2 Bakgrunnen for forslaget og høringen
2.1 Bakgrunnen for forslaget
Som omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) lyder vedtak 743 av 10. juni 2022 som følger: «Stortinget ber regjeringen utrede krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg, der det er egnet.» Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021– 2022) og Innst. 446 S (2021–2022). Som opplyst i Prop. 1 S (2022–2023) har Olje- og energidepartementet gjennomført høring av forslag til endringer i energiloven om krav til gjennomføring av kost-nytteanalyser for bruk av overskuddsvarme fra energiintensive anlegg, og dette forslaget til lovendringer fremmes bl.a. for å etterkomme vedtaket til Stortinget.
Olje- og energidepartementet gjennomførte i 2018 og 2021 høring av forslag til endringer i energiloven og naturgassloven, hovedsakelig som forberedelse til innlemmelse av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU om energieffektivitet (energieffektivitetsdirektivet) i EØS-avtalen og etterfølgende gjennomføring i norsk rett. Energieffektivitetsdirektivet fra 2012 er endret ved Europaparlaments- og rådsdirektiv 2018/2002/EU. Ingen av disse direktivene er innlemmet i EØS-avtalen. De foreslåtte lovendringene vil etter departementets vurdering uansett kunne bidra positivt til energieffektivisering i Norge, og departementet har derfor arbeidet videre med forslagene.
2.2 Høringen
2.2.1 Gjennomføringen av høringene
Olje- og energidepartementet fremmet i et høringsnotat 2. november 2018 forslag til endringer i energiloven og naturgassloven for å bidra til økt energieffektivisering og for å gjennomføre energieffektiviseringsdirektivet. Høringsfrisften var 31. januar 2019. Høringsdokumentet ble lagt ut på departementets hjemmeside med invitasjon også til andre enn de som sto på høringslisten til å komme med uttalelser. Høringsdokumentet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:
Departementene
Direktoratet for byggkvalitet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forsvarsbygg
Husbanken
Justervesenet
Kartverket
Konkurransetilsynet
Miljødirektoratet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Statistisk sentralbyrå
Statsbygg
Statsforvalterne
Sametinget
Fylkeskommunene
Enova SF
Bellona
Boligprodusentenes Forening
Byggenæringens Landsforening
Den Norske Advokatforening
Distriktsenergi
El og IT-forbundet
Elbilforeningen
Elektroforeningen
Energi Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes Landsforbund
Industri Energi
KS – Kommunesektorens organisasjon
KS Bedrift
Landsorganisasjonen i Norge
Naturvernforbundet
Nelfo
NHO Sjøfart
NHO Transport
Norsk Bergindustri
Norsk Bioenergiforening – NoBio
Norsk boligbyggerlag
Norsk Fjernvarme
Norsk Industri
Norsk solenergiforening
Norsk Teknologi
Norsk Varmepumpeforening
Norske arkitekters landsforbund
Norwea
Næringslivets Hovedorganisasjon
Rådgivende Ingeniørers Forening
SINTEF Byggforsk
Standard Norge
Tekna
ZERO
Departementet mottok i alt 25 høringsuttalelser knyttet til forslagene som presenteres i denne proposisjonen, og disse er lagt ut på departementets hjemmeside. Følgende 14 høringsinstanser ga realitetsuttalelser:
Justervesenet
Regelrådet
Statsbygg
Oslo kommune
Helse Sør-Øst
Byggenæringens Landsforening
Byggevareindustrien
Energigass Norge
Energi Norge
Nelfo
Norsk Fjernvarme
Norsk varmepumpeforening
Standard Norge
VKE – Foreningen for ventilasjon, kulde og energi
Olje- og energidepartementet fremmet i høringsnotat 17. februar 2021 forslag til ytterligere endringer i energiloven om krav til kost-nytteanalyser for utnyttelse av spillvarme fra termiske kraftverk, industri, datasentre og andre anlegg. Høringsfristen var 14. april 2021. Høringsdokumentet ble lagt ut på departementets hjemmeside med invitasjon også til andre enn de som sto på høringslisten til å komme med uttalelser. Høringsdokumentet ble sendt til de samme organisasjoner som er nevnt ovenfor, med unntak av NHO Sjøfart, NHO Transport og Norsk Teknologi.
