1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2018

1.1 Hovedtrekk

Norge er et land med store muligheter. Mange deltar i arbeidslivet, og vi har store naturressurser, en kompetent arbeidsstyrke og solide statsfinanser. Velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste andre land. Vi produserer varer og tjenester effektivt og får godt betalt. Vår velstand er bygd på handel med utlandet og frie markeder. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.

Finanspolitikken har de siste årene vært brukt aktivt for å motvirke arbeidsledighet. Det har virket etter hensikten. Sammen med lave renter og en markert bedret konkurranseevne har en målrettet finanspolitikk bidratt til at veksten nå er på vei opp og ledigheten er på vei ned, også på Sør- og Vestlandet.

Etterspørselen fra petroleumsnæringen har gjennom flere tiår trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi også i lang tid fremover, men den vil bidra mindre til veksten enn før. Derfor må det legges til rette for ny vekst i andre næringer.

Regjeringen fortsetter arbeidet for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft.

Vi må få mer ut av ressursene som brukes i offentlig sektor. Regjeringen ønsker derfor større oppmerksomhet om resultater og hva vi får igjen for pengene. Produktivitetsvekst i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten utgiftsøkninger, noe som også fremmer konkurransekraft og legger til rette for ny virksomhet i privat sektor. Det vil komme godt med når handlingsrommet fremover vil være langt mindre enn vi er blitt vant til.

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi er nærmere omtalt i Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018.

Innenfor handlingsregelens langsiktige rammer skal den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringens forslag til budsjett for 2018 innebærer en bruk av oljeinntekter på 231,1 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det tilsvarer 2,9 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

I likhet med budsjettene for de siste årene fortsetter regjeringen i budsjettforslaget for 2018 å satse på velferdsordningene folk er avhengige av, og på å bedre infrastrukturen. Regjeringen fortsetter også gjennomføringen av skattereformen i tråd med enigheten i Stortinget. Dette legger til rette for å øke Norges vekstevne. Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er:

• Helse

• Samferdsel

• Kunnskap

• Kommuneøkonomi

• Trygghet og beredskap

1.2 Hovedprioriteringer i 2018

Helse

Regjeringen ønsker at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger prioriterer regjeringen helse- og omsorgssektoren. Det er gode resultater på en rekke områder i norsk helsetjeneste. Regjeringen vil ta vare på det som fungerer bra og forbedre områder hvor det er potensiale for å utnytte ressursene bedre. Regjeringen vil øke tilgjengelighet, kapasitet og kvalitet i helse- og omsorgssektoren.

For å bidra til kortere ventetider for behandling i spesialisthelsetjenestene, foreslås det økte bevilgninger for å behandle flere pasienter i sykehusene. Budsjettforslaget gir rom for en fortsatt høy vekst i aktiviteten, på om lag 2 pst. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. I tillegg foreslår regjeringen å gi investeringslån til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, til modernisering og utbygging av sykehuset i Haugesund og til nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet. Nye investeringslån kommer i tillegg til videreføring av lån til allerede igangsatte investeringsprosjekter.

Personer med rusproblemer bør få et bedre tilbud. De regionale helseforetakene skal derfor prioritere tverrfaglig, spesialisert rusbehandling. Videre er 300 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter i 2018 begrunnet med Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020).

Regjeringen legger til rette for å gi tilsagn om investeringstilskudd til 1 800 heldøgns omsorgsplasser i 2018. For å sikre en økning i antall plasser, ble tilskuddsordningen lagt om i 2017. Omleggingen innebærer at det fra og med 2021 kun vil gis tilskudd til plasser som bidrar til netto tilvekst av omsorgsplasser.

I 2018 vil det startes opp en pilot med primærhelseteam i enkelte kommuner, der teamet vil bestå av fastlege, sykepleier og helsesekretær. Forsøket skal gi nødvendig kunnskap om effektene av en endret organisering og finansiering av fastlegetjenester i kommunene.

Regjeringen vil styrke kompetansen og ledelsen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom Kompetanseløft 2020. I 2018 foreslås det å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 25 mill. kroner.

Samferdsel

Den sterke satsingen på veier, jernbane og kollektivtrafikk fortsetter. Reduserte transportkostnader bedrer fremkommeligheten for næringslivet og legger til rette for et velfungerende bo- og arbeidsmarked over hele landet.

Regjeringen følger opp prioriteringene i den fremlagte Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP). I 2018 foreslår regjeringen å bevilge nær 61 mrd. kroner til NTP-formål. Dette er om lag 3 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2017.

