Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledning

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politi- og påtalemyndigheten, redningstjenesten, samfunnssikkerhet- og beredskap, utlendingsmyndigheten og integreringspolitikken. Samtidig har departementet forvaltningsansvaret for om lag 150 lover og er klageinstans i forvaltningssaker. Ansvaret for samordning av norsk politikk i polarområdene og Svalbardbudsjettet ligger også til departementet.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2017 legge til rette for at samfunnet fortsatt skal være trygt. Budsjettforslaget legger til rette for at kapasiteten i politidistriktene økes og at alle nyutdannede fra Politihøyskolen i 2017 skal kunne tilbys jobb i politiet. Dette vil bidra til et mer synlig nærpoliti med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Regjeringen vil også modernisere IKT-løsningene i politiet og investere i nytt analysesystem i PST.

Straffegjennomføringen må også være effektiv. Regjeringen foreslår å øke kapasiteten for elektronisk soning og prosjektere nytt fengsel i Agder med avdelinger i Mandal og Froland.

Det er fremdeles usikkerhet knyttet til utviklingen i antall asylankomster framover. Regjeringen vil beholde en del av kapasiteten i UDI, IMDI, politiet, Sivilforsvaret og PST som ble opprettet i forbindelse med de økte asylankomstene høsten 2015. Dette vil bidra til bedre beredskap og nedbygging av restanser i utlendingsforvaltningen. Regjeringen vil også videreføre viktige tiltak for integrering som bidrar til rask bosetting av flyktninger og til at innvandrere raskt kommer i jobb og blir deltakende samfunnsborgere.

1.1 Verdigrunnlag og politisk utgangspunkt på Justis- og beredskapsdepartementets område

Regjeringen har som grunnleggende verdi at hver enkelt skal føle trygghet i hverdagen. Regjeringen vil føre en justispolitikk som sikrer den enkeltes behov for trygghet og rettssikkerhet. Regjeringen vil forebygge og bekjempe kriminalitet gjennom et moderne og handlekraftig politi.

Regjeringen vil sørge for at landet er rustet til å håndtere fremtidige kriser. Regjeringen har styrket politiet og PST samt bedret evnen til sentral krisehåndtering og satsing på IKT-sikkerhet. Dette arbeidet vil fortsette blant annet gjennom arbeidet med nærpolitireformen, oppfølging av sårbarhetsutvalget og innfasing av nye redningshelikoptre.

Asylinstituttet skal kun gi beskyttelse til mennesker som har reelt beskyttelsesbehov og må ikke misbrukes. Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. Personer som ikke trenger beskyttelse skal raskt returneres til sine hjemland. Asylstatus skal først innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknaden.

Regjeringens integreringspolitikk bygger på at den enkelte innvandrer skal møtes med krav om å bidra og delta, og en forventning om stor egeninnsats. Integrering er et samspill mellom mange parter – stat, kommuner, arbeidsgivere og næringsliv, frivillige organisasjoner og idrett. Alle må bidra, og den enkelte innvandrer er den viktigste bidragsyter. Dette er viktig for å opprettholde et trygt og økonomisk bærekraftig velferdssamfunn.

For å nå disse politiske målene er det viktig å se helheten innen Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde. Departementet vil fortsatt ha spesiell oppmerksomhet rundt særlig tre områder der man kan oppnå gode resultater ved å styrke og effektivisere alle ledd; straffesakskjeden, samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden og migrasjonskjeden. Satsingene i Prop. 1 S (2016–2017) skal bidra til mer effektive kjeder og til god samhandling mellom aktørene i hver kjede. I tillegg følger departementet opp oppgaver og ansvarsområder som faller utenfor de tre kjedene.

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av handlekraft og gjennomføringsevne, og at tjenestene ytes effektivt og med god kvalitet. Regjeringens mål for justissektoren ble endret med virkning fra 2015. Regjeringen har mål på områder i de tre kjedene som er særskilt utfordrende og hvor Regjeringen i denne regjeringsperioden ønsker å oppnå bedre resultater. Samtidig er Regjeringen opptatt av at målene skal gi gjenfinnbare effekter for samfunnet og for brukerne, jf. Prop. 1 S (2015–2016). Departementet har siden 2014 hatt kontinuerlig fokus på å utforme tildelingsbrevene til etatene i justis- og beredskapssektoren slik at det styres på et begrenset antall mål, med tydelige prioriteringer og med færre styringsparametere og oppdrag.

Departementet foretar en jevnlig vurdering av om det har oppstått nye problemstillinger eller utfordringer innenfor justis- og beredskapssektoren som må møtes med nye tiltak og mål. Tilsvarende gjøres det vurderinger om de eksisterende mål kan anses å være nådd slik at det kan utgå. Målene for kjedene har gitt en klar retning og tydelig prioritering på hva som ønskes oppnådd. Flere av kjedene har oppnådd gode resultater. Justis- og beredskapsdepartementet legger til grunn at det ikke er nødvendig å innføre nye mål for de tre kjedene. Samtidig har Regjeringen ytterligere ambisjoner innen justis- og beredskapssektoren og vil derfor videreføre Regjeringens mål i 2017.

Justis- og beredskapsdepartementet fikk 16. desember 2015 ny statsråd for innvandrings- og integreringsområdet og fra og med 1. april 2016 overtok departementet ansvaret for integreringsavdelingen fra Barne- og likestillingsdepartementet. Målbildet er noe justert for å synliggjøre overtakelsen av integreringsfeltet. Asylkjeden er derfor også omdøpt til Migrasjonskjeden og ivaretar både innvandrings- og integreringsmål.

1.2 Mål for justis- og beredskapssektoren

I tillegg til de overordnede målene er det ett virksomhetsspesifikt mål: «Økt rettslikhet og rettssikkerhet for vergetrengende», som for 2017 vil gjelde for Statens sivilrettsforvaltning og fylkesmennene.

1.3 Straffesakskjeden

Straffesakskjeden omfatter en rekke ulike oppgaver og virksomheter knyttet til håndtering av kriminalitet. Straffesakskjeden inkluderer blant annet forebygging, etterforsking, påtale, domstolsbehandling, straffegjennomføring og tilbakeføring til samfunnet.

Politiet og påtalemyndigheten utgjør de to første leddene i straffesakskjeden. Oppgaveløsningen her får konsekvenser for antallet saker i senere ledd i kjeden. En effektiv forebygging vil redusere antallet saker, samtidig som effektiv etterforsking og økt oppklaring kan bety flere saker til oppfølging. Det er påtalemyndighetens ansvar å lede etterforskingen, samt forberede og føre saker for retten.

De alminnelige domstolene har ansvar for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i straffesaker innen rimelig tid og med høy kvalitet. I straffesaker tas det avgjørelser knyttet til spørsmålet om skyld og straff. Domstolene tar også avgjørelser i straffesaker mens politiets etterforskning pågår.

Kriminalomsorgen skal sørge for at domfelte gjennomfører straff idømt av domstolene og stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold.

Konfliktrådene tilbyr gjenopprettende prosess i form av møter og avtaler, som en alternativ strafferettslig reaksjon i egnede saker. Det er påtalemyndigheten som beslutter om en sak skal overføres til konfliktråd for behandling. Konfliktrådene har i tillegg ansvar for straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Rettighetene til ofre og pårørende skal ivaretas gjennom hele kjeden. Voldsoffererstatning tilbys når skadevolder er ukjent eller ute av stand til å gjøre opp for seg. Straffeprosessloven legger blant annet til rette for mulig erstatning til personer som har vært utsatt for uberettiget straffeforfølgning.

En effektiv straffesakskjede forutsetter god samhandling mellom virksomhetene og tilstrekkelig kapasitet i alle ledd. Et godt internasjonalt samarbeid er også en forutsetning for en effektiv straffesakskjede. Forebygging og bekjempelse av kriminalitet krever i tillegg innsats fra aktører utenfor justissektoren. Derfor vektlegges godt samarbeid med andre offentlige virksomheter, næringsliv og frivillige organisasjoner.

1.3.1 Utvikling og resultater

Den registrerte kriminaliteten i Norge har vist nedadgående tendens de siste årene. Utviklingen har funnet sted i en periode med befolkningsvekst. I 2015 var antallet anmeldte lovbrudd 6 pst. lavere enn året før. Nedgangen gjelder særlig vinningskriminalitet. Årsakene til nedgangen i kriminaliteten er sammensatt. Politiets forebyggende innsats og styrkingen av politi og påtalemyndighet er sannsynlige medvirkende faktorer.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte lovbrudd var to dager kortere i 2015 (95 dager) enn i 2013 (97 dager). Nedgangen antas bl.a. å ha sammenheng med at politiet har fått bedre rutiner i initialfasen av straffesaksbehandlingen, og et større antall saker avgjøres kort tid etter anmeldelse.

Politiets restanser av ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder ble redusert med 16,9 pst. fra 2013 til 2015. Det kan være grunn til å trekke fram at nedbygging av restanser har vært en prioritert oppgave. I tillegg ble påtalefunksjonen i 2015 styrket med 50 påtalejurister i politiet og 12 statsadvokater i den høyere påtalemyndighet. Det er positivt at saksbehandlingstiden har blitt kortere samtidig som restansebeholdningen er redusert.

Oppklaringsprosenten for lovbrudd (totalt) var 53,8 pst. i 2015. Resultatet er 3,4 prosentpoeng bedre enn i 2013. En medvirkende årsak til dette er en betydelig satsing på etterforskings- og påtalefunksjonen. I tillegg bidrar nedgangen i anmeldte vinningslovbrudd, som ofte har lav oppklaring, i seg selv til at den totale oppklaringsprosenten forbedres.

Styrking av politiet

Nærpolitireformen ble vedtatt av Stortinget sommeren 2015. Regjeringens mål med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, samt sikre innbyggernes trygghet. For en bred omtale av reformen vises til programkategori 06.40.

Regjeringen har i perioden 2014–2016 lagt til rette for å ansette i overkant av 1 000 nye politistillinger. Det er i statsbudsjettet for 2017 i tillegg lagt til rette for å bemanne opp politiet med ytterligere 350 nye politistillinger. En tilstrekkelig grunnbemanning er viktig for å realisere nærpolitireformen og for å videreutvikle et desentralisert politi.

Både politiet og den høyere påtalemyndighet har gitt uttrykk for bekymring for kvaliteten og kapasiteten på etterforskingen. For å styrke bemanningen i påtalemyndigheten i politiet har regjeringen i 2015 sørget for å øke bevilgningen til politiet med 29,7 mill. kroner, tilsvarende om lag 50 påtaleårsverk. Bevilgningen til Den høyere påtalemyndighet er i tillegg økt med 62 mill. kroner bl.a. til styrket fagledelse og 19 nye stillinger (derav 16 statsadvokatembetsstillinger). Det er utarbeidet en handlingsplan for løft av etterforskingsfeltet.

For å frigjøre politiårsverk til politioperativt arbeid ble det bevilget 100 mill. kroner i 2014 til sivile stillinger i politiet. Dette gjaldt særlig stillinger innen grensekontroll, arrestforvarere og etterforsking av økonomisk kriminalitet og datakriminalitet. 10 mill. kroner av bevilgningen ble gitt for at spesialutdannet helsepersonell skulle overta transport av psykisk syke. Denne bevilgningen er overført til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Antall årsverk i politi- og lensmannsetaten er i perioden 2014–2016 økt fra 14 770 til 16 114, en økning på 1 344 årsverk.

Styrket forebygging av kriminalitet

For å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet på tvers av sektorer er det etablert et departementsutvalg for å bedre samordningen mellom departementene, og et eget kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Senteret skal bidra til kunnskapsbasert kriminalitetsforebygging. En særlig viktig oppgave er å ivareta rådgivning og kompetanseutvikling mot lokalt nivå.

Blant de barn og unge som begår aller mest lovbrudd, er det få som slutter med kriminalitet. Dette tilsier en tettere oppfølging av unge som begår mange lovbrudd, bl.a. gjennom bruk av de nye strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging som trådte i kraft 1. juli 2014.

