2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 231,1 mrd. kroner. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2018 utgjør underskuddet 2,9 pst. Regjeringens forslag innebærer en økt bruk av oljeinntekter som svarer til under 0,1 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2017 til 2018 anslås til 1,0 pst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 255,4 mrd. kroner i 2018. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere redegjort for i Nasjonalbudsjettet 2018.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås til 141,3 mrd. kroner i 2018. Overskuddet består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2018 anslås til 8 465 mrd. kroner. Av dette er 8 224 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland, mens 241 mrd. kroner er i Statens pensjonsfond Norge. Utenlandsdelen av fondet anslås å øke med 326 mrd. kroner i 2018, fra en anslått kapital på 7 898 mrd. kroner ved utgangen av 2017.

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Tabell 2.2 viser statsbudsjettets inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 971,8 mrd. kroner i 2018. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Anslagene for skatter og avgifter for 2018 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2017, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på de vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2018. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Regjeringens forslag til budsjett inneholder nye skatte- og avgiftslettelser i 2018 på om lag 3,0 mrd. kroner påløpt og 0,7 mrd. kroner bokført. Skatte- og avgiftsopplegget for 2018 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser som til sammen anslås til 470,1 mrd. kroner i 2018. Andre større utgifter er rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, overføringene til de regionale helseforetakene og utgifter til investeringer og drift innen transport og kommunikasjon. En vesentlig del av øvrige utgifter er driftsutgifter i store etater som NAV, Forsvaret og politi og påtalemyndighet, statlige byggeprosjekter, overføringer til universitets- og høyskolesektoren og ulike tilskudd til private.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i avsnitt 2.5.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Lånetransaksjoner inngår ikke i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Forskjellen mellom nye utlån mv. og tilbakebetalinger gir staten et brutto finansieringsbehov som anslås til -62,4 mrd. kroner i 2018. Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 2.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens likviditetsjusterte finansieringsbehov i 2018 til om lag 21 mrd. kroner.

Det vises til nærmere omtale av lånetransaksjoner og finansieringsbehov i kapittel 3, samt til omtale av statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter i kapittel 7.

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2017 og forslaget for 2018. Tallene for de to årene er ikke i alle tilfeller fullt ut sammenlignbare. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, gi en endring i bevilgningsrammene, uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2017 som bevilgningsnivå i 2017. Tilleggsbevilgninger i første halvår 2017 er derfor ikke inkludert i tallene for 2017. I den grad tilleggsbevilgninger i første halvår 2017 er ført videre i 2018-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2017 til 2018. Det vil for eksempel gjelde virkningen av lønnsoppgjøret i staten våren 2017, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2017. Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i staten i 2017 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2018.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

• global helse

• utdanning for utvikling

• næringsutvikling

• klima, miljø og fornybar energi

• humanitær bistand

Norges ledende rolle i arbeidet for global helse ligger fast og bevilgningene foreslås økt ytterligere i 2018. Innsatsen innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter samt Den globale koalisjonen mot epidemier er viktige satsingsområder.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til utdanning for utvikling. Norges arbeid følger fem hovedspor: finansiering av utdanning, kvalitet og læring, utdanning i krise og konflikt, jenters utdanning og yrkesfaglig opplæring.

Regjeringen vil fremme økonomisk vekst og bekjempe fattigdom også gjennom økt satsing på næringsutvikling, klima, miljø og fornybar energi.

Behovet for humanitær bistand er betydelig som følge av krig og konflikter internasjonalt. Det legges vekt på å nå sårbare grupper som barn og personer med nedsatt funksjonsevne. Videre er utdanning i kriser og konflikt et sentralt satsingsområde. Norge vil i fireårsperioden 2016–2019 bidra med om lag 10 mrd. kroner i humanitær og annen bistand til Syria og nabolandene.

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 35,1 mrd. kroner, en økning på 1,3 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2017. Dette tilsvarer om lag 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI). Foruten ODA-godkjente formål under Utenriksdepartementet omfatter bistandsrammen klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet, utgifter til merverdiavgift og Riksrevisjonens bistandsutgifter under Finansdepartementet samt noe forskning under Kunnskapsdepartementet.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

• tidlig innsats i barnehage og skole

• fortsatt satsing på yrkesfagene

• karriereveiledning

• flere studieplasser til fagskoler og IKT-utdanning

• oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Regjeringen prioriterer tidlig innsats i barnehage og skole. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til tidlig innsats under Kunnskapsdepartementet med 100 mill. kroner i 2018. Økningen inkluderer blant annet en utvidelse av lærerspesialistordningen til å omfatte begynneropplæring på 1.–4. trinn, en samarbeidsplikt for overgangen mellom barnehage, skole og SFO og en tilskuddsordning for å øke barnehagedeltakelsen blant minoritetsspråklige barn. Videre foreslår regjeringen at 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnes med tidlig innsats i barnehage og skole.

Regjeringen la i september 2017 frem Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022. Strategien skal bidra til å øke kompetansen til personalet i barnehagene for å realisere krav og intensjoner i den nye rammeplanen. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 400 mill. kroner i 2018 til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagen.

I budsjettforslaget foreslår regjeringen også å øke bevilgningen til flere barnehagelærere fra 172 mill. kroner i 2017 til 424 mill. kroner i 2018. Regjeringen har i juni 2017 sendt på høring et forslag om å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen (en skjerpet pedagognorm) og et minimumskrav til grunnbemanningen i barnehagen (bemanningsnorm).

Satsingen på videreutdanning av lærere og skoleledere fortsetter med nær 1,5 mrd. kroner i 2018, noe som gir rom for om lag 5 500 videreutdanningsplasser. Tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4. trinn på over 1,3 mrd. kroner blir også ført videre i budsjettforslaget. Disse midlene legger til rette for at kommunene kan følge opp plikten til å gi intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som henger etter i lesing, skriving og regning, som regjeringen vil foreslå å innføre.

