Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 18 Olje- og energiformål

Programkategori 18.00 Administrasjon

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementets skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleums- og energipolitikk.

Departementet ivaretar rollen som sektorforvalter, har ansvar for etatsstyringen av Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat og eieroppfølgingen av Enova SF, Gassnova SF, Statnett SF, Petoro AS og Gassco AS. Departementet forvalter videre statens aksjer i Statoil ASA. Videre har Olje- og energidepartementet ansvaret for forvaltningen av SDØE-ordningen, Energifondet, Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging og Fond for CO₂-håndtering.

Departementet hadde en bemanning tilsvarende 156 årsverk i 2015. Det er to nasjonale eksperter ved EU-kommisjonen i Brussel. Videre er det en energiråd ved ambassaden i Washington og ved Norges delegasjon til EU i Brussel, energi- og miljøråd ved ambassaden i Moskva og en energimedarbeider ved OECD-delegasjonen i Paris.

Departementets petroleums- og energipolitiske mål og utfordringer for 2017 og resultatrapport for 2015 beskrives under de aktuelle programkategoriene.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Vedrørende 2016

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2016 ble post 21 Spesielle driftsutgifter og post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv. redusert med henholdsvis 1,5 mill. kroner og 0,7 mill. kroner, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016).

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å bevilge om lag 188,3 mill. kroner til Olje- og energidepartementet som skal dekke lønnsutgifter og andre utgifter til drift av departementet i 2017.

Økningen har sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2016 og innføring av en forenklet modell for pensjonspremie for statlige virksomheter fra 2017. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 82 prosent av bevilgningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

For å løse sine oppgaver er departementet avhengig av tilgang til kunnskapsmiljøer i Norge og internasjonalt for å supplere egen fagkompetanse, saksbehandlingskapasitet og tidsbegrenset arbeid. Midlene under denne posten nyttes i hovedsak til utredninger og analyser, ekstern bistand og beslutningsstøtte, uavhengige vurderinger og evalueringer.

Det foreslås å bevilge 27 mill. kroner til ovennevnte i 2017. Økningen knytter seg til forberedelse og etablering av et nytt investeringsselskap, jf. kap. 1825.

Videre foreslås det å gi Kongen fullmakt til å overskride bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Det foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 7 mill. kroner utover gitt bevilgning i 2017, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Post 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

Olje- og energidepartementet samarbeider med Naturfagsenteret for å øke interessen for energi og petroleum blant ungdom og for å gi elever i videregående skole kunnskap om lokale energibedrifter og selskaper knyttet til oljenæringen. Energiskolene er et samarbeid mellom energibedrifter og videregående skole om energiundervisning, en undervisningsmodell og et kompetanseutviklingsprosjekt.

Det foreslås å overføre 0,5 mill. kroner til Naturfagsenteret til videreføring og videreutvikling av Energiskolene i 2017.

Resultatrapport 2015

Det ble overført 0,5 mill. kroner til Sametinget i 2015. Midlene ble benyttet å dekke utgifter til et halvt årsverk for å styrke Sametingets kapasitet til behandling av saker knyttet til utbygging av kraftledningsnett og nye kraftsøknader.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner i tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

Gasseksporterende lands forum

Gasseksporterende lands forum er en organisasjon for dialog mellom gassprodusenter og består av tretten medlemsland. Målet for organisasjonen er å utveksle informasjon om temaer av felles interesse for gasseksporterende land. Deltakelse som observatør i forumet gir Norge mulighet til å utveksle informasjon om utviklingen i gassektoren, samt opprettholde kontakten med andre gassproduserende land og følge utviklingen i forumet.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges bidrag til Gasseksporterende lands forum er beregnet til 100 000 amerikanske dollar i 2017.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforum består av 72 land som samlet står for rundt 90 prosent av produksjon og forbruk av olje og gass. Organisasjonen er en arena for global energidialog, og målsettingen er å skape forståelse for fellesinteresser blant medlemslandene, tilrettelegge for stabile markeder og global handel med energi og teknologi, styrke energisikkerheten på tilbuds- og etterspørselssiden og utvikle prinsipper og retningslinjer for transparente og robuste energimarkeder. Innsamling, analyse og spredning av informasjon er en sentral del av dette arbeidet, og sekretariatene til IEA og OPEC yter viktige bidrag i så måte.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges bidrag til Det internasjonale energiforum er beregnet til 140 000 amerikanske dollar i 2017.

Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum

Det foreslås å bevilge 45,8 mill. kroner i tilskudd til Norsk Oljemuseum, hvorav 32,6 mill. kroner er øremerket til videreføring av byggingen av et nytt museumsmagasin for Norsk Oljemuseum i Stavanger for å ivareta den materielle industriarven fra petroleumsvirksomheten på en forsvarlig måte.

Norsk Oljemuseum har som formål å være et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. Museets hovedoppgave er å dokumentere og formidle den norske oljehistorien gjennom å samle inn, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale, samt å gjøre denne informasjonen tilgjengelig gjennom utstillinger og annen publisering.

Resultatrapport 2015

Norsk Oljemuseums virksomhet har i 2015 hovedsakelig vært rettet mot dokumentasjon, formidlingstilbud og utstillinger. Dokumentasjonsprosjektet «Kulturminne Valhall» ble avsluttet i 2015. Dette er det fjerde kulturminneprosjektet som museet gjennomfører. Oppdragsgiver er BP Norge som operatør på vegne av Valhall-lisensen. Arbeidet med Valhall-prosjektet har vært den dominerende aktiviteten innenfor dokumentasjon i 2015.

Utstillingen «Samboer med oljå 1965–2015» markerte at det er 50 år siden første konsesjonsrunde ble utlyst på norsk sokkel. Utstillingen «Jakten etter oljen» som også ble etablert i 2015 viser et tverrsnitt av undergrunnen og hvordan en borestreng finner veien fra plattform til reservoar. For øvrig har oppgradering av flere elementer i hovedutstillingen pågått gjennom hele året.

Museet tilbyr flere ulike undervisningsopplegg tilrettelagt for ulike klassetrinn. Det mest brukte opplegget er «På sporet» som gir en introduksjon av flere av museets temaer. Newton-tilbudet er innrettet mot å gjøre realfagene mer forståelige gjennom ulike eksperimenter og aktiviteter som har energi og miljø som hovedtema. To dagers undervisning i Newton-rommet er obligatorisk for alle elever på niende trinn i Stavanger kommune. I tillegg ble det arrangert to geofagdager i 2015. Dette er et tilbud til geofagelever i tredje klasse i den videregående skolen. Totalt deltok 10 263 elever fra grunnskolen og den videregående skolen i organisert undervisning på Norsk Oljemuseum i 2015. Museet hadde et samlet besøkstall på 97 924 gjester i 2015, en liten nedgang fra 2014. Norsk Oljemuseum hadde et positivt årsresultat på om lag 136 000 kroner i 2015.

Post 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner i tilskudd til olje- og energiformål. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 126 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VI. Fullmakten er i hovedsak knyttet til norsk støtte til demonstrasjon av fullskala CO₂-håndtering i Europa, se resultatrapport 2015 på neste side.

Tilskudd til Standard Norge

Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til Standard Norge ved Sektorstyret for petroleumsstandardisering. Tilskuddet er øremerket et prosjekt som skal bidra til økt konkurransekraft og sikre kostnadseffektive løsninger gjennom standardisering i petroleumssektoren. Dette arbeidet er en oppfølging av et analyseprosjekt som vurderte hvilke petroleumsstandarder for norsk sokkel (NORSOK) som skal anbefales som internasjonale standarder (ISO), hvilke anbefales videreført nasjonalt (NORSOK) og hvilke som anbefales trukket tilbake. Prosjektet er planlagt å gå over tre år.

Resultatrapport 2015

Departementet har utbetalt 2 mill. kroner til Sektorstyret for petroleumsstandardisering ved Standard Norge i 2015. Tilskuddet har bidratt til å ta igjen etterslepet med å revidere standarder. NORSOK-standardene revideres videre i henhold til plan.

Tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak

Det foreslås å sette av 1 mill. kroner i tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak.

Mål for ordningen

Formålet med ordningen er å gi støtte til virksomhet, tiltak eller samarbeid internasjonalt som understøtter departementets mål og oppgaver eller som tjener Norges interesser for øvrig innenfor petroleums- og energiområdet, herunder klima og CO₂-håndtering. Under ordningen ytes tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon, etter avtale med andre land eller støtte til frivillige organisasjoner om oppfølging av internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak.

For CO₂-håndtering er det fastsatt følgende særskilte mål:

• Økt forståelse for CO₂-håndteringsteknologiers potensial for å bidra til reduserte klimagassutslipp.

• Kunnskapsbygging, kompetanseoverføring og generell kapasitetsbygging internasjonalt, herunder fremme samarbeid om utvikling av rammer og regelverk for transport og lagring av CO₂, samt samarbeid om lagring av allerede utskilt CO₂.

• Heve andre lands myndigheter og andre, aktuelle aktørers kompetanse med hensyn til nødvendig regulering og tilrettelegging for CO₂-håndtering.

• Anvendelse av CO₂-håndteringsteknologier, herunder støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Olje- og energidepartementet kan gi tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak innenfor rammen av internasjonale organisasjoner eller organisasjoner i Norge som står for oppfølging av internasjonale prosjekter eller initiativ i Norge eller internasjonalt etter en særskilt vurdering uten forutgående kunngjøring. Det kan blant annet omfatte prosjekter og søknader fra eksempelvis det internasjonale energibyrået (IEA) eller samarbeid med lignende internasjonale organisasjoner.

Tiltak som gis støtte må ha et internasjonalt rettet formål eller innebære oppfølging av internasjonale prosjekter eller initiativ i Norge, eksempelvis kompetanseoppbygging og kunnskapsspredning om klima og energi. Tiltak som vil bli prioritert skal understøtte departementets mål og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på å støtte prosjekter og prosesser der forholdene ligger godt til rette for å oppnå resultater eller etablere kunnskap gjennom internasjonalt samarbeid og fellesfinansiering.

Det vil også være aktuelt å yte tilskudd til aktiviteter som bidrar til økt kunnskap og informasjonsspredning om CO₂-håndtering som klimatiltak. Det er foretatt en prioritering av viktige utslippsland hvor regjeringen ønsker en særskilt innsats innen CO₂-håndtering. Dette gjelder det sørlige Afrika, Indonesia, Kina og Gulfstatene. Det vil være spesielt aktuelt å støtte prosjekter og aktiviteter som bidrar til økt kunnskap om og aksept for CO₂-håndtering som klimatiltak i disse landene.

Resultatrapport 2015

Demonstrasjon av fullskala CO₂-håndtering i Europa

Regjeringen svarte i 2014 på en forespørsel fra Europakommisjonen at Norge er innstilt på å delta i et samarbeid med minst to andre europeiske land for å bidra til realisering av et europeisk CO₂-fangst- og lagringsprosjekt. Samarbeidet Europakommisjonen skisserer er bygget på støtte gjennom forskningsprogrammet Horizon 2020s ERA-NET Cofund-ordning. Denne ordningen gjør det mulig for tre eller flere land å søke om finansiell støtte fra Europakommisjonen til gjennomføring av en felles utlysning innenfor bestemte tema. I denne sammenheng vil det være aktuelt med en utlysning som kan støtte oppstarts-, test- og driftsfasen av et storskala demonstrasjonsprosjekt for CO₂-håndtering i en avgrenset periode. ROAD-prosjektet i Nederland er fremdeles det mest aktuelle. Det er fremdeles dialog mellom Kommisjonen og ulike lands myndigheter om en slik utlysning, men den ser nå ut til være aktuell i 2018–2019 istedenfor 2017–2018 dersom dialogen fører frem. Det kan dermed være aktuelt med utbetaling av norsk støtte noe senere enn 2017 som opprinnelig antatt.

The Administrative Centre for China Agenda 21 – Near Zero Emission Coal project

Departementet har foretatt en sluttutbetaling på om lag 2,8 mill. kroner til The Administrative Centre for China Agenda 21 sitt prosjekt Near Zero Emission Coal (NZEC). NZEC var i utgangspunktet Europakommisjonens CO₂-håndteringsprosjekt med Kina og ble første gang annonsert i 2005. Norge ved Olje- og energidepartementet gikk i slutten av 2011 inn i samarbeidet. Norge har finansiert fase IIA av prosjektet med totalt 1,3 mill. euro. I fase IIA har det blitt gjennomført tre forstudier på konkrete CO₂-håndteringsprosjekter som vurderes videreført til mulighetsstudier. De tre prosjektene det er gjennomført forstudier på er Sinopec Shengli Coal-fired Power Plant Project, Huaneng Tianjin IGCC Power Plant Project og Huaneng Yuhuan Power Plant Project. Studiene, som er på en tidlig fase, viser at det under ulike forutsetninger og kostnader, er mulig å realisere et CO₂-håndteringsprosjekt. Det har også blitt gjennomført tiltak for kapasitetsbygging og kunnskapsspredning, gjennom blant annet seminarer og studiereiser.

DNV GL

Departementet har foretatt en sluttutbetaling på om lag 500 000 kroner til DNV GLs prosjekt «Veien videre for realisering av CCS i Mosambik». Prosjektet har fokusert på kunnskapsdeling og kapasitetsbygging blant interessenter i Mosambik og Sør-Afrika. Prosjektet har blant annet undersøkt finansieringssituasjonen for planlagte kullkraftverk i Teteprovinsen i Mosambik.

Den Norske Damkomite

Departementet har utbetalt 200 000 kroner i tilskudd til konferansen ICOLD 83rd Annual Meeting and 25th Congress i 2015 og HydroPower'15.

Bellona

Departementet har utbetalt 100 000 kroner til Bellonas arbeid med rapporten «Closing the gap on climate – Why CCS is a vital part of the solution». Rapporten var et samarbeid med andre miljøorganisasjoner i ENGO Network on CCS og ble presentert under klimaforhandlingene i Paris i 2015.

Innovasjon Norge i Brasil

Departementet har utbetalt 75 000 kroner i tilskudd til en bilateral konferanse om forsknings- og teknologisamarbeid innen olje og gass mellom Brasil og Norge.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Post 10 Refusjoner

Posten omfatter refusjoner fra andre offentlige virksomheter som Olje- og energidepartementet samarbeider med.

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Olje- og energidepartementet har stilt en garanti innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som oppstår som følge av forsettlige handlinger hos ledende personell i Gassco AS, jf. vedlegg 1.

Garantiprovisjonen er satt til 70 prosent av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring.

Programkategori 18.10 Petroleumssektoren

Utviklingstrekk

Petroleumssektoren

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Virksomheten bidrar til å finansiere velferdsstaten og sysselsetter et betydelig antall personer. Den stimulerer til positiv nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. I 2015 utgjorde petroleumssektoren 15 prosent av all verdiskaping i landet og sto for 40 prosent av eksportinntektene. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen ville vært store industriprosjekter hvis gjennomført på land.

Siden årtusenskiftet har norsk sokkel vært gjennom en periode med sterk vekst i aktivitetsnivå og investeringer. Etter mange år med høy vekst falt antall sysselsatte i olje- og gassvirksomheten og relaterte næringer i 2015. I følge Statistisk Sentralbyrås anslag for 2015 var litt over 200 000 sysselsatte i den norske økonomien direkte eller indirekte knyttet til petroleumsnæringen. Sammenlignet med 2014 er dette en nedgang på rundt 15 prosent, og skyldes nedbemanning som følge av et lavere aktivitetsnivå i petroleumsnæringen nasjonalt og internasjonalt. Sysselsettingen i næringen utgjør om lag 7,5 prosent av samlet sysselsetting i Norge.

Norsk oljeproduksjon økte for andre år på rad i 2015, etter en periode fra 2001 til 2013 med gradvis fall i produksjonen. I 2015 økte oljeproduksjonen (inkludert NGL og kondensat) med om lag 60 000 fat per dag, og total væskeproduksjon var 1,95 mill. fat per dag. Olje utgjorde 80 prosent mens NGL og kondensat utgjorde resterende andel. Gassproduksjonen var rekordhøy i 2015, og var på totalt 115 mrd. Sm³ hvorav 114 mrd. Sm³ ble eksportert. 108 mrd. Sm³ ble eksportert til mottakerland i Europa via rørledninger, mens 6 mrd. Sm³ ble eksportert som LNG.

Anslaget for det totale ressursgrunnlaget for olje og gass på norsk sokkel er om lag uendret fra 2014. Ressursregnskapet per 31. desember 2015 viste et totalt ressursanslag på 14,2 mrd. standard kubikkmeter (Sm³) oljeekvivalenter (o.e).

Oljeindustrien er en syklisk bransje. Aktivitetsnivået internasjonalt og på norsk sokkel har falt betydelig de siste årene. I 2015 falt investeringene på norsk sokkel med om lag 15 prosent og det ventes et ytterligere fall på 10 prosent i 2016 ned til et nivå på om lag 135 mrd. kroner. De siste anslagene tilsier at investeringsnivået vil stabilisere seg etter 2017. Det er betydelig usikkerhet i anslagene fram i tid. Investeringene på norsk sokkel kommer ned fra rekordhøye nivåer og investeringsanslaget for 2016 er fortsatt høyt i et historisk perspektiv. Investeringsnivået faller ettersom flere store utbyggingsprosjekter er avsluttet eller nærmer seg sluttfasen, enkelte prosjekter utsettes, driften effektiviseres og kostnadsnivået er på vei ned. Utbyggingen av Sverdrup-feltet er viktig fordi det utgjør en betydelig del av investeringene i nybygg på norsk sokkel de nærmeste årene og bidrar til å dempe fallet i Norge. Det arbeides aktivt i næringen med å bringe flere nye, store utbyggingsprosjekter og videreutviklingsprosjekter fram mot investeringsbeslutning. Blant disse prosjektene er Castberg, Troll fase 3, Snorre Expansion Project, Njord, Snilehorn, Pil, Snadd, Skarfjell, Snøhvit (Askeladd) og Vallhall Vestflanke.

Det er mye arbeid og nyinvesteringer som skal gjøres på produserende felt framover. De nye utbyggingene som settes i produksjon skal driftes. Aktivitetsnivået fremover ventes derfor fortsatt å være høyt historisk sett.

Olje- og gassmarkedet

Oljemarkedet er syklisk. Oljeprisen økte kraftig i årene etter årtusenskiftet til et prisnivå på over 100 USD/fat. Fra andre halvdel av 2014 falt oljeprisen betydelig og var i januar 2016 under 30 USD/fat, før den økte til om lag 50 USD/fat fram mot midten av året.

Prisfallet skyldes at oljeproduksjonen økte mer enn forbruket slik at oljelagrene økte. Det har tatt lengre tid enn forventet for oljeprisen å balansere markedet. Etter to år med betydelig lavere priser og fallende investeringer, er oljemarkedet på vei mot balanse mellom tilbud og etterspørsel av olje. Etterspørselsveksten de nærmeste årene er forventet å holde seg robust og noe høyere enn det historiske snittet. Den sterke veksten i produksjon av skiferolje i USA har gradvis avtatt og etter hvert falt. Det har vært store kutt i investeringene i næringen og utsettelser av prosjekter. Dette vil gi utslag i produksjonsutviklingen framover. OPEC-landene har økt produksjonen samlet sett, drevet hovedsakelig av kapasitetsøkning i Irak, at sanksjonene mot Iran er løftet og produksjonsøkning i Saudi Arabia. Dette til tross for at den geopolitiske situasjonen i Midtøsten har forverret seg. Det er dermed fortsatt usikkerhet og forventet volatilitet i prisbildet for de nærmeste årene.

Svingninger i oljeprisen er ikke unormalt. Både oljetilbud og -etterspørsel er lite prisfølsomme på kort sikt. Treghetene i oljemarkedet gjør at det kreves betydelige endringer i oljeprisen for at forbruk og tilbud justeres på kort sikt og gir en ny mer stabil markedsbalanse. Det gjør også at oljeprisen på kort sikt kan falle dypere og gå høyere enn hva de langsiktige fundamentale tilbuds- og etterspørselsforholdene tilsier.

Det er mange store oljefelt med fallende produksjon rundt omkring i verden, noe som gjør at det kreves fortløpende betydelig ny produksjonskapasitet for å opprettholde oljeproduksjonsnivået. I tillegg skal forventet etterspørselsvekst dekkes. Ulike oljeressurser i verden har forskjellige kostnader knyttet til seg. De langsiktige globale tilbuds- og etterspørselsforholdene tilsier at oljeprisnivået over tid vil understøtte en lønnsom utvikling av ressursbasen på norsk sokkel.

Gassprisene har falt det siste året. Dette gjelder også i det europeiske markedet som er det viktigste markedet for norsk gass. Økt tilgang på LNG (flytende naturgass, Liquefied Natural Gas) i det internasjonale markedet, reduksjonen i prisene på gass indeksert mot oljeprisen, samt noe svak utvikling i etterspørselen har bidratt til gassprisfallet. Fortsatt vekst i tilgangen på LNG og tilbudsoverskudd i LNG-markedet vil kunne legge en demper på gassprisene på kort og mellomlang sikt. Nærhet til markedet og en godt utbygget infrastruktur med lave kostnader bidrar til at gassproduksjon fra Norge er konkurransedyktig.

Hovedmål for petroleumspolitikken

Det overordnede målet er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv.

For å nå målet må aktivitetsnivået opprettholdes på et jevnt nivå. Dette legges det best til rette for gjennom en satsing på økt utvinning, utbygging av alle drivverdige funn og aktiv utforskning i både modne og umodne områder. Det skal legges til rette for kostnadseffektiv leting, utbygging og drift, der en ivaretar hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Virksomheten skal skje i sameksistens med andre brukere av havet.

Sentralt for å realisere verdipotensialet som ligger i petroleumsressursene på norsk sokkel er investeringsvillige aktører og et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta. Fortsatt høyt aktivitetsnivå og effektiv utnyttelse av ressursene skal sikres gjennom økt utvinning fra eksisterende felt, utbygging av drivverdige funn og fortsatt tilgang på attraktivt areal for leting. For regjeringen vil det være viktig å bidra til at leverandørindustrien får mulighet til vekst og videreutvikling for å sikre sin ledende posisjon i et internasjonalt marked.

Oljedirektoratet skal bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning. Samtidig skal hensynene til helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Virksomheten skal foregå i sameksistens med andre brukere av havet.

Gassco AS skal blant annet som operatør for det norske transportsystemet for gass bidra til å sikre maksimal verdiskaping av gassressursene på norsk kontinentalsokkel.

Statens eierskap i SDØE, Petoro AS og Statoil ASA skal bidra til at den statlige deltakelsen i petroleumsvirksomheten fører til høyest mulig verdiskaping for staten innenfor de mål som er fastsatt for SDØE, Petoro AS og Statoil ASA.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleumspolitikk. Et overordnet mål er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av petroleumsressursene, herunder videreutvikle og opprettholde en helhetlig, effektiv olje- og gasspolitikk.

Departementet skal være en forvalter med et langsiktig perspektiv og legge til rette for lønnsom produksjon av norske petroleumsressurser.

Departementet vil videreføre hovedlinjene i petroleumspolitikken ved å:

• legge til rette for at potensialet i eksisterende felt og infrastruktur utnyttes,

• legge til rette for at alle lønnsomme funn bygges ut,

• legge til rette for at det regelmessig gjøres nye store funn, og at påvisningen av nye ressurser fortsetter i modne områder og

• støtte opp under næringens arbeid med omstilling, kostnadskontroll og ta i bruk nye, mer effektive tekniske og kommersielle løsninger.

Departementet vil følge opp rettighetshavernes drift av feltene for å bidra til en effektiv ressursutnyttelse. Departementet vil foreta en grundig behandling av fremlagte planer for utbygging, anlegg og drift, samt disponering. Departementet har dialog med rettighetshaverne på sokkelen også i forkant av innlevering av plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD).

Tilgang til nye leteområder er nødvendig for å gjøre nye betydelige funn og opprettholde verdiskaping, sysselsetting og statlige inntekter på lang sikt. Departementet har satt i gang 24. konsesjonsrunde på norsk sokkel og tar sikte på tildeling i løpet av første halvår 2018. Årets konsesjonsrunde i de forhåndsdefinerte områdene (TFO 2016), med blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, ble lyst ut i mars 2016. Det tas sikte på tildeling i løpet av første kvartal 2017. Det tas videre sikte på å utlyse TFO 2017 i løpet av første halvår 2017.

Departementet vil videreføre arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder bidra med anslag til nasjonalbudsjettet og følge markedsutviklingen for olje og gass.

Departementet har ansvaret for etatsstyringen av Oljedirektoratet og eieroppfølging av Gassco AS, Petoro AS og Statoil ASA.

Staten eier 100 prosent av aksjene i Gassco AS som er operatør for gasstransportsystemet på norsk sokkel. Departementet vil bidra til at Gassco er en effektiv og nøytral operatør for gasstransportsystemet.

Staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil ASA. Departementet vil aktivt følge opp statens eierskap gjennom analyser og møter med selskapet.

Departementet vil ha en god og aktiv oppfølging av Petoro AS med hensyn til at selskapet ivaretar SDØE på en effektiv måte, samt sikre at selskapet driver sin aktivitet innenfor de til enhver tid gjeldende rammer. Departementet vil på vegne av staten beholde andeler i utvinningstillatelser som tildeles hovedsakelig basert på ressurspotensialet i den enkelte tillatelse. Ved tilleggstildelinger vil departementet på vegne av staten som hovedregel beholde en andel lik SDØE-andelen i den eksisterende tillatelsen.

Departementet og interessentgruppen for EITI Norge vil utarbeide den åttende årlige rapporten med oversikt over selskapenes innbetalinger til staten. Samtidig arbeides det med å avvikle denne type årlige rapporter basert på innrapporterte data og avstemming av tallene. Informasjon som kreves i henhold til EITI-standarden blir i stedet offentliggjort på departementets internettside Norsk Petroleum.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2015

Departementet bidro gjennom sitt arbeid til å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass fra norsk sokkel i et langsiktig perspektiv. Arbeidet skjer i et nært samarbeid med Oljedirektoratet, og med Gassco for gasstransportsystemet.

En forutsetning for å realisere de store verdiene i uoppdagede ressurser er at næringen får tilgang til interessante leteområder. Departementet har, i tråd med etablert politikk, arbeidet med konsesjonsrunder både i og utenfor det forhåndsdefinerte området (TFO-området) i 2015/2016. 23. konsesjonsrunde ble utlyst i januar 2015 og det ble tildelt ti nye utvinningstillatelser til 13 selskaper 10. juni 2016. I forbindelse med TFO 2014 ble det i begynnelsen av 2015 tildelt 54 utvinningstillatelser til 43 selskaper. I forbindelse med TFO 2015 ble det i begynnelsen av 2016 tildelt 56 utvinningstillatelser til 36 selskaper. Det ble beholdt SDØE-andeler i 11 utvinningstillatelser ved TFO 2014 og 13 utvinningstillatelser ved TFO 2015. Arbeidet fram mot utlysning av TFO 2016 ble igangsatt i fjerde kvartal 2015, og søknadsfrist for runden var 6. september 2016.

Departementet har i 2015 fulgt opp selskapenes letevirksomhet i tråd med gjeldende petroleumspolitikk.

Departementet har i 2015 behandlet plan for utbygging og drift (PUD) for feltene Maria, Sverdrup byggetrinn 1, Rutil i Gullfaks Rimfaksdalen, samt endret PUD for Gullfaks inkl. Shetland/Lista fase 1.

Departementet har i 2015 behandlet plan for anlegg og drift (PAD) for olje- og gassrørledninger fra Sverdrup-feltet og kraftforsyning til Sverdrup-feltet.

I 2015 ble avslutningsplan for 2/4 G-plattformen godkjent.

For å sikre effektiv bruk av infrastruktur regulerer departementet tilgang til rørledninger, anlegg på land og feltinfrastruktur på norsk sokkel. Departementet har i 2015 avgjort uenigheter mellom partene vedrørende Dvalins (Zidanes) bruk av Heidruns innretninger, og har fastsatt tariffer for Haltenpipe og Utsirahøyden gassrørledning.

Departementet har fulgt opp selskapenes arbeid med pågående og framtidige feltutbygginger og videreutviklingsprosjekter. De ulike rettighetshavergruppenes arbeid med felt i drift er fulgt opp i nært samarbeid med Oljedirektoratet.

Det er gitt årlige produksjonstillatelser for henholdsvis gass og væske. Staten ved Olje- og energidepartementet ble i 2014 saksøkt vedrørende vedtak om fastsettelse av tariffer for transport av gass i Gassled. Saken ble behandlet av Oslo tingrett våren 2015. Staten ble frifunnet og saken deretter anket av motpartene.

Departementet har i 2015 fulgt og analysert utviklingen i energimarkedene. Departementet har vært sekretariat for Petroleumsprisrådet.

Departementet har videreført arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder bidratt med anslag til nasjonalbudsjettet.

Departementet har fulgt opp statens eierinteresser i selskaper under OEDs forvaltning, herunder Statoil ASA, Gassco AS, Petoro AS og ivaretakelsen av SDØE-andelene.

Departementet og interessentgruppen for EITI Norge er ansvarlige for å utarbeide årlige rapporter med oversikt over selskapenes innbetalinger til staten. Det er publisert syv slike rapporter hvor den siste ble publisert i desember 2015 med tall for 2014.

Oljedirektoratet

Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for departementet innenfor petroleumsvirksomheten. OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. Dette omfatter også myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i henhold til regelverket for petroleumsvirksomheten.

OD skal være en aktiv pådriver for å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen og skape størst mulige verdier for samfunnet. OD har videre et nasjonalt ansvar for data fra kontinentalsokkelen og har en oversikts- og formidlerrolle når det gjelder data, analyser og beslutningsgrunnlag.

OD har hovedkontor i Stavanger, samt et kontor i Harstad. OD hadde en bemanning tilsvarende om lag 224 årsverk i 2015.

Mål

Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og andre brukere av havet.

Hovedmålet søkes nådd ved at OD i 2017 skal arbeide for å nå tre nærmere spesifiserte delmål:

Arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet.

OD har en viktig rolle med å legge til rette for langsiktig ressurstilgang gjennom sine bidrag ved nye konsesjonsrunder samt oppfølging av leteaktiviteten. OD har ansvar for å ha kunnskap om petroleumspotensialet på norsk sokkel. OD skal:

• følge opp konsesjonstildelingspolitikken og legge forholdene til rette for rask og effektiv utforsking av tildelt areal.

• stå for gjennomføringen av det tekniske arbeidet i forbindelse med Olje- og energidepartementets konsesjonstildeling av areal, både i nummererte konsesjonsrunder og i konsesjonsrunder i forhåndsdefinerte områder.

• følge opp den pågående leteaktiviteten.

• gjennomføre geologiske kartleggingsprosjekter og tolke innsamlede data for å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet og komplettere datadekningen for uåpnede områder.

• foreta en analyse av betydningen havis/havisdata har for muligheten til å drive forsvarlig petroleumsvirksomhet.

Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift

OD har en viktig rolle som pådriver for å sikre at muligheter for langsiktig verdiskaping blir vurdert innenfor leting, utbygging og drift på norsk sokkel. OD har som mål å øke reservetilveksten med 1,2 mrd. Sm³ olje i perioden 2014 til 2023. Skal målet nås, er det viktig at aktørene i sektoren arbeider aktivt for at funn bygges ut og for at tiltak for å øke utvinningen fra felt i drift gjennomføres. OD skal:

• være en pådriver for utbygging av nye ressurser, fra tidlig fase og gjennom de sentrale prosjektmilepælene. Være en pådriver for utbyggingsløsninger som gir god ressursforvaltning og størst mulig verdiskaping. Følge opp utbygging av tidskritiske ressurser og at eksisterende infrastruktur utnyttes effektivt.

• være en pådriver for gode, kostnadseffektive områdeløsninger. Følge opp at utbygging og produksjon av petroleum skjer på en kostnadseffektiv måte. Sørge for at muligheten for kraft fra land vurderes av rettighetshaverne for alle nye utbygginger og større ombygginger.

• følge opp at oljeselskapenes utbyggingsprosjekter planlegges og gjennomføres i henhold til godkjente planer på tid, kost og kvalitet.

• følge opp feltene i driftsfasen og være en pådriver for god ressursforvaltning, størst mulig verdiskaping og at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak blir realisert, herunder for økt utvinning og innfasing av tilleggsressurser.