Økt innsats mot alvorlig kriminalitet

Regjeringen har som mål særlig å redusere den alvorlige kriminaliteten. Med alvorlig kriminalitet regnes både integritetskrenkende kriminalitet som vold, og grov profittmotivert kriminalitet som arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen har for å videreutvikle samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet bevilget 25 mill. kroner i 2015, hvorav 8,3 mill. kroner til politiet. Det er i 2015 og 2016 etablert tverretatlige enheter i de fem største byene der Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og politiet arbeider sammen mot arbeidslivskriminalitet.

Det ble i 2015 lansert en strategi mot arbeidslivskriminalitet hvor formålet blant annet er å styrke informasjonsdelingen mellom kontrolletatene, og mellom kontrolletatene og politiet.

Det er i tillegg opprettet et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter mot økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet. Målet er en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse gjennom bedre utnyttelse av etterretningsinformasjonen de samarbeidende aktørene besitter.

Regjeringen har i 2016 samlet styrket Statens barnehus og politiets arbeid med tilrettelagte avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner med 83 mill. kroner. Av disse går 38 mill. kroner til innføring av ny avhørsmodell og styrking av etterforskingen i overgrepssaker mot barn, 34,5 mill. kroner til styrking av bemanningen ved barnehusene og 10,5 mill. kroner til etablering av nytt barnehus i nye politidistrikt Øst (Østfold).

Som et ledd i arbeidet med å heve kvaliteten i politiets etterforskning og oppfølging av straffesaker vil POD etter samråd med riksadvokaten etablere distriktvise enheter for evaluering av avsluttede straffesaker, samt opprette en nasjonal ordning for å evaluere og gi råd i pågående saker.

Mange av lovbruddene som begås kan i økende grad knyttes til bruk av teknologi og internett. Dette gjelder alt fra seksuelle overgrep til bedrageri, trusler og sjikane. Det er utarbeidet en strategi for bekjempelse av IKT-kriminalitet. Strategien angir retning og prioritering for forebygging, avdekking og etterforsking av slik kriminalitet. Det er videre lagt til rette for styrking av politiets innsats mot IKT-kriminalitet, eksempelvis gjennom nærpolitireformen og etterforskningsløftet.

Regjeringen økte bevilgingen i 2016 med 100 mill. kroner til oppstart av IKT-modernisering i politiet. Det er i 2017 bevilget 40 mill. kroner ekstra til IKT-sikkerhet, samtidig som bevilgingsøkingen fra 2016 videreføres.

Effektivitet i domstolene

Domstolene er styrket siden 2013 gjennom økt satsing på IKT og styrket bemanning. Fra 2014 til 2016 er det bevilget til sammen 110 mill. kroner til nye saksbehandlingsløsninger i domstolene. Prosjektet innebærer at alle domstoler får et saksbehandlingssystem som er knyttet opp mot samme tekniske plattform – LOVISA. Satsingen gjør saksbehandlingen i domstolene mer driftssikker og effektiv. Domstolene har i tillegg fått tilført om lag 40 mill. kroner til økt bemanning siden 2014. Disse satsingene har styrket kapasiteten i domstolene og bidratt til at domstolene ikke har blitt en flaskehals i straffesakskjeden, på tross av økt saksinngang.

Styrkingen av domstolene gjenspeiles i antall behandlede saker i tingrettene. Dette gjelder både straffesaker og tvistesaker. Bemanningsøkningen har også ført til en positiv trend i lagmannsrettene de siste årene, særlig i tvistesaker. Økt saksinngang i straffesaker og tvistesaker påvirker domstolene som helhet og må derfor sees i sammenheng for å sikre at domstolene bidrar til en effektiv og balansert straffesakskjede.

Samtidig som styrkingen av domstolene har gitt positive resultater, har en økning i antall saker de siste årene bidratt til lengre saksbehandlingstid i tingrettene. I 2015 nådde tingrettene samlet sett Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tvistesaker og enedommersaker, men ikke i meddomsrettsaker. Over halvparten (54 pst.) av tingrettene var innenfor Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker i 2015, men andelen tingretter som nådde målene er redusert siden 2013. De fleste tingrettene (73 pst.) nådde Stortingets mål i tvistesaker, men også i tvistesaker er andelen redusert i denne perioden. Lagmannsrettene nådde ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker i 2015. Andelen lagmannsretter som nådde målene i tvistesaker i 2015 (83 pst. 5 av totalt 6) har imidlertid økt siden 2013.

Økt kapasitet og redusert soningskø

Regjeringen er opptatt av at tiden fra pådømmelse i en sak til soning igangsettes er kortest mulig og at politiet har tilstrekkelig tilgang på varetektsplasser. Regjeringen har derfor utvidet kapasiteten for gjennomføring av straff og varetekt med både kortsiktige og langsiktige tiltak.

For å løse det akutte behovet for fengselsplasser, inngikk regjeringen i 2015 en avtale om leie av 242 fengselsplasser i Nederland. Tiltaket har vært en suksess. Soningskøen er betydelig redusert, fra i overkant av 1 000 dommer rett før fengselet åpnet i september 2015 til rundt 400 dommer per. september 2016.

Siden regjeringen tiltrådte er det etablert 65 nye fengselsplasser i Norge, og 105 nye plasser på EK.

Gamle og nedslitte fengselsbygg har vært en stor utfordring i flere år, og regjeringen tar dette på største alvor. I 2016 ble det bevilget om lag 195 mill. kroner til vedlikehold av fengselsbyggene. Dette er mer enn noen gang tidligere.

I budsjettet for 2016 ble det bevilget midler til å øke kapasiteten ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg og Ullersmo fengsel med 181 plasser. Plassene skal erstatte Oslo fengsel, avd. A som må stenges på grunn av omfattende vedlikeholdsbehov og varsel fra tilsynsmyndigheter. De nye fengselsavdelingene er under oppføring og forventes ferdigstilt medio 2017. Fornyelsen vil bidra til en betydelig reduksjon av vedlikeholdsetterslepet ved norske fengsler og samtidig øke den samlede fengselskapasiteten med 9 fengselsplasser.

I 2015 ble det iverksatt 63 soningsoverføringer av utenlandske domfelte, en klar økning fra 38 i 2014 og 48 i 2013. Dette frigjorde kapasitet i Norge tilsvarende rundt 113 fengselsplasser i et helt år.

Styrket tilbud til rusavhengige og psykisk syke

Bruken av straffegjennomføring på institusjon, jf. straffegjennomføringsloven § 12, er økt betydelig de siste årene. I 2015 tilsvarte bruken 140 fengselsplasser, mot 101 i 2014 og 85 i 2013. § 12-soning passer godt for domfelte med behov for behandling, eller andre tilbud som ikke kan gis i fengsel. Etter forslag fra Regjeringen ble bevilgningen økt med 10 mill. kroner fra 2014 til å øke bruken av denne straffegjennomføringsformen.

Tilbudet til innsatte med særlige behov knyttet til sin psykiske helse er styrket gjennom en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner til Ila fengsel og forvaringsanstalt fra 2015. Det er etablert et ressursteam som arbeider målrettet for å avbryte isolasjon og for å holde innsatte i aktivitet. Tiltaket har gitt positive resultater.

Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er nå gjort permanent og landsdekkende gjennom en bevilging på 30 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016. Samtlige friomsorgskontorer kan nå iverksette ND. Straffereaksjonen er et alternativ til ubetinget fengselsstraff der domfelte forplikter seg til å følge et rehabiliteringsprogram. Målgruppen er rusmiddelavhengige som dømmes for kriminalitet relatert til rusavhengigheten.

Det er etablert en mentorordning for unge innsatte som antas å være i faresonen for å bli radikalisert. Kriminalomsorgen har engasjert syv mentorer. Mentorene betjener henvendelser fra hele landet. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) er styrket med ett årsverk med ansvar for styrke kunnskapen og opplæring om radikalisering og voldelig ekstremisme.

Tidlig innsats og tilpassede reaksjoner for barn og unge

Barn og unge som er i risikosonen for å involveres i kriminalitet skal vies særlig oppmerksomhet og tidlig innsats er helt sentralt. Ungdom mellom 15–18 år som utfører kriminelle handlinger kan få en vanskelig overgang til voksenlivet i tillegg til å påføre samfunnet store økonomiske og sosiale kostnader over tid. Det er viktig å reagere tidlig med forebygging overfor denne gruppen. Erfaringer viser at gjenopprettende prosesser gir lavere tilbakefall og i større grad ivaretar ofre og pårørende på en god måte. Dette er viktige elementer i straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som ble etablert i 2014. Konfliktrådene er tilført nødvendige ressurser for å håndtere økningen i antall saker. En følgeevaluering fra Nordlandsforskning vil gi mer kunnskap om implementeringen av de nye straffereaksjonene. Erfaringene så langt viser at tiltakene virker positivt overfor målgruppen. Regjeringen vil følge nøye med på utviklingen og departementet vil orientere nærmere om resultatene. Evalueringen fullføres høsten 2018.

Barn skal fortrinnsvis ikke sone i fengsel. Straffegjennomføringsformer i samfunnet skal benyttes så langt som mulig. I de tilfeller der fengsel likevel er nødvendig, har Regjeringen sørget for at det gis et tilrettelagt tilbud. Ungdomsenhet øst på Eidsvoll ble åpnet i april 2016, og kriminalomsorgen har nå åtte tilrettelagte plasser for personer under 18 år.

Flere viktige lovendringer

Ny straffelov trådte i kraft 1. oktober 2015. En ny og moderne straffelov vil utgjøre et viktig bidrag i styrkingen av straffesakskjeden.

Regjeringen fremmet 18. desember 2015 Prop. 44 L (2015–2016) Endringer i straffeloven mv. (militær virksomhet i væpnet konflikt m.m.), som ble behandlet av Stortinget i mai 2016. Lovendringene tar sikte på å motvirke at privatpersoner deltar i stridshandlinger i en væpnet konflikt.

Regjeringen fremmet 18. desember 2015 også Prop. 42 L (2015–2016) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.), som ble behandlet i Stortinget i mai 2016. Lovendringene medfører en styrking av den strafferettslige beskyttelsen mot personforfølgelse, tvangsekteskap, misbruk av overmaktsforhold og lignende.

Regjeringen fremmet 11. mars 2016 Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler), som ble behandlet av Stortinget i juni samme år. Lovendringene gir politiet utvidet adgang til å benytte skjulte tvangsmidler ved etterforsking, avverging og forebygging av alvorlig kriminalitet

1.3.2 Hovedutfordringer

En velfungerende straffesakskjede innebærer at tiden fra anmeldelse av straffbart forhold til dom og fullbyrdelse av straff er kortest mulig. Det er også avgjørende at de virkemidlene som benyttes i straffesakskjeden bidrar til å forhindre ny kriminalitet, blant annet gjennom forebyggende arbeid, bruk av alternative straffereaksjoner der det er mulig og god tilbakeføring til samfunnet etter gjennomført straff. Alle ledd i straffesakskjeden må være godt rustet til å håndtere forventet saksmengde. Underkapasitet i ett ledd kan skape flaskehalser som hindrer målet om en effektiv kjede. Det er derfor viktig å sikre ressursmessig balanse mellom virksomhetene i kjeden.

Statistikk over straffesaksbehandlingen i politiet viser nesten uten unntak en positiv utvikling. Dette gjelder ikke bare restanseutvikling, utvikling i saksbehandlingstid og oppklaringsprosent, men også statistikk over ventetid og antall tilrettelagte avhør ved barnehusene. Hovedutfordringen for politiet blir primært å opprettholde tjenesteproduksjonen samtidig med en vellykket gjennomføring av nærpolitireformen.

Antall innkomne saker i domstolene vil trolig fortsette å øke i årene som kommer på grunn av befolkningsvekst og økt satsing på politiet og påtalemyndigheten. Veksten vil trolig bli størst i Oslo, Stavanger og Bergen i tiden fremover. Dette kan skape kapasitetsutfordringer for domstolene i disse regionene. Regjeringens løft av etterforskningsfeltet i politiet og styrking av kapasiteten i påtalemyndigheten vil også kunne medvirke til at antall straffesaker i domstolene øker. Kapasiteten i domstolene må derfor styrkes ytterligere i årene som kommer. Videre må tinghusene i disse regionene på sikt tilpasses et større befolkningsgrunnlag og en økt saksmengde.

