Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

2 Nærmere om budsjettforslaget

Programområde 06 Justissektoren

Programkategori 06.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på kapitler

1 Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politi- og påtalemyndigheten, redningstjenesten, samfunnssikkerhet- og beredskap, utlendingsforvaltningen, integrering av innvandrere m.m. Justis- og beredskapsdepartementet er samordningsdepartement for norsk politikk i polarområdene og for Svalbardbudsjettet.

I desember 2015 ble det opprettet en ny statsrådspost for innvandring og integrering under Justis- og beredskapsdepartementet. Integreringsavdelingen i daværende Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ble som følge av dette overført til Justis- og beredskapsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet har et særlig ansvar for å bidra til et oversiktlig lovverk med sammenheng og god lovstruktur. Alle lovforslag, unntatt skattelover, skal forelegges Justis- og beredskapsdepartementet for lovteknisk gjennomgåelse. Justis- og beredskapsdepartementet gir også råd til andre departementer i lovarbeid.

Klart lovspråk er viktig for demokratiet og for rettssikkerheten. Klare lover legger grunnlaget for effektivitet. Justis- og beredskapsdepartementet deltar i prosjektet «Klart lovspråk», sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet, Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Prosjektets mål er et mer systematisk opplegg for et klarere og bedre lovspråk som igjen vil gjøre lovene mer tilgjengelige for folk. Prosjektet har sett nærmere på adopsjonsloven, arveloven, opplæringsloven og lovene om forsvarets personell. Dette er lover som angår mange.

I Innst 6 S (2015–2016) ble regjeringen bedt om å iverksette arbeidet med å få plass en helhetlig dronestrategi, der også de negative sidene ved bruk av droner adresseres, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte. Regulering av droneaktivitet er under Samferdselsdepartementets ansvarsområde. Regjeringen vil vurdere hvordan de forskjellige initiativene knyttet til droner kan samordnes best mulig og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn og godtgjørelse til ansatte i departementet, samt lønns- og driftskostnader til råd og utvalg. Videre skal bevilgningen dekke driftsutgifter, i tillegg til investeringer og utviklingstiltak. Unntaksvis benyttes bevilgningen på posten til enkelte driftsutgifter i domstolene og ytre etat. Antall stillinger lønnet under kap 400, post 01 per 31.03.2016 er 337 (ekskl. permisjoner uten lønn). I tillegg er 45 stillinger i departementet lønnet under andre budsjettkapitler under Justis- og beredskapsdepartementet.1 I tillegg er det i 2016 om lag 17 personer innbeordret til arbeid i departementet, i hovedsak lønnet over underliggende virksomheters driftsbudsjetter. Opprettelsen av en ekstra statsrådspost har medført økte administrative oppgaver i departementet.

Justis- og beredskapsdepartementet har gjennomført en organisasjonsutviklingsprosess for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette har resultert i opprettelse av en egen avdeling for samfunnssikkerhet og etableringen av et døgnbemannet sivilt situasjonssenter i departementet. Krisestøtteenheten drifter det sivile situasjonssenteret og har etablert en administrativ arena for styrket samhandling og koordinering med samarbeidende beredskapsaktører.

Bemanningen i departementet er i løpet av 2015 og 2016 redusert med 33 stillinger, hvorav om lag 9 stillinger innen administrative støttefunksjoner. Bakgrunnen for stillingsreduksjonen er bl.a. økte driftsutgifter knyttet til høytilgjengelighetsløsning av IKT-systemer, og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

I forbindelse med overføringen av integreringspolitikken til Justis- og beredskapsdepartementet er 37 stillinger overført fra tidligere Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 400, post 01 med 30,1 mill. kroner i 2017 mot en tilsvarende reduksjon under Barne- og likestillingsdepartementets kap. 820, post 01, knyttet til helårseffekten av overføringen av ansvaret for integreringspolitikken til Justis- og beredskapsdepartementet.

I 2016 er det bevilget 31,4 mill. kroner i forbindelse med opprettelse av den nye statsrådsposten, jf. Prop. 59 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet under Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (endringer i ansvarsfordelingen for integreringsområdet mv.) og Innst. 194 S (2015–2016). Av denne bevilgningen foreslås 9 mill. kroner videreført i 2017. Det gjelder 4 mill. kroner i økte driftsutgifter til IKT og økt bemanning på den nye statsrådens forværelse, herunder til tre stillinger, samt 5 mill. kroner til økt midlertidig bemanning som et toårig tiltak i 2016 og 2017. Midlertidig økt bevilgning i 2016 knyttet til økte asylankomster i 2015 er benyttet til om lag 10 midlertidige stillinger samt overtidsbetaling til departementets ansatte.

I forbindelse med styrking av departementets arbeid med oppfølgingen av samlokalisering av 110-sentralene og politiets operasjonssentraler foreslås det å overføre ett årsverk fra DSB til Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 400, post 01 med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 451, post 01.

I forbindelse med opprettelsen av én sentral sivil klareringsmyndighet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 400, post 01 med 1,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 453, post 01, jf. nærmere omtale under programkategori 06.50.

Regjeringen fremmet 11. mars 2016 en proposisjon om politiets bruk av skjulte tvangsmidler, som siste ledd i oppfølgingen av Metodekontrollutvalgets utredning NOU 2009: 15 «Skjult informasjon – åpen kontroll». Proposisjonen inneholdt bl.a. forslag om utvidet adgang til bruk av kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed, samt et forslag om å åpne for bruk av et nytt skjult tvangsmiddel, dataavlesing. I den forbindelse foreslås det å øke bevilgningen til Kontroll- og kommunikasjonsutvalget med 5,4 mill. kroner, jf. nærmere omtale under programkategori 06.40.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,9 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,2 mill. kroner i forbindelse med overgangen til digital post for innbyggere og næringsliv.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt statlig virksomhet. Det innebærer at bevilgningen økes med 42,0 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 67,1 mill. kroner i forbindelse med at hvert enkelt departement skal overta hele budsjettansvaret for kostnader knyttet til erstatningslokaler som er tatt i bruk som følge av bombeangrepet i regjeringskvartalet i 2011.

Det forslås å øke bevilgningen på kap. 400, post 01 med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 400, post 23, som en korrigering i forbindelse med ordningen med nøytral merverdiavgift.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 400, post 01 mot merinntekter på kap. 3400, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 495,4 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Justis- og beredskapsdepartementet bistår internasjonale organisasjoner og utvalgte land med rettsstatsutvikling ved å tilby ekspertise fra justissektoren (Styrkebrønnen).

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt statlig virksomhet. Det innebærer at bevilgningen økes med 1,4 mill. kroner.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis en merinntektsfullmakt som gir anledning til å overskride bevilgningen på kap. 400, post 21 mot eventuelle merinntekter på kap. 3400, post 03.

Det foreslås en bevilgning på posten på 6,6 mill. kroner.

Post 22 Anslag økte asylankomster – avsetning til senere fordeling

Grunnet stor usikkerhet knyttet til hvordan økningen i asylankomster høsten 2015 ville påvirke utgiftene i 2016, ble det i Saldert budsjett 2016 bevilget 2 mrd. kroner på posten til fordeling senere i 2016. Bevilgningen foreslås redusert med tilsvarende beløp. Det foreslås ingen bevilgning på posten i 2017.

Post 23 Spesielle driftsutgifter, Forskning og kunnskapsutvikling, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til forskningsprogrammer innen justis- og beredskapsfeltet, til oppfølging av stortingsmeldinger eller offentlige utredninger samt evalueringer og annen kunnskapsinnhenting. Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet i 2015 en FoU-strategi for perioden 2015–2019, som bygger på regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Strategien prioriterer fire satsingsområder for FoU innenfor justis- og beredskapssektoren: i) samfunnssikkerhet- og beredskap, ii) innvandring, iii) straffesakskjeden og forebygging av kriminalitet, og iv) regelverk og rettsvitenskapelig forskning. Strategien ligger til grunn for de årlige prioriteringene innenfor FoU. I 2015 ble det brukt 22,5 mill. kroner på posten og FoU-prosjektene ble prioritert i tråd med satsingsområdene i strategien. Det ble prioritert prosjekter innenfor alle de fire satsingsområdene, og de største FoU-prosjektene omhandlet IKT-sikkerhet, effektvurderinger for retur av asylsøkere, vold i nære relasjoner og kartlegging av utgifter til juridisk bistand. FoU-prosjektene inkluderte en basisfinansiering på 5 mill. kroner til Center for Cyber and Information Security ved NTNU, lokalisert på Gjøvik.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner til en kartlegging av barn og unges internettbruk. Tiltaket er en del av regjeringens opptrappingsplan for å redusere vold i nære relasjoner og forebygge og bekjempe vold og overgrep mot barn, jf. nærmere omtale under programkategori 06.40.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. Det innebærer at bevilgningen økes med 0,1 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det forslås å redusere bevilgningen på kap. 400, post 23 med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 400, post 01, som en korrigering i forbindelse med ordningen med nøytral merverdiavgift.

Det foreslås en bevilgning på posten på 31,4 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

Det er fastsatt fem mål for Norges forskningsråd. Målene er: i) økt vitenskapelig kvalitet, ii) økt verdiskaping i næringslivet, iii) møte store samfunnsutfordringer, iv) et velfungerende forskingssystem og v) god rådgiving. Kunnskapsdepartementet fortsetter arbeidet med å utvikle styringssystemet for Forskingsrådet i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Styringssystemet og samlet resultat av Norges forskningsråds virksomhet 2015 er nærmere omtalt i Kunnskapsdepartementet sin budsjettproposisjon for 2017.

Bevilgningen på post 50 benyttes til langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor Justis- og beredskapsdepartementets sektorområder der Norges forskningsråd er programstyrer. I 2015 ble det gitt midler til følgende prosjekter i regi av Norges Forskningsråd.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 22,9 mill. kroner.

Post 70 Overføringer til private

Det foreslås opprettet en ny post 70 Overføringer til private.

Det foreslås en bevilgning på 7,7 mill. kroner på posten, som skal dekke tilskudd til Norsk senter for informasjonssikkerhet (NorSiS), som del av departementets arbeid med forebyggende IKT-sikkerhet i sivil sektor. Beløpet foreslås overført fra bevilgningen på kap. 451, post 70, som foreslås redusert tilsvarende.

Post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Bevilgningen skal dekke Norges tilskudd/kontingenter til internasjonale organisasjoner og samarbeid under Justis- og beredskapsdepartementets saksområder, i hovedsak følgende organisasjoner:

• Den internasjonale domstolen i Haag

• Haagkonferansen for internasjonal privatrett

• World Intellectual Property Organization (WIPO)

• Det internasjonale institutt i Roma for ensartet privatrett (UNIDROIT)

• The group of States Against Corruption (GRECO)

• Tilskudd til Rådssekretariatet og Fellesorganet i forbindelse med Schengen-samarbeidet

• Interoperability Solutions for European Public Administration (ISA)

• Østersjøområdet

• Sikrere internett plus

• Nordisk samarbeidsråd for kriminologi

Bevilgningen foreslås økt med 120 000 kroner knyttet til deltakelse i Schengen komiteene. Bevilgningene på kap. 440, post 01 og kap. 490, post 01 foreslås til sammen redusert tilsvarende.

Det forslås en bevilgning på posten på 13,7 mill. kroner.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Diverse inntekter

Post 01 benyttes til å føre inntekter fra departementets egen kantinedrift i Nydalen og diverse inntekter. Disse inntektene varierer årlig. Refusjoner fra Utenriksdepartementet for den ODA-godkjente andelen på tre prosent av bidraget til World Intellectual Property utgjør om lag 90 000 kroner av inntektene.

Det foreslås at merinntektene på kap. 3400, post 01 kan benyttes til å overskride bevilgningen på kap. 400, post 01 tilsvarende, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2,7 mill. kroner.

Post 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Dette inkluderer også administrasjon av bistand. Det foreslås at 1,2 mill. kroner av utgiftene på kap. 400, post 01 Driftsutgifter blir rapportert inn som utviklingshjelp, og at dette inntektsføres på kap. 3400, post 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1,2 mill. kroner.

Post 03 Refusjon av utgifter knyttet til Styrkebrønnsarbeidet

Det vises til omtale under kap. 400, post 21.

Det foreslås en bevilgning på posten på 5,1 mill. kroner.

Post 04 Anslag økte asylankomster – avsetning til senere fordeling, ODA-godkjente utgifter

Grunnet stor usikkerhet knyttet til hvordan økningen i asylankomster høsten 2015 ville påvirke de ODA-godkjente utgiftene i 2016, ble det i 2016 bevilget 1 mrd. kroner på posten til senere fordeling. Bevilgningen foreslås redusert tilsvarende.

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.20 omfatter Domstoladministrasjonen, Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, Oslo byfogdembete, jordskifterettene, forliksrådene, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.

1.1 Straffesakskjeden

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å opprettholde handlekraft og gjennomføringsevne, og at tjenestene ytes effektivt og med god kvalitet. Regjeringens mål for justissektoren ble endret med virkning fra 2015. Målene er endringsmål som skal gi gjenfinnbare effekter for samfunnet og for brukerne, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Departementet har følgende mål for programkategori 06.20 Rettsvesen:

• En mer effektiv straffesakskjede

De alminnelige domstolene har ansvar for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i straffesaker innen rimelig tid og med høy kvalitet. Dette stiller krav til effektivitet og god saksflyt i domstolene. Mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for både straffesaker og tvistesaker vedtas årlig gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S. I tillegg finnes det enkelte lovbestemte frister.

1.2 Andre deler av programkategorien

I tillegg til straffesaker behandler de alminnelige domstolene sivile saker, herunder tvistesaker, gjeldsordningssaker, konkurssaker, skiftesaker, skjønnssaker, saker etter barneloven og barnevernsloven, midlertidig sikring m.m.

Forliksrådene er et rimelig og effektivt tvisteløsningsorgan som bidrar til å avlaste de alminnelige domstolene. Forliksrådene kan med enkelte unntak behandle saker som kan anlegges ved stevning til tingretten etter tvistelovens regler. En stor andel av sakene får sin endelige løsning gjennom behandling i forliksråd. Avgjørelser fra forliksråd kan bringes inn for tingretten.

Jordskiftedomstolene er særdomstoler som behandler en rekke spørsmål knyttet til fast eiendom etter jordskifteloven. Jordskifteretten er førsteinstans og lagmannsretten er ankeinstans (jordskifteoverrettene og lagmannsrettene ble slått sammen fra 1. januar 2016).

Finnmarkskommisjonen skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok ved Finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006. Utmarksdomstolen for Finnmark er en særdomstol for behandling av tvister som kan oppstå etter at Finnmarkskommisjonen har utredet rettighetsforholdene i et område.

2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår følgende budsjettmessige prioriteringer i 2017 innenfor programkategori 06.20:

• fullføre etableringen av nye saksbehandlingsløsninger i domstolene, herunder utvikle nytt saksbehandlingssystem for Høyesterett med LOVISA som plattform. Dette innebærer videreføring av en bevilgning på 34 mill. kroner. Totalt vil det da være bevilget 110 mill. kroner til prosjektet siden 2014

• fullføre konseptvalgutredning (KVU) av ny tinghusløsning i Drammen. Det foreslås å øke bevilgningen til utredningen med 3 mill. kroner. Totalt vil det da være bevilget 7 mill. kroner til utredningen

• videreføre prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo. Det foreslås å øke bevilgningen med 2,2 mill. kroner. Totalt vil bevilgningen til prosjektet bli på 4,4 mill. kroner

• fullføre etableringen og starte driften av sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tinghus gjennom en foreslått bevilgning på 6,5 mill. kroner

• igangsette prosjektet Digitale domstoler, herunder fulldigitalisering av saksbehandlingen i de tolv største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Det foreslås en bevilging til prosjektet på 28 mill. kroner

• forbedre den elektroniske kommunikasjonen mellom politi og påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen (Stifinner II). Det foreslås en bevilgning til prosjektet på 26 mill. kroner. Se omtale under programkategori 06.40 og 06.30

• øke antall oversettere i Høyesterett gjennom en foreslått bevilgning på 1 mill. kroner

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For programkategori 06.20 innebærer dette at bevilgningen økes med til sammen 215,1 mill. kroner.

3 Generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet

Domstolene er uavhengige. Hverken Stortinget, regjering eller andre myndigheter kan gripe inn i den dømmende myndighet. Domstoladministrasjonen har ansvar for å ivareta og støtte opp under domstolenes og dommernes uavhengighet.

Lov- og budsjettmessige rammer og mål for domstolenes virksomhet fastsettes av Stortinget. Domstoladministrasjonen er administrativt overordnet domstolene, og skal arbeide for at virksomheten til enhver tid møter samfunnets krav og forventninger. Ressursene til domstolene fordeles av Domstoladministrasjonen.

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår følgende generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for 2017:

Domstoladministrasjonen skal:

• sikre økt effektivitet i domstolene

• tilrettelegge for mer systematisk kvalitetsutvikling ved forbedring, forenkling og fornying

• sikre mer effektiv oppgaveløsning gjennom å digitalisere tjenester og arbeidsmåter i hele rettsprosessen

• sikre at domstolene løser sine oppgaver innenfor gjeldende budsjettrammer

• samhandle med både nasjonale og relevante internasjonale aktører i rettspleien

• tilrettelegge for rekruttering av de best kvalifiserte til dommerstillinger

• sikre systematisk og målrettet kompetanseheving for medarbeiderne i domstolene

• sikre at domstolene oppfyller Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid

• sikre godt beslutningsgrunnlag for Regjeringen og Stortinget

• sikre at brukerperspektivet ivaretas i utviklingen av virksomheten.

4 Saksavvikling i de alminnelige domstolene

Tingrettenes og lagmannsrettenes mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for både straffesaker og tvistesaker vedtas årlig gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S.

4.1 Økning i antall avgjorte saker i domstolene, men nedgang i antall domstoler som når Stortingets mål

Fra 2014 til 2016 er det bevilget til sammen 110 mill. kroner til nye saksbehandlingsløsninger i domstolene. I tillegg har domstolene siden 2014 fått tilført om lag 40 mill. kroner til økt bemanning. Satsingene har styrket kapasiteten i domstolene og bidratt til at domstolene avgjør flere saker per år enn tidligere.

Antall innkomne saker i domstolene har økt samlet sett de siste årene. Saksveksten har hovedsakelig kommet i enedommersaker. I meddomsrettsaker er antall saker noe redusert, mens i tvistesaker har det vært gradvis økning over tid. Økt saksinngang i tvistesaker og straffesaker påvirker domstolene som helhet. Sivile saker og straffesaker må derfor sees i sammenheng for å sikre at domstolene bidrar til en effektiv og balansert straffesakskjede.

Tingrettene behandlet 6 pst. flere enedommersaker i 2015 enn i 2013. Antall behandlede tvistesaker økte med 4 pst. i samme periode. Antall behandlede meddomsrettssaker er noe redusert (2 pst.), noe som har sammenheng med reduksjonen i antall nye meddomsrettsaker.

Bemanningsøkningen har også ført til en positiv trend i lagmannsrettene de siste årene. Det gjelder særlig i tvistesaker (anke over dom i sivile saker): fem av seks lagmannsretter når Stortingets mål, antall behandlede saker har økt med 9 pst. fra 2013 til 2015 og samlet gjennomsnittlig saksbehandlingstid er redusert fra 7,5 til 6,1 mnd. i samme periode.

¹Bevisanke i straffesaker omfatter lagrettesaker og meddomsrettssaker ved bevisanke. Begrenset anke i straffesaker omfatter fagdommersaker og meddomsrettssaker ved begrenset anke.

4.1.1 Straffesaker i tingrettene og lagmannsrettene

Samtidig som styrkingen av domstolene har gitt positive resultater, har økningen i antall saker de siste årene bidratt til lengre saksbehandlingstid i tingrettene.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har holdt seg stabil over tid i enedommersaker selv om antall saker har økt de siste årene. De siste fem årene har økningen vært på 15 pst., og over de siste ti årene har økningen vært på 50 pst. Enedommersaker omfatter tilståelsessaker, fengslinger og oppnevninger m.m. Økningen i antall saker kan blant annet tilskrives økende antall oppnevnelser (av advokater, sakkyndige mv.). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt gradvis i meddomsrettsaker siden 2012. Fra 2013 til 2015 økte gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 2,9 til 3,2 mnd.

I 2015 nådde tingrettene samlet sett Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i enedommersaker, men ikke i meddomsrettsaker.2

Fortsatt er over halvparten av tingrettene innenfor Stortingets mål i straffesaker (både meddomsrettsaker og enedommersaker), men andelen tingretter som når målene er redusert fra 69 pst. i 2013 til 54 pst. i 2015.

I tillegg til målsettinger om gjennomsnittlig saksbehandlingstid som fastsettes årlig gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S, angir straffeprosessloven § 275 frister for saksbehandlingen i straffesaker. I saker der den siktede var under 18 år på handlingstidspunktet eller er varetektsfengslet når saken berammes, gjelder særskilte frister for oppstart av hovedforhandlingen. I 2015 ble 51 pst. av fristsakene i tingrettene og 32 pst. av fristsakene i lagmannsrettene påbegynt innen lovens frist, mot henholdsvis 62 pst. og 28 pst. i 2013.

Det har vært en positiv utvikling i lagmannsrettene de siste årene. Trenden har over tid vært særlig positiv i meddomsrettsaker (bevisanke).

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er samlet sett redusert fra 6,9 md. i 2013 til 6,5 md. i 2015.

Lagmannsrettene nådde ikke Stortingets mål i straffesaker i 2015 (uendret fra 2013). Dersom den positive utviklingen fortsetter vil flere av lagmannsrettene bli i stand til å nå målene.

Lagmannsrettene vurderer hvorvidt anker i straffesaker bør nektes fremmet, eller om de skal henvises til ankeforhandling (også kalt siling). Antall straffesaker som ble henvist til behandling har gått ned noe siden 2011. Den prosentvise andelen saker som siles har holdt seg stabil i denne perioden.

4.1.2 Tvistesaker i tingrettene og lagmannsrettene

Tingrettene holder seg samlet sett innenfor målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tvistesaker. De fleste tingrettene når Stortingets mål i tvistesaker. Andelen som når målene er imidlertid noe redusert fra 79 pst. i 2013 til 73 pst. i 2015.

I tingrettene har den samlede gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i tvistesaker økt de siste årene. Fra 2014 til 2015 økte den fra 5,2 til 5,6 mnd. Endringene i saksbehandlingstid kan skyldes økningen i antall innkomne tvistesaker mellom 2012 og 2014. Antall innkomne tvistesaker i tingrettene ble redusert med 5 pst. fra 2014 til 2015.

Antall anker over dom i sivile saker har økt jevnt i lagmannsrettene. Styrkingen av kapasiteten i domstolene har medført at lagmannsrettene har behandlet et høyt antall sivile saker i 2014 og 2015 sammenlignet med tidligere år. Antall behandlede saker har økt med 9 pst. fra 2013 til 2015. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er redusert fra 7,5 til 6,1 mnd. i samme periode. Beholdningen er betydelig redusert for andre år på rad. Den positive trenden er blant annet resultat av restanseprosjektet som har pågått i Borgarting lagmannsrett siden 2014. Dersom trenden fortsetter vil lagmannsrettene være innenfor Stortingets mål i anker over dom i sivile saker i 2017.

4.1.3 Høyesterett

Antall saker i Høyesterett har samlet sett økt mellom 2011 og 2015. Økningen har vært på 9 pst. for tvistesaker og straffesaker samlet. Høyesterett har i tillegg rapportert om økt kompleksitet i sakene. Dette skapte kapasitetsutfordringer for Høyesteretts dommere, som i et betydelig antall saker måtte behandle ankeutvalgssaker uten at de var forberedt av utredere.

Høyesterett ble derfor styrket med totalt 2,5 mill. kroner til nye utrederstillinger i 2015 og 2016.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Høyesterett er noe redusert siden 2013. Fra 2013 til 2015 er den redusert fra 3,4 til 3,2 mnd. i straffesaker og fra 6,3 til 6,0 mnd. i sivile saker. Saksbehandlingstiden har imidlertid økt i begge sakstyper over de siste fem årene (2011–2015). Beholdningen av saker i Høyesterett har økt noe i sivile saker, men er fortsatt lav i både straffesaker og sivile saker.

4.2 Økt press på kapasiteten i domstolene

Antall saker i domstolene har økt gradvis de siste årene. Dette gjelder særlig enedommersaker og til dels tvistesaker. Det er sannsynlig at økningen i antall saker vil fortsette i årene som kommer som følge av befolkningsvekst og styrkingen av politiet og påtalemyndigheten.

Flere utredninger har vist sammenheng mellom befolkning og antall saker i domstolene. Befolkningen har økt med om lag 11 pst. de ti siste årene. Statistisk Sentralbyrå forventer at befolkningen vil øke til 6 millioner innbyggere like etter 2030 – en befolkningsvekst på hele 20 pst. på under 20 år. Dette vil trolig føre til saksvekst i domstolene. Befolkningsveksten vil trolig bli størst i Oslo, Stavanger og Bergen. Regjeringen er opptatt av å møte denne utfordringen slik at økt befolkningsvekst ikke skaper kapasitetsutfordringer for domstolene.

Politiet og påtalemyndigheten er betydelig styrket. Dette kan også medføre en økning i antall straffesaker i domstolene. For å unngå at domstolene blir en flaskehals, er det viktig med balanse i straffesakskjeden.

Papirbasert saksbehandling kan også skape utfordringer for domstolene. En stadig større andel av bevisbildet i hovedforhandlingene og de ulike aktørenes saksforberedelser har sitt utgangspunkt i digitale kilder. Domstolene må holde følge med denne utviklingen.

Videre er dagens domstolstruktur en utfordring for å oppnå en effektiv ressursutnyttelse i domstolene. En stor andel av landets tingretter har en svært liten saksmengde og få ansatte. 24 av totalt 66 tingretter har mindre enn fire dommerårsverk. Dette begrenser Domstoladministrasjonens mulighet til å omfordele ressurser til domstoler med lang saksbehandlingstid eller til nye viktige tiltak. Dagens domstolstruktur skaper også utfordringer når det gjelder faglig utvikling. Tabellen nedenfor viser at antall rettsmøtetimer per dommer er vesentlig lavere i små domstoler.

¹ Figuren viser rettsmøtetimer samlet sett for tvistesaker (TVI), meddomsrettsaker (MED) og enedommersaker (ENE) per dømmende i tre grupper tingretter fordelt på størrelse.

4.3 Digitalisering og modernisering av domstolene

Regjeringen vil møte de ovennevnte utfordringene og redusere domstolenes saksbehandlingstid gjennom modernisering og effektivisering. Dette er viktig for å opprettholde høy kvalitet i domstolenes saksbehandling, noe som igjen er viktig for befolkningens tillit til domstolene. Moderniseringen og effektiviseringen av domstolene vil hovedsakelig skje gjennom prosjektet Digitale domstoler og bedre digital kommunikasjon mellom domstolene, politi og påtalemyndigheten og kriminalomsorgen (Stifinner II), samt gjennom etablering av nye saksbehandlingsløsninger. De to førstnevnte prosjektene foreslås igangsatt i 2017. Sistnevnte ble igangsatt i 2014, og foreslås videreført i 2017. Prosjektene strekker seg over totalt åtte år (fra 2014 til 2022) og har til og med 2017 en samlet investeringskostnad på 198 mill. kroner. I tillegg til lavere saksbehandlingstid og betydelige gevinster for domstolene og aktørene som bruker domstolene, vil kvaliteten i saksbehandlingen og rettssikkerheten bedres gjennom nye og bedre arbeidsmåter som tilpasses en stadig mer digitalisert tid.

4.3.1 Digitale domstoler

Regjeringen vil igangsette en betydelig satsing på digitalisering og modernisering i domstolene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 28 mill. kroner til prosjektet Digitale domstoler i 2017. Digitale domstoler innebærer fulldigitaliserte (papirløse) rettsprosesser i domstolene; før, under og etter behandling av straffesaker og tvistesaker.

Prosjektet omfatter i første omgang de tolv største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Disse domstolene skal få på plass en fulldigital (papirløs) rettsprosess innen seks år. Det vil si at sakene mottas digitalt, prosesskriv under saksforberedelsen utveksles digitalt, saken behandles digitalt i rettsalen, dommen sendes til og forkynnes for partene digitalt, og alle sakens digitale dokumenter arkiveres digitalt.

Digitale domstoler vil medføre betydelige gevinster ved at mange manuelle oppgaver faller bort eller forenkles vesentlig både under saksforberedelsen, hovedforhandlingen, ved domskrivingen og i etterarbeidet. Tiltaket vil sette domstolene i stand til å håndtere den forventede økningen i antall saker. Videre forventes det at de aktuelle domstolene på sikt vil nå Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid uten behov for flere stillinger.

Fulldigitale rettsprosesser vil også gi gevinster hos advokatene og påtalemyndigheten. Det er en fordel at sakens digitale informasjon (dokumenter) vil være tilgjengelig hele tiden, over alt og samtidig, for alle aktørene i saken. Totalt er netto nåverdi for prosjektet beregnet til nesten 150 mill. kroner.

En digital rettsprosess vil i tillegg øke kvaliteten ved at det blir lettere for dommeren, aktørene og partene å følge med i saken under saksforberedelsen og hovedforhandlingen. Digital presentasjon av bevis under hovedforhandlingen vil også gjøre det lettere for media og tilhørerne å følge med under hovedforhandlingene, og prinsippet om åpne og tilgjengelige domstoler styrkes.

For å legge til rette for bedre digital kommunikasjon mellom domstolene, politi og påtalemyndigheten og kriminalomsorgen, foreslås det å bevilge 26 mill. kroner. Gjennom prosjektet Stifinner II vil straffesaker registreres elektronisk fra anmeldelse er etablert. Sakene som registreres skal kunne gjenbrukes og registreres automatisk fra etterforsker i politiet til de ulike leddene i straffesakskjeden, herunder bl.a. til og fra domstolene. Dette er en sentral del av Digitale domstoler og er avgjørende for at domstolenes saksbehandling skal kunne digitaliseres i sin helhet. Det vises til omtale under programkategori 06.30 og 06.40.

Det vises i denne sammenheng til anmodningsvedtak nr. 360 (2015–2016) fra Stortinget: «Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden med tanke på å øke antall rettsmøter med digitale dokumenter.»

4.3.2 Nye saksbehandlingsløsninger

Gjennom prosjektet «Nye saksbehandlingsløsninger» skal alle domstolene få et saksbehandlingssystem som er knyttet opp mot samme tekniske plattform – LOVISA. Det er til og med 2016 bevilget 110 mill. kroner til prosjektet. Så langt er den tekniske grunnmuren i LOVISA modernisert, noe som også er viktig for tingrettene og lagmannsrettene. Jordskifterettene tok i bruk LOVISA 1. januar 2016. Regjeringen foreslår at prosjektet videreføres med 34 mill. kroner i 2017. Dette sikrer blant annet at Høyesterett får nytt saksbehandlingssystem med LOVISA som plattform.

Når alle domstolene er knyttet opp mot samme tekniske plattform vil dette effektivisere driften av domstolenes saksbehandlingssystem. Dette er i tillegg en viktig forutsetning for å få på plass fulldigitaliserte rettsprosesser gjennom flere instanser.

4.3.3 Opptak av lyd og bilde

Opptak av lyd og bilde under hovedforhandlingen vil øke rettssikkerheten betydelig ved at det kan dokumenteres hva som skjedde i retten dersom saken begjæres gjenopptatt. Dette er spesielt viktig i alvorlige straffesaker. Opptak av lyd og bilde vil også gi grunnlag for å effektivisere rettsprosessen i ankeinstansen, og gi samfunnsøkonomiske besparelser utover rettsvesenet. Dette krever lovendringer.

I 2016 ble det bevilget 2 mill. kroner for å igangsette et prøveprosjekt med lyd og bilde i to domstoler (tingrett og lagmannsrett) i løpet av 2016 og 2017. Hensikten med prøveprosjektet er å finne frem til gode og rimelige tekniske løsninger som kan implementeres i alle rettsalene. Implementeringen krever midler til investeringer og drift. Departementet vil med utgangspunkt i erfaringene fra prøveprosjektet vurdere hvordan opptak av lyd og bilde kan innrettes i domstolene.

4.3.4 Straffeprosessutvalget

En god straffeprosess må bidra til kvalitet, effektivitet og rettssikkerhet i strafferettspleien, og må åpne for rasjonell bruk av moderne informasjonsteknologi. Prosessordningen må være tilpasset det mangfold av saker som den teknologiske utvikling, den sosiale mobilitet og samfunnsutviklingen i sin alminnelighet gir opphav til.

Det er mange forhold som tyder på at straffeprosessloven av 1981 ikke er tilpasset dagens utfordringsbilde. Straffeprosessloven har dessuten vært gjenstand for en rekke mer enkeltstående endringer de seneste årene, og det er behov for et samlet oversyn og en lovteknisk gjennomgang. Det er i tillegg grunn til å vurdere om straffeprosessloven bør bringes mer i samsvar med sivilprosessen, som relativt nylig har vært gjenstand for en større revisjon.

Regjeringen oppnevnte derfor 20. juni 2014 et offentlig utvalg som skal utrede ny straffeprosesslov, som er bedre tilpasset vår tid, og som legger til rette for å avvikle straffesaker rettssikkert og effektivt. Utvalget skal også vurdere muligheter og gevinster som ligger i tilpasning til og rasjonell utnytting av moderne teknologi, herunder bruk av lyd/bilde ved bevisopptak/etterforsking og i domstolen.

Utvalget består av representanter fra de ulike delene av straffesakskjeden, så vel som personer med kompetanse innenfor effektiviserings- og endringsprosesser i næringslivet samt IKT.

Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. november 2016.

4.4 Endringer i domstolstrukturen

Regjeringen vil ha likeverdig domstoltilbud i hele landet. Regjeringen vil bedre ressursutnyttelsen i domstolene, styrke domstolenes mulighet til å videreutvikle egen kompetanse og kvalitet, og gjøre domstolene bedre egnet til å tilpasse seg variasjoner i saksmengde og type.

1. juli 2016 ble Modum og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett slått sammen til én tingrett. 1. januar 2017 skjer det samme med Bergen tingrett og Nordhordland tingrett. Regjeringen mener imidlertid, på bakgrunn av utfordringene beskrevet ovenfor, at det er behov for å gjøre flere endringer i dagens domstolstruktur.

Domstoladministrasjonen og departementet vil i samarbeid følge opp lokale initiativ til sammenslåinger. Domstoladministrasjonen sonderer løpende hvor det kan ligge til rette for lokale initiativ. Det er tatt lokalt initiativ til sammenslåing av Fjordane tingrett og Sogn tingrett. Sammenslåing av disse tingrettene har vært på høring og det tas sikte på å slå de sammen i 2017.

Det vises i denne sammenheng til følgende merknad i Innst. 6 S (2015–2016):

«Dersom man lokalt ønsker endringer i strukturen, må det gjennomføres en prosess der det er gode diskusjoner og prosesser lokalt knyttet til sammenslåinger. I dette arbeidet er det viktig å sikre at både kommunene og ansatte i domstolene involveres på en god måte. Dersom man etter en slik prosess oppnår lokal enighet, har flertallet ingen motforestillinger mot en sammenslåing».

Regjeringen vil videre starte et arbeid med å utforme mandat og nedsette et utvalg som skal utrede fremtidig domstolstruktur. Det legges også opp til at utvalget skal utrede ulike tilknytningsformer mellom Domstoladministrasjonen og den utøvende makt. Det skal også vurderes om andre spørsmål knyttet til domstolenes uavhengighet skal inngå i mandatet.

4.5 Mer effektiv straffesaksbehandling av grenseoverskridende kriminalitet

Det er et tiltagende samfunnsproblem at kriminaliteten har blitt mer grenseoverskridende. Flere politidistrikt, særlig Oslo, har de senere årene opplevd betydelig økning i kriminalitet begått av utenlandske statsborgere uten tilknytning til Norge. Det er blant annet en utfordring at lovbrytere uten fast bopel og arbeid unndrar seg straffeforfølgning og fullbyrdelse av dommer og forelegg. Regjeringen ønsker ikke en utvikling hvor Norge blir et fristed for lovbrytere som mangler tilknytning til landet, eller at norske borgere ikke møter til behandlingen av straffesaker. Samfunnet er tjent med at alle lovbrytere stilles til ansvar for straffbare handlinger.

Regjeringen gjennomfører derfor tiltak for å gjøre det lettere for domstolene å hurtigere gjennomføre straffesaker av denne typen og forkynne straffedommene. Tiltakene vil medføre at flere dømmes og stilles til ansvar for straffbare handlinger, og sannsynligheten for nye straffbare forhold reduseres.

4.5.1 Hurtigbehandlingsprosjekt i Oslo tingrett

I september 2016 startet et toårig prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo. Et hurtigspor for straffesaker med et klart og oversiktlig bevisbilde hvor det foreligger unndragelsesfare, vil medføre at flere straffesaker kan gjennomføres uten utsettelser. Videre vil flere straffbare handlinger bli straffeforfulgt. Sakene skal pådømmes i Oslo tingrett snarlig etter pågripelse og det skal avklares raskt om en eventuell anke skal slippe inn til behandling eller siles i Borgarting lagmannsrett. Domfelte skal sone straffen umiddelbart etter rettskraftig dom der straffen ikke ansees utholdt ved varetektsfengsling. I de tilfellene det er aktuelt, skal det raskt fattes utvisningsvedtak med innreiseforbud og etterfølgende retur ut av landet. Dermed vil det være mulig å få utenlandske lovbrytere raskere ut av landet og hindre nye straffbare forhold.

Prosjektet er beregnet til å koste totalt 8 mill. kroner i 2017, hvorav 4,4 mill. kroner er knyttet til økt ressursbehov i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. De resterende kostnadene på 3,6 mill. kroner er knyttet til merarbeid i politi- og påtalemyndighet. Det vises til omtale under programkategori 06.40.

4.5.2 Utredning av hurtigspor i alminnelige domstoler

Regjeringen oppnevnte 7. mai 2015 et offentlig utvalg som blant annet skal identifisere sakstyper innenfor straffesakskjeden hvor det anses hensiktsmessig med et eget hurtigspor. Utvalget skal særlig vurdere om det er sakstyper der hurtigere behandling enn i dag vil kunne forhindre at personer kan unndra seg straffeansvar eller vil kunne medvirke til en bedre samlet ressursutnyttelse.

Utvalget skal levere sin utredning innen 31. januar 2017. Det vises til omtale av særdomstolutvalgets øvrige oppgaver under punkt 4.6.1.

4.5.3 Forhåndsinnkalling til forkynnelse av straffedom

Regjeringen fremla i april 2016 et forslag om at påtalemyndigheten skal kunne forhåndsinnkalle til forkynnelse av straffedommer, jf. Prop. 117 L (2015–2016) Endringer i domstolloven og straffeprosessloven (forhåndsinnkalling til forkynnelse av dom i straffesaker). Påtalemyndigheten kan, dersom reglene vedtas, fastsette tid og sted for forkynnelse av straffedom forut for hoved- eller ankeforhandling. Ankefristen skal løpe fra det varslede forkynnelsestidspunktet selv om tiltalte verken møter til domstolsbehandlingen av saken eller forkynnelse av dommen. Det kan dermed lettere oppnås rettskraftig dom, noe som bidrar til en mer effektiv straffesakskjede.

4.6 Bedre oppfølging av barne- og familiesaker i rettsvesenet

Det har vært en markant økning i antall saker hvor barn er involvert i norske domstoler. Dette gjelder saker etter barneloven så vel som saker etter barnevernloven. Samtidig er det gjennomført en rekke lovendringer som skal ivareta barns rettigheter. Det er viktig å ivareta Norges forpliktelser etter FNs barnekonvensjon.

Regjeringen vil sikre at prosessene og reglene for behandling av slike saker er effektive og ikke er til hinder for at domstolene fatter riktig beslutning. Regjeringen er også opptatt av at domstolene i lys av denne utviklingen opprettholder høy kvalitet i behandlingen av saker hvor barn er involvert.

4.6.1 Utredning av særdomstol for barne- og familiesaker

Det vises til omtale av Særdomstolutvalget under punkt 4.5.2 Utredning av hurtigspor i alminnelige domstoler. Utvalget skal også utrede opprettelse av særdomstoler for barne- og familiesaker.

Nærmere bestemt skal utvalget vurdere om saker etter barneloven og barnevernloven bør behandles av ett organ, og hvilket organ det i så fall bør være. I vurderingen skal utvalget blant annet legge vekt på hensynet til barnets og foreldrenes rettssikkerhet, saksbehandlingstid og tilgjengelighet.

Utvalget skal også utrede opprettelse av forvaltningsdomstol for utlendingssaker. Utvalget skal levere sin utredning innen 31. januar 2017.

4.6.2 Barnesaker i domstolene

Regjeringen har tilrettelagt for at saker som behandles etter barneloven gis høy prioritet i norske domstoler. Domstoladministrasjonen gjennomfører flere tiltak for å sikre at Norges forpliktelser overfor FNs barnekonvensjon ivaretas og at saksbehandlingen gjennomgående er effektiv og holder høy kvalitet.

Saksforberedende møter mellom partene i barnelovsakene benyttes oftere. I 2015 kom partene frem til en minnelig løsning med bistand fra dommeren og eventuelt sakkyndig i opp mot 70 pst. av sakene. Domstoladministrasjonen har også utviklet en rekke ulike kompetansetiltak for å oppfylle lovgivers intensjoner og folkerettslige forpliktelser. Domstoladministrasjonen har også nedsatt en arbeidsgruppe som i løpet av 2016 skal utvikle en nasjonal veileder for behandlingen av foreldretvister.

Det vises i denne sammenheng til følgende flertallsmerknad fra Stortinget, jf. omtale i Innst. 6 S (2015–2016): «Komiteen mener arbeidet med barnesaker i domstolene må styrkes (…). Det er viktig at domstolene jobber aktivt for å øke sin kompetanse om saker som berører barn, som et ledd i arbeidet med å styrke barns rettssikkerhet.»

4.6.3 Lovendringer om internasjonal barnebortføring

Regjeringen har gjennomført tiltak for å sikre mer effektiv saksbehandling og bedre ivaretakelse av barn i internasjonale barneborføringssaker.

1. januar 2016 trådte flere lovendringer (barnebortføringsloven, barnevernloven, straffeloven og rettshjelploven) om internasjonale barnebortføringssaker i kraft. Hensynet til barnets beste har vært sentralt ved utformingen av forslagene.

Endringene innebærer blant annet at jurisdiksjonen i barnebortføringssaker nå er sentralisert til Oslo tingrett, det er innført en kortere ankefrist, og reglene for fri rettshjelp i barnebortføringssaker er utvidet.

4.7 Rettspsykiatri og tilregnelighet

Straffesaken etter terroren 22. juli 2011 har reist en omfattende prinsipiell diskusjon om straffelovens utilregnelighetsbegrep og rettspsykiatriens rolle ved avgjørelsen av om tiltalte er tilregnelig. Regjeringen er opptatt av å bedre kvaliteten og effektiviteten i gjennomføringen av straffesaker der utilregnelighetsbegrepet og rettspsykiatriens rolle er sentralt.

4.7.1 Tilregnelighetsutvalget

Tilregnelighetsutvalget ble nedsatt i 2013 for å vurdere reglene om strafferettslig tilregnelighet, hvilken rolle psykiatrien bør ha i strafferettspleien og hvordan samfunnet bør verne seg mot utilregnelige personer som utgjør fare for medborgeres liv og helse. Utvalget overleverte sin utredning NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2014.

Utredningen har vært på høring og saken er til behandling i departementet.

4.7.2 Bedre og mer effektiv organisering av rettspsykiatrien

Helse- og omsorgsdepartementet har siden 2013, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet, arbeidet med en ny modell for organisering av rettspsykiatrien. Modellen prøves ut gjennom et pilotprosjekt ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Brøset i Trondheim. Pilotprosjektet videreføres i 2017 i sin nåværende form.

Det er foretatt en midtveisevaluering som viser at prosjektet har gode resultater og som anbefaler en landsdekkende organisering av rettspsykiatrien etter modell av pilotprosjektet på Brøset. Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er i dialog om nasjonal implementering av modellen.

Pilotprosjektet foreslås videreført med totalt 3 mill. kroner i 2017. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

5 Byggeprosjekter i domstolene

5.1 Utfordringer med dagens bygningsmasse

Domstolenes lokaler bør være funksjonelle, representative, tilpasset brukernes behov, og de må ivareta sikkerheten for domstolens ansatte og brukere.

Enkelte domstoler har utfordringer når det gjelder standarden på rettssaler, arbeidsplasser for ansatte og sikkerhetsmessige forhold. Uhensiktsmessige lokaler påvirker både brukere, ansatte og dermed saksavviklingen i domstolene.

Befolkningsveksten medfører i tillegg bygningsmessige utfordringer i enkelte domstolregioner. Dette gjelder blant annet Bergen og Stavanger. I tillegg er det behov for å gjøre endringer i dagens tinghusløsning i Drammen.

Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med utredninger av nye tinghusløsninger i Bergen, Stavanger og Drammen. Videre vil en permanent sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tinghus fullføres og settes i drift i løpet av 2017.

5.2 Kvalitetssikring av nye tinghusløsninger

I statsbudsjettet for 2015 og 2016 ble det bevilget midler til konseptvalgutredninger (KVU) for nye tinghusløsninger i Bergen og Stavanger.

KVU’ene ble fullført og levert til Justis- og beredskapsdepartementet i april 2016. Arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS1) av prosjektene er i gang. KS1 for Bergen tinghus skal sees i sammenheng med KS1 for nytt politihus i Bergen.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 ble det bevilget 4 mill. kroner til utredning av nytt tinghus i Drammen. Regjeringen foreslår å bevilge 3 mill. kroner til fullføring av KVU’en i 2017.

5.3 Sikkerhet og adgangskontroll i Oslo tinghus

Oslo tingrett behandler årlig over 20 pst. av alle landets straffesaker i førsteinstans. En stor andel av disse gjelder alvorlige eller svært alvorlige lovbrudd. Aktiviteten i Oslo tinghus og de siste års anbefalinger fra Oslo politidistrikt, understreker behovet for rask etablering av sikkerhets- og adgangskontroll. Erfaringer fra sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tingrett skal brukes i vurderingen av om tilsvarende kontroll bør etableres i flere tinghus.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 ble det bevilget 2,5 mill. kroner for å igangsette arbeidet med sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tinghus. Regjeringen foreslår å bevilge 6,5 mill. kroner for å fullføre etableringen av den permanente sikkerhets- og adgangskontrollen og igangsette driften i 2017. Investeringskostnadene er på totalt 5 mill. kroner. Helårskostnaden for drift er 6,5 mill. kroner.

Permanent sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tinghus gir økt trygghet for alle brukere og ansatte i tinghuset. Tiltaket frigjør også ressurser i politiet som følge av at det ikke lenger vil være behov for indre sikring av tinghuset, noe politiet har ansvaret for i dag.

Det vises i denne sammenheng til følgende flertallsmerknad fra justiskomiteen i Innst. 6 S (2013–2014): «Flertallet imøteser at departementet kommer tilbake med et helhetlig forslag til sikkerhetstiltak i landets domstoler».

Domstoladministrasjonen har gjennomført en helhetlig vurdering av behovet for sikkerhetstiltak i landets domstoler. Domstoladministrasjonen har identifisert behov innen grunnsikring, eget avviks- og hendelseshåndteringssystem og etablering av sikkerhets- og adgangskontroll i flere domstolbygg. Det er i de store tinghusene i de største domstolsregionene hvor behovet er størst.

Spørsmålet om sikkerhetstiltak i tinghusene i Bergen, Stavanger og Drammen blir ivaretatt gjennom utredningene omtalt under punkt 5.1. Domstoladministrasjonen gjør i tillegg fortløpende utbedringer av sikkerheten i andre domstolsbygg, blant annet i forbindelse med reforhandling av kontrakter med eierne av rettsbygningene.

5.4 Sikkerhets- og adgangskontroll i Høyesteretts hus

I 2014 ble det bevilget 2,3 mill. kroner til etableringen av permanent sikkerhets- og adgangskontroll i Høyesteretts hus. Det ble i tillegg bevilget 2,4 mill. kroner i varige driftsutgifter. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 ble bevilgningen økt med ytterligere 2,9 mill. kroner for å fullføre etableringen av en funksjonell sikkerhets- og adgangskontroll.

Prosjektet ble fullført i juni 2016 og er i drift.

6 Rettsmekling

Rettsmekling skal bidra til raskere, billigere og mer skånsom løsning av tvister. Partene får selv ansvar for løsning av konflikten gjennom mekling og forlik.

Antallet rettsmeklingsmøter har økt de siste årene. Det har også antall saker som er forlikt som resultat av rettsmekling. Forliksprosenten, saker som ender med forlik etter rettsmekling, har de siste årene vært relativ stabil på rundt 65 pst.

Av sakene som ble avgjort i 2015 ble det avholdt rettsmeklingsmøter i 17 pst. (1 885 saker) i første instans og 7 pst. (146 saker) i andre instans.

I 2015 var 1 330 avgjorte saker (1 221 saker i første instans og 109 saker i andre instans) registrert med resultat «hevet ved forlik etter rettsmekling». Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tingrettene for avgjorte saker med avholdt rettsmeklingsmøte var 5,8 mnd. både i 2014 og 2015.

Rettsmekling var etablert som en forsøksordning i jordskifterettene, og er innført som en permanent ordning i ny jordskiftelov fra 1. januar 2016.

7 Forliksrådene

Forliksrådene mottok 93 872 forliksklager og behandlet 95 916 saker i 2015. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 63 dager i 2015. Tabellen nedenfor viser utviklingen i saksbehandlingen fra 2011 til 2015.

8 Jordskiftedomstolene

8.1 Ny jordskiftelov

Ny jordskiftelov trådte i kraft 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt ble jordskifteoverrettene lagt ned og ankesakene behandles nå av lagmannsrettene. 2015 var det siste året det ble utarbeidet spesifikk statistikk for jordskifteoverrettene.

For å imøtekomme ikrafttredelse av ny jordskiftelov, er det utviklet nytt saksbehandlingssystem for jordskiftedomstolene. Det nye saksbehandlingssystemet ble tatt i bruk samtidig som ikrafttreden av ny jordskiftelov 1. januar 2016. Jordskiftedomstolene har dermed fått et moderne saksbehandlingssystem på samme plattform som de øvrige domstolene. Det vises til videre omtale av nye saksbehandlingsløsninger i domstolene under punkt 4.3.2.

8.2 Vekst i antall jordskiftesaker

Veksten i antallet innkomne saker til jordskifterettene fortsetter. Jordskifterettene fikk inn 1 537 nye saker i 2015, mot 1 412 saker i 2014. Dette er det høyeste antallet nye saker som er registrert siden tidlig på 1980-tallet. Antallet avsluttede saker var 1 494, noe som medførte økning i beholdningen av saker. Jordskiftesaker varierer i kompleksitet og arbeidsmengde. Dette gir store variasjoner i saksbehandlingstid. Grunnet omlegging av statistikkføringen for jordskiftesaker fra 1. januar 2014 vil det i en overgangsperiode oppgis saksbehandlingstid for to ulike sett av saker: Saker innkommet før 1. januar 2014 og saker innkommet etter 1. januar 2014.

9 Andre områder og tiltak i domstolene

9.1 Innstillingsrådet for dommere

I henhold til reglene i Grunnloven og domstolloven utnevnes dommere og jordskiftedommere av Kongen i statsråd på grunnlag av innstilling fra Innstillingsrådet for dommere.

Innstillingsrådet for dommere skal ved innstillingene bidra til kompetente, effektive og velfungerende domstoler.

9.2 Tilsynsutvalget for dommere

Tilsynsutvalget for dommere er et uavhengig og frittstående disiplinærorgan som behandler klager på dommere.

I 2015 mottok Tilsynsutvalget 109 klagesaker og en søksmålsak. Av disse var 6 klager rettet mot dommere i jordskiftedomstolene. Det ble truffet i alt 129 vedtak i 2015, hvorav 75 vedtak ble truffet av utvalgets leder eller annet medlem etter delegering.

54 klager ble realitetsbehandlet i 2015. Samtlige klager gjaldt forhold i tjenesten. Én og samme klage kan gjelde flere forhold. Det ble gitt disiplinærreaksjon i 4 tilfeller, alle i form av kritikk.

Antallet klager har variert en del fra år til år, med 66 klager i 2003 (som det laveste) og 176 klager i 2011 (som det høyeste). Det er først og fremst partene i saken som klager (vanligvis over 90 pst.). Et utviklingstrekk i perioden fra 2011 til 2015 er at antall klager har stabilisert seg på et høyere nivå enn tidligere. En grunn til dette kan være at klageordningen er bedre kjent hos parter, advokater og andre. Et annet utviklingstrekk er at utvalget i stadig flere saker avgir uttalelser om god dommerskikk, uten at det treffes vedtak om disiplinærtiltak. Dette er i samsvar med lovforarbeidenes forutsetning om at Tilsynsutvalget skal utvikle retningslinjer for hva som anses som god dommerskikk.

9.3 Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

Finnmarkskommisjonen har som oppgave å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk. Utmarksdomstolen for Finnmark behandler tvister om rettigheter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet et felt.

Finnmarkskommisjonen har så langt utredet fem felt. Feltrapportene har generert elleve søksmål for Utmarksdomstolen for Finnmark. Tallet på søksmål har vært jevnt nedadgående for hver rapport som er avgitt. Den første rapporten genererte fem søksmål, den siste hvor søksmålsfristen er utløpt, har generert ett søksmål. Fire av de elleve innkomne søksmålene er avvist av ulike grunner. Av de syv øvrige søksmålene er to avgjort ved at partene har inngått forlik, to er avgjort ved dom og tre saker står til behandling i 2016.

Regjeringen fremmet 26. august 2016 endringer i Finnmarksloven som innebærer at sakskostnader ikke lenger skal dekkes over Utmarksdomstolens budsjett, jf. Prop. 155 L (2015–2016) Endringer i finnmarksloven (sakskostnader for Utmarksdomstolen). I forkant av at rettighetskartleggingen i Finnmark startet ble det lagt til grunn at statens dekning av partenes sakskostnader i saker for Utmarksdomstolen ville utgjøre i gjennomsnitt 2 mill. kroner årlig. Dette ble bevilget over kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene, post 01 Driftsutgifter. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 ble 1,3 mill. kroner overført til kap. 470 Fri rettshjelp, post 01 Driftsutgifter (der sakskostnadene nå foreslås dekket), jf. omtale i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. Det resterende, 1,2 mill. kroner, foreslås nå overført slik at det totalt blir overført 2,5 mill. kroner. Departementet legger etter dette til grunn at 16 mill. kroner av bevilgningen for 2017 på kap. 410 post 01 er øremerket rettighetskartleggingen i Finnmark, til drift av Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen.

9.4 Endringer i rettsgebyret

Rettsgebyr (R) er et grunngebyr som danner utgangspunkt for beregning av betaling for tjenester i offentlig virksomhet. Gebyret som betales er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator.

Regjeringen foreslår å øke rettsgebyret (R) fra 1 025 kroner til 1 049 kroner, med virkning fra 1. januar 2017. En økning på 2,3 pst. er i tråd med anslått prisvekst for 2017. R ble innført i 1982 og ble sist endret 1. januar 2016 (til 1 025 kroner). Dette var første endring i rettsgebyret siden 2006. Det tas sikte på å justere R årlig i tråd med alminnelig kostnadsutvikling.

9.5 Vitnestøtteordningen

Vitnestøtteordningen er et samarbeid mellom domstolene og Røde kors. Vitnestøttene skal gi de som skal vitne praktisk informasjon om hva som skal skje i rettsmøtet.

Erfaringene med vitnestøtteordning har ifølge Domstoladministrasjonen vært positive, og ordningen utvides jevnlig til å omfatte flere domstoler. Ved utgangen av 2015 tilbød 42 domstoler vitnestøtte. I 2015 møtte 85 pst. av vitnene i domstolene med vitnestøtte. Domstolene samarbeider også med andre aktører slik at vitner og fornærmede i større grad ivaretas både før og etter rettergang.

9.6 Overføring av oppgaver fra domstolene til kommunene

Regjeringen la 20. mars 2015 frem Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Regjeringen ønsker å overføre oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen. Vigsler, som i dag gjennomføres av domstolene, er blant oppgavene som vurderes overført. I tillegg er det foreslått at kommunene også skal kunne utføre enkle notarialforretninger, slik at denne oppgaven fremover skal kunne utføres både i domstolene og kommunene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017.

9.7 Endringer i juryordningen

I lagmannsrettene settes retten med tre fagdommere, men lekdommerinnslaget er ulikt ved behandlingen av bevisanker. I saker med mer enn seks års strafferamme behandles bevisanker som hovedregel med lagrette (jury) med ti medlemmer. Mindre alvorlige saker behandles i meddomsrett med fire lekdommere.

Juryordningen har de siste årene være gjenstand for mye diskusjon, blant annet fordi det i lagrettesaker ikke gis noen begrunnelse fra lagretten for avgjørelsen av skyldspørsmålet. Tingrettens begrunnede avgjørelse kan endres i lagmannsretten uten nærmere begrunnelse.

Regjeringen vil avvikle juryordningen og gå inn for at bevisanker i fremtiden skal behandles i meddomsrett med to fagdommere og fem lekdommere. Saken er til behandling i departementet. Regjeringen vil derfor komme nærmere tilbake til Stortinget om saken.

Det vises i denne sammenheng til følgende anmodningsvedtak fra Stortinget (nr. 621 (2014–2015)):

• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av juryordningen og erstatte den med meddomsrett, hvor lekmannselementet fremdeles skal stå sterkt og rettens avgjørelser skal begrunnes.»

Kap. 61 Høyesterett

Høyesterett er ankeinstans for avgjørelser truffet i lavere instanser og dømmer i siste instans. Høyesteretts hovedoppgaver er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Rettsutvikling gjennom Høyesteretts praksis skjer i samspill med de lovgivende myndigheter og med vekt på spørsmål der Stortinget har overlatt den videre rettsutvikling til domstolene.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker faste og variable lønnsutgifter. Bemanningen i Høyesterett utgjorde 20 høyesterettsdommerårsverk, 23 utredere og 26 andre årsverk per 1. mars 2016. Bevilgningen skal videre dekke øvrige driftsutgifter som følger av Høyesteretts virksomhet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner for å øke antall oversettere i Høyesterett.

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner i henhold til lønnsøkningen for dommere i Høyesterett for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For kap. 61, post 01 innebærer dette at bevilgningen økes med 10,1 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 475 000 kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 61, post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3061, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 108,7 mill. kroner.

Kap. 410 Domstolene

Tingrettene dømmer i første instans. I tillegg til den dømmende virksomheten behandler tingrettene konkurssaker og forvaltningsoppgaver som skifte og vigsler.

Lagmannsrettene behandler ankesaker fra tingrettene og jordskifterettene.

Jordskifterettene er særdomstoler som behandler saker etter jordskifteloven. Dette omfatter blant annet å gjennomføre endringer for å oppnå mer tjenlige eiendommer samt å fastlegge eiendomsgrenser og uklare eiendomsforhold.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker faste og variable lønnsutgifter og lønnsutgifter til tilkalte og ekstraordinære dommere i tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene. Bemanningen ved tingrettene utgjorde 374 dommerårsverk, 131 dommerfullmektigårsverk og 698 andre årsverk per 1. mars 2016. Bemanningen ved lagmannsrettene utgjorde 169 dommerårsverk og 110 andre årsverk per 1. mars 2016. Bemanningen ved jordskifterettene utgjorde 87 dommerårsverk og 147 andre årsverk per 1. mars 2016. Bevilgningen skal videre dekke alle ordinære driftsutgifter og investeringer knyttet til de enkelte domstolene. Bevilgningen dekker også utgifter til Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere.

Bevilgningen foreslås økt med 28 mill. kroner til igangsetting av prosjektet Digitale domstoler, herunder fulldigitalisering av saksbehandlingen i de tolv største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett.

Det vises til omtale av forbedret elektronisk kommunikasjon mellom politi og påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen (Stifinner II) under programkategori 06.40, og kap. 440, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 2,2 mill. kroner til Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett i forbindelse med prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo. Tilsammen foreslås det bevilget 4,4 mill. kroner til domstolene i forbindelse med prosjektet i 2017.

