Del 1
Innleiing og oversikt

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Regjeringa sine mål med samferdselspolitikken

Å forbetre og fornye transportinfrastrukturen i landet er ei prioritert oppgåve for regjeringa. Reduserte transportkostnader betrar konkurranseevna for næringslivet og legg til rette for eit velfungerande arbeidsmarknad over heile landet.

Regjeringa vil leggje til rette for eit moderne transportnett i Noreg med riks- og fylkesvegar, jernbane og anna kollektivtransport, og infrastruktur for luft- og sjøtransport som tek omsyn til framkome, miljø, transporttryggleik og tilgjenge. Løyvingane til veg, jernbane og kystformål er auka, og regjeringa overoppfyller planrammene i Nasjonal transportplan 2014–2023 for dei første fire åra av planperioden. Med budsjettforslaget er rammene overoppfylte med 9 mrd. kr etter fire år.

Større effektivitet og samfunnsøkonomisk lønnsemd er eit mål for regjeringa. I tillegg til auka løyvingar til ny infrastruktur og til å redusere vedlikehaldsetterslepet på eksisterande infrastruktur, gjennomfører regjeringa viktige tiltak for å utnytte ressursane i sektoren betre. Nye Veier AS er etablert for å medverke til meir effektiv vegutbygging, og i 2017 legg regjeringa til rette for å gjennomføre jernbanereforma. Føremålet med reforma er ein betre styringsstruktur, ei meir forretningsmessig organisasjonsform, betre kundeorientering og tydelegare mål, for å utnytte dei store investeringane i jernbaneinfrastruktur dei seinare åra. Regjeringa legg opp til at infrastrukturføretaket, Bane NOR SF, og Jernbanedirektoratet skal vere operative frå 1. januar 2017.

Innkrevjing av bompengar kan og bør bli meir effektiv. Arbeidet med bompengereforma held fram, m.a. er fylkeskommunane i gang med å etablere regionale bompengeselskap. Regjeringa har eit mål om å redusere bompengebelastinga for bilistane og foreslår eit årleg tilskot på 500 mill. kr for å redusere takstane utanfor byområda.

Regjeringa vil leggje til rette for at meir av godstrafikken skal gå på sjøen. Under Kystverket blir det foreslått å opprette ei treårig forsøksordning med tilskot til overføring av gods frå veg til sjø.

Folketalet i byområda aukar og er venta å vekse kraftig i åra som kjem. Dette får konsekvensar for samferdselspolitikken. Regjeringa vil gjennomføre ei kraftig satsing på bygging av infrastruktur i og rundt dei største byane. Vidare vil regjeringa leggje betre til rette for at fleire kan reise kollektivt, sykle eller gå. Staten har inngått ein bymiljøavtale med Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, og det blir forhandla med fleire byar om bymiljøavtalar.

Den nye postlova legg til rette for at brukarar over heile landet skal få tilgang til gode og framtidsretta posttenester og eit likeverdig tilbod av leveringspliktige tenester til overkommeleg pris. På stader der det ikkje er eit ordinært avisbodnett har Samferdselsdepartementet inngått ein avtale om distribusjon av aviser i abonnement på laurdagar.

Elektronisk kommunikasjon og internett er ein viktig innsatsfaktor i næringslivet, forvaltninga og ikkje minst i kvardagen for folk flest. Løysingar i ekomsektoren vil påverke korleis helsevesen, utdanning og arbeidsdag blir organisert i framtida. Noreg har allereie god dekning for breiband og er langt framme i bruk av elektronisk kommunikasjon i heile samfunnet. Høghastigheitsbreiband, både mobilt og fast, gjer ein stor forskjell når det gjeld korleis elektronisk kommunikasjon kan takast i bruk og utnyttast.

Samfunnet blir stadig meir avhengig av elektronisk kommunikasjon og IKT-system for å fungere godt til dagleg og ved større hendingar. Dei kommersielle ekomtilbydarane investerer mykje i meir robuste nett og tryggleik, og norske nett held bra kvalitet. I tillegg har regjeringa sett krav til forsvarleg tryggleik i ekomtenestene og løyvd midlar til forsterka ekom i utsette kommunar.

