3 Innspill til lovarbeidet og høring

Departementet har i forbindelse med lovarbeidet fått foreløpige innspill fra Advokatforeningen og KS. KS innhentet innspill fra flere kommuner.

Foreløpige tilbakemeldinger tyder på at kommunene mener den midlertidige forskriften av 16. mars for bygninger som skal brukes til helse- og omsorgstjenester, fungerer. Samtidig peker kommunene på at covid-19-utbruddet og de omfattende følgene dette har fått for samfunnet, viser at det er behov for en beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven som gjør dem bedre i stand til å håndtere akutte situasjoner. Det ble også gitt innspill om at det er formål utover helse- og omsorgstjenester hvor det kan være behov for raskere prosesser som følge av covid-19. Dette omfatter blant annet fengsel, barnehage, skole og innkvartering av asylsøkere.

Det er videre en utfordring med den midlertidige forskriften av 16. mars 2020 at det ikke er hjemmel i plan- og bygningsloven for å gi unntak fra krav i plan. Det kan for eksempel være nødvendig å søke om dispensasjon etter § 19-2 fra planformål for kortvarig bruk av idrettshall til luftveisklinikk. Søknad om dispensasjon skal være grunngitt, og vilkårene er både omfattende og strenge. Erfaringsmessig er det derfor krav i plan som kan skape de største utfordringene, og dermed forsinke avgjørelser i en akutt situasjon.

Unntak fra plan- og bygningsloven i forbindelse med covid-19 er i dag gitt gjennom to separate midlertidige forskrifter om unntak for bygg som skal brukes for henholdsvis helse- og omsorgstjenester og innkvartering av asylsøkere. Dette gjør det vanskelig både for kommunene og brukerne å få oversikt over regelverket. En bestemmelse i plan- og bygningsloven om unntak fra plan- og bygnings loven i forbindelse med covid-19, vil gjøre midler tidig forskrift av henholdsvis 16. mars 2020 og 8. april 2020 overflødige. Dette vil gjøre det enklere å få oversikt og se sammenheng mellom forskjellige regler, og derigjennom bidra til mer forutsigbar og lik praktisering i kommunene.

Det er også fremholdt at det er Stortinget som bør vedta unntak fra lover, og at drøftelsene som gjerne inngår i en lovgivningsprosess er egnet til å skape mindre tolkningstvil og dermed bidra til mer enhetlig praktisering.