Del 4
Særskilde tema

11 Auka produktivitet og meir effektiv økonomi i landbruks- og matforvaltninga

Auka produktivitet og ein meir effektiv økonomi står sentralt når Landbruks- og matdepartementet no arbeider med meldingar til Stortinget på politikkområda jordbruk, skog og reindrift. I styringa av etatane under departementet har meir effektiv drift og betre utnytting av ressursane stor merksemd. Omorganiseringar har blitt gjennomført for å effektivisere forvaltninga ytterlegare. I løpet av dei to siste åra er talet på verksemder under departementet redusert frå sju til fire – Landbruksdirektoratet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet (VI) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Det blir framleis arbeidd med å realisere gevinstane av omorganiseringane, samstundes som arbeidet med å identifisere behovet for ytterlegare effektivisering internt i verksemdene vil halde fram.

Betre produktivitet og økonomi i jordbruket

Jordbruket har dei siste ti åra hatt ein auke i arbeidsproduktiviteten, målt som bruttoprodukt per timeverk, på 4,1 pst. per år. Det er om lag fire gonger meir enn anna aktivitet i Fastlands-Noreg. Samla faktorproduktivitet auka med 2,6 pst. per år. I industrien auka den med 1,1 pst. og var uendra i andre vareproduserande næringar i Fastlands-Noreg. I dei tre siste jordbruksoppgjera 2014–2016 har regjeringa endra politikken med tanke på auka produktivitet og meir konkurransekraftig produksjon. Det er mellom anna gjort ved å auke den enkelte bonden sin valfridom og leggje betre til rette for større bruk, som nyttar arbeid og kapital betre.

I tillegg går det føre seg arbeid med sikte på å auke bruttoproduktet gjennom FoU, rådgiving, avl og planteforedling. Departementet vil føre vidare dette arbeidet. Betre fôrutnytting, betre fôring, nye sortar og betre dyrkingsteknikkar er avgjerande for å auke produktiviteten framover. Arbeidet med betre grovfôr er også viktig for at produktivitetsauken kan skje med grunnlag i norske fôrressursar og det norske jordbruksarealet. Vidare er det naudsynt å betre kvaliteten på jorda for å auke arealproduktiviteten. Mellom anna vil auka omfang av grøfting ha stor tyding.

Infrastruktur og foredlingsindustri

Vidareutvikling av skogsvegnettet er eit målretta tiltak for lønsam skogsdrift og auka hogst på større delar av det produktive skogarealet. Eit godt skogsvegnett senkar transportkostnadane og er med på å sikre råstoffleveransar til konkurransedyktige prisar til foredlingsbedrifter i skog- og trenæringa. Utbygging av tømmerkaier bidreg også til reduserte transport- og logistikkostnader knytt til båtfrakt av tømmer og treprodukt mellom aktørar i Noreg eller i utlandet. Vidareutvikling av skogsvegnettet og tømmerkaier, som heng saman med det offentlege vegnettet i begge endar, støttar opp om regjeringa si satsing på betre samanhengande standard på vegnettet og andre infrastrukturtiltak for å styrkje konkurranseevna til norsk næringsliv. Kartlegging og utbetring av flaskehalsar for transport av tømmer og anna tungtransport på offentlege vegar, særleg i kommunesektoren, vil ha stor verknad på lønsemda i skogsektoren. Regjeringa vil halde fram arbeidet med å betre vilkåra for tømmer- og anna godstransport, og vil omtale dette nærare i den komande meldinga til Stortinget om skog- og trenæringa.

Skog- og trenæringa er strategisk viktig for å utvikle norsk bioøkonomi, og kan gi mykje større bidrag til sysselsetjing og verdiskaping enn i dag. Det er ein ambisjon at mest mogleg av norsk tømmer blir foredla i bedrifter i Noreg der det er lønsamt. I dag blir om lag 40 pst. av tømmeret, særleg massevirke, eksportert – i hovudsak som følgje av nedlagt treforedlingsindustri og redusert etterspørsel dei siste 10 åra. Effektivisering og vidareutvikling av etablerte skogindustribedrifter er sentralt for å halde konkurransekrafta ved lag og som grunnlag for nyetableringar av virkesbrukande industri.

Lovarbeid

Landbruks- og matdepartementet har sendt framlegg til endringar i konsesjonslova, jordlova og odelslova på høyring. Innhaldet i framlegga følgjer i hovudsak opp Stortinget sine oppmodingsvedtak nr. 483 til 490. Framlegga vil føre til at kommunen skal handsame færre konsesjonssøknader enn i dag, det vil bli færre overtakingar der kommunen skal gjere priskontroll og færre får plikt til å busetje seg på ein landbrukseigedom som vilkår for konsesjonsfridom. I tillegg føreslår departementet unntak frå plikta til å søkje delingssamtykke og konsesjon viss den som overtek jord eller skog skal leggje arealet som blir delt frå til ein annan landbrukseigedom for å styrkje drifta av han. Departementet føreslår dessutan unntak frå plikta til å søkje samtykke til deling og konsesjon ved overdraging av enkelte tomter til bustad, fritidsføremål eller til naust. Framlegga vil gi bonden auka råderett over sin eigen eigedom, og dei legg til rette for at det blir enklare å få tak i tilleggsjord og dele frå tomter. I tillegg blir det føreslått endringar i jordlova som gjer det enklare å oppfylle driveplikta ved utleige. Mellom anna er framlegget at kravet om at leigeavtalane skal vare i minst 10 år oppheva. Framlegga vil også gjere kommunane sine oppgåver enklare når det gjeld oppfølging og kontroll med at driveplikta blir oppfylt.

Departementet vurderer å endre reindriftslova og jordskiftelova slik at reindrifta får høve til å nytte jordskifteretten på interne forhold i reindrifta. Samstundes blir det vurdert tiltak som sikrar ein meir effektiv bruk av reindriftslova sin meklingsregel.

