1 Bakgrunnsmateriale for budsjettforslaget på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1.1 Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

Omtalen skal vise statlig innsats og tiltak over tid som er viktige for å nå regional- og distriktspolitiske mål. Utvalget av tiltak og ordninger er basert på en kartlegging av relevante statlige tiltak. Tiltakene er i hovedsak knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet.

Mange landsdekkende ordninger er viktige for å nå de regional- og distriktspolitiske målene. Det gjelder eksempelvis veitiltak, høyere utdanning, forskning og utvikling, arbeidsmarkedstiltak og overføringer til kommunene. Disse er likevel ikke tatt med i oversikten, ettersom det er problematisk å skille ut regional- og distriktspolitiske deler fra helheten.

For 2016 foreslår Regjeringen at det bevilges i underkant av 1,8 mrd. kroner over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Dette må ses i sammenheng med omfanget av den brede distriktspolitikken, som for 2016 beløper seg til om lag 41,3 mrd. kroner. Det er en økning på 1,1 pst. sammenliknet med tilsvarende poster i saldert budsjett for 2015.

De omtalte tiltakene er delt i to kategorier:

• Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begrunnelse, eller som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå likeverdige tilbud.

• Kategori B: Tiltak og ordninger med bevilgninger på over 10 mill. kroner som skal utjevne og kompensere mellom geografiske områder eller som er særlig viktige for verdiskaping, sysselsetting eller bosetting i distriktsområder.

Av målrettede distriktspolitiske tiltak (kategori A) utgjør økonomisk politikk over 90 pst. av innsatsen, totalt 20,7 mrd. kroner. Provenytapet av den differensierte arbeidsgiveravgiften er det største enkelttiltaket med 14,8 mrd. kroner. Regjeringens forslag innebærer at den største prosentvise veksten i 2016 også vil komme innenfor økonomisk politikk.

Økonomisk politikk

Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.2 viser tilskuddsordninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskerinæringen er også tatt med.

Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. I de årlige jordbruksoppgjørene blir det forhandlet om størrelsen på tilskuddene til landbruket. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, for eksempel pristilskudd for melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Disse tilskuddene går derfor inn under kategori A.

Infrastruktur

Tabell 1.3 viser flere tiltak som skal medvirke til å redusere ekstrakostnader som følger av avstandsulemper. I tillegg til tiltakene omtalt i tabellen er samferdselsbudsjettet generelt, særlig riksveibevilgningene, et vesentlig virkemiddel for å redusere distriktenes avstandsulemper.

Velferd, oppvekst og miljø

For helse er det overordnede målet at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikret gjennom midler til spesialisthelsetjenesten og gjennom inntektssystemet for kommunene.

Viktige tiltak er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre helsetjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne tilskudd til apotek i utkantkommuner for å sikre tilgang på medisiner.

For kultur viser tabell 1.4 ordninger som i hovedsak er knyttet til tilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet.

Generelle landsdekkende velferdsordninger, som arbeidsmarkedstiltak, er ikke tatt med i denne oversikten.

Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms

Tabell 1.5 viser en oversikt over viktige ordninger i tiltakssonen som kun gjelder for Finnmark og Nord-Troms. De viktigste ordningene er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. Den mest omfattende ordningen i Finnmark og Nord-Troms er likevel fritaket for arbeidsgiveravgift, som kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.1.

På flere politikkområder er det etablert særordninger og prioritet i virkemiddelbruken for Nord-Norge i tillegg til ordningene for tiltakssonen. Tabell 1.6 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, av småkommunetilskuddet, distriktstilskuddet og Nord-Norge-tilskuddet, samt av regionaltilskuddet i kommuneøkonomien. Postene under kap. 571 og kap. 572 er nærmere omtalt under programkategori 13.70.

1.2 Programmer og tiltak finansiert over programkategori 13.50 – rapportering for 2014

Under punkt 1.2–1.4 gis en oversikt over tiltak som er finansiert over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk.

