4 Endringer i vegtrafikkloven

4.1 Gjeldende rett

4.1.1 Generelt

Reglene om kjøre- og hviletid og om fartsskriver er fastsatt i forskrifter gitt med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven). Loven har Norge som sitt stedlige anvendelsesområde, men overtredelser av vegtrafikkloven i utlandet kan, på visse vilkår, sanksjoneres i Norge, jf. § 32 om ekstraterritoriell jurisdiksjon for brudd på kjøre- og hviletidsreglene.

4.1.2 Regler om kjøre- og hviletid og om fartsskriver

Fartsskriver er et apparat som i dag brukes til å kontrollere etterlevelse av kjøre- og hviletidsreglene. Reglene om kjøre- og hviletid følger av forordning (EF) 561/2006 (kjøre- og hviletidsforordningen) og forordning (EU) 165/2014 om fartsskriver mv., med tilhørende kommisjonsdelegerte rettsakter. Regelverket har som formål å harmonisere konkurransevilkårene innen vegtransportsektoren samt å forbedre arbeidsvilkårene og trafikksikkerheten. Forordningene er tatt inn i norsk rett i forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS (kjøre- og hviletidsforskriften), med hjemmel i vegtrafikkloven §§ 13, 14, 19b, 20, 21, 32 og 36.

Vegtrafikkloven § 21 andre ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere regler om kjøre- og hviletid og fartsskriver i forskrifter. Bestemmelsen er endret flere ganger, jf. Ot.prp.nr. 53 (2003–2004) og Ot.prp.nr. 17 (2007–2008), for at den skal tilpasses til nytt EØS-regelverk for kjøre- og hviletid.

Kjøre- og hviletidsforordningen gjelder, med visse unntak, for godstransport med lastebil og persontransport med buss og inneholder hovedsakelig regler om hvor lenge en sjåfør maksimalt kan kjøre, og om pauser og hvile. Daglig tillatt kjøretid er som hovedregel ni timer. Sjåføren må ta en pause på 45 minutter etter 4 timer og 30 minutters kjøring, men pausen kan deles opp. Videre skal sjåføren ha en døgnhvil på normalt elleve timer og en ukehvil på normalt 45 timer. Statens vegvesen og politiet er kontrollmyndighet, jf. kjøre- og hviletidsforskriften § 10. Kontrollen kan finne sted langs veg eller i foretak, jf. § 11 og § 12.

For vegtransport utenfor EØS, gjelder forskrift 28. juni 2012 nr. 794 om gjennomføring av Europeisk avtale om kjøre- og hviletid mv. for mannskap på kjøretøy i internasjonal vegtransport (FNs europeiske avtale av 1. juli 1970, AETR-avtalen). AETR-bestemmelsene tilsvarer i all hovedsak bestemmelsene i kjøre- og hviletidsforordningen og fartsskriverforordningen i dag. Forordning (EF) 561/2006 artikkel 2 og forordning (EU) 165/2014 artikkel 3 presiserer nærmere når henholdsvis EU-rettsaktene og AETR-avtalen kommer til anvendelse.

Bestemmelsene om kjøre- og hviletid suppleres av bestemmelsene i fartsskriverforordningen. Forordningen er gjennomført i § 1 i forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS, og i forskrift 26. september 2018 nr. 1467 om fartsskriververksteder, med hjemmel i vegtrafikkloven § 13 fjerde ledd, § 14, § 19b, § 20, § 21 andre ledd, § 32, § 36 og § 43a.

Vegtrafikkloven § 13 fjerde ledd gir hjemmel for krav til montering, bruk, godkjenning og kontroll av fartsskriver.

Fartsskriverforordningen regulerer krav til konstruksjon, installering, kalibrering, testing og kontroll av fartsskrivere i kjøretøy som er omfattet av kjøre- og hviletidsforordningen. Videre gir forordningen bestemmelser om bruk av fartsskriver, diagramskiver, fartsskriverkort, sjåførkort mv., og stiller en rekke krav til førerens betjening av disse.

4.1.3 Kontroll og håndheving

Vegtrafikkloven §§ 10 og 19 gir hjemmel for kontroll og § 43 b regulerer behandlingen av personopplysninger.

Statens vegvesen bruker en rekke teknologiske kontrollverktøy for å avdekke overtredelser og for å målrette kontrollene. Automatisk trafikkontroll (ATK), automatisk kjennemerkegjenkjenning (ANPR), risikoklassifisering, GNSS-satellitt posisjonering (fartsskriver) og automatisk avlesning av vekt er eksempler på slike verktøy.

Vegtrafikkloven § 10 første ledd gir generell hjemmel for politiet og Statens vegvesen til å gjennomføre trafikkontroll langs veg. Den fastsetter at fører har plikt til å stanse for kontroll når det kreves av kontrollpersonell fra politiet eller Statens vegvesen. Fører skal etterkomme påbud gitt med hjemmel i vegtrafikkloven. Videre skal føreren «vise frem dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen». Dette gjelder blant annet vognkort, førerkort, kompetansebevis, dispensasjon eller brukstillatelse, og kjøreseddel for persontransport mot vederlag, jf. yrkestransportloven § 37a.