1.2 Hovudprioriteringane i budsjettet for 2017

Utgifter fordelt på programkategori

Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet er:

• Overoppfylle rammene i Nasjonal transportplan 2014-2023.

• Vidare opptrapping av løyvingane til Nye Veier AS til 5 mrd. kr i 2018

• Gjennomføre jernbanereforma ved å opprette Jernbanedirektoratet og Bane NOR SF

• Tilskot for å redusere bompengetakstane utanfor byområda

• Ny forsøksordning med tilskot for overføring av gods frå veg til sjø.

Regjeringa foreslår å løyve 66,8 mrd. kr til Samferdselsdepartementet. For å kunne samanlikne tal med saldert budsjett 2016 ekskl. lånetransaksjonar, må det gjerast fleire korreksjonar. Frå 2017 er det lagt til grunn at den einskilde verksemda skal betale pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Jernbanereforma inneber fleire nye typar utgifter, m.a. er det lagt inn om lag 4,2 mrd. kr i meirverdiavgift i kjøp av infrastrukturtenester frå Bane NOR SF. Korrigert for slike utgifter er samferdselsbudsjettet på om lag 62,4 mrd. kr, ein auke på 2,6 mrd. kr eller 4,4 pst. frå saldert budsjett 2016. Til vegformål er det avsett 400 mill. kr til ei tiltakspakke retta mot Sør- og Vestlandet til dekkelegging og gang- og sykkelvegar.

Satsing på transportinfrastruktur, både drift og vedlikehald og investeringar, er kjernen i samferdselsbudsjettet. For første gang på fleire tiår er vedlikehaldsetterslepet på riksveg og jernbane stansa og redusert dei siste åra. Med budsjettforslaget for 2017 vil etterslepet gå ned med 1,6 mrd. kr for riksvegar, og det vil ikkje auke for jernbane.

Til vegformål er det avsett 33 mrd. kr, ekskl. pensjonspremie, ein auke på 2,3 mrd. kr eller 7,3 pst. 29,9 mrd. kr skal gå til Statens vegvesen. Det er lagt til grunn statlege midlar som gir rom for oppstart av tre nye store riksvegprosjekt, E39 Rogfast, E39 Bjørset–Skei og E16 Bjørum–Skaret. I tillegg er det lagt opp til oppstart av skredsikringsprosjektet rv 13 Vik–Vangsnes. Avsett beløp til skredsikring er om lag som i 2016. Det er lagt opp til uendra riksvegferjetilbod og 5 pst. realtakstauke. Det er avsett 3,1 mrd. kr til Nye Veier AS.

Som ein del av det grøne skiftet er det foreslått 502,8 mill. kr til ei tilskotsordning for å redusere bompengetakstane utanfor byane.

Det er avsett 25,6 mrd. kr til jernbaneformål. Jernbanereforma gjer at jernbanebudsjettet er lagt om. Med gamal modell (Jernbaneverket) er budsjettet til jernbaneinfrastrukturen om lag uendra, dvs. om lag 18,2 mrd. kr. Det er m.a. avsett 776 mill. kr til planlegging av dei første InterCity-prosjekta, dvs. Venjar-Eidsvoll-Langset og Kleverud-Sørli på Dovrebanen, og prosjektet Sandbukta-Moss-Såstad på Østfoldbanen. Det er i alt foreslått nærmare 1,5 mrd. kr til planlegging av nye investeringsprosjekt. Nivået på kjøp av persontransport med tog følgjer opp inngåtte avtalar.

Innanfor kystformål er det foreslått å innføre ei treårig forsøksordning med tilskot for overføring av gods frå veg til sjø med ei løyving på 30 mill. kr. Elles blir vedlikehald og fornying prioritert.

Regjeringa vil styrkje kollektivtransporten i byområda. Det blir foreslått å løyve 937,7 mill. kr til belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. For å følgje opp bymiljøavtalar blir det foreslått 229,8 mill. kr til store kollektivprosjekt og 170 mill. kr i belønningsmidlar til bymiljøavtalar.

Tilsyna og Statens havarikommisjon for transport er styrkt. Vegtilsynet vil bli oppretta som eigen etat.

Regjeringa foreslår ein ny investeringsramme på 3 mrd. kr til rentekompensasjon for transporttiltak i fylka.

