3 Midlertidig regler for grunnopplæringen

3.1 Bakgrunn

Når skoler er helt eller delvis steng, kan de ikke drive som normalt. Selv når skolene eller enkelte trinn skal være åpne, vil det være begrensninger av smittehensyn som påvirker hvordan skoledriften kan organiseres. Begrensningene kan for eksempel dreie seg om redusert kontakthyppighet, avstand, gruppestørrelse, karanteneregler mv. Det er krevende for skoler å forholde seg til to regelsett, smittevernloven og reglene for grunnopplæringen, som ikke fullt ut er mulig å oppfylle samtidig. Dette innebærer også en risiko for at barn, unge og voksne ikke får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven og friskoleloven. Kunnskapsdepartementet mener derfor at det er behov for midlertidige regler om grunnopplæringen.

Det er på denne bakgrunnen vedtatt midlertidige forskrifter om tilpasninger i lovgivningen om grunnopplæringen. Formålet med tilpasningene er at barn, unge og voksne i størst mulig grad skal kunne få ivaretatt sine rettigheter etter lovgivningen om grunnopplæringen, samtidig som det er tatt hensyn til hva som er mulig å få til når skoler er stengt eller er underlagt begrensninger av smittevernhensyn. Den midlertidige forskriften gjelder så lenge koronaloven gjelder. Det innebærer at forskriftene vil gjelde fram til 27. mai 2020.

Departementet mener det vil være behov for tilpasningene av lovgivningen om grunnopplæring ut over varigheten av koronaloven. Departementet foreslår derfor at tilpasningene fastsettes i og med hjemmel i en midlertidig lov.

Departementet ser også behov for enkelte endringer i de midlertidige reglene for å oppklare enkelte uklarheter og gi en samlet oversikt over hvilke forpliktelser som gjelder for skoleeiere, og dermed også hvilke rettigheter barn, unge og voksne har.

De innholdsmessige reglene i friskoleloven er i stor grad de samme som i opplæringsloven, og de tilpasningene som har vært nødvendige for opplæringstilbudet i offentlige skoler, gjelder derfor tilsvarende for friskoler. Departementet mener det bør komme tydelig fram i en midlertidig lov om grunnopplæring at de nødvendige tilpasningene også gjelder friskolene. I tillegg mener departementet at det er behov for en utvidelse i retten til påbygg for dem som tas inn til slik opplæring skoleåret 2020–2021, slik at redusert tilgang på læreplasser ikke skal føre til opphold i opplæringen, og at forsinkelser i fagprøver ikke skal hindre den enkelte i å begynne på påbygg.

3.2 Høring

3.2.1 Innledning

Forslagene som fremmes i denne lovproposisjonen, har vært på høring i flere omganger. I det følgende omtales de ulike høringene og høringsinnspill som er relevant for forslaget om å fastsette midlertidige regler for grunnopplæringen i en midlertidig lov.

Forslaget om å flytte reglene om at barn med særlige behov og barn med foreldre i kritiske samfunnsfunksjoner fra covid-19-forskriften til forskrift med hjemmel i denne midlertidige loven (se kapittel 3.3.2), har ikke vært på høring. Forslaget fremmes på bakgrunn av erfaringer med dagens regler. Innholdsmessig tilsvarer de foreslåtte bestemmelsene de gjeldende bestemmelsene i covid-19-forskriften. Det vises også til at dette ikke er en vesentlig endring ettersom det i dagens midlertidige forskrift om grunnopplæringen er vist til de aktuelle reglene i covid-19-forskriften. Departementet foreslår også enkelte presiseringer og mindre endringer basert på høringsuttalelser til tidligere forslag og erfaringer med dagens regler.

Stengningsvedtaket som ble gitt med hjemmel i smittevernloven § 4-1, gjelder også for friskoler. De innholdsmessige reglene i friskoleloven er i stor grad de samme som i opplæringsloven, og de tilpasningene som har vært nødvendige for opplæringstilbudet i offentlige skoler, gjelder tilsvarende for friskoler. Koronaloven § 2 omfatter ikke friskoleloven, og det har ikke vært offentlig høring av forslag om tilpasninger i friskoleloven. Departementet har imidlertid hatt god dialog med friskoleorganisasjonene for å sikre en felles forståelse av gjeldende regler i stengningsperioden. Departementet har i brev til friskoleorganisasjonene 23. mars 2020 lagt til grunn at friskolene i stengningsperioden skal gi opplæring så langt det er mulig gjennom de kanalene som er hensiktsmessige, slik at elevene i så stor grad som mulig kan ha normal progresjon og normalt læringsutbytte i perioden skolene er stengt. Med disse forutsetningene understreket departementet at skolene får utbetalt statstilskudd i perioden skolene er stengt. Friskoleorganisasjonen ble hørt ved at de fikk komme med innspill til brevet før det ble sendt.

3.2.2 Høring 25. mars 2020 om midlertidige regler om grunnopplæringen

Forslag om midlertidig forskrift om tilpasninger i lovgivning om grunnskoleopplæringen og videregående opplæring som følge av utbrudd av covid-19, ble sendt på høring og gjort tilgjengelig på regjeringen.no 25. mars 2020 kl. 14 med høringsfrist 26. mars 2020 kl. 14.30. Høringen var en felles høring med forslag til tilpasninger av flere av lovene på departementets området, og i kapittel 2.2.2 er det en oversikt over instansene som høringen ble send til.

Høringsnotatet inneholdt forslag om organisering av opplæringen, som blant annet åpnet for fjernundervisning. Høringsnotatet inneholdt forslag om skoleeiers plikt til å sørge for tilbud på dagtid for barn som ikke kan være hjemme, forenklede saksbehandlingsregler for avgjørelser om hvem som skal få tilbud på dagtid, behandlingsgrunnlag for Utdanningsdirektoratet til å behandle personopplysninger i forbindelse med eksamen og regler om foreldrebetaling for skolefritidsordning.

På bakgrunn av høringen ble det 27. mars 2020 fastsatt en midlertidig forskrift om tilpasninger av lovgivningen om grunnopplæringen med hjemmel i koronaloven. Den 8. april 2020 ble reglene om foreldrebetaling i den midlertidige forskriften endret. Det ble ikke gjennomført en ny høring før denne endringen da spørsmålet om foreldrebetaling var blitt hørt i høringen 25. mars 2020.

Departementet mottok i underkant av 70 høringssvar, hvorav om lag 40 av høringsuttalelsene gjaldt grunnopplæring. Disse høringsinstansene svarte på denne delen av høringen:

• Barneombudet

• Foreldreutvalget for grunnskolen

• Kompetanse Norge

• Unit

• Utlendingsdirektoratet

• Fylkesmannen i Agder

• Fylkesmannen i Innlandet

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Troms og Finnmark

• Fylkesmannen i Trøndelag

• Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

• Fylkesmannen i Vestland

• Bamble kommune

• Bømlo kommune

• Nissedal kommune

• Seljord kommune

• Trondheim kommune

• Tynset kommune

• Bamle videregåande skole

• Abelia

• Blå Kors

• Dysleksi Norge

• Elevorganisasjonen

• Fagforbundet

• Fleksibel utdanning Norge

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kristne Friskolers Forbund

• KS

• LO

• Montessori Norge

• NHO

• Norsk Lektorlag

• Norske Fag- og Friskolers Landsforbund

• Redd Barna

• Skolelederforbundet

• Skolenes landsforbund

• Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

• Utdanningsforbundet

Hovedinntrykket er at høringsinstansene er positive til at det klargjøres hvilke regler som gjelder under utbruddet av covid-19.

Det var bred støtte til forslaget om organisering av opplæringen. Abelia og Forum for Friskoler støttet forslaget og mener at også forbudet mot fjernundervisning i friskoleloven må oppheves midlertidig under korona-utbruddet.

Departementet hadde i høringen foreslått en regel om at skoleeier skal sørge for et tilbud til barn som er omfattet av unntak fra enkeltvedtak eller forskrifter om stenging etter smittevernloven. Flere, blant andre Barneombudet, ønsket tydeligere retningslinjer for hvilke barn som er omfattet av unntaket i stengingsvedtakene, for å unngå ulik praksis.

KS ga innspill om at det er uklart hva det betyr at barn skal få et «tilbud». KS stilte spørsmål ved om det er undervisning hjemlet i opplæringsloven, andre tjenester hjemlet i opplæringsloven (SFO), eller om det er tjenester hjemlet i annet lovverk. KS ga også innspill om at henvisningen til SFO skaper uklarhet i forhold til hvem som omfattes fordi plikten til SFO gjelder til og med 7. årstrinn. Utdanningsforbundet ga innspill om at elevene som ikke kan være hjemme, må sikres et tilsvarende opplæringstilbud som dem som er hjemme. Forbundet pekte på at det ikke kan forventes at elevene skal gjøre ordinært skolearbeid etter skoletid, fordi de er fysisk på skolen på dagtid. Det er å pålegge dem en ekstra belastning i en allerede krevende tid.

Barneombudet uttrykte forståelse for behovet om å fravike enkelte saksbehandlingskrav ved avgjørelser om hvem som skal få tilbud på skolen når skolen ellers er helt eller delvis stengt, men mente likevel at enkeltvedtak om avslag på skoletilbud må begrunnes. Barneombudet pekte på at begrunnelse er en viktig forutsetning for at barnet og foreldre skal kunne vurdere om de kan og bør klage på vedtaket. Barneombudet var positiv til at det var foreslått klageadgang i saker for barn med særlige omsorgsbehov, men mente at fylkesmannen bør være klageinstans. Videre ga Barneombudet innspill om at det må stilles krav til at saken skal behandles så raskt som mulig, og at sakene skal kunne bringes direkte inn for fylkesmannen dersom kommunen ikke har tatt stilling til klagen innen to dager. Skolelederforbundet ga uttrykk for at forslaget om at det ikke skal være klageadgang ved avslag på tilbud om å være på skolen når det gjelder barn av gruppen kritiske samfunnsfunksjoner, medfører at man blir prisgitt den enkelte skoleeiers vurdering. Skolelederforbundet ba departementet vurdere dette på nytt da det ellers ikke vil være noen sikkerhetsventil dersom skoleeier har misforstått kategoriseringen eller tolker dette feil.

3.2.3 Høring 8. april 2020 om endring i midlertidige regler om grunnopplæringen

Forslag om endringer i den midlertidige forskriften om tilpasninger i lovgivningen om grunnskoleopplæring og videregående opplæring som følge av utbrudd av covid-19, ble sendt på høring og gjort tilgjengelig på regjeringen.no 8. april 2020 med høringsfrist tirsdag 14. april 2020 kl. 13. Høringen var felles høring med forslag om endringer for barnehager, og i kapittel 2.2.3 er det en oversikt over instansene som denne høringen ble sendt til.

Høringsnotatet inneholdt forslag om opplæringslovens anvendelse i perioden hvor skolene er stengt eller driver med begrensninger etter enkeltvedtak eller forskrifter om stenging med hjemmel i smittevernloven. Høringsnotatet inneholdt også forslag om hvem som skal få opplæring hjemme selv om skolen eller trinnet har åpnet, og forenklede saksbehandlingsregler for slike avgjørelser. På bakgrunn av høringen ble det 17. april 2020 gjort endringer i den midlertidige forskriften om tilpasninger av reglene om grunnskoleopplæring og videregående opplæring. I høringen var det omtalt at departementet på bakgrunn av høringen også vil fremme en lovproposisjon for Stortinget, slik at tilpasningene i den midlertidige forskriften om grunnopplæringen kan fastsettes i lovs form og gjelde ut skoleåret 2019–2020.

Departementet mottok i overkant av 30 høringsuttalelser:

• Barneombudet

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen

• Kompetanse Norge

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

• Utlendingsdirektoratet

• Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

• Fylkesmannen i Viken

• Vestland fylkeskommune

• Elev- og lærlingombudet i Møre og Romsdal

• Elev- og lærlingombudet i Oslo

• Elev-, lærling- og mobbeombudet i Viken

• Færder kommune

• Holmestrand kommune

• Horten kommune

• Rælingen kommune

• Tokke kommune

• Trondheim kommune

• Vinje kommune

• Volda kommune

• Dysleksi Norge

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen

• EL og IT forbundet

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• KS

• LO

• Norsk Lektorlag

• Skolelederforbundet

• Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

• Skolenes landsforbund

• Unge funksjonshemmede

• Utdanningsforbundet

• Virke

Det var bred støtte i høringen til at det er behov for å tilpasse reglene i opplæringsloven på grunn av utbruddet av covid-19. Videre støtter høringsinstansene at slike tilpasninger bør gjelde ut skoleåret 2019–2020.

