterkt truede karminspinneren. Cirka 20 000 kvadratmeter ble ryddet i 2023. Naturrestaurering er gjennomført på Børja, et tidligere flybombefelt. Her har sektoren hevet vannstanden i myr og tjern for å gjenopprette naturlig tilstand etter mange års drenering. 300 mål er restaurert og inngår nå som en del av større myrkomplekser. Sektoren har også fjernet fremmede arter flere steder. Forsvarets miljøoffiserer og kompetansemiljøer i etatene har lagt ned en omfattende innsats for å redusere skader på miljøet under utdanning og øvelser. Å redusere PFAS-utlekking, en miljøgift tidligere brukt i brannskum, er et svært viktig miljøarbeid. Forsvarsbygg jobber med kartlegging, overvåking og gjennomføring av tiltak for å redusere utlekking fra Forsvarets flystasjoner. Per 2023 har Forsvarsbygg gjennomført tiltak ved fem flystasjoner på til sammen ti lokaliteter. Planlegging og gjennomføring av nye tiltak foregår kontinuerlig.

Forsvarssektoren har en egen miljødatabase som verktøy for å registrere, overvåke og rapportere etatenes miljøpåvirkninger. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utgir hvert år en rapport med årlig miljø- og klimaregnskap for forsvarssektoren. Regnskapet for 2023 er gitt ut i rapport 24/01046. Rapportene gir blant annet oversikt over resultat og utvikling for sentrale miljøaspekter over tid, som næringsavfall, energibruk, drivstofforbruk, ammunisjonsbruk, kjemikalier. I tillegg presenteres forsvarssektorens utslipp av klimagasser i et klimaregnskap.

7.2.14 Energidepartementet

Klima- og miljøområder, mål og utfordringer

For å redusere klimagassutslippene og nå Norges klimamål vil regjeringen satse på fornybar energi gjennom å øke norsk vannkraftproduksjon, legge til rette for en storstilt satsing på havvind samt tillate utbygging av vindkraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept. Vassdragsutbygginger og andre energirelaterte utbygginger som vindkraft, gir inngrep i natur- og kulturmiljø. Ved utnytting av fornybare energikilder og ved bygging av kraftledninger står en derfor overfor viktige avveiinger. Ved utbygging av ny produksjon og nye kraftoverføringer er det viktig å finne de beste løsningene ut ifra en helhetlig avveiing av miljø- og samfunnshensyn.

Energieffektivisering vil være et viktig bidrag for å redusere forbruksveksten av energi og vil også bidra til å redusere utslipp fra fossile energikilder. Energieffektivisering og fleksibelt forbruk som reduserer forbrukstoppene for elektrisitet kan over tid medføre lavere investeringsbehov i strømnettet og redusere behovet for andre tiltak for å sikre effektbalansen i deler av året. Energieffektivitet kan også redusere behovet for ny kraftproduksjon og styrke forsyningstryggheten. Regjeringen har styrket satsingen på energieffektivisering betydelig, blant annet gjennom en egen handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, som ble lagt fram sammen med statsbudsjettet for 2023, og en styrking av økonomiske støtteordninger.

Flom og skred kan medføre skade på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Befolkningsvekst og økonomisk vekst øker potensialet for slik skade. Klimaendringer vil igjen forsterke dette. Regjeringens overordnede mål er å bedre samfunnets evne til å håndtere flom og skredrisiko under et klima i endring.

Klima- og miljøutfordringer ved olje- og gassutvinning er knyttet til utslipp til luft og til sjø. Hensynet til miljø og bærekraftig utvikling er en integrert del av den norske petroleumsvirksomheten. En rekke reguleringer sikrer at det blir tatt hensyn til miljøet i alle faser av petroleumsvirksomheten. Økonomiske virkemidler (deltakelse i EU ETS og CO₂-avgift) er de viktigste virkemidlene for å redusere klimagassutslippene, i tillegg til forsking og utvikling av mer klimavennlige teknologier og løsninger. Regjeringen skal i samarbeid med næringen jobbe for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel blir kuttet med 50 pst. innen 2030 og til netto null i 2050 sammenlignet med nivået i 2005.

De samme faktorene som forebygger personskader og storulykker, vil ofte kunne bidra til å forebygge ulykker som kan medføre forurensning knyttet til petroleumsvirksomheten. Det er de enkelte petroleumsselskapene som selv er ansvarlige for at kravene til helse, miljø, sikkerhet og sikring blir fulgt opp. Havindustritilsynet fører tilsyn med at virksomhetene følger opp sitt HMS-ansvar. Departementet vil følge opp at Havindustritilsynet sitt arbeid med sikkerhet medvirker til at aktørene setter i verk effektive tiltak for å forebygge, avgrense og stanse ulykker, inkludert ulykker som kan medføre forurensning til sjø, luft og til havbunnen. Dette bidrar til å bygge opp om de nasjonale målsettingene i klima- og miljøpolitikken.

Energidepartementet vil i 2025 følge opp innsatsområdene i klimapolitikken og regjeringen sin klima- og miljøpolitikk gjennom satsing på forsking og teknologiutvikling, næringsutvikling og energiomlegging.

Rapport for 2023/2024

Departementet medvirket til en effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene, et effektivt og velfungerende kraftmarked, og en bedring av samfunnets evne til å håndtere risiko for flom og skred. Forebygging av flom- og skredskader er gode klimatilpassingstiltak. Dette arbeidet skjedde i et nært samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og statsforetaket Statnett.

Regjeringen vil fremme en effektiv, klima- og miljøvennlig og sikker energiproduksjon, og samtidig sikre en bærekraftig forvaltning av naturen. Det er viktig at utbyggingen av fornybar energi skjer uten at store verdier knyttet til bl.a. naturmangfold eller landskap går tapt.

Regjeringen fortsatte å arbeide med mål og forpliktelser etter EUs skog- og arealbruksforordning, med vekt på klimagassutslipp fra arealbruksendringer. Departementet vil gå gjennom praksis for klimagassutslipp fra arealbruksendringer i konsesjonsprosessen til energi- og vassdragsanlegg. De første prosjektområdene for havvind på norsk sokkel ble lyst ut i første kvartal 2023. Departementet fremmet Prop. 93 S om differansekontrakt for støtte til fornybar energiproduksjon til havs for første fase av Sørlige Nordsjø II for Stortinget. Videre, notifiserte departementet statsstøttemodellen til ESA, ferdigstilte auksjonsmodellen og tok imot søknader om å delta i auksjon for første fase av Sørlige Nordsjø. Området ble tildelt i 2024. Regjeringen planlegger for neste utlysningsrunde av prosjektområder for havvind i 2025. I det tilfellet har NVE sammen med en direktoratsgruppe identifisert 20 områder som kan eigne seg for vindkraft til havs. NVE og direktoratsgruppen har fått i oppdrag å gjennomføre strategiske konsekvensutredninger for områdene.

CO₂-håndteringsprosjektet Langskip er under bygging og er ventet å starte fangst og lagring av CO₂ i 2025. Oslo Economics ved Sintef Energi har på oppdrag fra Energidepartementet utredet mulige virkemidler for fangst av CO₂ fra industri og avfallsforbrenning. For ytterligere rapport på arbeidet med CO₂-håndtering og på forsking og utvikling i energi- og petroleumssektoren, se omtale i Energidepartementets Prop. 1 S (2024–2025).

Havindustritilsynet gir senhøstes ut Risikonivå i norsk petroleumsirksomhet, akutte utslipp (RNNP-AU). Gjennom dette arbeidet overvåker Havindustritilsynet trender for uønskte hendelser og ulykker i petroleumsvirksomheten som har, eller kunne ha, ført til akutt forurensning. Dette arbeidet gir viktig informasjon for å kunne bedre effekten av sikkerhetsarbeid og dermed kunne forebygge hendelser som kan gi akutt forurensning på norsk sokkel. For nærmere omtale av resultat fra RNNP-AU for 2023, sjå omtale av særskilte tema i del III av Energidepartementets Prop. 1 S (2024–2025).

Regjeringen har fulgt opp flere av tiltakene i handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, og har mellom annet sendt på høring forslag til forskrift om energikartlegging i store foretak, forslag til forskrift om utnytting av overskuddsvarme og forslag til endringer i energimerkeordningen. Regjeringen har videre følgt opp flere av tiltakene og tilrådningene fremmet av Energikommisjonen NOU 2023: 3 Mer av alt – raskere. Se Energidepartementets Prop. 1 S (2024–2025) for en helhetlig oversikt over regjeringens oppfølging av Strømprisutvalget og Energikommisjonens tilrådninger.

Planer for videre arbeid

Departementet vil bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av de fornybare energiressursene. Dette gjelder miljøhensyn ved utbygging av vind- og vannkraftanlegg og ved nettutbygging. Departementet vil også legge til rette for miljøforbedring i allerede regulerte vassdrag bl.a. for å følge opp godkjente forvaltningsplaner etter vassforskrifta. Departementet vil prioritere arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår for å oppfylle miljømålene innen de fristene som følger av planene. Departementet vil fortsette å følge opp regjeringens handlingsplan for energieffektivisering. Det er ventet at utslippene fra petroleumsvirksomheten vil gå ned frem mot 2030. En status for utslippene finnest i budsjettproposisjonen til Energidepartementet.