Regjeringen foreslår totalt 40 mill. kroner til en rekke tiltak for yrkesfagene. Budsjettforslaget legger til rette for innføring av en lektor 2-ordning for yrkesfagene og å gi flere yrkesfaglærere anledning til å få faglig oppdatering gjennom hospitering i arbeidslivet. I tillegg foreslår regjeringen blant annet å styrke den desentraliserte yrkesfaglærerutdanningen, samt å bidra med midler til gjennomføring av yrkesfagenes år og oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser.

Regjeringen vil sørge for at voksne med svak kompetanse får identifisert sine kompetansebehov, og får tilgang til tilbud som møter disse behovene. Karriereveiledning er viktig for å bidra til omstilling, for å unngå feilvalg og frafall, og for å utnytte ressursene i samfunnet bedre. Regjeringen foreslår 25 mill. kroner i 2018 til å utvikle en digital karriereveiledningstjeneste.

Regjeringen foreslår 31,6 mill. kroner til 638 nye studieplasser innenfor fagskoleutdanning for å dekke fremtidige kompetansebehov. Videre foreslår regjeringen 28,8 mill. kroner til 500 nye studieplasser i IKT. Dette medfører at de 500 IKT-studieplassene som ble finansiert med ett kull i statsbudsjettet for 2017, kan trappes opp til totalt 2 000 studieplasser.

I Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 gir regjeringen mål for opptrapping av midler til forskningsinfrastruktur, rekrutteringsstillinger og tiltak for å bidra til god norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Regjeringen foreslår å fullføre opptrappingen til forskningsinfrastruktur gjennom å øke bevilgningen til formålet med 175 mill. kroner i 2018. Regjeringen foreslår også å fullføre opptrappingen av bevilgningene til ordninger som skal bidra til god norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Videre foreslår regjeringen startbevilgning til Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo, som er et av de prioriterte byggeprosjektene i langtidsplanen.

For å øke satsingen på kvalitet i norsk forskning foreslår regjeringen ytterligere 45 mill. kroner til sentre for fremragende forskning (SFF), og 50 mill. kroner til FRIPRO Toppforsk. For å bidra til produktivitetsvekst og reduserte klimagassutslipp foreslår regjeringen å øke bevilgninger til forskning på muliggjørende teknologier med 75 mill. kroner i 2018. Videre foreslås det ytterligere 20 mill. kroner til forskningsprosjektet «Arven etter Nansen», for å synliggjøre norsk ansvar og lederskap for forskning og forvaltning av Arktis.

Regjeringen følger opp planen om å utvide perioden for utdanningsstøtte for heltidsstudenter i høyere utdanning og fagskoler til elleve måneder ved å fortsette opptrappingen med en kvart måned våren 2018.

2.4.4 Kulturdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kulturdepartementet:

• kulturell og kreativ næringsutvikling

• kulturarv og kulturvern

• kommersiell allmennkringkasting

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningene under Innovasjon Norge og Kreativt Norge. Disse skal bidra til kulturell og kreativ næringsutvikling og styrke kulturfeltets økonomiske bærekraft ved å vektlegge kultur som næring og legge til rette for entreprenørskap i kultursektoren. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til det nyetablerte kontoret Kreativt Norge i Trondheim under Norsk kulturråd. Økningen skal nyttes til ulike kompetanseprogram og tiltak rettet mot både mindre kulturbedrifter og etablerte kulturinstitusjoner.

Regjeringen vil verne om norsk kulturarv og ivareta kulturhistoriske bygninger og gjenstander. Flere nasjonale kulturbygg foreslås gitt økte tilskudd i 2018. Budsjettforslaget inkluderer blant annet tilskudd til nytt Munchmuseum, rehabilitering av Den Nationale Scene og ombygging av Sentralbadet i Bergen til nytt scenekunsthus. Regjeringen har i 2017 tatt et overordnet konseptvalg for rehabilitering av Nationaltheatret. Forprosjektering av rehabiliteringsprosjektet foreslås igangsatt i 2018.

Samfunnets arkivmateriale er blant de viktigste kildene til kunnskap om vår samtid og historie. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arkivverket for å sikre arkivmateriale for ettertiden. Det skal blant annet utvikles nye løsninger for avlevering og deponering av digitalt skapt arkiv.

Regjeringen er opptatt av å opprettholde et mangfold av medier og ønsker derfor å legge til rette for fortsatt kommersiell allmennkringkasting i Norge. Regjeringen lyste sommeren 2017 ut ny avtale for kommersiell allmennkringkasting for en periode på fem år og foreslår en bevilgning for det årlige statlige bidraget i avtalen.

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

• økt beredskap

• økt fengselskapasitet

• en mer effektiv straffesakskjede

• økt integreringsinnsats i Oslo sør

For å øke beredskapen foreslår regjeringen å starte etableringen av nytt beredskapssenter for politiet med en bevilgning på 660 mill. kroner. Beredskapssenteret vil bidra til at politiet kan reagere raskere og mer koordinert når hendelser oppstår. Regjeringen vil øke kapasiteten i politidistriktene og foreslår 100 mill. kroner til dette. I tillegg videreføres 296 mill. kroner fra 2017 til samme formål. Ut over dette foreslår regjeringen 166 mill. kroner til helårsvirkningen av ansettelse av nyutdannede i 2017. Budsjettforslaget tar høyde for skjerpet personkontroll ved inn- og utreise av Schengen-området. Det foreslås økt bevilgning til kjøp av tre nye politihelikoptre. Helikoptrene skal leveres i løpet av 2019, og vil gi politiet større rekkevidde og kapasitet til å forflytte personell. Regjeringen foreslår også midler til å bedre sikkerheten i Nødnett og til å videreføre redningshelikopteranskaffelsen. Samlet innebærer budsjettforslaget et betydelig løft for beredskapen i Norge.

Regjeringen prioriterer etablering av flere fengselsplasser med høy sikkerhet for å øke fengselskapasiteten. Det foreslås til sammen 798 mill. kroner til etablering av nytt fengsel i Agder under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og til økt opptak ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Avtalen med Nederland om leie av fengselskapasitet har bidratt til at soningskøen er kraftig redusert, og antall oversittere i politiarrest er vesentlig lavere enn tidligere. Gjeldende leieavtale utløper 31. august 2018 og foreslås forlenget med ett år. Samlet foreslår regjeringen en bevilgning på 302 mill. kroner i 2018 til leie av fengselskapasitet i Nederland. Regjeringen legger også opp til utvidet straffegjennomføring med elektronisk kontroll i 2018.