Være nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap

ODs mangeårige arbeid med å samle inn og gjøre data og informasjon tilgjengelig har gitt norsk sokkel et konkurransefortrinn i forhold til andre petroleumsprovinser. OD skal:

• utarbeide ressursregnskap og ha god oversikt over alle petroleumsrelaterte data på norsk sokkel, herunder beskrive utviklingen innenfor ressursgrunnlaget og kostnadsnivået på sokkelen, samt gjøre analyser av hvilke forhold som påvirker disse faktorene.

• gjøre informasjon og data i alle faser av virksomheten enkelt tilgjengelig og formidle fakta og faglig kunnskap til myndigheter, næring og samfunn for øvrig.

• spre kunnskap om sektorens status, fremtidige behov og utfordringer overfor myndigheter, næringen og samfunnet for øvrig.

Resultatrapport 2015

OD har gjennom sin virksomhet i 2015 fulgt opp og bidratt til å realisere regjeringens hovedambisjoner for petroleumsnæringen, herunder direktoratets mål slik de er beskrevet i Prop. 1 S (2014–2015).

Arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet

OD har i 2015 brukt mye ressurser på å følge opp regjeringens tildelingspolitikk og legge forholdene til rette for at utforskningen av tildelt areal skjer effektivt. OD gir tillatelse til leteboringer, og i 2015 ble det påbegynt 56 letebrønner på norsk sokkel, mens letevirksomheten resulterte i totalt 17 funn.

OD gjennomfører kartlegging av areal og evaluering av prospektivitet i forkant av konsesjonsrundene. Med utgangspunkt i strategien for trinnvis utforskning og ODs kunnskap om geologien og ressurspotensialet ble det utarbeidet en anbefaling til utlysning av 23. konsesjonsrunde for OED.

Forut for utlysing av areal i forhåndsdefinerte området (TFO) i 2015 har OD gitt råd om utvidelse av arealet basert på kunnskap og vurdering av ressurspotensialet. For tallmateriale om TFO vises til departementets resultatrapport foran.

I initiell periode av leteaktiviteten har OD fulgt opp arbeidsforpliktelser og frister knyttet til utvinningstillatelsene og sett til at dette ble fulgt opp av rettighetshaverne i henhold til gjeldende regelverk. Videre har OD påsett at lovpålagt rapportering og informasjon til myndigheter og aktuelle instanser er etterkommet.

I perioden 2012–2014 har OD samlet inn seismiske 2D-data i Barentshavet, nord for 74 grader 30'. OD gjennomførte høsten 2015 såkalte grunne boringer nord og syd for Kvitøya. Dataene blir sammenholdt med seismikk og annen geologisk kunnskap, bygget opp fra feltarbeid på Svalbard. Kartleggingsarbeidet gir til sammen økt forståelse for hvordan geologien er i undergrunnen i Barentshavet. Denne kunnskapen benyttes i vurderingen av ressurspotensialet i området. OD startet høsten 2014 et prosjekt som omfatter reprosessering av seismiske data innsamlet i 2012 og 2013. Prosjektet er på det nærmeste ferdigstilt.

OD har oppdatert estimatet for uoppdagede petroleumsressurser for hele norsk kontinentalsokkel. Det nye anslaget av de uoppdagede ressursene er anslått til 2 920 MSm³ o.e, noe som tilsvarer en samlet reduksjon på 20 MSm³ o.e siden forrige estimat. Anslagene for Barentshavet sørøst og Jan Mayen er inkludert. Estimatene for de uoppdagede ressursene fordeler seg på Nordsjøen med 745 MSm³ o.e(en reduksjon på 70 MSm³), i Norskehavet 775 MSm³ o.e. (redusert med 75 MSm³) og i Barentshavet med 1 400 MSm³ o.e. (en økning med 125 MSm³).

Departementet vurderer at OD i 2015 gjennom sitt arbeid har bidratt til å styrke den langsiktige ressurstilgangen.

Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift

Fall i oljeprisen og selskapenes arbeid med å redusere kostnader preget aktiviteten på norsk sokkel i 2015. Selskapene er inne i en periode med lav kontantstrøm og fokuserer sterkt på kostnadskutt og kapitaldisiplin. Aktivitetsnivået i 2015 var likevel høyt, både innenfor utbygging av nye funn, drift av produserende felt og innenfor boring av utvinningsbrønner.

Ved utgangen av 2015 var 82 felt i drift og ni under utbygging. Feltene Valemon, Bøyla, Knarr og Edvard Grieg ble satt i produksjon. Boring av 189 nye utvinningsbrønner ble påbegynt i 2015, noe som var 27 flere enn i 2014. Det ble levert fire planer for utbygging og drift (PUD) i 2015 – mot én i 2014 – for henholdsvis Sverdrups første byggetrinn, Maria, endret PUD for Gullfaks inkl. Shetland/Lista fase 1 og Oseberg Vestflanken 2.

OD har en viktig rolle som pådriver for å sikre at verdi- og ressurspotensialet på sokkelen realiseres gjennom vektlegging av langsiktige løsninger, oppsidemuligheter, områdeløsninger ved samordning på tvers av utvinningstillatelser og oppfølging av at tidskritiske ressurser ikke går tapt. Alle funn og felt på norsk sokkel blir fulgt opp av OD med en differensiert innsats, basert på en systematisk årlig prioritering.

Departementet vurderer at OD gjennom sitt arbeid innenfor utbygging og drift har bidratt til en effektiv ressursforvaltning og høy verdiskaping for samfunnet.

Nordsjøen

65 av 82 produserende felt ligger i Nordsjøen. Nordsjøen har betydelige gjenværende ressurser, både i de store produserende feltene, og i de mange mindre funnene som ligger nær eksisterende infrastruktur. Feltene har fortsatt et stort potensial for økt utvinning.

I sørlige del av Nordsjøen har OD fulgt opp Ekofisk-området og rettighetshavernes arbeid med ny langtidsplan for å se til at mulighetene i området blir godt ivaretatt. Det skal leveres en feltplan for Valhall-feltet, og OD følger opp operatørens arbeid med denne. OD har i 2015 også vurdert søknad om forlengelse av utvinningstillatelse for Hod og anbefalt vilkår knyttet til seismikkinnsamling, brønnstudier, konseptstudier samt PUD-frist. I den sørlige delen av Nordsjøen har OD også arbeidet for å sikre gode samordningsløsninger for flere mindre funn.

OD har vektlagt at gassuttak på store oljefelt som Oseberg, Troll og Heidrun ikke skal føre til at lønnsomme oljereserver går tapt. I Tampen-området i Nordsjøen hadde OD i 2015 en tett oppfølging av selskapenes beslutninger om tidspunkt for oppstart av gassnedblåsing på Oseberg. OD har fulgt arbeidet med videreutvikling av ressursene i Oseberg-området tett.

Noen felt i Nordsjøen er i en avslutningsfase, og OD har hatt fokus på at alle samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser må utvinnes før nedstenging.

Norskehavet

I Norskehavet har OD vært opptatt av videreutvikling av områdene nord i Heidrun. I fortsettelsen blir det særlig viktig at nye havbunnsrammer ivaretar muligheten for boring av nye brønner for å sikre den langsiktige verdiskapingen fra feltet. Videre har OD vært en pådriver for beslutningen om pilottesting av polymerinjeksjon på Heidrun.

OD er opptatt av å finne gode områdeløsninger i Haltenbanken sør. Dette omfatter løsninger for utbygging av funn, reparasjon og forlenget levetid for Njord og forlenget levetid for Draugen. OD har etterspurt vurderinger av ulike alternative utbyggingsløsninger og utarbeidet en egen områdestudie.

Barentshavet

I Barentshavet har OD signalisert overfor rettighetshaverne i Snøhvit-feltet at det er viktig å opprettholde fokus på regularitet og robustgjøring av Melkøya, og at det klargjøres for mottak av tredjepartsgass.

Nye utbygginger

OD har vurdert PUD for første byggetrinn av Sverdrup og vært pådriver for å sikre at forutsetningene for langsiktig verdiskaping ivaretas, herunder at utbyggingen har tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne ivareta fremtidige muligheter for økt utvinning og innfasing av nye ressurser.

OD har vurdert PUD for Maria og har i den forbindelse vært opptatt av optimal utnyttelse av eksisterende infrastruktur i en områdesammenheng.

OD har vurdert PUD for utvikling av Rutil i Gullfaks Rimfaksdalen, mottatt i desember 2014. I forbindelse med planlegging av PUD for Shetland/Lista-forekomsten har OD arbeidet for å få en samordnet plan (endret PUD) for hele Gullfaks. Endret PUD for Gullfaks inkl. Shetland/Lista fase 1 ble behandlet i 2015.

OD har utfordret rettighetshavergruppen på valg av utbyggingsløsning for Castberg-funnet i Barentshavet for å sikre størst mulig verdiskaping fra feltet og at områdeperspektivet ivaretas.

Eksempler på viktige prosjekter hvor OD har arbeidet aktivt mot rettighetshaverne:

• Snorre Expansion Project (tidl. Snorre 2040): OD har vært en aktiv pådriver for å få en utbyggingsløsning som ivaretar det store brønnbehovet og som gir høyest mulig verdiskaping. Ressursene i Snorre er tidskritiske.

• Åsgard og Kristin: OD er en pådriver for at disse feltsentrene blir videreutviklet i et områdeperspektiv, der rettighetshaverne vurderer samordningsmuligheter for utvikling av funn og prospekter. Utbyggingen av Maria er et godt eksempel på effektiv utnyttelse av den eksisterende infrastrukturen i dette området.

• Trestakk: OD har vært en aktiv pådriver for å sikre fremdrift i utbyggingsplanene for Trestakk, som planlegges utbygd med havbunnsrammer tilknyttet Åsgard A.

• Oda (tidl. Butch): OD har vært en aktiv pådriver for å sikre at konseptvalget ivaretar områdehensyn. Det valgte konseptet innebærer en havbunnsutbygning tilknyttet Ula ved gjenbruk av Oselvar produksjonsutstyr, der gassen vil gi økt utvinning på Ula. Sett samlet gir dette konseptet høyest samfunnsøkonomisk verdiskaping.

Øvrige aktiviteter

OD har bidratt til OEDs operatørmøter på et utvalg av pågående utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. Bakgrunnen for møtene er at OED, gjennom statsbudsjettet, gir en status til Stortinget på pågående utbyggingsprosjekter, jf. omtale i Del III, kap. 5 Prosjekter under utbygging. Dette er også en del av myndighetenes oppmerksomhet på prosjekter i plan- og utbyggingsfasen.

En fortsatt effektiv utnyttelse av ressursene på norsk sokkel innebærer at sentrale rørledninger og produksjonsinnretninger må kunne benyttes i lang tid fremover. OD har et kontinuerlig fokus på vedlikehold og oppgradering, slik at levetid på eksisterende innretninger tilpasses potensialet for realisering av ressurspotensialet i et område.

OD har fulgt opp at det er foretatt vurderinger av miljø, energieffektivisering og muligheten for bruk av kraft fra land for alle nye utbygginger og store ombygginger. I forbindelse med PUD for Sverdrups første byggetrinn, gjorde OD flere vurderinger rundt hva som er en teknisk og samfunnsøkonomisk god løsning for kraftforsyning til Utsirahøgda.

OD har hatt et nært samarbeid med Gassco i det pågående prosjektet om mulig, fremtidig konsolidering av gassinfrastrukturen på norsk sokkel (FIC). Første fase, i det som etter hvert skal bli en analyse for hele sokkelen, har omfattet Nordsjøen.

OD har sekretariatsfunksjonen i forskningssamarbeidsforumet FORCE, som i dag har 49 medlemsselskaper. Representanter fra OD er aktivt med i OG21 og er representert i flere av Forskningsrådets programstyrer.

Det ble gjennomført 41 måletekniske tilsyn, herunder 24 offshore. Det ble funnet forbedringspunkter ved alle anleggene, og ved ti anlegg ble det registrert avvik fra måleforskriften. Anlegg med måletekniske avvik ble tett fulgt opp, og de fleste avvikene er nå lukket.

Være nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap

Et godt fakta- og kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for at myndighetene skal kunne spille en avgjørende rolle i ressursforvaltningen. Fakta- og kunnskapsgrunnlaget baseres dels på informasjon fra selskapene og dels på ODs egne undersøkelser og analyser. Kunnskapen brukes som grunnlag for ODs faglige råd til Olje- og energidepartementet og videre til politiske beslutninger om norsk petroleums-, finans- og klimapolitikk.

Rettighetshavere skal rapportere data og opplysninger om aktiviteter i de enkelte utvinningstillatelsene. Det dreier seg om seismiske undersøkelser, rapporter om resultater fra leteboringer og produksjonstall per felt per måned. I tillegg mottar OD årlig oppdaterte data fra operatørene gjennom rapporteringen til Revidert Nasjonalbudsjett, årlige statusrapporter og årlige produksjons- og faklingssøknader.

OD utarbeider ressursregnskapet for norsk sokkel med tilhørende prognoser for produksjon, kostnader og utslipp basert på disse dataene. Til nasjonalbudsjettet 2016 ble oppdaterte prognoser med hovedvekt på kostnader og produksjon oversendt OED i september 2015.

ODs største formidlingsarrangement er det årlige «Sokkelåret» i januar. Her presenteres resultatene fra fjorårets virksomhet på norsk sokkel og prognosene for de nærmeste årene.

Nettstedet NorskPetroleum.no, som er et samarbeid mellom OED og OD, ble lansert i april 2015 som en erstatning for det trykte Faktaheftet.

Departementet vurderer at OD gjennom sitt arbeid har bidratt til å spre fakta og kunnskap om virksomheten.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å bevilge 297 mill. kroner til Oljedirektoratet som skal dekke lønnsutgifter og andre utgifter til drift av direktoratet i 2017.

Økningen har sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2016 og innføring av en forenklet modell for pensjonspremie for statlige virksomheter fra 2017. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 71 prosent av bevilgningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å bevilge 57 mill. kroner til kartlegging, seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet.

Utgiftene omfatter geologisk kartlegging i nordområdene, herunder innsamling av seismikk i Barentshavet nord med fokus på sentrale og vestlige deler. Dette er en videreføring av et kartleggingsarbeid som Oljedirektoratet har gjennomført de senere år. Kartleggingen vil gi bedre innsikt i de geologiske forholdene og ressurspotensialet i området, noe som er avgjørende for å sikre god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser. Posten dekker også utgifter i forbindelse med deltakelse i samarbeidsprosjekter for datainnsamling i nord, inklusive feltarbeid på Svalbard.

Det foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning i 2017, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Det foreslås å bevilge 125 mill. kroner til oppdrags- og samarbeidsvirksomhet. Utgiftene omfatter oppgaver innenfor dataforvaltning og utvinningsteknologi, samt ODs andel av samarbeidsprosjektene DISKOS og FORCE. Videre omfatter det utgifter knyttet til ODs samarbeidsavtale med NORAD om rådgiving innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1810, post 23.

Petoro AS

Petoro er et statlig aksjeselskap som på vegne av staten ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) på et forretningsmessig grunnlag. Selskapet er lokalisert i Stavanger og hadde en bemanning tilsvarende om lag 66 årsverk i 2015.

Petoro er forskjellig fra andre rettighetshavere i norsk petroleumsindustri blant annet med hensyn til at:

• selskapet ikke er eier, men rettighetshaver, til statens deltakerandeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. Petoro er heller ikke operatør.

• Petoro ikke selv står for salg av olje og gass som selskapet forvalter og er således ikke en aktør i olje- og gassmarkedene. Gjennom en egen instruks er Statoil ASA gitt ansvaret for avsetning av statens petroleum. Alle inntekter fra Statoils avsetning av volumer fra SDØE-porteføljen går direkte fra Statoil og inn på statens konto.

Overordnede mål og hovedoppgaver

Det overordnede målet for ivaretakelsen av SDØE-porteføljen er å skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten. På bakgrunn av rammer og føringer for Petoros virksomhet som følger av petroleumslovens kapittel 11, relevante stortingsdokumenter og selskapets vedtekter, har Olje- og energidepartementet som ansvarlig eierdepartement definert følgende hovedoppgaver for selskapet:

1. Ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler i de interessentskapene der staten til enhver tid har slike.

2. Overvåking av Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler i tråd med Statoils avsetningsinstruks.

3. Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltakerandeler.

Som en konkretisering av disse hovedoppgavene skal Petoro:

• Være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen. Arbeidet skal orienteres mot områder og oppgaver der selskapet med basis i porteføljen, og i samspill med øvrige aktører på norsk kontinentalsokkel, i særlig grad kan bidra til å øke verdiskapingen, hensyntatt statens samlede økonomiske interesser. Petoro skal sikre effektiv og lønnsom utbygging og drift samt sikkerhet for mennesker og miljø.

• Overvåke at Statoil utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med Statoils avsetningsinstruks, herunder bidra til å sikre en rettmessig fordeling av inntekter og kostnader.

• Ivareta god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med Reglement for økonomistyring i staten, herunder utarbeide og følge opp budsjett og prognoser, forestå regnskapsføring og finansiell rapportering, samt foreta periodiske avviksanalyser.

Departementet legger til grunn at Petoros bruk av kompetanse og tildelte midler konsentreres om disse oppgavene. Det er selskapets ansvar å se til at prioriteringene er i samsvar med de tre hovedoppgavene.

Mål og oppgaver for 2017

Prioriterte mål og oppgaver knytter seg til større pågående forretningsmessige prosesser i industrien der Petoro gjennom sin deltakelse kan sikre verdiene i SDØE-porteføljen.

Petoro skal:

• bidra til å realisere prosjekter for økt utvinning i modne felt, herunder feltene Snorre, Heidrun, Oseberg og Troll

• være en pådriver for nye brønnmål, utnyttelse av riggkapasitet og etablering av forretningsløsninger for videreutvikling av feltene, inkludert eventuelle muligheter for innfasing av nærliggende funn

• bidra til en robust og helhetlig utvikling av Sverdrup-feltet som ivaretar muligheten for tiltak for økt utvinning og realisering av tilleggsressurser

• arbeide for økt forståelse av ressursgrunnlaget i Castberg og Wisting i Barentshavet

• bidra til en utvikling av Castberg som sikrer verdiene, samt ivaretar mulighetene for fremtidig utvikling

• arbeide for bruk av ny teknologi og innovasjon for effektivisering av aktivitetene i utvinningstillatelsene

Resultatrapport 2015

Petoro har i 2015 hatt spesiell innsats rettet mot å få realisert reservegrunnlaget og tilleggsressurser i modne felt i SDØE-porteføljen, og har vært pådriver for å få modnet frem gode og lønnsomme videreutviklingsprosjekter.

Petoro har videreført arbeidet med å identifisere og sannsynliggjøre behov for brønner, øke boretakten for å få boret alle lønnsomme brønner innenfor feltenes økonomiske levetid og redusere brønnkostnader slik at flere brønner blir lønnsomme. Selskapet har identifisert konkrete tiltak på feltene Snorre, Heidrun, Oseberg, Gullfaks og Grane.

Petoro hadde et årsresultat på om lag 5 mill. kroner i 2015. Annen egenkapital var om lag 12 mill. kroner per 31. desember 2015.

Snorre

Petoro har også i 2015 vært en aktiv pådriver for Snorre Expansion Project (tidligere omtalt som Snorre 2040). En utbyggingsløsning med en ny Snorre C plattform er ikke videreført. Istedenfor vurderer interessentskapet en havbunnsutbygging. Petoro viser til at de har bidratt til å styrke reservepotensialet i utbyggingsløsningen gjennom eget arbeid. Beslutning om videreføring av prosjektet planlegges i fjerde kvartal 2016 og investeringsbeslutning i 2017.

Heidrun

Petoro viser til at de i 2015 gjennom egne simuleringsstudier har bidratt til å øke reservoarforståelsen i de nordre delene av feltet hvor potensialet for økt utvinning er størst og at dette arbeidet har bidratt til å styrke reservepotensialet. Det planlegges konseptvalg for Heidrun videreutviklingsprosjekt i 2017.

Oseberg

Oseberg Vestflanken 2 er første av tre planlagte faser for å utvikle gjenværende ressurser i Oseberg-området. Plan for utbygging og drift ble levert i desember 2015. Petoros arbeid i 2015 har vært rettet mot å forbedre dreneringsstrategien og sikre robusthet i prosjektet.

Det pågår arbeid i interessentskapet for Oseberg Øst med sikte på å øke utvinningsgraden for feltet. Ulike konsepter er under vurdering. Petoro har i denne forbindelse gjennom eget undergrunnsarbeid vurdert en løsning hvor det benyttes ubemannet brønnhodeplattform for å øke utvinningsgraden. Konseptvalg er planlagt i slutten av 2016.

Feltutvikling

Petoro har i 2015 spesielt anvendt ressurser i oppfølging av Johan Sverdrup. Innsatsen har vært rettet mot å oppnå en helhetlig utvikling av feltet. Plan for utbygging og drift for fase 1 ble levert i februar 2015.

Petoro har arbeidet for en utvidelse av prosesskapasiteten i fremtidige faser gjennom en ny kostnadseffektiv plattform på feltsenteret.

Videre har Petoro videreført egne analyser av verdipotensialet for avansert økt utvinning fra feltet og fremmet løsninger for dette. Interessentskapet planlegger å gjennomføre en pilot for avansert økt utvinning etter oppstart av fase 1.

Petoro har arbeidet for tidlig bruk av teknologi for god reservoarbeskrivelse blant annet gjennom å bidra til at det planlegges permanente seismiske sensorer på Sverdrup. Formålet med kablene er å overvåke endringer i reservoaret gjennom innsamling av seismiske data gjentatte ganger i produksjonsfasen. Dette skal bidra til bedre plassering av brønnene.

Helhetlig utvikling i Barentshavet

Petoros innsats i Barentshavet har vært spesielt rettet mot oppfølging av Snøhvit, Castberg og Hoop-området. Interessentskapet for Snøhvit har i 2015 vurdert tiltak for å opprettholde nivået på produksjon. Petoro har arbeidet for at tiltakene skal ses i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Arbeidet med å modne frem og deretter velge prosjekter som skal bidra til å opprettholde produksjonen fra feltet fortsetter i 2016.

Petoro har også i 2015 vært opptatt av å forbedre lønnsomheten i Castberg-prosjektet og robustgjøre utbyggingsalternativene. I desember 2015 ble produksjonsskip valgt som utbyggingsløsning. Petoro viser til at de har bidratt til at utbyggingsløsningen også gir mulighet for tilknytning av eventuelle tilleggsressurser i området.

Petoros bidrag til merverdi

Rystad Energy har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet gjennomført en verdivurdering av SDØE-porteføljen. Rystad Energy har i den forbindelse gjort en vurdering og analyse av Petoros bidrag til merverdi for SDØE-porteføljen utover hva staten ville ha oppnådd uten en aktiv forvalter for årene 2014 og 2015.

Petoro har trukket frem 18 initiativer i årene 2014 og 2015 der selskapet har skapt merverdi for SDØE-porteføljen. Rystad Energy har vurdert initiativene og anslår at merverdibidraget oppnådd gjennom de 18 initiativene er i området 13 til 21 mrd. kroner. Merverdibidraget i 2015 er ekstraordinært høyt på grunn av at flere initiativer er knyttet til Johan Sverdrup-prosjektet. Det er knyttet usikkerhet til merverdibidraget. Det er basert på Petoros egen dokumentasjon, Rystad Energys makroforutsetninger, og inneholder ikke eventuelle negative merverdibidrag i perioden. Rystad Energy konkluderer likevel med at Petoro samlet sett bidrar til å skape betydelig merverdi for staten gjennom selskapets virksomhet i interessentskapene.

Kap. 1815 Petoro AS

Vedrørende 2016

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2016 ble post 70 Administrasjon økt med 5,3 mill. kroner. Videre ble både post 72 Administrasjon og post 73 Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel redusert med 1,5 mill. kroner, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016).

Post 70 Administrasjon

Det foreslås å bevilge 343,7 mill. kroner i tilskudd til Petoro AS som skal dekke alle utgifter forbundet med administrasjon av selskapet, samt utgifter forbundet med oppfølgingen av SDØE-ordningen som ikke går over budsjettene i interessentskapene. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og til kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og ekstern spisskompetanse.

Det foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 35 mill. kroner utover gitt bevilgning i 2017, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Det er inngått avtaler som skal redusere statens samlede kostnader ved overføring av valuta fra SDØEs petroleumssalg til Norges Bank. Avtaleverket omfatter krav om erstatning for eventuelle tap som Norges Bank kan bli påført som følge av feil i innrapportering av valutabeløp. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning eventuelle erstatninger til Norges Bank under kap. 1815 Petoro AS, post 79 Erstatninger, jf. forslag til romertallsvedtak V. Det vises til Prop. 119 S (2014–2015) for nærmere omtale av fullmakten.

Post 72 Administrasjon, Petoro Iceland AS

Petoro Iceland AS er et heleid datterselskap under Petoro AS som ivaretar den norske deltakerandelen på 25 prosent i to utvinningstillatelser på islandsk kontinentalsokkel. Selskapets formål er på vegne av staten, for statens regning og risiko, å ivareta de forretningsmessige forholdene knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel og virksomhet i tilknytning til dette.

Det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner i tilskudd til Petoro Iceland AS som skal dekke alle kostnader forbundet med administrasjon av selskapet.

Resultatrapport 2015

Petoro Iceland AS har i 2015 vært deltaker med 25 prosent i to utvinningstilatelser på islandsk sokkel. Petoro har ivaretatt de administrative funksjonene til Petoro Iceland i 2015.

Petoro Iceland AS hadde et negativt årsresultat på om lag 0,5 mill. kroner som ble dekket gjennom overføring fra selskapets egenkapital.

Selskapets administrative kostnader i 2015 ble dekket av selskapets frie egenkapital og ble anvendt til å dekke forvalterkostnadene til Petoro AS knyttet til selskapets ivaretakelse av de to utvinningstillatelsene på islandsk sokkel.

Post 73 Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres

Det foreslås å bevilge 7,1 mill. kroner til dekning av statens andel av utgifter i interessentskapene på islandsk sokkel. Dette gjelder utgifter til kjøp av geologiske data, herunder reprosessering og tolkning av eksisterende data, innsamling av ny seismikk, geologiske studier, evaluering av prospektivitet og eventuelt innhenting av steinprøver.

Det foreslås at bevilgningen i 2017 kan overskrides med inntil 35 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak III.

Videre foreslås det en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover gitt bevilgning på inntil 100 mill. kroner, jf. forslag til romertallsfullmakt VII. Det vises til Prop. 1 S (2015–2016) for nærmere omtale av fullmakten.

Bruk av ovennevnte fullmakter forutsetter videreføring av norsk statlig deltakelse i utvinningstillatelsene. Regjeringen vil vurdere videre deltakelse på bakgrunn av ressurspotensial og lønnsomhet når tilfredsstillende beslutningsgrunnlag foreligger.

Resultatrapport 2015

Petroleumsvirksomheten på islandsk sokkel er i en tidlig fase. Aktiviteten i 2015 har vært knyttet til innhenting og kjøp av seismiske data samt prosessering og tolkning av dataene.

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Petoro AS er, på vegne av staten, ivaretaker av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE).

SDØE-ordningen innebærer at staten, på lik linje med øvrige aktører på norsk sokkel, betaler en andel av alle investeringer og driftskostnader i prosjekter tilsvarende statens deltakerandel. Staten får en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter.

Langsiktige mål

Det overordnede langsiktige målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å skape størst mulig inntekt til staten fra det direkte eierskapet på norsk kontinentalsokkel. SDØE, kombinert med skatte- og avgiftssystemet, er et velegnet virkemiddel for å sikre staten en stor andel av verdiskapingen i petroleumsvirksomheten.

Produksjon av olje og gass er en grunnrentevirksomhet. Meravkastningen oppstår som en følge av at ressursene eksisterer i begrensede mengder. Grunnrenten vil imidlertid være avhengig av prisene på olje og gass samt utvinningskostnadene. Eksistensen av grunnrente er en hovedårsak til at staten vil fortsette å ta en betydelig andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel gjennom skatter, avgifter og SDØE-ordningen. På den måten sikrer man at størst mulig andel av grunnrenten tilfaller staten som ressurseier. Staten, ved Petoro AS, konsentrerer seg om de store inntektsgenererende olje- og gassfeltene, infrastrukturen, samt andre felt av stor verdi som måtte bli besluttet utbygd.

SDØE-porteføljen

Porteføljen er sammensatt av utvinningstillatelser i letefasen, felt under utbygging og felt i drift. Videre er staten en stor eier i rørledninger og landanlegg. Staten hadde ved inngangen av året andeler i 174 utvinningstillatelser og 15 interessentskap for rørledninger og landanlegg. Porteføljen består av 34 produserende felt, flere felt under utbygging og en rekke utvinningstillatelser i letefasen. I Nordsjøen er det SDØE-andeler i store felt som for eksempel Troll, Kvitebjørn, Visund, Ekofisk, Gjøa, Oseberg, Gullfaks, Snorre og Grane. I Norskehavet har staten andeler i de produserende feltene Åsgard, Ormen Lange, Heidrun, Draugen, Norne og Kristin. I Barentshavet har staten andeler i Snøhvit, som er det eneste feltet med SDØE-andel som hittil er satt i produksjon i denne delen av norsk sokkel.

Ved utgangen av 2015 ble porteføljens olje-, kondensat-, NGL- og gassreserver anslått til om lag 6 276 mill. fat o.e., en økning på om lag 130 mill. fat o.e. i forhold til utgangen av 2014. Dette fordeler seg på 1 599 mill. fat o.e. olje, NGL og kondensat og om lag 4 676 mill. fat o.e. gass (743 mrd. Sm³ gass), jf. tabell 4.2. Reserveerstatningsgraden for 2015 var 133 prosent. For 2014 var reserveerstatningsgraden 24 prosent.Brutto reservetilgang i 2015 var 520 mill. fat. o.e. hovedsakelig knyttet til beslutning om utbygging og drift av Johan Sverdrup fase 1. I tillegg kommer forbedret utvinning i eksisterende felt samt justering av tidligere reserveanslag på enkelte felt. Det ble produsert 390 mill. fat o.e. i 2015.

Verdivurdering av SDØE

En verdiberegning utført av Rystad Energy viser at SDØE-porteføljens verdi var om lag 810 mrd. kroner per 1. januar 2016.

I likhet med resten av petroleumsnæringen blir SDØE-porteføljen påvirket av endrede markedsforhold. Spesielt har forventningene til framtidig pris for olje og gass stor påvirkning på verdsettelsen av porteføljen. I 2014 anslo Rystad Energy at verdien av SDØE porteføljen var 1 234 mrd. kroner. Endringer av Rystad Energy sine makroforutsetninger har medført et lavere verdianslag for porteføljen i 2016. Siden porteføljen består av flere store gassfelt, er prisanslagene på gass den største enkeltårsaken til nedgangen i porteføljeverdi fra 2014 til 2016. Rapporten viser også at SDØE vil bidra med en betydelig kontantstrøm til statens samlede inntekter fra olje- og gassvirksomheten i mange år fremover.

Fullmakter

Følgende fullmakter foreslås i budsjettet for 2017:

Fullmakt til at Kongen kan overskride bevilgning under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten med inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel, jf. forslag til romertallsvedtak IV. Det vises til Prop. 1 S (2009–2010) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, med inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe Oil AS, jf. forslag til romertallsvedtak V. Det vises til Prop. 125 S (2009–2010) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til løpende forretningsvirksomhet og avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA, jf. forslag til romertallsvedtak VIII. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel og utviklingsprosjekter under Gassled, jf. forslag til romertallsvedtak IX. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006) og St.prp. nr. 69 (2006–2007) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, jf. forslag til romertallsvedtak X. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006), St.prp. nr. 69 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2007–2008) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel med SDØE-andeler, jf. forslag til romertallsvedtak XI. Det vises til St.prp. nr. 1 (1992–93), St.prp. nr. 1 (2000–2001) og Prop. 149 S (2012–2013) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overføring av eiendomsrett mot bruksrett, jf. forslag til romertallsvedtak XII. Det vises til St.prp. nr. 1 (1992–93) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overdragelse av andeler i utvinningstillatelser med SDØE-andeler, jf. forslag til romertallsvedtak XIII. Det vises til Prop. 149 S (2012–2013) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser med SDØE-andeler, jf. forslag til romertallsvedtak XIV. Det vises til St.prp. nr. 41 (2003–2004) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel i Gassled eller andre interessentskap, jf. forslag til romertallsvedtak XV. Det vises til St.prp. nr. 1 (2007–2008) for nærmere omtale av fullmakten.