KS savnet vurderinger av opplæringslovens bestemmelser om permisjon fra den pliktige opplæring (§ 2-11), privat opplæring i hjemmet (§ 2-13) og kommunalt tilsyn med hjemmeopplæring (§ 14-3). Trondheim kommune etterlyste også en avklaring av skolenes ansvar for elever som a) må være hjemme på grunn av helserisiko/smittefare og b) elever som ikke er i risikogruppe, men som foreldre holder hjemme på grunn av frykt for smitte.

De fleste som uttalte seg, støttet forslaget om at reglene i opplæringsloven § 8-2 om organisering av opplæringen i grupper og kravet om forsvarlig gruppestørrelse bare skal gjelde så langt de er mulige å oppfylle. Samtidig understreket flere, blant andre Norsk Lektorlag, at det er viktig med gruppetilhørighet selv om opplæringen organiseres som fjernundervisning. Flere ba om at dette komme tydeligere fram i forskriftsteksten.

Fagforbundet viste til formuleringen i den midlertidige forskriften § 3 om at opplæringen skal organiseres blant annet ut fra hvor mange lærere skolen har tilgjengelig, og spilte inn at det også er andre ansatte som er viktige for en forsvarlig drift av skolene.

De som uttalte seg, var enig i departementets vurdering om at kravet i opplæringsloven § 9-3 om at skolene må ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel ikke kan forstås slik at det er et krav om tilgang på utstyr mv. som ikke er nødvendig slik opplæringen normalt organiseres. Samtidig var det flere, blant andre Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, som pekte på at dersom elevene skal ha opplæring hjemme over lang tid, må dette kanskje vurderes annerledes. Barneombudet uttrykte bekymring for barn som ikke har tilgang til digitalt utstyr hjemme.

Både KS og Utdanningsforbundet spilte inn at det er behov for tilpasninger i kravet om læremidler i opplæringsloven § 9-4. Begge viste til at overgangen til fjernundervisning ble innført uten at kommuner og skoler fikk tid til å forberede seg, og at det er varierende i hvilken grad skolene har tilgang til læremidler som er egnet for denne måten å gi opplæring på. Kravet om parallellitet for målform i læremidler og kravet om samsvar med offisiell rettskriving og læreboknormal kan gjøre det unødig ressurskrevende å anskaffe læremidler som skolene har behov for på grunn av situasjonen.

Høringsinstansene som uttalte seg, støttet at det ikke gjøres unntak fra kravet om tilpasset opplæring i opplæringsloven § 1-3. KS mente det burde gjøres tilpasninger i kravet om tidlig innsats i opplæringsloven § 1-4. Øvrige instanser som uttalte seg om dette, blant andre Barneombudet, støttet at kravet om tidlig innsats skal gjelde uendret.

Relativt mange av høringsinstansene ga innspill til forslaget om tilpasninger i reglene om individuelle rettigheter og særskilt tilrettelegging. Det var bred støtte til at det er behov for tilpasninger av disse reglene i den situasjonen vi nå er i. Samtidig var flere, blant andre Unge funksjonshemmede, bekymret for at den foreslåtte regelen er for lite forpliktende. Det var også flere som etterlyste en tydeligere vekting av hensynet til barnets beste.

I høringen hadde departementet redegjort for at forsinkelser i sakkyndige utredninger og andre vurderinger som ikke kan gjennomføres av smittevernhensyn, er såkalt «grunnet opphold» som ikke vil være i strid med forvaltningsloven. Høringsinstansene som uttalte seg om dette, var enig i vurderingen. Samtidig pekte KS og Dysleksi Norge på at det er uheldig at slike forsinkelser i sakkyndige vurderinger fører til at det ikke blir fattet vedtak om spesialundervisning. Slike forsinkelser kan få betydning også for elevenes mulighet til å få spesialundervisning fra oppstart neste skoleår. KS spilte på denne bakgrunn inn at det bør gjøres unntak fra kravet om sakkyndig vurdering som vilkår for å kunne fatte vedtak om spesialundervisning når dette er forsvarlig, for eksempel når det er snakk om forlengelse av et vedtak. KS viste til at dette kan gjøre det mulig for kommunene å prioritere sakkyndig vurdering av elever som ikke tidligere har hatt rett til spesialundervisning, og av elever der det er behov for større endringer i spesialundervisning fra neste år.

Det var bred støtte i høringen til forslaget om å klargjøre at reglene om psykososialt skolemiljø gjelder tilsvarende når elevene får opplæring hjemme, med de begrensninger som følger av at elevene ikke er fysisk til stede på skolen, og at skolen ikke rår over elevens hjemmeforhold. Utdanningsforbundet stilte imidlertid spørsmål ved at muligheten til å melde en sak til fylkesmannen skal opprettholdes under disse forutsetningene, og peker på at det kan være uheldig. Andre høringsinstanser var opptatt av at reglene skal gjelde så langt som mulig, også reglene om å kunne melde en sak til fylkesmannen.

Utdanningsforbundet og Samarbeidsrådetfor yrkesopplæring var opptatt av at korona-pandemien ikke fører til heving av flere lærekontrakter enn strengt nødvendig, og KS pekte på at det haster med å foreta nødvendige endringer i forskriftsreglene om prøver og dokumentasjon for de som får opplæring i bedrift.

KS ga innspill om at det er behov for tilpasninger av reglene om brukermedvirkning. Øvrige høringsinstanser som uttalte seg, blant andre Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Elev- og lærlingombud i Oslo og Elev- og lærlingombud i Møre og Romsdal, støttet departementets vurdering.

Høringsinstansene som uttalte seg om forslagene, støttet forslaget om tilpasning av reglene om skolefritidsordning.

KS og Barneombudet støttet forslaget om å suspendere kravet om leksehjelp, mens Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) ga uttrykk for at leksehjelp kan være ekstra viktig i denne perioden, og at kravet bør opprettholdes.

De som uttalte seg om forslaget om tilpasning av reglene om leirskole, støttet forslaget. KS og Skolelederforbundet mente kravet om leirskole bør suspenderes for alle elever som det var planlagt leirskole for våren 2020, ikke bare elever på 10. trinn slik departementet foreslo. Det vises til at leirskolen allerede er betalt, og at det av kapasitetshensyn vil være vanskelig å «ta igjen» leirskole for elevene på et senere trinn.

Virke pekte i sitt høringsinnspill på at flere av tilpasningene som foreslås, også har betydning for friskolene.

3.2.4 Høring 17. april om påbygging til generell studiekompetanse

Forslagene om midlertidig utvidelse av retten til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført yrkeskompetanse ble sendt på høring til Elevorganisasjonen, KS, fylkeskommunene v/Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 17. april med frist 28. april. Høringsnotatet ble publisert på regjeringen.no 23. april.

Høringsnotatet inneholdt to forslag til midlertidige utvidelser i retten til påbygging. For det første foreslo departementet å gi en midlertidig rett for ungdom til å ta påbygging til generell studiekompetanse før læretid som ungdom (Vg3 påbygg). For det andre foreslo departementet en midlertidig adgang til å gi betinget inntak til påbygging før bestått fag- eller svenneprøve (Vg4 påbygg).

Departementet mottok høringssvar fra to fylkeskommuner, EL og IT Forbundet, KS, LO, Norsk Lektorlag, Skolelederforbundet og SRY, i alt åtte høringssvar.

Det var bred støtte i høringen til forslaget om rett til Vg3 påbygg før læretid som ungdom. Norsk Lektorlag var alene om gå imot forslaget. Norsk Lektorlag spilte inn at det er uklokt å åpne opp for at alle som ikke får læreplass, kan begynne på påbygging etter Vg2 yrkesfag. Deres erfaring er at påbyggingsåret er krevende, og at gjennomføringen blir bedre når fylkeskommunen begrenser antall elevplasser og elevene er motiverte for opplæringsåret. Norsk Lektorlag foreslo at det eventuelt stilles noen ytterligere krav for retten, nærmere bestemt krav om minimum karakteren 3 i norsk, matematikk og engelsk fra Vg1 og Vg2.

Agder fylkeskommune uttalte at de mener rett til Vg3 påbygg før læretid er et relevant tiltak i dagens situasjon, men er samtidig bekymret for gjennomføringen. Fylkeskommunen støttet forslaget med forbehold om at fylkeskommunen selv skal kunne avgjøre dimensjoneringen av tilbudet. Også Innlandet fylkeskommune, som støttet forslaget, er opptatt av dimensjoneringen av tilbudet om Vg3 påbygg. De ba departementet om å avklare hvorvidt ungdom skal ha en ubetinget rett til inntak, eller om fylkeskommunen skal kunne avgjøre dimensjoneringen av tilbudet. Både KS og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) støttet forslaget, men begge løftet samtidig fram viktigheten av at det utdannes fagarbeidere. SRY pekte på at det er viktig at fylkeskommunene strekker seg langt for å finne læreplass, og at de synliggjør et tilbud om Vg3 i skole selv om det åpnes opp for Vg3 påbygg før læretid.

EL og IT Forbundet tok ikke direkte stilling til forslaget om rett til Vg3 påbygg før læretid, men uttalte at de er bekymret for at forslaget vil føre til at de som begynner på påbygging, ikke vil benytte seg av retten til læretid i etterkant, og dermed til en mangel på fagarbeidere.

Ingen av høringsinstansene gikk imot forslaget om rett til betinget inntak til Vg4 påbygg. Agder fylkeskommune og Norsk Lektorlag støttet forslaget slik det ble sendt på høring. De øvrige høringsinstansene hadde merknader til innretningen av tilbudet, og flere ønsket justeringer i retten.

Skolelederforbundet tok ikke direkte stilling til om de støtter forslaget eller ikke, og uttalte at de er usikre på modell for hva som skal gjelde for de som ikke består fag- eller svenneprøven innen en nærmere angitt frist. Videre uttalte de at dersom man velger den foreslåtte løsningen, bør det gå tydelig fram hvem sitt ansvar det er å sørge for at eleven får studiekompetanse.

Innlandet fylkeskommune støttet forslaget og påpekte at forslaget ikke er så langt fra det som er vanlig praksis. Fylkeskommunen ba departementet om å avklare hvorvidt de som ikke består prøven innen 31. oktober, kan overføres til Vg3 påbygg ved å tilby dem 140 timer programfag, slik at de det gjelder slipper avbrudd i opplæringen.

To av høringsinstansene, LO og EL og IT Forbundet, uttalte at retten til Vg4 påbygg ikke bør falle bort dersom man ikke består prøven innen en angitt frist. De viste til at de som tas inn, bør gis rett til å fullføre opplæringsåret også selv om de ikke består fagprøven. Begge instansene spilte inn at retten til dokumentasjon fortsatt må være betinget av at fag- og svenneprøven er bestått.

Både KS og SRY støttet at det skal være en betinget rett til inntak, men mente at det foreslåtte vilkåret om bestått fag- eller svenneprøve innen 31. oktober er for kort. SRY ba departementet vurdere om fristen for bestått prøve kan forlenges uten at det går ut over retten til videregående opplæring. KS ba departementet vurdere om fristen kan settes til 31. desember 2020. KS ba også om at departementet vurderer om voksne som har rett til påbygging etter § 4A-3, også bør ha rett til betinget inntak til Vg4 påbygg skoleåret 2020–2021.

3.3 Departementets vurderinger og forslag

3.3.1 Generelt

Departementet foreslår å lovfeste bestemmelsene som i dag er fastsatt i midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 492 om tilpasningen i lovgivningen om grunnskoleopplæring og videregående opplæring som følge av utbrudd av covid-19. Den midlertidige forskriften er fastsatt med hjemmel i koronaloven §§ 2 og 3 og gjelder bare til koronaloven oppheves. Den midlertidige loven som foreslås, skal erstatte den midlertidige forskriften om grunnskoleopplæring og videregående opplæring og tilsvarende forskrift om barnehager.

På samme måte som den midlertidige forskriften vil den midlertidige loven tydeliggjøre hvilke regler som gjelder for grunnopplæring under utbruddet av covid-19. Departementet foreslår ikke tilpasninger i regler som gjennomfører bestemmelser i Grunnloven eller Norges folkerettslige forpliktelser. Dette gjelder for eksempel retten til grunnopplæring, at opplæringen skal være gratis, og at opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov. I det følgende gjennomgås forslagene til lovbestemmelser som speiler bestemmelsene i den midlertidige forskriften. Der det foreslås justeringer sammenlignet med forskriften, framgår det eksplisitt. Videre redegjøres det for departementets vurderinger av behovet for tilpasninger, inkludert på områder hvor det ikke foreslås tilpasninger.

Departementet foreslår å flytte unntakene som innebærer at det skal være tilbud på skolen for barn med særlige behov eller barn med foresatt i kritisk samfunnsfunksjon, fra covid-19-forskriften til forskrift med hjemmel i den midlertidige loven som foreslås.