Bevilgningen til utbyggingsselskapet Nye Veier AS foreslås økt i tråd med regjeringens varslede ambisjon om nivået på årlige tilskudd til selskapet fra og med 2018 og fullmakt fra Stortinget. Dette legger til rette for betydelig aktivitet i veiselskapet i 2018. Videre prioriterer budsjettforslaget oppstart av veiprosjektet rv 3/rv 25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet i Hedmark i 2018. Prosjektet skal gjennomføres som et offentlig-privat samarbeid (OPS). I tillegg legger regjeringen opp til forberedende arbeid og oppstart av tre nye riksveiprosjekter i 2018 i regi av Statens vegvesen, E16 Eggemoen – Olum, E6 Kapskarmo – Brattås – Lien og skredsikringsprosjektet E69 Skarvbergtunnelen i Finmark.

Budsjettforslaget vil gi bedre forvaltning av eksisterende infrastruktur gjennom økte bevilgninger til drift og vedlikehold. Satsingen på økt veivedlikehold videreføres slik at veistandarden kan forbedres.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til statlig delfinansiering av viktige kollektivprosjekter i de største byene. Tilskuddet utgjør et viktig bidrag til utviklingen av det lokale kollektivtilbudet i de aktuelle byområdene.

Budsjettforslaget legger til rette for at det kan startes opp to jernbaneprosjekter på indre Intercity, ett på Dovrebanen og ett på Østfoldbanen. Det legges også til rette for god fremdrift i igangsatte prosjekter. Regjeringen viderefører et høyt nivå på vedlikehold av jernbanen og foreslår økte bevilgninger til planlegging av nye prosjekter.

Kunnskap

Kunnskap er viktig, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet som helhet. Gjennom utdanningsløpet tilegner barn og unge seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som legger til rette for livsmestring og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Forskning og utvikling bidrar til et mer konkurransedyktig næringsliv og til å skape nye, vekstkraftige næringer. Regjeringen øker innsatsen på disse områdene i forslaget til statsbudsjett for 2018.

I budsjettforslaget foreslås det å videreføre bevilgningen på over 1,3 mrd. kroner til økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Det legger blant annet til rette for en tettere oppfølging av elever som står i fare for å bli hengende etter i opplæringen. Et forslag om lovfestet plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som strever med lesing, skriving og regning, har vært på høring sommeren 2017. Regjeringen foreslår i tillegg økte bevilgninger til tidlig innsats med 100 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett og 200 mill. kroner til kommunene.

Kompetente lærere med relevant utdanning er viktig for elevenes læring. Regjeringen fortsetter derfor satsingen på videreutdanning for lærere og skoleledere. I tillegg foreslås det å utvikle nye videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk og begynneropplæring. Regjeringen vil også utvide ordningen med tilsetting av lærerspesialister i skolen. Det vil også bli opprettet flere studieplasser i spesialistutdanningen.

Studiestøtten til fulltidsstudenter som tar høyere utdanning eller fagskoleutdanning ble våren 2017 økt med en kvart måned. Regjeringen fortsetter opptrappingen mot elleve måneders studiestøtte med ytterligere en kvart måned i 2018. For å stimulere studentene til å fullføre gradsgivende utdanning vil regjeringen også endre utformingen av konverteringsordningen fra undervisningsåret 2019–2020. Endringen skal gi studenter økonomisk uttelling for avlagte grader.

Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Budsjettforslaget prioriterer blant annet forskningsinfrastruktur, muliggjørende teknologier og fri prosjektstøtte. Regjeringen foreslår også økte stimuleringsmidler for norsk deltakelse i Horisont 2020. Det foreslås i tillegg oppstartsbevilgning til et nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo.

Samlede bevilgninger til forskning og utvikling anslås å utgjøre om lag 35,4 mrd. kroner i 2018. Bevilgningene utgjør 1,04 pst. av anslått BNP i 2018. Når også Skattefunn-ordningen inkluderes, er anslaget for samlede bevilgninger til formålet om lag 39,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,17 pst. av anslått BNP.

Kommuneøkonomi

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens forslag til budsjett for 2018 legger til rette for at kommunesektoren kan tilby flere og bedre tjenester. Opplegget gir blant annet rom for et bedre tilbud til personer med rusproblemer, økt satsing på tidlig innsats i barnehage og skole, og forebyggende tiltak for barn, unge og familier.

Forslaget innebærer en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på knapt 3,8 mrd. kroner og en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 4,6 mrd. kroner. Innenfor veksten i frie inntekter er enkelte formål særskilt ivaretatt. For kommunene begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplanen for rusfeltet, 200 mill. kroner med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 mill. kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Slike tiltak vil være med på å ruste kommunene for barnevernsreformen, samtidig som de underbygger regjeringens prioriterte satsinger innenfor arbeid med psykisk helse, rus, vold og overgrep. Kommunene kan innenfor disse midlene også prioritere ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2018. For fylkeskommunene skal 100 mill. kroner gis en særskilt fordeling til ferjefylkene, slik at disse kan sørge for god infrastruktur for folk og næringsliv langs kysten og legge til rette for investeringer i mer miljøvennlig teknologi. Den samlede veksten i kommunesektorens frie inntekter er høyere enn det som er nødvendig for å dekke formålene ovenfor og anslåtte kostnader knyttet til utviklingen i demografi og pensjoner.

