Del 3
Andre saker

5 Fornye, forenkle og forbedre

Økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er sentrale forutsetninger for å nå Nærings- og fiskeridepartementets hovedmål om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Departementets arbeid for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er derfor sentralt for alle politikkområdene departementet har ansvar for, og er omtalt gjennom hele budsjettproposisjonen. Under følger en oversikt over de viktigste tiltakene innenfor forenkling, digitalisering og brukerretting, og arbeidet med tiltak for bedre styring og ressursbruk i sektoren.

Nærings- og fiskeridepartementet koordinerer regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet. Det vil si at departementet arbeider med hele forvaltningen for å identifisere gode forenklingstiltak. Tiltakene dreier seg hovedsakelig om forenklinger i regelverket og digitaliseringstiltak for å effektivisere og modernisere kommunikasjonen mellom næringsliv og myndigheter. Regjeringen har som mål å redusere næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sett i forhold til kostnadsnivået i 2011. Med regjeringens forslag til endringer i regnskapsloven, er det i perioden 2011–2017 oppnådd brutto årlig innsparing på 15 mrd. kroner for næringslivet. Målet er dermed nådd.

Nærings- og fiskeridepartementet har gått gjennom regelverket innenfor sitt ansvarsområde, som omfatter 81 lover og over 600 forskrifter med sikte på forenkling. Så langt er seks lover opphevet. Den største regelverksrevisjonen gjelder regelverket om offentlige anskaffelser. Departementet arbeider også med å følge opp utvalgene som har foreslått endringer i aksjeloven og stiftelsesloven. Den 21. april 2017 fremmet regjeringen en lovproposisjon om forenklinger i aksjelovene. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 12. juni 2017 og sanksjonert 16. juni 2017. Endringene sikrer at aksjeselskapene kan benytte elektroniske løsninger. I tillegg er kapitalreglene forenklet, adgangen til fravalg av revisjon er utvidet og krav til særattestasjoner er redusert. Departementet arbeider også med ytterligere proposisjoner for å forenkle og forbedre selskapslovgivningen. På fiskeriområdet er det satt i gang en prosess som kan føre til opphevelse av inntil fire lover, og forenkling av flere andre lover. Endringene medfører kostnadsbesparelser både for næring og forvaltning.

Regjeringen legger vekt på digitalisering for å fremme innovasjon og økt produktivitet. Regjeringens arbeid for å forenkle regelverk og fjerne hindringer for digitalisering bidrar til å utvikle tjenester av høy kvalitet.

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomgår regelverk for å forenkle og fjerne rapporteringskrav og manuelle prosesser og å gi insitamenter til ny næringsutvikling gjennom tilgang til offentlige data. Samtidig prioriteres tiltak som legger til rette for at Brønnøysundregistrene kan møte næringslivets behov i årene framover. For eksempel ønsker departementet at det skal være en reell elektronisk kjede fra bokføring gjennom regnskap og årsregnskap, og fra selvangivelse til ferdig skatteoppgjør. Dette vil gi sømløse og effektive prosesser samt bidra til omstilling og økt konkurransekraft for både næringsliv og forvaltning. Samtidig vil dette gi bedre kontrollmuligheter for myndighetene og bidra til å redusere svart økonomi.

Brønnøysundregistrene med Altinn er samtidig en pådriver for arbeidet med digitalisering og effektivisering av offentlig sektor. Gjennom sine registre og fellesløsninger, er Brønnøysundregistrene med Altinn den viktigste aktøren for effektivisering av forvaltningen. Blant de største prosjektene for Brønnøysundregistrene på dette området er bl.a. en heldigital registerforvaltning, satsing på tilgjengeliggjøring av åpne data, etablering av en nasjonal datakatalog med oversikt over opplysninger som det offentlige har, ny registerplattform og etablering av fellesløsninger for håndtering av digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter.

Etatene under Nærings- og fiskeridepartementet har de siste årene arbeidet for mer brukervennlige tjenester og en mer effektiv saksbehandling. Investeringene i digitalisering er intensivert i en rekke etater. Mange prosjekter prioriteres innenfor etatenes driftsbudsjetter. Sju prosjekter, fordelt på seks av departementets etater, har i tillegg mottatt støtte fra medfinansieringsordningen under Direktoratet for forvaltning- og IKT (Difi). Prosjektene som nå er i gang med tilskudd fra Difi, er anslått å ha en samlet samfunnsøkonomisk nytte på over 3 mrd. kroner.

Gode mål rettet mot effekter er et sentralt premiss for å oppnå formålseffektivitet. Nærings- og fiskeridepartementet har de siste årene utviklet nye mål- og resultatstyringssystemer (MRS) for en rekke av departementets tilknyttede virksomheter og tilskudd, som Innovasjon Norge, Siva, Patentstyret, DOGA, NIFES, Norges Forskningsråd, Ungt Entreprenørskap og Veterinærinstituttet. De nye MRS-systemene retter oppmerksomheten mot bruker- og samfunnseffekter, og gir virksomhetene større handlingsrom, men også ansvar for resultater.

Det er vedtatt endringer i lov om Innovasjon Norge som medfører at selskapet får et klarere ansvar og handlingsrom til å organisere virksomheten.

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

Nærings- og fiskeridepartementet legger det normale fagansvaret til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette innebærer at departementet skal legge til rette for at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet forventer også i kriser. Innenfor matvareforsyning har departementet det overordnede koordineringsansvaret. Fra 22. november 2016 har Nærings- og fiskeridepartementet det overordnede ansvaret for oppfølging av sikringstiltak ved de nukleære anleggene, og fra 1. januar 2017 ble det overordnede ansvaret for drivstofforsyning overført fra Olje- og energidepartementet. Departementet har også ansvar for skipsfartsberedskap.

For å ivareta ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap har departementet etablert et formelt samarbeid med næringer innenfor viktige samfunnsfunksjoner. Oppgavene ivaretas gjennom et godt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv og et hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag. Lov om næringsberedskap vektlegger styrket samarbeid mellom myndighetene og næringslivet for å sikre tilgang til varer og tjenester under kriser. Loven gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak i en situasjon med forsyningssvikt, for å sikre befolkningens behov, militære behov eller internasjonale forpliktelser knyttet til varer og tjenester.

Departementet har ansvar for å kunne håndtere alle typer kriser i egen sektor på en effektiv måte og å bidra til å løse kriser som berører flere sektorer og viktige funksjoner i samfunnet.

Status og resultater

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i 2016 ble det lagt vekt på systemer og funksjoner som er samfunnskritiske. Dette omfattet styringssystemer, matforsyning, transport, lagring av og tilgang til viktig informasjon og satellittnavigasjon, men også andre støttefunksjoner som f.eks. bygg og anlegg. Til grunn for valg av tiltak ligger bl.a. Nasjonalt risikobilde 2014 med oppdateringer, rapport om samfunnskritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap samt dialog med næringsberedskapsrådene.

Det har vært økt oppmerksomhet om sivilt-militært samarbeid og kontakt med Forsvarsdepartementet om behov for sivil støtte. Det har også vært lagt vekt på det sivile beredskapsarbeidet i NATO og på oppfølgingen av alliansens Baseline Requirements, som ble vedtatt på toppmøtet i Warszawa i 2016.

I 2016 gjennomførte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en risiko- og sårbarhetsanalyse av matvareforsyningen på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. I 2017 vil det bli gjennomført en tilsvarende risiko- og sårbarhetsanalyse av drivstofforsyningen. Analysene og den videre oppfølgingen vil utgjøre en sentral del av departementets bidrag i Totalforsvarsprogrammet som ble etablert av Justis- og beredskapsdepartementet i 2016.

Departementet har etablert en kriseorganisasjon og et krisehåndteringsverktøy for sin interne håndtering av uforutsette situasjoner. Departementet gjennomfører jevnlig interne øvelser og deltar i nasjonale øvelser.

Departementets sektoransvar omfatter krav til og oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i underlagte virksomheter. Departementet har lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på egne risiko- og sårbarhetsanalyser, at det gjennomføres øvelser og vurderinger av sikkerhetstilstanden og at strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet følges opp. I tillegg gjelder særlige krav til etater som har sikkerhetsgradert informasjon og skjermingsverdige objekter. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet er det gjennomført en kartlegging av sikkerhetstilstanden i sektoren.

Med bakgrunn i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikring, er det arbeidet med vurdering, utpeking, skadevurdering og sikring av skjermingsverdige objekter. Departementet vurderer sammen med objekteier og sikkerhetsmyndighetene om sikringen av slike objekter knyttet til det nukleære området og drivstofforsyningen er tilstrekkelig og korrekt. Det arbeides med videreutvikling av styringssystem for informasjonssikkerhet i samarbeid med andre departementer. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet er det gjennomført en kartlegging av sikkerhetstilstanden i sektoren.

Prioriteringer 2018

Arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og intern sikkerhet videreføres og utvikles i 2018 med basis i relevante analyser, styringsdokumenter og i samarbeid og dialog med aktuelle aktører i sektoren.

På sikkerhets- og beredskapsområdet vil Nærings- og fiskeridepartementet prioritere å:

• følge opp risiko- og sårbarhetsanalyse innenfor matvareberedskap og drivstofforsyningen

• utvikle det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner

• følge opp oppgaver innenfor totalforsvaret og oppgaver knyttet til det sivile beredskapsarbeidet i NATO

• fortsette arbeidet med god sikkerhet og krisehåndteringsevne i sektoren og ivareta det overordnede oppfølgingsansvaret for sikring av kritiske funksjoner, inkludert å videreføre vurdering av objektsikring knyttet til det nukleære området og drivstofforsyningen.

7 Omtale av klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Mål, oppgaver og utfordringer

Departementet arbeider for at norsk klima- og miljøpolitikk skal være så effektivt innrettet som mulig og at norsk næringsliv skal kunne utnytte de mulighetene som oppstår når det legges større vekt på klima- og miljømål i politikkutformingen. En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og tjenester er en viktig del av dette arbeidet.

Å løse utfordringen med å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi er hovedsakelig en oppgave for næringslivet. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter miljøteknologi og produksjonsløsninger som bidrar til lave klimautslipp.

Norge ligger langt framme i klima- og miljøpolitikken. Likevel har også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon klima- og miljøkonsekvenser, som medfører naturinngrep, påvirker naturmangfoldet, forurenser luft og jord og bidrar til global temperaturøkning. En god næringspolitikk vil søke å begrense disse konsekvensene, slik at verdiskapingen kan være bærekraftig over tid.

Riktig regulering og prising av miljø- og klimakostnader kan gi økte kostnader for virksomheter som forurenser, men også gi nødvendige insentiv til å investere i miljøvennlig produksjon, etterspørre miljøteknologi og bidra til en bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger bl.a. av miljøpåvirkningens art, kostnader og nytten av det enkelte tiltaket.

Teknologisk utvikling er en forutsetning for å løse miljø- og klimautfordringene. Det kan dreie seg om utvikling av teknologier som reduserer bruk av miljøforringende innsatsfaktorer eller som bidrar til å fjerne forurensning etter at den er oppstått. Næringslivet har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og mer miljøvennlige produkter. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut fra og bygge videre på kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. En kommersialisering og spredning av miljøteknologi vil kunne gi gevinster både for næringslivet og for klimaet.

