Del 2
Budsjettforslag

6 Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag for 2018

Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling

Innledning

Arbeids- og sosialdepartementet har det overordnede ansvaret for politikken på følgende områder:

• Arbeidsmarkedspolitikk

• Arbeidsmiljø og sikkerhet

• Inntektspolitikk

• Pensjoner

• Velferdspolitikk

Administrasjonen skal betjene departementets politiske ledelse slik at den kan utvikle sin politikk og gjennomføre den innenfor rammene Stortinget setter.

Arbeids- og sosialdepartementets mål for administrasjon og kunnskapsutvikling

Arbeids- og sosialdepartementet har fastsatt følgende mål for administrasjon og kunnskapsutvikling:

1. Arbeids- og sosialdepartementet skal være et kompetent og effektivt redskap for regjeringens politikkutvikling og gjennomføring av vedtatt politikk.

2. Forskning og kunnskapsutvikling skal gi god kunnskap som er relevant for sektoren og gjennomføringen og utviklingen av politikken på departementets ansvarsområder.

Hovedmål 1 Arbeids- og sosialdepartementet skal være et kompetent og effektivt redskap for regjeringens politikkutvikling og gjennomføring av vedtatt politikk

Tilstandsvurdering og utfordringer

Arbeids- og sosialdepartementets oppgaver og prioriteringer følger av politikken som utformes og de mål som er fastsatt på de ulike delene av departementets ansvarsområde. Det vises til nærmere omtale under resultatområdene 2 Arbeid og velferd, 3 Pensjon og 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Strategier og tiltak

Administrasjonens hovedoppgave er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert, samordnet og helhetlig politikk på departementets ansvarsområde.

Departementets administrasjon skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for politisk ledelse. Det skal være en tydelig og forutsigbar etatsstyrer og forvalter av gjeldende lover, regler og tilskuddsordninger.

Det er viktig for kvalitet og effektivitet at departementet er i stand til å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere.

Departementets ansvarsområde stiller høye krav til etatsstyringskompetanse, og departementet arbeider kontinuerlig med å videreutvikle styringssystemene for å sikre god måloppnåelse og rolleforståelse. Sentralt i dette arbeidet er oppfølgingen av initiativene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet om bedre styring i staten, herunder bedre mål- og resultatstyring.

Arbeids- og sosialdepartementet er etatsstyrer for følgende virksomheter:

• Arbeids- og velferdsetaten

• Arbeidsretten1

• Arbeidstilsynet

• Pensjonstrygden for sjømenn

• Petroleumstilsynet

• Riksmekleren2

• Statens arbeidsmiljøinstitutt

• Statens pensjonskasse

• Trygderetten

Oversikt over proposisjoner og meldinger fra Arbeids- og sosialdepartementet (2016–2017)

• Prop. 100 S (2016–2017) Pensjonar frå statskassa

• Prop. 5 L (2016–2017) Endringer i arbeidsmiljøloven (gjennomføring av håndhevingsdirektivet mv.)

• Prop. 10 L (2016–2017) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Akademikerne og Spekter i forbindelse med tariffoppgjøret 2016 (helseforetakene)

• Prop. 13 L (2016–2017) Endringer i sosialtjenesteloven, folketrygdloven og enkelte andre lover (aktivitetsplikt for unge mottakere av stønad til livsopphold mv.)

• Prop. 37 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.)

• Prop. 48 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (pleiepenger ved pleie av syke barn)

• Prop. 72 L (2016–2017) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling og arbeidstid)

• Prop. 74 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (arbeisdavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.)

• Prop. 85 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven, kontantstøtteloven og lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg (ny inntektssikring for eldre og uføre flyktninger og endrede botidskrav for rett til visse ytelser

• Prop. 108 L (2016–2017) Endringer i sosialtjenesteloven (kommunens adgang til å gi kontaktopplysninger og opplysninger om oppholdssted til politiet og kriminalomsorgen)

• Prop. 151 L (2016–2017) Endringer i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og enkelte andre lover (samleproposisjon)

• Meld. St. 7 (2016–2017) Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold

• Meld. St. 23 (2016–2017) Årsmelding 2016 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer

• Meld. St. 40 (2016–2017) Eksport av norske velferdsytelser

De faste budsjettproposisjonene kommer i tillegg.

Hovedmål 2 Forskning og kunnskapsutvikling skal gi god kunnskap som er relevant for sektoren og gjennomføringen og utviklingen av politikken på departementets ansvarsområder

Sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk innebærer at departementet har et overordnet ansvar for forskning på og for sin sektor og ansvarsområder. Departementet har både et ansvar for langsiktig forskning for sektoren – det brede sektoransvaret – og et ansvar for forskning for å dekke departementets eget behov for kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltning.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Departementets kunnskapsinvesteringer ses i sammenheng med målene og utfordringene på politikkområdene som departementet har ansvar for. Det vises til omtale av utviklingstrekk og utfordringer under Resultatområde 2 Arbeid og velferd, Resultatområde 3 Pensjon og Resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet. Utfordringer som globalisering og migrasjon, endringer i demografi og teknologi samt nødvendig omstilling i norsk økonomi kan påvirke rammebetingelser for departementets ansvarsområder, politikk og tjenester. Departementets forskningsportefølje dekker alle resultatområdene, men forskningsprofilen vil variere over tid avhengig av kunnskapsbehovene og forskningsmiljøenes kompetanse på departementets ansvarsområder.

Det er en utfordring at mange faller utenfor arbeidslivet. Personer med svake kvalifikasjoner og helseproblemer kan ha problemer med å få eller beholde jobb. Dette er et viktig utgangspunkt for den videre kunnskapsutviklingen.

Det framgår av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 at det finnes lite forskningsbasert kunnskap på flere områder i offentlig sektor. Dette omfatter bl.a. arbeids- og velferdstjenestene. Langtidsplanen understreker også behovet for ny kunnskap for å opprettholde det høye nivået på helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Departementet forventer derfor at forskningsmiljøene leverer relevant forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Departementet arbeider bl.a. for å utvikle mer systematisk kunnskap og kompetanse om effekter av tjenester og virkemidler på departementets politikkområder. Høye krav til metodisk kvalitet i gjennomføringen av forsøk og evalueringer er nødvendig for å kunne trekke slutninger om hva som har effekt. God tilgang til koblede registerdata vil i mange tilfeller være viktig for at forskningen kan gi resultater med høy faglig troverdighet.

Strategier og tiltak

Departementet legger følgende mål til grunn for sitt strategiske arbeid med forskning og kunnskapsutvikling:

1. Å bidra til langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektorområder.

2. Å sørge for at det eksisterer nødvendig kunnskap for politikkutforming og forvaltning, herunder kunnskap om måloppnåelse og effekter av iverksatte tiltak.

3. Det skal være kompetente forskningsmiljøer på strategisk viktige områder som departementet har ansvaret for.

Departementets ulike virkemidler i arbeidet med forskning og kunnskapsutvikling skal i størst mulig grad supplere hverandre. De viktigste virkemidlene er:

• Forskning i regi av Norges forskningsråd (Forskningsrådet)

• Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet

• Forskning og kunnskapsutvikling i regi av underliggende virksomheter, herunder Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Oppfølgingen av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 skjer i samarbeid med Forskningsrådet.

Departementets tildelinger til Forskningsrådet skal i hovedsak ivareta det brede sektoransvaret for forskning og bidra til langsiktig kompetanse- og kunnskapsoppbygging. Se omtale under kap. 601, post 50.

Programporteføljen på arbeids- og velferdsområdet i Forskningsrådet har ivaretatt et behov for både bredere forskning som ser ulike politikkområder, temaer og problemstillinger i sammenheng, og mer spissede innsatser der det er behov for det.

Arbeids- og velferdstjenestene utføres i samhandling med andre tjenester og sektorer som helse, utdanning og integrering. Departementet har derfor i mange tilfeller søkt tverrsektorielle og samfinansierende løsninger i den langsiktige kunnskapsutviklingen.

Som ledd i arbeidet med å forbedre forskningskvaliteten og tjenesteutøvelsen i arbeids- og velferdsforvaltningen er det bl.a. gjennom Forskningsrådet igangsatt arbeid med å styrke samspillet mellom forskning, utdanning og praksis.

Departementet etterspør i større grad også kunnskap om betydningen av kompetanse, utdanning og ferdigheter for inkludering i arbeidslivet, og studier som kan kaste lys over sammenhenger mellom manglende ferdigheter og helse, i den hensikt å utarbeide egnede tiltak for økt arbeidsinkludering.

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet har som formål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis på departementets ansvarsområder. Se omtale under kap. 601, post 21.

Departementets investeringer ses i sammenheng med underliggende virksomheters kunnskapsbehov og deres kunnskapsutvikling. Arbeids- og velferdsetatens midler til forsknings- og utredningsaktiviteter omtales under kap. 605, post 22. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal som hovedregel ha ansvar for evalueringer når det gjelder arbeids- og velferdsforvaltningens egne virkemidler, tjenester og tiltak.

STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse, og et hovedvirkemiddel i ivaretakelsen av det brede sektoransvaret på arbeidsmiljø- og arbeidshelseområdet. Det overordnede målet for STAMI er å skape og å formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. STAMI samarbeider nært med tilsynsmyndighetene om utvikling av relevant kunnskap. Se omtale under kap. 643.

Departementet yter tilskudd til Senter for seniorpolitikk, hvorav en andel går til forsknings- og utviklingsarbeid for å få mer kunnskap om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og hva som påvirker seniorers yrkesdeltakelse. Se omtale under kap. 601, post 72.

Deltakelse i internasjonale organisasjoner er også en kilde til kunnskap for departementet. Departementet bevilger tilskudd til internasjonale organisasjoner under kap. 601, post 70. Departementet finansierer deltakelse i kunnskapsprosjekter i regi av internasjonale organisasjoner under kap. 601, post 21.

Programkategori 09.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

• Overført fra 2016 til 2017:

• Post 01: 6 143 000 kroner

Rapport 2016

Per 1. oktober 2016 var det 203 ansatte3. Kvinneandelen var på 61,1 pst. Det vises til omtale av kjønnsfordeling for de ulike stillingskategoriene i Del III, punkt 8 Likestilling og mangfald.

Regnskapet for 2016 under kap. 600, post 01 viste et forbruk på 185,3 mill. kroner. Midlene er nyttet til å dekke departementets ordinære driftsutgifter. Av det totale regnskapet ble 144,5 mill. kroner nyttet til å dekke lønn og sosiale kostnader og 40,8 mill. kroner til å dekke andre driftskostnader.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er rettet mot alle resultatområdene under departementet.

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. De største driftsutgiftene er knyttet til lønn, husleie, tjenesteavtaler med Departementenes servicesenter og utvalgsutgifter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,219 mill. kroner til drift av den nye sivile klareringsmyndigheten som etableres i Moss, jf. omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018). Det foreslås å øke bevilgningen tilsvarende under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 453 Sivil klareringsmyndighet, post 01 Driftsutgifter.

Departementet har hatt midlertidige lokaler i Møllergt. 37. Kontrakten er nå avsluttet som følge av at departementet er blitt samlokalisert i Akersgata 64. Husleiekostnadene i Møllergt. 37 var på 11,7 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 8,2 mill. kroner. Restbeløpet på 3,5 mill. kroner foreslås avsatt til å dekke kostnader knyttet til reservekraftanlegg i 2018.

For 2018 foreslås en bevilgning på 220 mill. kroner.

Kap. 3600 Arbeids- og sosialdepartementet

Bevilgningen under kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3600, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

• Overført fra 2016 til 2017:

• Post 21: 3 030 000 kroner

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Allmenn omtale

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet finansieres under kap. 601, post 21. Formålet med anskaffelsene er å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis innen departementets forvaltningsområder. Posten skal dekke hele bredden av departementets fagområde, men fokus vil variere over tid avhengig av departementets kunnskapsbehov. Posten finansierer i hovedsak kjøp av forskningsoppdrag, evalueringer, statistikk og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder. Posten finansierer også deltakelse i prosjekter i regi av internasjonale organisasjoner, samt formidlingsaktiviteter.

Rapport

Nedenfor gis eksempler på prosjekter som ble ferdigstilt i 2016/2017.

• Evaluering av bedriftshelsetjenesten (SINTEF)

• Utredning av likebehandlingsreglene i vikarbyrådirektivet (Fafo)

• Evaluering av satsingene mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (Samfunnsøkonomisk analyse AS)

• Innvandreres tilpasning i arbeidslivet og velferdssystemet over botid (Frischsenteret)

• Lønnsutvikling og avkastning av utdanning i ulike næringer for innvandrere (ISF)

• Effekter av innsatser for å inkludere utsatte unge i arbeid i Norden (ISF/Frischsenteret)

• Personer med lange ledighetskarrierer og etatens arbeid med disse (Oslo Economics)

• Sammenheng mellom ferdigheter og arbeidsmarkedssituasjonen for utsatte grupper (ISF/SØF Trondheim)

• Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2016 (SSB)

• Utvikling av sosialt entreprenørskap i Norge (Uni Research Rokkansenteret)

• Velferdsturisme fra EØS-landene (Vista Analyse AS)

• Inntektsstatistikk om den eldre befolkningen (SSB)

Som en del av arbeidet med kunnskapsutvikling i regi av IA-avtalen ble bl.a. følgende prosjekter ferdigstilt i 2016/2017:

• Evaluering av forsøk med Hedmarksmodellen i Aust-Agder, Buskerud og Rogaland (Arbeids- og velferdsdirektoratet/Proba)

• Evaluering av forsøk med Sykmeldt i jobb (AFI)

• Evaluering av prosjektet 1-2-3-4 i Vestfold (Nordlandsforskning)

Norge har formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2017. Arbeids- og sosialministeren er representert i Ministerrådet for arbeidsliv (MR-A) og Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk (MR-S) under Nordisk Ministerråd. Formannskapslandet er ansvarlig for gjennomføringen av flere møter, herunder i begge ministerrådene, og flere konferanser med mål om erfaringsdeling. Arbeids- og sosialdepartementet arrangerte i løpet av 1. halvår 2017 en konferanse om problemstillinger knyttet til framveksten av delingsøkonomi i de nordiske landene, en konferanse om ungdom, arbeid, utdanning og psykisk helse i samarbeid med kunnskap-, helse-, og sosialsektoren og en konferanse om integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet i samarbeid med justis-, helse- og sosialsektoren.

Budsjettforslag 2018

Bevilgningen under kap. 601, post 21 foreslås redusert med 4,2 mill. kroner mot at bevilgningen under kap. 605, post 22 økes med 4,2 mill kroner. Økningen under kap. 605, post 22 (Arbeids- og velferdsdirektoratets forsknings- og utredningsaktiviteter) skal understøtte Arbeids- og velferdsdirektoratets ansvar for evalueringer av virkemidler, tjenester og tiltak på arbeids- og velferdsforvaltningens områder.

En andel av posten går til årlig innhenting av statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på departementets ansvarsområder. Årlig gis det også midler til internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap på departementets fagområde. Det omfatter bl.a. samarbeid i regi av OECD, ILO og EU-kommisjonen.

Deler av midlene på posten er bundet opp i prosjekter som videreføres fra 2017. Departementet har bla lyst ut en flerårig forskningsavtale om det kollektive arbeidslivet. Det settes også av midler til kunnskapsutvikling mv. i regi av IA-avtalen.

Departementet bidrar til finansieringen av forløpsdatabasen FD-Trygd i Statistisk sentralbyrå (SSB). Databasen er en viktig kilde til data om arbeidsmarkedstilpasningen til målgrupper for arbeidsmarkedspolitikken, og for trygdeforskningen. Departementet henter også inn kunnskap gjennom bruk og utvikling av MOSART-modellen i SSB, bl.a. for å kunne vurdere langsiktige effekter av pensjonsreformen.

En andel av midlene på posten går til utvikling av nye prosjekter som planlegges gjennom høsten 2017, og til å ivareta kunnskapsbehov som melder seg i løpet av 2018.

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til utvikling av en nasjonal norskprøve på høyere nivå C1. Det har vært utfordringer med dagens finansiering av norskprøve på høyere nivå C1, tilbudt av Studieforbundet Folkeuniversitetet (FU). Regjeringen foreslår å utvide norskprøven knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap til nivå C1. På denne måten skapes et helhetlig offentlig system for dokumentasjon av norskferdigheter på alle nivåer. Formålet er å bidra til at høyt kvalifiserte innvandrere raskere kommer i arbeid i tråd med deres kompetanse. I alt er det behov for 6 mill. kroner til utviklingskostnader i 2018. I tillegg til midlene som foreslås bevilget under Arbeids- og sosialdepartementet er det foreslått bevilget 2 mill. kroner under henholdsvis Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

PIAAC er en stor internasjonal undersøkelse om voksnes ferdigheter under ledelse av OECD. Norge deltar i OECDs PIAAC-prosjekt og var med i hovedundersøkelsen som ble gjennomført i 24 land i 2011 til 2012. En oppfølging av undersøkelsen er under planlegging for å bli gjennomført ti år senere. Regjeringen har intensjon om å delta også i denne. I tillegg til sammenlikning mellom land, vil det kunne gi økt kunnskap om utviklingen i Norge over tid. Planleggingskostnader forventes å påbeløpe fra 2018. Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet samarbeider om prosjektet i Norge, og har så langt fordelt kostnadene etter en fordelingsnøkkel på 75 pst. fra Kunnskapsdepartementet og 25 pst. fra Arbeids- og sosialdepartementet.

For 2018 foreslås en bevilgning på 53,2 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

Allmenn omtale

Norges forskningsråd (Forskningsrådet) er Regjeringens viktigste verktøy for gjennomføring av forskningspolitikken.

Regjeringen har fastsatt fem mål for Forskningsrådet. Målene er:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med sektordepartementene og Forskningsrådet utarbeidet et styringssystem for styring av Forskningsrådet. Styringssystemet og samlet resultat av Forskningsrådets virksomhet 2016 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for budsjettåret 2018.

Arbeids- og sosialdepartementet styrer sine midler til Forskningsrådet i tråd med dette. Departementets tildelinger til Forskningsrådet skal bidra til anvendt forskning og langsiktig kompetanse- og kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektor og ansvarsområder.

Bevilgningen fra Arbeids- og sosialdepartementet under post 50 går til programmer og satsinger som beskrevet nedenfor. Programmene gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner mm. Interessene til departementet og aktører i sektoren er representert i programstyrene.

Forskningsrådets programnettsider formidler informasjon om forskningsresultater og aktiviteter i programmene.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

Allmenn omtale

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. VAM skal bidra til økt innsikt i forutsetningene for et bærekraftig velferdssamfunn. Forskningen er innrettet mot å etablere ny og bedre kunnskap om velferd, arbeidsliv, internasjonal migrasjon og etniske relasjoner, og sammenhengen mellom disse områdene.

En grunnleggende utfordring i årene framover er vedlikehold og utvikling av det norske velferdssamfunnet i møtet med en økende sosial og kulturell heterogenitet, og globalisering av økonomi, politikk og arbeids- og næringsliv, dette også kombinert med demografiske, sosiale og kulturelle endringer.

Rapport

Det er høy forskningsaktivitet og stor vitenskapelig produksjon i programmet.

Programmet ble evaluert av en ekstern komite i 2016. Resultatene fra evalueringen dokumenterer at programmet har bidratt til omfattende forskningsproduksjon og forskningen er på et høyt nivå, også på internasjonalt toppnivå. Forskningsrådet rapporterer om god måloppnåelse i programmet, forskningen bidrar med relevans og høy faglig kvalitet for sektordepartementene, Arbeids- og sosialdepartementet spesielt.

Programmet hadde sin siste utlysning av forskerprosjekter i 2016 på tematikken Internasjonal migrasjon og forutsetningene for velferds- og arbeidslivsmodellen.

Program for Sykefravær, arbeid og helse

Allmenn omtale

Det overordnede målet for programmet har vært å skape forutsetninger for godt arbeidsmiljø, god arbeidshelse og høy arbeidsmarkedsdeltakelse. Det skal framskaffes forskningsbasert kunnskap om sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet, samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og -helse, og effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom.

Programplanen gikk ut i 2016. I en overgangsfase er programmets bevilgning videreført i ytterligere to år for bl.a. å følge opp problemstillinger i programplanen som er mangelfullt dekket, og for å ivareta nyere prioriteringer av kunnskapsbehov. Departementet har i større grad etterspurt kunnskap om betydningen av kompetanse, utdanning og ferdigheter for inkludering i arbeidslivet, og studier som kan kaste lys over sammenhenger mellom manglende ferdigheter og helse, i den hensikt å utarbeide egnede tiltak for økt arbeidsinkludering.

Rapport

Departementets etterspørsel etter kunnskap om betydningen av kompetanse, utdanning og ferdigheter for inkludering i arbeidslivet, og studier som kan kaste lys over sammenhenger mellom manglende ferdigheter og helse er fulgt opp i utlysning fra Forskningsrådet.

Det foreligger sluttrapport fra programmet i 2016.

Evaluering av pensjonsreformen

Allmenn omtale

Sentrale mål for pensjonsreformen er:

• et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

• å legge til rette for en fleksibel individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon

• å motivere til arbeid

• god fordelings- og likestillingsprofil

• enkle hovedprinsipper og god informasjon

Forskningsrådet gjennomfører på initiativ fra Arbeids- og sosialdepartementet en evaluering av virkningene av pensjonsreformen som går over perioden 2011–2018. I tillegg til å vurdere om reformen virker etter hensikten skal evalueringen bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse på temaer knyttet til pensjon og pensjonsreform. Evalueringen er lagt til Forskningsrådet slik at faglig kvalitet og uavhengighet sikres på en best mulig måte. En viktig del av evalueringen er fortløpende formidling av resultatene, bl.a. gjennom brukerseminarer.

Rapport

I 2016 hadde evalueringen totalt åtte forskerprosjekter og ett doktorgradsstipend i porteføljen. Tre av prosjektene er avsluttet. Det har blitt gjennomført fem utlysninger, hvorav den siste med søknadsbehandling i 2017. I 2016 ble det arrangert en nordisk pensjonskonferanse, hvor målgruppen var forskere, forvaltningen, partene i arbeidslivet og andre interessenter. I 2016 ble det rapportert om 29 brukerrettede publikasjoner og 11 oppslag i media. Prosjektene i porteføljen vurderes tematisk å dekke oppdraget for evalueringen i tilstrekkelig grad, men Forskningsrådet rapporterer også at det er lav rekruttering til dette området.

Eksempler på sentrale temaer i forskningen er: Fordelingsvirkninger av pensjonsreformen; Virkninger av fleksibel alderspensjon på eldres yrkesaktivitet; Samspillet mellom folketrygden og arbeidsmarkedsbaserte ordninger; og Økonomisk og sosial bærekraft.

Forskning om Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten – delsatsing under PETROMAKS 2-programmet

Allmenn omtale

Forskning på helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren har fra 2002 vært organisert som en integrert del av Forskningsrådets PETROMAKS-program og finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet. Satsingen videreføres fra 2017 som en løpende satsing med 3-årige programplaner.

HMS-satsingen er i tråd med regjeringens prioritering av ny kunnskap for å opprettholde det høye nivået på helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet i mer utsatte områder, jf. prioriteringene gitt i Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024.

Rapport

I 2016 ble det laget et oppdatert kunnskapsgrunnlag for den nye langsiktige satsingen, med mål om nye utlysninger i 2017. Programmet gjenomførte to større HMS-arrangementer. Begge var innspillskonferanser til kunnskapsgrunnlaget om storulykker og arbeidsmiljø og rettet mot henholdsvis forskningsinstitusjoner og næringslivet i petroleumsindustrien.

HelseVel og praksisrettet FoU for utvikling av helse- og velferdstjenestene

Allmenn omtale

Som en oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd ble programmet Praksisrettet forskning og utvikling for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel) etablert i 2012. Målet med satsingen er å styrke forskningen for helse- og velferdstjenestene, i tillegg til å utvikle utdanningene innenfor dette fagfeltet. PraksisVel skal bidra til samarbeid mellom forskning, utdanning, yrkesutøvere og brukere, og styrke praksisrettet forskning og kunnskapsbasert praksis. Tjenestene og ytelsene fra arbeids- og velferdsforvaltningen er en del av praksisfeltet i denne satsingen.

Satsingen ble i 2015 innlemmet i programmet Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL). Programmets innretning og prioriteringer skal bl.a. følge opp Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 og den langsiktige prioriteringen om fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester. Forskningssvake og tverrsektorielle områder er vektlagt.

Rapport

Det har vist seg utfordrende å få fram gode søknader på området arbeids- og velferdstjenester som både holder høy vitenskapelig kvalitet, har høy relevans for tjenesteutøvelsen, utvikling av praksisfeltet og de tilhørende profesjonsutdanningene. Det har også vært utfordrende å sikre god brukermedvirkning i prosjektene og en samarbeidskonstellasjon som bidrar til å utvikle samspillet mellom praksisfeltet, utdanningene og forskningen. I møtet med disse utfordringene gjennomfører programmet særskilte tiltak, som bla inkluderer søkeseminar i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, finansiering av forprosjekter samt målrettede utlysninger.

Budsjettforslag 2018

Bevilgningen går til programmer og satsinger som er omtalt ovenfor. Regjeringen foreslår å samle alle bevilgningene til drift av Forskningsrådets virksomhet på én rammestyrt post på Kunnskapsdepartementets budsjett, kap.285 Norges forskningsråd post 55 Virksomhetskostnader, fra 2018. Regjeringen ønsker med dette å sikre mer overordnet og effektiv styring av de samlede kostnadene ved Forskningsrådets virksomhet. Bakgrunnen er rapporten fra ekspertgruppen for områdegjennomgangen av Forskningsrådet som foreslo en omlegging av finansieringssystemet for administrasjonskostnader (virksomhetskostnader) i Forskningsrådet. Ekspertgruppen anbefalte at alle bevilgninger til virksomhetskostnader skulle budsjetteres på én post i Kunnskapsdepartementet og at Kunnskapsdepartementet fikk budsjett- og styringsansvar for denne posten.

Omleggingen innebærer at midler til drift av Forskningsrådets virksomhet som tidligere har vært en del av forskningsbevilgningene under det enkelte departement, permanent ramme-overføres til Kunnskapsdepartementet fra og med 2018. Midlene som overføres er alle kostnadene som Forskningsrådet ikke fordeler videre til forskning, dvs aktiviteter knyttet til drift, forvaltning av forskningsmidler, kommunikasjon og formidling, rådgivning, evalueringer og rapporter og annen særlig tjenesteyting. Rammeoverføringen er av teknisk karakter og innebærer i seg selv ingen endring i nivået på virksomhetskostnadene eller noen endringer i aktiviteten i Forskningsrådet.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å flytte 9,767 mill. kroner fra kap. 601, post 50 til kap. 285, post 55 på Kunnskapsdepartementets budsjett. For nærmere omtale av den nye posten for virksomhetskostnader i Forskningsrådet, se Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2018, programkategori 07.70.

Bevilgningen under post 50 foreslås økt med 10 mill. kroner. Styrkingen er en oppfølging av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 og satsingsområdet Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester. Det er den utfordringsdrevne langsiktige arbeids- og velferdsforskningen som foreslås styrket. Utfordringer som globalisering, migrasjon, endringer i demografi og teknologi samt nødvendig omstilling i norsk økonomi kan påvirke sektoren og rammebetingelser for departementets ansvarsområder, politikk og tjenester. Det er behov for kunnskap utviklet over tid som kan gi forståelse og beskrivelse av hvordan større samfunnsutfordringer- og trender påvirker arbeidsmarked, arbeidsliv og velferdsordninger. Det er behov for empirisk forskning som kan dokumentere det som skjer og hva som er årsaksforhold.

Departementet vil i samarbeid med Forskningsrådet foreta en vurdering av innretningen av departementets forskningsbevilgning til Forskningsrådet på arbeids- og velferdsområdet fra og med 2019. Dette med utgangspunkt i relevans for sektorens utfordringer og strategiske kunnskapsbehov.

For 2018 foreslås en bevilgning på 163,2 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde og departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler. Store deler av bevilgningen er bundet opp av internasjonale avtaler og driftstilskudd til ulike organisasjoner.

Rapport 2016

Av en bevilgning på 35,6 mill. kroner ble det regnskapsført 35,3 mill. kroner i 2016.

Om lag 60 pst. av det totale regnskapet på posten knytter seg til departementets internasjonale forpliktelser, hvorav de to største gjelder EaSI-programmets PROGRESS-akse og Bilbao.

Institusjoner og organisasjoner som ble tildelt midler i 2016 var:

Budsjettforslag 2018

Store deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. Det gis tilskudd til Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao som bistår EØS-land, Kommisjonen og andre beslutningstakere med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon for å fremme bedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet på arbeidsplassene.

Norge deltar i EaSI-programmets PROGRESS-akse. PROGRESS fremmer tiltak på de arbeidslivs- og sosialpolitiske områdene. Deltakelsen i PROGRESS ivaretar Norges interesser på arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet. Aktiviteter som finansieres av PROGRESS omfatter bl.a. plattformen mot svart arbeid, fremme av mobilitet av personer innen EØS-området, samt fattigdomsbekjempelse. Programmet omfatter i tillegg aktiviteter for de europeiske paraplyorganisasjonene på det sosialpolitiske området, hvor norske frivillige organisasjoner og fagmyndigheter inngår som medlemmer. Under PROGRESS-programmet har Norge bl.a. hatt nasjonale eksperter i EU-kommisjonen. I tillegg deltar Norge i EaSI-programmets EURES-akse som er europeisk arbeidsformidlingsnettverk, som forvaltes og finansieres av Arbeids- og velferdsetaten.

De samlede kostnadene for deltakelse i PROGRESS-aksen anslås til å utgjøre om lag 21 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2015–2020. Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år over perioden avhengig av aktiviteten og valutakursen.

Andre større tilskuddsmottakere knyttet til internasjonale forpliktelser er:

• EUROFOUND (kontingent)

• Fafo (ivaretagelse av oppgaven som nasjonalt rapporteringssenter for EUROFOUND). Avtalen med Fafo gjelder ut februar 2018.

• Nordiska expertgruppen för kriteriedokument om kjemiska hälsorisker (driftsstøtte)

• Grensetjenesten, Morokulien

• FN-sambandet (informasjonsvirksomhet om International Labour Organisation)

Bevilgningen nyttes også til å gi støtte til ulike institusjoner og organisasjoner og for 2018 foreslås å gi følgende tilskudd:

• Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

• Norsk arbeidslivsforum (driftstilskudd)

Regjeringen foreslår å opprette en permanent ordning for servicehunder i offentlig regi, jf. omtale under kap. 2661, post 72. Midler til erstatningshunder kan dekkes innenfor denne ordningen, og det vurderes derfor ikke aktuelt å bevilge midler til erstatningshunder over kap. 601, post 70. Posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 3 mill. kroner.

På bakgrunn av budsjettavtalen mellom Regjeringen og samarbeidspartiene ble det bevilget 2,3 mill. kroner i 2017 (halvårseffekt) til et treårig pilotprosjekt mellom Klepp, Time og Hå kommune, organisasjonen No Limitation og Arbeids- og velferdsetaten for å sikre fleksibelt ettervern og jobb for tidligere innsatte, jf. Innst. 15 S (2016–2017). Det legges til grunn at pilotprosjektet igangsettes i løpet av 2. halvår 2017 og avsluttes i løpet av 2020. Det var opprinnelig lagt til grunn at No Limitation skulle stå som mottaker av midlene. Det er nå avklart at Klepp kommune isteden skal være mottaker. Som følge av dette foreslås 4,6 mill. kroner (helårseffekt) overført til kap. 621, post 63.

Det var avsatt midler til forsøk med effektiviseringsnettverk for NAV-kontor i 2017. Effektiviseringsnettverk er en arena for analyse av egen virksomhet, sammenlikning med andre og læring. Forsinkelser i arbeidet medfører at tilskuddet til KS ikke utbetales før i 2018.

For 2018 foreslås en bevilgning på 34,5 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som har som mål å bidra til at flere seniorer kan fortsette lenger i arbeid. Det skjer gjennom å stimulere til utvikling av en god seniorpolitikk i private og offentlige virksomheter. Senterets visjon er: «Mer å lære. Mer å gi.» En viktig strategi er å synliggjøre eldre som ressurs i arbeidslivet. Senteret får alle sine midler fra departementet. Minst 2 mill. kroner er øremerket forskning eller utredning.

30 organisasjoner er tilsluttet SSP. SSP har et eget styre der arbeidslivets organisasjoner er representert. Tilskuddet går til driften av senteret, til informasjon og rådgiving, kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid.

Rapport

Senter for seniorpolitikk har hatt et høyt aktivitetsnivå i 2016. SSP er en etterspurt foredragsholder, og holdt om lag 80 foredrag/innlegg. Representanter fra senteret har også gitt undervisning til studenter ved aktuelle høyskoler/universitet. SSP arrangerer i tillegg selv en rekke seminarer og møter. Informasjonsarbeidet er gitt et løft gjennom fornying av hjemmesiden med ny grafisk profil. Finansieringen av Norsk seniorpolitiske barometer og utdeling av årets seniorprofil bidro til oppmerksomhet om seniorer i arbeidslivet. Senteret er aktive på sosiale medier. Den høye aktiviteten er videreført i 2017.

SSPs FOU-arbeid i 2016 har bl.a. omfattet ferdigstillelse av prosjektet Seniorenes mobilitet på arbeidsmarkedet, og kartleggingsprosjekter om seniorenes situasjon i flere bransjer. SSP samarbeider med forskere i to løpende prosjekter finansiert av Norges forskningsråd (VAM-programmet), under ledelse av hhv. NOVA/AFI og FAFO. SSP får i tillegg løpende oppdatert kunnskap om seniorpolitisk forskning gjennom sitt forskernettverk. Senteret finansierer årlig Norsk seniorpolitisk barometer.

SSP har et utstrakt samarbeid med arbeidslivets organisasjoner, arbeidsgivere, NAV/Arbeidslivssentrene og Statens seniorråd. SSP samarbeider med Arbeidstilsynet om en kampanje i regi av det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) om gode arbeidsplasser gjennom livsløpet (Healthy Workplaces for All Age). Kampanjen avsluttes i 2017.

SSP har igangsatt en kampanje for å bevisstgjøre seniorene om eget ansvar (#de 15 beste). Gjennom kampanjen vil de ha fokus på hvordan de 15 siste årene i arbeidslivet kan bli de beste både for den enkelte og for arbeidsgiveren. SSP har også inngått et samarbeid med Innovasjon Norge om entreprenør- og gründerskap blant seniorer.

Budsjettforslag 2018

SSP vil i 2018 videreføre sitt engasjement i tråd med senterets strategiplan for 2016–2019 og igangsatt aktivitet. Det overordnede målet om økt yrkesaktivitet for de over 50 år er i tråd med målene i Meld. St. 29 (2016–2017) Perspektivmeldingen om behovet for økt yrkesdeltakelse for å fremme økonomisk vekst og økt velferd. SSPs arbeid vil i 2018 omfatte følgende innsatsområder:

• IA-avtalens delmål 3. Kompetansepåfyll til nøkkelpersonell i NAV/Arbeidslivssentrene og ved NAV-kontorene skal fortsette og videreutvikles.

• Informasjon og samfunnspåvirkning, herunder kampanjen «#de 15 beste». Det vil bli utarbeidet en jubileumsbok i tilknytning til senterets 50-års jubileum i 2019.

• Forsknings- og utviklingsarbeidet vil ha fokus på praksisnære prosjekter som kan gi bransjene praktisk kunnskap om tilpasset seniorpolitikk. Kartlegging av digitaliseringens utfordringer og muligheter for eldre arbeidstakere videreføres.

• Samarbeid og samhandling, herunder samarbeid med Statenes seniorråd, organisasjonene tilsluttet senteret, samt relevante internasjonale organisasjoner og samarbeidspartnere.

For 2018 foreslås en bevilgning på 16,3 mill. kroner.

Kap. 3601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Bevilgningen under kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3601, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Resultatområde 2 Arbeid og velferd

Innledning

Resultatområdet Arbeid og velferd omfatter politikken knyttet til arbeidsmarked og velferd. Politikkområdet omhandler også pensjonspolitikken som omtales under resultatområde 3 Pensjon. Sentrale lover som departementet forvalter på politikkområdet arbeid og velferd, er arbeidsmarkedsloven, arbeids- og velferdsforvaltningsloven, folketrygdloven og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Departementet har videre koordineringsansvar for innsatsen mot fattigdom, som omfatter tiltak på flere sektordepartementers ansvarsområder.

På arbeids- og velferdsområdet har departementet etatsstyringsansvaret for Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten.

De samfunnsmessige utviklingstrekkene i arbeids- og velferdspolitikken framstilles i Del I, avsnitt 3 Sentrale utviklingstrekk.

Etter omtalen av resultatområdet, følger omtale av de enkelte budsjettkapitlene under følgende programkategorier:

• Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

• Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

• Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

• Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

• Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

• Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

• Programkategori 29.90 Diverse utgifter

• Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken

Hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken er:

1. Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv

2. Sikre økonomisk trygghet

3. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

4. Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

5. En brukerorientert, effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning

Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv er et sentralt mål for Regjeringen. Høy sysselsetting og god utnyttelse av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping og for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet og motvirke fattigdom. Samtidig er et velfungerende arbeidsmarked viktig for omstillingsevnen i økonomien. Et velfungerende arbeidsmarked skal fremme mobilitet og fjerne flaskehalser i arbeidsmarkedet, hindre langvarig ledighet og forebygge varig utenforskap for den enkelte. Målet om et inkluderende arbeidsliv med bl.a. redusert sykefravær vil bidra til at flere står i arbeid, og at tilgangen av nye mottakere av helserelaterte ytelser reduseres.

Arbeids- og velferdspolitikken skal sikre økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter i forbindelse med bl.a. sykdom, arbeidsledighet, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen, uførhet, alderdom og ved aleneomsorg for barn. Inntektssikringsordningene skal også bidra til utjevning av inntekt og levekår gjennom livsløpet for den enkelte, mellom grupper, og de skal stimulere til selvforsørgelse. Det legges derfor vekt på at virkemidler og velferdsordninger – enkeltvis og samlet – utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under og gir insentiver til deltakelse i arbeidslivet. Det skal lønne seg å arbeide.

Pensjonsreformen har som mål å trygge framtidens pensjoner og bidra til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten. Innsatsen for å sikre et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem, herunder eldres sysselsetting og yrkesfrekvens, omtales under resultatområde 3 Pensjon.

Regjeringen vil jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom gjennom et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Regjeringen vil tette hullene i det sosiale sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom. Regjeringen vil sikre barn som vokser opp i fattige familier mer likeverdige muligheter.

En brukerorientert, effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning skal bidra til å nå målene i arbeids- og velferdspolitikken. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid og aktivitet og bidra til sosial og økonomisk trygghet. Forvaltningen skal sikre god brukermedvirkning og gi gode brukeropplevelser. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal organiseres og drives på en måte som sikrer at mest mulig av de samlede ressursene i forvaltningen går til brukeroppfølging.

Hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv

Et velfungerende arbeidsmarked med lav ledighet og høy sysselsetting er et sentralt mål for Regjeringen. Det er viktig å motvirke langvarig ledighet og å forebygge varig utenforskap for den enkelte. Gode insentiver til å tilby arbeidskraft og en aktiv arbeids- og velferdspolitikk som gjør det lønnsomt å jobbe, skal bidra til å nå dette målet. Videre må det legges til rette for effektiv utnyttelse av arbeidskraften, og god omstillingsevne i økonomien bl.a. gjennom å fremme mobilitet og fjerne flaskehalser i arbeidsmarkedet. Tilrettelegging for et inkluderende arbeidsliv vil også bidra positivt til sysselsettingen.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Sysselsettingsvekst og lavere ledighet

Etter to år med svak vekst er sysselsettingen nå økende. I 2. kvartal 2017 var 23 700 flere personer sysselsatt enn på samme tid i fjor, jf. omtale i Del I, punkt 3 Sentrale utviklingstrekk. Sysselsettingen har økt mest i privat sektor, men også i offentlig sektor.

Arbeidsledigheten er på vei ned. Dette viser både den registrerte sesongjusterte ledigheten og arbeidsledigheten i SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU). Nedgangen i den registrerte arbeidsledigheten, målt fra august 2016 til august 2017, omfatter nesten alle fylker, alle aldersgrupper og alle yrkesgrupper unntatt undervisning. Antallet ledige avtar i alle varighetsgrupper, unntatt for personer som har vært ledige i 18 mnd. eller mer. Ungdomsledigheten og ledigheten blant innvandrere avtar også noe, men er fortsatt betydelig høyere enn ledigheten for befolkningen for øvrig.

Stabilt sykefravær

Det samlede sykefraværet har vært relativt stabilt siden 2012. I 2016 utgjorde sykefraværet 6,3 pst. av alle avtalte dagsverk, mot 6,4 pst. i 2015 og 2014 og 6,5 pst. i 2013 og 2012. Årsgjennomsnittet for 2016 er det laveste i hele IA-perioden.

IA-avtalen har som mål å redusere sykefraværet med 20 pst. fra nivået i 2. kvartal 2001. Siste tilgjengelige statistikk (2. kvartal 2017) viser sesong- og influensajustert en nedgang på 11,9 pst.4 Dermed er IA-avtalens målsetting så langt ikke nådd.

Det er store forskjeller i sykefraværet mellom næringer, fylker og kjønn. Nedgangen i det totale sykefraværet siden 2001 omfatter alle næringsområder, fylker og begge kjønn, men det er stor variasjon. I flere næringer og fylker har sykefraværet gått ned med mer enn 20 pst. siden 2001. Bortsett fra industrien, er det i hovedsak mindre næringer som har hatt den største nedgangen. Det er også relativt store forskjeller i sykefraværet mellom sektorene, og sykefraværet er klart høyest innen kommunal forvaltning på 8 pst., mot 5,4 pst. innen privat sektor og offentlige foretak og 5,8 pst. innen statlig forvaltning (2. kvartal 2017). Kvinner har høyere sykefravær enn menn, og den relative forskjellen mellom menn og kvinner økte fra 2000 til 2012, for så å forbli om lag uendret fra 2012 og fram til 2015. Gjennom 2015 og 2016 har kjønnsforskjellene i sykefraværet blitt noe mindre. Store forskjeller i sykefraværet mellom næringer og fylker samt kjønnsforskjeller er en utfordring, men viser samtidig et potensial for reduksjon. Potensialet for reduksjon i sykefraværet illustreres også av at Norge har et høyere sykefravær enn land det er naturlig å sammenligne seg med.

Økt og bedre bruk av graderte sykmeldinger er et uttalt mål i IA-avtalen. Den gjennomsnittlige sykmeldingsgraden5 er redusert siden starten av IA-samarbeidet – fra 87,6 pst. i 2. kvartal 2001 til 83,1 pst. i 4. kvartal 2016. Nivået for 4. kvartal 2016 er blant de laveste i hele IA-perioden, men har samtidig økt noe gjennom 2016 etter å ha nådd sitt laveste nivå i 4. kvartal 2015 på 81,1 pst. Reduksjonen som har skjedd i sykmeldingsgraden siden 2001, er i tråd med sentrale mål i IA-avtalen og innebærer at sykmeldte nå i større grad er delvis i arbeid under sykdom. En rekke studier tyder på at gradert sykmelding kan bidra til lavere sykefravær og økt arbeidstilknytning.6

Situasjonen for utsatte grupper på arbeidsmarkedet

Knapt 200 000 personer var ved utgangen av juni 2017 registrert med nedsatt arbeidsevne i Arbeids- og velferdsetaten.7 I denne gruppen mottok 71 pst. arbeidsavklaringspenger. I tillegg er det en del som mottar uføretrygd (10 pst.), og om lag 20 pst. mottar andre ytelser som bl.a. dagpenger, kvalifiseringsstønad, sosialstønad og tiltakspenger. Det er store variasjoner i bistandsbehovet for personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne. Noen trenger bistand fra Arbeids- og velferdsetaten i en kort periode før det er aktuelt å forsøke seg i arbeidslivet eller gå tilbake til arbeid. Andre vil ha behov for mer omfattende og langvarig bistand. Det er også forskjeller med hensyn til hvilken bistand den enkelte har behov for. Dette kan være arbeidsmarkedstiltak, medisinsk oppfølging og rehabilitering, kommunale tiltak eller annen oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen.

Om lag 613 000 personer mottok en helserelatert ytelse ved utgangen av 2016, jf. omtale i Del I, punkt 3, Sentrale utviklingstrekk. Dette inkluderer sykmeldte som har en arbeidsgiver. Blant de med uføretrygd og arbeidsavklaringspenger har flertallet liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. En viktig utfordring er å styrke tilknytningen til arbeidsmarkedet for disse gruppene. Om lag 43 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger var registrert med et aktivt arbeidsforhold i løpet av 2016. Blant alle som mottok uføretrygd, var 33 pst. registrert med inntekt ved siden av uføretrygden i løpet av 20158: blant de med full uføretrygd (100 pst. uføregrad) hadde 22,6 pst. inntekt ved siden av, mens for de med gradert ytelse var tilsvarende tall nær 90 pst. Ved utgangen av 2016 mottok 19 pst. av de uføretrygdede en gradert ytelse.9

Sysselsettingen blant funksjonshemmede i alderen 15–66 år (43 pst.) er lavere enn for befolkningen for øvrig (73 pst.). Denne forskjellen har ikke endret seg vesentlig fra 2002 til 2016. Sysselsettingen er lavere i alle aldersgrupper, men forskjellen er minst blant de unge. Mange av de sysselsatte funksjonshemmede jobber deltid (43 pst.). Vel en tredel mottar samtidig ulike stønader, først og fremst helserelaterte stønader.

Ved økt ledighet vil vanligvis de unges arbeidstilknytning påvirkes i større grad enn andre aldersgrupper. Dette ser vi også tegn til nå. De yngste har mindre erfaring og vil ofte ha vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet når etterspørselen etter arbeidskraft er lav. Unges arbeidstilbud er fleksibelt, da mange jobber deltid samtidig som de er under utdanning. Samtidig har unge ofte korte ledighetsperioder, og flere skifter mellom utdanning og arbeid i starten av sin arbeidskarriere. Fullført videregående opplæring har stor betydning for den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. Det er ventet økt framtidig etterspørsel etter faglærte, og særlig de med kompetanse innen helse, tekniske fag og realfag. Det er spesielt viktig å fange opp unge tidlig, slik at de får nødvendig bistand til å fullføre utdanning og delta i arbeidslivet.

I løpet av de siste ti årene har det vært en moderat vekst i andelen unge som mottar helserelaterte ytelser. I dag mottar 5,1 pst. av personer under 30 år uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (rundt 43 000 personer). Antall unge mottakere av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger har økt med om lag 6 700 personer fra 2010 til 2016, mens andelen mottakere i aldersgruppen har økt med 0,3 prosentpoeng. Nesten hele økningen i denne perioden skyldes at flere unge mottar uføretrygd. De som får innvilget arbeidsavklaringspenger og som ikke kommer fra sykepenger er i stor grad ungdom under 30 år. Unge er også overrepresentert blant sosialhjelpsmottakere, jf. omtale i Del I, punkt 3, Sentrale utviklingstrekk.

Sysselsettingsutviklingen blant innvandrere har vært nokså stabil fra 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2016. Innvandrere har høyere ledighet sammenlignet med resten av befolkningen. Tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2. kvartal 2017 viser at den registrerte ledigheten blant innvandrere går ned, jf. omtale i Del I, punkt 3 Sentrale utviklingstrekk.

I 2015 kom det et høyt antall asylsøkere til Norge. Etter dette har antallet gått kraftig ned. Det forventes at flere av flyktningene som kom i 2015 vil melde seg på arbeidsmarkedet i 2018.

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det er et økende antall ledige med ledighetsperioder på 18 måneder eller mer. Arbeidsledige kan motta dagpenger i maksimalt to år. Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at også de som går ut hele dagpengeperioden har høy overgang til jobb. Blant de som brukte opp dagpengerettighetene sine i løpet av 1. halvår 2016, var nær halvparten (44 pst.) i jobb seks måneder senere, de aller fleste uten ytelse fra arbeids- og velferdsforvaltningen. 20 pst. var registrert hos arbeids- og velferdsforvaltningen uten å motta noen ytelse, og 10 pst. mottok ytelse uten å være i jobb.

Strategier og tiltak

Bidra til et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften

Styrke omstillingsevnen i arbeidsmarkedet

For å bidra til redusert ledighet, økt arbeidsdeltakelse og styrket mobilitet, tilpasses de arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene til situasjonen på arbeidsmarkedet.

På bakgrunn av ledighetssituasjonen er det gjort enkelte endringer i dagpengeregelverket. Endringene bedrer muligheten til å kombinere utdanning med mottak av dagpenger, og gir økte muligheter for å motta dagpenger under etablering av egen virksomhet. Endringene gir adgang til å delta på studiesamlinger på dagtid, og til å fortsette med utdanning som allerede var påbegynt før ledighetsperioden inntrådte, i inntil seks måneder. Samtidig gis det adgang til å ta kortvarig utdanning på deltid innenfor tremånedersgrensen, samt til å fullføre påbegynt norskopplæring utover ett år. Endringene ble gjeldende fra henholdsvis 1. mai og 1. juli 2016. Videre er perioden en dagpengemottaker etter søknad kan beholde dagpenger under planlegging og etablering av egen virksomhet, utvidet fra ni til tolv måneder fra 1. juli 2016. Samlet har endringene gitt arbeidssøkere bedre muligheter for å omstille seg og kvalifisere seg for ledige jobber.

I dag kan det innvilges dagpenger under etablering av egen virksomhet i inntil tolv måneder, fordelt på en utviklingsperiode på inntil åtte måneder og en oppstartperiode på inntil fire måneder. Inndelingen i en utviklings- og en oppstartsfase er lite hensiktsmessig. I praksis vil det ofte være en glidende overgang mellom fasene. Det foreslås derfor å oppheve faseinndelingen. Oppheving av faseinndelingen vil bidra til en mer smidig ordning for brukere og forvaltning. Søknad om å beholde dagpenger under nyetablering av næringsvirksomhet vil etter dette innvilges for en periode på inntil tolv måneder.

I dagens situasjon er det viktig å sørge for god tilgang på arbeidskraft til virksomheter som trenger det. Det er derfor sentralt å bidra til høy søkeaktivitet blant arbeidsledige og formidling til ledige jobber. Dagpengeregelverket sikrer arbeidsledige mot kraftig fall i inntekt, samtidig som det motiverer til aktiv jobbsøking. For å sikre rask tilgang på arbeidskraft der behovet er, legges det i dagpengeregelverket vekt på at arbeidssøkere må være villige til å bytte arbeidsplass og bosted, eller skifte yrke. For å understreke at de som mottar dagpenger skal være reelle arbeidssøkere, legger Regjeringen vekt på at mobilitetskravene i dagpengeregelverket skal håndheves strengt og konsekvent.

For å få rett til dagpenger stilles det i dag krav om arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden sist avsluttede kalenderår, eller minst tre ganger grunnbeløpet i folketrygden de tre sist avsluttede kalenderårene. Ved å målrette dagpengeordningen mot de som har nærmere tilknytning til arbeidslivet, vil den enkelte få sterkere insentiver til kontinuerlig arbeidsdeltakelse. Gjennom dette styrkes arbeidslinja.

Fra 1. januar 2018 foreslås adgangen til å legge arbeidsinntekt for de siste tre avsluttede kalenderårene til grunn, avviklet. Regjeringen foreslår at bare arbeidsinntekt det sist avsluttede kalenderåret før søknadstidspunktet skal kunne legges til grunn for å få rett til dagpenger.

For å skjerme personer som har hatt lengre fravær fra arbeidslivet som følge av sykdom, foreslås det at arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet utvides til også å omfatte sykepenger, pleiepenger samt opplærings- og omsorgspenger mv.

Opptjeningsperioden for inntekten som dagpengene beregnes på grunnlag av bør være lik opptjeningsperioden for minsteinntektskravet, og foreslås også endret slik at bare inntekt fra sist avsluttede kalenderår regnes med.

