3 Om høringen
3.1 Høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet flere endringer i folketrygdlovens kapittel 8 og kapittel 9. Formålet med forslagene var primært forenkling for brukere og for Arbeids- og velferdsforvaltningen. Brukere som ønsker det, skal kunne søke om tjenester og ytelser og kommunisere med etaten digitalt på det tidspunktet det passer for den enkelte. Arbeids- og velferdsetaten utvikler systemer og løsninger som skal effektivisere, digitalisere og automatisere saksbehandlingen. En digitalisering av saksbehandlingen frigir ressurser som etaten kan bruke til å behandle kompliserte saker, og til kommunikasjon og veiledning av brukere som trenger personlig oppfølging. Noen av forslagene innebærer realitetsendringer, mens andre er av ren lovteknisk karakter. Dette redegjøres nærmere for under omtalen av de enkelte forslagene.
Høringsnotatet ble offentliggjort på departementets hjemmesider 8. januar 2020 med høringsfrist 8. april 2020. Høringsnotatet ble sendt direkte til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsforskningsinstituttet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Helsedirektoratet
Fylkesmennene
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norsk senter for menneskerettigheter
Pasientombudene
Regjeringsadvokaten
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Statens helsetilsyn
Statens pensjonskasse
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statlige høgskoler
Trygderetten
Universitetene
Sametinget
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)
Kommunene
De regionale helseforetakene
Frischsenteret
Akademikerne
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidsgiverorganisasjon for samvirkeforetak (SAMFO)
Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL)
Autismeforeningen i Norge
Barnekreftforeningen
Cerebral Parese-foreningen
Den norske advokatforening
Den norske jordmorforening
Den norske legeforening
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Finans Norge
Foreldre/foresatte til ME syke barn og unge
Foreningen for barnepalliasjon (FFB)
Foreningen for hjertesyke barn
Foreningen for Intensiv Stimulering av Hjerneskadde (FISH)
Forskningsstiftelsen Fafo
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Handikappede Barns Foreldreforening
Institutt for samfunnsforskning
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
Jushjelpa i Midt-Norge
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa i Nord-Norge
KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
Kommunal Landspensjonskasse (KLP)
Kreftforeningen
KS – Kommunesektorens organisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
LO-Kommune
LO-stat
ME Nettverket i Norge
ME-foreningen
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (OUS)
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norsk Barnekirurgisk forening
Norsk Barnelegeforening
Norsk Epilepsiforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)
Norsk pasientforening
Norsk Psykologforening
Norsk Revmatikerforbunds barne- og ungdomsavdeling (BURG Norge)
Norsk Spielmeyer-Vogt Forening
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norsk Tourette Forening
Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Personskadeforbundet LTN
Private sykehus
Pårørendealliansen
Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Samfunnsøkonomene
SMB Norge
Uføres landsforbund
Uføres Landsorganisasjon
UNIO
Ups & Downs
Virke
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Departementet mottok høringssvar fra 28 instanser. Følgende 19 instanser hadde realitetsmerknader til forslagene:
Samferdselsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Statens helsetilsyn
Kautokeino kommune
Larvik kommune
Helse Sør-Øst
Den norske advokatforening
Den norske legeforening
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
Foreningen for hjertesyke barn
Foreningen ME-foreldrene
Jussbuss
Kreftforeningen
LO Norge
Norsk forbund for utviklingshemmede
Norsk psykologforening
Rettspolitisk forening
Velferdsalliansen
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Disse høringsinstansene har uttalt at de ikke har merknader til forslaget:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Utenriksdepartementet
Datatilsynet
Regjeringsadvokaten
Statistisk sentralbyrå (SSB)
3.2 Generelle innspill fra høringsinstansene
Flere høringsinstanser kommenterer arbeidet med digitalisert kommunikasjon og saksbehandling. De viser til viktigheten av å ivareta hensynet til at også personer uten muligheter til digital kommunikasjon skal kunne kommunisere med Arbeids- og velfersforvaltningen og få sine rettigheter ivaretatt på en god måte.
Jussbuss skriver at de ser at en god digital plattform kan bidra til en god brukeropplevelse for mange. De fremhever samtidig at ikke alle borgere behersker digitale løsninger like godt. For mange av Jussbuss sine klienter bidrar digitalisering til at systemet blir mindre tilgjengelig. De påpeker at digitale løsninger vil være kurante for de som har enkle saker, hvor lovreglene gir relativt klare svar på rettsspørsmålene. Derimot vil digitale løsninger ofte kunne virke forvirrende og lite forutsigbart for de mer særegne tilfellene, hvor folketrygdlovens medisinskfaglige og sterkt skjønnsmessige uttrykk gir lite veiledning. I slike tilfeller vil menneskelig kontakt mellom etat og bruker være helt nødvendig for å hjelpe. Jussbuss fremhever at hensynet til effektivisering og forenkling i forvaltningen ikke må gå på bekostning av brukernes behov for oppfølging og hjelp. De digitale løsningene kan by på problemer for mange som enten ikke har tilgang på IKT-systemer rent fysisk, eller ikke har nødvendig kunnskap til å nyttiggjøre seg disse løsningene. Dette perspektivet må tas i betraktning når man går inn for flere digitale løsninger.
LO Norge og Norsk psykologforening gir uttrykk for tilsvarende bekymring.
Kautokeino kommune påpeker dessuten at de digitale selvbetjeningssystemene ikke er på samisk, og at all kommunikasjon derfor må foregå på norsk eller engelsk. Kommunen uttaler at den ikke kan se at selvbetjeningsløsningene er til nytte for den samisktalende befolkningen, og at digitaliseringen som er gjennomført, har lav samfunnsmessig merverdi for den samiske befolkningen.
Departementet understreker at det å legge til rette for digital kommunikasjon ikke skal ekskludere personer som ønsker å kommunisere på annen måte. Gjennom NAV Kontaktsenter og Nav-kontorene kan brukere få personlig veiledning, oppfølging og avklaring ut fra sine behov. Når flere tar i bruk selvbetjeningsløsninger frigjøres tid i Nav-kontorene til å hjelpe dem som ønsker personlig kontakt og har behov for tettere oppfølging. Dette kan for eksempel være å bistå brukere i selvbetjeningsløsninger, eller å fylle ut og sende inn søknader på papir. Ved behov skal Nav-kontorene sørge for tolk i forkant av veiledningssamtalen for sikre at brukeren kan kommunisere med Arbeids- og velferdsforvaltningen.