Tiltak og programmer over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, finansieres og forvaltes i hovedsak av fylkeskommunene og Innovasjon Norge, og betegnes som regionale midler. Tiltak og programmer over kap. 552, post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling og post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling forvaltes av Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet, Mentor AS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og betegnes som nasjonale midler. Regionale og nasjonale midler presenteres hver for seg, og tiltakene listes så opp i alfabetisk rekkefølge.

Tiltakene beskrives kort ut fra finansiering, aktiviteter, nedslagsfelt (geografi) og resultater basert på rapporteringen for 2014 fra forvalterne, samt evalueringer. Kvinneandelen oppgis for enkelte tiltak. Under finansiering oppgis tilsagnsbeløp over programkategori 13.50. Ved samfinansiering med andre departementer oppgis i tillegg totalt tilsagnsbeløp. I omtalen av aktiviteter og resultater skilles det derimot ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre kilder, da det er vanskelig å isolere resultatene ut fra finansieringskilde. Mer detaljert informasjon om ordningene finnes på nettsidene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og øvrige forvaltere.

Tiltak med en årlig tildeling på 1 mill. kroner eller mindre på kap. 552, post 72 er ikke omtalt i dette vedlegget.

Det er gjort endringer i målstrukturen for programkategori 13.50 i 2015 og 2016. I 2015 endret delmål 1.1 og delmål 1.2. rekkefølge. Ny rekkefølge er brukt gjennomgående i budsjettproposisjonen (se tabell 6.8), også for rapporteringen for 2014. For 2016 er delmål 1.4 lagt til. Det er ikke rapportert på dette målet for 2014.

1.3 Regionale midler: Tiltak finansiert over kap. 551, postene 60 og 61

Bredbånd, mobil og IKT-tiltak (fylkeskommunene)

Målet er å bedre den digitale infrastrukturen i områder der kommersielle aktører ikke finner det lønnsomt. Hovedvekten av midlene kom i 2014 fra et øremerket tilskudd fra daværende Kommunal- og regionaldepartementet til bredbåndsutbygging. De øremerkede midlene ble forvaltet av Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Samferdselsdepartementet finansierer også tilskuddsordningen. For nærmere omtale, se Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon.

Distriktsrettede risikolån og garantier (Innovasjon Norge)

Målet med ordningen er å finansiere prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor, og hvor Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet kan gjennomføres. Samtidig skal det være realistiske muligheter for at prosjektet eller investeringen oppnår lønnsomhet i framtiden. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Risikolån kan benyttes til prosjekter og investeringer som er knyttet til blant annet nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling.

Distriktsutviklingstilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til å gjennomføre prosjekter som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd. Prosjektene skal styrke kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Tilskuddene kan gis til ulike former for bedriftsutvikling (myke investeringer) og til finansiering av fysiske investeringer. Tilskuddene benyttes til prosjekter med verdiskapingspotensial og skal også bidra til å internasjonalisere næringslivet. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Støtte kan gis både til nyetableringer og til etablerte bedrifter.

Distriktsrettet etablerertilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Etablerertilskudd kan gis til bedrifter som er under fem år gamle, som har en nyskapende forretningsidé og har potensial for vekst og verdiskaping. Målgruppen er bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Nærings- og fiskeridepartementet finansierer også en landsdekkende ordning for etablerertilskudd, som i 2014 innvilget etablerertilskudd på totalt 146,6 mill. kroner. Fase en er markedsavklaring med mindre tilskudd slik at flere gründere får muligheten til å teste ut sine ideer. I fase to kan det innvilges et større tilskudd (inntil 800 000 kroner) til de som har testet og validert sin forretningside med positiv respons hos potensielle kunder.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Interregs programsekretariater)

Interreg er EUs program for å fremme økonomisk og sosial integrasjon og samarbeid over landegrensene gjennom internasjonalt, regionalt samarbeid.