Dette målretter dagpengeordningen mot personer som har en nær tilknytning til arbeidslivet, og som nylig har opplevd et inntektsbortfall. Forslaget vil redusere dagpengebevilgningen i 2018, jf. omtale under kap. 2541 Dagpenger.

Permitteringsregelverket gjør det mulig for bedrifter å tilpasse arbeidskraftkostnadene til variasjoner i etterspørselen. Staten bidrar med økonomisk støtte i form av dagpenger til permitterte arbeidstakere uten lønn. For å gi bedrifter økt mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft ved midlertidige innskrenkninger, er det gjort enkelte endringer i permitteringsregelverket. Fra 1. juli 2016 er det innført en ny fem dagers lønnspliktperiode for arbeidsgivere som inntrer etter 30 uker med dagpenger. Samtidig er perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt økt med 19 uker etter disse fem dagene med lønnsplikt. Perioden med lønn eller dagpenger under permittering er dermed økt med 20 uker. Samtidig vil en ny arbeidsgiverperiode etter 30 uker stimulere bedriftene til å gjøre en ny vurdering av behovet for å permittere.

En arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet vurderer ulike modeller for arbeidsgiverbetaling ved permitteringer som i større grad enn i dag reflekterer samfunnsøkonomiske kostnader. Det skal også vurderes om arbeidsgiverbetalingen skal variere med konjunkturene og graden av knapphet på arbeidskraft. Arbeidsgruppen sluttfører sitt arbeid senest i juni 2018.

De fleste arbeidsledige kommer raskt over i arbeid igjen, men for en del blir ledigheten langvarig. Personer som har vært helt arbeidsledige i minst seks måneder regnes som langtidsledige. Langtidsledige er i gjennomsnitt eldre, har lavere utdanning og har i større grad opplevd arbeidsledighet tidligere sammenliknet med alle ledige. Videre er andelen ikke-vestlige innvandrere også høyere blant langtidsledige.

Sannsynligheten for å komme over i arbeid synker med ledighetsperiodens lengde, men tiltar igjen ved utløpet av perioden med dagpenger. For å understøtte denne effekten styrket Regjeringen oppfølgingen av dagpengemottakere med kort tid igjen av dagpengeperioden i Revidert nasjonalbudsjett 2017. Den forsterkede innsatsen overfor langtidsledige videreføres i 2018, jf. omtale under kap. 605. Innsatsen innebærer at dagpengemottakere med om lag et halvt år igjen av dagpengeperioden vil få oppfølgingssamtaler for å motiveres til forsterket jobbsøking. Informasjon om ledige stillinger, jobbsøkingsaktiviteter, avklaring av rettigheter til livsopphold og andre tiltak med sikte på overgang til arbeid, er aktuelle tema for oppfølgingssamtalen.

Samtidig avvikles langtidsledighetsgarantien. Måloppnåelsen har over tid vært lav, og forskning har vist at garantien slår inn for sent til å ha reell effekt på arbeidslediges vei tilbake i jobb.10 Styrket oppfølging av langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden, sikrer derfor et bedre og mer målrettet tilbud til langtidsledige tidligere i ledighetsforløpet enn dagens langtidsledighetsgaranti.

I Innst. 15 S (2016–2017) etterspørres egnet samarbeid mellom kommuner, utdanningsinstitusjoner og andre relevante aktører for å redusere langtidsledighet, særlig i Stavanger-regionen. Arbeids- og velferdsetaten har i alle fylker et omfattende samarbeid med utdanningsmyndighetene og utdanningsinstitusjoner, mens samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene er forankret i partnerskapet i NAV-kontoret. NAV Rogaland har opprettet samhandlingsforumet aktive grep i samarbeid med fylkeskommunen, LO og NHO som ledd i arbeidet for å motvirke langtidsledighet.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det bevilget midler til et pilotprosjekt for langtidsledige i Rogaland, jf. Innst. 401 S (2016–2017). Midlene ble tildelt Stavanger kommune som et enkelttilskudd. Målgruppen for pilotprosjektet er langtidsledige som har gått ut maksimal dagpengeperiode, og som ikke mottar økonomisk sosialhjelp eller andre livsoppholdsytelser. Formålet med prosjektet er å sikre inntekt i en overgangsperiode på inntil ett år under jobbsøking, hindre overgang til helserelaterte ytelser og sørge for tilbud om arbeidsrelatert aktivitet.

Regjeringen har de siste årene styrket tiltaksnivået for å tilpasse omfanget av arbeidsmarkedstiltakene til situasjonen på arbeidsmarkedet. Etter to år med svak vekst er sysselsettingen nå økende, og arbeidsledigheten er på vei ned. Behovet for arbeidsmarkedstiltak til helt ledige vil være lavere i 2018, og det foreslås derfor en viss nedtrapping av tiltak for denne gruppen. Det legges opp til en nedtrapping gjennom året, slik at nivået i 1. halvår ventes å være noe høyere enn mot slutten av året. Se nærmere omtale under kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Et fortsatt høyt omfang av arbeidsmarkedstiltak skal bl.a. bidra til å bedre deltakernes jobbmuligheter og sammen med forsterket oppfølging før utløpet av dagpengeperioden, bidra til at personer som har vært lenge ledige, bl.a. på Sør- og Vestlandet, får nødvendig bistand. Det gir også rom for tiltaksplasser som fremmer bedriftenes omstillingsevne i regioner med høy ledighet og tiltak som bidrar til at arbeidssøkere kan formidles til næringer og regioner som etterspør arbeidskraft. Flere av flyktningene som kom til Norge i 2015 deltar i eller er i ferd med å avslutte introduksjonsprogram, og vil kunne melde seg på arbeidsmarkedet og ha behov for arbeidsmarkedstiltak i 2018.

Grupper som stiller svakere på arbeidsmarkedet prioriteres for arbeidsmarkedstiltak i 2018. Dette er ungdom og innvandrere fra land utenfor EØS-området. Videre prioriteres innsats personer som har vært lenge ledige.

Styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjenestene for arbeidsgivere og arbeidssøkere

En viktig oppgave for arbeidsmarkedspolitikken er å bidra til god tilpasning mellom etterspørsel (ledige stillinger) og tilbud (arbeidssøkere). I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet drøftes bl.a. Arbeids- og velferdsetatens rolle i arbeidsmarkedet og tiltak som kan bedre tjenestene til arbeidsgivere og arbeidssøkere. Som en oppfølging av meldingen har Arbeids- og velferdsdirektoratet i 1. halvår 2017 inngått en intensjonsavtale med bemanningsbransjen representert ved NHO Service. Hensikten med avtalen er å skape en overordnet forankring av samarbeidet og legge til rette for lokalt samarbeid mellom etaten og enkelte bemanningsbyråer med sikte på å få flere i arbeid. Arbeids- og velferdsetaten har også inngått intensjons- og samarbeidsavtaler med store virksomheter om rekrutteringsbistand og formidling av arbeidssøkere til ledige stillinger i virksomhetene.

Regjeringen ønsker en styrket og mer helhetlig innsats ut mot arbeidsgivere. Det legges opp til at Arbeids- og velferdsetaten selv i større grad skal kunne bistå arbeidssøkere og arbeidsgivere. Økt oppfølgingsinnsats i regi av etaten selv vil gi større kontaktflate mot arbeidsgivere, øke NAV-veiledernes kunnskap om arbeidsmarkedet og legge bedre til rette for samarbeid med andre sektorer, for eksempel utdannings- og helsesektoren. For å styrke Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsarbeid og gi etaten økt fleksibilitet til selv i større grad å kunne utføre slike tjenester, foreslår Regjeringen en omdisponeringsfullmakt på inntil 200 mill. kroner i 2018 fra arbeidsmarkedstiltakene til Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett. Arbeids- og velferdsetatens innsats knyttet til arbeid og psykisk helse, herunder Individuell jobbstøtte (IPS), prioriteres innenfor rammen av oppfølgingstjenester i egen regi. Forslaget til omdisponeringsfullmakt for 2018 utgjør 2,2 pst. av bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. Dette er nærmere omtalt under programkategori 09.30.

Tiltak for enkel og rask rekruttering av kompetanse fra utlandet

Regjeringens hovedstrategi for å møte etterspørselen etter arbeidskraft er å mobilisere innenlandske arbeidskraftsressurser. Ved etterspørsel som ikke kan dekkes innenlands, vil Regjeringen legge til rette for enkel og rask rekruttering av kompetanse fra utlandet.

Servicesentra for utenlandske arbeidstakere (SUA-kontor) bidrar til rask saksbehandling. På kontoret samarbeider Skatteetaten, politiet, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet om å gi utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere informasjon og tjenester om arbeid i Norge. Et tett samarbeid mellom etatene bidrar også til å avdekke arbeidslivskriminalitet og falske dokumenter. Det er etablert slike kontorer i Oslo, Stavanger, Kirkenes, Bergen og Trondheim.

Rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS omfatter for det meste faglært arbeidskraft, utsendte tjenesteytere og sesongarbeidere. Disse må ha oppholdstillatelse for å kunne arbeide i Norge. Søknad om oppholdstillatelse behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI). Departementet vurderer løpende behov for endringer i utlendingsregelverket som kan bidra til enklere rekruttering av høyt kvalifiserte arbeidstakere. Det er gjort flere forenklinger i utlendingsforskriften i denne regjeringsperioden.

Nærings- og fiskeridepartementet har i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Olje- og energidepartementet, arrangert tre møter om utfordringer og muligheter ved rekruttering av kompetent arbeidskraft fra utlandet. I disse møtene har berørte aktører, som bedrifter, organisasjoner og offentlig forvaltning, delt sine erfaringer forbundet med rekruttering av arbeidskraft fra utlandet. Møtene har gitt god innsikt og bidratt til bedre koordinering av saksfeltet.

Den årlige kvoten på 5 000 tillatelser til faglærte arbeidstakere har så langt ikke vært noen reell begrensning. Kvoten opprettholdes for å bidra til forutsigbarhet for næringslivet.

Arbeids- og velferdsetaten fortsetter å delta i samarbeidsnettverket EURES (European Employment Services) som bistår med rekrutterings- og formidlingstjenester, samt informasjon og veiledning for arbeidsgivere og arbeidssøkere i EU/EØS-området.

Arbeidslivets kompetansebehov

Betydningen av kompetanse og formelle ferdigheter blir stadig viktigere på arbeidsmarkedet. Personer som ikke fullfører videregående skole og blir stående uten utdanning og arbeid over tid, har økt risiko for varig utestenging fra arbeidslivet. Framover er det ventet at en mindre del av etterspørselen vil rette seg mot personer med kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning.

Som oppfølging av Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring, er det fra 2016 gjort endringer i Arbeids- og velferdsetatens opplæringstilbud. Det er etablert et toårig opplæringstiltak for personer med svake formelle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter. Tilbudet er ennå i en innkjøringsfase og har rundt 300 deltakere. Innholdet i arbeidsmarkedsopplæringen er styrket ved at det kan tilbys flere kurs som gir formell kompetanse og opplæring i norsk og grunnleggende ferdigheter. Det pågår også en gjennomgang av innholdet i arbeidsmarkedsopplæringen. For å utvikle et bedre og mer brukertilpasset opplæringstilbud for voksne, vil Arbeids- og velferdsetaten delta i forsøk med modulbasert opplæring i regi av Kunnskapsdepartementet. Dette er forsøk på grunnskolens nivå og innenfor utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogrammer på videregående nivå.

I 2017 la Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet fram en nasjonal kompetansepolitisk strategi. Strategien skal bidra til at enkeltmennesker og virksomheter får kompetanse som fremmer et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor og som gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. Bedre læringsmuligheter og bedre bruk av kompetanse i arbeidslivet, er sentrale innsatsområder. Strategien inneholder også viktige organisatoriske grep som skal bidra til økt kunnskap, bedre samordning og god oppfølging av kompetansepolitiske spørsmål. Det er nedsatt et eget kompetansebehovsutvalg for å øke kunnskapen om hva slags kompetanse norsk arbeidsliv vil trenge framover. Utvalget er i første omgang oppnevnt for tre år, og skal avgi en årlig kompetansebehovsrapport basert på ny forskning og en bedre utnyttelse av eksisterende undersøkelser og analyser. Det er også opprettet et kompetansepolitisk råd som skal følge opp den kompetansepolitiske strategien, drøfte Kompetansebehovsutvalgets leveranser og gi råd i kompetansepolitiske spørsmål.

Bidra til et inkluderende arbeidsliv

Innsats og tiltak for redusert sykefravær

Tidlig innsats og tett oppfølging av sykmeldte er viktig for å forebygge og redusere sykefravær og risiko for overgang til mer varige helserelaterte ytelser. Forskning viser at arbeid er helsefremmende, særlig for psykiske lidelser.11 Ansvaret for å følge opp sykmeldte for å motvirke langvarig fravær fra arbeid og styrke arbeidstilknytningen ligger hos arbeidsgiver, lege og Arbeids- og velferdsetaten. Den sykmeldte har en plikt til å medvirke i sykefraværsoppfølgingen og være i aktivitet så langt det er mulig. Arbeidet med å redusere sykefraværet krever derfor et godt samarbeid og en god dialog mellom de ulike aktørene. IA-avtalen og IA-samarbeidet støtter opp under dette og er et viktig virkemiddel i Regjeringens innsats for å redusere sykefraværet.

Det er i de senere år gjennomført flere tiltak for å heve kvaliteten på de ulike aktørenes sykefraværsarbeid, målrette innsatsen mot de sykmeldte som har et særlig behov for tett oppfølging og prøve ut nye tiltak på sykefraværsområdet. For å målrette og gjøre sykefraværsarbeidet enklere for virksomhetene ble arbeidsmiljølovens og folketrygdlovens regler om oppfølging av sykmeldte forenklet med virkning fra 1. juli 2014, jf. Prop. 102 L (2013–2014). Tilbakemeldinger fra virksomheter og Arbeids- og velferdsetaten tyder på at forenklingene har vært positive for deres samarbeid om sykefraværsoppfølgingen.12

Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte har blitt styrket gjennom en bedre og mer konsekvent håndheving av aktivitetskravet for rett til sykepenger ved åtte ukers sykmelding. Erfaringer fra Hedmark viser at dette kan bidra til redusert sykefravær.13 På bakgrunn av erfaringene fra Hedmark har det blitt gjennomført et forsøk i Aust-Agder, Buskerud og Rogaland der oppfølgingsrutinene fra Hedmark har vært prøvd ut.14 I tillegg er det gjennomført tiltak for å styrke håndhevingen av aktivitetskravet også i øvrige fylker. En analyse utført av Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at i de fleste fylkene som implementerte tiltaket med en forsterket håndheving av aktivitetskravet fra høsten 2015, ble det legemeldte sykefraværet redusert sammenlignet med sykefraværsnivået i forutgående år.15 Unntaket var hovedsakelig enkelte fylker rammet av økt ledighet som opplevde en økning i sykefraværet. Arbeids- og velferdsetaten vil fortsatt vektlegge en god og konsekvent håndheving av aktivitetskravet i sykepengeregelverket.

Arbeids- og velferdsetaten har videre ansvar for å avholde dialogmøte 2 for sykmeldte, og det er et mål at flest mulig av dialogmøtene skal gjennomføres før uke 26. I 1. tertial 2017 har 79 pst. av sykmeldte med behov for dialogmøte deltatt i dialogmøte innen 26 uker. Andelen er den samme som i tilsvarende tertial i fjor. Trenden de siste årene er en økning både i antall og andelen sykmeldte med dialogmøte innen 26 uker. Det er også en tendens til at en større andel av dialogmøtene gjennomføres noe tidligere, som må ses i sammenheng med Arbeids- og velferdsetatens økte fokus på aktivitetskravet ved åtte uker.

En studie fra Frischsenteret16 viser at dialogmøte 2 har en positiv effekt på retur til arbeid. Det er både en effekt av selve innkallingen til møtet og en effekt av å delta på møtet, men effekten av innkallingen til møtet er sterkest. Studien viser at det også er positive langtidseffekter av dialogmøte 2 i form av økt arbeidsinntekt og lavere overgang til arbeidsavklaringspenger. En nyere analyse av forsøk med tidlig dialogmøte 2 innen 19 uker i Akershus17, finner at framskynding av dialogmøte 2 trolig bidrar til endringer i friskmeldings- og graderingsmønster, men ikke til kortere varighet på sykefraværstilfellene. Snarere finner analysen at varigheten for sykefravær utover 12 uker har økt. Resultatene fra forsøket tyder på at det er hensiktsmessig at de ulike sykefraværsaktørene selv vurderer om det er behov for dialogmøte 2 før 26 ukers sykefravær i det enkelte tilfellet.

Sykmelder er en viktig premissleverandør i sykefraværsarbeidet, og Regjeringen har vært opptatt av å vurdere tiltak som kan styrke kvaliteten på sykmeldingsarbeidet. For å gi faglig støtte til sykmeldere og sikre større forutsigbarhet og likebehandling i sykmeldingsprosessen, ble et nytt beslutningsstøttesystem for sykmeldere innført i april 2016. Systemet består bl.a. av beskrivelser av anbefalt sykmeldingslengde og gradering/arbeidsbelastning for om lag 250 ulike diagnoser. Prosessen med å fullintegrere beslutningsstøttesystemet i fastlegenes elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ) er noe forsinket, men forventes å være på plass i løpet av 2018. Beslutningsstøttesystemet vil bli evaluert av SINTEF etter at systemet er integrert i fastlegenes EPJ-systemer.

Regjeringen har også iverksatt et forsøk med ny medisinsk vurdering etter seks måneder. Formålet har vært å undersøke om en ny medisinsk vurdering av en ny lege for personer som har vært sykmeldt i seks måneder, kan redusere sykefraværet og øke arbeidstilknytningen. Forsøket ble avsluttet i oktober 2016 og de endelige resultatene forventes å foreligge i løpet av 2018. Uni Research har ansvaret for å evaluere tiltaket.

For å forsterke arbeidet med oppfølging av sykmeldte har Regjeringen og partene i IA-avtalen tatt initiativ for å få gjennomført et forsøk med en forenklet og avgrenset ordning med «Sykmeldt i jobb». Formålet med ordningen er å legge til rette for tidligere utprøving av arbeidsevne under sykdom med hensikt å oppnå raskere og riktigere gradering av sykmelding og reduksjon i den enkeltes sykefravær. AFI har hatt ansvar for evaluering av forsøksordningen. Evalueringen viser at ordningen kan fungere etter sin hensikt i enkelttilfeller, men at det samlet har vært svært lav etterspørsel etter og lav bruk av ordningen.18 AFIs konklusjon er at det er liten grunn til å forlenge eller utvide ordningen. På bakgrunn av dette har departementet besluttet ikke å gå videre med å vurdere en forlengelse eller utvidelse av forsøksordningen. Saken har vært drøftet med partene i IA-avtalen.

I 2016 ble forsøksprosjektet «Egenmelding 365» avsluttet. I forsøksprosjektet fikk ansatte i et utvalg virksomheter utvidet rett til egenmelding i opptil ett år, tilsvarende varighetsbegrensningen i folketrygdens sykepengeordning. Formålet med forsøket var å få mer kunnskap om effektene av utvidet egenmeldingsperiode og om dette kan bidra til redusert sykefravær. Proba og AFI har hatt ansvar for å evaluere forsøket.19 Evalueringens hovedkonklusjon er at utvidet egenmeldingsrett i seg selv ikke har påvirket sykefraværet, men har økt bruken av gradert sykefravær og ført til en tettere oppfølging i forsøksvirksomhetene. En annen konklusjon er at utvidet egenmeldingsrett har hatt en svak negativ effekt på samarbeidsforhold, tillit og støtte i virksomhetene, noe som indikerer at en slik utvidet egenmeldingsordning også har enkelte problematiske sider. I lys av disse resultatene og resultater fra tidligere studier av utvidet egenmeldingsrett, har departementet besluttet ikke å gå videre med å vurdere endringer i dagens egenmeldingsordning da det i liten grad kan sannsynliggjøres at dette vil bidra til å redusere sykefraværet. Saken har vært drøftet med partene i IA-avtalen.

Oppfølging av IA-avtalen

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått første gang i 2001, og er nå i sin fjerde avtaleperiode. IA-avtalen er et viktig virkemiddel for å oppnå overordnede mål i arbeids- og velferdspolitikken. Gode resultater fra IA-arbeidet bidrar til at flere kommer i arbeid, og motvirker at de som er i arbeid faller ut.

I 2016 gjennomførte partene og myndighetene en underveisvurdering av IA-avtalen for 2014–2018. Hovedkonklusjonen i underveisvurderingen er at erfaringene fra arbeidet med IA-avtalen, sentralt og lokalt, viser at partssamarbeid i seg selv har merverdi og bidrar til samfunnsutvikling og til resultater i virksomhetene. Samtidig er det på flere områder et potensiale og behov for bedre oppfølging av IA-avtalens målsettinger. Som ledd i oppfølgingen av underveisvurderingen er det nedsatt arbeidsgrupper med deltakelse fra partene og myndighetene. Arbeidsgruppene skal vurdere og foreslå tiltak for å styrke arbeidet med de prioriterte målsettingene i inneværende IA-avtale. Dette gjelder særlig tiltak for å styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, arbeidet med inkludering av unge med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet samt kunnskapsutvikling på IA-avtalens områder.

Partene og myndighetene er i IA-avtalen for perioden 2014–2018 enige om en forsterket innsats for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Innsatsen skal primært rettes mot unge som har behov for arbeidsrettet bistand, og som med hensiktsmessig oppfølging og tilrettelegging kan formidles til jobb. Målet er å hindre overgang til varige trygdeytelser. Hvordan IA-partene bedre kan samarbeide om inkludering av unge med nedsatt funksjonsevne er ett av tre fokusområder som skal følges opp i resten av avtaleperioden i henhold til underveisvurderingen. En arbeidsgruppe med deltakelse fra partene i arbeidslivet og myndighetene, har utarbeidet en handlingsplan med tiltak som skal gjennomføres. Det er tildelt midler til iverksetting av tiltak og relevante prosjekter for kunnskapsutvikling. Målgruppen for innsatsen er mottakere av arbeidsavklaringspenger under 30 år og IA-virksomheter ved deres arbeidsgivere og tillitsvalgte. Innsatsen skal bidra til at flere mottakere av arbeidsavklaringspenger under 30 år kommer i arbeid, utdanning, ansettelse med lønnstilskudd eller arbeidsrettet aktivitet på en arbeidsplass. Ansvaret for den overordnede koordinering er lagt til Arbeids- og velferdsdirektoratet som skal samarbeide med partene om gjennomføringen av tiltakene.

Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede bistand til utsatte grupper omtales nedenfor. Arbeidet med å øke yrkesaktiviteten for personer over 50 år, jf. delmål 3 i IA-avtalen, er omtalt under resultatområde 3, hovedmål 1.

Arbeid for utsatte grupper i arbeidslivet

Tidlig innsats for utsatte unge

Regjeringen vil legge til rette for at utsatte unge raskt får den bistanden de trenger for å kunne fullføre utdanning og delta i arbeidslivet.

For å styrke arbeidet med utsatte barn og unge under 24 år i kommunene og fylkeskommunene har Kunnskapsdepartementet startet et femårig samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. 0–24-samarbeidet (2015–2020) har som overordnet mål at flere skal gjennomføre videregående opplæring og komme i arbeid. Samarbeidet mellom de fem underliggende direktoratene skal legge til rette for en styrking av den tverrsektorielle oppfølgingen av utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år. Direktoratene analyserer ulike problemstillinger som språkvansker, regelverk, samordning og nye innsatser rettet mot målgruppen, læreplasser, behov for forskning og tilskuddsforvaltning. Departementene har gitt fylkesmennene likelydende oppdrag om å bidra til samarbeidet på lokalt nivå.

Unge under 30 år er prioritert i Arbeids- og velferdsetatens tjenestetilbud, både ved oppfølging og ved tildeling av tiltak. Unge er også prioritert gjennom ulike satsinger, som Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er en større andel unge under 30 år som deltar på tiltak, og det er en større andel unge under 30 år som får oppfølging enn i andre aldersgrupper. Andelen unge som går fra Arbeids- og velferdsetaten til arbeid har økt fra 54 pst. i 2016 til 57 pst. i 2017.

Den registrerte ledigheten blant ungdom har avtatt noe, men er fortsatt høyere enn ledigheten for befolkningen for øvrig. Regjeringen iverksatte en ny ungdomsinnsats i 2017. Målet er å motivere unge til å søke arbeid og raskt komme over i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet. Det er viktig at unge unngår lange ledighetsperioder, og det legges opp til at unge under 30 år får tilbud om en individuelt tilpasset og forsterket arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Innsatsen skal rettes mot unge under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet i regi av Arbeids- og velferdsetaten eller andre som Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med. Arbeids- og velferdsetaten vil benytte relevante virkemidler, og ved behov for kompetanseheving vil bruk av opplæringstiltak bli vurdert.

Ungdomsinnsatsen startet først opp på Sør- og Vestlandet, og vil gjelde i resten av landet i løpet av 2017. Erfaringer fra de første fylkene viser lovende resultater. Unge ledige blir prioritert og raskere avklart til nødvendige tiltak og aktiviteter. Det er imidlertid for tidlig å si noe om hvilke resultater ungdomssatsingen gir på landsbasis.

Regjeringen foreslår å styrke Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning for å videreføre ungdomsinnsatsen i 2018, jf. omtale under kap. 605, post 01 Driftsutgifter.

Ungdomsinnsatsen representerer en systematisk styrking av arbeidsrettet oppfølging av unge som står utenfor arbeid og utdanning. Sammen med innføringen av en lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år i 2017, understøtter dette NAV-kontorenes arbeid med oppfølging av utsatte unge på tvers av statlige og kommunale arbeidsområder. Det gir også et forbedret grunnlag for samarbeidet med utdanningsmyndighetene om oppfølging av unge som ikke er i arbeid eller utdanning.

Som ledd i formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2017 arrangerte Arbeids- og sosialdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i februar en nordisk konferanse om ungdom, arbeid, utdanning og psykisk helse. Konferansen drøftet bl.a. hvordan man i de nordiske landene bedre kan lykkes med å få flere unge med psykiske helseplager til å gjennomføre utdanning og delta aktivt i arbeidslivet.

Innsatsen for utsatte unge må også ses i sammenheng med oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, delmål 8.6 om å redusere andelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller opplæring betydelig innen 2020.

Integrering av flyktninger i arbeidslivet

Regjeringen vil legge til rette for at flere innvandrere med fluktbakgrunn kan komme raskere inn i arbeidslivet. I Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk ble det foreslått en rekke tiltak som skal fremme en mer effektiv integreringspolitikk. Som ledd i oppfølgingen av meldingen driver Arbeids- og velferdsetaten yrkesveiledning av personer i asylmottak. Yrkesveiledningen gjøres i samarbeid med karrieresentrene og inngår bl.a. som en del av integreringsmottakenes fulltidsprogram.

Arbeids- og velferdsetaten skal samarbeide med kommunene om introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Flyktninger i introduksjonsprogrammet som har med seg en kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet, kan være aktuelle for deltakelse i et hurtigspor inn i arbeidslivet. Hurtigsporet er nedfelt i samarbeidserklæringen mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om raskere integrering av innvandrere med fluktbakgrunn i arbeidslivet. Arbeids- og velferdsetaten har lagt til rette for gjennomføring av hurtigspor og fikk økte ressurser til dette i 2017. Arbeidet videreføres i 2018. Hurtigsporet bygger på ordninger som allerede eksisterer, og Arbeids- og velferdsetaten vil benytte relevante virkemidler, herunder lønnstilskudd, kombinert med tilbud om norskopplæring i kommunal regi. Hurtigsporet vil trolig være mest aktuelt for en avgrenset målgruppe som har med seg en kompetanse som relativt raskt kan anvendes i arbeidslivet.

Det arbeides med å etablere samarbeid om forsøk med treparts bransjeprogram for økt rekruttering innen et område hvor det er etterspørsel etter arbeidskraft. Forsøket er omtalt i samarbeidserklæringen mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om raskere integrering av innvandrere med fluktbakgrunn i arbeidslivet. Arbeids- og velferdsdirektoratet er sentral i utformingen av forsøket, og samarbeidet vil også bli fulgt opp i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd.

Som ledd i formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2017 arrangerte Arbeids- og sosialdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, i juni en nordisk konferanse om integrering av flyktninger på arbeidsmarkedet. Konferansen drøftet de nordiske landenes innsats for å få flere flyktninger raskere i arbeid.

Arbeid og helse

Regjeringen vil legge til rette for at flere med nedsatt arbeidsevne som følge av helseproblemer skal kunne delta i arbeidslivet. Mens det for noen tiår siden var en alminnelig oppfatning at sykdom ikke var forenlig med arbeid, viser forskning at arbeid og aktivitet i mange tilfeller er helsefremmende.20 Selv om de fleste med psykiske helseproblemer deltar i arbeid eller utdanning, har mange likevel svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Økt deltakelse i arbeid for personer med psykiske lidelser står derfor sentralt i Regjeringens nylig framlagte strategi for god psykisk helse for perioden 2017–2022.21 Mange vil trenge samtidig bistand fra både arbeids- og velferdsforvaltningen og helsetjenestene for at målet om arbeid skal nås. Dette gjør at helsetjenestene og arbeids- og velferdsforvaltningen må samarbeide tett slik at brukere som har behov for det, får et sammenhengende tjenestetilbud tilpasset sine individuelle behov, og at man i både arbeids- og velferdsforvaltningen og helsetjenestene må tenke arbeid i møte med pasienter og brukere.

Det har over mange år vært satset på å fremme deltakelse i arbeidslivet for personer med ulike helseutfordringer. Dette gjelder særlig ulike tiltak i Opptrappingsplanen for arbeid og psykisk helse (2013–2016) og ordningen med Raskere tilbake.

Evalueringer av forsøk som jobbmestrende oppfølging (JMO)22 og individuell jobbstøtte (IPS)23 viser svært gode resultater på overgang til arbeid. Regjeringen ønsker å videreføre denne type tiltak etter forsøksperioden, slik at de blir tilgjengelig for flere. Også tiltaket Rask psykisk helsehjelp som har vært pilotert i flere kommuner, viser positiv effekt på deltakelse i arbeid.24 Se nærmere omtale under kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid i Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, og kap. 634, post 76 i Arbeids- og sosialdepartementets budsjett.

Raskere tilbake har eksistert i ti år med formål å bidra til redusert sykefravær og raskere tilbakeføring til arbeid. Tilskuddsrammen som var 600 mill. kroner ved oppstart, har økt noe over tid og var om lag 800 mill. kroner i 2016. Ordningen har vært budsjettert på særskilte budsjettposter i både Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Fordelingen har også variert noe over tid. I 2016 ble 26 pst. bevilget over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Fra 2018 er midler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett overført til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger til pasientbehandling, se nærmere omtale i Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, kap. 732 Regionale helseforetak. Midler over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett ble i 2017 overført til Arbeids- og velferdsetatens ordinære tiltaksbudsjett, samtidig som midler til å finansiere arbeidsrettet rehabilitering døgntilbud og behandlingstilbud for personer med lettere og sammensatte psykiske lidelser ble overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Målet med omleggingen er mer likeverdige helsetjenester med rettighetsvurdering for alle pasienter og større fleksibilitet for Arbeids- og velferdsetaten i bruken av tiltaksmidlene. Omleggingen i spesialisthelsetjenesten vil bli evaluert, og den skal ha et særskilt fokus på konsekvenser for personer med muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Evalueringen skal også belyse effekten på sykefraværet. Også i Arbeids- og velferdsdirektoratet satses det på å bedre kunnskapsgrunnlaget som grunnlag for å videreutvikle tjenesteområdet arbeid-helse.

Regjeringen legger vekt på at de positive resultatene som er oppnådd gjennom samarbeidet skal videreføres og videreutvikles i de ordinære helse- og arbeidsrettede tjenestene. Deltakelse i arbeid skal være en naturlig del av behandlingsopplegget der kunnskapsgrunnlaget tilsier at dette vil gi positiv helsegevinst. Samarbeidet med særlig vekt på samtidige tjenester mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og helsetjenesten vil følges opp av Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.

Øvrig innsats for arbeid og aktivitet

Innenfor arbeidsmarkedspolitikken er det sentralt å motvirke passivisering og styrke konkurransemulighetene på arbeidsmarkedet for personer som har problemer med å skaffe seg arbeid på egenhånd. Det er derfor viktig å motvirke utstøting av utsatte arbeidstakere, bedre mulighetene i ordinært arbeidsliv for personer med nedsatt arbeidsevne, samt å sikre et skjermet arbeidstilbud for særlig utsatte grupper.

Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale virkemidler i arbeidet for at flest mulig skal komme i arbeid, og for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Et nytt regelverk for arbeidsmarkedstiltakene fra 1. januar 2016 legger til rette for økt bruk av det ordinære arbeidslivet som tiltaksarena. Virkemidlene skal gjøre det lettere for arbeidsgivere å etterspørre prioriterte grupper av arbeidssøkere. For å bedre tilbudet til personer som har behov for et tilrettelagt og skjermet arbeidsmiljø, ble tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) etablert 1. oktober 2016. Det er også kommet på plass virkemidler som inkluderingstilskudd og egne tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler mellom arbeidsgiver, arbeidssøker og Arbeids- og velferdsetaten.

I 2016 gjennomførte Arbeids- og velferdsetaten anskaffelsesprosesser for de nye avklarings- og oppfølgingstiltakene som ble iverksatt 1. januar 2015. Dette sikrer at anskaffelsen av disse tiltakene er i tråd med anskaffelsesregelverket. Proba Samfunnsanalyse AS evaluerer anskaffelsene på oppdrag fra departementet. En delrapport konkluderer med at Arbeids- og velferdsetaten har utformet anskaffelsene på en god måte, og har gjort en grundig vurdering av de ulike elementene i konkurransen. Sluttrapport vil etter planen foreligge våren 2018.

Gjennom tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) gis det tilbud om varig arbeid til uføretrygdede med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Gjennom VTA tilbys det arbeid i en skjermet virksomhet med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes yteevne, eller på en ordinær arbeidsplass med noe oppfølging. Regjeringen foreslår en styrking av bevilgningen til tiltaksplasser i VTA i 2018, jf. nærmere omtale under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid.

Se programkategori 09.30 for nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltakene.

På oppdrag fra departementet har Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2016 satt i gang forsøk med arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver for personer som mottar arbeidsavklaringspenger etter at sykepengeperioden er utløpt. Formålet med forsøket er at flere skal komme tilbake i arbeid hos egen arbeidsgiver på heltid eller deltid, alternativt at det avklares tidligere at det ikke er mulig å komme tilbake til dette arbeidet. Oslo Economics har sammen Arbeidsforskningsinstituttet og Centre for Empirical Labor Economics of Choice LAB fått i oppdrag å evaluere forsøket. Endelig rapport skal leveres sommeren 2018.

Forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd ble i 2013 iverksatt i fire fylker, og har siden blitt utvidet med ett fylke. Forsøket skulle gå over fem år og blir avsluttet i 2017. Det blir etablert en overgangsordning i 2018 for deltakere som ved utgangen av 2017 har behov for videre lønnstilskudd innenfor rammen av forsøket, slik at disse fortsetter på samme vilkår som da de kom inn i ordningen. En effektevaluering vil foreligge i 2018/2019.

De kommunale tjenestene i NAV-kontoret er samfunnets siste sikkerhetsnett, og skal bidra til at stønadsmottakere blir selvforsørget gjennom overgang til arbeid eller utdanning. Forskning viser at fattigdom, sosialhjelpsmottak og uførhet overføres mellom generasjoner. Kvalifiseringsprogrammet er et rettighetsfestet program, og skal bidra til å redusere langtidsmottak av sosialhjelp gjennom tett oppfølging og krav til aktivitet. Arbeidet med å gjøre programmet tilgjengelig for alle i målgruppen og tilrettelegge for individuelle, tilpassede program, brukermedvirkning og god oppfølging vil bli videreført i 2018. Videre vil departementet foreta en gjennomgang av regelverket og erfaringer med kvalifiseringsprogrammet for å vurdere om det er behov for endringer for å øke deltakelsen i programmet. For nærmere omtale vises det til hovedmål 4.

Hovedmål 2 Sikre økonomisk trygghet

Inntektssikringsordningene i folketrygden gir økonomisk trygghet ved å sikre den enkelte inntekt. Dette gjelder både ved midlertidig inntektsbortfall som for eksempel ved arbeidsledighet eller sykdom, og når man trer ut av arbeidslivet på grunn av alder eller varig svikt i arbeidsevnen. Folketrygdens system for å sikre inntekt ved sykdom og ledighet er utformet slik at man i hovedsak opparbeider rettigheter gjennom arbeid. For flere ytelser er tidligere arbeidsinntekt også en forutsetning for å komme inn under ordningen. Deltakelse i arbeidslivet gir dermed god inntektssikring ved ledighet, sykdom og eventuell uførhet siden retten til og størrelsen på stønadsinntekter ofte avhenger av tidligere arbeidsinntekt.

Samtidig er inntektssikringsordningene utformet slik at de gir insentiver til inntektsgivende arbeid – det skal lønne seg å arbeide. Bruk av aktivitetskrav i inntektssikringsordningene kan bidra til færre passive mottakere og økt sysselsetting, og er et sentralt virkemiddel for å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Utviklingen i antall dagpengemottakere

I gjennomsnitt mottok om lag 75 800 personer dagpenger i 2016, mot om lag 67 100 personer i 2015. I 1. halvår 2017 var det i gjennomsnitt 73 300 dagpengemottakere, en reduksjon på 7 pst. sammenlignet med 1. halvår 2016.

Samtidig har antall personer som går ut maksimal dagpengeperiode økt i 2016 og 1. halvår 2017 sammenlignet med året før.

Se programkategori 33.30 Arbeidsliv for nærmere omtale av dagpenger.

Mange står utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte ytelser

Etter 2010 har andelen av befolkningen som mottar helserelaterte ytelser (uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller sykepenger) blitt redusert. Andelen som mottar helserelaterte ytelser er imidlertid høy i Norge, og ved utgangen av 2016 mottok 16,9 pst. av befolkningen mellom 18 og 66 år en slik ytelse.25 Antallet mottakere har økt fra om lag 500 000 i 2001 til om lag 613 000 i 2016.26 Se Del I 3 Sentrale utviklingstrekk for en nærmere beskrivelse av utviklingen i antall mottakere av helserelaterte ytelser.

En høy andel stønadsmottakere er dels et uttrykk for et romslig velferdssamfunn med mål om sosial og økonomisk utjevning. Videre fører en høy andel sysselsatte også til at flere har rett til stønad. Den høye andelen som mottar stønad kan også være et uttrykk for at personer med helseproblemer har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet. Noe av fraværet er imidlertid av kortere varighet der stønadsmottaker kommer relativt raskt i, eller tilbake til arbeid. Av de helserelaterte ytelsene er gjennomstrømmingen størst for sykepenger. De fleste som mottar sykepenger kommer tilbake i arbeid, men av dem som bruker opp sykepengeretten, mottar godt over halvparten arbeidsavklaringspenger seks måneder senere. Utviklingen i antall uføretrygdede henger også nøye sammen med utviklingen i antall mottakere av andre helserelaterte ytelser. Eksempelvis mottok 45 pst. av de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 2016 uføretrygd tre måneder senere.

Flesteparten av de som starter å motta arbeidsavklaringspenger er personer som fortsatt har redusert arbeidsevne når de har brukt opp sykepengerettighetene sine. Av de som startet å motta arbeidsavklaringspenger i 2016, mottok i underkant av 60 pst. sykepenger to måneder tidligere. Av de som startet mottak av arbeidsavklaringspenger i 2016 var 25 pst. registrert uten arbeid to måneder tidligere. De øvrige (rundt 15 pst.) som startet mottak av arbeidsavklaringspenger i 2016 var ikke registrert som mottakere av statlige tjenester i NAV-kontoret. Denne gruppen kan ha mottatt økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, deltatt i kvalifiseringsprogrammet, ha vært i utdanning, vært selvstendig næringsdrivende eller hjemmeværende før de startet mottak av arbeidsavklaringspenger.

Andelen nye mottakere av arbeidsavklaringspenger som kommer fra sykepenger, har blitt redusert i perioden fra 2010 til utgangen av 2015. Nær halvparten av de som ikke kommer fra sykepenger er under 30 år, mens kun ti pst. av de som kommer fra sykepenger er under 30 år. I gruppen som ikke kommer fra sykepenger har en høy andel psykiske lidelser, lav eller ingen inntekt, og en noe større andel er innvandrere sammenlignet med gruppen som kommer fra sykepenger.

Det er sammenheng mellom lengden på fraværet og varig utstøting fra arbeidslivet. Dette kan skyldes langvarige og alvorlige skade- og sykdomstilstander, men det er også grunn til å anta at lange perioder utenfor arbeidslivet fører til redusert motivasjon og mestringsevne, og som følge av dette også redusert arbeidsevne.

Vi er i en situasjon der mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av helseutfordringer og mottar offentlig inntektssikring. Det er bekymringsfullt at mange får lange perioder utenfor arbeidslivet, og spesielt unge som kan ha et langt yrkesliv foran seg. De siste ti årene er antall unge uføre om lag doblet. Ved utgangen av juni 2017 var det om lag 15 000 uføre under 30 år. Mange har en psykisk lidelse. Gruppen utgjør en liten andel av alle uføretrygdede, men økningen gir grunn til bekymring. Det er svært få uføretrygdede som kommer tilbake i arbeid, og personer som blir uføretrygdet i ung alder vil dermed kunne stå overfor et langt liv utenfor arbeidslivet. Det er behov for mer og oppdatert kunnskap om unge som blir uføretrygdet og årsaker til utviklingen. Arbeids- og sosialdepartementet har derfor høsten 2017 lyst ut et forskningsprosjekt om temaet.

Erfaringer fra ordningen med arbeidsavklaringspenger

Det er sju år siden arbeidsavklaringspenger ble innført, og erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

I ordningen med rehabiliteringspenger var det krav om at man måtte ha vært syk ett år for å få innvilget ytelsen. Innføring av arbeidsavklaringspenger medførte en oppmyking av regelverket, der sykdom ikke lenger trenger å være hovedårsaken til den nedsatte arbeidsevnen. Både Arbeids- og velferdsdirektoratet27 og Sintef28peker på at dette har medført at flere unge kommer inn sammenlignet med de tre tidligere ordningene.

Det er spesielt den økte tilstrømmingen blant unge i gråsonen mellom arbeidsledighet og helseproblemer som skaper grunn til bekymring. Blant mottakere av arbeidsavklaringspenger under 30 år er sju av ti diagnostisert med en psykisk lidelse. Forskning viser at arbeid er helsefremmende, særlig for psykiske lidelser.29

Samlet varighet med arbeidsavklaringspenger er ikke redusert sammenlignet med de tre tidligere ytelsene. Overgangen til arbeid har heller ikke økt. Dette viser viktigheten av å få til mer arbeidsrettede stønadsløp for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Målet er flere stønadsløp som ender med en jobb framfor uføretrygd.

Det er potensiale for bedre og mer effektive stønadsløp. Dette kan oppnås gjennom å sette i gang arbeidsrettet aktivitet tidligere og ved å gjennomføre arbeidsrettet aktivitet og medisinsk behandling samtidig.

Erfaringene fra ordningen danner grunnlag for endringsforslagene for arbeidsavklaringspenger som ble fremmet i Prop. 74 L (2016–2017), og vedtatt i Stortinget 12. juni i år, jf. Innst. 390 L (2016–2017). Endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2018.

Virkninger av uførereformen

1. januar 2015 ble folketrygdens uførepensjon erstattet med ny uføretrygd. Et sentralt mål med uførereformen er å gjøre det enklere å kombinere uføretrygd med arbeid. Det tidligere systemet med automatisk revurdering av uføregraden ved inntekt ut over friinntekten er falt bort. Uføre kan nå selv tilpasse arbeidsinntekten ut fra egne muligheter, og ikke til begrensninger i regelverket. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført en analyse av effekten av endrede arbeidsinsentiver basert på tall for de seks første månedene etter innføringen. Analysen konkluderer med at uføre som er innvilget 100 pst. uføretrygd, og som har minimum et registrert arbeidsforhold, har økt arbeidstilbudet med 7,5 pst.30 Analysen fant imidlertid ingen effekt på arbeidstilbudet til uføre som er innvilget en gradert ytelse. En tilsvarende analyse gjennomført av FAFO31, basert på et utvalg uføre, finner imidlertid ingen positiv effekt av uførereformen på arbeidstilbudet. I sistnevnte analyse pekes det på at seks måneder etter innføring er et tidlig stadium for å evaluere arbeidstilbudseffekter av reformen, og at det kan ta tid før uføre tilpasser seg de nye reglene.

I forbindelse med initiativdebatt 1 (2014–2015) og i Prop.1 S (2015–2016) for Arbeids- og sosialdepartementet, ble det redegjort for anslag på virkninger av uførereformen. Beregningene var utført av Skattedirektoratet og var basert på forskuddstrekket for 2015. Forskuddstrekket bygget på framskrevne inntekter mv. for 2013 og opplysninger om forventede utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten for 2015. Det er i redegjørelsene for anslagene blitt understreket at framføringer fra et inntektsår til et annet alltid vil være usikre. Videre vil en ved forskuddstrekket ikke fange opp endringer i inntekt og fradrag mv. i løpet av inntektsåret. Anslagene har blitt presentert som foreløpige, og det er vist til at en vil komme tilbake med nye anslag etter at ligningen for 2015 foreligger. Ligningen for 2015 foreligger, men det har av tekniske årsaker ikke vært mulig for Skattedirektoratet å gjøre beregninger som viser hva inntekt etter skatt for uføre som ble overført til nytt regelverk ville vært dersom skatteregler og uførepensjon for 2014 hadde blitt videreført. Arbeids- og sosialdepartementet har derfor i samråd med Finansdepartementet gitt Statistisk sentralbyrå i oppdrag å gjennomføre beregninger basert på ligningen for 2015.

Økt brutto uføreytelse som følge av uførereformen vil kunne ha betydning for den statlige bostøtteordningen fra Husbanken. En midlertidig skjerming innenfor bostøtten løper frem til 2018. Regjeringen vil videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten også i 2018. Kompensasjonsordningen omfatter uføre som mottok bostøtte før 1. januar 2015. Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet for nærmere omtale.

Virkninger av uførereformen for offentlig tjenestepensjon

Uførepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene ble lagt om samtidig med innføringen av ny uføretrygd i folketrygden. Den nye uførepensjonen er tilpasset den nye uføretrygden og de nye skattereglene, og blir beregnet uavhengig av uføretrygdens størrelse. Uføre som mottok den gamle uførepensjonen ved utgangen av januar 2015, ble overført til nytt regelverk. Nivået på uførepensjonen etter samordning med folketrygdytelsen ved utgangen av 2014 ble videreført over i nytt system, men som en nettopensjon som ikke påvirkes av eventuelle endringer i folketrygdytelsen fra og med 2015.

Omleggingen av uføreytelsene i folketrygden og i de offentlige tjenestepensjonsordningene har virkninger også på andre ytelser enn selve uføreytelsene. Personer som mottar uføretrygd fra folketrygden, vil i tillegg til uførepensjon også kunne motta alderspensjon før 67 år som følge av særaldersgrense og brutto ektefellepensjon fra tjenestepensjonsordningene. Det ble derfor også innført overgangsbestemmelser i samordningsregelverket som sikrer at slike løpende samordningspliktige bruttopensjoner ikke skulle reduseres når folketrygdens uførepensjon ble omregnet til ny uføretrygd. Personer som mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger kan dessuten motta denne sammen med arbeidsavklaringspenger fra folketrygden og folketrygdberegnet AFP fra en offentlig ordning. Det har derfor vært nødvendig med en rekke endringer i samordningsregelverket og tilpasninger av øvrig regelverk for å unngå at omleggingen av uføreytelsene får utilsiktede effekter for uføre med ulike kombinasjoner av ytelser.

Departementet følger effektene av uførereformen løpende og vurderer behov for justeringer dersom det skulle oppstå utilsiktede virkninger. Det er foretatt flere endringer i regelverket med virkning fra 1. januar 2015:

• Forslag om endringer i bl.a. lov om Statens pensjonskasse ble fremmet i Prop. 11 L (2015–2016), jf. lov 18. desember 2015 nr. 103. Lovendringen sikrer at personer som mottok arbeidsavklaringspenger fra folketrygden og delvis uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, og som har sagt fra seg arbeidsavklaringspenger for å ta ut AFP i alderen 62–64 år, og fortsatt hadde en delvis uførepensjon, skulle beholde retten til uførepensjon, beregnet som en bruttoytelse fra fylte 65 år.

• Det er fastsatt i forskrift at fribeløpet i inntektsgrensen for personer som mottar uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning og er i varig tilrettelagt arbeid (VTA) skal være 100 pst. av grunnbeløpet per kalenderår.

• Det er i forskrift presisert at uføre som hadde en innvilget uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning etter vilkår som ikke er videreført i nye regler, likevel skal beholde retten til uførepensjon selv om den senere blir beregnet etter nye regler.

• Det er i forskrift fastsatt regler som sikrer at gradert uføre som går av med alderspensjon for reststillingen før 67 år (ved oppnådd særaldersgrense), eller som går av med tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år ikke skal få redusert alderspensjonen eller AFP for mottak av uføretrygd.

• Det er i forskrift gitt regler som hindrer at bestemmelsen om at folketrygdberegnet AFP ikke skal overstige 70 pst. av tidligere inntekt, gir urimelig lav AFP for personer som har fått utbetalt gradert uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning uten at det er innvilget uføretrygd fra folketrygden.

• Det er i forskrift fastsatt regler om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har uførepensjon og som kommer helt eller delvis tilbake i arbeid.

• Det er i forskrift fastsatt regler som sikrer at personer med særaldersgrense som mottok uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning i desember 2014 ikke skal få lavere tjenestepensjon som følge av at folketrygdytelsen er omregnet for å ta høyde for nye skatteregler når de passerer særaldersgrensen.

• Det er i forskrift fastsatt regler som sikrer at uføre som har mottatt arbeidsavklaringspenger i påvente av søknad om økt uføregrad, fortsatt skal få uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjonsordning etter overgangsreglene.

• Det er i forskrift fastsatt regler som sier at uføre som før 2015 kun mottok gradert uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, og som i 2015 eller senere har blitt innvilget arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, skal få et tillegg i sin tjenestepensjon som sikrer en samlet ytelse på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget.

• Det er i forskrift bl.a. fastsatt unntak for regelen om at det ikke skal utbetales uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning når inntekten utgjør mer enn 80 pst. av samlet inntekt før uførhet, regler for at man kan få fastsatt ny inntektsgrense dersom man har hatt en inntektsøkning som er høyere enn reguleringen av grunnbeløpet uten at stillingsprosenten er økt, og regler som sikrer at det tas hensyn til feriepenger når det vurderes om uførepensjonen skal reduseres mot arbeidsinntekt.

Utvidet overgangsordning for uføre med barnetillegg før 2016

Fra 2016 er det innført en viss innstramming i retten til behovsprøvd barnetillegg til uføretrygd. Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2017 å forlenge overgangsperioden for uføre som hadde krav på barnetillegg ved utgangen av 2015. Vedtaket innebærer at summen av uføretrygd og barnetillegg for denne gruppen ikke kan utgjøre mer enn 107 pst. av tidligere inntekt i 2017, 104 pst. i 2018, 101 pst. i 2019 og 98 pst. i 2020. Endringen gir mottakere av barnetillegg bedre tid til å tilpasse seg det nye regelverket.

Strategier og tiltak

Noen mennesker er ikke i stand til å ta inntektsgivende arbeid av helsemessige eller andre årsaker. Andre vil i perioder ikke finne arbeid. Inntektssikringsordningene skal gi inntekt dersom arbeidsinntekten faller bort. Dette gjelder både ved midlertidig inntektsbortfall som for eksempel ved arbeidsledighet eller sykdom, og når man trer ut av arbeidslivet på grunn av alder eller varig svikt i arbeidsevnen.