Bestemmelsen gir en alminnelig hjemmel for politiet og Statens vegvesen til å gjennomføre trafikkontroll av trafikantene uten mistanke om feil eller straffbare forhold, likevel slik at stansingen må være saklig begrunnet.

Vegtrafikkloven § 19 første ledd gir hjemmel for å pålegge eier av kjøretøyet, eller den som har rådighet over kjøretøyet på eierens vegne, å fremstille kjøretøyet til kontroll på bestemte steder, for eksempel plasskontroll og periodisk kjøretøykontroll. I § 19 andre ledd gis det hjemmel til å fastsette forskrifter om kontroll og gebyr etter første ledd og hjemmel for at departementet kan gi forskrift om «kontroll av kjøretøy langs veg og om kriterier for utvelgelse av kjøretøy til slik kontroll». Ordlyden gir blant annet hjemmel for regler om utvelgelse av kjøretøy til kontroll basert på risikoprofilen til transportforetakene. Bestemmelsen ble endret 1. oktober 2018 (jf. Prop. 8 LS (2017–2018)) for å gjennomføre direktiv 2014/47/EU og innføre et risikoklassifiseringssystem. I forskrift om kontroll av kjøretøy langs veg § 8 omtales ulike metoder for målretting av kontroll, blant annet målretting basert på foretakets risikoprofil.

Vegtrafikkloven § 43 b gir offentlige myndigheter generell hjemmel til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven. Hvilken behandling av personopplysninger i kontrollvirksomheten som er tillatt etter § 43 b, beror på en tolkning av rekkevidden av kontrollhjemlene i vegtrafikkloven. Vegtrafikkloven § 43 b fjerde ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om behandlingen i forskrift, herunder formål med behandlingen, hvilke opplysninger som kan behandles, vilkår for eventuell utlevering, bruk av automatiserte avgjørelser, sletterutiner, sammenstilling og viderebehandling av opplysninger.

Elektroniske kontrollverktøy er i dag en veletablert del av kontrollvirksomheten. Slike kontrollverktøy er viktige hjelpemidler for effektive og målrettede kontroller. Ved kjennemerkegjenkjenning leser kamera av kjennemerket når kjøretøyet passerer, og kjennemerket sjekkes automatisk opp mot lister fra kjøretøyregisteret og risikoklassifiseringssystemet. Klassifiseringen er basert på resultater fra tidligere kontroller av kjøre- og hviletid og teknisk kontroll.

Fjernavlesning av smart fartsskriver vil bli en del av kontrollvirksomheten fra 2024. Formålet er å få indikasjoner på regelverksbrudd for å kunne målrette kontroll langs veg på noe tilsvarende måte som for eksempel ved bruk av kjennemerkegjenkjenning. Artikkel 9 i forordning (EU) 165/2014 regulerer kontrollmyndighetenes behandling av de dataene som utveksles gjennom fjernavlesningen. Dette omfatter bruken av opplysningene, lagring mv. Dataene som utveksles skal bare brukes for å kontrollere etterlevelse i tråd med forordning (EU) 165/2014. Dataene kan ikke sendes til andre enn myndigheter som kontrollerer kjøre- og hviletid eller relevante rettsinstanser. Dataene kan bare lagres av kontrollmyndighetene så lenge kontrollen pågår og skal slettes senest tre timer etter at de er oversendt, med mindre dataene tyder på mulig manipulering eller misbruk av fartsskriveren. Data avlest via fjernavlesning medfører ikke automatisk sanksjoner, men brukes til å velge ut hvilke kjøretøy som skal kontrolleres. Listen over hvilke opplysninger kontrollmyndighetene vil motta fra fartsskriveren fremgår av forordning (EU) 165/2014 artikkel 9 nr. 4.

Overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene kan medføre straff etter vegtrafikkloven § 31, eventuelt overtredelsesgebyr etter forskrift 7. mai 2021 nr. 1413 om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikkloven. Etter gjeldende rett er kontrollperioden inneværende dag og 28 dager tilbake i tid. Statens vegvesen har utarbeidet en trafikkontrollinstruks som regulerer når en overtredelse skal anmeldes og når det skal gis overtredelsesgebyr eller muntlig eller skriftlig advarsel. Instruksen er basert på klassifiseringen av overtredelser i forordning (EU) 2016/403.

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 2006/22 av 15. mars 2006 om minstekrav for gjennomføring av bestemmelser på det sosiale området innen veitransport mv., gir regler om kontroll av kjøre- og hviletidsreglene. Direktivets vedlegg III, som endret ved forordning (EU) 2016/403, inneholder en detaljert liste over overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene, samt en kategorisering av overtredelsene i fire alvorlighetsgrader: MSI (Most Serious Infringements), VSI (Very Serious Infringements), SI (Serious Infringements) og MI (Minor Infringements). Sanksjoner skal være basert på klassifiseringen av alvorlighetsgraden av overtredelser etter direktivets vedlegg III. Listen skal videre gi grunnlag for risikoklassifisering av transportvirksomheter kategorisert etter alvorlighetsgrad, hvor transportvirksomheter med høyere sikkerhetsrisiko risikerer å bli kontrollert oftere.