Norges deltakelse i Interreg skal:

• fremme en ønsket regional utvikling i Norge gjennom å samarbeide om grenseregionale utfordringer

• fremme en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder

• fremme en mer helhetlig, koordinert og aktiv norsk europapolitikk, og ivareta norske interesser i EUs regionalpolitikk

I perioden 2007–2013 har Norge deltatt i fire Interreg A-programmer langs grensen til Finland, Sverige og Danmark (Nord, Botnia–Atlantica, Sverige–Norge og Øresund–Kattegat–Skagerrak). De samme programmene er videreført i en ny Interreg periode (2014–2020). Oppstart av ny programperiode er ett år forsinket.

I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI).

Kommunale og regionale næringsfond (kommuner og regionråd)

Målet er å utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv. Næringsfondene er et virkemiddel med rom for å forme innsatsen i tråd med lokale utfordringer og behov. Fondsmidlene benyttes særlig til bedriftsrettet støtte, inkludert kompetanseutviklingstiltak, til entreprenører og små bedrifter. I tillegg gis det midler til tilretteleggende tiltak som stedsutviklings- og omdømmetiltak, næringsrettede infrastrukturtiltak, tiltak for å fremme utdanningstilbud og til tjenester i lokalmiljøet.

Småkommuneprogrammet (fylkeskommunene)

Målet var å styrke kapasiteten og kompetansen i kommuner med særlig behov for dette. Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk pekte på at mange små distriktskommuner hadde for liten kompetanse og kapasitet til å drive godt og langsiktig plan- og utviklingsarbeid. Tiltaket startet opp i 2013 med 15 mill. kroner skjønnsmessig fordelt på fylkeskommunene og deltakerkommunene etter innspill fra fylkeskommunene. 41 kommuner ble valgt ut som deltakere. I 2014 ble skjønnstildelingen tatt bort slik at fylkeskommunene selv bestemmer nivået innenfor fylkeskommunenes rammer. Alle fylkeskommunene videreførte samarbeidet med kommunene i 2014. Nordland, Troms, Telemark, Buskerud og Østfold fylkeskommuner har valgt å prioritere Småkommuneprogrammet også i 2015.

Alle fylkeskommunene har arbeidet sammen med kommunene for å vurdere hvordan kapasiteten og kompetansen i kommunene til å drive utviklingsarbeid skal styrkes, og hvilke konkrete utfordringer og mål det skal arbeides med. Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) gjennomførte en spørreundersøkelse i mars 2015 om nytten av Småkommuneprogrammet blant deltakerkommunene. 25 av kommunene opplevde at programmet hadde bidratt til økt bevissthet om viktigheten av arbeidet med lokal samfunnsutvikling. Utviklingsledelse, utviklingskompetanse og utviklingsøkonomi oppleves i stor grad å ha blitt styrket. 17 av kommunene svarte at de i stor eller svært stor grad vil ha nytte av resultatene av arbeidet de neste 2–3 årene. Distriktssenteret vil også i 2015 tilby faglig oppfølging til de kommunene som fortsatt arbeider med disse problemstillingene.

Målgruppen er kommuner med mindre enn 2 000 innbyggere. Alle tilsagn ble gitt til kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene (Oppland fylkeskommune)

Fjellområdene har særegne utfordringer for næringsutvikling og verdiskaping. Det er derfor opprettet en satsing for fjellområdene for perioden 2013–2017. Målet med satsingen er å styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene gjennom kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet. Midlene skal brukes til innsats på tvers av fylkeskommunene. Oppland fylkeskommune har det overordnede ansvaret for forvaltningen av midlene.

1.4 Nasjonale midler: Tiltak finansiert over kap. 552, postene 62 og 72

Barentssekretariatet (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Barentssekretariatet er et interkommunalt selskap eid av de tre nordnorske fylkeskommunene. Barentssekretariatet arbeider for å styrke det folkelige og næringsrettede samarbeidet mellom Norge og Russland, blant annet gjennom prosjektstøtte til samarbeidsprosjekter på tvers av den norsk-russiske grensen. Prioriterte tema er folk-til-folk-samarbeid, urfolk, miljø, ungdom, kultur og idrett, samt kompetanse og næringssamarbeid basert på de betydelige naturressursene i området. Barentssekretariatet driver utstrakt informasjonsvirksomhet, og har en daglig nyhetstjeneste på engelsk og russisk, Barents Observer.