Regjeringen fører en omfattende og aktiv arbeids- og velferdspolitikk for å møte utfordringene knyttet til at mange står utenfor arbeidslivet. Ungdom er en prioritert gruppe. Tidlig og tett oppfølging er viktig for å hindre at unge får lange perioder utenfor arbeidslivet som kan ende med uføretrygd og varig ekskludering fra arbeidslivet.

Trygd som gir økonomisk trygghet, men som samtidig motiverer til arbeid

Det er en nær sammenheng mellom arbeid og velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Regjeringen legger derfor vekt på å utforme virkemidlene og velferdsordningene slik at det skal lønne seg å arbeide.

Kompensasjonsgraden, eller hvor stor andel av den bortfalte inntekten som blir erstattet, er noe ulik i de forskjellige ordningene. I sykepengeperioden gis det full inntektskompensasjon opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. De andre ordningene har en noe lavere kompensasjonsgrad. De fleste vil dermed få høyere inntekt dersom de går fra trygd til arbeid. Dette stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. Når en tar hensyn til samspillet mellom livsoppholdsytelser, minstenivåer i disse, tilleggsytelser og skattesystem, kan det likevel være tilfeller hvor den økonomiske gevinsten av å arbeide framfor å motta trygd på kort sikt kan være liten eller fraværende. Dette vil særlig gjelde for personer med lave inntekter.

Bruk av aktivitetskrav bidrar til å motvirke passivitet, bedrer insentivene for overgang til arbeid og gir legitimitet til velferdsordningene. For å nå målet om arbeid er det helt avgjørende at bruker medvirker aktivt. Analyser viser at krav til aktivitet kan bidra til økt arbeidstilknytning og kortere stønadsløp, men at dette forutsetter systematisk og konsekvent håndheving.32

Med unntak av uføretrygd stilles det aktivitetskrav i inntektssikringsordningene. Det er et krav at dagpengemottakere skal være reelle arbeidssøkere og kunne, med visse forbehold, ta ethvert arbeid hvor som helst i landet. For de helserelaterte ytelsene fastsettes aktivitetskrav ut fra hva som er hensiktsmessig av helsemessige grunner. Det skal reageres ved manglende oppfyllelse av aktivitetsplikter.

Sintef peker i sin evaluering av ordningen med arbeidsavklaringspenger på problemer knyttet til håndheving av aktivitetsplikten for arbeidsavklaringspenger, og at pliktbrudd ofte ikke får konsekvenser for brukeren før det foreligger gjentatte og omfattende brudd.33 Stortinget har vedtatt å innføre en ny bestemmelse for arbeidsavklaringspenger som gir muligheten til å ilegge en mildere og mer umiddelbar reaksjon ved brudd på nærmere bestemte plikter, jf. Innst. 390 L (2016–2017). Den nye reaksjonsbestemmelsen forventes å ha positive effekter bl.a. gjennom forbedring i oppmøte på aktiviteter og økt overgang til arbeid. Samtidig er det viktig å sikre at en ny bestemmelse ikke svekker Arbeids- og velferdsetatens oppfølgings- og motivasjonsarbeid overfor mottakere av ytelsen. Departementet vurderer en gradvis innføring av reaksjonen med senere innføring i enkelte fylker for å legge til rette for en god evaluering. En slik evalueringsmetode vil gi sikrere og bedre kunnskap om reaksjonens effekter og bruk av vilkår i velferdsordningene, og vil dessuten gi et viktig kunnskapsgrunnlag for å vurdere mulige justeringer i reaksjonsbestemmelsen og for å vurdere ev. forslag om tilsvarende bestemmelser i andre stønadsordninger.

Stortinget har videre vedtatt en lovfestet aktivitetsplikt for alle mottakere av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, jf. Innst. 208 L (2014–2015). Formålet med en lovfestet aktivitetsplikt er å motvirke passive mottakere av stønad og styrke overgangen til arbeid eller utdanning. Stortingets vedtak er delvis fulgt opp ved at det i første omgang er innført en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til mottakere under 30 år fra 1. januar 2017. I en flertallsmerknad i Innst. 111 L (2016–2017) vises det til at flertallet forventer at regjeringen ved en senere anledning vil følge opp med en utvidelse av aktivitetsplikten til å gjelde uavhengig av mottakers alder, i tråd med Stortingets tidligere vedtak. Departementet vil bl.a. følge opp dette ved at aktivitetsplikten for mottakere under 30 år skal evalueres. Denne evalueringen og erfaringer fra bruken av aktivitetsplikten vil være viktige grunnlag for vurderingen av en ev. ytterligere utvidelse.

Videreutvikling av ordningen med arbeidsavklaringspenger

Regjeringen la 31. mars 2017 fram Prop. 74 L (2016–2017) om endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader. Alle lovforslagene ble vedtatt av Stortinget, jf. Innst. 390 L (2016–2017). Endringene innebærer en smalere inngang til ordningen, at det legges til rette for et strammere stønadsløp og økte arbeidsinsentiver.

De viktigste endringene er:

• Det tydeliggjøres at arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse, samtidig som kravet til mobilitet økes ved at mottakeren må være villig til å søke arbeid også utenfor hjemstedet. Dette innebærer en smalere inngang til ordningen.

• Maksimal stønadsperiode reduseres fra fire til tre år. Vilkårene for forlengelse skjerpes og maksimal forlengelse begrenses til to år, og dette lovfestes. I dagens ordning er det ingen øvre grense for slik forlengelse.

• For å understreke at arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse innføres en karensperiode på tolv måneder for de som har gått ut maksimal stønadsperiode før det er mulig å søke om ytelsen på nytt. Det er i dag mulig å ha flere stønadsperioder etter hverandre.

• Mottakere av arbeidsavklaringspenger plikter å delta i medisinsk behandling eller arbeidsrettede aktiviteter, og ved alvorlige brudd kan ytelsen stanses. Ved mindre alvorlige brudd på aktivitetsplikten, der full stans i utbetalingen ikke er aktuelt, foreslås det å innføre en ny og mildere reaksjon der arbeidsavklaringspengene stanses i én dag.

• Arbeids- og velferdsetaten skal følge opp brukerne tettere enn før. Det lovfestes at brukerne skal innkalles til møte med Arbeids- og velferdsetaten hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført. I dag inneholder ikke loven noe slikt krav.

• Overgangen tilbake til arbeid skal gjøres enklere. Brukeren kan arbeide inntil 80 pst. i tolv måneder uten å miste retten til ytelsen, mot i dag maksimum seks måneder. Etter at perioden med behandling/tiltak er fullført, vil mange brukere trenge noe tid på å søke arbeid. Perioden som brukeren kan motta arbeidsavklaringspenger mens han eller hun søker arbeid, utvides fra tre til seks måneder.

Sammen med iverksatte tiltak for å styrke og målrette det arbeidsrettede tilbudet i Arbeids- og velferdsetaten antas endringene å gi en raskere avklaring av stønadsmottakers arbeidsevne og økt overgang til arbeid. For å understøtte de positive effektene av at det innføres en absolutt begrensning for hvor lenge en kan motta arbeidsavklaringspenger, er det nødvendig med en hyppigere oppfølging av mottakerne gjennom stønadsløpet. Økt oppfølging vil også være viktig for å redusere overgangen til uføretrygd for de som når maksimal varighet på arbeidsavklaringspenger. Det vises til Regjeringens forslag til bevilgningsøkninger for å følge opp regelverksendringene under kap. 605, post 01 og kap. 2651, post 70.

Saksbehandlingen av arbeidsavklaringspenger er delt mellom NAV-kontoret og forvaltningsenhetene i Arbeids- og velferdsetaten. I forbindelse med at nytt regelverk trer i kraft fra 1. januar 2018, vil NAV-kontoret få et større ansvar. Arbeids- og velferdsdirektoratet har besluttet at NAV-kontoret skal foreta alle vurderinger av brukers arbeidsevne. Endringen er også del av arbeidet med å gi mer myndighet til NAV-kontorene, jf. omtale under hovedmål 5.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 308, 17. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for å videreføre gjeldende praksis med å unnlate å avkorte NAV-ytelser som følge av mottatt sluttvederlag.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av finanskomiteens innstilling om skatte- og avgiftsopplegget for 2017. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 LS (2016–2017), Innst. 3 S (2016–2017). Sluttvederlaget ble omtalt ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2017 hvor det ble varslet at Regjeringen i budsjettet for 2018 skal komme tilbake med en vurdering av mulige løsninger.

Anmodningsvedtaket ser ut til å bygge på en forutsetning om at det i desember 2016 eksisterte en praksis for å ikke avkorte folketrygdytelsene mot det tariffestede sluttvederlaget. Dette er ikke tilfelle. I desember 2015 vedtok Stortinget endringer i skattereglene slik at det tariffestede sluttvederlaget, og tilsvarende ikke-tariffestede sluttvederlag, fra 1. januar 2016 likestilles med andre sluttvederlag, og ikke lenger er unntatt beskatning. Alle sluttvederlag har fra samme tidspunkt blitt ansett som arbeidsinntekt, og pensjonsgivende inntekt.

Gjeldende regelverk og praksis etter 1. januar 2016 er som følge av dette at slike sluttvederlag nå inngår i opptjeningen av rett til dagpenger (minsteinntektskravet) og i beregningen av størrelsen på dagpenger, uføretrygd, ytelser til gjenlevende ektefelle, ytelser til tidligere familiepleier, arbeidsavklaringspenger, barnepensjon og alderspensjon. Utbetalt sluttvederlag fører videre til avkortning av uføretrygd, overgangsstønad, ytelser til gjenlevende ektefelle og ytelser til tidligere familiepleier, og til at dagpenger først kan innvilges etter den perioden hvor sluttvederlaget dekker lønnstapet, dvs. at dagpengeperioden forskyves forholdsmessig. Disse konsekvensene følger direkte av folketrygdloven. En endring av reglene for avkortning av trygdeytelsene forutsetter derfor at det vedtas nødvendige lov- og forskriftsendringer som unntar slike sluttvederlag fra avkortning, og at bevilgningen økes for slike endringer, eller at skattereglene endres slik at dette sluttvederlaget ikke regnes som personinntekt.

I Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet ble det redegjort for at skatteendringen på usikkert grunnlag i sum har medført noe merkostnader på grunn av høyere opptjenings-/beregningsgrunnlag og noe innsparing som følge av økt avkortning av ytelsene, men at netto budsjetteffekt på trygdebudsjettet samlet sett ble antatt å være marginal.

I anmodningsvedtaket ber Stortinget regjeringen om å reversere konsekvensene skatteendringen har hatt for avkortning av ytelser på grunn av mottatt sluttvederlag. Dvs. at fordelen, som er at sluttvederlaget gir opptjening av rettigheter og høyere stønadsnivå, beholdes, mens ulempen, som er at ytelsen avkortes, avvikles. Dette innebærer et brudd med det grunnleggende utgangspunktet om symmetri i behandlingen av slike ytelser. Den budsjettmessige konsekvensen av dette følger av at man beholder merkostnaden på trygdebudsjettet knyttet til skatteendringen (opptjening av rettigheter), men fjerner innsparingen (avkortning). Effekten av skatteendringen vil dermed ikke lenger være uten budsjetteffekt for trygdeutgiftene.

Det er tre alternative løsninger i denne saken:

1. Det gis unntak for sluttvederlaget i reglene om avkortning av uføretrygd, overgangsstønad, ytelser til gjenlevende ektefelle og ytelser til tidligere familiepleier, samt i reglene om at dagpenger ikke kan innvilges når man har rett på lønn. På usikkert grunnlag er det anslått at dette vil kreve en bevilgningsøkning på anslagsvis 40 mill. kroner over kap. 2541, post 70 Dagpenger i 2018, dersom regelverksendringen innføres med virkning fra 1. januar 2018. Det vil også kreve en bevilgningsøkning på 1,6 mill. kroner over kap. 2655, post 70 Uføretrygd og en bevilgningsøkning på 0,4 mill. kroner over kap. 2680, post 71.

2. Det gjeninnføres et beløps- og aldersbegrenset skattefritak for sluttvederlag. Kostnaden ved dette anslås på usikkert grunnlag til om lag 60 mill. kroner påløpt og 48 mill. kroner bokført i 2018.

3. Det gjøres ingen endringer og både trygdereglene og skattereglene beholdes slik de er i dag.

Et unntak for det tariffestede sluttvederlaget i folketrygdlovens avkortningsregler vil bidra til et mer komplekst og mindre oversiktlig regelverk. I tillegg vil dette også kreve en manuell behandling av sakene, noe som vil være krevende å administrere. Det er uheldig å legge opp til rutiner som innebærer at stønadsmottakerne selv må sørge for at saken blir korrekt, og slike manuelle operasjoner innebærer en risiko for feil og forskjellsbehandling. En bør generelt være varsom med å gi enkelte grupper unntak fra reglene om at mottatt arbeidsinntekt skal medføre reduksjon av trygdeytelsen. Regjeringen mener derfor at det er lite ønskelig å gi denne type særregler til mottakere av tariffestet sluttvederlag, både fordi det er krevende å begrunne noen enkeltgruppers særbehov fremfor andres, og fordi unntak generelt fører til et mindre oversiktlig regelverk.

Gjeninnføring av et skattefritak for sluttvederlag innenfor rammene av det som tidligere var skattefritt, vil komplisere regelverket. Det tidligere skattefritaket var i stor grad basert på vilkår og rammer i tariffavtaler. Dette var prinsipielt og konstitusjonelt uheldig, og gjorde i tillegg reglene svært lite tilgjengelige. I 2012, før skattefritaket ble opphevet, vedtok derfor Stortinget at fritaket fullt ut skulle reguleres i skattereglene. Finansdepartementet sendte på høring et omfattende forslag til forskriftsbestemmelser. Enkelte sentrale høringsinstanser hadde merknader til utkastet, og lov- og forskriftsendringene hadde bl.a. av den grunn ikke trådt i kraft da Stortinget opphevet skattefritaket i 2015. Gjeninnføring av et særskilt skattefritak bør eventuelt skje gjennom lov og forskrift.

Ulike former for sluttvederlag, etterlønn og sluttpakker, regnes som arbeidsinntekt, og bør behandles på samme måte både i skattereglene og i trygdereglene. At det tariffestede sluttvederlaget, og tilsvarende ikke-tariffestede sluttvederlag, nå skattlegges og behandles som annen arbeidsinntekt og pensjonsgivende inntekt i trygdereglene, er fullt ut i samsvar med de grunnleggende prinsippene i trygde- og skattesystemene. Som det fremgår over er det for øvrig ikke slik at skatteplikt på disse sluttvederlagene bare har negative konsekvenser for beregning av trygdeytelser. Skatteplikten fører i noen tilfeller til økt opptjening av rettigheter til trygdeytelser, mens det i andre medfører en avkorting. Regjeringen anbefaler derfor at det ikke innføres noen nye unntaksordninger eller andre regelendringer i skattereglene eller i trygderegelverket når det gjelder det tariffestede sluttvederlaget og tilsvarende ikke-tariffestede sluttvederlag. Regjeringen foreslår derfor at det gjøres et vedtak om at det ikke gjøres endringer i folketrygdens avkortingsregler knyttet til mottatt sluttvederlag, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 656, 11. mai 2017

«Stortinget ber regjeringa snarast innføre ei overgangsordning for fosterforeldre på trygdeytingar, som sikrar at dei ikkje tapar økonomisk på å vere fosterforeldre. Ordninga skal gjelde fram til eit nytt regelverk for fosterheimar er på plass.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:49 (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Kirsti Bergstø om å sikre at fosterhjemsgodtgjørelse ikke gir tap av trygdeytelser for fosterforeldre ved sykdom og arbeidsløshet, jf. Innst. 266 S (2016–2017).

Fosterforeldre får utbetalt en godtgjørelse etter veiledende satser fra kommunen. En del av den samlede godtgjørelsen blir utbetalt som arbeidsgodtgjørelse, mens en annen del blir utbetalt for å dekke utgifter. I dag fører fosterforeldres arbeidsgodtgjørelse til en avkortning (gradering) av dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Arbeidsgodtgjørelsen inngår også i grunnlaget for opptjening og beregning av trygdeytelser (f.eks. dagpenger og arbeidsavklaringspenger), som annen pensjonsgivende inntekt.

Anmodningsvedtaket følges opp ved at Regjeringen foreslår en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger og arbeidsavklaringspenger, slik at godtgjørelse knyttet til det å være fosterforeldre ikke lenger vil føre til avkortning av dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Unntak fra avkortning gjelder ikke for fosterforeldre som er frikjøpt fra arbeid. Endringene skal gjelde for alle med virkning fra 1. januar 2018.

Å gi særregler for en enkelt gruppe er generelt lite ønskelig. Regjeringen mener likevel det er gode grunner for å gi særregler for familier som påtar seg det viktige ansvaret det er å være fosterforeldre. Å være fosterforeldre betraktes mer som det å ta seg av egne barn enn som lønnsarbeid. Det offentlige har både et ansvar for å sikre tilstrekkelig rekruttering av fosterhjem og å sikre økonomisk forutsigbarhet, også dersom det skjer noe uforutsett, som arbeidsledighet eller sykdom. Det er sterk vekst i bruken av fosterhjem, og det har vært en utfordring å rekruttere nok fosterforeldre. Å unnta fosterforeldre med dagpenger og arbeidsavklaringspenger fra graderingsreglene vil bidra til å gi gode rammebetingelser for gruppen. Generelt antas det at det er en sammenheng mellom rammebetingelser og rekruttering til den viktige oppgaven det er å være fosterforeldre.

Budsjetteffekten anslås til 25 mill. kroner i økte utgifter i 2018, fordelt med 17 mill. kroner på arbeidsavklaringspenger og 8 mill. kroner på dagpenger.

Departementet viser også til at Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå rammebetingelser for ordinære fosterhjem. Utvalget skal se nærmere på fosterforeldres rammevilkår og bl.a. vurdere om det er nødvendig med tydeliggjøring og/eller endringer i rettigheter knyttet til ytelser ved bl.a. sykdom, uførhet og arbeidsledighet. Utredningen vil foreligge ved utgangen av 2018.

Forslaget er en oppfølging av anmodningsvedtaket, i påvente av at utvalget leverer sin utredning. På bakgrunn av utvalgets utredning vil derfor graderingsreglene for fosterforeldre vurderes på nytt. I det videre arbeidet bør det ses etter løsninger som ivaretar sammenhengen i velferdsordningene på en god måte.

Hovedmål 3 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Status og strategier knyttet til målet om et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er omtalt under resultatområde 3 Pensjon.

Hovedmål 4 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

Norge er og skal være et land med små økonomiske og sosiale forskjeller. Regjeringens mål er et samfunn der alle kan delta og der alle gis muligheten til å bidra. Det sosiale sikkerhetsnettet skal bidra til at alle får nødvendig bistand for å kunne delta i arbeidslivet og på andre fellesskapsarenaer i samfunnet.

Et sterkere sosialt sikkerhetsnett er et av de åtte satsingsområdene til Regjeringen, jf. Sundvolden-erklæringen. Arbeids- og velferdspolitikken står sentralt i dette arbeidet. Innsatsen omfatter også tiltak under andre departementer knyttet til barnefattigdom, familievern, barnevern, rus og psykisk helse, vanskeligstilte på boligmarkedet mv. Satsingsområdet omfatter også arbeidet med å bedre betingelsene for sosiale entreprenører og frivillig sektor for å skape et sterkere sosialt sikkerhetsnett.

Inkludert i satsingsområdet er tiltak for å legge til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og dagligliv. Folketrygden dekker en rekke hjelpemidler til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet. Under dette hovedmålet gis en nærmere omtale av utfordringer knyttet til hjelpemiddelforvaltningen, samt strategier og tiltak for å oppnå en mer helhetlig og brukerorientert hjelpemiddelpolitikk.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Noe økning i antall mottakere av økonomisk sosialhjelp

Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven skal gi økonomisk trygghet når det ikke foreligger andre forsørgelsesmuligheter. Stønaden er en midlertidig ytelse som skal bidra til hjelp til selvhjelp.

Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har økt noe de siste årene. Denne økningen fortsatte i 2016.

Gjennomsnittlig stønadstid har ligget noenlunde konstant de siste årene. Et flertall av stønadsmottakerne har et midlertidig og forbigående hjelpebehov og mottar stønad kun en kort periode, noe som også er i tråd med formålet med ordningen. En betydelig andel mottar imidlertid stønad over lengre tid og har høy grad av stønadsavhengighet. Disse har gjennomgående svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og mange har helsemessige eller sosiale problemer i tillegg.

Dette utfordrer arbeids- og velferdsforvaltningens arbeid med å bistå personer som står langt fra arbeidsmarkedet med egnede arbeidsrettede tiltak. Personer med ulike og ofte sammensatte problemer vil, i tillegg til arbeidsrettede tiltak, kunne ha behov for sosialfaglig bistand og annen oppfølging. Det er en utfordring å sikre at enkeltpersoner og familier med levekårsutfordringer gis samordnet bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen og andre hjelpeinstanser. Det er spesielt viktig å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse.

Kommunen skal fra 1. januar 2017 stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til livsopphold for mottakere under 30 år. Kommunene kan videre sette vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder vilkår om aktivitet, for de øvrige mottakerne (over 30 år). Kommunene benytter denne muligheten i varierende grad.

I det landsomfattende tilsynet med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 2015 og 2016 har fylkesmennene undersøkt om tjenestene opplysning, råd og veiledning og økonomisk stønad til ungdommer mellom 17–23 år er tilgjengelig, om det er tilstrekkelig kvalitet på saksbehandling og oppfølging, om ungdommene får mulighet til å medvirke og om kommunene har styringstiltak for å sikre kvalitet og forsvarlige tjenester. Tilsynet viste at 70 pst. av de kommunene hvor fylkesmannen har hatt tilsyn i 2015 og 2016 har alvorlige avvik eller bør forbedre tjenestene. Tilsynet viste bl.a. at mange unge ikke får vurdert hva de har behov for av sosiale tjenester, eller får den hjelpen de har krav på etter sosialtjenesteloven. Departementet legger til grunn at fylkesmannen følger opp de kommunene hvor avvik er avdekket, og vil i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere behovet for veiledning på området.

Kvalifiseringsprogrammet ble en lovpålagt oppgave for alle kommuner fra 2010. Programmet er innrettet mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og som vurderes å ha mulighet til å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging, herunder langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp.

Et landsomfattende tilsyn med kommunenes arbeid med kvalifiseringsprogrammet i 2013 og 2014 viste utfordringer knyttet til gjennomføringen av programmet. Tilsynet viste bl.a. at omtrent halvparten av kommunene ikke informerte godt nok om programmet som en mulig rettighet, og at det manglet system og rutiner for å kunne identifisere personer som kan fylle inntakskriteriene til kvalifiseringsprogrammet. Fylkesmannsembetene har gjennomført en rekke kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak overfor kommunene, men det er fortsatt en utfordring å sikre god tilgjengelighet og kompetanse og kvalitet i gjennomføringen av programmet.

Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet var opp mot 9 000 da det ble landsomfattende i 2010. Ved utgangen av 2016 deltok om lag 5 500 deltakere, en nedgang på om lag 200 fra årene før. Andelen unge som deltar i kvalifiseringsprogrammet har blitt redusert fra om lag 20 pst. ved oppstart til 13 pst. i 2016. Nedgangen i antall deltakere kan ha sammenheng med prioriteringer og forankring av kvalifiseringsprogrammet i NAV-kontoret og at det er behov for mer kunnskap om ordningen på NAV-kontorene for å sikre god tilgjengelighet og gjennomføring. Det kan også være forhold ved regelverket som er til hinder for hensiktsmessig bruk av ordningen. En analyse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet34 viser til at arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet har dels overlappende inngangsvilkår og målgruppe, og at begge ordningene har svært skjønnspregede inngangsvilkår. Basert på en enkel forløpsanalyse konkluderes det i artikkelen med at en relativt høy andel innenfor den typiske målgruppen for kvalifiseringsprogrammet blir innvilget arbeidsavklaringspenger.

Aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år og de nylige innstrammingene i regelverket for arbeidsavklaringspenger, jf. Prop. 74 L (2016–2017) og Innst. 390 L (2016–2017), vil kunne ha konsekvenser for bruken av kvalifiseringsprogrammet.

Økning i andelen med lavinntekt, særlig blant barn og barnefamilier

Etter en lengre periode hvor andelen med vedvarende lavinntekt har vært relativt stabil, har andelen økt siden 2010. En vesentlig forklaring på økningen er befolkningsvekst som følge av innvandring. Økningen må også ses i sammenheng med svekkelsen på arbeidsmarkedet fra 2012.

Forekomsten av lavinntekt i innvandrerbefolkningen er høy, og den er betydelig høyere enn i befolkningen sett under ett. I hovedsak skyldes dette lav arbeidsmarkedsdeltakelse og relativt store husholdninger. Det er imidlertid stor variasjon mellom landgrupper. Etter flere år med en nedgang i andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt, har det vært en økning siden 2012. For mange innvandrere tar det tid å få fotfeste i arbeidslivet. Mange nyankomne innvandrere har behov for kvalifiseringstiltak, språkopplæring og annen bistand for å få innpass i arbeidsmarkedet.

Andelen og antallet barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har økt over tid. Økningen har særlig funnet sted blant familier med ikke-vestlig landbakgrunn. Dette gjelder spesielt nyankomne familier. Det er en viss mobilitet ut av lavinntektsgruppen over tid, etter hvert som flere får en mer etablert tilknytning til arbeidslivet. Enkelte grupper har en høy lavinntektsandel selv etter mange års botid. Dette er ofte barnerike familier og der kun én eller ingen av foreldrene er i arbeid. Over halvparten av barn i lavinntektsgruppen har innvandrerbakgrunn.

Det har også vært en økning av vedvarende lavinntekt blant barn i husholdninger med etnisk norsk bakgrunn. Barn av enslige forsørgere er spesielt utsatt. Det blir også stadig flere ungdommer og unge voksne med lavinntekt (studenter er holdt utenfor). Flere husholdningsgrupper fikk redusert de gjennomsnittlige yrkesinntektene i 2015. Dette gjelder særlig for unge husholdninger.

Det var en økning i antallet personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt innen de fleste husholdningstypene i siste treårsperiode (2013–2015). Lavinntektsandelen økte mest blant barnefamiliene, særlig blant par med barn der yngste barn er under 7 år. Par med småbarn utgjør nå den største enkeltgruppen i lavinntektsgruppen. En gruppe som skiller seg ut med motsatt utvikling er alderspensjonister, der andelen med lavinntekt fortsetter å falle.

FNs bærekraftsmål 1 om å utrydde alle former for fattigdom innen 2030 skal følges opp også nasjonalt. Et av delmålene er å minst halvere andelen menn, kvinner og barn i alle aldre som lever i fattigdom, i samsvar med nasjonale definisjoner. Det er ikke fastsatt en offisiell definisjon av fattigdom eller fattigdomsgrense i Norge. En mye brukt indikator på fattigdom, er andelen med inntekt under et gitt nivå i en gitt periode. Om lavinntekt som indikator på fattigdom, se punkt 3.5 i del I. Med utgangspunkt i en lavinntektsgrense satt ved 60 pst. av mediangjennomsnittet i en treårsperiode, har andelen med vedvarende lavinntekt ligget på rundt 8–9 pst. av befolkningen siden siste halvdel av 1990-tallet med en økning i de senere år, til 9,3 pst. i treårsperioden 2013–2015.

Med et relativt lavinntektsmål, vil andelen av befolkningen som befinner seg under lavinntektsgrensen avhenge av utviklingen i det generelle inntektsnivået. Når andelen med relativ lavinntekt øker, betyr dette at husholdninger nederst i inntektsfordelingen har en lavere inntektsvekst. Selv om realinntektsveksten i gjennomsnitt har vært betydelig også for disse, har den vært svakere enn veksten i det generelle inntektsnivået. Dersom en låser lavinntektsgrensen til kjøpekraftsnivået et gitt år, f.eks. år 2005, er andelen med lavinntekt målt ved 60 pst. av medianinntekten mer enn halvert. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at lavinntektsgruppen omfatter mange pensjonister, og at minstepensjonen har økt betydelig. Siden andelen med lavinntekt basert på dette målet har endret seg lite de siste årene, tyder dette på at realinntektsveksten til de nederst i fordelingen har stoppet opp de siste årene. Se nærmere om inntektsutviklingen for lavinntektsgrupper under punkt 3.5 i del I.

Forekomsten av lavinntekt er lav i Norge sammenlignet med andre land. Et godt utbygd tjenestetilbud bidrar til at situasjonen til personer med lavinntekt i Norge er bedre enn i mange andre land. Offentlige tjenester, som utdanning, helse- og omsorgstjenester, barnehage mv., har stor betydning for levekårene til lavinntektsgruppen.

En viktig utfordring for personer i lavinntektsgruppen er manglende eller liten arbeidsmarkedsdeltakelse. En god del av lavinntektshusholdningene har en viss tilknytning til arbeidslivet, men omfanget av arbeidsdeltakelsen er ikke tilstrekkelig til å løfte dem over lavinntektsgrensene. Dette er tilfellet bl.a. for en del barnerike familier der kun én av foreldrene er i lønnet arbeid, og for en del enslige forsørgere som arbeider deltid.

Utdanning og kompetanse er viktige forutsetninger for en varig tilknytning til arbeidslivet. Mange har lav kompetanse, svake grunnleggende ferdigheter eller problemer med å få godkjent sin kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og har derfor vanskeligheter med å få varig fotfeste i arbeidslivet. Manglende gjennomføring av videregående opplæring øker risikoen for å falle utenfor arbeidslivet allerede som ung voksen.

Det er stor mobilitet ut av og inn i lavinntektsgruppen. Det er likevel en utfordring at noen grupper er mer utsatt for fattigdom og lavinntekt enn andre, og at noen blir værende i lavinntektsgruppen over lang tid. Det er en utfordring at noen har så lav inntekt og levestandard at det forringer levekårene og begrenser deres muligheter for deltakelse i samfunnet. Det er spesielt bekymringsfullt dersom dette får som konsekvens at barn og unge ikke får anledning til å delta på sosiale arenaer sammen med jevnaldrende.

Lavinntekt fanger opp noen vesentlige dimensjoner knyttet til fattigdom, mens andre levekårsforhold ikke fanges opp. Utfordringer knyttet til helse, bolig og andre sosiale forhold kan være medvirkende årsaker til at enkelte har lave inntekter og dårlig økonomi. Enkelte har sammensatte og langvarige levekårsproblemer. Dette gjelder bl.a. bostedsløse, rusavhengige, innsatte i fengsler og langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp.

Den økonomiske utviklingen, situasjonen på arbeidsmarkedet, migrasjon og flyktningsituasjonen er blant forhold som vil ha betydning for utviklingen i lavinntekt og fattigdom framover.

Hjelpemidler for å kunne delta i arbeidslivet og for å fungere i dagliglivet

Personer som mottar hjelpemidler har forskjellige behov, avhengig av type og grad av funksjonsnedsettelse, alder, levekår og oppfølgingsbehov. Hjelpemidler omfatter alt fra relativt enkle produkter til avanserte teknologiske produkter. I tillegg kommer tjenester som tolking, tolke- og ledsagerhjelp og lese- og sekretærhjelp. Hva som defineres som hjelpemidler etter folketrygdloven, endrer seg over tid. Det vurderes løpende hvilke produkter som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne, og som det derfor ikke gis stønad til.

Staten har i dag ansvar for hjelpemidler til brukere med varige funksjonelle behov (mer enn to år). Kommunene har et økonomisk ansvar for hjelpemidler som skal dekke midlertidige behov samt hjelpemidler til brukere som er innlagt i kommunale institusjoner (med unntak av individuelt tilpassede forflytningshjelpemidler og syns- og hørselshjelpemidler). Videre har kommunene ansvaret for å avdekke og utrede behovet for hjelpemidler både ved varige og midlertidige funksjonsnedsettelser og gi opplæring i bruk.

Mellom 130 000 og 150 000 brukere mottar årlig hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralene. I 2016 ble knappe 162 000 søknader om hjelpemidler i dagliglivet og i overkant av 1 700 søknader om hjelpemidler for tilrettelegging av arbeidsplassen behandlet ved hjelpemiddelsentralene. Det ble behandlet i overkant av 1 000 søknader om bil gruppe 1 og i underkant av 3 400 søknader om bil gruppe 2 i 2016.

Det var i 2016 registrert 2 204 brukere av Arbeids- og velferdsetatens tolketjeneste. Det ble bestilt 31 830 tolkeoppdrag i 2016. Dekningsgraden var på i overkant av 93 pst. Det er i dag en utfordring å sikre full dekning av tolkebrukernes behov for tolking og tolke- og ledsagerhjelp. Behovet for tolketjenester innenfor undervisning, arbeid og annen samfunnsdeltakelse er økende, bl.a. fordi stadig flere unge tar lengre utdanning. Dette medfører også at det vil være behov for mer spesialisert tolketjeneste og økt kompetanse for å møte brukernes behov. Samtidig er det ventet at flere personer vil kunne få varig hørselstap pga. økt levealder, men også flere unge vil kunne få varig hørselstap grunnet støyskader.

Den demografiske utviklingen tilsier at det vil bli langt flere eldre i Norge i årene som kommer. Ny teknologi vil gi flere mulighet til å bli boende lenger hjemme og vil trolig også avhjelpe pleie- og bistandsbehovet i noen grad. Det er behov for å vurdere hvordan systemet kan håndtere disse utfordringene på best mulig måte. Det framgår av Regjeringens politiske plattform at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken i løpet av regjeringsperioden. Et ekspertutvalg gjennomgikk hjelpemiddelpolitikken i 2016, og leverte sin innstilling 6. februar 2017. Utvalget vurderte dagens system opp mot framtidens krav, herunder hvordan sikre hensiktsmessige løsninger på ulike livsarenaer. Sentralt for utvalget var å finne løsninger som ivaretar brukernes behov på en god måte. Utvalget foretok også en vurdering av ansvarsdelingen mellom staten og kommunene på området.

Strategier og tiltak

Innsats mot fattigdom

De viktigste tiltakene for å motvirke fattigdom er en god skole som utjevner sosiale forskjeller og et åpent arbeidsliv med plass til alle. Målene for utdanningspolitikken og arbeids- og velferdspolitikken er å styrke den enkeltes forutsetninger for å delta i arbeidslivet og bli selvforsørget. Under hovedmål 1 omtales innsatsen for et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv. Innsatsen omfatter utsatte grupper i arbeidslivet. Inntektssikringsordningene i folketrygden gir økonomisk trygghet ved å sikre den enkelte inntekt ved sykdom og ledighet. Samtidig er inntektssikringsordningene utformet slik at de gir insentiver til inntektsgivende arbeid – det skal lønne seg å arbeide. Se hovedmål 2.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvaret for gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken og har en viktig rolle i forvaltningen av store deler av det sosiale sikkerhetsnettet. Under hovedmål 5 omtales arbeidet for å legge til rette for at arbeids- og velferdsforvaltningen skal gi brukerne bistand enten det gjelder overgang til arbeid, sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter, bidra til sosial inkludering eller aktiv deltakelse i samfunnet.

Kommunene har gjennom sitt ansvar for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen en sentral rolle i å fremme sosial og økonomisk trygghet. Dette ansvaret omfatter forebyggende sosialt arbeid og de individuelle tjenestene opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram.

Arbeidet med å gjøre kvalifiseringsprogrammet tilgjengelig for alle i målgruppen og tilrettelegge for individuelt tilpassede program, brukermedvirkning og god oppfølging videreføres. Videre vil departementet foreta en gjennomgang av regelverket og erfaringer med kvalifiseringsprogrammet for å vurdere om det er behov for endringer for å øke deltakelsen i programmet.

Som ledd i oppfølgingen av unge som mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, er det fra 1. januar 2017 innført en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til mottakere under 30 år. Se omtale under hovedmål 2.

Fylkesmennene skal i 2018 videreføre det landsomfattende tilsynet som ble påbegynt i 2017 med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse (helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen) og spesialisthelsetjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse.

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. I tråd med formålsbestemmelsen til sosialtjenesteloven skal det legges til rette for at NAV-kontoret tar særlige hensyn til barns behov i alle vurderinger der tjenestemottaker har barn.

Det er igangsatt en systematisk utprøving av en helhetlig oppfølgingsmodell i NAV-kontor gjennom prosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier. Modellen omfatter oppfølging av familiene innenfor områdene arbeid, økonomi, bolig og barnas situasjon. Samarbeid med andre tjenester i kommunen er en viktig del av prosjektet for å sikre helhetlig oppfølging. Prosjektet har varighet ut 2018. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

For å sikre mer likeverdige muligheter for barn som vokser opp i økonomisk vanskeligstilte familier, er sosialtjenesteloven endret fra 1. januar 2016 slik at kommunene ikke skal legge vekt på barns inntekt fra arbeid i fritid og skoleferier når familiens behov for økonomisk stønad vurderes. Formålet er å bidra til at barn i familier som mottar økonomisk stønad på lik linje med andre barn vil kunne bedre sin egen situasjon gjennom inntekt fra arbeid og få nyttig erfaring fra arbeidslivet. Barn og unge skal oppleve at egeninnsats lønner seg.

Det er utarbeidet felles retningslinjer for samarbeid og ansvarsfordeling mellom barneverntjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen for familier som mottar bistand fra begge tjenestene.

Forsøket med NAV-veiledere i videregående skole har som mål å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Forsøket er særlig rettet mot elever som står i fare for å falle ut grunnet levekårsutfordringer og sosiale problemer. Forsøket går ut 2018.

Arbeids- og velferdspolitikken står sentralt, men innsatsen på politikkområder som oppvekst- og familiepolitikken, utdanningspolitikken, helse- og rusmiddelpolitikken, boligpolitikken, integreringspolitikken mv. har stor betydning for innsatsen mot fattigdom.

Regjeringen la våren 2015 fram Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi (2015–2017). Strategien prioriterer økt forebyggende innsats for å motvirke at fattigdom går i arv og tiltak som kan dempe negative konsekvenser for barn og unge som vokser opp i fattigdom. 64 tiltak skal bidra til at alle barn får lik mulighet til deltakelse og utvikling. Tiltakene sorterer under Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Strategien følger opp anbefalingene i Riksrevisjonens undersøkelse av barnefattigdom (Dokument 3:11 (2013–2014)). Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Direktoratene og departementene vil i 2017 legge fram en offentlig rapport basert på erfaringene fra strategiperioden.

Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom, som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter, er styrket, og er på 219 mill. kroner i 2017. Regjeringen foreslår å videreføre økningen av tilskuddsordningen med 26 mill. kroner som følge av Revidert nasjonalbudsjett 2017. Formålet med ordningen er å gjøre det mulig for barn, unge og familier med vanskelig økonomi å delta på ferie- og fritidsaktiviteter på lik linje med andre. Mange av tiltakene virker forebyggende, for eksempel i form av arbeidstrening eller ved å rette seg mot særlig utsatte grupper, som barn med foreldre i fengsel eller familier med psykiske problem eller rusproblem. Flertallet av tiltakene fremmer integrering av barn og unge med innvandrerbakgrunn. Det er i 2017 gitt tilskudd til 541 tiltak. Av disse er 294 tiltak i regi av offentlige instanser, og 247 tiltak i regi av frivillige organisasjoner og private aktører. Det er et bredt samarbeid mellom forebyggende tjenester i kommunene og frivillig sektor om tiltakene som gjør at flere barn og unge får delta i fritidsaktiviteter og på ferier. Tilskuddsordningen blir evaluert av forskningsstiftelsen Fafo i 2017.

Regjeringen har ved tildelingen av spillemidler til idrettsformål prioritert å styrke lokalidretten for å senke terskelen for deltakelse. Tildelingene til lokale lag og foreninger med aktiviteter rettet mot barn og ungdom er økt. Tilskudd til Inkludering i idrettslag i de store byene er styrket og ordningen er utvidet til å omfatte flere byer.

Regjeringen, frivillige organisasjoner og KS signerte Fritidserklæringen 7. juni 2016. Målet er å få til et godt og langsiktig samarbeid for at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.

Regjeringen innførte i 2015 en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehage 20 timer per uke for fire- og femåringer i familier med lav inntekt, og ordningen ble utvidet i 2016 til også å omfatte treåringer. Inntektsgrensen er fra 1. august 2017 økt til 450 000 kroner slik at flere barn får rett til gratis kjernetid. I tillegg ble det i 2015 innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage som innebærer at foreldrebetalingen for første barn maksimalt skal utgjøre seks pst. av husholdningens inntekt, begrenset oppad av maksimalprisen. Fra høsten 2016 er det gitt tilskudd til forsøk med gratis deltidstilbud i SFO i Oslo, Drammen, Stavanger og Trondheim. Stortinget bevilget i 2017 midler til en søknadsbasert ordning for forsøk med gratis barnehage og SFO, og for barnehageåret 2017–2018 går midlene til en ettårig tilskuddsordning med gratis barnehage for utsatte femåringer som ikke går i barnehage fra før. Femåringene kommer fra familier med lav inntekt og/eller fra minoritetsspråklige familier. Det gis også et øremerket tilskudd til kommunene for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage.

Engangsstønaden ved fødsel og adopsjon ble f.o.m. 2017 økt fra 46 920 kroner til 61 120 kroner. Satsen for kontantstøtte ble fra 1. august 2017 økt fra 6 000 kroner til 7 500 kroner. Et offentlig utvalg har gått gjennom det offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn under 18 år, herunder barnetrygden. Utvalgets innstilling (NOU 2017: 6) er sendt på offentlig høring med frist 30. september 2017.

Regjeringen la våren 2017 fram en melding til Stortinget om tidlig innsats og kvalitet i skolen (Meld. St. 21 (2016–2017)). Regjeringen har styrket arbeidet mot mobbing for å sikre et bedre miljø i barnehage og skole. 0-24-samarbeidet og Program for bedre gjennomføring av videregående opplæring har som mål å redusere frafall og øke gjennomføring i skolen. Grunnstipendet til elever i videregående opplæring er målrettet mot ungdommer fra familier med svak økonomi.

Regjeringen la våren 2017 fram en barnevernsreform som vil gi kommunene et større ansvar for barnevernet (Prop. 73 L (2016–2017)). Målet er å styrke det forebyggende arbeidet og at flere utsatte barn og familier får den hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt. Kvalitets- og kompetansetiltak rettet mot kommunene foreslås økt med 35 mill. kroner i 2018.

Bevilgningene til familievernet er økt med over 128 mill. kroner siden 2013 bl.a. for å styrke kompetansen om vold i familier.

Regjeringen la høsten 2015 fram Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Opptrappingsplanen skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats på rusfeltet; flere skal få hjelp for sitt rusproblem, hjelpen skal gis tidligere og være tilpasset den enkeltes behov. Den økonomiske rammen for opptrappingsplanen er på 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. I 2016 og 2017 ble bevilgningene økt med hhv. 541 og 446 mill. kroner. For 2018 foreslås det en styrking med 300 mill. kroner gjennom kommunenes frie inntekter. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB). Tilskuddsordningen til oppfølging av barn av psykisk syke og barn av rusmisbrukere er styrket. Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner og sosialt entreprenørskap over kap. 621, post 70 er styrket for å bedre tilknytningen til arbeidsmarkedet og motvirke sosial ekskludering for personer med rusproblemer. Regjeringen har lagt fram en folkehelsemelding (Meld. St. 19 (2014–2015)), og det er etablert program for folkehelsearbeid i kommunene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er styrket med over 1 mrd. kroner i perioden. Se Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunenes frie inntekter i 2018 på knapt 3,8 mrd. kroner. Innenfor veksten i frie inntekter til kommunene for 2018 er 300 mill. kroner begrunnet med Opptrappingsplan for rusfeltet, 200 mill. kroner begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 mill. kroner er begrunnet med forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Denne satsingen vil være med på å ruste kommunene for barnevernsreformen. Samtidig underbygger det Regjeringens prioriterte satsinger innenfor arbeid med psykisk helse, rus og opptrappingsplanen mot vold og overgrep, og det åpner også for at kommunene kan prioritere ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2018.

Regjeringen la i 2014 fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020). Formålet er å styrke kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Blant innsatsområder er hjelp fra midlertidig til varig bolig og hjelp til å skaffe egnet bolig, og å forhindre utkastelser og gi oppfølging og tjenester i hjemmet. Innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra er særlig prioritert. Se Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Tilskudd til utleieboliger er styrket i regjeringsperioden. Bostøtten for barnefamilier og andre store husstander ble styrket i 2016 ved at grensen for godkjente boutgifter ble hevet. Fra 2017 teller ikke lenger barns inntekt med i beregningen av husstandens bostøtte. Det er også innført en ny modell for prisjustering av bostøtten, slik at satsene i regelverket holder følge med prisstigningen. Bostøtten tildeles fra 2017 etter oppdaterte inntektsopplysninger. Husstander som opplever inntektsbortfall, vil få bostøtte raskere og enklere. Det er åpnet for at flere vanskeligstilte som bor i private bokollektiv kan motta bostøtte på visse vilkår. Dette gir større fleksibilitet ved bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet.

Regjeringen ønsker en god og fleksibel bostøtte og vil sørge for at ordningen opprettholdes som et viktig virkemiddel for å sikre vanskeligstilte en egnet bolig. I statsbudsjettet for 2018 foreslår Regjeringen å videreføre kompensasjonen for uførereformen. Kompensasjonsordningen omfatter dem som var uføre og mottok bostøtte før 1. januar 2015, og har hindret at disse mottakerne får redusert bostøtte som følge av uførereformen.

Områdesatsinger er et viktig tiltak for å bidra til inkludering og likeverdige levekår i utsatte byområder. Regjeringen vil derfor fortsette å støtte dette samarbeidet med kommunene. Samlet bevilges det om lag 170 mill. kroner til områdesatsinger i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger i 2017. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i samarbeid med relevante departementer utrede hvordan staten best mulig kan legge til rette for effektiv innsats i byområder med særlig store utfordringer. Det skal også utredes hvordan en kan samarbeide med og spre erfaringene til flere byer som har spesielle utfordringer. Se nærmere omtale av områdesatsinger i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Opplæringstilbudet til voksne med svake grunnleggende ferdigheter er styrket, bl.a. er bevilgningene til Kompetansepluss arbeid og Kompetansepluss Frivillighet økt. Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – samordnet innsats for voksnes læring inneholder bl.a. forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne, en ordning med fagbrev på jobb i samarbeid med partene i arbeidslivet, styrking av tilbudet til arbeidssøkere gjennom et toårig yrkesrettet opplæringstiltak for personer over 19 år med svake grunnleggende ferdigheter eller svake formelle kvalifikasjoner, samt utvikling av opplæringen i NAV ved å gi et bedre kurstilbud i grunnleggende ferdigheter og norskopplæring. Se Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet.

For å motvirke innsattes levekårsutfordringer, og bedre samordningen mellom kriminalomsorgen, ulike forvaltningssamarbeidspartnere og kommuner har Regjeringen lagt frem Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017–2021. Tiltakene i strategien dreier seg primært om å tette glippsoner mellom fengsel og samfunnet ellers, og vil derfor være viktige bidrag til å skape større trygghet i hverdagen og et mer inkluderende samfunn. Tiltakene skal bl.a. følges opp gjennom et fast tverrdepartementalt tilbakeføringsutvalg i samarbeid mellom flere departementer.

Regjeringen la våren 2016 fram en melding til Stortinget (Meld. St. 30 (2015–2016)) om integreringspolitikk og tiltak for at flere nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn skal komme raskere i jobb eller utdanning og få en fast tilknytning til arbeidslivet. Det er bl.a. etablert et hurtigspor inn i arbeidslivet for flyktninger som har kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet og yrkesveiledning fra Arbeids- og velferdsetaten av personer på asylmottak. Regjeringen legger vekt på målrettede tiltak slik at flere med innvandrerbakgrunn kan delta i arbeidslivet, bl.a. økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet og tidlig kartlegging av kompetanse og karriereveiledning blant beboere i mottak samt økt bruk av lønnstilskudd. Innretningen av Jobbsjansen er endret slik at kommuner kan prøve ut et fjerde år for deltakere i introduksjonsprogram som har behov for utvidet program. Dette vil særlig komme kvinner med lite utdanning til gode. Se Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Bedre betingelsene for sosiale entreprenører og frivillig sektor

Frivillige organisasjoner yter viktige bidrag for å hindre at mennesker faller utenfor sosiale arenaer. Sosiale entreprenører utvikler og tar i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige utfordringer. For å nå målene om et inkluderende arbeids- og samfunnsliv og et sterkere sosialt sikkerhetsnett viderefører Regjeringen arbeidet med å bedre betingelsene for sosiale entreprenører og frivillig sektor.

Det er etablert en tverrdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Arbeids- og sosialdepartementet som vil gjennomgå forslag i en rapport fra Nordisk Ministerråd om innsatser for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i Norden, og vurdere hvordan innsatsen på området kan videreutvikles. Som ledd i dette arbeidet er det gjennomført et innspillsmøte 24. mars 2017 med aktører i feltet, og Høgskolen i Sørøst-Norge har utredet rammer, virkemidler og insentiver for sosialt entreprenørskap. Arbeidsgruppen vil levere sin rapport høsten 2017.

Som ledd i det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd er det i 2017 avholdt et kontaktmøte mellom departementene i de nordiske landene om arbeid på sosialt entreprenørskap-området.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i nært samarbeid med aktører i feltet utarbeidet et inspirasjonshefte for samarbeid mellom kommuner og sosiale entreprenører. Heftet ble lansert i februar 2017.

Arbeids- og sosialdepartementet har i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet et forslag til pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner. Hovedformålet med pilotprosjektet er å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet.

Velferdsobligasjoner brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte. I en typisk velferdsobligasjon stiller private investorer med kapital for å finansiere en tjeneste som utføres av private eller ideelle aktører. Det offentlige betaler investoren avhengig av resultatoppnåelse i etterkant. Investoren tar risikoen for at tjenesten gir de ønskede resultatene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet vil få et felles oppdrag om å gjennomføre pilotprosjektet på nasjonalt nivå. Gjennomføring av prosjektet, herunder utforming, anskaffelse og inngåelse av kontrakter vil skje lokalt i utvalgte kommuner. Kommuner som deltar i pilotprosjektet vil få mulighet for å søke om midler til dekning av deler av kostnadene til utvikling, anskaffelse og administrasjon. Staten vil også bidra med midler til dekning av deler av kostnadene til sluttoppgjøret for levering av resultat etter gjennomført prosjekt. Departementene fremmer forslag til fullmakter i statsbudsjettet for 2018, slik at forpliktelser om fremtidig utbetaling kan inngås. Prosjektet vil starte opp i løpet av høsten 2017, og skal evalueres. Se også kap. 621, post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte og Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon er styrket. Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner er styrket.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 989, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte om å iverksette tiltak for å øke kompetansen rundt offentlige anskaffelser hos sosiale entreprenører og innkjøpere i offentlig sektor. I tillegg ber Stortinget regjeringen om å styrke og utvide tilskuddsordningen for sosialt entreprenørskap.»

Ved behandlingen av innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Abid Q. Raja og André N. Skjelstad om fremme av sosialt entreprenørskap, jf. Dokument 8:82 S (2016–2017) og Innst. 465 S (2016–2017), ble ovennevnte anmodning vedtatt i henhold til Stortingets forretningsorden § 14 nr. 9, punkt b.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga i februar 2017 ut inspirasjonsheftet «Veier til samarbeid. Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor – eksempler og idéer.» I heftet gis informasjon om anskaffelser både til innkjøpere og sosiale entreprenører. Bl.a. er det omtale av innovative anskaffelser, dialog mellom innkjøpere, brukere og leverandører og informasjon om hvordan sosiale entreprenører kan gå fram for å komme i dialog med det offentlige og delta i konkurranser om offentlige anskaffelser.

I tillegg har Direktoratet for IKT og fornying (Difi) ansvaret for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en formålstjenlig og effektiv måte. Difi bidrar også med informasjon til leverandører. Sosiale entreprenører som ønsker å få mer kompetanse om anskaffelser, kan derfor bruke Difis informasjon og tjenester for å øke sin kompetanse om offentlige anskaffelser på lik linje med andre leverandører.

