5 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Endringene av folketrygdloven §§ 8-48, 8-55 og 11-27 vil gjelde saker med første fraværsdag etter ikrafttredelsen. Endringene i folketrygdloven § 8-9 gjøres gjeldende for utenlandsopphold som starter etter ikrafttredelsen. Endringene i folketrygdloven §§ 8-4, 8-8, 8-12, 9-4, 9-11 og 9-16 gjelder fra ikrafttredelsen for både løpende og nye tilfeller.

5.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om aktivitetsplikt og medvirkningsplikt samles i § 8-8 (punkt 4.1)

Samlingen av aktivitets- og medvirkningsplikt i § 8-8 andre ledd er en lovteknisk endring og innebærer en forenkling av regelverket. Endringen vil ikke ha administrative konsekvenser utover å lette saksbehandlingen. Endringen vil heller ikke ha økonomiske konsekvenser.

Forslaget om presisering av perioden for rett til sykepenger i utlandet utenfor EØS (punkt 4.2)

Presisering av perioden for rett til sykepenger i utlandet utenfor EØS i § 8-9 tredje ledd er i stor grad er presisering av gjeldende praksis. Det vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning. For enkelte sykmeldte vil det innebære en innstramming, men det vil samtidig være en fordel med et tydelig regelverk som er lett å forholde seg til. Det vil ikke være tvil om hva som kan forventes å få godkjent av lengde på utenlandsopphold ved søknad om utenlandsopphold etter § 8-9 tredje ledd. Videre vil det være tydeligere hva som ellers skal til for få innvilget oppholdet. For Arbeids- og velferdsetaten vil saksbehandlingen bli mindre skjønnspreget, enklere og mer effektiv, noe som vil sikre likere behandling av sakene. Videre vil endringene muliggjøre automatisering av saksbehandlingen, og dermed medføre en vesentlig besparing i saksbehandlingstiden for Arbeids- og velferdsetaten. Saksbehandlingstiden forventes dermed å bli kortere.

I 2019 behandlet Arbeids- og velferdsetaten 39.632 søknader om utenlandsopphold etter § 8-9 tredje ledd. Fra 28. oktober 2019 ble praksis endret slik at man kun må søke om å beholde sykepenger ved utenlandsopphold ved opphold utenfor EU/EØS-land. I mars kom koronapandemien. De best oppdaterte tall på antall søknader om utenlandsopphold vil således være fra november 2019 til og med februar 2020. I denne perioden er det kommet inn 5513 søknader om sykepenger under utenlandsopphold.

Gjennomsnittlig lengde for søknad om utenlandsopphold (fra november 2019-28.02.20) var 17,41 dager. Antall saker der gjennomsnittlig tid utgjør mer enn fire uker utgjorde i november 2018 95 saker, og desember 2019 101 saker.

Forslaget om teknisk rettelse av antall sykepengedager (punkt 4.3)

Forslaget til endring i § 8-12 er en ren lovteknisk endring og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om å begrense valgretten ved samtidig rett til sykepenger og arbeidsavklaringspenger (punkt 4.4)

Forslaget vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning.

Forslaget vil begrense retten til å velge mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger for personer som har inntekt over 2 G. Ettersom sykepenger utgjør 100 prosent av inntektsgrunnlaget, mens arbeidsavklaringspenger er begrenset til 66 prosent av beregningsgrunnlaget, er det grunn til å tro at det er svært få som velger arbeidsavklaringspenger i disse tilfellene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke informasjon om hvor mange som i dag samtidig fyller vilkårene for sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Det er ulike vilkår som må være oppfylt for å få rett til de to ytelsene. For å få rett til sykepenger kreves bl.a. at man har vært i arbeid de siste fire ukene, mens det for rett til arbeidsavklaringspenger bl.a. kreves at arbeidsuførheten er av en viss varighet.

Det er antatt at de som i dag velger arbeidsavklaringspenger framfor sykepenger primært er personer som har et sykepengegrunnlag lavere enn 2 G. Etaten har ikke tall over antall brukere som faktisk benytter valgretten etter gjeldende regler, verken hvor mange som velger arbeidsavklaringspenger framfor sykepenger eller hvor mange som ved søknad om arbeidsavklaringspenger velger først å bruke opp sykepengeretten.

Departementet legger til grunn at de aller fleste som i dag velger arbeidsavklaringspenger har et sykepengegrunnlag under 2 G. Departementets forslag innebærer at disse fortsatt skal kunne velge arbeidsavklaringspenger. Forslaget vil derfor ha tilnærmet ingen økonomisk effekt.

Endringsforslaget vil gi gevinster i form av forenklet saksbehandling og redusert saksbehandlingstid. Det vil være mulig for etaten å maskinelt identifisere hvilke saker som skal vurderes opp mot vilkårene for arbeidsavklaringspenger. Reglene vil være mer forutsigbare. Det er først når sykepengegrunnlaget er lavere enn 2 G man trenger å vurdere om vilkårene for arbeidsavklaringspenger også er oppfylt. Det er da bare i disse tilfellene etaten må informere medlemmet om valgmuligheten og konsekvensene av valget, slik at den enkelte kan ta en informert beslutning.

Forslaget om å oppheve de særlige reglene for sykepenger ved tilbakefall av yrkesskade (punkt 4.5)

Våren 2019 var det registrert 569 personer som var sykmeldt for yrkesskade. Av disse hadde 25 personer hatt uføretrygd/uførepensjon. Forslaget om å oppheve de særlige reglene for sykepenger ved tilbakefall av yrkesskade vil gjelde svært få, og departementet legger til grunn at endringen vil ha begrensede konsekvenser for de som eventuelt berøres. Endringen vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning for stønadsbudsjettet. Endringen gir gevinst i form av forenkling for Arbeids- og velferdsetaten som ved utbetaling av sykepenger ikke trenger å koble og vurdere saken mot uføretrygd med yrkesskadefordel. Dette vil også øke muligheten for automatisert saksbehandling.

Forslaget om å oppheve bestemmelsen som presiserer at man ikke har rett til pleiepenger ved mer enn 80 prosent tilsyn av andre (punkt 4.6)

Forslaget om å oppheve bestemmelsen i § 9-11 andre ledd, som presiserer at man ikke har rett til pleiepenger ved mer enn 80 prosent tilsyn av andre vil ikke ha konsekvenser for den enkeltes rett til pleiepenger, eller for beløpet som utbetales. Endringen vil innebære en administrativ forenkling for stønadsmottaker, lege og Arbeids- og velferdsetaten, da det ikke lenger vil være nødvendig å fatte nytt vedtak etter en periode med mer enn 80 prosent tilsyn av andre. Forenklingen vil få størst betydning i saker hvor omfanget av tilsyn fra andre varierer ofte eller mye.

Forslaget om å endre krav til legeerklæring for pleiepenger (punkt 4.7)

Forslagene til endringer i krav til legeerklæringer for pleiepenger vil innebære en administrativ forenkling for mottakere av pleiepenger, for helsetjenesten og for Arbeids- og velferdsetaten. Det vil gjøre søknadsprosessen enklere.

Departementet antar at oppheving av krav om ny søknad ved åtte uker vil føre til noe færre søknader om forlengelse. Den gjennomsnittlige stønadsperioden for pleiepenger er imidlertid vesentlig kortere enn åtte uker, slik at den administrative besparelsen for etaten antas å bli liten.

Endringene i bestemmelsene om pleiepenger påvirker ikke hvem som har rett til ytelsen eller for hvor lang tid stønaden kan gis, og får derfor ingen budsjettmessige konsekvenser.