I 2017 er det lagt inn 1 420 mill. kr i overføringane til fylkeskommunane til å dekkje utgifter til opprusting og fornying av fylkesvegar. Dette er ein auke på 200 mill. kr frå 2016.

Forslaga til løyving i 2017 innanfor dei ulike programkategoriane er kort omtala nedanfor.

Administrasjon, forsking og utvikling

Samla budsjettforslag til administrasjon m.m. er på 572,4 mill. kr. Løyvinga på kap. 1300 utgjer til saman 408,1 mill. kr og går til drifta av departementet, kontingentar mv. til internasjonale organisasjonar, tilskot til trafikktryggleiksformål, samferdselsberedskap og Redningsselskapet, løyving til miljøbase/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen og midlar til utgreiingar, lønn og andre driftsutgifter i samband med arbeidet med transportreforma.

Vidare omfattar programkategorien løyvingar til forsking og utgreiingar, der det samla er foreslått å løyve 164,3 mill. kr. Løyvinga vil i hovudsak gå til transportforsking og forsking på elektronisk kommunikasjon i regi av Norges forskningsråd.

Luftfartsformål

Samla budsjettforslag til luftfartsformål er 1 137,2 mill. kr.

Det er budsjettert med 815,4 mill. kr til kjøp av flytransport. Til ordninga med driftstilskot til ikkje-statlege flyplassar er det foreslått å løyve 29,3 mill. kr.

Til Luftfartstilsynet er det foreslått å løyve 220,4 mill. kr og til Statens havarikommisjon for transport 72,1 mill. kr.

Vegformål

Til vegformål er det i alt foreslått å løyve 33,6 mrd. kr.

Det er budsjettert med 30,5 mrd. kr til Statens vegvesen og nærmare 3,1 mrd. kr til Nye Veier AS.

Det er foreslått 11,5 mrd. kr til drift og vedlikehald av riksvegar og trafikant- og køyretøytilsyn m.m. På post 30 Riksveginvesteringar er det foreslått å løyve 14,6 mrd. kr. I tillegg kjem investeringsmidlar til skredssikring, og til prosjekta E16 over Filefjell, E6 vest for Alta og vegutbygging i Bjørvika, som er førte på eigne postar. Til saman utgjer dette 16,1 mrd. kr til investeringar på riksvegane over Statens vegvesen sitt budsjett. I tillegg kjem løyvinga til Nye Veier AS.

Dei statlege midlane til store vegprosjekt i 2017 vil i hovudsak bli brukt til å følgje opp vedtekne riksvegprosjekt. Det er i 2017 lagt opp til anleggsstart med statlege midlar av prosjektet E39 Bjørset–Skei.

Det er òg lagt til grunn statlege midlar som gir rom for førebuande arbeid og anleggsstart i 2017 på desse prosjekta:

• E39 Rogfast i Rogaland

• E16 Bjørum–Skaret i Akershus og Buskerud.

Endeleg kostnads- og styringsramme for desse prosjekta er ikkje vurdert. Ny informasjon vil kunne føre til endringar i den samla prosjektporteføljen. Regjeringa legg opp til å komme tilbake til Stortinget med endeleg innretting og forslag til godkjenning av bompengefinansiering når prosjekta er vurderte nærmare.

Det er sett av statlege midlar til førebuande arbeid i 2017 på dei to OPS-prosjekta:

• Rv 3/25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Hedmark

• Rv 555 Sotrasambandet i Hordaland.

Desse prosjekta med kostnad over 100 mill. kr er venta opna for trafikk i 2017:

• Rv 110 Ørebekk–Simo i Østfold

• E18 Riksgrensen–Ørje i Østfold

• Rv 4 Lunner grense–Jaren inkl. Lygna sør i Oppland

• E18 Bommestad–Sky i Vestfold

• E39 Hove–Sandved i Rogaland

• Rv 509 Sømmevågen i Rogaland

• Rv 509 Sømmevågen–Sola skole i Rogaland

• E6 Sørkjosfjellet i Troms.