Dette er tiltak som bidrar til å øke kompetansen rundt offentlige anskaffelser hos sosiale entreprenører og innkjøpere i offentlig sektor.

Det gis i dag tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon gjennom en egen tilskuddsordning under kap. 621, post 70. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon. Staten og Stavanger kommune har inngått et langsiktig samarbeid om områderettet innsats i de nordøstlige delene av Storhaug bydel. Et av satsingsområdene i områdesatsingen er sosialt entreprenørskap for å skape nye veier til velferd og arbeid. Departementet vurderer at målsetningen for tilskuddsordningen på kap. 621, post 70 og områdesatsingen er sammenfallende og at det kan være hensiktsmessig å styrke og utvide tilskudd til sosialt entreprenørskap knyttet til områdesatsingen. På bakgrunn av dette foreslås det som en oppfølging av anmodningsvedtaket at kap. 621, post 63 styrkes med 3 mill. kroner i 2018 med en føring om at midlene skal forvaltes av Stavanger kommune og benyttes til å styrke sosiale entreprenører i Stavanger. Kommunen står utover dette fritt til å legge egne kriterier til grunn for tildeling av midlene.

Det foreslås også å støtte opp om sosialt entreprenørskap og legge til rette for å teste ut nye innovative tiltak gjennom forsøk med velferdsobligasjoner, jf. omtale under kap. 621, post 63 og Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Ny, utvidet pleiepengeordning

Regjeringen fremmet i Prop. 48 L (2016–2017) forslag om endringer i folketrygdens ordning med pleiepenger ved pleie av syke barn. Endringene ble behandlet i Stortinget i mai 2017, jf. Innst. 246 L (2016–2017), og fikk virkning fra 1. oktober 2017. De nye reglene åpner pleiepengeordningen for mange flere syke barn, anslagsvis 8 000–9 000 nye tilfeller. Bl.a. er sykdomskravet betydelig lempet, varig syke barn er nå inkludert i ordningen og den tidligere 12-årsgrensen for syke barn som behandles i helseinstitusjon er økt til 18 år. Graderingsmuligheten er utvidet til 20 pst. slik at det skal bli lettere for foreldre å kombinere pleieoppgaver og arbeidsdeltagelse. Retten til pleiepenger skal som tidligere være forbeholdt yrkesaktive og være en midlertidig ytelse. Pleiepenger tidsbegrenses derfor til 1 300 dager per barn fram til barnet er 18 år. Det tilsvarer fem år ved sammenhengende uttak. Av disse skal 260 dager ytes med 100 pst. kompensasjon av tapt arbeidsinntekt opptil seks ganger grunnbeløpet, mens de resterende 1 040 dagene skal ytes med 66 pst. kompensasjon. For å gjøre ordningen mer fleksibel og la foreldre få bedre uttelling for å kombinere pleieoppgaver og delvis arbeidsdeltakelse, skal stønadsdagene telles slik at pleiepengeperioden kan forlenges inntil maksimalt ti år, når det tas ut graderte pleiepenger. Det er videre gitt en unntaksbestemmelse fra tidsbegrensningen. Dersom dagkontoen på 1300 dager er brukt opp, kan pleiepenger gis med 66 pst. kompensasjon for barn med livstruende, ikke-varig sykdom. Når det ikke foreligger rett til pleiepenger lenger, kan folketrygdens hjelpestønadsordning være et alternativ. I tillegg er det et kommunalt ansvar å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, inkludert omsorgsstønad. Endringene i pleiepengeordningen gir en årlig merkostnad på om lag 574 mill. kroner, noe som utgjør mer enn en dobling av folketrygdens utgifter til pleiepenger.

En helhetlig og brukerorientert hjelpemiddelpolitikk

En viktig del av arbeidet for å styrke det sosiale sikkerhetsnettet er tiltak som legger til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv, utdanning og dagligliv. Samarbeidet mellom hjelpemiddelsentralene, NAV-kontor, NAV Arbeidsrådgivning og arbeidslivssentrene er sentralt. Det legges til rette for å benytte den spesialiserte tilretteleggingskompetansen på hjelpemiddelområdet og å videreutvikle etatens samlede kompetanse på tilpassede tjenester til brukere som har særlig behov for tilrettelegging i arbeidslivet. Hjelpemiddelpolitikken vil bli videreutviklet for å møte framtidens utfordringer på dette området.

Rapporten fra ekspertutvalget som gjennomgikk hjelpemiddelpolitikken har vært på alminnelig høring, med høringsfrist før sommeren 2017. Det norske hjelpemiddelsystemet er vurdert å være verdensledende. Regjeringen deler likevel utvalgets vurdering om at det er behov for å gjøre noen justeringer i dagens modell for å møte framtidens behov.

Det er kommunene som i dag i stor grad forvalter ordningen med enkle og høyfrekvente hjelpemidler, men uten at de har finansieringsansvaret. Forslaget fra utvalgets mindretall om å gi kommunene et totalansvar for denne hjelpemiddelgruppen er først og fremst begrunnet med en bedre tjeneste for brukerne. Et totalansvar for kommunene vil etter Regjeringens vurdering kunne gi raskere saksbehandling og en mer brukervennlig formidlingsprosess. Samtidig har kommunene klare økonomiske insentiver til å tilstå slike hjelpemidler som et supplement til øvrige tjenester. Mer kompliserte og kostbare hjelpemidler vil fortsatt være rettighetsfestet i folketrygden.

Videre er det i tiden som kommer helt nødvendig å tilrettelegge bedre for at flere kan bo hjemme lenger, og tiltakene for å understøtte en slik politikk må være målrettede og godt koordinerte. Dette krever etter Regjeringens vurdering en annen ansvarsdeling for tilrettelegging av boliger enn den man har i dag, hvor Husbanken og kommunene har et ansvar som i noen grad overlapper med folketrygdens. Kommunene og Husbanken bør få et mer helhetlig ansvar for tilrettelegging av bolig.

Regjeringen mener videre det er naturlig at finansieringsansvaret og ansvaret for å ta i bruk velferdsteknologi på sikt samles hos kommunene. Det videre utredningsarbeidet skal bl.a. ta for seg statens rolle for arkitektur og infrastruktur som sikrer at helsefaglig informasjon fra stat og kommunene kan integreres og tilgjengeliggjøres for helsepersonell med tjenstlige behov. Kommunene vil ha et særskilt ansvar for å ta i bruk og implementere velferdsteknologi i tjenesten.

Regjeringen mener på denne bakgrunn det bør arbeides videre med sikte på å gjennomføre ansvarsendringer for enkle og høyfrekvente hjelpemidler, tilrettelegging av bolig og velferdsteknologi. Dette vil kunne bidra til en mer effektiv hjelpemiddelformidling, og er også i tråd med regjeringens mål om å gi kommunene økt ansvar og myndighet. Det vil være behov for å avklare nye ansvarsforhold knyttet til de tre områdene. Dette vil kreve et grundig arbeid for å unngå at nye problematiske grensesnitt oppstår. Videre må det vurderes hvordan brukernes rettigheter kan sikres ved økt kommunalt ansvar. Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil foreta en nærmere utredning av de ovenfor nevnte områdene og kommer tilbake med konkrete forslag til ansvarsoverføring, samt en vurdering av hvilke konkrete tiltak som er aktuelle.

Departementet vil også lyse ut en evaluering av dagens ordning med formidling av høreapparat og ortopediske hjelpemidler i tråd med utvalgets forslag. De øvrige forslagene til utvalget vil det jobbes videre med i dialog med de berørte partene (etater, brukere, m.fl.).

Departementet initierte en gjennomgang av tolkeområdet i 2015. Rapporten har vært forelagt berørte parter, herunder brukernes organisasjoner, og forslagene i rapporten har vært diskutert i møte med partene. Departementet vil nå bestille en ekstern utredning der det bes om en vurdering av alternativ organisering av tolkeområdet utenfor Arbeids- og velferdsetaten.

Talegjenkjenning er teknologi som gjør det mulig å styre datamaskiner og diktere tekst ved hjelp av tale. Teknologien vil kunne bidra til at flere med synsproblemer og muskel- og skjelettlidelser kan være i arbeid og fungere i dagliglivet. I tillegg til å kunne fungere som et hjelpemiddel for personer med nedsatt funksjonsevne, vil talegjenkjenning bl.a. kunne være til nytte for skoleelever med lese- og skrivevansker og i den generelle lese- og skriveopplæringen. I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 13 mill. kroner til utvikling av talegjenkjenning på norsk. Max Manus fikk oppdraget, og har nå ferdigutviklet produktet. Produktet skal etter planen skal være tilgjengelig for aktuelle brukere fra høsten 2017.

Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen en vurdering av ordningen med servicehund med sikte på å gjøre dette til en permanent ordning etter tilsvarende modell som førerhundordningen. Forsøket ble startet i 2013, og er nå evaluert. Evalueringen viser at ordningen kan innebære samfunnsøkonomiske besparelser i form av redusert behov for kommunale omsorgstjenester. Det skal nå etableres en rammestyrt stønadsordning som administreres av Arbeids- og velferdsetaten, og ordningen skal gis til personer med fysiske funksjonsnedsettelser med behov for bistand til praktiske gjøremål i hverdagen.

Regjeringen foreslår å innføre rett til taleflythjelpemidler i folketrygden fra 2018. Det har vært gitt stønad til taleflythjelpemidler gjennom en forsøksordning i perioden 2007 til 2015. Forsøket har nå blitt evaluert, og viser gode effekter for en del brukere av hjelpemiddelet. Dette foreslås derfor innført som en permanent ordning.

Regjeringen foreslår å utvide retten til lese- og sekretærhjelp i dagliglivet for blinde og svaksynte fra 2018. Blinde og svaksynte med ingen eller så liten synsevne at vedkommende ikke er i stand å lese og/ eller skrive kan i dag etter folketrygdloven få stønad til lese- og sekretærhjelp i inntil 20 timer i året til gjøremål i dagliglivet. En lese- og sekretærhjelp bistår med å lese skriftlig materiale som er utilgjengelig, og kan bistå med nødvendig skrivearbeid. Mange har i dag en underdekning av lese- og sekretærhjelp til disse aktivitetene i dagliglivet. Det foreslås derfor å øke maksimumsgrensen for antall timer til lese- og sekretærhjelp i dagliglivet fra 20 til 40 timer, slik at mer av det reelle behovet synshemmede har for lese- og sekretærhjelp blir dekket.

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med stønad til parykk for personer under 18 år til 30 år fra 2018. Personer med behov for parykk opplever i dag en svært stor utgiftsøkning når de blir 18 år. Det er viktig at unge mennesker i overgangen mellom videregående skole og utdanning/ arbeid får tilstrekkelig stønad til parykk. Utgifter til parykk kan ofte være høye, og for unge personer er det særlig viktig å ha tilgang på dette når de skal starte med utdanning eller gå inn i arbeidslivet.

Fra 1. januar 2018 oppheves kravet om forutgående medlemskap i folketrygden for rett til stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet (hjelpemidler). Det er i dag et krav om å ha vært medlem i minst tre år umiddelbart før kravet settes fram. Kravet er likevel ett år dersom medlemmet i denne perioden har vært fysisk og psykisk i stand til å utføre et normalt inntektsgivende arbeid. Personer som ikke oppfyller kravet, må vente i tre år (ev. ett år) for å kunne få nødvendige hjelpemidler fra folketrygden. Dette kan være et hinder for å kunne komme i arbeid, ta utdanning og/eller delta i sosiale aktiviteter. Departementet foreslo derfor i Prop. 85 L (2016–2017) å oppheve dette kravet, hvilket Stortinget sluttet seg til, jf. Innst. 386 L (2016–2017) og lovvedtak 113 (2016–2017).

Det vises til nærmere omtale av budsjettforslagene under programkategori 29.60.

Hovedmål 5 En brukerorientert, effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning

Arbeids- og velferdsforvaltningen består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunenes tjenester som inngår i NAV-kontorene. I 2016 var det i gjennomsnitt om lag 18 500 årsverk i arbeids- og velferdsforvaltningen hvorav 13 500 statlige årsverk og om lag 5 000 kommunale årsverk. Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetaten og er fagdirektorat for etaten og for de kommunale sosiale tjenestene.

Arbeids- og velferdsetatens driftsutgifter var i 2016 på 11,7 mrd. kroner, og det ble utbetalt 492,7 mrd. kroner i statlige ytelser. Arbeids- og velferdsetaten betjener ca. 2,8 millioner brukere og behandler om lag 3,2 millioner ytelsessaker i løpet av ett år.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar for å gi brukerne bistand enten det gjelder å fremme overgang til arbeid, sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter, bidra til sosial inkludering eller aktiv deltakelse i samfunnet. Brukerne skal få de tjenester og ytelser de har krav på innenfor hele oppgavebredden.

For å nå målet om økt overgang til arbeid er det i oppfølgingen av Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet satt i gang flere prosesser for å effektivisere etaten slik at mer ressurser kan flyttes til å bistå brukere som trenger oppfølging. Det tas sikte på å styrke partnerskapet mellom stat og kommune i NAV-kontoret slik at NAV-kontoret har større muligheter for å disponere sine ressurser ut fra lokale forhold og oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Måloppnåelse og utvikling i ytelsesforvaltningen og hjelpemiddelforvaltningen

Målet for ytelsesforvaltningen er at brukerne skal få rett ytelse til rett tid. I 2016 har Arbeids- og velferdsetaten nådd resultatkravene på saksbehandlingstider i ytelsesforvaltningen for de fleste ytelser, men det har vært utfordringer på noen områder. Samlet sett er 77 pst. av sakene behandlet innen normert tid35. Dette er i underkant av departementets resultatkrav på 80 pst. Områder som trekker måloppnåelsen ned, er bl.a. barnebidrag, ytelse til enslig forsørger, supplerende stønad og utlandssaker.

Hele ytelsesforvaltningen har vært gjennom en omfattende omorganisering som ble avsluttet 1. september 2016. Ved omorganiseringen er saksbehandlingen spesialisert. Det betyr at behandlingen av hver enkelt ytelse er samlet til et begrenset antall forvaltningsenheter. I tillegg er utlandssakene delt inn i ytelsesområder tilsvarende de nasjonale sakene, og saksbehandlingen er overført fra NAV Internasjonalt til NAV forvaltning. Hensikten er å bygge opp fagmiljøene innenfor de ulike ytelsesområdene. Omorganiseringen gir samtidig rom for mer effektiv drift og gir grunnlag for flytting av ressursene mot oppfølging av brukere.

Ved omorganiseringen har kompetanse- og ressursbehovet på noen ytelsesområder vært større enn beregnet, og dette har bidratt til noe lengre saksbehandlingstider og økte restanser i 2016. På sikt er det forventet at spesialiseringen vil føre til bedre måloppnåelse, bedre kvalitet og økt likebehandling.

Det var i 2015 en stor økning i saksinngangen på dagpengeområdet. Økningen fortsatte i 2016. Økt inngang av dagpengesaker har krevd mer ressurser enn regnet med, og måloppnåelsen på området har ligget noe under resultatkravet.

På hjelpemiddelområdet har saksbehandlingstiden samlet sett gått noe ned, spesielt er gjennomsnittlig saksbehandlingstid for tilrettelegging på arbeidsplassen og saksbehandlingstid for bil gruppe 2 gått noe ned. Dette har skjedd selv om antall brukere av hjelpemidler har økt.

Måloppnåelsen for utlandsytelsene er fortsatt lav, men den er bedret for flere av ytelsene. Alderspensjon og uføretrygd er to områder med særlige restanseutfordringer.

I løpet av de siste årene har Arbeids- og velferdsetaten arbeidet målrettet og systematisk for å bedre kvaliteten i saksbehandlingen bl.a. ved å innføre nye rutiner og kontroller i saksbehandlingen. I 2016 ble det gjennomført kvalitetsmålinger for følgende seks ytelser: Alderspensjon, dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad til enslige forsørgere og barnebidrag. Resultatene fra kvalitetsmålingene er jevnt over gode. Det er rom for forbedring av kvaliteten på behandling av barnebidrag.

Brukerne møter NAV i flere kanaler

Det har vært en sterk økning i bruken av innloggede tjenester på nav.no. I 2016 foretok brukere 23,8 mill. innlogginger til nettstedet Ditt NAV for å benytte seg av ulike selvbetjeningsløsninger. Tilsvarende tall for 2015 var 18,6 mill. innlogginger.

NAV Kontaktsenter tar imot både telefoner og e-post fra brukerne og er felles inngangsport til de fleste av arbeids- og velferdsforvaltningens enheter. Kontaktsenteret svarer på spørsmål om regelverk, saksbehandlingstider og utbetalingsdatoer. Økt antall henvendelser og økt digital kommunikasjon (via «skriv til oss» tjenesten) har til tider medført driftsutfordringer og lange ventetider på telefon. Arbeids- og velferdsetaten er i ferd med å ansette og lære opp nye medarbeidere ved kontaktsentrene for å få ned ventetiden. Det jobbes også med å få plass en løsning der bruker får oppgitt estimert ventetid når vedkommende ringer inn.

Ressurskartlegging i etaten for 2016 viser at bedre selvbetjeningsløsninger gjør at en stadig større andel av ressursene på NAV-kontoret brukes til veiledning og bistand for å skaffe brukere jobb. NAV-kontorene har også brukt mer ressurser til å gi arbeidsmarkedsbistand til virksomheter. Fra 2013 til 2016 har antall årsverk på arbeidsmarkedsbistand til virksomheter økt med 41 pst.

Antall serviceklager økte i 2016. Etaten mottok i alt 7 035 serviceklager. Dette er en økning på 35 pst. fra året før. Økningen har bl.a. sammenheng med lengre saksbehandlingstid av søknader om ytelser.

Gjennom årlige brukerundersøkelser rettet mot henholdsvis personbrukere og arbeidsgivere fanger Arbeids- og velferdsdirektoratet opp brukernes erfaringer med og vurderinger av etatens tjenesteyting. Det er ingen signifikante endringer i brukertilfredshet i 2017 sammenlignet med 2016 verken for personbrukerne eller arbeidsgiverne.

I personbrukerundersøkelsen er det stilt spørsmål om hvilke kanaler brukerne benytter i kontakten med NAV. Andelen brukere som sier de har benyttet elektronisk innsending av søknad til NAV i løpet av de siste seks måneder har økt fra 50 pst. i 2016 til 60 pst i 2017. 64 pst. av brukerne sier at de foretrekker digital kommunikasjon med NAV sammenlignet med 56 pst. i 2016. Undersøkelsen viser små endringer i bruk av tradisjonelle kanaler i kontakt med NAV som telefon og besøk på NAV-kontor.

For å styrke brukermedvirkning og brukerorientering utarbeider Arbeids- og velferdsdirektoratet en årlig brukermelding som gir informasjon om hva arbeids- og velferdsforvaltningen lærer av brukerne, og hva de gjør for å bedre brukeropplevelsene. For å styrke brukernes medvirkning til forbedring og kvalitetsutvikling av etatens tjenester ledes det sentrale brukerutvalget fra 2016 av en brukerrepresentant.

Kompetanse og kunnskapsbasert tjenesteutvikling

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2016 og 2017 inngått et strategisk samarbeid med tre institusjoner i universitets- og høgskolesektoren. Hovedformålet er å bygge opp akademiske fagmiljøer med god kunnskap og kompetanse innenfor arbeids- og velferdsforvaltningen og å styrke relevant forskning og tilrettelagte utdanningstilbud på området.

I 2016 videreførte direktoratet to piloter i videreutdanningen for gruppeveiledere, der formålet er å bidra til å styrke kompetanse og samhandling med enkeltbrukere, arbeidsgivere og andre aktører. Dette vil danne grunnlag for utviklingen av nye utdanningstilbud innenfor de fire tematiske satsingsområdene: arbeidsinkludering, arbeid-helse, interaksjon med brukere og innovasjon og læring.

Direktoratet gjennomførte i perioden 2013–2017 forsøket «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontor» ved ti NAV-kontor i tre fylker. Formålet har vært å bidra til god kompetanse og kvalitet i det samlede tjenestetilbudet i NAV-kontorene. NAV-kontorenes oppfølging av personer med sammensatte behov har særskilt fokus, og satsingen har som formål å bidra til at disse mottar helhetlig bistand med inkludering i arbeid og samfunnsliv som mål. Forsøket ble evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), i samarbeid med PROBA, og sluttrapport forelå høsten 2017. Det er utviklet kunnskap knyttet til oppfølging av brukere som har behov for tett oppfølging for å komme i arbeid. Det gjelder bl.a. kunnskap om bruk av Supported Employment, kartlegging, gruppebasert oppfølging, brukermedvirkning og systemer for læring. Direktoratet vil utarbeide en plan for formidling av erfaringene og resultatene fra forsøket med anbefaling om hvordan kunnskapen fra forsøket kan implementeres. Det vises til omtale under kap. 621, post 63.

Prosjekt «Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier» gjennomfører i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus en randomisert kontrollert studie kombinert med en prosessevaluering med formål å få kunnskap om effekter knyttet til helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier for å forebygge barnefattigdom (2015–2018). Bakgrunn for prosjektet er bl.a. en kunnskapsoppsummering fra forskningsinstituttet Fafo36 der de gjennomførte en kunnskapsoppsummering på effektevalueringer av helhetlige oppfølgingsmodeller. De fant få eksempler på slike effektevalueringer som var overførbare til norsk kontekst. Det vises til omtale under kap. 621, post 63.

I 2015 startet Arbeids- og sosialdepartementet i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet et arbeid for langsiktige prioriteringer av kunnskapsbehov i arbeids- og velferdssektoren. En plan for FoU og evaluering i arbeids- og velferdsforvaltningen innen fire tematiske satsningsområder foreligger (arbeidsinkludering, arbeid og helse, interaksjon med brukere samt innovasjon og læring). Våren 2017 utlyste direktoratet FoU-midler på de to satsingsområdene Interaksjon med brukere og Innovasjon og læring. Åtte prosjekter fikk tildelt midler i 2017.

Gjennomføringen av moderniseringen – Prosjekt 2

Rapportering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at Prosjekt 2 er i rute. Siste leveranser for spesialisering av ytelsesforvaltningen ble avsluttet i juni 2017. Foreldrepengeprosjektets første leveranse, endringssøknad på nett, ble satt i produksjon i mars 2017. I henhold til milepæler og leverenseplaner er prosjektet godt i gang med etablering av teknisk plattform for den nye vedtaksløsningen som nå er under utvikling og konstruksjon.

Departementet har gjennomført anskaffelse av ekstern teknisk kvalitetssikring av Prosjekt 2. Første evaluering fra kvalitetssikrer Netlight AS ble gjennomført i desember 2016 og februar 2017. Netlight konkluderer med at prosjektet planlegger å bygge en løsning som kan imøtekomme kravene i Sentralt styringsdokument (SSD). Hovedanbefalingen etter teknisk gjennomgang er at Prosjekt 2 videreføres i henhold til planene.

Per august 2017 viser rapporteringen at prosjektet har tilfredstillende produktivitet og fremdrift. Risiko per august 2017 er på et vesentlig lavere nivå enn ved oppstart. Risikoen er vesentlig redusert bl.a. ved at alle anskaffelser er gjennomført og alle prosjektteam er i produksjon med god produktivitet. Det er likevel betydelige og omfattende leveranser som gjenstår med fortsatt risiko for hendelser.

Stortinget vedtok 21. mars 2017 endringer i regelverket i folketrygdlovens kapittel 8, jf. Prop. 37 L (2016–2017) og Innst. 49 S. (2016–2017). Lovendringene gir grunnlag for større grad av automatisering av beregning av ytelsene som omfattes i Prosjekt 2 fordi A-ordningen tas i bruk som grunnlag for å beregne inntekt.

Prosjekt 2 vil gi samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det foreligger gevinstrealiseringsplaner som følges opp i henhold til plan. Det vises til nærmere omtale under programkategori 09.10, kap. 604.

Digitalisering av utbetalingsmeldinger for pensjon

I løpet av høsten 2016 stanset Arbeids- og velferdsetaten utsendelse av utbetalingsmeldinger for pensjonsutbetalinger i ordinær post. Dette gir reduserte driftsutgifter.

Utbetalingsmeldinger inneholder normalt ikke ny informasjon fra måned til måned. Begrunnelsen for å slutte å sende utbetalingsmeldingen er at denne ikke er ansett å være en viktig melding. Viktige meldinger som for eksempel er endringer i saken eller som har særlig betydning for mottakeren, vil man fremdeles motta. På nav.no kan alle pensjonister og uføretrygdede via tjenesten Dine utbetalinger finne utbetalingsinformasjon og få en oversikt over tidligere utbetalingsmeldinger.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 866, 9. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa utgreie omfanget av problemet rundt elektronisk utsending av pensjonsslippar og den eventuelle kostnadsramma av å definere pensjonsslippar som «viktig post», for så å komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet for 2018.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:119 (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om rett til pensjonsslipp på papir tilsendt i posten, jf. Innst. 392 S (2016–2017).

Arbeids- og velferdsdirektoratet har vurdert ordningen på bakgrunn av de erfaringer man har hatt etter at de sluttet å sende ut utbetalingsmelding på papir i november 2016. Den største pågangen fra publikum kom i desember 2016. Det var en klar økning i henvendelser til kontaktsentrene. Pågangen har deretter ligget på normalnivået før omleggingen hva gjelder antall henvendelser som kommer ved utbetalingstidspunktene. Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering er at brukerne er i ferd med å innrette seg på at utbetalingsmeldingen ikke lenger kommer i posten, selv om de fortsatt registrerer at det er en del pensjonister som ønsker denne tilbake. Direktoratet har også registrert at det har vært en klar oppgang i bruken av digital utbetalinngsinformasjon på nav.no. Tjenesten Dine utbetalinger har hatt en økning i innlogginger på 13 pst. per august 2017, mens tjenesten Din pensjon og uføretrygd/utbetalinger har hatt en økning på 52 pst. per august 2017. Det er også registrert en økning i at flere gir fullmakt. Det er mottatt og besvart om lag 600 serviceklager om utbetalingsinformasjon, der de fleste brevene kom i perioden november 2016 til januar 2017. Etatens vurdering er at dagens tilbud om å kunne få lest opp utbetalingsslippen på telefon og muligheten for å kunne få tilsendt utskrift dekker behovet for de aller fleste som ikke har mulighet til eller som ikke ønsker å se utbetalingslippen på nav.no.

Departementet har bedt Arbeids- og velferdsetaten om å vise fleksibilitet overfor brukere som ber om utskrift av utbetalingsmeldingen, og dette følges opp i styringsdialogen mellom departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. NAV Kontaktsenter melder om stadig mindre etterspørsel etter utskrift av enkeltutbetalinger.

Arbeids- og velferdsetaten anslår at det er mellom 500 000 og 600 000 pensjonister og uføre som har reservert seg mot digital post eller som ikke er registrert som digitale brukere. Hvis 500 000 personer legges til grunn, er helårseffekten av å sende ut månedlige utbetalingsmeldinger til gruppen anslått til ca. 33 mill. kroner.

Digitale nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med både innbyggere og næringsliv. Dette er stadfestet i eForvaltningsforskriften og er et viktig prinsipp i Regjeringens digitaliseringsstrategi. Det gir både en effektiv forvaltning og ikke minst bedre og mer tilgjengelige tjenester for brukerne.

Bl.a. som ledd i oppfølgingen av anmodningsvedtaket har Regjeringen igangsatt et bredt anlagt arbeid for å øke bruken av digitale tjenester og øke den digitale kompetansen i befolkningen, særlig blant de eldre. Dette videreføres nå i konkrete opplærings- og veiledningstilbud i kommune, der også arbeids- og velferdsforvaltningen vil bidra aktivt. I tillegg vil Arbeids- og velferdsetaten fortsatt kunne bistå den enkelte på en god måte over telefon eller ved det enkelte NAV-kontor.

Strategier og tiltak

I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet drøftet Regjeringen tiltak for å videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen for at den kan understøtte målet om flere i arbeid og færre på trygd. Tiltakene skal bidra til en mer robust forvaltning som skal kunne møte ulike utfordringer som kan oppstå over tid. Tiltakene i meldingen har som mål å:

• styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjenestene både for arbeidsgivere og arbeidssøkere

• sikre utviklingen av mer brukerrettede tjenester som er effektive, målrettede og bidrar til gode opplevelser for brukerne ved NAV-kontoret

• gi NAV-kontorene økt myndighet og handlefrihet

Tiltak som skal bidra til å styrke og videreutvikle Arbeids- og velferdsetaten overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere er beskrevet i hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Tiltak for å utvikle ytelsesforvaltningen

Automatiserte saksbehandlingsløsninger som bidrar til mer lik saksbehandling og saksbehandlingstid samt automatisert innhenting av opplysninger og gode dialogløsninger med brukerne er de viktigste tiltakene for å øke kvaliteten på ytelsesområdet. Samtidig arbeides det med å frigjøre ressurser til å dreie virksomheten mot brukeroppfølging med sikte på økt overgang til arbeid gjennom organisatoriske endringer og mer effektiv utnyttelse av ressurser på de ulike ytelsesområdene.

Bruker kan klage på vedtak fattet av Arbeids- og velferdsetaten.37 På noen områder er det en utfordring at andelen påklagede saker som omgjøres er høy. For dagpenger var omgjøringsprosenten i førsteinstans i 2016 på om lag 50 pst. Hovedårsaken til omgjøringer er at brukerne ikke har sendt inn nødvendig dokumentasjon. I 2016 utarbeidet SINTEF rapporten Omgjøring av vedtak i NAV og Trygderetten på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet er i gang med å iverksette tiltak for å følge opp funnene i rapporten. Dagpengeområdet er prioritert, og flere tiltak er under implementering eller til vurdering.

Flere og bedre kontroller har synliggjort omfanget av feilutbetalinger. Bedre styring og kontroll med den forvaltningsmessige oppfølgingen av avdekkede saker har gitt bedre oversikt over produksjon og resultat av behandlingen av tilbakebetalingskrav, herunder hvor mye som går til foreldelse. Det er i tillegg etablert et eget fagmiljø i etaten som gjennomfører registerkontroller og følger opp større feilutbetalingssaker forvaltnings- og strafferettslig.

På oppdrag fra departementet ferdigstilte Arbeids- og velferdsdirektoratet i desember 2016 en handlingsplan for feilutbetalingsområdet. Handlingsplanen har et langsiktig perspektiv og gir en helhetlig analyse av utfordringer og mulige tiltak. Mange av tiltakene fordrer utvikling eller tilpasning av IKT-systemer. Departementet er i dialog med direktoratet om prioritering og innfasing av tiltak. I Revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det bevilget 30 mill. kroner til oppstart av prioriterte tiltak for å sikre rask igangsetting av planen.

Mer brukerrettede tjenester

Digitale tjenester som tar utgangspunkt i innbyggernes behov og forutsetninger, er viktige for at brukerne skal oppleve kontakten med arbeids- og velferdsforvaltningen som god. Bedre elektronisk dialog og bedre selvbetjeningsløsninger med automatiserte saksbehandlingsløsninger vil gi flere selvhjulpne brukere, redusere tidsbruken knyttet til veiledning og saksavklaring og øke andelen ressurser som kan benyttes på brukere som trenger personlig bistand fra NAV-kontoret.

Det etableres bedre og forenklede prosesser på sykefraværsområdet. Den arbeidsrettede oppfølgingen som tilbys brukere, skal forenkles og forbedres samtidig som stillingsregistrering og CV-database moderniseres. Utviklingen av digitale tjenester og selvbetjeningsløsninger der det er hensiktsmessig fortsetter.

Brukerinvolvering er en viktig del av utviklingsarbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen. Brukere inviteres til å teste ut konsepter, skisser, prototyper og tekster. Erfaringer og tilbakemeldinger brukerne gir, tas med i videreutviklingen av tjenestene.

NAV-kontorets primære oppgave er arbeidsrettet oppfølging. Nav.no skal være brukerens viktigste kanal for rett informasjon om statlige ytelser, og NAV Kontaktsenter skal svare brukere som ønsker informasjon utover det nav.no kan gi.

NAV-kontorene skal være åpne og tilgjengelige og skal gi god veiledning. De skal sørge for nødvendig bistand til brukere som er ikke-digitale, har lese- og skrivevansker, språkproblemer eller på annen måte har vanskelig for å bruke selvbetjening og telefoni.

Brukere som har behov for å oppsøke NAV-kontoret, vil i de fleste tilfeller være tjent med å ha avtalt møte med sin veileder. For råd og veiledning, for eksempel ved individuelle vurderinger om økonomisk sosialstønad, vil det være nødvendig og mest hensiktsmessig med en timeavtale slik at både bruker og veileder kan være forberedt og ha mulighet til å sette av tilstrekkelig tid. NAV-kontoret er imidlertid også åpent for personer uten timeavtale. NAV-kontoret er i alle tilfelle tilgjengelig for dem som trenger hjelp i en nødssituasjon. Dette kan for eksempel innebære akutt stønad til mat, reiseutgifter, regninger som må betales for å hindre avstengning eller hjelp til et midlertidig sted å bo.

Mer myndige NAV-kontor i samarbeid mellom stat og kommune (partnerskapet)

For å nå målene om at arbeids- og velferdsforvaltningen skal gi bedre tjenester i møte med den enkelte bruker og styrke den arbeidsrettede oppfølgingen i NAV-kontoret, legger Regjeringen i Meld. St. 33 (2015–2016) til grunn at det statlig/kommunale samarbeidet i NAV-kontoret skal videreutvikles ved å gi det lokale NAV-kontoret større handlingsrom og myndighet til å tilpasse tjenestene til lokale forhold.

Det er igangsatt flere konkrete tiltak og utredningsprosesser som oppfølging av Meld. St. 33 (2015–2016). I 2017 leverte en arbeidsgruppe bestående av deltakere fra Arbeids- og velferdsetaten, fra kommunesiden og det sentrale brukerutvalget rapporten «Utvikling av NAV-kontor – større handlingsrom og ansvar» som anbefaler tiltak for å følge opp retningsvalgene og tiltakene i stortingsmeldingen. Økt handlingsrom for NAV-kontorene handler i stor grad om at kommune og stat på lokalt nivå kan gi tjenester til brukerne ut fra felles mål og forventninger. Ikke minst betyr det større fleksibilitet i praktiseringen av arbeids- og velferdspolitikken i møte med den enkelte bruker. Regjeringen mener at dette vil gjøre kontorene bedre i stand til å nå overordnede mål og prioriteringer. Arbeidet med å følge opp stortingsmeldingen fortsetter i 2018.

Arbeids- og velferdsetaten får i dette budsjettet økte muligheter til å utføre oppfølgingstjenester i egen regi. Det er også satt i gang et arbeid med å videreutvikle styringen av arbeidsmarkedstiltakene som i større grad legger vekt på kvaliteten på tiltaksplassene og resultater for brukerne, jf. omtale under programkategori 09.30.

Regjeringen har også iverksatt flere tiltak som tydeliggjør NAV-kontorenes ansvar for oppfølging av utsatte grupper, på tvers av statlig og kommunalt ansvarsområde. Regjeringens nye ungdomsinnsats og innføringen av en lovfestet aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år understøtter dette arbeidet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har besluttet å styrke NAV-kontorets ansvar for arbeidsavklaringspenger ved at NAV-kontoret fra årsskiftet skal foreta alle vurderinger av brukers arbeidsevne. I dag er dette delt mellom NAV-kontoret og forvaltningsenhetene i Arbeids- og velferdsetaten.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 53, 17. november 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en sammenslåing til færre og større Nav-kontor må være gjenstand for lokale vurderinger og beslutninger. Det skal tas hensyn til behovet for samiskspråklige tjenester i de fylker og kommuner der dette er relevant.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, jf. Innst. 49 S. (2016–2017). Anmodningsvedtaket følges opp i styringsdialogen mellom departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Vedtak nr. 54, 17. november 2016

«Stortinget ber regjeringen om at eventuelle endringer i bemanningen ved det enkelte Nav-kontor som følge av opphevelse av den statlige bemanningsgarantien må være lokalt forankret og basert på god lokal dialog. Tjenestetilbudet til kommunens innbyggere skal opprettholdes.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, jf. Innst. 49 S. (2016–2017). Anmodningsvedtaket følges opp i styringsdialogen mellom departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Vedtak nr. 55, 17. november 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det enkelte Nav-kontor får økt handlefrihet og myndighet, og at man forsterker arbeidet med økt vekt på styring gjennom oppnådde resultater og mindre detaljstyring av virkemidler og aktiviteter.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, jf. Innst. 49 S. (2016–2017). Anmodningsvedtaket er fulgt opp i føringer gitt i tildelingsbrevet for 2017 og følges opp i styringsdialogen mellom departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Ny regionstruktur i Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og sosialdepartementet har på bakgrunn av anbefaling fra Arbeids- og velferdsetaten besluttet at den regionale inndelingen av etaten skal bestå av tolv regioner. Bakgrunnen for dette er et ønske om å drive mer effektivt, styrke NAV-kontorenes muligheter og evner til arbeidsrettet oppfølging av brukerne, bl.a. ved å flytte ressurser fra fylkesnivået til NAV-kontorene, og å tilpasse den regionale inndelingen av etaten til de endringer som skjer i fylkesmennsembetene og på regionalt folkevalgt nivå.

Innlemming av NAV Innkreving i Skatteetaten

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Skattedirektoratet fikk i februar 2017 i oppdrag å utrede overføring av innkrevingsenheten i Arbeids- og velferdsetaten til Skatteetaten. Innlemming av NAV Innkreving i Skatteetaten vil kunne bidra til at NAV sitt arbeid i større grad kan rettes mot etatens primære samfunnsoppdrag – bidra til økt overgang til arbeid, færre på stønad og sikre rett utbetaling av økonomiske stønader. Samtidig vil tiltaket legge til rette for en mer helhetlig og effektiv innkreving av offentlige krav ved å ytterligere styrke Skatteetaten som en statlig etat for innkreving. Direktoratene tar sikte på at NAV Innkreving formelt blir overført til Skatteetaten fra 1. april 2018. Direktoratene tilrår at tilpassingene i IT-systemene blir gjennomført over en lengre periode.

Kunnskapsbasert tjenesteutvikling

Arbeids- og velferdsforvaltningens brukere skal bli møtt av veiledere og saksbehandlere med riktig og god kompetanse.

Som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, jf. Innst. 320 S (2011–2012), er det i gang et tverrdepartementalt utviklingsarbeid med sikte på å utvikle et nytt styringssystem for de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene på universitets- og høyskolenivå. Det nye systemet er bl.a. ment å erstatte dagens rammeplaner for de utdanningene som har slike planer, og omfatter til sammen 19 grunnutdanninger. Det overordnede målet er å oppnå større fleksibilitet i styringen, og å sikre at det utdannes helse- og sosialpersonell som i større grad enn med dagens system imøtekommer helse- og velferdstjenestenes behov for kompetanse og brukernes behov for kvalitet i tjenestene. Det skal etableres et system med tre nivåer:

• Universitets- og høyskoleloven som gir hjemmel for faglig styring av utdanningene gjennom rammeplaner

• Felles forskrift for rammeplan for alle de aktuelle grunnutdanningene

• Retningslinjer for hver enkelt utdanning, som bl.a. beskriver formål med den enkelte utdanning og forventet sluttkompetanse i form av læringsutbytte for ferdige kandidatene.

Retningslinjene skal utarbeides av programgrupper, en for hver utdanning, og skal bestå av representanter fra utdanningene, representanter fra relevante helse- og velferdstjenester, studentrepresentanter og eventuelle forskningsmiljøer. Gruppene skal inkludere brukere og andre relevante aktører i prosessen. De nye retningslinjene skal etter planen implementeres fra og med oppstart av studieåret 2020/2021.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en egen policy for samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren som danner et grunnlag for dette samarbeidet. Et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Lillehammer er allerede inngått, og det skal innen 2020 bygges opp 2-4 robuste universitets- og høgskolemiljøer med særskilt kompetanse om arbeids- og velferdsforvaltningen.

Forsknings- og utviklingsvirksomheten og kunnskapstilfanget på arbeids- og velferdsfeltet er betydelig, både gjennom forskningsprogrammer, evalueringer av NAV-reformen, kunnskapsoversikter og en rekke FoU-prosjekter i regi av forvaltningen selv. Undersøkelser av effekter av tiltak og tjenester forvaltningen administrerer og iverksetter, suppleres med systematiske erfaringer fra tjenesteytere og brukere. Kunnskapen som framkommer, vil være viktige bidrag til stadig kvalitetsforbedring av tiltak og tjenester framover.

Arbeidet som Arbeids- og sosialdepartementet i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet startet i 2015 for langsiktige prioriteringer av kunnskapsbehov i arbeids- og velferdssektoren, og en plan for FoU og evaluering i arbeids- og velferdsforvaltningen innen de fire tematiske satsningsområdene arbeidsinkludering, arbeid og helse, interaksjon med brukere samt innovasjon og læring, videreføres i 2018.

Arbeids- og velferdsdirektoratets rolle som fagdirektorat for etaten og de kommunale sosiale tjenestene skal fortsatt videreutvikles. Det innebærer både å ha oversikt over kunnskapsutviklingen på feltet, og å legge til rette for en lærende organisasjon hvor kunnskap kan formidles og tas i bruk i forvaltningen på hensiktsmessige måter lokalt, regionalt og sentralt.

Arbeidet med en evaluering av gjennomføringen av tiltak og strategier i Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, skal etter planen påbegynnes høsten 2017.

Videre planer for IKT- moderniseringen – Planleggingen av et Prosjekt 3

Regjeringen har i henhold til premisser i Prop. 67 S (2015–2016) besluttet at Arbeids- og sosialdepartementet kan starte planleggingen av et Prosjekt 3. I tråd med tidligere planer vil hovedinnretningen for et Prosjekt 3 trolig være å realisere moderne digitale systemløsninger på sykepengeområdet, pleiepenger, omsorgspenger, opplæringspenger og svangerskapspenger.

IKT-løsninger for sykepengeområdet skal etter planen baseres på gjenbruk av systemløsninger fra Prosjekt 2. Et slikt omfang for Prosjekt 3 er i KSP-138 beregnet å ligge innenfor samlet kostnadsramme for programmet slik den ble anbefalt i ekstern kvalitetssikringsrapport fra konseptutredningen for moderniseringsprogrammet totalt (KS1 2010).

I planleggingen av Prosjekt 3, som primært skal være en bekreftelse på at konseptvalget som ble utredet i KSP-1 fortsatt er det beste tiltaket for den videre IKT-moderniseringen, har departementet åpnet for at direktoratet kan utrede alternativer til ovennevnte prosjektomfang dersom disse tilleggene har høy samfunnsøkonomisk verdi og kan gjennomføres innenfor akseptabel risiko, kostnad og tid.

Planleggingen av Prosjekt 3 vil skje i to faser, først en konseptvurdering med etterfølgende ekstern kvalitetssikring (KSP-2), deretter detaljplanlegging av anbefalt konsept med etterfølgende ekstern kvalitetssikring KS2. På basis av anbefalingene fra KS2-rapporten vil Stortinget bli invitert til å beslutte oppstart av og kostnadsrammer for Prosjekt 3.

Andre IKT-investeringer

I tillegg til IKT-moderniseringen har etaten dels startet, dels planlagt en rekke viktige IKT-investeringer som hver for seg vil kunne gi store positive virkninger for samfunnet og for effektivisering av forvaltningen. Noen av de viktigste er: Modernisering av nytt folkeregister, system for oppfølging av brukere (arbeidssøkere og sykmeldte) og DigiSos.

Hovedprosjektet for modernisering av nytt folkeregister gjennomføres av Skattedirektoratet. Arbeids- og velferdsetaten er deltager i prosjektet for de opplysninger etaten skal oppdatere i nytt folkeregister. Nytt folkeregister og tilknyttet ID-forvaltning er helt sentrale elementer i de fleste IKT-løsninger i etaten. Det vil være et omfattende arbeide å tilpasse Arbeids- og velferdsetatens systemløsninger slik at de kan utnytte nye funksjoner som umiddelbar oppdatering av informasjon og nye informasjonselementer fra nytt folkeregister.

Arbeids- og velferdsetaten har startet planlegging av og gjennomført mindre leveranser for å etablere bedre systemstøtte for en forenklet oppfølging av brukere i tråd med tiltakene i Meld. St. 33 (2015–2016). Bedre systemstøtte i oppfølgingsarbeidet vil kunne gi betydelige gevinster både for brukerne og etaten, bl.a. ved dialogtjenester som erstatter tungvinte arbeidsprosesser og sikrer bedre brukermedvirkning og eierskap til egen sak.

Det er startet et prosjekt for bedre samordning av etatens systemløsninger og de kommunale systemløsninger for stønad til livsopphold/økonomisk stønad. Første fase i dette utviklingsarbeidet (DigiSos) avsluttes tidlig i 2018, og planer for en eventuell fase 2 er i arbeid. Prosjektet har potensiale til å gi betydelige gevinster for brukere ved utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger, søknadsbehandling, dialog- og innsynstjenester på nav.no/Ditt NAV.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

• Overført fra 2016 til 2017:

• Post 45: 19 678 000 kroner

Allmenn omtale

Bevilgningen dekker utgifter til særskilte utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen. For 2018 dekker bevilgningen utgifter knyttet til IKT-moderniseringen.

Ved behandling av Prop. 67 S (2015–2016) 26. mai 2016 ga Stortinget sin tilslutning til at Arbeids- og sosia1departementet kan starte opp Prosjekt 2 i modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten med en styringsramme (P50) på 1 132 mill. kroner og en kostnadsramme (P85) på 1 316 mill. kroner, jf. Innst. 291 S (2015–2016). Den foreslåtte bevilgningen for 2018 på 631,6 mill. kroner er i tråd med den periodisering av kostnadsrammen som ligger i styringsgrunnlaget for prosjektet.

Prosjekt 2 skal etablere fleksible IKT-løsninger som skal gi høy grad av automatisering og god kvalitet i saksbehandlingen av foreldrepenger og engangsstønad. Den nye vedtaksløsningen som inngår i ny saksbehandlingsløsning for foreldrepenger, skal være gjenbrukbar for sykepengeområdet i Prosjekt 3 og kunne utgjøre en basis for fremtidig ytelsesmodernisering for andre korttidsytelser.

IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten er et stort og komplekst program, og det er derfor en betydelig risiko i gjennomføringen av programmet. I Prosjekt 2 er det gjort et omfattende planleggingsarbeid for å redusere denne risikoen. Prosjekt 2 er så langt i rute og risikobildet per august 2017 er på et vesentlig lavere nivå enn ved oppstart. Arbeids- og sosialdepartementet vil fortsatt følge Prosjekt 2 nøye med hensyn til gjennomføring, risiko og ikke minst nødvendige tiltak underveis for å nå målene med moderniseringsarbeidet.

Oppdaterte gevinstberegninger for Prosjekt 2 sammen med planlagt spesialisering av ytelsesforvaltningen viser at de totale effektene av Prosjekt 2 vil kunne gi netto besparelser på i størrelsesorden 46 mill. kroner for Arbeids- og velferdsetaten fra 2021. Gevinstrealiseringsplanen for Prosjekt 2 er en del av styringsgrunnlaget for prosjektet og vil bli fulgt opp og oppdatert ved hver prosjektrevisjon.

Planleggingen av Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen er startet i henhold til premissene i Prop. 67 S (2015–2016).

Budsjettforslag 2018

For 2018 foreslås en bevilgning på 631,6 mill. kroner til Prosjekt 2 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

For 2018 foreslås en bevilgning på 70,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

For 2018 foreslås en bevilgning på 561,1 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

• Overført fra 2016 til 2017:

• Post 01: 193 380 000 kroner

• Post 21: 1 423 000 kroner

• Post 22: 1 994 000 kroner

• Post 45: 3 991 000 kroner

• Post 70: 15 000 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å gjennomføre den statlige delen av arbeids- og velferdspolitikken. Dette innebærer arbeidsrettet oppfølging, forvaltning av folketrygdens ytelser og å tilby gode tjenester til etatens brukere på disse områdene. Til å gjennomføre oppgaver innenfor disse områdene disponerte Arbeids- og velferdsetaten i gjennomsnitt om lag 13 500 årsverk i 2016. Oppfølging av brukere og tilbud om tjenester finner i de fleste tilfeller sted ved de lokale NAV-kontorene.

Oppgavemengden som Arbeids- og velferdsetaten står overfor, og kompleksiteten i sakene, har økt over flere år. Bl.a. har demografiske endringer ført til at det har blitt flere brukere og en større oppgavemengde.

Det er grunn til å tro at oppgavemengden vil fortsette å øke i årene fremover. I tillegg kommer krav til forbedring av resultatene innenfor arbeids- og velferdspolitikken, økte ambisjoner på politikkområdet og strengere krav til kvalitet i produksjonen av tjenester. Det er derfor behov for å effektivisere forvaltningen, både i kontakten med brukerne og i saksbehandlingen. Dette ligger også til grunn for Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Dette tilsier en streng prioritering av ressurser.

Modernisering av IKT-systemene i etaten vil fortsatt gi et vesentlig bidrag til effektivisering. Moderniseringen danner bl.a. grunnlag for videre utbygging av digitale dialogløsninger som gir alternativer til brukernes oppmøte ved NAV-kontorene. Moderniseringen gir også grunnlag for økt automatisering av saksbehandlingen, som sammen med den gjennomførte spesialiseringen av ytelsesforvaltningen gir muligheter for effektivisering av organisasjonen. Det arbeides også med nye systemløsninger for å støtte og forbedre oppfølgingen av brukere for å øke overgangen til arbeid.

For nærmere omtale av Arbeids- og velferdsetaten vises det til omtale av hovedmålene under resultatområde 2 Arbeid og velferd samt resultatområde 3 Pensjon.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

For 2018 foreslås en bevilgning på 11 510,5 mill. kroner, som samlet sett innebærer en økning på 74,5 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2017. Dette inkluderer lønns- og prisjustering. Nedenfor oppsummeres de fleste forslagene til bevilgingsendringer på posten.

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform skal gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer på statsbudsjettet. For Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning er det lagt til grunn en innsparing som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen på 57,2 mill. kroner i 2018.

Det foreslås å øke Arbeids- og velferdsetatens bevilgning med 70 mill. kroner i 2018 for å videreføre Regjeringens ungdomsinnsats, som ble forsterket i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017. Gjennom ungdomsinnsatsen legges det opp til at ungdom under 30 år får tilbud om en individuelt tilpasset og forsterket arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Det vises til nærmere omtale under hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv. Det vises også til del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 37,2 mill. kroner i 2018 til forsterket oppfølging av langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden. Dette er en videreføring av den forsterkede innsatsen overfor gruppen som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017. Når dagpengemottagerne har om lag et halvt år igjen av dagpengeperioden, vil gruppen få oppfølgingssamtaler for å motivere til forsterket jobbsøking. Informasjon om ledige stillinger, jobbsøkingsaktiviteter, avklaring av rettigheter til livsopphold og andre tiltak med sikte på overgang til arbeid, er aktuelle tema for oppfølgingssamtalen. Det vises til nærmere omtale under hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv. Det vises også til del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Det foreslås å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 25 mill. kroner for å følge opp endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, jf. Prop. 74 L (2016–2017) og Innst. 390 L (2016–2017). En sentral endring i regelverket gjelder innstramminger i varighetsbestemmelsene for ordningen. For å understøtte de positive effektene av dette, vil det være nødvendig med hyppigere oppfølging av mottakerne fra det tidspunktet de kommer inn i ordningen. Det er også vedtatt å innføre nye reaksjonsbestemmelser, og forvaltningen av disse vil kreve administrative ressurser. Det vises til nærmere omtale under hovedmål 2 Sikre økonomisk trygghet. Det vises også til del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås redusert med 14,6 mill. kroner som følge av avvikling av forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd. Det vises til nærmere omtale under hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 35 mill. kroner til å dekke deler av etatens utgifter i 2018 til arbeidet med å tilpasse etatens systemløsninger til nytt folkeregister. På bakgrunn av ny lov om folkeregistrering gjennomfører Skatteetaten et prosjekt i perioden 2017–2019 for å modernisere den nasjonale felleskomponenten folkeregisteret. Det vil være behov for omfattende systemtilpasninger i Arbeids- og velferdsetaten for at nytt folkeregister skal kunne tas i bruk. Arbeidet med slike tilpasninger startet i 2017 og vil trappes opp i 2018. Arbeids- og velferdsetaten vil måtte investere et høyere beløp i 2018 enn den foreslåtte bevilgningsøkningen til formålet. Når detaljløsninger for modernisert folkeregister foreligger i 2017/2018, vil Arbeids- og velferdsetaten ha et grunnlag for å utarbeide planer for etatens langsiktige arbeid med å tilpasse sine systemløsninger. Dette arbeidet vil kreve ressurser i årene som kommer. Regjeringen vil vurdere ev. behov for bevilgningsøkninger i den ordinære budsjettprosessen. Det vises for øvrig til omtale under Hovedmål 5 En brukerorientert, effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning. Det vises også til del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Prosjektet EESSI skal innfri kravet som følger av EU-forordning om at all utveksling av trygdeinformasjon skal skje ved bruk av elektroniske dokumenter. Det foreslås å styrke driftsbevilgningen med 12,5 mill. kroner til dette formålet.