I tillegg foreslår departementet å utvide midlertidig retten til påbygging til generell studiekompetanse skoleåret 2020–2021. Departementet foreslår for det første at de som er i lære kan tas inn til påbygg Vg4 selv om de ikke har fått tatt fag- eller svenneprøven ennå. For det andre foreslår departementet å utvide ungdomsretten slik at ungdom som avslutter Vg2 i et yrkesfaglig utdanningsprogram, kan tas inn til påbygg skoleåret 2020–2021, men fortsatt ha rett til opplæring i bedrift senere.

Departementet foreslår at den midlertidige loven både skal gjelde offentlige skoler og skoler godkjent etter friskoleloven. De innholdsmessige reglene i friskoleloven er i stor grad de samme som i opplæringsloven. Loven skal også gjelde for private og statlige skoler som driver etter opplæringsloven.

Departementet foreslår ikke en egen tilsynshjemmel i den midlertidige loven. Den midlertidige loven gjør unntak fra og supplerer reglene i opplæringsloven og friskoleloven. Departementet legger derfor til grunn at tilsynshjemmelen i opplæringsloven og friskoleloven også omfatter tilsyn med reglene i den midlertidige loven og i forskrifter med hjemmel i denne.

Departementet foreslår at reglene om grunnopplæringen skal gis anvendelse på Svalbard da det kan være tilsvarende behov der. Opplæringsloven gjelder i dag bare på Svalbard så langt den passer. Dette følger av forskrift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard. For ikke å utvide anvendelsen av opplæringsloven på Svalbard, foreslår departementet at den midlertidige loven gis anvendelse på Svalbard med de tilpasninger som følger av forskrift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard.

3.3.2 Skoleeiers plikt til å gi opplæring på skolen og hjemme

3.3.2.1 Skoleeiers plikt til å gi opplæring

Departementet foreslår at det fastsettes i den midlertidige loven at skoleeier så langt det er mulig skal sørge for at barn, unge og voksne får grunnskoleopplæring og videregående opplæring selv om skolene er stengt eller driver med begrensninger etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven, se forslag til § 7 første ledd. Dette er en videreføring av den midlertidige forskriften § 2 første ledd.

Covid-19-forskriften åpner for at skolene kan ha redusert åpningstid eller ha færre elever til stede samtidig dersom dette er nødvendig for å kunne ha en smittevernfaglig forsvarlig drift. Dersom elevene bare får opplæring på skolen enkelte dager eller deler av skoledagen, må skoleeier vurdere konkret hva slags opplæringsopplegg elevene må ha hjemme. Dersom det legges opp til ordninger der elevene på et trinn eller i en klasse har ulik oppholdstid, vil ikke skolen ha samme mulighet til å ha direkte kontakt med elevene i den perioden de er hjemme, ettersom de da vil være opptatt med undervisning for elevene som er på skolen. Skoleeier må likevel så langt som mulig sørge for at elevene samlet sett får den opplæringen de skal ha. Det er også viktig at skolen følger opp hvordan elevene har det de dagene eller den tiden de er hjemme.

Enkelte høringsinstanser har bedt om avklaringer om hva som gjelder dersom det er elever som ikke vil ta imot opplæring på skolen, inkludert om privat hjemmeopplæring og tilsyn med denne. Departementet vil derfor knytte noen kommentarer til dette.

Elever som ikke har rett til opplæring hjemme (se kapittel 3.3.2.3), skal møte opp på skolen etter vanlige regler. Departementet foreslår ikke egne regler om permisjon, men viser til at kommunen etter ordinære regler kan innvilge permisjon fra grunnskoleopplæringen i inntil to uker dersom det er forsvarlig. Om permisjonen er forsvarlig eller ikke, må avgjøres ut fra hensynet til elevens opplæring. Det må vurderes om eleven totalt sett får en forsvarlig grunnskoleopplæring, selv om søknaden om permisjon innvilges.

Dersom den enkelte elev må være borte på grunn av smitte av covid-19, karantene eller isolering, gjelder de vanlige reglene om opplæring ved sykefravær. Disse reglene er nærmere omtalt i rundskriv Udir 6-2014. Reglene innebærer at skoleeier har plikt til å gi opplæring for eksempel hjemme hos eleven ved langvarig fravær. Hva som anses som langvarig fravær, må avgjøres etter en konkret og skjønnsmessig vurdering. At elevene allerede har vært borte fra skolen en stund på grunn av stenging, og at det nå allerede er etablert ordninger for hjemmeopplæring, er momenter som taler for at skolene ikke bør vente så lenge før de gir opplæring hjemme ved fravær på grunn av smitte, karantene eller isolering. Ettersom den midlertidige loven åpner for større fleksibilitet i hvordan opplæringen organiseres, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig med enkeltvedtak om spesialundervisning for å kunne gi opplæring hjemme til elever som er i karantene mv. Departementet understreker at dersom en elev har sykefravær av andre årsaker eller det er behov for særskilt tilrettelegging utover fleksibiliteten i den midlertidige loven, skal det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning etter vanlige regler om dette.

Dersom foreldre til barn som ikke er omfattet av unntakene over, ikke ønsker at barna skal gå på skolen av frykt for smitte, kan de velge å oppfylle opplæringsplikten ved å gi barnet privat hjemmeopplæring i samsvar med opplæringsloven § 2-13. Det kreves ikke forhåndsgodkjenning fra kommunen. Det kan være hensiktsmessig at kommunen ber om erklæring fra foreldre som vil gi privat hjemmeopplæring, slik at kommunen har oversikt over hvem som får oppfylt retten og plikten til grunnskoleopplæring hjemme. Det følger av opplæringsloven § 14-3 at kommunen fører tilsyn med privat hjemmeopplæring. Departementet foreslår ikke tilpasninger av disse reglene. Det er viktig å opprettholde en kontroll med at opplæringsplikten ivaretas. Det er dessuten mulig å gjennomføre tilsynsaktiviteter innenfor smittevernfaglige råd og også uten fysiske møter dersom det er nødvendig. Når og hvordan det skal føres tilsyn, må kommunen vurdere ut fra risikoen for elevens opplæring.

3.3.2.2 Samle reglene om hvilke barn som skal få tilbud på skolen, og hvilke barn som skal få opplæring hjemme

I den midlertidige forskriften om tilpasninger i reglene om grunnskoleopplæring og videregående opplæring § 2 andre ledd er det fastsatt at skoleeiere skal sørge for at enkelte elever får et tilbud på skolen eller i andre egnede lokaler, selv om skolen ellers er stengt. Hvilke elever dette gjelder, er i dag fastsatt i covid-19-forskriften § 12 andre og tredje ledd. Etter gjeldende regler skal elever med særlig behov og elever med minst én foresatt i kritisk samfunnsfunksjon mv. ha tilbud på dagtid. Bestemmelsen i covid-19-forskriften gjelder etter sin ordlyd bare kommuner og fylkeskommuner, men plikten til å gi tilbud til enkelte barn og unge også når skolene er stengt, ivaretas i praksis også av friskolene.

I den midlertidige forskriften om tilpasninger i reglene om grunnskoleopplæring og videregående opplæring § 2 tredje ledd er det presisert at elever som ikke kan få tilbud på skolen på grunn av vedtak eller forskrift om stenging eller andre begrensninger med hjemmel i smittevernloven, skal få opplæringen hjemme. Videre er det fastsatt at elever i risikogrupper eller som har nær familie i risikogrupper, uansett skal få tilbud om opplæring hjemme.

For å forstå innholdet i elevenes rettigheter og skoleeiers forpliktelser må reglene om smittevern og grunnopplæring tolkes i sammenheng. Dette er krevende, og departementet har fått mange spørsmål om sammenhengen mellom reglene. Det er særlig vanskelig å forstå sammenhengen etter at skolene delvis har åpnet igjen fordi unntakene etter covid-19-forskriften er knyttet til stenging, mens behovet som begrunner unntakene også gjør seg gjeldende ved redusert åpnings- og oppholdstid. Departementet foreslår derfor å samle reglene om hvem som skal ha tilbud på skolen, og hvem som skal få opplæring hjemme.

Skoleeiers plikt til å gi et tilbud på skolen til noen elevgrupper vil være tiltak som iverksettes for å kompensere mot ulemper som følger av vedtak om å stenge skoler eller av at skolen må ha redusert åpnings- eller oppholdstid på grunn av krav til smittevern. Alle smitteverntiltak, herunder vedtak om stenging av skoler, må oppfylle de grunnleggende kravene til smitteverntiltak i smittevernloven § 1-5. Det betyr at de skal være basert på en klar medisinsk-faglig begrunnelse, være nødvendige av hensyn til smittevernet og framstå som tjenlig etter en helhetsvurdering. Gjeldende smitteverntiltak er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet gjennom covid-19-forskriften. Denne forskriften kan og skal endres raskt for å sikre at tiltakene er tilpasset den situasjonen vi til enhver tid står i. Departementet mener at skolenes plikt til å tilby opplæring på skolen må kunne tilpasses de smitteverntiltakene som gjelder for skolene til enhver tid. Det samme gjelder skoleeiers plikt til å gi opplæring hjemme til noen elever også når skolen eller trinnet ellers er åpent. Skoleeiers plikt til å gi et tilbud på skolen til enkelte grupper og plikt til å gi opplæring hjemme til enkelte grupper bør derfor også fastsettes i forskrift, slik at de raskt kan endres.

Departementet forslår på denne bakgrunn at det fastsettes i den midlertidige loven at departementet kan gi forskrift om hvilke elever som skal få tilbud på skolen selv om skolen eller trinnet ellers er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid, og hvilke elever som skal ha opplæring hjemme selv om skolen eller trinnet er åpent. Se forslag til § 7 andre ledd første punktum. Forskriftsreglene vil i likhet med den midlertidige loven gjelde både offentlige skoler, friskoler og private og statlige skoler som driver etter opplæringsloven.

3.3.2.3 Hvem som skal få opplæring hjemme

I forskrift med hjemmel i den midlertidige loven vil det for det første fastsettes at elever som ikke kan få tilbud på skolen på grunn av vedtak eller forskrift om stenging eller andre begrensninger med hjemmel i smittevernloven, skal få opplæringen hjemme. Videre vil det bli fastsatt at elever som er i risikogrupper, eller som har nær familie i risikogrupper, skal få tilbud om opplæring hjemme selv om skolen eller trinnet er åpne. Reglene vil være en videreføring av den midlertidige forskriften om grunnopplæringen § 2 tredje ledd.

I disse tilfellene vil skoleeier ha plikt til å gi opplæring til elevene hjemme uavhengig av hvor lenge elevene ikke kan være på skolen. Det er ikke er nødvendig at det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning for å gjennomføre slik opplæring.

Når det gjelder hvem som er i risikogrupper, viser departementet til veiledere om smittevern i skoler som er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet. Skoleeier må vurdere om og hva slags dokumentasjon som skal kreves. Departementet har vurdert at det ikke er nødvendig å stille absolutt krav om legeerklæring. Departementet antar at det i mange tilfeller er klart, eller at det allerede foreligger dokumentasjon på at barnet eller noen i nær familie er i risikogrupper, og at det dermed ikke er nødvendig å innhente dokumentasjon særskilt for dette. Med nær familie siktes det til dem som eleven bor sammen med, og som det ikke er forsvarlig at barnet isoleres fra i en periode.

3.3.2.4 Hvem som skal få tilbud på skolen

I forskrift med hjemmel i den midlertidige loven vil det bli fastsatt at skoler og skolefritidsordninger som er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid med hjemmel i smittevernloven, likevel skal ha et tilbud på dagtid til følgende elever: (1) Elever under 12 år som en har minst én forelder ansatt i kritiske samfunnsfunksjoner eller kritiske virksomhetsfunksjoner innen andre samfunnsfunksjoner som vurderes som viktige i tilknytning til håndteringen av utbruddet av covid-19. (2) Elever med særlige behov som ikke kan ivaretas når skolen eller dagtilbudet er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid. Dette er en videreføring av den midlertidige forskriften om grunnskoleopplæring og videregående opplæring § 2 andre ledd og covid-19-forskriften § 12 andre og tredje ledd.

I forskriften med hjemmel i den midlertidige loven vil det bli fastsatt at skoleeier skal sørge for at barn og unge som er omfattet av de nevnte kategoriene, får et tilbud på skolen eller andre egnede lokaler, som for eksempel skolefritidsordningen. Dette innebærer at skoleeiere ikke bare kan vurdere forespørsler om plass, men også selv må vurdere om det er barn og unge som bør få tilbud. Skoleeier må dermed aktivt kartlegge og vurdere hvilke barn og unge som skal få et tilbud. Barn og unge som får spesialundervisning, skal uansett vurderes.

At skoleeier må kartlegge og vurdere om det er elever som skal ha tilbud, gjelder særlig unntaket knyttet til elevens behov. Dersom en elev skal ha et tilbud på skolen på grunn av foreldrenes funksjon, er det naturlig at skoleeier bare vurderer om eleven skal få tilbud hvis foreldrene ber om det. Samtidig er det klart at skoleeier har en veiledningsplikt om hvilke regler som gjelder, inkludert om hvem som har rett til tilbud.