Effektiv forvaltning

Talet på årsverk i landbruks- og matforvaltninga er betydeleg redusert sidan 2010, og arbeidet med å identifisere ytterlegare potensial for å effektivisere forvaltninga vil halde fram.

Landbruksdirektoratet blei etablert 1. juli 2014 ved å slå saman Statens landbruksforvaltning og Statens reindriftsforvaltning. Direktoratet arbeider målretta for å auke kapasiteten og betre kvaliteten på sakshandsaminga og tenestene. Av spesifikke prosjekt under arbeid kan nemnast nye fagsystem for produksjonstilskott, Landbrukets utviklingsfond og naturskade. Det blir også vurdert å gjere endringar i forvaltninga av produksjons- og avløysartilskotta, med sikte på å finne ein modell som gir betre effektivitet og forsvarleg forvaltning.

Ny lov om erstatning for naturskader tek til å gjelde 1. januar 2017. Gjeldande ordning blir erstatta med ein langt enklare forvaltningsmodell der Landbruksdirektoratet tek hand om heile handsaminga. Den nye naturskadeerstatningslova vil gi ei meir effektiv handsaming av sakene og raskare utbetaling av erstatning til den enkelte skadelidde.

I 2014 blei områdestyra for reindrift avvikla, og deira oppgåver og det administrative ansvaret for områdekontora blei overført til dei fem nordlegaste fylkesmannsembeta. Departementet vurderer ytterlegare endringar i forvaltninga av reindrifta for både å effektivisere ytterlegare og for å oppnå større grad av likehandsaming. Departementet vil også gjennomføre ein prosess for å avdekkje forhold som hindrar rask og effektiv oppfølging av brot på gjeldande regelverk. Kontroll av reintal, beitebruk og overvaking av lavbeita er viktig for styresmaktene i ressurskontrollen. Reinteljingar er svært ressurskrevjande, samstundes som dagens metodikk ikkje alltid gir nøyaktig nok informasjon. Departementet legg opp til bruk av ny teknologi som inneber at ressurskontroll kan bli gjort på ein meir effektiv måte.

Omorganiseringa av Mattilsynet frå februar 2015 har lagt eit godt grunnlag for ei meir einskapleg og effektiv forvaltning. Den regionale verksemda er samla i eitt forvaltningsnivå, og talet på regionar er redusert frå åtte til fem. Omorganiseringa førte til 30 pst. færre leiarar. Føresetnadene for å utvikle eit meir einskapleg tilsyn er betre ved at regionane har fått eit tydelegare ansvar for å koordinere tilsyna sine. Det blir arbeidd vidare med å utvikle effektive arbeidsprosessar, både når det gjeld tilsyn, utvikling av nytt regelverk og effektive IKT-verktøy. Eksport av sjømat er eit anna område der ein arbeider med IKT-løysingar som gjer arbeidet enklare for næringa og for Mattilsynet.

Effektive forskingsinstitutt

Norsk institutt for bioøkonomi blei etablert 1. juli 2015, ved samanslåing av 3 forskingsinstitutt. Formålet med fusjonen er å etablere eit fagleg og økonomisk sterkt forskings- og utviklingsmiljø. Meir ressursar skal nyttast til utvikling av ny kunnskap, innovasjonsretta arbeid og støtte til forvaltninga, og mindre til administrasjon og drift. Instituttet arbeider med å vidareutvikle administrative system og fagstrategiske handlingsplanar som understøttar målet om å bli det leiande instituttet innan bioøkonomi.

12 Nasjonal oppfølging av berekraftsmål 2:

Landbruks- og matdepartementet er gitt ansvaret for å koordinere oppfølginga av berekraftsmål 2 om å «utrydde svolt, oppnå matsikkerheit og betre ernæring, og fremme berekraftig landbruk». I denne samanhengen omfattar «landbruk» all matproduksjon, også fiskeri og havbruk. I det følgjande er det kommentert korleis regjeringa følger opp ulike delmål under berekraftsmål 2.

Regjeringas mål og bruk av virkemiddel i den nasjonale landbruks- og matpolitikken, helse- og sosialpolitikken og fiskeripolitikken oppfyller i stor grad berekraftsmål 2.

Ei ny melding til Stortinget om jordbruksnæringa skal leggjast fram hausten 2016. Meldinga vil omtale område som er viktige for den nasjonale oppfølginga, m.a. klimatiltak i jordbruket.

Delmål 2.1 Matsikkerheit: Regjeringas politikk legg til rette for kontinuerleg produksjon av mat på land og i hav, ivaretaking av produksjonsgrunnlaget og eit velfungerande handelssystem som sikrar stabil tilgang til mat. Mattryggleiken er god i Noreg, det er få tilfelle av sjukdom som følgje av matsmitte. Vi har også god status for dyrevelferd, dyrehelse og plantehelse.

Delmål 2.2 Ernæring: Ernæringssituasjonen i Noreg er jamt over god. Førekomst og utvikling av overvekt, samt ikkje-smittsame sjukdomar er utfordringar, jf. berekraftsmål 3. Vidare er det påvist underernæring hos ein del eldre, og inntaket av enkelte næringsstoff er for lågt i nokon grupper av befolkninga. For store delar av befolkninga er inntaket av metta feitt, salt og sukker for høgt, samstundes som inntaket av frukt, bær, grønnsaker og fisk er for lågt. Regjeringa arbeider med ein tverrsektoriell handlingsplan for kosthald (2017–2021). Denne handlingsplanen er ei oppfølging av Folkehelsemeldinga, Meld. St. 19 (2014–2015) Mestring og muligheter. Det er viktig å leggje til rette for sunne val. Kunnskap og informasjon om samanhengen mellom kosthald, ernæring og helse er grunnleggjande. Regjeringa vil leggje til rette for meir samarbeid om forsking, innovasjon og næringsutvikling mellom forskingsmiljøa og matnæringa om mat, ernæring og helse.