Etter kjøre- og hviletidsforordning (EF) 561/2006 artikkel 19 nr. 1, skal medlemsstatene ha regler om sanksjoner som er forholdsmessige og effektive. Det er opp til medlemsstatene selv å fastsette hvilke sanksjoner som er hensiktsmessige.

4.1.4 Manipulasjon av fartsskriver

Forordning (EU) 165/2014 om fartsskrivere er gjennomført i norsk rett gjennom kjøre- og hviletidsforskriften, jf. omtale over.

Forordning (EU) 165/2014 artikkel 32 tredje avsnitt fastsetter et forbud mot manipulasjon av fartsskrivere og mot innretninger i kjøretøyet som kan brukes til dette formålet. Det er i artikkel 33 første avsnitt lagt til grunn at transportforetakene har det overordnede ansvaret for å hindre at fartsskriveren blir manipulert. Også AETR-avtalen artikkel 12(8) har et forbud mot manipulasjon av fartsskrivere og pålegger avtalepartene å ha et system med forholdsmessige sanksjoner for overtredelser.

Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7 stiller krav til klar lovhjemmel for å kunne ilegge straff. Overtredelser av vegtrafikkloven med forskrifter kan straffes med bøter eller fengsel. Vegtrafikkloven § 13 gir blant annet hjemmel til å fastsette forskrifter om godkjenning, montering og kontroll av fartsskriver. Vegtrafikkloven § 21 gir hjemmel til å fastsette forskrifter om:

«[…] kjøre- og hviletid, om arbeidstid og om arbeidsvilkår for førere, grupper av førere, andre arbeidstakere innenfor vegtransport og avtalepart i transportoppdrag. Departementet kan videre gi forskrifter om plikt til å registrere opplysninger om disse forhold og om lagring, nedlastning, oppbevaring, innsending og kontroll av opplysningene, og om kontrollmyndighetenes tilgang til virksomheter, kjøretøy og kontrollapparater. Departementet kan også gi forskrifter om gebyr for utstedelse av fartsskriverkort».

Manipulasjon av kontrollutstyr for å kunne bryte regelverket uoppdaget, er klart straffverdig. Bestemmelsen i vegtrafikkloven §§ 13 og 21 andre ledd har blitt ansett å gi tilstrekkelig hjemmel for å kunne forskriftsfeste forbudet mot manipulering av registreringsutstyret, ved gjennomføringen av forordningene i kjøre- og hviletidsforskriften. I en kjennelse fra 2015, (15-140320SAK-ELAG) kom imidlertid Lagmannsretten frem til at det er «stor forskjell på å gi kompetanse til å fastsette plikt til å registrere osv. opplysninger på den ene siden, og å gi kompetanse til å fastsette «manipuleringsforbud» på den andre». Det ble reist spørsmål om brudd på plikten til å registrere er det samme som bevisst manipulering av registreringene. Lagmannsretten konkluderte med at manipulasjonen av utstyret ikke var straffbart, fordi det forskriftsbestemte forbudet manglet tilstrekkelig hjemmel i loven.

4.1.5 Bruksforbud

Forordning (EU) 165/2014 artikkel 3 første ledd inneholder krav om installasjon og bruk av fartsskriver i kjøretøy som er underlagt kjøre- og hviletidsreglene. Medlemsstatene skal fastsette bestemmelser om sanksjoner for overtredelser og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. Sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen, virke avskrekkende og ikke medføre forskjellsbehandling. Videre skal kravene være i samsvar med overtredelseskategoriene som er fastsatt i direktiv 2006/22/EF, jf. forordning (EU) 165/2014 artikkel 41 nr. 1.

Vegtrafikkloven § 36 gir i dag hjemmel til å forby bruken av kjøretøy, samt inndra kjennemerker og vognkort, dersom forholdene angitt i nr. 1 bokstav a-g foreligger. Det kan for eksempel ilegges bruksforbud dersom pålegg om utbedring av mangel ikke etterkommes innen fastsatt frist. Bruksforbudet kan i tillegg sikres ved bruk av hjullås eller lignende og gjelder frem til forholdet er utbedret.

Det følger av vegtrafikkloven § 36 nr. 9 og kjøre- og hviletidsforskriften § 13, at Statens vegvesen kan pålegge en sjåfør å hvile dersom videre kjøring klart kan sette trafikksikkerheten i fare. Denne bestemmelsen gir imidlertid ikke hjemmel til å holde tilbake kjøretøyet. Et kjøretøy kan derimot holdes tilbake for å sikre betaling av bøter og sanksjoner ilagt for brudd på vegtrafikkloven med forskrifter. Fartsskriverkort utstedt på grunnlag av uriktige opplysninger eller forfalskede dokumenter, skal inndras av Statens vegvesen.