I forskriften vil det bli fastsatt at plikten til å gi tilbud til barn og unge med særlige behov og barn av minst én forelder i kritiske samfunnsfunksjoner mv. gjelder både dersom skolen eller trinnet er stengt med hjemmel i smittevernloven, og dersom skolen og skolefritidsordningen har redusert åpnings- og oppholdstid i samsvar med reglene om smittevernfaglig forsvarlig drift etter covid-19-forskriften. Dette er en klargjøring av det som i dag følger av den midlertidige forskriften for grunnopplæringen og covid-19-forskriften. Plikten til å gi et tilbud vil dessuten gjelde både dersom skolen eller trinnet er vedtatt stengt av nasjonale myndigheter, og dersom skolen eller trinnet er vedtatt stengt av kommunen.

Unntaket knyttet til foreldrenes funksjon vil i forskriften ikke bli begrenset til elever på 5. til 7. trinn, slik det er i covid-19-forskriften § 12. Bakgrunnen for denne begrensningen i covid-19-forskriften er at 1. til 4. trinn etter forskriften skal gå på skolen. Departementet mener at unntaket fortsatt kan være aktuelt for elever for 1. til 4. trinn også, enten dersom skolen har redusert åpnings- eller oppholdstid, eller dersom skolene stenger igjen med grunnlag i nasjonale eller kommunale vedtak.

Flere høringsinstanser, blant andre Barneombudet, har etterspurt mer veiledning om hvilke barn som skal få tilbud på skolen. Når det gjelder unntaket som er knyttet til foreldrenes funksjon, vises det til veiledning fra Helse- og omsorgsdepartementet. Hvilke barn og unge som skal ha plass på grunn av særlige behov, må vurderes konkret. I vurderingen av om en elev skal få tilbud etter unntaket, skal det legges vekt på om og i hvilken grad barnets og den unges behov kan bli ivaretatt dersom de er hjemme. Skoleeier skal alltid vurdere om elever som har spesialundervisning eller andre individuelle tilrettelegginger, bør få et tilbud på skolen eller i andre egnede lokaler. Hva slags tilrettelegging eleven skal ha, hvilket utstyr som kreves og elevens muligheter til å gjøre seg nytte av fjernundervisning, er relevante momenter i denne vurderingen. For eksempel kan det være ekstra vanskelig for elever som har svake norskferdigheter, å få utbytte av opplæringen som blir gitt som fjernundervisning. Plikten til å ha et tilbud til elever med særlig behov, må ses i sammenheng med forslaget som er omtalt i kapittel 3.3.6 om at skoleeier bare kan gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak med hjemmel i opplæringsloven kapittel 2, 3, 4A, og 5 dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig.

Unntaket knyttet til særlige behov inkluderer også de elevene som er særlig utsatte for å ikke fullføre videregående opplæring eller få standpunktvurdering i fag. Dette kan gjelde flere elever enn det normalt gjør på grunn av at opplæringen organiseres som fjernundervisning.

3.3.2.5 Hva slags tilbud elevene skal få hjemme og på skolen

Departementet har fått mange spørsmål om forholdet mellom adgangen til å ha redusert åpnings- eller oppholdstid og skoleeiers plikt til å gi opplæring, samt plikten til å ha tilbud på dagtid for enkelte elever. Spørsmålene knytter seg til plikten til å gi hjemmeopplæring i tillegg til opplæring på skolen, og hvordan skolene skal prioritere dersom de ikke kan gi opplæring på skolen til alle elevene samtidig. Departementet antar at disse spørsmålene kan bli ytterligere aktualisert når flere trinn åpner.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det i den midlertidige loven gis hjemmel til departementet til å fastsette nærmere regler i forskrift om hva slags tilbud elevene skal ha hjemme og på skolen. Se forslag til § 7 andre ledd andre punktum. Departementet mener reglene bør fastsettes i forskrift fordi de har nær sammenheng med reglene om hvem som skal få tilbud på skolen og hjemme, noe som igjen har sammenheng med hva som til enhver tid er de gjeldende smitteverntiltakene. Forskriftsreglene vil utdype den foreslåtte lovbestemmelsen i § 7 første ledd om at skoleeier så langt det er mulig skal sørge for at barn, unge og voksne får grunnskoleopplæring og videregående opplæring selv om skolene er stengt eller driver med begrensninger etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven.

I forskriften er det aktuelt å fastsette regler som sikrer at elevene samlet sett får den opplæringen de skal ha. Det kan dessuten være aktuelt å regulere hvordan skolene skal prioritere for å sikre at alle etter hvert får tilbud på skolen jevnlig, og for å sikre at elevene som trenger det mest, så langt som mulig skal få et fulltidstilbud. Departementet legger opp til at barn av én forelder i kritiske samfunnsfunksjoner mv. skal ha et fulltidstilbud, da dette anses nødvendig for at forelderen skal kunne ivareta den kritiske samfunnsfunksjonen. Det tilbudet barn og unge normalt har på skolen og i skolefritidsordningen, vil utgjøre en ytre ramme for hvor omfattende tilbudet må være. Når det gjelder barn med særlige behov, legger departementet opp til at det må vurderes konkret hvor omfattende tilbud de skal ha ut fra behovet som skal ivaretas. I vurderingen må det ses hen til forslaget som er omtalt i kapittel 3.3.6 om at skoleeier bare kan gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. I dette forslaget er det krav om at det skal legges stor vekt på elevens beste. Bakgrunnen for unntaket om særlig behov er at barn og unge kan ha behov som ikke kan ivaretas hjemme. I hvilken grad vedtak om spesialundervisning og andre tilrettelegginger kan ivaretas som fjernundervisning, vil dermed ha betydning for hvor omfattende tilbud eleven skal ha på skolen. Dersom eleven har et særlig omsorgsbehov, vil det tilsvarende måtte vurderes i hvilken grad dette kan ivaretas når eleven er hjemme.

I forskriften vil det også bli fastsatt at skoleeier må ivareta behovet som begrunner at eleven skal ha et tilbud. Dette forslaget vil være en videreføring av den midlertidige forskriften § 2 andre ledd første punktum. Hva slags tilbud som er egnet til å ivareta behovet, må vurderes ut fra hvilket behov som begrunner unntaket. Dersom barnet har behov for et tilbud fordi foreldrene må på jobb i en kritisk samfunnsfunksjon, vil et tilbud med tilsyn og omsorg ivareta dette behovet. Skolen må samtidig legge til rette for at eleven får fulgt tilsvarende undervisningsopplegg som de øvrige elevene i klassen som får fjernundervisning. Dersom det derimot er et særlig behov som begrunner at eleven skal ha et tilbud, må skoleeier ivareta det særlige behovet i tillegg til å ha et tilbud med tilsyn og omsorg. Hensikten med unntaket er da at elevene har et behov som ikke kan ivaretas gjennom fjernundervisning. Skolen må da ha et tilbud til eleven som ivaretar de særlige behovene.

I forskriften vil departementet fastsette at elevene som skal ha tilbud på skolen på grunn av særlige behov eller foreldrenes funksjon, for øvrig skal ha tilsvarende opplæring som andre barn og unge i klassen eller på trinnet. Dette forslaget er en videreføring av den midlertidige forskriften § 2 andre ledd andre punktum, med en endring ved at det vil bli vist til «klassen», og ikke bare «trinnet». Bakgrunnen for endringen er at det i videregående opplæring kan være aktuelt at beslutninger om åpning er knyttet til utdanningsprogram og programområder.

I den midlertidige forskriften om tilpasninger i lovgivningen om grunnskoleopplæring og videregående opplæring § 2 andre ledd er det fastsatt at tilbudet for øvrig skal gis i samsvar med reglene om skolefritidsordning i opplæringsloven så langt det er mulig under utbruddet av covid-19. Departementet er enig i innspillene fra enkelte høringsinstanser om at dette kravet kan være forvirrende ettersom unntaket også omfatter barn og unge som ikke går i skolefritidsordninger, og trinn hvor det ikke er krav om skolefritidsordning. Departementet vil derfor ikke videreføre dette kravet i forskriften som skal fastsettes med hjemmel den midlertidige loven. Departementet viser for øvrig til at det foreslås at opplæringsloven § 13-7 om ha å ha tilbud om skolefritidsordning skal gjelde med de begrensningene som følger av enkeltvedtak eller forskrifter etter smittevernloven (se kapittel 3.3.10). Dette innebærer at reglene i § 13-7 gjelder for barn som skal ha et tilbud på skolen, og som går i skolefritidsordningen.

3.3.2.6 Forenklede saksbehandlingsregler

Avgjørelser om hvem som skal få opplæring hjemme (kapittel 3.3.2.3), og hvem som skal ha et tilbud på skolen (se kapittel 3.3.2.4), er bestemmende for elevens rettigheter og plikter. Slike avgjørelser skal dermed i utgangspunktet behandles i samsvar med reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

Dersom avgjørelsene skal behandles etter reglene i forvaltningsloven, vil dette kunne legge beslag på mye tid hos skoler og kommuner som kunne vært brukt til å gi tilbud til barn og unge i utbrudd-perioden. Det vil også innebære at det tar lenger tid å ta avgjørelser. Dette vil være uheldig for barn som har behov som må ivaretas på skolen, og barn som ikke kan gå på skolen fordi de eller noen i nær familie er i risikogrupper. Lang saksbehandlingstid vil også være uheldig for håndteringen av krisesituasjonen da personer i kritiske samfunnsfunksjoner risikerer å stå uten et tilbud til sine barn.

Departementet foreslår derfor at det gjøres unntak fra reglene i forvaltningsloven om saksbehandling av enkeltvedtak. Departementet foreslår at det i stedet fastsettes et generelt krav om forsvarlig saksbehandling og krav om at skoleeiere skal underrette skriftlig om avslag på søknader om tilbud etter unntaket. Det vil ikke gjelde krav til begrunnelse av vedtaket. Departementet understreker at det med «søknad» refereres til et initiativ fra foreldre som ønsker tilbud på skolen eller opplæring hjemme i samsvar med unntakene i regelverket. Det skal ikke stilles formkrav til søknaden, og skoleeier må legge opp til en enkel og tilgjengelig måte for foreldre til å få vurdert om de kan få tilbud på skolen eller opplæring hjemme til sitt barn. Departementet understreker dessuten at skoleeier selv må sørge for å tilby plass til barn som er omfattet av unntaket i stengingsvedtaket ut fra barnets behov (se kapittel 3.3.2.4).

For å ikke binde opp ressurser hos skoler og kommuner foreslår departementet at det ikke skal være klagerett på avslag begrunnet med at foreldrene ikke er i kritiske samfunnsfunksjoner. Det finnes etter hvert god veiledning om hva som anses å være kritiske samfunnsfunksjoner. Departementet legger derfor til grunn at hensynet til forsvarlig saksbehandling er ivaretatt, og at hensynet til effektiv behandling av søknadene tilsier at det gjøres unntak fra klageretten. Skoleeier bør dessuten ha et visst handlingsrom for samtidig å kunne begrense risikoen for smitte.

Departementets forslag innebærer at skoleeier tar avgjørelsene om hvem som skal få tilbud på skolen og hvem som skal få opplæring hjemme. Med «skoleeier» forstås i friskoler styret ved skolen. Dermed vil reglene også omfatte friskoler, samt private og statlige skoler som driver etter reglene i opplæringsloven. Det foreslås ikke et delegasjonsforbud, så avgjørelsesmyndigheten kan delegeres etter vanlige regler om dette.

Departementet foreslår at det skal være klageadgang på avslag på forespørsler om tilbud på skolen til barn og unge med særlige behov og tilbud om opplæring hjemme for barn i eller med nær familie i risikogrupper. Slike avgjørelser handler om barnets behov, og avgrensningen av hvem som skal få et tilbud, er langt mer skjønnsmessig. Departementet mener derfor det bør være et minimum av mekanismer som sikrer likebehandling og at barnets behov blir ivaretatt. Departementet foreslår at kommunens og fylkeskommunens klageorgan etter forvaltningsloven § 28 andre ledd skal være klageinstans i slike saker. Departementet foreslår at kommunens og fylkeskommunens klageorgan etter forvaltningsloven § 28 andre ledd også er klageinstans for avslag fra friskoler og fra private skoler som driver etter opplæringsloven, mens Utdanningsdirektoratet er klageinstans for avslag fra statlige skoler.

Skolelederforbundet mener alle vedtak bør kunne påklages, mens Barneombudet mener det bør stilles krav om begrunnelse og at fylkesmannen bør være klageinstans. Departementet mener løsningen som er valgt, balanserer hensynene til effektiv saksbehandling og elevenes rettssikkerhet så godt det lar seg gjøre. Departementet mener det ikke bør være statlig klageinstans i slike saker.