Regjeringen vil effektivisere straffesakskjeden og foreslår økte bevilgninger til domstolene. Bevilgningsøkningen er blant annet knyttet til prosjektet «Digitale domstoler», økt kapasitet og videre utredning av nytt tinghus i Drammen. Videre legger regjeringen opp til å øke kapasiteten i vergemålsforvaltningen. Forslaget vil bidra til økt rettssikkerhet og rettslikhet for personer med verge, i tråd med målene i vergemålsreformen.

Budsjettforslaget legger opp til økt integreringsinnsats i Oslo sør. Politiet skal gis økt kapasitet til å følge opp utsatt ungdom og til å forhindre rekruttering til miljøer som begår kriminalitet. Innsatsen skal også bidra til bedre integrering og tryggere bomiljøer.

Regjeringen foreslår å videreutvikle ankomstsenterfunksjonen for nyankomne asylsøkere ved å legge til rette for samlokalisering av Politiets utlendingsenhet og UDI. Dette vil gi økt effektivitet og kvalitet i utlendingsforvaltningen. Det vil også gi bedre beredskap for å kunne håndtere fremtidige økninger i asylankomstene til Norge.

2.4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

• levende lokaldemokrati

• en enklere hverdag for folk flest

• et sterkere sosialt sikkerhetsnett

For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på om lag 4,6 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til knapt 3,8 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2017 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2017.

Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med knapt 3,6 mrd. kroner til kommunene og 200 mill. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 200 mill. kroner med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 mill. kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene foreslås det at 100 mill. kroner gis med en særskilt fordeling til ferjefylkene.

Regjeringen forsetter arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser skal sørge for at ansatte i staten jobber enklere og mer effektivt og at innbyggere og næringsliv får gode og enkle tjenester.

Regjeringen foreslår 588 mill. kroner til nye statlige IKT- og digitaliseringstiltak i 2018. For å øke digitaliseringstempoet foreslår regjeringen blant annet 120 mill. kroner til utvikling av ny digitalisert skattemelding og 121 mill. kroner til medfinansieringsordningen for lønnsomme digitaliseringsprosjekter. Det foreslås også 13 mill. kroner for å heldigitalisere den offentlige anskaffelsesprosessen, slik at det blir enklere og mer attraktivt for næringslivet å delta i konkurranser om offentlige anskaffelser. I 2017 har kommunesektoren fått 25 mill. kroner til kommunale IKT-prosjekter. I 2018 tas det sikte på å tildele ytterligere 100 mill. kroner.

Regjeringen viderefører arbeidet med forenkling og digitalisering av plan- og byggesaksprosessene, samt arbeidet med å utvikle hensiktsmessige IKT-verktøy og digitale søknads- og saksbehandlingssystemer for byggesaker. Moderniseringen av Husbankens IKT-utviklingsprogram fortsetter, med en bevilgning på om lag 30 mill. kroner i 2018. E-søknad for grunnlån skal ferdigstilles, og det skal utvikles et nytt forvaltningssystem for lån og tilskudd.

Utviklingen av en detaljert digital høydemodell for hele landet videreføres med en samlet statlig innsats på om lag 60 mill. kroner i 2018. Modellen skal gi bedre beslutningsgrunnlag for blant annet beredskap, ras og flomsikring, naturressursforvaltning og sikrere boligbygging. Den vil også gi besparelser knyttet til blant annet klimatilpasning, beredskap, planarbeid og infrastrukturutbygging. For å bidra til økt kvalitet på det offentlige datagrunnlaget foreslås det også en økning på 15 mill. kroner for å videreutvikle matrikkelen.

Overgangen fra papirbasert til digital post fra det offentlige vil være forenklende for innbyggerne og næringslivet og gi besparelser for statlige virksomheter. Regjeringen foreslår å realisere deler av gevinstene gjennom å redusere budsjettene for statlige virksomheter med om lag 50 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til reduksjonen på knapt 200 mill. kroner i 2017 og gir rom for andre, prioriterte satsinger.

Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter opprettholdes på et høyt nivå også i 2018. De to store byggeprosjektene Campus Ås og nytt nasjonalmuseum på Vestbanen foreslås videreført med en samlet bevilgning på om lag 3,2 mrd. kroner. Videre foreslås oppstart av nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo.

Regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet ved å legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Regjeringen foreslår å videreføre kompensasjonen for uførereformen i bostøtten også i 2018. Samarbeidet med kommunene om områderettet innsats i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer, styrkes. Samlet øker den statlige innsatsen med knapt 40 mill. kroner. Regjeringen foreslår en låneramme for Husbanken på 17 mrd. kroner i 2018. Dette er en reduksjon på 1 mrd. kroner, som gjenspeiler at det har vært lavere etterspørsel etter lån de senere år.

Samlet foreslår regjeringen å bevilge 41 mrd. kroner under politikkområder som enten er begrunnet i regional- og distriktspolitiske mål eller som har stor betydning for regional utvikling. Dette er en vekst på 0,2 pst. fra 2017. Regjeringen fortsetter å vri den distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler. Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås redusert med vel 300 mill. kroner i 2018. Dette gir rom for økte bevilgninger til samferdsel, kompetanse og innovasjon som vil bidra til å styrke vekstkraften i hele landet.

