6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Generelt

Gjennomføringen av mobilitetspakken i norsk rett vil innebære økonomiske og administrative konsekvenser både for private og offentlige aktører. Konsekvensene vil imidlertid først oppstå når de ulike forordningene gjennomføres i forskrifter. Disse endringene vil tre i kraft på ulike tidspunkt.

De foreslåtte lovendringene i kontrollhjemlene vil ikke medføre omfattende økonomiske og administrative konsekvenser.

6.2 Private aktører

6.2.1 Forordning (EU) 2020/1054

Utvidelsen av virkeområdet for kjøre- og hviletidsbestemmelsene til å gjelde internasjonal godstransport med varebil, samt innføringen av løyvekrav for slik transport, medfører at aktørene må innrette seg etter en rekke nye regler som krever både utskifting av utstyr og økt kompetanse. Departementet er ikke kjent med omfanget av internasjonal godstransport med varebil, men antar at denne typen transport er økende for eksempel i områder med grensekryssende transport over kortere avstander og med lett gods.

Krav til oppgradering til smart fartsskriver versjon to og nye fartsskriverkort vil medføre en kostnad for vegtransportnæringen.

Nye plikter for transportforetakene i forbindelse med krav til overnatting og tilrettelegging for hjemreise for sjåfører vil medføre både økonomiske og administrative konsekvenser for foretakene. Foretakene vil imidlertid kunne organisere aktiviteten slik at disse kostnadene begrenses. Kostnadene er imidlertid vanskelig å anslå, da disse vil variere mellom foretakene.

Endringene i forordning (EF) 561/2006 artiklene 6 til 9 medfører at nye overtredelser må legges inn i analyseverktøyet for kontroll av kjøre- og hviletid. Hjelpeprogrammer som ligger i fartsskriverne (isora) vil også måtte oppdateres. Dette vil innebære økonomiske kostnader for kontrollmyndigheter, transportører og produsenter.

I og med at smart fartsskriver versjon to ikke er i produksjon på nåværende tidspunkt, er det vanskelig å anslå hva oppgraderingen vil koste. På vegne av Europaparlamentet ble det imidlertid utført en analyse av forventede kostnader i februar 2018. Analysen viste at markedsprisen på selve fartsskriveren forventes å ligge på et sted mellom 675 euro – 2 000 euro per kjøretøy. I tillegg kommer kostnader knyttet til installering ved godkjent fartsskriververksted. Det forventes at kostnadene med å installere og oppgradere til smart fartsskriver versjon to vil tilsvare nåværende priser for å installere en fartsskriver.

6.2.2 Forordning (EU) 2020/1055

Forordningen vil medføre kostnader for transportører som utfører internasjonal transport med kjøretøy eller kjøretøykombinasjoner med tillatt totalvekt mellom 2500 og 3500 kg. Disse vil pålegges å ha en bankgaranti for å dokumentere økonomisk evne. Garantisummen er satt til 1800 euro (ca. kr. 18 000) for det første kjøretøyet, og så 900 euro (ca. kr. 9000) per kjøretøy for de neste kjøretøyene. Den økonomiske belastningen på foretaket vil derfor være avhengig av virksomhetens størrelse.

6.3 Offentlige aktører

6.3.1 Forordning (EU) 2020/1054

Nye kjøre- og hviletidsovertredelser må legges inn i analysesystemer. Siden forordningen trådte i kraft i EU 20. august 2020 og Statens vegvesen benytter seg av leverandører som også leverer til EUs medlemsstater, er mye av arbeidet med oppdatering allerede utført.

Statens vegvesen må påregne enkelte kostnader knyttet til opplæring, oppdaterte instrukser og noe arbeid med leverandørkontakt for nye kort. Kostnader som ikke kan dekkes gjennom gebyrer vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Når det gjelder fjernavlesning av fartsskriver, som skal være på plass i løpet av 2024, er infrastrukturen allerede montert på de fleste lokasjoner. Imidlertid forventes det kostnader knyttet til endringer og tilpasninger i systemer for målretting av kontroll, inkludert utvikling av grensesnitt. Utvikling og tilpasning vil kunne beløpe seg til ca. kr. 2,5 mill.

For Statens vegvesen som kontrollmyndighet vil de nye bestemmelsene medføre endringer i arbeidsoppgaver. Statens vegvesen har allerede en grundig høyskolebasert opplæring av alt kontrollpersonell som skal utføre kontroll langs veg. Noen utgifter til oppdatering må påregnes.

Forordningen stiller konkrete krav til håndheving, og utstrakt internasjonalt samarbeid. Dette krever mye planlegging og vil være ressurskrevende. Forpliktelsene til rapportering og til å svare på forespørsler fra andre staters myndigheter med relativt korte frister vil kreve ressurser, og kan by på utfordringer da myndighetsansvaret for disse kontrollene er delt. Et godt samarbeid mellom berørte etater er nødvendig.

6.3.2 Forordning (EU) 2020/1055

Gjennomføringen av forordning (EU) 2020/1055 vil få konsekvenser for Statens vegvesen som løyvemyndighet. Innføring av løyveplikt for internasjonal transport med varebiler med tillatt totalvekt over 2500 kg vil medføre økt ressursbruk.

Utbygging av det nasjonale elektroniske registeret vil medføre begrensede kostnader som vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Endringene i forordning (EF) 1071/2009 om ERRU-systemet vil kreve endringer i risikoklassifiseringssystemet. Blant annet skal nye overtredelser inngå i systemet og det skal innføre felles formler for beregning av risikoklassifiseringen.

Videre må det også gjøres endringer i tilgangen i det tekniske systemet, da Statens vegvesen og politiet ikke har tilgang til alle opplysningene som fremgår av registeret. Raskere deling av opplysninger fra registeret kan medføre behov for systemendringer.

Forpliktelsene til rapportering og til å svare på forespørsler fra andre lands myndigheter med relativt korte frister vil kreve ressurser, og kan by på utfordringer da myndighetsansvaret for disse kontrollene er delt. Et godt samarbeid mellom berørte etater er nødvendig.

Det stilles konkrete krav til håndheving og utstrakt internasjonalt samarbeid. Dette vil være ressurskrevende.

Å føre kontroll ved foretakets forretningssted kan medføre økte kostnader for Statens vegvesen som kontrollmyndighet, mest sannsynlig ved økt bemanning fra to til tre årsverk. Med utgangspunkt i dagens antall bedrifter som innehar løyve og jevnlig kontroll med disse foretakene, vil det være snakk om 40-50 kontroller i uken. Eventuelle fremtidige selvbetjeningsløsninger kan redusere dette noe.

6.3.3 Øvrige lovendringer

Øvrige lovendringer som ikke er begrunnet i gjennomføringen av de to forordningene, er i all hovedsak å regne som presisering av hjemler om kontroll og håndheving. Disse medfører ingen endringer i rettstilstanden og har dermed ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.