I forbindelse med nysalderingen, vil det hvert år bli gitt en samlet orientering til Stortinget om bruken av fullmakt XI-XV.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Vedrørende 2016

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2016 ble post 30 Investeringer økt med 1 000 mill. kroner, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016).

Post 30 Investeringer

SDØEs andel av investeringene på sokkelen i 2017 forventes å bli 25,5 mrd. kroner. De største investeringene gjelder feltene Sverdrup, Troll og Oseberg.

Petoro AS vil gjennom budsjettarbeidet i den enkelte utvinningstillatelse forplikte SDØE for investeringer i tråd med budsjettforslaget for 2017. Ved utgangen av 2015 var kontraktsmessige forpliktelser relatert til utbygging av nye felt og anlegg totalt 35 400 mill. kroner for hele utbyggingsperioden. Forpliktelsene er basert på operatørenes innrapportering per 31. desember 2015.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Vedrørende 2016

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2016 ble post 24 Driftsresultat og post 30 Avskrivninger redusert med henholdsvis 29 600 mill. kroner og 200 mill. kroner, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016).

Post 24 Driftsresultat

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Driftsinntektene anslås til 128 100 mill. kroner, en reduksjon på 25 300 mill. kroner fra Saldert budsjett 2016. Dette skyldes hovedsakelig lavere prisforutsetninger. Anslaget for 2017 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 425 per fat.

Driftsinntektene består av inntekter fra salg av petroleumsprodukter, netto tariffinntekter knyttet til prosessering og transport av olje og gass samt andre inntekter som hovedsakelig består av inntekter fra netto overskuddsavtaler.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene anslås til 30 900 mill. kroner, en reduksjon på 1 100 mill. kroner fra Saldert budsjett 2016. Dette skyldes blant annet lavere kostnader for drift av anlegg. Høyere tariffutgifter motvirker denne effekten noe.

Driftsutgiftene omfatter kostnader knyttet til drift av anlegg, tariffutgifter, gasskjøp og gassadministrasjonsutgifter samt fjerningsutgifter. Videre omfatter posten utgifter knyttet til eventuelle redetermineringer under samordningsavtaler for petroleumsvirksomhet der staten er deltaker gjennom SDØE.

Petoro vil gjennom budsjettarbeidet i den enkelte utvinningstillatelse forplikte SDØE for driftsutgifter i tråd med budsjettforslaget for 2017. Driftsrelaterte kontraktsforpliktelser og transportforpliktelser for SDØE beløper seg til totalt henholdsvis om lag 42 900 mill. kroner og 16 400 mill. kroner ved utgangen av 2015. Driftsrelaterte kontraktsforpliktelser består av leie av rigger, forsyningsskip, produksjonsskip, helikoptre, beredskapsfartøy, baser og lignende. Beløpene representerer kanselleringskostnad per 31. desember 2015. Transportforpliktelsene representerer forpliktelser per 31. desember 2015 knyttet til gassalgsaktiviteten som hovedsakelig består av transport- og lagerforpliktelser i Storbritannia og på kontinentet. Ovennevnte forpliktelser er basert på operatørenes innrapportering per 31. desember 2015. På norsk sokkel er SDØE-andelene i anlegg og rørledninger gjennomgående høyere eller på nivå med skipningsandelen. Det er således ikke beregnet forpliktelser i disse systemene.

Underpost 24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter

Lete- og feltutviklingsutgifter anslås til 1 700 mill. kroner.

Lete- og feltutviklingsutgifter er knyttet til leting etter olje- og gassressurser, samt bearbeiding og utvikling av konsepter fra funn som er gjort til beslutning om drivverdighet. Posten omfatter utgifter til geologistudier, seismisk kartlegging, leteboring, avgrensningsboring, testing av funn, feltevaluering og konseptstudier.

Petoro vil gjennom budsjettarbeidet i den enkelte utvinningstillatelse forplikte SDØE for lete- og feltutviklingsutgifter i tråd med budsjettforslaget for 2017. Ved utgangen av 2015 var Petoro forpliktet til å delta i 12 brønner med en forventet kostnad for SDØE på 1 290 mill. kroner, hvorav 1 137 mill. kroner forventes å påløpe i 2016.

Underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger

Avskrivninger på statens kapital i petroleumsvirksomheten anslås til 25 400 mill. kroner.

Driften belastes med avskrivninger for å ta hensyn til kapitalslit og gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømseffekt, jf. motpost under kap. 5440, post 30.

SDØE-regnskapet blir avgitt både etter kontantprinsippet og etter NGAAP. I regnskapet i henhold til NGAAP bokføres avskrivninger basert på produksjonsenhetsmetoden og på linearitet. Ordinære avskrivninger på olje- og gassproduserende anlegg beregnes for hvert enkelt felt og feltdedikert transportsystem etter produksjonsenhetsmetoden. Denne metoden innebærer at investeringer avskrives i tråd med produksjonen det enkelte år. Avskrivningsnøkkelen er som følger: (Netto bokført verdi * produksjon i perioden)/gjenværende reserver. Av praktiske årsaker benyttes salgsvolumene i perioden som en erstatter for produksjonsvolumene. Dette fordi salgsvolumene er tilgjengelig tidligere enn produksjonstallene og at de to volumene over tid er like. For avskrivningsformål benyttes en andel av Oljedirektoratets forventningsbaserte reserveanslag for utbygde reserver. Disse anslagene revideres årlig. Ordinære avskrivninger for transportsystemer samt stigerørsplattformer som benyttes av flere felt, blir beregnet lineært over gjeldende konsesjonstid. Andre driftsmidler blir avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid.

Underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital

Renter av statens kapital i petroleumsvirksomheten anslås til 3 700 mill. kroner.

Driften belastes med renter av statens kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader og gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømseffekt, jf. motpost under kap. 5440, post 80.

Post 85 Renter på mellomregnskapet

På utgiftssiden oppstår det et mellomværende med staten som utgjør differansen mellom føring på kapittel/post i bevilgningsregnskapet og likviditetsbevegelser. Mellomværende omfatter differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør, arbeidskapital i avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler med mer.

Statoil ASA forestår, som en del av statens felles eierskapsstrategi, salg av statens petroleum sammen med sin egen. Inntekter fra salg av olje, våtgass og tørrgass vil etter kontantprinsippet normalt bli regnskapsført i SDØE-regnskapet samme måned som Statoil mottar oppgjør for salg. På tidspunktet for rapportering til det sentrale statsregnskapet vil det som følge av dette normalt ikke være et mellomværende på inntektssiden som inkluderes i mellomværende i kasserapporten for SDØE.

Det budsjetteres ikke med renter på mellomregnskapet. Denne beregnes ved årets slutt og regnskapsføres i statsregnskapet.

Statoil ASA

Staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil ASA. Selskapet betaler hvert kvartal et kontantutbytte til sine aksjeeiere. Statens utbytte inngår i inntektene fra petroleumsvirksomheten til Statens pensjonsfond utland.

Styret i Statoil vedtar utbytte for første, andre og tredje kvartal basert på fullmakt fra generalforsamlingen. Utbytte for fjerde kvartal (og samlet årlig) vedtas av generalforsamlingen basert på styrets anbefaling. Utbetalingen av utbytte skjer om lag fire måneder etter at utbytte annonseres i forbindelse med framleggelsen av selskapets kvartalsresultater. Dette innebærer at utbytte for tredje og fjerde kvartal 2016 og første og andre kvartal 2017 utbetales i 2017.

Styret i Statoil har etter generalforsamlingsvedtak 11. mai 2016 innført et utbytteaksjeprogram som løper fra og med fjerde kvartal 2015 til og med tredje kvartal 2016. Videreføring av programmet må vedtas på Statoils generalforsamling i 2017. Utbytteaksjeprogrammet gir aksjeeierne i Statoil et valg mellom å motta utbytte helt eller delvis i form av kontanter eller nyutstedte aksjer i selskapet til rabattert pris. Staten deltar i programmet på den forutsetningen at eierandelen holdes konstant på 67 prosent gjennom hele programmets varighet. Dette skjer ved at staten tegner seg for det antall aksjer som øvrige aksjonærer har valgt i sum. Staten vil motta utbyttet fra Statoil i form av kontanter og nyutstedte aksjer gjennom hele programmets varighet. Dette innebærer at statens kontantutbytte vil bli redusert i perioden utbytteaksjeprogrammet pågår. Antall aksjer staten innehar i Statoil vil øke selv om eierandelen holdes konstant. Det vises for øvrig til Prop. 84 S (2015–2016) om Deltakelse i utbytteaksjeprogram og kapitalforhøyelse i Statoil ASA for nærmere informasjon om programmet og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 260 S (2015–2016).

Statoil annonserer utbyttet i amerikanske dollar. Utbyttebeløpet i norske kroner fastsettes basert på gjennomsnittlig vekslingsforhold mellom amerikanske dollar og norske kroner satt av Norges Bank for perioden eierregisterdato pluss/minus tre virkedager.

Det er ikke mulig å forutse for det enkelte kvartal hvor mange av de øvrige aksjonærene som vil ta kontantutbytte og hvor mange som velger å ta aksjer gjennom aksjeutbytteprogrammet i Statoil. Andelen aksjer og kontantutbytte vil variere mellom kvartalene avhengig av øvrige aksjonærers valg. Statens aksjeinnehav i Statoil øker som følge av deltakelsen i programmet, dette øker statens utbytte fra selskapet. I tillegg vil utbetalt kontantutbytte i USD variere med valutakurs på utbetalingstidspunktet. Dermed er det på forhånd vanskelig å anslå budsjettmessige konsekvenser av utbytteaksjeprogrammet i Statoil for staten i 2017 både når det gjelder kontantutbytte og utbytteaksjeandelen. Olje- og energidepartementet vil orientere Stortinget om utviklingen i programmet og innarbeide budsjettmessige konsekvensene for staten i de ordinære budsjettprosessene. Regnskapet vil avvike fra budsjettmessige størrelser og være basert på faktiske utbetalinger og tildeling av aksjer under utbytteaksjeprogrammet.

Kap. 1811 Statoil ASA

Post 96 Aksjer

Den delen av utbyttet som blir benyttet til å utstede nye aksjer for staten foreslås inntektsført under kap. 4811 Statoil ASA, post 96 Utbytteaksjer og utgiftsført under denne posten. Dermed vil statens andel av utbyttet som benyttes til å utstede nye aksjer, bli synliggjort og inntektsført som utbytte og samtidig utgiftsført som aksjekjøp i statsregnskapet slik at aksjekapitalen i Statoil ASA økes tilsvarende i statens kapitalregnskap, bokført verdi.

For budsjettformål legges det til grunn samme fordeling mellom kontantutbytte og utbytteaksjer som for fjerde kvartal 2015 for alle kvartaler som utbetales i 2017. Det budsjetteres dermed samlet med utbytteaksjer på totalt 6 407 mill. kroner i 2017.

Kap. 4811 Statoil ASA

Post 96 Utbytteaksjer

Den delen av utbytte som blir benyttet til å utstede nye aksjer for staten forslås inntektsført under denne posten og utgiftsført under kap. 1811 Statoil ASA, post 96 Aksjer. Dermed vil statens andel av utbyttet som benyttes til å utstede nye aksjer, bli synliggjort og inntektsført som utbytte og samtidig utgiftsført som aksjekjøp i statsregnskapet slik at aksjekapitalen i Statoil ASA økes tilsvarende i statens kapitalregnskap, bokført verdi.

For budsjettformål legges det til grunn samme fordeling mellom kontantutbytte og utbytteaksjer som i fjerde kvartal 2015 for alle kvartaler som utbetales i 2017. Det budsjetteres dermed samlet med utbytteaksjer på totalt 6 407 mill. kroner i 2017.

Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

Post 85 Utbytte

Den delen av utbytte som blir utbetalt i kontanter vil på vanlig måte budsjetteres og regnskapsføres i norske kroner under denne posten. Statoil har utbetalt et utbytte på 0,2201 USD/1,8109 kroner per aksje for fjerde kvartal 2015, 0,2201 USD/1,8255 kroner per aksje for første kvartal 2016 og vedtatt et utbytte på 0,2201 USD per aksje for andre kvartal 2016.

For budsjettformål legges det til grunn et kontantutbytte tilsvarende utbetalingen for fjerde kvartal 2015 for alle kvartalene som utbetales i 2017. Det budsjetteres dermed med et samlet kontantutbytte på 9 068 mill. kroner i 2017.

Programkategori 18.20 Energi- og vannressurssektoren

Utviklingstrekk

Regjeringen har i Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – energipolitikken mot 2030 (energimeldingen) trukket opp retningen for en helhetlig energipolitikk der energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling ses i sammenheng. Energimeldingen gir en bred gjennomgang av utviklingstrekk, status og perspektiver for den innenlandske energiforsyningen i Norge.

Energipolitikken må ses i et langsiktig perspektiv. En stor del av produksjonsanleggene og infrastrukturen som bygges nå vil være i drift i 2050. Bygg og anlegg som skal forsynes med energi har også lang levetid.

Energisystemet er en sentral del av norsk økonomi. Nesten alle viktige samfunnsfunksjoner er avhengige av en sikker energiforsyning. Knapphet og avbrudd i tilgangen på energi kan være alvorlig og kostbart. Energi, og spesielt elektrisitet, benyttes til stadig flere oppgaver. Samfunnets toleranse for avbrudd i kraftforsyningen blir mindre med den økende avhengigheten.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Den store regulerbare vannkraften vil fortsatt være ryggraden i energisystemet vårt, men supplert med andre typer produksjon. Det store innslaget av fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser fra energisektoren, og utgangspunktet vårt er annerledes enn i land hvor det arbeides for å erstatte kull- og kjernekraft med fornybar energi. Tilgangen på relativt billig vannkraft har formet energibruken vår, og Norge er mer elektrifisert enn de fleste andre land. Norge har en stor kraftintensiv industri, og elektrisitet blir i mye større grad enn i andre land benyttet til oppvarming.

Energimarkedene og energipolitikken i landene omkring oss har endret seg betydelig og utvikler seg stadig. Særlig har utviklingen av energipolitikken i EU og arbeidet med EUs energiunion økende betydning for energisektoren i Norge. EU har som mål å få på plass et integrert europeisk energimarked, og et omfattende regelverk er under utvikling. I tillegg er det vedtatt en rekke direktiver knyttet til energibruk. Flere sentrale energirettsakter innenfor energiforsyningssikkerhet, fornybar energi og energieffektivisering er nå under revisjon. Nytt EU-regelverk vurderes fortløpende og vil bli tatt inn i norske lover og forskrifter, dersom det anses EØS-relevant og akseptabelt.

Vi er vitne til en rask teknologiutvikling på energiområdet. Fallende kostnader for klimavennlige energiteknologier, og økt bruk av IKT, vil over tid endre energimarkedene. Norge har et godt utgangspunkt i møte med utfordringene og mulighetene.

Driftssikkerheten i kraftnettet i Norge er god og har hatt en positiv utvikling over flere år. Større innfasing av uregulerbar fornybar energi, både i Norge og i nabolandene våre, stiller økte krav til kraftsystemet. Et godt fungerende kraftmarked er avgjørende for forsyningssikkerheten for strøm. Samtidig må aktører som er helt avhengig av en uavbrutt strømforsyning selv ta ansvar for tilstrekkelig egenberedskap.

Vi er inne i en periode med betydelige investeringer i det norske transmisjonsnettet. Statnett planlegger nettinvesteringer i størrelsesorden 50–70 mrd. kroner i perioden fram mot 2025. Det er behov for å gjennomføre tiltak for å bedre forsyningssikkerheten i enkelte deler av landet, og for å tilrettelegge for nytt forbruk, ny fornybar kraftproduksjon og økt kraftutveksling med utlandet. I tillegg er store deler av nettet gammelt, og flere anlegg nærmer seg slutten av teknisk levetid. Også på lavere nettnivåer står vi overfor et betydelig investeringsbehov. Nye teknologiske løsninger og bruk av smarte styringssystemer skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten i årene fremover.

Investeringene i strømnettet finansieres i hovedsak gjennom nettariffene. Tariffene utformes med sikte på samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse. Det høye investeringsnivået aktualiserer oppmerksomhet om kostnadseffektivitet i nettsektoren. Stortinget vedtok våren 2016 å endre energiloven slik at det stilles krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettforetak innen 1. januar 2021.

Strømforbindelser til utlandet knytter oss nærmere til det europeiske kraftmarkedet, bidrar til en bedre samlet utnyttelse av kraftressursene og gir norske aktører adgang til et større marked. Det står sentralt i vurderingene av utenlandsforbindelser at de skal etableres i den grad de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Norge har i dag utenlandsforbindelser til Sverige, Danmark, Nederland, Finland og Russland. To nye utenlandsforbindelser, én til Tyskland og én til Storbritannia, skal etter planen ferdigstilles i 2019 og 2021.

Våren 2016 la regjeringen frem et forslag om å endre energiloven slik at også andre aktører enn Statnett kan få konsesjon til å eie og drive utenlandsforbindelser. Konkurranse mellom prosjektutviklere vil kunne fremme nye handelsløsninger og teknologiske valg, samtidig som det kan bidra til en mer kostnadseffektiv utbygging av utenlandsforbindelser. Konsesjonsbehandlingen gir myndighetene god kontroll over hvilke prosjekter som gis konsesjon.

Regjeringen vil legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi. I energimeldingen ble det lagt fram forslag for å gjøre konsesjonsbehandlingen mer effektiv. Samlet plan for vassdrag er avviklet som forvaltningsverktøy og regjeringen vil innføre en langsiktig nasjonal ramme for vindkraft på land. En nasjonal ramme skal bidra til at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt og dempe konflikter.

Norge er gjennom EUs fornybardirektiv forpliktet til en fornybarandel på 67,5 prosent innen 2020. Fornybarandelen bestemmes blant annet av energibruken, som igjen i stor grad påvirkes av temperaturen. I 2014 var fornybarandelen 69 prosent. Prisutvikling, kostnader, teknologiutvikling, ny kunnskap og vektlegging av forsyningssikkerhet, miljø og klima vil påvirke i hvilken grad energiressursene våre blir bygget ut. Utviklingen i energiforbruket påvirkes av langsiktige utviklingstrekk i samfunnet som befolkningsvekst, bosettingsmønster, økonomisk vekst, energi effektivisering og endringer i næringsstruktur. I tillegg vil skatter, avgifter og direkte reguleringer på energi-, miljø- og klimaområdet påvirke hvordan vi bruker energi.

Enova skal bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp. Regjeringen legger opp til fortsatt styrket innsats gjennom Enova. Olje- og energidepartementet vil inngå en ny styringsavtale med Enova for årene 2017 til 2020. Det legges til grunn at Enova skal ha en langsiktig og forutsigbar finansiering.

Norge har store vannressurser og viktig vassdragsnatur. Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene. Regionale vannforvaltningsplaner etter vannforskriften for perioden 2016–2021 ble godkjent av Klima- og miljødepartementet i juli 2016. I planene er det satt miljømål for alle vannforekomster, også de som er påvirket av vannkraft. Godkjenningen har medført endringer sammenliknet med de regionale prioriteringene for å sikre balansen mellom miljø og kraftproduksjon i tråd med nasjonale føringer. I forbindelse med behandlingen etter sektorlovverket vil det bli gjort grundigere kost-nytte vurderinger som vil avgjøre om konkrete miljøtiltak skal pålegges. I de nærmeste årene vil det bli behandlet flere saker om revisjon av vilkår i eldre vassdragsreguleringskonsesjoner.

Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Norge har de senere årene opplevd flere flomhendelser med betydelige skader. Oppmerksomheten om farer ved skred har også økt. Farekartlegging har avdekket flere fareområder og økt bevisstheten i samfunnet omkring risiko. Befolkningsvekst og økonomisk vekst bidrar til at skadepotensialet er voksende. Klimaendringer vil forsterke dette.

NVE skal bistå kommunene innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking, varsling og beredskap. NVE må prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.

Hovedmål på energi- og vannressursområdet

De overordnede målene på energi- og vannressursområdet er å:

• legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning

• bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene

• bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

Viktige roller og oppgaver i dette arbeidet er tildelt Norges vassdrags- og energidirektorat og statsforetakene Statnett og Enova.

Norges vassdrags- og energidirektorat har ansvar for å forvalte landets energi- og vannressurser og bistår kommunene og samfunnet for øvrig med å forebygge mot flom- og skredfare.

Statnett SF er det systemansvarlige nettselskapet i Norge og har ansvar for en samfunnsmessig rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft.

Enova SF skal bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet vil fortsette arbeidet for et effektivt og velfungerende kraftmarked.

Konsesjons- og klagebehandling av produksjons- og nettanlegg vil være en viktig oppgave også i 2017. Samordnet og god framdrift i konsesjonsbehandlingen av anlegg for overføring og produksjon av energi skal legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi. Konsesjonsbehandlingen skal vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjennom gode avveininger mellom kostnadseffektivitet, forsyningssikkerhet og miljø.

Departementet vil følge opp forslag i energimeldingen som gjelder forbedringer og forenklinger i konsesjonsbehandlingen. Dette gjelder blant annet arbeidet med en langsiktig nasjonal ramme for vindkraft.

Departementet vil også behandle klager på enkeltvedtak fattet av NVE i medhold av energiloven, blant annet klager på nettselskapenes inntektsrammer, tariffer og forhold som gjelder måling og avregning.

Energi- og vassdragslovgivningen utgjør det sentrale regulatoriske rammeverket for kraftbransjen og energiforsyningen. Det er behov for lovtekniske og språklige oppdateringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven. Departementet vil arbeide med sikte på å legge fram nødvendige lovendringsforslag.

EU-kommisjonen har varslet en rekke forslag til rettsakter og politisk rammeverk på energiområdet mot slutten av 2016. Departementet vil også i 2017 vurdere nytt regelverk i EU, gi innspill til relevante forslag og bidra til en effektiv gjennomføring i EØS-avtalen av relevante rettsakter. Departementet vil arbeide videre for at den tredje energimarkedspakken kan gjennomføres i norsk rett, og vil følge opp relevante direktiver EU har vedtatt for energibruk og energieffektivisering.

Departementet vil følge opp forvaltningen av elsertifikatsystemet i god kontakt med Miljö- och energidepartementet i Sverige. I 2017 vil departementet fortsette arbeidet med den andre kontrollstasjonen for elsertifikatsystemet. Kontrollstasjonen innebærer gjennomføring av felles utredninger og drøftinger mellom partene om blant annet behov for endringer eller justeringer av regelverket for elsertifikater. Departementet sikter på at den andre kontrollstasjonen gjennomføres slik at eventuelle lovendringer kan tre i kraft 1. januar 2018.

Det er prioriterte oppgaver for departementet å legge til rette for at beredskapen i kraftforsyningen er god og at samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko bedres. NVE er delegert viktige beredskapsoppgaver.

Departementet vil bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene. Det innebærer både å ivareta miljøhensyn ved ny utbygging og å legge til rette for miljøforbedring i allerede regulerte vassdrag. Departementet vil prioritere opp arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår i 2017.

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har Menon Economics, i samarbeid med Agenda Kaupang, Thema Consulting Group og A2, evaluert NVEs måloppnåelse og effektivitet. Evalueringsrapporten, som ble ferdigstilt våren 2016, konkluderer med at NVE i stor grad oppnår målene departementet setter, og for det meste løser oppgavene effektivt. Rapporten anbefaler flere tiltak som kan forbedre NVEs måloppnåelse og effektivitet ytterligere. De anbefalte tiltakene er blant annet å trekke en klarere grenselinje mot kommunene på flom- og skredområdet, redusere omfanget av betalte oppdrag fra aktører som NVE forvalter til et minimum samt styrke IKT-området og innkjøpsfunksjonen i NVE. Når det gjelder evalueringsrapportens anbefalinger knyttet til NVE Anlegg vises det til omtale under kap. 2490. Departementet vil i dialog med NVE avklare videre oppfølging av evalueringsrapportens funn og anbefalinger. Evalueringsrapporten er lagt ut på departementets hjemmeside.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak 455, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Representantforslag 21 S (2014–2015) fra stortingsrepresentant Marit Arnstad om bedre energimerking av bygg, jf. Dokument 8:21 S (2014–2015) og Innst. 192 S (2014–2015).

Regjeringen arbeider med utforming av et forslag til forbud mot fyring med fossil olje i boliger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Regjeringen vurderer om forslaget til forbud også bør omfatte spisslast i alle bygg. Regjeringen ønsker å se anmodningsvedtaket om virkemidler for å fase ut bruken av fossil olje i fjernvarme i sammenheng med anmodningsvedtakene knyttet til forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming i bygninger. Stortinget ble informert om dette i Meld. St. 25 (2015–2016), jf. kap 15.7 Fjernvarme. Regjeringen vil komme tilbake i budsjettet for 2018 med en orientering om hvordan vedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 50, 1. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med energimeldingen legge frem en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi, og ser på mulighetene for norsk leverandørindustris utvikling innenfor fornybar energiproduksjon.»

Dokumentet som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om satsing på flytende vindkraft i Norge, jf. Dokument 8:118 S (2014–2015) og Innst. 70 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket ble fulgt opp i Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030, jf. kap. 15.3.4 En strategi for havbasert fornybar energi.

Vedtak nr. 56, 1. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utvikling av ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av ny avtale og mandat for Enova.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentantene Else-May Botten, Eirik Sivertsen, Eirin Sund, Magne Rommetveit og Terje Aasland om bruk av nullutslippsteknologi i fergetransporten og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, jf. Dokument 8:126 S (2015–2015) og Innst. 78 S (2015–2016).

Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Regjeringen vil legge fram en omtale av den nye avtalen i statsbudsjettet for 2018.

Vedtak nr. 69, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen forberede opprettelse av Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi, herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring, transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport og lagring av CO₂, energieffektive industriprosesser, og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning over tid. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering, budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investeringer i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike investeringer bør begrenses til Norge eller ha globalt mandat, og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2016. Det tas sikte på at fondet over tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016).

Regjeringen la i Prop. 122 S (2015–2016) frem enkelte overordnede avklaringer for arbeidet med «Fornybar AS» og varslet at regjeringen ville komme tilbake med et konkret forslag til investeringsmandat, organisering og budsjettering av «Fornybar AS» i statsbudsjettet for 2017, jf. egen omtale og forslag under kap. 1825, post 95 og post 96 i denne proposisjonen.

Vedtak nr. 81, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen opplyse om ordningen med rettighetsbasert tilskudd/ skattefradrag for ENØK-tiltak og gi en status i revidert nasjonalbudsjett 2016 for hvilke tiltak som er/blir iverksatt for å få utnyttet rammen til denne ordningen.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst. 2 S (2015–2016).

Regjeringen la i Meld. St. 2 (2015–2016) Revidert nasjonalbudsjett 2016 fram en status for Enovas ordning for ENØK-tiltak i private husholdninger (Enovatilskuddet) og hvilke tiltak som har blitt iverksatt for å få utnyttet rammen i ordningen, jf. kap. 4.4 Status for støtte til ENØK-tiltak i private husholdninger.

Vedtak nr. 82, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ny avtale og mandat for Enova rettighetsfeste støtten til offentlig tilgjengelig ladeinfrastrukur for elbil frem til 2020. Støtten vil ikke gjelde for privatpersoner. Enovas program for utrulling av hurtigladere i transportkorridorene mellom byene videreføres etter dagens prinsipper.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst. 2 S (2015–2016).

Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Regjeringen vil legge fram en omtale av den nye avtalen i statsbudsjettet for 2018.

Vedtak nr. 83, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst. 2 S (2015–2016).

Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Regjeringen vil legge fram en omtale av den nye avtalen i statsbudsjettet for 2018.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 85, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og sende på høring endringer i regelverket slik at hele produksjonen av strøm fra solceller i plusshus, ikke bare overskuddet man sender ut i strømnettet, inkluderes i ordningen med grønne sertifikater.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst. 2 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fastsatt regler for plusskundeordningen i forskrift om måling og avregning og kontrollforskriften. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2017.

Vedtak nr. 404, 18. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om varig flomvern i Opovassdraget i løpet av 2016, hvor alle aktuelle tiltak, inkludert konsesjonsbehandling av nedre del av vassdraget, vurderes.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Prop. 1 S (2015–2016), Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 9 S (2015–2016).

Regjeringen vil i tråd med anmodningsvedtaket legge fram en sak for Stortinget i løpet av høsten 2016.

Vedtak nr. 686, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf. Dokument 8:50 S (2015–2016), Innst. 275 S (2015–2016).

Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Regjeringen vil legge fram en omtale av den nye avtalen i statsbudsjettet for 2018.

Vedtak nr. 687, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf. Dokument 8:50 S (2015–2016), Innst. 275 S (2015–2016).

Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Regjeringen vil legge fram en omtale av den nye avtalen i statsbudsjettet for 2018.

Vedtak nr. 869,13. juni 2016

Stortinget ber regjeringen senest i 2017 sørge for en støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.

Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Regjeringen vil legge fram en omtale av den nye avtalen i statsbudsjettet for 2018.

Vedtak nr. 870,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenlignet med dagens nivå.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030:

Regjeringen vil komme tilbake med en oppfølging i statsbudsjettet for 2018.

Vedtak nr. 872,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i ny avtale og mandat for Enova sikre støtte til etablering av et nettverk av hydrogenstasjoner i de største byene og korridorene mellom, og sørge for at de første stasjonene etableres i 2017.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–016) Kraft til endring og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.

Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Regjeringen vil legge fram en omtale av den nye avtalen i statsbudsjettet for 2018.

Vedtak nr. 877,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen gjennom Enova utrede ulike modeller for å støtte infrastruktur og utrullingsprosjekter for biogassforsyning og -kjøretøy.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.

Olje- og energidepartementet vil følge opp vedtaket i oppdragsbrevet til Enova for 2017.

Vedtak nr. 883,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enova har mulighet til å støtte realisering av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi innen alle de største norske industrigrenene, herunder nye produksjonsprosesser, hydrogen og biokarbon som reduksjonsmiddel, og skifte fra fossilt til fornybart råstoff i industrien.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.

Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova, som vil gjelde fra 2017 til 2020. Regjeringen vil legge fram en omtale av den nye avtalen i statsbudsjettet for 2018.

Vedtak nr. 885,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak til Stortinget innen våren 2017, hvor det gis en grundig gjennomgang av pågående prosesser og regelverksutvikling under EUs energiunion, og med orientering om hvilke grep som tas for å sikre norske energiinteresser. Stortinget ber videre regjeringen redegjøre for konsekvensene av energiunionen samlet sett for Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.

Olje- og energidepartementet følger EUs arbeid med en energiunion, både i den tidlige regelverksutviklingen i EU og i forbindelse med EØS-prosesser etter at rettsakter er vedtatt i EU. Det forventes Europakommisjonen fremmer nye forslag på energiområdet høsten 2016. Olje- og energidepartement tar sikte på å fremme en sak om arbeidet med energiunionen våren 2017.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2015

Departementet arbeidet i 2015 med Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – energipolitikken mot 2030, som ble lagt fram i april 2016.

Departementet bidro i 2015 til effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene, et effektivt og velfungerende kraftmarked, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene samt bedring av samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko. Arbeidet skjedde i et nært samarbeid med NVE, samt statsforetakene Enova og Statnett.

Leveringskvaliteten på strøm i Norge er god, og leveringspåliteligheten i 2015 var på 99,98 prosent. I gjennomsnitt opplevde en strømkunde 1,9 kortvarige og 2,1 langvarige strømbrudd i 2015.

Tydelige krav til beredskapsarbeid, og utstrakt tilsyns- og informasjonsvirksomhet fra NVE bidrar kontinuerlig til å sette fokus på beredskap i selskapene.

Flere ekstremvær, som «Nina» og «Ole» våren 2015, satte beredskapsapparatene på prøve. Erfaringen fra slike hendelser er at nettselskapenes beredskap og gjenoppretting i hovedsak fungerte godt, og at selskapene er godt forberedt.

Departementet har i 2015 behandlet i alt 31 klagesaker knyttet til nettselskapenes inntektsrammer, leveringskvalitet, rapporteringsplikt, tariffer og anleggsbidrag.

