5 Departementets vurdering
5.1 Behovet for innreiserestriksjoner
Innreiserestriksjonene tjener særlig følgende formål:
Begrense innreise av mulig smittede personer
Hindre smittespredning gjennom å begrense mobilitet
Hindre et stort antall innreisende som kan vanskeliggjøre effektiv gjennomføring av andre smitteverntiltak (karantenekrav, sosial distansering mv.)
Motvirke at det oppstår kapasitetsmessige utfordringer i helsevesenet (særlig i mindre lokalsamfunn)
Ivareta EUs anbefalinger til statene i EØS- og Schengen-samarbeidet.
Koronaviruset SARS-CoV-2 har spredt seg mellom mennesker siden 2019 og kan medføre sykdommen covid-19. Nå som de aller fleste eldre og nesten 90 prosent av alle voksne er vaksinert, og dermed godt beskyttet mot alvorlig forløp av covid-19, er trusselen mot folkehelsen fra covid-19 betydelig redusert. Vaksinasjon bidrar også til å bremse epidemiens spredning i Norge. Regjeringen har derfor kunnet trappe ned og etter hvert oppheve de fleste av smitteverntiltakene. Overgangen til fasen «En normal hverdag med økt beredskap» 25. september 2021 innebærer at vi har gått fra en kontrollstrategi til en beredskapsstrategi.
Til grunn for håndteringen av pandemien ligger bl.a. regjeringens langsiktige strategi for håndteringen av covid-19, vedtatt 7. mai 2020 og sist oppdatert 27. september 2021, og beredskapsplanen for smitteverntiltak under covid-19-pandemien, vedtatt 10. juni 2020 og sist oppdatert 27. september 2021. Dokumentene er publisert på regjeringen.no. Her redegjøres det for videre strategi og for beredskapsnivået som forventes i en normal hverdag med økt beredskap. Det legges til grunn at håndteringen av pandemien skal ivareta helse, redusere forstyrrelser i samfunnet og beskytte økonomien. Det søkes å hindre at covid-19-pandemien fører til en betydelig sykdomsbyrde og belastning på kapasiteten i kommunehelsetjenesten og i sykehusene, samtidig som befolkningen opplever en normal hverdag, andre offentlige tjenester kan ytes på forsvarlig nivå og økonomien beskyttes. Smittevernet mot covid-19 skal innlemmes i det ordinære smittevernet. Samtidig fremheves det ulike mulige utviklinger av pandemien, hvorav noen vil ha alvorlige konsekvenser. Det understrekes at samfunnet må ha beredskap for å håndtere også de alvorlige scenarioene og må være beredt på at det igjen kan bli nødvendig med en større omlegging av hvordan pandemien håndteres.
Innreiserestriksjoner har vært en viktig del av regjeringens håndtering av pandemien. Politiet har siden 16. mars 2020 t.o.m. 19. august 2021 bortvist i underkant av 24 000 personer som følge av innreiserestriksjonene. Bortvisningene gjelder i all hovedsak personer bosatt i EU/EØS-området. Med bakgrunn i betydelige lettelser i innreiserestriksjonene fra 25. september 2021 var det naturlig å starte en stegvis gjenåpning av indre Schengen-grenser. Siden 25. september har politiet fokusert på kontroll av reisende fra områder med høyt smittetrykk. Fra 6. oktober ble den notifiserte indre Schengen-grensekontrollen avsluttet og man innrettet kontrollen som kunnskapsbasert stikkprøvekontroll. Politiet vil fortsatt ha fokus på kontroll av reisende fra områder med høyt smittetrykk, og de vil ha beredskap for raskt å kunne reetablere full kontroll på grensen om nødvendig. Politiet vil også gjennomføre kontroller knyttet til etterlevelse av test- og karanteneplikt (for de dette gjelder) etter at alle grenser er gjenåpnet.
I oppdrag 511 av 16. august 2021 ba Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet om Helsedirektoratets og FHIs smittevernfaglige vurdering av om det er behov for å videreføre den midlertidige loven om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen utover 1. desember 2021, samt en vurdering av hvor lenge et ev. behov vil vare. Etatenes svarbrev av 24. august er gjengitt i detalj i høringsnotatet punkt 3.3.1. Helsedirektoratet og FHI hadde ulike syn på hvorvidt innreiserestriksjonsloven burde forlenges: Mens Helsedirektoratet anbefalte forlengelse, mente FHI at andre tiltak vil være tilstrekkelige. I høringsnotatet redegjorde også departementet for andre relevante oppdragsbesvarelser fra etatene, bl.a. svar på oppdrag 514, som var et samleoppdrag om innreiserestriksjoner, reiseråd, innreisekarantene, karantenehotell og testing ved innreise.