Delmål 2.3 Produktivitet: Produktivitetsutviklinga i matproduksjonen har i mange år vore større enn i andre næringar, blant anna som følgje av auka produksjon og yting per eining, teknologiske forbetringar og strukturendringar. Regjeringa innrettar verkemidla slik at dei bidreg til auka produksjon, med vekt på moglegheiter for auka verdiskaping, og omsynet til klima og miljø.

Delmål 2.4 Berekraftig produksjon: Regjeringas politikk for matproduksjon skal bidra til ein berekraftig bruk av produksjonsressursane. Politikken skal ta i vare miljømål på ei rekke område, mellom anna produksjon av miljøgode, naturmangfald, klima og redusert forureining. Måla blir i varierande grad oppnådd. Særleg på vassmiljø og ammoniakkutslepp er det forbetringspotensiale.

Klimaendringar er ei utfordring for matproduksjonen globalt og nasjonalt. Jordbruket, fiskeri- og havbruk må tilpasse seg eit klima i endring og samstundes ta sin del av ansvaret for å redusere utsleppa av klimagassar. Klimatiltak er ein viktig del av den nasjonale landbrukspolitikken. Regjeringas politikk på dette området vil bli omtalt i eit eige kapittel i den komande meldinga til Stortinget om jordbruksnæringa.

Betre ressursutnytting i heile verdikjeda er eit viktig mål for regjeringa, også reduksjon av matsvinn. Matsvinn blir følgt opp under berekraftsmål 12.

Delmål 2.5 Genetiske ressursar: Noreg gir årleg eit bidrag tilsvarande 0,1 % av omsetninga av såvarer i Noreg til «Fondet for fordelsdeling» under «Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressursar for mat og landbruk», og bidreg også til å ta vare på ville slektningar av kulturplanter. Noreg er part til konvensjonen om biologisk mangfald og Nagoya-protokollen som også er ein del av den internasjonale ramma for arbeidet med genressursar. Noreg har også ansvar for Det globale frøhvelvet på Svalbard som er eit viktig bidrag til global forvalting av plantegenetisk mangfald. Noreg vil føre vidare ein aktiv politikk for bevaring og berekraftig bruk av genressursar, og samordne arbeidet for å ta vare på ville kulturplanter.

Internasjonal oppfølging

Internasjonalt blir berekraftsmål 2 følgt opp gjennom FAO og WHO sitt arbeid med matsikkerheit, mattryggleik, ernæring og helse. Noreg bidreg til utrydding av svolt og utvikling av landbruk, fiskeri og havbruk i u-land. Over bistandsbudsjettet støttar Noreg fattige i utviklingsland sine moglegheiter til auka inntekter og betre ernæring gjennom verdiskaping i jordbruk, skogbruk og fiskeri og gjennom styrka forvaltning. Ressursane for matproduksjon må takast vare på. Retten til mat som ein menneskerett og vektlegging av likestilling er grunnleggjande for norsk bistandspolitikk. Noreg arbeider gjennom WTO for meir rettferdige globale handelssystem for matvarer, irekna avvikling av eksportstøtte.

13 Sektorovergripande miljøpolitikk

Mangfaldige skogar

I skogbruket står mellom anna arbeidet med skogbruksplanlegging, miljøregistrering i skog (MiS-prosjektet) og Landsskogtakseringa, og FoU knytt til skogbruk og biologisk mangfald, sentralt. Årleg blir det produsert om lag 3 mill. kubikkmeter ny daud ved i dei norske skogane. Samarbeid med miljøstyresmaktene om frivillig vern og vidareutvikling av miljøstandardar i skogbruket er to viktige tilnærmingar til å ta vare på naturmangfaldet i skogen. Norsk skogbruk er ISO 14001-sertifisert etter dei krava som blei nedfelt i Levande Skog-standarden i 2006.

I 2015 blei det utarbeid skogbruksplanar med miljøregistreringar (MiS) for om lag 2,3 mill. dekar skog. Dette er noko mindre enn året før, men fordi desse prosjekta går over fleire år svingar tala frå år til år. Med bakgrunn i dei behova for tilskotsmidlar fylkesmennene melder er det grunn til å tru at aktiviteten vil auke framover. Det økonomisk drivverdige skogarealet er på i underkant av 70 mill. dekar. Vel 85 pst. av dette arealet er kartlagd med MiS-registreringar. Det er no starta opp nye skogbruksplanprosjekt i område der det er miljøregistreringar frå førre runde. Før eksisterande data blir ført vidare i nye planar, blir dei kvalitetssikra og reviderte. Det blir då vurdert om det er behov for ny kartlegging.

Med grunnlag i dette arbeidet tek skogeigarane særlege omsyn til miljøverdiane, både i registrerte livsmiljø og der miljøverdiane er meir spreidd. Det er no samla sett til side meir enn 100 000 livsmiljø med eit samla areal på omkring 500 000–600 000 dekar. Miljøinnsatsen frå det private skogbruket sikrar god miljødokumentasjon og gode miljøomsyn i næringsverksemda og bidreg mellom anna til å redusere behovet for offentlege vernevedtak.

For å lette tilgangen til skogbruks- og miljødata, har departementet teke initiativ til å samle relevant dokumentasjon i ein årleg rapport om berekraftig skogbruk – næring og miljø. Den første rapporten kom våren 2014. Rapporten dokumenterer skogen sitt store ressurspotensial, verdien i klimasamanheng og resultata av miljøomsyn som har blitt innført dei seinaste tiåra.

