Del 2
Budsjettforslag

6 Oversikt over budsjettforslaget mv.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programkategori 00.10 Det kongelige hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelt på kapitler

Allmenn omtale

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. Bevilgningene under kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen, post 50 Det kongelige hoff og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen, post 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. benyttes i hovedsak til drift og offisielle oppgaver for Kongehuset. Kap. 1, post 50 benyttes både til kongeparets og kronprinsparets offisielle oppgaver. I tillegg til bevilgningene under kap. 1 og kap. 2 blir følgende midler foreslått til kongelige formål i 2016:

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen dekker personlige utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, samt drift og vedlikehold av private eiendommer.

Post 50 Det kongelige hoff

Bevilgningen dekker Kongehusets utgifter til offisielle oppgaver, drift av organisasjonen og mindre vedlikeholdsprosjekter. Bevilgningen skal også dekke utgifter til indre vedlikehold og utvikling av de statlige kongelige eiendommene: Det kongelige slott, Bygdø kongsgård (hovedhuset med sidebygning og park) og Oscarshall slott.

Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har Politidirektoratet utarbeidet en rapport om sikkerheten ved de kongelige eiendommene. Prosjektet ble første gang omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2014. Det kongelige hoff har påtatt seg ansvaret for å gjennomføre anbefalte sikringstiltak på eiendommene. Det foreslås 19,9 mill. kroner i 2016 til prosjektering og etablering av sikkerhetsinstallasjoner.

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag, og til drift og vedlikehold av private eiendommer.

Post 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv.

Bevilgningen skal dekke utgifter til kronprinsparets stab på Det kongelige slott og betjeningen på Skaugum, og utgifter til kronprinsparets offisielle oppgaver.

Programområde 13 Kommunal, bolig og modernisering

Programkategori 13.00 Administrasjon og fellestjenester mv.

Utgifter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Programkategorien omfatter drift og administrasjon av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder. I tillegg omfatter programkategorien enkelte fagområder.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten. Departementet har lovforvaltningen av tjenestemannsloven, tjenestetvistloven og karanteneloven. Videre har departementet kompetanse til å inngå og plikt til å forhandle om tariffavtaler med hovedsammenslutningene i staten (LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat). Den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken angir mål og setter rammer for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret lokalt.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder i regjeringskvartalet og i departementsbygninger (samt regjeringens representasjonsanlegg) utenfor kvartalet, inkludert ansvaret for forebyggende objektsikkerhet, med unntak av Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontors midlertidige lokaler.

Departementet er ansvarlig for gjennomføringen av arbeidet med nytt regjeringskvartal. Statsbygg har på vegne av departementet fått omfattende oppgaver i gjennomføringen av prosjektet, blant annet med planprosessen og rom- og funksjonsprogram.

Departementet er etatsstyrer for Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). DSS leverer fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Departementet har ansvar for partiloven og forvalter tilskudd til de politiske partiene.

Utviklingstrekk og utfordringer

Utvikling av et nytt regjeringskvartal er et omfattende og komplisert prosjekt som krever omfattende planlegging. En rekke hensyn skal ivaretas, eksempelvis egnede arbeidsplasser, effektiv samhandling, tilfredsstillende sikkerhet, gode byrom, hensiktsmessige trafikale løsninger og god økonomi i prosjektet. Departementet legger vekt på at beslutningene i planleggingsprosessen bygger på grundige utredninger og balansert avveiing av ulike hensyn som skal ivaretas.

Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre administrasjonen i departementsfellesskapet. Siktemålet er å levere administrative tjenester med god kvalitet til lavest mulig kostnad.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Statlige virksomheter er moderne og attraktive arbeidsgivere som oppnår gode resultater

Regjeringens ambisjon er at den sentrale arbeidsgiverpolitikken setter virksomhetene i stand til å drive effektivt, holde høy kvalitet på tjenestene, oppnå resultater og realisere virksomhetsmålene. Virksomhetene er ansvarlige for å føre en aktiv lokal arbeidsgiverpolitikk.

Departementet er i gang med å utarbeide en ny sentral arbeidsgiverstrategi for staten som skal bidra til at staten blir en bedre og mer moderne arbeidsgiver som evner å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. I arbeidet vurderes også hvordan samhandlingen mellom virksomhetene og den sentrale arbeidsgiverfunksjonen kan styrkes og hvordan virksomhetene kan gis relevant råd og veiledning. Strategien skal iverksettes i 2016.

Rapport

Lønnsoppgjørene i staten er holdt innenfor forsvarlige økonomiske rammer, og medarbeiderne i staten har hatt en lønnsutvikling på linje med andre sektorer de senere årene. Dette bidrar til å trygge arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har høy oppmerksomhet på fornying og forenkling i arbeidet med utvikling av avtaleverket, herunder modernisering av hovedtariffavtalen i staten. Departementet har tatt initiativ overfor hovedsammenslutningene til et felles arbeid om dette. Formidlingen av avtale- og regelverket i staten er forbedret ved at Statens personalhåndbok nå er tilgjengelig på Lovdata.

Departementet har fulgt opp den partssammensatte rapporten om deltidsarbeid i staten. Utviklingen i omfanget av deltidsarbeid gjennomgås av statistikk- og beregningsutvalget i staten og gjengis i utvalgets årlige rapport.

Departementet har i samarbeid med ledere i staten og representanter for akademia utviklet et sett med felles forventninger og krav til ledere, God ledelse i staten, heretter kalt lederplakaten. Lederplakaten inngår som en del av Program for bedre styring og ledelse. Departementet ønsker å utnytte kompetansen til tidligere toppledere bedre. Arbeidet er forsinket, men er tatt opp igjen og vil bli videreført i 2016.

Departementet har igangsatt en satsing på felles digital opplæring i staten. Dette skal bidra til bedre tilgang til opplærings- og kompetanseutviklingstilbud. Målet er å styrke medarbeidernes kompetanse, og dermed bidra til å forbedre de offentlige tjenestene. Det skal i løpet av fireårsperioden etableres en felles læringsplattform for distribusjon og deling av opplæringsprogrammer.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet utarbeidet en strategi for å styrke arbeidet med å øke antall lærlinger i staten. Alle statlige virksomheter forventes å ha lærlinger. Departementet bidrar med informasjonsspredning, kompetanseheving og støtte i rekrutteringsprosessen. I departementene er utviklingen positiv. I 2013 var det totalt åtte lærlinger fordelt på fem departementer, mens i 2014 var antall lærlinger økt til ti fordelt på seks departementer. Høsten 2015 har tolv departementer en eller flere lærlinger og det samlede antall lærlinger er økt til 16.

For å styrke det inkluderende arbeidslivet i staten, har departementet blant annet utarbeidet veiledningsmateriell og tilgjengeliggjort e-læringsverktøy. Våren 2015 var det oppstart for et nytt kull i traineeprogrammet for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning i staten.

Samarbeidet med hovedsammenslutningene om inkluderende arbeidsliv i statlige virksomheter er videreført. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning har utarbeidet en rapport om tiltak for å få ned det legemeldte sykefraværet i det statlige tariffområdet. Rapporten er fulgt opp på en IA-konferanse for virksomheter og tillitsvalgte i staten, arrangert av departementet, hovedsammenslutningene og Direktoratet for forvaltning og IKT.

Stortinget fattet 5. mai 2015 vedtak om lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (karanteneloven).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte i februar 2015 et utvalg som skal vurdere modernisering av tjenestemannsloven. Tjenestemannsloven er fra begynnelsen av 1980-tallet, og arbeidslivet har endret seg mye siden da. Utvalget skal vurdere om tjenestemannsloven understøtter og legger til rette for god arbeidslivs- og personalpolitikk, med mulighet for tilpasning til lokale forhold. I juni 2015 fikk tjenestemannslovutvalget et utvidet mandat. Utvalget skal også foreta en gjennomgang av bruken av midlertidighet i staten, og komme med forslag som kan bidra til å redusere antall midlertidige tilsettinger. Utvalget skal levere sin rapport 18. desember 2015.

Sentrale særavtaler utfyller hovedtariffavtalen og skal sikre behovet for egne lønns- og arbeidsvilkår for spesielle grupper og situasjoner. Hvert år reforhandles flere særavtaler. Ved reforhandling har departementet en målsetting om å forenkle avtalene, tilpasse de til et moderne arbeidsliv samt et klart og tydelig språk. Med virkning fra 1. januar 2015 ble Kommunal- og moderniseringsdepartementet enige med hovedsammenslutningene om en ny Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands. Den nye avtalen innebærer blant annet en sammenslåing av to tidligere avtaler. Videre medfører den nye avtalen en forenkling ved at antallet satser er redusert.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene er enig med fire virksomheter om å delta i forsøk om blant annet alternative arbeidstidsordninger og læringsformer. Forsøksarbeidet starter høsten 2015.

Strategier og tiltak

Departementet vil utarbeide en overordnet arbeidsgiverstrategi som skal sikre at staten er en god og moderne arbeidsgiver som evner å rekruttere, beholde og utvikle kompetente medarbeidere.

Den sentrale arbeidsgiverpolitikken vil kommende år ha særlig oppmerksomhet på videreutvikling av lønns- og forhandlingssystemet i staten. Lønnsoppgjøret 2016 skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon og innenfor de inntektspolitiske rammene. Lønns- og arbeidsvilkår i staten må gjøre det mulig å rekruttere og beholde medarbeidere med høy kompetanse. Større ansvar bør delegeres til de lokale partene gjennom endringer i avtale- og regelverk.

Departementet vil i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT videreføre arbeidet med å styrke det sentrale kompetansetilbudet til virksomhetene, ledere og medarbeiderne i staten. Satsingen på digital opplæring i staten står sentralt i dette.

Departementet har igangsatt et arbeid med å utvikle et strategisk utviklingstilbud til ledergrupper og ledere på ulike nivå i forvaltningen. Kompetansetilbud til toppledergrupper og kompetansetilbud knyttet til strategisk bruk av IKT vil ha prioritet i 2016.

Revidert lederlønnsordning i staten legger til rette for at styringskravene og kravene i lederlønnskontrakten ses i sammenheng og at oppfølgingen av lederne styrkes. Ambisjonen er at dette skal bidra til utvikling og bedre resultatoppnåelse. Ledernes lønnsutvikling skal over tid være på linje med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Retningslinjene for bruk av etterlønn og retrettstillinger strammes inn.

Virksomhetene i staten skal arbeide aktivt og oppnå resultater på alle de tre delmålene i Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Kommunal- og moderniseringsdepartementets rolle er å støtte virksomhetene gjennom oppfølging av igangsatte prosjekter, informasjon, læringsoverføring og konferanser. Flere av disse aktivitetene gjennomføres i samarbeid med hovedsammenslutningene. Departementet skal være pådriver for at virksomhetene utvikler egne mangfoldsstrategier.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT starter opp et nytt traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning våren 2016. Dette medfører økt hyppighet i gjennomføringen av traineeprogrammer. Ambisjonen er at antall deltakere samlet kan øke selv om antall deltakere per program er stabilt.

Erfaringene fra de fire forsøkene om blant annet alternative arbeidstidsordninger og læringsformer vil bli dokumentert, slik at de kan nyttiggjøres av andre virksomheter.

Departementet arbeider fortsatt for å øke antall lærlinger i staten, herunder følger departementet opp tiltakene i en egen lærlingstrategi. Opplæringskontoret for statlige virksomheter i Oslo og Akershus videreføres som pilot i 2016, og skal etter planen etableres som en fast ordning i 2017.

Departementet har gitt Direktoratet for forvaltning og IKT i oppdrag å utføre en medarbeiderundersøkelse i staten. Resultatene skal dokumenteres i en rapport, som leveres i første halvdel av 2016. Systematiske medarbeiderundersøkelser i staten utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle statens arbeidsgiverpolitikk og ledelse. Undersøkelsen vil også gi verdifulle bidrag til oppfølgingen av Program for bedre styring og ledelse i staten 2014-2017.

Tjenestemannslovutvalget skal levere rapport innen utgangen av 2015. Rapporten vil være et bidrag til departementets arbeid med modernisering av tjenestemannsloven i 2016.

Hovedmål 2 Departementenes lokaler er godt egnet og tilfredsstillende sikret

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal sørge for egnede lokaler for departementene. Det skal særlig legges vekt på at de ansatte får gode arbeidsplasser og at lokalene er tilfredsstillende sikret.

I 2016 skal sikringsarbeidene i departementsbygningene i kvadraturen ferdigstilles. Planen for den permanente områdesikringen er i sluttfasen i forhold til foreleggelse for godkjenning i Oslo kommune. Sikringsarbeidene i Nydalen er ferdigstilt. R5, R6 og regjeringens representasjonsanlegg som alle var sikret tilsvarende sikringskravene før 22. juli 2011, har nå blitt evaluert sikkerhetsmessig og tiltak er gjennomført. Det planlegges ytterligere sikringstiltak i deler av fasade og områdesikringene.

Rapport

Vakt- og sikringstjenester har blitt utført i tråd med føringer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet uten vesentlige avvik. Det har vært arbeidet med fasadesikring av samtlige departementsbygg i Kvadraturen og detaljplanleggingen av permanent områdesikring har vært utformet i samarbeid med kommunale myndigheter.

Strategier og tiltak

Kommunal- og moderniseringsdepartementets strategi for sikring av departementsbygg legges til grunn for sikkerhetstjenestene. Bygningsmessige driftsoppgaver skal samordnes og løses i nært samarbeid med Statsbygg. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon bistår departementet med beredskap, fysisk sikkerhet og informasjonssikkerhet på alle tjenesteområder. Det vises til omtale under kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og kap. 2445 Statsbygg.

Hovedmål 3 Et nytt, effektivt regjeringskvartal

Arbeidet med nytt regjeringskvartal har stor betydning for både regjeringsarbeidet og Oslo by. Regjeringen legger derfor stor vekt på å sørge for en åpen prosess om det nye regjeringskvartalet. Regjeringskvartalet skal ha gode bymessige kvaliteter, være åpent og inviterende, ha god sikkerhet og være velegnet for regjeringens arbeid.

Rapport

På vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomførte Statsbygg vårhalvåret 2015 en idéfase hvor seks tverrfaglige team og studenter fra Arkitekthøgskolen i Oslo utarbeidet forslag til fremtidig utforming av regjeringskvartalet. Forslagene ble stilt ut for å bidra til en bred og god debatt om utformingen av det nye regjeringskvartalet. En evalueringskomité har vurdert forslagene. Oslo kommune, Riksantikvaren og Statens vegvesen har også avgitt uttalelser til forslagene. De samlede forslagene og innspillene fra idéfasen danner grunnlaget for det videre arbeidet med reguleringsplanen.

Statsbygg varslet igangsetting av arbeidet med reguleringsplanen i januar 2015. Samtidig ble utkast til planprogram, det første steget i planprosessen, sendt på høring. I planprogrammet beskrives formål, rammer og premisser for planarbeidet, opplegg for medvirkning og behovet for utredninger.

Departementet har tatt initiativ til en overordnet sikringsrisikoanalyse for det nye regjeringskvartalet. Analysearbeidet involverer eksperter fra politifaglige miljøer og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. I tillegg samarbeider departementet tett med Forsvarsbygg (FB), og med Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Målet for arbeidet er å identifisere funksjoner og fysiske objekter og fastsette hvilke sikkerhetsmessige krav som sikringsrisikoanalysen tilsier bør gjøres gjeldende. Funksjonelle behov og krav som fremkommer av dette arbeidet blir et viktig grunnlag for planleggingen av det nye regjeringskvartalet.

Strategier og tiltak

Planprosessen er sentral når det gjelder befolkningens mulighet til å uttale seg. Utviklingen av regjeringskvartalet skal skje med statlig reguleringsplan. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning sendes på høring våren 2016. Det er når reguleringsplanen vedtas – etter høring og offentlig ettersyn – at endelig beslutning om utforming av regjeringskvartalet blir fattet. Dette skjer etter planen ved årsskiftet 2016–2017. Nytt regjeringskvartal er et stort prosjekt av stor nasjonal betydning. I arbeidet med reguleringsplanen ønsker departementet derfor åpenhet, bred debatt og god forankring. Departementet legger stor vekt på tett dialog med Oslo kommune og andre sentrale aktører, blant annet Riksantikvaren, i planleggingen av regjeringskvartalet.

Gode arbeidsplasser er viktig. Departementet vil i 2016 videreføre de prosessene som er etablert for å gi ansatte og deres tillitsvalgte informasjon og innflytelse, blant annet gjennom deltakelse i en rekke grupper og utvalg i arbeidet med rom- og funksjonsprogram og gjennom jevnlige møter med departementet.

Detaljprosjektering av byggene kan skje i tidsrommet 2016 til 2018. Hvis byggestart skjer i 2020 vil regjeringskvartalet kunne stå ferdig rundt 2025. Mulighetene for etappevis innflytting vil bli vurdert. Det vises til omtale under kap. 2445 Statsbygg.

Hovedmål 4 De administrative fellestjenestene støtter opp under departementenes kjernevirksomhet

For å legge til rette for et godt kunnskapsgrunnlag for Regjeringens politikk og for å kunne iverksette politikken på en effektiv måte, må det utvikles og leveres effektive og sikre fellestjenester med riktig kvalitet til departementsfellesskapet.

Rapport

Det ble i 2014 levert effektive og sikre fellestjenester til departementene uten større driftsavbrudd og i tråd med gjeldende tjenesteavtaler og tjenestebeskrivelser. Tjenesteavtalene inngås årlig mellom Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og det enkelte departement.

I 2014 er det tilrettelagt for stordriftsfordeler gjennom mer sentraliserte tjenester og standardisering av digitale verktøy. Det er utviklet mer tilgjengelige og stabile IKT-løsninger, som understøtter arbeidet i departementene. For de 11 departementene på felles IKT-plattform var det ikke tilfeller av nedetid i 2014 utover det som var avtalt i tjenestebeskrivelsene.

Strategier og tiltak

Det er gjennomført en ekstern utredning av de administrative funksjonene i departementsfellesskapet. Med utgangspunkt i anbefalingene fra utredningen skal det etableres en strategi for utviklingen av de administrative tjenestene. Strategien skal blant annet identifisere tiltak for å effektivisere og øke kvaliteten på tjenestene. Strategien, og tiltakene i den, vil være tilpasset mulighetene som et nytt, samlet regjeringskvartal gir.

Hovedmål 5 De politiske partiene har økonomiske midler til å løse sine kjerneoppgaver

Regjeringen vil bidra til at de politiske partiene har økonomiske midler til å løse sine kjerneoppgaver. Det vises til nærmere omtale av tilskudd til politiske partier under kap. 520.

Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementets administrasjon skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for departementets politiske ledelse. Departementet skal bistå både i utviklingen og gjennomføringen av Regjeringens politikk på departementets ansvarsområder. Departementet skal være en tydelig og forutsigbar forvalter av gjeldende lover, regler og tilskuddsordninger.

Administrasjonen skal sikre en effektiv ressursforvaltning på departementets forvaltningsområde. Kunnskapsutvikling, faglig kompetente ansatte, gode rutiner for saksbehandling, samordning med andre departementer, resultatorientert styring av virksomheten i departementet og underliggende etater samt synliggjøring av politikk og regelverk er viktig for å oppnå dette.

Administrasjonen skal fortløpende vurdere forbedringer av styringssystemene, sikre en god internkontroll og ha en hensiktsmessig bruk av ny teknologi.

Departementet er opptatt av et godt arbeidsmiljø og å forebygge sykefravær. Departementet legger stor vekt på å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Det er også et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne.

Informasjonsformidling og dialog med brukere og samarbeidspartnere er en sentral oppgave for å formidle kunnskap om departementets saksfelt samt de politiske målene og resultatene.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste driftsutgifter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,6 mill. kroner til dekning av departementets andel av utgiftene til utbedring av felles IKT-løsning for 11 departementer.

Direktoratet for byggkvalitet fikk i 2015 et større ansvar for utvikling og forvaltning av forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) og forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK). Det ble overført ressurser til direktoratet tilsvarende en stilling med virkning fra 1. juli 2015, jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 og Innst. 360 S (2014–2015). Til dekning av helårseffekten i 2016 foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet, post 01 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 587, post 01.

I 2015 ble bevilgningen på posten redusert med 1 mill. kroner som følge av stordriftsfordeler ved sammenslåingen av departementene. Dette ga rom for prioriterte satsinger på departementets ansvarsområde. For å bidra til effektivisering og gi ytterligere rom for andre prioriteringer på departementets område, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,9 mill. kroner i 2016.

Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønnskompensasjon foreslås bevilgningen økt med til sammen 1,7 mill. kroner. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer ved at det frigjøres midler fra administrasjon til politisk prioriterte satsingsområder. Se nærmere om reformen i Del I Innledende del pkt. 5.4.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3500, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke departementets behov for statistikk, data, utredninger, forskning og formidling av kunnskap. Bevilgningen skal også dekke kostnader knyttet til internasjonale forpliktelser, kjøp av tjenester for forvaltning av Merkur-programmet og investeringsstøtteordningene for utkantbutikker. I tillegg dekker bevilgningen ulike tiltak som skal bidra til å forenkle, effektivisere og digitalisere planprosessene. Prosjektene som finansieres over posten skal bidra til å gi et godt grunnlag for utvikling og gjennomføring av Regjeringens politikk på departementets ansvarsområder.

Bevilgningen i 2016 skal blant annet dekke utgifter til gjennomføring av program for bedre styring og ledelse i staten, videreføring av arbeidet med tidstyver, klart språk i staten og finansiering av Kommunal- og moderniseringsdepartementets andel av kostnader knyttet til forvaltningslovutvalget.

I tillegg vil bevilgningen i 2016 blant annet gå til ulike tiltak for å forenkle og effektivisere planprosessene. Både programmet Digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksbehandling og forsøket med samordning av statlige innsigelser og tiltak for å styrke plankompetansen i kommunene og på regionalt nivå videreføres. Videre skal arbeidet med statlige arealplaner styrkes. Midler til drift og utvikling av områdesatsingene videreføres. Tiltak for å følge opp samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, herunder hensynet til tilstrekkelig boligforsyning, videreføres, blant annet gjennom programmet Plansatsing mot store byer.

Rapport

Arbeidsgiverpolitikk

På arbeidsgiverpolitikkens område er det brukt midler til en felles satsing på digital opplæring, utvikling av tilbud til ledere, gjennomføring av traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne, som gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og IKT, samt IA-aktiviteter. Videre er det gjennomført kunnskapsprosjekter om sykefravær og teknologi og samhandling.

Effektivisering, fornying og ledelse

I 2014 ble det tildelt midler til gjennomføring av departementets flerårige program for bedre styring og ledelse og til arbeidet med å redusere og fjerne tidstyver i statlige virksomheter. Tidstyvprosjektet er sentralt i Regjeringens arbeid for en enklere hverdag for folk flest. Det ble videre tildelt midler til prosjektet Klart språk i staten og til Universitetsforlagets utgivelse av Stat & Styring – tidskrift for politikk og forvaltning. Det ble også gjennomført en utredning om administrative fellestjenester for IKT i staten. I 2015 er det benyttet midler til program for bedre styring og ledelse i staten og til videreføring av arbeidet med tidstyver og klart språk i staten. I tillegg er det blant annet tildelt midler til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon knyttet til oppstart av et prosjekt for å oppgradere database for styrer, råd og utvalg.

Videre er det benyttet midler til utredninger, veiledning og formidling innenfor planområdet. Høy kvalitet på det administrative planarbeidet bidrar til mer effektiv oppfølging av folkevalgte vedtak. Både i 2014 og 2015 er det satt av midler til å styrke plankompetansen i kommunene, og til tiltak for å gi bedre tilgang til og dataflyt for plan- og arealdata. Både i 2014 og 2015 er det også benyttet midler til forsøket som gir Fylkesmannen ansvar for å samordne innsigelser fra statlige etater til kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Fra 2015 ble forsøket utvidet til å gjelde tolv fylker. Dette skal bidra til raskere plan- og byggeprosesser og større kommunalt handlingsrom. Det er også gitt bidrag til forskning og utdanning, blant annet til forskningsbasert evaluering av plan- og bygningsloven.

I 2015 er det videre satt av midler til å gjøre planleggingen enklere og raskere gjennom bedre utnyttelse av IKT-verktøy blant annet gjennom programmet Digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksbehandling. Det er også igangsatt arbeid med statlig plan for flere prosjekter av nasjonal betydning. Det skal blant annet bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekter.

Kommuner og fylkeskommuner

I 2014 ble det nedsatt et ekspertutvalg for kommunereformen. Utvalget leverte en delrapport i mars 2014, og sluttrapporten ble avgitt 1. desember 2014.

Kommunelovutvalget ble nedsatt i 2013, og skal avgi utredning innen utløpet av 2015.

Det er utviklet en integrert søknads- og rapporteringsdatabase (ISORD) som skal bidra til et mer helhetlig system for søknad, behandling og rapportering av skjønnsmidler fylkesmennene deler ut til prosjekter i kommunene.

Fylkesmannsembetene

Høsten 2014 startet Kommunal- og moderniseringsdepartementet opp et tverrdepartementalt utviklingsprosjekt for å gjennomgå mål- og resultatstyringen av fylkesmannsembetene. Utviklingsarbeidet har resultert i et nytt rammeverk for styring av fylkesmannsembetene, der den samlede styringen vris i retning av mål- og resultatstyring. Det er utformet en tydeligere målstruktur, og det legges opp til styring med vekt på resultater. Rammeverket skal bidra til at de elleve departementene som legger oppgaver til Fylkesmannen, tydeliggjør prioriteringer det enkelte år og gir færre detaljerte føringer. Rammeverket skal legges til grunn i styringen av embetene for 2016. I 2014 ble det gjort innkjøp av konsulenttjenester i form av prosess- og metodeveiledning.

Departementet har satt i gang et prosjekt for utredning av Fylkesmannens fremtidige struktur. I 2014 ble det vedtatt å slå sammen fylkesmannsembetene i Aust-Agder og Vest-Agder med virkning fra 1. januar 2016. I 2015 er det gjennomført en rekke aktiviteter for å sikre en vellykket oppstart av det nye embetet i 2016. Arbeidet med utredningen vil bli videreført og avsluttet i 2016. Dette vil gi et grunnlag for å beslutte eventuelle endringer i embetsstrukturen.

Departementet startet i slutten av 2013 prosjektet Digital tjenesteutvikling for å digitalisere Fylkesmannens tjenester på embetenes nettportal. Prosjektet vil bedre kvaliteten på tjenestene og gi tidsbesparelser både for brukerne av tjenestene og for embetene. En rekke tjenester er digitalisert i 2014 og hittil i 2015. Digitalisering av Fylkesmannens tjenester til kommuner, næringsliv og innbyggere er et prioritert område og vil fortsette i 2016.

Personvern

Departementet har igangsatt et prosjekt for å øke kompetansen om personvern blant lærere. Det er inngått avtale med StandUp Norge om utarbeidelse av tre kortfilmer om personvern i skolen. Manus er utarbeidet, og filmene spilles inn høsten 2015. De vil være klare for distribusjon innen utgangen av 2015.

Regional- og bypolitikk

Midlene brukes til analyser, utredninger og evalueringer i forbindelse med politikkutvikling og virkemiddelbruk. Av spesielt viktige tiltak kan nevnes oppstart av evaluering av differensiert arbeidsgiveravgift, to større studier av den næringsrettede og lokalsamfunnsbaserte innsatsen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk, sluttevaluering av Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) og en omfattende studie av byenes rolle overfor sitt omland og analyse av drivkrefter for byvekst.

Midlene brukes også til drift av elektronisk rapporteringssystem, forvaltning av større programmer som Merkur-programmet og dekning av kostnader knyttet til internasjonale forpliktelser. Tjenester knyttet til informasjon om, og formidling av, regionalpolitisk innsats og regionale utviklingsspørsmål finansieres også over denne posten.

I 2014 og 2015 er det blant annet satt av midler til utvikling og drift av programmet Plansatsing mot store byer, og til områdesatsingene. I tillegg er det i 2014 og 2015 benyttet midler til utredninger og formidling av kunnskap innenfor bærekraftig byutvikling, herunder midler til drift og avslutning av programmet Framtidens byer.

Når det gjelder planlegging utenfor byer, i områder som landbruks-, natur- og friluftsområder og i områder med reindrift, strandsonen langs sjø med videre, er det satt av midler i 2014 og 2015. Midlene er benyttet til evalueringer og formidling av gode eksempler og planpraksis slik at kommunene bedre kan utnytte utviklingspotensialet på en bærekraftig måte. I 2015 er det også satt av midler til arbeidet med stortingsmeldingen om bærekraftige byer og sterke distrikter.

Bolig- og bygningspolitikk

I 2014 og 2015 er det benyttet midler til prosjekter som har gitt kunnskap om juridiske og økonomiske virkemidler i bolig- og bygningspolitikken, og til å arrangere konferanser om forskningsresultater. I 2014 og 2015 er det blant annet gitt midler til en analyse av markeds- og individeffekter av boligsosiale virkemidler, en utredning om tilknytningsplikten for fjernvarme, et prosjekt som samler erfaringer fra forbildeprogrammer for klimavennlige bygg og flere prosjekter som utdyper og konsekvensutreder forslag fra NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven. Flere av prosjektene er under gjennomføring. I tillegg er det inngått en rammeavtale med Statistisk sentralbyrå om statistikkutvikling.

Som en del av programmet Plansatsing mot store byer ble det både i 2014 og 2015 tildelt midler til fylkesmennene i Hordaland, Rogaland, Sør-Trøndelag og Oslo og Akershus for deres arbeid med å følge opp at kommunene i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til tilstrekkelig boligbygging.

Departementet tar sikte på å bidra til å finansiere en doktorgrad i rettsvitenskap og har inngått avtale om å finansiere et forprosjekt i rettsinformatikk ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 2016. Formålet er å øke kompetansen innenfor bolig- og bygningsrett.

Samer og nasjonale minoriteter

Departementet har videreført arbeidet med oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten i 2014 og 2015. Arbeidet vil bli videreført i 2016.

Utvalget som skulle kartlegge de faktiske forhold når det gjelder politikk og tiltak overfor romanifolket og taterne la sommeren 2015 fram NOU 2015: 7 Assimilering og motstand. Rapporten sendes på bred høring høsten 2015.

Departementet arrangerer årlig Kontaktforum for nasjonale minoriteter, hvor representanter fra de nasjonale minoritetenes organisasjoner samles for å diskutere felles problemstillinger. Kontaktforum ble arrangert våren 2014 og vil bli arrangert igjen høsten 2015.

Det ble høsten 2014 nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene under ledelse av fylkesmann Bård Magne Pedersen. Utvalget skal etter planen avgi sin sluttrapport våren 2016.

Departementet har i 2015 igangsatt et arbeid med å utarbeide en handlingsplan mot antisemittisme. Handlingsplanen skal etter planen framlegges i løpet av 2016.

Arbeidet med Nordisk samekonvensjon har pågått over flere år og vil i 2016 gå inn i en sluttfase.

Budsjettforslag

I forbindelse med omprioritering av FOU-midler til utvikling av boligpolitikken foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd, jf. omtale under post 50.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,2 mill. kroner til administrasjon av Merkur-programmet mot en tilsvarende reduksjon på kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling.

Som følge av at Opplæringskontoret for statlige virksomheter i Oslo og Akershus (OK stat) videreføres som en prøveordning i 2016, foreslås det at bevilgningen på posten økes med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på Kunnskapsdepartementets kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, post 21 Særskilte driftsutgifter.

I 2015 ble bevilgningen på posten redusert med 4 mill. kroner som følge av stordriftsfordeler ved sammenslåingen av departementene, noe som ga rom for prioriterte satsinger på departementets ansvarsområde. Videre ble det omprioritert 10 mill. kroner fra posten til blant annet e-handel og styrking av samisk språk. For å bidra til effektivisering og gi ytterligere rom for andre prioriteringer på departementets område, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 7,4 mill. kroner i 2016.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 4,4 mill. kroner til 105,5 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Post 22 Forskning, kan overføres

Bevilgningen skal dekke langsiktige forskningsoppdrag, som skal underbygge og gi et godt grunnlag for faglige og politiske beslutninger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en ny forsknings- og utviklingsstrategi (2015–2020) som gir overordnede føringer for FoU-virksomheten for departementet, underliggende virksomheter og for departementets forskningsmidler til Norges forskningsråd.

Forskning og utredning finansieres over flere budsjettkapitler, jf. omtale under kap. 500, post 21 og 50 og kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 64 Skjønnstilskudd til kommunene.

Rapport

Det ble i 2014 tildelt midler til ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo. Formålet med tilskuddet er å sikre kompetansebygging på EUs forvaltningspolitikk, og hvordan norsk forvaltning er integrert i den fremvoksende flernivå-forvaltningen i Europa. I 2014 ble det også tildelt midler til stortingsvalgundersøkelsen. Det ble i 2014 og 2015 tildelt midler til organisasjonsdatabasen, som er en undersøkelse der det hvert fjerde år samles inn data om hvordan kommunene organiserer virksomheten sin. Det ble i tillegg tildelt midler til lokaldemokratiundersøkelsen og forskning på sametingsvalg i 2014 og 2015. Det ble i 2015 gitt tilskudd til Senter for forskningsbasert innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU). Senteret vil i tillegg til forskningsaktiviteter bidra til utdanning av ingeniører og til oppbygning av kunnskap om beskyttelse av bygninger mot terror.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 6,8 mill. kroner i 2016. Midlene skal gå til videreføring av pågående og eventuelt nye langsiktige forskningsoppdrag. Det vil bli tildelt midler til videreføring av lokaldemokratiundersøkelsen og organisasjonsdatabasen til forskning på sametingsvalg. Det vil bli tildelt 1 mill. kroner til Senter for forskningsbasert innovasjon ved NTNU og 1 mill. kroner til ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.

Post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Bevilgningen skal dekke departementets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Norges Forskningsråd, og skal underbygge og gi et godt grunnlag for faglige og politiske beslutninger.

Regjeringen har fastsatt nye mål for Forskningsrådets virksomhet som gjelder fra 2015. Målene er:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• å møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Kunnskapsdepartementet fortsetter arbeidet med å utvikle styringssystemet for Forskningsrådet i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Styringssystemet er nærmere omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2016.

Rapport

Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG)

DEMOSREG er et tiårig forskningsprogram som hadde sitt siste år i 2014. Målet var å bidra til økt kunnskap om sentrale strukturendringer, styringsmessige omlegginger og konsekvenser i samspillet mellom sektorer, territorielle enheter og ulike geografiske nivåer. Det er lagt vekt på å belyse betingelser for innovasjon, styring og demokrati. I 2014 ble det utlyst midler til en forskningsbasert evaluering av plan- og bygningsloven, som skal gå over fire år. Det ble også gitt midler til flere arrangement og til et nytt forskernettverk Demokrati, likeverd og lokalsamfunnet. Velferd og utdanning i ei global verd. DEMOSREG har vært et handlingsrettet program og en stor del av formidlingen har vært rettet mot offentlige myndigheter. Det har også vært betydelig vitenskapelig publisering fra prosjektene finansiert av programmet. Det er fra 2015 igangsatt et nytt tiårig program med navnet Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning (DEMOS). Ti av prosjektene fra DEMOSREG videreføres og overføres til det nye programmet DEMOS. Departementets bidrag var 20,7 mill. kroner i 2015.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

VAM er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. Hovedmålet er å gi ny kunnskap om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. Programmet dekker et stort tematisk felt, og har inkludering og eksklusjon som sentrale perspektiver. Blant prioriterte forskningsoppgaver i VAM er temaene sosial ulikhet og fattigdom, helse og funksjonsevne, aldring, arbeidsmarked og yrkesliv og internasjonal migrasjon. Fra 2011 ble programmet utvidet til å omfatte boligspørsmål. Formålet er å synliggjøre at boligpolitikken er en viktig del av velferdspolitikken, og få mer kunnskap om boligens betydning i sammenheng med andre velferdstematiske felt.

Departementet har bidratt med 5 mill. kroner per år til VAM-programmet både i 2014 og 2015. I 2012 ble det tildelt midler til fire større prosjekter som er relevante for departementet. I tillegg ble det i 2014 tildelt midler til et nytt prosjekt om sosial ulikhet og bolig.

Miljø 2015 – MILJØFORSK

Miljø 2015 er et bredt, tverrfaglig forskningsprogram som skal gi kunnskap om sentrale miljøspørsmål og sikre bred deltakelse i miljøforskningen. Programmet utløper i 2015. Fra 1. januar 2016 igangsettes det nye miljøforskningsprogrammet MILJØFORSK.

Fra 2013 ble det, som et ledd i det 5-årige byutviklingsprogrammet Plansatsing mot store byer (2013–2017), igangsatt en egen satsing på byforskning under Miljø 2015. Satsingen skal belyse forutsetninger og muligheter for planlegging og strategier som bidrar til en bærekraftig utvikling i de største byregionene, jf. nærmere omtale under programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata. Det pågår flere prosjekter som har fått midler i henhold til dette. Satsingen vil bli videreført under MILJØFORSK. Departementets bidrag var 6 mill. kroner i 2015.

Strategisk instituttsatsing (SIS) ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har hatt en strategisk instituttsatsing (SIS) Styrings- og planleggingsutfordringer i byer og tettsteder i perioden 2011–2014. I 2015 ble NIBR tildelt 6,6 mill. kroner til igangsetting av en ny strategisk instituttsatsing (SIS), kalt Bærekraft og livskraft – utfordringer i byregioner og lokalsamfunn nasjonalt og internasjonalt. Den strategiske instituttsatsingen gjelder fra 2015 til 2018 og inngår i basisbevilgningen til NIBR.