Departementet vil også følge opp NVE sitt arbeid med helhetlige analyser av utviklingen i kraftsystemet i lys av ulike utviklingstrekk på klima-, nærings- og energiområdet.

For en nærmere omtale av fornybar energi, regjeringens samarbeid med næringen for å redusere utslipp fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel, utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ og regjeringens satsing på miljøvennlig energiforsking, sjå omtale i Energidepartementets Prop. 1 S (2024–2025).

Departementet vil følge opp NVE sitt arbeid med å betre samfunnets evne til å håndtere risiko for flom og skred. Departementet har gjennomgått rammene for forebygging av flomm- og skredskader, i forbindelse med at regjeringen la fram en ny stortingsmelding om flom og skred våren 2024. Arbeidet med meldingen tok utgangspunkt i anbefalinger fra Gjerdrumutvalgets NOU 2022: 3 På trygg grunn – Bedre håndtering av kvikkleirerisiko, samt deler av Riksrevisjonens rapport Dokument 3:6 (2021–2022) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring og Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Departementet er i gang med arbeid for å følge opp meldingen. Dette er også omtalt i særskilt vedlegg Regjeringas klimastatus og -plan.

Departementet vil følge opp Havindustritilsynets arbeid med å utvikle og forvalte sikkerhetsregelverket slik at krav til teknologi, operasjoner og styring av virksomhetene i petroleumssektoren underbygger nasjonale og regionale miljømål og klimapolitikken. Forebygging av akutt forurensning er slik et positivt miljøbidrag, som blir fulgt opp i tilsyn, trepartsfora og i samarbeid med andre myndigheter. Havindustritilsynet vil også videreføreet aktivt samarbeid med andre etater i samband med utvikling og oppfølging av helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene.

7.3 Klima- og miljøforskning i departementene

Klima, miljø og energi er en tematisk prioritering for den vedtatte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (Meld. St. 5 (2022–2023)). Dette blir i stor grad fulgt opp av alle departementer gjennom deres bevilgninger og oppfølging av Norges Forskningsråd. Klima- og miljødepartementet har derfor bedt Forskningsrådet utarbeide en oversikt over hvordan regjeringens midler til Forskningsrådet blir tildelt forskning på klima og miljø. Disse tallene blir rapportert i årsrapporten fra Forskningsrådet til departementene.

7.4 FNs bærekraftsmål

Norge undertegnet Agenda 2030 med universelle bærekraftsmål i 2015 og har med dette forpliktet seg til å gjennomføre og implementere målene. I 2016 la Norge fram den første frivillige nasjonale rapporten til FN om framdriften og rapporterte for andre gang i 2021. Rapportene viser at politikk og regelverk i Norge i stort er i samsvar med målene, men at det også er mål som utfordrer oss til å gjøre mer. Norges modell for oppfølging av bærekraftsmålene bruker det årlige arbeidet med statsbudsjettet for nasjonal rapportering.

Behovet for en mer integrert tilnærming til økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn i politikkutformingen går klart fram av Agenda 2030. Regjeringen ser at bærekraftsmålene kan fremme et bredere samfunnsansvar hos alle aktører, engasjere fagmiljøer på nye måter og bedre samarbeidet mellom dem. Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 ble behandlet i Stortinget våren 2022 (Innst. 218 S (2021–2022)).

Bærekraftsmålene fremhever miljø og klima både som egne mål og prioriterte felt og som tverrgående hensyn. Hovedinnsatsen til Klima- og miljødepartementet under de ulike målene er omtalt her. Mer omtale finnes i proposisjonene til andre departementer. En samlet rapport følger som et digitalt vedlegg til Prop. 1 S fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Status for bærekraftsindikatorene finnes på SSBs nettsider.

Mål 1 Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Klima- og miljødepartementet medvirker til å nå delmål 1.5 om fattigdom og sårbarhet for klimarelaterte ekstremhendelser. Regjeringen trapper opp støtten til klimatilpasning og følger opp strategien om klimatilpasning, forebygging og kampen mot sult. Motstandskraften til fattige og personer i utsatte situasjoner er godt bygd opp, slik at de blir mindre utsatte for og mindre sårbare for klimarelaterte ekstremhendelser. Ringvirkningene av krigen i Ukraina, flere konflikter i verden og økte konsekvenser av miljø- og klimaendringene gjør det krevende å oppnå like stor fattigdomsreduksjon som tidligere.

Mål 2 Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Klima- og miljødepartementet medvirker til flere delmål under bærekraftsmål 2. Det er flere initiativer som bidrar til bærekraftig jordbruk i Norge for å nå delmål 2.4 om bærekraftige systemer for matproduksjon. Jordbruksavtalen blir dreid i en mer klima- og miljøvennlig retning. Regjeringen og organisasjonene i jordbruket inngikk i 2019 en intensjonsavtale om å kutte 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i sektoren innen 2030. Tiltaksplaner for pollinerende insekter og fremmede arter med målrettet tilskudd skal bedre leveområdene for biologisk mangfold i kulturlandskapet. Ordningen for utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) er mer enn doblet siden 2016 til 51 områder over hele landet. Skjøtsel i form av beite og slått av truede naturtyper som kystlynghei og slåttemark tar vare på artsrike arealer som også bruker norske fôrressurser og kulturlandskapsverdier. Kulturminner og kulturmiljø blir skjøttet og satt i stand og ivaretar kulturarven fra landbruket.

Det norske Klima- og skoginitiativet har som hovedmål å medvirke til et stabilt klima, mer naturmangfold og en bærekraftig utvikling. Se nærmere omtale av dette initiativet under programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid. Klima- og skoginitiativet jobber for at råvaremarkeder og de globale finansmarkedene skal stimulere til avskogingsfri råvareproduksjon, og medvirker slik til flere delmål under mål 2. Et viktig verktøy for delmål 2.5 er Nagoya-protokollen, se nærmere omtale under delmål 15.6. Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (naturavtalen) inneholder en rekke mål knyttet til bærekraftig matproduksjon.

Mål 3 Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 3.9 om å «[i]nnan 2030 redusere talet på dødsfall og sjukdomstilfelle på grunn av farlege kjemikaliar og forureina luft, vatn og jord vesentleg». Mennesker kan utsettes for miljøgifter via produkt vi omgir oss med, drikkevann og mat eller fra byluft, støv og inneluft.

Norge er blant landene i Europa med lavest risiko for tidlig død på grunn av luftforurensning. Luftforurensningsstoffer som nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM_2,5 og PM₁₀) kan føre til eller forverre både luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer. Barn, eldre og personer med diabetes, luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer er spesielt sårbare for luftforurensning. Selv om den lokale luftforurensningen er redusert de siste årene, er dette fremdeles en utfordring enkelt steder, spesielt i byer, tettsteder og rundt trafikkerte veier.1 I europeisk sammenheng er Norge en sentral aktør i arbeidet for å hindre helseskadelig forurensning av luft, vann og jord og eksponering for helse- og miljøfarlige stoffer. Se nærmere omtale under delmål 11.6 og 12.4. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å støtte arbeid med strategier, planer og kunnskap for å styrke kontrollen med forurensning i land som får midler i Sentral-Europa. Norske forskningsmiljøer (NILU, NIVA og Meteorologisk institutt) har viktige roller i kunnskapsarbeidet under konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (CLTRAP), i tillegg leder NILU et av det europeiske miljøbyråets (EEA) temasentre for luftkvalitet.

Mål 6 Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 6.1–6.4 om trygt drikkevann, tilstrekkelige sanitærforhold, bedre vannkvalitet og bedre utnyttelse av vann i alle sektorer. Se også omtale under resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I og programkategori 12.20 i del II.

Norge har fastsatt nasjonale mål og iverksatt en rekke tiltak i tråd med WHO-/UNECE-protokollen for vann og helse. For å møte utfordringene på vann- og avløpsområdet på en helhetlig måte, lanserte regjeringen nye nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan i februar 2024.

Utslipp av kjemikalier og materiale som kan påvirke vannkvaliteten og drikkevannet er strengt regulerte. Majoriteten av befolkningen er tilknyttet kommunale renseanlegg. Om lag 60 prosent av befolkningen er tilknyttet renseanlegg der avløpsvannet blir renset biologisk eller kjemisk. En stor del av det kommunale ledningsnettet er gammelt og/eller dårlig, og mange avløpsrenseanlegg oppfyller ikke rensekravene i forurensningsregelverket. Dette fører til utslipp av urenset og dårlig renset avløpsvann og er en utfordring for måloppnåelsen til Norge. For langsom fornyelse av både drikkevann- og avløpsnettet fører til risiko for spredning av urenset avløpsvann til vannforekomster og drikkevannettet, og dermed fare for spredning av smittsomme sykdommer. Å tilpasse vann- og sanitærsystemene til forventede klimaendringer vil være en utfordring i en del kommuner.