Departementet foreslår at de forenklede saksbehandlingsreglene fastsettes i forskrift. På denne måten vil forskriften gi en samlet oversikt over hvem som skal få tilbud henholdsvis på skolen og hjemme, og hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for slike avgjørelser. Dersom saksbehandlingsreglene fastsettes i forskrift, vil det også være enklere å justere reglene i samsvar med eventuelle endringer i reglene om hvem som skal få tilbud på skolen og hjemme. Dessuten vil det gjøre det enklere å skjerpe kravene til saksbehandlingen dersom situasjonen blir langvarig.

Departementet foreslår derfor at det fastsettes i den midlertidige loven at departementet i forskrift kan fravike reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI og fastsette forenklede saksbehandlingsregler for avgjørelser om hvem som skal få tilbud på skolen, og hvem som skal få opplæring hjemme. Se forslag til § 7 andre ledd tredje punktum.

Forskriftsreglene om forenklede saksbehandlingsregler, vil være en videreføring av den midlertidige forskriften om grunnopplæringen § 5.

3.3.3 Organiseringen av opplæringen

Opplæringsloven kapittel 8 inneholder regler om organiseringen av opplæringen. Dette er regler om nærskole, organisering i grupper og forholdstall mellom lærere og elever. Elevene vil fortsatt ha en skoleplass på sin nærskole selv om elevene ikke får opplæring på skolen når skolene er stengt. Departementet foreslår derfor ikke tilpasninger av lovbestemmelsen om nærskole.

Departementet foreslår heller ikke unntak fra kravet til lærertetthet (lærernorm). Kravet til lærertetthet gjelder antallet tilsatte i lærerstilling per hovedtrinn på den enkelte skole. Det er ikke et krav om gruppestørrelse eller forhold mellom antall lærere og elever i den enkelte opplæringsøkten. Departementet legger også til grunn at eventuelt sykefravær blant lærerne ikke har betydning for om lærernormen er oppfylt. Det anses dermed ikke å være mer problematisk å oppfylle kravet selv om skolene er helt eller delvis stengt. Departementet foreslår derfor ikke tilpasninger av reglene om lærernorm.

Opplæringsloven § 8-2 og friskoleloven § 3-4 inneholder regler om organisering i grupper og forsvarlig gruppestørrelse. Reglene tar utgangspunkt i at opplæringen skjer på skolen, og at elevene får opplæring i grupper av en lærer som er til stede sammen med elevene. Reglene om organisering passer derfor ikke når eleven får opplæring hjemme. Ved en delvis gjenåpning av skolene kan det dessuten være behov for å gjøre unntak fra de vanlige reglene om organisering i grupper og gruppestørrelse dersom enkelte elever skal være til stede på skolen, mens andre skal få opplæring hjemme. Samtidig er det viktig at elevene kan tilhøre en gruppe, og at læreren har god nok tid til alle elevene også når opplæringen skjer som hjemmearbeid og gjennom fjernundervisning. Departementet foreslår derfor at disse reglene bare skal gjelde så langt de er mulig å oppfylle i perioden hvor skolene er helt eller delvis stengt. Selv om elevene ikke er samlet på skolen, skal skolene finne måter å legge til rette for at elevene opplever fellesskap og tilhørighet.

I høringen var det enkelte instanser som stilte spørsmål ved om tilpasningen også gjaldt opplæringsloven § 8-2 andre ledd om kontaktlærer. Denne bestemmelsen, og friskoleloven § 3-4 andre ledd, stiller krav om at hver klasse skal ha en eller flere lærere (kontaktlærere) som har særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder klassen og de elevene som er der, blant annet kontakten med hjemmet. Departementet viser til at den foreslåtte tilpasningen gjelder hele opplæringsloven § 8-2 og friskoleloven § 3-4. Departementet legger til grunn at det som regel fortsatt vil være mulig å oppfylle kravet om kontaktlærer, og kravet vil da også gjelde som normalt. Samtidig antar departementet at smitteråd om gruppeinndeling (kohorter) og karanteneregler mv. i noen tilfeller kan gjøre det krevende å opprettholde samme kontaktlærer som ellers. Det er i alle tilfeller viktig at elever og foreldre har faste personer å forholde seg til.

Enkelte høringsinstanser, som Norsk Lektorlag, mener at vurderingen om tilhørighet bør komme tydeligere fram i bestemmelsen. Departementet mener det er vanskelig å finne fram til konkrete fravik fra reglene om organisering som passer for alle ettersom organiseringen er avhengig av hva slags utstyr mv. skolene har. Departementet viderefører derfor forslaget om at reglene om organisering bare gjelder «så langt de er mulig å oppfylle», se forslag til § 8 bokstav a andre punktum. Dette er en videreføring av den midlertidige forskriften § 3 bokstav a andre punktum, og i tillegg er det tatt inn tilsvarende regler om tilpasning til reglene i friskoleloven.

Departementet foreslår videre at det tas inn i loven at skolene kan organisere opplæringen slik det er hensiktsmessig og forsvarlig ut fra blant annet tilgjengelige lærere og tilgangen på digitale ressurser og annet utstyr, se forslag til § 8 bokstav a første punktum. Dette er også en videreføring av den midlertidige forskriften § 3 bokstav a første punktum, og i tillegg er det tatt inn tilsvarende tilpasning i reglene i friskoleloven. Hensikten er å klargjøre at alternative måter for opplæring, som for eksempel fjernundervisning, nå er tillatt også i fag og i tilfeller hvor det ellers ikke er åpnet for det. Selv om det er benyttet «skole» og «elever» i lovteksten, gjelder tilsvarende for grunnopplæring for voksne selv om det der er mindre behov for tilpasninger ettersom regelverket allerede åpner for å gjennomføre opplæringen som fjernundervisning mv. Departementet legger til grunn at friskoleloven § 1-2 tredje ledd, som fastsetter at friskoleloven ikke åpner for fjernundervisning, ikke er hinder for bruk av fjernundervisning i situasjoner der smittevernhensyn gjør at elevene ikke kan være fysisk til stede på skolen.

I forslaget om organisering er det blant annet vist til hvor mange «lærere» skolen har tilgjengelig. Fagforbundet har spilt inn at det også er andre ansatte i skolen som er viktige for en forsvarlig drift av skolene. Departementet er enig i dette. I bestemmelsen vises det til lærere fordi det er lærere som har det faglige ansvaret for opplæringen. Uttrykket «lærere» er ikke ment å utelukke at det også tas hensyn til tilgangen på andre ansatte som har oppgaver i opplæringssituasjonen.

Departementet understreker at selv om det gis adgang til større fleksibilitet i hvordan opplæringen organiseres, skal det fortsatt være opplæring. Det innebærer at lærerne må lage et faglig opplegg for elevene, følge opp og hjelpe elevene og gi tilbakemelding på arbeidet som blir gjort. På noen skoler har man digitale løsninger som legger godt til rette for at undervisningen kan foregå i direkte kontakt med elevene, i klasser, grupper, eller enkeltvis, gjennom videokommunikasjonsløsninger og annen digital kommunikasjon. På andre skoler har man ikke slike muligheter, og opplæringen må i større grad bestå av at elevene har ulike faglige aktiviteter og oppgaveløsning hjemme. Det er da viktig at elevene får støtte og veiledning underveis. Skolene må finne måter, enten via digitale løsninger eller per telefon, for å følge opp elevene og ha dialog med dem om skolearbeidet.

Skolen skal legge opp til at elevene får arbeidsdager som har en rimelig lengde og intensitet og varierte arbeidsmåter, det vil si både muntlige, skriftlige og praktiske måter å arbeide med fagene på. Lærerne skal som før vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom dette ikke er tilfelle, skal læreren melde fra til rektor som vurderer tiltak. Lærerne må derfor være spesielt oppmerksomme på elever som av ulike grunner strever med skolearbeidet. Tett kontakt med elever og foreldre er ekstra viktig for disse elevene.

3.3.4 Læremidler og utstyr

Det følger av opplæringsloven § 9-3 at skolene skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel. Friskoleloven har ingen tilsvarende generell regel for skolene som opplæringsloven § 9-3, men for elever i videregående opplæring er det fastsatt at skolen har ansvaret for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr, jf. friskoleloven § 6-2 fjerde ledd. Departementet legger til grunn at selv om opplæringen under utbruddet av covid-19 må organiseres på en annen måte enn det loven ellers legger opp, fører ikke det til økte forpliktelser om utstyr mv. Det er dermed for eksempel ikke krav om at skolene må ha tilgang til utstyr for fjernundervisning i fag og for tilfeller hvor opplæringen normalt ikke organiseres slik. Departementet foreslår ingen tilpasning av reglene om utstyr.

De som har uttalt seg, er enig i departementets vurdering om at kravet i opplæringsloven § 9-3 om at skolene må ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel ikke kan forstås slik at det er et krav om tilgang på utstyr mv. som ikke er nødvendig slik opplæringen normalt organiseres. Samtidig er det flere som peker på at dersom elevene skal ha opplæring hjemme over lang tid, må dette kanskje vurderes annerledes. Departementet er enig i dette. Dersom denne unntakssituasjonen også fører til alternative organiseringer av opplæringen utover varigheten i den midlertidige loven som forslås, vil departementet vurdere om det skal innføres strengere krav til hva slags utstyr mv. skolene må ha. Til Barneombudets bekymring for barn som ikke har tilgang til digitalt utstyr hjemme, vil departementet understreke at det er skoleeiers ansvar å sørge for opplæringen. Skoleeier må derfor sørge for at elevene har tilgang til det utstyret som er nødvendig ut fra skolens organisering. Det er derimot ikke krav om bestemt organisering eller en bestemt type utstyr mv.

Opplæringsloven § 9-4 stiller krav til lærebøker og andre læremidler, blant annet krav om rettskriving og krav om at læremidlene må foreligge på begge målformer på samme tid til samme pris. Stengningen av skolene og overgangen til fjernundervisning skjedde uten at kommuner og skoler fikk tid til å forberede seg. Det er varierende hvilke læremidler skolene har, og hvor godt egnet de er for bruk i fjernundervisning. I noen kommuner og på noen av skolene er det behov for å anskaffe nye læremidler når mye av opplæringen skjer som fjernundervisning. Departementet foreslår, i samsvar med innspill fra KS og Utdanningsforbundet, å suspendere kravet i opplæringsloven § 9-4 for lærebøker og læremidler som anskaffes til undervisning i perioden hvor skolen er stengt eller driver med begrensninger etter enkeltvedtak eller forskrifter etter smittevernloven, se forslag til § 8 bokstav c. Suspensjonen omfatter bare tilfeller der anskaffelsen av læremidlene er relatert til måten opplæringen må organiseres på under utbruddet av covid-19. Departementet understreker at reglene i § 9-4 har en viktig funksjon, men at hensynet til at elevene raskt får egnede læremidler må veie tyngst i denne krisesituasjonen. Dersom krisesituasjonen vedvarer, vil det være naturlig å gå bort fra denne tilpasningen. Ved langsiktige anskaffelser må kommuner og skoler derfor forholde seg til reglene i opplæringsloven § 9-4.

Forslaget om suspensjon av kravet til læremidler er en videreføring av den midlertidige forskriften § 3 bokstav c.

3.3.5 Tilpasning av opplæringen og tidlig innsats

Opplæringsloven § 1-3 inneholder krav om at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten. Friskoleloven § 3-4a har en tilsvarende regel. Departementet foreslår ikke tilpasninger av disse bestemmelsene. Kravet om at opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov er forankret i Grunnloven § 109, og det kan ikke gjøres unntak fra dette kravet. Departementet mener det heller ikke er behov for endringer i kravet om tilpasset opplæring da bestemmelsen ikke inneholder krav om hvordan tilpasningen skal gjøres. Høringsinstansene var enig i at det ikke er behov for tilpasninger. Departementet understreker at tilpasningen kan gjøres på andre måter enn normalt i perioder hvor elevene får opplæring hjemme, eller hvor skolene er underlagt andre begrensninger med hjemmel i smittevernloven.

Opplæringsloven § 1-4 og friskoleloven § 3-4b inneholder krav om tidlig innsats for elever på 1. til 4. trinn. Departementet mener at det ikke bør gjøres unntak fra denne bestemmelsen. Det er viktig at skolene raskt tar tak i elever som blir hengende etter i lesing, skriving og regning. Tidlig innsats kan være ekstra viktig i en periode hvor elevene i større grad overlates til seg selv. Kravet om tidlig innsats inneholder ingen pålegg om særskilt organisering. Det er derfor mulig å gjennomføre tiltakene etter disse bestemmelsene på andre måter enn det som er normalt.