Det er fortsatt behov for å styrke kapasiteten i kriminalomsorgen. Samtidig er fengselseiendommene gjennomgående svært nedslitt, med et stort behov for oppgradering og vedlikehold. Manglende kapasitet og utdaterte fengselsbygg gir dårlige vilkår for hurtig straffegjennomføring og god tilbakeføring til samfunnet. Regjeringen vil derfor arbeide videre for å sikre tilstrekkelig kapasitet til å håndtere dagens og fremtidens behov for straffegjennomføring. Det er også avgjørende at det settes av nok ressurser til vedlikehold og oppgradering av eksisterende fengselsbygg.

Samfunnsendringer gir nye utfordringer

Politiets omverdensanalyse for 2015 peker på en rekke forhold som påvirker samfunnet og kriminalitetsutviklingen i Norge. Forhold som at befolkningen i større grad bor i byene, at andelen eldre i befolkningen øker samt at det har kommet flere flyktninger påvirker kriminalitetsbildet. Rammene for forebygging og etterforskning av kriminalitet utfordres ved at lovbrudd ofte har internasjonale knytninger gjennom kriminelle nettverk og gjennom bruk av internett. Dette gir økt behov for internasjonalt politisamarbeid både med hensyn til muligheter for informasjonsutveksling, utvekslingsavtaler mv.

Teknologi preger alle deler av samfunnet og påvirker både muligheten til å utføre og forebygge samt etterforske kriminelle handlinger. Politiet må ha både utstyr og kompetanse til å håndtere de rammene for kriminalitet som følger den teknologiske utviklingen. Mange overtredelser av eksisterende straffebud, eksempelvis seksuelle overgrep, bedrageri og trusler, kan i økende grad knyttes til bruk av teknologi og internett. Informasjon politiet henter ut av ulike datalagringsenheter blir stadig viktigere i etterforskingen av alle typer kriminalitet. Anonymiseringstjenester og transaksjoner med bruk av kryptert valuta er eksempler på modus som vanskeliggjør etterforsking. Dette er en utfordring for politiet som skal etterforske, men også for gjennomføring av straffesakene i domstolene.

Avdekking av alvorlig integritetskrenkende kriminalitet som vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, blant annet overgrep mot barn, er en særskilt utfordring. Omfangsundersøkelser viser at det fortsatt er store mørketall. Det er derfor behov for å styrke kompetansen og kunnskapen på dette området, både for håndtering av anmeldte saker, forebygging, samt oppfølging av kriminalitetsofre og pårørende.

Alvorlig profittmotivert kriminalitet preges også av store mørketall. Sakene er ofte komplekse og meget krevende både å avdekke og etterforske. Dette stiller store krav til kompetanse og kapasitet både hos politiet og kontrolletatene, samtidig som en effektiv innsats krever god samordning og et godt samarbeid mellom disse aktørene.

En levekårsundersøkelse fra 2014 viser at det store flertallet av innsatte har levekårsproblemer på ett eller flere områder. Hver femte innsatte tror det er små muligheter for at de ikke vil begå nye lovbrudd etter løslatelse. Det er en klar sammenheng mellom antall levekårsproblemer og troen på at man vil klare seg uten tilbakefall til ny kriminalitet. På den ene siden krever dette tilstrekkelig kapasitet for straffegjennomføring og varetekt. På den annen side er det viktig at domfelte og innsatte møtes med tilrettelagte tilbud og en helhetlig og samordnet innsats fra tjenesteytende instanser.

Nødvendig omorganisering

Regjeringen arbeider for en mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Organiseringen av virksomhetene i straffesakskjeden må til enhver tid tilpasses de gjeldende utfordringene. Dette er nødvendig for å sikre effektiv samhandling og gode tjenester.

En ny politidistriktsstruktur er på plass. Utfordringen nå blir å etablere den lokale tjenestestedsstrukturen med politistasjoner og lensmannskontorer for å sikre et effektivt, tilgjengelig og tilstedeværende politi. Det er i tillegg satt ned et offentlig utvalg som skal utrede særorganenes funksjon og kapasitet sett i forhold til politiets nye organisering.

En stor andel av landets tingretter har en svært liten saksmengde og få ansatte. Den enkelte domstol blir da sårbar og det er vanskelig å skape et godt fagmiljø. Små domstoler gjør det i tillegg vanskelig med effektiv ressursutnyttelse samlet sett for domstolene. Regjeringen vil påbegynne et arbeid med å utforme mandat og nedsette et utvalg som blant annet skal utrede endringer i domstolstrukturen.

Strukturen i kriminalomsorgen består av mange små og geografisk spredte enheter. Det er 40 fengsler som er lokalisert på nærmere 60 steder. Nye fengsler må være større, og flere av dagens enheter må erstattes med færre og større enheter.

Som et ledd i regjeringens arbeid for avbyråkratisering skal mer av ressursene gå til selve straffegjennomføringen og mindre til ledelse og administrasjon i kriminalomsorgen. Regjeringen ønsker derfor å omorganisere kriminalomsorgen fra tre til to forvaltningsnivåer uten regioner, og har som følge av dette lagt frem Prop. 105 L (2015–2016) Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (omorganisering av kriminalomsorgen m.m.).

1.3.3 Mål og tiltak

Målene som ble fastsatt på bakgrunn av de politiske ambisjonene og utfordringene for straffesakskjeden i 2016 videreføres i 2017:

• En mer effektiv straffesakskjede

• Styrke forebyggingen av kriminalitet

• Redusere alvorlig kriminalitet.

Redusert kriminalitet sparer samfunnet for store menneskelige og økonomiske kostnader. Kriminalitetsforebygging bidrar til færre lovbrudd, færre ofre for kriminalitet og gir mindre total ressursbruk i straffesakskjeden. Tidlig innsats og forebygging er en god investering. Innsatsen må både rettes inn mot allmennheten samt enkeltpersoner og grupper som enten har utviklet et kriminelt atferdsmønster, eller som står i fare for å gjøre det. Et godt tverrsektorielt samarbeid er viktig for å sikre tidlig innsats og tett oppfølging.

For å styrke innsatsen mot alvorlig integritetskrenkende kriminalitet skal det satses på kunnskaps- og kompetansehevende tiltak for å forbedre både det forebyggende arbeidet, og håndteringen av saker i straffesakskjeden. Det er i tillegg viktig at det kunnskapsgrunnlaget som etableres gjennom Forskningsprogram om vold i nære relasjoner og andre relevante undersøkelser legges til grunn for styrket etterforsking og redusert saksbehandlingstid i disse sakene. Oppfølgingen av kriminalitetsofre skal i tillegg styrkes ved at det etableres en modell med offeromsorg lokalisert til politiet.

For å videreføre satsingen på barnehusene i 2016 er bevilgningen for 2017 foreslått økt med 15 mill. kroner, inklusiv 5 mill. kroner som er en videreføring av satsingen på redusert ventetid fra revidert nasjonalbudsjett 2016. For å styrke innsatsen mot ulike former for alvorlig profittmotivert kriminalitet skal både samordningen og samarbeidet mellom politiet, øvrige kontrolletater og næringslivet videreutvikles, og etatens kompetanse og kapasitet innenfor etterretning og analyse skal styrkes, blant annet gjennom etableringen av større kompetansemiljøer i politidistriktene. Videre skal politiets innsats mot IKT-kriminalitet styrkes.

Det var et betydelig etterslep i investeringer i materiell og utstyr og på IKT-området i politiet da regjeringen tiltrådte, som det vil ta flere år å rette opp. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet med om lag 300 mill. kroner til økt kapasitet for å håndtere en utfordrende driftssituasjon i politidistriktene. Økningen skal bidra til at politidistriktene kan opprettholde aktivitetsnivået i 2016, samtidig som nærpolitireformen gjennomføres. I tillegg vil politidistriktene tilføres hovedtyngden av bemanningsveksten på til sammen 350 nye stillinger fra andre halvår 2017. Samlet vil det være behov for stram styring og prioritering av ressursbruken også i 2017.

Domstolenes kapasitet skal styrkes ytterligere gjennom digitalisering og effektivisering av saksbehandlingen. I 2017 fullføres utviklingen av nye saksbehandlingsløsninger i domstolene. I tillegg igangsettes tidenes digitaliseringssatsing i domstolene. Gjennom Digitale domstoler vil saksbehandlingen i de tolv største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett fulldigitaliseres. Saksbehandlingen før, under og etter rettsakene skal foregå digitalt. Det samme vil all kommunikasjon med eksterne aktører. Dette vil også være effektiviserende for politiet og kriminalomsorgen. På sikt vil satsingen medføre at alle de aktuelle domstolene når Stortingets mål uten at det er behov for økt bemanning.

Det er viktig at domstolsregionene som opplever spesielt stor befolknings- og saksvekst, også i fremtiden har domstolsbygg som fremmer effektiv saksavvikling. Det er igangsatt konseptvalgutredninger (KVU) for nye tinghusløsninger i Bergen, Stavanger og Drammen.

Regjeringen fortsetter å ruste opp fengslene og utvide straffegjennomføringskapasiteten. Det etableres ny fengselskapasitet på Ullersmo og Eidsberg til erstatning for Oslo avd. A. Prosjektering av nytt fengsel i Agder er igangsatt. Dette bidrar til hurtig gjennomføring av straff og tilstrekkelig med varetektsplasser for politiet. Forebygging av ny kriminalitet etter endt straff krever at innsatte gis gode muligheter til å ta tak i utfordringene sine. Det er i denne sammenheng behov for å styrke tilbudet til innsatte med rusproblemer. Regjeringen vil derfor etablere tre nye stifinnerenheter i forbindelse med opptrappingsplanen på rusfeltet.

Regjeringen foreslår bl.a. følgende tiltak og satsinger:

• Øke bevilgningen til politiet med om lag 300 mill. kroner til økt kapasitet for å styrke politiets håndteringsevne. Økningen skal bidra til at politidistriktene kan opprettholde aktivitetsnivået, samtidig som nærpolitireformen gjennomføres.

• I tilegg øke bemanningen i politiet med inntil 350 nye stillinger slik at antallet nye og ledige stillinger i politiet tilsvarer antall studenter som består eksamen ved PHS våren 2017 (166,4 mill. kroner) . Politidistriktene vil bli tilført hovedtyngden av bemanningsveksten.

• Følge opp helårsvirkningen av opprettelsen av 347 nye politistillinger i 2016 med 163,3 mill. kroner.

• Bevilge 140 mill. kroner særskilt til gjennomføring av nærpolitireformen.

• Etablering av lønn- og regnskapstjenester for politiet i Kristiansund (20 mill. kroner).

• Bevilge 48,9 mill. kroner til samlokalisering av nødmeldingstjenesten, politi og brann (kap. 451, post 01).

• IKT- sikkerhet i politiet. 40 mill. kroner, som kommer i tillegg til videreføring av 100 mill. kroner fra 2016.

• Flere patruljebiler skal få kamerasystem for gjenkjenning av bilskilt/kjennemerker (APNR), noe som vil bidra til effektiv tjenesteutøvelse og styrke politiets arbeid med å forebygge og oppklare kriminalitet (5 mill. kroner).

• Forbedre den elektroniske kommunikasjonen mellom politi og påtale, domstolene og kriminalomsorgen, gjennom en bevilgning på 26 mill. kroner.

• Styrke ofre og pårørendes stilling gjennom straffesakskjeden (19 mill. kroner).

• Statens barnehus. 15 mill. kroner, herunder 5 mill. kroner som er videreføring av revidert nasjonalbudsjett 2016 (skal bidra til redusert ventetid).

• Igangsette prosjektet Digitale domstoler, herunder fulldigitalisering av saksbehandlingen i de tolv største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett, gjennom en bevilgning på 28 mill. kroner.

• Etablering av prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo gjennom en bevilgning på 4,4 mill. kroner.

• Fullføre etableringen av nye saksbehandlingsløsninger i domstolene, herunder utvikle et nytt saksbehandlingssystem for Høyesterett med LOVISA som plattform, gjennom en bevilgning på 34 mill. kroner.