For å styrke og samordne samfunnssikkerheten innenfor vannområdet på grunn av et endret risikobilde, forventede klimaendringer og stort vedlikeholdsetterslep, har regjeringen et interdepartementalt samarbeidsforum for vann og avløp med deltakelse på departementsrådsnivå fra Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Energidepartementet. Oppfølging av de nye nasjonale målene for vann og helse med gjennomføringsplan vil være sentralt i arbeidet framover.

I 2022 la Europakommisjonen fram forslag til revidert avløpsdirektiv. Norge har gjennomført gjeldende direktiv i forurensningsforskriften. Forslaget til revidert direktiv har som formål å sikre menneske og økosystem fra utilstrekkelig renset avløpsvann, og å gi et forutberegnelig rammeverk, bedre transparens og styring av avløpssektoren. I tillegg skal direktivet bidra til å nå målene i den grønne given, oppnå klimanøytralitet og nullforurensning i 2050 og overgang til en sirkulær økonomi, samt støtte arbeid med folkehelse og bærekraftsmål 6. Dette gjør forslaget til revidert direktiv betydelig mer ambisiøst enn dagens direktiv. Forslaget foreslår blant annet nye rensekrav for å redusere utslipp av mikroforurensning som bakterier og virus, mikroplast, legemiddelrester og miljøgifter som kan transporteres med havstrømmene. Direktivforslaget vil kreve endringer i norsk rett dersom det blir vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen. Europaparlamentet og Rådet oppnådde politisk enighet om revidert avløpsdirektiv i januar 2024. Det er forventet at et revidert direktiv blir vedtatt i 2024.

Forslag til endringer i plan- og bygningsloven om håndtering av overvann trådte i kraft 1. januar 2024. Forslag til endringer i vass- og avløpsanlegglova og forurensningsloven var på høring i 2020 og er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Forslag fra overvannutvalget2 er også fulgt opp i Meld. St. 26 Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Regjeringen vil blant annet vurdere fordeler og ulemper ved å innføre et eget gebyr for overvann og utrede ulike gebyrmodeller. Regjeringen vil også sende forslag til nytt kapittel i forurensningsforskriften med krav til etablering, tømming og vedlikehold av sandfang, på høring og utrede behov for endringer i forurensningsloven om ansvar for skade forårsaket av avløpsanlegg.

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 6.5 om integrert forvaltning av vannressurser på alle nivå. Norge forvalter nasjonale og grenseoverskridende vannressurser, og verner og restaurerer vannrelaterte økosystem på en god måte. Vanndirektivet til EU er gjennomført gjennom nasjonal lovgiving. I tråd med vannforvaltningsplanene blir det iverksatt tiltak for å oppnå målene for vannforekomster. Planene skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år for å sikre en mer målrettet og bedre prioritering av innsatsen. Måloppnåelsen er forventet å øke ytterligere som et resultat av tiltakene som er gjennomførte i den forrige og den nåværende planperioden. Det er et godt samarbeid med nabolandene om grenseoverskridende vassdrag. Norge har inngått en rekke bilaterale avtaler med Finland, Russland og Sverige. Enkelte av disse avtalene er knyttet til oppnåelse av kravene i vanndirektivet, mens andre regulerer konkret bruk av vassdraget til vasskraft eller fiske.

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 6.6 om å innen 2020 verne og gjenoppbygge vannrelaterte økosystem, inkludert fjell, skoger, våtmarker, elver, vannførende bergarter og innsjøer. I naturlige vannforekomster oppnår over 74 prosent i dag god eller særs god økologisk tilstand. For at mer av vannet skal nå målet, er det behov for miljøforbedrende tiltak. Innenfor jordbrukssektoren blir det blant annet arbeidet med strengere krav til lagring og bruk av gjødsel. For vannkraft blir revisjon av miljøvilkårene i konsesjoner benyttet i større grad.

Den økologiske tilstanden i våtmark er middels. Naturstrategi for våtmark fra 2021 har som mål å bremse nedbyggingstakten vi ser i dag, og bedre den økologiske tilstanden i våtmark. Flere av tiltakene i strategien er godt i gang. I nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, forventer regjeringen at omdisponering og nedbygging av karbonrike areal, inkludert myr, tidevann-sump og andre typer våtmark og skog blir unngått så langt som mulig i kommunale og regionale planer. Restaurering av våtmark fortsetter blant annet etter Plan for restaurering av våtmark i Norge (2021–2025), vannforvaltningsplaner, Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021-2030 og Oppfølgingsplan for trua natur. I 2023 ble det brukt 35 millioner kroner på restaurering av myr og annen våtmark og gitt tilskudd til 77 vannmiljøtiltak i vassdrag.

Miljødirektoratet har i samråd med relevante etater i Direktoratsgruppen for vannforvaltning utarbeidet en strategi for restaurering av vassdrag i Norge. Målet til strategien er å restaurere minst 15 pst. av vassdrag i Norge som har blitt forverret, i perioden 2021–2030 og reversere den negative trenden slik at vi i 2030 restaurerer vassdrag i en høyere takt enn vassdragene taper seg. Det blir arbeidet med en oppfølgende handlingsplan som skal inkludere konkrete forslag om prioritering av enkelte vassdrag for helhetlig restaurering.

Under bistandsprogrammet mot marin forsøpling blir det arbeidet for å redusere utslipp av plastavfall til vassdrag i utviklingsland.

Mål 8 Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

Delmål 8.4 handler om å bryte koplingen mellom økonomisk vekst og miljøskader. De norske CO₂-utslippene er lavere enn for 30 år siden, til tross for sterk vekst i BNP. Målt i utslipp per innbygger ligger vi likevel høyt over det globale gjennomsnittet. Det er framdeles et stort potensial for å frikople veksten i økonomien fra veksten i klimagassutslippene og klimaplanen for 2021–2030 forutsetter et temposkifte. Klima- og miljødepartementet bidrar til å nå delmål 8.4. I klimapolitikken er de viktigste virkemidlene avgifter på utslipp og deltakelse i EUs kvotehandelssystem. Mot andre typer av forurensning, og i forvaltning og vern av naturmangfoldet, bruker Norge i hovedsak direkte reguleringer. Regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi (2024–2025) ble lagt frem i mars 2024. Det vises ellers til relevant omtale under mål 12 om bærekraftig produksjon og forbruk, mål 13 om klima og mål 15 om natur.

Mål 9 Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon

Klima- og miljødepartementet bidrag til å nå delmål 9.4 om å innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser. Dette blir blant annet gjort gjennom Enova som støtter klima- og energiløsninger, med mål om å oppnå varig markedsendring.

Mål 11 Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 11.4 om å styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verden. Norge har et velfungerende forvaltningssystem for å ta vare på natur- og kulturarven. Endringer i arealbruk og klimaendringer legger imidlertid press på disse ressursene. Se også omtale under resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I og programkategori 12.20 og 12.30 i del II.

Norge er statspart til Konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv. Klima- og miljødepartementet har stor oppmerksomhet på å sikre de universelle verdiene til kultur- og naturarven. På kulturmiljøfeltet, bidrar Norge med finansiering av World Heritage Leadership Programme. Programmet skal bidra til globale kompetansehevingstiltak på verdensarvområdet. Programsamarbeidsavtalen mellom Norge, ICCROM og IUCN ble i 2023 forlenget for en ny seksårsperiode. I tillegg har Norge over flere år gitt betydelig med midler til sikring av afrikansk verdsarv, med vekt på naturarv.

Norske myndigheter har over tid styrket innsatsen for forvaltningen av de åtte verdensarvområdene i Norge. Verdensarvområdene skal være fyrtårn for den beste praksisen innenfor kultur- og naturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse. Klima- og miljødepartementet har opprettet et verdensarvforum som skal legge til rette for samordning mellom departementene om forvaltningen av de norske verdensarvområdene.

Noreg har 40 nasjonalparker på fastlandet og 7 på Svalbard. Sidan 2013 er det opprettet 656 nye naturreservat i skog. Det er nå i alt verna et areal på om lag 62 000 kvadratkilometer på fastlandet i Norge. Klima- og miljødepartementet har utarbeideten handlingsplan for å styrke forvaltningen og ta vare på naturverdiene i nasjonalparkene og andre store verneområder.

Klima- og miljødepartementet bidrar til å nå delmål 11.6 om å redusere den negative påvirkningen på miljøet fra byene og lokalsamfunnet, knyttet til avfall og forurensning.

I internasjonal sammenheng er det lite luftforurensning i norske byer og tettsteder, og Norge er blant de landene i Europa der de er lavest risiko for tidlig død på grunn av dårlig luftkvalitet. Selv om den lokale luftforurensning er redusert de siste årene, er det fremdeles utfordringer enkelte steder i større byer, tettsteder og rundt trafikkerte veier. Det er beregnet at nesten 400 personer døde for tidlig i Norge i 2021 på grunn av eksponering av høyere nivåer av fint svevestøv enn det Verdens helseorganisasjon anbefaler. Luftforurensning kan føre til eller forverre både luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer. Barn, eldre og personer med diabetes, luftveissykdommer og hjerte og karsykdommer er spesielt sårbare for luftforurensning. Det er kommunene som er forurensningsmyndighet i saker om lokal luftkvalitet, og som blant annet kan gi pålegg om tiltak etter forurensningsforskriften kapittel 7. For å gjøre regionale og lokale myndigheter i stand til å sikre renere luft er det etablert en fagbrukertjeneste og en varslingstjeneste for luftkvalitet. God arealplanlegging er et viktig verktøy for å motvirke og begrense effekten av luftforurensning, og Regjeringa har igangsatt en revisjon av de statlige retningslinjene for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging.