2.4.7 Arbeids- og sosialdepartementet

Veksten i folketrygdens stønadsordninger står for hoveddelen av utgiftsøkningene på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområder, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.5.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Arbeids- og sosialdepartementet:

• en aktiv arbeidsmarkedspolitikk

• et sterkere sosialt sikkerhetsnett

• en velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning

Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og har de siste årene økt tiltaksnivået for å tilpasse omfanget av arbeidsmarkedstiltakene til situasjonen på arbeidsmarkedet. Etter to år med svak vekst er sysselsettingen nå økende, og arbeidsledigheten er på vei ned. Behovet for arbeidsmarkedstiltak til helt ledige vil være lavere i 2018. Det foreslås derfor en viss nedtrapping av tiltak for denne gruppen. Et fortsatt høyt omfang av arbeidsmarkedstiltak skal bidra til å bedre deltakernes jobbmuligheter, og til at personer som har vært lenge ledige, bl.a. på Sør- og Vestlandet, får nødvendig bistand. Det gir også rom for tiltaksplasser som fremmer bedriftenes omstillingsevne i regioner med høy ledighet, og tiltak som bidrar til at arbeidssøkere kan formidles til næringer og regioner som etterspør arbeidskraft. Flere av asylsøkerne som kom til Norge i 2015 deltar i, eller er i ferd med å avslutte, introduksjonsprogram, og vil kunne melde seg på arbeidsmarkedet og ha behov for arbeidsmarkedstiltak i 2018. Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har vært lenge ledige prioriteres for arbeidsmarkedstiltak i 2018.

For å sikre at flere brukere som har behov for en tiltaksplass innenfor varig tilrettelagt arbeid (VTA) får tilbud om det, foreslås bevilgningen til VTA økt med 15 mill. kroner i 2018.

Regjeringen innførte en ny ungdomsinnsats i 2017 som i løpet av året vil være iverksatt i hele landet. Satsingen videreføres i 2018, og bevilgningen til oppfølgingsressurser i Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 70 mill. kroner. Regjeringen forbedret i tillegg oppfølgingen av langtidsledige i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017. Innsatsen innebærer tettere oppfølging av dagpengemottakere som nærmer seg slutten av dagpengeperioden. Hensikten er å gi et arbeidsrettet tilbud til personer som har gått ledige over lengre tid, og gi økt overgang til arbeid. Bevilgningen til oppfølgingsressurser i Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 37 mill. kroner.

Stortinget har vedtatt endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Endringene innebærer en smalere inngang til ordningen og at det legges til rette for et strammere stønadsløp som gir økte insentiver til arbeid. Sentralt står innføringen av en absolutt begrensning for hvor lenge en kan motta arbeidsavklaringspenger. For å understøtte de positive effektene av endringene i regelverket, foreslår regjeringen 25 mill. kroner til økt oppfølging i Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen foreslår også 85 mill. kroner til en utvidelse av perioden for rett til arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker fra tre til seks måneder.

Et sterkere sosialt sikkerhetsnett er ett av regjeringens åtte satsingsområder. Regjeringen foreslår en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger og arbeidsavklaringspenger, slik at godtgjørelse knyttet til det å være fosterforeldre ikke lenger vil føre til avkorting av dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Regjeringen foreslår en styrking av hjelpemiddelområdet, blant annet gjennom en utvidelse av ordningen med stønad til parykk for personer mellom 18 og 30 år og ved å utvide stønaden til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte i dagliglivet. Regjeringen foreslår også å innføre rett til taleflythjelpemidler i folketrygden. Det foreslås å etablere en permanent ordning med servicehunder for personer med fysiske funksjonsnedsettelser med behov for bistand til praktiske gjøremål i hverdagen.

En velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning er en forutsetning for å nå målene i velferdspolitikken om flere i arbeid og færre på trygd. I tråd med Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet gis NAV-kontorene økt myndighet og handlefrihet. Arbeids- og velferdsetaten får blant annet økte muligheter til å utføre oppfølgingstjenester i egen regi. Arbeidet med Prosjekt 2 i moderniseringen av IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten fortsetter. For 2018 foreslår regjeringen 631,6 mill. kroner til dette formålet. I tråd med premissene for arbeidet med Prosjekt 2 har regjeringen besluttet at Arbeids- og sosialdepartementet kan starte planleggingen av Prosjekt 3. Regjeringen foreslår også 35 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetatens arbeid med tilpasninger til modernisert folkeregister.

For å få rett til dagpenger stilles det i dag krav om arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp sist avsluttede kalenderår, eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp de tre sist avsluttede kalenderårene. Regjeringen ønsker å målrette dagpengeordningen mot personer som har en nær arbeidslivstilknytning og nylig har hatt inntektsbortfall som følge av arbeidsløshet, og foreslår å avvikle opptjeningsperioden på tre år. For å skjerme personer som har hatt lengre fravær fra arbeidslivet som følge av sykdom, foreslås det at arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet, utvides til også å omfatte sykepenger, pleiepenger, opplærings- og omsorgspenger mv. Perioden som legges til grunn for beregning av dagpengene bør være lik opptjeningsperioden for minsteinntektskravet, og foreslås derfor endret tilsvarende.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

• behandle flere pasienter i sykehusene

• bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene

• styrke rusfeltet

Regjeringen prioriterer å behandle flere pasienter i sykehusene. Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene med 1 589 mill. kroner i 2018. Dette tilsvarer en aktivitetsvekst på om lag 2 pst. Dermed legges det til rette for en fortsatt høy vekst, som overstiger kostnader som følger av demografi og som gir rom til mer pasientbehandling, økte medisinkostnader og økte investeringer. Det foreslås til sammen 785 mill. kroner i økte lånebevilgninger til tre nye store byggprosjekter i 2018 og til videreføring av investeringslån til nytt sykehus i Drammen som ble bevilget i forbindelse med RNB 2017. Regjeringen foreslår 18 mill. kroner til etablering av et nasjonalt tarmkreftscreeningprogram som kan være i drift fra 2019.

Regjeringen legger til rette for bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene. Bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås økt med 152,5 mill. kroner. Det vil dekke første års utbetaling av tilskudd til om lag 1 800 heldøgns omsorgsplasser, med en tilsagnsramme på vel 3 mrd. kroner. Videre legger budsjettforslaget til rette for om lag 350 flere dagaktivitetsplasser for personer med demens i 2018.