• Øke kapasiteten på straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK) med 10 mill. kroner.

• Videreføre leie av fengselskapasitet i Nederland til 270 mill. kroner.

• Videre prosjektering av nytt fengsel i Agder, fordelt på to enheter i Mandal og Froland gjennom en bevilgning på 50 mill. kroner.

• Videreføre ekstraordinært vedlikehold i fengslene med 50 mill. kroner.

• Etablere tre nye stifinnerenheter i forbindelse med opptrappingsplanen på rusfeltet gjennom en bevilging på 12 mill. kroner.

• Styrke fengselshelsetjenesten i fengsler med 10 mill. kroner.

• Styrke grunnbemanningen og gi rom for nødvendige kompetansehevingstiltak i Spesialenheten for politisaker gjennom en bevilgning på 1,5 mill. kroner.

• Styrke kapasiteten i konfliktrådene med 2,5 mill. kroner.

1.4 Samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden

Kjeden er kjennetegnet av mange aktører som ivaretar ulike deler av beredskapen. Eksempel på aktører er nødetatene, Sivilforsvaret, fylkesmannen, kommunene, fylkeskommunene, Forsvaret, private aktører, frivillige organisasjoner m.fl. Aktørene i kjeden har ansvar for å ha tilstrekkelig kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter, drive effektiv og målrettet forebygging, ha tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved ødeleggelser samt lære av erfaringer fra øvelser og hendelser.

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for hovedtyngden av de sivile rednings- og beredskapsressursene i Norge. Departementet har en samordningsrolle og et pådriveransvar for samfunnssikkerhet og beredskap i sivil sektor, jf. kgl.res. 15. juni 2012. Dette innebærer å sikre et koordinert og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorgrensene. Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement i sivile nasjonale kriser med mindre noe annet er bestemt.

Det har siden Prop. 1 S (2013–2014) vært inntatt i budsjettet fra Justis- og beredskapsdepartementet en tabell med områder for departementenes ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Områdene er tverrsektorielle samfunnsfunksjoner som er viktige for samfunnssikkerheten, hvor flere departementer har et ansvar og hvor det er gjensidige avhengigheter. Tabellen er endret fra 20 til 14 områder og forenklet med færre funksjoner. Forsyningssikkerhet er en del av flere andre funksjoner (ekom, kraftforsyning etc.), og det er etablert en egen funksjon kalt Forsyningssikkerhet for å ivareta spesielt kritiske forsyninger som næringslivet har ansvar for. Under denne funksjonen inngår matforsyning, drivstofforsyning, bygg og anlegg m.m. Olje og gass er utgått som egen funksjon, men nevnes som del av forsyningssikkerhet. Vannforsyning er slått sammen med avløpshåndtering. Meteorologiske tjenester er fjernet som egen funksjon, men synliggjøres i områdene Kraftforsyning, Transport og Natur og miljø. Kulturminner og symboler er tatt ut av tabellen da dette ikke anses kritisk i samfunnssikkerhetssammenheng. Nasjonal styring og kriseledelse er slått sammen med Nasjonal sikkerhet, fordi det bør ses under ett.

Det er utpekt et hovedansvarlig departement for hvert av områdene, endret fra tidligere overordnet ansvarlig samordnende departement. Hovedansvarlig departement har en majoritet av oppgavene for fagområdet («største bruker») eller har et viktig koordineringsansvar som er fordelt på flere departementer. Innføringen av hovedansvarlig departement innebærer ikke endring av sektoransvaret eller Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, som beskrevet i kgl.res. 15. juni 2012, men er en tydeliggjøring av ansvaret.

Justis- og beredskapsdepartementets samordningsansvar har hovedvekten på samordning mellom to eller flere områder i tabellen. Et hovedansvarlig departement skal først og fremst bidra til at nødvendige behov for koordinering og samordning blir ivaretatt innenfor de enkelte områdene i tabellen. Behovet for koordinering og samordning innenfor et område vil kunne variere. Det hovedansvarlig departement skal særlig ta initiativ og utøve en pådriverrolle. Øvrige oppgaver er:

• Ta initiativ til ansvarsavklaringer mellom relevante aktører innen det aktuelle området og identifisere eventuelle gråsoner eller overlappende ansvarsområder

• Bidra til gjennomføring av felles øvelser, evaluering og læring av disse

• Samarbeide og informere om og forelegge forslag til beredskapstiltak, -planer, regelverk og andre viktige saker for berørte myndigheter, herunder JD og JDs underlagte etater med ansvar for samordning av samfunnssikkerhet

• Utarbeide statusvurderinger/tilstandsvurderinger

• Initiere og delta på møtearenaer og annen erfaringsutveksling

• Bidra i arbeid med å identifisere behov for kompetanse

• Ved behov å bistå JD med informasjonsinnhenting/rapportering innen området.

1.4.1 Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet har tatt en aktiv rolle i å samordne og sikre samvirke mellom departementene og underlagte etater. Dette innebærer bl.a. å avklare aktørenes rolle, ansvar og myndighet samt skaffe oversikt over samfunnets ressurser i kriser og sørge for at disse kan utnyttes optimalt ved behov.

Regjeringen og departementene har videreført arbeidet med å styrke samhandlingen internt. Regjeringen avholder faste beredskapsmøter. Regjeringens sikkerhetsutvalg, Kriserådet og andre relevante samordningsfora har rutinemessige møter for å løfte aktuelle saker innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Dette har både ført til økt samhandling og koordinering, men også til økt informasjonsdeling og situasjonsforståelse under krisehåndtering.

Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging av beredskapsarbeidet i departementene viser at departementenes evne til å koordinere og samhandle har økt samt at ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater er bedret.

Forskning er viktig for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag om samfunnssikkerhet. Det er utarbeidet en egen FOU-strategi for samfunnssikkerhet, som departementet er godt i gang med å følge opp. Det er i gang FOU-aktiviteter innenfor de tema som nevnes i strategien, enten i programmet SAMRISK II (2013–2018), i prosjekter finansiert gjennom Horizon 2020 i EU, gjennom BAS-prosjektene ved Forsvarets forskningsinstitutt, gjennom støtte til IKT-forskning, forskning om brannsikkerhet, redningstjeneste m.m. Norske forskningsmiljøer er tildelt midler fra EUs forskningsprogram Horisont 2020. Også i 2015 oppnådde den norske sikkerhetsforskningen gode resultater.

Det vil høsten 2016 fastsettes en Nasjonal strategi for kjemiske stoffer, biologisk agens, radioaktiv stoffer, nukleært materiale og eksplosiver. Strategien vil få navnet CBRNE-strategien i tråd med internasjonale betegnelser på området (Chemical, Biological, Radiological, Nuclear, Explosives) (CBRNE)). Strategien skal utarbeides av Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet i fellesskap og gjelde for perioden 2016–2020.

Regjeringen har besluttet å etablere en offentlig to-årig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell. Fagskolen vil ha hovedsete ved nåværende Norges brannskole i Tjeldsund kommune, mens deler av teoriundervisningen skal legges til Harstad.

Regjeringen har fått tilslutning til at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjenester skal lokaliseres sammen med politiets operasjonssentraler. Videre skal nødmeldingstjenestens geografiske grenser tilpasses de nye politidistriktene. Ved behandling av saken uttrykte Stortinget en forventning om samlokalisering på en til tre steder i 2016, og at samlokaliseringer som skal gjennomføres i 2016 må skje etter lokalt samtykke. Regjeringen har lagt dette til grunn.

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt dokumenterte i desember 2014 et forbedringspotensial innenfor flere deler av nødmeldingstjenesten. I 2015 ble planleggingsfasen igangsatt for å følge opp anbefalingene fra prosjektet. Det ble etablert et tverretatlig forprosjekt for planlegging av forbedringsområdene under «Program for forbedring av nødmeldingstjenesten» (PFN). I desember 2015 la PFN frem en anbefaling om videre oppfølging. Anbefalingene er forankret i alle de tre nødetatene og innebærer at forbedringsarbeidet skal gjennomføres med PFN som koordinator og pådriver. Det skal på kort sikt prioriteres tiltak som gir raske gevinster innen nødmeldingstjenesten i form av bedre koordinering, effektivitet, brukerretting og kvalitet. Programmet skal også legge til rette for at gevinstene av de tiltak som igangsettes blir dokumentert og rapportert på egnet måte.

I tillegg til de årlige vurderingene fra Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap samt andre relevante myndigheter, har NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn, Sikkerhetsfaglig råd og Helhetlig IKT-risikobilde, gitt norske myndigheter et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne møte de sårbarheter som følger av økt digitalisering av samfunnet. Dette har også vært grunnlag for arbeidet med utarbeidelsen av ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet.

Blant annet som følge av det digitale sårbarhetsutvalget er det arbeidet mye med nødvendig videreutvikling av digital hendelseshåndtering og IKT-beredskapen i landet, også som ledd i forberedelsene mot IKT-øvelsen høsten 2016.

For å lykkes med digitaliseringen av Norge er det også en forutsetning at vi har grunnleggende kunnskap om bruk av IKT. Det handler først og fremst om å utnytte funksjonalitet, men også om hvordan vi forholder oss til og møter dagens og fremtidige trusler og sårbarheter. Etterspørselen etter personer med avansert IKT-kompetanse overgår dagens tilbud av personer med denne kompetansen. Det arbeides derfor konkret med å øke utdanningskapasiteten innenfor fagfeltet.

Regjeringen signerte i 2013 kontrakt med AgustaWestland om levering av 16 nye redningshelikoptre med opsjon på ytterligere seks helikoptre av typen AW101. De første nye redningshelikoptrene er produsert og ble formelt avduket 31. mai 2016. Helikoptrene skal igjennom en lengre periode med testing hos produsenten og et innfasingsprogram i Forsvaret før første helikopter settes i drift i april 2018.

Nødnett ble bygd ut i hele landet og politiet og brann- og redningsvesenet tok Nødnett i bruk i hele landet i 2015, mens det fortsatt gjenstår noen innføringsaktiviteter i helsesektoren. Nødetatene er kjernebrukere i Nødnett, men Stortinget har også forutsatt at Nødnett skal brukes av flest mulig andre nød- og beredskapsaktører. Derfor har frivillige organisasjoner fått tilgang til Nødnett, og DNK bistår med innføring. De frivillige har fått om lag 5900 radioterminaler, noe som gjør dem i stand til å kommunisere med de andre redningsaktørene. Nødnett har god kapasitet, og det er plass til flere nød- og beredskapsbrukere.

Oppfølgingen av fylkesmannens arbeid innenfor samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet er styrket. For å møte utfordringene i kommunene er fylkesmannens veiledning og tilsyn med kommunal beredekapsplikt blitt styrket gjennom økt bevilgning på 10 mill. kroner. I 2016 har DSB utarbeidet ny veileder om samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven.

Regjeringen har styrket helikoptertjenesten på Svalbard ved at det fra 1. april 2014 er stasjonert to store og likeverdige helikoptre ved basen i Longyearbyen. Det er bygget ny hangar for å få tilfredsstillende hangarforhold for de nye helikoptrene.

For å styrke og tilpasse Sysselmannen sine oppgaver innen rednings- og beredskapsområdet og for å kunne foreta nødvendige inspeksjoner og oppsyn med den økte trafikken til havs og rundt øygruppen, ble det bevilget 18 mill. kroner i 2016 for å utvide sesongen for tjenestefartøyet «Polarsyssel» med om lag 3 måneder.

19. desember 2015 ble Longyearbyen utsatt for en skredulykke som føret til at to personer omkom og flere ble skadet. Mange hus ble ødelagt og vil ikke kunne bygges opp i det samme området de sto i før raset.

Justis- og beredskapsdepartementet gav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i oppdrag å evaluere hendelsen med bistand fra Hovedredningssentralen i Sør-Norge og Politihøgskolen. Både det forebyggende arbeidet og selve håndteringen av hendelsen skulle evalueres med tanke på mulige forbedringspunkter. Evalueringsrapporten, som ble overlevert departementet i september 2016 identifiserte både positive erfaringer og noen klare læringspunkt av betydning for den videre beredskaps- og krisehåndteringsevnen på Svalbard.