Departementet har forvaltet statens eierskap i Statnett SF. Statnett er som systemansvarlig for den norske kraftforsyningen et viktig sektorpolitisk foretak med ansvar for kritisk infrastruktur. Som eier holdt departementet seg orientert om blant annet foretakets investeringsportefølje, økonomi og drift.

Departementet har forvaltet statens eierskap til Enova SF. I 2015 ble det bestemt at Enova skulle overta Transnovas satsing på miljøvennlig transport og at det skulle innføres en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak i husholdningene. Departementet inngikk en tilleggsavtale med Enova om forvaltningen av midlene i Energifondet som inkluderte oppgaver knyttet til satsingen på miljøvennlig transport og en rettighetsbasert enøk-ordning. Fra 2016 kan huseierne velge å få støtten til enøk-tiltak som skattefradrag.

Departementet har i 2015 fulgt og analysert utviklingen i de nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedene.

Departementet har lagt vekt på EØS-samarbeidet. Gjennom deltakelse i Grensehandelskomiteen, har departementet bidratt i utviklingen av nettkoder og bindende retningslinjer om det indre kraftmarkedet, nettilknytning og driften av kraftsystemet. Departementet deltok i de regionale gruppene som er etablert under infrastrukturforordningen. Departementet har også gitt innspill på EU-kommisjonens meddelelse om nytt markedsdesign, sluttbrukermarked og forsyningssikkerhet (sommerpakken).

Departementet arbeidet med nødvendige tilpasninger og forberedelse til innlemmelse av bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Departementet har gitt innspill til EU-kommisjonens evaluering av bygningsenergidirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og arbeidet med økodesigndirektivet.

I 2015 arbeidet departementet videre med gjennomføring av tredje energimarkedspakke. Fra EFTA-siden ble det arbeidet med innlemmelse i EØS-avtalen, herunder formen på EFTA-landenes tilknytning til de nye EU-institusjonene på energiområdet. Et tilleggsforslag til endringer i energiloven i forbindelse med tredje energimarkedspakke om alternative mekanismer for overføring av sentralnettsanlegg til Statnett var på høring 2015.

Departementet har fulgt med på og analysert utviklingen i elsertifikatmarkedet. Departementet har avsluttet den første kontrollstasjonen for elsertifikatordningen. Stortinget vedtok endringer i lov om elsertifikater, jf. Prop. 97 L (2014–2015), og endringer av avtalen om et felles marked for elsertifikater, jf. Prop. 98 S (2014–2015). Lovendringene og tilhørende forskriftsendringer trådte i kraft 1. januar 2016.

Oppdrag under den andre kontrollstasjonen for elsertifikatordningen ble sendt til NVE høsten 2015. Det legges opp til at eventuelle lovendringer som følge av den andre kontrollstasjonen skal kunne tre i kraft fra 1. januar 2018.

I desember 2015 la departementet frem Prop. 35 L (2015–2016) for Stortinget. I proposisjonen foreslås flere endringer i energiloven, blant annet krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet og en hjemmel til å peke ut koordinerende operatører i distribusjonssystemet. Det ble også foreslått en ny definisjon av transmisjonsnettet for å legge til rette for gjennomføring av tredje energimarkedspakke i Norge.

Departementet prioriterte i 2015 arbeidet med konsesjons- og klagebehandling av produksjonsanlegg og nettforsterkninger høyt.

Departementet stadfestet åtte konsesjoner og sju avslag til vindkraftverk gitt av NVE. Konsesjonene vil totalt kunne gi en produksjon i overkant av 2 TWh/år. Departementet behandlet fjorten klagesaker om kraftledninger.

Regjeringen ga ved kongelig resolusjon konsesjon til femten nye vannkraftprosjekter og O/U-prosjekter med en mulig produksjon på i underkant av 0,8 TWh/år, og avslag i en reguleringssak. En revisjonssak ble avgjort i 2015, tre konsesjoner ble fornyet og ett manøvreringsreglement ble endret. I tillegg fattet departementet endelig vedtak i 51 saker om små vannkraftverk. Det ble gitt konsesjon i 25 saker som ved utbygging vil kunne gi en produksjon på i underkant av 0,3 TWh/år.

Departementet fulgte i 2015 opp NVEs arbeid med forvaltningsplanene etter vannforskriften for å sikre at det settes realistiske miljømål for vannforekomster med kraftproduksjon. Departementet arbeidet også med å gjennomgå naturskadelovens kapittel 3 med sikte på å tydeliggjøre ansvaret for sikring mot naturskader. Det gjenstår fortsatt en del arbeid før det kan fremmes forslag til lovendringer.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene og er nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitetssektoren. NVE har ansvar for å forvalte Norges vannressurser, og ivaretar statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredskader. NVE er engasjert i forskning og utvikling (FoU), internasjonalt utviklingssamarbeid og er nasjonal faginstitusjon for hydrologi.

NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. NVE hadde en bemanning tilsvarende om lag 576 årsverk i 2015.

Mål

NVE skal i 2017 bidra til å nå fire hovedmål inkludert et antall nærmere spesifiserte delmål.

Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

NVE skal:

• ha god oversikt over hydrologi og vannressurser i Norge, og gjøre hydrologiske data og analyser lett tilgjengelig

• ha god kunnskap om konsekvensene for vannressurser og miljø av inngrep, andre fysiske påvirkninger og klimaendringer

• avveie miljø- og brukerinteresser når nye tiltak og endringer i eksisterende tiltak behandles

• påse at miljøkrav og sikkerhetskrav til nye og bestående vassdragsanlegg følges

• bidra til en god forvaltning av vassdragsvernet

• bidra til gjennomføring av vannforskriften med særlig hensyn til vannkraftproduksjon og en sikker energiforsyning

• bidra til å bevare og formidle norsk vannkrafthistorie

Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi

NVE skal:

• ha god kunnskap om utviklingen i kostnader, ressursgrunnlag og miljøeffekter for aktuelle energiteknologier

• ha god kunnskap om kostnader, klimaeffekter, kraftforbruk, produksjon og forsyningssikkerhet i kraftsystemet

• ha god innsikt i utviklingen av energibruk for ulike energibærere og hvilke faktorer som påvirker denne

• ha god oversikt over utviklingstrekkene i det europeiske energisystemet, politikk- og regelverksutviklingen i EU og hvordan dette påvirker Norge

• bidra til en god og samfunnsøkonomisk riktig ressursutnyttelse gjennom effektiv konsesjonsbehandling av anlegg for produksjon og overføring av energi

• påse at vilkår i tillatelser til utbygging og drift av anlegg for produksjon og overføring av energi følges

• bidra til et effektivt kraftmarked gjennom regulering og tilsyn

• bidra til effektiv drift, utnyttelse og utvikling av kraftnettet og produksjonsressurser gjennom regulering og tilsyn

• bidra til utvikling av det nordiske og det europeiske regulatorsamarbeidet

Fremme en sikker kraftforsyning

NVE skal:

• overvåke og analysere utviklingen i kraft- og effektbalansene på kort og lang sikt

• ha god oversikt over kraftsituasjonen i ulike regioner, og være forberedt på mulige knapphetssituasjoner og andre anstrengte kraftsituasjoner

• påse at beredskapen i energiforsyningen er god og i tråd med gjeldende krav

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE skal:

• øke kunnskapen i samfunnet om flom- og skredfare

• bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging

• redusere risikoen for flom- og skredskader ved å bidra til fysiske sikringstiltak

• redusere konsekvensene av flom- og skredhendelser gjennom overvåking, varsling, og rådgivning

• fremme godt samarbeid og god koordinering mellom aktørene

Resultatrapport 2015

NVE skal sikre en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

NVE har etter departementets vurdering lagt til rette for en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene i 2015.

NVE har i 2015 arbeidet med å oppdatere kunnskapen om fremtidige virkninger av klimaendringene på hydrologi og kryosfære (snø, bre, is). Norsk Klimaservicesenter, som er et samarbeid mellom NVE, Meteorologisk institutt og Uni Research, ga i 2015 ut rapporten «Klima i Norge 2100». Rapporten legger et faglig grunnlag for klimatilpasning i alle sektorer i Norge.

I konsesjonsbehandlingen av tiltak i vassdrag har påvirkninger på miljø- og brukerinteresser blitt utredet og helhetlig avveid. NVE har også lagt vekt på hensynet til vassdragsmiljø ved planlegging og gjennomføring av sikringstiltak mot flom og skred. Ved vurdering av tiltak i vernede vassdrag legges det stor vekt på verneverdiene. Ved høring av kommunale arealplaner vurderer NVE om planene er i konflikt med vassdragsvernet.

NVE har i 2015 prioritert miljøtilsyn med vassdragsanlegg under bygging. På grunn av stort omfang av nye anlegg har det vært nødvendig å prioritere ned tilsynet med anlegg under drift. NVE har fattet 210 vedtak om godkjenning av detaljplaner for miljø og landskap for vannkraftanlegg, settefiskanlegg, vannverk og andre tiltak. NVE har gjennomført stedlige inspeksjoner av 201 vassdragsanlegg, samt revisjoner på internkontrollsystem og tilsyn uten inspeksjon på flere anlegg. Tilsyn i 2015 har avdekket at nye vassdragsanlegg i hovedsak er bygd i henhold til kravene.

NVE godkjenner vassdragsteknisk ansvarlige, fagansvarlige, flomberegninger og planer for nybygging og ombygging av dammer, vannveier og kraftverk. Dammer og vannveier skal klassifiseres i en av fem konsekvensklasser slik at det settes riktige sikkerhetskrav til planlegging, bygging og drift av anleggene. Mange dammer mangler gyldig vedtak om riktig konsekvensklasse, og NVE vil følge opp det videre. NVE har forenklet saksbehandlingen knyttet til anlegg i de laveste konsekvensklassene, for å kunne legge mer vekt på de anleggene som har høyest bruddkonsekvenser. Det er gjennomført en rekke revisjoner og inspeksjoner på anlegg. I følge NVE er damsikkerheten i Norge samlet sett god.

NVE har i 2015 gitt innspill til de regionale forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene etter vannforskriften med vekt på å sikre at nasjonale føringer legges til grunn. NVE har blant annet bidratt med krafttapsberegninger i arbeidet med vannforvaltningsplanene.

NVE overvåker vannressursene i Norge ved hjelp av i overkant av 600 hydrologiske målestasjoner, i tillegg til målinger av grunnvannstand, vanntemperaturer, bre, snø, is og sedimenttransport på utvalgte steder. De hydrologiske dataene får stadig bedre kvalitet og har blitt gjort fortløpende tilgjengelig for allmennheten på nett. I 2015 er det etablert fem nye målestasjoner for grunnvann for å støtte jordskredvarslingen. NVE og Statens vegvesen har også finansiert ti nye værstasjoner til skredvarslingen.

Gjennom tilskudd til Norsk Skogmuseum, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum og Telemarkskanalen har NVE bidratt til bevaring og formidling av norsk vassdrags- og vannkrafthistorie.

Det ble gitt 1 mill. kroner i tilskudd til kartlegging av biologisk mangfold og 0,4 mill. kroner til Artsdatabanken. Artsdatabanken lanserte i 2015 Naturtyper i Norge og Norsk rødliste for arter 2015. Naturtyper i Norge er et type- og beskrivelsessystem for variasjoner i naturmiljøet. Finansieringen av Artsdatabanken overføres til Kunnskapsdepartementets budsjett (kap. 280) fra og med budsjettet for 2017. I Biologisk mangfold-prosjektet ble tredje periode avsluttet. I 2015 ble det arbeidet med metodikk for naturtypekartlegging og formidling av resultater fra Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Resultater fra kartleggingen vil bli lansert høsten 2016.

NVE skal sikre en effektiv og kunnskapsbasert konsesjonsbehandling av anlegg for produksjon og overføring av energi.

NVE har etter departementets oppfatning hatt god framdrift i konsesjonsbehandlingen i 2015 og foretatt gode avveininger mellom ulike samfunnsmessige hensyn.

I 2015 etablerte NVE en oppdatert og mer systematisk fremgangsmåte for å beregne ressurspotensialet, kostnader og nyttegevinster ved ulike teknologier. Dette gjør det enklere å sammenlikne ulike prosjekter og teknologier. NVE har også utarbeidet et nytt kostnadsgrunnlag for vannkraftanlegg.

NVE har utført modellanalyser til bruk i behandling av konsesjoner for blant annet Vestre korridor og Lyse-Stølaheia samt konseptvalgutredningen for SKL-området (Sunnhordland/Haugalandet). NVE har utarbeidet kart over regional- og sentralnettet som kan brukes i arbeidet med konsesjonssøknader og KVUer (konseptvalgutredninger).

NVE har i 2015 prioritert saker som styrker forsyningssikkerheten og legger til rette for god utnytting av de konsesjonsgitte utenlandsforbindelsene til Tyskland og Storbritannia.

I 2015 ga NVE konsesjon til bygging av 700 kilometer nett. Samtidig ble det gitt tillatelse til å sanere 498 km nett. NVE behandlet 197 småkraftsøknader. Av disse fikk 77 konsesjon, som samlet kan gi en produksjon på 754 GWh/år. Videre fattet NVE vedtak om opprustinger og sendte innstillinger til departementet på større vannkraft på til sammen 768 TWh. NVE fattet 7 vedtak om bygging og drift av vindkraftanlegg, som samlet kan gi 120 MW ny produksjon.

NVE har i 2015 økt arbeidet med revisjon av vilkår i eldre vannkraftskonsesjoner, og har sendt innstilling i tre saker til Olje- og energidepartementet.

NVE har i 2015 godkjent 47 detaljerte planer for miljø, transport og anlegg for kraftledninger, transformatorstasjoner og vindkraftanlegg. Det er gjennomført 32 stedlige inspeksjoner av konsesjonsgitte energianlegg. Omfanget av inspeksjoner er økt sammenliknet med 2013 og 2014. Samlet sett mener NVE at krav og vilkår i tilstrekkelig grad blir overholdt for nye energianlegg.

NVE skal sikre effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi

Etter departementets vurdering har NVEs arbeid i 2015 bidratt til effektive markeder og et velfungerende energisystem. NVE har videre utført et betydelig arbeid i 2015 med å utarbeide faktagrunnlaget til St. Meld. 25 (2015–2016) Kraft til endring – energipolitikken mot 2030.

NVE har videreutviklet de ukes- og kvartalsvise kraftmarkedsrapportene slik at resultatene er mer transparente og oversiktlige for brukerne.

NVE har i 2015 fulgt opp arbeidet med regionale og nasjonale kraftsystemutredninger og gjort enkelte endringer for å bedre kvaliteten på de samfunnsøkonomiske analysene.

NVE har arbeidet for å legge til rette for økt fleksibilitet både på produksjons- og forbrukssiden. I 2015 har NVE, i samarbeid med Statnett og energibransjen, gjort et omfattende arbeid for å etablere en nasjonal database for AMS-måledata (Elhub). Formålet er å best mulig kunne utnytte de mulighetene digitaliseringen av strømnettet gir brukerne, nettselskapene og andre aktører. Arbeidet fortsetter i 2016.

NVE har i samarbeid med Enova etablert en konkurranse tilknyttet AMS og nye tjenester med fokus på formidlingsløsninger og energisparing. Enova tildelte 59,7 mill. kroner til sju markedsaktører som skal demonstrere nye tjenester for 25 000 brukere med oppstart i 2016.

NVE har fulgt opp at markedsplasskonsesjonærer og avregningsansvarlig håndterer sitt ansvar i tråd med konsesjonene.

I årene fremover skal det investeres betydelig i sentral- og regionalnett. NVE har derfor prioritert å bygge opp kompetanse på kraftsystemet i ulike regioner samt å forbedre verktøy og modeller for å være bedre forberedt på kunne behandle konseptutvalgsutredninger og konsesjonssøknader.

Utviklingen av nytt regelverk i EU for et felles europeisk kraftmarked vil påvirke det norske kraftsystemet. I 2015 har NVE arbeidet for at regelverket skal legge til rette for et effektivt og framtidsrettet kraftmarked og strømnett i Norge. NVE har brukt mye ressurser på å påvirke regelverksutformingen i EU gjennom deltakelse i CEER (Council of European Energy Regulators), ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) og det nordiske regulatorsamarbeidet NordReg. Arbeidet i NordReg er også knyttet til utvikling av det nordiske markedet. NVE har videre gitt støtte til departementets arbeid i Grensehandelskomiteen og i arbeidet med å implementere regelverk i Norge.

En forutsetning for å ta vare på norske interesser er at bransjen er involvert. NVE informerer derfor aktivt om pågående regelverksutforming i EU og gjennomfører høringer. Regelverk som er gjennomført i norsk rett blir fulgt opp gjennom tilsyn.

NVE førte tilsyn med nettselskapenes leveringskvalitet og feilanalyse, bruk av anleggsbidrag, tariffering og nøytralitet, og har kontinuerlig fulgt opp Statnett SFs utøvelse av systemansvaret. I 2015 utførte NVE to runder med nøytralitetstilsyn med nettsidene til alle norske kraftleverandører med særlig oppmerksomhet på eventuell sammenblanding mellom nett- og omsetningsvirksomhet. NVE gjennomførte også kontroll med avbruddsdata og spenningskvalitet for 2015.

NVE fattet vedtak om inntektsrammer for 2014 i februar 2015. Fem nettselskap har klaget på datagrunnlaget til andre selskap.

NVE har arbeidet med å utvikle det nasjonale regelverket på kraftmarkedsområdet. NVE vedtok forskriftsendringer, som trådte i kraft 1. januar 2016, blant annet om endringer i metode for regler for å få mindre variasjoner i inntektsrammene, endring i metode for å beregne kompensasjon for inntektstap ved fusjoner (harmonieffekt) og begrenset adgang til forskuddsfakturering for kraftleverandører.

NVE gjennomførte i 2015 høringer av forskriftsendringer om inntektsrammemodellen, plusskunder, en felles regning (gjennomfakturering) og alternative metoder for tariffering av distribusjonsnettet der effekt blir lagt sterkere vekt på. Samlet sett vil forskriftsendringene bidra til et effektivt og mer kundevennlig kraftmarked.

I august 2015 sende NVE ut forslag til endringer i oppfølgingen av Statnett SFs kostnader. Formålet med forslagene er å bidra til en god forståelse av årsakene til kostnadsutviklingen over tid. NVE endret også modellene som brukes til å beregne nettselskapenes kostnadsnormer slik at disse blir mer treffsikre. Endringene er hovedsakelig knyttet til regionalnettet, men det er også gjort mindre endringer i modellen for distribusjonsnettet.

NVE gjennomførte den første formelle AMS-rapporteringen fra nettselskapene og publiserte resultatene. Rapporten gir en oversikt over framdriftsplaner, løsningsvalg, trygghetsvurderinger og gir også en oversikt over samarbeid og allianser på området.

Under økodesigndirektivet og energimerkedirektivet for energirelaterte produkter har NVE i 2015 bidratt til gjennomføring av 15 forordninger med krav til produkter i forskriftene. NVE har arbeidet med å sikre at kravene er kjent for norske aktører, og at reglene blir gjennomført på en god måte. I 2015 har NVE forberedt økt tilsyn ved å utarbeide metodikk og rutiner.

NVE har driftet og videreutviklet energimerkeordningen for bygninger. I 2015 har NVE fulgt opp tilsyn med energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg. Fra 1. juli 2016 ble forvaltningen av energimerkesystemet lagt til Enova. NVE vil fortsette å være tilsynsmyndighet.

NVE har i 2015 opparbeidet seg mer kompetanse innenfor energi- og effektbruk med særlig vekt på ny kunnskap om transportsektoren.

I 2015 har NVE prioritert intern kompetansebygging på analyse av det norske energi- og kraftsystemet og etablert en langsiktig analyse for Norden og Nordvest-Europa.

NVE har i 2015 arbeidet for å gi god informasjon til aktørene i elsertifikatmarkedet, både via NVEs nettsider, publikasjoner og seminarer. NVE har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet gjennomført den første kontrollstasjonen for elsertifikatordningen i tett samarbeid med departementet og svenske energimyndigheter. NVE har utført analyser og bidratt i Olje- og energidepartementets arbeid med endringer av lov og forskrift. I fjerde kvartal 2015 startet NVE arbeidet med et nytt oppdrag for Olje- og energidepartementet under den andre kontrollstasjonen.

NVE har i 2015 godkjent 61 nye anlegg for rett til elsertifikater. Som forberedelse til utvidelse av overgangsordningen som trådte i kraft 1. januar 2016, mottok NVE i 2015 om lag 200 nye søknader og påbegynte behandlingen av disse. NVE fører til enhver tid oversikt over anlegg som er godkjent for rett til elsertifikater.

NVE har i 2015 analysert og vurder hvordan dagens rammeverk og praksis legger til rette for god nok forsyningssikkerhet. Hovedkonklusjonen er at forsyningssikkerheten i dag er god, men NVE har foreslått noen tiltak for å sikre et oppdatert regelverk. Tiltakene vil bli gjennomført i 2016.

NVE skal påse at beredskapen i kraftforsyningen er god

Etter departementets vurdering har NVE god måloppnåelse innenfor arbeidet med å ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen.

NVE har arbeidet systematisk og kontinuerlig med å utvikle og vedlikeholde oversikten over risiko, sårbarhet og robusthet i kraftforsyningen. NVE har gjennomført tilsyn med både nettselskap, produksjonsselskap, fjernvarmeselskap og andre aktører basert på risiko og vesentlighet. Videre har NVE drevet utstrakt veiledningsvirksomhet blant annet gjennom konferanser og fagsamlinger.

NVE har som beredskapsmyndighet fulgt opp situasjoner og hendelser i kraftforsyningen i 2015. Dette har omfattet både teknisk havari og hendelser som følge av værforhold. NVE har også fulgt opp energibransjen med veiledning og øvelser, og har i samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjennomført en nasjonal cyberøvelse for ekom og kraft. NVE har også utviklet en ny øvingsveileder som inneholder flere IKT-relaterte scenarioer.

NVE har gjennomført mange tilsyn med kraftforsyningsberedskapen i sektoren. Det har vært lagt særlig vekt på IKT-sikkerhet, ROS-analyser, reparasjonsberedskap, samt sikkerhet i store driftskontrollsystemer. I tillegg har NVE fulgt opp sitt skriftlige tilsyn med reparasjonsberedskap og vedlikehold for sjøkabelanlegg som ble påbegynt sent i 2014. Videre er det også gjennomført tilsyn med bestemmelser i rasjoneringsforskriften om rasjoneringsplaner. NVEs plan for håndtering av en rasjoneringssituasjon er videreutviklet gjennom en foreløpig tiltaksplan for anstrengte kraftsituasjoner og rasjonering.

NVE har vært aktive i dialogen med bransjen om etablering av et bransjesamarbeid for å forebygge og håndtere sikkerhetstruende IKT-hendelser. Dette resulterte i at Statnett, Statkraft og Hafslund opprettet KraftCERT i 2015. KraftCERT er et kompetansemiljø som bistår medlemmene med råd og hendelseshåndtering av sikkerhetstruende IKT-hendelser.

Videre er NVE aktive innenfor NordBER (Nordisk beredskapssamarbeid). Dette er et samarbeid som fremmer deling av informasjon og erfaringer for løpende utvikling av sikkerhets- og beredskapsreguleringen, samt legger til rette for et effektivt beredskapssamarbeid i krisesituasjoner. Samarbeidet i NordBER involverer beredskapsmyndigheter og systemansvarlige i de nordiske landene, og bidrar til en felles forståelse om utfordringer og muligheter i kraftforsyningsberedskapen.

NVE skal bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE har etter departementets vurdering bidratt til å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko i 2015.

NVE har ferdigstilt faresonekart for skred i bratt terreng for åtte nye kommuner i 2015. Det er satt i gang et arbeid med kartlegging av kvikkleiresoner i utsatte bebygde områder i tre kommuner på Sørlandet. NVE har ferdigstilt tre nye flomsonekart.

Tilgang på laserdata for å lage detaljerte høydemodeller er vesentlig for all farekartlegging. NVE er derfor med i Geovekst-samarbeidet og har i 2015 deltatt i «Pilot ny nasjonal høydemodell».

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra NVE drevet kartlegging av fjellskredfare i utvalgte fylker. Resultatene fra kartleggingen vil gi grunnlag for fare og risikoklassifisering av enkeltobjekter i de kartlagte områdene. På oppdrag fra NVE har NGU også utført skredgeologisk kartlegging og kartlegging av løsmasser som underlag til farekartlegging av skred i bratt terreng og kvikkleirekartlegging.

NVE har revidert faktaark om hvordan kommunene kan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen. NVE har gitt om lag 3 900 innspill til arealplansaker. NVE har prioritert å gi innspill til kommuneplaner, store eller prinsipielle reguleringsplaner og planer der kommunene har bedt NVE om bistand. NVEs kartlegging, veiledning og formidling har bidratt til at kommunene i økende grad tar hensyn til flom- og skredfare i arealplanleggingen. NVE har i 2015 formidlet kunnskap om flom- og skredrisiko både til kommunene, utdanningsinstitusjoner og andre aktører.

NVE har i 2015 sluttført 116 sikringstiltak fordelt på 42 ordinære tiltak og 74 krise- og hastetiltak. NVE har blant annet prioritert tiltak etter flommen på Vestlandet i 2014, flomsikring av Nedre Eiker i Buskerud og sikring mot kvikkleireskred i Klæbu og Stjørdal i Sør- og Nord-Trøndelag. NVE har utført flere grunnundersøkelser i kvikkleireområder med høy risiko, for å utrede behovet for sikringstiltak.

NVE har utviklet et forbedret verktøy for nytte-kostnadsanalyse til hjelp i arbeidet med å prioritere sikringstiltak.

NVE tok fra 1. januar 2015 over ansvaret for overvåkingen av store fjellskred fra Åknes Tafjord Beredskap IKS og Nordnorsk Fjellskredovervåking IKS. Fjellskredovervåkingen i NVE har hatt god kontroll på overvåkingen av høyrisikoobjektene i Møre og Romsdal og Troms. NVE har investert i utstyr til krisesituasjoner, og det har vært god samhandling mellom beredskapsaktørene. NVE er aktivt med i arbeidet med beredskapsplanverk for store fjellskred.

NVEs varslingstjenester for jord- og snøskred og flom på www.varsom.no har gitt viktig informasjon til kommuner, myndigheter, skianlegg og allmennheten om potensielle naturfarer. NVE sendte i 2015 ut 33 flomvarsel og 26 jordskredvarsel. Varslene ble også sendt på e-post til beredskapsmyndigheter i forkant av en situasjon. NVE er i gang med å utvikle en abonnementsløsning for varsling på SMS og e-post.

Arbeid med beredskap og krisehåndtering har hatt stor oppmerksomhet i 2015. NVE har gitt lokale myndigheter og politi bistand i håndteringen av faren for fjellskred og ras i kommunene Rauma (Veslemannen) og i Kåfjord (Holmen), samt bistått berørte kommuner med råd om tiltak for å redusere flomskader under ekstremværene Petra og Synne høsten 2015. NVE bisto med viktig skredfaglig oppfølging etter snøskredulykken på Svalbard i desember 2015. Det ble etter ulykken etablert en spesialtjeneste for daglige snøskredvarsel for Longyearbyen.

NVE har hatt et tett samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket gjennom etatsprogrammet: Naturfare, infrastruktur, flom og skred (NIFS). Prosjektet ble sluttført i 2015. Prosjektet har levert over 100 fagrapporter. Resultater fra disse er innarbeidet i etatenes praksis og retningslinjer.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Vedrørende 2016

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2016 ble post 21 Spesielle driftsutgifter redusert med 1,5 mill. kroner, mens post 22 Flom- og skredforebygging og post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging ble økt med henholdsvis 1,5 mill. kroner og 21 mill. kroner, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016).

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å bevilge 587 mill. kroner til Norges vassdrags- og energidirektorat som skal dekke lønnsutgifter og andre utgifter til drift av direktoratets oppgaver i 2017.

Økningen har i hovedsak sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2016 og innføring av en forenklet modell for pensjonspremie for statlige virksomheter fra 2017. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 74 prosent av bevilgningen.

Det er prioritert en økning av kapasiteten til oppfølging av EUs tredje energimarkedspakke og tilhørende regulatoroppgaver. NVEs snøskredvarsling på Svalbard videreføres i hovedtrekk slik den ble etablert i 2016.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til forvaltningsrettet forskning og utvikling, samt midler til å oppgradere og videreutvikle IKT-systemene i NVE, jf. nærmere omtale under.

Det foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning i 2017, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Forvaltningsrettet forskning og utvikling

Det foreslås å sette av 24 mill. kroner til prosjekter i regi av NVE som skal bidra til å øke forvaltningskompetanse og kvalitet innenfor direktoratets ansvarsområder. Forskning og utvikling er sentralt i arbeidet med å beskytte folk og samfunn mot naturfarer, gjøre samfunnet bedre rustet til å tilpasse seg kommende klimaendringer og å sikre at energiforsyningen og energisystemet fungerer godt og effektivt. NVE samarbeider med en rekke utdannings- og forskningsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt.

Oppgradering av IKT-systemer

Mange spredte og uavhengige systemer og databaser, og for stor grad av gamle systemer og utdatert teknologi, hemmer effektiviteten i NVE og den videre utviklingen, jf. konklusjon fra evalueringen av NVE. Videre er systemene for sårbare. Det er identifisert behov for forbedring av eksisterende systemer og for anskaffelse av nye. IKT-infrastrukturen vil over tid ikke kunne levere robuste tjenester til NVE.

På denne bakgrunn foreslås det å sette av 7 mill. kroner til ekstern bistand, programmering og til midlertidige prosjektansatte for å oppgradere og videreutvikle IKT-systemene i NVE.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

Reduksjonen har sammenheng med at saldert budsjett 2016 inkluderer 80 mill. kroner til oppryddings- og sikringstiltak etter flommen på Vestlandet i 2014. Videre er det flyttet om lag 30 mill. kroner fra post 22 til postene 01, 45 og 60. Dette omfatter driftsutgifter til varsling av flom og skredfare og fjellskredovervåking, midler til investeringer i overvåkingsutstyr for fjellskred og at en større andel av midlene gis som tilskudd til kommuner.

Det foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser utover gitt bevilgning for inntil 100 mill. kroner i 2017, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Sikrings- og miljøtiltak

Det foreslås å sette av 167,5 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak i regi av NVE i 2017.

Sikringstiltak er fysiske tiltak som enten skal beskytte bebyggelse mot skredmasser og flomvann, hindre erosjon eller redusere sannsynligheten for at skred utløses. NVE prioriterer bistand etter risiko, det vil si faregrad og konsekvenser for skade på eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse, og der investering i sikring vil gi størst samfunnsøkonomisk nytte i forhold til kostnadene ved tiltaket.

Miljøtiltak er tiltak som avbøter virkningene av et fysisk inngrep som kanalisering og forbygninger i vassdrag. Eksempler på slike tiltak er åpning av avstengte sideløp og meandersvinger, etablering av vegetasjon, utlegging av stor stein for å skape variasjon i elva og tilførsel av gytegrus.

Bistand kan enten gis i form av at NVE tar på seg dette arbeidet på vegne av kommunen eller at det gis tilskudd der kommunen selv tar på seg oppgavene med utredning, planlegging og gjennomføring, jf. post 60.

Det gis i dag normalt ikke bistand til tiltak med en kostnad mindre enn 100 000 kroner. Departementet legger til grunn at denne grensen heves til 500 000 kroner. Det å konsentrere innsatsen om noe større prosjekter vil gjøre NVEs bistand til sikringstiltak mer effektiv. Berørte grunneiere eller kommunene bør selv kunne stå for utredning og gjennomføring av mindre tiltak, med profesjonell hjelp fra konsulenter og entreprenører. For å sikre kvalitet på sikringstiltak i vassdrag, der NVE besitter spesiell kompetanse, kan NVE gi råd også knyttet til mindre tiltak. NVE kan dekke inntil 80 prosent av kostnadene ved et tiltak. Kommunen er ansvarlig for å dekke de resterende 20 prosent, jf. kap. 4820, post 40.

Kartlegging av flom og skredfare

Det foreslås å sette av 70 mill. kroner til kartlegging av flom- og skredfare.

Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er utsatt og hvilke konsekvenser flom og skred kan medføre. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.