Den samla innsatsen til tunnelar er om lag 2 535 mill. kr, som er ein auke på om lag 350 mill. kr frå 2016. Med forslaget til løyving til fornying vil etterslepet i vedlikehaldet på riksvegnettet bli redusert med om lag 1 600 mill. kr i 2017.

Skredsikring er viktig for å gjere vegane meir pålitelege og trygge. Det er foreslått å løyve 659 mill. kr til skredssikring på riksvegar og 687,8 mill. kr på fylkesvegar. Skredsikringsprosjektet rv 13 Vik–Vangsnes startar opp i 2017.

Det er foreslått 477,1 mill. kr i statlege midlar til tiltak for gåande og syklande. Vidare er det foreslått 200 mill. kr til bymiljøavtalar. Til trafikktryggleikstiltak er det foreslått 551,1 mill. kr.

Til riksvegferjedrifta er det foreslått å løyve 1 140,9 mill. kr.

Det blir foreslått å løyve nærmare 3,1 mrd. kr til Nye Veier AS i 2017. Løyvinga vil gå til å finansiere utbygginga av:

• E18 Tvedestrand–Arendal i Aust-Agder

• E18 Rugtvedt–Dørdal i Telemark

• E6 Kolomoen–Moelv i Hedmark.

Vegtilsynet bli skilt ut som eigen etat i 2017. Det er foreslått å løyve 20,8 mill. kr til tilsynet.

Særskilde transporttiltak

Det er foreslått eit samla budsjett på 2,6 mrd. kr til særskilde transporttiltak.

Til belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda er det foreslått å løyve 939,7 mill. kr. Det er vidare foreslått å løyve 170 mill. kr i belønningsmidlar i bymiljøavtalar til å dekkje den statlege delen av bymiljøavtalen med Trondheim i 2017.

Det er foreslått 229,8 mill. kr i statleg tilskot til store kollektivprosjekt. Løyvinga er fordelt som følgjer:

• Fornebubanen i Oslo og Akershus om lag 50 mill. kr

• Superbussløsning i Trondheim om lag 42 mill. kr

• Bybanen i Bergen om lag 50 mill. kr

• Bussveien på Nord-Jæren om lag 85 mill. kr.

Det er foreslått å løyve 78,3 mill. kr til særskilt tilskot til kollektivtransport som omfattar ordninga med forvaltning av system for nasjonal reiseplanleggar og elektronisk billettering og utvida ordning for betra TT-tilbod til brukarar med særlege behov.

For å vidareføre avtalen mellom Samferdselsdepartementet og Hurtigruten ASA for sjøtransporttenester på strekninga Bergen–Kirkenes er det foreslått å løyve 681,8 mill. kr. Avtalen sikrar daglege seglingar heile året mellom Bergen og Kirkenes og til 32 hamner på strekninga.

Det er foreslått å løyve 502,8 mill. kr i tilskot for reduserte bompengetakstar utanfor byområda.

Innskota i infrastrukturfondet i 2013-2016 på i alt 100 mrd. kr gir ei avkastning på 2 053 mill. kr. Avkastninga frå innskota i 2013, 2014 og 2015 er fordelt med:

• 479 mill. kr til fornying av riksvegnettet

• 389 mill. kr til Nye Veier AS

• 305 mill. kr til fornying av jernbanenettet

• 248 mill. kr til drift og vedlikehald av jernbanenettet

• 87 mill. kr til kystformål

• 71 mill. kr for å finansiere reduksjon av sektoravgifter for Kystverket.

Avkastninga på 474 mill. kr frå innskotet i 2016 på 30 mrd. kr er foreslått fordelt til Nye Veier AS.

Jernbaneformål

Det er foreslått å løyve 25,6 mrd. kr til jernbaneformål. Løyvinga er inkludert meirverdiavgift på Jernbanedirektoratets kjøp av infrastrukturtenester frå Bane NOR SF på om lag 4,2 mrd. kr og forsikring på 100 mill. kr.

Regjeringa legg opp til at Jernbanedirektoratet og Bane NOR SF vil vere operative frå 1. januar 2017. Jernbanedirektoratet tek over ansvaret for kjøp av persontransporttenester med tog og løyvinga til dette inngår i budsjettet til Jernbanedirektoratet. Direktoratet skal også kjøpe infrastrukturtenester frå Bane NOR SF, som i dag blir løyvd over budsjettet til Jernbaneverket. Det gjeld drift og vedlikehald av jernbanenettet, planlegging og investeringar.