Verdifulle kulturminne og kulturlandskap

Attgroing og nedbygging av kulturlandskapet er eit trugsmål mot naturmangfaldet, særleg i artsrike naturtypar som slåttemyr, slåttemark og beitelandskap. Landbruket sitt kulturlandskap og verdifulle naturverdiar skal sikrast gjennom eit aktivt landbruk, og det skal bli lagt til rette for at verkemidla i naturmangfaldlova kan verke saman med verkemidla i landbruks- og matpolitikken. Miljøsatsinga i jordbruket er organisert under Nasjonalt miljøprogram, med nasjonale, regionale og lokale tiltakspakkar. 22 100 føretak fekk utbetalt midlar innanfor dei regionale miljøprogramma (RMP) i 2015 for gjennomførte tiltak i vekstsesongen 2014 for å redusere erosjon og næringsstoffavrenning, hindre attgroing eller ta vare på verdifulle kulturlandskap og naturtypar. I alt blei det løyvd 430 mill. kroner under RMP i 2014. Om lag 61 pst. av dei lokale midlane (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) blei løyvde til tiltak for å fremje verdiar i jordbrukets kulturlandskap, kulturmiljø, naturmangfald og friluftsliv, mens 32 pst. av midlane gjekk til tiltak for å redusere forureining til vatn. I tillegg samfinansierer landbrukssektoren og miljøsektoren satsinga Utvalde kulturlandskap i jordbruket kvar med 6 mill. kroner i 2015 (i alt 12 mill. kroner). 22 område som inneheld særskilde verdiar knytte til naturmangfald og kulturminne og kulturmiljø er peikte ut. Liknande samfinansiering er det for verdsarvstadane Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan, der verdiane i områda m.a. er knytt til jordbrukets kulturlandskap og er avhengige av aktiv jordbruksdrift. Landbruks og matdepartementet bidreg med 3 mill. kroner.

Beiting i utmark er viktig for å vareta kulturlandskap og for mange plante-, sopp- og dyrearter. Ein større del av tilskotta er dei seinaste åra blitt retta inn mot beiting. Dei ulike dyreslaga har ulik innverknad på naturmangfaldet, og det er difor behov for at både storfe, geit og sau er på beite. Det var registrert om lag 2,3 mill. beitedyr i utmark i 2014. Talet på storfe og tal på dyr på utmarksbeite har halde seg stabilt frå 2013 til 2014. Ser ein på perioden frå 2000 til 2014, blei det ein nedgang på knapt 3 pst. på beitande dyr. Prinsippet om differensiert forvaltning i rovdyrforliket frå 2011 vil påverke utmarksbeite for sau i prioriterte rovdyrområde.

Jordbruket sitt kulturlandskap inneheld eit stort mangfald av kulturminne og kulturmiljø, frå gravhaugar og rydningsrøyser til bygningar, vegfar og steingjerde. Landbruket er ein viktig kulturberar gjennom vidareføring av kunnskap om tradisjonell byggeskikk, materialbruk og tradisjonell handverkskompetanse, mattradisjonar og andre kulturhistoriske verdiar. Delar av jordbruksdrifta, som til dømes pløying, grøfting og nydyrking, kan vere eit trugsmål mot kulturminne. Dette gjeld spesielt automatisk freda kulturminne, både dei som ligg over og under bakkenivå. Landbruksbygningar representerer store bruksressursar, men også vesentlege utfordringar knytt både til sikring og ein auke i bruken, det å finne gode løysingar ved endringsbehov og sikre naudsynt vedlikehald.

Eit godt samarbeid mellom kulturminnesektoren og landbrukssektoren er avgjerande for å bevare kulturminne i jordbruket. Ivaretaking av kulturminne er ei prioritering for SMIL- og RMP-midlane, og det finst eigne midlar til Utvalde kulturlandskap i jordbruket som bidreg til bevaring og bruk av kulturminne.

Genetiske ressursar

Genetiske ressursar er ein vesentleg del av det biologiske grunnlaget for matsikkerheita i verda. Landbruks- og matdepartementet bidreg til bevaring og berekraftig bruk av dei genetiske ressursane i landbruket gjennom internasjonalt og nordisk samarbeid, kontakt med næringsaktørar og tiltak for å stimulere næring, bønder og frivillige aktørar til å ta i bruk dette mangfaldet. For å sikre tilgang av funksjonelle husdyr til klimasoner og produksjonsformer som ein har i dag, og som ein kan få i framtida, er det viktig å ta vare på stor variasjon innanfor og mellom husdyrrasar. Norsk Genressurssenter og Genressursutvalget for husdyr har vurdert dei gamle husdyrrasane i Noreg. Svalbard globale frøhvelv er etablert av den norske regjeringa for sikker lagring av sikringskopiar av frøa i verdas genbankar. Ved utgangen av 2015 romma frøhvelvet sikkerheitskopiar av 837 858 frøprøver frå 67 institusjonar verda over. I 2015 blei frø henta ut frå frøhvelvet for første gong. The International Centre for Agricultural Research in Dry Areas (ICARDA), i Alleppo, Syria bad om å få tilbake 128 boksar med frø av dei tota 325 boksar med frø som dei har lagra på Svalbard. Formålet med uttaket var å dyrka fram nye frø for lagring i nabolanda til Syria og å sende nye friske frø tilbake til Svalbard. I tillegg ble det deponera 36.130 ulike nye frø i frøkvelvet frå 15 genbankar.

Det blir også løyvd særleg tilskott til bevaringsverdige husdyrrasar. Tal frå 2015 viser at alle utanom ein av dei bevaringsverdige storferasane har hatt ein auke i talet på avlskyr, mens den kritisk truga storferasen Vestlandsk raudkolle har hatt ein tilbakegang på 5 pst.

Jordvern

Stortinget handsama jordvernstrategien til regjeringa den 08.12.2015 og vedtok innstillinga til næringskomiteen, jf Innst. 56 S (2015–2016). I oppmodingsvedtak 140 fastsette Stortinget det årlege målet for omdisponeringa av dyrka mark til under 4 000 dekar, og ba regjeringa om at målet nås gradvis innan 2020. For 2015 viser KOSTRA-tala frå Statistisk sentralbyrå (SSB) at det blei omdisponert 6 341 dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk.