Bevilgningen foreslås økt med 6,5 mill. kroner for å fullføre etableringen og starte driften av sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tinghus.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner for å fullføre konseptvalgutredning (KVU) av ny tinghusløsning i Drammen.

Bevilgningen foreslås redusert med til sammen 7,1 mill. kroner som følge av at konseptvalgutredningene (KVU) for nye tinghusløsninger i Bergen og Stavanger er fullført.

Bevilgningen foreslås økt med 23,5 mill. kroner i henhold til lønnsøkningen for dommere i tingrettene og lagmannsrettene for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017.

Det vises til omtale under Barne- og likestillingsdepartementets programkategori 11.20 Tiltak for barn og unge. Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner i forbindelse med lovendringen om å gi kommunene utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For kap. 410, post 01 innebærer dette at bevilgningen økes med 196,6 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 8,3 mill. kroner som følge av ny avtale mellom Domstoladministrasjonen og Direktoratet for økonomistyring (DFØ) om kjøp av regnskapstjenester.

Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 470, post 01 i forbindelse med dekning av partenes sakskostnader i saker for Utmarksdomstolen.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,1 mill. kroner i forbindelse med overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, jf. omtale under kap. 400.

Bevilgningen foreslås redusert med 10,3 mill. kroner som et ledd i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 410, post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3410, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2 334,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410, f.eks. kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering m.m. under offentlig bobehandling og forkynnelse som er nødvendig etter loven. I enkelte saker dekkes utgifter til meddommere, vitner og rettsvitner m.m. Bevilgningen dekker også arbeidsgiveravgift av godtgjøring til meddommere og tolker i sivile saker hvor partene selv dekker godtgjøringen.

Bevilgningen foreslås redusert med 338 000 kroner som følge av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 69,1 mill. kroner.

Post 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres

Jordskiftedomstolene har hjemmel til å kreve inn sideutgifter i visse saker. Sideutgiftene skal dekke det tekniske arbeidet i disse sakene. Utgiftene skal føres i egne saksregnskap.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For kap. 410, post 22 innebærer dette at bevilgningen økes med 387 000 kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 39 000 kroner som følge av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,9 mill. kroner på bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 410, post 22 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3410, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 6,5 mill. kroner.

Kap. 3410 Domstolene

Kapitlet omfatter i hovedsak inntekter knyttet til gebyrpliktige oppgaver etter rettsgebyrloven, inkludert inntekter knyttet til gebyr for behandling av forliksklage.

Post 01 Rettsgebyr

Bevilgningen på posten dekker inntekter fra gebyrpliktige oppgaver i domstolene i forbindelse med tvistesaker, skjønn, skifte, konkurs, tvangsforretninger, m.m.

Bevilgningen foreslås økt med 7,7 mill. kroner som følge av at rettsgebyret økes fra 1 025 kroner til 1 049 kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,7 mill. kroner som følge av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 342,4 mill. kroner.

Post 02 Saks- og gebyrinntekter jordskifterettene

Bevilgningen på posten omfatter inntekter ved at partene i saken betaler gebyr.

Bevilgningen foreslås økt med 626 000 kroner som følge av at rettsgebyret økes fra 1 025 kroner til 1 049 kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 102 000 kroner som følge av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 410, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3410, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 21,5 mill. kroner.

Post 03 Diverse refusjoner

Posten dekker refusjoner som brutto inntektsføres ved domstolene i første instans og lagmannsrettene, bl.a. refusjoner etter avregning av energiutgifter m.m.

Bevilgningen foreslås redusert med 9 000 kroner som følge av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til at merinntektene på kap. 3410, post 03 kan benyttes til å overskride bevilgningen på kap. 410, post 01 tilsvarende, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1,8 mill. kroner.

Post 04 Vernesaker jordskifterettene

Bevilgningen på posten samsvarer med tilsvarende utgifter på kap. 410, post 22.

Bevilgningen foreslås redusert med 40 000 kroner som følge av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,9 mill. kroner på bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 410, post 22 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3410, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 6 mill. kroner.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

Domstoladministrasjonen har det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene (ikke forliksrådene), jordskiftedomstolene, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 01

Bevilgningen dekker alle ordinære driftsutgifter ved Domstoladministrasjonen. Bemanningen utgjorde 86,7 årsverk per 1. mars 2016.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For kap. 411, post 01 innebærer dette at bevilgningen økes med 8,1 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 375 000 kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 411, post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3411, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 84,7 mill. kroner.

Kap. 413 Jordskiftedomstolene

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekket til og med 2015 faste og variable lønnsutgifter i jordskiftedomstolene, samt alle ordinære driftsutgifter og investeringer knyttet til de enkelte jordskiftedomstolene. Bevilgningen ble fra 2016 overført til kap. 410, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekket til og med 2015 det tekniske arbeidet i forbindelse med sideutgifter i visse jordskiftesaker. Bevilgningen ble fra 2016 overført til kap. 410, post 22.

Kap. 3413 Jordskiftedomstolene

Post 01 Saks- og gebyrinntekter

Bevilgningen dekket til og med 2015 inntekter ved at partene betaler gebyr i jordskiftesaker. Bevilgningen ble fra 2016 overført til kap. 3410, post 02.

Post 02 Sideutgifter

Bevilgningen samsvarte til og med 2015 med tilsvarende utgifter over kap. 413, post 21. Bevilgningen ble fra 2016 overført til kap. 3410, post 04.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Kapitlet dekker enkelte utgifter til domstolsbehandling av straffesaker og enkelte sivile saker samt utgifter til forliksrådene. Utgiftene er i stor grad regelstyrt, og påvirkes av saksmengden i domstolene og hvor omfattende sakene er. Muligheten for styring av utgiftene er derfor liten.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste til meddommere, lagrettemedlemmer, enkelte sakkyndige, vitner, rettsvitner m.m. og reiseutgifter til disse. Videre dekker bevilgningen utgifter til tolker i sivile saker der partene har krav på tolk. Bevilgningen på posten dekker også utgifter til vitner som møter eller på annen måte avgir forklaring for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker samt nødvendige blodprøver og DNA-tester i kommisjonens arbeid. Bevilgningsbehovet er skjønnsmessig anslått.

Bevilgningen foreslås økt med 43 mill. kroner på bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling.

Bevilgningen foreslås redusert med 929 000 kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 232,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker utgifter til godtgjørelse og kjøregodtgjørelse til forliksrådenes medlemmer og nødvendige kompetansehevende tiltak.

Bevilgningen foreslås redusert med 183 000 kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 37,3 mill. kroner.

Programkategori 06.30 Kriminalomsorg

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på kapitler

Innledning

Programkategori 06.30 Kriminalomsorg omfatter kap. 430 Kriminalomsorgen og kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS).

Kategorien består av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), regionalt nivå med fem regionadministrasjoner, lokalt nivå med 40 fengsler og 17 friomsorgskontorer, to sentre for Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) og KRUS. KDI har ansvaret for den faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen.

Regjeringen har foreslått å endre organiseringen av kriminalomsorgen fra dagens trenivåmodell til en tonivåmodell uten regioner, jf. Prop. 105 L (2015–2016).

Kategoriens organisering og innplassering i kjeden

Kriminalomsorgen regnes som et av de siste leddene i straffesakskjeden, og skal sørge for at domfelte gjennomfører straff idømt av domstolene og stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Kriminalomsorgens virksomhet og oppgavemengde avhenger av aktivitet og prioriteringer hos virksomhetene foran i kjeden politi og påtalemyndighet (programkategori 6.40) og domstoler (programkategori 6.20). Økt oppklaring hos politiet og raskere behandling hos påtalemyndighet og domstoler vil gi behov for økt kapasitet hos kriminalomsorgen. På den annen side kan godt tilbakeføringsarbeid, en effektiv forebyggende innsats, og økt bruk av administrative sanksjoner, bidra til å redusere behovet for kapasitet i kriminalomsorgen.

Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Ved varetektsfengsling skal kriminalomsorgen legge forholdene til rette for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon.

Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilbakeføring til samfunnet.

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å sikre økt handlekraft og gjennomføringsevne, og at tjenestene gjennomføres effektivt med god kvalitet. For å oppnå dette har departementet følgende mål for programkategori 06.30:

• En mer effektiv straffesakskjede

• Styrke forebyggingen av kriminalitet

Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår følgende store og viktige satsninger og tiltak i 2017:

• Nederland – videreføring av leie av fengselskapasitet – 270 mill. kroner.

• Vedlikehold av fengslene – 50 mill. kroner til videreføring av ekstraordinært vedlikehold.

• Nytt fengsel i Agder med avdelinger i Mandal og Froland – 50 mill. kroner til prosjektering.

• Straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK) – 10 mill. kroner til utvidet kapasitet.

• Stifinnerenheter for rusbehandling – 12 mill. kroner til etablering av tre nye enheter.

• Fengselshelsetjenesten – 10 mill. kroner til styrking av fengselshelsetjenesten.

En mer effektiv straffesakskjede

Omorganisering i kriminalomsorgen – mindre byråkrati og mer hensiktsmessig struktur

Regjeringen vil ha god balanse mellom straffegjennomføring i fengsel og i samfunnet. Det må også være riktig fordeling mellom fengselsplasser med høy og lav sikkerhet. Om lag 2/3 av plassene er plasser med høyt sikkerhetsnivå, og det er behov for flere slike plasser. Regjeringen prioriterer derfor å bygge flere fengselsplasser med høy sikkerhet, samtidig som den utvider bruken av straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK).

Strukturen i kriminalomsorgen lokalt består av mange små og geografisk spredte enheter. Det er 40 fengsler som er lokalisert på nærmere 60 steder. Nye fengsler må være større, og flere av dagens enheter må erstattes med færre og større enheter. Videre må fengsler lokaliseres der det er behov. Kriminalomsorgen har utarbeidet standardløsninger for nye fengselsbygg for å redusere utgiftene til investeringer og drift. Dette er tatt i bruk ved utbygginger ved Ullersmo fengsel, og Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling, og legges til grunn ved nytt fengsel i Agder. Det vil bidra til bedre samlet utnyttelse av kriminalomsorgens ressurser.

Regjeringen arbeider for en mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som et ledd i regjeringens arbeid for avbyråkratisering skal mer av ressursene gå til selve straffegjennomføringen og mindre til ledelse og administrasjon i kriminalomsorgen. Regjeringen har som følge av dette lagt frem Prop. 105 L (2015–2016) Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (omorganisering av kriminalomsorgen m.m.) hvor det foreslås å omorganisere kriminalomsorgen fra tre til to forvaltningsnivåer uten regioner.

Lokalt nivå skal bestå av 11 generalistenheter og 3 spesialenheter. Ledelse og administrasjon reduseres ved at flere fengsler og friomsorgskontor slås sammen, og får felles ledelse og administrasjon.

De 14 straffegjennomføringsenhetene vil få fullmakter som sikrer effektiv lokal ledelse. Fullmaktstrukturen skal bygge opp under at enhetene har et helhetlig resultatansvar som sikrer at de faglige fordelene av å samle alle straffegjennomføringsformer under en ledelse kan hentes ut.

Godt samarbeid på tvers av etatsgrensene er helt sentralt for å oppnå en bedre sammenheng i straffesakskjeden, sikre god oppfølging av domfelte og hindre tilbakefall. Kriminalomsorgen har lange tradisjoner for samarbeid på tvers av etater og forvaltningsnivåer uavhengig av hvordan forvaltningssamarbeidspartnere er organisert. Organiseringen av enhetene skal i hovedsak baseres på fylkesgrensene for å sikre størst mulig harmonisering mot politiet og samarbeidende etater. Dette vil gi et godt grunnlag for å videreføre og forsterke forvaltningssamarbeidet ytterligere.

For å tilrettelegge for bedre digital kommunikasjon mellom domstoler, politi, påtalemyndighet og kommunalomsorgen, foreslås det bevilget 26 mill. kroner til prosjektet Stifinner II. Prosjektet skal bidra til en moderne og sikker kommunikasjonsløsning mellom aktørene. Det vises også til omtale under programkategori 06.20 og 06.40.

Transport av varetektsfanger

Det ble i 2014 igangsatt et pilotprosjekt der kriminalomsorgen overtok ansvar for fremstilling og transport av varetektsfanger fra politiet i Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Telemark og Vestfold.

Pilotprosjektet er evaluert av Vista Analyse. Evalueringen viser at Kriminalomsorgens transporttjeneste (KTT) har levert god kvalitet på tjenestene, innenfor de krav og rammer som var satt for prosjektet. Politiårsverk er frigjort, og pilotprosjektet har også gitt besparelser i kriminalomsorgen. Samtidig viser evalueringen at ønsket effektivisering så langt ikke er oppnådd.

Rapporten er til behandling i departementet.

Resultater – en mer effektiv straffesakskjede

Redusert soningskø

Regjeringen er opptatt av at tiden fra pådømmelse til soning igangsettes er kortest mulig og at politiet sikres tilgang på varetektsplasser ved behov. Rask straffegjennomføring etter pådømmelse er viktig både for å oppnå straffens allmennpreventive og individualpreventive formål og av hensyn til ofrene for lovbruddene. Det er en ambisjon at straffegjennomføringen skal påbegynnes senest 60 dager etter at rettskraftig dom er mottatt i kriminalomsorgen. Regjeringen har derfor utvidet kapasiteten til gjennomføring av straff og varetekt i 2014, 2015 og 2016.

En langvarig underdekning av fengselsplasser medførte at det var en soningskø på over 1 200 dommer da regjeringen tok over. Det var også et høyt antall personer i politiarrest som ikke ble overført til varetekt i fengsel innen fristen på 48 timer.

Regjeringen baserer sin politikk på langsiktig og helhetlig planlegging, samtidig som det iverksettes tiltak med rask effekt. Dette skal bidra til å sikre en effektiv straffesakskjede med tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovet for gjennomføring av straff og varetekt, uten soningskø.

I 2015 inngikk regjeringen en avtale om leie av 242 fengselsplasser i Nederland. I tillegg er kapasiteten i norske fengsler økt med 65 nye plasser med høy sikkerhet, som er tatt i bruk i løpet av 2015 og 2016. Kapasiteten på EK er utvidet med 105 plasser. Etter forslag fra Regjeringen er det bevilget midler til å øke kapasiteten med 50 plasser ved bruk av dublering.

Flere innsatte er overført til straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12. I 2015 tilsvarte bruk av denne soningsformen om lag 140 plasser. Regjeringen har også lagt til rette for at flere utenlandske innsatte soner straffen i hjemlandet. I 2015 ble 63 domfelte overført til soning i hjemlandet, noe som frigjorde om lag 113 fengselsplasser. Summen av alle tiltakene har bidratt til at soningskøen i regjeringsperioden er mer enn halvert, og antall oversittere i politiarrest er redusert.

Figuren under gir en oversikt over antall ubetingede dommer i soningskø mellom 2012 og september 2016.

Regjeringen overtok en svært høy soningskø. Utviklingen i soningskøen vil variere over tid, men er nå meget positiv. Den store reduksjonen inntraff sommeren 2015, og ble ytterligere forsterket ved åpningen av Norgerhaven fengsel i september 2015. Per 9. september er det 385 ubetingede dommer i soningskø.

Høy kapasitetsutnyttelse i fengslene er et virkemiddel for å motvirke soningskø, men gjør det samtidig vanskelig å håndtere behovet for varetektsplasser. For å opprettholde fleksibilitet for å kunne ta inn nye varetektsinnsatte, vil det til enhver tid være noen plasser ledige. På sikt er det fortsatt en målsetting å redusere den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen. Dette kan gjøre det lettere å stille varetektsplasser til rådighet for politiet, og samtidig bedre mulighetene for å tilrettelegge innholdet i straffegjennomføringen for innsatte.

Det siste året har det vært en økning i bruk av EK. Per august 2016 var om lag 100 dommer i kø. Regjeringen satser på en utvidelse av ordningen, innenfor eksisterende regelverk, for å bygge ned køen.

I budsjettet for 2016 er det bevilget midler til å øke kapasiteten ved Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling og Ullersmo fengsel med 181 plasser, til erstatning for Oslo fengsel, avd. A som må stenges. De nye fengselsavdelingene er under oppføring, og forventes ferdigstilt medio 2017.

Det er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for straffegjennomføringskapasiteten på Østlandet. Utredningen omfatter fylkene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Rapporten fra ekstern kvalitetssikrer (KS1) er til behandling i departementet.

Departementet har påbegynt arbeidet med å prosjektere nytt fengesel i Agder, i tråd med KVU og KS1 for fengselskapasiteten i Agder.

Gjennomføring av ubetinget fengselsstraff og varetekt

Ubetinget fengselsstraff gjennomføres i utgangspunktet i fengsel. I enkelte tilfeller kan kriminalomsorgen beslutte, etter reglene i straffegjennomføringsloven, at ubetinget fengselsstraff skal gjennomføres utenfor fengsel. Dette gjelder for overføring fra fengsel til hjemmesoning, EK og straffegjennomføring i institusjon (§ 12-soning).

I 2016 gjennomførte kriminalomsorgen ubetingede fengselsstraffer, varetekt, forvaring og bøtesoning tilsvarende drift av om lag 4 600 fengselsplasser. Fengslene står for det aller meste av denne kapasiteten. Ved utgangen av 2015 hadde fengslene en kapasitet på om lag 4 100 plasser. EK utgjorde om lag 350 plasser, mens straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven § 12 utgjorde om lag 140 plasser, og straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven § 16 første ledd utgjorde om lag 23 plasser.

Straffegjennomføring i fengsel

Om lag 2/3 av fengselskapasiteten er plasser med høyt sikkerhetsnivå, og om lag 1/3 er plasser med lavere sikkerhetsnivå. I tillegg kommer økt kapasitet som følge av dublering. Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er høy. I 2015 var samlet gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse 97,5 pst. Det legges opp til en fortsatt høy kapasitetsutnyttelse for å bidra til å holde soningskøen nede.

I perioden 2011–2015 har det vært en utvikling i retning av lengre sittetid for domssonere. Årsaken til dette er todelt. Innføring, og utvidelse av, EK medfører at en stor andel av dommer under fire måneder sones utenfor fengsel. Følgelig øker den gjennomsnittlige sittetiden på de resterende dommene. Samtidig er det en utvikling som viser at lengden på dommene kriminalomsorgen mottar øker, selv om det totale antallet dommer ikke nødvendigvis øker.

Norgerhaven fengsel i Nederland

For å løse det akutte behovet for plasser, inngikk regjeringen i 2015 en avtale om leie av 242 fengselsplasser i Nederland. Kapasiteten i Nederland har bidratt til redusert soningskø, færre brudd på frister for overføring av varetektsinnsatte fra politiarrest til fengsel, og at det har vært mulig å gjennomføre vedlikehold og rehabilitering av eldre og nedslitt bygningsmasse i Norge.

Per 24. august 2016 var totalt 457 personer blitt overført til Norgerhaven fengsel. Av disse er om lag 80 pst. utenlandske statsborgere. Om lag 70 pst. av alle overføringene har vært frivillige. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for at kapasiteten skal benyttes fullt ut, og følger dette tett opp med KDI.

Etter ett år er erfaringene meget gode, og det er et økende antall innsatte som søker seg overført til Nederland. Innsattes rehabilitering ivaretas på en god måte, bl.a. gjennom en godt utbygget arbeidsdrift som gir tilbud om arbeidstrening og sysselsetting til samtlige innsatte. Det er også et godt bibliotek og gode treningsmuligheter. Norgerhaven fengsel har et godt helsetilbud og livsynstilbud, og det er etablert samarbeid med frivillige organisasjoner.

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK)

EK ble gjort landsdekkende i 2014. Samtidig ble det etter forslag fra Regjeringen bevilget midler til å utvide ordningen med 105 plasser. Samlet kapasitet er om lag 350 plasser. Den samlede kapasitetsutnyttelsen var i 2015 på 90 pst. Med en slik kapasitetsutnyttelse bidrar EK med ca. 8 pst. av den totale straffegjennomføringskapasiteten. Første tertial 2016 var kapasitetsutnyttelsen 95 pst. I 2015 ble under 5 pst. (145 personer) av domfelte med EK overført til fengsel grunnet brudd på vilkårene.

Regjeringen ville ha en evaluering for å få bedre kunnskap og sikre en mer treffsikker bruk av ordningen. Evalueringen, som ble gjennomført av Vista analyse (mars 2016), viser at EK oppleves som en streng og krevende straffegjennomføringsform. Ordningen virker positivt på tilbakefall til ny kriminalitet, og er en god løsning for den domfeltes familie. EK kan også være et alternativ til fengselsplasser med lavere sikkerhet. Justis- og beredskapsdepartementet utreder om ordningen skal utvides til flere målgrupper, herunder hvilke konsekvenser dette kan ha for behovet for fengselsplasser.

Straffegjennomføring i institusjon (straffegjennomføringsloven § 12)

Å styrke forebyggingen av kriminalitet er en viktig målsetting for regjeringen. Tiltak som bidrar til rehabilitering og forebygging av tilbakefall til ny kriminalitet har blitt prioritert. Bevilgningen til straffegjennomføring i institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12 er derfor økt i regjeringsperioden.

Formålet med straffegjennomføring i institusjon er rehabilitering, men økt bruk frigjør også kapasitet i fengslene. I 2015 ble 671 personer overført til soning i institusjon. Dette tilsvarte om lag 140 plasser. Tilsvarende tall for 2014 var 517 personer, tilsvarende om lag 101 plasser.

Kvinners soningsforhold

Regjeringen er opptatt av å styrke tilbudet til kvinner i fengsel. Det er et mål at kvinner og menn skal ha likeverdige forhold både innholdsmessig og materielt under straffegjennomføring. Kvinner skal som hovedregel gjennomføre straff i egne fengsler. Dersom kvinner skal gjennomføre straff i fengsler med mannlige innsatte, skal det skje i særskilte skjermede avdelinger med tilrettelagt tilbud. Kriminalomsorgen har fire fengsler med bare kvinnelige innsatte, Bredtveit, Søndre Vestfold avdeling Sandefjord, Kragerø og Ravneberget fengsler. I tillegg tar enkelte andre fengsler imot kvinnelige innsatte i kortere eller lengre perioder.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) arbeider med å tilrettelegge Kongsvinger fengsel, avdeling G, med om lag 20 plasser med høy sikkerhet, til kvinnelige innsatte. Avdelingen skal motta både domssonere og varetektsinnsatte.

Det er et økende antall kvinner i fengsel som ikke er norske statsborgere, og som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet etter løslatelse. Denne gruppen har behov for en annen oppfølging og innhold i straffegjennomføringen enn øvrige innsatte. KDI vurderer derfor om avdelingen skal være forbeholdt utenlandske kvinnelige innsatte med utvisningsvedtak.

Plasser som har vært brukt til kvinnelige innsatte ved Drammen fengsel overføres til Kongsvinger fengsel, avdeling G. Dette vil gi et bedre tilbud til kvinnelige innsatte. Avdelingen ved Kongsvinger er skjermet, og kan tilby et godt innhold tilpasset både kvinner og utenlandske innsatte.

Det er få kvinner i fengsel sammenliknet med menn, og de blir færre. Antall nyinnsatte kvinner i fengsel var 732 i 2015, noe som utgjorde 8 pst. av alle innsettelser. Til sammenligning var antallet nyinnsatte kvinner 773 i 2014 (8,4 pst.) og 872 i 2013 (8,6 pst.). Målinger viser at mange av kvinnene er dømt for svært alvorlig kriminalitet.

KDI har fått utarbeidet en rapport «Likeverdige forhold for kvinner og menn under kriminalomsorgens ansvar» som ble avgitt i januar 2015. I rapporten understrekes det at kvinner skal sitte i varetekt og gjennomføre straff i egne enheter spesielt tilrettelagt for kvinners behov. KDI vil i løpet av 2016 utarbeide en strategi med tiltak for innsatte og domfelte kvinner. Ved planlegging og etablering av nye fengsler vil behovet for tilrettelagte plasser for kvinner bli vektlagt.

Forslaget om å omorganisere kriminalomsorgen, jf. Prop. 105 L (2015–2016), har som formål å styrke tjenestetilbudet til domfelte og innsatte. Regjeringen foreslår å etablere en spesialenhet direkte underlagt KDI som skal ha et særskilt ansvar for soningstilbudet til kvinner i hele landet. Også tilbudet til kvinner som er under straffegjennomføring i samfunnet, bl.a. EK, skal følges opp av spesialenheten. Enheten skal ha spesialkompetanse på kvinnelige domfelte og innsattes behov for helsetilbud, utdanning, arbeid og omsorg for barn.

Barn og unge – tilpassede tiltak for unge lovbrytere

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en soning som imøtekommer barnas behov, når det som en siste utvei er nødvendig å fengsle barn og unge under 18 år.

Kriminalomsorgen har åtte tilrettelagte plasser som kan ta imot innsatte under 18 år, enten i varetekt eller på dom. Regjeringen har sørget for at Ungdomsenhet øst på Eidsvoll ble åpnet i april 2016. Enheten har fire plasser. Ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel, Ungdomsenhet vest, har vært i drift siden 2009. Dersom det blir ledig kapasitet ved enhetene, vil kriminalomsorgen benytte de ledige plassene til egnede unge innsatte opp til 20 år.

Etter en nedgang av antall nyinnsettelser av barn og unge under 18 år i 2015 (24 totalt), har utviklingen hittil i 2016 vist en økning. Fram til 9. september var det 23 nyinnsettelser av barn og unge i fengsel.

Ungdomsenhet vest er (mai 2016) evaluert av Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Evalueringen viser at enheten lever opp til kravene i barnekonvensjonen. Rapporten fremhever at barnas behov blir godt ivaretatt. Enheten byr på aktiviteter som oppleves som meningsfulle, og er godt tilrettelagt for skolegang, utdanning, fysisk aktivitet og tilgang på helsetjenester. Det er lagt stor vekt på god tverrfaglig kompetanse og oppfølging etter soning.

Barn skal fortrinnsvis ikke sone i fengsel. Straffegjennomføringsformer i samfunnet skal benyttes så langt som mulig. I 2015 gjaldt 43 av iverksatte samfunnsstraffdommer personer under 18 år. Det vises også til omtale av ungdomsstraffen, under programkategori 06.70.

Varetekt

I 2015 ble om lag 26 pst. av den totale fengselskapasiteten benyttet til varetekt. Gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte har vært relativt stabilt i perioden 2010–2015, jf. tabell under.

Utenlandske innsatte

Det er en stabilt høy andel utenlandske innsatte som blir satt i varetekt. I 2015 var 51 pst. av nyinnsettelser i varetekt utenlandske statsborgere, fra 113 land. I 2015 var 28 pst. av alle nyinnsettelser personer med utenlandsk statsborgerskap. 33 pst. av alle fengselsplasser var i 2015 belagt med utenlandske statsborgere.

Regjeringen har fulgt opp målsettingen om å etablere flere tilpassede fengselsplasser for utenlandske innsatte som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet. Formålet er å sikre bedre samarbeid mellom politiet, kriminalomsorgen og utlendingsmyndighetene, og legge bedre til rette for uttransportering etter endt soning. Formålet er også å gi et bedre og mer tilpasset tilbud til denne målgruppen.

Regjeringen har utvidet Kongsvinger fengsel, Vardåsen med 16 plasser og viderefører enheten som en enhet forbeholdt utenlandske innsatte.

Ullersmo fengsel, med i underkant av 200 plasser, brukes i hovedsak også på denne målgruppen.

Videre inngår Norgerhaven fengsel i Nederland som del av tiltaket. Effekten er at flere utenlandske innsatte er samlet i færre fengsler.

Soningsoverføring

Regjeringen har prioritert å overføre utenlandske domfelte til videre soning i hjemlandet. Dette har gitt gode resultater. 63 utenlandske domfelte ble overført til fortsatt soning i hjemlandet i 2015, noe som er det høyeste antallet som er oppnådd. Antallet var 38 i 2014 og 48 i 2013.

Flertallet av domfelte fra land utenfor Norden kan ikke soningsoverføres på grunn av for kort dom eller for kort gjenstående soningstid. Potensialet for overføringer av domfelte til land utenfor Norden anslås å være rundt 80 til 100. Kriminalomsorgen anmoder den domfeltes hjemland om soningsoverføring i alle saker hvor det er realistisk å få i stand overføring.

Soningsoverføringer i 2015 innebærer at rundt 41 000 soningsdøgn blir gjennomført i domfeltes hjemland i stedet for i Norge. Dette tilsvarer om lag 113 fengselsplasser. Foreløpige resultater i 2016 tilsier et resultat på om lag samme nivå.

Departementet har etablert en ordning hvor Norge forestår og betaler uttransporteringen av domfelte ved soningsoverføring til land utenfor Norden. Dette har bidratt til å effektivisere arbeidet med soningsoverføringer.

Straffereaksjoner i samfunnet

Samfunnsstraff, betinget dom med Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) og betinget dom med Program mot ruspåvirket kjøring er straffereaksjoner som idømmes av domstolene og gjennomføres av kriminalomsorgen. De siste årene har antallet iverksatte samfunnsstraffer vist en sterk nedgang. Fra 2 647 i 2010 er tallet jevnlig blitt redusert til 1 914 i 2015, en nedgang på 28 pst. I samme periode har antallet dommer på samfunnsstraff blitt redusert fra 3 090 i 2010 til 1 896 i 2015, en nedgang på 39 pst.

Det er sannsynlig at nedgangen i bruk av samfunnsstraff skyldes en kombinasjon av flere faktorer. Antallet straffedommer generelt er redusert. I tillegg har det vært en nedgang i vinningskriminalitet og straffedommer overfor unge. Samfunnsstraffen blir ansett som en reaksjon som er spesielt egnet for mindre alvorlige typer lovbrudd, som vinningskriminalitet, og for unge lovbrytere.

Antall avsagte dommer på Narkotikaprogram med domstolskontroll og Program mot ruspåvirket kjøring har vært stabil de siste 5 årene.

Utfordringer – en mer effektiv straffesakskjede

Sikre tilstrekkelig kapasitet til gjennomføring av straff og varetekt

Justis- og beredskapsdepartementet la i Meld. St. 12 (2014–2015) fram prognoser som viste et behov for økt kapasitet i kriminalomsorgen. Tilstandsanalyser utført av Statsbygg tilsier at mange fengselsplasser må erstattes fordi bygningsmassen er i dårlig teknisk stand, eller fordi den er lite tilpasningsdyktig til en framtidsrettet kriminalomsorg.

For å bidra til å møte utfordringene har Regjeringen sørget for å øke kapasiteten både med plasser på høy sikkerhet og straffegjennomføring med elektronisk kontroll i perioden. Straffegjennomføringskapasiteten er også økt som følge av økt bruk av soning i institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12 til innsatte med rusproblemer, og ved å opprette landsdekkende ND. Leie av fengselsplasser i Nederland er et vellykket tiltak som ga en umiddelbar effekt i form av markant nedgang i soningskøen. Det er også bevilget midler til ekstraordinært vedlikehold.

Regjeringen har startet prosjektering av nytt fengsel i Agder, jf. omtale under. I forbindelse med etablering av ny straffegjennomføringskapasitet vil Regjeringen vurdere å opprette flere nye plasser til erstatning for gamle og lite tilpasningsdyktige plasser. Regjeringen vil samtidig foreta endringer for å sikre en hensiktsmessig fordeling av fengselsplasser med lavere sikkerhet og bruk av straffegjennomføringsformer i samfunnet.

Departementet tar sikte på å starte arbeidet med en KVU for straffegjennomføringskapasiteten på Vestlandet i 2017.

Tiltak – en mer effektiv straffesakskjede

Nytt fengsel i Agder

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble det bevilget 15 mill. kroner til prosjektering av nytt fengsel i Agder, med avdelinger i Mandal og Froland. Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner til videre prosjektering, hvorav 5 mill. kroner på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og 45 mill. kroner under Kommunal- og moderniseringsdepartementet budsjett. For å sikre raskest mulig gjennomføring av prosjektering, og muliggjøre rask oppstart av byggeprosjektene, legges det til grunn at fengslene etableres som ordinære byggeprosjekter, med utgangspunkt i standard byggemetode for nye fengselsbygg (Modell 2015). Prosjekteringen er igangsatt.

Utvidet kapasitet på straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK)

Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til å øke kapasiteten på EK.

Det er behov for å utvide kapasiteten på EK innenfor dagens regelverk. Økt kapasitet på EK vil bidra til raskere saksbehandling og dermed også avslag for domfelte som er uegnet for EK og som skal sone i fengsler med lavere sikkerhetsnivå. Dette vil bidra til å opprettholde høy kapasitet i disse fengslene.

Soningsoverføring

Regjeringen arbeider for å inngå flere bilaterale avtaler om soningsoverføring, i tillegg til avtalene som er inngått med Romania, Latvia og Litauen. Forhandlinger med Serbia er ikke sluttført. Avtalene setter bl.a. frister for saksbehandlingstiden ved soningsoverføring. Det arbeides for å få tilslutning til EUs rammebeslutning om soningsoverføring for å få en effektivisering av saksbehandlingen. Nye land vurderes fortløpende.

EØS-finansieringsordningen vil bli brukt til å støtte opp om arbeidet med soningsoverføringer, og legge grunnlag for tettere samarbeid med aktuelle land.

Vedlikehold

Statsbygg eier de fleste fengselsbyggene, og har ansvaret for vedlikeholdet. Bevilgningen til vedlikehold og bygging av nye fengsler skjer over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det vises til omtale under programkategori 13.30 kap. 2445 Statsbygg, i Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Resultat – vedlikehold

I 2015 ble det, i tillegg til det ordinære vedlikeholdet, bevilget 50 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av fengslene. Dette har gjort det mulig å prioritere vedlikeholdstiltak for å redusere etterslepet som er bygget opp over mange år.

Som en del av tiltakspakken for økt sysselsetting, ble det bevilget ytterligere 65 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i 2016, hvorav 50 mill. kroner til vedlikehold av fengsler i Rogaland og Hordaland. Arbeidene ved de aktuelle fengslene er prosjektert, og ble igangsatt før sommeren 2016.

Utfordring – stort vedlikeholdsbehov

Fengselseiendommene er gjennomgående svært nedslitte, med et stort behov for oppgradering og vedlikehold.

En tilstandsanalyse utført av Statsbygg i 2013 anslår et vedlikeholdsetterslep i størrelsesorden 3,3 til 4,4 mrd. kroner. En del av fengslene vil ikke være egnet for rehabilitering pga. det omfattende vedlikeholdsetterslepet, og plasser vil måtte erstattes med ny kapasitet, slik det nå gjøres på Østlandsområdet. Det vil også være behov for å stenge ned hele eller deler av fengsler midlertidig for å utføre vedlikeholdsarbeid.

Tiltak – 50 mill. til ekstraordinært vedlikehold av fengslene

Regjeringen foreslår å videreføre tiltaket med ekstraordinært vedlikehold på 50 mill. kroner i 2017. Dette kommer i tillegg til bevilgning til det ordinære vedlikeholdet. Dette er en helt nødvendig satsing med tanke på de store utfordringene det er på området.

Det er utarbeidet en plan for håndtering av det store vedlikeholdsetterslepet i fengslene og denne legges til grunn ved prioritering av vedlikeholdstiltak.

Styrke forebyggingen av kriminalitet

Tilbakeføringsarbeid

Arbeidet med tilbakeføring av domfelte til samfunnet er sentralt for å kunne forebygge ny kriminalitet. Ambisjonen er lavest mulig tilbakefall. Arbeidet produserer i mindre grad resultater som er enkle å måle. Domfelte og innsatte har store levekårsproblemer, som rusavhengighet og dårlig psykisk helse, sammenlignet med befolkningen ellers. Tilbakeføringsarbeidet må derfor være langsiktig og strekke seg utover endt straffegjennomføring.

God tilbakeføring til samfunnet forutsetter et godt og nært samarbeid med kriminalomsorgens samarbeidspartnere, både andre offentlige etater, som yter tjenester under og etter straffegjennomføringen, og frivillige organisasjoner. Regjeringen har sørget for økte tilskudd til frivillige organisasjoner.

Vellykket tilbakeføring krever kvalifisert personell og tiltak tilpasset grupper med særlige behov, jf. forslaget om å opprette tre spesialistenheter.

For å lykkes må den domfelte være aktiv og ta ansvar for sin egen framtid. Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for at domfelte skal kunne gjøre en egen innsats for å motvirke nye straffbare handlinger.

Forebygging og bekjempelse av kriminalitet krever innsats fra alle aktørene i straffesakskjeden. Kriminalomsorgen har en viktig rolle i dette arbeidet i sitt daglige arbeid med personer som er straffedømt og som har en relativt høy risiko for tilbakefall til ny kriminalitet.

Forebyggende arbeid bidrar til at vi nå ser en nedgang i den registrerte kriminaliteten, jf. omtale i del I.

Forvaltningssamarbeid

Domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. Kriminalomsorgen skal legge til rette for at domfelte og varetektsinnsatte skal få del i tjenester som ytes i samfunnet, slik som helsetjenester, sosiale tjenester, opplæring, arbeidsmarkedstiltak og kulturtilbud. Forvaltningssamarbeidet er organisert slik at de som har ansvar for disse tjenestene ellers i samfunnet, tilbyr sine tjenester i fengslene (importmodellen).

Soningsprogresjon – gradvis tilbakeføring til samfunnet

Tilbakeføringsarbeidet bygger på prinsippet om soningsprogresjon. Dette innebærer en gradvis tilvenning til et liv i frihet ved at sikkerhetstiltakene blir mindre strenge jo nærmere en kommer tidspunktet for løslatelse. Straffegjennomføring i samfunnet er godt egnet for en gradvis tilbakeføring til samfunnet og er derfor et viktig ledd i arbeidet for å forhindre ny kriminalitet.

Den foreslåtte omorganiseringen av kriminalomsorgen vil bidra til å styrke kvaliteten på tilbakeføringsarbeidet lokalt gjennom felles ledelse og administrasjon for alle straffegjennomføringsformer.

Progresjon for forvaringsdømte

Regjeringen er opptatt av å tilrettelegge for at forvaringsdømte skal oppnå progresjon i straffegjennomføringen. De forvaringsdømte må ofte gjennomføre straff i fengsel under restriktive soningsforhold i lang tid. En godt planlagt progresjon er særlig viktig for denne gruppen.

Departementet vurderer endringer i regelverket om forvaring for å sikre at forvaringsdømte har gjennomgått en forsvarlig progresjon under straffegjennomføringen før de løslates.

Resultater – styrke forebyggingen av kriminalitet

Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) – permanent og landsdekkende

Etter forslag fra Regjeringen bevilget Stortinget 30 mill. kroner i 2016 til å gjøre straffereaksjonen Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) permanent og landsdekkende. Tiltaket er en del av Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet.

ND er et alternativ til ubetinget fengselsstraff for rusmiddelavhengige som dømmes for kriminalitet relatert til rusavhengigheten. Straffen har som formål å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. ND skal også bidra til å forbedre og samordne de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene for rusmiddelavhengige som omfattes av ordningen.

Straffereaksjonen har blitt en nasjonal ordning med lokale tilpasninger. De eksisterende ND-sentrene i Bergen og Oslo har blitt nasjonale kompetansesentre med ansvar for opplæring av nye ansatte og oppfølging i hele landet. Gjennomføringen og oppfølgingen av de domfelte er lagt til friomsorgskontorene, som er tilført nye stillinger. Samtlige friomsorgskontorer kan nå gjennomføre ND.

Rusavhengighet og rusrelatert kriminalitet koster samfunnet store summer. En evaluering av ND (Sirus 2014) viste at deltakerne i studien hadde en positiv utvikling. Regjeringen har utvidet en straffereaksjon som vil gi langsiktige resultater og som er relativt rimelig å drifte. Regjeringen har med utvidelsen også sikret at alle som er i målgruppen for ordningen kan dømmes til ND. Rettsulikheten som har vært på området er fjernet.

Radikalisering og voldelig ekstremisme

Etter forslag fra Regjeringen ble det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 bevilget 1 mill. kroner til en mentorordning for unge innsatte som antas å være i faresonen for å bli radikalisert. Bevilgningen ble videreført med 2 mill. kroner i 2016. Regjeringen foreslår å bevilge 2 mill. kroner til tiltaket i 2017. Ordningen er et prøveprosjekt over tre år og vil deretter bli evaluert.

Kriminalomsorgsdirektoratet har engasjert syv mentorer. Mentorene gjennomgår en opplæringspakke som sikrer dem nødvendig kunnskap om målgruppen. Mentorene håndterer henvendelser fra alle enhetene.

Stortinget bevilget samtidig 1 mill. kroner til ett nytt årsverk ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), med ansvar for å styrke kunnskapen og opplæringen om radikalisering, voldelig ekstremisme og hva kriminalomsorgen kan gjøre for å forebygge dette.

Som en del av grunnutdanningen for fengselsbetjenter, gir KRUS opplæring i flerkulturell forståelse, radikalisering og voldelig ekstremisme. KRUS legger vekt på kunnskap om hva som kan lede til radikaliseringsprosesser, særlig under gjennomføring av straff.

Tiltakene er en oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Fagutdannet personell

Kompetente fengselsbetjenter er en forutsetning for høy kvalitet i straffegjennomføringen. I 2015 gjennomførte 167 aspiranter utdanning ved KRUS. I 2015 startet 175 aspiranter utdanningen. Erfaring tilsier at noen aspiranter avslutter underveis i utdanningsløpet. Departementet legger derfor til grunn at KRUS tar opp flere aspiranter ved hvert opptak enn måltallet for ferdigeksaminerte aspiranter tilsier. I tabellen nedenfor fremkommer antall uteksaminerte fengselsbetjenter i perioden 2011–2015.

Utfordringer – styrke forebyggingen av kriminalitet

Innsattes levekår

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2014 en undersøkelse om levekår blant innsatte i norske fengsler3. Det store flertallet av innsatte har levekårsproblemer på ett eller flere områder. Hver femte innsatte tror at mulighetene for at de ikke begår nye lovbrudd etter løslatelsen er ganske små eller små. Det er en klar sammenheng mellom antall levekårsproblemer og troen på at man klarer å unngå lovbrudd etter løslatelse.

Psykisk syke innsatte – Cramerundersøkelsen

En landsdekkende undersøkelse gjennomført av Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst (Cramerundersøkelsen) viser at forekomsten av psykiske lidelser blant domfelte i norske fengsler er betydelig høyere enn i befolkningen ellers. Hele 92 pst. av et representativt utvalg av innsatte hadde tegn på en psykisk lidelse, og 65 pst. var rusavhengige før innsettelse i fengsel.

Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet fikk i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet å nedsette en arbeidsgruppe for å følge opp funnene i undersøkelsen. Arbeidsgruppen har levert en rapport med forslag til tiltak. Departementene vil i samråd med direktoratene vurdere forslagene og følge dem opp på egnet måte.

Enkelte innsatte er så alvorlig psykisk syke at det er vanskelig å gi tilstrekkelig behandling og oppfølging. Utelukkelse fra fellesskapet og isolasjon for innsatte med lavt funksjonsnivå er til tider nødvendig av sikkerhetsgrunner, men reiser en rekke problemstillinger. Overføring av alvorlig psykisk syke innsatte til psykiatriske døgninstitusjoner kan være vanskelig å få gjennomført. Dette har vært en utfordring i mange år. Den europeiske torturovervåkningskomité (CPT) har flere ganger anbefalt at norske myndigheter tar tak i problemene på området. Regjeringen har vært opptatt av å bedre forholdene til denne gruppen. Etter forslag fra Regjeringen ble det derfor bevilget 10 mill. kroner i 2015 til å styrke tilbudet til denne gruppen ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Bevilgningen er videreført.

Helhetlig tilbakeføring etter gjennomført straff

Å samordne tjenester overfor domfelte som adresserer levekårsproblemer bidrar til god forebygging av ny kriminalitet. Dette gjelder særlig helse, arbeid, utdanning, bolig og sosiale tjenester. Dette er områder hvor offentlige myndigheter tilbyr innbyggerne ulike tjenester. En forutsetning for å lykkes i en samordnet og helhetlig innsats i tilbakeføringsarbeidet er at det ikke er glippsoner i tjenestetilbudet.

Tiltak – styrke forebyggingen av kriminalitet

Helhetlig tilbakeføring etter gjennomført straff

Helse- og omsorgsministeren, arbeids- og sosialministeren, kunnskapsministeren, kommunal- og moderniseringsministeren og justis- og beredskapsministeren har et felles mål om å styrke den samordnede innsatsen for tilbakeføring til samfunnet etter endt straff og å fjerne glippsoner. Det er etablert en tverrdepartemental arbeidsgruppe som utarbeider forslag til å styrke samordningen mellom tjenesteytende etater og instanser som den innsatte har rett til ytelser fra.

Etablere tre nye stifinnerenheter – opptrappingsplan for rusfeltet

Regjeringen foreslår å bevilge 12 mill. kroner til etablering av tre nye stifinnerenheter. Enhetene etableres i fengslene Bjørgvin, Trondheim og Indre Østfold avd. Eidsberg.

Det er behov for å styrke tilbudet til innsatte med rusproblemer. Eksisterende tilbud dekker ikke innsattes behov for behandling, og det er et behov for spesialisthelsetjenester i fengsel for å forberede og påbegynne et sammenhengende behandlingsløp til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i døgninstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12.

Det finnes i dag stifinnerenheter i Oslo fengsel for menn og ved Bredtveit fengsel for kvinner. Begge drives i nært samarbeid mellom Tyrilistiftelsen og kriminalomsorgen, hvor det fengsels- og behandlingsfaglige arbeidet blir integrert i hverandre. Tilbudet er for innsatte som selv opplever at de har et problematisk forhold til rusmidler og som ønsker å starte en endringsprosess under soning. Mange innsatte fortsetter i heldøgnsbehandling utenfor fengsel, mens andre går til poliklinisk oppfølging og/eller hjelp til integrering i hjemkommunen.

Ved etableringen av nye stifinnerenheter vil kriminalomsorgen samarbeide med egnede behandlingsinstitusjoner.

Tiltaket inngår i en av de fem prioriterte beløpsfestede tiltakene i Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020).

Styrke fengselshelsetjenesten til personer med rus og psykiske problemer – opptrappingsplan for rusfeltet

Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til styrking av tilskuddsordningen til vertskommuner for fengsler for å yte helse- og omsorgstjenester i fengsel til personer med rus og psykiske problemer.

Fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen rapporterer om begrenset tilgang til helse- og omsorgstjenester i fengsel. På denne bakgrunn er det i Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) lagt til grunn at regjeringen vil styrke det polikliniske tilbudet innen psykisk helsevern i fengslene for å tilby tjenester innen både TSB og psykisk helsevern. Regjeringen vil også styrke primærhelsetjenestetilbudet i fengslene.

Tiltaket inngår i en av de fem prioriterte beløpsfestede tiltakene i Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020).

Kap. 430 Kriminalomsorgen

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære driftsutgifter (lønn, varer og tjenester) i kriminalomsorgen. Bemanningen i kriminalomsorgen per 1. oktober 2015 utgjorde 4 667 årsverk. Posten dekker videre utgifter til maskiner og utstyr, kontorutgifter, personalavhengige utgifter, husleie, programvirksomhet, aktiviseringstiltak samt godtgjørelser og kosthold for de innsatte. Posten dekker også utgifter til leie av fengselsplasser i Nederland.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til videre prosjektering og oppfølging av prosjektet nytt fengsel i Agder.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til utvidelse av ordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK). Denne bevilgningen vil dekke en utvidelse på om lag 40 plasser.

Bevilgningen foreslås økt med 12 mill. kroner knyttet til etablering av tre nye Stifinnerenheter i kriminalomsorgen.

Bevilgningen foreslås økt med 30,8 mill. kroner til å dekke husleie i 2017 for nye fengselsavdelinger ved Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling. Videre foreslås bevilgningen økt med 6 mill. kroner knyttet til økt husleie som følge av byggeprosjekter ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Bevilgningen foreslås økt med 21 mill. kroner som følge av endring i valutakurs etter avtaleinngåelse om leie av fengselsplasser i Nederland.

Bevilgningen foreslås økt med 2,7 mill. kroner på grunn av en forventet økning i inntektene under kap. 3430, post 03, jf. omtale under kap. 3430, post 03.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 20,4 mill. kroner ifm. avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen. Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner i forbindelse med overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, jf. omtale under kap. 400.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. Det innebærer at bevilgningen økes med 359,3 mill. kroner.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430, post 03 og 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 4 612,3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430, post 01

Posten omfatter arbeidsdriftens utgifter til materialer, rutinemessig utskifting av mindre maskiner og utstyr, kursing av ansatte rettet spesifikt mot hjelpemidler brukt i arbeidsdriften samt vedlikehold og drift av maskinparken. I bevilgningen inngår også arbeidspenger til de innsatte.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,4 mill. kroner ifm. avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner som følge av forventede reduserte inntekter under kap. 3430, post 02, jf. omtale under kap. 3430, post 02.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 430, post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 88,3 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Den omfatter også bevilgning til IKT-løsninger, maskiner og teknisk utstyr til arbeidsdriften, annet utstyr til fengslene og innkjøp av kjøretøy.

Bevilgningen foreslås redusert med 17,5 mill. kroner som følge av gjennomførte investeringer i utstyr og inventar i byggeprosjekter ved Ullersmo fengsel, Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling og Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Det foreslås en bevilgning under posten på 44,5 mill. kroner.

Post 60 Refusjoner til kommuner, forvaringsdømte mv., kan overføres

Bevilgningen under posten dekker refusjoner til kommunale omsorgstiltak for prøveløslatelse fra forvaring og varetektssurrogat. Ved prøveløslatelse av forvaringsdømte kan retten sette vilkår om at den domfelte tar opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover ettårsfristen i straffeloven § 53 nr. 3 bokstav g. Denne adgangen er hjemlet i straffeloven § 39 g. I forbindelse med etablering av refusjonsordningen var det en målsetting at de forvaringsdømte som har spesielle behov, skal ha mulighet til institusjonsopphold, ev. opphold i omsorgsbolig ved prøveløslatelse.

Det kreves særlige grunner for å sette vilkår om prøveløslatelse til kommunal omsorgsbolig/ institusjon. Særlige grunner foreligger når den domfelte ellers ikke vil kunne prøveløslates, og en prøveløslatelse på slike vilkår anses å være bedre for den domfelte enn fortsatt opphold i anstalt under kriminalomsorgen. Dette er særlig aktuelt når den forvaringsdømte er psykisk utviklingshemmet eller har psykiske problemer og/eller rusproblemer. Det er et vilkår for slik løslatelse at institusjonen eller kommunen har samtykket i oppholdet og at tiltakene er statlig finansiert. Beslutning om prøveløslatelse treffes av domstolene.

I 2015 ble det utbetalt refusjon etter ordningen på 62,1 mill. kroner. Beslutning om prøveløslatelse fra forvaring med vilkår om at den domfelte tar opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover ettårsfristen er tillagt domstolene. Det gjør bevilgningsbehovet under posten usikkert. Det er vanskelig å forutsi utviklingen i antall saker, dvs. både hvilke saker som vil falle bort, tilfang av nye saker og hvilke krav som vil følge av domstolenes beslutning og dermed hvor kostbare tiltakene det skal ytes kommunal refusjon for vil være.

Det foreslås en bevilgning under posten på 82 mill. kroner i 2017.

Post 70 Tilskudd

Post 70 er en tilskuddsordning for frivillig virksomhet under kriminalomsorgens virkeområde, dvs. domfelte under straffegjennomføring. Posten dekker tilskudd til frivillige organisasjoner hvor hoveddelen av organisasjonens aktiviteter finansieres fra andre kilder. Det forutsettes at mottakerens virksomhet støtter opp om kriminalomsorgens generelle målsettinger, og med spesiell vekt på tilbakeføring til samfunnet etter endt straffegjennomføring.

I 2017 foreslås et tilskudd til Foreningen For Fangers Pårørende på 2,746 mill. kroner. Av dette forutsettes 1,412 mill. kroner øremerket til tiltak for fangers barn. Det foreslås videre et tilskudd på 5,105 mill. kroner til organisasjonen Wayback, 1,673 mill. kroner til Kirkens Sosialtjeneste til organisasjonens arbeid for innsatte, 1,028 mill. kroner til Vardeteatret AS og 0,368 mill. kroner til Musikk i fengsel og frihet (MIFF). Stiftelsen Retretten foreslås tildelt 1,028 mill. kroner. Det foreslås tildelt 1,542 mill. kroner til Norges Røde Kors Nettverk etter soning, 1,542 mill. kroner til Frelsesarmeens Fengselsarbeid og 3,598 mill. kroner til Kirkens Bymisjons tilbakeføringsarbeid «FRI».

Den delen av tilskuddsmidlene som ikke er bundet opp ved øremerking, om lag 4,5 mill. kroner, vil bli kunngjort offentlig av Kriminalomsorgsdirektoratet.

Det foreslås en bevilgning på posten på 23,1 mill. kroner.

Kap. 3430 Kriminalomsorgen

Post 02 Arbeidsdriftens inntekter

Posten omfatter inntekter fra salg av arbeidsdriftens produksjon og drifts- og vedlikeholdsoppgaver som utføres på bestilling fra Statsbygg.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 2 mill. kroner som følge av en forventning om reduserte inntekter ved arbeidsdriften i 2017.

Videre foreslås bevilgningen under posten redusert med 0,4 mill. kroner ifm. avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 430, post 21 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3430, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 89,9 mill. kroner.

Post 03 Andre inntekter

Posten omfatter bl.a. leieinntekter for tjeneste- og leieboliger, refundert kost og husleie, klientavhengige driftstilskudd til overgangsboligene og tilskudd fra andre offentlige virksomheter til gjennomføring av prosjekter.

Bevilgningene foreslås økt med 2,7 mill. kroner som følge av en forventning om økte inntekter, jf. omtale under kap. 430, post 01.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,1 mill. kroner ifm. avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3430, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 24 mill. kroner.

Post 04 Tilskudd

Posten omfatter tilskudd til deltakelse i internasjonalt fengselssamarbeid under EØS-finansieringsmekanismene.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2,3 mill. kroner.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter til personale ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), lønn til aspiranter og drifts- og husleieutgifter vedrørende skolebygningen. Bemanningen ved KRUS var 67 årsverk per 1. oktober 2015. Posten omfatter også bevilgning til inventar og utstyr i skoleseksjonen og i kontorene, aspirantenes reiser, opphold og uniformseffekter samt ulike kurs til spesialstillinger innen kriminalomsorgen.

Bevilgningen for 2017 skal dekke uteksaminering av 175 fengselsbetjenter fra KRUS.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,9 mill. kroner ifm. avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 432, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 189,9 mill. kroner.

Kap. 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Post 03 Andre inntekter

Posten omfatter bl.a. inntekter fra aspirantenes andel av skolebøker.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 432, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1 mill. kroner.

Programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.40 omfatter politi- og lensmannsetaten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Politihøgskolen (PHS), Den høyere påtalemyndighet, Den militære påtalemyndighet og Grensekommissæren. I kategorien inngår etater og virksomheter som er sentrale i kriminalitetsbekjempelsen, i forebygging og håndtering av anslag mot samfunnet, kriser og ulykker, samt i opprettholdelsen av den alminnelige ro og orden. Oppgaveløsningen skal skje i et samvirke med andre statlige og private aktører, kommunale etater og det sivile samfunn samt internasjonale samarbeidsmyndigheter.

Kategorien omfatter videre en rekke sivile rettspleie- og forvaltningsoppgaver som politiet er tillagt ansvar for, bl.a. pass- og våpenforvaltning, saker om oppholdstillatelse, registrering av asylsøkere og uttransportering av personer uten lovlig opphold i landet.

1.1 Kategoriens organisering og innplassering i kjedeperspektivet

Straffesakskjeden

Politiet og påtalemyndigheten utgjør de to første leddene i straffesakskjeden. Oppgaveløsningen i disse leddene får konsekvenser for antallet saker i senere ledd i kjeden. En effektiv forebygging vil redusere kriminaliteten og antall anmeldelser, og bidrar slik til å redusere antallet saker i de alminnelige domstolene (programkategori 06.20) og kriminalomsorgen (programkategori 06.30). Effektiv etterforsking og økt oppklaring kan tilsvarende ha en kriminalitetsforebyggende effekt, samtidig som økt oppklaring kan bety flere saker til oppfølging i kjeden. Det er påtalemyndighetens ansvar å lede etterforskingen, forberede og føre saker for retten. Økt bruk av administrative sanksjoner kan redusere antallet mindre alvorlige saker som behandles i straffesakskjeden.

Konfliktrådene er en del av straffesakskjeden, og har en viktig rolle i straffegjennomføringen med vekt på forebygging og gjenoppretting, jf. omtale under programkategori 06.70. Det er påtalemyndigheten som beslutter om en sak skal overføres til konfliktråd for behandling.

Kriminalomsorgen stiller soningsplasser og varetektsplasser til disposisjon for politiet, jf. omtale under programkategori 06.30.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Politiet er en sentral aktør i samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden, både gjennom sin døgnkontinuerlige beredskap for håndtering av ordinære politioppgaver og gjennom håndteringen av ekstraordinære hendelser. Politiets samvirke med andre aktører, herunder de andre nødetatene og Forsvaret, er vesentlig for beredskap og oppgaveløsning, jf. omtale under programkategori 06.50.

PST og politiet for øvrig har en rekke oppgaver knyttet til å beskytte rikets sikkerhet, bl.a. forebyggende arbeid rettet mot mulige angrepsmål og overfor potensielle utøvere. PST har dessuten viktige analyse- og rådgivningsfunksjoner, og utarbeider beslutningsunderlag for Justis- og beredskapsdepartementet og regjeringen, både i det daglige og i krisesituasjoner.

Migrasjonskjeden

Politiets oppgaver knyttet til migrasjonskjeden er hovedsakelig registrering av alle som søker om beskyttelse, fastsette korrekt identitet og uttransportering av personer som ikke har lovlig opphold i landet, inkludert de som ikke reiser frivillig etter å ha fått avslag på sin søknad om asyl. Politiet utfører i tillegg territorialkontroller for å finne personer som ikke har lovlig opphold. Dette arbeidet er også viktig ut fra et kriminalitets- og samfunnssikkerhetsperspektiv. For å se helheten i migrasjonskjeden, se omtale under programkategori 06.90.

1.2 Organisering

1.2.1 Den sentrale politiledelsen

Justis- og beredskapsdepartementet har den overordnede styringen av politi- og lensmannsetaten. Departementet skal fastsette mål, strategier og rammer for politi- og lensmannsetatens arbeid. Departementet skal også føre tilsyn med at mål nås, og at vedtatt politikk blir implementert.

Politidirektoratet (POD) er et forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. POD har ansvaret for faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene og politiets særorganer. På straffesaksbehandlingens område skjer dette i samarbeid med riksadvokaten. POD har i tillegg ansvaret for å gjennomføre regjeringens politikk i henhold til tildelingsbrev, oppdragsbrev og andre oppdrag gitt i styringsdialogen. POD skal bistå med faglige innspill til departementet og bidra til at departementet har et best mulig beslutningsgrunnlag for politikkutforming.

1.2.2 Politidistriktene og særorganene

Som en del av nærpolitireformen er politiet fra 1. januar 2016 organisert i 12 politidistrikt, jf. Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015). Omorganiseringen i de 12 distriktene skjer fortløpende fra 2016, jf. omtale under pkt. 3 og del III.

Politimestrene i Sør-Vest og Nord er faglig og administrativt ansvarlig for virksomheten ved hovedredningssentralene, som er lokalisert på Sola og i Bodø, samt leder av redningsledelsen ved sentralene. Alle politimestrene leder dessuten en lokal redningssentral i sitt distrikt. Politiet er organisert med følgende særorgan:

• Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)

• Utrykningspolitiet (UP)

• Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)

• Politiets utlendingsenhet (PU)

• Politihøgskolen (PHS)

Særorganene er administrativt og faglig underlagt POD. Økokrim er i tillegg et statsadvokatembete, som i sin påtalemessige virksomhet er underlagt riksadvokaten. Kripos er administrativt og faglig underlagt POD, unntatt påtalearbeid, der enheten er underlagt Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (NAST). I tillegg er Nasjonalt ID-senter (NID) et ekspertorgan underlagt POD.

Namsfogden i Oslo var direkte underlagt POD, men er fra 26. august organisert som en del av Oslo politidistrikt.

1.2.3 Politiets IKT-tjenester og Politiets fellestjenester

Politiets IKT-tjenester (PIT) er fellesleverandør av IKT-tjenester og samband i politiet.

Politiets fellestjenester (PFT) er politiets nasjonale kompetanse- og servicesenter innenfor områdene materiell og logistikk, eiendom, bygg og anlegg (EBA), anskaffelser og juridisk rådgivning.

Begge er underlagt POD.

1.2.4 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

PST er et eget politiorgan i henhold til politiloven, og er faglig og administrativt direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. PST har enheter i samtlige politidistrikt med unntak av Oslo der Den sentrale enhet (DSE) har ansvar for tjenesteutførelsen, i tillegg til faglig styring av enhetene i de andre politidistriktene.

Den lokale politimester, med unntak av politimesteren i Oslo, og Sysselmannen på Svalbard er ansvarlig for PST-oppgavene i sitt distrikt. Politimestrene er både administrativt ansvarlige og ansvarlige for oppgaveløsningen i politidistriktene, mens DSE har det overordnede fagansvaret.

PSTs hovedoppgave er forebygging og etterforsking. PST har ansvar for å identifisere, beskrive og vurdere trusler, samt iverksette tiltak for å redusere sannsynligheten for tilsiktede uønskede handlinger. PST utarbeider både generelle trusselvurderinger og trusselvurderinger knyttet til bestemte hendelser, arrangementer og besøk av myndighetspersoner. PST ved DSE utarbeider analyser til bruk som beslutningsunderlag for regjeringen. Når PST utfører etterforsking er de underlagt NAST.

1.2.5 Den høyere påtalemyndighet

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, ti regionale statsadvokatembeter og NAST. Riksadvokaten leder Den høyere påtalemyndighet og har det faglige overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling i egen etat, samt i politiet, Spesialenheten for politisaker, Økokrim og PST. Administrativt rapporterer riksadvokaten til Justis- og beredskapsdepartementet. Bare Kongen i statsråd kan utferdige alminnelige regler og gi bindende pålegg om utføringen av riksadvokatens verv, jf. straffeprosessloven § 56.

1.2.6 Generaladvokaten

Generaladvokaten leder Den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet. Generaladvokaten er påtalemessig underlagt riksadvokaten og administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet har utredet ordningen med generaladvokat og krigsadvokater. Saken er sendt på høring med frist 1. oktober 2016.

1.2.7 Grensekommissæren

Grensekommissæren har bl.a. ansvar for å føre tilsyn med Grenseavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter ved grensen. Grensekommissæren er underlagt POD. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 61 LS om nærpolitireformen, ble det besluttet at Grensekommissariatets fremtidige organisering, oppgaver og tilhørighet skulle utredes av Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de tre departementene sammen med POD og Forsvaret, som skal gjennomføre utredningen. Arbeidsgruppens anbefaling skal etter planen leveres Justis- og beredskapsdepartementet i løpet av 2016.

1.3 Mål for kategorien

Målene for programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet er følgende:

2 Budsjettmessige prioriteringer

Bevilgningene til politi, påtalemyndighet og PST er økt med over 3 mrd. kroner i denne regjeringsperioden. Hovedprioriteringene i perioden 2014–2016 har vært økt politibemanning, IKT, nærpolitireformen, sikkerhet- og beredskap (inkl. PST) og returarbeid. Det er lagt til rette for å ansette i overkant av 1 000 nye politistillinger. Videre ble det i 2014 bevilget 100 mill. kroner for å kunne tilsette flere i sivile stillinger som kan overta oppgaver politiutdannede har gjort, slik at det frigjøres politiårsverk til mer politioperativt arbeid. Det er også bevilget midler til 50 nye jurister i politiet og 19 nye stillinger hos Den høyere påtalemyndighet (derav 16 statsadvokatembetsstillinger). Det er videre bevilget om lag 400 mill. kroner til gjennomføring av nærpolitireformen, og til oppstart av arbeidet med forbedring av nødmeldingstjenesten, herunder samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler. Statens barnehus har fått en betydelig kapasitetsøkning, og IKT-moderniseringen av politiet er påbegynt. Det er bevilget om lag 319 mill. kroner knyttet til gjennomføring av flere uttransporteringer og til å styrke ID- arbeidet i politiet.

PST er styrket med om lag 370 mill. kroner (inkl. pris- og lønnsjustering og korrigert for uttrekk av merverdiavgift). Viktige satsinger i PST har vært livvakttjenesten, styrke spaning og innhentingskapasiteten, IKT og sikkerhet og styrking av arbeidet med fremmedkrigerproblematikken. Det er videre foretatt en nødvendig styrking av POD, særlig på områder som IKT, HR og sikkerhet og beredskap.

For å øke politiets kapasitet har Regjeringen som ambisjon at det i løpet av 2020 er to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere på nasjonalt nivå.

Det vil være variasjoner i dekningsgrad mellom politidistriktene grunnet kriminalitetsbildet og særskilte utfordringer i det enkelte distrikt.

Til tross for den betydelige satsingen på politiet de siste årene, er fleksibiliteten i politidistriktenes driftsbudsjetter blitt redusert. En av hovedårsakene til dette er at det hadde bygget seg opp et betydelige etterslep i investering og modernisering av IKT og materiell og utstyr da regjeringen tiltrådte. Politidirektoratet har derfor funnet det nødvendig å trekke inn noe midler fra politidistriktene for å finansiere investeringer knyttet til fellesprosjekter som kommer hele etaten til gode, men som også har medført økte drifts- og forvaltningsutgifter. Eksempler på dette er økte utgifter til Nødnett, strakstiltak for å sikre datasentrene og øvrig IKT-sikkerhet, nytt intranett for politiet og investeringer i ny nasjonal kommunikasjonskontroll for å sikre og bedre politiets evne til avlytting av kommunikasjon som er bevisinnhenting og en del av straffesaksbehandlingen. Dette er viktige tiltak som bidrar til å opprettholde og heve kvaliteten på politiets oppgaveløsning. I tillegg har regjeringen stilt krav til effektiv ressursbruk, og det er gitt klare føringer om en netto vekst i antall politistillinger tilsvarende det som er kompensert budsjettmessig.

For 2017 foreslår regjeringen å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighet med om lag 2,26 mrd. kroner. Av dette utgjør lønns- og prisstigning 398,4 mill. kroner og overføring av pensjonsutgifter fra Statens Pensjonskasse om lag 1,45 mrd. kroner.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for 2017 er:

• Øke bevilgningen med om lag 300 mill. kroner til økt kapasitet for å håndtere en utfordrende driftssituasjon i politidistriktene. Økningen skal bidra til at politidistriktene kan opprettholde aktivitetsnivået samtidig som nærpolitireformen gjennomføres

• I tillegg øke bevilgningen med 166,8 mill. kroner for å legge til rette for å oppbemanne politiet med om lag 350 nye stillinger, slik at antallet nye og ledige stillinger i politiet tilsvarer antall studenter som består eksamen ved PHS våren 2017. Politidistriktene vil bli tilført hovedtyngden av bemanningsveksten.

• Øke bevilgningen med 163,3 mill. kroner som følge av helårsvirkningen av opprettelsen av 347 nye politistillinger i 2016

• Bevilge 140 mill. kroner særskilt til gjennomføring av nærpolitireformen

• Øke bevilgningen med 20 mill. kroner til etablering av lønn- og regnskapstjenester i Kristiansund for politiet

• Bevilge 48,85 mill. kroner til samlokalisering av nødmeldingstjenesten, politi og brann (kap. 451, post 01)

• Øke bevilgningen med 40 mill. kroner til IKT- sikkerhet, som kommer i tillegg til videreføring av 100 mill. kroner til IKT-tiltak fra 2016

• Øke bevilgningen med 5 mill. kroner slik at flere patruljebiler kan få kamerasystem for gjenkjenning av bilskilt/kjennemerker (APNR), noe som vil bidra til effektiv tjenesteutøvelse og styrke politiets arbeid med å forebygge og oppklare kriminalitet.

• Øke bevilgningen til PST med 90 mill. kroner til et nytt analysesystem som skal bidra til å bedre kvaliteten og effektivisere virksomhetens oppgaveløsning

• Øke bevilgningen til PST med 7 mill. kroner til økt satsing på spionasje og sabotasje i det digitale rom

• Bevilge 60 mill. kroner til å fullføre forprosjektering av nytt beredskapssenter for politiets nasjonale beredskapsressurser

• Øke bevilgningen med 26 mill. kroner til å forbedre den elektroniske kommunikasjonen mellom bl.a. politi og påtale, domstolene og kriminalomsorgen (Stifinner II)

• Øke bevilgningen med 19 mill. kroner til etablering av tolv kontorer for offeromsorg i tilknytning til de nye politidistriktene, etter modell av Støttesenteret for fornærmede i straffesaker i Trondheim. Tiltaket skal gi en bedre oppfølging av ofre og pårørendes stilling gjennom straffesakskjeden. Det legges også opp til at dagens Rådgivningskontorer for kriminalitetsofre (RKK) skal overføres til politiet. Det vil ta noe tid å overføre RKK. Bevilgningen på 9 mill. kroner foreslås derfor å bli tildelt direkte til RKK i 2017.

• Øke bevilgningen med 15 mill. kroner til Statens barnehus, herunder 5 mill. kroner som er videreføring fra revidert nasjonalbudsjett 2016 (skal bidra til redusert ventetid).

• Videreføre 48,1 mill. kroner til politiet og de lokale enhetene i PST og 14,8 mill. kroner til Den sentrale enhet i PST som ble gitt i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg nr. 1 (2015–2016) om økte asylankomster

• Øke bevilgningen med 105 mill. kroner, slik at politiet kan returnere minst 9 000 uten lovlig opphold i 2017 og øke innsatsen for å avdekke saker der personer har fått innvilget oppholdstillatelse på uriktig grunnlag. Økningen vil fordele seg på PU og politidistriktene

• Øke bevilgningen med 35,9 mill. kroner som følge av helårsvirkningen av drift av 90 nye plasser på Modul 3 på Trandum, som ble satt i drift i september 2016

• Øke bevilgningen med 7 mill. kroner til særskilt områdesatsing fra politiet på Grønland i Oslo for å forebygge og avdekke kriminalitet og fremme bedre levekår for beboerne i området

• Øke bevilgningen med til sammen 81 mill. kroner til politiet og UDI for å styrke kontrollen av identitet til personer som reiser inn i og oppholder seg i riket, samt forebygge og bekjempe ulovlig opphold og kriminalitet som baserer seg på falsk ID og misbruk av ID. Av dette foreslås det å bevilge 64 mill. kroner til politiet til flere mobile håndholdte enheter som muliggjør identitetskontroll, etablere taps- og verifikasjonssystem for offentlige og private aktører, samt forberede nasjonalt ID-kort til utenlandske borgere og verifikasjon av utenlandske ID-dokumenter. I tillegg foreslås det å bevilge 17 mill. kroner til UDI til utvidet bruk av biometri, jf. omtale under programkategori 06.90.

• Bevilge 55,4 mill. kroner til å videreføre det norske bidraget til Frontex fellesoperasjoner Triton og Poseidon i Middelhavet i første del av 2017

• Øke bevilgningen med 26,7 mill. kroner til utstyr til bruk i grensekontrollen på flyplasser, for å sikre kvalitet og legge til rette for effektiv oppgaveløsning.

Utgiftsbevilgningen under kategorien foreslås redusert med om lag 82,7 mill. kroner som en del av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten. I tillegg foreslås det at politietaten skal effektivisere med 40 mill. kroner knyttet til anskaffelser. Videre foreslås bevilgningen under kategorien redusert med 21 mill. kroner som følge av krav om innføring av digital post til innbyggerne og næringsliv. Det vil også for 2017 være behov for stram styring og prioritering i politiet.

3 Nærpolitireformen

Ved lovvedtak 89 (2014–2015) om endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) og stortingsvedtak av 10. juni 2015 er det vedtatt at det skal gjennomføres en reform i politiet.

Bakgrunnen for nærpolitireformen er NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen, NOU 2013: 9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer, Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mm. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) og justiskomiteens innstilling 306 S og 307 L (2014–2015). Det er i begge utredningene reist kritikk for måten etaten har håndtert situasjoner på, hvordan ressursene er utnyttet og etatens manglende utviklingskompetanse. Videre er det store variasjoner i hvordan politiet er organisert, og med hvilken kvalitet og effektivitet oppgavene løses. Det er i tillegg påvist et stort potensial for utvikling av politiets evne til læring og kontinuerlig forbedring av egen virksomhet.

Politiets evne til å levere gode polititjenester og drive effektiv kriminalitetsbekjempelse i fremtiden avhenger i betydelig grad av politiets struktur og organisering. Med en inndeling i 27 politidistrikter var det store forskjeller i organisering, ressursfordeling og oppgaveløsning. Det store antallet distrikter, og forskjellene mellom de største og minste politidistriktene, ga begrensede muligheter for enhetlig og helhetlig ledelse og utvikling, vanskeliggjorde effektivt samarbeid mellom distriktene og førte til små og sårbare spesialistmiljøer i mange distrikter. Organisering og arbeidsmetoder har i tillegg variert mellom distrikter, noe som også bidro til et komplisert grensesnitt mellom særorganene og distriktene.

Politiets lokale struktur, med mange og til dels små tjenestesteder, binder i tillegg opp ressurser som kunne vært benyttet til operativ polititjeneste, samtidig som bemanningen på mange tjenestesteder blir for liten til å kunne tilby publikumsvennlige åpningstider. Et stort antall tjenestesteder med lav bemanning gir ikke grunnlag for en best mulig polititjeneste lokalt. I tillegg bindes betydelige ressurser opp i administrasjon, eiendom, bygg og anlegg.

En stor andel administrative funksjoner utføres i dag lokalt, mens etablering av fellesfunksjoner innen områder som eiendom, bygg og anleggsforvaltning, lønnskjøring, regnskap, anskaffelse av utstyr og teknologi samt IKT-støtte vil effektivisere og profesjonalisere etaten betydelig.

Målet med nærpolitireformen er et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det har derfor vært viktig å finne tiltak som sikrer tett samarbeid mellom politi og kommune, nærhet mellom politiet og innbyggerne og et fortsatt politinærvær på små steder. Samtidig skal det utvikles solide fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Det er fastsatt seks effektmål for nærpolitireformen:

1. Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling

2. Et mer tilgjengelig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet

3. Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap

4. Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer

5. Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap

6. Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi.

Nærpolitireformen innebærer en betydelig omstilling av politiet med formål å styrke etatens måloppnåelse, og gjennom økt måloppnåelse bidra til et tryggere samfunn. Målene for nærpolitireformen er ambisiøse, og dekker store deler av politiets virksomhet. Det stilles store krav både til gjennomføring, og til gode prosesser for å ivareta de ansattes interesser og befolkningens forventninger og krav til polititjenester. Omstillingsfasen er krevende, samtidig som politiet skal opprettholde tjenesteproduksjonen. Gjennomføring av nærpolitireformen er den høyest prioriterte utviklingsoppgaven i politiet de nærmeste årene.

Regjeringen foreslår å bevilge 140 mill. kroner særskilt til gjennomføring av nærpolitireformen. Regjeringen foreslår til etablering av lønn- og regnskapstjenester for politiet i Kristiansund videre å øke bevilgningen for 2017 med 20 mill. kroner (se pkt. 3.6.3). Regjeringen foreslår til samlokalisering av nødmeldingstjenesten, politi og brann (se pkt. 3.1.2) å bevilge 48,9 mill. kroner i 2017 (kap. 451, post 01).

Resultat – ny politidistriktsstruktur og mer effektiv strategisk ledelse

Fra 1. januar 2016 ble det iverksatt en ny politidistriktsinndeling med 12 distrikter. Den nye inndelingen skal bidra til en mer enhetlig organisering og gi et godt grunnlag for å utøve en mer effektiv strategisk ledelse av politiet.

POD har etablert en nasjonal ledergruppe som består av de tolv politimestrene, sjefene for særorganene og ledergruppen i POD. Dette er nå det øverste ledende organet i etaten og fungerer som et strategisk, rådgivende organ for politidirektøren. Løpende dialog og forankring ved at politimestrene knyttes tettere til toppledelsen, vil bidra til kortere vei fra det operative arbeidet i distriktene til PODs nasjonale ledelse.

Utfordring – Opprettholde tjenesteproduksjon og gevinstrealisering

POD skal sørge for å opprettholde stabil drift samtidig med en sikker gjennomføring av reformen. Reformen skal bidra både med kvalitative og kvantitative gevinster, hvilket krever en systematisk tilnærming og oppfølging.

Tiltak – gevinstuttak og evaluering

POD har utarbeidet en gevinstplan for nærpolitireformen. Justis- og beredskapsdepartementet vil prioritere realisering av identifisert gevinstpotensial i styringsdialogen med direktoratet. Utgifter og gevinstuttak vil bli håndtert i den ordinære budsjettprosessen.

Justis- og beredskapsdepartementet har inngått en avtale med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om evaluering av nærpolitireformen. Difi vil organisere evalueringen, og selv gjennomføre en prosessevaluering. Difi vil knytte til seg forskermiljøer som skal stå for de øvrige evalueringsprosjektene.

3.1 Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling

3.1.1 Utfordring – økt samhandling og mer tilstedeværelse

Politiet skal være lokalt tilstede og synlig for publikum, ha et tett samarbeid med kommunene og samhandle bedre med nødetatene. Informasjonsdeling på tvers av etatene skal videreutvikles. Politiet skal ha god lokalkunnskap og en bred kontaktflate mot lokalsamfunn og innbyggere, som grunnlag for tillit og trygghet. Politiets tilstedeværelse på nett skal styrkes.

3.1.2 Tiltak – styrket samhandling

En velfungerende kontaktflate mellom politi og lokalsamfunn er en forutsetning for god forebygging, beredskap og kriminalitetsbekjempelse. Deltakelse og eierskap til forebyggende arbeid må forankres på toppnivå, både i kommunene og hos politiet. POD skal iverksette et prøveprosjekt for styrket samhandling mellom politi og lokalsamfunn (kommune, frivillige organisasjoner og næringsliv) i minst ett politidistrikt.

Politiråd er et strategisk organ for det kriminalitetsforebyggende arbeidet som politiet skal ta initiativ til å etablere med alle kommuner. Det er per i dag etablert et slikt samarbeid i nær samtlige av landets kommuner.

Hver kommune skal ha fast kontaktperson ved lensmannskontoret eller politistasjonen (politikontakt). Politikontakten skal bistå i politirådsarbeidet og fungere som kontaktpunkt for det forebyggende arbeidet i distriktet.

Politiets operasjonssentraler er politimesterens operative ledelseselement i den daglige tjenesten, og styrer de operative enhetene. Nye operasjonssentraler skal være etablert i alle politidistrikter innen 1. april 2018. Bemanningen på politiets operasjonssentraler ble i Prop. 61 LS (2014–2015) fastsatt til minst seks operatører, med unntak av Øst-Finnmark politidistrikt. Tallet for minimumsbemanning har sin bakgrunn i NOU 2013: 9, som foreslo seks politidistrikt. Med 12 politidistrikt vil et krav om en minimumsbemanning på seks binde opp relativt mye mer ressurser til operasjonssentralene. Etter avtale med de partier på Stortinget som støtter nærpolitireformen, er det enighet om at bemanningsnivået på operasjonssentralene skal besluttes ut fra faglige vurderinger, og at det er kvaliteten på arbeidet som er det viktigste.

Politiets operasjonssentraler og nødmeldingssentralene for brann skal samlokaliseres i politidistriktene. Den første operasjonssentralen skal være samlokalisert med 110-sentralen (brann) ved årsskiftet 2016/2017.

Det skal videre legges til rette for at helsetjenestens AMK-sentraler kan plasseres samme sted. Helsetjenesten gjennomfører i 2016 en egen utredning om hvordan AMK best kan organiseres i fremtiden.

Digitale tjenester skal være en viktig plattform for politiets kontakt med innbyggerne, og det skal gjøres enklere for befolkningen å kommunisere med politiet, også elektronisk. Anmeldelser for de fleste forhold skal på sikt kunne skje digitalt via internett, jf. pkt. 4.1.4. En versjon hvor flere forhold kan anmeldes på nett skal gjøres tilgjengelig i 2017.

3.1.3 Tiltak – krav til responstid

For å ivareta tilliten til politiet må publikum oppleve at politiet er tilgjengelig når det trengs. POD har derfor videreført arbeidet med å måle og stille krav til responstid ved oppdrag der liv er direkte truet, eller der det av andre årsaker er behov for umiddelbar innsats fra politiet. Responstid er tiden det tar fra politiet mottar melding om en hendelse til første politienhet er på stedet. Resultatene per 1. tertial 2016 viser at kravene på nasjonalt nivå er innfridd, mens kravene på distriktsnivå er innfridd av 6 distrikter og delvis innfridd i de resterende. Politidistriktene vurderer det som sannsynlig at de vil nå målene for 2016. Det systematiske arbeidet med reduksjon av responstiden skal videreføres framover mot 2020.

3.2 Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet

3.2.1 Resultat – felles organisasjonsmodell

Det er vedtatt en overordnet organisasjonsmodell for politidistriktene. Denne skal sikre en mer enhetlig organisering og legge til rette for at politiets samfunnsoppdrag kan løses på en god måte. Organisasjonsmodellen stiller krav til hvilke funksjonelle driftsenheter politidistriktene skal ha, og hvordan de skal støtte polititjenesten i de geografiske driftsenhetene.

3.2.2 Utfordring – for stor forskjell mellom politidistriktene

Politiets lokale struktur med mange og til dels små tjenestesteder er ressurskrevende og gir ikke en optimal ressursutnyttelse. Organisering og arbeidsmetoder er ulike fra distrikt til distrikt. I tillegg til felles organisasjonsstruktur må politiet i fremtiden jobbe mer standardisert og etter «beste praksis». Publikum skal oppleve at politiet utfører sine tjenester på en tilnærmet lik måte, og med like høy kvalitet, uavhengig av hvor de henvender seg.

3.2.3 Tiltak – lokal struktur, kvalitetskrav og standardisering

Den lokale tjenestestedsstrukturen med politistasjoner og lensmannskontorer skal gjennomgås for å sikre et effektivt, tilgjengelig og tilstedeværende politi.

Lokale folkevalgte skal sikres medvirkning i de lokale prosessene ved at det etableres styringsgrupper som utformer mandat for arbeidet og gir sin anbefaling om tjenestestedsstrukturen til politimesteren. Styringsgruppen ledes av politiet. Politimestrene leverer sin innstilling til POD, som skal fatte beslutning om lokal tjenestestruktur tidlig i 2017. Berørte kommuner har klageadgang, og det tas sikte på at alle klager er ferdigbehandlet før sommeren 2017. Endringene i lokal struktur vil implementeres etter hvert som personalet er innplassert i ny organisasjon fra høsten 2017. Det er viktig å gjennomføre organisasjonsendringene relativt raskt for å unngå at de ansatte skal oppleve lengre tid med usikkerhet om egen stilling, arbeidssted og oppgaver.

Kvalitetskrav på områder som publikumsservice, forebygging, tilgjengelighet og beredskap, skal ligge til grunn ved endring av lokal tjenestestedsstruktur.

Politiet skal løse en større del av oppgavene på stedet gjennom å etablere standard rutiner og prosesser, et støtteapparat for førstelinjen, et felles saksinntak samt ta i bruk mobile arbeidsverktøy. I første omgang vil disse arbeidsmetodene gjelde etterforsking, herunder avhør, søk og åstedsundersøkelser, jf. pkt. 4.1.4.

3.3 Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforsking og beredskap

3.3.1 Resultat – handlingsplan for løft av etterforskingsfeltet og etterretningsdoktrine

POD har, sammen med riksadvokaten, utarbeidet en handlingsplan for løft av etterforskingsfeltet. Formålet er bl.a. å heve kvaliteten i straffesaksarbeidet og øke andelen straffesaker som oppklares.

POD har utviklet nasjonale retningslinjer for politiets etterretningsarbeid (etterretningsdoktrinen). Dette vil gi et bedre grunnlag for å treffe riktige tiltak og prioriteringer i arbeidet med å bekjempe kriminalitet. Retningslinjene skal implementeres i løpet av 2017/18.

3.3.2 Utfordring – målrettet og effektiv ressursinnsats

Politiet skal drive effektiv forebygging, være tilstede med relevant kapasitet og kompetanse der det er behov og håndtere lovbrudd på en måte som bidrar til trygghet og rettssikkerhet. Det forebyggende arbeidet skal styrkes gjennom hele politiorganisasjonen. Innsatsen skal gjøres mer målrettet og systematisk. Andelen straffesaker som oppklares skal økes og saksbehandlingstiden skal reduseres. Beredskapen skal være tilfredsstillende i hele landet.

3.3.3 Tiltak – organisering, deltakelse og økt kompetanse

Politiet skal drive et aktivt forebyggende arbeid i egen regi og i samarbeid med andre offentlige og private aktører. Forebygging av kriminalitet skal styrkes i hele politiorganisasjonen. Deltakelse og eierskap til de forebyggende oppgavene skal forankres på toppnivå i kommunene, og hos politiet lokalt.

Det er nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede påtalemyndighetens kapasitet og kompetanse. Utvalget skal også vurdere tiltak for å oppnå en bedre og mer lik oppgaveutførelse i hele landet.

Det skal utvikles nye verktøy og arbeidsmetoder for effektive kriminaltekniske analyser på Kripos. For at prosjektet skal gi optimal effekt er det nødvendig at systemløsningen er integrert med politiets straffesaksløsninger. Det skal innføres nasjonalt BL, nasjonale basisløsninger, som er politiets straffesaksbehandlingssystem.

3.3.4 Tiltak – rednings- og beredskapsråd i alle politidistrikt/LRS-områdene.

Større LRS-områder (lokale redningssentraler) og færre deltakere i redningsledelsen øker behovet for gode samhandlingsplattformer. Det skal derfor opprettes rednings- og beredskapsråd i hvert politidistrikt for å styrke samarbeidet mellom aktørene innenfor rednings- og beredskapsområdet. Rådet skal være et eget forum, og må ikke forveksles med – eller erstattes av – lokal redningsledelse. Rådet skal bidra til at relevante beredskapsaktører kjenner deltakernes ansvar, rolle, kompetanse og kapasitet, slik at forutsetningene for samvirke ved behov er best mulig. Rådet ledes av politiet, og politiet skal innkalle til minst ett møte per år.

3.4 Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaring

3.4.1 Utfordring – kompetanse

Det skal utvikles sterkere fagmiljøer flere steder i landet. Politiet skal få inn nye typer kompetanse, og kompetansen skal utvikles og benyttes mer planmessig enn før. Kunnskapsdeling, evaluering og læring skal skje systematisk, og være en integrert del av arbeidsformen i politiet.

3.4.2 Tiltak – mer kunnskapsstyrt og målrettet innsats

Det skal utarbeides ny virksomhetsstrategi og flerårig virksomhetsplan for å styrke styringen og den langsiktige utviklingen av politiet.

Politiets arbeid skal være kunnskapsstyrt. PHS skal gjennom sin forskning bidra til videreutvikling av politiet, og til et kunnskapsbasert, kritisk og reflektert politi.

POD vil få i oppdrag å utvikle en kunnskapsstrategi til bruk i videreutviklingen av politietaten.

Overføring av forvaltning av hittegods til kommunene er under utredning. Det ble i 2014 igangsatt et pilotprosjekt der kriminalomsorgen overtok ansvar for fremstilling og transport av varetektsfanger fra politiet i politidistriktene i Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Telemark og Vestfold (senere også utvidet til Asker og Bærum). Det er foretatt en evaluering av pilotprosjektet som nå er til vurdering i departementet. Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert og funnet det mest hensiktsmessig at politiet beholder sine oppgaver knyttet til løse og farlige hunder, brukthandel, passforvaltning og EØS-registreringsordningen.

3.5 Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap.

Regjeringen ønsker et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit, gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap. Dette er et prioritert arbeid som må starte med grunnutdanningen på PHS, og underbygges i tjenesten i etaten. Mye av fundamentet er lagt det siste året gjennom fremforhandlede avtaler, reglement og systemer.

3.5.1 Resultat – ny rekrutteringsveileder

POD har utarbeidet en ny rekrutteringsveileder som skal gi støtte til å gjennomføre profesjonelle og tillitsvekkende ansettelsesprosesser. Gode rekrutteringsprosesser i tråd med beste praksis er viktig for å ansette de riktige personene, og bidrar til utvikling av organisasjonen.

3.5.2 Utfordring – ytringsklima, læringsevne, mangfold

I debatten om kultur i politiet de siste årene har det blitt pekt på et behov for en kultur for mer åpenhet om kritikkverdige episoder og hvordan det kan bli enklere å si fra før problemet blir for stort. En åpenhet om og erkjennelse av feil er en forutsetning for læring og forbedring, og kan gi grunnlag for økt tillit.

Den sterke autonomien til de lokale politimyndighetene kan ha vært til hinder for læring. Politiet har ikke hatt systemer for systematisk læring av hendelser eller deling av erfaringer for å sikre at hele etaten videreutvikler kompetanse.

Det er et politisk mål med større mangfold i politiet, eksempelvis gjennom å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn inn i politiet gjennom opptak på PHS, samt styrke kvinneandelen blant ledere. Blant ledere med politibakgrunn er det bare 16 pst. kvinner i etaten per 31. desember 2015.

3.5.3 Tiltak – lederutviklingsprogram for politiet

Ledergruppen i POD har deltatt i et lederutviklingsprogram siden 2015, som er videreført i 2016. Et tilsvarende lederutviklingsprogram skal gjennomføres i etaten i regi av den nasjonale ledergruppen, hvor den nasjonale ledergruppen skal ivareta både egen utvikling, og bidra til at de lokale ledergruppene i hvert distrikt utvikles til strategisk rådgivende organer for politimestrene og POD.

Et program for førstelinjeledere i politiet er under utvikling. Formålet med programmet er å sikre lederkompetanse i førstelinjens møte med publikum. Målgruppen er politioperative ledere som ikke har andre ledere under seg. Basiskunnskap i ledelse, trening i konkrete lederferdigheter og realisering av politiarbeid på stedet blir vektlagt.

PHS skal revidere sine lederutdanningstilbud. Revisjonen vil både reflektere justissektorens nye virksomhetsmål og nærpolitireformens mål. Programmene skal bl.a. sikre nye impulser og forankre ledelse bedre i etaten.

3.5.4 Tiltak – etiske retningslinjer, hendelses- og avvikssystem, handlingsplan for likestilling og mentoringprogram

POD skal utarbeide og innføre etiske retningslinjer som skal bidra til å opprettholde befolkningens tillit til politiet ved å sikre høye etiske standarder knyttet til tjenesteyting så vel som myndighetsutøvelse. Retningslinjene skal tjene som et praktisk verktøy for medarbeiderne i deres daglige arbeid.

Et felles avviks- og hendelsessystem skal utvikles og implementeres i politi- og lensmannsetaten. Dette skal brukes når avvik og uønskede hendelser oppstår for å igangsette forebyggende og korrigerende tiltak, samt bidra til læring. Systemet skal videre bidra til en enhetlig håndtering av hendelser og legge til rette for forbedringsarbeid.

Det skal utarbeides en handlingsplan for likestilling i politiet. Planen skal inneholde konkrete tiltak for å nå målet om en bedre kjønnsbalanse i lederposisjoner. Handlingsplanen skal videre bidra til å sikre likestilt rekruttering, redusere risiko for diskriminering og skape en attraktiv og fremtidsrettet arbeidsplass.

Det skal etableres et mentoringprogram med mentorer fra politiet, andre offentlige etater og næringsliv, hvor ledertalenter i etaten kan få tilbud om å delta. En av målsettingene er at kvinner med politiutdanning skal søke lederstillinger.

3.5.5 Tiltak – evaluering

Difi skal gjennomføre en evaluering av arbeidet med holdninger, kultur og ledelse i politiet. Evalueringen vil gi viktig lærdom for det videre arbeidet med dette sentrale området for utvikling av politiet.

3.6 Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi

3.6.1 Resultat – helhetlig og strategisk styring av IKT og digitalisering

POD har i 2016 utviklet en ny digitaliseringsstrategi for politiet. Denne skal danne grunnlaget for flerårig virksomhetsplan for å realisere strategien de kommende årene, se også omtale under pkt. 8.1.

Politiets IKT-tjenester har både overtatt ansvaret for lokale IKT-løsninger, og de ansatte som arbeider med IKT-støtte i distriktene. Ved dette tiltaket er det etablert helhetlig styring og organisering av IKT i distriktene.

3.6.2 Utfordring – effektivisering og kvalitetsheving av politiets administrative oppgaver

Det skal etableres fellestjenester på de administrative områdene for å frigjøre ressurser som kan omdisponeres til politiets publikumsrettede tjenesteproduksjon. Etablering av fellestjenester skal videre sikre bedre kvalitet, sikkerhet og pålitelighet for brukerne i etaten. Lønns- og regnskapsoppgavene utføres i dag på 44 ulike steder, og det benyttes nesten like mange ulike lokale løsninger for oppsett av regnskap.

Mye ressurser er knyttet opp i eiendom, bygg og anlegg, og etaten har totalt svært mange avtaler om anskaffelser og forvaltning av utstyr.

3.6.3 Tiltak – effektivisering av politiets administrative oppgaver

Det opprettes en felles enhet for håndtering av politiets lønns- og regnskapsoppgaver. Regjeringen har i samråd med partiet Venstre bestemt at politiets lønns- og regnskapssenter skal legges til Kristiansund. Tiltaket skal bidra til mer effektiv ressursbruk, heve kvaliteten i arbeidet og samtidig legge til rette for å fremlegge et samlet regnskap for hele etaten.

Det arbeides også med effektivisering og kvalitetsheving av eiendoms-, bygg- og anleggsforvaltningen, samt bedring av rammeverket for anskaffelser og forvaltning av utstyr.

3.6.4 Utfordring – ta i bruk nye metoder og ny teknologi

Politiet skal ta i bruk moderne teknologi for mer effektiv oppgaveløsning og bedre brukerservice. En del administrative funksjoner skal samles og spesialiseres slik at oppgavene kan løses på en mer effektiv måte for å frigjøre mer ressurser til politioppgaver.

3.6.5 Tiltak – organisasjon, teknologi og nye arbeidsformer

For å sikre at norsk politi kan levere gode og effektive polititjenester, skal det utvikles nye arbeidsformer basert på nye teknologiske løsninger. Evnen til å ta i bruk løsningene skal styrkes.

4 Straffesakskjeden

4.1 En mer effektiv straffesakskjede

I straffesakskjeden inngår forebygging av kriminalitet, etterforsking av straffbare forhold, samt sanksjonering i rettsapparatet med påfølgende fullbyrdelse av straffereaksjoner og inndragning av utbytte fra straffbare handlinger.

En effektiv straffesakskjede med høy kvalitet og god rettssikkerhet er en forutsetning for den alminnelige tillit til rettssystemet og borgernes opplevelse av trygghet. Strategier for tidlig forebygging kan bidra til å hindre kriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme. Straffesakskjeden har derfor også betydning for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden.

Regjeringen arbeider for å sikre balanse i straffesakskjeden. Kapasiteten og effektiviteten i straffesakskjeden påvirkes av antallet handlinger som til enhver tid er kriminalisert, omfanget av avdekket og anmeldt kriminalitet, politiets samlede etterforskingsressurser og kompetanse til å gjennomføre effektiv etterforsking med god kvalitet, samt påtalemyndighetens og domstolenes kapasitet til behandling av saker. Tilgangen på varetektsplasser og soningsplasser har også betydning. Politiets og øvrige samfunnsaktørers evne til å forebygge lovbrudd påvirker også den samlede ressursbruken i straffesakskjeden.

Omleggingen til de nye politidistriktene skjer fortløpende fra 2016. Kapasiteten og kvaliteten i straffesakskjeden skal forbedres gjennom etableringen av større og mer kompetente etterforskingsmiljøer i de nye politidistriktene, flere politistillinger samt prioritering av etterforsking som fag. Som et ledd i gjennomføringen av nærpolitireformen er det utarbeidet en handlingsplan for løft av etterforskingsfeltet. Planen vil oppdateres løpende.

Det er som et ledd i oppfølgingen av nærpolitireformen oppnevnt et offentlig utvalg som skal gjennomføre en påtaleanalyse med formål å videreutvikle påtalemyndigheten gjennom styrking av kvaliteten i straffesaksarbeidet. Analysen skal bl.a. vurdere om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse til å ivareta sine oppgaver, herunder fagledelse av politiet.

Videre skal det gjennomføres en utredning av særorganstrukturen og organiseringen av politiets nasjonale beredskapsressurser.

Det ble i 2014 igangsatt et pilotprosjekt der kriminalomsorgen overtok ansvar for fremstilling og transport av varetektsfanger fra politiet i fire politidistrikt. Prosjektet er evaluert, og evalueringsrapporten ligger til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. For nærmere omtale vises til programkategori 06.30.

4.1.1 Resultat – fortsatt nedgang i den registrerte kriminaliteten

Kriminalitetsbildet påvirkes av en rekke samfunnsmessige faktorer, bl.a. befolkningsvekst, urbanisering og migrasjon. Den registrerte kriminaliteten påvirkes i tillegg av anmeldelsestilbøyeligheten til publikum, samt aktiviteten til politiet og andre kontrolletater.

Den registrerte kriminaliteten har vist en nedadgående tendens de siste årene. Utviklingen har funnet sted i en periode hvor det samtidig har vært befolkningsvekst. I 2015 var antallet anmeldte lovbrudd 6 pst. lavere enn året før. Nedgangen gjelder særlig vinningskriminalitet som volummessig representer den største gruppen lovbrudd. En nedgang i vinningskriminalitet er en trend som vi også ser i en rekke andre europeiske land.

Årsakene til nedgangen i anmeldt kriminalitet er sammensatt. Politiets forebyggende innsats er sannsynligvis en medvirkende faktor. Samtidig har teknologiutviklingen skapt nye mulighetsrom for lovbrudd, både ved at nye typer lovbrudd oppstår og ved at allerede kjente lovbruddstyper gjennomføres på nye måter. Det har vært en økning i antall anmeldelser for vold i nære relasjoner, som sannsynligvis skyldes at flere saker anmeldes, hvilket er en ønsket utvikling.

Det har over flere år vært en nedgang i den registrerte kriminaliteten blant barn og unge. Denne nedgangen har gjort seg gjeldende på tvers av kriminalitetstyper. Trenden bekreftes av selvrapporteringsdata fra de nasjonale Ungdata-undersøkelsene.

Levekårsundersøkelsen for 2015 fra Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir at 9,8 pst. av den voksne befolkningen i løpet av det siste året har vært offer for ett eller flere tilfeller av tyveri, skadeverk, vold eller trusler om vold. Andelen ofre for hver av disse typene lovbrudd er mindre i 2015 enn i alle tidligere levekårsundersøkelser fra SSB. Andelen av befolkningen som er utsatt for tyveri er nær halvert sammenliknet med undersøkelser tilbake på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

4.1.2 Resultat – redusert saksbehandlingstid og økt oppklaringsprosent

Redusert saksbehandlingstid

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte lovbrudd totalt var syv dager kortere i 2015 (95 dager) enn i 2014 (102 dager). Politiet har fått bedre rutiner i initialfasen av straffesaksbehandlingen, og et større antall saker avgjøres kort tid etter anmeldelse. Dette har gitt en reduksjon i den samlede saksbehandlingstiden.

For prioriterte voldssaker var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte saker 97 dager i 2015. Dette er en forbedring fra året før, men resultatet ligger fortsatt over målkravet på 90 dager.

For saker hvor mistenkte var under 18 år lå den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i 2015 på 33 dager, hvilket er under målkravet på 42 dager.

Økt oppklaringsprosent

Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart og summene av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke-oppklarte). Oppklaringsprosenten beregnes etter innføring av ny straffelov for lovbrudd totalt, og oppgis ikke som tidligere særskilt for forbrytelser.

Oppklaringsprosenten for lovbrudd totalt var 53,8 pst. i 2015. Resultatet er 1,7 prosentpoeng bedre enn i 2014, og 3,4 prosentpoeng bedre enn i 2013. Hovedårsaken antas å være forbedret oppklaring av vinningslovbrudd de siste årene, samtidig som antall anmeldte vinningslovbrudd har gått ned. Siden vinningslovbrudd utgjør om lag en tredel av den registrerte kriminaliteten, har økt oppklaringsprosent for disse lovbruddene stor påvirkning på den totale oppklaringsprosenten. Det har i tillegg vært en satsing på etterforskingsfunksjonen, samtidig som påtalefunksjonen både i politiet og Den høyere påtalemyndighet er styrket med et betydelig antall årsverk.

Oppklaringsprosenten for volds-, seksual- og trafikklovbrudd har i tillegg økt noe.

Saksavvikling og behandlingstid i Den høyere påtalemyndighet

Statsadvokatene treffer avgjørelser i sakene de får oversendt fra politiet. Mens antall saker inn til politiet (anmeldelser) har sunket siden 2012, har antall saksavgjørelser ved statsadvokatembetene steget med 18,6 pst. fra 2012 til 2015. Per 1. juli 2016 har statsadvokatene truffet avgjørelse i 40 648 påtale- og klagesaker, hvilket er 2 247, eller 5,9 pst. flere avgjørelser enn på samme tid i 2015. Den største økningen har skjedd ved Oslo statsadvokatembeter, men også andre embeter merker økningen. Økningen kan ha sammenheng med et høyt antall nytilsatte påtalejurister i politiet uten delegert påtalekompetanse.

Måloppnåelsen ved Riksadvokatembetet og statsadvokatembetene er fortsatt god. Ved Riksadvokatembetet var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2015 i påtalesakene ni dager og for klagesakene 15 dager. Målet om andelen saker avgjort innen 30 dager ble nådd i 2015, med 98 pst. i påtalesakene og 93 pst. i klagesakene.

Samtlige statsadvokatembeter hadde i 2015 en gjennomsnittlig saksbehandlingstid innenfor 30 dager i påtalesaker, og med ett unntak også i klagesaker. I 2015 ble 92,0 pst. av sakene der gjerningspersonen var under 18 år på handlingstidspunktet behandlet innen 15 dager, mot 85,3 pst. i 2014.

4.1.3 Resultat – fortsatt nedgang i restanser

Antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder gikk ned med 3 365 saker i 2015, eller 8,3 pst., sammenlignet med 2014. Resultatet er det beste i den siste femårsperioden. Det er grunn til å trekke frem at nedbygging av restanser i politidistriktene har vært en prioritert oppgave.

Antall påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker, eldre enn tre måneder økte derimot med 1 996 saker i 2015, eller 2,7 pst., sammenlignet med 2014. Tall per 1. juli 2016 viser imidlertid en betydelig nedgang i disse restansene. Nedgangen antas å ha sammenheng med den betydelige styrkingen av påtalefunksjonen, som i 2015 ble styrket med 50 nye påtalejurister i politiet og 19 årsverk i den Høyere påtalemyndighet, herunder 12 nye statsadvokater.

Beholdningen av ikke påtaleavgjorte straffesaker eldre enn 12 måneder er redusert med 3 pst. fra 8 171 saker i 2014 til 7 911 saker i 2015. Per 1. juli 2016 har beholdningen gått ytterligere ned til 7 670 saker. En nedbygging av særlig de eldste restansene har en midlertidig negativ effekt på saksbehandlingstiden, siden dette er saker som har tatt lang tid fra anmeldelse til påtaleavgjørelse og samlet saksbehandlingstid først fremkommer når sakene er påtaleavgjort. At saksbehandlingstiden har gått ned, samtidig som den eldste restansebeholdningen er redusert, er positivt.

4.1.4 Utfordringer og tiltak på straffesaksområdet

Resultatutviklingen for oppklaringsprosent og restanser er positiv, til dels betydelig, særlig med bakgrunn i tall per 1. halvår 2016.

Resultatutviklingen er noe varierende for saksbehandlingstid. Særlig er det behov for ytterligere forbedring når det gjelder fristsaker vold.

Utfordring – kompetanse, effektive arbeidsprosesser og tilstrekkelig varetekt-/soningsplasser

Straffesakene blir stadig mer komplekse og krever mer spesialkompetanse innen bl.a. IKT, økonomi og regnskap. Dagens IKT-løsninger legger i tillegg ikke godt nok til rette for effektive arbeidsprosesser og optimal samhandling, verken internt i politiet eller mellom politiet og andre aktører. Det er videre behov for økt internasjonalt samarbeid som følge av utfordringer knyttet til den grenseoverskridende kriminaliteten.

Tiltak – kompetanse og kvalitet i etterforskingsledelse

Regjeringen vil fortsette å prioritere etterforsking og påtale i politiet. POD vil i tillegg, i samarbeid med Riksadvokatembetet, styrke etterforskingsfagets status og faglige utvikling. Tiltak knyttet til bekjempelse av den alvorlige og organiserte kriminaliteten skal vies særlig oppmerksomhet.

Det er som en del av nærpolitireformen utarbeidet en handlingsplan for løft av etterforskingsfeltet, med oppmerksomhet på bl.a. bedre utdanningstilbud, nasjonale standarder for god fagledelse, arbeidsformer, metodebruk og kontrollprosedyrer i etterforskingen, samt lønns- og arbeidsvilkår for etterforskere. Planen koordineres med det øvrige løpende utviklingsarbeidet som pågår i regi av POD, og nye tiltak vil bli utviklet og implementert underveis.

Som et ledd i arbeidet med å heve kvaliteten i politiets etterforsking og oppfølging av straffesaker vil POD etter samråd med riksadvokaten etablere distriktvise enheter for evaluering av avsluttede straffesaker, samt opprette en nasjonal ordning for å evaluere og gi råd i pågående saker.

Politiet må sørge for nødvendig balanse mellom etterforsking og påtalearbeid og øvrige oppgaver. Straffesaksbehandlingen skal gis den nødvendige oppmerksomhet og være godt forankret i politidistriktets ledelse. Betydningen av å sørge for aktiv og god politi- og påtalefaglig ledelse i det løpende straffesaksarbeidet understrekes. Politimesterne har ansvar for at alle saker som faller inn under riksadvokatens prioriteringer gis forrang dersom det er knapphet på ressurser (jf. riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv).

Nedbygging av de eldste restansene må fortsatt prioriteres. En nedbygging av restansene, særlig eldre saker, kan føre til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid midlertidig øker.

Tiltak – digital papirløs straffesakskjede

En straffesakskjede der saksbehandlingen er elektronisk fra registrering av anmeldelse til rettskraftig dom og fullbyrdelse, vil redusere behandlingstiden, være ressursbesparende og gi bedre notoritet og rettssikkerhet. Dagens løsning for digital kommunikasjon mellom politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen en svært begrenset. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 26 mill. kroner for å utvikle og etablere en moderne og sikker kommunikasjonsløsning mellom aktørene i straffesakskjeden. Når anmeldelse på nett, digitale aktorater, digitale domstoler og prosjekt Stifinner II ferdigstilles vil straffesaker kunne behandles elektronisk i kjeden. Se også omtale under programkategori 06.20.

Flere politidistrikter og domstoler deltar i pilotprosjektet «digitale aktorater» for å prøve ut løsninger der saker oversendes retten elektronisk. Evaluering viser at erfaringene med papirløs iretteføring er gode. Arbeidet med å videreutvikle og bruke denne arbeidsformen fortsetter bl.a. ved opplæring av nye brukere, herunder personell fra påtalemyndigheten. POD vil i løpet av 2016 legge fram en samlet plan for teknisk løsning og nasjonal innføring i politiet og påtalemyndigheten.

Det vil videre bli etablert en ny løsning for anmeldelse på nett for å bidra til å realisere deler av en digital straffesakskjede, lette publikums kontakt med politiet og effektivisere politiets arbeid ved mottak av anmeldelser.

Tiltak – politiarbeid på stedet

Pilotprosjektet «Politiarbeid på stedet» ble gjennomført i tre politidistrikt fra 2013 til 2015, og arbeidsmåten innføres nasjonalt som del av nærpolitireformen fra 2016. Målet er innføring av beste praksis i alle politidistrikt for oppgaver som skal utføres av patruljer på stedet, og innebærer bl.a. utvikling av nye arbeidsprosesser som sikrer støtte fra etterforskere og lokal påtalemyndighet, slik at flest mulig saker kan ferdigstilles tidlig. Prosjektet har vist stort potensial for økt effektivitet og kvalitet i straffesaksbehandlingen, og oppleves i tillegg som positivt av publikum.

4.1.5 Kriminelle utlendinger – en særlig utfordring

Resultat – utenlandske kriminelle en kjedeutfordring

Tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet viser at utenlandske statsborgere utgjorde 28 pst. av alle nyinnsettelsene i fengsel i 2015. For varetekt utgjorde andelen 51 pst. Samlet indikerer disse tallene at kriminelle utlendinger utgjør en særlig utfordring med et betydelig omfang i straffesakskjeden.

Politiet gjennomførte i 2015 til sammen 2 567 returer av utenlandske personer som var ilagt en eller flere straffereaksjoner i Norge. Det er 241 færre returer enn i 2014, da det ble uttransportert 2 808 personer ilagt straffereaksjon.

Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014 bevilget 10 mill. kroner for å styrke politiets operative arbeid på utlendingsfeltet i Oslo, særlig rettet mot utlendinger i det åpne rusmiljøet. Det er fra og med 2015 bevilget 20 mill. kroner til å videreføre satsingen, i tillegg til at politiet har prioritert om lag 10 mill. kroner innenfor rammen til formålet. Politiet foretok 483 pågripelser innenfor de åpne rusmiljøene i Oslo i 2015, og det ble uttransportert 233 personer. Dette er en nedgang fra 2014, da 600 ble pågrepet og 310 ble uttransportert. Nedgangen i antall pågripelser og uttransporter kan ha sammenheng med økt strafferamme for brudd på innreiseforbudet, og dermed lengre fengselsstraffer for utlendinger med innreiseforbud som blir påtruffet gjennom denne innsatsen. Satsingen rettet mot de åpne rusmiljøene er videreført og styrkes i 2017, jf. satsinger i Grønlandsområdet.

Utfordring – omfattende, alvorlig og kompleks kriminalitet

Utenlandske kriminelle er representert innenfor de fleste kriminalitetstyper, men særlig innen ulike former for alvorlig profittmotivert kriminalitet. Aktørene inngår ofte i organiserte nettverk som styres fra utlandet, og hvor verdiene fra den kriminelle virksomheten føres ut av landet. De begår gjerne ulike typer kriminalitet, og er svært mobile. Dette er utfordringer for politiet som krever samarbeid på tvers av politidistrikts- og landegrenser, samt på tvers av sektormyndigheter.

En annen særlig aktuell utfordring er tilstrømningen av migranter til Europa og endringer i kriminalitetsbildet ved at migranter utfører kriminalitet og/eller utsettes for kriminalitet. Det er grunn til å trekke frem menneskesmugling, menneskehandel og arbeidslivskriminalitet særskilt, noe som er utdypet under pkt. 4.3.2.

Enslige mindreårige asylsøkere utgjør en særlig sårbar gruppe med hensyn til mulig rekruttering til, og utnyttelse fra, kriminelle miljøer.

Tiltak – styrket identitetsavklaring og -kontroll

Det foreslås å øke bevilgningen i 2017 med 7 mill. kroner til særskilt områdesatsing fra politiet på Grønland i Oslo for å forebygge og avdekke kriminalitet og fremme bedre levekår for beboere i området.

Norge vil forhandle med EU om en tilslutningsavtale som gjør det mulig for politiet som rettshåndhevende myndighet å søke i EU-landenes register for asylsøkere (Eurodac) med formål å benytte disse opplysningene i kriminalitetsbekjempelsen.

4.1.6 Bedre kontroll på grensen og i grensenære områder

De økte asylankomstene høsten 2015 gjorde det nødvendig midlertidig å gjeninnføre personkontroll på indre Schengen-grense for å ivareta offentlig orden og indre sikkerhet. Grensekontrollen ble innført 26. november 2015. Kontrollen utøves på fergeankomster fra Sverige, Danmark og Tyskland, og har siden 19. desember 2015 blitt gjennomført basert på risikoanalyser og stikkprøver. Ifølge POD har tiltaket hatt god preventiv effekt på antallet asylsøkere, og har sammen med øvrige tiltak på norsk og europeisk nivå bidratt til å redusere asyltilstrømningen kraftig, se omtale av ankomster under programkategori 06.90. Kontrollvirksomheten har minimal innvirkning på den regulære trafikken.

Det økte antallet asylsøkere gjorde det nødvendig å intensivere territorialkontrollene. Allerede i september 2015 ble politiet bedt om å trappe opp territorialkontrollene, bl.a. for å forebygge grenseoverskridende kriminalitet og ulovlig innvandring. Samtidig med gjeninnføringen av midlertidig kontroll på indre grense, ba Justis- og beredskapsdepartementet politiet intensivere territorialkontrollene ytterligere og konsentrere innsatsen i grensenære områder i daværende politidistrikter Østfold og Hedmark. Politiet har på denne bakgrunn økt sin aktivitet med patruljering og utlendingskontroll av reisende i området.

4.1.7 Økt bruk av DNA-analyse i politiet

POD viderefører arbeidet med å tilrettelegge IKT-løsninger og rutiner slik at politiet kan velge mellom flere akkrediterte leverandører av DNA-analyser i straffesaker, med sikte på oppstart i 2017. Flere leverandører skal gi politiet økt tilgang på analysekapasitet og mulighet for raskere svar på prøver, samtidig som flere kompetansemiljøer vil kunne styrke rettssikkerheten siden det ved tvil kan innhentes synspunkter fra flere miljøer.

Tall for 2015 viser at antallet DNA-analyser og undersøkelser av biologiske spor er omtrent på samme nivå som i 2014, om lag 8 000 straffesaker med til sammen om lag 34 000 sporprøver og 17 000 personprøver. For å øke oppklaringsprosenten er bruk av åstedsundersøkelser og sporsikring viktig. Særlig på området grove tyverier fra villa og leilighet skal politiet oppsøke flere åsteder for å sikre biologiske spor. Arbeidsmetodikken «Politiarbeid på stedet» har som målsetting å undersøke flere åsteder, herunder øke bruken av DNA-analyser, og i takt med implementeringen av metodikken antas bruken av DNA-analyser å øke.

4.1.8 Politiarrest

Personer som er pågrepet for straffbare forhold, og som settes i politiarrest, skal overføres til en varetektscelle innen to døgn, med mindre dette ikke er mulig av praktiske årsaker.

Det har lenge vært en utfordring at fristen ikke holdes, men antall fristbrudd er den senere tid betydelig redusert. I 2014 var det 3 465 fristbrudd, mens det i 2015 var 2 160. Arbeidet med å unngå fristbrudd videreføres. Det skal også sendes på høring forslag til regelverksendringer for å redusere oppholdstid i politiarrest og hindre isolasjonsvirkninger.

4.2 Styrke forebyggingen av kriminalitet

Redusert kriminalitet sparer samfunnet for betydelige menneskelige lidelser og store økonomiske kostnader. Effektiv forebygging av kriminalitet vil bidra til å redusere kriminalitet og den totale ressursbruken i straffesakskjeden, og derfor er politiets og øvrige samfunnsaktørers evne til å forebygge lovbrudd helt sentral. Dette tilsier at en større andel av innsatsen bør rettes mot forebygging og tidlig innsats. Tett samhandling mellom ulike aktører, sammen med et faglig og systematisk kunnskapsgrunnlag, er viktig i det forebyggende arbeidet.

4.2.1 En mer helhetlig, systematisk og målrettet innsats

Resultat – sterkere samordning og mer kompetanseutvikling

Det ble i 2015 etablert et departementsutvalg og et kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Målet er å sikre sterkere samordning og et bedre kunnskapsgrunnlag i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Departementsutvalg for kriminalitetsforebygging skal legge til rette for et tett samarbeid og en god samordning av den kriminalitetsforebyggende innsatsen, samt bidra til felles forståelse av roller og ansvar på området. Arbeidet koordineres av Justis- og beredskapsdepartementet.

Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging er organisert under Sekretariatet for konfliktrådene. Senteret skal stimulere til kunnskapsbasert kriminalitetsforebygging. En særlig viktig oppgave skal være å ivareta rådgivning og kompetanseutvikling mot lokalt nivå. Se omtale under programkategori 06.70.

Utfordring – sikre forebygging sterkere prioritet og sikre at innsatsen er kunnskapsbasert

For å nå målet om redusert kriminalitet er det avgjørende med effektiv forebygging basert på kunnskap om kriminalitetsbildet. Videre må denne kunnskapen omsettes til operasjonelle forebyggende tiltak innenfor politiets ulike fagområder. Det forebyggende arbeidet må prioriteres og skjermes fra de mer akutte og hendelsesstyrte oppgavene.

Tiltak – mer kunnskapsbasert forebygging

Det skal utarbeides en forskningsbasert kunnskapsstatus på det kriminalitetsforebyggende feltet. Målet er å løfte arbeidet gjennom å synliggjøre hva som er de viktige utfordringene, peke på områder hvor innsatsen er mangelfull og områder hvor det er kunnskapshull. Det er særlig behov for mer kunnskap om effekter av forebyggende innsats og læring gjennom formidling av god praksis. Videre er det behov for å identifisere glippsoner mellom ulike aktører i det forebyggende arbeidet. Arbeidet vil bli utført ved PHS og skal ferdigstilles i 2017.

Nye målemetoder (indikatorer) som måler kvalitet og måloppnåelse innenfor kriminalitetsforebygging er under utvikling. POD arbeider systematisk med å ferdigstille en helhetlig strategi for kriminalitetsforebygging som bygger på de samme prinsippene som er benyttet i strategien for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging har en viktig rolle i å sikre deling av kunnskap og kompetanse. Se også omtale under programkategori 06.70.

4.2.2 Et bedre tverrsektorielt, lokalt samarbeid

Resultat – politirådssamarbeid nært landsdekkende

For å stimulere til økt samarbeid mellom politi, kommuner og øvrige aktører er det et mål å etablere politiråd i alle landets kommuner. Antall kommuner som har politiråd har økt jevnt gjennom de senere år. POD rapporterer at det ved inngangen til 2016 var etablert et politirådssamarbeid med nær samtlige av landets kommuner. Det er også flere eksempler på kommuner som har gått sammen og dannet interkommunale politiråd. Politiet skal ta initiativ til å etablere politiråd med alle kommuner.

POD har, i dialog med KS Kommunesektorens organisasjon, i 2016 utarbeidet en veileder for evaluering av politiråd. Dette skal være et verktøy som skal bidra til læring, og stimulere til styrket samarbeid.

Omtrent halvparten av kommunene med et politiråd har et SLT-samarbeid (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak). SLT er i hovedsak avgrenset til forebygging blant barn og unge. I mange kommuner fungerer politirådet som styringsgruppe for SLT. Det er også kommuner som har valgt å organisere dette arbeidet etter andre modeller enn SLT.

Resultat – informasjon og veiledning om kriminalitetsforebygging

Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging har sammen med berørte direktorater utarbeidet en nettbasert ressurs «Veiviser for kriminalitetsforebyggende arbeid». Målsettingen er å bidra til bedre oversikt over det kriminalitetsforebyggende feltet og å gi informasjon om eksempelvis god lokal praksis, tiltak på nasjonalt nivå og forskning.

Utfordring – styrke samordningen lokalt

Politiets forebyggende arbeid skal skje i nært samvirke med andre relevante aktører. Det må være gode samarbeidsstrukturer med solid forankring i lokalsamfunn i hele landet for å sikre tilstrekkelig kvalitet og likhet i det forebyggende arbeidet. Det er et potensial for å videreutvikle og styrke den kriminalitetsforebyggende arenaen i mange kommuner.

Tiltak – videreutvikle den kriminalitetsforebyggende innsatsen lokalt

Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging vil sammen med berørte direktorater videreutvikle ressursen «Veiviser for kriminalitetsforebyggende arbeid».

Ny veileder for evaluering av politiråd skal gjøres kjent og tas i bruk i politidistriktene og kommunene. POD har ansvar for distribusjon og informasjon om veilederen. Det anbefales at evaluering gjøres regelmessig, og blir en integrert del av politirådenes aktivitet.

Nærpolitireformen sikrer at alle kommuner får en fast politikontakt. Dette skal bidra til at det forebyggende arbeidet gis prioritet og kontinuerlig oppfølging. Politikontakten skal bl.a. bistå i politirådsarbeidet i den enkelte kommune, og fungere som et kontaktpunkt for det forebyggende arbeidet.

POD skal i 2017 iverksette et prøveprosjekt for styrket samhandling mellom politi og lokalsamfunn (kommune, frivillige organisasjoner og næringsliv) i minst ett politidistrikt. Prosjektet er et viktig tiltak i gjennomføringen av nærpolitireformen.

SLT er et lokalt forebyggende samarbeid det er viktig å videreføre. Det er tilskuddsbevilgning til etablering og videreføring av SLT i kommunene under Justis- og beredskapsdepartementet. Forvaltningen av midlene er delegert til Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Se omtale under programkategori 06.70.

Kriminalitetsforebyggende hensyn skal ivaretas i planprosesser, jf. plan- og bygningsloven hvor det fremgår at planer skal bidra til å forebygge kriminalitet. Videre fremgår av loven at offentlige virksomheter har rett og plikt til å delta i planleggingen når en plan berører deres saksområder. POD skal sikre at politidistriktene har kompetanse på politiets innsigelsesmyndighet.

4.2.3 Styrket innsats mot barne- og ungdomskriminalitet

Resultat – en positiv utvikling

Den registrerte kriminaliteten blant barn og unge har gjennom flere år vist en nedadgående tendens. Ungdata-undersøkelsene, som gjennomføres blant skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, bekrefter en reell nedgang i kriminalitet i den aktuelle aldersgruppen.

Forebygging av barne- og ungdomskriminalitet er et særskilt prioritert område i politidistriktene. POD rapporterer at det er gode rutiner for samhandling med det kommunale hjelpeapparatet når det gjelder å følge opp ungdommer under 18 år som har begått kriminalitet, eller er på vei inn i kriminalitet. Samarbeidsstrukturene politiråd og SLT brukes i mange kommuner med gode resultater.

Bekymringssamtalen er et viktig verktøy som politiet skal benytte overfor barn og deres foresatte for å forebygge lovbrudd. Det er utarbeidet enhetlige rutiner for registrering av gjennomførte bekymringssamtaler i politiets datasystemer.

De strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging trådte i kraft 1. juli 2014. POD har rapportert at reaksjonene er tatt i bruk i samtlige politidistrikt. Sekretariatet for konfliktrådene rapporterer at konfliktrådene mottok 34 saker med ungdomsstraff og 260 saker med ungdomsoppfølging i 2015, mot henholdsvis 19 og 149 i 2. halvår 2014. Se omtale under programkategori 06.70.

Utfordring – prioritere tidlig innsats og tett oppfølging av unge i risikosonen

Barn og unge er en særlig viktig målgruppe i det forebyggende arbeidet. Tidlig innsats har et særlig potensial for å snu en uheldig utvikling. Barn og unge i risikosonen må gis særskilt oppmerksomhet. PODs nasjonale analyse av barne- og ungdomskriminalitet (2015) viser at blant barn og unge som begår aller mest lovbrudd er det få som slutter med kriminalitet. Dette tilsier en tettere oppfølging av denne gruppen.

Tiltak – et bedre kunnskapsgrunnlag og en tettere oppfølging

POD skal fortsatt utarbeide en årlig analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapporten for 2017 skal særlig se på unge i risikosonen, samt gjengangerproblematikk.

Politi og påtalemyndighet skal ha god kompetanse i bruk av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Målet er både å sikre en tettere oppfølging av unge lovbrytere for å forebygge ytterligere lovbrudd, og at andre straffereaksjoner enn ubetinget fengsel skal anvendes så langt det er mulig for gjerningspersoner under 18 år. Ansvaret for gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er lagt til konfliktrådene.

POD skal sammen med Sekretariatet for konfliktrådene innen utgangen av 2016 utarbeide en analyse av tilbakefall blant de som har gjennomført ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Dette skal følges opp med en tilsvarende analyse i 2017.

Det er viktig å se sammenhengen mellom det rusforebyggende og det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Politiet skal aktivt samarbeide på tvers av sektorer for å sikre både et bedre rusforebyggende og kriminalitetsforebyggende arbeid overfor barn og unge, bl.a. gjennom politirådene.

Forebygging av barne- og ungdomskriminalitet vil fortsatt være et prioritert samarbeidsområde for Departementsutvalget for kriminalitetsforebygging, se omtale under pkt. 4.2.1.

Det forebyggende samarbeidet mellom politi og skole skal styrkes. Politiet skal være i tett dialog med skolene for å sikre at barn og unge opplever trygghet i skolehverdagen, samt at de ikke utsettes for risiko for rekruttering til kriminalitet eller bruk av narkotika.

4.2.4 Økt trafikksikkerhet

Politiets innsats i trafikken bygger på Nasjonal transportplan 2010–2019 og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017. Trafikksikkerhetsinnsats, og kriminalitetsbekjempelse som en del av innsatsen, er viktige oppgaver for politiet.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 117 personer omkom i trafikkulykker i 2015, det laveste antallet siden 1947. 693 personer ble hardt skadet. Målet er at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra et gjennomsnitt i perioden 2008–2011 på om lag 1 000 i året til 500 eller færre innen 2024.

Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet er å redusere antall ulykker med drepte og hardt skadde. Ytterligere reduksjon i antall drepte og hardt skadde krever stor innsats og videreutvikling av fag og metoder. PODs strategiplan for polititjeneste på veg 2016–2019 gir retning for dette arbeidet.

Erfaringer viser at bruk av kamerasystem for gjenkjenning av bilskilt bidrar til en svært effektiv tjenesteutøvelse, som styrker politiets arbeid med å forebygge og oppklare kriminalitet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i 2017 slik at flere patruljebiler kan få slikt utstyr.

4.3 Redusere alvorlig kriminalitet

For å skape et tryggere samfunn er det et mål å redusere den alvorlige kriminaliteten. I den videre omtalen er teksten delt inn i alvorlig integritetskrenkende kriminalitet og alvorlig profittmotivert kriminalitet. Flere av kriminalitetsformene som beskrives kan være både integritetskrenkende og profittmotiverte.

4.3.1 Alvorlig integritetskrenkende kriminalitet

Vold og seksuelle overgrep er alvorlig integritetskrenkende kriminalitet som skal gis prioritet. Dette er kriminalitet som gir store belastninger for ofrene, deres familie og nettverk, som har store menneskelige og samfunnsmessige kostnader, og som krever mye av aktørene i straffesakskjeden og av hjelpeapparatet.

En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv, publisert i 2014 av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, viser at alvorlig fysisk vold og grove seksuelle overgrep rammer en betydelig del av befolkningen i Norge. Kvinner er langt mer utsatt for seksuelle overgrep enn menn. Videre er det en langt større andel kvinner som er utsatt for alvorlig vold fra partner, mens omtrent like mange menn som kvinner rapporterer å være utsatt for mindre alvorlig partnervold (Thoresen og Hjemdal (red.)).

Levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå i 2015 bekrefter trenden fra tidligere undersøkelser at vold mot menn oftere utøves på offentlig sted, nattestid, i helgene og av en ruspåvirket person. I tillegg utøves en langt større andel av alle voldsepisoder mot menn av ukjent gjerningsperson. En langt større andel av voldstilfellene mot kvinner skjer på arbeidsplassen eller i private bomiljø, og av ikke-ruspåvirkede gjerningspersoner (SSB 2016). Oversikter fra politiet viser at kvinner er mest utsatt for vold i nære relasjoner.

Vold i nære relasjoner

Resultat – økt oppmerksomhet om feltet

Det blir gjort en betydelig innsats for å løfte kriminalitetsfeltet vold i nære relasjoner. Antallet anmeldelser for mishandling i nære relasjoner økte med 8 pst. fra 2014 til 2015. Det er grunn til å anta at noe av økningen har sammenheng med økt oppmerksomhet på vold i nære relasjoner som samfunnsproblem, og som en følge av dette økt anmeldelsestilbøyelighet.

Gjennom en egen forebyggingssatsing iverksettes en rekke tiltak. Politiet har i 2015/2016 gjennomført kampanjen «Hvor lite skal du finne deg i?», rettet mot voldsutsatte og publikum generelt, for å synliggjøre politiets rolle på feltet og få flere til å anmelde vold og overgrep i nære relasjoner. Kampanjen har fått stor oppmerksomhet, særlig blant unge.

En nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt, «dinutvei.no», ble lansert 15. februar 2016. «Dinutvei.no» gjør informasjon om rettigheter og hjelpetiltak lett tilgjengelig for utsatte, pårørende, utøvere og hjelpeapparat. Portalen driftes av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Partnerdrap utgjør om lag ¼ av alle drap i Norge. En treårig studie av partnerdrap ble publisert i desember 2015. Studien viser at drapsoffer ofte har hatt kontakt med hjelpe- og behandlingsapparatet i forkant av drap. Studien danner grunnlag for iverksettelse av målrettede forebyggende tiltak.

Utfordring – fremdeles store mørketall

Selv med en økning i antallet anmeldelser antas det at mørketallene fremdeles er store for vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er i mange tilfeller gjentakende. Tiltak for å styrke etterforskingen, redusere saksbehandlingstiden og øke antallet domfellelser vil, sammen med bedre informasjon og større oppmerksomhet om vold i nære relasjoner, bidra til at flere anmelder.

Tiltak – økt kunnskap som grunnlag for videreutvikling

Omvendt voldsalarm bidrar til økt beskyttelse av utsatte for vold i nære relasjoner, og er et viktig skritt i retning av å flytte belastningen fra voldsutsatt til voldsutøver. Siden innføringen har det vært nedlagt påstand om elektronisk kontroll i ti saker per 1. juli 2016. Fire dommer er rettskraftige. Justis- og beredskapsdepartementet vil sette i gang et arbeid med å utrede spørsmålet om en utvidelse av ordningen til også å omfatte straffeprosessuelt besøksforbud.

Statsadvokatene gjennomfører i 2016 en særskilt undersøkelse av etterforskingen i saker om voldtekt og mishandling i nære relasjoner. Undersøkelsen rettes særlig mot kvalitet, og skal gi grunnlag for erfaringslæring mellom politidistriktene.

Risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide) legger til rette for at nødvendige beskyttelsestiltak kan settes inn tidligere og mer målrettet i familievoldssaker. Det utvikles nå et tillegg til SARA for risikovurdering av barns situasjon (SARA for barn). Verktøyet PATRIARK legger til rette for vurdering av risikofaktorer ved mulig æresrelatert vold.

Det gjennomføres et pilotprosjekt i Oslo politidistrikt der ulike tilbud til voksne utsatt for vold i nære relasjoner er samlokalisert, slik at tjenestene skal bli mer tilgjengelige. Opprettelsen av en nasjonal telefontjeneste for personer utsatt for vold i nære relasjoner og voldtekt utredes.

«Forskningsprogram om vold i nære relasjoner» startet høsten 2014 og har en varighet på fem år. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og NKVTS gjennomfører programmet. NOVA rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge – Omfang og utviklingstrekk 2007–2015», ble som første rapport overlevert Justis- og beredskapsdepartementet i juni 2016. Rapporten konkluderer overordnet med at vold og overgrep rammer en betydelig andel unge. Dette gjelder særlig vold fra foreldre og seksuell vold.

Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om å etablere et nasjonalt register over drap og annen vold med dødelig utgang. Formålet er å etablere et datagrunnlag for å kunne vurdere forebyggende tiltak mot drap og voldelige handlinger som kan resultere i drap. Det tas sikte på å sende forslag til ny lov om registeret på høring høsten 2016.

Statistisk sentralbyrå gjennomfører en analyse fra anmeldelse til eventuell dom i saker om vold i nære relasjoner og saker om vold og seksuelle overgrep mot barn. PHS foretar i tillegg en evaluering av bruken av straffeloven § 219 om mishandling i familieforhold (jf. strl. 1902). Begge ferdigstilles i løpet av 2016/2017, og kan gi grunnlag for endringer i håndteringen av disse sakene i straffesakskjeden.

Det foreslås å øke bevilgningen med 19 mill. kroner til etablering av tolv kontorer for offeromsorg i tilknytning til de nye politidistriktene, etter modell av Støttesenteret for fornærmede i straffesaker i Trondheim. Tiltaket skal gi en bedre oppfølging av ofre og pårørendes stilling gjennom straffesakskjeden, og bidra til at de får hjelp til å komme seg videre etter den kriminelle handlingen. Det legges også opp til at dagens Rådgivningskontorer for kriminalitetsofre (RKK) skal overføres til politiet. Det vil ta noe tid å overføre RKK.

For å løfte arbeidet mot vold i nære relasjoner og vold og seksuelle overgrep mot barn til et strategisk høyt nivå i kommunene, har justis- og beredskapsministeren i brev til alle landets kommuner oppfordret til å håndtere disse temaene i de kommunale beredskapsrådene slik at saker kan forebygges, avdekkes og håndteres.

For øvrig vises det til regjeringens arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Se omtale under programkategori 06.95.

Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge

Statens barnehus er etablert for å bedre ivaretakelsen og styrke rettssikkerheten til barn under 16 år og særlig sårbare personer som man mistenker er utsatt for vold og seksuelle overgrep, eller er vitner til slik kriminalitet. Det legges til grunn at Statens barnehus samlet har til disposisjon om lag 188 mill. kroner til drift av virksomheten i regjeringens forslag for 2017.

Resultat – en økning i antall tilrettelagte avhør

Erfaringene med bruk av barnehus er gode, og antall avhør som gjennomføres er økende. Det ble gjennomført til sammen 4 894 tilrettelagte avhør i 2015, mot 3 665 i 2014. De samlede tallene for ventetid for gjennomføring av tilrettelagte avhør indikerer også en positiv utvikling.

En ny avhørsmodell, der ansvaret for avhørene overføres fra domstolene til politiet, ble innført 2. oktober 2015. Videre skal det bli obligatorisk å ta tilrettelagt avhør og benytte barnehus når fornærmede og vitner er under 16 år, og skal avhøres i saker som gjelder seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, vold i nære relasjoner, drap eller kroppsskade. Det er også innført differensierte frister for når avhør skal tas. Endringene styrker barns og særlig sårbare voksnes rettssikkerhet, og gir bedre vern mot vold og seksuelle overgrep, uten å svekke siktedes rettssikkerhet.

Utfordring – gjennomføring av tilrettelagte avhør

Politiet har over tid hatt manglende måloppnåelse og for lang ventetid for gjennomføring av tilrettelagte avhør. Analyser viser at dette skyldes kapasitetsutfordringer både ved barnehusene og i politiet, samt interne rutiner og prosesser i politiet. Fortsatt stor volumøkning, og enkeltstående, store saker, er en utfordring for både det enkelte politidistrikt og barnehusene.

Tiltak – videreutvikle barnehusmodellen, styrket kunnskapsgrunnlag og økt kompetanse

For å øke kapasiteten, og for å redusere ventetiden ved barnehusene i Oslo og på Hamar, skal det etableres et nytt barnehus lokalisert i Moss. Åpningen av det nye barnehuset vil finne sted høsten 2016.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner til Statens barnehus i 2017, herunder 5 mill. kroner som en videreføring fra revidert nasjonalbudsjett i 2016. Dette skal bidra til redusert ventetid.

POD ble i tildelingsbrevet for 2016 gitt i oppdrag å utarbeide en plan som skal sikre at ventetiden for tilrettelagte avhør av barn og andre særlig sårbare grupper blir gjennomført i henhold til frist. Planen ble oversendt Justis- og beredskapsdepartementet 1. mars 2016, og inneholder en rekke tiltak. Det skal bl.a. gjennomføres analyser av organiseringen av og kapasiteten til barnehustilbudet i politidistriktene, månedlig oppfølging av politidistrikter med negativt avvik fra forventet resultatoppnåelse, samt utbedring av statistikk for oppfølging og rapportering.

Det igangsettes et pilotprosjekt med en underavdeling av Statens barnehus Bodø for å bedre tilbudet til barn som har lang reisevei til avhør, oppfølging og behandling. Underavdelingen blir lokalisert til Mo i Rana. Gjennomføring og evaluering skal skje innenfor en tidsramme på inntil to år.

Det ble i november 2015 satt ned et utvalg for å gjennomgå saker der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Hensikten med gjennomgangen er å avdekke hvorvidt, eventuelt i hvilken grad og på hvilken måte, det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av disse sakene, og å gi anbefalinger som kan bidra til at fremtidige tilfeller forebygges og forhindres. Utvalget skal levere en NOU innen utgangen av 2016, med mulighet for forlengelse til sommeren 2017.

Det er igangsatt et arbeid med en opptrappingsplan for å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner, samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Arbeidet koordineres fra Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Opptrappingsplanen skal legges frem høsten 2017.

Kriminalitet hvor internett er benyttet

Resultat – styrket innsats

Oslo politidistrikt gjennomfører en pilot mot overgrep på nett og Kripos har etablert forebyggende tilstedeværelse på nett. Nærpolitireformen med etablering av større kompetansemiljøer, sammen med etterforskingsløftet, vil bidra ytterligere til å styrke arbeidet mot kriminalitet hvor internett er benyttet. Se også omtale av IKT-kriminalitet under pkt. 4.3.2.

Utfordring – utnyttelse av barn

Politiets erfaring sammen med forskning gir grunn til å anta at omfanget av internettrelaterte overgrep er langt større enn tidligere antatt. Oslo politidistrikts rapport Trender i kriminaliteten 2016–2017 tyder på at internett er benyttet i en stor andel av overgrepene som etterforskes.

Beslag i sakene er ofte omfattende og gjennomgang av store mengder data og chattelogger kan være avgjørende for oppklaring av saker. Nettverk som bruker og deler fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn på nettet, består ofte av svært mange gjerningspersoner som også kan befinne seg utenfor landets grenser. Det er behov for en mer effektiv håndtering av saker knyttet til overgrepsmateriale.

Politiet rapporterer om økning i antall saker der barn eksponerer seg selv på internett, både gjennom bilder og webkamera, og hvor eksponeringen kan benyttes til utpressing. Dette understreker behovet for tidlig forebygging og nødvendigheten av kunnskap om trender i teknologiutviklingen og brukermønstre. Politi og hjelpeapparat for øvrig må være i stand til å utvikle sitt arbeid i takt med utfordringene.

Tiltak – økt innsats og mer kompetanse

Politiet skal ha kompetanse og ressurser til å identifisere barn som er ofre for seksuelle overgrep, og hvor bilder eller filmmateriale er spredt via internettsider eller fildelingstjenester. Det er videre viktig at politiet samarbeider internasjonalt for å sikre offeridentifisering, samt begrense distribusjon av overgrepsmaterialet. Det å komme tidlig inn i sakene er viktig for å forhindre gjentatte overgrep og ytterligere spredning av overgrepsmaterialet.

Norge deltar i det nye initiativet WePROTECT Global Alliance to End Child Sexual Exploitation Online. Norge anerkjenner gjennom sin deltakelse betydningen av internasjonalt samarbeid og utviklingen av internasjonale tiltak, og vil bidra i arbeidet. Arbeidet følges opp av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med POD og Kripos.

Seksuallovbrudd

Resultat – bedre kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av etterforskingen

Etter oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet leverte POD i 2015 evalueringsrapporten Politiets arbeid med seksuelle overgrep. Formålet med evalueringen er både å etablere bedre praksis i etterforskingen av denne type saker, og å avdekke om politidistriktenes størrelse og organisering har betydning for etterforskingens kvalitet og effektivitet.

Evalueringsrapporten viste at om lag 60 pst. av sakene var etterforsket med meget høy eller høy kvalitet og effektivitet. Dette er saker som skiller seg ut med god kvalitet på alle eller de fleste kvalitets- og effektivitetskriterier. Øvrige saker var etterforsket med lav eller meget lav kvalitet og effektivitet. Av disse forblir en høy andel uoppklart. Rapporten har 16 forslag til forbedringstiltak, som er til oppfølging i POD.

Utfordring – et betydelig forbedringspotensial

Det ble i 2015 anmeldt totalt 5 704 seksuallovbrudd, hvorav 1 364 var for voldtekt. Oppklaringsprosenten for seksuallovbrudd økte fra 60,4 pst. i 2014 til 61,8 pst. i 2015. Det er imidlertid fortsatt et betydelig forbedringspotensial når det gjelder den strafferettslige behandlingen av voldtektssaker. Utfordringene knytter seg særlig til ujevn kvalitet på etterforskingen mellom politidistriktene, for lang saksbehandlingstid i mange saker og at for få saker fører til domfellelse.

Kripos viser i rapporten Voldtektssituasjonen i Norge 2015 til en økning i antallet overgrep gjennom kontakt på internett. Overgrep kan skje ved manipulasjon, utpressing eller ved at det avtales møter etter etablert kontakt på nettet. Denne kategorien utgjør en økende andel av de anmeldte voldtektene.

Tiltak – økt kvalitet og effektivitet i arbeidet

Det er helt avgjørende å sikre høy kvalitet og effektivitet i politiets etterforsking av voldtektssaker. Riksadvokaten gjennomfører i 2016 en landsdekkende undersøkelse av etterforskingen i slike saker. Undersøkelsen rettes særlig mot kvalitet og resultat, og skal gi grunnlag for erfaringsutveksling mellom politidistriktene.

Det er i tildelingsbrevet til POD for 2016 innarbeidet klare føringer om kvalitet og effektivitet i straffesaksbehandling av seksuallovbrudd. Oppklaringen av både seksuallovbrudd og vold og seksuelle overgrep mot barn skal i 2016 være høyere enn gjennomsnittet de siste tre år.

Evalueringsrapporten om politiets arbeid med seksuelle overgrep identifiserte behov for større etterforskningsmiljøer og spesialistkompetanse på voldtekt. Spesialistkompetanse er viktig for å sikre høy kvalitet. I rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikt er det utarbeidet en egen funksjonsbeskrivelse for etterforsking av seksuallovbrudd. Handlingsplanen for løft av etterforskingsfeltet vil i tillegg bidra til økt kvalitet i all etterforsking.

Voldtekts-seksjonen ved Kripos ble etablert som fast seksjon fra 1. mars 2016. Seksjonen har særlig ansvar for kompetanseoverføring til politidistriktene, samt stedlig og konsultativ bistand.

Hatkriminalitet

Hatkriminalitet kan defineres som straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av hat, forfølgelse eller forakt på bakgrunn av hudfarge eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne.

Resultat – egen etterforskningsgruppe i Oslo politidistrikt

POD publiserer hvert år statistikk som viser utviklingen i anmeldt hatkriminalitet. De siste årene har antall anmeldte lovbrudd ligget mellom 200 og 250 saker i året.

Oslo politidistrikt opprettet i 2014 en egen etterforskningsgruppe for å sikre spesialistkompetanse på området. Politidistriktet utarbeidet i mai 2015 egen veileder om hvordan aktuelle bestemmelser i straffeloven skal anvendes. Antall saker i Oslo har etter dette økt, fra 69 anmeldelser i 2014 til 143 i 2015.

Utfordring – avdekke mørketall og sikre god kompetanse i politidistriktene

Det antas at det er betydelige mørketall når det gjelder hatkriminalitet. Politiets innbyggerundersøkelse for 2015 viser at kun 17 pst. av alle utsatt for hatkriminalitet valgte å anmelde hendelsen (POD 2016). Forklaringen på at saker ikke anmeldes er manglende tillit til politiets prioritering av saken. Undersøkelsen peker på utfordringer, som det må arbeides videre med i politiet.

Hatkriminalitet håndteres på ulik måte i politidistriktene. Det er viktig at bosted ikke får betydning for hvordan hatkriminalitet forebygges, etterforskes og iretteføres.

Tiltak – sikre prioritering av saker

Hatkriminalitet skal ha prioritet i alle politidistrikt. Det vises til riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen hvor hatkriminalitet er en sakstype som er gitt landsdekkende prioritet, sidestilt med annen alvorlig integritetskrenkende kriminalitet.

Regjeringen la den 16. juni 2016 fram en ny handlingsplan for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Blant tiltakene i planen er en veileder for politiets registrering av hatkriminalitet, med felles definisjon og like registreringsrutiner i politidistriktene. Videre skal det offentliggjøres årlig statistikk over antall anmeldte, påtaleavgjorte og domfelte saker. Nærpolitireformen vil i tillegg legge til rette for spesialisering og kompetanseutvikling, også i bekjempelsen av hatkriminalitet.

Regjeringen vil høsten 2016 legge fram en handlingsplan mot antisemittisme og en egen strategi mot hatefulle ytringer. Disse vil ytterligere bidra til å forsterke innsatsen mot hatkriminalitet.

4.3.2 Alvorlig profittmotivert kriminalitet

Alvorlig profittmotivert kriminalitet er i økende grad preget av mer komplekse saker, ofte med internasjonale forgreninger, samt utstrakt bruk av teknologi. Kriminelle organisert i multikriminelle nettverk samarbeider og engasjerer seg på stadig flere kriminalitetsområder.

Den grenseoverskridende kriminaliteten må bekjempes gjennom et operativt og strategisk internasjonalt samarbeid. Internasjonalt samarbeid er også nødvendig for utviklingen av felles regelverk, og for å bidra til å sikre at andre land etterlever sine internasjonale forpliktelser.

Økonomisk kriminalitet

Resultat – styrket samarbeid

Økningen i antallet anmeldelser fra 2014 til 2015 for økonomisk kriminalitet var 39 pst. Denne har i all hovedsak sammenheng med innføringen av ny straffelov med en noe annen inndeling mellom vinningskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Simple bedragerier som tidligere var vinningskriminalitet, er nå definert som økonomisk kriminalitet.

Det er i 2016 etablert tverretatlige enheter i Kristiansand og Trondheim der Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og politiet arbeider sammen mot arbeidslivskriminalitet. Disse kommer i tillegg til enhetene som ble etablert i 2015 i Oslo, Stavanger og Bergen.

POD etablerte i 2016 i samarbeid med Skattedirektoratet et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter mot økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet. Senteret er lagt til Økokrim med deltakelse fra politi, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten. Målet er en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse gjennom bedre utnyttelse av den samlede analyse- og etterretningsinformasjonen etatene besitter.

For å styrke det tverretatlige samarbeidet i kriminalitetsbekjempelsen har Økokrim utarbeidet en nasjonal veileder for informasjonsdeling mellom kontrolletatene, politiet og private.

Utfordring – komplekse og krevende saker

Grov økonomisk kriminalitet dekker kriminalitetsområder som bl.a. skatte- og avgiftsunndragelser, konkurskriminalitet, utroskap, korrupsjon, hvitvasking, ID-kriminalitet og menneskehandel. Utviklingen innen grov økonomisk kriminalitet er svært alvorlig. Betydelige beløp unndras skattlegging og kriminelle aktører fortrenger lovlydige næringsdrivende. Korrupsjon er en særlig alvorlig kriminalitetsform som svekker demokrati og menneskerettigheter.

Grov økonomisk kriminalitet kjennetegnes videre ved at den i stor grad utnytter nasjonalstatenes begrensninger og utilstrekkelig regulering og tilsyn av det internasjonale finansielle systemet. At den er grenseoverskridende gjør denne kriminaliteten særlig krevende å bekjempe.

Mange etterforskingssaker har lang saksbehandlingstid, bl.a. grunnet høy kompleksitet, stort omfang og forgreninger til utlandet. I tillegg benyttes profesjonelle medhjelpere som bidrar til å skjule kriminaliteten og sikre utbyttet av denne. Mange saker henlegges og mange anmeldes ikke av kontrolletatene grunnet manglende kapasitet hos politi og påtalemyndighet. Næringslivet anmelder også i liten grad saker de er kjent med til politiet.

En særskilt utfordring er rettshåndhevende myndigheters evne og mulighet til å inndra utbytte som stammer fra økonomisk kriminalitet. Inndragningstallene varierer sterkt fra år til år, både hva angår antallet inndragningssaker og den samlede verdi.

Det er behov for økt kompetanse i politi og påtalemyndighet knyttet til samarbeid med andre lands politi- og påtalemyndigheter for å bekjempe alvorlig profittmotivert kriminalitet.

Tiltak – samordning, informasjonsdeling og inndragning av utbytte

Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet skal revideres.

Justis- og beredskapsdepartementet, sammen med andre relevante departementer, vil følge opp forslag fra en arbeidsgruppe som på oppdrag fra POD har utarbeidet forslag til tiltak, herunder lovendringer, for å lette informasjonsutvekslingen både mellom kontrolletatene og politiet, og mellom kontrolletatene.

Inndragning og fratakelse av straffbart utbytte skal fortsatt være et viktig virkemiddel. Det skal stimuleres til økt bruk av pengesporetterforsking med sikte på inndraging av utbytte.

Justis- og beredskapsdepartementet mottok i 2015 en betenkning med forslag til lovbestemmelser om sivilrettslig inndragning av formuesgoder. Formålet er mer effektiv inndragning av utbytte i saker med grov profittmotivert kriminalitet. Forslaget er sendt på høring med frist 15. februar 2017.

Politiet skal etablere system for gjensidige søk i DNA- og fingeravtrykkregistre og i motorkjøretøyregistrene i EU-landene og Island (PRÜM) og et system for gjensidig søk med USA om fingeravtrykk (PCSC).

PHS vil i 2017 etablere felles opplæring og kompetanseutvikling for kontrolletatene og politiet innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Tiltak – bekjempelse av hvitvasking

Et effektivt anti-hvitvaskingsregime er nødvendig for å kunne avdekke bakmenn, kriminalitet gjennom selskapsformer og utnyttelse av de legale finansinstitusjonene. Regjeringen skal i løpet av 2016 legge frem en strategi mot hvitvasking og terrorfinansiering basert på FATFs evalueringsrapport av Norge og Nasjonal risikovurdering (NRA). En ny NRA skal ferdigstilles i løpet av 2016.

Narkotikakriminalitet

Resultat – nedgang i anmeldelser, men økning i beslag

Det ble anmeldt 44 708 narkotikalovbrudd i 2015, en nedgang på 7 pst. fra 2014. Antall anmeldelser er ingen god indikator på reelt omfang av narkotika i samfunnet, men reflekterer kontrollvirksomheten siden disse lovbruddene i all hovedsak avdekkes og anmeldes av politiet og Tolletaten.

Mengden beslaglagt narkotika har ifølge Kripos totalt sett økt sammenlignet med tidligere år. Det er cannabisprodukter som hasj, marihuana og cannabisplanter som beslaglegges hyppigst. Oversikter fra Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) viser at Norge ligger lavt sammenlignet med resten av Europa når det gjelder bruk av cannabis, selv om bruken har økt.

Utfordring – nye stoffer og distribusjonskanaler

Narkotikamarkedet har forandret seg mye den siste femårsperioden. Nye stoffer kommer til, og det er grunn til bekymring bl.a. for nye psykoaktive stoffer. Dette er stoffer det kan være lett å overdosere, og virkningene kan være fatale. Det har samtidig aldri tidligere vært registrert flere beslag av kokain enn i 2015.

Distribusjon av narkotika skjer ofte, gjerne i små kvanta, gjennom ordinær postgang. Politidistrikter over hele landet rapporterer om økende tendens til at kjøp og salg av narkotika og dopingmidler foregår både på åpne, og på mer utilgjengelige og anonymiserte nettverk.

Tiltak – avdekke bakmenn

Politiets innsats skal særlig rettes mot å avdekke bakmenn og inndragning av straffbart utbytte. Politiet skal i samarbeid med Tolletaten og andre lands myndigheter også rette oppmerksomhet mot illegal handel med narkotiske stoffer via internett. Innsats mot brukermiljøer er også av betydning, særlig for å hindre nyrekruttering og for å få informasjon om alvorlig kriminalitet.

Riksadvokaten understreker i sitt mål- og prioriteringsrundskriv for 2016 at antall etterforskede og oppklarte grove narkotikasaker (straffeloven § 232 annet ledd) fortsatt anses som en viktig markør av politiets innsats mot den organiserte kriminaliteten.

Det er etablert en samarbeidsavtale mellom politiet og Antidoping Norge, som skal følges opp i 2017 med både forebyggende og bekjempende tiltak.

IKT-kriminalitet

Resultat – strategi for å bekjempe IKT-kriminalitet

Justis- og beredskapsdepartementet la i 2015 frem en strategi for å bekjempe IKT-kriminalitet. Strategien angir retning og prioritering gjennom 15 tiltak knyttet til forebygging, avdekking og etterforsking. En arbeidsgruppe nedsatt av POD leverte i mai 2015 en rapport om bekjempelse av slik kriminalitet, som er viktig for det videre arbeid.

Justis- og beredskapsdepartementet mottok 30. november 2015 NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn. Utredningen kartlegger samfunnets digitale sårbarhet, og foreslår tiltak for å styrke beredskapen og redusere sårbarheten i samfunnet. Utredningen peker bl.a. på et behov for å styrke politiets evne til å bekjempe IKT-kriminalitet. Det vises for øvrig til omtale av nasjonal IKT-sikkerhet under programkategori 06.50.

Oslo politidistrikt har etablert et pilotprosjekt med formål å videreutvikle innsatsen mot IKT-kriminalitet. Kripos har etablert tilstedeværelse på internett, hvor forebygging og informasjonsinnhenting har prioritet. Politiets innsats mot IKT-kriminalitet vil i tillegg bli styrket gjennom nærpolitireformen og etterforskningsløftet.

Utfordring – endringer i kriminaliteten som følge av den teknologiske utviklingen

Teknologi påvirker muligheten til å utføre og skjule kriminalitet, men også samfunnets mulighet og evne til å bekjempe kriminaliteten. Teknologien er mer tilgjengelig, mindre kostbar og langt mer effektiv enn for få år siden. Tempoet i utviklingen utgjør alene en utfordring.

Mange overtredelser av eksisterende straffebud, f.eks. seksuelle overgrep, bedrageri, trusler og sjikane, kan i økende grad knyttes til bruk av teknologi og internett. Informasjon som politiet henter ut av ulike typer datalagringsenheter blir stadig viktigere i etterforskingen av alle typer kriminalitet. Anonymiseringstjenester og transaksjoner med bruk av kryptert valuta er eksempler på modus som vanskeliggjør etterforsking av elektronisk identitet og pengespor.

En stor utfordring er at IKT-kriminalitet er grenseløs, og kriminelle handlinger som får følger i Norge har ofte opphav i andre land.

Tiltak – oppfølging av strategi for å bekjempe IKT-kriminalitet

Justis- og beredskapsdepartementets strategi for å bekjempe IKT-kriminalitet skal følges opp og tiltakene skal jevnlig revideres. Strategien peker på behov for å videreutvikle kunnskap, styrke kompetanse og kapasitet, kartlegge teknologiske løsninger og styrke internasjonalt samarbeid og nasjonal lovgivning. Det er etablert en bredt sammensatt referansegruppe som fortløpende skal gi forslag og innspill til revisjon av strategien. Det skal i tillegg utarbeides en forskningsstrategi.

Pilotprosjektet i Oslo politidistrikt skal videreutvikle innsatsen både når det gjelder forebygging og etterforsking av IKT-kriminalitet, slik at politidistriktet gjennom kompetanseheving og samarbeid blir bedre i stand til å håndtere slik kriminalitet. Prosjektet skal danne grunnlag for anbefalinger om hvordan andre politidistrikt kan forbedre innsatsen mot IKT-kriminalitet.

PHS startet i 2016 et nytt studietilbud i bachelorutdanningen hvor det gis utdanning i etterforsking av IKT-kriminalitet og håndteringen av digitale spor. Som videreutdanning tilbyr PHS spesialstudier innen fagområdet elektroniske spor. Flere av disse studiene er også valgbare moduler i den erfaringsbaserte masterutdanningen i informasjonssikkerhet, som tilbys ved NTNU Gjøvik.

ID-kriminalitet

ID-kriminalitet omfatter en rekke forhold med det til felles at en falsk identitet benyttes i forbindelse med annen kriminell handling. Teknologiutviklingen har gjort det enklere både å tilegne seg ny identitet, og å produsere falske ID-dokumenter av høy kvalitet.

Resultat – nye registreringskoder

Ved innføring av ny straffelov 1. oktober 2015 ble det opprettet to nye registreringskoder for ID-kriminalitet. Så langt viser erfaringene at det registreres i underkant av 200 saker per måned, hovedsakelig i Oslo politidistrikt. Det er grunn til å tro at det er en betydelig underrapportering både fordi ID-kriminalitet ofte blir registrert sammen med annen kriminalitet, og fordi registreringsrutinene er nye.

Utfordring – falske identiteter

ID-kriminalitet utgjør et økende problem. Kriminalitetstypen rammer både privatpersoner, næringsliv og offentlige etater, og konsekvensene er ofte svært alvorlig for de som utsettes. Både Norsis, Kripos og Europol viser til at identitetstyverier og falske dokumenter inngår i utøvelsen av flere former for organisert kriminalitet. Identitetstyverier representerer også sikkerhetsmessige utfordringer.

Internasjonalt tas det kontinuerlig i bruk bedre metoder for å avdekke falske ID-dokumenter. Kriminelle søker derfor i økende grad å tilegne seg ekte identitetsbevis på grunnlag av falske dokumenter, det vil si hvitvasking av identitet. Falske dokumenter gir mange muligheter for organiserte kriminelle, og er en sikkerhetstrussel.

Tiltak – bedre samarbeid og nytt system for utstedelse av pass

Nye rutiner for pass og kontroll av biometri, nytt nasjonalt ID-kort med eID, taps- og verifikasjonstjeneste og mobile enheter for ID-kontroll vil bidra til å redusere ID-kriminaliteten. Det vises til omtale under pkt. 7.2.

Menneskesmugling

Utfordring – en organisert virksomhet

Den store tilstrømningen av migranter til Europa blir muliggjort gjennom utstrakt bruk av menneskesmuglere som organiserer og til dels styrer gjennomføringen av reisene, enten over Middelhavet eller langs ulike ruter over land. Både i form av logistikk i forbindelse med transportene, og i noen grad gjennom salg av falske reisedokumenter, legger menneskesmuglere til rette for strømmen av migranter til Europa. Dette er en svært inntektsbringende virksomhet, og utgjør i dag både et alvorlig internasjonalt kriminalitetsproblem, og en sikkerhetsmessig utfordring.

Tiltak – internasjonalt politisamarbeid og kunnskapsutvikling

Internasjonalt er det en økende oppmerksomhet rettet mot å bekjempe menneskesmugling. Særlig har EU engasjert seg, og det er iverksatt flere operative tiltak gjennom politiorganisasjonen Europol. Grensekontrollbyrået Frontex er også involvert i arbeidet rettet mot de som utøver denne kriminaliteten.

Kripos er i gang med et kartleggingsprosjekt for å se nærmere på omfanget av menneskesmugling som ledd i migrasjonen til Norge, og vil komme med anbefalinger om nasjonale tiltak. Norge tar også del i Europols arbeid på dette feltet.

Politiet har i 2016 bidratt med personell til skipet Siem Pilot som deltar i Operasjon Triton og til redningsskøyta Peter Henry von Koss som deltar i Operasjon Poseidon. Dette er Schengen yttergrenseoperasjoner som skal støtte medlemsland som opplever et stort press mot sine yttergrenser. Fartøyene bistår i grensekontroll, bekjempelse av menneskesmugling og i søk- og redningsoperasjoner. Personer som blir mistenkt for menneskesmugling overleveres til politiet i Italia eller Hellas. Siden starten på de to operasjonene har de to norske fartøyene per uke 35 i 2016 overlevert 150 personer mistenkt for menneskesmugling eller andre straffbare handlinger til henholdsvis italienske og greske myndigheter. I tillegg har Siem Pilot gjort italienske myndigheter oppmerksom på 148 vitner.

Regjeringen foreslår å bevilge 55,4 mill. kroner for å videreføre de norske bidragene til Frontex fellesoperasjoner Poseidon og Triton i Middelhavet i første del av 2017. Bidraget til Triton vil, så fremt Frontex har behov for fartøyet «Siem Pilot», bli videreført til medio mai 2017, mens bidraget til Poseidon og redningsskøyta «Peter Henry von Koss» vil, så fremt Frontex har behov for skøyta, bli videreført til første del av 2017.

Menneskehandel

Resultat – nye prosjekter

Det ble i 2016 tildelt 20 mill. kroner fra tilskuddsordningen på prostitusjons- og menneskehandelsfeltet. Det ble gjennom disse midlene gitt støtte både til eksisterende bo- og oppfølgingstiltak for ofre for menneskehandel, og til etablering av nye tiltak.

Utfordring – det tverretatlig samarbeidet

Ofre for menneskehandel i Norge er i hovedsak utenlandske statsborgere som utnyttes innen prostitusjon og i økende grad i ulike deler av arbeidslivet. Vold og trusler brukes for å få mennesker til å utføre arbeid mot ingen eller ekstremt lav betaling. Mange ofre nøler med å ta kontakt, eller samarbeide med politiet eller hjelpeapparatet, noe som gir store utfordringer. Identifiserte ofre har behov for omfattende bistand fra ulike etater.

Det er nødvendig både å effektivisere politiinnsatsen mot denne type kriminalitet, og bedre organiseringen av bistanden til ofre.

Tiltak – handlingsplan mot menneskehandel

Regjeringen vil i 2016 legge frem en handlingsplan mot menneskehandel, som et utgangspunkt for den videre innsatsen på feltet.

Det skal utredes om regelverket skal endres for å sikre en bedre oppfølgning av ofre.

Miljøkriminalitet

Miljøkriminalitet kan grovt deles inn i lovbrudd som retter seg mot det ytre miljøet (forurensings- og naturkriminalitet), og forhold som rammer det indre miljøet (arbeidsmiljø- og arbeidsmarkedskriminalitet). Slik kriminalitet rammer fellesgoder mer enn enkeltpersoner, og kan ha vidtrekkende konsekvenser.

Resultat – styrket innsats for dyrevelferd

Bekjempelse av kriminalitet rettet mot dyrevelferd er et prioritert område. Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet etablert et pilotprosjekt i Trøndelag politidistrikt hvor siktemålet er å styrke samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet i saker om dyrevelferd. Prosjektet startet i august 2015 med en varighet på tre år.

Utfordring – samhandling med andre myndigheter

Etterforsking og iretteføring av miljøkriminalitet krever et nært og godt samarbeid med andre forvaltningsorganer og tilsynsmyndigheter, da sakene ofte også krever en kompetanse politiet ikke selv besitter. Generelt følges for få saker opp. Dette gjelder også saker knyttet til dyrevelferd, og er noe pilotprosjektet skal se på.

Tiltak – samarbeid mellom politiet og Mattilsynet

Pilotprosjektet er i en utviklingsfase hvor det arbeides med kartlegging og gjensidig utveksling av samarbeidsrutiner. Ved utløpet av 2016 skal det foretas en midtveisevaluering for å kunne ta hensyn til eventuelle forbedrings- og endringsbehov i den siste delen av prosjektperioden. Overføringsverdi til andre kriminalitetstyper skal vurderes løpende.

Som en del av budsjettforliket i Stortinget om 2016-budsjettet ble det bevilget 2,9 mill. kroner til å inkludere en ny dyrepolitienhet, lokalisert i Rogaland. På denne bakgrunn er det etablert et samarbeid mellom Sør-Vest politidistrikt og Mattilsynet.

Politidistriktenes ordning med miljøkoordinator ble evaluert i 2013/2014. POD skal på bakgrunn av evalueringen etablere en enhet for etterforsking av økonomisk- og miljøkriminalitet i politidistriktene.

5 Samfunnssikkerhet og beredskap

Politiet skal yte befolkningen hjelp og bistand i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at hjelp og bistand er påkrevet og naturlig. Samfunnssikkerhet og beredskap ivaretas i samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt.

5.1 Redusere sårbarhet i samfunnet

Politiet bidrar på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet gjennom forebygging, avdekking, håndtering av hendelser, arbeid med gjenoppretting av normaltilstand og deltakelse i den samlede læringsprosess med formål å sikre bedre tjenesteutøvelse. Dette krever kapasitet, kompetanse, teknologi og god ledelse.

Forebyggende beredskap innebærer å redusere sårbarheten i samfunnet gjennom risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak, samarbeid med kommuner, næringsliv, frivillige og andre offentlige aktører i fora som politiråd, rednings- og beredskapsråd, samordning av lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet (SLT) og lokal redningssentral (LRS).

Regjeringen vil i nærpolitireformen legge til rette for at politiet både videreutvikles slik at befolkningen får en bedre polititjeneste der de bor og oppholder seg, og at politiet evner å håndtere hendelser i tråd med befolkningens forventninger og behov. Grunnlaget for en bedre polititjeneste legges primært gjennom færre politidistrikter med større operasjonssentraler, bedret innsatsevne og sterkere kompetansemiljøer.

5.1.1 Resultat – styrket beredskap og bedre kompetanse

Det er lagt til rette for å ansette i overkant av 1 000 nye politistillinger siden 2014, og det er iverksatt opptrapping av politiets innsatspersonell kategori 3 (IP3). IP3 er tjenestepersoner som til daglig utfører ordinær operativ polititjeneste, men som skal være spesielt trent og rustet til å håndtere ekstra krevende situasjoner og skarpe hendelser. Antallet med IP3-godkjenning er økt fra om lag 650 ved årsskiftet 2012/2013 til om lag 1 000 ved utgang av 2. tertial 2016. Oppbemanning av både Beredskapstroppen og livvakttjenesten har bidratt til å redusere rekrutteringsgrunnlaget til IP3 siden det konkurreres om de samme mannskapene.

Beredskapstroppen er politiets nasjonale innsatsenhet for å håndtere alvorlige kriminelle handlinger, herunder terror og organisert kriminalitet. Budsjettet til Beredskapstroppen har siden 2013 blitt styrket med om lag 40 pst., som innebærer mer personell og bedre materiell. Beredskapstroppen har derfor i dag en døgnkontinuerlig grunnbemanning med fem minutters responstid. Det er i tillegg etablert en beredskapsordning som sikrer ytterligere mannskaper ved behov. Fra april 2016 ble det lagt til rette for at Beredskapstroppen kan benytte politihelikoptrene som ildstøtteplattform.

Politidistriktene har fått styrket sin innsatsevne gjennom pansrede kjøretøy og stadig bedre tilgang på IKT-verktøy i patruljebilene (nettbrett, tjenesteapplikasjoner og internettilgang). Politiet har i 2016 inngått rammeavtale for innkjøp av patruljekjørtøy som i større grad er tilpasset politiets egne ønsker, behov og krav.

Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet nedsatte våren 2016 en arbeidsgruppe som har utarbeidet et anbefalt øvingsmønster for årene fremover. Politiet skal fra 2017 i enda større grad tilpasse sine kontraterrorøvelser etter trusselbildet.

Politireserven er politiets nasjonale forsterkningsressurs. POD har på oppdrag fra departementet utredet bruk av Politireserven, herunder dimensjonering, krav til opplæring, behov for utstyr, samt spørsmålet om kompetanse til å beslutte at Politireserven skal settes i innsats. PODs utredning ble oversendt Justis- og beredskapsdepartementet sommeren 2016, og er til behandling i departementet.

Siden 2015 har Norge deltatt i «Belgia-gruppen», som er et samarbeid på ministernivå som finner sted i tilknytning til justis- og innenriksministermøtene i EU. Norge og andre land med særlige utfordringer knyttet til fremmedkrigerproblematikken diskuterer tiltak og utveksler informasjon, som bl.a. kan bidra til å styrke det internasjonale arbeidet mot terror. Informasjonsutvekslingen omfatter også tiltak knyttet til tidlig forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Regjeringen la i juni 2016 frem Prop. 54 S (2015–2016) om samtykke til inngåelse av to avtaler om politisamarbeid med henholdsvis EU og USA. Avtalene innebærer muligheter for effektivisering av politisamarbeidet over landegrensene gjennom rask tilgang til viktig informasjon for å kunne bekjempe terror og alvorlig kriminalitet. Stortinget samtykket 12. mai 2016 til inngåelse av begge avtalene, jf. Innst. 225 S (2015–2016).

Politiets tilgang på helikopterressurser er styrket gjennom avtale med Kystverket om bruk av helikoptre som benyttes i tilbringertjenesten av los. Helikoptrene er stasjonert i Bergen og Hammerfest. Videre vil de nye redningshelikoptrene gi økt kapasitet, som vil komme politiet til gode.

Erfaringer fra faktiske hendelser de senere år har vist at det er behov for å avklare politiets mulighet for bruk av ambulanseressurser. POD og Helsedirektoratet har i august 2016 utarbeidet rundskriv om når politiet kan be om bistand fra helsetjenesten til transport av politimannskaper i ambulansefartøy. Rundskrivet trer i kraft 1. oktober 2016.

Fra og med 2015 er det innført krav om responstid ved ekstraordinære hendelser, hendelser hvor liv er direkte truet eller hvor det er umiddelbart behov for innsats fra politiet. Responstidskravet fra 2015 ble videreført for 2016. Responstidskravet skal gradvis skjerpes frem til 2020 i tråd med nærpolitireformens intensjoner.

For å styrke innsatsen på tvers av politidistriktene kan distrikter nå logge seg inn i andre distrikters politioperative logg for å følge pågående hendelser i disse distriktene. Samtlige operasjonssentraler kan i tillegg se disponeringen av andre distrikters ressurser.

Ny våpeninstruks trådte i kraft 1. april 2016, og gir operasjonsleder adgang til å beslutte bevæpning i akutte situasjoner. Muligheten til raskt å kunne innhente bevæpnings-ordre, er avgjørende for politiets responstid. Sammen med obligatorisk fremskutt lagring av skytevåpen i politiets patruljebiler bidrar dette til å effektivisere politiets beredskap og innsats.

Et tett samarbeid mellom PST og E-tjenesten er viktig for å forebygge, avverge og beskytte Norge mot terrorhandlinger. Dette forutsetter et hensiktsmessig regelverk for utveksling av informasjon mellom de to tjenestene. Justis- og beredskapsdepartementet har hatt på høring et forslag om endringer i straffeprosessloven og politiloven om utlevering av informasjon fra skjulte tvangsmidler fra PST til E- tjenesten. Departementet arbeider med oppfølging av høringen.

For å motvirke at personer reiser for å delta i stridshandlinger, har regjeringen i Prop. 44 L (2015–2016) foreslått skjerpelser i straffeloven. Stortinget vedtok 12. mai 2016 Lovvedtak 62 (2015–2016). Endringene innebærer kriminalisering av angrep mot norske militærstyrker begått av norske borgere eller av personer bosatt i Norge. Videre kriminaliseres militær deltakelse i væpnet konflikt i utlandet med visse unntak som at den stridende har privilegier etter humanitærretten. Rekruttering til militær deltakelse i væpnet konflikt blir også kriminalisert.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 20. januar 2016 på høring forslag til endringer i passloven og passforskriften. Forslaget tar sikte på å gjøre det enklere å nekte eller tilbake-kalle pass til personer som mistenkes for å planlegge reiser til konfliktområder for å delta i væpnet konflikt, eller for å begå terrorhandlinger eller terrorrelaterte handlinger. Departementet arbeider med oppfølging av høringen.

PSTs budsjett er økt med om lag 370 mill. kroner (inkl. pris- og lønnsjustering og korrigert for uttrekk av merverdiavgift) etter at regjeringen tiltrådte. For å øke sikkerheten og bedre beredskapen ble bevilgningen til PST bl.a. i Saldert budsjett 2015 økt med 68 mill. kroner, herunder 8,8 mill. kroner til styrket kapasitet for å forebygge radikalisering, 8 mill. kroner til å forebygge digitale trusler og ulovlig etterretning og 31,2 mill. kroner til IKT-tiltak. IKT-satsingen vil føre til et mer effektivt og målrettet PST. Økningen i bevilgningen til livvakttjenesten på 20 mill. kroner gikk til å tilsette flere livvakter, nytt utstyr og kompetanseutvikling.

I revidert nasjonalbudsjett 2015 ble bevilgningen til PST økt med 77,1 mill. kroner. Økningen gikk til flere stillinger knyttet til fremmedkrigerproblematikken og nye lokaler for PST.

I revidert nasjonalbudsjett 2016 ble bevilgningen økt med 26,8 mill. kroner 17 mill. kroner ble bevilget til å styrke livvakttjenesten for å møte den økte oppdragsmengden som følge av endringer i regjeringen, økt reiseaktivitet og utgifter tilknyttet NATOs generalsekretær. Det ble i tillegg bevilget 9,8 mill. kroner til å styrke sikkerheten i PSTs graderte nett. Videre ble PST i saldert budsjett 2016 styrket med 145 mill. kroner. Økningen gikk bl.a. til tjenestens arbeid med fremmedkrigerproblematikk, større infrastrukturtiltak, tilleggslokaler og PSTs arbeid i forbindelse med økte asylankomster.

5.1.2 Utfordring – et komplekst trusselbilde

Norge står ovenfor et komplekst og sammensatt trusselbilde i stadig endring. I følge PST utgjør ekstrem islamisme fortsatt den største terrortrusselen mot Norge. Trusselen fra de høyreekstreme miljøene er vurdert som økende, og antall sympatisører som ikke er en del av et organisert miljø er også vurdert til å være i vekst. Mobilisering rundt temaer knyttet til flyktninger og asylsøkere er årsak til denne utviklingen.

ISIL har gjentatte ganger truet vestlige land og oppfordret sympatisører i disse landene til å gjennomføre terrorangrep. Det har vært en markant økning i terrorrelaterte hendelser etter at ISIL første gang truet vestlige land i september 2014. Flere av disse terrorangrepene har vært utført av personer som ikke har erfaring som fremmedkrigere, men som har identifisert seg med ISIL. Det er derfor bekymringsfullt at Norge inngår i fiendebildet til ISIL-sympatisører her i landet.

Terrorangrep krever rask mobilisering av de nasjonale beredskapsressursene. Politiet vil i tillegg være avhengig av bistand fra både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere for å kunne håndtere pågående situasjoner over lengre tid, og for å kunne sikre objekter, borgerne og viktige samfunnsinteresser på en tilfredsstillende måte.

PST vurderer at utenlandske etterretningstjenester vil fortsette sitt omfattende arbeid i og mot Norge. Deres mål er tilgang til sensitiv og skjermingsverdig informasjon, påvirke politiske prosesser, økonomiske og forvaltningsmessige beslutninger, samt undersøke muligheter til å kunne sabotere kritisk infrastruktur ved en eventuell fremtidig konflikt.

Enkelte etterretningstjenester arbeider svært offensivt, og bruker de virkemidler som gir resultater, eksempelvis informasjons-, påvirknings- og propagandaoperasjoner. Hensikten kan være å svekke tilliten til myndighetene i landet, eller skape motsetninger mellom folkegrupper eller regioner. Slike virkemidler kan bli tatt i bruk i perioder med særlig sikkerhetspolitiske spenninger, noe også Norge må være forberedt på.

Spionasje i det digitale rom er blitt en integrert del av utenlandske sikkerhets- og etterretningstjenesters arbeid, og utføres i stort omfang mot Norge og norske interesser. PST vurderer digital spionasje og sabotasje til å være den mest alvorlige langsiktige trusselen innenfor PSTs ansvarsområde. IKT kan også brukes til ulike typer terror- og sabotasjehandlinger, politisk påvirkning og i hybrid krigføring.

Utstrakt bruk av IKT i politiets oppgaveløsning medfører også sårbarhet. Uten stabile datasystemer blir politiets oppgaveløsning vanskeliggjort.

Norge er et attraktivt land for aktører som søker teknologi og kunnskap som kan brukes til å utvikle og fremstille masseødeleggelsesvåpen, og leveringsmidler til disse. Slik virksomhet foregår hovedsakelig på en fordekt måte.

Politiet har omfattende oppgaver knyttet til naturhendelser som medfører skade eller setter liv og eiendeler i fare, enten det er skogbrann, flom eller skred. Det har de siste årene vært en økning i antallet slike hendelser, og det forventes ytterligere økning framover. Dette vil stille økte krav til politiets kapasitet og kompetanse.

5.1.3 Tiltak – styrking av politiets responskvalitet og evne til krisehåndtering

PST besitter og mottar betydelige mengder data. Et nytt analysesystem vil styrke effektiviteten med sammenstilling og analyse av informasjon. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 90 mill. kroner i 2017 til et nytt analysesystem i PST. Det nye systemet vil sette PST bedre i stand til å forhindre et terrorangrep på norsk jord og gi en bedre beslutningsstøtte til regjering, politi og Forsvar. PST vil dessuten få en mer effektiv informasjonsdeling med samarbeidende sikkerhetstjenester.

Flere land driver omfattende og alvorlig spionasje mot Norge. Enkelte land har kapasitet til å påføre betydelig skade på Norge og norske interesser dersom de lykkes med sine operasjoner. PST har i dag ikke kapasitet til å forebygge og etterforske digital spionasje og sabotasjeforsøk fra andre stater på en tilfredsstillende måte. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen i 2017 med 7 mill. kroner til styrking av PSTs forebyggende arbeid, slik at de settes bedre i stand til å håndtere den alvorlige utviklingen relatert til trusler i det digitale rom.

PST skal i større grad enn i dag målrette sine trusselvurderinger. PST skal også rutinemessig formidle en ugradert situasjonsforståelse til aktører som av ulike grunner ikke kan motta gradert informasjon. Den ugraderte situasjonsforståelsen må sikre at mottakeren så langt det er mulig får samme grunnleggende forståelse som de som mottar den graderte trusselvurderingen.

Alle virksomheter plikter å ha oversikt over egne sårbarheter, samt å sette inn tiltak for å redusere disse. For politiet gjelder dette særlig de IKT-verktøy politiet er avhengig av for å ivareta sin beredskapsfunksjon. Politiet skal ha et planverk som bidrar til å sikre oppgaveløsning, også i situasjoner hvor IKT-verktøy ikke er tilgjengelige.

Forsvaret og politiet samarbeider på flere områder innenfor IKT. Samarbeidet innenfor cyberkoordineringsgruppen vil høsten 2016 videreutvikles og formaliseres i et felles Cyberkoordineringssenter. For nærmere omtale se programkategori 06.50.

Risiko- og sårbarhetsanalyser skal ligge til grunn for både forebyggende tiltak og øvrig arbeid innenfor samfunnssikkerhetsområdet. Politiet skal så langt det er mulig i tillegg bidra med råd og veiledning til andre aktører som har viktige funksjoner i samfunnet.

Beredskapen skal være tilfredsstillende i hele landet, og alle politidistrikt skal ha tilgang på tilstrekkelige mannskaper med IP3-godkjenning. Dette er personell som er pålagt minst 103 timer årlig trening og som skal bidra til at politidistriktene kan håndtere ekstra krevende situasjoner. Måltallet på 1 200 med IP3-godkjenning skal nås innen utgangen av 2017.

Dagens politihelikoptre fungerer bra, men er både gamle til slike helikoptre å være og har svært mange flytimer. Vedlikeholdskostnadene vil øke fremover og risikoen for tekniske feil og nedetid vil øke. De benyttes fortrinnsvis til søk, observasjon og overvåking. De kan fra april 2016 også benyttes som ildstøtteplattform, men ikke til transportstøtte. Regjeringen mener det er behov for å skifte ut dagens to politihelikoptre, og at nye politihelikoptre også bør gi politiet en viss transportstøtte slik at en første responsstyrke kan transporters inn i et akutt scenario. Det vil utgjøre en viktig forbedring av beredskapen. Det vil bli gjennomført en anskaffelsesprosess for kjøp av to nye politihelikoptre, med opsjon på et tredje helikopter. Regjeringen tar sikte på å legge fram en anbefaling om antall nye politihelikoptre og forslag til kostnadsramme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere og anbefale fremtidige modeller for bevæpning av politiet. Utvalget skal også evaluere og vurdere perioden med midlertidig bevæpning og ordningen med fremskutt lagring. Utvalget skal avgi sin utredning våren 2017.

POD skal i samarbeid med den enkelte politimester vurdere incentivordninger for å oppnå bosetting og tilstedeværelse på steder der det ikke allerede bor tjenestepersoner. Flest mulig lokalsamfunn bør ha tjenestepersoner boende i lokalmiljøet.

Den fremtidige organiseringen av politiets nasjonale beredskapsressurser vil bli utredet i forbindelse med gjennomføringen av nærpolitireformen, som del av særorganutredningen, se omtale under pkt. 3.

Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet retningslinjer som skal bidra til å sikre at PST-enhetene i de nye politidistriktene samarbeider nært med politidistriktet for øvrig. PST og POD har videre etablert et prosjekt med mål å etablere en formålstjenlig organisering av PSTs lokale enheter, med ambisjon om «ett PST».

Sikkerhetssituasjonen i Midtøsten tilsier at behovet for sikkerhetsvurderinger ved uttak av overføringsflyktninger vil vedvare. PST bidrar i dette arbeidet, og i tillegg vil det være behov for PSTs bistand til å vurdere enkelte av de asylsøkerne som kommer fra særskilte konfliktområder. Regjeringen foreslår derfor å videreføre 48,1 mill. kroner i 2017 til politiet og de lokale enhetene i PST, og 14,8 mill. kroner til Den sentrale enheten i PST, som ble bevilget i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg nr. 1 (2015–2016) om økte asylankomster.

ATLAS er et EU-nettverk for medlemslandenes polisiære kontraterrorenheter. Formålet med nettverket er å utvikle beste praksis innenfor kontraterror. Samarbeidet finansieres helt eller delvis av EU. Beredskapstroppen har observatørstatus i nettverket.

Med utgangspunkt i PSTs trusselvurderinger, besluttet POD midlertidig bevæpning av politiets innsatspersonell i perioden 24. november 2014 til 3. februar 2016. Formålet med bevæpningen var egenbeskyttelse og ivaretakelse av viktige samfunnsinteresser. Erfaringene som er gjort i denne perioden vil danne grunnlag for evaluering og videre læring.

PHS leverte i februar 2016, etter oppdrag fra POD, en utredning om elektrosjokkvåpen i politiet. Rapportens hovedkonklusjon er at elektrosjokkvåpen ikke kan erstatte skytevåpen, men kan være et alternativ til pepperspray og batong. POD vil i løpet av første halvår 2017 gi Justis- og beredskapsdepartementet en anbefaling om politiet skal gå til innkjøp av slike våpen.

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 11. mars 2016 en proposisjon om politiets bruk av skjulte tvangsmidler, som siste ledd i oppfølgingen av Metodekontrollutvalgets utredning NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll. Proposisjonen inneholdt bl.a. forslag om utvidet adgang til bruk av kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed, samt et forslag om å åpne for bruk av et nytt skjult tvangsmiddel, dataavlesing. Lovendringene trådte i kraft 17. juni 2016, med unntak av nytt kapittel 16d i straffeprosessloven om dataavlesning, som trådte i kraft 9. september 2016.

Det internasjonale arbeidet mot terrorfinansiering vil bli styrket, bl.a. gjennom oppfølgning av standarder fra The Financial Action Task Force (FATF) og FATFs evaluering av Norge i 2014. Dette innebærer bl.a. gjennomføring av tiltakene i Regjeringens strategi mot hvitvasking og terrorfinansiering fra 2016, se omtale under pkt. 4.3.2.

Justis- og beredskapsdepartementet vil arbeide for at beredskapsaktørene tar trusselvurderinger inn som en del av sin risikostyring. Dette gjelder også de som ikke er underlagt Sikkerhetsloven, eller kan betegnes som objekteier.

For å redusere faren fra fremmedkrigere som vender tilbake til Schengen-området, ble EU – og Schengen-ministrene i mars 2015 enige om å styrke personkontrollen av EU/EØS-borgere ved Schengens yttergrense fra juni 2015, basert på risikovurderinger. EUs justis – og innenriksråd har senere vedtatt en endring i Grenseforordningens artikkel 7. Endringen innebærer at alle EU/EØS-borgere skal gjennom en grundig kontroll ved inn – og utreise over Schengen-områdets yttergrenser. Formålet er å avdekke og stanse personer med europeisk statsborgerskap, som kan mistenkes for terrorvirksomhet. Det forventes at saken vil bli behandlet og vedtatt av Europaparlamentet høsten 2016. Deretter skal medlemslandene normalt iverksette tiltakene innen seks måneder. Dersom endringen vedtas vil det kunne få vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for politiet. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte når nødvendige avklaringer foreligger. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen for 2017 med 26,7 mill. kroner til utstyr til bruk i grensekontrollen på flyplasser for å sikre kvalitet og legge til rette for effektiv oppgaveløsning.

Forebygging gjennom eksisterende forvaltningshjemler er kunnskapsbasert politiarbeid, og må i større grad benyttes av politidistriktene. Eksempelvis kan politiet benytte eksisterende hjemler knyttet til reisedokument, våpen, førerkort, plan – og bygningsloven, utlendingsloven mv. for å forebygge uønskede hendelser og ivareta sikkerheten. Videre er aktivitet i fora som politiråd, beredskapsråd, SLT og LRS sentrale for å ivareta informasjonsflyt og bygge relasjoner i politidistriktene.

Nytt beredskapssenter

Det er i 2016 bevilget til sammen 40 mill. kroner til forprosjektering av politiets nasjonale beredskapssenter på Grønmo i Oslo kommune og Taraldrud i Ski kommune. I tråd med anbefaling i KS1-rapporten fra ekstern kvalitetssikrer, vil parallell utredning på Grønmo og Taraldrud pågå inntil beslutningsgrunnlaget er godt nok til å kunne velge en av tomtene. Det tas sikte på å fatte en endelig beslutning om tomt i løpet av høsten 2016. Beredskapssenteret skal dekke behovet for nødvendige lokaler og bedre treningsfasiliteter for Beredskapstroppen, bombegruppen, krise- og gisselforhandlertjenesten og politihelikoptertjenesten. Videre skal senteret legge til rette for samtrening og kompetanseoverføring med politiets øvrige beredskapsressurser.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt et konsulentselskap i oppdrag å lede forprosjekteringen. Regjeringen foreslår å bevilge 60 mill. kroner på kap. 440, post 01 i 2017 til å sluttføre forprosjekteringen. Det tas sikte på at KS2-rapporten er ferdig høsten 2017.

5.2 Styrket samhandling i forbindelse med beredskap og krisehåndtering

Samhandling, både internt i politiet og mellom politiet og ulike aktører, er sentralt for beredskap og krisehåndtering. I forbindelse med den store tilstrømningen av asylsøkere i 2015, ble det avdekket sårbarheter både i politiet og i samhandlingen mellom de involverte aktørene. Politiets beredskapsansvar på disse områdene må styrkes.

5.2.1 Resultat – avtaler, instrukser og beredskapsordninger

Planverk for krisehåndtering er oppdatert og skal revideres jevnlig. Oppdaterte planverk er fundamentet for en god håndtering av kriser på alle nivåer. Forbedringspunkter som avdekkes i øvelser skal innarbeides i planverket for å sikre læring og forbedring.

Nødnett er innført i alle politidistrikt. Nødnettet bidrar til å styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering mellom nødetatene og andre innsatsaktører, jf. omtale under programkategori 06.50.

POD, Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i fellesskap utviklet Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO). Implementeringsplanen for PLIVO, som i hovedsak omfatter opplæring av etatenes innsatsstyrker, er gjennomført.

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet i desember 2015 Meld. St. 13 (2015–2016) om politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen. Meldingen beskriver politiets rolle og ansvar, herunder PODs samordnings – og koordineringsansvar i kriser og alvorlige hendelser som utfordrer kapasitet og kompetanse i ett eller flere politidistrikt.

PODs situasjonssenter åpnet 1. januar 2016. Senteret vil være viktig for koordinering av politiets innsats ved samtidige hendelser i flere politidistrikt. Det vil også være kontaktpunkt for Justis – og beredskapsdepartementet, direktorater og andre aktører ved behov for rask tilgang til informasjon. Situasjonssenteret har videre en rolle ved prioritering og koordinering av ressurser ved hendelser og kriser på nasjonalt nivå.

Politiets operasjonssentraler og brann- og redningsetatens nødmeldetjeneste skal samlokaliseres, se omtale under pkt. 3.1.2.

Redningstjenestens organisering ble fastsatt i kgl. res. 19. juni 2015 nr. 677 Organisasjonsplan for redningstjenesten, og trådte i kraft 2. november 2015. Planen synliggjør politiets rolle og ansvar i redningstjenesten.

Forsvarets maktanvendelsesbistand til politiet ble hjemlet i politiloven § 27a ved lov den 4. september 2015.

Forsvarets helikoptre av typen Bell 412 på Rygge og Bardufoss står i beredskap for politiet. Beredskapstiden er begge steder maksimalt en time fra anmodning om bistand innvilges til helikoptrene skal være tilgjengelige. For raskere bruk av Forsvarets helikopterressurser, ble fullmakt til å benytte helikoptrene delegert fra henholdsvis Forsvarsdepartementet og Justis – og beredskapsdepartementet til Forsvarets operative hovedkvarter og POD med virkning fra 1. oktober 2015.

Felles kontraterrorsenter (FKTS) ble opprettet 1. februar 2014 for å legge bedre til rette for koordinering og samhandling mellom PST og E-tjenesten på kontraterrorområdet. FKTS utgir felles analyser og trusselvurderinger til bruk i det forebyggende arbeidet og som beslutningsunderlag for regjeringen og andre samfunnsaktører.

PST vil i løpet av 2016 ferdigstille nytt operasjonssenter som vil bedre evnen til både å styre den daglige operative tjenesten, og håndtere ekstraordinære hendelser og kriser. Senteret vil også forbedre samhandlingen internt i tjenesten og eksternt mot andre nasjonale samarbeidsaktører.

5.2.2 Utfordring – informasjonsutveksling, objektsikring og materiell

Ved større hendelser er det en utfordring å sikre en samordnet nasjonal krisehåndtering. Erfaring viser at god krisehåndtering på tvers av etatsgrenser krever at etatene utfører sine oppgaver på grunnlag av felles informasjon, at de kjenner hverandres roller og oppgaver, og at de har enkel tilgang til systemer som sikrer god dialog.

Ulik struktur og organisering mellom nødetatene medfører utfordringer knyttet til samhandling. Ved akutte hendelser er tidsaspektet kritisk. God informasjonsflyt og et godt samarbeid mellom nødetatene er nødvendig for å sikre befolkningen best mulig tjeneste.

Migrasjonsutfordringene høsten og vinteren 2015/2016 viste at informasjonsutveksling kan være utfordrende internt i politiet. En felles situasjonsforståelse er viktig for at politiet skal kunne håndtere hendelser og kriser som foregår over lengre tid.

Politiet har ansvar for å forebygge, avverge og etterforske kriminalitet, herunder terrorhandlinger. Øvelser internt, og sammen med andre, er viktig for å sikre relevant kompetanse og læring. Et komplekst trusselbilde betyr at politiet må settes i stand til å håndtere komplekse utfordringer gjennom tilpassede og realistiske øvelser.

Politiets nasjonale beredskapsressurser er organisert under Oslo politidistrikt. Ved større hendelser utenfor det sentrale Østlandet, vil disse ressursene ha utfordringer med å bistå andre politidistrikt i tidskritiske situasjoner. Politidistriktene må derfor kartlegge hvilke muligheter som foreligger knyttet til transport av personell og materiell i sine distrikter.

5.2.3 Tiltak – informasjonsflyt og samarbeid

POD skal i 2017, som en del av nærpolitireformen, øke antall operatørplasser ved politiets operasjonssentraler i Oslo og Sør-Vest politidistrikt slik at disse får tilleggskapasitet til drift av annet distrikts operasjonssentral dersom sistnevnte blir satt ut av spill (brann, teknisk svikt, terror, sabotasje eller lignende). Denne ekstra kapasiteten vil inngå som en del av operasjonssentralene og kan bemannes ved behov.

For å sikre god informasjonsflyt og et godt samarbeid mellom nødetatene, skal nødmeldingstjenesten for politi og brann samlokaliseres. For nærmere omtale se pkt. 3.1.2.

For å styrke samarbeidet mellom aktørene i redningstjenesten vil det bli opprettet rednings- og beredskapsråd i alle politidistrikt og LRS-områder. Rådene vil omfatte alle etater, virksomheter og frivillige organisasjoner som har en rolle, både i redningstjenesten og i andre beredskapssituasjoner i fredstid. Operasjonssentralene i politidistriktene ivaretar funksjonen som lokal redningssentral (LRS).

Tettere samarbeid med statlige og private aktører er viktig for å sikre politiet oversikt over og tilgang til nødvendig materiell i tidskritiske situasjoner. POD skal arbeide for å knytte politiet til Felles ressursregister under Samferdselsdepartementet, slik at politiet raskt kan få oversikt over offentlige og private ressurser som er tilgjengelig for politiet. Dette vil gjelde både båter, helikoptre, kjøretøy, frivillige og andre relevante ressurser.

Sikring av skjermingsverdige objekter må skje i samarbeid med Forsvaret. Dersom en større hendelse inntreffer, og politiets ressurser blir bundet opp i pågående politiarbeid, er det viktig at Forsvaret og politiet har et koordinert planverk for objektsikring. Riksrevisjonen har i sin årlige revisjon i 2016 påpekt svakheter i PODs og Forsvarets objektsikring. POD har startet arbeidet med oppfølging av instruksen og Riksrevisjonens merknader, og tar et overordnet og helhetlig ansvar for å sikre en god etterlevelse av instruksen.

Våren 2016 ble det opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra politi og Forsvaret. Gruppen har mandat til å utarbeide forslag til ny bistandsinstruks. Gruppen skal levere forslag til ny bistandsinstruks høsten 2016.

Med bakgrunn i den ekstraordinære ankomsten av asylsøkere og migranter høsten og vinteren 2015/2016, har POD utarbeidet et nasjonalt planverk for politiet for å stå bedre rustet dersom tilsvarende hendelse skulle inntreffe. Hensikten med planverket er primært å styrke politiets evne og kapasiteter til å håndtere økte ankomster av asylsøkere og migranter, men skal også bidra til at politiet iverksetter forebyggende tiltak for å hindre, eventuelt begrense, negative konsekvenser.

Det er gjennomført flere evalueringer av arbeidet knyttet til migrasjonstilstrømmingen høsten 2015, både innenfor etaten og i samarbeid med andre aktører. Formålet er å trekke lærdom av hva som fungerte og hva som kunne vært gjort annerledes. Disse læringspunktene skal tas med videre i beredskapsplanleggingen.

Regjeringen har oppnevnt et utvalg (særorganutredningen) som bl.a. skal gjennomføre en vurdering av fremtidig organisering av politiets nasjonale beredskapsressurser. Utredningen skal ferdigstilles våren 2017.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, PST og Etterretningstjenesten skal, i samarbeid med POD, videreutvikle samarbeidet med sikte på å bedre sikkerheten i det digitale rom.

5.3 Kunnskapsbasert forebygging

Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt skape trygghet for befolkningen. Politiet skal beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og, enten alene eller sammen med andre myndigheter, verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet. PST skal forebygge og etterforske lovbrudd mot nasjonens sikkerhet, og vil sammen med politiet være samfunnets sentrale beredskapsaktør.

Forebygging er den beste strategien for å forhindre kriminalitet. Utformingen av den lokale politistrukturen har avgjørende betydning for politiets evne til å forebygge og sikre lokal beredskap og krisehåndtering. Forebyggende tiltak skal ha prioritet i tråd med intensjonen i nærpolitireformen, hvor samarbeid mellom politi, frivillige organisasjoner, kommune og næringsliv står sentralt. For å oppnå høy kvalitet og ønsket effekt av forebygging, må tiltak baseres på god kunnskap om det til enhver tid gjeldende trusselbildet. Slik kunnskap skal være basert på sammenstilling og analyse av forskning, politiets etterretning, samt lokalkunnskap. Se nærmere omtale i pkt. 4.2.1.

Effektiv forebygging av uønskede hendelser er avgjørende for god beredskap. Politiets kompetanse innenfor risiko – og sårbarhetsanalyser, samt oppfølging av objekt- sikkerhetsforskriften, er sentral for å kunne forebygge uønskede hendelser mot sårbare samfunnsinstitusjoner, men også for å kunne kartlegge risiko og sårbarhet i politidistriktene.

5.3.1 Resultat – forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Regjeringen har styrket det forebyggende arbeidet mot terror ved gjennomføring og videreutvikling av tiltakene i Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Den nasjonale veilederen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i april 2015.

Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har, med bistand fra sine underliggende direktorater, utarbeidet veiledningsmateriell for individuelt tilpassede mentorordninger i kommunene. Det er også utarbeidet rammer og innhold for en sentralisert nasjonal opplæringsordning for mentorer, som et tilbud til kommunene.

Ordningen med egne radikaliseringskontakter i politidistriktene er videreført i forbindelse med nærpolitireformen. Radikaliseringskontaktene har bl.a. en rådgivende funksjon opp mot politirådene, SLT og andre lokale samarbeidsstrukturer. De utgjør også et viktig bindeledd mellom politiet, PST og lokale forebyggingsaktører. PST har videreutviklet sitt undervisningsopplegg for radikaliseringskontaktene, som benyttes i dialog med tverretatlige samarbeidspartnere lokalt. POD samarbeider med PST om opplæring av radikaliseringskontaktene, og har i den forbindelse utviklet en enhetlig arbeidsmetodikk for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

POD og PST har tatt i bruk rutinene for varsling til kommunene om hjemvendte fremmedkrigere, slik at kommunene kan vurdere oppfølging av den enkelte.

Tilskuddsordning for kommunene til lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som opprinnelig ble opprettet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015, har blitt videreført i 2016. Totalt ble 10 mill. kroner fordelt til 17 prosjekter innen forebygging og bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme i 2016. Viktige erfaringer fra prosjektene skal nedfelles og deles slik at de kan komme andre kommuner til gode. Disse erfaringene vil være nyttige for utviklingen av nye, spissede tiltak, både på lokalt og nasjonalt plan.

Den årlige nasjonale konferansen om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme ble avholdt i september 2016. Tema for konferansen var hvordan hendelser og strømninger internasjonalt påvirker arbeidet lokalt. Målgruppen for konferansen var aktører som arbeider i førstelinjen.

Justis- og beredskapsdepartementet tok høsten 2014 initiativ til et forskningsprosjekt sammen med kommunesektorens organisasjon KS. Formålet var kunnskap om effektive forebyggende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme på lokalt nivå, som grunnlag for utvikling av nye tiltak på lokalt og nasjonalt nivå. Norsk institutt for by- og regionforskning har gjennomført prosjektet i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. Forskningsrapporten skal etter planen lanseres i oktober 2016.

Ett av fem prioriterte områder i handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, er internasjonalt samarbeid. Det er stor interesse for det norske arbeidet internasjonalt. Nordisk nettverk mot ekstremisme er et av de faste foraene Justis- og beredskapsdepartementet deltar i. Formålet med nettverket er å styrke kunnskaps- og erfaringsutvekslingen mellom landene, og dermed sikre et tettere nordisk samarbeid om forebygging av ekstremisme.

Norge har siden 2014 vært medlem i Policy Planners Network on countering radicalisation and polarisation (PPN). Flere europeiske land, samt Canada og Australia, deltar i nettverket. Justis- og beredskapsdepartementet var i februar 2016 vertskap for et møte i nettverket. Tema for møtet var «Impact of the current migrant and refugee crisis on Europe and the world: Challenges and future scenarios related to extremism, polarisation and terror attacks.»

Justis- og beredskapsdepartementet har anmodet departementene representert i den tverrdepartementale arbeidsgruppen om oppfølging og videreutvikling av handlingsplanen, om å identifisere og utarbeide forslag til nye tiltak for egen sektor. Dette på bakgrunn av store samfunnsendringer på feltet og PSTs til enhver tid gjeldende trusselvurdering. Høsten 2016 vil handlingsplanen bli gjennomgått med sikte på videreutvikling av tiltakene.

5.3.2 Utfordring – kunnskap, samarbeid og sårbarhet

Kunnskap om verdier, risiko og sårbarhet er det avgjørende for å kunne redusere sårbarhet og forebygge angrep. Dette gjelder ikke bare politiets egne verdier, som er nødvendige for å sikre at politiet til enhver tid er i stand til å løse sine oppgaver, men også de verdier politiet har som sin oppgave å beskytte.

Politiet må i større grad benytte de muligheter og hjemler som foreligger for å forebygge kriminalitet og styrke sikkerheten. Et tettere samarbeid mellom straffesak- og forvaltningssporet i politiet, kan føre til at individer som utgjør en fare for seg selv og andre hindres i få tilgang til eksempelvis våpen, unndra seg straffereaksjon eller etablere skadelig virksomhet.

En rekke samfunnsaktører må ta et felles ansvar for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Kunnskap legger grunnlaget for gode tiltak, og det er behov for å fortsette oppbygningen av kunnskap og videreformidling til relevante aktører. Dette gjelder særlig ansatte i førstelinjen.

I rapporten Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus fra 2015 har Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet ved PHS systematisert og dokumentert gjeldende forskning på feltet, samt identifisert behov for ny kunnskap. Gjennomgangen viser at det er behov for oppdatert forskning på alle former for ekstremisme, inkludert høyreekstremisme.

Flere europeiske storbyer har områder hvor levekårsutfordringene er store, hvor mange står utenfor arbeidslivet og hvor enkelte føler at de ikke er en del av storsamfunnet. I de områdene som er mest utsatt, har innbyggerne ofte liten tillit til viktige samfunnsinstitusjoner, som for eksempel politiet. Situasjonen kan skape grobunn for uønsket atferd og kriminalitet. Flere samfunnsaktører har ytret bekymring for en mulig fremvekst av såkalte parallellsamfunn også i Norge. Situasjonen her hjemme kan ikke direkte sammenlignes med eksempelvis Frankrike, Belgia og Sverige. Det er likevel viktig å arbeide langsiktig forebyggende for å hindre etablering av parallellsamfunn i Norge.

5.3.3 Tiltak – kunnskapsbygging og risiko – og sårbarhetsanalyser

For å styrke det kunnskapsbaserte forebyggende arbeidet må politiet arbeide systematisk med å innhente, strukturere, analysere, anvende og formidle kunnskap av betydning for forebygging.

POD skal utarbeide strategiske analyser om samfunnsmessige utviklingstrekk som påvirker den fremtidige ivaretakelsen av samfunnssikkerheten. Analysene må ha et langsiktig perspektiv, og vil være et viktig virkemiddel for Justis- og beredskapsdepartementet i styringsdialogen med POD, samt for den interne virksomhetsstyringen i politietaten.

PST skal utarbeide strategiske fremtidsanalyser om utviklingstrekk i trusselbildet, herunder aktører og samfunnsmessige utfordringer som vil kunne påvirke det fremtidige trusselbildet. Analysene bør ha et femårsperspektiv, og vil være sentrale i styringsdialogen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og tjenesten, samt for tjenestens interne virksomhetsstyring. Videre vil analysene være et viktig virkemiddel for regjeringen i arbeidet med å videreutvikle regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Den sentrale enhet i PST gir informasjon til og arbeider med kompetansebygging i PSTs distriktsenheter, øvrig politi samt andre samarbeidsaktører. Bred kompetanse i PSTs lokale enheter bidrar til at PST er en aktiv aktør i det lokale forebyggende samarbeidet.

Det skal i forbindelse med nærpolitireformen utarbeides risiko- og sårbarhetsvurderinger for de nye politidistriktene og tjenestestedene. Beredskap og evne til forebygging skal vektlegges. En ugradert versjon av vurderingene skal være offentlig tilgjengelig.

Trusselbildet og sårbarheten i de ulike politidistriktene varierer, og dette fordrer tett samarbeid mellom lokal PST-enhet, politimester og stedlig politi. Risiko- og sårbarhetsanalyser skal være grunnlaget for lokale forebyggende tiltak for å sikre objekter, personer og samfunnsinteresser.

Forskningsprosjektet Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier ble tildelt Institutt for samfunnsforskning (ISF) i desember 2015. Mål for prosjektet er å øke kunnskapen om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier, kunnskapen om forholdet mellom uønskede og straffbare ytringer, og om forebyggende tiltak og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier. Forskningsrapporten planlegges ferdigstilt november 2016.

Forskningsprosjektet Høyreekstremisme og konspirasjonsteorier i Norge – utviklingstrekk og forebyggingsstrategier ble tildelt PHS i november 2015, og vil inngå som prosjekt under det nye senteret for ekstremismeforskning, C-REX. Prosjektet skal øke kunnskapen om omfang og utvikling av høyreekstremisme i Norge, om betydningen av konspirasjonsteorier innenfor høyreekstremisme og om forebyggingsstrategier og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot høyreekstremisme. Forskningsrapporten planlegges ferdigstilt i 2017.

Regjeringen vil sette i gang et forskningsprosjekt om parallellsamfunn i Norge. Prosjektet skal bl.a. identifisere nasjonale forhold som er viktig for å forhindre fremvekst av parallellsamfunn. Prosjektet skal identifisere forhold som kan motvirke at parallelle samfunn oppstår. Prosjektet skal også foreslå forebyggende tiltak.

Justis- og beredskapsdepartementet vil gi POD i oppdrag å kartlegge erfaringer med tiltak mot parallellsamfunn i andre land og derigjennom identifisere aktuelle tiltak for norsk politi.

Innlandet politidistrikt har utviklet en arbeidsmetodikk for samarbeidet mellom politi og kommune og fylke med hensyn til oppfølging og kontakt med beboere på asylmottak. Metodikken skal styrke beboernes tillit til politiet, og kan være et tiltak for å hindre at det utvikles parallelle samfunn. Justis- og beredskapsdepartementet vil bidra til at prosjektet evalueres og videreutvikles.

5.4 Bedre ledelse og styrket ledelseskultur

Arbeidet med bedre ledelse og styrket ledelseskultur er en prioritert oppgave i politiet og Regjeringen ønsker et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap.

Siden 2013 har ansvar, kompetanse og koordinering knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap blitt tydeliggjort og forankret, bl.a. ved opprettelsen av egen avdeling for Krisehåndtering og beredskap i POD, samt omorganisering av både PST, redningstjenesten og Justis- og beredskapsdepartementet.

Det gjennomføres årlig stabsopplæring for ansatte både i Justis- og beredskapsdepartementet, POD og politidistriktene. I tillegg gjennomføres det årlige øvelser hvor ledere fra strategisk, operativt og taktisk nivå deltar. Et sentralt element under øvelsene er å skape en bevisstgjøring av lederansvaret.

For medarbeiderne i nødetatene gjennomføres det trening knyttet til pågående livstruende vold hvor bl.a. tjenestepersonenes handlingsplikt tematiseres.

For ytterligere omtale av arbeidet med holdninger, kultur og ledelse i politiet vises til pkt. 3.5.

6 Migrasjonskjeden

Regjeringen arbeider for å redusere antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov og raskere retur av personer uten lovlig opphold i Norge. Det er en sammenheng mellom ankomst, saksbehandling, avklaring av identitet og retur.

Denne delen av migrasjonskjeden omhandler politiets arbeid på utlendingsfeltet. Politiets viktigste oppgaver her er å registrere alle som søker om beskyttelse, etterforske identitetsopplysninger der det er nødvendig og å uttransportere dem som ikke får innvilget opphold i Norge, og som ikke etterkommer plikten om å forlate Norge på egen hånd. Dette arbeidet er viktig både i et samfunnssikkerhetsperspektiv, og for å bekjempe ulike former for kriminalitet. Helheten i migrasjonskjeden er omtalt under programkategori 06.90.

6.1 Raskere retur

En regulert innvandring forutsetter at så få som mulig oppholder seg ulovlig i landet. Politiet skal returnere personer uten lovlig opphold så raskt som mulig etter utreisefristen er utløpt. Samtidig skal politiet prioritere de riktige returene for å sikre effektiv ressursutnyttelse og god måloppnåelse.

Personer som får avslag på sin søknad om opphold i Norge får vanligvis inntil 30 dager på seg til å forlate landet, enten ved en egenorganisert reise eller ved å søke program for assistert retur, jf. omtale under programkategori 06.90. Hvis de ikke etterkommer plikten til å reise, får politiet oppgaven med å uttransportere dem.

Vilkårene for pågripelse og fengsling etter utlendingsloven, er hjemlet i utlendingsloven § 106. I forbindelse med de økte asylankomstene høsten 2015 ble bestemmelsen endret. Politiet har fått hjemmel til å pågripe og fengsle asylsøkere hvis søknad mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet fordi vedkommende har fått beskyttelse i annet land, eller har hatt opphold i et trygt land forut for innreise til Norge. Dette gjelder ikke for dem som er omfattet av Dublinprosedyren. Formålet er å sikre at utlendingen ikke forsvinner før det er fattet en avgjørelse, og for å legge til rette for rask retur dersom søknaden nektes realitetsbehandlet.

Regjeringen startet høsten 2016 et toårig prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo. Et hurtigspor for straffesaker med klart og oversiktlig bevisbilde hvor det foreligger unndragelsesfare vil medføre at flere straffesaker gjennomføres uten utsettelser. I de tilfeller det er aktuelt skal det raskt fattes utvisningsvedtak med innreiseforbud og etterfølgende retur ut av landet. Dermed vil det være mulig både å få kriminelle utlendinger raskere ut av landet, og å hindre nye straffbare forhold. For nærmere omtale vises til programkategori 06.20.

Rask retur underbygger asylinstituttets legitimitet, og kan gjennom signaleffekter bidra til å redusere asylankomstene ved at færre personer uten et reelt beskyttelsesbehov reiser til Norge. Samtidig blir forvaltningens utgifter redusert ved at det blir behov for både færre mottaksplasser og mindre ressurser til å behandle omgjøringsanmodninger. Mange som politiet returnerer er i tillegg ilagt en eller flere straffereaksjoner i Norge. Raskere retur av kriminelle er kriminalitetsforebyggende og bidrar til redusert ressursbruk i straffesakskjeden.

6.1.1 Resultat – rekordmange uten lovlig opphold uttransportert fra Norge

Politiets tvangsreturer deles inn i tre kategorier, avhengig av søknads- eller oppholdsgrunnlaget i Norge. Kategorien asylsøkere med avslag består av personer som har fått avslag på sin søknad om beskyttelse i Norge. Kategorien Dublin er personer som, med bakgrunn i Dublin-samarbeidet, skal uttransporteres til annet europeisk land hvor de tidligere har søkt asyl, passert grensen ulovlig eller fått utstedt visum til. Bort- og utviste er utlendinger som av ulike grunner har blitt bort- eller utvist fra Norge.

For omtale av assistert retur vises til programkategori 06.90.

Politiet gjennomførte i 2015 rekordmange returer, flest til Italia (1 238), Albania (665), Russland (584), Romania (517) og Spania (465). Det har vært en kraftig økning i antall uttransporterte i kategorien bort- og utviste. Dette har bl.a. sammenheng med en bevisst satsning på retur som kriminalitetsforebyggende tiltak i politiet. Det har også sammenheng med ankomstene over Storskog, hvor de som ikke søkte asyl fikk vedtak om utvisning eller bortvisning.

Etter årets første 7 måneder ligger måloppnåelsen totalt noe lavere enn en lineær fremskriving skulle tilsi. Fordelt på de tre kategoriene, er det returnert flere i kategorien Dublin, mens måloppnåelsen i de to andre kategoriene er lavere enn planen legger opp til.

Som et resultat av målrettet innsats over flere år påtreffer politiet færre utlendinger uten lovlig opphold. Dette er en positiv utvikling, men kan ha som konsekvens at det blir lavere måloppnåelse i kategorien Bort- og utviste.

En tredel av de uttransporterte i 2015 var ilagt en eller flere straffereaksjoner i Norge, og om lag 87 pst. av disse befant seg i kategorien bort- eller utviste. Borgere av Romania (18 pst.), Polen (14 pst.), Litauen (11 pst.) og Nigeria (9 pst.) utgjorde over halvparten av de uttransporterte med straffereaksjon.

Den store økningen i antall returer de siste årene har medført press på politiets kapasitet til å gjennomføre uttransporter. For å kunne gjennomføre flere returer, ble det bevilget 18,4 mill. kroner til drift av nytt utreisesenter på Oslo Lufthavn Gardermoen. Utreisesenteret ble etablert i midlertidige lokaler i januar 2015. Lokalene deles med flere aktører.

6.1.2 Utfordring – fortsatt for høyt antall personer med utreiseplikt og lang botid i Norge

Antall beboere i asylmottak har blitt lavere de siste årene. Mens det ved utløpet av 2013 bodde 5 700 personer med utreiseplikt på mottak, var tallet gått ned til ca. 3 000 ved utløpet av 2015. Av disse hadde 43 pst. bodd i mottak i over 4 år.

Det er krevende å få til retur av denne gruppen. Selv om alle land er folkerettslig forpliktet til å akseptere egne borgere i retur, kommer mange mottaksbeboere med utreiseplikt fra land det er vanskelig å gjennomføre returer til. Dette skyldes i hovedsak at landene ikke samarbeider om å ta imot sin borger, ikke bistår med å verifisere identiteten til vedkommende eller på annen måte trenerer returarbeidet.

6.1.3 Tiltak – videreføre høy returinnsats

Den intensiverte innsatsen på returer av personer uten lovlig opphold foreslås videreført og styrket i 2017. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen i 2017 med 105 mill. kroner slik at politiet kan returnere minst 9 000 uten lovlig opphold i 2017, og øke innsatsen for å avdekke saker der personer har fått innvilget oppholdstillatelse på uriktig grunnlag.

Økningen skal fortsatt særlig rette seg mot personer i kategoriene Asyl og Dublin. Samtidig er det viktig at politiet prioriterer returer som gir best mulig samlet effekt og måloppnåelse. Her vil både kriminalitetsbekjempelse, samfunnssikkerhetsperspektivet og strategiske forhold, som f.eks. returer som gir signaleffekter og kan ha innvirkning på tilstrømningen fremover, kunne vektlegges.

Måloppnåelsen bør vurderes i lys av de forutsetningene som til enhver tid er gjeldende, f.eks. hvor store ressurser som bindes opp til asylregistrering, avslagsprosent, asylsøkernes opprinnelsesland og hvor mange saker som skal returneres etter Dublin-konvensjonen. Hittil i 2016 har måloppnåelsen i kategoriene Asyl og Bort- og utviste vært lavere enn planlagt. Dette har sammenheng med at politiet har påtruffet færre utlendinger uten lovlig opphold, og noe vanskeligere returforutsetninger for de som har fått avslag på søknaden om beskyttelse i Norge.

I tillegg til at politiet skal uttransportere alle som har fått avslag på søknad om beskyttelse, og som ikke har etterkommet utreiseplikten, skal politiet også returnere alle som blir bort- eller utvist fra Norge. Som tabell 2.16 viser, har antall uttransporteringer i denne kategorien økt med rundt 116 pst. fra 2012 til 2015. Bort- og utvisningssaker starter ofte i forbindelse med en kontrollsituasjon, eller fordi vedkommende blir pågrepet for et straffbart forhold. For å unngå at disse personene forsvinner, er det ofte nødvendig å holde dem fengslet til uttransportering kan gjennomføres. Politiets utlendingsinternat på Trandum ble i september 2016 utvidet med Modul 3, som har gitt 90 nye enkeltrom. Det foreslås å øke bevilgningen i 2017 med 35,9 mill. kr til dekning av helårsvirkningen av drift av disse plassene.

POD arbeider med å styrke politidistriktenes innsats mot bort- og utviste, og har i 2016 omdisponert 17,1 millioner kroner fra tilleggspakken for ankomstregistreringer. Det er flest straffedømte i kategorien bort- og utviste, og dette vil gi en god effekt på kriminalitetsforebygging og -bekjempelse.

6.2 Raskere avklaring av identitet

Det er viktig at norske myndigheter kjenner identiteten til utlendinger som søker om beskyttelse i Norge. Avklart identitet gir en mer effektiv og sikker saksbehandling i UDI og UNE, og muliggjør flere returer. Samtidig er ID-avklaring sentralt for politiets arbeid med å kontrollere at personer som oppholder seg i landet har tillatelse til å være her. I tillegg er det ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv viktig at myndighetene vet hvem som befinner seg i landet. Avklart identitet er dessuten viktig for å kunne drive et godt og målrettet integreringsarbeid.

Politiet har de senere årene fått økt bevissthet rundt at det er mange utlendinger som har fått innvilget opphold i Norge på feilaktig grunnlag. Dette er ressurskrevende saker for politiet å avdekke og etterforske. Sakene ender ikke alltid med en retur, men det er allikevel viktig å jobbe med disse sakene for å signalisere at norske myndigheter ikke aksepterer opphold på falskt grunnlag. Ofte vil en oppholdstillatelse eller statsborgerskap bli tilbakekalt dersom det avdekkes at den er gitt på falsk identitet. I tillegg er det straffbart å oppgi falske opplysninger, og slike saker kan forfølges strafferettslig.

6.2.1 Resultat – videreføring av ID-etterforskningen og økt bruk av biometri

Det ble i 2015 bevilget 5,4 mill. kroner til politiet for å arbeide spesielt med saker hvor utlendinger har fått innvilget opphold i Norge på feilaktig grunnlag. Satsingen er videreført og styrket i 2016.

ID-arbeidet styrkes i 2016 gjennom økt bruk og lagring av biometri. Stortinget vedtok i 2016 endringer i utlendingsloven §§ 100 og 100a, som gir hjemmel for rutinemessig å oppta og behandle biometrisk personinformasjon i form av fingeravtrykk og ansiktsfoto av alle tredjelandsborgere som søker oppholdstillatelse og visum til Norge.

6.2.2 Utfordringer – store ulegitimerte ankomster

I 2015 søkte ca. 31 000 personer om beskyttelse i Norge. Av disse kom ca. 5 400 over den norsk-russiske grensen Storskog/Boris Gleb. De økte asylankomstene satte politiet og utlendingsforvaltningen under press, og politiets bevilgninger ble økt med ca. 350 mill. kroner i Prop. 1 S Tilleggsnummer 1 (2015–2016). Dette var nødvendig for å øke kapasiteten til registrering, sikkerhetsvurderinger og ID-arbeid, herunder territorialkontroll. Videre ble kapasiteten ved daværende Øst-Finnmark politidistrikt økt for å sette distriktet i stand til å håndtere situasjonen ved Storskog og Kirkenes.

De senere årene har en svært høy andel av de som har søkt beskyttelse ikke fremvist gyldige identifikasjonspapirer. Om lag 50 pst. av personene som søkte om beskyttelse i 2015 fremviste ikke identifikasjonspapirer. Den andelen som legitimerte seg omfatter også personer som benytter seg av falske identifikasjonspapirer.

Mange skjuler bevisst identiteten sin. For å etablere korrekt identitet, er norsk politi ofte avhengig av hjelp fra myndighetene i hjemlandet til de aktuelle personene. Dette kan ikke skje før norske myndigheter har vurdert søknaden om beskyttelse. Politiet erfarer imidlertid at flere land ikke ønsker å samarbeide om å utstede reisedokument til egne borgere, eller at utlendinger med utreiseplikt ikke samtykker i at det utstedes reisedokumenter i den tro at lengre oppholdstid i Norge øker sannsynligheten for å få innvilget opphold.

Det vises til programkategori 06.90 for omtale av samarbeid med opprinnelses- og transittland.

6.2.3 Tiltak – styrke identitetsarbeidet

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med til sammen 81 mill. kroner til politiet og UDI i 2017 for å styrke kontrollen av identitet til personer som reiser inn i og oppholder seg i riket, samt forebygge og bekjempe ulovlig opphold og kriminalitet som baserer seg på falsk ID og misbruk av ID. Bevilgningen skal dekke utvidet bruk av biometri, flere mobile håndholdte enheter som muliggjør identitetskontroll, etablere taps- og verifikasjonssystem for offentlige og private aktører, samt forberede nasjonalt ID-kort til utenlandske borgere og verifikasjon av utenlandske ID-dokumenter.

7 Politiets forvaltningsoppgaver og sivile gjøremål

7.1 Våpenlovgivning og EUs våpendirektiv

Regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon om ny våpenlov vinteren 2017. Arbeidet ses i sammenheng med revisjon av EUs våpendirektiv (91/477/EØF) om erverv og innehav av skytevåpen. Direktivet fastsetter krav til medlemsstatenes nasjonale våpenlovgivning og er Schengen-relevant. Norge må tilpasse sitt nasjonale våpenregelverk til de endringer som fastsettes i våpendirektivet.

7.2 Pass, ID-kort med eID og ID-kontroll

Pass-utstedelse er en viktig forvaltningsoppgave som utføres av politiet. En sikker ID-kontroll ved utstedelse av pass og andre ID-dokumenter forebygger kriminalitet. Pass-samarbeidet med andre land gjør grensepasseringen mer effektiv, forebygger ulovlig innvandring og er terrorbekjempende.

7.2.1 Utfordringer – pass, ID-kort med eID og ID-kontroll

Utstedelse av pass har ikke vært basert på tilstrekkelig gode rutiner og systemer. Dette er påpekt i PODs risiko- og sårbarhetsanalyse, og senere bekreftet gjennom Riksrevisjonens revisjon av biometriske pass for regnskapsåret 2014.

Norge utsteder i dag ikke ID-bevis med høy sikkerhet på brukervennlige formater til norske borgere. Utlendinger som skal oppholde seg i Norge kan derfor heller ikke legitimere seg med sikre ID-bevis fra norske myndigheter.

Effektiv og sikker ID-kontroll ved grensepassering og på territoriet forutsetter utveksling av sikkerhetselementer i pass med andre land og deltagelse i internasjonalt samarbeid.

7.2.2 Tiltak – pass, ID-kort med eID og ID-kontroll

Tiltak – styrke ID-verifikasjon ved utstedelse av pass og nasjonalt ID-kort med eID

POD arbeider med å etablere nye felles rutiner for politidistriktene for utstedelse av pass og ID-kort med eID med strengere verifikasjon av identitet ved utstedelse, bl.a. bruk av biometri for å sikre utstedelse av ID-dokumenter til rett person. Utstedelse av nye pass og ID-kort med eID til norske borgere skal etter planen starte våren 2018.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen i 2017 slik at rutiner og organisasjon for utstedelse av ID-kort med eID til utlendinger kan forberedes, se omtale i pkt. 6.2.3. Dette vil være et betydelig tiltak både for en sikker og effektiv identifisering av utlendinger, og for forebygging av kriminalitet særlig rettet mot velferdstjenester og finanssektoren, se omtale i pkt. 4.3.2.

Tiltak – sikker og effektiv ID-kontroll ved grensepassering og på territoriet

Det må sikres at norske ID-dokumenter kan kontrolleres sikkert og effektivt ved grensepassering, og tilsvarende utenlandske pass på norsk grense. Politiet skal fortsette sitt internasjonale samarbeid på området.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen slik at det kan tilbys en taps- og verifikasjonstjeneste til private og offentlige for kontroll av norske og utenlandske ID-dokumenters ekthet, samt tapskontroll for norske pass og nasjonale ID-kort. Dette vil være et betydelig tiltak i bekjempelsen av ID-kriminalitet, se omtale i pkt. 4.3.2.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen slik at politiet kan utstyres med håndholdte enheter for å kunne kontrollere ID-dokumenter på en sikker og effektiv måte, både på grensen og territoriet, noe som vil styrke identitetsarbeidet og bidra til målet i nærpolitireformen om at flest mulig saker skal ferdigstilles på stedet.

7.3 Den sivile rettspleien på grunnplanet

Det har vært en stor økning i saksmengden i perioden etter omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet i 2006. Fra 2011 til 2015 har det totale antall saker økt fra 465 244 til 538 820, en økning på 16 pst. Utleggsforretninger er det største saksområdet, og har i perioden fra 2011 til 2015 økt fra 242 201 til 335 235, en økning på 38 pst. Politiet har også betydelige oppgaver innenfor tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning.

Saksbehandlingstiden er i samme tidsrom redusert, og etaten oppfyller i stor grad de målene som er satt for saksbehandlingstid.

Tiltak – bedre oppgaveløsning og publikumsservice

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til lovendringer som åpner for at også namsmannsoppgavene kan samles i større enheter for å sikre god faglig kompetanse i oppgaveløsningen. For gjeldsordnings-sakene er det allerede åpnet for at sakene kan samles hos noen av namsmennene i et politidistrikt. Det foreslås også at politi- og lensmannsetaten avlastes arbeidet med lensmannsskjønn. Skjønnene foreslås i all hovedsak overført til jordskifteretten. Departementet arbeider med oppfølgingen av høringen.

8 Forenklingsarbeid, modernisering og gjennomføringskraft

8.1 Ny digitaliseringsstrategi for politiet

For å sikre at norsk politi kan levere gode og effektive polititjenester er det nødvendig både å utvikle nye arbeidsformer basert på nye teknologiske løsninger, og å gi medarbeiderne nødvendig kompetanse til å utnytte ny teknologi. Det er videre behov for å ta igjen teknisk etterslep og understøtte moderniseringen av arbeidsprosesser og metoder.

Det har i 2016 blitt utviklet en ny digitaliseringsstrategi for politiet. Denne er en viktig delstrategi under politiets nye virksomhetsstrategi, se omtale under pkt. 3.6.1.

Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Digitale løsninger skal bidra til at:

• politiet møter publikum der publikum befinner seg, også på nett

• politiet blir mer mobilt og løser oppgaver på stedet

• det arbeides mer effektivt og blir frigjort tid til prioriterte oppgaver, og

• det brukes ny og eksisterende informasjon til å forstå, forutse, reagere og handle riktig.

For å få størst mulig effekt av digitale løsninger kreves endringsvilje, gjennomføringsevne og kreativitet. Politiet har startet omstillingen, men det er fortsatt et stykke til målet.

8.2 Kunnskapsstrategi

Politiets arbeid skal være kunnskapsstyrt. PHS skal gjennom sin forskning bidra til videreutvikling av politiet og til et kunnskapsbasert, kritisk og reflektert politi. I tillegg til den generelle politiutdanningen, tilbys nå flere masterutdanninger ved PHS. Det er mulig å ta en mastergrad med tema innenfor politifaget også ved andre høgskoler og universiteter i landet. PHS tilbyr videre over 90 etter- og videreutdanninger, som gir kompetanse av betydning for politiet. Utdanningene utvikles i takt med samfunns- og kriminalitetsutviklingen, og skal møte behovene for kompetanse i etaten. Til sammen utgjør dette en kompetanse- og kunnskapsbase over et vidt spekter av politirelaterte tema.

For å sikre at den kunnskap som utvikles både kan publiseres på egnet måte og blir brukt i det daglige og i videreutviklingen av politietaten, vil POD få i oppdrag å utvikle en kunnskapsstrategi. Strategien skal ha som formål å gi en bedre oversikt over hva som foreligger av kunnskap, og hvor det er behov for mer kunnskap.

8.3 Bemanning

Det er et mål å heve grunnbemanningen i politi- og lensmannsetaten. Regjeringens ambisjon er to polititjenestemenn/-kvinner per 1 000 innbyggere på nasjonalt nivå i løpet av 2020. Det vil være variasjoner i dekningsgrad mellom politidistriktene utfra kriminalitetsbildet og særskilte utfordringer i det enkelte distrikt.

Bemanningen i politi- og lensmannsetaten (inklusive PST) økte i 2015 med 619 årsverk, fordelt på 390 politiårsverk, 50 juristårsverk og 179 sivile årsverk. Per 31. desember 2015 var politidekningen 1,83 per 1 000 innbyggere, inkludert PST. Tabellen viser økningen i antall årsverk i politi- og lensmannsetaten (inklusive PST) og politidekningen de siste tre årene.

Regjeringen ønsker at nyutdannede politistudenter skal komme inn i politiyrket så raskt som mulig. Det er derfor lagt til rette for å ansette i overkant av 1 000 nye politistillinger.

Det ble i 2014 bevilget 100 mill. kroner for å tilsette flere sivile slik at politiutdannede kunne frigjøres til arbeid med politiets kjerneoppgaver. I 2015 ble bevilgningene økt, slik at det kunne ansettes 50 påtalejurister i politiet og flere sivile midlertidige stillinger for å håndtere migrasjonsutfordringene. Bevilgningen er også økt for å styrke bemanningen i PST.

Tall fra POD viser at per 30. juni 2016 hadde henholdsvis 95 pst. og 98 pst. av studentene som hadde bestått alle eksamenene fra kullene våren 2015 og 2014, jobb i politiet. På samme tidspunkt hadde 60 pst. av de som hadde bestått alle eksamenene fra 2016-kullet, jobb i politiet. På dette tidspunkt var en stor andel fra 2016- kullet i sommervikariater. Utover høsten vil politidistriktene foreta ansettelser slik at flere får jobbtilbud.

Regjeringen foreslår at opptaket på 720 studenter til bachelorutdanningen ved PHS videreføres i 2017. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen med 166,4 mill. kroner for å legge til rette for å bemanne opp politiet med inntil 350 nye årsverk i 2017. Bevilgningen foreslås videre økt med 163,3 mill. kroner for å dekke helårsvirkningen av de 347 årsverkene som ble opprettet i 2016, for å tilby jobb til politistudenter som var ferdig utdannet sommeren 2016.

Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 01 Driftsutgifter

Bemanningen i POD, politidistriktene og særorganene, men uten PST sentralt, utgjorde 15 675 årsverk per 31. august 2016 (tall fra politiets lønns- og personalsystem).

Posten dekker alle ordinære driftsutgifter i POD, politidistriktene, politireserven, de lokale PST-enhetene i politidistriktene og politiets særorganer, med unntak for PHS, jf. kap. 442, og PST, jf. kap. 444. Våpen, kjøretøy, verneutstyr, uniformer, IKT m.m. er driftsrelaterte innsatsfaktorer og budsjetteres under posten.

Justis- og beredskapsdepartementet holder tilbake en mindre del av bevilgningen sentralt for å dekke utgifter til oppfølging av handlingsplaner m.m.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 315,7 mill. kroner til økt kapasitet for å håndtere en utfordrende driftssituasjon i politidistriktene og etablering av lønn- og regnskapssentral i Kristiansund, samtidig som nærpolitireformen skal gjennomføres.

Det foreslås å øke bevilgningen med 166,4 mill. kroner for å legge til rette for å oppbemanne politiet med 350 nye stillinger slik at antallet nye og ledige stillinger i politiet øker tilsvarende antallet studenter som består eksamen ved PHS våren 2017, jf. omtale under kap. 480, post 50 hvor det foreslås å bevilge midler til ytterligere én politistilling. Det foreslås også å øke bevilgningen med 163,3 mill. kroner til dekning av helårsvirkning for nye årsverk knyttet til de politihøgskolestudentene som ble ferdig utdannet sommeren 2016.

I budsjettet for 2016 ble det budsjettert med 251,9 mill. kroner til gjennomføring av nærpolitireformen. Dette er bl. a. omstillingsmidler og midler til ombygging av politiets eksisterende operasjonssentraler. I 2017- budsjettet er behovet anslått til 140,1 mill. kroner til disse tiltakene. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 113 mill. kroner (inkludert prisjustering). Se også omtale av samlokalisering av nødmeldingstjenesten for politi og brann under programkategori 06.50.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner til IKT-sikkerhet i politiet. I tillegg videreføres 100 mill. kroner til oppstart av IKT-modernisering i politiet fra 2016.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 64 mill. kroner til flere mobile håndholdte enheter som muliggjør identitetskontroll, etablere taps- og verifikasjonssystem for offentlige og private aktører, samt forberede nasjonalt ID-kort til utenlandske borgere og verifikasjon av utenlandske ID-dokumenter. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen under kap. 490, post 45 med 17 mill. kroner. Økningen skal gå til utvidet bruk av biometri.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til et kamerasystem i politikjøretøy som registrerer skiltnumrene på passerende biler slik at registreringsnumrene løpende kan sjekkes opp mot politiets registre av kjennemerker.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 26 mill. kroner for å forbedre den elektroniske kommunikasjonen mellom bl.a. politiet, Den høyere påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorgen. Dette foreslås bevilget over kap. 440, post 01.

Det ble i 2016 etablert et toårig hurtigbehandlingsprosjekt i Oslo for straffesaker med et klart og oversiktlig bevisbilde hvor det foreligger unndragelsesfare. Tiltaket vil ha helårseffekt fra 2017, slik at regjeringen foreslår å øke bevilgningen under posten med 1,8 mill. kroner.

Ny lov om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven) trer i kraft 1. januar 2017. Gjeldende ordning med lensmannsskjønn som grunnlag for taksering av naturskade erstattes av en ren forvaltningsmodell med Landbruksdirektoratet som ansvarlig forvaltningsorgan. Det foreslås derfor at posten reduseres med 1,9 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1142, post 01.

Som følge av krav om politiattest for personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten foreslås posten økt med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 761, post 21.

Innføring av hjemmel i fagskoleloven som krever at søkere fremlegger politiattest ved opptak til utdanninger der studentene kan komme i kontakt med mindreårige medfører merkostnader for politiet, jf. Prop. 95 L (2015–2016). Det foreslås at posten økes med 80 000 kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 281, post 01.

Det foreslås å øke posten med 8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 840, post 21 (3,6 mill. kroner) og kap. 765, post 21 (4,4 mill. kroner) for å samle bevilgningene til Statens barnehus.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016, jf. innstilling 400 S (2015–2016), ble bevilgningen til Statens barnehus økt med 5 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner som følge av helårsvirkning fra 2017. I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen ytterligere med 5 mill. kroner, til sammen 15 mill. kroner.

For å kompensere for økte utgifter knyttet til lønn og særavtale for politiutsendinger ved ambassadene, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 3,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 100, post 01.

Regjeringen foreslår å redusere antall klareringsmyndigheter og å opprette en ny sentral sivil klareringsmyndighet, og at utgiftene til etablering av én sivil klareringsmyndighet skal fordeles mellom berørte virksomheter og departementet. Det foreslås derfor at kap. 440, post 01 reduseres med 1,8 mill. kroner.

Det forslås at kap. 440, post 01 reduseres med 60 000 kroner mot en tilsvarende økning under kap. 400, post 71 knyttet til norsk andel av de administrative kostnader forbundet med norsk deltakelse i Schengen komiteene.

For å oppnå bedre styring, enklere administrasjon og for å skape bedre forutsetning for økonomisk utgiftskontroll av Storskog grensekontrollbygget, foreslås det at Finnmark politidistrikt overtar driftsansvaret og det økonomiske ansvaret som i dag tilligger Grensekommissariatet. Det foreslås å øke kap. 440, post 01 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 448, post 01.

Enkelte fellestjenester knyttet til IKT-systemer UDI er ansvarlig for i dag, er gjenstand for brukerbetaling fra andre virksomheter. Det foreslås å avvikle brukerbetalingen fra politiet. Det foreslås å redusereposten med 3,3 mill. kroner mot tilsvarende nedjustering av inntekter over kap. 3490, post 05.

Det er anslått at Frontex- kontingenten for 2017 vil bli høyere enn for 2016. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under posten med 54,7 mill. kroner.

Det foreslås å bevilge 60 mill. kroner til fullføring av forprosjektering av nytt beredskapssenter for politiets nasjonale beredskapsressurser, det vil si en økning med 35 mill. kroner fra saldert budsjett 2016.

Det foreslås å videreføre 48,1 mill. kroner til politiet og de lokale enhetene i PST som ble gitt i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg nr. 1 (2015–2016). 223,4 mill. kroner fra tileggsnummerert foreslås redusert sammenlignet med saldert budsjett 2016 som følge av en engangsbevilgning (15,1 mill. kroner), sivile stillinger (140,9 mill. kroner) og tilleggsbevilgning til flere politistillinger som ikke videreføres i 2017 (67,3 mill. kroner).

Regjeringen foreslår å bevilge 26,7 mill. kroner til utstyr til bruk i grensekontrollen på flyplasser for å sikre kvalitet og legge til rette for effektiv oppgaveløsning.

Det foreslås å øke bevilgningen med 82,2 mill. kroner for å kunne returnere minst 9 000 personer uten lovlig opphold i 2017. Det vises også til omtale under kap. 440, post 21 og 25.

Norge skal ta imot 1 500 asylsøkere gjennom EUs relokaliseringsprogram i 2016 og 2017. Det er i statsbudsjettet for 2016 bevilget 65 mill. kroner til formålet, men grunnet stor usikkerhet knyttet til gjennomføring av uttaket, ble hele beløpet bevilget på kap. 490, post 01 og ikke fordelt på kapitel og post. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 490, post 01 redusert, og bevilgningen under kap. 440, post 01 foreslås økt med 11,3 mill. kroner som følge av økte utgifter for politiet til registrering av disse asylsøkerne.

Det vises til behandling av Regjeringens forslag til innstramninger på utlendingsfeltet i Prop. 90 L (2015–2016). På bakgrunn av at Stortinget ikke vedtok å heve botidskravet fra permanent opphold fra tre til fem år foreslås bevilgningen på posten redusert med 0,46 mill. kroner, jf. postomtale i Prop. 1 S (2015–2016).

Regjeringen foreslår å videreføre bidraget til Triton og Poseidon i første del av 2017. Videreføringen er i 2017 anslått til å koste 55,4 mill. kroner eksklusive ordinære lønnskostnader for politiet.

Regjeringen vil etablere tolv nye og styrkede offeromsorgskontorer i tilknytning til politiet, etter modell av Støttesenteret for fornærmede i straffesaker i Trondheim. Satsingen innebærer at det etableres offeromsorgskontorer lokalisert hos politiet i samarbeid med kommunene. Det foreslås å øke bevilgningen med 19 mill. kroner til tiltaket i 2017. I tillegg foreslås det å overføre 9 mill. kroner fra kap. 472, post 01 til formålet som følge av at Rådgivningskontorer for kriminalitetsofre (RKK) overføres til politiet. Det vil ta noe tid å overføre RKK. Bevilgningen på 9 mill. kroner vil derfor bli tildelt direkte til RKK i 2017.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kr til særskilt områdesatsing fra politiet på Grønland i Oslo for å forebygge og avdekke kriminalitet og fremme bedre levekår for beboere i området.

De årlige utgiftene for å drifte utdanning for kontrolletatene og politiet innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet er anslått til 4,6 mill. kroner og planlegges fordelt forholdsmessig mellom etatene. Posten foreslås derfor redusert med 1,6 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 442, post 01.Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner til tiltak for kontroll av identiteter som følge av engangsutgifter og tiltak iverksatt i 2015.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 88 mill. kroner som følge av engangsinvesteringer knyttet til IKT- prosjektene SPOR og IDeALT, som startet i 2014.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,6 mill. kroner som følge av engangsutgifter knyttet til etablering av et servicekontor i Trondheim i 2016 for utenlandske arbeidstakere i samarbeid med Skatteetaten og Arbeidstilsynet.

På grunn av endret fordeling av utgiftene mellom Skatteetaten, politiet og Arbeidstilsynet knyttet til Servicesenteret for Utenlandske Arbeidstakere i Trondheim, foreslås posten økt med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 640, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 23,8 mill. kroner til helårsdrift av modul 3 med 90 nye plasser som ble tatt i bruk fra september 2016 ved Politiets utlendingsinternat Trandum, jf. også omtale under kap. 440, post 21.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,364 mrd. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 133,5 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringskrav.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 114,5 mill. kroner mot reduksjon av bevilgningen på kap. 3440, post 02 som følge av redusert bruk av fakturering mellom virksomheter innenfor politi- og lensmannsetaten, jf. omtale under kap. 3440, post 02.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får en bestillingsfullmakt under kap. 440, post 01 på 100 mill. kroner i 2017, jf. forslag til vedtak.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, postene 02, 03, 04 og 05, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 16 631,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker politi- og lensmannsetatens sideutgifter i forbindelse med asylsaker, herunder utgifter til uttransportering i asylsaker og andre utlendingssaker.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,1 mill. kroner for å videreføre måltallet på 9 000 tvangsreturer i 2017. Det vises også til omtale under kap. 440, post 01 og 25.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 12,1 mill. kroner til helårsdrift av modul 3 med 90 nye plasser som ble tatt i bruk september 2016 ved Politiets utlendingsinternat, Trandum, jf. også omtale under kap. 440, post 01.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 76,1 mill. kroner som følge av ekstra bevilgninger til å håndtere økte asylankomster i 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 nr. 1 (2015–2016).

Videre foreslås det å omdisponere 87 mill. kroner til post 25 som følge av at post 25 får helårsvirkning fra 2017.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 145,3 mill. kroner.

Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Posten dekker også noen personellutgifter og eventuelle utgifter til å bedre søkemetodene.

Det foreslås en bevilgning på posten på 10,7 mill. kroner.

Post 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål

Bevilgningen på posten skal dekke sideutgifter i forbindelse med de sivile gjøremålene. Dette gjelder i hovedsak sideutgifter i forbindelse med tvangsforretninger og utgifter i forbindelse med gjeldsordningssaker.

Det foreslås en bevilgning på posten på 27,1 mill. kroner.

Post 25

Formålet med posten er å tilrettelegge for at politiet hurtig kan øke antallet uttransporteringer dersom behovet og muligheten oppstår. På posten føres de variable utgiftene til retur av asylsøkere med avslag, bort- og utviste og Dublinere. Dublin-sakene er underlagt særlige frister, og om disse ikke etterleves, må saken realitetsbehandles i Norge.

Det foreslås å øke bevilgningen med 15,7 mill. kroner til å videreføre måltallet på 9 000 tvangsreturer i 2017. Det vises også til omtale under kap. 440, post 01 og 21.

Videre foreslås det å omdisponere 87 mill. kroner fra post 21 som følge av at post 25 får helårsvirkning fra 2017.

Det foreslås en bevilgning på posten på 220 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til en tilskuddsordning til kommunene for lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme som en videreføring av opprettelsen av tilskuddsordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015. Det er satt av midler på to tilskuddsordninger på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett til arbeid med lokal forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Tilskuddsmidler går til prosjekter i kommunene og til prosjekter hvor kommuner og frivillige organisasjoner samarbeider. Det foreslås en sammenslåing av ordningene. Det foreslås å redusere kap. 496, post 62 med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 440, post 60. Det foreslås derfor en bevilgning på posten på 13,3 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen under posten har de siste årene dekket tilskuddsordninger innenfor hovedområdene generelle kriminalitetsforebyggende tiltak, tiltak som kan hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon og støtte til ofre for menneskehandel, vold i nære relasjoner, humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere, samt øremerkede tilskudd. Samlet foreslås det en bevilgning på posten på 80,1 mill. kroner.

Tilskuddsordning for kriminalitetsforebyggende tiltak

Formålet med tilskuddsordningen for kriminalitetsforebyggende tiltak er å stimulere til og utvikle kriminalitetsforebyggende tiltak og prosjekter. Om lag 7,2 mill. kroner til kriminalitetsforebyggende tiltak er lyst ut og tildelt i 2016. Tiltak særlig rettet mot barn og ungdom er prioritert, og vil også bli prioritert i 2017. Tilskuddsordningen forvaltes av POD.

Tilskuddsordning for tiltak for å komme ut av prostitusjon og støtte ofre for menneskehandel

Formålet med tilskuddsordningen er å hjelpe mennesker ut av prostitusjon og støtte ofre utsatt for menneskehandel. I 2016 ble tilskuddsmidlene på de to ordningene slått sammen, og om lag 20,5 mill. kroner er lyst ut og tildelt i 2016. Om lag samme beløp vil bli lyst ut i 2017.

Tilskuddsordning for arbeid mot vold i nære relasjoner

Tilskuddsordningen ble etablert i 2014 og skal ses i sammenheng med øvrige tilskuddsordninger på området. Om lag 11,6 mill. kroner er lyst ut og fordelt i 2016. Tiltaket rettet særlig mot forebygging, samarbeid og samordning er prioritert. Om lag samme beløp vil bli lyst ut i 2017. Departementet vil vurdere om forvaltning av ordningen skal overføres til Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging fra 2017.

Tilskuddsordning for humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere

De siste årene har det vært en egen tilskuddsordning hvor berørte kommuner og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd til humanitære tiltak for tiggere. I budsjettet for 2016 ble ordningen økt til 20,6 mill. kroner. Om lag samme beløp vil bli lyst ut for 2017.

Tilskudd til Det mosaiske trossamfund

Stortinget bevilget 7,2 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 til enkelte tiltak for fysisk sikring av dører og vinduer og oppgradering av utvendig overvåking av sikkerhetsgjerde. Utgiftene er ifølge det mosaiske trossamfunn blitt høyere enn anslått. Det foreslås derfor å bevilge 1,73 mill. kroner til å fullføre de sikkerhetstiltakene som Stortinget bevilget midler til i 2012.

Øremerkede tilskudd

I 2015 og 2016 ble det tildelt øremerket tilskudd på henholdsvis 4,3 mill. kroner og 4,4 mill. kroner til POD, til støtte til Politiidrett, Politihistorisk selskap og Politiets pensjonistforbund. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at om lag samme beløp øremerkes til dette formålet i 2017.

I 2015 og 2016 ble det tildelt tilskudd på henholdsvis 2,6 mill. kroner og 2,8 mill. kroner til ROSA-prosjektet i krisesentersekretariatet og tilskudd på henholdsvis 2,8 mill. kroner og 3 mill. kroner i driftsstøtte til NKVTS. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at om lag samme beløp tildeles ROSA-prosjektet og NKVTS til samme formål i 2017. Som følge av forsinket fremdrift i forskningsprosjektet rettet mot vold i nære relasjoner ble det tildelt 3 mill. kroner til NKVTS til formålet rettet mot vold i nære relasjoner i 2016. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at om lag 5,3 mill. kroner tildeles NKVTS til samme formål i 2017. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å øremerke om lag 0,650 mill. kroner til samarbeidsprosjekt Bredtveit og Oslo Krisesenter og om lag 0,250 mill. kroner til den årlige konferansen om politi og barnevernsvakter. Justis- og beredskapsdepartementet ser det som viktig å videreføre samarbeidet med disse aktørene også i 2017.

Post 71 Tilskudd til Norsk rettsmuseum

Bevilgningen på posten dekker driftstilskudd til Norsk rettsmuseum (NRM). NRM er en stiftelse lokalisert i Trondheim. Det foreslås en bevilgning på posten på 4,947 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til EUs grense- og visumfond

Gjennom tilknytningsavtalen av 1999 om gjennomføring, anvendelse og videreutvikling av Schengen-regelverket (Schengen-avtalen) deltar Norge i EUs arbeid, bl.a. med yttergrensekontroll. Norge har de senere årene bidratt til EUs yttergrensefond. Fondet samfinansierer prosjekter på Schengen-området, det vil si innenfor grensekontroll og visumsamarbeid. POD har ansvar for gjennomføringen av fondet i Norge. Midler fra fondet har bl.a. vært benyttet til viktige investeringer for å styrke Norges yttergrense, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013) Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås en bevilgning på posten på 184 mill. kroner.

Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Kapitlet består hovedsakelig av inntekter fra gebyr for tvangssaker, forliksrådssaker, passutstedelser og våpentillatelser.

Post 01 Gebyr – pass og våpen

Bevilgningen på posten dekker inntekter fra behandlingsgebyr for pass og våpentillatelser.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner som følge av prisjustering av rettsgebyret.

Det foreslås en bevilgning på posten på 260,9 mill. kroner.

Post 02 Refusjoner mv.

Politi- og lensmannsetaten får refundert utgifter for politioppdrag utført for organisasjoner, lag, entreprenører og offentlige etater i samsvar med særskilt hjemmel. Refusjonene gjelder i all hovedsak utgifter til overtid og reiser i forbindelse med ledsagelse av tunge og brede transporter, asfaltering, riving, ekstraordinært politioppsyn under konserter og festivaler mv. Omfanget av slike oppdrag varierer fra år til år, og inntektsanslaget er derfor høyst usikkert.

Posten omfatter også diverse andre refusjoner, f.eks. husleieinntekter ved fremleie av lokaler og PHS sine refusjoner i forbindelse med kjøp av instruktørbistand fra politidistriktene. En del av inntektene er også knyttet til refusjon av utgifter internt i etaten.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3440, post 01 med 114,5 mill. kroner mot reduksjon av bevilgningen på kap. 440, post 01 som følge av redusert bruk av fakturering mellom virksomheter innenfor politi- og lensmannsetaten, jf. omtale under kap. 440, post 01.

Videreføring av Triton til medio mai 2017 er anslått å utgjøre 24,4 mill. kroner i refusjoner.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 339,6 mill. kroner.

Post 03 Salgsinntekter

På posten regnskapsføres inntekter fra innbytte og salg av utskiftede kjøretøy m.m. Inntekter fra salg av spesialutstyr til politidistriktene, kriminalomsorgen, Tolletaten mv. utgjør den største delen av det som inntektsføres på posten.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,9 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 193,6 mill. kroner.

Post 04 Gebyr – vaktselskap

Bevilgningen på posten omfatter engangsgebyr til dekning av utgifter ved behandling av søknader og gebyr ved feilalarmer der politi- og lensmannsetaten rykker ut.

Det foreslås å øke posten med 51 000 kroner som følge av prisjustering av rettsgebyret. Videre foreslås det å redusere posten med 9 000 kroner som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1,8 mill. kroner.

Post 05 Personalbarnehage

Bevilgningen på posten omfatter foreldreinnbetaling og statstilskudd til personalbarnehage.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440, post 01, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440, post 05, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 5,5 mill. kroner.

Post 06 Gebyr – utlendingssaker

Bevilgningen på posten dekker gebyr i forbindelse med søknad om statsborgerskap, familieinnvandring og arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Bevilgningsforslaget tar utgangspunkt i antall utlendingssaker til politiet.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

I forbindelse med stortingsbehandlingen av Prop. 90 L (2015–2016) ble ikke den foreslåtte lovendringen om å heve botidskravet for permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år vedtatt, jf. lovvedtak 102 (2015–2016). Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 0,46 mill. kroner, jf. omtale under programkategori 06.90.

Det foreslås at gebyret ved førstegangs familiesaker økes og at gebyret for fornyelse i familiesaker reduseres. På den bakgrunn foreslås posten redusert med 1,8 mill. kroner.

På bakgrunn av regnskapstall for de siste årene og forventet utvikling foreslås det en bevilgning på posten på 200,97 mill. kroner.

Post 07 Gebyr – sivile gjøremål

Bevilgningen på posten skal dekke gebyrinntekter i forbindelse med den sivile rettspleie på grunnplanet, det vil si gebyr for tvangsforretninger og forliksrådsbehandling.

Det foreslås å øke bevilgningen med 16,65 mill. kroner som følge av prisjustering av rettsgebyret.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,8 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 778,8 mill. kroner.

Post 08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfond

Posten dekker inntektene fra EUs indre sikkerhetsfond. Over fondsperioden forventes Norge å motta om lag 14,3 mill. euro i refusjoner fra fondet. Refusjonsutbetalingene vil variere fra år til år. Det foreslås en bevilgning på 21,3 mill. kroner.

Kap. 442 Politihøgskolen

PHS er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten i Norge, og har som hovedoppgave å drive utdanning, forskning og formidling. Den skal være en profesjonsrettet utdanningsinstitusjon på høyt nivå, som utvikler og formidler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som politiet må ha for å bidra til å sikre trygghet, lovlydighet og orden.

Post 01 Driftsutgifter

Bemanningen ved PHS per 31. august 2016 utgjorde 423 årsverk (tall fra fra politiets lønns- og personalsystem).

Bevilgningen på posten dekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter ved PHS.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,2 mill. kroner til å styrke forebygging og bekjempelse av IKT-kriminalitet, særlig spesialistfunksjon til Kripos.

De årlige utgiftene for å drifte utdanning for kontrolletatene og politiet innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet er anslått til 4,6 mill. kroner og planlegges fordelt forholdsmessig mellom etatene. Det foreslås derfor at kap. 442, post 01 økes med 4,3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 1618, post 01 (1,3 mill. kroner), kap. 440, post 01 (1,6 mill. kroner)m kap. 1610, post 01 (0,4 mill. kroner), kap. 1600, post 21 (128 915 kroner)m kap. 640, post 01 (387 952 kroner) og kap. 605, post 01 (443 373 kroner). Resterende utgifter til utdannelsen håndteres gjennom brukerbetaling.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,857 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 442, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3442, postene 02 og 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 587,0 mill. kroner.

Kap. 3442 Politihøgskolen

Post 02 Diverse inntekter

PHS’ inntekter kommer fra kursvirksomhet, utleie, kantinesalg og salg av bøker, samt mulige inntekter fra oppdragsvirksomhet.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 442, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3442, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 15,9 mill. kroner.

Post 03 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter

Inntekter fra driften av Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern føres på posten.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 442, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3442, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 17,3 mill. kroner.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Instruksen til PST er forskriftsfestet med hjemmel i politiloven § 29. PSTs primære ansvar er å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Sentralt står innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforsking og andre operative tiltak og rådgivning.

PST har også det nasjonale ansvaret for å utføre livvakttjeneste på norsk jord for norske og utenlandske myndighetspersoner. Dette er regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter og dommere i Høyesterett og tilsvarende representanter fra andre land og ambassadene til andre land i Norge. Livvaktene følger også enkelte norske myndighetspersoner på reiser i utlandet. Livvakttjenesten utføres i nært samarbeid med politidistriktene. Kongehuset har egen livvakttjeneste i Den kongelige politieskorte, som ligger under Oslo politidistrikt.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker driftsutgifter for Den sentrale enhet (DSE) i PST, samt enkelte utgifter knyttet til driften av de lokale PST-enhetene i politidistriktene. Bemanningen ved DSE per 31. august 2016 utgjorde 561 årsverk (tall fra politiets lønns- og personalsystem).

Det foreslås å redusere bevilgningen med 76,429 mill. kroner som følge av engangsinvesteringer av tidligere satsinger (IKT, tilleggslokaler og infrastrukturtiltak).

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,2 mill. kroner som følge av ekstra bevilgninger til å håndtere økte asylankomster i 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 nr. 1 (2015–2016).

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble bevilgningen på kap. 444, post 01 økt med 17 mill. kroner til livvakttjenesten (som følge av endringer i regjeringen, økt reiseaktivitet og utgifter knyttet til NATOs generalsekretær når han oppholder seg i Norge). Det foreslås å øke bevilgningen med 14,6 mill. kroner til helårsvirkningen av tiltakene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 90 mill. kroner til et nytt analysesystem som vil bidra til å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen i PST.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner til økt satsing på spionasje og sabotasje i det digitale rom.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 61,7 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,934 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 444, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3444, post 02.

Det foreslås en bevilgning på posten på 892,885 mill. kroner.

Kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Post 02 Refusjoner

På posten regnskapsføres inntekter som PST får refundert for enkeltoppdrag og særskilt bistand til Utenriksdepartementet.

Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 444, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3444, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 12,7 mill. kroner.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker i hovedsak driftsutgifter for Den høyere påtalemyndighet. Bemanningen per 31. august 2016 utgjorde 174 årsverk (tall fra politiets lønns- og personalsystem).

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til innkjøp av videokonferanseutstyr.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 23,6 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten, jf. omtale under del III.

Det foreslås en bevilgning på posten på 240,2 mill. kroner.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Generaladvokaten leder den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten er underlagt riksadvokaten i påtalemessige spørsmål, men er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Generaladvokaten og krigsadvokatene tilhører påtalemyndigheten, og har ansvaret for militære straffesaker. De har i tillegg som oppgave å bistå militære sjefer i kontroll med disiplinærutøvelsen og avgi uttalelser i klagesaker og visse andre disiplinærsaker. I tillegg til de løpende oppgavene har generaladvokaten ansvaret for å forberede rettergang i krigstid. Embetet har også oppgaver av folkerettslig art innenfor sitt fagområde. Videre vil embetet fortsatt legge vekt på å inneha kompetanse på militær folkerett og iretteføring av krigsforbrytelser, da dette er noe norske styrker direkte eller indirekte kan komme i berøring med. Justis- og beredskapsdepartementet har utredet ordningen med generaladvokat og krigsadvokater. Saken er sendt på høring med frist 1. oktober 2016.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker alle driftsutgifter for Generaladvokatembetet, herunder krigsadvokatene for Sør- og Nord-Norge. Bemanningen ved embetet utgjorde per 1. oktober 2016 6 årsverk (tall fra politiets lønns- og personalsystem).

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 0,73 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på posten på 8,7 mill. kroner.

Kap. 448 Grensekommissæren

Norges grensekommissær for den norsk-russiske grense leder Grensekommissariatet. Sjefen for Garnisonen i Sør-Varanger er stedfortredende grensekommissær.

Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense har følgende hovedoppgaver:

• å føre tilsyn med at Grenseavtalen, samt andre avtaler mellom Norge og Russland som regulerer forholdene på grensen, blir overholdt av begge parter

• å føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter for å løse og forebygge eventuelle konflikter i samarbeid med politiet og Forsvaret forebygge og avgrense omfanget av hendelser som er i strid med inngåtte avtaler.

Stillingen som grensekommissær er en åremålsstilling for tre år, med mulighet for tre års forlengelse.

Garnisonen i Sør-Varanger er av de militære myndigheter pålagt å støtte Grensekommissariatet i oppgaven med å overholde Grenseavtalen. Dette skjer i praksis ved at militært personell har kontinuerlig oppsyn med landegrensen mellom Norge og Russland og støtter det årlige grensevedlikeholdet. Grensekrenkelser rapporteres til Grensekommissariatet og politiet.

Det gjennomføres årlig felles forhandlingsmøter og sammenkomster mellom grensekommissærene når partene anmoder om det. Dette gjelder spesielt møter for å forebygge eller håndtere konflikter og hendelser på grensen. I tillegg gjennomfører partenes assistenter møter i forbindelse med grensevedlikehold, tilbakeføring av reinsdyr, miljøarbeid og inspeksjoner og kontroller av kraftverkene.

Post 01 Driftsutgifter

Bemanningen ved Grensekommissariatet utgjorde per 31. august 2016 fem årsverk (tall fra politiets lønns- og personalsystem). Bevilgningen på posten dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter. Posten skal dessuten dekke utgifter til grensemerking mellom Norge og Russland, og utgifter i forbindelse med møter med finske og russiske grensemyndigheter.

Storskog grensekontrollbygg/grensepasseringssted ble i sin tid bygd på en eiendom som tilhører Grensekommissariatet. For å oppnå bedre styring, enklere administrasjon og skape bedre forutsetning for økonomisk utgiftskontroll av kontrollbygget, foreslår Justis- og beredskapsdepartementet at Finnmark politidistrikt overtar driftsansvaret og det økonomiske ansvaret som i dag tilligger Grensekommissariatet. Det foreslås å redusere kap. 448, post 01 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 440, post 01.

Det foreslås en bevilgning på posten på 5,2 mill. kroner.

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap omfatter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sentral krisehåndtering, Redningshelikoptertjenesten, Redningstjenesten, Sivil klareringsmyndighet og Direktoratet for nødkommunikasjon.

2 Kategoriens organisering og innplassering i kjedeperspektivet

Samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden er kjennetegnet av mange aktører som ivaretar ulike deler av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Ansvaret er fordelt mellom en rekke departementer og virksomheter. Ansvarsfordelingen mellom de ulike aktørene på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet fremgår av tabell 1.7 i del I. Aktørene i kjeden har et samlet ansvar for å ha tilstrekkelig kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter, drive effektiv og målrettet forebygging, ha tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved ødeleggelser samt lære av erfaringer fra øvelser og hendelser.

Programkategori 06.50 omfatter virksomheter som er sentrale i samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden. Virksomhetene og etatene skal, sammen med departementet, bidra til å sikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet best mulig settes i stand til å unngå uønskede hendelser. Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bidrar med kapasitet og kompetanse for å redusere sårbarhet i samfunnet, jf. også omtale under programkategori 06.40.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understøtter Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, og er på vegne av departementet fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, jf. kgl.res. 24. juni av 2005. Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) og Norges brannskole er underlagt DSB. DSB er i tillegg nasjonal brann- og elsikkerhetsmyndighet.

Justis- og beredskapsdepartementet har koordineringsansvar for redningstjenesten, som omfatter land-, sjø- og luftredningstjeneste. Hovedredningssentralene leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner, enten direkte fra Hovedredningssentralen Nord-Norge eller fra Hovedredningssentralen Sør-Norge, eller ved oppdrag til underlagte lokale redningssentraler. Landredningsaksjoner ledes og koordineres normalt av de lokale redningssentralene som er lokalisert til politidistriktene og Sysselmannen på Svalbard.

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvar for å følge opp utbyggingen av et nytt digitalt kommunikasjonsnett for nød- og beredskapstjenester (Nødnett) i hele fastlands-Norge. DNK eier og forvalter det nye felles radiosambandet for de tre nødetatene og andre rednings- og beredskapsaktører.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) koordinerer forebyggende sikkerhetstiltak og kontrollerer sikkerhetstilstanden i henhold til sikkerhetsloven. NSM er det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet, og NSM NorCERT skal koordinere håndteringen av alvorlige IKT-hendelser mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon. NSM er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet med faglig rapporteringslinje til Justis- og beredskapsdepartementet.

Mål for programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Justis- og beredskapsdepartementet skal sikre økt handlekraft og gjennomføringsevne. Tjenestene skal gjennomføres effektivt med god kvalitet. For å oppnå dette, utarbeidet departementet en ny målstruktur for justis- og beredskapssektoren i 2015.

Målene videreføres for 2017:

• Kunnskapsbasert forebygging

• Redusere sårbarhet i samfunnet

• Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering

• Bedre ledelse og styrket ledelseskultur.

3 Budsjettmessige prioriteringer

• Regjeringen vil legge frem en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet innen utgangen av 2016

• Regjeringen vil foreta en målrettet oppfølging av funn fra tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap basert på risiko og vesentlighet, og evaluere tilsyn som virkemiddel

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 35 mill. kroner til å samlokalisere to 110-sentraler med politiets operasjonssentraler

• Regjeringen foreslår å bevilge 18,9 mill. kroner for å etablere en offentlig to-årig fagskole for utdanning av brann og redningspersonell

• Regjeringen foreslår å bevilge 7,7 mill. kroner for å dekke økte kostnader i Sivilforsvaret i forbindelse med flyktningsituasjonen

• Regjeringen foreslår å etablere en ny sentral sivil klareringsmyndighet

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til anskaffelse av nytt utstyr i Sivilforsvaret med 12,2 mill. kroner, hvorav 1,6 mill. kroner til et pilotprosjekt for anskaffelse av amfibiekjøretøy i Sivilforsvaret

• Regjeringen har inngått kontrakt for anskaffelse av 16 nye redningshelikoptre til erstatning for Sea King. Regjeringen foreslår i tillegg betydelige midler til drift, vedlikehold og modifisering av dagens redningshelikoptre. Samlet foreslås det avsatt om lag 2,9 mrd. kroner til disse tiltakene

• Regjeringen foreslår at det avsettes til sammen ca. 972 mill. kroner til Nødnett i 2017.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For programkategori 06.50 innebærer det at bevilgningen økes med 74,2 mill. kroner.

4 Samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden

4.1 Kunnskapsbasert forebygging

4.1.1 Forskning

Forskning er et sentralt virkemiddel for Justis- og beredskapsdepartementet i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Resultater

SAMRISK II (2013–2018) er et program i regi av Norges forskningsråd. Programmet finansierer forskning innenfor følgende områder:

• Sosiale strukturer, verdier og tillit

• Samarbeid, ledelse og organisering

• Trusler og risiko i endring

Programmet har til nå gjennomført tre utlysninger på totalt ca. 125 mill. kroner, til forprosjekter, og forskerprosjekter innen blant annet organisasjon og ledelse av samfunnssikkerhet, forebygging av ekstremisme, risikokommunikasjon og sosiale medier, naturhendelser og analyse av sårbarhet i komplekse infrastrukturer.

SAMRISK fikk i 2015 ansvaret for å utlyse og behandle søknad om regjeringens satsing på 55 mill. kroner til forskning om høyreekstremisme. Som resultat fikk Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX) ved Universitetet i Oslo 50 mill. kroner for en 5 års periode. SAMRISK er aktivt involvert i det nordiske forskningssamarbeidet gjennom Nordforsk, og har sammen med IKTPLUSS bidratt til NordForsk-utlysningen Samfunn, integritet og IKT-sikkerhet med midler, som er et samarbeid mellom Nordforsk og britiske og nederlandske forskningsråd. SAMRISK har også bidratt med midler og faglige innspill til Forskningsrådets nye programsatsing BYFORSK.

Prosjektene i serien «Beskyttelse av samfunnet» (BAS) har vært gjennomført ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) siden 1994, i samarbeid med en rekke aktører innenfor sivil beredskap og samfunnssikkerhet. BAS8-prosjektet startet opp i 2015 for en periode på fire år og JD vil bidra til finansieringen av dette med 1 mill. kroner i 2017. Hovedtema er sivil-militært samarbeid innen totalforsvaret, bedre metoder for å forstå risiko og sårbarhet og gjensidige avhengigheter i kritiske infrastrukturer og bedre utnyttelse av kriseøvelser samt et moderne beskyttelseskonsept for sivilbefolkningen.

Norske forskningsmiljøer er tildelt midler fra EUs forskningsprogram Horisont 2020. Målet for norsk deltagelse i Horisont 2020 er at 2 pst av midlene i programmet skal gå til norske forskningsmiljøer og den norske sikkerhetsforskningen oppnådde også i 2015 gode resultater. Innen norsk sikkerhetsforskning er det særlig universiteter, høyskoler og forskningsinstituttene som deltar i EU-forskningen.

DSB fullførte i 2015 sin deltakelse i forskningsprosjekt om lokale og regionale risiko- og sårbarhetsanalyser i samarbeid med svenske beredskapsmyndigheter og Universitetet i Stavanger. Det avholdes en sluttkonferanse høsten 2016.

JD finansierer forskning innen brannsikkerhet og har bevilget midler til forskning om IKT-sikkerhet, herunder har Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) gjort undersøkelser om befolkningens IKT sikkerhetskultur. Gjennom et samarbeid med Institutt for samfunnsforskning forskes det på deltakelse av frivillige organisasjoner i den offentlig organiserte redningstjenesten.

DSB har de siste to årene arrangert en FOU-konferanse som en møteplass mellom forskningsmiljøene og forvaltningen innen samfunnssikkerhet og beredskap.

Utfordringer

Forskning og kunnskapsinnhenting er vesentlig for en kunnskapsbasert politikkutforming. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for å målrette departementets og sektorens bruk av forskning som grunnlag for politikkutforming. Sentrale kunnskapsbehov innen samfunnssikkerhetsområdet er bl.a. faktorer som styrker samfunnets motstandskraft, sårbarhet i komplekse kritiske samfunnsfunksjoner, styring og ledelse av samfunnssikkerhetsarbeidet, risikoforståelse og erkjennelse, operativ samhandling og forebygging av terrorisme.

Tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet en FoU-strategi for samfunnssikkerhet og beredskap for perioden 2015–2019. En visjon for arbeidet med FoU innen samfunnssikkerhet er at forskningen skal ha høy kvalitet og bidra til økt robusthet og trygghet i samfunnet. Justis- og beredskapsdepartementet bidrar til å gjennomføre Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015–2024 og er aktivt deltakende i relevante programmer i regi av Norges forskningsråd og EUs forskningsprogram Horisont 2020. Justis- og beredskapsdepartementet vil utvide dialogen med FoU- miljøer og underliggende virksomheter for å styrke det faglige samfunnssikkerhetsarbeidet. Det ble i 2015 etablert en referansegruppe der ulike forskningsinstanser, myndigheter og brukermiljøer deltar for å få mer informasjon om EU-forskningen, bidra med innspill og se muligheter til å være partnere i forskningen.

4.1.2 Felles planleggingsgrunnlag

Resultater

DSB har årlig utgitt scenarioanalyser som til nå har vært betegnet som Nasjonalt risikobilde (NRB) på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. I scenarioanalysene presenteres store uønskede hendelser som krever ekstraordinær myndighetsinnsats. Hendelsene som vurderes er scenarier for «i verste fall», som myndighetene bør være forberedt på. Sektormyndigheter, fylker og kommuner bruker scenarioanalysene for å kartlegge alvorlige hendelser som krever beredskap. Scenarioanalysene benyttes som grunnlag for øvelser og beredskapsplanlegging på det operative nivået.

Scenarioanalysene 2015 presenterer to nye scenarier som det norske samfunnet bør planlegge for: matbåren smitte og skoleskyting. De to nye delrapportene gir sammen med NRB 2014 oversikt over totalt 22 scenarier.

DSB har tidligere kartlagt hvilke tjenester og leveranser som er kritiske for å ivareta samfunnets og befolkningens grunnleggende behov, og har utarbeidet rapporten Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner – modell for overordnet risikostyring (KIKS I, 2012). I en ny rapport om Samfunnets kritiske funksjoner- hvilken funksjonsevne må samfunnet opprettholde til enhver tid? er denne oversikten videreutviklet. KIKS rapporten vil bli ferdigstilt innen utgangen av 2016 og må ses i nær sammenheng med tabell 1.7.

Fra 2016 tok landets brann- og redningsvesenet i bruk DSBs nye rapporteringsløsningen BRIS. Løsningen bygger på nødnettleveransen og overfører informasjon automatisk fra oppdragshåndteringsverktøyet til 110-sentralene. BRIS vil gi både DSB, nasjonale myndigheter og kommunene betydelig bedre grunnlag for analyser av informasjon om de som blir rammet av brann, hva som gjør at brann oppstår, hvem som har høyere sannsynlighet for å bli rammet og hva som bidrar til å hindre brannspredning.

Utfordringer

Offentlige myndigheter og virksomheter har ansvar for å holde oversikt over risiko og sårbarhet innen eget ansvarsområde og iverksette tiltak. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan risiko og sårbarhet på eget område vil kunne påvirke risiko og sårbarhet på andre områder.

Tiltak

Ved å benytte DSBs scenarioanalyser som felles planleggingsgrunnlag, økes samfunnets kunnskap om risiko og sårbarhet i og mellom sektorer. Et felles planleggingsgrunnlag vil bidra til å styrke aktørenes samhandling i forebygging og beredskapsplanlegging og ved krisehåndtering. DSBs metode og presentasjonsform av scenarioanalysene er under utvikling. Målet er å finne fram til en enkel og pedagogisk framstilling av dimensjonene sårbarhet, sannsynlighet, konsekvens og usikkerhet. I tillegg er det behov for å tydeliggjøre at DSBs scenarioanalyser er planleggingsgrunnlag og ikke en nasjonal oversikt over risikoer og sårbarheter. Det vil også legges til rette for en mer systematisk oppfølging i sektorene av eventuelle sårbarheter og mangler som avdekkes i scenarioanalysene.

Regjeringen vil fremme en melding om samfunnssikkerhet for Stortinget innen utgangen av 2016. Meldingen skal drøfte og synliggjøre Regjeringens politikk på samfunnssikkerhetsområdet, peke ut videre retning og presentere Regjeringens viktigste prioriteringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap fremover.

Stortingsmeldingen vil være sentral i oppfølgingen av NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn (Lysneutvalget). Regjeringen ser det som viktig å tilpasse arbeidet med samfunnssikkerhet utviklingstrekkene vi står overfor og meldingen vil reflektere dette. Arbeidet med å redusere digitale sårbarheter og øke IKT-sikkerheten står sentralt. Ny sikkerhetspolitisk situasjon er et viktig premiss for meldingen. Regjeringen arbeider på en rekke områder for å styrke vår evne til å håndtere store hendelser. En viktig del av dette arbeidet er å sikre en kultur for samhandling og god ledelse. Et systematisk og godt forebyggende arbeid på områder som er kritisk viktig for samfunnssikkerheten vil også bli vektlagt i meldingen.

4.1.3 Regulering og kontroll med kjemiske, biologiske, radioaktive og nukleære stoffer

Resultater

Det vil fastsettes en Nasjonal strategi for kjemiske stoffer, biologisk agens, radioaktiv stoffer, nukleært materiale og eksplosiver i løpet av høsten 2016. Strategien utarbeides av Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet i fellesskap og skal gjelde for perioden 2016–2020. Strategien vil få navnet Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap i tråd med internasjonale betegnelser på området (Chemical, Biological, Radiological, Nuclear, Explosives).

Utfordringer

Større hendelser med kjemiske stoffer, biologisk agens, radioaktive stoffer og nukleært materiale og eksplosiver (CBRNE-hendelser) skjer ikke ofte i Norge, men dersom de inntreffer kan det medføre alvorlige konsekvenser for liv, helse, miljø og viktige samfunnsfunksjoner. Hendelser av en slik art vil være krevende å håndtere og kan medføre et behov for både lokal, regional, sentral og internasjonal bistand og koordinering.

Strategier og tiltak

Den nasjonale strategien skal fastsette mål og tiltak på de områdene innen CBRNE hvor de største utfordringene er identifisert og hvor det er behov for utvikling og tiltak. Norge skal i fred, krise, væpnet konflikt og krig ha et velfungerende system for å forebygge, håndtere og lære av CBRNE-hendelser. For å nå denne målsettingen skal strategien angi mål, hovedprioriteringer og tiltak for å utvikle CBRNE- beredskapen i Norge. Strategien vil vektlegge mål og tiltak som gjelder tydelig ansvarsplassering og koordinering, god faglig rådgivning, kommunikasjon, kapasiteter, øvelser, sivilt-militært samarbeid og internasjonalt samarbeid.

4.1.4 Nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre

Resultater

Det har vært behov for å kartlegge status og fremtidige behov for felles øvinger og kompetanse blant beredskapsaktørene, herunder om det bør opprettes ett eller flere sentre for dette formålet. Våren 2015 mottok Justis- og beredskapsdepartementet rapporten Mulighetsstudien – vurdering av regionale øvings- og kompetansesentre. Rapporten ble utarbeidet av en arbeidsgruppe på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, i samråd med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten har vært på bred høring. I lys av at Mulighetsstudien ikke inneholdt mange alternative løsninger for hvordan man kan imøtekomme fremtidige behov for felles øvinger og kompetanse, ba Justis- og beredskapsdepartementet høringsinstansene om å vurdere arbeidsgruppens anbefalinger i en bredere sammenheng og gi innspill til alternative løsninger.

Utfordringer

Ved håndtering av store hendelser kan det være en utfordring å utnytte potensialet for samarbeid og samvirke mellom de ulike beredskapsaktørene. Det er viktig at disse aktørene trener både på egen rolle og samarbeid. Det er i dag virksomhet ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum, Norges brannskole i Tjeldsund, Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern og andre steder som er viktige innen opplæring og øving av beredskapsaktørene. Samtidig har det kommet flere innspill om ytterligere øvings- og kompetansesentre mv.

Tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet etablerte våren 2016 en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå høringsuttalelsene og tilrå hvordan en kan oppnå tilstrekkelig samvirke gjennom kompetanseutvikling og øvingsvirksomhet mellom beredskapsaktørene, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Arbeidsgruppen skal levere sin tilrådning i desember 2016.

4.2 Redusere sårbarhet i samfunnet

4.2.1 Forebyggende sikkerhet etter sikkerhetsloven

Personellsikkerhet

Resultater

Regjeringen har i forslag til endringer i sikkerhetsloven foreslått å opprette i hovedsak én klareringsmyndighet i forsvarssektoren og én i sivil sektor der Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2016, jf. Innst. 352 L (2015–2016) og Lovvedtak 91 (2015–2016).

Utfordringer

Det har lenge vært et behov for å få etablert en ny klareringsmyndighetsstruktur med få, men kompetente klareringsmyndigheter. Dagens klareringsmyndighetsstruktur gir små og fragmenterte fagmiljø. Kompliserte vurderinger kombinert med et krevende regelverk stiller krav til stor bredde i kompetanse som må være tilgjengelig for klareringsmyndighetene, noe som er krevende for små og fragmenterte miljø som ikke har sikkerhetsarbeid som kjerneoppgave. Det forventes at kompleksiteten i sakene vil øke ytterligere fremover.

Strategier og tiltak

Lovendringen er først og fremst et viktig tiltak for å skape klareringsmyndigheter med økt kompetanse og kvalitet i saksbehandlingen. Færre klareringsmyndigheter vil øke rettssikkerheten til den enkelte og gi bedre grunnlag for likebehandling av saker. Det er samtidig viktig for staten at personell som får tilgang til skjermingsverdig informasjon og objekter er vurdert på en betryggende måte. Sikkerhetsklarering er en tillit man blir gitt og ikke en rettighet man har, og dette bidrar til å øke kravene til kompetente klareringsmyndigheter. Den lovendringen som nå er vedtatt er derfor et sentralt tiltak innen forebyggende personellsikkerhet.

Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å etablere den nye sivile klareringsmyndigheten i løpet av 2017, med oppstart og overføring av klareringsoppgaver til den nye myndigheten fra 2018.

Objektsikkerhet

Resultater

De skjermingsverdige objektene i sivil sektor er generelt sett bedre sikret enn tidligere. Den nasjonale oversikten over skjermingsverdige objekter i militær og sivil sektor revideres årlig, og NSM har i 2016 gjennomført flere tilsyn hvor implementerte sikringstiltak har vært et fokusområde. NSM har avholdt flere kurs innen objektsikkerhet og fysisk sikring med mange deltakere fra sivil sektor. NSM har utarbeidet en håndbok i risikovurdering for sikring. Samlet sett har aktiviteten medført at objektene i sivil sektor er bedre sikret og at flere virksomheter har fått bedre kompetanse og verktøy i utførelsen av arbeidet. PST, NSM og POD har også oppdatert veileder i terrorsikring.

Utfordringer

Arbeidet med sikring av skjermingsverdige objekter har vært krevende for mange virksomheter i sivil sektor, og det har tatt noe lengre tid enn forutsatt før et sikkerhetsnivå som tilfredsstiller de krav som ligger i regelverket er etablert. Det gjenstår fortsatt arbeid med sikring av en del objekter med bakgrunn i at noen av sikringstiltakene medfører vesentlige investeringer som må tas over flere år innen objekteiers budsjetter. Det vises også til omtale av sikring av skjermingsverdige objekter under kategori 06.40.

Strategier og tiltak

Arbeidet med objektsikkerhet er en kontinuerlig prosess, og må prioriteres av virksomhetene. Virksomhetene må få gode råd og veiledning fra fagmyndighetene. Sektorer og virksomheter som ikke har sendt sitt personell på kurs må gjøre dette. Sektordepartement må følge opp arbeidet i egen sektor og NSM må fortsatt følge opp sitt sektorovergripende arbeid.

4.2.2 Brannsikkerhet

Resultater

Styrket brannsikkerhet

Bergensalliansen, som består av en rekke kommuner i Hordaland, fikk høsten 2015 status som nasjonalt pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesenet. Målsettingen med piloten er å prøve ut en modell med langt større brann- og redningsvesen enn i dag.

Gjennom Stortingets behandling av nærpolitireformen, jf. Prop. 61 LS (2014–2015) om endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) har Regjeringen fått tilslutning til at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjenester skal lokaliseres sammen med politiets operasjonssentraler. Videre skal nødmeldingstjenestens geografiske grenser tilpasses de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt.

Samlokaliseringsprosessen er tett knyttet opp til Politidirektoratets fremdriftsplan for etablering av nye politidistrikt. Det tas sikte på å sette i drift den nye samlokaliserte sentralen i distrikt Innlandet i løpet av 1. kvartal 2017.

Innføring av Nødnett har medført en betydelig styrking av nød- og beredskapsnivået i Norge, også innenfor brann- og redningsvesenet.

Skogbrannberedskap

Håndtering av skogbrann er et kommunalt ansvar. Viktige statlige forsterkningsressurser er Sivilforsvaret og skogbrannhelikopter. Statens skogbrannhelikopter er i beredskap fra 15. april til 15. august. Skogbrannhelikopteret er normalt plassert på Torp i beredskapsperioden. Dersom skogbrannfaren er høy i andre deler av landet kan skogbrannhelikopteret være stasjonert på andre baser. I perioder med stor skogbrannfare og skogbrannaktivitet setter DSB flere helikoptre i beredskap om det er behov for dette. Aktuelle baser bestemmes da ut i fra lokale og regionale behov. Bruken koordineres av Hovedredningssentralen for Sør-Norge (HRS). Helikopteret settes inn ved branner der spredningsfare av ulike årsaker er omfattende. Det er DSB som administrerer ordningen med skogbrannhelikopteret.

Utfordringer

Det er gjennomført flere utredninger som peker på behov for endringer innen brannsikkerhetsområdet, inkludert Brannstudien (rapport 2013), NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer og NOU 2012: 4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper.

Utvalget i NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer anbefalte at det etableres en offentlig godkjent to-årig fagskole. Dagens etatsmodell gir store kompetanseforskjeller i kommunene og det er behov for å øke kompetansen til hel- og deltidspersonnellet.

I Brannstudien anbefales det et befolkningsgrunnlag på minimum 400 000 innbyggere per 110-sentral. Befolkningsgrunnlaget i Finnmark og Troms utgjør til sammen rundt 240 000 innbyggere, betydelig mindre enn hva som anses hensiktsmessig ut fra et faglig perspektiv. Mindre befolkningsgrunnlag betyr færre reelle hendelser og dermed mindre øving for operatørene.

Strategier og tiltak

Regjeringen har besluttet å etablere en offentlig to-årig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell. Fagskolen vil ha hovedsete ved nåværende Norges brannskole i Tjeldsund kommune, mens deler av teoriundervisningen skal legges til Harstad. DSB har gjennomført planleggingsfasen for etablering av ny fagskole. Rapport fra dette arbeidet ble oversendt Justis- og beredskapsdepartementet i september 2016.

Ved etablering av en ny fagskole vil brannvesenet få økt operativ håndteringsevne, høyere kvalitet på forebyggende arbeid og kommunene vil få tilført viktig kompetanse innenfor samfunnssikkerhetsarbeidet. Færre og større brann- og redningsvesen kan etablere fag- og kompetansemiljøer som gir bred erfaring innen forebygging, håndtering av hendelser og samvirke med andre aktører. Det er et mål at det nasjonale pilotprosjektet i regi av Bergensalliansen skal en ha en overføringsverdi til etablering av større brann- og redningsvesen i andre deler av Norge. DSB har, etter oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, lagt til rette for følgeforskning og evaluering av pilotprosjektet.

En reduksjon av antallet 110-sentraler, gjennom å samlokalisere dem med politiets operasjonssentraler, vil sikre at operatørene får styrket sin kompetanse gjennom håndtering av flere hendelser. Erfaringer fra den samlokaliserte nødmeldingssentralen i Drammen tilsier også at samlokalisering gir bedre tjenester for publikum, spesielt ved større hendelser som involverer flere nødetater.

Regjeringen vil, slik Stortinget har anmodet, utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir lagt ned som følge av ny struktur, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik ordning på egnet måte. Det legges til grunn at ordningen skal ivareta kommuner som har investert i nye nødmeldingssentraler etter 2009, slik det fremgår av flertallets merknader i Innst. 306 S (2014–2015).

Bevilgningen til å styrke utdanningen av deltidspersonell over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås videreført i 2017 hvor 39 mill. kroner fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet til kommunene.

4.2.3 Forbedring av nødmeldingstjenesten, herunder samlokalisering av nødmeldingssentraler

Publikum kan ringe 110 for å varsle brann- og redningsvesenet, 112 for å varsle politiet og 113 for å varsle helsevesenet. Samlebetegnelsen for disse tre er nødmeldingstjenesten.

I 2015 ble det etablert et tverretatlig forprosjekt «Program for forbedring av nødmeldingstjenesten» (PFN) som ledes av Justis- og beredskapsdepartementet. I desember 2015 la PFN frem en anbefaling om hvordan man skal gå frem for å forbedre nødmeldetjenesten. Anbefalingene er forankret i alle de tre nødetatene. PFN skal følge opp de identifiserte forbedringsområdene gjennom tverretatlige arbeidsgrupper innenfor områdene teknologi, kompetanse, styring og forvaltning samt organisering. Programmet skal også legge til rette for at gevinstene av de tiltak som igangsettes blir dokumentert og rapportert på egnet måte.

Resultater

Det skal på kort sikt prioriteres tiltak som gir raske gevinster innen nødmeldingstjenesten i form av bedre koordinering, effektivitet, brukerretting og kvalitet. PFN har innenfor teknologiområdet bidratt inn i arbeidet med å motta tekstmeldinger i nødmeldingstjenesten og programmet har også koordinert en utredning av mottak for eCall i Norge. I tillegg arbeides det nå med å utarbeide en løsning som gjør at nødetatene kan se hverandres ressurser i deres respektive elektroniske kartverk og bedret posisjonering av personer som ringer et nødnummer fra en mobiltelefon.

Å etablere et pilotprosjekt slik at publikum kan sende SMS direkte til 110, 112 og 113 har primært to mål. For det første vil dette muliggjøre at døve og hørselshemmede kan kommunisere direkte med operatørene i nødetatene. På den måten kan de både be om hjelp i en akuttsituasjon og de kan også bli veiledet i livreddende førstehjelp hvis de kommer over nødstilte. I tillegg vil nødetatene opparbeide seg erfaring med tekstbasert kommunikasjon slik at man i fremtiden kan gi publikum en enda bedre tjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene som moderne telefoner gir.

Utfordringer

Det er utfordrende å gjennomføre forbedringsarbeid i nødmeldingstjenesten ettersom endringer kan medføre uforutsette konsekvenser pga. stor kompleksitet. I nødmeldingstjenesten kan dette i ytterste konsekvens få fatale følger. Tiltak som iverksettes må derfor være grundig testet og utprøvd før de eventuelt settes i drift. I tillegg er det ofte vanskelig å måle effekten av tiltak som iverksettes ettersom hver hendelse vil være unik. Samtidig er det ved kontinuerlige forbedringer av stor og mindre art at denne tjenesten forbedres.

Strategier og tiltak

I tillegg til å delta videre i arbeidet med å få på plass synliggjøring av nødetatenes ressurser i hverandres kartverk, sørge for at nødmeldingstjenesten kan motta SMS og utnytte smarttelefonens mulighet til bedre posisjonering av innringer, har PFN en sentral rolle i å dokumentere hvordan endringer i nødmeldingstjenesten slår ut for brukerne. PFN skal også ha en aktiv rolle for å se på hvordan de ulike nødmeldingssentralene løser sine oppgaver slik at man kan lære av de som lykkes best i dette arbeidet og overføre denne kunnskapen til de andre.

PFN skal også gjennomføre en utredning for å se på hvordan lovverket tolkes på tvers av nødetatene og hvordan dette eventuelt kan harmoniseres samt se nærmere på kompetansen hos operatørene og hvordan det tverretatlige samarbeidet kan bedres ytterligere.

4.2.4 Nasjonal IKT-sikkerhet

Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet har siden 2013 hatt samordningsansvaret for IKT-sikkerhet i sivil sektor. Den økte ambisjonen og satsningen på området har resultert i et høyere aktivitetsnivå og gjennomføring av flere tiltak. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) understøtter departementet på dette ansvarsområdet og er styrket og videreutviklet for dette formålet. Disse grepene har bidratt til økt kapasitet og en mer systematisk tilnærming til IKT-sikkerhetsutfordringene på myndighetsnivå.

Med NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn (Lysneutvalget), Etterretningstjenesten- og Politiets sikkerhetstjeneste sine trusselvurderinger, DSBs scenarioanalyser, Sikkerhetsfaglig råd, Helhetlig IKT-risikobilde og Risiko 2016 fra NSM har norske myndigheter et stort informasjonsgrunnlag for å kunne møte de sårbarheter som følger av økt digitalisering av samfunnet.

I 2015 utarbeidet NSM et tverrsektorielt produkt om IKT-sikkerhetsrisiko til bruk i politikkutformingen og i den enkelte virksomhet – «Helhetlig IKT-risikobilde 2015» (1. årgang). NSM er bedt om å videreutvikle produktet både i form og innhold, og i samarbeid med relevante aktører.

I 2016 ble Center for Cyber and Information Security (CCIS) tildelt 5 mill. kroner fra Stortinget for bl.a. å styrke forskning om personvern og IKT-sikkerhet, inkludert IKT-kriminalitet. Fra 1. januar 2016 ble CCIS fusjonert med NTNU og får dermed tilgang til et stort akademisk nettverk. CCIS deltar i fire store IKT-prosjekter finansiert gjennom Forskningsrådets program IKTPLUSS, to av dem ledet av CCIS, blant annet ett prosjekt om forebygging og etterforskning av kriminalitet i det digitale rom.

Basert på NSMs erfaringer fra IKT-hendelser oppfordret Justis- og beredskapsdepartementet departementene til å følge opp NSMs anbefalte basistiltak innen egen sektor. Det er videre gitt anbefaling om å ta i bruk penetrasjonstesting av systemer i statlige virksomheter.

NSM har i 2016 etablert et forsøk med kvalitetsordning for leverandører som tilbyr tjenester innen håndtering av dataangrep. Hensikten med ordningen er å bidra til at virksomheter kan innhente bistand fra leverandører som NSM anser å ha tilfredsstillende tjenestekvalitet.

Stortinget bevilget 11,6 mill. kroner for å styrke NSM evne til å detektere falske basestasjoner. Utstyrsleveranser og nytt personell til formålet forventes å være klart høsten 2016, med plan om ordinær drift fra februar 2017. I påvente av egen anskaffelse har NSM gjennomført målinger med innlånt utstyr.

Forsvarsdepartementet nedsatte i februar 2016 et utvalg som skulle utrede sentrale problemstillinger rundt tilgang til å hente informasjon fra tele- og datatrafikken inn og ut av Norge (digitalt grenseforsvar). Utvalget (Lysne II) la fram sin utredning 5. september 2016. Basert på en rekke forutsetninger som utvalget beskriver anbefaler utvalget at digitalt grenseforsvar blir innført.

I samsvar med Lysneutvalgets anbefalinger er det iverksatt et arbeid for utarbeidelse av et helhetlig rammeverk for digital hendelseshåndtering for å avklare og tydeliggjøre innsatsen mellom relevante aktører. Høsten 2016 gjennomføres en nasjonal IKT-øvelse, med målsetting om å sette Norge bedre i stand til å håndtere alvorlige tverrsektorielle hendelser. Offentlig-privat og sivilt-militært samarbeid er sentrale elementer i øvelsen. Utkast til rammeverk inngår som del av forberedelsene til øvelsen og utarbeides i nært samarbeid med en rekke relevante aktører. Basert på erfaringene fra øvelsen tas det sikte på ferdigstillelse av en første versjon av rammeverk for digital hendelseshåndtering i 2017.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt tilskudd til et prosjekt i regi av Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) om befolkningens kunnskap og bevissthet om informasjonssikkerhet. Prosjektet er forankret i Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. Sluttrapport ble levert til departementet i august 2016 og vil bli lansert i forbindelse med åpningen av Nasjonal sikkerhetsmåned 2016.

Siden 1999 har det pågått et samarbeid om cyberutfordringer mellom E-tjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste. Fra 2013 har dette samarbeidet inngått i Cyberkoordineringsgruppen (CKG). Høsten 2016 vil samarbeidet i Cyberkoordineringsgruppen (CKG) videreutvikles og formaliseres i et Felles cyberkoordineringssenter. Med dette etableres et fagmiljø som vil bidra til å styrke evnen til å motstå alvorlige digitale angrep mot kritisk infrastruktur.

NIS-direktivet angir tiltak for et høyt felles sikkerhetsnivå i nettverks- og informasjonssystemer i EU. Direktivet setter krav til medlemslandenes arbeid med IKT-sikkerhet, til virksomheter som leverer tjenester som er essensielle for det indre markeds samfunnsmessige og økonomiske aktiviteter (for eksempel strømforsyning) og til tilbydere av enkelte digitale tjenester (for eksempel skytjenester). Direktivet ble vedtatt i EU 6. juli 2016. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for å koordinere oppfølgingen av NIS-direktivet i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt direktivet på alminnelig høring.

IKT-kompetanse og IKT-forskning er en grunnleggende forutsetning for digitalisering av Norge. Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med berørte departementer startet arbeidet med økt kompetanseutvikling for IKT-sikkerhet. Det er i 2016 opprettet 65 studieplasser. Innen IKT-sikkerhetsforskning bidrar Justis- og beredskapsdepartentet i 2016 med 9,5 mill. kroner.

For omtale av IKT-kriminalitet, se programkategori 06.40.

Utfordringer

I Regjeringens Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda i Norge, vises det til 5 hovedprioriteringer i det videre arbeidet. Godt personvern og informasjonssikkerhet er en av hovedprioriteringene, der informasjonssikkerhet og IKT-sikkerhet beskrives som en nødvendig forutsetning for tillit til digitale løsninger. God IKT-sikkerhet er et viktig bidrag for oppnåelse av en vellykket digitalisering av samfunnet.

Den største andelen av uønskede hendelser som rammer IKT-systemer er fortsatt utilsiktede som menneskelige feil, programvarefeil, utstyrsfeil eller som følge av naturhendelser. Uønskede og tilsiktede IKT-hendelser for stadig større oppmerksomhet og utgjør en økende trussel mot norske interesser. Et økende antall trusselaktører (statlige og ikke-statlige) benytter i dag flere og mer avanserte metoder og virkemidler. Datanettverks-operasjoner er avdekket mot norsk forsvars, sikkerhets- og beredskapssektor, mot politiske prosesser, norsk kritisk infrastruktur og enkeltvirksomheter.

Et omforent situasjonsbilde er en forutsetning for å kunne ha et enhetlig beslutningsgrunnlag for å styrke evnen til å iverksette nødvendige tiltak mellom de involverte i en IKT-sikkerhetshendelse. Det er krevende for virksomheter å ha nok kompetanse og kapasitet til å ha en slik forståelse.

Den nasjonale deteksjonsevnen avhenger av NSM NorCERTs informasjon fra samarbeidspartnere og fra sikkerhetstjenestene. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) gir viktig informasjon og det er behov for teknisk videreutvikling og utplassering av flere sensorer for å dekke behovet rundt kritisk infrastruktur og informasjon.

Nasjonal IKT-sikkerhet avhenger av sikkerheten til de enkelte virksomhetene, og en effektiv bekjempelse krever utstrakt samarbeid mellom myndighetene og tett samarbeid med private aktører. Både offentlige og private virksomheter som blir utsatt for alvorlige dataangrep opplever usikkerhet og utilstrekkelig koordinering mellom myndighetsaktører innenfor området.

Mørketallsundersøkelsen utført av Næringslivets Sikkerhetsråd viser at det er stor forskjell mellom det antallet innbrudd virksomhetene selv rapporter om, og hva de faktisk blir utsatt for. Undersøkelsen viser at halvparten av de store virksomhetene har blitt utsatt for datainnbrudd. I tråd med ansvarsprinsippet er det virksomhetene selv som vurderer om informasjon og systemer er godt nok sikret i forhold til gjeldende regelverk, et oppdatert trussel- og risikobilde, samt kjente sårbarheter.

Tilsyn skal kontrollere om lov- og regelverk blir overholdt. Sårbarheter som følger av digitaliseringen, og økt kompleksitet på IKT-området, øker utfordringene på tilsynsområdet, også fordi regelverket ikke henger med i den tekniske utviklingen.

Digitaliseringens muligheter for organisering har bl.a. ført til at kritiske samfunnsfunksjoner er avhengige av lange og uoversiktlige verdikjeder, som gjerne spenner over mange sektorer og flere land. Sårbarheter kan avgjøres av lovhjemler og tilsynsregimer i flere sektorer.

Digitaliseringen av Norge handler blant annet om å utnytte funksjonalitet, men også om hvordan vi forholder oss til og møter dagens og fremtidige trusler og sårbarheter. Undersøkelser og analyser viser imidlertid at etterspørselen etter personer med avansert IKT-kompetanse overgår dagens tilbud av personer med denne kompetansen.

Tiltak

Innenfor det forebyggende IKT-sikkerhetsarbeidet vil NSM styrkes for å øke evnen til å gjennomføre tilsyn med tekniske IKT-sikkerhetstiltak, jf. Prop. 1 S for Forsvarsdepartementet. Det vil videre arbeides for at tekniske IKT-sikkerhetstiltak også implementeres i andre sektortilsyn.

Justis- og beredskapsdepartementet vil fortsatt motivere til etablering av sektorvise responsmiljøer eller alternative løsninger som samsvarer med eksisterende 3-nivåmodellen for hendelseshåndtering. Etter øvelsen IKT 2016 skal rammeverket for hendelseshåndteringen evalueres og videreutvikles. Som en del av det forebyggende IKT-sikkerhetsarbeidet er det viktig at politiet forbedrer evnen til å bekjempe IKT kriminalitet, jf. omtale under programkategori 06.40.

For å bedre det forebyggende IKT-sikkerhetsarbeidet og hendelseshåndteringen, skal det etableres samarbeid og mekanismer for deling av informasjon mellom aktører og virksomheter i samfunnet. Det vises i den sammenheng til forslaget om styrking av PST, jf. omtale under programkategori 06.40.

For å sikre en langsiktig oppbygging av IKT-sikkerhetskompetanse vil Regjeringen vurdere utarbeidelsen av en nasjonal IKT-kompetansestrategi.

I Regjeringens forslag til langtidsmelding for forsvarssektoren, Prop. 151 (2015–2016) Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for forsvarssektoren, skal NSM i perioden 2017–2020 forbedre sin evne til å avdekke og analysere alvorlige dataangrep, plant annet gjennom å oppgradere sensorteknologien i VDI.

Regjeringen vil høsten 2016 fremme en samfunnssikkerhetsmelding. Meldingen vil redegjøre for Regjeringens retning for å styrke IKT-sikkerheten på sikt, innenfor forebygging, evne til avdekking og håndtering av digitale angrep, kompetanseheving og styrking av IKT-sikkerheten i IKT-infrastrukturen.

4.2.5 Samarbeid innen Norden, EU og NATO

Resultater

Det nordiske samarbeidet innen samfunnssikkerhet og beredskap er preget av tett dialog om hele bredden av spørsmål knyttet til nordisk sikkerhet, Nordens nærområder og europeiske og globale problemstillinger. Omfanget og kompleksiteten i vår tids utfordringer har synliggjort de nordiske lands verdi- og interessefellesskap. Landene deler ofte vurderinger av disse utfordringene og hvordan de bør håndteres. De nordiske land har et felles ønske om å bidra i NATO, EU, FN, og våre nærområder. Et stadig tettere og mer omfattende arbeid innenfor EUs ordning for sivil beredskap legger til rette for å styrke det nordiske samarbeidet ved å dra veksel på EUs støtte- og finansieringsordninger.

EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap sikrer Norge bistand fra andre land ved kriser der vår egen kapasitet enten ikke strekker til, eller over tid blir uttømt. Innenfor dette samarbeidet er det også høy oppmerksomhet knyttet til det forebyggende arbeidet, herunder utvikling av et europeisk og deretter regionale risikobilder for å identifisere felleseuropeiske risiker og kartlegge eventuelle avvik knyttet til ressurser. Ut fra disse scenarioene vil de deltagende landene i det sivile beredskapsarbeidet, sammen med Kommisjonen, diskutere måter å tette gapene på.

Kollektivt forsvar, styrket forsvarsevne og økt evne til hurtig å reagere på kriser er nøkkelelementer for samarbeidet i NATO. Det betyr et sterkere samarbeid blant de allierte nasjonene og deres sivile beredskapsmyndigheter. Norges totalforsvarskonsept aktualiseres og våre sivile planverk, utarbeidet i nært samarbeid med NATO og våre allierte, har vært gjenstand for fornyelse.

Det er fornyelse av beredskap i kollektivt forsvar som kjennetegner det sivile beredskapsarbeidet i NATO for tiden. NATO vil styrke nasjonenes motstandsevne, bidra til robuste samfunnsstrukturer og opprettholde en god styringsevne for nasjonenes myndigheter. På denne bakgrunn har alliansen utarbeidet syv «baseline requirements» for det sivile beredskapsarbeidet, som ble vedtatt på toppmøtet i Warszawa i juli 2016. Arbeidet med oppfølging av disse kravene vil kreve nært samarbeid på tvers av sektorer, og sivile myndigheter og aktører må bidra aktivt inn i dette arbeidet.

Mesteparten av transport- eller kommunikasjonstjenester for militære blir gjennomført ved bruk av sivile ressurser eller ved bruk av det åpne kommersielle markedet. Også innen såkalt Host Nation Support (Vertsnasjonstøtte) er det sivile aktører som bidrar mest. Norge har lang erfaring med denne type støtte for allierte operasjoner og vil fremme og videreutvikle vår kompetanse på området.

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvar for samordning av det sivile beredskapsarbeidet i Norge, og er ansvarlig for å sikre norske interesser og forpliktelser internasjonalt på dette feltet. Arbeidet gjøres i samråd med øvrige berørte departement. Norges bidrag har fått god respons internasjonalt, og på denne bakgrunn er det i NATO-sammenheng forventninger om at Norge fra sivil side bidrar mer inn i samarbeidet med NATO.

Utfordringer

Betydningen av en endret sikkerhetspolitisk situasjon krever en aktiv NATO-politikk og konkrete bidrag til alliansen. For Justis- og beredskapsdepartementet vil det være viktig å følge opp de initiativer som følger av den nye situasjonen, både nasjonalt og internasjonalt, i tråd med Justis- og beredskapsdepartementets samordningsansvar.

Siden høsten 2015 har Samordningsmekanismen også hatt en sentral rolle i den europeiske koordineringen av migrasjons- og flyktningsituasjonen i Europa. Gjennom sitt engasjement i EUs Civil Protection Comitee og dens underkomiteer, søker Norge å påvirke tematikk og finansieringsordninger på dette feltet. Dette gjøres enten ved at Norge tilbyr relevant ekspertise til arbeidsgrupper og komiteer og/eller ved felles nordisk engasjement. Norge gjennom DSB stiller også en nasjonal ekspert til rådighet for EU-Kommisjonen.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil fortsette det gode samarbeidet vi har med våre nordiske myndigheter.

Regjeringen vil videreføre Norges deltagelse i EUs samordningsmekanisme. Dette innebærer å understøtte EUs forebyggende engasjement, jobbe for et tettere samarbeid mellom EU, FN, OECD og andre internasjonale organisasjoner. Samordningsmekanismen benyttes også for å bistå tredjeland som rammes av ulike naturkatastrofer og kriser.

Regjeringen vil styrke vårt nasjonale sivilt-militære samarbeid gjennom NATO, men også bidra med sivil ekspertise både fra offentlig og privat sektor til NATOs arbeid med sivil beredskap. Generelt er understøttelse av det nye samarbeidet i NATO, med vekt på beredskap i et moderne kollektivt forsvar, en viktig prioritering for regjeringen i kommende periode. Norge vil også fortsatt bidra i utviklingen av retningslinjer, utdanning og trening av sivile myndigheters evne til å håndtere konsekvensene av bruk av masseødeleggelsesmidler. Regjeringen legger også vekt på at Norge bidrar til å videreutvikle og styrke vårt gode samarbeid med partnerlandene i Norden innenfor samarbeidet med NATO.

4.3 Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering

4.3.1 Øvelser og planverk

Øvelser er en tidsavgrenset aktivitet der hensikten er å bedre krisehåndteringsevnen. Både i organisasjonen og i samvirke med andre institusjoner eller virksomheter. Gode øvelser er et viktig virkemiddel for å øke samfunnets evne til å håndtere kriser og styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Øvelser kan benyttes til å teste og videreutvikle systemer, funksjoner og kompetanse, eller påvise effekt av gjennomførte tiltak og endringer. Læringen som finner sted når vi planlegger og gjennomfører en øvelse er også vesentlig. Dette har fått mer oppmerksomhet, særlig ved planlegging av de årlige Sivile nasjonale øvelsene (SNØ).

Godt utbytte av en øvelse avhenger av god og målrettet planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging. Kompetanse på øvingsplanlegging og erkjennelse av at oppfølgingspunkter etter en evaluering er nødvendig, er stadig økende.

Øvingsforum

Nasjonalt øvelses- og evalueringsforum gjennomfører flere møter i året med deltagelse fra regionale og sentrale beredskapsaktører. Forumet har til hensikt å legge til rette for deling av beste praksis vedrørende hvordan øvelser og evalueringer kan bidra til forbedring og læring, samt koordinering av planlagt øvingsvirksomhet. Lederskap, endringsledelse og virksomhetsstyring var tema for en dagssamling hvor erfarne toppledere delte sine erfaringer fra endringsprosesser i statlige beredskapsorganisasjoner.

Justis- og beredskapsdepartementet har lagt til rette for en tilpasset arena for departementene hvor formålet er å samkjøre og utnytte øvingsaktiviteten i departementene og deres sektor. Dette har gitt en økt grad av forutsigbarhet for departementene og deres behov for øvelser. DSB har plass i dette forumet for å sikre sammenheng med nevnte nasjonale øvings- og evalueringsforum.

Crisis Management Exercise (CMX)

NATO leder planleggingen av en årlig øvelse for sivil og militær side i medlemslandene. Øvelsen er en prosedyreøvelse hvor nasjonens bidrag til, og samarbeid med NATO er hovedformålet. Øvelsen utfordrer deltagerne på sikkerhetspolitiske situasjoner, kombinert med varierende hybride trusler. Nasjonens graderte beredskapsplanverk og egnede graderte kommunikasjonsplattformer blir benyttet som del av håndteringen under øvelsene. Deltagelse fra flere sektorer og forvaltningsnivåer avhenger av formulerte formål og mål med øvelsen, noe som varierer fra år til år.

Nasjonal IKT øvelse

Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet har tatt initiativ til gjennomføring av en nasjonal IKT-øvelse. Formålet med øvelser å sette Norge bedre i stand til å håndtere større tverrsektorielle IKT-hendelser. Offentlig- og privat samarbeid, og sivilt­ militært samarbeid, er vesentlige momenter ved reell håndtering av IKT-hendelser, og dette gjenspeiles også i øvelsen. Det er tilrettelagt for betydelig grad av kompetansehevende tiltak i forkant i planleggingsfasen. Økt kjennskap til andre aktørers planverk, roller og ansvar står høyt på dagsorden i forberedelsene.

Nasjonalt beredskapssystem (NBS)

Planverk må være oppdatert og godt kjent i organisasjonene som skal benytte verktøyet. Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) utgjør vårt nasjonale beredskapssystem. Dette er en nasjonal videreføring av NATOs krisehåndteringssystem og er bygget opp etter samme struktur. Det nasjonale beredskapssystemet har vært gjenstand for ytterligere revisjoner, kombinert med kompetansehevende tiltak for å gjøre planverket kjent.

Beredskapssystemet er bygget opp slik at det må utarbeides underliggende planverk som i større grad beskriver handlinger basert på intensjonen i beredskapssystemet. Etter flere omfattende revisjoner av beredskapssystemet, er arbeidet med det underliggende planverket godt i gang. For noen organisasjoner skjer dette i form av revisjon av eksisterende planverk, mens det for andre dreier seg om utvikling av nytt planverk.

Resultater

Det er over flere år vært en høy øvingstakt i justissektoren. Både Justis- og beredskapsdepartementet, POD og DSB er aktører som leder årlige øvelser. Det gjennomføres gode planleggingsprosesser hvor det legges til rette for fagseminarer, planverksutvikling og oppklarende diskusjoner.

Evaluering og oppfølging av øvelser er vesentlig styrket de senere år. Det er gode fagmiljøer ved Politihøgskolen og DSB som samarbeider om utvikling av metoder og prosesser. Deltagende organisasjoner må i økende grad redegjøre for hvordan tiltaksplaner er fulgt opp i etterkant av evalueringene.

Store øvelser er ressurskrevende, både for planleggere og organisasjoner som skal delta. Samproduksjon av øvelser er forsøkt med stor nytte. POD, DSB og Helsedirektoratet samarbeidet om øvelse HarbourEx15. En slik samproduksjon gir et godt utbytte for mange og planprosessene har medført styrkede relasjoner og kjennskap til sektorenes ansvar, roller og planverk. Dette vil ha gode effekter for senere eventuell krisehåndtering hvor partene skal samarbeide.

Ved håndtering av flere hendelser vil sivilt-militært samarbeid og offentlig – privat samarbeid være helt nødvendig. Dette har i økende grad blitt naturlige momenter å bringe inn i øvelsene. Det samme gjelder øvelser hvor internasjonale aktører deltar i planlegging og gjennomføring. De senere år er det arbeidet godt med flere øvelser nasjonalt, hvor internasjonale ressurser er benyttet for mest mulig effektiv håndtering. Vertsnasjonsstøtte er et konsept som er utviklet og testet gjennom rettet øvingsvirksomhet.

Øvelser har i større grad enn tidligere blitt forankret i organisasjonenes ledelse. Dette er viktig for at læringspunktene skal forankres og implementeres. Forankringen har også medført at det i stadig økende grad er deltagelse fra ledelsen i øvelsene.

DSB utga i september 2016 en veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. Veilederen har bidratt til støtte i hele øvingsprosessen, og den vil legge til rette for at flere beredskapsaktører selv kan ta initiativ til å gjennomføre egne tilpassede øvelser. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) vil som del av sin kursportefølje tilrettelegge for nye og forbedrede kurs, med bakgrunn i ny veileder og deres deltagelse i Nasjonalt øvelses- og evalueringsforum.

Oppsummering fra årets kartlegging av departementenes øvingsvirksomhet viser at det gjennomføres mange øvelser i flere sektorer. Det er også stor deltagelse og interesse for de sivile nasjonale øvelsene og ledelsen i organisasjonene er i økende grad deltager i øvelsene. Ved siden av økt øvingsaktivitet, ser Justis- og beredskapsdepartementet at departementene over tid har fått økt bevissthet rundt viktigheten av hvilke utfordringer og momenter det øves på.

Utfordringer

Alle øvelser må ha et formål og ønsket effekt. I arbeidet med formål bør det foreligge en vurdering som baseres på blant annet evalueringer fra tidligere øvelser og hendelser, ROS-analyser og tilsynsdokumenter. Denne sammenhengen er ved flere tilfeller ikke tydelig og det er behov for økt bevissthet omkring dette.

Det er utfordringer ved oppfølging av læringspunkter etter hendelser og øvelser som er tverrsektorielle, og hvor eierskap til tiltakene vanskelig kan plasseres hos én spesifikk aktør.

Sivilt beredskapssystem med underliggende planverk har hatt prioritet på sentralt nivå de senere år. Det var krevende å revidere og utvikle et planverk som ikke var aktivt benyttet over lengre tid. Planverket var i liten grad kjent, kompetansen var foreldet og det underliggende planverket var utdatert. Direktoratsnivå og regionalt nivå arbeider nå med tilsvarende planverk. De samme utfordringene gjør seg gjeldene også her, til tross for at kompetansehevende tiltak og deling av beste praksis er iverksatt med god effekt.

Tiltak

Tverrsektorielle forbedringspunkter har prioritet både i Justis- og beredskapsdepartementet og DSB. Anbefalte tiltak i evalueringene blir fulgt opp. I forbindelse med oppfølgingen av HarbourEx15 har DSB tatt ansvar for å, i samarbeid med berørte myndigheter, å finne hensiktsmessige måter å implementere tiltakene som den tverrsektorielle evalueringen viser til. For å sørge for en hensiktsmessig fremdrift i dette arbeidet, innhentet DSB statusrapportering fra involverte aktører, og gjennomførte i 2016 oppfølgingsmøter med utvidet styringsgruppe for HarbourEx15. Siste del av implementeringsfasen vil DSB benytte til å arrangere et erfaringsseminar i regi av Nasjonalt øvelses- og evalueringsforum i begynnelsen av 2017. Her vil sentrale aktører bli invitert til å presentere gjennomførte tiltak, samt gi en foreløpig vurdering av tiltakenes effekt.

Justis- og beredskapsdepartementet vurderer i forlengelsen av dette hvordan det i alle ledd kan sikres enda bedre systematikk i oppfølgingen av funn fra hendelser og øvelser. Tiltak vil bli omtalt i stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet.

For å bidra til at samtlige aktører skal ha god fremdrift i revisjons- og utviklingsarbeid med planverk, legges det vekt på utstrakt deling av beste praksis og fagseminarer. Evalueringer gjennomført etter årlige fagseminarer tilrettelagt for alle sektorer og forvaltningsnivåer, viser stort utbytte for videre arbeid med planverket.

4.3.2 Tilsyn med departementene og underliggende virksomheter

Resultater

Tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er et sentralt virkemiddel i Justis- og beredskapsdepartementets utøvelse av samordningsrollen, jf. kgl.res. 15. juni 2012. Tilsynene gjennomføres av DSB på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementets utvelgelse av tilsynsobjekter, gjennomføring og oppfølging av funn fra tilsyn er basert på risiko og vesentlighet. Tilsynsrapportene og departementenes oppfølgingsplaner danner grunnlag for departementenes arbeid med å forbedre forebygging, beredskapsplanlegging og krisehåndtering. Det nye tilsynsregimet har medført at samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet generelt og tilsynene spesielt har fått større oppmerksomhet i departementene. De fleste departementene har styrket sitt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid de senere årene. De siste gjennomførte tilsynene viser at det foreligger færre brudd på krav og i den avsluttende delen av tilsynsrunden har ialt tre departementer ingen brudd på krav.

Innføringen av brudd på krav har imidlertid medført økt behov for å avklare kravenes innhold og å etablere arbeidsmåter som muliggjør vurderinger av departementene ut fra en felles standard.

Alle departementer har nå fått gjennomført tilsyn med samfunnssikkerhetsarbeid sitt som del av tredje tilsynsrunde og åtte tilsyn er avsluttet.

Utfordringer

Selv om de fleste departementene har styrket sitt samfunnssikkerhetsarbeid viser hovedfunn fra tredje tilsynsrunde at systematikken i arbeidet, lederforankring og oversikt over risiko og sårbarhet i flere departementer fortsatt bør styrkes. Det samme gjelder departementenes arbeid med planverk og øvelser. Funn fra tilsynsrapporter viser at departementenes beredskapsplaner bør forankres i egen oversikt over risiko og sårbarhet. Beskrevet kriseorganisering i departementene praktiseres ikke alltid ved alvorlige hendelser og kriser, og det mangler planer og øvelser for departementenes rolle som lederdepartement.

Instruksens krav til øvelser knyttes blant annet til øvelsesfrekvens og hvem som skal øve sammen. De fleste departementene ivaretar kravene formelt, men øvelsene har ofte et beskjedent format, med få deltakere, og bør i større grad innrettes på å avdekke svakheter i beredskapsorganiseringen. Flere departementer har også et forbedringspotensial med hensyn til evaluering av øvelser og hendelser, og i å gjennomføre endringer som følge av evalueringene. En utfordring er manglende samsvar mellom risikobildet innenfor departementets ansvarsområde og scenarioene som øves.

Tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet følger opp tilsyn med departementenes samfunnssikkerhetsarbeid til alle brudd på krav og vesentlige forhold er rettet opp. Høsten 2016 igangsettes en evaluering av tredje tilsynsrunde med departementenes samfunnssikkerhetsarbeid. Tilsynsrunden har pågått fra høsten 2011 og til og med 2016. Evalueringen skal kartlegge om ressursbruken i tilsynsrunde tre, fra planleggingsfasen tom oppfølgingsfasen, står i forhold til effekten av tilsynene. Det skal vurderes om andre virkemidler enn dagens tilsynsregime kan være bedre egnet til å vurdere hvordan departementenes samfunnssikkerhetsarbeid fungerer, og slik at sårbarhetene innenfor departementenes ansvarsområder kan avdekkes.

Evalueringen skal gi Justis- og beredskapsdepartementet et godt grunnlag for å videreutvikle tilsynene som virkemiddel. Det er Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som skal gjennomføre evalueringen med bistand fra bl.a. Forsvarets forskningsinstitutt.

4.3.3 Redningshelikoptre

Justis- og beredskapsdepartementet har fag- og budsjettansvar for den offentlige redningshelikoptertjenesten. Justis- og beredskapsdepartementet anskaffer 16 nye moderne redningshelikoptre til fastlands-Norge som erstatning for dagens Sea King redningshelikoptre. Arbeidet ledes av Justis- og beredskapsdepartementet, og gjøres i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. De nye redningshelikoptrene er planlagt innfaset innen 2020. Forsvaret skal fortsette som operatør av de nye redningshelikoptrene.

Resultater

Regjeringen signerte i desember 2013 kontrakt med AgustaWestland om levering av 16 nye redningshelikoptre med opsjon på ytterligere seks helikoptre av typen AW101. Avtalen innbefatter tilhørende reservedeler og utstyr, samt opplæring og treningshjelpemidler. Stortinget vedtok i juni 2015 en redusert kostnadsramme for anskaffelsen, jf. Prop. 101 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet (redusert kostnadsramme for anskaffelse av nye redningshelikoptre mv.) og Innst. 267 S (2014–2015).

De første redningshelikoptrene er bygget, og gjennomgår nå et omfattende testprogram hos produsenten. Videre skal helikoptrene gjennom et innfasingsprogram i Forsvaret før første helikopter settes i drift i 2018. Helikoptrene vil ha langt bedre rekkevidde, større hastighet og bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens Sea King-helikoptre. De nye redningshelikoptrene vil gi mer trygghet for folk på sjøen, langs kysten og i avsidesliggende områder over hele landet.

Justis- og beredskapsdepartementet har gjennomført en anskaffelse av midlertidig sivil redningshelikopterkapasitet på Florø-basen med tjenesteoppstart i 2017 for at Forsvaret skal kunne frigjøre ressurser til å kunne håndtere innfasingsprogrammet.

Det er iverksatt et eget vedlikeholds- og modifiseringsprogram for dagens Sea King-helikopterflåte for å sikre forsvarlig beredskap og drift i årene frem til de nye redningshelikoptrene er innfaset.

Utfordringer, strategier og tiltak

Nye redningshelikoptre medfører behov for bygningsmessige tilpasninger på redningshelikopterbasene og utbedringer av landingsplassene ved de sykehus som benyttes av dagens redningshelikoptre. Arbeid med dette pågår, jf. Prop. 146 S (2010–2011) Anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. i perioden 2013–2020 og Innst. 82 S (2011–2012).

Leverandøren av de nye redningshelikoptrene ble satt i forbindelse med en mulig korrupsjonssak knyttet til leveranse av helikoptre til indiske myndigheter i 2010. Saken pågår nå i de italienske domstolene. Justis- og beredskapsdepartementet følger saken nøye. Departementet følger videre opp leverandørens politikk og prosedyrer knyttet til etikk og antikorrupsjonsarbeid.

Sea King-maskinenes høye alder fører til behov for mer vedlikehold og en utfordrende driftsituasjon. Sea King utgjør likevel fremdeles en god redningshelikopterberedskap og det må sikres at denne opprettholdes frem til de nye redningshelikoptrene er innfaset.

4.3.4 Sivilforsvaret

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs underlagt DSB. Sivilforsvaret er regionalt organisert i 20 distrikter og har et kompetansesenter i Oppland. Sivilforsvaret gir operativ støtte og materiell til nød- og beredskapsetatene og andre instanser med primæransvar for håndtering av ulykker og spesielle hendelser. Sivilforsvaret bidrar også til hjelpearbeid ved katastrofer i andre land, inngår i landets atomulykkesberedskap, driver landsomfattende varslingstjeneste og er tillagt viktige oppgaver med å ivareta befolkningens behov i tilfelle krig.

Resultater

For å sikre at Norges samfunn har et sivilforsvar med den innretning, kompetanse, volum og organisering som kreves for å møte fremtidens behov og utfordringer, ga Justis- og beredskapsdepartementet DSB i oppdrag å gjennomføre en Sivilforsvarsstudie. DSB leverte studien i juli 2016. Studien skal blant annet bidra til å gi nødvendig grunnlag for den politiske diskusjonen om hvilket sivilforsvar og sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i fremtiden. En utredning for framtidige sivile beskyttelsestiltak er gjennomført i BAS8-prosjektet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Dette ble levert i juni 2016 og er en del av Sivilforsvarsstudien.

Sivilforsvaret har i 2015 forsterket nødetatene og kommunene ved totalt 248 hendelser med totalt 5428 personer i innsats i 56 748 timer. Dette er 10 000 færre innsatstimer sammenlignet med rekordåret 2014, men flere innsatstimer enn årene 2012 og 2013 til sammen. Utviklingen de siste årene viser at antall årlige innsatser for Sivilforsvaret er jevnt økende. Sivilforsvaret har vært involvert i en rekke ulike typer av hendelser i 2015, blant annet har Sivilforsvaret bistått i mange leteaksjoner og flere store og mindre skog-, gress-, og lyngbranner. Dette er ofte krevende innsatser i ulendt terreng. I tillegg ble det gitt bistand ved industri- og bygningsbranner flere steder i landet. Etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet (UDI) var Sivilforsvaret i 2015 og i begynnelsen av 2016 også involvert i etableringen av Ankomstsenter Østfold og Ankomstsenter Finnmark, og etablering av 3 store mottak i henholdsvis Stavanger, Kongsberg og Lysaker i forbindelse med økte asylankomster. Dette i tillegg til beredskap på Storskog, akuttplasseringer/etablering av akuttmottak i Fjellhallen i Kirkenes. Til sammen bisto Sivilforsvarets mannskaper med ca. 16 000 timer og Sivilforsvaret nasjonalt med 600 dagsverk (ca. 2,5 årsverk) til ledelse av Sivilforsvarets innsats og støtte til UDI.

Per august 2016 er det gitt bistand ved totalt 107 hendelser. Sivilforsvaret har hatt totalt 2 125 personer i innsats i til sammen 16 511 timer. Den mest krevende innsatsen i perioden var helikopterulykken på Turøy utenfor Bergen hvor Sivilforsvaret var på plass innen en time. Sivilforsvaret bisto Politi og brannvesen med totalt 130 personer i over 1 800 timer. Bistanden omfattet blant annet søk, vakthold, sikring, rydding, lys, IKT-tjenester, telt og forpleining av lete- og redningsmannskaper. Andre store oppdrag var leteaksjoner i Vestfold, bygningsbrann i Nordland og beredskapsoppdrag knyttet til storm/uvær i januar over Øst-, Sør- og Vestlandet. Sivilforsvarets forsterkning har bl.a. bestått av letemannskaper, etablering og drift av kommandoplasser, telt, lys og varme og sambandstjenester. Sivilforsvaret bistår fortsatt UDI med blant annet lagring av et større antall senger og madrasser og bistand til beredskapsarbeid.

Sivilforsvarets samlede operative styrke skal bestå av 8 000 tjenestepliktige, jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009). Det er per 1. mars 2016 innplassert 7 288 tjenestepliktige i avdeling. Sivilforsvaret har de siste par årene hatt en positiv utvikling i styrkestørrelsen.

I 2015 har totalt 5 573 tjenestepliktige gjennomført ulike typer av øvelser. Dette utgjør en øvingsdeltakelse på 85 % av den operative styrken. Gjennomsnittlig øvingsmengde per tjenestepliktig var 21,5 timer i 2015. Sivilforsvarets mål er at alle disponerbare tjenestepliktige skal trenes hvert år.

Stortinget fastsetter tjenestetidens varighet for tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Tjenestetiden i Sivilforsvaret skal årlig bekreftes i Prop. 1. S (jf. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) § 7 fjerde ledd). Justis- og beredskapsdepartementet viderefører i 2017 dagens nivå. Dette innebærer årlig utdanning av inntil 5 ukers varighet, hvorav maksimalt 3 uker sammenhengende. Årlig øvingstid er på maksimalt 5 dager. Samlet tjenestetid for et mannskap kan utgjøre totalt 19 måneder.

Sivilforsvaret skal sikre et offentlig system for varsling av befolkningen, og har per i dag ca. 1250 operative tyfonvarslingssystem, som når ut til om lag halvparten av befolkningen. Ved varslingsprøven i januar 2016 var 96 % av anleggene operative.

Utfordringer og tiltak

Bemanningen og øvelser i Sivilforsvaret skal være i samsvar med Stortingets forutsetninger. For å oppnå målet til styrkelsesstørrelse skal det i 2016 gjennomføres ni ekstra grunnkurs, med til sammen 225 elever. I dette inngår en forsøksordning med desentraliserte grunnkurs av to ukers varighet. Ved utgangen av 2016 er estimert styrkestørrelse 7600 tjenestepliktige. Målsetningen er å ha en oppfylt styrkestruktur i 2017. Som en konsekvens av prioritert styrkeoppfylling i 2016 og 2017 vil øvingsaktiviteten for de tjenestepliktige kunne bli redusert.

Sivilforsvaret har de siste årene gjennomgått betydelig modernisering og omstilling for å kunne ivareta sin rolle som statlig forsterkningsressurs. Selv om en rekke omstillingsvedtak er gjennomført gjenstår det fortsatt et vesentlig behov for investeringer i nytt utstyr, jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009). Regjeringen foreslår at Sivilforsvaret styrkes med 12, mill. kroner til anskaffelse av nytt utstyr, hvorav 1,6 mill. kroner til et pilotprosjekt for anskaffelse av amfibiekjøretøy i Sivilforsvaret.

Justis- og beredskapsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå godtgjøringsordningene for Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. I NOU 2013: 5 Når det virkelig gjelder beskrives dagens godtgjøringssystem som komplisert og sammensatt. Dagens ordning sikrer ikke kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste og gir utslag for store ulikheter mellom de tjenestepliktige. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport i november.

Sivilforsvarets bistand til utlendingsmyndighetene fortsetter utover i 2016 og 2017. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 451, post 01 med 7,7 mill. kroner til beredskapstiltak fra Sivilforsvaret i forbindelse med økte asylankomster til Norge. Behovet for økt bevilgingen vil være uavhengig av antall ankomster da dette i hovedsak dreier seg om vedlikehold, eller nedrigging, av allerede eksisterende ankomstsenter og mottak. Bevilgningsøkningen kan også ved behov dekke etablering av nye ankomstsenter og mottak.

For å ivareta kompetanse på forvaltning og tilsyn med tilfluktsrom i DSB og Sivilforsvaret startet DSB et prosjekt i 2016 for å lage et enkelt opplæringsprogram for tilfluktsromspersonell. Prosjektet skal ferdigstilles i 2017.

Regjeringen har besluttet å avvikle FM-sendingene i 2017. Dagens varslingsløsning benytter FM-basert bærer av signalene, og når FM-båndet stenges vil ikke befolkningen lenger kunne bli varslet gjennom sirenene fra varslingsanlegg.

Varsling ved Sivilforsvarets sireneanlegg skal videreføres. For å unngå nedleggelse av tyfonvarsling i 2017 er nytt styringssystem for Sivilforsvarets lydgivere nødvendig. Basert på DSBs vurdering av egnede teknologier i 2014 besluttet Justis- og beredskapsdepartementet i mai 2016 å benytte Nødnett som ny lydbærer. Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2016 bevilget 17,5 mill. kroner til formålet.

4.3.5 Nød- og beredskapskommunikasjon – Nødnett

Nødnett er et robust digitalt radiosamband med god dekning som gir nød- og beredskapsaktører mulighet for avlytningssikret og effektiv kommunikasjon i grupper. Utbygging og innføring av Nødnett i hele Norge representerer en av de største statlige investeringene i kritisk infrastruktur. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) forvalter statens eierskap til Nødnett og leverer tjenester til brukerne av Nødnett. Hensiktsmessige kommunikasjonsløsninger er et av de viktigste verktøyene aktører i samfunnssikkerhetskjeden trenger i sitt daglige virke og for å håndtere kriser. Nødnett er en av flere sikrede kommunikasjonsløsninger som benyttes av nød- og beredskapsaktører. I Meld. St. 27 (2015–2016) Digital Agenda for Norge har regjeringen fokus på felles løsninger og digitalisering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Nødnett er nettopp et eksempel på et slikt tverrsektorielt digitaliseringsprosjekt.

Resultater

Nødnett ble bygd ut i hele landet innen utgangen av 2015 i henhold til plan, jf. Innst. 371 S (2010–2011). Det gjenstår fortsatt noen prosjektaktiviteter, i all hovedsak innenfor helse, før utbyggingsprosjektet formelt avsluttes. Nødnett består av ca. 2000 basestasjoner og det er installert Nødnett i over 300 tunneler. Det er i bruk ca. 50 000 radioterminaler, og det gjennomføres i snitt ca. 1,4 millioner samtaler i måneden (se tabell 2.21 for mer detaljer).

Nødnett ble tatt i bruk i hele landet i 2015. Nødetatene er kjernebrukere i Nødnett, men Stortinget har forutsatt at Nødnett også skal brukes av flest mulig andre nød- og beredskapsaktører, jf. Prop. 100 S (2010–2011) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge og Innst. 371 S (2010–2011).

Frivillige organisasjoner i redningstjenesten har fått tilgang til Nødnett, og DNK bistår med innføring. Frivillige organisasjoner har fått om lag 5900 radioterminaler, noe som gjør dem i stand til å kommunisere med de andre redningsaktørene. De siste årene har antall brukere økt. I tillegg til frivillige organisasjoner, er organisasjoner som bl.a. Hovedredningssentralene, Sivilforsvaret, Forsvaret, industrivern, kommuner, Vegvesenet, Tollvesenet og Kriminalomsorgen blitt brukere av Nødnett. DNK har i 2016 inngått avtale med flere elselskaper i Midt-Norge. Gjennom dette samarbeidet vil utvalgte Nødnett-basestasjoner i området oppgraderes med mer reservestrøm. Samarbeidet vil komme både eksisterende og nye brukere til gode gjennom økt robusthet i Nødnett.

Utfordringer

Utbyggingen og innføringen av Nødnett har vært et krevende og komplekst tverretatlig prosjekt. Når Nødnett går over fra en utbyggings- til en drifts- og forvaltningsfase, endrer utfordringene seg. Dersom Nødnett skal fungere som et godt verktøy for beredskapsaktørene over tid, må Nødnett driftes og forvaltes godt og innfri brukernes behov ettersom disse endres. Utfordringsbildet som tegnes i NOU 2015: 13 Digital sårbarhet- sikkert samfunn med gjensidige avhengigheter og digitale sårbarheter treffer også Nødnett.

Den teknologiske utviklingen går raskt og trusselbildet er i stadig endring. Utviklingen tilsier at behovet for sikre mobile kommunikasjonsløsninger for nød- og beredskapsaktører vil øke i årene som kommer – både når det gjelder tale og data. TETRA-teknologien Nødnett bygger på, vil i årene framover være det primære verktøyet for kritisk talekommunikasjon, både i Norge og mange andre land i Europa. Datakapasiteten i Nødnett er imidlertid begrenset, så det er viktig blant annet å se nærmere på et optimalisert samspill mellom Nødnett og kommersielle nett for å dekke aktørenes behov for økt bruk av data i årene fremover. Dette er også omtalt i Ekomplanen som regjeringen la frem i 2016, jf. Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge).

Mange aktører har i dag et ansvar for anskaffelse og leveranse av ulike sikrede kommunikasjonssystemer i samfunnssikkerhetskjeden, og arbeidet på feltet er lite koordinert. Nødnett er et av flere systemer, og DNK en av flere aktører med et ansvar. Felles IKT-løsninger for å dekke like behov er et viktig effektiviseringstiltak og fremmer samvirke og bør etterstrebes også i størst mulig grad i samfunnssikkerhetsarbeidet. Samfunnssikkerhetsfeltet er preget av aktørmangfold på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og derfor blir betydningen av å ha en koordinert tilnærming til felles kommunikasjonsløsninger sentralt med tanke på oppnå effektivisering og for å utvikle samvirket mellom aktørene.

Strategier og tiltak

Det er viktig å forvalte investeringen som er gjort i Nødnett slik at infrastruktur, utstyr, kompetanse og muligheter for ytterligere samhandling og koordinering, ikke forvitrer. På kort sikt vil det være viktig å sikre overgangen fra utbyggingsprosjekt til en drifts- og forvaltningsfase.

Det må være kontinuerlig oppmerksomhet på rett bruk av Nødnett gjennom opplæring, rutiner, øvelser og læring. Riktig bruk vil sørge for at kapasiteten i Nødnett utnyttes på best mulig vis og at samhandlingen ivaretas og videreutvikles. Det vil også være en viktig oppgave framover å få inn flere samfunnssikkerhets- og beredskapsaktører som brukere i Nødnett. Det er allerede ca. 60 organisasjoner med ulike samfunnsoppdrag som bruker Nødnett, og det er plass til flere brukere. Flere brukere vil bidra til bedre beredskap og til høyere inntekter som igjen kan brukes til å investere i et bedre Nødnett. DNK jobber aktivt for at nye brukergrupper i totalforsvaret kan benytte Nødnett.

Høsten 2016 kobles Nødnett og Sveriges nødnett RAKEL sammen. Dette gir bl.a. nødetatene muligheter til å kommunisere bedre på tvers av landegrensene når man bistår hverandre i håndteringen av ulykker og hendelser. Norge og Sverige er de to første landene i verden som kobler sine TETRA-nett sammen, og det avholdes en øvelse i grenseoverskridende kommunikasjon høsten 2016.

Regjeringen har besluttet at eierskap til utstyr og løsninger tilknyttet Nødnett skal overføres fra Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) til eiermiljøer i hhv. helse- og justissektoren. Målet er å overføre eierskapet innen utgangen av 2016. Regjeringen har i tillegg besluttet at det skal etableres en fellesfunksjon for forvaltning av utstyr på kommunikasjonssentralene og radioterminaler som er knyttet til Nødnett. Målet med denne funksjonen er å sikre de samvirke- og effektivitetsgevinstene som allerede er oppnådd gjennom innføringen av Nødnett og åpne for ytterligere gevinstrealisering.

Justis- og beredskapsdepartementet har i 2016 foretatt en gjennomgang av roller og organisering for Nødnett i samråd med berørte departementer. Formålet er å sikre en best mulig organisering av oppgavene knyttet til Nødnett i årene fremover. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til nød- og beredskapskommunikasjonsfeltet i den kommende stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet.

4.3.6 Redningstjeneste

Frivillige

Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad. Alle ressurser i vårt land som er egnet for akuttinnsats for å redde liv skal registreres, organiseres, trenes og mobiliseres for innsats i den offentlige koordinerte redningstjenesten. Redningstjenesten er derfor organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige, frivillige og private aktører, og det er dette som er grunnlaget for vår redningstjeneste.

Alle offentlige organer som har kapasitet, informasjon eller kompetanse egnet for redningsformål, plikter å bidra i redningstjenesten med til enhver tid tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og fullmakter.

Samvirkeprinsippet er bærebjelken for tjenesten. Det innebærer at alle aktørene har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke både i det forberedende arbeid og under redningsaksjoner. Dette under operativ ledelse av Hovedredningssentralene eller de Lokale redningssentralene.

De frivillige hjelpeorganisasjonene utgjør en viktig del av redningstjenesten. De har lang tradisjon her i landet, og deres medvirkning i denne samfunnsviktige tjenesten er av avgjørende betydning. Organisasjonene viser i praksis at det å redde menneskeliv er en svært meningsfull oppgave. En stor og betydningsfull arbeidsinnsats utføres hvert år med nærmere 20 000 årsverk. Statistikken har de senere årene vist at de frivillige benyttes i økende grad. Som eksempel kan det nevnes at Røde Kors i løpet av juni, juli og august i år deltok i 390 søk- og redningsoppdrag, noe som nesten er en dobling fra tilsvarende periode i 2015.

Spesielt i de deler av landet hvor avstanden mellom offentlige hjelpeinstitusjoner er store, er denne frivillige innsatsen av spesiell betydning. De frivillige redningsorganisasjonene må, i tillegg til det rene redningsarbeidet, også nedlegge betydelig innsats i å skaffe økonomiske midler til sin virksomhet.

I tillegg til personell, bidrar de med en rekke ressurser som redningsskøyter, mindre fly, terrenggående transportmidler, redningshunder mv.

Den frivillige innsatsen er svært viktig for Regjeringens mål om å sørge for en trygg og pålitelig beredskap for den enkelte i samfunnet. Det er et ønske om å opprettholde den gode dugnadsånden som rår blant de frivillige. I den sammenheng søkes det derfor å motivere for videre rekruttering og samtidig beholde den sterke og gode kompetansen som allerede eksisterer blant de frivillige. For å tydeliggjøre ønsket om et godt redningsarbeid tilrettelegger staten for de frivilliges innsats gjennom årlige økonomiske tilskudd og dekning av faktiske utgifter under aksjoner.

Hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene, gir uttrykk for at samarbeidet er godt, og at alle oppdrag utføres på en meget tilfredsstillende måte. Det er viktig at dette arbeidet videreføres og utvikles, noe som vil være et avgjørende bidrag til at redningstjenesten i Norge skal kunne medvirke til å skape den trygghet vårt samfunn bygger på.

Med virkning fra 2. november 2015 ble paraplyorganisasjonen Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) og Redningsselskapet representert i redningsledelsene ved Hovedredningssentralen Sør-Norge og Hovedredningssentralen Nord-Norge. Dette er en direkte konsekvens av kgl. res. av 19.06.2015 Organisasjonsplan for redningstjenesten og understreker den sentrale betydningen de frivillige redningsorganisasjonene har for samvirket i norsk redningstjeneste. Fra samme tidspunkt ble også Luftfartstilsynet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Sjøfartsdirektoratet og Avinor nye representanter i redningsledelsene ved Hovedredningssentralen. Det er også gjort justeringer i redningsledelsene ved de lokale redningssentralene. Det er viktig at redningsledelsene har en sammensetning som gjenspeiler gjeldende behov for samvirke mellom relevante aktører.

Fordi de frivillige har en så viktig rolle innenfor redningstjenesten, har det vært helt sentralt å få de frivillige organisasjonene inn i nødnett. De har fått tilført om lag 5 900 terminaler. De kan nå kommunisere effektivt med alle nødetatene og andre beredskapsaktører. Staten har dekket kostnadene til førstegangs innkjøp av terminaler og abonnementsavgiften.

I april 2016 publiserte Institutt for samfunnsforskning en studie om bruk av frivillige i søk og redning. Studien som var støttet av Justis- og beredskapsdepartementet, ser særlig på samarbeidet mellom politiet og de frivillige organisasjonene i redningstjenesten.

Et godt samarbeid mellom politiet og de frivillige er en nøkkel til en vellykket redningstjeneste. Det grunn til å tro at jo bedre kjennskap politiet og de frivillige har til hverandre, desto bedre blir den lokale redningstjenesten. En ordning som har vist seg vellykket i Oslo politidistrikt, er å ha en egen koordinator i politiet med ansvar for å skape gode relasjoner mellom politi og de frivillige organisasjonene.

Regjeringen oppfordrer også kommunene til å støtte opp om de frivillige organisasjonene og deres arbeid.

Resultater

Antall redningsaksjoner er mer enn doblet de siste ti årene. Per 31. august 2016 har Hovedredningssentralene bistått i alt 6 364 hendelser mot 6 307 hendelser på samme tid i 2015. Totalt i 2015 bisto Hovedredningssentralene i 8 605 hendelser.

Hovedredningssentralene gjennomførte tilsyn med lokale redningssentraler. Tilsynet har fokus på tre områder; samvirke, planverk og øvelser. Tilsyn er en viktig prioritert oppgave for Hovedredningssentralene. De gjennomførte til sammen fire tilsyn i løpet 2015. Hovedredningssentralene følger opp tilsynene gjennom tilsynsrapporter og krav til oppfølgingsplaner med angitt frister. Ved behov avholdes oppfølgingstilsyn med den enkelte lokale redningssentral.

Tiltak

Ved kgl. res. Organisasjonsplan for redningstjenesten ble Hovedredningssentralenes pådriverrolle for videreutvikling av samvirket i redningstjenesten tydeliggjort. Ett konkret tiltak i denne sammenheng er at Hovedredningssentralen i mars 2016 fikk i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å lede en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til etablering, gjennomføring og eventuell drift av kommende nasjonale redningskonferanser. Formålet er å samle flest mulig aktører innen redningstjenesten i en felles konferanse med mål om å videreutvikle samhandling og kvalitet i redningstjenesten. Årets redningskonferanse ble gjennomført 28. september.

Hovedredningssentralen skal også lede arbeidsgrupper for henholdsvis utvikling av en felles håndbok for redningstjenesten og utredning av felles merkevester til bruk på skadested.

Det vises til følgende flertallsmerknad i Innst. 6 S (2015–2016): «Flertallet vil vise til at samarbeidspartiene har bedt regjeringen vurdere økte midler til bemanning ved hovedredningssentralene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.»

Regjeringen vil vise til at det i 2015 er autorisert fem nye redningsledere og at hovedredningssentralene ivaretar sin oppgave på en god måte. Behovet for økte midler til hovedredningssentralene vil bli vurdert fortløpende dersom situasjonen endrer seg.

4.4 Bedre ledelse og styrket ledelseskultur

Styrket ledelse, holdninger og kultur innen samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet må ses i sammenheng med det generelle forvaltnings- og ledelsesutviklingsarbeidet i staten. Arbeidet med å styrke ledelse, holdninger og kultur krever kontinuerlig arbeidsinnsats og oppmerksomhet.

4.4.1 Styrket ledelse og endret ledelseskultur i redning, samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen har jevnlige beredskapsmøter hvor spørsmål som gjelder samfunnssikkerhet og beredskap drøftes særskilt. Regjeringens sikkerhetsutvalg har hyppige møter.

Det administrative apparatet for sentral krisehåndtering er basert på tre hovedelementer; Kriserådet, lederdepartementet og Krisestøtteenheten (KSE). Kriserådet er det overordnede administrative koordineringsorgan som ivaretar og sikrer strategisk koordinering. Kriserådet har fem faste medlemmer; regjeringsråden ved Statsministerens kontor, utenriksråden i Utenriksdepartementet og departementsrådene i Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Det gjennomføres faste møter i Kriserådet og møter ved behov, hvor overordnede beredskaps- og krisehåndteringsutfordringer drøftes for å sikre god samordning i departementenes beredskaps- og krisehåndteringsarbeid.

Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser, med mindre annet blir bestemt. Departementets samordningsansvar og ansvar for hovedtyngden av de sivile rednings- og beredskapsressursene i Norge, gjør at Justis- og beredskapsdepartementet i de fleste sektorovergripende nasjonale kriser vil ha en sentral rolle.

KSE er permanent sekretariat for Kriserådet og støtter rådet og lederdepartementet i deres krisehåndtering. KSE er forankret organisatorisk i Justis- og beredskapsdepartementet. KSE ivaretar også en kontaktfunksjon overfor departementets øverste ledelse og sikrer at denne til enhver tid er oppdatert ved hendelser og kriser. KSE har ansvar for departementets sivile situasjonssenter som er døgnbemannet som del av Regjeringens satsing på styrket samfunnssikkerhet. Det er lagt opp til rutinemessig tett dialog med Forsvarets situasjonssenter og Utenriksdepartementets operative senter. Situasjonssenteret bidrar til at tidskritisk varsling og rapportering blir utført til enhver tid.

Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet er et forum for informasjons- og erfaringsutveksling mellom departementene i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, redningstjeneste og sivil-militært samarbeid. Samordningsrådet består av representanter fra samtlige departementer og Statsministerens kontor. Justis- og beredskapsdepartementet avholder jevnlig møter i samordningsrådet.

Sivilforsvaret er underlagt DSB. Justis- og beredskapsdepartementet styrker Sivilforsvarets ledelse med en Sjef Sivilforsvaret. Sjef Sivilforsvaret skal være en tydelig og synlig leder som skal lede og koordinere en landsdekkende og nasjonal etat og sørge for nødvendig koordinering og fokus i Sivilforsvaret. Distriktssjefen er ansvarlig for Sivilforsvarets virksomhet i sitt sivilforsvarsdistrikt under ledelse av sjef for Sivilforsvaret.

Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket, ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap samt ivareta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser.

Resultater

Fylkesmannen fikk i 2016 en ekstra bevilgning på 10 mill. kroner til å styrke sitt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Bevilgningen er viktige for å støtte fylkesmannens arbeid med oppfølging av kommunal beredskapsplikt. DSB har også i 2016 arrangert seminar for nyansatte hos fylkesmannen innen samfunnssikkerhet og beredskap, med spesielt fokus på øvelsesplanlegging. Gitt denne kompetansebyggingen og økt bevilgning, forventes en forbedring av resultatene fra DSBs kommuneundersøkelse i 2016. Når vi ser elementene i beredskapsplikten under ett viser undersøkelsen at 58 prosent av kommunene arbeider godt med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra 2015.

Nasjonalt Begrenset Nett (NBN) er implementer i alle departementer og det pågår en fortløpende prosess for å etablere denne løsningen i andre virksomheter. En god utbredelse av NBN er en vesentlig forutsetning for å kunne kommunisere sikkert mellom departementene på en effektiv måte.

Sikre og robuste kommunikasjonsløsninger er viktig i krisehåndteringen. I forbindelse med revidert nasjonal budsjett ble det bevilget 11 millioner for å få erstattet eksisterende utdaterte løsning for høygradert mobil tale i sivil sektor med en ny og moderne løsning. Løsningen skal være fullt implementert i 2017. Innføring av ny løsning for høygradert mobil vil effektivisere informasjons- og beslutningsprosesser i krisehåndtering.

Hovedredningssentralen har i 2015 satt i verk flere konkrete tiltak for å legge til rette for økt grad av operativ ledelse og samordning mellom de to Hovedredningssentralene. Blant annet etatsutdanning av nye redningsledere. Utdanningen har vært koordinert mellom de to sentralene, mht. innhold og struktur samt at undervisningen i større grad enn tidligere blitt gjennomført i felleskap. Dette har vært vellykket og har etter HRSs vurdering ført til mer kompetente redningsledere. Hovedredningssentralenes innføring av Nødnett i operasjonsrommet gjør det mulig med mer samordning av konkrete hendelser mellom de to sentralene. Videre er Hovedredningssentralen gitt et spesielt pådriveransvar når det gjelder vedlikehold og videreutvikling av samvirke innen redningstjenesten. Dette er nå formalisert gjennom kongelig resolusjon av 19. juni 2015. Det inngår en lang rekke aktiviteter i dette arbeidet, herunder tilsynsvirksomhet, deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser.

Utfordringer og tiltak

Kommuneundersøkelsen og fylkesmannens tilsyn med kommunene viser at flere kommuner jobber godt med samfunnssikkerhet, men at det fortsatt er et stykke igjen til at alle oppfyller krav i lov og forskrift.

Fylkesmannen har en viktig oppgave i å veilede og følge opp kommunene i deres arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. DSBs kommuneundersøkelse viser at kommunene i stor grad benytter seg av og er fornøyd med fylkesmannens tilbud om veiledning. 79 prosent av kommunene svarer at de har fått veiledning av fylkesmannen i oppfølging av kommunal beredskapsplikt i 2015. Hele 91 prosent av disse er fornøyde eller svært fornøyde med fylkesmannens veiledning.

For å møte utfordringene i kommunene ble fylkesmannens veiledning og tilsyn med kommunal beredskapsplikt styrket med 10 mill. kroner i 2016. Satsingen videreføres i 2017 og beløpet rammeoverføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 525 post 01 i henhold til retningslinjer Finansieringsordning for Fylkesmannen av 2009.

DSB vil ved utgangen av 2016 ferdigstille en ny veileder om samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen har viktige oppgaver i å følge opp kommunenes planlegging, og har innsigelsesmyndighet i plansaker på vegne av DSB. Den nye veilederen følges opp med informasjons- og kompetansebyggende tiltak hos fylkesmannen.

DSB vil gjennomføre en grundig evaluering av Nasjonal IKT øvelse på bakgrunn av de definerte øvingsmålene. Evalueringen vil ha fokus på felles tversektorielle utfordringer og prosessen skal sikre ledelsesforankring. Evalueringsrapporten vil bli fulgt opp av en rapport som beskriver tiltak og peker på den myndighet som er ansvarlig for å følge opp og iverksette tiltakene. DSB vil følge opp prosessen til de nødvendige endringene er gjennomført.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke alle ordinære driftsutgifter og investeringer for DSB med underliggende driftsenheter, herunder Sivilforsvaret, skoler og regionkontorer. Bemanningen utgjorde 542 årsverk per 31. august 2016. Antall årsverk inkluderer ikke Sivilforsvarets tjenestepliktige styrker. Større nyanskaffelser med videre betraktes som driftsrelaterte kostnader og dekkes under posten.

Posten skal videre dekke de gjenværende kostnadene som følger av avviklingen av Siviltjenesten.

DSB skal også dekke kostnadene knyttet til økt ambisjonsnivå i EUs samordningsmekanisme, jf. Prop. 93 S (2013–2014) innenfor foreslått bevilgning.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,4 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det foreslås å øke bevilgningen med 14 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 455, post 01 til dekning av utgifter til samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenet 110-sentraler. Videre foreslås det å øke bevilgningen med 35 mill. kroner til samlokalisering av ytterligere to sentraler.

Bevilgningen foreslås økt med 18,9 mill. kroner til oppstart av etableringen av fagskole for brann- og redningspersonell med hovedsete ved den eksisterende Norges Brannskole i Tjeldsund kommune, Nordland.

I forbindelse med Prop. 1 S (2015–2016) ble det bevilget 5,3 mill. kroner til anskaffelse av nytt utstyr i Sivilforsvaret, samt 4 mill. kroner til nødvendig oppgradering av fjernvarmeanlegget ved Sivilforsvarets kompetansesenter på Starum, Østre Toten. Bevilgningen foreslås redusert med tilsvarende beløp som følge av at dette var engangsutgifter i 2016.

Bevilgningen foreslås økt med 12,2 mill. kroner til anskaffelse av nytt utstyr i Sivilforsvaret, hvorav 1,6 mill. kroner til et pilotprosjekt for anskaffelse av amfibiekjøretøy i Sivilforsvaret.

Videre foreslås det at bevilgningen økes med 7,7 mill. kroner til beredskapstiltak fra Sivilforsvaret i forbindelse med økte asylankomster til Norge. Dette dreier seg i hovedsak om vedlikehold, nedrigging eller etablering av ankomstsenter og mottak.

Bevilgningen ble i Prop. 1 S (2015–2016) økt med 10 mill. kroner i forbindelse med styrking av fylkesmannens samfunnssikkerhetsarbeid. I henhold til retningslinjer Finansieringsordning for Fylkesmannen av 2009 har det enkelte fagdepartement finansieringsansvar innen eget saksområde, og videre skal fylkesmannens faste oppgaver finansieres over Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) kap. 525. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å rammeoverføre 10 mill. kroner fra kap. 451, post 01, til kap. 525, post 01.

I forbindelse med styrking av departementets arbeid med oppfølgingen av samlokalisering av 110-sentralene og politiets operasjonssentraler foreslås det å overføre et årsverk fra DSB til Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 400, post 01 med 0,66 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 451, post 01.

Som en del av det helhetlige budsjettopplegget foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 451, post 01, med 20 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,7 mill. kroner i forbindelse med overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, jf. omtale under kap. 400.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For post 01 innebærer dette at bevilgningen økes med 51,2 mill. kroner.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3451, post 03 og post 06, jf. forslag til vedtak. Det foreslås videre at posten kan overskrides med inntil 75 pst. av inntektene under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 748,3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

DSB administrerer skogbrannhelikopterberedskapen i Norge. Bevilgningen på posten dekker kostnadene knyttet til flytimer. Faste utgifter i denne beredskapen inngår som en del av bevilgningen under kap. 451, post 01. Videre dekker posten forskningsaktiviteter avtalt mellom DSB og SINTEF/Norges brannlaboratorium. Det foreslås en bevilgning på posten på 7,1 mill. kroner.

Post 70 Overføringer til private

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til standardiseringsarbeidet på el-området i Norge, som ivaretas av Norsk Elektronisk komitè. Videre dekker posten tilskudd til Norges Sivilforsvarsforbund, og Norsk brannvernforenings forebyggende arbeid rettet mot brann i bolig.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 7,7 mill. kroner i forbindelse med at tilskuddet til Norsk senter for informasjonssikkerhet (NorSIS) flyttes til kap. 400, ny post 70, under Justis- og beredskapsdepartementet.

Det foreslås en bevilgning på posten på 6,3 mill. kroner.

Kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Gebyr

DSB krever inn avgift til dekning av utgifter for tilsyn rettet mot risikofylt virksomhet. Avgift kreves for førsteleddsomsetning av petroleumsprodukter og løsningsmidler, for ilandføring av petroleumsprodukter i rørledning fra sjøområder samt for førsteleddsomsetning av sprengstoff og krutt. Inntektene er avhengig av foregående års omsetnings- og/eller produksjonsnivå. Det kreves videre inn avgift for tilsyn med elektriske anlegg på land, i skip og på flyttbare offshoreinstallasjoner samt for tilsyn med elektromedisinsk utstyr i somatiske sykehus.

Det foreslås en bevilgning på posten på 144,5 mill. kroner.

Post 03 Diverse inntekter

Bevilgningen på posten består av inntekter i forbindelse med kursvirksomhet ved Norges brannskole, utleie av Sivilforsvarets anlegg, salg og bortleie av kursplasser og læremateriell mv. ved skolene. Deler av inntektene kommer fra utnyttelse av ledig kapasitet ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter og anlegg.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3451, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 25,7 mill. kroner.

Post 06 Refusjoner

Bevilgningen på posten består av variable inntekter og refusjoner fra andre virksomheter med videre. Det budsjetteres ikke med noe beløp.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3451, post 06, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2,1 mill. kroner.

Post 40 Salg av eiendom

Etter omorganisering i Sivilforsvaret har det pågått et kontinuerlig arbeid med å avhende sivilforsvarsanlegg. Erfaringene viser at det er vanskelig å avhende en del av disse anleggene i det åpne markedet. Det foreslås derfor at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt, eller til underpris når særlige grunner foreligger, jf. forslag til vedtak.

I forbindelse med avhending og stenging av sivilforsvarsanlegg, foreslås det videre at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451, post 01, med inntil 75 pst. av inntektene under denne posten, jf. forslag til vedtak. Ved eventuelt salg i 2017, ønsker departementet å nettobudsjettere salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer. Det kan være tilfeller der kostnader til rydding og sikring er større enn salgsinntekter og det vil være en nettokostnad å avhende anlegget. Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer fra salgsinntekter før overskytende beløp inntektsføres under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.

Kap. 452 Sentral krisehåndtering

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter ved KSE, herunder husleie og videreutvikling og vedlikeholdskostnader for teknisk infrastruktur. Bevilgningen på posten skal i tillegg dekke enhetens utgifter knyttet til sentral krisehåndtering, herunder situasjons- og mediemonitorering. Bevilgningen skal også dekke KSEs utgifter som sekretariat for Kriserådet. Bevilgningen skal dekke driften av sivilt situasjonssenter 24/7 samt driften av beslutnings- og loggføringsverktøyet KSE-CIM på gradert plattform. KSE-CIM er det hovedverktøyet departementet benytter seg av ved krisehåndtering. Alle nødvendige plandokumenter, tiltakskort, varslingslister og rutiner samt instruksverk holdes oppdatert og er elektronisk tilgjengelig i systemet.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,14 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Videre foreslås det å øke bevilgningen med 2,2 mill. kroner i forbindelse med at budsjettansvaret for leie av departementslokaler overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) til Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Forsvarsdepartementet (FD) har ansvaret for den tekniske driften av Nasjonalt begrenset CIM (NBN-CIM). Det foreslås at bevilgningen på kap. 452, post 01, reduseres med 5,65 mill. kroner, mot en varig økning av bevilgningen på FDs kap. 1700, post 01, og kap. 1760, post 01, med henholdsvis 2,65 mill. kroner og 3 mill. kroner.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For post 01 innebærer dette at bevilgningen økes med 1,8 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på posten på 26,7 mill. kroner.

Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke alle kostnader til etablering av den nye sivile klareringsmyndigheten, herunder bl.a. kostnader til leie og ombygning av lokaler, anskaffelse av graderte og ugraderte IKT-systemer og kjøp av kontormøbler. Bevilgningen skal også dekke kostnader til nødvendig bistand fra Statsbygg og kostnader til rekruttering av direktørstillingen og til øvrige stillinger i myndigheten.

Det foreslås en bevilgning på posten på 8,9 mill. kroner.

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker kostnader til drift av den offentlige redningshelikoptertjenesten og prosjektet for anskaffelsen av nye redningshelikoptre samt ressurser knyttet til oppfølging av prosjektet. Bevilgningen inkluderer videre en tiltaksplan for dagens Sea King-redningshelikopterflåte, som skal bidra til å opprettholde drift og god beredskap frem til de nye redningshelikoptrene er innfaset.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,5 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det er foreslått en samlet ramme på 168,9 mill. kroner til gjennomføring av tiltak i vedlikeholdsprogrammet i 2017, hvorav 96,7 mill. kroner foreslås bevilget over post 01.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 454, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For post 01 innebærer dette at bevilgningen økes med 0,5 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på posten på 726,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker investeringer til den offentlige redningshelikoptertjenesten og investeringer knyttet til anskaffelsen av nye redningshelikoptre.

Bevilgningen dekker investeringene ved vedlikeholds-, oppgraderings- og modifiseringsprogrammet for dagens Sea King-redningshelikoptre. Det er foreslått en ramme på 72,2 mill. kroner til dette formål, jf. omtale under post 01. Det er videre foreslått en bestillingsfullmakt for udekket beløp for tiltakene ved utgangen av 2017 på 177 mill. kroner.

I regjeringens forslag til budsjett for 2017 er det satt av 2 068 mill. kroner til utbetalinger knyttet til investeringer ved kjøp av nye redningshelikoptre og nødvendige tiltak for tilrettelegging av infrastruktur.

Det foreslås en bevilgning på posten på 2 140,2 mill. kroner.

Kap. 3454 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Refusjoner

Bevilgningen på posten dekker refusjoner fra Helse- og omsorgsdepartementet som kjøper ambulansetimer i redningshelikoptertjenesten fra Justis- og beredskapsdepartementet. Refusjonen føres på kap. 3454, post 01 Refusjoner. Det foreslås at det gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 454, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 25,2 mill. kroner.

Kap. 455 Redningstjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker kostnader ved sentrale elementer ved redningstjenesten, herunder HRS. Bemanningen ved HRS utgjorde 48 årsverk per 31. august 2016.

Bevilgningen på posten inkluderer utgifter forbundet med det internasjonale satellittbaserte nødpeilesystemet COSPAS-SARSAT og til Justis- og beredskapsdepartementets nasjonale og internasjonale forpliktelser og engasjement innen redningstjenesten.

Bevilgningen dekker også ressurser til videre oppfølging av Nasjonalt nødmeldingsprosjekt.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,57 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 14 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 451, post 01 til dekning av utgifter til samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenet 110-sentraler. Videre reduseres bevilgningen med 8,7 mill. kroner som følge av gjennomførte samlokaliseringstiltak.

Det foreslås å øke posten med 3,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 45 til dekning av faste driftsutgifter til Nødnett.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For post 01 innebærer dette at bevilgningen økes med 7,9 mill. kroner.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 455, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3455, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 105,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten omfatter utgifter til å engasjere private selskaper, f.eks. helikopterselskaper, og frivillige redningsorganisasjoner i det enkelte redningstilfelle, refusjon til frivillige hjelpere for innsats i redningstjenesten, forbruk og erstatning av tapt materiell mv. Forbruket på posten er vanskelig å anslå, da utgiftene varierer med antall og omfang av redningsaksjoner. Foruten en generell økning i antall hendelser, har hendelsenes karakter krevd større bruk av sivile helikopter- og flyressurser enn tidligere. Refusjoner til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten har også økt utover ordinær prisutvikling.

Det foreslås en bevilgning på posten på 27,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker diverse investeringer til HRS og implementeringen av Nødnett.

Det foreslås å redusere posten med 3,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 01 til dekning av faste driftsutgifter til Nødnett.

Det foreslås en bevilgning på posten på 8,5 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til FORF (Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum) og frivillige organisasjoner i redningstjenesten som representeres av paraplyorganisasjonen FORF. Bevilgningen kan også dekke tilskudd til andre særs relevante frivillige organisasjoner innen redningstjenesten. Målsettingen er å inspirere disse til innsats på det redningsfaglige området gjennom tilskudd til kurs og kompetanseutvikling, utstyr, drift av organisasjonene mv. Midlene gis til hovedorganisasjoner, som vil være ansvarlig for fordelingen til lokale lag og foreninger innen egen organisasjon som har betydning for redningstjenesten. Posten inkluderer også premie til forsikringsordning for frivillige i redningstjenesten og ivaretakelse av sekretariatsfunksjonen til Nasjonalt redningsfaglig råd. Sistnevnte ivaretas av FORF.

Bevilgningen inkluderer også tilskudd til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten tilsvarer abonnementsordningen for alle brukere av Nødnett.

Videre dekkes utgifter til dykkeropplæring til frivillige som deltar i redningsdykkerberedskap, og som må ha redningsdykkersertifisering.

Det foreslås en bevilgning på posten på 46,4 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten

Bevilgningen på posten skal blant annet dekke tilskudd til Telenor for den samfunnspålagte tjenesten de utfører i forbindelse med Kystradioens nød- og sikkerhetstjeneste, samt bidrag til opprettholdelse av 24-timers tårntjeneste på Svalbard lufthavn.

Det foreslås en bevilgning på posten på 106,7 mill. kroner.

Kap. 3455 Redningstjenesten

Post 01 Refusjoner

Bevilgningen dekker refusjoner gjennom ulike aktiviteter i redningstjenesten. Det budsjetteres ikke med noe beløp.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 455, post 01 mot en tilsvarende merinntekt under kap. 3455, post 01, jf. forslag til vedtak.

Kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon

Poststrukturen på kapittelet er endret, det vises i den sammenheng til omtale i Del III under Tekniske endringer i kontostrukturen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker kostnader forbundet med drift av direktoratet, inkludert DNKs driftsorganisasjon for support og drift av brann og andre brukeres kommunikasjonssentraler og radioterminaler (BTS/BDO). Videre dekker bevilgningen statens forpliktelser som følge av avslutningen av utbyggingen av Nødnett samt bevilgning til en fellesfunksjon med fullmakter til å forvalte utstyret som er knyttet til Nødnett. Bemanningen i DNK utgjorde 103,48 årsverk per 31. august 2016.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,8 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 02, jf. forslag til vedtak.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For post 01 innebærer dette at bevilgningen økes med 12,8 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på posten på 213,3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – infrastruktur Nødnett

Bevilgningen på posten dekker kostnader til drift av sentral infrastruktur i Nødnett. Det inkluderer kostnader til leie av datalinjer og innplassering av nytt utstyr i eksisterende basestasjoner i tillegg til betaling av leverandør for drift og vedlikehold av basestasjoner, kjernenett og andre sentrale nettverkskomponenter som brukere i Nødnett kan ha nytte av. Abonnementsavgiften faktureres kundene i Nødnett, og inntektene føres på kap. 3456, post 01 Abonnementsinntekter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 335,5 mill. kroner.

Post 22 Spesielle driftsutgifter – tjenester og produkter

Bevilgningen dekker driftsutgifter for tjenester og produkter som tilbys brukerne gjennom DNKs avtaler med leverandører i Nødnett. Dette omfatter linjeleie til og drift av kommunikasjonssentralutstyr. Disse utgiftene betales av brukerne i form av refusjoner til DNK. Bevilgningen dekker videre drift og vedlikehold av nettverkskomponenter som bestilles og betales av den enkelte bruker. Investerings- og anskaffelseskostnaden føres på kap. 456, post 45 og refunderes på kap. 3456, post 04.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 22 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 63,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker utgifter til avsluttende aktiviteter og investeringer knyttet til utbyggingen av trinn 2 av Nødnett. Bevilgningen dekker videre kostnader for tilleggskjøp av utstyr og funksjonalitet som bestilles av Nødnettbrukere og anskaffes gjennom DNKs avtaler med leverandører av Nødnett. Disse kostnadene dekkes inn av refusjoner på kap. 3456, post 04. Bevilgningen dekker også merverdiavgift i forbindelse med overføring av eierskap for utstyr i Nødnett fra DNK til brukermiljøer i etatene.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 45 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 359,1 mill. kroner.

Kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon

Post 01 Abonnementsinntekter

Bevilgningen omfatter DNKs inntekter fra abonnementsordningen i Nødnett. Stortinget har i Innst. S. nr. 4 (2004–2005), Innst. S. nr. 104 (2006–2007) og Innst. 371 S (2010–2011) sluttet seg til at brukerne skal dekke driftsutgiftene etter hvert som Nødnett bygges ut og tas i bruk, og at utgiftene skal dekkes innenfor etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Forventet brukerbetaling er basert på de prinsipper for brukerbetaling som ble redegjort for i St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Prop. 100 S (2010–2011) samt at flere tar nettet i bruk.

Det foreslås en bevilgning på posten på 317,3 mill. kroner.

Post 02 Refusjoner driftsutgifter

Bevilgningen omfatter refusjoner til DNK for enkelte driftskostnader til direktoratet som skal finansieres av brukerbetalingsordninger. Eksempler på dette er tilskudd gjennom deltakelse i EU-programmer, deltakeravgift ifm. arrangementer mv. Bevilgningen omfatter videre betaling til DNKs driftsorganisasjon (BTS/BDO) for support og drift av kommunikasjonssentraler og radioterminaler til brukerne. I tillegg inkluderer bevilgningen 18,5 mill. kroner til betaling for fellesfunksjonen som skal forvalte utstyr på kommunikasjonssentralene og radioterminaler som er knyttet til Nødnett. De frivillige organisasjonene i redningstjenesten som er brukere av Nødnett vil ikke bli omfattet av dette. Deres andel på inntil 2,5 mill. kroner vil bli finansiert over direktoratets driftsbevilgning.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 02, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 40,3 mill. kroner.

Post 03 Refusjoner spesielle driftsutgifter – tjenester og produkter

Bevilgningen omfatter refusjoner for tjenester og produkter som tilbys kunder av Nødnett utover abonnementsordningen i Nødnett. Det innebærer refusjoner for linjeleie til og drift av kommunikasjonssentralutstyr samt refusjoner for drift og vedlikehold av nettverkskomponenter som bestilles og betales av den enkelte bruker. Videre vil det i forbindelse med utbyggingen kunne påløpe utgifter for DNK som skal refunderes av leverandøren. Omfanget av disse refusjonene er uforutsigbare.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 22 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 63,8 mill. kroner.

Post 04 Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen omfatter refusjoner fra brukere for investeringer og anskaffelser som bestilles av brukerne gjennom DNKs avtaler med leverandører av Nødnett. Utgiftene føres på kap. 456, post 45 og DNK fakturerer kundene for dette.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2017 gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456, post 45 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456, post 04, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås en bevilgning på posten på 0,4 mill. kroner.

Programkategori 06.60 Andre virksomheter

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.60 omfatter særskilte straffesaksutgifter m.m. (blant annet utgifter til advokater, tolk og sakkyndig i straffesaker), Den rettsmedisinske kommisjon, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, Spesialenheten for politisaker, vergemålsordningen og Norsk lovtidend.

1.1 Straffesakskjeden

En god rettsprosess er avhengig av at tiltalte og fornærmede får nødvendig juridisk bistand. I henhold til straffeprosesslovens regler dekker det offentlige utgifter til forsvarer og bistandsadvokat, samt kostnader ved bruk av tolk og sakkyndig.

Den rettsmedisinske kommisjon bidrar til å sikre riktige avgjørelser i domstolene ved å gjennomgå sakkyndige erklæringer og uttalelser i straffesaker i henhold til straffeprosessloven § 147. Dersom kommisjonen finner vesentlige mangler ved erklæringen fra de sakkyndige, skal kommisjonen gjøre retten eller eventuelt påtalemyndigheten oppmerksom på det og be om tilleggserklæring.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skal ta stilling til om en domfelt med rettskraftig dom skal få ny behandling av saken i retten. Muligheten for gjenåpning er viktig for å ivareta rettssikkerheten til det enkelte individ.

Spesialenheten for politisaker er et eget etterforsknings- og påtaleorgan for saker der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for å ha begått straffbare handlinger i tjenesten.

Regjeringens mål for justissektoren ble endret med virkning fra 2015. Målene er endringsmål som skal gi gjenfinnbare effekter for samfunnet og for brukerne, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Departementet har følgende mål for programkategori 06.60 Andre virksomheter:

• Redusert alvorlig kriminalitet

• Styrket forebygging mot kriminalitet

• En mer effektiv straffesakskjede

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, Spesialenheten for politisaker og Den rettsmedisinske kommisjon bidrar indirekte, gjennom sine kontrollfunksjoner, til å oppfylle departementets overordnede mål om en mer effektiv straffesakskjede. Spesialenheten for politisaker bidrar i tillegg til å forebygge og redusere antallet straffbare handlinger internt i politiet.

1.2 Andre deler av programkategorien

Vergemålsmyndighetenes oppgave er å ivareta interessene til mindreårige og voksne som ikke er i stand til å handle på egenhånd. Fylkesmannsembetene følger opp verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere, fatter vedtak i førsteinstans og utbetaler godtgjøring til verger og representanter. Statens sivilrettsforvaltning er klage- og tilsynsorgan, samt etatsstyrer.

Departementet har følgende virksomhetsspesifikke mål for vergemålsmyndighetene:

• Økt rettssikkerhet og rettslikhet for vergetrengende

Programkategorien omfatter i tillegg Norsk lovtidend, som publiserer kunngjøringer om endringer av lover, forskrifter og andre vedtak. Lovtidend bidrar til at regelverk er lett tilgjengelig og til at regelverksendringer offentliggjøres raskt.

2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår å:

• øke bevilgningen til Spesialenheten for politisaker med 1,5 mill. kroner i 2017 for å styrke grunnbemanningen og gjennomføre kompetansetiltak

• videreføre styrkingen av fylkesmannsembetene med 6 mill. kroner slik at embetene kan bygge ned restanser og opprettholde nødvendig kapasitet til å møte utfordringene knyttet til vergemålsreformen (herunder innføring av nytt saksbehandlingssystem og økning i antall vergemål)

• videreføre den midlertidige styrkingen av representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere med 8,7 mill. kroner

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For programkategori 06.60 innebærer dette at bevilgningen økes med til sammen 6,7 mill. kroner.

3 Straffesakskjeden

3.1 Den rettsmedisinske kommisjon

I 2015 mottok kommisjonen over 8 200 erklæringer, en økning på mer enn 1 000 erklæringer sammenliknet med 2014. Sakstilfanget har økt innen alle fagområder. Sett i et femårsperspektiv er det særlig innen klinisk rettsmedisin det har vært en betydelig økning. I perioden 2011–2015 er antall mottatte erklæringer innen feltet nesten doblet. Økningen skyldes antakelig mer kunnskap om innsendelsesplikten til kommisjonen, men også sterkere fokus på oppfølging og oppklaring av volds- og seksualforbrytelser.

Kommisjonen ble i 2015 utvidet med fem medlemmer. Utvidelsen var nødvendig på grunn av økningen i antall mottatte erklæringer.

Justis- og beredskapsdepartementet innførte i 2014 ny modell for rekruttering og oppnevning av medlemmer til Den rettsmedisinske kommisjon. Formålet med omleggingen var å sikre et bredt rekrutteringsgrunnlag, samt en åpen og transparent rekrutterings- og oppnevningsprosess. Modellen ble første gang benyttet i 2015. Innstillingsrådet for Den rettsmedisinske kommisjon mottok søknader fra kandidater i relevante fagmiljøer og avga innstilling til Justis- og beredskapsministeren.

3.2 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har siden oppstarten i 2004 hatt større sakstilfang enn forventet ved opprettelsen av kommisjonen. De siste fem årene har det vært en liten nedgang i antall innkomne saker. I 2015 kom det inn 152 saker, mot 146 i 2014. 158 saker ble avsluttet og av disse ble 144 saker realitetsvurdert. 40 saker ble gjenåpnet.

3.3 Spesialenheten for politisaker

3.3.1 Økt saksbehandlingstid grunnet sak om grov korrupsjon

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Spesialenheten for politisaker har økt i 2015. I 2014 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 159 dager, mens den i 2015 var 204 dager. Dette henger sammen med at Spesialenheten har brukt mye ressurser på etterforskning i en sak om grov korrupsjon, hvor en tjenestemann i Oslo politidistrikt er tiltalt.

Saken har krevd mye ressurser hos Spesialenheten. Det vil den også i 2017. Oppstart av hovedforhandlingen er berammet til januar 2017. Kripos, PST og politiet har avgitt personell til etterforskningen. Bevilgningen ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 økt med 4,3 mill. kroner slik at Spesialenheten kunne opprettholde forsvarlig etterforskning og oppfølging av saken.

3.3.2 Bedre kapasitet i Spesialenheten

Politiet er vesentlig styrket ressursmessig i de senere årene. Det har vært kunnskapsutvikling og metodeutvikling innenfor nesten alle områder i politiet. Videre har økt trussel mot Norges sikkerhet og resten av Europa samt politiets bevæpning medført endringer. Det er krevende for Spesialenheten å holde følge med ovennevnte utvikling i politiet, samtidig som enheten er presset ressursmessig og mye etterforskningskapasitet har vært bundet opp i store enkeltsaker.

Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til Spesialenheten for politisaker med 1,5 mill. kroner i 2017. Bevilgningen skal styrke grunnbemanningen og gi rom for nødvendige kompetansehevingstiltak. Dette vil gjøre Spesialenheten i stand til å holde følge med den politifaglige utviklingen og fortsatt gjennomføre etterforskning med høy faglig kvalitet.

3.4 Advokatbistand mv.

Justis- og beredskapsdepartementet forvalter en rekke ordninger som bidrar til å ivareta rettssikkerheten til individer og grupper. Tilgang til juridisk bistand er viktig i en rettsstat. Rettssikkerheten ivaretas blant annet av ordningen med retten til fri forsvarer og bistandsadvokat i straffesaker og lovverket for rettergangen i straffesaker, herunder bruk av sakkyndige og tolk.

Store deler av utgiftene til disse ordningene i straffesaker bevilges over statsbudsjettets kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter, post 01 Driftsutgifter.

3.4.1 Økte utgifter til advokater, tolker og sakkyndige i straffesaker

Utgiftene på kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter, post 01 Driftsutgifter har økt kraftig de siste årene. I 2015 var utgiftene til ordningene som inngår i posten på over en mrd. kroner (eks. mva). Fra 2004 til 2014 økte utgiftene med over 100 pst. Kostnadene til fri rettshjelp (kap. 470) har også økt betydelig i denne perioden.

Det er viktig å sikre at samfunnsmessig viktige ordninger og tiltak forvaltes slik at rettssikkerheten til bestemte utsatte grupper ivaretas, men også at ordningene forvaltes mest mulig kostnadseffektivt. Departementet bestilte i 2015 en analyse av kostnadsutviklingen på de aktuelle budsjettkapitlene. Målet var å få kunnskap om hvorfor kostnadene har økt og hvorvidt regelverket er tilstrekkelig for å sikre kostnadseffektivitet.

Analysen ble gjennomført av Menon economics og overlevert departementet juni 2016. Analysen viser at veksten på postene i all hovedsak kan knyttes til veksten i advokatsalæret, befolkningsvekst og økt aktivitet i politiet og barnevernet. Ifølge rapporten står saksvekst for 78 pst. av økningen (kontrollert for salær og befolkningsvekst). Dette kan hovedsakelig knyttes til økt aktivitet i politiet. Rapporten viser imidlertid også at en stor andel av utgiftene til bistandsadvokater og sakkyndige ikke skyldes saksvekst. Utgiftene per sak har økt kraftig, som følge av utvidede rettigheter til bistandsadvokat og økt bruk av sakkyndige i straffesaker.

Analysens konklusjoner og anbefalinger er til behandling i departementet.

Det vises også til omtale under programkategori 06.70.

3.4.2 Reduserte kostnader som følge av et mer effektivt regelverk

Regjeringen gjennomfører tiltak for å effektivisere regelverket som knytter seg til økte kostnader til advokater og sakkyndige i straffesaker, som har økt betydelig i de senere årene.

Ett av områdene hvor det foreslås endringer er fraværsgodtgjørelse for advokater og sakkyndige. Fraværsgodtgjørelse skal kompensere advokater og sakkyndige som ikke har mulighet til å benytte tiden under reise til inntektsgivende arbeid i forbindelse med en sak.

Dagens regel for fraværsgodtgjørelse er utformet slik at det forutsettes at advokater og sakkyndige ikke har anledning til inntektsgivende arbeid under reise. Den teknologiske utviklingen gjør at dette nå er mulig i langt større grad enn tidligere. Samfunnet har gjennom de siste tiårene opplevd stor utvikling i digitalisering og bruk av elektroniske arbeidsplattformer uavhengig av geografisk plassering.

Regjeringen vil endre regelen for fraværsgodtgjørelse i salærforskriftens § 8 for advokater og sakkyndige fra full til halv salærsats. Dette vil tydeliggjøre skillet mellom salærets størrelse der salæret er kompensasjon for utført arbeid, og der det utbetales som fraværsgodtgjørelse. Ved å halvere satsen for fraværsgodtgjørelse gis det et større incitament til å arbeide i reisetiden i de tilfellene det er mulig. Regelverket blir med dette mer effektivt og tilpasset endringer i tiden. Tiltaket vil bremse utgifter til advokater og sakkyndige med anslagsvis 68 mill. kroner fra 2017 (hvorav 51 mill. kroner på kap. 466, post 01).

Det foreslås også endringer knyttet til godtgjøring av sakkyndige. Sakkyndige lønnes etter timesats fastsatt gjennom salærforskriften. Den ordinære salærsats er ment å dekke utgifter til kontorhold og selvpensjonering, i tillegg til utført arbeid. Omfanget av utgifter til kontorhold og selvpensjonering varierer mellom advokater, sakkyndige og tolker. Salærsatsen til tolker ble ved forskriftsendring 12. mars 1997 fastsatt til 4/5 av salærsatsen. Endringen ble blant annet begrunnet med at tolker gjennomgående har lavere utgifter til kontorhold enn advokater.

Sakkyndige uten utgifter til kontorhold og selvpensjonering bør ikke komme bedre ut økonomisk enn andre sakkyndige som har utgifter knyttet til virksomheten.

Salærsatsen foreslås derfor redusert for sakkyndige som ikke har utgifter til kontorhold og selvpensjonering, slik salærsatsen forutsetter. Det foreslås å redusere satsen til 4/5 av salærsats for nevnte gruppe sakkyndige. Omfanget av utgifter vil normalt øke proporsjonalt med antall oppdrag. Departementet foreslår derfor at sakkyndige som kan dokumentere utgifter til kontorhold og selvpensjonering som utgjør minimum 1/3 av inntekten, skal ha full salærsats.

De ovenfornevnte tiltakene vil redusere statens utgifter i straffesaker. De reduserte utgiftene vil komme andre deler av justissektoren til gode.

3.4.3 Endring i advokatsalæret

Salær til offentlig oppnevnt forsvarer, bistandsadvokater, sakkyndige og rettstolker reguleres årlig gjennom «Forskrift om salær fra det offentlige til advokater mv.» (salærforskriften).

Regjeringen er opptatt av at det fortsatt skal være attraktivt for gode advokater, sakkyndige og rettstolker å ta på seg offentlige oppdrag i straffesaker og sivile saker. Regjeringen foreslår derfor å øke salærsatsen med 25 kroner i 2017; fra 995 til 1 020 kroner.

3.4.4 Advokatlovutvalget

Advokatlovutvalget overleverte sin utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet til Justis- og beredskapsdepartementet 19. mars 2015. Utvalget har gjennomgått regelverket for advokater og andre som yter rettshjelp.

Utredningen har vært på høring og saken er til behandling i departementet.

4 Andre deler av programkategorien

4.1 Vergemål

4.1.1 Økt antall vergemålssaker og økt kapital til forvaltning

Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013. Loven dannet grunnlag for en omfattende organisatorisk reform, ved at overformynderiene i kommunene ble avviklet og ansvar og oppgaver ble overført til fylkesmannsembetene.

Gjennomføring av vergemålsreformen er blitt mer utfordrende enn forutsatt. Dette skyldes vanskeligheter med utviklingen av nytt IKT-system for digital saksbehandling i vergemålsforvaltningen, samt at antall vergemål økte mer enn forventet. Dette har ført til betydelige kapasitetsutfordringer i embetene. Enkelte oppgaver, som blant annet tilgjengelighet overfor brukerne og individtilpasning av vergemål, er nedprioritert.

Nytt saksbehandlingssystem ble tatt i bruk ved årsskiftet 2015/2016. Det er behov for betydelig videreutvikling av systemet for at vergemålsmyndighetene skal kommunisere digitalt med brukerne. Dette er også viktig for å frigjøre saksbehandlingskapasitet i embetene.

Saksinngangen ved fylkesmannsembetene har fortsatt å øke siden ikrafttredelse av ny vergemålslov. Antall saker økte med 18 pst. i 2015, sammenlignet med 2014. Embetene behandlet 15 pst. flere saker i 2015 enn 2014, samtidig økte restansene med nesten 60 pst. i løpet av 2015. Mye av økningen i saksinngang og restanser kan forklares med økningen i asylankomster høsten 2015. Se nærmere omtale av økningen i asylankomster under programkategori 06.90. Den kraftige økningen i antall enslige mindreårige asylsøkere (EMA) i 2015 medførte kapasitetsutfordringer for vergemålsmyndighetene, som er ansvarlig for representantordningen for EMA. Fylkesmannsembetene har brukt mye ressurser på rekruttering, opplæring og oppfølging av representanter.

Statens sivilrettsforvaltning mottok noe færre klagesaker i 2015 enn 2014. Samtidig økte Statens sivilrettsforvaltning antallet behandlede klagesaker med 174 pst., og restansene er mer enn halvert i 2015. Gjennom klagesakene er viktige problemstillinger, som er av betydning for utviklingen av vergemålsfeltet behandlet.

Selv om fylkesmannsembetene har hatt betydelige utfordringer etter ikrafttredelse av vergemålsreformen, er økningen i antall vergemål samtidig et tegn på at rettssikkerheten er bedre ivaretatt sammenlignet med tidligere ordning, ved at flere som har behov for det får verge. Ved årsskiftet 2015/2016 forvaltet fylkesmannsembetene nesten 19,3 mrd. kroner på vegne av vergetrengende, noe som utgjør en økning på 44 pst. siden reformstart. Så langt er ingen grove saker av mislighold avdekket, og det ser derfor ut til at reformen også har styrket rettssikkerheten til vergetrengende på dette området.

4.1.2 Bedre kapasitet i fylkesmannsembetene

Fylkesmannsembetene ble styrket med 21,5 mill. kroner til økt bemanning i 2014 (jf. omtale i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Målet var å sette embetene i stand til å håndtere utfordringene knyttet til gjennomføring av vergemålsreformen. Dette gjaldt særlig forsinkelser i innføring av nytt saksbehandlingssystem. 7 mill. kroner av den midlertidige bevilgningsøkningen ble videreført i 2015 og 6 mill. kroner i 2016. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen fra 2016 i 2017. Målet er å bygge ned restanser, samt at embetene skal ha kapasitet til å håndtere økningen i antall vergemål.

Regjeringen bevilget 46,1 mill. kroner til midlertidig styrking av representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere i 2016. Regjeringen foreslår å videreføre 8,7 mill. kroner av tilleggsbevilgningen i 2017. Målet er å bygge ned restanser.

Det vises i denne sammenheng til følgende anmodningsvedtak fra Stortinget:

• Vedtak nr. 924 (2015–2016): «Stortinget ber regjeringen sørge for at verge- og tolketjenesten fungerer og har tilstrekkelig kapasitet.»

• Vedtak nr. 435,6 (2015–2016): «Sikre at fylkesmennene ivaretar sitt ansvar for å få oppnevnt verger for barn som kommer alene.»

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

Spesialenheten for politisaker etterforsker, påtaleavgjør og irettefører saker der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for å ha begått en straffbar handling i tjenesten. Spesialenheten for politisaker iverksetter også etterforskning dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets eller påtalemyndighetens tjenesteutøvelse, selv om det ikke er mistanke om straffbar handling.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgifter til Spesialenheten for politisaker som lønn, godtgjørelser, husleie og andre administrative utgifter. Bemanningen ved Spesialenheten for politisaker utgjør 32,8 årsverk per 31. august 2016.

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner i 2017 for å styrke grunnbemanningen og gjennomføre kompetansetiltak i Spesialenheten for politisaker.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For kap. 460, post 01 innebærer dette at bevilgningen økes med 3,8 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 201 000 kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 46,2 mill. kroner.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Bevilgningen på posten dekker hovedsakelig utgifter til juridisk bistand i straffesaker til personer som har rett til advokatbistand i medhold av straffeprosessloven kap. 9 og 9 a. Dette er personer som har status som siktet eller tiltalt, fornærmet, fornærmedes pårørende eller etterlatte. Videre dekkes kostnader ved bruk av sakkyndige og tolker i straffesaker samt enkelte utgifter til Den rettsmedisinske kommisjon. Bevilgningen på posten dekker også utgifter til advokater, sakkyndige og tolker oppnevnt av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter reglene i straffeprosessloven kap. 27, samt visse andre utgifter spesifisert i postomtalen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til salær og reise- og kostgodtgjørelse til forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige oppnevnt av retten eller av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Den dekker også tapt arbeidsfortjeneste til ikke-salærberettigede tolker og sakkyndige i straffesaker. Bevilgningen dekker videre enkelte utgifter til Den rettsmedisinske kommisjon som honorar/godtgjørelse og reise- og kursutgifter. Bevilgningen dekker også salær og reise- og oppholdsutgifter til aktor i militære straffesaker og utgifter til Justis- og beredskapsdepartementet til oversettelse av rettsanmodninger og i utleveringssaker. De totale utgiftene på posten avhenger hovedsakelig av antall straffesaker med oppnevnte forsvarere eller bistandsadvokater, omfanget av disse sakene, bruken av tolker og sakkyndige i den enkelte sak og størrelsen på den offentlige salærsatsen.

Bevilgningen foreslås økt med 174 mill. kroner med utgangspunkt i regnskapstall og forventet utvikling, samt feilberegning av merverdiavgift-andel i forbindelse med innføring av nøytral merverdiavgift i Prop. 1 S (2013–2014).

Bevilgningen foreslås redusert med 8 mill. kroner som følge av endringer i godtgjøringsreglene for sakkyndige.

Bevilgningen foreslås redusert med 51 mill. kroner som følge av redusert fraværsgodtgjørelse til advokater og sakkyndige.

Bevilgningen foreslås redusert med 4,8 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 1 091 mill. kroner.

Kap. 467 Norsk lovtidend

Norsk lovtidend er en publikasjon med kunngjøringer av lover, forskrifter og en del andre vedtak. På grunn av blant annet tilpasning til EØS-regelverk har regelverksproduksjonen vært høy de senere årene. Det er viktig å offentliggjøre regelendringene raskt og korrekt. Lov- og forskriftsendringene har siden 2001 blitt kunngjort elektronisk på Lovdatas hjemmesider. Utgiftene til trykking og utsendelse av en papirutgave dekkes gjennom en abonnementsordning.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter til bearbeiding av manuskripter og arbeidet med den elektroniske utgaven av Norsk lovtidend.

Bevilgningen foreslås redusert med 21 000 kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 4,2 mill. kroner.

Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt med rettskraftig dom skal få ny behandling av saken i retten.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke godtgjørelser til kommisjonens medlemmer, lønn til sekretariatets medarbeidere samt andre driftsutgifter knyttet til kommisjonen og dens sekretariat. Sekretariatet har 10,9 årsverk per 1. mars 2016.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For kap. 468, post 01 innebærer dette at bevilgningen økes med 1,3 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 76 000 kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 16,8 mill. kroner.

Kap. 469 Vergemålsordningen

Fylkesmannsembetene ble ved ikrafttredelse av vergemålsloven 1. juli 2013 lokal vergemålsmyndighet. Det er fylkesmannsembetene som følger opp verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere. Statens Sivilrettsforvaltning er sentral vergemålsmyndighet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker driftsutgifter til fylkesmannsembetene og Statens sivilrettsforvaltning, som lønn og andre administrative utgifter. I tillegg skal bevilgningen dekke investeringer, nødvendig konsulentbistand, utstyr samt prosjektkostnader.

Bevilgningen foreslås redusert med 37,4 mill. kroner som følge av reduksjon i antall asylsøkere. Dette innebærer at 8,7 mill. kroner av den midlertidige tilleggsbevilgningen på 46,1 mill. kroner foreslås videreført i 2017.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For kap. 469, post 01 innebærer dette at bevilgningen økes med 1,6 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,1 mill. kroner som følge av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 196,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker godtgjøring og utgiftsdekning til verger, jf. vergemålsloven § 30. Posten dekker også godtgjøring og utgiftsdekning til representanter for enslige mindreårige asylsøkere, samt nødvendige utgifter til tolk, jf. utlendingsloven § 98 f.

Bevilgningen foreslås redusert med 28 mill. kroner med utgangspunkt i regnskapstall og forventet utvikling.

Det foreslås en bevilgning på posten på 174,6 mill. kroner.

Kap. 3469 Vergemålsordningen

Post 01 Vergemåls-/representantordningen, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

Bevilgningen foreslås redusert med 42,6 mill. kroner som følge av reduksjon i antall asylsøkere.

Det foreslås en bevilgning på posten på 9,3 mill. kroner.

Programkategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.70 omfatter voldsoffererstatning, konfliktrådsordningen, offentlig støttet rettshjelp (fri rettshjelp), statens erstatningsansvar, Stortingets rettferdsvederlagsordning, erstatning i anledning straffeforfølgning, garantiordningen for konkursbobehandling, Statens sivilrettsforvaltning, spesielle rettshjelptiltak, Kontoret for voldsoffererstatning og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre.

1.1 Straffesakskjeden

Regjeringen vil gjennom voldsoffererstatningsordningen sikre at ofre for voldshandlinger får den erstatningen de har krav på. Kontoret for voldsoffererstatning er førsteinstans for søknader etter voldsoffererstatningsloven. Kontoret for voldsoffererstatning tar også stilling til om det skal søkes regress hos skadevolder. Utgangspunktet er at det skal søkes regress slik at skadevolders erstatningsansvar blir en realitet. Regresskravet kan helt eller delvis ettergis dersom utvist skyld, skadevolderens økonomi eller forholdene ellers tilsier det. Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans i saker om voldsoffererstatning. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for nemnda og har fått delegert myndighet til å fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning.

God offeromsorg skal bidra til at voldsofre og deres pårørende føler seg ivaretatt og får hjelp til å kunne legge den kriminelle handlingen de har blitt utsatt for bak seg. Gode rådgivningstjenester til kriminalitetsofre er derfor viktig. Dagens rådgivningskontorer tilbyr gratis bistand og veiledning til ofre for kriminalitet, pårørende og vitner. De kan også bistå ved søknad om voldsoffererstatning. Det finnes i alt 14 rådgivningskontorer, som organisatorisk hører inn under Kontoret for voldsoffererstatning.

Konfliktrådene er del av straffesakskjeden og har blant annet ansvar for å behandle saker overført til mekling i konfliktråd. Konfliktrådene behandler både straffesaker og sivile saker. Konfliktrådene har også et særskilt ansvar for å gjennomføre de strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Erstatning i anledning straffeforfølgning kan gis til personer som uberettiget har vært utsatt for straffeforfølgning. I henhold til regler i straffeprosessloven har de krav på erstatning. Sakene forberedes av politiet og behandles av Statens sivilrettsforvaltning i henhold til straffeprosessloven § 449. Det er ikke klageadgang, men saken kan bringes inn for domstolene.

Regjeringens mål for justissektoren ble endret med virkning fra 2015. Målene er endringsmål som skal gi gjenfinnbare effekter for samfunnet og for brukerne, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Departementet har følgende mål for programkategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.:

• Redusere alvorlig kriminalitet

• Styrket forebygging mot kriminalitet

• En mer effektiv straffesakskjede

Regjeringen har som mål å redusere alvorlig kriminalitet og styrke forebyggingen av kriminalitet. Konfliktrådenes virksomhet skal bidra til å oppnå disse målene. De strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging skal få unge lovbrytere ut av en kriminell løpebane, og dermed forebygge og redusere kriminalitet senere i livet. Reaksjonene bygger på prinsippene om gjenopprettende prosess og legger til rette for involvering av de berørte av den kriminelle handlingen. Videre legger reaksjonene opp til individuelt tilpasset og koordinert tverretatlig oppfølging av den enkelte unge lovbryter. Gjennomføringen av reaksjonene er lagt til konfliktrådene.

Regjeringen vil ha en mer effektiv straffesakskjede. Behandling av saker i konfliktråd, offeromsorgen og utbetaling av erstatning i anledning straffeforfølgning må fungere effektivt for at alle berørte av en straffesak skal oppleve å bli ivaretatt.

1.2 Andre deler av programkategorien

Programkategorien omhandler også flere oppgaver av sivilrettslig art.

Statens sivilrettsforvaltning fatter vedtak på flere sivilrettslige felt, herunder klagesaker etter lov om fri rettshjelp og klager over fylkesmennenes vedtak i tomtefestesaker.

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak er en ordning som retter seg mot grupper som faller utenfor det ordinære rettshjelpstilbudet.

Konfliktrådet mekler i sivile saker dersom partene ønsker det og sakene egner seg for konfliktrådsbehandling.

2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår følgende budsjettmessige prioriteringer i 2017 innenfor programkategori 06.70:

• videreføre styrkingen av saksbehandlingskapasitet i Statens sivilrettsforvaltning innen rettshjelpsområdet med 1,2 mill. kroner

• videreføre Nordlandsforsknings følgeevaluering av straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging med 0,8 mill. kroner

• etablere en ny og styrket offeromsorg i tilknytning til politiet, etter modell av Støttesenteret for fornærmede i straffesaker. Dette innebærer en styrking på 19 mill. kroner. I tillegg overføres dagens Rådgivningskontorer for krimi-nalitetsofre (9 mill. kroner) til politiet og blir en del av det nye tilbudet i 2017, jf. omtale under programkategori 06.40

• styrke kapasiteten i konfliktrådene med 2,5 mill. kroner

• utvide adgangen til fri rettshjelp (uten behovsprøving og egenandel) til pasienter i tvungent psykisk helsevern ved klage til fylkesmannen over vedtak om behandling uten samtykke (tvangsmedisinering mv.); totalt 3 mill. kroner årlig

• rette opp skjevheter på rettshjelpsområdet ved å myke opp dispensasjonspraksis fra inntektsgrensen for fri rettshjelp i enkelte tilfeller.

Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. For programkategori 06.70 innebærer dette at bevilgningen økes med til sammen 17,5 mill. kroner.

3 Straffesakskjeden

3.1 Voldsoffererstatning

3.1.1 Færre saker og lavere restanser ved Kontoret for voldsoffererstatning

Kontoret for voldsoffererstatning ble midlertidig styrket i statsbudsjettet for 2012 med 25 mill. kroner for å redusere restansene og behandle et stort antall saker etter 22. juli. Styrkingen bidro til at saker etter 22. juli ble behandlet innen rimelig tid. I tillegg bidro styrkingen til at restansene ble betydelig redusert.

Saksinngangen knyttet til terrorangrepene gikk ned i andre halvdel av 2013 og gjennom 2014. I statsbudsjettet for 2015 fikk Kontoret for voldsoffererstatning beholde 10 mill. kroner av bevilgningen som ble gitt i 2012, for å unngå økte restanser og økt saksbehandlingstid. Den positive trenden ved Kontoret for voldsoffererstatning har fortsatt i 2015. For femte året på rad ble det behandlet flere saker enn det som kom inn til Kontoret for voldsoffererstatning. Restansene og saksbehandlingstiden har fortsatt å gå ned i 2015.

Kontoret for voldsoffererstatning behandler også saker om regress fra skadevolder. Saken sendes etter endelig vedtak til Statens Innkrevingssentral. Regress fra skadevolder har vært ett av flere prioriterte områder i tilknytning til ekstrabevilgningen. Innbetalingene har i perioden 2011 til 2014 økt kraftig.

Det er igangsatt tiltak for ytterligere å effektivisere saksbehandlingen ved Kontoret for voldsoffererstatning.

Kontoret for voldsoffererstatning er sammen med flere virksomheter med i et pilotprosjekt i forbindelse med ny løsning for elektronisk dokumentutveksling (EDU). EDU har stor betydning for samarbeidet på tvers av sektorene og vil kunne gi mer effektiv dokumentutveksling mellom Kontoret for voldsoffererstatning og andre aktører.

3.1.2 Saksavvikling ved erstatningsnemda for voldsofre

Erstatningsnemnda for voldsofre er klageorgan for vedtak som er fattet av Kontoret for voldsoffererstatning. Statens sivilrettsforvaltning behandler flere av klagesakene etter delegasjon. I 2015 behandlet Statens sivilrettsforvaltning 2 av 3 saker. Mens antall klagesaker økte i de tre foregående år, har utviklingen snudd i 2015. Dette kan dels skyldes at de siste klagesakene etter terrorhendelsene i 2011 snart er ferdigbehandlet og utgjør i 2015 mindre enn 2 pst. av det totale saksvolumet.

3.1.3 Voldsoffererstatningsutvalget

Regjeringen nedsatte i 2015 et utvalg for å gjennomgå voldsoffererstatningsordningen og vurdere behovet for endringer i ordningen om kompensasjon til skadelidte ved alvorlig kriminalitet mv. Målet for gjennomgangen var et klarere og enklere regelverk, hvilket er av stor betydning for en effektiv saksbehandling og avgjørelser av høy kvalitet. Utvalget la frem sin utredning «Rettferdig og forutsigbar voldsskadeerstatning» 23. juni 2016. Saken er til behandling i departementet.

3.2 Offeromsorg

3.2.1 Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre

I 2015 ble det registrert 3 022 brukere på landsbasis hos Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. De fleste brukerne blir henvist fra politiet. Samtidig er det utfordrende for rådgivningskontorene å få politiet til å henvise og nå ut til de som trenger hjelp og rådgivning. Selv om antall konsultasjoner per bruker har økt, har ikke antall brukere ved rådgivningskontorene økt vesentlig. Sammenlikninger med tilsvarende tilbud i andre land og omfanget av registrert voldskriminalitet i Norge tilsier at det er potensiale for flere brukere enn det som er tilfellet i dag.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomførte i 2014, på oppdrag fra departementet, en studie av hvordan hjelpetilbudene fungerer for mennesker som har vært utsatt for vold. NKVTS’ rapport viser blant annet at dagens tilbud er for fragmentert og for dårlig koordinert.

Det er et samfunnsproblem at personer som er utsatt for vold ikke får tilstrekkelig hjelp. Dette får store konsekvenser for den enkelte. I tillegg påfører det samfunnet store økonomiske tap. Voldsofre som ikke får hjelp har økt sannsynlighet for fravær fra arbeid samt økt bruk av helserelaterte tjenester.

Regjeringen vil derfor styrke ofrenes stilling gjennom straffesakskjeden ved å opprette et tilbud til ofre i tilknytning til hvert politidistrikt. Tilbudet vil gi raskere og bedre hjelp til flere ofre enn det som er tilfellet i dag.

3.2.2 En ny og styrket offeromsorg

Regjeringen vil etablere tolv nye og styrkede offeromsorgskontorer i tilknytning til politiet, etter modell av Støttesenteret for fornærmede i straffesaker i Trondheim. Satsingen innebærer at det etableres offeromsorgskontorer lokalisert hos politiet i samarbeid med kommunene. Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, som i dag er administrativt tilknyttet Kontoret for voldsoffererstatning, overføres til politiet og skal i løpet av 2017 bli en del av det nye tilbudet.

Det skal etableres et nært samarbeid med kommunene for å få tett kobling til deres tjenester. De nye støttesentrene skal gi voldsofre psykososial støtte, oppfølging, informasjon og veiledning gjennom hele straffesakskjeden. Støttesentrene skal lose brukerne til profesjonell hjelp i kommunalt og statlig hjelpeapparat. En organisatorisk tilknytning til politiet vil gi lettere tilgang til mange potensielle brukere enn hva tilknytning til andre virksomheter vil gi.

Tiltaket vil kunne gi ofre og pårørende økt livskvalitet og bidra til at de kommer raskere tilbake til arbeid og andre daglige aktiviteter. Det vil kunne bidra til økt verdiskapning, færre ytelser til personer som befinner seg utenfor arbeidslivet og mindre utgifter knyttet til helserelaterte tjenester.

Kriminalitetsofrene vil i større grad enn tidligere få den nødvendige støtten som trengs for å stå i en straffesak til den er ferdig behandlet. Dette er positivt for det enkelte offer så vel som for politiet og rettsvesenet.

Etableringen av offeromsorgskontorene må også sees i sammenheng med Regjeringens arbeid med opptrappingsplan om vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn.

Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 19 mill. kroner til tiltaket i 2017, jf. omtale under kap. 440, post 01. Videre foreslås det at bevilgningen til Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre på 9 mill. kroner overføres til kap. 440, post 01. Den totale bevilgningen til offeromsorgskontorene blir på 28 mill. kroner årlig. Dette muliggjør at hvert politidistrikt vil få to til fire stillinger, avhengig av saksmengde. Iverksettelse og omorganisering vil starte i 2017. I oppstartsåret vil det bli satt av midler til selve omorganiseringen, herunder til blant annet kompetanseutvikling og prosjektledelse.

3.3 Konfliktrådene

3.3.1 Økning i saker til ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

For første gang siden 2009 er det økning i antall konfliktrådssaker. Totalt hadde konfliktrådene 7 647 registrerte saker i 2015, mot 6 945 i 2014. Dette inkluderer både sivile saker og straffesaker, herunder ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. En stor andel av de som svarer på brukerundersøkelser er godt fornøyd med konfliktrådets tjenester og vil anbefale andre å benytte konfliktråd.

I 2014 mottok konfliktrådene 168 saker som gjaldt ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. I 2015 mottok de 294 saker. Fra reformstart i 2014 til og med 31. august 2016 er 281 saker avsluttet, hvorav 65 er avsluttet ved brudd. Det er store forskjeller mellom de ulike konfliktrådene når det gjelder antall saker.

Nordlandsforskning gjennomfører en følgeevaluering av de nye straffereaksjonene og funnene vil bli kommunisert løpende til konfliktrådsorganisasjonen. Departementet vil orientere nærmere om funnene når underveisrapportene er klare.

I 2016 ble det bevilget 2,5 mill. kroner for å styrke kapasiteten i enkelte av konfliktrådene med særlig stor saksvekst. Sør-Trøndelag, Sør-Rogaland og Agder fikk derfor tilført midler til en ekstra ungdomskoordinator.

3.3.2 Bedre kapasitet i konfliktrådene

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging skal bidra til å forebygge ny kriminalitet og redusere alvorlig kriminalitet blant ungdom. For å lykkes er det en forutsetning at reaksjonen blir igangsatt raskt etter overføring til konfliktrådene og at det ikke oppstår ventelister. Rask igangsetting har stor forebyggingseffekt ved at kriminelle mønstre kan bli brutt, positive nettverk blir mobilisert og det blir tydelig sammenheng mellom kriminell handling, konsekvenser for fornærmede og reaksjon.

Innføringen av de nye reaksjonene har ført til flere saker enn forventet ved reformstart, og antall saker har som nevnt fortsatt å øke vesentlig i 2015 og 2016. Regjeringen foreslår derfor å styrke konfliktrådene med 2,5 mill. kroner for å møte den økte saksinngangen.

3.3.3 Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging

Innenfor forebyggende arbeid generelt, og kriminalitetsforebygging spesielt, er det en utfordring at ulike sektorer og instanser ikke jobber tilstrekkelig koordinert og samordnet. Dette gjelder både på system- og individnivå. For å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet ble Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging etablert 1. november i 2015.

Senteret er lagt til Sekretariatet for konfliktrådene. For å styrke koordineringen på nasjonalt nivå, er det opprettet et departementsutvalg bestående av representanter fra departementene som har en sentral funksjon i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Kompetansesenteret skal bidra til kunnskapsbasert kriminalitetsforebygging, både nasjonalt og lokalt, gjennom innhenting og formidling av erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap. Senterets innsats skal gjennom kompetanseutvikling og rådgivning bidra til større bevissthet om sektorovergripende utfordringer og løsninger på det kriminalitetsforebyggende området.

4 Andre deler av programkategorien

4.1 Fri rettshjelp

Justis- og beredskapsdepartementet forvalter en rekke ordninger som skal bidra til å ivareta rettssikkerheten til individer og grupper. Rettssikkerheten ivaretas blant annet av ordningen med fri rettshjelp i sivile saker og lovverket for rettergangen i sivile saker, herunder bruk av sakkyndighet og tolk.

Mange er i dag avhengige av ulike offentlige ordninger for å opprettholde sin velferd. Gjennom rettshjelpsordningen bidrar staten til at disse får juridisk bistand til å ivareta enkelte grunnleggende rettigheter uavhengig av økonomi.

Fri rettshjelp gis som fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er fri rettshjelp utenfor rettergang, mens fri sakførsel innebærer fri advokatbistand i saker for domstolene og visse forvaltningsorganer.

Rimelig juridisk bistand sikres for enslige med inntekter inntil 246 000 kroner og for ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi, og som tilsammen har inntekter inntil 369 000 kroner. Den samlede offentlige finansieringen av rettshjelp er omfattende. Finansieringen inkluderer hel eller delvis dekning av utgifter til domstolsbehandling og annen juridisk rådgivning innenfor visse sivilrettslige saksområder.

Finansieringen av rettshjelpsordningen dekkes dels gjennom bruk av egenandel, selv om inntektene fra egenandel er svært liten sammenlignet med utgiftene til ordningen.

Utgifter til disse ordningene bevilges over kap. 470 Fri rettshjelp.

4.1.1 Økte utgifter til fri rettshjelp

Statens utgifter til fri rettshjelp har økt betydelig de siste årene. I 2015 var utgiftene på om lag 650 mill. kroner (eks. mva.). Økningen har vært særlig stor i perioden 2006 til 2014, med en vekst på 40 pst.

Regjeringen vil sikre at ordningene og tiltakene innen rettshjelpsområdet forvaltes på en måte som gir god rettssikkerhet mest mulig kostnadseffektivt. Det vises i denne sammenheng til omtale av Menon economics´ analyse av kostnadsutviklingen innen fri rettshjelp og særskilte straffesaksutgifter under programkategori 06.60.

Analysen viser at veksten på kap 470, post 01 (i likhet med kap. 466, post 01) i all hovedsak kan knyttes til veksten i antall saker. I tillegg til økningen i advokatsalæret har befolkningsvekst og økt aktivitet i barnevernet vært de viktigste årsakene til kostnadsveksten på kap. 470. Økningen i aktivitet i barnevernet har ført til en kraftig økning i antall saker ved Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, noe som igjen har ført til økte kostnader til advokater, sakkyndige og tolker. Videre har det også vært en betydelig økning i utgiftene til fri sakførsel i domstolene, noe som kan knyttes til en økning i anker av vedtak i fylkesnemndene og saker etter barneloven. Kostnadene til fritt rettsråd har blitt redusert når man justerer for økningen i antall innbyggere og salærsats. Dette skyldes trolig i stor grad at inntektsgrensen for fri rettshjelp ikke er endret siden 2009.

Analysens konklusjoner og anbefalinger er til behandling i departementet.

4.1.2 Reduserte kostnader som følge av et mer effektivt regelverk

Regjeringen vil gjennomføre tiltak for å effektivisere regelverket som knytter seg til de økende kostnadene til straffesaker og fri rettshjelp. Det vises i denne sammenheng til omtale av reduksjon i fraværsgodtgjørelse for advokater og sakkyndige, og endring i godtgjørelsesreglene for tjeneste som sakkyndig under programkategori 06.60.

Regjeringen vil gjøre endringer knyttet til egenandelen ved fri sakførsel. I det store flertallet saker er det en fordel for partene at saken løses utenfor rettsapparatet, noe som også bidrar til at fellesskapets ressurser brukes på en mer effektiv måte.

Taket for egenandel i fri sakførselsaker er ikke hevet på flere år, utover justering av salærsatsen. Regjeringen foreslår å heve taket for egenandel ved fri sakførsel i behovsprøvde saker. Økt egenandel vil kunne føre til at flere ser seg tjent med å komme fram til minnelige/utenomrettslige løsninger. Egenandelen skal fortsatt utgjøre 25 pst. av utgiftene, men taket for egenandelen foreslås hevet fra fem ganger den offentlige salærsats til åtte ganger salærsats. Ny egenandel blir da 8 160 kroner fra 1. januar 2017.

Det foreslås også å fjerne felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere som prioritert sak på fri sakførselstadiet. I all hovedsak kan og bør denne typen saker løses utenfor domstolene.

De ovenfor nevnte tiltakene vil redusere statens utgifter til fri rettshjelp. Forslagene vil bidra til at flere saker løses utenfor rettsapparatet. De reduserte utgiftene vil komme andre deler av justissektoren til gode.

Forslagene har vært på høring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer.

4.1.3 Oppmykning av dispensasjonspraksis

Inntektsgrensene for fri rettshjelp har vært uendret siden 2009. Siden lovendringen i 2006 har det også vært ført en meget restriktiv dispensasjonspraksis.

Departementet har foretatt en gjennomgang av rundskrivets regler om økonomisk dispensasjon og ser at det er behov for en viss oppmyking av praksis. Departementet ønsker å rette opp enkelte utilsiktede utslag og skjevheter i dagens praksis. Det gis derfor nye retningslinjer for dispensasjon fra inntektsgrensene. Dette gjelder spesielt for personer som forsørger barn. Endring i dispensasjonspraksis vil også omfatte gruppen av trygdede som inntil 1. januar 2015 falt inn under inntektsgrensene, men som etter en omlegging av skattesystemet har falt utenfor rettshjelpsordningen.

4.1.4 Bedre rettshjelp i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

I Regjeringens politiske plattform framgår det at «Barnevernet må få større adgang til å gi nødvendige hjelpetiltak, også uten samtykke der det er nødvendig for å forebygge omsorgsovertakelse». Forslag om lovendring på dette området ble vedtatt av Stortinget 11. juni 2015. Det vises til omtale under kap. 410, post 01 og omtale i Barne- og likestillingsdepartementet sin budsjettproposisjon, kap. 853, post 01. Formålet med ordningen er å forbedre situasjonen til barnet og forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse. De private parter som påvirkes av lovendringene omfattes av ordningen med fri rettshjelp for saker i fylkesnemnda og domstolene.

4.1.5 Bedre tilgang til juridisk bistand i internasjonale barnebortføringssaker

Ved en lovendring 1. januar 2016 ble reglene for fri rettshjelp i internasjonale barnebortføringssaker utvidet. Endringen innebærer at en forelder kan få fri rettshjelp til advokatbistand i utlandet, uavhengig av hvilken stat barnet er bortført til. Reglene er også utvidet slik at en forelder som har fått barnet sitt bortført til Norge, kan få fri sakførsel. Rettshjelpsordningens inntekts- og formuesgrenser må være oppfylt.

Bedre tilgang til juridisk bistand vil kunne føre til raskere behandling av sakene, noe som igjen vil redusere skadevirkningen for barna.

4.2 Spesielle rettshjelptiltak

Justis- og beredskapsdepartementet gir tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Ordningen forvaltes av Statens sivilrettsforvaltning og er øremerket. Formålet med tilskuddsordningen er å gi kostnadseffektive rettshjelpstilbud til utsatte grupper og mennesker som er i en særlig vanskelig situasjon, og som kan oppfatte at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy. Tilskuddene skal gå til tiltak som best oppfyller formålet med ordningen.

4.2.1 God måloppnåelse

Oxford Research AS evaluerte i 2015, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, de spesielle rettshjelptiltakene. Konklusjonen var at tiltakene på et overordnet nivå oppnådde det som var hensikten med tilskuddene. Ordningen har stor samfunnsmessig betydning, og bidrar til å gi rettshjelp til personer i en spesielt vanskelig situasjon eller en gruppe som anses som særlig utsatt, selv om graden av måloppnåelse varierte mellom de ulike rettshjelptiltakene.

4.2.2 Styrking av spesielle rettshjelptiltak

Ordningen ble styrket med 10 mill. kroner i 2016. Flere av organisasjonene med best måloppnåelse fikk økt sitt tilskudd. Regjeringen er opptatt av at ordningen skal benyttes til formålet og tilskuddsmottakere må kunne vise til tiltak for å nå målgruppen i større grad.

Regjeringen foreslår å videreføre styrkingen på 10 mill. kroner i 2017. Det vises til postomtalen (kap. 470 Fri rettshjelp, post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak) for oversikt over fordelingen av midlene.

Regelverket for 2017 vil bli revidert slik at det også åpnes for at tilskuddsmidlene kan benyttes til rettspolitisk arbeid.

Det vises i denne sammenheng til følgende anmodningsvedtak (vedtak nr. 1001, 17. juni 2016):

• «Stortinget ber regjeringen åpne for at midlene som gis gjennom tilskuddsordningen til spesielle rettshjelptiltak (kap. 470 post 72), også skal kunne benyttes til rettspolitisk arbeid, ettersom rettspolitisk arbeid er en naturlig del av rettssikkerhetsarbeidet som de frivillige organisasjonene bedriver.»

4.3 Statens sivilrettsforvaltning

Statens sivilrettsforvaltning fatter vedtak på flere sivilrettslige felt, herunder erstatning i anledning av straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31, klagesaker etter lov om fri rettshjelp, klager over fylkesmennenes vedtak i tomtefestesaker og stadfestelse av testamenter. Videre er Statens sivilrettsforvaltning tillagt rollen som sentral vergemålsmyndighet, jf. omtale under programkategori 06.60. Virksomheten utøver sekretariatsfunksjon for Erstatningsnemnda for voldsofre, Stortingets utvalg for rettferdsvederlag, Den rettsmedisinske kommisjon, Barnesakkyndig kommisjon og Konkursrådet.

4.3.1 Økning i klagesaker i sammenheng med fri rettshjelp

Statens sivilrettsforvaltning har fra 2013 til 2014 registrert en økning på 15 pst. i antall innkomne klagesaker i sammenheng med fri rettshjelp. Økningen må ses i sammenheng med at det i denne perioden kom inn et stort antall søknader om fri sakførsel i forbindelse med rettslig prøving av en returavtale på utlendingsfeltet, og at det har vært økning i antall søknader om fritt rettsråd som gjelder omgjøringsbegjæringer over vedtak fra Utlendingsnemnda.

Hittil i 2016 har det vært en økning i utlendingssaker vedrørende enslige mindreårige asylsøkere på om lag 60 pst. i fylkesmannsembetene, som behandler søknader om fri rettshjelp i førsteinstans. På grunn av saksbehandlingstid og klagefrister er det ventet at de fleste klagesakene etter økningen i asylankomster høsten 2015, vil bli behandlet i 2017. Regjeringen foreslår derfor å videreføre 1,2 mill. kroner av tilleggsbevilgningen på 2,1 mill. kroner som ble gitt Statens sivilrettsforvaltning i 2016. Midlene vil sette Statens sivilrettsforvaltning i stand til å behandle klagesakene innen rimelig tid.

Resultater og måloppnåelse på vergemålsområdet omtales under programkategori 06.60. Generelt bidrar Statens sivilrettsforvaltning til å nå målet om en mer effektiv straffesakskjede både på voldsoffererstatningsområdet og når det gjelder erstatning i anledning straffeforfølgning.

4.4 Stortingets rettferdsvederlagsordning

Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for Stortingets utvalg for rettferdsvederlag som avgjør søknader om rettferdsvederlag. Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning der enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut i sitt møte med det offentlige i forhold til andre på samme tid kan søke om en skjønnsmessig kompensasjon. Ordningen er basert på sedvane. Ordningen tar ikke sikte på å dekke økonomisk tap, men er ment som en kompensasjon for urett som er påført. Forholdet det søkes rettferdsvederlag for må være foreldet og ikke omfattes av andre erstatnings- eller kompensasjonsordninger. Avgjørelsene kan ikke påklages.

Stortingets utvalg for rettferdsvederlag har fullmakt til å innvilge rettferdsvederlag med inntil 250 000 kroner i den enkelte sak og inntil 300 000 kroner etter særordninger.

På grunn av nedgangen i antall søknader over tid, ble det for perioden 2014–2018 bare utnevnt ett Utvalg for rettferdsvederlag.

Det ble i 2015 utbetalt om lag 30,7 mill. kroner i rettferdsvederlag fra staten. Det er en reduksjon på nærmere 50 pst. fra 2013 og 70 pst. fra 2010. Nedgangen i utbetaling må ses i sammenheng med en markant nedgang i antallet innkomne saker i perioden. Nedgangen har også sammenheng med at brukergruppene for særordningene som ble vedtatt av Stortinget i 2005, i stor grad har fått søknadene behandlet. Særordningene utgjør nå om lag 20 pst. av sakene. Inngangen av saker etter alminnelig ordning har vært relativt stabil i perioden 2010–2015, med unntak av en nedgang i 2014. Utbetalingene av rettferdsvederlag er som følge av denne utviklingen betydelig redusert.

Den totale gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for alle typer saker har vært 17 måneder i 2015, en måned kortere enn i 2013. Ved årsskiftet 2014–2015 hadde Statens sivilrettsforvaltning totalt 681 saker i restanse. Det er en nedgang på 62 saker fra året før. Sakene var enten under utredning i faginstans, under utredning i Statens sivilrettsforvaltning som eneste faginstans, eller ferdigstilt for utvalgsbehandling.

4.5 Erstatning i anledning straffeforfølgning

En person som har vært siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling kan ha rett til erstatning for økonomisk tap og oppreisning dersom vedkommende blir frifunnet, forfølgingen mot vedkommende blir innstilt eller vedkommende har vært pågrepet eller fengslet i strid med sentrale menneskerettighetskonvensjoner. Erstatningen følger faste satser for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art. Det vises til straffeprosessloven kap. 30 og 31 og forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget straffeforfølgning.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker vedrørende erstatning i anledning straffeforfølgning var syv mnd i 2015. Politiets saksbehandlingstid var på ca. fem mnd., mens saksbehandlingstiden i Statens sivilrettsforvaltning var på ca. to mnd. Saksbehandlingstiden er uendret fra 2013. Det har vært en moderat økning i antall innkomne saker de siste fem årene. På grunn av at antall behandlede saker overstiger saksinngangen, er restansene av ubehandlede saker redusert.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Det kan gis tilskudd til dekning av rettshjelpsutgifter i tvistesaker i og utenfor rettergang. De årlige utgiftene avhenger av i hvilken grad publikum benytter seg av tilbudet, og er derfor vanskelig å anslå på forhånd. Bevilgningen til ordningen omfatter også tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til advokat, sakkyndige og meddommere m.m. i saker der det er gitt fri sakførsel etter reglene i lov om fri rettshjelp. Fri sakførsel gis i saker for domstolene og for særskilte forvaltningsorganer som fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, kontrollkommisjonen (for psykisk helsevern), smittevernnemnda m.m. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til advokat og rettshjelp i saker hvor det helt eller delvis er innvilget fritt rettsråd etter reglene i lov om fri rettshjelp. Fritt rettsråd er juridisk rådgivning i saker som ikke er til behandling i domstolene eller et annet organ hvor det kan gis fri sakførsel.

Det foreslås å øke bevilgningen med 14,1 mill. kroner som følge av lovendringen om å gi kommunene utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak, jf. omtale under kap. 410, post 01 og kap. 853, post 01 under Barne- og likestillingsdepartementet.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner ved å unnta felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere som prioritert sak på sakførselstadiet.

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner med utgangspunkt i regnskapstall og forventet utvikling.

Bevilgningen foreslås redusert med 17 mill. kroner som følge av redusert fraværsgodtgjørelse til advokater og sakkyndige.

Bevilgningen foreslås redusert med 22 mill. kroner som følge av forslag om å heve taket for egenandel ved fri sakførsel i behovsprøvde saker.

Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 410, post 01 i forbindelse med dekning av partenes sakskostnader i saker for Utmarksdomstolen.

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner som følge av oppmykning av dispensasjonspraksis når det gjelder inntektsgrensen for fri rettshjelp.

Bevilgningen foreslås redusert med 3,6 mill. kroner i forbindelse med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i statlige virksomheter.

Det foreslås en bevilgning på posten på 689,9 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Bevilgningen på posten dekker primært tilskudd for å sikre rettssikkerhetsarbeid og tilskudd til rettshjelpsvirksomhet.

Det foreslås en bevilgning på posten på 47 mill. kroner. Fordeling av midlene fremkommer av tabellen nedenfor.