4.2 Forslaget i høringen

4.2.1 Regler om kjøre- og hviletid og om fartsskriver

Forordning (EU) 2020/1054 artikkel 2 utvider formålet med fartsskriver. Fartsskriveren skal også brukes til å kontrollere etterlevelse av reglene i forordningene (EF) 1071/2009, (EF) 1072/2009 og (EF) 1073/2009, direktiv 92/106/EØF, 96/71/EØF, 2014/67/EF og direktiv (EU) 2020/1057. Endringene innebærer at etterlevelse av reglene om yrkes- og markedsadgang, herunder for eksempel kabotasje, kombinerte transporter og utsending av sjåfører, skal kunne kontrolleres med fartsskriveren.

For å kunne kreve registreringer utover kjøre- og hviletidsdata, slik forordning (EU) 2020/1054 fastsetter, anses det nødvendig å endre vegtrafikkloven § 13.

De nye funksjonalitetene til fartsskriveren fremgår av forordning (EU) 2020/1054 artikkel 2. nr. 5 og inkluderer registrering av kjøretøyets posisjoner, tidspunkt for grensepasseringer og lasting og lossing. Slike opplysninger vil styrke kontrollmulighetene for etterlevelse av reglene om yrkes- og markedsadgang etter forordning (EU) 2020/1055. Sammen med annen relevant dokumentasjon, som gyldig fellesskapstillatelse og fraktbrev, vil disse opplysningene gjøre det lettere å avdekke om det foreligger ulovlig kabotasjevirksomhet. Fartsskriverdata vil også kunne effektivisere kontroll med utsendingsreglene, jf. direktiv (EU) 2020/1057.

Videre fremgår det av forordning (EU) 2020/1054 artikkel 2 nr. 12 at fartsskriveren skal registrere kjøre- og hviletid og arbeidstid for 56 dager tilbake i tid. Fartsskriveren skal også kunne brukes til kontroll med etterlevelse av direktiv 2002/15/EF med arbeidstid for sjåfører, jf. direktiv (EU) 2020/1057. Også her vil supplerende opplysninger være nødvendig.

For å forankre at fartsskrivere skal registrere nye opplysninger som nevnt over, ble det foreslått i høringen å endre vegtrafikkloven § 13 fjerde ledd. Videre ble det foreslått å erstatte betegnelsen «apparat for registrering av kjøre- og hviletid» med «fartsskriver» som i dag er den alminnelige brukte betegnelsen på dette apparatet.

Forordning (EU) 2020/1054 artikkel 2 nr. 1 stiller nye krav til hvilke data som skal registreres i fartsskriveren. Dette gjelder blant annet registrering av landkode og aktiviteter siste 56 dager, herunder fravær, jf. 2020/1054 artikkel 2 nr. 11 og 12. Det ble på denne bakgrunn foreslått å endre vegtrafikkloven § 21 for å kunne pålegge sjåfør og transportør å foreta disse nye registreringene.

Det er lagt opp til at registrering av grensepasseringer etter hvert skal skje automatisk via posisjonstjenesten i smart fartsskriver versjon to, jf. endringer i forordning (EU) 165/2014 artikkel 8. Ettersom kravet til registrering av grensepasseringer trer i kraft før kravet til installering av smart fartsskriver versjon to, vil sjåføren i en overgangsperiode måtte registrere dette manuelt, jf. endring i forordning (EU) 165/2014 artikkel 34 nr. 7.

Registrering av lasting og lossing skal også på sikt skje automatisk. I forordning (EU) 2021/1228 gitt med hjemmel i forordning (EU) 2016/799 om tekniske spesifikasjonene, er det imidlertid ikke tatt høyde for en slik automatisk registrering. Dette er fordi det ennå ikke er avklart hvordan dette rent teknisk kan løses. I stedet blir det foreløpig lagt opp til at sjåføren må registrere opplysningene manuelt gjennom en funksjon i fartsskriveren. Ettersom det ikke er fastsatt en plikt for sjåføren til å foreta slik registrering, er det foreløpig uklart hvordan dette skal løses. Kommisjonen jobber med å finne en løsning på dette. Dette har ikke betydning for selve lovforslaget.

Sanksjonering mot manglende registrering av grensepasseringer i fartsskriveren vil måtte vurderes opp mot den internasjonale klassifiseringen av bruddet og hvordan øvrige overtredelser på kjøre- og hviletidsområdet sanksjoneres nasjonalt. Dette vil bli behandlet i en egen etterfølgende høring. I Kommisjonens forslag til klassifisering av de nye overtredelsene i direktiv (EU) 2016/2003, er overtredelse av manglende landkode kategorisert som «serious infringement» (SI) i Risikoklassifiseringssystemet.

Overtredelser av forordning (EF) 561/2006, forordning (EU) 165/2014 og forordning (EU)2020/1054 medfører sanksjoner. Etter forordning (EU) 165/2014 artikkel 32 fremgår det at både transportforetaket og fører «skal sørge for at digitale fartsskrivere og sjåførkort virker på riktig måte og brukes riktig».