Det foreslås rammeoverført 113 mill. kroner til kap. 1618 Skatteetaten, post 01 Driftsutgifter som følge av overføring av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingsvirksomhet til Skatteetaten med virkning fra 1. april 2018. På noe sikt er det grunn til å vente store samfunnsøkonomiske gevinster som følge av innlemmingen.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås redusert som følge av en reduksjon i tiltaksnivået for ledige, jf. omtale under kap. 634, post 76. Det foreslås videre en økning i driftsbevilgningen som følge av flere tiltaksplasser til varig tilrettelagt arbeid, jf. omtale under kap. 634, post 77. En reduksjon i det samlede tiltaksnivået tilsier en nedjustering av personalressursene i Arbeids- og velferdsetaten, og etatens driftsbevilgning foreslås derfor redusert med 28 mill. kroner i 2018.

Bevilgningen på kap. 605, post 01 foreslås nedjustert med 42,3 mill. kroner som følge av lavere administrasjonsvederlag og oppdragsinntekter for Arbeids- og velferdsetaten, jf. omtale under kap. 3605 post 01 og post 05. Dette er en parallell justering av utgifts- og inntektskapittelet og må ses i lys av merinntektsfullmaktene knyttet til de aktuelle postene.

For 2018 foreslås en bevilgning på 11 510,5 mill. kroner.

For å styrke Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsarbeid og gi etaten økt fleksibilitet til selv i større grad å kunne utføre slike tjenester, foreslås en styrking av utvidet oppfølging i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Det vises til omtale av forslag til utvidet omdisponeringsfullmakt under kap. 634, post 76. Det vises også til omtale under del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer og hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 68, punkt 17 av 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen […] 17. Gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på at dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2015–2016), Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) om Statsbudsjettet 2016.

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 85. L (2016–2017).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggings- og oppfølgingsavtale, ulike tiltak for å styrke arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering og øvrige arbeidsmarkedstiltak for sykmeldte.

For 2018 foreslås en bevilgning på 32,6 mill. kroner.

Post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter

Arbeids- og velferdsdirektoratets FoU-midler er i hovedsak samlet under post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter. Evalueringer av virkemidler på arbeids- og velferdsforvaltningens områder skal som hovedregel være Arbeids- og velferdsdirektoratets ansvar. Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyser FoU-midler både som enkeltoppdrag og i form av åpne utlysninger av prosjektmidler innenfor tematiske satsingsområder.

For å understøtte Arbeids- og velferdsdirektoratets ansvar for evalueringer av virkemidler på arbeids- og velferdsforvaltningens områder, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 605, post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter med 5,3 mill. kroner mot en reduksjon på 4,2 mill. kroner under kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter og 1,1 mill. kroner under kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01 Driftsutgifter.

Ved opprettelsen av posten i 2016 ble 2 mill. kroner av lønns- og personalkostnadene feilaktig overført fra kap. 605, post 01 til denne posten. Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner.

For 2018 foreslås en bevilgning på 53 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IKT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten. Dette omfatter bl.a. utskiftning og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet og utskiftning av programvare.

For 2018 foreslås en bevilgning på 273,1 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

Den særskilte ordningen med tilskudd til kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte (Raskere tilbake) ble lagt om i 2017. Avtaler knyttet til arbeidsrettet rehabilitering døgntilbud og behandlingstilbud for personer med lettere og sammensatte psykiske lidelser med tilhørende midler ble overført til regionale helseforetak. Den resterende delen av Raskere tilbake-ordningen i Arbeids- og velferdsetatens regi (tiltakene avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering dagtilbud) med tilhørende midler ble overført fra kap. 605, post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Det foreslås ingen bevilgning på posten i 2018.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Administrasjonsvederlag

Inntektene på post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser.

Kildene for administrasjonsvederlag er:

• Kommunale tilleggsytelser

• Statens pensjonskasse

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedak II.

En nedgang i administrasjonsvederlagene som Statens pensjonskasse betaler til Arbeids- og velferdsetaten fører til et lavere bevilgningsbehov enn nivået på posten de siste årene. Det vises også til omtale under kap. 605, post 01.

For 2018 foreslås en bevilgning på 14,8 mill. kroner.

Post 02 Refusjoner m.m.

Under post 02 inntektsføres refusjoner fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten mv. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 04 Tolketjenester

Under post 04 regnskapsføres inntekter fra tolketjenester som skal dekkes av andre instanser enn Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningem under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedak II.

For 2018 foreslås en bevilgning på 2,6 mill. kroner.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. oppdrag, fremleie og kantinesalg i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

En nedgang i Arbeids- og velferdsetatens oppdragsinntekter fører til et lavere bevilgningsbehov enn nivået på posten de siste årene. Det vises også til omtale under kap. 605, post 01.

For 2018 foreslås en bevilgning på 26,4 mill. kroner.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Partene i bidragssaker skal betale gebyr ved offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag. Gebyr ilegges når inntekten overstiger en fastsatt grense, som per 1. juli 2017 er 271 000 kroner.

Gebyret utgjør ett rettsgebyr. Fra 1. januar 2017 økte rettsgebyret fra 1 025 kroner til 1 049 kroner, og fra 1. januar 2018 er det foreslått å øke rettsgebyret til 1 131 kroner.

Antallet nye bidragssaker reduseres noe fra år til år ettersom flere foreldre avtaler størrelsen på underholdsbidraget seg imellom. På grunn av økningen av gebyrets størrelse forventes likevel inntekten å øke noe i 2017 og 2018.

For 2018 foreslås en bevilgning på 27,7 mill. kroner.

Kap. 606 Trygderetten

• Overført fra 2016 til 2017:

• Post 01: 2 931 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten ble opprettet ved egen lov i 1967, samme år som folketrygdloven trådte i kraft, og er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl., jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

Trygderetten er ikke en del av det alminnelige domstolsapparatet, men virker i realiteten som en domstol. Trygderetten kan ikke instrueres av noe annet organ om avgjørelsene, og Trygderettens leder kan heller ikke instruere retten i den enkelte sak. Trygderettens kjennelser kan bringes inn for de alminnelige domstolene med lagmannsretten som første instans.

Om lag 85 pst. av ankesakene som Trygderetten mottar, gjelder anke over vedtak som er truffet av Arbeids- og velferdsetatens organer, der NAV Klageinstans er ankemotpart. Trygderetten behandler også ankesaker som gjelder retten til offentlig tjenestepensjon der ankemotparten i hovedsak er Statens pensjonskasse og kommunale pensjonskasser.

Rapport

Ved utgangen av 2016 disponerte Trygderetten rundt 60 årsverk. I løpet av 2015 og 2016 har det vært store utskiftninger i Trygderettens bemanning, bl.a. som følge av at mange nådde pensjonsalder. I 2016 fikk Trygderetten også ny leder.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt betydelig de siste par årene, og var ved utgangen av 2016 på nærmere syv måneder, mens den var på fem måneder ved utgangen av 2015 og noe under fire måneder i 2014.

Sakstilgang, avgang og restanser 2013–2016

Saksinngangen til Trygderetten blir påvirket av bl.a. antall vedtak om pensjons- og trygdeytelser, avslagshyppighet i forvaltningen og restansesituasjonen i NAV Klageinstans.

I perioden 2013–2015 var det sterk økning i saksinngangen. I 2016 mottok Trygderetten 3 538 ankesaker til behandling som er en reduksjon fra 4 283 innkomne ankesaker i 2015. Produksjonen i Trygderetten har økt vesentlig i samme periode. I 2013 ble det behandlet 2 874 saker, mens det i 2016 ble behandlet 3 606 saker.

Den sterke veksten i saksinngang over tid har medført betydelige restanser i Trygderetten som igjen medfører økte saksbehandlingstider. I 2016 er likevel restansene noe redusert fra 2 094 saker i 2015 til 2035 saker i 2016.

Utfordringer for 2018

Trygderetten skal avgjøre sakene med en forsvarlig saksbehandlingstid og behandle og avgjøre sakene på en slik måte at det gir tillit både hos den ankende part og ankemotparten.

En sentral utfordring for 2018 er å redusere Trygderettens restanser og få ned saksbehandlingstiden.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Trygderetten. Trygderetten flytter i 2017 inn i mer moderne og hensiktsmessige lokaler med økt husleie som det er tatt hensyn til i forslaget til bevilgning.

For 2018 foreslås en bevilgning på 71,9 mill. kroner.

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

• Overført fra 2016 til 2017:

• Post 21: 1 301 000 kroner

• Post 63: 1 125 000 kroner

• Post 70: 1 553 000 kroner

Kap. 621 omfatter bevilgninger til utvikling av de sosiale tjenestene i kommunene og tilskudd til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Bevilgningene forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ivaretar oppgaver på sosial- og levekårsområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til tiltak for å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene. Størsteparten av midlene går til å dekke drift av Arbeids- og velferdsdirektoratets og fylkesmannens kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak rettet mot kommuner og NAV-kontor, jf. kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for kommunale sosiale tjenester og levekårsområdet. Direktoratet skal gjennom kompetansehevende og tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte.

Direktoratet og Fylkesmannen samarbeider om kompetanseutviklingstiltak for de sosiale tjenestene i NAV-kontorene. Fylkesmannen har i samarbeid med NAV Fylke særlige oppfølgingsoppgaver knyttet til kvalifiseringsprogrammet. Tiltak som bedrer kvalifiseringsprogrammets tilgjengelighet og tilrettelegger for individuelt tilpassede program, brukermedvirkning og god oppfølging vil bli prioritert i 2018.

Kompetanse- og utviklingstiltak i boligsosialt arbeid og økonomisk rådgivning vil bli videreført i 2018. Det er satset særskilt på faglige utviklingstiltak for å styrke barneperspektivet i NAV-kontorene og bedre oppfølgingen av barnefamilier. Forsøket med utprøving av en helhetlig oppfølgingsmodell for lavinntektsfamilier videreføres.

0–24-samarbeidet (2015–2020) har som mål å styrke kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med utsatte barn og unge under 24 år. Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar sammen med berørte direktorater med å legge til rette for bedre samarbeid mellom sektorene og en mer samordnet innsats. Fylkesmennene gis likelydende oppdrag om å bidra inn i 0–24 samarbeidet.

Fylkesmennene skal også sette i verk kompetansehevende tiltak og legge til rette for erfaringsutveksling om oppfølging av utsatt ungdom i NAV-kontorene, i samarbeid med NAV Fylke. Forsøket med NAV-veiledere i videregående skole videreføres.

Deler av bevilgningen går til å dekke driftsutgifter til enkelte nasjonale tiltak på sosialtjenesteområdet.

Den landsdekkende økonomirådstelefonen i NAV har som formål å gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig og bidra til at personer med økonomiske problemer kommer raskere i gang med å finne en løsning. Økonomirådstelefonen er et lavterskeltilbud, som tilbyr enkel rådgivning med sikte på hjelp til selvhjelp. Tjenesten omfatter råd og veiledning over telefon og via chat. Servicegraden er god med lav gjennomsnittlig ventetid. De fleste sakene handler om kredittkortgjeld og inkassosaker.

Regjeringens nye handlingsplan mot menneskehandel ble lansert i desember 2016. I Oslo er ansvaret for ofre for menneskehandel med innvilget refleksjonsperiode samlet ved NAV Grünerløkka. Enheten har opparbeidet seg særskilt kompetanse på området, og skal ha en veilederrolle overfor landets NAV-kontor.

Regjeringen la i mars 2017 fram en fireårig handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020). Et av tiltakene er en veileder for å klargjøre prinsippet om oppholdskommune i saker hvor personen må flytte til en annen kommune grunnet egen sikkerhet. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal bidra til at veilederen blir godt kjent blant ansatte på NAV-kontor.

Budsjettforslag 2018

For 2018 foreslås en bevilgning på 79,2 mill. kroner.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til tilskudd til kommunene til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontor, og prosjekter rettet mot sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kommunene har gjennom sosialtjenesteloven ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår.

For å gi økt handlingsrom for kommunene til å rette innsatsen inn hvor behovene er størst lokalt og se ulike områder og tjenester i sammenheng, ble det i 2016 igangsatt et arbeid for å samle midlene over denne posten i en samlet kommunerettet tilskuddsordning. Regelverk for den nye tilskuddsordningen, Tilskudd til utvikling av sosiale tjenester i NAV-kontoret, ble lagt til grunn ved behandling av nye søknader i 2017.

Kommuner som i 2016 mottok tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn og familier, ble i 2017 gitt mulighet for å søke om videreføring ut perioden under den nye ordningen. Kommuner som i 2016 mottok tilskudd til boligsosialt arbeid ble gitt mulighet for å søke om videreføring ut perioden etter tidligere regelverk innenfor rammen av overgangsordningen for innlemming av tilskuddet i kommunerammen. Se omtale under. Igangsatte tidsavgrensede forsøk, prosjekter og tiltak videreføres ut tiltaksperioden. Etter at disse er avsluttet, vil midlene bli lagt til den nye tilskuddsordningen.

Tilskudd til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av sosiale tjenester og tiltak i kommunene etter sosialtjenesteloven. Ordningen skal støtte opp om nasjonale mål og prioriteringer. Overordnede mål er et helhetlig og samordnet tjenestetilbud tilpasset brukernes behov og økt kvalitet på tjenestene. Målgruppen for ordningen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som har behov for sosiale tjenester, og andre som står i fare for å komme i en vanskelig livssituasjon. Kommunen i NAV-kontorene kan søke om tilskudd. Tilskudd gis for ett år av gangen og kan gis i inntil tre år. Tiltakene skal ta utgangspunkt i lokale utfordringer, sett i sammenheng med målene for ordningen. Det kan innenfor målene for ordningen også gis tilskudd til lokale tiltak som inngår i nasjonale forsøk.

Det er i 2017 tildelt om lag 30 mill. kroner fordelt på 44 tiltak i 41 NAV-kontor.

Boligsosialt arbeid

Stortinget besluttet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017 å innlemme tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene. Kommunene har gjennom sin nærhet til innbyggerne og kunnskap om lokale forhold en nøkkelrolle i det boligsosiale arbeidet. Innlemming av tilskuddene vil øke det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Dette vil også redusere kommunenes administrative arbeid knyttet til søknader og rapportering og dermed frigjøre kapasitet til tjenesterettet arbeid.

Tilskudd til boligsosialt arbeid var i 2016 på om lag 60 mill. kroner. 10 mill. kroner er innlemmet i 2017. Det foreslås at 28,5 mill. kroner innlemmes i 2018. Ytterligere midler innlemmes i 2019 ettersom igangsatte forsøk/igangsatt arbeid avsluttes. For at Arbeids- og velferdsdirektoratet skal kunne bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder utviklingsarbeid hvor arbeid, bolig og sosiale tjenester ses i sammenheng, videreføres etter 2019 om lag 10 mill. kroner over denne posten. Midlene vil inngå i tilskuddsordningen for utvikling av sosiale tjenester i NAV-kontoret.

I 2016 ble det gitt tilskudd til 92 kommuner/bydeler i alle landets fylker. Rapporteringen fra kommunene viser at midlene har bidratt til at nærmere 4 600 personer har mottatt oppfølgingstjenester. Det ytes et bredt spekter av tjenester, herunder råd og veiledning, bistand til å beholde og skaffe bolig, etablering i bolig, praktisk bistand/miljøtiltak i hjemmet, økonomisk rådgivning, helsefremmende tiltak og arbeids-, aktivitets- og fritidstiltak. 23 pst. av tjenestemottakerne var unge i alderen 18–25 år, og 18 pst. var barnefamilier. Viktige innsatsområder i 2016 var å redusere bruken av midlertidig botilbud og legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt, å gjennomføre tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etableringsfasen samt tiltak overfor barnefamilier. I 2017 har i alt 70 kommuner og bydeler mottatt tilskudd til boligsosialt arbeid. Prioriterte innsatsområder i 2017 er å redusere bruken av midlertidige botilbud, legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt og tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etableringsfasen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet bidrar sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet i gjennomføringen av den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020), som Regjeringen la fram våren 2014. Formålet med strategien er å styrke kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Målet er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet. Innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra, skal forsterkes.

Innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier

Tilskudd til tiltak i kommunene for å forebygge og redusere fattigdom blant barn, unge og barnefamilier inngår fra 2017 i den nye, samlede tilskuddsordningen for å stimulere til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret, se omtale over.

I 2017 har 74 kommuner og bydeler fått midler til totalt 78 slike tiltak. Midlene har gått til tiltak rettet mot tjenesteutvikling, å få flere ut i arbeid, utdanning og aktivitet, herunder oppfølging av ungdom som står i fare for å falle ut eller har falt ut av videregående skole. Midlene har også gått til aktivitetstiltak for barn og familier som en integrert del av helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier samt tiltak for å sikre barneperspektivet i NAV-kontorene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har igangsatt et arbeid med en systematisk utprøving av en helhetlig oppfølgingsmodell i NAV-kontor gjennom prosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier. Familiene som deltar i prosjektet følges opp på områdene arbeid, bolig, økonomi og barnas situasjon. Målgruppen er barnefamilier der foreldrene mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Modellen omfatter samarbeid med andre tjenester i kommunen for å sikre helhetlig oppfølging. Tiltaket inngår i Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi (2015–2017).

Prosjektet er inndelt i to faser. Oppfølgingsmodellen ble i fase 1 utviklet i samarbeid med tre NAV-kontor. I fase 2, som startet 1. oktober 2016 og har varighet ut 2018, blir modellen utprøvd i 15 tiltakskontor med et tilsvarende antall sammenligningskontor. Både tiltaks- og sammenligningskontorene tilføres ressurser til familiekoordinatorstillinger. Tiltakskontorene prøver ut oppfølgingsmodellen, mens sammenligningskontorene følger opp samme målgruppe, men velger selv innretting av oppfølgingen.

Høgskolen i Oslo og Akershus gjennomfører en randomisert kontrollert studie kombinert med en prosessevaluering med formål å få kunnskap om effekter av helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier for å forebygge barnefattigdom. Det foreligger en underveisrapport (AFI-rapport 2016:11).

Innsats overfor utsatte unge

Som et ledd i innsatsen for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, er det etablert forsøk med NAV-veiledere i videregående skole. Forsøket består i utprøving av modeller for samordning av tjenester og tiltak mellom NAV-kontor, andre kommunale tjenester, videregående opplæring og oppfølgingstjenesten. Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Målet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring ved å hjelpe ungdom med sammensatte problemer på et tidlig tidspunkt. Veiledere fra NAV-kontor inngår som en del av elevtjenesten ved den videregående skolen. Forsøket er basert på lav terskel, forebygging og tett individuell oppfølging. 32 NAV-kontor har til sammen 44 NAV-veiledere ved 28 videregående skoler. Alle fylker har piloter, med unntak av Rogaland. De fylkesvise pilotene arbeider med å forankre samarbeidet mellom NAV-kontoret og de videregående skolene for å sikre videreføring etter prosjektperioden. Det er flere steder etablert samarbeid mellom NAV Fylke, fylkeskommunene og fylkesmannen for erfaringsoverføring til andre videregående skoler som har utfordringer knyttet til frafall. Forsøket fortsetter ut 2018. NIFU evaluerer hvilken effekt forsøket har på fullføring i videregående opplæring og overgang til arbeid.

I 2016 har i overkant av 1 000 ungdommer fått oppfølging fra NAV-veiledere i skole. Bistanden har vært knyttet til manglende bolig og vanskelig hjemmesituasjon, råd og veiledning og økonomi.

Nord-Trøndelag fylkeskommune gjennomfører et prosjekt (2015–2018) for å prøve ut en modell hvor oppfølgingstjenesten har fått midler til å kjøpe tjenester fra to arbeids- og inkluderingsbedrifter. Formålet er å få flere unge utenfor opplæring og arbeid tilbake i utdanning. Deltakerne i prosjektet er ungdom som har stor risiko for ikke å gjennomføre videregående opplæring. Det er satt av 5 mill. kroner i året til prosjektet. NTNU gjennomfører en følgeevaluering av prosjektet.

Økonomi- og gjeldsrådgivning

Økonomisk rådgivning er en obligatorisk tjeneste i NAV-kontorene. Formålet med økonomisk rådgivning er å bidra til at enkeltpersoner og familier med økonomiske problemer og gjeldsbyrder får kontroll og styring over egen økonomi. Tjenesten har i utgangspunktet alle kommunens innbyggere som målgruppe, men er også et viktig virkemiddel for å unngå eller redusere behovet for økonomisk stønad.

Økonomisk rådgivning krever god, og i enkelte tilfeller spesialisert, kompetanse. Det er iverksatt flere tiltak for å utvikle kvalitet og øke kompetansen i kommunenes tilbud til personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i 2018 fortsette arbeidet med kompetanseheving gjennom kurs, samlinger og faglige fora for økonomiske rådgivere. Også ansatte i publikumsmottak vil kunne ha nytte av tilbudet. Det er utviklet en egen fordypningsmodul for veiledere i NAV-kontor med brukerkontakt. Det er etablert et interkommunalt kompetansesenter i Nord-Trøndelag, der 25 kommuner samarbeider om de tyngste gjeldsordningssakene. Et nasjonalt forebyggingsprosjekt med base i Trondheim, «fra minus til pluss», har 33 kommuner tilknyttet. Se omtale av den landsdekkende økonomirådstelefonen i NAV under kap. 621, post 21.

Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene

Direktoratet har i perioden 2013–2017 gjennomført forsøket «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene» (PKU). Hovedformålet har vært å bidra til god kompetanse og kvalitet i det samlede tjenestetilbudet i NAV-kontorene. NAV-kontorenes oppfølging av personer med sammensatte behov har et særskilt fokus, og satsingen har hatt som formål å bidra til at disse mottar helhetlig bistand med inkludering i arbeid og samfunnsliv som mål. Programmet har vært forankret på fylkesnivå. Fylkesmannen bidrar, i samarbeid med NAV Fylke, til å sikre at utforming og gjennomføring er i tråd med oppsatte mål og rammer for programmet.

Det er gjennomført forsøk i Østfold/Buskerud, Sør-Trøndelag og Rogaland for å utvikle kompetanse og kvalitet i NAV-kontorets tjenester gjennom et samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. I de utvalgte fylkene deltar universitet/høgskoler sammen med i alt ti NAV-kontor. To av fylkesprosjektene (Rogaland og Sør-Trøndelag) har hatt ungdom som målgruppe. Det er gjennom programmet utviklet interessant og relevant kunnskap knyttet til oppfølging av brukere som har behov for tett oppfølging for å komme i arbeid. Dette gjelder kunnskap knyttet til bruk av Supported Employment, kartlegging, gruppebasert oppfølging, brukermedvirkning og systemer for læring. Programmet er nå avsluttet. Det er utarbeidet sluttrapporter med forskningsresultater fra hvert fylkesprosjekt, samt kunnskapsbeskrivelser av utprøvingen av nye metoder i det enkelte NAV-kontor. Kunnskapsbeskrivelsene er lagt opp som veiledning til de som ønsker å starte opp med liknende tiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil utarbeide en plan for formidling av erfaringene og resultatene fra forsøket med anbefaling om hvordan kunnskapen fra forsøket kan implementeres.

«Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontor» har blitt evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, i samarbeid med Proba samfunnsanalyse. Evalueringen har vist at (innovasjons)modellen i forsøket har gitt muligheter for erfaringsbasert læring på individ- og gruppenivå i prosjektene. Det har blitt gjennomført en rekke aktiviteter som har medført resultater i form av ny lokalt forankret kunnskap om virksomme metoder, og som har ført til kompetanseheving knyttet til innovasjon og samarbeid blant de involverte personene/aktørene.

Evalueringen viser imidlertid også at det har vært utfordringer med å håndtere spenningene mellom NAV Fylke og forskningsmiljøene om evaluerings- og forskningsdesign, og om de konsekvenser dette har for forståelsen av innovasjon og læring. Forskningsmiljøenes praksis- og erfaringsbaserte forsknings- og kunnskapsforståelser, har her stått i motsetning til fokus på forskning om virkningsmekanismer, som kan tas i bruk andre steder.

På enkelte områder har man imidlertid lykkes bedre enn andre steder. Viktige kjennetegn her synes å være at man har brukt god tid på å utvikle og forankre de lokale forsøkene, har hatt liten tematisk variasjon i målsetninger og utprøvde metoder lokalt, har lykkes i å utvikle en felles forståelse av arbeids- og velferdsforvaltningens kunnskapsbehov og synet på hva som er god og relevant forskning, og har hatt en lokal prosjektledelse fokusert på å håndtere de ulike spenningene som slike samarbeidsdrevne utviklingsforsøk ofte kan innebære.

En viktig lærdom fra prosjektet er at det bør brukes mer tid på utviklingen av tenkningen (programteorien) bak slike forsøk før det iverksettes, både av sentrale myndigheter og av de lokale innovasjonsprosjektene som skal prøves ut. Dette må sees i sammenheng med behovet for å starte et strategisk arbeid for å tydeliggjøre hvordan en mer kunnskapsbasert tjenesteinnovasjon kan diskuteres, utvikles og håndteres.

Områdesatsinger mv.

Områdesatsinger i indre Oslo øst og Fjell (Drammen) startet opp i 2014. Det er satt av 4 mill. kroner over denne posten til satsingen i indre Oslo øst knyttet til utvikling av sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte. Midlene går til bydel Gamle Oslo slik at NAV-kontoret kan bidra inn i satsingen for å bedre levekårene for barn, unge og barnefamilier på Tøyen.

I 2017 er det satt av 2,5 mill. kroner til Groruddalssatsingen over denne posten. Midlene går til utvikling av sosiale tjenester i Groruddalen, med mål om at flere kommer i ordinært arbeid og at flere får varig tilknytning til arbeidslivet. Denne satsingen foreslås styrket med 2,5 mill. kroner i 2018. Se nærmere omtale av områdesatsinger i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det foreslås også avsatt 1 mill. kroner i 2018 til områdesatsingen Oslo sør.

Staten og Stavanger kommune har inngått et langsiktig samarbeid om områderettet innsats i de nordøstlige delene av Storhaug bydel. Et av satsingsområdene er sosialt entreprenørskap for å skape nye veier til velferd og arbeid. Det gis i dag tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon gjennom en egen tilskuddsordning på kap. 621, post 70. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon. Departementet vurderer at målsettingene for denne tilskuddsordningen og områdesatsingen er sammenfallende og at det kan være hensiktsmessig å styrke og utvide tilskudd til sosialt entreprenørskap knyttet til områdesatsingen. På bakgrunn av dette foreslås det at posten styrkes med 3 mill. kroner i 2018 med en føring om at midlene skal forvaltes av Stavanger kommune og benyttes til å styrke sosiale entreprenører i Stavanger. Kommunen står utover dette fritt til å legge egne kriterier til grunn for tildeling av midlene.

Arbeids- og sosialdepartementet har i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet et forslag til pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner. Hovedformålet med pilotprosjektet er å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet.

Velferdsobligasjoner brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte. I en typisk velferdsobligasjon stiller private investorer med kapital for å finansiere en tjeneste som utføres av private eller ideelle aktører. Det offentlige betaler investoren avhengig av resultatoppnåelse i etterkant. Investoren tar risikoen for at tjenesten gir de ønskede resultatene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet vil få et felles oppdrag om å gjennomføre pilotprosjektet på nasjonalt nivå. Gjennomføring av prosjektet, herunder utforming, anskaffelse og inngåelse av kontrakter vil skje lokalt i utvalgte kommuner. Kommuner som deltar i pilotprosjektet vil få mulighet for å søke om midler til dekning av deler av kostnadene til utvikling, anskaffelse og administrasjon. Det er i 2018 satt av 600 000 kroner til dette formålet over denne posten. Staten vil også bidra med midler til dekning av deler av kostnadene til sluttoppgjøret for levering av resultat etter gjennomført prosjekt. Se omtale under hovedmål 4 og forslag til romertallsvedtak. Prosjektet vil starte opp i løpet av høsten 2017, og skal evalueres.

Midler kan også gå til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter knyttet til de sosiale tjenestene rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er gitt tilskudd til et prosjekt i Fredrikstad kommune og et prosjekt i Tønsberg kommune som et ledd i oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det bevilget 5 mill. kroner til et pilotprosjekt for langtidsledige i en eller flere kommuner i Rogaland, jf. Innst. 401 S (2016–2017). Midlene ble tildelt Stavanger kommune som et enkelttilskudd. Målgruppen for pilotprosjektet er langtidsledige som har gått ut maksimal dagpengeperiode på 104 uker og som ikke mottar økonomisk sosialhjelp eller andre livsoppholdsytelser. Formålet med prosjektet er å sikre inntekt i en overgangsperiode på inntil ett år under jobbsøking, hindre overgang til helserelaterte ytelser og sørge for tilbud om arbeidsrelatert aktivitet. Midlene er tildelt av departementet og inngår ikke i tilskuddsordningen for utvikling av sosiale tjenester i NAV-kontoret.

På bakgrunn av budsjettavtalen mellom Regjeringen og samarbeidspartiene ble det bevilget 2,3 mill. kroner i 2017 (halvårseffekt) under kap. 601, post 70 til et treårig pilotprosjekt mellom Klepp, Time og Hå kommune, organisasjonen No Limitation og Arbeids- og velferdsetaten for å sikre fleksibelt ettervern og jobb for tidligere innsatte, jf. Innst. 15 S (2016–2017). Det legges til grunn at pilotprosjektet igangsettes i løpet av 2. halvår 2017 og avsluttes i løpet av 2020. Det var opprinnelig lagt til grunn at No Limitation skulle stå som mottaker av midlene. Det er nå avklart at Klepp kommune isteden skal være mottaker. Som følge av dette foreslås 4,6 mill. kroner (helårseffekt) overført til kap. 621, post 63. Det vil bli gitt en redegjørelse om gjennomføringen av pilotprosjektet i omgrupperingsproposisjonen høsten 2017. Denne redegjørelsen vil være basert på en prosjektbeskrivelse som Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider i samråd med No Limitation og de berørte kommunene.

Budsjettforslag 2018

Som følge av at det er Klepp kommune, og ikke organisasjonen No Limitation, som skal stå som mottaker av midler til et treåring pilotprosjekt for å sikre fleksibelt ettervern og jobb for tidligere innsatte, foreslås 4,6 mill. kroner (helårseffekt) overført fra kap. 601, post 70.

Som ledd i innlemming av tilskudd til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene, foreslås 28,5 mill. kroner overført til kap. 571, post 60.

Posten foreslås styrket med 2,5 mill. kroner som et ledd i Groruddalssatsingen.

Posten foreslås styrket med 3 mill. kroner til en satsing på sosialt entreprenørskap innenfor en områderettet innsats i de nordøstlige delene av Storhaug bydel.

For 2018 foreslås en bevilgning på 141,4 mill. kroner.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte organisasjoner tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen.

Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte er en arena for dialog og samarbeid. Kontaktutvalget hadde tre møter i 2016 og to møter i 1. halvår 2017. Samarbeidsforum mot fattigdom består av tolv landsdekkende organisasjoner. Representanter fra Samarbeidsforum deltar på møter i Kontaktutvalget. Batteriet Oslo er et landsdekkende ressurssenter for egenorganisering, selvhjelp og påvirkningsarbeid, og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Batteriet Oslo er sekretariat for Samarbeidsforum mot fattigdom. Det er også etablert Batterier i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand. Disse er i kontakt med et stort nettverk av organisasjoner lokalt.

Tilskudd til organisasjoner og prosjekter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte

Det gis over posten driftstilskudd til organisasjoner som er drevet av sosialt og økonomisk vanskeligstilte og som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon. Det gis også tilskudd til prosjekter og aktiviteter som er rettet mot fattigdom og sosial eksklusjon. Formålet med tilskuddsordningen er å styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Samarbeidsforum mot fattigdom og de fem Batteriene mottar driftsstøtte fra ordningen. I 2017 er det i tillegg gitt driftstilskudd til ti organisasjoner og tilskudd til 23 prosjekter. Gjennom driftsstøtten til organisasjonene er mulighetene for egenorganisering og selvhjelpsaktiviteter for mange sosialt og økonomisk vanskeligstilte styrket. Tilskuddet videreføres i 2018.

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner, foreninger og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening av personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Det gis tilskudd til tiltak som skal gi sosialt og økonomisk vanskeligstilte et tilbud om aktivisering og arbeidstrening som et ledd i målet om å gi alle muligheter til å komme i arbeid og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange sammenhenger er sosialt ekskludert. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg av mer arbeidsrettede tiltak med sikte på inkludering i arbeidslivet. En evaluering viser at tiltakene bidrar til at personer som ønsker seg arbeidstrening, men som ikke mestrer terskelen i vanlige arbeidsmarkedstiltak, får et tilbud. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak fra sosial trening og hverdagsmestring til mer arbeidsrettede tiltak.

Ordningen ble styrket i 2016 som et ledd i Opptrappingsplanen for rusfeltet. Personer med rusproblemer og tidligere rusavhengige er en prioritert målgruppe for tiltak.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2017 er det tildelt tilskudd til 16 nye prosjekter. I tillegg er det gitt tilskudd til videreføring av 62 prosjekter. Tilskuddet videreføres i 2018.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap

Det gis over posten tilskudd for å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial eksklusjon stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon. Det gis tilskudd til virksomheter som bidrar med nye løsninger i arbeidet med å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon, herunder nye løsninger i arbeidet med å gi alle muligheter til å komme i arbeid og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Fra 2015 er det også mulig å søke om utviklingstilskudd. Utviklingstilskuddet skal stimulere til utvikling av gode ideer og forretningsmodeller for søkere som er eller vil bli sosiale entreprenører på fattigdomsfeltet.

Tilskuddsordningen er styrket ved flere anledninger senest i 2016 som et ledd i Opptrappingsplanen for rusfeltet.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2017 har 24 aktører mottatt tilskudd gjennom ordningen. Av disse har 20 mottatt tilskudd til videreføring av pågående aktiviteter og fire til nye aktiviteter. Nær halvparten av tilskuddsmottakerne har barn og unge som målgruppe. Personer med rusproblemer og tidligere rusmisbrukere, løslatte, innvandrere og personer med psykiske lidelser er også i målgruppen for flere av aktørene. Tilskuddet videreføres i 2018.

Se kap. 621, post 63 for omtale av sosialt entreprenørskap som innsatsområde i en områdesatsing i Stavanger og pilotprosjekt med velferdsobligasjoner.

Budsjettforslag 2018

For 2018 foreslås en bevilgning på 95,7 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Tilskuddsordningen skal gi økonomiske bidrag til pensjonistorganisasjoners drift og eldrepolitisk arbeid. Ordningen er regulert i en egen forskrift. Målet er økt engasjement og aktivitet på området. Målgruppen for tilskuddsordningen er landsdekkende pensjonistorganisasjoner som har som formål å fremme eldrepolitiske interesser, herunder pensjonistenes sosiale, økonomiske, helsemessige og kulturelle interesser, og styrke pensjonistenes stilling i samfunnet. Ni organisasjoner ble innvilget tilskudd i 2017, fordelt forholdsmessig etter antall medlemmer. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Regjeringen vil møte frivilligheten med mest mulig ensartet praksis, holdninger og bruk av begreper. Kulturdepartementet sendte i desember 2015 på høring forslag til felles definisjoner av tellende medlem og tellende lokallag og krav til dokumentasjon i form av sentralt medlemsregister for frivillige organisasjoner. Forslag til nye definisjoner av tellende medlemmer legger opp til at det kun er individuelt innmeldte medlemmer som skal godtas som tellende medlemmer.

For å harmonisere regelverket for tilskudd til pensjonistenes organisasjoner med de nye definisjonene og dokumentasjonskravene som er innført for andre tilskuddsordninger vil det derfor bli sendt på høring et utkast til endret regelverket for tilskudd til pensjonistenes organisasjoner.

Formål med forslaget er at felles definisjoner og krav til dokumentasjon skal bidra til at begrepene oppfattes på samme måte og at medlemmer og lokallag beregnes og dokumenteres på samme måte uavhengig av tilskuddsordning. Det skal være enkelt å oppfylle kravene til dokumentasjon, og dette vil gjøre det mulig å bruke samme dokumentasjon i ulike ordninger.

Omleggingen av tilskuddsordningen for pensjonistenes organisasjoner forutsettes gjort innenfor gjeldende økonomiske ramme.

Budsjettforslag 2018

For 2018 foreslås en bevilgning på 13,4 mill. kroner.

Kap. 3621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det er ikke ført inntekter på dette kapitlet i 2016.

Bevilgningen under kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3621, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

• Overført fra 2016 til 2017:

• Post 21: 153 000 kroner

• Post 76: 170 824 000 kroner

• Post 77: 20 000 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsmarkedstiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres

Bevilgningen ble ifm. statsbudsjettet for 2017 i sin helhet overført til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf. Prop. 1 S (2016–2017).

Det foreslås ingen bevilgning på posten for 2018.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Hovedformålet med arbeidsmarkedstiltakene er å styrke tiltaksdeltakernes muligheter for å skaffe seg eller beholde arbeid. Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes individuelle behov for arbeidsrettet bistand, uavhengig av hvilke ytelser personen mottar. Arbeids- og velferdsetaten har en stor portefølje av arbeidsmarkedstiltak som kan tildeles personer med behov for bistand for å komme i arbeid. Noen tiltaksformer av lengre varighet og med tettere oppfølging er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne.

Forslaget til bevilgning under post 76 må ses i sammenheng med omtalen under hovedmål 1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Rapport

I Prop. 1 S (2016–2017) vises det til Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, hvor Regjeringen varslet at styringen av arbeidsmarkedstiltakene skal videreutvikles i en retning som i større grad legger vekt på kvaliteten på tiltaksplassene og resultater for brukerne, og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter og tiltaksplasser. For å legge til rette for at valg av tiltak kan gjøres ut fra hva som synes mest hensiktsmessig for å få arbeidssøkere ut i jobb, kan Arbeids- og velferdsetaten fra og med budsjettåret 2017 i større grad avvike fra den tiltakssammensetningen, og det tiltaksnivået, som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen. Valg av hvilke tiltakstyper som er mest hensiktsmessig for forskjellig grupper, gir derfor noe variasjoner i tiltaksnivået siden prisene på ulike tiltak varierer.

Antall gjennomførte tiltaksplasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne, inkludert tiltaksplasser knyttet til forsøk med arbeidsavklaringspenger. Gjennomsnitt for året 2014–2016.

Gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det var en gjennomsnittlig samlet tiltaksgjennomføring på om lag 75 000 plasser i 2016. Det ble gjennomført i gjennomsnitt om lag 17 800 tiltaksplasser for ledige og om lag 57 200 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, hvorav om lag 9 700 under post 77 Varig tilrettelagt arbeid. I 1. halvår 2017 ble det gjennomført om lag 22 200 plasser for ledige og om lag 50 200 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne, hvorav om lag 9 800 tiltaksplasser under post 77.

I 2016 var i gjennomsnitt om lag 60 pst. av alle registrerte ledige under 20 år i et arbeidsmarkedstiltak. Tilsvarende tall for ledige i alderen 20–24 år var om lag 33 pst., og for ledige i alt om lag 21 pst. Dette indikerer at de yngste arbeidssøkerne blir prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Innvandrerne utgjorde 38 pst. av de registrerte ledige i 2. kvartal 2017. I samme periode utgjorde innvandrere 44 pst. av alle deltakere i tiltak for ledige. Majoriteten av deltakerne kom fra Asia og Afrika. Det var flere innvandrerkvinner enn innvandrermenn som deltok på arbeidsmarkedstiltak.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Arbeidsmarkedstiltak i statlig eller kommunal regi inngår som viktige elementer i programmet. Ved utgangen av 2016 var om lag 2 500 deltakere i kvalifiseringsprogrammet registrert som deltakere i statlige arbeidsmarkedstiltak. Se hovedmål 4 for nærmere omtale.

Kvalitet og utvikling

Regjeringen har gjennomført flere endringer som bidrar til et bedre og enklere tiltakssystem som er mer tilpasset brukerens behov.

Et nytt regelverk for arbeidsmarkedstiltakene fra 1. januar 2016 legger til rette for økt bruk av det ordinære arbeidslivet som tiltaksarena. Virkemidlene skal gjøre det lettere for arbeidsgivere å etterspørre prioriterte grupper av arbeidssøkere. For å bedre tilbudet til personer som har behov for et tilrettelagt og skjermet arbeidsmiljø, ble tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) etablert 1. oktober 2016. Det er også kommet på plass virkemidler som inkluderingstilskudd og egne tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler mellom arbeidsgiver, arbeidssøker og Arbeids- og velferdsetaten. Videre er Arbeids- og velferdsetatens opplæringstilbud forbedret gjennom å styrke innholdet i arbeidsmarkedsopplæringen, og ved å opprette et nytt toårig fagopplæringstiltak for arbeidssøkere med svake grunnleggende ferdigheter og svake formelle kvalifikasjoner. Tilbudet om utdanning er utvidet til nye aldersgrupper ved at aldersgrensen for å komme inn på tiltaket er senket fra 26 til 22 år.

I 2016 gjennomførte Arbeids- og velferdsetaten anskaffelsesprosesser for de nye avklarings- og oppfølgingstiltakene som ble iverksatt 1. januar 2015. Dette sikrer at anskaffelsen av disse tiltakene er i tråd med anskaffelsesregelverket. Proba Samfunnsanalyse AS evaluerer anskaffelsene på oppdrag fra departementet. Delrapporten konkluderer med at Arbeids- og velferdsetaten har utformet anskaffelsene på en god måte, og har gjort en grundig vurdering av de ulike elementene i konkurransen. Sluttrapport vil etter planen foreligge våren 2018.

Det er fastsatt kvalitets- og resultatmål for avklarings- og oppfølgingstiltakene som Arbeids- og velferdsetaten kjøper fra leverandører i markedet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet et rammeverk for oppfølging av avtaler mellom etaten og leverandørene. Rutiner for å måle kvalitet og resultater, samt rutiner for å følge opp manglende måloppnåelse og eventuelle avtalebrudd skal utvikles videre.

Arbeids- og velferdsetaten er opptatt av å stille krav til resultater av arbeidsmarkedstiltakene, og følger opp dette overfor tiltaksleverandørene.

Som ledd i endringene i styringen av arbeidsmarkedstiltakene fra 2017, står det sentralt å videreutvikle kunnskapen om hva som er god tiltaksbruk. Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegger å gjøre resultater av evalueringer og analyser av arbeidsmarkedstiltak kjent for veilederne i NAV-kontoret, slik at denne kunnskapen kan benyttes ved valg av tiltak.

Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserer statistikk om arbeidssituasjonen for arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne et halvt år etter avgang fra arbeidsmarkedstiltak. Statistikken omfatter personer i alderen 16–66 år. Blant personer som hadde avgang fra tiltak i perioden juli 2015 til juni 2016, ser vi at blant personer med nedsatt arbeidsevne kombinerer nesten halvparten av dem som er i arbeid dette med en offentlig ytelse. Blant arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne kom flest i arbeid av de som hadde deltatt på tiltaket midlertidig lønnstilskudd, henholdsvis 77 og 78 pst.

Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk for 2016 viser at i gjennomsnitt var om lag 64 pst. av arbeidssøkere i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert som arbeidssøkere. Dette er om lag fem prosentpoeng høyere enn samme periode i 2015. Tallene inkluderer både personer som har deltatt på tiltak, og personer som ikke har det.

I løpet av 2016 var i gjennomsnitt 42 pst. av personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert med nedsatt arbeidsevne. Dette er ett prosentpoeng lavere enn i 2015. Tallene inkluderer personer som kombinerer arbeid med en gradert ytelse fra Arbeids- og velferdsetaten.

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ble iverksatt i 2012. Gjennom jobbstrategien er det utviklet nye måter å styrke Arbeids- og velferdsetatens og virksomhetenes inkluderingskompetanse, samt koble unge med behov for arbeid til arbeidsgivere med behov for arbeidskraft. Målgruppen (AAP-mottakere under 30 år) er prioritert i Arbeids- og velferdsetaten og andelen med overgang til arbeid økte fra 35 pst. i 1. tertial 2015, til 41 pst. i 1. tertial 2016. Andelen var uendret i 1. tertial 2017.

Gjennomføring av forsøk kan gi verdifull kunnskap i arbeidet med å utvikle og forbedre arbeidsmarkedstiltakene.

Frisch-senteret evaluerer to forsøk der tiltak fordeles mellom aktuelle arbeidssøkere gjennom randomisering av deltakere. I ett forsøk er hensikten å måle om kortere ventetid på arbeidsmarkedstiltak har betydning for overgangen til arbeid.

I 1. halvår 2014 ble det iverksatt et forsøk med oppfølgingsmetodikken «Supported Employment». Forsøket innebærer individuell oppfølging basert på kvalitetskravene som er nedfelt i metoden. Formålet med forsøket er å kartlegge om denne tilnærmingen til individuell oppfølging, fører til at flere personer med nedsatt arbeidsevne får og beholder arbeid i ordinært arbeidsliv. Frischsenteret evaluerer forsøket. Forsøket videreføres i 2018.

I forbindelse med innsatsen knyttet til arbeid og psykisk helse er det bl.a. satt i gang forsøk basert på metoden IPS – «Individual Placement and Support». Metoden er basert på at personer med psykiske helseproblemer får behandling fra helsetjenesten parallelt med arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten, for å komme seg raskt ut i jobb. Uni Rokkansenteret har effektevaluert forsøk med IPS. Evalueringen viste en tydelig og statistisk sikker effekt på sysselsetting for gruppen som fikk IPS-oppfølging sammenlignet med referansegruppen som deltok i andre arbeidsmarkedstiltak. Forsøket videreføres i 2018, jf. også omtale nedenfor.

Som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet forbereder Arbeids- og velferdsetaten et nytt forsøk med resultatbasert finansiering av formidlingstjenester med et design som legger til rette for at eventuelle effekter av forsøket kan evalueres på en forskningsmessig god måte.

Budsjettforslag 2018

Et fortsatt høyt omfang av arbeidsmarkedstiltak

Regjeringen har de siste årene styrket tiltaksnivået for å tilpasse omfanget av arbeidsmarkedstiltakene til situasjonen på arbeidsmarkedet. Etter to år med svak vekst er sysselsettingen nå økende, og arbeidsledigheten på vei ned. Behovet for arbeidsmarkedstiltak til helt ledige vil være lavere i 2018, og det foreslås derfor en viss nedtrapping av tiltak for denne gruppen. Det legges opp til en nedtrapping gjennom året slik at nivået i 1. halvår ventes å være noe høyere enn mot slutten av året.

Beregningsteknisk tilsvarer Regjeringens forslag til bevilgning i 2018 under kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere og post 77 Varig tilrettelagt arbeid, et samlet tiltaksnivå på om lag 73 000 plasser, hvorav om lag 15 000 plasser til arbeidsmarkedstiltak for ledige og om lag 58 000 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Av tiltaksplassene for personer med nedsatt arbeidsevne finansieres 9 800 plasser under kap. 643, post 77. Siden prisene på ulike tiltak varierer, vil det realiserte tiltaksnivået kunne avvike fra det som beregningsteknisk er lagt til grunn for bevilgningen.

Et fortsatt høyt omfang av arbeidsmarkedstiltak skal bl.a. bidra til å bedre deltakernes jobbmuligheter og sammen med forsterket oppfølging før utløpet av dagpengeperioden, bidra til at personer som har vært lenge ledige, bl.a. på Sør- og Vestlandet, får nødvendig bistand. Det gir også rom for tiltaksplasser som fremmer bedriftenes omstillingsevne i regioner med høy ledighet og tiltak som bidrar til at arbeidssøkere kan formidles til næringer og regioner som etterspør arbeidskraft. Flere av flyktningene som kom til Norge i 2015 deltar i eller er i ferd med å avslutte introduksjonsprogram, og vil kunne melde seg på arbeidsmarkedet og ha behov for arbeidsmarkedstiltak i 2018.

Grupper som stiller svakere på arbeidsmarkedet prioriteres for arbeidsmarkedstiltak i 2018. Dette er ungdom og innvandrere fra land utenfor EØS-området. Videre prioriteres innsats for personer som har vært lenge ledige. Se også omtale av forsterket innsats for langtidsledige og videreføring av ungdomsinnsatsen i 2018.

Arbeidsmarkedstiltakene inngår som sentrale elementer i Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne, i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, i satsingen på kvalifiseringsprogrammet og i innsatsen for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på disse områdene videreføres i 2018.

Forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd avsluttes

Forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd gir tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger, og har siden 2013 blitt iverksatt i fem fylker. Forsøket avsluttes i 2017 i henhold til planen, og det blir etablert en overgangsordning i 2018 for deltakere som ved utgangen av 2017 har behov for videre lønnstilskudd innenfor rammen av forsøket. Det vil være om lag 100 tiltaksplasser i overgangsordningen i 2018, en reduksjon på om lag 400 plasser sammenlignet med 2017. En effektevaluering vil foreligge i 2018/2019.

Nominell videreføring av tilskuddssatser

Det foreslås at satsene for stønad til barnetilsyn videreføres på sammen nominelle nivå som i 2017. De øvrige tilleggsstønadene prisjusteres med 1,1 pst.

Overføring av midler til Helse- og omsorgsdepartementet knyttet til arbeidsrettet rehabilitering (Raskere tilbake)

I forbindelse med omleggingen av Raskere tilbake-ordningen fra 1. januar 2017 ble tre arbeidsrettede tiltak overført fra Arbeids- og velferdsetaten til Helse Sør-Øst RHF. Den reelle bruken av tiltakene har vært noe høyere enn midlene som ble overført for 2017 dekker. Det foreslås derfor rammeoverført 5,3 mill. kroner fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 732, post 70 Tilskudd til helseforetakene.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 57, 17. november 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at NAVs tilbud til personer med psykiske lidelser styrkes. De gode erfaringene fra forsøk med individuell jobbstøtte må tas vare på ved at arbeidsmetodikken som er utviklet videreføres og videreformidles i etaten etter utløpet av forsøksperiodene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, jf. Innst. 49 S. (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom forslag om økning av omdisponeringsfullmakten knyttet til oppfølgingstjenester i regi av Arbeids- og velferdsetaten i 2018, jf. omtale nedenfor. En økning av omdisponeringsfullmakten som foreslått, vil også gi rom for styrking av Arbeids- og velferdsetatens innsats knyttet til arbeid og psykisk helse, herunder av Individuell jobbstøtte (IPS). Styrkingen av Individuell jobbstøtte (IPS) skal bl.a. bidra til økt arbeidsinkludering av personer med psykiske helseproblemer som har behov for et koordinert tjenestetilbud og arbeidsrettet oppfølgingsbistand utover det Arbeids- og velferdsetaten normalt kan tilby.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 108, punkt 60, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet påse at det blir prioritert en økning i tiltaksplasser til AFT-tiltaket.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2017 hvor departementet har bedt etaten om å prioritere tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT), med sikte på at antallet plasser øker sammenlignet med antall plasser i arbeidspraksis i skjermet virksomhet og kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 108, punkt 61, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at ventetiden for tiltaksplasser går ned og at ventetiden for tiltaksplasser omtales i statsbudsjettet for 2018.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i departementets tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2017 hvor det er satt som et mål å redusere ventetiden fra det tidspunktet en person med nedsatt arbeidsevne får vedtak om behov for arbeidsmarkedstiltak og fram til tidspunktet for tiltaksstart. Tall for 1. tertial 2017 viser en svak nedgang (11 dager) i ventetiden sammenlignet med tall for tilsvarende periode i 2016. Fortsatt er ventetiden for lang med et gjennomsnitt på i overkant av ett år (384 dager).