Barentssekretariatet er et viktig kompetansesenter for nordområdesatsingen for ulike norske og internasjonale myndigheter og institusjoner, både på regionalt og sentralt nivå. Utenriksdepartementet er statlig hovedfinansiør. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kulturdepartementet bidrar også til finansieringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementets finansiering på 2,5 mill. kroner er fra 2015 overført til Utenriksdepartementet.

Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge)

Bedriftsnettverkstjenesten skal stimulere små og mellomstore bedrifter i hele landet til å etablere kommersielle, strategiske samarbeid om konkrete forretningsmessige prosjekter med andre bedrifter. Tjenesten finansierer kostnader knyttet til tilrettelegging og ledelse, samlinger, nødvendige analyser og felles kompetansebygging. Tjenesten bidrar med kompetanse knyttet til valg av konsulent, rådgiving og verktøy for nettverksutvikling.

Målet med bedriftsnettverkene er å oppnå sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner for konkrete innovasjonsprosjekter. Programmet samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet.

Bioraffineringsprogrammet (Innovasjon Norge)

Bioraffineringsprogrammet inngår i Innovasjon Norges bioøkonomisatsing som ble igangsatt i 2013. Målet med programmet er å bidra til å bygge opp en ny vekstnæring som også kan utvikle flere kompetansearbeidsplasser i distrikts-Norge, og øke produktiviteten/lønnsomheten i viktige distriktsnæringer.

Programmet retter seg mot gründere og etablerte bedrifter i hele landet. Innsatsen skal komme små og mellomstore bedrifter som utvikler ny teknologi til gode, og samtidig stimulere til innovasjon innenfor etablert industri. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Designrådgiving (Innovasjon Norge)

Designrådgiving skal hjelpe bedrifter til å forstå hvordan de kan ta en tydelig strategisk posisjon, bygge en sterk merkevare og ta i bruk design for å utvikle konkurransefortrinn. Programmet hjelper bedriftene med å identifisere designbehov, utarbeide oppdragsbeskrivelse og finne egnet profesjonell designkompetanse til aktuelle prosjekter. Målgruppen er bedrifter som tidligere ikke har brukt profesjonelle designtjenester. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Forskningsløft i Nord (Forskningsrådet)

Forskningsløft i Nord (FiN) er en strategisk satsing på næringslivsrelevant kunnskapsinfrastruktur, og inngår i Regjeringens Nordområdesatsing. Målet er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge, gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Programmet har pågått siden 2009, og er forlenget med tre nye år for perioden 2014–2016. Målgruppen er næringsliv og FoU-miljøer.

Noen sentrale kriterier for måloppnåelse er:

• Langsiktig, temarelevant forskning på internasjonalt nivå som skal vises gjennom for eksempel prosjekttilknyttede doktorgrader, vitenskapelige publikasjoner (med referee), framlegg på anerkjente internasjonale konferanser og andre former for vitenskapelig merittering.

• Igangsetting og gjennomføring av doktorgradsutdanning og forskerutdanning slik at det utdannes nytt personell innenfor prosjektets fagområde.

• Samarbeid om forskning med nærings- og samfunnsliv. Det skal etableres samarbeid mellom relevante utdannings- og forskningsmiljøer i Nord-Norge og ellers i landet, langvarig/solid samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene og relevante næringslivsaktører i Nord-Norge og varige samarbeidsrelasjoner med internasjonale forskningsmiljøer.

FRAM – Kompetanseprogrammet (Innovasjon Norge)

FRAM er et tilbud til små og mellomstore bedrifter med mål om å styrke deltakerbedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og fornyingsevne.

Programmet tilbyr tre ulike tjenester; strategi- og ledelsesutvikling, innovasjon og internasjonalisering, som kan kombineres etter bedriftenes behov. Tjenestene leveres hovedsakelig via Innovasjon Norges distriktskontorer. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene.