Kommunene har òg en viktig rolle i avfallshåndteringen og skal sikre forsvarlig håndtering av det avfallet som oppstår i norske husholdninger. I Norge blir om lag 45 pst. av det kommunale avfallet materialgjenvunnet, resten blir hovedsakelig energiutnyttet. Det kommer stadig strengere krav til materialgjenvinning, som skal sikre at mer av ressursene kommer inn i kretsløpet igjen. Se mål 12 for nærmere omtale av dette.

Klima- og miljødepartementet bidrar til delmål 11.7 om gode og tilgjengelige grøntområder for alle. Bevaring av natur i byer og tettsteder er viktig, siden det har mye å si for både økosystem og trivsel. Årlig bidrar Klima- og miljødepartementet til at mellom 20 og 30 natur- og friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder blir varig sikret gjennom ordningen statleg sikring av friluftslivsområder. Klima- og miljødepartementet utvikler og oppdaterer metodikk innenfor kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Dette bidrar til økt kunnskap om friluftslivsområder i kommunene og bidrar til at disse ikke blir bygd ned på grunn av mangel på kunnskap om de. Klima- og miljødepartementet har også et eget ferdselsåreprosjekt, som bidrar til at kommunene planlegger og legger til rette for nettverk av ferdselsårer for friluftsliv. . Også gjennom veiledning og kompetansebygging bidrar regjeringen til at kommuner sikrer og utvikler grøntområder i nærmiljøet. Data fra Statens kartverk tyder på at 40 prosent av turveiene er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsetting. Tilgang til bostedsnære trygge og attraktive tur-, gange- og aktivitetsområder for alle uavhengig av alder, sosial bakgrunn og funksjonsnivå er viktig for folks daglige fysiske aktivitet og for helse og livskvalitet. Dette er vektlagt i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar og i Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 – Sammen om aktive liv.

Mål 12 Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønster

Målet innebærer at produsenter og forbrukere skal ta hensyn til eksterne kostnader, særlig kostnader for miljøet, ved produksjon og forbruk. Norske myndigheter bruker økonomiske og rettslige virkemiddel for å fremme bærekraftig forvaltning og bruk av naturressurser. Enkelte virkemiddel er rettet inn mot grønne forbruksvalg og styrkning av forbrukernes stilling, som rett til miljøinformasjon, merke- og sertifiseringsordninger for miljø og rett til reparasjon i forbrukerkjøp. Regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi3(2024–2025) ble lagt fram i mars 2024. Handlingsplanen omtaler hvordan en omlegging til en mer sirkulær økonomi i Norge kan bidra til at man når klima- og miljømålene, og til mer grønn verdiskapning i Norge. Plaststrategien (2021) har til formål å redusere miljøkonsekvenser av plastbruk og fremme bærekraftig bruk av plast. Arbeidet med miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer er beskrevet i Handlingsplan for en giftfri hverdag, som gjelder for perioden 2021-2024. Denne vil nå oppdateres. Handlingsplan for klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp og grønn innovasjon varer fra 2021-2030, med revidering i 2024 og 2027.

EU-kommisjonen publiserte mai 2023 et nytt oppfølgningsrammeverk for den sirkulære økonomien med indikatorer for blant annet miljøfotavtrykket fra forbruk (consumption footprint), materialbruk (material footprint) og materialavhengighet. Rammeverket inkluderer også indikatorer for å måle avfallsforebygging, klimagassutslipp fra produksjon, materialimportavhengighet og grad av EUs selvforsyning av kritiske råvarer. Utviklingsarbeidet for statistikk som er særlig viktig for å måle utviklingen i sirkulær økonomi styrkes. SSB og Miljødirektoratet har særlig ansvar for dette arbeidet.

Som del av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi utvikler EU-kommisjonen nå et forsterket produktrammeverk med krav om at produkt blir designet for å være bærekraftige (ny økodesignforordning), og spesifikke regler for syv utvalgte produktverdikjeder: emballasje, plast, mat, tekstil, batteri og kjøretøy, elektriske og elektroniske produkt og byggevarer. Regelverkene vil stille krav til blant annet holdbarhet, innhold av materialgjenvunnet råvare og reparerbarhet for produkt, og skal fremme miljømessig og sosial bærekraft, økt ressurseffektivitet, økt konkurransekraft og tilgang til kritiske råvarer for det grønne, sirkulære skiftet. Den nye økodesignforordningen vil gi hjemmel for bærekraftskrav til alle produkt på markedet, og det vil over tid bli utviklet forordninger med spesifikke krav på en rekke produktområder. Forordningen inneholder også hjemmel for krav til offentlige anskaffelser og et forbud mot destruksjon av usolgte tekstiler og sko. Ifølge regelverket skal store virksomheter offentlig informere om destruksjon (ødelegging, kasting/kassering etc.) av usolgte forbrukerprodukt, og EU-kommisjonen kan senere vedta underliggende regelverk om forbud mot destruksjon også av andre typer usolgte forbrukerprodukt.

Regjeringen la våren 2024 frem et forslag til ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder for Stortinget, som ble vedtatt. Loven trådte i kraft 1. juli, og har til formål å hjemle dette nye og forsterkede produktrammeverket for bærekraftige produkter som er under utvikling i EU. Regjeringen vil fremme forslag om at den ovennevnte økodesignforordningen gjennomføres i den nye loven.

Det er et nasjonalt mål å øke materialgjenvinningen av avfall. Videre er det et mål å koble veksten i mengden avfall fra veksten i økonomien. Regjeringen vedtok i 2022 endringer i avfallsregelverket som stiller krav til utsortering og materialgjenvinning av plastavfall og biologisk avfall. I mai 2024 ble det fastsatt krav til utsortering, separat innsamling og materialgjenvinning av glass- og metallemballasje, papp, papir og tekstiler fra husholdning og næringer som genererer husholdningslignende avfall. Forskriftsendringene vil tre i kraft 1. januar 2025. EU-kommisjonen la juli 2023 fram forslag til revidert rammedirektiv om avfall, som inneholder krav om alle EU/EØS-land skal innføre utvidet produsentansvar for tekstiler, og rettslig bindende mål for reduksjon av matavfall.

I 2017 signerte staten en bransjeavtale med aktørene i verdikjeden for mat, der målet er å halvere matsvinnet innen 2030. Første hovedrapportering fra arbeidet under avtalen viser at matsvinnet ble redusert med rundt 10 prosent i perioden 2015–2020. For å øke innsatsen for å nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030, satte regjeringen ned et utvalg i 2023 som skulle utrede tiltaks- og virkemiddelbruk, og hvordan en matkastelov skal inngå i en slik samlet virkemiddelbruk. Utvalget leverte sin rapport i januar 2024, der de anbefalte 35 ulike tiltak. Med bakgrunn i matsvinnutvalgets anbefalinger har regjeringen satt i gang med å utarbeide forslag til en matkastelov, og tar sikte på å fremme en lov for Stortinget våren 2025. Det gjøres også utredningsarbeid for å få på plass utfyllende forskrifter til loven. Videre vil regjeringen også sette i gang en revisjon av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, blant annet ved å vurdere hvordan kommunale og statlige virksomheter kan inkluderes i avtalen.

Internasjonalt arbeider Norge for en ambisiøs global avtale om plastforurensning i de mellomstatlige forhandlingene igangsatt av FNs miljøforsamling. Komiteens arbeid skal etter planen ferdigstilles innen utgangen av 2024. Norge leder en høyambisjonskoalisjon med 66 medlemsland sammen med Rwanda for å øke ambisjonsnivået i forhandlingene. Norge fremmer blant annet forslag om rettslig bindende forpliktelser rettet mot hele plastens livsløp og prioriterer tiltak så langt oppe i produksjonskjeden som mulig. Regjeringen har vedtatt å videreføre bistandsprogrammet mot marin forsøpling i perioden 2025-28. Innrettingen på programmet skal vurderes i lys av erfaringer fra den første perioden.

Norge er pådriver for å fase ut miljøgifter og for sterkere internasjonale regler for kontroll av helse- og miljøfarlige kjemikalier. For å sikre god, felles kunnskap som grunnlag for tiltak for å motvirke den tredje store miljøtrusselen, forurensning, er det sett i gang en internasjonal forhandlingsprosess for å etablere et vitenskapspanel for kjemikalier, avfall og redusert forurensning. Forhandlingene skal være ferdige i 2025. For perioden 2022-2025 har medlemslandene i FN sluttet seg til at FNs miljøprogram skal prioritere bærekraftig produksjon og forbruk på tvers av alle sektorer og miljøproblem.

Mål 13 Handle omgående for å motarbeide klimaendringene og konsekvensene av disse

Oppfølging av Parisavtalen er grunnlaget for oppfylling av FNs bærekraftsmål 13. For en kort omtale av hvordan Norge skal nå klimamålene, inkludert klimatilpasning, se programkategori 12.20. For en bredere gjennomgang, se klimalovrapporteringen i særskilt vedlegg Regjeringens klimastatus og -plan. Se også resultatområder og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I.