KS ga i høringen innspill om at det bør gjøres tilpasninger i kravet om tidlig innsats, mens øvrige høringsinstanser støttet at kravet om tidlig innsats skal gjelde uendret. Departementet opprettholder forslaget om at kravet om tidlig innsats skal gjelde også når skolene er stengt eller driver med begrensninger med hjemmel i smittevernloven. I en situasjon med hjemmeundervisning er det ekstra viktig at skolene er oppmerksomme og setter inn tiltak tidlig overfor elever som blir hengende etter. Departementet har forståelse for at det kan være krevende, men har tillit til at skolene finner fram til gode løsninger for å tidlig hjelpe elevene som henger etter. Departementet antar dessuten at det blir mindre krevende når 1. til 4. trinn skal få opplæring på skolen.

Tilpasningen av den generelle regelen om organiseringen av opplæringen som er omtalt i kapittel 3.3.3, vil utgjøre rammene også for tilpasset opplæring og tidlig innsats.

3.3.6 Individuelle rettigheter og særskilt tilrettelegging

Opplæringsloven inneholder en rekke individuelle rettigheter, som rett til opplæring i og på tegnspråk, opplæring i punktskrift, særskilt språkopplæring og spesialundervisning. Friskoleloven har i all hovedsak sammenfallende regler, jf. blant annet bestemmelsene om særskilt språkopplæring og spesialundervisning. Rammene for de ulike individuelle rettighetene er fastsatt i lov. For noen av rettighetene er det nærmere innholdet og tidsrammen fastsatt i forskrift. I tillegg fattes det enkeltvedtak med hjemmel i loven for elever som har individuelle rettigheter. I vedtaket kan det være fastsatt hvordan opplæringen skal organiseres, inkludert hva slags kompetanse lærerne må ha, og antall timer med opplæring som eleven skal ha.

Departementet legger til grunn at elevene fortsatt skal ha de individuelle rettighetene som er fastsatt i opplæringsloven, og tilsvarende i friskoleloven. Samtidig er det klart at det kan det være nødvendig å organisere denne opplæringen på en annen måte i perioden hvor skolene er helt eller delvis stengt. For eksempel kan det i mange tilfeller ikke gjennomføres opplæring der læreren er til stede fysisk sammen med eleven og heller ikke opplæring i små grupper. Skolen har heller ikke samme mulighet til å bruke skolens utstyr og hjelpemidler i opplæringen som skjer hjemme hos eleven.

I enkeltvedtak om spesialundervisning kan det være fastsatt hvor mange timer spesialundervisning en elev skal ha per uke. Det samme gjelder særskilt språkopplæring, opplæring i punktskrift mv. og opplæring i bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon. Når opplæringen foregår hjemme, kan det være vanskelig for skolene å oppfylle dette timekravet. Å gjennomføre opplæringen på en slik måte, er en ny oppgave for skolene, og skolene har ulike forutsetninger for å gjennomføre opplæringen slik. Skolene har ulik tilgang til digitale verktøy, og det kan også være ulik kompetanse hos lærerne. I tillegg kan det være mer belastende for elevene å motta opplæring som fjernundervisning, og det kan derfor være bedre for eleven med færre timer opplæring per uke enn når opplæringen skjer på skolen.

Departementet foreslår derfor at det fastsettes tilpasninger i opplæring og tilrettelegging av opplæringen som følge av enkeltvedtak med hjemmel i opplæringsloven kapittel 2, 3, 4A, og 5 og tilsvarende vedtak etter friskoleloven. De individuelle rettighetene skal ivareta behov som ikke ivaretas godt nok av de generelle reglene. Departementet mener det er viktig at disse behovene ivaretas også under utbruddet av covid-19. Departementet vil derfor understreke at elevene har rettighetene i behold, og at tilpasningen går ut på at det vil være noe større fleksibilitet i hvordan denne opplæringen og tilretteleggingen organiseres, og i antallet timer per uke.

I høringen av denne tilpasningen i den midlertidige forskriften mottok departementet relativt mange innspill til forslaget om tilpasninger i reglene om individuelle rettigheter og særskilt tilrettelegging. Det var bred støtte i høringen til at det er behov for tilpasninger av disse reglene i den situasjonen vi nå er i, samtidig som flere var bekymret for at den foreslåtte regelen var for lite forpliktende. På bakgrunn av innspillene gjorde departementet endringer i forslaget om tilpasninger som ble vedtatt i den midlertidige forskriften. Departementet gjorde blant annet endringer så det er tydeligere at det skal være en høy terskel for tilpasninger og at hensynet til elevens beste skal tillegges stor vekt.

Departementet foreslår at skoleeier bare kan gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak med hjemmel i opplæringsloven kapittel 2, 3, 4A, og 5, og tilsvarende vedtak etter friskoleloven, dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. I samsvar med innspill fra blant andre Barneombudet, foreslår departementet at det fastsettes at det i vurderingen av hvilke tilpasninger som er nødvendige og forsvarlige, skal legges stor vekt på elevens beste. I vurderingen av hva som er elevens beste, må det blant annet tas hensyn til elevens mulighet til å få utbytte av opplæringen og oppnå kompetansemål og hva som vil være en forsvarlig arbeidsbelastning for eleven gitt hvordan opplæringen organiseres. Videre foreslår departementet at det fastsettes i loven at det også kan tas hensyn til hvor mange lærere skolen har tilgjengelig, tilgangen på læremidler, digitale ressurser og annet utstyr. Se forslag til § 8 bokstav b første og andre punktum. Dette er en videreføring av den midlertidige forskriften § 3 bokstav b første og andre punktum, og i tillegg er det tatt inn henvisning til tilsvarende vedtak etter friskoleloven.

Kravet om at skoleeier må «godtgjøre» at tilpasningen er nødvendig og forsvarlig, betyr at det er skoleeier som må sannsynliggjøre at dette vilkåret er oppfylt. Det er ikke ment som et absolutt dokumentasjonskrav. Hensikten er å legge til grunn en høy terskel for tilpasninger, og at det er tilpasninger og ikke normal oppfyllelse som må begrunnes. Hovedregelen er fortsatt at de individuelle rettighetene ivaretas i samsvar med enkeltvedtaket.

Departementet presiserer at skoleeier skal sørge for at barn og unge med særlige behov får et tilbud selv om skolen ellers er stengt, se kapittel 3.3.2.4. Det innebærer at skoleeier aktivt må kartlegge og vurdere hvilke barn og unge som skal få tilbud om skoleplass. Barn og unge som får spesialundervisning, skal uansett vurderes.

Forslaget om tilpasninger i oppfyllelse av individuelle rettigheter gjelder også for grunnopplæring for voksne etter opplæringsloven kapittel 4A, selv om det i ordlyden brukes uttrykket «elever». Forslaget om tilpasning gjelder ikke for andre individuelle rettigheter enn dem som er fastsatt i enkeltvedtak etter opplæringsloven kapitlene 2, 3, 4A og 5, og tilsvarende enkeltvedtak etter friskoleloven. Bakgrunnen for at tilpasningen er begrenset til disse rettighetene, er at det er i enkeltvedtak etter bestemmelser i de nevnte kapitlene at det er fastsatt regler om organisering og timetall i enkeltvedtak. For øvrige individuelle rettigheter er særlige regler om organisering og regler om timetall fastsatt i forskrift. Departementet viser i denne sammenheng til at det også har vært gjennomført en høring av et forslag om tilpasninger i fag- og timefordelingen som er fastsatt med hjemmel i opplæringsloven. Departementet vil på bakgrunn av høringen vurdere hvilke tilpasninger som bør gjøres i disse reglene.

Utbruddet av covid-19 kan også føre til forsinkelser i utredninger og vurderinger som må gjøres i forbindelse med oppfyllelsen av individuelle rettigheter. For eksempel kan det være vanskelig for den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjenesten) å utføre sakkyndige utredninger av elevenes behov uten å kunne møte eleven fysisk. Det kan også for eksempel være vanskelig for kommuner og fylkeskommuner å gjennomføre realkompetansevurdering av voksne etter opplæringsloven kapittel 4A. Det er ikke fastsatt særskilte frister i opplæringsloven, men kravene til saksbehandling etter forvaltningsloven gjelder. Det følger av forvaltningsloven § 11 a at forvaltningsorganer skal forberede og avgjøre saker uten ugrunnet opphold. Departementet legger til grunn at utsettelser som er en direkte konsekvens av midlertidige stengingsvedtak og andre smitteverntiltak, vil være et «grunnet» opphold.

KS pekte i høringen av den midlertidige forskriften på at det uheldig for elevene dersom kommunen ikke får fattet vedtak om spesialundervisning og andre vedtak individuell tilrettelegging fordi det ikke er mulig å gjennomføre sakkyndige vurderinger. Departementet er enig i dette. Den sakkyndige vurderingen er et sentralt grunnlag for vedtak om spesialundervisning og andre vedtak om individuell tilrettelegging. I noen tilfeller vil det likevel være forsvarlig å fatte vedtak om spesialundervisning uten at det er gjennomført en sakkyndig vurdering. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom et vedtak skal forlenges, eller det av andre grunner er relativt klart hva innholdet i vedtaket bør være. For at det ikke skal bli unødige forsinkelser i nye vedtak om spesialundervisning, foreslår departementet at det i den midlertidige loven åpnes for at kommunen kan fatte vedtak om individuelle rettigheter og tilrettelegging av opplæringen uten at det gjennomføres sakkyndig vurdering. Se forslag til § 8 første ledd bokstav b tredje punktum. Dette er en videreføring av den midlertidige forskriften § 3 første ledd bokstav b tredje punktum.

At det skal være «forsvarlig», betyr at kommunen uten den sakkyndige vurderingen må ha et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Hvor lenge vedtaket skal gjelde, har betydning for hva som anses å være et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Det kan for eksempel være aktuelt å fastsette et kortvarig vedtak, for deretter å gjennomføre sakkyndig vurdering og fatte nytt vedtak når situasjonen tillater det. Departementet understreker for øvrig at reglene i forvaltningsloven gjelder som normalt, inkludert kravet om utredning av saken i forvaltningsloven § 17.

I gjeldende veiledere om smittevern i skoler utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet står det at ansatte for spesielle tjenester (PPT, logoped og andre) skal følge basale smittevernrutiner etter gjeldende anbefalinger (ikke møte opp ved sykdom, god hånd- og hostehygiene osv.), men ellers kan utføre sitt arbeid som normalt. Departementet mener det likevel fortsatt er behov for tilpasningen som gjør det mulig til å fatte enkeltvedtak uten at det er gjennomført sakkyndig vurdering dersom det er forsvarlig. For det første er ikke alle elever tilbake på skolen, og det kan være risiko for at skoler må stenge igjen. Dessuten kan kravet om smittevernfaglig forsvarlig drift bety at sakkyndige vurderingen ikke kan utføres som normalt, for eksempel dersom ansatte er i karantene.

Departementet vil likevel understreke at utredninger, kartlegginger mv. som kan gjennomføres i samsvar med smittevernreglene som gjelder, skal gjennomføres som normalt.

3.3.7 Skolemiljø

Reglene i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø er knyttet til hvordan elevene har det «på skolen». Det kan dermed oppleves uklart om og i hvilken grad disse reglene gjelder overfor elever som får opplæringen hjemme og ikke på skolen. Kapittel 9 A gjelder også for friskoler, jf. friskoleloven § 2-4.

Departementet mener det bør klargjøres at skolene også har et ansvar for det psykososiale læringsmiljøet til elevene i den perioden elevene får opplæring hjemme. Samtidig er det klart at skolene ikke har samme muligheter til å påvirke miljøet som elevene får sin opplæring i, som når eleven får opplæring på skolen. Det skolen kan påvirke, er læringsmiljøet i fjernundervisningen, for eksempel miljøet mellom elever og mellom lærer og elev på de digitale plattformene som brukes i opplæringen. Men det vil være vanskeligere å oppdage negative forhold mellom elevene når læreren ikke er fysisk sammen med elevene. Departementet foreslår derfor at det i den midlertidige forskriften fastsettes at reglene i kapittel 9 A om det psykososiale miljøet gjelder tilsvarende når elevene får opplæring hjemme, med de begrensninger som følger av at skolen ikke rår over elevens hjemmeforhold. Se forslag til § 8 bokstav d. Dette forslaget er en videreføring av den midlertidige forskriften § 3 bokstav d, og i tillegg er det tatt inn henvisning til lovbestemmelsen i friskoleloven hvor det framgår at opplæringsloven kapittel 9 A gjelder for friskoler.

Forslaget innebærer at skolen må forsøke å hjelpe eleven dersom forhold i hjemmet gjør at eleven ikke har et trygt og godt læringsmiljø, men det kreves ikke at skolen følger med og griper inn i situasjoner på samme måte som på skolen. Derimot er det desto viktigere at skolen er i dialog med elevene om hvordan det fungerer med opplæringen hjemme, og setter inn egnede tiltak når det trengs.