På Svalbard har NVE fra vinteren 2014/2015 gjennomført et prøveprosjekt for regional snøskredvarsling, hvor hovedmålgruppen er folk som ferdes i skredterreng, samt ansvarlige for stenging og åpning av transportårer og evakuering av bebyggelse. Prøveprosjektet ble utvidet som en oppfølging av skredulykken i desember 2015. I tillegg ble det også etablert en ordning med lokale skredfarevurderinger for skredutsatt bebyggelse ved Longyearbyen.

For å gi Longyearbyens innbyggere økt trygghet for vinteren 2016/2017, planlegger NVE å videreføre snøskredvarslingen på Svalbard i hovedtrekk slik den ble etablert i januar 2016. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 1 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjett til dette formålet.

Regjeringen har siden 2013 iverksatt flere tiltak innenfor samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden.

Regjeringen har skjerpet tilsynsregimet med departementene. Metodikken er endret, rapportene behandles i regjeringen og tilsynsrapportene er offentlige. Tilsyn avsluttes ikke før påviste brudd på krav eller vesentlige forhold er rettet opp.

Justis- og beredskapsdepartementets har gjennomført en organisasjonsutviklingsprosess for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette har resultert i opprettelse av en egen avdeling for samfunnssikkerhet og etableringen av et døgnbemannet sivilt situasjonssenter i departementet. Krisestøtteenheten drifter det sivile situasjonssenteret og har etablert en administrativ arena for styrket samhandling og koordinering med samarbeidende beredskapsaktører. Som del av krisehåndteringen er samhandling på direktoratsnivå også videreutviklet og styrket. Det nasjonale beredskapssystemet er revidert og videreutviklet og underliggende planverk er oppdatert og kompetansehevende tiltak er gjennomført.

Det er opprettet et Nasjonalt øvelses- og evalueringsforum under ledelse av DSB med bred deltagelse fra regionalt og sentralt nivå. Her får øvingsplanleggere og ledere økt kunnskap og innsikt i øvingsplanlegging og evaluering, samt at evalueringer fra tidligere gjennomførte øvelser løftes frem med formål å bidra til at erfaringspunkter blir vurdert om implementert.

Redningstjenestens organisering, rutiner for samarbeid, ledelse koordinering, ansvar og oppgaver ble fastsatt i kgl.res. 19. juni 2015 nr. 677 Organisasjonsplan for redningstjenesten, som trådte i kraft 2. november 2015.Politimesteren ved hhv. Sør-Vest- og Nordland politidistrikt er Hovedredningssentralenes øverste ledere. Hovedredningssentralene ble styrket med 9 mill. kroner i 2014.

Ledelsen i Sivilforsvaret er styrket og det ble bevilget 17,7 mill. kroner i investeringer til utstyr i Sivilforsvaret i perioden 2014 til 2016.

Regjeringen styrket NSM med 16 mill. kroner i 2014. Videre er det innført Nasjonalt begrenset nett (NBN) i alle departement og det er en vesentlig økning i antall brukere av datasystem som tillater kommunikasjon og behandling av høygradert informasjon mellom sentralt og regionalt nivå. Utstyr tilpasset for lavgradert tale over telefon er anskaffet og benyttes aktivt gjennom hendelseshåndtering og øvelser.

Politiets evne til å levere gode polititjenester og drive effektiv kriminalitetsbekjempelse avhenger i betydelig grad av politiets struktur og organisering. En inndeling i 27 politidistrikter ga begrensede muligheter for enhetlig og helhetlig styring og utvikling og førte til små og sårbare spesialistmiljøer i mange distrikter. Organisering og arbeidsmetoder har i tillegg variert mellom distrikter, noe som også bidro til et komplisert grensesnitt mellom særorganene og distriktene.

Nærpolitireformen innebærer en betydelig omstilling av politiet med formål å styrke etatens måloppnåelse og bidra til et tryggere samfunn, blant annet gjennom ny politidistriktsstruktur og en mer effektiv strategisk ledelse. Fra 1. januar 2016 ble det iverksatt en ny politidistriktsinndeling med 12 distrikter. Den nye inndelingen vil bidra til en mer enhetlig organisering og gi et godt grunnlag for å utøve en mer effektiv strategisk ledelse av politiet. Politidirektoratet har i tillegg etablert en nasjonal ledergruppe som består av politimestrene, sjefene for særorganene og ledergruppen i direktoratet. For en bred omtale av reformen vises det til programkategori 06.40.

Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt frem 10. juni 2014. Handlingsplanen hadde opprinnelig 30 tiltak, alle med konkret oppfølgingsansvar i ett eller flere departement. Handlingsplanen er dynamisk. Det vil si at eksisterende tiltak kan justeres og at nye tiltak skal utvikles ved behov. Dette er viktig for å sikre at arbeidet følger samfunnsutviklingen og endringer i trusselbildet.

Siden lanseringen er det allerede utviklet flere nye tiltak: blant annet to tilskuddsordninger for det forebyggende arbeidet lokalt, flere forskningsprosjekter og opprettelsen av C-REX – Senter for ekstremismeforskning. Nye tiltak og status for de opprinnelige tiltakene er omtalt på regjeringens nettside radikalisering.no.

En nasjonal digital veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i april 2015. Alle politidistrikt har etablert egen radikaliseringskontakt, syv av disse i en 100 prosent stilling. Radikaliseringskontaktene fungerer som kontaktpunkt for lokale aktører ved bekymring om radikalisering, og de er med i tverrfaglig samarbeid og forebygging av radikalisering lokalt. De er således et viktig bindeledd mellom politi og kommune/lokalsamfunn. PST har en rådgivende rolle ved å informere og gi råd til radikaliseringskontaktene i politidistriktene og øvrige aktører. Arbeidet med å utarbeide veiledningsmateriell for individuelt tilpassede mentor- og exit-ordninger er under utredning.

Justis- og beredskapsministeren sendte i mai 2016 et brev til alle involverte departementer hvor han ba om at arbeidet med videreutviklingen av planen prioriteres. I tråd med dette, vil det i løpet av 2016 bli gjennomført et systematisk utviklingsarbeid i departementene tilknyttet videreutvikling av tiltakene i handlingsplanen.

Et oppdatert planverk er grunnsteinen i krisehåndteringen. Planverket for krisehåndtering i politiet er oppdatert og skal revideres jevnlig.

Regjeringen har pekt ut en ny retning for modernisering av IKT i politiet. Den består av en mer gradvis tilnærming til modernisering av IKT, med vekt på mindre prosjekter som gir raskere resultater for virksomheten, setter brukere og publikum i fokus og innebærer lavere kompleksitet og risiko for politiet totalt sett. Politiets posisjoneringsløsning er endret slik at alle operasjonssentraler kan se andre distrikts ressurser. Politidistriktene kan også logge seg inn i andre distrikts politioperative logg og følge pågående hendelser utenfor eget distrikt.

Grunnberedskapen som ivaretas av politidistriktene er blitt styrket med både personell og materiell. POD har fra 1.1.2015 innført responstidkrav som gjelder ekstraordinære hendelser og/eller hvor det er behov for umiddelbar innsats fra politiet. Responstidskravene skal gradvis skjerpes frem til 2020. Politidistriktene er styrket ved at det er lagt til rette for å ansette i overkant av 1 000 nye politistillinger, samtlige distrikt har fått pansrede kjøretøy og det er innført fremskutt lagring av våpen i politiets biler, båter og helikoptre. Ny våpeninstruks trådte i kraft april 2016, noe som medfører at kompetansen til å bevæpne politipatruljer er delegert fra politimester til operasjonsleder. Dette medfører at politiet, i tråd med våpeninstruksen, raskere kan bevæpnes i situasjoner hvor tjenestepersonene – i samråd med operasjonsleder, vurderer dette som nødvendig.

Politiets operasjonssentraler har blitt, og skal styrkes ytterligere gjennom Nærpolitireformen. Færre og større operasjonssentraler gjør distriktene i stand til å håndtere flere og større hendelser med en lagt bedre kvalitet enn tidligere. Nødnett er fra desember 2015 implementert i samtlige politidistrikt, noe som innebærer langt bedre og sikrere informasjonsflyt i politiet og samarbeid med andre nødetater. Nødnett sikrer redundans for å opprettholde kommunikasjon blant annet ved uforutsett bortfall av telenettet.

Politidistriktenes mannskaper med ekstra kompetanse på skarpe situasjoner (IP3-personell) er økt med om lag 350 tjenestepersoner siden 2012 og styrkingen fortsetter til måltallet om 1200 tjenestepersoner med denne kompetansen er nådd.

Alle operative politipatruljer er nå sertifisert for bruk av tjenestevåpen, og ny våpeninstruks for politiet trådte i kraft april 2016, noe som innebærer blant annet delegering av beslutning om bevæpning til politidistriktenes.

De nasjonale beredskapsressursene leverer tjenester av høy kvalitet.

Beredskapstroppen er politiets nasjonale innsatsenhet for å håndtere alvorlige kriminelle handlinger, herunder terror og organisert kriminalitet. Budsjettet til Beredskapstroppen har siden 2013 blitt styrket med om lag 40 pst., som innebærer mer personell og bedre materiell. Beredskapstroppen har derfor i dag en døgnkontinuerlig grunnbemanning med fem minutters responstid. Det er i tillegg etablert en beredskapsordning som sikrer ytterligere mannskaper ved behov. I vår ble det lagt til rette for at Beredskapstroppen kan benytte politihelikoptrene som ildstøtteplattform.

Politidirektoratets kapasitet til hendelseshåndtering og ved kriser er betydelig styrket de seneste år, blant annet gjennom opprettelse av Politidirektoratets situasjonssenter (PSS). PSS bidrar til informasjonsflyt fra politidistriktene til PODs ledelse og Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg er PODs evne til å koordinere og informere både i egen sektor og med samarbeidende direktorater styrket, noe erfaringer fra terrortrusselen sommeren 2014 samt håndtering av andre større hendelser i nyere tid har vist.

Politiets tilgang på helikopterressurser er styrket ved inngåelse av ny avtale om bruk av luftambulanse, avtale om bruk av Kystverkets Los-helikoptre og ved at Forsvarets helikoptre som står på beredskap for politiet har halvert responstiden fra 2 til 1 time. For å sikre en rask tilgang på Forsvarets helikopterressurser ble fullmakt til å benytte helikoptrene delegert fra hhv. Forsvarsdepartementet og JD til Forsvarets operative hovedkvarter og POD den 1. oktober 2015.

«Nasjonal prosedyre – Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold – PLIVO» ble fastsatt med virkning fra 2. mars 2015. Prosedyren er per. juni 2016 fullt ut implementert ved at alle nødetatene har gjennomført godkjent opplæring og trening av alle mannskaper

Stortinget vedtok juni 2015 endring i politiloven som lovfester at Forsvaret kan bistå politiet, om nødvendig med makt (ny bestemmelse i politiloven § 27 a). Våren 2016 ble det opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra politi og Forsvaret. Gruppen har mandat til å utarbeide forslag til ny bistandsinstruks. Gruppen leverer forslag til ny bistandsinstruks høsten 2016.

Det legges økt vekt på målrettet øvingssamarbeid mellom Forsvaret og politiet. I 2016 ble det besluttet å gjennomføre to større kontraterrorøvelser; øvelse Gemini i Sør Vest politidistrikt og Øvelse Tyr på Østlandet.

En prioritert oppgave i politiet er arbeidet med bedre ledelse og styrket ledelseskultur.

Det gjennomføres årlig stabsopplæring for ansatte i Justis- og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet og politidistriktene. Det gjennomføres også øvelser og trening for å skape en bevisstgjøring av lederansvaret og tjenestepersoners handlingsplikt.