Klimaendringer er et globalt problem. Parisavtalen ble vedtatt under Klimakonvensjonens 21. partsmøte i Paris, desember 2015. Avtalen trådte i kraft 4. november 2016 etter at minst 55 land hadde ratifisert avtalen, og 55 pst. av verdens totale utslipp var inkludert i den. Formålet med avtalen inkluderer å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader Celsius sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader Celius.

Nasjonale tiltak som gjør at et land har strengere klimapolitikk enn andre land kan gi bedriftene en konkurranseulempe, som igjen kan føre til at landets bedrifter legger ned eller flytter til land med svakere klimaregulering (karbonlekkasje). Dette vil ikke gi noen positiv klimaeffekt, men kan i stedet føre til økte utslipp globalt. Regjeringen vil ta hensyn til konsekvensene som særnorske miljøkrav kan ha for konkurranseevnen til norske bedrifter.

Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid ble lagt fram 16. juni, og inneholder en strategi for hvordan Norge kan oppfylle utslippsbudsjettet fra EU for 2021–2030. Regjeringen arbeider for å oppfylle Parisforpliktelsen sammen med EU. Gjennom et slikt samarbeid vil 2030-målet for ikke-kvotepliktige utslipp nås med hovedvekt på innenlandske utslippsreduksjoner og med nødvendig bruk av EU-regelverkets fleksibilitetsmekanismer.

Sjødeponering av avgang fra gruvedrift og bruk av prosesskjemikalier kan skape konflikter mellom hensynet til verdiskaping fra mineralutvinningen og andre næringer, som sjømatnæringen, samt hensynet til naturmangfoldet. Det er derfor viktig med helhetlige avveininger av fordelene og ulempene med mineralprosjekter.

Regjeringen har ambisiøse klima- og miljømål for den maritime næringen. Regjeringen vil stimulere til grønn vekst ved å legge til rette for økt utvikling og bruk av lav- og nullutslippsteknologier, deriblant energieffektiviseringstiltak, mer miljøvennlig drivstoff og en fornyelse av nærskipsflåten.

Sjømatnæringen er avhengig av et sunt og rent hav. For å sikre en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er det nødvendig med en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Kunnskap om fremmedstoff og næringsstoff er viktig for utnyttelsen av marine ressurser og for å dokumentere at sjømaten er trygg og sunn. Langtransportert forurensning er hovedutfordringen, men også lokal forurensning påvirker marint miljø og mattrygghet.

Miljøhensyn skal være et grunnleggende premiss for videreutvikling og vekst i havbruksnæringen. Lakselussmitte fra oppdrett til villaks og sjøørret og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks på villaksen er de to viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre områder som har betydning for havbruksnæringens miljøbelastning er utslipp, produksjon/høsting av fôrråvarer og hvordan kystarealet til havbruksformål disponeres.

Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med klima og miljø

Forskning og innovasjon

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Forskning på feltet er avhengig av faglig samarbeid på tvers av fagfelt og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål og inngår således i mange av programmene som blir finansiert over Nærings- og fiskeridepartements budsjett. Norges forskningsråd følger opp miljørelevant forskning innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de øvrige næringsrettede programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri.

I Forskningsrådets utvelgelse av prosjekter gjøres det en vurdering av prosjektenes miljøvirkninger. I Forskningsrådets totale portefølje i 2016 utgjorde forskning som kan føre til reduserte klima- og miljøavtrykk – i Norge eller globalt – i overkant av 2 mrd. kroner. Forskningsrådets ressursinnsats til miljø/miljøteknologi og klima tildeles i hovedsak gjennom BIA, IFEs Halden-prosjekt og andre nukleære aktiviteter, Marinforsk, Maroff, EnergiX, Havbruk, basisbevilgninger til instituttene, Forny og SFI-ordningen. Tildelingene utgjorde i 2015 til sammen 368 mill. kroner, om lag 18 pst. av totale tildelinger fra Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementets tildeling til Forskningsrådet omfatter tiltak som direkte eller indirekte forbedrer eller har til hensikt å forbedre miljøet og klimaet. Tiltakene dreier seg om teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen.

Innovasjon Norge har de siste årene bidratt med betydelige midler til miljørettede prosjekter. I 2016 gikk 47 pst. av Innovasjon Norges tilsagn om lån og tilskudd – rundt 2,9 mrd. kroner – til slike prosjekter. Tilsvarende tall i 2015 var 2,4 mrd. kroner – 34 pst. av totale tildelinger. Innovasjon Norge definerer prosjekter som miljørettet dersom det har en miljøbegrunnelse. Eksempler er kommersialisering av miljøteknologi, forbedring av miljøkvalitet på foretakets produkt eller at prosjektet fører til at foretaket blir miljøsertifisert.

I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med en miljøprofil, bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram.

I slutten av 2015 vedtok hovedstyret i Innovasjon Norge en ny strategi for selskapet fram mot 2020. Ett av de vedtatte tiltakene for å implementere strategien er at selskapet skal være pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og nye bærekraftige løsninger. Dette innebærer bl.a. at bærekraft, i form av effekter på samfunn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker. Innovasjon Norge vurderer prosjekter etter kriterier for bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I tilfeller der to prosjekter er like gode vil bærekraftige prosjekter bli prioritert.

Handelspolitikk

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) har Norge utarbeidet bestemmelser om handel og bærekraftig utvikling som legges fram i alle frihandelsavtaleforhandlinger. Kapitlet om bærekraftig utvikling inneholder bestemmelser knyttet til miljø og arbeidstakerrettigheter. I forhandlinger med land hvor avskoging er en problemstilling foreslår EFTA bestemmelser om bærekraftig skogforvaltning. Ved reforhandling av tidligere inngåtte frihandelsavtaler gjennom EFTA har Norge som mål å få inn et kapittel om bærekraftig utvikling. Nærings- og fiskeridepartementet deltar også i forhandlingene om tollnedtrapping for miljøvarer i Verdens handelsorganisasjon, og følger arbeidet i OECDs arbeidsgruppe for handel og miljø. Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen, Arrangement on Officially Supported Export Credits, regulerer betingelsene for GIEK og Eksportkreditt Norge AS sine garantier og lån, f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpetider. Det legges her til rette for grønn energi ved at eksportkontrakter som faller innenfor virkeområdet til klimasektoravtalen kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbetalingstider) enn øvrige eksportkontrakter. OECD har også egne retningslinjer for vurdering og håndtering av risiko for negativ miljøpåvirkning i offentlige eksportlån og -garantier. Eksportkreditt Norge AS og GIEK følger disse retningslinjene, og aktsomhetsvurderinger knyttet til miljøpåvirkning utgjør en integrert del av virksomhetenes utlåns- og garantivirksomhet. Nærings- og fiskeridepartementet deltar i OECDs eksportfinansieringsgrupper og deltar bl.a. i arbeidet med utvikling av retningslinjene på miljøområdet. Per 31. desember 2016 hadde GIEK 5,6 mrd. kroner i utestående garantier og tilbud til prosjekter innenfor fornybar energi, mens Eksportkreditt Norge hadde utestående lån på 1 mrd. kroner.

Klima og utslipp

Klimatilpasning

Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket av klimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltningen må tilpasse seg nye naturgitte forutsetninger. Både i programmer finansiert av Norges forskningsråd og ved Havforskningsinstituttet legges det ned en omfattende forskningsinnsats for økt kunnskap om havets rolle i klimasystemet og konsekvensen av klimaendringer for marine økosystem og ressurser. Forskningen viser at en rekke ulike klimafaktorer vil påvirke marine organismer.

Som følge av klimaendringer og stadig større isfrie områder, er det store endringer i bestandsutbredelser og dynamikken i havøkosystemene. Derfor har både kompleksiteten i og arealet for ressurs- og miljøovervåking økt vesentlig de siste årene.

Utslippsreduksjoner

Klimaendringene har forsterket behovet for reduserte utslipp av klimagasser, andre avgasser og partikkelutslipp, og for å utvikle mer energieffektive fartøy. Miljø er ett av åtte prioriterte satsingsområder i regjeringens maritime strategi som ble lagt fram i mai 2015. I statsbudsjettet for 2016 ble det etablert en kondemnerings- og innovasjonslåneordning for nærskipsfarten. Formålet er å stimulere til grønn fornying av en til dels gammel og utdatert nærskipsfartsflåte. Regjeringen har endret og forenklet ordningen slik at flere aktører kan søke og benytte seg av denne fra 2017.

Selv om sjømat har et lavere klimaavtrykk enn annen produksjon av animalske proteiner, er det potensial for forbedringer. Utslippsreduksjoner fra sjømatproduksjonen vil i hovedsak komme fra mer energieffektive fangstmetoder. Dette fordrer utvikling av bedre framdriftsmaskineri og mindre energikrevende fangstmetoder. En viktig nyvinning på dette området er elektrifiserte kystfiskefartøy. Innen havbruksnæringen utvikles det nå elektrifiserte arbeidsbåter.

Opprydning etter industri og gruvedrift

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. Dette omfatter også oppfølging av eventuell forurensning etter tidligere gruvedrift. Ett av etatens hovedmål er å redusere miljøkonsekvenser av tidligere mineraluttak. DMF arbeider med tiltak for å begrense forurensningen etter tidligere gruvedrift på Løkken, i Folldal og i Sulitjelma.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Arbeidet med å utrede alternative forurensningsbegrensende tiltak har pågått i mange år. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravene i pålegget fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ga i mai 2014 tilslutning til tiltaksplan for Løkken. DMF har ansvar for gjennomføring av tiltaksplanen. Det er gjennomført supplerende kartlegging som har avdekket et behov for renovering og ombygging av eksisterende anlegg. Det arbeides med nytt renseanlegg og ombygging av Wallenberg sjakt. Tilstanden i Orkla er blitt bedre, noe som kan bety nedskalering av opprinnelig plan for tiltakene og reduserte kostnader. Det pågår arbeid med en revidert tiltaksplan som ferdigstilles i løpet av høsten 2017.

Folldal

Nærings- og fiskeridepartementet er pålagt å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser at metallavrenningen fortsatt ligger over kravet fra forurensningsmyndighetene. På basis av kartleggende undersøkelser og utredning fra Norges geotekniske institutt (NGI), har DMF oversendt forslag til tiltaksplan for Folldal til Nærings- og fiskeridepartementet. For å få en bedre forståelse av kost-nytte-effekten av de alternative løsningene, gjennomfører DMF ytterligere utredninger for å underbygge og gi et best mulig grunnlag for hvilke tiltaksløsninger som bør anbefales.

Sulitjelma

I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljødirektoratet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet har DMF overvåket vannkvaliteten, og kartlagt kilder og deres betydning for metalltransporten ut i Langvatnet. I tillegg er også kontrollmålingsprogrammet for Sulitjelma revidert. NGI har utredet og utarbeidet en rapport om alternative tiltaksløsninger, inklusiv kostnadsoverslag for Sulitjelma. Med vekt på kost-nytte-vurdering og teknisk gjennomførbarhet for å oppnå miljømålet, har DMF arbeidet med ytterligere undersøkelser av tiltaksalternativene fra NGI.

Søve

Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Statens strålevern ga i mars 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydning basert på departementets forslag til tiltaksplan.

Nærings- og fiskeridepartementet kunngjorde oppdrag for opprydning inkludert deponeringstjenester i 2014 og i 2016. Begge ganger har aktuelle deponier trukket seg etter at oppdraget om opprydning er kunngjort. Departementet arbeider nå med å få på plass et deponi før ny kunngjøring av opprydningen foretas. Valget av deponiløsning vil avgjøre den videre framdriften. Opprydningen kan tidligst foretas i 2018/2019.