For å heve det faglige nivået i bl.a. sykehjem og hjemmetjenester, foreslås det å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 25 mill. kroner i 2018. Det foreslås videre 55 mill. kroner til et pilotforsøk med primærhelseteam i kommunen. Målet er mer tilgjengelige og bedre koordinerte tjenester, kombinert med større bredde i tjenestetilbudet og bedre utnyttelse av de samlede personellressursene. Det foreslås 12 mill. kroner til utprøving av oppfølgingsteam i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, hvor målet er bedre brukeropplevd kvalitet i tjenestene, færre sykehusinnleggelser og redusert behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det foreslås også 10 mill. kroner til en pilot på legevaktfeltet. Formålet er å sikre bærekraft og forsvarlige akuttmedisinske tjenester ved å innhente kunnskap og erfaringer med nye måter å organisere akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Det foreslås videre 50 mill. kroner til å utarbeide beslutningsgrunnlag for det videre arbeidet med én innbygger – én journal og 15 mill. kroner til å videreutvikle kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). KPR vil gi data for planlegging, styring, finansiering og evaluering av de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Regjeringen vil øke bevilgningene til rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. For 2018 foreslås det at 300 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter er begrunnet med opptrappingsplanen. I tillegg styrkes psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjennom den foreslåtte aktivitetsveksten i sykehusene.

2.4.9 Barne- og likestillingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og likestillingsdepartementet:

• arbeid mot vold i nære relasjoner

• ivaretakelse av barn utsatt for vold og overgrep

• kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet

• helsehjelp til barn i barnevernet

• innsats mot barnefattigdom

Regjeringen vil øke innsatsen for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. I tillegg vil regjeringen bedre ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Den tverrdepartementale satsingen fra Saldert budsjett 2017 på om lag 530 mill. kroner til opptrappingsplanen mot vold og overgrep videreføres og økes med ytterligere 54 mill. kroner i 2018, hvorav 5 mill. kroner på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. Midlene skal brukes til utprøving av modellen TryggEst.

Satsingen på andre departementers budsjetter knyttet til opptrappingsplanen omfatter blant annet arbeidet mot internettrelaterte overgrep mot barn, politiets kapasitet og kompetanse til etterforsking i saker som gjelder vold og overgrep mot barn og midler til Statens barnehus.

Regjeringen har lagt frem en barnevernsreform med mål om at utsatte barn og familier skal få bedre hjelp der de bor. Større kommunalt ansvar for barnevernet skal bidra til at kommunene prioriterer forebyggende hjelp og tjenester. Regjeringen vil også legge frem en kompetansestrategi som skal øke kvaliteten i de kommunale tjenestene. Regjeringen foreslår om lag 80 mill. kroner til kvalitets- og kompetansesatsingen i 2018.

For at barn i barnevernet skal få bedre helsehjelp, har regjeringen satt i gang et arbeid for bedre samarbeid mellom barnevernet og helsetjenestene. Regjeringen foreslår om lag 40 mill. kroner til bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet i 2018.

Barn som lever i fattigdom – Regjeringens strategi (2015–2017) gjelder ut 2017. Arbeidet fortsetter utover strategiperioden. Regjeringen foreslår å videreføre satsingen som ble besluttet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017 på 26 mill. kroner til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom i 2018.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

• næringsrettet forskning og innovasjon

• opprettelse av nytt investeringsselskap, «Fornybar AS»

• modernisering av Altinn

Regjeringen vil bidra til forskning og innovasjon som kan legge til rette for omstilling i norsk næringsliv.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskningsprogrammer for muliggjørende teknologier (nanoteknologi, bioteknologi, IKT og avanserte produksjonsprosesser) med 30 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Videre foreslås økt innsats innen havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter og midler til gjennomføring av et forskningstokt i Antarktis.

Regjeringen vil legge til rette for at norsk næringsliv får tilgang til infrastruktur for testing og demonstrasjon av ny teknologi og nye løsninger. Det foreslås å øke tilskuddet til testfasiliteter med 50 mill. kroner, og en bevilgning på 30 mill. kroner til støtte av marine og maritime pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

Hovedårsaken til at samlet bevilgning til forskning og innovasjon likevel går ned fra 2017 til 2018 er at nytt isgående forskningsfartøy ferdigstilles i 2017. Det reduserer bevilgningsbehovet i 2018 med i underkant av 1 mrd. kroner. I tillegg ble det i 2017 bevilget midler til midlertidige tiltak for økt sysselsetting. Selv om noen ordninger reduseres når tiltakspakken nå fases ut, har bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon i sum økt betydelig de siste årene.

Det skal opprettes et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med opprettelsen av selskapet og etablering av styre. Selskapet, med arbeidsnavnet Fornybar AS, skal investere i unoterte selskaper eller i såkalte fond-i-fond-løsninger. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Regjeringen foreslår at det bevilges 200 mill. kroner i kapital til selskapet, og at selskapet i 2018 kan forplikte investeringer for ytterligere 200 mill. kroner som kommer til utbetaling senere år.

Det foreslås en bevilgning på 55 mill. kroner til modernisering av Altinn. Dette gir grunnlag for enklere rapportering fra næringslivet, gjenbruk av informasjon og ytterligere digitalisering av offentlige tjenester.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

• økt matproduksjon

• forskning på muliggjørende teknologier

Innretningen av virkemidlene over jordbruksavtalen skal legge til rette for økt matproduksjon. Bevilgninger som følger av jordbruksavtalen utgjør en betydelig del av budsjettet under Landbruks- og matdepartementet. Årets avtale gir grunnlag for en inntektsvekst for jordbruket på 4,5 pst. per årsverk. Bevilgningene foreslås økt med 528,1 mill. kroner, hvorav 377,1 mill. kroner som følge av jordbruksoppgjøret og resten som følge av kvantumsjusteringer. Kvantumsjusteringene skyldes særlig økte anslag for produksjon av korn og kjøtt.