Talet på dekar godkjent nydyrka mark gjekk ned frå 18 572 dekar i 2014 til 18 139 dekar i 2015, men ligg framleis høgt samanlikna med situasjonen på 2000-talet. I alt blei 854 søknader handsama i 2015. Sidan 2007 er godkjent nydyrka mark 15 870 dekar per år i gjennomsnitt.

Berre 3 pst. av arealet i Noreg er jordbruksareal. Nye tal viser ein tilbakegang i samla jordbruksareal dei siste åra. Det registrerte totalarealet var på det høgaste i 1998. I perioden 1999–2015 er det anslått ein reduksjon i samla jordbruksareal på 528 000 dekar (om lag 5 pst), ifølgje berekningar frå Budsjettnemnda for jordbruket. Denne nedgangen kjem i stor grad av at eit nytt kartgrunnlag gir eit meir oppdatert og meir nøyaktig areal enn tidlegare, men også av at areal har gått ut av drift i den aktuelle perioden. Godkjend nydyrka areal har sidan 2010 vore meir enn dobbelt så stort som den varige omdisponeringa av dyrka jord, noko som bidreg til å redusere denne nedgangen i totalarealet.

Sjå også omtale i del 3.

Aktivt friluftsliv

Landbruksareala utgjer ein stor del av arealet i landet og har store verdiar knytt til natur og kulturarv. Skogen, utmarksareala, vegane og stiane i kulturlandskapet er viktige for ferdsel, friluftsliv og grønt reiseliv. Grønt reiseliv er landbruket sitt bidrag til oppfølginga av reiselivsstrategien til regjeringa, Destinasjon Norge. Landbruks- og matdepartementet har fleire reiselivsrelaterte satsingar. Statskog SF har ein viktig rolle i å tilrettelegge for friluftsliv på statsgrunn.

Giftfritt miljø

Tidlegare utsleppsproblem frå gjødselslager og siloar er i stor grad løyst, og fosforbruken i landbruket er langt betre tilpassa plantenes opptak no enn tidlegare. Avrenning av næringsstoff frå jordbruksareala er framleis ei utfordring for vasskvaliteten i utsette vassdrag og kystområde. Mildare vintrar med kortare frostperiodar har bidrege til å auke utfordringa frå avrenning.

I tråd med målet i vassforskrifta om god økologisk tilstand, arbeider landbruksforvaltninga på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå med å følgje opp sektoransvaret, mellom anna ved å setje i verk naudsynte tiltak i landbruket. Det blir også gjort ein innsats for å kvalitetssikre kunnskapen med omsyn til effektar og kostnader av tiltak innanfor landbrukssektoren. Det er behov for å utforme eit felles system for korleis effektar av tiltaka skal dokumenterast og overvakast i vassdrag som er påverka av jordbruket. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har, på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, utarbeidd ein rapport med framlegg til eit slikt system. Rapporten tek mellom anna for seg korleis dette blir gjort i nokre andre land.

Plantevern

Kjemiske plantevernmiddel kan ha uønskja effektar på helse og miljø. Bruk av plantevernmiddel varierer mykje mellom år mellom anna som følge av variasjonar i verforhold og kor stort areal det er av ulike vekstar. I perioden 2010 til 2014 var den gjennomsnittlege berekna helserisikoen for brukarar av plantevernmiddel og den gjennomsnittlege berekna miljørisikoen om lag 16 pst. lågare enn i 1996/1997. Det blei våren 2016 fastsett ein ny handlingsplan for berekraftig bruk av plantevernmiddel (2016–2020). Handlingsplanen legg mellom anna vekt på auka kunnskap om rett bruk av plantevernmiddel og alternativ til kjemiske tiltak mot skadegjerarar.

Økologisk mat

Det er eit mål at 15 pst. av matforbruket skal vere økologisk i 2020. Satsinga på dette området skjer med utgangspunkt i Landbruks- og matdepartementet sin handlingsplan Økonomisk, agronomisk – økologisk! Rettleiing og kompetanseutvikling i heile verdikjeda er viktig for å styrkje økologisk produksjon. Areal i økologisk drift utgjer om lag 4,5 pst. av det samla jordbruksarealet i Noreg, 5,1 pst. medrekna karensareal. Samla for alle produktgrupper auka omsetnaden av økologiske produkt i daglegvarehandelen mednesten 15 pst. frå 2014–2015. I alt blei det omsett for om lag 2 mrd. kroner i 2015, svarande til 1,6 pst. av totalmarknaden.

Stabilt klima

Regjeringa vil nå klimamåla for landbrukssektoren; – både jordbruks- og skogsektoren, gjennom iverksetjing av tiltak som følgjer av regjeringsplattforma og klimaforliket.

Klimagassutsleppa frå jordbruket er først og fremst metan og lystgass frå husdyrhald, gjødsling og jordarbeiding. Utsleppa frå norsk jordbruk utgjorde om lag 8,3 pst. av dei samla nasjonale klimagassutsleppa i 2014 (4,4 mill. tonn CO₂-ekvivalentar av i alt 53,9 mill.er tonn). Sidan 1990 er utsleppa frå jordbruket redusert med om lag 11,1 pst. Hovudårsaka til nedgangen er redusert bruk av gjødsel og færre storfe. Skogen og andre areal står likevel for eit høgt netto opptak av CO₂ tilsvarande 26,7 mill. tonn i 2013. Dette er ein auke på 16,6 mill. tonn frå 1990. Optimal utnytting av husdyrgjødsel bidreg til å redusere klimagassutsleppa, reduserer behovet for handelsgjødsel og betrar vassmiljøet. Nasjonalt pilotprosjekt for meir miljøvennleg handtering av husdyrgjødsel har vore i gang sidan 2008. Ordninga omfattar 170 000 dekar i ei rekkje utvalde område, og har hatt positive resultat. Endra jordarbeiding er eit sentralt tiltak innanfor Regionale miljøprogram som både reduserer klimagassutsleppa og betrar vassmiljøet. Delen av jordbruksarealet med åker i stubb har gått noko ned det siste året. Auka merksemd mot soppsmitte i åkeren og meir målretta tiltak kan vere faktorar som forklarer denne utviklinga.