Ved forordning (EU) 2020/1054 artikkel 2 utvides fartsskriverens virkeområde, og det ble derfor foreslått å endre vegtrafikkloven § 21 andre ledd første punktum for å reflektere plikten til å registrere de nye opplysningene. Det ble vist til at sjåføren som følge av endringene skal registrere landkode og aktiviteter, herunder arbeidstid siste 56 dager. Plikten til å registrere grensepasseringer i fartsskriveren trådte i kraft i EU 2. februar 2022. Forordning (EU) 2020/1054 innfører også krav om registrering av syke- og feriedager, jf. artikkel 2 (11) b. I høringsforslaget ble ordlyden «… registrering av kjøre- og hviletid og om arbeidstid …» ansett å gi hjemmel til å gi forskrifter om plikt til å registrere syke- og feriedager. Det ble særskilt bedt om høringsinstansenes syn på dette.

4.2.2 Kontroll og håndheving

Hjemlene i vegtrafikkloven anses å være dekkende for den kontrollvirksomhet som utføres i dag. Med henvisning til den raske utviklingen i bruk av teknologi i kontrollvirksomheten og sammenheng med forslag til ny kontrollhjemmel i yrkestransportloven § 38, ble det imidlertid foreslått et nytt ledd i § 10 hvor det presiseres at kontrollmyndighetene kan bruke elektroniske kontrollverktøy.

4.2.3 Manipulasjon av fartsskriver

Statens vegvesen viser til at det forekommer juks og manipulasjon av fartsskrivere. Dette fører til at kjøre- og hviletid ikke blir korrekt registrert, og gir indikasjoner på at regelverket brytes bevisst og systematisk. I tillegg til at trøtte førere utgjør en stor trafikksikkerhetsrisiko, vil slike systematiske brudd på regelverket også gi enkelte transportører en uheldig konkurransefordel. Manipulasjon klassifiseres som et MSI-brudd, altså det mest alvorlig type brudd i henhold til EU sitt risikoklassifiseringssystem.

I motsetning til lagmannsretten i deres avgjørelse fra 2015 (15-140320SAK-ELAG), mener departementet at vegtrafikkloven gir tilstrekkelig hjemmel for forskriftsfestingen av forbud mot bevisst manipulering av fartsskriver. På bakgrunn av den usikkerheten avgjørelsen har skapt, ble det likevel foreslått at forbudet mot juks og manipulasjon skulle fremgå klarere av vegtrafikkloven.

I forbindelse med arbeidet med å klargjøre dette hjemmelsgrunnlaget, ble det vurdert om det også var behov å kunne reagere mot manipulasjon og juks med annet påkrevet teknologisk utstyr i kjøretøy. Det er i dag krav om å bruke en rekke systemer og teknologi i kjøretøy for å sikre etterlevelsen av regelverket. Her nevnes AdBlue-systemet som brukes for å redusere utslipp og hastighetsbegrensere som skal sikre at visse kjøretøy ikke utnytter farten til kjøretøyet fullt ut.

Med manipulasjon menes her bevisste inngrep i systemer og teknologi som gjør at det aktuelle systemet oppfører seg feilaktig. Slike inngrep er normalt ment å sørge for at systemet viser etterlevelse av regler når dette ikke er tilfellet. For eksempel kan manipulasjon av en fartsskriver føre til at en fartsskriver viser hviletid når kjøretøyet i realiteten er i fart. Ulovlig trimming av motor på bil og moped fører til økt hastighet, utslipp og støy. «GPS-jamming», som for eksempel kan brukes av sjåfører av tunge kjøretøy for å skjule sin GPS-lokasjon for arbeidsgiver, vil kunne forstyrre systemer i nærheten. Blant annet har luftambulansen opplevd å miste signalene til navigasjonssystemet på grunn av lastebiler på bakken som har tatt i bruk «GPS-jamming».

Det ble foreslått i høringen at forbudet mot å besitte eller bruke utstyr som har til formål å varsle om eller forstyrre trafikkontroller i vegtrafikkloven § 13 a, skulle utvides til også å omfatte manipulasjonsutstyr. Utstyr som overstyrer eller manipulerer fartsskriver, speedometer, alkolås og forurensningsbegrensende utstyr, ble nevnt som eksempler. Det oppdages stadig nye måter å overstyre og manipulere teknologisk utstyr på. Det skjer videre en utvikling i hva slags utstyr som er påkrevet i kjøretøyet. Det ble derfor ikke foreslått å fastsette en uttømmende angivelse av alt utstyr eller metoder som kan omfattes.

4.2.4 Bruksforbud

Der det avdekkes under kontroll at fartsskriveren i et kjøretøy enten mangler eller er manipulert, kan det være behov for å kunne forby bruken av motorvogn, og om nødvendig sikre bruksforbudet ved hjelp av hjullås. En fungerende fartsskriver er avgjørende for å kunne kontrollere etterlevelse av kjøre- og hviletidsreglene. Sjåførtretthet utgjør en betydelig trafikksikkerhetsfare.