For 2017 foreslår regjeringa å løyve 372,1 mill. kr i driftsutgifter til Jernbanedirektoratet. Løyvinga omfattar drifta av direktoratet, inkludert Norsk jernbaneskole og Norsk jernbanemuseum. Det er foreslått 200 mill. kr i spesielle driftsutgifter, som gjeld direktoratet sine utgifter til planlegging og utredning av nye jernbaneprosjekter i tidleg fase mv.

Det er foreslått å løyve 6,8 mrd. kr til kjøp av drift og vedlikehald, inkl. Gardermobanen. Løyvinga inneber at etterslepet på vedlikehaldet av jernbanenettet ikkje aukar i 2017. Det er foreslått 544 mill. kr til å vidareføre ERTMS-prosjektet.

Det er foreslått å løyve 8,8 mrd. kr til kjøp av investeringar i jernbaneinfrastruktur, og det er avsett 4,9 mrd. kr til Follobanen. Forslaget gir rasjonell gjennomføring av dette prosjektet og dei andre store pågåande store investeringsprosjekta i 2017.

I 2017 blir utbygginga av desse store prosjekta vidareført:

• nytt dobbeltspor Oslo–Ski (Follobanen)

• dobbeltspor Langset–Kleverud (Fellesprosjektet Dovrebanen-E6)

• dobbeltspor på Vestfoldbanen (strekningane Holm–Holmestrand–Nykirke og Farriseidet–Porsgrunn)

• moderniseringa av Trønder- og Meråkerbanen (Hell-Værnes) og Vossebanen (Bergen-Arna).

Det blir sett av nærmare 1,5 mrd. kr til vidare planlegging, der InterCity-strekningar, inkludert Ringeriksbanen, Alnabru godsterminal og elektrifisering av Trønderbanen er prioritert.

Til Bane NOR SF er det òg foreslått å løyve 150 mill. kr i driftskreditt og 150 mill. kr for å dekkje omstillingskostnader.

Det er foreslått å løyve om lag 3,2 mrd. kr til statleg kjøp av persontransporttenester med tog.

Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått å løyve 91,5 mill. kr. I løyvinga inngår tilsynet med tau- og kabelbaner og tivoli og moroparkar.

For å leggje til rette for nødvendig kapitalisering i samband med omdanninga av NSB AS er det foreslått ikkje å budsjettere med utbytte frå selskapet i 2017.

Kystforvaltning

Til kystforvaltning er det foreslått å løyve om lag 2,6 mrd. kr.

Det er foreslått om lag 1,7 mrd. kr til Kystverkets driftsutgifter. Her inngår, i tillegg til drift av Kystverket, m.a. navigasjonsinfrastruktur, sjøtrafikksentralar, transportplanlegging, losordninga, beredskap mot akutt forureining og tilskot til kystkultur.

Det er foreslått å løyve 52,9 mill. kr til spesielle driftsutgifter i 2017. Av dette er 40 mill. kr foreslått til vidare arbeid med miljøtiltak for U-864.

Det er foreslått 408,8 mill. kr til nyanlegg og større vedlikehald. Midlane er fordelte med 242,1 mill. kr til utbetringar av farleier og 110,6 mill. kr til fiskerihamneprosjekt. I tillegg blir det sett av 53,1 mill. kr til navigasjonsinfrastruktur.

Til større kjøp og vedlikehald er det foreslått å løyve 217 mill. kr. Innanfor løyvinga er det sett av 83,9 mill. kr til å byggje eit fjerde multifunksjonsfartøy til Kystverket. Det er foreslått 30,2 mill. kr til Barents Watch.

Det er budsjettert med 60,5 mill. kr i tilskot til fiskerihamneanlegg. Vidare er det budsjettert med 10,3 mill. kr i tilskot til hamnesamarbeid, der formålet er å stimulere hamnene til betre utnytting av infrastrukturen. Til ei forsøksordning i tre år med tilskot til overføring av gods frå veg til sjø blir det foreslått å løyve 30 mill. kr. Ordninga må godkjennast av ESA.