Norges klimamål i dag er 55 pst. reduksjon innen 2030. Det skal oppfylles sammen med EU. Som et delmål på veien mot netto-null-utslipp og lavutslippssamfunnet har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er i regjeringsplattformen formulert som et mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. sammenliknet med 1990. Det innebærer at regjeringen har et nasjonalt mål om å omstille både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Hensikten er at hele det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet.

Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Målet er å redusere klimagassutslippene med 90–95 pst. innen 2050 sammenliknet med utslippsnivået i 1990.

De norske klimagassutslippene er på vei ned. De samlede norske utslippene av klimagasser i 2023 var 46,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er vel 17 pst. under toppnivået i 2007 og en reduksjon på 4,6 millioner tonn siden 1990. Se miljøstatus.no for nærmere oversikt over nasjonale klimamål og indikatorer.

Norge fører en ambisiøs klimapolitikk. Sektorovergripende virkemiddel i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidler og dekker om lag 85 pst. av klimagassutslippene i Norge. Norske klimaavgifter er svært høye i internasjonal sammenheng, både i utbredelse og nivå. Disse virkemidlene setter en pris på utslipp og bidrar dermed til at produksjon og forbruk blir vridd i mer klimavennlig retning. I tillegg til kvoter og avgifter blir direkte regulering, standarder, avtaler, informasjon og subsidier til utslippsreduserende tiltak brukt som virkemiddel i klimapolitikken, inkludert støtte til forskning og teknologiutvikling.

Regjeringen legger årlig fram Klimastatus og -plan som et særskilt vedlegg til forslaget til statsbudsjett. I planen beregner regjeringen klimaeffekten av forslag til virkemidler i statsbudsjettet. Regjeringens klimastatus og -plan viser hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene og presenterer et styringssystem og regjeringens plan for å oppfylle målene. Klimastatus og -plan er også regjeringens rapportering etter klimaloven. Blant tiltakene som skal bidra til dette, er en gradvis økning i avgiften på klimagassutslipp til 2 400 kroner per tonn CO₂ innen 2030, regnet i 2025-priser. I budsjettene for 2022, 2023 og 2024 er CO₂-avgiften økt i tråd med en opptrapping til 2400 (2025-kroner) i 2030. Klimaplanen viser også hvordan det vil bli lagt til rette for reduksjon i utslipp og økt CO₂-opptak i skog og andre areal, og dessuten virkemiddel for å stimulere lav- og nullutslippsløsninger i kvotepliktig industri. Et offentlig utvalg la i oktober 2023 frem en utredning om veivalgene Norge står overfor for å nå klimamålet for 2050.

Norske myndigheter arbeider for å gjøre samfunnet mindre sårbart for klimaendringer. Et godt naturvitenskaplig kunnskapsgrunnlag er sentralt i arbeidet med klimatilpasning. Norsk klimaservicesenter (KSS) skaffer, legger til rette og formidler klima- og hydrologiske data for bruk i arbeidet til forvaltningen med klimatilpasning, og gir råd om bruk av data. Det er bevilget midler til KSS til arbeidet med å utvikle en nasjonal dataplattform, kalt «Klimakverna». Klimakverna skal sørge for at det blir enklere å ta i bruk klima- og hydrologiske framskrivinger, for eksempel i planverket til kommunene. Nettstedet Klimatilpasning.no bidrar til å spre kunnskap om klimaendringer og klimatilpasning. Hensynet til klimatilpasning er innarbeidet i statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging. Det er utarbeidet et forslag til nye statlige planretningslinjer for klima og energi. Formålet med retningslinjene er å sikre at klima og energi vektlegges i kommunenes arealplanlegging og virksomhet.

Flere nasjonale strategier for reduksjon av katastroferisiko i tråd med Sendai-rammeverket er på plass. Regjeringen arbeider med å videreutvikle risiko- og sårbarhetsanalysene i fylkene (fylkesRos) for aktivt bruk i arbeidet med klimatilpasning på regionalt og lokalt nivå. Regjeringen utarbeider også den første nasjonale klimasårbarhetsanalysen for et bedre kunnskapsgrunnlag og videre politikkutvikling på feltet.

For å styrke klimaberedskapen la regjeringen 16. juni 2023 fram stortingsmeldingen Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Meldingen inneholder regjeringens plan for det nasjonale arbeidet med klimatilpasning for perioden 2024–2028. Meldingen skal bidra til et rammeverk for økt tilpasningsinnsats i og på tvers av sektorer og samfunnsområder og et bedre styringssystem for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet. Klimatilpasning skal bli vurdert og implementert systematisk i alle sektorer, bli mer helhetlig og bedre samordnet. Vi skaffer mer kunnskap om utviklingen i risiko og sårbarhet for Norge og om effekter av innsats og tiltak.

Internasjonalt skal norsk klimafinansiering til utviklingsland innrettes slik at den bidrar til at utviklingslandene når målene sine under Parisavtalen. Norge har et mål om en dobling av norsk klimafinansiering fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner senest i 2026. Innenfor doblingsmålet har Norge også et mål om å minst tredoble støtten til klimatilpasning. Tallene fra 2023 viser at norsk klimafinansiering var på om lag 16,6 milliarder kroner.

Klima- og skoginitiativet er den største internasjonale enkeltsatsing på klimafeltet i Norge. Initiativet har gjort Norge til et foregangsland i langsiktig finansiering for å stanse tapet av naturskog og bidra til bærekraftig arealforvaltning. Se omtale av Klima- og skoginitiativet under programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid og Prop. 1 S (2024–2025) for Utenriksdepartementet.

Mål 14 Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Norges utstrakte bruk av havet og ressursene i havet fører med seg et ansvar for å forvalte havområdene på en langsiktig og ansvarlig måte. Norge baserer bruken av havet på bærekraft og økosystembaserte tilnærminger. Norge har omfattende reguleringer for å sikre god forvaltning av havområdene. Se også omtale under resultatområder og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I og programkategori 12.20 i del II.

Miljøtilstanden i de norske havområdene påvirkes i økende grad av menneskeskapte klimaendringer og økt havtemperatur. Havklimaet har endret seg i alle de tre forvaltningsplanområdene som følge av menneskeskapte klimaendringer. Dette gjør seg gjeldende gjennom forhold som økt temperatur, minkende havis i Barentshavet, og formørking av vannet i Nordsjøen og Skagerrak. Økte utslipp av CO₂ fører også til at havet blir surere. Disse endringene har videre medført endringer i den økologiske tilstanden i økosystemene. I Nordsjøen og Skagerrak er økosystemet betydelig påvirket av menneskelige aktiviteter.

Norge er avhengig av et rent og rikt hav for å høste og produsere ren mat. Verdiskaping i havnæringene er avhengig av bærekraftig forvaltning av marine ressurser, god miljøtilstand og rikt naturmangfold i de norske kyst- og havområdene. Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak – er oppdatert og lagt frem i Meld. St. 21 (2023–2024) med rammer og tiltak for bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene. Planene legger til rette for verdiskaping og matsikkerhet, og bidrar til å opprettholde miljøverdiene. Regjeringen vil legge frem neste melding til Stortinget om forvaltningsplanene for norske havområder i 2028.

I forbindelse med vedtaket om et nytt globalt rammeverk for naturmangfold under partsmøtet i Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i 2022 har Norge sluttet seg til et globalt mål om å bevare minst 30 prosent av verdens havområder gjennom et nettverk av marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Det blir arbeidet videre med å redusere utslipp fra hav- og landbaserte forurensningskilder, inkludert utslipp av mikroplast og tilførsel av næringssalter.

God forvaltning og utnyttelse av ressursene i havet krever kunnskap. Bunnkartleggingen av norske havområder (Mareano-programmet) har dybdemålt om lag 300 000 km² av norske havområder. Dybdemålingene danner grunnlaget for detaljrike dybdekart over sjøbunnen og videre planlegging og kartlegging av geologisk, biologisk og kjemisk miljøtilstand på sjøbunnen. De årlige økosystemtoktene til Havforskingsinstituttet bidrar til kunnskap om miljøtilstanden og grunnlaget for bærekraftig havforvaltning.

Kunnskapsbaserte tiltak og forskningsinnsats er viktig for å sette i verk gode tiltak i havforvaltningen. Norge er kjent for å sørge for omfattende forskning som grunnlag for forvaltning av økosystem og ressurser i hav- og kystområdene. Prioriteringer innen kunnskapsoppbygging om hav og kyst er bl.a. omtalt i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032) og i forvaltningsplanene for havområdene.

Regjeringa har som mål at et representativt utvalg av natur i havområdene skal bevares. Det er til nå etablert 17 marine verneområder for å verne særlige naturverdier og stor biologisk produksjon, og fire nasjonalparker med stor del marine arealer. I tillegg brukes andre arealbaserte bevaringstiltak i havområdene. Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur legger grunnlaget for videre arbeid med bevaringstiltak i norske havområde.