I dag er det nokre få gardsbaserte biogassanlegg i drift i Noreg. Dette tilsvarar bruk av om lag 1 pst. av gjødsla. Gjennom utviklingsprogrammet for klimatiltak, programma Bionær og EnergiX til Forskningsrådet og bioenergiprogrammet til Innovasjon Noreg, blir det arbeidd aktivt med å utvikle løysingar for å auke biogassproduksjonen og dermed redusere klimagassutsleppa frå norsk jordbruk.

Meir nedbør som følgje av klimaendringar vil kunne vere til skade for avlingar og føre til ein auke i erosjon. Med eit varmare og våtare klima vil dessutan nye sjukdommar og skadegjerarar etablere seg i Noreg. Desse vil kunne gjere stor skade i plantedyrking og påverke skog, kulturlandskap og naturmangfald. Eit aukande problem med sjukdom og skadegjerarar kan føre til auka bruk av plantevernmiddel som gir negative effektar på helse og miljø. Generelt ligg Noreg likevel i den delen av Europa der klimaendringane vil kunne føre med seg dei største vinstane for landbruket. Tilpassing av landbruket til klimaendringane er avgjerande for å førebygge og begrense skadane frå både ekstremvær og gradvise endringar, samstundes som ein skal kunne oppnå ein mogleg auke i produksjonen som følgje av auka temperatur og lengre vekstsesong. Ein føresetnad for dette er at det blir teke i bruk planter og sortar som kan utnytte auka veksttid. Høgare temperatur og lengre veksttid kan også gi grunnlag for nye og meir varmekrevjande produksjonar, som til dømes meir haustsådd korn og matkornproduksjon i område der kort veksttid hindrar dette i dag. Lengda på dagen vil likevel vere ein avgrensande faktor utan bruk av kunstig lys, sjølv om ein temperaturauke opnar for ein lengre vekstsesong. Denne effekten er størst i Nord-Noreg. I område der redusert sommarnedbør ikkje gir underskott på markvatn, vil ein lengre vekstsesong i kombinasjon med auka CO₂-innhald i lufta gi grunnlag for auka tilvekst av skog.

Skog og klima

Netto CO₂-opptak i norske skogar har lege på mellom 27 og 36 mill. tonn CO₂-ekvivalentar årleg dei siste åra. Det høge talet har samanheng med at avverkinga i norske skogar har vore nokså stabil kring 10 mill. kubikkmeter, mens tilveksten har har auka år for år. Dei siste åra har avverkinga vore på rundt 40 pst. av tilveksten. Målet om inntil 14 TWh auke i bruken av bioenergi innan 2020 ligg fast, og virke frå skogen er det viktigaste råstoffet for bioenergi. Auka avverking vil mellom anna krevje meir hogst av lauv og furu i område med lågare økonomisk avkastningsevne. Mykje av skogen som kan avverkast i dei næraste 40–50 åra ligg i område med manglande vegdekning og vanskelege driftsforhold. Eit lønsamt skogbruk og satsing på bioenergi er avhengig av god infrastruktur tilpassa moderne driftsutstyr.

Regjeringa føreslår ei uendra løyving for 2017 samanlikna med 2016 på 33 mill. kroner til dei tre tiltaka for auka karbonopptak i skog; respektive tettare planting, gjødsling og planteforedling. Klimatiltak i skog vil først ha ein verknad på lang sikt når det gjeld auka nettoopptak av CO₂, med unntak av gjødsling der ein vil sjå ein verknad allereie etter 10 år. Det er difor vanleg å snakke om den potensielle effekten i løpet av eit skogomløp, som normalt er på 70–100 år. Frå tiltaket er gjennomført vil effekten komme gradvis utover i omløpet. Kor stor effekten vil vere i form av auka CO₂-opptak, vil avhenge av kor lenge tiltaka varer og grad av opptrapping. Dei tre tiltaka er anslått til potensielt å ville medverke til eit årleg auka opptak på 3–3,3 mill. tonn CO₂ i eit langsiktig perspektiv.

Miljø- og samfunnsansvar i offentlege anskaffingar

Landbruks- og matdepartementet har i samsvar med handlingsplanen for miljø og samfunnsansvar i offentlege anskaffingar, innført eit miljøleiingssystem i departementet. Departementet blei EMAS-registrert i mars 2016. EMAS står for Eco Management and Audit Scheme og er EU sin frivillige fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon. Ordninga starta i 1993 og er eit tilbod til føretak og statlege, fylkeskommunale og kommunale etatar som ønskjer å programfeste mål for å ivareta miljøet i produksjon og tenesteyting. Gjennom EØS-avtalen kan også norske verksemder delta.

I denne samanhengen er departementet særleg oppteken av miljøaspekta knytt til anskaffingar av varer og tenester, transport og forbruk av energi og papir. Til hjelp i dette arbeidet er det utarbeidd ei miljøhandbok og ein handlingsplan. Tiltaka i handlingsplanen er implementert.