Oppdrag 530 var et nytt samleoppdrag om innreiserestriksjoner, reiseråd, innreisekarantene, karantenehotell, bruk av koronasertifikat og testing ved innreise, og ble besvart av etatene 22. september 2021. Her anbefalte FHI å vurdere oppheving av innreiserestriksjonene i sin helhet. FHI viste til at risikoen knyttet til importsmitte er betraktelig redusert, og at test- og karanteneplikt for reisende fra utsatte områder vil kunne være tilstrekkelige tiltak.
Helsedirektoratet sa seg enig med FHI i at innreiserestriksjonene kan avvikles innen kort tid. Helsedirektoratet mente imidlertid at det var nødvendig og forholdsmessig å trappe innreiserestriksjonene gradvis ned, under overvåkning av konsekvensene av ev. importsmitte og betydningen av denne i kommunene og helse- og omsorgstjenesten for øvrig. Direktoratet bemerket at denne tilnærmingen er på linje med det som gjøres i f.eks. Danmark, og at aktørene i innreisekjeden trenger noe tid til å forberede og tilpasse seg en potensielt betydelig økning i innreisevolumet. På denne bakgrunn anbefalte Helsedirektoratet i første omgang at innreiserestriksjonene fjernes fra reisende fra EØS- og Schengenlandene, samt Storbritannia, og for såkalte «lilla» tredjeland med en gunstig smittesituasjon. Direktoratet anbefalte å beholde innreiserestriksjoner for såkalte «grå» tredjeland i 3–4 uker, før det gjøres en ny vurdering i lys av de erfaringene man da har gjort seg.
I pressemelding 24. september 2021 presenterte regjeringen en plan for gradvis avvikling av innreiserestriksjoner og øvrige innreisetiltak. Fase 1, som ble iverksatt gjennom forskriftsendringer 25. september, innebar at innreiserestriksjonene ble fjernet for EØS-borgere, utlendinger bosatt i EØS-landene, Storbritannia, Sveits og lilla tredjeland. Det ble varslet at man i fase 2, som ikke ble tidfestet, legger opp til å åpne for alle land på EUs tredjelandsliste. I fase 3 vil det «vurderes nærmere hvilke begrensninger det vil være på innreise til Norge».
Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har i oppdrag 533 bedt om en fornyet vurdering fra Helsedirektoratet og FHI av behovet for forlengelse av innreiserestriksjonsloven og nærmere bestemte midlertidige regler i smittevernloven. Etatene besvarte oppdraget 29. september 2021. Hva gjelder innreiserestriksjonsloven, fremgår det at begge etater opprettholder sine vurderinger fra oppdrag 511. Det vil si at Helsedirektoratet anbefaler forlengelse, mens FHI fraråder forlengelse.
Helsedirektoratet viser til begrunnelsen direktoratet har gitt i oppdragssvar 511 og høringsuttalelsen av 24. september, og til sine anbefalinger om gradvis avvikling av innreiserestriksjonene i svar på oppdrag 530. Direktoratet er enig med FHI i at dagens situasjon i Norge ikke tilsier at det vil være behov for å videreføre eller gjeninnføre innreiserestriksjoner når de først er avviklet. Direktoratet mener likevel det er nødvendig å forlenge loven:
«Direktoratet kan imidlertid ikke utelukke at pandemien utvikler seg på en slik måte og at det igjen må vurderes om det er behov for innreiserestriksjoner etter 1. desember 2021. I den forbindelse vises det til regjeringens strategi og beredskapsplan som beskriver mulige utviklinger av pandemien. Det vises der til at dersom pandemien skulle utvikle seg i alvorlig negativ retning i andre land og ikke i Norge, kan innreisetiltak igjen bli aktuelle. Selv om det ikke er aktuelt å vurdere dette videreført pr i dag, mener Helsedirektoratet derfor det kan være behov for å ha en lovhjemmel for innreiserestriksjoner av beredskapshensyn. Helsedirektoratet vurderer at formålet med å videreføre innreiserestriksjonsloven vil være å sikre hjemmelsgrunnlag for eventuelle innreiserestriksjoner. Vi viser til vurderingene om forholdet til menneskerettighetene og andre internasjonale forpliktelser som er gjort i Prop. 124 L (2019–2020) og Prop. 5 L (2020–2021). Hvorvidt det i framtiden er nødvendig og forholdsmessig av hensyn til folkehelsen å gjeninnføre innreiserestriksjoner vil være vurderinger som må gjøres på det tidspunktet tiltaket eventuelt vurderes som aktuelt å innføre. Forholdet til menneskerettighetene vil da også måtte vurderes konkret på ny.