PSTs budsjett er økt med om lag 370 mill. kroner (inkl. pris- og lønnsjustering og korrigert for uttrekk av merverdiavgift) etter at regjeringen tiltrådte. Gjennom disse midlene har PST fått styrket sin kapasitet til å forebygge radikalisering og til å forebygge digitale trusler og ulovlig etterretning. Videre har en større IKT-satsning gitt et mer effektivt og målrettet PST. Livvakttjenesten er betydelig styrket gjennom flere livvakter, styrket spaning og innhentingskapasiteten, IKT og sikkerhet og styrking av arbeidet med fremmedkrigerproblematikken Bevilgningene har dessuten gitt PST nye tilleggslokaler.

Felles kontraterrorsenter (FKTS) ble opprettet 1. februar 2014 for å legge bedre til rette for koordinering og samhandling mellom PST og E-tjenesten på kontraterrorområdet. FKTS utgir felles analyser og trusselvurderinger til bruk i det forebyggende arbeidet og som beslutningsunderlag for regjeringen og andre samfunnsaktører.

Både trusselbildet og teknologien har endret seg mye siden 2005, da den forrige helhetlige oppdateringen av PSTs tilgjengelige tvangsmidler for å bekjempe terror, ble gjennomført. Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 11. mars 2016 en proposisjon om politiets bruk av skjulte tvangsmidler. Proposisjonen inneholdt bl.a. forslag om utvidet adgang til bruk av kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed, samt et forslag om å åpne for bruk av dataavlesning som et nytt skjult tvangsmiddel. Med unntak av nytt kapittel 16 d i straffeprosessloven om dataavlesning, trådte lovendringene i kraft 17. juni 2016.

1.4.2 Hovedutfordringer

Samfunnet står overfor utfordringer på en rekke ulike områder innen samfunnssikkerhet og beredskap. Det er en prioritert oppgave å redusere sårbarheten slik at samfunnet blir mer robust til å håndtere hendelser og kriser. God forebygging er en forutsetning for dette. En god beredskap er også viktig for raskt å kunne gjenopprette samfunnsfunksjoner dersom en uønsket hendelse skulle inntreffe. Et robust samfunn er viktig for å sikre grunnleggende verdier og funksjoner.

Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har blitt stadig bedre i takt med at virksomhetene har fått gjennomført risiko- og sårbarhetsvurderinger. Gjennom tilsynsrundene med departementene ser vi at det fortsatt er noe gjenstående i dette arbeidet. Tilsynsrundene konkluderer med at kvaliteten på beredskapsplanene blir stadig bedre.

Forskning og kunnskapsinnhenting er vesentlig for en kunnskapsbasert politikkutforming. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for å målrette departementets og sektorens bruk av forskning som grunnlag for politikkutforming.

På samfunnssikkerhetsområdet er det forebyggende arbeidet særlig utfordrende, og arbeidet med forebygging har prioritet i departementet. Den enkelte sektor har selv ansvar for å vurdere de verdier som skal ivaretas, hvilken risiko de sentrale verdier er utsatt for og hvilken sårbarhet de har. På basis av slike analyser må de enkelte virksomheter iverksette forebyggende tiltak.

Politiet bidrar på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet gjennom forebygging, avdekking, håndtering av hendelser, arbeid med gjenoppretting av normaltilstand og deltakelse i den samlede læringsprosess for å sikre bedre tjenesteutøvelse. Regjeringen vil videreutvikle PST slik at tjenesten enda bedre kan beskytte befolkningen og de demokratiske institusjonene, og gi relevante analyser og beslutningsunderlag til bruk for samfunnet.

Norge står ovenfor et komplekst og sammensatt trusselbilde, som stadig endrer seg. Hendelser vil kunne skje raskt og uten forvarsel. I følge PST utgjør ekstrem islamisme fortsatt den største terrortrusselen mot Norge. Trusselen fra de høyreekstreme miljøene er vurdert som økende, og antall sympatisører som ikke er en del av et organisert miljø er også vurdert til å være i vekst. Mobilisering rundt temaer knyttet til flyktninger og asylsøkere er årsaken til denne utviklingen.

Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, samtidig som innbyggere og næringsliv har forventninger om en enklere hverdag. Bevisst utnyttelse av digitaliseringens muligheter gjør at vi kan oppnå begge deler. Teknologiutviklingen og cyberhendelser øker også behovet for en styrket nasjonal IKT-sikkerhet. Uønskede og tilsiktede IKT-hendelser får stadig større oppmerksomhet og utgjøre en økende trussel mot norske interesser. Et økende antall trusselaktører (statlige og ikke-statlige) benytter i dag flere og mer avanserte metoder og virkemidler. IKT-angrep er avdekket blant annet mot norsk forsvars-, sikkerhets- og beredskapssektor, mot politiske prosesser, norsk kritisk infrastruktur og elektronisk kommunikasjon. Målet for disse angrepene kan være å skaffe informasjon som stats- og forretningshemmeligheter, forskningsresultater og teknologiske nyvinninger, strategier og planer. Nasjonal IKT-sikkerhet avhenger av sikkerheten til de enkelte virksomhetene, og en effektiv bekjempelse krever utstrakt samarbeid mellom myndighetene og tett samarbeid med private aktører.

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har bidratt til at NATO har lagt større vekt på arbeidet med sivil beredskap tilpasset dagens trusselbilder.

Fylkesmannens samordningsansvar innebærer et ansvar for å tilrettelegge for samarbeid mellom samfunnssikkerhetsaktørene for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet både i det daglige og ved håndtering av uønskede hendelser. DSB gjennomfører årlig en kommuneundersøkelse som er en egenrapportering fra kommunene.

DSBs kommuneundersøkelse for 2016 viser at 58 pst. av kommunene arbeider godt med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra 2015. Undersøkelsen viser også at mange kommuner ikke oppfyller kravene til beredskap som er stilt i lovgivningen. Fylkesmannens tilsyn med kommunene bekrefter dette bildet. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med å bedre beredskapen i kommunene.

Erfaringer fra hendelser og øvelser har vist at det er behov for å styrke samhandlingen mellom de ulike aktørene i beredskap og krisehåndtering. I tillegg er det behov for bedre ledelse og styrket ledelseskultur. Et godt samspill mellom statlige, regionale og kommunale aktører, og i flere tilfeller også private og frivillige, er en forutsetning for et effektivt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Det sammensatte aktørbildet krever god samordning og styring på tvers av og innenfor sektorene.

1.4.3 Mål og tiltak

Målene som ble fastsatt på bakgrunn av de politiske ambisjonene og utfordringene for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden i 2016 videreføres i 2017:

• kunnskapsbasert forebygging

• redusert sårbarhet i samfunnet

• styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering

• bedre ledelse og styrket ledelseskultur.

Regjeringen foreslår bl.a. følgende strategier og tiltak:

• 90 mill. kroner til et nytt analysesystem i PST som skal bidra til å bedre kvaliteten og effektivisere virksomhetens oppgaveløsning

• 7 mill. kroner til PST til økt satsing på spionasje og sabotasje i det digitale rom

• Bevilge 60 mill. kroner til å fullføre forprosjektering av nytt beredskapssenter for politiets nasjonale beredskapsressurser

• Regjeringen vil legge frem en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet innen utgangen av 2016

• Regjeringen vil foreta en målrettet oppfølging av funn fra tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap basert på risiko og vesentlighet og evaluere tilsyn som virkemiddel

• Regjeringen foreslår å bevilge 35 mill. kroner til å samlokalisere to 110-sentraler med politiets operasjonssentral er

• Regjeringen foreslår å bevilge 18,9 mill. kroner for å etablere en offentlig to-årig fagskole for utdanning av brann og redningspersonell

• Regjeringen foreslår å bevilge 7,7 mill. kroner for å dekke økte kostnader i Sivilforsvaret i forbindelse med flyktningsituasjonen

• Regjeringen foreslår å etablere en ny sivil klareringsmyndighet

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til anskaffelse av nytt utstyr i Sivilforsvaret med 2,9 mill. kroner, hvorav 1,6 mill. kroner til et pilotprosjekt for anskaffelse av amfibiekjøretøy i Sivilforsvaret. I tillegg videreføres den midlertidige styrkingen på 9,3 mill. kroner fra 2016

• Regjeringen har inngått kontrakt for anskaffelse av 16 nye redningshelikoptre til erstatning for Sea King. Regjeringen foreslår i tillegg betydelige midler til drift, vedlikehold og modifisering av dagens redningshelikoptre. Samlet foreslås det avsatt 2,8 mrd. kroner til disse tiltakene

• Regjeringen foreslår at det avsettes til sammen ca. 959 mill. kroner til Nødnett i 2017

• Regjeringen foreslår å bevilge 1 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjett for å styrke snøskredvarsling på Svalbard.

1.5 Migrasjonskjeden

Migrasjon handler om mennesker som flytter fra en stat til en annen og omfatter både inn- og utvandring. Det skilles mellom fire hovedtyper av migrasjon: flukt, arbeid, utdanning og familie. Dette sier noe om hva som kan være hovedgrunnen til flyttingen, men det er ofte sammensatte årsaker og motiver for den enkeltes beslutning om å søke seg til et annet land.

Størstedelen av migrasjonsstrømmene i verden er knyttet til arbeid eller familie, men antall mennesker på flukt nådde i 2015 sitt høyeste nivå globalt siden andre verdenskrig.

Migrasjonskjeden defineres som prosessen fra en person beslutter å søke om oppholdstillatelse eller beskyttelse i Norge, via vedtak i utlendingssaken til integrering i det norske samfunnet eller til avslag og retur til hjemlandet eller trygt tredjeland.

Innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde involverer oppgavene i migrasjonskjeden Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Kompetanse Norge (tidligere Vox), kommunene, Politidirektoratet (POD) (herunder Politiets utlendingsenhet (PU), politidistriktene, Nasjonalt ID-senter og Kripos), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og norske utenriksstasjoner.

Temaer under migrasjonskjeden omtales nærmere i del II. For saker som omhandler politiet, tvangsretur og verifisering av identitet vises det til programområde 06.40 politi og påtalemyndighet. For saker som omhandler innvandring, asylmottak og behandling av asyl- og oppholdssaker vises det til programområde 06.90 beskyttelse og innvandring. For saker som omhandler integrering og bosetting vises det til programområde 06.95 integrering og mangfold.

Barne- og likestillingsdepartementet har det overordnede ansvaret for innkvartering (omsorgssentre) og bosetting av enslige mindreårige under 15 år. Når det refereres til antall beboere i asylmottak er beboere i omsorgssentre holdt utenfor.

Regjeringen arbeider for å redusere antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov, raskere bosetting av personer som får opphold og raskere retur av personer uten lovlig opphold i Norge. Dette krever effektivitet i alle ledd, både når det gjelder avklaring av identitet, saksbehandling, bosetting og integreringsarbeid eller retur. God integrering er avhengig av at asylsøkere som etter behandling av søknaden får opphold, blir tatt godt imot og raskt kan komme inn i arbeids- og samfunnsliv.

Antall asylsøkere til Norge påvirker bevilgningsbehovet på en rekke kapitler og poster under migrasjonskjeden. Utgiftene til mottak av asylsøkere i innledende fase dekkes i stor grad innenfor bistandsrammen. Antallet asylsøkere påvirker også oppgavene til Utlendingsdirektoratet og politiet. Antallet personer som får opphold, har betydning for bevilgningsbehovet til bosetting og integreringstiltak.

Det anslås at det vil komme mellom 4 000 og 25 000 asylsøkere både i 2016 og 2017. Prognosen ble satt i juni 2016. For at bevilgningsbehovet på alle poster skal være basert på de samme forutsetningene, må det legges et punktanslag for ankomsttall til grunn. Innenfor det nevnte intervallet anses det som mest sannsynlig at det vil komme 10 000 asylsøkere til Norge, i tillegg til relokalisering av anslagsvis 750 asylsøkere fra Hellas og Italia til Norge. På bakgrunn av dette er gjeldende prognose satt til 10 750 asylsøkere både i 2016 og 2017.

Antall asylsøkere har variert fra svært mange i 2015 til svært få så langt i 2016. Usikkerheten knyttet til prognosen for antall asylsøkere i 2016 og 2017 er stor.