Departementet vil for øvrig understreke at virkeområdet i kapittel 9 A er vidt i den forstand at skolene har plikt til å forsøke å hjelpe eleven uavhengig av hva som er årsaken til at eleven ikke har et trygt og godt læringsmiljø. Skolene har derfor plikt til å forsøke å hjelpe eleven dersom det er forhold i hjemmet eller mellom elevene som gjør at eleven ikke har det trygt og godt i læringssituasjonen. Dersom skolen ikke kan hjelpe eleven med de virkemidlene som skolen har til rådighet, må skolen søke bistand hos andre instanser. Departementet understreker også at opplysningsplikten til barnevernet og sosialtjenesten etter opplæringsloven §§ 15-3 og 15-4 gjelder som normalt.

Når barn får opplæring hjemme, og i stor grad digitalt, er dette en ny situasjon for elevene som kan gi nye utfordringer for elevenes trivsel. Det er dermed viktig at skolen har en tilsvarende aktivitetsplikt overfor elevene, og at denne kan håndheves gjennom at eleven eller foreldrene melder fra til fylkesmannen dersom eleven ikke har det trygt og godt i læringssituasjonen, og skolen ikke tar tak i dette. Høringsinstansene var i hovedsak enig i dette.

At reglene i kapittel 9 A om det psykososiale miljøet gjelder tilsvarende når elevene får opplæring hjemme, med de begrensninger som er omtalt over, innebærer at det fortsatt skal være en håndhevingsordning etter opplæringsloven § 9 A-6. Elever og foreldre kan derfor melde fra til fylkesmannen dersom eleven ikke har det trygt og godt i læringssituasjonen. Fylkesmannen må i sin vurdering av om aktivitetsplikten er oppfylt, ta hensyn til de midlertidige begrensningene som gjelder.

Kravene i § 9 A-7 til det fysiske miljøet er knyttet til skolen. Det er dermed ikke grunn til å unnta fra disse, og det bør heller ikke innføres regler om at kravene skal gjelde tilsvarende for hjemmemiljøet til elevene.

3.3.8 Videregående opplæring i bedrift

Reglene i kapittel 4 gjelder for lærlinger og andre kandidater som får opplæring i bedrift. Opplæringen i bedrift blir ikke påvirket av at skolene stenges. Etter departementets vurdering er det ikke regler i kapittel 4 som er problematisk å oppfylle under utbruddet av covid-19. Etter departementets vurdering er det mest hensiktsmessig at de ordinære reglene om bl.a. heving av lærekontrakt også gjelder i denne situasjonen, hvor nettopp heving kan bli aktuelt for flere enn normalt. Det kan være behov for unntak fra enkelte av reglene om prøver og dokumentasjon for dem som får opplæring i bedrift. Dette er regulert i forskrift og er dermed regler som departementet kan fravike eller gjøre tilpasninger i med hjemmel i opplæringsloven. Koronasituasjonen påvirker ungdom i yrkesfaglige opplæringsløp direkte ved at virusutbruddet har stor påvirkning på nærings- og arbeidslivet. Departementet foreslår derfor midlertidige utvidelser av retten til påbygging til generell studiekompetanse, se kapittel 3.3.15 og 3.3.16.

3.3.9 Brukermedvirkning

Opplæringsloven kapittel 11 inneholder regler om organer for brukermedvirkning, som for eksempel om elevråd og skolemiljøutvalg. Opplæringsloven kapittel 12 inneholder regler om organer knyttet til fagopplæring i bedrift. Disse organene kan bestå selv om skolene er helt eller delvis stengt, men involveringen må skje på en annen måte enn gjennom fysiske møter. Loven inneholder ikke konkrete regler om fysiske møter. Etter departementets vurdering er det dermed ikke behov for å unnta eller gjøre tilpasninger i reglene om brukermedvirkning. Departementet har forståelse for at det i denne unntakssituasjonen vil være mange avgjørelser som må tas raskt. Dette vil påvirke detaljnivået på saker som det skal medvirkes til, og hvilke frister som gis. Samtidig er det viktig med medvirkning også i denne situasjonen, da avgjørelsene som tas, kan få stor betydning for barn, unge og voksne som har rettigheter etter opplæringsloven.

3.3.10 Skolefritidsordning

Det følger av opplæringsloven § 13-7 at kommunene skal ha et tilbud om skolefritidsordning. Det er ingen lovbestemt rett til plass i skolefritidsordningen for den enkelte elev, men kommuner og skoler har inngått avtaler med foreldrene om tilbud i den lovpålagte skolefritidsordningen. I perioden hvor skolene er stengt eller underlagt begrensninger med hjemmel i smittevernloven, vil ikke alle elever kunne benytte seg av plassen i skolefritidsordningen. Departementet foreslår derfor at det tas inn i den midlertidige loven at kravet om å ha tilbud om skolefritidsordning gjelder med de begrensingene som følger av enkeltvedtak eller forskrifter etter smittevernloven. Se forslag til § 8 bokstav e. Dette forslaget er en videreføring av den midlertidige forskriften § 3 bokstav e. Friskoler er ikke pålagt å ha skolefritidsordning. Mange friskoler har likevel på frivillig basis etablert en foreldrebetalt skolefritidsordning for elevene ved skolen. Men reglene i opplæringsloven § 13-7 gjelder ikke for denne virksomheten. Det er derfor ikke nødvendig med tilpasning av reglene.

3.3.11 Leksehjelp

Det følger av opplæringsloven § 13-7a og friskoleloven § 7-1e at skolene skal ha et leksehjelptilbud. De nærmere kravene til leksehjelptilbudet er fastsatt i forskrift. Etter departementets vurdering kan det være utfordrende å gjennomføre leksehjelp på vanlig måte i perioden hvor skolen er stengt eller underlagt begrensninger med hjemmel i smittevernloven, ettersom poenget med slikt tilbud er at eleven skal få hjelp på skolen til å gjøre lekser. På den annen side er departementet enig i innspillet fra FUG om at leksehjelp er ekstra viktig i denne perioden. Departementet foreslår derfor at kravet om å ha tilbud om leksehjelp skal gjelde med de begrensningene som følger av enkeltvedtak eller forskrifter etter smittevernloven. Se forslag til § 8 bokstav f. Dette forslaget er en videreføring av den midlertidige forskriften § 3 bokstav f, og i tillegg er det tatt inn henvisning til tilsvarende regel i friskoleloven. Forslaget innebærer at det bare er plikt til å gi leksehjelp til elever som får opplæringen på skolen. Videre kan leksehjelptilbudet begrenses ut fra smittevernhensyn, for eksempel knyttet til kontakthyppighet, gruppestørrelse mv. Det følger av forskrift til opplæringsloven § 1A-1 at kommunen avgjør fritt hvordan timene med leksehjelp skal fordeles mellom trinnene. Tilsvarende fleksibilitet har friskolene, jf. forskriften til friskoleloven § 2B-1. Departementet foreslår ingen endring i dette, og det er dermed ingen plikt til å omfordele hvem som skal ha tilbud om leksehjelp ut fra hvem som faktisk er på skolen.

3.3.12 Leirskole

Det følger av opplæringsloven § 13-7 b at kommunen som en del av grunnskoleopplæringen skal tilby elevene leirskoleopphold eller annen skoletur med minst tre overnattinger i sammenheng. Departementet antar at det stort sett ikke er behov for tilpasninger i dette kravet ettersom leirskole eller annen skoletur kan gjennomføres når som helst i grunnskolen og ikke nødvendigvis må gjennomføres våren 2020. Dersom det er kommuner som ikke har gjennomført leirskole for elevene som går i 10. trinn, men har hatt planer om å gjennomføre leirskole våren 2020, vil de mest sannsynlig ikke kunne oppfylle kravet om leirskole for denne elevgruppen. Departementet foreslår derfor at kravet i opplæringsloven § 13-7 b om å tilby leirskole ikke skal gjelde overfor elever på 10. trinn hvor det var planlagt leirskole våren 2020, se forslag til § 8 bokstav g. Dette er en videreføring av den midlertidige forskriften § 3 bokstav g.

Departementet er ikke enig med KS og Skolelederforbundet i at kravet til leirskole bør suspenderes for alle elever som det var planlagt leirskole for våren 2020. Departementet foreslår derfor å opprettholde kravet om leirskole for elever på lavere trinn enn 10. trinn selv om det var planlagt leirskole våren 2020 som må avlyses på grunn av utbruddet av covid-19. Kommunen må da tilby leirskole eller annen skoletur med minst tre overnattinger i sammenheng på et senere tidspunkt i grunnskoleopplæringen.

3.3.13 Behandling av personopplysninger i forbindelse med eksamen

Alle eksamener for 10. trinn og alle eksamener for elever i videregående opplæring våren 2020 er nå avlyst. Samtidig jobber Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet med å vurdere mulige løsninger for privatister, lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater. I den situasjonen vi nå er i, kan det bli behov for å gjennomføre eksamener på noe andre måter enn normalt. Det kan også bli behov for å prioritere hvilke eksamener som kan gjennomføres, og hvem som får gjennomføre dem. Problemstillingen er særlig knyttet til den praktiske gjennomføringen av privatisteksamener. For at Utdanningsdirektoratet skal kunne finne måter å gjennomføre eksamener på slik at de negative konsekvensene blir minst mulig dersom eksamener ikke kan gjennomføres som normalt, kan direktoratet ha behov for å behandle personopplysninger om dem som er oppmeldt til eksamen. Direktoratet kan også ha behov for å innhente slike opplysninger fra skoleeiere og Nasjonal vitnemålsdatabase. Dette kan være opplysninger om hvem som er oppmeldt til hvilke eksamener, om vedkommende allerede har vitnemål mv. Det kan også bli behov for opplysninger om karakterer, typisk om personen tidligere har bestått faget.

Departementet foreslår at denne oppgaven fastsettes i den midlertidige loven for å ivareta kravet til behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven, se forslag til § 12. Departementets vurdering er at det ikke vil være et unødig inngrep i personvernet til elever og privatister å samle inn og sammenstille slike opplysninger. Det vil ikke være snakk om sensitive opplysninger, og formålet med behandlingen vil være å få gjennomført eksamen for dem hvor konsekvensen av en avlysning er størst. Departementet foreslår at det fastsettes i forskriften at Utdanningsdirektoratet kan innhente de ovennevnte opplysningene fra skoleeiere og Nasjonal vitnemålsdatabase uten hinder av taushetsplikt. Begrunnelsen for at det er behov for unntak er at opplysninger om karakterer fra videregående opplæring er regnet som taushetsbelagte opplysninger.

Forslaget er en videreføring av den midlertidige forskriften § 4.

3.3.14 Foreldrebetaling for skolefritidsordning

3.3.14.1 Generelt

Det følger av opplæringsloven § 13-7 at kommunen kan kreve utgifter til skolefritidsordning (SFO) dekket gjennom egenbetaling fra foreldrene. For perioden SFO var stengt som følge av nasjonalt vedtak med hjemmel i smittevernlovgivningen, ble det fastsatt i midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 492 om tilpasninger i lovgivningen om grunnskoleopplæring og videregående opplæring som følge av utbrudd av covid-19, at foreldrebetalingen falt bort. Foreldrebetaling for SFO ble gjeninnført for foreldre som mottok et tilbud fra 14. april 2020. Samtidig ble betalingen gjeninnført for foreldre som allerede mottok et tilbud på dette tidspunktet, på grunn av elevens særlige behov eller foreldrenes samfunnsfunksjoner. Det ble da fastsatt at foreldrebetalingen skal betales i tråd med opprinnelig avtalt oppholdstid.

Vurderingene av foreldrebetaling for SFO i offentlige skoler tilsvarer vurderingene som for foreldrebetaling i barnehage, se kapittel 2.3.7.1. Dette innebærer blant annet at foreldre som av ulike grunner ikke benytter seg av plassen de har fått tilbud om, likevel må betale den avtalte foreldrebetalingen på vanlig måte. Foreldrebetalingen bortfaller kun dersom plassen blir sagt opp.

Ved gjeninnføringen av foreldrebetaling vurderte departementet om det bør innføres differensiert foreldrebetaling dersom SFO tilbyr færre timer enn det alminnelig avtalte tilbudet. Departementet la betydelig vekt på at det bør være en ordning for foreldrebetaling som er fleksibel og uavhengig av prosessen for gjenåpning av tilbudet. Som følge av praktiske forhold varierer åpningstidene mellom de ulike SFO-tilbudene, og åpningstidene kan også endres fra uke til uke. Det vil kreve vesentlig administrasjon for kommunen å fakturere for timetallet foreldrene får tilbud om. Det er i tillegg forholdsvis få timer som faller bort i form av noe begrensede åpningstider.