NVE er ansvarlig for den statlige farekartleggingen når det gjelder flom og skred. Denne tar utgangspunkt i områder med eksisterende bebyggelse der de naturgitte forholdene medfører størst risiko. Effekter av klimaendring vil inngå i vurderingen av risiko. Kommunene vil fortsatt drive farekartlegging av både nyere og eldre bebyggelse som en del av ansvaret for arealplanlegging og for lokal beredskap. Statlige infrastruktureiere har som eiere og utbyggere et selvstendig ansvar for nødvendig kartlegging i tilknytning til sine anlegg.

Systematisk forebyggende arbeid innebærer å kartlegge farene, identifisere de områder der risikoen er størst og gjennomføre de tiltak som gir mest igjen for innsatsen. Gjennom gode farekart som avklarer hvilke områder som er utsatt, legges fundamentet for det øvrige forebyggende arbeidet. Farekartlegging vil ut fra dette fortsatt bli prioritert høyt.

Fjellskredovervåking

Det foreslås å sette av 16,5 mill. kroner til drift og vedlikehold av anlegg for fjellskredovervåking. Øvrige driftsutgifter dekkes over NVEs ordinære driftsbudsjett.

Så langt er fem fjell vurdert å utgjøre en så høy risiko at de overvåkes døgnkontinuerlig. Dette er Åknes, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal og Nordnesfjellet og Gamanjunni i Troms. Måledataer overføres løpende til NVEs overvåkingssentre på Stranda i Møre og Romsdal eller Kåfjord i Troms. Hovedformålet er å kunne varsle beredskapsmyndighetene i god tid slik at befolkningen kan evakueres før det går fjellskred.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Det foreslås å bevilge 90 mill. kroner til NVEs oppdrags- og samarbeidsvirksomhet i 2017. Utgiftene omfatter lønnskostnader og andre driftsutgifter knyttet til hydrologisk oppdragsvirksomhet og institusjonelle oppdrag, drift av hydrologiske målestasjoner for regulanter og andre kunder, samt oppdragsforskning og rådgivning i Norge og utlandet.

Videre omfatter det utgifter knyttet til NVEs samarbeidsavtale med NORAD om rådgivning innenfor vann- og energisektoren. Innenfor samarbeidsavtalen skal NVE bidra til kompetanse- og institusjonsbygging i utvalgte samarbeidsland, med særlig vekt på fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Det foreslås at bevilgningen for 2017 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

Det foreslås å bevilge 17 mill. kroner til investeringer i overvåkingsutstyr knyttet til fjellskredovervåkingen, oppgraderinger av det hydrologiske stasjonsnettet og nye målestasjoner for jord- og snøskredvarsling.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Det foreslås å bevilge 70 mill. kroner i tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag i regi av kommuner.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 40 mill. kroner i 2017, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til gjennomføring av sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse. Ordningen skal i tillegg bidra til gjennomføring av tiltak for bedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppen er kommuner som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til kommuner skal prioriteres etter samfunnsmessig nytte i forhold til kostnadene (nytte/kost). Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om kommunen har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder styring av arealbruken i forbindelse med arealplanleggingen og plassering av byggverk i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som kommunen eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred og til miljøtiltak i vassdrag. Det legges til grunn at NVE normalt ikke skal gi tilskudd til sikringstiltak med en kostnad mindre enn 500 000 kroner. Det vises til omtale av dette under post 22.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2015

Det ble utbetalt 52 mill. kroner i tilskudd til kommuner i 2015, hvorav 20 mill. kroner til kommunene Stranda og Rauma for pådratte historiske investeringskostnader knyttet til overvåkingsvirksomheten til Åknes Tafjord Beredskap IKS. Øvrige tilskudd har i hovedsak blitt gitt til krise- og hastetiltak etter flomhendelser og skredsikringstiltak blant annet i Loppa, Odda, Årdal, Sel, Gausdal, Nedre Eiker, Larvik og Sande kommune. I tillegg ble det utbetalt tilskudd til riving og flytting av boliger i Nord-Aurdal, Ringebu og Sel kommune.

Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner i tilskudd til flom- og skredforebygging i privat regi. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner i 2017, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Tilskudd til Norges geotekniske institutt

Det foreslås et tilskudd på 3 mill. kroner til Norges geotekniske institutt (NGI) til drift og utvikling av Ryggfonn i Grasdalen (Stryn) som er et fullskala feltlaboratorium for snøskredforskning. Dette vil bidra til at Ryggfonn opprettholdes som nasjonal infrastruktur til bruk i forskningsprosjekter. Tilskuddet skal også bidra til å styrke fagmiljøet som en viktig del av den nasjonale forskningskompetansen innen snøskred.

Resultatrapport 2015

NVE har utbetalt 3 mill. kroner i tilskudd til NGI i 2015. NGI har i 2015 levert forventede resultat i henhold til prosjektbeskrivelse for perioden 2014–2016. Det er arbeidet spesielt med å utarbeide robuste statistiske modeller for beregning av utløpsdistanse for snøskred. Det er forsket på snøskredvarsling og sørpeskred spesielt, samt utført snøskredeksperiment og gjort vedlikehold av Ryggfonn forskningsstasjon.

Tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag

Det foreslås å sette av 2 mill. kroner i tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag i privat regi.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til gjennomføring av sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse og tiltak for forbedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppene er private grunneiere, grunneierlag, borettslag, sameier og selskaper som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi. Ordningen omfatter tiltak som det er mer hensiktsmessig å gjennomføre i privat regi enn i regi av kommunen eller staten.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til private skal prioriteres etter tiltakets samfunnsmessige nytte i forhold til kostnadene (nytte/kost). Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om søker har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder plassering og utforming av byggverk, utforming og drenering av byggetomt og utearealer og lignende. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som søker eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2015

I 2015 ble det utbetalt til sammen 4,5 mill. kroner i tilskudd til blant annet erosjonssikring langs Byglandsfjorden, skredsikring i Høyanger og reetablering av private brønner som mistet vann etter gjennomført sikringstiltak i Skjøla i Skjåk kommune

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres

Det foreslås ikke å bevilge midler til tilskudd til utjevning av overføringstariffer i 2017. Det er ønskelig med strukturendringer blant nettselskapene som innebærer færre og mer robuste nettselskaper som har bedre forutsetninger for å tilby kostnadseffektiv drift, god forsyningssikkerhet og kvalitet i tjenesten.

Resultatrapport 2015

NVE har utbetalt 40 mill. kroner i tilskudd til utjevning av overføringstariffer i 2015, som omfattet tolv distribusjonsnett med til sammen om lag 50 000 sluttbrukere. Tilskuddet ble gitt til selskap med kunder i fylkene Hordaland, Nordland, Finnmark, Oppland, Buskerud og Telemark.

Selskapene som ble tildelt støtte hadde gjennomsnittlig nettkostnad lik eller høyere enn 49,38 øre/kWh. Tilskuddet lå mellom 1,15 og 14,64 øre/kWh.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Telemarkskanalen

Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til Telemarkskanalen som skal benyttes til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene. Tilskuddet skal bidra til å sikre at anleggene er i samsvar med krav etter NVEs «Retningslinjer for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg» samt «Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg» og vannressursloven.

Resultatrapport 2015

I 2015 ble det utbetalt 4 mill. kroner i tilskudd til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene. Arbeidet har i hovedsak vært knyttet til slusene og dammene i Bandakkanalen, og i nedre del av Telemarkskanalen ved Løveid og Skien.

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

Det foreslås et tilskudd på 1,75 mill. kroner til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, herunder vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vassdragssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Midlene skal benyttes til å dekke utgiftene til ett årsverk, drift og videreutvikling av nettstedene flommer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2015

NVE har utbetalt 1,75 mill. kroner i tilskudd til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum. Museet har i 2015 vektlagt formidling med videreutvikling av nettstedet vasskrafta.no og undervisningsopplegg for skolesektoren. Av tilskuddet er 0,9 mill. kroner benyttet til vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I.

Norsk Skogmuseum

Det foreslås et tilskudd på 0,85 mill. kroner til Norsk Skogmuseum. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vannressurssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Midlene skal benyttes til å dekke utgiftene til ett årsverk, drift og videreutvikling av nettstedene flommer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2015

NVE har utbetalt 0,85 mill. kroner i tilskudd til Norsk Skogmuseum. Museet har i 2015 vektlagt formidling med videreutvikling av nettstedet flommer.no og undervisningstilbud med temadager for skolesektoren og utviklet en idebank for lærere.

Post 75 Tilskudd til fjellskredovervåking, kan overføres, kan nyttes under post 22

NVE overtok overvåkingen av store fjellskred fra Åknes Tafjord Beredskap IKS og Nordnorsk fjellovervåking IKS fra 1. januar 2015. NVE har utbetalt 3,2 mill. kroner i sluttoppgjør til Åknes Tafjord Beredskap IKS og Nordnorsk Fjellskredovervåking IKS i 2015.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra sikkerhetstilsyn med dammer og andre vassdragsanlegg, tilsyn med elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, godkjenning av anlegg under elsertifikatordningen, miljøtilsyn, beredskapstilsyn og tilsyn med utenlandskonsesjoner.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1820, post 23.

Post 40 Flom- og skredforebygging

Gjennomføring av sikrings- og miljøtiltak i regi av NVE innebærer normalt at kommunene må dekke en distriktsandel som utgjør 20 prosent av totalkostnaden.

Det kreves ikke distriktsandel for krisetiltak. Dette er tiltak som er nødvendige for å avverge overhengende fare under og rett etter en hendelse. Det er også praksis for at distriktsandelen kan reduseres for tiltak som primært er begrunnet med allmenne hensyn.

Distriktsandel for hastetiltak er 10 prosent. Hastetiltak er tiltak som må gjennomføres raskt for å avverge eller redusere ytterligere skadeutvikling, men der det likevel er tid til forenklet planlegging og saksbehandling.

NVE Anlegg

Anleggsvirksomheten er ikke organisatorisk skilt ut fra NVE som egen forretningsdrift. Det er etablert et regnskapsmessig skille mellom NVEs forvaltningsoppgaver og entreprenøroppgaver knyttet til NVEs sikringsarbeid.

NVE Anlegg skal primært utføre sikrings- og miljøtiltak i vassdrag og andre vassdragsrelaterte tiltak, samt skredforebyggende arbeid. Anleggsvirksomheten skal utøve sine oppgaver på en mest mulig kostnadseffektiv og rasjonell måte og samtidig sikre høy kvalitet med hensyn til sikkerhet og miljø. Det er et mål at NVE Anlegg skal gå i driftsmessig balanse. NVE Anlegg er en av flere aktører i entreprenørmarkedet i forbindelse med anleggsarbeider finansiert over NVEs budsjett og vassdragsrelaterte arbeider for andre tiltakshavere.

Menon Economics med flere har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet gjennomført en bred evaluering av NVE. En av evalueringens anbefalinger er at NVE rendyrker sin rolle som planlegger og bestiller av sikringstiltak, og at selve utførelsen av sikringstiltakene settes ut til private entreprenører. I følge evalueringen vil konkurranseutsetting av utførelsen av sikringstiltak stimulere til økt kostnadseffektivitet og innovasjon, samt gjøre det enklere å skalere utbyggingsaktiviteten etter behov.

NVE har på oppdrag fra departementet vurdert evalueringsrapportens anbefaling og kommet til at det bør utredes en mer samlet, vassdragsfaglig spisset virksomhet dimensjonert for å ha tilstrekkelig kompetanse i krisesituasjoner. Olje- og energidepartementet er opptatt av å ha en forvaltningsmodell som sørger for effektiv utbygging av sikringstiltak, god bistand til kommunene i beredskapssituasjoner og økt involvering av private aktører i arbeidet med flom- og skredforebygging. NVEs anleggsvirksomhet vil nå bli vurdert nærmere av departementet i samråd med NVE.

Kap. 2490 NVE Anlegg

NVE Anleggs avskrivningsordning

NVE Anlegg følger avskrivningsplaner basert på lineære avskrivninger for anleggsmidlene. Avskrivningene på de enkelte anleggsmidler foretas lineært, basert på en fastsatt avskrivningsperiode, åtte og 20 år for henholdsvis maskiner og bygninger. Anleggsmidler avskrives ikke i investeringsåret, men starter fra 1. januar påfølgende år. Anleggsmidler blir avskrevet for et helt år i salgsåret. Nytt utstyr som har en kostnad på under 50 000 kroner eksklusiv merverdiavgift, avskrives ikke. Brukt utstyr eller spesialutstyr behandles særskilt i hvert enkelt tilfelle. Påkostninger og oppgraderinger føres mot anleggsmidler og inngår i avskrivningsgrunnlaget. Normalt vedlikehold skal ikke avskrives. Avvik fra disse rutiner skal begrunnes og dokumenteres i hvert tilfelle.

Post 24 Driftsresultat

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Underposten omfatter i hovedsak inntekter fra oppdrag for NVE relatert til vassdrag.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Underposten omfatter alle ordinære driftsutgifter til lønn, varer og tjenester.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Driften belastes med kalkulatoriske avskrivninger for å ta hensyn til kapitalslit og gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontanteffekt, jf. motpost under kap. 5491, post 30.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Driften belastes med renter på statens kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader og gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontanteffekt, jf. motpost under kap. 5603, post 80.

Underpost 24.6 Reguleringsfond

Underposten omfatter avsetning til og fra reguleringsfond. Reguleringsfondet har økt betydelig de siste årene, fra om lag 2 mill. kroner i 2010 til over 18 mill. kroner ved utgangen av 2015. Dette skyldes hovedsakelig høy omsetning/aktivitet de senere årene. Det foreslås et uttak på 10 mill. kroner fra reguleringsfondet i 2017.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås ikke å bevilge midler til større utstyrsanskaffelser med mer i 2017. Det vises til anbefalingen i evalueringen av NVE når det gjelder anleggsvirksomhet og departementets oppfølging av denne.

Kap. 5490 NVE Anlegg

Post 01 Salg av utstyr mv.

Posten omfatter inntekter fra salg av utstyr med videre.

Enova SF

Enova er et sentralt virkemiddel i energipolitikken og i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Enovas oppgaver er konkretisert i en styringsavtale med Olje- og energidepartementet om forvaltningen av midlene fra Energifondet. Avtalen legger rammer for Enovas virksomhet, setter mål for aktiviteten og stiller krav til rapportering. Avtalen skal sikre at midlene fra fondet blir forvaltet i samsvar med de mål og forutsetninger som ligger til grunn for Stortingets vedtak om opprettelsen av fondet og øvrige rammer som gjelder for bruken av fondets midler.

Enova er organisert som et statsforetak lokalisert i Trondheim. I 2015 hadde Enova en bemanning tilsvarende om lag 76 årsverk.

Den nåværende styringsavtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova, om forvaltningen av midlene fra Energifondet, løper ut ved årets slutt. Regjeringen la ned grunnprinsippene for styringen av Enova i Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – energipolitikken mot 2030. Stortinget støttet disse prinsippene i sin behandling av meldingen, jf. Innst. 401 S (2015–2016). Olje- og energidepartementet vil inngå en ny avtale med Enova for fireårsperioden 2017 til 2020 på bakgrunn av føringene fra energimeldingen og Stortingets behandling av denne.

Departementet legger vekt på at Enovas virkemidler skal ha en forutsigbar finansiering. Dette gir Enova nødvendig langsiktighet og fleksibilitet til å utvikle gode programmer og støtteordninger ut fra deres innsikt i de ulike markedenes virkemåte.

Mål

Enovas overordnede mål skal være reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp.

Enova skal ha stor faglig frihet til å utvikle virkemidler og tildele støtte til enkeltprosjekter. Dette er viktig for at Enova skal kunne angripe de viktigste barrierene for introduksjon og utbredelse av energi- og klimaløsninger, og drive frem markedsendringer som kan bli varige. Denne styringsmodellen bidrar til effektiv utnyttelse av ressursene Enova har til rådighet. For stor grad av politisk øremerking undergraver muligheten til effektiv måloppnåelse.

Enova skal utforme virkemidler og programmer med utgangspunkt i rammene i styringsavtalen og søke å bidra til varige markedsendringer. Målstrukturen balanserer innsatsen mellom forsyningssikkerhet og klima, samt mellom langsiktige og kortsiktige resultater.

I tråd med Meld. St. 13 (2014–2015) om ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, vil reduserte utslipp i transportsektoren, miljøvennlig skipsfart og utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi være viktige satsingsområder fremover. På veien mot målet om å bli et lavutslippssamfunn er det samtidig viktig å ivareta forsyningssikkerheten for energi. Løsninger som gir fleksibilitet i energietterspørselen og redusert strømforbruk vinterstid bidrar til god forsyningssikkerhet.

Resultatrapport 2015

I 2015 regnskapsførte Enova SF et administrasjonstilskudd på om lag 148 mill. kroner inklusiv merverdiavgift. Enova hadde et årsresultat på om lag 4,6 mill. kroner, som ble overført til annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 9,1 mill. kroner per 31. desember 2015.

I inneværende avtale er Enovas og fondets formål konkretisert gjennom syv hovedmål.

Enova skal fremme:

• utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i markedet

• mer effektiv og fleksibel bruk av energi

• økt bruk av andre energibærere enn elektrisitet, naturgass og olje til varme

• økt bruk av nye energiressurser, herunder gjennom energigjenvinning og bioenergi

• mer velfungerende markeder for effektive energi, miljø- og klimavennlige løsninger

• økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk energieffektive, miljø- og klimavennlige løsninger

• reduserte klimagassutslipp i transportsektoren

Disse kvalitative føringene legger rammer for Enovas innretning av virksomheten. Enova skal utforme virkemidler og programmer med utgangspunkt i disse målene og bidra til varige markedsendringer. Det kvantitative resultatmålet på 7 TWh energi- og klimaresultater skal bidra til å anspore til effektivitet og være ett av flere grunnlag for styringsdialogen mellom departementet og Enova. Rapportering av resultater gir en tidlig indikasjon på Enovas måloppnåelse. I avtalen er det også tatt inn særlige føringer for enkelte områder, herunder arbeidet med energi- og klimateknologi og transport.

Den overordnede styringsmodellen gir Enova stor frihet i utforming av virkemidler. Styret er ansvarlig for at alle aktiviteter er rettet inn mot å oppfylle avtalen.

Enova ble i tilleggsavtalen med Olje- og energidepartementet i 2015 gitt nye føringer for satsingen på miljøvennlig transport og en rettighetsbasert ordning for enøktiltak i husholdningene.

Enova lanserte i september 2015 flere nye programmer rettet mot transportsektoren. I tillegg til støtte til energiledelse og generelle program rettet mot utslippsreduserende tiltak i land- og sjøtransport, lanserte Enova egne programmer for støtte til bygging av ladeinfrastruktur for elbiler, støtte til etablering av landstrøm og støtte til biogass og biodrivstoff. Enova har også lansert et eget program for støtte til utvikling av ny energi- og klimateknologi rettet mot transportsektoren.

Enova lanserte i januar 2015 en rettighetsbasert støtteordning for enøk-tiltak i husholdninger, Enovatilskuddet. Rammen for satsingen var at Enova skulle utforme ordningen med sikte på at støtten til private husholdninger skulle bli om lag 250 mill. kroner i året. Fra 2016 kan huseierne velge å få støtten som skattefradrag. Det er opp til Enova å justere innretningen av ordningen for best mulig å nå sine mål, jf. Prop. 1 LS (2015–2016).

Enovas utarbeider årlig en resultat- og aktivitetsrapport som omfatter både forventet resultat fra prosjekter som har fått støtte i foregående år og utviklingen i tidligere støttede prosjekter. Rapporten kan lastes ned fra Enovas hjemmesider (www.enova.no). Rapporteringen tar utgangspunkt i forventet virkning av et prosjekt ved full utnyttelse av kapasiteten. Enova gir også en vurdering av den mer langsiktige effekten på markedet.

Enova støtter prosjekter og oppnår resultater på flere områder. Disse er fornybar varme, fornybar kraft, industri, transport, anlegg, ny teknologi, yrkesbygg og bolig. Aktivitet på disse resultatområdene er med på å oppfylle hovedmålene. Aktivitet på de ulike områdene bidrar til å nå flere hovedmål.

Enova støttet 54 teknologiprosjekter med til sammen om lag 1,4 mrd. kroner i 2015. Dette er med på å oppfylle hovedmålet om utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i markedet.

Enova skal etter gjeldende avtale bidra til mer effektiv og fleksibel bruk av energi. Programmene rettet mot bygg og industri er sentrale i oppfølgingen av dette hovedmålet. Enova skal også bidra til mer bruk av andre energibærere enn elektrisitet, naturgass og olje til varme. Satsingen på fjernvarme er sentralt i dette arbeidet, i tillegg bidrar også satsingen på biogass.

Enova har programmer som bidrar til økt bruk av nye energiressurser. Energiutnyttelse av blant annet avfall, ulike bioressurser, spillvarme og varmepumper er sentrale i oppfølgingen av dette hovedmålet. Hovedtyngden var i 2015 programmet fornybar varme, men prosjekter i industrien, i yrkesbygg og i boliger bidro også.

Enova skal etter gjeldende avtale bidra til mer velfungerende markeder for effektive energi, miljø- og klimavennlige løsninger. Det er en grunnleggende forutsetning for hele virksomheten at den skal være markedsnær og søke å redusere barrierer for energiomlegging og teknologiutvikling. Selve innretningen av programmene sikter inn mot å bidra til varige markedsendringer.

Selv om mye av læringen er knyttet til forberedelse og gjennomføring av prosjekter, har Enova også en bred satsing på informasjon og rådgivning. Samlet er dette med på å bidra til økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk energieffektive og klimavennlige løsninger. Den rene informasjonsaktiviteten er rettet mot både husholdninger, barn og unge og profesjonelle aktører i markedet. I 2015 fikk 164 husholdninger støtte til innleie av energirådgiver. Enova tilbyr også profesjonelle rådgiverteam og kurs.

«Enova svarer» er en nasjonal svartjeneste for husholdninger og profesjonelle aktører. Svartjenesten besvarte 43 749 henvendelser i 2015.

Nytt fra 2015 er Enovas hovedmål om reduserte klimagassutslipp i transportsektoren. Enova opprettet i 2015 flere nye programmer rettet mot transportsektoren. Enova støtter blant annet utbygging av ladeinfrastruktur og landstrøm, produksjon av biodrivstoff og utvikling av ny transportrelatert energi- og klimateknologi.

Kontraktsfestet energiresultat i 2015

I henhold til tillegget til avtalen fra 2012 skal Enova bidra med energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 7 TWh/år i 2016. I 2015 ble det inngått kontrakter med et samlet forventet energiresultat på om lag 1,8 TWh/år. Det ble innvilget støtte til om lag 1 000 små og store prosjekter og 3 800 energitiltak i husholdningene. Ved utgangen av 2015 hadde Enova, korrigert for kanselleringer, kontraktsfestet et energi- og klimaresultat på 6 TWh/år.

Kontraktsfestet resultat er forventet årlig energiresultat fra prosjekter som har fått tilsagn om støtte. Støtten utbetales etter hvert som støttemottaker kan dokumentere framdrift i prosjektet. Prosjektene gjennomføres over flere år.

Gjennomsnittlig støttesats i 2015 var 89 øre/kWh, sett bort fra energi- og klimateknologiprosjektene. Støttesatsen fordelt over prosjektenes levetid lå mellom 6 øre/kWh for prosjekter i industrien og 25 øre/kWh for boligprosjekter, gitt en diskonteringsfaktor på 6 prosent.

Tabell 4.9 gir en oversikt over kontraktsfestet støtte og energi- og klimaresultat fordelt på Enovas programområder.

Om lag en tredjedel av Enovas samlede energiresultat i 2015 kom fra industriområdet, sett bort fra energi- og klimateknologiprosjektene. Det var mange store prosjekter og god prosjekttilgang. Til sammen kontraktsfestet Enova 556 GWh innenfor industri i 2015.

Transportområdet var nytt i 2015. Etter strategiarbeid i første halvår lanserte Enova programmer rettet mot transportsektoren fra høsten 2015. Det ble kontraktsfestet 166 GWh energiresultater på transportområdet i 2015 utenom ny energi- og klimateknologi.

Innenfor yrkesbygg ble det kontraktsfestet 343 GWh, en liten fremgang fra 2014. Enova rapporterer om flere prosjekter enn for 2014 med jevn interesse fra markedsaktørene.

Enova har rapportert en vekst i antall anleggsprosjekter i 2015. Totalt kontraktsfestet Enova 64 GWh, en dobling fra 2014.

Energiresultatet fra fornybar varme var 175 GWh, noe lavere enn i 2014. Lave kraftpriser gir lavere lønnsomhet i fjernvarmemarkedet. Aktiviteten knyttes nå i stor grad til effektivisering av drift.

Enova kontraktsfestet om lag 1,4 mrd. kroner i støtte til 54 prosjekter for introduksjon av ny energi- og klimateknologi i 2015. Det utgjør om lag halvparten av de disponerte midlene i 2015. Energiresultatene og støtten fordelte seg i 2015 på flere store prosjekter enn i 2014. Det høyeste antallet prosjekter innen ny teknologi kom innenfor yrkesbygg, hvor 21 prosjekter fikk tilsagn om støtte. Det største energiresultatet og tildelt støtte kom imidlertid innen industrien, med 958 mill. kroner og kontraktsfestet resultat på 209 GWh.

Innenfor boligmarkedet oppnådde Enova et energiresultat på 97 GWh. Av dette kom 54 GWh fra prosjekter som skal kartlegge hvilken virkning ulike formidlingsløsninger fra digitale strømmålere kan ha på norske husholdningers kraftforbruk. Av resterende 43 GWh bidro Enovatilskuddet til 24 GWh med en kostnad på 65 mill. kroner.

Energiresultater for perioden 2001–2011 (tidligere avtaleperioder)

Enova er forpliktet til å følge opp prosjektporteføljen fra tidligere avtaleperioder. Det kan ta flere år før et prosjekt er ferdig og har fått utbetalt hele tilskuddet. Det kan også komme kanselleringer av prosjekter. Tabell 4.10 gir en oversikt over disponerte midler, kontraktsfestet energiresultat, forventet resultat fra igangsatte anlegg, sluttrapportert energiresultat og realisert energiresultat per satsingsområdeområde for perioden 2001–2011.

Kontraktfestet energiresultat gir en første indikasjon på Enovas resultater. Dersom det er vesentlig avvik fra det resultatmålet som er avtalt, er det grunnlag for dialog mellom departementet og Enova om utviklingen i markedet og nødvendige prioriteringer.

For perioden 2001 til 2011 hadde Enova tidligere et mål om å bidra til økt fornybar varme- og kraftproduksjon og energisparing som samlet tilsvarte minimum 18 TWh i 2011. Som varslet i Prop. 1 S (2011–2012), rapporterte Enova et samlet resultat på om lag 16,6 TWh i 2011. Det har vært kanselleringer i den gamle prosjektporteføljen slik at det samlede resultatet nå er 14,4 TWh. Risikoen for ytterligere kanselleringer er beskjeden fordi 98 prosent av energiresultatet er knyttet til prosjekter som er igangsatt, sluttrapportert eller realisert.

Når et prosjekt er sluttrapportert innebærer det at anlegget er ferdig bygget. Når anlegg er igangsatt betyr det at støttemottaker har begynt å bygge de fysiske anleggene og da er faren for kansellering beskjeden.

Nytt investeringsselskap

Regjeringen foreslår å opprette et nytt investeringsselskap med følgende investeringsmandat:

• Investeringsselskapets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp.

• Selskapet skal foreta investeringer i unoterte selskaper og investeringer gjennom såkalte fond-i-fond-løsninger. Investeringer skal foretas på like vilkår som private medinvestorer.

• Selskapet skal i hovedsak rette investeringsinnsatsen mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Selskapet skal prioritere lav- og nullutslippsløsninger.

• Selskapet skal ikke spesielt stimulere til utbygging av ny kraftproduksjon i Norge, men prosjekter med produksjon av fornybar energi i andre land kan vurderes.

• Selskapet skal kun investere i selskaper og fond med virksomhet i eller ut fra Norge.

• Investeringsselskapet skal søke å unngå å være største eier i den enkelte investering. Selskapets kapitalplassering i den enkelte investering forutsettes å utgjøre maksimalt 49 prosent. Private aktører skal eie minst 50 prosent i selskaper og fond som investeringsselskapet investerer i. Selskaper som er heleide av det offentlige regnes i denne sammenheng ikke som private aktører.

• Selskapet skal ikke ha anledning til å ta opp lån.

• Selskapet skal sikte mot lønnsomme investeringer.

Arbeidet med å opprette et nytt investeringsselskap ble omtalt i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. Regjeringen har arbeidet videre med rammene for selskapet basert på vurderingene som ble lagt frem der og Stortingets behandling.

Regjeringen legger til grunn at innsatsen gjennom investeringsselskapet skal være et bidrag til at vi når klimamålene. Selskapet bør i utgangspunktet kunne foreta investeringer basert på alle typer teknologi som reduserer klimagassutslippene, også utover de Stortinget peker på i anmodningsvedtaket, jf. vedtak nr. 69, 3. desember 2015. Utsiktene til kraftoverskudd og lave kraftpriser i det nordiske markedet tilsier imidlertid at det ikke er grunn til å stimulere spesielt til utbygging av ny kraftproduksjon i Norge, jf. Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030.

Regjeringen vurderer at statlig kapital i størst grad kan gi en merverdi dersom den rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. En norsk forankring vil bidra til nærings- og teknologiutvikling og fremme av lavutslippssamfunnet i Norge. Produktivitetskommisjonen viser til at Norge har et noe lavt nivå på oppstart av selskaper. Den offentlige innsatsen bør rettes mot tiltak som styrker kommersialiseringen. Offentlige midler til virksomheter i oppstartsfasen bør derfor skje gjennom ordninger der også private aktører er med.

Det er viktig at private aktører har tro på det statens investeringsselskap skal investere i. Et betydelig innslag av privat kapital vil bidra til at investeringene får en god markedstest. I tillegg til direkte investeringer i enkeltselskaper legges det til rette for fond-i-fond-modeller hvor man hviler på kompetansen til private eiermiljø i utvelgelse og oppfølgingen av enkeltinvesteringer. Investeringsselskapet skal være et kapitalvirkemiddel og private eiere bør ha majoritet slik at statens selskap ikke blir førende i utviklingen av investeringene. Regjeringen legger derfor opp til at statens investeringsselskap skal søke å unngå å være største eier i den enkelte investering. Dette skal likevel ikke være til hinder for at selskapet i enkelte tilfeller blir den største eieren i en investering til tross for en relativt lav eierandel. Det private eierskapet kan for eksempel være fordelt på flere aksjonærer med mindre poster (gründerkollektiv). For å sikre en reell markedstest bør det i tillegg unngås at selskapet i stor grad slår seg sammen med andre offentlige selskaper.

Realistisk forventning om markedsmessig avkastning er en forutsetning for at et statlig investeringsselskap kan håndteres som en statlig formuesomplassering. Selv om selskapet skal søke lønnsomme prosjekter, tilsier erfaringene fra tidligere statlige tiltak og forutsetningene for opprettelsen av selskapet at en bør være forberedt på økonomiske tap. Det må derfor legges opp til at staten budsjetterer med tapsavsetninger for selskapet. For Investinor AS mener regjeringen at det er nødvendig med tapsavsetninger på 35 prosent av innskutt kapital. Gitt at det nye investeringsselskapet skal ha et annet investeringsunivers enn Investinor, må det vurderes nærmere om det kan være behov for høyere tapsavsetninger. Tapsavsetningene må være tilpasset selskapets virksomhet og porteføljens risikoprofil.

Det vil ta tid å opprette og bemanne et nytt investeringsselskap. Det tas sikte på at selskapet kan opprettes i løpet av første kvartal 2017. Det legges til grunn at selskapet ikke skal foreta investeringer i 2017, i det minste ikke i første halvår. Regjeringen vil komme tilbake til vurderinger av investeringskapital og nærmere krav til økonomiske resultater for selskapet, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Statsstøtterettslige problemstillinger knyttet til opprettelsen og virksomheten til det nye investeringsselskapet må også vurderes nærmere.

Organisering

Regjeringen legger opp til at det nye selskapet opprettes som et aksjeselskap med 100 prosent statlig eierskap. Selskapet vil være et eget rettssubjekt som er rettslig og økonomisk adskilt fra staten. Selskapsformen innebærer at selskapets ledelse kan opptre tilstrekkelig selvstendig overfor både eier på den ene siden og overfor selskapets kontraktsparter på den andre siden. Aksjeselskapsformen er en organisasjonsform som er velkjent i næringslivet både i Norge og utlandet, noe som er viktig når selskapet skal investere sammen med andre aktører.