Regionaløkonomiske modeller og bostedsvalg

Programmet Utvikling av regionaløkonomiske modeller og forskning om bostedsvalg har som målsetting å utvikle forskningsbaserte regionaløkonomiske modeller for analyse og effekter av politiske og næringsmessige beslutninger, større utbyggingsprosjekter med mer. Det pågår blant annet et doktorgradsarbeid innenfor regionaløkonomisk modellering, og det er etablert en årlig møteplass mellom forskere og brukere av regionaløkonomisk modellering. Satsingen skal også framskaffe bedre kunnskap om årsaker til bostedsvalg med sikte på å forklare og framskrive endringer i geografiske bosettingsmønstre. Satsingen som driftes av NIBR i samarbeid med SINTEF har hatt en budsjettramme på 14 mill. kroner med siste finansieringsår i 2015. På grunn av forsinket oppstart vil satsingen avsluttes i 2017. Satsingen skal evalueres. Departementets bidrag var 2,8 mill. kroner i 2015.

Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urbant Europa)

JPI Urbant Europa er et initiativ på regjeringsnivå til forsknings- og innovasjonssamarbeid om urbane spørsmål. Samarbeidet startet opp i 2010, og antall medlemsland har variert mellom 12 og 14 land i denne perioden. I tillegg deltar flere land og EU-kommisjonen som observatører. Urbant Europa er ett av flere fellesprogrammer som er etablert for å svare på de store samfunnsutfordringene som Europa står overfor. De utgjør komplementære aktiviteter til rammeprogrammet Horisont 2020, og midler fra rammeprogrammet kan bli brukt til å medfinansiere aktiviteter innenfor en JPI. Målsettingen med JPI Urbant Europa er å utvikle et felles forsknings- og innovasjonsprogram med lang horisont. JPI Urbant Europa er bygget opp rundt de fire tematiske søylene økonomi, transport, sosial utjevning og økologisk bærekraft.

Departementet har, i et nært samarbeid med Norges forskningsråd, hovedansvaret for den norske oppfølgingen av JPI Urbant Europa. Hovedtyngden av arbeidet i JPI Urbant Europa i 2014 og 2015 har vært å etablere en langsiktig forsknings- og innovasjonsagenda som skal utgjøre plattformen for all videre aktivitet under samarbeidet. Det er også fokus på å få gjennomført felles utlysninger av prosjekter, herunder pågår det i 2015 en utlysnings- og tildelingsrunde i samarbeid med det europeiske Smart City-initiativet, og med kobling til Horisont 2020. Norske forskningsmiljøer er aktive både i utlysningene og forskernettverk. Departementets bidrag var 2,3 mill. kroner i 2015.

IKTPLUSS

IKTPLUSS er Forskningsrådets nye, store program for IKT-forskning og digital innovasjon. Programmets hovedmål er økt kvalitet, dristighet og relevans i norsk IKT-forskning. Dette skal gjøres ved å koble FoU-investeringene med behov for IKT-forskning og innovasjon innenfor områder som er særlig viktige for Norge, både innen næringsliv og offentlig sektor. Programmet er forankret i Nasjonal strategi for IKT-forskning og utvikling fra 2013. Departementets bidrag var 10 mill. kroner i 2015. Programmet har en varighet fra 2015–2024.

Samisk forskning

Programmet Samisk forskning II (SAMISK) har som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold, og skal blant annet bidra til rekruttering til samisk forskning på alle nivåer, rekruttering av samer til forskning og til å utvikle samisk språk som vitenskapsspråk. Programmet har, i tillegg til språkprosjekter, finansiert flere arkeologiprosjekter og prosjekter innenfor politikk, valg og naturforvaltning. Programmet har en varighet fra 2007 til 2017, og departementets bidrag var 3,9 mill. kroner i 2015.

Forskning på nasjonale minoriteter

Forskning på nasjonale minoriteter administreres gjennom Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL). På bakgrunn av et lengre samarbeid med Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo ble det igangsatt et doktorgradsstipendiat om romani- og taterspråk. Prosjektet startet opp i september 2013. Departementet bidro med 1,6 mill. kroner i 2015.

Budsjettforslag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner mot reduksjoner på 1,25 mill. kroner på kap. 500, post 21 og 1,25 mill. kroner på kap. 2412 Husbanken, post 21 Spesielle driftsutgifter. De omprioriterte FOU-midlene skal benyttes til utlysning av et prosjekt om hvordan det går med vanskeligstilte i boligmarkedet over tid under programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM).

Videre foreslås det å øke bevilgningen med 4,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 21 Spesielle driftsutgifter. Stortingsvalgundersøkelsen og en undersøkelse om kommune- og regionreform legges inn under Program for Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning (DEMOS).

For å styrke programmet Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urbant Europa), foreslås det at bevilgningen på posten økes med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 590 Planlegging og byutvikling, post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene.

Videre foreslås det å videreføre 6 mill. kroner til det nye forskningsprogrammet MILJØFORSK 2016–2025, rettet mot forskning på planlegging og strategier som bidrar til en bærekraftig utvikling i de største byregionene. Med økende urbanisering vil forskning på byrettede spørsmål stå sentralt i årene som kommer. Norges forskningsråd legger opp til å ha en tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming til byforskning og utnytte mulighetene for samspill mellom ulike nasjonale programmer og den internasjonale satsingen.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 7,4 mill. kroner til 66,2 mill. kroner, inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering. Forslag til fordeling av bevilgningen på programmer fremgår av tabell 6.2.

Kap. 502 Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger

Det foreslås å slå sammen tidligere kap. 502 og kap. 503. For å ivareta begge formål foreslås det å endre navnet på kap. 502 fra Tilskudd til kompetanseutvikling til Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen er brukt til honorarer og andre driftsutgifter i forbindelse med de sentrale partenes felles satsing på utviklings- og opplæringstiltak i statens regel- og avtaleverk.

Post 70 Tilskudd til kompetanseutvikling mv., kan overføres

Posten dekker tilskudd til kompetanse-, medbestemmelses- og omstillingsarbeid som skal bidra til å utvikle og fornye statlige virksomheter. Videre skal midlene benyttes til regionale konferanser og utvikling av digitale læringsprogrammer i lov- og avtaleverk knyttet til lønns- og arbeidsvilkår i staten.

Staten og hovedsammenslutningene avsatte ved lønnsoppgjøret i 2014 totalt 35 mill. kroner. 17,5 mill. kroner ble bevilget i 2014, jf. Prop. 116 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2014 mv.) og Innst. 296 S (2013–2014). De resterende 17,5 mill. kroner ble bevilget 2015.

Midlene er etter utlysning fordelt til delfinansiering av prosjekter i ulike statlige virksomheter og til felles utviklings- og opplæringstiltak, herunder til forsøk i staten, og til omstillingsarbeid.

Det foreslås ikke ny bevilgning for 2016. Dersom partene foretar en ny avsetning av kompetansemidler ved lønnsoppgjøret per 1. mai 2016, vil forslag til ny bevilgning bli fremmet i en egen proposisjon.

Post 71 (ny) Tilskudd til midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte (OU-midler)

Organisasjonenes utgifter i forbindelse med opplæring og utvikling av tillitsvalgte har tidligere blitt dekket på kap. 503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte, post 70 Tilskudd. Det foreslås at bevilgningen på kap. 503, post 70 flyttes til kap. 502, ny post 71 Tilskudd til opplæring og utvikling av tillitsvalgte (OU-midler).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene har i Hovedtariffavtalen i staten 2014–2016 videreført avtale om avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak (OU-midler). Midlene disponeres av hovedsammenslutningene i samsvar med avtalen om OU-midler. Avsetningen utgjør totalt 0,24 pst. av årlig utbetalt regulativlønn (A-tabell). Avsetningen av midlene er beregnet og fastsatt sentralt. Arbeidstakernes bidrag til finansieringen er 300 kroner per arbeidstaker per år og utgjør 43 mill. kroner. Arbeidstakere som ikke gjør tjeneste i full stilling betaler en forholdsmessig andel. Statens andel av bevilgningen er beregnet til 131,4 mill. kroner, jf. Prop 128 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2015 mv.) og Innst. 373 S (2014–2015).

Det foreslås en bevilgning på 174,4 mill. kroner i 2016.

Kap. 503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Post 70 Tilskudd

Det foreslås å flytte bevilgningen på posten til kap. 502 Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger, ny post 71 Tilskudd til midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte (OU-midler), jf. omtale under kap. 502, post 71.

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal levere administrative tjenester, brukerstyrte fellesløsninger samt bidra med sikkerhetstjenester til departementene og Statsministerens kontor. DSS leverer tjenester innen områdene lønn, regnskap, anskaffelser, bedriftshelsetjeneste, post- og varemottak, resepsjon, kantine, renhold, møteromstjenester, IKT-tjenester, vakthold og sikkerhet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønn og faste driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker deler av bevilgningen utgifter til fellestjenestene for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Rapport

Levere effektive tjenester tilpasset brukernes behov

DSS gjennomførte i 2013 en brukerundersøkelse og har iverksatt flere tiltak for å følge opp funnene fra undersøkelsen.

Sikre departementene i henhold til overordnede sikkerhetskrav

DSS har levert vakt- og sikringstjenester i tråd med overordnede sikkerhetskrav fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

DSS har bistått i arbeidet med evaluering av etablerte sikkerhetsløsninger for departementsbyggene. DSS har videre bidratt i planleggingen av nye sikringstiltak.

Levere stabile og sikre IKT-løsninger til departementsfellesskapet

Det var ikke tilfeller av nedetid på felles IKT-plattform i 2014, utover det som er avtalt i tjenestebeskrivelsene eller varslet i forbindelse med nødvendig vedlikehold.

Håndtering av IKT-sikkerhetshendelser ble gjennomført som planlagt, og sikkerhetsmekanismene fungerte som forutsatt. Det var en økning i antall hendelser sammenlignet med tidligere år, og hendelsene er nå mer omfattende og komplekse enn tidligere.

Budsjettforslag

Hoveddelen av inntektene fra de brukerfinansierte tjenestene i DSS blir ført på kap. 3510, post 03. De siste årene har inntektene vært høyere enn budsjettert. Det foreslås derfor å justere opp både inntektene på kap. 3510, post 03 og utgiftene på kap. 510, post 01 med 50 mill. kroner.

I forbindelse med innføring av nettoordning for merverdiavgift ble bevilgningen justert ned med et for høyt beløp. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 27,2 mill. kroner.

Det foreslås opprettet ny beredskapsordning for IKT i departementsfellesskapet. Posten foreslås økt med 5,2 mill. kroner for å dekke utgiftene. Midlene er rammeoverført fra departementene på felles IKT-plattform.

Det foreslås å overføre 8 mill. kroner til ny post 46 som skal dekke vedlikehold av sikringsanlegg og sperresystemer i regjeringsbyggene. Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forbindelse med at midler til utbedring av dagens IKT-løsning var en engangsbevilgning i 2015.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering gir en netto økning på 1,7 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 66,1 mill. kroner til 634,4 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3510, post 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 22 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor

Bevilgningen dekker deler av fellesutgiftene for departementsfellesskapet, og omfatter husleie for fellesareal, statsforvaltningens avtale med Kopinor og drifts- og utviklingskostnader knyttet til regjeringen.no.

Det foreslås en bevilgning på 127,3 mill. kroner, en nominell videreføring fra 2015.

Post 23 22. juli-senteret

Bevilgningen dekker drift av 22. juli-senteret som åpnet 22. juli 2015. Senteret inneholder en utstilling som forteller historien om terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Utstillingen skal ha en varighet på inntil fem år.

Det foreslås en bevilgning på 5,2 mill. kroner på posten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold og utskifting av utstyr.

Hovedprosjektene i 2014 har vært investeringer og reinvesteringer i digitale løsninger og sikringsystemer.

Det foreslås en bevilgning på 19,3 mill. kroner i 2016.

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer i regjeringsbyggene, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold og utskifting av elektroniske sikringsanlegg og vedlikehold av sperresystemer i regjeringsbyggene. Posten ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett for 2015 med en bevilgning på 8 mill. kroner.

For at sikringsanleggene skal kunne tilfredsstille gjeldende krav til robusthet, tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet forslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til investering av overvåkingsanlegg, adgangskontroll og alarmanlegg. Dette skal øke evnen til å oppdage, verifisere og reagere riktig på uønskede hendelser i og rundt departementsbyggene.

I tillegg foreslås det å overføre 8 mill. kroner fra kap. 510, post 01 for å dekke utgifter til vedlikehold av elektroniske sikringsanlegg og sperresystemer i regjeringsbyggene, jf. omtale under kap. 510, post 01.

Samlet foreslås det en bevilgning på 18 mill. kroner i 2016.

Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 02 Ymse inntekter

På posten føres blant annet betaling for standard- og tilleggsytelser til Stortinget, Regjeringsadvokaten, Høyesterett og driftsinntekter for Statens sevicesenter i Engerdal.

Posten foreslås redusert med 0,9 mill. kroner som følge av innføring av nettoordning for merverdiavgift.

Inkludert prisjustering, foreslås det en bevilgning på 20,9 mill. kroner.

Post 03 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

På posten føres brukerbetaling for tilleggsytelser til departementene og Statsministerens kontor.

Bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner som følge av parallell justering av inntekter og utgifter, jf. omtale under kap. 510, post 01.

Videre foreslås en reduksjon på 10,8 mill. kroner som følge av innføring av nettoordning for merverdiavgift. Ved en feil ble ikke denne posten nedjustert da ordningen ble innført i statsbudsjettet for 2015.

Inkludert prisjustering, foreslås bevilgningen samlet sett økt med 41,5 mill. kroner til 119,3 mill. kroner.

Kap. 520 Tilskudd til de politiske partier

Tilskudd til de politiske partier skal bidra til å nå målet om at de politiske partiene har økonomiske midler til å løse sine kjerneoppgaver. De administrative oppgavene med partiloven forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fylkesmannsembetene. Statistisk sentralbyrå skal hente inn, behandle og offentliggjøre informasjon om partienes finansielle forhold. Partilovnemnda er tillagt det overordnede myndighetsansvaret for enkeltsaker etter loven.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker blant annet utgifter til drift av Partilovnemnda, den elektroniske søknads- og saksbehandlingsordningen (partiportalen) hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Statistisk sentralbyrås innrapporteringssystem og Partiregisteret som drives at Registerenheten i Brønnøysund.

Partilovnemnda har i 2014 videreført en streng håndheving av partienes plikt til å innrapportere inntektsregnskaper etter kap. 4 i partiloven. Nemnda har i 126 tilfeller holdt tilbake statlig partistøtte for ett år der rapporteringen ikke har vært i samsvar med loven. Departementet har i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane videreutviklet partiportalen til å omfatte alle ledd av politiske partier som omfattes av partiloven. Målsettingen har vært å effektivisere og forenkle administrasjon, både for partiene og det offentlige. Statistisk sentralbyrå og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har avholdt informasjonsmøter med alle politiske partier om det nye elektroniske innberetningssystemet og om partiportalen. Utvidet regnskaps- og innberetningsplikt inntrådte med virkning fra 1. januar 2014. For å forenkle byrdene for de partiledd som er omfattet, har departementet publisert regnskapsmaler og eksempelregnskap. Departementet har tatt til orde for en myk overgang til nye regler.

Det foreslås en bevilgning på 8,6 mill. kroner på posten i 2016.

Post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

Bevilgningen ytes til registrerte politiske partier på nasjonalt nivå, og fordeles med 90 pst. til stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Departementet utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver stortingsvalgperiode.

Stemmestøtte fordeles som en fast sats per stemme beregnet på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra sist foregående stortingsvalg.

Grunnstøtte utbetales til partiets hovedorganisasjon dersom partiet fikk minst 2,5 pst. oppslutning på landsbasis eller vant minst ett mandat ved siste stortingsvalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Partistøtten i Norge er høy sammenliknet med andre land. Det foreslås en nominell videreføring fra 2015 med en bevilgning på 282 mill. kroner på posten.

Post 71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner

Bevilgningen er øremerket partilag under registrerte politiske partier, og fordeles med 90 pst. til stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Det er et krav om at kommunepartiet må ha en organisasjon i den respektive kommunen for å få støtte. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver kommunestyrevalgperiode.

Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra sist foregående kommunestyrevalg.

Grunnstøtte bevilges til partienes kommuneorganisasjoner dersom partiet fikk minst 4 pst. oppslutning i kommunen eller vant minst ett mandat ved siste kommunestyrevalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Det foreslås en bevilgning på 32,9 mill. kroner på posten, en nominell videreføring fra 2015.

Post 73 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner

Bevilgningen er øremerket fylkeslag under registrerte politiske parti, og fordeles med 90 pst. til stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Det er et krav om at fylkeslaget må ha en organisasjon i det respektive fylket for å få støtte. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver fylkestingsvalgperiode.

Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra sist foregående fylkestingsvalg.

Grunnstøtte bevilges til partienes fylkesorganisasjoner dersom partiet fikk minst 4 pst. oppslutning i fylket eller vant minst ett mandat ved siste fylkestingsvalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Det foreslås en bevilgning på 71,8 mill. kroner på posten, en nominell videreføring fra 2015.

Post 75 Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner

Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets del av det totale antallet stemmer som gikk til partier med fylkesungdomsorganisasjon. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver fylkestingsvalgperiode.

Det foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner på posten.

Post 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets del av det totale antallet stemmer som gikk til partier med sentral ungdomsorganisasjon. Departementet utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver stortingsvalgperiode.

Det foreslås en bevilgning på 7,8 mill. kroner på posten.

Programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene

Utgifter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Fylkesmannens ansvar er fastsatt i Instruks for Fylkesmenn1.

Utviklingstrekk og utfordringer

Regjeringen ønsker en offentlig sektor som fremmer demokrati og rettssikkerhet og står for faglig integritet og effektivitet.

Departementets samordningsrolle innebærer å forvalte styringssystemet slik at styringspraksisen harmoniseres i størst mulig grad. Styringssystemets hovedprinsipper om mindre detaljert styring og økt handlingsrom for Fylkesmannen, skal sammen med tydelige prioriteringer det enkelte år og relevante rapporteringskrav legges til grunn ved utøvelse av samordningsrollen.

Gjennom prosjektet Bedre styring av Fylkesmannen er det utvikletet nytt styringssystem som skal legges til grunn i styringen av embetene fra og med 2016, der den samlede styringen vris i retning av mål- og resultatstyring. Rammeverket legger også til rette for at rapporteringskravene skal være relevante og ikke mer omfattende enn nødvendig.

Departementet har startet et arbeid med å utrede fremtidig struktur for Fylkesmannen. Målsettingen er at departementet skal ha et grunnlag for å vurdere hva som er en hensiktsmessig struktur for oppgaveløsingen i fylkesmannsembetene samtidig med at ny kommune- og regionstruktur blir avklart våren 2017.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

På neste nivå i målstrukturen er det delmål, som kan være sektorspesifikke eller tverrsektorielle. Det er fagdepartementene som er ansvarlige for utarbeidelse av delmål og styringsparametere innenfor sine ansvarsområder. Delmålene vil stå i tildelingsbrevet til Fylkesmannen for 2016.

Ny målstruktur legger til rette for dialog om både tverrsektoriell og sektorvis måloppnåelse. Rollebaserte hovedmål skal blant annet bidra til at oppdragsgiverne i større grad enn i dag samhandler i styringsdialogen. Strategier og tiltak for 2016 er knyttet til relevant hovedmål for Fylkesmannen.

Hovedmål 1 Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket

Fylkesmannen utfører sektoroppgaver på sentrale samfunnsområder på vegne av flere departement. Departementene har direkte instruksjonsmyndighet overfor fylkesmannen på sitt ansvarsområde. Som sektormyndighet skal Fylkesmannen gjennom veiledning, dialog og tilsyn med kommunene og fylkeskommunene medvirke til å iverksette nasjonal politikk. Fylkesmannen skal også veilede og formidle kunnskap om gjeldende lover og forskrifter på kommunalrettens område.

Strategier og tiltak

Levende lokaldemokrati

Fylkesmannen har en sentral rolle i kommunereformen, som tilrettelegger for gode lokale prosesser. Over hele landet er kommunene i gang med å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene må fatte vedtak om eventuelle sammenslåinger senest 1. juli 2016. Fylkesmennene skal gi en egen tilrådning om kommunestrukturen i fylket etter at kommunene har gjort sine vedtak, jf. omtale av Stortingets anmodningsvedtak nr. 691 i del III Omtale av særlige temaer.

Fornye, forenkle og forbedre offentlige tjenester

Regjeringen ønsker å bidra til at kommunene kan tenke nytt og at det utvikles innovative løsninger for de utfordringene samfunnet står overfor. I 2016 kan kommuner som ønsker å prøve ut nye løsninger på sine utfordringer, søke Fylkesmannen om skjønnsmidler til innovasjons- og fornyingsprosjekter.

Det er et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og fornuftig økonomiforvaltning. Fylkesmannen skal veilede og formidle kunnskap om regelverk på økonomi, langsiktig planlegging og rapportering til kommunene. Kommuner i register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) og andre kommuner i økonomisk ubalanse skal følges opp spesielt.

Et velferdsløft

Regjeringen vil gjennomføre et velferdsløft som sikrer at alle som trenger det, får helse- og omsorgstjenester av god kvalitet til rett tid.

Fylkesmannen skal bidra til kompetanse- og kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og til at tiltakene i Omsorg 2020 blir fulgt opp som en helhetlig plan. Gjennom folkehelseloven har Fylkesmannen i oppgave å være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid.

Fylkesmannen skal være en sentral pådriver overfor regionale aktører innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Regjeringen styrker innsatsen på dette området, blant annet gjennom en ny opptrappingsplan for rusfeltet og ved å lovfeste krav til psykologkompetanse i kommunen fra 2020. Fylkesmannen har en sentral rolle i gjennomføring av opptrappingsplanen for rusfeltet. Fylkesmannen skal også bidra til at flere kommuner skaffer seg psykologkompetanse, blant annet gjennom å forvalte rekrutteringstilskuddet under kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid, post 60 Kommunale tjenester. Se også Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Regjeringen la i mai 2015 frem for Stortinget Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Meldingen omhandler forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og framtidens utfordringer. Forslagene omhandler tiltak som skal legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste, med god kvalitet og økt kompetanse.

Et kunnskapsløft som gir muligheter for alle

Fylkesmannens virkemidler og tiltak skal samlet sett være med på å øke kvaliteten i barnehagene og grunnopplæringen. Kompetanseutvikling er et viktig satsingsområde for barnehager og grunnopplæringen i årene som kommer, og Fylkesmannen har en sentral rolle i å støtte og stimulere kommuner i dette arbeidet. Utsatte barn og ungdom skal gis omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter.

Bygge landet

Fylkesmannen skal følge opp satsingsområdene i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, herunder forenklinger i planprosessene.

Videre erFylkesmannens oppfølging av Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging et prioritert område. Det vises også til Plansatsingen for store byer, der regionalt plansamarbeid og tilstrekkelig boligbygging er sentralt.

Fylkesmannen skal informere og veilede om tiltak for og krav til universell utforming, jf. blant annet likestillings- og diskrimineringslovgivningen.

Fylkesmannen skal bidra til å nå Regjeringens mål om at den årlige omdisponeringen av dyrket jord ikke skal overstige 6 000 dekar, jf. Nasjonal jordvernstrategi som ble framlagt for Stortinget våren 2015.

Landbruks- og næringsutvikling

Fylkesmannen har det regionale ansvaret for forvaltning av inntekts- og velferdspolitiske virkemidler rettet mot primærprodusenter, og for kontroll av tilskuddsforvaltning og juridiske virkemidler. Fylkesmannen må sikre at etablerte systemer for kontroll og oppfølging på regionalt og kommunalt nivå etterleves.

Fylkesmannen skal arbeide bredt for å styrke verdiskapingen i skognæringen og bidra til å videreutvikle effektive transportårer fra skog til marked.

Klima og miljø

Embetene skal bidra til å redusere samfunnets sårbarhet for klimaendringer. I 2016 skal de prioritere frivillig skogvern, vannforvaltning og ivaretakelse av miljøhensyn i kommunale og regionale planprosesser. Ny forskrift om fremmede organismer vil tre i kraft 1. januar 2016, og embetene får en viktig oppgave i å informere og veilede om forskriften. Fylkesmannen skal også legge vekt på videreutvikling og bruk av kunnskapsgrunnlaget.

Oppfølging av de statlige planretningslinjene om klima- og energiplanlegging i kommunene, klimatilpasning, miljøhensyn i relevante konseptvalgutredninger og arbeidet med bymiljøavtalene vil være prioriterte områder i 2016. Opprydding i forurensede sedimenter, grunnforurensning og nedlagte avfallsdeponier, samt tilsyn og konsesjonsbehandling, er andre viktige oppgaver i 2016.

Som følge av endringer i motorferdselloven i 2015 vil Fylkesmannen være klageinstans for kommunenes vedtak om å fastsette snøscooterløyper for fornøyelseskjøring.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannen skal i 2016 understøtte kommunenes kunnskap og bevissthet om egen risiko og sårbarhet for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet.

Fylkesmannen skal være en viktig pådriver og veileder i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, både i oppfølgingen av kommunal beredskapsplikt og i planer etter plan- og bygningsloven. For å møte utfordringene i kommunene vil fylkesmannens veiledning og tilsyn med kommunal beredeskapsplikt bli styrket som følge av en økt bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 01 Driftsutgifter. Se også Prop. 1 S (2015–2016) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Behovet for å ivareta viktige samfunnsfunksjoner som kommunene ikke administrerer, som for eksempel større private vannverk, må også bli vurdert i denne sammenheng.

Hovedmål 2 Statlig virksomhet på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger

Fylkesmannsembetet er det eneste regionale organet med fullmakt til og forventning om å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning, og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning av statens styring av kommunene.

Strategier og tiltak

Levende lokaldemokrati

Detaljert statlig styring reduserer kommunenes muligheter til å tilpasse tjenestene til lokale utfordringer og behov. Fylkesmannen skal ivareta det tverrsektorielle samordningsansvaret i forholdet mellom regional statsforvaltning og kommunene. Gjennom kommunerettet samordning skal Fylkesmannen gjøre den statlige styringen av kommunene mer helhetlig, i tillegg til å synliggjøre det lokale handlingsrommet. Forsøket med samordning og eventuell avskjæring av statlige innsigelser videreføres i 2016, jf. omtale nedenfor. Et viktig hensyn med forsøket er at lokaldemokratiet skal vektlegges sterkere.

Samordning av tilsyn

Med grunnlag i kommuneloven kapittel 10 A skal Fylkesmannen samordne statlig tilsyn med kommunene og innrette eget tilsyn på en måte som bidrar til læring og bedre tjenester. For blant annet å bidra til et mer effektivt tilsynsarbeid og bedre kompetanseoverføring i og mellom embetene, vil tilsynsarbeidet i større grad være samordnet i 2016. Fylkesmannen skal se til at den fagbaserte styringen av kommunene ikke blir sterkere enn det er hjemmel for i lovgivningen eller vedtak og retningslinjer gitt av Storting og regjering. Se også omtale av tilsyn under hovedmål 3.

Bolig for velferd

I mars 2014 la Regjeringen fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd – Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020). Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er sammen ansvarlige for strategien. Målet er å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen vil forsterke innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra. I mai 2015 la Regjeringen fram sin strategi mot barnefattigdom: Barn som lever i fattigdom, Regjeringens strategi (2015–2017). Strategien legger blant annet opp til en bred innsats rettet mot utsatte familier og inkluderer satsing på familierådgiving, bostøtteordninger og yrkesrettede tiltak.

Kommunene har et hovedansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Strategien skal styrke kommunene i dette arbeidet. Fylkesmannen har ansvar for å sikre at ulike velferdsstatlige satsinger blir koordinert, og at den samlede innsatsen overfor kommunene er mest mulig samordnet.

Bosetting av flyktninger

I 2016 er det anslått behov for å bosette 12 800 flyktninger i kommunene. Ved utgangen av juni 2015 ventet over 5 200 personer i mottak på bosetting i en kommune. I samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal Fylkesmannen bidra til rask bosetting. I tillegg skal Fylkesmannen i Hordaland og Fylkesmannen i Østfold ha et særskilt ansvar for kontakt med kommunene i sine fylker om antallet bosettingsplasser. Dette som en del av et prøveprosjekt for økt og raskere bosetting av flyktninger i perioden 2015–2016.

Folkehelse

Fylkesmannen har gjennom folkehelseloven som oppgave å ivareta folkehelsehensyn på alle områder der Fylkesmannen har myndighet, herunder gjennom samordning av statlige styringssignaler til kommunene.

Regjeringen viser i Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter til at fylkesmennene skal følge med på hvordan kommunene følger opp folkehelseloven som en del av kommune- og fylkesplanene og annet planverk. Fylkesmannen skal gjennom sine oppgaver etter plan- og bygningsloven og kommuneloven etterse at kommunene har fastsatt mål og strategier som er egnet til å møte kommunenes folkehelseutfordringer.

Reduserte klimautslipp og tilpasning til klimaendringer

Det er viktig at Fylkesmannen følger opp kommunenes arbeid med klima- og energiplaner og kontrollerer at målsettingene på klimaområdet gjenspeiles i andre kommunale planer. Dette innebærer blant annet å følge med på at statlige planretningslinjer om klima- og energiplaner og samordnet bolig-, areal og transportplanlegging er fulgt opp.

Oppvekst, barnehager og opplæring

Fylkesmannen skal gi råd og motivere kommunene og fylkeskommunene til samarbeid og samordning mellom tjenester og institusjoner som arbeider for og med barn og unge og deres familier. Embetene skal også tilby opplæring for relevante faggrupper i kommunene.

Planlegging, byggesaker, byutvikling og geodata

Plan- og bygningsloven og geodata er tverrgående virkemidler som bidrar til måloppnåelse innenfor flere sektorer. Dette innebærer at Fylkesmannen gjennom opplæring og formidling skal bidra til at samfunns- og arealplanleggingen er helhetlig, framtidsrettet, effektiv og samordnet.

Et viktig bidrag til dette arbeidet er Fylkesmannens rolle i samordningen av statlige innsigelser, jf. forsøket der Fylkesmannen i tolv fylker er gitt myndighet til å samordne og eventuelt avskjære statlige innsigelser.

Fylkesmannen skal bidra til å klargjøre hva som er nasjonale og viktige regionale interesser i den enkelte sak, og gi veiledning om hvordan interessene kan ivaretas. Fylkesmannen skal vektlegge det lokale selvstyre. Innsigelse fremmes kun når det er nødvendig for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser, og når dialog ikke har ført fram.

Fylkesmannen skal i samarbeid med Kartverket fortsette arbeidet med å motivere gjenstående kommuner til å etablere lovpålagt elektronisk planregister og en effektiv elektronisk plandialog med innbyggerne.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannen skal arbeide helhetlig og samordnet med samfunnssikkerhet og beredskap i eget fylke.

Hovedmål 3 Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en enhetlig måte i fylket og på tvers av embetene

Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgivningen. Dette utgjør hovedelementene i Fylkesmannens rettssikkerhetsfunksjon. Det gjelder i forholdet mellom kommunene som offentlige utøvende myndighetsorgan, og innbyggerne og næringslivet som mottakere av kommunale tjenester og vedtak.

Strategier og tiltak

Vergemål

Utviklingen av vergemålsforvaltningen har kommet noe kortere enn forventet, grunnet utfordringer knyttet til saksbehandlingsløsningen. Ny saksbehandlingsløsning forventes å være på plass ved årsskiftet 2015/2016. Fylkesmannen skal i 2016 derfor fortsette arbeidet med å videreutvikle den lokale vergemålsmyndigheten, herunder rekruttere og følge opp verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere, øke tilgjengeligheten for brukerne samt individtilpasse vergemålet. Embetene skal sikre en trygg kapitalforvaltning av de midlene som forvaltes på vegne av personer med verge.

For å ivareta rettssikkerheten til enkeltindivider, skal Fylkesmannen ha en forsvarlig beredskapsordning for hasteoppnevninger og sikre at vedtak som har stor betydning for personer som trenger verge blir behandlet på forsvarlig måte.

Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Fylkesmennene skal i 2016 videreføre det toårige landsomfattende tilsynet med kommunens ansvar for å sikre at NAV-kontoret tilbyr og yter forsvarlige sosiale tjenester til personer mellom 17 og 23 år. Fylkesmennene skal i 2016 innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester gjennomføre et landsomfattende tilsyn med kommunenes tjenester til personer med psykisk utviklingshemming. Innenfor spesialisthelsetjenesten skal fylkesmennene i 2016 gjennomføre landsomfattende tilsyn med behandling av uklare, uavklarte medisinske tilstander med fokus på hvordan pasienter med blodforgiftning / alvorlige infeksjoner blir diagnostisert og behandlet.

Tettere kommunikasjon med pasienter, brukere og pårørende styrker tilsynsarbeidet. Fylkesmennene og Statens helsetilsyn jobber med videreutvikling av dette i en toårig satsing. Det gir bedre faktagrunnlag og bedre prioritering av knappe tilsynsressurser. Sluttbrukerne skal oppleve at tilsynsmyndigheten blir mer tilgjengelig og åpen.

Oppvekst, barnehager og opplæring

Embetene må arbeide videre med å styrke kvaliteten på tilsynet på barnehageområdet. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen er temaet for det nasjonale tilsynet 2014–2017 på grunnopplæringsområdet.

På oppvekstområdet skal tilsynet med kommunenes oppfølging av introduksjonsloven og tilsyn med den kommunale barneverntjenesten prioriteres. Det landsomfattende tilsynet med barneverntjenestens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder skal videreføres i 2016 som et toårig tilsyn.

Kommunenes oppfølging av krisesenterlova skal prioriteres.

Fylkesmannen har en viktig rolle i å sørge for at kommuner som har store utfordringer på barnevernområdet får oppfølging og veiledning. I juni 2014 trådte bestemmelse om barns rett til medvirkning og tillitsperson i kraft. Bestemmelsen tydeliggjør barns rett til medvirkning gjennom hele saken.

Hovedmål 4 Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

Fylkesmannen skal virke til gagn og beste for fylket ved å ta de initiativ som er påkrevd, og fremme forslag til løsning av oppgaver i den utstrekning fylkesmannen finner det nødvendig eller formålstjenlig. Fylkesmannen skal videre holde regjeringen og sentraladministrasjonen orientert om viktige spørsmål i fylket og rapportere til sentralt nivå om kommunenes oppfølging av statlige mål og prioriteringer. Fylkesmannen skal formidle informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organ om forhold som antas å berøre deres virksomhet.

Rapport 2014

For utfyllende omtale av resultater for fagdepartementenes sektormål vises det til de respektive fagproposisjonene. Rapporteringen under er sortert etter strukturen under Mål, strategier og tiltak i Prop. 1 S (2013–2014).

Fornying, utvikling og omstilling i offentlig sektor

Fylkesmannen legger til rette for at kommunerettet styring i størst mulig grad er konsistent. Embetene har i 2014 nedlagt et viktig arbeid gjennom blant annet samordning og veiledning av kommunene i økonomiforvaltning, forvaltningsrett og kommunalrett. Det er gjennomført tilsyn og kontroll etter kommuneloven. 76 lovlighetskontroller er gjennomført etter klage hvorav elleve vedtak ble opphevet, og 15 lovlighetskontroller er gjennomført på eget initiativ hvorav fire ble opphevet og ett delvis opphevet, jf. kommuneloven § 59. Fylkesmannen har gitt om lag 183 mill. kroner i skjønnsmidler til omstillings- og fornyingsarbeidet i kommunene.

Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Fylkesmannen har lagt ned verdifullt arbeid knyttet til tilsyn, klagebehandling og veiledning. Fylkesmannen har bidratt til gjennomføringen av nasjonal politikk i helse- og omsorgssektoren både regionalt og i kommunene. For rapportering på fylkesmennenes tilsynsaktivitet på helse- og omsorgsfeltet og sosiale tjenester i NAV vises det til kap. 721 Statens helsetilsyn i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Vergemål

Ved ikrafttredelse av ny vergemålslov 1. juli 2013 ble Fylkesmannen ny lokal vergemålsmyndighet. På grunn av utfordringer med saksbehandlingssystemet har tiden etter reformstart vært arbeidskrevende for Fylkesmannen. I tillegg til utfordringene med saksbehandlingssystemet er antallet vergemål høyere enn det som ble lagt til grunn. I forprosjektet ble det lagt til grunn at Fylkesmannen skulle ha kapasitet til å håndtere om lag 50 000 aktive vergemål. Ved årsskiftet var det registrert i overkant av 60 000 vergemål på landsbasis. Per første halvår 2015 er det registrert om lag 62 500 aktive vergemål.

Reformen har ført til større grad av likebehandling og rettslikhet etter at oppgavene ble overført fra 428 overformynderier til 18 fylkesmenn. Det forvaltes mer kapital enn tidligere (om lag 17 mrd. kroner) uten at grove saker av mislighold er avdekket. Det ser derfor ut til at reformen har bidratt til økt rettssikkerhet for vergetrengende på dette området. Økningen i antall vergemål er også et tegn på at rettssikkerheten er ivaretatt på en bedre måte sammenlignet med tidligere ordning, ved at flere som har behov for det får verge.

Oppvekst, barnehager og opplæring

Fylkesmannen har i 2014 medvirket til at nasjonale tiltak og nasjonalt regelverk i barnehagen og grunnopplæringen var kjent og fulgt opp lokalt.

I 2014 var det en nedgang i antall klager knyttet til barnehagelovens forskrift om likeverdig behandling av offentlig tilskudd med 27 pst. Antall klagesaker på grunnopplæringsområdet var stabilt fra tidligere år.

Antallet tilsyn på opplæringsområdet ble i 2014 redusert på grunn av omlegging til nytt felles nasjonalt tilsyn (2014–2017), der temaene er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, skolebasert vurdering og saksbehandlingskompetanse. Ny tilsynsmetode med veiledning i forkant av tilsynene har gitt god læringseffekt for kommunene. Dette har ført til færre avvik ved tilsynets slutt. På opplæringsområdet ble det gjennomført til sammen 240 tilsyn i 160 kommuner og fylkeskommuner i 2014. Funnene fra de felles nasjonale tilsynene viser at de fleste skolene gjennomfører tiltak i de tilfellene der elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. På barnehageområdet ble det gjennomført til sammen 109 tilsyn i til sammen 99 kommuner i 2014. Den rettslige forståelsen av rammene og rollen som barnehagemyndighet og godkjenningsmyndighet er ikke god nok.

