3 Merknader fra høringsinstansene
Avfall Norge støtter forslaget.
Larvik, Ringsaker og Stavanger kommune støtter forslaget.
Ringsaker og Stavanger kommune påpeker at det må følges opp med nasjonale føringer og virkemidler for at målene skal nås.
Stavanger kommune viser i tillegg til at det også på kommunalt nivå er satt klimamål og at nasjonale føringer og finansiell støtte er nødvendig for å støtte kommunal klimapolitikk. I tillegg viser kommunen til at klimapolitikken må ses i sammenheng med natur og naturmangfold, som også forutsetter ambisiøse nasjonale føringer og incentivordninger, slik at kommunene har nasjonal støtte for sitt arbeid med naturmangfold og arealnøytralitet.
Norges Bondelag støtter forslaget, men påpeker at klimatiltak i landbruket må skje uten at det går på bekostning av de øvrige hovedmålene for jordbrukspolitikken. De viser videre til hva som må til for å kutte utslipp fra jordbruket. Blant annet må det innføres målrettede klimatiltak, Enova må bli mer tilgjengelig for norske bønder, spesielt knyttet til teknologiomstilling i maskinparken og fornybar energiproduksjon, og Bionova må tilføres betydelig mer friske midler. Tiltak det ikke finnes støtteordninger for i dag, som tilsetningsstoffer i fôr, klimaavl og biokull må prioriteres. Det må utformes bedre målsettinger og rapporteringsmekanismer som beskriver opptak av karbon i jord både fram mot 2030 og mot 2050.
Industri Energi har ingen mening om klimamålet, men påpeker at det oppdaterte målet forutsetter økt fornybarandel av energiforbruket i Norge fra 50 % til 80 %. De viser videre til at det samtidig er forventet økt kraftbehov innen 2030, men lite ny kraftproduksjon. Videre viser Industri Energi til at norske industriarbeidsplasser er svært eksponert for økte kvotepriser. De mener at forsterkede klimamål må reflekteres i at Enova igjen får forsterket mandat og finansiering til tiltak i kvotepliktig sektor. I tillegg påpekes at EUs klimapolitikk er avgjørende for norsk konkurransekraft og norske industriarbeidsplasser.
Offshore Norge støtter forslaget, men viser til at omstilling av olje- og gassnæringen i Norge forutsetter konkurransedyktige rammebetingelser som muliggjør et langsiktig perspektiv på investeringer i Norge, samt et styrket virkemiddelapparat som stimulerer til ny aktivitet og framskynder utviklingen og gjennomføring av effektive klimatiltak. Blant annet må det opprettes et CO2-fond for å realisere utslippsreduksjoner på norsk sokkel, og for å bidra til å bygge opp nye verdikjeder som havvind, CCS og hydrogen.
Norgesdemokratene støtter ikke forslaget og mener forutsetningene klimaloven bygger på er tvilsomme, også når det gjelder de faktiske forholdene som er lagt til grunn.
Samfunnsbedriftene støtter forslaget, men viser til at alle virksomheter som bidrar til det grønne skiftet må få samme mulighet til å søke om finansieringsmidler til innovasjon og infrastruktur uavhengig av eierskap.
Naturviterne støtter forslaget og viser til at det både er samfunnsøkonomisk fornuftig og i tråd med føre-var-prinsippet.
Norges Skogeierforbund viser til det som står i høringsnotatet om at det er addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren, som skal regnes med i vurderingen av måloppnåelse. Forbundet spør hva utslippene eller opptakene skal sammenlignes med for å være addisjonelle. Videre fremgår det ikke av høringsnotatet om eksisterende eller eventuelt endret klimaregelverk i EU vil være utslagsgivende for hvilke utslipp/opptak som anses addisjonelle. Forbundet oppfordrer til å tydeliggjøre rollen skog- og arealbrukssektoren skal ha i beregningen av klimamålet. Videre viser det til at det virker urimelig at sektoren skal telle som en utslippssektor ved vurderingen av måloppnåelse, når det er et faktisk høyt nettoopptak i den norske skogen i dag, som er vesentlig høyere enn hva det var i referanseåret 1990.
Motvind Sørvest støtter ikke forslaget og mener det oppdaterte klimamålet for 2030 er urealistisk. Uavhengig av endringer i klimaloven er rammebetingelsene for klimapolitikken endret ved at Norge har sluttet seg til FNs naturavtale («Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework»), endret energisituasjon og krig i Ukraina. Motvind Sørvest lister opp eksempler på klimatiltak i form av direkte utslippskutt, samt energitiltak for å muliggjøre globale utslippsreduksjoner, som selskapet mener er egnede i lys av situasjonen.