Selskapet bør lokaliseres i nærhet til gode finans- og investeringsmiljøer med sikte på godt samspill med disse. Regjeringen har en politikk om at ny virksomhet skal etableres utenfor Oslo.

Kap. 1825 Energiomlegging, energi- og klimateknologi

Vedrørende 2016

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2016 ble post 50 Overføring til Energifondet redusert med 2,8 mill. kroner, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016).

Post 50 Overføring til Energifondet

Det foreslås å bevilge 2 286 mill. kroner i overføring til Energifondet, hvorav 1 656 mill. kroner er avkastning fra kapitalen i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging, jf. kap. 4825, post 85 og 630 mill. kroner utgjør inntekter fra påslaget på nettariffen, jf. kap. 5582, post 72. I tillegg anslås det om lag 50 mill. kroner i inntekter fra opptjente renter på innestående kapital i fondet, som gir en samlet inntekt til Energifondet og Enova sin virksomhet på over 2,3 mrd. kroner i 2017.

Det foreslås at tilsagnsfullmakten på 400 mill. kroner videreføres i 2017, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 la regjeringen fram en opptrappingsplan for Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging, der kapitalen skulle økes med sikte på å oppnå en årlig avkastning på anslagsvis 2 mrd. kroner, jf. Prop. 93 S (2013–2014). Denne avkastningen er den viktigste finansieringskilden til Enovas virksomhet. Kapitalinnskuddene er plassert som et kontolån til staten med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med 10-års bindingstid. Det er foretatt åtte innskudd i fondet med forskjellig renter fra 4,31 prosent på det eldste innskuddet i 2007 til 1,58 prosent på det siste innskuddet i 2016. Etter utløpet av tiårsperioden vil renten på de tidligste innskuddene måtte fastsettes på nytt. Som følge av utviklingen i rentemarkedet vil avkastningen og dermed overføringen til Energifondet bli vesentlig redusert fremover gitt en uendret størrelse på fondet.

For å sikre bedre forutsigbarhet for finansieringen av Enovas virksomhet, legger regjeringen fra og med 2018 opp til at overføringen til Energifondet erstattes med en ordinær utgiftsbevilgning, overføring til Klima- og energifondet, som frikobles fra rentenivået. Regjeringen legger samtidig opp til at Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging avvikles fra og med 2018. Videre legges det opp til at satsingen gjennom Enova styrkes ved at den årlige bevilgningen som overføres til Klima- og energifondet trappes opp til 2 mrd. kroner fra og med 2018. I tillegg kommer inntekter fra påslaget på nettariffen, som for 2017 er anslått til 630 mill. kroner. Ordningen med egen styringsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova videreføres på samme måte som i dag. En ny styringsavtale for perioden 2017 til 2020 er under utarbeidelse.

Post 95 Kapitalinnskudd

Det foreslås å bevilge 15 mill. kroner i kapitalinnskudd til det nye investeringsselskapet. Kapitalinnskuddet skal dekke utgifter til etablering og drift av det nye selskapet i oppstartsåret 2017.

Post 96 Aksjer

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner i aksjekapital i det nye investeringsselskapet.

Kap. 4825 Energiomlegging, energi- og klimateknologi

Post 85 Fondsavkastning

Det er tidligere gjennomført åtte innskudd på til sammen 67,75 mrd. kroner i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. Avkastningen av den samlede fondskapitalen inntektsføres under denne posten. Det vises for øvrig til omtalen under kap. 1825, post 50 når det gjelder avvikling av Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging fra og med 2018.

Det foreslås å overføre 1 656 mill. kroner av avkastningen til Energifondet, jf. kap. 1825, post 50. Resterende del av avkastningen dekker utgifter til videre studier av muligheter for fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-håndtering, jf. kap. 1840, og oppfølging av biogasstrategien under Innovasjon Norge, jf. kap. 1400, post 76.

Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

Post 70 Bidrag til kulturminnevern

Sektoravgift til kulturminnevern dekker kostnader til arkeologiske undersøkelser i vassdrag. Det er konsesjoner gitt før 1960 der det ikke ble gjort arkeologiske undersøkelser ved utbygging, som omfattes av ordningen når konsesjon skal fornyes eller vilkårene revideres.

Konsesjonæren betaler et beløp basert på størrelsen på produksjonen i reguleringsmagasinet, og midlene stilles til disposisjon til Riksantikvaren som følger opp de arkeologiske undersøkelsene.

Post 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

Ved konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven, plikter kraftverkseierne å betale en årlig avgift til staten og berørte kommuner. Sektoravgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor energi- og vassdragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte og avbøte skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer.

Post 72 Påslag på nettariffen til Energifondet

Omsetningskonsesjonærer som tarifferer for uttak av elektrisk energi skal i forbindelse med fakturering legge et påslag på tariffen til alle sluttbrukere på alle nettnivåer.

For husholdningsbruk skal påslaget utgjøre 1 øre/kWh. For andre sluttbrukere enn husholdninger skal påslaget utgjøre 800 kroner/år per målepunkt-ID.

Bidraget omsetningskonsesjonærer skal betale til Energifondet er 1 øre/kWh multiplisert med den energimengden som er fakturert husholdningsbruk, samt summen av påslag per målepunkt-ID som er fakturert andre sluttbrukere enn husholdninger, i den angjeldende termin. Enova står for innkreving og oppfølging av påslaget mot nettselskapene som innbetales til Energifondet.

Inntekter fra påslaget på nettariffen budsjetteres i statsbudsjettet fra og med 2017 og inngår samtidig i de samlede overføringer til Energifondet på utgiftssiden under kap. 1825, post 50.

Statnett SF

Statsforetaket Statnett er det systemansvarlige nettselskapet i Norge. Statnett SF skal sikre balanse mellom produksjon og forbruk av kraft til enhver tid. Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet.

For å ivareta sine oppgaver skal Statnett planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg og utenlandsforbindelser. Innenfor de rammer foretaket er pålagt, skal Statnett drives etter forretningsmessige prinsipper og gi best mulig avkastning på den statlige innskuddskapitalen.

Statnett er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats monopolkontroll.

Kap. 5680 Statnett SF

Vedrørende 2016

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2016 ble post 85 Utbytte økt med 117 mill. kroner, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016).

Post 85 Utbytte

I budsjettet for 2014 ble det bevilget 3 250 mill. kroner i økt innskuddskapital til Statnett og utbytte for regnskapsåret 2013 ble satt lik null for selskapet. Samtidig ble den langsiktige utbyttepolitikken for selskapet endret fra 50 prosent til 25 prosent av konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt, for regnskapsårene 2014–2016.

Statnett har igangsatt og planlegger investeringer i størrelsesorden 50–70 mrd. kroner for perioden fra 2015 til 2025. Det store investeringsomfanget var bakgrunnen for at foretaket fikk tilført egenkapital i 2014 og at utbyttepolitikken for regnskapsårene 2014–2016 ble endret. Det ble vurdert at tilførsel av egenkapital og redusert utbytte ville bidra til å opprettholde gunstige lånevilkår og fornuftige betingelser i en periode med betydelige investeringer i sentralnettet.

De største investeringene i sentralnettet forventes å finne sted de nærmeste årene, for deretter å gradvis avta. Regjeringen mener det er viktig med en forutsigbar utbyttepolitikk i denne perioden, og foreslår på denne bakgrunn å videreføre utbyttepolitikken på 25 prosent av utbyttegrunnlaget i ytterligere to år, det vil si også for regnskapsårene 2017 og 2018.

For regnskapsåret 2016 vil et utbytte på 25 prosent av konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 366 mill. kroner basert på siste resultatanslag (1 464 mill. kroner). Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2017 basert på faktisk resultat for 2016.

Resultatrapport 2015

Konsernet hadde et resultat etter skatt på 1 103 mill. kroner i 2015 mot 829 mill. kroner i 2014. Årsresultatet etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt (utbyttegrunnlaget), var på 1 427 mill. kroner i 2015 mot 1 284 mill. kroner i 2014. I Prop. 1 S (2014–2015) ble utbyttet for regnskapsåret 2015 satt lik 25 prosent av utbyttegrunnlaget. For regnskapsåret 2015 ga dette et utbytte på 357 mill. kroner til staten

Driftsinntektene i 2015 var på 5 906 mill. kroner mot 5 563 mill. kroner i 2014. Driftsresultatet var 1 714 mill. kroner i 2015 mot 1 378 mill. kroner i 2014. Den bokførte egenkapitalandelen var per 31. desember 2015 på 29,9 prosent.

Programkategori 18.30 Forskning og næringsutvikling

Utviklingstrekk

Støtte til forskning og næringsutvikling er viktig for norsk verdiskaping og for effektiv og miljøvennlig ressursforvaltning innenfor energi- og petroleumssektoren. Norge har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som bygger på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. En offentlig satsing på forskning, teknologi og næringsutvikling skal bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet, at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse, og at de er internasjonalt konkurransedyktige.

Forskning og teknologiutvikling

Ressursene på norsk kontinentalsokkel representerer langsiktige muligheter for verdiskaping. Staten har, som ressurseier og desidert største aktør på norsk sokkel, en særlig interesse av kompetansebygging og teknologiutvikling innenfor petroleumssektoren.

I en periode med lavere aktivitet, er det viktig at staten tar et særskilt ansvar for å opprettholde kompetansen og stimulere til utvikling av nye løsninger og teknologi som kan gjøre norsk sokkel og norsk leverandørindustri mer konkurransedyktig.

Fallende oljeproduksjon og modne felt representerer hovedutfordringer som krever bedre teknologiske løsninger og produktivitetsøkning innen både leting, utbygging og produksjon.

I lys av det betydelige fallet i oljeprisen, er det særlig viktig at forskning og teknologiutvikling vektlegger løsninger som kan gjøre fremtidig leting, utbygging og drift mer kostnadseffektiv og lønnsom.

I de modne områdene på norsk sokkel er det nødvendig med en betydelig innsats for å øke utvinningen fra eksisterende felt. Med dagens planer, vil om lag halvparten av oljen bli liggende igjen. Dette verdipotensialet krever fortsatt satsing på forskning og utvikling av ny teknologi for å kunne realiseres.

I tillegg er det nødvendig, i tråd med målet om kontinuerlig forbedring, å utvikle mer miljøvennlig og sikker teknologi for olje- og gassvirksomheten.

I tråd med klimaforliket vil departementet vektlegge klimarelaterte utfordringer i petroleumsforskningen. Erfaringer fra tidligere støttede prosjekter viser at FoU innenfor petroleumsteknologi generelt bidrar til mer miljøvennlige løsninger, også der det primære formålet ikke er miljøhensyn.

Departementet har bedt Norges forskningsråd vurdere alternativer for hvordan næringen og myndigheter i felleskap skal kunne oppnå en forsterket satsing på lavutslippsteknologier, herunder muligheten for å opprette et forskningssenter til dette formålet.

Den nasjonale FoU-strategien for olje- og gassektoren, OG21 (Olje og gass i det 21. århundre), er med på å sikre en effektiv og målrettet forskningsinnsats, både innenfor offentlig og privat finansiert forskning. OG21 retter oppmerksomheten mot hovedutfordringene knyttet til en langsiktig og bærekraftig verdiskaping i næringen.

Fire teknologiområder er trukket frem i strategien:

• Energieffektiv og miljøvennlig teknologi

• Leting og økt utvinning

• Kostnadseffektiv boring og intervensjon

• Fremtidens teknologi for produksjon, prosessering og transport

OG21 er også opptatt av at nye løsninger skal kunne tas i bruk så raskt som mulig og at de bidrar til reduserte kostnader og økt lønnsomhet. OG21 har i 2016 revidert sin nasjonale strategi. Den reviderte strategien inkluderer også tverrgående temaer, herunder digitalisering og arbeidsprosesser.

Innenfor energisektoren er FoU viktig for å utnytte norske energiressurser effektivt og utvikle nødvendig kompetanse for langsiktig verdiskaping og næringsutvikling. Den offentlige innsatsen er rettet mot mer effektiv energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig støtte skal også bidra til utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv. Satsingen på FoU er et sentralt element i regjeringens intensjon om at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og energiproduksjon.

Energi21 er den nasjonale strategien for forskning, utvikling og kommersialisering av ny, klimavennlig energiteknologi. Strategien skal bidra til en samordnet, effektiv og målrettet forsknings- og teknologiinnsats, der økt engasjement i energinæringen står sentralt. Energi21 gir myndighetene og industrien råd om innretningen av satsingen på forskning og utvikling av teknologier for fornybar energi, energieffektivisering og CO₂-håndtering.

Energi21 anbefaler å prioritere forsknings-, utviklings- og demonstrasjonssatsingen på seks temaområder: vannkraft, fleksible energisystemer, solkraft, havvind, energieffektivisering og CO₂-håndtering. Innenfor disse satsingsområdene er potensialet betydelig og mulighetene store, ettersom Norge har komparative fortrinn gjennom naturgitte energiressurser, betydelig teknologi- og kompetansebase samt industriell erfaring. Strategien løfter spesielt frem temaområdene vannkraft og fleksible energisystemer. Disse områdene representerer fundamentet i vårt energisystem og har stor betydning for dagens og fremtidens verdiskaping.

I tillegg trekker Energi21 frem behovet for å sikre at hele energisektoren har tilgang på riktig kompetanse. Den understreker også viktigheten av å forsterke norske forskningsmiljøers deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020.

Enova SF har også virkemidler rettet mot utvikling av ny energi- og klimateknologi og støtter teknologier og løsninger nær markedsintroduksjon. Videre støtter Gassnova SF demonstrasjonsprosjekter innen CO₂-håndtering.

I forbindelse med klimaforhandlingene i Paris i desember 2015 (COP21), sluttet Norge seg til «Mission Innovation», et initiativ fra US Department of Energy. 20 land samt EU og en ressurssterk gruppe med internasjonale investorer deltar. Som en del av Mission Innovation har regjeringen stilt seg bak en erklæring om at Norge over en femårs periode minimum skal søke å doble de offentlige investeringene i forskning, utvikling, uttesting og implementering av ren energiteknologi, herunder fornybar energi, energioverføring, energieffektivisering og CO₂-håndtering. Etter det første året ligger Norge godt an til å nå denne ambisjonen. I 2016 økte bevilgningene til investeringer i ren energiteknologi over Olje- og energidepartementets budsjett med 25 prosent sammenlignet med gjennomsnittet av de tre foregående årene.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Industrien som leverer varer og tjenester til virksomheten på norsk sokkel og til andre petroleumsprovinser er Norges største næring målt i omsetning, etter produksjonen av olje og gass. Norske selskaper er blitt verdensledende innen seismikk, undervannsproduksjonssystemer, boreutstyr og servicefartøy. Grunnlaget for denne utviklingen er lagt gjennom en langsiktig FoU-innsats og innsats for å løse teknologiske utfordringer for å kunne lete og utvikle ressursene på norsk sokkel. Den petroleumsrettede leverandørindustrien er viktig for sysselsettingen og er lokalisert i alle landets fylker.

Et høyt kostnadsnivå kombinert med lavere oljepriser har ført til investeringskutt og prosjektutsettelser hos oljeselskapene både globalt og på norsk sokkel. Dette innebærer at det er færre oppdrag å konkurrere om for leverandørindustrien. Konsekvensen er nedbemanning i industrien. En samlet industri, både operatører og leverandører, arbeider kontinuerlig med å tilpasse seg den nye markedssituasjonen. Nedgangen i aktiviteten i petroleumsindustrien ser ut til å bli lengre og dypere enn tidligere forventet. Internasjonal satsing er viktig for å ha flere ben å stå på. Om lag 40 prosent av den totale omsetningen for den petroleumsrettede leverandørindustrien kommer fra internasjonale markeder.

Når det gjelder energinæringen, har Norge mer enn 100 års erfaring innen vannkraft og har bygget opp en høy internasjonal kompetanse innen utbygging og drift av vannkraft, samt overføring, distribusjon og handel med elektrisk kraft. Norge har også kompetanse på samspillet mellom energi og miljø. Relativt sett lave kraftpriser, som forventes å vedvare fremover, medfører færre nye utbyggingsprosjekter og at opprustingsprosjekter utsettes. Dette medfører i sin tur færre oppdrag i Norge for leverandørindustrien. Som for petroleumsnæringen, er det derfor svært viktig å bidra til internasjonal satsing, slik at bedriftene kan balansere de negative effektene av markedssvingningene i Norge.

Hovedmål innenfor forskning og næringsutvikling

De overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene.

Forskning og teknologiutvikling

Forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsvirksomheten skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energi- og petroleumsressursene.

Innsatsen har følgende delmål:

• Sikre langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling

• Fremme konkurransedyktighet og økt verdiskaping i energi- og petroleumsnæringene i Norge

Forskningsinnsatsen skal være langsiktig, men også tilpasningsdyktig til nye behov og endringer i samfunnet og rammebetingelsene. Offentlig støtte skal forsterke og utløse økt satsing på FoU i næringene. Midlene skal gå til prosjekter med samfunnsøkonomisk nytte, som ikke ville blitt realisert, eller blitt realisert i et mindre omfang uten støtte.

Viktige roller og oppgaver er tildelt Norges forskningsråd.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Et nært samarbeid mellom myndigheter, forskningsinstitusjoner og leverandørindustrien bidrar til utvikling av industriens konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt. Skal norsk industris posisjon som en av de fremste på sine fagfelt opprettholdes, er det behov for styrking av kompetanse og teknologi, samt konsentrert innsats i de viktigste markedene. Det er viktig å utnytte markedsmuligheter i andre markeder der norsk teknologi og kompetanse etterspørres.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig politikk for forskning, teknologi og næringsutvikling innenfor energi- og petroleumsområdet.

Departementet vil videreføre den etablerte forvaltningen av FoU-bevilgningene, der konkurranseutsetting av forskningsmidler gjennom forskningsprogrammer står sentralt. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning vil bli fulgt opp.

Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid innen energi og petroleum er et viktig supplement til den nasjonale FoU-innsatsen og bidrar til å styrke kompetansen i norske forskningsmiljøer og næringsliv. Departementet er særlig opptatt av at de norske aktørene lykkes med sin deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 og legger til rette for dette gjennom deltakelse i relevante styringskomitéer i EU og finansiering av insentivordninger i Norges forskningsråd.

FoU-strategiene OG21 (Olje og gass i det 21. århundre) og Energi21 gir et godt og omforent grunnlag for en helhetlig og langsiktig satsing innenfor energi- og petroleumsforskningen. Departementet vil påse at prioriteringene i de nasjonale FoU-strategiene blir ivaretatt gjennom programmene i Norges forskningsråd.

Departementet vil arbeide for å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i petroleums- og energinæringen.

Departementet vil bidra til å videreutvikle energi- og petroleumsnæringens konkurransekraft i hjemmemarkedet.

Departementet vil videreføre arbeidet med internasjonalisering av den norskbaserte energi- og petroleumsnæringen gjennom blant annet støtte til Norwegian Energy Partners.

Forskningssentrene for miljøvennlig energi er en konsentrert og langsiktig satsing innenfor forskning på fornybar energi, energieffektivisering, CO₂-håndtering og samfunnsvitenskap. Forskningen skal skje i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. Departementet vil gjennom dialogen med Forskningsrådet følge opp aktiviteten i de ti sentrene som departementet finansierer.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 884,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen etablere et program for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren og slik bidra til lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen. Programmet bør utvikles i samarbeid med partene i næringen som en del av eller som et supplement til «veikartet for høy produksjon og lave utslipp» som partene i næringen nå utarbeider. Målet er at nye installasjoner som har et driftspotensial utover 2050, driftes etter et slikt prinsipp.»

Grunnlag for vedtaket er Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.

Lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren er en sentral del av Olje- og energidepartementets arbeid med forskning og teknologiutvikling. Departementet er i dialog med Norges forskningsråd om hvordan satsingen på lavutslippsteknologi i petroleumssektoren kan styrkes, og vil ta initiativ til en utredning av tiltak for å styrke innsatsen. Stortinget har bedt om at programmet etableres i samarbeid med partene i næringen og at det settes i sammenheng med Konkrafts veikart for norsk sokkel. Tiltakene som utredes vil bli vurdert i sammenheng med forslagene som er lagt fram i Konkrafts veikart. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til modell for og finansiering av styrket innsats på lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren i statsbudsjettet for 2018.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2015

Olje- og energidepartementet har gjennom satsingen på forskning og teknologiutvikling arbeidet for å styrke kompetansen og innovasjonsevnen innenfor energi- og petroleumssektoren. Det har vært et tett samarbeid med Norges forskningsråd i dette arbeidet.

Arbeidet i FoU-strategiene OG21 og Energi21 ble fulgt opp av departementet, blant annet gjennom observatørrollen i strategistyrene. OG21 og Energi21 drives av hvert sitt sekretariat i Norges forskningsråd i nært samarbeid med departementet. OG21 har i 2015 arbeidet med en revidert strategi som skal legges frem i 2016. Det er gjennomført studier og konferanser, herunder OG21 Forum, som belyser viktige teknologiske utfordringer for utviklingen av norsk sokkel.

Energi21 startet i 2015, sammen med Olje- og energidepartementet, Norges forskningsråd, Enova og Innovasjon Norge, opp et prosjekt som skal avdekke og beskrive de viktigste utfordringene under kommersialiseringsforløpet til klimavennlig energiteknologi, på en slik måte at de kan bruke resultatene til å forbedre offentlige virkemidler. Prosjektet ble ferdigstilt med rapporten «Fra forskningsresultat til marked» i juni 2016.

Departementet har deltatt som observatører i Forskningsrådets store programmer PETROMAKS 2 og ENERGIX. Departementet har også vært observatør i programmet DEMO 2000 og deltatt i programstyret for PETROSAM 2. I tillegg har departementet fulgt utviklingen i forskningssentrene for arktiske utfordringer og økt utvinning.

Departementet har fulgt aktiviteten i de åtte teknologisk rettede Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) og de to samfunnsvitenskapelige sentrene som departementet finansierer. En viktig sak har vært Forskningsrådets utlysning av nye teknologisk rettede sentre, som ble tildelt i mai 2016. Videre har de samfunnsvitenskapelige FME-ene blitt midtveisevaluert. Sentrale resultater fra evalueringen var at senterordningen er unik i internasjonal sammenheng og den har ført til forskningsresultater av høy kvalitet for aktører i både offentlig og privat sektor.

Departementet har deltatt i internasjonale fora for FoU-samarbeid innenfor energi- og petroleumsområdet, hovedsakelig innenfor EU-samarbeidet, IEA og på nordisk nivå. Departementet har engasjert seg i gjennomføringen av energidelen av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, blant annet gjennom styringsgruppen for SET-planen (Strategic Energy Technology Plan). Så langt har norske søkere oppnådd god uttelling på energiområdet i Horisont 2020. Innenfor IEA-samarbeidet var departementet særlig engasjert i samarbeidsprogrammet Gas and Oil Technologies (GOT), der departementet leder styringskomiteen.

Som et ledd i departementets kunnskapsinnhenting, ble det i også i 2015 gjennomført en rekke møter med ulike aktører innenfor petroleums- og energinæringene, herunder selskaper, relevante interesseorganisasjoner og virkemiddelaktører. Dette ga viktig innsikt om hvordan næringene påvirkes av markedssituasjonen nasjonalt og internasjonalt.

Departementet videreførte i 2015 arbeidet med det bilaterale forsknings- og teknologisamarbeidet innen olje og gass mellom Brasil og Norge. Norske universiteter, forskningsinstitutter og industri deltar i samarbeidet. Samarbeidet har resultert i en fellesutlysning som ble lansert i 2015. Departementet har vært en pådriver i dette arbeidet.

Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Vedrørende 2016

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2016 ble post 50 Overføring til Norges forskningsråd, post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak og post 72 Tilskudd til INTSOK økt med henholdsvis 50 mill. kroner, 13 mill. kroner og 0,7 mill. kroner, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016).

Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Det foreslås å bevilge 896,2 mill. kroner til Norges forskningsråd over Olje- og energidepartementets budsjett i 2017. Gjennom programmer i Norges forskningsråd finansieres langsiktig grunnleggende forskning, anvendt forskning, teknologiutvikling, pilot- og demonstrasjonsprosjekter, samt samfunnsfaglig energi- og petroleumsforskning.

Det er fastsatt følgende fem mål for Norges forskningsråd:

• Økt vitenskapelig kvalitet

• Økt verdiskaping i næringslivet

• Møte store samfunnsutfordringer

• Et velfungerende forskningssystem

• God rådgiving

Styringssystemet og samlet resultat av Norges forskningsråds virksomhet i 2015 er nærmere omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2017.

Bevilgningen blir også brukt til å finansiere deler av administrasjonsutgiftene i Forskningsrådet knyttet til forskningsprogrammene og sekretariatene til Energi21 og OG21. For nærmere omtale av finansieringen av administrasjonsutgiftene i Norges forskningsråd vises det til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon, kap. 285 post 55.

Det foreslås å sette av 9 mill. kroner til strategiske fellesfunksjoner, informasjon og internasjonalisering. Midlene skal blant annet dekke utgifter til drift av FoU-strategiene Energi21 og OG21 og deltakelse i internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av forskningen, men blir i hovedsak finansiert over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett.

Mer informasjon om programmene finnes på www.forskningsradet.no.

Petroleumssektoren

PETROMAKS 2 – stort program for petroleumsforskning

Det foreslås å sette av 219,9 mill. kroner til programmet PETROMAKS 2, som støtter strategisk grunnleggende forskning, kunnskaps- og kompetansebygging, anvendt forskning og teknologiutvikling på petroleumsområdet.

PETROMAKS 2 skal bidra til å nå målsetningene som er satt i OG21-strategien (Olje og gass i det 21. århundre) samt prioriterte mål for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Gjennom støtte til kunnskaps- og teknologiutvikling skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes effektivt innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

Grunnleggende og anvendt forskning skal bidra til ny kompetanse og innovasjoner som vil føre til:

• Reduksjon av miljøpåvirkning og risikonivå tilknyttet petroleumsaktiviteter på norsk sokkel

• Økt utvinning fra eksisterende og nye felt

• Flere funn av olje og gass

• Mer miljøvennlig og kostnadseffektiv boring og brønnteknologi

• Kostnads- og energieffektive produksjonsløsninger for norsk sokkel

• Forbedrete løsninger for helse-, arbeidsmiljø og sikkerhet

• Styrket petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt

• Kompetanseutvikling og rekruttering tilpasset samfunnets og næringslivets behov

Programmet vil i særlig grad legge til rette for forskning og teknologiutvikling for økt utvinning fra felt i drift, leting i umodne områder, energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp, samt utslipp til sjø.

For 2017 vil en ny programplan gjelde. Der legges det opp til at PETROMAKS 2 i noe større grad kan støtte prosjekter som også innbefatter samfunnsvitenskapelig problemstillinger med bakgrunn i teknologiske utfordringer. Målgruppen for programmet er norske bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen, herunder små og mellomstore bedrifter. Der det er relevant, ses aktivitetene i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter.

Gjennom støtte til forskerprosjekter finansierer programmet forskningsrettet utdanning både av hovedfags- og doktorgradskandidater, i tillegg til kandidater på postdoktornivå. Programmet er viktig for utviklingen av fremtidens kompetanse i en petroleumssektor som fortsatt vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden.

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

Det foreslås å sette av 155,5 mill. kroner til DEMO 2000. Programmet har som formål å kvalifisere norsk teknologi primært til bruk på norsk sokkel samt bidra til økt teknologieksport fra Norge.

Midlene skal bidra til å opprettholde og styrke kompetanse og kapasitet i en leverandørindustri som opplever et krevende marked som følge av lav oljepris. Programmet skal utløse nye teknologiprosjekter og vil derigjennom ha en viktig sysselsettingseffekt. Midlene skal også bidra til at mer miljøvennlig og energieffektiv teknologi blir demonstrert. Dette kan gi reduserte utslipp og mer kostnadseffektiv utnyttelse av petroleumsressursene.

DEMO 2000 skal bidra til å kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til kvalifisering av teknologier og gjennomføring av pilot- og demonstrasjonsprosjekter. En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon samt reduserte lete- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi og tester ut nye løsninger. Erfaringsmessig er dette en utfordring, fordi uttesting av ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Offentlig støtte gjennom DEMO 2000 bidrar til å utløse slike prosjekter. DEMO 2000 bistår også norske leverandør-/servicebedrifter og forskningsinstitutter med å gjennomføre piloter på utenlandsk sokkel, der dette kan hjelpe bedriftene med kvalifisering av ny teknologi og raskere kommersialisering i et globalt offshoremarked. Teknologien som testes ut må være relevant for norsk sokkel.

Forskningssentre for petroleumsvirksomhet

Det foreslås å sette av 15,3 mill. kroner til de to forskningssentrene for arktiske utfordringer og økt oljeutvinning på norsk sokkel i 2017. Senterordningen for petroleumsforskning skal bidra til kompetansebygging og forskning av høy kvalitet innenfor sentrenes temaområder.

Forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis

Forskningssenteret som er lokalisert i Tromsø har som mål å fremskaffe ny kunnskap om petroleumsressursene i Arktis og utvikle nødvendig kunnskap og metodikk for miljøvennlig leting. Universitetet i Tromsø er vertsinstitusjon og samarbeider tett med petroleumsindustrien og nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Ordningen skal også styrke tilbudet for master- og doktorgradsutdanning.

Forskningssenter for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel

Forskningssenteret er lokalisert i Stavanger og har som mål å utvikle kunnskap, kompetanse og teknologi for utvikling og drift av reservoarer på norsk sokkel for å oppnå en høyere utvinningsgrad enn det som ligger i dagens vedtatte planer. Dagens vedtatte planer gir en gjennomsnittlig forventet utvinningsgrad på 46 prosent for olje og 70 prosent for gass på norsk sokkel. Selv en beskjeden økning i gjennomsnittlig utvinningsgrad for norsk sokkel vil kunne utløse store verdier for samfunnet. Universitetet i Stavanger er vert for senteret og samarbeider tett med IRIS og IFE. Senteret skal videre samarbeide med industrien, slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk. Forbedring av eksisterende og utvikling av ny utvinningsmetodikk er sentrale satsingsområder.

MARINFORSK – Marine ressurser og miljø

Det foreslås å sette av 6 mill. kroner til det som tidligere var delprogrammet PROOFNY i programmet Havet og kysten, men der tematikken fra 2016 er innlemmet som temaområde «Forurensning og annen økosystempåvirkning fra petroleumsvirksomhet» i det nye programmet Marine ressurser og miljø (MARINFORSK). Målet er å framskaffe økt kunnskap om langtidseffekter av petroleumsvirksomhetens utslipp. Kunnskapen er nødvendig for at myndighetene skal kunne styre utviklingen i virksomheten og samordne utnyttelsen av olje- og gassressursene med annen bruk og vern av havmiljøet. Det er sentralt at den samlede påvirkningen av havmiljøet ikke skal føre til vesentlige negative effekter på marine organismer.

PETROSAM 2 – samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning

Det foreslås å sette av 5 mill. kroner til PETROSAM 2. Programmet har som overordnet mål å videreutvikle kompetanse om samfunnsmessige forhold for strategi og politikk hos norske myndigheter og næringsliv i petroleumssektoren.

De sentrale oppgavene for PETROSAM 2 er å etablere kunnskap om verdien og forvaltningen av petroleumsressursene på norsk sokkel og sette norsk petroleumsvirksomhet inn i et regionalt og arktisk perspektiv. Programmet skal finansiere samfunnsvitenskapelig forskning på petroleumsrelaterte problemstillinger knyttet til norsk sokkels utfordringer, Arktis/nordområdene og Russland. Programmet skal også bidra til å bygge opp forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt innenfor programmets temaområder og gi innspill i den norske samfunnsdebatten.

I løpet av første kvartal 2017 utløper programperioden til PETROSAM 2. For å sikre en effektiv administrasjon av de prosjektene som fortsatt pågår, vil PETROMAKS 2 håndtere disse.

Strategisk petroleumsforskning

Det foreslås å videreføre støtten til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabird Population Management and Petroleum Operations). Programmet skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen, blant annet innenfor petroleumsvirksomheten.