Miljøtiltak Raufoss

Stortinget vedtok 23. mars 2004 at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kunne utstede garantier for historisk miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følge av offentligrettslig miljøpålegg, jf. Innst. S. nr. 147 (2003–2004) og St. prp.nr. 40 (2003–2004). Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004, har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøpåvirkningen fra industriparken er betydelig redusert. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt.

I oktober 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering. Det vil fortsatt være behov for overvåking av Hunnselva, samt både oppfølging og videre drift av enkelte tiltak i industriparken hvor forurenset vann pumpes opp og renses. Det kan også komme ytterligere forpliktelser under garantiene knyttet til historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og annen infrastruktur.

Maritim næring

MAROFF-programmet og Skattefunnordningen bidrar til å realisere regjeringens satsing på fremme av miljøvennlig verdiskaping i maritim næring. Miljø er ett av de hovedprioriterte områdene i MAROFF-programmet. I 2016 gikk totalt 174,5 mill. kroner til miljøprosjekter gjennom disse ordningene.

Innovasjon Norge benyttet i 2016 betydelige midler til miljø- og klimavennlige maritime prosjekter. Av totalt 179,5 mill. kroner til maritime prosjekter, har miljø- og klimavennlige prosjekter i maritim sektor fått tilsagn om støtte på 98,9 mill. kroner fordelt på 47 prosjekter. Dette innebærer bl.a. tilskudd, innovasjonslån og markedslån. I 2016 ble det bevilget 65 mill. kroner til prosjektering og bygging av klima- og miljøvennlige skip og ferger på Klima- og miljødepartementets budsjett. NO_x-avtalen har vært et annet viktig tiltak for utviklingen av en miljøvennlig, norsk flåte. Klima- og miljødepartementet har undertegnet en ny miljøavtale med 15 næringsorganisasjoner om reduksjon i utslippene av helse- og miljøskadelige nitrogenoksider (NO_x) som vil gjelde for perioden 2018–2025. Innovasjon Norge er gitt ansvaret for Regjeringens styrking av eksportfremme av norske grønne løsninger, som vil være viktig for havnæringene.

PILOT-E er et samarbeid mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova, og har som mål å følge aktørene gjennom utviklingsløpet, fra idé til marked. Det tematiske fokuset for den første utlysningen på 70 mill. kroner var klima- og miljøvennlig maritim transport.

Fiskeri

Høsting av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Myndighetene vil med jevne mellomrom vurdere bestandene det blir høstet av, for å vurdere hva slags forvaltningstiltak som er nødvendig for å sikre bærekraftig høsting. Riktig kvotefastsetting og andre reguleringstiltak er viktig for å unngå overbeskatning. Det er satt i gang et målrettet arbeid for bestander der det er særlig behov for nye forvaltningstiltak og/eller økt kunnskap. Dette kan være bestander med risiko for overbeskatning, men der det ikke er etablert forvaltningstiltak som i tilstrekkelig grad regulerer uttaket. Enkelte bestander med særlig behov for oppfølging prioriteres. I 2016 var de prioriterte artene breiflabb, kveite, leppefisk, kysttorsk i sør, reker i Skagerrak/Nordsjøen, sjøkreps. snøkrabbe og kystbrisling.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider både nasjonalt og internasjonalt for å få slutt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet. Det er etablert et samarbeid mellom ulike statlige etater i kampen mot lovbrudd i fiskerinæringen. Fiskeridirektoratet, Kystverket, Kystvakten, Skattedirektoratet, Tolldirektoratet, Økokrim og Politidirektoratet deltar i samarbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for å sikre et mest mulig miljøvennlig fiske, både for å unngå skade på bunnhabitat og for å redusere fiskeflåtens energiforbruk. Det er også viktig å videreutvikle og ta i bruk selektive fiskeredskap og ha et regelverk som reduserer utkast av fisk og bifangst.

Havressursloven pålegger som hovedregel sokning etter redskap som mistes og har fastsatt en rapporteringsplikt. Fiskeredskap går likevel tapt, og opprydding av fiskeredskap er en av Fiskeridirektoratets oppgaver. Prioritering av opprenskingsområder foretas på bakgrunn av tapsmeldinger fra fiskere og erfaring.

Havbruk

I november 2015 ble det etablert en prøveordning over to år med utviklingstillatelser for å legge til rette for å ta i bruk teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene havbruksnæringen står overfor. Tildelinger av slike tillatelser så langt viser at det er betydelig vilje og evne til å utvikle drift og teknologi i havbruksnæringen for å håndtere miljøutfordringer.

Rømming

Tabell 7.1 viser at antall rømte oppdrettsfisk varierer fra år til år, men at tendensen ser ut til å være fallende. I 2016 ble det samlet inn og systematisert data om innslag av rømt oppdrettslaks i 196 vassdrag. Undersøkelser i 2016 viser at det er lav til moderat innblanding av rømt oppdrettslaks i 154 elver og høyt innslag i 24 elver. Grensen mellom høy og lav til moderat innblanding er satt til 10 pst. I de siste 18 elvene var det vanskelig å fastslå om innslaget var mer eller mindre enn 10 pst. Innslag av rømt oppdrettslaks i elvene har hatt en fallende trend de siste ti årene.

Regjeringen har vedtatt en strategi mot rømming, der det prioriteres fem satsingsområder: Kunnskap, erfaringsformidling og dialog, sterk sikkerhetskultur, effektivt sikkerhetsregelverk og profesjonell beredskap.

Havbruksnæringen er gjennom forskrift pålagt å organisere og finansiere utfisking i vassdrag med for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk. Ordningens første operative år var 2016, og det ble utført målrettede utfiskingstiltak i 37 elver over hele landet i løpet av høsten 2016.

Lakselus

Grensene for hvor mye lus det kan være på oppdrettsfisken er satt svært lavt for å beskytte viltlevende laksefisk. På grunn av økende resistens mot lakselusmidler har bekjempelsen blitt vanskeligere. For første gang på lenge har det forekommet enkelttilfeller der nivået av lakselus i oppdrett har hatt betydning for velferden til oppdrettsfisken.

Data for 2017 viser at nivået av lakselus på oppdrettsfisken så langt har ligget jevnt eller noe under nivået i 2016. Figur 7.1 viser utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett. Den heltrukne linjen markerer tillatt nivå etter luseregelverket.

Kilde: Lusedata.no

Den store bruken av medikamenter mot lakselus er bekymringsfull, og det er registrert nedsatt følsomhet og resistens mot de fleste legemidler som brukes mot lakselus. Nærings- og fiskeridepartementet har lagt fram en handlingsplan mot legemiddelresistens blant lakselus. Mattilsynet har forsterket innsatsen mot uforsvarlig forskrivning og bruk av legemidler mot lakselus, og legger nå ytterligere til rette for utvikling og bruk av ikke-medikamentelle metoder. Nærings- og fiskeridepartementet har i tillegg vedtatt nye regler for å redusere negative miljøeffekter ved bruk av lakselusmidler.

Det var i 2016 en betydelig nedgang i medikamentelle behandlinger, men langt flere mekaniske behandlinger. Mattilsynet fikk i 2016 ca. 400 meldinger om hendelser med dårlig velferd, skader og fisk som har dødd under og etter avlusing.

Mattilsynet har de siste årene prioritert å følge opp anleggene med de største luseproblemene, og har brukt flere og strengere virkemidler enn tidligere. Ett av virkemidlene var redusert produksjon, og 30 anlegg fikk i 2015/2016 vedtak om dette.

Den 6. mars 2017 ble det fastsatt nye krav for å sikre lave lusenivåer i oppdrettsanleggene om våren når smolten vandrer ut fra elvene. Kravet om samordnet våravlusing er nå opphevet, og erstattet med en lav grense (0,2) for maksimalt tillatt voksne hunnlus i perioden før og under smoltens hovedutvandring. Med de fastsatte endringene vil det være opp til næringsaktørene å finne de beste løsningene og tiltakene for å overholde kravet ut fra situasjonen i det enkelte området. Foreløpige resultater fra overvåkingen på villfisk i 2017 indikerer at lakselus har hatt negativ innvirkning på utvandrende laksesmolt og sjøørret i flere av de undersøkte områdene på vårparten av 2017 (Rogaland – Trøndelag).

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåkingen av bunnen under og rundt oppdrettsanlegg skjer i samsvar med norsk standard NS9410. Denne standarden ble oppdatert i 2016. I nærområdene til havbruksanleggene viser undersøkelsene at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Fra 2011 til 2016 har over 90 pst. av lokalitetene hatt tilstandsklasse «god» eller «meget god». I 2016 har bare 0,4 pst. av lokalitetene uakseptabel tilstand, tilstandsklasse 4 «meget dårlig». En gjennomgang av dataene fra undersøkelser utført fra 2011 til og med 2016 viser at det også i området utenfor anleggene er generelt gode bunnforhold. I alt 90 pst. av lokalitetene har miljøtilstand meget god eller god, mens rundt 10 pst. har moderat tilstand.

Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet om et oppdatert regelverk for utslipp og overvåking av forurensning fra havbruksnæringen.

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

MAREANO-programmet har siden 2005 drevet kartlegging av havbunnen i norske havområder, gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensing. Formålet med denne kartleggingen er bl.a. å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk. I 2016 har MAREANO kartlagt områder i Barentshavet og rundt Svalbard, og i 2017 områder rundt Bjørnøya og Svalbard, inkludert østlige deler av Barentshavet. Resultater og kart fra Mareano-programmet publiseres løpende på www.mareano.no.

Gjennom Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold – hav og kyst har utvalgte naturtyper blitt kartlagt i kystområdene i flere fylker.

Fremmede arter

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking.

Bestanden av kongekrabbe nådde sitt maksimum i 2008 og har etter den tid stabilisert seg på et lavere nivå. Det er lite som indikerer spredning av bestanden nordover og til havs. Dagens forvaltning av kongekrabbe er basert på St.meld. nr. 40 (2006–2007) Forvaltning av kongekrabbe og Meld. St. 17 (2014–2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Øst for 26°Ø, der kongekrabben allerede er veletablert, forvaltes bestanden slik at det legges til rette for næringsaktivitet og sysselsetting. Samtidig er det et overordnet mål å avgrense ytterligere spredning av bestanden. Vest for 26°Ø er det derfor fri fangst og utkastforbud. Det frie fisket og tilskuddsordningen til utrydningsfiske vest for 26°Ø har redusert tettheten av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området, og dermed også spredningshastigheten videre vestover. Kongekrabben forvaltes således i tråd med målet om å begrense ytterligere spredning av bestanden.

Stillehavsøsters har vært etablert i Danmark en tid, og siden 2006 har arten fått stor utbredelse langs den svenske vestkysten, langs Skagerrakkysten og nordover til Hordaland. Arten kan utkonkurrere den europeiske flatøstersen, og kan være bærer av parasittsykdommer som har alvorlig virkning på flatøsters. Miljømyndighetene har utarbeidet en handlingsplan for å begrense den økologiske effekten av introduksjonen. Det er også utarbeidet rapporter og prosjektskisser for mulig kommersiell utnyttelse av arten. Det er identifisert betydelige kunnskapsbehov i forbindelse med dette arbeidet.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har det forvaltningsmessige ansvaret for forebygging og bekjempelse sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art blir prioritert. De mest aktuelle slike sykdommer er krepsepest hos edelkreps, og Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. Det ble i 2016 ble påvist krepsepest i Mossevassdraget.