14 Likestilling

Det er eit uttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha dei same moglegheitene til å drive næringsverksemd innanfor landbruk og i tilknytte landbruksbaserte næringar. Kvinner kan tilføre nye idear og trekkje inn andre verdiar i drifta, som bidreg til næringsutvikling, nyskaping og eit løft for økonomien. Statistikken for jordbruksverksemdene i 2014 viser om lag 40 700 verksemder med personleg brukar. Berre 15 pst. av desse var kvinner. Ved søknad om produksjonstilskot i samband med søknadsomgongen i august 2015 var delen kvinnelege søkjarar også om lag 15 pst. Sidan det berre er ein person som kan stå oppført som søkjar per føretak gir ikkje denne statistikken nødvendigvis eit rett bilete av ein eventuell ektefelles involvering i drifta av føretaket. Det kan difor tenkjast at det er fleire aktive kvinner i drifta enn det statistikken skulle tilseie. Kvinner driv generelt mindre jordbruksbedrifter enn menn, og er gjennomgåande noko yngre enn dei mannlege drivarane. Dei siste åra har talet på kvinnelege eigarar auka svakt, og i 2014 eigde kvinner i underkant av 26 pst. av alle landbrukseigendommane. Gjennomsnittsalderen for kvinnelege eigarar er høgare enn for menn. Kvinnelege brukarar er i gjennomsnitt 12 år yngre enn alle kvinneelege eigarar. Det kan difor sjå ut til at kvinner i mindre grad overtar jordbruksbedrifter for sjølv å drive jordbruk over tid. Det er i mange samanhengar også peika på at gardsoverdragingar til kvinner ofte gjeld enker som eig graden i ein overgangsperioden.

Innanfor tradisjonelt jordbruk er kvinnedelen høgast blant bønder med driftsforma øvrig grovforetande dyr og innanfor saueproduksjon. Kvinnedelen er lågast blant produsentar som driv med storfe, både mjølk/kjøtt og berre mjølk. Dei siste 10–20 åra har utviklinga av andre landbruksbaserte næringar innanfor mat, reiseliv, omsorgsbaserte tenester og serviceyting generelt vore stor. Utvikling av entreprenørskapsverksemd på desse områda krev ofte anna kompetanse enn den tradisjonelle landbruksfaglege kompetansen. Kvinner er særleg aktive innan desse næringane.

I sluttrapporten Et landbruk uten kvinner utgitt av Norsk Bonde- og Småbrukarlag i 2015 er det gjort ei kartlegging av årsaker til at ikkje fleire kvinner vel landbruket som yrkesveg. Respondentane i kartlegginga peikar på at utfordringane for kvinner i landbruket særleg er knytt til økonomisk lønsemd, nok kunnskap og kompetanse, moglegheitene for å kombinere gardsdrift med familieliv og sosialt liv. I tillegg er landbrukets omdømme eksternt og internt og yrkesstoltheit sentrale faktorar.

Ei partssamansett arbeidsgruppe som har drøfta rekrutteringsspørsmål i landbruket leverte sin rapport i januar 2016. I rapporten blei det særskilt vektlagt at både det offentlege og næringa må ha merksemd på likestillingsutfordringane i landbruket, og at likestillingstiltak må vidareførast. Sjølv om kvinner og menn formelt sett har like moglegheiter for ein framtidig arbeidsplass i landbruket, er det langt fleire menn enn kvinner som overtek og driv ein landbrukseigedom. Arbeidsgruppa peika også på at kvinners deltaking i landbruksdrifta er mindre synleg i offentleg statistikk.

Kvinner har i fleire år blitt prioriterte ved tildeling av midlar over jordbruksavtalen til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Delen kvinnelege mottakarar av investerings- og bedriftsutviklingstilskot er generelt framleis høg, særskilt innanfor landbruksbasert næringsutvikling utanom tradisjonelt jord- og skogbruk. Delen tilsegn til kvinner innanfor utviklingstiltak/andre landbruksbaserte næringar var samla i 2015 på 74 pst., ein auke på 7 prosentpoeng frå 2014. Når det gjeld delen tilsegn til kvinner knytt til investeringar i det tradisjonelle landbruket var den på 40 pst. mot 39 pst. i 2014.

Innovasjon Noreg peikar i sin rapport for 2015 på at årsaka til ein relativt høg del kvinneretta tilsegn innanfor andre landbruksbaserte næringar kan vere ei medviten satsing på kvinnetiltak med handlingsplaner, godt fungerande nettverk og informasjons- og mobiliseringsarbeid.

Landbruks- og matdepartementet har bedt Innovasjon Noreg arbeide vidare for å auke delen kvinner i styrer og leiing for verksemder som tek imot støtte, og å synleggjere statistikk knytt til utviklinga innanfor aktuelle program og tenester. Det blir rapportert på resultatmål og resultatindikatorar som vedkjem kvinner og kvinneretta tiltak. Kvinneretta tiltak er definert som tiltak som primært har kvinner som målgruppe, gir sysselsetjing hovudsakleg for kvinner eller har kvinnelege søkarar.

Velferdsordningane for jordbruket som blir finansierte over jordbruksavtalen legg mellom anna til rette for at husdyrbrukarar skal kunne ta ferie og få ordna fritid. Det blir også gitt tilskott til avløysing når brukaren, pga. sjukdom, fødsel eller andre særlege grunner, ikkje kan ta del i arbeidet på bruket. Tilskott til landbruksvikarordninga skal sikre at produsentane over heile landet skal ha tilgang på arbeidshjelp ved akutt sjukdom eller andre krisesituasjonar.

Arbeid med likestilling i reindrift i Noreg krev ein samla innsats frå fleire aktørar, både frå det offentlege, næringa sjølv og organisasjonar. I 2014 var det 72 kvinner som var innehavar av sin eigen siidaandel, noko som utgjer 13 pst. av i alt 532 siidaandelar. Samla blir 158 årsverk utført av kvinner i reindrifta. Tilsvarande tal driftsåret før var 153 årsverk. Av meldingar om reindrift går det fram at kvinner eig 24 pst. av det samla reintalet i Noreg. Avtalepartane er samde om å nytte dei ulike verkemidla som finst for å fremje likestilling i reindrifta. Arbeidet har som mål å oppnå likestilling i eit langsiktig perspektiv, og det er viktig at ein arbeider kontinuerleg med målretta tiltak. Gjennom reindriftsavtalen har reindriftskvinner høve til å søkja om midlar til kvinneretta tiltak. Likeins kan Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) søkje om midlar til utviklingsprosjekt.

