2 Bakgrunnen for forslaget

Behovet for midlertidig unntak

Utbruddet av covid-19 er erklært som et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven, og er av en slik karakter at det er fare for at det kan true folkehelsen. For å begrense smittespredning og unngå at kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten blir overbelastet, er det fastsatt en rekke restriksjoner og tiltak. De samlede tiltakene om blant annet fysisk avstand, karantene og isolasjon er regulert i Forskrift 27. mars nr. 470 om smitteverntiltak ved koronautbruddet (Covid-19-forskriften), som er fastsatt med hjemmel i smittevernloven og helseberedskapsloven. Det er foreløpig anbefalt å holde avstand på minst en meter, og unngå samlinger med mer enn fem personer. For å overholde disse kravene kan det raskt oppstå behov for å ta i bruk eksisterende bygg eller plassere midlertidige bygg for å begrense smittespredning av covid-19, og derigjennom avlaste kapasiteten på sykehus.

Departementet vedtok 16. mars 2020 en midlertidig forskrift som gir enkelte unntak fra plan- og bygningsloven for bygg som skal brukes til helse- og omsorgstjenester. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven. Flere sykehus har allerede benyttet seg av mulighetene for unntak blant annet for plassering av midlertidige brakker til bruk som legevakt. Det er også flere tilfeller av at det er gitt unntak for etablering av midlertidige luftveisklinikker.

Innspill departementet har mottatt har avdekket at det er behov for å kunne gjøre unntak fra plan- og bygningsloven også for andre formål enn helse- og omsorg, deriblant barnehage, skole, barneverninstitusjoner, krisesentre og krisesentertilbud, familievernkontor, innkvartering av asylsøkere og fengsel. Det er viktig at tjenestetilbudet er i samsvar med de krav som følger av Covid-19-forskriften til fysisk avstand for å begrense smittespredning og beskytte liv og helse. Dette gjelder blant annet karantene- og isolasjonsplikt og tilrådinger om å unngå personlig kontakt. En slik situasjon kan potensielt oppstå både barneverninstitusjoner, krisesentre og asylmottak. Familievernkontorene kan samme behov for ivaretakelse av krav til fysisk avstand oppstå, spesielt i felleslokaler som for eksempel venterom eller dersom møterommenes areal ikke er tilstrekkelig.

Innenfor rammene av gjeldende plan- og bygningslov og den midlertidige forskriften, er det vanskelig i tilstrekkelig grad å sikre raske nok prosesser dersom det oppstår en akutt situasjon. En utfordring med forskriften er at det ikke er hjemmel i plan- og bygningsloven til å gjøre unntak fra for eksempel krav til grunngitt søknad om dispensasjon fra arealformål i plan eller planbestemmelser. Det er ikke uvanlig at det ved selv kortvarig bruksendring av bygning eller del av bygning, kan være nødvendig med dispensasjon. Departementet er kjent med tilfeller hvor behovet for rask avgjørelse i en akutt situasjon har ført til at plan- og bygningslovens regler ikke har blitt fulgt. Et eksempel på dette var en sak hvor det var anmodet om unntak for bruksendring av lager til parkering for helsepersonell, slik at de ansatte kunne unngå smittefare ved bruk av kollektivtransport. Bruksendringen var i strid med plan, og krevde innsending av grunngitt dispensasjon. Slik søknad ble ikke sendt inn. På grunn av den akutte situasjonen innvilget likevel kommunen midlertidig dispensasjon. Dette er ikke en unik situasjon. Med dette forslaget vil kommunene få det handlingsrommet som er nødvendig for å sikre raske avgjørelser uten å måtte bryte plan- og bygningsloven.

Departementet har vurdert muligheten for å fastsette midlertidige forskrifter med hjemmel i midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven). Koronaloven har varighet på én måned, og det er ikke lagt opp til forlengelse av loven utover 27. mai 2020. Det er uvisst hvor lenge utbruddet av covid-19 vil vare, og hvordan den videre utviklingen vil være. Det kan ikke utelukkes at tiltak som krav til fysisk avstand, karantene og isolasjon må opprettholdes ut 2020. Det er viktig at eventuelle lovendringer, selv om de skal være midlertidige, er forutsigbare for kommunene og andre som blir berørt av dem. Departementet vurderer dermed at det er behov for at unntaksbestemmelsene kan gjelde over et noe lengre tidsrom enn hva som vil være mulig for forskrifter fastsatt med hjemmel i korona loven.

Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag til midlertidig unntak fra krav i plan- og bygningsloven for å avhjelpe konsekvenser av covid-19.

Rettstilstanden i Sverige

Den svenske plan- och bygglagen har særskilte bestemmelser som gir regjeringen hjemmel til å fastsette tidsbegrensede forskrifter om unntak fra loven dersom det oppstår ekstraordinære situasjoner som for eksempel naturkatastrofe og omfattende asyltilstrømning.

7. april 2020 fremmet den svenske regjeringen Proposition 2019/20:152 Undantag från plan- och bygglagen vid spridning av en samhällsfarlig sjukdom, til riksdagen med forslag til endring i plan- och bygglagen. Forslaget går ut på å gi regjeringen varig hjemmel til å fastsette tidsbegrensede forskrifter om unntak fra krav i loven for bygg som skal brukes til helsetjenester (sykehus, pasientmottak med mer) ved utbrudd av smittsom allmennfarlig sykdom. Den foreslåtte lovendringen skal etter planen tre i kraft 1. mai 2020. Ettersom det allerede er satt i gang arbeider med å etablere feltsykehus, og det ikke kan utelukkes behov for å etablere flere bygg innen lovendringen trer ikraft, er det lagt opp til at forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen gis tilbakevirkende kraft, og gjelder fra 15. mars 2020. Unntak fra loven er gitt i Förordning om undantag från plan- och byggregler för tillfälliga vårdbyggnader till följd av sjukdomen covid-19. Det er blant annet gitt unntak fra krav til søknad og tillatelse, også rivetillatelse og marklov (eksempelvis ved terrengendringer), avstandsbestemmelser, utforming, støy, energi, heis og krav i plan.

Lovforslaget og förordningen ble vedtatt av riksdagen 24. april 2020.