Parasitten Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av den atlantiske villaksen i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø. Det er fram til i dag påvist Gyrodactylus salaris i 50 vassdrag i Norge. Det har ikke skjedd endringer i status for parasitten i 2016/2017. Per 1. september 2017 er 7 elver infisert, 3 elver er under behandling, 22 elver er friskmeldt etter rotenonbehandling og 18 elver er under friskmelding.

Trygg sjømat

Rene hav er viktig forutsetning for havet som et trygt og sunt matfat. Kravene til dokumentasjon øker stadig og overvåkingen må tilpasses nye problemstillinger. Forholdene i havområdene endrer seg også i takt med klimapåvirkning og miljøforandringer.

Miljøgifter forblir i miljøet og i organismer lenge etter at utslipp stanses. Arbeidet med miljøgifter er derfor viktig ikke bare for miljøet, men også for sjømattrygghet og folkehelse. Miljøgifter i norske havområder overvåkes årlig. NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) overvåker innholdet av uønskede stoffer i sjømat generelt, inkludert oppdrettsfisk fra norske kyst- og havområder.

Norge har en gunstig situasjon sammenlignet med andre land når det gjelder smittestoffer og uønskede stoffer i sjømat. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak lavere enn grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat.

Innholdet av miljøgifter i sjømat varierer mellom arter og også mellom enkeltindivider. Forvaltningen har god dokumentasjon på innhold av miljøgifter i de viktigste kommersielle villfiskartene som høstes og i oppdrettsfisk. Selv om tilstanden generelt er god, finnes utfordringer for enkelte arter og i visse områder. På grunn av for høye nivåer av miljøgifter i atlantisk kveite, ble det i 2017 innført utkastpåbud for all fisk over 2 meter/100 kg, og fiskefeltet Sklinnabanken ble stengt for all fiske av denne arten.

I 2017 ble de første undersøkelsene om innhold av radioaktive stoffer i oppdrettsfisk publisert. Nivåene er svært lave og uten betydning for de som spiser den. Det har til nå ikke vært data for naturlige bakgrunnsnivåer av slike stoffer i oppdrettsfisk. Ved en eventuell hendelse som kan resultere i forurensing med radioaktive stoffer, er det i et omdømmeperspektiv viktig å ha data som sier noe om naturlig forekommende nivåer som referanseverdier.

På grunn av økt interesse for utnyttelse av flere marine arter analyseres nå flere nye arter for næringsstoffer og uønskede stoffer. Foreløpig er det begrensede kunnskaper om nye arter.

Det er lite kunnskap om miljøvirkninger av nye gifter i marine miljø og virkningen av kombinasjoner av flere stoffer. Det er mangelfull kunnskap om hvordan totalbelastningen av stoffer som f.eks. plast, tungmetaller, radioisotoper, organiske miljøgifter og oljekomponenter påvirker økosystemene.

Miljøgifter i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både på fôrråvarer og ferdig fôr. Nye fôringredienser kan endre innholdet av uønskede stoffer og påvirke næringsopptaket fra fôret. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er derfor et prioritert forskningsområde. NIFES har det siste året undersøkt forekomsten av plantevernmidler i fiskefôr og hvilken effekt de har på fisken. Av 150 plantevernmidler er 5–7 stoffer påvist i kommersielt fôr. Nivået av slike rester i fôret er generelt lave.

Mikroplast er plastpartikler under fem millimeter, som i hovedsak stammer fra nedbryting av større plastgjenstander. Mikroplast er funnet i vann, på sjøbunnen og i levende organismer, og har potensiale til å påvirke det marine økosystemet globalt. Plast kan inneholde miljøgifter, og mikroplast kan dermed bidra til transport og spredning av miljøgifter og til økt akkumulering av miljøgifter i ulike organismer og i næringskjeden. Gjennom det felles europeiske samarbeidet i JPI Oceans deltar NIFES med flere andre forskningsmiljø i et arbeid med å utvikle og standardisere en felles metode for å måle mengde og type plast i de ulike prøvene. Det Europeiske Mattrygghetsbyrået (EFSA) har gjort en foreløpig vurdering av problemet med plastpartikler knyttet til mattrygghet. Foreløpig er det for lite data til å konkludere, men de peker på at de minste partiklene, nanoplast, kan være problematiske for mattryggheten fordi de kan passere cellemembraner.

Beskyttede områder

I beskyttede områder er utgangspunktet at marine ressurser fortsatt skal kunne utnyttes og havbruk drives dersom det ikke er i strid med verneformålet. Mer enn 50 pst. av norske hav- og kystområder har en eller annen form for beskyttende områdebaserte reguleringstiltak. F.eks. er det generelle forbud mot bunnslepte redskaper i store deler av kystområdene og på dyp større enn 1 000 meter, og mot etablering av lakseoppdrettsanlegg i nasjonale laksefjorder. Enkelte områder med kaldtvannskoraller er gitt særskilt vern mot bunnslepte redskaper siden 1999. I januar 2016 ble disse områdene gitt status som marine beskyttede områder. Samtidig ble ytterligere ni områder gitt særskilt beskyttelse. I noen av områdene er det også gitt restriksjoner på bruk av garn, line, teiner og all annen krokredskap.

Vannforvaltning

Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Mattilsynet, Norges geologiske undersøkelse og Direktoratet for mineralforvaltning deltar i arbeidet med å følge opp vannforskriften. En del av arbeidet er å oppdatere regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Målet er å sikre miljøtilstanden i alle vannforekomster i Norge, langs kysten og ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen.

Bedre utnyttelse av marine ressurser

Regjeringen har lansert en egen bioøkonomistrategi, der reduserte klimagassutslipp og en mer effektiv og lønnsom utnyttelse av alt råstoff er blant målene.

Restråstoff fra sjømatnæringen er en ressurs. Det meste av restråstoffet som oppstår i oppdrettssektoren og pelagisk sektor utnyttes i dag, mens det for hvitfisk er mulighet for økt utnyttelse. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Innovasjon Norge og Forskningsrådet (bl.a. gjennom MABIT-programmet) støtter forskning og utvikling som kan øke lønnsomheten i bruken av restråstoff.

Utkast av fisk er sløsing med mat. Arbeidet for å forhindre utkast av fisk har lenge stått høyt på den nasjonale dagsorden. Norge var en av pådriverne for å få vedtatt internasjonale retningslinjer for å regulere bifangst og redusere utkast.

Reduksjon av matsvinn vil bidra til bærekraftig utvikling, økt matsikkerhet og redusere klima og miljøbelastningen. Gjennom FNs nye bærekraftsmål har vi forpliktes oss til å redusere matsvinn innen 2030. Høy kvalitet gjennom hele verdikjeden helt ut til forbruker er avgjørende for å forebygge matsvinn. I tillegg til arbeidet med kvalitet, har myndighetene signert avtale med bransjeaktørene i matverdikjeden om å redusere matsvinn. Internasjonalt støttes reduksjon av matsvinn ved at Norge finansierer et pågående prosjekt i FAO for reduksjon av matsvinn i verdikjeden for fisk.

Prioriteringer 2018

Forskning og innovasjon

Nærings- og fiskeridepartementet vil bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester. Målgruppen for miljøteknolgiordningen i Innovasjon Norge er bedrifter i hele landet som skal sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi. Innen Norges forskningsråds programmer vil det bli gitt støtte til prosjekter som har et potensial for å påvirke klimagassutslipp. Forskningen på konsekvenser av klimaendringer for marine økosystem og ressurser vil bli videreført.

Regjeringen ønsker å legge til rette for kunnskapsbasert omstilling og vekst i biobaserte næringer, gjennom økt, mer effektiv og lønnsom produksjon og bruk av fornybare biologiske ressurser. Derfor har regjeringen lagt fram en egen strategi for bioøkonomien og styrket satsingen på bioøkonomirelevant forskning og innovasjon gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning skal arbeide for at Norges mineralressurser blir forvaltet og utnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfatter også forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

Maritime næringer

Regjeringen la i mai 2015 fram sin maritime strategi, der miljø er et av åtte prioriterte områder. I statsbudsjettet for 2016 ble det innført en kondemnerings- og innovasjonslåneordning for skip i nærskipsfart. Ordningene ble i 2017 endret og forenklet slik at flere kan søke og benytte seg av disse. Regjeringen foreslår å videreføre ordningene i 2018.

Klima- og næringsorganisasjonene signerte mai 2017 ny avtale som grunnlag for videre fritak for NO_x-avgift etter 2017. Avtalen vil være gjeldende for perioden 2018–2020. Sjøfartsdirektoratet skal styrke sin kompetanse på nye klimavennlige løsninger for skipsfarten og bidra til utvikling av nye miljøvennlige løsninger.

Enova har flere programmer som er relevante for reduserte klimagassutslipp i transportsektoren, herunder skipsfarten. Enova har gitt tilsagn om støtte til bl.a. landstrømanlegg, prosjektering og bygging av klima- og miljøvennlige skip og ferger, deriblant batterihybridisering på skip, landanlegg for elektriske ferger og andre større og mindre enkelttiltak på skip. Videre vil arbeidet med å videreutvikle et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk i FNs sjøfartsorganisasjon IMO være et prioritert område.

Fiskeri og havbruk

Fiskeri- og havbruksforvaltningens eksisterende arealtiltak (inkl. marine beskyttede områder) vil bli gjennomgått for å vurdere om de gir beskyttelse av et representativt utvalg av naturtyper. Implementering av det nye produksjonsreguleringsregimet i havbruksnæringen som Stortinget har sluttet seg til, er viktig for å sikre at den ønskede økningen i havbruksproduksjonen foregår innenfor miljømessige akseptable rammer. Det vil bli prioritert å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for bestandsestimater og å sikre tilstrekkelig kontroll med bestandsuttaket. Det er viktig å utvikle og ta i bruk fiskemetoder som reduserer utkast av fisk og bifangst, samt gjør mindre skade på bunnhabitat. Innsatsen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er særlig viktig for å sikre en bærekraftig høsting av de globale fiskeressursene.

Trygg og sunn sjømat

Helhetlig overvåking av fiskebestander og sjømat for å kartlegge innholdet av uønskede stoffer vil bli videreført. I tillegg er det behov for kartlegging og kunnskapsoppbygging om uønskede stoffer, smittestoffer og næringsstoffer i nye marine arter som tas i bruk som mat og fôr.

Kunnskapen om hvordan plastpartikler påvirker matsikkerhet og mattrygghet er mangelfull, og det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om forekomst og effekt av mikroplast i det marine miljøet og i sjømat.

8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i september 2015. De 17 utviklingsmålene fastsetter en global fellesinnsats fram mot 2030, for å realisere en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den nasjonale oppfølgingen innenfor flere av delmålene, og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 9 om å bygge robust infrastruktur og bidra til innovasjon, og for hovedmål 14 om bærekraftig forvaltning av hav.