Internasjonalt er Norge en pådriver for å løfte havspørsmål på den internasjonale dagsorden, og prioriterer aktiv deltagelse i internasjonal regelutvikling for å sikre bevaring og bærekraftig bruk av havet. Havspørsmål er viktige samarbeidsområder i en rekke av de bilaterale relasjonene til Norge.

Norge arbeider aktivt for å sørge for at bærekraftig skipsfart, inkludert utfasing av klimagassutslipp og ivaretagelse av biologisk mangfold, er sikret i utvikling av skipsfartens regelverk under FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).

Norge er en pådriver for at alle kyststater skal ha en helhetlig, økosystembasert havforvaltning blant annet gjennom den norske innsatsen i det internasjonale Havpanelet. Statsminister Støre leder panelet, som i dag består av 18 stats- og regjeringssjefer. Landene har forpliktet seg til blant annet å etablere en planmessig, bærekraftig forvaltning av sine hav- og kystområder innen 2025. Dette støtter opp under bærekraftsmål 14 om bevaring og bærekraftig bruk av marine ressurser.

I Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) blir det forhandlet et regelverk for utvinning av mineralressurser i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Det har også blitt forhandlet en avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marin biodiversitet i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Avtalen ble vedtatt i 2023 og undertegnet av Norges statsminister samme år. Nasjonalt pågår en prosess med å ratifisere avtalen i 2025.

Norge arbeider for en ambisiøs global avtale mot plastforurensning i de mellomstatlige forhandlingene igangsatt av FNs miljøforsamling, og under bistandsprogrammet mot marin forsøpling blir det arbeidet for å styrke avfallshåndtering i utviklingsland. Se mål 12 for nærmere omtale.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å støtte arbeid med livet i havet i seks land i EØS-området. Støtten er primært rettet mot miljøvern og økosystemer.

Mål 15 Verne, tilbakeføre og fremme bærekraftig bruk av økosystem, sikre bærekraftig skogforvaltning, motvirke ørkenspredning, stanse og reversere landforringing og stanse tap av artsmangfold

Se også omtale under resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken i del I og programkategori 12.20 i del II.

I Norge er mye gjort for å ivareta økosystemene gjennom en kunnskapsbasert forvaltning. Om lag 17,7 pst. av fastlandsarealet i Norge er vernet etter naturmangfoldloven – 25,7 prosent av landarealet når vernet på Svalbard og Jan Mayen også blir regnet med. Regjeringen mener at det ikke er behov for et omfattende nytt vern, men at skogvernet skal økes i tråd med målet fra Stortinget om 10 pst. vern av skogen. I resten av økosystemene er det behov for et begrenset vern av enkelte naturtyper som i dag ikke er godt nok sikret i de eksisterende verneområdene. Om lag 80 pst. av elver og innsjøer har god eller svært god tilstand i samsvar med klassifiseringen etter vannforskriften. Den samlede statusen for økologisk tilstand i elver og innsjøer er vurdert til middels god. Ifølge miljøstatus.no er tilstanden i hav og i fjell god. Siden 1990 har utviklingen i havet samlet sett vært stabil. I fjellet er utviklingen svakt negativ. Tilstanden for våtmark og kulturlandskap og åpent lavland er middels god, men har samlet sett hatt en negativ utvikling. Tilstanden i skog er også middels god, med en svak positiv tendens i utvikling.

Nedbygging og andre arealendringer fjerner og splitter opp leveområder for arter og påvirker naturmangfold, jordvern og klima. For å sikre bærekraftig forvaltning av verdifull natur, karbonrike arealer og matjord må myndighetene planlegge helhetlig og kunnskapsbasert. Miljødirektoratet og SSB utvikler naturregnskap for Norge. Forurensning, fremmede arter og klimaendringer, som er en stadig økende påvirkningsfaktor, påvirker også naturmangfoldet negativt. Det ble i 2021 laget en oppfølgingsplan for den mest truede naturen, og relevante direktorater samarbeider om å følge opp planen.

Arealendringer er den klart viktigste negative påvirkningsfaktoren for truede arter, i Norge og globalt. Artsdatabanken ga i november 2021 ut Norsk rødliste for arter. I overkant av 2700 arter har fått status som truet. Man mener at om lag 85 prosent av de truede artene er i nedgang. Nær halvparten av de truede artene lever i skog, mens om lag en tredjedel av de truede artene lever i kulturlandskapet.

Regjeringen vil intensivere arbeidet med å redde truede arter og naturtyper og ta vare på bier og andre pollinerende insekter. En tverrsektoriell tiltaksplan fra 2021 for pollinerende insekter inneholder en rekke tiltak for å ta vare på leveområder, bygge opp kunnskap og formidle kunnskapen om insekter. Et nasjonalt overvåkingssystem for insekter bidrar også til å hente inn ny kunnskap.

Som et ledd i å bedre tilstanden for naturen, restaureres forringet natur. I tillegg til at restaurering er viktig for å bedre tilstanden for naturen, kan det sikre karbonlagre og begrense virkninger av klimaendringene. Til grunn for arbeidet med restaurering ligger blant annet Plan for restaurering av våtmark i Norge (2021–2025), vannforvaltningsplaner, Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021-2030 og Oppfølgingsplan for truet natur. Regjeringen opprettet i 2024 en ny tilskuddsordning for naturrestaurering rettet mot kommuner, organisasjoner og private tiltakshavere. Videre var restaurering av leveområdene til villreinen et av fem strategiske områder regjeringen fremmet i Meld. St. 18 (2023–2024) En forbedret tilstand for villrein.

Om lag 40 prosent av landarealet i Norge er dekket av skog. Det er et krav at det skal legges til rette for at det kommer opp ny skog etter hogst, slik at produksjonsevnen til skogarealet kan utnyttes i et langsiktig perspektiv. Skogen er også viktig for å binde karbon. Kommunene kontrollerer foryngingsinnsatsen til skogeierne årlig. Det blir gjennomført miljøregistreringer for å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag om livsmiljø for arter og andre miljøverdier. Samtidig er skogen leveområde for et stort naturmangfold. Regjeringen har satt i gang arbeid med å etablere en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, i første omgang for økosystem skog.

Tilgang til norske genetiske ressurser blir regulert av naturmangfoldloven og forskrift om tradisjonell kunnskap knyttet til genetiske ressurser. Norge gir årlige bidrag til fondet til plantetraktaten for fordelsdeling og gir tilgang til plantegenetiske ressurser for mat og landbruk i tråd med forskriftene til traktaten. Regjeringen følger opp stortingsmeldingen om miljøkriminalitet med tiltak og virkemidler for å redusere den negative påvirkningen som miljøkriminalitet har på klima og miljø. I 2020 ble det vedtatt en kvalitetsnorm for villrein, og i 2022 ble klassifiseringen av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnormen klar. Av disse har seks dårlig kvalitet og fire middels kvalitet etter normen. Ingen av områdene har god kvalitet. Nå er også de 14 andre villreinområdene klassifisert, og av dem har seks dårlig kvalitet, syv har middels kvalitet og ett har god kvalitet. Våren 2024 la regjeringen fram en stortingsmelding om villrein (Meld. St. 18 (2023–2024)) med mål om å forbedre tilstanden for villrein for Stortinget. Stortingsmeldingen ble behandlet i juni 2024 og blir fulgt opp videre av regjeringen.

I 2022 ble det vedtatt et nytt globalt rammeverk for naturmangfold under Konvensjonen om biologisk mangfold (naturavtalen). Naturavtalens oppdrag er å handle raskt for å stanse og reversere tap av naturmangfold slik at naturen kan gjenopprettes. I rammeverket er det fastsatt fire overordnede mål fram mot 2050 og 23 handlingsrettede mål fram mot 2030. Målene spenner vidt, og handler om å redusere trusler mot naturmangfold, bærekraftig bruk og løsninger som må på plass for å muliggjøre gjennomføring. Målene er globale, og det er den samlede nasjonale politikken til hvert land, sammen med internasjonale initiativ, som skal sørge for at målene blir nådd. Regjeringen la i høst fram en stortingsmelding med ny norsk handlingsplan for naturmangfold som viser hvordan Norge skal bidra til å nå de globale målene.

Internasjonalt er den norske innsatsen rettet mot naturmangfold, stans og reversering av tap av regnskog, bærekraftig arealforvaltning, og miljøkriminalitet. Norge bidrar gjennom utviklingspolitikken og aktiv deltakelse i mellomstatlig samarbeid, inkludert i FN-organisasjonen for mat og landbruk (FAO) og konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Omtrent to tredjedeler av landjordas naturmangfold finnes i skog. Klima- og skoginitiativet har bilaterale samarbeid med de store regnskoglandene, som Brasil, Indonesia, DR Kongo, Colombia, Peru, og Ecuador. Disse landene er såkalte megadiversitetsland, som betyr svært mange og stedegne arter. Den norske støtten bidrar blant annet til å kartlegge, overvåke og verne spesielt naturrike områder, og til bærekraftig forvaltning i samarbeid med urbefolkning og lokalbefolkning. Norge har, sammen med 195 andre land, sluttet seg til Naturavtalen (det globale rammeverket for biologisk mangfold) som ble vedtatt på siste partsmøte i konvensjonen for biologisk mangfold. Naturavtalen har som mål om at minst 30 pst. av land og hav på jorda skal bevares / blir forvaltet bærekraftig, og at minst 30 pst. av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres innen 2030.