Det ble vurdert om dagens bestemmelser om bruksforbud gir tilstrekkelig hjemmel til å forby videre bruk av kjøretøy som ikke benytter fartsskriver i samsvar med regelverket. Bruksforbud er imidlertid en inngripende reaksjon hvor lovforankringen må være klar, og det ble derfor foreslått en tilføyelse av ny bokstav h) i vegtrafikkloven § 36.

Det ble i høringen foreslått hjemmel for å ilegge bruksforbud i de tilfellene der fartsskriver ikke er montert eller der det er påvist at fartsskriveren er manipulert. I høringsnotatet ble det omtalt at dette ville innebære at det kunne ilegges bruksforbud der det var en berettiget mistanke om manipulasjon. En berettiget mistanke vil i dette tilfelle være at det ved uttak av kjøre- og hviletidsdata kan konstateres at det enten mangler data eller dataen som er registrert åpenbart er uriktig. Eksempler kan være der et kjøretøy kommer kjørende inn på kontrollplassen med innstillingen «hvile», der det mangler vesentlig antall kilometer mellom en gitt strekning, eller der en gitt strekning er kjørt på en åpenbart kortere tid enn hva som er fysisk mulig.

Bruksforbud kan ilegges «for så lang tid som nødvendig», jf. vegtrafikkloven § 36. Ved manipulert fartsskriver vil det være nødvendig å kunne holde tilbake kjøretøyet inntil det ulovlige utstyret er funnet, og manipulert fartsskriver er erstattet med en godkjent fartsskriver. Dette arbeidet kan ikke utføres på kontrollplassen, men må gjøres på et fartsskriververksted. Statens vegvesen kan derfor eskortere eller beordre kjøretøyet til nærmeste verksted slik at forholdet blir rettet opp i.

Også der fartsskriver mangler, eller fartsskriver mangler kalibrering vil det være behov for å ilegge bruksforbud for å sikre at kjøretøyet ikke får slippe ut på vegen og fortsette med kjøring som er underlagt kjøre- og hviletidsregler. Manglende fartsskrivere og manglende kalibrering av fartsskriver vil være enkelt fysisk konstaterbart, og det bør derfor kunne ilegges bruksforbud når dette avdekkes. Bruksforbud for manglende fartsskriver eller fartsskriver med manglende kalibrering, vil være nødvendig inntil fartsskriver er montert eller eksisterende fartsskriver er kalibrert. Dette må også gjøres på et fartsskriververksted.

4.3 Høringsinstansenes syn

4.3.1 Regler om kjøre- og hviletid og om fartsskriver

Ingen høringsinstanser går imot forslaget om endring av vegtrafikkloven § 13 fjerde ledd om hjemmel for å benytte fartsskriveren til nye kontrollformål, og om endring av benevnelse til fartsskriver.

OPD, LO og NLF støtter forslaget om at betegnelsen «apparat for registrering av kjøre- og hviletid» erstattes med ordet «fartsskriver». NLF viser til at dette er en vel innarbeidet betegnelse i bransjen.

Arbeidstilsynet og PostenNorge AS støtter vurderingene som ligger til grunn for den foreslåtte utvidelsen av kontrollformålene med fartsskriveren. Arbeidstilsynet påpeker videre at:

«Slike data fra fartsskriveren vil ikke alene gi tilstrekkelig dokumentasjon for brudd på allmenngjøringsregler. Vi vurderer imidlertid at endringene vil tilføre verdifull informasjon og legge til rette for å avdekke flere brudd på minstelønnsbestemmelser innenfor transportsektoren – forutsatt at informasjonen deles med Arbeidstilsynet på en god og effektiv måte. Endringene når det gjelder regelverkets formål, vil etter vårt syn legge til rette for deling med Arbeidstilsynet og bruk i våre tilsynssaker».

Posten Norge AS skriver at de «forutsetter at de foreslåtte lovendringers ikrafttredelse følger innfasingstakten i forordning 2020/1054, slik at opplysninger det hjemles for å kontrollere, faktisk er tilgjengelig i fartsskriver».

Når det gjelder forslaget om endring av § 21 andre ledd, mener LO, NLF og YTF at man «bør være ekstra nøye med å presisere hva som er registreringspliktig». LO og YTF mener det bør spesifiseres en tydelig plikt til å registrere sykedager, ferie og annet registreringspliktig fravær. YTF påpeker at tilsvarende endring bør gjøres i forskrift om arbeidstid for sjåfører § 6. Utover dette hadde ingen av høringsinstansene merknader.

4.3.2 Kontroll og håndheving

YTF støtter endringsforslaget om presisering av kontrollbestemmelsene i vegtrafikkloven. NLF bemerker at «i henhold til bestemmelsene i mobilitetspakken skal kontrollmyndighetene anskaffe kontrollutstyr for fjernavlesning av fartsskriveren. Kravet er at dette først skal være på plass 3 år etter at smart fartsskriver 2 skal være i bruk. NLF mener at anskaffelse av utstyret bør prioriteres og forseres slik at kontrollverktøyet er på plass så snart det kan anskaffes.»