Mål 2 – om matsikkerhet

Bærekraftig kosthold bidrar til både menneskers og miljøets helse. Mat fra havet kan produseres med et relativt lavt miljøavtrykk, og inneholder næringsstoffer som er viktig for god helse og som det er lite av i annen mat. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) forsker på sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse. Norges forskningsråd legger til rette for helhetlig og økt kunnskap på fagområdene mat, ernæring og helse. Dette gir grunnlag for råd om kosthold, tilrettelegging for sunne valg og produktutvikling. Internasjonalt bidrar Norge med å dele kunnskap om bærekraftig produksjon, forvaltningsprinsipper og kunnskap om sunn og trygg sjømat.

Mål 5 – om likestilling mellom kjønn

De næringsrettede virkemidlene Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd er gitt et særlig ansvar for å tilrettelegge og styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner inn i lederstillinger, bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskningskarriere.

I statens eierskapsforvaltning er en av de viktigste oppgavene å sørge for godt sammensatte og kompetente styrer i selskaper hvor staten er eier. Staten legger vekt på kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart når staten foreslår og velger personer i selskapenes styrer. Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene tilstrebes en mest mulig lik representasjon mellom kjønnene ved styreutvelgelse, og det er en ambisjon å øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel. I tråd med ambisjonen har kvinneandelen blant styreledere i selskapene det rapporteres på i statens eierberetning1 økt de siste årene og er per. 31. mars 2017 på 44 pst. Når det gjelder kvinner blant eiervalgte styremedlemmer, har andelen vært stabil de siste årene og er per 31. mars 2017 på 47 pst.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Norge må som andre høykostland konkurrere på kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere produktivitet. Muliggjørende teknologier, som IKT, bioteknologi og nanoteknologi, vil påvirke hvordan Norge kan produsere konkurransedyktige varer og tjenester.

En forsterket satsing på avanserte produksjonsprosesser i tett samarbeid mellom næringsliv og offentlige kunnskapsmiljøer er viktig for å legge til rette for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, både innenfor nye og etablerte virksomhetsområder.

Regjeringen vil at næringslivet skal bruke mer av tiden på næringsvirksomhet og mindre til oppfølging av regelverk og rapportering. Regjeringen har hatt som mål å redusere næringslivets årlige kostnader knyttet til å oppfylle lover og regler med 15 milliarder kroner innen utløpet av 2017, sett i forhold til kostnadsnivået i 2011. Med regjeringens forslag til endringer i regnskapsloven, er det i perioden 2011–2017 oppnådd brutto årlig innsparing på 15 mrd. kroner for næringslivet. Målet er dermed nådd.

Regjeringen la fram en Gründerplan høsten 2015. Planen presenterte regjeringens politikk for å fremme flere gode gründere i Norge, bl.a. med tiltak for å styrke ordningen for pre-såkornfond, styrking av etablerertilskuddsordningen og tiltak for å skape flere møteplasser som samler gründere, kompetanse og kapital. Nye såkornfond, innovasjonslån og en ny skatteinsentivordning er andre tiltak som skal bidra til ytterligere fornyelse av norsk næringsliv.

Regjeringen la i februar 2017 fram havstrategien Ny vekst, stolt historie. Strategiens hovedmål er å bidra til størst mulig samlet bærekraftig verdiskaping og sysselsetting i havnæringene.

Regjeringen la i mars 2017 fram Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig. Meldingen redegjør for muligheter og utfordringer i norsk reiseliv, og presenterer regjeringens politikk for reiselivsnæringen. Etterspørselen etter norske reiselivsprodukter øker både i vinter- og sommersesongen. Et økt antall reisende kan føre til belastninger på natur og miljø, og påvirke lokalsamfunn. Regjeringen vil arbeide for en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen som fremmer miljømessige, sosiale og økonomiske verdier.

Norge er internasjonalt kjent som et bærekraftig reisemål, og det arbeides godt både på bedrifts- og destinasjonsnivå for å styrke Norges profil på området. Norge har, som det første landet i verden, implementert en nasjonal merkeordning for bærekraftige reisemål. Merket for bærekraftig reisemål er et norsk kvalitetsmerke utarbeidet av Innovasjon Norge. Per i dag har åtte norske reisemål fått dette merket, og flere reisemål er i prosess med å oppnå statusen.

Mål 9 – om bærekraftig industrialisering og innovasjon

Teknologisk utvikling gir behov for kontinuerlig omstilling og kompetansebygging i industrien for å sikre industriens framtidige konkurransekraft. Regjeringen la i mars 2017 fram Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Regjeringens visjon for en aktiv industripolitikk er at Norge skal være en ledende industri- og teknologinasjon. Et viktig formål med meldingen er å drøfte hvordan nærings- og innovasjonspolitikken bør innrettes for å møte utviklingen.

Regjeringen arbeider for at private investorer skal plassere kapital i lovende gründerprosjekter, og at staten bidrar med kapital slik at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter gjennomføres. Det er etablert flere programmer som skal avhjelpe utfordringer som nyetablerte foretak har når de skal finansiere utvikling og drift, bl.a. pre-såkornfond ordning, fem nye såkornfond og etablerertilskuddsordningen.2

Tilgang til kapital er en nødvendig forutsetning for omstilling og innovasjon. En effektiv kobling mellom kapitalsøkere og kapitaleiere er da sentral. Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal vurdere ulike problemstillinger knyttet til næringslivets tilgang til kapital. Utvalget har frist til 1. mars 2018 med å levere sin rapport.

I omstillingen i retning et lavutslippssamfunn er innovasjon og kompetanse viktig. For å fremme mer effektiv bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser har regjeringen styrket satsingen på forskning og utvikling av miljøteknologi. Regjeringen vil legge til rette for en bærekraftig industri og vil etablere et samarbeidsforum, Prosess21. Prosess21 skal vurdere hvordan utslipp fra prosessindustrien kan minimeres, samtidig som bedrifter kan oppnå bærekraftig vekst.

Regjeringen har økt bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon, noe som gir mer forskning i næringslivet og dermed grunnlag for nye produkter og tjenester. Virkemidler i regi av Forskningsrådet og Innovasjon Norge bidrar også til økt innovasjon. Regjeringen vektlegger bredt innrettede programmer uten tematiske begrensninger for å sikre at midlene går til de prosjektene med størst potensial for verdiskaping.

Mål 10 – redusere ulikhet i og mellom land

Den norske ordningen for generelle tollpreferanser for import av varer fra utviklingsland (Generalized System of Preferences, GSP) innebærer at varer fra utviklingsland ilegges lavere toll. Formålet med den norske GSP-ordningen er å øke utviklingslandenes eksportinntekter som et bidrag til økonomisk og sosial utvikling. Ordningen er hjemlet i et unntak fra prinsippet om likebehandling i regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Norge har innført tollfrihet for alle varer fra de minst utviklede landene (MUL). I 2008 ble det besluttet at den norske GSP-ordningen skulle omfatte land på OECDs liste over godkjente bistandsmottakere. I tillegg ble nulltollordningen for MUL utvidet til å omfatte 14 lavinntektsland med mindre enn 75 mill. innbyggere, slik at ordningen dermed omfatter i alt 64 land. Den norske GSP-ordningen er for tiden under revisjon med sikte på å forbedre vilkårene for de nest fattigste utviklingslandene.

Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Norge arbeider i FN og i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner for å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressurser utenfor de økonomiske sonene. Et langvarig forvaltningssamarbeid mellom Russland og Norge har ført til at den nordøst-arktiske torskebestanden har en gytebestand på rekordnivå. Det arbeides for å sikre bedre samarbeid og forvaltning av pelagiske ressurser. Forvaltningen av ressursene i norske økonomiske soner bygger på grunnprinsippene i bærekraftdefinisjonen, og norsk fiskerinæring har i dag i meget stor grad oppnådd miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.

Nesten en tredel av all mat som produseres i verden går tapt. FNs matvareorganisasjon (FAO) har utviklet internasjonale retningslinjer for håndtering av bifangst og reduksjon av utkast. Norge støtter FAOs arbeid med å utvikle retningslinjer for å redusere matsvinn i hele matverdikjeden for fisk.

Norske myndigheter har sammen med aktørene i matverdikjeden i Norge signert en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Intensjonsavtalen vil gjelde til den erstattes av en konkret bransjeavtale når det foreligger statistikk og indikatorer som kan gi grunnlag for konkrete reduksjonsmål.

Staten som eier gir tydelig uttrykk for sine forventninger på ulike områder til selskaper med statlig eierandel. Regjeringen forventer bl.a. at selskapene med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar, og det er framsatt forventninger knyttet til klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, arbeidet mot korrupsjon og for åpenhet om økonomiske transaksjoner.

Det forventes også at selskapene er åpne og rapporterer om vesentlige forhold i sin virksomhet som kan påvirke mennesker, samfunn og miljø. Statens forventninger til selskapene følges opp i eierdialogen med selskapene.

Den nye loven om offentlige anskaffelser utvider mulighetene til å ivareta miljø, grunnleggende menneskerettigheter og andre samfunnshensyn i anskaffelsesprosessen.

Mål 13 – om klima

Klimaendringene har forsterket behovet for reduserte utslipp av klimagasser og partikler og for å utvikle mer energieffektive fartøy. Miljø er ett av åtte prioriterte satsingsområder i regjeringens maritime strategi, lagt fram i mai 2015. I 2016 ble det opprettet en kondemnerings- og innovasjonslåneordning for fornyelse av nærskipsfartflåten.

De næringsrettede virkemidlene til Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd finansierer alle prosjekter som har positive miljøeffekter, selv om dette ikke er virkemidlenes hovedformål. En av de viktigste ordningene med klimaeffekt som finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet er Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Ordningen tilbyr finansiering til å bygge pilot- og demonstrasjonsanlegg innen miljøteknologi. Bedrifter får mulighet til å prøve ut og vise fram sine miljøteknologiløsninger, og sikre at produktene blir mest mulig tilpasset de nasjonale og internasjonale markedene de skal konkurrere i.

Det er omfattende overvåkning og forskning på hvordan klimautviklingen i våre kyst- og havområder påvirker produksjonsforholdene og fordelingen av fisk og andre marine organismer. Utvikling av havforsuring følges gjennom langsiktig overvåkning for å beskrive endringene som skjer. Det gjøres også et omfattende arbeid for å undersøke virkningene av havforsuring på nøkkelartene i næringskjeden. Som følge av klimaendringer og stadig større isfrie områder, er det bl.a. store endringer i bestandsutbredelser og dynamikken i havøkosystemene. Derfor har både kompleksiteten i og arealet for ressurs- og miljøovervåking økt vesentlig de siste årene.

Mål 14 – bærekraftig forvaltning av hav

Norge har omfattende systemer og reguleringer for å sikre god forvaltning av havområdene utenfor våre kyster. For å nå målet om å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling må forvaltningen legge til rette for nye arbeidsplasser og ansvarlig utnyttelse av havets ressurser. Havnæringenes bidrag til norsk økonomi er betydelig. Kunnskap og teknologi gir gode forutsetninger for fortsatt bærekraftig vekst og verdiskaping i de norske havnæringene, og det ligger et potensial i å utnytte synergier og styrke samspillet mellom etablerte næringer, sektorer og fagområder. Regjeringen la i mars 2017 fram havstrategien, som presenterer helheten i regjeringens satsing på havnæringene.

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking knyttet til havområder. Hav er en av satsingsområdene i Langtidsplan for utdanning og forskning.

Norske havområder er viktige for matproduksjon. Norge legger store ressurser i en kunnskapsbasert fiskeri- og havbruksforvaltning, der en bærekraftig, langsiktig og ansvarlig utnyttelse av naturressursene legges til grunn.

