Prop. 110 L (2023–2024)

Endringer i tvisteloven og straffeprosessloven mv. (gjenåpning for sivile krav fremmet i en straffesak mv.)

Til innholdsfortegnelse

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Plikten til å oppgi navn og andre opplysninger i saker med sperret adresse mv.

Innføringen av tvisteloven § 36-6 a om innledning til vitneavhør mv. i saker hvor det er truffet vedtak om eller som omhandler skjult adresse etter barnevernsloven, forutsatte at det ble utviklet en tjeneste som åpner for elektronisk utveksling av data med domstolenes saksbehandlingssystem (LOVISA) for sikker, digital registrering av anonyme vitner, se Prop. 34 L (2022–2023) punkt 14.4 side 128. Domstoladministrasjonen foretok disse endringene i 2023 slik at de var på plass ved ikrafttredelsen av lovendringen 1. januar 2024. Etter dialog med Domstoladministrasjonen legger departementet til grunn at en utvidelse av denne løsningen slik at den kan gjelde i alle sivile saker, i tråd med lovforslaget § 24-8 nytt tredje ledd, vil kunne kreve noe mer arbeid, men det antas at en slik utvidelse ikke vil medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Etter dialog med Domstoladministrasjonen legger departementet videre til grunn at lovforslaget § 24-8 nytt tredje ledd ikke vil ha administrative konsekvenser for Domstoladministrasjonen i form av utvikling av rutiner for å kontrollere om adresser er graderte i Folkeregisteret, som Skattedirektoratet har reist spørsmål om i høringen.

5.2 Unntak fra lengstefristen for å begjære gjenåpning for sivile krav fremmet i en straffesak

Overordnet er det departementets vurdering at unntaket fra lengstefristen for å begjære gjenåpning i sivile saker vil være relevant for et svært lite antall saker. Vurderingen baserer seg på at bakgrunnen for forslaget er å fange opp de få enkeltsakene hvor dagens regelverk slår spesielt uheldig ut. Departementet antar derfor at forslaget vil ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser. Det er krevende å tallfeste anslag for antall saker, og dermed også eventuelle økonomiske konsekvenser for staten. En viss ekstra usikkerhet knytter seg til at reglene er foreslått å ha tilbakevirkende kraft. Departementet forsøker likevel i det følgende å skissere en noe mer detaljert beskrivelse av forslagets antatte konsekvenser.

For unntaket fra lengstefristen i saker der straffesaken gjenåpnes, se punkt 4.7.2 over, kan saksmengden fra Gjenopptakelseskommisjonen gi en indikasjon. Kommisjonen har i perioden 2004–2022 mottatt 3 307 begjæringer og gjenåpnet 477 saker. Av disse er det kun et lite mindretall som gjenåpnes ti år etter at avgjørelsen ble avsagt. Når det gjelder eventuelle økonomiske konsekvenser for staten, vil forslaget kunne gi noen økte utgifter i de få enkeltsakene dette vil gjelde, i første rekke i form av eventuell dekning av tilbakebetaling av utbetalt erstatning, herunder i saker der staten tidligere har krevd regress fra skadevolder.

Når det gjelder unntaket som skal gjelde for avgjørelser av sivile krav som er fremmet i forbindelse med en straffesak, og som begjæres gjenåpnet særskilt, se punkt 4.7.3 over, vurderer departementet det slik at det bare helt unntaksvis vil komme til anvendelse. Tall som departementet har hentet inn fra Domstoladministrasjonen, viser at det er svært få sivile saker som gjenåpnes hvert år. Det foreslåtte unntaket kan dermed antas å få meget begrensede økonomiske konsekvenser. I disse sakene vil det antakelig i de fleste tilfeller allerede ha vært utbetalt voldserstatning fra staten til fornærmede eller etterlatte, og det vil variere hvorvidt det er krevd regress av skadevolder. Forslaget om at forsvarer- og bistandsadvokatoppdraget skal dekke gjenåpningssaker etter begjæring om særskilt gjenåpning, se punkt 4.7.7 over, vil kunne gi noen økte utgifter i de trolig meget få enkeltsakene dette vil gjelde.

Til forsiden