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 605, post 01

I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet foreslår Regjeringen at Arbeids- og velferdsetaten skal gis økt fleksibilitet til selv i større grad å kunne utføre oppfølgingstjenester i egen regi.

For å styrke Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsarbeid og gi etaten økt fleksibilitet til selv i større grad å kunne utføre slike tjenester, foreslår Regjeringen at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 200 mill. kroner fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605, post 01 Driftsutgifter i 2018, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det skal bidra til styrket samarbeid med arbeidsgivere og tettere oppfølging av arbeidssøkere slik at de kommer seg ut i lønnet arbeid. Departementet har igangsatt et arbeid med å avklare innretningen av og helhetlige rammer for oppfølgingstjenester i egen regi.

Arbeids- og velferdsetatens innsats knyttet til arbeid og psykisk helse, herunder Individuell jobbstøtte (IPS), prioriteres innenfor rammen av oppfølgingstjenester i egen regi, jf. anmodningsvedtak nr. 57 av 17. november 2016 som er omtalt ovenfor.

Forslaget til omdisponeringsfullmakt for 2018 utgjør 2,2 pst. av bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Det vises til omtale under kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 77

Det vises til omtale under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid.

Budsjettforslag

Bevilgningen på post 76 foreslås redusert med 32 mill. kroner som følge av avvikling av forsøk med AAP som lønnstilskudd, se nærmere omtale i avsnitt ovenfor Forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd avsluttes.

For 2018 foreslås en bevilgning på 7 568,1 mill. kroner.

I tillegg til bevilgningen i 2018 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 2 966,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2018, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2019, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2018/2019.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar uføretrygd eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser i form av ansettelse i skjermede eller ordinære virksomheter. Tiltaket finansieres gjennom tilskudd etter faste satser.

I varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet er deltakerne ansatt i virksomheter som har attføring som hovedformål. Det kreves i utgangspunktet at disse virksomhetene er organisert som aksjeselskaper med kommunal aksjemajoritet, men enkelte av virksomhetene er eid av ideelle organisasjoner.

Finansieringen av varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet er et delt ansvar mellom staten og deltakernes bostedskommuner. Kommunen forutsettes å bidra med minst 25 pst. av tilskuddet.

Siden 2006 har Arbeids- og velferdsetaten hatt anledning til å kjøpe varig tilrettelagt arbeid som enkeltplasser i ordinære virksomheter. For varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter er det ikke krav om kommunal medfinansiering.

Rapport

Det er gjennomført om lag 9 700 plasser i varig tilrettelagt arbeid i 2016. Dette er om lag som planlagt. I 1. halvår 2017 ble det gjennomført om lag 9 800 tiltaksplasser, hvorav om lag 8 200 i skjermet virksomhet og 1 600 plasser i ordinær virksomhet. Over tid har andelen av VTA-plassene som er i ordinær virksomhet økt gradvis. Fordi tilskuddet til VTA i ordinær virksomhet er lavere enn til VTA i skjermet virksomhet, har dette gitt rom for noen flere plasser enn det som beregningsteknisk var lagt til grunn. Per juni 2017 utgjør plasser i ordinær virksomhet om lag 16 pst. av alle plasser i varig tilrettelagt arbeid.

Budsjettforslag 2018

For å sikre at flere brukere får tilbud om varig tilrettelagt arbeid, foreslår Regjeringen en styrking av bevilgningen til tiltaksplasser i VTA med 15 mill. kroner i 2018.

Beregningsteknisk gir dette rom for å gjennomføre om lag 9 800 tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid i 2018. Fleksibiliteten til å gjennomføre plassene i skjermede og ordinære virksomheter kan føre til at det gjennomførte nivået kan avvike noe fra det tiltaksnivået som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen.

For å sikre nødvendig fleksibilitet og god ressursutnyttelse i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil ti pst. av bevilgningen under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf. forslag til romertallsvedtak.

Arbeids- og sosialdepartementet utreder den framtidige ansvarsplasseringen for tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA). Departementet vil i den forbindelse sette i gang et forsøk i et mindre antall kommuner hvor man prøver ut endringer i ansvarsdelingen for VTA-tiltaket mellom stat og kommune. Arbeids- og velferdsdirektoratet har foretatt en kunngjøring av forsøket blant kommuner som tidligere har meldt interesse for å delta (om lag 50 kommuner). Forsøkskommunene vil bli gitt et større ansvar for oppgaver og tiltak knyttet til den aktuelle målgruppen. Formålet er å høste kunnskap om fordeler og ulemper ved en eventuell overføring av ansvaret for varig tilrettelagt arbeid til kommunene. Det er lagt til grunn at forsøket vil kunne settes i gang fra 2018.

For gjennomføring av forsøket foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 77

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 11 mill. kroner i 2018 fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid i forbindelse med forsøk med varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi, jf. forslag til romertallsvedtak.

Budsjettforslag

For 2018 foreslås en bevilgning på 1 370,5 mill. kroner.

I tillegg til bevilgningen i 2018 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 793,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2018, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2019, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2018/2019.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Rapport

Stønad til arbeids- og utdanningsreiser skal bidra til at personer med forflyttingsvansker på grunn av nedsatt funksjonsevne kan være i ordinært arbeid, eller gjennomføre arbeidsrettet utdanning. I 1. halvår 2017 var det i gjennomsnitt 688 deltakere i ordningen.

Budsjettforslag 2018

For 2018 foreslås en bevilgning på 66,2 mill. kroner.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte. Funksjonsassistanse må være nødvendig for at deltakeren skal kunne være i ordinært lønnet arbeid. Ordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte funksjonshemmede med hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver.

Ordningen sikrer forutsigbarhet hos arbeidsgivere og brukere for nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen, og er en vesentlig del av virkemiddelapparatet for å inkludere målgruppen i ordinært arbeidsliv.

Rapport

Funksjonsassistanse i arbeidslivet bidrar til at personer med sterk funksjonsnedsettelse kan være i arbeid. Tiltaket er et viktig virkemiddel for å sikre nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Antall brukere i ordningen har gradvis økt. I 1. halvår 2017 var det i gjennomsnitt 240 personer i tiltaket.

Budsjettforslag 2018

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av ordningen funksjonsassistanse i arbeidslivet, foreslås det å videreføre Arbeids- og sosialdepartementets fullmakt til å omdisponere et beløp fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet på inntil ti pst. av bevilgningen under kap. 634, post 79 i 2018, jf. forslag til romertallsvedtak.

Budsjettforslag

For 2018 foreslås en bevilgning på 60,2 mill. kroner.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Budsjettforslag 2018

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 har sammenheng med innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere.

For 2018 foreslås en bevilgning på 0,2 mill. kroner.

Kap. 635 Ventelønn

Hovedtrekk ved regelverket

Ventelønnsordningen ga tjenestemenn som ble sagt opp uten egen skyld rett til ventelønn dersom bestemte vilkår var oppfylt. Virksomhetene måtte selv dekke ventelønnskostnadene gjennom refusjonsplikt. Arbeids- og velferdsetaten beregner og utbetaler ventelønn.

Ventelønnsordningen fases ut med virkning fra 1. mars 2016. Personer som før dette tidspunktet hadde fått utløst retten til ventelønn vil fortsatt ha disse rettighetene i samsvar med tidligere regelverk.

Rapport

Det har lenge vært store begrensninger i antallet offentlige virksomheter som har anledning til å benytte ventelønnsordningen, og arbeidsgiver må selv finansiere ventelønn til oppsagte ansatte. Tilgangen av nye mottakere under ventelønnsordningen har de siste årene ligget på om lag ti personer årlig. Det var en uvanlig høy tilgang til ordningen i 2015, og før ordningen ble stengt for nye tilfeller i 2016. Dette skyldes flere statlige omorganiseringer, flyttinger og nedleggelser.

Det har de siste årene vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn. Fra 2015 til 2016 ble antallet redusert fra om lag 260 til om lag 200 personer. Utbetalingene ble redusert fra om lag 68 mill. kroner i 2015 til om lag 50 mill. kroner i 2016. De aller fleste mottakerne går ut den maksimale stønadsperioden, oftest til fylte 67 år. En viss andel går over på AFP eller uførepensjon, mens noen få går over til arbeid. Om lag 87 pst. av dagens ventelønnsmottakere er 60 år eller eldre.

Per 1. halvår 2017 var det 160 personer som hadde ventelønnsrettigheter. Av disse var det 125 personer som mottok løpende utbetaling av ventelønn.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

For 2018 foreslås en bevilgning på 19 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn mv.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter fra statlige arbeidsgivere.

For 2018 foreslås en bevilgning på 13 mill. kroner.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

Innfordring av feilutbetaling av ventelønn har bl.a. sammenheng med omfanget av avslutninger og gjenopptak av utbetalinger av ventelønn, samt størrelsen på utbetalingene.

For 2018 foreslås en bevilgning på 0,4 mill. kroner.

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på postgrupper

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Hovedtrekk ved regelverket

Formålet med stønadene bevilget under postene 70–75 er å sikre inntekt for foreldre som er alene om omsorgen for barn og gi dem hjelp til å bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid. En mor eller far er definert som å ha aleneomsorg for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre forelderen. Full overgangsstønad utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Den er inntektsprøvd og reduseres med 45 pst. for inntekt som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

Overgangsstønad kan som hovedregel gis i inntil tre år, fram til barnet fyller åtte år. Stønadsperioden kan utvides, f.eks. dersom den enslige moren eller faren er under nødvendig utdanning eller har særlig tilsynskrevende barn.

Tilleggsstønader (i forbindelse med utdanning) og stønad til skolepenger, samt stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som er i arbeid, kan også gis på bestemte vilkår.

Det stilles krav om yrkesrettet aktivitet for å kunne motta overgangsstønad fra yngste barn fyller ett år. Aktivitetskravet kan fylles ved å være i arbeid som utgjør minst 50 pst. av full tid, under utdanning som utgjør minst 50 pst. av utdanning på full tid, eller ved å stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker.

Forsørgelse av barn er foreldrenes ansvar. Når foreldrene ikke bor sammen, skal den forelderen som ikke bor sammen med barnet, betale bidrag til forsørgelse av barnet. Forskotteringsordningen har som formål å sikre et minstebidrag til barnets forsørgelse når bidraget fra den bidragspliktige er forsinket eller uteblir. Staten krever refusjon fra den bidragspliktige for det forskotterte bidraget. Barn under 18 år bosatt i Norge som ikke bor sammen med begge foreldrene, har rett til forskott på underholdsbidrag. Dette utbetales til den forelderen som barnet bor sammen med.

Forskottet er inntektsprøvd ut fra mottakerens inntekt, antall barn i husstanden og om vedkommende er enslig eller ikke. Stønaden ytes i dag etter tre satser, redusert forskott (790 kroner per barn per måned), ordinært forskott (1 180 kroner per barn per måned) eller forhøyet forskott (1 570 kroner per barn per måned). Mottakerne med de laveste inntektene får utbetalt et tillegg på en tredel av ordinær forskottssats hvis barnet er over elleve år. Redusert forskott gis i dag til personer med inntekt mellom 335 901 kroner og 502 400 kroner avhengig av om vedkommende har samboer eller flere barn. Retten til forskott faller bort ved inntekt over 502 400 kroner.

Det tas refusjon i innbetalt bidrag, og derfor må bidrag fastsettes eller avtales for at forskott skal kunne ytes. Før bidragsforskott blir utbetalt, skjer en automatisk kontroll av om bidrag er innbetalt fra den bidragspliktige og med hvilket beløp. Forskott utbetales bare i den utstrekning forskottet overstiger innbetalt bidrag.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Stønadsutgifter til enslig mor eller far, løpende kroner (i 1 000 kroner) ved utgangen av 2015–2016

Fra 2015 til 2016 falt utgiftene til stønader til enslig mor eller far med ni pst., målt i løpende kroner. Utbetalingene av overgangsstønad falt med åtte pst. Målt i fast G (grunnbeløpet i folketrygden) gikk utgiftene til overgangsstønad ned med 10,6 pst.

Fast G innebærer at regnskapstallene er justert for utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, slik at de årlige utgiftene i større grad blir sammenlignbare. Nedgangen i utgifter målt i fast G skyldes en nedgang i antall mottakere av overgangsstønad.

Utgiftene til stønad til barnetilsyn gikk ned med 23 pst. fra 2015 til 2016 målt i løpende kroner, i hovedsak som følge av færre mottakere.

Utgiftene til utdanningsstønad gikk ned med 36 pst., i hovedsak som følge av færre mottakere.

Tilskudd til flytting for å komme i arbeid økte med 91 pst., til om lag 0,4 mill. kroner.

I 1. halvår 2017 ble det regnskapsført 1 088 mill. kroner i overgangsstønad til enslig mor eller far under kap. 2620, post 70. Dette innebærer en nedgang i utgiftene til overgangsstønad på 10,6 pst. sammenlignet med 1. halvår 2016.

Mottakere av overgangsstønad

Det var til sammen om lag 18 800 personer som mottok ytelse fra folketrygden til enslig mor eller far ved utgangen av 2016, en reduksjon på 25 pst. fra året før. Ved utgangen av 1. halvår 2017 var nivået på 20 500 personer. Dette er 20 pst. lavere enn samme periode året før.

Ved utgangen av 2016 mottok om lag 14 500 personer overgangsstønad, en reduksjon på om lag 3 500 personer eller 19 pst. fra året før. I juni 2017 mottok om lag 14 100 personer overgangsstønad. Dette er en reduksjon fra samme periode året før på 17 pst.

Antallet mottakere av utdanningsstønad var 550 ved utgangen av 2016, en reduksjon på 59 pst. fra 2015. Ved utgangen av juni 2017 var nivået på 370 mottakere.

Ved utgangen av 2016 mottok 4 300 personer stønad til barnetilsyn uten å motta overgangsstønad, mens nivået ved utgangen av 1. halvår 2017 var 6 900. Ved utgangen av 1. halvår 2017 mottok 6 400 personer stønad til barnetilsyn uten å motta overgangsstønad, mens nivået var 8 800 ved utgangen av 1. halvår 2016.

Ved utgangen av 2016 og 1. halvår 2017 er 95 pst. av de som mottar stønad til enslig mor eller far kvinner.

Blant mottakerne av overgangsstønad med yngste barn på ett år eller eldre var 92 pst. i aktivitet i form av utdanning, arbeid eller aktiv arbeidssøking ved utgangen av 2016. Av disse fylte 61 pst. aktivitetskravet ved å være i arbeid, 23 pst. var under utdanning, og 16 pst. var arbeidssøkere. Andelen aktive har gått ned med om lag ett prosentpoeng siden utgangen av 2015, etter å ha økt flere år på rad. Ved utgangen av 2010 var 77 pst. av mottakerne som har barn på ett år eller eldre i aktivitet.

Statens utgifter til bidragsforskott

Utbetalingene til bidragsforskott har gått ned hvert år siden gjennomføringen av bidragsreformen i 2003. Hovedårsaken antas å være at et økende antall foreldre velger å ordne bidragsspørsmålet seg imellom uten bistand fra det offentlige. Utgiftene forventes fortsatt å gå nedover de kommende årene.

Statens utgifter til bidragsforskott var i 2016 på 754,8 mill. kroner, og refusjon i betalt bidrag fra de bidragspliktige var på 245,2 mill. kroner, jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 509,6 mill. kroner. For 2015 var utgiftene på 759,3 mill. kroner, og refusjon i betalt bidrag fra de bidragspliktige var på 270,6 mill. kroner, jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 488,6 mill. kroner.

Budsjettforslag 2018

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2018 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2018. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2018 med til sammen 64 mill. kroner under kap. 2620, post 70.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Det anslås at om lag 13 700 personer vil motta overgangsstønad i gjennomsnitt i 2017. Antallet mottakere anslås til 13 700 personer også i 2018. Gjennomsnittlig ytelse anslås til om lag 158 700 kroner i 2018.

For 2018 foreslås en bevilgning på 2 170 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

Fra 1. januar 2016 ble stønad til barnetilsyn i forbindelse med utdanning og arbeidssøking lagt inn i felles bestemmelser om tilleggsstønader, og gis med en fast sats per dag til enslige foreldre som gjennomfører utdanning, eller er registrert som reelle arbeidssøkere som en del av kravet om yrkesrettet aktivitet. Stønad til barnetilsyn til enslige foreldre som er i arbeid ble ikke endret.

For at innhold og navn på postene skal stemme overens med eksisterende stønadsordninger, foreslås det at stønad til barnetilsyn for arbeidssøking og utdanning flyttes fra post 72 til post 73. Det foreslås at post 72 reduseres med 72 mill. kroner mot en tilsvarende økning under post 73. Det vises til omtale under denne posten. Etter endringene omfatter post 72 stønad til barnetilsyn til enslige foreldre som er i arbeid.

Satsene under denne posten foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2017.

For 2018 foreslås en bevilgning på 169 mill. kroner.

Post 72 endrer navn fra Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning til Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning.

Post 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Fra 1. januar 2016 ble utdanningsstønad og tilskudd til flytting avviklet som egne stønadsordninger, og lagt inn i felles bestemmelser om tilleggsstønader. I tillegg ble stønad til barnetilsyn i forbindelse med utdanning og arbeidssøking lagt inn i bestemmelsen om tilleggsstønader.

For at innhold og navn på postene skal være i tråd med regelverksendringene, foreslås det at stønad til barnetilsyn i forbindelse med utdanning og arbeidssøking flyttes fra post 72 til post 73, og at stønad til flytting flyttes fra post 75 til post 73.

Etter endringen omfatter post 73 stønad til skolepenger og alle tilleggsstønader. Som følge av overgangsregler kan noen enslige foreldre som tar utdanning eller er arbeidssøkere få stønad til barnetilsyn etter gammel ordning ut 2018. Overgangssakene vil fremdeles ligge på post 72.

Det foreslås at post 73 økes med 72 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under post 72. Det foreslås at post 73 økes med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under post 75. Total økning på post 73 er 72,4 mill. kroner.

Betegnelsen på post 73 endres fra Utdanningsstønad til Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning.

Satsene for stønad til barnetilsyn foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2017. Øvrige satser til tilleggsstønader prisjusteres med 1,1 pst.

For 2018 foreslås en bevilgning på 91,3 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

Regelendringene som trådte i kraft 1. januar 2016 innebærer at tilskudd til flytting ikke lenger er en egen stønadsordning, men en av tilleggsstønadene.

For at innhold og navn på postene skal stemme overens med eksisterende stønadsordninger, foreslås det at stønad til flytting flyttes til post 73. Det foreslås at post 75 reduseres med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning under post 73. jf. omtale under denne posten.

Det foreslås ingen bevilgning på posten for 2018.

Post 76 Bidragsforskott

Forsørgelse av barn er foreldrenes ansvar. Det foreslås her å avvikle redusert forskottssats fra 1. januar 2018. Avvikling av den laveste forskottssatsen tydeliggjør i enda større grad at bidragsforskott fra staten er forbeholdt enslige forsørgere med de aller laveste inntektene.

I om lag 5 600 tilfeller utbetales det i dag bidragsforskott med redusert sats hver måned fordi de bidragspliktige har liten eller ingen bidragsevne.

Generelt er det flere kvinner enn menn som mottar bidragsforskott. Erfaringstall tilsier at også flest kvinner rammes av endringen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har beregnet forventet innsparing på kap. 2620, post 76 og forventet mindreinntekt på kap. 5701, post 73 i 2018, med avvikling fra 1. januar 2018.

Forslaget gir en innsparing på om lag 75 mill. kroner i helårseffekt. Imidlertid fører en slik lovendring til en korresponderende inntektsreduksjon av refusjoner fra de bidragspliktige i størrelsesorden 25 mill. kroner, og netto utgiftsreduksjon utgjør således om lag 50 mill. kroner i 2018.

Blant mottakere av bidragsforskott med ordinær sats og forhøyet sats forventes det, som i tidligere år, en nedgang på 5 pst. fra 2016 til 2017 og med ytterligere 5 pst. i 2018.

Om lag to tredeler av tilstått forskott kommer til utbetaling. Når forskott utbetales, føres innbetaling fra de bidragspliktige som refusjon av bidragsforskott på post 73 under kap. 5701 Diverse inntekter. Av utbetalt forskott forventes det at om lag 30 pst. blir refundert i 2018.

For 2018 foreslås en bevilgning på 670 mill. kroner.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 381, 19. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere regelverket for utbetaling av bidragsforskudd med formål å sikre et mer rettferdig system, samt utrede nye ordninger som sikrer at flere kan motta bidragsforskudd, og komme tilbake til Stortinget med forslag som gjør at barn ikke blir skadelidende ved manglende foreldrebidrag.»

Vedtaket ble fattet under behandlingen av Dokument 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2015, jf. Innst. 144 S (2016–2017).

Forsørgelse av barn er foreldrenes ansvar. Staten har påtatt seg et ansvar for å forskottere uteblitt eller forsinket underholdsbidrag når bidragsmottakeren har en inntekt under et visst nivå. Staten krever imidlertid refusjon fra den bidragspliktige for det forskotterte bidraget. Bidragsforskott ytes i dag etter tre satser, avhengig av mottakerens inntekt.

Det er barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene, som har rett til forskott, men det utbetales til den forelderen som barnet bor sammen med. Forskottet er inntektsprøvd ut fra mottakerens inntekt, antall barn i husstanden og om vedkommende er enslig eller ikke. Se nærmere omtale av regelverket ovenfor under Hovedtrekk ved regelverket.

Departementet viser til at forskotteringsordningen har en sosialrettslig profil for å ivareta barn som vokser opp i familier med svak økonomi. Den er klart rettet inn mot forsørgere som har de aller laveste inntektene. Dette ønsker regjeringen å holde fast ved, og den finner det derfor ikke hensiktsmessig å utvide ordningen slik at flere enn i dag kan motta bidragsforskott.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ytelser til uføre. Under sykepenger inngår sykepenger, pleie-, opplærings- og omsorgspenger, tilskudd til tilretteleggingstiltak, samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8 og 9. Under arbeidsavklaringspenger inngår arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og legeerklæringer. Under ytelser til uføre inngår uføretrygd og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13.

Kap. 2650 Sykepenger

• Overført fra 2016 til 2017:

• Post 73: 106 363 000 kroner

Hovedtrekk ved regelverket

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Sykepengeperioden er inntil ett år. Arbeidsgiver skal betale sykepenger i inntil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Selvstendig næringsdrivende og frilansere må selv dekke tapt arbeidsinntekt i de første 16 kalenderdagene av en sykepengeperiode. Sykepenger beregnes på grunnlag av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Sykepenger til arbeidstakere og frilansere gis med 100 pst. av grunnlaget, mens selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 75 pst. av grunnlaget. Sykepenger kan graderes ned til 20 pst. ved delvis arbeidsuførhet. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan mot særskilt premie tegne forsikring som omfatter sykepenger for de første 16 sykedagene og/eller sykepenger med 100 pst. av grunnlaget.

Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver, Arbeids- og velferdsetaten og den sykmeldte selv en rekke oppfølgings- og aktivitetskrav. Hensikten med disse kravene er å stimulere og hjelpe den sykmeldte så raskt som mulig helt eller delvis tilbake i arbeidslivet.

Pleiepenger og omsorgspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger kompenserer også for bortfall av arbeidsinntekt ved pleie av nærstående i livets sluttfase.

Nye regler for pleiepenger i forbindelse med syke barn trådte i kraft 1. oktober 2017. De nye reglene har til hensikt å gi en utvidet, bedre og mer fleksibel pleiepengeordning. Pleiepenger kan gis dersom man har omsorg for barn under 18 år som på grunn av sykdom har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Ved behov kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig. Pleiepenger kan gis i 1 300 dager, hvorav 260 dager gis med 100 pst. kompensasjon, mens de resterende 1 040 dagene skal gis med 66 pst. kompensasjon. Pleiepenger kan graderes ned til 20 pst. når barnet passes av andre i etablert tilsyn- og avlastningsordning. Når det tas ut graderte pleiepenger, telles stønadsdagene slik at pleiepengeperioden kan forlenges i inntil maksimalt ti år. Dersom dagkontoen på 1 300 dager er brukt opp, kan pleiepenger gis med 66 pst. kompensasjon for barn med livstruende, ikke-varig sykdom.

Omsorgspenger tilstås arbeidstaker som må være borte fra arbeidet på grunn av omsorg for sykt barn under tolv år. Ytelsen gis i inntil ti stønadsdager for hvert kalenderår. Hvis vedkommende har ansvar for mer enn to barn, gis omsorgspenger i opptil 15 dager. Til arbeidstaker med kronisk syke eller funksjonshemmede barn kan det gis ti stønadsdager ekstra. Når arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Arbeidsgiver dekker de første ti stønadsdagene, mens folketrygden dekker omsorgspenger utover ti stønadsdager.

Kompensasjonsgraden for pleie- og opplæringspenger til selvstendig næringsdrivende ble økt fra 65 pst. til 100 pst. fra 1. januar 2015. Videre ble det gitt rett til omsorgspenger med 100 pst. kompensasjon for selvstendig næringsdrivende fra 1. juli 2015. Kompensasjonsgraden for sykepenger til selvstendige næringsdrivende ble økt fra 65 pst. til 75 pst. fra 1. oktober 2017.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var 39 212 mill. kroner i 2016. Det tilsvarer en nedgang på 0,8 pst. sammenlignet med 2015.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I 2016 ble det utbetalt sykepenger for 11,0 dager per sysselsatt lønnstaker. Dersom en justerer for gradert sykefravær, ble det utbetalt sykepenger for 8,6 dager i 2016, se figur 6.1. Dette er en reduksjon fra 2015 hvor det ble utbetalt sykepenger for 9,0 dager, og tilsvarer en nedgang på 4,4 pst.

Utgiftene til sykepenger til arbeidstakere gikk ned med om lag 1,1 pst. Dette skyldes en nedgang i antall sykepengetilfeller fra 2015 til 2016 og en nedgang i gjennomsnittlig sykepengegrad. Gjennomsnittlig sykepengegrunnlag og gjennomsnittlig varighet har økt litt, det samme har sysselsettingen. 95 pst. av sykepengeutgiftene til arbeidstakere (33 066 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden på 16 dager. Sett over en lengre tidsperiode er gjennomsnittlig sykepengeutbetaling deflatert med gjennomsnittlig årslønnsvekst redusert siden 2010.

Fra 2015 til 2016 har utgiftene til sykepenger til arbeidsledige økt med 2,4 pst. til 739 mill. kroner. Refusjon til ordningen for kronisk syke har økt med 3,1 pst. til 709 mill. kroner. Utgiftene til refusjonsordningen for gravide var 138 mill. kroner i 2016, og økte med 2,0 pst. fra 2015. Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid økte med 2,2 pst., fra 233 mill. kroner i 2015 til 238 mill. kroner i 2016. Utgiftene til personer som mottok opplæringspenger ved omsorg for funksjonshemmet barn og pleiepenger ved pleie av nær pårørende i terminalfasen ble flyttet fra post 70 til 72 i 2016.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende var 1 377 mill. kroner i 2016. Dette tilsvarer en nedgang på 5,6 pst. fra 2015 til 2016.

Utgiftene til pleie, opplærings- og omsorgspenger økte med 22,2 pst. til 605 mill. kroner i 2016. Det meste av denne veksten skyldes at utgiftene til personer som mottok opplæringspenger ved omsorg for funksjonshemmet barn og pleiepenger ved pleie av nær pårørende i terminalfasen ble flyttet til denne posten i 2016. Korrigert for denne samlingen var veksten på 4,4 pst. I tillegg økte antall tilfeller med opplæringspenger. Utgiftene til opplæringspenger endte dermed på 66 mill. kroner for 2016, en vekst på 20 pst. fra 2015. Utgiftene til pleiepenger ved pleie av pårørende i livets sluttfase økte med 9 pst., til 32 mill. kroner. Også utgiftene til pleie av syke barn økte, til i alt 474 mill. kroner, en vekst på 2,6 pst. Utgiftene til omsorgspenger var derimot på 33 mill. kroner, tilsvarende utgiftene i 2015.

For å bidra til å nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), ble Tilretteleggingstilskuddet og Refusjon av bedriftshelsetjenester igangsatt i 2002. De totale utgiftene til tilretteleggingstiltakene var 307 mill. kroner i 2015 og 338 mill. kroner i 2016.

I løpet av 1. halvår 2017 er det regnskapsført 16 942 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en nominell vekst i utgiftene på 2,6 pst. sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2016. Utgiftsveksten har sammenheng med økning i sykepengegrunnlaget. Sykefraværet hittil i 2017 har vært på omtrent samme nivå som i 2016.

I 1. halvår 2017 er det regnskapsført 684 mill. kroner i sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Dette er en reduksjon på 2,1 pst. sammenlignet med utgiftene etter 1. halvår 2016.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger var på 285 mill. kroner etter 1. halvår 2017, som tilsvarer en økning på 1,2 pst. i forhold til samme periode i 2016.

For en nærmere beskrivelse av utviklingen i sykefraværet vises det til omtale av dette under resultatområde 2, hovedmål 1.

Budsjettforslag 2018

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet for 2017. For 2018 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2017. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2018 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,7 pst. i 2017 og 1,1 pst. i 2018. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst) på 2,4 pst. i 2017 og 3,0 pst. i 2018.

For 2018 foreslås en bevilgning på 37 490 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år legges det til grunn nullvekst i det trydefinansierte sykefraværet for 2017 for selvstendige, sammenlignet med 2016. For 2018 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet, sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2017. I tillegg er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,7 pst. i 2017 og 1,1 pst. i 2018 og en nedgang i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst) på 1,5 pst. i 2017 og en økning i sykepengegrunnlaget på 3,0 pst. i 2018.

For 2018 foreslås en bevilgning på 1 490 mill. kroner.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

For 2018 er det lagt til grunn en underliggende vekst i antall mottakere på 0 pst. og en økning i utbetalingsgrunnlaget på 3,0 pst. Effekten av ny pleiepengeordning fra 1. oktober 2017 gir merutgifter under posten på 484 mill. kroner i 2018.

For 2018 foreslås en bevilgning på 1 210 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Det foreslås at satsene for tilskudd til tilretteleggingstiltak prisjusteres med 1,6 pst. i 2018.

For 2018 foreslås en bevilgning på 330,4 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

For 2018 er det lagt til grunn en feriepengeandel på 5,75 pst. av anslått utbetaling til sykepenger til arbeidstakere i 2017.

For 2018 foreslås en bevilgning på 2 070 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Hovedtrekk ved regelverket

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger skal arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 pst. på grunn av sykdom, skade eller lyte. Arbeidsavklaringspenger beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Ytelsen gis med 66 pst. av pensjonsgivende inntekt siste år, eller gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste kalenderårene, regnet fra året før arbeidsevnen ble satt ned. Alle er sikret en årlig minsteytelse på 2 G. Den som får arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert (ung ufør), er sikret en årlig minsteytelse på 2,44 G. Ytelsen innvilges for inntil ett år av gangen og fra og med 2018 kan ytelsen som hovedregel tilstås i inntil tre år.

Regjeringen la 31. mars 2017 fram Prop. 74 L (2016–2017) om endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader. Alle lovforslagene ble vedtatt av Stortinget, jf. Innst. 390 L (2016–2017). Endringene skal tre i kraft 1. januar 2018. Det vises til omtale av regelverksendringene under hovedmål 2.

Tilleggsstønader skal kompensere for utgifter til bøker og undervisningsmateriell, reiser, flytting, barnetilsyn og bosted som stønadsmottaker har i forbindelse med deltakelse på arbeidsrettede tiltak.

Legeerklæringer gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Rapport

Utgiftsutviklingen

I 2016 ble det utbetalt 34 279 mill. kroner til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er en reduksjon på 0,1 pst. sammenlignet med 2015. I 1. halvår 2017 er det regnskapsført 17 208 mill. kroner i arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer en nominell økning i utgiftene på 0,7 pst. sammenlignet med 1. halvår 2016. Det har vært en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og en økning i gjennomsnittlig utbetaling. Nettoeffekten er en økning i utgiftene til arbeidsavklaringspenger.

I 2016 ble det utbetalt 295 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette er en reduksjon på 42 mill. kroner eller 12,3 pst. sammenlignet med 2015. I 1. halvår 2017 er det regnskapsført 137 mill. kroner i tilleggsstønader, som innebærer en nedgang i utgiftene på 9,7 pst. sammenlignet med 1. halvår 2016.

Utgifter til legeerklæringer var 388 mill. kroner i 2016, mens utgiftene i 2015 ble om lag 377 mill. kroner. Dette er en økning på 11 mill. kroner eller 2,9 pst. fra 2015. I 1. halvår 2017 er det regnskapsført 211 mill. kroner til legeerklæringer, hvilket innebærer en økning i utgiftene på 4,2 pst. sammenlignet med 1. halvår 2016.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var 150 900 i 2015 og 147 400 i 2016, tilsvarende en reduksjon på 2,4 pst. Etter at arbeidsavklaringspenger ble innført i mars 2010 økte antallet mottakere fram til sommeren 2011. Deretter har antall mottakere avtatt, og i desember 2016 var antall mottakere av arbeidsavklaringspenger 146 300. Dette tilsvarer en reduksjon på om lag 14 900 personer fra mars 2010.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2010–2016. Etter kjønn

Det var en nedgang i gjennomsnittlig antall mottakere på 3 600 fra 2015 til 2016. Nedgangen i gjennomsnittlig antall mottakere har vært mindre i 2016 enn i 2015 og 2014. Dette må ses i sammenheng med en særlig sterk reduksjon i antall mottakere gjennom 2014. Nedgangen var ventet fordi en del av personene som kom over på arbeidsavklaringspenger fra de tidligere ordningene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, nådde den generelle maksimale varigheten på arbeidsavklaringspenger ved utgangen av februar 2014. Mange av disse gikk over til uføretrygd.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger som andel av befolkningen i alderen 18–66 år var 4,3 pst. i juni 2017. Tilsvarende andel i juni 2016 var 4,4 pst. I juni 2017 var det om lag 144 600 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er nær 3 000 færre enn på samme tid i 2016.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2016. Etter alder og kjønn

47 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er i aldersgruppen 30–49 år, mens 33 pst. er 50 år og eldre. Andelen i aldersgruppen under 30 år er 20 pst. Andelen kvinner er 59 pst.

Personer med rett på arbeidsavklaringspenger på tiltak¹. Totalt antall og prosentvis andel på ulike tiltak. Årsgjennomsnitt, 2013–2016.

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak var om lag 33 300 i 2016. Dette utgjør om lag 23 pst. av alle mottakerne av arbeidsavklaringspenger. De fleste av disse var i arbeidspraksis (33,9 pst.) og under opplæring (29,5 pst.). Det var 25,3 pst. på tiltaket oppfølging. Dette er et tiltak som i stor utstrekning foregår i det ordinære arbeidslivet. Mange mottakere av arbeidsavklaringspenger er under aktiv medisinsk behandling og/eller delvis i ordinært arbeid og inngår derfor ikke i tabellen ovenfor.

Status etter avgang fra arbeidsavklaringspenger viser at 44,6 pst. av de som avsluttet et stønadsløp på arbeidsavklaringspenger i 2016, mottok uføretrygd tre måneder etter at stønadsmottaket ble avsluttet. Dette er 2,5 prosentpoeng lavere enn i 2015. 17,7 pst. av de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 2016, var i arbeid tre måneder etter at stønadsperioden ble avsluttet uten å motta noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette er en reduksjon på 0,5 prosentpoeng sammenlignet med 2015.

5,9 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2016, mottok igjen arbeidsavklaringspenger tre måneder etter at stønadsperioden var avsluttet. Dette er 2,6 prosentpoeng høyere enn i 2015.

31,8 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2016, var verken registrert som mottakere av uføretrygd, i arbeid uten noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten eller som mottaker av arbeidsavklaringspenger. Dette kan eksempelvis være personer som mottok sosialhjelp, var privat forsørget eller ordinære arbeidssøkere. Tilsvarende andel i 2015 var 31,4 pst.

Budsjettforslag 2018

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2018 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2018. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2018 med til sammen 1 009 mill. kroner under kap. 2651, post 70.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

For 2018 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 141 000 og en gjennomsnittlig utbetaling per mottaker på 242 796 kroner.

Utgiftsanslaget for 2018 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2018. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2018 med til sammen 1 009 mill. kroner under post 70.

Regjeringen foreslår å bevilge 85 mill. kroner til å utvide perioden for rett til arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker fra tre til seks måneder med virkning for alle fra 1. januar 2018.

Regjeringen foreslår å bevilge 17 mill. kroner for å bedre fosterforeldres økonomiske rammevilkår, jf. omtalen nedenfor.

Bevilgningen på post 70 foreslås økt med 68,4 mill. kroner som følge av avvikling av forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd, se nærmere omtale under hovedmål 1.

For 2018 foreslås en bevilgning på 34 812 mill. kroner.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 656, 11. mai 2017

«Stortinget ber regjeringa snarast innføre ei overgangsordning for fosterforeldre på trygdeytingar, som sikrar at dei ikkje tapar økonomisk på å vere fosterforeldre. Ordninga skal gjelde fram til eit nytt regelverk for fosterheimar er på plass.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:49 (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Kirsti Bergstø om å sikre at fosterhjemsgodtgjørelse ikke gir tap av trygdeytelser for fosterforeldre ved sykdom og arbeidsløshet, jf. Innst. 266 S (2016–2017).

Fosterforeldre får utbetalt en godtgjørelse fra kommunen. En del av den samlede godtgjørelsen blir utbetalt som arbeidsgodtgjørelse (pensjonsgivende inntekt), mens en annen del blir utbetalt for å dekke utgifter. I dag fører fosterforeldrenes arbeidsgodtgjørelse til avkortning av dagpenger og arbeidsavklaringspenger.

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket ved å foreslå en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger og arbeidsavklaringspenger, slik at godtgjørelse knyttet til det å være fosterforeldre ikke lenger vil føre til avkortning av dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Endringene vil gjelde for alle med virkning fra 1. januar 2018.

Forslaget krever en bevilgningsøkning på anslagsvis 17 mill. kroner under kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger i 2018. Det vises til omtale under kap. 2541, post 70 Dagpenger.

Se også Resultatområde 2, hovedmål 2 Sikre økonomisk trygghet for omtale av anmodningsvedtak om fosterforeldre.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

For 2018 er det lagt til grunn en nedgang på 2,9 pst. i antall mottakere av tilleggsstønader. Satsene til stønad til barnetilsyn foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2017. Øvrige satser til tilleggsstønader prisjusteres med 2,2 pst.

For 2018 foreslås en bevilgning på 267,3 mill. kroner.

Post 72 Legeerklæringer

Posten gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

For 2018 foreslås en bevilgning på 415 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet

Hovedtrekk ved regelverket

Uføretrygd skal sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Arbeidsrettede tiltak skal være gjennomført hvis ikke åpenbare grunner tilsier at dette ikke er hensiktsmessig. Uføretrygden tilsvarer 66 pst. av tidligere inntekt, dvs. gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene forut for uføretidspunktet. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med i grunnlaget for uføretrygden. Dersom trygdetiden (bosatt og/eller i arbeid i Norge) er mindre enn 40 år, avkortes uføretrygden tilsvarende. Minste årlige ytelse er 2,28 ganger grunnbeløpet for personer som lever sammen med ektefelle/samboer og 2,48 ganger grunnbeløpet for enslige. Den som blir ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert, er sikret en årlig minsteytelse på henholdsvis 2,66 og 2,91 ganger grunnbeløpet. Det gis behovsprøvd barnetillegg for hvert barn den uføretrygdede forsørger. Uføretrygd og barnetillegg kan fra 1. januar 2016 ikke utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet. Det gjelder egne overgangsregler for mottakere av barnetillegg per 31. desember 2015.

Personer som ikke har mistet hele inntektsevnen, får en gradert uføretrygd tilsvarende den delen av inntektsevnen som er tapt. Det fastsettes en inntektsgrense for den uføretrygdede, som tilsvarer inntekt etter uførhet tillagt 40 pst. av grunnbeløpet. For personer som har fått uførepensjonen omregnet til uføretrygd fra 1. januar 2015, tillegges 60 000 kroner i stedet for 40 pst. av grunnbeløpet til og med 2018. Når inntekten overstiger inntektsgrensen, skal den overstigende inntekten føre til en forholdsmessig reduksjon i uføretrygden. Reduksjonen skjer etter hvor stor andel uføretrygd ved 100 pst. uføretrygd utgjør av inntekten på uføretidspunktet, dvs. etter den enkeltes kompensasjonsgrad. Uføregraden ligger fast selv om uføretrygden blir redusert pga. inntekt.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til uføretrygd økte med 4,5 pst. eller 3 443 mill. kroner fra 2015 til 2016. Totalt var utgiftene til uføretrygd i 2016 på 80 076 mill. kroner mot 76 633 mill. kroner i 2015.

Utgiftsveksten skyldes i hovedsak økning i grunnbeløpet, samt en økning i antall mottakere av uføretrygd. Økning i grunnbeløpet i folketrygden i forbindelse med trygdeoppgjøret i 2016 bidrar med en utgiftsøkning på om lag 2,5 pst. Utover økningen i grunnbeløpet skyldes utgiftsveksten hovedsakelig økt antall mottakere, som bidrar til en vekst på om lag 2 pst.

I 1. halvår 2017 er det regnskapsført utgifter på 41 195 mill. kroner til uføretrygd. Dette innebærer en vekst på 4,1 pst. i forhold til samme periode i 2016.

Mottakere av uføretrygd

Ved utgangen av 2016 mottok om lag 318 200 personer uføretrygd. Dette er en oppgang på 1,1 pst., eller 3 500 personer sammenlignet med 2015. Ved utgangen av 2016 var 9,5 pst. av befolkningen i alderen 18–66 år mottakere av uføretrygd. Andelen har økt med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med utgangen av 2015.

Ved utgangen av juni 2017 mottok om lag 321 800 personer uføretrygd. Antallet har økt med 3 600 mottakere sammenlignet med utgangen av 2016. Ved utgangen av juni 2017 mottok 9,6 pst. av befolkningen i alderen 18–66 år uføretrygd, en økning på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med utgangen av 2016. Veksten i antall mottakere i 2017 har sammenheng med høy overgang fra arbeidsavklaringspenger, samt noe lavere avgang til alderspensjon enn tidligere år.

Figur 6.2 viser utviklingen i antall personer som mottok uføretrygd fra 2001 til 201639. I perioden fra 2001 til 2003 var det både en økning i antall uføretrygdede og uføretrygdede som andel av befolkningen i alderen 18–66 år. Da tidsbegrenset uførestønad ble innført i 200440, fikk mange som tidligere ville fått innvilget uførepensjon i stedet tidsbegrenset uførestønad. Det førte til at antallet uføretrygdede avtok i årene etter at tidsbegrenset uførestønad ble innført. I årene fra 2008 til 2016 økte antallet uføretrygdede igjen, med unntak av en midlertidig nedgang i 2013.

Antall uføretrygdede som andel av befolkningen i alderen 18–66 år avtok etter innføringen av tidsbegrenset uførestønad. Andelen har avtatt eller vært uendret i alle årene i perioden 2003–2013. I 2003 var andelen 10,4 pst. av befolkningen, mens andelen var redusert til 9,3 pst. ved utgangen av 2013. Fra 2013 til 2016 økte andelen av befolkningen med uføretrygd igjen noe til 9,5 pst. Under omtalen av Sentrale ytelser i Del I ses utviklingen for de helserelaterte ytelsene gjennom flere år i sammenheng, og betydningen av demografiske endringer og arbeidsmarkedssituasjonen drøftes nærmere.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Antall nye mottakere av uføretrygd i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2014–2016

I 2016 ble det 29 418 nye uføretrygdede. Dette er en nedgang på 697 personer sammenlignet med 2015, tilsvarende en reduksjon på 2,3 pst. Nedgangen gjaldt både for menn og kvinner.

Et høyt antall nye uføretrygdede i 2014 må ses i sammenheng med en betydelig vekst i antall personer som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger. I løpet av 1. halvår 2017 ble det om lag 16 000 nye uføretrygdede. Dette er en oppgang på 0,8 pst., eller om lag 120 personer sammenlignet med tilsvarende periode i 201641.

Det er flere kvinner enn menn som mottar uføretrygd. Som andel av befolkningen i alderen 18–66 år, mottok 11,3 pst. av kvinnene uføretrygd i 2016, mens tilsvarende andel for menn var 7,8 pst. Dette innebærer en økning på 0,1 prosentpoeng i andelene for både menn og kvinner, sammenlignet med 2015. Med unntak av aldersgruppen under 30 år, er uføreandelen blant kvinner høyere enn blant menn i alle aldersgrupper. Forskjellene mellom kjønn øker med alderen og er særlig stor for gruppen 50 år og over. Av nye uføretrygdede i 2016 var 57 pst. kvinner. Andelen er uendret fra 2015.

Ved utgangen av 2016 var det 318 200 uføretrygdede. Av disse var 18,1 pst. registrert med et arbeidsforhold. Sammenlignet med samme tidspunkt i 2015 var det en økning på 1,1 prosentpoeng. Om lag 257 000 personer mottok 100 pst. uføretrygd ved utgangen av 2016, og om lag 61 000 uføretrygdede mottok en ytelse med utbetalingsgrad lavere enn 100 pst.42 Antallet mottakere med utbetalingsgrad lavere enn 100 pst. utgjorde 19,1 pst. av alle uføretrygdede. Dette innebærer en økning på 0,3 prosentpoeng, sammenlignet med utgangen av 2015. 22,6 pst. av uføretrygdede med 100 pst. uføretrygd hadde inntekt ved siden av ytelsen i 2015.

Mottakere av uføretrygd under 30 år

Ved utgangen av 2016 mottok om lag 14 300 personer under 30 år uføretrygd. Siden 2006 har antall uføretrygdede under 30 år økt med om lag 7 000 personer. Økningen må ses i sammenheng med at mange unge som senere ble innvilget uføretrygd var mottakere av tidsbegrenset uførestønad i perioden 2004–2010. Økningen har vært størst i aldersgruppen 25–29 år, både i antall og pst. Uføre under 30 år som andel av befolkningen i samme aldersgruppe har økt fra om lag 1,1 pst. i 2006 til om lag 1,7 pst. i 2016. Dette er 0,15 prosentpoeng høyere enn på samme tid i 2015.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Yrkesskadetrygden har avtakende betydning, fordi den bare omfatter skader inntruffet før 1971 og meldt før 1. januar 1990. I 2016 var utgiftene 50,9 mill. kroner mot 49,9 mill. kroner i 2015.

Budsjettforslag 2018

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2018 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2018.

Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2018 med til sammen 2 517 mill. kroner under kap. 2655, fordelt med 2 514 mill. kroner på post 70, 2 mill. kroner på post 75 og 1 mill. kroner på post 76.

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

Utgiftsanslaget for 2018 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2018. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2018 med 2 514 mill. kroner på post 70.

I 2018 er det lagt til grunn gjennomsnittlig antall mottakere av uføretrygd på 326 210 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling per mottaker på 264 630 kroner.

For 2018 foreslås en bevilgning på 86 330 mill. kroner.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Utgiftsanslaget for 2017 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2018. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2017 med 2 mill. kroner på post 75.

I 2016 var utgiftene på posten på 75,8 mill. kroner, mens vedtatt budsjett for 2017, etter Revidert nasjonalbudsjett, er på 75 mill. kroner.

For 2018 foreslås en bevilgning på 83 mill. kroner.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter til uførepensjon for yrkesskader inntruffet før 1971 og utgiftene for denne posten faller marginalt fra år til år.

Utgiftsanslaget for 2017 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2018. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2017 med 1 mill. kroner på post 76.

For 2018 foreslås en bevilgning på 43 mill. kroner.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Hovedtrekk ved regelverket

Kapitlet omfatter grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemidler, dvs. stønad til alle typer hjelpemidler for personer med varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, arbeidslivet og i tilknytning til utdanning etter reglene i folketrygdloven kapittel 6 og 10.

Grunn- og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har visse ekstrautgifter eller som trenger særskilt tilsyn og pleie.

Grunnstønad gis til bestemte formål, bl.a. til drift av tekniske hjelpemidler, transport og fordyret kosthold ved diett. Den laveste satsen er 8 040 kroner i året per 1. januar 2017 og høyeste sats er 40 152 kroner.

Hjelpestønad kan gis til den som har særskilt behov for tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom eller skade. Stønaden gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold. Ordinær hjelpestønad er 14 412 kroner i året per 1. januar 2017. Forhøyet hjelpestønad, som kan tilstås til barn og unge under 18 år med særskilt behov for tilsyn og pleie, er 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad. Høyeste sats er 86 472 kroner i året per 1. januar 2017.

Gis hjelpestønad til barn, er det vanligvis foreldrene som mottar stønaden som verge for barnet. Hjelpestønad er en skattefri kontant ytelse som kan benyttes til å kjøpe hjelp.

Stortinget vedtar satsene for grunn- og hjelpestønad i eget romertallsvedtak. Forslag til satser for 2018 framgår av budsjettforslaget for 2018.

Folketrygden kompenserer for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for personer som har varig sykdom, skade eller lyte. Det gis stønad til tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at vedkommende skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid eller for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Denne stønaden gis i form av utlån, tilskudd eller lån til bl.a. hjelpemidler, høreapparat og motorkjøretøy eller annet transportmiddel. Det kan også gis stønad til ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen. Stønaden gis også i form av tjenester som lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde.

Rapport

Grunn- og hjelpestønad

Utgifter til grunnstønad i 2016 var 1 866 mill. kroner, mot 1 818 mill. kroner i 2015. Utgifter til hjelpestønad i 2016 var 1 660 mill. kroner, mot 1 648 mill. kroner i 2015.

Utgiftsutvikling for grunn- og hjelpestønad i perioden 2014–2016 (mill. kroner)

Tabellene under viser antall grunn- og hjelpestønadsmottakere etter alder og sats per 31. desember 2016. Ved utgangen av 2016 mottok til sammen 118 700 personer grunnstønad og 72 500 personer hjelpestønad. Antall mottakere er litt lavere enn i 2015.

Antall grunnstønadsmottakere etter alder og sats per 31. desember 2016.

40 pst. av grunnstønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2016. Ved utgangen av 2016 var i alt 3 237 nye personer tilkjent grunnstønad, mens 5 044 nye personer var tilkjent hjelpestønad.

Antall hjelpestønadsmottakere etter alder og sats per 31. desember 2016.

Ordningen med hjelpestønad til hjelp i huset (sats 0) ble avviklet for nye tilfeller i 1992. Om lag 51 pst. av hjelpestønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2016. Det er i hovedsak barn og ungdom i alderen 0–17 år som mottar hjelpestønad etter sats 2–4.

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Utgiftene på denne posten var 128,7 mill. kroner i 2016, mot 134,5 mill. kroner i 2015.

Dette er en sammensatt post med flere typer ytelser. Utgifter til tolkehjelp for hørselshemmede i arbeid og i utdanning har hatt en betydelig økning de siste årene, men gikk noe ned i 2015 og 2016. Noe av utgiftene er overført til driftsbudsjettet, og det er ansatt noen flere tolker i Arbeids- og velferdsetaten, som reduserer bruken av frilanstolker noe. Generelt er det økende behov for tolking, bl.a. fordi flere unge hørselshemmede tar høyere utdanning. Det har også vært økt satsing på tolking i arbeidslivet gjennom ordningen med tolk på arbeidsplass, som ble gjort permanent og landsomfattende i 2015.