Konkurransen om bruken av kystsonen er økende i Norge. Økosystemtilstanden langs norskekysten er i hovedsak fortsatt god, men stadig mer omfattende bruk og påvirkning fordrer overvåking og oppsyn med utviklingen.

Norske havområder er godt forvaltet. Overfiske, forurensning og ødeleggelser av viktige leveområder er de viktigste truslene mot verdens havområder. Årsaken til disse problemene er ofte utilstrekkelig lokal og regional forvaltning. Norge legger sterk vekt på internasjonalt samarbeid om havrelaterte saker i FNs generalforsamling, FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). I mai 2017 var Norge vertskap for det første statspartsmøtet om havnestatsavtalen for å hindre og eliminere ulovlig, uregistrert og urapportert fiske. 34 parter til avtalen samt 15 observatørland deltok, i tillegg til regionale fiskeriorganisasjoner, en multilateral organisasjon (IMO) og internasjonale frivillige organisasjoner. Norge har finansiert arbeidet i FAO med å utvikle globale retningslinjer for bruk av fangstsertifikatsystemer. Fangstsertifikater brukes i økende grad for å hindre at ulovlig fanget fisk kommer på markedet. I tillegg er arbeidet gjennom regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner viktig. Norge er videre en aktiv bidragsyter i arbeidet med å etablere et forbud i WTO mot visse former for fiskerisubsidier som har skadelig effekt med henblikk på overkapasitet og overfiske.

Arbeidet til IMO dekker det overordnede målet om å bevare og bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. IMO har utviklet konseptet «bærekraftig maritimt transportsystem». Konseptet ble utviklet for å vise skipsfartens viktige rolle i transportkjeden globalt, og behovet for samarbeid i den maritime sektoren. FNs bærekraftmål er tatt inn i IMOs strategiske plan.

Søppel og mikroplast er et økende problem i internasjonale havområder. Norge har tatt initiativ i FN for å bekjempe dette problemet. Norge er aktiv i internasjonale organisasjoner som har mandat til å arbeide for en bærekraftig forvaltning av verdenshavene. For å redusere problemet med tap av fiskeredskap gjennomføres det opprydningstokt i regi av Fiskeridirektoratet. Under norsk formannskap i Nordisk ministerråd er det tatt initiativ å styrke arbeidet med opprydding av tapte fiskeredskaper. Det er gitt støtte til FAOs arbeid med internasjonale retningslinjer for merking av fiskeredskap og støtte til utvidelse av prosjektet Fishing for Litter.

Mål 15 – om å sikre bærekraftige økosystemer og stanse tap av artsmangfold.

Fiskeriforvaltningen har en rekke arealbaserte tiltak som ivaretar hensyn til naturmangfold.

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt ut fra et kost-/nytteperspektiv, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen slik at de ikke ødelegger viktige habitat eller endrer økosystemfunksjoner i negativ retning.

Det arbeides med å utarbeide en ny CITES-forskrift (Convention on International Trade in Endangered Species) som vil bedre mulighetene til å håndheve og sanksjonere ulovlig handel med truede arter.

9 Likestilling

I dette kapitlet omtales status og virkemidler for likestilling innen Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde.

Likestilling i næringslivet

Næringslivet selv har hovedansvaret for å arbeide bevisst med likestillingsstrategi, målrettet rekruttering og virkemidler for å oppnå større mangfold. Mangfold kan gi et bredere grunnlag for å ta gode beslutninger og det er et potensiale å hente ut for norsk næringsliv ved å øke kvinners deltakelse. Et konkurransedyktig næringsliv må rekruttere gode kandidater fra hele befolkningen.

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og flere kvinner enn menn fullfører høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs i næringslivet. Færre kvinner enn menn er gründere, ledere og styremedlemmer. En av fire gründere er kvinner. I de 200 største selskapene i Norge er det 7,5 prosent kvinnelige administrerende direktører, og andelen kvinnelige styremedlemmer i selskaper som ikke omfattes av bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon, er fortsatt lav.

Den lave kvinneandelen i næringslivet betyr at verdifulle ressurser ikke utnyttes fullt ut og kan tyde på at kvinner ikke har samme muligheter til å bruke sine ressurser som menn. Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn, ble lagt fram i oktober 2015. Regjeringen har bl.a. som mål å bidra til at flere kvinner blir gründere, øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel og tilstrebe mest mulig lik representasjon mellom kvinner og menn i disse styrene. I tillegg vil Nærings- og fiskeridepartementet følge opp statens forventninger om mangfold og likestilling til selskaper med statlig eierandel i eierdialogen. Statens forventninger er presentert i Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap.

Likestilling og mangfold i eierskapsforvaltningen

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierinteresser i 29 selskaper, hvorav sju er allmennaksjeselskap, 13 er heleide aksjeselskaper, to er statsforetak, ett særlovselskap, fem er deleide aksjeselskaper og ett aktiebolag (registrert i Sverige).

I henhold til statens prinsipper for god eierstyring skal styresammensetningen være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart. Dette vektlegges når departementet vurderer og velger personer i selskapenes styrer. Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styre representerer et relevant mangfold, bl.a. når det gjelder geografisk tilhørighet, alder, kulturell og erfaringsmessig bakgrunn. Videre vil departementet tilstrebe mest mulig lik representasjon mellom kjønnene ved styreutvelgelse.

I Statens eierberetning for 2016 framgår det at kjønnsfordelingen i toppledelsen blant selskap med statlig eierandel3 ved utgangen av 2016 var slik:

• gjennomsnittlig kvinneandel i konsernledelsen (selskapets ledergruppe) var 36 pst.

• gjennomsnittlig kvinneandel på nivået under konsernledelsen var 34 pst.

• gjennomsnittlig kvinneandel totalt for de to ovennevnte nivåene var 34 pst.

• kvinneandelen blant administrerende direktører var 26 pst. (18 av 68)

Ulik kompetanse og erfaring kan bidra positivt til et selskaps utvikling. Relevant mangfold kan styrke selskapets nyskapings- og vurderingsevne og gjøre selskapet bedre rustet for lønnsomhet og vekst. Selskaper bør derfor være bevisst verdien av mangfold i organisasjonen. Det er en sentral lederoppgave at likestilling og mangfold er solid forankret i selskapenes personalpolitikk. Gjennom Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap kommuniserer staten som eier forventninger om at selskapene ivaretar mangfold og likestilling.

Det forventes av styrene at personalpolitikken preges av inkludering og mangfold og at selskaper med statlig eierandel har etablert strategier og gjennomfører tiltak for å fremme mangfold og likestilling i virksomheten. Det er fortsatt få kvinner i ledende posisjoner i norske selskaper, samtidig som andelen kvinner som tar høyere utdanning i Norge utgjør mer enn halvparten. Rekruttering til lederstillinger er en oppgave for selskapenes styre og administrasjon. For selskapene vil det være viktig å legge strategier for hvordan den beste kompetansen kan benyttes, inklusiv hvordan det kan legges til rette for å få flere kvinnelige toppledere. Nærings- og fiskeridepartementet tar opp temaet mangfold og likestilling som del av eierdialogen med selskapene, og utfordrer selskapene på det å sette konkrete mål for andelen kvinner i selskapenes toppledergrupper.

Likestilling og mangfold i virkemiddelapparatet

Innovasjon Norge

I 2016 arbeidet Innovasjon Norge med å mobilisere kvinnelige gründere gjennom programmet Vekst, som er et oppdrag fra regjeringens gründerplan «Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser». Vekst er et spisset mobiliseringsprogram for å fremme lovende gründere med flerkulturell bakgrunn, lovende kvinnelige gründere og andre grupper som er underrepresentert blant norske gründere. Innovasjon Norge har bl.a. opprettet et akseleratorprogram som skal hjelpe et utvalg bedrifter med vekst og skalering, med spesielt fokus på mangfold som konkurransefortrinn.

Innovasjon Norge synliggjør kvinnelige rollemodeller i næringslivet bl.a. gjennom den årlige kåringen av Female Entrepreneur of the Year (tidligere Årets gründerkvinne).

I 2016 bidro Innovasjon Norge med 1,5 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Det utgjør 24 pst. av de totale tilsagnene om støtte.

Siva SF

Tiltak rettet mot kvinner inngår i Sivas ordinære programvirksomhet, som i 2016 omfattet Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet. I Inkubasjonsprogrammet har andelen målbedrifter med kvinnelig ledelse (definert som kvinnelig daglig leder og/eller styreleder og/eller gründer) vært stabil på om lag 20 pst. i årene 2013–2015. I 2016 er andelen noe redusert, til om lag 16 pst. Tilsvarende andel i Næringshageprogrammet har i perioden 2013–2015 vært svakt økende fra om lag 24 pst. til om lag 27 pst., og er i 2016 på 31,4 pst.

Norges forskningsråd

Forskningsrådet jobber for en god kjønnsbalanse ved utlysning av forskningsmidler gjennom programmene. Ved utgangen av 2016 var prosjekter ledet av universitets- og høyskoler og institutter på vei til å nå målet om 40 pst. kvinner blant nye prosjektledere, mens næringslivsprosjekter fremdeles ligger et stykke unna å nå dette målet.

Økningen i bevilgningen til de næringsrettede programmene de siste årene har gitt vekst i forskerutdanning og forskningskapasitet. Den totale andel kvinnelige doktorgradsstipendiater er imidlertid noe redusert fra 2015 til 2016, mens andelen FoU-årsverk utført av kvinnelige postdoc er uendret. I programmer finansiert av Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) har 22 pst. kvinnelige prosjektledere. Dette er en noe høyere andel enn i 2015.

I Skattefunn er andelen prosjekter med kvinnelig prosjektleder eller daglig leder på 18 pst. Andelen er økende, men varierer kraftig fra sektor til sektor. Skattefunn er en rettighetsbasert ordning og Forskningsrådet har ikke samme mulighet til å prioritere prosjekter med kvinnelige prosjektledere som innenfor programmene.

Forskningsrådet arbeider for en god kjønnsbalanse ved utlysing av forskningsmidler gjennom programmene. Alle programmer rapporterer om andel kvinnelige prosjektledere eller kvinner i ledende posisjoner i årsrapporten.

Ungt Enterpenørskap

Ungt Entreprenørskap har to aktiviteter som er rettet mot jenter: Jenter og ledelse (elever i videregående skole) og KAN (Kvinner, Ambisjoner og Nettverk) rettet mot kvinnelige studenter. Målet med aktivitetene er å styrke likestillingen i næringslivet gjennom å motivere og engasjere jenter/kvinner til å ta lederroller samt bli gründere. I 2016 deltok 169 jenter på Jenter og ledelse mot 191 i 2015. KAN programmet hadde 28 deltakere i 2016 mot 31 i 2015. Departementet ba i 2016 Ungt Entreprenørskap innenfor rammen av departementets tilskudd om å gjennomføre landsdekkende aktiviteter rettet mot jenter.

Likestilling og mangfold i Nærings- og fiskeridepartementet

Likestillingsloven § 1 a, diskrimineringsloven § 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 pålegger statlige virksomheter en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg skal virksomhetene i årsrapportene redegjøre for iverksatte og planlagte tiltak. Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion m.m.