I tillegg ble høringsdokumentet sendt til følgende organisasjoner:
Personvernkommisjonen
SINTEF
Statkraft SF
Basefarm
BKK
Bluefjords
Bredbåndsfylket
Bulk
Contentio
Cosmosit
Digiplex
Evry
Fujitsu
Green Mountain
IBM
Kryptovault
Lefdal Mine
Lyse
Microsoft
Nordavind DC Sites
Nordkraft
Oslo DCLO
Sjømat Norge
Skagenfiber
Troll Housing
Viken Skog
Visolit
VKE – Foreningen for ventilasjon, kulde og energi
Departementet mottok i alt 38 høringsuttalelser, og disse er lagt ut på departementets hjemmeside. Følgende 23 høringsinstanser ga realitetsuttalelser:
Regionrådet Nordhordland (kommunene Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal)
Kraftfylka (fylkeskommunene Troms og Finnmark, Nordland, Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark og Innlandet)
Møre og Romsdal fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Vestland fylkeskommune
Statkraft SF
Abelia
BKK
Danfoss A/S
Energi Norge
Foreningen for ventilasjon, kulde og energi (VKE)
Fortum Oslo Varme AS
Forskningssenteret for Miljøvennlig Energi (FME) HighEFF
Hydro Energi AS
IKT-Norge
Lyse AS
Naturvernforbundet
Norsk Bioenergiforening
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL)
Norsk Fjernvarme
Samfunnsbedriftene
ZERO
Svend Øvrebekk
2.2.2 Hovedinntrykk fra høringene
I det følgende gjengis hovedinntrykk fra de to høringene.
Høringsinstansenes syn er nærmere beskrevet nedenfor under punktene 3.1.3, 3.2.3 og 3.3.3.
Høringen 2. november 2018
Regelrådet viser bl.a. til at de foreslåtte tiltakene er små, men at de omfatter svært mange bedrifter og eiendommer, og mener alternative virkemidler burde vært beskrevet og drøftet. Regelrådet viser også til at det er positivt at kostnadsvirkningene for næringslivet målt per bedrift forsøksvis er anslått, men savner en mer helhetlig oppstilling av de totale kostnadene.
Når det gjelder forslaget om krav til energikartlegging i store foretak er hovedinntrykket at høringsinstansene er positive. Høringsinnspillene knytter seg i hovedsak til at det bør presiseres hvem som skal omfattes av kravet om energikartlegging, at kravene til kompetanse hos den som skal utføre kartleggingen ikke bør være for strenge og at kartleggingen bør kunne foretas av egne ressurser i foretaket, samt at det bør presiseres hva kartleggingen skal omfatte og at bruken en terminologi bør være enhetlig. Det vises også til at energikartlegginger bør kunne gjennomføres på en effektiv måte til lavest mulig kostnad.
Høringsinnspillene som omtaler måling og fakturering handler i hovedsak om hvordan en eventuell forskrift bør utformes. Enkelte høringsinstanser utrykker bekymring for kostnadene ved måling. I noen innspill vises det også til at det må tas hensyn til eksisterende tilgrensende regulering når forskriften utformes.
Høringen 17. februar 2021
Alle som har kommet med høringssvar stiller seg i utgangspunktet positive til at det innføres en form for krav knyttet til utnyttelse av spillvarme, samtidig som flere har synspunkter på hvordan kravene bør utformes. Flere av høringsinstansene er opptatt av at Norge ikke bør stille strengere krav enn andre europeiske land, ettersom det kan føre til at selskaper velger å ikke etablere seg i Norge. Andre høringsinstanser mener at de foreslåtte kravene ikke er strenge nok. Noen høringsinstanser foreslår blant annet lavere grense for å bli omfattet av kravene til å gjennomføre kost-nytteanalyse og krav om å utnytte varmen der analysene avdekker lønnsomt potensiale.
Det er også vist til at det er unødvendig å innføre krav til kost-nytteanalyse for anlegg som allerede er omfattet av krav i annet regelverk til utnyttelse av spillvarme.
Flere av høringsinstansene påpeker at det er viktig at kravet om kost-nytteanalyser ikke fører til forsinkelser for etablering av industri og datasentre, og at det er viktig at myndighetene behandler og godkjenner analysene raskt. Det er også kommet flere innspill hvor det foreslås at kravene i byggteknisk forskrift (TEK17) endres slik at nye bygg i større grad enn i dag utstyres med oppvarmingsløsninger som kan ta i bruk spillvarme.
Flere av høringsinstansene anbefaler at begrepet «spillvarme» erstattes med «overskuddsvarme».