Antall søknader om tilrettelegging på arbeidsplassen gikk i 2016 ned med 4,5 pst. i forhold til i 2015, mens utgiftene er redusert noe mer. I hovedsak gis stønaden til dette formålet i form av lån og tilskudd.

Utgiftsutvikling for de enkelte stønadene i perioden 2014–2016 (mill. kroner)

Tilskudd til biler

Utgiftene til stønad til bil var 725 mill. kroner i 2016 mot 658 mill. kroner i 2015, som er en økning på 10 pst.

Det kan gis økonomisk tilskudd til ordinære biler (gruppe 1) til arbeid og utdanning, eller rente- og avdragsfrie lån til spesielt tilpassede biler (gruppe 2). Fra 1. januar 2015 er stønad til bil i gruppe 1 begrenset til å gjelde bil til arbeid og utdanning. Utgiftene til dette formålet har derfor gått sterkt ned. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har blitt kortere.

For biler i gruppe 2 gikk antall søknader opp med 49 pst. i 2015, noe som først og fremst skyldes at stønaden til bil i gruppe 1 ble innskrenket. Antall innvilgede saker økte likevel bare med 2 pst. Tidsforskyving mellom vedtak og utbetaling gjør at utgiftene økte i 2016.

For å begrense antall urealistiske søknader og for å få raskere saksbehandling prioriterer Arbeids- og velferdsetaten å gi best mulig veiledning og informasjon på nett og via selvbetjeningsløsningen for søknad som ble innført i september 2015.

Utgiftsutvikling på de enkelte stønadene på bilområdet, hele året i perioden 2014–2016 (mill. kroner)

Innbetalingene ved gjeldsoppgjør er gradvis flyttet over til kap. 5701, post 88.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Utgiftene på denne posten var 2 869 mill. kroner i 2016. Det er en økning på 5,9 pst. fra 2015, da utgiftene var 2 709 mill. kroner. De største utgiftspostene i 2016 var hjelpemidler til husholdning og bolig (719 mill. kroner), kommunikasjons- og datahjelpemidler (551 mill. kroner) og elektrisk rullestol (495 mill. kroner).

I 2016 var det 138 150 brukere som mottok et eller flere utlån gjennom hjelpemiddelsentralene. Dette er en økning på 2,6 pst. fra 2015. Det var i tillegg om lag 20 190 brukere som fikk service på hjelpemidler, og 18 350 som fikk råd, veiledning mv. Om lag 10 pst. av alle registrerte hjelpemiddelbrukere er barn og unge under 18 år. Andelen i yrkesaktiv alder er om lag 37 pst. Rundt 53 pst. av brukerne er personer over 67 år. Kommunene satser i stor grad på hjemmebasert omsorg i egne boliger framfor institusjoner, noe som bidrar til økt behov for utlån av hjelpemidler.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Utgiftene på denne posten var 239,6 mill. kroner i 2016. Det var en nedgang på 4,1 pst. fra 2015. Det meste av utgiftene er knyttet til tilpasningskurs og annen opplæring, reise og utprøving av ulike hjelpemidler, tolkehjelp for døve og døvblinde og førerhunder. De samlede utgiftene relatert til tolkehjelp for døve og døvblinde i arbeid og i dagliglivet ble redusert fra om lag 153 mill. kroner i 2015, til om lag 150 mill. kroner i 2015. Utviklingen må ses i sammenheng med utviklingen i utgifter til fast ansatte tolker under kap. 605, post 01.

Ortopediske hjelpemidler

Utgiftene til ortopediske hjelpemidler var 1 329 mill. kroner i 2016. Det var en økning på 4,3 pst. fra 2015. De største produktgruppene det ble gitt støtte til i 2016 var ortoser og fotsenger (532 mill. kroner), proteser (354 mill. kroner) og fottøy (356 mill. kroner). Utgiftsveksten henger først og fremst sammen med antall produserte hjelpemidler og økte materialkostnader.

Høreapparater og tinnitusmaskerere

De samlede utgiftene på denne posten var på 622,5 mill. kroner i 2016. Det var en økning på 6,4 pst. fra 2015.

I 2016 ble det kjøpt inn 87 637 høreapparater og 2 488 tinnitusmaskerere gjennom folketrygden, mot 87 435 høreapparater og 2 392 tinnitusmaskerere i 2015.

Utgifter til reparasjoner var på 75 mill. kroner i 2016, som var en økning på 12,9 pst. fra 2015. Tinnitusmaskerere representerte en totalkostnad på om lag 6 mill. kroner i 2016.

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Det ble levert ut hjelpemidler til 50,7 mill. kroner i 2016, og det ble innbetalt egenandel på om lag 2,7 mill. kroner. 1. halvår 2017 var utgiftene til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år 14,6 mill. kroner. Det ble innbetalt egenandel på om lag 1,4 mill. kroner.

Budsjettforslag 2018

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall grunnstønadsmottakere på 117 960 i 2017 og 116 550 i 2018. Det foreslås at satsene fra 1. januar 2018 justeres med 1,1 pst., og økes til:

• Sats 1: 8 136 kroner

• Sats 2: 12 420 kroner

• Sats 3: 16 284 kroner

• Sats 4: 23 988 kroner

• Sats 5: 32 508 kroner

• Sats 6: 40 596 kroner

For 2018 foreslås en bevilgning på 1 900,9 mill. kroner.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall hjelpestønadsmottakere på 71 820 i 2017 og 70 390 i 2018. Hjelpestønad sats 0 er til hjelp i huset og kan gis til den som har særskilt behov for hjelp i huset på grunn av varig sykdom eller skade. De aller fleste mottakerne er kvinner. Hjelpestønad gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold eller privat tjeneste. Ordningen ble opphevet i 1992, se Ot.prp. nr. 5 (1991–1992). Det ble i proposisjonen vist til at kommunal hjemmehjelp nå var vedtatt som en lovfestet hjelpeform i (daværende) lov om sosial omsorg gjennom lov 31. mai 1991 nr. 21. Det kommunale ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen, herunder praktisk bistand til hjelp i huset, framgår i dag av lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester.

En overgangsordning løper fortsatt for tilfeller som allerede var innvilget hjelpestønad i 1992. Overgangsordningen ble bl.a. begrunnet med at det ville bli en stor belastning for kommunene å få søknader om hjemmehjelp fra den store gruppen som i 1991 hadde hjelpestønad sats 0. Antall mottakere av denne hjelpestønaden har imidlertid falt kraftig siden 1991. Det foreslås å oppheve sats 0 for mottakere av hjelpestønad. De som i dag bruker stønaden til å dekke privat hjelp i huset vil kunne søke kommunen om hjelp. For at dagens mottakere skal ha tilstrekkelig tid til å tilpasse seg, foreslås det at satsen oppheves fra 1. juli 2018. Endringen innebærer en reduksjon i bevilgningen under kap. 2661 på 73 mill. kroner i 2018. Helårsvirkningen av tiltaket i 2019 anslås til en innsparing på 140 mill. kroner. Det foreslås at satsene fra 1. januar 2018 justeres med 1,1 pst., og økes til:

• Sats 0: 13 560 kroner

• Sats 1: 14 580 kroner

• Sats 2: 29 160 kroner

• Sats 3: 58 320 kroner

• Sats 4: 87 480 kroner

For 2018 foreslås en bevilgning på 1 549,4 mill. kroner.

Post 72 Stønad til servicehund

Servicehunder er trent til å bistå med praktiske gjøremål for personer med nedsatt funksjonsevne. Hundene blir spesialtrent til å møte behovene til hver enkelt bruker. Vanlige oppgaver en servicehund kan utføre er å plukke opp og bære ulike gjenstander, hjelpe til med av- og påkledning, åpne/lukke dører og hente gjenstander utenfor brukerens rekkevidde.

Et flertall i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget ba høsten 2008 regjeringen om å igangsette et forsøk i offentlig regi med servicehunder for personer med nedsatt funksjonsevne. Formålet med forsøksprosjektet var å prøve ut om ordningen bidrar til økt selvstendighet for personer med nedsatt funksjonsevne og vurdere nytte og behovet for servicehunder i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Arbeids- og velferdsdirektoratet hadde hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av prosjektet. Åtte brukere deltok i prosjektet. Fire servicehunder ble utlevert i november 2013 og fire ble utdelt våren 2014. Det ble bevilget totalt 5 mill. kroner i to omganger til prosjektet.

Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen en gjennomgang av forsøksordningen med servicehunder med sikte på å gjøre den mer lik ordningen med førerhund for blinde og svaksynte. Prosjektet ble evaluert av Oslo Economics i 2016. Evalueringen konkluderte med at servicehunder ser ut til å være samfunnsøkonomisk lønnsomt under en klar forutsetning om at brukerne av servicehunder får redusert behovet for kommunale tjenester (hjemmesykepleie og brukerstyrt personlig assistanse) med et visst omfang. Brukerne i prosjektet har i gjennomsnitt redusert sitt behov for kommunale tjenester med om lag 2,5 timer per uke i 2016. En analyse viser at behovet for kommunale tjenester generelt må reduseres med om lag 1-2 timer i uken per bruker i en periode på åtte år for at nytten av servicehund skal utligne kostnadene, som er på om lag 500 000 kroner per hund. Evalueringen viser også til at servicehund ser ut til å ha flere ikke-prissatte effekter, slik som økt livskvalitet og trygghet.

Regjeringen foreslår nå å opprette en permanent rammestyrt ordning for servicehunder i offentlig regi. Departementet har, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurdert ulike innretninger av ordningen, og foreslår en statlig stønadsordning forvaltet av Arbeids- og velferdsetaten. Ordningen skal bidra til at personer med fysiske funksjonsnedsettelser får servicehund som kan hjelpe til med praktiske gjøremål. Servicehunden skal gjøre brukeren mer selvhjulpen og bidra til å redusere behovet for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Mottakeren må være i stand til å ta vare på hunden på en tilfredsstillende måte.

Stønaden skal dekke anskaffelse og opptrening av servicehund inkludert samtrening, hjemtrening og ettervern av hunden. Det skal gis grunnstønad til hold av servicehund etter folketrygdloven § 6-3.

Arbeids- og velferdsetaten skal fatte vedtak om tildeling av servicehund og beholder det juridiske eierskapet til hunden. Det skal opprettes et eget servicehundutvalg som skal være et rådgivende organ for etaten og bistå ved tildeling av servicehunder.

Reglene for søknad, tildeling og oppfølging av stønad til servicehund fastsettes nærmere i forskrift.

Regjeringen foreslår at det settes av midler til om lag ti hunder årlig. Dette gir en årlig utgift på 5 mill. kroner. Midlene finansieres gjennom trekk i kommunerammen. I tillegg kommer administrative utgifter på 0,6 mill. kroner under kap. 605, post 01 og utgifter på 0,2 mill. kroner til stønad til hundehold, grunnstønad sats 3 under kap. 2661, post 70.

Ordningen er rammestyrt og trer i kraft 1. januar 2018. Arbeids- og velferdsdirektoratet må, i tråd med anskaffelsesregelverket, fremforhandle rammeavtale om anskaffelse av servicehundene. Dette arbeidet vil starte opp umiddelbart slik at en rammeavtale trolig vil kunne være på plass før sommeren 2018. Dette betyr at søkere tidligst vil kunne få tildelt en hund etter sommeren 2018.

For 2018 foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

For 2017 er det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 5 pst. og en prisøkning på 2,3 pst. For 2018 er det lagt til grunn en volumvekst på 0 pst. og en prisøkning på 2,7 pst.

For 2018 foreslås en bevilgning på 128 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

Det er lagt til grunn en volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 1,9 pst. i 2017. For 2018 er det lagt til grunn en volumvekst på 3 pst. Tilskuddsrammen for stønad til bil gruppe 1 foreslås prisjustert med 1,1 pst i 2018. For stønad til bil gruppe 2 er det lagt til grunn en prisøkning på 1,6 pst.

For 2018 foreslås en bevilgning på 809,9 mill. kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

For 2017 er det lagt til grunn en volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 1,9 pst. For 2018 er det lagt til grunn en volumvekst på 3 pst. Det foreslås at tilskuddssatsene under denne posten prisjusteres med 1,1 pst. i 2018. For øvrige stønader er det lagt til grunn en prisøkning på 1,6 pst. Regjeringen foreslår å innføre rett til taleflythjelpemidler i folketrygden fra 2018. Det har vært gitt stønad til taleflythjelpemidler gjennom en forsøksordning i perioden 2007 til 2015. Forsøket har nå blitt evaluert, og viser gode effekter for en del brukere av hjelpemiddelet. Dette foreslås derfor innført som en permanent ordning. Forslaget innebærer 1,5 mill. kroner i merutgifter under kap. 2661, post 75.

For 2018 foreslås en bevilgning på 3 211,2 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

For 2017 er det lagt til grunn en volumvekst på 12 pst. og en prisøkning på 2,3 pst. For 2018 er det lagt til grunn en volumvekst på 4 pst. og en prisøkning på 2,7 pst. Regjeringen foreslår å utvide retten til lese- og sekretærhjelp i dagliglivet for blinde og svaksynte fra 2018. Blinde og svaksynte med ingen eller så liten synsevne at vedkommende ikke er i stand å lese og/ eller skrive kan i dag etter folketrygdloven få stønad til lese- og sekretærhjelp i inntil 20 timer i året til gjøremål i dagliglivet. En lese- og sekretærhjelp bistår med å lese skriftlig materiale som er utilgjengelig, og kan bistå med nødvendig skrivearbeid. Mange har i dag en underdekning av lese- og sekretærhjelp til disse aktivitetene i dagliglivet. Det foreslås derfor å øke maksimumsgrensen for antall timer til lese- og sekretærhjelp i dagliglivet fra 20 til 40 timer, slik at mer av det reelle behovet synshemmede har for lese- og sekretærhjelp blir dekket.

Forslaget innebærer 1,6 mill. kroner i merutgifter under kap. 2661, post 76.

For 2018 foreslås en bevilgning på 301,6 mill. kroner.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

For 2017 er det lagt til grunn volumnedgang på 7 pst. og en prisøkning på 1,9 pst. For 2018 er det lagt til grunn en volumvekst på 5 pst. Det foreslås at tilskuddssatsene under denne posten prisjusteres med 1,1 pst. i 2018. For øvrige stønader er det lagt til grunn en prisøkning på 1,6 pst. Regjeringen foreslår å utvide ordningen med stønad til parykk for personer under 18 år til 30 år fra 2018. Personer med behov for parykk opplever i dag en svært stor utgiftsøkning når de blir 18 år. Det er viktig at unge mennesker i overgangen mellom videregående skole og utdanning/ arbeid får tilstrekkelig stønad til parykk. Utgifter til parykk kan ofte være høye, og for unge personer er det særlig viktig å ha tilgang på dette når de skal starte med utdanning eller gå inn i arbeidslivet. Forslaget innebærer 6,4 mill. kroner i merutgifter under kap. 2661, post 77.

For 2018 foreslås en bevilgning på 1 533 mill. kroner.

Post 78 Høreapparater

For 2017 er det lagt til grunn en volumvekst på 7 pst. og en prisøkning på 1,9 pst. For 2018 er det lagt til grunn en volumvekst på 6 pst. Det foreslås at maksimal prisgrense for analoge høreapparater uten propp, analoge høreapparater med propp, digitale høreapparater og tinnitusmaskerere prisjusteres med 1,1 pst. i 2018. For øvrige stønader er det lagt til grunn en prisøkning på 1,6 pst.

For 2018 foreslås en bevilgning på 712 mill. kroner.

Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Posten er rammestyrt. For 2018 er det lagt til grunn en prisøkning på 2,7 pst.

For 2018 foreslås en bevilgning på 49 mill. kroner.

Programkategori 29.90 Diverse inntekter

Inntekter under programkategori 29.90 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 29.90 fordelt på postgrupper

Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Bakgrunn

En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989 nr. 65. Ordningen er forankret i forskrift 25. mars 1997 nr. 270, hjemlet i medhold av folketrygdloven § 23-8.

Refusjonsordningen bygger på en forenklet modell, basert på at man medregner kapitaliserte uføreytelser fullt ut i beregningsgrunnlaget, mens andre trygdeytelser ikke tas med. Den avspeiler forholdet mellom folketrygdens utgifter og erstatningsutbetalingene, men tar ikke sikte på å dekke de faktiske trygdeutgifter i de enkelte yrkesskadetilfeller. Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats/refusjonssats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne. Refusjonssatsen har vært fastsatt til 120 pst. av erstatningsutbetalingene siden 1991, da ordningen ble innført. Refusjonssatsen beholdes uendret på 120 pst. av erstatningsutbetalingene også i 2017. Av praktiske grunner følger oppgjørsåret kalenderåret, men forsikringsselskapene kan først ha oppgjøret ferdig beregnet og utbetalt 1. mars i det etterfølgende året. Fra 1. januar, fram til forfall 1. mars, blir selskapene belastet renter i henhold til dagslånsrenten i Norges Bank.

Nærmere om folketrygdens utgifter og refusjonsinntekter ved yrkesskade

Folketrygdens faktiske utgifter ved yrkesskade er langt større enn beløpet som blir refundert. Dette skyldes at stønadsarter, i hovedsak korttidsytelser som sykepenger og utgifter til helsetjenester, er holdt utenfor refusjonsordningen. Refusjonsordningen omfatter heller ikke enkelte persongrupper som hører inn under det offentliges ansvar, som for eksempel skoleelever.

I tabellen nedenfor framgår de faktiske refusjonsinnbetalinger som folketrygden har fått fra forsikringsselskapene fra og med 2011 og til og med juli 2017 (nominelt og i mill. kroner).

Refusjonsinnbetalinger fra forsikringsselskapene

Departementet vil bemerke at refusjonsordningen bygger på en forenklet modell basert på at man medregner de kapitaliserte uføreytelser fullt ut i beregningsgrunnlaget, mens andre trygdeytelser ikke medregnes. I budsjettanslaget for 2018 forutsettes det at refusjonssatsen beholdes uendret på 120 pst. av erstatningsutbetalingene også i 2018

For 2018 foreslås en bevilgning på 1 076,8 mill. kroner.

Post 73 Refusjon bidragspliktige

Det tas refusjon for utbetalt bidragsforskott (se kap. 2620, post 76) i innbetalt bidrag fra de bidragspliktige for samme periode, inntil tilsvarende beløp utbetalt som forskott.

I 2016 ble det innbetalt 245,2 mill. kroner fra de bidragspliktige. Dette utgjør nær en tredel av utbetalt forskott på kap. 2620, post 76.

Anslagene som legges til grunn på denne posten, utgjør en andel av det beløp som forventes utbetalt i bidragsforskott i samme periode. Forslaget om å avvikle laveste forskottsats medfører redusert refusjon fra de bidragspliktige. Utbetaling av bidragsforskott til færre personer, medfører en korresponderende reduksjon i refusjonsandelen. (Se nærmere omtale av forslaget under kap. 2620, post 76.) Det anslås at inntektene i 2018 vil utgjøre om lag 30 pst. av utgiftene på kap. 2620, post 76.

For 2018 foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner.

Post 80 Renter

Posten gjelder vesentlig renteinntekter av lån og innskudd for kontorlokaler.

For 2018 foreslås en bevilgning på 1,7 mill. kroner.

Post 86 Innkreving feilutbetalinger

Posten omfatter inntekter fra tilbakebetaling av for mye utbetalt til stønadsmottaker.

For 2018 foreslås en bevilgning på 718 mill. kroner.

Post 87 Diverse inntekter

Posten består i det vesentlige av følgende inntekter:

• Purregebyr

• Rettsgebyr fra skyldner

• Straffegebyr fra a/a register

• Renter og avdrag på attføringslån

Flere av inntektene er knyttet opp mot rettsgebyret. I anslaget for 2018 er det innarbeidet en økning i rettsgebyret fra 1. januar 2018 fra 1 049 kroner til 1 131 kroner.

For 2018 foreslås en bevilgning på 34,6 mill. kroner.

Post 88 Hjelpemiddelsentraler m.m.

Posten omfatter inntekter fra bl.a. salg av hjelpemidler og biler.

For 2018 foreslås en bevilgning på 61 mill. kroner.

Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på postgrupper

Kap. 2541 Dagpenger

Hovedtrekk ved regelverket

Dagpengeordningens hovedformål er å gi delvis kompensasjon i en begrenset periode for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. Dagpengene beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Det vil si at det er et betydelig innslag av forsikring innebygget i ordningen. Ordningen er også et viktig fordelingspolitisk virkemiddel, og inngår i det sosiale sikkerhetsnettet. Samtidig er ordningen utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, bl.a. gjennom aktivitetskrav, mobilitetskrav og sanksjoner. Dette gjør dagpengeordningen til et viktig arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som skal bidra til økt overgang til arbeid.

Rapport

Utviklingen i antall dagpengemottakere

I gjennomsnitt mottok om lag 75 800 personer dagpenger i 2016, mot om lag 67 100 personer i 2015. I 1. halvår 2017 var det om lag 73 300 dagpengemottakere i gjennomsnitt. Dette er en reduksjon på rundt syv pst. sammenlignet med 1. halvår 2016.

I 2016 var utgiftene til dagpenger på om lag 15 450 mill. kroner. I 1. halvår 2017 summerte utgiftene over dagpengekapittelet seg til om lag 7 850 mill. kroner. Dette er en reduksjon på rundt to pst. sammenlignet med 1. halvår 2016.

Tabellen nedenfor viser omfang og sammensetning av dagpengemottakere for 2015 og 2016, og 1. halvår 2016 og 2017.

Gjennomsnittlig antall dagpengemottakere, 2015–1. halvår 2017

Gjennomsnittlig mottok dagpengemottakere ytelsen i 22 uker i 2016. Dette er en økning på én uke sammenlignet med 2015. Flertallet av dagpengemottakerne er helt ledige arbeidssøkere (inkl. helt permitterte). I 2016 var det gjennomsnittlig om lag 49 750 personer i denne gruppen. I 1. halvår 2017 var det i gjennomsnitt om lag 46 590 helt ledige dagpengemottakere. Dette er en reduksjon på om lag ni pst. fra 1. halvår 2016.

Permitteringer finner først og fremst sted i industrien og i bygg og anlegg. Omfanget av permitteringer varierer mye over konjunkturene og gjennom året. Fra 2015 til 2016 økte antallet permitterte med om lag 53 pst. I 1. halvår 2017 har antallet permitterte gått ned med 15 pst. sammenlignet med 1. halvår 2016, og ble redusert til 7 500 helt og delvis permitterte. Om lag 54 pst. var helt permitterte.

Bruk av sanksjoner for mottakere av dagpenger

Dagpengeordningens krav til mobilitet og disponibilitet skal praktiseres strengt og konsekvent. Sanksjonene mot dem som uten rimelig grunn lar være å ta jobb eller delta i arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for å sikre aktiv arbeidssøking. Avstengning skjer i form av tidsbegrenset bortfall eller forlenget ventetid for å få dagpenger.

I 2016 ble det fattet om lag 6 600 vedtak om tidsbegrenset bortfall, og om lag 9 300 vedtak om forlenget ventetid for å få dagpenger som følge av selvforskyldt ledighet. I 1. halvår 2017 ble det fattet om lag 2 300 vedtak om tidsbegrenset bortfall, og om lag 4 000 vedtak om forlenget ventetid.

Budsjettforslag 2018

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

I Revidert nasjonalbudsjett 2017 ble bevilgningen redusert til 14 450 mill. kroner. For 2018 foreslås en bevilgning på 13 043 mill. kroner. Den anslåtte utgiftsreduksjonen fra 2017 til 2018 skyldes bl.a. en mer positiv utvikling på arbeidsmarkedet og færre dagpengemottakere. Reduksjonen må også ses i sammenheng med at Regjeringen foreslår en endring i dagpengeordningens opptjeningsperiode, jf. nærmere omtale nedenfor og under resultatområde 2.

Dagpengeordningens opptjeningsperiode

For å få rett til dagpenger stilles det i dag krav om arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden sist avsluttede kalenderår, eller minst tre ganger grunnbeløpet i folketrygden de tre sist avsluttede kalenderårene. Etter dagens regler defineres arbeidsinntekt som lønnsinntekt, foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger (folketrygdloven § 4-4).

Ved å målrette dagpengeordningen mot de som har nærmere tilknytning til arbeidslivet, vil den enkelte få sterkere insentiver til kontinuerlig arbeidsdeltakelse. Gjennom dette styrkes arbeidslinja.

Fra 1. januar 2018 foreslås adgangen til å legge arbeidsinntekt for de siste tre avsluttede kalenderårene til grunn avviklet. Regjeringen foreslår at bare arbeidsinntekt det sist avsluttede kalenderåret før søknadstidspunktet skal kunne legges til grunn for å få rett til dagpenger.

For å skjerme personer som har hatt lengre fravær fra arbeidslivet som følge av sykdom, foreslås det at arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet utvides til også å omfatte sykepenger, pleiepenger samt opplærings- og omsorgspenger mv.

Perioden som legges til grunn for beregningen av dagpengene, er etter gjeldende regler (folketrygdloven § 4-11) lik opptjeningsperioden for minsteinntektskravet. Opptjeningsperioden for beregningsgrunnlaget foreslås derfor endret slik at det også her bare vil være inntekten det sist avsluttede kalenderåret som kan legges til grunn.

Dette målretter dagpengeordningen mot personer som har en nær tilknytning til arbeidslivet, og som nylig har opplevd et inntektsbortfall.

Stønadsmottakere som har hatt en inntekt på minst to ganger grunnbeløpet i folketrygden det sist avsluttede kalenderåret, eller i gjennomsnitt to ganger grunnbeløpet i folketrygden de siste tre avsluttede kalenderårene, får i dag en stønadsperiode på 104 uker. Stønadsperioden er på 52 uker for de med inntekt under to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Som følge av at bare inntekten fra det sist avsluttede kalenderåret foreslås lagt til grunn for minsteinntekten og beregningsgrunnlaget, foreslås det at inntekt på to ganger grunnbeløpet i folketrygden eller mer det sist avsluttede kalenderåret skal gi en dagpengeperiode på 104 uker. Dette sikrer god sammenheng i regelverket.

Generelt er det flere menn enn kvinner som mottar dagpenger. Erfaringstall for 2016 tilsier at flest menn også rammes av regelverksendringen. Imidlertid rammes flere kvinner av endringen enn hva kjønnsfordelingen blant dagpengemottakerne skulle tilsi.

Det er lagt til grunn en reduksjon i dagpengebevilgningen i 2018 på 305 mill. kroner som følge av forslaget om reduksjon i dagpengeordningens opptjeningsperiode. Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått at regelverksendringen vil gi en ytterligere reduksjon på anslagsvis 300 mill. kroner i 2019, og en ytterligere reduksjon på anslagsvis 100 mill. kroner i 2020. Regelverksendringen vil først ha full budsjetteffekt tre år etter iverksettelsen. Det er anslått en samlet effekt av denne endringen på om lag 700 mill. kroner under kap. 2541, post 70 Dagpenger.

Dagpenger ved etablering av egen virksomhet

I dag kan det innvilges dagpenger under etablering av egen virksomhet i inntil tolv måneder, fordelt på en utviklingsperiode på inntil åtte måneder og en oppstartperiode på inntil fire måneder. I forkant må det innhentes en næringsfaglig vurdering av virksomheten, og det må søkes i forkant av hver fase. Det er videre vilkår om at etableringen må gjelde en ny virksomhet, og at den gjelder søkers egen virksomhet. Inndelingen i en utviklings- og en oppstartsfase er lite hensiktsmessig fordi det i praksis ofte vil være en glidende overgang mellom fasene. Det foreslås å oppheve faseinndelingen. Søknad om å beholde dagpenger under nyetablering av næringsvirksomhet kan etter dette innvilges for en periode på inntil tolv måneder. Oppheving av faseinndelingen vil bidra til en mer smidig ordning for brukere og forvaltning, og vil ikke medføre økte utgifter under kap. 2541, post 70 Dagpenger.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 656, 11. mai 2017

«Stortinget ber regjeringa snarast innføre ei overgangsordning for fosterforeldre på trygdeytingar, som sikrar at dei ikkje tapar økonomisk på å vere fosterforeldre. Ordninga skal gjelde fram til eit nytt regelverk for fosterheimar er på plass.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:49 (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Kirsti Bergstø om å sikre at fosterhjemsgodtgjørelse ikke gir tap av trygdeytelser for fosterforeldre ved sykdom og arbeidsløshet, jf. Innst. 266 S (2016–2017).

Fosterforeldre får utbetalt en godtgjørelse fra kommunen. En del av den samlede godtgjørelsen blir utbetalt som arbeidsgodtgjørelse (pensjonsgivende inntekt), mens en annen del blir utbetalt for å dekke utgifter. I dag fører fosterforeldrenes arbeidsgodtgjørelse til avkortning av dagpenger og arbeidsavklaringspenger.

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket ved å foreslå en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger og arbeidsavklaringspenger, slik at godtgjørelse knyttet til det å være fosterforeldre ikke lenger vil føre til avkortning av dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Endringene vil gjelde for alle med virkning fra 1. januar 2018.

Forslaget krever en bevilgningsøkning på anslagsvis 8 mill. kroner under kap. 2541, post 70 Dagpenger i 2018. Det vises også til omtale under kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger.

Se også resultatområde 2, hovedmål 2 Sikre økonomisk trygghet for omtale av anmodningsvedtak om fosterforeldre.

Budsjettforslag

For 2018 foreslås en bevilgning på 13 043 mill. kroner.

Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Budsjettforslag 2018

Post 70 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Arbeids- og velferdsetaten kan forskuttere lønnsgarantimidler i form av dagpenger dersom vilkårene for dekning gjennom lønnsgarantiordningen er tilstede. Arbeids- og velferdsetaten fremmer refusjonskrav i konkursboet for utbetalte dagpenger når det blir klart at det vil bli utbetalt lønnsgarantimidler til arbeidstaker.

For 2018 foreslås en bevilgning på 23 mill. kroner.

Post 71 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

Arbeids- og velferdsetaten kan søke refusjon for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge og har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land. Tilsvarende kan andre EØS-land kreve refusjon fra Norge for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i det andre EØS-landet, og har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i Norge. Mellom de nordiske landene er det inngått en avtale om å ikke kreve slik refusjon.

For 2018 foreslås en bevilgning på 0,8 mill. kroner.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Hovedtrekk ved regelverket

Lønnsgarantiordningen skal, på visse vilkår, dekke arbeidstakerens utestående krav på lønn mv. når arbeidsgiver går konkurs, jf. lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Ordningen forvaltes av NAV Lønnsgaranti. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for lønngarantiregelverket. I tillegg til skriftlig søknadsbehandling innebærer også lønnsgarantiarbeidet muntlig informasjon og veiledning om garantiordningen til bl.a. arbeidstakere, bobestyrere og tingretter.

Lønnsgarantiordningen omfatter arbeidsforhold der det skal betales arbeidsgiveravgift til folketrygden. Unntatt fra ordningen er selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere og arbeidstakere som har hatt en eierandel i virksomheten på minst 20 pst., med mindre vedkommende kan sannsynliggjøre at han/hun ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften.

De krav som kan dekkes gjennom lønnsgarantiordningen er lønn og annet arbeidsvederlag for maksimalt seks måneder. Lønnskravet må ikke være forfalt lenger tilbake enn 12 måneder før fristdagen i konkursen. Opptjente feriepenger kan dekkes for samme år som fristdagen og året før. Pensjonsytelser og erstatning for tapt arbeidsvederlag kan dekkes for maksimalt seks måneder. I tillegg kan renter av utestående lønnskrav inntil fristdagen og eventuelle inndrivelseskostnader dekkes.

Den maksimale dekningen er begrenset til et bruttobeløp tilsvarende to ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen. I tillegg kan man få dekket rimelige omkostninger i forbindelse med konkursbegjæringen.

Rapport

Antall konkurser på landsbasis og antall foretakskonkurser, antall ansatte, ansiennitet og lønnsnivå i de bedrifter som rammes av konkurs, påvirker utbetalingenes samlede størrelse i lønnsgarantiordningen. Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er slik konjunkturavhengige. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innbetaling av dividende. Utover dette vil svingninger i restansesituasjonen i NAV Lønnsgaranti kunne påvirke utgiftene i de enkelte år.

Utbetalingene ett år refererer seg i hovedsak til innkomne saker i utbetalingsåret, samt innkomne saker foregående år. Bobestyrere vil ofte måtte bruke noe tid på å få oversikt over konkursboet. Det vil derfor kunne ta litt tid før kravene sendes inn.

Antall konkurser på landsbasis og antall nye saker inn til lønnsgarantiordningen

Utviklingen i antall konkurser og nye saker inn til lønnsgarantiordningen fra 2013 til 2014 var økende. Antall foretakskonkurser og nye saker har i perioden 2014–2015 blitt redusert med hhv. 3,1 pst. og 8,2 pst. Fra 2015 til 2016 gikk antall foretakskonkurser svakt ned med 0,6 pst. mens antall nye saker økte med 2,2 pst. Per andre kvartal i 2017 følger uviklingen i antall konkurser utviklingen fra 2016, og antall nye saker hittil i år har en nedgang på 5,4 pst. Fra 2013 til 2014 var det en nedgang i antall berørte ansatte på 13,8 pst. Fra 2014 til 2015 var det en økning i antall berørte ansatte på 10,6 pst. Fra 2015 til 2016 var det igjen en svak nedgang på 1,9 pst. Hittil i 2017 har det vært en økning med 25,9 pst. i antall berørte, selv om antall konkurser går ned. Dette må ses i sammenheng med at noen få konkurser berører svært mange ansatte.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter for staten i henhold til lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Budsjettforslag 2018

Antall konkurser økte svakt i 2016 i forhold til 2015, og utbetalingene var på om lag samme nivå som i 2015 (0,3 pst. økning). Utviklingen hittil i 2017 for antall konkurser følger utviklingen i 2016, og antall saker går noe ned. Med utsikter til noe bedring av konjunkturene forventes samlet sett en nedgang i utgiftene for ordningen.

For 2018 foreslås en bevilgning på 795 mill. kroner.

Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Hovedtrekk ved ordningen

Dividende innbetales ved at staten trer inn i arbeidstakernes prioriterte dividendekrav i konkursboet når arbeidstakere får utbetalt lønnsgarantimidler.

Dividenden kan til en viss grad ses i sammenheng med endringene i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjonen i boene. Innbetalingene relaterer seg til både inneværende og tidligere års utbetalinger. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende. Dette kan igjen ha sammenheng med sammensetningen av hvilke bransjer/næringer som har økonomiske problemer. En annen påvirkningsfaktor kan være bobestyrers muligheter og ressurser i forbindelse med inndriving av midler til boet. Det er slik et betydelig etterslep i dividenden i forhold til utbetalingene.

Rapport

I 2013, 2014 og 2015 ble det innbetalt dividende tilsvarende 165 mill. kroner, 193 mill. kroner og 185 mill. kroner. I 2016 var innbetalingene på 168 mill. kroner. Dette var en nedgang på 9,1 pst. i forhold til 2015.

Dekningsgraden ble sterkt redusert fra 2012 til 2013 og var relativt høy i 2014. I 2015 og 2016 har dekningsgraden vært relativt lav, den forventes å øke vesentlig i 2017.

Post 70 Dividende

For 2018 forventes en dekningsgrad på nivå med 2017, og det anslås en dividende på om lag 200 mill. kroner.

For 2018 foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner.

Resultatområde 3 Pensjon

Innledning

Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for folketrygdens pensjoner og for store deler av den øvrige lovgivningen på pensjonsområdet, herunder offentlig tjenestepensjon og privat og offentlig AFP.

Pensjonspolitikken har to hovedmål:

• Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

• God forvaltning av pensjoner og korrekte vedtak om pensjon

Pensjonsreformen trådte i kraft fra 2011 med bl.a. fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 til 75 år.

Departementet har tre underliggende virksomheter som administrerer pensjonsordninger, Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn.

Arbeids- og velferdsetaten administrerer folketrygdens alderspensjon. Etatens arbeid med pensjoner er i hovedsak omtalt under Resultatområde 2 Arbeid og velferd, sammen med etatens arbeid på de øvrige stønadsområdene. Statens pensjonskasse administrerer tjenestepensjonsordningen for statsansatte og for store deler av undervisnings- og forskningssektoren med flere. Pensjonstrygden for sjømenn yter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60–67 år. Ordningen finansieres ved avgifter fra sjømenn og rederier, samt ved tilskudd fra staten.

Etter resultatområdeomtalen følger omtale av relevante budsjettkapitler under programkategoriene 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse, 09.60 Kontantytelser 29.70 Alderdom og 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

Mål for pensjonspolitikken

Hovedmål 1 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Hovedmål 1 for pensjonspolitikken er å sikre et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem. Pensjonssystemet skal sikre både dagens og kommende generasjoner forutsigbare og gode pensjoner. Pensjonssystemet må derfor gi gode insentiver til arbeid. Samtidig må det være fleksibelt slik at den enkelte kan tilpasse seg sine behov og være mest mulig oversiktlig og forutsigbart. Videre må pensjonssystemet ha en god likestillings- og fordelingsprofil, oppleves som rettferdig av den enkelte og ha god oppslutning i befolkningen.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Levealderen i befolkningen øker stadig. I 1980 var forventet levealder for menn 72 år, og for kvinner 79 år. I 2016 hadde menns og kvinners forventede levealder økt til henholdsvis 81 år og 84 år. Forventet levealder anslås å øke videre til 86 år for menn og 88 år for kvinner i 2050. Som følge av at flere tar høyere utdanning, kommer mange senere ut i yrkeslivet enn tidligere. Antall yrkesaktive per pensjonist har sunket fra nær fire da folketrygden ble etablert i 1967, til 2,4 i 2014, og forventes å reduseres ytterligere til 1,7 i 2050.

Figur 6.3 viser den historiske utviklingen i antall mottakere av alderspensjon i folketrygden i perioden 1980–2016, samt framskrivinger til 2050. Ved utgangen av 2016 var det om lag 894 000 mottakere av alderspensjon i folketrygden. Antallet har økt sterkt i de senere årene, og det forventes en sterk økning også i årene fram mot 2050. Økningen har sammenheng med økende levealder og de store årskullene som ble født etter 2. verdenskrig.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Den sterke økningen i antallet eldre framover innebærer at finansieringen av pensjonene vil kreve en stadig større andel av landets verdiskaping. En bred politisk enighet om pensjonsreformen, med to forlik i Stortinget 2005 og 2007 og lovvedtak i 2009, var et svar på denne utfordringen. Målet er en rimelig fordeling av byrder og goder mellom generasjonene.

Hovedgrepene i reformen er økt økonomisk bærekraft gjennom innføring av levealdersjustering av pensjonene, som innebærer at man må arbeide noe lenger for å få samme pensjon som andel av inntekten når levealderen i befolkningen øker. Også ny regulering bidrar til økt bærekraft gjennom at pensjoner under utbetaling reguleres noe lavere enn lønnsveksten. Pensjoner under opptjening reguleres fortsatt med lønnsveksten i samfunnet. Reformen bidrar også til økt sysselsetting gjennom sterkere insentiver til arbeid. De viktigste grepene for å styrke insentivene er innføring av fleksibel pensjon, som innebærer at årlig pensjon øker jo senere den tas ut, alleårsopptjening, som betyr at flere år i arbeid gir økt pensjonsopptjening, samt innføringen av levealdersjustering.

Folketrygdens alderspensjon ble lagt om fra 2011. AFP i privat sektor ble fra samme tid lagt om og tilpasset ny folketrygd. Videre er private tjenestepensjoner også lagt om og tilpasset ny folketrygd.

I forbindelse med Stortingets lovvedtak i 2009 ble omleggingen beregnet å redusere utgiftene til alderspensjon fra folketrygden i 2050 med 15 pst. sammenliknet med det gamle systemet. Selv med reformen og selv om mange har valgt å ta ut alderspensjon tidlig er utgiftene til alderspensjon anslått å øke framover, og i Perspektivmeldingen 2017 er utgiftene anslått å øke fra 7,6 pst. av fastlands-BNP i 2017 til 9,4 pst. i 2060. Reformen anslås å bidra til økt sysselsetting gjennom sterkere insentiver til arbeid, noe som vil øke skatteinntektene og finansieringsgrunnlaget for velferdsordningene. På lang sikt er det særlig levealdersjusteringen som bidrar til innsparingene, mens de nye reglene for regulering av pensjoner under utbetaling er viktigst på kort sikt.

Figur 6.4 illustrerer utgifter til alderspensjon som andel av lønnssummen i samfunnet. Utviklingen i lønnssummen reflekterer utviklingen både i gjennomsnittlig lønn og i sysselsettingen. Utgifter til alderspensjon som andel av lønnssummen kan sies å være et uttrykk for hvor stor andel av de yrkesaktives inntekter som går med til å finansiere utgiftene til folketrygdens alderspensjon. Fra 2011 til 2016 har denne andelen økt fra 13,5 pst. til 16,5 pst.

Utviklingen har sammenheng med en sterk vekst i antall mottakere av alderspensjon både som følge av aldringen og at mange har tatt ut alderspensjon mellom 62 og 66 år. I tillegg har lønnssummen i samfunnet vist en avtakende vekst i årene 2011–2016.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå

Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått virkninger av pensjonsreformen på folketrygdens utgifter til alderspensjon samlet og fordelt på ulike komponenter fram til 2016. I figur 6.5 er de ulike komponentene definert som følger:

• Fleksibel pensjon er de samlede endringer i utgifter knyttet til at den enkelte selv kan velge når pensjonen skal tas ut mellom 62 og 75 år. I figuren er dette fordelt på tre ulike effekter:

  • Tidlig uttak er samlede utgifter til mottakere av alderspensjon før 67 år. Dette har til nå vært den klart viktigste effekten.

  • Pensjonsaldersjustering er innsparingen knyttet til at personer som har tatt ut pensjon før 67 år får en lavere årlig pensjon enn dersom de hadde tatt ut pensjon fra 67 år.

  • Utsatt pensjonering er innsparing som følger av at enkelte har utsatt uttak til etter 67 år.

• Levealdersjustering er innsparingen for mottakere over 67 år som følge av levealdersjusteringen forutsatt uttak av alderspensjon ved 67 år.

• Endret indeksering er innsparing som følge av at pensjoner under utbetaling reguleres lavere enn lønnsveksten.

Effekten av fleksibel pensjon har til nå blitt klart dominert av at mange har tatt ut pensjon før 67 år. Utgiftene til alderspensjon fra folketrygden på grunn av tidlig uttak av alderspensjon har økt gradvis fra 2011, og utgjorde 19 mrd. kroner i 2016. De nøytrale uttaksreglene som innebærer at tidlig uttak gir lavere årlig pensjon innebærer over tid at de økte utgiftene i form av tidlig uttak på kort sikt vil motvirkes av reduserte utgifter på lengre sikt. Denne effekten kommer over mange år, slik at de økte utgiftene i form av tidlig uttak fortsatt vil dominere i flere år. Det har foreløpig vært et beskjedent antall personer som har utsatt uttak av pensjon til etter 67 år. De samlede merutgifter knyttet til fleksibel pensjon er 16 mrd. kroner i 2016.

Levealdersjusteringen ved 67 år har foreløpig hatt beskjeden effekt da den bare gjelder nye mottakere av alderspensjon fra 2011, og innsparingen begrenses av at de første årskullene er delvis skjermet for effekten av levealdersjusteringen.

Innsparinger av pensjonsreformen de første årene er særlig knyttet til ny regulering av pensjon under utbetaling som gjelder alle alderspensjonister og isolert sett har bidratt til innsparinger på 6 mrd. kroner i 2016. Samlet har reformen anslagsvis bidratt til å øke utgiftene til alderspensjon i folketrygden med 9 mrd. kroner i 2016. Innsparingselementene i pensjonsreformen får økende betydning over tid, og i 2015 og 2016 er det anslått at veksten i utgiftene til alderspensjon har vært lavere med pensjonsreformen enn den ville vært uten pensjonsreformen. I 2021 er pensjonsutgiftene anslått å bli lavere med pensjonsreformen enn uten.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Sysselsetting blant eldre

Ettersom det blir en større andel eldre i befolkningen, blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigere i årene som kommer. Et sentralt mål med pensjonsreformen er å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid. Dette sikrer den enkelte gode pensjoner, samtidig som en høy arbeidsstyrke bidrar til økte skatteinntekter og til at våre velferdsordninger kan videreføres og videreutvikles. Gjennom pensjonsreformen gis den enkelte mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år, samt å kombinere arbeid og alderspensjon uten avkorting av pensjonen. Samtidig er regelverket utformet slik at det stimulerer til å stå lenge i arbeid. AFP i privat sektor er lagt om slik at den støtter opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon, mens AFP i offentlig sektor foreløpig er beholdt som en tidligpensjonsordning for aldersgruppen 62–66 år.

Andelen arbeidstakere har økt for alle årskull i alderen 60–74 år fra 2010 til 2017, se figur 6.6. Pensjonsreformen ble innført fra 2011 og veksten i andel arbeidstakere har vært spesielt stor i aldersgruppen 62–66 år. Dette har særlig sammenheng med omleggingen av AFP i privat sektor som sammen med innføringen av fleksibel alderspensjon fra 62 år i betydelig grad har styrket insentivene til å stå i arbeid utover 62 år. Andelene for de som er 67 år eller eldre har også økt. Fra 2016 til 2017 har arbeidstakerprosentene vært relativt stabile, men det har fortsatt vært noe økning i aldersgruppene 67 og 68 år.

Kilde: NAVs Aa-register 2010–2014, fra og med 2015 a-ordningen

En stor andel som tar ut alderspensjon før 67 år fortsetter i arbeid. 58 pst. av de som hadde tatt ut alderspensjon mellom 62 og 66 år var registrert i et arbeidsforhold ved utgangen av 2016.

Forventet yrkesaktivitet – IA-avtalens delmål 3

Forventet yrkesaktivitet ved 50 år måler hvor mange årsverk en 50-åring kan bidra med i arbeidslivet, dersom sysselsettingsmønsteret og dødeligheten holder seg konstant i årene framover. I IA-avtalen for 2010–2013 var et delmål å øke forventet yrkesaktivitet ved 50 år med seks måneder fra 2009 til 2013. Forventet yrkesaktivitet ved fylte 50 år var 10,9 år i 2009 og økte til 11,3 år i 2013.

I IA-avtalen for 2014–2018 er målet at forventet yrkesaktivitet ved 50 år skal øke med tolv måneder i perioden 2009–2018. Fra 2009 til 2016 har forventet yrkesaktivitet økt med 0,9 årsverk. Det gjenstår 0,1 årsverk fram til 2018 for å nå målet i IA-avtalen, som dermed synes å være innenfor rekkevidde. Forventet yrkesaktivitet ved 50 år var 11,8 år i 2016.

Mange faktorer kan ha bidratt til økt forventet yrkesaktivitet blant eldre. Pensjonsreformen har hatt en positiv effekt, og i tillegg kan økt yrkesaktivitet blant kvinner, økt utdanningsnivå i befolkningen, et noe bedre arbeidsmarked og bedre helsetilstand og lengre levealder ha bidratt positivt.

Sammensetning av inntekt blant alderspensjonister over 67 år

Pensjonistenes inntekter har økt sterkt i realverdi i perioden 2011–2015, som er det siste året det foreligger inntektsopplysninger for. For alderspensjonister over 67 år kom 62 pst. av deres samlede inntekter i 2015 fra alderspensjon fra folketrygden, mens tjenestepensjon utgjorde i gjennomsnitt 17 pst. Kvinner har en noe høyere andel av sin samlede inntekt fra folketrygden enn menn.

Sammensetning av gjennomsnittlig inntekt blant alderspensjonister over 67 år. 2011–2015. Samlet inntekt i faste 2015–kroner¹ og andeler i pst. av samlet inntekt.

Tabellen viser at gjennomsnittlig samlet inntekt for alderspensjonister over 67 år har økt med 13 pst. i perioden 2011–2015, målt i faste kroner.

Figur 6.7 viser realveksten i median samlet inntekt etter skatt for ulike aldersgrupper i perioden 2005–2015. I denne tiårsperioden har realveksten i medianinntekt etter skatt vært rundt 40 pst. i aldersgruppene over 67 år. Til sammenligning var realveksten 25–28 pst. for aldersgruppene mellom 40 og 62 år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Strategier og tiltak

Det er gjennomført en omfattende reform av pensjonssystemet som trygger framtidens pensjoner og bidrar til å styrke bærekraften i det norske velferdssamfunnet. Reformen stimulerer til høy yrkesdeltakelse og en fleksibel overgang fra arbeid til pensjon, og bidrar over tid til å styrke offentlige finanser. Offentlig sektors inntekter blir høyere og utgiftene til alderspensjon blir på lang sikt lavere enn om reformen ikke hadde blitt gjennomført. Utgiftene til alderspensjon vil likevel fortsette å vokse betydelig i årene framover selv med pensjonsreformen. Regjeringen vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor.

Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet, og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og levealdersjustering fra 2011 har gjort det nødvendig å justere en rekke tilstøtende ordninger, både i og utenfor folketrygden. Mye av dette arbeidet er gjennomført, men det pågår fortsatt arbeid på ulike områder som omtalt nedenfor.

Nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor

Pensjonsordningene i offentlig sektor er ikke tilpasset endringene i det øvrige pensjonssystemet, noe som bl.a. fører til at ansatte i offentlig sektor må jobbe lenger enn ansatte i privat sektor for å kompensere for virkningene av levealdersjustering. Det er særlig viktig at yngre arbeidstakere får en større gevinst ved å stå lenger i jobb og ikke straffes økonomisk ved å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Regjeringen ønsker å redusere forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor. En ny varig løsning for offentlig tjenestepensjon må være tilpasset pensjonsreformen. Nye pensjonsordninger for offentlig ansatte skal redusere mobilitetshindringene mellom offentlig og privat sektor og stimulere ansatte i offentlig sektor til å arbeide lenger.

Arbeids- og sosialministeren og partene i arbeidslivet ble før sommeren 2015 enige om å starte et arbeid med sikte på finne nye pensjonsløsninger for offentlig ansatte. Departementet sluttførte i desember 2015 en rapport om nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor, samt overgangsordninger. Regjeringen ønsker å fortsette arbeidet med å legge om pensjonsordningene for offentlig ansatte. Departementet har fortsatt utredningsarbeidet sammen med partene etter at rapporten var sluttført. Det er viktig at også offentlig sektor får en pensjonsordning som premierer det å stå lenger i jobb, som ikke hindrer mobilitet, som er fleksibel og som støtter opp om målsetningene ved pensjonsreformen.

Arbeids- og sosialministeren vil høsten 2017 ta initiativ til en avsluttende prosess med partene i arbeidslivet med mål om å komme fram til enighet om en ny offentlig tjenestepensjon.

Før det er på plass en ny pensjonsordning for offentlig sektor vil bruttoordningen videreføres. For personer som er født fra og med 1954, og som har deler av folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell, er det foreløpig ikke samordningsregler for å beregne fradraget for folketrygd opptjent med ny modell. Departementet sendte i september et utkast til nye samordningsregler på høring.

Arbeids- og sosialministeren har varslet at hun høsten 2017 vil ta initiativ til en avsluttende prosess med mål om å komme frem til enighet med partene om en løsning om offentlig tjenestepensjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning av ytelser til etterlatte

Regjeringen oppnevnte 2. oktober 2015 et offentlig utvalg med oppdrag å utrede etterlatteytelsene i folketrygden. I følge mandatet skulle utvalget vurdere behovet for de enkelte etterlatteytelsene, og komme med tilrådninger om hvilke etterlatteytelser folketrygden skal ha i framtiden og hvordan ytelsene i så fall skal utformes.

Utvalget leverte sin rapport, NOU 2017:3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – forslag til reform, 2. februar 2017.

Forslaget ble sendt på høring med høringsfrist 1. juni 2017, og er til oppfølging i departementet.