Det kan være stort potensial for verdiskaping gjennom videreutvikling og bruk av bioteknologi, og andre muliggjørende teknologier. Som en oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi, foreslås det å øke bevilgningene til forskning på muliggjørende teknologier med 10 mill. kroner over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Regjeringen foreslår også å videreføre innsatsen mot utvikling av antibiotikaresistente bakterier og tiltak mot Chronic Wasting Disease (CWD, skrantesyke) hos hjortedyr.

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med støtte til organisasjoner innenfor det landbruks- og matpolitiske området. Ordningen har i stor grad vært en videreføring av støtte til de samme organisasjonene. Dette har gitt mindre rom for nye organisasjoner for å få støtte, og har dermed ikke bidratt til å fremme et større mangfold av organisasjoner og mer frivillighet. Regjeringen legger også til grunn effektiviseringstiltak i Landbruksdirektoratet og Mattilsynet ut over den generelle avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

• økt tilskudd til Nye Veier AS

• oppstart av veiprosjekt med OPS-kontrakt

• viktige kollektivprosjekter i de største byene

• nytt signalsystem på jernbane og planlegging av InterCity

• telesikkerhet og -beredskap

Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning under Samferdselsdepartementet på 4,1 mrd. kroner, eller 6,5 pst. fra Saldert budsjett 2017, utenom bevilgninger til lånetransaksjoner og merverdiavgift på kjøp av tjenester fra Bane NOR SF.

I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 legger regjeringen opp til fortsatt å prioritere samferdselsformål. Til formål under Nasjonal transportplan 2018–2029 foreslås bevilgningene økt med om lag 3 mrd. kroner målt i 2018-priser sammenlignet med 2017. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til utbyggingsselskapet Nye Veier AS til 5,3 mrd. kroner, i tråd med regjeringens ambisjon om nivået på årlig tilskudd til selskapet fra og med 2018 og fullmakt fra Stortinget. Dette legger til rette for betydelig aktivitet i veiselskapet.

Til det nye veiprosjektet med OPS-kontrakt, rv 3/rv 25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet i Hedmark, foreslås det bevilget 510 mill. kroner. I tillegg legger regjeringen opp til forberedende arbeid og oppstart av tre nye riksveiprosjekter i 2018 i regi av Statens vegvesen, E16 Eggemoen – Olum i Oppland og Buskerud, E6 Kapskarmo – Brattås – Lien i Nordland og skredsikringsprosjektet E69 Skarvbergtunnelen i Finnmark. Budsjettforslaget innebærer at vedlikeholdsetterslepet for vei reduseres også i 2018.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til viktige kollektivprosjekter i de største byene med 555 mill. kroner i 2018. Den statlige delfinansieringen utgjør et betydelig bidrag til utviklingen av det lokale kollektivtilbudet i de fire største byene. Budsjettforslaget omfatter tilskudd til MetroBussen i Trondheim, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen og Bussveien på Nord-Jæren.

Til videre planlegging av InterCity foreslår regjeringen å bevilge 1,9 mrd. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å videreføre prosjektet om nytt signalsystem på jernbane (ERTMS). I budsjettforslaget legger regjeringen opp til oppstart av InterCity-prosjektene Venjar – Eidsvoll – Langset på Dovrebanen og Sandbukta – Moss – Såstad på Østfoldbanen. Kjøp av persontransport med tog foreslås økt for å fase inn 14 nye togsett på Gjøvikbanen og Vossebanen. Vedlikeholdet på jernbanen opprettholdes på et høyt nivå. Bevilgningen til merverdiavgift på kjøp av tjenester fra Bane NOR SF på 4,4 mrd. kroner i 2017 videreføres ikke i 2018, ettersom det er avklart at kjøp av infrastrukturtjenester ikke er merverdiavgiftspliktig.

Regjeringen foreslår å bedre telesikkerhet og -beredskap ved å legge til rette for flere fiberkabler til utlandet og en pilot for alternativt kjernenett. Dette skal redusere sårbarheten både i den elektroniske kommunikasjonen mot utlandet og i telenettverkene i Norge.

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

• fremme det internasjonale arbeidet med Parisavtalen

• forskning på omstilling til lavutslippssamfunnet, marine økosystemer og rent hav

• profilering og markedsføring av norske grønne løsninger

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til klimaforhandlingene og FNs klimapanel. Økt norsk bidrag skal fremme arbeidet under Klimakonvensjonen og gjennomføring av Parisavtalen. Dette er en nødvendig respons i lys av usikkerhet rundt bidrag fra andre store bidragsytere. Videre vil klima- og skogsatsingen, som foreslås økt til 3 mrd. kroner, være et solid bidrag til det internasjonale klimaarbeidet. I 2018 legger regjeringen opp til at Norge betaler for om lag 30 mill. tonn CO₂ i verifiserte utslippsreduksjoner i blant annet Brasil, Colombia, Guyana og Indonesia.

Regjeringen foreslår å øke forskningsinnsats som kan støtte opp under arbeidet med å oppfylle norske klimamål frem mot 2030. Forskningen skal særlig rettes inn mot sektorer som ikke omfattes av EUs kvotesystem, der transport og jordbruk er de største. Det skal også legges til rette for kunnskapsoppbygging om marine økosystemer og rent hav, herunder gjennomføring av pilotprosjekt for å bedre tilstanden i kystmiljøet.

Regjeringen ønsker en helhetlig satsing for å synliggjøre norske, grønne løsninger for økt eksport og for å trekke internasjonale investorer til Norge. Innovasjon Norge skal etablere et samarbeid med privat næringsliv med dette som mål.

Ansvaret for Meteorologisk institutt og Artsdatabanken foreslås overført fra Kunnskapsdepartementet fra og med 1. januar 2018. Dette som følge av at begge virksomhetene faglig sett har sterkest tilknytning til Klima- og miljødepartementet.

