1 Avtale mellom Norges regjering og Sveriges regjering om gjensidig bistand mellom politiets spesielle innsatsenheter i krisesituasjoner

Artikkel 1

Formål

Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering ønsker å sikre et effektivt samarbeid mellom de spesielle innsatsenhetene i Norge og Sverige, slik at de raskt skal kunne bistå hverandre i forbindelse med håndteringen av krisesituasjoner når oppdraget kan gjennomføres på en bedre måte gjennom et slikt samarbeid.

Denne avtalen fastsetter de overordnede rammer og vilkår som skal gjøre det mulig for de spesielle innsatsenhetene i en stat å gi bistand og operere på den andre statens territorium, i tilfeller der de er blitt anmodet om å bistå.

Artikkel 2

Virkeområde

Denne avtalen gjelder for gjensidig bistand mellom de norske og svenske spesielle innsatsenhetene i forbindelse med håndteringen av krisesituasjoner på de respektive staters territorium.

Denne avtalen supplerer rådsbeslutning 2008/615/JIS av 23. juni 2008 om en intensivering av samarbeidet over landegrensene, særlig ved bekjempelse av terrorisme og kriminalitet over landegrensene (Prümbeslutningen) kapittel 5, jf. avtale mellom Den europeiske union og Island og Norge om anvendelse av visse bestemmelser i rådsbeslutning 2008/615/JIS om en intensivering av det grenseoverskridende samarbeidet, særlig ved bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet, og rådsbeslutning 2008/616/JIS av 23. juni 2008 om gjennomføring av beslutning 2008/615/JIS om en intensivering av det grenseoverskridende samarbeidet, særlig ved bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet, med vedlegg av 26. november 2009 (norsk tilslutningsavtale til Prümbeslutningene).

Sverige har gjennomført bestemmelsene i rådsbeslutning 2008/617/RIF av 23. juni 2008 om forbedret samarbeid i krisesituasjoner mellom de spesielle innsatsenhetene til Den europeiske unions medlemsstater (Atlasrådsbeslutningen). Denne avtalen oppfyller forutsetningene som er nevnt i Atlasrådsbeslutningen, og skal ikke påvirke Sveriges forbindelser med andre medlemsstater i Den europeiske union eller landets forpliktelser etter rettsakter som er vedtatt i samsvar med bestemmelsene om politimessig og strafferettslig samarbeid i kapittel VI i EU-traktaten (nå kapittel V i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte).

Artikkel 3

Definisjoner

Med spesielle innsatsenheter menes kriminalitetsbekjempende myndigheters enheter som er spesialisert på å håndtere krisesituasjoner.

I Norge vil spesielle innsatsenheter normalt være politiets nasjonale beredskapsressurser, det vil si beredskapstroppen, helikoptertjenesten, bombetjenesten, krise- og gisselforhandlertjenesten samt teknisk/taktisk spaning.

I Sverige betyr spesielle innsatsenheter («särskild insatsgrupp») en kriminalitetsbekjempende enhet som pekes ut til en enkeltstående bistandsinnsats av en svensk kompetent myndighet i samsvar med nasjonal lovgivning, for eksempel politiets nasjonale innsatsstyrke eller det nasjonale bombevernet.

Med krisesituasjon menes enhver situasjon der ansvarlig myndighet i en stat har rimelig grunn til å tro at det kan foreligge en straffbar handling som utgjør en alvorlig, direkte trussel mot personer, eiendom, infrastruktur eller institusjoner i staten.

For Norge kan dette omfatte situasjoner som terror, gisseltaking, kapring og annen grov kriminalitet hvor liv og helse eller betydelige samfunnsinteresser er truet.

Sverige kan for eksempel be om bistand i krisesituasjoner som kan omfatte handlinger som kan utgjøre terrorforbrytelser ifølge nasjonal rett.

Med kompetent myndighet menes den nasjonale myndigheten som i henhold til nasjonale bestemmelser kan fremme anmodning om eller gi fullmakt til bruk av de spesielle innsatsenhetene.

Artikkel 4

Prosedyrer for bistand

Anmodning om bistand kan fremmes når det anses hensiktsmessig i forbindelse med håndteringen av en krisesituasjon. Anmodningen kan omfatte operativ støtte, utlån av utstyr eller ekspertise.

De praktiske detaljene og gjennomføringsreglene som utfyller denne avtalen, skal avtales direkte mellom de kompetente myndighetene i de respektive statene før hvert bistandsoppdrag.

Anmodning om bistand kan fremmes av nasjonal kompetent myndighet i vertsstaten. Avtalepartene skal anstrenge seg for å yte bistand så raskt som mulig, særlig i tidskritiske situasjoner som kan innebære fare for menneskers liv og helse eller omfattende skade på eiendom.

Anmodningen skal være skriftlig, men kan i tidskritiske situasjoner fremmes og behandles muntlig og så snart som mulig bekreftes skriftlig.

Anmodningen skal inneholde informasjon som tydelig fastsetter de praktiske detaljene for gjennomføringen av bistanden. Anmodningen kan etterkommes helt eller delvis, eller avslås. Den anmodede kompetente myndighet kan også foreslå en annen type tiltak.

Når en krisesituasjon gjør det aktuelt, bør de spesielle innsatsenhetene gjennom planlegging og forberedelser legge til rette for at bistand etter denne avtalen kan ytes så effektivt som mulig.