Rapportering for Nærings- og fiskeridepartementet i 2016

Departementet er opptatt av å ha en rimelig kjønnsbalanse. I dag er 57 pst. av departementets ansatte kvinner. Innenfor stillingsgruppen avdelingsdirektør med personalansvar er det overvekt av kvinner og innen underdirektør er det samme antall kvinner og menn. Det er betydelig flere kvinnelige rådgivere og førstekonsulenter enn menn. Blant fagdirektører og seniorrådgivere er det om lag samme andel kvinner og menn. Det er for tiden bare menn som har stillingstittel som spesialrådgiver. I stillingsgruppen ekspedisjonssjef er det overvekt av menn.

Lønns- og arbeidsvilkår

I 2016 var gjennomsnittslønnen for kvinner 92,3 pst av gjennomsnittslønnen for menn. Dette skyldes bl.a. at kvinner er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke kreves høyere utdanning, og at det er rekruttert relativt høyt antall nyutdannede kvinner de senere årene. I tillegg kommer ansiennitet og markedsforhold, som kan bidra til lønnsforskjeller innen samme stillingskode.

Det tas sikte på mest mulig jevn fordeling av kjønn ved tilsetting i lederposisjoner, og det tilstrebes mest mulig jevn kjønnsfordeling på stillingskoder og lønn ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar.

Rekruttering

Nærings- og fiskeridepartementet har annonsert ledige stillinger i departementenes fellesannonse hvor det framgår at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet. Alle kvalifiserte kandidater blir oppfordret til å søke jobb i staten. Flere kvinner enn menn ble tilsatt i 2016. To kvinnelige ekspedisjonssjefer som ble rekruttert i 2015, tiltrådte i 2016.

Til topplederstillinger sørges det for at aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til disse stillingene.

Departementet har som mål å ha minst 40 pst. kvinner i lederposisjoner.

Nærings- og fiskeridepartementet har en likestillingstillitsvalgt i Innstillingsrådet og Uttalelsesrådet som kan uttale seg om tilsettinger i departementet.

Nærings- og fiskeridepartementet er en IA-virksomhet.

Departementet har rutiner som sørger for at det blir innkalt minst én søker med innvandrerbakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses, dersom søkeren er kvalifisert. Kvalifiserte søkere som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne skal også kalles inn til intervju.

Departementet deltar i Kommunal- og moderniseringsdepartementets trainéeprogram for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne.

Nærings- og fiskeridepartementet tilbyr i samarbeid med NAV såkalt IA-plass. IA-plass er en ordning for personer med nedsatt funksjonsevne som har behov for arbeidstrening og arbeidsutprøving. Ordningen skal bidra til at flere personer med nedsatt funksjonsevne og andre utsatte grupper kommer seg ut i arbeidslivet. Departementet hadde en person på IA-plass i 2016.

Nærings- og fiskeridepartementets etater

Tabell 9.3 gir en tilstandsrapport om kjønn for etatene under Nærings- og fiskeridepartementet. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt etat vises det til etatenes årsrapporter, hvor det også framgår hvordan etaten har ivaretatt aktivitetskravene for mangfold på andre områder, som etnisitet, nedsatt funksjonsevne m.m.

10 Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel

Retningslinjene er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med virkning fra 13. februar 2015, og erstatter retningslinjene av 31. mars 2011.

Formål

Retningslinjene angir hvilke forhold staten som eier vil legge vekt på i sin stemmegivning når styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte behandles på selskapets generalforsamling, foretaksmøte eller lignende. Retningslinjene reflekterer også statens holdning til lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i selskaper der dette ikke er egen sak på generalforsamlingen. Retningslinjene endrer ikke selskapslovgivningens regulering av styrets ansvar eller rolledelingen mellom generalforsamling og styre eller mellom styre og daglig leder. Der hvor næringsspesifikt regelverk stiller strengere eller mer detaljerte krav til selskapene enn disse retningslinjene, har slikt regelverk forrang.

Retningslinjenes virkeområde

Retningslinjene gjelder for ledende ansatte, jf. definisjon nedenfor, i selskaper4 hvor staten har en direkte eierandel. Staten forventer at selskaper hvor staten har en eierandel på over 90 pst., sikrer at statens retningslinjer også gjelder for heleide datterselskaper.

Definisjoner

• Ledende ansatte omfatter daglig leder og andre ledende ansatte, jf. Ot.prp. nr. 55 (2005–2006) som viser til forståelsen av begrepet i allmennaksjeloven § 4-12 og regnskapsloven §§ 7-26 og 7-31.

• Med godtgjørelsesordning menes ett eller flere av følgende elementer: fastlønn, variabel lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende), annen godtgjørelse (naturalytelser og lignende), pensjonsytelser og sluttvederlag.

• Med opsjoner som avlønningsform menes rett til å kjøpe aksjer til på forhånd avtalt pris. Retningslinjene sidestiller opsjonsavtaler hvor eventuell gevinst utbetales direkte uten foregående fysiske transaksjoner (syntetiske opsjoner) med alminnelige opsjoner, jf. regnskapslovens krav til rapportering.

• Med aksjeprogram menes ordninger med direkte aksjeeierskap uten foregående opsjon. Dette kan innebære at den ansatte får aksjen som betaling, rabatt ved aksjekjøp eller bonusutbetaling med betingelse om å kjøpe aksjer. Såkalte langtidsinsentivordninger (LTI) anses som et aksjeprogram. Aksjespareprogram for alle ansatte omfattes ikke av retningslinjene.

• Sluttvederlag omfatter her kompensasjon i tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn, arbeidsfrie perioder, andre finansielle ytelser og naturalytelser.

Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse

• Det følger av bestemmelser i allmennaksjeloven § 5-6 (3) og § 6-16a at styret i allmennaksjeselskaper skal utarbeide erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse for daglig leder og andre ledende ansatte. Erklæringen skal behandles på den ordinære generalforsamlingen og skal inneholde styrets retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse for daglig leder og andre ledende ansatte for det kommende regnskapsåret. Allmennaksjelovens regler om lederlønnserklæring gjøres gjeldende gjennom vedtektsbestemmelser5 for alle selskaper som staten har eierandel i, og som ikke defineres som «små foretak» etter regnskapsloven.

• Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte skal også inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, herunder hvordan styrets retningslinjer for fastsettelsen av lønn og annen godtgjørelse er blitt gjennomført. Dersom styret i en avtale fraviker egne retningslinjer, bør det opplyses om dette i redegjørelsen.

• I selskaper hvor staten har en direkte eierandel på over 90 pst., skal vedtektene inneholde en bestemmelse om at det i styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse også skal redegjøres for hvordan statens retningslinjer er fulgt opp i heleide datterselskaper.

«Følg eller forklar»-prinsippet

• Staten vil legge til grunn et «følg eller forklar»-prinsipp ved håndhevelsen av statens retningslinjer. Det vil si at styrene i sin erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse bør redegjøre for i hvilken grad styrets retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for kommende regnskapsår er i overensstemmelse med statens retningslinjer. Eventuelle avvik begrunnes.

• I selskaper hvor staten har en direkte eierandel på over 90 pst., legges det til grunn at statens retningslinjer for lederlønn skal følges. Dette innebærer at styret ikke kan fravike statens retningslinjer når styret utarbeider sine retningslinjer.

Hovedprinsipper for fastsettelse av godtgjørelsesordninger

• Det er styrets ansvar å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret.

• Godtgjørelsen til ledende ansatte skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper.

• Styret skal bidra til moderasjon i godtgjørelsen til ledende ansatte.

• Hovedelementet i en godtgjørelsesordning bør være fastlønnen.

• Ordningene skal utformes slik at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på grunn av eksterne forhold som ledelsen ikke kan påvirke.

• Styret skal ha en oversikt over den totale verdien av den enkelte leders avtalte godtgjørelse og redegjøre for denne på en lett tilgjengelig måte i selskapets årsregnskap.

• Den samlede godtgjørelsen skal ses under ett når styret vurderer denne i forhold til statens retningslinjer.

• Styret skal påse at godtgjørelsesordningene ikke gir uheldige virkninger for selskapet eller svekker selskapets omdømme.

• Ledende ansatte skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i andre selskaper i samme konsern.

• Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene kan opprettholdes.

Variabel lønn

Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende prinsipper:

• Det skal være en klar sammenheng mellom de mål som ligger til grunn for den variable lønnen, og selskapets mål.

• Variabel lønn skal være basert på objektive, definerbare og målbare kriterier som lederen kan påvirke. Flere relevante målekriterier bør legges til grunn.

• En ordning med variabel lønn skal være transparent og klart forståelig. Ved redegjørelse for ordningen er det vesentlig å få belyst forventet og potensiell maksimal utbetaling for hver enkelt deltaker i programmet.

• Ordningen skal være tidsbegrenset.

• Samlet oppnåelig variabel lønn, dvs. hva som maksimalt kan opptjenes det enkelte år, bør ikke overstige 50 pst. av fastlønn, med mindre særskilte hensyn tilsier det.

• Aksjeprogrammer, som LTI, kan benyttes av børsnoterte selskaper dersom de er særlig egnet til å nå langsiktige mål for selskapets utvikling. Aksjebasert avlønning skal utformes slik at den bidrar til langsiktig innsats for selskapet og bør innebære bindingstid på aksjene på minst tre år. For børsnoterte selskaper kan staten støtte en tilleggsramme øremerket slike aksjeprogrammer, hvor verdien av det tildelte beløpet ikke skal overstige 30 pst. av fastlønn.

• Opsjoner og andre opsjonslignende ordninger skal ikke benyttes.

Pensjonsytelser – tjenestepensjon

• Pensjonsvilkår for ledende ansatte skal være på linje med andre ansattes vilkår i selskapet.

• Pensjonsgrunnlaget for alderspensjon skal ikke overstige maksimalgrensen i de skattefavoriserte kollektive pensjonsordningene i Norge (p.t. 12 G), jf. innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven og tjenestepensjonsloven.

• Ved avtaler om ytelsespensjon skal det tas hensyn til eventuell ytelsespensjon som er opptjent fra andre stillinger. Samlet pensjonsutbetaling bør ikke overstige 66 pst. av lønn opp til 12 G.

• Når en leder ikke lenger er ansatt i selskapet skal det ikke lenger påløpe pensjonskostnader ut over hva som følger av en eventuell skattefavorisert ytelsesordning.

Sluttvederlag

• I forhåndsavtaler hvor virksomhetens øverste leder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven, kan det avtales sluttvederlag i overenstemmelse med arbeidsmiljøloven § 15-16 (2). Sluttvederlag bør ikke benyttes når lederen har tatt initiativ til oppsigelsen.

• Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden bør i sum ikke overstige 12 månedslønner.

• Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av, bør sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten. Reduksjon kan først skje etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute.

• Sluttvederlag kan holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd.

• For øvrige ledende ansatte kan det ikke inngås forhåndsavtale om sluttvederlag hvor kompensasjon ved fratredelse er endelig fastsatt. Det kan i stedet inngås forhåndsavtale om rimelig sluttvederlag som får virkning dersom den ansatte ikke bestrider oppsigelsen. For slikt sluttvederlag vil ovennevnte retningslinjer gjelde tilsvarende.

11 Lederes ansettelsesvilkår i virksomheter heleid av staten og der eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten selskapene nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at godtgjørelsen til administrerende direktører for 2016 i disse selskapene også fremgår av Statens eierberetning for 2016.

Ambita AS

Administrerende direktør Stig W. Seljeseth mottok 2 106 153 kroner i fastlønn for 2016. Annen godtgjørelse utgjorde 192 399 kroner, og pensjon utgjorde 130 035 kroner. Selskapet har bare innskuddspensjon. Det utbetales en pensjonskompensasjonsordning som utgjør 30 pst. av lønn som overstiger 12 G og som utbetales månedlig. I forbindelse med avviklingen av ytelsespensjonen får ansatte som kom økonomisk dårligere ut en løpende månedlig lønnskompensasjon begrenset oppad til 50 000 kroner årlig. Administrerende direktør er berettiget til etterlønn ved oppsigelse fra selskapets side som tilsvarer seks måneders fastlønn. Avtalen om sluttvederlag inneholder ikke bestemmelse om reduksjon av sluttvederlag ved ny årsinntekt.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn mottok 4 529 000 kroner i fastlønn i 2016. Opptjent variabel lønn utgjorde 545 000 kroner. Annen godtgjørelse utgjorde 17 000 kroner og pensjonskostnad utgjorde 67 000 kroner. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For 0–7,1 G og 7,1–12 G betales det inn et innskudd på henholdsvis 7 og 25,1 pst. av fastlønn. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Administrerende direktør har avtale om to års etterlønn samt andre godtgjørelser dersom selskapet blir avviklet.

Baneservice AS

Administrerende direktør Ingvild Storås mottok 2 067 000 kroner i fastlønn og 654 000 kroner i bonus for 2016. Annen godtgjørelse utgjorde 169 000 kroner. Bonus er begrenset oppad til fire månedslønner. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning, og pensjonskostnaden utgjorde 68 000 kroner i 2016.

Eksportkreditt Norge AS

Jarle Roth fratrådte som administrerende direktør 30. juni 2016 og mottok 1 792 000 kroner i fastlønn og 92 000 kroner i annen godtgjørelse for perioden 1. januar – 30. juni 2016. Pensjonskostnaden for den samme perioden utgjorde 289 000 kroner. Otto Søberg tiltrådte som ny administrerende direktør 1. desember 2016, og mottok 242 000 kroner i fastlønn og 14 000 kroner i annen godtgjørelse for perioden 1.–31. desember 2016.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Ralph Daber mottok 1 092 000 kroner i fastlønn for 2016. Annen godtgjørelse utgjorde 15 000 kroner, mens pensjonskostnaden utgjorde 22 000 kroner. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse og har ingen avtale om etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Flytoget AS

Linda Bernander Silseth fratrådte som administrerende direktør 30. september 2016 og mottok for perioden fram til og med denne datoen 1 837 000 kroner i fastlønn og 111 000 kroner i annen godtgjørelse. Pensjonskostnaden utgjorde 276 000 kroner. Avgått administrerende direktør hadde avtale om gjensidig oppsigelsestid på seks måneder. Hun inngikk i selskapets kollektive pensjonsordning, som gir en pensjonsytelse på 66 pst. av sluttlønn (inntil 12 G), forutsatt full opptjening i selskapet ved fylte 67 år. Bonus var fastsatt til maksimalt tre måneders lønn. Ny administrerende direktør, Philipp Engedal, tiltrådte 1. januar 2017.

GIEK Kredittforsikring AS

Administrerende direktør Erica Blakstad mottok 1 741 743 kroner i fastlønn, 161 753 kroner i bonus og 22 004 kroner i annen godtgjørelse i 2016. Pensjonskostnaden for året utgjorde 163 203 kroner. Administrerende direktør har en etterlønnsavtale på 12 måneder ved oppsigelse eller avtale med selskapet om fratreden etter utløpet av oppsigelsestiden på tre måneder. Administrerende direktør er omfattet av selskapets pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Det opparbeides ikke pensjonsrettigheter for lønn over 12 G.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Anita Krohn Traaseth mottok 2 710 000 kroner i fastlønn for 2016. Annen godtgjørelse utgjorde 12 000 kroner. Administrerende direktør er omfattet av selskapets avtale om pensjonsordning i Statens pensjonskasse.

Investinor AS

Geir Ove Kjesbu var administrerende direktør fram til 28. mars 2016 og mottok lønn for perioden fram til 31. juli 2016, henholdsvis 1 345 000 kroner i fastlønn, 1 131 000 kroner i bonus (opptjent i 2015 og utgjør mindre enn 50 pst. av fastlønn for 2015), og 20 000 kroner i annen godtgjørelse. Pensjonskostnaden utgjorde 107 000 kroner i tillegg til tilleggspensjon på 430 000 kroner. I forbindelse med avgang av administrerende direktør ble avtale om tilleggspensjon videreført. Tilleggspensjonen sikrer den avgåtte administrerende direktør pensjonsutbetaling fra fylte 65 år, med avkorting mot andre opptjente rettigheter. Beløpet inkluderer årets opptjening og rentekostnad. Summen av mottatte pensjonsutbetalinger skal utgjøre 60 pst. av sluttlønn forutsatt full opptjening. Sluttlønn er definert som årlig kontantlønn eksklusiv bonuser og annen variabel avlønning. Avgått administrerende direktør mottar etterlønn i perioden 1. august 2016 – 31.juli 2017, etter en oppsigelsestid på seks måneder. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden. Etterlønn i 2016 utgjorde 942 000 kroner og det er satt av 1 320 000 kroner for 2017.

Ny administrerende direktør, Haakon H. Jensen, tiltrådte 17. oktober 2016 og mottok for sin periode som ansatt i 2016 fastlønn på 587 000 kroner, 1 000 kroner i annen godtgjørelse, og 2 000 kroner i pensjon. Dersom selskapet bringer ansettelsesforholdet til opphør, er administrerende direktør berettiget til å motta etterlønn i en periode på seks måneder etter en oppsigelsestid på seks måneder. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Ole Øiseth er administrerende direktør for begge selskapene. Han mottok 936 045 kroner i fastlønn for 2016. Annen godtgjørelse utgjorde 64 631 kroner. Selskapet har avtale om innskuddspensjon for samtlige ansatte i henhold til minimumskrav i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Mesta AS

Kurt Opseth tiltrådte som ny administrerende direktør 8. januar 2016. Han mottok 2 800 000 kroner i fastlønn for 2016. Han har i tillegg mulighet for en variabel resultatlønn basert på definert intervall på selskapets driftsmargin, begrenset til 35 pst. av grunnlønn. Det ble ikke betalt ut resultatlønn til administrerende direktør i 2016. Pensjonskostnaden utgjorde 80 961 kroner basert på en innskuddsbasert pensjonsordning inntil 12 G. Han har avtale om seks måneders oppsigelsestid og 12 måneders etterlønn. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden.

Norges sjømatråd AS

Renate Larsen tiltrådte som ny administrerende direktør i Norges sjømatråd 1. september 2016. Larsen mottok 808 000 kroner i lønn og andre godtgjørelse for 2016. 15 000 kroner ble i tillegg betalt til Larsens innskuddsbaserte pensjon. Ved utløpet av åremålsperioden (august 2016) hadde tidligere administrerende direktør Terje E. Martinussen rett til å ta ut ett års permisjon, hvor lønn og andre godtgjørelser han mottok på tidspunktet ble opprettholdt. Det er i åremålsperioden (august 2011 – august 2016) gjort løpende kostnadsmessig avsetning på forventet kostnad. Regnskapsmessig er det tilbakeført avsetninger for perioden 21. august 2016 – 31. desember 2016 på 739 708 kroner. Total godtgjørelse til administrerende direktør (Larsen og Martinussen) var i 2016 på 2 040 000 kroner, hvorav 1 980 000 var fastlønn, 15 000 andre kostnader og 45 000 pensjonskostnader.

Siva SF

Administrerende direktør Espen Susegg mottok 1 882 000 kroner i fastlønn for 2016. Annen godtgjørelse utgjorde 220 000 kroner og pensjonskostnad var 171 000 kroner. Det benyttes ikke bonuser eller andre former for resultatavhengig godtgjørelse. Susegg ble konstituert i stillingen fra 1. januar 2015 og fast ansatt fra 15. april 2015.

Space Norway AS

Administrerende direktør Jostein Rønneberg mottok 1 019 500 kroner i fastlønn for 2016 (gjelder for 10 måneder). Fast bilgodtgjørelse utgjorde 63 204 kroner. Space Norway er tilknyttet Storebrand med ordning for innskuddspensjon, personforsikring og gruppeliv. Administrerende direktør har samme betingelser som øvrige ansatte, med en innbetalt pensjonspremie på 87 267 kroner i 2016. Administrerende direktør har ingen avtale om etterlønn.

Statkraft SF

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok 4 978 414 kroner i fastlønn for 2016. Annen godtgjørelse utgjorde 173 511 kroner. Pensjonskostnaden var 2 413 137 kroner. Det ble innført en bonusordning for konsernsjefen i 2015. Ordningen er begrenset oppad til 25 pst. av fastlønn.

Opptjent bonus i 2016 for konsernsjefen er 677 875 kroner. Konsernsjefen har en pensjonsalder på 67 år med en pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt full opptjeningstid på 30 år. Konsernsjefen har avtale om stillingsendring etter fylte 62 år. Avtalen innebærer at det på ethvert tidspunkt etter fylte 62 år foreligger en gjensidig rett for vedkommende eller selskapet til å be om, eller bli bedt om, å fratre konsernsjefstillingen uten nærmere begrunnelse. Gjør en av partene denne retten gjeldende, skal vedkommende tilbys en annen stilling med en lønn på 75 pst. av konsernsjeflønnen og en arbeidstid på inntil 50 pst. fram til avtalt pensjonsalder.

Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef er avtalt til seks måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere frist enn ovennevnte.

I avtalen fraskriver konsernsjefen seg rettighetene i arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelsesvern. Dersom arbeidsgiver benytter denne oppsigelsesadgangen, har konsernsjefen rett til et sluttvederlag på inntil 12 månedslønner utover avtalt oppsigelsestid. Sluttvederlaget skal reduseres etter fastsatte regler dersom vedkommende har annen inntekt innenfor utbetalingsperioden. Avtalen er inngått i henhold til retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper av 28. juni 2004. Lederlønnspolitikken er i dag endret og ordningen er lukket for nye ansatte.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Administrerende direktør Wenche Ravlo mottok 1 908 868 kroner i fastlønn for 2016. Annen godtgjørelse utgjorde 200 392 kroner, inkl. 66 500 kroner i bonus opptjent i 2015. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde 148 460 kroner.

Pensjonsvilkårene er på linje med andre ansattes vilkår i selskapet, og begrenset oppad til 12 G. Bonus er fastsatt til maksimalt tre måneders lønn. Opptjent bonus til administrerende direktør i 2016 er 395 833 kroner. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis seks måneders etterlønn fra utløpet av oppsigelsestiden, med avkortning for eventuell annen inntekt i perioden.

12 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2018 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2014–2016 og 2017 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2014–16 og 2017 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til: Formålet med tabellen er å vise totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer (alle beløp i 1 000 kroner)

Kommentarer til tabell 12.2

• Tilskudd fra internasjonale organisasjoner er overføring fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Space Center AS. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits sine deler av programmet.

• Andre inntekter og tidsavgrensninger er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA, NOAA, USGS og ESA om å levere bakkestasjonstjenester til noen av deres romprogrammer, og kommunikasjonstjenester til NASA og NOAA via fibersambandet til Svalbard. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter. Eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Kommentarer til tabell 12.3

• Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.

• Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til finansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.