2.4.14 Finansdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

• modernisering og effektivisering av Skatteetaten, herunder utvikling av en ny digitalisert skattemelding

• videreføre økt kapasitet i grensekontrollen og utvikle systemstøtte for denne

• økt kapasitet i Finanstilsynet for å håndtere økte krav til tilsyn og nye internasjonale regler

Budsjettforslaget legger til rette for fortsatt modernisering og effektivisering av Skatteetaten. I 2016 ble særavgiftsforvaltningen overført fra Tolletaten til Skatteetaten. Samlingen av skatte- og avgiftsforvaltningen bedrer innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. I årene 2018–2021 skal det utvikles en ny digitalisert skattemelding – SIRIUS. SIRIUS forventes blant annet å redusere næringslivets tidsbruk til rapportering betydelig, gjøre det enklere for lønnstakere og pensjonister å rapportere og vil være arbeids- og utgiftsbesparende for Skatteetaten.

Skatteetaten vil i 2018 fortsette arbeidet med utvikling av tre store IKT-systemer; modernisering av Folkeregisteret, ny systemløsning for avgiftsforvaltningen og modernisering av systemene for forskuddsutskriving og skatteberegning. De to førstnevnte prosjektene vil pågå ut 2019, mens sistnevnte ferdigstilles i 2018. Systemene vil gi enklere løsninger for forvaltning, næringsliv og borgere, være sikrere og mer effektive.

Den økte kapasiteten i grensekontrollen, som ble igangsatt i 2016, videreføres med blant annet flere ansatte og system for elektronisk kontroll ved enda flere grenseoverganger. Tolletaten skal arbeide videre med å utvikle systemstøtte for grensekontrollen.

Kapasiteten i Finanstilsynet foreslås økt for å gjøre tilsynet bedre i stand til å løse nye og endrede oppgaver. Regelverket for finansnæringen har blitt mer komplekst i senere år. Dette medfører behov for betydelig ressursinnsats fra Finanstilsynet. Også nye tilsynsområder og -objekter gir behov for økte ressurser. Finanstilsynet er fullt ut selvfinansiert, i det vesentlige ved utlikning på tilsynsobjektene.

I tillegg foreslås NAV Innkreving innlemmet i Skatteetaten. Dette vil kunne bidra til mer helhetlig og effektiv innkreving av offentlige krav. Samtidig kan NAV bedre innrettes mot sine primære samfunnsoppdrag.

2.4.15 Forsvarsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

• oppfølging av langtidsplanen for forsvarssektoren, med vekt på reduserte klartider, økt bemanning, høyere aktivitetsnivå og investeringer i sentrale kapasiteter

• anskaffelse av nye kampfly med baseløsning

Regjeringen følger opp langtidsplanen ved å foreslå en bevilgningsøkning på 2,5 mrd. kroner til LTP-formål i 2018.

I tråd med langtidsplanen legger regjeringens budsjettforslag opp til reduserte klartider, økt bemanning av operative kapasiteter og høyere aktivitetsnivå. Budsjettforslaget innebærer økt aktivitet i Sjøforsvaret og Luftforsvaret, samtidig som det høye aktivitetsnivået i Hæren og Heimevernet videreføres. Regjeringens forslag legger dermed grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen med en reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Regjeringens forslag vektlegger overvåking, tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene.

Etableringen av et jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger fortsetter, og bemanningen i HV-17 økes for å bedre evnen til å planlegge og lede operasjoner samt motta allierte forsterkninger.

Bevilgningene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) foreslås økt ytterligere for å styrke NSMs evne til å avdekke, analysere og koordinere håndteringen av IKT-angrep. Det foreslås også økt bevilgning til objektsikring i forsvarssektoren. Regjeringen legger opp til at Norges bidrag til innsats i kampen mot ISIL videreføres. I tillegg tas det i budsjettforslaget høyde for mulig videreføring og endring av norske bidrag i andre pågående utenlandsoperasjoner.

Regjeringen foreslår betydelige bevilgningsøkninger for å forsere anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer til erstatning for Nordkapp-klassen og kampluftvern i Hæren. I tillegg foreslås økte bevilgninger til blant annet anskaffelse av nye maritime patruljefly, studier av krav, design og vedlikeholdsløsninger til de nye ubåtene for å redusere risikoen knyttet til anskaffelsen, flernasjonalt satellittsamarbeid og flere informasjonsinfrastrukturprosjekter.

I tråd med struktur- og kvalitetsreformen innenfor utdanningsområdet starter Forsvaret omleggingen av, og overgangen til, ny utdanningsstruktur i 2018. Befalsskolene og de fem høyskolene i Forsvaret samles under Forsvarets høgskole. Skolene vil ikke endre lokalisering.

Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 9 mrd. kroner til kampflyanskaffelsen med baseløsning i 2018, hvorav den midlertidige økningen utgjør 4,6 mrd. kroner. Dette er i tråd med planen for anskaffelsen.

Norge har påtatt seg å være vertskap for NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture i 2018. Regjeringen foreslår økte bevilgninger for å gjennomføre denne øvelsen.

2.4.16 Olje- og energidepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Olje- og energidepartementet:

• energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

• energi- og petroleumsforskning

• CO ₂-håndtering

Regjeringen foreslår å øke overføringen til Enovas arbeid med energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi. Enova skal støtte prosjekter og teknologiutvikling som bidrar til reduserte klimagassutslipp på kort og lang sikt. Videre skal Enova bidra til styrket forsyningssikkerhet for energi.

Støtte til energi- og petroleumsforskning skal bidra til langsiktig verdiskaping og effektiv og bærekraftig utnyttelse av norske naturressurser. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningene til energi- og petroleumsforskning på et høyt nivå.

Arbeidet med CO₂-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO₂ med et spredningspotensial. Innsatsen favner bredt, med forskning og demonstrasjon av teknologier for CO₂-håndtering under CLIMIT-programmet, drift av Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad og arbeidet med fullskala CO₂-håndtering. Driften ved teknologisenteret skal videreføres i tre nye år, men utgiftene reduseres siden det statlige investeringslånet er nedbetalt. Videre ferdigstilles konseptstudiene for CO₂-fangst og -skipstransport i 2017.