Informasjonstjeneste for gründere, gründertelefon og oppdaterte nettsider for gründere (Innovasjon Norge)

Innovasjon Norge har utviklet en nettbasert interaktiv tjeneste til etablerere i hele landet. Gründertelefonen og nettsidene for gründere skal gjøre det lettere å finne relevant informasjon, og etablerere skal få raskere svar på spørsmål. Nettsidene tar også for seg prosessveiledning, immaterielle rettigheter, forretningsutvikling, forretningsmodellering, nettverk og arrangementer, samt praktiske elementer som å registrere selskap, merverdiavgift, valg av organisasjonsform etc. Tjenesten omfatter både Innovasjon Norges egne ordninger og annen nyttig informasjon for en gründer både før, under og etter etablering av ny virksomhet. Nettsidene er utviklet i tett samarbeid med Altinn. Gründertelefonen og nettsidene for gründere ble lansert november 2013. Telefontjenesten mottok mot slutten av 2014 om lag 500 samtaler per måned. Innovasjon Norge vurderer at mange positive tilbakemeldinger så langt, tyder på at det tilbys relevant veiledning og konkrete råd, herunder rask henvisning til aktører/personer i og utenfor Innovasjon Norge.

I 2014 ble det brukt 4,4 mill. kroner til arbeidet med tjenesten under delmål 1.3. Fra 2015 finansieres tjenesten av Nærings- og fiskeridepartementet.

Inkubasjon (Siva)

Satsingens hovedmål er økt nasjonal verdiskaping gjennom effektivt å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i etablerte virksomheter.

Programmet gir nyoppstartede kunnskapsbedrifter tilbud om faglig rådgiving, kompetansenettverk og lokaler med en husleie som er tilpasset bedriftens økonomiske evne. Målgruppen er sterke innovasjonsmiljøer og næringsaktører som har inkubasjon som en vesentlig aktivitet. Dette omfatter forskningsparker, kunnskapsparker, inkubatorer, større industribedrifter og andre næringsaktører.

Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem for Siva for departementene som legger oppdrag til selskapet. Det er valgt ut fem styringsparametre knyttet til delmålet for innovasjonsvirksomheten: 1) omsetningsvekst i bedriftene som er knyttet til innovasjonsselskapene, 2) nettverksaktivitet i innovasjonsselskapene, 3) innovasjonsselskapenes attraktivitet, 4) koblinger mot eksterne kompetansemiljøer og 5) mobilisering av privat kapital.

Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet finansierer deler av programmet.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Interreg er EUs program for å fremme økonomisk og sosial integrasjon og samarbeid over landegrensene gjennom internasjonalt, regionalt samarbeid.

Norges deltakelse i Interreg skal:

• fremme en ønsket regional utvikling i Norge gjennom å samarbeide om grenseregionale utfordringer

• fremme en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder

• fremme en mer helhetlig, koordinert og aktiv norsk europapolitikk, og ivareta norske interesser i EUs regionalpolitikk

I programperioden 2014–2020 deltar Norge i tre transnasjonale programmer (Østersjøen, Nordsjøen og Nordlig Periferi og Arktis) og fire interregionale programmer (ESPON, Interact, Interreg IVC og URBACT II). Oppstart av ny programperiode er ett år forsinket.

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer (Innovasjon Norge)

Tiltaket ble utviklet og startet opp i 2013. Målet er å bidra til å styrke tilgangen til kompetent arbeidskraft i regionale næringsmiljøer i hele landet. Blant annet skal høyskoler og andre kunnskapsinstitusjoner få hjelp til å levere kompetent arbeidskraft til næringsmiljøer med et definert og felles behov for forsterket kompetansegrunnlag.

Midlene skal brukes på kompetanseutvikling i fagskole, høyere utdanning og/eller videreutdanningstilbud som er praksisnære, næringsrettede og tilpasset kompetansebehovet i næringslivet. Det forutsettes medfinansiering fra næringsliv og andre relevante regionale aktører.