Det foreslås også å støtte The International Ocean Discovery Program (IODP), et internasjonalt, maringeologisk forskningsprogram rettet blant annet mot forskning i arktiske områder. Videre foreslås det å gi støtte til ordningen «Fri prosjektstøtte» knyttet til matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energisektoren

ENERGIX – Stort program energi

Det foreslås å sette av 286 mill. kroner til ENERGIX, en økning på 35 mill. kroner. Økningen skal styrke og videreutvikle virkemidlene som tar miljøvennlige energiteknologier fra forskningsfase til uttesting, og igjen bidra til at flere prosjekter kan bli aktuelle for støtteordningene i Enova og Innovasjon Norge. Dette vil gi et mer sømløst virkemiddelapparat og sikre at flere bedrifter klarer å gjennomføre hele teknologiutviklingsløpet fra forskningsidé til kommersialisering.

ENERGIX er et av de mest næringsrettede programmene og samtidig også den klart største klimasatsingen i Norges forskningsråd. Satsingen er derfor sentral i regjeringens arbeid med omstilling og grønn vekst. Styrkingen av ENERGIX skal bidra til at norsk næringsliv skal kunne hevde seg i et voksende internasjonalt marked for miljøvennlig teknologi.

ENERGIX støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Det omfatter både teknologisk, naturvitenskaplig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning og utvikling.

ENERGIX skal realisere energi- og næringspolitiske mål og er et viktig virkemiddel i implementeringen av FoU-strategien Energi21. Programmet skal styrke forskningssamarbeidet med land og regioner med sterk relevans for de norske forsknings- og teknologimiljøene samt norsk næringsliv. EUs teknologisatsing på energiområdet er særlig viktig.

Programmet skal bidra til:

• Bærekraftig utnyttelse og bruk av de fornybare energiressursene

• Reduksjon av norske og globale klimagassutslipp

• God nasjonal forsyningssikkerhet

• Styrking av innovasjon i næringslivet

• Videreutvikling av norske forskningsmiljøer

ENERGIX samarbeider tett og koordinerer sine aktiviteter med Forskningssentrene for miljøvennlig energi samt andre relevante forskningsprogrammer. ENERGIX samarbeider også med Enova og Innovasjon Norge for å sikre et mest mulig helhetlig og sømløst virkemiddelapparat. Disse aktørene vil i 2017 sammen teste ut det nye virkemiddelet PILOT-E som skal sette fart på utviklingen av miljøvennlig energiteknologi i Norge. PILOT-E er et finansieringstilbud til næringslivet. Gjennom ordningen vil aktørene følges tett opp fra idé til marked.

Forskningssentre for miljøvennlig energi

Det foreslås å sette av 185 mill. kroner til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som er en konsentrert og langsiktig satsing på forskning og innovasjon innenfor fornybar energi, energieffektivisering og CO₂-håndtering. Forskningen skal skje i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. FME-ene kan ha en varighet på inntil åtte år, men vurderes etter fem års virksomhet.

FME-ordningen gjør det mulig med en langsiktig og målrettet satsing på områder der norske forskningsmiljøer og bedrifter er langt fremme internasjonalt. Sentrene er satt sammen av sterke forskningsmiljøer og et stort antall brukerpartnere fra næringslivet og offentlig forvaltning. Brukerpartnere skal delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning. Forskningen i sentrene skal ligge på et høyt faglig nivå og styrke innovasjonsevnen i næringslivet. FME-ordningen skal også stimulere til utdanning av forskere og internasjonalt forskningssamarbeid på energiområdet.

De åtte første FME-ene som ble opprettet i 2009 fullfører sin åtteårsperiode i løpet av 2016 eller første halvdel av 2017. I 2016 ble det opprettet åtte nye FME-er. De nye sentrene dekker forskning og innovasjon knyttet til CO₂-håndtering, solenergi, vannkraft, energieffektivisering i industrien, bioenergi, transport og smarte energisystemer.

Strategisk energiforskning

Det foreslås å sette av 6,5 mill. kroner til prosjektetableringsstøtte rettet mot Horisont 2020 gjennom PES2020-ordningen. Dette er en ordning som skal styrke norske forsknings- og teknologimiljøers deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020.

Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo har siden 2000 hatt et strategisk universitetsprogram om energirett, med fokus på regulering av kraftmarkedet. Hovedmålet er kompetanseoppbygging og forskning innenfor alle rettsspørsmål med tilknytning til energisektoren. Det foreslås å videreføre støtten på 1,5 mill. kroner i 2017.

Resultatrapport 2015

Petroleumssektoren

PETROMAKS 2

Programmet har hatt økt fokus på mobilisering av næringslivet. Programmet har arrangert søkerseminarer for å stimulere til gode søknader. Det har også benyttet forprosjekter og skisser for å stimulere til flere søknader fra næringslivet. Resultatet var at programmet mottok 25 prosent flere prosjektsøknader fra næringslivet i 2015 enn i 2014.

PETROMAKS 2 hadde i 2015 en fellesutlysning med ENERGIX. Samarbeidet hadde som mål å stimulere bedrifter innen leverandørindustrien til å se mulighetene i fornybarbransjen, og få bedrifter som jobber med energisparing og nye energiløsninger i fornybarbransjen til å levere løsninger til petroleumsindustrien. 50 mill. kroner var øremerket til slike prosjekter, hvorav 40 mill. kroner var midler fra ENERGIX og 10 mill. kroner var fra PETROMAKS 2. Det kom inn totalt ni søknader, hvorav 5 ble innsendt til PETROMAKS 2.

Kvantifiserbare resultater for 2015:

• Antall prosjekter: 146, hvorav 40 nye

• Doktorgradsstipendiater: 60 årsverk, hvorav 20 årsverk er kvinner

• Postdoktorstipendiater: 28 årsverk, hvorav 12 årsverk er kvinner

• Antall søkte patenter: 10

• Ferdigstilte nye/forbedrede metoder/modeller/prototyper: 63

• Ferdigstilte nye/forbedrede produkter/prosesser/tjenester: 29

DEMO 2000

DEMO 2000 har siden oppstarten i 1999 bidratt betydelig til teknologiutvikling, som igjen har ført til styrket eksport av norsk teknologi og økt utvinning på norsk sokkel.

I 2015 gjennomførte programmet to utlysninger og tildelte midler til 17 nye prosjekter. Den totale prosjektporteføljen var på over 60 prosjekter. Disse fordelte seg på OG21-strategiens fire tematiske områder. Den gjennomsnittlige støtteandelen fra DEMO 2000 i den aktive porteføljen var på 14 prosent, noe som betyr at industrien selv bidro med 86 prosent av prosjektkostnadene. Nedgangen i oljeprisen og kravet om økt lønnsomhet og mer effektiv drift har bidratt til økt interesse for DEMO 2000 i norsk leverandørindustri. Det ble søkt om 361 mill. kroner i prosjektstøtte fra programmet i 2015, en økning på 114 prosent fra 2014. Programstyret avholdt også søkerseminarer, informasjonsmøter og foredrag i forbindelse med utlysningen høsten 2015 for å øke interessen for programmet.

Kvantifiserbare resultater for 2015:

• Antall prosjekter: 63, hvorav 17 nye

• Antall forprosjekter: 18

• Antall søkte patenter: 18

• Antall nye/forbedrete produkter/prosesser/tjenester: 100

• Antall metoder/modeller/prototyper: 50

Forskningssentre for petroleumsvirksomhet

Forskningssenteret for arktiske utfordringer har i 2015 blant annet analysert nye data om ressurspotensialet i Barentshavet syd og studert problemstillinger knyttet til petroleumssystemene i området, herunder prediksjon av væskeinnhold i reservoarene på poreskalanivå og analyser av tektoniske forhold. Et pågående arbeid med ubemannede systemer (droner) for kartlegging av sjøpattedyr i fjorder i nord har blitt videreført i 2015. Kartlegging av risiko for ulykker har også vært vektlagt. Et nytt masterprogram innen petroleumsrelatert geovitenskap er blitt lansert på Universitetet i Tromsø.

Forskningssenteret for økt utvinning har i 2015 blant annet jobbet videre med storskala testing på boreriggen Ulrigg for å forstå bedre hvordan polymerer oppfører seg i porøse medier ved polymerinjeksjon. Det har også vært fokus på utvikling av tilleggsverktøy for simuleringer i forbindelse med økt oljeproduksjon. Utvikling av nye sporingsstoffer i samarbeid med IFE for å bestemme mengden av gjenværende olje i reservoaret, og utvikling av metoder for avansert bruk av 4D seismiske data for økt utvinning, har også stått sentralt. Senteret har ansatt 13 nye PhD-studenter i 2015.

PROOFNY

PROOFNY er et delprogram innenfor programmet Havet og kysten med fokus på langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten. PROOFNY hadde sin siste utlysning i 2014. Fra 2016 inngår tematikken i programmet Marine ressurser og miljø (MARINFORSK). Til sammen er det finansiert 74 prosjekter i PROOFNY. Aktiviteten har siden 2006 hatt et samlet budsjett på 166,5 mill. kroner. Resultatene fra forskningsprosjektene er benyttet direkte inn i oljeselskapenes risikovurderinger for effekter av utslipp til sjø, og har vært med på å forbedre grunnlaget for risikostyring i industrien. PROOFNY har også gitt verdifull kunnskap for forvaltningen. I tillegg kan resultatene inneholde fremtidige innovasjonsmuligheter knyttet til kostnadseffektiv overvåkningsmetodikk.

PETROSAM 2

Programmet er halvveis i perioden. To av tre planlagte utlysninger er gjennomført og totalt ni prosjekter er i gang. Av disse er syv forskerprosjekter og to er kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN). En utlysning er gjennomført som et tillegg til handlingsplanen, i samarbeid med PETROMAKS 2. Den resulterte i to fellesfinansierte prosjekter, ett forskerprosjekt og ett kompetanseprosjekt for næringslivet. Sistnevnte vektlegger kartlegging av flaskehalser for plugging av brønner. Prosjektene er nå godt i gang. Høsten 2015 ble PETROSAM-konferansen arrangert på NTNU hvor resultater fra de mest sentrale forskningsprosjektene ble presentert. Det var bred deltakelse fra industri og akademia.

Strategisk petroleumsforskning

I 2015 ble midlene benyttet til IODP-kontingent (The International Ocean Discovery Program). Dette er et program som skal legge til rette for internasjonalt samarbeid om meget avansert og kostbar forskningsinfrastruktur for vitenskapelige boringer. Videre har det gått midler til sjøfuglprogrammet SEAPOP i regi av Norsk Polarinstitutt og Norsk institutt for naturforskning. I tillegg er det gitt støtte til en strategisk satsing på teknologifagene gjennom FRINATEK – Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energisektoren

ENERGIX

ENERGIX finansierte 255 prosjekter med 318 mill. kroner i 2015. Videre bevilget programmet 560 mill. kroner til nye prosjekter. Av dette gikk 188 mill. kroner til nye innovasjonsprosjekter for næringslivet, hvorav mange innenfor feltene energisystemer og smarte nett. Støtten utløser ytterligere 200 mill. kroner i egenfinansiering fra de deltakende bedriftene. Det ble også bevilget finansiering av et stort antall forsker- og kompetanseprosjekter. Porteføljen viste en god spredning når det gjelder deltakelse fra forskningsinstitusjoner og næringsliv og når det gjelder plassering i verdikjeden. Næringslivet deltok som prosjektleder eller partner i om lag 80 prosent av prosjektene i programmet.

Det ble i 2015 gjennomført en systematisk gjennomgang av i hvilken grad Energi21 blir reflektert i prioriteringene og porteføljen til ENERGIX. Resultatet viser at det er et relativt godt samsvar mellom anbefalingene fra Energi21 og tildelingene som ble gjort i ENERGIX i 2015.

Norges forskningsråd jobber aktivt for å mobilisere norske forskningsmiljøer og næringslivet til å delta i internasjonalt forskningssamarbeid, særlig innenfor EU. ENERGIX støttet derfor norsk medvirkning på EU-arenaen og ERA-NET-prosjekter samt IEA-nettverk. Målet med dette har vært å følge opp regjeringens EU-strategi og bidra til at norske FoU-miljøer og problemstillinger blir en del av europeisk energiforskning. Samarbeidsavtalen mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova som ble signert i 2014, ble fulgt opp på flere områder i 2015. Blant annet har partene arbeidet med å utvikle et nytt virkemiddel, PILOT-E. Målet med ordningen er å støtte og utvikle konkurransedyktige miljøvennlige energiteknologier i Norge. Med PILOT-E skal dette oppnås raskere og med større forutsigbarhet for aktørene, ved at nye teknologier skal følges tett opp fra idé til marked. ENERGIX hadde i 2015 en fellesutlysning med PETROMAKS 2. Se omtale under resultatrapport for PETROMAKS 2.

Kvantifiserbare resultater for 2015:

• Doktorgradsstipendiater: 45 årsverk, hvorav 42 prosent er kvinner

• Postdoktorstipendiater: 33 årsverk, hvorav om lag 26 prosent er kvinner

• Antall nye/forbedrede metoder/modeller/prototyper: 68

• Ferdigstilte nye/forbedrede produkter/prosesser/tjenester: 37

• Nye foretak eller forretningsområder: 11

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Norges forskningsråd utlyste ved årsskiftet 2014/2015 støtte til etablering av nye FME-er. Disse skal etterfølge de åtte sentrene som ble opprettet i 2009 og som avsluttes i løpet av 2016/2017. Til den endelige fristen i november 2015 kom det inn 13 søknader. Alle sentrale forskningsaktører på energiområdet har deltatt i en eller flere av disse. Det var over 300 brukerpartnere fra næringsliv og offentlig forvaltning med på søknadene. Totalt omsøkt beløp var på 2,6 mrd. kroner, om lag det dobbelte av utlysningens ramme. Tildelingen av de nye sentrene ble offentliggjort i mai 2016.

De tre samfunnsvitenskapelige FME-ene ble midtveisevaluert i 2015. Evalueringen ble gjennomført av et internasjonalt ekspertpanel. Panelet konkluderte med at de samfunnsvitenskapelige FME-ene har vært viktig både for den samfunnsvitenskapelige og den mer teknologisk rettede energi- og klimaforskningen i Norge, samt for aktører i privat og offentlig sektor som er opptatt av energimarkedene. Sentrene har utført viktig forskning og har publisert i høyt rangerte vitenskapelige tidsskrifter. Evalueringspanelet understreket betydningen av en senterordning innenfor samfunnsvitenskapelig forskning og viste til at den norske ordningen er unik.

I 2015 ble 64 stipendiatårsverk (doktorgrad og postdoktor) finansiert gjennom FME-ene. I tillegg var et høyt antall stipendiater med finansiering fra forskningspartnerne knyttet til sentrene. De ferdige doktorandene vil være viktige ressurser for næringsliv, forvaltning og forskning i mange år fremover.

Alle sentrene har et omfattende internasjonalt samarbeid. Europa og USA er de viktigste samarbeidsarenaene, men enkelte sentre er også aktive i samarbeid med Kina og Japan.

Strategisk energiforskning

Ordningen rettet mot forskning og undervisning innenfor energirett ved Universitetet i Oslo ble videreført med en støtte på 1,5 mill. kroner i 2015. Programmet har som hovedmål kompetansebygging og forskning innenfor alle rettsspørsmål med tilknytning til energisektoren, dvs. offentligrettslige, privatrettslige og EØS-rettslige spørsmål, og med hovedfokus på regulering av kraftmarkedet.

I 2015 ble det gitt 6,5 mill. kroner i støtte over OEDs budsjett til PES2020 – prosjektetableringsstøtte rettet mot EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Ordningen skal bidra til økt norsk deltakelse i Horisont 2020 ved å avlaste kostnader for norske aktører som søker om støtte fra rammeprogrammet.

Post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

Nordisk energiforskning

Nordisk energiforskning er en institusjon under Nordisk ministerråd som fremmer nordisk samarbeid på energiforskningsområdet. Institusjonens kjernevirksomhet er finansiering av fellesnordiske forsknings- og innovasjonsprosjekter, energirelaterte utredninger og analyser, samt å styrke de nordiske nettverkene på området.

Institusjonen finansieres i fellesskap av de nordiske landene etter en fastsatt fordelingsnøkkel basert på landenes bruttonasjonalprodukt. Den norske kontingenten anslås til 11,3 mill. kroner for 2017.

Resultatrapport 2015

Nordisk energiforsknings nye fireårige energiforskningsprogram, Nordic Flagship Projects, ble igangsatt i 2015. Forskningsprogrammet har et budsjett på 80 mill. kroner i perioden. Midlene har blitt fordelt på forskningsprosjekter knyttet til ytterligere integrering av de nordiske energimarkedene samt CO₂-håndtering. Nordisk energiforskning vil følge prosjektene tett for å sørge for at resultater og kunnskap som utvikles gjennom prosjektene spres.

Arbeidet med den andre utgaven av Nordic Energy Technology Perspectives, som utgis i samarbeid med IEA, har gått etter planen. Publikasjonen ble utgitt i mai 2016. Prosjektet ble blant annet omtalt i 2015-utgaven av IEAs World Energy Outlook.

I 2015 har Nordisk energiforsking, sammen med NordForsk og Nordic Innovation, etablert et nytt forskningsprogram for «Green Growth». Forskningsprogrammet skal belyse hvordan de nordiske landene, gjennom å satse på omstilling av energi- og ressursbruk, kan oppnå grønn vekst.

En av Nordisk energiforsknings oppgaver er å søke samarbeid med og inkludere de baltiske landenes myndigheter og forskningsinstitusjoner i sine aktiviteter. Dette gjøres blant annet gjennom de generelle utlysningene av forskningsmidler, hvor det kan bes om involvering fra baltiske forskere og forskningsmiljøer. Et av de tre ny flaggskipsprosjektene har baltisk deltakelse i forskningskonsortiet.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) ble avsluttet ved utgangen av 2013. Olje- og energidepartementet har hatt ansvar for delprogrammet Intelligent Energy – Europe (IEE), som har hatt som formål å redusere ikke-teknologiske barrierer som hindrer økt bruk av fornybar energi og energieffektive løsninger.

Deler av aktivitetene i CIP er videreført i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 (2014–2020). Kontingenten for den norske deltakelsen i Horisont 2020 dekkes over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Utestående forpliktelser for den norske deltakelsen i IEE er på om lag 2,5 mill. euro. Det foreslås å sette av 20 mill. kroner til å dekke utbetalingen i 2017.

Resultatrapport 2015

Departementet har utbetalt 24,6 mill. kroner til Intelligent Energy – Europe (IEE) i 2015 for å dekke forpliktelser knyttet til den norske deltakelsen i det avsluttede programmet.

Post 72 Tilskudd til Norwegian Energy Partners

Det foreslås å bevilge 30,2 mill. kroner i tilskudd til Norwegian Energy Partners for å styrke arbeidet med internasjonalisering av den norskbaserte leverandørindustrien til petroleums- og energinæringen.

Norwegian Energy Partners er en videreføring av stiftelsen INTSOK som etter vedtektsendring endrer navn fra 1. januar 2017. Mandat utvides til også å omfatte energirelaterte tjenester, som tidligere ble dekket av foreningen INTPOW. Synergiene ved denne sammenslåingen vil bidra til å styrke konkurransekraften, og dermed også sysselsetting og verdiskaping for leverandørbedriftene i Norge som jobber internasjonalt.

Partene er enige om at sammenslåingen av INTSOK og INTPOW skal gjennomføres som en virksomhetsoverdragelse hvor INTPOW overdrar sin virksomhet til INTSOK. Det medfører blant annet at de ansatte i INTPOW overføres med gjeldende lønn, pensjon og arbeidsområde med de rettigheter og plikter som er beskrevet i Arbeidsmiljøloven.

Bakgrunn for endringen er også omtalt i Prop. 122 S (2015–2016) hvor det ble foreslått en tilleggsbevilgning på 0,7 mill. kroner for å dekke ulike engangsutgifter i forbindelse med sammenslåingen.

Mål og aktiviteter

Norwegian Energy Partners viderefører INTSOKs mål om å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. INTPOW har hatt som mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i den norske energinæringen. Fra 1. januar 2017 vil dette arbeidet videreføres gjennom Norwegian Energy Partners. Det vil fortsatt være et nært samarbeid mellom myndigheter og næringen. Stiftelsen vil videreføre arbeidet med internasjonaliseringen av norsk energirettet leverandørindustri, videreutvikle organisasjonen og kompetansen, øke internasjonal lokal rådgivning, samt økt innsats mot små og mellomstore bedrifter som i særlig grad har nytte av virksomheten.

Prioriterte markeder i 2017 for petroleumsnæringen vil være Australia, Brasil, De Forente arabiske Emirater, Iran, Canada, Sør-Korea, Malaysia, Mexico, Storbritannia og USA (Mexicogulfen). I tillegg vil internasjonale ingeniørsentre være viktige: Houston, London, Haag, Paris, Milano og Kuala Lumpur, hvor beslutninger og ingeniørarbeid på prosjekter som blant annet skal til norsk sokkel tas. Prioriteringene må vurderes fortløpende i tråd med markedsutviklingen. Stiftelsen vil i disse markedene arrangere seminarer, nettverks- og kundemøter for markedsføring av norsk teknologi og kompetanse, i tillegg til å bistå medlemmer med rådgivning lokalt.

Innsatsen innen fornybar energi/kraftsektoren vil ha hovedvekt på vannkraft, offshore vind og muliggjørende teknologier/kraftsystemer som naturlig hører til. For 2017 vil innsatsen fortsatt konsentreres i relevante kraftmarkeder, samt innen offshore vind hvor Nordsjøbassenget og særlig Storbritannia og Tyskland peker seg ut.

Flere barrierer hindrer norske selskaper i å ekspandere internasjonalt. Dette gjelder manglende klyngesamarbeid og nettverk, samt manglende internasjonaliseringskompetanse, risikoforståelse og ressurser. For å redusere disse barrierene skal en gjennomføre aktiviteter som bidrar til bedre koordinering av næringsaktørene, mer klyngetenkning og internasjonal relasjonsbygging, rådgivning, markedsinformasjon og myndighetskontakt. Fra departementets side ser en også et generelt behov for å få til en mer målrettet bruk av de samlede ressursene i det norske virkemiddelapparatet på myndighetsnivå.

I forbindelse med sammenslåingen ønsker en å jobbe konkret med prosjekter som kan medføre at selskaper som tradisjonelt har vært orientert mot olje- og gassvirksomhet nå også kan kartlegge mulighetene i et voksende internasjonale markedet for fornybar energi. Særlig innenfor offshore vind er det stor interesse fra leverandører til petroleumssektoren. En ønsker også å utforske nye teknologiområder der kompetanse fra både fornybar- og petroleumsnæringen kan utnyttes. Kartlegging av eksisterende kompetanse blir sentralt, og en styrking av dialogen med øvrig virkemiddelapparat og aktører, slik at en får en rolleavklaring som gir en mest mulig effektiv arbeidsdeling.

Resultatrapport 2015

INTSOK

INTSOK organiserte i 2015 målrettede kunde- og nettverksmøter, seminarer og delegasjonsreiser. 33 av totalt 60 slike arrangement har vært i de prioriterte markedene Australia, Angola, Brasil, Russland, Sør-Korea, Kina, USA (Mexico-gulfen) og Storbritannia, samt overfor internasjonale ingeniørselskaper. INTSOKs arbeid har bidratt til å fremme norske produkter, teknologi og kompetanse i både etablerte og mindre etablerte markeder, som har vært viktig gjennom et år preget av lav oljepris, prosjektutsettelser og nedbemanning i industrien. INTSOK opplevde netto medlemsreduksjon på 15 selskap, og hadde 235 medlemmer ved utgangen av 2015.

INTSOK har videreført og styrket innsatsen for å posisjonere norsk leverandørindustri mot asiatiske verft i Sør-Korea, Kina og Singapore ved å tilrettelegge for at partnerbedrifter får møte teknisk og kommersielt personell (beslutningstakere) ved verftene. INTSOK satte i gang fase 2 av et prosjekt som kartlegger de globale anskaffelsesprosessene i petroleumsindustrien, med fokus på de internasjonale oljeselskapene og deres internasjonale prosjekter.

I Brasil har INTSOK fortsatt sitt rådgivningsarbeid mot partnerne og gjennomført relevante workshops og nettverksmøter for å synliggjøre medlemsbedriftenes kompetanse og teknologi. INTSOK har også jobbet for å støtte opp om satsingen på forsknings- og teknologisamarbeidet (BN21) innen olje og gass mellom Brasil og Norge.

INTSOK har jobbet målrettet mot globale «ingeniørsentre» hvor store internasjonale ingeniørselskaper og hovedkontraktører er lokalisert. London, Paris og Amsterdam har vært sentrale i denne satsingen i 2015, hvor INTSOK har arrangert nettverksmøter der utvalgte partnerbedrifter eksponeres for viktige ingeniør- og oljeselskaper.

INTSOK har lokale rådgivere etablert i mange petroleumsprovinser, til sammen 17 ved utgangen av 2015. Rådgiverne har innsikt i og erfaring med lokale forretnings- og kulturelle forhold og tilfører INTSOK betydelig kompetanse. Disse rådgiverne har i 2015 gjennomført rådgivningsmøter med medlemsbedrifter samt bistått med enkeltstående konsulentoppdrag for å styrke INTSOK-bedriftenes posisjon i det aktuelle markedet.

Videre har INTSOK prioritert revidering av kataloger/brosjyrer som presenterer kompetansen til medlemsbedriftene innen ulike teknologisegmenter for å synliggjøre og markedsføre norske leverandørbedrifter overfor mulige kunder. INTSOK har også fortsatt arbeidet med anti-korrupsjonstiltak og tydeliggjøring av etiske retningslinjer overfor sine partnere.

INTSOK har hatt en viktig rolle i å planlegge og gjennomføre seminarer/-aktiviteter for ledsagende næringsdelegasjoner i forbindelse med statsbesøk og politiske besøk til utlandet.

INTPOW

INTPOW har i 2015 gjennomført aktiviteter knyttet til nettverksbygging, internasjonal promotering av kompetansen til den norske fornybarnæringen og gjennomført myndighetsdialoger. Viktige områder har vært å bygge kompetanse i næringen, spre markedsinformasjon samt å gi råd til medlemmene om utfordringer og muligheter knyttet til internasjonalisering i ulike markeder. Ved utgangen av 2015 hadde INTPOW 26 medlemmer.

I 2015 var INTPOW engasjert i aktiviteter rettet mot flere markeder. Aktivitetene innen offshore vind var konsentrert omkring nordsjøbassenget (Storbritannia, Danmark, Frankrike og Tyskland) hvor INTPOW blant annet har organisert deltakelse på messer og delegasjonsbesøk for at norske selskaper skal møte utenlandske kunder. INTPOW gjennomførte kundemøter i vannkraftmarkeder som Albania og Colombia, og organiserte som tidligere år felles norsk deltakelse under store internasjonale vannkraftkonferanser som HYDRO 2015.

INTPOW har gjennom året gitt råd til enkeltbedrifter i etableringsfasen i nye markeder og hatt flere arrangementer rettet mot kompetanseoppbygging og nettverksetablering. Tjenesten «Internasjonale nettverk» med formål om å koble norske leverandører til samarbeidspartnere i aktuelle markeder ble introdusert. INTPOW har videre hatt en viktig rolle i å planlegge og gjennomføre fornybarseminarer/-aktiviteter i forbindelse med statsbesøk og politiske besøk til utlandet, herunder Brasil høsten 2015, og i Norge. For å trekke inn næringsperspektivet knyttet til fornybar energi, har INTPOW deltatt i en rekke arbeidsgrupper som «Forum for Grønn Vekst» og gitt innspill til FME-ene Censes og CEDREN samt Energi21.

Programkategori 18.40 CO₂-håndtering

Utviklingstrekk

CO₂-håndtering kan bli et viktig virkemiddel for å redusere klimagassutslipp, ifølge rapporter fra FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA). For at målene for arbeidet med CO₂-håndtering skal nås er det nødvendig med teknologiutvikling og reduksjon av kostnadene, blant annet gjennom utbygging av fullskala demonstrasjonsanlegg.

Det har blitt brukt betydelige ressurser på utvikling av løsninger og teknologi for CO₂-håndtering i Norge gjennom blant annet forsknings- og demonstrasjonsprogrammet CLIMIT, forskningssentre for miljøvennlig energi, teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad og planleggingen av fullskala CO₂-håndtering på Mongstad og Kårstø. Det er også bygget opp mye kompetanse i ulike forskningsmiljøer og selskaper.

CO₂-håndtering er fortsatt for kostbart til at industrien implementerer slike løsninger uten økonomisk støtte og drahjelp. Det er fortsatt behov for oppskalering og utprøving av teknologier. Fullskalaprosjekter vil gi erfaring med bygging og drift av integrerte storskalaanlegg for fangst tilknyttet infrastruktur for transport og lagring av CO₂. Fangst og lagring av CO₂ blir et klimatiltak av betydning først når mange tar det i bruk.

I Norge er det relativt få store punktutslipp av CO₂ på land fra forbrenning av fossilt brensel, men det finnes noen industrianlegg med store prosessutslipp av CO₂. Fullskala CO₂-håndtering i Norge er utredet og fulgt opp gjennom flere studier, blant annet idéstudien fra 2015 og mulighetsstudiene som ble lagt frem 4. juli 2016. Formålet med mulighetsstudiene var å vise minst én teknisk gjennomførbar fullskala CO₂-håndteringskjede med tilhørende kostnadsestimater. En slik kjede omfatter fangst, transport og lagring av CO₂. Resultatene viser at det er flere alternativer som er teknisk mulige å realisere i Norge.

Tre industriaktører har gjennomført CO₂-fangststudier; Norcem AS har vurdert muligheten for fangst av CO₂ fra røykgassen ved sin sementfabrikk i Brevik, Yara Norge AS har vurdert fangst fra tre ulike kilder ved ammoniakkfabrikken på Herøya i Porsgrunn og Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune (EGE) har vurdert fangst fra energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud (Klemetsrudanlegget AS). Studiene viser at CO₂-fangst er teknisk gjennomførbart ved alle tre utslippslokasjonene.

Videre har Gassco gjennomført en studie av skipstransport av fanget CO₂ mellom utslippslokasjon og lagerlokasjon under ulike trykk- og temperaturbetingelser. Gassco vurderer alle løsningene for de studerte transportalternativene som teknisk gjennomførbare.

Statoil ASA har gjennomført en mulighetsstudie for CO₂-lagring ved tre ulike lokasjoner på norsk kontinentalsokkel. Både Statoil og Gassnova vurderer en utbyggingsløsning for lagring av CO₂ med et landanlegg og en rørledning til Smeaheia-området som den beste løsningen gitt målene for prosjektet. Smeaheia-området er lokalisert øst for Troll-feltet om lag 50 kilometer fra land. Denne løsningen har lavest gjennomføringsrisiko og stor lagringskapasitet, og det er relativt enkelt å bygge ut kapasiteten i infrastrukturen.

Planleggings- og investeringskostnadene for en slik kjede er estimert å være mellom 7,2 og 12,6 mrd. kroner (eksklusiv merverdiavgift). Dette vil avhenge av hvor mye CO₂ som skal fanges, hvor den skal fanges fra og hvor mange transportskip som behøves. Kostnadsestimatene er innenfor et usikkerhetsnivå på +/- 40 prosent eller lavere.

I følge Global CCS Institute er det på verdensbasis 22 fullskalaprosjekter i drift eller under bygging i dag. De eneste storskala CO₂-håndteringsprosjektene i drift i Europa; Sleipner og Snøhvit, er på norsk kontinentalsokkel. Her lagres CO₂ som fjernes i forbindelse med utvinningen av naturgass. The Rotterdam Capture and Storage Demonstration Project (ROAD) i Nederland (kullkraft) er per i dag er det eneste prosjektet i Europa som nærmer seg investeringsbeslutning etter at britiske myndigheter høsten 2015 stoppet en konkurranse om investeringsstøtte til fullskalaanlegg.

Hovedmål for arbeidet med CO₂-håndtering

Det overordnede målet er å bidra til at CO₂-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer.

Regjeringen presenterte sin strategi for arbeidet med CO₂-håndtering i Prop. 1 S (2014–2015) for Olje- og energidepartementet. Strategien bygger på følgende punkt i Sundvoldenerklæringen:

«Regjeringen vil satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO₂, og ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-fangst innen 2020.»