Helsedirektoratet viser videre til at slik loven nå er utformet, er begrensningen i adgang til riket lagt i loven, mens unntakene (og i praksis oppheving av loven) følger av forskrift. Ved en eventuell videreføring mener Helsedirektoratet det bør vurderes å endre innretningen slik at loven ikke rammer bredere enn nødvendig.
På denne bakgrunn anbefaler Helsedirektoratet at den midlertidige loven om innreiserestriksjoner, fortrinnsvis i justert form, bør videreføres for å sikre hjemmelsgrunnlag for eventuelle fortsatte innreiserestriksjoner eller behov for nye innreiserestriksjoner etter 1. desember 2021.»
FHI viser også til sine svar på oppdrag 511 og 530, og til sitt høringssvar. FHI opprettholder sitt syn om at innreiserestriksjonsloven ikke bør videreføres. FHI skriver at koronaepidemien er på retur etter en forbigående økning etter sommerferien. Dette skyldes den høye vaksinasjonsdekningen i Norge, og FHI ser liten risiko for at epidemien i de kommende ukene vil kunne komme ut av kontroll. Det er likevel usikkerhet om hvordan epidemien vil utvikle seg, bl.a. fordi varigheten av vaksinebeskyttelsen er ukjent. Under uheldige forutsetninger kan det komme en vinterbølge i 2021–2022. FHI mener imidlertid at en slik bølge kan begrenses med mindre inngripende tiltak. Spredningspotensialet fra importsmitte er mindre i en befolkning med høy immunitet, og konsekvensene mindre alvorlige. Det er også mulig, hvis det f.eks. dukker opp en ny virusvariant som vaksinen gir mindre beskyttelse mot, å oppskalere bruken av målrettede, effektive og mindre inngripende smittereduserende tiltak, som testing og karantene, for å begrense spredning av ev. smitte fra innreisende.
FHI viser videre til at det 25. september 2021 ble gjort lettelser både i innreiserestriksjoner og i øvrige innreisetiltak. Blant annet skal færre teste seg på grensen, færre skal i karantene og svært få har plikt til å bo på karantenehotell. Det er vanskelig å anslå hvor mange flere innreisende det ville være uten innreiserestriksjoner, men FHI mener det nå er lettere å håndtere et større antall innreisende. Også en økt risiko for smitte fra innreisende kan håndteres. FHI mener at innreiseforbud dermed ikke lenger er «nødvendig i et demokratisk samfunn» og at hjemmelsgrunnlaget i så fall ikke vil være gyldig. FHI skriver at «Gitt dette utfallet, stilles det større krav til drøfting av disse forholdene enn hva som fremgår av høringsnotatet, slik at lovgiver kan gjøre seg opp en begrunnet mening om den reelle effekten av innreiseforbudet».
FHI skriver videre at alternative tiltak, som testing og karantene, vil være mer effektive i dag enn tidligere. Innreiseforbud for utlendinger er et inngripende tiltak, særlig sett i sammenheng med at det norske samfunnet ellers er normalisert. FHI mener derfor det «må vurderes nøye om anvendelse av loven vil føre til at menneskerettighetene krenkes ut fra kravet om det minst inngripende tiltak».
FHI vurderer videre om innreiserestriksjonene kan anses diskriminerende. Selv om statene har en relativt vid skjønnsmargin, og lovteksten utformes nøytralt, mener FHI at loven «sannsynligvis [vil] ramme grupper av norske borgere med innvandrerbakgrunn hardere enn andre norske borgere». FHI mener det «er en svakhet ved lovforslaget at slike forhold ikke er blitt vurdert, og det etterlater tvil om forbudet mot diskriminering er tilstrekkelig hensyntatt». FHI skriver videre at kunnskap om de sosiale konsekvensene av innreiserestriksjonene, som man nå vet mer om, burde vært belyst og vurdert i høringsnotatet. FHI mener tilliten mellom befolkningen, fagmyndigheter og besluttende myndigheter, som er et viktig verktøy for å håndtere helsekriser, kan settes på prøve dersom man viderefører den midlertidige loven til tross for de «vesentlige og avgjørende» endringene som har funnet sted. En svekkelse av tilliten «kan ha større negative følger for smittevernet i fremtiden enn det ev. positive som oppnås gjennom videreføring av den midlertidige loven».