OPD registrerer at det er foreslått flere endringer i høringsforslaget, blant annet i vtrl. § 10 siste ledd, «uten at vi ser noen god begrunnelse for det».

Datatilsynet bemerker at det i tillegg til gjennomføringen av forordningene (EU) 2020/1054 og (EU) 2020/1055, er foreslått enkelte endringer som ikke er nødvendige for gjennomføringen:

«I sammenheng med forslagene til endringer i vegtrafikkloven § 10 og yrkestransportloven § 38 tredje ledd, om at Statens vegvesen kan bruke elektroniske verktøy ved gjennomføring av kontroll, er det beskrevet ulike elektroniske verktøy som Statens vegvesen allerede bruker i sin kontrollvirksomhet. Bruken av disse verktøyene har en rekke sider mot personvernet som ikke er drøftet i høringsnotatet. Ettersom denne delen av forslaget ikke er ment å endre dagens rettstilstand, legger vi til grunn at forslaget ikke får konsekvenser for måten personopplysninger behandles på i forbindelse med Statens vegvesen sin kontrollvirksomhet.» [...] Vi merker oss imidlertid at det pågår et arbeid med en forskrift som skal regulere behandlingen av personopplysninger som skjer ved bruk av elektroniske kontrollverktøy. Forskriften skal sendes på høring i løpet av høsten 2021, og vi finner det hensiktsmessig å avvente med våre innspill til dette forslaget foreligger».

4.3.3 Manipulasjon av fartsskriver

YTF er særlig positive til at det spesifiseres klart og tydelig i lovteksten at alle kontrollmetoder kan benyttes, at manipuleringsutstyr er forbudt, og at det kan ilegges bruksforbud hvor fartsskriver mangler eller er manipulert.

Arbeidstilsynet legger blant annet til grunn at «forbudet mot manipulasjon vil gi Statens vegvesen nødvendig verktøy til å reagere kraftfullt ovenfor virksomheter og personer som forsøker å unndra seg kontroll». Arbeidstilsynet mener det er svært viktig å regulere forbud mot manipulasjon når regelverk knyttet til registrering strammes inn. «Omgåelser vil erfaringsmessig kunne fremstå som mer gunstig enn overholdelse når regelverket er strengt».

Regelrådet viser til at det i tilknytning til manipulasjonsforbudet blir foreslått at «Det er forbudt å produsere, distribuere, markedsføre og/eller selge utstyr som nevnt i § 13a første ledd». De mener at virkningene av dette forbudet burde blitt nærmere diskutert i høringsnotatet. De påpeker videre at det ikke er helt tydelig utfra høringsnotatet om den nye setningen som foreslås i vegtrafikkloven § 13 a som gjelder manipulasjonsutstyr, er nødvendig for å gjennomføre EØS-regelverk eller om det er et forslag Statens vegvesen har lagt til utfra egen vurdering.

Regelrådet påpeker videre at de er usikre på om Statens vegvesen går lengre enn nødvendig i forslaget. Forbudet kommer i tillegg til forbudet om å besitte eller bruke slikt utstyr. De ser ikke bort fra at slikt utstyr kan ha en lovlig anvendelse på andre områder. De lurer også på om begrepet «utstyr» er dekkende og viser til at et slikt forbud må være godt utredet og presist innrettet, slik at det ikke oppstår utilsiktede konsekvenser.

4.3.4 Bruksforbud

Få høringsinstanser har uttalt seg spesielt om dette forslaget til nye hjemler for å ilegge bruksforbud i høringsnotatet, og ingen høringsinstanser går imot. YTF og Arbeidstilsynet uttrykker eksplisitt at de er positive til forslaget.

4.4 Departementets vurdering og forslag

4.4.1 Regler om kjøre- og hviletid og om fartsskriver

Departementet registrerer at ingen av høringsinstansene stiller seg negative til forslaget om endring av vegtrafikkloven § 13 fjerde ledd om hjemmel for å benytte fartsskriveren til nye kontrollformål, og om endring av benevnelse til «fartsskriver». Departementet opprettholder forslaget.

Departementet opprettholder videre forslaget om hjemmel i vegtrafikkloven § 21 for nye krav til registrering i fartsskriveren, men tar høringsinstansenes merknader om behovet for også å forankre krav til registrering av fravær, til etterretning og legger dette inn i forslag til lovtekst.

4.4.2 Kontroll og håndheving

Departementet har gjort en ny vurdering av behovet for en presisering i vegtrafikkloven § 10 om at kontrollmyndighetene kan bruke elektroniske kontrollverktøy. Blant annet synes enkelte høringsinstanser å oppfatte presiseringen som overflødig. Bestemmelsene i vegtrafikkloven, herunder § 10, anses som nevnt dekkende for det utstyret som brukes i dag, og endringsforslaget var ikke ment å endre dagens rettstilstand. Plikten til å til å ha elektroniske innretninger i kjøretøyet (blant annet for kontrollformål), for eksempel fartsskriver, alkolås eller elektronisk betalingsenhet, er nærmere regulert i andre bestemmelser i vegtrafikkloven, jf. blant annet §§ 13 og 18. Nærmere regler om bruken av slikt utstyr er gitt i forskrifter.