Mål 16 Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivå

Klima- og miljødepartementet bidrar internasjonalt gjennom Klima- og skoginitiativet til å oppnå delmål 16.4 om å motarbeide organisert kriminalitet ved å styrke evnen nasjonale styresmakter har til å nedkjempe ulovlig avskoging og ulovlig gruvedrift i tropiske skogland. Klima- og skoginitiativet støtter også sivilsamfunnsaktører, slik som uavhengige journalister i arbeidet deres med å avdekke de som profitterer på de ulovlige handlingene. Videre arbeider KLD med å følge opp stortingsmeldingen om miljøkriminalitet, blant annet gjennom FN-konvensjonene om korrupsjon og grenseoverskridende organisert kriminalitet og andre internasjonale forum. KLD har også tatt initiativ til å etablere en global allianse mot naturkriminalitet sammen med likesinnede partnere fra myndigheter og sivilt samfunn. Naturkrimalliansen ble lansert i 2023. Dette arbeidet støtter opp om delmål 15.7 og 16.4. Gjennom bidrag til World Heritage Leadership Programme har Norge medvirket til å nå delmål 16.6 om å utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivå gjennom kapasitetsbygging for global oppfølging av verdenssarvkonvensjonen.

Mål 17 Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Klima- og miljøministeren har fast plass i Topplederforum for bærekraftsmålene som ble opprettet i 2022 og ledes av digitaliserings- og forvaltningsministeren. Topplederforum skal gi innsikt fra kommunesektoren, næringslivet, arbeidstakerorganisasjonene, frivillige organisasjoner og statlige virksomheter og er et viktig tiltak under mål 17. Klima- og miljødepartementet har en interdepartemental dialogarena for klima- og miljøkunnskap. Arenaen skal bidra til et systematisk interdepartementalt samarbeid om overordnede tema på tvers av sektorene i tråd med strategien for departementsfellesskapet Gode hver for oss. Best sammen (2021–2025). Miljødirektoratet samarbeider med Statistisk sentralbyrå i arbeidet med å utvikle nasjonale målepunkter for bærekraftsmålene.

8 Samfunnssikkerhet og beredskap

8.1 Ansvarsområde

Klima- og miljødepartementet skal bidra til å forebygge og redusere konsekvensene av uønskede hendelser i klima- og miljøsektoren. Arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser, overordnet risikobilder for sektoren, beredskapsplanverk og øvelser er prioriterte oppgaver. Etatene i miljøforvaltningen medvirker i dette arbeidet ved blant annet å gjennomføre egne analyser av risiko og sårbarhet innenfor sitt område.

Meteorologiske tjenester

Meteorologisk institutt (MET) har en viktig rolle innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Norge. MET overvåker, varsler og formidler været og beregner klimaet i nåtid og fremtid for at samfunnet skal kunne sikre liv og verdier og verne miljøet. MET forvalter kritisk infrastruktur, og meteorologiske tjenester er en kapabilitet i den kritiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø. Etaten er en del av totalforsvaret ved at de leverer utvidet meteorologisk støtte etter avtale med de aktuelle enhetene i Forsvaret ved krise og krig og under større militære øvelser.

Tjenestene til MET er forskningsbaserte. De operative tjenestene tar i bruk resultat fra ny forskning, og instituttet driver forskning og utvikling på alle sine fagområder. Se omtale av MET i del II og i kap. 8.4 Den kritiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø.

Beredskap mot akutt forurensning og radioaktiv forurensning

Klima- og miljødepartementet har ansvar etter forurensningsloven dersom et uhell eller en ulykke fører til radioaktive utslipp og avfall. Det operative ansvaret ligger hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Direktoratet gjør også tiltak for utslipps- og avfallshåndtering og bidrar med utvikling av planverk for akutt radioaktiv forurensning. DSA gjennomfører også målinger av radioaktivitet og kan gi råd om konsekvenser som nedfall kan ha for det ytre miljøet. Miljødirektoratet kan bistå med kunnskap om naturverdier som kan bli berørt ved en eventuell hendelse. Norsk Polarinstitutt kan bistå med kunnskapsgrunnlag som spredningsmodellering og kunnskap om Arktis, blant annet iskart.

Ved atomulykker har Helse- og omsorgsdepartementet det overordnede beredskapsansvaret, mens DSA er fag- og forvaltningsmyndighet. Den nasjonale atomberedskapen er organisert gjennom Kriseutvalget for atomberedskap, ledet av DSA.

Ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensning er lagt til Nærings- og fiskeridepartementet med Kystverket som utøvende etat. Ved en statlig aksjon mot akutt forurensning har miljøforvaltningen en rådgiverrolle og ansvar for informasjon om miljøverdier og miljøkonsekvenser. Miljødirektoratet har ansvar for å stille krav til beredskapen private virksomheter har mot akutt forurensning, og for å kontrollere at kravene blir overholdt. Norsk polarinstitutt stiller krav om beredskap mot akutt forurensning og tiltak for å ivareta tryggheten for liv og helse ved gjennomføring av aktiviteter i Antarktis.

Klimatilpasning

Klimaendringene er en av de aller største utfordringene i vår tid. Alle departementene har ansvar for å ivareta hensynet til klimaendringer innenfor egen sektor. Klima- og miljødepartementet har et spesielt ansvar for å samordne regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning. I Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn presenterte regjeringen et forbedret styringssystem for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet, jf. Innst. 161 S (2023–2024). Systemet skal bidra til at hensynet til et klima i endring blir vurdert og implementert systematisk i alle sektorer, og til at klimatilpasningsarbeidet blir mer helhetlig og bedre samordnet. Styringssystemet skal også bidra til at vi får mer kunnskap om utviklingen i risiko og sårbarhet for Norge.

Miljødirektoratet støtter departementene i arbeidet med klimatilpasning.

Se særskilt vedlegg Regjeringens klimastatus og -plan for ytterligere omtale av klimatilpasning.

Beredskap mot skader på kulturmiljø

Klima- og miljødepartementet har det overordnete ansvaret for forvaltning av kulturmiljø i Norge. Riksantikvaren samarbeider med andre myndigheter om beredskap og sikring av kulturmiljø. Økt forekomst av ekstremværhendelser som flom, skred, storm og kraftige nedbørmengder må tas hensyn til i arealplanleggingen fremover. Riksantikvaren bidrar med kunnskap og veiledning om hvordan hensyn til kulturmiljø kan tas inn i arbeidet med arealplanlegging og beredskap i fylkeskommuner, Sametinget og kommunene.

Beredskap mot utslipp av GMO

Genmodifiserte organismer (GMO) er mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensettingen er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi. Klima- og miljødepartementet behandler søknader om omsetning og utsettelse av levende GMO i naturen. Miljødirektoratet har koordineringsansvaret og ansvar for å vurdere miljørisiko. Mattilsynet har ansvar for vurdering av helserisiko. Søknader som gjelder GMO-legemiddel til menneske og dyr, blir behandlet av Legemiddelverket, inntil videre.

Berørte virksomheter skal sørge for nødvendig forebyggende sikkerhet for å hindre helse- og miljømessige skadevirkninger av genmodifiserte organismer, se genteknologiloven § 21. Dersom utslipp skjer, skal forurenser straks iverksette tiltak for å begrense skadevirkningene. Tilsynsmyndighetene kan pålegge virksomheten å gjennomføre oppsamling eller andre tiltak mot organismene.

8.2 Informasjonssikkerhet i miljøforvaltningen

I «Nasjonal strategi for digital sikkerhet» og tilhørende handlingsplan er det slått fast at fagdepartementene har et overordnet ansvar for å ivareta sikkerheten i IKT-infrastrukturen i sin sektor. Det er etablert responsmiljø for IKT-sikkerhetshendelser i miljøforvaltningen (MiljøCERT). I tillegg har Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Riksantikvaren etablert styringssystem for informasjonssikkerhet og er nå sertifisert etter ISO-27001-standarden. Norsk kulturminnefond og Artsdatabanken har etablert et styringssystem for informasjonssikkerhet som er tilpasset størrelsen og egenarten til virksomhetene.

8.3 Forebyggende sikkerhetstjeneste

De nasjonale sikkerhetsinteressene beskyttes ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder. GNF-prosessen vil være en kontinuerlig prosess. Denne prosessen kan føre til endringer når det gjelder å identifisere funksjoner og skjermingsverdige verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig og avgjørende betydning, og i hvilken grad en virksomhet er avhengig av eksterne ressurser (andre virksomheter). Hva som blir krevd for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan også bli endret.

Klima- og miljødepartementet har identifisert en grunnleggende nasjonal funksjon i egen sektor. KLD GNF 1: Klima- og miljødepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet omfatter rollen departementet har som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

Departementet arbeider fortløpende med å kartlegge virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF, og å identifisere, vurdere og rapportere mulige avhengigheter. Identifisert GNF er innmeldt til sikkerhetsorganet.