I oppdrag 533 ble helsemyndighetene også bedt om en fornyet vurdering av om utlendingsloven kapittel 10 a bør forlenges. FHI har ikke kommentert dette i sitt svar, men de uttalte i oppdragssvar 511 at forlengelse ikke er nødvendig. Også Helsedirektoratet, som i svar på oppdrag 511 anbefalte forlengelse, mener nå at det ikke er nødvendig. Dette fremgår også av direktoratets høringssvar.
Departementet nevner at oppdrag 533 også gjelder forlengelse av hjemler for bl.a. karantene, isolering, koronasertifikat og karantenehotell. Forlengelse av disse reglene følges opp av Helse- og omsorgsdepartementet i Prop. 10 L (2021–2022).
5.2 Forslag om forlengelse av innreiserestriksjonsloven
Departementet foreslår å forlenge innreiserestriksjonsloven. I lys av motforestillingene fra særlig FHI, har imidlertid departementet kommet til at loven ikke bør forlenges til 1. juli 2022, som foreslått i høringsnotatet, men til 1. mai 2022.
Vurderingen av om loven bør forlenges er krevende, særlig i lys av de sprikende vurderingene fra Helsedirektoratet og FHI. Departementet anerkjenner at innreiserestriksjoner er et inngripende tiltak mot dem det gjelder og understreker at mindre inngripende tiltak bør og skal velges i den grad det er mulig. Det er på det rene at situasjonen er en annen i dag enn da loven først ble vedtatt og ved tidligere forlengelser. Vaksinasjonsdekningen i befolkningen har betraktelig redusert sannsynligheten for høy smittespredning og svært alvorlige utfall ved tilfeller av importsmitte. Risikoen knyttet til importsmitte må antas å være vesentlig lavere mot slutten av 2021 enn den var før sommeren 2021, da loven sist ble forlenget.
Selv om Norge har gått over til fasen «En normal hverdag med økt beredskap», er ikke pandemien over. Både Norge og andre land har fortsatt innreiserestriksjoner og må ha beredskap på flere samfunnsområder i tiden fremover. Det foreligger betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i pandemien, slik de ulike scenarioene i Strategi- og beredskapsplan for håndteringen av covid-19-pandemien illustrerer. I beskrivelsen av scenario 3 legges det til grunn at det vil være høy grad av smittespredning med eksponentiell stigning i antall smittetilfeller. Det vil være et høyt nivå av antall innlagte eller økt alvorlighet knyttet til sykdom hos den enkelte. Det vil kunne være ingen eller nedsatt vaksineeffekt og ingen eller nedsatt effekt av behandling.
Helsedirektoratet pekte i oppdragssvar 511 på at den lavere vaksinasjonsdekningen i andre land innebærer risiko for ukontrollert smitte og nye virusvarianter som vaksinene ev. kan ha mindre effekt mot. I oppdragssvar 533 peker direktoratet særlig på at en forverring av pandemien i andre land igjen kan medføre behov for innreisetiltak. Direktoratet understreker at det er hjemmelsgrunnlaget for innreiserestriksjoner det er viktig å forlenge, ikke dagens innreiserestriksjoner, som direktoratet anbefaler å avvikle innen relativt kort tid.
Også det felleseuropeiske samarbeidet om smitteverntiltak, taler for å opprettholde en hjemmel for innreiserestriksjoner. I rådsanbefaling av 30. juni 2020 ble medlemslandene anmodet om å ha en gradvis og koordinert åpning av innreise over yttergrensene, jf. Council recommendation (EU) 2020/912 of 30 June 2020 on the temporary restriction on non-essential travel into the EU and the possible lifting of such restriction. Vedlegg I til rådsanbefalingen inneholder en liste over tredjeland man kan åpne for, basert på epidemiologiske kriterier (i tillegg anbefales det å åpne for bestemte kategorier reisende, jf. vedlegg II). Listen over tredjeland skal i henhold til anbefalingen oppdateres annenhver uke. Dette innebærer også en anbefaling om at medlemslandene ikke løfter innreiserestriksjonene for andre tredjeland enn de som fremgår av den omforente listen. Det er foreløpig uvisst når man vil gå bort fra anbefalingen om å ha innreiserestriksjoner overfor tredjeland. Dersom Norge skal følge en anbefaling om fortsatte innreiserestriksjoner etter 1. desember, må det foreligge hjemmel for dette.