Kontrollmyndighetenes bruk av det elektroniske kontrollutstyret kan innebære behandling av personopplysninger som må ha hjemmel i lov. Vegtrafikkloven § 43 b gir en generell hjemmel for å behandle personopplysninger, og endringene i §§ 13 og 21 tar høyde for at fartsskriverens kontrollformål utvides til nye overtredelser. Departementet mener derfor at det ikke er behov for en presisering i § 10 om bruk av elektroniske kontollverktøy. Dersom det oppstår et fremtidig behov for endringer i hjemmelen som følge av den teknologiske utviklingen, må dette eventuelt utredes nærmere på et senere tidspunkt.

4.4.3 Manipulasjon av fartsskriver

Når det gjelder høringsuttalelsene om behov for å tydeliggjøre hvilke regelendringer som er nødvendige for å gjennomføre EØS-rettslige forpliktelser, viser departementet til at forbudet mot manipulasjon av fartsskriver følger klart av forordning (EU) 165/2014, jf. forordning (EU) 2020/1054. Departementet vurderer at det er behov for å forankre dette forbudet tydeligere i vegtrafikkloven, blant annet i lys av den usikkerheten rettspraksis har skapt.

Når det gjelder forslaget i høringsnotatet om forbud mot annet teknologisk utstyr, eksempelvis overstyring eller manipulasjon av speedometer, alkolås og forurensningsbegrensende utstyr, bemerker departementet at dette ikke følger direkte av disse forordningene. Overstyring eller manipulasjon av slikt utstyr innebærer imidlertid en klar trafikksikkerhetsrisiko og bidrar til å undergrave viktige miljøhensyn og like konkurransevilkår.

Juks med Ad-Blue er et kjent problem. Eksempelvis har EU-kommisjonen mottatt informasjon om utfordringer knyttet til dette fra medlemsstater, industrien og interesseorganisasjoner. EU-kommisjonen har videre uttalt at forbud mot markedsføring, salg og installering av manipulasjonsutstyr, vil være et godt steg for å forhindre bruken av disse. Slike forbud faller inn under medlemsstatenes kompetanse (Parliamentary question 3 May 2017, referanse E-000981/2017(ASW).

Departementet har merket seg at Regelrådet mener forslaget synes å gå lenger enn nødvendig, og at virkningene burde vært nærmere vurdert. Departementet viser til at produksjon, markedsføring eller distribusjon av denne typen utstyr sjelden har noen beskyttelsesverdig interesse. Som beskrevet i høringsforslaget, vil bruken av utstyret føre til misvisende eller uriktige opplysninger eller signaler. Departementet ser imidlertid at Regelrådet kan ha rett i at forslaget går langt uten at virkningene er tilstrekkelig vurdert. Departementet kan ikke utelukke at det kan være særtilfeller der forbudet mot å produsere, distribuere, markedsføre og/eller selge manipulasjonsutstyr kan ramme utilsiktet. På denne bakgrunn foreslår departementet i stedet at forbudet mot å «produsere, distribuere, markedsføre og/eller selge», samt eventuelle unntak, konkretiseres nærmere i forskrift. Hjemmelen for forbudet må følge av vegtrafikkloven. Hensikten med forbudet er å forhindre produksjon og salg av utstyr som har til formål å tilrettelegge for omgåelser av regelverket.

Departementet har derfor endret forslaget etter høringen, og foreslår i stedet en hjemmel i § 13 a til å forskriftsfeste et forbud mot å produsere, distribuere, markedsføre og/eller selge utstyr som nevnt i første ledd. Et slikt forbud må i så fall utredes nærmere i forbindelse med forskriftsarbeidet.

4.4.4 Bruksforbud

Få høringsinstanser har uttalt seg spesielt om forslaget om presisering av hjemmelsgrunnlaget for kontrollmyndighetene til å ilegge bruksforbud etter vegtrafikkloven § 36 ved manglende fartsskriver og ved manipulert fartsskriver. Ingen av høringsinstansene er i mot forslaget. YTF og Arbeidstilsynet uttrykker eksplisitt at de er positive til forslaget.

Departementet har i ettertid sett at ordlyden i høringsforslagets utkast til lovtekst kan gi et uklart bilde av hva som skal til for å kunne ilegge bruksforbud. Det ble foreslått at det skulle kunne ilegges slikt forbud der det ble «påvist» manipulasjon. I høringsnotatet for øvrig kommer det imidlertid klart frem at forslaget skulle omfatte tilfeller der det var en «berettiget mistanke» om manipulasjon. D e p a r t e m e n t e t foreslår derfor en omskriving av lovteksten, ved at ordet «påvist» tas ut.