Tiltakene i strategien omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeid med å realisere fullskala prosjekt med spredningspotensial. Fullskala demonstrasjonsanlegg omfatter fangst, transport, lagring og alternativ bruk av CO₂. Strategien omfatter også internasjonalt arbeid for å fremme CO₂-håndtering.

Viktige roller og oppgaver er tildelt Gassnova SF, Gassco AS og Norges forskningsråd som skal fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for utvikling av CO₂-fangst, -transport og -lagring slik at tiltaket kan få bred anvendelse og dermed bidra til reduserte klimagassutslipp.

Med bakgrunn i regjeringens strategi for CO₂-håndtering, vil departementet bidra til gjennomføring av tiltak som har som mål å redusere kostnader og teknisk og økonomisk risiko ved CO₂-fangst og -lagring.

Olje- og energidepartementet har utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) for fullskala CO₂-håndtering. I KVU-en er målene for fullskalaarbeidet ytterligere konkretisert ut fra regjeringens ambisjon og strategi for CO₂-håndtering. KVU er gjenstand for ekstern kvalitetssikring etter statens ordning for kvalitetssikring av store prosjekter. KS1-rapporten vil bli lagt fram i oktober 2016.

Departementet vil arbeide videre med fullskala CO₂-håndtering. Departementet vil igangsette konseptstudier av mulige fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-håndtering i Norge. Arbeidet innebærer å studere løsninger for fangst, transport og lagring av CO₂ som grunnlag for konseptvalg ved de enkelte delene av CO₂-håndteringskjeden. Konseptstudiene skal ferdigstilles høsten 2017. Studiene inngår i arbeidet med å utarbeide et grunnlag for investeringsbeslutning som etter planen vil legges fram høsten 2018. Oppfølgingen av arbeidet vil være en sentral del av departementets arbeid i 2017.

En effektiv og helhetlig regulering av CO₂-fangst, -transport og -lagring er viktig for å realisere CO₂-håndteringsprosjekter.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 685, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf. Dokument 8:50 S (2015–2016) og Innst. 275 S (2015–2016).

Det vises til omtale av regjeringens arbeid med fullskala CO₂-håndtering i statsbudsjettet for 2017. Det vises videre til svar på skriftlig spørsmål fra representanten Aasland (AP) datert 30. juni 2016 og olje- og energiministerens svar av 6. juli 2016.

Regjeringen arbeider målrettet for å utforske mulighetene for å realisere et fullskalaprosjekt for CO₂-håndtering i Norge. Regjeringens strategi for arbeidet med CO₂-håndtering ble lagt frem i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2014–2015). Strategien omfatter et bredt spekter av aktiviteter, blant annet arbeid med mulige fullskala CO₂-håndteringsprosjekter i Norge. Med denne strategien som utgangspunkt gjennomførte Gassnova en utredning av mulige CO₂-håndteringsprosjekter som ble lagt frem våren 2015. Denne ble videreført i mulighetsstudiene av fullskala CO₂-håndtering i Norge som ble lagt frem 4. juli 2016. Parallelt med mulighetsstudiene er det også gjennomført en konseptvalgutredning etter statens ordning med kvalitetssikring av store investeringsprosjekter.

Regjeringens arbeid med å utrede et mulig fullskala CO₂-håndteringsprosjekt i Norge har vært basert på den ovennevnte strategien, som ble behandlet av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. I strategien er ikke realisering av fullskalaambisjonen knyttet til oppfyllelse av norske klimamål i 2020. Hovedformålet for arbeidet med fullskala CO₂-håndtering i Norge er å bidra til læring og kostnadsreduksjoner slik at CO₂-håndtering kan bli tatt i bruk i Europa og i verden for øvrig.

For at et fullskalaprosjekt skal kunne realiseres er man avhengige av at industriaktørene er interessert i å delta. Det har regjeringen lykkes med. Mulighetsstudien viser at det går an å realisere et slikt anlegg i Norge, men for å få det beste resultatet er det viktig å følge beste praksis for prosjektutvikling fra industrien slik at man har best mulig kontroll på risiko og kostnader. Dersom arbeidet med fullskala CO₂-håndtering blir framskyndet risikerer man å gjennomføre prosjekter uten tilstrekkelig kontroll på kostnader og tidsplan. Det er ikke ønskelig og vil kunne hindre den nødvendige utviklingen og utbredelsen av teknologien. Et forsvarlig prosjektutviklingsløp tilsier at et fullskala fangst-, transport- og lagringsprosjekt kan stå ferdig i 2022.

Vedtak nr. 882,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning av verdikjeden og en finansieringsmodell for fangst og lagring av CO₂.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.

Det vises til omtale i statsbudsjettet for 2017 og mulighetsstudien av fullskala CO₂-håndteringsprosjekter i Norge, som ble lagt frem 4. juli 2016. Insentivstruktur og rammevilkår, herunder spørsmål knyttet til finansieringsmodell, er drøftet i mulighetsstudien, og disse spørsmålene vil stå sentralt i det videre arbeidet med fullskala CO₂-håndtering. Mulighetsstudien viser at det er mulig å etablere en kjede som omfatter fangst, transport og lagring av CO₂.

Hovedformålet med regjeringens arbeid med CO₂-håndtering er å bidra til læring og kostnadsreduksjoner, jf. regjeringens strategi for CO₂-håndtering som ble presentert i Prop. 1 S (2014–2015). Etablering av verdikjeder for CO₂-håndtering er en viktig del av dette. Dette inkluderer at vi medvirker til å utvikle metoder for CO₂-håndtering som er mest mulig kostnadseffektive, inkludert å finne teknologier og bruk for CO₂ som medfører at CO₂-håndtering blir bedriftsøkonomisk lønnsomt, slik at industrien tar i bruk teknologien.

Regjeringens strategi for CO₂-håndtering inneholder et bredt spekter av tiltak som legger til rette for læring og kostnadsreduksjoner. Dette vil bidra til at teknologi og løsninger for CO₂-håndtering kan bli kostnadseffektive. I tillegg til arbeidet som er gjort på fullskala CO₂-håndtering i Norge, har arbeidet ved teknologisenteret på Mongstad (TCM) og prosjekter støttet gjennom CLIMIT-programmet resultert i erfaringer og kunnskap. Dette har bidratt til bedre og rimeligere løsninger for CO₂-håndtering og på den måten lagt til rette for etableringen av verdikjeder innen CO₂-håndtering. Det vises i den sammenheng også til evalueringer av CLIMIT-programmet og TCM og omtalen av disse i Olje- og energidepartementets budsjettproposisjon for 2013 og 2017.

Finansieringsmodell for å sikre en første fullskalakjede vil innebære en viss grad av skreddersøm. I løpet av mulighetsstudiearbeidet har departementet og Gassnova gjennomført en rekke sonderingsmøter med fangst- og lagringsaktørene om insentiver og deling av kostnader og risiko i utbyggings- og driftsfasen. Dette spørsmålet vil utredes nærmere i neste fase av arbeidet og vil inkludere forhandlinger med aktuelle aktører. For å stimulere til et fremtidig marked for CO₂-håndtering er det viktig å komme frem til løsninger der alle parter har gode insentiver. Selv om finansieringen av den første kjeden innebærer en viss grad av skreddersøm, vil erfaringene fra dette være viktige i vurderingen av mulige finansieringsmodeller for framtidige prosjekter for fangst og lagring av CO₂.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2015

Departementet har ivaretatt eieroppfølgingen av Gassnova SF, herunder foretakets forvaltning av statens eierinteresser i teknologisenteret på Mongstad. Departementet har hatt en tett dialog med foretaket om oppfølgingen av arbeidet med å studere aktuelle prosjekter for fullskala CO₂-håndtering i Norge. Arbeidet resulterte i en idéstudie som ble overlevert departementet i mai ₂015. Idéstudien identifiserte flere utslippskilder og lagerlokasjoner som kunne være teknisk egnet for CO₂-håndtering. Videre viste studien at flere industriaktører var villige til å studere CO₂-håndtering videre.

Olje- og energidepartementet satte i gang arbeidet med mer detaljerte mulighetsstudier høsten 2015. Formålet med mulighetsstudiene var å dokumentere kostnadene ved en samlet CO₂-håndteringskjede og at minst en gjennomgående CO₂-håndteringskjede er teknisk gjennomførbar. Arbeidet med mulighetsstudiene ble ledet av Olje- og energidepartementet, med bistand fra Gassnova og Gassco. Gassnova har hatt ansvaret for å gjennomføre mulighetsstudier av CO₂-fangst og CO₂-lager samt å bistå departementet med nødvendige ressurser for koordinering og styring av prosjektet. Gassco har hatt ansvaret for gjennomføring av transportdelen av mulighetsstudiearbeidet. Departementet gjennomførte også en utlysning av arbeid med mulighetsstudier av egnede lagringslokasjoner. Oppdraget ble gitt til Statoil.

Som en del av mulighetsstudiearbeidet har departementet og Gassnova også arbeidet med insentiver og rammevilkår i utbyggings- og driftsfasen.

Statlige investeringsprosjekter der kostnadene antas å overstige 750 mill. kroner skal være gjenstand for en ekstern kvalitetssikringsprosess. I den sammenheng skal det utarbeides en konseptvalgutredning (KVU) som er underlaget for den eksterne kvalitetssikringen, KS1. Departementet satte i gang arbeidet med konseptvalgutredningen av fullskala CO₂-håndtering i Norge høsten 2015.

I 2015 renotifiserte departementet CLIMIT-programmets demonstrasjonsdel til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for en ny femårsperiode. Renotifiseringen var nødvendig for at det fortsatt skulle være tillatt for CLIMIT å tildele midler til demonstrasjonsprosjekter innen CO₂-håndtering.

Departementet har sammen med Utenriksdepartementet og relevante utenriksstasjoner fulgt opp handlingsplanen for å fremme utvikling og bruk av fangst og lagring av CO₂ internasjonalt. I handlingsplanen er blant annet Kina og det sørlige Afrika prioritert, siden dette er viktige land med en særskilt innsats innen CO₂-håndtering.

Departementet samarbeider tett med en rekke land gjennom internasjonale fora for å fremme fangst og lagring av CO₂. Dette gjelder blant annet The North Sea Basin Task Force, som er et samarbeidsforum der myndigheter og industri fra Norge, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Flandern deltar. Forumet arbeider for felles prinsipper for sikker transport og lagring av CO₂ i Nordsjøbassenget. Et annet sentralt multilateralt samarbeidsorgan er Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF), der Norge samarbeider med en rekke sentrale land, herunder USA, Canada, Australia og Saudi-Arabia, for å fremme CO₂-håndtering. I 2015 ble det arrangert ministermøte i CSLF. Dette ble avholdt i Riyadh i Saudi-Arabia. Olje- og energiministeren deltok på møtet.

Videre samarbeider Norge tett med EU og deltar i en rekke av EUs organ og fora rettet mot blant annet utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO₂ i tillegg til generelt å fremme CO₂-håndtering som et klimatiltak.

Departementet har sammen med blant annet Gassnova og Norges forskningsråd fulgt opp samarbeidsavtalen om forskning og teknologiutvikling mellom Olje- og energidepartementet og Det amerikanske energidepartementet. Det har blitt gjennomført bilaterale møter for å stimulere til flere samarbeidsprosjekter mellom forskningsaktører og industri i begge land.

Gassnova SF

Gassnova er et statsforetak som på vegne av staten forvalter statens interesser knyttet til CO₂-håndtering. Foretaket er lokalisert i Porsgrunn og hadde en bemanning tilsvarende om lag 36 årsverk i 2015.

Mål og oppgaver

Gassnovas hovedmål er å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering.

CLIMIT-Demo

Gassnova skal gjennom sitt ansvar for demonstrasjonsdelen av CLIMIT gi økonomisk støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-håndtering som bidrar til:

• utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering

• utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med kommersielt og internasjonalt potensial

Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad

Hovedmålet med Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) er å bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse av CO₂-fangst globalt. Teknologisenteret er etablert med mål om å skape en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst og bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres. Gassnova ivaretar statens eierandel i TCM DA, blant annet gjennom deltakelse i og ledelse av TCM DAs selskapsmøte.

Gassnova skal:

• legge til rette for at statens deltakelse i teknologisenteret kan nyttiggjøres best mulig blant annet gjennom kunnskapsspredning og teknologiutbredelse, slik at kostnader og risiko ved fullskala CO₂-fangst kan reduseres

• legge til rette for en langsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen ved at nye samarbeidspartnere benytter teknologisenteret for å teste alternative teknologier

• i samråd med departementet ferdigstille avtaleverk for videre drift av teknologisenteret etter at eksisterende deltakeravtale utløper i 2017

Fullskala CO₂-håndtering

Departementet vil igangsette arbeid med konseptstudier av mulige fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-håndtering i Norge. Formålet med arbeidet er å optimalisere tekniske løsninger samt redusere risiko og etablere sikrere kostnadsestimater for prosjektene. Arbeidet skal også inkludere vurderinger om hvordan dette kan nyttiggjøres i andre CO₂-håndteringsprosjekter, nasjonalt og internasjonalt.

Oppfølgingen av arbeidet vil være en sentral del av Gassnovas arbeid i 2017. Gassnova vil være ansvarlig for gjennomføringen av arbeidet, herunder nødvendige anskaffelser og rapportering til departementet. Det ligger til grunn for arbeidet at de industrielle aktørene som er med i arbeidet skal ha ansvaret for gjennomføring av studiene av CO₂-fangst på sine anlegg og tilsvarende for selskapene som arbeider med CO₂-lager.

Resultatrapport 2015

Gassnova SF hadde et positivt årsresultat på om lag 3,4 mill. kroner i 2015. Annen egenkapital var om lag 29,4 mill. kroner per 31. desember 2015.

Gassnova har i 2015 arbeidet med å forberede beslutningsgrunnlag for videre drift av TCM etter at eksisterende deltakeravtale utløper i august 2017.

Gassnova har arbeidet med å rekruttere nye brukere til aminanlegget ved TCM. TCM har hatt tett dialog med en rekke aktører om eventuelle testkampanjer, og det ble blant annet signert en avtale med indisk-britiske Carbon Capture Solutions Limited om testing ved anlegget fra høsten 2015.

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet gjennomførte Gassnova en evaluering og vurdering av teknologisenteret på Mongstad sin relevans ut fra regjeringens mål for arbeidet med CO₂-håndtering. Rapportene konkluderte med at anlegget har bidratt til reduksjon av kostnader og risiko forbundet med CO₂-fangstteknologi og at anlegget har en viktig rolle i arbeidet med å videreutvikle teknologiene. I tillegg er anlegget viktig som partner med fullskalaprosjekter, herunder opplæring av fremtidige operatører av fangstanlegg.

Gassnova koordinerte i 2015 arbeidet med idéstudier av mulige fullskalaprosjekter for CO₂-håndtering i Norge. Rapporten ble overlevert departementet i mai 2015. Idéstudien viste at flere industrielle aktører kunne være villige til å studere CO₂-håndtering videre. Det ble besluttet å videreføre arbeidet. Neste fase, arbeidet med mer detaljerte mulighetsstudier, ble igangsatt høsten 2015. Gassnova fikk en koordinerende rolle i arbeidet, med et spesielt ansvar for oppfølging av mulighetsstudier for CO₂-fangst. I tillegg skulle foretaket følge opp Statoils arbeid med mulighetsstudier av aktuelle lager, jf. Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2015.

Kap. 1840 CO₂-håndtering

Vedrørende 2016

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2016 ble post 50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndtering og post 71 Forskningstjenester, TCM DA redusert med henholdsvis 15 mill. kroner og 217 mill. kroner, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 74

Posten omfatter utgifter til ekstern bistand, blant annet knyttet til juridiske og organisatoriske problemstillinger, statsstøtteregelverk og prosjektstyring i forbindelse med statens engasjement i CO₂-håndteringsprosjektene. Dette inkluderer bistand til å gjennomføre arbeidet med konseptstudier av fullskala CO₂-håndteringsprosjekter i Norge, jf. nærmere omtale under kap. 1840, post 70 og 74.

Oljedirektoratet vil bistå i arbeidet med CO₂-lagring, samt vedlikeholde det interaktive CO₂-lagringsatlaset.

Post 50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndtering

Posten omfatter overføring til Norges forskningsråd som forvalter midlene til CLIMIT-FoU, overføring til Fond for CO₂-håndtering som finansierer CLIMIT-Demo, og videreutvikling av Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad (TCM). Gassnova SF er ansvarlig for forvaltningen av midlene fra Fond for CO₂-håndtering.

CLIMIT-programmet

Det foreslås å sette av 200 mill. kroner til CLIMIT-programmet i 2017.

CLIMIT er et program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering, herunder vurdering av barrierer og insentiver knyttet til relevant teknologiutvikling og implementering. Programmet omfatter Norges forskningsråds støtte til forskning og utvikling (FoU-delen) og Gassnova SFs støtte til utvikling og demonstrasjon (Demo-delen). Gassnova har koordineringsansvar for sekretariatsfunksjonen som ivaretas i fellesskap mellom Gassnova og Norges forskningsråd. Programstyret, oppnevnt av Olje- og energidepartementet, har som oppgave å vedta programplan, utlysningstekster og gi tilsagn om tilskudd etter innstilling fra Gassnova og Norges forskningsråd.

Mål for programmet

CLIMIT har som hovedmål å bidra til å utvikle teknologi og løsninger for CO₂-håndtering. Programmet skal gjennom støtte til prosjekter i hele kjeden fra forskning til demonstrasjon bidra til utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering. Samtidig skal CLIMIT bidra til utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med internasjonalt potensial.

Innsatsen i programmet skal være rettet mot teknologiutvikling. Det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri. Programmet henvender seg til norske bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler, gjerne i samarbeid med internasjonale bedrifter og forskningsinstitusjoner, som kan bidra til å påskynde kommersialisering av CO₂-håndtering. En mindre del av CLIMITs portefølje settes av til samfunnsfaglig forskning. Vurderingene skal være forankret i arbeidet med å fremme utvikling, demonstrasjon og implementering av CO₂-håndtering.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

CLIMIT skal støtte forskning, utvikling og demonstrasjon av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger for:

• CO₂-fangst før, under eller etter kraftproduksjonen og i industrielle prosesser

• kompresjon eller annen håndtering av CO₂

• transport av CO₂

• langtidslagring av CO₂ i form av injeksjon og deponering

• bruk av CO₂ som medfører langtidslagring

Kriterier som tillegges vekt i søknadsbehandlingen er kommersielt potensial, faglig grunnlag, støttens utløsende effekt og verdiskaping i Norge. Norges forskningsråd og Gassnova er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølgingen av programmet innenfor henholdsvis CLIMIT-FoU og CLIMIT-Demo. Tilskuddsordningene kunngjøres på programmets hjemmeside www.climit.no, via Gassnovas hjemmeside www.gassnova.no og via Norges forskningsråds hjemmeside www.forskningsradet.no.

Resultatrapport 2015

CLIMIT bidrar til å utvikle og demonstrere teknologi og løsninger som gjør fangst og lagring av CO₂ mer kostnadseffektivt og som bidrar til at CCS-løsninger raskere kan tas i bruk når etterspørselen kommer. I 2014 og 2015 var industrien noe tilbakeholden og var mindre involvert i nye prosjektsøknader, spesielt innenfor FoU. Til tross for dette hadde programmet god aktivitet i 2015. I FoU-delen kom nye prosjekter til som blant annet så på neste generasjons fangstteknologi og overvåking av CO₂-lagre. I CLIMIT-Demo avsluttet man det syv år lange SOLVIT-prosjektet der Aker Solutions og SINTEF har jobbet systematisk for å bringe en sterkt forbedret CO₂-fangstteknologi frem til markedet.

I 2015 er det tildelt totalt om lag 179 mill. kroner i prosjektmidler fra CLIMIT-programmet. I alt har 57 nye prosjekter fått tilskudd. Samlede utbetalinger for CLIMIT-Demo i løpet av året utgjør om lag 96 mill. kroner som er 33 mill. kroner lavere enn 2014. For FoU-delen er det utbetalt om lag 83 mill. kroner som er noe lavere enn i 2014.

CLIMIT-FoU hadde i 2015 flere utlysninger. Mesteparten av midlene ble utlyst gjennom to store utlysninger på FoU- og innovasjonsprosjekter. På disse to utlysningene var det et stort tilfang med 51 søknader og et samlet søknadsbeløp på 464 mill. kroner, som overskred tilgjengelig budsjett. 13 av prosjektsøknadene fikk tildelt støtte på totalt om lag 99 mill. kroner. Innkomne søknader var dominert av grunnforskningsprosjekter og det var kun i mindre grad kompetanseprosjekter hvor industrien var involvert.

Fra CLIMIT-Demo ble det i 2015 foretatt utbetalinger til 49 prosjekter. Prosjektene dekket i all hovedsak områdene fangst, transport og lagring av CO₂, hvorav fangst var området med flest prosjekter.

CLIMIT hadde godt over 100 aktive prosjekter i løpet av 2015. Den faglige aktiviteten var jevnt fordelt på fangst og lagring av CO₂, samt en mindre andel prosjekter innen CO₂-transport. Dette er en fordeling som gjenspeiler hvor de tekniske utfordringene ligger. I 2015 ble det også utlyst og tildelt «idéstudiemidler» fra CLIMIT-Demo. Disse midlene har som formål å få frem nye ideer for fremtidige løsninger innen fangst, transport og lagring av CO₂. Erfaringene fra tidligere runder tilsier at disse midlene vil bidra til flere sterke ordinære prosjektsøknader til både FoU og demonstrasjon.

Kvantifiserbare resultater i 2015 for forskningsdelen av CLIMIT:

• Antall prosjekter: 63, hvorav 22 nye

• Doktorgradsstipendiater: 19 årsverk, hvorav 4 årsverk er kvinner

• Postdoktorstipendiater: 16 årsverk, hvorav 6 er kvinner

• Publiserte artikler/monografier: 74

• Antall nye/forbedrete produkter/prosesser/tjenester: 6

• Antall nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper: 2

CLIMIT har i 2015 prioritert internasjonalt samarbeid høyt og jobbet blant annet aktivt for å styrke norske aktørers deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Dette har bidratt både til nye prosjekter med betydelig internasjonalt samarbeid og til gode synergier mellom CLIMIT og Horisont 2020. Norge deltar gjennom CLIMIT i det europeiske initiativet ACT (Accelerating CCS Technologies) hvor ni land samarbeider om prosjekter som skal bidra til demonstrasjonsprosjekter innen CO₂-håndtering. CLIMIT-administrasjonen har også bidratt i andre internasjonalt viktige fora som MoU-samarbeidet med USA hvor midler har vært utlyst for å styrke samarbeidet med USA innen CO₂ EOR, CSLF (Carbon Sequestration Leadership Forum), IEA Greenhouse Gas R&D Program og innenfor flere CCS-relaterte EU-fora.

Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad

Det foreslås å sette av 25 mill. kroner til modifikasjon, vedlikehold og videreutvikling av Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM).

Modifikasjon og videreutvikling av testanlegg ved TCM vil gjøre det mulig å videreutvikle teknologiene for CO₂-fangst. Videre testing og drift vil gi mer kunnskap om blant annet teknologiene fungerer etter hensikten og potensial for forbedring. Eierne av TCM vurderer fortløpende hvilke modifikasjoner som eventuelt skal gjennomføres på anleggene.

Gassnova vil sammen med øvrige eiere av TCM arbeide videre med beslutningsgrunnlag for investering på det ledige arealet og utbedring av eksisterende anlegg. Videreutvikling av anlegget vil gi bedre utnyttelse av de investeringer som er gjort på TCM. På det ledige arealet kan infrastrukturen utnyttes og nye anlegg bygges for å teste ut andre fangstteknologier. Dette kan bidra ytterligere til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.

Resultatrapport 2015

I 2015 ble det investert i mindre modifikasjoner av anlegget, inkludert oppgradering av instrumentering for måling og overvåking av prosessene i aminanlegget. Investeringene har gjort anlegget bedre tilpasset formålet og forbedret detaljnivået ved målinger av driften av anlegget.

Post 70 Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 74

Bevilgningen omfatter 107 mill. kroner til administrasjon av Gassnova SF og oppfølging av statens interesser i teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM). Resterende 330 mill. kroner skal dekke utgifter knyttet til arbeidet med konseptstudier av mulige fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-håndtering i Norge.

Det foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 20 mill. kroner utover gitt bevilgning i 2017, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Gassnova vil lyse ut midler til konseptstudier med opsjon på forprosjektering. Konseptstudiene vil danne grunnlag for å fatte konseptvalg om for eksempel fangstteknologi og hvordan hjelpesystemer og infrastruktur kan settes opp på best mulig måte. Utlysningen vil bygge på mulighetsstudiene som er gjennomført i 2015 og 2016. Dette innebærer at fangstaktørene som har deltatt i mulighetsstudiene vil kunne søke om midler til videreføring av sine prosjekter sammen med eventuelt andre prosjekter som er på samme modenhetsnivå og som oppfyller kriteriene i utlysningen. Det legges opp til å inngå konseptstudieavtaler med inntil tre fangstaktører. For CO₂-lagring vil utlysingen også bygge på mulighetsstudiene og aktørene vil kunne søke om midler til å utvikle et CO₂-lager i det såkalte Smeaheia-området, øst for Troll-feltet, med tilhørende landanlegg. Konseptstudiene vil vare til høsten 2017. Det vil da bli gjort en vurdering av om prosjektet skal videreføres inn i en forprosjektfase. I forprosjekteringsfasen vil de valgte løsningene detaljeres ut til det nivået som er nødvendig for å danne et grunnlag for investeringsbeslutning. Planen er at dette kan legges frem høsten 2018.

Post 71 Tilskudd til Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad

Det foreslås å bevilge 617 mill. kroner i tilskudd til Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad. Tilskuddet dekker statens andel av driftsutgiftene (200 mill. kroner inkludert merverdiavgift) og utgifter til avdrag og renter på lån (417 mill. kroner inkludert merverdiavgift), jf. kap. 4840, post 80 og 86.

Den norske stat, ved Gassnova SF, har en eierandel på 75,12 prosent i TCM DA i deltakeravtalen som utløper i august 2017. Øvrige eiere er Statoil ASA (20 prosent), A/S Norske Shell (2,44 prosent) og Sasol New Energy Holdings Pty Ltd. (2,44 prosent). Samarbeidet om å utvikle, bygge, eie og drifte Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad er organisert gjennom en deltakeravtale og teknologiselskapet TCM DA. Eierne har inngått en avtale med TCM DA som regulerer betaling for de tjenester og forskningsresultater TCM DA leverer.

Staten, Statoil og Shell har forhandlet frem rammer for forhandlinger om videreføring av teknologisenteret, i første omgang i tre år etter at nåværende avtale løper ut i august 2017. Anleggene og dagens testsenter foreslås delt i to selskaper, ett driftsselskap og ett eierselskap.

Eierskapet i driftsselskapet, og fordeling av driftsutgifter og utgifter til nye investeringer, fordeles med 80 prosent til staten og 10 prosent hver til Statoil og Shell.

Ved eventuell nedleggelse av anlegget er det lagt opp til at utgifter til fjerning av anlegget for kjølt ammoniakk, som er anslått til totalt 50 mill. kroner inkludert merverdiavgift, fordeles etter en nøkkel der staten tar 95 prosent og 2,5 prosent hver til Statoil og Shell. Eventuell fjerning av resten av anlegget er anslått til 112,5 mill. kroner inkludert merverdiavgift og fordeles etter en nøkkel der staten tar 85 prosent og Statoil og Shell dekker 7,5 prosent hver. Staten dekker eventuelle utgifter utover ovennevnte estimater. Staten vil eie 100 prosent av eierselskapet for anleggene, som vil dekke eiendomsskatten til kommunen.

Rammene for videreføring vil konkretiseres ytterligere, og målet er å bli enige om en avtale innen utgangen av 2016. Det arbeides med å rekruttere flere eiere til driftsselskapet, og de nye rammene legger godt til rette for dette.

Mål og aktiviteter

Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) er etablert med mål om å skape en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Hovedmålet med TCM er å bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse av CO₂-fangst globalt. Gjennom teknologisenteret skal det vinnes praktisk erfaring med design, oppskalering og drift av store CO₂-fangstanlegg. Det er videre et mål å bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres.

Med bakgrunn i ovennevnte hovedmål arbeides det for å nå følgende delmål:

• Legge til rette for enlangsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen ved at nye samarbeidspartnere knytter seg til teknologisenteret for å teste ut alternative teknologier.

• Industrielle selskapers deltakelse i TCM DA skal bidra til å sikre teknologisenteret industriell og teknologisk kompetanse og bidra til spredning av erfaringene fra teknologitestingen på TCM.

Resultatrapport 2015

Gjennom 2015 ble det gjennomført tre ulike testkampanjer ved TCM. Arbeidet har bidratt til å videreutvikle CO₂-fangstteknologier. Det er blant annet høstet viktige driftserfaringer og oppstarts- og driftsprosedyrer er videreutviklet og verifisert. Erfaringene har bidratt til å redusere teknisk risiko, miljørisiko og kommersiell risiko ved fremtidig bygging og drift av store CO₂-fangstanlegg. Det ble også holdt et milepælsarrangement for å presentere erfaringer med driften av anlegget.

Shell Cansolvs første testkampanje ved TCM ble avsluttet i mai 2015. Målet var å teste selskapets løsninger i et industrielt anlegg over en lengre tidsperiode. Etter selskapets egne opplysninger har resultatene gitt viktige erfaringer for bruk av teknologien i full skala. Selskapet var også i dialog om ytterligere testing på TCM i fremtiden.

Det ble gjennomført en testkampanje definert av eierne selv, basert på en ikke-proprietær løsning. Målet med kampanjen var blant annet å etablere et bedre, felles utgangspunkt for å måle ulike aminteknologier opp mot hverandre. I tillegg ble kampanjen brukt for å etablere og verifisere målenøyaktigheten ved anlegget, noe som er viktig ettersom presise målinger er grunnlaget for å vite hvor effektive fangstprosessene er.

TCM har hatt tett dialog med en rekke aktører om eventuelle testkampanjer, og det ble blant annet signert en avtale med indisk-britiske Carbon Capture Solutions Limited (CCSL) om testing ved anlegget fra høsten 2015 til våren 2016. CCSL sin kampanje hadde som formål å teste optimale driftsforhold for teknologien med lavest mulig energiforbruk, verifisere at utslipp til miljø var innenfor utslippskravene, degradering av kjemikaliene som brukes i fangstprosessen og om korrosjon kunne oppstå i fangstprosessen.

TCM samarbeidet i 2015 med andre testsentre gjennom et internasjonalt nettverk for testsentre innen CO₂-fangst. Målet er å framskynde teknologiutviklingen gjennom samarbeid. Nettverket har bidratt til kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom testsentre internasjonalt. Anlegget har mottatt besøkende fra blant andre EU-parlamentet, amerikanske og britiske energimyndigheter og internasjonal industri.

Post 74 Tilskudd til Gassco AS, kan overføres

Det foreslås å bevilge 30 mill. kroner i tilskudd til Gassco AS til videre arbeid med å studere konsepter for transport av CO₂ fra potensielle fangstprosjekter i Norge. Formålet med arbeidet er å optimalisere tekniske løsninger samt redusere risiko og etablere sikrere kostnadsestimater. Arbeidet skal resultere i at et grunnlag for investeringsbeslutning skal kunne legges fram høsten 2018.

Resultatrapport 2015

Gassco gjennomførte på oppdrag fra Olje- og energidepartementet idéstudier av transportløsninger for CO₂ fra aktuelle utslippskilder som et ledd i arbeidet med å utrede mulighetene for fullskala demonstrasjonsanlegg i Norge. Studiene ble levert som en del av en samlerapport til Olje- og energidepartementet i mai 2015. Neste fase, arbeidet med mer detaljerte mulighetsstudier, ble igangsatt høsten 2015. Gasscos rolle i denne fasen var å utarbeide mulighetsstudier av transportleddet.

Kap. 4840 CO₂-håndtering

Vedrørende 2016

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2016 ble post 80 Renter, TCM DA og post 86 Avdrag, TCM DA redusert med henholdsvis 6 mill. kroner og 122 mill. kroner, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016).

Post 80 Renter, TCM DA

TCM DA har inngått individuelle låneavtaler med sine respektive eiere for å finansiere investering i teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad. Låneavtalene regulerer rente- og tilbakebetalingen.

Post 86 Avdrag, TCM DA

Posten omfatter avdrag fra TCM DA, jf. omtale under kap. 4840, post 80.