5 Dagens praksis

Som nevnt over skal samarbeidsavtalene inngås mellom kommunen og det regionale helseforetaket i helseregionen eller det helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Praksis i alle regioner er at det regionale helseforetaket har pekt på de lokale helseforetakene, slik at det er kommunene og helseforetak som har inngått avtaler. Enkelte kommuner har avtaler med to helseforetak.

Avtalestrukturen varierer noe, men i all hovedsak har helseforetak og kommuner inngått en overordnet samarbeidsavtale og flere delavtaler som korresponderer til minimumskravene i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2. Som regel har helseforetaket inngått likelydende avtaler med alle kommunene i sitt opptaksområde.

Det foreligger flere evalueringer og vurderinger av samhandlingsreformen og samarbeidsavtalene fra blant annet Forskningsrådet, Deloitte (på oppdrag fra KS), Helsetilsynet og Nasjonalt samhandlingsnettverk. Oppsummert viser evalueringer av samarbeidsavtalene at:

• avtalene har bidratt til å tydeliggjøre ansvars- og oppgavedeling, men ikke nødvendigvis til bedre opplevd samhandling

• fastleger og brukere har i mindre grad vært involvert i utarbeidelsen av avtalene

• det er stor variasjon med hensyn til hvorvidt og i hvilken grad de ansatte kjenner til innholdet i avtalene

Tvisteløsningsnemnda har i hovedsak behandlet saker knyttet til uenigheter mellom helseforetak og kommuner om utskrivningsklare pasienter. De fleste saker løses i de lokale samarbeidsorganene, og nemnda har derfor vært lite brukt de siste årene.

Kommuner er pålagt å utarbeide planer for sin virksomhet, jf. plan- og bygningsloven § 11-1. Helseforetaksloven § 2a pålegger de regionale helseforetakene å planlegge virksomhetene i helseforetakene som de eier. Videre er de regionale og lokale helseforetakene gjennom eierstyringen pålagt å utarbeide regionale og lokale utviklingsplaner hvert fjerde år.

Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode utarbeide og vedta en kommunal planstrategi, jf. plan- og bygningsloven § 10-1. Med utgangspunkt i planstrategien skal kommunene utarbeide kommuneplaner som skal omfatte både en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer i kommunen skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, jf. lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) §§ 5 og 6. Det er ingen særskilte krav om å utarbeide egne planer for helse- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd stiller imidlertid krav til kommunen om å planlegge, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene skal hvert år vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire kommende budsjettårene og hele kommunens virksomhet.

Mange kommuner mangler viktige grunnlagsdokumenter, som blant annet lokal helse- og omsorgsplan og/eller kompetanseplan. Eksempelvis viser undersøkelser gjennomført av Helse Nord RHF fra 2018 at kun 42 % av kommunene i regionen har utarbeidet strategiske planer for helse- og omsorgstjenestene. I tillegg er det en utfordring at mange lokale helse- og omsorgsplaner i kommunene ikke inneholder tilstrekkelige analyser av status og utviklingstrekk i sektoren, og derfor i liten grad er egnet til bruk i øvrig planverk (Vetvik, E. og Disch, P. G. (2017). Retorikk og realiteter: Planlegging for framtidens helse- og omsorgsoppgaver i kommunene – 2015 – 2025. Senter for omsorgsforskning. Rapportserie 5/20).

Nasjonal helse- og sykehusplan legges frem for Stortinget hvert fjerde år og angir retning for utviklingen av spesialisthelsetjenesten og samhandlingen med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg er som nevnt helseforetakene og de regionale helseforetakene pålagt å utarbeide lokale og regionale utviklingsplaner hvert fjerde år. De regionale helseforetakene utarbeider også hvert år ettårige budsjett og økonomisk langtidsplan. Helseforetakene lager egne økonomiske langtidsplaner og budsjetter innenfor rammene det regionale helseforetaket har satt.

Det er departementets oppfatning at kommuner og helseforetak i varierende grad involverer hverandre i planer og beslutninger innenfor sine respektive ansvarsområder og at det i liten grad foregår planlegging i fellesskap. Helseforetakene har ansvar for å involvere kommunene i arbeidet med lokale utviklingsplaner. Departementets inntrykk er at helseforetakenes involvering av kommunene har variert – enkelte steder har involveringen vært begrenset til å få utkast til planer på høring sent i prosessen, mens andre steder har kommunene vært tettere involvert. Det er få eksempler på at kommunene involverer helseforetakene i sine planer. Innspill i møter og workshops i forbindelse med utarbeidelsen av Nasjonal helse- og sykehusplan tyder samtidig på en bred anerkjennelse av behovet for å i større grad utvikle og planlegge tjenester sammen.