Også på andre kommunale og fylkeskommunale ansvarsområder legger regjeringen til rette for flere og bedre tjenester. Innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene foreslår regjeringen blant annet at det kan gis tilsagn om tilskudd til 1 800 heldøgns omsorgsplasser. Innenfor samferdselssektoren foreslår regjeringen blant annet økt tilskudd til statlig delfinansiering av viktige kollektivprosjekter i de fire største byene.

Regjeringen mener at det er rom for mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom kommunene og fylkeskommunene effektiviserer ressursbruken, vil tjenestetilbudet kunne forbedres ytterligere. En effektivisering av virksomheten i kommunene på 0,5 pst. vil frigjøre 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til styrking av tjenestene, i tillegg til det som følger av inntektsveksten.

Trygghet og beredskap

Regjeringen arbeider for et tryggere samfunn. Budsjettforslaget bidrar til økt kapasitet i politidistriktene. Regjeringen legger opp til at etableringen av nytt nasjonalt beredskapssenter for politiet starter opp i 2018. Det nye senteret vil bidra til økt beredskap og gi en raskere og mer koordinert respons fra politiet når hendelser oppstår. Budsjettforslaget tar høyde for merutgifter til implementering av ny grenseforordning i Schengen-området. Regjeringen foreslår også midler til anskaffelse av tre nye politihelikoptre.

Budsjettforslaget legger til rette for økt kapasitet i kriminalomsorgen til gjennomføring av straff og varetekt. Oppstart av byggeprosjekt om nytt fengsel i Agder ble besluttet i forbindelse med RNB 2017, og prosjektet fortsetter i 2018. I tillegg videreføres leie av høysikkerhets fengselsplasser i Nederland. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll vil også bli utvidet i 2018. Disse tiltakene vil bidra til kortere soningskøer og raskere overføring av varetektsinnsatte fra politiarrest til fengsel.

Redningshelikopteranskaffelsen videreføres i 2018. Regjeringen foreslår også økte midler til objektsikring i Nødnett.

Ankomstfasen for nyankomne asylsøkere bør være effektiv og forutsigbar. Regjeringen foreslår derfor at ankomstsenterfunksjonen videreutvikles, blant annet ved at Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirektoratet (UDI) samlokaliseres. For å bidra til trygghet og bedre integrering, foreslår regjeringen å øke politiinnsatsen i Oslo sør.

Forsvaret er viktig for samfunnets samlede beredskap. I tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren legger regjeringen opp til vesentlige bevilgningsøkninger til sentrale kapasiteter i forsvarssektoren. Budsjettforslaget innebærer økt aktivitet og bedre beredskap i alle forsvarsgrenene. Investeringsnivået økes. Regjeringen vil fortsette etableringen av et jegerkompani tilknyttet Garnisonen i Sør-Varanger og foreslår å øke bevilgningen til trening og øving i Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Budsjettforslaget innebærer også betydelige bevilgningsøkninger til objektsikring, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Det tas også høyde for norske bidrag til NATO- og FN-ledede utenlandsoperasjoner. Ambisjonene for kampflyanskaffelsen videreføres.

Regjeringen foreslår at det som tiltak under Nasjonal transportplan 2018–2029 legges til rette for flere fiberkabler til utlandet og en pilot for alternativt kjernenett. Dette skal redusere sårbarheten både i Norges tilkobling til de globale ekomnettene og i telenettverkene i Norge.

Videre foreslår regjeringen midler til Petroleumstilsynets arbeid med å øke IKT-sikkerheten i petroleumsnæringen, finansiert gjennom økt sektoravgift. Satsingen omfatter kunnskaps- og kompetanseutvikling og økt oppfølging av virksomhetenes arbeid med IKT-sikkerhet. Det fremgår av Lysne-utvalgets arbeid og samfunnssikkerhetsmeldingen at det er behov for flere spesialister innenfor IKT-sikkerhet. Regjeringen foreslår at satsingen i 2017 om nye IKT-studieplasser videreføres, og at det i 2018 tas opp ytterligere 500 studenter.

Det er behov for forsvarlige planer for fremtidig dekommisjonering (nedbygging og riving) av de norske atomreaktorene og oppbevaring av nasjonalt atomavfall. Regjeringen følger nå opp anbefalingene i de to kvalitetssikringsrapportene på det nukleære området som ble levert i 2016. I 2018 foreslår regjeringen midler til videre drift av Haldenreaktoren, forberedelser til dekommisjonering av reaktorene og håndtering av atomavfall. Det skal også opprettes et nytt forvaltningsorgan for trygg håndtering av nasjonalt atomavfall og dekommisjonering av atomanlegg.