Departementet viderefører denne vurderingen i forslag til midlertidig lov, se forslag til § 9. Departementet foreslår at foreldrene som får tilbud om plass i SFO, skal betale den ordinære avtalte prisen for plassen, uavhengig av antall timer tilbudet utgjør. Ordinær avtalt foreldrebetaling for elever som mottar et tilbud, uavhengig av åpningstider, vil gjøre det administrative arbeidet for kommunene og skolene enklere og mindre tidkrevende. Se for øvrig vurderingene under kapittel 2.3.7.

3.3.14.2 Foreldrebetaling ved stenging av SFO

Ved den nasjonale stengingen i mars 2020 ble det fastsatt i midlertidig forskrift at foreldre ikke skal betale foreldrebetaling i perioden SFO er stengt med hjemmel i smittevernloven. Dette omfattet også foreldre som mottok et tilbud i perioden SFO var stengt, jf. unntakene som var fastsatt i enkeltvedtak eller forskrifter om stenging etter smittevernloven. I den midlertidige forskriften ble det fastsatt at kommunene skal kompenseres for dekning av tapt foreldrebetaling.

Selv om SFO nå gjenåpner og ordinær foreldrebetaling er gjeninnført, ser departementet at det er behov for å regulere forholdet til foreldrebetaling ved en eventuell ny stenging. Ved stenging oppstår det blant annet spørsmål om foreldre skal betale for plassen og om kommunene skal bli kompensert for tapt foreldrebetaling.

Tilsvarende som for barnehager, mener departementet foreldrebetalingen bør bortfalle dersom SFO må stenge med hjemmel i smittevernlovgivningen. Foreldrene mottar ikke tilbudet i denne perioden, og det er rimelig at betalingen faller bort. Det skaper forutsigbarhet at reguleringene fra tidligere periode med stenging videreføres. Departementet mener derfor at foreldrebetalingen bør bortfalle dersom SFO på ny blir stengt etter vedtak hjemlet i smittevernlovgivningen. Dette vil gjelde uavhengig av hvor lenge SFO stenges. Dette er også i tråd med vurderingene og reguleringene i den midlertidige forskriften. Departementet mener at dette må gjelde uavhengig av om SFO stenges som følge av et nasjonalt eller eventuelt et kommunalt vedtak med hjemmel i smittevernforskriftene. Begrunnelsen for stenging bygger i disse tilfellene på de samme hensynene.

Departementet foreslår at ordinær foreldrebetaling skal gjelde for foreldre som mottar og benytter seg av et tilbud om SFO for sine barn selv om SFO ellers er stengt med hjemmel i smittevernlovgivningen, se kapittel 3.3.2.4. Dette er i tråd med det som har vært gjeldende fra 14. april. I den ekstraordinære situasjonen ved den nasjonale stengingen i mars 2020, var det behov for tydelige, enkle og håndterlige reguleringer. I denne situasjonen var det hensiktsmessig at også foreldre som mottok et tilbud ikke ble belastet for foreldrebetalingen. Departementet mener at det er rimelig at disse foreldrene betaler på vanlig måte for tilbudet de mottar ved en eventuell ny stenging.

Det er krevende for skolefritidsordningene å bli pålagt å stenge virksomheten, og samtidig være i stand til å gjenåpne så raskt som mulig når situasjonen tilsier dette. Skolefritidsordningene må i tillegg være åpne for barn som skal ha et tilbud i stengningsperioden. Det er viktig å sikre forutsigbare økonomiske rammer for kommunene. Kommunene skal også i det videre kompenseres for bortfall av foreldrebetaling ved vedtak om stenging. Behovet for kompensasjon til kommunesektoren for bortfall av foreldrebetaling ses i sammenheng med merutgifter og mindreinntekter som følge av koronautbruddet i kommunesektoren som helhet. Reglene for kompensasjon vil gjelde både ved nasjonal stenging og ved kommunale vedtak om stenging som er i tråd med statlig retningslinjer for smittevern.

Det foreslås noen språklige endringer for at reglene blir bedre tilpasset til at SFO nå er åpne. Se også omtale og forslag i kapittel 2.3.7.

3.3.14.3 Kompensasjon for tapt foreldrebetaling i skolefritidsordninger i frittstående skoler godkjent etter friskoleloven

Friskoler er ikke pålagt å ha skolefritidsordning. Mange friskoler har likevel på frivillig basis etablert et foreldrebetalt SFO-tilbud for elevene ved skolen. Disse skolene har etter søknad også mottatt kompensasjon for inntektsbortfallet de har i SFO i forbindelse med bortfall av foreldrebetaling i perioden SFO-tilbudet må holde stengt eller har drift med redusert kapasitet, etter vedtak fattet av Helsedirektoratet med hjemmel i smittevernloven § 4-1. Tilskuddsordningen forvaltes av Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsdepartementet har fastsatt retningslinjer for tilskuddsordningen. Retningslinjene ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider.

3.3.15 Rett til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse før læretid

Fylkeskommunen skal oppfylle retten til videregående opplæring og skal formidle til læreplass. Ungdom i yrkesfaglige løp har rett til å fullføre en yrkesfaglig utdanning, men det er ingen rett til læreplass. Elever i yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, anses for å ha fullført og har dermed brukt opp ungdomsretten til videregående opplæring. De som har bestått fag- og yrkesopplæring, har etter nærmere vilkår rett til ett år påbygging til generell studiekompetanse (Vg4 påbygg). Det er altså en rett til å ta både læretid med fullt lærlingtilskudd (basistilskudd I) og påbygging til generell studiekompetanse, men bare dersom man gjennomfører i denne rekkefølgen.

Koronavirusutbruddet kan føre til betydelig færre læreplasser i flere lærefag, og det vil kunne bli vanskeligere for nyutdannede fagarbeidere å komme i jobb. Situasjonen kan også gjøre det usikkert å satse mot enkelte lærefag nå, og det er sannsynlig at flere i en periode vil ønske å søke seg mot høyere utdanning framfor arbeid som fagarbeider. Etter departementets vurdering er det sannsynlig at fylkeskommunene denne høsten vil få økte utfordringer med formidling til læreplass, økt press på å opprette Vg3-tilbud i skole og en økning i søkere som ønsker å benytte retten til Vg4 påbygg. Departementet mener det vil være hensiktsmessig å gi fylkeskommunene økt fleksibilitet slik at bruken av kapasitet og ressurser i større grad kan tilpasses behovet. Departementet påpeker at forslaget var å lovfeste at de som tas inn til Vg3 påbygg skoleåret 2020–2021, ikke bruker av ungdomsretten. Departementet har ikke sett det som hensiktsmessig å gi en ubetinget rett til påbygging, slik som dagens rett til Vg4 påbygg er innrettet. Dette betyr at inntak til Vg3 påbygg må skje etter de ordinære reglene, som er rett til inntak til et Vg3 som bygger på gjennomført Vg2 og rangering av søkere etter poeng. Den foreslåtte utvidelsen av ungdomsretten innebærer derfor ingen endring i fylkeskommunenes handlingsrom til å dimensjonere det videregående opplæringstilbudet.

Ved å gi en utvidelse av ungdomsretten som gir rett til både påbygg og læretid, vil flere kunne søke seg til ordinær påbygg. Dette kan redusere antall søkere til læreplass, og det kan bli redusert behov for å opprette ulike yrkesfaglige Vg3-tilbud.

Da retten til Vg4 påbygg ble innført, ble den bevisst begrenset til de som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring blant annet for å styrke fag- og yrkesopplæringen, og for å bidra til å redusere frafallet i videregående opplæring. Departementet vil på generelt grunnlag framholde vurderingene i Prop. 68 L (2013–2014) om at det er et mål med utvidelse av retten og tilbudet om påbygging at flere skal fullføre og bestå fag- og yrkesopplæringen. Samtidig mener departementet at vi nå står i en unntakssituasjon, og at det derfor bør legges til rette for økt fleksibilitet. Departementet vil derfor kun foreslå en midlertidig utvidelse av ungdomsretten. Forslaget innebærer at ungdom som tas inn gis rett til å ta Vg3 påbygg til generell studiekompetanse, og samtidig beholde ungdomsretten slik at de kan tegne en lærekontrakt innenfor ungdomsretten senere. Departementet foreslår at utvidelsen skal omfatte ungdom som fullfører Vg2 i et yrkesfaglig utdanningsprogram våren 2020, det vil si at ordningen kun skal gjelde ved inntak til Vg3 påbygg skoleåret 2020–2021.

3.3.16 Rett til Vg4 påbygging til generell studiekompetanse før bestått fag- og svenneprøve

Regjeringen vil gjennomføre tiltak slik at fylkeskommunene skal kunne gjennomføre fag- og svenneprøver for flest mulig lærlinger våren 2020. Likevel er det grunn til å tro at mange lærlinger som etter planen skulle avsluttet opplæringsløpet våren 2020, blir forsinket. En konsekvens av dette er at de som hadde planlagt å benytte retten til påbygg til generell studiekompetanse etter opplæringsloven § 3-1 ellevte ledd, kan bli ett år forsinket i utdanningsløpet.

Etter departementets vurdering er det uheldig at ungdom som ønsker og som er motivert for å ta påbygging til generell studiekompetanse, får et opphold i utdanningsløpet. Dette gjelder særlig i dagens situasjon hvor motivasjonen for påbygg kan være begrunnet i manglende jobb eller usikkerhet for videre jobbmuligheter.

I høringssvaret sitt ba KS departementet vurdere om ikke også voksne som har rett til Vg4 påbygg etter opplæringsloven § 4A-3, bør kunne tas inn til påbygging skoleåret 2020–2021 på samme vilkår som er foreslått for ungdom. Retten til påbygging etter § 4A-3 gjelder for de som ikke har rett etter § 3-1 ellevte ledd, men som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innen utløpet av det året de fyller 24 år. Kunnskapsdepartementet ser at denne gruppen med unge voksne på mange måter er i en lik situasjon med ungdom i yrkesfaglig opplæring. Departementet vil derfor foreslå at retten også skal gjelde for voksne som skulle avlagt fag- eller svenneprøve våren 2020.

Departementet ser at det er uheldig dersom ungdom som har gjennomført opplæring, men ikke har bestått et yrkesfaglig løp, skal kunne ta påbygg med et mindre omfang enn ordinær påbygg. Departementet foreslår derfor at det kun skal være en rett til betinget inntak og oppstart. En absolutt frist for å bestå fagprøven kan gi økt insentiv til å fullføre og bestå det yrkesfaglige løpet. SRY og KS uttalte at den foreslåtte fristen for å bestå fag- og svenneprøven, 31. oktober, er for knapp. SRY viste til at de er bekymret for høstens avvikling av fag- og svenneprøver og har derfor bedt departementet å vurdere om fristen for å bestå prøven kan forlenges uten at det går ut over retten til videregående opplæring. KS ba i sitt høringssvar departementet vurdere å forlenge fristen for bestått fag- og svenneprøve til 31. desember.

Dagens situasjon har medført at flere fag- og svenneprøver har blitt utsatt. Departementet ser at det kan være gode grunner til å utvide fristen noe. Selv om det normalt er avholdes flest prøver vårhalvåret og en utvidelse trolig ville omfattet et begrenset antall, vil departementet likevel fremholde forslaget om å ha en frist 31. oktober. Etter departementets vurdering vil det være en fordel at prøven avholdes tidlig slik at eleven får mest mulig tid til å konsentrere seg om påbyggingsåret. Departementet mener dessuten det er rimelig å legge de ordinære reglene for bruk av rett til grunn. Også dette tilsier at fristen for å bestå prøven bør være 31. oktober.

En av fylkeskommunene har bedt departementet avklare om fylkene kan overføre elever til Vg3 påbygg. Etter departementets vurdering vil fylkeskommunene stå fritt til å tilby mer opplæring enn hva de er pålagt å tilby etter opplæringsloven. Dersom fylkeskommunen vil tilby Vg3 påbygging til de som må slutte i Vg4 påbygging fordi de ikke består fag- eller svenneprøven innen fristen, vil dette være tilbud utenfor retten til videregående opplæring. Det betyr at de som takker ja til en slik overgang, men ikke består Vg3 påbygging, vil ha rett til Vg4 påbygg dersom de senere består fag- og yrkesopplæringen.

Departementet har etter dette kommet til at forslaget justeres noe etter høringen, slik at retten til betinget inntak til Vg4 påbygging også skal gjelde for de som har rett til Vg4 påbygg etter opplæringsloven § 4A-3. Ellers framholder departementet vurderingene og forslagene i høringen om at en slik betinget rett til inntak kun skal gjelde for de som har bestått i alle fag- og eksamener som følger av fag- og timefordelingen. Det betyr at de som er oppmeldt til fag- eller svenneprøven, men som ikke har bestått i ett eller to fellesfag, ikke vil ha rett til betinget inntak til Vg4 påbygg.