Forum for Miljøteknologi støtter forslaget, og påpeker at fastlandsindustrien vil være en sentral bidragsyter til måloppnåelsen, med potensiale for utslippskutt mot 2030 tilsvarende minst 10 % av totale norske utslipp. De peker på at investeringsstøtte, tilgang på finansiering og differansekontrakter er aktuelle virkemidler for å realisere målet, i tillegg til økt tilgang på fornybar energi. Mandatet til Enova bør omfatte utslippskutt i kvotepliktig industri.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Amnesty International Norge, Norges Røde Kors, Redd barna, Forum for utvikling og miljø (ForUM), Framtiden i våre hender, Spire, Changemaker, Forum for Miljøteknologi og WWF Verdens naturfond støtter forslaget, men mener det bør gjøres ytterligere endringer i klimaloven og/eller i norsk klimapolitikk, som oppsummeres i det følgende.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Amnesty International Norge, Forum for Miljøteknologi, Forum for utvikling og miljø (ForUM), Framtiden i våre hender, Spire, Changemaker, WWF Verdens naturfond ber om at måloppnåelsen etter klimaloven må baseres på utslippsreduksjoner i Norge – i tråd med målene i Hurdalsplattformen. Flere av disse høringsinstansene ber om at dette lovfestes i klimaloven.
NIM, Amnesty International Norge, Norges Røde Kors, ForUM, Spire og WWF Verdens naturfond foreslår at klimaloven etablerer en uavhengig klimakommisjon, som en premissleverandør for en opplyst offentlig debatt og for å sikre kontroll med regjeringens måloppnåelse.
NIM, Amnesty International Norge, Redd barna og Framtiden i våre hender foreslår også at klimaloven endres slik at den forplikter staten til å bruke årlige, spesifiserte utslippskutt frem til nullutslipp innenfor et nasjonalt karbonbudsjett utledet fra det globale 1.5°C-budsjettet. Loven bør også forplikte til å ta igjen etterslep der karbonbudsjettene er overskredet. Det kan motvirke at nødvendige kutt skyves langt frem i tid, på bekostning av yngre og fremtidige generasjoner.
NIM, Amnesty International Norge, Redd barna, ForUM og Spire mener det må gjøres rettslig bindende å nå klimamålene i klimaloven, slik tilfellet er for lignende lovgivning i flere andre europeiske land.
NIM, Amnesty International Norge og Redd barna mener klimaloven må endres for å reflektere at Norge må gjøre sin del for å begrense oppvarmingen til 1.5°C. De viser til at det for eksempel kan gjøres slik det er gjort i den danske klimaloven.
ForUM, Changemaker, Forum for Miljøteknologi og WWF Verdens naturfond foreslår at det i klimaloven innføres et eget mål og regnskap for naturlig opptak og utslipp av karbon. De viser til at det finnes for lite kunnskap til å lage eksakte beregninger av naturlig karbonopptak og utslipp og disse tallene er svært volatile, og gjør store utslag i regnskapet.
ForUM, Changemaker og Spire viser til at klimaloven må endres for å sikre mer åpenhet og gjennomsiktighet om norske utslipp. Tall for den reelle endringen i utslipp på norsk jord fra år til år må i større grad tilgjengeliggjøres for Storting og sivilsamfunn. Videre må loven endres slik at den gjør det klart hvilke utslipp som teller og ikke teller mot måloppnåelsen, samt hvordan utslippene skal måles og telles.
NIM og Amnesty International Norge mener videre at klimaloven må endres slik at den forplikter til kutt i forbrenningsutslipp som følge av norsk eksport av fossile brensler.
ForUM og Spire foreslår at Norges ansvar for klimafinansiering til utviklingsland presiseres i klimaloven.
Spire anbefaler at klimaloven tydeliggjør at alle sektorer skal sette egne utslippsmål og årlige utslippstak, for å gi mer systematisk tilnærming til klimapolitikken, som vil gjøre det lettere å prioritere og ta valgene som er nødvendige for å nå klimamålene.
Syv privatpersoner har gitt innspill. Seks er negative til den foreslåtte oppdateringen. Den siste har ikke innspill til endringene, men til klimapolitikken generelt.