8.4 Den kritiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø

Arbeidet med å sikre samfunnet mot alvorlige hendelser er et ansvar som ligger til mange sektorer. I Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet blir det redegjort for hvilke funksjoner som til enhver tid må opprettholdes for å sikre samfunnet, og hvilket departement som har ansvar for å koordinere og samordne funksjonene. Klima- og miljødepartementet har ansvaret for den kritiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø. Rollen som hovedansvarlig departement innebærer blant annet å sikre nødvendig koordinering og samordning mellom aktuelle departement.

Bakgrunnen for den kritiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø er behovet for vern av naturen mot påvirkning fra menneskelig aktivitet i form av akutt forurensning (forurensningsberedskap) og vern av befolkningen mot naturfare (meteorologitjenester og flom- og skredvarsling). Det er definert tre tiltaksområder: forurensningsberedskap, meteorologitjenester og overvåkning av flom- og skredfare.

I forurensningsberedskap inngår privat, kommunal/interkommunal og statlig beredskap mot akutt forurensning til lands og i norske farvann og på norsk kontinentalsokkel.

I meteorologitjenester inngår METs tjenester:

• innsamling, behandling og tilgjengeliggjøring av meteorologiske data

• utarbeidelse og distribusjon av varsel av betydning for liv og trygghet

• utarbeidelse av spesielle meteorologiske beregninger og tjenester i anledning søk og redningsoperasjoner, kritiske operasjoner og sikkerhetstruende hendelser

• utarbeidelse og distribusjon av flymeteorologisk informasjon for sivil og militær luftfart

I Norge er MET gitt særskilte oppgaver tilknyttet meteorologiske tjenester. I vedtektene til MET heter det: «Meteorologisk institutt står for den offentlige meteorologiske tjenesten for sivile og militære formål. Meteorologisk institutt skal overvåke, varsle og formidle været med høy kvalitet og regularitet og beregne klimaet i nåtid og fremtid. Instituttet skal arbeide for at myndighetene, næringslivet, institusjoner og allmennheten best mulig kan vareta sine interesser for sikring av liv og verdier, for planlegging og for vern av miljøet.» MET utvikler og leverer en lang rekke nyttige tjenester og sørger blant annet for at beredskapsetatene er forberedt på ekstremvær og annet farlig vær.

Overvåkning av flom- og skredfare omfatter de etablerte systemene for overvåkning og varsling av flom i større og mindre vassdrag og av flomskred og snø-, sørpe-, jord- og fjellskred. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for den nasjonale flom- og skredvarslingstjenesten og har også en døgnkontinuerlig beredskapstelefon for flom- og skredsituasjoner. NVE utarbeider i tillegg vannføringsprognoser for hele landet. Nedbørsvarsler fra MET er en viktig del av grunnlaget for overvåkning og varsling av flom og skredfare.

9 Arbeid med likestilling og mangfold i miljøforvaltningen

9.1 Rapport om likestilling og mangfold i miljøforvaltningen

Miljøforvaltningen er pålagt å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering. Departementet har i 2023 hatt en gjennomgang av omtalen av likestilling og mangfold i etatenes årsrapporter og gitt tilbakemelding i styringsdialogen. For rapportering fra etatene viser vi til deres årsrapporter.

Klima- og miljødepartementet

I 2023 lanserte KLD en ny HR-strategi for perioden 2023-2026. Strategien er et virkemiddel i arbeidet med å skape og bevare et bærekraftig arbeidsmiljø preget av trivsel, samarbeid og et lærende fellesskap. Departementet jobber målrettet med utarbeidelse av HR-statistikk og analyser som identifiserer utviklingstrekk og utfordringer departementet står overfor. Her inngår blant annet likestillingsoversikter som presenteres for toppledergruppen, arbeidsmiljøutvalg og tillitsvalgte. Likestilling og inkludering blir i tillegg årlig tema i møte med tillitsvalgte.

Departementet har hatt en utvikling hvor andelen kvinner har økt, og gjennomsnittsalderen har sunket. Dette er en følge av blant annet pensjoneringer og at en stor andel yngre kvinner i 20- og 30-årene har blitt rekruttert de siste fem årene. Ansettelse av kvinner henger sammen med at det er en klar overvekt av kvinnelige søkere til saksbehandlerstillinger. I rekrutteringssammenheng påses det at minst én kvalifisert søker i hver av kategoriene nedsatt funksjonsevne, hull i CV eller innvandrerbakgrunn innkalles til intervju.

Per 1. mars 2024 er årslønn totalt for kvinner 96,3 % av totallønn til menn (ekskludert lederlønnskontrakter). I KLD er kvinneandelen 64 %, og det er flere yngre kvinner ansatt i stillingskodene førstekonsulent og rådgiver. Trekkes disse to stillingskodene ut av totaloversikten, endres årslønnsgjennomsnittet for kvinner til 98,0 % av menns snittlønn. Innad i den enkelte stillingskode er det små lønnsforskjeller og ingen indikasjon på ubegrunnede skjevheter.

Forstørr bilde

Andelen deltidsansatte har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Det er ingen indikasjoner på at det er ufrivillig deltid i departementet. Flere utvalg og større arbeider knyttet til bl.a. lov- og meldingsarbeid bidro til en liten økning i antall midlertidige stillinger i 2023. I 2023 var den samlede sykefraværsprosenten 4,6 %, som er noe høyere sammenlignet med tidligere år. Tidligere år har sykefraværsprosenten tendert å øke i takt med alder, men i 2023 hadde aldersgruppen 20-39 år høyere fravær enn aldersgruppen 40-59 år. Kvinner har høyere legemeldt sykefravær enn menn. I 2023 tok flest kvinner foreldrepermisjon, noe som kan henge sammen med kjønns- og alderssammensetningen i departementet.

Arbeidet med likestilling, inkludering og mangfold er et viktig innsatsområde for departementet. I 2024 arbeider vi med en intern plan for mer målrettede tiltak som kan fremme inkludering og hindre diskriminering. Vi vil også opprette en mer planmessig dialog med tillitsvalgte og personalledere om verdien av mangfold for å løse samfunnsoppdraget.

Likestilling og mangfold på kulturmiljøfeltet

De nasjonale målene for kulturmiljøpolitikken understreker at et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk. De nye bevaringsstrategiene er et viktig tiltak for å nå målet om mangfold. Bevaringsstrategiene er nærmere beskrevet i del II, og skal favne geografisk, sosial, etnisk og næringsmessig bredde. Riksantikvarens fredningsstrategi skal bidra til at et større mangfold av kulturmiljø blir fredet. Fredning av kulturminner og kulturmiljøer som synliggjør kjønnsrollene i familie og samfunn gjennom tidene, sikrer også verdifulle kilder til informasjon om arbeidet som kvinner har gjort. De sektorvise landsverneplanene medvirker til å redusere tapet av kulturmiljø i statlig sektor. Bevaring av kulturmiljø i statlig sektor er en viktig kilde til kunnskap om likestilling i Norge, for eksempel anlegg med tilknytning til kvinners innsats og profesjonalisering innenfor helse- og omsorgssektoren.

Likestilling og klima

Kjønnsperspektivet er et gjennomgående tema i det norske internasjonale samarbeidet, inkludert internasjonalt samarbeid om klima og miljø. Dette er blant annet for å følge opp FNs bærekraftsmål nr. 5 og Norges handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling.

Videre arbeider Norge aktivt med å fremme kvinners rettigheter og meningsfylte deltakelse i de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Vi er også opptatt av å fremme kjønnsbalanse og mangfold i nasjonale klimadelegasjoner. Som eksempel har den norske forhandlingsdelegasjonen to ungdomsrepresentanter, en representant for Sametinget og en representant for miljøorganisasjonene.

I Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn fremgår det at regjeringen vil fremskaffe mer kunnskap om hvordan klimaendringer og klimatilpasning kan påvirke likestilling innenfor ulike sektorer i Norge. Dette skal blant annet gjøres i forbindelse med arbeidet med nasjonal klimasårbarhetsanalyse. Likestillingsperspektivet er blant et av flere tverrgående tema som er aktuelle å belyse i klimasårbarhetanalysen.

9.2 Tilsettingsvilkår for ledere i heleide statlige foretak under klima- og miljødepartementet

Enova SF

Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad hadde en fastlønn på 2 461 643 kroner i 2023. I tillegg fikk han 11 882 kroner i annen godtgjørelse. Kostnadsførte pensjonsforpliktelser var 439 152 kroner.

Pensjonsordningen til administrerende direktør er basert på Statens pensjonskasses til enhver tid gjeldene regler for pensjonsalder og aldersgrense. Samlet kompensasjonsgrad skal ikke overstige 66 pst. av lønnen avgrenset til 12 G.

Gjensidig oppsigelsestid er seks måneder. Han har ingen avtale om etterlønn.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Lars-Ole Saugnes er administrerende direktør for begge selskapene. Administrerende direktør fikk 1 589 411 kroner i fastlønn for 2023. I tillegg fikk han 139 669 kroner i annen godtgjørelse. Selskapet har avtale om innskuddspensjon for alle ansatte ut fra minimumskravet i lov om obligatorisk tjenestepensjon.