Antall andre innvandrere som kommer til Norge på grunnlag av arbeid, utdanning og familie, påvirker også bevilgningsbehovet på ulike kapitler og poster i tilknytning til migrasjonskjeden. Det påvirker oppgaver knyttet til behandling av søknader om visum, oppholdstillatelse og statsborgerskap, samt enkelte integreringstiltak, primært i forbindelse med familieinnvandringssaker.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble arbeidsinnvandringen til Norge fra land utenfor Norden redusert med 16 prosent fra 2014 til 2015, mens innvandring med bakgrunn i flukt, det vil si asylsøkere som fikk opphold og overføringsflyktninger, økte med hele 31 prosent. Familieinnvandringen økte med to prosent og innvandring på grunn av utdanning ble så vidt redusert.

Fra 2014 til 2015 sank den samlede innvandringen til Norge med 2 750 personer mens utvandringen økte med 5 600. Nettoinnvandringen i 2015 var derfor 8 350 lavere enn året før. Redusert samlet innvandring skyldes til dels lavere arbeidsinnvandring som følge av lavere økonomisk vekst i Norge. Videre inkluderer SSBs sine tall på innvandring til Norge kun asylsøkere som får innvilget opphold i Norge. Asylsøkere som kom i 2015, og som ikke fikk avgjort sin asylsøknad samme år, er dermed ikke omfattet.

I hele perioden 1990–2015 har 737 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge. I følge SSB var 74 pst. av disse fortsatt bosatt her per januar 2016. Hvorvidt innvandrere flytter ut eller blir boende, varierer med innvandringsgrunn. Personer med fluktbakgrunn hadde den høyeste andelen som fortsatt var bosatt (85 pst).

1.5.1 Utvikling og resultater

Antall asylsøkere i 2015

Antall asylsøkere første halvår 2015 var lavere enn i samme periode i 2014. Antallet asylsøknader som ble fremmet i Norge økte kraftig i perioden august til november 2015. I oktober 2015 kom det i underkant av 8 700 asylsøkere til Norge. Dette er det høyeste antallet som noen gang er registrert i løpet av én enkelt måned. Etter november 2015 kom det vesentlig færre asylsøkere til Norge. I 2015 ble det registrert 31 150 asylsøknader i Norge, tilnærmet tre ganger så mange som i 2014 (11 480 registrerte asylsøknader). Av registrerte asylsøkere i 2015 var 5 480 enslige mindreårige, noe som også er rekordhøyt.

Første halvår 2015 ble det kun registrert 40 asylsøknader fra personer som kom over grensen fra Russland ved Storskog i Finnmark. I oktober og november ble det registrert nærmere 5 400 søknader fra personer som kom over Storskog. Det er ikke fremmet asylsøknader på Storskog siden da. Det var krevende å øke kapasiteten på Storskog grenseovergangssted raskt, og det høye ankomsttallet ga betydelige utfordringer både for innkvarteringen og saksbehandlingen.

Av personene som fikk saken sin behandlet i 2015, fikk om lag 8 100 personer opphold av Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda. 75 pst. av de som fikk søknaden realitetsbehandlet i UDI fikk søknaden innvilget, noe som er en høyere innvilgelsesprosent enn tidligere år. I tillegg ble det tatt ut 2 544 overføringsflyktninger til Norge. De aller fleste som fikk opphold i Norge etter asylsøknad, fikk flyktningstatus fordi de risikerer å bli utsatt for forfølgelse eller andre overgrep ved en eventuell retur. 1 300 personer, tilsvarende 16 pst. av de som fikk opphold, fikk opphold på humanitært grunnlag. De aller fleste av disse fikk slikt vedtak avgjort gjennom klagebehandling av saken i UNE.

Antall asylsøkere i 2016

Registrerte asylsøknader til Norge har så langt i 2016 vært det laveste antallet på mange år. Per 31. august er det kommet om lag 2 200 asylsøkere til Norge, om lag 6 100 færre (73 pst.) sammenlignet med samme periode i 2015. Flest asylsøkere kommer fra Syria, Afghanistan, Eritrea og Irak. Antallet enslige mindreårige asylsøkere er også lavt sammenlignet med tidligere. Per 31. august 2016 har det ankommet om lag 240 enslige mindreårige asylsøkere.

Nedgangen i antall asylsøkere til Norge skyldes bl.a. lavere ankomster til Europa sammenlignet med høsten 2015, midlertidig gjeninnføring av personkontroll på indre Schengengrense i Norge og andre europeiske land, samt norske innstramningstiltak.

Asylsøkere til Europa i 2015 og 2016

EUs grensekontrollbyrå Frontex registrerte over 1,8 mill. irregulære grensepasseringer over Europas yttergrenser i 2015, og tall fra Eurostat viser at det ble registrert over 1,4 mill. asylsøknader i Europa i fjor. Antallet asylsøknader er lavere enn antallet irregulære grensepasseringer som følge av etterslep på registering av asylsøknader, og fordi ikke alle søker om asyl.

Asyltilstrømmingen treffer ulikt i Europa. I 2015 mottok fem land, Tyskland, Ungarn, Sverige, Østerrike og Italia, om lag 70 pst. av alle asylsøkere til Europa. Justert for befolkning hadde kun fire land flere asylsøkere per innbygger enn Norge i 2015. Tyskland har per 31. juli 2016 registrert om lag 469 000 asylsøknader. Tyskland har imidlertid et stort etterslep på registrering av asylsøknader og registrerer fremdeles asylsøkere som ankom landet i 2015. Sverige mottok 162 450 asylsøkere i 2015. Per 31. august har det blitt registrert om lag 20 000 asylsøknader i Sverige. Det svenske Migrationsverkets prognose tilsier at mellom 30 000 og 50 000 personer vil søke asyl i Sverige i 2016.

Mange av dem som kommer til Europa er på flukt fra krig. Andre er på søken etter et bedre liv. Situasjonen i Syria er særlig alvorlig, ifølge FN har over 4,8 mill. syrere flyktet fra landet siden sommeren 2012. 8,7 mill. antas å være internt fordrevne i Syria.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange migranter som planlegger å ta seg til Europa og Norge framover. Usikkerheten knyttes bl.a. til:

• Omfang av sekundærbevegelser innad i Europa

• Fremkommeligheten på migrasjonsrutene og hvilke migrasjonsruter som vil anvendes framover

• Hvilken effekt avtalen mellom EU og Tyrkia vil ha på migrasjonssituasjonen

• Konsekvenser av opphør av midlertidig indre grensekontroll innen Schengenområdet, dersom EU-kommisjonen og Rådet ikke forlenger anbefalingen (tillatelsen) om indre grensekontroll når denne går ut 11. november.

• Ustabile forhold i flere land i Afrika, Midtøsten og deler av Asia

• Befolkningsutvikling i Afrika.

Registering, mottak og integrering

Asylsøkere har lovfestet rett til innkvartering. De høye ankomstene høsten 2015 medførte at tilgjengelig kapasitet til registering av asylsøkere og mottaksinnkvartering raskt ble overskredet. Departementet, PU og UDI måtte improvisere akuttinnkvarteringsløsninger og forenkle registeringen av asylsøkere. UDI opprettet sammen med PU ankomstsenter i Østfold og i Finnmark for å opprettholde sikkerheten og for å samlokalisere akutt ankomstinnlosjering, ankomstregistrering og lovpålagt helseundersøkelse.

På grunn av de høye ankomsttallene i 2015 økte også antall personer i mottak kraftig. Per 31. desember 2015 bodde om lag 30 200 personer i asylmottak. Antall registrerte asylsøkere har etter dette vært lavt og som følge av et godt arbeid fra IMDi og UDI, samt en ekstraordinær innsats fra kommunene bosettes det rekordmange flyktninger. Antallet beboere i asylmottak har sunket som følge av økt bosetting og per 31. august 2016 bodde det om lag 20 400 personer i asylmottak.

Kommunene avgjør selv om de skal bosette flyktninger og hvor mange flyktninger de skal bosette. I 2015 bosatte kommunene over 11 300 flyktninger, en økning på 46 pst. fra året før, det høyeste bosettingstallet i Norge noensinne. I 2015 ble 15 pst. av barnefamiliene og 23 pst. av de enslige mindreårige bosatt innen tre måneder. 51 pst. av andre voksne flyktninger ble bosatt innen 6 måneder.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogrammet er de viktigste virkemidlene for å bidra til at innvandrere med fluktbakgrunn kvalifiseres til det norske arbeidsmarkedet.

62 pst. av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2013, var i arbeid eller utdanning i november 2014. For menn var snittet 70 pst., mens det for kvinner var 50 pst. Regjeringens mål er at minst 70 pst. av deltakerne skal være i arbeid eller utdanning ett år etter endt program. Det er store variasjoner i resultater mellom kommunene.

Returer

I 2015 valgte i underkant av 1 200 personer å returnere til hjemlandet med program for assistert retur, en nedgang på 28 pst. fra året før.

Politiet gjennomførte totalt 7 868 uttransporter i 2015, en økning på 8 pst. sammenlignet med 2014. Økningen har sammenheng med den intensive satsingen på retur av personer uten lovlig opphold. Av disse var det 1 565 personer som hadde fått avslag på sin søknad om beskyttelse i Norge, og 1 143 ble returnert i henhold til Dublinkonvensjonen. I tillegg ble 5 160 personer uten lovlig opphold, som ikke hadde søkt beskyttelse i Norge, tvangsreturnert.

I løpet av de syv første månedene i 2016 returnerte 1 030 personer med assistert retur, nesten like mange som i hele 2015. Dette tilsvarer en økning, i forhold til samme periode i 2015, på om lag 60 pst. I samme periode gjennomførte politiet retur av i underkant av 1 800 personer som hadde fått avslag på sin søknad om beskyttelse i Norge (inkludert Dublin-returer). Basert på kunnskap om sammensetningen av de som søkte om asyl høsten 2015, antas det at en relativt høy andel av de som får vedtak fremover vil få avslag. Tidsdimensjonen i returarbeidet er sentral og tilbøyeligheten for å velge assistert retur reduseres med tiden i Norge.

Norge har en effektiv returpolitikk, og flere europeiske land ønsker å besøke Norge for å lære av vår returpraksis. EU lanserte en handlingsplan for retur i 2015 som bl.a. legger vekt på å styrke retursamarbeidet med tredjeland.

1.5.2 Hovedutfordringer

Høy innvandring over flere år forutsetter en effektiv integreringspolitikk. Dersom mange innbyggere ikke deltar i arbeidslivet, kan dette stille velferdssystemet overfor flere utfordringer med hensyn til bærekraft og legitimitet. En kontrollert innvandring, sammen med en effektiv integreringspolitikk, er derfor viktig med hensyn til velferdssystemets bærekraft.

Det er godt dokumentert at det er systematiske forskjeller i levekår mellom innvandrere og befolkningen som helhet. Barn som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre er mer utsatt for å vokse opp i hushold med vedvarende lavinntekt enn andre barn. Det er nær sammenheng mellom lavinntekt og lav yrkesaktivitet. Selv om mange innvandrere med fluktbakgrunn er i jobb, er det likevel for mange som står utenfor arbeidslivet. Det er derfor nødvendig å legge bedre til rette for at innvandrere med fluktbakgrunn blir kvalifisert for det norske arbeidslivet, og at de blir stående i arbeid.

I noen byer i Europa finnes det særlig utsatte områder med levekårsutfordringer der mange står utenfor arbeidslivet og ikke deltar i storsamfunnet. Dersom individer eller grupper ikke deltar eller har en opplevelse av ikke å høre til, kan det dannes parallellsamfunn der det utvikles egne regler og kodekser som i ytterste konsekvens bryter med landets lover. Utviklingen i enkelte områder i Norge bør derfor følges særlig nøye og det bør settes inn tiltak tidlig når skjevutvikling oppdages.

Gjennom 2015 og 2016 har vi sett svært store svingninger i antall asylsøkere til Norge, fra rekordhøye ankomsttall siste halvår 2015 til rekordlave ankomsttall i 2016. Å ha en migrasjonskjede som kan håndtere disse svingningene er utfordrende. Utlendingsmyndighetene må være forberedt på uforutsette økninger i antallet asylsøkere til Norge og etablere tilstrekkelig beredskap.