Departementet har merket seg at det blant høringsinstansene er ulike syn på departementets forslag om å forlenge innreiserestriksjonsloven. Noen er positive, som UDI, NOAS og KS. Andre er negative, som Advokatforeningen og Jussbuss.
Departementet har særlig vurdert motforestillingene fra FHI. Det må tillegges vekt at FHI mener innreiserestriksjonsloven ikke bør forlenges, og at innreiserestriksjoner nå er unødvendige. Departementet legger særlig vekt på at FHI mener at mindre inngripende tiltak vil kunne være tilstrekkelige til å håndtere den fremtidige trusselen fra importsmitte. Når det gjelder de menneskerettslige sidene, mener imidlertid departementet at FHI i for liten grad skiller mellom spørsmålet om forlengelse av loven og spørsmålet om faktiske innreiserestriksjoner. Det er riktig at lovens hovedregel er at utlendinger ikke gis rett til innreise under utbruddet av pandemien, og at unntakene i hovedsak følger av forskrift. Selv om loven er innrettet slik at hovedregelen er at utlendinger nektes innreise, er det de faktiske restriksjonene som eventuelt vil utgjøre inngrep i individers menneskeretter, ikke loven i seg selv. Spørsmålet i denne proposisjonen er ikke hvilke innreiserestriksjoner som for øyeblikket er nødvendige og forholdsmessige, men om det i nåværende situasjon må antas å være behov for en hjemmel for innreiserestriksjoner også i noe tid etter 1. desember 2021.
I denne sammenheng kan det bemerkes at departementet langt på vei er enig med bl.a. Norges institusjon for menneskerettigheter og Helsedirektoratet, som mener loven ideelt sett burde vært revidert slik at den tydeligere gjenspeilet dagens situasjon og den reelle rettstilstanden. Det har imidlertid ikke vært mulig å gjennomføre et slikt regelverksarbeid på den tiden som står til rådighet. Dette skyldes bl.a. at både smittesituasjonen og innreiseregelverket har vært i stadig utvikling, og at et lovforslag med materielle endringer burde behandles uten forkortede høringsfrister. Departementet bemerker at Stortinget 17. november 2020 ba regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at Koronakommisjonen har levert sin rapport, se Innst. 56 S (2020–2021) til Dokument 8: 109 S (2019–2020). Koronakommisjonen har i sin rapport, NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien, pekt på at smittevernloven på sikt bør revideres. Det kan være nærliggende å vurdere om også utlendingsloven bør ha noen form for beredskapslovgivning for liknende situasjoner frem i tid.
Departementet vil imidlertid understreke at innreiserestriksjonsloven skal praktiseres slik at de til enhver tid gjeldende innreiserestriksjonene er forenlige med menneskerettighetene, slik disse er nedfelt i bl.a. Grunnloven og de folkerettslige konvensjonene som etter menneskerettsloven har forrang for annen lovgivning. Departementet plikter å vurdere kontinuerlig hvilke restriksjoner som er nødvendige og forholdsmessige, og å gjøre de unntak i forskrift som er nødvendige for å sikre at det ikke skjer rettsstridige inngrep i bl.a. retten til privat- og familieliv eller retten til fri bevegelighet etter EØS-regelverket. Innreiserestriksjonene har blitt lettet i flere omganger og vil bli avviklet gjennom forskriftsendringer så snart situasjonen tillater det.
Departementet bemerker at innreiserestriksjoner først ble innført med hjemmel i smittevernloven § 7-12, ved forskrift 15. mars 2020 nr. 293 om bortvisning mv. av utlendinger av hensyn til folkehelsen (bortvisningsforskriften). Dersom innreiserestriksjonsloven oppheves 1. desember 2021, vil det etter omstendighetene fremdeles kunne være mulig å gjeninnføre innreiserestriksjoner med hjemmel i smittevernloven § 7-12, som gir Kongen fullmakt til å innføre bestemmelser av «lovgivningsmessig innhold for å trygge folkehelsen» når en «allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen, eller når det er fare for et slikt utbrudd».
