6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget
Til opphevelse av § 8-4 andre ledd
Kravet om å være i arbeidsrelatert aktivitet og unntak fra dette kravet er flyttet fra § 8-4 andre ledd til § 8-8 andre ledd. Kravet til å være i aktivitet og kravet til medvirkning er således samlet i samme paragraf. Dette er et teknisk forenklingstiltak som vil gi bedre sammenheng i regelverket på sykepengeområdet. Endringen innebærer ingen materielle endringer i kravene til aktivitet og medvirkning. Det foreslås også en presisering slik at det framgår av § 8-8 andre ledd at den sykmeldte så tidlig som mulig, og senest innen åtte uker, skal «være» i arbeidsrelatert aktivitet, ikke bare «prøve seg i» arbeidsrelatert aktivitet.
Se nærmere omtale under punkt 4.1.
Til § 8-8
Kravet om å være i arbeidsrelatert aktivitet er flyttet fra § 8-4 andre ledd til § 8-8 andre ledd. Det er gjort noen språklige endringer i bestemmelsen. Bestemmelsen skal forstås og tolkes som tidligere.
I § 8-8 tredje ledd presiseres at retten til sykepenger faller bort dersom den sykmeldte unnlater å prøve seg i arbeidsrelatert som nevnt i andre ledd. Plikten til å være i aktivitet framgår altså nå av § 8-8 andre ledd. At retten til sykepenger kan falle bort dersom man ikke er i lovpålagt aktivitet framgår av § 8-8 tredje ledd.
Se nærmere omtale under punkt 4.1.
Til § 8-9
I paragrafens tredje ledd presiseres det hvor lenge man etter søknad kan oppholde seg i utlandet med sykepenger. Personer som mottar sykepenger, kan oppholde seg i utlandet i inntil fire uker i løpet av en tolv måneders periode. For personer som er omfattet av trygdeforordningen, (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009 (EØS-borgere samt statsløse og flyktninger bosatt i EØS-stater, og deres familiemedlemmer), vil opphold i andre EØS-land likestilles med opphold i Norge. Den sykmeldte må avklare på forhånd med arbeidsgiver og sykmelder at utenlandsoppholdet ikke vil være til hinder for planlagt aktivitet og behandling. I dette ligger også at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten. Det er også en forutsetning at utenlandsoppholdet ikke vil hindre Arbeids- og velferdsetatens oppfølging og kontroll.
Se nærmere omtale under punkt 4.2.
Til § 8-12
Første ledd tredje punktum tilpasses gjeldende regler for når trygden yter sykepenger. Dette gjøres ved at «eller to ukene» tas ut av loven.
Se nærmere omtale under punkt 4.3.
Til § 8-44
Bestemmelsens første ledd bokstav a) ble ved lov 20. desember 2019 nr. 84 endret fra å gjelde for en sjømann, til å gjelde for arbeidstaker på skip. Ved en inkurie ble ikke overskriften til bestemmelsen endret. Det rettes opp i denne proposisjonen.
Til § 8-48
Etter andre ledd må de som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og arbeidsavklaringspenger først benytte sykepenger fullt ut, med mindre sykepengegrunnlaget er mindre enn 2 G. I disse tilfellene kan man velge om man vil ha sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.
Se nærmere omtale under punkt 4.4.
Til opphevelse av § 8-55 første ledd bokstav c
Innføringen av ny uføretrygdordning fra 1. januar 2015 har medført at det ikke lenger er god grunn til å beholde regelen, og derfor oppheves den.
Se nærmere omtale under punkt 4.5.
Til § 9-4
Paragrafen viderefører hovedregel om opphold i Norge og gjeldende rett mht. når en person har rett til ytelser etter kapittel 9 ved opphold i utlandet. For personer som er omfattet av trygdeforordningen, (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009 (EØS-borgere samt statsløse og flyktninger bosatt i EØS-stater, og deres familiemedlemmer), vil opphold i andre EØS-land likestilles med opphold i Norge. De relevante unntakene fra når det kan gis rett til ytelser under utenlandsopphold i § 8-9 andre ledd er tatt inn i § 9-4 andre ledd. Dette innebærer ingen realitetsendring, men gjør det lettere å lese og forstå bestemmelsen.
Bestemmelsen om at det kan gis ytelser etter kapittel 9 under opphold i utlandet i åtte uker i løpet av en tolv månders periode videreføres i bestemmelsens tredje ledd. Kravet til å søke om å beholde ytelse under utenlandsopphold tas bort. I stedet tas det inn et krav om at medlemmet skal informere Arbeids- og velferdsetaten om utenlandsoppholdet. Informasjonen bør gis før utenlandsoppholdet starter, slik at det er mulig for etaten å kontrollere at utenlandsoppholdet er innenfor gitte rammer i forkant av utbetalingen.
Se nærmere omtale under punkt 4.2.
Til § 9-11
Ved fastsettelse av gradering av pleiepenger skal det tas hensyn til behov for hvile og for å være i beredskap. Dette kan innebære at det skal ytes graderte pleiepenger også om barnet har mer enn 80 prosent tilsyn av andre, og presiseringen av at det ikke foreligger rett til pleiepenger ved mer enn 80 prosent tilsyn av andre oppheves. Pleiepenger kan fortsatt bare graderes ned til 20 prosent.
Se nærmere omtale under punkt 4.6.
Til § 9-16
Av paragrafens første ledd framgår det at det ved søknad om pleiepenger skal det legges fram legeerklæring fra lege i spesialisthelsetjenesten. Det samme gjelder ved søknad om forlengelse. Arbeids- og velferdsetaten vurderer om vilkårene for ytelsen er oppfylt og avgjør lengden på vedtak om pleiepenger. Etaten kan sette en annen vedtaksperiode enn lengden som er gitt i legeerklæringen. Arbeids- og velferdsetaten kan kreve oppdatert dokumentasjon når den finner det nødvendig, jf. §§ 21-3 og 21-4.
Nåværende tredje ledd oppheves. Det skal ikke lenger være nødvendig å sette fram nytt krav etter åtte uker med utvidet legeerklæring.
Se nærmere omtale under punkt 4.7.
Til § 11-27
Første ledd begrenser retten til å velge ytelse for medlemmer som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og arbeidsavklaringspenger. I disse tilfellene skal medlemmet først benytte sykepenger fullt ut, med mindre sykepengegrunnlaget er mindre enn 2 G.
Se nærmere omtale under punkt 4.4.
Til ikrafttredelsesbestemmelsen
Departementet foreslår at loven skal tre i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Det foreslås videre at endringene i §§ 8-48, 8-55 og 11-27 skal gjelde for saker der første fraværsdag inntrer etter lovens ikrafttredelse. Endringene i § 8-9 foreslås å gjelde for utenlandsopphold som starter etter ikrafttredelsen. Endringene i §§ 8-4, 8-8, 8-12, 9-4, 9-11 og 9-16 foreslås å gjelde fra ikrafttredelsen for både nye tilfeller og for saker der arbeidsuførheten eller sykdommen har oppstått før ikrafttredelsestidspunktet, og vedvarer etter dette tidspunktet.