4 Departementets vurderinger

Mange av høringsinstansene støtter forslaget om endringene i klimalovens klimamål for 2030 for at målet skal samsvare med Norge klimamål under Parisavtalen. Samtidig er det flere som også tar til orde for at det bør lovfestes mer ambisiøse klimamål og mål som gir tydelige føringer for utslippskutt i Norge. Flere av høringsinstanserpeker på at høringen burde åpne for større endringer i klimaloven. Departementet har imidlertid i forslaget kun lagt opp til å konsekvensjustere klimalovens måltall i lys av tidligere politiske beslutning om oppjustere ambisjonsnivået som følge av nytt nasjonalt fastsatt bidrag under Parisavtalen. Departementet har derfor ikke sett behov for å foreslå eller utrede andre endringer i klimaloven på nåværende tidspunkt. Bakgrunnen for at lovendringen fremmes, er at Norges internasjonale forpliktelse under Parisavtalen ikke korresponderer med klimamålet som er lovfestet i klimaloven.

Klima- og miljødepartementet registrerer også at flere av høringsinstansene tar opp hvordan klimamålet bør oppfylles i sine høringsuttalelser, det vil si hvilken klimapolitikk og hvilke virkemidler som bør legges til grunn for å nå klimamålene.

Klimaloven legger ikke føringer på hvordan utslippene skal reduseres, valg av virkemidler eller fordeling av utslippskutt i ulike sektorer. Klimaloven lovfester Norges overordnede klimamål, og det er opp til den til enhver tids sittende regjering å gjennomføre en politikk som gjør at de lovfestede målene nås. Det er med andre ord ikke i klimaloven politikken for å nå klimamålene blir lagt. Regjeringen vil følge opp politikken for å nå klimamålet for 2030 i sin «Klimastatus- og plan» som blir lagt frem sammen med rapporteringen etter klimaloven som et vedlegg til statsbudsjettet.

ForUM, Changemaker, Forum for Miljøteknologi og WWF Verdens naturfond mener det bør innføres et separat mål i klimaloven om å øke naturlig karbonlagring. Departementet viser til omtalen av hvordan opptak i skog- og arealbruk er inkludert i det overordnede klimamålet for 2030 i kapittel 3 og i Prop. 182 L (2020–2021), og ser ikke behov for å presisere dette i et eget mål i klimaloven.

Norges Skogeierforbund, ForUM, Changemaker, Forum for Miljøteknologi og WWF Verdens naturfond tar opp hvordan skog- og arealbruk skal regnes inn i måloppnåelsen. Departementet vil påpeke at det ikke foreslås endringer i tilnærmingen til hvordan bidraget fra skog- og arealbruk skal regnes inn i vurdering av måloppnåelse sammenlignet med det allerede lovfestede målet. Norges tilnærming under målet under Parisavtalen er at skog- og areabrukssektoren er inkludert i vårt økonomidekkende mål, men kun utslipp og opptak i sektoren som er addisjonelle regnes inn mot måloppnåelsen. Dette ble presisert i forbindelse med innmeldingen av målet, men innebar ingen endring i tilnærmingen. Det gjenstår å avklare den konkrete regnemetoden for dette. I Prop. 182 L (2020–2021) redegjør Klima- og miljødepartementet for hvorfor Norge ikke regner inn opptaket fra skog- og arealbruk på samme måte som EU. Disse vurderingene ligger fortsatt til grunn. For øvrig viser departementet til punkt 2.3 i denne proposisjonen.

Flere høringsinstanser, blant annet Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Amnesty International Norge, Forum for Miljøteknologi, Forum for utvikling og miljø (ForUM), Framtiden i våre hender, Spire, Changemaker og WWF Verdens naturfond har uttrykt bekymring for at forslaget åpner for markedssamarbeid under Parisavtalens artikkel 6 utenfor Europa dersom Norge ikke oppfyller målet i samarbeid med EU. Flere av høringsinstansene foreslår også at det i klimaloven lovfestes at oppnåelse av klimamålene må baseres på utslippsreduksjoner i Norge. Departementet vil påpeke at markedssamarbeid under Parisavtalens artikkel 6 for å nå målet er aktuelt dersom målet ikke oppfylles gjennom norsk deltakelse i EUs klimaregelverk og slik samarbeid dermed blir nødvendig. Så lenge en oppgjørsmekanisme med EU for å sikre konsistent rapportering ikke er på plass kan vi ikke vite om norsk deltakelse i EUs klimaregelverk vil føre til at Norge når helt til 55 prosent utslippsreduksjon. Forslaget innebærer ikke en endring fra dagens lovfestede klimamål.

NIM, Amnesty International Norge, Redd barna og Framtiden i våre hender mener det må lovfestes forpliktende og bindende spesifiserte årlige karbonbudsjetter. Som nevnt over mener departementet at klimaloven skal ivareta behovet for fleksibilitet for ulike politiske løsninger, veivalg og virkemidler. Departementet ønsker også å vise til at Norge allerede har et juridisk bindende utslippsbudsjett for de ikke-kvotepliktige utslippene gjennom klimaavtalen med EU. Dette utslippsbudsjettet blir fulgt opp gjennom detaljert rapportering til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og omfattende revisjoner. Dersom utslippsbudsjettet ikke overholdes, vil Norge sanksjoneres. Det vil også redegjøres for status for dette utslippsbudsjettet i tråd med klimalovens § 6 andre ledd bokstav d.

Spire og ForUM mener Norges ansvar for klimafinansiering bør synliggjøres i loven. Departementet mener ikke det er riktig å lovfeste et slikt ansvar i klimaloven, som er en overordnet lov om utslipp og opptak dekket av Norges klimamål.

Endringene som foreslås i klimaloven er en konsekvens av at regjeringen har forsterket Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen. Formålet med endringen er at klimaloven skal korrespondere med Norges internasjonalt forpliktende klimamål under Parisavtalen.

Som påpekt over legger ikke klimaloven og lovfestingen av klimamålet føringer for gjennomføringen av klimapolitikken. Regjeringens klimapolitikk for perioden 2021–2030 fremgår av Regjeringas klimastatus- og plan (særskilt vedlegg til Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S (2022–2023). Norge har inngått en forpliktende klimaavtale med EU, som innebærer at vi tar del i EUs klimaregelverk. I Norges innmelding av det oppdaterte 2030-målet i november 2022 ble det, slik som ved forrige forsterking av målet, kommunisert at Norge fortsatt ønsker å samarbeide med EU om gjennomføringen av det oppdaterte målet. EU forsterket sitt klimamål i 2021 og er som følge av det i ferd med å oppdatere sine klimaregelverk. Når oppdaterte regler er endelig vedtatt i EU, må Norge vurdere om, og eventuelt på hvilke vilkår, EU-regelverket skal gjøres gjeldende for Norge. Norge må gå i dialog med EU for å avklare vilkårene for norsk deltakelse i EU-regelverket. For at regelverket skal gjelde for Norge, må Stortinget gi samtykke.

Departementet ser ikke grunnlag for å justere forslaget om å lovfeste klimamålet for 2030 i lys av de innkomne merknadene.

Nærmere omtale av lovendringen er gitt i merknadene til lovbestemmelsen.