Til drift av Samfunnet Jan Mayen og utgifter i samband med avviklinga av navigasjonssystemet Loran-C er det foreslått å løyve 47,4 mill. kr. Det er sett av 5,5 mill. kr til å utbetre infrastruktur på Jan Mayen.

Post og telekommunikasjonar

Til post og telekommunikasjonar samla er det budsjettert med utgifter på 656 mill. kr. Det er foreslått å løyve 272 mill. kr til kjøp av post- og banktenester. Løyvinga omfattar 177 mill. kr til Posten Norge AS og 95,2 mill. kr til distribusjon av aviser i abonnement på laurdagar på stader utan ordinært avisbodnett.

Til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er det foreslått å løyve 383,8 mill. kr.

For å gjere ekomnetta meir robuste og styrkje beredskapsevna er det foreslått å løyve 80,2 mill. kr i tilskot til teletryggleik og beredskap. Ekomtilbydarane byggjer ut infrastrukturen på kommersielt grunnlag. Ordninga med tilskot til breibandsutbygging er foreslått vidareført for å auke kapasiteten og betre dekninga i område der marknaden ikkje fungerer tilfredsstillande. Det blir foreslått å løyve 93,7 mill. kr i tilskot til breibandsutbygging.

2 Diverse omtaler

2.1 Forenkla modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse

Frå 2017 innfører regjeringa ein forenkla modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse for dei verksemdene som i dag ikkje betaler premie. Dette vil i større grad gjere verksemdene ansvarlege for sine pensjonskostnader. Berre ei av tre statlege verksemder betaler i dag pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Dette kan føre til at verksemdene tilset meir personale enn dei ville ha gjort med ei rettare prising av innsatsfaktorane. Investeringar i digitale løysingar eller kjøp av tenester frå private vil bli meir aktuelt og svare seg om staten har ein rettare pris på arbeidskrafta.

Den delen av statens pensjonsutgifter som i dag ikkje blir finansiert av premieinntekter, blir dekt sentralt av staten over kap. 612 Tilskot til Statens pensjonskasse og kap. 613 Arbeidsgivaravgift til folketrygda. Modellen som blir innført vil medføre auka premieinntekter til Statens pensjonskasse og dermed reduserte tilskot til Statens pensjonskasse. I budsjettforslaget er verksemdene kompenserte ut frå overslag for auka utgifter. Modellen er samla sett provenynøytral på omleggingstidspunktet. Nærmare omtale er gitt i Gul bok 2017.

Tabellen under viser kompensasjonen for departementet og etatane på 01-postar og ev. andre postar.

2.2 Digital post

Alle statlege verksemder skal i 2016 ta i bruk digital post til innbyggjarane. Dette gjeld sending av post til innbyggjarar som har valt digital postkasse og som ikkje har reservert seg. Altinn skal brukast for digital post frå forvaltninga til næringsdrivande. Overgangen frå å sende post på papir til digital post vil gi statlege verksemder innsparingar, m.a. reduserte portokostnader. For å realisere delar av desse gevinstane foreslår regjeringa ein samla reduksjon på 193,3 mill. kr i 2017. For Samferdselsdepartementet og etatane er det trekt ut om lag 1,5 mill. kr i alt.

3 Oversikt over budsjettforslaget mv.

3.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapittel

Tabellane under viser løyvingane som blir foreslått til samferdselsområdet fordelt på utgifts- og inntektskapittel.

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

3.2 Bruk av stikkordet «kan overførast»

Oversikten under viser dei postane utanom postgruppe 30–49 som i 2016 har stikkordet «kan overførast».

3.3 Endringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2016

Oversiktene under viser endringane i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2016 for utgifter og inntekter.

Endring i utgifter fordelt på kapittel

Endring i inntekter fordelt på kapittel

4 Oppmodingsvedtak

Tabell 4.1 gir ei oversikt over dei oppmodingsvedtaka som Stortinget har vedteke for sesjonen 2015–2016 som gjeld Samferdselsdepartementet, og vedtak frå sesjonane 2014–2015 og 2013–2014 som Stortinget ikkje har kvittert ut. Departementet gjer greie for oppfølginga av vedtaka i del III, pkt. 7.5.