Fylkesmannen har i 2014 arbeidet med bosetting av flyktninger. Fylkesmannen arrangerte også statsborgerseremonier. Andelen nye statsborgere som deltok på seremoniene økte med 0,1 prosentpoeng.

Embetene har i 2014 arbeidet langsiktig og ut i fra viktigheten av å se de ulike sektorene i sammenheng for å få til en helhetlig innsats på alle områder som berører barn og unge. Embetene har samordnet sin egen innsats overfor kommunene for å styrke kommunenes evne til tverrfaglig samhandling seg imellom. Embetene har vært bevisste på å koble oppgavene på barnehageområdet opp mot opplæringsområdet, og i møte med kommunene har embetene lagt vekt på å se de nasjonale satsingene i sammenheng.

Fylkesmannen gjennomførte landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med oppfølging av barn i fosterhjem i 151 kommuner. 51 systemrevisjoner ble gjennomført i 2014, hvorav 46 inngikk i det landsomfattende tilsynet. I tilknytning til det landsomfattende tilsynet ble det også gjennomført andre tilsynsaktiviteter i et omfang tilsvarende 2,6 systemrevisjoner. Fylkesmannen har hatt oppfølging av kommuner som har fristbrudd.

Fylkesmannen behandlet 662 klager på bruk av tvang og begrensninger i barnevernsinstitusjoner, en økning på 87 saker. 109 av disse fikk medhold. Fylkesmannen behandlet 146 klager på enkeltvedtak fattet av barneverntjenestene.

Arealdisponering, byggesaker og universell utforming

Antall behandlede klagesaker etter plan- og bygningsloven gikk ned med ca. 0,4 pst. fra 2013 til 2014. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 16 uker.

Fylkesmannen har bidratt til måloppnåelse gjennom tidlig dialog og veiledning overfor kommunene på planleggingsområdet. Høsten 2013 startet departementet et forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer i seks fylker. Målet med forsøket er å få raskere og målrettet behandling av plansaker og et bedre samarbeid mellom kommune og statlige myndigheter. Fylkesmannen har i samarbeid med Kartverket arbeidet for at kommunene skulle få på plass digitale planregistre. Oppfølgingen har vært varierende fra fylke til fylke.

Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling, naturressursforvaltning og miljøvern

Fylkesmannen har ivaretatt utviklings- og forvaltningsoppgaver og bidratt til arbeidet med næringsutvikling og verdiskaping i landbrukets verdikjeder, blant annet innenfor lokalmatproduksjon, økologisk landbruk, grønt reiseliv og skogbruk. Fylkesmannen har hatt utstrakt samarbeid med øvrige regionale aktører, næringsorganisasjoner, KS og Mattilsynet. Embetene har innenfor landbruks- og matområdet bistått kommunene som kompetansesenter. Fylkesmannen har sett til at kommunene følger opp nasjonale mål og retningslinjer ved behandling av saker etter jordloven og konsesjonsloven. De fem nordligste embetene har i 2014 implementert den regionale reindriftsforvaltningen.

Fylkesmannen har gitt et omfattende bidrag til gjennomføring av nasjonal miljøpolitikk, særlig knyttet til ivaretakelse av naturmangfold, i arbeidet med vannforvaltning og miljøgifter og i klimaarbeidet. Strandsonen, fjellområder og sikring av villreinens leveområder har vært prioriterte områder. Arbeidet med klimaspørsmål i fylkene er styrket. Fylkesmannen har ivaretatt rollen som forurensningsmyndighet mot næringsliv og kommunale virksomheter, og har gjennomført opprydding ved utvalgte skipsverftlokaliteter.

Rovviltforliket fra 2011 er fulgt opp. Embetene har hatt en viktig rolle i arbeidet med handlingsplaner for truede arter og utvalgte naturtyper, og har iverksatt tiltak for å bekjempe skadelige fremmede organismer. Det er gitt viktige bidrag til etablering og forvaltning av verneområder.

Samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering

Fylkesmannsembetene ivaretok i 2014 i all hovedsak sitt ansvar for samfunnssikkerhet regionalt og opp mot kommunene. Det er forbedringspotensial knyttet til embetenes enhetlige forståelse av sitt samordningsoppdrag ved håndtering av uønskede hendelser. Dette ses blant annet ved noe ulik tilnærming til koordineringsrollen opp mot kommuner og regionale etater.

Undersøkelser i 2014 viste positive utviklingstrekk i kommunenes arbeid med å få på plass de ulike elementene i kommunal beredskapsplikt, men også at det er nødvendig å videreføre og styrke arbeidet for å løfte kommunene opp på forventet nivå i henhold til lov og forskrift. I 2014 hadde 41 pst. av kommunene en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som oppfylte utvalgte krav, og 60 pst. av kommunene hadde revidert overordnet beredskapsplan.

I 2014 har de aller fleste fylkesmannsembetene vurdert arealplaner og sett til at kommunene følger opp samfunnssikkerhet, herunder klimatilpasning i planer etter plan- og bygningsloven. Ni av embetene har fremmet innsigelse på samfunnssikkerhetsområdet som er tatt hensyn til i kommunene.

Fylkes-ROS skal danne en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med beredskap og krisehåndtering. Ved utgangen av 2014 var det kun ett embete som manglet fylkes-ROS.

Ved uønskede hendelser rapporterte embetene på samordningskanal i henhold til gjeldende retningslinjer.

Prosessen med å få på plass nytt gradert samband hos fylkesmennene er godt i gang. Dette prioriteres videre i 2016.

Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for elleve departementer og ti direktorater/tilsyn. Finansiering av fagoppgavene skjer i hovedsak gjennom overføring av midler fra fagkapitler til kap. 525 i tråd med gjeldende finansieringsordning for Fylkesmannen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for fylkesmannsembetene. Administrative tjenester finansieres også innenfor driftsrammen, og bevilgningen er avgjørende for forsvarlig oppgavegjennomføring i embetene på vegne av elleve departementer.

Rapport

I 2014 ble det igangsatt et tverrdepartementalt arbeid for å bedre styringen av Fylkesmannen, hvor hensikten er færre og tydelige mål, mindre detaljert styring og færre rapporteringskrav. Resultatet av prosjektets arbeid skal implementeres i styringsdokumentene til Fylkesmannen fra og med 2016.

Digitalisering av tjenester er et prioritert område. Det har i 2014 og 2015 vært arbeidet med digitalisering av tjenester som er gjort tilgjengelige på fylkesmannsportalen.

Arbeidet med fornying og effektivisering av det administrative området hos Fylkesmannsembetene for å understøtte de faglige oppgavene, er prioritert. I 2014 og 2015 har det blant annet vært arbeidet med sentralisering av ePhorte som er fylkesmannsembetenes saks- og arkivsystem. Videre er det gjort en vurdering av ulike modeller for organisering av de administrative tjenestene i embetene.

I 2015 ble det overført 15 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet for vannforvaltning og nasjonalparkforvaltning i Trillemarka, og 60 000 kroner fra Kunnskapsdepartementet for oppgaver knyttet til Longyearbyen lokalstyre på barnehageområdet. Posten ble i tillegg redusert med 812 000 kroner som følge av en rammeoverføring til Kunnskapsdepartementet knyttet til forvaltning av internasjonale oppgaver.

Figur 6.1 viser fylkesmannsembetenes utgifter på kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 01 i 2014 fordelt på departementsområder.

Figuren viser ressursfordeling 2014 i fylkesmannsembetene fordelt per departementsområde. Andel administrative utgifter som lønn til fylkesmann, ass.fylkesmann og administrasjonsavdelingen (arkiv, personal, økonomi og IKT) samt utgifter til husleie, IKT, kontor, reiser m.m. er fordelt likt på alle departement etter deres relative størrelse. I kategorien «Andre» inngår Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 16 mill. kroner som følge av en rammeoverføring fra Helse- og omsorgsdepartementet for oppfølging av endringer i pasient- og brukerrettighetsloven fra 1. januar 2014. Videre foreslås bevilgningen økt med 2,6 mill. kroner som følge av en rammeoverføring fra Klima- og miljødepartementet for oppfølging av Markaloven i Oslo og Akershus og med 1 mill. kroner som følge av en rammeoverføring fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for overføring av oppgaver med ekteskapsloven og brudvigjingslova. Samlet foreslås posten økt med 23,9 mill. kroner til 1 540,3 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for tidsbegrensede oppgaver for Fylkesmannen som er finansiert av departement/direktorat/tilsyn og andre virksomheter. Dette gjelder blant annet handlingsplaner og prosjekter av ulik karakter. Midlene blir inntektsført på kap. 3525, post 01, og når midlene brukes, blir de utgiftsført på post 21 i tråd med Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 3.4.2 c).

For rapportering av disse midlene som finansieres av andre departement/direktorater/tilsyn, vises det til de respektive fagdepartementenes fagproposisjoner.

Det foreslås en bevilgning på 157, 9 mill. kroner. Økningen på 3,7 mill. kroner skyldes netto endring som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3525, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Kap. 3525 Fylkesmannsembetene

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Posten inneholder inntekter fra andre som gir oppdrag eller prosjekter til Fylkesmannen. Midlene gis fra departement/direktorat/tilsyn eller andre virksomheter, for eksempel Fylkeskommunen.

Ved innføringen av nøytral merverdiavgift i statlig sektor ble det ikke trukket ut anslått merverdiavgift på inntektsposten, men kun på utgiftsposten. Deler av utgiftene skal viderefaktureres uten merverdiavgift. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 10,6 mill. kroner. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering gir en netto økning på 3,8 mill. kroner. Samlet foreslås posten redusert med 6,8 mill. kroner til 157,9 mill. kroner.

Post 02 Ymse inntekter

Posten brukes til refusjoner av ordinære driftsutgifter på kap. 525, post 01 som kan gjelde andre embeter, andre statlige virksomheter eller andre virksomheter/organisasjoner. Inntektene varierer fra år til år.

Programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

Utgifter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for statens bygge- og eiendomspolitikk i sivil sektor. Departementet har ansvar for utforming og oppfølging av retningslinjer for håndtering av statens bygge- og eiendomssaker. Departementet koordinerer arbeidet med statlige byggeprosjekter når Statsbygg er statens byggherre, og har ansvar for en samlet budsjettmessig oppfølging av prosjektene. Departementet skal legge til rette for Statsbyggs forvaltning av statlige eiendommer.

Departementet leder arbeidet med gjenoppbygging og rehabilitering av regjeringskvartalet etter angrepet 22. juli 2011. Departementet har ansvar for sikringstiltak i regjeringens representasjonsanlegg og departementenes lokaler, med unntak av Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontor.

Programkategorien gjelder bevilgninger til forvaltningsbedriften Statsbygg.

Utviklingstrekk og utfordringer

Statsbygg er en stor og viktig aktør i det norske bygge- og eiendomsmarkedet. I tillegg til å gjennomføre statlige byggeprosjekter og forvalte egen eiendomsportefølje, skal Statsbygg bidra med råd og fagkunnskap til andre statlige virksomheter i bygge- og eiendomsspørsmål.

Det er avgjørende at statens lokaler understøtter tjenesteproduksjonen, både med tanke på formål og effektivitet. Lokalene skal være mest mulig fleksible for å møte framtidige omstillinger og organisasjonsendringer.

Det eksisterer et betydelig vedlikeholdsetterslep i offentlig infrastruktur. Eiendommene som Statsbygg forvalter i den statlige husleieordningen, er imidlertid godt vedlikeholdt. Et unntak er fengslene, som Statsbygg overtok ansvaret for i 2009. Den dårlige tilstanden i fengselsporteføljen gjør driftssituasjonen på disse eiendommene uforutsigbar, og det er derfor utfordrende å holde driftskostnadene for fengslene under tilfredsstillende kontroll. Fare for stengning av soningsplasser er overhengende, og det fysiske arbeidsmiljøet for en rekke medarbeidere i kriminalomsorgen er lite tilfredsstillende. Statsbygg skal innenfor sine rammer prioritere tiltak i fengselseiendommene høyt, men det er behov for tiltak utover dette. Satsingen på ekstraordinært vedlikehold videreføres i 2016 og forsterkes betydelig gjennom Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting, jf. omtale av strategier og tiltak under hovedmål 2. Det vises for øvrig til Innst. 305 S (2014–2015) Om utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen.

Bygg- og eiendomssektoren har vesentlig innvirkning på klimautslippene. Staten må være sitt ansvar bevisst både når det gjelder energibruk, arealeffektivitet, materialvalg og lokalisering. Staten må stille ambisiøse krav både i egne prosjekter og som stor leietaker i markedet. Bruken av fossilt brensel som grunnlast (hovedenergikilde) skal fases ut i bygninger forvaltet av Statsbygg innen utgangen av 2016.

I anbudsprosessene skal staten stille krav som gir de seriøse aktørene gode konkurransevilkår og som gjør det vanskelig å få oppdrag dersom man ikke følger lover og regler. Dette er et krevende og langsiktig arbeid, der alle offentlige instanser må stå sammen med bransjens egne organisasjoner for å hindre at useriøse aktører vinner fram i offentlige anbudsprosesser. Statsbygg skal stille strenge krav til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Statsbygg skal gjennom sine anbud også stimulere til økt innovasjonskraft i byggebransjen.

Arbeidet med sikkerhet og beredskap er styrket de senere årene. Objektsikkerhetsforskriften med veileder slår fast at det er den virksomhet som har tilhold i bygget og har sin funksjon knyttet til objektet som er objekteier i statlige bygg. Det er altså ikke Statsbygg, men bruker/leietaker som er objekteier. Like fullt er det viktig at Statsbygg har god kompetanse på bygningssikring og tilhørende systemer for dette. Statsbygg vil normalt stå som byggherre for fysiske sikringstiltak i eiendommer de forvalter, mens bruker/leietaker må sørge for finansiering av tiltakene.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Gode statlige lokalanskaffelser

Hovedmålet gjelder både statlige byggeprosjekter og statlige virksomheters leie av lokaler i markedet.

Rapport

Byggeprosjekter i regi av Statsbygg er de siste fem årene ferdigstilt til en kostnad tilsvarende 96 pst. av styringsrammene. Dette er vesentlig under de kostnadsrammene Stortinget har godkjent. Av 24 ferdigstilte prosjekter var det forsinkelser i tre byggeprosjekter i 2014.

Statsbygg leverte høsten 2014 sitt største nybygg så langt, Høgskolen i Bergen på 51 000 kvm, til avtalt tid og til en kostnad vesentlig under kostnadsrammen. Flere store byggeprosjekter var i 2014 under planlegging eller bygging, blant annet Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo, Campus Ås ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), nybygg for Nasjonalt folkehelseinstitutt, nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen og nytt regjeringskvartal.

Statsbygg hadde i 2014 flere forbildeprosjekter med høye miljøambisjoner under prosjektering eller bygging. Ett av disse er nytt bygg for Statens vegvesen og politiet på Stord. Bygget skal produsere mer energi enn det bruker.

I 2014 har Statsbygg økt rådgivningsaktiviteten. Rådgivning til statlige aktører som skal leie i det private markedet har mer enn doblet seg siste år. Det er et mål at denne rådgivningen kan bidra til å redusere statens samlede kostnader til arealbruk. Rådgivningen omfatter også Statsbyggs arbeid med konseptvalg, som er et viktig verktøy for at staten skal treffe samfunnsøkonomiske riktige beslutninger. Statsbygg arbeidet med fem konseptvalgutredninger i 2014. Statsbygg bistår også departementer og direktorater med strategiske analyser av deres samlede lokalbehov.

Strategier og tiltak

Vellykkede og kostnadseffektive lokalanskaffelser krever grundige behovsavklaringer og utvikling av rom- og funksjonsprogram i forkant. Dette skal redusere risikoen for avvik i gjennomføringsfasen. Kortere gjennomføringstid og økt kostnadseffektivitet i statens byggeprosjekter er et satsingsområde i Statsbygg.

I egne byggeprosjekter skal staten ha høye ambisjoner når det gjelder miljø og energi, universell utforming, arkitektur, kulturminnevern, digitaliserte arbeidsmetoder og tiltak for økt seriøsitet i bransjen. Som byggherre og eiendomsforvalter har Statsbygg det overordnede ansvaret for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) både i byggeprosjektene og etter at byggene er tatt i bruk.

Staten er en attraktiv leietaker i det private markedet. Staten må bruke denne posisjonen til å hente ut gevinster, både de samfunnsmessige og de mer rendyrkede økonomiske. Ved å tilby rådgivning til statlige virksomheter som skal leie i markedet, skal Statsbygg sørge for at det stilles krav til lokalenes fleksibilitet, arealeffektivitet, miljøkvaliteter og at beliggenheten minimerer miljøbelastningen fra ansattes og besøkendes reise til og fra lokalene.

Hovedmål 2 En verdibevarende, bærekraftig og effektiv eiendomsforvaltning

Hovedmålet gjelder Statsbyggs eiendomsforvaltning.

Rapport

Departementets krav til drift og forvaltning av Statsbyggs bygningsmasse ble med få unntak nådd i 2014. Statsbygg har som ekstraordinært tiltak hevet vedlikeholdsaktiviteten i 2014 med litt over 30 pst. fra nivået i 2013. Ved utgangen av 2014 hadde Statsbygg en godt vedlikeholdt eiendomsmasse for de eiendommene som over tid har inngått i statens husleieordning.

Fengselseiendommene, som ble overført til Statsbyggs forvaltning i 2009, har imidlertid et stort vedlikeholdsetterslep. Tilstanden i denne porteføljen gjør det utfordrende å holde driftskostnadene under tilfredsstillende kontroll, og den fører til høyt og uforutsigbart energiforbruk. Dette gjør det utfordrende å nå mål for energiforbruk.

Det er også et vedlikeholdsetterslep for flere av eiendommene som ikke inngår i den statlige husleieordningen, men som Statsbygg har forvaltningsansvaret for, jf. kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen. For disse eiendommene er vedlikeholdsetterslepet beregnet til rundt 160 mill. kroner, mens det for fengslene er anslått et vedlikeholdsetterslep på mellom 3,3 og 4,4 mrd. kroner.

Strategier og tiltak

Den statlige husleieordningen er grunnlaget for at Statsbygg kan gjennomføre et verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen. Statsbygg prioriterer vedlikeholdstiltak i fengselseiendommene innenfor eksisterende økonomiske rammer, men det er behov for ytterligere tiltak dersom disse eiendommene skal nå en tilfredsstillende bygningsmessig standard. Regjeringen foreslår derfor å videreføre satsingen på ekstraordinært vedlikehold med 50 mill. kroner i 2016, og i tillegg benytte 120 mill. kroner av Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting til dette formålet. Regjeringen foreslår også å etablere nye fengselsplasser ved Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg.

Som del av tiltakspakken foreslås det å bevilge 240 mill. kroner i 2016, hvorav 200 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold og 40 mill. kroner til oppstart av Universitetsmuseet i Bergen, fase 2. Ekstraordinært vedlikehold fordeles med 120 mill. kroner til fengsler, 15 mill. kroner til Bergenhus festning, 15 mill. kroner til Høgskolen i Volda, 10 mill. kroner til Gamlehaugen i Bergen, 10 mill. kroner til statens boliger på Svalbard, 10 mill. kroner til Justisbygget i Kristiansand, 10 mill. kroner til Nasjonalt folkehelseinstitutt, 5 mill. kroner til Munkholmen i Trondheim og 5 mill. kroner til Politihøgskolen i Oslo.

Statsbygg jobber systematisk med å holde energibruken på et lavt nivå. Et lavere energiforbruk krever økt samarbeid mellom Statsbygg som utleier og statlige virksomheter som leietakere. Statsbygg tilbyr derfor avtaler som innebærer at sparte energikostnader hos leietaker går til å nedbetale lønnsomme og energieffektive investeringer som Statsbygg finansierer. Det er ønskelig å få etablert flere slike avtaler om energireduserende tiltak i statens bygninger.

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Bevilgningene på kapitlet gjelder byggeprosjekter utenfor den statlige husleieordningen. Statsbygg er byggherre for disse prosjektene, men det er oppdragsgiverne som har ansvaret for eiendomsforvaltningen etter ferdigstillelse.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Posten inneholder midler til prosjektering av byggesaker.

I 2014 ble bevilgningen i hovedsak benyttet til prosjektering av nytt bygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I tillegg er bevilgningen benyttet til prosjektering av Vikingtidsmuseet på Bygdøy ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og ny turveiforbindelse i Gaustadbekkdalen i Oslo.

I 2016 videreføres blant annet prosjekteringen av nytt bygg for livsvitenskap og Vikingtidsmuseet på Bygdøy, begge ved Universitetet i Oslo.

Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner til 130 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder midler til oppstart av nye byggeprosjekter.

I 2014 ble bevilgningen benyttet til oppstart av rehabilitering av Norges Idrettshøgskole i Oslo og nytt medisin- og helsefagbygg ved Universitetet i Tromsø.

I 2016 foreslås det 40 mill. kroner til oppstart av fase 2 ved Universitetsmuseet i Bergen. Prosjektet forventes ferdigstilt andre halvår 2019. Kostnadsrammen foreslås satt til 394 mill. kroner (per 1. juli 2016). Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal fremdrift i de prosjektene som pågår.

I 2014 ble det brukt 811,5 mill. kroner på posten til å videreføre prosjekter som Stortinget tidligere har gitt startbevilgning til.

Rehabilitering av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, fase 1 og fase 2, ble ferdigstilt. Forventet sluttkostnad for fase 1 er 451 mill. kroner og 325,4 mill. kroner for fase 2. Kostnadsrammen for fase 1 og 2 var på henholdsvis 540,2 mill. kroner og 400,3 mill. kroner. Nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø (UiT) ble ferdigstilt første halvår 2014. Forventet sluttkostnad er 384,8 mill. kroner. Kostnadsrammen var på 437,2 mill. kroner. Rehabilitering av Universitetsmuseet i Bergen fase 1, ble ferdigstilt tidlig høsten 2015, mens rehabilitering av Urbygningen ved NMBU skal ferdigstilles første halvår 2016. Senter for husdyrforsøk, som er en del av totalprosjektet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), ble ferdigstilt første halvår 2015. Det var avsatt midler på posten til sluttoppgjør og reklamasjon for bygg som ble ferdigstilt i 2013 eller tidligere.

Følgende prosjekter er under arbeid i 2016:

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2016.

Rehabilitering av Norges Idrettshøgskole i Oslo omfatter hovedsakelig gymsalbygget, sentralbygget og svømmehallen. Nytt fakultetsbygg for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø omfatter, i tillegg til nybygget, ombygging og sammenkobling av eksisterende bygningsmasse og bygging av parkeringshus. Prosjektet på Ås vil samle det nye NMBU og omfatter også nytt bygg for Senter for husdyrforsøk.

Bevilgningen foreslås økt med 708,3 mill. kroner til 1 772,9 mill. kroner.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Posten inneholder midler til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg. Kostnader til kunstnerisk utsmykking tas ikke inn i grunnlaget for husleieberegningen. Bevilgningen gjelder også byggeprosjekter som blir finansiert over kap. 2445 Statsbygg.

Bevilgningen for 2014 ble stilt til disposisjon for Utsmykkingsfondet og statens fagorgan Kunst i offentlige rom (KORO), som gjennomfører prosjektene.

Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå med 19 mill. kroner til kunstprosjekt i bygg under oppføring.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder de tilfeller der Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe brukerutstyr til byggeprosjekter. Dette gjelder også byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg.

I 2014 ble det benyttet 7,5 mill. kroner på posten til prosjektering av brukerutstyr til nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo og NMBU på Ås, samt til sluttoppgjør og avsluttende arbeider med inventar og utstyr i regjeringsbygget R6.

I 2016 foreslås det videreføring av bevilgningene til brukerutstyr i nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo og NMBU på Ås. Anslått behov er 41 mill. kroner til Nasjonalmuseet og 65 mill. kroner til NMBU. Kostnadsrammen for brukerutstyr til Nasjonalmuseet er 568,4 mill. kroner (per 1. juli 2016) og for NMBU 1 105,4 mill. kroner (per 1. juli 2016). Forventet ferdigstillelse for prosjektene er henholdsvis første og andre halvår 2019. I tillegg foreslås det videreføring av prosjektering av brukerutstyr til nybygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo, med anslått behov i 2016 på 7 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 35 mill. kroner til 113 mill. kroner.

Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelige slott, hovedhuset på Bygdø kongsgård med sidebygning og park, Oscarshall slott, Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgården og Gamlehaugen har staten ved Statsbygg ansvaret for bygninger, interiør og utomhusarealer. Ved eiendommene i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske installasjoner og større vedlikeholdsarbeider, mens Det kongelige hoff har ansvaret for innvendig vedlikehold og parkanlegg.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke statens kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av statlige eiendommer som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Vedlikeholdsarbeider skjer i nært samarbeid med Det kongelige hoff.

I 2014 ble det brukt 26,1 mill. kroner på posten til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene. Prioriterte tiltak var vedlikehold av vinduer, fasader og tekniske anlegg på eiendommene.

Det foreslås en bevilgning på 25,6 mill. kroner i 2016.

Post 30 Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres

Bevilgningen på posten benyttes til rehabilitering av statens kongelige eiendommer.

I 2014 ble det benyttet 11,1 mill. kroner til avsluttende arbeider og sluttoppgjør for rehabilitering av Slottsplassen og taket på Det kongelige slott.

Det foreslås ikke bevilgning på posten i 2016.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke bygningsmessige arbeider av investeringsmessig karakter.

Bevilgningen i 2014 ble blant annet benyttet til brannslokkingsanlegg ved Stiftsgården i Trondheim, ENØK-tiltak samt innvendig restaurering og fast inventar ved Gamlehaugen i Bergen, utbedring av nordre inngang og vinduer samt takreparasjon på Ridehuset og innvendig ombygging av Stallen ved Det kongelige slott.

Stallbygningen ved Det kongelige slott har et omfattende rehabiliteringsbehov. Utvendige arbeider er kostnadsberegnet til 30 mill. kroner. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner i 2016 for å starte utbedring av tak og fasader. Utbedringen foreslås gjennomført over to år. Som en del av Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting foreslås 10 mill. kroner til rehabilitering av fasader ved Gamlehaugen i Bergen.

Det foreslås en bevilgning på 31,7 mill. kroner på posten.

Kap. 3531 Eiendommer til kongelige formål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder publikumsinntekter fra omvisninger på Gamlehaugen. Publikumsinntekter er anslått til 103 000 kroner i 2016.

Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Som stor eiendomsbesitter på den tidligere hovedflyplassen på Fornebu i Bærum kommune, har staten deltatt i utviklingen av området til boligformål, næringsvirksomhet, offentlige formål og rekreasjon. Statens oppgaver er i all hovedsak gjennomført. Utbyggingen av infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder på Fornebu skjer i samarbeid mellom staten og Oslo kommune som tidligere grunneiere. Kostnadene fordeles i tråd med inngått avtale mellom partene. I perioden 2016–2019 vil det pågå kompletterende arbeider og opparbeidelse av grøntarealer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke Statsbyggs driftsutgifter i etterbruksprosjektet på Fornebu. I 2014 ble det brukt 267 080 kroner til å dekke Statsbyggs administrative utgifter i arbeidet med utviklingen av Fornebuområdet.

Det foreslås en bevilgning på 198 000 kroner på posten i 2016.

Post 30 Investeringer, Fornebu, kan overføres

Bevilgningen skal dekke statens del av investeringer i infrastruktur og grøntområder på Fornebu og kostnader ved fradeling av tomter etter regulering.

I 2014 ble det i hovedsak jobbet med ferdigstillelse av grøntområder og sluttføring av Storøya pumpestasjon, samt oppstart av forhandlinger med utbyggere om overtagelse av ansvar for gjenværende infrastruktur. Framdriften i infrastrukturutbyggingen på Fornebu er avhengig av de andre utbyggerne samt godkjente planer fra Bærum kommune.

Det foreslås en bevilgning på 10,5 mill. kroner på posten i 2016.

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Budsjettkapitlet omfatter verdifulle kulturhistoriske eiendommer som forvaltes av Statsbygg, men som ikke inngår i den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 31 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan Prestegård, Blaker Skanse, Villa Stenersen, Stavern Fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og bygningene på Bygdø kongsgård, med unntak av hovedhuset og Oscarshall.

Statsbygg skal gjennomføre et faglig godt vedlikehold i nært samarbeid med antikvariske myndigheter. Det er gjennomført en grundig analyse av rehabiliterings- og vedlikeholdsbehovet på eiendommene i et tiårsperspektiv fra 2012 til 2022. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep på mange av bygningene. Særlig gjelder dette bygningsmassen på Bygdø kongsgård. Fra og med 2015 er det avsatt midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen. Bygninger på Bygdø kongsgård og Bergenhus vil bli prioritert i 2016.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. I 2014 ble det foretatt innvendig rehabilitering av Bjørgan prestegård og oppussing av Jotkajavre fjellstue, samt utbedring av stormskade på taket på Munkholmen.

Det foreslås en bevilgning på 20,1 mill. kroner på posten.

I tråd med forslag til romertallsvedtak II kan posten overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3533, post 02 Ymse inntekter.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke ekstraordinært vedlikehold på eiendommene.

I 2014 ble Håkonshallen i Bergen og statens æresbolig Grotten restaurert. Rehabilitering av Grotten ble som planlagt ferdigstilt i 2014 til en kostnad på 12 mill. kroner. Arbeidene ved Håkonshallen er noe forsinket som følge av arrangementer som avholdes på eiendommen. Håkonshallen er planlagt ferdig restaurert første halvår 2016. I tillegg ble det i 2014 arbeidet med reguleringsplan for etablering av nasjonalt minnested etter 22. juli i Hole kommune.

Det foreslås 22,5 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen samt nødvendig infrastruktur ved nasjonalt minnested etter 22. juli på Sørbråten i Hole kommune. Som ledd i Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting foreslås 15 mill. kroner til rehabilitering av Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning og 5 mill. kroner til vedlikehold av Munkholmen i Trondheim.

Samlet foreslås en bevilgning på 42,5 mill. kroner på posten i 2016.

Kostnadene for minnestedet etter 22. juli er økt som følge av at ferdigstillelsen er utsatt samt at det skal opparbeides skjermingstiltak for naboer. Kostnadsrammen for det nasjonale minnestedet ved Sørbråten i Hole kommune foreslås økt til 20,3 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2016, jf. forslag til romertallsvedtak XV.

Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 02 Ymse inntekter

Bevilgningen gjelder i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård. Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner på posten i 2016.

Kap. 534 Erstatningslokaler for departementene

Etter angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 har staten ved Statsbygg leid inn erstatningslokaler i det private markedet til Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Videre er det leid inn lokaler til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) på flere adresser.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker leieforpliktelsene i innleide erstatningslokaler for departementene og DSS. Beregnet husleie inkluderer både grunnleie og tilleggsleie som følge av ombyggings- og omplasseringskostnader, samt felleskostnader. I tillegg dekker bevilgningen Statsbyggs interne kostnader til oppfølging av leieforholdene.

Rapport

Leieavtaler for erstatningslokalene er inngått for perioder fra 10 til 13 år og inneholder opsjoner om forlengelse. Kostnadene til oppussing og brukertilpasning av lokalene finansieres av utleier, legges til grunnleien og nedbetales over avtalt leieperiode. Tilpasning av innleide lokaler for Justis- og beredskapsdepartementet på Gullhaug torg 4, Klima- og miljødepartementet i Kongens gate 18/Kirkegata 21 og Kunnskapsdepartementet i Kirkegata 18/Tollbugata 12 er i hovedsak ferdig. Fasadesikring av lokalene avsluttes våren 2016.

Det arbeides med å samle hoveddelen av Nærings- og fiskeridepartementet i de innleide lokalene i Kongensgate 8/Kirkegata 9 etter sammenslåingen av departementene. Det leies ytterligere arealer i Kongensgate 8 som tilpasses Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av 2015.

Arbeidet med å tilpasse lokalene i Akersgata 64-68 for Arbeids- og sosialdepartementet og DSS er i all hovedsak ferdigstilt. DSS er fortsatt lokalisert på flere adresser. Leieforholdene for DSS og Kunnskapsdepartementet i henholdsvis Hammersborggata 9 og Kirkegata 15 er avsluttet i 2015.

Studentsamskipnadens treningssenter i Oslo sentrum

Det jobbes med å finne erstatningslokaler til studentsamskipnadens treningssenter i Akersgata 68, som holder til i samme bygningskompleks som Arbeids- og sosialdepartementet. I statsbudsjettet for 2013 ble det bevilget 20 mill. kroner på kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat til å dekke flyttekostnader, jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013. Midlene ble ikke brukt i 2013 og derfor overført til 2014. Midlene ble i 2014 omdisponert til kap. 534, jf. Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014. Heller ikke i 2014 lyktes det å finne nye egnede lokaler for studentsamskipnadens treningssenter og bevilgningen ble ikke utgiftsført. 20 mill. kroner ble derfor tilbakeført statskassen. Regjeringen vil arbeide videre med å finne en hensiktsmessig løsning.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 387 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten dekker sikringstiltak i erstatningslokalene for departementene og DSS.

Det stilles sikkerhetskrav til alle departementsbygg i tråd med krav fastsatt i objektsikkerhetsforskriften. Innvendig arbeid i erstatningslokalene er i hovedsak ferdigstilt. Det gjenstår arbeid med områdesikring (perimetersikring) og fasadesikring av de innleide lokalene til Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i Kvadraturen. Midlertidige sikkerhetsløsninger skal erstattes av mer permanente løsninger med høyere estetisk kvalitet. Arbeidene koordineres med Oslo kommune.

Til og med 2015 er det bevilget 580 mill. kroner til sikringstiltak i erstatningslokalene. Tiltakene skal sluttføres innenfor denne rammen. Det foreslås derfor ikke bevilgning på posten i 2016. Hoveddelen av arbeidene forventes ferdigstilt våren 2016.

Kap. 2445 Statsbygg

Statsbygg er organisert som forvaltningsbedrift og forvalter 2,8 mill. kvadratmeter bygningsmasse, fordelt på 2 350 bygninger. Virksomheten har 852 årsverk, fordelt på hovedkontoret i Oslo, fem regionkontorer og driftspersonale stasjonert på eiendommene.

Kap. 2445 Statsbygg inneholder både drifts- og investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader, kapitalkostnader og avsetninger til investeringsformål og reguleringsfond. Investeringsbudsjettet, postene 30 til 49, inneholder bevilgninger til prosjektering og bygging, samt kjøp av eiendom.

Byggeprosjektene blir finansiert etter to ulike modeller, ordinære byggeprosjekter og kurantprosjekter. Ordinære byggeprosjekter fremmes enkeltvis for Stortinget, med forslag til kostnadsramme for hvert enkelt prosjekt og mulighet for hel eller delvis husleiekompensasjon for leietakeren. Kostnadsrammene for prosjektene blir beregnet med basis i gjennomført forprosjekt, og fastsatt på et nivå som innebærer at man med 85 pst. sannsynlighet skal klare å holde dem.

Kurantprosjektene er prosjekter der husleien må dekkes innenfor leietakerens eksisterende økonomiske ramme. Disse prosjektene blir behandlet etter forenklede prosedyrer i tråd med egen fullmakt fra Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak XIII. Statsbygg har ansvaret for eiendomsforvaltningen etter ferdigstillelse.

Post 24 Driftsresultat

Statsbygg skal over driftsbudsjettet dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene, avskrivninger og renter, og i tillegg avsette midler til nye investeringer.

Resultatregnskapet omfatter bare den delen av driften som faller inn under kap. 2445 Statsbygg i statsregnskapet. Balansen omfatter på samme måte kun de eiendommene som Statsbygg forvalter innenfor den statlige husleieordningen. I 2016 vil Statsbygg over eget driftsbudsjett dekke vel 1 mrd. kroner av de samlede investeringene på om lag 3,7 mrd. kroner, jf. post 24.5 Til investeringsformål.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består i det alt vesentlige av husleie fra leietakerne. Formålet med husleieinntektene er å sikre et verdibevarende vedlikehold og dekke kostnader til forvaltning og drift av eiendommene, jf. omtale under underpost 24.2. I tillegg inneholder posten netto inntekter fra salg av eiendom, fakturerte rådgivningstjenester og inntekter fra andre oppdrag.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovedsak av administrasjon og lønn samt forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen. Driftsutgiftene øker betydelig i 2016 blant annet som følge av forslaget om økt innsats på vedlikehold av fengslene, jf. også Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Alle eiendeler blir avskrevet lineært. Normal avskrivningstid for nybygg er 60 år. Tekniske anlegg og andre særskilte bygningskomponenter har imidlertid kortere avskrivningstid. Avskrivningene føres som en driftsutgift i Statsbygg og motsvares av en tilsvarende inntekt på Finansdepartementets kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Forslaget til bevilgning er i samsvar med retningslinjer for utregning av renter i statlige forvaltningsbedrifter. Rentene føres som en driftsutgift i Statsbygg og motsvares av en tilsvarende inntekt på Finansdepartementets kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten gjelder avsetning til investeringsformål, jf. omtale under kap. 5445, post 39 Avsetning til investeringsformål. Avsetningen føres til inntekt i statsbudsjettet på ordinær måte, og utgjør en delfinansiering av byggebevilgningen på kap. 2445 Statsbygg. Gevinst ved salg av eiendom som reinvesteres blir også ført på denne posten. Investeringene blir senere avskrevet, jf. omtale under underpost 24.3.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet brukes til å kompensere eventuelle avvik i driftsinntekter og driftsutgifter. Videre er staten selvassurandør og må dekke utgifter ved mindre skadetilfeller på eiendommene med midler fra fondet. Fondet skal også dekke effekten av lønnsoppgjøret i Statsbygg. Med hjemmel i fullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak X, som gir departementet anledning til å overskride årlige bevilgninger, kan departementet bruke midler fra fondet til å utvide rammen for investeringsbudsjettet under kap. 2445 Statsbygg.

I 2016 er det ikke planlagt å bruke av reguleringsfondet til driftsformål.

Rapport

Den statlige husleieordningen skal sikre et verdibevarende vedlikehold av eiendommene som Statsbygg forvalter. Statsbygg gjennomfører for tiden en systematisk kartlegging av tilstanden på store deler av porteføljen, eksklusive fengslene. Basert på 1,32 mill. kvadratmeter bygningsmasse, tilsvarende 49 pst. av samlet bygningsmasse, er det målt en gjennomsnittlig tilstandsgrad på 1,05. Nivået indikerer at porteføljen i snitt er i god teknisk stand. Et verdibevarende vedlikehold har som målsetting en gjennomsnittlig tilstandsgrad på 1.

Statsbygg prioriterer vedlikehold av fengselsporteføljen, men store og viktige institusjoner som Oslo fengsel, Ullersmo fengsel, Trondheim fengsel og Ila fengsel har fortsatt store utfordringer med gammel og nedslitt bygningsmasse.

Eiendomsforvaltningen skal være kostnadseffektiv. Resultatene måles gjennom antall kvm forvaltningsareal per driftsansatt. Ambisjonsnivået for 2014 var minimum 8 000 kvm. Resultatet ble 8 260 kvm. For fengslene var ambisjonsnivået minimum 6 600 kvm, mens resultatet ble 6 752 kvm. Resultatene viser at ambisjonene ble nådd. Kostnadseffektivitet måles også gjennom nivået på driftskostnadene per kvm. Ambisjonen for 2014 var maksimalt 110 kroner per kvm. Resultatet ble 107 kroner per kvm. For fengslene var ambisjonen maksimalt 100 kroner per kvm, mens resultatet ble 101 kroner per kvm.

Areal- og energieffektivitet måles gjennom klimakorrigert og driftsnormert energiforbruk. Ambisjonsnivået i 2014 var at energiforbruket per kvm ikke skulle overstige 200 kWh for bygningsmassen, med unntak av fengslene der ambisjonsnivået var 280 kWh. Resultatet ble henholdsvis 200 kWh/kvmog 288 kWh/kvm. Dette betyr at ambisjonen for fengslene ikke ble nådd. Årsaken var imidlertid ikke økt energiforbruk. Resultatet skyldes modellen for klimakorrigering. Uavhengig av dette er det satt i verk tiltak for å redusere energiforbruket i fengslene.

Statsbygg skal innen utgangen av 2016 fase ut oljefyr som grunnlast i bygg de forvalter, som en forsterking av klimaforliket. I januar 2015 gjensto 22 anlegg. 16 anlegg er planlagt skiftet ut i 2015 og seks i 2016. Arbeidet går i henhold til plan. Se nærmere omtale av utfasing av oljefyr i statlige bygg i Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Statsbygg har gjennomgått og utbedret eksisterende bygningsmasse i henhold til plan for universell utforming innen 2025. I 2014 ble 63 bygninger på om lag 273 000 kvadratmeter utbedret.

I 2014 har Statsbygg fornyet og implementert nye IKT-systemer innenfor dokumenthåndtering og samhandling, økonomistyring, prosjektstyring og anskaffelser. Prosjektene er gjennomført innenfor budsjett og til avtalt tid.

De siste to årene er reguleringsfondet vesentlig redusert grunnet blant annet ekstraordinært vedlikehold på fengselseiendommene og utvalgte kulturhistoriske eiendommer. I 2014 ble det solgt i overkant av 20 eiendommer som ga netto inntekt, dvs. salgsinntekt fratrukket bokført verdi og salgsomkostninger, på 105 mill. kroner.

Budsjettforslag

Samlet foreslås kravet til driftsresultat redusert med om lag 526 mill. kroner til 236,3 mill. kroner i 2016. I 2015 ble driftsresultatet økt som følge av salg av eiendommer i Bergen. I 2016 medfører den foreslåtte tiltakspakken for økt sysselsetting at driftsresultatet reduseres. De nevnte forholdene er hovedårsaker til reduksjonen i Statsbyggs driftsresultat.

Det foreslås å innlemme eiendommer som Statsbygg forvalter over Svalbardbudsjettet i husleieordningen. Dette gjelder Sysselmannsgården, Bergmesterboligen, Post- og bankbygget, utleieboliger med mer. Utleieboligene utgjør ca. 14 500 kvm og de øvrige eiendommene 4 300 kvm. Basert på taksering i 2015 settes verdien til 149 mill. kroner. Innlemming i husleieordningen skal profesjonalisere driften og styrke vedlikeholdet. Eiendommene har i dag et vedlikeholdsetterslep. Forslaget om innlemming i husleieordningen innebærer at budsjettmidler flyttes fra Svalbardbudsjettets kap. 0020 og medfører at driftsresultatkravet på kap. 2445, post 24 blir redusert med 6,9 mill. kroner. Det vises også til omtale på kap. 0020 i Svalbardbudsjettet.

Som ledd i Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting foreslås det å styrke bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold av fengslene med 120 mill. kroner til totalt 170 mill. kroner i 2016. Av dette prioriteres 50 mill. kroner til Åna fengsel og Bergen fengsel. Midlene skal brukes på tiltak for å hindre svikt i sentrale bygningskomponenter, og kommer som tillegg til vedlikeholdsmidler Statsbygg bruker innenfor sine rammer. Videre foreslås 50 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Høgskolen i Volda, Justisbygget i Kristiansand, Politihøgskolen i Oslo og statens boliger på Svalbard.

Det skal også avsettes 10 mill. kroner for å fase ut fossil fyringsolje som grunnlast innen utgangen av 2016.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til prosjektering av prioriterte byggesaker. Bevilgningen dekker prosjektering av ordinære byggeprosjekter fram til fullført forprosjekt.

I 2014 ble midlene brukt til prosjektering av nye lokaler til Nasjonalt folkehelseinstitutt på Lindern i Oslo, nye lokaler for Brønnøysundregistrene, nytt beredskapssenter for politiet, sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet, nye og utvidede sikkerhetstiltak for bygningene som brukes som departementslokaler og regjeringens representasjonsanlegg. I tillegg ble det brukt midler til planarbeid for nytt regjeringskvartal.

Budsjettforslag

Det foreslås å sette av 33,1 mill. kroner til ferdigstillelse av planarbeidet av nytt regjeringskvartal og 15 mill. kroner til prosjektering av helse- og sosialfagbygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Bevilgningen på posten skal også dekke flere andre mindre prosjekteringsoppdrag, anslått til om lag 20 mill. kroner i 2016.

Det foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner til planlegging av forprosjekt for nytt regjeringskvartal. Den foreslåtte bevilgningen vil i hovedsak ikke bli disponert før Stortinget har vedtatt en kostnadsramme for forprosjektet, ettersom forprosjektet vil strekke seg over flere år. Regjeringen vil legge fram forslag til kostnadsramme i løpet av våren 2016. Deler av bevilgningen vil kunne bli disponert til helt nødvendige enkelttiltak som ikke forplikter staten til ytterligere utbetalinger eller forutsetter at hele prosjektet blir gjennomført.

Samlet foreslås det en bevilgning på 102,6 mill. kroner i 2016.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder midler til oppstart av nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen.

I 2014 ble det bevilget midler til oppstart av ombygging ved Ila fengsel og forvaringsanstalt og sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet.

Budsjettforslag

Det foreslås en startbevilgning på 165 mill. kroner til nytt fengselsbygg ved Ullersmo fengsel. Prosjektet forventes ferdigstilt 1. halvår 2017. Kostnadsrammen foreslås satt til 308 mill. kroner (per 1. juli 2016). Videre foreslås en startbevilgning på 147,6 mill. kroner til nytt fengselsbygg ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg. Prosjektet forventes ferdigstilt 1. halvår 2017. Kostnadsrammen foreslås satt til 272 mill. kroner (per 1. juli 2016). Deler av prosjektene gjennomføres som kurantprosjekter, jf. omtale under post 32.

Det foreslås en oppstartsbevilgning på 60 mill. kroner til sikringstiltak i regjeringsbyggene R5, R6 og regjeringens representasjonsanlegg. Den foreslåtte bevilgningen vil i hovedsak ikke bli disponert før Stortinget har vedtatt en kostnadsramme for prosjektet, ettersom prosjektet vil strekke seg over flere år. Regjeringen vil legge fram forslag til kostnadsramme i løpet av våren 2016. Deler av bevilgningen vil kunne bli disponert til helt nødvendige enkelttiltak som ikke forplikter staten til ytterligere utbetalinger eller forutsetter at hele prosjektet blir gjennomført.

Det foreslås en bevilgning på 372,6 mill. kroner på posten i 2016.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter på oppdrag fra departementene. Departementet har i eget rundskriv utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av kurantprosjekter.

I 2014 ble det benyttet 356 mill. kroner til prosjektering av 40 kurantprosjekter og igangsetting av 22 kurantprosjekter.

Det foreslås 30 mill. kroner til tilleggsfunksjoner ved Ullersmo fengsel og 30 mill. kroner til tilleggsfunksjoner ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg, jf. omtale under post 31. Kostnadsrammer for prosjektene forventes å foreligge høsten 2015. Samlet foreslås en bevilgning på 201 mill. kroner til prosjektering og oppstart av kurantprosjekter i 2016. Stortinget gir årlig en egen fullmakt til gjennomføring av disse prosjektene, jf. romertallsvedtak XIII.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten omfatter midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Midlene skal sikre optimal framdrift i de prosjektene som pågår.

I 2014 ble det brukt 862 mill. kroner til videreføring av byggeprosjekter.

Eidsvollsbygningen ble ferdigstilt første halvår 2014 i henhold til plan. Forventet sluttkostnad er 276,2 mill. kroner, mens kostnadsrammen var på 322,4 mill. kroner. I tillegg ble samlokaliseringsprosjektet ved Høgskolen i Bergen ferdigstilt andre halvår 2014 som planlagt. Forventet sluttkostnad er på 2 133,7 mill. kroner, mens kostnadsrammen var på 2 581,5 mill. kroner.

Budsjettforslag

Følgende prosjekter på kap. 2445 er under arbeid i 2016:

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2016.

Målet med nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Det vises også til Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen og Innst. 337 S (2012–2013). Nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag skal samle teknologimiljøene på Kalvskinnet i Trondheim. Prosjektet består av et nybygg og rehabilitering av noe eksisterende bygningsmasse. Nybygg for samlokalisering av Kunst- og designhøgskolen i Bergen skal samle høgskolens virksomhet som i dag drives på flere ulike adresser. Prosjektet Ila fengsel og forvaringsbygg har som målsetting å styrke sikkerheten ved fengselet. I tillegg pågår det arbeider med sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015) ble det vedtatt en oppstartsbevilgning på 49 mill. kroner til utvidelse av kapasiteten ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. For 2016 foreslås en bevilgning på 80 mill. kroner til videreføring av prosjektet.

Samlet foreslås det en bevilgningsøkning på 660 mill. kroner til 2 107,5 mill. kroner i 2016.

Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke estimert behov for midler til videreføring av kurante byggeprosjekter.

I 2014 ble det brukt 572 mill. kroner til videreføring av kurantprosjekter. 63 prosjekter var i bygge- og reklamasjonsfase. Av disse ble 16 prosjekter ferdigstilt i 2014. Ett prosjekt ble ferdigstilt med en forventet sluttkostnad over styringsrammen, og i tillegg ble to prosjekter forsinket i forhold til ferdigstillelsestidspunkt. I kurantprosjektene er det Statsbygg som må dekke eventuelle avvik fra avtalt styringsramme i prosjektene.

Budsjettforslag

De største prosjektene i 2016 er Framsenteret, Arendal politistasjon, Kongsvinger fengsel, byggetrinn 6 ved Universitetet i Nordland, kontorsted for Statens vegvesen i Steinkjer, Trondheim trafikkstasjon og nytt ambassadeanlegg i New Delhi.

Bevilgningen foreslås økt med 173,3 mill. kroner til 623,3 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utstyr på eiendommene, påkostninger, utskiftinger og installering av tekniske anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter.

Bevilgningen for 2014 ble i hovedsak brukt til innkjøp som skal aktiveres og avskrives. Dette gjelder investeringer i IKT og større utstyr til Statsbyggs administrasjon og til drift av eiendommene. I tillegg ble det brukt midler til mindre ombygginger på bygg innenfor husleieordningen. Utbedring av strømforsyningen i regjeringskvartalet ble ferdigstilt første kvartal 2014. Sikringstiltak i regjeringsbygningene og regjeringens representasjonsanlegg pågår.

Budsjettforslag

I 2016 foreslås det å avsette 79,3 mill. kroner til innkjøp av utstyr og installering av tekniske anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter. I tillegg foreslås det 100 mill. kroner til bygningsmessige utskiftinger og påkostninger.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 26,7 mill. kroner til 179,3 mill. kroner i 2016.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Bevilgningen skal dekke kjøp av eiendommer og tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekter.

I 2014 ble det kjøpt eiendom for 137 mill. kroner. Det ble bevilget 90 mill. kroner. Merforbruket ble finansiert i tråd med fullmakter gitt av Stortinget. Det ble kjøpt tre mindre tomter til nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen, eiendom til Høgskolen i Sogn og Fjordane i Sogndal, samt tomter til Kunst- og designhøgskolen i Bergen og til Bergen fengsel.

Det foreslås en bevilgning på 73,9 mill. kroner på posten i 2016.

Kap. 5445 Statsbygg

Post 39 Avsetning til investeringsformål

Under posten føres midler fra driftsregnskapet som avsettes til investeringsformål. Midlene blir ført til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat, underpost 24.5 Til investeringsformål.

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

Post 40 Salgsinntekter, Fornebu

Under posten føres inntekter fra salg av gjenstående statlige arealer på Fornebu, se omtale under kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet. Det foreslås budsjettert med uendrede salgsinntekter i 2016.

Programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

Utgifter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Forvaltningspolitikken handler om styring, organisering, ledelse og kompetanseutvikling i staten. Forvaltningspolitikken fastsetter felles rammer for hvordan forvaltningen bør arbeide og være organisert. Hver enkelt sektor, departement og underliggende virksomhet har et selvstendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik at de politiske målene blir nådd. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken.

Departementet har ansvaret for koordinering av regjeringens IKT-politikk. Ansvaret innebærer å identifisere sektorovergripende utfordringer, og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak. IKT-politikken griper på tvers av alle samfunnssektorer, og er en viktig forutsetning for forenkling og effektivisering i offentlig sektor. IKT-politikken bidrar også til å fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og sikre en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling.

Arbeidet med digitalisering av offentlig sektor er både en del av forvaltningspolitikken og en del av den generelle IKT-politikken. Departementet har også et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er departementets fagorgan for forvaltnings- og IKT-politikken i offentlig sektor. Difi skal arbeide for at forvaltningen, gjennom god organisering, ledelse og kompetanseutvikling, kjennetegnes av kvalitet, effektivitet, brukerretting, åpenhet og medvirkning. Difi har en sentral rolle i arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Dette omfatter blant annet arbeid med omstilling, innovasjon, tidstyver, program for bedre styring og ledelse og klart språk.

Difi skal samordne arbeidet med digitalisering i statsforvaltningen. Det innebærer blant annet å ha oppdatert kunnskap om status for digitaliseringen i sektorene, å ta initiativ til tverrgående tiltak og å være en pådriver for virksomhetenes arbeid med digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester.

Direktoratet er fagorgan for forebyggende IKT-sikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet har også ansvar for tilsyn med offentlige og private virksomheter etter forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger.

Difi har ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en formålstjenlig og effektiv måte. Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede faglige ansvaret for offentlige anskaffelser. For nærmere omtale av anskaffelsesområdet vises det til Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Difi forvalter de nasjonale felleskomponentene Digital postkasse til innbyggerne, ID-porten og Kontakt- og reservasjonsregisteret. Difi forvalter også Offentlig elektronisk postjournal (OEP), den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser (Doffin), Norge.no og registeret over åpne, offentlige data (data.norge.no).

Utviklingstrekk og utfordringer

Norge har en stor og velfungerende offentlig sektor. Innbyggerundersøkelsen for 2015 er den tredje i rekken så langt. Difi har regnet om svarene fra undersøkelsen til en gjennomsnittsskår på en skala fra 0 til 100. Det er framgang på mange områder siden 2013. Blant annet gikk inntrykket av hvor gode politiet er opp syv poeng fra 2013 til 2015, og totalt ni poeng fra 2010. Også andre forhold knyttet til politiet har gått fram fra 2013. Det er også vesentlig framgang for Statens vegvesen og sykehusene fra 2013 til 2015.

Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne gjennomgående er tilfredse med det offentlige tjenestetilbudet, og at innbyggerne generelt har tillit til offentlig sektor selv om det er betydelige variasjoner mellom tjenesteområdene. Undersøkelsen viser også at tilfredshet og tillit har økt siden 2013.

Norsk forvaltning skårer høyt på internasjonale rangeringer når det gjelder tema som effektivitet, retts- og forvaltningskultur og kontroll med korrupsjon. Likevel har forvaltningen utfordringer. Utfordringene er dels knyttet til å utvikle en forvaltning som i større grad skaper resultater innen hver sektor, og dels å få forvaltningen til å arbeide bedre på tvers av fag- og ansvarsområder.

Det er stor variasjon i effektivitet innenfor de ulike sektorene. Statlige virksomheter må kontinuerlig arbeide for å sikre at organisering, tjenester og myndighetsutøvelse er tilpasset endringer i samfunnet, og de krav innbyggere og næringsliv stiller til virksomhetene. Et redusert finanspolitisk handlingsrom gjør det stadig viktigere at statsforvaltningen bruker ressursene effektivt.

Produktivitetskommisjonen peker i sin første rapport på at mer og bedre bruk av teknologi vil være avgjørende for økt produktivitet både i offentlig sektor og i næringslivet (NOU 2015: 1). Det er et stort uutnyttet potensial for effektivisering gjennom bruk av IKT. Teknologiutviklingen åpner for nye måter å organisere forvaltningen på, og muliggjør helt nye typer offentlige tjenester. Dette forutsetter omstillingsevne og nært samarbeid med innovasjons- og teknologikompetanse i privat næringsliv. IKT-politikken skal bidra til å løse utfordringer knyttet til produktivitet, omstilling og effektivisering i offentlig sektor og i næringslivet.

Forvaltningen må bli bedre til å styre IKT-prosjektene slik at de i større grad gjennomføres som planlagt, og gir resultater. Lover og regler må tillate digital kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, gjøre det mulig å gjenbruke informasjon og legge til rette for automatisk saksbehandling. Forvaltningens IKT-løsninger må være trygge. Et skiftende trusselbilde gjør det nødvendig å følge nøye med på IKT-sikkerheten i offentlig sektor.

Norge har lykkes på mange områder i arbeidet med å digitalisere offentlige tjenester. Etablerte fellesløsninger som ID-porten og Altinn brukes nå i stort omfang, både når det gjelder antall transaksjoner og antall tjenesteeiere som benytter løsningene. ID-porten hadde over 52 mill. transaksjoner i 2014, en økning på over 12 mill. fra 2013. Ved utgangen av 2014 var 571 tjenester tilgjengelig via ID-porten, en økning på 134 fra 2013. I 2014 ble det gjennomført 36,1 mill. transaksjoner i Altinn. Dette er en økning fra 29,3 mill. transaksjoner i 2013. Bruk av fellesløsninger er en viktig forutsetning for økt digitalisering av offentlige tjenester. A-ordningen, eSøknad for bostøtte og eResept er eksempler på andre sentrale digitale tjenester som representerer en positiv utvikling i digitaliseringen av offentlige tjenester.

Utviklingstakten i Norge har likevel stagnert noe i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med. I United Nationse-Government survey 2014, en sammenlikning av de enkeltes landenes e-forvaltning, rangeres Norge som nummer 13. Dette er en nedgang fra 2012, da Norge var rangert som nummer 8. Lav utbredelse av avanserte digitale tjenester bidrar til at norsk forvaltning skårer relativt lavt. Avanserte tjenester innebærer toveis digital kommunikasjon i forvaltningens kontakt med brukerne og tjenester som er tilpasset den enkelte brukergruppes behov, også på tvers av sektorer.

I EU-kommisjonens eGovernment Benchmark Report blir Norge rangert i gruppen for «modne» land, sammen med Danmark, Finland, Island, Nederland og Sverige. Norge ligger også langt framme internasjonalt når det gjelder befolkningens tilgang til IKT og internett. Digital Agenda for Europe viser blant annet at 89,2 pst. av innbyggerne i Norge var hyppige brukere av internett i 2014. Denne målingen viser videre at 84,7 pst. av innbyggerne har hatt digital kontakt med offentlige myndigheter de siste 12 månedene. Likevel viser innbyggerundersøkelsen for 2015 at kun ca. 50 pst. av innbyggerne mener de største offentlige selvbetjeningsløsningene over nett er gode eller svært gode. Dette tilsier at det er et stort potensial for ytterligere digitalisering og brukerretting av offentlige tjenester.

For å kunne hente ut gevinstene av digitaliseringen i offentlig og privat sektor må befolkningen ha mulighet til å ta i bruk de digitale tjenestene. Befolkningen må blant annet ha den nødvendige digitale basiskompetansen. Selv om store deler av den norske befolkningen er aktive internettbrukere, er det fortsatt ulikheter i digital kompetanse og deltakelse. Ulikhetene er primært knyttet til demografiske faktorer som alder, utdanning, etnisitet og yrkesdeltakelse. Den første målingen av universell utforming av nettsider som tilsynet i Difi har gjennomført, viser at norske virksomheter har en utfordring med å nå målene for universell utforming. Dette gjelder både i privat og offentlig sektor.

De som forvalter IKT-løsninger, må ta hensyn til innbyggernes digitale kompetanse. Tjenestene må være enkle, brukervennlige og tilgjengelige for alle. Og de som ikke deltar digitalt, må ha gode alternativer.

Avansert bruk av IKT kan styrke næringslivets konkurranseevne, fremme innovasjon og øke samfunnets totale produktivitet. Det forutsetter tilstrekkelig tilgang på avansert IKT-kompetanse og høy kvalitet innen forskning og utvikling på feltet. En særskilt utfordring i den sammenheng er mangelfull tilgang på personer med høy kompetanse på IKT-sikkerhet.

Tilgang til åpne, offentlige data er viktig for verdiskaping og innovasjon. Det kan bidra til at private aktører kan utvikle nye tjenester, produkter og forretningsmodeller basert på disse dataene. Selv om det har skjedd en positiv utvikling de senere årene, er det fortsatt mulig å øke mengden av tilgjengelige offentlige data for viderebruk.

Den raske utviklingen innen såkalte stordata gir store muligheter og utfordringer, ikke minst innen personvernet. Næringsliv og offentlig sektor vil ha behov for innsikt og kompetanse for å utnytte potensialet i stordata på en samfunnsnyttig måte.

Deleøkonomi er en ny trend som gjør seg stadig mer gjeldende og utfordrer flere etablerte næringer i for eksempel transport og hotellbransjene. Det er behov for mer kunnskap om hvordan denne utviklingen vil påvirke norsk samfunn og økonomi i årene framover.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen

Forvaltningen skal ha høy tillit i befolkningen, og tilby gode offentlige tjenester. Departementet vil arbeide for å styrke kvalitet, effektivitet, brukerretting, åpenhet og medvirkning i forvaltningen. Enklere regler, mindre byråkrati og mer aktiv bruk av IKT vil skape større frihet i hverdagen, og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Arbeidet skal forankres i sentrale forvaltningsverdier som demokrati, rettsikkerhet, faglig integritet og effektivitet. Arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, herunder jakten på tidstyver i staten, og digitalisering og IKT for produktivitet og bedre tjenester, er også omtalt i del I under pkt. 2.4 En enklere hverdag for folk flest.

Rapport

Innbyggerundersøkelsen 2015 viser at 70 pst. av befolkningen mener det offentlige følger lover og regler, og at innbyggerne behandles med respekt. Mange gir uttrykk for at det offentlige tilbyr tjenester av god kvalitet, gir innbyggerne stor valgfrihet og lytter til innbyggerne. Et flertall (52 pst.) er enige i at det offentlige behandler alle grupper rettferdig. For disse forholdene er innbyggerne mer fornøyde i 2015 enn de var i 2013. Samtidig viser undersøkelsen at andelen innbyggerne som mener det er mye plunder og heft i møte med det offentlige, har økt fra 2013 til 2015 (47 pst.). Kun 43 pst. mener at det offentlige er åpent for innbyggernes innsyn i saker og 30 pst. mener det offentlige bruker ressursene på en effektiv måte. Undersøkelsen viser også at det gjenstår arbeid med klart språk i det offentlige, og at brukerrettingsarbeidet ikke er godt nok.

Et viktig stikkord i fornyingsarbeidet er økt valgfrihet. Som innbyggere bør vi få flere muligheter, både til å delta og til å motta ulike tjenester tilpasset den enkelte ønsker og behov. Private og frivillige skal i større grad kunne levere velferdstjenester innenfor rammen av et offentlig finansiert tilbud. Køer og ventetider skal reduseres ved at brukerne skal få bedre mulighet til å benytte private tilbud for det offentliges regning. Departementet har utarbeidet veilederen Brukervalg i kommunal tjenesteyting for kommuner som vurderer å innføre brukervalg.

Å redusere og fjerne tidstyver dreier seg om å gjøre møtet med offentlig forvaltning enklere for enkeltpersoner, organisasjoner og næringsliv. Færre tidstyver vil spare tid for ansatte, som dermed kan gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv. Oppdraget med å fjerne tidstyver fortsetter i 2015. Dette året har statlige virksomheter fått i oppdrag å jakte på tidstyver som stjeler tid fra brukerne, såkalt «brukerrettede» tidstyver. Statens brukere er både innbyggere, næringsliv, ideelle organisasjoner og kommuner. En klart brukerrettet reform som allerede er innført og som sparer tid og ressurser, er A-ordningen, som gir enklere rapportering for arbeidsgivere.

Regjeringens program for bedre styring og ledelse i forvaltningen, som løper fra april 2014 til april 2017, er godt i gang. Programmet skal gjennom tiltak på fem områder bidra til bedre resultatorientering og gjennomføringskraft i statsforvaltningen. Hovedmålgruppen for programmet er toppledere i departementene og underliggende statlige virksomheter, jf. nærmere omtale i programkategori 13.00. I 2014 og 2015 ble det iverksatt tiltak for å redusere antallet mål i styringen av statlige virksomheter. Departementene og virksomhetene har fått hjelp til å prioritere, både gjennom rådgivning og tiltak knyttet til økt kompetanse. Departementet har tydeliggjort hvilke krav som stilles til statlige ledere. Samtidig har departementet etablert ordninger som skal bidra til lederutvikling for toppledere, økt strategisk IKT-kompetanse og bedre gjennomføring av IKT-prosjekter. Ett av disse tiltakene er tilbud om videreutdanning i etatsstyring ved Universitetet i Oslo.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet arbeider i fellesskap med å utarbeide en revidert utredning av beslutningsgrunnlag for statlige tiltak (utredningsinstruksen). Arbeidet er del av program for bedre styring og ledelse, og formålet er å skaffe forvaltningen et best mulig beslutningsgrunnlag for statlige tiltak. En revidert og forenklet utredningsinstruks med tilhørende veileder skal etter planen foreligge i løpet av 2015. Instruksen skal bli enklere og mer konkret enn tidligere, og det er fastsatt minstekrav til utredning. Det blir videre stilt tydelige krav til at utredningen skal stå i forhold til hvor omfattende tiltaket er, og hvor mange som blir berørt. Samfunnsøkonomisk analyse skal bli brukt i flere saker enn tidligere.

I 2014 ble det gjennomført en ekstern evaluering av Difi. Evalueringen viser at Difi gjennomgående har levert i henhold til konkrete bestillinger og oppgaver i tildelingsbrev og styringsdialog. Evalueringen stiller videre spørsmål ved hvorvidt Difi i tilstrekkelig grad har levert i henhold til departementets mål, og omgivelsenes forventninger om at Difi skal være en strategisk pådriver for endring og fornyelse i forvaltningen og samordning når det gjelder digitalisering i offentlig sektor. Departementet arbeider med oppfølging av evalueringen.

Undersøkelser viser at offentlige oppgaver ikke løses med utgangspunkt i brukernes behov, men i stedet tar utgangspunkt i virksomhetenes behov. Tjenestedesign er en metodikk som har vist seg å være et nyttig verktøy for å styrke innovasjonsarbeidet både i offentlig og privat sektor. Metodikken hjelper virksomhetene med å designe effektive, brukerrettede tjenester. I tjenestedesign er utgangspunktet brukerens behov og opplevelse av tjenesten. Dette gir helt andre løsninger enn dersom man tar utgangspunkt i forvaltningens behov. I 2014 ga departementet tilskudd til Norsk design- og arkitektursenter til Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). Formålet med tilskuddet var å bidra til å øke kompetansen i offentlig sektor om bruk av designbaserte metoder i utformingen av offentlige tjenester og politikk.

Norge utarbeider i løpet av 2015 sin tredje handlingsplan i Open Government Partnership (OGP). Det er opprettet et OGP-råd fra det sivile samfunn som skal gi innspill og være med på å iverksette planen.

Digital postkasse til innbyggerne ble lansert av Difi i slutten av 2014. Prosjektet ble gjennomført som planlagt. I løpet av første halvår av 2015 har NAV, Statens innkrevingssentral, Kreftregisteret og Husbanken tatt løsningen i bruk.

Samarbeidsrådet for styring og koordinering av digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor (Skate) arbeidet i 2014 videre med å etablere felles rammer for de nasjonale felleskomponentene. Under ledelse av Difi har virksomhetene som er representert i Skate utarbeidet et veikart som avklarer behov for fellesløsninger og beskriver hvordan disse behovene kan løses. Skate har fortsatt dette arbeidet i 2015 med konkretisering av målbilder og krav til utvikling av alle fellesløsninger i offentlig sektor.

På informasjonssikkerhetsområdet har Difi utviklet et praktisk rettet veiledningsmateriale i tett dialog med brukerne og andre veiledningsaktører. Felles opplæringstiltak i form av et e-læringsprogram har også vært under utvikling.

Strategier og tiltak

Innenfor Regjeringens program for bedre styring og ledelse vil det i 2016 bli startet opp et utvidet og systematisk opplegg for kompetanseutvikling for ledere i staten. I første omgang vil opplegget rette seg inn mot å styrke IKT-kompetanse for ledergruppene i departementene med virksomhetsledere i deres underliggende virksomheter, og et mer generelt lederutviklingsprogram for toppledergrupper i departementer og statlige virksomheter.

På styringsområdet arbeides det videre med bedre målstyring med færre mål, mindre detaljstyring og tydeligere overordnede prioriteringer blant annet med rådgivning overfor departementer og virksomheter. Et annet tiltak er å vurdere etablering og innretning av systematiske sektoranalyser. I programmet arbeides det også med tiltak for å bedre forvaltningens evne til samordning gjennom læring av god praksis blant annet på styrings- og ledelsesområdet.

Norge vil gjeninntre som medlem av European Institute of Public Administration (EIPA) fra 2016. Formålet med deltakelsen er blant annet bedre samarbeid og mer effektiv bruk av kompetanseutviklingstiltak for å øke EU/EØS-kompetansen i norsk forvaltning.

Data om resultater og effektivitet i offentlig tjenesteproduksjon, og hvor effektivt staten drives, må forbedres. På departementets fagområder vil et helhetlig system med statistikk og indikatorer som viser utviklingen innenfor organisering, ledelse og kompetanse, oversikt over Norges digitale tilstand og digitalisering og brukerretting i offentlig sektor bli etablert i 2016.

For å øke tempoet i digitaliseringen og fornyingen av offentlig sektor vil Regjeringen foreslå flere tiltak. Det vil også bli gjennomført tiltak for bedre samordning av felles infrastruktur, tjenester for digitalisering og fornying av offentlig forvaltning.

En helhetlig og forutsigbar finansieringsordning for små til mellomstore digitaliseringsprosjekter (medfinansieringsordningen) skal gi mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser og bedre tjenester til befolkningen. Medfinansieringsordningen skal forvaltes av Difi, og innebærer at statlige virksomheter kan søke Difi om støtte til deler av prosjektenes investeringskostnader. Ordningen skal prioritere digitaliseringsprosjekter som er lønnsomme og gir mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. I vurderingen av søkerne vil Difi vektlegge virksomhetens plan for realisering av gevinster. Virksomheter med virksomhetsinterne gevinster må tilbakebetale gevinster i tråd med på forhånd vedtatt gevinstrealiseringsplan.

Departementet vil fra 1. januar 2016 etablere et IKT-prosjektråd (Digitaliseringsrådet) som skal gi råd og sikre bedre og mer profesjonell gjennomføring av IKT-prosjekter i staten. Digitaliseringsrådet skal bidra til at færre prosjekter overskrider sine budsjetter, og at gevinster av IKT-prosjekter blir realisert i form av kvalitet for brukerne og effektiv ressursbruk for staten.

Rådet skal gjennomgå beslutningsgrunnlag og styringsdokumenter for planlagte statlige IKT-prosjekter som koster mellom 10 og 750 mill. kroner. Det vil si prosjekter som ikke er pålagt å benytte Finansdepartementets kvalitetssikringsordning. Tiltaket skal bidra til bedre styring og gjennomføring av IKT-prosjekter ved å etablere et rammeverk for systematisk læring og dokumentasjon på tvers i staten. Rådet skal bestå av erfarne prosjektledere fra privat og offentlig sektor samt statlige IKT-direktører og virksomhetsledere. Difi skal være sekretariat for prosjektrådet. Det er frivillig for statlige virksomheter å bruke rådet.

Departementet vil vurdere flere tiltak for å få mer systematisk arbeid med og større oppmerksomhet på gevinstrealisering knyttet til digitaliseringsprosjekter. Det kan kreves særlig innsats for å få til realisering av gevinster ved prosjekter som går på tvers av offentlige virksomheter og sektorer.

Statlige forvaltningsorganer som i dag sender post på papir til innbyggerne, skal ta i bruk Digital postkasse til innbyggere innen første kvartal 2016. Også i 2016 vil det være en prioritert oppgave for Difi å jobbe for at Digital postkasse til innbyggerne tas i bruk, både av tjenesteeiere og innbyggere.

Departementet vil arbeide videre med en helhetlig og langsiktig forvaltning av de nasjonale felleskomponentene. Styring, organisering og finansering av fellesløsninger må bli mer effektiv og forutsigbar. Der det er hensiktsmessig, bør felles behov i stat og kommune løses sammen. Bedre IKT-løsninger i kommunal sektor er en forutsetning for å skape gode tjenester til innbyggere og næringsliv. Bedre informasjonsforvaltning kan øke kvaliteten på offentlige tjenester, styrke sikkerheten og bedre personvernet. I 2016 vil departementet prioritere arbeidet med en helhetlig politikk for informasjonsforvaltning.

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) er en felles publiseringstjeneste på internett for statlige virksomheter som utarbeider elektroniske postjournaler. OEP er et viktig tiltak for å bidra til økt åpenhet og gjennomføring av offentlighetsprinsippet i forvaltningen. OEP sikrer at alle innbyggere har like muligheter til å be om innsyn i offentlige dokumenter. Det er behov for å utvikle en ny OEP-løsning for å ivareta nye krav til informasjonssikkerhet og effektivisere ytterligere arbeidsprosesser og innsynsbehandling i forvaltningen.

Regjeringens ambisjoner for digitalisering av forvaltningen skal gjennomføres innenfor rammene av kravene for informasjonssikkerhet. Arbeidet koordineres gjennom en egen handlingsplan.

Anskaffelsesregelverket er under revisjon, og nye regler ventes vedtatt våren 2016. Det vil derfor være en prioritert oppgave for Difi i 2016 å oppdatere veiledningsmateriell, verktøy og maler slik at det er i tråd med de nye reglene, og slik at handlingsrommet i det nye regelverket synliggjøres. De nye reglene vil stille økte krav til elektronisk kommunikasjon i anskaffelsesprosessene. Det vil være en prioritert oppgave for direktoratet å fortsette arbeidet med digitalisering av anskaffelsesprosessen. Digitalisering skal bidra til bedre regeletterlevelse og forenkling for oppdragsgivere og leverandører.

Det nye regelverket vil også legge bedre til rette for strategisk bruk av offentlige anskaffelser. Difi skal bidra til at oppdragsgivere har nødvendig kunnskap om og verktøy for å kunne ivareta miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, og for å motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Gode anskaffelser forutsetter både en profesjonell bestiller- og leverandørside. Offentlige oppdragsgivere må øke sin kompetanse, utvikle gode prosesser og organisere og følge opp sine innkjøp med sikte på leverandørutvikling og innovasjon. Offentlig sektor trenger god kunnskap om markedet. Samhandling med privat næringsliv er viktig. Det kan bidra til økt konkurranse og at markedet kan levere nye og bedre løsninger til offentlige virksomheters utfordringer.

I løpet av 2016 vil Difi få som oppgave å inngå og forvalte sentrale rammeavtaler på vegne av statlige forvaltningsorganer i sivil sektor. Målet er mer profesjonelle, effektive og enkle innkjøpsprosesser samt bedre og mer gunstige kjøp. Mer kostnadseffektive innkjøp kan oppnås ved at en sentral enhet forhandler vilkårene ved kjøp av standardiserte produkter, i stedet for at en rekke ulike etater gjør den samme jobben hver for seg. Gjennomføringen av anskaffelser er tid- og ressurskrevende, og felles rammeavtaler kan frigjøre ressurser til andre prioriterte oppgaver. Slike avtaler vil innebære en administrativ forenkling, og er et konkret tiltak for å profesjonalisere og effektivisere de offentlige innkjøpsprosessene.

Rammeavtalene skal være obligatoriske for statlige forvaltningsorganer i sivil sektor, men virksomhetene skal ha adgang til fravalg i enkeltkonkurranser. På den måten kan en virksomhet velge ikke å delta i en enkelt avtale hvis den anser denne som ufordelaktig. For å unngå uheldige markedsvirkninger skal det jevnlig utføres markedsanalyser.

Departementet vil fortsette å støtte Nasjonalt program for leverandørutvikling med særlig vekt på innovative og effektive IKT-anskaffelser.

Hovedmål 2 En IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle

Regjeringen vil legge til rette for at Norge utnytter mulighetene bruk av IKT gir for verdiskaping og innovasjon. En viktig del av dette er å sikre digital deltakelse og øke den digitale kompetansen i befolkningen slik at alle kan nyttiggjøre seg mulighetene den økende digitaliseringen av samfunnet skaper for innbyggere og næringsliv.

Rapport

For å bedre kunnskapsgrunnlaget for IKT-politikken har departementet har blant annet sammenstilt et sett med indikatorer – Det Digitale Norge – som skal gi et bilde av utviklingen over tid. Dette skal også gi et bedre grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger og i utforming av IKT-politikken.

I dialog med Kunnskapsdepartementet har departementet fulgt opp en samfunnsøkonomisk analyse knyttet til behovet for og tilgangen til avansert IKT-kompetanse i Norge i framtiden2. Analysen viser at det er en betydelig økning i behovet for IKT-utdannede fram mot 2030. I offentlig sektor gjelder dette særlig innenfor sikkerhet, helse og utdanning. Departementet har også tildelt midler til Norgesuniversitetets satsing på IKT-kompetanse innen høyere utdanning.

Som forvalter av forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger har departementet fulgt opp eksterne utredninger vedrørende forskriftens virkeområde for opplærings- og utdanningssektoren. Departementet har også startet et samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om utarbeidelse av ny handlingsplan for universell utforming hvor IKT er et prioritert område.

Departementet følger opp arbeidet med viderebruk av offentlige data i samarbeid med Difi. Arbeidet har blant annet omfattet implementering av revisjoner i EU-direktivet om viderebruk av offentlig informasjon i norsk rett. Selv om direktivet har blitt forsinket i den offisielle EFTA-prosessen, har departementet i 2014 gjennomført en offentlig høring om forslag til endringer i offentleglova, basert på det vedtatte direktivet. I viderebruksarbeidet har departementet rettet spesiell oppmerksomhet mot fem samfunnsområder som antas å gi store samfunnsøkonomiske gevinster. I perioden har det vært en vesentlig utvikling når det gjelder tilgjengeliggjøring av offentlige geodata og transportdata.

For å identifisere juridiske hindringer mot bruk av skytjenester har departementet identifisert lover og regelverk hvor det kan være behov for tilpasning for bruk av skytjenester. I 2015 har departementet startet arbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for bruk av skytjenester. Den juridiske gjennomgangen har her vært et viktig underlag for utviklingen av strategien.

Strategier og tiltak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeider nå en melding til Stortinget om Regjeringens helhetlige IKT-politikk. Dette skjer i nær dialog med berørte fagdepartementer. Meldingen skal synliggjøre Regjeringens prioriteringer og ambisjonsnivå for hvordan IKT kan støtte forenkling og effektivisering, bidra til økt produktivitet og styrke deltakelse og inkludering. Meldingen vil legge særlig vekt på IKTs rolle i en brukerrettet og effektiv forvaltning. Meldingen skal legges fram for Stortinget i 2016. Meldingen vil også vise til relevante problemstillinger fra produktivitetskommisjonens første rapport.

Norsk mediebarometer 2014 fra SSB viser at stadig flere nordmenn er digitale. Undersøkelsen viser samtidig at 12 pst. av befolkningen mellom 9 og 79 år ikke bruker internett på en gjennomsnittsdag. Undersøkelsen har ikke kartlagt befolkningens digitale kompetanse, men erfaring fra drift av digitale tjenester i offentlig og privat sektor tilsier at flere innbyggere trenger hjelp til å tilegne seg grunnleggende IKT-kompetanse. Regjeringen vil derfor bidra til at alle som ønsker å bruke internett, skal få muligheten til det. Innsatsen skal kanaliseres via det toårige programmet for økt digital deltakelse og kompetanse (Digidel 2017). Digidel 2017 er et tverrsektorielt samarbeid mellom aktører i offentlig sektor, markedsaktører og frivillig sektor. Programmets målgrupper vil være eldre, førstegenerasjons innvandrere, hjemmeværende og de som står utenfor arbeidslivet. Når programmet avsluttes i 2017, skal det ha skjedd en betydelig nedgang i antallet ikke-brukere/svake IKT- og internettbrukere slik det måles i offisiell statistikk fra SSB og ledende fagmiljøer på området.

I samarbeid med Difi vil departementet overvåke teknologisk og internasjonal utvikling innen universell utforming av IKT. Departementet vil vurdere å revidere forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger, blant annet i lys av utredningen om universell utforming av IKT i utdanningssektoren.

Departementets oppmerksomhet på tilgjengeliggjøring og bruk av prioriterte datasett innenfor utvalgte sektorer fortsetter i 2016. Revidert EU-direktiv om viderebruk av offentlige data vil dessuten bli fulgt opp. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil også gjøre lisensieringen av offentlige datasett mer tilpasningsdyktig for de forskjellige behov som finnes i offentlig forvaltning.

Departementet vil legge fram nasjonal strategi for bruk av skytjenester primo 2016. Strategien skal ha med vurderinger av sårbarhet og sikkerhet slik det framkommer av IKT-sårbarhetsutvalgets (Lysne-utvalget) kommende utredning. Med utgangspunkt i strategien vil departementet tilrettelegge for at næringsliv og offentlige aktører i større grad kan ta i bruk skytjenester. Viktige tiltak vil være etablering av et miljø og en nettressurs for veiledning ved anskaffelse av skytjenester. Departementet vil også vurdere ulike modeller for offentlig innkjøp av skytjenester.

Departementet har iverksatt en studie for å kartlegge bruken av stordata og de muligheter og utfordringer som følger med denne bruken. Departementet vil vurdere behovet for en strategi på området, med vekt på offentlig sektor.

Prioriteringer i den nasjonale IKT-politikken blir påvirket av utviklingen internasjonalt. Et eksempel er EUs satsing for å fremme et digitalt indre marked i Europa, herunder å legge til rette for enkel elektronisk kommunikasjon over landegrensene. Norge bidrar i det internasjonale arbeidet på IKT-området, og innsatsen er særlig rettet mot EU og OECD. Norge tar sikte på å delta i EU-fora som vil følge opp EU-kommisjonens strategi for et digitalt indre marked.3 Norge deltar i ulike internasjonale fora og EU-program, blant annet Connecting Europe Facility (CEF), se også omtale under kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram.

Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Direktoratet for forvaltning og IKT skal bidra til å nå målene om at forvaltningen er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen og en IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for direktoratet. Difi er lokalisert i Oslo og Leikanger.

Rapport

Program for bedre styring og ledelse har vært styrende for mye av Difis arbeid med utvikling av offentlig sektor i 2014. Samtidig har Difi gitt viktige bidrag til arbeidet med klart språk, fjerning av tidstyver, innovasjon i offentlig sektor og digital læring. Difi har hatt stor pågang om å gi bistand til andre departementer i deres utviklingsarbeid. Også i 2014 har Difi prioritert direktoratsnivået og spørsmål knyttet til hvordan dette nivået kan tilføre merverdi, og ikke bli et unødig byråkratiserende mellomledd. Et annet sentralt tema for Difis utredninger og rådgivning har vært forvaltningens evne til samhandling og samordning. Gjennom kunnskapsbygging og formidling har Difi identifisert og satt søkelys på sektorovergripende utviklingstrekk og problemstillinger, og foreslått forbedringstiltak. Slik har Difi bidratt til kunnskapsoverføring på tvers i forvaltningen.

Difi forvalter av tre av de nasjonale felleskomponentene. I 2014 utarbeidet Difi en strategi for videre utvikling og forvaltning av ID-porten, i samråd med interessenter og brukere. Digital postkasse til innbyggere ble produksjonssatt i november 2014. I september 2015 hadde over en halv million innbyggere opprettet en digital postkasse.

I 2014 utredet Difi mulige løsninger for meldingsutveksling i offentlig sektor. I 2015 startet Difi arbeidet med en pilotordning for slik meldingsutveksling, i samarbeid med Brønnøysundregistrene og KS. Pilotordningen gjennomføres i tråd med utredningens anbefalinger. Formålet er å prøve ut hvordan eksisterende versjoner av sak/arkivsystem kan tas i bruk for å oppnå rask utbredelse av digital meldingsutveksling, til en lav kostnad.

Difi vurderte for første gang kvaliteten på 52 utvalgte offentlige digitale tjenester i 2014. I undersøkelsen la Difi særlig vekt på gode brukeropplevelser. Resultatet viser at det er behov for å arbeide videre med brukskvaliteten på tjenestene.

I 2014 har direktoratet prioritert å gi virksomhetene veiledning i styring og kontroll med informasjonssikkerhet, jf. krav i eForvaltningsforskriften om at alle virksomheter skal ha internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet fra 2014.

Tilsynet for universell utforming av IKT-løsninger startet tilsynsgjennomføringen i 2014 med tre prøvetilsyn. Dette dannet grunnlaget for utarbeidelse av videre tilsynsstrategi og gjennomføring av ordinære tilsyn i 2015.

Antall aktive offentlige virksomheter på e-handelsplattformen økte med 55 pst. i løpet av 2014. Omsetningen økte fra 7,8 til 10,6 mrd. kroner, og kom både som resultat av nye brukere og økt bruk av eksisterende kunder. Tallene for utvikling i bruk av elektronisk faktura er også gode. Veksten i antall brukere, og vekst i antallet transaksjoner, har vært på omkring 300 pst. i 2014, til mer enn 32 000 mottakere og nærmere 10 millioner fakturatransaksjoner.

Difis veiledning er et viktig virkemiddel for å styrke forvaltningens faglige kompetanse om anskaffelser. Difis hovedkanal ut mot innkjøperne er anskaffelser.no. Portalen hadde i 2014 om lag 130 000 unike besøkende. Tilbudet utvikles kontinuerlig basert på behovene innkjøperne i Norge har.

Difis arbeid med leverandørutvikling og innovasjon er et prioritert område. I 2014 ble det lagt særskilt vekt på å jobbe videre med å utvikle statistikk og styringsdata på anskaffelsesområdet. Dette vil gi ledere nødvendig styringsinformasjon for effektivt å kunne sette mål og styre anskaffelsesområdet i den enkelte virksomhet.

Budsjettforslag

For å effektivisere innkjøp får Difi i 2016 i oppgave å inngå og forvalte sentrale rammeavtaler på vegne av statlige forvaltningsorganer i sivil sektor. Sentrale rammeavtaler kan være aktuelle for kjøp av standard IKT-utstyr og IKT-støttefunksjoner, kontorutstyr og -rekvisita, visse typer konsulenttjenester, men også for nye produkter som for eksempel skytjenester. Enheten opprettes for fire år, og skal evalueres før det tas stilling til videre drift, form og finansiering. Ordningen finansieres gjennom rammeoverføringer fra departementene. Det legges til grunn følgende utgiftsfordeling:

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 12,5 mill. kroner, hvorav 12,1 mill. kroner overføres fra andre departementers budsjettkapitler.

E-fakturaområdet har vært igjennom en etableringsfase for teknisk infrastruktur og etablering av nasjonalt elektronisk handelsformat (EHF) for faktureringsprosesser, og er nå over i en driftsfase med jevnlig oppfølging. Det foreslås derfor å øke posten med 4,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 21, jf. omtale på post 21.

Difi gjennomfører en rekke utviklingsoppgaver av ulik karakter og varighet. Difi ser et behov for å kunne styrke sin evne til å kunne håndtere dette mer helhetlig og effektivt ved bruk av egne ansatte. Skillet mellom faste oppgaver og utviklingsoppgaver er ikke entydig i en virksomhet som Difi. Det foreslås derfor å øke posten med 2 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på post 21, jf. omtale på post 21.

Videre foreslås det en økning på 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 64 for arbeidet Difi gjør som kompetansemiljø for innovasjon, rettet mot kommunene, jf. omtale under kap. 571, post 64.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner som følge av at Difis innsats knyttet til internasjonale oppdrag er redusert i forhold til tidligere år, jf. omtale under kap. 3540 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 04.

Samlet foreslås det en bevilgning på 209,4 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3540, postene 03 og 04, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utgifter til Difis utviklingsoppgaver og IKT-prosjekter. Bevilgningen dekker i tillegg deltakelse i det europeiske prosjektet e-SENS (Electronic Simple European Networked Services). Deltakelsen i prosjektet er delvis finansiert ved refusjoner fra EU, jf. omtale under kap. 3540, post 03.

Budsjettforslag

Difi skal innenfor gjeldende rammer forvalte en ordning på 5 mill. kroner i 2016, som har som formål å øke statlige virksomheters innovasjonsevne, blant annet ved hjelp av tjenestedesign som metode. Ordningen skal bidra til mer effektive og brukerrettede tjenester. Gevinster skal kunne dokumenteres i de konkrete prosjektene. Ordningen skal også bidra til økt erfaring med metodikk for å effektivisere og brukerrette offentlige tjenester. Målgruppen er statlige virksomheter. Det tas sikte på en toårig ordning, som deretter evalueres. Konkrete mål skal defineres ved starten, og måles mot slutten av 2017.

Kostnadene for utvikling av ny løsning for Offentlig elektronisk postjournal (OEP) er anslått til totalt 19,5 mill. kroner, fordelt med 2/3 i 2016 og 1/3 i 2017. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 13 mill. kroner i 2016 til ny OEP.

Posten foreslås økt med 7 mill. kroner til å etablere et sentralt strategisk kompetanseutviklingstilbud til ledere i staten, jf. omtale under programkategori 13.00.

Posten foreslås videre økt med 2,5 mill. kroner til etableringen av Digitaliseringsrådet.

Posten foreslås redusert med 6,5 mill. kroner mot tilsvarende økninger på post 01, jf. omtale på post 01.

Samlet foreslås det en bevilgning på 44,1 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 22 Betaling for bruk av elektronisk ID og Sikker digital posttjeneste

Bevilgingen på posten dekker utgifter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører. På vegne av offentlige virksomheter har Difi inngått avtale med BankID, Buypass og Commfides. Hver gang en innbygger bruker en elektronisk ID utstedt av disse til en offentlig tjeneste, vil det utløse et betalingskrav. Bevilgningsforslaget er basert på forventet volum for den enkelte virksomhet. Kostnadene vil den enkelte virksomhet bli fakturert for, jf. omtale under kap. 3540, post 05.

Posten dekker også utgifter for bruk av Sikker digital posttjeneste til innbyggere, det vil si digital postkasse til innbyggere og kontakt- og reservasjonsregisteret, hvor det er inngått avtale med Digipost og e-Boks, samt kostnader for innlogging til postkassene via ID-porten. Disse kostnadene vil den enkelte virksomhet bli fakturert for, jf. kap. 3540, post 05. Det er mange usikre faktorer som påvirker brukskostnadene for denne tjenesten, og estimatene som bevilgningsforslaget bygger på er derfor usikre.

Budsjettforslag

På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå, og for bruk av Sikker digital posttjeneste i 2016, foreslås det en bevilgning på 14,4 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 05, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 23 Elektronisk ID og Sikker digital posttjeneste, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker drift og videreutvikling av ID-porten og MinID, samt forvaltning av Sikker digital posttjeneste. Bevilgningen skal også dekke arbeidet med å styrke samordningen av de nasjonale felleskomponentene slik at de forvaltes og videreutvikles på en helhetlig måte.

Som en del av oppgavene med å drifte, forvalte og utvikle ID-porten og Sikker digital posttjeneste kan det i noen grad være aktuelt å utføre arbeid for andre offentlige virksomheters regning. Dette gjelder oppgaver knyttet til utvikling av særskilt funksjonalitet etterspurt av en offentlig virksomhet i forbindelse med lansering av en konkret tjeneste og spesifiserte tilleggstjenester som virksomhetene kan bestille etter behov. Denne typen utgifter vil den virksomheten det gjelder bli fakturert for, jf. omtale under kap. 3540, post 06.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 95,9 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 06, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 25 (ny) Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter, kan overføres

Posten er ny. Formålet med bevilgningen er å etablere en ordning som skal delfinansiere små til mellomstore digitaliseringsprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ordningen innebærer at statlige virksomheter kan søke Difi om midler til å dekke deler av de totale investeringskostnadene. Ordningen skal bidra til økt gjennomføring av lønnsomme digitaliseringsprosjekter. Dette vil bidra til en mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og at en større del av de potensielle gevinstene knyttet til digitalisering blir realisert. I vurderingen av søknadene vil Difi vektlegge virksomhetens plan for realisering av gevinster, og virksomheter med virksomhetsinterne gevinster må tilbakebetale gevinster i tråd med på forhånd vedtatt gevinstrealiseringsplan.

Det foreslås en bevilgning på 75 mill. kroner på posten. Det foreslås at stikkordet «kan overføres» tilføyes posten.

Post 71 (ny) Tilskudd til IKT-standardisering

Posten er ny. Tilskudd til IKT-standardisering ble tidligere postert på kap. 541 IKT-politikk, post 74 Tilskudd til IKT-standardisering. Ettersom Difi har fagansvar både for standardisering og informasjonssikkerhet i forvaltningen, vil ansvaret for oppfølgingen av tilskuddet bli overført til Difi.

Standard Norge har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder unntatt elektro-, post- og telestandardisering. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard. Formålet med bevilgningen er å støtte Standard Norge i sitt arbeid med IKT-standardisering generelt og oppfølgingsarbeid innenfor IT-sikkerhetsstandardisering, samt å bidra til kompetanseoverføring på området mellom Standard Norge og forvaltningen.

Standard Norge rapporterer årlig på bruk av tildelte midler, jf. omtale under kap. 541, post 74.

Det foreslås en bevilgning på 772 000 kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon under kap. 541, post 74.

Kap. 3540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Post 03 Diverse inntekter

På posten budsjetteres inntekter knyttet til delvis refusjon fra EU for deltakelse i det internasjonale prosjektet Electronic Simple European Networked Services (e-SENS).

Det foreslås en bevilgning på 3,1 mill. kroner på posten.

Post 04 Internasjonale oppdrag

På posten budsjetteres inntekter for dekning av utgifter Difi har ved å bistå departementer og direktorater i forvaltningsutvikling og institusjonsbygging i andre land. Samlede utgifter på kap. 540, post 01 til dette arbeidet skal ikke overstige inntektene under denne posten.

Difis innsats knyttet til internasjonale oppdrag er fra og med 2015 redusert sammenlignet med tidligere år. Det foreslås en bevilgning på 667 000 kroner på posten.

Post 05 Betaling for bruk av elektronisk ID og Sikker digital posttjeneste

På posten budsjetteres inntekter knyttet til betaling fra offentlige virksomheter for bruk av Sikker digital posttjeneste til innbyggere, kostnader for innlogging til postkassene via ID-porten og betaling for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører, jf. omtale under kap. 540, post 22.

På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå, og for bruk av sikker digital posttjeneste, foreslås det en bevilgning på 14,4 mill. kroner på posten.

Post 06 Betaling for tilleggstjenester knyttet til elektronisk ID og Sikker digital posttjeneste

På posten budsjetteres inntekter knyttet til utviklingsoppdrag og tilleggstjenester Difi gjør på vegne av virksomhetene som benytter ID-porten eller Sikker digital posttjeneste, og hvor utgiftene skal belastes tjenesteeier, jf. omtale under kap. 540, post 23.

Det foreslås en bevilgning på 1,7 mill. kroner på posten.

Kap. 541 IKT-politikk

Post 22 Samordning av IKT- politikken, kan overføres, kan nyttes under kap. 541, post 70

Bevilgningen på posten skal bidra til å nå hovedmålene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen og en IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle. Bevilgningen skal benyttes til gjennomføring av Program for digital deltakelse og kompetanse og videre til oppfølging av den nye stortingsmeldingen om IKT-politikken. Dette vil blant annet omfatte tiltak for styrket samordning av digitaliseringen i offentlig sektor, bedre tilgang på IKT-kompetanse og økt tilgang på offentlige data, samt en bedre informasjonsforvaltning i offentlig sektor. Bevilgningen vil benyttes til politikkutvikling og gjennomføring, med vekt på tverrsektorielle tiltak.

Rapport

Bevilgningen på posten er i 2014 benyttet til blant annet tiltak og utredninger som er forankret i Digital agenda for Norge og arbeidet med digitalisering av offentlig sektor. Av disse kan nevnes kartlegging av behovet for avansert IKT-kompetanse fram mot 2030, samfunnsøkonomisk analyse av tilgangen til geodata, utredning av universell utforming av IKT-løsninger i utdanningssektoren og evaluering av norsk lisens for offentlige data.

Bevilgningen er videre benyttet til bidrag til Medietilsynet knyttet til tiltaksplan for å sikre trygg bruk av internett for barn og unge, som er et spleiselag mellom flere departementer. Det er videre gitt bidrag til SSB til utarbeidelse av IKT-statistikk samt tiltak for å overvåke IKT-utvikling og teknologitrender. Difi fikk tildelt midler for oppfølging av tverrgående digitaliseringstiltak.

Budsjettforslag

Posten foreslås redusert med 2,3 mill. kroner mot en økning på kap. 541, post 70 med 250 000 kroner til Nasjonalt program for leverandørutvikling og 2 mill. kroner til tilskudd til digital deltakelse og kompetanse.

Samlet foreslås det en bevilgning på 7,1 mill. kroner på posten.

Det foreslås at stikkordet «kan nyttes under» tilføyes kap. 541, post 22 og post 70.

Post 70 (ny) Tilskudd til samordning av IKT-politikken, kan nyttes under kap. 541, post 22

Posten er ny. Bevilgningen skal bidra til å nå hovedmålene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen og en IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle.

Tilskudd til digital deltakelse og kompetanse

Formålet med tilskudd til digital deltakelse og kompetanse er å legge til rette for en ekstra innsats knyttet til opplæring i digitale ferdigheter og kompetanse blant de deler av befolkningen som har størst behov.

Driftstilskudd til Seniornett Norge

Det foreslås et driftstilskudd på 3,4 mill. kroner til Seniornett Norge. Med driftstilskuddet til Seniornett Norge ønsker departementet å rette oppmerksomheten mot målgruppen over 65 år. Seniornett Norge er en uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for å styrke den digitale kompetansen gjennom opplærings- og informasjonstiltak. Arbeidet med å få flere over 55 år på nett gjøres både lokalt og nasjonalt, og i samarbeid med andre aktører.

Tilskuddsordning digital deltakelse og kompetanse

De foreslås etablert en ny tilskuddordning på 2 mill. kroner i forbindelse med gjennomføringen av Digidel 2017.

Tilskuddsordningen skal bidra til at eksterne aktører gir opplæring og bidrar til kunnskapsheving hos innbyggere med lav digital deltakelse og digital kompetanse. Aktuelle målgrupper er offentlige og frivillige virksomheter, organisasjoner, bibliotek og andre som ønsker å holde kurs i digital kompetanse for ulike målgrupper.

Kriterier for måloppnåelse vil være en reduksjon i antallet svake brukere og ikke-brukere av digitale verktøy blant de over 65 år, og andre grupper i samfunnet som har lav digital kompetanse. Kriteriene for tildeling av tilskudd skal bidra til å understøtte hovedmål og målindikator slik dette er definert i programbeskrivelsen for Digidel 2017.

Kravene til bruk av tilskuddet vil framkomme i tilskuddsbrevene. Tilskuddsmottakerne skal levere rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

Tilskudd til Program for leverandørutvikling (NHO)

Formålet med tilskuddet er å støtte opp om leverandørprogrammets formål, som blant annet er å gi praktisk bistand til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme anskaffelser med bedre tjenester, effektivisering av offentlig sektor og lønnsom næringsutvikling som resultat. Det foreslås et tilskudd på 0,5 mill. kroner.

Det er et mål at innovative offentlige anskaffelsesprosesser blir innarbeidet som varig praksis i både kommuner, regioner, statlige etater og i næringslivet. Programmet kan vise til svært gode resultater, og en læringsoverføring i innovative anskaffelser fra dem som har tatt det i bruk.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 5,9 mill. kroner på posten mot en reduksjon på 2,3 mill. kroner på post 22, en reduksjon på 3,4 mill. kroner på post 73 og en reduksjon på 250 000 kroner under kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling, post 72.

Det foreslås at stikkordet «kan nyttes under» tilføyes kap. 541, post 22 og post 70.

Post 71 Tilskudd til fri programvare

Bevilgningen på posten ble gitt som driftstilskudd til Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Midlene ble benyttet til senterets drift, samt gjennomføring av tiltak og aktiviteter for å fremme bruk av og kompetanse om fri programvare i offentlig sektor og privat næringsliv. Driftstilskuddet ble ikke videreført i 2015, og eierne har besluttet å avvikle senteret.

Post 73 Tilskudd til digital kompetanse

Bevilgningen på posten foreslås flyttet til kap. 541, post 70.

Bevilgningen ble i 2014 tildelt Seniornett Norge for å styrke eldres kompetanse og deltakelse på nett. Seniornett rapporterer på bruk av midlene gjennom årsrapport og revisorgodkjent regnskap. Foreningen har nå ca. 9 000 medlemmer, og over 200 lokallag. Seniornett har gjennomført opplæringstiltak for ca. 25 000 seniorer i 2014.

Post 74 Tilskudd til IKT-standardisering

Bevilgningen på posten foreslås flyttet til kap. 540, post 71.

I 2014 har Standard Norge bidratt i Difis standardiseringsarbeid, blant annet i standardiseringsrådet, og fulgt opp arbeidet med grunnlagsstandarder for IKT. Standard Norge har særlig arbeidet med informasjonssikkerhet, blant annet knyttet til personidentifisering, styringssystem for informasjonssikring og Cyber Security.

Kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

Bevilgningene på postene under kapitlet skal bidra til å nå hovedmålene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen og en IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle.

Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer, jf. Regjeringens strategi for samarbeidet med EU 2014–2017 Norge i Europa. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift for fire nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene. De norske nasjonale ekspertene innenfor IKT-politikken er knyttet til arbeidet med digitalisering av offentlig forvaltning og arbeidet med utforming og samordning av IKT-politikken i EU.

Budsjettforslag

Posten foreslås økt med 1,1 mill. kroner til 5,6 mill. kroner som følge av at Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtar ansvaret for en nasjonal ekspert for Safer Internet under CEF Digital.

Post 70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres

Forslaget til bevilgning gjelder EU-programmer som Norge tar del i etter EØS-avtalen og som er knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Bevilgningsforslaget dekker programkontingenter og andre utgifter til EU-program samt etterslep fra avsluttede EU-programmer. Beløpet er basert på budsjettanslag fra EU-kommisjonen og EFTA.

Programmet Interoperability Solutions for European Public Administrations (2010–2015) (ISA) har bidratt til at elektroniske løsninger understøtter samhandling mellom europeiske forvaltningsorganer.

Programmet Connecting Europe Facility (CEF) løper fra 2014–2020 og har tre deler. Norges deltakelse er begrenset til områdene bredbånd og digitale tjenester, samlet i programdelen CEF Digital. Programmet gir finansiell støtte til prosjekter som bidrar til utviklingen av grenseoverskridende digital infrastruktur for utveksling av data, informasjon og tjenester. CEF Digital gir støtte til utvikling og drift av felleskomponenter på europeisk nivå og til nasjonale oppkoplinger mot slik infrastruktur.

Rapport

Norge har deltatt i programmet CEF Digital siden juni 2014. Programmet implementerer og sørger for drift av en rekke grensekryssende digitale tjenester. Tjenestene forenkler og effektiviserer trygg utveksling av data mellom myndigheter, næringsliv og privatpersoner i Europa. Programmet har også en mindre komponent som bidrar til bredbåndsutbygging. Difi er nasjonalt kontaktpunkt for programmet og driver profilerings- og mobiliseringsarbeid samt koordinerer og fremmer norske interesser i programmet. ISA-programmet har i 2014 understøttet fellesløsninger for samarbeid mellom europeiske land, herunder et nettverk (sTesta) for sikker utveksling av informasjon mellom administrasjoner i EØS-området.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 18,8 mill. kroner til å dekke kontingenten til CEF Digital i 2016. Det foreslås videre en bevilgning på 18,1 mill. kroner til etterslep etter avsluttede programmer som CIP IKT og ISA. Bevilgningsforslaget er basert på foreløpige anslag fra EU-kommisjonen, og det er knyttet stor usikkerhet til beløpene. De endelige kontingentkravene fra Kommisjonen kan avvike fra den fordelingen som er angitt.

Samlet foreslås en bevilgning på 36,9 mill. kroner på posten.

Programkategori 13.45 Personvern

Utgifter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Programkategorien omfatter bevilgninger til Datatilsynet og Personvernnemnda. Personopplysningsvern, som personopplysningsloven søker å ivareta, og vern av den personlige integritet, privatliv og familieliv, er grunnleggende og nødvendige verdier i et demokratisk samfunn. Noen prinsipper står sentralt i oppbyggingen og etterlevelsen av personvernlovgivningen:

• Personopplysninger kan bare samles inn og brukes til klart definerte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet.

• Registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på frivillig og informert samtykke. Pliktig registrering av personopplysninger i offentlige registre skal ha hjemmel i lov.

• Alle har rett til å få opplyst om det er frivillig eller obligatorisk å gi fra seg personopplysninger, hvilket formål opplysningene skal brukes til og om de vil bli utlevert til andre.

• Den som behandler personopplysninger, skal informere og bistå de registrerte i å få innsyn i opplysningene som er lagret, hva de brukes til og hvor de er hentet fra.

• Registrerte personopplysninger skal være korrekte. Uriktige opplysninger skal rettes, slettes eller sperres. Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, skal slettes.

• Informasjonssikkerhet skal ivaretas. Systemer og rutiner for ivaretakelse av personvernregelverket skal dokumenteres (internkontroll).

• Når nye teknologiske løsninger utvikles og tas i bruk, skal det legges vekt på personvernvennlige alternativer og innebygd personvern.

Utviklingstrekk og utfordringer

Innbyggernes aktiviteter genererer enorme datamengder, omtalt som big data, eller stordata. Informasjonen kan sammenstilles og analyseres og gi verdifull kunnskap. Enkel og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til ivaretakelsen av personvernet. Derfor er det viktig å drøfte personvernspørsmål tidlig i utrednings- og planprosesser. Ny teknologi gir samtidig muligheter for å ivareta personvernhensyn på nye måter. Denne teknologien kan brukes for å håndtere de utfordringene registrering og behandling av personopplysninger kan by på. Innebygd personvern innebærer at løsninger designes slik at personvernhensyn ivaretas.

Forvaltningens kommunikasjon med innbyggerne foregår i økende grad elektronisk. Stadig flere avgjørelser fattes av elektroniske systemer. Systemene må være stabile, pålitelige og personvernvennlige, slik at innbyggerne kan ha tillit til dem. Uten tillit vil innbyggerne kunne vegre seg mot elektronisk samhandling med forvaltningen og næringslivet.

Internasjonal informasjonsutveksling øker kraftig. Grenseoverskridende personvernutfordringer må løses i samarbeid mellom landene. Internasjonalt personvernregelverk er i endring. Regjeringen deltar aktivt i denne regelmoderniseringen. Det viktigste arbeidet på området er revisjonen av EUs personvernregelverk. Det gjeldende personverndirektivet erstattes i løpet av noen få år av en forordning om behandling av personopplysninger. Forordningen skal bidra til et mer harmonisert personvernregelverk i EU- og EØS-området, og vil få stor betydning for utviklingen av personvernet internasjonalt.

Siden personopplysningsloven ble vedtatt i 2000 har den teknologiske utviklingen vært enorm. Dette byr på utfordringer når regelverket skal anvendes. Loven er fortsatt et godt verktøy for ivaretakelse av grunnleggende personvernrettigheter. Samtidig avdekker Datatilsynets tilsynsvirksomhet betydelige avvik fra reglene. Dette skyldes trolig dels manglende kjennskap til reglene og dels manglende kunnskap om hvordan reglene kan etterleves. I påvente av en revisjon av personopplysningsloven, vil Regjeringen utnytte potensialet som ligger i gjeldende regelverk, og medvirke til at Datatilsynet settes i stand til å ivareta sine oppgaver på en god måte.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Et godt personvern for alle

Personvernhensyn gjør seg gjeldende på alle områder der personopplysninger samles inn og behandles. Personopplysningsreglene, som finnes både i personopplysningsloven med forskrifter og i særlovgivning, skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket ved behandling av personopplysninger, og ivareta enkeltindividets personlige integritet. Kjennskap til og forståelse for reglene er derfor svært viktig. Departementets arbeid skal støtte opp om Datatilsynets målrettede aktiviteter.

Rapport

Personvern stilles i mange sammenhenger opp mot behovet for trygghet og sikkerhet i samfunnet. Slik polarisering er lite heldig. Oppmerksomhet om personvernspørsmål er likevel positivt, fordi det bidrar til å sette spørsmålene på dagsorden, og gir grunnlag for refleksjon og debatt. Det er imidlertid vanskelig å måle den generelle utviklingen for personvernet over tid.

For å skape bevissthet om personvern og sikre at reglene etterleves i offentlig sektor, har departementet utgitt en veileder om etterlevelse av personopplysningsregelverkets regler om innsyn og informasjon. Departementet har også publisert et sett retningslinjer om logging av oppslag i større offentlige og private registre og innsyn for de registrerte i slike logger.

Strategier og tiltak

Et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans skal sikre at personvernet ivaretas på en forsvarlig måte. Både offentlige og private virksomheter har ansvar for å handle i samsvar med gjeldende personvernlovgivning. Hensynet til effektivitet og informasjonsutveksling må balanseres med hensynet til personvern. Jo tidligere personvernhensyn identifiseres og veies mot andre hensyn, jo enklere er det å finne en god balanse mellom ulike interesser. Departementet vil fortsette å arbeide for at personvern skal være et relevant tema tidlig i utredningsprosesser, og for at offentlige virksomheter skal legge prinsippet om innebygd personvern til grunn i arbeider der dette er relevant.

Departementet deltar i nasjonalt og internasjonalt arbeid for å legge til rette for et oppdatert regelverk som på en god måte ivaretar den enkeltes personvern ved behandling av personopplysninger.

For å nå hovedmålet, har departementet pekt ut fire delmål for 2016. Delmålene gir på ulikt vis uttrykk for Datatilsynets lovpålagte oppgaver, og tilsynet vil ta i bruk en rekke ulike virkemidler for å nå målene.

Kap. 545 Datatilsynet

Datatilsynet fører tilsyn etter personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem (SIS-loven). Gjennom tilsyn, saksbehandling og andre tiltak skal Datatilsynet kontrollere at regelverket blir fulgt og at feil og mangler rettes. Datatilsynet skal informere om utviklingen for personvernet i samfunnet og om aktuelle personvernrelaterte problemstillinger, bidra med kunnskap til en opplyst debatt om sentrale personvernspørsmål og gi råd til befolkningen, private virksomheter og offentlig forvaltning. Datatilsynet er både forvaltnings- og tilsynsorgan, samtidig som det har en ombudsrolle. Forvaltnings- og tilsynsrollen krever medarbeidere som opptrer med objektivitet. Ombudsrollen krever at det tas tydelig stilling i personvernspørsmål.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter for Datatilsynet.

Rapport

Oppmerksomheten om personvern er stor, og stadig flere gir uttrykk for at personvern er en viktig verdi. Datatilsynet har som målsetting å gjøre personvern mer kjent og forståelig.

I samsvar med tildelingsbrevet har Datatilsynet prioritert arbeid med personvern i helsesektoren, skole- og utdanningssektoren og justissektoren. Kommunikasjon har vært det dominerende virkemiddelet for å øke kjennskap til lovfestede plikter og rettigheter og ved utøvelse av virksomhetens ombudsrolle. Datatilsynet besvarte dessuten over 9 000 henvendelser om personvern fra borgere og virksomheter.

Datatilsynet har arbeidet aktivt for å fremme innebygd personvern. I 2014 har det vært stor interesse for å inkludere personvernvurderinger tidlig i nye teknologiske løsninger. Dette er kostnadseffektivt og gir bedre personvern for alle.

Datatilsynet har benyttet tilsyn strategisk for å avklare praksis og skape oppmerksomhet om kravene i regelverket. Tilsyn hos enkeltaktører bidrar til oppmerksomhet om personvern i store deler av den sektoren tilsynsobjektet tilhører. I 2014 ble det gjennomført 68 tilsyn. I tillegg kommer bruk av kontrollfullmaktene i annen saksbehandling, til sammen 246 saker, og enkelte etterkontroller. Datatilsynet ser systematiske avvik i offentlig sektor og utdanningssektoren knyttet til internkontroll, informasjonssikkerhet og etablering av databehandleravtaler.

Datatilsynet har i 2014 deltatt aktivt i internasjonalt personvernarbeid. Blant annet ble Datatilsynets rapport om temaet «Big Data og personvern» lagt til grunn da den internasjonale personvernkonferansen vedtok en resolusjon om temaet.

I arbeidet med å digitalisere offentlig sektor er det igangsatt en rekke prosjekter, fra digital postkasse til borgerkort. Det er viktig å ivareta personvernet i disse prosessene. Erfaringen fra 2014 er at det er et betydelig ønske om å rådføre seg med Datatilsynet, og tilsynet har prioritert å delta i slikt arbeid.

Budsjettforslag

Det foreslås at posten økes med 7,5 mill. kroner for å dekke Datatilsynets arbeid med å forberede gjennomføring av nytt personvernregelverk. Videre foreslås posten økt med 1 mill. kroner for å kompensere for et for høyt uttrekk av merverdiavgift i 2015. Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønnskompensasjon foreslås bevilgningen økt med til sammen 8,4 mill. kroner til 45,7 mill. kroner.

Kap. 546 Personvernnemnda

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet. Nemnda har sju medlemmer som er oppnevnt for fire år. Leder og nestleder oppnevnes av Stortinget, mens de øvrige medlemmer oppnevnes av Kongen i statsråd. Medlemmer for perioden 2013–2016 ble oppnevnt høsten 2012. Nemnda er sammensatt med variert kompetanse og er godt rustet til å foreta krevende avveininger mellom personvern og andre viktige samfunnshensyn.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til nemndas sekretariat, som har én stilling, og godtgjørelse til medlemmene.

I 2014 mottok Personvernnemnda 25 klagesaker, hvorav 12 ble ferdigbehandlet i 2014. I tillegg avgjorde nemnda 14 saker som kom inn i 2013. Klager fikk helt eller delvis medhold i 11 av de 26 ferdigbehandlede sakene. Dette er en høyere omgjøringsandel enn året før, men må likevel sies å være lavt sett i forhold til at Datatilsynet fattet 525 vedtak i 2014. Alle Personvernnemndas vedtak publiseres på nemndas nettsider og på Lovdata.

Et økende antall klagesaker gjelder Datatilsynets prioritering av saker. Nemnda har også behandlet flere krevende saker om plassering av behandlingsansvar, spørsmål som er helt grunnleggende for praktisering av personvernregelverket. I meldingsåret har dessuten kameraovervåking i ulike former igjen har vært tema i flere klagesaker. Nemnda peker på at den voksende oppmerksomheten om personvern i samfunnet medfører økt press på både Datatilsynets og Personvernnemndas ressurser.

Det foreslås en bevilgning på 1,9 mill. kroner på posten, en nominell videreføring fra 2015.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

Regjeringen vil legge grunnlaget for å styrke vekstkraften og sikre gode levekår i alle deler av landet. Regjeringen fornyer regionalpolitikken gjennom en bredere tilnærming, hvor utvikling av samspillet mellom byene og regionene omkring og bedring av næringslivets generelle rammebetingelser prioriteres. Videre målrettes den distriktspolitiske innsatsen ved å prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak.

Regjeringen har økt satsingen på en rekke tiltak som styrker næringsliv og arbeidsplasser i alle deler av landet. Satsingen på infrastruktur, forskning og vekstfremmende skattelettelser er økt. Om lag 240 mill. kroner fra programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk er omprioritert for å gi rom for blant annet en økt satsing på 200 mill. kroner til fylkesveier, se omtale under kapittel 3. Samlet bidrar dette til å styrke rammebetingelsene for bedrifter og arbeidsplasser innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for utvikling og oppfølging av de regional- og distriktspolitiske målene: opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, nytte de menneskelige og naturgitte ressursene i hele landet for størst mulig nasjonal verdiskaping, sikre likeverdige levekår og å gi alle reell frihet til å bosette seg der de vil. Departementet har et særlig ansvar for å bidra til å utløse verdiskapingspotensialet i områder der geografiske og demografiske forutsetninger gir utfordringer for vekst og utvikling.

Hoveddelen av midlene under programkategori 13.50 blir overført til fylkeskommunene, som har ansvar for å fremme verdiskaping og regional utvikling i sine fylker. Utfordringer og muligheter varierer, og fylkeskommunene prioriterer innsatsen ut fra regionale mål og strategier innenfor nasjonale føringer. Regionale mål og strategier skal utvikles i forpliktende partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Bedrifts- og næringsrettede tiltak skal prioriteres. Alle fylkeskommunene mottar regionale utviklingsmidler. Fylkeskommunene har også et stort engasjement i internasjonalt samarbeid, for eksempel via Interreg (EUs territorielle samarbeid). Kommunene har en viktig rolle i arbeidet med å utvikle attraktive lokalsamfunn og å legge til rette for næringsliv og arbeidsplasser.

De nasjonale virkemiddelaktørene har en sentral rolle i arbeidet med å realisere målene i regional- og distriktspolitikken. Med regional tilstedeværelse og innsikt skal Innovasjon Norge utløse samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling basert på regioners næringsmessige muligheter. Innovasjon Norge skal delta aktivt i utviklingen av regionale strategier med særlig sikte på å få fram flere gode gründere, vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer. Siva skal gjennom fysisk og organisatorisk infrastruktur utvikle oppstartsmiljø og bedriftsfellesskap. Norges forskningsråd (Forskningsrådet) skal arbeide for økt forskningsbasert verdiskaping i næringslivet. Forskningsrådet skal styrke de regionale innovasjonssystemene og stimulere til økt bruk av forskning i bredden av norsk næringsliv. Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) skal bidra til å nå regional- og distriktspolitiske mål gjennom å hente inn, systematisere og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap om lokal samfunnsutvikling.

En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder og sektorer. Et forutsigbart skattesystem som fremmer vekst, god infrastruktur, tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse og kapital som styrker konkurransekraften i norsk næringsliv er viktige eksempler. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en viktig samordningsrolle, som innebærer å påvirke og sørge for at de ulike sektorenes prioriteringer og tiltak gir best mulig vilkår for regional utvikling. De respektive fagdepartementene er ansvarlige for utvikling og gjennomføring av politikken innen sin sektor, mens kommunene har ansvar for å sikre gode levekår og et likeverdig tjenestetilbud lokalt. Vedlegg 1.1 gir en oversikt over virkemidler under andre politikkområder som enten er begrunnet i regional- og distriktspolitiske mål eller som har stor betydning for regional utvikling. Departementet har også det overordnede ansvaret for å følge opp den statlige lokaliseringspolitikken. Et formål med lokaliseringspolitikken er at statlige arbeidsplasser skal bidra til utvikling av robuste arbeidsmarkeder i alle deler av landet.

Utviklingstrekk

Sterk befolkningsvekst

Norge har i flere år hatt sterk befolkningsvekst. Dette skyldes i stor grad høy arbeidsinnvandring. Innvandringen har vært viktig for verdiskapingen over hele landet. Veksten i folketallet er sterkest i storbyregionene og fører til press på boligbygging, transport og offentlige tjenester. Befolkningsøkningen skyldes også høye fødselstall. Flytting innenlands har begrenset betydning for folketallsutviklingen på tvers av regioner.

Omstilling og økende ledighet

I dag kan vi se nye omstillingsutfordringer i næringslivet blant annet som følge av redusert oljepris. Oljenæringen vil fortsatt være en viktig næring for Norge. Men omstillingen skaper også muligheter for å fremskynde det grønne skiftet, og overgang til lavutslippssamfunnet. Lavere aktivitet i petroleumsbasert næringsvirksomhet, inkludert leverandørindustrien, har gitt økende ledighetstall på Sør-Vestlandet og i Trøndelag. I august 2015 varierte andelen helt ledige og på arbeidsmarkedstiltak fra 2,1 pst. i Sogn og Fjordane til 4,6 pst. i Aust-Agder. Samtidig pågår en rekke strukturendringer i offentlig sektor for å trygge viktige velferdstjenester for framtiden.

Utfordringer

Regionale forskjeller i utfordringer og forutsetninger for vekst

Hvilke muligheter regionene har og hvor verdiskapingspotensialet ligger, varierer mellom bransjer og fra sted til sted. Større arbeidsmarkeder har vanligvis bedre tilgang på personer med ulike og høyere utdanninger, de fleste forsknings- og utdanningsinstitusjonene er lokalisert her og kapital- og finansieringsmiljøer er sterkere representert. Samtidig befinner store deler av vårt globaliserte og eksportorienterte næringsliv seg utenfor de store arbeidsmarkedene. Dette næringslivet er viktig for utviklingen av nærliggende byer fordi sektorer som for eksempel forretningsmessig tjenesteyting leverer tjenester til slike bedrifter. I distriktsområder kan potensialet for ny lønnsom forretning ofte være stort, men terskelen for å etablere ny virksomhet kan være høyere enn i mer sentrale områder. Slike forskjeller kan forklares med næringsstruktur, små miljøer, store avstander og mindre markeder. Hovedmål 1 og 2, og i noe grad hovedmål 3, retter seg mot disse problemstillingene, jf. tabell 6.8.

Tilgang på kapital

Det er svakere tilgang på risikokapital i distriktsområder på grunn av lange avstander til investorer og banker med riktig kompetanse til å vurdere risikoen i prosjektene (Menon, 2015). Opplevd risiko er særlig stor der annenhåndsverdien på pant (som eiendom, bygg og maskiner) er lav. I de delene av landet der kapitalmarkedene ikke fungerer godt, vil en kombinasjon av generelle vekstfremmende skattelettelser og målrettede låne- og tilskuddsordninger utløse gode innovasjons- og investeringsprosjekter. Hovedmål 1 retter seg mot disse problemstillingene, jf. tabell 6.8.

Tilgang på relevant kunnskap og kompetanse i regionale arbeidsmarkeder

Arbeidskraft med relevant kompetanse er avgjørende for å sikre verdiskaping og vekst i næringslivet i alle deler av landet. For næringsliv og offentlig tjenesteproduksjon i distriktsområder er det ofte en utfordring å rekruttere personer med relevant kompetanse. Mer sentrumsnære, kunnskapsintensive bedrifter investerer mer i kompetanseutvikling enn andre private virksomheter. Geografisk avstand mellom bedrifter og relevante utdanningsinstitusjoner kan gjøre det ekstra krevende å heve kompetansenivået til de ansatte. Kompetansen til innvandrere anvendes ikke godt nok (NIBR, 2015). Da utfordringene varierer, må politikken og virkemidlene tilpasses og baseres på regionale strategier. OECD peker i Skills Strategy for Norge (2014) på at det er behov for bedre koordinering mellom ulike sektorer og forvaltningsnivå. Hovedmål 1 og 2 retter seg mot disse problemstillingene, jf. tabell 6.8.

Manglende samhandling mellom byer og omland hemmer utvikling av hele regioner

Regioner med vekst har som regel både et sterkt regionsenter (by) og et sterkt næringsliv i omlandet. Samhandlingen mellom by og omland er sentral for å utnytte potensialet for økonomisk vekst i hele regionen. I mange regioner er fravær av slik samhandling til hinder for verdiskaping og vekst. Samhandling kan skje på flere måter. Eksempler fra regioner som lykkes er å knytte sammen arbeidsmarkedet gjennom samarbeid om arealdisponering, felles planer for privat og offentlig transport og å styrke nettverk og samarbeid i næringslivet. Hovedmål 1 og 2 retter seg mot disse problemstillingene, jf. tabell 6.8.

Attraktive lokalsamfunn

Mange lokalsamfunn opplever utfordringer med å skaffe kompetent arbeidskraft. Attraktive lokalsamfunn er avgjørende for å sikre næringslivet tilgang på kompetanse. Bo- og flyttemotivundersøkelsen (NIBR, 2008) viser at tilgangen til arbeid betyr mindre enn tidligere for folks bo- og flyttevalg. Stedstilhørighet, sosialt miljø og fysisk miljø har fått økt betydning. Mange distriktskommuner er avhengige av innvandring for å sikre tjenester for befolkningen og et aktivt næringsliv. Ressursene og kompetansen til innvandrere kan gi viktige impulser til utvikling av små arbeidsmarkeder med mangel på arbeidskraft og entreprenører. Få kommuner jobber aktivt med å gjøre kommunen sin attraktiv som bosted for arbeidsinnvandrere (Møreforskning, 2014). Hovedmål 3, og i noe grad hovedmål 2, retter seg mot disse problemstillingene, jf. tabell 6.8.

Lav ressursutnyttelse i utmark og fjellområder

Utmarksbaserte næringer er viktige i mange norske distriktskommuner, og næringsgrunnlaget er i stor grad knyttet til primærnæringer. Lange avstander og spredt bosetting gjør at potensialet for verdiskaping basert på naturressurser i utmark og fjellområder ikke blir godt nok utnyttet. Store arealer i fjellområdene er vernet etter Naturmangfoldsloven. Utmarksforvaltningen er kompleks. Mange sektorer er involvert i nasjonal og lokal forvaltning av utmarksområder. Regjeringen vil derfor forenkle utmarksforvaltningen. Avveininger mellom ulike sektorinteresser kan være vanskelige, spesielt i randområder til verneområder og hensynssoner for vern. Hovedmål 3, og i noe grad hovedmål 2, retter seg mot disse problemstillingene, jf. tabell 6.8.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Bruk av midler under programkategorien skal være geografisk differensiert og i hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet4. Midlene skal være utløsende for gode prosjekter og for finansiering fra andre private og offentlige aktører.

Nord-Norge er et prioritert område. Den samlede regionalpolitiske innsatsen i landsdelen skal utløse verdiskapingspotensialet og er en viktig del av Regjeringens nordområdepolitikk.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger vekt på at søknader vurderes ut ifra kvaliteten på de prosjektene det søkes støtte til. Innen disse rammene har departementet en målsetting om at minst 40 pst. av de direkte bedriftsrettede virkemidlene skal nå frem til kvinner.

Hovedmål 1 Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv

Departementet vil styrke konkurransekraften for etablerte bedrifter, utvikle lokale og regionale næringsmiljøer, øke antall lønnsomme etableringer og sikre at EØS-regelverket gir handlingsrom for nasjonal nærings- og regionalpolitisk innsats.

Rapport

I 2014 ble det gitt tilsagn om 1 329 mill. kroner til tiltak under hovedmål 1, det vil si 55,4 pst. av programkategori 13.50. Av dette ble 80 pst. gitt over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. De resterende 20 pst. ble gitt over kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling og post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling. Se vedlegg 1.

Fylkeskommunene har i 2014 prioritert midler til nasjonale virkemiddelaktører som forvalter sentrale bedrifts- og næringsrettet virkemidler. Hovedmål 1 ble andelsmessig prioritert høyere blant virkemiddelaktørene i 2014 sammenliknet med 2013.

Henholdsvis 39, 34 og 27 pst. ble benyttet til tiltak som skal bidra til å nå delmål 1.1, 1.2 og 1.3. Fordelingen mellom delmålene er stabil over tid. Til sammen 80 pst. av midlene ble brukt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Om lag 37 pst. ble benyttet i småsenterregioner og spredtbygde områder, og 50 pst. av midlene ble benyttet i små og mellomstore byregioner. Videre ble 10 pst. av midlene benyttet i storbyregioner, mens 3 pst. var geografisk ufordelt.

Innovasjon Norge forvaltet totalt 761 mill. kroner, tilsvarende 57 pst. av alle midlene som gikk til hovedmål 1 i 2014. Av dette var 90 pst. direkte bedriftsstøtte, blant annet i form av bedriftsutviklings- og investeringstilskudd og etablerertilskudd. Fylkeskommunene forvaltet 310 mill. kroner (23 pst.) av midlene til hovedmål 1 i 2014. Resten av midlene ble forvaltet av kommuner og regionråd (11 pst.), og Siva, Forskningsrådet og departementet (til sammen 9 pst.).

Et eksempel på innsats innenfor hovedmål 1 er Hedmark fylkeskommunes arbeid med å støtte opp om de tradisjonelle næringene i fylket. Midlene har bidratt til å utvikle og videreutvikle nettverk/klynger innenfor trenæringene, bioteknologi og industrinettverk, etablererkurs og tilgang på inkubatortilbud gjennom Hedmark Kunnskapspark.

Innovasjon Norges årsrapport for 2014 viser gode resultater og effekter av innsatsen på departementets område. Analyser fra SSB viser at bedriftene som har fått et tilskudd eller en tjeneste av Innovasjon Norge finansiert av regionale utviklingsmidler, har gjennomsnittlig 5,3 prosentpoeng høyere vekst i verdiskapingen sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har mottatt støtte. Analysene viser også at midlene som Innovasjon Norge forvalter utløser om lag det firedobbelte i annen kapital til prosjektene.

Innovasjon Norge rapporterer at andelen kvinnerettede prosjekter har gått ned fra 40 til 35 pst.

Årsrapporten fra Siva for 2014 viser at bedriftene i både inkubasjons- og næringshageprogrammet har hatt en vekst i omsetning og verdiskaping fra 2013 til 2014. Nesten ni av ti bedrifter i Næringshageprogrammet hadde en positiv vekst i verdiskaping og seks av ti hadde vekst i omsetningen. For inkubasjonsbedriftene hadde seks av ti bedrifter økning i verdiskapingen og nesten sju av ti bedrifter hadde økning i omsetningen. Siva har i 2015 fått anledning til å omdisponere inntil 30 mill. kroner til en ekstra satsing på Næringshageprogrammet.

I 2014 satte Forskningsrådet i gang tredje periode av Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI 2014 til 2016). VRI er en satsing på FoU-basert innovasjon, gjennom samhandling mellom ulike kunnskapsmiljø, næringsliv og offentlige myndigheter regionalt. Det ble satt i gang 15 regionale samhandlingsprosjekter i 2014 der alle fylkene deltar, samt 6 innovasjonsfaglige forskningsprosjekter. Mobilitetsordninger, kompetansemeglere og bedriftsprosjektstøtte har involvert over 1 000 bedrifter i 2014. Forskningsrådet rapporterer at VRI stimulerer til samhandling og økt kunnskapsflyt mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører.

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker å legge til rette for at hver region på tvers av politikkområder skal fremme omstilling i næringslivet og utvikling av nye lønnsomme forretningsområder, særlig på områder som løser samfunnsutfordringer. Utvikling av nye forretningsområder er risikofylt. En vesentlig del av den regionale innsatsen skal gå til risikoavlastning i nye og eksisterende bedrifter. Både gründere og bedrifter stiller sterkere når de er tilknyttet nettverk eller næringsmiljøer. Slik tilknytning kan være spesielt krevende i distriktsområder. Departementet vil derfor prioritere å styrke regionale næringsmiljøer, enten de er organisert som klynger med FoU-samarbeid, som verdikjeder eller på annen måte som fremmer nyskaping. Departementet vil bygge opp under Forskningsrådets regionale policy, der mobilisering av nye bedrifter til regionalt, nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid står sentralt.

Aktiviteter under hovedmålet vil i 2016 kunne omfatte utviklings- og investeringstilskudd, kunnskapshevende tiltak, lån, etablerertilskudd, støtte til klynger og verdikjeder, støtte til næringshager og inkubasjonsmiljøer samt kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer.

Hovedmål 2 Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning

Departementet vil fremme gode lokale og regionale rammebetingelser som styrker tilgangen på relevant kompetanse i arbeidsmarkedsområdene, bedrer samhandlingen i byregioner, forbedrer fysisk infrastruktur og reduserer avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder.

Rapport

I 2014 ble det gitt tilsagn om 448 mill. kroner til tiltak under hovedmål 2, dvs. 18,7 pst. av programkategori 13.50. Av dette ble 85 pst. gitt over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. De resterende 15 pst. ble gitt over kap. 552, post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling og post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling.

Delmål 2.2 var høyest prioritert, og 60 pst. av midlene ble brukt til tiltak for å bidra til dette målet. Til sammen 95 pst. av midlene ble brukt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Om lag 36 pst. av midlene ble benyttet i småsenterregioner og spredtbygde områder, 62 pst. av midlene ble benyttet i små og mellomstore byregioner, mens 2 pst. av midlene ble benyttet i storbyregioner.

Fylkeskommunene forvaltet til sammen 256 mill. kroner av midlene i 2014, tilsvarende 57 pst. Midlene ble benyttet til kompetansehevingstiltak (38 pst.), forskjellige infrastrukturtiltak, herunder bredbånd/IKT (31 pst.), fysisk kommunal næringsrettet infrastruktur (28 pst.) og vannforsyning (4 pst.). I tillegg forvaltet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet en belastningsfullmakt på 57,8 mill. kroner innenfor tilskuddsordningen for utbygging av bredbånd, over kap. 551, post 61. Resten av midlene ble forvaltet av kommuner og regionråd (16 pst.), og Forskningsrådet og departementet (til sammen 14 pst.).

Utviklingsprogrammet for byregioner ble startet i 2014 og skal vare ut 2017. Programmet skal gi økt kunnskap om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og vilkår for vekst mellom byene og omlandet. Det skal også utvikles tiltak for å utnytte regionens næringsmessige potensial. 33 byregioner med til sammen 187 kommuner deltok i fase 1 i programmet i 2014. Alle deltakende regioner har deltatt i et nettverk drevet av Distriktssenteret, og har gjennomført samfunnsanalyser som synliggjør muligheter og hindre for regional økonomisk vekst. Disse analysene har dannet grunnlag for søknad om deltakelse i fase 2 i programmet fra 2015 til 2017. I fase 2 skal strategier og tiltak med utgangspunkt i samhandling mellom by og omland utvikles. Våren 2015 fikk 37 byregioner med over 220 kommuner tilsagn om midler for en treårig fase 2.

For å styrke næringsrelevant forskning i Nord-Norge, ble det i 2014 under delmål 2.1 bevilget 40 mill. kroner til Forskningsløft i Nord i regi av Forskningsrådet.

Strategier og tiltak

Regjeringens satsing på infrastruktur vil ha betydning for utviklingen i hele landet. Under hovedmål 2 vil departementet prioritere næringsrettet infrastruktur og næringsrettet kompetanse.

Departementet vil videreføre Utviklingsprogrammet for byregioner i tråd med intensjonene, gjennom tilskudd til strategi- og nettverksarbeidet i de 37 byregionene som er med i fase 2 i programmet.

Forskningsløft i nord (2009–2016) inngår i en bred kunnskapssatsing innenfor regjeringens arbeid med nordområdene. Programmet vil i sluttfasen vektlegge koblingen til virkemiddelaktørenes øvrige arbeid med innovasjon i næringslivet.

Departementet vil bidra til å styrke samarbeidet mellom regionale aktører med ansvar for utdanning, næringsliv og arbeidsmarked for å møte kompetansebehovene i regionale arbeidsmarkeder. Departementet samarbeider med Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i dette arbeidet, og om utvikling av en nasjonal kompetansepolitisk strategi i 2016.

Ytterligere aktivitet under hovedmål 2 vil i 2016 blant annet kunne omfatte utvikling av kompetanse og utdanningstilbud, kommunal næringsrettet infrastruktur som for eksempel tilrettelegging av næringsområder, samt andre lokale infrastrukturtiltak, for eksempel stedsutvikling og utbygging av bredbånd. Dette vil avhenge av fylkeskommunenes prioriteringer.

Hovedmål 3 Utvikle attraktive regioner og senter for befolkning og næringsliv

Departementet vil bidra til å gjøre tettsteder og små og mellomstore byer mer attraktive som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter. Departementet vil også styrke tilgangen til tjenester for befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder.

Rapport

I 2014 gikk 17,6 pst. av den totale rammen på programkategori 13.50 til tiltak under hovedmål 3. Det utgjorde 423 mill. kroner. 83 pst. av midlene ble gitt over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. De resterende 17 pst. av midlene ble gitt over kap. 552, post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling og post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling.

Delmål 3.2 var høyest prioritert. 82 pst. av midlene ble brukt til tiltak for å bidra til dette delmålet. Totalt ble 91 pst. av midlene under hovedmålet brukt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 54 pst. av midlene ble benyttet i småsenterregioner og spredtbygde områder, mens 40 pst. av midlene ble brukt i små og mellomstore byregioner. Om lag 4 pst. av midlene ble benyttet i storbyregioner og 2 pst. var ikke geografisk fordelt.

Fylkeskommunene forvaltet til sammen 242 mill. kroner av midlene i 2014, tilsvarende 57 pst. Av dette ble 92 pst. benyttet til stedsutviklings- og profileringstiltak, mens 8 pst. gikk til tiltak for å styrke tilgangen til tjenester. De resterende midlene ble i all hovedsak forvaltet av departementet, kommuner og regionråd. Departementets andel omfattet støtte til prosjekter innenfor Merkur-programmet, investerings- og utviklingsstøtten til utkantbutikker og investeringsstøtten for drivstoffanlegg, og Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker.

Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker var et treårig program (2012–2014) med mål om å øke verdiskaping og næringsutvikling i landskapsområder med særegne natur- eller kulturverdier. Distriktssenteret utarbeidet i 2014 en rapport om samarbeid og resultater i seks regionalparker. Et hovedfunn i rapporten var at regionalparkene styrker samarbeidet mellom offentlige og private aktører og på tvers av etablerte sektorgrenser. Rapporten pekte også på at parkarbeidet kan bidra til å bygge ned konfliktene mellom bruk og vern. 23 prosjekter fikk til sammen 30 mill. kroner i støtte i programperioden.

Strategier og tiltak

Departementet skal i 2016 blant annet legge vekt på tiltak for å opprettholde og videreutvikle tilbudet av dagligvarebutikker i områder med små markeder, og å støtte utviklingen av tjenestetilbud. Dette skjer hovedsakelig gjennom Merkur-programmet. For å følge opp evalueringen av programmet (Møreforsking, 2014), vil Merkur vektlegge arbeidet med tilleggstjenester som øker lønnsomheten for den enkelte dagligvarebutikk. Merkur skal fokusere sterkere på butikker i de mest perifere områdene, og vektlegge det som kan defineres som grunnleggende tjenester innenfor Merkur. Som en konsekvens av dette vil arbeidet med MerkurBok fases ut.

Departementet legger vekt på at fylkeskommunene, kommunene og andre regionale aktører samarbeider om gode utviklingstiltak. For å bidra til utvikling av attraktive lokalsamfunn for bedrifter og folk, er det viktig å se bedrifts- og næringsrettede tiltak i sammenheng med stedsutvikling, integrering av innflyttere og profilering rettet mot potensielle innflyttere.

Departementet jobber sammen med Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet for å forenkle utmarksforvaltningen. Arbeidet tar utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvolden, punkt 8 «Levende lokaldemokrati». Overordnede mål for arbeidet er: i) styrking av lokaldemokratiet, ii) forenkling og mindre byråkrati i utmarksforvaltningen og iii) tilrettelegging for mer verdiskaping basert på naturressurser.

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Departementet har desentralisert forvaltningen av midlene til fylkeskommunene, som tildeles tilskudd uten krav om tilbakebetaling (rundsumtilskudd). Fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår, og kan delegere forvaltningsansvar til andre aktører, som kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. Forskrift og retningslinjer for bruken av midlene er felles for kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Disse er bestemmende for fylkeskommunenes forvaltning, oppfølging og kontroll med midlene, også i de tilfeller hvor hele eller deler av forvaltningen er delegert til andre aktører.

Fylkeskommunene rapporterer årlig til departementet og gir sine vurderinger av egne prioriteringer i lys av hovedmålene, nasjonale føringer, regionale utfordringer samt forventede og oppnådde resultater. Rapporteringen beskriver utfordringer, mål, tiltak og resultater, og gir oversikt over alle tiltak og prosjekter som mottar støtte. Det er utviklet et elektronisk rapporteringssystem, som også fungerer som et søknads- og saksbehandlingssystem for fylkeskommunene og kommuner i deres forvaltning av midlene. Fra dette systemet kan det hentes ut informasjon om prosjekter som blir støttet; mottaker, beløp, geografisk fordeling, type aktivitet og hvilke regional- og distriktspolitiske målsettinger som skal nås. Departementet bestiller supplerende analyser og utredninger for å få fram informasjon om resultater og samfunnseffekter av midlene.

Fylkeskommunene skal ha internkontroll knyttet til tilskuddsforvaltningen, også der forvaltningsansvaret er delegert til andre aktører. Fylkeskommunene skal årlig rapportere til departementet om eventuelle merknader som fylkesrevisjonen har til forvaltningen av midlene, og om hvordan disse følges opp.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Mål

Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål, jf. tabell 6.8, og fylkenes egne mål for regional utvikling, tilpasset regionale utfordringer og forutsetninger. Innsatsen skal utløse det næringsmessige potensialet i hver region. Nærings- og bedriftsrettede tiltak skal prioriteres.

Kriterier for måloppnåelse

Se omtale under innledningen for kap. 551 Regional utvikling og nyskaping.

Tildelingskriterier

Fordelingen av rammen til fylkeskommunene skal sikre økonomiske ressurser til områder med særskilte utfordringer, i form av svak befolkningsutvikling, store avstander og utfordringer knyttet til sysselsetting, arbeidsmarked og levekår. Distriktsindeksen5 brukes ved fordeling av midler mellom fylkeskommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Kommuner i Nord-Norge og Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, samt de kommunene som ligger lavt på distriktsindeksen, vektes ekstra i fordelingsmodellen. Dette kalles den distriktspolitiske komponenten. I tillegg tildeles alle fylkeskommuner midler etter en regionalpolitisk komponent. Dette skal støtte opp om muligheten til å drive regionalt utviklingsarbeid i alle deler av landet.

En del av rammen blir etter skjønn satt av til omstillingsarbeid og til deltakelse i Interreg (EUs territorielle samarbeid). Midler til omstillingsarbeid fastsettes etter innspill fra fylkeskommunene om kommuner og regioner som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte i hjørnesteinsbedrifter/-næringer. I særskilte situasjoner kan det være behov for en statlig ekstrainnsats. Kriteriene er sysselsettingsnedgang, arbeidsmarkedsregionens størrelse og mulighetene for pendling. Midlene til Interreg skal dekke den norske statlige andelen i programmene, og skal i utgangspunktet tilsvare det samarbeidslandene mottar i EU-støtte. Post 60 utgjør den statlige norske finansieringsandelen og er godkjent av EU-kommisjonen gjennom programdokumentene.

Oppfølging og kontroll

Se omtale under innledningen for kap. 551 Regional utvikling og nyskaping.

Rapport

I 2014 ble det bevilget 1 166 mill. kroner over posten. Totalt ble det i 2014 gitt tilsagn om 1 308 mill. kroner. Av dette ga Innovasjon Norge tilsagn om totalt 595 mill. kroner, primært i form av bedrifts- og investeringstilskudd, etablerertilskudd og distriktsrettede risikolån. Tilsagnsbeløpene avviker fra bevilgningen på posten, fordi forvalterne kan disponere midlene over flere år. For den fylkesvise fordelingen av midlene de siste tre årene og nærmere rapportering på bruken av midlene i 2014, se vedlegg 1 og fylkesrapporteringen på departementets nettsider.

I 2015 er det bevilget 1 144 mill. kroner på posten, hvorav 66 mill. kroner til omstilling, 71 mill. kroner til Interreg og 10 mill. kroner til Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene. Endelig fordeling av midler på tiltak og forvaltere er avhengig av fylkeskommunenes prioritering. I tillegg ble posten økt med 15 mill. kroner til ekstraordinært omstillingsarbeid i Lierne kommune, jf. Prop. 119 S (2014–2015) og Innst. 360 S (2014–2015). Halvårsrapporteringen viser at fylkeskommunene så langt har delegert 407 mill. kroner til Innovasjon Norge. Totalt 125 mill. kroner er delegert til kommunale og regionale næringsfond. Av midlene som fylkeskommunene forvalter er det satt av 93 mill. kroner til omstilling.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 1 102,8 mill. kroner i 2016. Nærings- og bedriftsrettede tiltak skal prioriteres.

Den foreslåtte bevilgningen skal dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader knyttet til Innovasjon Norges ordninger, samt rollen som nasjonalt kompetanseorgan på omstilling. Det foreslås en tildeling på 10 mill. kroner til det femårige programmet Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene (2013–2017). Oppland fylkeskommune forvalter midlene i samarbeid med andre fylkeskommuner og relevante aktører. Det foreslås en tildeling på 15 mill. kroner til Nord-Trøndelag fylkeskommune, for ekstraordinært omstillingsarbeid i Lierne kommune.

Programmene for en ny Interreg-periode (2014–2020) ble godkjent av EU høsten 2014. Alle Interreg-programmene som finansieres over posten har mål om forskning, teknisk utvikling og innovasjon. Andre tematiske mål som prioriteres er økt konkurransekraft hos små og mellomstore bedrifter, miljø og bærekraftig bruk av ressurser, bærekraftig transport, sysselsetting og arbeidskraftmobilitet med tanke på næringsutvikling og lokal vekst. Midler til Interreg foreslås videreført på samme nivå som i 2015, med 71,3 mill. kroner.

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Mål

Midlene skal bidra til å nå de samme målene som for kap. 551, post 60. Det legges vekt på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i 2007, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn 2003 og tidligere.

Kriterier for måloppnåelse

Se omtale under innledningen for kap. 551 Regional utvikling og nyskaping.

Tildelingskriterier

Bevilgningen skal dekke kompensasjon til de kommunene som har fått økt arbeidsgiveravgift sammenliknet med 2003. Den fylkesvise fordelingen av kompensasjonsmidlene tar utgangspunkt i avgiftsøkningen for privat sektor i det berørte fylket.

Oppfølging og kontroll

Se omtale under innledningen for kap. 551 Regional utvikling og nyskaping.

Rapport

I 2014 ble det bevilget 505,4 mill. kroner over posten. I tillegg ga Stortinget en fullmakt til å gi tilsagn om 100 mill. kroner som kom til utbetaling i 2015. Det såkalte restbeløpet6 var i 2014 57,8 mill. kroner. Det ble gitt tilsagn om 596,2 mill. kroner i 2014, og om lag 46 pst. av tilsagnene var knyttet til tiltak under hovedmål 2. Tilsagnsbeløpene avviker fra bevilgningen på posten, fordi forvalterne kan disponere midlene over flere år. Restbeløpet har fra 2007 blitt benyttet til økt bredbåndsdekning. I 2014 inngikk restbeløpet i tilskuddsordningen for utbygging av bredbånd som forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. For nærmere omtale, se kap. 1380, post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging over Samferdselsdepartementets budsjett.

I 2015 er det bevilget 360,7 mill. kroner over posten. I tillegg ga Stortinget en fullmakt til å gi tilsagn om 88 mill. kroner som kommer til utbetaling i 2016.

Kompensasjonsbeløpet for økt arbeidsgiveravgift ble redusert i 2015 med 144,6 mill. kroner sammenliknet med 2014. Halvårsrapporteringen for 2015 viser at fylkeskommunene har delegert 38 mill. kroner til Innovasjon Norge, 77 mill. kroner til kommuner og regionråd, 15 mill. kroner til andre aktører og forvalter 218 mill. kroner selv.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 205,3 mill. kroner i 2016. Av dette kan 117,3 mill. kroner brukes til tilsagn som gis i 2016 og 88 mill. kroner er knyttet til tilsagn som ble gitt i 2015. Det foreslås i tillegg en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner i 2016, jf. forslag til romertallsvedtak VIII. Disse midlene kommer til utbetaling i 2017. Budsjettforslaget innebærer at departementet disponerer en ramme på 167,3 mill. kroner til nye tilsagn i 2016. Kompensasjonsordningen foreslås avviklet etter 2018. Næringslivet vil med en avvikling etter 2018 være indirekte kompensert gjennom en periode på 15 år. Dette er lang tid for en kompensasjonsordning, og næringslivet har hatt god tid til å tilpasse seg avgiftsnivået. Kompensasjonsordningen treffer ikke bedriftene direkte, men gjennom indirekte tiltak knyttet til å forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning. Som en nedtrapping, foreslås posten redusert med 155,4 mill. kroner i 2016. Reduksjonen i kompensasjonsbeløpet vil bli fordelt forholdsmessig likt mellom alle fylkeskommunene som tildeles midler fra posten.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon mv., kan overføres

Bevilgningen på posten ble i 2015 flyttet til kap. 500, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres

Satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) ble gjennomført i perioden 2010 til 2014. Posten ble avviklet fra og med 2015. Telemarksforsking har evaluert LUK i 2015. Evalueringen viser blant annet at flere kommuner har blitt sterkere utviklingsaktører og arbeider kontinuerlig med å bygge opp attraktive lokalsamfunn. Initiativ fra innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner er godt integrerte i utviklingsarbeidet. Evalueringen viser også til områder hvor arbeidet kan bli bedre. Blant annet har fylkeskommunene bedre kompetanse, men ikke bedre kapasitet til å styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene. Det er fortsatt potensial for bedre samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

I denne posten inngår en rekke ordninger forvaltet av flere aktører, se vedlegg 1.4. Midlene skal nyttes på områder der det er formålstjenlig med nasjonal koordinering og samarbeid om regional utvikling.

Mål

Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken og er primært knyttet til hovedmål 1, samt deler av hovedmål 2 og 3. Midlene skal i første rekke rettes mot næringsliv, kommuner og kompetansemiljøer. Midlene skal benyttes til gjennomføring av større nasjonale satsinger for regional utvikling og programmer og prosjekter som bidrar til ny kunnskap om regional utvikling.

Kriterier for måloppnåelse

Posten benyttes til en rekke ordninger, og midler delegeres til flere aktører (se tildelingskriterier og vedlegg 1.4). Det blir utarbeidet kriterier for måloppnåelse for hver ordning (program, tiltak, mv.).

Tildelingskriterier

Retningslinjer og tildelingskriterier utarbeides enkeltvis for de ulike ordningene under posten. Forvaltningen av hoveddelen av midlene er delegert til Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. Mentor AS forvalter Merkur-programmet og investerings- og utviklingsstøtten til utkantbutikker på vegne av departementet.

Departementet forvalter selv enkelte tiltak og tilskuddsordninger. Norge har inngått avtaler med EU om deltakelse i Interreg-programmer. Deler av kostnadene til de norske sekretariatene og kontaktpunktene for de ulike Interreg-programmene, finansieres over posten. Kontaktpunktene brukes i forvaltningen av programmene, og er regulert i avtalene som er inngått mellom departementet og de ulike programmene.

Oppfølging og kontroll

Departementet, Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet skal følge felles rapporteringskrav for innsats finansiert over programkategori 13.50. Departementet følger opp aktørene gjennom egne oppdragsbrev, rapportering og styringsmøter. Innovasjon Norge og Siva har utarbeidet mål- og resultatstyringssystem som de rapporterer etter. Forskningsrådet er også i gang med å utvikle bedre underlagsmateriale for styringen. Mentor AS følges opp gjennom oppdragsbrev, halvårsmøter og rapportering.

Rapport

I 2014 ble det bevilget 502,3 mill. kroner på posten. I 2014 styrket Innovasjon Norge arbeidet med nasjonalt og internasjonalt orienterte vekstbedrifter i distriktene ved å identifisere, mobilisere og prioritere kunder med stort vekstpotensial. Innovasjon Norge har også gjort flere endringer i ordningen med etablerertilskudd. Blant annet får gründerne mer rådgiving, og søknadene om etablerertilskudd blir behandlet raskere. For å bli mer tilgjengelig for gründere som trenger råd og veiledning, introduserte Innovasjon Norge Gründertelefonen ved inngangen til 2014. Siva styrket satsingen på Næringshageprogrammet og Inkubasjon. Under Forskningsrådet ble Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) og Forskningsløft i nord videreført. Bevilgningen til øvrige virkemidler ble videreført på om lag samme nivå som tidligere. Utviklingsprogrammet for byregioner ble startet opp i 2014, med midler fra budsjettet for 2014 og overførte midler fra budsjettet for 2013.

For 2015 ble det bevilget 486,7 mill. kroner. Rammen til Innovasjon Norge ble noe redusert, mens rammene til Siva og Forskningsrådet økte. Økningen til Forskningsrådet går til arbeidet med nytt program for kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken og å starte arbeidet med å utvikle nye programmer etter avslutningen av VRI og Forskningsløft i Nord i 2016. Videre ble posten redusert med 6,5 mill. kroner jf. Prop. 119 S (2014–2015) og Innst. 360 S (2014–2015).

EUs territorielle samarbeid Interreg: I 2014 ble Interreg IV avsluttet og ny Interreg V programperiode (2014–2020) startet. Norge har inngått avtaler om deltakelse for til sammen 706 mill. kroner, med forbehold om Stortingets årlige bevilgninger. Alle Interreg-programmer har prioriteringer og mål om innovasjon, næringsutvikling og lokal vekst, og er en del av innsatsen for å nå hovedmål 1. I tillegg blir det brukt midler til klima- og klimatilpasningstiltak og bærekraftig transport. De første utlysningene viser et stort engasjement gjennom mange gode søknader med norske partnere. Flere av prosjektene er innvilget støtte.

Departementet vil i 2015 avslutte deltakelsen i VASAB, et samarbeid i Østersjøregionen om territoriell og regional utvikling og planlegging. Departementet vil fortsatt være involvert i utviklingsarbeid i regionen, gjennom Interreg-samarbeidet Østersjøprogrammet og i arbeidet med EUs Østersjøstrategi.

Se vedlegg 1.4 for en nærmere omtale av tiltak som finansieres på posten.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 444,2 mill. kroner i 2016. Hoveddelen av midlene brukes til nærings- og bedriftsrettede tiltak.

Departementet foreslår en tildeling på 178,7 mill. kroner til Innovasjon Norge. Midlene skal blant annet bidra til at flere gode gründerbedrifter overlever, til å bygge og utvikle nyskapende bedriftsnettverk og til risikoavlastning. Norwegian Innovation Clusters skal prioriteres. Departementet foreslår en tildeling på 85,5 mill. kroner til Siva, som skal bidra til økt innovasjon og næringsutvikling gjennom utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. Siva vil i tillegg få anledning til å omdisponere inntil 10 mill. kroner til etablering av inntil fem piloter for å teste produksjonsprosesser, produksjonsmåter mv. i fullskala produksjon. Departementet foreslår en tildeling på 74,7 mill. kroner til Forskningsrådet. Forskningsrådet skal fortsette å styrke den regionale vekstkraften gjennom mobilisering og økt nytteverdi av samarbeid mellom FoU-miljøer, regionale næringsmiljøer og bedrifter. Programmene VRI og Forskningsløft i Nord avsluttes i 2016 og vil fokusere på å ivareta læring og resultater gjennom økt samarbeid mellom virkemiddelaktørene og øvrige regionale aktører.

Departementet foreslår en tildeling på 37,3 mill. kroner til Merkur-programmet, investerings- og utviklingsstøtten til dagligvarebutikker og investeringsstøtten til drivstoffanlegg. Videre foreslås det å overføre 1,2 mill. kroner til kap. 500, post 21 Spesielle driftsutgifter på grunn av økte administrasjonskostnader knyttet til Merkur-programmet, jf. omtale under kap. 500, post 21.

Tildeling til Interreg-programmene, og tilrettelegging for internasjonalt regionalpolitisk samarbeid og samarbeid i nærområdene, foreslås til 37,3 mill. kroner. Hoveddelen av midlene går til norsk deltakelse i transnasjonale Interreg-program i programperioden 2014–2020. I den foreslåtte tildelingen inngår driftstilskudd (500 000 danske kroner) til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), en organisasjon under Nordisk Ministerråds regionalpolitiske samarbeidsprogram, og nasjonal kontingent for deltakelse i OECD LEED Programme (250 000 kroner). Det foreslås videre å tildele 0,7 mill. kroner til videre arbeid med etablering av et arktisk nettverk med en base i Tromsø. Nettverket skal styrke utvikling av arktisk regionalpolitikk, og bidra til mer synergi, koordinering og samarbeid på tvers av nasjonale og internasjonale programmer, prosjekter og aktører i nordområdene.

Det foreslås en tildeling på 27,7 mill. kroner til Utviklingsprogrammet for byregioner, som er planlagt å vare ut 2017.

Tilskuddet til Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO) på 250 000 kroner foreslås overført til kap. 541 IKT-politikk post 70 Tilskudd til samordning av IKT-politikken.

Departementet foreslår å sette i gang en forsøksordning for kommunene, der ulike forenklingstiltak innen utmarksforvaltningen skal prøves ut i praksis. Målet er å skaffe erfaringer som gir grunnlag for å iverksette varige forenklingstiltak. Gjennom forsøksordningen skal kommuner kunne gjennomføre konkrete tiltak med mål om økt verdiskaping basert på utmarkas ressursgrunnlag. I utvelgelsen av prosjekter vil departementet legge vekt på potensialet for forenkling og bredde i problemstillingene. Valg av prosjekter vil ses i sammenheng med det øvrige arbeidet med å forenkle utmarksforvaltningen. Tiltaket foreslås tildelt 3 mill. kroner årlig i fem år. Erfaringene med arbeidet vil bli oppsummert og vurdert.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) skal bidra til å nå regional- og distriktspolitiske mål gjennom å hente inn, systematisere og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap om lokal samfunnsutvikling. Distriktssenterets arbeid er i all hovedsak knyttet til hovedmål 3, men senteret bidrar også med kompetanse og ressurser knyttet til kommunereformen og drift av Utviklingsprogrammet for byregioner. Bevilgningen skal dekke lønn og øvrige driftsutgifter samt utvikling av ny kunnskap, kompetanseoppbygging og informasjonstiltak.

Rapport

I 2014 og 2015 har Distriktssenteret hatt en rolle som ressurssenter for kommunesammenslåinger. Blant annet utviklet Distriktssenteret en lokaldemokrativeileder i 2015. Veilederen gir råd og tips til kommuner som vil slå seg sammen om hvordan de skal kunne utvikle et godt lokaldemokrati i en større kommune. Distriktssenteret har også en sentral rolle i arbeidet med Utviklingsprogrammet for byregioner, gjennom etablering og drift av et nasjonalt læringsnettverk mellom deltakerne i programmet.

I 2014 er det blant annet bygget opp en tett dialog med mange av fylkesmennene, hvor Distriktssenteret bidrar med kunnskap og innspill til prosesser i kommunereformen.

Distriktssenteret har i 2014 lagt vekt på arbeid som styrker senterets kompetanse på analyse og kunnskapsleveranser gjennom bevisst rekruttering og organisering av arbeidet.

Som et ledd i kunnskapsutviklingen fikk Distriktssenteret gjennomført flere utredninger i 2014 og 2015. Blant annet er det gjennomført studier av utviklingskapasitet i 41 småkommuner, innvandrernes betydning for regionale arbeidsmarkeder, samarbeidsformer mellom byer og deres omland for å fremme vekst, sammenstilling av kunnskap og erfaringer fra kommunesammenslåingsprosesser og gode eksempler på boligstrategiske tiltak. En fullstendig oversikt over bestilte og gjennomførte utredninger finnes på www.distriktssenteret.no.

Som en del av arbeidet med formidling av erfaringer fra lokalt utviklingsarbeid var Distriktssenteret i 2014 og våren 2015 medarrangør av konferanser, for eksempel ved den nasjonale erfaringskonferansen om boligetablering i distriktene og Vestlandsk vidsyn.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 26,9 mill. kroner i 2016, en økning på 1 mill. kroner som skyldes korrigering av uttrekk i forbindelse med innføring av ordning med nøytral merverdiavgift.

Bevilgningen skal dekke alle driftsoppgaver, herunder innkjøp av forskning og utredninger. Distriktssenteret skal etablere og drive faglige nettverksarenaer for kommuner, fylkeskommuner og andre aktører om lokalt utviklingsarbeid. I tillegg skal Distriktssenteret fortsatt drive det nasjonale læringsnettverket i Utviklingsprogrammet for byregioner, og være et ressurssenter for kommunesammenslåinger.

Lokal samfunnsutvikling vil være en viktig oppgave også i 2016. Distriktssenteret skal være et knutepunkt for kunnskapsutvikling og formidling om lokal samfunnsutvikling i bred forstand.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Programkategori 13.60 Samiske formål

Utgifter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Samene er anerkjent som urfolk i Norge, og Grunnloven § 108 og sameloven er de nasjonale rettsgrunnlagene for samepolitikken. Regjeringen har som mål at samene skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge har også en rekke folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken. ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 er sentrale i denne sammenheng.

Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt for samepolitikken.

Alle departementer har ansvar for å følge opp den statlige politikken overfor samene innenfor sin sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for samordning av statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp aktuelle forpliktelser overfor de samiske innbyggerne.

Utviklingstrekk og utfordringer

Regjeringen er opptatt av å ta vare på samisk språk og vil vektlegge at samiske språkbrukere ikke kommer dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingene. For å yte gode helse- og omsorgstjenester til alle er det viktig med fagpersoner med kompetanse i samisk språk og kultur. Arbeidet med å skape større og mer robuste kommuner kan aktualisere problemstillinger knyttet til forvaltningsområdet for samisk språk.7 Det er gjort nærmere rede for dette i Prop. 95 S (2013–2014) Kommuneproposisjonen 2015.

De samiske språkene er små og sårbare, særlig sørsamisk og lulesamisk. De siste årene har vi sett en utvikling med økende tilflytting fra bygdene til byer og større tettsteder. Det fører dermed til befolkningsnedgang i en rekke samiske områder. Endringene i hvor samer bor byr på nye utfordringer, både for den enkelte som flytter til en større by, og for bykommunene, som får et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningens behov.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

Flere og flere barn vokser i dag opp med en selvfølgelig samisk identitet, og det samiske har blitt en mer synlig del av det offisielle Norge. Mye tyder på at styrking av samiske språk og samiske institusjoner er viktig for å bekrefte og støtte samisk identitet og tilstedeværelse. Økt kunnskap om samer og samiske forhold i samfunnet kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Det er derfor viktig å støtte opp om tiltak som kan gi kunnskap om samiske forhold.

Rapport

Handlingsplan for samiske språk har satt fokus på de samiske språkene på ulike samfunnsområder, særlig innenfor opplæring og utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting og bruk og synliggjøring av samiske språk i offentlig sammenheng. Handlingsplanens virketid er forlenget til ut 2016, og det vil bli laget en sluttrapport ved periodens utløp.

I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv. Forhandlinger mellom delegasjoner fra Finland, Norge og Sverige om en nordisk samekonvensjon startet opp i mars 2011. Sametinget og departementene kom våren 2014 til enighet om mandatet for de videre forhandlingene, og Sverige overtok formannskapet for forhandlingene i 2015.

Strategier og tiltak

I september 2014 satte regjeringen, i samarbeid med Sametinget, ned et utvalg som skal se på lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene i Norge. Aktuelle løsninger skal vurderes i lys av arbeidet med kommunereformen. Utvalget skal levere sin rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2016.

I innstillingen om kommuneproposisjonen 2016 ber kommunal- og forvaltningskomiteen om at regjeringen i statsbudsjettet for 2016 legger frem en oversikt over merkostnadene til tospråklighet i forvaltningsområdet for samisk språk. Det foreligger per i dag ingen statistikk eller kartlegging som kan gi eksakte svar på de faktiske utgiftene kommunene har til tospråklighet. Regjeringen vil avvente tilrådningene fra språkutvalget og Sametingets evaluering av tospråklighetstilskuddet før det blir tatt stilling til om det vil være behov for ytterligere kartlegging av kommunenes merkostnader til tospråklighet i forvaltningsområdet.

Hovedmål 2 Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser

Det er et sentralt samepolitisk mål at urfolk skal ha reell innflytelse på beslutninger som gjelder dem selv. Når det gjelder forhold som bare berører samene, er det naturlig å overlate til Sametinget å fatte avgjørelsene. I saker der det kreves at statlige myndigheter må stå for avveining av interesser og ta en endelig beslutning, er det viktig å sørge for en reell involvering av samer og samiske interesser i forkant av beslutningen.

Gjennom Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er statlige myndigheter forpliktet til å konsultere Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interessert direkte. Formålet er å oppnå enighet. Konsultasjonsprosedyrene har bidratt til å styrke dialogen og samarbeidet mellom regjeringen og Sametinget. Ikke alle konsultasjoner resulterer i enighet, men prosedyrene sikrer at de statlige myndighetene må vurdere Sametingets synspunkter.

Rapport

I 2015 arrangerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Sametinget et seminar om konsultasjoner for statsforvaltningen. Målet med seminaret var å øke kunnskapen om konsultasjonsordningen og bidra til konstruktive og effektive konsultasjonsprosesser.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil bevare konsultasjonsordningen og er opptatt av at konsultasjonsprosedyrene skal fungere konstruktivt og effektivt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil som en del av oppfølgingen av Samerettsutvalgets utredning (NOU 2007:13), se på mulighetene til å forbedre konsultasjonsordningen, herunder at konsultasjonene blir mer effektive for alle parter. Sametinget blir konsultert i arbeidet.

Kap. 560 Sametinget

Sametinget er et folkevalgt organ. Regjeringen er derfor ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ. Hver enkelt statsråd har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bevilgninger gitt over budsjettet til vedkommende departement.

For en samlet oversikt over bevilgninger til Sametinget vises det til publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2016.

Post 50 Sametinget

Grunnbevilgningen skal blant annet dekke driften av det politiske arbeidet og administrasjonen i Sametinget, i tillegg til kommunenes og fylkeskommunenes merkostnader ved oppfølging av samelovens språkregler.

Regjeringen legger fram en stortingsmelding om Sametingets virksomhet for Stortinget hvert år. Sametingets egen årsmelding legges ved stortingsmeldingen. Meldingen om Sametingets virksomhet i 2014 rapporterer om Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet.

Budsjettforslag

I forbindelse med stortingsbehandlingen av Prop. 1 S (2014–2015) ble det besluttet å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 2412 Husbanken, post 01 Driftsutgifter. Komiteens flertall forutsatte at økningen gjaldt for 2015, jf. Innst. 16 S (2014–2015) s. 53. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på posten redusert med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 2412, post 01, jf. omtale under kap. 2412, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 3,6 mill. kroner til 280,2 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 54 Samefolkets fond

Fondet i Norges Bank ble avviklet i 2014, og avkastningsmodellen ble fra samme år erstattet med ordinære, årlige bevilgninger. Formålet med bevilgningen er uendret.

Tilskuddet skal gå til ulike tiltak som styrker og bidrar til revitalisering av samiske språk og samisk kultur. Midlene skal ikke brukes til individuelle erstatninger. Kriterier for måloppnåelse er om samiske språk og samisk kultur er levende i bruk i samfunnet og i fortsatt utvikling.

Det er Sametinget som forvalter bevilgningen og fastsetter nærmere retningslinjer og prioriteringer for forvaltningen av tilskuddsmidlene i samsvar med overordnet mål for ordningen. Sametinget kan beslutte at ubrukte midler ett år, helt eller delvis, overføres til neste års budsjett.

Vedtak om tilskudd under ordningen kan påklages i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser og behandles i samsvar med samelovens § 2-12 femte ledd. Sametinget rapporterer om bruken av midlene i Sametingets årsmelding.

Bevilgningen i 2014 utgjorde 5 mill. kroner. Nærmere redegjørelse for bruken av midlene vil bli gitt i meldingen om Sametingets virksomhet 2014.

Det foreslås en bevilgning på 5,3 mill. kroner i 2016 inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Kap. 3560 Sametinget

Posten ble avviklet i 2015.

Kap. 561 Tilskudd til samiske formål

Post 50 Samisk høgskole

Bevilgningen går til drift av Faglig analysegruppe for samisk statistikk, Samiske veivisere og Árbediehtu-prosjektet.

Samisk høgskole utfører flere oppgaver på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Høgskolen fungerer som sekretariat for Faglig analysegruppe for samisk statistikk og for ordningen med Samiske veivisere. Høgskolen har også et oppdrag innen dokumentasjon og formidling av samisk tradisjonell kunnskap, Árbediehtu-prosjektet.

Det foreslås en bevilgning på 5,6 mill. kroner i 2016 inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 51 Divvun

Bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun, språkteknologisenteret ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Moderne språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i dagens samfunn.

Divvun har i 2014 utviklet og lansert samiske tastaturapper for iPhone, iPad og Android-telefoner. Den sørsamiske språkopplæringsappen Gielese og web-appen Sátni.org (som gjør ordbøker og terminologi tilgjengelig for brukeren) ble også lansert i 2014. I tillegg har Divvun videreført arbeidet med stavekontroll, grammatikkontroll og talesyntese (tekst til tale på web-sider).

Divvun ønsker å utvikle et program for grammatikkontroll på nordsamisk. Grammatikkprogrammet vil gjøre det enklere for samiske språkbrukere å skrive på samisk og dermed gi samiskspråklige de samme teknologiske muligheter som norske språkbrukere har. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap.561, post 72, jf. omtale under post 72.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,1 mill. kroner til 6,9 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 72 Samisk språk, informasjon m.m.

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke bruken av samiske språk ved å legge bedre til rette for bruk av samisk i det offentlige, øke antallet samiske språkbrukere, gi mer informasjon til samer på samisk og å øke informasjon om samiske forhold til befolkningen i Norge. Kriterier for måloppnåelse er om samiske språk og samisk kultur er levende i bruk i samfunnet, og om samiske innbyggere får gode og likeverdige tjenester.

Forvaltningen av en del av tilskuddsmidlene blir delegert til Fylkesmannen i Nordland, som har ansvar for flere tiltak i Handlingsplanen for samiske språk. Tilskuddsmidlene gis til språktiltak, med særlig vekt på sør- og lulesamisk språk.

Østsamisk museum vil også motta tilskudd over denne posten til prosjektet Skoltesamisk språk over grenser.

Kravene til bruk av tilskuddet framkommer i tilskuddsbrevene. Tilskuddsmottakerne leverer rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

I fordelingen av midlene for 2014 ble tiltak for sør- og lulesamisk språk prioritert med 2,65 mill. kroner. I tillegg ble det gitt midler til utvikling av en samisk forvaltningsordbok ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, til Østsamisk museums prosjekt Skoltesamisk språk over grenser, til avslutning av Fylkesmannen i Nordlands prosjekt Arbeid med samiske saker i fylkesmannsembetet og til å sikre videre arbeid med å legge til rette for bruk av samiske språk i offentlig forvaltning.

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 561, post 51, jf. omtale under post 51. Samlet foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner i 2016 inkludert prisjustering.

Kap. 562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter har som målsetting å øke kunnskapen om, og forståelsen for, samiske rettigheter og urfolksrettigheter. Gáldu er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter, og styret er senterets øverste organ. I forbindelse med opprettelsen av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter vil det være en prosess med å se nærmere på tilknytningen og samarbeidet med Gáldu for å ivareta kompetansen på urfolksrettigheter, jf. Innst. 216 L (2014–2015) Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke driften av Gáldu i 2016.

Gáldu arbeider med fornyelse av sin nettportal for informasjon om urfolksrettigheter, galdu.org. for å nå ut til ulike målgrupper. Gáldu gir ut tidsskriftserien Gáldu Čála – et tidsskrift som er et referanseverk for forskere, studenter og andre som arbeider med aktuelle samerettslige eller urfolksrettslige problemstillinger. Gáldu deltar aktivt i internasjonale mekanismer, herunder FNs Permanente Forum for urfolksspørsmål (UNPFII) og Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter (EMRIP). Forøvrig arrangerer Gáldu seminarer, holder foredrag og deltar i nettverk for å samle inn og systematisere kunnskap på feltet urfolksrettigheter.

Det foreslås en bevilgning på 3,2 mill. kroner i 2016 inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3562, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter som finansieres fra kap. 3562, post 02.

Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner i 2016 inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3562, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Kap. 3562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

Post 02 Diverse inntekter

Posten omfatter blant annet tilskudd fra Utenriksdepartementet og eksternt finansierte prosjekter. Tilhørende utgifter føres på kap. 562, post 21. Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner i 2016.

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter. Arbeidet skal være rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forskningsmiljøer og andre fagmiljøer og internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer. Styret er senterets øverste organ.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke driften av Internasjonalt reindriftssenter i 2016. Senteret mottar i tillegg prosjekttilskudd fra andre bidragsytere fra inn- og utland.

Internasjonalt reindriftssenter videreutviklet i 2014 sitt urfolkssamarbeid med institusjoner, organisasjoner og reindriftsfolk i Russland, Kina, Mongolia, Finland, Sverige og Norge. Gjennom folk-til-folk-samarbeid i nordområdene har senteret sammen med Verdensforbundet for reindriftsfolk, initiert prosjekter som vektlegger lokal kompetansebygging, blant annet gjennom Arktisk råd og UNEP. Senteret rapporterer om store endringer i urfolkssamfunn i Arktis på grunn av klimaendringer og industriell utbygging.

Budsjettforslag

Som følge av omorganiseringen av Norges veterinærhøyskole, som er slått sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), ble et professorat overført fra NMBU til Internasjonalt reindriftssenter (80 pst.) og Samisk høgskole (20 pst.) i 2015. For den delen av stillingen som ble lagt til Internasjonalt reindriftssenter, ble 578 000 kroner overført fra Kunnskapsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 og Innst. 360 S (2014–2015). Til dekning av helårsvirkningen i 2016 foreslås det at 1,19 mill. kroner overføres fra Kunnskapsdepartementets kap. 260 Universiteter og høyskoler, post 50 Statlige universiteter og høyskoler til kap. 563, post 01.

Bevilgningen foreslås videre økt med 350 000 kroner til å dekke husleie knyttet til framleide lokaler. Utgiftene motsvares av tilsvarende økte inntekter på kap. 3563, ny post 03, jf. omtale under kap. 3563, post 03.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,6 mill. kroner til 5,9 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3563, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter. Bevilgningen foreslås på samme nivå som inntektsbevilgningen under kap. 3563, post 02. Det foreslås en bevilgning på 2,6 mill. kroner i 2016 inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3563, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 02 Diverse inntekter

Inntektsposten gjelder ekstern finansiering av prosjekter i regi av Internasjonalt reindriftssenter, jf. omtale under kap. 563, post 21. Tilhørende utgifter føres på kap. 563, post 21. Det foreslås en bevilgning på 2,6 mill. kroner i 2016.

Post 03 (ny) Leieinntekter

Som følge av at Internasjonalt reindriftssenter leier ut ledige kontorarealer ved det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino, ble det i 2015 opprettet en inntektspost 03 Leieinntekter under kap 3563 Internasjonalt reindriftssenter for bruttobudsjettering av leieinntekter.

Det foreslås at posten videreføres for 2016 med en bevilgning på 350 000 kroner, jf. omtale under kap. 563, post 01.

Programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 13.67 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.67 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge defineres som nasjonale minoriteter. Både jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolk/tatere og skogfinner har en historie i landet fra 1800-tallet eller tidligere. Disse gruppene er anerkjent som nasjonale minoriteter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger avgjørende vekt på den enkeltes selvidentifisering når det gjelder spørsmålet om hvem som tilhører en minoritet.

Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten for regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Fagdepartementene har ansvar for å følge opp den statlige politikken overfor de nasjonale minoritetene innenfor sin sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for samordningen av statlig politikk som berører nasjonale minoriteter i Norge, og gir råd og veiledning til andre departementer. Departementet skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til nasjonale minoriteter blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner, på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp aktuelle forpliktelser overfor de nasjonale minoritetene.

Utviklingstrekk og utfordringer

Minoritetsgrupper kan være i en utsatt situasjon i et demokrati der avgjørelser fattes ved flertallsvedtak. For å fremme reell likestilling er det i noen tilfeller nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak, for å styrke minoriteters stilling på ulike samfunnsområder. Målet er at nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet, på lik linje med majoritetsbefolkningen. Det kan være store forskjeller innad i de enkelte nasjonale minoritetene. Blant annet kan kulturuttrykk være forskjellige, og framstillinger av historien kan være ulike.

Hovedmålsettingen for Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo var å bekjempe diskriminering av rom i det norske samfunnet og sikre gruppen bedre levekår. Evalueringen av handlingsplanen konkluderer med at norske rom fortsatt har betydelige levekårsutfordringer, og at flere av tiltakene ikke har ført til vesentlig forbedring. Mange voksne mangler arbeid og fast bolig. En del barn får ikke gjennomført obligatorisk grunnskole. Flere familier er preget av fattigdom.

Europarådets menneskerettskommissær har uttrykt sterk bekymring for norske roms menneskerettighetssituasjon, blant annet knyttet til rombarns manglende skolegang. Tilsvarende bekymringer og anbefalinger har tidligere blitt fremsatt av Europarådets ministerkomité i forbindelse med rapporteringer under Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Departementet har dialog med Oslo kommune om hvordan tiltak for rom kan videreutvikles. Arbeidet skal skje i dialog med representanter for rom. I første omgang legges det vekt på å styrke tiltak som kommer godt ut i evalueringen.

Antisemittisme og negative holdninger til jøder har dessverre fått ny aktualitet også i Norge, blant annet etter angrep mot jødiske mål i Europa. Det er behov for en samordnet innsats for å bekjempe antisemittiske myter og forestillinger, og regjeringen har startet arbeidet med en handlingsplan mot antisemittisme.

Situasjonen for kvensk språk er utfordrende. Mange morsmålsbrukere av kvensk har høy alder, og tallet på personer som bruker kvensk aktivt i det daglige, går nedover. Samtidig skjer det en positiv utvikling, ved at mange velger å gå på språkkurs og delta i andre aktiviteter for å ta det kvenske språket tilbake.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sin kultur

Det er et mål at de nasjonale minoritetene, i dialog med offentlige myndigheter, selv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eget språk og egen kultur. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er opptatt av å legge til rette for dette.

Økt kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger overfor nasjonale minoriteter. Det er derfor viktig å støtte opp om tiltak som kan gi allmennheten større innsikt i nasjonale minoriteters situasjon.

Rapport

Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo ble evaluert av FAFO i 2014. FAFO konkluderer med at tiltakene i handlingsplanen ikke har ført til vesentlig forbedring av levekårene for norske rom.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) la fram rapporten Å bli dem kvit i februar 2015. Rapporten dokumenterer hvordan norske myndigheter førte en rasistisk og ekskluderende politikk overfor norske rom før og etter andre verdenskrig, og de følgene denne politikken fikk for mange norske rom under Holocaust. På den internasjonale romdagen 8. april 2015 beklaget statsminister Erna Solberg, på vegne av den norske stat, den politikken som ble ført mot norske rom på 1900-tallet. Regjeringen vil på denne bakgrunn gi en form for kollektiv oppreisning til norske rom, og departementet har startet dialogen med representanter for norske rom om hvordan en slik oppreisning kan utformes.

Et regjeringsoppnevnt utvalg har kartlagt de faktiske forholdene når det gjelder politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne fra norske myndigheter, institusjoner, organisasjoner og virksomheter siden midten av 1800-tallet og fram til i dag. Utvalget avleverte sin rapport 1. juni 2015 (NOU 2015:7). Rapporten dokumenterer den assimileringspolitikken som ble ført og den diskrimineringen som folkegruppen har blitt utsatt for. Utvalget konkluderer med at en rekke tiltak var i strid med menneskerettighetene, som omsorgsovertakelse av barn, tvungen bosetning og sterilisering av kvinner. Departementet tar sikte på å sende rapporten på høring høsten 2015. Departementet vil legge spesielt vekt på å innhente innspill fra romanifolket/taterne.

Strategier og tiltak

På bakgrunn av FAFOs evaluering av Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo, vil departementet og Oslo kommune i skoleåret 2015/2016 videreutvikle og videreføre et utvalg av de mest vellykkede tiltakene fra handlingsplanen. Dialog med rom blir sentralt i det videre arbeidet.

Kvensk språk er truet, og regjeringen ønsker å videreføre og styrke arbeidet med kvensk språk. Tiltak for å øke bruken av kvensk språk blant barn og unge vil bli prioritert.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for å koordinere regjeringens arbeid med en handlingsplan mot antisemittisme. Representanter for den jødiske minoriteten i Norge er involvert i arbeidet. Departementet tar sikte på å legge fram planen høsten 2016.

Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Post 22 (ny) Kollektiv oppreisning til norske rom mv.

Statsministeren ga en offisiell beklagelse til norske rom 8. april 2015 for den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført i tiårene før og etter andre verdenskrig, og de fatale følgene denne politikken fikk for rom under Holocaust. Statsministeren uttalte samtidig at beklagelsen skulle følges av en kollektiv oppreisning til norske rom. Utformingen av oppreisningen skal utarbeides i dialog med rom selv. Bevilgningen på posten skal brukes til dette formålet.

Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner i 2016.

Post 60 Tiltak for rom, kan overføres

Målet for tiltaket er å bedre levekårene til norske rom gjennom ulike tiltak. Midlene på posten går i sin helhet til Oslo kommune som har ansvaret for gjennomføringen av tiltakene. Kriterier for måloppnåelse er at norske roms levekår er forbedret.

Kravene til bruken av tilskuddet framkommer av tilskuddsbrevet. Oslo kommune leverer rapport og regnskap innen 31.mars påfølgende år.

Oslo kommune har etablert et eget tiltak for norske rom ved Oslo Voksenopplæring Skullerud. Romtiltaket fungerer blant annet som en brobygger mellom foreldre, grunnskoler og elever. Det tilbys også voksenopplæring og veiledning for rom i møter med offentlige instanser.

For 2016 foreslås det en bevilgning på 6,2 mill. kroner inkludert prisjustering.

Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

For minoriteter i det norske samfunnet kan det være en utfordring å få plass i samfunnsdebatten. Gjennom blant annet tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter forsøker myndighetene å legge til rette for dialog med de ulike gruppene. Tilskuddet skal bidra til aktiv samfunnsdeltakelse gjennom frivillige organisasjoner, med basis i en nasjonal minoritet, og tiltak som kan styrke og ivareta nasjonale minoriteters språk og kultur. Kriterier for måloppnåelse er at nasjonale minoriteter deltar mer aktivt i samfunnet, og deres språk og kultur er ivaretatt.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet kunngjør midlene via sine nettsider, der målsettinger og kriterier blir beskrevet. Det gis både driftsstøtte og prosjektstøtte over posten.

Organisasjonene som mottar driftsstøtte, skal blant annet ha som formål å fremme interessene og ivareta rettighetene til nasjonale minoriteter i Norge, ha basis i en nasjonal minoritet og være representative for hele eller en del av en nasjonal minoritet. Prosjektstøtte gis til tiltak som formidler kunnskap, dokumenterer diskriminering, fremmer holdningsskapende arbeid, selvhjelpsvirksomhet og samarbeid mellom de nasjonale minoritetene.

Kravene til bruken av tilskuddet fremgår av tilskuddsbrevet. Tilskuddsmottakerne leverer rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

Av en total ramme på 9,213 mill. kroner ble det i 2014 gitt om lag 5,3 mill. kroner i driftsstøtte til ni organisasjoner og om lag 3,95 mill. kroner i prosjektstøtte. Driftsstøtte til avisen Ruijan Kaiku, Storfjord språksenter og Halti kvenkultursenter var inkludert i prosjektstøtten over denne posten i 2014.

Arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner vil videreføres i 2016. Det foreslås en bevilgning på 7,1 mill. kroner inkludert prisjustering.

Post 71 Tilskudd til Romanifolkets/taternes kulturfond

Formålet med bevilgningen er å bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie. Kriterier for måloppnåelse er at romanifolkets/taternes kulturarv er ivaretatt og synliggjort i det norske samfunnet.

Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond (også kjent som RT-fondet) mottar og fordeler tilskuddsmidlene gjennom en søknadsprosess. Stiftelsens styre tildeler midler til prosjekter og tiltak som bidrar til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie.

Kravene til bruken av tilskuddet framkommer av tilskuddsbrevet. Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond leverer rapport og regnskap påfølgende år.

I perioden 2008 til 2014 har totalt ca. 150 forskjellige prosjekter fått tildelt ca. 9,3 mill. kroner fra Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond. Ved årsskiftet 2014/2015 hadde stiftelsen en egenkapital på ca. 11,6 mill. kroner. Stiftelsen opprettet i 2014 et kompetansesenter som det året fikk tildelt 3,1 mill.kroner.

Departementet har på ordinær måte fulgt opp at bevilgningen til stiftelsen blir forvaltet i tråd med Stortingets forutsetninger og de alminnelige kravene i bevilgningsreglementet mv. Det har blant annet vært nødvendig å etterlyse nødvendig dokumentasjon, og midlene for 2015 var derfor ikke utbetalt per 31. august 2015. Departementet er kjent med at Stiftelsestilsynet følger opp forvaltningen av Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond.

Det regjeringsoppnevnte utvalget som kartla politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne, og som la fram sin rapport i juni (NOU 2015:7), har anbefalt at «informasjonen om og forvaltningen av RT-fondet bør styrkes, slik at fondet når ut til flest mulig i tater-/romanimiljøer». Departementet vil, i dialog med stiftelsen, vurdere hvordan denne anbefalingen kan følges opp.

Det foreslås en bevilgning på 5,3 mill. kroner inkludert prisjustering i 2016.

Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Målet for tilskuddet er både å sørge for sikkerhet rundt lokalene til Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo, og å bidra til reduksjon av antisemittisme gjennom informasjonstiltak.

Det har blitt rettet trusler mot norske jøder, og synagogen i Oslo har tidligere også blitt beskutt. Bevilgningen skal dekke særlige sikkerhetstiltak hos DMT i Oslo, for å gi medlemmene en opplevelse av økt trygghet.

DMT startet i 2015 opp et arbeid med opplysningstiltak for å øke kunnskapen om jøder og jødedom og på sikt redusere antisemittisme i Norge. Tiltakene utvikles av DMT i dialog med departementet. DMT har etablert en referansegruppe med medlemmer fra departementer og sivilsamfunnet.

Det ble brukt 1 mill. kroner i 2014 til sikkerhetstiltak. DMT ble tildelt 3,5 mill. kroner til opplysningstiltak i 2015. Arbeidet har startet opp. DMT leverer regnskap og rapport innen 31. mars påfølgende år.

I 2015 ble bevilgningen økt med 1,7 mill. kroner til styrket sikkerhet ved synagogen i Oslo, jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 og Innst. 360 S (2014–2015). Det er behov for å videreføre styrket sikkerhet ved synagogen også i 2016. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 2,2 mill. kroner til sikkerhetstiltak.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,3 mill. kroner til 6,8 mill. kroner inkludert prisjustering i 2016.

Post 73 Tilskudd til kvensk språk og kultur

Tilskuddsordningen skal bidra til revitalisering av kvensk språk og å fremme kvensk/norskfinsk kultur. Det er et særlig mål å fremme kvensk språk og identitet hos barn og unge. Kriterier for måloppnåelse er at kvensk/norskfinsk kultur er ivaretatt og at flere, særlig blant barn og unge, får opplæring i kvensk språk.

Tilskudd skal blant annet gå til drift av Storfjord språksenter og Halti kvenkultursenter. Sentrene arrangerer blant annet kurs og aktiviteter for barn, unge og voksne. Det blir også gitt driftsmidler til den kvenske avisen Ruijan Kaiku over tilskuddsposten. I tillegg vil det bli gitt prosjektstøtte til språk- og kulturformål etter søknad. Tilskuddsordningen utlyses på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider.

Kravene til bruken av tilskuddet framkommer av tilskuddsbrevet. Tilskuddsmottakerne leverer rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

Tilskuddsposten ble opprettet i 2015. Midler til kvensk språk og kultur ble tidligere gitt over kap. 567, post 70.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner for å styrke arbeidet med kvensk språk og kultur. Samlet foreslås det en bevilgning på 4,7 mill. kroner inkludert prisjustering i 2016.

Kap. 3567 Nasjonale minoriteter

Posten ble avviklet i 2015.

Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer som har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som blant annet skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Kommuner og fylkeskommuner skal også ivareta sine roller knyttet til samfunnsutvikling, myndighetsutøvelse og som demokratisk arena for sine innbyggere.

De enkelte fagdepartementene har sektoransvar for sine områder av kommunesektorens tjenestetilbud, blant annet når det gjelder lov- og regelverk og finansiering av reformer og tiltak.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal bidra til at statens styring av kommunesektoren er samordnet, helhetlig og konsistent. Departementet har også ansvaret for å bidra til at kommunesektoren har et godt og framtidsrettet lov- og regelverk, og kommuneloven står her i en særstilling.

Videre har departementet ansvaret for inntektsfordelingen mellom kommuner og mellom fylkeskommuner gjennom utvikling og drift av inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Departementet har også ansvaret for Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og for forvaltningen av statens eierskap i Kommunalbanken.

Departementet har det overordnede ansvaret for å sikre en korrekt gjennomføring av valg på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Departementet forvalter og utvikler regelverket på valgområdet.

Utviklingstrekk og utfordringer

Kommunesektoren forvalter en betydelig del av ressursene i norsk økonomi. Den samlede inntektsrammen anslås til om lag 463 mrd. kroner i 2016, tilsvarende 18 pst. av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Én av fem sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor.

Kommunene står overfor viktige utfordringer i tiden framover. Endringer i befolkningssammensetning, innbyggertall og forventninger fra innbyggerne stiller krav til at kommunene arbeider med å fornye, forenkle og forbedre tjenestene. For en nærmere omtale av utfordringer i kommunesektoren vises det til kapittel 1 i Kommuneproposisjonen 2016 (Prop. 121 S (2014–2015)).

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Et levende lokaldemokrati

Kommuner og fylkeskommuner er viktige demokratiske arenaer. Nærhet til kommunale beslutninger gir innbyggerne mulighet til å påvirke prioriteringene, både gjennom valg og mellom valg. Regjeringen vil spre makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunnet nedenfra gjennom å gi mer handlingsrom til enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og bedrifter. Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform som gir kommuner som er rustet for å levere gode tjenester til innbyggerne også i framtiden. Kommunereformen skal gi økt lokal handlefrihet og en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Målet er kommuner som kan sikre et levende lokaldemokrati, gode likeverdige velferdstjenester over hele landet samt bidra til verdiskaping og trivsel for innbyggerne.

Rapport

For å sikre et godt faglig grunnlag for kommunereformen, ble det satt ned et ekspertutvalg som 1. desember 2014 leverte sin sluttrapport Kriterier for god kommunestruktur om kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 20. mars 2015 fram Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner med forslag til oppgaver som kan overføres til kommunene. Meldingen varsler også tiltak for redusert statlig detaljstyring og skisserer hvilke perspektiver departementet vil legge til grunn for det videre arbeidet med vurdering av oppgaver og roller for det regionale folkevalgte nivået. Gjennom behandlingen av meldingen 9. juni 2015 sluttet Stortinget seg til meldingens forslag om oppgaveoverføring, med noen unntak. Stortinget ba videre om at noen ytterligere oppgaver blir vurdert, jf. Innst. 333 S (2014–2015).

I kommuneproposisjonen for 2016 avklarte departementet flere spørsmål som skal gjøre prosessene i kommunene mer forutsigbare. Dette gjelder spørsmål om differensiert arbeidsgiveravgift, det distriktspolitiske virkeområdet, landbruksstøtte og kraftinntekter. Departementet ga også noen presiseringer om inndelingstilskudd og de øvrige økonomiske virkemidlene i kommunereformen.

Det er også utarbeidet forslag til midlertidige løsninger som kan legges til grunn ved sammenslåinger mellom kommuner innenfor og utenfor det samiske forvaltningsområdet. Forslaget er oversendt Sametinget som grunnlag for konsultasjoner.

Forslag om å oppheve samkommunemodellen har vært på høring. Det er Regjeringens syn at dersom en kommune trenger å samarbeide på så mange tjenesteområder som modellen gir anledning til, vil sammenslåing være et bedre alternativ. Departementet vurderer nå høringsinnspillene og tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget høsten 2015.

Departementet sendte i juni 2015 forslag til enkelte endringer i kommuneloven og inndelingslova på høring. Bakgrunn for endringsforslagene er å avklare rettslige uklarheter, samt å gi regler som gjør inndelingslova fleksibel og som bidrar til smidige inndelingsprosesser. Det tas sikte på å fremme forslag for Stortinget i løpet av våren 2016.

Sommeren 2013 stilte ESA spørsmål om det generelle skattefritaket for stat, helseforetak og (fylkes-)kommuner, herunder deres økonomiske aktivitet, er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. ESA har senere foreløpig vurdert at det generelle skattefritaket innebærer at offentlig støtte er i strid med EØS-avtalen. Som en følge av ESAs henvendelse er det satt i gang et arbeid med å vurdere det generelle skattefritaket for kommuner og fylkeskommuner og ESAs forslag til løsning. Det pågår en dialog med ESA om hvilket handlingsrom som ligger i EØS-avtalen.

Høsten 2014 sendte departementet et forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) på høring. Bakgrunnen for endringsforslagene er å sikre at IKS-loven er i overensstemmelse med våre forpliktelser gjennom EØS-avtalen. Departementet har mottatt mange innspill i høringen, og arbeider nå videre med de ulike forslagene til løsning. Det tas sikte på å fremme forslag for Stortinget i løpet av 2016.

Strategier og tiltak

Kommunene skal innen 1. juli 2016 ha gjennomført en prosess med sikte på å vurdere og avklare om de vil slå seg sammen med andre kommuner. Vedtakene kommunestyrene fatter skal sendes fylkesmannen som oppsummerer og gir en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der helheten i regionen og fylket legges til grunn. Fylkesmennene melder tilbake til departementet om vedtakene er i tråd med ekspertutvalgets kriterier og målene i reformen.

Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. I tråd med Stortingets behandling 9. juni 2015 av Innst. 333 S (2014–2015) vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet våren 2016 legge fram en stortingsmelding om oppgaver og ansvar til et nytt regionalt folkevalgt nivå.

I forbindelse med kommunereformen utreder departementet en generell hjemmel i kommuneloven for å pålegge interkommunalt samarbeid. Regelen skal bidra til å sikre kvalitet og likeverdighet i tjenestene til innbyggerne i hele landet, og vil være aktuell å anvende der kommuner på grunn av store geografiske avstander eller andre forhold ikke har tilstrekkelige ressurser til å utføre tjenestene alene.

Regjeringen utreder et tvisteløsningsorgan som kan håndtere konflikter mellom stat og kommune. Regjeringen utreder også hvordan statlig klageinstans’ myndighet til å overprøve kommunens frie skjønnsutøvelse kan begrenses. Departementet vil sende på høring et lovforslag om disse problemstillingene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet forbereder i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet et høringsnotat om særlige medvirkningsordninger i kommunene. Forslaget går ut på at kommuneloven skal få en ny generell bestemmelse om særlige medvirkningsordninger for bestemte grupper i kommunene. Eldre og personer med nedsatt funksjonsevne skal fortsatt ha en lovpålagt rett til medvirkning. En tilsvarende lovfestet ordning for ungdom skal være frivillig for kommunene. Detaljerte regler for de enkelte ordningene fastsettes i forskrift.

Hovedmål 2 En åpen, effektiv og nyskapende kommunal forvaltning

Regjeringen vil bidra til å forenkle, fornye og forbedre offentlige tjenester. Kommunesektoren forvalter på vegne av innbyggerne en stor del av fellesskapets ressurser og har betydelig offentlig myndighet. Åpenhet, rolleklarhet og god egenkontroll er viktig for å sikre innbyggernes tillit til kommunesektoren og en riktig bruk av ressursene. Effektivitet i oppgaveløsningen, god økonomistyring, lokal tilpasning og innovative løsninger må til for at kommuner og fylkeskommuner skal gi et godt tilbud til innbyggerne.

Rapport

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i 2015 gitt økonomisk tilskudd til et pilotprosjekt om klart språk i kommunesektoren i regi av KS. Hensikten med pilotprosjektet har vært å samle erfaringer og resultater fra kommunalt klarspråkarbeid. Pilotprosjektet har også lagt grunnlaget for et hovedprosjekt som skal være tilgjengelig for hele kommunal sektor. Kommunene har utstrakt kontakt med innbyggere og næringsliv, og tilbyr i stor grad de samme tjenestene over hele landet. Godt språk i kommunikasjonen med innbyggerne vil kunne bety færre henvendelser fra innbyggere, og dermed frigjøre ressurser i den kommunale forvaltningen. Godt språk vil også kunne bidra til å øke rettssikkerheten ved at innbyggerne lettere kan forstå sine rettigheter og plikter. Departementet har gitt tilsagn om inntil 1,8 mill. kroner i 2015 i støtte til KS' program for klart språk i kommunesektoren. Programmet skal vare i fem år.

Digitalisering av kommunale tjenester vil kunne gi en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv, samtidig som det vil kunne bidra til at tjenestene kan løses mer effektivt. For å støtte opp om digitalisering og samordning av IKT i kommunesektoren, har departementet også i 2015 gitt økonomisk tilskudd til KS til Program for IKT-samordning i kommunesektoren (KommIT). Programmet avsluttes i 2015. Se for øvrig omtale av digitaliseringspolitikken under programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk.

Departementet publiserte i september 2015 et inspirasjonshefte om samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor. Inspirasjonsheftet skal inspirere og veilede kommuner som ønsker å inngå samarbeid med frivillig sektor. Heftet inneholder blant annet eksempler på samarbeid fra flere kommuner og på samarbeidsavtaler. I tillegg gir det noen overordnede betraktninger rundt samarbeid med frivillig sektor og veiledning om aktuelt regelverk.

Departementet samarbeider med KS, LO Kommune, YS Kommune, UNIO og Akademikerne om utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune. Programmet støtter lokale prosjekter innenfor temaene sykefravær/nærvær, heltid/deltid, kompetanse/rekruttering og omdømme. Programmet startet opp høsten 2011 og vil gå ut 2015. I 2015 gis det støtte til 91 kommuner. Kommunene har rapportert årlig fra de lokale prosjektene. I desember 2015 kommer en digital sluttrapport fra programmet. Det er også lyst ut en evaluering av programmet.

Departementet publiserte i mai 2015 Brukervalg i kommunal tjenesteyting, en veileder for kommuner som vurderer å innføre brukervalg i sine tjenester. Veilederen viser muligheter for brukervalg innenfor egen organisasjon, og gir råd om hvordan innføring av valg av tjenesteyter kan gjennomføres. Veilederen bygger på en kunnskapsoppdatering utført av Deloitte på oppdrag fra departementet.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) mottar 2,5 mill. kroner i 2015 knyttet til at departementet har gitt Difi i oppdrag å bli forvaltningens kompetansemiljø for innovasjon i stat og kommune.

Videre ble det i juni kåret en vinner av Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris 2015. Prisen på 500 000 kroner gikk til Sandnes kommune, og ble tildelt på grunnlag av kommunens innovative satsing på nye undervisningsmetoder i matematikk, samt kommunens helhetlige og langsiktige arbeid med innovasjon.

Fylkesmannen kan gi tilskudd til fornyings- og omstillingsprosjekter innenfor sin skjønnsramme.

Departementet har i 2015 gitt 250 000 kroner i økonomisk støtte til KS for drift av nettstedet Etikkportalen. Portalen gir kommunene informasjon og erfaringer som kan understøtte det lokale arbeidet med å holde en høy etisk standard i kommunal virksomhet. Støtten dekker også utgifter til det tilknyttede registeret over rapporter fra forvaltningsrevisjoner i kommunesektoren. Registeret er et verktøy for kunnskapsspredning, og et sted hvor blant annet kontrollutvalgene, revisjonsenhetene og statlige tilsynsetater kan hente informasjon. Registeret kan dermed bidra til bedre samspill mellom statlig tilsyn og den kommunale egenkontrollen.

Strategier og tiltak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i 2016 videreføre arbeidet med innovasjon og fornying i kommunesektoren og se dette i sammenheng med det øvrige arbeidet knyttet til forenkling, fornying og forbedring i offentlig sektor.

Departementet har dialog med partene i arbeidslivet om nye tiltak for utviklingsarbeid i kommunesektoren som oppfølging av arbeidet i Sammen om en bedre kommune.

Departementet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) vil utarbeide en egen veiledning som kommunene kan bruke i sitt arbeid med å fjerne tidstyver. Veiledningen vil ta utgangspunkt i statens erfaringer, men være tilpasset kommunenes egenart. Den vil bli ferdigstilt våren 2016.

Departementet har satt av midler til å støtte opp om klarspråk i kommunesektoren i 2016. KS startet høsten 2015 opp et hovedprogram med sikte på å øke bevisstheten om klart språk i kommuneforvaltningen. Dette skal legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner forbedrer den skriftlige kommunikasjonen med sine målgrupper. I perioden høsten 2015 og våren 2016 skal det utvikles og gjennomføres «grunnkurs i klarspråksarbeid» for dem som skal ha ansvar for å drive språkarbeid i egen kommune. I tillegg etableres det et tilbud om språk- og prosjektstøtte til enkeltkommuner og fylkeskommuner.

Hovedmål 3 Statlig rammestyring som gir lokal frihet

Prinsippene for statlig styring av kommunesektoren legger til grunn økonomisk og juridisk rammestyring og dialog mellom forvaltningsnivåene. Statens styring må balanseres mellom nasjonale hensyn til et likeverdig tjenestetilbud og rettssikkerhet og hensynet til kommunal handlefrihet. Kommuner og fylkeskommuner skal ha frihet til å organisere sitt arbeid på en måte som er tilpasset lokale forhold og utfordringer.

Rammefinansiering gjennom rammetilskudd og skatteinntekter gir rom for lokale prioriteringer og bidrar til effektiv bruk av offentlige ressurser. Det innebærer at kommunene kan levere gode tjenester som innbyggerne etterspør. Kommunesektoren skal ha inntektsrammer som står i forhold til de oppgaver sektoren er satt til å løse. En rettferdig fordeling av inntektsrammene er en forutsetning for et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av landet.

Rapport

I Kommuneproposisjonen 2015 la Regjeringen fram forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene. I forkant av analysearbeidet som lå til grunn for forslaget til nytt inntektssystem hadde Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med KS samlet inn et stort datamateriale fra fylkeskommunene for både hurtigbåter og ferjer. Datasettet var ufullstendig og kvaliteten på datamaterialet var varierende. Det var derfor ikke faglig forsvarlig å bruke materialet i arbeidet med delkostnadsnøklene for båt og ferje. På bakgrunn av dette sendte departementet i desember 2014 ut en detaljert veileder til fylkeskommunene for hvordan de skulle gå fram for å kvalitetssikre tallene og sørge for enhetlig rapportering.

Departementet har gjort omfattende analyser av det innsamlede datamaterialet, og har i tillegg supplert med KOSTRA-tall og andre relevante data, uten å komme fram til bedre delkostnadsnøkler for båt og ferje enn de som ble innført i 2015. Som varslet i Kommuneproposisjonen 2016 vil departementet komme tilbake med en ny vurdering av kostnadsnøklene for båt og ferje i kommuneproposisjonen for 2017.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ba Stortinget Regjeringen om å vurdere en ferjeavløsningsordning for fylkesvegferjer i inntektssystemet for fylkeskommunene. I Kommuneproposisjonen 2016 ble det lagt fram forslag til ferjeavløsningsordning for fylkesveiferjer. Det ble lagt opp til at ferjeavløsningsmidler utbetales i inntil 30 år, som tilsvarer gjeldende ferjeavløsningsordning for riksveiferjer. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen vedtok Stortinget en anmodning til Regjeringen om å legge til grunn inntil 40 år med ferjeavløsning for fylkesveiferjene, jf. Innst. 375 S (2014–2015). Regjeringen følger opp Stortingets anmodning, og legger til grunn inntil 40 år med ferjeavløsning i inntektssystemet for fylkeskommunene.

Samferdselsdepartementet administrerer ferjeavløsningsordningen for prosjekt som avløser fylkesveiferjesamband, basert på søknader fra fylkeskommunene. Den enkelte fylkeskommune vedtar utbygging og utarbeider finansieringsplan. Samferdselsdepartementet kvalitetssikrer finansieringsplanen og fastsetter i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet summen av ferjeavløsningsmidler. Selv om ordningen kan gjelde for inntil 40 år, er det likevel slik at det ikke skal kompenseres for mer enn totalkostnaden for prosjektet.

I tråd med vanlig praksis for midler med særskilt fordeling (tabell C) vil ferjeavløsningsmidlene prisjusteres.

I kommuneproposisjonen for 2015 ble det varslet at Regjeringen fram mot kommuneproposisjonen for 2016 skulle vurdere ulike modeller for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene. Regjeringen foreslår å innføre en ny inntekt fra lokal verdiskaping i 2016, med virkning fra 2017. Ny inntekt fra verdiskaping i 2017 baseres på vekst i lønnssum over en periode på tre år. Samlet størrelse på ny inntekt foreslås for 2017 å utgjøre ett prosentpoeng av skattesatsen på inntekt og formue for selskaper.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ba Stortinget Regjeringen sørge for at kommuner som tidligere har mottatt kompensasjon for endringer i differensiert arbeidsgiveravgift i 2004 og 2007 gjennom skjønnet, ikke får for stor nedgang i denne kompensasjonen. Departementet besluttet som følge av dette å øke skjønnsrammen i 2015 til Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Møre og Romsdal med et engangsbeløp på 7 mill. kroner hver. Midlene ble fordelt til kommuner som i vesentlig grad fikk redusert tidligere kompensasjon for endringer i differensiert arbeidsgiveravgift.

I retningslinjene for skjønnstildeling fra fylkesmannen for 2016 er det åpnet for en gradvis nedtrapping av tidligere kompensasjon for endringer i differensiert arbeidsgiveravgift, samtidig som det presiseres at reduksjonen skal fordeles over flere år. Videre ble det i kommuneproposisjonen for 2016 varslet at trekket som 31 kommuner fikk i 2015 grunnet reduserte arbeidsgiveravgiftssatser, skal trappes ned over en periode på fem år fra og med 2016.

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: «Utrede de økonomiske konsekvensene for hytte- og studentkommuner som i store perioder av året tilbyr helsetjenester til innbyggere som er bosatt i andre kommuner, og i den forbindelse hvordan økt valgfrihet kan sikres på tvers av kommunegrensene.» Telemarksforsking, Senter for økonomisk forskning (SØF) og Agderforskning leverte i januar 2015 rapporten Inntekter og utgifter i hyttekommuner (TF-rapport 349 2015).

Departementets vurdering av rapporten er gjengitt i Kommuneproposisjonen 2016. Departementet anbefalte at det ikke gjøres endringer i inntektssystemet knyttet til hytte- og studentkommuner. Ved behandlingen av proposisjonen ga flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen sin tilslutning til dette, jf. Innst. 375 S (2014–2015).

Departementet har foretatt en gjennomgang av gjeldssituasjonen i kommunesektoren. Departementets vurdering er omtalt i Prop. 121 S (2014–2015) Kommuneproposisjonen 2016, kapittel 13.

Strategier og tiltak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et nært samarbeid med fagdepartementene for å bidra til at staten legger rammestyring av kommunene til grunn. Detaljert styring gjennom lovverk eller øremerking skal bare benyttes når det er nødvendig for å sikre nasjonale hensyn. Prinsippet om rammestyring skal også ligge til grunn ved overføring av nye oppgaver til kommunene som del av kommunereformen, jf. Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.

Departementet foretar en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Forslag til nytt inntektssystem for kommunene blir sendt på høring i løpet av november 2015 og vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen for 2017.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Blant annet er det behov for bedre koordinering og effektivisering av det statlige tilsynet med kommunene. Større kommuner gir også grunnlag for redusert omfang av landsomfattende statlige tilsyn. Resultatet av gjennomgangen presenteres for Stortinget våren 2017.

Hovedmål 4 Frie, direkte og hemmelige valg

Valgordningen og gjennomføring av valg skal legge til rette for frie, direkte og hemmelige valg. Det er et mål at tilliten til valgordningen og valggjennomføringen opprettholdes. Nasjonale og internasjonale krav forutsetter et ensartet regelverk og rutiner rundt valgavviklingen.

Rapport

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har med bakgrunn i evalueringene som ble gjennomført etter stortings- og sametingsvalget 2013 foretatt noen mindre endringer i valgloven og valgforskriften. Dette innebærer blant annet at ansvaret for produksjon og utsendelse av valgkort overføres fra kommunene til departementet. Videre har det blitt fastsatt enkelte forskriftsbestemmelser som setter strengere krav til forsendelse av forhåndsstemmer, noe som skal bidra til at færre forhåndsstemmer kommer for sent frem til å telle med i valgoppgjøret.

Elektronisk valgadministrasjonssystem (EVA) ble for første gang benyttet av alle kommuner og fylkeskommuner i 2013. Basert på tilbakemeldinger fra kommunene og fylkeskommunene har EVA blitt videreutviklet og forbedret. Systemet har også blitt underlagt et mer avansert og fastlagt testopplegg. Løsningen for å skanne stemmesedler er nyutviklet. EVA ble i 2015 for første gang benyttet av alle ved et lokalvalg.

Det har blitt utarbeidet og gjennomført et omfattende opplæringsprogram for bruk av EVA i alle kommuner og fylkeskommuner. Departementet har selv stått for opplæringen.

Forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen ble videreført ved valget i 2015. Forsøket ble videreført i de 15 kommunene som var med i forsøket i 2013. I tillegg har 12 nye kommuner takket ja til å delta i forsøket. Forsøket skal evalueres særskilt med tanke på en eventuell innføring som en permanent ordning for hele landet.

Forsøket med stemmerett for 16- og 17-åringer som ble gjennomført ved kommunestyrevalget i 2011, ble videreført ved valget i 2015 i 20 kommuner. Av kommunene som var med i forsøket i 2015, var 10 av kommunene også med i forsøket i 2011. Forsøket evalueres.

Informasjonsbehovet er stort både hos velgere og valgmedarbeidere i kommunene og fylkeskommunene foran hvert valg. Implementeringen av EVA har ført til at departementet sprer informasjon til ansvarlige valgmedarbeidere i kommunene og fylkeskommunene via en egen valgmedarbeiderportal. Portalen er videreutviklet og forbedret. Det er også gjennomført en informasjonskampanje mot velgerne i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget.

Gjennom departementets tilskuddsordning til informasjonstiltak ved valg har 27 ulike organisasjoner mottatt til sammen om lag 5 mill. kroner i tilskudd til ulike informasjonstiltak. Målgruppen for tilskuddsordningen er særlig ungdom, velgere med innvandrerbakgrunn og velgere med behov for særlig tilrettelagt informasjon.

Strategier og tiltak

Regjeringen har besluttet at det operative ansvaret på statlig nivå for gjennomføringen av stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg skal flyttes ut av Kommunal- og moderniseringsdepartementet til et nytt valgdirektorat fra 2016. Hensikten med endringen i oppgave- og ansvarsfordeling er å sikre åpenhet og uavhengighet i valgarbeidet, samt å flytte driftsoppgaver knyttet til gjennomføring av valg fra et politisk ledet departement. Opprettelsen av et eget valgdirektorat er i tråd med en internasjonal utvikling for å sikre og markere integriteten i valgarbeidet. Departementet vil fortsatt ha et overordnet ansvar for valgordningen og valggjennomføringen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet inviterte internasjonale observatører til å følge kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015. Uavhengig observasjon og vurdering av valggjennomføringen bidrar til å skape tillit til valgordningen og er nyttig i arbeidet med å stadig forbedre valgordningen og valggjennomføringen.

Departementet vil selv evaluere valget i 2015 for å se om det er elementer som kan gjøres bedre og/eller om det er behov for endringer i lovverket. EVA vil bli grundig evaluert. Det vil også bli gjennomført en evaluering av alle løsninger og tjenester departementet tilbyr kommunene i forbindelse med gjennomføring av valg. Resultatet av disse evalueringene vil kunne medføre forbedringer og videreutvikling av systemene.

Stortinget har bedt Regjeringen vurdere endringer i personvalgordningen ved stortingsvalg. Departementet har sendt ut et høringsnotat der det foreslås å endre regelverket.

Valgmyndighetene skal sikre god tilgjengelighet for alle, både til og inne i valglokalene, uavhengig av funksjonsevne. En presisering av kravene til tilrettelegging er lovfestet. Som en del av dette arbeidet har departementet standardiserte stemmesedler. Målet med endringene er at stemmesedlene skal bli lettere å forstå for velgerne, og at stemmesedler ved ulike valg skal bli mer gjenkjennelige.

Bruken av valgmedarbeiderportalen vil bli evaluert med sikte på å forbedre kommunikasjonen med kommuner og fylkeskommuner. Den mobiltilpassede nettsiden vil bli videreutviklet.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Kommunesektorens frie inntekter anslås til 342,6 mrd. kroner i 2016. Det er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør hoveddelen av kommunesektorens samlede inntekter.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner fordeles gjennom inntektssystemet. En nærmere gjennomgang av inntektssystemet for 2016 er presentert i særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2015–2016) Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S Grønt hefte (H-2352).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen går til forskning og utredning om kommuneøkonomi, kommuneloven og øvrig juridisk rammeverk for kommunesektoren, lokaldemokrati og statlige tiltak overfor kommunesektoren. Bevilgningen omfatter også drift og utvikling av inntektssystemet, drift av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), og drift og medlemskontingent i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Bevilgningen kan videre finansiere større utviklingsprosjekter, herunder utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

Rapport

I 2014 og 2015 har det vært utredninger og evalueringer blant annet innenfor temaene friere brukervalg, inntekter og utgifter i hyttekommuner, statlig tilsyn i kommunene, følgeevaluering av kontrollutvalg, opptrykking av kontrollutvalgsboken og forsøk med nedsatt stemmerettsalder. Noen av midlene har også gått til sekretariatsutgifter for prosjektet Sammen om en bedre kommune og utviklingen av en internettløsning for innbyggerinitiativ.

I 2013 ble det nedsatt et lovutvalg som skal vurdere behov for revidering av kommuneloven. Utvalgsarbeidet pågår fremdeles og finansieres delvis over posten.

I forbindelse med kommunereformen ble det overført 16,2 mill. kroner fra kap. 571, post 64 til kap. 571, post 21 i 2015 til å dekke helårskostnadene knyttet til prosessveiledere i fylkesmannsembetene. Andre prosjekter knyttet til kommunereformen er også finansiert på denne posten, blant annet rammeavtale for høring av innbyggerne, utvikling av kommunedata.no og utredning om kommunenes rolle i lokalt næringsliv.

Budsjettforslag

For å dekke ekstrakostnader knyttet til prosessveilederne i fylkesmannsembetene, foreslås det å øke bevilgningen med 7 mill. kroner i 2016, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd. Det foreslås videre å overføre i alt 4,2 mill. kroner fra post 21 til kap. 500, post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd. Av dette er 1,2 mill. kroner knyttet til delfinansiering av forskning på kommunereformprosessen gjennom DEMOS-programmet. Videre er 3 mill. kroner knyttet til finansiering av stortingsvalgundersøkelsen. Som følge av prisjustering og reformen for avbyråkratisering og effektivisering økes bevilgningen med 0,8 mill. kroner.

Samlet sett foreslås det en bevilgningsøkning på 3,6 mill. kroner, til 37,3 mill. kroner.

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. For en nærmere omtale av innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen og kostnadsnøkkelen for kommunene vises det til Grønt hefte.

Det foreslås en bevilgning på 118,4 mrd. kroner, som er en økning i forhold til saldert budsjett 2015 på 3,2 mrd. kroner.

Kostnadsnøkkelen for kommunene 2016

Kostnadsnøkkelen for kommunene er sammensatt av sju ulike delkostnadsnøkler. Vektingen mellom de ulike sektornøklene er bestemt ut fra sektorens andel av kommunenes netto driftsutgifter (eksklusive avskrivninger) i 2008, korrigert for endringer etter 2008.

I 2016 korrigeres sektorvektene til administrasjon, landbruk og miljø, grunnskole, pleie- og omsorgstjenester, sosialhjelp og barnehage på grunn av endringer i rammetilskuddet knyttet til disse sektorene. Sektorvektene er korrigert for endringer vedtatt av Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015, revidert nasjonalbudsjett for 2015 og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. I tabell 6.19 er det gitt en oversikt over korreksjonssakene.

Tabell 6.12 viser nye sektorandeler i 2016 og hvilket beløp det er korrigert for. Andelen er beregnet ut fra beregnet utgiftsbehov i 2015, om lag 238,9 mrd. kroner, og alle korreksjoner er i 2015-kroner. Departementets forslag til kostnadsnøkkel for kommunene i 2016 er vist i tabell 6.13.

Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner i Sør-Norge med distriktsmessige utfordringer målt ved en distriktsindeks. Kommuner som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år over 120 pst. av landsgjennomsnittet, og som mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd, kvalifiserer ikke til tilskuddet.

Distriktstilskudd Sør-Norge fordeles med én sats per kommune og én sats per innbygger. Tilskuddet beregnes ut fra folketallet per 1. januar 2015. Satsene for distriktstilskudd Sør-Norge er prisjustert.

Budsjettforslag

Samlet sett foreslås det en bevilgningsøkning på 11,9 mill. kroner, til 408,8 mill. kroner.

Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

Nord-Norge- og Namdalstilskuddet tildeles kommuner i de tre nordligste fylkene og i Namdalen. Satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd for 2016 er prisjustert, og beregnes med utgangspunkt i folketallet per 1. januar 2015.

Budsjettforslag

Samlet sett foreslås det en bevilgningsøkning på 50,9 mill. kroner, til 1 611,7 mill. kroner.

Post 63 Småkommunetilskudd

Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner som har færre enn 3 200 innbyggere og som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de tre siste år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet. Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) får tilskudd etter forhøyet sats. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i folketallet per 1. januar 2015. Satsene for småkommunetilskuddet er nominelt uendret fra budsjett for 2015.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 963,5 mill. kroner, som er samme bevilgning som i 2015.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2016 vedtok Stortinget en skjønnsramme til kommuner og fylkeskommuner på 2 547 mill. kroner, dvs. en reduksjon på 93 mill. kroner ift. saldert budsjett 2015, jf. Innst. 375 S (2014–2015).

Regjeringen foreslår nå enkelte justeringer i skjønnsrammen. Det foreslås en samlet skjønnsramme på 2 468 mill. kroner. Dette er en reduksjon på om lag 79 mill. kroner sammenliknet med det som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen. Bakgrunnen for dette er følgende:

• I forbindelse med opprettelsen av et nytt valgdirektorat foreslås det å omdisponere vel 69 mill. kroner til kap. 578 Valgdirektoratet og kap. 579 Valgutgifter.

• Det foreslås å omdisponere 2,5 mill. kroner til kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), post 01 Driftsutgifter. Midlene skal gå til det kommunerettede arbeidet Difi gjør som kompetansemiljø for innovasjon.

• I forbindelse med kommunereformen er det ansatt en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete. Støtten til prosessveilederne foreslås økt i 2016. Som følge av dette foreslås det å omdisponere 7 mill. kroner til kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter.

• Fra og med 2015 overføres ansvaret for prisen «Årets nynorskkommune» fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kulturdepartementet. For 2015 er Kulturdepartementet gitt en belastningsfullmakt på 100 000 kroner på kap. 571, post 64. For 2016 foreslås det å omdisponere 100 000 kroner til kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak på Kulturdepartementets budsjett.

Fordeling av skjønnsrammen til kommuner og fylkeskommuner

Skjønnsrammen fordeles med 1 849 mill. kroner til kommunene og 619 mill. kroner til fylkeskommunene. Skjønnstilskudd bevilges på hhv. kap. 571, post 64 (kommunene) og kap. 572, post 64 (fylkeskommunene).

Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. Som varslet i kommuneproposisjonen foreslås basisrammen til kommunene satt til 1 291 mill. kroner, som er en nominell videreføring i forhold til 2015.

I forbindelse med endringene i inntektssystemet i 2011 fordeles det 400 mill. kroner til kommuner som tapte mer enn 100 kroner per innbygger på summen av endringene. Fordelingen vil ligge fast med samme kronebeløp inntil neste revisjon av kostnadsnøklene.

I Kommuneproposisjonen 2016 ble det varslet at det settes av 125 mill. kroner på reservepotten for kommunene. Innenfor skjønnsrammen til kommunene settes det også av tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter (prosjektskjønn) som fordeles av departementet. Prosjektskjønnet ble i kommuneproposisjonen for 2016 foreslått satt til 112 mill. kroner i 2016.

I forbindelse med kommunereformen er det satt av 100 000 kroner per kommune til informasjon og folkehøringer i kommunene. Det foreslås også at hver fylkeskommune som vurderer sammenslåing får inntil 200 000 kroner til informasjon og folkehøring. På grunn av omposteringer reduseres prosjektskjønnet i 2016 til 43 mill. kroner og reservepotten til 115 mill. kroner.

I Innst. 375 S (2014–2015) fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble det gitt denne merknaden: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at enkelte kommuner kan møte store utfordringer knyttet til barnevernstiltak i barnerike enkeltfamilier. Bostedskommunene bærer det økonomiske ansvaret selv om tiltakene gjennomføres i andre kommuner og uten at kommunen nødvendigvis får innbyggertilskudd for disse. Flertallet vil understreke at slike utgifter må tas hensyn til når fylkesmennene utmåler skjønnstilskudd til kommunene, for å avhjelpe situasjonen noe. Utmålingen av skjønnstilskudd må baseres på en helhetlig vurdering av kommunenes økonomiske situasjon». Merknaden er fulgt opp ved at fylkesmennene er bedt om å følge opp denne saken i sin tildeling av skjønnsmidler.

For fylkeskommunene settes basisrammen til 518 mill. kroner. Som følge av de nye retningslinjene for transportstøtte fra 2014 ble fylkeskommunene kompensert med 139 mill. kroner i 2015. Kompensasjonen vil bli videreført i 2016 på samme nivå som i 2015, og er inkludert i basisrammen. Basisrammen er samlet sett redusert med 9 mill. kroner i forhold til 2015. Reduksjonen skyldes at Oppland fylkeskommune får redusert skjønnsrammen med 9 mill. kroner. Oppland fylkeskommune fikk en sterk økning i skjønnsrammen i perioden 2001 til 2005. Økningen skyldes blant annet kompensasjon for sykehusreformen i 2003. Oppland fylkeskommune har per i dag en betydelig høyere skjønnsramme enn sammenliknbare fylkeskommuner uten at dette lenger har en faglig begrunnelse. Oppland fylkeskommune vil derfor få redusert sin skjønnsramme med totalt 44 mill. kroner over 5 år, dvs. et trekk på om lag 9 mill. kroner per år. Dette medfører at skjønnsrammen til Oppland fylkeskommune over tid reduseres til et nivå som tilsvarer skjønnsrammen til sammenliknbare fylkeskommuner. Trekket fra Oppland fylkeskommune motregnes med en tilsvarende økning i innbyggertilskuddet, som fordeles på alle fylkeskommuner.

Innenfor skjønnsrammen til fylkeskommunene settes det av en reservepott på 101 mill. kroner.

For nærmere omtale av prosjektskjønnet og fordeling av skjønnsrammen for 2016, samt rapportering av disponering av skjønnsmidler i 2014, vises det til kommuneproposisjonen for 2016.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning til skjønnstilskudd til kommunene på 1 849 mill. kroner i 2016. Dette er en reduksjon i forhold til saldert budsjett 2015 på 167 mill. kroner.

Post 66 Veksttilskudd

Det foreslås at veksttilskuddet i 2016 gis til kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er høyere enn 1,5 pst. Grensen for å motta tilskudd er foreslått redusert med 0,1 prosentpoeng fra 1,6 pst. i 2015. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Satsene for veksttilskuddet er prisjustert og utgjør 56 485 kroner per innbygger ut over vekstgrensen.

Samlet sett foreslås det en bevilgningsøkning på 47,2 mill. kroner, til 440,6 mill. kroner.

Post 67 Storbytilskudd

Storbytilskuddet tildeles Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Tilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger. Satsen er prisjustert og fastsatt til 371 kroner per innbygger i 2016.

Samlet sett foreslås det en bevilgningsøkning på 19,9 mill. kroner, til 460 mill. kroner.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2016 ikke er kjent før i februar 2017, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2017 i 2016. I forslag til romertallsvedtak III bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner i 2016 som forskudd på rammetilskudd til kommunene i 2017.

Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandling av Prop. 1 S (2014–2015) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å gi inntil 350 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2016 til kommuner i 2015. På grunn av usikkerhet knyttet til skatteinngangen og skatteutjevningen for siste utbetalingstermin i 2015 er det på nåværende tidspunkt ikke mulig med sikkerhet å angi størrelsen på utbetalt forskudd på rammetilskudd i 2015. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag på denne posten.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. For en nærmere omtale av innbyggertilskuddet vises det til Grønt hefte.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 952,9 mill. kroner, til 31 475,2 mill. kroner.

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Nord-Norge-tilskuddet tildeles de tre nordligste fylkene. Tilskuddet blir utbetalt med én sats per innbygger for hver fylkeskommune i Nord-Norge. Satsen er prisjustert for 2016.

Budsjettforslag

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 20,3 mill. kroner til 642,4 mill. kroner.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

Den samlede fordelingen av skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner er beskrevet under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd.

Budsjettforslag

Samlet foreslås det en bevilgning til skjønnstilskudd til fylkeskommunene på 619 mill. kroner, som er en reduksjon i forhold til saldert budsjett 2015 på 5 mill. kroner.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet, og avregnes fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2016 ikke er kjent før i februar 2017, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2017 i 2016. I forslag til romertallsvedtak III bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2016 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene i 2017.

Andre saker

Tapskompensasjon til fylkeskommunene i forbindelse med nytt inntektssystem fra 2015

I innstillingen til Kommuneproposisjonen 2016 (Innst. 375 S (2014–2015)) uttalte et flertall bestående av representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende:

«Dette fleirtalet viser til tapskompensasjonsordninga som er forutsett vidareført i perioden. Dette fleirtalet ber regjeringa fram mot framlegget av statsbudsjettet for 2016 om å vurdere nivået på tapskompensasjonen i lys av fylkas økonomiske situasjon.»

Departementet viser til at fylkeskommunene fra 2015 har fått et bedre og mer rettferdig inntektssystem. Endringene i systemet medfører omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunene. Endringene fases derfor inn gjennom en overgangsordning på 5 år. I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på omleggingen av systemet. Kompensasjonen utgjør 195 mill. kroner.

Etter departementets vurdering kan en for omfattende tapskompensasjon undergrave de endringene som er gjort. Overgangsordningen og tapskompensasjonen er gode ordninger som gir fylkeskommunene tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. En realvekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 500 mill. kroner i 2016 vil også lette effekten av at overgangsordningen trappes ned neste år. Departementet vil derfor ikke foreslå endring i tapskompensasjonen.

Kap. 3572 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av rammetilskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2014–2015) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å gi inntil 50 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2016 til fylkeskommuner i statsbudsjettet for 2015. Fram til oktober 2015 er det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet for 2015. Det fremmes derfor ikke forslag om tilbakeføring av forskudd i 2016.

Tilskudd gjennom inntektssystemet for 2015 og 2016

Tabell 6.18 gir en oversikt over tilskudd på kapittel og post gjennom inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner i 2015 og 2016.

Endringer i oppgavefordelingen mellom ulike forvaltningsnivåer, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv.

I budsjettet for 2016 vil det som i tidligere år bli gjort en rekke korrigeringer i rammetilskuddet for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåer, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd med videre. Tabell 6.19 gir en oversikt over innlemminger og korreksjoner i 2016. For nærmere omtale av korreksjonene vises det til Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2015–2016) (Grønt hefte).