Kontordager og kurs for næringsrådgivere i kommunene (Innovasjon Norge)

Målet er å styrke kommunene som næringspolitiske aktører ved å bidra til at kommunene blir mer bevisste, kompetente, samspillende og effektive i sitt næringsutviklingsarbeid. Tiltaket retter seg mot kommunenes førstelinjetjenester for næringsrådgiving. Kommuner som ikke har et stort fagmiljø innen næringsutvikling og entreprenørskap prioriteres.

Innovasjon Norge tilbyr kurs for førstelinjetjenester i kommunene der hovedtema er veilederrolle og forretningsplanlegging. Det tilbys også kontordager og møteplasser ute i kommunene. Både kommunalt ansatte og ansatte i utviklingsselskap kan delta. Midlene brukes over hele landet, men med størst vekt på distriktsfylker.

I 2014 er det utviklet og utprøvd en workshop med fokus på innvandreres potensiale som gründere. Det er også laget en «veilederguide» som gir informasjon om etablering generelt og særlige forhold rundt innvandrergründere. Det ble gitt 7,1 mill. kroner i tilsagn.

Kvinner i næringslivet (Innovasjon Norge)

Det overordnede målet er økt verdiskaping og innovasjon gjennom å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet – som gründere, i ledelse og i styrer. Ordningen omfatter tiltak for mobilisering av kvinner i næringslivet gjennom Innovasjon Norges eksisterende tjenestetilbud (integrert satsing). Programmet finansierer også noen særskilte ordninger rettet mot kvinner. Målgruppen er kvinner som har potensial til å starte opp og utvikle vekstbedrifter, eller som ønsker å utvikle seg til/som ledere eller styremedlemmer. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot tjenester og sektorer med lav kvinneandel. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Målet med Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) var å gjøre kommunene bedre til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre arbeid for å utvikle mer attraktive lokalsamfunn. Dette skulle skje gjennom et tettere samarbeid både mellom fylkeskommuner og kommuner og mellom kommuner. Fylkeskommunenes rolle som samordner, aktiv rådgiver og støttespiller overfor kommuner med utviklingsbehov skulle styrkes. Satsingen startet i 2010 og varte ut 2014. Telemarksforsking og Arbeidsforskningsinstituttet har følgeevaluert LUK, og resultater er løpende blitt integrert i arbeidet. Telemarksforsking har også utført en sluttevaluering av LUK.

Mentortjenesten for gründere (Innovasjon Norge)

Mentortjenesten for gründere startet i 2010. Kartlegginger av gründeres behov viser at mangel på nettverks- og næringslivserfaring er en gjennomgående utfordring. Gjennom tjenesten får gründere dekket kostnadene for en erfaren mentor fra næringslivet, og blir gitt muligheter til å møte andre gründere i samme situasjon. Mentortjenesten er et tilbud til gründere med gode forretningsideer i bedriftsutviklings- eller markedsintroduksjonsfasen, med ambisjoner om vekst utover det lokale markedet. Tjenesten inkluderer en-til-en-samtaler med en mentor over en periode på 3–12 måneder og regionale nettverkssamlinger der gründere og ressurspersoner møtes for erfaringsutveksling. Ordningen er landsdekkende.

Merkur-programmet (Mentor AS)

Merkur-programmet er et kompetanseutviklingsprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene. Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Programmet arbeider for at dagligvarebutikkene kan få tilleggstjenester som øker lønnsomheten i butikken, og som gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også bidra til å øke forståelsen i lokalsamfunnet for dagligvarebutikkens rolle og betydning. Butikkdriverne som deltar i programmet deltar på kurs for å styrke den butikkfaglige kompetansen, øke antall tjenester i butikken og fokusere sterkere på lokal samfunnsutvikling. Kompetansetiltakene består blant annet av seminarer, besøk av Merkur-konsulenter i butikken og kundeundersøkelser. Merkur samarbeider blant annet med Posten Norge AS og Norsk Tipping for å legge til rette for tilleggstjenester. Programmet jobber også med kommunale myndigheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom dagligvarebutikkene og lokalsamfunnet. Midlene går i hovedsak til kurs og konferanser, samt oppfølging og utvikling av dagligvarebutikker i distriktene.