Likestilling og mangfald i Landbruks- og matdepartementet

Likestillingslova § 1a, diskrimineringslova § 3a, diskriminerings- og tilgjengelegheitslova § 3 og arbeidsmiljølova § 13 inneheld krav til offentlege styringsmakter og verksemder om å gjere greie for likestilling i verksemda. Det skal også gjerast greie for tiltak som er sett i verk eller er planlagt sett i verk for å fremje likestilling.

Rapporteringa skjer i tråd med rettleiaren til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for likestillingsutgreiinga til verksemdene etter aktivitets- og rapporteringsplikta.

Personalpolitikken til Landbruksdepartementet byggjer på prinsippet om likeverd og like moglegheiter for alle uavhengig av kjønn, alder og etnisk tilhørsle.

Gjennomsnittsalderen i departementet per 1.1.2016 er 49,9 år. 46 pst. av medarbeidarane i departementet er i aldersgruppa 30–49 år, 33 pst. er i gruppa 50–59 år, 6 pst. er under 30 år og 19 pst. er over 60 år. 2,1 pst. av mennene og 7,8 pst. av kvinnene arbeider deltid.

Landbruks- og matdepartementet har ei relativt jamn kjønnsfordeling mellom dei tilsette. Kvinner utgjorde 58,1 pst. av dei tilsette per 1.10.2015. Blant leiarane var talet 42,8 pst. og på mellomleiarnivå 54,5 pst. Av seniorsakshandsamarane var 52,8 pst. kvinner, og av juniorsakshandsamarane var 73,9 pst. kvinner. Blant konsulentar og seniorkonsulentar er alle kvinner. I heile departementet utgjer kvinners si løn 89,5 pst. av menn si løn. I gruppene mellomleiar og juniorsaksbehandlar har kvinner høgare lønn enn menn. Departementet har over lang tid hatt stor merksemd på kjønnsmessig balanse i dei ulike leiargruppene og i dei ulike stillingskategoriane.

Både menn og kvinner tek ut foreldrepermisjon og har moglegheit for å tilpasse arbeidstida i småbarnsperioden. Det er ikkje avdekt barrierar mot likestilling, nedsett funksjonsevne, etnisitet eller religion i departementet. Arbeidsmiljøutvalet har ein årleg gjennomgang av likestillingssituasjonen i dei ulike stillingsgruppene i departementet.

I stillingsannonsane til Landbruks- og matdepartementet blir departementet sitt ønskje om mangfald reflektert. Kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn og kvalifiserte søkjarar som synleggjer at dei har nedsett funksjonsevne blir kalla inn til intervju.

Landbruks- og matdepartementet har ein open rekrutterings- og avansementpolitikk som følgjer fastsette rutiner og prosessar, medverknad frå dei tilsette og likehandsaming. I 2015 blei det gitt 6 kompetansestipend, av desse gjekk 3 til kvinner. I alt fekk kvinner 63,6 pst. av det samla stønadsbeløpet.

Departementet har ein lokal IA-avtale som gjeld frå 2014 til 2018. Som eit ledd i IA-arbeidet har departementet inngått ein avtale med Fontenehuset om praksisplass for arbeidsretta attføring.

Departementet har i samarbeid med Landbruksdirektoratet teke inn ein lærling for perioden september 2015 til september 2017.

Tabell 14.1 er basert på tal frå løns- og personalsystemet SAP-HR per 1.10.2015 og frå sjukefråværsstatistikk for 4. kvartal 2015. Tidlegare år har tala vore basert på Statens sentrale tenestemannsregister, noko som kan føre til enkelte avvik.

15 Omtale av tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege verksemder

Statskog SF

Staur gård AS

16 Standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilde fullmakter (nettobudsjetterte verksemder)

Frå og med statsbudsjettet for 2010 har departementet presentert standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte verksemder) som departementet har ansvaret for i budsjettproposisjonen. Dette gjeld følgjande verksemder:

• Veterinærinstituttet

• Norsk institutt for bioøkonomi

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) blei oppretta 1.7.2015 gjennom ein samanslåing av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking og Norsk institutt for skog og landskap. Rekneskapstala frå NIBIO i 2015 gjeld difor berre for eit halvår. For dei nedlagde institutta er rekneskapstala for 2015 ikkje oppgitte.

Formålet med nøkkeltala er i første rekkje å forbetre kontroll og innsyn frå Stortinget og regjeringa ved å presentere same type informasjon som blir gitt for dei bruttobudsjetterte verksemdene i dei ordinære oppstillingane i statsbudsjettet og statsrekneskapen. Framstillinga er basert på kontantprinsippet for gjeldande budsjettår og rekneskapstala for dei tre siste åra. Nærare omtale av status for den enkelte verksemd gåra fram av kap. 1137 post 51.

Kort beskriving av tabellmaterialet

Tabell 1 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise verksemdas brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter same prinsipp som gjeld for dei bruttobudsjetterte verksemdene.

Tabell 2 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over inntekter etter inntektskjelde: Dei fleste nettobudsjetterte verksemder har fleire inntektskjelder og formålet med tabell 2 er å gi ein oversikt over dei ulike inntektskjeldene.

Tabell 3 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over verksemdas kontantbehaldning per 31. desember med spesifikasjon av dei formål kontantbehaldningane skal nyttast til: Formålet med tabellane er å vise dei samla overføringane til neste budsjettår og samansetninga av overføringane.

Det kan vere gjort omklassifiseringar mellom rekneskapsliner samanlikna med det som er presentert i tidlegare års fagproposisjonar, fordi nokre av forvaltningsorgana med særskilte fullmakter i løpet av 2011 har gått over til å føre rekneskapa etter dei statlege rekneskapsstandardane (SRS).

Veterinærinstituttet

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

Bioforsk

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

Norsk institutt for skog og landskap