Europeiske myndigheters innsats i Middelhavet redder mange liv, men utnyttes av menneskesmuglerne. Muligheten for å bli reddet innebærer at flere mennesker utnyttes ved at menneskesmuglere benytter båter som ikke er i stand til å nå Europa. Migrasjon ved bruk av menneskesmugling vil fortsette så lenge det er ustabile forhold i flere land i Afrika, Midtøsten og deler av Asia. Menneskesmuglernes forretningsmodell vil vedvare så lenge det er penger å tjene på å utnytte mennesker i nød.

Det er viktig at Schengen- og Dublin-regelverket fungerer, og at registering og kontroll skjer ved yttergrensene. Personer uten beskyttelsesbehov må bli raskt returnert til hjemlandet, slik at ressursene blir brukt på personer som flykter fra krig og forfølgelse. Migrasjonssituasjonen har ført til store utfordringer i Europa. Både Schengen- og Dublin-samarbeidet er satt under et betydelig press.

Det er mange eksempler på at asylinstituttet blir forsøkt misbrukt for å få opphold i Norge på feilaktig grunnlag. Eksempler på dette er personer som søker beskyttelse idet de pågripes for kriminelle handlinger, eller personer som oppgir feil identitet. Det er også personer som reiser på ferie til landet de har flyktet fra kort tid etter at de har fått beskyttelse i Norge. Forholdene i det landet som en utlending har flyktet fra kan endre seg over tid. FNs flyktningkonvensjon og utlendingsloven åpner for å kalle tilbake flyktningstatus og oppholdstillatelse dersom beskyttelsesbehovet faller bort og flyktningen trygt kan vende tilbake til hjemlandet.

Et høyt antall asylsøkere kan i seg selv gi en pull-effekt, ved at det etableres miljøer i Norge som gjør det attraktivt for andre igjen å søke beskyttelse her. Det er også grunn til å påpeke at et høyt antall asylsøkere kan føre til høy sekundærinnvandring gjennom familieinnvandringsinstituttet. For å sikre en regulert og kontrollert innvandring til Norge, er det derfor ikke bare behov for å vurdere asylregelverket, men også regelverket for familieinnvandring. Blant annet er det, som følge av visse unntak fra underholdskravet for utlendinger som søker familiegjenforening med flyktninger i Norge, mange som får opphold uten at underhold og bolig er sikret i tilstrekkelig grad. Dette forsterker både de økonomiske og integreringsmessige utfordringene på innvandringsområdet.

I tillegg til at familieinnvandring ikke bør belaste det offentlige velferdssystemet, skal regelverket ivareta andre viktige hensyn. Tvangsekteskap må motvirkes, og omgåelse gjennom proformaekteskap må avdekkes og forhindres. Håndteringen av slike saker innebærer ofte tilbakekall av tillatelser og opprettelse av utvisningssak. Arbeidet er ressurskrevende, men nødvendig for å hindre at personer får oppholdstillatelse i Norge på uriktig grunnlag eller blir utsatt for tvangsekteskap. En regulert innvandring forutsetter at så få som mulig oppholder seg ulovlig i landet, og det er viktig at norske myndigheter kjenner identiteten til de utlendingene som oppholder seg her. De senere årene har en svært høy andel av de som har søkt beskyttelse ikke fremvist gyldige identifikasjonspapirer. Om lag 50 pst. av personene som søkte om beskyttelse i 2015 fremviste ikke identifikasjonspapirer. Den andelen som legitimerte seg omfatter også personer som benyttet seg av falske identifikasjonspapirer.

Asylinstituttet skal ikke benyttes til innvandring av økonomiske årsaker. Asylsystemets troverdighet og bærekraft er betinget av at den som ikke får oppholdstillatelse, forlater landet. Ved avslag på søknad om beskyttelse plikter utlendingen å forlate landet, jf. utlendingsloven § 90. Retur kan skje på egenhånd eller med assistanse fra norske myndigheter. Personer som ikke overholder returplikten, vil bli tvangsreturnert.

Retur er i stor grad avhengig av at den som skal returnere medvirker. Det er en utfordring å motivere personer med utreiseplikt til å returnere egenorganisert eller med assistanse. En rekke faktorer har betydning for valget om å returnere, herunder situasjonen i Norge og i hjemlandet, oppholdstid i Norge, familiesituasjonen og utsikter for å bli tvangsreturnert. Erfaring og forskning tilsier at tidsdimensjonen i returarbeidet er sentral. Dette gjelder hovedsakelig assistert retur. Politiet erfarer at det er vanskelig å få gjennomført tvangsretur av utreisepliktige med lang oppholdstid. Utfordringene ved tvangsretur er hovedsakelig knyttet til at opprinnelseslandet ikke samarbeider om å verifisere identitet og/eller ta tilbake sine egne borgere, eller fordi vedkommende selv aktivt skjuler sin rette identitet. Disse utfordringene gjelder ofte grupper som har lang oppholdstid. Det er derfor viktig å øke trykket for å få til rask retur av alle personer med avslag som ankom høsten 2015.

Manglende returer medfører økt belastning på offentlige tjenester, det gir behov for flere mottaksplasser i tillegg til at forvaltningen belastes med flere omgjøringsanmodninger i asylsaker. Å leve uten lovlig opphold, med et liv på vent, er en belastning for den enkelte, både voksne og barn. Når et stort antall personer lever ulovlig i landet, mange uten kjent identitet og ofte på ukjent oppholdssted for myndighetene, øker også faren for at det begås kriminelle handlinger. Retur er derfor et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak, og vil redusere bruken av ressurser i straffesaks- og migrasjonskjeden.

Usikkerhet i antallet asylsøkere og antall som får innvilget oppholdstillatelse er en utfordring i bosettingsarbeidet. Som følge av det høye antallet asylsøkere som kom i 2015, må kommunene fremdeles bosette mange flyktninger i 2017, selv om det per nå kommer få asylsøkere til Norge.

Det må legges til grunn at i tillegg til det generelle velferdsnivået, vil praksis og regelverk på utlendingsfeltet ha en viktig innvirkning på asylsøkeres tilbøyelighet til å velge Norge fremfor andre land. Det kan derfor ha stor betydning for Norge at mange andre europeiske land har iverksatt tiltak for å stramme inn på asyl- og innvandringspolitikken.

Sverige, Danmark og Finland er blant de landene som har besluttet vesentlige innstramninger. Dette gjelder både kontrolltiltak, regelverket om oppholdstillatelse i asylsaker, regelverket om familieinnvandring og regelverket om permanent oppholdstillatelse mv. Det vises til den videre fremstilling i proposisjonen.

Det er svært viktig for norske myndigheter å følge med på utviklingen, særlig i våre naboland, fordi endringer i disse landene kan få raske og spesielt store konsekvenser for ankomstene til Norge.

1.5.3 Mål og tiltak

Som følge av at ansvaret for integrering av innvandrere er overført til Justis- og beredskapsdepartementet er det lagt til to mål i migrasjonskjeden for 2017, jf. tabell under:

Regjeringen vil innrette regelverk og praksis slik at det sikrer en bærekraftig asylpolitikk og ivaretar en regulert og kontrollert innvandring. Samtidig må regelverket fremme deltakelse i det norske samfunn. Det vises i denne forbindelse til omtalen av Regjeringens forslag til innstramninger i utlendingsregelverket under programkategori 06.90 kap. 3.1.3.

Regjeringen foreslår å videreføre deler av bevilgningen til økt saksbehandlingskapasitet i UDI og styrker saksbehandlingskapasiteten i UNE for å redusere antallet ubehandlede asyl- og oppholdssaker. Utlendingsforvaltningens saksbehandlings- og logistikksystemer vil i årene fremover bli videreutviklet for å gi mer effektiv saksbehandling og bedre utnyttelse av kapasiteten i asylmottak.

Regjeringen foreslår også å videreføre deler av bevilgningen til IMDi. Det vil være et stort bosettingsbehov også i første halvår 2017. Antall flyktninger i norskopplæring og introduksjonsprogram vil være høyt i 2017.

Integreringspolitikken må utvikles fortløpende for å svare på samfunnets behov. Den 11. mai 2016 la Regjeringen frem en melding om integreringspolitikk for Stortinget. Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Meldingen fikk bred tilslutning i Stortinget og inneholder en rekke tiltak som følges opp i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Regjeringen ønsker å unngå at enkelte områder preges av vedvarende lavinntekt hos store grupper med svak tilhørighet til samfunnet. Regjeringen foreslår derfor iverksette tiltak på Grønland i Oslo. Formålet er å redusere kriminalitet, samt bedre levekår for beboere i området.

Norge vil delta aktivt i EUs arbeid med migrasjonsutfordringene også i 2017. Regjeringen viderefører bl.a. de norske bidragene til Frontex’ deltakelse i operasjonene Triton og Poseidon. Regjeringen bistår videre Det Europeiske Støttekontoret for asylfeltet (EASO) med norsk personell som mv. skal bistå med helsesjekk, registrering, informasjon til migrantene, effektivt returarbeid mv i «hotspots» i Italia og Hellas.

Personer med avslag på sin søknad om beskyttelse må returnere til hjemlandet så raskt som mulig. Regjeringen styrker politiets returarbeid og returarbeid i mottak. Avklart identitet gir en mer effektiv og sikker saksbehandling i UDI og UNE, muliggjør flere returer og muliggjør kontroller av om personer som oppholder seg i landet har tillatelse til å være her. Regjeringen foreslår å bevilge midler til investeringer knyttet til utvidet opptak, lagring og bruk av biometri, taps- og verifikasjonstjenester, nasjonalt ID-kort til utenlandske statsborgere og håndholdte mobile enheter i politiet.

Regjeringen foreslår bl.a. følgende tiltak:

• 105 mill. kroner til politiet for å returnere minst 9 000 uten lovlig opphold i 2017 og øke innsatsen for å avdekke saker der personer har fått innvilget oppholdstillatelse på uriktig grunnlag .

• 5 mill. kroner til returarbeid i mottak for å motivere asylsøkere uten beskyttelsesbehov til å returnere til hjemlandet.

• 17 mill. kroner til tiltak på Grønland i Oslo for å forebygge kriminalitet samt bedre levekår for beboerne i området .

• Videreføring av ekstratilskudd til kommunene ved bosetting av flyktninger og enslige mindreårige.

• 23,3 mill. kroner til opplæring i kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak .

• 19,9 mill. kroner til videreføring av integreringsmottak

• 13 mill. kroner til utvikling, gjennomføring og vedlikehold av prøver for voksne innvandrere

• 81 mill. kroner til politiet og UDI for å styrke kontrollen av identitet til personer som reiser inn i og oppholder seg i riket, samt forebygge og bekjempe ulovlig opphold og kriminalitet som baserer seg på falsk ID og misbruk av ID. Herunder utvidet bruk av biometri, flere mobile håndholdte enheter som muliggjør identitetskontroll, etablere taps- og verifikasjonssystem for offentlige og private aktører, samt forberede nasjonalt ID-kort til utenlandske borgere og verifikasjon av utenlandske ID-dokumenter.

• 177 mill. kroner av bevilgningen til saksbehandling i UDI fra tilleggsnummeret videreføres i 2017 og UNE styrkes med 15,7 mill. kroner for å redusere antallet ubehandlede saker i UDI og UNE.

• Videreføre 48,1 mill. kroner til politiet og de lokale enhetene i PST og 14,8 mill. kroner til Den sentrale enhet i PST som ble gitt i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg nr. 1 (2015–2016) om økte asylankomster.

• 100 mill. kroner i 2017 til modernisering av UDIs IKT-systemer.

• Regjeringen foreslår samlet 484,9 mill. kroner til nye integreringstiltak i 2017.

1.6 Ansvarsområder innenfor straffesakskjeden, samfunns- sikkerhets- og beredskapskjeden og migrasjonskjeden

Fordeling av ansvaret for virkemidlene tilknyttet straffesakskjeden, migrasjonskjeden og samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden fremkommer i tabellene.

1.7 Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak under Justis- og beredskapsministerens ansvarsområder:

Anmodningsvedtak under Innvandrings- og integreringsministerens ansvarsområder:

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler