Del 3
Særlige tema

3 Sektorovergripende klima- og miljøpolitikk

Arbeidet med miljøvern på Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeid, kriminalitetsbekjempelse og koordinering av Regjeringens politikk i polarområdene.

3.1 Politi- og lensmannsetaten

Politiets viktigste oppgaver innenfor miljøvern er å bekjempe miljøkriminalitet gjennom forebyggende virksomhet, rask etterforsking og adekvat reaksjon.

Økokrim har en særlig rolle i bekjempelsen av miljøkriminalitet, både gjennom etterforsking og iretteføring i særlig alvorlige og prinsipielle saker, og som veileder og bistandsorgan for politidistriktene.

Politidistriktene har en sentral rolle i arbeidet med å bekjempe miljøkriminalitet. Det er etablert samarbeidsrutiner og -avtaler med oppsyns- og tilsynsmyndigheter som skal videreutvikles og utvides i 2017. Politidistriktenes ordning med miljøkoordinatorer ble evaluert i 2013–2014, og Politidirektoratet skal på bakgrunn av funnene, og i lys av nærpolitireformen, etablere funksjon for etterforskning av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i de nye politidistriktene.

Kontroll- og tilsynsmyndigheter har blitt styrket de siste årene, noe som fører til flere administrative sanksjoner, herunder overtredelsesgebyrer. Politiet og kontrolletatene har sammenfallende overordnede målsettinger for sitt arbeid. Etatene kan dele informasjon, bli enige om et felles trusselbilde og samordne kontrollaktivitetene, slik at offentlige ressurser blir utnyttet best mulig. Sentralt miljøforum, fylkesmiljøforum og lokale miljøforum, som alle ledes av politiet, legger bl.a. til rette for dette.

Det ble i 2015 igangsatt et treårig pilotprosjekt i Trøndelag politidistrikt (daværende Sør-Trøndelag politidistrikt) for å styrke samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet i saker om dyrevelferdskriminalitet. Sør-Vest politidistrikt og Mattilsynet har i 2016 innledet et samarbeid om etablering av et tilsvarende prosjekt knyttet til dyrevelferdskriminalitet.

Det enkelte politidistrikt og særorgan er pålagt, som en integrert del av de ordinære planprosessene, å følge opp retningslinjer gitt for miljøledelse i statlige virksomheter (grønn stat). Politiets fellestjenester har ansvar for rådgivning overfor politidistriktene og særorganene innenfor eiendom, bygg og anlegg. Bl.a. vektlegges energieffektivitet i bygg.

Politidistriktene og særorganene kan foreta innkjøp fra rammeavtaler inngått av Politiets fellestjenester på vegne av etaten. I den grad miljøhensyn ikke er tatt hensyn til i inngåtte avtaler, blir dette tatt inn ved inngåelse av nye avtaler så fremt dette er forenlig med de tekniske krav som stilles til de produktene som skal benyttes av politiet.

3.2 Svalbard – klima og miljøpolitikk

Regjeringens mål om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard. Svalbardmiljøloven av 15. juni 2001 med tilhørende forskrifter ivaretar denne målsettingen. En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette legger til rette for en effektiv etterforskning av miljøkriminalitet og for et godt faglig informasjonsarbeid.

Lokalt er svalbardmiljøloven med forskrifter viktige verktøy for å ivareta miljømålene.

Sysselmannen skal i sin miljøforvaltning ta hensyn til endringer i klima, aktivitet og tilførsel av forurensing, og sikre at lokal virksomhet skjer innenfor rammer som sikrer at den samlede belastningen på arter og økosystemer ikke blir for stor. Samtidig skal det legges til rette for bruk som er i samsvar med målene for bevaring av naturen på Svalbard. Sysselmannen skal videre legge bedre til rette for reiselivet innenfor Forvaltningsområde 10, som bl.a. omfatter Isfjord-området og nærområdene rundt lokalsamfunnene. Dette skal skje i dialog med aktørene på Svalbard. Samtidig skal arbeidet med forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard føres videre.

Et aktivt forebyggende arbeid vil kunne påvirke holdninger og skape forståelse for de reguleringer som gjelder for øygruppa. Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Dokumentasjon av utviklingen innen ferdsel og annen virksomhet er viktig for å målrette tiltakene. Sysselmannen vektlegger rask og effektiv etterforskning og oppklaring av mulige straffbare forhold.

Svalbard og Longyearbyen vil på grunn av økt aktivitet få større betydning som base for beredskap mot forurensning. Kystverket har ansvaret for oljevernberedskap i området, med Sysselmannen som lokal ressurs. Lange avstander og arktisk klima gjør det vanskelig å håndtere oljeutslipp i området. Forebyggende tiltak for å unngå slike hendelser er derfor svært viktig. Det er forbud mot bruk av tungolje som drivstoff i de store verneområdene på Svalbard. For å redusere risikoen for hendelser med miljøskade til følge, er det innført en statlig lostjeneste for all skipsfart i farvannene på Svalbard på samme måte som på fastlandet. Ut fra lokale forhold er det gjort enkelte tilpasninger i reglene.

Miljødirektoratet har pålagt Longyearbyen lokalstyre et rensekrav på kullkraftverket i Longyearbyen. Arbeidet med å etablere renseanlegget blir fullført i 2016. Prosjektet er fullfinansiert over svalbardbudsjettet i perioden 2012–2014. Miljødirektoratet har gitt pålegg om å utrede rensing av utslippene til luft for kullkraftverket i Barentsburg.

4 Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

4.1 Politiet

Gjennom nærpolitireformen reduseres antallet politidistrikter fra 27 til 12 i 2016. Færre distrikter, etablering av fellestjenester for administrative funksjoner og en endret lokal tjenestestedsstruktur med færre tjenestesteder, vil samlet bidra til en mer effektiv tjenesteproduksjon. Målet med nærpolitireformen er et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, med kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Politiet skal ha god lokalkunnskap og en bred kontaktflate mot lokalsamfunn.

Det er vedtatt en overordnet organisasjonsmodell for politidistriktene, som skal sikre en enhetlig organisering og bidra til at de nye politidistriktene standardiseres i større grad. Organisasjonsmodellen stiller krav til hvilke felles funksjonelle driftsenheter politidistriktene skal ha, men berører ikke politidistriktenes lokale struktur.

Den lokale tjenestestedsstrukturen med politistasjoner og lensmannskontorer skal gjennomgås for å sikre et effektivt, tilgjengelig og tilstedeværende politi. Lokale folkevalgte skal sikres medvirkning i de lokale prosessene ved at det etableres styringsgrupper som utformer mandat for arbeidet og gir sin anbefaling om tjenestestedsstrukturen til politimesteren. Styringsgruppen ledes av politiet. Arbeidet med politiets lokale struktur er i startfasen, og politidistriktenes forslag til endringer i lokal tjenestestruktur skal foreligge tidlig 2017.

Departementet har sendt på høring et forslag til lovendringer som åpner for at også namsmannsoppgavene kan samles i større enheter for å sikre god faglig kompetanse i oppgaveløsningen. For gjeldsordningssakene er det allerede åpnet for at sakene kan samles hos noen av namsmennene i et politidistrikt.

Politiet skal drive effektiv forebygging, og den forebyggende innsatsen skal styrkes i hele politiorganisasjonen. Samhandlingen mellom politi og lokalsamfunn skal styrkes, og det skal iverksettes et prøveprosjekt for styrket samhandling lokalt i minst ett politidistrikt. Hver kommune skal ha en fast kontaktperson (politikontakt). Kontaktpersonen skal bistå i politirådssamarbeidet og fungere som et kontaktpunkt for det forebyggende arbeidet lokalt. Deltakelse og eierskap til det forebyggende arbeidet skal forankres på toppnivå, både i kommunene og hos politiet lokalt.

Politiet skal løse en større del av oppgavene ute på stedet. Arbeidsmetoden vil i første omgang ha hovedfokus på etterforsking, herunder avhør, søk og åstedsundersøkelser. Det er utarbeidet en handlingsplan for løft av etterforskingsfeltet med formål bl.a. å heve kvaliteten i straffesaksarbeidet og øke andelen straffesaker som oppklares. Det er nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede påtalemyndighetens kapasitet og kompetanse. Utvalget skal også vurdere tiltak for å oppnå en bedre og mer lik oppgaveutførelse for alle deler av landet.

Politidirektoratet har utarbeidet en plan for hvordan gevinstene av nærpolitireformen skal realiseres. Planen vil bli oppdatert underveis i reformprosessen i takt med ny kunnskap og endrede forutsetninger. Justis- og beredskapsdepartementet har inngått en avtale med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om evaluering av nærpolitireformen. Evalueringen vil bli organisert som et program med ulike prosjekter.

Det er forskjeller i politidistriktenes resultatoppnåelse. Politiet skal benytte «Beste praksisvurderinger», bl.a. når det gjelder organisasjons- og styringsmodeller, arbeidsprosesser, rammer for styring og ledelse og IKT. For å innfri lovens tidsfrister for tilrettelagte avhør i Statens barnehus, har Politidirektoratet fra 2015 iverksatt nye rapporteringsrutiner som gir bedre styringsinformasjon og muligheter for utvikling og deling av beste praksis. Et annet eksempel er innsamling og systematisering av beste praksis i arbeidet med å redusere restansene av ikke påtaleavgjorte straffesaker og behandlingstiden i straffesaker med alvorlig kriminalitet.

Departementet har i tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2016 tatt inn følgende oppdrag: «Arbeidstidens plassering skal styres av virksomhetens behov, jf. rapport fra 22. juli-kommisjonen (NOU 2012: 14). Direktoratet skal redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å ivareta virksomhetens behov i forbindelse med tjenesteplanlegging. Det skal også fremgå av rapporteringen hvilke resultater de igangsatte tiltak har gitt.

Mange og komplekse mål for offentlige virksomheter hindrer effektiv styring og skaper behov for omfattende kontrollordninger. Med omlegging fra 27 til 12 politidistrikter fra 1. januar 2016 blir Politidirektoratets kontrollspenn betydelig redusert, og det blir enklere for direktoratet å utøve en mer effektiv strategisk ledelse av norsk politi. Det årlige tildelingsbrevet har færre og tydeligere krav enn tidligere. DFØ bistår i 2016 departementet og direktoratet med støtte i videreutvikling av styringsdialog og styringsdokumenter for 2017. Det er også iverksatt en intern gjennomgang av bruken av tertial- og årsrapporter.

Der flere tilbydere er aktuelle og det kan påvises klare effektivitetsgevinster, bør konkurranse benyttes for å øke effektiviteten i offentlig sektor. Regjeringens politiske plattform legger til rette for bruk av flere akkrediterte leverandører av DNA-analyser. Politidirektoratet arbeider med å tilrettelegge for IKT-løsninger og rutiner med sikte på oppstart i 2017. Dette innebærer i praksis at også private leverandører i fremtiden skal kunne tilby DNA-analyser for politiet i straffesaker.

PST besitter og mottar en stor mengde data som tar lang tid å sammenstille og analysere. Større grad av automatisering vil forenkle analysearbeidet, sammenstilling og gjenfinnbarhet av data. Regjeringen foreslår økt bevilgning i 2017 med 90 mill. kroner til konseptfasen for utvikling av nytt analysesystem for PST. Systemet forventes å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen. Med et nytt analysesystem vil PST settes bedre i stand til å forhindre et terrorangrep på norsk jord, gi et bedre beslutningsstøtte til regjering, politi og forsvar, og tettere og mer effektiv informasjonsdeling med sammenlignbare sikkerhetstjenester.

4.2 Domstolene

Modernisering og effektiviseringen av domstolene vil hovedsakelig skje gjennom etableringen av nye saksbehandlingsløsninger og digitalisering av domstolene. Gjennom utvikling av nye saksbehandlingsløsninger skal alle domstoler få et saksbehandlingssystem som er knyttet opp mot samme tekniske plattform – LOVISA. Så langt har den tekniske grunnmuren i LOVISA blitt modernisert, noe som også er positivt for tingrettene og lagmannsrettene. Jordskifterettene tok i bruk LOVISA fra 1. januar 2016. Nytt saksbehandlingssystem for Høyesterett skal etter planen være ferdig i løpet av 2017. Når alle domstolene er knyttet opp mot samme tekniske plattform vil dette effektivisere driften av domstolenes saksbehandlingssystem. Dette er i tillegg en viktig forutsetning for å kunne få på plass en fulldigitalisert rettsprosess gjennom flere instanser.

Regjeringen vil videreføre satsingen på IKT i domstolene gjennom digitalisering. Digitale domstoler vil innebære fulldigitaliserte, papirløse rettsprosesser i domstolene, før, under og etter behandling av straffesaker og tvistesaker. I tillegg til lavere saksbehandlingstid og betydelige gevinster for domstolene og aktørene som bruker domstolene vil kvaliteten i saksbehandlingen bedres gjennom nye og bedre arbeidsmåter som er tilpasset en stadig mer digitalisert tidsalder. Digitale domstoler vil medføre betydelige gevinster ved at mange manuelle oppgaver faller bort eller forenkles vesentlig både under saksforberedelsen, hovedforhandlingen og ved domskrivingen. Regjeringen vil også legge til rette for bedre digital kommunikasjon mellom domstolene, politi og påtalemyndigheten og kriminalomsorgen. Dette er en sentral del av Digitale domstoler og er avgjørende for at domstolenes saksbehandling skal kunne digitaliseres i sin helhet. Det vises til omtale av satsing på digitalisering i domstolene under programkategori 06.20.

Det er nedsatt et Straffeprosesslovutvalg som vil avgi sin utredning innen 1. november 2016. En straffeprosesslov tilpasset vår tid må være i forkant av den teknologiske utviklingen, og ta i bruk det effektiviseringspotensial som ligger i moderne teknologi. Utvalget består av medlemmer med ekspertise innenfor IKT, og er representert med kompetanse innfor effektiviserings- og endringsprosesser i næringslivet. Utvalget er gitt et vidt mandat, men er også bedt spesielt om å vurdere endringer i dagens prosessordning som bedre legger til rette for mer aktiv dommerstyring og derved en mer effektiv og konsentrert prosess. Det gjelder spesielt for de store og kompliserte straffesakene. Det er også grunn til å se nærmere på om forberedelsen og gjennomføringene av forhandlingene i større grad bør legges opp etter sivilrettslig mønster. Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. november 2016.

Regjeringen vil bedre ressursutnyttelsen i domstolene, styrke domstolenes mulighet til å videreutvikle egen kompetanse og kvalitet og gjøre domstolene bedre egnet til å tilpasse seg variasjoner i saksmengde og type. En stor andel av landets tingretter har en svært liten saksmengde og få ansatte. 24 av totalt 66 tingretter har mindre enn fire dommerårsverk. Dette begrenser Domstoladministrasjonens mulighet til å omfordele ressurser til domstoler med lang saksbehandlingstid eller til nye viktige tiltak. Dagens domstolstruktur skaper også utfordringer når det gjelder faglig utvikling. Domstoladministrasjonen og departementet vil i samarbeid følge opp lokale initiativ til sammenslåinger av tingretter. Domstoladministrasjonen sonderer løpende hvor det kan ligge til rette for lokale initiativ. Regjeringen vil i tillegg påbegynne et arbeid med å utforme mandat og nedsette et utvalg som skal utrede fremtidig domstolstruktur. Det vises til omtale under programkategori 06.20.

Regjeringen startet høsten 2016 et toårig prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo med et klart og oversiktlig bevisbilde hvor det foreligger unndragelsesfare. Regjeringen vil videreføre prosjektet i 2017. Formålet med prosjektet er at sakene skal pådømmes i Oslo tingrett snarlig etter pågripelse og det skal avklares raskt om en eventuell anke skal slippe inn til behandling eller siles i Borgarting lagmannsrett. Domfelte skal sone straffen umiddelbart etter rettskraftig dom. I de tilfellene det er aktuelt, skal det raskt fattes utvisningsvedtak med etterfølgende retur ut av landet. Prosjektet kan medføre en rask rettskraftig avgjørelse med etterfølgende utvisningsvedtak med innreiseforbud. Dermed vil det være mulig å få kriminelle utlendinger raskere ut av landet og hindre nye straffbare forhold. Ved løslatelse før saken er ferdig fordi straffen antas utholdt i varetekt, vil det som oftest foreligge rettskraftig dom ved neste påtreff, og eventuell retur ut av landet kan skje umiddelbart.

4.3 Kriminalomsorgen

Som et ledd i regjeringens arbeid for avbyråkratisering skal mer av ressursene i kriminalomsorgen gå til selve straffegjennomføringen og mindre til ledelse og administrasjon. Regjeringen har bl.a. som følge av dette lagt frem Prop. 105 L (2015–2016) Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (omorganisering av kriminalomsorgen m.m.) hvor det foreslås å omorganisere kriminalomsorgen fra tre til to forvaltningsnivåer uten regioner. Målene for den fremtidige organisasjonsmodellen er:

• Forenklet styring og tydelig etatsledelse

• Styrket lokalt nivå

• Rettslikhet og likebehandling

• Bedre sammenheng i straffesakskjeden

• Effektiv ressursutnyttelse hvor mer går til tjenesteproduksjon og mindre til administrasjon og ledelse

• Sømløs kriminalomsorg til beste for den domfelte .

Strukturen i kriminalomsorgen lokalt består av mange små og geografisk spredte enheter. Det er 40 fengsler som er lokalisert på nærmere 60 steder. Nye fengsler må være større, og flere av dagens enheter bør etter regjeringens vurdering erstattes med færre og større enheter. Videre må fengsler lokaliseres der det er behov. I tillegg er det 17 friomsorgskontorer med underkontorer og 2 sentre for Narkotikaprogram med domstolskontroll. Kriminalomsorgen har utarbeidet standardløsninger for å redusere utgiftene til investeringer og drift. Dette er tatt i bruk ved pågående utbygginger ved Ullersmo fengsel, og Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling, og legges til grunn ved nye fengsler i Agder. Det vil bidra til bedre samlet utnyttelse av kriminalomsorgens ressurser.

4.4 Nødmeldingssentraler

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt dokumenterte i 2014 at det er lønnsomt å redusere antallet sentraler i hver etat og i størst mulig grad å samlokalisere disse. Felles geografiske virkeområder har praktiske og beredskapsmessige fordeler, og vil kunne legge til rette for mer effektiv håndtering av hendelser og færre feil og misforståelser i samvirket mellom etatene. Operasjonssentralene til politiet og nødmeldingssentralene for brann vil bli samlokalisert i de nye politidistriktene. Det legges videre til rette for at helsetjenestens AMK sentraler kan plasseres samme sted. Den første av politiets operasjonssentraler skal være samlokalisert med 110-sentralen (brann) i løpet av 1. halvår 2017. I 2017 skal det etter planen igangsettes samlokalisering av ytterligere to nødmeldingssentraler.

4.5 Nødnett

Utstyret til Nødnett er anskaffet og eies i dag av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) som en del av Nødnett-leveransen. Utstyret omfatter IKT-utstyr og løsninger knyttet til nødetatenes kommunikasjonssentraler samt radioterminaler for alle brukere av Nødnett. Regjeringen har besluttet at eierskapet for dette utstyret skal overføres til og eies av eiermiljøer i henholdsvis justis- og helsesektoren. Dette vil bidra til å ansvarliggjøre brukerne, sørge for at det ikke overinvesteres i utstyr samt sikre at forvaltning og drift av utstyret er mest mulig rasjonell og effektiv. Videre skal det etableres en fellesfunksjon med fullmakter til å styre og ivareta bl.a. godkjenning av utstyr, felles standarder mv. Fellesfunksjonen skal understøtte enhetlige løsninger i utviklingen av nødmeldingstjenesten.

4.6 Klareringsmyndighet

Stortinget vedtok i juni 2016 Regjeringens forslag om å effektiviserer arbeidet med sikkerhetsklareringer gjennom å opprette i hovedsak én klareringsmyndighet i forsvarssektoren og én i sivil sektor. Det antallet man har i dag med 42 klareringsmyndigheter skaper utfordringer. Fagmiljøene er fragmenterte, og det er en skjev fordeling av saker. Mange av dagens sivile klareringsmyndigheter har kun et begrenset antall klareringssaker per år. Kompetansen på fagområdet er av den grunn ofte tilsvarende begrenset. Dette har bl.a. ført til at klareringsbehovet ikke er tilstrekkelig begrunnet og dokumentert, at sakene ikke har vært tilstrekkelig opplyst, at sikkerhetssamtaler ikke er gjennomført i tråd med kravene og at skjønnsutøvelsen har vært mangelfull. Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å etablere den nye sivile klareringsmyndigheten i løpet av 2017, med oppstart og overføring av klareringsoppgaver til den nye myndigheten fra 2018.

4.7 Utlendingsforvaltningen

Regjeringen foreslår økt bevilgning i 2017 til første steg i en modernisering av IKT-løsningene i UDI. Forslaget vil få på plass rammeverket for nye logistikkløsninger, som senere kan bygges videre ut som basis for en modernisering av saksbehandlingsløsningene. De store asylankomstene høsten og vinteren 2015 har forsterket de logistiske utfordringene i alle ledd av asyl- og mottaksprosessen. Dagens situasjon er preget av mangelfull datakvalitet, vanskelig tilgjengelig informasjon og en økende sikkerhetsrisiko. Sentrale prosesser preges av manuelle rutiner og delvis manglende funksjonell støtte. Videre er det effektiviseringspotensiale når det gjelder saksbehandlingen og styringen av mottakskapasiteten. IKT-moderniseringen skal bidra til bedre oversikt over og kontroll med asylsøkere og til effektivisering i forvaltningen. Tiltaket vil også bidra til å øke kontrollen med personer som kommer til og oppholder seg i Norge.

Det er viktig med god kontroll med identiteten til personer som reiser inn i og oppholder seg i riket. For å vurdere om en utlending oppfyller vilkårene for lovlig opphold i Norge, er identitetsvurderingen sentral. Videre er det viktig at én person kun er registrert med én identitet i Norge, og at ikke flere personer benytter samme identitet. Dette er en utfordring både for utlendingsmyndighetene, politiet og for andre sektorer (NAV, Skatteetaten, banknæringen mv.). Videre er bruk av falske identiteter ofte initialforbrytelsen for annen kriminalitet. Regjeringen har flere tiltak for å øke ID-kontrollen. Ny ordning med nasjonale ID-kort med tilknyttet elektronisk identitet (e-ID) skal etter planen tas i bruk fra høsten 2017. Endringer i utlendingsloven som hjemler utvidet opptak, lagring og bruk av biometri ble vedtatt i Stortinget 10. juni 2016. Regjeringen foreslår økt bevilgning til investeringer som nødvendige for at endringene skal kunne gjennomføres. Tiltaket vil gjøre det mulig å låse identiteten på de som søker om opphold og visum til avgitt biometri Tiltaket inkluderer også en felles løsning for kort- og ID-håndtering for politiet og UDI, slik at registreringer og kontroll med dokumentene blir av bedre kvalitet. Det foreslås også å etablere en taps- og verifikasjonstjeneste for offentlige og private aktører, anskaffe mobile håndholdte enheter i politiet som tilrettelegger for personkontroll på stedet samt forberede nasjonalt ID-kort til utenlandske statsborgere som har en knytning til Norge. Dette gir en mer effektiv ressursutnyttelse og bedre kvalitet i ID-kontrollen.

Drift av asylmottak utgjør den største utgiftsposten på utlendingsfeltet. Justis- og beredskapsdepartementet vil derfor prioritere tiltak for å effektivisere asyldriften, herunder tiltak for å bedre konkurransen ved innkjøp av asylplasser. I departementets tildelingsbrev til UDI for 2016 heter det bl.a.:

«Både de samlede utgiftene til drift av asylmottak og den gjennomsnittlige utgiften per mottaksplass har økt vesentlig siste del av 2015. Dette skyldes i hovedsak at den raske og store økningen i antallet asylsøkere høsten 2015 har medført behov for å ta i bruk akutte innkvarteringsløsninger i betydelig omfang. Denne type akutt innkvartering har en høy gjennomsnittsutgift per døgn. UDI må redusere bruken av kostbare innkvarteringsløsninger så mye som mulig i 2016. Arbeid med mottaksløsninger må ha høy prioritet.[…]På grunnlag av prognosene for behov for mottaksplasser, og usikkerheten i hvordan bl.a. ankomstene vil utvikle seg framover, må UDI løpende foreta en avveining av behovet for å inngå kontrakter med lengre varighet for å ta høyde for en varig situasjon med høyt behov for plasser, og som kan vise seg å være utgiftsreduserende på sikt, opp mot behovet for raskt å kunne redusere omfanget av tilgjengelige mottaksplasser, dersom mottaksbehovet skulle vise seg å bli redusert.[…]Som det framkommer av Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) vil regjeringen av hensyn til behovet for kostnadsdempende tiltak vurdere hvordan utgiftene til mottaksdrift på noe sikt kan reduseres. Regjeringen vil bl.a. vurdere om det på sikt er grunnlag for å redusere satsene for drift av mottakene. UDI må bidra inn i dette arbeidet.»

Utlendingsdirektoratet vurderer kontinuerlig tiltak for å bedre effektiviteten. UDI har bl.a. i større grad begynt å bruke Skype ved asylintervju. UDI har også satt i verk et prosjekt hvor asylsøkere i større grad selv registrerer personopplysninger. Sett i lys av usikkerheten knyttet til antallet asylasylsøkere fremover vil regjeringen beholde noe av den økte saksbehandlingskapasiteten i UDI, jf. postomtale under kap. 490, post 01.

Regjeringen mener det er viktig å prioritere tiltak som kan effektivisere mottaksdriften, herunder IKT-modernisering. UDI planlegger å videreutvikle støttesystemene som mottaksoperatørene benytter for administrasjon av mottaksbeboernes opphold ved mottaket for å effektivisere mottaksvirksomheten. Dette vil gjøre det enklere å optimalisere utnyttelsen av plassene slik de er fordelt mellom ulike mottak. UDI planlegger videre forenkling av beregning, utbetaling og regnskapsførsel av pengeytelser, samt bedre registrering av hendelser på mottak, herunder fravær. Det foreslås at arbeidet påbegynnes i 2017, men for å kunne oppnå ønskede effektene i sin helhet, er det ventet å være behov for bevilgning til modernisering av IKT-systemer også etter 2017, jf. postomtalen kap. 490, post 45.

Det er avdekket behov for ytterligere kvalitetsforbedring og beredskap på mottaksområdet, jf. omtale av oppfølging av anmodningsvedtak nr. 434.6, 434.7, 434.9, 528 og 921 (2015–2016). I 2017 planlegges gjennomføring av en uavhengig ekstern evaluering av UDIs mottaksforvaltning. Følgende temaer vil bl.a. bli omfattet: a)kontraktsformer og kontroll med operatørenes leveranser, b)beredskap ved store svingninger i ankomstmengdene, c) internkontroll i UDIs virksomhet på området.

Akuttinnkvarteringsløsninger som ble benyttet i 2015 er den primære beredskapsløsningen dersom en eventuell ny stor tilstrømning av asylsøkere skulle overstige kapasiteten i ordinære mottak. Det er imidlertid tatt grep for å være bedre forberedt på en eventuell ny økning, og samtidig unngå at kostnadene til alternativ innkvartering blir like høye som i 2015. UDI har inngått flere rammeavtaler for både akuttinnkvartering og for andre former for innkvartering, og jobber kontinuerlig videre med sine beredskapsplaner for en ekstraordinær økning i antall asylsøkere. I eksisterende mottakskontrakter ligger det også klausuler om opsjonsplasser som kan utløses ved behov. Det legges opp til at Ankomstsenter Østfold videreføres i 2017. Det pågår et arbeid for å vurdere bruken av ankomstsenteret. Driften av Ankomstsenter Finnmark legges ned i november 2016, men anlegget beholdes inntil videre i beredskapsøyemed

Produktiviteten i Utlendingsnemnda har gått ned på grunn av minsket tilfang av nye saker. Utlendingsnemnda arbeider kontinuerlig med å opprettholde en høy produktivitet. Produktiviteten må midlertid avveies mot å ha tilstrekkelig kapasitet i saksbehandlerleddet for å sikre god flyt i saksbehandlingen, og oppfylle kravene til rask saksbehandlingstid og riktig kvalitet. Når antall innkomne saker går ned, blir det utfordrende å opprettholde tilsvarende produktivitet som ved høy saksinngang, da nemnda har faste utgifter til drift som ikke kan reduseres tilsvarende på kort tid.

4.8 Mer effektiv integreringspolitikk

I Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk foreslår regjeringen en rekke tiltak som sammen skal bidra til at flere innvandrere med fluktbakgrunn kommer raskere i jobb eller utdanning. De viktigste grepene er styrket kartlegging av den enkeltes kompetanse, oppstart av kvalifiserende tiltak allerede i asylmottak, økt arbeidsretting og større fleksibilitet for kommunene i innrettingen av innholdet i introduksjonsprogrammet for personer med stor sannsynlighet, og klarlagt identitet, for opphold.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2017 en omlegging av refusjonsordningen for barnevernstiltak til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Refusjon for kommunenes kostnader til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger erstattes med en ordning med fast tilskudd per person. En ordning med fast tilskudd vil være mer effektiv både for staten og kommunene fordi en slik ordning er lettere å administrere enn en ordning hvor dokumenterte utgifter blir refundert. En ordning med fast tilskudd vil gi forutsigbare inntekter for kommunene og forutsigbare utgifter for staten. Videre vil ordningen gi større incentiver til kostnadseffektivitet enn en refusjonsordning og vil derfor trolig medføre lavere kostnadsvekst på sikt. For mer informasjon se også Prop. 1 S (2016 – 2017) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er det sentrale bindeleddet mellom de statlige aktørene og kommunene. IMDi er i gang med å utvikle nye digitale verktøy. De nye løsningene skal støtte hele kjeden fra en flyktning har fått opphold, er bosatt i en kommune og til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram.

Kompetanse Norge (tidligere Vox), som har det pedagogiske ansvaret for de skriftlige prøvene i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, gjennomførte en digitalisering av prøvene i 2014. Dette er et viktig effektiviseringstiltak med tanke på økningen i antall personer som gjennomfører prøver i norsk og samfunnskunnskap.

4.9 Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK)

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. Dette vil i større grad ansvarliggjøre virksomhetene for deres pensjonskostnader. Bare én av tre statlige virksomheter betaler i dag pensjonspremie til SPK. Dette kan føre til at virksomhetene ansetter mer personale enn de ville gjort med en riktigere prising av innsatsfaktorene. Investeringer i digitale løsninger eller kjøp av tjenester fra private vil bli mer aktuelt og regningssvarende hvis staten møter en riktigere pris på arbeidskraft.

Den delen av statens pensjonsutgifter som i dag ikke blir finansiert av premieinntekter, dekkes sentralt av staten over kapittel 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse og kapittel 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden. Modellen som innføres vil medføre økte premieinntekter til SPK og dermed reduserte tilskudd til SPK. Virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. Modellen er samlet sett provenynøytral på omleggingstidspunktet. Det vises til Gul bok 2017 for nærmere omtale.

5 FNs bærekraftmål – rapportering

FNs bærekraftmål nr. 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling.

Delmål 5.2 omhandler avskaffing av alle former for vold mot jenter og barn.

Norge har utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner og vold og seksuelle overgrep mot barn. Regjeringen prioriterer arbeidet med å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep, blant annet gjennom implementeringen av tiltakene i en rekke handlingsplaner på feltet. Dette gjelder Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017) Et liv uten vold, tiltaksplan for å forebygge og motvirke vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom En god barndom varer livet ut (2014–2017) og Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige avgrensinger av unges frihet (2013–2016). Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider tett i dette arbeidet. Regjeringen følger opp vedtak i Stortinget og vil høsten 2016 legge fram en opptrappingsplan som skal medvirke til å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner og styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Se også Barne- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon.

FNs bærekraftmål nr. 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.

Delmålene faller i stor grad sammen med nasjonale prioriteringer og policy. Styrking av den internasjonale innsatsen er i tråd med norske interesser. Arbeidet med å forebygge og bekjempe vold og seksuelle overgrep er høyt prioritert, blant annet gjennom oppfølging av handlingsplaner. Opptrappingsplan om reduksjon av vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn, samt handlingsplan mot menneskehandel fremmes høsten 2016. Norge har svært få voldsrelaterte dødsfall i internasjonal målestokk. I norsk kriminalomsorg er det et konstant fokus på forebygging og bekjempelse av vold.

Grunnloven beskytter grunnleggende rettigheter og sikrer rettsstaten ved at inngrep overfor private må ha hjemmel i lov, likhet for loven og rett til en uavhengig domstol. Forvaltningsloven ivaretar rettssikkerhet gjennom lovverket. Offentlighetsloven og miljøinformasjonsloven sikrer enhver rett til innsyn. Samene har som urfolk rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem.

Norge deltar aktivt i arbeidet i FATF (Financial Action Task Force), blant annet ved oppfølging av rapporten om Norge fra 2014. Ny nasjonal risikovurdering utreder behovet for lov- og regelverksendringer. Delutredning I fra Hvitvaskingslovutvalget (desember 2015) har vært på høring. Delutredning II vil foreligge i desember 2016. Kontaktforum for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering er opprettet. Regnskapslovens regler om land-for-land rapportering skal bidra til større åpenhet i utvinningsindustriens virksomhet og bidra til demokratisk kontroll med forvaltning av inntekter. Regelverket vil bli evaluering i løpet 2016/2017 og erfaringene oversendt EU-kommisjonen. Nullpolitikken mot korrupsjon videreføres. Evalueringsprosesser og annet relevant anti-korrupsjonsarbeid i FN, Europarådet, OECD og andre relevante fora videreføres. Arbeidet med handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme videreføres. Implementering av nærpolitireformen vil sikre større fagmiljøer i kriminalitetsbekjempelsen.

6 Mål for integrering

Hovedmålet for integreringspolitikken er at alle som bor i Norge, skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet. Et godt kunnskapsgrunnlag og tilgang til relevant informasjon om innvandrere og deres barn er en forutsetning for god politikkutvikling på integreringsområdet, og dette er målet for ordningen Mål for integrering. Tallgrunnlaget gir grunnlag for videre analyser og politikkutvikling.

Alle departementene har et selvstendig ansvar for å gi innvandrere like muligheter, retter og plikter på sitt område, og for å bidra til at målene i integreringspolitikken blir nådd. Justis- og beredskapsdepartementet har et overordnet ansvar for å samordne regjeringens integreringspolitikk. En jevnlig rapportering for sentrale indikatorer på området er viktig for at Justis- og beredskapsdepartementet kan ivareta samordningsrollen på en god måte, men også for at fagdepartementene kan ivareta sitt sektoransvar.

Mål for integrering gir kunnskap om innvandreres deltakelse i arbeid og utdanning, og om levekår og deltakelse i samfunnet. Ordningen bygger på at departementene årlig rapporterer på en rekke sentrale indikatorer. Bildet er ikke fullstendig, og det kan være flere årsaker til at situasjonen endrer seg i positiv eller negativ retning. Det er ulike grunner til at personer har innvandret til Norge. Det er folk som kommer fra EØS-land for å arbeide, eller folk som kommer på grunn av krig og forfølgelse i hjemlandet. Andre kommer for å leve sammen med familien som bor i Norge. Det er gamle og unge, noen har bodd i Norge i kort tid, andre i mange år, noen har høy utdanning, andre mangler skolegang. Det er derfor stor variasjon i resultater i statistikken for personer som inngår i definisjonen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Indikatorene i ordningen er delt inn i fire temaområder: arbeid og sysselsetting, utdanning og kvalifisering, levekår, frivillig virksomhet og deltakelse. De er valgt fordi de også er relevante for politikkutviklingen i departementene. Rapporteringen vil bidra til at det utvikles mer målrettede tiltak som kan rette opp uønskede skjevheter og snu uønsket utvikling på spesifikke områder.

Tilgangen til statistikk endrer seg stadig, og indikatorene er derfor under utvikling. Kilden for statistikken er i all hovedsak Statistisk sentralbyrå.

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag fra lønnstakere. Dette innebærer et brudd i tidsserier for indikatorer som baserer seg på denne statistikken, og tallene for 2015 er ikke direkte sammenlignbare med tall fra tidligere år. Det er dermed vanskelig å si noe om utviklingen sammenlignet med tidligere år for disse indikatorene.

6.1 Arbeid og sysselsetting

Integreringspolitikken skal legge til rette for at alle skal få bidra i samfunnet gjennom deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Selv om flertallet av innvandrere er i jobb, er det også mange med fluktbakgrunn som står utenfor arbeidslivet. Innvandreres sysselsetting er lavere sammenliknet med hele befolkningen. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike grupper innvandrere og mellom kjønnene. Forskjeller i innvandringsgrunn, botid i Norge og utdanning betyr mye for forskjeller i sysselsetting.

6.1.1 Andel sysselsatte1

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har de siste årene i økende grad fått tilknytning til arbeidsmarkedet, kontrollert for forholdene på arbeidsmarkedet. Likevel er sysselsettingen blant innvandrere fortsatt lavere enn i befolkningen for øvrig. Innvandrere2 hadde en andel sysselsatte på 60,3 pst. i 4. kvartal 2015, ifølge SSB. Dette er en nedgang på 3,1 prosentpoeng fra samme periode året før. I befolkningen i alt (15–74 år) lå andelen sysselsatte på 66,1 pst., en nedgang på 2,4 prosentpoeng sammenlignet med året før. Differansen mellom innvandrere og befolkningen i alt hadde en økning med 0,7 prosentpoeng (se figur 6.1). Blant befolkningen eksklusive innvandrere lå andelen sysselsatte på 67,2 pst. Det er imidlertid store variasjoner i sysselsetting blant innvandrere avhengig av faktorer som landbakgrunn, botid, kjønn og alder.

Landbakgrunn

Blant innvandrere fra EØS-området er arbeidsinnvandring svært utbredt, og for innvandrere med denne bakgrunnen er sysselsettingsnivået naturlig nok høyere enn for innvandrere fra andre landgrupper. Sysselsettingsandelen i alderssjiktet 15–74 år var for Norden 73,3 pst., for EU-land i Øst-Europa 68,8 pst. og for Vest-Europa 67,2 pst. For innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania samt innvandrere fra Øst-Europa utenom EU var andelene på rundt 62 pst. sysselsatte. Innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika hadde litt over 60 pst. sysselsatte, mens innvandrere fra Asia lå en del lavere på 53 pst. Som i foregående år hadde innvandrere fra Afrika lavest sysselsetting med 40,7 pst. Disse forskjellene har vært nokså stabile og uavhengige av konjunkturene på arbeidsmarkedet. Gruppene fra Asia og Afrika har et større innslag av flyktninger enn andre regioner, og en del av innvandrerne herfra har relativt kort botid i Norge.

Figur 6.2 viser sysselsettingsrater blant innvandrere etter landbakgrunn sammenliknet med befolkningen i alt.

Botid

Sysselsettingsnivået blir i de fleste innvandrergrupper høyere med lengre botid i Norge. Blant dem som har vært bosatt inntil 4 år var 51,7 pst. sysselsatt, mens 64,9 pst. var sysselsatt blant dem som har bodd i Norge mellom 4 og 6 år. Blant dem som har vært bosatt over 7 år var andelen sysselsatte på 63,1 pst. I følge SSB utjevnes imidlertid ikke forskjellene landgruppene imellom til tross for lang botid. Også blant dem med botid på over 10 år, ligger innvandrere fra Afrika lavest med en sysselsettingsandel på rundt 50 pst., det vil si 10 prosentpoeng under gjennomsnittet for innvandrere.

Kjønn

Blant innvandrere hadde menn en sysselsettingsandel på 63,7 pst. og kvinner 56,4 pst., som utgjør en forskjell på 7,3 prosentpoeng. Tilsvarende differanse i befolkningen i alt var 4,3 prosentpoeng: Det vil si en sysselsettingsandel på 68,2 pst. blant menn og 63,9 pst. blant kvinner. Betrakter vi de ulike nasjonalitetene, finner vi imidlertid grupper der kjønnsforskjellene er langt større enn gjennomsnittet for innvandrere. Dette gjelder blant annet personer fra Afghanistan, India, Irak, Pakistan, Somalia og Tyrkia. På den annen side har innvandrere blant annet fra Bosnia, Chile, Etiopia, Myanmar, Serbia og Vietnam kjønnsforskjeller omtrent på nivå med majoritetsbefolkningen.

Alder

Aldersgruppen som omfattes av SSBs arbeidsmarkedsstatistikk, er mellom 15 og 74 år. Ettersom majoritetsbefolkningen har en relativt stor andel over 66 år, trekker denne eldste aldersgruppen sysselsettingsnivået ned i majoriteten. Dette fører til at avstanden til innvandrergruppen reduseres noe.

Ser vi derimot på aldersgruppen 15–66 år, får majoritetsbefolkningen et høyere sysselsettingsnivå, slik at forskjellen i sysselsetting mellom innvandrere og majoritet blir større: 11,5 prosentpoeng. Betrakter vi den mest yrkesaktive aldersgruppen, 20–54 år, blir forskjellen enda større: 15,4 prosentpoeng. I denne aldersgruppen er det bare de nordiske innvandrerne som kommer opp på nivå med majoritetsbefolkningen. For innvandrere fra EU-land i Øst-Europa er differansen 8,8 prosentpoeng, mens innvandrere fra Asia og Afrika har differanser i forhold til majoriteten på henholdsvis 22,3 og 35,6 prosentpoeng.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre er fortsatt en ganske ung og relativt liten befolkningsgruppe. Omtrent halvparten av de norskfødte som er med i denne statistikken, det vil si i aldersgruppen 15–74 år, er under 22 år. Mange vil fortsatt være under utdanning og utenfor arbeidsstyrken, slik at snittet trekkes mye ned når vi betrakter denne gruppen under ett. Ser vi imidlertid på de mest yrkesaktive aldersgruppene, 25–29 år og 30–39 år, ligger andelen sysselsatte på henholdsvis 71,7 og 74,6 pst. Dette er henholdsvis 11,4 og 6,4 prosentpoeng over nivået for innvandrere i samme aldersgrupper, men respektive 7 og 10,2 prosentpoeng under nivået for sysselsatte i befolkningen ellers.

6.1.2 Andel arbeidsledige3

Arbeidsledigheten har etter 2012 økt både for innvandrere og for befolkningen ellers. Den registrerte ledigheten blant bosatte innvandrere i Norge gikk opp med 0,3 prosentpoeng fra 7,6 pst. i første kvartal 2015 til 7,9 pst. samme tid året etter. I befolkningen i alt gikk ledigheten opp fra 3,0 pst. til 3,3 pst., også her 0,3 prosentpoeng. I alt 90 902 personer var registrerte som helt arbeidsledige i 1. kvartal 2016. Av disse var 33 576 innvandrere, noe som utgjør 37 pst. av de registrerte ledige. Denne andelen var omtrent den samme i 2015.

Landbakgrunn

Det er først og fremst innvandrere fra Vest-Europa utenom Norden og EU-landene i øst som hadde størst vekst i registrert ledighet fra første kvartal 2015 til andre kvartal 2016. Ledigheten steg med henholdsvis 0,6 og 0,5 prosentpoeng. Mange innvandrere med denne bakgrunnen arbeider i oljerelaterte næringer, og de har derfor blitt spesielt berørt av innskrenkninger i disse næringene det siste året.

Innvandrere fra Afrika og Øst-Europa utenom EU hadde en svak nedgang i ledigheten denne perioden, på henholdsvis 0,3 og 0,1 prosentpoeng.

Botid

Arbeidsledigheten er størst blant dem som har vært bosatt i Norge mellom 4–6 år, der ledigheten er 7 pst. Denne gruppen hadde imidlertid ingen økning fra 1. kvartal 2015 til 1. kvartal 2016. De som har vært bosatt inntil 4 år, hadde en økning på 0,2 prosentpoeng fra året før fra 4,7 til 4,9 pst. De som har vært bosatt mer enn 7 år som hadde en økning på 0,1 prosentpoeng i tilsvarende periode fra 4,7 til 4,8 pst.

Alder

Alle aldersgruppene hadde en økning i ledigheten på omtrent 0,3 prosentpoeng i perioden fra første kvartal 2015 til samme tid året etter. Det samme hadde befolkningen i alt, med unntak av gruppen mellom 15–29 år i befolkningen i alt, som hadde en marginalt lavere økning, på 0,2 prosentpoeng.

Kjønn

Fra første kvartal 2015 til første kvartal 2016 gikk ledigheten blant mannlige innvandrere opp fra 7,8 til 8,4 pst., en økning på 0,6 prosentpoeng. Økningen var sterkest blant menn fra EU. Når det gjelder menn i resten av befolkningen utenom innvandrere var det en økning fra 3,4 pst. til 3,9 pst. For kvinner var endringene i den registrerte ledigheten liten. Blant innvandrerkvinner var den uendret og i resten av befolkningen utenom innvandrere bare 0,1 prosentpoeng. Andelene var henholdsvis 7,3 og 2,6 pst. Kjønnsforskjellene kan i stor grad tilskrives innskrenkningene i de oljerelaterte næringene som er svært mannsdominerte.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør fortsatt en liten gruppe arbeidsledige. I 1. kvartal 2016 var det 1 200 norskfødte som var registrerte helt ledige. I denne befolkningsgruppen er flertallet mellom 15 og 29 år, og blant dem var ledigheten på 4,7 pst. Dette er omtrent det halve av ledighetsprosenten blant innvandrere i samme aldersgruppe, på 9,3 pst. Samtidig er det 0,9 prosentpoeng over nivået i den øvrige befolkningen der 3,8 pst. i denne aldersgruppen var registrert ledige.

I aldersgruppen 15–29 år hadde norskfødte med innvandrerforeldre en marginal nedgang på 0,2 prosentpoeng i ledigheten det siste året. Innvandrere og befolkningen i alt i samme aldersgruppe hadde en oppgang på henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentpoeng.

6.2 Utdanning og kvalifisering

Barnehagen er en viktig arena for inkludering og språkutvikling. Evalueringen fra 2014 av forsøket med gratis kjernetid i barnehage viste at jo tidligere minoritetsspråklige barn begynte i barnehage, jo bedre språkutvikling hadde de, og de skåret høyere på kartleggingsprøver i norsk på 1. og 2. trinn i skolen.

En samlet vurdering av indikatorene for grunnopplæringen viser at både norskfødte med innvandrerforeldre og barn, unge og voksne som selv har innvandret opplever utfordringer i møte med utdanningssystemet. Noen forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever for noen indikatorer er stabile eller øker over tid. Dette gjelder for eksempel antallet elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver og andelen som får læreplass.

Samtidig er det også positive trekk. Når det gjelder antall grunnskolepoeng, er avstanden mellom norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever liten, og norskfødte jenter med innvandrerforeldre får høyere grunnskolepoeng enn gutter uten innvandrerbakgrunn. Avstanden mellom innvandrere og øvrige elever er langt større.

Det har vært en svak positiv utvikling når det gjelder gjennomføring i videregående opplæring for alle elever. Det siste året har norskfødte med innvandrerforeldre også nærmet seg de øvrige elevene noe. Dette gjelder både guttene og jentene, men de norskfødte jentene med innvandrerforeldre hadde i 2015 høyest gjennomføringsgrad av alle. Elever som selv har innvandret har hatt en svak bedring i gjennomføring det siste året, men ligger fremdeles langt under både norskfødte og øvrige. Alderen når en kommer til landet betyr mye for om en innvandrer klarer å fullføre og bestå.

Det er store variasjoner blant elever med innvandrerbakgrunn. Mange minoritetsspråklige får svært gode skoleresultater og mange elever med innvandrerbakgrunn har store ambisjoner om høy utdanning. Det er også betydelige variasjoner etter landbakgrunn, og mange oppnår like gode eller bedre resultater enn gjennomsnittet for alle elever4

6.2.1 Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage

Minoritetsspråklige barn er definert ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. 78 pst. av minoritetsspråklige barn i alderen 1–5 år gikk i barnehage i 2015, for øvrige barn i samme aldersgruppe var andelen 93 pst. Andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage, øker med barnas alder (figur 6.7). For 4- og 5-åringer er andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage, omtrent den samme som for øvrige barn. For 1–2-åringer er andelen en del lavere enn for øvrige barn, særlig for ettåringene. Fra 2014 til 2015 var det en liten nedgang i barnehagedeltakelsen for årskullene 2–5 år. Dette kan skyldes tilfeldig variasjon, men bør følges med på i årene som kommer.

6.2.2 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre under utdanning for å bli barnehagelærer

Andelen studenter med innvandrerbakgrunn på barnehagelærerstudiet øker hvert år, jf. figur 6.8. Av 8 000 studenter i 2015 utgjorde de med innvandrerbakgrunn 10,8 pst., henholdsvis 8,6 pst. som selv har innvandret, og 2,2 pst. norskfødte med innvandrerforeldre. Andelen med innvandrerbakgrunn blant mannlige og kvinnelige studenter er ganske lik, henholdsvis 11,3 pst. og 10,8 pst.

6.2.3 Resultat på nasjonale prøver for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Nasjonale prøver skal måle elevenes ferdigheter i lesing og regning og i deler av engelskfaget. Resultatet skal gi skoleeieren et grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Elever på 5. og 8. trinn deltar på nasjonale prøver. Nasjonale prøver er delt inn i tre nivåer på 5. trinn og fem nivåer på 8. trinn. Her omtaler vi bare prøvene på 8. trinn.

Det er en høyere andel av innvandrerne som er fritatt fra nasjonale prøver enn norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever. På 8. trinn er 9 pst. av innvandrere fritatt fra nasjonale prøver i lesing. I regning og engelsk er henholdsvis 6 og 7 pst. fritatt. Det er små forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige når det gjelder andelen som er fritatt. 4 pst. av norskfødte med innvandrerforeldre er fritatt i engelsk og lesing og 3 pst. er fritatt i regning. 2 pst. av øvrige er fritatt i hvert enkelt av fagene engelsk, lesing og regning.

Prosentandelen elever på de to laveste mestringsnivåene er høyere blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn blant øvrige elever (figur 6.9). Det er størst forskjeller i lesing og minst forskjeller i engelsk. Tallene må tolkes i lys av at andelen som er fritatt, er høyere for innvandrere enn for norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige.

I lesing gjør jentene det betydelig bedre enn guttene. I regning gjør guttene det noe bedre enn jentene. Disse forskjellene gjør seg gjeldende både mellom gutter og jenter med innvandrerbakgrunn og øvrige gutter og jenter. Det er små forskjeller mellom gutter og jenter i engelsk.

Botiden har stor betydning for elevenes mestringsnivå. De som har bodd i Norge i over 6 år, nærmer seg de norskfødtes nivå i lesing.

¹ I 2014 startet Utdanningsdirektoratet med måling av utvikling over tid for de prøvene som gjennomføres elektronisk, det vil si engelsk og regning. For å kunne måle utvikling over tid, gjennomfører et representativt utvalg av elevene såkalte ankeroppgaver. Ankeroppgavene blir gjentatt hvert år. På den måten kan vi se utviklingen fra 2014 til 2015. For lesing vil dette først være mulig når prøvene blir elektroniske i 2016.

6.2.4 Grunnskolepoeng for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Grunnskolepoeng blir brukt som inntaksgrunnlag til videregående opplæring. Poengene er beregnet ved å ta gjennomsnittet av alle standpunkts- og eksamenskarakterer, og multiplisere med 10. Elever som mangler sluttvurdering i flere enn halvparten av fagene, får ikke beregnet grunnskolepoeng.

Det er små forskjeller mellom grunnskolepoengene til norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever. Bare 2,2 poeng skiller disse i 2015. Avstanden mellom innvandrere (de som selv har innvandret) og øvrige elever er noe større. 5 poeng skiller disse i 2015. Det er vanskelig å vurdere resultatene til innvandrerelever, da mange av dem ikke kan vurderes ut fra ordinære læreplaner, fordi de trenger tid til å tilegne seg et nytt språk. Litt over en tiendedel av innvandrerelevene har ikke fått beregnet grunnskolepoeng i 2015. Det er særlig de med 0–2 års botid, 29 pst., som ikke har fått beregnet grunnskolepoeng. Botiden har stor betydning for hvor mange grunnskolepoeng innvandrere har ved utgangen av 10. trinn. Det er først blant de med mer enn 8 års botid at tallet på grunnskolepoeng nærmer seg tallet på grunnskolepoeng for norskfødte med innvandrerforeldre.

Jenter får i gjennomsnitt 4 grunnskolepoeng mer enn guttene. Og norskfødte jenter med innvandrerforeldre får høyere grunnskolepoeng enn gutter uten innvandrerbakgrunn.

6.2.5 Andelen innvandrere som går opp til avsluttende prøve i norsk som oppnår vurderingen A2 eller høyere

Norskprøven skal avslutte opplæringen i norsk for voksne innvandrere som reguleres av introduksjonsloven, men er også åpen for andre som vil dokumentere sine norskferdigheter. Prøven består av en skriftlig og en muntlig prøve. Den skriftlige prøven er digital og består av tre delprøver som måler leseforståelse, lytteforståelse og skriftlig framstilling. Norskprøven bygger på Det felles europeiske rammeverket for språk og måler nivåene A1, A2, B1 og B2.

I 2015 ble norskprøvene arrangert i to perioder – i mai/juni og i november/desember. Under prøveavviklingen vinter 2015 ble oppgaver som måler på nivå B2 innført for første gang. Norskprøven erstatter tidligere Norskprøve 2 og 3, og har et annet vurderingssystem enn disse prøvene. Det er derfor foreløpig ikke mulig å vurdere utvikling over tid.

I 2015 var det 16 048 kandidater som avla prøve i norsk. En klar hovedandel av de som avla prøven, oppnådde vurderingen A2 eller høyere5. 91 pst. av kandidatene oppnådde A2 eller høyere i muntlig kommunikasjon, ca. 90 pst. i lytteforståelse, ca. 83 pst. i leseforståelse og 79 pst. i skriftlig framstilling. Det er vanlig å ha en ujevn språkprofil, der kandidaten for eksempel gjør det bedre på delprøvene i lese- og lytteforståelse enn på skriftlig framstilling. På nivå A2 kan kandidaten forstå svært enkelt dagligspråk og kan uttrykke seg enkelt om for eksempel egen person og kjente forhold. Man kan klare seg i enkle samtalesituasjoner. En del kandidater oppnådde nivå B1 eller B2, og er mer selvstendige språkbrukere. Eksempelvis oppnådde ca. 58 pst. av kandidatene nivå B1 eller høyere i lytteforståelse. Se også omtale av oppnådde språknivåer blant kandidatene, jf. Programkategori 06.95.

6.2.6 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som oppnår full yrkes- eller studiekompetanse fem år etter at de starter i videregående opplæring

Andelen som starter i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole, er 98 pst. for norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever. Andelen er noe lavere for innvandrere med 88 pst.

De norskfødte med innvandrerforeldre har nærmet seg de øvrige elevene noe når det gjelder å fullføre og bestå videregående opplæring i løpet av fem år. Dette gjelder både guttene og jentene, men de norskfødte jentene med innvandrerforeldre gjennomfører nå marginalt bedre enn de øvrige jentene og alle øvrige grupper.

Litt over halvparten av innvandrere som startet i videregående opplæring i skoleåret 2010–2011 (2010-kullet), fullførte videregående opplæring i løpet av fem år (figur 6.11). Dette er betydelig lavere enn andelen norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige. Hvor lenge man har bodd i Norge har mye å si for fullføringsprosenten. Tall for 2015 viser at 48 pst. av de som har bodd 5–6 år i landet, fullfører innen fem år. Av de som har bodd mer enn 13 år i landet, fullfører 63 pst.

6.2.7 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med læreplass som første ønske som har fått godkjent lærekontrakt.

Av 16 400 søkere med læreplass som første ønske per 15. juli 2015 hadde 61 pst. fått en godkjent lærekontrakt innen 1. oktober 2015. Andelen med innvandrerbakgrunn som har oppnådd lærekontrakt i 2015, er lavere enn øvrige elever (figur 1.12). Og den er omtrent like lav for norskfødte med innvandrerforeldre som den er for innvandrere. Det er store forskjeller mellom gutter med innvandrerbakgrunn og øvrige gutter. Blant jentene er det mindre forskjell mellom de som har innvandrerbakgrunn og øvrige, men de norskfødte jentene har hatt en markant nedgang siden i fjor. Det er svært få norskfødte jenter med innvandrerbakgrunn som ikke har fått læreplass (kun 38 personer), så endringer mellom år må tolkes med forsiktighet.

Det er ingen systematisk sammenheng mellom å få godkjent lærekontrakt og botid. Faktisk var det de med kortest botid (0–4 år) som hadde høyest andel med godkjent lærekontrakt, med 55 pst. Av de med over 12 års botid, hadde 45 pst. av de med læreplass som førsteønske fått godkjent lærekontrakt.

6.2.8 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16–25 år som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført og bestått videregående opplæring

I 2015 er 18 pst. av innvandrere i alderen 16–25 år verken i utdanning, arbeid eller har fullført videregående opplæring (figur 6.13). Til sammenligning er 8 pst. av norskfødte med innvandrerforeldre og 7 pst. av øvrige i alderen 16–25 verken i utdanning, arbeid eller har fullført videregående opplæring. Generelt er en høyere andel av mennene enn kvinnene representert i denne gruppa. Særlig er det en kjønnsforskjell blant norskfødte med innvandrerforeldre. Det er en større del norskfødte menn med innvandrerforeldre enn øvrige menn som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført videregående opplæring, mens det ikke er forskjell mellom norskfødte kvinner med innvandrerforeldre og øvrige kvinner. Andelen i alderen 16–25 år, som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført videregående opplæring, har hatt en svak økning siste året. Økningen er høyest for innvandrergutter.

Botid ser ut til å ha stor betydning. Blant innvandrere som har bodd 0–4 år i landet, er 26 pst. verken i utdanning, arbeid eller har fullført videregående opplæring. Andelen blant de som har bodd 5–8 år i landet er 14 pst. De med 9–12 års botid eller over 12 års botid kommer ut ganske likt som de med 5–8 års botid.

¹ De med ukjent utdanning er ikke telt med.

6.2.9 Andelen av innvandrere i alderen 25–30, som kom til landet i ungdomstrinnsalder eller i videregående alder, som har fullført og bestått videregående opplæring

Alder ved ankomst til landet, har stor betydning for om en innvandrer klarer å fullføre videregående opplæring (figur 6.14). Jentene klarer seg bedre enn guttene enten de kom i alderen 13–15 eller 16–18 år.

Andelen 25–30-åringer som kom til landet da de var i alderen 13–15 år, og som har bestått videregående opplæring, har hatt en liten nedgang fra 2014 til 2015. For de som kom til landet i videregående alder (16–18 år), har det vært en økning de siste to årene i andel som har fullført videregående opplæring.

6.2.10 Andelen personer med innvandrerbakgrunn, 25 år og eldre, som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år

Av totalt 6 800 voksne som starta i videregående opplæring for første gang skoleåret 2010–2011, var det bare 58 pst. som fullførte i løpet av fem år. Kvinner fullfører videregående opplæring i større grad enn menn innen fem år. Andelen av de med innvandrerbakgrunn som fullfører, er en del lavere enn for øvrige voksne (figur 6.15). Etter noen år med en negativ utvikling i andelen voksne med innvandrerbakgrunn som fullfører videregående opplæring innen fem år, har det vært en liten økning igjen det siste året.

6.2.11 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning

En større andel av norskfødte med innvandrerforeldre er i høyere utdanning enn både andelen av innvandrere og andelen av befolkningen for øvrig, og slik har det vært i flere år6. Samtidig er en klart lavere andel av innvandrere i høyere utdanning enn i befolkningen ellers.

Andelen norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning i årskullene 19–24 år er hele 43,1 prosent i 2015, mens det i befolkningen ellers er 36,9 pst.

Kjønnsfordelingen mellom de som tar høyere utdanning de senere årene har vært at kvinnene er i flertall. Innvandrerbefolkningen skiller seg ikke fra den øvrige befolkningen på dette punktet.

16,2 pst. av mennene i aldersgruppen 19–24 år er i høyere utdanning, mens om lag 23,7 pst. av kvinnene i samme aldersgruppe er det. Av innvandrere er delen studenter respektive 7,6 og 10,7 pst., og av de norskfødte med innvandrerforeldre er det 27,0 og 35,1 pst. som er studenter. Av befolkningen ellers er det 18,3 pst. av mennene og 26,9 pst. av kvinnene som er i høyere utdanning. Uavhengig av kategori er det kvinnene som i størst grad tar høyere utdanning.

6.2.12 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre under utdanning for å bli lærer

Av nesten 19 000 studenter som utdannet seg til å bli lærer i 2015, var det bare 6 pst. med innvandrerbakgrunn (figur 6.16). Andelen innvandrere som går på en slik utdanning, har vært stabil de siste tre årene, mens andelen norskfødte med innvandrerforeldre har økt noe.

Lærerutdanningene som er inkludert i figuren under er førskole-/barnehagelærerutdanning, allmenn-/grunnskolelærerutdanning inkludert masterutdanning, fag- og yrkesfaglærerutdanning, integrert masterutdanning og praktisk pedagogisk utdanning.

¹ Inkluderer førskole-/barnehagelærerutdanning

6.2.13 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om generell godkjenning i NOKUT

På området utenlandsk utdanning har etterspørselen etter NOKUT sine tjenester fortsatt å øke. Det gjelder både pågangen av søknader til godkjenningsordningen, generell godkjenning, og saksmengden på området informasjon og rådgivning.

I 2014 ferdigbehandlet NOKUT til sammen 6 584 søknader om generell godkjenning. Årsaken til reduksjonen i tallet på søknader fra 2013 var en opprydding i gamle restanser i 2013. På tross av en vekst i søknader på 7 pst. fra 2013, ble den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden betydelig redusert til 1,3 måneder fra rundt tre måneder året før. I 2015 økte gjennomsnittlig saksbehandlingstid med 0,3 måneder sammenlignet med fjoråret. NOKUT oppgir en søknadsvekst på 15 pst. som årsak til at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har økt fra foregående år.

Tabellen viser tallet på individuelle søknader, samlet tall på vedtak, restanse ved årsskiftet og gjennomsnittlig saksbehandlingstid for perioden 2009–2015.

I 2013 etablerte NOKUT godkjenningsordningen for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordninga), etter vedtak i revidert nasjonalbudsjett 2013. Allerede det samme året gjennomførte NOKUT 25 vedtak. I 2015 gjennomførte NOKUT til sammen 120 vedtak i ordningen. 85 søkere fikk godkjent utdanningen sin.

6.3 Levekår

Det er godt dokumentert at det er systematiske forskjeller i levekår mellom innvandrere og befolkningen som helhet. Levekår måles gjerne gjennom ulike sosioøkonomiske variabler som sysselsetting og lavinntekt.

Andelen med lavinntekt blant innvandrere gikk ned i siste halvdel av 2000-tallet, men har på samme måte som for befolkningen for øvrig økt noe de senere årene og ligger på et høyt nivå. Det er en nær sammenheng mellom lavinntekt og lav yrkesaktivitet, se temaområde arbeid og sysselsetting.

Barn som er innvandrere, eller norskfødte med innvandrerforeldre er langt mer utsatt for å vokse opp i hushold med vedvarende lavinntekt enn andre barn. Litt over halvparten av alle barn i lavinntektshushold har innvandrerbakgrunn. Det er likevel klare forskjeller i risikoen for å tilhøre lavinntektsgruppen avhengig av foreldrenes livssituasjon.

En god og trygg bolig, en forutsigbar og håndterlig boligøkonomi og det å være en del av et bomiljø og et lokalsamfunn er viktig for å kunne delta i arbeidslivet, ta utdanning, danne familie og ta vare på helsen.

I Norge bor de aller fleste godt og trygt. Åtte av ti eier boligen sin, en eierandelsom har holdt seg stabil i mange år. Bolig er likevel ikke et gode som er likt fordelt. Andelen innvandrere som eier sin egen bolig er lavere enn for resten av befolkningen. Det er også flere innvandrere som bor trangt sammenlignet med befolkningen for øvrig. Resultatene endrer seg med lengre botid7.

6.3.1 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med vedvarende lavinntekt8

Innvandrere er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt. I siste treårsperiode, 2012–2014, var andelen med vedvarende lavinntekt i befolkningen som helhet, uten studenter, 9 pst. For innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var andelen 27,7 pst. De siste årene har det vært en økning i andelen med lavinntekt, fra henholdsvis 7,7 pst. og 24,9 pst. i 2009–2011. Manglende eller liten yrkesaktivitet er den viktigste årsaken til at personer har vedvarende lavinntekt.

Vedvarende lavinntekt er noe vanligere blant kvinner enn menn, men blant innvandrerbefolkningen er forskjellen motsatt, men marginal. Blant hele befolkningen har nesten 10 pst. av kvinnene og om lag 8 pst. av mennene vedvarende lavinntekt i perioden 2012–2014. Blant innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre hadde nesten 28 pst. av mennene lavinntekt. Andelen var om lag 0,5 prosentpoeng lavere for kvinner.

I befolkningen er det minst vanlig å ha vedvarende lavinntekt blant de som er i alderen 35–66. Andelen er noe høyere for unge i etableringsfasen mellom 18–34 og eldre på 67 eller mer, hvor de fleste har gått ut av arbeidslivet. Mens forekomsten av vedvarende lavinntekt blant barn i alderen 0–17 år tidligere lå lavere enn for befolkningen som helhet, ligger den nå på nivå med denne. Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er vedvarende lavinntekt mest utbredt blant barn under 18 år. Litt over en av tre bodde i hushold med vedvarende lavinntekt i perioden 2012–2014. For unge i etableringsfasen er andelen 30,6 pst., om lag dobbelt så stor som for unge i befolkingen i alt. Andelen faller med alder frem mot 66 år. Lavest andel finner man blant de som er 50–66 år, deretter stiger den noe igjen. Forskjellene mellom aldersgrupper kan skyldes flere faktorer, der den viktigste er forskjeller i yrkesaktivitet. Den høye andelen blant barn skyldes i første rekke at de tilhører store hushold med lav yrkesdeltakelse.

Det er store forskjeller i andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn med vedvarende lavinntekt når en ser på botid og landbakgrunn.

Tabell 6.4 viser at det er en klar sammenheng mellom botid og lavinntekt. Innvandrere med kort botid har stort sett mindre tilknytning til arbeidsmarkedet enn de som har bodd lengre i landet. Blant de med kortest botid (3 år) er prosentandelen med vedvarende lavinntekt høy (50,3 pst., 2012–2014). Andelen faller med økende botid, men selv de med lang botid (10 år eller mer) har klart større risiko (20,2 pst., 2012–2014) for å være i lavinntektsgruppen enn gjennomsnittet i befolkningen.

Risikoen for å være i lavinntektsgruppen er høyere for innvandrere fra Øst-Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika sammenliknet med innvandrere fra Norden, Vest-Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika og Oseania uansett botid. I førstnevnte gruppe var andelen i perioden 2012–2014 samlet på 30,5 pst. og 24,6 pst. for de med botid over 10 år. Andelen for de fra Norden, etc. var samlet på 12,5 pst. og 8,5 pst. for de med over ti års botid. Enkelte landgrupper har relativt høy andel med lavinntekt også etter lang botid i Norge. I treårsperioden 2012–2014 hadde om lag seks av ti somaliske innvandrere med botid på 10 år eller mer lavinntekt. Andelen for innvandrere fra Irak og Afghanistan med samme botid var 44,9 og 37,9 pst. Noen landgrupper skiller seg ut i en mer positiv retning. Blant innvandrere fra India og Sri Lanka med botid på 10 år eller mer var henholdsvis 10,9 og 14,5 pst. registrert med vedvarende lavinntekt.

6.3.2 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre under 18 år som lever i husstander med vedvarende lavinntekt9

Som visst i figur 6.18, er barn som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre langt mer utsatt for å vokse opp i hushold med vedvarende enn andre barn. Andelen med vedvarende lavinntekt i perioden 2012–2014 var 9,4 pst. for alle barn og 36,8 pst. for de med innvandrerbakgrunn. Andelen med vedvarende lavinntekt blant barn med innvandrerbakgrunn gikk noe ned fra 2006–2008 til 2009–2011, mens andelen for alle barn i samme periode holdt seg nokså stabil. Etter 2011 har andelen økt både for alle barn i befolkningen og for de med innvandrerbakgrunn. Litt over halvparten av alle barn i lavinntektshushold har innvandrerbakgrunn.

Barn med innvandrerbakgrunn fra Somalia, Irak og Afghanistan skiller seg ut ved å være sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Tre av fire barn med bakgrunn fra Somalia tilhørte en familie med vedvarende lavinntekt i 2012–2014. Det samme gjaldt for over halvparten av barna med bakgrunn fra Irak, Syria, Afghanistan og Eritrea. I disse innvandrergruppene har familiene ofte svak yrkestilknytning, lav inntektsmobilitet og mange familiemedlemmer å forsørge. For enkelte land er det en liten nedgang i andelen med vedvarende lavinntekt, blant annet gjelder dette barn med bakgrunn fra Polen (fra 33,4 pst. i 2009–2011 til 29,6 pst. i 2012–2014).

6.4 Frivillig virksomhet og deltakelse i samfunnet

En viktig del av integreringspolitikk er å legge til rette for at innvandrere også deltar i samfunnslivet, som for eksempel i politikken eller i frivillige organisasjoner, men også som ansatte i offentlig sektor.

Prosentandelen ansatte innvandrere i ulike yrker kan si noe om forutsetningene for at tjenestene er tilpasset mangfoldet i befolkningen. Dette er særlig viktig i tjenester som utøver myndighet overfor andre. Representasjonen av ulike personer med ulik bakgrunn i tjenestene har også betydning for opplevelsen av tillit til systemet og tjenestene.

Det har vært utført jevnlig befolkningsundersøkelser om frivillig innsats. Undersøkelsene viser at nivået for antall frivillige, tidsbruk og omfanget av frivillig innsats er høyt og til dels stigende. Hele 61 pst. utfører i 2014 frivillig innsats for minst en frivillig organisasjon. I tillegg til befolkningsundersøkelsen i 2014 har det vært utført en egen undersøkelse knyttet til innvandrerbefolkningen i 2015. Å få gode data om innvandrere og barn av innvandrere sin deltakelse i frivillig organisasjonsliv har vist seg vanskelig knyttet til svarprosent, representativitet og metoder. Til tross for at det ble utført en egen undersøkelse rettet mot målgruppen var dataene ikke gode nok til å kunne si noe representativt for innvandreres deltakelse.

Tidligere undersøkelser har vist at innvandrere generelt er underrepresenterte i frivillige organisasjoner. Noen undersøkelser nyanserer bildet noe. Deler av innvandrerbefolkningen gjør en forholdsvis høy frivillig innsats, særlig innen religions- og livssynsorganisasjoner innen velferdsfeltet. Høyere deltakelse synes særlig å ha sammenheng med språkferdigheter og botid. Til tross for en høyere frivillig innsats på enkelte områder, er innvandrerbefolkningen sjeldnere medlemmer og har sjeldnere verv i organisasjonene de jobber for.

6.4.1 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av ansatte i barnehagene

I 2015 var det om lag 94 000 ansatte i barnehagene som arbeidet direkte med barna, altså barnehagelærere, annet pedagogisk personale, fagarbeidere10 og assistenter (yrkesgrupper som vaktmester, rengjøringsarbeidere m.m. er holdt utenfor). I underkant av 10 pst. av personalet var menn. Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn utgjorde 14 pst., og de aller fleste har selv innvandret, jf. figur 1.19. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde bare 0,6 pst. av de ansatte. Andelen menn med innvandrerbakgrunn er litt høyere enn andelen kvinner med innvandrerbakgrunn, 15,1 pst. av mannlige ansatte mot 13,8 av kvinnelige ansatte. De siste tre årene har andelen ansatte med innvandrerbakgrunn økt noe, fra 12,7 pst. i 2013 til 13,9 pst. i 2015. Det kommer hovedsakelig av en økning i andelen innvandrerkvinner.

6.4.2 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av undervisningspersonalet i grunnskoler og videregående skoler

Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn er litt høyere for fylkeskommunale videregående skoler enn for de kommunale grunnskolene (figur 6.20). Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en svært liten andel. Andelen med innvandrerbakgrunn blant det mannlige undervisningspersonalet i kommunale grunnskoler er litt høyere enn det er blant de kvinnelege. I fylkeskommunale videregående skoler er det motsatt, og andelen med innvandrerbakgrunn blant det kvinnelige undervisningspersonalet er høyere enn blant det mannlige. Det har vært en svak vekst i andelen ansatte med innvandrerbakgrunn de siste årene, både i kommunale grunnskoler og i fylkeskommunale videregående skoler11.

6.4.3 Andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i staten

Statsadministrasjonen, eller det statlige tariffområdet, omfatter departementene og de underliggende virksomheter. Andelen statsansatte med innvandrerbakgrunn var 4. kvartal 2015 på 10 pst. Dette omfatter både landgruppe 1 (EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand) og 2 (Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utanom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New-Zealand). Andelen statsansatte med bakgrunn fra landgruppe 2 var 4. kvartal 2015 på 4,9 pst. Fra landgruppe 2 var andelen menn på samme tidspunkt 4,7 pst. Og kvinner 5,1 pst.

Per 4. kvartal 2015 er den største andelen statsansatte fra landgruppe 2 de med botid i 7 år eller mer. Denne gruppen utgjør en andel på 73,8 pst. Den største aldersgruppen fra landgruppe 2 er fra 25 til 39 år. Denne gruppen utgjør en andel på 54,4 pst. av de statsansatte fra landgruppe 2.

6.4.4 Andelen ansatte innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre innen politi- og påtalemyndigheten og retts- og fengselsvesenet

I 2015 hadde 4,5 pst. av de ansatte i politi- og påtalemyndigheten innvandrerbakgrunn, en økning fra 4,4 pst. i 2014. Av de ansatte med innvandrerbakgrunn i politi- og påtalemyndigheten var 393 menn og 441 kvinner, totalt 834 personer. 328 av dem hadde bakgrunn fra Asia, 77 fra Afrika og 226 fra Øst-Europa. Av alle med innvandrerbakgrunn utgjorde innvandrere 79 pst. og norskfødte med innvandrerforeldre 21 pst. Som det går fram av figur 6.21, har det vært en kontinuerlig økning i andelen ansatte med innvandrerbakgrunn siden 2005.

I 2015 hadde 3,5 pst. av de ansatte i retts- og fengselsvesenet (domstolene og kriminalomsorgen) innvandrerbakgrunn, en nedgang fra 3,7 pst. i 2014. Av disse var 120 menn og 136 kvinner, totalt 256 personer. 71 av dem hadde bakgrunn fra Asia, 19 fra Afrika, mens 86 hadde bakgrunn fra Øst-Europa. Av alle med innvandrerbakgrunn utgjorde innvandrere 86 pst. og norskfødte med innvandrerforeldre 14 pst. Totalt sett har andelen innvandrere økt siden 2005, da 2,2 pst. av de ansatte hadde innvandrerbakgrunn.

I 2015 hadde 3,9 pst. av de ansatte i kriminalomsorgen (fengselsvesenet) innvandrerbakgrunn, en økning fra 3,8 pst. i 2014. Av disse var 114 menn og 94 kvinner, totalt 208 personer. Av alle med innvandrerbakgrunn utgjorde innvandrere 87 pst. og norskfødte med innvandrerforeldre 13 pst. Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i domstolene er redusert, fra 3,7 pst. i 2014 til 2,5 pst. i 2015.

6.4.5 Andelen ansatte innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i barnevernet

I 2015 hadde til sammen 1 125 ansatte i barnevernet innvandrerbakgrunn (inkl. norskfødte med innvandrerbakgrunn). Dette utgjør omtrent 7 pst. av alle ansatte i barnevernet (16 098).

Andelen ansatte menn med innvandrerbakgrunn utgjør omtrent 46,3 pst. av alle ansatte med innvandrerbakgrunn (521). I befolkningen samlet er andelen menn blant ansatte i barnevernet 25,5 pst. (4 104).

Andelen ansatte kvinner med innvandrerbakgrunn utgjør omtrent 53,7 pst. (604) av alle ansatte med innvandrerbakgrunn. I befolkningen samlet er andelen kvinner blant ansatte i barnevernet 74,5 pst.

Fra 2007 til 2014 var det en økning i andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i barnevernet fra 4,7 pst. 6,8 pst.

6.4.6 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn ansatt i kultur- og mediesektoren

Arbeidstakere med innvandrerbakgrunn utgjør i 2015 9,0 pst. Av alle arbeidstakere i kultur- og mediesektoren. 55 pst. Av disse er kvinner og 45 pst. Er menn. Resultatene viser en liten økning de siste årene fra 8,1 pst. i 2012 og 8,6 pst. i 2014.

6.4.7 Andelen som søker statsborgerskap av de som fyller kravet til botid i statsborgerloven

Å bli norsk borger gir utvidede mulighet til å delta i demokratiske prosesser, som å stemme ved stortingsvalg. Overgang til et annet statsborgerskap ved søknad blir kalt naturalisering. Naturaliseringsraten er definert som tallet på årlige naturaliseringer per 100 bosette med utenlandsk statsborgerskap. Generelt sier naturaliseringsraten noe om hvor mange av de som et gitt år kan ta norsk statsborgerskap, som faktisk har gjort det dette året. Selv om tallet på nye norske borgere har økt de siste årene, viser tall fra SSB at naturaliseringsraten har gått ned de siste årene. I 2011 var naturaliseringsraten 6,8, i 2013 var det tilsvarende tallet 4,4. Naturaliseringsraten varierer mye etter innvandringsgrunn. Dette betyr at om lag 7 av 100 personer som kan ta norsk statsborgerskap gjorde dette i 2013. Arbeidsinnvandrere har generelt lav naturaliseringsrate, mens flyktninger har en langt høyere rate. I 2011 var naturaliseringsraten for kvinner 10,5 og for menn 8,6. Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som har vært i Norge i minst sju år, er raten relativt lik for kvinner og menn, med unntak av de som kom fra Afrika. Raten blant kvinner fra Afrika har siden slutten av 1990-talet vært langt høyere enn for menn.

6.4.8 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som stemte ved siste stortingsvalg

Høy valgoppslutning er viktig for å ha et representativt demokrati. Det er ønskelig at personer med ulike bakgrunner deltar i nasjonale og lokale folkevalgte organ fordi dette bidrar til at de i større grad kan påvirke sin egen hverdag.

Blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var valgdeltakelsen 40,4 pst., og blant norske statsborgere med innvandrerforeldre var valgdeltakelsen 38,4 pst. ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015. Dette er en nedgang fra lokalvalget i 2011, da den samlede andelen for norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og norske statsborgere med innvandrerforeldre var 42,7 pst.

Valgdeltakelsen blant stemmeberettigede utenlandske statsborgere var på 29 pst. i 2015. I 2011 var denne på 31,9 pst.

Til sammenligning var valgdeltakelsen i hele befolkningen 60,2 pst. i 2015. Valgdeltakelsen blant menn i hele befolkningen var 57,2 pst., mens deltakelsen blant kvinner var 62,0 pst.

I følge SSBs valgundersøkelse blant innvandrere utført i 2013 stemte 53 pst. av utvalget av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med norsk statsborgerskap ved stortingsvalget i 2013. Valgdeltakelsen i befolkningen samlet var 78,2 pst.

Kvinner med innvandrerbakgrunn benyttet stemmeretten i større grad enn menn. 55 pst. av kvinnene og 50 pst. av mennene stemte ved valget i 2013. Deltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn i 2009 var tilnærmet lik 2013 med 52 pst.

7 Likestilling

Nedenfor følger en omtale av arbeidet med likestilling i departementet og likestilling i Justis- og beredskapsdepartementets underliggende og tilknyttede etater. Det vises også til virksomhetenes årsrapporter.

7.1 Likestilling internt i Justis- og beredskapsdepartementet

Kjønnsfordeling stillinger 2015 (kvinner/menn)¹

Oversikten viser at det i Justis- og beredskapsdepartementet er 63 pst. kvinner av totalt ansatte mot 62 pst. i 2014. Kvinneandelen i øverste ledersegment er 36 pst. som er lik andelen i 2014. Kvinneandelen på mellomledernivå er i 2015 53 pst. mot 57 pst. i 2014.

I tyngre saksbehandlerstillinger som fagdirektør har departement jevn fordeling av kvinner og menn. Departementet har flere kvinner i saksbehandlerstillinger som seniorrådgiver, rådgiver og førstekonsulent. Blant seniorrådgivere har kvinneandelen økt fra 62 pst. i 2014 til 64 pst. i 2015. Kvinneandelen for rådgivere er 71 pst. og uendret fra 2014. Departementet har økt andelen av menn i førstekonsulentstillinger fra 36 pst. i 2014 til 40 pst. i 2015. I de ulike konsulentstillingene er kvinner i klart flertall.

Sett opp mot den totale kjønnsbalansen hvor kvinneandelen er på 63 pst. er kvinner underrepresentert i både lederstillinger og tyngre faglederstillinger.

Lønn 2015 (kvinner/menn, 1000 kr/år)

Det er små lønnsforskjeller på saksbehandler og mellomledernivå. Forskjellene i lønn på toppledernivå forklares i stor grad utfra stillingenes plassering i lederlønnssystemet.

Justis- og beredskapsdepartementet er i vår personalpolitikk opptatt av å ha mest mulig lik kjønnsbalanse i alle stillinger og lik lønn for sammenlignbare stillinger.

Arbeidstid 2015 (kvinner/menn) (tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartement per oktober 2015)

Flere kvinner enn menn jobber deltid. Søknader om deltid er i stor grad knyttet til omsorgspermisjoner.

Sykefraværsandelen (prosentandelen arbeidstakere som har legemeldt sykefravær i prosent av alle arbeidstakere) (tall fra SSB per 4. kvartal 2015)

Departementet har et lavt antall arbeidstakere med legemeldt sykefravær.

7.2 Domstoladministrasjonen (DA) og domstolene

Det er overvekt av kvinnelige ansatte i Domstoladministrasjonen (DA) og domstolene. Dette skyldes i hovedsak at kvinner er overrepresentert i saksbehandlerstillinger, som utgjør om lag halvparten av det totale antallet medarbeidere i domstolene. Turnoveren i administrative stillinger i domstolene er relativt lav. Endring i kjønnsfordelingen vil derfor ta tid, uavhengig av hvilke tiltak som iverksettes. Domstolene har fokus på balansert kjønnsfordeling i arbeidet med rekrutterings- og personalpolitikk. Dette gjelder både saksbehandler- og dommerfullmektigstillinger, kvinner til dommerstillinger og flere kvinnelige ledere. Innstillingsrådet for dommere praktiserer moderat kjønnskvotering.

Det iverksettes tiltak for å bedre arbeidssituasjonen for medarbeidere som av helsemessige årsaker har behov for tilpasninger. Det fokuseres på god seniorpolitikk i domstolene. Det er få medarbeidere med innvandrerbakgrunn i domstolene.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må ses i sammenheng med at kvinner er overrepresentert i saksbehandlerstillinger, og menn i dommerstillinger som er vesentlig høyere lønnet.

I 2015 hadde 3,5 pst. av de ansatte i retts- og fengselsvesenet (domstolene og kriminalomsorgen) innvandrerbakgrunn, en nedgang fra 3,7 pst. i 2014. Av disse var 120 menn og 136 kvinner, totalt 256 personer. 71 av dem hadde bakgrunn fra Asia, 19 fra Afrika, mens 86 hadde bakgrunn fra Øst-Europa. Av alle med innvandrerbakgrunn utgjorde innvandrere 86 pst. og norskfødte med innvandrerforeldre 14 pst. Totalt sett har andelen innvandrere økt siden 2005, da 2,2 pst. av de ansatte hadde innvandrerbakgrunn. Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i domstolene er redusert, fra 3,7 pst. i 2014 til 2,5 pst. i 2015.

7.3 Kriminalomsorgen

Kjønnsfordelingen blant ansatte i kriminalomsorgen viser 45 pst. kvinner og 55 pst. menn i 2015. Dette er samme nivå som i 2014. Det er en større andel kvinner som jobber deltid sammenliknet med menn. Andelen deltidsansatte utgjør ca. 8 pst. av de ansatte. Andelen midlertidig ansatte er økt siden 2014. Dette henger trolig sammen med forslaget om omorganisering av kriminalomsorgen fra en trenivåmodell til en tonivåmodell, som har ført til at kriminalomsorgen bruker midlertidighet i stillinger som kan berøres av omorganiseringen.

Kvinners andel av gjennomsnittlig månedslønn er om lag 95 pst. av menns lønn.

Av opptak på 175 aspiranter ved KRUS i 2015 var 45 pst. kvinner. Av samme antall aspiranter i 2014 var 48 pst. kvinner. Departementet er tilfreds med en så vidt høy andel kvinnelige aspiranter.

I 2015 hadde 3,5 pst. av de ansatte i retts- og fengselsvesenet (domstolene og kriminalomsorgen) innvandrerbakgrunn, en nedgang fra 3,7 pst. i 2014. Av disse var 120 menn og 136 kvinner, totalt 256 personer. 71 av dem hadde bakgrunn fra Asia, 19 fra Afrika, mens 86 hadde bakgrunn fra Øst-Europa. Av alle med innvandrerbakgrunn utgjorde innvandrere 86 pst. og norskfødte med innvandrerforeldre 14 pst. Totalt sett har andelen innvandrere økt siden 2005, da 2,2 pst. av de ansatte hadde innvandrerbakgrunn.I 2015 hadde 3,9 pst. av de ansatte i kriminalomsorgen (fengselsvesenet) innvandrerbakgrunn, en økning fra 3,8 pst. i 2014. Av disse var 114 menn og 94 kvinner, totalt 208 personer. Av alle med innvandrerbakgrunn utgjorde innvandrere 87 pst. og norskfødte med innvandrerforeldre 13 pst.

7.4 Likestilling i politiet

Likestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatens personalpolitikk. Det er en målsetting at 40 pst. av alle nyansatte i lederstillinger skal være kvinner. Resultatet i 2015 var 29 pst.

Andelen kvinnelige ledere i politistillinger i 2015 var 16 pst., 36 pst. i juriststillinger og 58 pst. i administrative stillinger. Det er spesielt politistillingene som vil være satsingsområdet. Tidligere år omfattet statistikken også ledere uten personalansvar. Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenlignes med tidligere år enn 2014. Andelen kvinnelige ledere med personalansvar i politiet var 29 pst. i 2015 mot 28 pst. i 2014. Som et ledd i arbeidet med å øke andelen kvinner til lederstillinger, vil det bli igangsatt et mentorprogram i politiet.

Antall årsverk i politi- og lensmannsetaten per 31. desember 2015 var 16 216 (kap. 440, 442 og 448). Av disse var 7 306 kvinner og 8 910 menn, en kvinneandel på 45 pst., en nedgang på 0,5 prosentpoeng sammenlignet med 2014.

Om lag 9,5 pst. av kvinnene og 1,0 pst. av mennene i politiet arbeidet deltid i 2015. For kvinner er dette en nedgang på nærmere 1 prosentpoeng sammenlignet med 2014. 7,5 pst. av kvinnene og 5,7 pst. av mennene var midlertidig ansatt i 2015.

I 2016 var det totalt 4 522 søkere med Politihøgskolen som første prioritet. Blant de som ble tatt opp i 2016 utgjør kvinner 42 pst. Målet er en kvinneandel på 40 pst.

I 2015 hadde 4,5 pst. av de ansatte i politi- og påtalemyndigheten innvandrerbakgrunn, en økning fra 4,4 pst. i 2014. Av de ansatte med innvandrerbakgrunn i politi- og påtalemyndigheten var 393 menn og 441 kvinner, totalt 834 personer. 328 av dem hadde bakgrunn fra Asia, 77 fra Afrika og 226 fra Øst-Europa. Av alle med innvandrerbakgrunn utgjorde innvandrere 79 pst. og norskfødte med innvandrerforeldre 21 pst. Det har vært en kontinuerlig økning i andelen ansatte med innvandrerbakgrunn siden 2005.

Politihøgskolen vil satse ytterligere på rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til studiet.

Gjennomsnittlig brutto månedslønn for samtlige stillingskategorier i politi- og lensmannsetaten var 39 540 kroner i 2015. Når utbetalt faste og variable tillegg medregnes var brutto månedslønn 45 425 kroner i 2015. Kvinners gjennomsnittlig brutto månedslønn i 2015 var 38 334 kroner mot 40 528 for menn. Tilsvarende tall for 2014 var 38 094 kroner for kvinner og 40 311 kroner for menn. Lønnsforskjellene kan forklares ut fra variabler som f. eks. ansiennitet og kjønnsfordeling over tid. Det er også flere menn i lederstillinger.

Politidirektoratet har som mål at sykefraværet ikke skal overstige 4,5 pst. totalt for året. Det totale sykefraværet i politiet var i 2015 på om lag 5 pst.

Sykefraværet er høyere for kvinner (5,4 pst.) enn for menn (2,6 pst.), særlig gjelder det for legemeldt sykefravær.

7.5 Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB)

Andelen kvinnelige ledere i DSB utgjorde i 2015 totalt 32 pst. Det utgjør en økning på 4 prosentpoeng i forhold til de tre foregående årene. DSB arbeider mot å nå målet om 40 pst. kvinnelige ledere. Det er stor variasjon i andel kvinnelige ledere innen de ulike stillingsgruppene, med høy kvinneandel på direktørnivå og lav kvinneandel i de tradisjonelt mannsdominerte delene av virksomheten. I 2015 fikk DSB ny direktør som er kvinne, i tillegg var 5 av 9 ledere på avdelingsdirektørnivå kvinner (56 pst.), 9 av 20 avdelingsledere var kvinner (45 pst.) og 3 av 20 distriktssjefer (15 pst.) i Sivilforsvaret var kvinner. Ingen av DSBs to skoledirektører eller fem regionsjefer i el-tilsynet var kvinner. DSB jobber for å balansere kjønnssammensetningen i forbindelse med rekrutteringsprosessene. Direktoratet har ambisjon om å øke antallet kvinnelige ledere, samt få flere ansatte med nedsatt funksjonsevne i arbeid gjennom avtalen om et inkluderende arbeidsliv. DSB tilstreber likelønn mellom kjønnene, samt å redusere uønskede lønnsforskjeller mellom nyansatte og ansatte som har arbeidet i DSB i flere år. Likelønnsprinsippet er nedfelt i DSBs lønnspolitiske dokument.

7.6 Hovedredningssentralen (HRS)

Fem av seks ledere ved de to Hovedredningssentralene var ved utgangen av 2015 menn. Ved nyrekruttering oppfordres alltid kvalifiserte kandidater med ulik utdanning samt arbeids- og livserfaring til å søke stillingen. Det gjennomføres imidlertid ingen form for kvotering. Til stillingene som redningsleder er det et krav om såkalt operativ erfaring. Dette innebærer at kandidatene ofte komme fra mannsdominerte yrker som Forsvaret, politiet eller sivil luft- og sjøfart. HRS har en forventning om at andelen kvalifiserte kvinnelige søkere vil øke i takt med at kvinneandelen øker blant disse yrkesgruppene. Per 31. august 2016 var 4 av 36 redningsledere ved de to Hovedredningssentralene kvinner.

Personellet lønnes likt i den enkelte stilling uavhengig av kjønn eller bakgrunn. Derfor jobbes det ikke aktivt med å jevne ut forskjeller mellom kjønnene. Det er viktig å nevne at Hovedredningssentralens lavest lønnede stillinger (konsulentstillingene) kun er besatt av kvinner.

7.7 Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK)

Kvinner utgjør per 1. oktober 2015 41 pst. av de ansatte i DNK. På ledernivå er tre av fem avdelingsdirektører og syv av 12 seksjonssjefer kvinner.

Gjennomsnittslønnen for kvinner i DNK er i snitt 12 pst. lavere enn for de mannlige ansatte.

DNK har fokus på å sikre at det ikke utvikler seg systematiske kjønnsforskjeller i lønnsnivået. Ny lønnspolitikk er tatt i bruk med hensikt å bedre synliggjøre prinsipper for lønnsdannelse i direktoratet og bidra til forutsigbarhet og enhetlig praksis ved lønnsplassering og endring av lønn. Ved utgangen av 2015 hadde 6 pst. av DNKs ansatte innvandrerbakgrunn. Halvparten av disse har opprinnelse utenfor Europa. DNK vil fortsette fokuset på strukturerte rekrutteringsprosesser som bevisstgjør holdninger til søkere med innvandrerbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne. DNK har flere kvinner enn menn blant førstekonsulenter og rådgivere, og vil jobbe for å tiltrekke seg flere kvinner til tekniske ingeniørstillinger.

Legemeldt sykefravær er høyere for kvinner enn for menn. IA-avtalen ligger til grunn for arbeidet med sykefraværsoppfølging, med vekt på tidlig dialog og tilrettelegging. DNK fornyet sin IA-avtale i desember 2014 og har utarbeidet en handlingsplan for den neste 4-års perioden.

7.8 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Kvinner utgjør 79 pst. av kommisjonenes sekretariat. Samtlige lederposisjoner var besatt av kvinner, og statens målsetting om 40 pst. kvinner i lederposisjoner er således overoppfylt.

7.9 Kontoret for voldsoffererstatning

Kontoret for voldsoffererstatning har en overvekt av kvinnelige ansatte, og kontoret ledes av en kvinne. Ledergruppen består av to kvinner og to menn. Den lave andelen mannlig ansatte skyldes i all hovedsak få kvalifiserte mannlige søkere til ledige saksbehandlerstillinger. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn skyldes i all hovedsak at det er færre menn på konsulentnivå.

7.10 Sekretariatet for konfliktrådene

Kvinner er overrepresentert blant de ansatte i Sekretariatet for konfliktrådene (SfK). Sekretariatet ledes av en mannlig direktør, mens assisterende direktør er kvinne. 14 av 22 konfliktrådsledere er kvinner. SfK har som mål å ha et inkluderende arbeidsliv der medarbeiderne skal gjenspeile mangfold i befolkningen og ha en variert erfaringsbakgrunn med hensyn til kjønn, nedsatt funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette gjenspeiles i virksomhetenes stillingsannonser.

7.11 Spesialenheten for politisaker

Det er overvekt av kvinnelige ansatte i Spesialenheten for politisaker. I tillegg til 37 fast ansatte har Spesialenheten utnevnt 12 advokater på verv. Av disse er 9 menn og 3 kvinner. Ledelsen i Spesialenheten består av to menn (40 pst.) og tre kvinner (60 pst.) hvorav en av mennene og en av kvinnene er advokat på verv. Dersom en gjør beregninger med utgangspunkt i fast ansatte ledere er kvinneandelen i ledelsen 67 pst.

Personell lønnes likt i den enkelte stillingskategori uavhengig av kjønn eller etnisk bakgrunn. Årsaken til at statistikken viser lavere lønn på kvinner er at virksomhetens lavest lønnede stillinger (administrasjon) kun er besatt av kvinner.

Spesialenheten har som mål å ha et inkluderende arbeidsliv der medarbeiderne skal gjenspeile mangfold i befolkningen og ha en variert erfaringsbakgrunn med hensyn til kjønn, nedsatt funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette fremgår i Spesialenhetens stillingsannonser. Dersom det er kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn til nye stillinger innkalles minst en søker til intervju.

7.12 Statens sivilrettsforvaltning

66 pst. av de ansatte i Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er kvinner. Virksomheten ledes av en kvinne og assisterende direktør er mann.

SRF har som mål å ha et inkluderende arbeidsliv der medarbeiderne skal gjenspeile mangfold i befolkningen og ha en variert erfaringsbakgrunn med hensyn til kjønn, alder, nedsatt funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Disse forholdene vektlegges i virksomhetens rekrutteringsprosesser og gjenspeiles i også i stillingsannonser.

SRF har kontinuerlig oppmerksomhet på å øke andelen menn i forbindelse med rekruttering. I 2015 ble det rekruttert 20 kandidater hvorav 8 var menn. Andelen kvinnelige ledere er uendret fra 2014 til 2015 og utgjør 67 pst.

7.13 Likestilling hos Sysselmannen

Med så lavt antall ansatte som hos Sysselmannen på Svalbard gjør små endringer store prosentvise utslag. Andelen kvinner i ledergruppen har holdt seg på 20 pst. i flere år. Ved rekruttering i disse stillingene oppfordres spesielt kvinner om å søke.

7.14 Utlendingsdirektoratet (UDI)

Likelønnssituasjonen ble kartlagt siste gang i oktober 2015. Det er stor grad av likelønn i UDI. For stillingskategoriene førstekonsulenter og rådgivere er det ingen forskjell i lønnsnivå mellom kvinner og menn. Blant seniorrådgivere og ledere ligger menn noe høyere enn kvinner. For UDI samlet, og for enkelte avdelinger, er lønnsnivået for menn noe høyere enn for kvinner. Vi ser at det er særlig to forhold som kan bidra til å forklare dette. For det første er det relativt sett flere menn enn kvinner som har lederstillinger. For det andre har Avdeling for elektronisk forvaltning (IKT) generelt et høyere lønnsnivå enn de øvrige avdelingene, og avdelingen har et flertall av menn.

UDI har de senere årene hatt en relativt stabil kjønnsfordeling på rundt 70 pst. kvinner og 30 pst. menn. UDI har derfor ikke funnet det nødvendig å aktivt oppfordre kvinner til å søke på ledige stillinger i UDI.

7.15 Utlendingsnemnda (UNE)

UNE har per 31. desember 2015 17 kvinner og 11 menn som er ledere. Det innebærer 61 pst. kvinner og 39 pst. menn. Målet for UNE er 40 pst. mannlige ansatte i virksomheten.

7.16 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Det er et mål for IMDi å ha en sammensetning av medarbeidere som gjenspeiler befolkningen med hensyn til etnisk bakgrunn, kjønn, alder, funksjonsevne og seksuell orientering. IMDi har i sin personalpolitikk at direktoratet skal oppfylle de krav og målsettinger som er nedfelt i lov og avtaleverk om å fremme likestilling mellom kjønnene.

IMDi har som mål at minst 25 pst. av direktoratets ansatte skal ha innvandrerbakgrunn. Samlet andel ansatte med innvandrerbakgrunn i IMDi var 28 pst. i 2014. Direktoratets kjønnsfordeling har over flere år vært i overkant av 60 pst. kvinner og i underkant av 40 pst. menn. Tall for 2015 viser at direktoratet hadde 52,6 pst. kvinner i lederstillinger. Av direktoratets øverste ledelse var 62,5 pst. kvinner i 2015. Dette tallet var stabilt fra 2014.

Lønn skal være et aktivt personalpolitisk virkemiddel. Som en del av personalpolitikken, skal lønnspolitikken blant annet sikre like muligheter for lønnsutvikling for alle direktoratets tilsatte, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, funksjonsevne mv. Lønnspolitikken skal praktiseres mest mulig konsekvent og helhetlig.

IMDi skal praktisere en livsfaseorientert personalpolitikk som stimulerer til utvikling og læring for alle ansatte og bidrar til å forhindre for tidlig avgang. Personalpolitikkens områder må ses i sammenheng slik at alle medarbeidere i IMDi opplever et godt og utviklende arbeidsmiljø med karrieremuligheter i alle livsfaser.

8 Tekniske endringer i kontostrukturen og bruk av stikkordet kan overføres

Justis- og beredskapsdepartementets tilskudd til Norsk senter for informasjonssikkerhet (NorSiS) foreslås flyttet fra kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 70 til ny post under kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet; post 70 Overføringer til private.

Det foreslås at det opprettes to nye utgiftsposter og en ny inntektspost under kap. 456/3456. Direktoratet for nødkommunikasjon. Det legges opp til at bevilgningen under post 01 Driftsutgifter dekker utgifter forbundet med drift av direktoratet, inkludert DNKs driftsorganisasjon for support og drift av brann og andre brukeres kommunikasjonssentraler og radioterminaler (BTS/BDO). I tillegg inkluderer denne resterende utgifter innenfor styringsrammen, landsdekkende utbygging og midler til fellesfunksjonen. Det foreslås at gjeldende merinntektsfullmakt mellom kap. 456, post 01 og kap. 3456, post 02 Refusjoner driftsutgifter (nytt navn) opprettholdes.

Videre foreslås det å opprette to nye utgiftsposter under kap. 456, (ny) post 21 Spesielle driftsutgifter – infrastruktur Nødnett og (ny) post 22 Spesielle driftsutgifter – tjenester og produkter.

Bevilgningen under (ny) post 21 skal i prinsippet dekke driftsutgifter til sentral infrastruktur som dekkes av abonnementsinntekter, jf. bevilgning under kap. 3456, post 01 Abonnementsinntekter (nytt navn).

Bevilgningen under (ny) post 22 skal dekke driftsutgifter til Nødnett for tjenester og produkter som refunderes over kap. 3456, post 03 Refusjoner spesielle driftsutgifter – tjenester og produkter (nytt navn). DNK er mellomledd mellom leverandør og brukere av Nødnett, og det påløper driftskostnader som initieres av brukere og som blir viderefakturert av DNK.

Videre foreslås det å opprette en merinntektsfullmakt mellom post 45 og kap. 3456, (ny) post 04 Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Bevilgningen under kap. 456, post 45 består blant annet av utgifter til utstyr som bestilles gjennom DNKs avtaler med leverandør og som viderefaktureres kundene.

En nærmere omtale av innholdet i den enkelte post er tatt inn i postomtalen under programkategori 06.50, kap. 456.

Det foreslås at det opprettes en ny post under kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Posten skal dekke utgifter til større IKT-prosjekter, jf. omtale under programkategori 06.90.

Under Justis- og beredskapsdepartementet blir stikkordet kan overføres foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

9 Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak under Justis- og beredskapsministeren

Vedtak nr. 83, 4. desember 2012

«Stortinget ber regjeringen synliggjøre hvilke vurderinger som har blitt gjort med hensyn til vedtaket som ble fattet i Prop. 65 L (2011–2012) vedrørende opprettelse av en offeromsorg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Hans Frode Kielland Asmyhr, Åse Michaelsen og Morten Ørsal Johansen om endringer i voldsoffererstatningsloven og opprettelse av en offeromsorg, jf. Dokument 8:156 (2010–2011) og Innst. 150 S (2011–2012).

Regjeringen foreslår å bevilge 19 mill. kroner til etablering av en landsdekkende offeromsorg etter modell av Støttesenteret for fornærmede i straffesaker i Trondheim. Satsingen innebærer at det etableres offeromsorgskontorer lokalisert hos politiet i samarbeid med kommunene. På sikt vil også Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre bli del av tilbudet. Tilbudet vil gi raskere og bedre hjelp til flere ofre enn det som er tilfellet i dag. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

«Vedtak nr. 515, 6. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen ved å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved søksmål.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal om å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen, jf. Dokument 8:122 S (2012–2013) og Innst. 379 S (2012–2013).

Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på høring et lovforslag om å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som partshjelper ved søksmål. Et høringsforslag vil fortrinnsvis bli behandlet sammen med andre forslag til endringer i tvisteloven. Anmodningsvedtaket er dermed under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 588, 10. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen sikre den nødvendige fremdrift i konseptvalgutredningen av grensekontrollstasjon ved Storskog i Finnmark.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 og Innst. 260 S (2013–2014).

Justis- og beredskapsdepartementet mottok en konseptvalgutredning (KVU) 30. september 2015. Utredningen påpeker betydelig usikkerhet knyttet til prognoser for fremtidig trafikk og antall grensepasseringer over Storskog, men trafikken forventes å øke på sikt.

Bygging av ny grensekontrollstasjon bør først vurderes når det foreligger nærmere avklaringer om arbeidet med ny grensestasjon på russisk side. Justis- og beredskapsdepartementet vil ha en dialog med russiske myndigheter om dette. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 284, 12. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen snarest og senest innen utgangen av 2015 fremme forslag om oppfølging av NOU 2003: 15 om hvordan lovbestemmelser med hjemmel administrative sanksjoner bør utformes.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Pål Farstad og Iselin Nybø om å innføre skjønn ved håndheving av regelbrudd ved skjemautfylling hvor det ikke foreligger noen personlig vinning, jf. Dokument 8:65 S (2013–2014) og Innst. 84 S (2014–2015).

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 19. februar 2016 Prop. 62 L (2015–2016) Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.). I den forbindelse ble vedtak nr. 284 fulgt opp. Det vises til omtalen i Prop. 62 L (2015–2016) punkt 2.4, der det fremgår at proposisjonen på en rekke punkter inneholder anbefalinger om hvordan hjemler for administrative sanksjoner bør utformes. Proposisjonen selv inneholder dessuten forslag til lovbestemmelser i forvaltningsloven som regulerer rekkevidden av hjemlene i særlovgivningen.

Vedtak nr. 285, 12. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom bruken av sanksjoner ved regelbrudd som følge av feil ved utfylling av skjema, hvor det ikke foreligger noen personlig vinning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Pål Farstad og Iselin Nybø om å innføre skjønn ved håndheving av regelbrudd ved skjemautfylling hvor det ikke foreligger noen personlig vinning, jf. Dokument 8:65 S (2013–2014) og Innst. 84 S (2014–2015).

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 19. februar 2016 Prop. 62 L (2015–2016) Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.). I den forbindelse ble vedtak nr. 285 fulgt opp. Det vises til omtalen i Prop. 62 L (2015–2016) punkt 2.4, hvor det gis en oversikt over hvordan proposisjonen både gjennom forslag til lovbestemmelser i forvaltningsloven og de anbefalingene som gis til lovgiver ved utforming av hjemler i særlovgivningen, på en god måte legger til rette for å unngå urimelige administrative sanksjoner.

Vedtak nr. 286, 12. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2015 fremme forslag som innebærer at forvaltningen kan utøve et rimelig skjønn slik at sanksjonene står i et rimelig forhold til alvoret i regelbruddet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Pål Farstad og Iselin Nybø om å innføre skjønn ved håndheving av regelbrudd ved skjemautfylling hvor det ikke foreligger noen personlig vinning, jf. Dokument 8:65 S (2013–2014) og Innst. 84 S (2014–2015).

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 19. februar 2016 Prop. 62 L (2015–2016) Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.). I den forbindelse ble vedtak nr. 286 fulgt opp. Det vises til omtalen i Prop. 62 L (2015–2016) punkt 2.4, der det fremgår hvordan anbefalingene i proposisjonen og forslagene til lovbestemmelser i forvaltningsloven bidrar til at forvaltningen kan utøve et rimelig skjønn slik at administrative sanksjoner står i et rimelig forhold til alvoret i regelbruddet.

Vedtak nr. 462, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om foreldelsesregler for forsettlige handlinger som har døden til følge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge og Heidi Greni om fjerning av foreldelsesfristen for brudd på straffeloven § 148 første ledd første punktum andre straffalternativ (mordbrannparagrafen), jf. Dokument 8:4 L (2014–2015) og, Innst. 172 L (2014–2015).

Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på høring forslag til endringer i foreldelsesreglene for forsettlige handlinger med døden til følge. Anmodningsvedtaket er dermed under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 523, 5. mai 2015

«Stortinget ber regjeringen evaluere de siste måneders praksis med bevæpning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Sveinung Rotevatn og André N. Skjelstad om generell bevæpning av politiet, jf. Dok. 8:34 S (2014–2015) og Innst. 235 S (2014–2015).

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere og anbefale fremtidige modeller for bevæpning av politiet. Utvalget skal også evaluere og vurdere perioden med midlertidig bevæpning og ordningen med fremskutt lagring. Utvalget skal avgi sin utredning våren 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 590, 4. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en sammenstilling av bruken og erfaringer med hhv. Narkotikaprogram med domstolskontroll, ruskontakter i kommuner og politidistriktene, og bruken av konfliktråd i friomsorgen med tanke på videre utvikling av behandlingsrettede kontrakter som alternativ til tradisjonell soning for ruspasienter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth, Sveinung Rotevatn, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad om nye tiltak for en mer human rusomsorg, jf. Dokument 8:64 S (2014–2015) og Innst. 278 S (2014–2015).

Rus og psykisk helse er et viktig satsingsområde for regjeringen. Satsingen på feltet har allerede gitt resultater, bl.a. gjennom en nedgang i ventetiden for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Samtidig er det behov for flere tiltak for å skape mestring for personer med rusproblemer.

Stortingets anmodningsvedtak forstås først og fremst å gjelde tiltak for innsatte og domfelte med rusproblemer. Dette er problemstillinger som Justis- og beredskapsdepartementet følger opp i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet. I opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), jf. Prop. 15 S (2015–2016), er økt bruk av straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer i samfunnet et av hovedmålene.

Straffereaksjoner i samfunnet idømmes av domstolen. En reaksjon er Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). ND er et individuelt tilpasset rehabiliteringsprogram og et viktig alternativ til fengsel for personer med rusmiddelproblemer som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. ND ble satt i gang i Oslo og Bergen i 2006. Fra 2012 til 2015 har det vært i underkant av 30 iverksatte saker per år. En oppfølgingsstudie gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i 2014 viste at 34 pst. av de som ble dømt til ND fullførte, sammenlignet med en vanlig gjennomføringsrate for tunge rusmisbrukere i behandlingsinstitusjoner på om lag 20–30 pst. Oppfølgingsstudien viste også at over 80 pst. av de som fullførte var utenfor fengsel eller institusjon etter to år, mens bare om lag 40 pst. av de som ikke fullførte programmet var i en slik situasjon. Basert på de positive resultatene ble det i 2016 bevilget 30 mill. kroner for å gjøre ordningen permanent og landsdekkende.

Program mot ruspåvirket kjøring er en betinget dom som har som formål å øke bevisstheten om egen adferd, konsekvensene av denne og motvirke nye straffbare handlinger ved kjøring av motorvogn i ruspåvirket tilstand. Programmet kan bl.a. inneholde individuelle samtaler i regi av friomsorgen, samtaleorientert undervisning, kartlegging av behov for rusbehandling, samt kontrolltiltak under gjennomføringen. I 2015 ble det iverksatt 555 dommer med Program mot ruspåvirket kjøring.

Kriminalomsorgen kan beslutte omgjøring av ubetinget fengselsstraff til straffegjennomføringsformer i samfunnet. Et eksempel er straffegjennomføring i institusjon, jf. straffegjennomføringsloven § 12, som kan innvilges dersom domfelte har behov for behandling som ikke kan ivaretas av fengslene. I 2014 økte regjeringen bevilgningen til formålet med 10 mill. kroner. I 2015 ble det gjennomført om lag 51 000 døgn på § 12, noe som tilsvarer om lag 140 fengselsplasser. En betydelig andel av disse fikk behandling for rusmiddelproblemer. Tiltaket har bidratt til at flere innsatte kan få behandling og en gradvis overgang til samfunnet.

Kriminalomsorgen har også 13 rusmestringsenheter for innsatte hvor det gis tilbud om rusbehandling av spesialisthelsetjenesten og rehabilitering av kriminalomsorgen. Målgruppen er innsatte som selv opplever at de har et problematisk forhold til rusmidler og som ønsker å starte en endringsprosess under soning. I 2015 fikk over 300 innsatte tilbud om opphold i rusmestringsenhetene og i stifinnerenhetene ved Oslo fengsel og Bredtveit fengsel. I budsjettet for 2017 foreslår regjeringen at det bevilges 12 mill. kroner til etablering av tre nye stifinnerenheter for å styrke tilbudet ytterligere.

Det finnes også strafferettslige reaksjoner særskilt rettet mot unge lovbrytere mellom 15 og 18 år. Ordningen med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging trådte i kraft 1. juli 2014. I 2014 mottok konfliktrådene 16 saker med ungdomsstraff og 99 med ungdomsoppfølging. I 2015 var de tilsvarende tallene henholdsvis 35 og 262. Rusmiddelproblematikk er en gjennomgående utfordring i de fleste sakene, og i 2015 hadde 116 av sakene narkotikarelaterte forhold. Ansvaret for gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er lagt til konfliktrådene, men også kriminalomsorgens friomsorgskontorer bidrar i ordningen. Straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging evalueres nå av Nordlandsforskning. Evalueringen vil kunne gi mer informasjon om erfaringer med ordningen. Rapporten skal etter planen ferdigstilles høsten 2018.

I opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) vises det til at bruk av påtaleunnlatelse med prøvetid og særvilkår er en særlig aktuell reaksjon overfor unge lovbrytere ved mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Dette er i tråd med Riksadvokatens rundskriv 2/2014 som påpeker at slik påtaleunnlatelse bør anvendes framfor ileggelse av bot overfor unge lovbrytere mellom 15 og 18 år. Det foreligger ingen samlet sammenlignbar nasjonal statistikk over bruken av, eller erfaringer med, ruskontrakter. Dette henger bl.a. sammen med at ruskontrakter kan være ett av flere vilkår for påtaleunnlatelse, og at innholdet i kontraktene varierer fra sak til sak, i tråd med ungdommens individuelle behov.

Høsten 2015 ble det startet opp et forskningsprosjekt i regi av Folkehelseinstituttet som skal se på alternative reaksjonsformer overfor unge i narkotikasaker. Både påtaleunnlatelse med vilkår om ruskontrakt og ungdomsoppfølging vil inngå i undersøkelsen. Rapporten skal etter planen ferdigstilles våren 2019.

Før det vurderes videre utvikling av behandlingsrettede kontrakter som alternativ soning for personer med rusproblemer, er det viktig å samle mer informasjon og vurdere resultater fra de oppfølgingstiltak og kartlegginger som allerede er satt i gang. Det vises i den sammenheng særlig til de pågående forskningsprosjektene knyttet til ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og alternative reaksjonsformer overfor unge i narkotikasaker. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere ytterligere tiltak for å sørge for et best mulig og likeverdig tilbud for innsatte og domfelte med rusproblemer, basert på de pågående undersøkelsene. Anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 604, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med en opptrappingsplan for kriminalomsorgen innen våren 2016. Denne opptrappingsplanen må inneholde en konkret og realistisk plan for utbygging av norsk fengselskapasitet, samt utfasing av eldre og ufunksjonelle fengselsbygg, slik at dagens kapasitetsutfordringer løses i overenstemmelse med utfordringene skissert i Meld. St. 12 (2014–2015), tilsvarende minimum netto 500 nye plasser, innen utgangen av 2020.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen og Innst. 305 S (2014–2015).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 122 S (2015–2016), jf. Innst. 400 S (2015–2016).

Vedtak nr. 606, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner (SIB) som modell. Dette for å sikre forebygging av og mindre tilbakefall til kriminalitet i aldersgruppen 18–30 år.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen og Innst. 305 S (2014–2015).

Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet har igangsatt et samarbeid der man ser nærmere på hvordan velferdsobligasjoner (social impact bonds) kan benyttes som modell for anskaffelse og finansiering av tjenester som kan bidra til å redusere tilbakefall til kriminalitet blant unge. Det vil bli gitt et felles oppdrag til Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet om å utarbeide et forslag til hvordan en pilot i tråd med Stortingets anmodningsvedtak kan gjennomføres. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 610, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå og evaluere ordningen med besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a, og forelegge resultatene for Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt og Knut Storberget om å styrke beskyttelsen til personer utsatt for vold, trusler om vold, personforfølgelse og stalking, jf. Dokument 8:74 S (2014–2015) og Innst. 284 S (2014–2015).

Besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a er ett av flere beskyttelsestiltak politiet kan benytte. Mobil voldsalarm, elektronisk kontroll, relokalisering, patruljering/vakthold, adressesperre/skjerming av personopplysninger i folkeregisteret og i ytterste konsekvens fiktiv identitet, er blant de øvrige tiltakene.

Arbeidet med en oppdragsbeskrivelse for en helhetlig evaluering av besøksforbud som beskyttelsestiltak er igangsatt. Lovens effekt på tryggheten for trusselutsatte, politiets bruk av dette tiltaket og oppfølging i bruddsituasjoner skal kartlegges. Evalueringen skal i tillegg omfatte en vurdering av dagens registreringsmåter i politiets straffesaksregister (STRASAK). Nå er det bare brudd på vedtak om besøksforbud som registreres i politiets straffesaksregister. Dette begrenser muligheten til å foreta mer inngående analyser av utviklingen, samt å iverksette mer treffsikre forebyggende tiltak. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 611, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme den varslede proposisjonen om nytt straffebud om personforfølgelse («stalking») i løpet av høsten 2015.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt og Knut Storberget om å styrke beskyttelsen til personer utsatt for vold, trusler om vold, personforfølgelse og stalking, jf. Dokument 8:74 S (2014–2015) og Innst. 284 S (2014–2015).

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 18. desember 2015 Prop. 42 L (2015–2016) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.) I denne proposisjonen ble anmodningsvedtak nr. 611 fulgt opp.

Vedtak nr. 612, 8. juni 2015

«Sikre at ordningen med omvendt voldsalarm gjøres kjent slik at ordningen kan benyttes i større grad enn i dag.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt og Knut Storberget om å styrke beskyttelsen til personer utsatt for vold, trusler om vold, personforfølgelse og stalking, jf. Dokument 8:74 S (2014–2015) og Innst. 284 S (2014–2015).

Per 1. juli 2016 er det nedlagt påstand om elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) i ti saker. Fire dommer er rettskraftige. For at ordningen med elektronisk kontroll skal benyttes i større grad enn i dag har riksadvokaten i mål- og prioriteringsskrivet for straffesaksbehandlingen i politiet og statsadvokatene i 2016, på nytt minnet om muligheten til å påstå idømt elektronisk kontroll med kontaktforbud. Justis- og beredskapsdepartementet vil sette i gang et arbeid med å utrede spørsmålet om bruk av omvendt voldsalarm som et straffeprosessuelt virkemiddel. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 618, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen om å evaluere endringen av offentleglova § 16 første ledd tredje punktum på egnet måte i løpet av tre år.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingjerd Schou, Helge André Njåstad, Geir S. Toskedal, Ola Elvestuen og Jorodd Asphjell om endring av offentleglova (unnta fra innsynsretten byrådsnotater og drøftingsdokumenter til byrådskonferanser og forberedende byråd i kommuner/fylkeskommuner med parlamentarisk styreform), jf. Dokument 8:85 L (2014–2015) og Innst. 320 L (2014–2015).

Anmodningsvedtaket er under behandling og vil bli fulgt opp innen fristen. Justis- og beredskapsdepartementet orienterte i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 227 om oppfølgningen av vedtaket knyttet til evaluering av offentleglova. Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 619, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at offentlige institusjoner og etater gjennomgår reglement og retningslinjer med sikte på å bedre åpenhet og innsyn i offentlig virksomhet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingjerd Schou, Helge André Njåstad, Geir S. Toskedal, Ola Elvestuen og Jorodd Asphjell om endring av offentleglova (unnta fra innsynsretten byrådsnotater og drøftingsdokumenter til byrådskonferanser og forberedende byråd i kommuner/fylkeskommuner med parlamentarisk styreform), jf. Dokument 8:85 L (2014–2015) og Innst. 320 L (2014–2015).

Anmodningsvedtaket er under behandling og vil bli fulgt opp i forbindelse med den pågående evalueringen av offentleglova. Justis- og beredskapsdepartementet orienterte i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 227 om oppfølgningen av vedtaket. Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2015–2016) ingen merknader til oppfølgningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 621, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av juryordningen og erstatte den med meddomsrett, hvor lekmannselementet fremdeles skal stå sterkt og rettens avgjørelser skal begrunnes.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Hans Olav Syversen og Olaug V. Bollestad om oppheving av juryordningen og erstatte den med meddomsrett, jf. Dokument 8:43 S (2014–2015) og Innst. 330 S (2014–2015).

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med proposisjon som følger opp NOU 2011: 13 Juryutvalget. Anmodningsvedtaket er altså under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 623, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en forpliktende opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell av opptrappingsplan for psykisk helse. Planen må sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning, samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015).

Det er igangsatt et arbeid med en opptrappingsplan for å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner, samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Arbeidet koordineres av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Opptrappingsplanen skal legges frem høsten 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 629, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene for å sikre likhet mellom barnehusene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015).

Medisinske undersøkelser er en av hovedoppgavene til Statens barnehus. Per i dag er det stor variasjon i betalingspraksisen for medisinske undersøkelser utført ved barnehusene. Helse- og omsorgsdepartementet skal avklare hvorvidt barnehusene, skal betale helseforetakene/sykehusene for å utføre medisinske undersøkelser ved barnehusene, og foreta en harmonisering av avtaleverket for å sikre likhet mellom barnehusene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 630, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere om rettssikkerheten for barn som dør plutselig og uventet, er ivaretatt på en tilstrekkelig måte, eller om det bør vurderes ytterligere tiltak, og utrede muligheten for å innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved plutselig og uventet død.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015).

Vurderingen av om rettsikkerheten for barn som dør plutselig og uventet er ivaretatt på en tilstrekkelig måte vil bli sett i sammenheng med arbeidet med en forpliktende, helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, jf. vedtak nr. 623, 8. juni 2015, Innst. 315 S (2014–2015). Anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 643, 10. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen foreta en foreløpig evaluering av arbeidet med ledelse, kultur og holdninger i politiet i 2017, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) og Innst. 306 S (2014–2015).

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er i brev datert 12. februar 2016 gitt i oppdrag å evaluere nærpolitireformen, herunder arbeidet med ledelse, kultur og holdninger. Den foreløpige evalueringen av arbeidet med ledelse, kultur og holdninger skal leveres i 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 645, 10. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagt med ny struktur, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik ordning på egnet måte.»

Stortinget uttrykte ved behandlingen av Prop. 61 LS (2014–2015) Om endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) en forventning om samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler 1–3 steder i 2016, og at sentralene som samlokaliseres i 2016 må være etter lokalt samtykke. Regjeringen legger dette til grunn.

Stortinget har bedt regjeringen om å utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir lagt ned med ny struktur. Det legges til grunn at ordningen skal ivareta kommuner som har investert i nye nødmeldingssentraler etter 2009, slik det fremgår av flertallets merknader i Innst. 306 S (2014–2015). Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 736, 18. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap innen utgangen av 2016.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 3:7 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og Innst. 396 S (2014–2015).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom at regjeringen vil fremme en melding om samfunnssikkerhet for Stortinget innen utgangen av 2016. Meldingen skal drøfte og synliggjøre Regjeringens politikk på samfunnssikkerhetsområdet og peke ut videre retning for samfunnssikkerhetsarbeidet fremover.

Vedtak nr. 47, 26. november 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som bidrar til tryggere boligtransaksjoner for både kjøper og selger, herunder det varslede arbeidet om takstmenn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:68 S (2014–2015) og Innst. 46 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 104, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med at Stortingets anmodningsvedtak nr. 604 fra behandlingen av Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen, jf. Innst. 305 S (2014–2015) besvares, foreta en kvalitetssikring av planer, kostnader og samfunnsøkonomisk nytte med tanke på utbygging av Vik fengsel i Sogn.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst. 2 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 122 S (2015–2016), jf. Innst. 400 S (2015–2016).

Vedtak nr. 114, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen sikre god helsefaglig, sosialfaglig og juridisk oppfølging av mennesker som er utsatt for menneskehandel og vurdere å opprette flere egnede botilbud og spesialiserte krisesentre for denne gruppen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.

Vedtak nr. 117, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan bidra til å sikre at politi, påtalemyndighet, tollvesenet, sikkerhetsansatte på flyplasser, barnevernsansatte, ansatte på asylmottak, helsepersonell, lærere m.m. får kompetanse til å kunne identifisere ofre for menneskehandel.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.

Vedtak nr. 118, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen styrke ROSA og vurdere å gjøre det om til et permanent tiltak og sikre økonomisk forutsigbarhet for tiltaket.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.

Vedtak nr. 119, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen styrke det internasjonale samarbeidet knyttet til bekjempelse av vår tids slaveri.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.

Vedtak nr. 120, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede om Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) har nødvendig myndighet til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.

Vedtak nr. 121, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at domstolene ved kjennelse kan gi politiet tillatelse til å foreta kommunikasjonsavlytting når noen med skjellig grunn mistenkes for handling eller forsøk på handling som rammes av straffeloven (1902) § 224.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 19. februar 2016 Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler). I den forbindelse ble vedtak nr. 121 fulgt opp.

Vedtak nr. 122, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere om «slaveri og tilsvarende omstendigheter» bør tas inn som nye straffalternativ i straffeloven (1902) § 224, jf. GRETAs anbefaling.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.

Vedtak nr. 123, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gi mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for menneskehandel, oppholdstillatelse i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) og Innst. 62 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.

Vedtak nr. 125, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om dagens praktisering av Dublin III-forordningen i tilstrekkelig grad tar hensyn til behovene til mennesker som er utsatt for menneskehandel.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon, jf. Dokument 8:116 S (2014–2015) og Innst. 90 S (2015–2016).

Ofre for menneskehandel kan søke om beskyttelse i Norge. Dublin III-forordningen inneholder kriterier og ordninger for å avgjøre hvilken medlemstat som er ansvarlig for behandlingen av en søknad om beskyttelse – formålet er blant annet å unngå sekundærmigrasjon og «asyl-shopping». Forordningen gir for øvrig ingen føringer for hvordan medlemsstatene skal ivareta ev. særlige behov hos asylsøkerne. Slike vurderinger må foretas etter andre instrumenter, som FNs barnekonvensjon, Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel mv. Alle medlemstatene i Dublin-samarbeidet er imidlertid forpliktet til å bekjempe menneskehandel. Utlendingsmyndighetene legger i utgangspunktet til grunn at medlemstatene oppfyller sine forpliktelser, og at de har tiltak for å ivareta personer som er utsatt for menneskehandel.

Unntaksregler åpner for at en asylsøknad kan realitetsbehandles i Norge, selv om en annen medlemsstat er ansvarlig i henhold til Dublin III-forordningen (suverenitetsprinsippet). Terskelen for å unnta fra Dublin-prosedyre i menneskehandelsaker er etter gjeldende rett svært høy.

Europakommisjonen la 4. mai 2016 frem forslag til endringer i Dublin III-forordningen. I det foreløpige forslaget innsnevres statenes mulighet til likevel å ta en sak til realitetsbehandling selv om staten ikke er den ansvarlige staten etter regelverket. Endringen skal forhindre sekundærmigrasjon og effektivisere saksbehandlingen. Dersom forslaget vedtas, vil det innebære at medlemsstatene ikke lenger kan gjøre unntak fra Dublin-prosedyren i menneskehandelsaker. Det er ventet at denne prosessen vil bli ferdigstilt i 2016/2017. Endelig utforming av forordningen vil få betydning for utformingen av norsk regelverk og praksis. På det nåværende tidspunkt anses det derfor ikke hensiktsmessig å foreta en utredning av hvorvidt dagens praktisering av Dublin-regelverket i tilstrekkelig grad tar hensyn til ofre for menneskehandel.

Det presiseres at dersom et offer for menneskehandel allerede har fått innvilget asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, behandles ikke saken etter Dublin-regelverket, og søknaden kan avslås uten realitetsbehandling, jf. første asyllandprinsippet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 126, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel, samt tydeliggjøre regelverket.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon, jf. Dokument 8:116 S (2014–2015) og Innst. 90 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.

Vedtak nr. 127, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan organisasjoner kan sikres bedre forutsigbarhet og kontinuitet i arbeidet med å hjelpe mennesker utsatt for menneskehandel.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon, jf. Dokument 8:116 S (2014–2015) og Innst. 90 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.

Vedtak nr. 129, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn som forsvinner fra asylmottak blir ettersøkt og at det settes inn særlige tiltak for å hindre at de blir utsatt for menneskehandel og utnyttet i prostitusjon.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon, jf. Dokument 8:116 S (2014–2015) og Innst. 90 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er omtalt under vedtak 364.

Vedtak nr. 130, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre straffeloven slik at den som leier ut lokaler og forstår at lokalet blir brukt til sosial dumping eller utviser grov uaktsomhet i denne sammenheng, skal kunne straffes.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge og Per Olaf Lundteigen om endring av straffeloven slik at utleier kan holdes ansvarlig ved ulovlig virksomhet i lokaler som blir leid ut, jf. Dokument 8:117 S (2014–2015), Innst. 63 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling. Departementet tar sikte på å følge opp vedtaket ved å sende forslag på høring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 360, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden med tanke på å øke antall rettsmøter med digitale dokumenter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).

I 2017 igangsettes Digitale domstoler. Prosjektet innebærer at saksbehandlingen i de 12 største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett fulldigitaliseres. Saksbehandlingen før, under og etter hovedforhandling skal foregå papirløst. Det samme gjelder kommunikasjon med eksterne aktører, herunder bl.a. politiet, kriminalomsorgen og advokater. Videre skal det utarbeides en ny løsning for digital informasjonsutveksling av straffesaksdokumenter mellom politiet, domstolene og kriminalomsorgen gjennom Stifinner II. Satsingen på nye saksbehandlingsløsninger i domstolene fullføres i 2017. Regjeringen foreslår å bevilge 28 mill. kroner til Digitale domstoler, 26 mill. kroner til Stifinner II og 34 mill. kroner til nye saksbehandlingsløsninger i domstolene i 2017. Anmodningsvedtaket er med dette fulgt opp.

Vedtak nr. 361, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen sikre at regelverk knyttet til permisjoner fra soning praktiseres fleksibelt slik at rehabiliteringstilbud i regi av frivillige organisasjoner kan gjennomføres under soningsperioden.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).

Straffegjennomføringsloven (§ 33) med tilhørende forskrifter (§ 3-30 og 3-31) gir domfelte i fengsel mulighet for permisjon til samvær med familie, venner eller andre aktiviteter som kriminalomsorgen godkjenner. På bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak har Justis- og beredskapsdepartementet gjennomgått regelverket, samt bedt Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) om en vurdering. Departementets og KDIs vurdering er at dagens regelverk for permisjon fra fengsel balanserer hensynet til formålet bak straffen og behovet for nødvendig fleksibilitet. Innenfor visse felles rammer foretar kriminalomsorgen en konkret skjønnsutøvelse hvor formålet med permisjonen vurderes opp domfeltes situasjon, sikkerhetsmessige hensyn og den allmenne rettsoppfatning. Dersom vilkårene for permisjon er til stede, vil det innenfor dagens regelverk være fullt mulig for innsatte å delta i rehabiliterende tiltak utenfor fengselet i regi av offentlig eller frivillige organisasjoner.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 362, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i større grad gi tilskudd til frivillige organisasjoner gjennom avtaler over flere år.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at Justis- og beredskapsdepartementet i noe større grad vil vektlegge bevilgningsmessig kontinuitet som tildelingskriterium i tilskuddsordningene til frivillige organisasjoner på departementets budsjett. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 363, 17. desember 2015

«Innenfor vedtatt budsjettramme å øremerke 8 mill. kroner til Kripos til etterforskning av overgrep på nett.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet har i tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2016 bedt direktoratet om å følge opp Stortingets vedtak gjennom å øremerke ytterligere 2 mill. kroner innenfor rammen slik at Kripos samlet disponerer 8 mill. kroner til etterforsking av overgrep på nett. Anmodningsvedtaket er med dette fulgt opp.

Vedtak nr. 364, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen opprette dedikerte etterforskningsteam for å bekjempe menneskehandel i alle politidistrikt, etter modell fra EXIT-gruppen i Hordaland politidistrikt.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).

Angående vedtakene 114, 117, 118, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 129 og 364:

Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet utarbeider en handlingsplan mot menneskehandel. Arbeidet ledes av Justis- og beredskapsdepartementet. Anmodningsvedtakene vil bli fulgt opp gjennom tiltak i handlingsplanen. Planen lanseres høsten 2016. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 365, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen frembringe kunnskap om hvordan generell bevæpning påvirker politiets oppgaveløsning.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 130 S (2015–2016) Innstilling fra justiskomiteen om redegjørelse av justis- og beredskapsministeren i Stortingets møte den 2. juni 2015 om midlertidig bevæpning av politiet.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede fremtidig bevæpningsmodell for norsk politi. Utvalget skal se på erfaringene med midlertidig bevæpning og praktiseringen av ordningen med fremskutt lagring av våpen i politiets kjøretøy. Regjeringen mener det er nødvendig å utrede behovet for om politiet skal være bevæpnet på en mer permanent basis ut fra tjenestens art eller ved tjeneste på bestemte steder. Bevæpningspraksis og erfaringer fra andre relevante land skal redegjøres og drøftes. Utvalget startet arbeidet i august 2016 og skal levere sin innstilling våren 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 453, 18. desember 2015

«1. Stortinget ber regjeringen bruke den kompetanse den har etter gjeldende lovgivning til å frita nåværende og tidligere tjenestemenn for taushetsplikt overfor granskingskommisjonen for brannen på Scandinavian Star.

2. Stortinget ber alle offentlige myndigheter å stille til rådighet for kommisjonen ethvert materiale som kommisjonen anser kan være av interesse for saken.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 143 S (2015–2016) Innstilling fra Stortingets presidentskap vedrørende granskingskommisjon for brannen på Scandinavian Star.

Justis- og beredskapsdepartementet har fått bekreftet at utvalget vil ta kontakt når det blir aktuelt å be om taushetsbelagte opplysninger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 520, 14. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre en god oppfølging for dem som er dømt til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, for å sikre god tilbakeføring til samfunnet og forhindre at den kriminelle aktiviteten vedvarer etter at særreaksjonen er opphørt.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) og Innst. 179 L (2015–2016). Ansvar for rapportering av oppfølging av vedtaket er overført til Helse- og omsorgsdepartementet.

Vedtak nr. 521, 14. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen starte en evaluering senest tre år etter at lovendringen er trådt i kraft.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) og Innst. 179 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Ved lov 29. april 2016 nr. 7 ble virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene utvidet, slik at personer som er strafferettslig utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal kunne idømmes slik reaksjon. Stortinget har bedt regjeringen starte en evaluering av lovendringen senest tre år etter at den er trådt i kraft. Slik evaluering vil foretas ved samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Vedtak nr. 522, 14. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det føres årlig statistikk over hvor mange som dømmes til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, hvilke tiltak som har vært prøvd før domfellelse, og over hvilken behandling og oppfølging disse får.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) og Innst. 179 L (2015–2016). Ansvar for rapportering av oppfølging av vedtaket er overført til Helse- og omsorgsdepartementet.

Vedtak nr. 568, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag i den kommende Svalbard-meldingen til hvordan økt fiskeri og annen høsting av marine ressurser kan gi positive ringvirkninger for Svalbard.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri og Innst. 215 S (2015–2016).

Regjeringen la fram Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard 11. mai 2015. Anmodningsvedtak nr. 568 (2015–2016) ble fremsatt i forbindelse med Stortingets behandlingen av Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri, 5. april i år. Det var følgelig ikke mulig å utarbeide forslag i henhold til anmodningsvedtaket i tide til at disse kunne tas inn i Meld. St. 32 (2015–2016). Det er imidlertid vist til vedtaket i meldingen om Svalbard og det varsles her at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette. Det er for øvrig en egen omtale av fiskerivirksomhet i meldingen om Svalbard. Det vises her bl.a. til at «(d)et har tradisjonelt ikke vært kommersiell landing og mottak av fisk og sjømat på Svalbard og den sjømaten som har vært omsatt og konsumert har i hovedsak kommet fra fastlandet. I den senere tid har det vært en økende interesse for å etablere fiskemottak og for å utvikle ulike reiselivskonsepter knyttet til lokalmat som involverer kommersiell landing av fisk og sjømat på Svalbard. På nåværende tidspunkt er det imidlertid usikkert hvor aktuelt det vil være å lande fangst på Svalbard. Det vil avhenge av fiskets art og fiskeflåtens karakter i området.» Det fremgår videre av meldingen at «(r)egjeringen (vil) legge til rette for slik sjømatnæring knyttet til lokalmat og reiseliv». For øvrig omtale vises det her til Meld. St. 32 (2015–2016), men som nevnt vil regjeringen også komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan anmodningsvedtak nr. 568 følges opp.

Vedtak nr. 607, 14. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for egne kvinneavdelinger i flere fengsler og vurdere opprettelse av flere egne kvinnefengsler.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn og Innst. 228 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det vises til omtale under programkategori 06.30 Kriminalomsorg om kvinners soningsforhold.

Vedtak nr. 654, 12. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen også ivareta hensynet til kvinners soningsforhold ved nyutbygging, rehabilitering og i kommende stortingsmeldinger om forholdene i kriminalomsorgen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Anette Trettebergstuen, Stine Renate Håheim og Lene Vågslid om kvinner i fengsel., jf. Dokument 8:56 S (2015–2016) og Innst. 264 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det vises til omtale under programkategori 06.30 Kriminalomsorg om kvinners soningsforhold.

Vedtak nr. 655, 12. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for statens barnehus innen 1. oktober 2016.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Lise Christoffersen, Sonja Mandt, Stine Renate Håheim, Kari Henriksen og Hadia Tajik om nasjonale retningslinjer for barnehusene, jf. Dokument 8:62 S (2015–2016) og Innst. 259 S (2015–2016).

Politidirektoratet leder en arbeidsgruppe med oppdrag om å utvikle felles retningslinjer for virksomheten i barnehusene. Målsettingen er å sikre enhetlig behandling og lik kvalitet for drift av barnehusene i hele landet. For å sikre alle sider ved barnehusenes drift, samt legge til rette for en formalisert samarbeidsstruktur mellom berørte instanser, deltar Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i arbeidsgruppen. Arbeidet skal ferdigstilles innen 1. november 2016. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 806, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av reglene om bruk, oppbevaring og sletting av overskuddsinformasjon i lys av at omfanget av overskuddsinformasjon har potensial til å øke vesentlig ved gjennomføringen av forslagene i Prop. 68 L (2015–2016), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016).

Reglene om sletting av opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll mv. er nedfelt i straffeprosessloven § 216 g. Bestemmelsen ble endret ved lov 21. juni 2013 nr. 86, men er ikke iverksatt. Begrunnelsen for dette er at iverksetting forutsetter at det gis nærmere forskrifter som ennå ikke er ferdigstilte. I lys av Stortingets anmodningsvedtak vil departementet foreta en ny gjennomgang av reglene om sperring og sletting av blant annet overskuddsinformasjon. Departementet tar sikte på å sende forslag til regelverksendringer på høring våren 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 807, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at Kommunikasjonskontrollutvalget fører oversikt over antall saker med unnlatt underretning, hvilke straffebud personen har vært mistenkt for brudd på, hvilke typer skjulte tvangsmidler som er tatt i bruk og begrunnelsen for den unnlatte underretningen, slik at det er mulig å følge utviklingen politisk over tid, og unngå formålsutglidning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 808, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av Kommunikasjonsutvalget 3–5 år etter lovendringene knyttet til skjulte tvangsmidler er trådt i kraft.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet vil foreta en evaluering av Kommunikasjonsutvalget 3–5 år etter lovendringene knyttet til skjulte tvangsmidler er trådt i kraft. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 809, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang og evaluering av bruken av dataavlesing før det har gått fem år, og på egnet måte presentere resultatet for Stortinget.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet vil, etter at reglene har fått virke en tid, vurdere hvordan en evaluering best kan gjennomføres i tråd med Stortingets ønske. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 810, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til forbedringer i regelverket for taushetsplikt i saker som omhandler volds- og overgrepsutsatte barn, dersom de ulike utredningene påpeker behov for endringer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om behandling av barn og unge som begår overgrep, jf. Innst. 337 S (2015–2016) og Dokument 8:55 S (2015–2016).

Det vises til tiltak 14 i En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017). I tråd med tiltaket vil Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med andre berørte departementer følge opp arbeidet knyttet til bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsplikt i forvaltningen. Målet er å komme fram til en entydig forståelse som kan danne grunn for en felles, tverrsektoriell veileder, som i stor grad kan erstatte de eksisterende veilederne på området. Dersom det avdekkes behov for det, kan det eventuelt også gjennomføres endringer i gjeldende lovbestemmelser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 818, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om avhør av barn og unge under 16 år som er mistenkt for seksuelle overgrep, skal gjennomføres ved Statens barnehus.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om behandling av barn og unge som begår overgrep, jf. Dokument 8:55 S (2015–2016) og Innst. 349 S (2015–2016).

Det er faglige gode argumenter for at avhør av barn under 16 år som er mistenkt for overgrep skal gjennomføres ved Statens barnehus. Justis- og beredskapsdepartementet vil utrede de praktiske og økonomiske konsekvenser av en slik endring. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Statens barnehus i 2017 med 15 mill. kroner, herunder 5 mill. kroner som en videreføring av bevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 (skal bidra til redusert ventetid). Samtidig er dagens ressurssituasjon ved barnehusene krevende. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 955, 16. juni 2016.

«Stortinget ber regjeringa i styringa av sentralforvaltninga ha som ein føresetnad at ein i alminnelegheit godtek og bøyer seg for oppfatninga til Sivilombodsmannen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er fra dokumentet «Særskilt melding fra Sivilombudsmannen – Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger ikke Sivilombudsmannens uttalelser», jf. Dokument 4:2 (2015–2016) og Innst. 376 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 1001, 17. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen åpne for at midlene som gis gjennom tilskuddsordningen til spesielle rettshjelptiltak (kap. 470 post 72), også skal kunne benyttes til rettspolitisk arbeid, ettersom rettspolitisk arbeid er en naturlig del av rettssikkerhetsarbeidet som de frivillige organisasjonene bedriver.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2015–2016) Revidert nasjonalbudsjett 2016 og Innst. 400 S (2015–2016).

Tilskuddsregelverket for 2017 vil bli revidert slik at det også åpnes for at tilskuddsmidlene kan benyttes til rettspolitisk arbeid. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak under Innvandrings- og integreringsministeren

Vedtak nr. 10, 13. oktober 2015

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en sak for Stortinget om hvordan den følger opp enigheten i EU om fordeling av ansvar for flyktninger og asylsøkere.

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 152 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (tilleggsbevilgning som følge av økning i antallet asylsøkere til Norge) og Innst. 20 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen foreslo i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) at Norge deltar i EUs relokaliseringsprogram ved å ta imot 1 500 asylsøkere over to år, med sikte på 750 i 2016, fra andre land i Europa. Stortinget sluttet seg til forslaget. Deltakelsen skal skje på grunnlag av bilaterale avtaler med henholdsvis Hellas og Italia. Bilaterale avtaler ble inngått våren 2016. Avtalene angir hvilke prosedyrer som skal følges. Overføringene til andre land har vært relativt beskjeden da få, om noen, land ventes å nå måltallene for 2016.

Ved en inkurie ble det ikke i Prop. 152 (2014–2015) S referert til anmodningsvedtak nr. 10. Finanskomiteen og flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader til redegjørelsen i henholdsvis Innst. 2 S (2015–2016) og Innst. 16 S (2015–2016).

Regjeringen foreslår å bevilge 12,2 mill. kroner i 2017 til arbeidet med relokalisering av flyktninger og å videreføre det norske bidraget til det europeiske samarbeidet i en fortsatt krevende flyktningsituasjon, jf. omtale under kap. 490, post 01. Regjeringen foreslår videre å bevilge til sammen 33,6 mill. kroner til politiet og UDI knyttet til saksbehandling og registrering av asylsøkere som skal relokaliseres til Norge, jf. omtale under kap. 440, post 01, kap. 490, post 01 og kap. 490, post 22.

Vedtak nr. 11, 13. oktober 2015

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan Dublin-regelverket håndteres fra norsk side i den aktuelle situasjonen, hensiktsmessigheten i å bruke ressurser på å returnere asylsøkere til førsteland og mulige konsekvenser av ikke å gjøre det.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 152 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (tilleggsbevilgning som følge av økning i antallet asylsøkere til Norge) og Innst. 20 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket var knyttet til den ekstraordinære situasjonen høsten 2015. Dublin-regelverket ble fra norsk side håndtert på vanlig måte høsten 2015. Justis- og beredskapsdepartementet er imidlertid kjent med at Norge ble ansvarlig for ca. 200 asylsaker der det forelå et klart ansvarsgrunnlag etter Dublinforordningen, men der fristen for Norge til å sende anmodning til et annet medlemsland gikk ut. Se også svar på skriftlig spørsmål nr. 1363 fra stortingsrepresentant Helga Pedersen.

I EU-forordning nr. 604/2013, Dublin III-forordningen, oppstilles rettsregler som fastslår hvilket land som er ansvarlig for å behandle en søknad om asyl. Alle medlemsland pålegges å ta over/ta tilbake en asylsøker som er deres ansvar i henhold til forordningen. Formålet med samarbeidet er å sikre at en asylsøker gis tilgang til asylsøknadsprosedyrene, og samtidig unngå såkalt «asyl-shopping»; at en søker som får avslag på sin søknad reiser videre til et annet land og legger beslag på saksbehandlingsressurser der også.

En andel av asylsøkerne som kommer til Norge vil normalt kunne sendes tilbake til et annet ansvarlig Dublin-land. Gjennom Dublin-samarbeidet slipper Norge å realitetsbehandle asylsøknader samtidig som Norge kan legge til grunn at søkeren blir behandlet på en tilfredsstillende måte i det ansvarlige landet.

Uten norsk deltakelse ville Norge måttet fremforhandle avtaler med hvert land om tilbaketakelse av asylsøkere, noe som ville vært svært utfordrende da alle andre europeiske land forholder seg til Dublin-regelverket for håndtering av slike spørsmål. Uten rettslig bindende forpliktelser om overføring av asylsøkere risikerer Norge å bli ansvarlig for alle asylsøkere som kommer til Norge. Norge ville dermed blitt veldig attraktivt for asylsøkere som hadde fått avslag i et annet europeisk land. Asylankomstene til Norge ville derfor kunne øke dersom Norge ikke hadde vært med i Dublin-samarbeidet.

Norges deltakelse i Dublin-samarbeidet er også en konsekvens av Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet.

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom redegjørelsen over.

Vedtak nr. 12, 13. oktober 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak med mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger, mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstider og andre forbedringer som kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 152 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (tilleggsbevilgning som følge av økning i antallet asylsøkere til Norge) og Innst. 20 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet ved Politiets utlendingsenhet har satt ned et prosjekt som skal se på samhandling mellom etatene i asylsaksbehandlingen. De skal særlig se på den innledende registrerings- og mottaksfasen. Prosjektets arbeid vil inngå som en del av grunnlaget for oppfølging av anmodningsvedtaket.

Når det gjelder å sikre raskere bosetting har regjeringen dette som et av sine definerte mål. Det vises til programkategori 06.95.

Vedtak nr. 13, 13. oktober 2015.

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av forslag til nye kriterier som gjør det enklere å få midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden er til behandling.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 152 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (tilleggsbevilgning som følge av økning i antallet asylsøkere til Norge) og Innst. 20 S (2015–2016).

Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.3.6: «Regjeringen vil fjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet innføre som vilkår at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få oppholdstillatelse i Norge. Krav om avklart identitet står fast.»

Komiteen skriver i Innst. 399 S (2015–2016): «Komiteen viser til at regjeringen foreslår å fjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet innføre som vilkår at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få oppholdstillatelse i Norge. Kravet om avklart identitet forandres ikke. Komiteen understreker viktigheten av at det legges til rette for at asylsøkere i større grad gis mulighet til å arbeide mens asylsøknaden er til behandling. Muligheten til å arbeide og forsørge seg selv vil gi mange motivasjon og mening i norskopplæring og kvalifisering.»

Justis- og beredskapsdepartementet sendte på denne bakgrunn 14. juli 2016 på høring forslag til endringer i utlendingslovens bestemmelse om asylsøkeres adgang til arbeid under søknadsbehandlingen. Endringen innebærer at man i et nytt annet ledd innfører unntak fra vilkåret om gjennomført asylintervju. Unntaket foreslås å gjelde for asylsøkere som med høy sannsynlighet vil få oppholdstillatelse i Norge. Det foreslås også to følgeendringer i utlendingsforskriften. Anmodningsvedtaket er med dette fulgt opp.

Vedtak nr. 31, 16. november 2015

«Stortinget ber regjeringen på grunn av den korte tidsfristen og mangelen på høring komme tilbake til Stortinget med en evaluering av lovendringene i løpet av to år. Denne evalueringen må gi rom for en høring.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 16 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven (innstramninger) og Innst. 391 L (2015–2016). Arbeidet med å evaluere lovendringene vil skje i henhold til Stortingets anmodningsvedtak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 33, 17. november 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer for å redusere fraværet fra introduksjonsprogrammet, og regler som sikrer kvinners deltakelse i introduksjonsprogram og norskundervisning også under fødselspermisjon.»

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Stortingets behandling av Prop. 130 L (2014–2015) Endringer i introduksjonsloven (tiltak for økt gjennomføring av plikt til opplæring og kvalifisering), jf. Innst. 45 L (2015–2016).

Regjeringen la 19. februar 2016 frem Meld. St 16. (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring. Vedtaket er omtalt i kap. 4.3.1 og 4.6.3 i Meld. St. 16. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hadde følgende merknad i Innst. 362 S (2015–2016). Komiteen viser til at det er en lavere andel kvinner enn menn som går over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet. Noe av årsaken til dette kan være opphold eller mer ujevn progresjon som følge av permisjon eller omsorg for barn. I meldingen varsler regjeringen at den vil vurdere hvordan de deltakerne i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som har omsorgspermisjon, kan følges tettere opp for å motivere dem til å gjenoppta kvalifiseringen etter permisjonen.

11. mai 2016 la regjeringen frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Vedtak er også omtalt i kap. 5.4.3 i Meldt. St. 30.

Det vises for øvrig til merknad fra Kommunal- og forvaltningskomiteen på side 26 i Innst. 399 S (2015–2016).

Regjeringen vil endre regelverket og legge til rette for at deltakere i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal kunne få tilbud om opplæring mens de er i permisjon. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 68, 3. desember 2015.

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016, Prop. 1 S (2015–2016), Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016).

Vedtak nr. 68.1

«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre om å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte utlendinger skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen har rask retur som et av sine mål for migrasjonskjeden. Det vises til omtale i del II, pkt. 3.53 om returarbeidet.

Regjeringen foreslår å opprette en ny post på statsbudsjettet for 2017; kap. 440, post 25. Formålet med posten er å tilrettelegge for at politiet hurtig kan øke antallet uttransporteringer dersom behovet og muligheten oppstår. På posten føres de variable utgiftene til retur av asylsøkere med avslag, bort- og utviste og dublinere.

Regjeringen foreslå å øke bevilgningen til retur med 105,0 mill. kroner, jf. omtale under kategori 06.40. Det foreslås i tillegg å øke bevilgningen til returarbeid i asylmottak med 5,0 mill. kroner jf. omtale under programkategori 06.90.

Vedtak nr. 68.1.1

«Stortinget ber regjeringen vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.»

Regjeringen la 5. april 2016 fram Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II). Her foreslås det en ny paragraf § 94 a Klagefrist ved åpenbart grunnløse asylsøknader, som lyder: «Dersom Utlendingsdirektoratet ved behandlingen av en søknad om beskyttelse anser det som åpenbart at vilkårene i §§ 28, 28 a og 73 ikke er oppfylt, er fristen for å klage én uke fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven § 29 annet til fjerde ledd.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Stortinget vedtok forslaget 10. juni 2016. Lovendringen trådte i kraft 1. september 2016.

Vedtak nr. 68.1.2

«Stortinget ber regjeringen intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.»

Anmodningen forstås slik at Stortinget ber om at ordningen med assistert retur styrkes ved å i økt grad legge til rette for assistert retur.

IOM er en viktig samarbeidspartner for assistert retur og retur- og reintegreringsprogram i opprinnelsesland, og har vært hovedleverandør for norske myndigheter siden oppstarten av VARP (Voluntary Assisted Return Programme) i 2002. VARP er et generelt returprogram som tilbyr finansiert hjemreise. Samtidig samarbeider norske myndigheter med flere aktører på feltet. For retur- og reintegreringsprogrammet til Somalia har UDI for eksempel en avtale med Dansk flyktninghjelp. For returprogrammet til Etiopia er etiopiske myndigheter samarbeidspartner. For å redusere sårbarheten på tjenesten anser departementet det som viktig å utvide antall samarbeidspartnere. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor anmodet UDI om å utrede mulighetene for alternative samarbeidspartnere i løpet av høsten 2016.

Anmodningsvedtaket er med dette fulgt opp.

Vedtak nr. 68.1.3

Vedtak nr. 68.1.3.1

«Stortinget ber regjeringen utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 27. april 2016 fram GI-06/2016. Instruks om nye land på listen over asylsøkere som skal behandles etter reglene i 48-timersprosedyren. Instruksen slo fast at Armenia, Botswana, Ghana, India, Namibia og Tanzania legges til listen over land som anses å fylle vilkårene for at sakene fra asylsøkere herfra kan behandles etter Utlendingsdirektoratets 48-timersprosedyre. Utlendingsdirektoratet (UDI) foretar fortløpende vurderinger av om nye land kan legges til listen over land som anses å fylle vilkårene for at sakene fra asylsøkere herfra kan behandles etter reglene i 48-timersprosedyren.

Vedtak nr. 68.1.3.2

«Stortinget ber regjeringen styrke dialogen med de sentrale returlandene.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen jobber kontinuerlig med å styrke dialogen med de sentrale returlandene.

Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet har i samarbeid utarbeidet landspesifikke handlingsplaner for retur for viktige opprinnelsesland for irregulære migranter. Målet er å innarbeide hensynet til migrasjonskontroll og retur i Norges samlede bilaterale relasjoner med disse landene.

Vedtak nr. 68.1.4

«Stortinget ber regjeringen fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet skrev i tildelingsbrev til Utlendingsdirektoratet for 2016: «God måloppnåelse avhenger av at utlendingsforvaltningen samarbeider tett og foretar samordnede valg og prioriteringer, herunder fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandling for å sikre raskere retur av personer som ikke har behov for beskyttelse.»

Vedtak nr. 68.1.5

«Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen foretar en løpende vurdering av situasjonen på utlendingsfeltet, herunder praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen har blant annet nylig foretatt en gjennomgang av norsk asylpraksis for Afghanistan og Irak og sammenlignet denne med praksis i noen utvalgte europeiske land. Gjennomgangen viste at norsk praksis samsvarer godt med praksis i andre land. Behovet for nye gjennomganger vurderes fortløpende ut fra ankomstsituasjonen og utviklingen i asylsøkernes opprinnelsesland.

Vedtak nr. 68.1.6

«Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen har rask ID-avklaring som ett av målene i migrasjonskjeden. Politiet er styrket betydelig på ID-området, både når det gjelder asylsøkere samt med hensyn til å etterforske saker hvor utlendinger kan ha blitt gitt tillatelse på feilaktig identitet. Gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble politiet styrket med 18,8 millioner kroner til ID-etterforskning i en tidlig fase.

Regjeringen la 5. april 2016 fram Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II). Regjeringen foreslo endring av utlendingsloven § 100 og § 100 a om opptak og behandling av biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk i utlendingssaker. Regjeringen foreslo at det gis hjemmel for å oppta og registrere fingeravtrykk og ansiktsfoto rutinemessig av alle borgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere) som søker oppholdstillatelse i Norge og lagre disse i et nasjonalt register. Det ble også foreslått at det gis hjemmel for at fingeravtrykk og fotografi av utlendinger som søker visum til Norge, som i dag bare registreres i den felles Schengen-databasen, Visa Information System (VIS), også kan lagres i et nasjonalt register. Formålet er kontroll med utlendingers identitet.

Lovendringene ble vedtatt av Stortinget. Regjeringen foreslår at det bevilges 17 mill. kroner i 2017 til investeringer som er nødvendige for at endringene skal kunne gjennomføres.

Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til politiet med til sammen 64 mill. kroner for å styrke kontrollen av identitet til personer som reiser inn i og oppholder seg i riket, samt til å forebygge og bekjempe ulovlig opphold og kriminalitet som baserer seg på falsk ID og misbruk av ID, jf. omtale under kap. 440, post 01 og kap. 490, post 45. Midlene skal gå til flere mobile håndholdte enheter som muliggjør identitetskontroll, etablere taps- og verifikasjonssystem for offentlige og private aktører, samt forberede nasjonalt ID-kort til utenlandske borgere og verifikasjon av utenlandske ID-dokumenter.

Vedtak nr. 68.1.7

«Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Retur av personer som er tatt for kriminelle handlinger er en av prioriteringene for politiet gjennom tildelingsbrevet. Det er etablert rutiner for å sikre at asylsøkere som begår straffbare handlinger får saken behandlet så raskt som mulig.

Det vises til UDIs rundskriv RS 2010-081 Bruk av ankomstregistreringsskjema ved søknad om beskyttelse (søknad om beskyttelse: del I) med vedlegg – utlendingsforskriften § 17-21 første ledd. Politiet skal foreta utvidet registrering i tilfeller der det ikke er hensiktsmessig at UDI foretar asylintervju, f.eks. i tilfeller der asylsøkeren er tatt for straffbare forhold. Det er et mål at asylsøkere som begår straffbare handlinger får saken behandlet så raskt som mulig, jf. også UDIs rundskriv RS 2014-025 Prioritering av asylsøknader fra kriminelle og personer som oppfattes som en trussel mot andres liv, sikkerhet eller eiendom.

Det er videre bevilget midler til et toårig prosjekt med hurtigbehandling for straffesaker med unndragelsesfare i Oslo som omfatter politi og påtalemyndighet i Oslo, Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Ved bruk av hurtigbehandling kan lovbrytere få en snarlig dom i tingretten, og mens de er pågrepet eller varetektsfengslet. Målet er hovedforhandling i Oslo tingrett i løpet av første fengslingsperiode, fortrinnsvis etter 1–2 uke. Ved anke skal Borgarting lagmannsrett raskt avgjøre om saken skal tas inn til behandling eller ikke (siling). Hurtigbehandlingstiltaket kan medføre en rask rettskraftig avgjørelse og utvisningsvedtak med innreiseforbud. Dermed vil det være mulig å få kriminelle utlendinger raskere ut av landet og hindre nye straffbare forhold. Tiltaket vil bidra til en mer effektiv straffesakskjede. Prosjektet startet opp 1. september 2016.

Regjeringen nedsatte 7. mai 2015 et utvalg, Særdomstolsutvalget, som blant annet skal vurdere om Utlendingsnemndas oppgaver bør overtas av en forvaltningsdomstol, og hvordan en slik domstol i så fall bør organiseres. Ved vurderingen skal det legges vekt på hensynene til effektivitet, rettssikkerhet, legitimitet og politisk styring. Videre skal utvalget identifisere sakstyper innenfor straffesakskjeden hvor det anses formålstjenlig med et eget hurtigspor. Etter utvalgets mandat skal arbeidet være sluttført innen utgangen av januar 2017.

Vedtak nr. 68.2

«Sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes. Videre bes regjeringen sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU må få tilført tilstrekkelig ressurser til å gi arbeidet med retur ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 5. april 2016 fram Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II). Regjeringen foreslo her en ny § 94 a Klagefrist ved åpenbart grunnløse asylsøknader som lyder «Dersom Utlendingsdirektoratet ved behandlingen av en søknad om beskyttelse anser det som åpenbart at vilkårene i §§ 28, 28 a og 73 ikke er oppfylt, er fristen for å klage én uke fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven § 29 annet til fjerde ledd.» Lovendringene ble vedtatt av Stortinget. Endringene trådte i kraft 1. september 2016.

Rask retur er et av hovedmålene for Justis- og beredskapsdepartementet. Politiet, og særlig PU, ble betydelig styrket i 2015, en styrking som er videreført i 2016.

Disponering av ressurser gjøres løpende. Fasilitetene ved Storskog ble betydelig oppgradert under ankomstsituasjonen høsten 2015, og politiet og utlendingsforvaltningen satte inn betydelige personellressurser for å sikre forsvarlig behandling av asylankomstene.

Returarbeidet til Russland ble også gitt høy prioritet. Dette ble imidlertid en utfordrende prosess for norske myndigheter, blant annet på bakgrunn av ulik forståelse av bestemmelser i den bilaterale avtalen om tilbaketakelse. I februar 2016 besluttet russisk side at man av sikkerhetsmessige grunner ikke lenger ville godta retur av migranter over Boris Gleb grensekontrollstasjon. Etter dette måtte alle returer fra Storskogporteføljen gjennomføres med fly. Dette forsinket returprosessen ytterligere. Tidstapet har også medført at mange av migrantenes visum til Russland er utløpt på tid. Da må nye visa skaffes før det er mulig å returnere vedkommende til russisk territorium.

Det vises for øvrig til omtale under anmodningsvedtak 68.1.

Vedtak nr. 68.3

«Avlaste og styrke UDI. Hente inn jurister og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Sørge for at alle relevante offentlige etater bidrar inn i arbeidet.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. UDI har blitt styrket med personell fra andre deler av justissektoren. I praksis har det vist seg noe utfordrende å ta imot og lære opp personell raskt i en krisesituasjon. Det vises til del II, og omtale under kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 01 Driftsutgifter, for omtale av bevilgningsforslag for UDI.

Vedtak nr. 68.3.1

«Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.»

Det vises til omtale under vedtak nr. 12, 13. oktober 2015.

Vedtak nr. 68.3.2

«Vurdere om UDI bør innføre ordning med registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende informasjon om seg selv.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Søknad om beskyttelse (asyl) skal fremsettes for politiet, jf. utlendingsloven § 28. Politiets utlendingsenhet benytter utlendingsforvaltningens saksbehandlingssystem som er forvaltet av UDI, herunder eksisterende verktøy for egenregistering. Forøvrig arbeider UDI med en løsning der asylsøkere selv skal kunne legge inn tilleggsopplysninger om seg selv, for eksempel skole- og yrkesbakgrunn.

Vedtak nr. 68.4

Vedtak nr. 68.4.1

«Suspendere utlendingsforskriften § 8-2 inntil videre (15-månedersregelen).»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Utlendingsforskriften § 8-2 innebærer at en utlending som ikke har fått sin søknad om beskyttelse avgjort innen 15 måneder, kan gis oppholdstillatelse av humanitære grunner, jf. utlendingsloven § 38.

Regjeringen la 5. april 2016 fram Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II). Departementet foreslo der at utlendingsforskriften § 8-2 oppheves. Etter departementets syn vil en opphevelse av bestemmelsen gi bedre forutsigbarhet for den enkelte og vil være en mer hensiktsmessig løsning enn at bestemmelsen suspenderes inntil videre. Utlendingsforskriften § 8-2 kan gjeninnføres på et senere tidspunkt, slik at opphevelsen i praksis blir midlertidig. Departementet foreslo på denne bakgrunn at utlendingsforskriften § 8-2 vurderes gjeninnført innen 31. desember 2019. Etter departementets syn vil fristen gi tilstrekkelig med tid til å kunne vurdere de saksbehandlingsmessige konsekvensene av asylankomstene til Norge.

Utlendingsforskriften § 8-2 ble opphevet 1. juli 2016. Bestemmelsen vil bli vurdert gjeninnført innen 31. desember 2019.

Vedtak nr. 68.4.2

«Under opphold i asylmottak må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette for språkopplæring, egenaktivisering, og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver i tilknytning til asylmottaket.»

Innhold i asylmottak reguleres av rundskriv fastsatt av UDI. Det vises til følgende rundskriv:

• RS 2011-011 Krav til arbeid med barn og unge i statlige mottak.

• RS 2008-027 Krav til fritidsaktiviteter under opphold på statlig mottak

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til meldingens kap. 2.3 Livet i mottak, kap. 2.3.5 Beboermedvirkning, kap. 2.3.7 Aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner og kap. 2.4 Tiltak for barn i mottak.

Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall hadde ingen særskilte merknader i Innst. 399 S (2015–2016) knyttet til ovennevnte.

Vedtak nr. 68.5

«Sørge for at utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold kan starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet, for de som fikk opphold på slikt grunnlag.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet fastsatte 31. mars 2016 GI-04/2016 – Instruks om tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f. Formålet med instruksen er å klargjøre når UDI henholdsvis skal og kan opprette sak om tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse dersom forholdene som førte til at utlendingen fikk beskyttelse i Norge ikke lenger er til stede, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f. For UNE gjelder instruksen ved klagebehandling av UDIs vedtak.

Vedtak nr. 68.6

Vedtak nr. 68.6.1

«Sørge for at nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å hindre misbruk av ordningene.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. I 2016 ble ytelsene til beboere i mottak for de fleste grupper redusert med 20 pst. fra 2015-nivået, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 16 S (2015–2016). Unntak gjaldt for barn, ektepar/samboende og personer med plikt til å forlate landet. Satsene for disse gruppene ble redusert med 10 pst.

Justis- og beredskapsdepartementet har i tildelingsbrev til UDI for 2016 gitt UDI i oppdrag å: «(.) ha oversikt over nivået og sammensettingen av ytelser til beboere i mottak i sammenlignbare europeiske land, og følge med på relevante endringer disse landene gjør mhp. sine ytelser.» UDI har observert at et gjennomgående prinsipp i pengeutbetalinger til beboere i mottak i ulike europeiske land er at jo større familieenhet jo mindre pengestøtte utbetales pr. person. Regjeringen foreslår at ytelser til familier i mottak ikke skal overstige 10 000 kroner pr. måned, jf. omtale under kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 70 Stønader til beboere i mottak.

Vedtak nr. 68.6.2

«Videre bes regjeringen vurdere ordninger for i størst mulig grad å erstatte kontantytelser med en ordning der asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.»

Det tas sikte på innføring av betalingskort uten mulighet for kontantuttak til utbetaling av ytelser for alle beboere i mottak i løpet av første halvår 2017. Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til tiltaket på kap. 490, post 21. Tiltaket skal hindre at asylsøkere blir presset til å bruke ytelsene de mottar som beboere i mottak til å betale gjeld til menneskesmuglere. Tiltaket skal også hindre at enslige mindreårige asylsøkere blir presset til å sende penger til familien. Dette bidrar til å redusere incentivet familier har til å sende sine barn på en farefull ferd til Europa. Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Dette anmodningsvedtaket ses også i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 850 (2015–2016).

Vedtak nr. 68.7

«Arbeide med ordninger som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda større grad enn i dag må kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt insentiver for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen. Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at frivillige aktører bidrar mer.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til kap. 2.3.5 Beboermedvirkning, kap. 2.3.6 Midlertidig arbeidstillatelse og kap. 2.3.1 om integreringsmottak.

Regjeringen vil utrede lovfesting av kvalifiserende tiltak, herunder norskopplæring i mottak med incentiver eller bonusordninger for å oppnå resultater av tiltakene og hindre ugyldig fravær.

Kommunal- og forvaltningskomiteen understreker i Innst. 399 S (2015–2016) s. 14 «viktigheten av at det legges til rette for at asylsøkere i større grad gis mulighet til å arbeide mens asylsøknaden er til behandling. Muligheten til å arbeide og forsørge seg selv vil gi mange motivasjon og mening i norskopplæring og kvalifisering.»

Vedtak nr. 68.8

Vedtak nr. 68.8.1

«Ta initiativ til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse.»

Justis- og beredskapsdepartementet har pålagt politiet å trappe opp sin deltakelse i det omfattende internasjonale samarbeidet som nå er etablert om bekjempelse av menneskesmugling. Gjennom vår tilknytning til Interpol, Europol og Eurojust følger norsk politi arbeidet tett med å kartlegge og sette inn innsats mot kriminelle nettverk som står bak smugling av migranter til Europa. Norge har i tillegg engasjert seg i FNs arbeid på dette feltet, og vil yte aktive bidrag i et internasjonalt kartleggingsarbeid på området. Anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 68.8.2

«De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet har i samarbeid utarbeidet landspesifikke handlingsplaner for retur for ni viktige opprinnelsesland for irregulære migranter. Disse handlingsplanene angir hvordan norske myndigheter kan bruke pågående utenrikspolitisk dialog, utviklingssamarbeid og øvrig samarbeid for å fremme en effektiv returpraksis. Ved å inkludere retur i dialogen på andre saksfelt, styrkes budskapet om at Norge forventer at opprinnelseslandet tar tilbake borgere som er nektet opphold i Norge.

Vedtak nr. 68.9

«Opprette en ordning med direktefly til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. PU bruker charter der det anses hensiktsmessig og ressurseffektivt. Det ble i 2015 gjennomført ni charter til utlandet, med til sammen 123 asylsøkere. Ved vurdering om det skal brukes charter, inngår vurderinger som kostnad, sikkerhet og om mottakerlandet aksepterer denne typen returer. Dette vurderes individuelt fra sak til sak.

Vedtak nr. 68.10

Vedtak nr. 68.10.1

«Legge spesiell vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Stortinget bevilget, som en del av budsjettforliket for 2016 mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, 48,5 mill. kroner til økt bemanning og barnefaglig kompetanse på asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år. Bevilgningsøkningen er plassert på kap. 490, post 21, jf. Innst. 16 S (2015–2016). Bevilgningen kom i tillegg til den generelle bevilgningsøkningen på posten som regjeringen foreslo for 2016 grunnet økte asylankomster. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningsøkningen for 2017.

Bevilgingene er brukt til å styrke bemanningen i mottak for enslige mindreårige på følgende måte, fra juli 2016:

1. Generell styrking av bemanning med barnefaglig kompetanse i ordinære mottak for enslige mindreårige

2. Styrking av bemanning og kompetanse i transittmottak for enslige mindreårige

3. Styrking av bemanning i utvalgte/ store mottak for enslige mindreårige knyttet til sikkerhet og psykisk helse.

UDI stiller krav til individuell kartlegging i mottak for enslige mindreårige. Målet er å få best mulig grunnlag for at den enkelte beboer får systematisk oppfølging og et godt omsorgstilbud. Det anses som særlig viktig å kartlegge omsorgsbehovene til enslige mindreårige som har psykiske plager, atferds- og rusproblemer og lignende. UDI stiller videre krav til arbeid med oppvekstmiljø, beboermedvirkning, aktivitetstilbud for enslige mindreårige, bemanning og bred kompetanse blant ansatte i mottakene.

JD stiller krav i tildelingsbrevet til UDI for 2016 om at UDI jevnlig skal rapportere på igangsatte tiltak knyttet til forholdene på mottak for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år og status for disse, herunder tiltak for å forbedre omsorg og sikkerhet for gruppen og redusere risiko for uønskede hendelser der dette anses nødvendig. UDI har satt i gang tiltak som har som hovedmål å styrke direktoratets oppfølging av mottak for enslige mindreårige. Blant tiltakene er oppbemanning regionalt og sentralt i UDI og forbedret opplæring av mottaksansatte. Videre prioriterer UDI i 2016 kontraktsoppfølging og kontroll av mottak for enslige mindreårige.

Se for øvrig omtale i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk kap. 4.3.2 Enslige mindreårige i omsorgssentre og mottak. Vi viser videre til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 12.

Vedtak nr. 68.10.2

«Videre bes regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til meldingens kap. 4.5.1.

Regjeringen foreslo i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 å bevilge 3 mill. kroner til SOS Barnebyer sitt prosjekt «Våre nye barn», over Barne- og likestillingsdepartementets kap. 854, post 71. Prosjektet omfatter omsorg til og integrering av bosatte enslige, mindreårige flyktninger og gjennomføres i samarbeid med Asker kommune. Midlene skal gå til å utvikle og prøve ut en ny modell for bosetting og integrering, samt utarbeide en erfaringsguide. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 400 S (2015–2016).

Vedtak nr. 68.11

«Foreslå økt bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene øremerkes til saksbehandlingskapasitet i middelhavsland som er medlem av EØS sine asylsinstitusjoner, slik at flere av de som kommer får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. I februar 2016 ble 3,3 millioner euro av de norske EØS-midlene til Hellas overført fra andre programmer til programmer knyttet til asyl og migrasjon. Total støtte gjennom EØS-midler til håndtering av migrasjonssituasjonen i Hellas, blir etter dette 24,1 millioner euro. Deler av støtten går blant annet til den greske asyltjenesten, som bl.a. har ansvaret for behandling av asylsøknader i første instans.

Ny avtale om EØS-midler for perioden 2014–2021 ble signert i Brussel 3. mai 2016 av representanter for Norge, Island og Liechtenstein og Europakommisjonen. For perioden 2014–2021 skal Norge bidra med om lag 2,8 milliarder euro til 15 av EUs mindre velstående medlemsland. Fordeling av midlene i ny periode er ikke avklart, men asyl og migrasjon er satt opp som et av programområdene. Forhandlinger starter om kort tid. Justis- og beredskapsdepartementets håndtering av EØS-midlene skjer i samarbeid med Utenriksdepartementet.

Vedtak nr. 68.12

«Overvåke nøye utvikling i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på å allokere norsk innsats der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Utlendingsdirektoratet (UDI) følger situasjonen og utviklingen knyttet til migrasjonsrutene over Middelhavet nøye. Departementene er i fortløpende dialog om norsk innsats i disse områdene. Norge mottar fortløpende, og følger med på, statistikk over migrasjonssituasjonen ved Middelhavet og Egeerhavet, blant annet fra EASO og UNHCR. JD har i tildelingsbrevet til UDI for 2016 bedt UDI følge opp relevante prosesser på egnet måte og i relevante fora, herunder deltagelse i EASO, være norsk kontaktpunkt for relokalisering innen rammen for EUs relokaliseringsordning og delta med personell i «hotspots» i Italia og Hellas. UDI er også programpartner for prosjekter på asyl- og migrasjonsfeltet under EØS-midlene i Hellas.

Norge mottar anmodninger om bistand knyttet til håndtering av ulike sider av migrasjonssituasjonen i land ved Middelhavet, f.eks. informasjonsarbeid, registrering av relokaliseringssaker mv. Disse vurderes og det sendes bistand etter hva Norge eventuelt har mulighet til å bidra med. Det er i 2016 sendt ut eksperter fra både UDI og Utlendingsnemnda (UNE) til oppdrag i blant annet «hotspots», i mottakssentre/-leire og hos myndighetene i Italia og Hellas. JD holdes løpende oppdatert om anmodninger fra EASO og om norske bidrag til EASO-oppdrag. Norge, ved JD, har kommet til enighet med både Italia og Hellas om rammene for relokalisering av asylsøkere fra disse landene for å avhjelpe situasjonen i landene. Det skal legges til rette for at det kan sendes tilbud om totalt 750 relokaliseringsplasser ila. 2016. Første tilbud om relokaliseringsplasser ble sendt til Italia ultimo august 2016. Det legges opp til at første tilbud om relokaliseringsplasser til Hellas blir sendt i september 2016. Norge har en liaison fra JD på asyl- og migrasjonsfeltet i Italia og det arbeides med å utplassere en liaison i Hellas.

Regjeringen har for å videreføre bidragene til Triton og Poseidon i første del av 2017 foreslått å øke bevilgningen med 55,4 mill. kroner. Bidraget til Triton vil, så fremt Frontex har behov for fartøyet «Siem Pilot», bli videreført til medio mai 2017, mens bidraget til Poseidon og redningsskøyta «Peter Henry von Koss» vil, så fremt Frontex har behov for skøyta, bli videreført til første del av 2017.

Vedtak nr. 68.13

«Fremme et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 5. april 2016 fram Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II). I proposisjonens kap. 6.4 fremgår det at lovforslag om ny form for midlertidig beskyttelse der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, ikke fremmes. I proposisjonens kap. 8.6 fremmes det lovforslag om bruk av integreringskriterier for permanent oppholdstillatelse, herunder nye krav om norskkunnskaper, norsk samfunnskunnskap og selvforsørgelse. Stortinget sluttet seg til departementets vurdering, jf. Innst. 391 L (2015–2016).

Vedtak nr. 68.14

«Fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 5. april 2016 fram Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II). Regjeringen foreslo i proposisjonen å innføre:

• Underholdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan innvilges når referansepersonen har beskyttelse i Norge. Endringen gjøres tidsbegrenset t.o.m. 31. desember 2019.

• Tilknytningskrav for familieinnvandring når referansepersonen har beskyttelse i Norge. Oppholdstillatelse til familiemedlemmer kan nektes dersom familielivet kan utøves i et trygt land som familien samlet sett har sterkere tilknytning til. Det kan fastsettes unntaksregler i forskrift, og kravet skal ikke gjelde når den som har fått beskyttelse i Norge har fått permanent oppholdstillatelse.

• 24-årskrav for begge parter ved søknad om familieetablering, med visse unntak.

Stortinget sluttet seg til departements forslag om et 24-årskrav for familieetablering. Bestemmelsen trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. I Innst. 391 L (2015–2016) uttalte komiteen:

«Komiteen viser til at departementet i sin vurdering av forslaget om 24-årskrav ved familieetablering, mener det kan stilles spørsmål ved effekten av forslaget som tiltak mot tvangsekteskap. Bl.a. vises det til at omfanget av ekteskap blant yngre personer er redusert de siste årene og at det er vanskelig å fastslå om inngått ekteskap blant disse er frivillige eller ikke. Komiteen mener det er behov for ytterligere tiltak mot tvangsekteskap, og fremmer derfor følgende forslag: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere forslag om tiltak mot tvangsekteskap etter at saken er utfyllende belyst faglig gjennom faktisk dokumentasjon og forskning.»

Videre heter det:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lovendring om seks års krav til arbeid eller utdanning i Norge før familieetablering kan finne sted.»

Forslaget om adgang til å nekte familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse dersom familielivet trygt kan utøves i et tredjeland (tilknytningskravet) ble i hovedsak vedtatt. Kommunal- og forvaltningskomiteen uttalte:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til forslaget, og er i hovedsak enig i de unntak og presiseringer som framgår av proposisjonen. I forslaget fra regjeringen til § 51 nytt tredje og fjerde ledd må det gjøres enkelte justeringer på grunn av at flertallet ikke tilrår endring i utlendingsloven til ny § 28 a. Komiteen understreker at det må stilles krav til at familien har en reell tilknytning til det aktuelle tredjelandet, at det skal stilles krav til en formell oppholdstillatelse eller tilsvarende status som gir beskyttelse og at grunnleggende rettigheter som f.eks. skolegang for barn er ivaretatt. Komiteen understreker videre at et trygt tredjeland må være et land som respekterer asylsøkeres og flyktningers grunnleggende rettigheter. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker at ingen skal sendes tilbake til familiegjenforening i flyktningleirer.

«Flertallet fremmer følgende forslag: Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke skal henvises til familiegjenforening i flyktningleirer.»

Stortinget ga ikke tilslutning til forslagene om underholdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge i familiegjenforeningssaker. Komiteens flertall skrev i Innst. 391 L (2015–2016):

«Flertallet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endret lov- og regelverk for familiegjenforening hvor gjeldende unntak fra underholdskravet videreføres, og hvor kravet til inntektsnivå i bestemmelsene om underholdskrav tilbakeføres til tidligere nivå.»

Vedtak nr. 68.15

«Arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har innledet dialog med FN-organisasjoner og afghanske myndigheter. Tiltaket er del av landstrategien for retur til Afghanistan jf. svar på vedtak 68.1.3.2.

Vedtak nr. 68.16

«Igangsette et arbeid i løpet av våren 2016 med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.»

Ansvar for oppfølging og rapportering er overført til Barne- og likestillingsdepartementet. Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Vedtak nr. 68.17

«Gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.»

Ansvar for oppfølging og rapportering er overført til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet

Vedtak nr. 68.18

«Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.»

Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet, i samarbeid med andre relevante departementer, arbeider med å gjennomgå aktuelle konvensjoner for å identifisere eksisterende handlingsrom disse konvensjonene gir for en best mulig håndtering av store migrasjonsstrømmer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 134, 1. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen sikre en utforming av prøven i samfunnskunnskap som korresponderer med A2-nivå i norsk.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 144 L (2014–2015) Endringer i statsborgerloven (krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap) og Innst. 97 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Kompetanse Norge har fått i oppdrag å utvikle en prøve i tråd med føringene fra Stortinget. Prøven skal være klar for iverksetting fra 1. januar 2017.

Vedtak nr. 256, 12. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen fordele bevilgningen på 2 mill. kroner som er foreslått avsatt i Prop. 1 S (2015–2016) til «Innsats for særlig utsette innvandrergrupper», under kap. 821, Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 71, Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, mellom følgende organisasjoner: Kirkens Bymisjon/Primærmedisinsk verksted (PMV) og MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 16 S (2015–2016). Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har via Integrerings- og mangfoldsdirektoratet fordelt midlene for 2016 til Kirkens Bymisjon/Primærmedisinsk verksted (PMV) og MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner.

Vedtak nr. 434, 12. januar 2016

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Vedtak nr. 434.1

«Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.»

Det vises til omtale under vedtak nr. 12, 13. oktober 2015.

Vedtak nr. 434.2

«Gi asylsøkere som etter gjeldende praksis sannsynligvis vil få avslag, eller trolig bare kan påregne midlertidig oppholdstillatelse, informasjon om dette så tidlig som mulig.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har i tildelingsbrev til UDI for 2016 bedt om at UDI i hele asylprosedyren skal informere om retur og sørge for effektive og målrettede tiltak for å fremme retur, samt at asylsøkere som etter gjeldende praksis sannsynligvis vil få avslag skal informeres om dette så tidlig som mulig.

Nyankomne asylsøkere skal, i henhold til utlendingsforskriften, få en samtale med en uavhengig organisasjon. Sett i lys av kravet om at organisasjonen skal være uavhengig, er det viktig at den uavhengige organisasjonen (for tiden NOAS) selv kan definere innholdet i hva man skal informere asylsøkerne om.

Vedtak nr. 434.3

«Vurdere å ha beredskap for ankomstsentre etter «Råde-modellen», der UDI og PU kan gjøre flere kjerneoppgaver under samme tak.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. UDI opprettet høsten 2015 Ankomstsenter Finnmark etter samme modell som Ankomstsenter Østfold. Disse sentrene er inntil videre en viktig del av mottaksberedskapen. UDI og PU har planverk for økt bemanning ved en ny ankomstøkning. Ankomstsenter Østfold er fortsatt i drift og har vesentlig større kapasitet enn det som i dag benyttes. Videre bruk av Ankomstsenter Østfold er under vurdering. Ankomstsenter Finnmark har i 2016 vært benyttet til annen aktivitet pga. at det ikke har vært ankomster over Storskog. Driftsavtalen er sagt opp, men senteret beholdes inntil videre i beredskapsøyemed.

Det anses ikke i dagens situasjon med svært lave ankomster som aktuelt å opprette ytterligere ankomstsentre.

Vedtak nr. 434.4

«Sikre at informasjon om den enkelte i større grad følger gjennom ulike ledd i asyl- og flyktningkjeden, slik at behov for ny kartlegging i kommunene reduseres. Hensynet til personvern må sikres.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til kap. 2.1 og kap. 3.3.1.

I Innst. 399 S (2015–2016) s. 18 skriver Kommunal- og forvaltningskomiteen:

«Komiteen viser til at nye systemer er under utvikling som gjør at informasjon om den enkelte som registreres tidlig i større grad følger den enkelte gjennom ulike ledd i «asylkjeden». Dette innebærer at behovet for ny kartlegging i kommunene reduseres.»

Vedtak nr. 434.5

«Påse at flyktningene på et tidlig tidspunkt kan få informasjon om sitt eget ansvar for å integrere seg i lokalsamfunnet, samt de brede mulighetene for å engasjere seg i frivilligheten og sivilsamfunnet i Norge.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.3.2 , 2.3.7 og kap. 6.

Regjeringen vil innføre 50 timer kultur- og samfunnskunnskap som en del av tilbudet om norskopplæring for asylsøkere i ordinære mottak. I Innst. 399 S (2015–2016) skriver komiteen at den merker seg at dette tilbudet er tenkt å komme i stedet for 50 timer av den grunnleggende norskopplæringen i ordinære mottak.

Det vises til anmodningsvedtak nr. 934 og omtale under programkategori 06.96. Regjeringen vil innføre 50 timer kultur- og samfunnskunnskapsopplæring i 2017, og opplæringen kommer i tillegg til norskopplæring for asylsøkere.

Regjeringen iverksetter også en prøveordning med frivillighetskoordinatorer på utvalgte mottak, jf. behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2016. Prøveordningen foreslås videreført i 2017. For øvrig vises det til Innst. 399 S (2015–2016) s. 14 og Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader.

Vedtak nr. 434.6

«Vurdere ulike modeller for mottaksetablering som legger bedre til rette for kommuner og frivillige organisasjoner som ønsker å etablere og drive mottak.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.2.1.

I Innst. 399 S (2015–2016) s. 14 skriver Kommunal- og forvaltningskomiteen:

«Komiteen viser til at UDI søker å legge inn lengre frister i den enkelte anbudskonkurranse for mottaksdrift og har økt standard oppsigelsestid i kontraktene for å legge til rette for at flere kommuner og frivillige organisasjoner kan legge inn tilbud. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre merker seg at regjeringen ikke anser det som aktuelt å innføre en ny modell for mottaksetablering nå.»

Vedtak nr. 434.7

«Gjennomføre tiltak for å redusere kostnadene ved etablering av nye mottaksplasser.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. For å redusere kostnader er etablering og drift av mottak konkurranseutsatt. At mottakssystemet er konkurranseutsatt antas å bidra til kostnadseffektivitet og nødvendig fleksibilitet i et system der kapasitetsbehovet kan svinge mye på kort tid. Bruken av kostbare innkvarteringsløsninger skal reduseres så mye som mulig i 2016, og arbeid med rimelige og kostnadseffektive mottaksløsninger må ha høy prioritet. Det er en utfordring å veie hensynet til å benytte de økonomisk mest gunstige mottaksløsningene opp mot hensynet til å ha beredskap for å kunne håndtere økninger i ankomster. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.2.1. For øvrig vises det til Innst. 399 S (2015–2016) s. 10 og Kommunal- og forvaltningskomiteen merknader.

Vedtak nr. 434.8

«Sørge for at mottak i større grad må legge til rette for at beboerne involveres mer i driften av mottaket, gjennom selvhushold, involvering av beboere, og aktivitetstilbud.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.3.5. Komiteens flertall hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016).

Vedtak nr. 434.9

«Iverksette tiltak for å sikre god konkurranse og god tilgang på mottaksplasser slik at det kan unngås at aktører kan ta ut store utbytter i forbindelse med opprettelse og drift av asylmottak.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.2.1.

Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 10.

Vedtak nr. 434.10

«Prioritere arbeidet med ny mottaksstruktur for å sikre raskere og bedre integrering for personer med beskyttelsesbehov, og økt mulighet til å differensiere tilbudet.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.3.1.

Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 12.

Fem integreringsmottak skal være hel- eller deletablert innen utgangen av 2016. Ulike modeller skal prøves ut. IMDi har fått i oppdrag å sette i gang dette arbeidet i tett samarbeid med UDI, Kompetanse Norge og Avdir. Fem vertskommuner skal etablere integreringsmottak i samarbeid med et asylmottak i kommunen og et karrieresenter i nærområdet.

Departementet vil, parallelt med etableringen av ordningen med integreringsmottak, utrede en lovfesting av kvalifiserende tiltak i asylmottak.

Vedtak nr. 434.11

«Sørge for at det foretas en kartlegging av sårbare personer i mottakene slik at man raskere kan sette inn nødvendig tiltak, og samtidig gjøre det enklere for kommuner å forberede seg før bosetting.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.3.8, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Det vises forøvrig til at UDI i dag har retningslinjer med krav til identifisering og oppfølging av beboere i mottak som kan være utsatt for menneskehandel, eller barneekteskap, vold i nære relasjoner, både når det gjelder saksbehandling og mottakstilbud. I UDIs rundskriv er det også blant annet nedfelt krav til arbeid med individuell kartlegging og tiltaksplan for enslige mindreårige beboere i mottak. I retningslinjene stilles det krav om individuell kartlegging av enslige mindreårige asylsøkere som en integrert del av mottakets omsorgsarbeid. Formålet med kartleggingen er at den enkelte får systematisk oppfølging og det omsorgstilbudet han eller hun har behov for. I 2016 ble det også bevilget 48,5 mill. kroner til å styrke bemanningen og barnefaglig kompetanse i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Midlene skal blant annet brukes til å styrke arbeidet med tidlig identifisering og oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere med særskilte behov.

Asylmottakene skal tilrettelegge for en trygg hverdag for alle beboere. UDI stiller krav til innkvarteringstilbudet i mottak. Dette inkluderer krav til boforhold, fellesarealer, trygghet og sikkerhet, herunder for kvinner. Transittmottak skal gi kvinner som har behov for det mulighet for individuell samtale om fysisk eller psykisk helse og eventuelle problemer knyttet til helse. Mottak skal ha en differensiert tilbud som også omfatter beboere med større behov for omsorg og/eller oppfølging enn normalt for situasjonen. Mottak og UDI kan tilrettelegge for at botilbudet skal bli så tilpasset som mulig hva gjelder mottaksbeboere som er identifisert å ha særskilte behov for tilrettelegging eller oppfølging.

Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 17.

Vedtak nr. 434.12

«Varsle kommunen ved etablering av akuttmottak så raskt som mulig før akutt innkvartering etableres. Statlige myndigheter og kommunale myndigheter må ha en god dialog for å sikre god koordinering og om hvordan nødvendige helsetjenester og annen beredskap skal etableres. Statens rolle i denne sammenheng kan ivaretas av Fylkesmannen.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.2.3., hvor det fremgår at UDI skal sørge for at det er gode rutiner for informasjon til, og involvering av, vertskommuner i forbindelse med opprettelse av mottak. Når det gjelder akuttinnkvartering, stiller UDI krav til at driftsoperatørene ved kontraktsinngåelse kan dokumentere dialog med kommunen om mulig etablering. Fylkesmennene skal også gi informasjon til kommunene om deres ansvar og muligheter, både knyttet til selve etableringen av mottak (for eksempel saksbehandling etter kommuneloven og plan- og bygningsloven), og tjenester til beboere i mottak (som helse, skole og barnevern).

Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 34.

Vedtak nr. 434.13

«Vurdere tiltak som kan sikre at mottakene i større grad involverer lokalsamfunnet, frivillige aktører, lokale myndigheter og lokalt næringsliv i integreringsarbeidet.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.3.5 og kap. 2.3.7.

Regjeringen har etablert en ny tilskuddsordning for integreringstiltak i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner.

Regjeringen iverksetter også en prøveordning med frivillighetskoordinatorer på utvalgte mottak, jf. behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2016. Prøveordningen foreslås videreført i 2017.

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader til dette i Innst. 399 S (2015–2016).

Det vises videre til Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.

Vedtak nr. 434.14

«Komme tilbake med en oversikt over hvilke tilsyn som finnes ved drift av asylmottak i forbindelse med integreringsmeldingen.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. I Meld. St. 30 (2015–2016) fremgår det blant annet at UDI ikke er definert som et statlig tilsyn, men fører tilsyn/etterkontroll med driftsoperatørene som driver asylmottakene. Dette innebærer at UDI kontrollerer at driftsoperatørene driver mottakene i henhold til gjeldende kontrakt og leverer den tjenesten de har forpliktet seg til. I og med at statlige mottak er underlagt lovverk på linje med andre virksomheter og annen næringsvirksomhet, blir mottakene også gjenstand for øvrige tilsyn. Det vises til kap. 2.2.2., hvor det gis en slik oversikt over tilsyn som etterspørres av Stortinget.

Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 10. Det vises videre til nytt anmodningsvedtak nr. 528 (2015–2016) hvor «Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette uavhengige tilsyn i mottakene for enslige mindreårige asylsøkere» og nytt anmodningsvedtak nr. 921 (2015–2016) hvor «Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift».

Vedtak nr. 434.15

«Sørge for at språkopplæring i akutt- og transittmottak i større grad kan skje gjennom frivillige krefter eller ved et nettbasert læringsopplegg utarbeidet av staten.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.3.4 og 5.4.7.

Det vises for øvrig til svar på vedtak 439.1.

Det vises videre til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 26.

Kompetanse Norge har i 2016 fått i oppdrag å prøve ut nettbaserte norskopplæringsressurser overfor flyktninger som målgruppe, herunder en utprøving i mottak. Videre vises det til revidert nasjonalbudsjett, jf. Prop. 122 (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, kap. 497 post 21, hvor det foreslås en økning på 5,7 mill. kroner til videreutvikling av nettbaserte læringsressurser for norskopplæring. Midlene er stilt til disposisjon for Kompetanse Norge.

Finanskomiteen sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 400 S (2015–2016), s. 89.

Vedtak nr. 435, 12. januar 2016

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Vedtak nr. 435.1

«Sørge for bedre samarbeid og ansvarsplassering mellom ulike instanser fra barnet ankommer, for å sikre trygg omsorg og nødvendig bistand.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.4 og kap. 4.

Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 15.

Enslige mindreårige prioriteres i alle ledd i migrasjonskjeden, både ved registrering, innkvartering, saksbehandling og bosetting. Den tiden barna oppholder seg i omsorgssenter eller mottak, skal være så kort som mulig. Regjeringen foreslår at refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige legges om til en ordning med fast tilskudd per person, og at tilskuddet slås sammen med det særskilte tilskuddet som kommunene mottar ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Regjeringen foreslår å videreføre ekstratilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 2017. Dette tilskuddet kommer i tillegg til øvrige tilskudd til denne gruppen.

Barne- og likestillingsdepartementet har sendt på høring et forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Saken er også nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Bufdir og UDI har i 2016 arrangert seminarer for å legge til rette for samarbeid mellom ansatte i asylmottak og i kommunalt barnevern. Målsettingene er å styrke samarbeidet mellom mottaksansatte og lokalt barnevern og gjøre begge aktører bedre i stand til å ivareta og følge opp barn i mottak.

Regjeringen ble i løpet av perioden med høye antall asylsøkere i 2015 kjent med at det var kommet flere mindreårige asylsøkere med ektefelle til Norge. UDI startet umiddelbart et arbeid for å få oversikt og sikre god håndtering av den enkelte. På bakgrunn av UDIs gjennomgang av sakene viste det seg at det var viktig å etablere tydelige rutiner for håndtering av sakene og samarbeid mellom barnevern, politi og UDI. I mars 2016 ble det derfor etablert en tverretatlig arbeidsgruppe mellom UDI, PU og Bufdir for å utvikle forslag til samarbeidsrutiner og retningslinjer. Etatene har som følge av dette arbeidet med nye, forbedrede og felles retningslinjer for håndtering av barneekteskap.

Representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere ble styrket med totalt 46,1 mill. kroner i 2016, for å håndtere økningen i asylankomster høsten 2015. Regjeringen foreslår å videreføre 8,7 mill. kroner av ekstrabevilgningen. Satsingen innebærer at vergemålsmyndighetene vil være i stand til å ivareta barnets juridiske og økonomiske interesser, jf. vedtak 436.5.

Det vises også til vedtak 922.

Vedtak nr. 435.2

«Sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike former for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.»

Det vises til svar på vedtak 68.10.2. Det vises også til omtalen av anmodningsvedtak 435.3 i Prop. 1 S (2016–2017) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Vedtak nr. 435.3

«Legge til rette for større grad av differensiering av tilbudet med utgangspunkt i den enkeltes ressurser og behov.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. For å legge til rette for behovene til enslige mindreårige asylsøkere over 15 år ble det i 2016 bevilget midler til økt bemanning og barnefaglig kompetanse på asylmottak for denne gruppen. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen i 2017, jf. nærmere omtale under kap. 400, post 21. Midlene bidrar til en styrket individuell oppfølging av beboere, et forbedret arbeid med identifisering og oppfølging av enslige mindreårige med særskilte behov og en forbedret sikkerhet ved mottakene. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 4.3.1 Omsorgssentre for enslige mindreårige under 15 år.

Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 21.

Det vises til omtale under vedtak nr. 435.1. Anmodningsvedtaket er også nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Vedtak nr. 435.4

«Arbeide med tiltak for å rekruttere flere fosterfamilier, herunder legge til rette for at det etableres støtteapparat/veiledningstjeneste for foreldre som ønsker å være fosterforeldre for barn som får asyl i Norge.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 4.5.1. Anmodningsvedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Barne- og likestillingsdepartementet

Vedtak nr. 435.5

«Gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak i samråd med KS raskt, herunder se på alternative finansieringsordninger for kommunene som en stykkprismodell, og legge dette frem for Stortinget.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 3.3.2 og kap. 4.4. Anmodningsvedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Barne- og likestillingsdepartementet. Det vises også til omtale under programkategori 06.95.

Vedtak nr. 435.6

«Sikre at fylkesmennene ivaretar sitt ansvar for å få oppnevnt verger for barn som kommer alene.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 4.2.

Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 20.

Representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere ble styrket med totalt 46,1 mill. kroner i 2016, for å håndtere økningen i asylankomster høsten 2015. Regjeringen foreslår å videreføre 8,7 mill. kroner av ekstrabevilgningen. Satsingen innebærer at vergemålsmyndighetene vil være i stand til å ivareta barnets juridiske og økonomiske interesser, jf. vedtak 435.1.

Vedtak nr. 435.7

«Utrede nye og mer treffsikre metoder for alderstesting av barn.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 4.3.3.

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader til omtalen, jf. Innst. 399 S (2015–2016).

Vedtak nr. 435.8

«Sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres på linje med andre forsvinningssaker og iverksette forebyggende tiltak for å unngå at barn havner i kriminelle miljøer eller blir utsatt for menneskehandel. Stortinget viser i den forbindelse til den varslede handlingsplanen mot menneskehandel.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 4.3.4.Der fremgår det blant annet at utlendingsforvaltningen, politiet og barnevernet vil fortsette innsatsen for å sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres på linje med andre forsvinningssaker og iverksette forebyggende tiltak for å unngå at barn havner i kriminelle miljøer eller blir utsatt for menneskehandel. Kunnskapen om hvorfor enslige mindreårige forsvinner skal økes for å sikre riktig oppfølging og øke muligheten for å oppklare sakene. Justis- og beredskapsdepartementet ga i 2015 Norsk institutt for by- og regionforskning i oppdrag å innhente kunnskap om enslige mindreårige som forsvinner fra mottak og omsorgssentre, og komme med anbefalinger som kan bidra til å forebygge at enslige mindreårige forsvinner og bedre myndighetenes oppfølging av slike forsvinninger. Sluttrapporten skal inneholde anbefalinger som kan fungere som innspill til utvikling av regelverk og praksis, og vil bli levert i 2016. Regjeringen viser for øvrig til den nye handlingsplanen mot menneskehandel som vil legges frem i 2016.

Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 21.

Vedtak nr. 436.1, 12. januar 2016

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016). Vedtak nr. 436.1

«Lage en oversikt i samarbeid med KS over kommunesektorens økte kostnader knyttet til helse, skole, barnehage og barnevern mv., og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2016, samt sørge for et forsvarlig økonomisk opplegg der kommunene får kompensert for sine ekstrakostnader. Oversikten skal også omfatte en vurdering av integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet.»

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.2.3, kap. 3.2.2 og kap. 3.3.3.

Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 11.

Det vises til omtale under vedtak nr. 438.1 for styrking av tilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger og omtale under vedtak nr. 435.1. Det vises videre til oversiktstabell i kap. 3.2.2 i Meld. St. 30 (2015–2016) over kommunenes utgifter til bosettings- og integreringsarbeid og utviklingen fra 2009–2014. Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter for 2015 viser at det samlet sett er en økning i utgifter på 0,7 pst. fra 2014 til 2015. Siden utgiftsveksten ligger under pris- og lønnsveksten i kommunesektoren på 3 pst. i 2015 (kommunal deflator), viser utviklingen en realnedgang fra 2014 til 2015. Det vil si at justert for pris- og lønnsvekst er det en nedgang i kommunenes gjennomsnittlige utgifter fra 2014 til 2015. Utvalgets vurdering er at nedgangen i utgiftene per person i 2015 påvirkes av at andelen førstegangsbosatte i målgruppen for integreringstilskudd økte, samt at bosettingen i gjennomsnitt skjedde senere på året sammenlignet med 2014.

Kartlegging av kommunenes utgifter som vertskommune for asylmottak vil foreligge i slutten av november 2016.

Vedtak nr. 436.2

«Legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehager til barn av familier som har fått opphold. I forbindelse med integreringsmeldingen bes regjeringen legge frem forslag som gjør at barn av familier som har stor sannsynlighet for opphold, også kan tilbys gratis kjernetid i barnehage, herunder vurdere tilbudet til 2- og 3-åringer.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.4.1 og kap. 7.1.1. Saken er nærmere omtalt under programkategori 06.90, kap. 490, post 60, og i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet.

Vedtak nr. 437, 12. januar 2016

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Vedtak nr. 437.1

«Styrke rådgivningen til kommunene i arbeidet med migrasjonshelse og smittevern.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 7.2.3, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Vedtak nr. 437.2

«Legge til rette for at helsepersonell blant beboere på mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelpere.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.3.8, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Vedtak nr. 437.3

«Styrke tjenestene innen psykisk helsevern, og legge til rette for et tettere samarbeid mellom eksisterende traumeenheter.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 7.2.1, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Vedtak nr. 437.4

«Styrke ordningen med fleksible oppsøkende behandlingsteam for å understøtte kommuner som har behov for dette.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 7.2.1, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Vedtak nr. 437.5

«Sørge for at politi, skoler og andre relevante, offentlige etater sikres tilstrekkelig kunnskap om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold, inkludert æresdrap.»

Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 7.5.2. Det gjennomføres i dag kompetanseheving av relevante etater på regionalt og kommunalt nivå av IMDi og de Regionale ressurssentrene om vold og traumatisk stress (RVTSene). Det er også opprettet regionale tverrfaglige kompetansenettverk. I 2016 er det også arbeidet med å øke barnefaglig kunnskap, herunder om barn og vold, samt barn i en migrasjontilværelse, mellom lokalt barnevern, asylmottak og UDI. Det vises til at UDI også leder et tverretatlig prosjekt med bl.a. politiet, som ser på etatenes håndtering av barneekteskap. Regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som skal gjelde for perioden 2017–2020. Dette arbeidet vil være viktig i oppfølgingen av vedtaket. Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen vil kontinuerlig arbeide med å øke kunnskapen på feltet.

Vedtak nr. 438, 12. januar 2016

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Vedtak nr. 438.1

«Vurdere incentivordninger med sikte på at kommunene bidrar til å oppfylle langsiktige mål for bosetting og integrering. Den avtalebaserte norske modellen for bosetting skal opprettholdes, men Fylkesmannen skal gis et spesielt ansvar for å følge opp og være pådriver overfor kommunene. I begynnelsen av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS om bosetting. Denne avtalen må sørge for at man bosetter i tråd med behovet. Fordelingsnøkkelen som gir grunnlag for anmodninger fra IMDI må gjennomgås. I forbindelse med den varslede integreringsmeldingen skal regjeringen gjennomgå situasjonen for flyktninger med særskilte behov, for å sikre bosetting.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte angående fordelingsnøkkel for fordeling av flyktninger mellom kommuner. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kapitlene 3.2.1, 3.2.5, 3.3.1 og 3.3.2.

Kommunal- og forvaltningskomiteen sier på s. 17 i Innst. 399 S (2015–2016) at komiteen merker seg at regjeringen anser at det er lagt tilfredsstillende til rette for at flyktninger med særskilte behov skal bli bosatt, etter at tilskuddet for bosettingen av mennesker i denne gruppen ble økt fra 2015. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 et ekstratilskudd på 500 000 kroner for bosetting av personer med særskilte behov. Tilskuddet kommer i tillegg til ekstratilskudd på 50 000 kroner per person kommunene bosetter utover IMDis anmodning for 2015.

Vedtak nr. 438.2

«Vurdere de økonomiske incentivene for kommunene med sikte på mer systematisk bruk av selvbosetting innenfor de kommunale bosettingsvedtakene.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 3.2.3.

Kommunal- og forvaltningskomiteen sier på s. 17 i Innst. 399 S (2015–2016) at komiteen merker seg at regjeringen anser at dagens integreringstilskuddsordning gir gode nok incentiv til at kommunene kan praktisere avtalt selvbosetting.

Vedtak nr. 438.3

«Vurdere å øke rammene til Husbanken, samt forenkle søknadsprosedyrene slik at kommunen kan bygge flere boliger. Husbanken spiller en viktig rolle i å sikre bosetting av mennesker som har fått innvilget opphold i Norge.»

Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 3.3.3, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Vedtak nr. 438.4

«Bruke det private utleiemarkedet aktivt for å sikre tilstrekkelig antall boliger, og gjennomføre forenklinger i regelverket for utleieboliger for å øke tilbudet av private leieboliger fra seriøse aktører.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 3.3.3, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Vedtak nr. 439, 12. januar 2016

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Vedtak nr. 439.1

«Gjennomgå introduksjonsloven i forbindelse med stortingsmeldingen om integrering, og særskilt vurdere:

• a. Nye opplæringsløp for nyankomne innvandrere.

• b. Å gi kommunene større frihet til selv å tilpasse språk- og integreringstilskudd til innbyggerne i sin kommune.

• c. Muligheten til ekspressløp i norsk- og samfunnsfagopplæringen.

• d. Hvordan språkopplæring i større grad kan kombineres med arbeid eller arbeidspraksis.

• e. Å gi kommunene fleksibilitet til å utprøve modeller med incentiver som kan bidra til at flere avlegger og består norskprøve, herunder gjennomgå tilskuddsordning til norskopplæring, trekk i ytelser ved fravær og legge til rette for mer internettbasert opplæring.»

I Meld. St. 16 og Meld. St. 30 foreslås en rekke tiltak for å møte utfordringene som er bakgrunn for dette anmodningsvedtaket.

1. Regjeringen vil sette i gang forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne med moduler på nivået under videregående opplæring. Slik opplæring kan være aktuelt for alle voksne som har rettigheter etter opplæringsloven, også nyankomne innvandrere. Regjeringen vil også legge til rette for å øke bruken av grunnskoleopplæring og videregående opplæring i introduksjonsprogrammet.

2. Regjeringen har i Prop. 146 L (2015–2016) fremmet forslag om en særskilt forsøkshjemmel i introduksjonsloven. Kommunene skal kunne prøve ut pedagogiske, organisatoriske eller økonomiske virkemiddel som er særlig tilpasset deltakernes behov.

3. Regjeringen innfører kompetansekartlegging og karriereveiledning allerede i asylmottak slik at personer med høy kompetanse raskere kan komme inn i et kvalifiseringsløp. Regjeringen viderefører også tiltaket med særlig tilpasset norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning som har vært en del av handlingsplanen Vi trenger innvandreres kompetanse (2013–2016).

4. Med «språkopplæring» forstår departementet her introduksjonsprogrammet. Stortinget vedtok høsten 2015 en endring i introduksjonsloven, jf. Prop. 130 L (2014–2015) hvor det gis rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved tilbud om ordinært arbeid. På denne måten kan deltakere prøve seg ut i arbeidslivet og samtidig ha en sikkerhet om at de kan komme tilbake etter endt permisjon hvis de fortsatt har behov for grunnleggende kvalifisering. Endringen i introduksjonsloven trådte i kraft 1. januar 2016.

5. Regjeringen har fremmet forslag om en særskilt forsøkshjemmel i introduksjonsloven, jf. bokstav b) ovenfor. En del av bakgrunnen for forslaget er tilleggsnummeret til Regjeringens budsjettforslag for 2016, Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) hvor det omtales at kommunene skal gis anledning til å prøve ut løsninger med redusert introduksjonsstønad i kombinasjon med incentiver for å oppnå et visst nivå på avsluttende norskprøve. I Meld. St. 30 er ett av tiltakene å videreutvikle og øke bruken av nettbaserte opplæringsressurser.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 439.2

«Legge til rette for at lærerstudenter under utdanning kan undervise for å bidra til tilbudet om norskopplæring.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.2, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet.

Vedtak nr. 439.3

«Legge til rette for å rekruttere pensjonerte lærere som kan drive språkopplæring gjennom å bruke pensjonistlønn. Innebærer at en alderspensjonist som blir engasjert etter pensjonistvilkår, som hovedregel beholder pensjonen uten reduksjon.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 2.4.2, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet.

Vedtak nr. 439.4

«Vurdere studieforbundenes og andre frivillige organisasjoners rammevilkår i integreringsarbeidet.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 6.1, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kulturdepartementet.

Vedtak nr.439.5

«Sikre at det i samarbeid med foreldrene settes i verk tiltak når det i forbindelse med språkkontroller på helsestasjonene avdekkes behov for oppfølging.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 7.2.4, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Helsedepartementet.

Vedtak nr. 439.6

«Utvikle en veileder for vellykket integrering og «best practice» for kommunene.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.9 Kompetanseheving.

Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall hadde ingen merknader i Innst. 399 S.

Vedtak nr. 439.7

«Vurdere ordninger for å kartlegge hvem som har kompetanse som tilsier at de ikke må inn i introduksjonsprogrammet.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.1.

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016).

Vedtak nr. 439.8

«Fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.»

Det vises til omtale av vedtak nr. 68.14 (2015–2016).

Vedtak nr. 439.9

«Begrense muligheten for permisjon fra introduksjonsprogrammet ved utenlandsopphold.»

Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.3. Det uttales i meldingen: Regler for fravær og permisjon er i dag bygget på reglene i arbeidslivet. Det er i dag ingen mulighet for permisjon fra introduksjonsprogrammet ved utenlandsopphold, jf. anmodningsvedtak 439:9 (2015–2016).

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader til dette i Innst. 399 S (2015–2016). Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere behovet for å presisere dette i regelverket, og sende eventuelle forslag til endringer på høring.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 439.10

«Vurdere å øke karenstiden for mulighet til å fremme søknad om statsborgerskap ved straffbare handlinger.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 9.1.1.

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 439.11

«Vurdere tiltak som sørger for at opplæringsinstitusjoner ikke bidrar til segregering eller radikalisering.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap.7.1.2 og kap. 8.4, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet.

Vedtak nr. 439.12

«Lage en instruks om at det skal reises tilbakekallssak i saker der flyktninger har dratt på ferie/besøk til hjemlandet de har fått beskyttelse fra, i de sakene der dette er i strid med oppholdsvedtaket og dermed utlendingsloven. Slike hjemreiser kan utgjøre misbruk av asylinstituttet og indikere at det ikke forelå et reelt beskyttelsesbehov da oppholdstillatelsen ble gitt. Det er viktig at det reageres synlig på dette og at tillatelser blir vurdert tilbakekalt.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet fastsatte 14. januar 2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven §§ 37 og 63 når flyktningen har reist til hjemlandet i strid med forutsetningene for opphold i Norge. Instruksen trådte i kraft straks.

Vedtak nr. 440, 12. januar 2016

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Vedtak nr. 440.1

«Styrke arbeidet i mottak med kartlegging av kompetanse for asylsøkere som har fått innvilget opphold, og flyktninger.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.1.

Kompetanse Norge er gitt i oppdrag å utvikle en elektronisk løsning for selvregistrering av kompetanse som vil tas i bruk mens den enkelte bor i asylmottak. Piloteringen av den elektroniske løsningen startet 1. september 2016, og vil følges av videre utvikling frem til ferdig løsning som implementeres nasjonalt. Gjennomført kompetansekartlegging skal følges av tilbud om karriereveiledning. Kompetanse Norge har fått ansvaret for dette utviklingsarbeidet, i samarbeid med IMDi, AV-dir, NOKUT og UDI. Det er de fylkesvise karrieresentrene som gis oppdraget med å utføre karriereveiledningen, dette i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten. Utprøvingen av karriereveiledning vil finne sted ved integreringsmottakene, samt ett ordinært mottak. Utprøvingen følger tidsplanen for etablering av integreringsmottak, det vises til omtale under vedtak nr. 434.10. Etter utprøvingsfasen vil karriereveiledning gradvis iverksettes ved flere ordinære asylmottak.

Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 25.

Vedtak nr. 440.2

«Gjennomgå eksisterende ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning med sikte på forenkling og raskere godkjenning.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.10, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet.

Vedtak nr. 440.3

«Vurdere en ordning der arbeidsgivere kan tilby aktivisering og språktrening.»

Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.13 og kap. 5.4.14, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Vedtak nr. 440.4

«Støtte opp om universiteters og høyskolers arbeid for å sikre at flyktninger som har fått avbrutt sitt utdanningsløp, kan få fortsette sin utdanning i Norge.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.12, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet.

Vedtak nr. 440.5

«Vurdere å styrke programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), for å bedre lese- og skriveferdigheter både blant unge og innvandrere.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.6.3, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet.

Vedtak nr. 441, 12. januar 2016

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Vedtak nr. 441.1

«Innhente innspill fra frivillig sektor og partene i arbeidslivet om rammene for lokalt integreringsarbeid, herunder opplæring, utdanning og arbeidslivserfaring.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.14. Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt en rekke innspill fra frivillige organisasjoner i forbindelse med arbeidet med Meld. St. 30 (2015–2016). Det ble også avholdt eget møte med partene i arbeidslivet om utvikling av integreringspolitikk fremover. Det har videre blitt avholdt møter med blant annet organisasjoner som representerer nye flyktninggrupper i Norge og et møte om beredskap knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger. I tillegg har det være en rekke enkeltmøter med ulike frivillige organisasjoner og private aktører. Det vises videre til omtale av vedtak nr. 441.2 og omtalen i Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Vedtak nr. 441.2

«Invitere partene i arbeidslivet, nasjonalt og regionalt, til samarbeid med sikte på kvalifikasjon, kompetanse og inngang til arbeidslivet.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.14og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Vedtak nr. 441.3

«Legge til rette for at det ved innvilget oppholdstillatelse gis generell informasjon om arbeidsmuligheter og mulighet for veiledning ut fra kvalifikasjoner.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.1 og kap. 5.4.11.

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016)

Vedtak nr. 441.4

«Sørge for at flyktninger med etterspurt kompetanse formidles til ledige stillinger etter at arbeidstillatelse er gitt etter gjeldende regelverk.»

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.6, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Vedtak nr.441.5

«Legge til rette for at kompetanse og muligheter for jobb kan vektlegges ved bosetting, gjennom en styrket kompetansekartlegging.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 3.3.1 og kap. 5.4.1.

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016). Det vises også til omtale under vedtak 928.

Vedtak nr. 441.6

«Vurdere ulike løp for språkopplæring, arbeidspraksis, utdanningstilbud og lærlingtilbud.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.6, kap. 5.4.7 og kap. 5.5.

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016

Vedtak nr. 441.7

«Stille krav om samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter for å kunne tilby relevant språkopplæring, fagopplæring eller annen opplæring eventuelt i kombinasjon med arbeidsrettede tiltak.»

Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.13 og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Vedtak nr. 441.8

«Gjennomgå særnorske kompetansekrav i arbeidslivet med sikte på å fjerne krav av liten betydning for kvaliteten i utført arbeid.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.4.10.

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016).

Vedtak nr. 441.9

«Ta initiativ til tiltak som kan styrke innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet for på den måten å forberede arbeidslivet på å ta imot en stor gruppe flyktninger.»

Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 8.2 og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Vedtak nr. 441.10

«Videreføre satsingen på Jobbsjansen, spesielt rettet mot innvandrerkvinner, inntil en eventuell evaluering har funnet sted.»

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 5.5.

Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 26.

Oppdrag om evalueringen av Jobbsjansen vil bli lyst ut høsten 2016.

Vedtak nr. 442, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gjør at kun stater som praktiserer religionsfrihet tillates å bistå med finansiering av trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodes videre om å arbeide for å tette alle smutthull i regelverket, herunder bruk av stiftelser.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 6.3 og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kulturdepartementet.

Vedtak nr. 443, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 6.3, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Kulturdepartementet.

Vedtak nr. 444, 12. januar 2016

«Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8: 37 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling. Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 6.3. I samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet er Justis- og beredskapsdepartementet i gang med arbeidet med å justere regelverket vedrørende oppholdstillatelse for religiøse ledere. Målet er å se om man gjennom utlendingslovgivningen kan bidra til å fremme deltakelse i samfunnet og forhindre radikalisering. Arbeidet er i oppstartfasen med kartlegging av hva slags krav det kan være mulig å stille.

Vedtak nr. 505, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om et tidsavgrenset identitetsavklaringsprogram for irakiske statsborgere som har fått avslag på søknad om norsk statsborgerskap på grunnlag av manglende dokumentert identitet. Forslaget omfatter de saker hvor UDI ikke har lagt identitet til grunn som dokumentert, men likevel innvilget oppholdstillatelse.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Truls Wickholm, Åsmund Aukrust, Marit Nybakk, Marianne Aasen, Eirik Sivertsen og Stine Renate Håheim om et identitetsavklaringsprogram for irakere i Norge, jf. Dokument 8:142 S (2014–2015) og Innst. 157 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Vedtak nr. 525, 15. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag, blant annet for arbeidsmuligheter og sikkerhets- og kriminalitetsbildet, og eventuelle behov for endringer i statsborgerloven som følge av dette. Regjeringen bes også vurdere om endringer i andre lover kan avhjelpe situasjonen for dem som i dag opplever ulemper ved prinsippet om ett statsborgerskap, fremfor å endre statsborgerloven. En utredning må også inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser en eventuell åpning for dobbelt statsborgerskap vil ha for plikter og rettigheter i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn, Iselin Nybø, Karin Andersen og Ingunn Gjerstad om å opne for moglegheit til å erverve dobbelt statsborgarskap, jf. Dokument 8:10 S (2015–2016) og Innst. 189 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling.

Vedtak nr. 528, 15. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette uavhengige tilsyn i mottakene for enslige mindreårige asylsøkere»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Sigbjørn Toskedal, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om tiltak for å forbedre omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere, jf. Dokument 8:13 S (2015–2016) og Innst. 193 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Det vises til også til anmodningsvedtak 434.14 og anmodningsvedtak 921.

Vedtak nr. 529, 15. mars 2016

«Opprette team mot menneskehandel som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra mottak.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Sigbjørn Toskedal, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om tiltak for å forbedre omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere, jf. Dokument 8:13 S (2015–2016), Innst. 193 S (2015–2016).

UDI har ansvar for å identifisere mulige ofre for menneskehandel med oppfølgingsbehov blant asylsøkere og beboere i asylmottak. Mottaksansatte skal legge til rette for identifisering dersom det er grunn til å tro at en beboer er eller kan bli utsatt for menneskehandel, og har et særlig ansvar dersom beboeren er mindreårig. UDI ga i 2015 ut et nytt rundskriv som gir retningslinjer og verktøy for å identifisere og følge opp beboere i mottak som kan være utsatt for menneskehandel (RS 2015-007).

Regjeringen mener at Stortingets intensjon er ivaretatt ved at UDI har retningslinjer som skal sikre at mottakene klarer å identifisere mulige ofre for menneskehandel og gi dem tilpasset oppfølging. Disse retningslinjene er like for alle mottak og stiller krav til arbeidet mot menneskehandel i mottak.Regjeringen mener at kravene som i dag stilles til arbeidet med identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel i mottak, selv om det ikke kreves at arbeidet er teamorganisert, er tilstrekkelig til å si at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 844, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen delta aktivt i felleseuropeisk arbeid med å sikre Schengens yttergrenser, og videreføre engasjementet med redningsfartøy i Middelhavet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) følger situasjonen og utviklingen ved Schengens yttergrenser nøye, og deltar i ulike europeiske fora som arbeider med bl.a. utvikling og forbedring av regelverk og systemer for å sikre Schengens yttergrenser.

Norge bidrar med personell og fartøy til EUs grensekontrollbyrå, Frontex, bl.a. i Hellas og Italia. Arbeidet består bl.a. i patruljering av Schengen yttergrense i samarbeid med nasjonale myndigheter, søk og redningsoppdrag samt bistand i forbindelse med registrering av migranter som har ankommet Italia og Hellas.

Norge deltar i to Frontex-fellesoperasjoner i Middelhavet, Triton og Poseidon, hvor hovedformålet er å drive grensekontroll, bekjempe menneskesmugling og å redde mennesker i havsnød.

I Triton deltar Norge med fartøyet Siem Pilot som har vært innleid fra Siem Meling Offshore DA fra medio mai 2015. Etter en anbudskonkurranse ble oppdraget fornyet med seks måneder fra medio mai til 15. november i 2016, og med mulighet til 2 x 3 måneders forlengelse. Operasjonen foregår i det sentrale Middelhavet mellom Nord-Afrika og Italia.

I Poseidon deltar Norge med redningsskøyta Peter Henry von Koss som Redningsselskapet har stilt vederlagsfritt til disposisjon fra medio juli 2015. Oppdraget er forlenget frem til 15. desember 2016. Operasjonen foregår i det østlige Middelhavet (Hellas).

Politidirektoratet har delegert den operative ledelsen til Kripos i samarbeid med involverte parter i Norge, med Frontex og vertslandene. Justis- og beredskapsdepartementet orienteres løpende om norske bidrag til de to Frontex-fellesoperasjonene.

Det europeiske støttekontoret for asyl, EASO, har fått en stadig viktigere rolle i forbindelse med håndteringen av migrasjonssituasjonen i Hellas og Italia, herunder i deler av registreringsprosessen for migranter som ankommer Italia og Hellas. Justis- og beredskapsdepartementet har i tildelingsbrevet til Utlendingsdirektoratet (UDI) for 2016 punkt. 3.5 bl.a. bedt UDI om å delta i samarbeidet gjennom EASO og å delta med personell i «hotspot» i Italia og Hellas, etter nærmere dialog med departementet. Norge bidrar, og har siden årsskiftet 2015/2016 mer eller mindre kontinuerlig bidratt, med personell fra UDI og Utlendingsnemnda (UNE) til oppdrag i regi av EASO, herunder registrering av kandidater til relokalisering i både Italia og Hellas samt pre-registrering av migranter/asylsøkere i Hellas.

Justis- og beredskapsdepartementet blir løpende orientert, og har nær dialog med UDI, om norske bidrag til EASO.

Regjeringen har for å videreføre bidragene til Poseidon og Triton i første del av 2017 foreslått å øke bevilgningen med 55,4 mill. kroner. Bidraget til Triton vil, så fremt Frontex har behov for fartøyet «Siem Pilot», bli videreført til medio mai 2017, mens bidraget til Poseidon og redningsskøyta «Peter Henry von Koss» vil, så fremt Frontex har behov for skøyta, bli videreført til første del av 2017.

Vedtak nr. 850, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt kontantytelser til enslige mindreårige asylsøkere kan erstattes av betalingskort som bare kan benyttes i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 68.6.2 (2015–2016). Innføring av elektroniske betalingskort uten mulighet for kontantuttak til utbetaling av ytelser til beboere i mottak omfatter også enslige mindreårige asylsøkere. Anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 851, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endret lov- og regelverk for familiegjenforening hvor gjeldende unntak fra underholdskravet videreføres, og hvor kravet til inntektsnivå i bestemmelsene om underholdskrav tilbakeføres til tidligere nivå.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling. Regjeringen vil så raskt som mulig komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 852, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke skal henvises til familiegjenforening i flyktningleire.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Vedtak nr. 853, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere forslag om tiltak mot tvangsekteskap etter at saken er utfyllende belyst faglig gjennom faktisk dokumentasjon og forskning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil så raskt som mulig komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 854, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lovendring om seks års krav til arbeid eller utdanning i Norge før familieetablering kan finne sted.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Vedtak nr. 855, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen styrke ordninger med assistert retur gjennom IOM.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).

Det vises til svar på anmodningsvedtak nr. 68.1.2.

Vedtak nr. 856, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med realitetsorientering av personer som har fått avslag, herunder oppfølging av Realitetsorienteringsprosjektet i UDI.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med assistert retur har hatt tilsiktet effekt. I de syv første månedene i 2016 returnerte over 1 000 personer med assistert retur, en økning på over 60 pst. sammenlignet med samme tidsrom i 2015.

Rask retur er et av de definerte målene for migrasjonskjeden. Det vises til tildelingsbrev til UDI for 2016 hvor det bl.a. heter

«UDI skal gjennom sine prioriteringer bidra til å redusere antall personer med ulovlig opphold i landet. UDI må vurdere hvilke prosedyrer og tiltak som treffer de ulike gruppene best, og hvor ressursinnsatsen gir best effekt. UDI skal arbeide for at flest mulig utreisepliktige motiveres til å forlate landet enten egenorganisert eller assistert gjennom gjeldende stønadsprogrammer. UDI skal i hele asylprosedyren informere om retur, og sørge for effektive og målrettede tiltak for å fremme retur. Asylsøkere som etter gjeldende praksis sannsynligvis vil få avslag skal informeres om dette så tidlig som mulig. Veiledende prinsipp for bruk av stønad til å motivere til retur bør være fleksibilitet med økt grad av tidsavgrensede programmer. God måloppnåelse avhenger av at utlendingsforvaltningen samarbeider tett og foretar samordnede valg og prioriteringer, herunder fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandling for å sikre raskere retur av personer som ikke har behov for beskyttelse. Politiet og UDI må prioritere slik at man til sammen sikrer best mulig samlet måloppnåelse. Prognoser for antall asylsøkere i 2016 er svært usikre, og UDI skal, i samarbeid med PU, prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover.

Det forventes at tiltak som gjennomføres evalueres, slik at erfaringene kan brukes til å utvikle nye, målrettede prosedyrer og prosjekter.»

Realitetsorientering av personer som har fått avslag er en forutsetning for å treffe med øvrige returmotiverende tiltak som videre skal føre til rask retur. UDI jobber kontinuerlig med å styrke dette arbeidet og har siden initieringen av Realitetsorienteringsprosjektet (ROP) i 2012, jobbet for å sikre et helhetlig, strategisk og effektivt løp for returinformasjon og realitetsorientering. ROP ble videreført og følgeevaluert i 2015–2016. På grunn av situasjonen som oppsto med høye ankomster av asylsøkere høsten 2015, ble imidlertid verken ROP eller følgeevalueringen gjennomført som planlagt. ROP ble avsluttet våren 2016 og anbefaling om videre egnet oppfølging ventes høsten 2016.

Vedtak nr. 857, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen styrke UDIs saksbehandlingskapasitet for å sikre en mer effektiv saksbehandling.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016). Anmodningsvedtaket er fulgt opp. På bakgrunn av den sterke økningen i antall asylsøkere til Norge i 2015, ble UDIs saksbehandlingskapasitet betydelig økt i 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Prognosene for saksinngangen i 2017 er nå satt ned. Det foreslås imidlertid å videreføre om lag 150 av de nye årsverkene for å bygge ned antall ubehandlede asyl- og oppholdssaker. Samtidig vil dette gi UDI en viss saksbehandlingsberedskap, da et større antall saksbehandlere kan flyttes til asylområdet dersom antallet asylsøkere igjen øker. Dersom antallet asylsøkere blir lavere enn det som er lagt til grunn for budsjettet, kan saksbehandlerne benyttes til å håndtere andre utfordringer på utlendingsfeltet, eksempelvis styrke arbeidet med tilbakekallssaker. Det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til antall asylsøkere til Norge i 2017, jf. omtale under pkt. 3.1.2. Regjeringen foreslår å videreføre 177 mill. kroner til saksbehandling i UDI fra tilleggsnummeret.

Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 100 mill. kroner i 2017 til modernisering av IKT systemer i utlendingsforvaltningen, som på sikt blant annet vil kunne medføre en mer effektiv saksbehandling av asylsaker og bedre utnyttelse av mottaksplasser.

Vedtak nr. 858, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere hurtigspor for saksbehandling i klare innvilgelsessaker for å frigjøre saksbehandlingskapasitet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp.

UDI vurderer kontinuerlig arbeidsmetoder og organisering for å sikre rask saksbehandling av god kvalitet.

Det vises for øvrig til anmodningsvedtak nr. 68.1.7 (2015–2016)

Vedtak nr. 859, 10. juni 2016

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med endrede tidsfrister for å søke familiegjenforening.

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Vedtak nr. 921, 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Vedtak nr. 922, 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen styrke den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Det vises for øvrig til anmodningsvedtak nr. 68.10.1 (2015–2016).

Vedtak nr. 923, 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en ordning med et «hurtigspor» for personer i asylmottak som nylig har fått innvilget oppholdstillatelse, og personer fra grupper som har høy sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om beskyttelse. Dette med sikte på å få folk raskere ut i arbeid og aktivitet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det vises til omtale under kap. 2.3.1 og kap. 5.4.6 i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk.

Fem integreringsmottak skal være hel- eller deletablert innen utgangen av 2016. Ulike modeller skal prøves ut. Fem vertskommuner skal etablere integreringsmottak i samarbeid med et asylmottak i kommunen og et karrieresenter i nærområdet.

Det vises for øvrig til omtale under vedtak nr. 434.10 og nr. 440.1.

Som omtalt i Meld. St. 30 (2015–2016) skal det etableres et hurtigspor i introduksjonsprogrammet for flyktninger som har med seg en kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Tiltaket er utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet og er nedfelt i en egen samarbeidserklæring. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal samarbeide med IMDI om nødvendig informasjon for gjennomføring av hurtigsporet. Det vises til supplerende tildelingsbrev 2. halvår 2016 fra Arbeids- og sosialdepartementet til Arbeids- og velferdsdirektoratet, for en nærmere beskrivelse. Det vises til omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop.1 S (2016–2017).

Det vises for øvrig til Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader i Innst. 399 S (2015–2016) s. 26.

Det vises til svar på vedtak nr. 68.1.7 og nr. 851 om andre typer «hurtigfiler».

Vedtak nr. 924, 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at verge- og tolketjenesten fungerer og har tilstrekkelig kapasitet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).

Det vises til omtale i kap. 7.3 og kap. 4.2 i Meld. St. 30 (2015–2016).

Representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere ble styrket med totalt 46,1 mill. kroner i 2016, for å håndtere økningen i antall asylsøkere høsten 2015. Regjeringen foreslår å videreføre 8,7 mill. av ekstrabevilgningen. Satsingen innebærer at vergemålsmyndighetene vil være i stand til å ivareta rettssikkerheten til enslige mindreårige.

Kommunal- og forvaltningskomiteen viser i Innst. 399 S (2015–2016) s. 34 til at det er et økt behov for tolk for å unngå kommunikasjonsproblemer i helsetjenestene. Komiteen påpeker videre at det er viktig at helsepersonell har kompetanse på å bruke tolk i arbeidet og at tilgangen til tolk blir ivaretatt over hele landet. Komiteen vil fremheve helsestasjonene og skolehelsetjenesten som viktige tjenester som gjennom ulike faste oppgaver er i kontakt med barn, unge og familier. Disse tjenestene er viktig for å sikre tidlig innsats, avdekke behov og sikre forebygging. Komiteen viser til at gode tolketjenester, rutiner for bestilling og bruk av kvalifiserte tolker er viktig for å trygge liv og helse, rettssikkerhet og effektive offentlige tjenester.

Det ble bevilget ekstra midler til å øke kapasiteten i tolkeutdanningen i 2016. Et forbud i forvaltningsloven mot å bruke barn som tolk trådde i kraft 1. juli 2016.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 925, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for å gjennomgå kapasiteten i mottak for gjennomføring av bosettingsintervjuet, for å få raskere bosetting.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Vedtak nr. 926, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på integrering.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Justis- og beredskapsdepartementet avsetter midler til forskning og kunnskapsinnhenting på integreringsfeltet. Målet er å bidra til formidling av slik kunnskap og å utvikle gode metoder og god praksis til bruk for kommunene og statlig forvaltning. Justis- og beredskapsdepartementet har som en del av dette en løpende rammeavtale med SSB om innvandrerrelatert statistikk. Innenfor denne rammeavtale utvikler SSB statistikk om hvordan det går med innvandrere og deres barn i Norge på en rekke ulike felt. Dette kunnskapsgrunnlaget benyttes av flere departementer og andre aktører. SSB har også fått midler for å utføre en levekårsundersøkelse blant innvandrere, for perioden 2015–2017. Departementet er også i gang med å evaluere introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og skal blant annet sette i gang evalueringer av Jobbsjansen og de nye integreringsmottakene.

Innvandreres integrering er et stort tema i Forskningsrådets program Velferd, arbeidsliv og migrasjon som løper fram til 2018. JD bidrar med midler til programmet. I juni 2016 lyste programmet ut inntil 30 mill. kroner innenfor temaet om internasjonal migrasjon og forutsetningene for velferds- og arbeidslivsmodellen i juni.

Vedtak nr. 928, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at integreringsprosessen starter med en kompetansekartlegging. Kartlegging vil danne grunnlag for bedre planlegging av bosettings- og integreringsløp, samt for individuell oppfølging også i mottakene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det vises til omtale i Meld. St. 30 (2015–2016), under kap. 5.4.1. IMDi er gitt et koordinerende ansvar for kompetansekartlegging og karriereveiledning i asylmottak. IMDi skal sørge for å utvikle rutiner som sikrer at resultater fra kompetansekartlegging og karriereveiledning kobles til videre kvalifisering i mottak og etter bosetting. Det skal utvikles rutiner som sikrer overføring av kartlagt informasjon til bosettingskommunene. Målsettingen er å koble kompetansekartlegging med bosetting etter arbeidsmarkedsbehov og utdanningsmuligheter. Det vises til omtale under vedtak nr. 440.1.

Det vises videre til kap. 2.3.1 i Meld. St 30 (2015–2016). Fem integreringsmottak skal være hel- eller deletablert innen utgangen av 2016, se omtale under vedtak nr. 923.

Vedtak nr. 930, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen forsterke oppfølgingen av Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder forebyggende tiltak og ulike Exit-tiltak.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).

Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme er dynamisk. Det vil si at man, ved behov, skal justere eksisterende tiltak og utvikle nye. Dette er viktig for å sikre relevans i forhold til samfunnsutviklingen og endringer i trusselbildet. Høsten 2016 vil det bli gjennomført et systematisk arbeid i departementene knyttet til videreutvikling av tiltakene i handlingsplanen. Som ledd i dette, er flere aktører invitert til å gi innspill. Blant disse er utvalgte kommuner, frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer.

Arbeidet med en modell for individuelt tilpassede mentor- og reintegreringsordninger er under utvikling. Regjeringens tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene har i 2015 og 2016 gitt støtte til flere ulike prosjekter, herunder lokale mentorordninger. Erfaringer fra disse vil bringes inn i arbeidet med utviklingen av veiledningsmateriell for mentor- og reintegreringsordninger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 931, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at verktøy og metoder for systematisk forebyggende arbeid mot radikalisering og ekstremisme blir tatt i bruk i alle politidistrikt.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).

Syv av de opprinnelige 27 politidistriktene har mottatt midler øremerket en 100 pst. stilling som radikaliseringskontakt. Alle politidistrikt har dessuten etablert et kontaktpunkt for bekymringer knyttet til radikalisering. Etter gjennomføringen av nærpolitireformen skal samtlige 12 politidistrikt ha en eller flere medarbeidere dedikert til disse oppgavene. Kursing i verktøy og metoder, både innad i politiet og i førstelinjen for øvrig, er blant deres oppgaver.

Politidirektoratet og PST har utarbeidet et kursopplegg og en felles arbeidsmetodikk som skal benyttes i alle politidistrikt. Anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 934, 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at innføring av 50 timer kultur- og samfunnskunnskap kommer i tillegg til norskopplæringen og ikke medfører reduksjon i antall timer med norskopplæring.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Dokument 8:29 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering og Innst. 399 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regjeringen vil innføre 50 timer kultur- og samfunnskunnskapsopplæring i 2017, og opplæringen kommer i tillegg til norskopplæring for asylsøkere.

Vedtak nr. 935, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget med tiltak for å bedre oppfølgingen av flyktningkvinner som har vært utsatt for kjønnsbasert vold i hjemlandet eller under flukten til Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande, jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Vedtak nr. 936, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at ankomstsentre, transittmottak og ordinære mottak tilrettelegges for begge kjønn, og at det tidlig foretas en kartlegging for å avdekke sårbare kvinner med behov for særlig oppfølging.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande, jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Vedtak nr. 937, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og praksis for å sikre retten til asyl ved kjønnsbasert forfølgelse.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande, jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Vedtak nr. 938, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen prioritere gjenbosetting av flyktningkvinner som står i fare for å utsettes for vold, misbruk og utnyttelse.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande, jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Vedtak nr. 939, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til felles europeiske retningslinjer som sikrer trygghet, sikkerhet og nødvendig hjelp for kvinner på flukt, herunder adskilte toalett, bad og soveavdelinger for kvinner og menn ved både kortvarig og langvarig innkvartering.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande, jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Vedtak nr. 944, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med rettighetsinformasjon til dem som får innvilget oppholdstillatelse i regi av aktuelle kvinneorganisasjoner/sivilt samfunn i hele landet i tråd med Likestillingsutvalgets forslag (NOU 2012: 15).»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.