Merkur: Investerings- og utviklingsstøtte til utkantbutikker, og investeringsstøtte til drivstoffanlegg (Mentor AS)

Målet med investerings- og utviklingsstøtte til utkantbutikker er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Investeringsstøtten er en økonomisk støtte direkte til butikkene, som går til rene investeringer i butikkene, mens utviklingsstøtten i hovedsak går til markedsaktiviteter, mobiliseringstiltak, kompetansetiltak med mer. Tilskuddsordningene styrker og bygger opp om utkantbutikken og tjenestetilgjengeligheten. Butikkene må oppfylle særlige kriterier knyttet til avstand, kundegrunnlag og omsetning for å kunne motta støtte.

Målet med investeringsstøtte til drivstoffanlegg er å styrke drivstofftilgangen i distriktene gjennom å etablere, ruste opp eller opprettholde drivstoffanlegg i tilknytning til dagligvarebutikker. Ordningen er en søknadsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Mentor AS.

Fra 2015 dekkes administrasjonskostnader over kap. 500, post 21.

Norwegian Innovation Clusters (Innovasjon Norge)

Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters skal forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjonsmiljøer gjennom økt samspill og samarbeid innenfor næringslivet, og mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. I 2014 ble Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE), en del av det nye klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Programmet viderefører i hovedsak tilbudene fra de gamle programmene. Programmet har tre nivåer:

• Arena omfatter klynger med nyetablerte og/eller umodne samarbeidsinitiativ.

• Norwegian Centres of Expertise (NCE) omfatter klynger med en etablert organisasjon med velutviklede tjenester, partnere og oppnådde resultater fra samarbeidsprosjekter.

• Global Centres of Expertise (GCE) skal bidra til økt verdiskaping og forsterket attraktivitet og posisjon innenfor globale verdikjeder gjennom strategiske samarbeidsprosjekter.

Programmet forvaltes av Innovasjon Norge i samarbeid med Siva og Forskningsrådet. Programmet samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet og er landsdekkende. Finansieringen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal dekke aktiviteter som utløser verdiskapingspotensialet i det distriktspolitiske virkeområdet.

Næringshageprogrammet (Siva)

Næringshageprogrammet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for utvikling av attraktive bedrifter og kunnskapsarbeidsplasser i hele landet, men fortrinnsvis i distriktene. Næringshageprogrammet skal være et virkemiddel for fylkeskommunen og bidra til at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør styrkes. Dette gjøres gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse.

Gjennom samlokalisering av små foretak i et profesjonelt, faglig og sosialt miljø skal næringshagene bidra til vekst for alle bedriftene i næringshagen. Hver næringshage har et utviklingsselskap som tar seg av fellesoppgaver for bedriftene, blant annet profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving.

Målgruppen for programmet er kunnskapsbaserte bedrifter i distriktene. Programperioden er 2011–2021.

Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem for Siva som benyttes av de departementene som legger oppdrag til selskapet. Det er valgt ut fem styringsparametre knyttet til delmålet for innovasjonsvirksomheten: 1) omsetningsvekst i bedriftene som er knyttet til innovasjonsselskapene, 2) nettverksaktivitet i innovasjonsselskapene, 3) innovasjonsselskapenes attraktivitet, 4) koblinger mot eksterne kompetansemiljøer og 5) mobilisering av privat kapital.

Pilotprosjekt for etablerertilskudd (Innovasjon Norge)

Pilotprosjektet ble startet i 2014. Målet er å øke antall oppstartsbedrifter som lykkes med vekst og verdiskaping. Pilotprosjektet gjennomføres for å få mer kunnskap om egnede virkemidler for å bidra til økt vekst blant gründere og for å utløse mer privat kapital. Prosjektet skal se på om man ved å få utløst mer privat kapital fra forretningsengler med kompetanse på utvikling av tidligfasebedrifter, kan øke antall nyoppstartede bedrifter som vokser.

Pilotprosjektet for etablerertilskudd kobler bedrifter som er i markedsintroduksjon og tidlig vekstfase sammen med forretningsengler, og gjennomføres i Troms. Målgruppen er bedrifter med stort vekstpotensial, basert på markedstesting av produkt og forretningsmodell. Forutsetning for å motta etablerertilskudd fase 2 er at bedriften tilhører et innovasjons-/gründermiljø i privat eller offentlig regi, og framskaffer privat investorkapital på minimum 20 pst. av tilskuddsbeløpet.

I 2014 ble det gitt tilsagn om 4,4 mill. kroner til bedrifter.

Pilotprosjekt for kompetansetilbud for forretningsengler og potensielle forretningsengler i distriktene (Innovasjon Norge)

Innovasjon Norge utvikler og tester et kompetansetilbud for forretningsengler og potensielle forretningsengler i de tre nordligste fylkene. Pilotprosjektet ble startet i 2014. Målet er å øke antall oppstartsbedrifter som lykkes med vekst og verdiskaping. Piloten gjennomføres for å få mer kunnskap om egnede virkemidler for å bidra til økt vekst blant gründere og for å utløse mer privat kapital. Prosjektet skal se på om et kompetanseprogram for forretningsengler kan bidra til å tilføre oppstartsbedrifter mer kompetente investorer og mer kapital.

I 2014 ble det gitt tilsagn om 900 000 kroner til et forprosjekt.

Ungt Entreprenørskap (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Målet er å styrke kvaliteten på, og omfanget av, entreprenørskapsopplæring i utdanningen. Gjennom entreprenørskapsopplæring til elever og studenter på alle utdanningstrinn ønsker Ungt Entreprenørskap å gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Ungt Entreprenørskap utvikler nettverk, materiell, metoder og støtteapparat for et systematisk og varig samarbeid mellom lokalt arbeids- og næringsliv og utdanningsinstitusjoner i lokalmiljøet. Organisasjonens mål er å utvikle kreativiteten, skapergleden og troen på seg selv hos barn og ungdom. Målgruppen er elever og studenter.

Ungt Entreprenørskap mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Fra 2015 er midlene fra departementet overført til Nærings- og fiskeridepartementet.

Utviklingsprogrammet for byregioner (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Utviklingsprogrammet for byregioner skal bidra til å styrke vekstkraften for byregionene som er med i programmet, og til å øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland. Programmet ble startet opp våren 2014 og skal vare til 2017.

33 byregioner med til sammen 187 kommuner deltok i fase 1 av programmet. Basert på søknader fikk 37 byregioner med til sammen over 220 kommuner sommeren 2015 tilsagn om å delta i fase 2 av programmet. I denne fasen av programmet skal deltakerne konkretisere strategier og tiltak for å fremme vekst i byregionen. Som en del av dette arbeidet skal byregionene også delta i et nasjonalt nettverk under ledelse av Distriktssenteret.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (Forskningsrådet)

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI bidrar til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter.

VRI har en rolle som komplementær ordning til regionale forskningsfond for å ivareta samspill- og mobiliseringsaktiviteter, mobilitet mellom næringsliv og akademia, og for å styrke kunnskapsgrunnlaget for regional innovasjon og utvikling.

Forskningsrådets regionale representanter har en viktig rolle i VRI, og departementets tilskudd til regionale representanter er lagt inn i bevilgningen til VRI. Ordningen samfinansieres med Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

1.5 Bruk av regional- og distriktspolitiske midler i 2014

1.6 Fordeling av kap. 551, postene 60 og 61 2013–2015

Tabell 1.8 og 1.9 viser fordelingen av bevilgningen mellom fylkeskommunene i årene 2013–2015 for kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Tabellene inkluderer eventuelle tilleggsbevilgninger.