Etter departementets syn er det imidlertid ikke heldig å basere seg på en slik løsning når det er en reell risiko for at det vil være behov for innreiserestriksjoner også etter 1. desember. Smittevernloven § 7-12 er begrunnet i nødrettshensyn og innebærer en klar modifisering av normalregelen om at lovgivningskompetansen ligger til Stortinget, jf. Grunnloven §§ 49 og 75 bokstav a. Smittevernloven § 7-12 og beredskapsloven § 3 sikrer riktignok Stortingets involvering ved bruk av fullmakten. Regler vedtatt med hjemmel i smittevernloven § 7-12 skal snarest mulig meddeles Stortinget, og de kan til enhver tid oppheves av Stortinget, jf. beredskapsloven § 3 annet ledd. Videre følger det av beredskapsloven § 3 tredje ledd at dersom bestemmelsene ikke er opphevet innen 30 dager etter at de er meddelt Stortinget, skal de snarest mulig legges frem som lovforslag. Selv om Stortingets involvering først skjer etter en eventuell gjeninnføring av innreiserestriksjoner, vil meddelelsen gi Stortinget mulighet til å vurdere behovet for tiltaket på bakgrunn av smitteutviklingen og begrunnelsen i den kongelige resolusjonen.
Et lovforslag om forlengelse av innreiserestriksjonsloven gir imidlertid Stortinget mulighet til å behandle saken på forhånd og i mer ordinære former. Departementet mener de beste grunner taler for å foreslå en forlengelse av innreiserestriksjonsloven heller enn å basere seg på mulig gjeninnføring gjennom smittevernloven § 7-12.
Departementet har etter dette kommet til at forslaget om forlengelse av innreiserestriksjonsloven opprettholdes. Det er lagt avgjørende vekt på Helsedirektoratets klare anbefaling, og på at forlengelse ikke i seg selv innebærer at gjeldende innreiserestriksjoner vil bli videreført til lovens opphørsdato. Innreiserestriksjoner kan bare innføres, videreføres eller gjeninnføres når det er nødvendig for å trygge folkehelsen, og nødvendigheten og forholdsmessigheten av de konkrete restriksjonene vurderes fortløpende. Det vises til lovens formålsparagraf og til drøftelsen av internasjonale forpliktelser ovenfor. Som beskrevet i punkt 5.1 ovenfor, tas det sikte på en gradvis avvikling av dagens innreiserestriksjoner. Som følge av den usikkerheten som fortsatt er til stede, vurderer departementet det likevel som nødvendig å foreslå at regjeringen også etter 1. desember 2021 skal ha mulighet til å opprettholde eller gjeninnføre innreiserestriksjoner i en eller annen form.
Forslaget innebærer at hovedregelen om innreiserestriksjoner videreføres. Samtidig videreføres gjeldende unntak fra innreiserestriksjonene, samt hjemmelen til å gjøre ytterligere unntak i forskrift slik at restriksjonene ikke går lenger enn hva som er nødvendig og forholdsmessig. Loven gir hjemmel for å gjøre ytterligere unntak, men også for å oppheve unntak som i dag fremgår av forskrift om innreiserestriksjoner. Unntak som fremgår av loven, vil imidlertid ligge fast.
Videre innebærer forslaget en forlengelse av hjemlene for bortvisning, utvisning og straff som følge av brudd på innreiserestriksjonene, samt for bortvisning for brudd på regelverk om innreisekarantene og test- og registreringsplikter. Forslaget viderefører også særskilte saksbehandlingsregler som er forenklet sammenlignet med saksbehandlingsreglene ved bortvisning etter utlendingsloven.
Den nærmere innretningen av innreiserestriksjonene i forskrift vurderes fortløpende i lys av våre internasjonale forpliktelser, herunder etter EØS-retten, og opp mot alternative og mindre inngripende tiltak.
Når det gjelder varigheten av forlengelsen av innreiserestriksjonsloven, understreker departementet at det er svært vanskelig å vurdere hvordan situasjonen vil være, og hvilken grad av usikkerhet som vil foreligge, flere måneder frem i tid. I lys av synspunktene fra særlig FHI, foreslår departementet en kortere forlengelse enn til 1. juli 2022, slik det ble lagt opp til i høringsnotatet. Departementet foreslår i stedet at opphørsdatoen settes til 1. mai 2022, det vil si fem måneders forlengelse. Dette er noe kortere enn ved tidligere forlengelser. Departementet mener det er viktig å gi tilstrekkelig med tid til at situasjonen formodentlig fremstår mer stabil og mindre usikker, slik at risikoen reduseres for at man igjen må vurdere loven forlenget.
Departementet understreker igjen at lovens opphørsdato ikke er til hinder for en tidligere avvikling av de faktiske innreiserestriksjonene gjennom vedtakelse av ytterligere unntak i forskriften, og at det fortløpende vurderes hvilke restriksjoner som er nødvendige og forholdsmessige.