Melding om trygdeoppgjøret

Regjeringen legger fram for Stortinget en melding om regulering av pensjoner mv. i 2017 i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S for 2018. Meldingen inneholder en redegjørelse for gjennomføringen og resultatet av trygdeoppgjøret, samt en redegjørelse for pensjonisters inntektsforhold og gjeldende reguleringsregler.

Aldersgrenser i arbeidsmiljøloven

Regjeringen vil legge til rette for at eldre skal stå lenger i arbeid. Et viktig overordnet mål er å skape et arbeidsliv for alle, der seniorer ikke diskrimineres. I 2015 ble aldersgrensen i arbeidsmiljøloven hevet fra 70 til 72 år. Regjeringen mener at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med ytterligere heving eller fjerning av aldersgrensen i arbeidsmiljøloven nå, se nærmere omtale under Resultatområde 4, Hovedmål 1.

Utredning av pensjonsordningene for sjømenn og fiskere

Med virkning fra 1. januar 2011 ble det innført samme regulering av sjømannspensjon og fiskerpensjon som alderspensjon i folketrygden, jf. lov 17. desember 2010 nr. 77 og Prop. 18 L (2010–2011). Endringen skulle bidra til at nødvendige tilpasninger i pensjonsordningen for sjømenn og pensjonsordningen for fiskere var på plass når endringene i reglene for alderspensjon i folketrygden trådte i kraft fra 1. januar 2011.

Et offentlig utvalg, oppnevnt ved kgl. res. 19. april 2013, har utredet en varig løsning for tilpasninger av pensjonstrygden for sjømenn til prinsippene i pensjonsreformen. Utvalget leverte sin rapport NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs 17. desember 2014. Utredningen ble sendt på høring 22. januar 2015 med høringsfrist 19. juni 2015. Utvalget foreslår en ny pensjonsmodell for sjømenn, tilpasset pensjonsreformen og tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Utredningen er under oppfølgning i departementet.

Pensjonstrygden for fiskere finansieres av næringen selv gjennom et utligningssystem, der utgiftene i et kalenderår i prinsippet skal dekkes av inntekter i det samme året. Finansieringskildene er medlemspremie og omsetningsavgift på fisk. Medlemspremien økes årlig i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Det er bygget opp et likviditetsfond som fungerer som en buffer ved variasjoner i inntektene.

Gjennom flere år har trygdens inntekter vært lavere enn utgiftene, og man har måttet bruke av fondskapitalen i likviditetsfondet for å dekke deler av pensjonsforpliktelsene. Det ble i 2016 overført 62 mill. kroner fra likviditetsfondet, fordelt på avkastning 10 mill. kroner og uttak av fondskapital 52 mill. kroner. Ved utgangen av 2016 var fondskapitalen i overkant av 192 mill. kroner. De siste prognosene for utviklingen i ordningen tilsier at likviditetsfondet vil være oppbrukt i 2020. Ordningen er garantert av staten og staten må derfor dekke underskuddet i ordningen når likviditetsfondet er oppbrukt. Dette vil da måtte fremgå som egen post på statsbudsjettet. Medlemmene er sikret sin opptjente pensjon også etter at likviditetsfondet er oppbrukt.

Arbeids- og sosialdepartementet har varslet at det, i samråd med partene, skal foretas en gjennomgang av pensjonstrygden for fiskere, med sikte på å finne frem til en varig løsning for pensjonstrygden for fiskere tilpasset prinsippene i pensjonsreformen.

Økt minste pensjonsnivå til alderspensjonister

Fra 1. september 2017 er minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister økt med 4 000 kroner. For 2018 anslås helårseffekten å utgjøre i størrelsesorden 238 mill. kroner.

Fra samme tidspunkt er også minste pensjonsnivå til gifte og samboende alderspensjonister økt med 1 000 kroner. For 2018 anslås helårseffekten å utgjøre i størrelsesorden 75 mill. kroner.

Evaluering av AFP i privat sektor

LO og NHO inngikk i lønnsoppgjøret 2008 avtale om en ny avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. Avtalen innebar at AFP ble utformet som et nøytralt påslag til alderspensjon fra folketrygden. Ny AFP trådte i kraft parallelt med ny alderspensjon i folketrygden fra 2011. Partene ble den gang enige om at ny AFP i privat sektor skal evalueres senest i 2017.

Evalueringen skal framskaffe kunnskap som grunnlag for tariffpartenes vurdering av om det er behov for å endre ordningen. Evalueringen avgrenses til datainnsamling og utredninger uten at det legges opp til at partene skal ta stilling til spørsmål knyttet til AFP. Det er opp til tariffpartene å fremme krav om endringer i AFP i tariffoppgjøret i 2018 eller senere. Evalueringen skal baseres på utredninger og bistand bl.a. fra Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Det er etablert en styringsgruppe for evalueringen bestående av LO og NHO og der Arbeids- og sosialdepartementet deltar som observatør. Videre er det etablert en referansegruppe bestående av de andre organisasjonene som er parter i AFP-ordningen i privat sektor.

Resultatene fra evalueringen skal sammenfattes i en rapport innen 15. desember 2017.

Evaluering av pensjonsreformen

Forskningsrådet gjennomfører på initiativ fra Arbeids- og sosialdepartementet en evaluering av virkningene av pensjonsreformen. Evalueringen går over perioden 2011–2018. I tillegg til å vurdere om reformen virker etter hensikten, skal evalueringen bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse på temaer knyttet til pensjon og pensjonsreform. Ved at evalueringen er organisert under Forskningsrådet, sikres faglig kvalitet og uavhengighet på en god måte. Et viktig formål med evalueringen er en fortløpende formidling av resultatene, bl.a. gjennom brukerseminarer. Det er gjennomført fire utlysninger, og totalt ti prosjekter har fått midler.

Sentrale temaer i evalueringen er:

• Pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft

• Virkninger av pensjonsreformen på eldres yrkesaktivitet og uttak av pensjon

• Pensjonssystemets fordelings- og likestillingsprofil

• Pensjonssystemets kompleksitet og befolkningens kunnskap om pensjon

• Utviklingen i det samlede pensjonssystemet når det også tas hensyn til bl.a. AFP og tjenestepensjonsordninger

• Gjennomføringen av pensjonsreformen

• Internasjonale erfaringer

Frischsenteret og SSB er blant de institusjonene som har hatt prosjekter. Frischsenteret har evaluert virkninger av den nye fleksible alderspensjonen og omleggingen av AFP i privat sektor. Deres analyser viser at omleggingen i form av bedre insentiver til å stå lenge i arbeid har hatt store positive effekter på arbeidstilbudet til de aktuelle gruppene. Analyser fra SSB bekrefter at pensjonsreformen over tid vil føre til lavere pensjonsutgifter sammenliknet med en videreføring av det gamle systemet som følge av levealdersjusteringen og ny regulering av alderspensjon. Skatteinntektene er anslått å øke som følge av at bedre insentiver til å stå lenge i arbeid fører til en økning i arbeidsstyrken. De offentlige finansene vil dermed utvikle seg langt bedre enn om det gamle pensjonssystemet hadde vært videreført. Samtidig er de omfordelende elementene i den gamle folketrygden i stor grad beholdt.

Hovedmål 2 God forvaltning av pensjoner og korrekte vedtak om pensjon

Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn forvalter bl.a. pensjonsordninger. Etatene skal opprettholde høy kvalitet i tjenesteytingen. Innkomne saker skal behandles effektivt og til rett tid. Vedtak og utbetaling av pensjoner skal være korrekte, og virksomhetene skal gi god service og informasjon til brukerne om pensjon. Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn skal i tillegg opprettholde høy kvalitet på premieinnbetalinger, bl.a. fastsette og innkreve korrekt premie til rett tid.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Arbeids- og velferdsetaten forvalter folketrygdens alderspensjon. Statens pensjonskasse forvalter offentlig tjenestepensjon for bl.a. statsansatte, lærere, universitets- og høyskolesektoren, store deler av forskningssektoren, en del fristilte statlige virksomheter og for enkelte ideelle organisasjoner. Pensjonstrygden for sjømenn forvalter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60–67 år.

Etatene samarbeider på pensjonsområdet. Arbeids- og velferdsetaten utbetaler pensjoner for Statens pensjonskasse. For mer informasjon om Arbeids- og velferdsetaten, se resultatområde 2.

Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn oppnådde målene på kvalitet i 2016.

Strategier og tiltak

Brukerne skal ha trygghet for at opptjening av pensjonsrettigheter og utbetaling av pensjoner er korrekte, og at pensjonene utbetales til rett tid. Virksomhetene skal benytte effektive løsninger for behandling av pensjonssaker, og skal kommunisere godt med brukerne. Virksomhetene skal legge til rette for at brukerne på en enkel måte kan få tilgang til informasjon om opparbeidelse av rettigheter og beregning av løpende pensjoner. Virksomhetene skal fortsette arbeidet med å legge til rette for at brukerne kan foreta begrunnede valg av pensjoneringsalternativer, bl.a. ved hjelp av egne pensjonsportaler, selvbetjeningsløsninger og pensjonskalkulatorer.

Høy kompetanse kombinert med IKT-løsninger i Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn er et viktig grunnlag for å sikre god forvaltning av pensjoner. Virksomhetene arbeider kontinuerlig og målrettet med å forbedre sine arbeidsprosesser, rutiner, intern kontroll og kompetanse på pensjonsområdet for å sikre god forvaltning og korrekte vedtak. Det skal være effektiv drift og god gjennomføring av reformer.

Statens pensjonskasse

Det pågår et arbeid med å gjennomgå premiesystemet i Statens pensjonskasse som omfatter om lag 1400 medlemsvirksomheter. Gjennomgangen er bl.a. knyttet til medlemsvirksomhetenes betaling av arbeidsgiverandel. Formålet er å gi den enkelte virksomhet et riktigere bilde av ressursbruken og synliggjøre pensjon som et viktig kostnadselement. Slik ansvarliggjøres virksomhetene i større grad for sine pensjonskostnader. Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon og vil være et langsiktig arbeid, jf. omtale under hovedmål 1 foran.

I tråd med dette, som et første ledd i arbeidet med å gjennomgå premiesystemet i Statens pensjonskasse, er det innført betaling av arbeidsgiverandel (pensjonspremie) for de fleste statlige bruttobudsjetterte virksomheter som før 2017 ikke betalte arbeidsgiverandel. Fra og med 2017 betaler disse virksomhetene tolv pst. arbeidsgiverandel, samt to pst. medlemsandel basert på pensjonsgivende lønnsgrunnlag. De berørte departementer og virksomheter fikk en kompensasjon i bevilgningen for 2017, jf. omtale i Prop. 1 S (2016–2017). Fra og med 2018 innføres premiebetaling også for Stortingets administrasjon med underliggende virksomheter.

Fra og med 2018 innføres også premiebetaling for nye tilfeller av oppsatte pensjoner. Tiltaket gjelder for ikke-statlige medlemsvirksomheter med simulert fondsoppfølging. Disse virksomhetene kan fritt velge en annen pensjonsleverandør enn Statens pensjonskasse.

Det vises til omtale under Hovedmål 1 om nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell. Nye regler for slik samordning vil måtte tre i kraft fra 2021 når årskullet født i 1954 fyller 67 år. Dette kullet vil da motta offentlig tjenestepensjon samordnet med alderspensjon fra folketrygden delvis beregnet med ny opptjeningsmodell. Departementet har i høst sendt på høring et utkast til nye samordningsregler. Statens pensjonskasse vil i 2018 fortsette arbeidet med å utvikle IKT-løsninger som forberedelse til innføringen av de nye reglene. Basert bl.a. på høringsnotatet skal SPK utarbeide et planleggingsdokument som grunnlag for IKT-utvikling knyttet til nye samordningsregler. Dette planleggingsdokumentet skal fremlegges for kvalitetssikring. I første omgang skal det gjennomgås av Digitaliseringsrådet. Departementet vil på egnet måte orientere Stortinget om status i de videre administrative forberedelser.

Pensjonstrygden for sjømenn

Det pågår et arbeid med en varig løsning for tilpasninger av pensjonstrygden for sjømenn til prinsippene i pensjonsreformen, jf. omtale under strategier og tiltak under hovedmål 1. Dette vil også medføre at arbeidet med å utvikle IKT-løsninger må iverksettes som forberedelse til innføringen av de nye reglene.

Det er Pensjonstrygdens styre som skal forvalte Pensjonstrygdens samlede fond etter regler fastsatt i kongelig resolusjon 3. november 1995, godkjent av Stortinget 12. desember samme år. Departementet viser til komiteens merknad om viktigheten av betryggende forvaltning og forsvarlig internkontroll, jf. Innst. S. nr. 91 (1995–1996).

Fondsforvaltningen må skje innenfor det reglement som er fastsatt og på en god og forsvarlig måte.

Regjeringen har foreslått å avvikle grunnfondet på 186 mill. kroner og overføre midlene til reguleringsfondet. Det vil styrke bufferkapitalen i ordningen og dermed reduseres risikoen for at statsgarantien i ordningen utløses dersom økonomien i ordningen skulle svikte. Tiltaket gir også mulighet for bedre avkastning enn de aktuelle midlene gjør i dag. Saken er på høring.

Pensjonstrygden for sjømenn finansieres etter et utligningssystem, dvs. at årets pensjonsutgifter i hovedsak skal dekkes av årets inntekter. Som følge av den vanskelige situasjonen for norsk offshorevirksomhet er det nedgang i antall medlemmer og dermed nedgang i trygden inntekter fra pensjonsavgift som utgjør hoveddelen av trygdens inntekter. Anslagene tilsier at det ikke vil være behov for garantitilskudd fra staten i 2018. Det er stor usikkerhet knyttet til trygdens økonomi, ref. omtale under kap 664 post 70.

Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Allmenn omtale

Programkategorien omhandler både ytelsene som Statens pensjonskasse administrerer, og den administrative driften av Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift. Statens pensjonskasse dekker, gjennom premieinnkreving eller bevilgning over statsbudsjettet, de ytelser som etter lov om Statens pensjonskasse eller andre lover og avtaler skal utbetales til medlemmene.

Statens pensjonskasses tilknytningsform til staten som forvaltningsbedrift med nettobudsjettert driftsbudsjett gir driftsmessig større økonomisk fleksibilitet sammenlignet med ordinære forvaltningsorganer. Statens pensjonskasse er like fullt et statlig forvaltningsorgan som er underlagt ordinær etatsstyring og instruksjon fra departementet.

Statens pensjonskasse forvalter Norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter:

• Alderspensjon

• Uføretrygd

• Enke- og enkemannspensjon

• Barnepensjon

Statens pensjonskasse administrerer også egne pensjonsordninger for bl.a. statsråder, stortingsrepresentanter, apotekvirksomhet, det kunstneriske personale ved Den Norske Opera & Ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:

• Erstatning ved yrkesskade, jf. nærmere omtale under kap. 615.

• Gruppelivsforsikring (erstatning til etterlatte ved medlemmers død), jf. nærmere omtale under kap. 616.

• Enkelte særordninger for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner m.m.).

• Engangserstatningsordning for vernepliktige m.m.

• Tariffbaserte personskadeerstatninger (særavtaler for reiser innenlands og utenlands, stasjonering i utlandet m.m.).

• Pensjoner av statskassen, jf. nærmere omtale under kap. 611.

• Førtidspensjon.

• Avtalefestet pensjon (AFP).

• Boliglån for yrkesaktive medlemmer av Statens pensjonskasse og pensjonister, jf. nærmere omtale under kap. 614.

• Erstatning etter bilansvarsloven for personskade forårsaket av statens biler.

• Vartpenger.

Opptjente pensjonsrettigheter

Verdien av opptjente pensjonsrettigheter ble ved utgangen av 2016 estimert til om lag 502 mrd. kroner (ekskl. apotekvirksomhet), hvorav 377 mrd. kroner er reserver for alderspensjon. Ektefellepensjon utgjør 66 mrd. kroner, uførepensjon 26 mrd. kroner, AFP 32 mrd. kroner og barnepensjon 1 mrd. kroner.

Pensjoner fra Statens pensjonskasse – utviklingstrekk

Som figur 6.8 viser, har antallet pensjonister i Statens pensjonskasse økt kraftig fra år 2000 og fram til i dag. Antall alderspensjonister økte fra om lag 89 000 i 2000 til om lag 187 000 i 2016. Antall særalderspensjonister (pensjonister som går av med særaldersgrense før de fyller 67 år) økte fra 5 100 i 2000 til 10 700 i 2016. Antall AFP-pensjonister økte fra 7 300 i 2000 til om lag 10 800 i 2016. Antall AFP-pensjonister har i 2015 og 2016 økt noe etter en periode med redusert uttak. Antall uførepensjonister økte fra 43 000 i 2000 til 44 800 i 2016. Antall uførepensjonister har imidlertid vist en synkende tendens de senere årene.

I perioden 2017–2035 forventes en fortsatt høy vekst i antall alderspensjonister. Deretter vil veksten flate ut. Dette er basert på en forutsetning om at antall aktive medlemmer er stabilt rundt 300 000 i hele framskrivingsperioden, hvilket har vært situasjonen fra 2000 og fram til i dag. Antall alderspensjonister med særaldersgrense forventes å stabilisere seg på et nivå mellom 12 000 og 13 000. Antall uførepensjonister er i perioden forventet å stabiliseres rundt 42 000–45 000. I framskrivningen er det forutsatt at uttaksgraden (andel som pensjonerer seg i forhold til potensialet) er stabil lik de siste tre år.

Framskrivingen er basert på dagens adferdsmønster og dagens regelverk. Den store økningen av pensjonister fram til 2017 skyldes primært at det har blitt flere medlemmer som har nådd pensjonsalderen, samt at levetiden har økt for alderspensjonistene. Det er videre en endring i nivå for antall alderspensjonister og uførepensjonister fra og med 2015. Dette skyldes at knapt 8 000 uførepensjonister mellom 67 og 70 år ved årsskiftet 2014/2015 ble overført til alderspensjon.

Medlemmer

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn og for skoleverket. Statens pensjonskasse hadde ved utgangen av 2016 om lag 1 069 000 medlemmer. Av disse er det om lag 275 000 pensjonister, 302 000 yrkesaktive medlemmer og 15 000 som er delvis yrkesaktive i kombinasjon med pensjon. I tillegg har 477 000 medlemmer rett til såkalt oppsatt pensjon. Disse medlemmene har tidligere opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men er for tiden ikke ansatt i en medlemsvirksomhet.

Statsansatte (ansatte i staten som juridisk enhet) og kommunalt og fylkeskommunalt ansatte lærere har obligatorisk medlemskap i Statens pensjonskasse. De yrkesaktive medlemmene kan deles inn i fire hovedgrupper etter arbeidsgiver:

• Statsforvaltningen (51 pst.).

• Skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor (34 pst.).

• Selskap og foretak (12 pst.).

• Stiftelser og organisasjoner mv. (3 pst.).

Regelverk

Tjenestepensjonsordningen i staten er en bruttoordning, det vil si at den sikrer et samlet nivå på tjenestepensjonen og folketrygden. Først beregnes brutto tjenestepensjon som ved full opptjeningstid utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget av sluttlønn opp til 12 G før levealdersjustering. Netto tjenestepensjon beregnes ved at det gjøres fradrag for folketrygden etter bestemte samordningsregler. Samordningsreglene er utformet slik at deler av folketrygden ikke kommer til fradrag, slik at samlet pensjon i praksis gjennomgående blir høyere enn bruttogarantien på 66 pst.

I forbindelse med pensjonsreformen ble det gjort enkelte tilpasninger i offentlig tjenestepensjon. AFP-ordningen og bruttoordningen ble videreført med nødvendige tilpasninger til fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som fulgte av Stortingets vedtak fra mai 2005. De viktigste endringene i reglene for offentlig tjenestepensjon som følge av pensjonsreformen er:

• Alle som er født i 1943 eller senere får alderspensjonen levealdersjustert på samme måte som i folketrygden.

• Den enkelte kan kompensere for levealdersjusteringen ved å fortsette i stillingen etter 67 år, fram til bruttopensjonen er like høy som uten levealdersjusteringen.

• Det er gitt en individuell garanti som sikrer årskullene til og med 1958-kullet en samlet pensjon på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år ved minst 30 års opptjening.

• Alderspensjon under utbetaling reguleres på samme måte som i folketrygden.

Personer som er født i 1954 eller senere, har hele eller deler av sin alderspensjon fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell. Det er foreløpig ikke etablert samordningsregler eller regler for levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon for personer som er født i 1954 eller senere. Det er derfor ikke regler for beregning av offentlig tjenestepensjon for disse årskullene. Departementet sendte i september et utkast til nye samordningsregler på høring.

Dagens tjenestepensjon for offentlig ansatte er ikke fullt ut tilpasset levealdersjusteringen og den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden. Det er derfor vanskeligere for offentlig ansatte å kompensere for effekten av levealdersjusteringen enn for ansatte i privat sektor. Departementet har siden sommeren 2015 arbeidet sammen med hovedorganisasjonene i arbeidslivet for å utrede en ny ordning for offentlig tjenestepensjon. Arbeids- og sosialministeren vil høsten 2017 ta initiativ til en avsluttende prosess med partene i arbeidslivet med mål om å komme fram til enighet om en ny offentlig tjenestepensjonsordning. Det er viktig å finne pensjonsløsninger for offentlig ansatte som gir insentiver til å stå lenger i jobb, som ikke hindrer mobilitet og som støtter opp under målsettingene ved pensjonsreformen.

Fra og med 2015 ble det innført ny uføretrygd i folketrygden, og skattereglene for uføreytelser ble lagt om. I den forbindelse ble det innført en ny uføreordning i offentlig sektor. Den nye uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger er en nettoordning der ytelsen beregnes uavhengig av folketrygden. Reglene for avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt er lagt tett opp til reglene som gjelder for den nye uføretrygden i folketrygden. De som mottok uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger da ny uførepensjon trådte i kraft, har fått beholde den samme uføreytelsen fra tjenestepensjonsordningen, før skatt, som de hadde etter de gamle reglene.

Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger er fremdeles avhengig av tjenestetid, mens ny uførepensjon fra de private tjenestepensjonsordningene er blitt en ren forsikringsordning der uførepensjonen beregnes uavhengig av tjenestetid. Regelverket i privat sektor åpner likevel for fripoliseopptjening. Det er ikke obligatorisk med uføredekning i de private tjenestepensjonsordningene, og lovbestemmelsene angir de øvre rammene for hva uføredekningen i en skattefavorisert tjenestepensjonsordning kan være.

Selv om bedrifter som tidligere hadde uføredekning etter foretakspensjonsloven senest fra 1. januar 2017 har måtte innrette sin uførepensjonsordning i tråd med den nye uførepensjonsordningen i privat sektor, er det for tidlig å si hvilken utbredelse den nye uførepensjonsordningen vil få, og hvor gunstige ordninger som blir valgt. Det er også for tidlig å si hvor utbredt det vil bli med uførepensjon med fripoliseopptjening i privat sektor. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om uførepensjon i offentlig sektor bør legges om til en ren forsikringsordning når de nye uføreordningene har fått virke over noe tid og det foreligger mer informasjon om tilpassingen til det nye regelverket for uførepensjon i de private tjenestepensjonsordningene.

Oppfølgning av anmodningsvedtak 108, punkt 47, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en sak med vurdering av å oppheve reglene som gjør at man må ha vært medlem av Statens pensjonskasse i tre år for å få rett til pensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Regjeringen vil vurdere dette nærmere. Det vil være naturlig å vurdere dette spørsmålet i forbindelse med arbeidet med omlegging av offentlig tjenestepensjon.

Overføringsavtalen

Det er inngått en avtale (Overføringsavtalen) mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger (kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger). Overføringsavtalen skal sikre at medlemmenes pensjon ikke blir påvirket ved skifte av arbeidsgiver innenfor offentlig sektor.

Statens pensjonskasse er koordinerende organ for Overføringsavtalen, og administrerer bl.a. regelverket for oppgjør mellom pensjonsordningene.

Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader

Fra og med 2017 ble det innført en forenklet modell for betaling av pensjonspremie (lik arbeidsgiverandel på tolv pst. i tillegg til medlemsandelen på to pst.) til Statens pensjonskasse for de fleste statlige virksomheter som tidligere ikke betalte slik premie, jf. omtale i Prop. 1 S for 2017. Fra og med 2018 innføres modellen også for Stortingets administrasjon med underliggende virksomheter. Økt premieinntekt til Statens pensjonskasse som følge av dette anslås til om lag 92 mill. kroner og netto tilskudd under kap. 612 reduseres tilsvarende. Samtidig vil arbeidsgiveravgift av pensjonspremie som til nå har vært sentralt beregnet og belastet på kap. 613, reduseres med om lag 13 mill. kroner.

De ulike medlemsvirksomhetene i Statens pensjonskasse følges opp etter ulike prinsipper for premiebetaling, avhengig delvis av tilhørighet til staten og delvis av historiske vedtak. Betalingen av pensjonspremie for yrkesaktive medlemmer i Statens pensjonskasse kan deles inn i følgende fem hovedkategorier:

• Premiefelleskap med gruppebasert oppfølging som hovedprinsipp og uten bruk av forsikringstekniske oppgjør (57 pst.).

• Premiefellesskap for statlige bruttobudsjetterte virksomheter som før 2017 ikke betalte arbeidsgiverandel (31 pst.).

• Virksomhetsspesifikk premie med bruk av forsikringstekniske oppgjør og simulert fondsoppbygning, se nedenfor (11 pst.).

• Bare medlemsandel (0,5 pst.).

• Bare medlemsandel og AFP-ordning (0,5 pst.).

Bakgrunnen for ordningen med virksomhetsspesifikk premie med bruk av forsikringstekniske oppgjør og simulert fondsoppbygging, er ønsket om å kunne få en mest mulig korrekt premieoppfølging av virksomhetene. Oppfølging med bruk av simulert fondsoppbygging innebærer at det beregnes en innskuddssats på samme måte som ved ordinær fondsoppbygging. Innbetalingen av innskuddet går til statskassen, for så å motregnes mot Statens pensjonskasses utgifter43. Disse virksomhetene betaler en aktuarielt beregnet pensjonspremie og har et årlig forsikringsteknisk oppgjør. Dette sikrer at ordningen er i balanse (over- og underdekning i ordningen tas hensyn til i premien), og at utilsiktet statsstøtte til for eksempel fristilte statlige virksomheter som opererer i et konkurransemarked unngås. En slik målsetting er bl.a. uttrykt i St.meld. nr. 33 (1993–94) Om medlemskap i Statens pensjonskasse, jf. Innst. S. nr. 159 (1993–94).

Medlemsvirksomheter med virksomhetsspesifikk premie med bruk av forsikringstekniske oppgjør og simulert fondsoppbygging betaler reguleringspremie for pensjonister. De betaler også reguleringspremie for oppsatte rettigheter når virksomheten er utmeldt eller lukket i Statens pensjonskasse. Fra og med 1. januar 2018 skal også fristilte statlige virksomheter med medlemskap i Statens pensjonskasse, men som kan velge en annen pensjonsleverandør, betale premie for regulering av nye oppsatte pensjonsrettigheter.

For kundegrupper uten fiktivt fond betales det ikke reguleringspremie for tidligere yrkesaktive medlemmer (oppsatte og pensjonister). Tidligere yrkesaktive medlemmer utgjør i underkant av 70 pst. av den totale medlemsmassen i Statens pensjonskasse. Årlig regulering av rettighetene til tidligere yrkesaktive medlemmer dekkes gjennom det årlige tilskuddet til Statens pensjonskasse.

Statens pensjonskasse har innført såkalt hendelsesbasert premiemodell for fristilte statlige virksomheter. Denne premiemodellen skal hver termin ta hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, slik at over-/underdekningen løpende tas hensyn til i premien. Dette er en premiemodell som tilsvarer den bransjen for øvrig bruker, og har erstattet den tidligere forenklede premiemodellen. Modellen innføres gradvis. Per 1. januar 2017 hadde 60 medlemsvirksomheter fått innført denne modellen. Fra 2018 vil også grunnskoler og videregående skoler få innført hendelsesbasert premiemodell.

Departementet viser for øvrig til at det pågår et arbeid med å gjennomgå premiesystemet i Statens pensjonskasse, jf. nærmere omtale under resultatområde 3 Pensjon.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Allmenn omtale

Pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning etablert gjennom praksis med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Gjennom ordningen kan Stortinget, ut i fra en rimelighetsvurdering, gi pensjon til personer som ikke har kunnet tjene opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse på ordinær måte. De som får pensjon av statskassen i dag er i hovedsak tidligere lokalt tilsatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner som ikke er omfattet av adekvate lokale trygde- og forsikringsordninger.

Pensjon fra statskassen blir bare gitt unntaksvis, og representerer en viktig sikkerhetsventil som har stor verdi for de få det gjelder. Ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen utbetales gjennom utenrikstjenesten.

Rapport

Arbeids- og sosialdepartementet gir midlertidig tilsagn om pensjoner av statskassen etter søknad. Forslag til vedtak legges frem for Stortinget i en egen årlig proposisjon. Departementet ga tilsagn om 13 nye pensjoner i 2016. Tilsvarende ble det gitt tilsagn om 12 nye pensjoner i 2015.

Budsjettforslag 2018

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2018 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2018. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2018 med 0,4 mill. kroner under kap. 611, post 01.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger til pensjoner av statskassen. Anslaget for 2018 er på 18,4 mill. kroner. Dette er 0,3 mill. kroner høyere enn regnskap 2016, og 1,8 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2017. Anslaget for 2018 er basert på utbetalt beløp i 2016 og prognose for 2017.

For 2018 foreslås en bevilgning på 18,4 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

De årlige pensjonsutbetalingene blir delvis finansiert av Statens pensjonskasses inntekter på kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse. Den delen av netto pensjonsutgifter som ikke blir finansiert av premieinnbetalinger, dekkes av staten ved årlig tilskudd. Inntektssiden er bl.a. regulert i lov om Statens pensjonskasse § 16, som sier at alle medlemmer skal betale innskudd med to pst. av pensjonsgrunnlaget. I tillegg er nesten alle medlemsvirksomheter pålagt å betale arbeidsgiverandel, jf. lov om Statens pensjonskasse § 18.

Inntektssiden utgjør i første rekke pensjonspremie fra medlemsvirksomhetene. Dette er innskudd for pensjonsrettigheter som skal utbetales langt fram i tid, mens utbetalingene er til dem som tidligere har vært yrkesaktive. Det er derfor ikke noen direkte sammenheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det enkelte budsjettår. Arbeidsgiverandelen blir i de fleste tilfeller regnet ut som en fellessats for grupper av virksomheter (premiebetaling uten bruk av simulert fondsoppbygging og forsikringstekniske oppgjør). En del virksomheter, bl.a. aksjeselskapene, får likevel premien regnet ut individuelt (premiebetaling med bruk av forsikringstekniske oppgjør og simulert fondsoppbygging). Arbeidsgiverandelen varierer derfor fra virksomhet til virksomhet, eller for ulike grupper av virksomheter, avhengig av f.eks. lønnsnivå, aldersfordeling og aldersgrenser. I tillegg inntektsføres refusjon for bl.a. yrkesskadeutbetalinger og refusjoner fra andre pensjonsordninger.

Utgiftssiden utgjør i første rekke utbetalinger til alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). I tillegg blir det budsjettert avskrivinger, administrasjonsutgifter og renteutbetalinger. Det blir også budsjettert utbetalinger til yrkesskadeforsikring før 1. januar 1996 som ikke blir dekket av premieinnbetalinger.

Rapport

Utvikling i antall pensjoner 2015–2016 og anslag for 2017–2018

Netto økning i antallet pensjoner var på 8 700 i 2016, fra 298 900 til 307 600. Det er videre anslått en netto økning på 7 800 i 2017 og ytterligere 7 600 i 2018.

Budsjettforslag 2018

Det foreslås bevilget 4 740 mill. kroner i 2018, fordelt med 4 566 mill. kroner på post 01 og 174 mill. kroner på post 70. Dette er 818 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2017, og 6 414 mill. kroner lavere enn regnskap 2016. Reduksjonen, sammenlignet med 2016, skyldes i hovedsak at det fra og med 2017 ble innført betaling av pensjonspremie til Statens pensjonskasse for de fleste statlige virksomheter som tidligere ikke betalte slik premie, jf. omtale i Prop. 1 S for 2017.

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2018 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2018. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2018 med 582 mill. kroner under kap. 612, fordelt med 577 mill. kroner på post 01 og 5 mill. kroner på post 70.

Pensjonsutbetalinger

Utbetalingene for alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner og vartpenger44 er i sum ventet å utgjøre 23 885 mill. kroner i 2018. Dette er en økning på 1 595 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2016, og en økning på 761 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2017. Av denne differansen utgjør anslaget for trygdeoppgjøret i 2018 511 mill. kroner. Videre er det lagt til grunn en netto vekst i antall alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner med totalt 7 500, fra 303 600 i 2017 til 311 100. Anslagene for de ulike pensjonsartene fremgår av tabellen ovenfor.

Avtalefestet pensjon

Det er budsjettert med en utbetaling på 3 285 mill. kroner til avtalefestede pensjoner i 2018. Dette er en økning på 121 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2016, og en økning på 171 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2017. Effekten av anslaget for trygdeoppgjøret i 2018 utgjør en økning på 71 mill. kroner.

Pensjonspremie

Anslaget for innbetaling av pensjonspremie er 22 589 mill. kroner. Dette er 8 156 mill. kroner høyere enn regnskap 2016 og 1 722 mill. kroner høyere enn i saldert budsjett 2017. Økningen i anslaget sammenlignet med 2016 skyldes i hovedsak at det fra og med 2017 ble innført betaling av pensjonspremie til Statens pensjonskasse for de fleste statlige virksomheter som tidligere ikke betalte slik premie, jf. omtale i Prop. 1 S for 2017. Økningen i anslaget sammenlignet med 2017 skyldes bl.a. at premiesatsene for 2018 er økt sammenlignet med 2017 og at det fra og med 2018 blir innført betaling av pensjonspremie til Statens pensjonskasse for Stortingets administrasjon med underliggende virksomheter.

Inntekter og utgifter til Statens pensjonskasse – postene 01, 22 og 70 (i 1 000 kroner)

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens pensjonskasse.

For 2018 foreslås en bevilgning på 4 566 mill. kroner.

Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke sluttoppgjør for virksomheter som melder seg ut av Statens pensjonskasse i 2018. Det er knyttet usikkerhet til hvorvidt virksomheter vil søke om utmelding fra Statens pensjonskasse med mulig virkning i 2018. Det er derfor ikke budsjettert med utbetalinger eller innbetalinger til sluttoppgjør.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Av de yrkesaktive medlemmene i Statens pensjonskasse er de aller fleste ansatte i statsforvaltningen, skoleverket, og i en del fristilte statlige virksomheter. I tillegg har enkelte ideelle og humanitære virksomheter medlemskap i Statens pensjonskasse.

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt til ansatte i ikke-statlige virksomheter som er medlemmer av Statens pensjonskasse. Dette gjelder for eksempel ideelle og humanitære virksomheter.

For 2018 foreslås en bevilgning på 174 mill. kroner.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av beregnet arbeidsgiverandel og medlemsandel for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverdelen av pensjonsinnskuddet for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2018 er beregnet til 4 mill. kroner. Dette er 1 117 mill. kroner lavere enn regnskap 2016 og 285,2 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2017.

I saldert budsjett 2017 ble kap. 613 redusert med beregnet arbeidsgiveravgift for virksomheter som ble premiebetalende i 2017. Virksomhetene ble tilsvarende kompensert over sine budsjetter for at de fra og med 2017 skal betale pensjonspremie og arbeidsgiveravgift av dette, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S for 2017.

Grunnet ulike forutsetninger bak det opprinnelige anslaget for kap. 613 i 2017 og reduksjonen korresponderende med kompensasjonen til virksomhetene, ble det resterende beløpet i saldert budsjett 2017 for høyt. Bevilgningen for 2017 ble derfor redusert med 268,2 mill. kroner til 21 mill. kroner slik at posten kun inneholder beregnet arbeidsgiveravgift for de statlige virksomheter som ikke inngår i den forenklede pensjonspremieordningen som ble innført i 2017, jf. Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

Reduksjonen i 2018 i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett 2017 skyldes i hovedsak at flere statlige virksomheter som tidligere ikke har betalt pensjonspremie skal betale pensjonspremie fra 2018. Disse virksomhetene må nå selv svare arbeidsgiveravgift til folketrygden av arbeidsgiverandelen og medlemsandelen. Dette medfører at den sentralt beregnede bevilgningen på kap. 613 må settes ned.

For 2018 foreslås en bevilgning på 4 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler slikt innskudd direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2018 er beregnet til 22 mill. kroner, som er en økning på 9 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2016 og en økning på 9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2017.

For 2018 foreslås en bevilgning på 22 mill. kroner.

Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

I hovedtariffavtalen i staten fremgår det at boliglån kan ytes med inntil 1,7 mill. kroner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Det kan gis lån til følgende medlemmer i Statens pensjonskasse:

• Yrkesaktive medlemmer.

• Dersom det foreligger særskilte grunner, kan Statens pensjonskasse også gi lån til barn som grunnet begge foreldrenes død må flytte fra tjenestebolig.

• Pensjonister, med unntak av pensjonister med pensjon basert på oppsatte rettigheter.

• Statsråder og stortingsrepresentanter.

Lån blir innvilget til kjøp av egen bolig, til refinansiering av boliglån eller til å modernisere/pusse opp egen bolig. Lån blir gitt mot sikkerhet innenfor 80 pst. av markedsverdien til boligen. Lån har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, der fem år kan være avdragsfrie.

Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Normrenten beregnes seks ganger i året og fastsettes på grunnlag av en basisrente. Basisrenten fastsettes av Finanstilsynet med utgangspunkt i uttrekk av priser på boliglån fra Finansportalen. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Det blir ikke tilbudt faste renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Rapport

Utviklingen i Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

I 2016 utbetalte Statens pensjonskasse 2 755 lån, som er 53 pst. færre enn i 2015. Den totale utlånsporteføljen ble redusert fra 75 mrd. kroner til 58,3 mrd. kroner, en nedgang på 22 pst. fra 2015.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen. Hoveddelen av disse kostnadene blir dekket av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. gebyrinntekter under kap. 3614, post 01.

For 2018 foreslås en bevilgning på 26 mill. kroner.

Post 70 Tap/avskrivninger

Bevilgningen på posten gjelder forventet tap på utlån i 2018. Tap på hovedstol anslås til 1,5 mill. kroner og opparbeidet rentegjeld 0,5 mill. kroner.

For 2018 foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614, post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 3 400 mill. kroner i 2018. Dette er 152 mill. kroner lavere enn regnskap 2016, og 1 100 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2017.

Anslaget for 2018 inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter per 31. desember 2018, med 44 mill. kroner. Forventet hovedstol per 31. desember 2018 utgjør 36 500 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2018 er forventet å utgjøre 41 700 lån. Det er lagt til grunn et forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp på 1,25 mill. kroner i 2018. Det er lagt til grunn 2 700 utbetalte lån i 2018.

Videre er det i budsjettforslaget for 2018 gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd beløp per lån. Det er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

For 2018 foreslås en bevilgning på 3 400 mill. kroner.

Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Budsjettforslag 2018

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Anslaget på posten gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr og lignende.

For 2018 foreslås en bevilgning på 22 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614, post 90 Utlån.

For budsjettåret 2018 er det lagt til grunn innbetalinger på 13 600 mill. kroner. Dette er 4 800 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2017, og 6 598 mill. kroner lavere enn regnskap 2016. Anslaget inkluderer 56 mill. kroner i tilbakeføring av beregnet opptjente renter per 1. januar 2018, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en reduksjon i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp i forhold til saldert budsjett 2017. Forutsetningen om 800 innfrielser per måned i hele budsjettperioden innebærer en reduksjon på 200 sammenlignet med saldert budsjett 2017. Som følge av redusert hovedstol er det forventet en reduksjon i årlige forventede avdrag sammenlignet med saldert budsjett 2017.

For 2018 foreslås en bevilgning på 13 600 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

Kapitlet gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold.

Budsjettforslag 2018

Post 80 Renter

Anslaget på posten gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Anslaget på renteinntekter er på 825 mill. kroner i 2018. Dette er 681,5 mill. kroner lavere enn regnskap 2016, og 250 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2017. Det er i anslaget for 2018 lagt til grunn en reduksjon i utlånsporteføljen, jf. kap. 614 og 3614. Det er videre lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,00 pst. i 2018. Anslaget på post 80 inkluderer en reduksjon i beregnede opptjente renter i 2018 med 12 mill. kroner.

For 2018 foreslås en bevilgning på 825 mill. kroner.

Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

Allmenn omtale

Alle som arbeider i tjeneste for arbeidsgiver, er omfattet av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgiver er selvassurandør, men arbeidstakere i staten har de samme rettighetene etter loven som andre arbeidstakere. Arbeidstakere som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten, er i tillegg dekket av reglene i avtalen om ytelser ved yrkesskader. Utbetalinger fra disse to regelverkene blir samordnet, slik at arbeidstaker får erstatning etter det regelverket som gir høyest sum. Yrkesskadeordningen omfatter personskader som følge av arbeidsulykker, og sykdommer som følge av påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Erstatning skal ytes uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Vilkåret er at skaden skjer i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Fra 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringen i staten basert på et premiesystem. Dette innebærer at det blir krevd en premie av arbeidsgivere hvert år, som skal dekke kostnadene for de skadene som blir konstatert dette året. Det gjelder også om skaden blir meldt og gjort opp flere år senere. Når Statens pensjonskasse behandler saker der skaden ble konstatert før 1. januar 1996, utbetaler Statens pensjonskasse erstatningen for deretter å kreve summen refundert fra den aktuelle arbeidsgiveren med tillegg av et administrasjonsgebyr. Skader konstaterte etter 1. januar 1996 blir dekket av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som selvassurandør ansvarlig for en rekke andre grupper som er definerte som arbeidstakere. Dette er grupper som er sysselsatt av staten, men som likevel faller utenfor tjenestemannsloven og hovedtariffavtalen.

Rapport

I 2016 hadde Statens pensjonskasse 99 utbetalinger i yrkesskadesaker, mot 101 utbetalinger i 2015, 99 utbetalinger i 2014 og 76 utbetalinger i 2013.

Budsjettforslag 2018

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2018 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2018. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2018 med 1 mill. kroner under kap. 615, post 01.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger i 2018. Bevilgningen skal også dekke kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere yrkesskadeordningen, jf. omtale under kap. 2470. Anslaget for 2018 er på totalt 85 mill. kroner. Dette er 2,3 mill. kroner høyere enn regnskap 2016 og 11 mill. kroner lavere enn saldert budsjett for 2017. Forslaget til budsjett for 2018 er basert på faktiske erstatningsutbetalinger de siste årene.

For 2018 foreslås en bevilgning på 85 mill. kroner.

Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Budsjettforslag 2018

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgivere som er omfattet av ordningen.

Beregnet innbetalt premie er høyere enn forventet utbetalt erstatning i 2018. Dette har sammenheng med at det ofte kan ta flere år før skadetidspunktet blir konstatert, og utbetalingene kommer dermed ofte flere år etter at premien er innbetalt.

For 2018 foreslås en bevilgning på 122 mill. kroner.

Kap. 616 Gruppelivsforsikring

Allmenn omtale

Bevilgningen gjelder § 23 i hovedtariffavtalen i staten.

Rapport

I 2016 ble det utbetalt erstatning til 206 personer med til sammen 201 mill. kroner, mot 222 personer med til sammen 168,5 mill. kroner i 2015.

Budsjettforslag 2018

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2018 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2018. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2018 med 6 mill. kroner under kap. 616, post 01.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder erstatningsutbetalinger og kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere gruppelivsordningen, jf. omtale under kap. 2470. Anslaget for 2018 er på 200 mill. kroner. Dette er 1,2 mill. kroner lavere enn regnskap 2016, og 6 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2017.

For 2018 foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner.

Kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av gruppelivspremie for de virksomheter som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Budsjetterte premieinntekter i 2018 er 118 mill. kroner. Dette er 12 mill. kroner høyere enn regnskap 2016 og 17 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2017.

For 2018 foreslås en bevilgning på 118 mill. kroner.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

• Overført fra 2016 til 2017:

• Post 45: 9 770 000 kroner

Allmenn omtale

Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Statens pensjonskasse hadde 371 årsverk per 31. desember 2016.

Rapport

I 2016 fulgte Statens pensjonskasse spesielt opp følgende områder:

• Nytt uføreregelverk trådte i kraft fra 2015. Inkludert i det nye uføreregelverket er et lovpålagt årlig etteroppgjør mot pensjonsgivende inntekt angitt i ligningen. Statens pensjonskasse har i 2016 gjennomført det første etteroppgjøret etter nytt regelverk, etter at ligningen for 2015 forelå.

• Forberedende arbeid som følge av at det fra og med 2017 ble innført en forenklet modell for betaling av pensjonspremie til Statens pensjonskasse for de fleste statlige virksomheter som tidligere ikke betalte slik premie.

• Statens pensjonskasse innførte fra 1. januar 2015 en ny bransjeriktig hendelsesbasert premiemodell for et utvalg medlemsvirksomheter. I 2016 har flere medlemsvirksomheter gått over til denne nye premiemodellen.

• Statens pensjonskasse har utredet om det er behov for å skifte ut systemløsningene som benyttes i beregning og fakturering av premie til medlemsvirksomheter.

• Statens pensjonskasse har videreført arbeidet med digitalisering av skjemaer. Det er i 2016 også tilrettelagt for digital post til medlemmene.

• Statens pensjonskasse har gjennomført forbedringer på spk.no.

• Statens pensjonskasse har lagt vekt på å effektivisere driften bl.a. gjennom kontinuerlig forbedring av de interne arbeids- og leveranseprosessene og investeringer i digitalisering av tjenester som kan gi god kostnads- og nytteeffekt. Administrasjonskostnadene gikk ned i 2016.

Videre ble det lagt ned mye arbeid for å styrke sikkerhet og beredskap i hele organisasjonen. Den årlige risikovurderingen viste at sikkerhetstilstanden er akseptabel og med en positiv utvikling.

Måloppnåelse

Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid, samt fastsette og kreve inn rett premie til rett tid. Tabellen nedenfor viser resultatkravene for 2016 knyttet til disse målene, samt resultatene for 2016:

Informasjon og kunnskapsformidling

Statens pensjonskasse skal gi objektiv og korrekt informasjon om pensjon, slik at medlemsvirksomheter og medlemmer kan ta velfunderte valg. Statens pensjonskasse skal ha høy kompetanse på tjenestepensjon og prioritere å gi målrettet informasjon om pensjonsreformer og konsekvensene av de ulike regelendringene. Dette blir spesielt viktig fremover da det er forventet at nye reformer som kommer, vil medføre et økt behov for informasjon til kunder og medlemmer.

Statens pensjonskasse gjennomførte 380 kundemøter og 17 kundeseminarer i 2016. Det ble gjennomført 274 kurs med 8 350 deltagere. Medlemsvirksomheters og medlemmers tilfredshet med kurs, møter og seminarer er gjennomgående høy.

Statens pensjonskasse toppet i 2016 omdømmeundersøkelsen som ble gjennomført i regi av TNS Gallup.

Selvbetjening

Statens pensjonskasse har i 2016 fortsatt å utvikle løsninger for å øke selvbetjeningsgraden for medlemmer.

Selvbetjeningsgraden for medlemmer i 2016 var 87,5 pst. Dette er en økning fra tidligere år, og det har også vært en reduksjon i antall manuelle henvendelser til SPKs kundesenter målt mot året før. Dette viser at Statens pensjonskasse har lyktes med å flytte flere av de enkleste henvendelsene til de mer selvbetjente kanalene. Dette er et viktig strategisk grep også fremover, da det brukes lengre tid på å håndtere de tyngre henvendelsene som krever manuell behandling.

I tillegg til løsninger rettet mot medlemmer, har også arbeidsgivere fått oppgradert og videreutviklet selvbetjeningskanalene. Statens pensjonskasse publiserer nå samtlige av sine hovedleveranser til virksomhetene gjennom portalen «Min virksomhet», noe som både er mer effektivt og enklere for virksomhetene. Det er planlagt videreutvikling av begge disse portalene i 2017.

Statens pensjonskasses årlige kunde- og medlemsundersøkelse viser at tilfredsheten fremdeles er høy for både kunder og medlemmer. For medlemsvirksomhetene er tilfredsheten gått opp fra 69 pst. i 2015 til 70 pst. i 2016. For medlemmene er tilfredsheten 62 pst., som er på samme nivå som i 2015.

Mål 2018

Arbeids- og sosialdepartementet har fastsatt følgende mål for Statens pensjonskasse for 2018:

• Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid.

• Statens pensjonskasse skal fastsette og kreve inn rett premie til rett tid.

• Statens pensjonskasse skal sørge for at tjenester og informasjon er tilpasset medlemsvirksomhetenes og medlemmenes behov.

• Statens pensjonskasse skal sørge for effektiv drift.

• Statens pensjonskasse skal sørge for god gjennomføring av reformer.

Den underliggende målstruktur, styringsparametere og resultatkrav fastsettes i styringsdialogen mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Statens pensjonskasse i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til Statens pensjonskasse.

Budsjettforslag 2018

Post 24 Driftsresultat

Det foreslås en bevilgning på -18,2 mill. kroner på post 24 Driftsresultat for 2018. I budsjettforslaget for 2018 er det først beregnet et overskuddskrav45 på 6,5 pst. av driftsinntektene på underpost 24.1 Driftsinntekter. Deretter er overskuddskravet fordelt mellom underpost 24.5 Til investeringsformål og post 24 Driftsresultat.

Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Inntektene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som blir utført for pensjonsordninger og andre produkter i Statens pensjonskasse forsikring. Vel 80 pst. av inntektene kommer fra administrasjon av de ulike pensjonsordningene, der inntekten knyttet til den statlige pensjonsordningen etter lov om Statens pensjonskasse utgjør det aller meste. Inntektsøkningen sammenlignet med saldert budsjett 2017 skyldes økte administrative priser som følge av lønns- og prisvekst. Denne inntektsøkningen oppveies delvis av reduserte priser som følge av at kostnader til betalingsformidling er redusert.

Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Lønnskostnader utgjør om lag halvparten av virksomhetens driftskostnader.

De økte driftsutgiftene i 2018 sammenlignet med saldert budsjett 2017, skyldes i hovedsak forventet pris- og lønnsvekst. Videre reduseres driftsutgiftene med 1,3 mill. kroner som følge av gevinster ved overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv. Inkludert i driftsutgiftene er også kostnader knyttet til investeringsprosjekter som ikke kan aktiveres.

Underpost 24.3 Avskrivinger

Statens pensjonskasse avskriver aktiverte driftsmidler. Avskrivingene starter året etter at anleggsmiddelet er produksjonssatt. Det blir benyttet lineære avskrivinger der historisk kostpris på aktiverte driftsmidler blir avskrevet over tre til fem år. Investeringene i pensjonssystemet blir avskrevet over ti år. Dette fordi systemet har en forventet lengre levetid enn det som er normalt for andre investeringer.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

I samsvar med reglene for forvaltningsbedrifter, skal det beregnes rente for den kapital som er investert i bedriften. Nedgangen i rentekostnadene skyldes lavere investeringsnivå.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet skal benyttes til å dekke svingninger i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke uforutsette utgifter i det enkelte budsjettåret. Fondet er en del av egenkapitalen til forvaltningsbedriften. Det legges til grunn at fondet kan benyttes til gjenkjøp av bl.a. systemløsninger. Det fremmes forslag om at det blir gitt anledning til å omdisponere inntil 50 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i varige driftsmidler, herunder systemutvikling. I 2018 skal posten bl.a. dekke investeringer knyttet til videreutvikling av fagsystemer for pensjon og premie, administrative forberedelser til innføring av nye samordningsregler, forbedrede kunde- og medlemsbetjeningsløsninger og diverse prosesseffektiviseringstiltak. Bevilgningen er prisjustert fra 2017.

For 2018 foreslås en bevilgning på 40,7 mill. kroner.

Balanse Statens pensjonskasse