2.4.17 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 4 900 mill. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 150 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2018 er på 470,1 mrd. kroner. Det er en økning på 9,6 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2017. Det forventes nå lavere utgifter under folketrygden i 2017 enn anslått i Saldert budsjett. Sammenlignet med anslag på regnskap 2017 innebærer regjeringens forslag en økning på 19 mrd. kroner. I utgiftsanslaget for 2018 er effekten av anslått økning på 3 pst. i folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (G) fra 2017 til 2018 på 8,7 mrd. kroner. Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av hovedtabellene under de ulike departementene tidligere i dette kapitlet.

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for programområdet.

Utgiftsanslaget for 2018 bygger på at antallet barn i aldersgruppen som kan gi rett til foreldrepenger vil være på om lag samme nivå som i 2017. Det antas videre at opptjeningsgrunnlaget for foreldre som mottar foreldrepenger øker noe mer enn lønnsveksten.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet. Økningen fra Saldert budsjett 2017 er på 12,4 mrd. kroner. Økningen skyldes både flere mottakere av alderspensjon, sykepenger og uføretrygd og effekten av økning i gjennomsnittlig G. Lavere forventede utgifter i 2017 enn anslått i Saldert budsjett 2017 virker i motsatt retning. Økningen fra anslag på regnskap 2017 er på 18,4 mrd. kroner. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2017 til 2018 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Til grunn for Saldert budsjett 2017 lå en forutsetning om nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt fra 2016 til 2017. På bakgrunn av utviklingen hittil i år forventes det fortsatt en nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet fra 2016 til 2017. Videre anslås nå sysselsettingen å øke med 0,7 pst. og sykepengegrunnlaget (lønnsnivået for sykmeldte) med 2,4 pst. i 2017. Lønnsvekstanslaget er nedjustert fra det som lå til grunn for Saldert budsjett 2017, mens anslaget for sysselsettingsveksten er uendret. Fra 2017 til 2018 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt. Utgiftsveksten fra anslag på regnskap 2017 til foreslått bevilgning 2018 skyldes derfor i hovedsak forventet lønns- og sysselsettingsvekst. I tillegg bidrar utvidelser i pleiepengeordningen til å øke utgiftene i 2018 med 484 mill. kroner.

Arbeidsavklaringspenger

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger har siden sommeren 2011 blitt redusert, og det forventes en nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger både i 2017 og i 2018. Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere er 141 000 i 2018, mot om lag 144 000 i 2017. Reduksjonen i antall mottakere i 2018 bidrar isolert sett til å redusere utgiftsanslaget med om lag 0,8 mrd. kroner. Effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2017 til 2018 bidrar til å øke utgiftene i 2018 med anslagsvis 1,0 mrd. kroner i 2018.

Uføretrygd

Ved utgangen av første halvår 2017 var det registrert 321 800 mottakere av uføretrygd. Utviklingen i antall mottakere er preget av høy tilgang fra arbeidsavklaringspenger, samt noe lavere avgang til alderspensjon enn tidligere år. Gjennomsnittlig antall mottakere forventes å øke med om lag 4 300 i 2017 og om lag 4 500 i 2018, som innebærer en vekst på om lag samme nivå som i perioden 2014–2016. Om lag 1,1 mrd. av utgiftsveksten fra anslag på regnskap 2017 til foreslått bevilgning 2018 skyldes veksten i antall mottakere i 2018. Effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2017 til 2018 bidrar til å øke utgiftene med anslagsvis 2,5 mrd. kroner i 2018.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak fordi det blir flere alderspensjonister. Fra 2017 til 2018 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med om lag 24 000, til om lag 929 000 personer. I anslaget for 2018 er effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2017 til 2018 anslått å utgjøre om lag 5 mrd. kroner. Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall mottakere av alderspensjon under 67 år raskt. Denne veksten har vært avtakende og antas å bli noe svakere også fremover. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt i perioden 2010–2017, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet.

Forslaget innebærer en utgiftsøkning på i underkant av 0,5 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2017. Sammenlignet med anslag på regnskap 2017 øker utgiftene med i overkant av 0,4 mrd. kroner.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester, med et utgiftsanslag på om lag 102 mrd. kroner for 2018. Den underliggende utgiftsveksten knyttet til legemidler er om lag 1,2 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2017. Veksten skyldes både volumvekst og prisvekst knyttet til nye og kostbare legemidler. I motsatt retning bidrar overføring av legemidler til helseforetakene til at folketrygdens utgifter til legemidler er om lag uendret fra Saldert budsjett 2017.

I 2016 ble det utstedt om lag 1,2 millioner frikort under ordningen med utgiftstak for egenandeler til legehjelp, psykologhjelp, legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept og pasientreiser mv. (egenandelstak 1).

Anslaget for utgifter til egenandelstak 1 øker med om lag 100 mill. kroner til 5,1 mrd. kroner i 2018 sammenlignet med Saldert budsjett 2017. Anslaget for utgifter til egenandelstak 2 er om lag uendret fra Saldert budsjett 2017. Det er lagt til grunn at egenandelene i sum justeres i tråd med forventet prisvekst, tilsvarende 98 mill. kroner i 2018. Egenandelene for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen mv. foreslås økt med 1,8 pst., mens egenandelstak 1 og 2 øker med hhv. 2,4 pst. og 1,8 pst.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet, med unntak av ett kapittel, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den vesentligste utgiftsposten under dette programområdet. Det var i gjennomsnitt 75 800 dagpengemottakere i 2016. I første halvår 2017 var det om lag 73 200 dagpengemottakere.

Dagpengebevilgningen i Saldert budsjett 2017 var om lag 16,3 mrd. kroner. Grunnet utviklingen på arbeidsmarkedet er anslåtte utgifter i 2017 nå på 14,7 mrd. kroner. For 2018 foreslås en dagpengebevilgning på 13,043 mrd. kroner. Anslått reduksjon i utgifter fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med en mer positiv utvikling på arbeidsmarkedet og færre dagpengemottakere. Reduksjonen må også ses i sammenheng med at regjeringen foreslår en endring i dagpengeordningens opptjeningsperiode.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2018 anslås til 329,1 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 144,6 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 182,2 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,3 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 470,1 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2018 på 141 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 18,6 mrd. kroner for 2018, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges frem i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 3.5.