Artikkel 5

Gjennomføring av bistandsoppdraget

Innlånte tjenestepersoner som inngår i en spesiell innsatsenhet i vertstaten, skal utføre de tiltak som er nødvendig for å yte den bistanden som er avtalt, herunder om nødvendig ved bruk av maktmiddel og våpen.

De skal operere i overensstemmelse med lover og regler i vertsstaten og i samsvar med sine fullmakter i henhold til sin stats nasjonale lovgivning.

Artikkel 6

Ledelse

Innlånte tjenestepersoner som inngår i en spesiell innsatsenhet i vertsstaten, skal operere på vertsstatens ansvar, under dets myndighet og ledelse og i samsvar med de instruksjoner som gis av kompetent myndighet i vertsstaten.

Artikkel 7

Politimyndighet, uniform og legitimasjon

Innlånte tjenestepersoner skal gis den myndighet de trenger for å kunne yte den bistanden som er avtalt.

Politimyndighet kan gis til innlånte tjenestepersoner som har politimyndighet i sitt hjemland.

Innlånte tjenestepersoner som deltar i en operasjon i vertsstaten, kan bære sin nasjonale uniform og skal alltid kunne dokumentere sine fullmakter og sin identitet.

Artikkel 8

Bruk av våpen, ammunisjon og utstyr

Innlånt polititjenesteperson som blir tildelt politimyndighet i vertstaten, skal ha samme rett til å benytte våpen og annet utstyr som politiet i vertsstaten. Annet tjenestepersonell må bare bruke tjenestevåpen og annet liknende utstyr i nødvergesituasjoner.

Den andre statens polititjenestepersoner må bare benytte våpen og utstyr som tilsvarer våpen og utstyr som polititjenestepersoner i vertsstaten kan benytte.

Artikkel 9

Grensekryssing

Innlånt tjenestepersonell kan i samsvar med det som er avtalt i artikkel 4, krysse grensen og transporteres til vertsstaten ved bruk av transportmiddel på land, til sjøs eller i luften.

Ved bruk av sivilt eller uniformert kjøretøy, skal innlånt tjenestepersonell være omfattet av de samme veitrafikkbestemmelser som vertsstatens tjenestepersonell.

Artikkel 10

Kostnader

Hver stat skal dekke sine egne utgifter knyttet til gjennomføringen av avtalen, men vertsstaten skal dekke oppholdsutgiftene for det innlånte tjenestepersonellet, med mindre annet avtales i forbindelse med oppdraget.

Artikkel 11

Erstatningsansvar og straffansvar

Når en innlånt tjenesteperson opererer i vertsstaten, skal vertsstaten i samsvar med sin nasjonale lovgivning erstatte eventuelle skader som vedkommende forårsaker under innsatsen. Statene skal imidlertid ikke erstatte skader som den andre statens myndighet eller tjenesteperson blir påført.

Når skaden som er nevnt i første avsnitt, følger av grov uaktsomhet eller forsettlig forsømmelse, kan vertsstaten kreve at hjemstaten erstatter de beløp vertsstaten har utbetalt for å kompensere ofrene eller personer som på ofrenes vegne har krav på erstatning.

Tjenestepersonell som i samsvar med denne avtalen opererer på den andre statens territorium, skal i forbindelse med lovbrudd som kan bli begått av eller mot dem, sidestilles med vertsstatens tjenestepersonell, med mindre annet følger av annen avtale som er bindende for statene.

Artikkel 12

Arbeidsforhold

Tjenestepersonell som i henhold til denne avtalen opererer på den andre statens territorium, skal i tjenesterettslig henseende være underlagt gjeldende rett i sin egen stat, særlig når det gjelder disiplinære regler.

Artikkel 13

Øvelser m.m.

De kompetente myndighetene i Norge og Sverige bør samarbeide, for eksempel gjennom øvelser, om å legge til rette for effektiv bistand i samsvar med denne avtalen.

Artikkel 14

Ikrafttredelse m.m.

Denne avtalen trer i kraft tretti (30) dager etter datoen da avtalepartene via diplomatiske kanaler har underrettet hverandre skriftlig om at de nasjonale kravene som de respektive statene stiller til avtalens ikrafttredelse, er oppfylt.

Partene skal ved tidspunktet for avtalens ikrafttredelse via diplomatiske kanaler underrette hverandre om hvem som er kompetent myndighet til å fremme, innvilge eller avslå bistand i henhold til artikkel 4.

Avtalen kan endres ved skriftlig avtale mellom avtalepartene.

Tvister om tolkningen eller anvendelsen av denne avtalen skal løses gjennom forhandlinger mellom de kompetente myndighetene. Tvister som de kompetente myndighetene ikke kan løse ved enighet, skal avgjøres av avtalepartene.

Avtalepartene kan si opp denne avtalen ved skriftlig underretning via diplomatiske kanaler. Avtalen opphører seks (6) måneder etter datoen da den andre avtaleparten har mottatt underretningen, eller på et sendere tidspunkt dersom dette er angitt i underretningen.

Til vitne om dette har de undertegnede etter behørig fullmakt undertegnet denne avtalen.

Utferdiget i Stockholm den 4. september 2018 i to eksemplarer på norsk og svensk, begge med samme gyldighet.